OM Oppdal - Winter 2013

OPPDAL

Det var skiheisene som gjordeOppdal til et skimekka og kjent

som “Stedet for Vintersport”.

Ingredienser på toppturcamp:Ørret, gnagsår, kameratskap, store

svinger og endorfiner.

En av verdens (og Oppdals)beste frikjørere røper sine

hemmelige steder.

Leken i snøen ble etklaustrofobisk mareritt

når snøskredet gikk.

LYKKE PUDDERJEGEREN DØDSANGSTIDENTITET

OM

NO

RG

ES

ST

ØR

ST

E A

LP

INE

SK

IOM

RÅ

DE

• Å

RG

AN

G 2

• N

UM

ME

R 1

• V

INT

ER

20

13

Røros 426

Norges største hytteprodusent gir deg frihet til å velge

mellom flotte hyttemodeller i seks forskjellige stilarter, som

er basert på vårt solide og geniale elementsystem eller laft.

Saltdalshytta gir deg frihet!

RustikViLLMARk AuRORA sMARtRØROs LAFtPROFiLPROFiL AuRORA RØROs LAFt sMARtRustikViLLMARk

S a lt d a l S h y t ta g i r d e g f r i h e t

NY

Vi gir deg også stor frihet til å endre hytta etter dine ønsker og behov, og til å velge mengden

egeninnsats. Og når du kommer til hytta for å slappe av noen dager, vet vi at du også da

kommer til å føle – ja, nettopp – frihet. Vi har dyktige og engasjerte selgere over hele landet,

deriblant ved våre salgskontor i Trondheim og på Røros, se våre nettsider for mer informasjon.

Ta kontakt for en hyggelig og uforpliktende hytteprat!

Sa

ltd

als

hy

tta

ma

rke

ds

av

de

lin

g 2

013

www.saltdalshytta.no

S a lt d a l S h y t ta g i r d e g f r i h e t

OM OPPDAL / 01-20134

dg-ghjj

dg-ghjj

dgghjj

dg-

ghjj

dg-

ghjj

dg-ghjj

TETTERE PÅ..

tetter på dobbelside.indd 1 04.01.2013 15:07:07

OM OPPDAL / 01-2013 5

dg-ghjj

dg-ghjj

dgghjj

dg-

ghjj

dg-

ghjj

dg-ghjj

TETTERE PÅ..

tetter på dobbelside.indd 1 04.01.2013 15:07:07


FO

TO

: IN

GV

ILD

SU

OR

ZA

SV

EA

N &

AN

NIK

EN

ZA

HL

FU

RU

NE

S

QUALITY HOTEL OPPDAL72 40 08 00

SKIFER HOTEL73 60 50 80

KONGSVOLD FJELDSTUE72 40 43 40

Skifer HotelQuality Hotel OppdalKongsvold Fjeldstue

HVOR MYE VIL DU HA UT AV MØTET DITT?Et godt møte krever et godt møtested, men det som skjer mellom møtene er vel så viktig. Oppdal er en unik ramme rundt møtet ditt.

Her har du syv møtesteder med sjel og særpreg og en fjellbygd full av rå natur og enestående opplevelser.

OPPDAL. NORGES RÅESTE MØTESTED.

DITT MØTE

OM OPPDAL / 01-2013 7 KONGSVOLD FJELDSTUE

72 40 43 40UTISTU

900 56 250BORTISTU

915 56 287IMI STØLEN

72 42 13 70OPPDAL KULTURHUS

72 40 15 00

BortistuUtistuIMI StølenOppdal Kulturhus

www.oppdalkonferanse.no

OPPDAL. NORGES RÅESTE MØTESTED.

DITT MØTE


OM OPPDAL / 01-2013 9

Intro:

Hvorfor gidder en gjeng sette seg ned for å produsere

dette magasinet du har i hånda? Fordi vi tjener masse

penger på det? Neppe. Fordi sterke krefter i turist-

næringen har pålagt oss å gjøre det? Aldri i livet. En

rik investor eller bedrift med markedsføringstrang?

Feil. Å utgi OM Oppdal gjør vi fordi vi mener fjell-

bygda vår fortjener det. Helt enkelt.

Oppdalinger er aktive folk. Fra barnsben stabber vi

avgårde på våre første ski. Barndomsminner skapes;

kakao, appelsin, neglesprett og pølser på bål. Årene

går og vi utvider spekteret, vi prøver andre typer ski,

andre typer idretter. Vi er ute i vær og vind. Mye ute.

Slik blir vi kjent med bygda vår og vi blir glad i den.

Vi tar den gudegitte naturen som en selvfølge, like

selvfølgelig som brunost på brødskiva.

Oppdalingenes hverdag er omgitt av fjell, vidder,

langrennsspor, pudderparadis og verdens beste

storslalåmbakke. Vi kan unne oss spa, lunsj på fine

spisesteder eller kose oss med kaffe på Norges mest

spektakulære topprestaurant. Oppdalingen er vokst

opp med disse ekstravagansene og glemmer derfor å

fortelle andre om det. Vi glemmer å være gode am-

bassadører for bygda vår. Til og med overfor hveran-

dre. Vi liker å holde på hemmeligheten om at Oppdal

er plassen på jord. Vi blir så sjenerte når vi skal skryte

av oss selv. Men Oppdal bør ha såpass respekt for seg

selv til å slå på stortromma når det gjelder å skryte

av fjell og natur. For ingen annen skidestinasjon i

Norge har en slik lett tilgjengelig, variert og spen-

nende topografi som oss. Vi i OM OppdAl har en

stor trang til å fortelle hvor bra bygda vår er. Vi vil

spille på lag med resten av Oppdal. Sammen står vi

sterkere.

OM OppdAl vil fange øyeblikkene som oppstår når

mennesket møter natur. Noe som skjer hver eneste

dag her i bygda. Hverdagslykke for oss bygdetull-

inger, eksotisk og tiltrekkende for de andre. Når

nordvesten slår inn over oss og velsigner bygda med

tonnevis av snø, det er da vi lever. da vil vi gå på ski i

sentrum. da pusser vi nysnøen av sparkstøttingen og

legger avgårde. En ekte oppdaling leker seg i snøen

– sammen med andre. likevel er vi glad i å gli på ski

over snødekt landskap – alene. Fjellheimen i Oppdal

er stor, den har plass til mange flere. I hånda sitter du

med et magasin som forhåpentligvis gir deg glede og

inspirasjon, gode tekster og forlokkende bilder om

aktiv fritid. det er opp til deg å realisere drømmen.

Fordi du fortjener det. Helt enkelt.

Red.

OM OPPDAL / 01-201310

I redaksjonen:

REDAKTØR ToRE A. ØsTERliE – Fra sin leilighet i Vangslia klekket han ut ideen om å lage et magasin om bygda. Et magasin som viser bygda fra flere sider med sterke visuelle bilder, gode historier og som markedsfører Oppdal. En tidligere skiløper som liker de lange turene, men som også nyter alpinbakkene med sin familie.

REDAKTØR MARgRETE V. BloKhus – Hun er et rivjern av arbeidskvinne. Hun skriver så tastene dundrer, sjekker fakta, tvinner på ordformuler-inger og tryller fram sterke saker. Hun har et stort kontaktnett, og har alltid et navn på hvem som vet det vi lurer på. Hun har full kontroll på hvem i redaksjonen som gjør hva til enhver tid. Mellom all skrivingen løper hun; Hun løper på tredemølle, hun løper på høye fjelltopper (utfordre dama på fjellnavn i Oppdal - hun har vært der!), hun løper på ski, og hun løper etter sauene sine.

MARTin i. DAlEn – en ekte oppdaling som gjerne står opp to timer før oss andre for å få med seg soloppgangen fra en eller annen fjell-topp. Han er utdannet ved Norsk Fotofagskole og har etablert seg i hjembygda som fotograf på heltid. Vi elsker hans bilder, blide vesen og at han aldri sier nei.

gERD METTE DRABlØs – en svært travel kvinne som haster mellom lærerjobben, kommunes-tyrevervet, Opplev Oppdal og langrenn, topptur, skiheisen og alt annet denne energiske Drabløs ufattelig nok rekker. Hun er vår idebank og viktige støttespiller for oppstarten av OM Oppdal.

BERnT AMDAhl – styrelederen i Destinasjon Oppdal er en strateg og en klok mann når det gjelder å utvikle OM Oppdal til en solid markeds-føringskanal.

TRygVE sAnDE – en viktig bidragsyter med briljante ideer og meninger om det meste. Eks-alpinist, gründer, politiker, småbarnsfar. Kjært barn har mange navn. I denne utgaven har han blant annet tatt en prat med E. Finseth for å lirke ut hans frikjøringshemligheter.

KRisTin RiisE – Kristin er en morsom, energisk og lattermild dame som har smeltet sammen arbeidet til skribenter og fotografer. Gjennom sine grafiske ferdigheter har hun produsert tøffe, vakre og bemerkelsesverdige saker. Hun spiller også en viktig rolle i det redaksjonelle arbeidet med kreative ideer, stort pågangsmot og en god porsjon viljestyrke.

TRinE BAKKE – Tidligere alpindronning, nå brann- mann i Trondheim Kommune og skribent hos OM Oppdal. Plutselig ble hun pendler da hun fant kjærligheten på Oppdal. En aktiv dame som tester grenser i bratte snøkledte linjer og frosne fosser. I denne utgaven har hun pratet med legendene i Oppdals alpinhistorie (beklager alle vi ikke fikk plass til). I tillegg har hun pratet med fremtidens legender, nemlig bygdas talenter.

unni sKoglunD – Frilanser bosatt i Trondheim. I dette nummeret har hun skrevet om portugis-eren Adelino Borges som lager ekte bacalao med en raus porsjon smil og glede. Samtidig har hun kikket inn i lavenergi hytta til Lasse Berre, og laget en stilfull sak hvor tradisjonell hytte ikke er stikkordet.

Gode medarbeidere:AnnonsERTore Andreas Østerlie - Tlf +47 905 37 466. E-post: [email protected]

ART DIRECTOR OG ILLUSTRASJONERKry Kommunikasjon v/Kristin Riise

innholDOM Oppdal er et frittstående produkt og publiseres av Magasinoppdal AS. Innhold beskrevet av skribenter er nødvendigvis ikke redaksjonens meninger eller oppfatninger.

PAPiROmslag - 300g Maxi Gloss / Innlegg - 90g Grapho Cote. Trykk - Kroonpress

KonTAKTinFoRMAsJonMagasinoppdal AS, Næringshagen, Inge Krokannsvei 9, 7340 Oppdal. Tlf. +47 905 37 466Epost: [email protected] / www.magasinoppdal.no / www.facebook.com/omoppdal

Takk til:Anne Stine Mathisen, Haakon Nordseth, Tor Olav Naalsund, Erik Dale, Idunn Helland, Steinar og Siri Mette Furnes, Håvard Holden, Jon Gauterud, Åsmund Mellemsæter, Jon Erik Schønhey-der, Lasse Berre, Erik Sæther, Øivind Carstens, Eirik Finseth, Line Angell, Håkon Inge Blokhus, Fredrik Boberg, John Crawford-Currie, Arild Petersen, Åslaug Hennissen, ViviAnn Labba, Tina Lihaug Selbæk, Hans Gunleiksrud, Cathrine Setsaas, Harald Setsaas, Rune Kvalsnes, Bjarne Grøseth, Steffen Fjelldal, Arnvid Sæther, Åslaug Hennissen, Silje Kristin Granum og Per Lund, som i en eller annen form, har bidratt med location, inspirasjon eller kompetanse.

Intersport Oppdal, Onkel Pudder, Vertical Playground, Synnøve Stensheim, Husfliden, Barbra Kajnik, Fiona Nyvold, Frank Smed og Ruths Sport og Mote for leveranser til produktomtalene.

Spesiell takk til Leiv Eiriksson Nyskapning, Oppdal Kurs og Konferanser og Destinasjon Oppdal.

NORDIC ECOLABEL

541 787

Printed matter

KJETil gRiMsæTh – Skriver på en morsom og finurlig måte. Vi elsker det! Til hverdags er Kjetil industridesigner bosatt i Trondheim, men bruker mye av fritiden sin på klatring sommer som vinter. I denne utgaven har han levert skildringer fra en dag med isklatring i Drivdalen.

OM OPPDAL / 01-2013 11

- Med lidenskap for ski og mat -

SKIUTLEIE

SKISHOP

SKISERVICE

BAR

RESTAURANT

AFTERSKI

SKI IN / SKI OUT - VANGSLIATlf: 48 31 31 00 - E-mail: [email protected] - www.onkelpudder.no

Tlf restaurant: 97 04 50 00 - E-mail: [email protected]

OM OPPDAL / 01-201312

INNHOLD

OM / 01-2012 13

UTENDØRS16: DET GODE I LIVET

Kan man bli lykkelig av å stå på toppen av et fjell?

28: FOLKEVANDRING

Å gå fire mil på ski er et vondt eventyr.

37: OPPDAL SKIHEISER 60 ÅR

Tiår med legender og øyeblikk.

50: HYSJ! – IKKE SI DET TIL NOEN!

Pudder i bøtter og spann, men hvor finne det hvite gullet?

56: 113

Å savne noen. Å være savnet. Naturen viser sin

brutalitet når snøskredet går.

72: GOOD NEWS

Vi skal definitivt få høre mer fra prinsessa,

mesteren og kongen i årene som kommer.

93: WINTER WONDERLAND

Neglesprett, såre knoker og blodig kutt i panna.

Isklatring er ikke for pyser.

98: VISUELLE ØYEBLIKK

INNENDØRS 70: AFTERSKI

Det handler ikke om øl eller dansing på bordet.

Det handler om fotmassasje etter en lang skidag.

83: BULDER OG BRÅK

Ikke gjem bort klatreskoa og kalkposen selv om det er vinter.

Buldrerommet venter på deg.

ARKITEKTUR78: AVKOBLING PÅ BERREFJELL

Fotograf Lasse Berre tenkte nytt når han bygde sin hyttedrøm.

APPETITT86: EN DÆSJ PORTUGAL

Ekte råvarer tilberedt av en portugiser, krydret

med lidenskap og sjarm.

90: VIN

Anbefalte gyldne dråper.

108: SPISEKART

Lei maten hjemme? Spis ute!

INNHOLD

OM OPPDAL / 01-201314

OM OPPDAL / 01-2012 15

OM OPPDAL / 01-201316

DET

goDE i

livET

OM OPPDAL / 01-2013 17

sola skinner ikke. Den gjør ikke det så tidlig en februarmorgen innerst i storlidalen. Men den gløder bak fjellene som kaster skygge ned mot dalen. Dagen skal bli fin.

CAMP sToRliDAlEn

OM OPPDAL / 01-201318

Lang, lang rekke mot Snydda. Tindevegleder Tor Olav Naalsund har valgt et sikkert rutevalg på sørsiden av Sandbekken.

Knall stemning underveis og ingen kan klage på utsikten.

OM OPPDAL / 01-2013 19

Deltakerne på Toppturcamp i Storli-

dalen våkner i varme og gode senger

i Bortistu gjestegård. Når de titter

ut av de delvis snødekte smårutete

vinduene kan de konstatere at været faktisk er

mye bedre enn værmeldingen hadde varslet.

Rundt frokosten undrer de på om de når toppen

i dag eller om de må nøye seg med skogskjøring.

det er uansett guidene som bestemmer utfallet av

dagen. Etter frokost er konklusjonen klar: Været

skal holde seg stabilt utover dagen, snøen som har

dumpet ned over Oppdal den siste uka har satt

seg og 1580 meter over havet venter Snydda på en

gjeng turentusiaster.

- For meg er ikke det å komme seg til topps det

viktige, det som får meg ut på tur er jakten på

den perfekte nedkjøringen, sier Marius Malvik.

20-åringen fra Sunndalsøra skaffet seg ran-

doneeutstyr for fem år siden, en type utstyr som

gjør det mulig å gå i brattere terreng med brede

ski dekket av feller på sålen, mens bindingene

frigjør hælen på skoene slik at man kan bevege

seg. poenget er at slikt utstyr gjør det til en ren

fryd å kjøre ned fra en fjelltopp, i motsetning til

smalere ski og spinklere sko. Til tross for fem års

fartstid er Malvik festivaldebutant innen topp-

tursjangeren.

- Vi likte å høre at vi skulle på Snydda, det satte

stemning i gruppa. Vi begynte kjapt å pakke sam-

men utstyr, tok en test av skredsøkerne og deretter

kjørte vi til Haugen ved vestenden av dalsvatnet

som var utgangspunktet for turen, forteller Mal-

vik. Tor Olav Naalsund lever av å ta med folk ut

på tur. Han er utdannet IVBV tindevegleder, noe

som gir ham høy kompetanse på internasjonalt

nivå til å guide grupper i krevende høyfjellster-

reng. Naalsund hadde i tillegg med seg kollega

Ken pettersen samt Terje Storli, Geir plassen og

Trygve Sande, som alle er fjellvante og lokalkjente.

det var disse mannfolka som hadde ansvaret for å

finne gode turalternativer for festivalfolket denne

helga.

- Før jeg tar med ei gruppe inn i et fjellområde

har jeg dannet meg et bilde av forholdene. det

viktigste er å følge med snødekket over lang tid,

gjerne hele vinteren. dagen før sjekker jeg om

bildet stemmer med de aktuelle forholdene,

forklarer Naalsund. Selvfølgelig blir det også tatt

hensyn til været på turdagen og Naalsund velger

bevisst et område som kan gi flere alternativer for

en god turopplevelse.

- det er guiden som har ansvaret for å gjøre

trygge rutevalg og forberede deltakerne på

hva slags tur de er med på. det er viktig å få til

et samspill mellom guide og deltakerne. Ved å

bevisstgjøre deltakerne blir de medansvarlige,

mens guidene tar beslutning på andres vegne

både foran og under turen. Vanskelighetsgrad og

lengde på turen kan det være gruppa som bestem-

mer, men veien til målet er det guiden som alltid

avgjør, sier Naalsund.

Storlidalen er en to mil lang og forholds-

vis trang dal. Uskjermet når nordvestlige vinder

kommer seilende inn med mye nedbør fra kysten,

gjør Storlidalen svært snørik vinteren gjennom.

de forholdsvis lett tilgjengelige fjelltoppene som

så vakkert står på rad og rekke, har gjort Storli-

dalen til et av de mest populære topptureldor-

adoene i Midt-Norge.

- Storlidalen er så bra fordi den er full av herlige

toppturer som er korte og effektive, i ekstremt

bra skiterreng. Fjellene er, uten unntak, utrolig

skivennlige, men det er riktignok en litt skum-

mel sammenheng mellom fristende skilinjer

og skredfare. det er jo en grunn til at skogen er

glissen, men så lenge man gjør gode forebyggende

21. - 24. februar.

Årlig toppturcamp med guidede

turer i snørike Storlidalen.

Utdannede tindeveiledere og

lokale kjentfolk står for trygg og

sikker guiding.

Base i Bortistu Gjestegard, med

god mulighet for overnatting.

Etter turene blir det daglig plan-

legging av neste dag og

after-ski.

Foredrag fra erfarne topptur og

frikjørere. Middag og sosialt hap-

penings i Fjøset på kveldstid.

Vertskap på Bortistu Gjestegard;

Siri-Mette og Steinar Furnes.

tekst MARgRETE V. BloKhus foto MARTin i. DAlEn

OM OPPDAL / 01-201320

God stemning på toppen av Snydda. Trollheimens vakre ansikt åpenbarer seg for deltakere og guider på toppen.

OM OPPDAL / 01-2013 21

tiltak i forhold til skred, er Storlidalen et paradis

for toppturgåeren som setter skikjøringa i fokus,

understreker Tore Meirik i FriFlyt.

Øystein Thommesen (53) hadde tatt fri fra

arkitektjobben i Trondheim for å delta på Topp-

turcampen og forteller om et fantastisk fint syn

som møtte ham da han kjørte innover dalen.

- det er nok den klareste bredalen jeg noensinne

har sett. I bunnen ligger gårder og setre idyl-

lisk til, og kikker man oppover dalsiden ser man

bjørkeskogen strekker seg oppover mot fjellene

før de gir tapt for høyfjellet, forteller Thommesen.

Malvik fikk først i jula 2011 øynene opp for Stor-

lidalen da han deltok på et skredkurs.

- Sannsynligheten for at det er gode forhold og

fin snø er mye større i her enn andre steder jeg

pleier å kjøre, hevder Malvik.

turfølget Snor Seg opp lia. Sikk-sakk for

å kunne holde pusten og skia under kontroll i det

bratte terrenget. deltakerne går gruppevis, de går

i et rolig tempo med guidene i front. de jobber

seg gjennom høydemetrene, husene nede ved

veien blir stadig mindre, samtidig som naturen

føles nærmere, større og mer levende. det synger

i fjellet i dag, det blåser nok på toppen.

- Jeg mistet nesten motet oppi lia der. Gnagsårene

ble stadig verre på begge føttene og egentlig hadde

jeg tenkt å foreslå at jeg kunne sitte å vente til

de andre kom ned igjen fra toppen. Men guiden

Trygve Sande oppmuntret meg skikkelig og fikk

meg over på andre tanker. det var veldig flott for

en uerfaren mann som meg å delta på denne festivalen, jeg trengte den støtten guidene ga meg,

understreker Thommesen. Endelig er skoggrensa nådd og snart er den bratteste delen av turen

unnagjort.

- Å være på en slik festival er ikke bare turen i seg selv, men også det man får lære av guidene.

Vi fikk innføring i skred og hva som er viktig å tenke på når man legger opp ruta for turen. Vi

lærte også at man ikke skal stresse og bruke mye energi for å komme seg kjapt opp, forteller

Marius Malvik.

- det er viktig å hvile seg til topps, smiler Naalsund. Men han mener det helt alvorlig.

- En sliten kropp gjør dårligere vurderinger. Overskudd fysisk og mentalt trengs for å ta de

riktige og trygge beslutningene på vei ned igjen,

påpeker Naalsund. Tindeveglederen er opptatt av

at det skal være lav terskel for å delta på arrange-

ment som Toppturcampen i Storlidalen. Alle

turinteresserte skal kunne delta.

- det grunnleggende for en guide er å legge opp

til et godt innhold for alle i en gruppe. Jeg ser

mye under starten av turen og hvilke behov de

enkelte deltakerne har, slik blir turen til mens vi

går. Jeg tilpasser veivalg, sporbratthet og tempo

ut fra forutsetningene i gruppa, alle skal kunne

komme seg til topps, understreker Naalsund.

Jakka Som var unnværlig lenger ned,

må finnes frem igjen, det føles kaldere. likevel er

sikten fin og sola skinner. Endelig kan toppunktet

sees, portrettert i en fantastisk bakgrunn hvor

fjelltopper stikker opp fra den snøkledte fjellhei-

men som kirkespir i et bybilde.

- Jeg følte meg privilegert da jeg fikk øye på

OM OPPDAL / 01-201322

denne utsikten. Oppe på fjellet hadde jeg bare meg

selv å ta hensyn til, verken familie, unger eller jobben

kunne forstyrre meg. det gode i livet er å komme seg

ut i naturen og jeg følte skikkelig på denne nærheten

til naturen under hele festivalhelga. Man trosser den

på et vis ved å bestige en fjelltopp. Man er så sårbar for

kreftene i fjellet, men med riktig utstyr og gode klær er

det langt på vei mulig å ta i mot forholdene slik som de

er, mener Thommesen.

Siste etappe av turen går nå mot slutten. deltakerne

snører hetta rundt hodet, vinden leter etter holdepunkt

her oppe på snaufjellet. Varden på Snydda er ikke lenger

ensom der den står. 25 turglade mennesker har nådd

målet for dagen, og nå gjenstår kun den morsomste

konsekvensen av å ha beveget seg oppover 1000 høyde-

meter: Nedkjøringen.

menS feStivaldeltakerne har svettet seg opp-

over, har Siri Mette og Steinar Furnes gjort det de kan

for at det skal bli hyggelig å komme til Bortistu Gjeste-

gård etter turen.

- Vi tror at folk foretrekker å ha det komfortabelt når

de er på en slik festival. Her skal deltakerne få seg en

iskald øl, en varm dusj, hjemmelaget mat og en god

seng etter en lang dag til fjells. Så langt er det ingen som

har savnet pølseboden, smiler Siri Mette Furnes. Hun

og mannen Steinar overtok som drivere av gjestegården

i mai 2011. Bortistu er et tun av 11 bygninger, hvor

hovedbygningen ble reist alt i 1648. To hundre år

senere kom de første gjestene til gården og ba om å få

leie seg rom slik at de kunne fiske, jakte og utforske

fjellene. Samtidig anla Trondheim Turistforening et

turløypenett i Trollheimen. I 1903 kjøpte fangstmannen

Kristoffer Haugen gården for 2500 kroner og en mer

organisert gårdsturisme startet. Han tjente gode penger

ved å leie bort husvære til rike engelske adelsmenn. Til

og med jakthunden sin leide han bort til adelsmennene.

- Fjellene ligger så vakkert til her og vi innså at vi

bare måtte få til en toppturfestival, forteller Siri Mette

Furnes som allerede har planene klare for årets festival.

på kjøkkenet i det renoverte, gamle fjøset tilberedes

selvfisket ørret fra Ångardsvatnet. Festivaldeltakerne

kan glede seg.

- Jeg burde hatt bedre lårstyrke, men nedkjøringa

var mye bedre enn forventet, medgir Thommesen.

den bølgete fokksnøen på toppen forvandles til herlig

pudder lengre ned. Brede ski er blitt fri fellene, nå

kan plankene endelig få leke seg. Skiene etterlater seg

vakre mønster i snøen som et hvitt papir med barnslige

border på. Gruppene tar pauser underveis, opplevelsen

skal nytes.

- Vi legger opp til etappekjøring av flere grunner. det

ene er at gruppa skal være mest mulig samlet. det

andre er av sikkerhetsmessige årsaker, hvor vi starter og

stopper på hensiktsmessige steder for å se hvor vi skal

kjøre og hvor vi har kjørt. Så er det nytelsesaspektet

ved det hele, hvor det å dele opp nedkjøringen kan gi

en bedre opplevelse, forklarer Naalsund. Han valgte å

la deltakerne gå opp på sørsiden av Sandbekken, mens

nedkjøringen foregikk på nordsiden.

Ekte puddercruising. Vinden rusker tak i snøen som piskes opp av svingene til Tore Meirik.

OM OPPDAL / 01-2013 23

OM OPPDAL / 01-201324

- Vi fikk gode forhold på denne siden, veldig gode forhold, smiler

Naalsund.

- Jeg fikk litt påskestemning egentlig. Været var topp og føret var

bra. Nedkjøringen var absolutt verdt stigningen opp, fastslår Mal-

vik. Turen glir mer og mer ned mot bunnen av dalen. Såre føtter i

klamme skisko skal endelig få luft.

Smilende kommer turfølget tilbake til Bortistu. Sola

glør og gjør sin siste innsats over Kringelhøa. Innendørs venter ski-

maker Endre Hals på å holde et foredrag for festivaldeltakerne. de

lener seg tilbake i stolene, friske og røde i kinnene, gode og mette.

Ørreten smakte. de får høre historien om moldenseren som dro

til hovedstaden for å klekke ut ideen om å gjøre butikk av alpinski

tilpasset hver enkelt kunde. Nå er han den eneste i Norge som

produserer alpinski og det på en låve med utsikt til Storlidalsfjella.

- Jeg har aldri tvilt på forretningsideen om å lage egenproduserte

ski. Masteroppgaven min på Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo

tok utgangspunkt i hvordan lage et produkt som når direkte ut til

kundene, uten at det må gjennom alle de tradisjonelle leddene i

handelsstrukturen. Samtidig avdekket jeg at masseproduserte ski

ikke gir maksimal skiglede for alle, men at skienes kjøreevne opti-

maliseres dersom man lager skiene etter høyde, vekt og behov for

den enkelte. Internett og en låve, så var prog Skis et faktum, fortel-

ler Hals til et lydhørt publikum. Bedriften som til nå har bestått

av ham selv og kona Elisabeth Hals trenger flere folk i arbeid for å

dekke kundepågangen. dessuten jobber de med videreutvikling av

OM OPPDAL / 01-2013 25

et nytt skimerke. det lukter suksess i fjellheimen.

- Foredraget var fryktelig interessant. Hals er flink til å formidle

sin historie, med vittige og artige poeng underveis. det er bare å la

seg fascinere og inspirere, sier en entusiastisk Malvik.

Ute har nordvesten strammet grepet om dalen, snøfillene får stor

fart av vinden som stadig øker på. Brøytebilsjåføren stikker hodet

innom.

- Har alle kommet seg vel i hus?

dagen ble fin. Fjellet er lunefullt, vi mennesker er små. Men

naturen spiller ofte på lag. Vinden løyet til neste dag. Festival-

deltakerne nådde en ny topp.

Perfekte forhold og ingen grunn til at Tore Meirik ikke skal gasse på.

OM OPPDAL / 01-201326

DynAFiT huAsCARAnHuascaran er en perfekt kombinasjon: en ski for aggressiv skikjøring, men likevel lett som en fjær. Den lange progressive tuppen og den flate bak-tuppen sørger for at Huascaran leverer varene selv ved knallhard kjøring.Dette er ett steg videre i moderne skiteknologi, den har blant annet Dynafit scooprocker og halvt om halvt sidevegg/semi cap konstrukusjon for å maksimere kantgrep i hver sving. Veil pris 7 999,-

MAMMuT ElEMEnT BARRyVoxNår uhellet er ute, og noen har blitt tatt i skred, er kameratredning ditt beste håp. Da trengs skred-søker, søkestang og spade.element er en digital 3-antenners søker, med fokus på det viktigste. Den står fram som en enkel søker med klare instruksjoner som garanterer rask og sikker lokalisering. signalanalyse, idika-tor for antall ofre og flaggefunksjon for og takle

vanskelige situasjoner med flere skredofre. Veil pris 1 999,-

BCA D-2 ExTen skikkelig gravemaskin fra BCA. Ved å snu det unike teleskopskaftet kan man forvandle spaden til en svært kraftig og solid krafse. krafsa er spesielt effektiv ved utgraving av skredoffre i hel-lende terreng. Den vil også være langt mer effektiv enn tradisjonelle spader når man skal få ut snøen ved graving av snøhule. Veil pris 799,-

DynAFiT MERCuRy TFMercury er en fantastisk støvel med tanke på kjøreegenskaper og vekt og vil garantert bli en fa-voritt blant frikjøringsorienterte toppturfantaster.Ny teknologi er tatt i bruk på skaftet som er lagd av glassfiberforsterket tPU i bakre del, og pebax i fremre del. Dette gir god støtte og en rund og fin fremoverfleks. støvelen har likevel hele 60 grader

utslag i ankeleddet, og er svært effektiv å gå med.Veil pris 6 499,-

swEET igniTERHer har sweet laget en superlett, solid og svært komfortabel allrounder. Den er svært godt ventil-ert, noe som gjør den til en ypperlig hjelm når du er i høy aktivitet over lengre tid. Veil pris 1 699,-

BCA FloAT 32Mellomstor sekk for toppturer og heisbasert skikjøring. sekken har skredballongsystem; det eneste skredsikkerhetsutstyret som virker preventivt mot å bli begravet. sekken har et ballongsystem som i korthet består av en 150L ballong, mekanisk utløser, trykklufttank 2700 PsI (186 bar). en utløst sekk kan lett reaktiveres ved å refylle luftsylinderen med trykkluft (minst 186 bar) og pakke ballongen tilbake på plass i sekken. Veil pris 6 499,-

uT PÅ TuR!:

1

2

3

4

5

6

OM OPPDAL / 01-2013 27

Drømmer

BYGGER DRØMMER

tlf. 71 66 41 40www.rindalshytter.no

LYSTHUS / 64 - 143 KVM

ROMSDAL

VÅR HYTTEKOLLEKSJON:

RETRO

SMÅHUS

TRADISJON

LAFT

LYSTHUS

I snart 50 år har Rindalshytter vært en av landets ledende produsenter av enkle og funksjonelle hytter, omtenksomt håndlaget med høy kvalitet. Vårt mål er å videreføre den sterke norske trehyttetradisjonen og forene denne med nye brukerbehov.

oxygen.no

OM OPPDAL / 01-201328

foLkeVANDRING:Skienerns 1. pulje ut fra Grøtsætra i lett snødrev.

OM OPPDAL / 01-2013 29

sKiEnERn

foLkeVANDRING:

OM OPPDAL / 01-201330

Håvard Holden (29) drev hard rekruttering for å få kollegaene til å stille til start på

Skienern. det 42 kilometer lange løpet har betegnelsen ”Norges vakreste turrenn” og

arrangeres for sjuende år på rad.

- Åsmund Mellemsæter (42) og Jon Gauterud (36) var enkle å rekruttere til laget, mens

Hans Gunleiksrud (46) måtte gå i tenkeboksen, forteller Håvard.

Hans har aldri vært noen langrennsløper til tross for at hans store lidenskap i livet er ski. Brede

planker, bratte heng og gjerne en skiheis. Beslutningen sitter langt inne, men Hans blir med på laget.

- For å være helt ærlig har treningsmengden de siste årene, i beste fall, vært varierende. Ved å melde

meg på Skienern har jeg god motivasjon til å trene og en gylden mulighet til å komme meg i form.

det er allikevel mye mer inspirerende og gøy å være flere som trener sammen mot et felles mål enn

alene. det har vært utrolig motiverende å følge økningen i intensiteten på treningene etter hvert som

formkurven har pekt oppover. Åsmund og Jon er nok de mest seriøse, mens Hans og jeg og forsøker

å henge på så godt vi kan, ler Håvard.

- Trening må til, det er ingen spøk å gå skirenn på 42 kilometer, selv om ambisjonsnivået er individu-

elt. Selv jeg ønsker å yte mitt beste når jeg får startnummer på brystet, påstår Hans. Alle er enige om

at et godt treningsgrunnlag gir en bedre opplevelse av selve rennet.

tekniSk humor

det er tre dager før Skienern og teknikktrening står på programmet.

- Se på meg nå, roper Åsmund og viser i sakte film hva han mener.

Han gynger med kroppen, sparker godt fra og setter stavene foran seg. Åsmund har ansvaret for tren-

ingen og vektlegger grunnprinsippene for effektiv klassisk skiløping - balanseoverføring, fraspark og

stavbruk. Åsmund var en lovende langrennsløper i yngre dager og holder fremdeles teknikk og form

Hva skjer når økonomer legger fra seg budsjett, tall, bilag og beregninger, og erstatter det med melkesyre, svette og slit? Vi ble med laget til økonomi- og regn-skapsfirmaet Admento på deres oppkjøring og gjennomføring av skienern.

tekst ToRE AnDREAs ØsTERliE foto: MARTin i. DAlEn

Jon Gauterud trener klassisk skiteknikk i Kåsen.

OM OPPDAL / 01-2013 31

ved like som trener for unge langrennstalenter

i bygda.

- For å gå mest mulig effektivt er det viktig å

tenke på teknikken. Når du kjenner melkesyra

murrer i lårene, er det lett å bøye overkroppen

for mye fremover. det er tungt for ryggen og

ikke noen effektiv måte å gå på ski, fortsetter

Åsmund. Alle forsøker å følge Åsmunds inst-

ruksjoner og gode råd, med varierende hell.

- Steike ta altså! Er det noen som har nummeret

til Thomas Alsgaard? ler Jon.

Hans er svett, ser bekymret ut og rister på hodet.

- Hvorfor lot jeg meg overtale til dette? Jeg er jo

ingen langrennsløper, og troen på at jeg hadde

et ørlite grunnlag av kondisjon, har jeg mistet.

Nå handler det bare om å overleve.

- Halve moroa med skirenn er å snakke ned

egne forventinger og ambisjoner når løpet

nærmer seg, ler Jon før han spurter avgårde for

å jobbe mer med skiteknikken sin.

- Selv om vi har ulike forutsetninger og ambis-

joner har vi det utrolig moro sammen når vi er

på trening, understreker Håvard diplomatisk.

Etter treningen diskuterer en sliten gjeng løype-

profil, smøring, taktikk og karbohydrater.

Ingenting skal overlates til tilfeldighetene.

latteren henger løst, men i lufta kan også stress,

spenning og blodig alvor spores.

vokS eller pulver?

dagen før løpet er det ikke for trening gutta

møtes, nå må det legges en strategi for morgen-

dagen.

- det er mer nervøsitet i laget nå. Formen,

taktikk, utstyret, vær- og føremeldinger er

konstante diskusjonstema. Jeg tror vi har sjekket

værmeldingen ti ganger den siste timen, forteller

Håvard.

den heteste diskusjonen går på smurning. Noen

vil gjerne ha det beste av det beste hvis det kan

hjelpe til med å gå fortere eller lettere. Koste hva

det koste vil. Mens Håvard understreker at han

ikke vil bruke noe fluoriserende pulver under

skiene sine.

- det er tross alt tryggere med Blå Swix, ler han.

«- Steike ta altså! Er det noen som har nummeret til Thomas Alsgaard?» Jon

Admento-gjengen samlet noen flere ivrige skigåere. F.v. Åsmund Mellomsæter, Jon Gauterud, Olaug Gisnås, Tone Winger, Hans Gunleiksrud og Håvard Holden.

Åsmund Mellomsæter viser demonstrerer klassisk skiteknikk med trykk på skia og riktig vektoverføring.

Hans Gunleiksrud jakter riktig teknikk med et sultent blikk. (Eller jakter han Håvard?)

OM OPPDAL / 01-201332

- Jeg tar gjerne litt pulver jeg. Hva som helst for å få en lettere tur

i morgen. Skulle ønske det fantes ski med elektrisk motor, spøker

Hans. Smøreguru Åsmund får en lang kveld i smøreboden med

gliding og metting av sålen på fire par ski.

Humoren sitter løst, til tross for at over fire mil med løyper venter

i morgen. En knallhard dag som byr på svette, smerte og tårer.

Men store gutter gråter ikke. I alle fall ikke når noen ser på.

”thiS iS it”

I løpet av natten har det kommet mye snø. Været er skiftende,

vekselvis sol og snø. det smøres og korkes overalt rundt startom-

rådet på Grøtsetra. Åsmund gir smøringsråd og det er hektisk

stemning.

Minutter før start må imidlertid Håvard på do, ”nerveskvetten”

må ut.

- Typisk meg, sier en tydelig stresset Håvard.

Han er tydeligvis ikke alene om dette for dokøen er lang. Midt

inne i kaoset av over 1600 forventningsfulle deltakere på stadion

står fire menn fra Admento.

- de første minuttene er de mest stressende. det er viktig å ikke

åpne for hardt, men finne rytmen og roen, her gjelder det å passe

på for å unngå fall og stavbrekk. Blodsmaken kan komme raskt

den første kilometeren, sier Jon.

Starten går. Alle følger strømmen ut fra stadion, det er fortsatt litt

snø i lufta og svak motvind innover mot Gjevilvasshytta.

Ved passeringspunkt Nerskogveien, i bakken opp mot Vekvesætra,

har løperne gått 35 km og begynner å bli møre i kroppen. det er

sju sure, seige og vonde kilometer til mål. løperne får påfyll av

energidrikk fra langere. Heiaropene runger idet løperne passerer.

plutselig skimtes Åsmund i særdeles godt driv oppover bakken,

ingen glipptak og han gliser i det han passerer. Ser uforskammet

sprek ut. det går to minutter. Jon kommer i raske kliv. Fotografen

står klar og knipser i vei. Jon blir så overrasket at han snubler i

sine egne staver og går på trynet. Jon spretter opp, rister på hodet

og smiler.

En stund etter kommer Håvard opp bakken. Stilen er fortsatt god

til tross for at han er bak sitt eget tidsskjema. Hans er like bak og

gliser når han får beskjed om at Håvard er like foran.

Åsmund er den første på laget som passerer mållinjen med Jon

knappe to minutter bak. Hans avslutter løpet sterkt og kommer i

mål noen minutter før Håvard.

I målområdet er det glade smil og såre muskler. Analyseringen av

løpet har allerede startet. Hvor man ”gjorde” løpet, hvilke bakker

som var tyngst og hvor mange løpere man passerte. Ingen snakker

om at de selv ble forbigått. Eller tårene som presset på.

- Selve løpet, er bare bonusen. det er alle forberedelsene, det gode

samholdet og kameratskapet som er viktig. det er reisen frem

mot målet man sitter igjen med, sier Åsmund og Jon.

- Bonusen er selvsagt at du kommer i form, kommenterer

Håvard.

- Bonusen var å slå Håvard, ler Hans.

Uansett hvordan man ser på det så har man i hvert fall mye å

snakke om etter et slikt løp.

Og hvem var det man konkurrerte mot? Naboen, kollegaen eller

kompisen? Eller rett og slett seg selv?

«- Bonusen var å slå Håvard.» Hans

«- Bonusen er selvsagt at du kommer i form.» Håvard

Dette har de trent lenge til, og de fullfører med glans. F.v.: Jon Gauterud, Håvard Holden og Hans Gunleiksrud. Foto: Tore A. Østerlie.

OM OPPDAL / 01-2013 33

1. Annonse

*) Tilbudet er gyldig fra 11. januar t.o.m 27. mars 2013 ved ledig kapasitet i nettbutikken.· Variable priser gjennom sesongen, fra kr 1,-· Alle priser er pr. person pr. døgn.· Frokost kan kjøpes i nettbutikk for kr 99,- pr. person pr. døgn samtidig med booking av oppholdet.· Lintøy og sluttvask er inkludert.· Oppholdet må bestilles minimum 1 døgn i forkant av oppholdet.

Sist vinter sikret mange seg en flott skiopplevelse til historisk lav pris. Nå er tilbudet tilbake!Bo fra 1 kr pr person pr døgn*). Den eneste betingelsen er at du kjøper skipass under heleoppholdet. Ønsker du å vite mer om tilbudet, gå inn på www.oppdalbooking.no

Nyt Vinteren

På Hotel Nor bor dufra 1 kr pr. natt !

Booking og informasjon:oppdalbooking.no ellerring +47 72 40 08 00

OM OPPDAL / 01-201334

1 & 2: swix RACEx JKT. woMEn AnD MEnswix Racex Jacket Herre og Damemodell er en høy-teknisk 3-lags Windstopper®. tettsittende toppjakke med stretch i rygg og side. Lekre søm-detaljer. ”Lasercut” ventilasjon i armhulen for optimale pusteegenskaper. formsydde ermer for økt bevegelighet. stretch innermansjett. Innstrammingsmulighet med strikk på nedre kant. Refleksbånd forsynlighet i mørket. Vanntette glidelåser. Vind- og vannbestandig.Veil pris 2 999,-

3: ToKo T8 800w EuRoPA sMØREJERntoko t8 er et bra smørejern enten du skal bruke det til å glide langrennski eller slalomski.smørejernet kan brukes i alle retninger når man

smører skiene. smørejernet egner seg også bra til å “smelte inn” grunning og festesmøring/voks slik at festet holder hele turen.Nøyaktig temperaturjustering fra 100 til 160° C. solid avrundet bunnplate som sikrer jevn varm-efordeling. kommer i en liten bag. Veil pris 399,-

4: MADshus nAno CARBon sKATE sKisKo Nano Carbon skate er en topp racing sko som kommer med det pustende og vannavstøtende materialet softshell MemBrain som gjør at du holder deg tørr og varm på foten. Nano Carbon skate er en av markedets letteste skøytesko og har en unik passform som passer de fleste føtter. Ankelstøtte, hælkappe og lest er i fullkarbon, noe

som gir en utrolig lett og vridningsstiv sko.Veil pris 3 899,-

5: sKigo sAMMEnlEggBART sMØREsTATiV skigo sammenleggbart smørestativ for ett ski, lett å frakte. stødig modell som gjør smøring og vedlikehold enkelt. Veil pris 1 299,-

6: swix RACEx PAnTs MEn AnD woMEnswix Racex Pants Herre er en høy-teknisk 3-lags tettsittende toppbukse med stretch på baken, bakside lår og legger. ellers samme materialer som jakka.Veil pris 1 999,-

uT PÅ TuR!

12

3

4 5

OM OPPDAL / 01-2013 35

7: swix oVAl MEDiuM gRoV BRonsEBØRsTE Dette er børsten til bruk direkte etter nedsikling av voksen. 10 drag anbefales. børsting av skiene etter voksing og sikling er avgjørende for å få god gli!Veil pris 349,-

8: swix hVC wARM nyhET!swix sport har i mer enn 60 år vært leverandør av skismøring i toppklasse til verdens beste langrennsløpere og alpinister. swix introduserer nå HVC Warm, en ny flytende topping som kom-binerer dagens mest avanserte råmaterialer og teknologi, i et banebrytende nytt racing produkt. HVC Warm skal brukes som siste lag når man smører for renn på toppnivå. swix anbefaler å

legge HVC Warm som siste lag, etter Cera f pulver som er børstet vekk fra sålen. HVC Warm fordels jevnt utover sålen med filtapplikatoren som sitter på flasken, deretter kreves det ingen etterbehandling.Veil pris 1 699,-

9: swix TRiAC CARBon CoMPosiTE sKisTAV Denne superstaven fra swix er basert på marke-dets mest avanserte materialer og teknologi. trekantkrysseksjonen har gitt det stiveste og sterkeste røret som finnes. Når kun det beste er godt nok, går man ikke på akkord med kvaliteten! Under verdensmesterskapet i oslo ble 70% av alle gullmedaljene vunnet på swix triac®! Veil pris 2 999,-

6

7

8

9

10

10: FishER CARBon sK Plus sTiFF nis holE skøyteskiene med hull i tuppen har raskt blitt den klart mestvin-nende skøyteskien. Både i kombi-nert, langrenn og skiskyting. Vektreduksjonen gjør at skienes svingvekt blir ytterligere redu-sert og løperen kan starte et nytt fraskyv tidligere. skikonstruksjonen gjør skiene retningsstabile, samtidig som at flytegenskapene er ivaretatt. Veil pris 5 999,-

OM OPPDAL / 01-201336

1: FJEllRosA VoTTER

sydama synnøve stensheim har latt seg

inspirere av gamle stofftrykkblokker fra oppdal.

fjellrosa leverer en mengde ulike produkter, alt

fra mobilposer til brude-kjoler. fjellrosa leverer

gammelt håndverk i ny drakt. De burgunderrøde

vottene er av fløyel fôret med ull.

se facebook.com/fjellrosa

Pris: 400,-

2: KARJol DEsignsvensk smykkekunst laget i et eldhus på Lønset. Barbara krajnik er en kreativ stock-holmer som flyttet til oppdal for å pynte opp bygdefolket. Armbåndet selges hos Vetltorget eller se epla.no.

Pris: 290,-

3: FionA-Ring

fiona Nyvold har vært sølvsmed i oppdals

siden 1995. Hun lar seg inspirere av naturen

og mennesket, og lar smykkene få sin egen

historie. fåes kjøpt på Vetltorget.

Pris: 1 200,-

4: KJØTTPinnER

På snekkerverkstedet til egil Moen produseres

stilfullt håndverk. kjøttpinner når du skal

skjære opp steken, er både nyttig og morsomt.

selges hos Husfliden oppdal.

Pris: 199,-

5: BEnTEBEnT BAByluER

Hva kan være bedre til babyen med en

hjemmestrikket lue i alpakkaull? De søte luene

er laget av strikkedama Bente sande, produsert

fremfor en knitrende vedovn på kveldstid.

finnes i str. 2-5 mnd. og 6-10 mnd. selges kun

hos onkel Pudder.

Pris: 250,-

6: FAnTsTÅKKÅ

Dette er en gammel og tradisjonstro lystestake

som strekker seg helt tilbake til fanten sin tid i

Norge. frank smed er ikke like gammel, men

er en svært erfaren og dyktig smed som tryller

frem det utroligste fra sin smie. Lysestaken fåes

kjøpt hos frank smed eller Husfliden oppdal.

Pris: 450,-

KoRTREisT hÅnDVERK

1

2

3

4 5

6

OM OPPDAL / 01-2013 37

Takk Gud vil noen si. Vi kan alle være enige at mer flaks med fjell og bakker, snø og vær skal en lete lenge etter.

Genialt. Det var en glimrende idé å åpne skiheis i 1953.

Oppdal Skiheiser har jubileum, -vi gratulerer!

OM OPPDAL / 01-201338

1936: Frøken Juul, bestyrer ved Opdal Turisthotel lanserer ideen om å bygge taubane for å kunne frakte turister til toppen av Skjørs-tadhovden.

1948: NM-alpint arrangeres for første gang i Oppdal. Ny utforløype i Vangslia og ny utforløype i Hovden er ryddet for anled-ningen.

1950-1951: Skiheisplanene videreutvikles av Turist-komiteen. Skiheisen skal starte mellom Bjerke- og Bjørndalsgårdene til toppen av Skjørstadhovden. Prosjektet antas å koste 250.000 kr. På sommeren skal stoler påmonteres taubanen.

1951: Erik Schønheyder overtar som bestyrer ved Opdal Turisthotel etter Frøken Juul. Han blir en viktig brikke i gjennomførin-gen av heisprosjektet og finansiering av dette.

1: Fridtjof Hågensli tester nyheisen i desember 1952. 2: Hovdenheisen ble fort populær og allerede i 1953 ble det solgt 14.500 enkeltturer. 3: Høsten 1952 starter arbeidet med Hovdenheisen. 4: Åpning av pomaliften i 1976. Kronprinsparet Sonja og Harald kaster glans over den nye, moderne heisen i Vangslia. 5: Stor stemning i sentrum under Kandahar-rennet

1

2

3

4

5

OM OPPDAL / 01-2013 39

1952: A/L Oppdal Skiheis stiftes 14.august med Erik Schønheyder som formann. Arbeidet med å sette opp den 1580 meter lange skiheisen starter. Heisen er ferdigbygd 2. juledag.

1953: Offisiell åpning av skiheisen 8.februar ved Hjalmar ”Hjallis” Andersen. Tilbudet er populært, det selges 14.500 enkelt-turer i løpet av denne sesongen.

1954: Holmenkollen Kandahar arrangeres. Sepp Kober starter skiskole sammen med Odd Aune som assistent.

1955: Markedsføring av Oppdal som ”Norges alpeby” tar til i siste halvdel av 50-tal-let. Bygda får god omtale og blir en viktig grunnlegger for skiturisme i Skandinavia. Holmenkollen Kandahar arrangeres også dette året. 35.000 enkeltturer selges med skiheisen. I tillegg kommer 4500 sommer-turer på stolheisen.

i 1954. 6: Bjarne Strand i løypa. Han vant utfor i alpint i 1966 og i slalåm i 1968. Deltakelse i vinter-OL samme år i Grenoble, endte med 17. plass i utfor, 22. plass i slalåm og 29. plass i storslalåm. 7: Arnt Erik Dale, Erik Håker, Odd Sørli og Odd Aune kaster glans over verdenscuprennet i Vangslia 1984.

6

7

OM OPPDAL / 01-201340

1958: Sportskafeen Trolløyet åpner i Hovden like før påske. Leietaker Ragna Løv-seth arrangerer flere dansetilstelnin-ger og sommertrafikken tredobles.

1961: Hovden får lysløype. For første gang i historien har NRK TV innslag om Oppdal. 3. desember vises reportasjen som handler om alpinister som trener i Oppdal.

1963: Oppdal Skiheis har rekordomsetning og selger billetter for 70.000 kr. Alpin-NM arrangeres. Kirsten ”Lola” Aune tar gull i utfor. Håkon Mjøen tar bronse i slalåm.

1966: Det er slutt på å tråkke seg opp utfor-løypa i Vangslia. Oppdal Skiheis kan åpne den nye heisen 12.februar.

Erik og Valdis Schønheyder. De startet det hele.

Foto: Martin I. Dalen

OM OPPDAL / 01-2013 41

1967: Håkon Mjøen tar førsteplassen i slalåm, utfor og kombinasjonen i Hol-menkollen Kandahar som arrangeres på Oppdal.

1969: Sju personer omkommer i en svært tragisk skredulykke. Et 200 meter langt og 80 meter bredt skred går i Skærbekkdalen 8. mars.

1970: Oppdals første tråkkemaskin settes i drift 1.januar. NM i alpint arrangeres.

1972: Oppdal Skiheis planlegger ny skiheis i Hovden.

1976: Pomaliften i Vangslia åpnes.

Knut Dørum. Trofast i Oppdal Skiheiser i 34 år.

Foto: Martin I. Dalen

OM OPPDAL / 01-201342

- Hva er ditt beste skiminne fra Oppdal?

-Jeg glemmer ikke de gangene Bjarne strand, Håkon Mjøen og Lola Aune kom hjem til oppdal fra den store verden, sånn på midten av sek-stitallet. stadig vekk hadde de med noe nytt, oppsiktsvekkende utstyr som hjelmer og sko med spenner. Vi ungene trente i lysløypa i Hovden, og det var stort for en ung Håker både å kikke på utstyret og skikjøringa til de lokale heltene.særlig den gangen Bjarne kom med Marker-bindingen; to små trekant-klosser som skulle holde skoen fast på skiene. Vi som hadde kjørt med kandahar-binding med tåfeste og langreimer, kunne ikke forstå at det der kunne holde. Det har jo vist seg å fungere bra i ettertid.

ERiK hÅKERFødt 4. mars 1952 i OppdalKlubb Oppdal ILTar Nordens første v-cupseier i alpint i Val d’Isere i 19715 v-cupseire11 NM-gull

1978: Den 1600 meter lange heisen i Vangslia åpnes 18. mars.

1980: Flere heiser i Vangslia åpner; barneheis og toppheis.

1981: Reguleringsplan for Vanglia-Gardåa offentliggjøres. Planen skisserer blant annet 18 heiser. Åpner dermed for heisutbygging i Stølen.

1984: Oppdal arrangerer for første gang verdenscuprenn i alpint. Pirmin Zurbriggen vinner super-G.

1986: 28. januar åpner Oppdal Stølen Skisenter.

22. oktober lager Oppdals første snøkanoner kunstsnø i Stølen.

Foto: Martin I. Dalen.

OM OPPDAL / 01-2013 43

- Hvilken skiopplevelse husker du aller best fra Oppdal?

- Nå har jeg brukt anlegget i over femti år, og det blir det vanskelig å trekke fram én bra opplevelse. Men det jeg husker best er at vi ungene dro rett fra skolen og opp i Hovden. Det var det som var lekeplassen vår. Vi kjørte i djupsnøen, hoppet, tok salto, ja treningen var en lek som ga bred skiferdighet. Husk, under sesongen 1973-74 var det nesten kun oppdalinger på alpinlandslaget. Det unike miljøet vi hadde på oppdal, med odd Aune som primus motor, betydde mest for meg og min karriere.

Odd SørliFødt: 29. november 1954 Klubb Oppdal ILLandslaget 19718 NM-gull6. pl VM 1982

1987: Oppdal Alpinsenter får konsesjon for drift av stolheis og to skitrekk i Hovden.

1988: Ådalen, Fjellheisen i Stølen og Solhe-isen i Vangslia åpnes. Oppdal Skiheis selger heisanlegget i Hovden til Oppdal Alpinsenter. Oppdal arrangerer igjen verdenscup, Alberto Tomba vinner slalåmrennet.

1989: Åpning av Hovden-Expressen. Nærmere 50 millioner er brukt på den nye heisen, som har stoler på vinteren og gondoler på sommeren. Heisen blir dermed den første i Norge med påmonterte gondoler.

1991: Rudolf Nierlich vinner verdenscupren-net i slalåm som arrangeres.

Foto: Martin I. Dalen.

OM OPPDAL / 01-201344

tilfeldigvis hadde Lola og Håkon samme minne…- 60 år med mange skidager, hvilken var den beste?

- I 1976 arrangerte snøhetta IL NM i langrenn. I den forbindelse var det daværende kronprinsparet Harald og sonja på besøk i oppdal. Jeg og Lola fikk æren av å vise kronprinsparet rundt i oppdal skisenter i fantastisk vær. Det var stor optimisme i heisanlegget på den tiden, med blant annet åpningen av den nye pomaliften i Vangslia. Vi fikk den stolte oppgave å guide kronprinsparet rundt i et moderne skianlegg. De var flotte og folkelige, og sonja som er en tidligere habil alpinist imponerte på ski, forteller Håkon.

1992: Oppdal Alpinsenter går med store un-derskudd og blir kjøpt opp av Oppdal Kommune, som samtidig kjøper opp Oppdal Stølen Skisenter.

1993: Oppdal arrangerer nok en gang ver-denscup i alpint. Kjetil André Aamodt vinner storslalåm.

1998: NM i alpint arrangeres.

1999: Norlandia kjøper seg inn i Oppdal Destinasjonsutvikling, og får dermed kontroll over heisen i Ådalen, Hovden og Stølen.

På t-kroken opp Vangslia: Kronprins Harald: Røker De?Lola: Nei takk. Jeg bare drikker.Kronprins Harald: Haha. Jeg gjør begge deler.

– Vi testet de royale i løssnøen også, der fall ble møtt med et smil. Mot slutten av dagen hadde vi vel alle vært nedpå en tur, selv om jeg mistenker at Håkon la inn et fall med vilje. etter endt dag på ski ble jeg oppringt av kronprinsparets adjutant med beskjed om at de hadde lagt igjen et brev med autografer. kronprinsparet var veldig fornøyde med en opplevelsesrik dag i oppdal skisenter, og for meg ble det en uforglemmelig dag, påpeker Lola.

Foto: Martin I. DalenFoto: Martin I. Dalen 21

OM OPPDAL / 01-2013 45

- hvilken skiopplevelse fra oppdal husker du best?

- Verdenscupseieren i storslalåm 1993 i stølen var faktisk den største tids-marginen jeg noen gang vant med. Mitt livs beste løp kanskje? Likevel er nok verdenscuprennet i 1988 den største opplevelsen min fra oppdal. Det var nemlig debutrennet mitt i verdenscupen, jeg var seksten år gammel og veldig stolt. Det var stort å komme inn i starthuset og se selveste Alberto tomba stå der, han var jo stjerna. Jeg husker jeg stusset på at han så mindre ut enn jeg trodde, men det har jeg fått høre selv også. Vi ser visst større ut enn vi faktisk er, på tV. selve rennet gikk ikke så bra, det ble nest sisteplass på meg. Men jeg var da i alle fall i gang. I påska reiser jeg og familien oppover til oppdal, for å besøke en kompis. Vi har bestilt masse snø!

2003: Norlandia selger heisene til investor Lars Wenaas.

2005: Jibbearrangementet Megapark ar-rangeres for første gang i Oppdal.

2008: Oppdal Booking gjennom Johan Schønheyder, kjøper tilbake skiheisene fra Wenaas. Dermed blir alle heisene styrt av samme driver.

2009: NM i alpint arrangeres.

3: KJETil AnDRé AAMoDT Født 2. september 1971Klubb Nordstrand IF21 v-cupseire4 OL-gull, 2 OL-sølv, 2 OL-bronse5 VM-gull, 4 VM-sølv, 3 VM-bronse22 NM-gull

2: KiRsTEn ”lolA” AunEFødt 19. april 1945Klubb Oppdal IL4 NM-gullKom på alpinlandslaget i 1964Var i 1.-pulje i alle 3 grener i FISOppdals alpindiva

På t-kroken opp Vangslia: Kronprins Harald: Røker De?Lola: Nei takk. Jeg bare drikker.Kronprins Harald: Haha. Jeg gjør begge deler.

1: hÅKon MJØEnFødt 5. november 1944 Klubb Oppdal ILKom på alpinlandslaget i 1963Nr. 1 i slalåm, utfor og kombinasjon i Holmenkollen Kandahar 1967 (datidens V-cup).Nr. 1 i slalåm prøve-OL 19678 NM-gullSkiforbundets gullmedalje/ærespris

NM 2004, Hovden. Foto: Ludvig Killingberg. 3

OM OPPDAL / 01-201346

- hvilken skiopplevelse fra oppdal husker du best?

-Jeg har mange gode minner fra oppdal. Men jeg husker godt det året jeg kom til bygda som førsteklassing på videregående. stølen åpnet først den sesongen, og hele høsten hørte jeg snakk om hvor bratt det var i Hovden, og hvor ”voksen” storslalåmen der var. Da Hovden endelig åpnet, hadde vi trening med full lengde storslalåm første dag. kongeforhold, kongebakke og kongetrening! Det var en veldig bra følelse å mestre Hovden på første forsøk etter å ha hørt om ”Voksen-land” hele høsten. Han ser fram til NM Alpint i mars der alle grenene skal kjøres i Hovden. Jeg glemmer heller aldri januar i 2000. Den berømte nordvesten slo til for fullt, og kombinert med litt vind hver kveld og natt fikk vi ukjørt pudder nesten hver dag, tur etter tur. Igjen er det Hovden som skiller seg ut. kanskje verdens mest effek-tive pudderområde?

AKsEl lunD sVinDAlFødt 26. desember 1982Klubb Nero Alpin4 år ved Oppdal Skigymnas19 verdenscupseireVunnet den totale verdenscupen 2 ganger, leder årets cup.OL-gull, sølv og bronse4 VM-gull, 1 sølv, 1 bronse.14 NM-gull

2011: Fartsdisiplinene i NM i alpint avholdes i Oppdal, øvrige disipliner i Trysil. Lars Wenaas er tilbake i Oppdal og kjøper opp heisene fra Oppdal Booking.Kunstsnøanleggene forbedres.

2012: Trolløyet rives.Det lages rekordstore mengder med kunstsnø.

2013: Gaute Silseth Invitational arrangeres for første gang.NM Alpint arrangeres i alle grener.

Foto: Ove Karlsvik, Opdalingen

Kilder: Lars Gisnås - Hundre år i Oppdal

OM OPPDAL / 01-2013 47

DISTRIKTETS STØRSTE

TRENINGSSENTER

Tid Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Søndag

0645 Yoga 45 Spinn 45

(0700)

0800 Spinn 40

0815 Styrkesirkel 60

0845 Spinn/styrke 70 Powerstep 45 MRL 55 Catslide 30 Corebar 55

1000 Mor og Barn 50 Mensendieck 50 TRX 30

1100 Hjertetrim 45

1500 Ungdomsstyrke

1615 Tabata 60 Turnus

1700 Sh`bam 45

1730 Catslide 30 Foamroller 30

1800 Spinn 60 TRX 60 Spinn 60 Spinn 60 Turnus

1800 MRL 55 Zumba 55 Step/MRL 60 TRX 60

1900 KB 60 Corebar 55 KB 60 Powerstep 45

1915 Yoga 60 Pilates 60 Punch 60

• Stor og luftig frivektsavdeling/apparatsal/• NY tøye- mage/rygg avdeling• 3 gruppetrenings saler

• HYttekort til 200,- per mNd for

HYtte”oppdaliNger”

O P P D A L – A U N A S E N T E R E T – T L F . 7 2 4 2 1 6 3 7

20121223_v3 1 02.01.13 21:20

OM OPPDAL / 01-201348

RæCERFoRT:

1 2

34

5

6

1: gogglEs DAMEoakley elevatePris 1 399,-

2: hJElM hERREPoc fornix. Hjelm med meget god passform og som ser bra ut.Pris 1 395,-

3: hJElM DAMELett og kledelig hjelm fra Cèbè.Pris 1 099,-

4: gogglEs hERREPoc CorneaPris 1 695,-

5: V-wERKs RTM hERREsKiBasert på supersuksessen RtM 84. Dette er en lettere, raskere og mer presis ski, og er perfekt for de kresne løperne som vil ha en ski somtakler alle forhold i og rundt preparerte bakker. full, lav rocker gjør at man kan variere svingene helt uanstrengt, og den flyter silkemykt oppå alle ujevnheter. konstruert med full ekstra lett trekjerne, karbon, aramid og doble titanalplater. iPt Wideride V-Werks binding sørger for perfekt kraftoverføring.Pris 12 995,-

6: nuKKA DAMEsKiNukka betyr lillesøster, og er jenteversjonen av Qanik. Dette er en fin ski for de som ønsker å

begynne å gå turer i fjellet, samtidig er den stabil og godt innsvingt slik at den egner seg i preppet bakke. skien har cap, full trekjerne og rocker i tuppen for bedre flyt.Pris 3 499,-

7: DEMon 100 hERRE sKosupersporty og komfortabel støvel til herre. 100 mm lest og 100 flex gir fantastisk kontroll og presisjon.Pris 3 995,-

8: CoChisE w90Allmountain/frikjøringsstøvel med gå-funksjon til dame. Dette er en sporty støvel til de som kjører mye og samtidig vil ha mulighet til å gå litt.

OM OPPDAL / 01-2013 49

100mm lest, alpin innerstøvel og alpin såle, som kan byttes ut til gummisåle med tech-feste. 90 fleks. Lest 100mm.Pris 2 995,-

9: hEsTRA ClAuDE DE sKiklassisk skihanske i retro design.Pris 1 099,-

10: hEsTRA AnJA PäRson PRo MoDElHestra er kjent for sin kvalitet og gode passform, dette er en hanske som bare blir bedre og bedre ved bruk.Pris 1 099,-

11: lEKi PEAK VARio s. Lettvekts teleskopstav med Leki`s trigger s system for enkelt å ta staven på og av. toppdel i aluminium og underdel i carbon.Pris 999,-

12: lEKi CARBon 145en superlett, sterk og stiv carbonstav med trigger s håndtak.Pris 1 095,-

RAnDoPAKKE Til DAME/hERRE Inkl. Völkl Nukka/Qanik, Marker f10 tour, Cochise W90 Völkl fellerPakkepris 8 995,-

FEllERferdig tilpassede feller som man enkelt fester i hullet i tuppen på skien inngår i denne rando-pakken. Verdi 1 499,- (inngår i pakken)

MARKER F10 TouRMarker f10 tour er den letteste bindingen til Marker. Her er vekten skviset til et minimum, 855g/binding(s). DIN 3-10Verdi 3 499,- (inngår i pakken)

7

7

9

8

10

12

11

OM OPPDAL / 01-201350

HYsJ!-Ikke sI Det tIL NoeN!

Eirik Finseth tøffer seg i Pezrenna. Foto: Tore Meirik.

OM OPPDAL / 01-2013 51

HYsJ!-Ikke sI Det tIL NoeN!

sECRET sTuFF

oM o

PPDAl AVs

lØRER: E

iRiK

Fin

sEThs F

RiKJØ

RingsTi

Ps:

OM OPPDAL / 01-201352

Eirik Finseth (30) har figurert i internasjonale ski-

magasin og vært med på store filmproduksjoner.

Men det er i Oppdal det hele startet for skigeniet.

Eirik er oppvokst et steinkast fra skiheisen, og

utforsket snøen utenfor løypa lenge før han begynte på

barneskolen. Han kjenner området bedre enn sine egne buk-

selommer, og vet hvilke steder du må sjekke før afterski.

- Hvordan begynner en god frikjøringsdag på Oppdal?

Med en kaffe! Ellers har jeg en spesiell forkjærlighet for

Hovden. Fra sentrum kan du faktisk tusle opp dit uten å være

avhengig av bil. det er det naturlige utgangspunktet, lite kø

og stolheis. Og kanskje den beste heisbaserte frikjøringa i

Norge. Heiskaren der, lars Vognild, jobber alltid maksimalt

for å få heisen i gang etter store snøfall.

- Hvor drar du?

den gamle Bjerkeløypa i Hovden preppes ikke lengre, og byr

på super løssnøkjøring rett etter snøfall. Jeg liker å starte med

det som ikke er så eksponert og seriøst, og nærme meg litt

forsiktig. Ellers er det mye spenstig småkjøring som er fin rett

under heisen.

Vestsida er bratt skogskjøring, og selv om den også krever

gode skiferdigheter, kan den kjøres uansett vær og sikt. Og

du ramler bestandig ned på transportløypa under, som mater

tilbake til heisen. Selv om det kan være stor skredfare her

også, er det mindre seriøst enn i paradis, og man får en god

tekst TRygVE sAnDE foto: ToRE MEiRiK

Vi vet det finnes frikjøringsmuligheter i oppdal du ikke kjenner. Vi har fått en av landets beste og mest profilerte skikjører til å avsløre sine hemme-ligheter. tror vi. eller?

indikasjon på snøstabiliteten før man eventuelt beveger seg over dit.

paradis er for de viderekommende. Her kommer du over tregrensa, og du har klipper

og bratt helning. det krever erfaring, kunnskap og forsiktighet. dette er en liten smak

av skikkelig storfjellskjøring. Skogen nedenfor er glissen og fin å kjøre på ski i, men vær

oppmerksom på at det er en grunn til at den er det, nemlig hyppige skred som feier

nedover skogen. det er lurt å nærme seg dette området gradvis, og starte ute på paradis-

ryggen mot Stølen og jobbe seg innover. den delen som ligger nærmest heisen, vest for

klippebåndet, kalles ofte Nirvana.

Når Hovden er blitt oppkjørt, trekker folk til Ådalen. du ser over på frikjøringa i Ådalen

fra toppen av Hovden, og har god kontroll på forholdene. Enkelte luringer vil selvfølgelig

dra rett over i Ådalen fra morgenen av, det behøver heller ikke å være så dumt. Her kan

du finne den gode feelingen med store svinger i Studenthenget på østsida, eller tøffe deg

i vestsida, som har mange muligheter og sporvalg, og steiner og klipper som byr på mu-

ligheter til å vise seg fram. Men ikke glem at alt er synlig fra heisen. det er små marginer

mellom å sikre seg en date på afterski, og gjøre seg til latter for hele kompisgjengen.

Rennene ned i Skarbekkdalen samler opp bra med snø, de er bratte og artige. det betyr

selvsagt at de også kan være farlige. Ikke bare ferdighetsnivået, men også vurderingsevne

Erik Finseth gikk med på å dele noen hemmeligheter. Foto: Martin I. Dalen

OM OPPDAL / 01-2013 53

Bruk hodet! Litt kritisk vurderingssans skader ikke. Dette er regel nummer én. Hvis du er usikker; ikke kjør! Da er du fortsatt i live en annen dag når forholdene er tryggere.

Mange som kjører løssnø på Oppdal er gamle rever med høyt kompetansenivå. At det er satt førstespor vil ikke si at det er trygt å kjøre et sted. Du må ta dine egne vurderinger.

Se på skredvarselflaggene i bunn av heisen, og spør deg gjerne fram hos skipatrulje og lokale.Skal du kjøre frikjøring er skredsøker og sekk med søkestang og spade obligatorisk. Og det hjelper heller ikke å ha det hvis du ikke har øvd. Ja, nettopp, du må øve mer!

Ta skredkurs! Den kunnskapen kommer du til å ha glede av i mange flere år enn de nye skia du mener du trenger.

OG HUSK: Det er tøffere å kunne kjøre nye linjer neste dag, enn på død og liv skulle sette førstesporet! Bokstavelig talt.

Å kjøre utenfor preparete bakker kan være farlig. Her er Eiriks tips for å gjøre det litt tryggere:

og selvinnsikt bør være i orden. den nederste, pezrenna, er kanskje den artigste. Men å

kjøre denne uten stans krever ferdigheter. Mange har gått på en smell her.

Andre steder som er bra?

Vangslia har også gode frikjøringsmuligheter, men her er det vanligvis mer folksomt.

Både parkering og heiskø kan by på litt stress. Selv liker jeg å kjøre over hit fra Hovden.

Og her har jeg et hemmelig tips. på tur over kan du bikke ned mot Skjørdøla før trans-

portløypa krysser bekkdalen. Men pass på, det må være såpass ut i sesongen at bekken

er islagt og nedsnødd.

Vestsida i Vangslia er kjempefin og åpen. Super cruising, oversiktlig og samtidig

mindre rasutsatt og eksponert. Bortsett fra enkelte korte brattheng, som en bør være

observant på. En favoritt for å kunne kjøre super-g-svinger. Uansett hvor langt ut vest

du drar, kommer du alltid ned på langrennsløypa hvor du relativt fort kan stake tilbake

til Håker-ekspressen. Men pass på, fra Skarsheimsbekkdalen og videre vestover er det

brattere og mer skredutsatt. det er bare for de som vet hva de driver med.

Henget over Solheisen, kalt Solhenget, er også fin cruising, og her blåser det inn snø

selv på ganske små snøfall, og gir ofte gode forhold. Vil du ha litt ekstra lengde kan du

Illustrasjon: Maybritt Blikken

OM OPPDAL / 01-201354

Disclaimer: Stedene og tipsene til hvor du skal kjøre som står beskrevet her, og all annen kjøring utenfor preparerte og sikrede løyper er potensielt farlig. Skred tar liv. Velger du å kjøre utenfor prepar-erte løyper er du på egen hånd, og kan ikke regne med hjelp fra hverken skipatrulje eller andre. All lagdelt snø som er brattere enn 30 grader bør ansees som skredfarlig

hverken Eirik Finseth, oM oPPDAl eller journalisten er ansvarlig dersom du følger tipsene i denne artikkelen.

både gå opp på Vangshøa og få ekstra cruis-

esvinger, eller du kan forlenge åket med å bikke

deg ned i bekkdalen rett øst for Solheistraseén.

det gir et veldig bratt skogkledt heng, med fine

glenner. Husk at her er det brå overgang i bunn,

mang en god skiløper har lagt ut utstyret for

hagesalg etter å glemt dette. (Såkalt «yardsale»,

når en går på trynet så en mister store deler av

utstyret utover et større område. Journ.anm.)

- Er det flere steder vi bør vite om?

Stølen er ikke kjent for løssnøkjøring, men

har faktisk ukjente muligheter. Skogskjøringa,

spesielt vest for heisen er slett ikke dum, og får

tidlig såle. dessuten er Stølen som regel åpen

uansett vær. Værutsatt kan derimot Fjellheisen i

Stølen være, men det er her det blir først såle for

å kjøre off-piste i dårlige snøsesonger. Rennene

på østsiden av Garådalen byr på korte, men

interessante åk. Her finnes kupert skogskjøring

med mulighet for hopp og andre artigheter

nedover bekkdalen til bunnen av den. Mest

interessant med utgangspunkt i Stølen er en superklassiker. Hit kommer man ved å stake seg rett

østover fra toppen av Fjellheisen. da kommer en til Kinnpikløypa. Et stort, åpent område med stor-

fjellskjøring og mange linjevalg som går over i en gammel uthugd trasé laget for utfor i sin tid. den

ender opp langt øst på Gamle Kongevei. Her er der taxi tilbake som gjelder, og taxinæringa i Oppdal

skal være godt kjent med henteplassen.

- Har du noen siste hemmeligheter?

Selvfølgelig, men dem får du ikke! Nå får folk finne ut resten selv.

Eirik dropper storklippa i Ådalen godt synlig fra heisen - her er marginene mellom suksess og fiasko små! Foto: Tore Meirik.

OM OPPDAL / 01-2013 55

20-års erfaring

store opplevelser for individuelle, grupper, bedrifter, lag og foreninger

Zipline, villMarKsleir, tveKaMp, rafting, Juving

opplevoppdal.no

OM OPPDAL / 01-201356

Foto: Vegard Breie.Skikjører: Åsmund Magnetuen Thoresen.Location: Hochjoch, Østerrike.Foto: Vegard Breie.

:113

idunn helland mistet storebroren i snøskred. Erik Dale trodde han skulle dø under snøen. Tindevegleder Tor olav naalsund mener at å vurdere skredfaren handler om mønstergjenkjenning av snø. Redningsmann haakon nordseth vet at skal du overleve et snøskred bør du blir gravd opp innen et kvarter.

OM OPPDAL / 01-2013 57

OM OPPDAL / 01-201358

hun mistet sin storebror i snøskred. noen år senere opplevde hun selv de enorme kreftene på kroppen. idunn helland klarte likevel å bli glad i fjellet igjen.

All grunn til at Idunn Helland smiler. Hun er i sitt rette element på toppen av Storhornet.

OM OPPDAL / 01-2013 59

reagerte voldsomt fysisk, vannet jeg drakk kom rett ut igjen, magen klarte ikke holde på noe.

litt over midnatt kommer første konkrete beskjed. Eilev er funnet omkommet. letingen fortsatte.

det blir vanskelig å holde håpet oppe. Omtrent 17 timer etter at skredet gikk finner letemannska-

pene Amund.

- Han ble funnet med ei stor luftlomme fremfor ansiktet og det var tegn på at han hadde vært i

live en god stund. derfor ble det startet forsøk på gjenoppliving. Amund fraktes ut av området og

ned på lom Sjukeheim, hvor vi i familien fikk være tilstede. det var godt å få være der, uvissheten

var borte, sier Idunn.

da storebroren ble fløyet videre til Regionsykehuset i Trondheim skjønte familien hvilken vei

dette gikk. på sykehuset blir Amund konstatert død.

lengSel

Idunn trekker pusten, tenker seg om. Hun snakker om storebroren sin på en verdig og svært

rørende måte. Tapet av Amund var uvirkelig, ufattelig og grenseløst tungt. dagene og ukene etter

ulykken er vanskelig å huske og å sette ord på.

- Jeg gikk i en døs. Stua hjemme var som et blomsterhav. Gode venner vi delte sorgen med. Men

jeg husker også de som gjemte seg bak reolene på butikken. Som var redde for hva de skulle si

til oss. Jeg kan ikke klandre dem, det er vanskelig å vite hva en skal si til folk i slike situasjoner.

Tanken om at Amund kjempet for livet under snøen, mens jeg satt på kafé og drakk kakao. det

var ei tung tid.

Idunn har dratt stolen mot den knitrende vedovnen. Hun har nyvasket hår, vært ute på en

joggetur i morges. Fått frisk luft inn i lungene.

- Etter at Amund var borte orket jeg ikke å forholde meg til fjellet, snøen og tanken om å skulle

tekst: MARgRETE V. BloKhus

- Jeg mistet min bestevenn. det var så vondt.

døden er endelig, det eneste jeg hadde lyst til

var å ta opp telefonen å ringe Amund. Jeg var

sint på snøen som kom den vinteren, orket

ikke forholde meg til fjellet. Samtidig visste

jeg at jeg ikke ville gi slipp på den gleden

naturen gir meg. Jeg måtte ta en pause.

kald natt

Idunn (35) setter seg ned ved kjøkkenbor-

det. Solstrålene titter skrått inn på de grå

vinduene, de er beskjedne i januar, de kaster

mer skygger enn lys.

- Jeg har to brødre, Amund og Hallvard.

Amund lever med oss, selv om han er borte,

konstaterer Idunn. Mor og far Helland fikk

unger som ble over gjennomsnittet glad i

naturen. Kommer ikke Idunn seg ut i løpet

av noen dager, har hun lett for å bli det hun

kaller ”innesur”. Hun er avhengig av å føle

vær og vind på kroppen.

For Amund (24) og kameraten Eilev Sulheim

(21) var det ikke nok å bare komme seg ut, de

hadde en drøm om å komme seg til topps. de

ville bestige den høyeste fjelltoppen i Sentral-

Kina; Gongga Shan som rager 7556 meter

over havet. Et krevende fjell som krever mye

trening i forkant.

3.januar i 2001 la de to innover leirdalen

i Jotunheimen for å klatre isen i dumfos-

sen. Vinteren hadde så langt vært kald og

preget av lite nedbør. Kraftig vind hadde

samlet snøen som hadde lagt seg i ei leside

ved innsteget av fossen. de erfarne klatrerne

er ikke langt fra fossen da de tråkker på et

svakt lag i snøen som fjernutløser snømas-

sene høyere opp i sida. de rekker ikke tenke

på å flykte fra naturkreftene. Snømassene

begraver dem, hardt, brutalt og kaldt.

- Far kom opp på rommet mitt og fortalte

at Amund ikke hadde kommet hjem fra den

planlagte turen. Han sa at denne gangen

trodde han det var alvor, forteller Idunn. Hun

legger armene i kors, lener seg bakover på

kjøkkenstolen, maner frem igjen bilder fra

den vonde natta.

- leteaksjon var igangsatt, men de ville ikke

ha pårørende i området. Vi dro til Eilevs

foreldre for å vente. Jeg snakket med jevne

mellomrom i telefon med en som var oppe

i skredområdet, han informerte meg om alt

som skjedde. Natta var kald og svart, jeg gikk

ustanselig rundt og rundt ute på gårdsplas-

sen, ventet på beskjed. Frøs. Håpet. Ønsket at

Amund skulle komme hjem. Kroppen min

«-Jeg gikk ustanselig rundt og rundt ute på gårdsplassen, ventet på beskjed. Frøs. håpet. Ønsket at Amund skulle komme hjem.» idunn helland

Amund Helland var en svært dyktig fjellklatrer. I 2001 døde han i et snøskred.

OM OPPDAL / 01-201360

dra på tur. det var nok å komme seg gjennom dagene. Jeg måtte

bli vant til at han var borte. Brukte vennene mine og Amunds, vi

var sammen om sorgen. Vi pratet mye. Som aktiv i Jotunheimen

Fjellsportsklubb hadde Amund en bred omgangskrets, derfor

var vi mange som kunne hjelpe hverandre gjennom tapet av

ham, forteller Idunn.

En kameratgjeng valgte å realisere drømmen om Gongga Shan.

den planlagte ekspedisjonen ble gjennomført i 2003 til minne

om Amund og Eilev. Terje Kleiven deltok på turen og valgte

senere å skrive ned historien om ekspedisjonen. Resultatet ble

boka ”draumen om Gongga Shan”. Både ekspedisjonen og boka

var noe familien til Amund og Eilev satte stor pris på.

For Idunn ble det viktig å vite alle detaljene rundt ulykken, hva

som gjør et område skredfarlig og hva som skjer med men-

neskekroppen når den begraves av snø. Fakta hun brukte til å

kunne gå videre og til å gjenopprette tilliten overfor naturen

igjen.

- Jeg kjente at jeg ikke ville gi slipp på lidenskapen min til fjellet.

likevel måtte jeg gå utallige runder med meg selv for å finne

grensene mine. Selv om det å være ute i naturen gir meg så mye,

hvordan skulle jeg kunne stole på den? Skulle jeg i det hele tatt

stå på ski i et terreng hvor det kunne være en potensiell fare for

skred, eller var det best jeg holdt meg unna? Jeg ga meg selv god

tid til å bli fortrolig i fjellet igjen.

innrømmelSer

Så rammer det henne selv i 2007. Nå bosatt på Beitostølen har

hun og ei venninne gjennom vinteren sett seg ut ei side ned fra

Synshorn på Valdresflye. de har ventet på de perfekte snø-

forholdene og legger avgårde en ettermiddag utpå vårparten.

- det var ingen lang tur, derfor tok vi ikke med oss mer utstyr

enn ei drikkeflaske og lue i sekken. Vi skulle bare gå opp for å

kjøre ned igjen. da vi kom på toppen foretok vi vurderinger og

bestemte oss for linja vi skulle kjøre. Jeg skulle kjøre først, for så

å vente på venninna mi nede på ei mindre flate, forklarer Idunn.

da de traverserte ut øverst i fjellsida hadde små snøballer begynt

å rulle nedover fra toppen. den solpåvirkede snøen sugde til seg

stadig mer når den først var begynt å få fart nedover siden. Små

snøballer var på kort tid blitt en stor suppe av slush som beveget

seg alt for fort. de to venninnene så ikke hva som var i ferd med

å skje.

- Etter noen svinger kjente jeg at alt bare forsvant under skiene.

Bak meg kom store mengder snø i stor fart, skredet tok meg

igjen, fanget meg opp, rev av meg skiene. Jeg husker jeg tenkte

dette skjer ikke deg Idunn, dette kan ikke mor og far oppleve en

gang til.

Hun blir kastet over steiner og over to klippebånd. Hun forsøker

å holde seg oppreist, men kreftene drar henne under snøen, hun

har ingen kontroll på kroppen og situasjonen.

det er et forferdelig syn for venninnen som står igjen på toppen

og bivåner Idunns kamp mot snømassene. plutselig avtar farten

i skredet og når Idunn åpner øynene finner hun seg selv stående

på kne i snøen. Mørbanket og skjelven. likevel uskadd. det gikk

bra.

- Vi kom oss ut av området og hjem igjen. Vi var redde, men

mest sint på oss selv. Vi skulle ha visst bedre, vi hadde ikke en

gang tatt med oss hjelm. Vi var utrolig flaue og turte ikke fortelle

hendelsen til noen, sier Idunn. Seks år hadde gått siden storebro-

rens ulykke, nå kom alt nærmere igjen. Var skikjøringen verdt

det, var hun kapabel til å ta de riktige vurderingene, hadde hun

nok kunnskap til å kunne drive med det hun likte? det å kjøre

bratt på ski.

- Jeg tilegnet meg enda mer kunnskap om snøforhold, men ble

mer redd og usikker når det gjaldt vurdering av snøforhold. det

er så mange faktorer som spiller inn for å kunne ferdes sikkert i

fjellet, så mye man skal vurdere og ta hensyn til.

Idunn Helland tar gjerne med seg døtrene ut. Mari (2 år) koser seg i bæremeisen, mens Sigrid (1 år) henger med godt i front.

OM OPPDAL / 01-2013 61

MØNsteR-GJeNkJeNNINGsnØ ER ET FoRuTsigBART ElEMEnT. FoR Å FERDEs siKKERT i snØKlEDT TERREng MÅ Vi KunnE lEsE signAlEnE nATuREn giR oss.

- et snøskred kommer aldri som lyn fra klar himmel. signalene for at et område er skredfarlig er som regel åpenbare. Det handler om å kunne lese disse signalene, sier tor olav Naalsund.Nordmøringen som er blitt oppdaling, sitter med svært god kunnskap og erfaring når det gjelder snøforhold. tre ganger i uka rapporterer han til NVe om forholdene i oppdalsfjella gjennom snøskredvarslingen Varsom.no. Han holder skredkurs og guider folk på turer de ellers ikke ville ha gått uten fjellfører.

Skredfarlig eller ikke, hvordan vurdere? - Vi må koke det ned til om et område er kompleks eller enkelt. kompleks terreng har tredimensjonale formasjoner, er mer krevende å ferdes i og dermed vanskeligere å lese. terreng med færre vinkelendringer og formasjoner er derimot lettere å forstå. Jeg vil ikke kun forholde meg til bratthet, det hele handler om å tilpasse seg terrenget. Man må kunne lese kompleksiteten i området for å kunne kartlegge potensielle farlige situasjoner. Vet man hvor det er farlig, vet man også hvor det er trygt.

Hvordan leser man snøen?- tenk på unger i snø. De første vintrene er snø noe helt nytt for ungene. De må smake på den, kjenne på den. De bygger opp en erfaring av sanser og opplevelser knyttet til snøen, og lærer seg hvordan den oppfører seg. selv om vi voksne godt vet hva snø er, bør vi ha tilnærming til den slik som ungene. Gå ut i enkelt og snilt terreng når det er skredfarlig og se hva som skjer med snøen. tråkk hardt på den, hør at snømassene braker og sprekker opp. Vi må øve oss på å lese helheten; terrenget, snø og mennesket. Gjennom erfaring skaffer man seg en mønstergjenkjenning for snø.

Under hvilke forhold er skredfaren stor?- Under og umiddelbart rett etter store nedbørsmengder bør man være forsiktig med å ferdes i komplekse områder. Vind er skredets byggmester. Derfor vil vindtransportert snø og store temperatursvingninger også på-virke snøforholdene. Vi må være observante overfor de tydelige signalene som ferske skred, sprekker og lyder i snøen. erfaring gir oss forståelse av hvordan vær og vind danner ulike snøtyper, og hvordan disse igjen oppfører seg når vi utsetter dem for egen tyngde.

Skal man grave frem en profil av snølagene?- Å grave i snøen gir oss lite informasjon om skredfaren. Det som gir oss flere opplysninger er å løfte blikket for å lete etter de tydelige signalene jeg har nevnt tidligere. I forkant av en tur kan man sette seg ned for å finne ut hvordan snøen er på stedet man skal. Vurdere nedbørsmengde, vind og temperatur de siste dagene. Gå så ut for å se om din egen analyse av snøen stemmer. er man usikker, utforsk i trygt terreng. Dette forsøksbildet vil gi erfaring og kjennskap som igjen vil være overførbart til et nytt område.

Sikker tur, hvilke faktorer er viktigst?- Aller først; tur etter evne. kjenn din begrensing, men også din styrke. Dersom man er i tvil er man ikke i tvil. Men er du sikker så er du faktisk sikker. Dersom du er i tvil følg ryggformasjoner og slakt terreng. Vær oppmerksom på bratte heng, vindtransportert snø og tydelige signal på ustabil snø. Vær opptatt av å få en god skiopplevelse i en snø man er trygg på. Det viktigste er å komme trygt hjem.

Betyr økt ferdsel i fjellet flere skred?- Jeg tror ikke det. statistikk viser ofte at det er de med mest erfaring som rammes av skred. Derfor er det ikke mangel på kunnskap som gjør at folk har uhell. Jeg mener det er mangel på mental tilstedeværelse hos de aller fleste som utsettes for skred. folk vet hvilke forhold som øker sjansen for å bli tatt, men overser signalene og lar være å vise hensyn. Man må ikke tilpasse forholdene etter lyst og behov, men skiløperen må tilpasse seg naturen og forholdene.

Vær opptatt av å få en god skiopplevelse i en snø man er trygg på. Det viktigste er å komme trygt hjem.

tiN

DEV

EgLE

DER

Og

OB

SER

Vatø

R H

OS

NO

Rg

ES V

aSS-

DR

ag-

Og

EN

ERg

i-D

iREK

tOR

at t

OR

OLa

V N

aaLS

UN

D.

Snøe

kspe

rten

:

tilpaSSet veilvalg

I dag bor Idunn på Oppdal og har slått seg til

ro i bygda. I Fjellveien vest for sentrum bor hun

sammen med Steffen Fjelldal, hvor de har fjell

i bakgården som frister med fint frikjørings-

terreng. Så mye mer fjell enn det kan det vel

ikke bli. Hverdagen preges av travle dager med

døtrene Mari (2 år) og Sigrid (1 år) og jobb.

likevel forsøker Idunn og Steffen å alltid ta seg

tid til tur.

- Når jeg sitter på en fjelltopp føler jeg Amund

er med meg. At vi opplever noe sammen, smiler

hun.

Fjelltoppene har fremdeles stor tiltrekningskraft.

Følelsen på toppen beskrives som tveegget.

- Jeg gleder meg sånn til å kjøre fine svinger,

kjenne skiene jobbe med snøen, frihetsfølelsen

og gleden av å mestre naturen. likevel kan jeg

føle meg egoistisk når jeg beveger meg i den

type terreng. Jeg har kjent råskapen og styrken

til naturkreftene på kroppen og vet hvilke

konsekvenser en feilvurdering kan medføre. det

dreier seg ikke lenger bare om meg, jeg har så

mye å komme hjem til.

Hun kikker ut vinduet og ser utover mot

Storhornet. Hun dveler ved ordene, lurer på

hvordan hun skal ordlegge seg.

- Jeg er litt usikker på utviklingen av folks ferd-

sel på ski. dagen etter et stort snøfall er det stor

iver etter å komme seg ut for å teste løssnøen.

Kjøre vågale linjer de kanskje aldri har kjørt før,

men gjør det likevel fordi ”alle” de andre gjør

det. Jeg har en følelse av at alt må være størst,

først og brattest. Stort press tvinger mange til

å bli tøffere enn de egentlig er. det trengs mye

kunnskap og erfaring for å kunne vurdere snø-

forhold, og jeg er ikke sikker på om det finnes

nok av det blant alle som ferdes i fjellet i dag,

mener Idunn.

Hun har lært fjellet å kjenne etter Amunds

ulykke og sin egen. Kreftene i naturen har hun

voldsom respekt for. derfor forteller hun også

sin historie.

- Jeg ønsker ingen medlidenhet. Jeg håper denne

historien bidrar til at folk tenker før de utfordrer

seg selv. Kanskje til og med innrømmer at

dette er jeg usikker på, jeg tar et annet veivalg

som passer mine ferdigheter bedre. pussig nok

gjelder ikke dette bare skikjøring, men også alt

annet i livet.

Selv om Mari og Sigrid aldri får møte onkel

Amund vil de bli kjent med minnene etter han.

Hver dag siden ulykken har Idunn tenkt på ham.

- Han var min beste venn. Han har lært meg

mye og gjør det fremdeles. Jeg føler fortsatt at

fjellet gir mer enn det tar.

OM OPPDAL / 01-201362

Uten den raske redningen kameratene mine utførte,

hadde jeg ikke sittet her i dag, sier Erik dale (31) og

kikker bort på kona Eline(26). på stuegulvet ligger leke-

bil, ball og lego. Sønnen Emil (1) har avsluttet leken for i

dag, nå sover han godt. Erik lener seg tilbake i sofaen etter å ha skjen-

ket kaffe, smiler, blir alvorlig, han husker alt så godt fra ulykkesdagen.

- Jeg hadde fått SMS fra en av kompisene mine kvelden i forveien.

”pakk sekk og skredutstyr, i morgen blir det ski!”. det hadde kommet

en del snø de siste dagene, vi gledet oss til bra kjøring, forteller Erik.

Sammen med Odd Einar Bakk, Øyvind Nysæter, Steffen Fjelldal og

Jørgen Torve tar han skiheisen til topps i Ådalen. det er andre tur for

dagen, de hadde sjekket snøforholdene under den første. de staker

seg utålmodig bortover mot pezrenna, forventningsfulle og nysgjer-

rige. Alle er de erfarne og gode skikjørere. Kameratsjekk av skredut-

styret tok de nede ved dalstasjonen.

- Jeg hadde kjørt i denne renna utallige ganger. Aldri vurdert dette

Fant

asti

ske

snøf

orho

ld, f

em g

utte

r ta

r he

isen

opp

, sto

r st

emni

ng o

g ba

rnsl

ig iv

er

ette

r å

star

te le

ken

i pud

dere

t. M

inut

ter

sene

re le

ter

fire

av d

em p

anis

k i t

ettp

akke

de s

nøm

asse

r et

ter

den

sist

e i k

vint

ette

n.

Den

fine

dag

en e

r sn

udd

til e

n ka

mp

om li

v og

død

.

Ådalen 13. februar 2010.

OM OPPDAL / 01-2013 63

området som spesielt risikabelt, blant kjentfolk sies det at det aldri

går skred her. Jeg så to spor inn i renna og vurderte kjapt at her var

det trygt å kjøre, fastslår Erik.

Steffen, Øyvind og Odd Einar velger en annen linje enn Erik og

Jørgen. Erik smetter ertende forbi Jørgen, setter utfor kanten og ned i

renna. Han ser to skikjørere snaut hundre meter nedenfor seg. det er

fin snø og Erik kjenner godfølelsen komme. I det han passerer de to

andre, både kjenner og ser han at underlaget slipper. Knips, umiddel-

bart, som en eksplosjon av krefter i fri utfoldelse.

- det var ingen tvil. Nå ble det utløst et skred, tenkte jeg. Men det var

ikke snøen som bekymret meg mest, jeg var mest redd for å treffe de

store steinene nederst i renna. Hold deg oppreist. Instinktene som slår

inn mot krefter man egentlig er sjanseløs imot.

Han tar en sjokolade fra skåla på bordet. Tar seg god tid til å huske

følelsene. Etter å ha surfet oppå den dundrende snøen noen titalls-

meter, treffer Erik et tre, det smeller i kneet og han mister balansen.

Erfarne og dyktige skientusiaster, som gjorde alt riktig da snøskredet begravde en av dem. Erik Dale (i front), f.v Jørgen Torve, Tor Arne Løvoll, Øyvind Nysæter, Odd Einar Bakk og Steffen Fjelldal.

OM OPPDAL / 01-201364

- Jeg falt fremover på magen, rett på trynet. Jeg hadde mistet kontrollen,

armene var tvunget bakover, jeg blåholdt på stavene. det føltes som jeg

skled lenge før farten avtok gradvis. Når jeg stoppet kjente jeg det pakket

seg rundt meg. Alt ble helt hvitt. Alt ble helt stille. Jeg forsøkte å røre meg.

den komprimerte snøen nektet meg å røre en eneste finger. det var tungt å

puste og jeg tenkte at jeg ikke måtte få panikk. pust rolig, sa jeg til meg selv,

spar på oksygenet. Jeg kjente det rant ut av munnen, lurte på om det var

blod, men følte ingen smerte. dette skjer ikke meg, dette skjer ikke meg. Jeg

fornektet situasjonen jeg var i, forteller han.

nøkkelvitner

Ved bruddkanten sitter en av de to som allerede var i renna. den andre ble

vasket ut av skredet og befinner seg nederst i renna. Begge uten skredutstyr.

Jørgen har verken sett eller hørt noe fra toppen der han står, han kjører ned

til bruddkanten og forstår umiddelbart hva som er skjedd.

- Men jeg visste ikke det var Erik, hadde bare jævlig bange anelser. Jeg

kjørte nedover mot to personer jeg så løpe oppover i skredet, forteller

Jørgen.

på transportløypa som forbinder Vangslia og Ådalen, har Tor Arne løvoll

og Stig Vold blitt vitner til hendelsen. de handler raskt og tar seg opp mot

skredet umiddelbart.

- Jeg tenkte da jeg så skredet gå at vi måtte komme oss raskt opp i området.

Jeg trodde ikke det dreide seg om store snømasser, men da vi nærmet oss

området ble jeg overrasket over størrelsen av skredet. det gikk ikke lang tid

fra vi startet letingen med skredsøkerne våre, før vi hadde signal på Erik.

Jørgen, Steffen, Øyvind og Odd Einar kom like etter, foretok et fullstendig

søk på tur ned, og ble deretter med på gravingen. Vi hadde alle trent på

slike situasjoner og vi fordelte effektivt hver enkelt rolle. Riktige personer

i heisanlegget ble varslet om at skredet var gått. det var uvisst om flere lå

i snøen, vi satte derfor nye folk som kom for å hjelpe, til å fortsette søket,

forklarer Tor Arne. det mange glemte var å sette skredsøkerne fra sender til

mottaker, noe som problematiserte videre søk i området. det var i tillegg

utfordrende å stoppe nye skikjørere som kom til fra toppen av renna. det

var innlysende at det kunne løse ut mer snø ovenfra.

- Vi hadde full fokus på gravingen. Jeg tror ikke man rekker å tenke og føle

så mye i en slik situasjon, man er fullt konsentrert om å redde livet til den

som ligger under snøen, understreker Tor Arne.

Spadetak

Erik ligger under snøen, strever med tankene. lurer på hvilken vei han

ligger i snøen, vet ikke om kameratene også er tatt. Sekundene føles som

dager, minuttene som år.

- Jeg rakk å tenke så mye. Var skuffet over egne vurderinger. Hvorfor hadde

jeg så tankeløst sluppet meg utfor. Jeg var klar over skredfarlige forhold,

men stolte blindt på egne erfaringer fra denne renna og oppfatningen om

at det aldri går skred her. Jeg tenkte på Eline. Mamma og pappa. Forsøkte

å få tak i telefonen for å ringe og fortelle at jeg var i live, kunne fremdeles

ikke røre meg. Så tok dødsangsten meg. Jeg ropte, fikk panikk, jeg måtte

opp fra snøen, jeg måtte få puste, jeg ville leve. Så hyperventilerte jeg og alt

ble svart.

Erik vet ikke hvor mange minutter han var ved bevissthet under snøen. det

føltes lenge. det var ikke mange minutter før hjernen koblet ut på grunn av

mangel på oksygen.

Overfor snøen er aktiviteten stor. Sekken blir plutselig synlig som en sterk

kontrast til alt det hvite.

- Fra skredet gikk til vi hadde fått frem ansiktet, gikk det trolig fem minut-

ter. Han lå heldigvis ikke langt under snøen. Vi hørte han pustet svakt og

ansiktsfargen hans var blålig. det var først da det gikk opp for meg at dette

var alvorlig, husker Tor Arne.

- Snøen var så tung. Jeg husker jeg svettet. Trodde ikke det var mulig å

grave et så stort hull på så kort tid, påpeker Jørgen.

det graves mer. Resten av kroppen er fremdeles helt fastlåst av snø, spadene

graver seg nedover, det jobbes med å få bort snøen rundt brystregionen,

Erik puster fremdeles svakt, men er delvis ved bevissthet.

- Helt fjernt hørte jeg Jørgen rope navnet mitt, men var ute av stand til å

svare eller røre på meg. Når snøen som komprimerte brystkassa mi ble

fjernet, klarte jeg endelig å trekke pusten. da jeg åpnet øynene så jeg et ti-

talls personer sto rundt meg. Jeg ble hjulpet opp på beina og kastet meg om

halsen på Jørgen og Steffen. Tusen takk, var alt jeg klarte å si, forteller Erik.

reflekSJon

Skipatruljen tok deretter hånd om Erik. Formen var raskt stigende. Han

hadde vært heldig. Kameratene gjorde alt riktig under redningsarbeidet.

det hadde gått sju til åtte minutter fra skredet gikk til Erik var gravd frem.

Statistikken viser at overlevelseskurven går drastisk nedover etter det første

kvarteret under snøen. Effektivt søk og rask graving fra erfarne folk reddet

livet hans.

Ved dalstasjonen i Ådalen ventet Eline. Hun var også på ski i heisanlegget

denne dagen og hadde fått beskjed om at Erik var tatt av skred, men at alt

hadde gått bra.

- Jeg var uvel, klarte ikke stå oppreist. Kameratene kom kjørende rolig ned

fra skredområdet. den ene hvitere enn den andre i ansiktet, og jeg begynte

å forstå alvoret i det som hadde skjedd. Flere av dem ga meg en klem. Så

kom Erik fraktet på skuter. Jeg var så glad over å se ham. Han var skjelven,

han hikstet bare. Klarte å få frem ordene: ”det var så sykt nære på”. da

innså jeg hva som faktisk kunne ha skjedd, sier hun forsiktig og ser bort på

ektemannen i sofaen.

Sammen dro de til legevakten hvor det ble konstatert skader i korsbånd,

menisk og sidebånd i kneet.

- det var tid for å være etterpåklok. lysten til å kjøre i pudder over-

skygget fornuften, jeg ga meg ikke nok tid til å reflektere over mulig risiko.

Å tenke for mye på hva som kunne ha skjedd er bortkastet tid. Jeg må

heller fokusere på at det gikk godt. det viktige er å ta lærdom av ulykken.

Samtidig erkjenne at jeg fremdeles ikke kan nok, må stadig lære mer. Na-

turen viste muskler, satte meg nesten sjakkmatt, likevel kan jeg ikke slutte å

leke i den. da har jeg tapt.

«- naturen viste muskler, satte meg nesten sjakkmatt, likevel kan jeg ikke slutte å leke i den. Da har jeg tapt.» Erik Dale

TRUBADUR ELLER DJ UNDERHOLDER I SKIFER HOTELS LOBBYBAR HVER LØRDAG.

FRI INNGANG!

OM OPPDAL / 01-2013 65

SKIFER SHOW PAKKE: Vi har gode underholdningstilbud på:

Ingrid BjørnovChristine Koth

HellbilliesIda Jenshus

Se vår hjemmeside eller lik oss på facebook for å lese

mer!

VINTERFERIE OG PÅSKE 2013!

VINTERFEST 23. - 24. FEBRUAR

SkienernAuna Barneskifestival

Gaute Silseth InvitationalHellbillies i Oppdal kulturhus

Moteshow på Skifer Hotel

NM I ALPINT 17. - 24. MARS

Hele Norges alpinélite samles til dyst på Oppdal.

En fartsfylt uke med mye underholdning

og aktivitet.

Skifer Hotel er NM-hotellet!

Overnatting fra kr 850,- pr dobbeltrom med frokost.

TRUBADUR ELLER DJ UNDERHOLDER I SKIFER HOTELS LOBBYBAR HVER LØRDAG.

FRI INNGANG!

VINTERENS HØYDEPUNKTER:

O. Skasliens vei 9, 7340 Oppdal. Tlf.: 73 60 50 80 - skiferhotel.no

OM OPPDAL / 01-201366

«- Det første kvarteret er livsviktig. Etter dette faller kurven drastisk når det gjelder sjansen for å overleve.» haakon nordseth

- Vi kommer som oftest for sent til å kunne redde liv, sier redningsmann i Luftambulansen på Dombås Haakon Nordseth.

Illustrasjonsfoto: Vibeke Blich/Røde Kors

OM OPPDAL / 01-2013 67

foR seNt Å ANGRenår du først er tatt av snøskred er det stor sannsynlighet for at du ikke overlever. håpet er at kameratene over snøen vet hvordan de kan redde deg.

Haakon Nordseth er redningsmann ved Luftambulansen på Dombås og har gravd frem nok døde mennesker fra tettpakkede snømasser. selv om organiserte letemannskaper har rask utrykning til skredom-rådet, kommer de som oftest for sent til å kunne redde liv. - Det første kvarteret er livsviktig. etter dette faller muligheten dras-tisk når det gjelder sjanse for overlevelse. for den som er begravd i snøen teller hvert eneste sekund. Derfor blir den umiddelbare kam-eratredningen en innsats som kan avgjøre liv eller død, konstaterer Nordseth.

Hva skjer i det øyeblikket man er en del av et snøskred?kontrasten mellom det å ha en gladopplevelse, med ni på lykkeska-laen, til å kjenne at snøen plutselig slipper under skia, er stor. flak-skred er den mest vanlige og farligste skredtypen, og utløses ofte av skiløpere selv. er et flakskred en meter tykt, vil en blokk på to ganger tre meter veie over ett tonn. Man mister helt enkelt kontrollen i møte med slike mekaniske krefter.

Hva skjer fysisk når man er begravd under snøen?få blir drept av selve snøskredet. Når kreftene som har vært i sving avtar og stopper opp, pakkes og komprimeres snøen rundt den som er tatt. snøen slår praktisk talt lufta ut av deg. Det er som om du sitter i godstolen hjemme, aner fred og ingen fare. Plutselig kommer noen bakfra og holder deg i et jerngrep foran nesen og munnen. sannsynligheten for å få puste er liten i tettpakket snø. kroppen vil alltid forsøke å få nok oksygen, samtidig som den må kvitte seg med karbondioksid. og det er ingenting som skaper større panikk hos menneske enn mangel på oksygen. Hjernen vil da gi beskjed til hjertet om å slå raskere for å kompensere for denne mangelen. Når tilgangen på luft likevel ikke er tilstrekkelig vil hjernen bli bevisstløs og hjertet vil til slutt stanse. De aller fleste tatt av skred dør av kveln-ing på denne måten.

Hva er oddsene for å overleve?statistikken viser at i løpet av de første 15 minuttene overlever åtte av ti. Derfor er den raske kameratredningen så utrolig avgjørende. for hvert minutt som går minsker sjansen for å overleve. etter 45 minut-ter overlever bare to av ti.

Hva innebærer å være en god kamerat?Ha nok kunnskap. Vite hva man skal gjøre i en slik situasjon, gjøre de riktige og effektive vurderingene. få varslet raskt om ulykken og begynn søket deretter. Gjerne ha trent på å søke og grave i snøen, hvordan man skal finne savnede. Å kunne bruke skredutstyret sitt. er dere flere organiser letingen. samtidig tenke på egen sikkerhet, avklar risikoen for nye skred i området. Dersom søket fører til funn og det trengs førstehjelp, er det selvsagt viktig å kunne hjerte- og lungeredning. fortsett med redningen helt til fagpersoner er kommet til stedet. til slutt. Husk at gode ski, spade, skredsøker, søkestang, hjelmkamera, GPs kommer aldri til å redusere skredfaren.

Skredfaren kan være åpenbar, hvorfor er folk villige til å risikere?signaler som at snøen sprekker opp og drønner under oss, er vi klare til å ignorere dersom målet er like foran oss. Vi er så fokusert på dette målet at vi glemmer veien dit og konsekvensen av mulige feiltrinn.Vi tror at det er ikke vår tur denne gang til å trekke svarteper fra kortstokken. Dersom man tar denne risikoen hver gang skredfaren er stor, vil man til slutt trekke feil kort. Dersom man velger den sikreste ruta når signalene for skred er åpenbare, legger man helt enkelt til flere gode kort i stokken og sjansen for å trekke svarteper minsker. Dermed har man skaffet seg solide muligheter for å leve et langt og aktivt liv i naturen.

Haa

KO

N N

OR

DSE

tH E

R R

EDN

iNg

SMaN

N V

ED

LUFt

aMB

ULa

NSE

N P

Å D

OM

BÅS

Red

nin

gsm

ann

en:

OM OPPDAL / 01-201368

Foto

: ww

w.r

edra

bbit

s.co

m

I OPPDAL: Sjekk ut Trooper og alle de andre produktene fra Sweet Protection hos VPG.

www.vpg.no

OM OPPDAL / 01-2013 69

176.

31

272.08

176.

31

214.58

TROOPER HELMETINTRODUCING THE NEW

CARBON FIBER REINFORCED BEYOND THE CALL OF DUTY

www.sweetprotection.com

On s

elec

ted

mod

els

OM OPPDAL / 01-201370

Jeg er helt sikkert på at én time med spa forlenger livet mitt med flere uker. Jeg skal ofte på spa.

OM OPPDAL / 01-2013 71

FJEll-sPA

glir over snøkledte vidder. langt. Kroppen er varm, pulsen slår. sliten i beina nå.

tekst MARgRETE V. BloKhus foto: MARTin i. DAlEn

litt senere. lar glassdørene på Skifer hotell gli til hver side.

Trette bein kliver trappetrinnene til tredje etasje. Minera

Velværesenter. En luft fylt av aroma. levende lys. Et hyggelig

menneske. Folk som traver travelt utenfor, mens jeg sitter i

morgenkåpe og kikker gjennom panoramavinduet. Ned på dem.

Et pust i hverdagen. To ømme føtter senkes ned i skummende

såpevann. døde hudceller kan ikke lenger klamre seg fast, de

skrubbes bort. Anspente, dirrende muskler slipper taket. de

kribler av glede og sier takk. Følelsen setter seg i kroppen. Slap-

pheten er god å kjenne på. Jeg lukker øynene.

Hun heter Ann Helen Olsen, massasjeterapauten. Spør om jeg

har det fint. Så pensler hun på ansiktsmaske. Hårene på penselen

stryker meg over kinnet, over pannen. Snilt og vennlig. Huden

tar i mot fuktigheten fylt av mineraler og vitaminer. Masken skal

stramme opp, jeg synker lengre ned i stolen. Rommet er stort,

likevel intimt. det er lekkert design, likevel folkelig. Materialene

massivt tre og grov skifer kontrasterer med rause vindusflater.

luft og utsikt. Fjelltoppene fanger synet, forsøker å lokke meg til

seg. Jeg har det godt her inne, jeg skjemmes bort. Hodemassas-

jen tapper hjernen for tanker. Sirkulasjonen av blod stimuleres.

Fotkremen smøres sirlig inn. den tørre huden suger til seg

næring som en svamp. Renhet og skjønnhet. Nettopp. det lukter

det. Rojale Kleopatra badet kun i aleo vera. lykken er større for

meg. Bortskjemt på badevann er jeg ikke. I det myke håndkleet

ligger skitt og smuss. Ansiktet samler på mye, porene er renset

og tømt. Vinterkulda har gitt sprekker på hendene, de fylles nå

av fersken. den fete kremen lukter fantastisk. Jeg strekker meg

etter et glass med sitronvann, griper en mandarin med den

andre hånda. Jeg savner champagne. Tar det meste for gitt nå.

Tiden står stille, men minuttene går. Jeg fryser og pakkes inn.

Ann Helen brer over meg et tykt ullpledd, frigjør ryggen, heller

olje over den. Kaldt. Varme hender tar med seg oljen opp mot

skulderbladene, fortsetter opp mot hårfestet. Fingertuppene bor-

er seg ned mot fastknytte muskler og sener. det er vondt. det er

godt. Ubeskrivelig godt. Stillheten i rommet. Sirkulerende bev-

egelser i huden treffer det ømme punktet i skulderfestet. Sender

ilende strømninger helt ned til håndleddene. Jeg kikker gjennom

nesehullet i benken, lukker øynene igjen. Velvære. Fortsett bare.

Ikke slutt. Behandlingen går mot slutten. Svimmelheten tar meg

når jeg reiser meg. Kroppen er tung, men ikke sliten. den er

vital og takknemlig. Total relaxation i nitti minutter er drypp

av luksus i en travel hverdag. Før jeg går ut i verden må jeg bare

unne meg den siste nytelsen. Kan velge mellom dampbadstue

og tradisjonell sauna. Setter meg på trebrisken i saunaen, titter

ut vinduet. Naturen der ute. Gleden av å lage skispor, kjenne

motvind og bitende kulde. livet skal oppleves. Tærne mine kan

endelig vises i sandaler. Smidig og glatte har de plassert seg på

det varme gulvet. Jeg velger å ta på skisko.

After-ski

OM OPPDAL / 01-201372

De

HAR

ALL

e N

oe

tIL

feLL

es; B

YGD

As t

ALeN

teR

. tÅL

Mo

DIG

Het

, H

ØY

sMeR

teG

ReN

se, M

ot

oG

et

steR

kt

ØN

ske

oM

Å s

PR

eNG

e G

ReN

seR

! LYk

ke

tIL

I VIN

teR

, kAR

I, Ve

BJØ

RN

oG

esP

eN!

Goo

d n

ews

Prinsessa i sporet. Grøtsetra Skianlegg, Oppdal.

OM OPPDAL / 01-2013 73

Kari var ei tøff guttejente. Hun og søstrene vokste ikke opp med pensko

og kjoler, det var ski, lek og herjing med gutta og hverandre som gjaldt.

Nå er Kari ei tøff langrennsjente på Norges Skiforbunds rekrutteringslag.

det hele startet tidlig med ski og pulk, ettersom hvor tålmodig hun var.

Etter hvert ble Ole Einar Bjørndalens teknikk studert, han gikk så lett

og fint på ski. de fire år eldre tvillingsøstrene var også god drahjelp i

treningen. Kari husker godt følelsen den første gangen hun slo søstrene

i konkurranse. de var ikke like fornøyd. Fortsatt følger hun med på de

beste, for å lære og å bli bedre.

denne sesongen prøver Kari å ikke sette seg høye mål. Ett år med sykdom

og skader har gjort sitt med treninga. Men hun blir som regel ikke

fornøyd før hun vinner. Og i 2013 frister både senior-NM og U23-VM til

deltakelse.

Om fem år skal Kari være det største norske langrennshåpet for neste

Ol. Og hun tror hun fortsatt bor hjemme på Oppdal. de gangene Kari er

hjemom henger hun med venner, venner som ikke er fra skimiljøet. det

er godt å kople ut ski iblant. Og spise risengrynsgrøt av Geisha-ris. Variert

mat er det beste, men akkurat risengrynsgrøten er hun nøye med. Ingen-

ting slår det å komme opp til utsikten fra Våttåhaugen i godvær etter

knallharde intervalldrag på veien opp. Men Kari synes ikke det er så værst

å være i Valmueveien 13 heller, der er det avslappende og gode forhold.

I 2011 var det Junior-VM i estiske Otepää. der kapret oppdalsjenta to

sølv og gikk ankeretappen inn til stafettgull for Norge. lagfølelsen, opp-

legget, den gode stemninga under hele VM-reisen, og det å vinne som lag,

er nok den største opplevelsen, så langt. For Kari skal bli verdens beste

langrennsløper. Rett og slett.

TAlEnTER

Kari Øyre slind (20)

lAngREnn

tekst: TRinE BAKKE foto: MARTin i. DAlEn

«Jeg skal bli verdens beste langrennsløper.»

OM OPPDAL / 01-201374

Mesterlig lek. Sesshaugen, Oppdal.

OM OPPDAL / 01-2013 75

Han er ikke født med ski på beina, men var ikke store gutten da han ble

den stolte eier av et par smørefri Madshus langrennsski på nitti centim-

eter. Femten år senere, under Megapark 2011 ble han den første i Norge

til å sette en Switch doublecork 1440. det er det råeste han har gjort på

ski. Vebjørn er en utålmodig skiboms, som byttet ut langrennsski med

twintipski, og fotballsko med slalåmstøvler som tolvåring. Flere tusen

timer har han lekt seg i terrengparken i Vangslia. Sammen har parken

og Vebjørn fått mange store øyeblikk sammen. Men parken har også

såret han, såpass at de har vært separert i flere uker. likevel har de alltid

blitt venner igjen og Vebjørn håper de vil leve lykkelig sammen til evig

tid. Anders Håtveit var det store forbildet. lokalhelten Gaute Håker

hentet han størst inspirasjon fra. 16 år gammel var Vebjørn da han vant

Salomon Jib Academy Norge. det ga ham billett til verdensfinalen i

Mammoth, California. Her fikk han kjøre sammen med verdens beste

jibbere, noe som overbeviste ham at han ville satse på å bli skikkelig

god.

Når Vebjørn ikke kjører rundt på 4Frnt-skia sine, ragger han gjerne

rundt i dama sin Audi. Helst skulle han vært på ski hele døgnet, derfor

er han er i gang med å bygge egne rails, slik at han også kan utnytte

kveldene til å terpe triks med plankene sine. Han er tatt opp som

teamkjører hos park&pudder denne sesongen, høydepunktet er Gaute

Silseth Invitational hvor han skal menge seg med flere av verdens beste

jibbere. Så får vi se da om Vebjørn nok en gang klarer å få frem råska-

pen sin i lufta.

«Jeg skal kose meg på ski helt til jeg blir for gammel eller travel, måtte det bli lenge til!»

Vebjørn svorkmo (20)

JiBBER

OM OPPDAL / 01-201376

Konge i lufta. Vangslia, Oppdal.

OM OPPDAL / 01-2013 77

Espen er twintipper på fulltid. Helt siden faren gjemte et par flunkende

nye twintipski i senga til 13-åringen sin, har det vært luftige svev og triks

som gjelder. Han har for så vidt alltid lekt seg på ski. Før twintipskia kom,

ble alpinskia flittig brukt både i terrengparken i Vangslia og på backfli-

phoppet han og nabogutten bygde på jordet hvert år. I 2004 så Espen

sin første skifilm. Stjernene Jon Olsson og Simon dumont ble med ett

forbildene for hva som kunne gjøres med ski på bena. I høst var Espen

en av stjernene. Medvirkningen i Chaoz productions siste film Turbulent

Flow ga ham en tur til skifilmfestivalen i Annecy i Frankrike. Selv om de

ikke vant, var det stort å være med.

denne vinteren blir forhåpentligvis travel for Espen. Verdenscuprenn er

viktig å få deltatt på, disse kvalifiserer til VM på Voss 2013, og Ol i Sotsji

neste år. Espen er klar for troppen som drar til v-cup i Copper Hill i USA

i januar. pallplassering i v-cup og VM er drømmemålet. Og Ol året etter

selvfølgelig.

I tillegg kommer flest mulig Invitationals, filmer og fotoshoots. Austrian

Open er den største, der var Espen i semien i fjor. Han kom på femte i

Frostgun Invitational i franske Val Thorens, hvor hoppet var tjuesju me-

ter langt, tjuefem meter høyt i gapen, og farten måtte være over hundre

km/t for å komme over. det er det råeste Espen har vært med på.

Han bor i Trondheim når han ikke er på reise, der er det bra å være med

kjæresten Sofie. Men stikker til Oppdal hver helg han har mulighet. For å

jobbe i butikken på VpG, kjøre parken i Vangslia, og ta en tur på Spisbar.

I fjor studerte han økonomi, nå tar han opp fag for å komme inn på

fysioterapi. Han tror han vil begynne på det neste år. Hvis ikke det ligger

an til Ol-deltakelse etter sesongen da. Vi håper Espen får en veldig travel

vinter!

Espen Bergh (21)

TwinTiPPER

«Jeg skal studere fysioterapi neste år. Hvis det ikke blir OL-billett på meg da!»

OM OPPDAL / 01-201378

hyTTEDRØM

Inspirasjon fra tradisjonen med oppstuggu fra Oppdal blandet med skilounge-stil fra USA, resulterte i en annerledes dobbelthytte. Hytta er tegnet av arkitekt Hanne Klæbo, og støttet av Enova som et forbildeprosjekt for miljøvennlig bygg. Foto: Lasse Berre.

OM OPPDAL / 01-2013 79

En grusvei slynger seg oppover i lia. Opp i retning Aunsetra.

Bort fra asfalt, biler og gårder. I retning fotograf lasse Berres

hytteparadis. I mylderet av tradisjonelle oppstuggu, tømmer

og torvtak skiller den seg ut. En dobbelthytte. Rak og stram

i formen, med store og ubrutte vindusflater. det er ikke bare utseende

som gjør hytta annerledes, funksjonen er et minst like viktig element.

– Jeg har alltid likt prosjekter som har en ekstra dimensjon. Jeg er

ikke typen som foretrekker den strakeste vegen, sier han, og sikter til

miljøaspektene i fritidsboligen.

Hytta, som har fått navnet Berrefjell, ble nemlig bygget i tett samarbeid

med Enova. de betegner bygget som et forbildeprosjekt.

energieffektiv

I tillegg til energieffektiv byggeteknikk, gjør også selve arkitekturen sitt

til at dobbelthytta har svært lavt energibehov. den har et tak som på

baksiden av bygget lager en lun og isolerende lomme mellom fjellet og

boenheten, og fører de kalde vindene som kommer ned fra fjellsiden,

over hytta. Og under taket er det både inngangspartier, bodplass og

biloppstillingsplasser. I tillegg er hytta kompakt bygd, med ekstra iso-

lering, og med pelletsovner til oppvarming. Til sammen gjør tiltakene

at hytta på totalt 190kvadratmeter kun har energibehov på 4 000 kWh/

år. pelletsovnene kan fyres opp via internett, så selv midtvinters slipper

lasse og familien å komme til kald hytte.

– Hytta virker energieffektiv også på kropp og sjel. Før jeg selv fikk

hytte trodde jeg det var en myte når folk snakket om hvordan de la

bort alt jobbstress, senket skuldrene og fant den store roen når de kom

på hytta. Men det er faktisk akkurat slik jeg også opplever hyttelivet!

det er meditativt å være her. En batteriladning, sier han.

Naturen utenfor kommer tett på gjennom de store vinduene. Bjørke-

trær som vaier i vinden. Snøføyka på en vindfull vinterdag, eller regnet

når det pisker mot vindusglasset.

– det første året vi hadde hytta bodde vi mer på Oppdal enn i Trond-

heim. Både jeg og samboeren min, Anne Marie, har fleksible jobber

som gjør at vi kan ta ovale helger. Nå har vi to barn under to år, og da

blir hverdagene mer hektiske. Men vi setter fortsatt veldig pris på hytta

og området, sier lasse.

tilhørighet

lasse er trondhjemmer, men helt fra han var tenåring har han vært

mye på Oppdal. Både for å stå på ski og for å besøke venner som har

hatt hytte i fjellbygda.

– Jeg utviklet en tilhørighet til stedet, så når jeg først skulle ha hytte var

det ingen tvil om at den skulle ligge på Oppdal, sier han.

Samboerparet bruker naturen og bygda aktivt. Klatrehallen og svøm-

mehallen benyttes. I tillegg blir det mange turer på sykkel. Både på stier

i terrenget og langs landeveien. Og når uteaktivitetene er overstått er

det godt å trekke inn i lune rom.

Bokhylla på stua er fylt med klassikere som Hamsun, Falkberget og

Victor Hugo. En romslig lenestol, med mye puter, står like ved. Her er

det rom for å tenke de lange tankene. Og la øyene hvile på Oppdalsfjel-

lene.

lunt rede

– Jeg er veldig fornøyd meg hvordan hytta har blitt. den kan kanskje

oppfattes som minimalistisk og kjølig fra utsida, men inne er det lunt

og koselig. Helt bevisst har vi innredet med organiske stoffer, sier lasse.

Avkobling på Berrefjell

tekst: unni sKoglunD foto: MARTin i. DAlEn

Lasse Berre drømte om følelsen av en skilounge i Vermont. Det fikk han. I en moderne og miljøinnovativ hytte på oppdal.

Hytteoppdaling og fotograf Lasse Berre. Foto: Morten Warholm Haugen

OM OPPDAL / 01-201380

1: Kjøkkeninredningen er fra IKEA, med benkeplate av komposittstein fra Stenforedling på Oppdal. 2 :Godstolen foran store vinduer benyttes ofte til å nyte utsikten og slappe av med en god bok. Vinduet er helstøpt 3-lags isolerglass og holder godt på varmen. 3: Det er Ingen knitrende peis her, men en hypermodernde pelletsovn som kan fjernstartes fra mobiltelefonen eller en egen nettside. Sørger for at hytta er god og varm når familen ankommer. 4: En åpen løsning mellom etasjene sørger for at hytta får en luftig atmosfære og godt med gjennomlys.

1 2

3 4

OM OPPDAL / 01-2013 81

Ulike dyreskinn har fått plass både på gulv og benker. Under det store spisebordet

ligger et sisalteppe. I taket i stua henger en vilter lampe i naturmateriale. Innvendig

er både vegger og tak kledd med eikeplater. Veggplassen er brukt til malerier og

grafikk, samt egne fotografier. Interiøret bygger opp under ski lounge-følelsen.

– Jeg jobber i en visuell bransje, så jeg har en klar oppfatning av estetikk, også på

fritida.

den andre halvdelen av hytta er det et par fra Nord-Trøndelag som eier. Hver av

delene er rundt 94 kvadratmeter.

– Vi ville ha en hytte som ikke var altfor stor. Vi har nok hus hjemme. Hyttenaboene

er trivelige og det er klare fordeler med å være flere. da kan vi også fordele en del

oppgaver, påpeker han.

Hytta ligger solvendt med store vindusflater og god takhøyde. dermed kommer

dagslyset inn og når sola er framme bidrar den med gratis oppvarming utenfra.

Utvendig er det sibirsk lerk på både vegger og saltaket.

– Hytta er en moderne tolkning av ei oppstuggu. Kreativt tenkt av arkitekten. det er

mange meninger om utseende på bygget og jeg syns det er bra at folk engasjerer seg.

Stor ro

Hytta har tre soverom hvor det er plass til både familien og besøkende. I klesskapene

henger det meste av det familien trenger av klær. på badet står toalettsakene klare

når de kommer.

– Vi har dobbelt opp av mye, sånn at vi slipper å stresse så mye med pakking. likevel

er det så klart en del man må huske på når man har små barn man skal ha med seg.

det er ikke like ofte som før de voksne kan unne seg å kjøre inn til sentrum og kjøpe

lørdagsavisene, for så å nyte en lang og rolig frokost på hytta!

– de rolige frokostene kommer tilbake etter hvert. det er uansett utrolig godt å ha

en plass å dra til som er ens egen. Vi har det godt her, på Berrefjell, slår han fast.

RoAR hugnEs, sEnioRRÅDgiVER i EnoVA

– Mens de fleste nye hyttene på oppdal bruker energi

på høyde med et vanlig bolighus pr. år, er Berres hytte

svært energieffektiv, sier Roar Hugnes, seniorrådgiver

i enova.

enova er et statlig organ, underlagt olje- og energidep-

artementet. De jobber som en pådriver for en miljø-

vennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Norge. enova har også et mål om å bidra til utvikling av

energi- og klimateknologi. De bistår både enkeltperson-

er, næringsliv og offentlig virksomheter med rådgivning

og økonomisk støtte.

– De fleste byggeprosjektene vi støtter blir definert

som forbildeprosjekter. Med støtten fra enova ønsker

vi at erfaringer med planlegging, bygging og drift blir

tilgjengelige for andre, for å kunne dele denne kunnska-

pen, sier Hugnes.

Alle nybyggprosjekt som støttes av enova må minimum

være på lavenergi- eller passivhusnivå, altså bedre enn

forskrift. enova fremhever at ved å bygge bedre enn

dagens minimumskrav får utbygger mulighet til å høste

erfaring med fremtidige forskrifter, og ved å dele denne

kunnskapen kommer dette hele byggenæringen til gode.

fakta om Berres lavenegihytte:

- Bedre isolering som hindrer varmetap og tetting som

hindrer luftlekkasjer.

- en kompakt bygningskropp med bakside mot nord som

går helt ned til terrenget. Det hindrer vind fra å kjøle ned

hytta.

- Hovedfasaden mot sør har store glassareal og mye

høyde, slik at bygget får daglys og oppvarming av sola.

- Pelletsovn og LeD-lys gir miljøvennlig oppvarming.

Ko

MM

EnTA

REn

:

«– Jeg utviklet en tilhørighet til stedet, så når jeg først skulle ha hytte var det ingen tvil om at den skulle ligge på Oppdal.» Lasse Berre

Taklampen i stua er laget av lyskunstner Roar Sundt fra Røros.

OM OPPDAL / 01-201382

har du drømmer og visjoner, ordner vi konsepter, skisser, tegninger, byggesak og prosess fram til ferdig bygg,skreddersydd etter ditt behov og budsjett, bruk og beliggenhet

[email protected] - 900 64 101

kom innom oss på Oppdal for en uforpliktende prat

OM OPPDAL / 01-2013 83

tekst MARgRETE BloKhus foto: MARTin i. DAlEn

Fakta:

Bulder og brak!når nordvesten tvinger barn og voksne til å være inne, kan en tur i buldrerommet lette på humøret.

.

EKsPlosiVT: Det koster krefter og vilje å komme seg oppover. Imre Blokhus gir alt han har for å komme seg høyere.

- 50 merkede ruter.

- 5,5 meter høy barnevegg.

- Buldrerommet drives på frivillig aktivitet i lokalene til Oppdal Bowling.

- Forlat derfor rommet I den tilstand det var da du ankom.

- Ta med eget tau og skrukarabiner.

har du drømmer og visjoner, ordner vi konsepter, skisser, tegninger, byggesak og prosess fram til ferdig bygg,skreddersydd etter ditt behov og budsjett, bruk og beliggenhet

[email protected] - 900 64 101

kom innom oss på Oppdal for en uforpliktende prat

OM OPPDAL / 01-201384

1

OM OPPDAL / 01-2013 85

1: BOLtRiNg / – Se hvor høyt jeg er kommet da! sier Sigurd Naalsund. imre Blokhus og Olaf Naalsund klatrer uten sikring, mens Hedda torve og pappa Vegard klargjør tauet. 2: VRiMLiNg / Engasjementet kan til tider være like stort hos foreldrene som hos barna. 3: PaUSE / Ragna Rynning Hoel hviler litt i tauet før hun tar fatt på nye klatretak. 4: tøFFiNg / Små er de, men høyt henger de. Erik Rynning Hoel er blitt heiset til topps av pappa Sindre Rynning. 5: RUNDKaSt / Kasper guldberg imponerer John goksøyr Viken med å stå på hendene. 6: BaKKENiVÅ / Å løpe over tjukkasen er ofte like gøy som å buldre.

2 3

4

5 6

OM OPPDAL / 01-201386

tekst oG foto: unni sKoglunD

OM OPPDAL / 01-2013 87

det trengs ikke så mange ingredienser for å lage

spennende mat. Men man trenger gode råvarer,

krydder og friske urter, sier Adelino (41) og ramser

opp smaksforsterkere som han ofte bruker: karri,

persille, mynte, koriander og ikke minst hvitløk!

Vi har fått låne kjøkkenet på Skifer Hotel og Adelino er i gang

med å lage en treretters meny som han selv har komponert. Han

storkoser seg ved grytene. Mat er blitt en lidenskap for ham. Han

er utdannet slakter, men har i tillegg drevet egen restaurant i

hjembyen lisboa i ti år.

på Oppdal vet alle hvem Adelino er: Han er den smilende og

hjelpsomme i ferskvaredisken på Coop Mega. Han som de fleste

er på fornavn med. Og som bruker å spørre kundene hvordan

de har det. Nå i høst ble han kåret som vinner av lokalavisen

Opdalingen sin Servicepris. Svært velfortjent vil mange si.

adelino og norge

Skrur vi klokka fem år tilbake i tid, fantes det ingen forbindelse

mellom Oppdal og Adelino. En jobbannonse fra Manpower i

2008 endret på det. Nortura trengte slaktere og Adelino var på

utkikk etter jobb utenfor portugal. den økonomiske krisen i

hjemlandet gjorde at det var på tide å sjekke ut andre muligheter,

og nettannonsen pirret nysgjerrigheta. det var høst da han kom

til Oppdal som sesongarbeider i Nortura. Klar for saueslakting.

de var seks portugisere som kom til fjellbygda. da sesongen var

over reiste alle bortsett fra Adelino hjem igjen.

Han svinger seg rutinert på storkjøkkenet mens vi snakker. En

rett i ovnen, en annen i panna.

− I portugal er det en stor tradisjon å lage mat med klippfisk,

ikke bare bacalao, vi lager klippfisk på tusen ulike måter! Og

nitti prosent av all klippfisken som brukes i portugal kommer

fra Norge. Slik hadde jeg et forhold til Norge gjennom maten, og

dessuten er jeg glad i fjell og friluftsliv, sier Adelino, om foranled-

ningen til at han kom til det kalde nord.

Før han kom til Norge jobbet han i perioder både i Sveits og

Spania. Han snakker portugisisk, spansk, italiensk, engelsk og

norsk. Han er også i gang med å lære seg svensk, for kjæresten

hans bor i Stockholm.

− Jeg liker å lære språk, og setter pris på å bli kjent med ulike

mennesker. Sakte, men sikkert begynner jeg å mestre språket her,

selv om norsk ikke er enkelt å lære seg. det er annerledes enn de

latinske språkene, presiserer han.

matkultur

Matlukta siver ut fra både steikeovn og putrende gryter. lukt av

olivenolje, fisk og grønnsaker, blandet med urter. I ovnen godgjør

det som skal bli saltbakte poteter seg. Og valget av poteter er slett

ikke tilfeldig:

− Mandelpoteter fra fjellbygda! nærmest roper han ut, og fortset-

ter med å snakke om mandelpotetens fortreffelighet: − Mandelen

er helt unik på smak. den beste poteten i hele verden, mener

Adelino.

Klippfisken og mandelpotetene skal også ha selskap av asparges

klippfisken vrir seg i panna. olivenoljen bobler og lukten av hvitløk og urter kiler i nesa. for Adelino Borges har oppdal blitt hjemme, men når det kommer til den norske maten,

syns han den trenger en del mer smak.

APPETiTT

tekst oG foto: unni sKoglunD

En dæsj Portugal

OM OPPDAL / 01-201388

med bacon. Forretten er bruchetta med kjøttdeig, sopp og

parmesan, og desserten er creme brulee. Han liker å sette sam-

men menyer. Tenke ut hvilke smaker som både passer sammen,

og hvilke som blir ekstra gode i kontrast til hverandre.

Men selv om han kommer fra et land med en sterk matkultur vil

han ikke si at han har fått matinteressen inn fra barnsben av.

det var i voksen alder, gjennom å drive egen restaurant, han lærte

seg å lage mat.

− Restauranten hadde tolv ansatte, og når noen var syke steppet

jeg inn. da sto jeg skulder ved skulder med erfarne kokker og

lærte steg for steg, sier han.

Interessen for matlaging økte i takt med kunnskapen, og nå er det

en av hans fremste lidenskaper.

− Jeg lærer noe hver eneste gang jeg lager mat. det er veldig

tilfredsstillende når de som spiser maten koser seg og kommer

med gode tilbakemeldinger. Nordmenn er tradisjonelle når

det kommer til mat. portugisere er mer åpne for å kombinere

ingredienser og smaker, vi leker oss mer med maten, sier han

og tilføyer: − Når jeg lager mat her, med portugisisk vri, er det

mange som blir positivt overrasket. det går an å lokke nordmenn

til å smake noe nytt, slår han fast.

Å møteS til mÅltid

Klokken tikker og tidspunktet for når vennene skal sette seg til

bords på restauranten Skifer, nærmer seg. Adelino stresser ikke.

Han vet at han har tid til å gjøre alt klart før de ankommer. Han

har beregnet seg godt med tid. Etter drøyt fire år i fjellbygda har

han bygd seg et solid nettverk, både i og utenfor jobben. Han

stortrives i jobben på Coop, med gode kollegaer og spennende

utfordringer. En av de store fordelene ved å jobbe i Norge er

arbeidstiden, syns han.

− I portugal måtte jeg jobbe mellom 10 og 14 timer hver dag. det

var veldig slitsomt. Også for familien, tilføyer han. Han har to dø-

tre, Mafalda (12) og Catarina (15). Han besøker dem flere ganger

i året og de har også vært på besøk på Oppdal. Jentene synes både

fjellbygda og Norge er eksotisk og spennende.

For Adelino har Oppdal nå blitt hjemme. Han har gjort bygda til

sin egen. Når de første av de forventningsfulle og sultne vennene

ankommer utveksles klemmer og hilsener. Når de setter seg

til bords er det kun karamellisering av sukkerlokket på creme

bruleen som gjenstår.

Så serveres en middag lagd på Adelinovis – med en god miks av

norske råvarer og portugisisk tilberedning og finesse.

− Jeg har en herlig familie her i Oppdal! den har jeg skapt meg av

gode venner. I blant kan man reise langt bort og allikevel komme

hjem, sier Adelino med et stort smil.

«− I Portugal er det en stor tradisjon å lage mat med klippfisk, ikke bare bacalao,

vi lager klippfisk på tusen ulike måter!» Adelino Borges (41)

Adelino Borges er selvlært mester på kjøkkenet. Her på lånt kjøkken hos Skifer Hotel. Til vanlig bak ferskvaredisken på Coop Mega.

OM OPPDAL / 01-2013 89

Sanduiche (Bruschetta)Til 4 personer

1 løk

2 sjampinjong

4 cherrytomater

50 gr. bacon

100 gr. karbonadedeig

2 stk. soltørkede tomater

Muskatnøtt, karri, salt, pepper, laurbærblad, paprika

2 fedd hvitløk

Ca. 1 dl olivenolje

parmesanost

Én skive steinbakt brød pr. pers, ca. to cm tykk

på lav temperatur stekes kuttede grønnsaker, bacon, krydder i olivenolje.

Karbonadedeigen blandes i når grønnsakene er myke og får gyllen farge.

Når karbonadedeigen er ferdigstekt tas blandingen ut av stekepannen.

Brødskivene legges i pannen for å brunes og for å trekke til seg smaken av

oljen og krydderet. legg på fyllet og dryss over parmesan når alt er ferdig.

Bacalhau (Klippfisk)

150 gr. klippfisk pr.pers

4 fedd hvitløk

2 stk. laurbærblad

Klippfisken vannes ut i 1,5 døgn. Bytt vann 3 ganger pr. dag. Fisken stekes

i panne på lav temperatur sammen med laurbærblad og knust hvitløk. Et-

ter ca. 45 minutter har fisken fått en gyllen farge og er ferdig.

Batata Oppdal (Saltbakte mandelpotet)

3 stk. oppdalsmandel pr. pers

1 kg grovsalt

Salt i stekeform, ca. 1 cm tykt lag. legg mandelpotetene i formen. Stekes i

ca. 45 minutter på 160 grader. Før servering klemmes potetene så skallet

sprekker og potetene trekker til seg sausen som serveres ved siden av.

Molho secreto (Hemmelig saus)

5 dl. kaldpresset olivenolje

1 grønn paprika

4 fedd hvitløk

2 stk. laurbærblad

paprika skjæres i tynne skiver. Hvitløk klemmes flate. Alle ingrediensene

i en kassserolle, varmes til økende temperatur i ca. 30 minutter. Må ikke

koke.

Espargos com bacon (Asparges med bacon)

2 stk. asparges pr. pers.

Bacon

dampkok asparges med litt salt og setersmør i 2-3 minutter. Ta asparges ut

av vannet og avkjøl disse. Rull bacon rundt aspargesen. Stekes i ovn på 250

grader til bacon blir sprø.

Crema Catalana (Créme brulée)

1 l. helmelk

6 eggeplommer

4 ss hvetemel

4 ss sukker

1 kanelstang

Skall av sitron

Helmelk varmes med sitronskall og kanelstang. I en bolle blandes egge-

plommer, hvetemel og sukker. Når melken nærmer seg kokepunktet, helles

blandingen sakte i samtidig som det røres forsiktig. Under svak varme

røres blandingen til den blir tykk, ca. 20 minutter. Hell over dessertskål og

strø sukker over. Sukkeret karamelliseres like før servering.

OM OPPDAL / 01-201390

Line Angell, vinentusiast og vinskribent. Holder vinkurs og vinsmaking for bedrifter og andre små og store grupper. Jobber i dag som salgssjef ved Skifer Hotel Oppdal.

José Maria da Fonseca er et av portugals mest prestisjefylte vinhus og

ble grunnlagt i 1834 av mannen med samme navn. JM da Fonsca er

den eldste produsent av bordviner og Moscatel de Setúbal i portugal.

Huset eies av Soares Franco-familien som har vært involvert i

vinproduksjon i over 160 år . I dag er det 8. generasjon som styrer firmaet

og har fulgt sin grunnleggers ånd og hatt fokus på forskning og moderne

teknikker kombinert med gamle tradisjoner innen vinmakerkunsten.

Huset omsetter i dag for 24 millioner Euro, og 75% av den totale produk-

sjonen eksporteres til 50 land. JM da Fonseca kontrollerer 33 ulike merker

og de tre største er periquita fulgt av lancers og JM da Fonseca Moscatel

de Setúbal. periquita er husets flaggskip, og den mestselgende portugisiske

rødvin på det internasjonale markedet.

det var grunnleggeren selv som i 1850 laget periquita første gang, da han

ønsket å lage en vin med ”sjøbein”; en vin som kunne tåle lange reiser uten

at kvaliteten ble forringet. JM da Fonseca gav sin vin navn etter Cova da

periquita (periquita betyr ”liten papegøye”), eiendommen hvor druene til

portugals eldste bordviner ble dyrket, og som ble kjøpt av Fonseca i 1846.

periquita var en av de første vinene som ble solgt ferdig tappet på flaske,

noe JM da Fonseca gjorde både for å bevare kvaliteten og for å forbedre

husets image. Han var forut for sin tid og innså at selv om kvalitet er en

viktig suksessfaktor, spiller også merkevarebygging og produktets image en

viktig rolle. periquitas etikett ble utformet av en parisisk kunstner, flaskene

ble produsert i England og Frankrike og spansk kork ble spesialbestilt fra

Catalonia. JM da Fonseca registrerte periquita som sitt varemerke i 1841,

og er faktisk det eldste portugisiske varemerket. Innen 1870 var periquita

en veletablert merkevare både nasjonalt og internasjonalt og skulle bli

grunnlaget for husets videre suksess.

periquita Reserva er laget av Castelão, en druesort som ble introdusert i re-

gionen første gang av José Maria da Fonseca, Touriga Nacional og Touriga

Franca. druene gjæres i temperaturkontrollerte ståltanker med skallkon-

takt i 6-8 dager. lagres på nye og brukte amerikanske og franske eikefat i 8

måneder før tappes på flaske.

J.M da Fonseca – historie på flaske

periquita reserva 2009, Setúbal peninsula, portugal kr. 132,-

vnr: 5578701

farge: dyp blårød og tett farge.

duft: Fin duft av røde bær og urter.

Smak: Saftig på smak med krydret eikepreg, nøtter, mørke røde

bær og kakao. Myk med bløte tanniner, lang ettersmak.

Bruk: Flott og utrolig anvendelig matvin som er lett å like.

Server lett avkjølt i glasset, gjerne ned til 14 grader.

domingos Coleccao privada verdelho 2011, Setúbal peninsula, portugal

kr. 140,-

vnr: 9701401

farge: lys gul på farge.

duft: Frisk og litt mineralsk duft med fersken og mineraler.

Smak: Smaken følger duften med fin fylde, klokkeklar friskhet og god balanse.

Bruk: Flott som aperitiff og en veldig allround matvin; pasta, hvitt kjøtt, retter

av hvit fisk og skalldyr, milde hvite oster.

alambre moscatel de Setúbal 20 Years, Setúbal peninsula, portugal kr. 273,-

vnr: 4122902

farge: Mørk ravfarget med litt rødlig tone.

duft: Intens duft av tørkede tropiske frukter, nøtter og honning.

Smak: Kompleks og frisk vin med flotte syrer som balanserer mot den rike

sødmen. lang ettersmak.

Bruk: Nydelig følge til creme brulee, desserter av frukt, nøtter, sjokolade og

blåskimmeloster. Serveringstemperatur: Ca. 15 grader.

1: BECK sØnDERgAARD sKJERF

stort skjerf i ull/silkeblanding holder deg

garantert varm året rundt. finnes i mange

modeller, farger og mønster.

Pris: 699,-

2: PAJAR DunKÅPE

tøff og figurnær modell fra Canada. Pajar

har produsert vinterartikler siden 1960-

tallet. Perfekt for norske vintre.

Pris: 5 999,-

3: FonnEsBERg sKolETT

tøff skolett fra danske Merete fonnesberg.

skoene er produsert i Italia og av ypperste

kvalitet.

Pris: 1 999,-

4: JACKPoT FusKEPElsluE

stor, rufsete og varm lue for kalde dager.

Pris: 499,-

5: BuMPER VinTERsKo

Bedre vintersko skal man lete lenge

etter! Pels på utsiden, foret med lam,

støtdemping i hel, og såler som sitter på

isete underlag. skoene er italienske og har

veldig god passform.

Pris: 2 799,-

6: AVEnTuRE DEs ToilEs

tøff, sporty moteriktig strikkegenser fra

frankrike. Årets afterski-genser.

Pris: 1 999,-

sTæsJEKlæR Til FloTTE DAMER:

1

2

3

4

5

6

OM OPPDAL / 01-201392

Åpningstider: 09.00-22.00 (20.00) Søndag 11-18

VELKOMMEN TiL diSTRiKTETS STøRSTE KjøPESENTER!

OM OPPDAL / 01-2013 93

Onsdag i november. Alarmen tuter 06:00. Men jeg er allerede våken. Hopper ut av senga som en unge på julaften. Hvorfor? I kalenderen står det fridag. Den skal brukes til sesongens første isklatretur.

Winter Wonderland

isKlATRing

94 OM OPPDAL / 01-2013

OM OPPDAL / 01-2013 95

I gangen står sekken ferdig pakket fra kvelden før. En rask dusj

og varmt vann i termosen, så løper jeg ut døra med joikauni-

formen på. Bilen kjører gjennom en mørk og våt Trondheim

by. Høstregn og nyanser av brunt gir ikke akkurat assosias-

joner til vinter og frosne fosser. Men oppe i drivdalen venter win-

ter wonderland. Bilen er akkurat blitt varm da jeg stopper utenfor

en villa på Singsaker. Jeg tuter og ser lyset på kvisten slåes av. Snart

sitter doktor H ved siden av meg i bilen. Vi svinger innom 7Eleven

nedi gata for kaffe, så kan kjøreturen begynne. lenge før morgen-

rushet akselererer en gammel Saab ut på E6 retning sørover.

By blir til land. Regn blir til slaps. Soknedalen krever som vanlig

sine to liter spylerveske. det er langt til drivdalen og isen, men

det passer oss bra. Så får vi god tid til morgenkaffen mens vi hører

musikk og prater skit. Isklatring er ikke bare hakking av is, men en

hel dag med opplevelser. Akkurat som julaften kan du si. Bare litt

annerledes. Vi er på tur og lever drømmen midt i uka.

i oppdal er det hvitt pÅ toppene. Men ikke akkurat

pudder til pungen. Vi fyller mer kaffe og kjører opp drivdalen. Jeg

som sitter bak rattet må skjerpe meg litt. For over alt hvor man

skimter litt is blir jeg overivrig. Sjekk den istappen, roper jeg. Se på

vägen, roper doktor H. Rutene nederst i dalen trenger litt mer tid.

Noen steder er det bygget seg opp is, men ikke nok og vann fosser

ut av den. lenger opp dalen pynter ferske istapper veiskjæringene.

Vi parkerer i en lomme langs vegen ved det som isklatere kaller

Nybegynnergjelet. Vind og semitrailere herjer dalbunnen. Vi har

sett oss ut noen islinjer ovenfor Vårstigen litt sør for Tingsvaet. der

finner man en samling klassiske isruter med utsikt over drivdalen.

Vinterens første klatretur føles alltid kaldere enn den egentlig er.

Og som vanlig går vi i vei med alt for mye klær på oss. Når skogen

slaker av kommer vi inn på Vårstigen. Her oppe skinner sola og vi

er med ett langt unna trailere og guffen vind.

Etter å ha fulgt Vårstigen et lite stykke kan vi skimte isen mellom

bjørkestammene. Ingen andre klatrere er her i dag. Under isene er

en fin hylle å legge sekkene på. Isene vi skal klatre er korte, så det

er ikkeno stress lissom. doktor H har satt seg som mål å gå den

høyre issøyla. den er loddrett ti, femten meter, så får man en hvil

før toppsøyla. Isen har ikke bygd seg helt opp, så konsistensen er

litt hul kan man si. Men doktorn er gira på et forsøk. Vi får bare

vurdere isen fortløpende og snu dersom vi ikke synes den er solid

nok. Han racker opp og vi tar kameratsjekk. det vil si at vi sjekker

hverandres knuter og sikringsoppsett. Når det er ok, kan doktor H

konse på klatringen og jeg på sikringen. Første øksa sitter smokk

på første slaget. Smækk smækk, og føttene står i isen. doktorn

drar seg opp, og smokker i andre øksa. Take off! Isen er myk og

det er bra. Han finner snart rytmen og som alle tunge romferger

øker tempoet med høyden. Smokk! Smækk smækk! Opp! Smokk!

Innimellom stopper han opp og skrur inn en skrue i isen. Han

klipper tauet inn i iskruen via et slyngesett. dersom han faller, vil

jeg låse tauet i sikringsbremsen min, og skruen vil fange han opp.

I teorien vil han da falle doble lengden mellom seg og siste skruen

under. pluss elastikken i det dynamiske tauet. Men på is skal man

gjøre alt for å unngå å falle. For tolv skarpe stålpigger på hvert ben,

to økser og ti isskruer er ikke så kult å tryne med. Og isskruen er

aldri bedre enn isen den sitter i. på toppen av bratta ser jeg doktor

H slår litt ekstra før han får øksene til å sitte. Han er nok litt sliten.

Han følger en konkav svakhet i isen. på hver side stikker noen

istapper ut som gode fottak. Han sparker ut bena på hver sin side

tekst oG foto: KJETil gRiMsæTh

OM OPPDAL / 01-201396

og det ser nesten ut som om han går i spagaten. I den sta-

bile posisjonen får han rista litt blod i annenhver arm. Og

med blod kommer krefter. KOM IGJEN, roper jeg. doktor

H tar i og drar seg inn på hylla under toppsøyla. der får

armene hvile. Nå er det langt ned, så han trenger ikke sette

like mange skruer for å unngå bakkefall. Snart runder han

toppen av isen og jeg mister han av synet.

Tre rykk i tauet og et rop forteller at det er min tur. Som

andre-mann har man sikring ovenfra og kan derfor tillate

seg å klatre med litt mindre margin. I tillegg kan jeg bruke

hullene etter doktor H sine økseblad som også gjør turen

fysisk lettere for meg. det er så utrolig kult at man med

stål på bein og armer kan forsere en loddrett istapp. det

kan vel beskrives som primitiv moro med høyteknologiske

verktøy.

på toppen har doktorn forankret seg i en bjørk. Jeg speider

over dalen der det i følge dag The dog ofte står moskus.

Og ganske riktig, på en forblåst rygg klarer vi å telle åtte

dyr. Heldigvis er det langt dit. For moskus er skummelt

for oss byfolk, selv om vi er bevæpnet til tennene med

nyslipt stål.

Vi rappellerer fra bjørka og ned til sekkene der varm

drikke og sjokolade venter. Etter en pause slenger jeg av

dunjakken og bryter meg på vestre isen. det er en tynn

søyle som går opp en hjørneformasjon i klippen. Starten

er lettere enn på forrige ruta, men så bratner det til. Men

første delen av bratta er lettere enn forventet, da jeg får

til å presse kroppen mellom klippeveggen og selve søyla.

Flere steder får jeg klemt meg så godt fast med rygg

og ben at jeg kan henge uten å bruke armene. Med to

hender frie går det ekstra raskt å skru inn sikringer. Men

så stanger jeg i et tak av spisse istapper som sperrer veien

videre. det er her det vanskeligste partiet kommer. Men

her starter også moroa. Jeg setter en skrue for å føle meg

OM OPPDAL / 01-2013 97

trygg. Nå har jeg tre sikringspunkter rett under meg. det

er veldig bra. Så ber jeg doktorn søke dekning før jeg

begynner å renske ned istapper med isøksen. det klirrer

som tomflasker og orgelpiper. dette er noe av det kuleste

med isklatring. Bare bænge løs som en gal gorilla mens

blokkene eksploderer nede på bakken. Se for deg å få leke

ninja i Christiania Glasmagasin. Jeg rives med og slår ut

litt mer is enn strengt tatt nødvendig. Nå ligger alle de

fine istappene i tusen knas på bakken. Veien til toppen er

åpen. Jeg smokker inn øksen høyt, smækker opp bena og

drar meg oppover. Jeg vet at doktorn passer på. Så mens

han passer på meg, kan jeg konse om å komme meg Opp!

den tryggheten får meg opp det vanskelige og inn i den

lettere toppdelen. Her er isen veldig homogen og skruene

er sånne som man vet tåler en suser. Snart joiner doktor

H meg på toppen i samme bjørka som sist. Han smiler

selv om han har neglesprett, såre knoker og et blodig kutt

i panna.

nede pÅ Bakken sorterer vi utstyr og tømmer

termosen. Mens vi sitter der begynner det å skumre. Vi

rasker sammen racket, slenger sekkene på ryggen og maler

i vei nedover lia mot bilen. det er akkurat nok lys til at

hodelyktene blir liggende i sekken. I dalbunnen suser toget

forbi. En film av opplyste kupeer med varme mennesker

spilles av foran oss. det blå skumringslyset, snøen og det

lysende toget minner meg om en eller annen julereklame

for Coca Cola. Men snart er toget borte og vinden pisker

oss mot parkeringen. det knekker i frosne klær når setter

oss i den kalde bilen. En u-sving og vi kjører konvoi med

østblokktrailerne ned mot bøgda som vi er så glad i.

på kafeén Oss Tållåst i Oppdal sentrum venter varm

drikke. Til byen er det tolv mil. Vi er fortsatt på tur. Og

snart er det fredag!

OM OPPDAL / 01-201398

Sønnen. Imre Blokhus. Grøtsetra.

OM OPPDAL / 01-2013 99

Visuelt:

Himmelporten. Ragnhild Mowinckel. Vangslia.

OM OPPDAL / 01-2013100

Hestekrefter. Olav Snorroeggen. Fagerhaug.

OM OPPDAL / 01-2013 101

Abstinenser. Snorre Setrom. Vangslia.

OM OPPDAL / 01-2013102

OM OPPDAL / 01-2013 103

Maskinfører. Haldor Haugland. Gjevilvassdalen.

Utsikt. Pisten Bully. Solløypa.

OM OPPDAL / 01-2013104

OM OPPDAL / 01-2013 105

Kveldstur. Oppdal. Rigmors Plass.

OM OPPDAL / 01-2013106

FO

TO:

TOR

E A

. Ø

ST

ER

LIE

HVEM TAR ÅRETS BESTEVINTERBILDE FRA OPPDAL

VINTEREN 2013?

BLI MED I FOTO-KONKURRANSEN OG

STEM FREM VINTERENSFLOTTESTE BILDE!

VINN DEN HELT NYETROOPER HELMET FRA

FAC

EB

OO

K A

PP

WWW.FACEBOOK.COM/OMOPPDAL

OM OPPDALS PHOTO CHALLENGE VINTER 2013

KONKURRANSEN FOREGÅR PÅ VÅR FACEBOOK-SIDE.

LOGG DEG INN PÅFACEBOOK.COM/OMOPPDAL

HER KAN DU LASTE OPPDINE BILDER ELLER AVGISTEMME PÅ INNSENDTEBILDER. HER FINNER DU

OGSÅ KONKURRANSEREGLEROG VILKÅR FOR Å DELTA

I KONKURRANSEN.

OM OPPDAL / 01-2013 107

FO

TO:

TOR

E A

. Ø

ST

ER

LIE

HVEM TAR ÅRETS BESTEVINTERBILDE FRA OPPDAL

VINTEREN 2013?

BLI MED I FOTO-KONKURRANSEN OG

STEM FREM VINTERENSFLOTTESTE BILDE!

VINN DEN HELT NYETROOPER HELMET FRA

FAC

EB

OO

K A

PP

WWW.FACEBOOK.COM/OMOPPDAL

OM OPPDALS PHOTO CHALLENGE VINTER 2013

KONKURRANSEN FOREGÅR PÅ VÅR FACEBOOK-SIDE.

LOGG DEG INN PÅFACEBOOK.COM/OMOPPDAL

HER KAN DU LASTE OPPDINE BILDER ELLER AVGISTEMME PÅ INNSENDTEBILDER. HER FINNER DU

OGSÅ KONKURRANSEREGLEROG VILKÅR FOR Å DELTA

I KONKURRANSEN.

OM OPPDAL / 01-2013108

Carving Cafe er bra. Rett og slett. Her kan du ta av deg kalde skisko, låne et par hjemmestrikkede labber og slappe av i gode skinnstoler. Kaféen ligger nederst i løypa i Stølen Skisenter, du kan ikke unngå å se den, om du er på ski eller på gåtur. Her er frityr og halv-fabrikata bannlyst. Eier Eli Røhjell og de andre som jobber her, kjøper inn det de kan av råvarer i bygda, som egg, kjøtt, urter. De baker kaker og brød selv, og middagen og lunch er selvfølgelig laget fra bunnen av. Vel verd et besøk!

Uten mat og drikke;

sPisEsTEDER

Et kjøpesenter med sjel, med mye norsk design og mest personlig service. Velkommen!

SPISBAR: RØSLIG LUNCHMAT OG NYDELIG MIDDAG. BAR OG LÆVEN PÅ KVELDSTID RUTH´S SPORT OG MOTE: CHILL NORwAY TI MO CAMBIO SANDwICH PART TwO MOO PAjAR HAUST

fONNESBERG fITfLOP FRK BJØRNDAL: VAGABOND NOODLES BIBBA VIAVAI STELLA MAKGIO MARC BOHAN CICELIA KLÆR OG GAVER: MASSIMO wORN PRETTY SØS jENSEN SEGAL TREND DESIGN MILjØGÅRDEN

VINDING STREET ONE DYRBERG KERN CULTURE VILA SOYA CATCH: jANUS BOCO OxfORD STREET MANzINI TRAz BRILLEHUSET SyNSAM: OAKLEY RAYBAN HUGO BOSS RALPH LAUREN CHEAP MONDAY

BRUUNz BAzAAR CONVERSE MAx MARA LINDBERG VENDELA ØRGREEN MAx & CO MANzINI BÆRRE LÆKKERT (STR 42-50) zIzzI, zAY, z-jEANS

DAME- HERRE- BARNEKLÆR | SKO | BRILLER | SMYKKER | INTERIØR | CAFE /PUB

Du finner oss midt i sentrum

OM OPPDAL / 01-2013110

Hva er det egentlig som skjer?

gAuTE silsETh inViTATionAl, hoVDEn20.-24. FEBRuAR

liVE RÅsKAP: Du bør ikke gå glipp av årets råeste show i Oppdal med blant andre Joss Christensen, Espen Bergh og Jeremy Pancras. Gaute Silseth har invitert seksten norske og internasjon-ale twintipstjerner til sin egen Big Air konkurranse i Vangslia, Gaute Silseth Invitational. Gaute lover at du vil komme til å få se hopp du aldri har sett før, i et show med god kontinuitet og passe lengde. Se mer: www.gs-invitational.com/

hEllBillis KonsERToPPDAl KulTuRhus23. FEBRuAR

sPEl Johnny, sPEl!: Gjennom sin omfattende norgesturne stopper det travle bandet i Oppdal. Alle fortjener å høre countryrocken til Hellbillies. Det kritikerroste Ål-bandet ga i høst ut sitt trettende album, like gjerne kalt ”Tretten”, som fikk anmeldere til å rulle fem på terningen. La skiskoene hvile, gjør klar dansefoten til nye og gamle klassikere servert fra scenen i Oppdal Kulturhus.

JEnTEPARKVAngsliA16.-17. FEBRuAR

guTTEFoRBuD: Norges største jentecamp samler over femti deltakere mellom åtte og seksten år. Her får jentene boltre seg i terrengparken og leke seg i løssnøen i heis- området. Deltakerne blir delt inn i grupper etter alder og nivå, her skal alle kunne føle at de mestrer og at de har lært noe i løpet av camphelgen. Mange av deltakerne har utbytte av å lære grunnleggende teknikk på hopp og railer, mens de beste kan ende med å gjøre krevende triks på hoppene i parken. Det er totalforbud for gutter og selvsagt er også alle skiinstruktørene jenter. Gå inn på oppdalbooking.no for forhåndsbestilling.

OM OPPDAL / 01-2013 111

KAlEnDER´n

ChRisTinE KohToPPDAl KulTuRhus5. MARs

lATTER: Christine Koht er en av de fremste kvinnelige programskapere og programledere i Norge. I mars står den tøysete, morsomme og engasjerte damen på scenen i Oppdal kulturhus. Det er varslet et fyrverkeri av et show, krydret med sexråd, familieterapi, parinnsikt og selvhjelp. Hun sier det ingen andre har mot til å si, og tar oss alle litt på senga med sine meninger og synspunkter. Gled deg til en latterlig bra kveld!

nM AlPinT 2013hoVDEn14 - 24. MARs

Hva: Samtlige alpine øvelser; utfor, super-g, super-kombinasjon, stors-lalåm, slalåm.Hvem: 230 løpere til startHvordan: 100 frivillige som jobber hardt for å få NM gjennomført.Mer fakta: Ta turen til Hovden for å se Norges alpinprofiler!

Ps! Hovden har verdens beste stor-slalåmbakke (vi måtte bare nevne det en gang til).

RAnDoEnERn6. APRil

ER Du sEig noK? Norges største og første randorenn for alle arrangeres 6. april. Randoenern har tre klasser oppdelt i antall fem fjell som skal bestiges; 5-fjell, 3-fjell og trimklasse med ett fjell. En konkur-ranse som ikke kan garanteres fri for melkesyre, men som til gjengjeld får frem råskapen i deg. Se enern.com for påmelding.

SJEKK OgSÅ: www.OPPDaL.cOM

-Og iKKE gLEM: www.OPPDaLKULtURHUS.NO

OM OPPDAL / 01-2013112

Vis oss det hjem i oppdal som ikke har en utgave av denne klassiske genseren!

Oppdalsgenseren som den heter har opprinnelse som VM-antrekk. Genseren ble designet på 60-tallet

av bestyrer på Husfliden i Oppdal, Solveig Gunnes, på bestilling fra Oppdal Curlingklubb. Hun hentet

inspirasjon fra gamle oppdalsåkle. Klubben ble i 1964 Norgesmestere og fikk dermed æren av å repre-

sentrere Norge under Curling VM i Calgary samme år. Laget endte på nest sisteplass, men de var like

glad, for de hadde tross alt mesterskapets flotteste antrekk!

VM GENSEREN 1964

OM OPPDAL / 01-2013 113

les mer om spenningen på snøhettatraversen i sommerutgaven!

Neste utgave:

”Jeg kravler meg over kanten, forsøk-

er å få kroppen i balanse, den tunge

sekken drar meg bakover, jeg henger

litt oppned før jeg kjenner lårmusk-

lene tar tak og sparker meg ut fra

fjellsida. adrenalin. Fokus. ”

OM OPPDAL / 01-2013114

Apple, the A

pple logo and iPhone are tradem

arks of Apple Inc., registered in the U

.S. and other countries. A

pp Store is a service m

ark of Apple Inc.

Bank. Forsikring. Og din frihet.

Husk å lade banken før du godkjenner eFaktura

Med mobilbank fra SpareBank 1 kan du betale regninger, sjekke saldo, godkjenne eFaktura og mye mer, uansett hvor du er. Last ned gratis app i App Store, Google Play eller Windows Marketplace. Søk etter «mobilbank»eller «SpareBank 1». Les mer på smn.no

OM Oppdal - Winter 2013

Documents

OM Oppdal - Winter 2013