Top Banner
OPPDAL Det var skiheisene som gjorde Oppdal til et skimekka og kjent som “Stedet for Vintersport”. Ingredienser på toppturcamp: Ørret, gnagsår, kameratskap, store svinger og endorfiner. En av verdens (og Oppdals) beste frikjørere røper sine hemmelige steder. Leken i snøen ble et klaustrofobisk mareritt når snøskredet gikk. LYKKE PUDDERJEGEREN DØDSANGST IDENTITET OM NORGES STØRSTE ALPINE SKIOMRÅDE • ÅRGANG 2 • NUMMER 1 • VINTER 2013
116

OM Oppdal - Winter 2013

Feb 13, 2016

ReportDownload

Documents

A magazine about Norways largest alpine skiing area

  • OPPDAL

    Det var skiheisene som gjordeOppdal til et skimekka og kjent

    som Stedet for Vintersport.

    Ingredienser p toppturcamp:rret, gnagsr, kameratskap, store

    svinger og endorfiner.

    En av verdens (og Oppdals)beste frikjrere rper sine

    hemmelige steder.

    Leken i snen ble etklaustrofobisk mareritt

    nr snskredet gikk.

    LYKKE PUDDERJEGEREN DDSANGSTIDENTITET

    OM

    N

    OR

    GE

    S

    ST

    R

    ST

    E

    AL

    PIN

    E

    SK

    IOM

    R

    DE

    RG

    AN

    G

    2

    NU

    MM

    ER

    1

    V

    INT

    ER

    2

    01

    3

  • Rros 426

    Norges strste hytteprodusent gir deg frihet til velge

    mellom flotte hyttemodeller i seks forskjellige stilarter, som

    er basert p vrt solide og geniale elementsystem eller laft.

    Saltdalshytta gir deg frihet!

    RustikViLLMARk AuRORA sMARtRROs LAFtPROFiLPROFiL AuRORA RROs LAFt sMARtRustikViLLMARk

    S a lt d a l S h y t ta g i r d e g f r i h e t

    NY

  • Vi gir deg ogs stor frihet til endre hytta etter dine nsker og behov, og til velge mengden

    egeninnsats. Og nr du kommer til hytta for slappe av noen dager, vet vi at du ogs da

    kommer til fle ja, nettopp frihet. Vi har dyktige og engasjerte selgere over hele landet,

    deriblant ved vre salgskontor i Trondheim og p Rros, se vre nettsider for mer informasjon.

    Ta kontakt for en hyggelig og uforpliktende hytteprat!

    Sa

    ltd

    als

    hy

    tta

    ma

    rke

    ds

    av

    de

    lin

    g 2

    013

    www.saltdalshytta.no

    S a lt d a l S h y t ta g i r d e g f r i h e t

  • OM OPPDAL / 01-20134

    dg-ghjj

    dg-ghjjdggh

    jjdg-ghjj

    dg-ghjj

    dg- ghjj

    TETTERE P..

    tetter p dobbelside.indd 1 04.01.2013 15:07:07

  • OM OPPDAL / 01-2013 5

    dg-ghjj

    dg-ghjjdggh

    jjdg-ghjj

    dg-ghjj

    dg- ghjj

    TETTERE P..

    tetter p dobbelside.indd 1 04.01.2013 15:07:07

  • OM OPPDAL / 01-20136

    FO

    TO

    : IN

    GV

    ILD

    SU

    OR

    ZA

    SV

    EA

    N &

    AN

    NIK

    EN

    ZA

    HL

    FU

    RU

    NE

    S

    QUALITY HOTEL OPPDAL72 40 08 00

    SKIFER HOTEL73 60 50 80

    KONGSVOLD FJELDSTUE72 40 43 40

    Skifer HotelQuality Hotel Oppdal

    Kongsvold Fjeldstu

    e

    HVOR MYE VIL DU HA UT AV MTET DITT?Et godt mte krever et godt mtested, men det som skjer mellom mtene er vel s viktig. Oppdal er en unik ramme rundt mtet ditt.

    Her har du syv mtesteder med sjel og srpreg og en fjellbygd full av r natur og enestende opplevelser.

    OPPDAL. NORGES RESTE MTESTED.

    DITT MTE

  • OM OPPDAL / 01-2013 7 KONGSVOLD FJELDSTUE

    72 40 43 40UTISTU

    900 56 250BORTISTU

    915 56 287IMI STLEN

    72 42 13 70OPPDAL KULTURHUS

    72 40 15 00

    BortistuUtistuIMI StlenOppdal Kulturhus

    www.oppdalkonferanse.no

    OPPDAL. NORGES RESTE MTESTED.

    DITT MTE

  • OM OPPDAL / 01-20138

  • OM OPPDAL / 01-2013 9

    Intro:

    Hvorfor gidder en gjeng sette seg ned for produsere

    dette magasinet du har i hnda? Fordi vi tjener masse

    penger p det? Neppe. Fordi sterke krefter i turist-

    nringen har plagt oss gjre det? Aldri i livet. En

    rik investor eller bedrift med markedsfringstrang?

    Feil. utgi OM Oppdal gjr vi fordi vi mener fjell-

    bygda vr fortjener det. Helt enkelt.

    Oppdalinger er aktive folk. Fra barnsben stabber vi

    avgrde p vre frste ski. Barndomsminner skapes;

    kakao, appelsin, neglesprett og plser p bl. rene

    gr og vi utvider spekteret, vi prver andre typer ski,

    andre typer idretter. Vi er ute i vr og vind. Mye ute.

    Slik blir vi kjent med bygda vr og vi blir glad i den.

    Vi tar den gudegitte naturen som en selvflge, like

    selvflgelig som brunost p brdskiva.

    Oppdalingenes hverdag er omgitt av fjell, vidder,

    langrennsspor, pudderparadis og verdens beste

    storslalmbakke. Vi kan unne oss spa, lunsj p fine

    spisesteder eller kose oss med kaffe p Norges mest

    spektakulre topprestaurant. Oppdalingen er vokst

    opp med disse ekstravagansene og glemmer derfor

    fortelle andre om det. Vi glemmer vre gode am-

    bassadrer for bygda vr. Til og med overfor hveran-

    dre. Vi liker holde p hemmeligheten om at Oppdal

    er plassen p jord. Vi blir s sjenerte nr vi skal skryte

    av oss selv. Men Oppdal br ha spass respekt for seg

    selv til sl p stortromma nr det gjelder skryte

    av fjell og natur. For ingen annen skidestinasjon i

    Norge har en slik lett tilgjengelig, variert og spen-

    nende topografi som oss. Vi i OM OppdAl har en

    stor trang til fortelle hvor bra bygda vr er. Vi vil

    spille p lag med resten av Oppdal. Sammen str vi

    sterkere.

    OM OppdAl vil fange yeblikkene som oppstr nr

    mennesket mter natur. Noe som skjer hver eneste

    dag her i bygda. Hverdagslykke for oss bygdetull-

    inger, eksotisk og tiltrekkende for de andre. Nr

    nordvesten slr inn over oss og velsigner bygda med

    tonnevis av sn, det er da vi lever. da vil vi g p ski i

    sentrum. da pusser vi nysnen av sparkstttingen og

    legger avgrde. En ekte oppdaling leker seg i snen

    sammen med andre. likevel er vi glad i gli p ski

    over sndekt landskap alene. Fjellheimen i Oppdal

    er stor, den har plass til mange flere. I hnda sitter du

    med et magasin som forhpentligvis gir deg glede og

    inspirasjon, gode tekster og forlokkende bilder om

    aktiv fritid. det er opp til deg realisere drmmen.

    Fordi du fortjener det. Helt enkelt.

    Red.

  • OM OPPDAL / 01-201310

    I redaksjonen:

    REDAKTR ToRE A. sTERliE Fra sin leilighet i Vangslia klekket han ut ideen om lage et magasin om bygda. Et magasin som viser bygda fra flere sider med sterke visuelle bilder, gode historier og som markedsfrer Oppdal. En tidligere skilper som liker de lange turene, men som ogs nyter alpinbakkene med sin familie.

    REDAKTR MARgRETE V. BloKhus Hun er et rivjern av arbeidskvinne. Hun skriver s tastene dundrer, sjekker fakta, tvinner p ordformuler-inger og tryller fram sterke saker. Hun har et stort kontaktnett, og har alltid et navn p hvem som vet det vi lurer p. Hun har full kontroll p hvem i redaksjonen som gjr hva til enhver tid. Mellom all skrivingen lper hun; Hun lper p tredemlle, hun lper p hye fjelltopper (utfordre dama p fjellnavn i Oppdal - hun har vrt der!), hun lper p ski, og hun lper etter sauene sine.

    MARTin i. DAlEn en ekte oppdaling som gjerne str opp to timer fr oss andre for f med seg soloppgangen fra en eller annen fjell-topp. Han er utdannet ved Norsk Fotofagskole og har etablert seg i hjembygda som fotograf p heltid. Vi elsker hans bilder, blide vesen og at han aldri sier nei.

    gERD METTE DRABls en svrt travel kvinne som haster mellom lrerjobben, kommunes-tyrevervet, Opplev Oppdal og langrenn, topptur, skiheisen og alt annet denne energiske Drabls ufattelig nok rekker. Hun er vr idebank og viktige stttespiller for oppstarten av OM Oppdal.

    BERnT AMDAhl styrelederen i Destinasjon Oppdal er en strateg og en klok mann nr det gjelder utvikle OM Oppdal til en solid markeds-fringskanal.

    TRygVE sAnDE en viktig bidragsyter med briljante ideer og meninger om det meste. Eks-alpinist, grnder, politiker, smbarnsfar. Kjrt barn har mange navn. I denne utgaven har han blant annet tatt en prat med E. Finseth for lirke ut hans frikjringshemligheter.

    KRisTin RiisE Kristin er en morsom, energisk og lattermild dame som har smeltet sammen arbeidet til skribenter og fotografer. Gjennom sine grafiske ferdigheter har hun produsert tffe, vakre og bemerkelsesverdige saker. Hun spiller ogs en viktig rolle i det redaksjonelle arbeidet med kreative ideer, stort pgangsmot og en god porsjon viljestyrke.

    TRinE BAKKE Tidligere alpindronning, n brann- mann i Trondheim Kommune og skribent hos OM Oppdal. Plutselig ble hun pendler da hun fant kjrligheten p Oppdal. En aktiv dame som tester grenser i bratte snkledte linjer og frosne fosser. I denne utgaven har hun pratet med legendene i Oppdals alpinhistorie (beklager alle vi ikke fikk plass til). I tillegg har hun pratet med fremtidens legender, nemlig bygdas talenter.

    unni sKoglunD Frilanser bosatt i Trondheim. I dette nummeret har hun skrevet om portugis-eren Adelino Borges som lager ekte bacalao med en raus porsjon smil og glede. Samtidig har hun kikket inn i lavenergi hytta til Lasse Berre, og laget en stilfull sak hvor tradisjonell hytte ikke er stikkordet.

    Gode medarbeidere:AnnonsERTore Andreas sterlie - Tlf +47 905 37 466. E-post: annonse@magasinoppdal.no

    ART DIRECTOR OG ILLUSTRASJONERKry Kommunikasjon v/Kristin Riise

    innholDOM Oppdal er et frittstende produkt og publiseres av Magasinoppdal AS. Innhold beskrevet av skribenter er ndvendigvis ikke redaksjonens meninger eller oppfatninger.

    PAPiROmslag - 300g Maxi Gloss / Innlegg - 90g Grapho Cote. Trykk - Kroonpress

    KonTAKTinFoRMAsJonMagasinoppdal AS, Nringshagen, Inge Krokannsvei 9, 7340 Oppdal. Tlf. +47 905 37 466Epost: post@magasinoppdal.no / www.magasinoppdal.no / www.facebook.com/omoppdal

    Takk til:Anne Stine Mathisen, Haakon Nordseth, Tor Olav Naalsund, Erik Dale, Idunn Helland, Steinar og Siri Mette Furnes, Hvard Holden, Jon Gauterud, smund Mellemster, Jon Erik Schnhey-der, Lasse Berre, Erik Sther, ivind Carstens, Eirik Finseth, Line Angell, Hkon Inge Blokhus, Fredrik Boberg, John Crawford-Currie, Arild Petersen, slaug Hennissen, ViviAnn Labba, Tina Lihaug Selbk, Hans Gunleiksrud, Cathrine Setsaas, Harald Setsaas, Rune Kvalsnes, Bjarne Grseth, Steffen Fjelldal, Arnvid Sther, slaug Hennissen, Silje Kristin Granum og Per Lund, som i en eller annen form, har bidratt med location, inspirasjon eller kompetanse.

    Intersport Oppdal, Onkel Pudder, Vertical Playground, Synnve Stensheim, Husfliden, Barbra Kajnik, Fiona Nyvold, Frank Smed og Ruths Sport og Mote for leveranser til produktomtalene.

    Spesiell takk til Leiv Eiriksson Nyskapning, Oppdal Kurs og Konferanser og Destinasjon Oppdal.

    NORD

    IC ECOLABEL

    541 787

    Printed matter

    KJETil gRiMsTh Skriver p en morsom og finurlig mte. Vi elsker det! Til hverdags er Kjetil industridesigner bosatt i Trondheim, men bruker mye av fritiden sin p klatring sommer som vinter. I denne utgaven har han levert skildringer fra en dag med isklatring i Drivdalen.

  • OM OPPDAL / 01-2013 11

    - Med lidenskap for ski og mat -

    SKIUTLEIE

    SKISHOP

    SKISERVICE

    BAR

    RESTAURANT

    AFTERSKI

    SKI IN / SKI OUT - VANGSLIATlf: 48 31 31 00 - E-mail: post@onkelpudder.no - www.onkelpudder.no

    Tlf restaurant: 97 04 50 00 - E-mail: restaurant@onkelpudder.no

  • OM OPPDAL / 01-201312

    INNHOLD

  • OM / 01-2012 13

    UTENDRS16: DET GODE I LIVET

    Kan man bli lykkelig av st p toppen av et fjell?

    28: FOLKEVANDRING

    g fire mil p ski er et vondt eventyr.

    37: OPPDAL SKIHEISER 60 R

    Tir med legender og yeblikk.

    50: HYSJ! IKKE SI DET TIL NOEN!

    Pudder i btter og spann, men hvor finne det hvite gullet?

    56: 113

    savne noen. vre savnet. Naturen viser sin

    brutalitet nr snskredet gr.

    72: GOOD NEWS

    Vi skal definitivt f hre mer fra prinsessa,

    mesteren og kongen i rene som kommer.

    93: WINTER WONDERLAND

    Neglesprett, sre knoker og blodig kutt i panna.

    Isklatring er ikke for pyser.

    98: VISUELLE YEBLIKK

    INNENDRS 70: AFTERSKI

    Det handler ikke om l eller dansing p bordet.

    Det handler om fotmassasje etter en lang skidag.

    83: BULDER OG BRK

    Ikke gjem bort klatreskoa og kalkposen selv om det er vinter.

    Buldrerommet venter p deg.

    ARKITEKTUR78: AVKOBLING P BERREFJELL

    Fotograf Lasse Berre tenkte nytt nr han bygde sin hyttedrm.

    APPETITT86: EN DSJ PORTUGAL

    Ekte rvarer tilberedt av en portugiser, krydret

    med lidenskap og sjarm.

    90: VIN

    Anbefalte gyldne drper.

    108: SPISEKART

    Lei maten hjemme? Spis ute!

    INNHOLD

  • OM OPPDAL / 01-201314

  • OM OPPDAL / 01-2012 15

  • OM OPPDAL / 01-201316

    DET

    goDE i

    livET

  • OM OPPDAL / 01-2013 17

    sola skinner ikke. Den gjr ikke det s tidlig en februarmorgen innerst i storlidalen. Men den glder bak fjellene som kaster skygge ned mot dalen. Dagen skal bli fin.

    CAMP sToRliDAlEn

  • OM OPPDAL / 01-201318

    Lang, lang rekke mot Snydda. Tindevegleder Tor Olav Naalsund har valgt et sikkert rutevalg p srsiden av Sandbekken.

    Knall stemning underveis og ingen kan klage p utsikten.

  • OM OPPDAL / 01-2013 19

    Deltakerne p Toppturcamp i Storli-dalen vkner i varme og gode senger i Bortistu gjestegrd. Nr de titter ut av de delvis sndekte smrutete vinduene kan de konstatere at vret faktisk er

    mye bedre enn vrmeldingen hadde varslet.

    Rundt frokosten undrer de p om de nr toppen

    i dag eller om de m nye seg med skogskjring.

    det er uansett guidene som bestemmer utfallet av

    dagen. Etter frokost er konklusjonen klar: Vret

    skal holde seg stabilt utover dagen, snen som har

    dumpet ned over Oppdal den siste uka har satt

    seg og 1580 meter over havet venter Snydda p en

    gjeng turentusiaster.

    - For meg er ikke det komme seg til topps det

    viktige, det som fr meg ut p tur er jakten p

    den perfekte nedkjringen, sier Marius Malvik.

    20-ringen fra Sunndalsra skaffet seg ran-

    doneeutstyr for fem r siden, en type utstyr som

    gjr det mulig g i brattere terreng med brede

    ski dekket av feller p slen, mens bindingene

    frigjr hlen p skoene slik at man kan bevege

    seg. poenget er at slikt utstyr gjr det til en ren

    fryd kjre ned fra en fjelltopp, i motsetning til

    smalere ski og spinklere sko. Til tross for fem rs

    fartstid er Malvik festivaldebutant innen topp-

    tursjangeren.

    - Vi likte hre at vi skulle p Snydda, det satte

    stemning i gruppa. Vi begynte kjapt pakke sam-

    men utstyr, tok en test av skredskerne og deretter

    kjrte vi til Haugen ved vestenden av dalsvatnet

    som var utgangspunktet for turen, forteller Mal-

    vik. Tor Olav Naalsund lever av ta med folk ut

    p tur. Han er utdannet IVBV tindevegleder, noe

    som gir ham hy kompetanse p internasjonalt

    niv til guide grupper i krevende hyfjellster-

    reng. Naalsund hadde i tillegg med seg kollega

    Ken pettersen samt Terje Storli, Geir plassen og

    Trygve Sande, som alle er fjellvante og lokalkjente.

    det var disse mannfolka som hadde ansvaret for

    finne gode turalternativer for festivalfolket denne

    helga.

    - Fr jeg tar med ei gruppe inn i et fjellomrde

    har jeg dannet meg et bilde av forholdene. det

    viktigste er flge med sndekket over lang tid,

    gjerne hele vinteren. dagen fr sjekker jeg om

    bildet stemmer med de aktuelle forholdene,

    forklarer Naalsund. Selvflgelig blir det ogs tatt

    hensyn til vret p turdagen og Naalsund velger

    bevisst et omrde som kan gi flere alternativer for

    en god turopplevelse.

    - det er guiden som har ansvaret for gjre

    trygge rutevalg og forberede deltakerne p

    hva slags tur de er med p. det er viktig f til

    et samspill mellom guide og deltakerne. Ved

    bevisstgjre deltakerne blir de medansvarlige,

    mens guidene tar beslutning p andres vegne

    bde foran og under turen. Vanskelighetsgrad og

    lengde p turen kan det vre gruppa som bestem-

    mer, men veien til mlet er det guiden som alltid

    avgjr, sier Naalsund.

    Storlidalen er en to mil lang og forholds-

    vis trang dal. Uskjermet nr nordvestlige vinder

    kommer seilende inn med mye nedbr fra kysten,

    gjr Storlidalen svrt snrik vinteren gjennom.

    de forholdsvis lett tilgjengelige fjelltoppene som

    s vakkert str p rad og rekke, har gjort Storli-

    dalen til et av de mest populre topptureldor-

    adoene i Midt-Norge.

    - Storlidalen er s bra fordi den er full av herlige

    toppturer som er korte og effektive, i ekstremt

    bra skiterreng. Fjellene er, uten unntak, utrolig

    skivennlige, men det er riktignok en litt skum-

    mel sammenheng mellom fristende skilinjer

    og skredfare. det er jo en grunn til at skogen er

    glissen, men s lenge man gjr gode forebyggende

    21. - 24. februar.

    rlig toppturcamp med guidede

    turer i snrike Storlidalen.

    Utdannede tindeveiledere og

    lokale kjentfolk str for trygg og

    sikker guiding.

    Base i Bortistu Gjestegard, med

    god mulighet for overnatting.

    Etter turene blir det daglig plan-

    legging av neste dag og

    after-ski.

    Foredrag fra erfarne topptur og

    frikjrere. Middag og sosialt hap-

    penings i Fjset p kveldstid.

    Vertskap p Bortistu Gjestegard;

    Siri-Mette og Steinar Furnes.

    tekst MARgRETE V. BloKhus foto MARTin i. DAlEn

  • OM OPPDAL / 01-201320

    God stemning p toppen av Snydda. Trollheimens vakre ansikt penbarer seg for deltakere og guider p toppen.

  • OM OPPDAL / 01-2013 21

    tiltak i forhold til skred, er Storlidalen et paradis

    for toppturgeren som setter skikjringa i fokus,

    understreker Tore Meirik i FriFlyt.

    ystein Thommesen (53) hadde tatt fri fra

    arkitektjobben i Trondheim for delta p Topp-

    turcampen og forteller om et fantastisk fint syn

    som mtte ham da han kjrte innover dalen.

    - det er nok den klareste bredalen jeg noensinne

    har sett. I bunnen ligger grder og setre idyl-

    lisk til, og kikker man oppover dalsiden ser man

    bjrkeskogen strekker seg oppover mot fjellene

    fr de gir tapt for hyfjellet, forteller Thommesen.

    Malvik fikk frst i jula 2011 ynene opp for Stor-

    lidalen da han deltok p et skredkurs.

    - Sannsynligheten for at det er gode forhold og

    fin sn er mye strre i her enn andre steder jeg

    pleier kjre, hevder Malvik.

    turflget Snor Seg opp lia. Sikk-sakk for

    kunne holde pusten og skia under kontroll i det

    bratte terrenget. deltakerne gr gruppevis, de gr

    i et rolig tempo med guidene i front. de jobber

    seg gjennom hydemetrene, husene nede ved

    veien blir stadig mindre, samtidig som naturen

    fles nrmere, strre og mer levende. det synger

    i fjellet i dag, det blser nok p toppen.

    - Jeg mistet nesten motet oppi lia der. Gnagsrene

    ble stadig verre p begge fttene og egentlig hadde

    jeg tenkt foresl at jeg kunne sitte vente til

    de andre kom ned igjen fra toppen. Men guiden

    Trygve Sande oppmuntret meg skikkelig og fikk

    meg over p andre tanker. det var veldig flott for

    en uerfaren mann som meg delta p denne festivalen, jeg trengte den sttten guidene ga meg,

    understreker Thommesen. Endelig er skoggrensa ndd og snart er den bratteste delen av turen

    unnagjort.

    - vre p en slik festival er ikke bare turen i seg selv, men ogs det man fr lre av guidene.

    Vi fikk innfring i skred og hva som er viktig tenke p nr man legger opp ruta for turen. Vi

    lrte ogs at man ikke skal stresse og bruke mye energi for komme seg kjapt opp, forteller

    Marius Malvik.

    - det er viktig hvile seg til topps, smiler Naalsund. Men han mener det helt alvorlig.

    - En sliten kropp gjr drligere vurderinger. Overskudd fysisk og mentalt trengs for ta de

    riktige og trygge beslutningene p vei ned igjen,

    ppeker Naalsund. Tindeveglederen er opptatt av

    at det skal vre lav terskel for delta p arrange-

    ment som Toppturcampen i Storlidalen. Alle

    turinteresserte skal kunne delta.

    - det grunnleggende for en guide er legge opp

    til et godt innhold for alle i en gruppe. Jeg ser

    mye under starten av turen og hvilke behov de

    enkelte deltakerne har, slik blir turen til mens vi

    gr. Jeg tilpasser veivalg, sporbratthet og tempo

    ut fra forutsetningene i gruppa, alle skal kunne

    komme seg til topps, understreker Naalsund.

    Jakka Som var unnvrlig lenger ned,

    m finnes frem igjen, det fles kaldere. likevel er

    sikten fin og sola skinner. Endelig kan toppunktet

    sees, portrettert i en fantastisk bakgrunn hvor

    fjelltopper stikker opp fra den snkledte fjellhei-

    men som kirkespir i et bybilde.

    - Jeg flte meg privilegert da jeg fikk ye p

  • OM OPPDAL / 01-201322

    denne utsikten. Oppe p fjellet hadde jeg bare meg

    selv ta hensyn til, verken familie, unger eller jobben

    kunne forstyrre meg. det gode i livet er komme seg

    ut i naturen og jeg flte skikkelig p denne nrheten

    til naturen under hele festivalhelga. Man trosser den

    p et vis ved bestige en fjelltopp. Man er s srbar for

    kreftene i fjellet, men med riktig utstyr og gode klr er

    det langt p vei mulig ta i mot forholdene slik som de

    er, mener Thommesen.

    Siste etappe av turen gr n mot slutten. deltakerne

    snrer hetta rundt hodet, vinden leter etter holdepunkt

    her oppe p snaufjellet. Varden p Snydda er ikke lenger

    ensom der den str. 25 turglade mennesker har ndd

    mlet for dagen, og n gjenstr kun den morsomste

    konsekvensen av ha beveget seg oppover 1000 hyde-

    meter: Nedkjringen.

    menS feStivaldeltakerne har svettet seg opp-

    over, har Siri Mette og Steinar Furnes gjort det de kan

    for at det skal bli hyggelig komme til Bortistu Gjeste-

    grd etter turen.

    - Vi tror at folk foretrekker ha det komfortabelt nr

    de er p en slik festival. Her skal deltakerne f seg en

    iskald l, en varm dusj, hjemmelaget mat og en god

    seng etter en lang dag til fjells. S langt er det ingen som

    har savnet plseboden, smiler Siri Mette Furnes. Hun

    og mannen Steinar overtok som drivere av gjestegrden

    i mai 2011. Bortistu er et tun av 11 bygninger, hvor

    hovedbygningen ble reist alt i 1648. To hundre r

    senere kom de frste gjestene til grden og ba om f

    leie seg rom slik at de kunne fiske, jakte og utforske

    fjellene. Samtidig anla Trondheim Turistforening et

    turlypenett i Trollheimen. I 1903 kjpte fangstmannen

    Kristoffer Haugen grden for 2500 kroner og en mer

    organisert grdsturisme startet. Han tjente gode penger

    ved leie bort husvre til rike engelske adelsmenn. Til

    og med jakthunden sin leide han bort til adelsmennene.

    - Fjellene ligger s vakkert til her og vi inns at vi

    bare mtte f til en toppturfestival, forteller Siri Mette

    Furnes som allerede har planene klare for rets festival.

    p kjkkenet i det renoverte, gamle fjset tilberedes

    selvfisket rret fra ngardsvatnet. Festivaldeltakerne

    kan glede seg.

    - Jeg burde hatt bedre lrstyrke, men nedkjringa

    var mye bedre enn forventet, medgir Thommesen.

    den blgete fokksnen p toppen forvandles til herlig

    pudder lengre ned. Brede ski er blitt fri fellene, n

    kan plankene endelig f leke seg. Skiene etterlater seg

    vakre mnster i snen som et hvitt papir med barnslige

    border p. Gruppene tar pauser underveis, opplevelsen

    skal nytes.

    - Vi legger opp til etappekjring av flere grunner. det

    ene er at gruppa skal vre mest mulig samlet. det

    andre er av sikkerhetsmessige rsaker, hvor vi starter og

    stopper p hensiktsmessige steder for se hvor vi skal

    kjre og hvor vi har kjrt. S er det nytelsesaspektet

    ved det hele, hvor det dele opp nedkjringen kan gi

    en bedre opplevelse, forklarer Naalsund. Han valgte

    la deltakerne g opp p srsiden av Sandbekken, mens

    nedkjringen foregikk p nordsiden.

    Ekte puddercruising. Vinden rusker tak i snen som piskes opp av svingene til Tore Meirik.

  • OM OPPDAL / 01-2013 23

  • OM OPPDAL / 01-201324

    - Vi fikk gode forhold p denne siden, veldig gode forhold, smiler

    Naalsund.

    - Jeg fikk litt pskestemning egentlig. Vret var topp og fret var

    bra. Nedkjringen var absolutt verdt stigningen opp, fastslr Mal-

    vik. Turen glir mer og mer ned mot bunnen av dalen. Sre ftter i

    klamme skisko skal endelig f luft.

    Smilende kommer turflget tilbake til Bortistu. Sola

    glr og gjr sin siste innsats over Kringelha. Innendrs venter ski-

    maker Endre Hals p holde et foredrag for festivaldeltakerne. de

    lener seg tilbake i stolene, friske og rde i kinnene, gode og mette.

    rreten smakte. de fr hre historien om moldenseren som dro

    til hovedstaden for klekke ut ideen om gjre butikk av alpinski

    tilpasset hver enkelt kunde. N er han den eneste i Norge som

    produserer alpinski og det p en lve med utsikt til Storlidalsfjella.

    - Jeg har aldri tvilt p forretningsideen om lage egenproduserte

    ski. Masteroppgaven min p Arkitektur- og designhyskolen i Oslo

    tok utgangspunkt i hvordan lage et produkt som nr direkte ut til

    kundene, uten at det m gjennom alle de tradisjonelle leddene i

    handelsstrukturen. Samtidig avdekket jeg at masseproduserte ski

    ikke gir maksimal skiglede for alle, men at skienes kjreevne opti-

    maliseres dersom man lager skiene etter hyde, vekt og behov for

    den enkelte. Internett og en lve, s var prog Skis et faktum, fortel-

    ler Hals til et lydhrt publikum. Bedriften som til n har besttt

    av ham selv og kona Elisabeth Hals trenger flere folk i arbeid for

    dekke kundepgangen. dessuten jobber de med videreutvikling av

  • OM OPPDAL / 01-2013 25

    et nytt skimerke. det lukter suksess i fjellheimen.

    - Foredraget var fryktelig interessant. Hals er flink til formidle

    sin historie, med vittige og artige poeng underveis. det er bare la

    seg fascinere og inspirere, sier en entusiastisk Malvik.

    Ute har nordvesten strammet grepet om dalen, snfillene fr stor

    fart av vinden som stadig ker p. Brytebilsjfren stikker hodet

    innom.

    - Har alle kommet seg vel i hus?

    dagen ble fin. Fjellet er lunefullt, vi mennesker er sm. Men

    naturen spiller ofte p lag. Vinden lyet til neste dag. Festival-

    deltakerne ndde en ny topp.

    Perfekte forhold og ingen grunn til at Tore Meirik ikke skal gasse p.

  • OM OPPDAL / 01-201326

    DynAFiT huAsCARAnHuascaran er en perfekt kombinasjon: en ski for aggressiv skikjring, men likevel lett som en fjr. Den lange progressive tuppen og den flate bak-tuppen srger for at Huascaran leverer varene selv ved knallhard kjring.Dette er ett steg videre i moderne skiteknologi, den har blant annet Dynafit scooprocker og halvt om halvt sidevegg/semi cap konstrukusjon for maksimere kantgrep i hver sving. Veil pris 7 999,-

    MAMMuT ElEMEnT BARRyVoxNr uhellet er ute, og noen har blitt tatt i skred, er kameratredning ditt beste hp. Da trengs skred-sker, skestang og spade.element er en digital 3-antenners sker, med fokus p det viktigste. Den str fram som en enkel sker med klare instruksjoner som garanterer rask og sikker lokalisering. signalanalyse, idika-tor for antall ofre og flaggefunksjon for og takle

    vanskelige situasjoner med flere skredofre. Veil pris 1 999,-

    BCA D-2 ExTen skikkelig gravemaskin fra BCA. Ved snu det unike teleskopskaftet kan man forvandle spaden til en svrt kraftig og solid krafse. krafsa er spesielt effektiv ved utgraving av skredoffre i hel-lende terreng. Den vil ogs vre langt mer effektiv enn tradisjonelle spader nr man skal f ut snen ved graving av snhule. Veil pris 799,-

    DynAFiT MERCuRy TFMercury er en fantastisk stvel med tanke p kjreegenskaper og vekt og vil garantert bli en fa-voritt blant frikjringsorienterte toppturfantaster.Ny teknologi er tatt i bruk p skaftet som er lagd av glassfiberforsterket tPU i bakre del, og pebax i fremre del. Dette gir god sttte og en rund og fin fremoverfleks. stvelen har likevel hele 60 grader

    utslag i ankeleddet, og er svrt effektiv g med.Veil pris 6 499,-

    swEET igniTERHer har sweet laget en superlett, solid og svrt komfortabel allrounder. Den er svrt godt ventil-ert, noe som gjr den til en ypperlig hjelm nr du er i hy aktivitet over lengre tid. Veil pris 1 699,-

    BCA FloAT 32Mellomstor sekk for toppturer og heisbasert skikjring. sekken har skredballongsystem; det eneste skredsikkerhetsutstyret som virker preventivt mot bli begravet. sekken har et ballongsystem som i korthet bestr av en 150L ballong, mekanisk utlser, trykklufttank 2700 PsI (186 bar). en utlst sekk kan lett reaktiveres ved refylle luftsylinderen med trykkluft (minst 186 bar) og pakke ballongen tilbake p plass i sekken. Veil pris 6 499,-

    uT P TuR!:

    1

    2

    3

    4

    5

    6

  • OM OPPDAL / 01-2013 27

    Drmmer

    BYGGER DRMMER

    tlf. 71 66 41 40www.rindalshytter.no

    LYSTHUS / 64 - 143 KVM

    ROMSDAL

    VR HYTTEKOLLEKSJON:

    RETRO

    SMHUS

    TRADISJON

    LAFT

    LYSTHUS

    I snart 50 r har Rindalshytter vrt en av landets ledende produsenter av enkle og funksjonelle hytter, omtenksomt hndlaget med hy kvalitet. Vrt ml er viderefre den sterke norske trehyttetradisjonen og forene denne med nye brukerbehov.

    oxygen.no

  • OM OPPDAL / 01-201328

    foLkeVANDRING:Skienerns 1. pulje ut fra Grtstra i lett sndrev.

  • OM OPPDAL / 01-2013 29

    sKiEnERn

    foLkeVANDRING:

  • OM OPPDAL / 01-201330

    Hvard Holden (29) drev hard rekruttering for f kollegaene til stille til start p

    Skienern. det 42 kilometer lange lpet har betegnelsen Norges vakreste turrenn og

    arrangeres for sjuende r p rad.

    - smund Mellemster (42) og Jon Gauterud (36) var enkle rekruttere til laget, mens

    Hans Gunleiksrud (46) mtte g i tenkeboksen, forteller Hvard.

    Hans har aldri vrt noen langrennslper til tross for at hans store lidenskap i livet er ski. Brede

    planker, bratte heng og gjerne en skiheis. Beslutningen sitter langt inne, men Hans blir med p laget.

    - For vre helt rlig har treningsmengden de siste rene, i beste fall, vrt varierende. Ved melde

    meg p Skienern har jeg god motivasjon til trene og en gylden mulighet til komme meg i form.

    det er allikevel mye mer inspirerende og gy vre flere som trener sammen mot et felles ml enn

    alene. det har vrt utrolig motiverende flge kningen i intensiteten p treningene etter hvert som

    formkurven har pekt oppover. smund og Jon er nok de mest serise, mens Hans og jeg og forsker

    henge p s godt vi kan, ler Hvard.

    - Trening m til, det er ingen spk g skirenn p 42 kilometer, selv om ambisjonsnivet er individu-

    elt. Selv jeg nsker yte mitt beste nr jeg fr startnummer p brystet, pstr Hans. Alle er enige om

    at et godt treningsgrunnlag gir en bedre opplevelse av selve rennet.

    tekniSk humor

    det er tre dager fr Skienern og teknikktrening str p programmet.

    - Se p meg n, roper smund og viser i sakte film hva han mener.

    Han gynger med kroppen, sparker godt fra og setter stavene foran seg. smund har ansvaret for tren-

    ingen og vektlegger grunnprinsippene for effektiv klassisk skilping - balanseoverfring, fraspark og

    stavbruk. smund var en lovende langrennslper i yngre dager og holder fremdeles teknikk og form

    Hva skjer nr konomer legger fra seg budsjett, tall, bilag og beregninger, og erstatter det med melkesyre, svette og slit? Vi ble med laget til konomi- og regn-skapsfirmaet Admento p deres oppkjring og gjennomfring av skienern.

    tekst ToRE AnDREAs sTERliE foto: MARTin i. DAlEn

    Jon Gauterud trener klassisk skiteknikk i Ksen.

  • OM OPPDAL / 01-2013 31

    ved like som trener for unge langrennstalenter

    i bygda.

    - For g mest mulig effektivt er det viktig

    tenke p teknikken. Nr du kjenner melkesyra

    murrer i lrene, er det lett bye overkroppen

    for mye fremover. det er tungt for ryggen og

    ikke noen effektiv mte g p ski, fortsetter

    smund. Alle forsker flge smunds inst-

    ruksjoner og gode rd, med varierende hell.

    - Steike ta alts! Er det noen som har nummeret

    til Thomas Alsgaard? ler Jon.

    Hans er svett, ser bekymret ut og rister p hodet.

    - Hvorfor lot jeg meg overtale til dette? Jeg er jo

    ingen langrennslper, og troen p at jeg hadde

    et rlite grunnlag av kondisjon, har jeg mistet.

    N handler det bare om overleve.

    - Halve moroa med skirenn er snakke ned

    egne forventinger og ambisjoner nr lpet

    nrmer seg, ler Jon fr han spurter avgrde for

    jobbe mer med skiteknikken sin.

    - Selv om vi har ulike forutsetninger og ambis-

    joner har vi det utrolig moro sammen nr vi er

    p trening, understreker Hvard diplomatisk.

    Etter treningen diskuterer en sliten gjeng lype-

    profil, smring, taktikk og karbohydrater.

    Ingenting skal overlates til tilfeldighetene.

    latteren henger lst, men i lufta kan ogs stress,

    spenning og blodig alvor spores.

    vokS eller pulver?

    dagen fr lpet er det ikke for trening gutta

    mtes, n m det legges en strategi for morgen-

    dagen.

    - det er mer nervsitet i laget n. Formen,

    taktikk, utstyret, vr- og fremeldinger er

    konstante diskusjonstema. Jeg tror vi har sjekket

    vrmeldingen ti ganger den siste timen, forteller

    Hvard.

    den heteste diskusjonen gr p smurning. Noen

    vil gjerne ha det beste av det beste hvis det kan

    hjelpe til med g fortere eller lettere. Koste hva

    det koste vil. Mens Hvard understreker at han

    ikke vil bruke noe fluoriserende pulver under

    skiene sine.

    - det er tross alt tryggere med Bl Swix, ler han.

    - Steike ta alts! Er det noen som har nummeret til Thomas Alsgaard? Jon

    Admento-gjengen samlet noen flere ivrige skigere. F.v. smund Mellomster, Jon Gauterud, Olaug Gisns, Tone Winger, Hans Gunleiksrud og Hvard Holden.

    smund Mellomster viser demonstrerer klassisk skiteknikk med trykk p skia og riktig vektoverfring.

    Hans Gunleiksrud jakter riktig teknikk med et sultent blikk. (Eller jakter han Hvard?)

  • OM OPPDAL / 01-201332

    - Jeg tar gjerne litt pulver jeg. Hva som helst for f en lettere tur

    i morgen. Skulle nske det fantes ski med elektrisk motor, spker

    Hans. Smreguru smund fr en lang kveld i smreboden med

    gliding og metting av slen p fire par ski.

    Humoren sitter lst, til tross for at over fire mil med lyper venter

    i morgen. En knallhard dag som byr p svette, smerte og trer.

    Men store gutter grter ikke. I alle fall ikke nr noen ser p.

    thiS iS it

    I lpet av natten har det kommet mye sn. Vret er skiftende,

    vekselvis sol og sn. det smres og korkes overalt rundt startom-

    rdet p Grtsetra. smund gir smringsrd og det er hektisk

    stemning.

    Minutter fr start m imidlertid Hvard p do, nerveskvetten

    m ut.

    - Typisk meg, sier en tydelig stresset Hvard.

    Han er tydeligvis ikke alene om dette for doken er lang. Midt

    inne i kaoset av over 1600 forventningsfulle deltakere p stadion

    str fire menn fra Admento.

    - de frste minuttene er de mest stressende. det er viktig ikke

    pne for hardt, men finne rytmen og roen, her gjelder det passe

    p for unng fall og stavbrekk. Blodsmaken kan komme raskt

    den frste kilometeren, sier Jon.

    Starten gr. Alle flger strmmen ut fra stadion, det er fortsatt litt

    sn i lufta og svak motvind innover mot Gjevilvasshytta.

    Ved passeringspunkt Nerskogveien, i bakken opp mot Vekvestra,

    har lperne gtt 35 km og begynner bli mre i kroppen. det er

    sju sure, seige og vonde kilometer til ml. lperne fr pfyll av

    energidrikk fra langere. Heiaropene runger idet lperne passerer.

    plutselig skimtes smund i srdeles godt driv oppover bakken,

    ingen glipptak og han gliser i det han passerer. Ser uforskammet

    sprek ut. det gr to minutter. Jon kommer i raske kliv. Fotografen

    str klar og knipser i vei. Jon blir s overrasket at han snubler i

    sine egne staver og gr p trynet. Jon spretter opp, rister p hodet

    og smiler.

    En stund etter kommer Hvard opp bakken. Stilen er fortsatt god

    til tross for at han er bak sitt eget tidsskjema. Hans er like bak og

    gliser nr han fr beskjed om at Hvard er like foran.

    smund er den frste p laget som passerer mllinjen med Jon

    knappe to minutter bak. Hans avslutter lpet sterkt og kommer i

    ml noen minutter fr Hvard.

    I mlomrdet er det glade smil og sre muskler. Analyseringen av

    lpet har allerede startet. Hvor man gjorde lpet, hvilke bakker

    som var tyngst og hvor mange lpere man passerte. Ingen snakker

    om at de selv ble forbigtt. Eller trene som presset p.

    - Selve lpet, er bare bonusen. det er alle forberedelsene, det gode

    samholdet og kameratskapet som er viktig. det er reisen frem

    mot mlet man sitter igjen med, sier smund og Jon.

    - Bonusen er selvsagt at du kommer i form, kommenterer

    Hvard.

    - Bonusen var sl Hvard, ler Hans.

    Uansett hvordan man ser p det s har man i hvert fall mye

    snakke om etter et slikt lp.

    Og hvem var det man konkurrerte mot? Naboen, kollegaen eller

    kompisen? Eller rett og slett seg selv?

    - Bonusen var sl Hvard. Hans

    - Bonusen er selvsagt at du kommer i form. Hvard

    Dette har de trent lenge til, og de fullfrer med glans. F.v.: Jon Gauterud, Hvard Holden og Hans Gunleiksrud. Foto: Tore A. sterlie.

  • OM OPPDAL / 01-2013 33

    1. Annonse

    *) Tilbudet er gyldig fra 11. januar t.o.m 27. mars 2013 ved ledig kapasitet i nettbutikken. Variable priser gjennom sesongen, fra kr 1,- Alle priser er pr. person pr. dgn. Frokost kan kjpes i nettbutikk for kr 99,- pr. person pr. dgn samtidig med booking av oppholdet. Linty og sluttvask er inkludert. Oppholdet m bestilles minimum 1 dgn i forkant av oppholdet.

    Sist vinter sikret mange seg en flott skiopplevelse til historisk lav pris. N er tilbudet tilbake!Bo fra 1 kr pr person pr dgn*). Den eneste betingelsen er at du kjper skipass under heleoppholdet. nsker du vite mer om tilbudet, g inn p www.oppdalbooking.no

    Nyt Vinteren

    P Hotel Nor bor dufra 1 kr pr. natt !

    Booking og informasjon:oppdalbooking.no ellerring +47 72 40 08 00

  • OM OPPDAL / 01-201334

    1 & 2: swix RACEx JKT. woMEn AnD MEnswix Racex Jacket Herre og Damemodell er en hy-teknisk 3-lags Windstopper. tettsittende toppjakke med stretch i rygg og side. Lekre sm-detaljer. Lasercut ventilasjon i armhulen for optimale pusteegenskaper. formsydde ermer for kt bevegelighet. stretch innermansjett. Innstrammingsmulighet med strikk p nedre kant. Refleksbnd forsynlighet i mrket. Vanntette glidelser. Vind- og vannbestandig.Veil pris 2 999,-

    3: ToKo T8 800w EuRoPA sMREJERntoko t8 er et bra smrejern enten du skal bruke det til glide langrennski eller slalomski.smrejernet kan brukes i alle retninger nr man

    smrer skiene. smrejernet egner seg ogs bra til smelte inn grunning og festesmring/voks slik at festet holder hele turen.Nyaktig temperaturjustering fra 100 til 160 C. solid avrundet bunnplate som sikrer jevn varm-efordeling. kommer i en liten bag. Veil pris 399,-

    4: MADshus nAno CARBon sKATE sKisKo Nano Carbon skate er en topp racing sko som kommer med det pustende og vannavsttende materialet softshell MemBrain som gjr at du holder deg trr og varm p foten. Nano Carbon skate er en av markedets letteste skytesko og har en unik passform som passer de fleste ftter. Ankelsttte, hlkappe og lest er i fullkarbon, noe

    som gir en utrolig lett og vridningsstiv sko.Veil pris 3 899,-

    5: sKigo sAMMEnlEggBART sMREsTATiV skigo sammenleggbart smrestativ for ett ski, lett frakte. stdig modell som gjr smring og vedlikehold enkelt. Veil pris 1 299,-

    6: swix RACEx PAnTs MEn AnD woMEnswix Racex Pants Herre er en hy-teknisk 3-lags tettsittende toppbukse med stretch p baken, bakside lr og legger. ellers samme materialer som jakka.Veil pris 1 999,-

    uT P TuR!

    12

    3

    4 5

  • OM OPPDAL / 01-2013 35

    7: swix oVAl MEDiuM gRoV BRonsEBRsTE Dette er brsten til bruk direkte etter nedsikling av voksen. 10 drag anbefales. brsting av skiene etter voksing og sikling er avgjrende for f god gli!Veil pris 349,-

    8: swix hVC wARM nyhET!swix sport har i mer enn 60 r vrt leverandr av skismring i toppklasse til verdens beste langrennslpere og alpinister. swix introduserer n HVC Warm, en ny flytende topping som kom-binerer dagens mest avanserte rmaterialer og teknologi, i et banebrytende nytt racing produkt. HVC Warm skal brukes som siste lag nr man smrer for renn p toppniv. swix anbefaler

    legge HVC Warm som siste lag, etter Cera f pulver som er brstet vekk fra slen. HVC Warm fordels jevnt utover slen med filtapplikatoren som sitter p flasken, deretter kreves det ingen etterbehandling.Veil pris 1 699,-

    9: swix TRiAC CARBon CoMPosiTE sKisTAV Denne superstaven fra swix er basert p marke-dets mest avanserte materialer og teknologi. trekantkrysseksjonen har gitt det stiveste og sterkeste rret som finnes. Nr kun det beste er godt nok, gr man ikke p akkord med kvaliteten! Under verdensmesterskapet i oslo ble 70% av alle gullmedaljene vunnet p swix triac! Veil pris 2 999,-

    6

    7

    8

    9

    10

    10: FishER CARBon sK Plus sTiFF nis holE skyteskiene med hull i tuppen har raskt blitt den klart mestvin-nende skyteskien. Bde i kombi-nert, langrenn og skiskyting. Vektreduksjonen gjr at skienes svingvekt blir ytterligere redu-sert og lperen kan starte et nytt fraskyv tidligere. skikonstruksjonen gjr skiene retningsstabile, samtidig som at flytegenskapene er ivaretatt. Veil pris 5 999,-

  • OM OPPDAL / 01-201336

    1: FJEllRosA VoTTER

    sydama synnve stensheim har latt seg

    inspirere av gamle stofftrykkblokker fra oppdal.

    fjellrosa leverer en mengde ulike produkter, alt

    fra mobilposer til brude-kjoler. fjellrosa leverer

    gammelt hndverk i ny drakt. De burgunderrde

    vottene er av flyel fret med ull.

    se facebook.com/fjellrosa

    Pris: 400,-

    2: KARJol DEsignsvensk smykkekunst laget i et eldhus p Lnset. Barbara krajnik er en kreativ stock-holmer som flyttet til oppdal for pynte opp bygdefolket. Armbndet selges hos Vetltorget eller se epla.no.

    Pris: 290,-

    3: FionA-Ring

    fiona Nyvold har vrt slvsmed i oppdals

    siden 1995. Hun lar seg inspirere av naturen

    og mennesket, og lar smykkene f sin egen

    historie. fes kjpt p Vetltorget.

    Pris: 1 200,-

    4: KJTTPinnER

    P snekkerverkstedet til egil Moen produseres

    stilfullt hndverk. kjttpinner nr du skal

    skjre opp steken, er bde nyttig og morsomt.

    selges hos Husfliden oppdal.

    Pris: 199,-

    5: BEnTEBEnT BAByluER

    Hva kan vre bedre til babyen med en

    hjemmestrikket lue i alpakkaull? De ste luene

    er laget av strikkedama Bente sande, produsert

    fremfor en knitrende vedovn p kveldstid.

    finnes i str. 2-5 mnd. og 6-10 mnd. selges kun

    hos onkel Pudder.

    Pris: 250,-

    6: FAnTsTKK

    Dette er en gammel og tradisjonstro lystestake

    som strekker seg helt tilbake til fanten sin tid i

    Norge. frank smed er ikke like gammel, men

    er en svrt erfaren og dyktig smed som tryller

    frem det utroligste fra sin smie. Lysestaken fes

    kjpt hos frank smed eller Husfliden oppdal.

    Pris: 450,-

    KoRTREisT hnDVERK

    1

    2

    3

    4 5

    6

  • OM OPPDAL / 01-2013 37

    Takk Gud vil noen si. Vi kan alle vre enige at mer flaks med fjell og bakker, sn og vr skal en lete lenge etter.

    Genialt. Det var en glimrende id pne skiheis i 1953.

    Oppdal Skiheiser har jubileum, -vi gratulerer!

  • OM OPPDAL / 01-201338

    1936: Frken Juul, bestyrer ved Opdal Turisthotel lanserer ideen om bygge taubane for kunne frakte turister til toppen av Skjrs-tadhovden.

    1948: NM-alpint arrangeres for frste gang i Oppdal. Ny utforlype i Vangslia og ny utforlype i Hovden er ryddet for anled-ningen.

    1950-1951: Skiheisplanene videreutvikles av Turist-komiteen. Skiheisen skal starte mellom Bjerke- og Bjrndalsgrdene til toppen av Skjrstadhovden. Prosjektet antas koste 250.000 kr. P sommeren skal stoler pmonteres taubanen.

    1951: Erik Schnheyder overtar som bestyrer ved Opdal Turisthotel etter Frken Juul. Han blir en viktig brikke i gjennomfrin-gen av heisprosjektet og finansiering av dette.

    1: Fridtjof Hgensli tester nyheisen i desember 1952. 2: Hovdenheisen ble fort populr og allerede i 1953 ble det solgt 14.500 enkeltturer. 3: Hsten 1952 starter arbeidet med Hovdenheisen. 4: pning av pomaliften i 1976. Kronprinsparet Sonja og Harald kaster glans over den nye, moderne heisen i Vangslia. 5: Stor stemning i sentrum under Kandahar-rennet

    1

    2

    3

    4

    5

  • OM OPPDAL / 01-2013 39

    1952: A/L Oppdal Skiheis stiftes 14.august med Erik Schnheyder som formann. Arbeidet med sette opp den 1580 meter lange skiheisen starter. Heisen er ferdigbygd 2. juledag.

    1953: Offisiell pning av skiheisen 8.februar ved Hjalmar Hjallis Andersen. Tilbudet er populrt, det selges 14.500 enkelt-turer i lpet av denne sesongen.

    1954: Holmenkollen Kandahar arrangeres. Sepp Kober starter skiskole sammen med Odd Aune som assistent.

    1955: Markedsfring av Oppdal som Norges alpeby tar til i siste halvdel av 50-tal-let. Bygda fr god omtale og blir en viktig grunnlegger for skiturisme i Skandinavia. Holmenkollen Kandahar arrangeres ogs dette ret. 35.000 enkeltturer selges med skiheisen. I tillegg kommer 4500 sommer-turer p stolheisen.

    i 1954. 6: Bjarne Strand i lypa. Han vant utfor i alpint i 1966 og i slalm i 1968. Deltakelse i vinter-OL samme r i Grenoble, endte med 17. plass i utfor, 22. plass i slalm og 29. plass i storslalm. 7: Arnt Erik Dale, Erik Hker, Odd Srli og Odd Aune kaster glans over verdenscuprennet i Vangslia 1984.

    6

    7

  • OM OPPDAL / 01-201340

    1958: Sportskafeen Trollyet pner i Hovden like fr pske. Leietaker Ragna Lv-seth arrangerer flere dansetilstelnin-ger og sommertrafikken tredobles.

    1961: Hovden fr lyslype. For frste gang i historien har NRK TV innslag om Oppdal. 3. desember vises reportasjen som handler om alpinister som trener i Oppdal.

    1963: Oppdal Skiheis har rekordomsetning og selger billetter for 70.000 kr. Alpin-NM arrangeres. Kirsten Lola Aune tar gull i utfor. Hkon Mjen tar bronse i slalm.

    1966: Det er slutt p trkke seg opp utfor-lypa i Vangslia. Oppdal Skiheis kan pne den nye heisen 12.februar.

    Erik og Valdis Schnheyder. De startet det hele.

    Foto: Martin I. Dalen

  • OM OPPDAL / 01-2013 41

    1967: Hkon Mjen tar frsteplassen i slalm, utfor og kombinasjonen i Hol-menkollen Kandahar som arrangeres p Oppdal.

    1969: Sju personer omkommer i en svrt tragisk skredulykke. Et 200 meter langt og 80 meter bredt skred gr i Skrbekkdalen 8. mars.

    1970: Oppdals frste trkkemaskin settes i drift 1.januar. NM i alpint arrangeres.

    1972: Oppdal Skiheis planlegger ny skiheis i Hovden.

    1976: Pomaliften i Vangslia pnes.

    Knut Drum. Trofast i Oppdal Skiheiser i 34 r.

    Foto: Martin I. Dalen

  • OM OPPDAL / 01-201342

    - Hva er ditt beste skiminne fra Oppdal?

    -Jeg glemmer ikke de gangene Bjarne strand, Hkon Mjen og Lola Aune kom hjem til oppdal fra den store verden, snn p midten av sek-stitallet. stadig vekk hadde de med noe nytt, oppsiktsvekkende utstyr som hjelmer og sko med spenner. Vi ungene trente i lyslypa i Hovden, og det var stort for en ung Hker bde kikke p utstyret og skikjringa til de lokale heltene.srlig den gangen Bjarne kom med Marker-bindingen; to sm trekant-klosser som skulle holde skoen fast p skiene. Vi som hadde kjrt med kandahar-binding med tfeste og langreimer, kunne ikke forst at det der kunne holde. Det har jo vist seg fungere bra i ettertid.

    ERiK hKERFdt 4. mars 1952 i OppdalKlubb Oppdal ILTar Nordens frste v-cupseier i alpint i Val dIsere i 19715 v-cupseire11 NM-gull

    1978: Den 1600 meter lange heisen i Vangslia pnes 18. mars.

    1980: Flere heiser i Vangslia pner; barneheis og toppheis.

    1981: Reguleringsplan for Vanglia-Garda offentliggjres. Planen skisserer blant annet 18 heiser. pner dermed for heisutbygging i Stlen.

    1984: Oppdal arrangerer for frste gang verdenscuprenn i alpint. Pirmin Zurbriggen vinner super-G.

    1986: 28. januar pner Oppdal Stlen Skisenter.

    22. oktober lager Oppdals frste snkanoner kunstsn i Stlen.

    Foto: Martin I. Dalen.

  • OM OPPDAL / 01-2013 43

    - Hvilken skiopplevelse husker du aller best fra Oppdal?

    - N har jeg brukt anlegget i over femti r, og det blir det vanskelig trekke fram n bra opplevelse. Men det jeg husker best er at vi ungene dro rett fra skolen og opp i Hovden. Det var det som var lekeplassen vr. Vi kjrte i djupsnen, hoppet, tok salto, ja treningen var en lek som ga bred skiferdighet. Husk, under sesongen 1973-74 var det nesten kun oppdalinger p alpinlandslaget. Det unike miljet vi hadde p oppdal, med odd Aune som primus motor, betydde mest for meg og min karriere.

    Odd SrliFdt: 29. november 1954 Klubb Oppdal ILLandslaget 19718 NM-gull6. pl VM 1982

    1987: Oppdal Alpinsenter fr konsesjon for drift av stolheis og to skitrekk i Hovden.

    1988: dalen, Fjellheisen i Stlen og Solhe-isen i Vangslia pnes. Oppdal Skiheis selger heisanlegget i Hovden til Oppdal Alpinsenter. Oppdal arrangerer igjen verdenscup, Alberto Tomba vinner slalmrennet.

    1989: pning av Hovden-Expressen. Nrmere 50 millioner er brukt p den nye heisen, som har stoler p vinteren og gondoler p sommeren. Heisen blir dermed den frste i Norge med pmonterte gondoler.

    1991: Rudolf Nierlich vinner verdenscupren-net i slalm som arrangeres.

    Foto: Martin I. Dalen.

  • OM OPPDAL / 01-201344

    tilfeldigvis hadde Lola og Hkon samme minne- 60 r med mange skidager, hvilken var den beste?

    - I 1976 arrangerte snhetta IL NM i langrenn. I den forbindelse var det davrende kronprinsparet Harald og sonja p besk i oppdal. Jeg og Lola fikk ren av vise kronprinsparet rundt i oppdal skisenter i fantastisk vr. Det var stor optimisme i heisanlegget p den tiden, med blant annet pningen av den nye pomaliften i Vangslia. Vi fikk den stolte oppgave guide kronprinsparet rundt i et moderne skianlegg. De var flotte og folkelige, og sonja som er en tidligere habil alpinist imponerte p ski, forteller Hkon.

    1992: Oppdal Alpinsenter gr med store un-derskudd og blir kjpt opp av Oppdal Kommune, som samtidig kjper opp Oppdal Stlen Skisenter.

    1993: Oppdal arrangerer nok en gang ver-denscup i alpint. Kjetil Andr Aamodt vinner storslalm.

    1998: NM i alpint arrangeres.

    1999: Norlandia kjper seg inn i Oppdal Destinasjonsutvikling, og fr dermed kontroll over heisen i dalen, Hovden og Stlen.

    P t-kroken opp Vangslia: Kronprins Harald: Rker De?Lola: Nei takk. Jeg bare drikker.Kronprins Harald: Haha. Jeg gjr begge deler.

    Vi testet de royale i lssnen ogs, der fall ble mtt med et smil. Mot slutten av dagen hadde vi vel alle vrt nedp en tur, selv om jeg mistenker at Hkon la inn et fall med vilje. etter endt dag p ski ble jeg oppringt av kronprinsparets adjutant med beskjed om at de hadde lagt igjen et brev med autografer. kronprinsparet var veldig fornyde med en opplevelsesrik dag i oppdal skisenter, og for meg ble det en uforglemmelig dag, ppeker Lola.

    Foto: Martin I. DalenFoto: Martin I. Dalen 21

  • OM OPPDAL / 01-2013 45

    - hvilken skiopplevelse fra oppdal husker du best?

    - Verdenscupseieren i storslalm 1993 i stlen var faktisk den strste tids-marginen jeg noen gang vant med. Mitt livs beste lp kanskje? Likevel er nok verdenscuprennet i 1988 den strste opplevelsen min fra oppdal. Det var nemlig debutrennet mitt i verdenscupen, jeg var seksten r gammel og veldig stolt. Det var stort komme inn i starthuset og se selveste Alberto tomba st der, han var jo stjerna. Jeg husker jeg stusset p at han s mindre ut enn jeg trodde, men det har jeg ftt hre selv ogs. Vi ser visst strre ut enn vi faktisk er, p tV. selve rennet gikk ikke s bra, det ble nest sisteplass p meg. Men jeg var da i alle fall i gang. I pska reiser jeg og familien oppover til oppdal, for beske en kompis. Vi har bestilt masse sn!

    2003: Norlandia selger heisene til investor Lars Wenaas.

    2005: Jibbearrangementet Megapark ar-rangeres for frste gang i Oppdal.

    2008: Oppdal Booking gjennom Johan Schnheyder, kjper tilbake skiheisene fra Wenaas. Dermed blir alle heisene styrt av samme driver.

    2009: NM i alpint arrangeres.

    3: KJETil AnDR AAMoDT Fdt 2. september 1971Klubb Nordstrand IF21 v-cupseire4 OL-gull, 2 OL-slv, 2 OL-bronse5 VM-gull, 4 VM-slv, 3 VM-bronse22 NM-gull

    2: KiRsTEn lolA AunEFdt 19. april 1945Klubb Oppdal IL4 NM-gullKom p alpinlandslaget i 1964Var i 1.-pulje i alle 3 grener i FISOppdals alpindiva

    P t-kroken opp Vangslia: Kronprins Harald: Rker De?Lola: Nei takk. Jeg bare drikker.Kronprins Harald: Haha. Jeg gjr begge deler.

    1: hKon MJEnFdt 5. november 1944 Klubb Oppdal ILKom p alpinlandslaget i 1963Nr. 1 i slalm, utfor og kombinasjon i Holmenkollen Kandahar 1967 (datidens V-cup).Nr. 1 i slalm prve-OL 19678 NM-gullSkiforbundets gullmedalje/respris

    NM 2004, Hovden. Foto: Ludvig Killingberg. 3

  • OM OPPDAL / 01-201346

    - hvilken skiopplevelse fra oppdal husker du best?

    -Jeg har mange gode minner fra oppdal. Men jeg husker godt det ret jeg kom til bygda som frsteklassing p videregende. stlen pnet frst den sesongen, og hele hsten hrte jeg snakk om hvor bratt det var i Hovden, og hvor voksen storslalmen der var. Da Hovden endelig pnet, hadde vi trening med full lengde storslalm frste dag. kongeforhold, kongebakke og kongetrening! Det var en veldig bra flelse mestre Hovden p frste forsk etter ha hrt om Voksen-land hele hsten. Han ser fram til NM Alpint i mars der alle grenene skal kjres i Hovden. Jeg glemmer heller aldri januar i 2000. Den bermte nordvesten slo til for fullt, og kombinert med litt vind hver kveld og natt fikk vi ukjrt pudder nesten hver dag, tur etter tur. Igjen er det Hovden som skiller seg ut. kanskje verdens mest effek-tive pudderomrde?

    AKsEl lunD sVinDAlFdt 26. desember 1982Klubb Nero Alpin4 r ved Oppdal Skigymnas19 verdenscupseireVunnet den totale verdenscupen 2 ganger, leder rets cup.OL-gull, slv og bronse4 VM-gull, 1 slv, 1 bronse.14 NM-gull

    2011: Fartsdisiplinene i NM i alpint avholdes i Oppdal, vrige disipliner i Trysil. Lars Wenaas er tilbake i Oppdal og kjper opp heisene fra Oppdal Booking.Kunstsnanleggene forbedres.

    2012: Trollyet rives.Det lages rekordstore mengder med kunstsn.

    2013: Gaute Silseth Invitational arrangeres for frste gang.NM Alpint arrangeres i alle grener.

    Foto: Ove Karlsvik, Opdalingen

    Kilder: Lars Gisns - Hundre r i Oppdal

  • OM OPPDAL / 01-2013 47

    DISTRIKTETS STRSTE TRENINGSSENTER

    Tid Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Sndag

    0645 Yoga 45 Spinn 45

    (0700)

    0800 Spinn 40

    0815 Styrkesirkel 60

    0845 Spinn/styrke 70 Powerstep 45 MRL 55 Catslide 30 Corebar 55

    1000 Mor og Barn 50 Mensendieck 50 TRX 30

    1100 Hjertetrim 45

    1500 Ungdomsstyrke

    1615 Tabata 60 Turnus

    1700 Sh`bam 45

    1730 Catslide 30 Foamroller 30

    1800 Spinn 60 TRX 60 Spinn 60 Spinn 60 Turnus

    1800 MRL 55 Zumba 55 Step/MRL 60 TRX 60

    1900 KB 60 Corebar 55 KB 60 Powerstep 45

    1915 Yoga 60 Pilates 60 Punch 60

    Stor og luftig frivektsavdeling/apparatsal/ NY tye- mage/rygg avdeling 3 gruppetrenings saler

    HYttekort til 200,- per mNd for

    HYtteoppdaliNger

    O P P D A L A U N A S E N T E R E T T L F . 7 2 4 2 1 6 3 7

    20121223_v3 1 02.01.13 21:20

  • OM OPPDAL / 01-201348

    RCERFoRT:

    1 2

    34

    5

    6

    1: gogglEs DAMEoakley elevatePris 1 399,-

    2: hJElM hERREPoc fornix. Hjelm med meget god passform og som ser bra ut.Pris 1 395,-

    3: hJElM DAMELett og kledelig hjelm fra Cb.Pris 1 099,-

    4: gogglEs hERREPoc CorneaPris 1 695,-

    5: V-wERKs RTM hERREsKiBasert p supersuksessen RtM 84. Dette er en lettere, raskere og mer presis ski, og er perfekt for de kresne lperne som vil ha en ski somtakler alle forhold i og rundt preparerte bakker. full, lav rocker gjr at man kan variere svingene helt uanstrengt, og den flyter silkemykt opp alle ujevnheter. konstruert med full ekstra lett trekjerne, karbon, aramid og doble titanalplater. iPt Wideride V-Werks binding srger for perfekt kraftoverfring.Pris 12 995,-

    6: nuKKA DAMEsKiNukka betyr lillesster, og er jenteversjonen av Qanik. Dette er en fin ski for de som nsker

    begynne g turer i fjellet, samtidig er den stabil og godt innsvingt slik at den egner seg i preppet bakke. skien har cap, full trekjerne og rocker i tuppen for bedre flyt.Pris 3 499,-

    7: DEMon 100 hERRE sKosupersporty og komfortabel stvel til herre. 100 mm lest og 100 flex gir fantastisk kontroll og presisjon.Pris 3 995,-

    8: CoChisE w90Allmountain/frikjringsstvel med g-funksjon til dame. Dette er en sporty stvel til de som kjrer mye og samtidig vil ha mulighet til g litt.

  • OM OPPDAL / 01-2013 49

    100mm lest, alpin innerstvel og alpin sle, som kan byttes ut til gummisle med tech-feste. 90 fleks. Lest 100mm.Pris 2 995,-

    9: hEsTRA ClAuDE DE sKiklassisk skihanske i retro design.Pris 1 099,-

    10: hEsTRA AnJA PRson PRo MoDElHestra er kjent for sin kvalitet og gode passform, dette er en hanske som bare blir bedre og bedre ved bruk.Pris 1 099,-

    11: lEKi PEAK VARio s. Lettvekts teleskopstav med Leki`s trigger s system for enkelt ta staven p og av. toppdel i aluminium og underdel i carbon.Pris 999,-

    12: lEKi CARBon 145en superlett, sterk og stiv carbonstav med trigger s hndtak.Pris 1 095,-

    RAnDoPAKKE Til DAME/hERRE Inkl. Vlkl Nukka/Qanik, Marker f10 tour, Cochise W90 Vlkl fellerPakkepris 8 995,-

    FEllERferdig tilpassede feller som man enkelt fester i hullet i tuppen p skien inngr i denne rando-pakken. Verdi 1 499,- (inngr i pakken)

    MARKER F10 TouRMarker f10 tour er den letteste bindingen til Marker. Her er vekten skviset til et minimum, 855g/binding(s). DIN 3-10Verdi 3 499,- (inngr i pakken)

    7

    7

    9

    8

    10

    12

    11

  • OM OPPDAL / 01-201350

    HYsJ!-Ikke sI Det tIL NoeN!

    Eirik Finseth tffer seg i Pezrenna. Foto: Tore Meirik.

  • OM OPPDAL / 01-2013 51

    HYsJ!-Ikke sI Det tIL NoeN!

    sECRET sTuFF

    oM o

    PPDA

    l AV

    slR

    ER: E

    iRiK

    Fin

    sETh

    s FR

    iKJ

    Ring

    sTiP

    s:

  • OM OPPDAL / 01-201352

    Eirik Finseth (30) har figurert i internasjonale ski-

    magasin og vrt med p store filmproduksjoner.

    Men det er i Oppdal det hele startet for skigeniet.

    Eirik er oppvokst et steinkast fra skiheisen, og

    utforsket snen utenfor lypa lenge fr han begynte p

    barneskolen. Han kjenner omrdet bedre enn sine egne buk-

    selommer, og vet hvilke steder du m sjekke fr afterski.

    - Hvordan begynner en god frikjringsdag p Oppdal?

    Med en kaffe! Ellers har jeg en spesiell forkjrlighet for

    Hovden. Fra sentrum kan du faktisk tusle opp dit uten vre

    avhengig av bil. det er det naturlige utgangspunktet, lite k

    og stolheis. Og kanskje den beste heisbaserte frikjringa i

    Norge. Heiskaren der, lars Vognild, jobber alltid maksimalt

    for f heisen i gang etter store snfall.

    - Hvor drar du?

    den gamle Bjerkelypa i Hovden preppes ikke lengre, og byr

    p super lssnkjring rett etter snfall. Jeg liker starte med

    det som ikke er s eksponert og serist, og nrme meg litt

    forsiktig. Ellers er det mye spenstig smkjring som er fin rett

    under heisen.

    Vestsida er bratt skogskjring, og selv om den ogs krever

    gode skiferdigheter, kan den kjres uansett vr og sikt. Og

    du ramler bestandig ned p transportlypa under, som mater

    tilbake til heisen. Selv om det kan vre stor skredfare her

    ogs, er det mindre serist enn i paradis, og man fr en god

    tekst TRygVE sAnDE foto: ToRE MEiRiK

    Vi vet det finnes frikjringsmuligheter i oppdal du ikke kjenner. Vi har ftt en av landets beste og mest profilerte skikjrer til avslre sine hemme-ligheter. tror vi. eller?

    indikasjon p snstabiliteten fr man eventuelt beveger seg over dit.

    paradis er for de viderekommende. Her kommer du over tregrensa, og du har klipper

    og bratt helning. det krever erfaring, kunnskap og forsiktighet. dette er en liten smak

    av skikkelig storfjellskjring. Skogen nedenfor er glissen og fin kjre p ski i, men vr

    oppmerksom p at det er en grunn til at den er det, nemlig hyppige skred som feier

    nedover skogen. det er lurt nrme seg dette omrdet gradvis, og starte ute p paradis-

    ryggen mot Stlen og jobbe seg innover. den delen som ligger nrmest heisen, vest for

    klippebndet, kalles ofte Nirvana.

    Nr Hovden er blitt oppkjrt, trekker folk til dalen. du ser over p frikjringa i dalen

    fra toppen av Hovden, og har god kontroll p forholdene. Enkelte luringer vil selvflgelig

    dra rett over i dalen fra morgenen av, det behver heller ikke vre s dumt. Her kan

    du finne den gode feelingen med store svinger i Studenthenget p stsida, eller tffe deg

    i vestsida, som har mange muligheter og sporvalg, og steiner og klipper som byr p mu-

    ligheter til vise seg fram. Men ikke glem at alt er synlig fra heisen. det er sm marginer

    mellom sikre seg en date p afterski, og gjre seg til latter for hele kompisgjengen.

    Rennene ned i Skarbekkdalen samler opp bra med sn, de er bratte og artige. det betyr

    selvsagt at de ogs kan vre farlige. Ikke bare ferdighetsnivet, men ogs vurderingsevne

    Erik Finseth gikk med p dele noen hemmeligheter. Foto: Martin I. Dalen

  • OM OPPDAL / 01-2013 53

    Bruk hodet! Litt kritisk vurderingssans skader ikke. Dette er regel nummer n. Hvis du er usikker; ikke kjr! Da er du fortsatt i live en annen dag nr forholdene er tryggere.

    Mange som kjrer lssn p Oppdal er gamle rever med hyt kompetanseniv. At det er satt frstespor vil ikke si at det er trygt kjre et sted. Du m ta dine egne vurderinger.

    Se p skredvarselflaggene i bunn av heisen, og spr deg gjerne fram hos skipatrulje og lokale.Skal du kjre frikjring er skredsker og sekk med skestang og spade obligatorisk. Og det hjelper heller ikke ha det hvis du ikke har vd. Ja, nettopp, du m ve mer!

    Ta skredkurs! Den kunnskapen kommer du til ha glede av i mange flere r enn de nye skia du mener du trenger.

    OG HUSK: Det er tffere kunne kjre nye linjer neste dag, enn p dd og liv skulle sette frstesporet! Bokstavelig talt.

    kjre utenfor preparete bakker kan vre farlig. Her er Eiriks tips for gjre det litt tryggere:

    og selvinnsikt br vre i orden. den nederste, pezrenna, er kanskje den artigste. Men

    kjre denne uten stans krever ferdigheter. Mange har gtt p en smell her.

    Andre steder som er bra?

    Vangslia har ogs gode frikjringsmuligheter, men her er det vanligvis mer folksomt.

    Bde parkering og heisk kan by p litt stress. Selv liker jeg kjre over hit fra Hovden.

    Og her har jeg et hemmelig tips. p tur over kan du bikke ned mot Skjrdla fr trans-

    portlypa krysser bekkdalen. Men pass p, det m vre spass ut i sesongen at bekken

    er islagt og nedsndd.

    Vestsida i Vangslia er kjempefin og pen. Super cruising, oversiktlig og samtidig

    mindre rasutsatt og eksponert. Bortsett fra enkelte korte brattheng, som en br vre

    observant p. En favoritt for kunne kjre super-g-svinger. Uansett hvor langt ut vest

    du drar, kommer du alltid ned p langrennslypa hvor du relativt fort kan stake tilbake

    til Hker-ekspressen. Men pass p, fra Skarsheimsbekkdalen og videre vestover er det

    brattere og mer skredutsatt. det er bare for de som vet hva de driver med.

    Henget over Solheisen, kalt Solhenget, er ogs fin cruising, og her blser det inn sn

    selv p ganske sm snfall, og gir ofte gode forhold. Vil du ha litt ekstra lengde kan du

    Illustrasjon: Maybritt Blikken

  • OM OPPDAL / 01-201354

    Disclaimer: Stedene og tipsene til hvor du skal kjre som str beskrevet her, og all annen kjring utenfor preparerte og sikrede lyper er potensielt farlig. Skred tar liv. Velger du kjre utenfor prepar-erte lyper er du p egen hnd, og kan ikke regne med hjelp fra hverken skipatrulje eller andre. All lagdelt sn som er brattere enn 30 grader br ansees som skredfarlig

    hverken Eirik Finseth, oM oPPDAl eller journalisten er ansvarlig dersom du flger tipsene i denne artikkelen.

    bde g opp p Vangsha og f ekstra cruis-

    esvinger, eller du kan forlenge ket med bikke

    deg ned i bekkdalen rett st for Solheistrasen.

    det gir et veldig bratt skogkledt heng, med fine

    glenner. Husk at her er det br overgang i bunn,

    mang en god skilper har lagt ut utstyret for

    hagesalg etter glemt dette. (Skalt yardsale,

    nr en gr p trynet s en mister store deler av

    utstyret utover et strre omrde. Journ.anm.)

    - Er det flere steder vi br vite om?

    Stlen er ikke kjent for lssnkjring, men

    har faktisk ukjente muligheter. Skogskjringa,

    spesielt vest for heisen er slett ikke dum, og fr

    tidlig sle. dessuten er Stlen som regel pen

    uansett vr. Vrutsatt kan derimot Fjellheisen i

    Stlen vre, men det er her det blir frst sle for

    kjre off-piste i drlige snsesonger. Rennene

    p stsiden av Gardalen byr p korte, men

    interessante k. Her finnes kupert skogskjring

    med mulighet for hopp og andre artigheter

    nedover bekkdalen til bunnen av den. Mest

    interessant med utgangspunkt i Stlen er en superklassiker. Hit kommer man ved stake seg rett

    stover fra toppen av Fjellheisen. da kommer en til Kinnpiklypa. Et stort, pent omrde med stor-

    fjellskjring og mange linjevalg som gr over i en gammel uthugd tras laget for utfor i sin tid. den

    ender opp langt st p Gamle Kongevei. Her er der taxi tilbake som gjelder, og taxinringa i Oppdal

    skal vre godt kjent med henteplassen.

    - Har du noen siste hemmeligheter?

    Selvflgelig, men dem fr du ikke! N fr folk finne ut resten selv.

    Eirik dropper storklippa i dalen godt synlig fra heisen - her er marginene mellom suksess og fiasko sm! Foto: Tore Meirik.

  • OM OPPDAL / 01-2013 55

    20-rs erfaring

    store opplevelser for individuelle, grupper, bedrifter, lag og foreninger

    Zipline, villMarKsleir, tveKaMp, rafting, Juving

    opplevoppdal.no

  • OM OPPDAL / 01-201356

    Foto: Vegard Breie.Skikjrer: smund Magnetuen Thoresen.Location: Hochjoch, sterrike.Foto: Vegard Breie.

  • :113

    idunn helland mistet storebroren i snskred. Erik Dale trodde han skulle d under snen. Tindevegleder Tor olav naalsund mener at vurdere skredfaren handler om mnstergjenkjenning av sn. Redningsmann haakon nordseth vet at skal du overleve et snskred br du blir gravd opp innen et kvarter.

    OM OPPDAL / 01-2013 57

  • OM OPPDAL / 01-201358

    hun mistet sin storebror i snskred. noen r senere opplevde hun selv de enorme kreftene p kroppen. idunn helland klarte likevel bli glad i fjellet igjen.

    All grunn til at Idunn Helland smiler. Hun er i sitt rette element p toppen av Storhornet.

  • OM OPPDAL / 01-2013 59

    reagerte voldsomt fysisk, vannet jeg drakk kom rett ut igjen, magen klarte ikke holde p noe.

    litt over midnatt kommer frste konkrete beskjed. Eilev er funnet omkommet. letingen fortsatte.

    det blir vanskelig holde hpet oppe. Omtrent 17 timer etter at skredet gikk finner letemannska-

    pene Amund.

    - Han ble funnet med ei stor luftlomme fremfor ansiktet og det var tegn p at han hadde vrt i

    live en god stund. derfor ble det startet forsk p gjenoppliving. Amund fraktes ut av omrdet og

    ned p lom Sjukeheim, hvor vi i familien fikk vre tilstede. det var godt f vre der, uvissheten

    var borte, sier Idunn.

    da storebroren ble flyet videre til Regionsykehuset i Trondheim skjnte familien hvilken vei

    dette gikk. p sykehuset blir Amund konstatert dd.

    lengSel

    Idunn trekker pusten, tenker seg om. Hun snakker om storebroren sin p en verdig og svrt

    rrende mte. Tapet av Amund var uvirkelig, ufattelig og grenselst tungt. dagene og ukene etter

    ulykken er vanskelig huske og sette ord p.

    - Jeg gikk i en ds. Stua hjemme var som et blomsterhav. Gode venner vi delte sorgen med. Men

    jeg husker ogs de som gjemte seg bak reolene p butikken. Som var redde for hva de skulle si

    til oss. Jeg kan ikke klandre dem, det er vanskelig vite hva en skal si til folk i slike situasjoner.

    Tanken om at Amund kjempet for livet under snen, mens jeg satt p kaf og drakk kakao. det

    var ei tung tid.

    Idunn har dratt stolen mot den knitrende vedovnen. Hun har nyvasket hr, vrt ute p en

    joggetur i morges. Ftt frisk luft inn i lungene.

    - Etter at Amund var borte orket jeg ikke forholde meg til fjellet, snen og tanken om skulle

    tekst: MARgRETE V. BloKhus

    - Jeg mistet min bestevenn. det var s vondt.

    dden er endelig, det eneste jeg hadde lyst til

    var ta opp telefonen ringe Amund. Jeg var

    sint p snen som kom den vinteren, orket

    ikke forholde meg til fjellet. Samtidig visste

    jeg at jeg ikke ville gi slipp p den gleden

    naturen gir meg. Jeg mtte ta en pause.

    kald natt

    Idunn (35) setter seg ned ved kjkkenbor-

    det. Solstrlene titter skrtt inn p de gr

    vinduene, de er beskjedne i januar, de kaster

    mer skygger enn lys.

    - Jeg har to brdre, Amund og Hallvard.

    Amund lever med oss, selv om han er borte,

    konstaterer Idunn. Mor og far Helland fikk

    unger som ble over gjennomsnittet glad i

    naturen. Kommer ikke Idunn seg ut i lpet

    av noen dager, har hun lett for bli det hun

    kaller innesur. Hun er avhengig av fle

    vr og vind p kroppen.

    For Amund (24) og kameraten Eilev Sulheim

    (21) var det ikke nok bare komme seg ut, de

    hadde en drm om komme seg til topps. de

    ville bestige den hyeste fjelltoppen i Sentral-

    Kina; Gongga Shan som rager 7556 meter

    over havet. Et krevende fjell som krever mye

    trening i forkant.

    3.januar i 2001 la de to innover leirdalen

    i Jotunheimen for klatre isen i dumfos-

    sen. Vinteren hadde s langt vrt kald og

    preget av lite nedbr. Kraftig vind hadde

    samlet snen som hadde lagt seg i ei leside

    ved innsteget av fossen. de erfarne klatrerne

    er ikke langt fra fossen da de trkker p et

    svakt lag i snen som fjernutlser snmas-

    sene hyere opp i sida. de rekker ikke tenke

    p flykte fra naturkreftene. Snmassene

    begraver dem, hardt, brutalt og kaldt.

    - Far kom opp p rommet mitt og fortalte

    at Amund ikke hadde kommet hjem fra den

    planlagte turen. Han sa at denne gangen

    trodde han det var alvor, forteller Idunn. Hun

    legger armene i kors, lener seg bakover p

    kjkkenstolen, maner frem igjen bilder fra

    den vonde natta.

    - leteaksjon var igangsatt, men de ville ikke

    ha prrende i omrdet. Vi dro til Eilevs

    foreldre for vente. Jeg snakket med jevne

    mellomrom i telefon med en som var oppe

    i skredomrdet, han informerte meg om alt

    som skjedde. Natta var kald og svart, jeg gikk

    ustanselig rundt og rundt ute p grdsplas-

    sen, ventet p beskjed. Frs. Hpet. nsket at

    Amund skulle komme hjem. Kroppen min

    -Jeg gikk ustanselig rundt og rundt ute p grdsplassen, ventet p beskjed. Frs. hpet. nsket at Amund skulle komme hjem. idunn helland

    Amund Helland var en svrt dyktig fjellklatrer. I 2001 dde han i et snskred.

  • OM OPPDAL / 01-201360

    dra p tur. det var nok komme seg gjennom dagene. Jeg mtte

    bli vant til at han var borte. Brukte vennene mine og Amunds, vi

    var sammen om sorgen. Vi pratet mye. Som aktiv i Jotunheimen

    Fjellsportsklubb hadde Amund en bred omgangskrets, derfor

    var vi mange som kunne hjelpe hverandre gjennom tapet av

    ham, forteller Idunn.

    En kameratgjeng valgte realisere drmmen om Gongga Shan.

    den planlagte ekspedisjonen ble gjennomfrt i 2003 til minne

    om Amund og Eilev. Terje Kleiven deltok p turen og valgte

    senere skrive ned historien om ekspedisjonen. Resultatet ble

    boka draumen om Gongga Shan. Bde ekspedisjonen og boka

    var noe familien til Amund og Eilev satte stor pris p.

    For Idunn ble det viktig vite alle detaljene rundt ulykken, hva

    som gjr et omrde skredfarlig og hva som skjer med men-

    neskekroppen nr den begraves av sn. Fakta hun brukte til

    kunne g videre og til gjenopprette tilliten overfor naturen

    igjen.

    - Jeg kjente at jeg ikke ville gi slipp p lidenskapen min til fjellet.

    likevel mtte jeg g utallige runder med meg selv for finne

    grensene mine. Selv om det vre ute i naturen gir meg s mye,

    hvordan skulle jeg kunne stole p den? Skulle jeg i det hele tatt

    st p ski i et terreng hvor det kunne vre en potensiell fare for

    skred, eller var det best jeg holdt meg unna? Jeg ga meg selv god

    tid til bli fortrolig i fjellet igjen.

    innrmmelSer

    S rammer det henne selv i 2007. N bosatt p Beitostlen har

    hun og ei venninne gjennom vinteren sett seg ut ei side ned fra

    Synshorn p Valdresflye. de har ventet p de perfekte sn-

    forholdene og legger avgrde en ettermiddag utp vrparten.

    - det var ingen lang tur, derfor tok vi ikke med oss mer utstyr

    enn ei drikkeflaske og lue i sekken. Vi skulle bare g opp for

    kjre ned igjen. da vi kom p toppen foretok vi vurderinger og

    bestemte oss for linja vi skulle kjre. Jeg skulle kjre frst, for s

    vente p venninna mi nede p ei mindre flate, forklarer Idunn.

    da de traverserte ut verst i fjellsida hadde sm snballer begynt

    rulle nedover fra toppen. den solpvirkede snen sugde til seg

    stadig mer nr den frst var begynt f fart nedover siden. Sm

    snballer var p kort tid blitt en stor suppe av slush som beveget

    seg alt for fort. de to venninnene s ikke hva som var i ferd med

    skje.

    - Etter noen svinger kjente jeg at alt bare forsvant under skiene.

    Bak meg kom store mengder sn i stor fart, skredet tok meg

    igjen, fanget meg opp, rev av meg skiene. Jeg husker jeg tenkte

    dette skjer ikke deg Idunn, dette kan ikke mor og far oppleve en

    gang til.

    Hun blir kastet over steiner og over to klippebnd. Hun forsker

    holde seg oppreist, men kreftene drar henne under snen, hun

    har ingen kontroll p kroppen og situasjonen.

    det er et forferdelig syn for venninnen som str igjen p toppen

    og bivner Idunns kamp mot snmassene. plutselig avtar farten

    i skredet og nr Idunn pner ynene finner hun seg selv stende

    p kne i snen. Mrbanket og skjelven. likevel uskadd. det gikk

    bra.

    - Vi kom oss ut av omrdet og hjem igjen. Vi var redde, men

    mest sint p oss selv. Vi skulle ha visst bedre, vi hadde ikke en

    gang tatt med oss hjelm. Vi var utrolig flaue og turte ikke fortelle

    hendelsen til noen, sier Idunn. Seks r hadde gtt siden storebro-

    rens ulykke, n kom alt nrmere igjen. Var skikjringen verdt

    det, var hun kapabel til ta de riktige vurderingene, hadde hun

    nok kunnskap til kunne drive med det hun likte? det kjre

    bratt p ski.

    - Jeg tilegnet meg enda mer kunnskap om snforhold, men ble

    mer redd og usikker nr det gjaldt vurdering av snforhold. det

    er s mange faktorer som spiller inn for kunne ferdes sikkert i

    fjellet, s mye man skal vurdere og ta hensyn til.

    Idunn Helland tar gjerne med seg dtrene ut. Mari (2 r) koser seg i bremeisen, mens Sigrid (1 r) henger med godt i front.

  • OM OPPDAL / 01-2013 61

    MNsteR-GJeNkJeNNINGsn ER ET FoRuTsigBART ElEMEnT. FoR FERDEs siKKERT i snKlEDT TERREng M Vi KunnE lEsE signAlEnE nATuREn giR oss.

    - et snskred kommer aldri som lyn fra klar himmel. signalene for at et omrde er skredfarlig er som regel penbare. Det handler om kunne lese disse signalene, sier tor olav Naalsund.Nordmringen som er blitt oppdaling, sitter med svrt god kunnskap og erfaring nr det gjelder snforhold. tre ganger i uka rapporterer han til NVe om forholdene i oppdalsfjella gjennom snskredvarslingen Varsom.no. Han holder skredkurs og guider folk p turer de ellers ikke ville ha gtt uten fjellfrer.

    Skredfarlig eller ikke, hvordan vurdere? - Vi m koke det ned til om et omrde er kompleks eller enkelt. komp- leks terreng har tredimensjonale formasjoner, er mer krevende ferdes i og dermed vanskeligere lese. terreng med frre vinkelendringer og formasjoner er derimot lettere forst. Jeg vil ikke kun forholde meg til bratthet, det hele handler om tilpasse seg terrenget. Man m kunne lese kompleksiteten i omrdet for kunne kartlegge potensielle farlige situasjoner. Vet man hvor det er farlig, vet man ogs hvor det er trygt.

    Hvordan leser man snen?- tenk p unger i sn. De frste vintrene er sn noe helt nytt for ungene. De m smake p den, kjenne p den. De bygger opp en erfaring av sanser og opplevelser knyttet til snen, og lrer seg hvordan den oppfrer seg. selv om vi voksne godt vet hva sn er, br vi ha tilnrming til den slik som ungene. G ut i enkelt og snilt terreng nr det er skredfarlig og se hva som skjer med snen. trkk hardt p den, hr at snmassene braker og sprekker opp. Vi m ve oss p lese helheten; terrenget, sn og mennesket. Gjennom erfaring skaffer man seg en mnstergjenkjenning for sn.

    Under hvilke forhold er skredfaren stor?- Under og umiddelbart rett etter store nedbrsmengder br man vre forsiktig med ferdes i komplekse omrder. Vind er skredets byggmester. Derfor vil vindtransportert sn og store temperatursvingninger ogs p-virke snforholdene. Vi m vre observante overfor de tydelige signalene som ferske skred, sprekker og lyder i snen. erfaring gir oss forstelse av hvordan vr og vind danner ulike sntyper, og hvordan disse igjen oppfrer seg nr vi utsetter dem for egen tyngde.

    Skal man grave frem en profil av snlagene?- grave i snen gir oss lite informasjon om skredfaren. Det som gir oss flere opplysninger er lfte blikket for lete etter de tydelige signalene jeg har nevnt tidligere. I forkant av en tur kan man sette seg ned for finne ut hvordan snen er p stedet man skal. Vurdere nedbrsmengde, vind og temperatur de siste dagene. G s ut for se om din egen analyse av snen stemmer. er man usikker, utforsk i trygt terreng. Dette forsksbildet vil gi erfaring og kjennskap som igjen vil vre overfrbart til et nytt omrde.

    Sikker tur, hvilke faktorer er viktigst?- Aller frst; tur etter evne. kjenn din begrensing, men ogs din styrke. Dersom man er i tvil er man ikke i tvil. Men er du sikker s er du faktisk sikker. Dersom du er i tvil flg ryggformasjoner og slakt terreng. Vr oppmerksom p bratte heng, vindtransportert sn og tydelige signal p ustabil sn. Vr opptatt av f en god skiopplevelse i en sn man er trygg p. Det viktigste er komme trygt hjem.

    Betyr kt ferdsel i fjellet flere skred?- Jeg tror ikke det. statistikk viser ofte at det er de med mest erfaring som rammes av skred. Derfor er det ikke mangel p kunnskap som gjr at folk har uhell. Jeg mener det er mangel p mental tilstedevrelse hos de aller fleste som utsettes for skred. folk vet hvilke forhold som ker sjansen for bli tatt, men overser signalene og lar vre vise hensyn. Man m ikke tilpasse forholdene etter lyst og behov, men skilperen m tilpasse seg naturen og forholdene.

    Vr opptatt av f en god skiopplevelse i en sn man er trygg p. Det viktigste er komme trygt hjem.

    tiN

    DEV

    EgLE

    DER

    Og

    OB

    SER

    Vat

    R H

    OS

    NO

    Rg

    ES V

    aSS-

    DR

    ag-

    Og

    EN

    ERg

    i-D

    iREK

    tOR

    at t

    OR

    OLa

    V N

    aaLS

    UN

    D.

    Sne

    kspe

    rten

    :

    tilpaSSet veilvalg

    I dag bor Idunn p Oppdal og har sltt seg til

    ro i bygda. I Fjellveien vest for sentrum bor hun

    sammen med Steffen Fjelldal, hvor de har fjell

    i bakgrden som frister med fint frikjrings-

    terreng. S mye mer fjell enn det kan det vel

    ikke bli. Hverdagen preges av travle dager med

    dtrene Mari (2 r) og Sigrid (1 r) og jobb.

    likevel forsker Idunn og Steffen alltid ta seg

    tid til tur.

    - Nr jeg sitter p en fjelltopp fler jeg Amund

    er med meg. At vi opplever noe sammen, smiler

    hun.

    Fjelltoppene har fremdeles stor tiltrekningskraft.

    Flelsen p toppen beskrives som tveegget.

    - Jeg gleder meg snn til kjre fine svinger,

    kjenne skiene jobbe med snen, frihetsflelsen

    og gleden av mestre naturen. likevel kan jeg

    fle meg egoistisk nr jeg beveger meg i den

    type terreng. Jeg har kjent rskapen og styrken

    til naturkreftene p kroppen og vet hvilke

    konsekvenser en feilvurdering kan medfre. det

    dreier seg ikke lenger bare om meg, jeg har s

    mye komme hjem til.

    Hun kikker ut vinduet og ser utover mot

    Storhornet. Hun dveler ved ordene, lurer p

    hvordan hun skal ordlegge seg.

    - Jeg er litt usikker p utviklingen av folks ferd-

    sel p ski. dagen etter et stort snfall er det stor

    iver etter komme seg ut for teste lssnen.

    Kjre vgale linjer de kanskje aldri har kjrt fr,

    men gjr det likevel fordi alle de andre gjr

    det. Jeg har en flelse av at alt m vre strst,

    frst og brattest. Stort press tvinger mange til

    bli tffere enn de egentlig er. det trengs mye

    kunnskap og erfaring for kunne vurdere sn-

    forhold, og jeg er ikke sikker p om det finnes

    nok av det blant alle som ferdes i fjellet i dag,

    mener Idunn.

    Hun har lrt fjellet kjenne etter Amunds

    ulykke og sin egen. Kreftene i naturen har hun

    voldsom respekt for. derfor forteller hun ogs

    sin historie.

    - Jeg nsker ingen medlidenhet. Jeg hper denne

    historien bidrar til at folk tenker fr de utfordrer

    seg selv. Kanskje til og med innrmmer at

    dette er jeg usikker p, jeg tar et annet veivalg

    som passer mine ferdigheter bedre. pussig nok

    gjelder ikke dette bare skikjring, men ogs alt

    annet i livet.

    Selv om Mari og Sigrid aldri fr mte onkel

    Amund vil de bli kjent med minnene etter han.

    Hver dag siden ulykken har Idunn tenkt p ham.

    - Han var min beste venn. Han har lrt meg

    mye og gjr det fremdeles. Jeg fler fortsatt at

    fjellet gir mer enn det tar.

  • OM OPPDAL / 01-201362

    Uten den raske redningen kameratene mine utfrte,

    hadde jeg ikke sittet her i dag, sier Erik dale (31) og

    kikker bort p kona Eline(26). p stuegulvet ligger leke-

    bil, ball og lego. Snnen Emil (1) har avsluttet leken for i

    dag, n sover han godt. Erik lener seg tilbake i sofaen etter ha skjen-

    ket kaffe, smiler, blir alvorlig, han husker alt s godt fra ulykkesdagen.

    - Jeg hadde ftt SMS fra en av kompisene mine kvelden i forveien.

    pakk sekk og skredutstyr, i morgen blir det ski!. det hadde kommet

    en del sn de siste dagene, vi gledet oss til bra kjring, forteller Erik.

    Sammen med Odd Einar Bakk, yvind Nyster, Steffen Fjelldal og

    Jrgen Torve tar han skiheisen til topps i dalen. det er andre tur for

    dagen, de hadde sjekket snforholdene under den frste. de staker

    seg utlmodig bortover mot pezrenna, forventningsfulle og nysgjer-

    rige. Alle er de erfarne og gode skikjrere. Kameratsjekk av skredut-

    styret tok de nede ved dalstasjonen.

    - Jeg hadde kjrt i denne renna utallige ganger. Aldri vurdert dette

    Fant

    asti

    ske

    snf

    orho

    ld, f

    em g

    utte

    r ta

    r he

    isen

    opp

    , sto

    r st

    emni

    ng o

    g ba

    rnsl

    ig iv

    er

    ette

    r

    star

    te le

    ken

    i pud

    dere

    t. M

    inut

    ter

    sene

    re le

    ter

    fire

    av d

    em p

    anis

    k i t

    ettp

    akke

    de s

    nm

    asse

    r et

    ter

    den

    sist

    e i k

    vint

    ette

    n.

    Den

    fine

    dag

    en e

    r sn

    udd

    til e

    n ka

    mp

    om li

    v og

    dd

    .

    dalen 13. februar 2010.

  • OM OPPDAL / 01-2013 63

    omrdet som spesielt risikabelt, blant kjentfolk sies det at det aldri

    gr skred her. Jeg s to spor inn i renna og vurderte kjapt at her var

    det trygt kjre, fastslr Erik.

    Steffen, yvind og Odd Einar velger en annen linje enn Erik og

    Jrgen. Erik smetter ertende forbi Jrgen, setter utfor kanten og ned i

    renna. Han ser to skikjrere snaut hundre meter nedenfor seg. det er

    fin sn og Erik kjenner godflelsen komme. I det han passerer de to

    andre, bde kjenner og ser han at underlaget slipper. Knips, umiddel-

    bart, som en eksplosjon av krefter i fri utfoldelse.

    - det var ingen tvil. N ble det utlst et skred, tenkte jeg. Men det var

    ikke snen som bekymret meg mest, jeg var mest redd for treffe de

    store steinene nederst i renna. Hold deg oppreist. Instinktene som slr

    inn mot krefter man egentlig er sjansels imot.

    Han tar en sjokolade fra skla p bordet. Tar seg god tid til huske

    flelsene. Etter ha surfet opp den dundrende snen noen titalls-

    meter, treffer Erik et tre, det smeller i kneet og han mister balansen.

    Erfarne og dyktige skientusiaster, som gjorde alt riktig da snskredet begravde en av dem. Erik Dale (i front), f.v Jrgen Torve, Tor Arne Lvoll, yvind Nyster, Odd Einar Bakk og Steffen Fjelldal.

  • OM OPPDAL / 01-201364

    - Jeg falt fremover p magen, rett p trynet. Jeg hadde mistet kontrollen,

    armene var tvunget bakover, jeg blholdt p stavene. det fltes som jeg

    skled lenge fr farten avtok gradvis. Nr jeg stoppet kjente jeg det pakket

    seg rundt meg. Alt ble helt hvitt. Alt ble helt stille. Jeg forskte rre meg.

    den komprimerte snen nektet meg rre en eneste finger. det var tungt

    puste og jeg tenkte at jeg ikke mtte f panikk. pust rolig, sa jeg til meg selv,

    spar p oksygenet. Jeg kjente det rant ut av munnen, lurte p om det var

    blod, men flte ingen smerte. dette skjer ikke meg, dette skjer ikke meg. Jeg

    fornektet situasjonen jeg var i, forteller han.

    nkkelvitner

    Ved bruddkanten sitter en av de to som allerede var i renna. den andre ble

    vasket ut av skredet og befinner seg nederst i renna. Begge uten skredutstyr.

    Jrgen har verken sett eller hrt noe fra toppen der han str, han kjrer ned

    til bruddkanten og forstr umiddelbart hva som er skjedd.

    - Men jeg visste ikk

Welcome message from author
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.