OPPDAL Det var skiheisene som gjorde Oppdal til et skimekka og kjent som “Stedet for Vintersport”. Ingredienser på toppturcamp: Ørret, gnagsår, kameratskap, store svinger og endorfiner. En av verdens (og Oppdals) beste frikjørere røper sine hemmelige steder. Leken i snøen ble et klaustrofobisk mareritt når snøskredet gikk. LYKKE PUDDERJEGEREN DØDSANGST IDENTITET OM NORGES STØRSTE ALPINE SKIOMRÅDE • ÅRGANG 2 • NUMMER 1 • VINTER 2013
A magazine about Norways largest alpine skiing area
Welcome message from author
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
OPPDAL
Det var skiheisene som gjordeOppdal til et skimekka og kjent
som “Stedet for Vintersport”.
Ingredienser på toppturcamp:Ørret, gnagsår, kameratskap, store
svinger og endorfiner.
En av verdens (og Oppdals)beste frikjørere røper sine
hemmelige steder.
Leken i snøen ble etklaustrofobisk mareritt
når snøskredet gikk.
LYKKE PUDDERJEGEREN DØDSANGSTIDENTITET
OM
NO
RG
ES
ST
ØR
ST
E A
LP
INE
SK
IOM
RÅ
DE
• Å
RG
AN
G 2
• N
UM
ME
R 1
• V
INT
ER
20
13
Røros 426
Norges største hytteprodusent gir deg frihet til å velge
mellom flotte hyttemodeller i seks forskjellige stilarter, som
er basert på vårt solide og geniale elementsystem eller laft.
Vi gir deg også stor frihet til å endre hytta etter dine ønsker og behov, og til å velge mengden
egeninnsats. Og når du kommer til hytta for å slappe av noen dager, vet vi at du også da
kommer til å føle – ja, nettopp – frihet. Vi har dyktige og engasjerte selgere over hele landet,
deriblant ved våre salgskontor i Trondheim og på Røros, se våre nettsider for mer informasjon.
Ta kontakt for en hyggelig og uforpliktende hytteprat!
Sa
ltd
als
hy
tta
ma
rke
ds
av
de
lin
g 2
013
www.saltdalshytta.no
S a lt d a l S h y t ta g i r d e g f r i h e t
OM OPPDAL / 01-20134
dg-ghjj
dg-ghjj
dgghjj
dg-
ghjj
dg-
ghjj
dg-ghjj
TETTERE PÅ..
tetter på dobbelside.indd 1 04.01.2013 15:07:07
OM OPPDAL / 01-2013 5
dg-ghjj
dg-ghjj
dgghjj
dg-
ghjj
dg-
ghjj
dg-ghjj
TETTERE PÅ..
tetter på dobbelside.indd 1 04.01.2013 15:07:07
OM OPPDAL / 01-20136
FO
TO
: IN
GV
ILD
SU
OR
ZA
SV
EA
N &
AN
NIK
EN
ZA
HL
FU
RU
NE
S
QUALITY HOTEL OPPDAL72 40 08 00
SKIFER HOTEL73 60 50 80
KONGSVOLD FJELDSTUE72 40 43 40
Skifer HotelQuality Hotel OppdalKongsvold Fjeldstue
HVOR MYE VIL DU HA UT AV MØTET DITT?Et godt møte krever et godt møtested, men det som skjer mellom møtene er vel så viktig. Oppdal er en unik ramme rundt møtet ditt.
Her har du syv møtesteder med sjel og særpreg og en fjellbygd full av rå natur og enestående opplevelser.
OPPDAL. NORGES RÅESTE MØTESTED.
DITT MØTE
OM OPPDAL / 01-2013 7 KONGSVOLD FJELDSTUE
72 40 43 40UTISTU
900 56 250BORTISTU
915 56 287IMI STØLEN
72 42 13 70OPPDAL KULTURHUS
72 40 15 00
BortistuUtistuIMI StølenOppdal Kulturhus
www.oppdalkonferanse.no
OPPDAL. NORGES RÅESTE MØTESTED.
DITT MØTE
OM OPPDAL / 01-20138
OM OPPDAL / 01-2013 9
Intro:
Hvorfor gidder en gjeng sette seg ned for å produsere
dette magasinet du har i hånda? Fordi vi tjener masse
penger på det? Neppe. Fordi sterke krefter i turist-
næringen har pålagt oss å gjøre det? Aldri i livet. En
rik investor eller bedrift med markedsføringstrang?
Feil. Å utgi OM Oppdal gjør vi fordi vi mener fjell-
bygda vår fortjener det. Helt enkelt.
Oppdalinger er aktive folk. Fra barnsben stabber vi
avgårde på våre første ski. Barndomsminner skapes;
kakao, appelsin, neglesprett og pølser på bål. Årene
går og vi utvider spekteret, vi prøver andre typer ski,
andre typer idretter. Vi er ute i vær og vind. Mye ute.
Slik blir vi kjent med bygda vår og vi blir glad i den.
Vi tar den gudegitte naturen som en selvfølge, like
selvfølgelig som brunost på brødskiva.
Oppdalingenes hverdag er omgitt av fjell, vidder,
langrennsspor, pudderparadis og verdens beste
storslalåmbakke. Vi kan unne oss spa, lunsj på fine
spisesteder eller kose oss med kaffe på Norges mest
spektakulære topprestaurant. Oppdalingen er vokst
opp med disse ekstravagansene og glemmer derfor å
fortelle andre om det. Vi glemmer å være gode am-
bassadører for bygda vår. Til og med overfor hveran-
dre. Vi liker å holde på hemmeligheten om at Oppdal
er plassen på jord. Vi blir så sjenerte når vi skal skryte
av oss selv. Men Oppdal bør ha såpass respekt for seg
selv til å slå på stortromma når det gjelder å skryte
av fjell og natur. For ingen annen skidestinasjon i
Norge har en slik lett tilgjengelig, variert og spen-
nende topografi som oss. Vi i OM OppdAl har en
stor trang til å fortelle hvor bra bygda vår er. Vi vil
spille på lag med resten av Oppdal. Sammen står vi
sterkere.
OM OppdAl vil fange øyeblikkene som oppstår når
mennesket møter natur. Noe som skjer hver eneste
dag her i bygda. Hverdagslykke for oss bygdetull-
inger, eksotisk og tiltrekkende for de andre. Når
nordvesten slår inn over oss og velsigner bygda med
tonnevis av snø, det er da vi lever. da vil vi gå på ski i
sentrum. da pusser vi nysnøen av sparkstøttingen og
legger avgårde. En ekte oppdaling leker seg i snøen
– sammen med andre. likevel er vi glad i å gli på ski
over snødekt landskap – alene. Fjellheimen i Oppdal
er stor, den har plass til mange flere. I hånda sitter du
med et magasin som forhåpentligvis gir deg glede og
inspirasjon, gode tekster og forlokkende bilder om
aktiv fritid. det er opp til deg å realisere drømmen.
Fordi du fortjener det. Helt enkelt.
Red.
OM OPPDAL / 01-201310
I redaksjonen:
REDAKTØR ToRE A. ØsTERliE – Fra sin leilighet i Vangslia klekket han ut ideen om å lage et magasin om bygda. Et magasin som viser bygda fra flere sider med sterke visuelle bilder, gode historier og som markedsfører Oppdal. En tidligere skiløper som liker de lange turene, men som også nyter alpinbakkene med sin familie.
REDAKTØR MARgRETE V. BloKhus – Hun er et rivjern av arbeidskvinne. Hun skriver så tastene dundrer, sjekker fakta, tvinner på ordformuler-inger og tryller fram sterke saker. Hun har et stort kontaktnett, og har alltid et navn på hvem som vet det vi lurer på. Hun har full kontroll på hvem i redaksjonen som gjør hva til enhver tid. Mellom all skrivingen løper hun; Hun løper på tredemølle, hun løper på høye fjelltopper (utfordre dama på fjellnavn i Oppdal - hun har vært der!), hun løper på ski, og hun løper etter sauene sine.
MARTin i. DAlEn – en ekte oppdaling som gjerne står opp to timer før oss andre for å få med seg soloppgangen fra en eller annen fjell-topp. Han er utdannet ved Norsk Fotofagskole og har etablert seg i hjembygda som fotograf på heltid. Vi elsker hans bilder, blide vesen og at han aldri sier nei.
gERD METTE DRABlØs – en svært travel kvinne som haster mellom lærerjobben, kommunes-tyrevervet, Opplev Oppdal og langrenn, topptur, skiheisen og alt annet denne energiske Drabløs ufattelig nok rekker. Hun er vår idebank og viktige støttespiller for oppstarten av OM Oppdal.
BERnT AMDAhl – styrelederen i Destinasjon Oppdal er en strateg og en klok mann når det gjelder å utvikle OM Oppdal til en solid markeds-føringskanal.
TRygVE sAnDE – en viktig bidragsyter med briljante ideer og meninger om det meste. Eks-alpinist, gründer, politiker, småbarnsfar. Kjært barn har mange navn. I denne utgaven har han blant annet tatt en prat med E. Finseth for å lirke ut hans frikjøringshemligheter.
KRisTin RiisE – Kristin er en morsom, energisk og lattermild dame som har smeltet sammen arbeidet til skribenter og fotografer. Gjennom sine grafiske ferdigheter har hun produsert tøffe, vakre og bemerkelsesverdige saker. Hun spiller også en viktig rolle i det redaksjonelle arbeidet med kreative ideer, stort pågangsmot og en god porsjon viljestyrke.
TRinE BAKKE – Tidligere alpindronning, nå brann- mann i Trondheim Kommune og skribent hos OM Oppdal. Plutselig ble hun pendler da hun fant kjærligheten på Oppdal. En aktiv dame som tester grenser i bratte snøkledte linjer og frosne fosser. I denne utgaven har hun pratet med legendene i Oppdals alpinhistorie (beklager alle vi ikke fikk plass til). I tillegg har hun pratet med fremtidens legender, nemlig bygdas talenter.
unni sKoglunD – Frilanser bosatt i Trondheim. I dette nummeret har hun skrevet om portugis-eren Adelino Borges som lager ekte bacalao med en raus porsjon smil og glede. Samtidig har hun kikket inn i lavenergi hytta til Lasse Berre, og laget en stilfull sak hvor tradisjonell hytte ikke er stikkordet.
ART DIRECTOR OG ILLUSTRASJONERKry Kommunikasjon v/Kristin Riise
innholDOM Oppdal er et frittstående produkt og publiseres av Magasinoppdal AS. Innhold beskrevet av skribenter er nødvendigvis ikke redaksjonens meninger eller oppfatninger.
Takk til:Anne Stine Mathisen, Haakon Nordseth, Tor Olav Naalsund, Erik Dale, Idunn Helland, Steinar og Siri Mette Furnes, Håvard Holden, Jon Gauterud, Åsmund Mellemsæter, Jon Erik Schønhey-der, Lasse Berre, Erik Sæther, Øivind Carstens, Eirik Finseth, Line Angell, Håkon Inge Blokhus, Fredrik Boberg, John Crawford-Currie, Arild Petersen, Åslaug Hennissen, ViviAnn Labba, Tina Lihaug Selbæk, Hans Gunleiksrud, Cathrine Setsaas, Harald Setsaas, Rune Kvalsnes, Bjarne Grøseth, Steffen Fjelldal, Arnvid Sæther, Åslaug Hennissen, Silje Kristin Granum og Per Lund, som i en eller annen form, har bidratt med location, inspirasjon eller kompetanse.
Intersport Oppdal, Onkel Pudder, Vertical Playground, Synnøve Stensheim, Husfliden, Barbra Kajnik, Fiona Nyvold, Frank Smed og Ruths Sport og Mote for leveranser til produktomtalene.
Spesiell takk til Leiv Eiriksson Nyskapning, Oppdal Kurs og Konferanser og Destinasjon Oppdal.
NORDIC ECOLABEL
541 787
Printed matter
KJETil gRiMsæTh – Skriver på en morsom og finurlig måte. Vi elsker det! Til hverdags er Kjetil industridesigner bosatt i Trondheim, men bruker mye av fritiden sin på klatring sommer som vinter. I denne utgaven har han levert skildringer fra en dag med isklatring i Drivdalen.
OM OPPDAL / 01-2013 11
- Med lidenskap for ski og mat -
SKIUTLEIE
SKISHOP
SKISERVICE
BAR
RESTAURANT
AFTERSKI
SKI IN / SKI OUT - VANGSLIATlf: 48 31 31 00 - E-mail: [email protected] - www.onkelpudder.no
Kan man bli lykkelig av å stå på toppen av et fjell?
28: FOLKEVANDRING
Å gå fire mil på ski er et vondt eventyr.
37: OPPDAL SKIHEISER 60 ÅR
Tiår med legender og øyeblikk.
50: HYSJ! – IKKE SI DET TIL NOEN!
Pudder i bøtter og spann, men hvor finne det hvite gullet?
56: 113
Å savne noen. Å være savnet. Naturen viser sin
brutalitet når snøskredet går.
72: GOOD NEWS
Vi skal definitivt få høre mer fra prinsessa,
mesteren og kongen i årene som kommer.
93: WINTER WONDERLAND
Neglesprett, såre knoker og blodig kutt i panna.
Isklatring er ikke for pyser.
98: VISUELLE ØYEBLIKK
INNENDØRS 70: AFTERSKI
Det handler ikke om øl eller dansing på bordet.
Det handler om fotmassasje etter en lang skidag.
83: BULDER OG BRÅK
Ikke gjem bort klatreskoa og kalkposen selv om det er vinter.
Buldrerommet venter på deg.
ARKITEKTUR78: AVKOBLING PÅ BERREFJELL
Fotograf Lasse Berre tenkte nytt når han bygde sin hyttedrøm.
APPETITT86: EN DÆSJ PORTUGAL
Ekte råvarer tilberedt av en portugiser, krydret
med lidenskap og sjarm.
90: VIN
Anbefalte gyldne dråper.
108: SPISEKART
Lei maten hjemme? Spis ute!
INNHOLD
OM OPPDAL / 01-201314
OM OPPDAL / 01-2012 15
OM OPPDAL / 01-201316
DET
goDE i
livET
OM OPPDAL / 01-2013 17
sola skinner ikke. Den gjør ikke det så tidlig en februarmorgen innerst i storlidalen. Men den gløder bak fjellene som kaster skygge ned mot dalen. Dagen skal bli fin.
CAMP sToRliDAlEn
OM OPPDAL / 01-201318
Lang, lang rekke mot Snydda. Tindevegleder Tor Olav Naalsund har valgt et sikkert rutevalg på sørsiden av Sandbekken.
Knall stemning underveis og ingen kan klage på utsikten.
OM OPPDAL / 01-2013 19
Deltakerne på Toppturcamp i Storli-
dalen våkner i varme og gode senger
i Bortistu gjestegård. Når de titter
ut av de delvis snødekte smårutete
vinduene kan de konstatere at været faktisk er
mye bedre enn værmeldingen hadde varslet.
Rundt frokosten undrer de på om de når toppen
i dag eller om de må nøye seg med skogskjøring.
det er uansett guidene som bestemmer utfallet av
dagen. Etter frokost er konklusjonen klar: Været
skal holde seg stabilt utover dagen, snøen som har
dumpet ned over Oppdal den siste uka har satt
seg og 1580 meter over havet venter Snydda på en
gjeng turentusiaster.
- For meg er ikke det å komme seg til topps det
viktige, det som får meg ut på tur er jakten på
den perfekte nedkjøringen, sier Marius Malvik.
20-åringen fra Sunndalsøra skaffet seg ran-
doneeutstyr for fem år siden, en type utstyr som
gjør det mulig å gå i brattere terreng med brede
ski dekket av feller på sålen, mens bindingene
frigjør hælen på skoene slik at man kan bevege
seg. poenget er at slikt utstyr gjør det til en ren
fryd å kjøre ned fra en fjelltopp, i motsetning til
smalere ski og spinklere sko. Til tross for fem års
fartstid er Malvik festivaldebutant innen topp-
tursjangeren.
- Vi likte å høre at vi skulle på Snydda, det satte
stemning i gruppa. Vi begynte kjapt å pakke sam-
men utstyr, tok en test av skredsøkerne og deretter
kjørte vi til Haugen ved vestenden av dalsvatnet
som var utgangspunktet for turen, forteller Mal-
vik. Tor Olav Naalsund lever av å ta med folk ut
på tur. Han er utdannet IVBV tindevegleder, noe
som gir ham høy kompetanse på internasjonalt
nivå til å guide grupper i krevende høyfjellster-
reng. Naalsund hadde i tillegg med seg kollega
Ken pettersen samt Terje Storli, Geir plassen og
Trygve Sande, som alle er fjellvante og lokalkjente.
det var disse mannfolka som hadde ansvaret for å
finne gode turalternativer for festivalfolket denne
helga.
- Før jeg tar med ei gruppe inn i et fjellområde
har jeg dannet meg et bilde av forholdene. det
viktigste er å følge med snødekket over lang tid,
gjerne hele vinteren. dagen før sjekker jeg om
bildet stemmer med de aktuelle forholdene,
forklarer Naalsund. Selvfølgelig blir det også tatt
hensyn til været på turdagen og Naalsund velger
bevisst et område som kan gi flere alternativer for
en god turopplevelse.
- det er guiden som har ansvaret for å gjøre
trygge rutevalg og forberede deltakerne på
hva slags tur de er med på. det er viktig å få til
et samspill mellom guide og deltakerne. Ved å
bevisstgjøre deltakerne blir de medansvarlige,
mens guidene tar beslutning på andres vegne
både foran og under turen. Vanskelighetsgrad og
lengde på turen kan det være gruppa som bestem-
mer, men veien til målet er det guiden som alltid
avgjør, sier Naalsund.
Storlidalen er en to mil lang og forholds-
vis trang dal. Uskjermet når nordvestlige vinder
kommer seilende inn med mye nedbør fra kysten,
gjør Storlidalen svært snørik vinteren gjennom.
de forholdsvis lett tilgjengelige fjelltoppene som
så vakkert står på rad og rekke, har gjort Storli-
dalen til et av de mest populære topptureldor-
adoene i Midt-Norge.
- Storlidalen er så bra fordi den er full av herlige
toppturer som er korte og effektive, i ekstremt
bra skiterreng. Fjellene er, uten unntak, utrolig
skivennlige, men det er riktignok en litt skum-
mel sammenheng mellom fristende skilinjer
og skredfare. det er jo en grunn til at skogen er
glissen, men så lenge man gjør gode forebyggende
21. - 24. februar.
Årlig toppturcamp med guidede
turer i snørike Storlidalen.
Utdannede tindeveiledere og
lokale kjentfolk står for trygg og
sikker guiding.
Base i Bortistu Gjestegard, med
god mulighet for overnatting.
Etter turene blir det daglig plan-
legging av neste dag og
after-ski.
Foredrag fra erfarne topptur og
frikjørere. Middag og sosialt hap-
penings i Fjøset på kveldstid.
Vertskap på Bortistu Gjestegard;
Siri-Mette og Steinar Furnes.
tekst MARgRETE V. BloKhus foto MARTin i. DAlEn
OM OPPDAL / 01-201320
God stemning på toppen av Snydda. Trollheimens vakre ansikt åpenbarer seg for deltakere og guider på toppen.
OM OPPDAL / 01-2013 21
tiltak i forhold til skred, er Storlidalen et paradis
for toppturgåeren som setter skikjøringa i fokus,
understreker Tore Meirik i FriFlyt.
Øystein Thommesen (53) hadde tatt fri fra
arkitektjobben i Trondheim for å delta på Topp-
turcampen og forteller om et fantastisk fint syn
som møtte ham da han kjørte innover dalen.
- det er nok den klareste bredalen jeg noensinne
har sett. I bunnen ligger gårder og setre idyl-
lisk til, og kikker man oppover dalsiden ser man
bjørkeskogen strekker seg oppover mot fjellene
før de gir tapt for høyfjellet, forteller Thommesen.
Malvik fikk først i jula 2011 øynene opp for Stor-
lidalen da han deltok på et skredkurs.
- Sannsynligheten for at det er gode forhold og
fin snø er mye større i her enn andre steder jeg
pleier å kjøre, hevder Malvik.
turfølget Snor Seg opp lia. Sikk-sakk for
å kunne holde pusten og skia under kontroll i det
bratte terrenget. deltakerne går gruppevis, de går
i et rolig tempo med guidene i front. de jobber
seg gjennom høydemetrene, husene nede ved
veien blir stadig mindre, samtidig som naturen
føles nærmere, større og mer levende. det synger
i fjellet i dag, det blåser nok på toppen.
- Jeg mistet nesten motet oppi lia der. Gnagsårene
ble stadig verre på begge føttene og egentlig hadde
jeg tenkt å foreslå at jeg kunne sitte å vente til
de andre kom ned igjen fra toppen. Men guiden
Trygve Sande oppmuntret meg skikkelig og fikk
meg over på andre tanker. det var veldig flott for
en uerfaren mann som meg å delta på denne festivalen, jeg trengte den støtten guidene ga meg,
understreker Thommesen. Endelig er skoggrensa nådd og snart er den bratteste delen av turen
unnagjort.
- Å være på en slik festival er ikke bare turen i seg selv, men også det man får lære av guidene.
Vi fikk innføring i skred og hva som er viktig å tenke på når man legger opp ruta for turen. Vi
lærte også at man ikke skal stresse og bruke mye energi for å komme seg kjapt opp, forteller
Marius Malvik.
- det er viktig å hvile seg til topps, smiler Naalsund. Men han mener det helt alvorlig.
- En sliten kropp gjør dårligere vurderinger. Overskudd fysisk og mentalt trengs for å ta de
riktige og trygge beslutningene på vei ned igjen,
påpeker Naalsund. Tindeveglederen er opptatt av
at det skal være lav terskel for å delta på arrange-
ment som Toppturcampen i Storlidalen. Alle
turinteresserte skal kunne delta.
- det grunnleggende for en guide er å legge opp
til et godt innhold for alle i en gruppe. Jeg ser
mye under starten av turen og hvilke behov de
enkelte deltakerne har, slik blir turen til mens vi
går. Jeg tilpasser veivalg, sporbratthet og tempo
ut fra forutsetningene i gruppa, alle skal kunne
komme seg til topps, understreker Naalsund.
Jakka Som var unnværlig lenger ned,
må finnes frem igjen, det føles kaldere. likevel er
sikten fin og sola skinner. Endelig kan toppunktet
sees, portrettert i en fantastisk bakgrunn hvor
fjelltopper stikker opp fra den snøkledte fjellhei-
men som kirkespir i et bybilde.
- Jeg følte meg privilegert da jeg fikk øye på
OM OPPDAL / 01-201322
denne utsikten. Oppe på fjellet hadde jeg bare meg
selv å ta hensyn til, verken familie, unger eller jobben
kunne forstyrre meg. det gode i livet er å komme seg
ut i naturen og jeg følte skikkelig på denne nærheten
til naturen under hele festivalhelga. Man trosser den
på et vis ved å bestige en fjelltopp. Man er så sårbar for
kreftene i fjellet, men med riktig utstyr og gode klær er
det langt på vei mulig å ta i mot forholdene slik som de
er, mener Thommesen.
Siste etappe av turen går nå mot slutten. deltakerne
snører hetta rundt hodet, vinden leter etter holdepunkt
her oppe på snaufjellet. Varden på Snydda er ikke lenger
ensom der den står. 25 turglade mennesker har nådd
målet for dagen, og nå gjenstår kun den morsomste
konsekvensen av å ha beveget seg oppover 1000 høyde-
meter: Nedkjøringen.
menS feStivaldeltakerne har svettet seg opp-
over, har Siri Mette og Steinar Furnes gjort det de kan
for at det skal bli hyggelig å komme til Bortistu Gjeste-
gård etter turen.
- Vi tror at folk foretrekker å ha det komfortabelt når
de er på en slik festival. Her skal deltakerne få seg en
iskald øl, en varm dusj, hjemmelaget mat og en god
seng etter en lang dag til fjells. Så langt er det ingen som
har savnet pølseboden, smiler Siri Mette Furnes. Hun
og mannen Steinar overtok som drivere av gjestegården
i mai 2011. Bortistu er et tun av 11 bygninger, hvor
hovedbygningen ble reist alt i 1648. To hundre år
senere kom de første gjestene til gården og ba om å få
leie seg rom slik at de kunne fiske, jakte og utforske
fjellene. Samtidig anla Trondheim Turistforening et
turløypenett i Trollheimen. I 1903 kjøpte fangstmannen
Kristoffer Haugen gården for 2500 kroner og en mer
organisert gårdsturisme startet. Han tjente gode penger
ved å leie bort husvære til rike engelske adelsmenn. Til
og med jakthunden sin leide han bort til adelsmennene.
- Fjellene ligger så vakkert til her og vi innså at vi
bare måtte få til en toppturfestival, forteller Siri Mette
Furnes som allerede har planene klare for årets festival.
på kjøkkenet i det renoverte, gamle fjøset tilberedes
selvfisket ørret fra Ångardsvatnet. Festivaldeltakerne
kan glede seg.
- Jeg burde hatt bedre lårstyrke, men nedkjøringa
var mye bedre enn forventet, medgir Thommesen.
den bølgete fokksnøen på toppen forvandles til herlig
pudder lengre ned. Brede ski er blitt fri fellene, nå
kan plankene endelig få leke seg. Skiene etterlater seg
vakre mønster i snøen som et hvitt papir med barnslige
border på. Gruppene tar pauser underveis, opplevelsen
skal nytes.
- Vi legger opp til etappekjøring av flere grunner. det
ene er at gruppa skal være mest mulig samlet. det
andre er av sikkerhetsmessige årsaker, hvor vi starter og
stopper på hensiktsmessige steder for å se hvor vi skal
kjøre og hvor vi har kjørt. Så er det nytelsesaspektet
ved det hele, hvor det å dele opp nedkjøringen kan gi
en bedre opplevelse, forklarer Naalsund. Han valgte å
la deltakerne gå opp på sørsiden av Sandbekken, mens
nedkjøringen foregikk på nordsiden.
Ekte puddercruising. Vinden rusker tak i snøen som piskes opp av svingene til Tore Meirik.
OM OPPDAL / 01-2013 23
OM OPPDAL / 01-201324
- Vi fikk gode forhold på denne siden, veldig gode forhold, smiler
Naalsund.
- Jeg fikk litt påskestemning egentlig. Været var topp og føret var
bra. Nedkjøringen var absolutt verdt stigningen opp, fastslår Mal-
vik. Turen glir mer og mer ned mot bunnen av dalen. Såre føtter i
klamme skisko skal endelig få luft.
Smilende kommer turfølget tilbake til Bortistu. Sola
glør og gjør sin siste innsats over Kringelhøa. Innendørs venter ski-
maker Endre Hals på å holde et foredrag for festivaldeltakerne. de
lener seg tilbake i stolene, friske og røde i kinnene, gode og mette.
Ørreten smakte. de får høre historien om moldenseren som dro
til hovedstaden for å klekke ut ideen om å gjøre butikk av alpinski
tilpasset hver enkelt kunde. Nå er han den eneste i Norge som
produserer alpinski og det på en låve med utsikt til Storlidalsfjella.
- Jeg har aldri tvilt på forretningsideen om å lage egenproduserte
ski. Masteroppgaven min på Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo
tok utgangspunkt i hvordan lage et produkt som når direkte ut til
kundene, uten at det må gjennom alle de tradisjonelle leddene i
handelsstrukturen. Samtidig avdekket jeg at masseproduserte ski
ikke gir maksimal skiglede for alle, men at skienes kjøreevne opti-
maliseres dersom man lager skiene etter høyde, vekt og behov for
den enkelte. Internett og en låve, så var prog Skis et faktum, fortel-
ler Hals til et lydhørt publikum. Bedriften som til nå har bestått
av ham selv og kona Elisabeth Hals trenger flere folk i arbeid for å
dekke kundepågangen. dessuten jobber de med videreutvikling av
OM OPPDAL / 01-2013 25
et nytt skimerke. det lukter suksess i fjellheimen.
- Foredraget var fryktelig interessant. Hals er flink til å formidle
sin historie, med vittige og artige poeng underveis. det er bare å la
seg fascinere og inspirere, sier en entusiastisk Malvik.
Ute har nordvesten strammet grepet om dalen, snøfillene får stor
fart av vinden som stadig øker på. Brøytebilsjåføren stikker hodet
innom.
- Har alle kommet seg vel i hus?
dagen ble fin. Fjellet er lunefullt, vi mennesker er små. Men
naturen spiller ofte på lag. Vinden løyet til neste dag. Festival-
deltakerne nådde en ny topp.
Perfekte forhold og ingen grunn til at Tore Meirik ikke skal gasse på.
OM OPPDAL / 01-201326
DynAFiT huAsCARAnHuascaran er en perfekt kombinasjon: en ski for aggressiv skikjøring, men likevel lett som en fjær. Den lange progressive tuppen og den flate bak-tuppen sørger for at Huascaran leverer varene selv ved knallhard kjøring.Dette er ett steg videre i moderne skiteknologi, den har blant annet Dynafit scooprocker og halvt om halvt sidevegg/semi cap konstrukusjon for å maksimere kantgrep i hver sving. Veil pris 7 999,-
MAMMuT ElEMEnT BARRyVoxNår uhellet er ute, og noen har blitt tatt i skred, er kameratredning ditt beste håp. Da trengs skred-søker, søkestang og spade.element er en digital 3-antenners søker, med fokus på det viktigste. Den står fram som en enkel søker med klare instruksjoner som garanterer rask og sikker lokalisering. signalanalyse, idika-tor for antall ofre og flaggefunksjon for og takle
vanskelige situasjoner med flere skredofre. Veil pris 1 999,-
BCA D-2 ExTen skikkelig gravemaskin fra BCA. Ved å snu det unike teleskopskaftet kan man forvandle spaden til en svært kraftig og solid krafse. krafsa er spesielt effektiv ved utgraving av skredoffre i hel-lende terreng. Den vil også være langt mer effektiv enn tradisjonelle spader når man skal få ut snøen ved graving av snøhule. Veil pris 799,-
DynAFiT MERCuRy TFMercury er en fantastisk støvel med tanke på kjøreegenskaper og vekt og vil garantert bli en fa-voritt blant frikjøringsorienterte toppturfantaster.Ny teknologi er tatt i bruk på skaftet som er lagd av glassfiberforsterket tPU i bakre del, og pebax i fremre del. Dette gir god støtte og en rund og fin fremoverfleks. støvelen har likevel hele 60 grader
utslag i ankeleddet, og er svært effektiv å gå med.Veil pris 6 499,-
swEET igniTERHer har sweet laget en superlett, solid og svært komfortabel allrounder. Den er svært godt ventil-ert, noe som gjør den til en ypperlig hjelm når du er i høy aktivitet over lengre tid. Veil pris 1 699,-
BCA FloAT 32Mellomstor sekk for toppturer og heisbasert skikjøring. sekken har skredballongsystem; det eneste skredsikkerhetsutstyret som virker preventivt mot å bli begravet. sekken har et ballongsystem som i korthet består av en 150L ballong, mekanisk utløser, trykklufttank 2700 PsI (186 bar). en utløst sekk kan lett reaktiveres ved å refylle luftsylinderen med trykkluft (minst 186 bar) og pakke ballongen tilbake på plass i sekken. Veil pris 6 499,-
uT PÅ TuR!:
1
2
3
4
5
6
OM OPPDAL / 01-2013 27
Drømmer
BYGGER DRØMMER
tlf. 71 66 41 40www.rindalshytter.no
LYSTHUS / 64 - 143 KVM
ROMSDAL
VÅR HYTTEKOLLEKSJON:
RETRO
SMÅHUS
TRADISJON
LAFT
LYSTHUS
I snart 50 år har Rindalshytter vært en av landets ledende produsenter av enkle og funksjonelle hytter, omtenksomt håndlaget med høy kvalitet. Vårt mål er å videreføre den sterke norske trehyttetradisjonen og forene denne med nye brukerbehov.
oxygen.no
OM OPPDAL / 01-201328
foLkeVANDRING:Skienerns 1. pulje ut fra Grøtsætra i lett snødrev.
OM OPPDAL / 01-2013 29
sKiEnERn
foLkeVANDRING:
OM OPPDAL / 01-201330
Håvard Holden (29) drev hard rekruttering for å få kollegaene til å stille til start på
Skienern. det 42 kilometer lange løpet har betegnelsen ”Norges vakreste turrenn” og
arrangeres for sjuende år på rad.
- Åsmund Mellemsæter (42) og Jon Gauterud (36) var enkle å rekruttere til laget, mens
Hans Gunleiksrud (46) måtte gå i tenkeboksen, forteller Håvard.
Hans har aldri vært noen langrennsløper til tross for at hans store lidenskap i livet er ski. Brede
planker, bratte heng og gjerne en skiheis. Beslutningen sitter langt inne, men Hans blir med på laget.
- For å være helt ærlig har treningsmengden de siste årene, i beste fall, vært varierende. Ved å melde
meg på Skienern har jeg god motivasjon til å trene og en gylden mulighet til å komme meg i form.
det er allikevel mye mer inspirerende og gøy å være flere som trener sammen mot et felles mål enn
alene. det har vært utrolig motiverende å følge økningen i intensiteten på treningene etter hvert som
formkurven har pekt oppover. Åsmund og Jon er nok de mest seriøse, mens Hans og jeg og forsøker
å henge på så godt vi kan, ler Håvard.
- Trening må til, det er ingen spøk å gå skirenn på 42 kilometer, selv om ambisjonsnivået er individu-
elt. Selv jeg ønsker å yte mitt beste når jeg får startnummer på brystet, påstår Hans. Alle er enige om
at et godt treningsgrunnlag gir en bedre opplevelse av selve rennet.
tekniSk humor
det er tre dager før Skienern og teknikktrening står på programmet.
- Se på meg nå, roper Åsmund og viser i sakte film hva han mener.
Han gynger med kroppen, sparker godt fra og setter stavene foran seg. Åsmund har ansvaret for tren-
ingen og vektlegger grunnprinsippene for effektiv klassisk skiløping - balanseoverføring, fraspark og
stavbruk. Åsmund var en lovende langrennsløper i yngre dager og holder fremdeles teknikk og form
Hva skjer når økonomer legger fra seg budsjett, tall, bilag og beregninger, og erstatter det med melkesyre, svette og slit? Vi ble med laget til økonomi- og regn-skapsfirmaet Admento på deres oppkjøring og gjennomføring av skienern.
tekst ToRE AnDREAs ØsTERliE foto: MARTin i. DAlEn
Jon Gauterud trener klassisk skiteknikk i Kåsen.
OM OPPDAL / 01-2013 31
ved like som trener for unge langrennstalenter
i bygda.
- For å gå mest mulig effektivt er det viktig å
tenke på teknikken. Når du kjenner melkesyra
murrer i lårene, er det lett å bøye overkroppen
for mye fremover. det er tungt for ryggen og
ikke noen effektiv måte å gå på ski, fortsetter
Åsmund. Alle forsøker å følge Åsmunds inst-
ruksjoner og gode råd, med varierende hell.
- Steike ta altså! Er det noen som har nummeret
til Thomas Alsgaard? ler Jon.
Hans er svett, ser bekymret ut og rister på hodet.
- Hvorfor lot jeg meg overtale til dette? Jeg er jo
ingen langrennsløper, og troen på at jeg hadde
et ørlite grunnlag av kondisjon, har jeg mistet.
Nå handler det bare om å overleve.
- Halve moroa med skirenn er å snakke ned
egne forventinger og ambisjoner når løpet
nærmer seg, ler Jon før han spurter avgårde for
å jobbe mer med skiteknikken sin.
- Selv om vi har ulike forutsetninger og ambis-
joner har vi det utrolig moro sammen når vi er
på trening, understreker Håvard diplomatisk.
Etter treningen diskuterer en sliten gjeng løype-
profil, smøring, taktikk og karbohydrater.
Ingenting skal overlates til tilfeldighetene.
latteren henger løst, men i lufta kan også stress,
spenning og blodig alvor spores.
vokS eller pulver?
dagen før løpet er det ikke for trening gutta
møtes, nå må det legges en strategi for morgen-
dagen.
- det er mer nervøsitet i laget nå. Formen,
taktikk, utstyret, vær- og føremeldinger er
konstante diskusjonstema. Jeg tror vi har sjekket
værmeldingen ti ganger den siste timen, forteller
Håvard.
den heteste diskusjonen går på smurning. Noen
vil gjerne ha det beste av det beste hvis det kan
hjelpe til med å gå fortere eller lettere. Koste hva
det koste vil. Mens Håvard understreker at han
ikke vil bruke noe fluoriserende pulver under
skiene sine.
- det er tross alt tryggere med Blå Swix, ler han.
«- Steike ta altså! Er det noen som har nummeret til Thomas Alsgaard?» Jon
Admento-gjengen samlet noen flere ivrige skigåere. F.v. Åsmund Mellomsæter, Jon Gauterud, Olaug Gisnås, Tone Winger, Hans Gunleiksrud og Håvard Holden.
Åsmund Mellomsæter viser demonstrerer klassisk skiteknikk med trykk på skia og riktig vektoverføring.
Hans Gunleiksrud jakter riktig teknikk med et sultent blikk. (Eller jakter han Håvard?)
OM OPPDAL / 01-201332
- Jeg tar gjerne litt pulver jeg. Hva som helst for å få en lettere tur
i morgen. Skulle ønske det fantes ski med elektrisk motor, spøker
Hans. Smøreguru Åsmund får en lang kveld i smøreboden med
gliding og metting av sålen på fire par ski.
Humoren sitter løst, til tross for at over fire mil med løyper venter
i morgen. En knallhard dag som byr på svette, smerte og tårer.
Men store gutter gråter ikke. I alle fall ikke når noen ser på.
”thiS iS it”
I løpet av natten har det kommet mye snø. Været er skiftende,
vekselvis sol og snø. det smøres og korkes overalt rundt startom-
rådet på Grøtsetra. Åsmund gir smøringsråd og det er hektisk
stemning.
Minutter før start må imidlertid Håvard på do, ”nerveskvetten”
må ut.
- Typisk meg, sier en tydelig stresset Håvard.
Han er tydeligvis ikke alene om dette for dokøen er lang. Midt
inne i kaoset av over 1600 forventningsfulle deltakere på stadion
står fire menn fra Admento.
- de første minuttene er de mest stressende. det er viktig å ikke
åpne for hardt, men finne rytmen og roen, her gjelder det å passe
på for å unngå fall og stavbrekk. Blodsmaken kan komme raskt
den første kilometeren, sier Jon.
Starten går. Alle følger strømmen ut fra stadion, det er fortsatt litt
snø i lufta og svak motvind innover mot Gjevilvasshytta.
Ved passeringspunkt Nerskogveien, i bakken opp mot Vekvesætra,
har løperne gått 35 km og begynner å bli møre i kroppen. det er
sju sure, seige og vonde kilometer til mål. løperne får påfyll av
energidrikk fra langere. Heiaropene runger idet løperne passerer.
plutselig skimtes Åsmund i særdeles godt driv oppover bakken,
ingen glipptak og han gliser i det han passerer. Ser uforskammet
sprek ut. det går to minutter. Jon kommer i raske kliv. Fotografen
står klar og knipser i vei. Jon blir så overrasket at han snubler i
sine egne staver og går på trynet. Jon spretter opp, rister på hodet
og smiler.
En stund etter kommer Håvard opp bakken. Stilen er fortsatt god
til tross for at han er bak sitt eget tidsskjema. Hans er like bak og
gliser når han får beskjed om at Håvard er like foran.
Åsmund er den første på laget som passerer mållinjen med Jon
knappe to minutter bak. Hans avslutter løpet sterkt og kommer i
mål noen minutter før Håvard.
I målområdet er det glade smil og såre muskler. Analyseringen av
løpet har allerede startet. Hvor man ”gjorde” løpet, hvilke bakker
som var tyngst og hvor mange løpere man passerte. Ingen snakker
om at de selv ble forbigått. Eller tårene som presset på.
- Selve løpet, er bare bonusen. det er alle forberedelsene, det gode
samholdet og kameratskapet som er viktig. det er reisen frem
mot målet man sitter igjen med, sier Åsmund og Jon.
- Bonusen er selvsagt at du kommer i form, kommenterer
Håvard.
- Bonusen var å slå Håvard, ler Hans.
Uansett hvordan man ser på det så har man i hvert fall mye å
snakke om etter et slikt løp.
Og hvem var det man konkurrerte mot? Naboen, kollegaen eller
kompisen? Eller rett og slett seg selv?
«- Bonusen var å slå Håvard.» Hans
«- Bonusen er selvsagt at du kommer i form.» Håvard
Dette har de trent lenge til, og de fullfører med glans. F.v.: Jon Gauterud, Håvard Holden og Hans Gunleiksrud. Foto: Tore A. Østerlie.
OM OPPDAL / 01-2013 33
1. Annonse
*) Tilbudet er gyldig fra 11. januar t.o.m 27. mars 2013 ved ledig kapasitet i nettbutikken.· Variable priser gjennom sesongen, fra kr 1,-· Alle priser er pr. person pr. døgn.· Frokost kan kjøpes i nettbutikk for kr 99,- pr. person pr. døgn samtidig med booking av oppholdet.· Lintøy og sluttvask er inkludert.· Oppholdet må bestilles minimum 1 døgn i forkant av oppholdet.
Sist vinter sikret mange seg en flott skiopplevelse til historisk lav pris. Nå er tilbudet tilbake!Bo fra 1 kr pr person pr døgn*). Den eneste betingelsen er at du kjøper skipass under heleoppholdet. Ønsker du å vite mer om tilbudet, gå inn på www.oppdalbooking.no
Nyt Vinteren
På Hotel Nor bor dufra 1 kr pr. natt !
Booking og informasjon:oppdalbooking.no ellerring +47 72 40 08 00
OM OPPDAL / 01-201334
1 & 2: swix RACEx JKT. woMEn AnD MEnswix Racex Jacket Herre og Damemodell er en høy-teknisk 3-lags Windstopper®. tettsittende toppjakke med stretch i rygg og side. Lekre søm-detaljer. ”Lasercut” ventilasjon i armhulen for optimale pusteegenskaper. formsydde ermer for økt bevegelighet. stretch innermansjett. Innstrammingsmulighet med strikk på nedre kant. Refleksbånd forsynlighet i mørket. Vanntette glidelåser. Vind- og vannbestandig.Veil pris 2 999,-
3: ToKo T8 800w EuRoPA sMØREJERntoko t8 er et bra smørejern enten du skal bruke det til å glide langrennski eller slalomski.smørejernet kan brukes i alle retninger når man
smører skiene. smørejernet egner seg også bra til å “smelte inn” grunning og festesmøring/voks slik at festet holder hele turen.Nøyaktig temperaturjustering fra 100 til 160° C. solid avrundet bunnplate som sikrer jevn varm-efordeling. kommer i en liten bag. Veil pris 399,-
4: MADshus nAno CARBon sKATE sKisKo Nano Carbon skate er en topp racing sko som kommer med det pustende og vannavstøtende materialet softshell MemBrain som gjør at du holder deg tørr og varm på foten. Nano Carbon skate er en av markedets letteste skøytesko og har en unik passform som passer de fleste føtter. Ankelstøtte, hælkappe og lest er i fullkarbon, noe
som gir en utrolig lett og vridningsstiv sko.Veil pris 3 899,-
5: sKigo sAMMEnlEggBART sMØREsTATiV skigo sammenleggbart smørestativ for ett ski, lett å frakte. stødig modell som gjør smøring og vedlikehold enkelt. Veil pris 1 299,-
6: swix RACEx PAnTs MEn AnD woMEnswix Racex Pants Herre er en høy-teknisk 3-lags tettsittende toppbukse med stretch på baken, bakside lår og legger. ellers samme materialer som jakka.Veil pris 1 999,-
uT PÅ TuR!
12
3
4 5
OM OPPDAL / 01-2013 35
7: swix oVAl MEDiuM gRoV BRonsEBØRsTE Dette er børsten til bruk direkte etter nedsikling av voksen. 10 drag anbefales. børsting av skiene etter voksing og sikling er avgjørende for å få god gli!Veil pris 349,-
8: swix hVC wARM nyhET!swix sport har i mer enn 60 år vært leverandør av skismøring i toppklasse til verdens beste langrennsløpere og alpinister. swix introduserer nå HVC Warm, en ny flytende topping som kom-binerer dagens mest avanserte råmaterialer og teknologi, i et banebrytende nytt racing produkt. HVC Warm skal brukes som siste lag når man smører for renn på toppnivå. swix anbefaler å
legge HVC Warm som siste lag, etter Cera f pulver som er børstet vekk fra sålen. HVC Warm fordels jevnt utover sålen med filtapplikatoren som sitter på flasken, deretter kreves det ingen etterbehandling.Veil pris 1 699,-
9: swix TRiAC CARBon CoMPosiTE sKisTAV Denne superstaven fra swix er basert på marke-dets mest avanserte materialer og teknologi. trekantkrysseksjonen har gitt det stiveste og sterkeste røret som finnes. Når kun det beste er godt nok, går man ikke på akkord med kvaliteten! Under verdensmesterskapet i oslo ble 70% av alle gullmedaljene vunnet på swix triac®! Veil pris 2 999,-
6
7
8
9
10
10: FishER CARBon sK Plus sTiFF nis holE skøyteskiene med hull i tuppen har raskt blitt den klart mestvin-nende skøyteskien. Både i kombi-nert, langrenn og skiskyting. Vektreduksjonen gjør at skienes svingvekt blir ytterligere redu-sert og løperen kan starte et nytt fraskyv tidligere. skikonstruksjonen gjør skiene retningsstabile, samtidig som at flytegenskapene er ivaretatt. Veil pris 5 999,-
OM OPPDAL / 01-201336
1: FJEllRosA VoTTER
sydama synnøve stensheim har latt seg
inspirere av gamle stofftrykkblokker fra oppdal.
fjellrosa leverer en mengde ulike produkter, alt
fra mobilposer til brude-kjoler. fjellrosa leverer
gammelt håndverk i ny drakt. De burgunderrøde
vottene er av fløyel fôret med ull.
se facebook.com/fjellrosa
Pris: 400,-
2: KARJol DEsignsvensk smykkekunst laget i et eldhus på Lønset. Barbara krajnik er en kreativ stock-holmer som flyttet til oppdal for å pynte opp bygdefolket. Armbåndet selges hos Vetltorget eller se epla.no.
Pris: 290,-
3: FionA-Ring
fiona Nyvold har vært sølvsmed i oppdals
siden 1995. Hun lar seg inspirere av naturen
og mennesket, og lar smykkene få sin egen
historie. fåes kjøpt på Vetltorget.
Pris: 1 200,-
4: KJØTTPinnER
På snekkerverkstedet til egil Moen produseres
stilfullt håndverk. kjøttpinner når du skal
skjære opp steken, er både nyttig og morsomt.
selges hos Husfliden oppdal.
Pris: 199,-
5: BEnTEBEnT BAByluER
Hva kan være bedre til babyen med en
hjemmestrikket lue i alpakkaull? De søte luene
er laget av strikkedama Bente sande, produsert
fremfor en knitrende vedovn på kveldstid.
finnes i str. 2-5 mnd. og 6-10 mnd. selges kun
hos onkel Pudder.
Pris: 250,-
6: FAnTsTÅKKÅ
Dette er en gammel og tradisjonstro lystestake
som strekker seg helt tilbake til fanten sin tid i
Norge. frank smed er ikke like gammel, men
er en svært erfaren og dyktig smed som tryller
frem det utroligste fra sin smie. Lysestaken fåes
kjøpt hos frank smed eller Husfliden oppdal.
Pris: 450,-
KoRTREisT hÅnDVERK
1
2
3
4 5
6
OM OPPDAL / 01-2013 37
Takk Gud vil noen si. Vi kan alle være enige at mer flaks med fjell og bakker, snø og vær skal en lete lenge etter.
Genialt. Det var en glimrende idé å åpne skiheis i 1953.
Oppdal Skiheiser har jubileum, -vi gratulerer!
OM OPPDAL / 01-201338
1936: Frøken Juul, bestyrer ved Opdal Turisthotel lanserer ideen om å bygge taubane for å kunne frakte turister til toppen av Skjørs-tadhovden.
1948: NM-alpint arrangeres for første gang i Oppdal. Ny utforløype i Vangslia og ny utforløype i Hovden er ryddet for anled-ningen.
1950-1951: Skiheisplanene videreutvikles av Turist-komiteen. Skiheisen skal starte mellom Bjerke- og Bjørndalsgårdene til toppen av Skjørstadhovden. Prosjektet antas å koste 250.000 kr. På sommeren skal stoler påmonteres taubanen.
1951: Erik Schønheyder overtar som bestyrer ved Opdal Turisthotel etter Frøken Juul. Han blir en viktig brikke i gjennomførin-gen av heisprosjektet og finansiering av dette.
1: Fridtjof Hågensli tester nyheisen i desember 1952. 2: Hovdenheisen ble fort populær og allerede i 1953 ble det solgt 14.500 enkeltturer. 3: Høsten 1952 starter arbeidet med Hovdenheisen. 4: Åpning av pomaliften i 1976. Kronprinsparet Sonja og Harald kaster glans over den nye, moderne heisen i Vangslia. 5: Stor stemning i sentrum under Kandahar-rennet
1
2
3
4
5
OM OPPDAL / 01-2013 39
1952: A/L Oppdal Skiheis stiftes 14.august med Erik Schønheyder som formann. Arbeidet med å sette opp den 1580 meter lange skiheisen starter. Heisen er ferdigbygd 2. juledag.
1953: Offisiell åpning av skiheisen 8.februar ved Hjalmar ”Hjallis” Andersen. Tilbudet er populært, det selges 14.500 enkelt-turer i løpet av denne sesongen.
1954: Holmenkollen Kandahar arrangeres. Sepp Kober starter skiskole sammen med Odd Aune som assistent.
1955: Markedsføring av Oppdal som ”Norges alpeby” tar til i siste halvdel av 50-tal-let. Bygda får god omtale og blir en viktig grunnlegger for skiturisme i Skandinavia. Holmenkollen Kandahar arrangeres også dette året. 35.000 enkeltturer selges med skiheisen. I tillegg kommer 4500 sommer-turer på stolheisen.
i 1954. 6: Bjarne Strand i løypa. Han vant utfor i alpint i 1966 og i slalåm i 1968. Deltakelse i vinter-OL samme år i Grenoble, endte med 17. plass i utfor, 22. plass i slalåm og 29. plass i storslalåm. 7: Arnt Erik Dale, Erik Håker, Odd Sørli og Odd Aune kaster glans over verdenscuprennet i Vangslia 1984.
6
7
OM OPPDAL / 01-201340
1958: Sportskafeen Trolløyet åpner i Hovden like før påske. Leietaker Ragna Løv-seth arrangerer flere dansetilstelnin-ger og sommertrafikken tredobles.
1961: Hovden får lysløype. For første gang i historien har NRK TV innslag om Oppdal. 3. desember vises reportasjen som handler om alpinister som trener i Oppdal.
1963: Oppdal Skiheis har rekordomsetning og selger billetter for 70.000 kr. Alpin-NM arrangeres. Kirsten ”Lola” Aune tar gull i utfor. Håkon Mjøen tar bronse i slalåm.
1966: Det er slutt på å tråkke seg opp utfor-løypa i Vangslia. Oppdal Skiheis kan åpne den nye heisen 12.februar.
Erik og Valdis Schønheyder. De startet det hele.
Foto: Martin I. Dalen
OM OPPDAL / 01-2013 41
1967: Håkon Mjøen tar førsteplassen i slalåm, utfor og kombinasjonen i Hol-menkollen Kandahar som arrangeres på Oppdal.
1969: Sju personer omkommer i en svært tragisk skredulykke. Et 200 meter langt og 80 meter bredt skred går i Skærbekkdalen 8. mars.
1970: Oppdals første tråkkemaskin settes i drift 1.januar. NM i alpint arrangeres.
1972: Oppdal Skiheis planlegger ny skiheis i Hovden.
1976: Pomaliften i Vangslia åpnes.
Knut Dørum. Trofast i Oppdal Skiheiser i 34 år.
Foto: Martin I. Dalen
OM OPPDAL / 01-201342
- Hva er ditt beste skiminne fra Oppdal?
-Jeg glemmer ikke de gangene Bjarne strand, Håkon Mjøen og Lola Aune kom hjem til oppdal fra den store verden, sånn på midten av sek-stitallet. stadig vekk hadde de med noe nytt, oppsiktsvekkende utstyr som hjelmer og sko med spenner. Vi ungene trente i lysløypa i Hovden, og det var stort for en ung Håker både å kikke på utstyret og skikjøringa til de lokale heltene.særlig den gangen Bjarne kom med Marker-bindingen; to små trekant-klosser som skulle holde skoen fast på skiene. Vi som hadde kjørt med kandahar-binding med tåfeste og langreimer, kunne ikke forstå at det der kunne holde. Det har jo vist seg å fungere bra i ettertid.
ERiK hÅKERFødt 4. mars 1952 i OppdalKlubb Oppdal ILTar Nordens første v-cupseier i alpint i Val d’Isere i 19715 v-cupseire11 NM-gull
1978: Den 1600 meter lange heisen i Vangslia åpnes 18. mars.
1980: Flere heiser i Vangslia åpner; barneheis og toppheis.
1981: Reguleringsplan for Vanglia-Gardåa offentliggjøres. Planen skisserer blant annet 18 heiser. Åpner dermed for heisutbygging i Stølen.
1984: Oppdal arrangerer for første gang verdenscuprenn i alpint. Pirmin Zurbriggen vinner super-G.
1986: 28. januar åpner Oppdal Stølen Skisenter.
22. oktober lager Oppdals første snøkanoner kunstsnø i Stølen.
Foto: Martin I. Dalen.
OM OPPDAL / 01-2013 43
- Hvilken skiopplevelse husker du aller best fra Oppdal?
- Nå har jeg brukt anlegget i over femti år, og det blir det vanskelig å trekke fram én bra opplevelse. Men det jeg husker best er at vi ungene dro rett fra skolen og opp i Hovden. Det var det som var lekeplassen vår. Vi kjørte i djupsnøen, hoppet, tok salto, ja treningen var en lek som ga bred skiferdighet. Husk, under sesongen 1973-74 var det nesten kun oppdalinger på alpinlandslaget. Det unike miljøet vi hadde på oppdal, med odd Aune som primus motor, betydde mest for meg og min karriere.
Odd SørliFødt: 29. november 1954 Klubb Oppdal ILLandslaget 19718 NM-gull6. pl VM 1982
1987: Oppdal Alpinsenter får konsesjon for drift av stolheis og to skitrekk i Hovden.
1988: Ådalen, Fjellheisen i Stølen og Solhe-isen i Vangslia åpnes. Oppdal Skiheis selger heisanlegget i Hovden til Oppdal Alpinsenter. Oppdal arrangerer igjen verdenscup, Alberto Tomba vinner slalåmrennet.
1989: Åpning av Hovden-Expressen. Nærmere 50 millioner er brukt på den nye heisen, som har stoler på vinteren og gondoler på sommeren. Heisen blir dermed den første i Norge med påmonterte gondoler.
1991: Rudolf Nierlich vinner verdenscupren-net i slalåm som arrangeres.
Foto: Martin I. Dalen.
OM OPPDAL / 01-201344
tilfeldigvis hadde Lola og Håkon samme minne…- 60 år med mange skidager, hvilken var den beste?
- I 1976 arrangerte snøhetta IL NM i langrenn. I den forbindelse var det daværende kronprinsparet Harald og sonja på besøk i oppdal. Jeg og Lola fikk æren av å vise kronprinsparet rundt i oppdal skisenter i fantastisk vær. Det var stor optimisme i heisanlegget på den tiden, med blant annet åpningen av den nye pomaliften i Vangslia. Vi fikk den stolte oppgave å guide kronprinsparet rundt i et moderne skianlegg. De var flotte og folkelige, og sonja som er en tidligere habil alpinist imponerte på ski, forteller Håkon.
1992: Oppdal Alpinsenter går med store un-derskudd og blir kjøpt opp av Oppdal Kommune, som samtidig kjøper opp Oppdal Stølen Skisenter.
1993: Oppdal arrangerer nok en gang ver-denscup i alpint. Kjetil André Aamodt vinner storslalåm.
1998: NM i alpint arrangeres.
1999: Norlandia kjøper seg inn i Oppdal Destinasjonsutvikling, og får dermed kontroll over heisen i Ådalen, Hovden og Stølen.
På t-kroken opp Vangslia: Kronprins Harald: Røker De?Lola: Nei takk. Jeg bare drikker.Kronprins Harald: Haha. Jeg gjør begge deler.
– Vi testet de royale i løssnøen også, der fall ble møtt med et smil. Mot slutten av dagen hadde vi vel alle vært nedpå en tur, selv om jeg mistenker at Håkon la inn et fall med vilje. etter endt dag på ski ble jeg oppringt av kronprinsparets adjutant med beskjed om at de hadde lagt igjen et brev med autografer. kronprinsparet var veldig fornøyde med en opplevelsesrik dag i oppdal skisenter, og for meg ble det en uforglemmelig dag, påpeker Lola.
Foto: Martin I. DalenFoto: Martin I. Dalen 21
OM OPPDAL / 01-2013 45
- hvilken skiopplevelse fra oppdal husker du best?
- Verdenscupseieren i storslalåm 1993 i stølen var faktisk den største tids-marginen jeg noen gang vant med. Mitt livs beste løp kanskje? Likevel er nok verdenscuprennet i 1988 den største opplevelsen min fra oppdal. Det var nemlig debutrennet mitt i verdenscupen, jeg var seksten år gammel og veldig stolt. Det var stort å komme inn i starthuset og se selveste Alberto tomba stå der, han var jo stjerna. Jeg husker jeg stusset på at han så mindre ut enn jeg trodde, men det har jeg fått høre selv også. Vi ser visst større ut enn vi faktisk er, på tV. selve rennet gikk ikke så bra, det ble nest sisteplass på meg. Men jeg var da i alle fall i gang. I påska reiser jeg og familien oppover til oppdal, for å besøke en kompis. Vi har bestilt masse snø!
2003: Norlandia selger heisene til investor Lars Wenaas.
2005: Jibbearrangementet Megapark ar-rangeres for første gang i Oppdal.
2008: Oppdal Booking gjennom Johan Schønheyder, kjøper tilbake skiheisene fra Wenaas. Dermed blir alle heisene styrt av samme driver.
2009: NM i alpint arrangeres.
3: KJETil AnDRé AAMoDT Født 2. september 1971Klubb Nordstrand IF21 v-cupseire4 OL-gull, 2 OL-sølv, 2 OL-bronse5 VM-gull, 4 VM-sølv, 3 VM-bronse22 NM-gull
2: KiRsTEn ”lolA” AunEFødt 19. april 1945Klubb Oppdal IL4 NM-gullKom på alpinlandslaget i 1964Var i 1.-pulje i alle 3 grener i FISOppdals alpindiva
På t-kroken opp Vangslia: Kronprins Harald: Røker De?Lola: Nei takk. Jeg bare drikker.Kronprins Harald: Haha. Jeg gjør begge deler.
1: hÅKon MJØEnFødt 5. november 1944 Klubb Oppdal ILKom på alpinlandslaget i 1963Nr. 1 i slalåm, utfor og kombinasjon i Holmenkollen Kandahar 1967 (datidens V-cup).Nr. 1 i slalåm prøve-OL 19678 NM-gullSkiforbundets gullmedalje/ærespris
NM 2004, Hovden. Foto: Ludvig Killingberg. 3
OM OPPDAL / 01-201346
- hvilken skiopplevelse fra oppdal husker du best?
-Jeg har mange gode minner fra oppdal. Men jeg husker godt det året jeg kom til bygda som førsteklassing på videregående. stølen åpnet først den sesongen, og hele høsten hørte jeg snakk om hvor bratt det var i Hovden, og hvor ”voksen” storslalåmen der var. Da Hovden endelig åpnet, hadde vi trening med full lengde storslalåm første dag. kongeforhold, kongebakke og kongetrening! Det var en veldig bra følelse å mestre Hovden på første forsøk etter å ha hørt om ”Voksen-land” hele høsten. Han ser fram til NM Alpint i mars der alle grenene skal kjøres i Hovden. Jeg glemmer heller aldri januar i 2000. Den berømte nordvesten slo til for fullt, og kombinert med litt vind hver kveld og natt fikk vi ukjørt pudder nesten hver dag, tur etter tur. Igjen er det Hovden som skiller seg ut. kanskje verdens mest effek-tive pudderområde?
AKsEl lunD sVinDAlFødt 26. desember 1982Klubb Nero Alpin4 år ved Oppdal Skigymnas19 verdenscupseireVunnet den totale verdenscupen 2 ganger, leder årets cup.OL-gull, sølv og bronse4 VM-gull, 1 sølv, 1 bronse.14 NM-gull
2011: Fartsdisiplinene i NM i alpint avholdes i Oppdal, øvrige disipliner i Trysil. Lars Wenaas er tilbake i Oppdal og kjøper opp heisene fra Oppdal Booking.Kunstsnøanleggene forbedres.
2012: Trolløyet rives.Det lages rekordstore mengder med kunstsnø.
2013: Gaute Silseth Invitational arrangeres for første gang.NM Alpint arrangeres i alle grener.
• Stor og luftig frivektsavdeling/apparatsal/• NY tøye- mage/rygg avdeling• 3 gruppetrenings saler
• HYttekort til 200,- per mNd for
HYtte”oppdaliNger”
O P P D A L – A U N A S E N T E R E T – T L F . 7 2 4 2 1 6 3 7
20121223_v3 1 02.01.13 21:20
OM OPPDAL / 01-201348
RæCERFoRT:
1 2
34
5
6
1: gogglEs DAMEoakley elevatePris 1 399,-
2: hJElM hERREPoc fornix. Hjelm med meget god passform og som ser bra ut.Pris 1 395,-
3: hJElM DAMELett og kledelig hjelm fra Cèbè.Pris 1 099,-
4: gogglEs hERREPoc CorneaPris 1 695,-
5: V-wERKs RTM hERREsKiBasert på supersuksessen RtM 84. Dette er en lettere, raskere og mer presis ski, og er perfekt for de kresne løperne som vil ha en ski somtakler alle forhold i og rundt preparerte bakker. full, lav rocker gjør at man kan variere svingene helt uanstrengt, og den flyter silkemykt oppå alle ujevnheter. konstruert med full ekstra lett trekjerne, karbon, aramid og doble titanalplater. iPt Wideride V-Werks binding sørger for perfekt kraftoverføring.Pris 12 995,-
6: nuKKA DAMEsKiNukka betyr lillesøster, og er jenteversjonen av Qanik. Dette er en fin ski for de som ønsker å
begynne å gå turer i fjellet, samtidig er den stabil og godt innsvingt slik at den egner seg i preppet bakke. skien har cap, full trekjerne og rocker i tuppen for bedre flyt.Pris 3 499,-
7: DEMon 100 hERRE sKosupersporty og komfortabel støvel til herre. 100 mm lest og 100 flex gir fantastisk kontroll og presisjon.Pris 3 995,-
8: CoChisE w90Allmountain/frikjøringsstøvel med gå-funksjon til dame. Dette er en sporty støvel til de som kjører mye og samtidig vil ha mulighet til å gå litt.
OM OPPDAL / 01-2013 49
100mm lest, alpin innerstøvel og alpin såle, som kan byttes ut til gummisåle med tech-feste. 90 fleks. Lest 100mm.Pris 2 995,-
9: hEsTRA ClAuDE DE sKiklassisk skihanske i retro design.Pris 1 099,-
10: hEsTRA AnJA PäRson PRo MoDElHestra er kjent for sin kvalitet og gode passform, dette er en hanske som bare blir bedre og bedre ved bruk.Pris 1 099,-
11: lEKi PEAK VARio s. Lettvekts teleskopstav med Leki`s trigger s system for enkelt å ta staven på og av. toppdel i aluminium og underdel i carbon.Pris 999,-
12: lEKi CARBon 145en superlett, sterk og stiv carbonstav med trigger s håndtak.Pris 1 095,-
FEllERferdig tilpassede feller som man enkelt fester i hullet i tuppen på skien inngår i denne rando-pakken. Verdi 1 499,- (inngår i pakken)
MARKER F10 TouRMarker f10 tour er den letteste bindingen til Marker. Her er vekten skviset til et minimum, 855g/binding(s). DIN 3-10Verdi 3 499,- (inngår i pakken)
7
7
9
8
10
12
11
OM OPPDAL / 01-201350
HYsJ!-Ikke sI Det tIL NoeN!
Eirik Finseth tøffer seg i Pezrenna. Foto: Tore Meirik.
OM OPPDAL / 01-2013 51
HYsJ!-Ikke sI Det tIL NoeN!
sECRET sTuFF
oM o
PPDAl AVs
lØRER: E
iRiK
Fin
sEThs F
RiKJØ
RingsTi
Ps:
OM OPPDAL / 01-201352
Eirik Finseth (30) har figurert i internasjonale ski-
magasin og vært med på store filmproduksjoner.
Men det er i Oppdal det hele startet for skigeniet.
Eirik er oppvokst et steinkast fra skiheisen, og
utforsket snøen utenfor løypa lenge før han begynte på
barneskolen. Han kjenner området bedre enn sine egne buk-
selommer, og vet hvilke steder du må sjekke før afterski.
- Hvordan begynner en god frikjøringsdag på Oppdal?
Med en kaffe! Ellers har jeg en spesiell forkjærlighet for
Hovden. Fra sentrum kan du faktisk tusle opp dit uten å være
avhengig av bil. det er det naturlige utgangspunktet, lite kø
og stolheis. Og kanskje den beste heisbaserte frikjøringa i
Norge. Heiskaren der, lars Vognild, jobber alltid maksimalt
for å få heisen i gang etter store snøfall.
- Hvor drar du?
den gamle Bjerkeløypa i Hovden preppes ikke lengre, og byr
på super løssnøkjøring rett etter snøfall. Jeg liker å starte med
det som ikke er så eksponert og seriøst, og nærme meg litt
forsiktig. Ellers er det mye spenstig småkjøring som er fin rett
under heisen.
Vestsida er bratt skogskjøring, og selv om den også krever
gode skiferdigheter, kan den kjøres uansett vær og sikt. Og
du ramler bestandig ned på transportløypa under, som mater
tilbake til heisen. Selv om det kan være stor skredfare her
også, er det mindre seriøst enn i paradis, og man får en god
tekst TRygVE sAnDE foto: ToRE MEiRiK
Vi vet det finnes frikjøringsmuligheter i oppdal du ikke kjenner. Vi har fått en av landets beste og mest profilerte skikjører til å avsløre sine hemme-ligheter. tror vi. eller?
indikasjon på snøstabiliteten før man eventuelt beveger seg over dit.
paradis er for de viderekommende. Her kommer du over tregrensa, og du har klipper
og bratt helning. det krever erfaring, kunnskap og forsiktighet. dette er en liten smak
av skikkelig storfjellskjøring. Skogen nedenfor er glissen og fin å kjøre på ski i, men vær
oppmerksom på at det er en grunn til at den er det, nemlig hyppige skred som feier
nedover skogen. det er lurt å nærme seg dette området gradvis, og starte ute på paradis-
ryggen mot Stølen og jobbe seg innover. den delen som ligger nærmest heisen, vest for
klippebåndet, kalles ofte Nirvana.
Når Hovden er blitt oppkjørt, trekker folk til Ådalen. du ser over på frikjøringa i Ådalen
fra toppen av Hovden, og har god kontroll på forholdene. Enkelte luringer vil selvfølgelig
dra rett over i Ådalen fra morgenen av, det behøver heller ikke å være så dumt. Her kan
du finne den gode feelingen med store svinger i Studenthenget på østsida, eller tøffe deg
i vestsida, som har mange muligheter og sporvalg, og steiner og klipper som byr på mu-
ligheter til å vise seg fram. Men ikke glem at alt er synlig fra heisen. det er små marginer
mellom å sikre seg en date på afterski, og gjøre seg til latter for hele kompisgjengen.
Rennene ned i Skarbekkdalen samler opp bra med snø, de er bratte og artige. det betyr
selvsagt at de også kan være farlige. Ikke bare ferdighetsnivået, men også vurderingsevne
Erik Finseth gikk med på å dele noen hemmeligheter. Foto: Martin I. Dalen
OM OPPDAL / 01-2013 53
Bruk hodet! Litt kritisk vurderingssans skader ikke. Dette er regel nummer én. Hvis du er usikker; ikke kjør! Da er du fortsatt i live en annen dag når forholdene er tryggere.
Mange som kjører løssnø på Oppdal er gamle rever med høyt kompetansenivå. At det er satt førstespor vil ikke si at det er trygt å kjøre et sted. Du må ta dine egne vurderinger.
Se på skredvarselflaggene i bunn av heisen, og spør deg gjerne fram hos skipatrulje og lokale.Skal du kjøre frikjøring er skredsøker og sekk med søkestang og spade obligatorisk. Og det hjelper heller ikke å ha det hvis du ikke har øvd. Ja, nettopp, du må øve mer!
Ta skredkurs! Den kunnskapen kommer du til å ha glede av i mange flere år enn de nye skia du mener du trenger.
OG HUSK: Det er tøffere å kunne kjøre nye linjer neste dag, enn på død og liv skulle sette førstesporet! Bokstavelig talt.
Å kjøre utenfor preparete bakker kan være farlig. Her er Eiriks tips for å gjøre det litt tryggere:
og selvinnsikt bør være i orden. den nederste, pezrenna, er kanskje den artigste. Men å
kjøre denne uten stans krever ferdigheter. Mange har gått på en smell her.
Andre steder som er bra?
Vangslia har også gode frikjøringsmuligheter, men her er det vanligvis mer folksomt.
Både parkering og heiskø kan by på litt stress. Selv liker jeg å kjøre over hit fra Hovden.
Og her har jeg et hemmelig tips. på tur over kan du bikke ned mot Skjørdøla før trans-
portløypa krysser bekkdalen. Men pass på, det må være såpass ut i sesongen at bekken
er islagt og nedsnødd.
Vestsida i Vangslia er kjempefin og åpen. Super cruising, oversiktlig og samtidig
mindre rasutsatt og eksponert. Bortsett fra enkelte korte brattheng, som en bør være
observant på. En favoritt for å kunne kjøre super-g-svinger. Uansett hvor langt ut vest
du drar, kommer du alltid ned på langrennsløypa hvor du relativt fort kan stake tilbake
til Håker-ekspressen. Men pass på, fra Skarsheimsbekkdalen og videre vestover er det
brattere og mer skredutsatt. det er bare for de som vet hva de driver med.
Henget over Solheisen, kalt Solhenget, er også fin cruising, og her blåser det inn snø
selv på ganske små snøfall, og gir ofte gode forhold. Vil du ha litt ekstra lengde kan du
Illustrasjon: Maybritt Blikken
OM OPPDAL / 01-201354
Disclaimer: Stedene og tipsene til hvor du skal kjøre som står beskrevet her, og all annen kjøring utenfor preparerte og sikrede løyper er potensielt farlig. Skred tar liv. Velger du å kjøre utenfor prepar-erte løyper er du på egen hånd, og kan ikke regne med hjelp fra hverken skipatrulje eller andre. All lagdelt snø som er brattere enn 30 grader bør ansees som skredfarlig
hverken Eirik Finseth, oM oPPDAl eller journalisten er ansvarlig dersom du følger tipsene i denne artikkelen.
både gå opp på Vangshøa og få ekstra cruis-
esvinger, eller du kan forlenge åket med å bikke
deg ned i bekkdalen rett øst for Solheistraseén.
det gir et veldig bratt skogkledt heng, med fine
glenner. Husk at her er det brå overgang i bunn,
mang en god skiløper har lagt ut utstyret for
hagesalg etter å glemt dette. (Såkalt «yardsale»,
når en går på trynet så en mister store deler av
utstyret utover et større område. Journ.anm.)
- Er det flere steder vi bør vite om?
Stølen er ikke kjent for løssnøkjøring, men
har faktisk ukjente muligheter. Skogskjøringa,
spesielt vest for heisen er slett ikke dum, og får
tidlig såle. dessuten er Stølen som regel åpen
uansett vær. Værutsatt kan derimot Fjellheisen i
Stølen være, men det er her det blir først såle for
å kjøre off-piste i dårlige snøsesonger. Rennene
på østsiden av Garådalen byr på korte, men
interessante åk. Her finnes kupert skogskjøring
med mulighet for hopp og andre artigheter
nedover bekkdalen til bunnen av den. Mest
interessant med utgangspunkt i Stølen er en superklassiker. Hit kommer man ved å stake seg rett
østover fra toppen av Fjellheisen. da kommer en til Kinnpikløypa. Et stort, åpent område med stor-
fjellskjøring og mange linjevalg som går over i en gammel uthugd trasé laget for utfor i sin tid. den
ender opp langt øst på Gamle Kongevei. Her er der taxi tilbake som gjelder, og taxinæringa i Oppdal
skal være godt kjent med henteplassen.
- Har du noen siste hemmeligheter?
Selvfølgelig, men dem får du ikke! Nå får folk finne ut resten selv.
Eirik dropper storklippa i Ådalen godt synlig fra heisen - her er marginene mellom suksess og fiasko små! Foto: Tore Meirik.
OM OPPDAL / 01-2013 55
20-års erfaring
store opplevelser for individuelle, grupper, bedrifter, lag og foreninger
idunn helland mistet storebroren i snøskred. Erik Dale trodde han skulle dø under snøen. Tindevegleder Tor olav naalsund mener at å vurdere skredfaren handler om mønstergjenkjenning av snø. Redningsmann haakon nordseth vet at skal du overleve et snøskred bør du blir gravd opp innen et kvarter.
OM OPPDAL / 01-2013 57
OM OPPDAL / 01-201358
hun mistet sin storebror i snøskred. noen år senere opplevde hun selv de enorme kreftene på kroppen. idunn helland klarte likevel å bli glad i fjellet igjen.
All grunn til at Idunn Helland smiler. Hun er i sitt rette element på toppen av Storhornet.
OM OPPDAL / 01-2013 59
reagerte voldsomt fysisk, vannet jeg drakk kom rett ut igjen, magen klarte ikke holde på noe.
litt over midnatt kommer første konkrete beskjed. Eilev er funnet omkommet. letingen fortsatte.
det blir vanskelig å holde håpet oppe. Omtrent 17 timer etter at skredet gikk finner letemannska-
pene Amund.
- Han ble funnet med ei stor luftlomme fremfor ansiktet og det var tegn på at han hadde vært i
live en god stund. derfor ble det startet forsøk på gjenoppliving. Amund fraktes ut av området og
ned på lom Sjukeheim, hvor vi i familien fikk være tilstede. det var godt å få være der, uvissheten
var borte, sier Idunn.
da storebroren ble fløyet videre til Regionsykehuset i Trondheim skjønte familien hvilken vei
dette gikk. på sykehuset blir Amund konstatert død.
lengSel
Idunn trekker pusten, tenker seg om. Hun snakker om storebroren sin på en verdig og svært
rørende måte. Tapet av Amund var uvirkelig, ufattelig og grenseløst tungt. dagene og ukene etter
ulykken er vanskelig å huske og å sette ord på.
- Jeg gikk i en døs. Stua hjemme var som et blomsterhav. Gode venner vi delte sorgen med. Men
jeg husker også de som gjemte seg bak reolene på butikken. Som var redde for hva de skulle si
til oss. Jeg kan ikke klandre dem, det er vanskelig å vite hva en skal si til folk i slike situasjoner.
Tanken om at Amund kjempet for livet under snøen, mens jeg satt på kafé og drakk kakao. det
var ei tung tid.
Idunn har dratt stolen mot den knitrende vedovnen. Hun har nyvasket hår, vært ute på en
joggetur i morges. Fått frisk luft inn i lungene.
- Etter at Amund var borte orket jeg ikke å forholde meg til fjellet, snøen og tanken om å skulle
tekst: MARgRETE V. BloKhus
- Jeg mistet min bestevenn. det var så vondt.
døden er endelig, det eneste jeg hadde lyst til
var å ta opp telefonen å ringe Amund. Jeg var
sint på snøen som kom den vinteren, orket
ikke forholde meg til fjellet. Samtidig visste
jeg at jeg ikke ville gi slipp på den gleden
naturen gir meg. Jeg måtte ta en pause.
kald natt
Idunn (35) setter seg ned ved kjøkkenbor-
det. Solstrålene titter skrått inn på de grå
vinduene, de er beskjedne i januar, de kaster
mer skygger enn lys.
- Jeg har to brødre, Amund og Hallvard.
Amund lever med oss, selv om han er borte,
konstaterer Idunn. Mor og far Helland fikk
unger som ble over gjennomsnittet glad i
naturen. Kommer ikke Idunn seg ut i løpet
av noen dager, har hun lett for å bli det hun
kaller ”innesur”. Hun er avhengig av å føle
vær og vind på kroppen.
For Amund (24) og kameraten Eilev Sulheim
(21) var det ikke nok å bare komme seg ut, de
hadde en drøm om å komme seg til topps. de
ville bestige den høyeste fjelltoppen i Sentral-
Kina; Gongga Shan som rager 7556 meter
over havet. Et krevende fjell som krever mye
trening i forkant.
3.januar i 2001 la de to innover leirdalen
i Jotunheimen for å klatre isen i dumfos-
sen. Vinteren hadde så langt vært kald og
preget av lite nedbør. Kraftig vind hadde
samlet snøen som hadde lagt seg i ei leside
ved innsteget av fossen. de erfarne klatrerne
er ikke langt fra fossen da de tråkker på et
svakt lag i snøen som fjernutløser snømas-
sene høyere opp i sida. de rekker ikke tenke
på å flykte fra naturkreftene. Snømassene
begraver dem, hardt, brutalt og kaldt.
- Far kom opp på rommet mitt og fortalte
at Amund ikke hadde kommet hjem fra den
planlagte turen. Han sa at denne gangen
trodde han det var alvor, forteller Idunn. Hun
legger armene i kors, lener seg bakover på
kjøkkenstolen, maner frem igjen bilder fra
den vonde natta.
- leteaksjon var igangsatt, men de ville ikke
ha pårørende i området. Vi dro til Eilevs
foreldre for å vente. Jeg snakket med jevne
mellomrom i telefon med en som var oppe
i skredområdet, han informerte meg om alt
som skjedde. Natta var kald og svart, jeg gikk
ustanselig rundt og rundt ute på gårdsplas-
sen, ventet på beskjed. Frøs. Håpet. Ønsket at
Amund skulle komme hjem. Kroppen min
«-Jeg gikk ustanselig rundt og rundt ute på gårdsplassen, ventet på beskjed. Frøs. håpet. Ønsket at Amund skulle komme hjem.» idunn helland
Amund Helland var en svært dyktig fjellklatrer. I 2001 døde han i et snøskred.
OM OPPDAL / 01-201360
dra på tur. det var nok å komme seg gjennom dagene. Jeg måtte
bli vant til at han var borte. Brukte vennene mine og Amunds, vi
var sammen om sorgen. Vi pratet mye. Som aktiv i Jotunheimen
Fjellsportsklubb hadde Amund en bred omgangskrets, derfor
var vi mange som kunne hjelpe hverandre gjennom tapet av
ham, forteller Idunn.
En kameratgjeng valgte å realisere drømmen om Gongga Shan.
den planlagte ekspedisjonen ble gjennomført i 2003 til minne
om Amund og Eilev. Terje Kleiven deltok på turen og valgte
senere å skrive ned historien om ekspedisjonen. Resultatet ble
boka ”draumen om Gongga Shan”. Både ekspedisjonen og boka
var noe familien til Amund og Eilev satte stor pris på.
For Idunn ble det viktig å vite alle detaljene rundt ulykken, hva
som gjør et område skredfarlig og hva som skjer med men-
neskekroppen når den begraves av snø. Fakta hun brukte til å
kunne gå videre og til å gjenopprette tilliten overfor naturen
igjen.
- Jeg kjente at jeg ikke ville gi slipp på lidenskapen min til fjellet.
likevel måtte jeg gå utallige runder med meg selv for å finne
grensene mine. Selv om det å være ute i naturen gir meg så mye,
hvordan skulle jeg kunne stole på den? Skulle jeg i det hele tatt
stå på ski i et terreng hvor det kunne være en potensiell fare for
skred, eller var det best jeg holdt meg unna? Jeg ga meg selv god
tid til å bli fortrolig i fjellet igjen.
innrømmelSer
Så rammer det henne selv i 2007. Nå bosatt på Beitostølen har
hun og ei venninne gjennom vinteren sett seg ut ei side ned fra
Synshorn på Valdresflye. de har ventet på de perfekte snø-
forholdene og legger avgårde en ettermiddag utpå vårparten.
- det var ingen lang tur, derfor tok vi ikke med oss mer utstyr
enn ei drikkeflaske og lue i sekken. Vi skulle bare gå opp for å
kjøre ned igjen. da vi kom på toppen foretok vi vurderinger og
bestemte oss for linja vi skulle kjøre. Jeg skulle kjøre først, for så
å vente på venninna mi nede på ei mindre flate, forklarer Idunn.
da de traverserte ut øverst i fjellsida hadde små snøballer begynt
å rulle nedover fra toppen. den solpåvirkede snøen sugde til seg
stadig mer når den først var begynt å få fart nedover siden. Små
snøballer var på kort tid blitt en stor suppe av slush som beveget
seg alt for fort. de to venninnene så ikke hva som var i ferd med
å skje.
- Etter noen svinger kjente jeg at alt bare forsvant under skiene.
Bak meg kom store mengder snø i stor fart, skredet tok meg
igjen, fanget meg opp, rev av meg skiene. Jeg husker jeg tenkte
dette skjer ikke deg Idunn, dette kan ikke mor og far oppleve en
gang til.
Hun blir kastet over steiner og over to klippebånd. Hun forsøker
å holde seg oppreist, men kreftene drar henne under snøen, hun
har ingen kontroll på kroppen og situasjonen.
det er et forferdelig syn for venninnen som står igjen på toppen
og bivåner Idunns kamp mot snømassene. plutselig avtar farten
i skredet og når Idunn åpner øynene finner hun seg selv stående
på kne i snøen. Mørbanket og skjelven. likevel uskadd. det gikk
bra.
- Vi kom oss ut av området og hjem igjen. Vi var redde, men
mest sint på oss selv. Vi skulle ha visst bedre, vi hadde ikke en
gang tatt med oss hjelm. Vi var utrolig flaue og turte ikke fortelle
hendelsen til noen, sier Idunn. Seks år hadde gått siden storebro-
rens ulykke, nå kom alt nærmere igjen. Var skikjøringen verdt
det, var hun kapabel til å ta de riktige vurderingene, hadde hun
nok kunnskap til å kunne drive med det hun likte? det å kjøre
bratt på ski.
- Jeg tilegnet meg enda mer kunnskap om snøforhold, men ble
mer redd og usikker når det gjaldt vurdering av snøforhold. det
er så mange faktorer som spiller inn for å kunne ferdes sikkert i
fjellet, så mye man skal vurdere og ta hensyn til.
Idunn Helland tar gjerne med seg døtrene ut. Mari (2 år) koser seg i bæremeisen, mens Sigrid (1 år) henger med godt i front.
OM OPPDAL / 01-2013 61
MØNsteR-GJeNkJeNNINGsnØ ER ET FoRuTsigBART ElEMEnT. FoR Å FERDEs siKKERT i snØKlEDT TERREng MÅ Vi KunnE lEsE signAlEnE nATuREn giR oss.
- et snøskred kommer aldri som lyn fra klar himmel. signalene for at et område er skredfarlig er som regel åpenbare. Det handler om å kunne lese disse signalene, sier tor olav Naalsund.Nordmøringen som er blitt oppdaling, sitter med svært god kunnskap og erfaring når det gjelder snøforhold. tre ganger i uka rapporterer han til NVe om forholdene i oppdalsfjella gjennom snøskredvarslingen Varsom.no. Han holder skredkurs og guider folk på turer de ellers ikke ville ha gått uten fjellfører.
Skredfarlig eller ikke, hvordan vurdere? - Vi må koke det ned til om et område er kompleks eller enkelt. komp- leks terreng har tredimensjonale formasjoner, er mer krevende å ferdes i og dermed vanskeligere å lese. terreng med færre vinkelendringer og formasjoner er derimot lettere å forstå. Jeg vil ikke kun forholde meg til bratthet, det hele handler om å tilpasse seg terrenget. Man må kunne lese kompleksiteten i området for å kunne kartlegge potensielle farlige situasjoner. Vet man hvor det er farlig, vet man også hvor det er trygt.
Hvordan leser man snøen?- tenk på unger i snø. De første vintrene er snø noe helt nytt for ungene. De må smake på den, kjenne på den. De bygger opp en erfaring av sanser og opplevelser knyttet til snøen, og lærer seg hvordan den oppfører seg. selv om vi voksne godt vet hva snø er, bør vi ha tilnærming til den slik som ungene. Gå ut i enkelt og snilt terreng når det er skredfarlig og se hva som skjer med snøen. tråkk hardt på den, hør at snømassene braker og sprekker opp. Vi må øve oss på å lese helheten; terrenget, snø og mennesket. Gjennom erfaring skaffer man seg en mønstergjenkjenning for snø.
Under hvilke forhold er skredfaren stor?- Under og umiddelbart rett etter store nedbørsmengder bør man være forsiktig med å ferdes i komplekse områder. Vind er skredets byggmester. Derfor vil vindtransportert snø og store temperatursvingninger også på-virke snøforholdene. Vi må være observante overfor de tydelige signalene som ferske skred, sprekker og lyder i snøen. erfaring gir oss forståelse av hvordan vær og vind danner ulike snøtyper, og hvordan disse igjen oppfører seg når vi utsetter dem for egen tyngde.
Skal man grave frem en profil av snølagene?- Å grave i snøen gir oss lite informasjon om skredfaren. Det som gir oss flere opplysninger er å løfte blikket for å lete etter de tydelige signalene jeg har nevnt tidligere. I forkant av en tur kan man sette seg ned for å finne ut hvordan snøen er på stedet man skal. Vurdere nedbørsmengde, vind og temperatur de siste dagene. Gå så ut for å se om din egen analyse av snøen stemmer. er man usikker, utforsk i trygt terreng. Dette forsøksbildet vil gi erfaring og kjennskap som igjen vil være overførbart til et nytt område.
Sikker tur, hvilke faktorer er viktigst?- Aller først; tur etter evne. kjenn din begrensing, men også din styrke. Dersom man er i tvil er man ikke i tvil. Men er du sikker så er du faktisk sikker. Dersom du er i tvil følg ryggformasjoner og slakt terreng. Vær oppmerksom på bratte heng, vindtransportert snø og tydelige signal på ustabil snø. Vær opptatt av å få en god skiopplevelse i en snø man er trygg på. Det viktigste er å komme trygt hjem.
Betyr økt ferdsel i fjellet flere skred?- Jeg tror ikke det. statistikk viser ofte at det er de med mest erfaring som rammes av skred. Derfor er det ikke mangel på kunnskap som gjør at folk har uhell. Jeg mener det er mangel på mental tilstedeværelse hos de aller fleste som utsettes for skred. folk vet hvilke forhold som øker sjansen for å bli tatt, men overser signalene og lar være å vise hensyn. Man må ikke tilpasse forholdene etter lyst og behov, men skiløperen må tilpasse seg naturen og forholdene.
Vær opptatt av å få en god skiopplevelse i en snø man er trygg på. Det viktigste er å komme trygt hjem.
tiN
DEV
EgLE
DER
Og
OB
SER
Vatø
R H
OS
NO
Rg
ES V
aSS-
DR
ag-
Og
EN
ERg
i-D
iREK
tOR
at t
OR
OLa
V N
aaLS
UN
D.
Snøe
kspe
rten
:
tilpaSSet veilvalg
I dag bor Idunn på Oppdal og har slått seg til
ro i bygda. I Fjellveien vest for sentrum bor hun
sammen med Steffen Fjelldal, hvor de har fjell
i bakgården som frister med fint frikjørings-
terreng. Så mye mer fjell enn det kan det vel
ikke bli. Hverdagen preges av travle dager med
døtrene Mari (2 år) og Sigrid (1 år) og jobb.
likevel forsøker Idunn og Steffen å alltid ta seg
tid til tur.
- Når jeg sitter på en fjelltopp føler jeg Amund
er med meg. At vi opplever noe sammen, smiler
hun.
Fjelltoppene har fremdeles stor tiltrekningskraft.
Følelsen på toppen beskrives som tveegget.
- Jeg gleder meg sånn til å kjøre fine svinger,
kjenne skiene jobbe med snøen, frihetsfølelsen
og gleden av å mestre naturen. likevel kan jeg
føle meg egoistisk når jeg beveger meg i den
type terreng. Jeg har kjent råskapen og styrken
til naturkreftene på kroppen og vet hvilke
konsekvenser en feilvurdering kan medføre. det
dreier seg ikke lenger bare om meg, jeg har så
mye å komme hjem til.
Hun kikker ut vinduet og ser utover mot
Storhornet. Hun dveler ved ordene, lurer på
hvordan hun skal ordlegge seg.
- Jeg er litt usikker på utviklingen av folks ferd-
sel på ski. dagen etter et stort snøfall er det stor
iver etter å komme seg ut for å teste løssnøen.
Kjøre vågale linjer de kanskje aldri har kjørt før,
men gjør det likevel fordi ”alle” de andre gjør
det. Jeg har en følelse av at alt må være størst,
først og brattest. Stort press tvinger mange til
å bli tøffere enn de egentlig er. det trengs mye
kunnskap og erfaring for å kunne vurdere snø-
forhold, og jeg er ikke sikker på om det finnes
nok av det blant alle som ferdes i fjellet i dag,
mener Idunn.
Hun har lært fjellet å kjenne etter Amunds
ulykke og sin egen. Kreftene i naturen har hun
voldsom respekt for. derfor forteller hun også
sin historie.
- Jeg ønsker ingen medlidenhet. Jeg håper denne
historien bidrar til at folk tenker før de utfordrer
seg selv. Kanskje til og med innrømmer at
dette er jeg usikker på, jeg tar et annet veivalg
som passer mine ferdigheter bedre. pussig nok
gjelder ikke dette bare skikjøring, men også alt
annet i livet.
Selv om Mari og Sigrid aldri får møte onkel
Amund vil de bli kjent med minnene etter han.
Hver dag siden ulykken har Idunn tenkt på ham.
- Han var min beste venn. Han har lært meg
mye og gjør det fremdeles. Jeg føler fortsatt at
fjellet gir mer enn det tar.
OM OPPDAL / 01-201362
Uten den raske redningen kameratene mine utførte,
hadde jeg ikke sittet her i dag, sier Erik dale (31) og
kikker bort på kona Eline(26). på stuegulvet ligger leke-
bil, ball og lego. Sønnen Emil (1) har avsluttet leken for i
dag, nå sover han godt. Erik lener seg tilbake i sofaen etter å ha skjen-
ket kaffe, smiler, blir alvorlig, han husker alt så godt fra ulykkesdagen.
- Jeg hadde fått SMS fra en av kompisene mine kvelden i forveien.
”pakk sekk og skredutstyr, i morgen blir det ski!”. det hadde kommet
en del snø de siste dagene, vi gledet oss til bra kjøring, forteller Erik.
Sammen med Odd Einar Bakk, Øyvind Nysæter, Steffen Fjelldal og
Jørgen Torve tar han skiheisen til topps i Ådalen. det er andre tur for
dagen, de hadde sjekket snøforholdene under den første. de staker
seg utålmodig bortover mot pezrenna, forventningsfulle og nysgjer-
rige. Alle er de erfarne og gode skikjørere. Kameratsjekk av skredut-
styret tok de nede ved dalstasjonen.
- Jeg hadde kjørt i denne renna utallige ganger. Aldri vurdert dette
Fant
asti
ske
snøf
orho
ld, f
em g
utte
r ta
r he
isen
opp
, sto
r st
emni
ng o
g ba
rnsl
ig iv
er
ette
r å
star
te le
ken
i pud
dere
t. M
inut
ter
sene
re le
ter
fire
av d
em p
anis
k i t
ettp
akke
de s
nøm
asse
r et
ter
den
sist
e i k
vint
ette
n.
Den
fine
dag
en e
r sn
udd
til e
n ka
mp
om li
v og
død
.
Ådalen 13. februar 2010.
OM OPPDAL / 01-2013 63
området som spesielt risikabelt, blant kjentfolk sies det at det aldri
går skred her. Jeg så to spor inn i renna og vurderte kjapt at her var
det trygt å kjøre, fastslår Erik.
Steffen, Øyvind og Odd Einar velger en annen linje enn Erik og
Jørgen. Erik smetter ertende forbi Jørgen, setter utfor kanten og ned i
renna. Han ser to skikjørere snaut hundre meter nedenfor seg. det er
fin snø og Erik kjenner godfølelsen komme. I det han passerer de to
andre, både kjenner og ser han at underlaget slipper. Knips, umiddel-
bart, som en eksplosjon av krefter i fri utfoldelse.
- det var ingen tvil. Nå ble det utløst et skred, tenkte jeg. Men det var
ikke snøen som bekymret meg mest, jeg var mest redd for å treffe de
store steinene nederst i renna. Hold deg oppreist. Instinktene som slår
inn mot krefter man egentlig er sjanseløs imot.
Han tar en sjokolade fra skåla på bordet. Tar seg god tid til å huske
følelsene. Etter å ha surfet oppå den dundrende snøen noen titalls-
meter, treffer Erik et tre, det smeller i kneet og han mister balansen.
Erfarne og dyktige skientusiaster, som gjorde alt riktig da snøskredet begravde en av dem. Erik Dale (i front), f.v Jørgen Torve, Tor Arne Løvoll, Øyvind Nysæter, Odd Einar Bakk og Steffen Fjelldal.
OM OPPDAL / 01-201364
- Jeg falt fremover på magen, rett på trynet. Jeg hadde mistet kontrollen,
armene var tvunget bakover, jeg blåholdt på stavene. det føltes som jeg
skled lenge før farten avtok gradvis. Når jeg stoppet kjente jeg det pakket
seg rundt meg. Alt ble helt hvitt. Alt ble helt stille. Jeg forsøkte å røre meg.
den komprimerte snøen nektet meg å røre en eneste finger. det var tungt å
puste og jeg tenkte at jeg ikke måtte få panikk. pust rolig, sa jeg til meg selv,
spar på oksygenet. Jeg kjente det rant ut av munnen, lurte på om det var
blod, men følte ingen smerte. dette skjer ikke meg, dette skjer ikke meg. Jeg
fornektet situasjonen jeg var i, forteller han.
nøkkelvitner
Ved bruddkanten sitter en av de to som allerede var i renna. den andre ble
vasket ut av skredet og befinner seg nederst i renna. Begge uten skredutstyr.
Jørgen har verken sett eller hørt noe fra toppen der han står, han kjører ned
til bruddkanten og forstår umiddelbart hva som er skjedd.
- Men jeg visste ikke det var Erik, hadde bare jævlig bange anelser. Jeg
kjørte nedover mot to personer jeg så løpe oppover i skredet, forteller
Jørgen.
på transportløypa som forbinder Vangslia og Ådalen, har Tor Arne løvoll
og Stig Vold blitt vitner til hendelsen. de handler raskt og tar seg opp mot
skredet umiddelbart.
- Jeg tenkte da jeg så skredet gå at vi måtte komme oss raskt opp i området.
Jeg trodde ikke det dreide seg om store snømasser, men da vi nærmet oss
området ble jeg overrasket over størrelsen av skredet. det gikk ikke lang tid
fra vi startet letingen med skredsøkerne våre, før vi hadde signal på Erik.
Jørgen, Steffen, Øyvind og Odd Einar kom like etter, foretok et fullstendig
søk på tur ned, og ble deretter med på gravingen. Vi hadde alle trent på
slike situasjoner og vi fordelte effektivt hver enkelt rolle. Riktige personer
i heisanlegget ble varslet om at skredet var gått. det var uvisst om flere lå
i snøen, vi satte derfor nye folk som kom for å hjelpe, til å fortsette søket,
forklarer Tor Arne. det mange glemte var å sette skredsøkerne fra sender til
mottaker, noe som problematiserte videre søk i området. det var i tillegg
utfordrende å stoppe nye skikjørere som kom til fra toppen av renna. det
var innlysende at det kunne løse ut mer snø ovenfra.
- Vi hadde full fokus på gravingen. Jeg tror ikke man rekker å tenke og føle
så mye i en slik situasjon, man er fullt konsentrert om å redde livet til den
som ligger under snøen, understreker Tor Arne.
Spadetak
Erik ligger under snøen, strever med tankene. lurer på hvilken vei han
ligger i snøen, vet ikke om kameratene også er tatt. Sekundene føles som
dager, minuttene som år.
- Jeg rakk å tenke så mye. Var skuffet over egne vurderinger. Hvorfor hadde
jeg så tankeløst sluppet meg utfor. Jeg var klar over skredfarlige forhold,
men stolte blindt på egne erfaringer fra denne renna og oppfatningen om
at det aldri går skred her. Jeg tenkte på Eline. Mamma og pappa. Forsøkte
å få tak i telefonen for å ringe og fortelle at jeg var i live, kunne fremdeles
ikke røre meg. Så tok dødsangsten meg. Jeg ropte, fikk panikk, jeg måtte
opp fra snøen, jeg måtte få puste, jeg ville leve. Så hyperventilerte jeg og alt
ble svart.
Erik vet ikke hvor mange minutter han var ved bevissthet under snøen. det
føltes lenge. det var ikke mange minutter før hjernen koblet ut på grunn av
mangel på oksygen.
Overfor snøen er aktiviteten stor. Sekken blir plutselig synlig som en sterk
kontrast til alt det hvite.
- Fra skredet gikk til vi hadde fått frem ansiktet, gikk det trolig fem minut-
ter. Han lå heldigvis ikke langt under snøen. Vi hørte han pustet svakt og
ansiktsfargen hans var blålig. det var først da det gikk opp for meg at dette
var alvorlig, husker Tor Arne.
- Snøen var så tung. Jeg husker jeg svettet. Trodde ikke det var mulig å
grave et så stort hull på så kort tid, påpeker Jørgen.
det graves mer. Resten av kroppen er fremdeles helt fastlåst av snø, spadene
graver seg nedover, det jobbes med å få bort snøen rundt brystregionen,
Erik puster fremdeles svakt, men er delvis ved bevissthet.
- Helt fjernt hørte jeg Jørgen rope navnet mitt, men var ute av stand til å
svare eller røre på meg. Når snøen som komprimerte brystkassa mi ble
fjernet, klarte jeg endelig å trekke pusten. da jeg åpnet øynene så jeg et ti-
talls personer sto rundt meg. Jeg ble hjulpet opp på beina og kastet meg om
halsen på Jørgen og Steffen. Tusen takk, var alt jeg klarte å si, forteller Erik.
reflekSJon
Skipatruljen tok deretter hånd om Erik. Formen var raskt stigende. Han
hadde vært heldig. Kameratene gjorde alt riktig under redningsarbeidet.
det hadde gått sju til åtte minutter fra skredet gikk til Erik var gravd frem.
Statistikken viser at overlevelseskurven går drastisk nedover etter det første
kvarteret under snøen. Effektivt søk og rask graving fra erfarne folk reddet
livet hans.
Ved dalstasjonen i Ådalen ventet Eline. Hun var også på ski i heisanlegget
denne dagen og hadde fått beskjed om at Erik var tatt av skred, men at alt
hadde gått bra.
- Jeg var uvel, klarte ikke stå oppreist. Kameratene kom kjørende rolig ned
fra skredområdet. den ene hvitere enn den andre i ansiktet, og jeg begynte
å forstå alvoret i det som hadde skjedd. Flere av dem ga meg en klem. Så
kom Erik fraktet på skuter. Jeg var så glad over å se ham. Han var skjelven,
han hikstet bare. Klarte å få frem ordene: ”det var så sykt nære på”. da
innså jeg hva som faktisk kunne ha skjedd, sier hun forsiktig og ser bort på
ektemannen i sofaen.
Sammen dro de til legevakten hvor det ble konstatert skader i korsbånd,
menisk og sidebånd i kneet.
- det var tid for å være etterpåklok. lysten til å kjøre i pudder over-
skygget fornuften, jeg ga meg ikke nok tid til å reflektere over mulig risiko.
Å tenke for mye på hva som kunne ha skjedd er bortkastet tid. Jeg må
heller fokusere på at det gikk godt. det viktige er å ta lærdom av ulykken.
Samtidig erkjenne at jeg fremdeles ikke kan nok, må stadig lære mer. Na-
turen viste muskler, satte meg nesten sjakkmatt, likevel kan jeg ikke slutte å
leke i den. da har jeg tapt.
«- naturen viste muskler, satte meg nesten sjakkmatt, likevel kan jeg ikke slutte å leke i den. Da har jeg tapt.» Erik Dale
TRUBADUR ELLER DJ UNDERHOLDER I SKIFER HOTELS LOBBYBAR HVER LØRDAG.
FRI INNGANG!
OM OPPDAL / 01-2013 65
SKIFER SHOW PAKKE: Vi har gode underholdningstilbud på:
Ingrid BjørnovChristine Koth
HellbilliesIda Jenshus
Se vår hjemmeside eller lik oss på facebook for å lese
mer!
VINTERFERIE OG PÅSKE 2013!
VINTERFEST 23. - 24. FEBRUAR
SkienernAuna Barneskifestival
Gaute Silseth InvitationalHellbillies i Oppdal kulturhus
Moteshow på Skifer Hotel
NM I ALPINT 17. - 24. MARS
Hele Norges alpinélite samles til dyst på Oppdal.
En fartsfylt uke med mye underholdning
og aktivitet.
Skifer Hotel er NM-hotellet!
Overnatting fra kr 850,- pr dobbeltrom med frokost.
TRUBADUR ELLER DJ UNDERHOLDER I SKIFER HOTELS LOBBYBAR HVER LØRDAG.
FRI INNGANG!
VINTERENS HØYDEPUNKTER:
O. Skasliens vei 9, 7340 Oppdal. Tlf.: 73 60 50 80 - skiferhotel.no
OM OPPDAL / 01-201366
«- Det første kvarteret er livsviktig. Etter dette faller kurven drastisk når det gjelder sjansen for å overleve.» haakon nordseth
- Vi kommer som oftest for sent til å kunne redde liv, sier redningsmann i Luftambulansen på Dombås Haakon Nordseth.
Illustrasjonsfoto: Vibeke Blich/Røde Kors
OM OPPDAL / 01-2013 67
foR seNt Å ANGRenår du først er tatt av snøskred er det stor sannsynlighet for at du ikke overlever. håpet er at kameratene over snøen vet hvordan de kan redde deg.
Haakon Nordseth er redningsmann ved Luftambulansen på Dombås og har gravd frem nok døde mennesker fra tettpakkede snømasser. selv om organiserte letemannskaper har rask utrykning til skredom-rådet, kommer de som oftest for sent til å kunne redde liv. - Det første kvarteret er livsviktig. etter dette faller muligheten dras-tisk når det gjelder sjanse for overlevelse. for den som er begravd i snøen teller hvert eneste sekund. Derfor blir den umiddelbare kam-eratredningen en innsats som kan avgjøre liv eller død, konstaterer Nordseth.
Hva skjer i det øyeblikket man er en del av et snøskred?kontrasten mellom det å ha en gladopplevelse, med ni på lykkeska-laen, til å kjenne at snøen plutselig slipper under skia, er stor. flak-skred er den mest vanlige og farligste skredtypen, og utløses ofte av skiløpere selv. er et flakskred en meter tykt, vil en blokk på to ganger tre meter veie over ett tonn. Man mister helt enkelt kontrollen i møte med slike mekaniske krefter.
Hva skjer fysisk når man er begravd under snøen?få blir drept av selve snøskredet. Når kreftene som har vært i sving avtar og stopper opp, pakkes og komprimeres snøen rundt den som er tatt. snøen slår praktisk talt lufta ut av deg. Det er som om du sitter i godstolen hjemme, aner fred og ingen fare. Plutselig kommer noen bakfra og holder deg i et jerngrep foran nesen og munnen. sannsynligheten for å få puste er liten i tettpakket snø. kroppen vil alltid forsøke å få nok oksygen, samtidig som den må kvitte seg med karbondioksid. og det er ingenting som skaper større panikk hos menneske enn mangel på oksygen. Hjernen vil da gi beskjed til hjertet om å slå raskere for å kompensere for denne mangelen. Når tilgangen på luft likevel ikke er tilstrekkelig vil hjernen bli bevisstløs og hjertet vil til slutt stanse. De aller fleste tatt av skred dør av kveln-ing på denne måten.
Hva er oddsene for å overleve?statistikken viser at i løpet av de første 15 minuttene overlever åtte av ti. Derfor er den raske kameratredningen så utrolig avgjørende. for hvert minutt som går minsker sjansen for å overleve. etter 45 minut-ter overlever bare to av ti.
Hva innebærer å være en god kamerat?Ha nok kunnskap. Vite hva man skal gjøre i en slik situasjon, gjøre de riktige og effektive vurderingene. få varslet raskt om ulykken og begynn søket deretter. Gjerne ha trent på å søke og grave i snøen, hvordan man skal finne savnede. Å kunne bruke skredutstyret sitt. er dere flere organiser letingen. samtidig tenke på egen sikkerhet, avklar risikoen for nye skred i området. Dersom søket fører til funn og det trengs førstehjelp, er det selvsagt viktig å kunne hjerte- og lungeredning. fortsett med redningen helt til fagpersoner er kommet til stedet. til slutt. Husk at gode ski, spade, skredsøker, søkestang, hjelmkamera, GPs kommer aldri til å redusere skredfaren.
Skredfaren kan være åpenbar, hvorfor er folk villige til å risikere?signaler som at snøen sprekker opp og drønner under oss, er vi klare til å ignorere dersom målet er like foran oss. Vi er så fokusert på dette målet at vi glemmer veien dit og konsekvensen av mulige feiltrinn.Vi tror at det er ikke vår tur denne gang til å trekke svarteper fra kortstokken. Dersom man tar denne risikoen hver gang skredfaren er stor, vil man til slutt trekke feil kort. Dersom man velger den sikreste ruta når signalene for skred er åpenbare, legger man helt enkelt til flere gode kort i stokken og sjansen for å trekke svarteper minsker. Dermed har man skaffet seg solide muligheter for å leve et langt og aktivt liv i naturen.
Haa
KO
N N
OR
DSE
tH E
R R
EDN
iNg
SMaN
N V
ED
LUFt
aMB
ULa
NSE
N P
Å D
OM
BÅS
Red
nin
gsm
ann
en:
OM OPPDAL / 01-201368
Foto
: ww
w.r
edra
bbit
s.co
m
I OPPDAL: Sjekk ut Trooper og alle de andre produktene fra Sweet Protection hos VPG.
www.vpg.no
OM OPPDAL / 01-2013 69
176.
31
272.08
176.
31
214.58
TROOPER HELMETINTRODUCING THE NEW
CARBON FIBER REINFORCED BEYOND THE CALL OF DUTY
www.sweetprotection.com
On s
elec
ted
mod
els
OM OPPDAL / 01-201370
Jeg er helt sikkert på at én time med spa forlenger livet mitt med flere uker. Jeg skal ofte på spa.
OM OPPDAL / 01-2013 71
FJEll-sPA
glir over snøkledte vidder. langt. Kroppen er varm, pulsen slår. sliten i beina nå.
tekst MARgRETE V. BloKhus foto: MARTin i. DAlEn
litt senere. lar glassdørene på Skifer hotell gli til hver side.
Trette bein kliver trappetrinnene til tredje etasje. Minera
Velværesenter. En luft fylt av aroma. levende lys. Et hyggelig
menneske. Folk som traver travelt utenfor, mens jeg sitter i
morgenkåpe og kikker gjennom panoramavinduet. Ned på dem.
Et pust i hverdagen. To ømme føtter senkes ned i skummende
såpevann. døde hudceller kan ikke lenger klamre seg fast, de
skrubbes bort. Anspente, dirrende muskler slipper taket. de
kribler av glede og sier takk. Følelsen setter seg i kroppen. Slap-
pheten er god å kjenne på. Jeg lukker øynene.
Hun heter Ann Helen Olsen, massasjeterapauten. Spør om jeg
har det fint. Så pensler hun på ansiktsmaske. Hårene på penselen
stryker meg over kinnet, over pannen. Snilt og vennlig. Huden
tar i mot fuktigheten fylt av mineraler og vitaminer. Masken skal
stramme opp, jeg synker lengre ned i stolen. Rommet er stort,
likevel intimt. det er lekkert design, likevel folkelig. Materialene
massivt tre og grov skifer kontrasterer med rause vindusflater.
luft og utsikt. Fjelltoppene fanger synet, forsøker å lokke meg til
seg. Jeg har det godt her inne, jeg skjemmes bort. Hodemassas-
jen tapper hjernen for tanker. Sirkulasjonen av blod stimuleres.
Fotkremen smøres sirlig inn. den tørre huden suger til seg
næring som en svamp. Renhet og skjønnhet. Nettopp. det lukter
det. Rojale Kleopatra badet kun i aleo vera. lykken er større for
meg. Bortskjemt på badevann er jeg ikke. I det myke håndkleet
ligger skitt og smuss. Ansiktet samler på mye, porene er renset
og tømt. Vinterkulda har gitt sprekker på hendene, de fylles nå
av fersken. den fete kremen lukter fantastisk. Jeg strekker meg
etter et glass med sitronvann, griper en mandarin med den
andre hånda. Jeg savner champagne. Tar det meste for gitt nå.
Tiden står stille, men minuttene går. Jeg fryser og pakkes inn.
Ann Helen brer over meg et tykt ullpledd, frigjør ryggen, heller
olje over den. Kaldt. Varme hender tar med seg oljen opp mot
skulderbladene, fortsetter opp mot hårfestet. Fingertuppene bor-
er seg ned mot fastknytte muskler og sener. det er vondt. det er
godt. Ubeskrivelig godt. Stillheten i rommet. Sirkulerende bev-
egelser i huden treffer det ømme punktet i skulderfestet. Sender
ilende strømninger helt ned til håndleddene. Jeg kikker gjennom
nesehullet i benken, lukker øynene igjen. Velvære. Fortsett bare.
Ikke slutt. Behandlingen går mot slutten. Svimmelheten tar meg
når jeg reiser meg. Kroppen er tung, men ikke sliten. den er
vital og takknemlig. Total relaxation i nitti minutter er drypp
av luksus i en travel hverdag. Før jeg går ut i verden må jeg bare
unne meg den siste nytelsen. Kan velge mellom dampbadstue
og tradisjonell sauna. Setter meg på trebrisken i saunaen, titter
ut vinduet. Naturen der ute. Gleden av å lage skispor, kjenne
motvind og bitende kulde. livet skal oppleves. Tærne mine kan
endelig vises i sandaler. Smidig og glatte har de plassert seg på
det varme gulvet. Jeg velger å ta på skisko.
After-ski
OM OPPDAL / 01-201372
De
HAR
ALL
e N
oe
tIL
feLL
es; B
YGD
As t
ALeN
teR
. tÅL
Mo
DIG
Het
, H
ØY
sMeR
teG
ReN
se, M
ot
oG
et
steR
kt
ØN
ske
oM
Å s
PR
eNG
e G
ReN
seR
! LYk
ke
tIL
I VIN
teR
, kAR
I, Ve
BJØ
RN
oG
esP
eN!
Goo
d n
ews
Prinsessa i sporet. Grøtsetra Skianlegg, Oppdal.
OM OPPDAL / 01-2013 73
Kari var ei tøff guttejente. Hun og søstrene vokste ikke opp med pensko
og kjoler, det var ski, lek og herjing med gutta og hverandre som gjaldt.
Nå er Kari ei tøff langrennsjente på Norges Skiforbunds rekrutteringslag.
det hele startet tidlig med ski og pulk, ettersom hvor tålmodig hun var.
Etter hvert ble Ole Einar Bjørndalens teknikk studert, han gikk så lett
og fint på ski. de fire år eldre tvillingsøstrene var også god drahjelp i
treningen. Kari husker godt følelsen den første gangen hun slo søstrene
i konkurranse. de var ikke like fornøyd. Fortsatt følger hun med på de
beste, for å lære og å bli bedre.
denne sesongen prøver Kari å ikke sette seg høye mål. Ett år med sykdom
og skader har gjort sitt med treninga. Men hun blir som regel ikke
fornøyd før hun vinner. Og i 2013 frister både senior-NM og U23-VM til
deltakelse.
Om fem år skal Kari være det største norske langrennshåpet for neste
Ol. Og hun tror hun fortsatt bor hjemme på Oppdal. de gangene Kari er
hjemom henger hun med venner, venner som ikke er fra skimiljøet. det
er godt å kople ut ski iblant. Og spise risengrynsgrøt av Geisha-ris. Variert
mat er det beste, men akkurat risengrynsgrøten er hun nøye med. Ingen-
ting slår det å komme opp til utsikten fra Våttåhaugen i godvær etter
knallharde intervalldrag på veien opp. Men Kari synes ikke det er så værst
å være i Valmueveien 13 heller, der er det avslappende og gode forhold.
I 2011 var det Junior-VM i estiske Otepää. der kapret oppdalsjenta to
sølv og gikk ankeretappen inn til stafettgull for Norge. lagfølelsen, opp-
legget, den gode stemninga under hele VM-reisen, og det å vinne som lag,
er nok den største opplevelsen, så langt. For Kari skal bli verdens beste
langrennsløper. Rett og slett.
TAlEnTER
Kari Øyre slind (20)
lAngREnn
tekst: TRinE BAKKE foto: MARTin i. DAlEn
«Jeg skal bli verdens beste langrennsløper.»
OM OPPDAL / 01-201374
Mesterlig lek. Sesshaugen, Oppdal.
OM OPPDAL / 01-2013 75
Han er ikke født med ski på beina, men var ikke store gutten da han ble
den stolte eier av et par smørefri Madshus langrennsski på nitti centim-
eter. Femten år senere, under Megapark 2011 ble han den første i Norge
til å sette en Switch doublecork 1440. det er det råeste han har gjort på
ski. Vebjørn er en utålmodig skiboms, som byttet ut langrennsski med
twintipski, og fotballsko med slalåmstøvler som tolvåring. Flere tusen
timer har han lekt seg i terrengparken i Vangslia. Sammen har parken
og Vebjørn fått mange store øyeblikk sammen. Men parken har også
såret han, såpass at de har vært separert i flere uker. likevel har de alltid
blitt venner igjen og Vebjørn håper de vil leve lykkelig sammen til evig
tid. Anders Håtveit var det store forbildet. lokalhelten Gaute Håker
hentet han størst inspirasjon fra. 16 år gammel var Vebjørn da han vant
Salomon Jib Academy Norge. det ga ham billett til verdensfinalen i
Mammoth, California. Her fikk han kjøre sammen med verdens beste
jibbere, noe som overbeviste ham at han ville satse på å bli skikkelig
god.
Når Vebjørn ikke kjører rundt på 4Frnt-skia sine, ragger han gjerne
rundt i dama sin Audi. Helst skulle han vært på ski hele døgnet, derfor
er han er i gang med å bygge egne rails, slik at han også kan utnytte
kveldene til å terpe triks med plankene sine. Han er tatt opp som
teamkjører hos park&pudder denne sesongen, høydepunktet er Gaute
Silseth Invitational hvor han skal menge seg med flere av verdens beste
jibbere. Så får vi se da om Vebjørn nok en gang klarer å få frem råska-
pen sin i lufta.
«Jeg skal kose meg på ski helt til jeg blir for gammel eller travel, måtte det bli lenge til!»
Vebjørn svorkmo (20)
JiBBER
OM OPPDAL / 01-201376
Konge i lufta. Vangslia, Oppdal.
OM OPPDAL / 01-2013 77
Espen er twintipper på fulltid. Helt siden faren gjemte et par flunkende
nye twintipski i senga til 13-åringen sin, har det vært luftige svev og triks
som gjelder. Han har for så vidt alltid lekt seg på ski. Før twintipskia kom,
ble alpinskia flittig brukt både i terrengparken i Vangslia og på backfli-
phoppet han og nabogutten bygde på jordet hvert år. I 2004 så Espen
sin første skifilm. Stjernene Jon Olsson og Simon dumont ble med ett
forbildene for hva som kunne gjøres med ski på bena. I høst var Espen
en av stjernene. Medvirkningen i Chaoz productions siste film Turbulent
Flow ga ham en tur til skifilmfestivalen i Annecy i Frankrike. Selv om de
ikke vant, var det stort å være med.
denne vinteren blir forhåpentligvis travel for Espen. Verdenscuprenn er
viktig å få deltatt på, disse kvalifiserer til VM på Voss 2013, og Ol i Sotsji
neste år. Espen er klar for troppen som drar til v-cup i Copper Hill i USA
i januar. pallplassering i v-cup og VM er drømmemålet. Og Ol året etter
selvfølgelig.
I tillegg kommer flest mulig Invitationals, filmer og fotoshoots. Austrian
Open er den største, der var Espen i semien i fjor. Han kom på femte i
Frostgun Invitational i franske Val Thorens, hvor hoppet var tjuesju me-
ter langt, tjuefem meter høyt i gapen, og farten måtte være over hundre
km/t for å komme over. det er det råeste Espen har vært med på.
Han bor i Trondheim når han ikke er på reise, der er det bra å være med
kjæresten Sofie. Men stikker til Oppdal hver helg han har mulighet. For å
jobbe i butikken på VpG, kjøre parken i Vangslia, og ta en tur på Spisbar.
I fjor studerte han økonomi, nå tar han opp fag for å komme inn på
fysioterapi. Han tror han vil begynne på det neste år. Hvis ikke det ligger
an til Ol-deltakelse etter sesongen da. Vi håper Espen får en veldig travel
vinter!
Espen Bergh (21)
TwinTiPPER
«Jeg skal studere fysioterapi neste år. Hvis det ikke blir OL-billett på meg da!»
OM OPPDAL / 01-201378
hyTTEDRØM
Inspirasjon fra tradisjonen med oppstuggu fra Oppdal blandet med skilounge-stil fra USA, resulterte i en annerledes dobbelthytte. Hytta er tegnet av arkitekt Hanne Klæbo, og støttet av Enova som et forbildeprosjekt for miljøvennlig bygg. Foto: Lasse Berre.
OM OPPDAL / 01-2013 79
En grusvei slynger seg oppover i lia. Opp i retning Aunsetra.
Bort fra asfalt, biler og gårder. I retning fotograf lasse Berres
hytteparadis. I mylderet av tradisjonelle oppstuggu, tømmer
og torvtak skiller den seg ut. En dobbelthytte. Rak og stram
i formen, med store og ubrutte vindusflater. det er ikke bare utseende
som gjør hytta annerledes, funksjonen er et minst like viktig element.
– Jeg har alltid likt prosjekter som har en ekstra dimensjon. Jeg er
ikke typen som foretrekker den strakeste vegen, sier han, og sikter til
miljøaspektene i fritidsboligen.
Hytta, som har fått navnet Berrefjell, ble nemlig bygget i tett samarbeid
med Enova. de betegner bygget som et forbildeprosjekt.
energieffektiv
I tillegg til energieffektiv byggeteknikk, gjør også selve arkitekturen sitt
til at dobbelthytta har svært lavt energibehov. den har et tak som på
baksiden av bygget lager en lun og isolerende lomme mellom fjellet og
boenheten, og fører de kalde vindene som kommer ned fra fjellsiden,
over hytta. Og under taket er det både inngangspartier, bodplass og
biloppstillingsplasser. I tillegg er hytta kompakt bygd, med ekstra iso-
lering, og med pelletsovner til oppvarming. Til sammen gjør tiltakene
at hytta på totalt 190kvadratmeter kun har energibehov på 4 000 kWh/
år. pelletsovnene kan fyres opp via internett, så selv midtvinters slipper
lasse og familien å komme til kald hytte.
– Hytta virker energieffektiv også på kropp og sjel. Før jeg selv fikk
hytte trodde jeg det var en myte når folk snakket om hvordan de la
bort alt jobbstress, senket skuldrene og fant den store roen når de kom
på hytta. Men det er faktisk akkurat slik jeg også opplever hyttelivet!
det er meditativt å være her. En batteriladning, sier han.
Naturen utenfor kommer tett på gjennom de store vinduene. Bjørke-
trær som vaier i vinden. Snøføyka på en vindfull vinterdag, eller regnet
når det pisker mot vindusglasset.
– det første året vi hadde hytta bodde vi mer på Oppdal enn i Trond-
heim. Både jeg og samboeren min, Anne Marie, har fleksible jobber
som gjør at vi kan ta ovale helger. Nå har vi to barn under to år, og da
blir hverdagene mer hektiske. Men vi setter fortsatt veldig pris på hytta
og området, sier lasse.
tilhørighet
lasse er trondhjemmer, men helt fra han var tenåring har han vært
mye på Oppdal. Både for å stå på ski og for å besøke venner som har
hatt hytte i fjellbygda.
– Jeg utviklet en tilhørighet til stedet, så når jeg først skulle ha hytte var
det ingen tvil om at den skulle ligge på Oppdal, sier han.
Samboerparet bruker naturen og bygda aktivt. Klatrehallen og svøm-
mehallen benyttes. I tillegg blir det mange turer på sykkel. Både på stier
i terrenget og langs landeveien. Og når uteaktivitetene er overstått er
det godt å trekke inn i lune rom.
Bokhylla på stua er fylt med klassikere som Hamsun, Falkberget og
Victor Hugo. En romslig lenestol, med mye puter, står like ved. Her er
det rom for å tenke de lange tankene. Og la øyene hvile på Oppdalsfjel-
lene.
lunt rede
– Jeg er veldig fornøyd meg hvordan hytta har blitt. den kan kanskje
oppfattes som minimalistisk og kjølig fra utsida, men inne er det lunt
og koselig. Helt bevisst har vi innredet med organiske stoffer, sier lasse.
Avkobling på Berrefjell
tekst: unni sKoglunD foto: MARTin i. DAlEn
Lasse Berre drømte om følelsen av en skilounge i Vermont. Det fikk han. I en moderne og miljøinnovativ hytte på oppdal.
Hytteoppdaling og fotograf Lasse Berre. Foto: Morten Warholm Haugen
OM OPPDAL / 01-201380
1: Kjøkkeninredningen er fra IKEA, med benkeplate av komposittstein fra Stenforedling på Oppdal. 2 :Godstolen foran store vinduer benyttes ofte til å nyte utsikten og slappe av med en god bok. Vinduet er helstøpt 3-lags isolerglass og holder godt på varmen. 3: Det er Ingen knitrende peis her, men en hypermodernde pelletsovn som kan fjernstartes fra mobiltelefonen eller en egen nettside. Sørger for at hytta er god og varm når familen ankommer. 4: En åpen løsning mellom etasjene sørger for at hytta får en luftig atmosfære og godt med gjennomlys.
1 2
3 4
OM OPPDAL / 01-2013 81
Ulike dyreskinn har fått plass både på gulv og benker. Under det store spisebordet
ligger et sisalteppe. I taket i stua henger en vilter lampe i naturmateriale. Innvendig
er både vegger og tak kledd med eikeplater. Veggplassen er brukt til malerier og
grafikk, samt egne fotografier. Interiøret bygger opp under ski lounge-følelsen.
– Jeg jobber i en visuell bransje, så jeg har en klar oppfatning av estetikk, også på
fritida.
den andre halvdelen av hytta er det et par fra Nord-Trøndelag som eier. Hver av
delene er rundt 94 kvadratmeter.
– Vi ville ha en hytte som ikke var altfor stor. Vi har nok hus hjemme. Hyttenaboene
er trivelige og det er klare fordeler med å være flere. da kan vi også fordele en del
oppgaver, påpeker han.
Hytta ligger solvendt med store vindusflater og god takhøyde. dermed kommer
dagslyset inn og når sola er framme bidrar den med gratis oppvarming utenfra.
Utvendig er det sibirsk lerk på både vegger og saltaket.
– Hytta er en moderne tolkning av ei oppstuggu. Kreativt tenkt av arkitekten. det er
mange meninger om utseende på bygget og jeg syns det er bra at folk engasjerer seg.
Stor ro
Hytta har tre soverom hvor det er plass til både familien og besøkende. I klesskapene
henger det meste av det familien trenger av klær. på badet står toalettsakene klare
når de kommer.
– Vi har dobbelt opp av mye, sånn at vi slipper å stresse så mye med pakking. likevel
er det så klart en del man må huske på når man har små barn man skal ha med seg.
det er ikke like ofte som før de voksne kan unne seg å kjøre inn til sentrum og kjøpe
lørdagsavisene, for så å nyte en lang og rolig frokost på hytta!
– de rolige frokostene kommer tilbake etter hvert. det er uansett utrolig godt å ha
en plass å dra til som er ens egen. Vi har det godt her, på Berrefjell, slår han fast.
RoAR hugnEs, sEnioRRÅDgiVER i EnoVA
– Mens de fleste nye hyttene på oppdal bruker energi
på høyde med et vanlig bolighus pr. år, er Berres hytte
svært energieffektiv, sier Roar Hugnes, seniorrådgiver
i enova.
enova er et statlig organ, underlagt olje- og energidep-
artementet. De jobber som en pådriver for en miljø-
vennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i
Norge. enova har også et mål om å bidra til utvikling av
energi- og klimateknologi. De bistår både enkeltperson-
er, næringsliv og offentlig virksomheter med rådgivning
og økonomisk støtte.
– De fleste byggeprosjektene vi støtter blir definert
som forbildeprosjekter. Med støtten fra enova ønsker
vi at erfaringer med planlegging, bygging og drift blir
tilgjengelige for andre, for å kunne dele denne kunnska-
pen, sier Hugnes.
Alle nybyggprosjekt som støttes av enova må minimum
være på lavenergi- eller passivhusnivå, altså bedre enn
forskrift. enova fremhever at ved å bygge bedre enn
dagens minimumskrav får utbygger mulighet til å høste
erfaring med fremtidige forskrifter, og ved å dele denne
kunnskapen kommer dette hele byggenæringen til gode.
fakta om Berres lavenegihytte:
- Bedre isolering som hindrer varmetap og tetting som
hindrer luftlekkasjer.
- en kompakt bygningskropp med bakside mot nord som
går helt ned til terrenget. Det hindrer vind fra å kjøle ned
hytta.
- Hovedfasaden mot sør har store glassareal og mye
høyde, slik at bygget får daglys og oppvarming av sola.
- Pelletsovn og LeD-lys gir miljøvennlig oppvarming.
Ko
MM
EnTA
REn
:
«– Jeg utviklet en tilhørighet til stedet, så når jeg først skulle ha hytte var det ingen tvil om at den skulle ligge på Oppdal.» Lasse Berre
Taklampen i stua er laget av lyskunstner Roar Sundt fra Røros.
OM OPPDAL / 01-201382
har du drømmer og visjoner, ordner vi konsepter, skisser, tegninger, byggesak og prosess fram til ferdig bygg,skreddersydd etter ditt behov og budsjett, bruk og beliggenhet
Bulder og brak!når nordvesten tvinger barn og voksne til å være inne, kan en tur i buldrerommet lette på humøret.
.
EKsPlosiVT: Det koster krefter og vilje å komme seg oppover. Imre Blokhus gir alt han har for å komme seg høyere.
- 50 merkede ruter.
- 5,5 meter høy barnevegg.
- Buldrerommet drives på frivillig aktivitet i lokalene til Oppdal Bowling.
- Forlat derfor rommet I den tilstand det var da du ankom.
- Ta med eget tau og skrukarabiner.
har du drømmer og visjoner, ordner vi konsepter, skisser, tegninger, byggesak og prosess fram til ferdig bygg,skreddersydd etter ditt behov og budsjett, bruk og beliggenhet
1: BOLtRiNg / – Se hvor høyt jeg er kommet da! sier Sigurd Naalsund. imre Blokhus og Olaf Naalsund klatrer uten sikring, mens Hedda torve og pappa Vegard klargjør tauet. 2: VRiMLiNg / Engasjementet kan til tider være like stort hos foreldrene som hos barna. 3: PaUSE / Ragna Rynning Hoel hviler litt i tauet før hun tar fatt på nye klatretak. 4: tøFFiNg / Små er de, men høyt henger de. Erik Rynning Hoel er blitt heiset til topps av pappa Sindre Rynning. 5: RUNDKaSt / Kasper guldberg imponerer John goksøyr Viken med å stå på hendene. 6: BaKKENiVÅ / Å løpe over tjukkasen er ofte like gøy som å buldre.
2 3
4
5 6
OM OPPDAL / 01-201386
tekst oG foto: unni sKoglunD
OM OPPDAL / 01-2013 87
det trengs ikke så mange ingredienser for å lage
spennende mat. Men man trenger gode råvarer,
krydder og friske urter, sier Adelino (41) og ramser
opp smaksforsterkere som han ofte bruker: karri,
persille, mynte, koriander og ikke minst hvitløk!
Vi har fått låne kjøkkenet på Skifer Hotel og Adelino er i gang
med å lage en treretters meny som han selv har komponert. Han
storkoser seg ved grytene. Mat er blitt en lidenskap for ham. Han
er utdannet slakter, men har i tillegg drevet egen restaurant i
hjembyen lisboa i ti år.
på Oppdal vet alle hvem Adelino er: Han er den smilende og
hjelpsomme i ferskvaredisken på Coop Mega. Han som de fleste
er på fornavn med. Og som bruker å spørre kundene hvordan
de har det. Nå i høst ble han kåret som vinner av lokalavisen
Opdalingen sin Servicepris. Svært velfortjent vil mange si.
adelino og norge
Skrur vi klokka fem år tilbake i tid, fantes det ingen forbindelse
mellom Oppdal og Adelino. En jobbannonse fra Manpower i
2008 endret på det. Nortura trengte slaktere og Adelino var på
utkikk etter jobb utenfor portugal. den økonomiske krisen i
hjemlandet gjorde at det var på tide å sjekke ut andre muligheter,
og nettannonsen pirret nysgjerrigheta. det var høst da han kom
til Oppdal som sesongarbeider i Nortura. Klar for saueslakting.
de var seks portugisere som kom til fjellbygda. da sesongen var
over reiste alle bortsett fra Adelino hjem igjen.
Han svinger seg rutinert på storkjøkkenet mens vi snakker. En
rett i ovnen, en annen i panna.
− I portugal er det en stor tradisjon å lage mat med klippfisk,
ikke bare bacalao, vi lager klippfisk på tusen ulike måter! Og
nitti prosent av all klippfisken som brukes i portugal kommer
fra Norge. Slik hadde jeg et forhold til Norge gjennom maten, og
dessuten er jeg glad i fjell og friluftsliv, sier Adelino, om foranled-
ningen til at han kom til det kalde nord.
Før han kom til Norge jobbet han i perioder både i Sveits og
Spania. Han snakker portugisisk, spansk, italiensk, engelsk og
norsk. Han er også i gang med å lære seg svensk, for kjæresten
hans bor i Stockholm.
− Jeg liker å lære språk, og setter pris på å bli kjent med ulike
mennesker. Sakte, men sikkert begynner jeg å mestre språket her,
selv om norsk ikke er enkelt å lære seg. det er annerledes enn de
latinske språkene, presiserer han.
matkultur
Matlukta siver ut fra både steikeovn og putrende gryter. lukt av
olivenolje, fisk og grønnsaker, blandet med urter. I ovnen godgjør
det som skal bli saltbakte poteter seg. Og valget av poteter er slett
ikke tilfeldig:
− Mandelpoteter fra fjellbygda! nærmest roper han ut, og fortset-
ter med å snakke om mandelpotetens fortreffelighet: − Mandelen
er helt unik på smak. den beste poteten i hele verden, mener
Adelino.
Klippfisken og mandelpotetene skal også ha selskap av asparges
klippfisken vrir seg i panna. olivenoljen bobler og lukten av hvitløk og urter kiler i nesa. for Adelino Borges har oppdal blitt hjemme, men når det kommer til den norske maten,
syns han den trenger en del mer smak.
APPETiTT
tekst oG foto: unni sKoglunD
En dæsj Portugal
OM OPPDAL / 01-201388
med bacon. Forretten er bruchetta med kjøttdeig, sopp og
parmesan, og desserten er creme brulee. Han liker å sette sam-
men menyer. Tenke ut hvilke smaker som både passer sammen,
og hvilke som blir ekstra gode i kontrast til hverandre.
Men selv om han kommer fra et land med en sterk matkultur vil
han ikke si at han har fått matinteressen inn fra barnsben av.
det var i voksen alder, gjennom å drive egen restaurant, han lærte
seg å lage mat.
− Restauranten hadde tolv ansatte, og når noen var syke steppet
jeg inn. da sto jeg skulder ved skulder med erfarne kokker og
lærte steg for steg, sier han.
Interessen for matlaging økte i takt med kunnskapen, og nå er det
en av hans fremste lidenskaper.
− Jeg lærer noe hver eneste gang jeg lager mat. det er veldig
tilfredsstillende når de som spiser maten koser seg og kommer
med gode tilbakemeldinger. Nordmenn er tradisjonelle når
det kommer til mat. portugisere er mer åpne for å kombinere
ingredienser og smaker, vi leker oss mer med maten, sier han
og tilføyer: − Når jeg lager mat her, med portugisisk vri, er det
mange som blir positivt overrasket. det går an å lokke nordmenn
til å smake noe nytt, slår han fast.
Å møteS til mÅltid
Klokken tikker og tidspunktet for når vennene skal sette seg til
bords på restauranten Skifer, nærmer seg. Adelino stresser ikke.
Han vet at han har tid til å gjøre alt klart før de ankommer. Han
har beregnet seg godt med tid. Etter drøyt fire år i fjellbygda har
han bygd seg et solid nettverk, både i og utenfor jobben. Han
stortrives i jobben på Coop, med gode kollegaer og spennende
utfordringer. En av de store fordelene ved å jobbe i Norge er
arbeidstiden, syns han.
− I portugal måtte jeg jobbe mellom 10 og 14 timer hver dag. det
var veldig slitsomt. Også for familien, tilføyer han. Han har to dø-
tre, Mafalda (12) og Catarina (15). Han besøker dem flere ganger
i året og de har også vært på besøk på Oppdal. Jentene synes både
fjellbygda og Norge er eksotisk og spennende.
For Adelino har Oppdal nå blitt hjemme. Han har gjort bygda til
sin egen. Når de første av de forventningsfulle og sultne vennene
ankommer utveksles klemmer og hilsener. Når de setter seg
til bords er det kun karamellisering av sukkerlokket på creme
bruleen som gjenstår.
Så serveres en middag lagd på Adelinovis – med en god miks av
norske råvarer og portugisisk tilberedning og finesse.
− Jeg har en herlig familie her i Oppdal! den har jeg skapt meg av
gode venner. I blant kan man reise langt bort og allikevel komme
hjem, sier Adelino med et stort smil.
«− I Portugal er det en stor tradisjon å lage mat med klippfisk, ikke bare bacalao,
vi lager klippfisk på tusen ulike måter!» Adelino Borges (41)
Adelino Borges er selvlært mester på kjøkkenet. Her på lånt kjøkken hos Skifer Hotel. Til vanlig bak ferskvaredisken på Coop Mega.
på lav temperatur stekes kuttede grønnsaker, bacon, krydder i olivenolje.
Karbonadedeigen blandes i når grønnsakene er myke og får gyllen farge.
Når karbonadedeigen er ferdigstekt tas blandingen ut av stekepannen.
Brødskivene legges i pannen for å brunes og for å trekke til seg smaken av
oljen og krydderet. legg på fyllet og dryss over parmesan når alt er ferdig.
Bacalhau (Klippfisk)
150 gr. klippfisk pr.pers
4 fedd hvitløk
2 stk. laurbærblad
Klippfisken vannes ut i 1,5 døgn. Bytt vann 3 ganger pr. dag. Fisken stekes
i panne på lav temperatur sammen med laurbærblad og knust hvitløk. Et-
ter ca. 45 minutter har fisken fått en gyllen farge og er ferdig.
Batata Oppdal (Saltbakte mandelpotet)
3 stk. oppdalsmandel pr. pers
1 kg grovsalt
Salt i stekeform, ca. 1 cm tykt lag. legg mandelpotetene i formen. Stekes i
ca. 45 minutter på 160 grader. Før servering klemmes potetene så skallet
sprekker og potetene trekker til seg sausen som serveres ved siden av.
Molho secreto (Hemmelig saus)
5 dl. kaldpresset olivenolje
1 grønn paprika
4 fedd hvitløk
2 stk. laurbærblad
paprika skjæres i tynne skiver. Hvitløk klemmes flate. Alle ingrediensene
i en kassserolle, varmes til økende temperatur i ca. 30 minutter. Må ikke
koke.
Espargos com bacon (Asparges med bacon)
2 stk. asparges pr. pers.
Bacon
dampkok asparges med litt salt og setersmør i 2-3 minutter. Ta asparges ut
av vannet og avkjøl disse. Rull bacon rundt aspargesen. Stekes i ovn på 250
grader til bacon blir sprø.
Crema Catalana (Créme brulée)
1 l. helmelk
6 eggeplommer
4 ss hvetemel
4 ss sukker
1 kanelstang
Skall av sitron
Helmelk varmes med sitronskall og kanelstang. I en bolle blandes egge-
plommer, hvetemel og sukker. Når melken nærmer seg kokepunktet, helles
blandingen sakte i samtidig som det røres forsiktig. Under svak varme
røres blandingen til den blir tykk, ca. 20 minutter. Hell over dessertskål og
strø sukker over. Sukkeret karamelliseres like før servering.
OM OPPDAL / 01-201390
Line Angell, vinentusiast og vinskribent. Holder vinkurs og vinsmaking for bedrifter og andre små og store grupper. Jobber i dag som salgssjef ved Skifer Hotel Oppdal.
José Maria da Fonseca er et av portugals mest prestisjefylte vinhus og
ble grunnlagt i 1834 av mannen med samme navn. JM da Fonsca er
den eldste produsent av bordviner og Moscatel de Setúbal i portugal.
Huset eies av Soares Franco-familien som har vært involvert i
vinproduksjon i over 160 år . I dag er det 8. generasjon som styrer firmaet
og har fulgt sin grunnleggers ånd og hatt fokus på forskning og moderne
teknikker kombinert med gamle tradisjoner innen vinmakerkunsten.
Huset omsetter i dag for 24 millioner Euro, og 75% av den totale produk-
sjonen eksporteres til 50 land. JM da Fonseca kontrollerer 33 ulike merker
og de tre største er periquita fulgt av lancers og JM da Fonseca Moscatel
de Setúbal. periquita er husets flaggskip, og den mestselgende portugisiske
rødvin på det internasjonale markedet.
det var grunnleggeren selv som i 1850 laget periquita første gang, da han
ønsket å lage en vin med ”sjøbein”; en vin som kunne tåle lange reiser uten
at kvaliteten ble forringet. JM da Fonseca gav sin vin navn etter Cova da
periquita (periquita betyr ”liten papegøye”), eiendommen hvor druene til
portugals eldste bordviner ble dyrket, og som ble kjøpt av Fonseca i 1846.
periquita var en av de første vinene som ble solgt ferdig tappet på flaske,
noe JM da Fonseca gjorde både for å bevare kvaliteten og for å forbedre
husets image. Han var forut for sin tid og innså at selv om kvalitet er en
viktig suksessfaktor, spiller også merkevarebygging og produktets image en
viktig rolle. periquitas etikett ble utformet av en parisisk kunstner, flaskene
ble produsert i England og Frankrike og spansk kork ble spesialbestilt fra
Catalonia. JM da Fonseca registrerte periquita som sitt varemerke i 1841,
og er faktisk det eldste portugisiske varemerket. Innen 1870 var periquita
en veletablert merkevare både nasjonalt og internasjonalt og skulle bli
grunnlaget for husets videre suksess.
periquita Reserva er laget av Castelão, en druesort som ble introdusert i re-
gionen første gang av José Maria da Fonseca, Touriga Nacional og Touriga
Franca. druene gjæres i temperaturkontrollerte ståltanker med skallkon-
takt i 6-8 dager. lagres på nye og brukte amerikanske og franske eikefat i 8
måneder før tappes på flaske.
J.M da Fonseca – historie på flaske
periquita reserva 2009, Setúbal peninsula, portugal kr. 132,-
vnr: 5578701
farge: dyp blårød og tett farge.
duft: Fin duft av røde bær og urter.
Smak: Saftig på smak med krydret eikepreg, nøtter, mørke røde
bær og kakao. Myk med bløte tanniner, lang ettersmak.
Bruk: Flott og utrolig anvendelig matvin som er lett å like.
Server lett avkjølt i glasset, gjerne ned til 14 grader.
domingos Coleccao privada verdelho 2011, Setúbal peninsula, portugal
kr. 140,-
vnr: 9701401
farge: lys gul på farge.
duft: Frisk og litt mineralsk duft med fersken og mineraler.
Smak: Smaken følger duften med fin fylde, klokkeklar friskhet og god balanse.
Bruk: Flott som aperitiff og en veldig allround matvin; pasta, hvitt kjøtt, retter
av hvit fisk og skalldyr, milde hvite oster.
alambre moscatel de Setúbal 20 Years, Setúbal peninsula, portugal kr. 273,-
vnr: 4122902
farge: Mørk ravfarget med litt rødlig tone.
duft: Intens duft av tørkede tropiske frukter, nøtter og honning.
Smak: Kompleks og frisk vin med flotte syrer som balanserer mot den rike
sødmen. lang ettersmak.
Bruk: Nydelig følge til creme brulee, desserter av frukt, nøtter, sjokolade og
blåskimmeloster. Serveringstemperatur: Ca. 15 grader.
1: BECK sØnDERgAARD sKJERF
stort skjerf i ull/silkeblanding holder deg
garantert varm året rundt. finnes i mange
modeller, farger og mønster.
Pris: 699,-
2: PAJAR DunKÅPE
tøff og figurnær modell fra Canada. Pajar
har produsert vinterartikler siden 1960-
tallet. Perfekt for norske vintre.
Pris: 5 999,-
3: FonnEsBERg sKolETT
tøff skolett fra danske Merete fonnesberg.
skoene er produsert i Italia og av ypperste
kvalitet.
Pris: 1 999,-
4: JACKPoT FusKEPElsluE
stor, rufsete og varm lue for kalde dager.
Pris: 499,-
5: BuMPER VinTERsKo
Bedre vintersko skal man lete lenge
etter! Pels på utsiden, foret med lam,
støtdemping i hel, og såler som sitter på
isete underlag. skoene er italienske og har
veldig god passform.
Pris: 2 799,-
6: AVEnTuRE DEs ToilEs
tøff, sporty moteriktig strikkegenser fra
frankrike. Årets afterski-genser.
Pris: 1 999,-
sTæsJEKlæR Til FloTTE DAMER:
1
2
3
4
5
6
OM OPPDAL / 01-201392
Åpningstider: 09.00-22.00 (20.00) Søndag 11-18
VELKOMMEN TiL diSTRiKTETS STøRSTE KjøPESENTER!
OM OPPDAL / 01-2013 93
Onsdag i november. Alarmen tuter 06:00. Men jeg er allerede våken. Hopper ut av senga som en unge på julaften. Hvorfor? I kalenderen står det fridag. Den skal brukes til sesongens første isklatretur.
Winter Wonderland
isKlATRing
94 OM OPPDAL / 01-2013
OM OPPDAL / 01-2013 95
I gangen står sekken ferdig pakket fra kvelden før. En rask dusj
og varmt vann i termosen, så løper jeg ut døra med joikauni-
formen på. Bilen kjører gjennom en mørk og våt Trondheim
by. Høstregn og nyanser av brunt gir ikke akkurat assosias-
joner til vinter og frosne fosser. Men oppe i drivdalen venter win-
ter wonderland. Bilen er akkurat blitt varm da jeg stopper utenfor
en villa på Singsaker. Jeg tuter og ser lyset på kvisten slåes av. Snart
sitter doktor H ved siden av meg i bilen. Vi svinger innom 7Eleven
nedi gata for kaffe, så kan kjøreturen begynne. lenge før morgen-
rushet akselererer en gammel Saab ut på E6 retning sørover.
By blir til land. Regn blir til slaps. Soknedalen krever som vanlig
sine to liter spylerveske. det er langt til drivdalen og isen, men
det passer oss bra. Så får vi god tid til morgenkaffen mens vi hører
musikk og prater skit. Isklatring er ikke bare hakking av is, men en
hel dag med opplevelser. Akkurat som julaften kan du si. Bare litt
annerledes. Vi er på tur og lever drømmen midt i uka.
i oppdal er det hvitt pÅ toppene. Men ikke akkurat
pudder til pungen. Vi fyller mer kaffe og kjører opp drivdalen. Jeg
som sitter bak rattet må skjerpe meg litt. For over alt hvor man
skimter litt is blir jeg overivrig. Sjekk den istappen, roper jeg. Se på
vägen, roper doktor H. Rutene nederst i dalen trenger litt mer tid.
Noen steder er det bygget seg opp is, men ikke nok og vann fosser
ut av den. lenger opp dalen pynter ferske istapper veiskjæringene.
Vi parkerer i en lomme langs vegen ved det som isklatere kaller
Nybegynnergjelet. Vind og semitrailere herjer dalbunnen. Vi har
sett oss ut noen islinjer ovenfor Vårstigen litt sør for Tingsvaet. der
finner man en samling klassiske isruter med utsikt over drivdalen.
Vinterens første klatretur føles alltid kaldere enn den egentlig er.
Og som vanlig går vi i vei med alt for mye klær på oss. Når skogen
slaker av kommer vi inn på Vårstigen. Her oppe skinner sola og vi
er med ett langt unna trailere og guffen vind.
Etter å ha fulgt Vårstigen et lite stykke kan vi skimte isen mellom
bjørkestammene. Ingen andre klatrere er her i dag. Under isene er
en fin hylle å legge sekkene på. Isene vi skal klatre er korte, så det
er ikkeno stress lissom. doktor H har satt seg som mål å gå den
høyre issøyla. den er loddrett ti, femten meter, så får man en hvil
før toppsøyla. Isen har ikke bygd seg helt opp, så konsistensen er
litt hul kan man si. Men doktorn er gira på et forsøk. Vi får bare
vurdere isen fortløpende og snu dersom vi ikke synes den er solid
nok. Han racker opp og vi tar kameratsjekk. det vil si at vi sjekker
hverandres knuter og sikringsoppsett. Når det er ok, kan doktor H
konse på klatringen og jeg på sikringen. Første øksa sitter smokk
på første slaget. Smækk smækk, og føttene står i isen. doktorn
drar seg opp, og smokker i andre øksa. Take off! Isen er myk og
det er bra. Han finner snart rytmen og som alle tunge romferger
øker tempoet med høyden. Smokk! Smækk smækk! Opp! Smokk!
Innimellom stopper han opp og skrur inn en skrue i isen. Han
klipper tauet inn i iskruen via et slyngesett. dersom han faller, vil
jeg låse tauet i sikringsbremsen min, og skruen vil fange han opp.
I teorien vil han da falle doble lengden mellom seg og siste skruen
under. pluss elastikken i det dynamiske tauet. Men på is skal man
gjøre alt for å unngå å falle. For tolv skarpe stålpigger på hvert ben,
to økser og ti isskruer er ikke så kult å tryne med. Og isskruen er
aldri bedre enn isen den sitter i. på toppen av bratta ser jeg doktor
H slår litt ekstra før han får øksene til å sitte. Han er nok litt sliten.
Han følger en konkav svakhet i isen. på hver side stikker noen
istapper ut som gode fottak. Han sparker ut bena på hver sin side
tekst oG foto: KJETil gRiMsæTh
OM OPPDAL / 01-201396
og det ser nesten ut som om han går i spagaten. I den sta-
bile posisjonen får han rista litt blod i annenhver arm. Og
med blod kommer krefter. KOM IGJEN, roper jeg. doktor
H tar i og drar seg inn på hylla under toppsøyla. der får
armene hvile. Nå er det langt ned, så han trenger ikke sette
like mange skruer for å unngå bakkefall. Snart runder han
toppen av isen og jeg mister han av synet.
Tre rykk i tauet og et rop forteller at det er min tur. Som
andre-mann har man sikring ovenfra og kan derfor tillate
seg å klatre med litt mindre margin. I tillegg kan jeg bruke
hullene etter doktor H sine økseblad som også gjør turen
fysisk lettere for meg. det er så utrolig kult at man med
stål på bein og armer kan forsere en loddrett istapp. det
kan vel beskrives som primitiv moro med høyteknologiske
verktøy.
på toppen har doktorn forankret seg i en bjørk. Jeg speider
over dalen der det i følge dag The dog ofte står moskus.
Og ganske riktig, på en forblåst rygg klarer vi å telle åtte
dyr. Heldigvis er det langt dit. For moskus er skummelt
for oss byfolk, selv om vi er bevæpnet til tennene med
nyslipt stål.
Vi rappellerer fra bjørka og ned til sekkene der varm
drikke og sjokolade venter. Etter en pause slenger jeg av
dunjakken og bryter meg på vestre isen. det er en tynn
søyle som går opp en hjørneformasjon i klippen. Starten
er lettere enn på forrige ruta, men så bratner det til. Men
første delen av bratta er lettere enn forventet, da jeg får
til å presse kroppen mellom klippeveggen og selve søyla.
Flere steder får jeg klemt meg så godt fast med rygg
og ben at jeg kan henge uten å bruke armene. Med to
hender frie går det ekstra raskt å skru inn sikringer. Men
så stanger jeg i et tak av spisse istapper som sperrer veien
videre. det er her det vanskeligste partiet kommer. Men
her starter også moroa. Jeg setter en skrue for å føle meg
OM OPPDAL / 01-2013 97
trygg. Nå har jeg tre sikringspunkter rett under meg. det
er veldig bra. Så ber jeg doktorn søke dekning før jeg
begynner å renske ned istapper med isøksen. det klirrer
som tomflasker og orgelpiper. dette er noe av det kuleste
med isklatring. Bare bænge løs som en gal gorilla mens
blokkene eksploderer nede på bakken. Se for deg å få leke
ninja i Christiania Glasmagasin. Jeg rives med og slår ut
litt mer is enn strengt tatt nødvendig. Nå ligger alle de
fine istappene i tusen knas på bakken. Veien til toppen er
åpen. Jeg smokker inn øksen høyt, smækker opp bena og
drar meg oppover. Jeg vet at doktorn passer på. Så mens
han passer på meg, kan jeg konse om å komme meg Opp!
den tryggheten får meg opp det vanskelige og inn i den
lettere toppdelen. Her er isen veldig homogen og skruene
er sånne som man vet tåler en suser. Snart joiner doktor
H meg på toppen i samme bjørka som sist. Han smiler
selv om han har neglesprett, såre knoker og et blodig kutt
i panna.
nede pÅ Bakken sorterer vi utstyr og tømmer
termosen. Mens vi sitter der begynner det å skumre. Vi
rasker sammen racket, slenger sekkene på ryggen og maler
i vei nedover lia mot bilen. det er akkurat nok lys til at
hodelyktene blir liggende i sekken. I dalbunnen suser toget
forbi. En film av opplyste kupeer med varme mennesker
spilles av foran oss. det blå skumringslyset, snøen og det
lysende toget minner meg om en eller annen julereklame
for Coca Cola. Men snart er toget borte og vinden pisker
oss mot parkeringen. det knekker i frosne klær når setter
oss i den kalde bilen. En u-sving og vi kjører konvoi med
østblokktrailerne ned mot bøgda som vi er så glad i.
på kafeén Oss Tållåst i Oppdal sentrum venter varm
drikke. Til byen er det tolv mil. Vi er fortsatt på tur. Og
snart er det fredag!
OM OPPDAL / 01-201398
Sønnen. Imre Blokhus. Grøtsetra.
OM OPPDAL / 01-2013 99
Visuelt:
Himmelporten. Ragnhild Mowinckel. Vangslia.
OM OPPDAL / 01-2013100
Hestekrefter. Olav Snorroeggen. Fagerhaug.
OM OPPDAL / 01-2013 101
Abstinenser. Snorre Setrom. Vangslia.
OM OPPDAL / 01-2013102
OM OPPDAL / 01-2013 103
Maskinfører. Haldor Haugland. Gjevilvassdalen.
Utsikt. Pisten Bully. Solløypa.
OM OPPDAL / 01-2013104
OM OPPDAL / 01-2013 105
Kveldstur. Oppdal. Rigmors Plass.
OM OPPDAL / 01-2013106
FO
TO:
TOR
E A
. Ø
ST
ER
LIE
HVEM TAR ÅRETS BESTEVINTERBILDE FRA OPPDAL
VINTEREN 2013?
BLI MED I FOTO-KONKURRANSEN OG
STEM FREM VINTERENSFLOTTESTE BILDE!
VINN DEN HELT NYETROOPER HELMET FRA
FAC
EB
OO
K A
PP
WWW.FACEBOOK.COM/OMOPPDAL
OM OPPDALS PHOTO CHALLENGE VINTER 2013
KONKURRANSEN FOREGÅR PÅ VÅR FACEBOOK-SIDE.
LOGG DEG INN PÅFACEBOOK.COM/OMOPPDAL
HER KAN DU LASTE OPPDINE BILDER ELLER AVGISTEMME PÅ INNSENDTEBILDER. HER FINNER DU
OGSÅ KONKURRANSEREGLEROG VILKÅR FOR Å DELTA
I KONKURRANSEN.
OM OPPDAL / 01-2013 107
FO
TO:
TOR
E A
. Ø
ST
ER
LIE
HVEM TAR ÅRETS BESTEVINTERBILDE FRA OPPDAL
VINTEREN 2013?
BLI MED I FOTO-KONKURRANSEN OG
STEM FREM VINTERENSFLOTTESTE BILDE!
VINN DEN HELT NYETROOPER HELMET FRA
FAC
EB
OO
K A
PP
WWW.FACEBOOK.COM/OMOPPDAL
OM OPPDALS PHOTO CHALLENGE VINTER 2013
KONKURRANSEN FOREGÅR PÅ VÅR FACEBOOK-SIDE.
LOGG DEG INN PÅFACEBOOK.COM/OMOPPDAL
HER KAN DU LASTE OPPDINE BILDER ELLER AVGISTEMME PÅ INNSENDTEBILDER. HER FINNER DU
OGSÅ KONKURRANSEREGLEROG VILKÅR FOR Å DELTA
I KONKURRANSEN.
OM OPPDAL / 01-2013108
Carving Cafe er bra. Rett og slett. Her kan du ta av deg kalde skisko, låne et par hjemmestrikkede labber og slappe av i gode skinnstoler. Kaféen ligger nederst i løypa i Stølen Skisenter, du kan ikke unngå å se den, om du er på ski eller på gåtur. Her er frityr og halv-fabrikata bannlyst. Eier Eli Røhjell og de andre som jobber her, kjøper inn det de kan av råvarer i bygda, som egg, kjøtt, urter. De baker kaker og brød selv, og middagen og lunch er selvfølgelig laget fra bunnen av. Vel verd et besøk!
Uten mat og drikke;
sPisEsTEDER
Et kjøpesenter med sjel, med mye norsk design og mest personlig service. Velkommen!
SPISBAR: RØSLIG LUNCHMAT OG NYDELIG MIDDAG. BAR OG LÆVEN PÅ KVELDSTID RUTH´S SPORT OG MOTE: CHILL NORwAY TI MO CAMBIO SANDwICH PART TwO MOO PAjAR HAUST
VINDING STREET ONE DYRBERG KERN CULTURE VILA SOYA CATCH: jANUS BOCO OxfORD STREET MANzINI TRAz BRILLEHUSET SyNSAM: OAKLEY RAYBAN HUGO BOSS RALPH LAUREN CHEAP MONDAY
BRUUNz BAzAAR CONVERSE MAx MARA LINDBERG VENDELA ØRGREEN MAx & CO MANzINI BÆRRE LÆKKERT (STR 42-50) zIzzI, zAY, z-jEANS
liVE RÅsKAP: Du bør ikke gå glipp av årets råeste show i Oppdal med blant andre Joss Christensen, Espen Bergh og Jeremy Pancras. Gaute Silseth har invitert seksten norske og internasjon-ale twintipstjerner til sin egen Big Air konkurranse i Vangslia, Gaute Silseth Invitational. Gaute lover at du vil komme til å få se hopp du aldri har sett før, i et show med god kontinuitet og passe lengde. Se mer: www.gs-invitational.com/
hEllBillis KonsERToPPDAl KulTuRhus23. FEBRuAR
sPEl Johnny, sPEl!: Gjennom sin omfattende norgesturne stopper det travle bandet i Oppdal. Alle fortjener å høre countryrocken til Hellbillies. Det kritikerroste Ål-bandet ga i høst ut sitt trettende album, like gjerne kalt ”Tretten”, som fikk anmeldere til å rulle fem på terningen. La skiskoene hvile, gjør klar dansefoten til nye og gamle klassikere servert fra scenen i Oppdal Kulturhus.
JEnTEPARKVAngsliA16.-17. FEBRuAR
guTTEFoRBuD: Norges største jentecamp samler over femti deltakere mellom åtte og seksten år. Her får jentene boltre seg i terrengparken og leke seg i løssnøen i heis- området. Deltakerne blir delt inn i grupper etter alder og nivå, her skal alle kunne føle at de mestrer og at de har lært noe i løpet av camphelgen. Mange av deltakerne har utbytte av å lære grunnleggende teknikk på hopp og railer, mens de beste kan ende med å gjøre krevende triks på hoppene i parken. Det er totalforbud for gutter og selvsagt er også alle skiinstruktørene jenter. Gå inn på oppdalbooking.no for forhåndsbestilling.
OM OPPDAL / 01-2013 111
KAlEnDER´n
ChRisTinE KohToPPDAl KulTuRhus5. MARs
lATTER: Christine Koht er en av de fremste kvinnelige programskapere og programledere i Norge. I mars står den tøysete, morsomme og engasjerte damen på scenen i Oppdal kulturhus. Det er varslet et fyrverkeri av et show, krydret med sexråd, familieterapi, parinnsikt og selvhjelp. Hun sier det ingen andre har mot til å si, og tar oss alle litt på senga med sine meninger og synspunkter. Gled deg til en latterlig bra kveld!
nM AlPinT 2013hoVDEn14 - 24. MARs
Hva: Samtlige alpine øvelser; utfor, super-g, super-kombinasjon, stors-lalåm, slalåm.Hvem: 230 løpere til startHvordan: 100 frivillige som jobber hardt for å få NM gjennomført.Mer fakta: Ta turen til Hovden for å se Norges alpinprofiler!
Ps! Hovden har verdens beste stor-slalåmbakke (vi måtte bare nevne det en gang til).
RAnDoEnERn6. APRil
ER Du sEig noK? Norges største og første randorenn for alle arrangeres 6. april. Randoenern har tre klasser oppdelt i antall fem fjell som skal bestiges; 5-fjell, 3-fjell og trimklasse med ett fjell. En konkur-ranse som ikke kan garanteres fri for melkesyre, men som til gjengjeld får frem råskapen i deg. Se enern.com for påmelding.
SJEKK OgSÅ: www.OPPDaL.cOM
-Og iKKE gLEM: www.OPPDaLKULtURHUS.NO
OM OPPDAL / 01-2013112
Vis oss det hjem i oppdal som ikke har en utgave av denne klassiske genseren!
Oppdalsgenseren som den heter har opprinnelse som VM-antrekk. Genseren ble designet på 60-tallet
av bestyrer på Husfliden i Oppdal, Solveig Gunnes, på bestilling fra Oppdal Curlingklubb. Hun hentet
inspirasjon fra gamle oppdalsåkle. Klubben ble i 1964 Norgesmestere og fikk dermed æren av å repre-
sentrere Norge under Curling VM i Calgary samme år. Laget endte på nest sisteplass, men de var like
glad, for de hadde tross alt mesterskapets flotteste antrekk!
VM GENSEREN 1964
OM OPPDAL / 01-2013 113
les mer om spenningen på snøhettatraversen i sommerutgaven!
Neste utgave:
”Jeg kravler meg over kanten, forsøk-
er å få kroppen i balanse, den tunge
sekken drar meg bakover, jeg henger
litt oppned før jeg kjenner lårmusk-
lene tar tak og sparker meg ut fra
fjellsida. adrenalin. Fokus. ”
OM OPPDAL / 01-2013114
Apple, the A
pple logo and iPhone are tradem
arks of Apple Inc., registered in the U
.S. and other countries. A
pp Store is a service m
ark of Apple Inc.
Bank. Forsikring. Og din frihet.
Husk å lade banken før du godkjenner eFaktura
Med mobilbank fra SpareBank 1 kan du betale regninger, sjekke saldo, godkjenne eFaktura og mye mer, uansett hvor du er. Last ned gratis app i App Store, Google Play eller Windows Marketplace. Søk etter «mobilbank»eller «SpareBank 1». Les mer på smn.no