OPPDAL:365 vinter 2016

/ VINTER-16 3OPPDAL:365

V I N T E R 2 0 1 6 G R A T I S

VI GIR DEG DE BESTE ØYEBLIKKENE FRA OPPDAL!ALPINISTENE banker staur i HOVDEN, mens banksjefen spenner på seg LANGRENNSKIA fra hytta si på NERSKOGEN.

I BRUDETAPPENE møtes is, jern og entusiaster, samtidig som Oppdal sitt nye MØTESTED åpner for nye smaker og behag.

Tålmodig setter FELEMAKEREN siste hånd på verket før han titter ut. NORDLYSET flakker rytmeløst over FJELLHEIMEN.

/ VINTER-164 OPPDAL:365


BORTISTU | OPPDAL KULTURHUS | IMI STØLEN | SKIFER HOTEL

[email protected] www.oppdalkonferanse.no


RF

Ma

rk

ed

sa

vd

05

1115

www.saltdalshytta.no

Saltdalshytta:365

Aurora 994

Ved vårt regionkontor i Trondheim finner du Bård Lie, som mer enn gjerne hjelper deg med dine hytteplaner.

Visningshytte Gjetberget Visningshytte Åsen Saltdalshytta avd. Midt-NorgePå Gjetberget i Oppdal har vi en flott Aurora SMART 170 visningshytte, og du er hjertelig velkommen på besøk.

Både Oppdal og Saltdalshytta er naturlige førstevalg for deg som ønsker å få mer ut av fritiden, både sommer og vinter. Sjekk ut våre nye visningshytter i området, og ta kontakt for mer informasjon om hvordan vi kan hjelpe deg med å gjøre hyttedrømmen til virkelighet!

I Gisnadalen, på grensa til Oppdal, har vi en koselig SMART 48 visningshytte. Velkommen på besøk til Åsen Hyttegrend!

Telefon: 97 99 66 35 · Epost: [email protected]: Sluppenveien 12E, 7037 Trondheim


RF

Ma

rk

ed

sa

vd

05

1115

www.saltdalshytta.no

Saltdalshytta:365

Aurora 994

Ved vårt regionkontor i Trondheim finner du Bård Lie, som mer enn gjerne hjelper deg med dine hytteplaner.

Visningshytte Gjetberget Visningshytte Åsen Saltdalshytta avd. Midt-NorgePå Gjetberget i Oppdal har vi en flott Aurora SMART 170 visningshytte, og du er hjertelig velkommen på besøk.

Både Oppdal og Saltdalshytta er naturlige førstevalg for deg som ønsker å få mer ut av fritiden, både sommer og vinter. Sjekk ut våre nye visningshytter i området, og ta kontakt for mer informasjon om hvordan vi kan hjelpe deg med å gjøre hyttedrømmen til virkelighet!

I Gisnadalen, på grensa til Oppdal, har vi en koselig SMART 48 visningshytte. Velkommen på besøk til Åsen Hyttegrend!

Telefon: 97 99 66 35 · Epost: [email protected]: Sluppenveien 12E, 7037 Trondheim


GOD ENERGI I ALLE ROM

Autorisert installatør tilknyttet Norgeseliten, - tar oppdrag innen:• Elektriske installasjoner• El-kontroll• Enøk• Varmestyring• Alarmanlegg• Lysstyring• Tele- og datanettverk

krk.no | 72 42 80 00 | [email protected]

Nasjonal-museet

Arkitekt: Kleihues+Schwerk. Kilde: Statsbygg

IKKE BARE TRADISJONELL SKIFER!

Vi leverer også 22 000 m2 skifer

til Nasjonalmuseet.

Skal du ha skifer og trenger inspirasjon

se: www.oppdalsten.no


SkiferSki

Rom og skikort fra kr. 795-,

pr. pers. i dobbeltrom

Ta skibussen til Oppdalwww.skibussen.no

Booking: tlf 73 60 50 80 [email protected] www.skiferhotel.no


Intro:

Hva er det med oppdalinger og dugnad?

Det meste som er bra i Oppdal har sitt opphav i en dugnadsgjeng. Det er

arrangementer både av det sportslige, underholdende og musikalske sla-

get. Det er korstevner, norgesmesterskap, skytterstevner, hundeutstillinger,

sykkelritt, skirenn, maraton, fotballcup, scootercross og curlingmester-

skap. Og dette er bare et lite utvalg av hva som trekker deltakere fra land

og strand hit. Bak enhver deltaker står et team av dugnadsfolk.

Lille Oppdal har et mylder av lag og foreninger som ønsker deltakere

velkommen i hopetall til ulike arrangementer. En voldsom dugnadsinnsats

rigges nærmest månedlig blant oppdalinger. Oppdal settes på kartet og

gode arrangementer er god markedsføring. Folk ønsker seg tilbake til

steder man føler seg velkommen. Det er enkel logikk.

Jeg tror ikke oppdalinger er mer positivt innstilt på å jobbe i frivillighetens

tegn enn andre folk. Neppe. Det er bare det at når oppdalinger først stiller

til dugnad er det med et voldsomt pågangsmot og stor gjennomføringsk-

raft. Det er unikt. Oppdalinger gleder seg over å skape noe - i fellesskap.

Både arrangementene i seg selv - og tilreisende som vender tilbake til byg-

da i egen regi, gir varme i sengene på Skifer, penger i kassa på Domus og

gjør bartenderne på Spisbar svette. Handel- og reiselivsstanden burde gi

roser til dugnadsfolket. En takk for at de gjør Oppdal til et attraktivt sted å

reise til. En destinasjon er først tiltrekkende når “Hva skjer”-programmet

er travelt. Vi mennesker liker å være der det skjer. Det er også enkel logikk.

Oppdal blir pulserende og synlig, ikke gjenglemt og forlatt - slik mindre

tettsteder ofte blir.

– I love dugnad, sa en nyinnflyttet canadier da den tredje dugnaden på

kort tid var gjennomført i nabolagets barnehage. For ham var dugnad en

fin måte å bli kjent med nye folk. Dugnad er et sosialt fenomen som de

færreste av oss roper hurra over. Det er sjeldent det passer inn i ukeplanen.

Når vi først er kommet til avtalt tid og sted, innser vi likevel at det er

helt innafor å bruke en ettermiddag eller en søndag på dugnadsarbeid.

Dugnad gir et unikt fellesskap, man jobber mot et felles mål. Om det er å

forsyne saft og bananer til deltakerne under Skienern, stå portvakt under

storslalåmrenn i heisen eller passe på at isen er glatt nok i curlinghallen.

I hver bygd og by finnes ildsjeler. De som aldri slutter å engasjere seg eller

mister gleden over å gjøre andre glad. Det unike i Oppdal er at ildsjelene

er fascinerende mange. Gang etter gang imponerer de deltakere og til-

reisende med sin dugnadskraft.

Dugnadsviljen er en del av identiteten vår i Oppdal. Dugnadsfolket fører

an - fremover.

Red.Margrete V. Blokhus


Morgenstemning ved Stropla. Foto: Martin I. Dalen

Great riGidity and power transfer meet unbeatable walkinG performance

Khion

Pho

to:

Mic

hael

Mül

ler,

KM

E

YOTEI GOrE-TEx® KNIT M JacKET

chuGach GOrE-TEx® GLOVE

YOTEI GOrE-TEx® KNIT M paNT

BEaST 14 BINDING

hOKKaIDO SKI

www.7blaner.no

Competence Center: Intersport Beitostølen, VPG Oppdal, Oslo Sportslager Oslo, Intersport Sogndal, Platou Sport Bergen, Reser Molde, Tromsø Sport Tromsø

Test Center: Skandinavisk Høyfjellsutstyr Hemsedal, Intersport Åndalsnes, Hotell Aak Romsdalen, Intersport Beitostølen, Intersport Filefjell, VPG Oppdal, G-Sport Asker, G-Sport Ørsta/Volda, Intersport Sogndal, Reser Molde, Sportshuset Mo i Rana, Elektrosport Lyngseidet,Tromsø Outdoor Tromsø

Shop in Shop: VPG Oppdal, Intersport Sogndal Sogndal, Tromsø Sport Tromsø, Reser Molde, Platou Sport Ålesund, Intersport Beitostølen, Skandinavisk Høyfjellsutstyr Trondheim

Offisiell leverandør til Norges Skiforbund Randonee

20151103_dyn_az_khion_doppelseite_220x290_no.indd 1 03.11.15 12:22


I redaksjonen:

Bidragsytere:

GRAFISK UTFORMING: Kristin Riise, OPPDAL:365TRYKKERI: Panzer TrykkCOVER: Kari Øyre Slind. Fotograf Martin I. DalenINNHOLD: OPPDAL:365 er et frittstående produkt og publiseres av OPPDAL:365 AS. Innhold beskrevet av skribenter er nødvendigvis ikke redaksjonens meninger eller oppfatninger.PAPIR: Omslag - 300g Maxi Gloss / Innlegg - 90g Grapho Cote. Trykk - PANZERTRYKKKONTAKTINFORMASJON: OPPDAL:365 AS, Oppdal Næringshus, Inge Krokannsvei 9, 7340 Oppdal. Tlf. 950 22 478. Epost: [email protected] / www.oppdal365.no / www.facebook.com/oppdal365

Tidligere utgivelser av OPPDAL:365 finner du på ISSUU.com/oppdal365. www.oppdal365.no

Takk til: Alle våre annonsører. Dere gjør god markedsføring av Oppdal mulig!For øvrig en stor takk til alle våre lesere og den responsen dere gir oss.

Besteforeldre og kjærester som løser opp i ukelogikken, 7Blåner for lagerplass, Oppdal Kurs- og konferanseprosjekt, Erik Sæther, Espen Graff, Janette Hargin, Terje Gunnesmæl, Kyrre Riise, Aksel Lund Svindal, Ragnhild Mowinckel, Oppdal Fjellturgruppe, Henrik Haukland, Kristiane Bekkestad, Emilie Larsen Bakke, Jakob Drøpping, Geir Plassen, Ivar Innerdal, Stein Bugge, Olav Svartøien, Gro Helene Dahlen Røsten, Tone Stenkløv, Miriam Nilsen Morken, Lise Sjåk Bræk, Adelino Borges, Gina Schønheyder, Ane Hoel, Sindre Rynning Hansen, Gaute Slettom og Kari Øyre Slind.

NORDIC ECOLABEL

541 787

Printed matter

OPPDAL:365

MARGRETE V. BLOKHUSRedaktør

MARTIN I. DALENFotograf

KRISTIN RIISEAD

SILJE KRISTIN GRANUMI redaksjonen

TRYGVE SANDEI redaksjonen

ODIN SANDEI redaksjonen

GERD METTE DRABLØSI redaksjonen

VIL DU JOBBE SAMMEN MED OSS?Vi er stadig på jakt etter gode ideer og impulser. Kanskje kan du bli en av oss. Kan du skrive eller fotografere, ta kontakt på epost: [email protected]

SIRI BJØRGENSkribent

MAY BRITT BLIKKEN MÆHLE

Illustratør

TORE MEIRIKSkribent

KETIL JACOBSENFotograf

UNNI SKOGLUNDSkribent

MARIT GRØTTECoatch

FRANK VOGNILDSkribent

SONDRE KVAMBEKKSkribent

VÅRE ANNONSØRER VINTER 2016: 7 Blåner 7blaaner.noAdmento admento.noAunasenteret aunasenteret.noEnern enern.comHagenbygg hagenbygg.noHyttetomta.no hyttetomta.noKlæ Opp Kraflaget krk.noKurs og Konferanse oppdalkonferanse.noLev Vakkert [email protected]

Møller Bil mollerbil.noNasjonalparken Næringshage nasjonalparkhagen.noNorheim Natursten norheimnatursten.noNorrøn Laft norronlaft.noOppdal Kommune oppdal.kommune.noOppdal kulturhus oppdalkulturhus.noOppdalsbanken oppdalsbanken.noOppdal Sten oppdalsten.noOppdal kulturhus oppdalkulturhus.no

Opplev Oppdal opplevoppdal.noOVS oppdal.vgs.noRindalshytter rindalshytta.noSaltdalshytta saltdalshytta.noSkifer Hotel skiferhotel.noTorgsentret TurappOppdal turapp.no/oppdal VPG vpg.no


FORVENT DET BESTE - Solid håndverk og gode løsninger -

– norronlaft.no –

NORRØN LAFT


ET INNOVASJONSMILJØ I VEKST Vi vil høre mer om DIN idé.

Besøk oss på nasjonalparkhagen.no


Skifer har mange bruksområder, både inne og ute. Har du en ìde har vi lang erfaring og løser det meste. Gå inn på nettsiden vår og la

deg inspirere med mange gode ideer til skifer som interiør. Ta kontakt i dag! Gratis befaring!

norheimnatursten.no Tlf.: 454 12 500

SKIFER SOM

INTERIØR

Laftekompaniet

Laftekompaniet

Laftekompaniet


NÅRLIVET ER BEST UTE

Gleden er aller størst når du kan dele den med noen. Det gjelder også turgleden.

Nettopp derfor har Oppdal Fjellturgruppe invitert med seg folk på tur i 25 år.

TEKST: MARGRETE BLOKHUS FOTO: MARTIN I.DALEN

Du trenger ikke være medlem i Oppdal Fjelltur-gruppe for å bli med på tur. Fjellturgruppa arrangerer turer hele året med Oppdal og regionen som utgangspunkt.


TIL FJELLS


Det er lørdag i midten av april. Påska

er vel blåst og fjellet er tømt for blide

turister med appelsin og kvikklunsj.

Vinteren har nådd sitt klimaks, naturen gjør

seg klar for ei ny årstid. Det betyr likevel ikke at

skisesongen er over. Tvert i mot - det er nå de

fineste skiturene kan oppleves. Derfor er opp-

møtet stort på parkeringsplassen i Osen i Gje-

vilvassdalen denne morgenen. Et mylder av ski,

feller, solkrem, sekker og turbekledning i alle

regnbuens farger. Noen slitte røde fjellanorak-

ker signaliserer røttene til Fjellturgruppa. Noen

skjuler en gjesp, mens andre hopper forsiktig opp

og ned for å holde varmen i den rå morgenlufta.

Snart er 28 personer klare til å spenne på seg skia.

Varden på det mindre besøkte Nonsfjellet kan

vente seg storinnrykk og muligens rekordmange

signaturer i sin vardebok i dag. Det er først noen

timer senere.

INGEN MILITÆRLEIR

Gruppa snor seg oppover lia på vestsida av

Gjevilvatnet. Skifolk i alle aldre, ulik fysikk og

kondisjon. Noen puster tyngre enn andre, noen

Stemninga er god til tross for at det snart er gått tre timer siden starten i Osen. Den vedvarende, men slakke motbakken til varden er snart unna-gjort.

–VI MÅ SNART HA PAUSE, DETTE ER JO INGEN MILITÆRLEIR! HANNE LØVRØD GRANHEIM


klager over for store kvantum av spist påskemar-

sipan, mens andre bare har pakket for tung sekk.

Her er noen som kan krysse av for samtlige av

årets turer i Fjellturgruppas regi, mens andre er

debutanter i gruppa. Turleder Johan Rolvsjord

viser vei gjennom bjørkeskogen, og kontrollerer

tempoet i front.

– Vi må snart ha pause, dette er jo ingen mil-

itærleir, roper Hanne Løvrød Granheim slik at

alle i turfølge kan høre henne, ti minutter etter at

turen har startet.

Det rolige tempoet fortsetter, fellene glir over

fast snø, dekket av et tynt lag av krystaller etter

nattens frost. De fleste er likevel bekymret over

skiføret under returen. Sola klarer ikke å bryte

gjennom det tynne skylaget på himmelen, likevel

er været mildt og gir en risiko for gjennomslags-

føre utover dagen. Da kan turen ned fra top-

pen bli lang nok. Etter nye ti minutter innvilger

turleder Rolvsjord ønsket fra Hanne om pause.

Hansker, luer og jakker pakkes ned i sekken.

Vannflasker taes ut. Kroppene er varme av april,

motbakke og ski i bevegelse.

TERAPI PÅ SKI

Anorakkgjengen danner fortropp etter pausen. De fleste er pensjonister, men har det likevel mer

travelt med å komme seg til topps enn de øvrige. Resten av gruppa holder ikke følge, prioriteten er

det sosiale til fordel for tempo. Skogrensa passeres og det blir strekk i gruppa. Vetlhornet passeres og

Storhornet ruver majestetisk over turfølget. Midt-Norges mest besøkte fjelltopp ser overraskende an-

nerledes ut fra denne retningen. Anorakkene holder stødig kurs mot Storbekkdalen. De andre følger

etter. Terrenget er skrått, etappen mellom skogen og dalen er lang. Gnagsår forbindes, noen lurer til

seg en sjokoladebit. Det prates om vær og vind, turer som er gjennomført og turmål det drømmes om.

Utover det snakkes det om livet. Småsnakk mellom turvenner blir arena for å løse eller diskutere de

større og mindre spørsmålene. Uansett sinnstemning, sorg eller glede, denne gjengen vet at den beste

terapi er å komme seg ut.

PANORAMALUNSJ

Anorakkene og turlederen stopper opp ved munningen av Storbekkdalen. Det er tid for langpause.

Jakker, votter, luer, sitteunderlag og termoser og nistepakker blir tatt frem fra sekkene. Ved 1000 meter

over havet byr fremdeles april på skarp og kald luft, det er like greit å pakke på seg dun og ull. For-

I friluft smaker maten best. Kaffelukta brer seg innover Storbekkdalen og livet er godt å leve.


bausende nok holder anorakkene på sitt, uten å dra på seg

et ekstraplagg i trendy farger. Kaffelukta brer seg innover

dalen, mer eller mindre avansert nistemat nytes med fan-

tastisk utsikt over Gjevilvassdalen og Trollheimen.

– Og hvilke fjelltopper er det vi kan se herfra da? spør

Grete Marta Steinsheim og dermed er fjellquizen i gang.

Noen mer sikker enn andre på hvilke topper som kan

sees, andre er lydhøre og mindre kjent i Trollheimen. På

tvers av generasjoner utveksles det erfaringer, geografisk

kunnskap og gode turhistorier. Til inspirasjon og moti-

vasjon for nye turmål. Essensen i Fjellturgruppa.

TURKRYDDER

Allerede etter skoggrensa var passert begynte det å ryktes

at Eggknekkarlauget skulle verve nye medlemmer under

lunsjen. Gledespreder og initiativtaker Hanne hadde tre

egg med seg i sekken, og kunne varsle om medlemsopptak.

– Uten å ha den fulle oversikt, tror jeg at Eggknekkarlauget

nå teller nærmere 100 turglade personer. Det er to krit-

erier for å bli tatt opp som medlem. Én - jeg må ha vært

på tur med ved-kommende, og to - medlemmet må tillate

at seremonien blir foreviget og bildet blir publisert på so-

siale medier. Derfor spør jeg deg Marta Ishol og Hallgeir

Brattset, vil dere være med i Eggknekkarlauget?

Hanne har de kokte eggene klare og får bekreftende ja

fra begge kanditatene. Deretter knekker både Marta og

Hallgeir eggene mot pannen, til latter og begeistring fra

tilskuerne. Et turkrydder som er med å sette sin spiss på

turopplevelsen. Eller som Hanne selv kaller det:

– Bare tull og tøys og eggerøre, men morsomt!

Anorakkene pakker sekken, en stille oppfordring som

resten av turfølget oppfatter. Støle muskler settes i bev-

egelse, kalde fingre griper tak rundt skistavene, mens blik-

ket går innover dalen. Hvor er Nonsfjellet?

UTFORDRER GRENSESNITTET

Anorakkene viser vei med Storhornet og Storbekkhøa på

hver side av dalen. Turfølget har retning sørover, mot Stor-

lidalen. Sola titter endelig frem og det er helt vindstille in-

nover flata. I enden av dalen lurer motbakkene. Terrenget

gir ingen indikasjon på hvor dagens turmål befinner seg.

Nonsfjellet holder seg fremdeles i skjul.

– Dette er grunnen til at jeg er med Fjellturgruppa på tur.

1: Marta Ishol tar stolt i mot tilbudet om å bli medlem i Eggknekkarlauget. Til gjengjeld får hun egg til lunsj. Håkon Flaten Håker gliser godt av opptrinnet. 2: Eggknekkarlauget er bare eggrøre, mener grunnlegger Hanne Løvrød Granheim. Her blir Hallgeir Brattset vervet som nytt medlem under panoramalunsjen.3: Nonsfjellet er gulltopp i Oppdal Topptrim 2015, og mange bruker anledningen til å klippe i topptrimkortet sitt.

1

2

3

– DETTE ER GRUNNEN TIL AT JEG ER MED FJELLTURGRUPPA PÅ TUR. JEG KOMMER MEG DIT JEG VANLIGVIS IKKE FERDES PÅ EGEN HÅND. HÅKON FLATEN HÅKER


Jeg kommer meg dit jeg vanligvis ikke ferdes på

egen hånd. Det blir jo til at man går på de faste,

vante skiturene. Det er bra å utfordre sitt eget ge-

ografiske grensesnitt, smiler Håkon Flaten Håker

som har tatt med kona og dattera denne dagen.

Fridtjof Nansen, Liv Arnesen, Roald Amundsen

og Cecilie Skog har jevn og taktfast flyt opp mot-

bakkene. De norske eventyrerne som pryder de

fleste fjellskiene til turfølget forserer motbakkene

i sikk-sakk, og med antydning til klabb under

fellene. Høydemetre vinnes sakte, men sikkert.

NYE VITAMINER

Plutselig dukker Storlidalen opp i synsranden.

Den langstrakte dalen hvor de høyreiste fjella var-

sler om en annen topografi enn Trollheimen. Et

geografisk steg nærmere kystens mer markante,

spisse og brattere fjellheim. Turfølget setter nesen

vestover, Nonsfjellet kan nå skimtes. Så kommer

beskjeden som er rene vitamininnsprøytinga for

de fleste.

– Nå er det kun 1400 meter igjen til toppen. Ikke

høydemeter altså, men i avstand, roper Rolvs-

jord. Humøret stiger i gruppa, enkelte må ta noen

Det myldrer godt på toppen av Nonsfjellet denne dagen.


hvileskjær før de fortsetter mot toppen, andre

holder stødig kurs i jevnt tempo. Noen går alene,

andre i tospann, flere i grupper. Det er rom nok

til både å være sosial eller stille.

GULLTOPP

Nonsfjellet er anonymt. Det er verken majestetisk

eller puslete. Varden dukker opp som en mellom-

stasjon på strekningen fra Storhornet til Snydda.

Men toppen er ikke beskjeden på utsikten den

tilbyr. Et 360 graders utsiktspunkt hvor man kan

sitte lenge å la seg fascinere av storslått landskap.

Turfølget nøyer seg med kortere tid, men lar seg

likevel imponere. Parallelt med klesskifte, selfier

og signering i vardeboka. Nonsfjellet er også gulltopp i Topptrim Oppdal i 2015, derfor er mange

ivrige på å få registrert seg ved varden.

– Jeg er takknemmelig for hver tur jeg får delta på. Vi har vært med i Fjellturgruppa siden starten

for 25 år siden, og kan se tilbake på mange fine turopplevelser. Det er gledelig å se at nye generas-

joner er ivrige. Nå har vi pensjonistene dannet undergrupper til Fjellturgruppa som kalles Allværs-

damene og 65+, hvor vi tilpasser lengden på turene etter alderen. Så blir vi med Fjellturgruppa på

de turene vi vet vi klarer å henge med på, forteller Liv Winger Lyssandtræ.

ENDORFINER I LØSE LUFTA

Fellene er revet av skia. Det er klar for retur. I ulike stilarter, positurer og nivå av eleganse bærer det

nedover mot Storbekkdalen igjen. Noen sverger på å ploge trygt ned, mens andre tar krysnings-

varianten ned bakkene. De som valgte randoneeski for anledningen legger seg frempå og cruiser

nedover fra toppen, men blir raskt bremset av trått skiføre. Men det spiller ingen rolle. Det er ikke

nedkjøringen denne gjengen jakter på. Før man slipper seg helt ned i dalen og deretter den lange,


slakke transportetappen ned mot parkeringsplassen, er det tid for da-

gens siste pause. Termosen tømmes, sjokoladebitene forsvinner. Alle er

enige om at det har vært en fin lørdag. Man angrer aldri på at man har

vært på tur. Endorfinene henger løst i fjellsida. Sola gløtter frem igjen.

Allsangen runger i fjellheimen, høytidelig og uhøytidelig på samme tid

- akkurat som i Fjellturgruppa Oppdal:

– Här är gudagott att vara. O, vad livet dock är skönt.

De fleste vardebesøkene i regi Fjellturgruppa foreviges med en “flyger”.

Admento er i stadig utvikling og søker nå etter både autoriserte regnskapsførere og regnskapsførere til vårt kontor på Orkanger. Vi ønsker engasjerte og aktive med-arbeidere som vil arbeide i et faglig utviklende miljø med fokus på kvalitet og læring. Som medarbeider hos Admento er du en del av et team som bidrar til verdiskapning for våre kunder.

Stillingene som Autorisert regnskapsfører og Regnskapsfører er allsidige og interessante, med arbeidsoppgaver tett opp mot våre kunder. Du får ansvar for egen kundeportefølje med oppgaver innen regnskap, fakturering og årsoppgjør. Admento søker etter både autoriserte regnskapsførere og regnskapsførere.

Ønskede egenskaper:• Kunde- og serviceorientert• Gode kommunikative evner• Analytisk og nøyaktig

Vi tilbyr: En spennende og utviklende stilling i et trivelig og kompetansesterkt miljø. Konkurransedyktige lønns- og arbeidsbetingelser, samt pensjons- og forsikringsordninger.

Interessert? For mer informasjon om stillingen kontakt Bård Sundseth hos Admento på tlf 90 88 29 39 eller vår rådgiver i Headvisor, Kirsti Kalseth Sjøhaug, tlf 977 31 680. Alle henvendelser behandles konfidensielt.

Søknad og cv sendes snarest til [email protected]

Admento er en komplett partner innenfor lønnsomhet – regnskap, inkasso og rådgivning. Vi er den ledende leverandøren av økonomitjenester til SMB-markedet i Midt Norge, med stabilt økende oppdragsmengde. Admento har totalt 70 medarbeidere, med kontorer på Orkanger, Løkken Verk, Oppdal, Støren, Sunndalsøra og Molde og hadde en omsetning i 2011 på ca. 55 millioner kroner. Orkanger kontoret har de siste årene hatt solid vekst og vi jobber med mange av regionens mest spennende bedrifter som kunder. For mer informasjon om Admento: www.admento.no

AutORISeRt RegNSKApSFØReRe Og RegNSKApSFØReRe ARBeIdSSted ORKANgeR

• Økonomisk innsikt og forståelse• Strukturert og resultatorientert• Ansvarsbevisst og beslutningsdyktig

KJAPPE HODER, AKTIV FRITID

Molde - Orkanger - Løkken Verk - Sunndalsøra - Oppdal - Trondheim

En komplett partner innen lønnsomhet –

regnskap, inkasso og rådgivning.

admento.no

Turprogram: Sjekk turprogrammet til Oppdal Fjelltur-gruppe på Facebook eller oppdal.com


Det er nok den gjengse oppfatning hvermannsen har om

denne aktiviteten, der du henger kun etter isøksene og

med stegjernstuppene penetrert dypt inn i kong vinters

mesterverk av det som på sommeren bruser ned fra høye klipper.

Når det treffer bakken reflekterer sola de fuktige dråpene som ig-

jen skaper en fargerik regnbue. Nå er det tidlig i januar, og jeg har

reist til Oppdal i håp om å finne fosser og vannsig som forhåpen-

tligvis har frosset til is.

I SÆRKLASSE

Oppdal, Drivdalen og Sunndalen har etter hvert blitt attraktive

destinasjoner for is- og alpinklatrere vinterstid. Ikke bare for

lokale røvere. Selv folk fra fjerne land og kontinenter frekventerer

dette området for å oppsøke klatremål i særklasse. Høyden over

havet, terrenget og et tørt og kaldt klima vinterstid er faktorer

som en isklatrer vet gir gode forhold for denne typen aktivitet.

Om du tar deg en tur innom den lokale friluftsbutikken er det

ikke tilfeldig at den tjukkeste boka de selger, er isklatreføreren for

dette området.

Så til spørsmålet om aktiviteten er farlig. Nesten all utendørs ak-

tivitet inneholder en viss grad av risiko. Isklatring skiller seg ikke

særskilt mye fra tradisjonell fjellklatring, men man bør i likhet

med skikjøring i bratt lende kjenne til værhistorikk. Hvordan har

temperaturen vært de siste dagene? Jevn temperatur over tid er

alltid gunstig, og som nybegynner klatrer man sjelden på fosser

Iskalde dager i Oppdal

TEKST: SONDRE KVAMBEKK

FOTO: MARTIN I. DALEN

Isklatring? Er ikke det livsfarlig da?


SETT UTENFRA

Kong Vinters mesterverk gir fantastiske muligheter til den som kan svinge isøksa.


der isen bare løsner uten forvarsel. Ta det helt

med ro. Dette er en fascinerende aktivitet som

byr på spenning og flotte opplevelser. Ta kontakt

med lokale fjellførere eller aktører som tilbyr

nybegynnerkurs i isklatring.

KLASSIKEREN BRUDETRUSA

Anyways… Etter å ha tilbrakt nyttårsaften

på Skifer Hotel møtte jeg min gode venn og

klatrepartner Julian Johannes Hehir som hadde

kjørt hele veien fra Hamar. Det skulle ikke mer

til enn å nevne ordet isklatring i en bisetning,

før han hoppet inn i bilen med pikkpakket og

satte kursen mot fjellet, til Oppdal så klart. Vi er

begge friluftslivsstudenter med base i Sogndal,

og etter noen fantastiske klatreopplevelser i

Oppdal forrige vinter var vi nå gira på å støte på

med mer. Julian kunne nesten ikke vente med å

svinge isøksene og plassere den første isskruen.

I Drivdalen finner man trolig landets sikreste

forhold for isklatring med relativt kort innmarsj

fra nærmeste bilvei. Superklassikerne Kongs-

vollfossen (Skålbekken) og Tøftfossen (Grub-

bekken) ble besøkt og sendt i fjor, derfor ville vi

nå teste ut klassiker nr. 3 - Brudetrusa. Denne

fossen ligger kun et steinkast fra E6, omtrent to

kilometer sør for Nestavollan. Vi trengte ikke en

gang å pakke sekken på grunn av at innmarsjen

var såpass kort. Tross relativt varmt vær de siste

dagene kjentes isen god ut. Dersom tempera-

turene ligger rundt 0 grader blir isen ofte fin og

smørmyk, noe som gjør klatringen mer beleilig.

Klatringen innfridde begges forventninger,

showet var i gang, både for oss og for forbi-

passerende trailere og bilister som hadde nokså

god innsikt opp mot der vi hang og koste oss

denne dagen.

STØTEMAT

På kvelden stakk vi en tur bortom klatrefeltet

Ishol for å gå noen kortere ruter med mixkla-

tring og drytooling. Det vil si klatring med

stegjern og isøkser delvis eller kun på bar

klippe. Høres merkelig ut for mange, men det

gir klatreopplevelsen en helt ny dimensjon ved

Man skal både ha fokus og mangel på høydeskrekk når man klatrer is. Julian Johannes Hehir forserer Brudetappene greit.


bruk av slike tekniske verktøy. Det snødde kraftig denne kvelden, så det

var på hengende håret at ikke bilen ble nedsnødd. Ironisk nok presterte vi

å kjøre rett inn i en annen snøfonn etter at vi hadde klart å komme oss ut

fra grøftekanten der vi opprinnelig stod parkert. Heldigvis er folk i Oppdal

svært hjelpsomme, en lokal bonde var ikke vond å be da vi pent spurte om

hjelp til å taue oss opp fra fonna. Etter en lang dag med spenning, frysing

og mestring var det godt å komme inn i varmen og diske opp med litt

støtemat. Når man er på tur med Julian blir det sjelden den tradisjonelle

klatrekosten i form av tunfisk, brokkoli og pasta. I stedet blir det oftest i

kategorien indrefilet, franske oster og velsmakende vin. Skal man prestere i

fossen må man prestere på kjøkkenet også, sier han.

SNØREKJØRING

Neste dag våknet vi til et voldsomt snøvær. Ryktene jeg hadde hørt om

at Oppdal gjerne blir kalt for fokksnøbygda ble avfeid på stedet. Egentlig

burde vi vel ha vært en tur oppe i skitrekket og pumpet pudder, men

vi tenkte som så at pudderdager får vi nok flere av. I stedet kjørte vi til

Bekken gård på sørsida av Driva. Herfra stampet vi i meterdjup snø noen

hundre meter til vi fant et nordvendt fossefall som lokalt kalles for Hårek.

Jeg firte Julian ned i juvet, men fikk etter hvert beskjed om at det var altfor

vått under dagens forhold. Dermed ble det bailing og tur tilbake til bilen.

Man kan ikke alltid lykkes, men fornuften seiret høyt denne dagen. I stedet

ble det snørekjøring på ski etter bilen på vei tilbake, noe som hjalp på

humøret.

KATEDRAL AV FJELL OG IS

Siste dagen i Oppdal ville vi sjekke ut forholdene på Brudetappene

langsmed Ristjønnbekken i Drivdalen. På avstand så isen blå og fin ut, og

kamerat og fotograf Martin I. Dalen ville gjerne bli med oss for å ta noen

kule bilder. Etter noen høydemeter med trasking i skog og ur nådde vi til

slutt fossefallet. For en spektakulær plass! Ikke nok med at ispillaren var

enestående og mektig. Man kunne også gå bak selve fossen. Det var som å

besøke en enorm katedral av fjell og is. Et minne for livet!

Dette var en perfekt avslutning på vår visitt i Oppdal for denne gangen.

Mammaen til fotografen disket opp med deilig middag på kvelden, sam-

tidig hadde de lånt ut annekset sitt til oss hele helgen. Som askerbøring

møter jeg sjelden slik gjestfrihet og hjerterom, kombinert med uforglem-

melige og helt unike naturopplevelser. Fornøyde kunne jeg og Julian reise

sørover igjen, vel vitende om at vi garantert kommer tilbake til Oppdal

neste år!




Oppdal har en av de mest attraktive landslinjene i alpint.


STJERNEFABRIKKEN

Oppdal skigymnas har fostret førsteklasses alpinister i fire tiår og har en stolt medaljehistorie å vise til. Landslinja i alpint står høyt på lista når morgendagens skihelter skal velge videregående skole. Til felles har de ett mål: Å bli best på ski.

TEKST: SIRI BJØRGEN FOTO: MARTIN I. DALEN

ELITEN

–Tenk teknikk og fokuser på å jobbe fremover, roper

trener Ole Anders Frønes.

Elevene nikker og slår utålmodig stavene sammen. Det

er tydelig at de har hørt alt dette før. Likevel er det ingen andre som

snakker.

De står like ved toppen av Hovden og gjennomgår dagens opplegg.

Elevene er ferdig med oppvarmingsrundene, nå er de klare for tren-

ingsøkten. Dagen er fremdeles ung, men sola steiker allerede. Trop-

pen har det det travelt med å få gjort unna treningen før solskinnet

ødelegger føret. Disse skikjørerne ser ikke etter pudder og finvær,

fokuset ligger utelukket på rask snø og god sikt.

– Dersom vi står ved en av løypemodellene og vinker, er det fordi vi

skal filme dere, tilføyer Frønes.

Elevene nikker bekreftende og samtlige har blikket fokusert nedover.

Det er lørdag, og helgeturistene strømmer til anlegget. Det ser ikke

ut til at troppen registrere den stadig økende folkemengden. Lørdag

og helg er ikke synonymt med fri for disse elevene. De har dedikert

tiden sin på å bli så gode som mulig på ski.

FØRSTEMANN UT

Elevene står i samlet tropp på toppen, og roper hverandre ut fra

start.

– KOM IGJEN!!


Løypa er delt inn i flere korte seksjoner.

Nedenfor toppen av bratthenget står flere

trenere samlet, og klokker inn løperne en

etter en. Frønes står på start og slenger ut

instrukser til løperne.

– Du må ha kontakt med underlaget før du

passerer porten!

Det går hardt for seg i løypa, og en av elevene

kræsjer og lander på hodet. Han blør fra

nesen, og får beskjed om å sette seg litt.

– Dere holder igjen for mye. Det blir for om-

stendig, er kontrabeskjeden fra Frønes.

Listen med landslagsalpinister som startet sin

alpinkarriere ved Oppdal videregående skole

(OVS) er lang. Mest kjent nå er selvfølgelig

Aksel Lund Svindal, som allerede har oppnådd

internasjonal legendestatus, Ragnhild Mowinckel

er også i ferd med å bite seg fast i den absolutte

verdenstoppen. De nåværende elevene er neste gen-

erasjon ut. Og skal vi tro trener Hallgeir Vognild er

dette kullet blant de sterkeste som har vært i Oppdal.

HYBELLIVET

En av de som har reist lengst for å jakte på alpin-

drømmen, er Henrik Haukland (18). Han kommer

fra Sætermoen i Troms. OPPDAL:365 har fått lov til

å komme på hjemmebesøk hos den unge alpinisten.

Forventningene når du skal besøke en 18 år gammel gutt

som bor 840 kilometer i luftlinje fra sitt hjemsted, er å bli

møtt av et endeløst kaos av Grandiosa-esker og Cola-

bokser. Slik er det ikke hos Henrik.

– Pappa er på besøk her nå, men det er ikke han som har

ryddet. Han kom i natt. Mamma var her forrige helg, etter

det har det sett ganske bra ut her. Den lille kjellerleiligheten

bærer lite preg av at det bor en ambisiøs alpinist der. Det lille

bordet er fylt opp av skolebøker og kjøkkenet og stua er ryd-

det og plettfri. Kjelleren er delt inn i to leiligheter, og Henrik Kri

stia

ne h

ar r

eist

lang

t hje

mm

efra

, for

å ja

kte

på d

røm

men

i O

ppda

l.


Aksel Lund Svindal (33), elev ved OVS fra 1998-2001:

– Der jeg vokste opp, kjørte jeg på ski tre dager i uka og så mye jeg kunne i helgene. Men det var et stykke å kjøre og det ble kun et par timer om dagen. I Oppdal kunne jeg kjøre på ski hver dag. Jeg hadde bra klassekamerater som også kjørte mye på ski. Samtidig er det en generell entusiasme rundt alpint i Oppdal, noe som skaper et godt miljø med mange bra trenere. I tillegg var det også bra å kunne kombi-nere skole på OVS med full satsing på alpint.

Ragnhild Mowinckel (23), elev ved OVS fra 2008-2012:

– Oppdal la grunnlaget for mye av mine sterkeste egenskaper som skiløper. De tre årene var helt fantastiske og jeg angrer aldri ett sekund på at jeg startet ved OVS. Samholdet og miljøet er fortsatt noe av det jeg savner. Alt er lagt tilrette for at man skal bli god, med enkel tilgang på bakker og tren-ingsfasiliteter. Trenerne har stor kompetanse rent skiteknisk, men enda viktigere er kommunikasjonen mellom utøver og trenere. Kunne jeg vært elev ved OVS på nytt, ville jeg absolutt det!

2 fra stjernefabrikken:


Oppdal Alpin ElitePå folkemunne kalles topp-idrettssatsingen ved Oppdal videregående skole (OVS) for Oppdal skigymnas. Det hele startet med opprettelsen av landslinje i alpint som skolen fikk i 1976. I dag er det formelle navnet Oppdal Alpin Elite.

Toppidrettstilbudet Spissa toppidrett ble etablert i 2009 som et samarbeid mellom Olympiatoppen og Sør-Trøndelag fylkeskommune. OVS er den eneste skolen i fylket som har et toppidrettstilbud i alpint, og det er knyttet til prog-ramområde idrettsfag.

Oppdal Alpin Elite har 30 plasser fordelt over 4 år. Opptak skjer basert på idrettsprestasjoner, fysiske tester og skoleresultat. I år er det 28 utøvere og 3 trenere ved skolen. Alpinistene utgjør 1/3 av elevene på idrettsfag.

Universitetslaget ( etabl 2015 ) er en del av toppidrettsstrat-egien. Her tilbys det plasser for studenter fra hele landet og målet er å etablere et lag på 16 utøvere. Universitetslaget blir et mellomtrinn før eventuell plass ved Skiforbundet sine Europa-cuplag eller World-cuplag.

1: Det er blodig alvor og full konsentrasjon på trening i Hovden. 2: Elevene ved Oppdal Alpin Elite fyller store deler av dagen med varierte former for trening. Gamle dekk kan fint brukes. 3: Henrik er sterk også uten ski. Her løfter han tungt i benkpress.

21

3


bor alene i sin.

– Det er veldig greit å bo for seg selv. Det er fint å ha

et sted der du kan være litt alene. Vi er mye sammen

med de andre på gruppen, derfor er det deilig å ha

sin egen plass. Det er nødvendig å få noen timer for

seg selv.

Da Henrik var liten, bodde han i Narvik i en gate

som gikk rett ut i skibakken.

– Når pappa kom hjem fra jobb, hoppet vi rett i

skistøvlene og staket bort i bakken.

JAKTER PÅ FULL KLAFF

Og det var der det begynte. Selv om denne sulten

etter å lykkes, ikke kom før han ble eldre.

– Jeg syntes ikke aktiv kjøring var så kult før. Jeg

likte best å drive i skogen å trikse på hopp og sånn.

Men så begynte jeg å konkurrere litt. Det var det å

møte alle folkene og det sosiale på kveldstid som var

gøy. Jeg tror det var det som gjorde at jeg fortsatte på

ski. Det at vi hadde det så sosialt på turer.

Henrik legger ikke skjul på at det er takket være sine

foreldre at han er her.

– Pappa er like ivrig som meg, og mamma hjelper til

med det hun kan. De vil at jeg skal lykkes, og legger

mye tid og penger i dette.

– Men du bor jo veldig langt borte fra dem?

– Ja. Men jeg har et godt lag rundt meg, derfor blir

det uproblematisk. Trenerne og løperne i Oppdal er min familie. Jeg setter desto mer pris på

de gangene jeg møter foreldrene mine nå. Hadde jeg bodd hjemme hadde jeg jo vært på farten

uansett.

DET MENTALE PÅ PLASS

Henrik er brukbart fornøyd med fjorårets sesong til tross for at han hadde et kne som kranglet

litt.

– Jeg begynte å kjøre bra rett før kneet slo seg vrangt. Jeg begynte å få bort litt konkurranse-

nerver og var litt mer mentalt på. I stedet for at nervøsiteten tok overhånd, klarte jeg å tenke at

jeg var god nok til å kunne prestere. Med det mentale på plass ble skikjøringen også bedre. Det

er ikke mange dager du får full klaff, men det er nettopp de dagene vi lever for.

Henrik har håp om å hevde seg denne sesongen, og målet er å prege FIS-rennene som er i


Norge, og ikke bare være fyll på resultatlis-

tene. Beste resultat Henrik nådde i fjor var en

11. plass i et FIS-renn, mens medelev Timon

Haugan tok en sterk prestasjon med en 5. plass

i senior NM.

– Timon er jo veldig god. Han hevder seg i top-

pen. For meg er han en ren inspirasjon, for at vi

kan være flere løpere i Oppdal som kan kjempe

i toppen når Timon er ferdig ved OVS neste år.

Å opprettholde ryktet til OVS som et av de beste

skigymnasene i Norge, er viktig for meg.

DUGNAD MED TRAKTORDEKK

Henrik er saklig og voksen, og hans dedikasjon

til drømmen om å bli best på ski, er tydelig. Selv

om han har reist langt hjemmefra for å komme

hit, er det tydelig at mulighetene Oppdal gir

ham, overgår alt annet.

– Jeg gikk på en skole jeg ikke var helt fornøyd

med, derfor lette jeg etter andre alternativ.

Oppdal var det som passet meg best. Jeg trives

særdeles godt! Jeg vil bli så god jeg kan og bruke

muligheten jeg har til å komme meg dit. Her har

jeg det jeg trenger. Gode treningsmuligheter og

treningskompiser. Jeg har fine hverdager. Mye

trening og mye fritid. Og mye ski!

– Hvordan går det med matlagingen?

– Det går veldig bra. Vi er flinke til å samarbeide

og lager mye mat sammen, og så har vi en avtale

med Smak & Behag slik at vi kan spise der.

– Hva med sunn mat?

– Eh…tja. Ikke hver dag. Om vi har god tid så

blir det litt sunt.

Henrik skal videre på trening. De skal ut på det

han kaller dugnad, nemlig rulling av gamle trak-

tordekk med innlagte pushups, før styrketrenin-

gen venter i idrettshallen.

BUNNSOLID STYRKE

Kristiane Bekkestad er også blant de som har

reist langt for å følge drømmen sin. 17-åringen

kommer fra Ål i Hallingdal. Hun har stått på

ski siden hun var lita jente og konkurrert siden

hun var elleve. Fjoråret var Kristianes første år i

Oppdal og i likhet med de andre ved Alpin Elite,

er motivasjonen å bli så god som mulig.

Vi møter henne i styrkerommet for en liten

treningsøkt. En leddbåndsskade fra fjorårsse-

songen forfølger henne.

– Jeg sliter med å få nok vinkel på skiene mine.

Det som ofte skjer etter en skade er at du går på

en mental smell.

Hun fester et bånd rundt et stativ, og slipper seg

nesten helt ned på bakken.

– Jeg må gjøre dette sytten ganger på hver side.

Når hun setter i gang med øvelsene drukner an-

siktsuttrykket i konsentrasjon. Hun snakker ikke

lenger. Etter noen repetisjoner tar hun en runde

rundt i styrkerommet, rister litt på beina og slår

seg på låret. Hun smiler igjen og vitser litt om de

Selv om de konkurrerer mot hverandre i bakken, er det tette bånd mellom elevene ved OVS.


tunge vektene på knebøystativet. Vitsen slår ikke

an. Jenta fra Ål er bunnsolid og tar flere pullups

enn en gjennomsnittlig mann.

OBLIGATORISK FISKEMIDDAG

Etter styrkeøkta blir vi med til Kristianes

krypinn. Hun står på kjøkkenet sitt i den lille

hybelen og tilbereder en laksemiddag. Her bor

hun sammen med sin barndomsvenninne fra Ål

som hun flyttet sammen med til Oppdal.

– Det er ikke helt frivillig at vi spiser fisk. Vi

spiser den samme fiskemiddagen hver gang,

fordi det er den eneste vi liker, smiler jentene.

De er langt fra hjemme. Å reise kollektivt tar ni

lange timer. Kristiane innrømmer at overgangen

fra å bo hjemme til å stå på egne ben i Oppdal,

var stor.

– Det var veldig gøy, men veldig slitsom også.

Spesielt de første fire månedene. Du skal komme

til et nytt sted, du skal lære deg å vaske klær og

holde hybelen fin. Du skal finne rutiner og du

må fikse alt selv. Den hektiske starten i Oppdal,

ga ikke Kristiane så mye tid til å lengte hjem.

Bare når klesvasken eller skolearbeidet hopet seg

opp, gikk tankene til mor og far hjemme i Ål.

– Jeg rakk ikke tenke så mye på at jeg skulle

flytte hit, før jeg plutselig sto jeg her og tenkte

«hva har jeg gjort».

ALLE VIL BLI GODE

Det har gått et år siden hun flyttet, og selv om

det ligger langt inne å innrømme det, så har

Oppdal blitt «hjemme» for den unge jenta.

– Jeg har ikke så stort behov for å reise hjem

lenger. Selv om jeg ikke helt tør å si det så har

dette nesten blitt mer «hjemme» enn hjemme.

Jeg har blitt så glad i Oppdal, ting har falt på

plass her. Det er her jeg bor nå og jeg trives vel-

dig godt. Jeg vil alltid ha et veldig nært forhold

til Oppdal.

Det var ikke tilfeldig at det var her hun havnet,

og det gode ryktet var en avgjørende faktor.

– Da jeg begynte å se på skigymnaser var det jo

noen som var nærmere Ål, men så var Hoved-

landsrennet her oppe. Oppdal Skigymnas har et

godt rykte på seg, derfor tenkte jeg at dette må

jeg sjekke ut. Så det endte med at en gjeng fra

Ål dro hit sammen for å sjekke ut Oppdal. Jeg

syntes det virket veldig bra, så jeg gikk for det.

Oppdal er kjent for å være et seriøst sted. Alle

vil bli gode.

OPPDAL ER 100%

Selv om hun er seriøs i satsingen sin, mener hun

det er viktig å opprettholde en balanse slik at

gleden ved å trene og konkurrere ikke kveles.

– Man skal fortsatt ha det gøy, det gjelder å

finne det riktige balansepunktet. Mister man

gleden med det man driver med, blir man heller

ikke bedre. Min måte å koble av på er å invitere

folk på kortspill eller spill. Også leser jeg bøker.

Klassemiljøet er i følge Kristiane svært godt, hun har fått en bonusfamilie. En travel familie

som gjør det meste sammen, og er mye på farten land og strand for å stå mest mulig på ski.

For stadig å bli bedre.

– En vanlig dag på Oppdal er tre timer på skolen, deretter dra på seg skiutstyret for å kjøre

noen timer i Hovden. Ned å preppe ski og få ting unnagjort. Så er det å lage mat og vaske

hybel. Det er jo det kjipeste. Så er det å sitte med lekser eller trene barmark.

Og ambisjonene har hun klart for seg.

– Min drøm er å stå på toppen av pallen med et gull i World Cup. Det er motivasjonen.

Oppdal er et sted hvor du kan gå 100% inn for nettopp det.

Henrik er disiplinert og lar ikke hybelen sin fylles opp av rot. I tillegg til ski og trening, tar lekser opp mye av hans tid.

Tunge løft for den som vil bli aller best. Kristiane gyver løs på vektene i styrkerommet.


S.O.S.IOLEKTEN

Siden en gang på 80-tallet har en nokså spesiell sosiolekt utviklet seg

i Oppdal, og til tross for at den kan være krevende å forstå - mye

på grunn av utstrakt ironi og dobbeltironi, har språket funnet

veien helt til Hallingdal, Chamonix, Norddalen og spaltene i oslopressen.

OL-deltagerne fra Sotsji, Øystein Bråten og Andreas Håtveit - begge fra

Hallingdal, forstår sosiolekten. Den franske alpintreneren Fabien Mazuir

har blitt forvekslet med innfødt oppdaling og motorsykkelprofil André

Villa sa i sportsmagasinet Ultrasport en gang at noe var gært. Og skriver

du i9 på facebookveggen til Aksel Lund Svindal, da skjønner han hva du

mener, uavhengig om han har vunnet verdenscupen sammenlagt eller

røket akillessena.

For den interne humorens del refereres her en samtale ført via walkie-

talkie mellom Fabien Mazuir fra Chamonix - som aldri har bodd i Oppdal,

men har fått norsk introdusert av oppdalingen Per Erik Vognild - og en

skitrener fra Narvik:

Narviksk trener: – Du Fab, du e oppdaling, ikkje sant?

Fab: - Ånei.

Fegt, gært, i tri, ånei, og mildt er blant de mest brukte uttrykkene, i tillegg

til en slags rauting som skrives sånn: Jeeeeeeeeeee.

Vi har gjort et helhjertet forsøk på å finne opprinnelsen til sosiolekten.

Men dette har ikke vært lett. Om en del av de folka vi prata med hadde

problemer med å innrømme at de bruker sosiolekten fortsatt, eller om

historien og ungdomstida var fortrengt, vites ikke med sikkerhet.

En oppdaling opplever noe kult, og sier:«Ånei, det var mildt itri».

Alle kompisene nikker og er enige. Men hva var det han egentlig sa?

OPPDALENG

TEKST: FRANK VOGNILD, TORE MEIRIK OG TRYGVE SANDE ILLUSTRASJON: MAY-BRITT BLIKKEN MÆHLE


Det vi fant ut var:

1. Sosiolekten har ingenting med en lokal sportsbutikk å gjøre, selv om

det har blitt hevdet i lokalpressen.

2. Bruken av jeeeee knytter seg til ei historie (den opprinnelige?) som

kan fortelle at en av grunnleggerne av sosiolekten som i sin tid bodde

i et lite hus bak nåværende Rådhuset, gikk ut på trappa på morgen-

kvisten, tok et realt grep om rumpeballene, akkompagnert av det

nevnte uttrykket.

3. I tri, og noe mindre brukte «i ni» oppsto sannsynligvis i forbindelse

med et bruktbilkjøp i Midtre Gauldal sent på 80-tallet. Dette stemmer

visst heller ikke.

Mer korrekt er det at en del av begrepene dukket opp i forbindelse

med spilling på videosjappa Con Con på 80-tallet (der Grillkroa ligger

i dag), noen dukka opp i et selvlaget radioprogram som et par karer

spilte inn på kassett, og minst ett stammer fra Statskanalens værmeld-

ing (ja; mildt).

Dette er det vi har funnet ut. Og i et forsøk på å forklare hva dette

egentlig er, her er en av Norges merkeligste ordlister:

ITRI 1. [i3] (adv.): Et slags adverb med forsterkende funksjon, i

utgangspunktet tre ganger så mye, men brukes så ofte ironisk eller

dobbelironisk at konteksten er avgjørende for betydningen. Kan

ofte forklares som at noe er opphøyd i 3 – altså tre ganger så tøft for

eksempel.

Eks.: “Hanj kjaur i tri!”. Dette betyr ikke at han kjørte i 3 km/h eller i 3

km., men at han kjørte fegt fort.

2. [I tri][ (interj.) Et frittstående kraftutrykk hakket svakere (obs, dob-

bel betyding) enn i ni.

INI 1. [i9], (adv.): Samme betydning som itri, men siden det er 9 i

stedet for 3, og brukes svært ofte ironisk, brukes dette ofte som et noe

svakere (merk at svak her kan ha dobbel betydning - se lenger ned)

uttrykk.

2. [I ni] (interjeksjon - uttalt med lang i) Et frittstående kraftutrykk

hakket mindre svakt (obs, dobbel betyding) enn i tri.

FEGT (adv.): Stammer fra det svenske ordet for feig, men brukes så

ofte ironisk eller dobbelironisk at konteksten er avgjørende for betyd-

ningen. Kan oftest oversettes til tøft, men fegt kan også brukes som et

forsterkende ord, slik at man kan si at noe er bare fegt, men også fegt

tøft. Eks.: “ E traff ei feg dame i hælga!” Han traff med andre ord ei

sykt bra dame.

FEG (adj.): Adjektivformen av fegt. Brukes i tilnærmet samme

betydning, men står da til et substantiv eller pronomen.

FEGEN (subst.): En som har gjort eller gjør noe fegt. Kan brukes om

begge kjønn, også dyr. Så fremt det da ikke blir brukt ironisk, for da

har man gjort noe dumt over tid.

FEGSKAP (adv.): Å gjøre noe fegt eller noe som er fegt. Så fremt det

da ikke blir brukt ironisk, for da er man mer en klabbskalle.

FEGSKAPNESS (adv.): Noe som er fegt over tid.

FEGBØGDA (subst.): Oppdal

GÆRT (adv.): Betyr i utgangspunktet trasig/ ekkelt/ ubehagelig/ dår-

lig, men brukes ofte ironisk eller dobbelironisk, slik at konteksten er

avgjørende for betydningen. Kan oftest oversettes til tøft. Merk at gært

brukes noe sjeldnere med ironi enn fegt.

GÆR (adj.) Adjektivformen av gært. Brukes i tilnærmet samme betyd-

ning, men står da til et substantiv eller pronomen.

GÆREN (subst.): En som har gjort eller gjør noe gært. Kan brukes om

begge kjønn, også dyr. Men merk at gæren brukes ganske ofte ironisk,

og en gir ofte folk som driter seg ut betegnelsen gæren.

GÆRSKAP (adv.): Å gjøre noe gært eller noe som er gært.

GÆRSKAPNESS (adverb): Noe som er gært over tid.


MILDT (adv.): Noe som er fegt tøft. Brukes ofte ironisk eller dobbelironisk,

slik at konteksten er avgjørende for betydningen, men ikke like ofte ironisk

som gært og fegt. Brukes kun uironisk hvis det er snakk om vær (men ikke

alltid, f. eks. ved sprengkulde, vil en oppdaling komme til å utbryte: “Åh,

mildt ut sjølsagt!”).

Eks.: “ Fegt mildt føre oppi heisen no.” Betyr ikke at det er varmegrader og

slushføre, men at det var fegt bra skiføre itri.

MILD (adj.): Adjektivformen av mildt. Brukes i tilnærmet samme betydn-

ing, altså f.eks om noe eller noen som ikke er tam, men står da til et

substantiv eller pronomen.

MILDERNESS (subst.): Tilstand hvor noe er mildt. Brukes ofte om store

prestasjoner. Kan også brukes som en slags begeistret kommentar dersom

du ser fegskap utført.

Eks.: “ Å milderness itri”.

MILDSKAP (subst.): Tilstand hvor noe er mildt, gjerne over noe tid. Kan

ofte blandes med fegskap, og det med rette.

MILDSKAPNESS (subst.): Samme betydning som mildskap, men brukes

kun når det er snakk om noe som er ekstra fegt.

TRÆGT (adv.): Brukes kun ironisk. Betyr i utgangspunktet veldig raskt,

kan evt også bety sterkt/tøft/rått.

TRÆG (adj.): Som trægt brukes også dette ironisk. Altså for å beskrive

noe eller noen som er rask, evt sterk/tøff/rå.

TRÆGEN (subst.): En som er veldig rask. F.eks. en som kjører fegt fort

på ski.

SVAKT (adv.): Brukes kun ironisk eller dobbelironisk. Betyr bra/ sterkt/

tøft, eventuelt det motsatte. Kontekst er avgjørende for å forstå betydnin-

gen. Eks.: “Svakt mæ folk i kulturhuset i går, menne e!” Da var det med

andre ord stinn brakke.

SVAK (adj.): Som svakt brukes også dette ironisk eller dobbeltironisk. Altså

for å beskrive noe eller noen som er tøff, sterk eller god - eller evt absolutt

ikke noen av delene..

SVAKEN (subst.): En som er sterk. Kan brukes om mennesker, dyr og

prestasjoner.

SYND (adv.): Veldig bra.

ÅNEI (interjeksjon): Brukes gjerne ironisk eller trippelironisk, slik at ånei

er et gledesutbrudd. Kan også brukes som en bekreftelse, gjerne hvis man

er fegt enig i en påstand –eller motsatt ved ironi.

Eks.: “ Ska du på fæst i hælga?” “ Å nei!” Det betyr at han/hun skal fegt ute


på galeien. For å forsterke utsagnet kan man også si:

“Å nei, får dæ ska itj e!”

LÅGTALER (subst.): Høyttaler.

DÆÆÆR (adv.): I denne betydningen betyr ordet «dææær» ikke

at du skal snu deg å se på noe fegt eller svakt mildt, men at noen

har gjort noe dumt og blir gjort oppmerksom på det. Kan godt

være deg selv som påpeker en tabbe du selv gjør også. Derfor må

det uttales med litt irritasjon og sammenbitte tenner.

JEEEEEEEEE (interjeksjon): Brukes for å uttrykke sterke følelser.

Lyden skal komme fra nede i halsen, hodet legges noe på skakke

og munnen må være skjev. Lyden blir betegnet som en slags raut-

ing.

LITE (adv.): Brukes ofte ironisk om mengde, slik at det altså betyr

mye. Brukes gjerne som gradsadverb i kombinasjon med fegt,

gært eller mildt.

Eks.: Lite gært på Spisbar i går sjølsagt.” Betyr ikke at det var

kjedelig på utestedet Spisbar i går, men at det var svakt bra, eller

fegt bra om du vil.

PESKARETA (interjeksjon, kan også nyttes som subst.): Allsidig

uttrykk som gjerne brukes for å uttrykke en eller annen form for

følelse. Dette noe mystiske ordet ble omfavnet etter at noen tagget

den kryptiske ytringen “peskareta oppi ræva” på veggen i den

gamle undergangen ved Torgkjøkkenet. Noen mener også at dette

er et uttrykk som passer til alt. Så sliter du med å finne på noe å

si under en samtale , så kan du alltid si «Peskareta». Er også fint

å bruke i stedet for banneord. Det mistenkes at den opprinnelige

betydningen er noe sånt som «peska`re ta». Samme som kraftutt-

rykket «piskadausen». Men i en kombinasjon av skrivefeil og svakt

dårlig lesing ble dette til « Peskareta». Men dette er bare en teori.

BRÆLGANJ (interjeksjon): Kraftutrykk - også med et allsidig

bruksområde.

OPPDAL- det gode liv i ei attraktiv fjellbygd

Som innbygger i Oppdal har du kort vei til naturen. I fjellområdene Trollheimen og Dovrefjell, som omkranser bygda, vil du finne ro og fred i vakker natur.

I Oppdal sentrum, eller Auna som vi oppdalinger sier, finner du store kjøpesentre og spesialbutikker i fleng. Og du behøver ikke gå langt til nærmeste kafe. Byturen behøver du ikke tenke på!

Oppdal kulturhus er bygdas storstue, med stort badeanlegg, bibliotek og aktuell scene.

I Oppdal kommune fokuserer vi på å yte innbyggerne gode tjenester og service i toppklasse. Servicetorget i Rådhuset gir deg svar på alt som gjelder kommunens tjenester - og mer til!

Jeg ønsker deg velkommen til å velge Oppdal som ditt nye hjemsted!

OPPDAL KOMMUNE

www.oppdal.kommune.no

Kommunen vår er stor, faktisk like stor i areal som Vestfold fylke. Rundt 6800 innbyggere bor i Oppdal, et regionsenter i vekst.

Folketallet er økende, men vi har plass til flere!

Med vennlig hilsen Kirsti WelanderOrdfører

Ta Geir Plasssens test i Oppdalsslang:http://quiz2.start.no/146859

Lytt på en oppdaling:https://goo.gl/hx33BT


K ATALOG: SEND SMS MED KODEORD RINDAL TIL 2007 [email protected] • 71 66 41 40 • WWW.RINDALSHYTTER.NO

LYSTHUS I STAVLAFT


www.hyttetomta.no

Hyttetomta Oppdal & Rennebu er et banebrytende

prosjekt som samler grunneiere i Midt-Norges største

hytteområde. Dette er starten på noe bra

- vi gleder oss til fortsettelsen!

ENKELT Å FINNE DRØMMETOMTA

I OPPDAL OG RENNEBU MED HYTTEPORTALEN HYTTETOMTA.NO

HYTTEFELT:MJUKEN ÅSEN HYTTEGRENDGJETBERGETKÅSENGETFLÅSÆTERENGETMINILDALSÅSEN

SØRØYANOPPDALSTOPPENGULAKERTUNETGORSETTUNETGULAKERLØKKJAFAGERHAUGTOPPEN

OPPDALSLIALUNDLIAOPPISTU BØASÆTER HYTTEGREND STORTRØLIAKVAMSLIA NEDRE


Hytta er folks andre hjem. Et sted man kan jobbe fra, et

fristed fra kontorlandskap og bylarm. I Oppdal finnes

mange som pendler mellom hytta og byen. Noen trives

derimot så godt på fjellet at de velger å bli værende.

Stein Bugge vet å sette pris på lett tilgjengelige skiløyper rett utenfor hytteveggen på Nerskogen.


– Hvem benytter seg av hytta på Nerskogen?

– Hele familien, altså jeg, kona mi og mine tre barn i alderen 23 til 29.

Barna mine er, i likhet med meg, veldig glad i ski og tur. I vinter-

halvåret bruker vi hytta nesten hver helg og jeg er jo mye i Oppdal i

forbindelse med jobb. Styret i Enern består av både folk fra Oppdal og

Trondheim, men alle som sitter i styret har en eller annen tilknytting

til Oppdal. Ofte legger vi styremøte her på fredager.

– Hva kom først, Enern eller hytta?

– Hytta kom først, den kjøpte vi i 1999. Grunnen til at vi valgte hytte

her var Trollheimen og terrenget rundt. Hele pakken egentlig. Jeg har

bestandig vært fascinert over området. Vi har sommerhytte i Roms-

dalen, og da kjører vi forbi Oppdal på turen dit. Man ikke unngå å

legge merke til de fantastiske flotte fjellene og terrenget som er her.

I ungdomsårene dro vi på turer til Oppdal, sto på alpint og gikk på ski-

turer, derfor har jeg mange gode minner herfra. Jeg har veldig sansen

for ski. Heldigvis har mine barn arvet denne interessen. Styreleder-

vervet i Enern har jeg kun hatt ett år.

– Hvorfor styreverv i Oppdal?

– For to år siden når jeg begynte å jobbe i Sparebank 1. Forbindelsen

opp mot Eneren er ganske åpenbar. Jeg synes det er et utrolig interes-

sant styreverv. Samtidig er det utfordrende fordi sportstrendene stadig

skifter, og vi som arrangør må være god til å omstille oss og fange opp

dette. Eksempelvis var Enern den første store

arrangøren som innførte fjellmaraton i år. I denne bransjen må man

alltid tenke nytt. Det nytter ikke å tro at deltagerne kommer til deg og

ditt arrangement helt uten videre.

– Hvorfor engasjerer du deg slik?

– Jeg jobber med sport, helse og fritid hos Sparebank 1. Et interessefelt

jeg selv også er opptatt av. Jeg har selv drevet aktivt med friidrett. Det

er noe uforløst her i Oppdal. Vi har ringvirkningsanalyser som viser

at en syklist som kommer hit legger igjen over 2000 kroner, noe som

er ganske mye penger. På Fjellenern fikk vi Strindheim Ski til å legge

treningssamling her med 150 voksne og barn. Jeg vil forsøke å påvirke

slik at dette blir en tankegang Oppdal har overfor trenings- og

arrangementsturisme. Vi må tenke nytt. Der synes jeg vi har mye å gå

på. Det gleder meg at E6 er lagt om, det skaper nye muligheter. Drøm-

men min er at start og mål under Sykkelenern 2016, foregår foran

Aunasenteret. Da får arrangementet den plassen det fortjener, og blir

en del av bybildet. Dette kommer til å bli veldig viktig for oss.

– Hvorfor jobber du så mye fra hytta?

– Det er fantastisk å sitte der. Med tilgang til internett, er det jo ingen

som merker om jeg sitter på hytta og jobber. Jeg får konsentrert meg

bedre, fordi det er stille og rolig og omgivelsene er så herlige. En fridag

på hytta innebærer at jeg står tidligst opp av alle. Da sitter jeg på ver-

andaen og nyter en kopp kaffe mens jeg bare sanser alt rundt meg, før

jeg lager frokost til resten av familien. Utpå formiddagen kommer vi

oss ut på tur, før dagen avsluttes med en bedre middag og kortspill.

FLEKSIBEL

STEIN BUGGEAlder: 54 Yrke: Banksjef og konseptutvikler i Sparbank 1 SMN og styreleder i Enern ASBosted: Trondheim


Her er styret samlet for å legge strategier for kommende arrangementer.


– Hvorfor har du hytte på Oppdal?

– Jeg har nær tilknytning til Oppdal. Jeg er født her, og det

er et treffpunkt for slekt og gode venner, derfor var det

egentlig ikke noe annet alternativ når jeg og kona Erna

Therese Widerøe (36) skulle bygge hytte. Det var et steg mot

å komme hjem.

Dessuten vil jeg gjerne at døtrene skal få samme forholdet

som jeg har til bygda. Og de har blitt skikkelig oppdalsent-

usiaster. De spør på mandag, hvor mange dager det er til vi

skal til Oppdal igjen. Og de vil ikke dra hjem på søndagene.

Nora Olava (5) ble praktisk talt nærmest født i heisen i

Vangslia, og Othelie (7) er døpt i kirken Marit på Vang.

Oppdal er et perfekt helårssted for hytteliv. Skimulighetene

på vinteren er Norges beste, i alle fall om man er lokalkjent,

og turmulighetene på sommeren er uendelige. Spesielt

takket være turbøkene til Jon Strand, vår sjekkliste for

familieturer.

Beliggenheten til vår hytte på Stenan, gir unik tilgang både

til skibakkene, samtidig et perfekt utgangspunkt for turter-

reng i barmarksesongen. Vi er her hver helg vi ikke MÅ være

i byen. I tillegg til ferier. Har ikke regnet på antall døgn, men

kanskje rundt 100 i året.

– Når bygde dere hytta?

– I 2007. På det tidspunktet hadde vi egentlig ikke planer

om å bygge hytte, men når vi fikk tak i den unike tomta, var

det ingen vei tilbake.

Vi lot oss inspirere av gårder både i Storlidalen og hjemgården min på Lønset,

derfor bygde vi ei tømmerlån basert på lokale håndverkstradisjoner. Utvendig

har hytta et tradisjonelt utseende, mens løsningene og interiøret innvendig har

et mer moderne uttrykk.

– Hvordan blir det en god dag på hytta?

– Ofte har vi besøk av gode venner, slik blir det mye folk og liv. Som regel starter

dagen med en lang, sen frokost, før vi drar ut på ski eller tur. Vi er stort sett ute

hele dagen, avslutter med god middag, deretter en luggum vin når ungene er

i seng. Jeg prøver å jobbe minst mulig når jeg er på hytta. Hytta er en av de få

plassene hvor jeg ikke tenker på jobb. Det er befriende. Likevel kan vi legge til en

OLAV SVARTØIENAlder: 47Yrke: Byråleder HK ReklamebyråBosted: Trondheim

Olav prøver å holde hytta som fristed og jobbe minst mulig når han er der.

Foto

: Pri

vat


ekstra dag til helga, fredag eller mandag for å jobbe derfra. I feriene blir det

også en del jobbing, men jeg prøver beholde hytta som et fristed fra jobb.

– Hva er det som er så fint med Oppdal som hyttested?

– Naturen. Og oppdalingene. Det er mye som ikke perfekt på Oppdal, men

kjenner man bygda og oppdalingene, er det verdens fineste sted. Oppdal er

ujålete, rolig og aktiv, omtrent som oppdalingene sjøl.

Dessuten er det en ny generasjon med entusiasme og etableringsmot, noe

som tilfører Oppdal nye verdier.

– Hvilke tilbud benytter dere, eller hva skulle vært annerledes?

– Foruten skianlegget, er badeanlegget og kinoen populær. Mathallen Smak

& Behag er et positivt tilskudd, og overgår alternativet i Trondheim både i

tilbud og service. Mulighetene for lokal matkultur er unik i Oppdal, det

har et stort potensiale for utvikling. Samtidig håper jeg Torbjørn Orkelbog

får realisert planene for aktivitetspark i Åmotsdalen snarlig!

– Hva er din beste hytteopplevelse?

– Hver gang det har dumpa så mye snø at jeg må starte fresen for å komme

ut, tar på pudderplankene for å skli over til Vangslia. En hel dag i djup-

snøen, bare avbrutt av en lunsj på Onkel Pudder, og afterski og middag

med gode venner på kvelden.

Da er Oppdal på sitt aller aller beste!

En drømmedag for Olav er en dag med pudderkjøring i heisen i Oppdal. Foto: Privat


GRO HELENE DAHLEN RØSTENAlder: 40 årYrke: Psykiater ved St. Olavs HospitalBosted: Valgte bolig i Oppdal i stedet for hytte. Bor sammen med ektemannen Hans Erik Røsten og sønnene Fredrik (7), Håkon (10) og Elias (12).

– Hvordan havnet dere her i Oppdal?

– Vi flyttet fra Lillehammer. En koselig by

hvor vi trodde vi skulle trives, men etterhvert

ble savnet etter fjell og besteforeldre for stort.

Derfor ble vi enige om å flytte til Oppdal, hjem-

bygda mi. Det til tross for at vi visste at min

jobb kom til å bli et problem. Jeg er sykehuslege,

og da holdt jeg på med videreutdanning innen

psykiatri.

– Var det aktuelt å bo i Trondheim og kjøpe seg

hytte i Oppdal?

– Jeg kunne kanskje ha vurdert det, men for

Hans Erik er det helt uaktuelt å bo i by. Han

må ha fjell og natur på trappa. Han jobber som

kommunelege på Berkåk. Da vi kom til Oppdal

i 2009, startet jeg straks å pendle til Trondheim.

I sju måneder. Minstemann var bare ett år og

det ble for tøft. Derfor begynte jeg å jobbe som

fastlege på Berkåk, men jeg er ingen allmenn-

praktiker. Etter to og et halvt år bestemte jeg

meg for å fullføre spesialistutdanningen. I

2012 startet jeg pendlerlivet igjen, og ble ferdig

legespesialist i psykiatri i november i fjor.

– Du er ikke villig til å gi opp drømmen for en enklere hverdag?

– Jeg brenner for jobben min, og stortrives med de faglige utfordringene og fagmiljøet ved et univers-

itetssykehus. Hadde det ikke vært for det, ville prisen vært for høy. Det blir likevel mye på Hans Erik

som er hjemme. Det er jo litt utradisjonelt at damene forlater hjemmet. Jeg har fått flere utfordrende

spørsmål fra folk her i Oppdal enn jeg har fått fra kolleger. Oppdalinger kan stille spørsmål ved det

at det er mammaen som reiser ut. Jeg tror ikke det blir stilt sånne spørsmål når det er fedrene som

reiser ut. Det er mer vanlig at fedre pendler, og det er kanskje mer akseptert i et tradisjonelt miljø.

Det er klart at jeg tidvis får litt dårlig samvittighet. Jeg er veldig heldig med Hans Erik. Han tar børen

hjemme. Han ser nok hvor viktig det er at jeg har en jobb som jeg trives med.

– Hva må du ofre?

– Jeg har måttet gi fra meg kontrollen på hjemmebane, der er det Hans Erik som er sjef. Mitt kon-

trollbehov er egentlig stort, men har innsett at hjemmebanen har jeg måtte gi slipp på. Partneren

velger tidvis andre løsninger enn det som ville vært naturlig for meg, da må man forsøke å innfinne

seg med at det alltid finnes flere veier til Rom. Dessuten er det sårt som mor å ikke få delta i alt av det

hverdagslige med barna, eksempelvis lekser, treninger og de daglige verbale gullkornene.

Min pendlertilværelse hadde aldri fungert uten at Hans Erik hadde tatt roret hjemme. Selv om også

han har noen heftige hverdager med sin 100% stilling som fastlege, samtidig som han skal holde styr

på tre aktive gutter som tidvis har tre ulike treninger på en dag. Da kommer mine foreldre inn som

reddende engler med et åpent reservehjem på Auna. De gir syke barn pleie og omsorg, de stiller som

sjåfører og serverer middag når tiden ikke strekker til for oss. Alle sorte hull i familielogistikken dek-

kes av mine foreldre, og vi må ha full oversikt over deres fravær fra bygda.

Samtidig ofrer jeg nok også mye av det sosiale. De dagene jeg dagpendler er det verken tid eller

krefter til annet enn familie, mat og kanskje en tilstjålet, sen kveldstrening.

Selv om pendlingen har sin pris, føles valget riktig. Kombinasjonen med å jobbe som overlege i

psykiatri, samtidig å få bo i Oppdal med sin unike natur og med besteforeldre i nærheten, er en

vinnerkombinasjon for meg. I min jobb møter jeg ofte folk som vil ha alt, hvor jeg tidvis bidrar til

Fra huset har familien utsikt over hele Oppdal, og Gro Helene nyter hvert minutt av sine dager hjemme i Oppdal.


realitetsorientering opp mot hva som er mulig.

Ironisk nok streber jeg selv etter å få veldig mye.

– Hvordan pendler du?

– Jeg tar toget. Med en 80% stilling jobber jeg

tre dager i Trondheim og en dag her i Oppdal.

St. Olavs har faktisk skreddersydd mine ar-

beidstider etter togavgangene. Men nå innstiller

NSB det toget jeg returnerer med, derfor må jeg

nå bo i Trondheim fra mandag til onsdag fra

desember. Dersom det hadde eksistert et godt

togtilbud, ville det ikke by på store problemer å

kombinere et liv i Oppdal med jobb i Trond-

heim. Om man ser på togtilbudet nordover fra

Trondheim, er det fantastisk. Jeg tror det går

omtrent 20 avganger i døgnet. Mens sørover går

det kun tre.

– Hva gir Oppdal deg og din familie?

– Vi er alle fem svært glade i alle skiaktiviteter,

og vi har tre aktive gutter som må “luftes”

daglig. Hans Erik er glad i jakt og fiske, mens jeg

er glad i å trene ute. De beste øyeblikkene våre

er treningsturene ute. Jeg kan ha på meg jog-

gesko på trappa hjemme, og være på toppen av

Svarthaugen på 20 minutter. Det gir en enorm

lykkerus. Nettopp derfor er det verdt å bo her.

Det tar 20 minutter fra trappa til toppen av Svarthaugen. Å ha naturen lett tilgjengelig var en av grunnen til at de bosatte seg i Oppdal.


TEKST: ODIN SANDE FOTO: MARTIN I.DALEN

FelemakerenI et beskjedent kjellerrom på åtte kvadratmeter

forvandler felemaker Ivar Innerdal (81) emner av gran, lønn og ibenholt til klangfulle strengeinstrumenter.

I over 40 år har reparasjon og bygging av feler vært hobbyen til

elektrikeren, musikeren, komponisten og musikklæreren fra

Oppdal.

Det hele startet med at han fikk forært ei defekt fele fra onkelen

på 60-tallet. Uten forkunnskaper i faget gikk han i gang med å

reparere fela og fikk den i spillbar stand. Arbeidet ga mersmak,

snart ble det flere reparasjoner og etter hvert egne feler bygd fra

grunnen av. Fra 1974, da han lagde sin første, har det blitt 16 egne,

mens han har satt i stand 114, mange fra det en kan kalle vrak, til

fullt spillbare instrumenter. For hver av disse har han gjort nøyak-

tige notater for å kunne gå tilbake og finne ut hva han gjorde på

de som ble spesielt gode. I tillegg har det opp gjennom årene blitt

utallige større og mindre reparasjoner.

SELVLÆRT EKSPERT

På kontoret hjemme i Konvallvegen har han hengende tre av

felene han har bygd selv, den ene er ei rikt utsmykket hardingfele

som blant annet er dekorert med 400 perlemor-biter som hver

og én må formes og felles inn i treverket. I tillegg er lokk og bunn

dekorert med et sirlig rosemønster, som Ivar i sin tid tegnet av ei

fele lagd av den lokale treskjæreren og kunstneren Sivert Fossheim.

– Det var svært tidkrevende - jeg vil tro det gikk rundt 600

arbeidstimer på denne, mens jeg regner 2-300 på ei vanlig fele, så

II II


NEVEHENDT

VERKSTEDET: Det enkle lokalet innbyr ikke til annet enn full konsentrasjon og fokus. Her lager Ivar Innerdal felekunst.


dette ble nok den første og siste hardingfela.

– Har du fått opplæring i faget?

–Nei, jeg er selvlært. Jeg har først og fremst

brukt bøker for å skaffe meg kunnskapen, sam-

men med praktisk erfaring, prøving og feiling.

Vi blir med ned i kjelleren der Ivar har verk-

stedet sitt. I det lille og ellers enkelt innredde

rommet er veggene, skap og skuffer fulle av

forskjellige håndverktøy - ulike jern, sager,

tenger, høvler og maler, for å nevne noen få.

Felebygging er stort sett håndarbeid fra ende til

annen, og metodene i faget har vært nærmest

uforandret i flere århundrer.

GUARNERI OG STRADIVARI

Ivar forklarer prosessen fra tre til musikkinstru-

ment. Det er ikke hvilke som helst materialer

som duger til fioliner:

– Lokk, sider og bunn er av europeisk gran og

lønn, mens gripebrett og stengeholder er av mer

eksotiske, harde treslag som teak og ibenholt.

Lokket er spesielt viktig - det må være lett og

stivt for å overføre vibrasjonene fra buestrøket

mot strengene. Grana fra Tyrol er hentet fra

spesielt utvalgte trær - eksperter med årelang

erfaring går rundt i skogen og kakker på

stammene for å finne de som gir best resonans.

Røttene på de utvalgte trærne blir skadet slik at

de dør og harpiksen går ned til røttene. Deretter

kan treet felles og deles opp i passende emner,

før det må tørkes i flere år for at det skal være

klart til å brukes i instrumenter.

Han begynner byggingen med sargen, sidene på

fiolinen. Tynne stykker av lønn fuktes, varmes

og bøyes rundt en form som sørger for den

riktige størrelsen og fasongen.

Ivar viser meg de to formene han bruker. De

er merket henholdsvis Guarneri og Stradivari,

laget etter mål fra de legendariske italienske

fiolinmakerne på 1700-tallet. Guarneri-mod-

ellen, kjent her til lands blant annet fordi Arve

Tellefsen spiller på en av originalene, har en litt

større kropp og gir en anelse dypere tone. Det er

den som er mest vanlig å ta utgangspunkt i nå

for tida, forklarer Ivar.

Når sidene er klare, formes bunn og lokk og

limes på sidene.

– Mange tror de er presset for å få den hvelvede

formen, men de er høvlet og tynnet ut fra et

emne på rundt en centimeter til den endelige

tykkelsen på noen få millimeter, forteller han og

viser fram et egenkonstruert måleinstrument

som avleser tykkelsen på lokket.

Målet for dette møysommelige arbeidet er

at lokk og bunn skal ha en egenklang på en

bestemt frekvens, helst med tre halvtoners mel-

lomrom.

– Jeg prøver å få til Fiss for bunnen og E for lok-

ket, forklarer Ivar og tar opp en bunn han har

liggende på arbeidsbordet, holder den inntil øret

og banker på den. Blir dette forholdet feil, kan du

få noen svake toner i instrumentet.

RIK KLANG

Lydhullenes form og plassering vil også påvirke

lyden, og foruten rett plassering må en passe på

så en ikke glipper med saga, da kan en ødelegge

hele lokket.

Når kroppen er ferdig gjenstår det å lage halsen

og snekka - altså hodet på fiolinen der strengene

festes.

– Her har jeg stort sett kjøpt halvfabrikkerte

emner, men jeg må fortsatt forme, tilpasse og

montere halsen til felekroppen.

– Hva slags klang ønsker du i felene dine?

– Ei god fele har varm og kraftig klang som bærer

godt i rommet, og rikt med over- og undertoner,

ellers blir den «tørr» å høre på. Men klangen

er også en smakssak, den perfekte fela for meg

trenger ikke være den du liker best.

Til tross for at de gamle mesterne er inspiras-

jonen, er ikke Ivar redd for å bruke mer moderne

metoder der det er mer praktisk og ikke går ut

over lyden.

– Det eneste elektriske verktøyet jeg bruker er en

fres til å lage sporene for de løvtynne kantlistene i

lokket, i stedet for gamlemåten med skjærejern og

skalpell. Mens jeg før måtte bruke mange kvelder,

er denne prosessen nå gjort unna på ti minutter.

En annen moderne vri er limet han bruker i sam-

menføyningene. Tradisjonelt brukes animalsk lim,

kokt av hud og bein fra dyr. Dette må varmes opp

før bruk og stivner nesten umiddelbart, derfor

har man svært kort tid på seg til å få på plass

stykkene som skal limes sammen.

– Jeg bruker dette, sier Ivar og tar fram en svært

ordinært utseende flaske med Casco trelim, det

samme som bygningssnekkere bruker på langt

grovere trearbeider.

– Jeg tynner det ut med vann så limfugen ikke blir

alt for sterk. Det hender nemlig rett som det er at

lokket på fiolinen må opp for reparasjoner, eller

for å gjøre justeringer på lokk eller bunn slik at

resonansen forbedres. Tre er et levende materiale

og tonen i fiolinen kan forandres gjennom årene.

Ofte til det bedre. Men noen ganger kan reso-

1

2


nansen i lokk og bunn endre seg på en slik måte

at de vibrerer dårligere sammen, slik at tonen

blir mindre rik og kraftig. Da er det ingen vei

utenom å åpne lokket og justere på platene med

små høvler og slipepapir.

SJU LAG LAKK

Og mens den tradisjonelle lakken er oljelakk

som pensles på, bruker Ivar celluloselakk og

sprøyte.

– Det er enklere å få til et godt resultat, jeg er

sikker på at Stradivari ville brukt slik lakk hvis

det hadde eksistert på hans tid!

Sju lag lakk må til, og mellom hvert lag må det

pusses med fint slipepapir. Dessuten må lakk-

lagene være svært tynne, blir lakken for tykk vil

den kvele tonen i fela.

– Hva er drivkraften for å bruke alle timene her

nede i verkstedet?

– Det er resultatet det fører fram mot, klangen i

det ferdige instrumentet. Det er en utrolig spen-

ning når du setter på strenger og stemmer opp

ei ny fele for første gang - du hører umiddelbart

om du har lykkes.

– Hva skal til for å bli en god felemaker?

– Jo, det er tre ting: Tålmod, tålmod og tålmod, kommer det raskt med et smil. I tillegg trenger du nok en

god dose nøyaktighet. Det er også en fordel å være musikalsk, for eksempel når en skal lytte på egenklan-

gen i lokk og bunnplate.

Det siste kan det neppe skorte på hos Ivar, han har komponert over 70 slåtter og var i en mannsalder

musikklærer både på fiolin og trekkspill ved musikkskolene i Oppdal og Rennebu. Å velge mellom hva

som gir ham mest - å spille på eller bygge feler, det blir umulig for Ivar å svare på:

– Det er like artig begge deler.

Den tid- og nøyaktighetskrevende hobbyen er nok ikke for hvem som helst, men Ivar har hatt flere in-

nom verkstedet som han har lært opp eller gitt råd og tips. Kanskje er det noen som kan ta opp arven og

videreføre det tradisjonsrike håndverket.

– Karl Bekken, tømrer til daglig, satt ved siden av meg her en hel vinter og arbeidet på ei fele. Du skulle

ikke tro at de grove arbeidsnevene kunne få til noe så smått og detaljert, men det ble riktig bra. Han har

fortsatt med det og laget flere instrumenter.

Selv merker den ellers så vitale og virksomme 81-åringen at han ikke er noen ungdom - hendene er ikke

riktig stø nok lenger til å tegne detaljerte mønster som på hardingfela, og han har i det siste vært plaget

med grå stær, noe som har satt nye feleprosjekter på vent en tid. Men felebygging er en lidenskap det ikke

er lett å kvitte seg med:

– Jeg skal snart få satt inn ny linse i øyet. Blir synet bra igjen, skal du se at jeg bestiller materialer til ei ny

fele.

1: TRADISJONSTRO: Felebygging krever et rikt utvalg av verktøy, de fleste har forandret seg lite siden de berømte felemakerne Stradivari og Guarneris tid. 2: HÅNDVERK: Bunnen på fela tynnes og formes med små spesialhøvler. 3: TÅLMODIGHET: Gran, perlemor og ibenholt kombinert med 600 arbeidstimer. Det ferdige resultatet er ei komplett hardingfele. 400 biter med perlemor er felt inn i granlokket og rosemønsteret er møysommelig avtegnet fra ei fele bygd av sambygdingen Sivert Fossheim.

3


DET DU HAR LYST PÅ!KJØPESENTERET MED BEST SERVICE

- MIDT I SENTRUM, VELKOMMEN!

DAMEKLÆR

SKO

BRILLER

SMYKKER

INTERIØR

RESTAURANT & PUB

RUTH´S SPORT OG MOTE

CICELIA KLÆR OG GAVER

BRILLEHUSET SYNSAM

ZAVANNA

SPISBAR www.spisbar.notlf. 452 52 111

[email protected]

Mat, underholdning, aktiviteter - vi setter sammen en pakke som møter dine ønsker!Ta kontakt for et tilbud!

torgsentret+spisbar:Layout 1 30/10/15 14:40 Page 1


Uteliv på kveldstidKakaoen du drikker lenge etter leggetid midt i uka smaker

ekstra godt når du har vært på kveldskjøring først.

OPPDRAGELSE

TEKST: TORE MEIRIK FOTO: MARTIN I. DALEN

Frostrøyken fra ungenes munn kommer ut i takt med

latteren. Kinnene deres er rosa idet de hopper av

t-krokheisen i Vangslia og sikter på Midtløypa. Veien

dit går gjennom mørket. Eller; de gule lysene fra løypa gjør

at småtassene ser akkurat nok til at de kan kjøre avslappa, og

at pappa ser frostrøyken i motlyset. Storesøster kjører et par

meter foran lillebror.

Heldigvis vet jeg at mamma hjemme er i full gang med vaffel-

og kakaoproduksjon, for det er lenge etter leggetid, og skole i

morgen. Dermed kommer vi hjem uten å behøve å bruke tid

på å lage kveldsmat, og jeg vet at det skal serveres mat som er


populær.

– Pappa, er det der biler?

Seks år gamle Erlend ser på hjembygda si der

nede. Oppdal sentrum –Auna som det heter-

viser seg fram i by night-postkortversjon. Bilene

på E6 og riksvei 70 er hvite og røde lys som

suser av gårde.

– Jepp, sier jeg, og spør om ungene visste at det

var så mange lys i Fegbøgda (hva Fegbøgda er?

Se side 37).

– Jaaaaaaa pappa, svarer Maria (9) utålmodig.

Hun vil heller kjøre ski.

Snøen er nypreppa og gir både god glid og godt

feste i svingene. I utkanten av løypa er det akku-

rat nok lys til at vi kan hoppe og herje litt i snø-

kanten tråkkemaskina har laget - en slags form

for offpistekjøring. Om kvelden. Midt i uka.

Med pudder til nederst på anklene (eventuelt

midt på leggen hvis du er 128 centimeter høy).

Til høyre for oss er slalåmklubben i full gang

Kveldskjøring hvis du tør:• Kveldskjøring arrangeres to dager i uka i Vangslia, med oppstart etter nyttår.• Kveldskjøringa er inkludert i dagskort. Eget kveldskort koster 200 kroner for voksne og 150 for barn.• Tre og en halv løype i Vangslia er åpen på kveldskjøring: Midtløypa, Lysløypa og halve Pomaløypa (terrengparken).

• De kveldsåpne løypene har grønn og blå vanskegrad.• Alle de kveldsåpne løypene har kunstsnøanlegg, som sikrer gode snøforhold.• Nederst i bekkdalen i Vangslia (Skjørdøla) er det mulighet for fin pudderkjøring med hodelykt ved gode snøforhold.

med å banke staur - eller trene slalåm som det heter på bokmål. I den vesle lysløypa har ikke

tråkkemaskina vært, noe som betyr pudder til nederst på leggen! Og en perfekt kant å hoppe

ut, i sporet fra heisen til Midtløypa. Erlend og Maria finner masse små hopp og kuler, og

mengden frostrøyk øker. Men jeg ser den ikke, for farten er såpass høy nå.

I terrengparken på den andre siden av heisen har driftige Oppdal Freeski spandert nye lys på

skisenteret. Dermed sikrer de seg gode kveldstreningsforhold, og selv om bare en brøkdel av

bakken er belyst - foreløpig - så byr hoppene og railsene på enda mer moro. Vi passer oss for

de store jentene og guttene som hopper på kjempehoppene selv om det er fullstendig mørkt

idet de når toppen av svevkurven. Innimellom bruker vi kulene, landingene og alle de andre

elementene til å skaffe oss enda mer moro. Men så er tiden inne for det vi ikke skal fortelle

mamma.

– Sjokolademuffins, sier Erlend.

– HVEM KAN NEKTE UNGENE SINE Å DRIVE MED UTELIV MIDT I UKA FØR DE FYLLER 10? PAPPA TORE

KVELDSFØRE: Nypreppa snø er supre ski-forhold i mørke og vindstille vinterkvelder.


OPPDAL BY NIGHT: Mange mener mye om utelivstilbudet i Oppdal. Denne varianten er det lite å utsette på.

FORTJENT: Kakao og søtt bakverk hører med på kveldskjøring. Både på kroa og etter skikjøringa.

– Blåbær, sier Maria.

Akkurat som i bakkene er det nesten folketomt

inne på kafeen i Vangslia, men de har likevel

kakao på kanna og muffins på disken. Utenfor

vinduet ser vi Oppdal by Night langt der nede,

og inne ser vi to små fjes nokså innsausa med

krem. Fattern må av med skistøvlene for å døyve

smertene i beina - altså de som hører med

skikjøring - og jeg satser egentlig på at kidsa

skal innstille seg på å avslutte skikvelden så fort

kakaoen og muffinsen er fortært.

– Pappa, kan vi ut igjen? Det var så artig i

parken!

Erlend har ikke engang spist hele muffinsen, så

pappa får bare tvinge føttene sine på plass, og så

er det påń igjen.

Den store fordelen med kveldskjøring er lite folk

kombinert med nypreppa løyper. Dermed er det

fortsatt cordfløyel overalt, og følelsen av å skjære

over rillene tråkkemaskina har laga, blir enda

mer intens når mørket gjør at oppmerksom-

heten slipper å se annet enn Oppdal by Night.

Kidsa fortsetter å logge laps som det heter på

fagspråket og betyr kjøre mange runder. Vanlig-

vis skulle de vært i seng for en time siden, men

hvem kan nekte ungene sine å drive med uteliv

midt i uka før de fyller 10?

En time senere sov de som steiner med magene

sine fulle av vafler, rømme, syltetøy, kakao og

planer om ny runde med kveldskjøring dagen

etter.


Teamet bak

Et stort team av oppdalinger står parat til å ta i mot våre besøkende. Hyttebeboeren, vennegjengen,

fjellvandreren, idrettslaget eller dagturisten.

Vi ønsker dere alle velkommen til Oppdal!


BEREDT!

Fra venstre og litt hulter til bulter: Bjørn Størvold,Leif Sletvold, Kurt Nordheim OPPDAL E-VERK, Svein Erik Mellemsæter, Geir Hundset, Tore Myran NORRØN LAFT, Knut-Atle Kristiansen, Terje Vognild SPORT 1 OPPDAL, Gunnar Nylende, Tom Erik Norheim, Mette Flotten, Edmundas Jokubauskas NORHEIM NATURSTEN, Harald Haugan EXPERT OPPDAL, Gjøran Grønvik, Anne Berit Dahlen, Nils Erik Sandblost, Tormod Grytdal VITNETT, Barbro Aune, Kirsti Norbeck LEV VAKKERT, Ola Tor Vagnildhaug, Gunn Olsen, Jon Gauterud OPPDALSBANKEN, Anne Riise, Astrid Gisnås MATCH OPPDAL, Tik Thyve TT THAI MAT CATERING, Knut Sneve, Terje Asla NYVOLD INSTALLASJON, Terje Volden INTERSPORT, Ole Dalen COBRA MANAGEMENT, Anita Kleven, Per Morten Kleven, Rune Fossum, Rafeh Fazeli KLEVEN BYGG, Lisa Gotheim, Natalie Lønset TILBORDS, An-nebjørg Volden CICELIA KLÆR OG GAVER, Åshild Jacobsen TOTAL AUTOSERVICE, Jan Bredeveien NASJONALPARKEN NÆRINGSHAGE, Gunnar Grøseth G-SPORT Sandra Jörgensen, Tina Lihaug, Magnus D. Flå SPISBAR, Hilmar Ludvik Nilsen LUDVIKS KJØKKEN, Inger Berit Nilsen BARETTA CAFE, Arne Helgetun, Torkild Svorkmo-Lundberg OPPDAL VIDEREGÅENDE SKOLE, Svein Erik Morseth, Eli Grete Nisja, Halvor Rolvsjord OPPDAL KOMMUNE, Sophie Elnan Flatval SEF INTERIØRARKITEKTUR, Kyrre Riise, Gjermund Langø TROLL ARKITEKTER, Rønnaug Nyrnes OPPLEVELSESDESIGNEREN, Ole og Anne Halseth HALSETLØKKA CAMPING, Gunnveig Schønheyder, Johnny Jo-hansen OPPDAL BOOKING, Marit Grøtte TINDE ØKONOMI, Mastaneh Jansepar PEPPES PIZZA, Dennis Duc Ngyen TIMEOUT SPORTSBAR, Marianne Løkkheim, Guri Hokseng, Gunn Ersvik, Inge Lauritzen OPPDAL KULTURHUS, Birgit Vognild, Vibeke Myran, Erik Sæther, Liis Tensing, Yi Pengchen SKIFER HOTEL, Terje Reitan,Rune Træthaug, Petter Sandhaugen, Bente Furnes, Andrè Hansen AMBULANSE MIDT-NORGE HF, Anne Stine Mathisen CONTRAST ADVENTURE, Flemming Vatne OPPLEV OPPDAL, Siri Hoseth, Gudrun Magnusdottir PULSSENTERET, Lillian Fossum, Adelino Borges SMAK & BEHAG, Shervin Rezaie, Geir Stenkløv OPPDAL LENSMANNSKONTOR, Janette Hargin ENERN

TEKST: SIRI BJØRGEN FOTO: MARTIN I.DALEN


Kirsten Grønset (53)

Yrke: Daglig leder, LEV VAKKERT

Hennes ekspertise er interiør og service. Trenger du et godt råd om inn-

redning til hytta eller huset, stikker du innom hennes butikk.

– Vi ønsker å være gode på service og ofte får vi spørsmål som dreier seg

om andre områder enn interiør. For eksempel hvor man skal legge turen.

I fjor var det en snøfattig vinter og da ble vi nokså gode på å formidle alt-

ernativ til de tradisjonelle skiaktivitetene. Vi forsøker alltid å gi et positivt

bilde av bygda vår. Vi vil hjelpe våre kunder til å finne interiør til hytta

eller leiligheten, og gi gode råd i forhold til det. Samtidig er vi bevisste på

at vi er ei servicenæring, derfor passer vi på å gi mye av oss selv.

Merihsenay Kidane Gebrezgi (Senay) (35)

Yrke: Butikkmedarbeider, DOMUS

Han er den som møter deg med et ekte smil. Alltid. I sin rolle som “an-

siktet utad” gjør han en glimrende jobb. Senay kom til Norge fra Eritrea i

mars 2010, og flyttet til Oppdal august samme år. I 2011 hadde han prak-

sis på Domus noe som endte i fast jobb i kassa for den blide oppdalingen.

– Jeg spurte meg selv hvorfor jeg jobbet her. Du må spørre kunden om

han er fornøyd. Er han det, så er det min gevinst. Da sover jeg godt. Folk

er jo forskjellige, men om det kommer kunder som ser litt nedfor ut, er

det veldig flott om jeg lokket frem et smil. Det er nok for meg.

Marianne Løkkheim (27)

Yrke: Badevert, OPPDAL KULTURHUS

Hun går i shorts på jobb selv om graderstokken viser 20 minusgrader. Fra

stolen sin holder hun et øye med alle badenymfene som besøker badean-

legget. Ansvaret hviler på henne. For det er Mariannes jobb å sørge for at

gjestene er trygge i vannet.

– Selv om det er et stort ansvar, så må jeg jo være blid og imøtekom-

mende. Min oppgave er å være vertskap, mer enn jeg er badevakt. Veldig

mange turister og hyttefolk benytter seg av badeanlegget, og det er helger

og ferier vi lever av. Jeg trives godt fordi jeg får møte utrolig mange trive-

lige folk og dagene er varierte.

Rune Leknes (44)

Yrke: Baker/Konditor, OPPDAL BAKERI

Han har bakt brød til butikker, og kaker til jul og bursdager siden han var

16. Alt dette gjør han, mens resten av bygda sover.

– Det er klart det er en spesiell livsstil - når vi leverer bakst til dagligvare-

butikker rundt i Oppdal slik som vi gjør, så må vi opp i “rett” tid.

Vi har mye bestillinger fra turister og hyttefolk på julebakst og kaker til

bursdager og den slags. Jeg synes det er bra at små plasser klarer å bevare

de små fagene. Selv om vi ikke blir regnet som noe småskalaprodusent,

så er vi jo det. Vi bidrar med lokal bakst og bevarer håndverket. Vi setter

sammen en kransekake ring for ring og sprøyter for hånd.


Svein Erik Mellemsæter (46)

Yrke: Daglig leder, NORRØN LAFT

En nevenyttig tømrer som sørger for å oppfylle hyttedrømmen i Oppdal.

Han vet å sette pris på alle nye, positive tiltak i bygda, nettopp fordi disse er

med på å generere etterspørsel, trivsel og trafikk.

– Vår bedrift er helt avhengige av at folk vil til Oppdal. Samtidig er det

viktig for oss at de som ønsker å bygge hytte her, får levert kvalitet fra A til

Å. Dessuten at hyttefolket trives så godt her at de bruker hytta ofte og er

gode ambassadører. Vi som håndverksbedrift er også avhengig av at alle

andre i næringslivet i Oppdal ønsker positiv utvikling, er fremoverlente og

offensive.

Erik Sæther (52)

Yrke: Hotelldirektør, SKIFER HOTEL

Erik er motoren i reiselivet i Oppdal. Han er opptatt av samarbeid og lyser

av entusiasme når temaet bringes på bane. Det er ingen tvil om at hotell-

direktøren vet hva han snakker om.

– Du reiser ikke til Oppdal for å bo på et hotellrom, du reiser til Oppdal

for å oppleve noe. Derfor er vi helt avhengige av at resten av nærings-

kjeden har et attraktivt tilbud innen ski, sykkel og vandring. God service

og kompetanse i alle ledd, også i handelsnæringa. Totalverdien er utrolig

viktig, Oppdal som fellesskap må fungere. Det har det vært jobbet mye

med de siste årene og vi synes resultatet er en fryd.

Frode Norbech (39)

Yrke: Ansatt i OPPDAL SKISENTER

Frode er det vi kaller en potet som kan brukes til alt. Han sørger for at vi

har nypreparerte løyper hver dag, og et parktilbud som er forbeholdt de

aller tøffeste.

– Vi gjør det vi kan for å opprettholde et godt tilbud i vinterdestinasjonen

Oppdal. Et godt team jobber døgnet rundt for å kunne tilby et best mulig

heisprodukt. Folk er godt fornøyd med våre preparerte løyper og en bra

terrengpark. Vi gjør alt vi kan for å få det bra - i Norges største alpinan-

legg!

Sandra Jörgensen (25)

Yrke: Servitør/Bartender, SPISBAR

Sandra er en reser bak kaffemaskinen. Hun tapper øl som en proff og lager

drinker som kan føre til sterk hodepine dagen derpå. Hun sørger for at

ingen drar sultne eller tørste hjem.

– I min jobb er jeg egentlig kun meg selv. Jeg er bevisst på å smile og være

blid, i min jobb møter jeg utrolig mange hyggelige folk - derfor er ikke det

noe problem. På nattestid kan det selvsagt være litt utfordrende, men man

lærer seg likevel å håndtere ulike situasjoner. Opprinnelig kommer jeg fra

Helsingborg i Sverige. Til tross for at jeg ikke er et friluftsmenneske, trives

jeg utrolig godt med og bo å jobbe i Oppdal. Det er mange trivelige folk

som både bor - og reiser hit.


– Vi er opptatt av at ting skal være enkelt å lage. Underveis skal man

både føle mestring og en glede ved å skape noe. Legger man lista for

høyt oppnår man ingen av delene.

Tone Stenkløv (43) og Miriam Nilsen Morken (55) er gründere innen

håndarbeid. Oppdalsduoen har solgt over 40 000 norske bøker, og er

oversatt til seks ulike språk. I høst lanserte de sin tredje bok, Førjulstid.

– Vårt mål er å inspirere en bred leserskare. Vi mener at håndarbeid

verken skal koste særlig mye eller trenge stort av utstyr. Håndarbeid

trenger tålmodighet, mens utstyret kan være alt fra synål til motorsag,

konstaterer Tone.

SKAPERGLEDE

På bordet ligger strikketøyet. Luer og votter i forskjellige mønstre.

Garnnøster i spreke farger og strikkepinner. Miriam og Tone tester

farger opp mot hverandre, leker seg med rosa og oransje, lurer på om

grå eller grønt kunne vært fint å blande med. De diskuterer og blir

enige. Pakker garnnøstene sirlig ned i en stilig gråpose, legger ved

produktoppskrifter. Utviklingen av materialpakker er helt i startgropa,

enn så lenge er det kun den lokale husfliden som selger pakkene.

– Folk i dag er vante til lettvintheten. Mange synes også det er vanskelig

å sette sammen garntyper, farger og finne oppskrifter på produkter. Det

ønsker vi å gjøre noe med. Med våre materialpakker gjør vi det enkelt å

kunne strikke seg et ullprodukt. Alt du trenger ligger nede i pakka, bort-

sett fra strikkepinner. Det blir som Husflidens Toro. Eneste ingrediensen

du trenger å tilsette er tid, smiler Miriam.

Enn så lenge er det nisser, tøfler, engler, luer og votter som kan kjøpes

som materialpakker. Sortimentet vil alltid ha noen basisprodukter i

tillegg til produkter som varierer mellom årstider og høytider. Kon-

septet har fått navnet PIE Design. I tillegg til produktutviklingen av

mønster og materialpakker, ønsker duoen å tilby kreative kvelder der

deltakerne får kjenne på skaperglede.

TILLIT

Tone og Miriam har alltid vært interessert i håndarbeid. Helt siden

barndommen. Den genuine kreativiteten er verken påtatt eller konstru-

ert. Den sitter rett og slett i fingerspissene hos dem begge. Og nå er hob-

byen blitt en stor del av livet. Det drikkes kaffe i kaffekopper med søt

blomsterdekor, det spises smultringer og kanelsnurrer som ikke er kjøpt

på butikken. Tone og Miriam tar seg likevel ikke tid til lange pauser. De

har det travelt som misjonærer av håndarbeid. I sine bøkene tar de for

seg ulike teknikker. Søm, hekling og strikking. Hvordan pynte enkelt,

men dekorativt. Siden første boka, Julegleder kom i 2008 har det gått

slag i slag for duoen. I 2010 fikk de fornyet tillit fra forlaget Cappelen

Damm, og ga ut boka Vårgleder.

– Det meste inspirerer oss og gir grobunn for kreativitet og gode ideer.

Vi er alltid på leting etter nye materialer, nye kombinasjoner og nye

teknikker. Om det er ute i naturen eller inne på garnbutikken. Ser vi noe

som har et potensiale, tar vi ofte bilder med telefonen slik at ideen ikke

går i glemmeboka, smiler Miriam.

DREAM BIG

Det meste er testet og kvalitetssikret opp til flere ganger, før det blir

vurdert som redaksjonelt stoff. I Førjulstid har plastperlene fått sin

renessanse.

HOBBYGRüNDERNE

STRIKKEDILLA

TEKST: MARGRETE V. BLOKHUS FOTO: MARTIN I. DALEN

Å strikke er ikke det vanskelig da?

Gründere, forfattere, kollegaer og venninner. For Tone Stenkløv (t.v.) og Miriam Nilsen Morken er hobbyen livet.


Pie Design Tone Stenkløv og Miriam Nilsen Morken er forfattere innen hobbysjangeren.

• Boka Julegleder (2008) solgte 40 000 eksemplarer og ble utgitt på seks språk.

• Oppfølgeren Vårgleder kom i 2010, mens Førjulstid ble lansert høsten 2015.

• Pie Design er varekonseptet, hvor det foreløpig selges materialpakker og enkeltprodukter.

– De fleste barn har kjennskap til de små,

firkantete plastperlene. Morsom hobby, samtidig

som den har gitt støvsugeren en ny mening.

Vi oppdaget at plastperlene passet perfekt som

dekor. Eksempelvis på kranser, på juletreet eller

som frittstående borddekor. Noen timer med

perling har det derfor blitt, forteller Miriam.

Uten felles produksjonslokale, sender de ofte

bilder av prosjektene til hverandre. Her blir bil-

detjenesten Snap-chat brukt flittig som effektiv

kommunikasjonsmiddel. Til tross for at sukses-

sen har vært stor, tar damene et steg av gangen. I

første omgang er nå åpning av nettbutikk første

mål. På sikt kan man kanskje håper at Oppdal

sentrum får et nytt tilskudd, med kortreiste

varer og ekte håndarbeid. Fargerik og raus i ull,

filt og perler. En liten butikk fylt med strikk, sjel

og sjarm. Både Tone og Miram tenner straks på

ideen. Samstemmig utbryter de:

– Hadde ikke det vært gøy? Votter og luer i salig blanding av farger og mønster.


Visuelt:


FOTO: Martin I. Dalen

Aurora Polaris lyssetter Skaret ei marsnatt i 2015.


Påsketur på Dovrefjell med toppen av Søndre Knutshø som mål.


Hvor ble det av brødskiva med brunost?

Alltid viktig å skrive seg inn i vardeboka.


Rockń roll med Vebjørn Svorkmo.

Skibooms med attitude: (f.v) Ingebrigt Killingberg, Sveinung Jacobsen, Erik Naess og Erlend Hagen.

Lekegrind i nærmiljøet. Erlend Hagen sklir over rekkverket til bestemor.


Sveinung Jacobsen pumper pudder på en perfekt kveld i Oppdal.


ETABLERE ELLER VIDEREUTVIKLE?Ta kontakt med Tina, Erik, Ragnhild, Silje, Jan eller Rønnaug. Vi vil høre med om DIN idé.Besøk oss på nasjonalparkhagen.no

SPIN-OFF– Næringshagen fikk oss til å vekt-legge forretningskonseptet i mye større grad enn vi selv ville ha gjort. Det har vist seg å bli en suksess.

Harald Halmøy, Smak og Behag

START-UP– Jeg har fått viktig hjelp med eta-bleringen. Koblingen til Innovasjon Norge fikk meg til Silicon Valley og nå lanserer vi spill!

Eric Holten Haugen, Stikkmen

NETTVERK– Gjennom Næringshagen har vi fått tilgang til midler fra Innovasjon Norge, kompetanse fra SINTEF og kontakt med nye partnere.

Sveinung Kosberg, Brentkledning.no


NORGES RÅESTE

oppl

evop

pdal

.no



− Å komme inn her føltes som å komme hjem. Det var en sterk følelse,

så jeg var ikke i tvil om at dette var riktig sted, sier Lise Sjåk Bræk. I 20

år har hun leid fritidsbolig på Oppdal. Gården er mer hjem enn hjemme.

Lisesoppdalshjem

Høstløvet rasler under fotsålene våre

når vi trasker over tunet på Bjerkaker

gård noen minutter inn i Drivdalen.

Vi har kurs mot et tømmerhus med rødmalte

vindusrammer. På trappa står tekstildesigner

Lise Sjåk Bræk og ønsker velkommen med åpne

armer. Historien hennes med huset går tilbake

til midten av 90-tallet. Hun hadde ”skilt seg fra

ei hytte i Budalen” som hun selv uttrykker det,

og ønsket å finne et nytt sted for rekreasjon.

− Jeg var nyforelsket og hadde en romantisk

forestilling om at vi kunne finne et gammelt

skolebygg å pusse opp. Jeg trodde jo jeg hadde

funnet en snekkerkyndig mann, sier hun med

et smil.

TEKST: UNNI SKOGLUND FOTO: MARTIN I. DALEN

OVER DØRSTOKKEN


EGENDESIGN: Huset fra 1863 er nennsomt restaurert og innredet med personlighet. Gulveteppet i hallen stammer fra Lises Norwegian Heritage-kolleksjon.


Hun sikter til sin livsledsaker gjennom mer

enn to tiår: Steinar Westin. Men professoren i

sosialmedisin er langt mer opptatt av fagfeltet

sitt enn å restaurere hus, og heldigvis fant de

et som var nyrestaurert. Det var en bekjent av

Lise som ringte og fortalte om tømmerbygget

fra 1863 som byggmester og restauratør Olaf

Solberg akkurat var ferdig med å sette i stand.

De tok kontakt og fikk komme å se.

På forhånd hadde hun ikke noe annet forhold

til Oppdal enn at hun hadde kjørt E6 gjennom

bygda mange ganger. Men da hun kom opp

i fjellsiden og kunne skue utover fjellene ble

inntrykket et annet.

− Jeg er opprinnelig et østlandsmenneske, men

jeg er rykket opp med roten mange ganger.

Blant annet bodde jeg i Ålesund fra jeg var 9 til

jeg ble 18 år, men familien på farsiden min er

fra Sjåk. Da jeg kom til Oppdal skjønte jeg for

alvor at det bor et dalamenneske i meg, sier hun

og tilføyer:

− Jeg ble rett og slett rørt. Alt klaffet med både

huset, området og kjærligheten, sier Lise og

viser vei inn i første etasje.

ALLTID BLÅ HIMMEL

Vel innenfor dørene åpner hallen seg opp. Det

blåmalte rommet strekker seg helt opp til taket i

etasjen over, hvor himlingen har hvitmalte skyer

og en kompassrose. Her er himmelen alltid blå.

− Egentlig ønsket jeg meg noen engleromper

mellom skyene, men det ble visst for mye for

maleren jeg hadde leid inn, sier hun lattermildt.

En diger lysekrone med store, hvite stearinlys

henger i kjetting som er festet i kompassrosa.

Opprinnelig lyste den ned på nonnene i et

fransk kloster. Siden tok den turen til en

antikvitetshandler på Selje. Derfra var det en

bekjent av Lise som brakte den til Bjerkaker

gård.

På veggene henger kinesiske håndmalte perga-

menter. En afrikansk trefugl har også funnet

sin plass. På gulvet ligger et gulvteppe hun

har designet selv til sin Norwegian Heritage-

kolleksjon. Og under et speil med utskjæringer

står en kiste som har gått i arv i hennes familie,

på kvinnesiden, helt siden 1776.

Rommet framstår både som bibliotek og opp-

holdsrom samtidig som den naturlig nok også

er et trafikknutepunkt. Hallen har kjøkkenet

på sin høyre side og stua på sin venstre. Alle

rommene har hun fått satt sitt preg på. Og det

til tross for at de ikke eier.

LIVSLANG LEIEAVTALE

I utgangspunktet skulle huset bare leies ut i fem

år. Paret ønsket egentlig noe mer langsiktig,

men siden følelsene for huset var så umiddel-

bart sterke, takket de ja. Da de fem årene hadde

gått skulle huseier likevel ikke flytte tilbake, så

da kunne leieforholdet fortsette, til leietakernes

høylytte jubel.

De er her flere helger hver måned. Og da Stei-

nar hadde forskningsfri fra jobben bodde de

her et helt år.

− Jeg har lagt ned mye tid i innredningen, og

Om Lise Sjåk Bræk :Tekstilkunstner utdannet fra Statens håndverks- og kunst-industriskole. Har designet alt fra sengetøy til gulvtepper og dekketøy, mye av dette med basis i norsk mønstertradisjon. De siste 20 årene har hun spesielt markert seg med sine fargerike festdrakter som bygger på norske drakttradisjoner. I tillegg til å produsere drakter på bestilling er draktene hennes ettertraktet på utstillinger både her til lands og i utlandet. Annenhver høst arrangerer hun dessuten utstilling, sammen med kunstnerven-ner, i låven på Bjerkaker.

Om Bjerkaker gård:Midt på 1980-tallet startet Olaf Solberg restaureringen av gården Bjerkaker i Båggåstronda. Den gangen hadde gården, som er fra 1880-tallet, seks bygninger. I dag er alle hus, bortsett fra en gammel låve, ferdig restaurert. I tillegg er gården tilført 10 gamle nyrestaurerte hus og representerer nå et klassisk langtun i sør-trøndersk byggeskikk. Donalistuggu, som tidligere sto i Oppdal sentrum, er det største av husene på tunet.

har selvfølgelig blitt sterkt knyttet til huset,

derfor føles det godt at vi nå har en avtale om

å få leie her så lenge vi er oppegående. Vi har

utviklet et nært vennskap med eieren og kona

hans. Vi bidrar inn i hverandres jobbing og

behov. De har vært med meg rundt når jeg har

hatt utstillinger, og hjulpet til med monter-

ing. Og så koker jeg middag til alle når det er

arbeidsfolk på gården under potetopptaking,

forklarer hun.

Utenfor vinduene strekker ei stor rogn de

nakne greinene sine utover. Skuer man mot

venstre ser man ut av gårdstunet og til de

staute fjellene. Der ser vi Almannberget med

sin stoiske ro. I natt har det fått snødryss på

toppene.

− Selv om jeg bor i Trondheim føler jeg meg

mer hjemme i Oppdal enn noe annet sted, slår

Lise fast.

− EGENTLIG ØNSKET JEG MEG NOEN ENGLEROMPER MELLOM SKYENE, MED DET BLE VISST FOR MYE FOR MALEREN JEG HADDE LEID INN. LISE SJÅK BRÆK


FRA HEMSEDAL TIL KINA: Hallen har husets eneste synlige tømmervegg. På den henger et speil Lise kjøpte i Hemsedal og malte selv. Kista har gått i arv mellom kvinnene i hennes slekt helt siden 1776. Nå er den fylt med vakre, kinesiske tekstiler.


MØNSTER OG FRODIGHET

Hun har brukt tid på både overflatene og inn-

redningen inne i huset. Vegger har blitt malt og

marmorert, møbler har kommet og gått.

− På et sted som dette blir det naturlig å blande

gammelt og nytt. Jeg har jaktet mye på ting

og møbler som kommer fra tiårene mellom

1850 og 1880. Men så er det klart at en mod-

erne lenestol eller sofa kan by på en fristende

komfort. Men det nye som kommer inn må ha

materialer og dimensjoner som står til stedet,

slår hun fast.

Innredningen har vært en langsom prosess. Hun

er ikke av den rastløse typen som ønsker endr-

inger hele tiden, men i blant modner en tanke

og man ser et møbel eller en gjenstand som kan

by på forbedringer. Mønster og frodighet har

vokst fram steg for steg.

− Det sto en del møbler her da vi kom inn som

leietakere, men det meste har vi bært ut. En del

byttet vi med annet som vi fant i stabbburene.

Flere møbler har vi slipt ned og satte inn med

honningvoks eller malt for at det skulle gjen-

vinne sin fordums prakt. I tillegg har vi kjøpt

en del selv opp gjennom årene. Stort sett gamle

ting, alt fra lamper til biblioteksstiger.

Hun forteller at hun opp gjennom årene lang-

somt har satt sammen ting som kanskje egentlig

ikke passer sammen.

− Men så synes jeg det blir ganske spennende til

slutt! Det er litt som et Kjell Nupen-bilde. Det

ender opp med å bli noe ganske annet enn det

begynte som. Den prosessen fascinerer meg.

HÅNDARBEID GJENNOM ÅRHUNDRER

På stua står en stor klebersteinsovn, en såkalt

lysovn. Opprinnelig sto den på kjøkkenet, men

den ble flyttet til stua da eieren restaurerte huset.

Mangt et broderi og klesplagg har i tidligere

tider blitt jobbet fram i lyset fra flammene. Den

gangen da levende lys var det eneste man hadde

til rådighet.

I dag er huset ”up to date” med blant annet

varmekabler i gulvene. Men det skapes fortsatt

håndverk her. I andreetasjen over stua har Lise et

rom hvor hun jobber fram sine ideer. Ikke hele

kreasjoner, det gjør hun i atelieret i Trondheim,

men her på Bjerkaker kan hun tegne ut ideer og

holde på med ”prekkel” som hun selv kaller det.

I denne etasjen fins også to gjesterom, hoved-

soverom og to bad. Hovedsoverommet er

faktisk så stort at det rommer både sofakrok og

arbeidsplass.

Akkurat nå sitter Steinar å jobber her. Midt

mellom ærverdige gamle gjenstander og frodige

tekstiler. Kanskje har han også interesse for

innredning?

− Jeg er ingen pådriver, men hver eneste dag

nyter jeg interiøret som Lise har skapt! svarer

ektemannen.

Tekstilene er framtredende i flere av rommene.

For det er som designeren selv sier: Det er mye

man kan gjøre med tekstil! På Bjerkaker ser vi

tydelige eksempler på at inntrykket av et rom

kan formes med hjelp av tekstiler.

Innredningen har også mange innslag av

folkekunst fra andre deler av verden. Her er

gjenstander og bilder med ulike kulturuttrykk.

Både afrikansk primitiv kunst og malte bilder og

vakre treskjæringer fra Kina. Det har fått plass

sammen med gamle norske kister og samtid-

skunst. Miksen blir personlig og egenartet, for

som husfruen selv sier:

− Jeg strunter i konvensjonene! Livet gir ingen

garantier, derfor må man passe på at ikke alt

man gjør er framtidige investeringer, avslutter

Lise Sjåk Bræk.

FARGEGLAD: Uten Bjerkaker med sine gamle hus hadde jeg nok ikke endt opp med å skape festdrakter basert på folkedraktstradisjonen, sier husfruen. På kjøkkenet har hun blant mye annet en god samling med trønderkeramikk. På stua og det romslige soverommet spiller fargeglade tekstiler en viktig rolle.


PROGRAMOMRÅDER INNEN:

STUDIESPESIALISERING • IDRETTSFAG • YRKESFAG

www.oppdal.vgs.no

5


BULDRING


«Kom igjen, ikke gi deg!» Jeg klamrer meg fast for harde livet

i det som blir kalt den grønne puppen. Jeg befinner meg to meter over bakkenivå, i Opp-

dals egen kalkfylte buldrehule.

MØTTE VEGGEN I OPPDAL

PROGRAMOMRÅDER INNEN:

STUDIESPESIALISERING • IDRETTSFAG • YRKESFAG

www.oppdal.vgs.no


Nedenfor står en fem-seks entusiastiske

menn som jeg aldri før har snakket

med, og heier på meg. Vis a vis henger

tannlegen i dramatisk positur og mumler ting

som ikke passer seg på trykk. Han er ikke sint,

bare litt skuffet. På høyttaleren roper Øystein

Greni på Oslos fineste dame, og når han endelig

tier stille kan du høre lyden av bowlingkjegler

som faller i det fjerne. Bare en helt vanlig tirs-

dagskveld i downtown Oppdal.

Så, hvordan havnet jeg her?

FOBI

Min samboer og jeg kan aldri mer bo på et sted

uten buldrerom. Det har vi nemlig prøvd. Det

gikk ut over både hans psykiske helse og mine

møbler. Min Gordon Setter og min samboer

krever omtrent den samme mengde mosjon,

men det er bare en av dem jeg kan feste et GPS

halsbånd på og slippe løs i fjellet. Med en viss

skepsis for konseptet, var et slags kompromiss

at også jeg endte opp i buldrerommet. Jeg had-

de sett for meg at alle som ikke var eksperter

ble ledd ut på sidelinja, så jeg var ikke klar for å

en sosial arena første gangen jeg kom dit. Men

tanken på å leke i en klatrevegg fristet likevel.

For det er jo begrenset hvor trivelig det er å gå

i skogen med bikkja som er like mørkredd som

meg, på mørke, kalde høstkvelder. Dessuten

lider jeg av treningssenterfobi. Det er noe med

settingen. Jeg skjønner ikke hva som er frem og

bak på apparatene, og entusiastiske damer i ne-

Buldrerommet finner du i andre etasje på Oppdal Bowling, ved Kåsbrua. Rommet er åpent når bowlinga er åpen.


ontighst som skriker «la det svinge la det rock`n roll!» skremmer meg. Høy

techno musikk, taktfast aerobic og speil på alle kanter gjør meg utilpass

og litt sjøsjuk, og dessuten har jeg et par dårlige erfaringer fra gruppetren-

ing. En innadvendt buldreøkt hørtes med andre ord ut som et glimrende

alternativ.

KURERT OG FRELST

Min samboer forsikret meg om at publikumseffekten neppe kom til å bli et

problem, siden han sjelden hadde møtt andre mennesker der. Godt tenkte

jeg, og gikk litt nølende ut i garasjen for å grave opp mine ti år gamle

klatresko. Når vi kom dit trodde jeg først hele vårt forhold var basert på

en enorm misforståelse. Parkeringsplassen vrimlet av folk med bowlesko,

og lyset fra vinduene blinket hysterisk. Var det bowling - og ikke bul-

dring - min samboer ikke kunne leve uten? Jeg så det for meg. Livet som

bowlingfruen. Heldigvis svinget han unna hallen i første etasje, og inn en

anonym dør til høyre. Men det var noe som ikke stemte. Speilet på veggen

i trappeoppgangen klirret faretruende, og fjerne technorytmer sprengte seg

ut fra rommet med jerndøra.

«Det høres kanskje ut som det er noen der», ymtet jeg frem og stanset

nølende midt i trappen.

«Slutt å tull, jeg har aldri møtt en levende sjel der inne» fnøs min samboer

og løp opp trappen så kalken sprutet.

1-0 til meg. Der inne var det full buldrefest. En muskelmann med Gigant

300 skjorte var godt i gang med sine ørtogførti pullups, en polakk i glin-

sende baris hang opp ned i veggen, og (å nei) en dame i neontights satt i

lotusstilling på tjukkasen. Syremusikken dundret i veggene, og jeg kjente

trangen til å storme ut. Men det var for sent. Min samboer hadde allerede

spunnet seg opp i veggen, og nå spratt han bokstavelig talt veggimellom.

Jeg ble stående å se på de fargerike takene og lure desperat på hva det var

meningen jeg skulle gjøre. Skoene var på, jakka var av og jeg hadde allerede

stått og fiplet med telefonen lenge nok. Det fantes ikke flere unnskyld-

ninger. Jeg prøvde å slentre så nonchalant som mulig bort mot veggen,

hvor jeg ble stående å kjenne på takene. Jeg sto slik i kanskje ti minutter og

latet som jeg memorerte ruten slik jeg har har sett folk gjøre på film. Døren

gikk opp og inn veltet enda en gjeng med buldriser (eget uttrykk for mid-

delaldrende buldreentusiaster). Great, tenkte jeg og lot det stå til. Prøvende

og unektelig lite elegant lot jeg armene og beina finne tak i veggen. Her

hang jeg et par sekunder før jeg falt sammen som en potetsekk på tjuk-

kasen. En av de nyankomne mennene kom joggende bort og ropte «bra,

men prøv å sette ditt venstre bein opp hit, og len deg ut slik». Og så var det

gjort. Jeg var kurert og frelst på en og samme gang.

INGEN GADGETS

Hele konseptet med buldring er jo ganske rett frem. Det er en vegg på

kanskje fire meter, hvor det er skrudd klatreruter i forskjellige vans-

kelighetsgrader. Gulvet er dekket av en diger tjukkas som tålmodig tar imot

deg dersom du skulle falle. Du er altså ikke sikret med tau, slik som i en

klatrevegg. Du trenger ingen gadgets bortsett fra kanskje et par klatresko,

og så kan du avansere med litt kalk etterhvert. Og det er egentlig det. For

som en kompis en gang sa «klatring er jo jævla enkelt. Det er bare å holde

seg fast.» Utfordringene ligger i bevegelsene. Og det er ikke nødvendigvis

styrken, men kreativiteten som er avgjørende. Som å danse på en måte.

Selv om jeg er smertelig klar over at det jeg driver med minner mer om

bryting enn dans. Det hele er en deilig kompott av observasjon, prøving,

feiling og til slutt mestring.

Og i det lille, internasjonale buldrerommet finnes det alltid en hjelpende

hånd. I tillegg til alt annet. Entusiastiske fremmede, eksotiske utlendinger,

lokale helter og importerte kjærester. Gamle folk, unge folk, pappaer i

permisjon, mammaer i permisjon, spebarn og ikke minst, eksperter og am-

atører side om side. Det er en arena for alle. Det er noe vanvittig tilfreds-

stillende ved å bevege seg fritt rundt i en fargerik klatrevegg med kalk på

buksa, træler i hendene og obligatoriske tjukkaspause hvert tredje minutt.

Dessuten er jeg et steg nærmere drømmen om finslipt gluteus maximus og

minimale grevinneheng - til fordel for et snev av feminine biceps. Takket

være den gode tjukkasen i det lille støvete buldrerommet i Oppdal.

HVA SKAL TIL: Et par klatresko og en heiagjeng er

alt som trengs for en økt i buldrehallen.


1. Oppdal har fått en ny møteplass. Mathallen består av matbutikken Smak & Behag og bakeriet SPRØ. 2. Her ønsker bakerne Gina Schønheyder og Florian Fedderke. 3. Siden oppstarten har Oppdal fått en ny merkevare; kanelsnurrer hos SPRØ. 4. Det er rått, godt og ekte. I ferskvaredisken til Smak & Behag får du kortreist kvalitet.

1 2 3

4


Det er langt, smalt og litt loddent. Et steinkast fra de mest

sentrale lokalisasjonene, og det er fullt av både kjente og

uvante lukter og smaker. Og ikke minst: det er kødannelse

både rundt lunsjtider og på ettermiddagstid. Vi snakker selvsagt

om Oppdals ferske mathall: Gourmetbutikken Smak & Behag og

Bakeriet SPRØ.

− Vi merker at mange oppdalinger har stor bevissthet rundt mat. De

ønsker å kjøpe lokale produkter og de ønsker å lære mer om gode

råvarer og tilberedningsmetoder, sier Adelino De Almeida Borges.

Butikksjefen og kokken Adelino, som så mange kjente fra ferskvare-

disken på Coop, har tatt med seg sitt lune smil og store hjerte når

han nå styrer tømmene på Smak & Behag. Han er i sitt rette element.

God mat er en lidenskap for han.

− Å åpne denne butikken er en drøm som har gått i oppfyllelse, sier

portugiseren mens han ivrig viser vei rundt i lokalet.

PIRRER OG FRISTER

Her finner vi fisk, kjøtt og andre delikatesser som både frister og

pirrer fantasi og nysgjerrighet: geitramssaft, blåbærgele fra Røros

med pepper og einebær, hermetiserte plommer, meieriprodukter fra

Tingvoll, krydrede oljer, gomme fra Bortistu, nypoteter fra Sunndal

eller spekekjøtt fra Oppdal Spekemat.

I et varmeskap på disken står lunsjrettene klare: Limousine kjøtt-

gryte, fiskegrateng med kveite, torsk og sei, hjemmelagde fiskekaker...

De gode luktene sniker seg inn i nesa og får magen til å rumle sult-

ent. Det er bare å la seg rive med og friste.

− Vi ønsker å tilby mat som er produsert så lokalt som mulig. Det

finnes mange småskalaprodusenter som lager supre produkter! Gode

råvarer er alfa omega for å ha en god opplevelse rundt middagsbor-

det, sier Adelino.

Han synes det er en stor glede å kunne veilede kundene, både når

det gjelder sammensetningen av ulike råvarer, samtidig hvordan

kundene kan tilberede råvarene for et best mulig måltid.

Det lokalproduserte limousine-kjøttet er et av butikkens trekk-

plastre. Det kommer fra Oppdal, fra en gård hvor dyrene får vandre

inn og ut av fjøset som de selv lyster, året i gjennom.

− Det kjennes på smaken at disse dyrene har levd gode liv, mener

Adelino og fortsetter:

− Kjøttet er lyst, mørt, marmorert og smakfullt. Dette er en helt

fantastisk råvare og har fått slakteriets beste kvalifisering.

Han snakker med ekte entusiasme og hilser på kjente i øst og i vest,

mens han viser rundt.

Utgangspunktet for Oppdals ferske mathall var at Oppdal Spekemat

ville etablere butikk hvor de i tillegg til egne produkter ønsket å selge

lokallaga mat.

LODDENT OG STILIG

Men tilbake til det lange, smale og litt lodne: Lokalet som før huset

Fagmøbler er forvandlet til det ugjenkjennelige. Interiørarkitekt So-

phie Elnan Flatval har boltret seg i det store lokalet. Myke saueskinn,

i grått og svart, henger ned fra stenger i taket. De lodne skinnene

deler det store rommet opp i soner, samtidig som det gir lokalet

karakter. Store lamper i vekselvis rødt og gult sprer lys i kroker og

kriker.

På Bakeriet SPRØ har det blitt plass til mange kafébord, og man

kan sitte og nyte fersk bakverk og god kaffe mens man observerer

bakerne i aksjon.

På Smak & Behag er det røft og staselig på samme tid. Tøffe,

gråmønstrede keramikkfliser er brukt både på deler av gulvene og

veggene. Disken og kjøkkenskapene er det treskjærerverkstedet

Brødrene Bjørndalsæter som står bak. De er bunnsolide med en

tydelig følelse av kvalitet og stil. Når det gjelder utformingen på den

unike vareutstillingen, har arbeidsjernet Adelino selv vært aktiv i

prosessen.

To langveisfarende har gått i bresjen for å gi oppdalingene kortreist mat. Adelino og Gina byr på smakfulle opplevelser.

Kortreist og smakfullt

MATHALL

TEKST: UNNI SKOGLUND FOTO: KETIL JACOBSEN


- GODE RÅVARER ER ALFA OMEGA FOR Å HA EN GOD OPPLEVELSE RUNDT MIDDAGSBORDET. ADELINO BORGES

Adelino De Almeida Borges er Smak & Behag sitt ansikt utad. Hans misjon er å bringe nye smaker og matvarer til Oppdal.


500 kvadratmeter fyller de to konseptene. De åpnet 19. juni og

allerede tidlig høst nådde de planlagt inntjening for 2015.

GAMMELDAGS BAKEHÅNDVERK

I bakeriet SPRØ sin del av det store rommet har det foregått

hektisk bakeaktivitet helt siden kl. 06.00. Gina Schønheyder er

fra Jamaica og tok veien om Minnesota, før hun havnet i Opp-

dal. Karibien har få baketradisjoner, men det hindret ikke Gina

i å starte et steinovnsbakeri.

− Jeg synes det er så spennende med baking. Det kribler i magen

når jeg baker, for det er mange momenter som må klaffe, sier

Gina.

I flere år jobbet hun i et steinovnsbakeri i Minnesota. Det var

der, ved grensen til Canada, at hun ble introdusert for både

bakekultur og kaffekultur. Det å starte sitt eget bakeri, med kaf-

fedrikker i mange varianter, begynte hun å planlegge allerede for

et par år siden. Da hun gjennom lokalavisa fikk vite om planene

til Oppdal spekemat, tok hun kontakt. De fant ut at de sammen

kunne skape noe enda bedre, enn hver for seg. Dermed delte de

det åpne lokalet mellom seg.

SPRØ er et håndverksbakeri, noe som innebærer at det aller

meste av bakinga gjøres på gammelmåten – med menneske-

muskler. Det er kun eltinga de får maskinhjelp til. Alle brødene

langtidshever over natta, og baksten er uten tilsetningsstoffer.

Stikkord er langtidsheving, surdeig, håndverk, steinovn og

bakeglede.

− Etter å ha bodd en del år i Oppdal så begynte jeg å tenke på at

Smak & Behag: Daglig leder er Adelino De Almeida Borges. Han kom til Oppdal fra Portu-gal i 2008 da Nortura trengte slaktere. Paul Håker, Harald Halmøy og Ingard Langseth eier butikken sammen med Adelino. I tillegg har de seks til syv ansatte.

Bakeriet Sprø: Gina Schønheyder er daglig leder og eier. Hun møtte sin ektemann, Jon Erik Schønheyder i Minnesota, og sammen flyttet de til Oppdal, hjemstedet hans, i 2005. Gina har 2 bakere og flere ansatte til å betjene kundene.

1: Interiøret er røft og solid, og en opplevelse i seg selv. 2: Ikke akkurat kneip. 3: Blinde kyr kan også produsere førsteklasses ost.

1

2

3


et håndverksbakeri kunne være et fint supple-

ment til alle friluftsaktivitetene som mye av

næringslivet er bygd opp rundt. Jeg tenkte at

dette kanskje var en nisje jeg kunne fylle, sier

Gina.

STOR ETTERSPØRSEL

Det kan vi allerede slå fast at hun har klart. Det

er ikke bare matproduktene fra lokalprodusen-

ter hos Smak & Behag som har fått bein å gå

på. God, fersk bakst, selger bokstavelig talt som

varmt hvetebrød.

− Det har blitt helt annerledes enn jeg hadde

sett for meg. Jeg tenkte at det skulle være meg

bak disken og en baker i tillegg. Men etter-

spørselen er så stor at nå er vi fem til seks

personer på vakt hver dag, forteller Gina.

Foreløpig har hun ikke rukket å bake i det nye

bakeriet selv. Men hun har heldigvis dyktige

bakere å lene seg på. I sommer har hun hatt

hjelp av Florian Fedderke fra Tyskland og Flor-

ent Riou fra Frankrike som begge har med seg

solide håndverkstradisjoner. Hjelpen har hun

funnet gjennom andre kjente bakerier og gjen-

nom nettportaler for håndverksbakere.

I forkant av oppstarten satte hun seg grundig

inn i faget. Det begynte med et helgekurs hos

bakeverdenens gourmet – Morten Schakenda.

Deretter hospiterte hun på hans sagnomsuste

bakeri på Lom.

− Der lærte jeg hva bakst betyr for nordmenn,

og hvordan bakekulturen har utviklet seg, sier

Gina.

I tillegg besøkte hun bakemesser i både Tyskland

og Frankrike, og bakeriet som The Wee Bou-

langerie i Edinburgh og GAIL’s Artisan Bakery

i London, før hun bestemte seg for hva slags

konsept hun ville satse på.

Utenfor vinduet svinger biler ut og inn av park-

eringa. Innenfor står nystekte bakverk på rad og rekke og lokker. Fra kaffemaskinen hører vi stadig

det freser i melk som steames. En kaffelatte her og en cappuccino der. Det er en uomtvistelig sannhet

at god kaffe og godt bakverk går godt i lag.

HVERDAGSLUKSUS

Gina tror hun vet hvorfor hun lykkes: − Bakverk er en kunst og en lidenskap for meg. Bakst er mye

mer enn magefyll! Det er hva vi kaller affordable luxury. Det er en luksus de aller fleste kan unne seg,

mener hun og fortsetter:

− Det samme gjelder kaffen. Vi bruker de beste kaffebønnene vi fant tak i, Jacu fra et brenneri i

Ålesund.

Så kommer plutselig en av de ansatte og stjeler Gina bort fra intervjuet. Det er lunsjtid og så travelt at

alle hender må være flittige.

Vi nyter en kanelsnurr og en kaffekopp før vi sier farvel til Oppdals nye mathall. Eller vent litt. Farvel

er det absolutt ikke, for vi er allerede hekta. På nye og gamle smaker: oppdageren i oss er vekket, og

nytelsesdyret har fått et nytt hjem. Gina og Adelino har åpnet øynene og smakssansene våre for det

lokale og smakfulle. Vi kommer garantert tilbake igjen og igjen. Derfor sier vi et høylytt: På gjensyn!

− JEG SYNES DET ER SÅ SPENNENDE MED BAKING. DET ER MANGE MOMENTER SOM MÅ KLAFFE.

GINA SCHØNHEYDER

ØVERST: Endelig har Gina Schønheyder fått realisert drømmen om sitt eget bakeri. I Midt-Norges beste mathall! OVER: Knask - folket er ikke i tvil; kortreist mat vil vi ha.


Oppdalsbanken gir deg mer enn finansiering.

Vi er fullt oppdatert på hva som skjer i hyttebygda Oppdal. Vi kjenner elektrikerne,rørleggerne, snekkerne. Vi vet hvor den fineste skiløypa går, hvor du kan dra på tur med ungene – eller når du best kan få øye på moskusen.

Vår lokalkunnskap er din fordel.

Vi kjennerOppdal.

Foto

: Mar

tin In

nerd

al Da

len


Ane Hoel og Sindre Rynning Hansen er samboere og de er

småbarnsforeldre. Etter at huset var totalrenovert, ble det kjedelig

for ingeniøren. Det vil si Sindre. Han forsvant til stadighet ned i

kjelleren - og ble der lenge. Timesvis. Ane innså etterhvert at ingeniøren

var i ferd med å bygge sitt eget helautomatiske bryggeri. Et resultat av en

trang til å skape systemer, uten å være lidenskapelig opptatt av øl. I høst

lanserte paret sitt hjemmelagde ølbrygg og solgte ut 27 kasser øl på tre

timer. Da var det tomt. Øl er den nye vinen.

GRUNDIG TIL VERKS

– Egentlig startet det på Hotell Larssen i Trondheim. Vi var en gjeng

studenter som brygget vin på hybelhotellet. 25 liter i uka produserte vi

på det meste. Vi brukte saft og gjær. For tre-fire år siden besøkte jeg min

gamle studiekamerat fra den tiden, han bor i Stavanger og kunne fortelle

at han hadde begynt å brygge øl. Da jeg reiste hjem til Oppdal hadde jeg ett

mål i hodet: Lage det mest tekniske bryggeriet, og produsere det beste ølet,

forteller Sindre.

På nettbutikken Ebay handlet han det meste av nødvendig utstyr, resten

fikk han tak i hos den lokale VVS-butikken. Fremdeles har han kjel-

leren full av deler som han ikke fikk bruk for under byggeprosessen. For

ingeniøren ble prosjektet som en voksenmanns lekegrind med uendelig

mange byggeklosser.

– Ambisjonen var at alt jeg trengte å gjøre for å brygge var å trykke på én

knapp. Det har jeg nesten klart, bryggeriet er helautomatisk og all kodin-

gen til programmeringen har jeg gjort på egenhånd, forklarer Sindre.

STATUSBRYGG

Øl er verdens mest konsumerte drikke, rett etter vann og te som tar hen-

holdsvis første- og andreplassen. Noe viktig har likevel skjedd i ølets histo-

rie de siste fem årene. Øl er ikke lenger verken særlig gubbete, harry eller

billig. Øl er ikke lenger bare øl. Den norske Bryggeriforening har opplevd

et stor økning i sine medlemstall de siste tiårene, fra 11 i 2006 til 99 i 2015.

Minst 130 mikrobryggerier er registrert i Brønnøysundregistrene. Tilbake i

kjelleren dufter søtlig vørter. I en av de tre 150 liters tankene står kornet og

godgjør seg. Meskingen skaper sukkerarter, og når man fjerner kornet sitter

man igjen med vørter. Denne kokes en drøy time. Samtidig tilsettes humle

for smak og lukt, i tillegg er den konserverende. Deretter kjøles vørteren

raskt ned til cirka 20 grader før den overføres til gjæringskar, og man tilset-

ter deretter gjæren. Det finnes ulike typer gjær. Disse “spiser” sukkeret man

skapte i meskingen. Avfallet fra gjæren blir til CO2 og alkohol.

– Vi har prøvet og feilet underveis, helt til vi har funnet de smakene som er

“våre”. Vi får også god hjelp og rådgiving fra den lokale ølkjenneren Tore

Bjørndalseter. Han har lært oss mye om smak, forteller Sindre.

SMAK AV SNØHETTA

Mandag er fast bryggedag i kjelleren. Da lukter det øl i hele huset.

– Ventilasjonen fører også lukta ut, derfor lukter det nok øl i nabolaget på

mandagskveldene, smiler Ane.

Siden oppstarten har drøye 2000 liter øl blitt produsert i hjemmebryggeri-

et. Det meste er konsumert av gode venner, mens 200 liter ble solgt under

høstens Fjell- og Fårikålfestival. Nye 300 liter med øl er klare til det lokale

julemarkedet på Fagerhaug.

– Vi hentet også ned snø fra selveste Snøhetta i fjor vinter og brukte den

som ingrediens i en av ølsortene. En ekte råvare, selv om det var mest en

gimmick, konstaterer Ane.

I tre kjøleskap som står i kjelleren, har Sindre renset innholdet, montert

egen termostat, samtidig som han har satt inn ei glødelampe. Overgjæret

øl dannes ved at ølet gjærer ved temperaturer mellom 15-20 grader. Gjæra

flyter opp og legger seg på toppen av brygget under gjæringsprosessen eller

fermenteringen.

– Hvor lenge ølet står er litt avhengig av hvilke type øl man setter. Men

etter et par uker kan vi vanligvis flaske opp ølet, sier Ane.

Hobbyen fikk store dimensjoner. Større enn trebarnsforeldrene egentlig

klarer å gjøre plass til - tidsmessig. Enn så lenge brer den gjenkjennelige

lukta seg utover nabolaget, hver mandag. For en ting er sikkert:

Folket vil ha lokalt øl.

ØL ER IKKE LENGER (BARE) PILSJuristen og ingeniøren brygger sitt eget øl i kjelleren i den gamle lensmannsgården.

SKJENK

TEKST OG FOTO: MARTIN I. DALEN


1: Sindre Rynning Hansen har bygget et helautomatisk bryggeri i kjelleren. 2: En viktig ingrediens under brygging er lett tone og løs latter. Ane og Sindre er både sam-boere og hobbykolleger. 3: Gjærkulturen forberedes før den tilsettes i gjæringskaret sammen med vørteren 4: Maltet korn kjøpes fra Bakkebrygg i Trondheim. Det går med adskillige kilo til 100 liter øl.

21 3

4


Da Oppdal var i grått/hvitt:


Oppdal Curlingklubb startet i 1954 som landets første, etter initiativ fra bestyrer Erik Schønheyder på Opdal Turisthotel (sees i bakgrunnen). De første som som drev med curling i Norge, skal ha vært skotter på besøk hos Lady Arbuthnot i Sunndal. Oppdal Curlingklubb lever i beste velgående den dag i dag, og er landets mest aktive med ca. 400 medlemmer og lag i toppen av både junior- og seniorklassene. I tillegg har curling blitt populært blant firmagrupper som besøker Oppdal. Godt over 1000 personer deltar i slike arrangement hver sesong.

Foto: Cornelius Jacobsen. Kilde: Lars Gisnås; “100 år i Oppdal”


MAG

Gaute Slettom med en hale av løs snø. Sunndalsfjella i bakgrunnen.


Vi vet egentlig hvordan

forholdene er neden-

for, og at de er gode.

Men det er alltid litt psykende

å slippe seg utfor et slikt blindt

parti. Geir Plassen har vært ute

en vinterdag før, og tar ansvar.

Sekunder senere ser vi ham suse ut

på det slakkere partiet nedenfor i

store, flotte svinger. Snøen er perfekt.

EN VANLIG TIRSDAG

Klokka har akkurat passert middag på

toppen av Åbittind i Sunndal, og det

på en helt vanlig tirsdag i mars. Med

på turen er som nevnt Geir, foruten

Gaute Slettom, Martin I. Dalen og under-

MAG

AVSPASERING

– Ok, jeg slipper meg først utom! Det er bratt og uoversiktlig helt øverst. Vi kikker ned

gjennom den smale åpninga i toppskavlen.Den vi kom opp igjennom.

TEK

ST: T

RYG

VE S

AN

DE

FO

TO: M

AR

TIN

I.D

ALE

N

I


Harde fakta om Åbittind: 1357 mohHøydemeter: 850Startsted: En drøy time fra Oppdal parkerer du i Trolltindveien, ovafor Jordalsgrenda. Sunndalsfjella byr på skiopplevelser i verdens- klasse, helt i nærheten av Oppdal.Tid t/r: 3-4 timerSpesielle faremomenter: Bratt toppheng med hengeskavl. Kun mulig å komme opp på selve toppryggen under gode og stabile forhold.

På tur opp ryggen mot Åbittind


ETTER NOEN MAGRE SNØMÅNEDER HAR VI MINNET OSS SELV PÅ MULIGHETEN. Å KUNNE BRYTE UT AV RUTINENE, OG GRIPE DAGEN.

tegnede. Men, vent litt - hva har hendt? Skulle vi

ikke egentlig ha vært på jobb?

Jo, vi skulle vel det. Sittende ved kontorpulten

vel vitende om sjeldne gode forhold, er noe en

gjør ofte nok. Det var dette det handlet om, in-

teressen for ski og friluftsliv, og sjansen til å få

dyrket disse hobbyene. Det å ha muligheten til

en litt fleksibel jobb, komme seg unna en sol-

skinnsdag med stabil og fin snø, når forhold-

ene er optimale. I en travel og hektisk hverdag

følger det meste rutiner. Men etter noen magre

snømåneder har vi minnet oss selv på mu-

ligheten. Å kunne bryte ut av rutinene, og gripe

dagen.

IKKE NOE STRESS

En god skitur starter helst i rett tid. Men så skal

jo barna på skole og barnehage først. Nabo Geir

svinger innom igjen etter å ha levert de yngste på

barnehagen. Jeg står klar utenfor garasjen med

ski, tursekk, skistøvler og en termokopp med

kaffe, etter å ha sendt eldstemann vel avsted til

skolen på sykkel. Stemninga er god, musikken i

bilen er riktig soundtrack til dagen, og kaffen er

besk. Himmelen er vinterblå, og vi kjenner oss

glade for å ha prioritert en tur i dag. Ikke minst

for faktisk ha muligheten til å gjøre det.

Fra Oppdal sentrum kjører vi vestover ned

Sunndalen. I morgenlyset ser vi heftige skilinjer


og kvasse fjell på begge sider av dalen. Men de får stå urørte denne gang, vi skal lenger

utover, forbi et morgentravelt Sunndalsøra, og videre gjennom Øksendalstunnelen.

Halvannen time etter avreise parkerer vi bilen på oppstillingsplassen øverst i Trolltind-

veien opp fra Jordalsgrenda. Denne bomveien har gjort både Trolltind og Åbittind mer

tilgjengelige. Et par sunndalinger har valgt å utnytte dagen på samme måte som oss, og er

allerede på tur oppover mot Trolltind. Vi skal likevel velge den - etter min mening - enda

finere nabotoppen.

På turen oppover kjenner vi en kald sno utafra, og vinden har begynt å ta tak i snøen.

Likevel er den lite vindpåvirket enda, og virker både stabil og fin å kjøre på ski i. Geir job-

ber med snøobservasjon for NVE, og sjekker snøkvaliteten flere ganger på tur oppover.

Siden fotograf Martin er med, blir det også satt av tid til å ta noen bilder. Vi har det jo

heller ikke travelt. Vi har siktet oss inn på å komme hjem til fire, det er derfor ikke noe

stress.

GJENNOM SKAVLEN

Når vi nærmer oss øverste del av ryggformasjonen, blir vi spente på forholdene opp-

under toppen. Er det åpning i skavlen, slik at vi kan komme oss helt til topps? Når vi

kommer nærmere innpå ser vi at det finnes en trygg vei opp. Den snirkler seg mellom

noen steinblokker, deretter gjennom ei spalte uten toppskavl, som er et par-tre meter

brei. Men her blir det bratt. Skiene havner på sekken, og vi kaver oss oppover den bratte

Over: Utsikt mot Dronninga, Kongen og Hovsnebba. Til venstre: Gaute Slettom sjekker etter om det er gode landingsforhold.


Til høyre: Gaute Slettom på tur opp gjennom åpninga i toppskav-len. Under: Geir Plassen suser ned det bratte toppartiet.

– VI KJENNER OSS GLADE FOR Å HA PRIORITERT EN TUR I DAG. IKKE MINST FOR FAKTISK HA MULIGHETEN TIL Å GJØRE DET.

snøen med både hender og føtter. Geir er lett-

beint, mens Gaute og jeg kaver litt mer opp siste

biten. Når vi får basket oss over kanten er utsik-

ten en flott belønning. Vi står på grensa mellom

Sunndal og Nesset, og har formidabel utsikt mot

Øksendalen, mot to fjorder, og mot Romsdalfjell.

Etter en bedre matpakkelønsj (selv den enkleste

brødskive smaker godt på toppen), blir utstyret

kneppet på, og vi tar oppstilling rundt åpninga i

skavlen. Vi holder oss unna overhenget på skav-

len, og titter ned glenna. Det ser bratt ut herfra.

- Vil du først? spør Gaute.

- Nei, trenger ikke det, svarer jeg.

Det er blindt og bratt. Men Geir benytter sjansen.

Og etter at han har kjørt både fort og stilrent ut

på det flatere partiet og tatt oppstilling der, er det

min tur. Jeg slipper meg også utfor litt til side for

Geirs spor, snøen er forutsigbar og deilig å kjøre

i. Skiene skjærer store svinger under meg. Det er

den gode følelsen av god snø og artig skiterreng.

I TIDE

Gaute følger også på. Han lager en stilig hale av

løs snø som hvirvles opp når han setter trykk i

svingene. Snøen har begynt å bli litt vindpåvirka,

men vi rekker å nyte den når den er både myk,

trygg og forutsigbar.

Etter terreng og forhold, veksler vi på å kjøre

én og én eller samtidig med litt god avstand. Vi

stopper på noen utvalgte punkter for at foto-

grafen også skal bli fornøyd. Det blir likevel ikke

så mange, Martin er også gira på å få nyte snøen.

Til slutt er det bare å peke skiene, få med seg farta

over flata forbi Varghaugen, og helt ned til bilen.

Vel nede ved bilen igjen er vi glade og fornøyde.

En er alltid det etter en slik tur. Naturopplev-

elsen, den gode følelsen når en kjører ned igjen,

kameratskapet på tur oppover. Det er et stykke

hverdagsmagi. En blir mett i sinnet på en god

måte.

I bilen tilbake lover vi oss selv og hverandre å

passe på å gjøre dette oftere. Men vi vet jo innerst

inne at de fleste dager er hverdager, og at vi ikke

har anledning til å gjøre dette ofte nok...


Bortoverski?Nedoverski?

Eller bare grille pølser?

Start turen her:turapp.no/oppdal

OPPDALAppen som anbefaler turer for både

ekstreme råtasser og de søte under én meter. Alt på samme app.


VI TAR HÅND OM GRUNNMURŃ!

www.hagenbygg.no

HAGENBYGG; fra fundamentering til ferdig prosjekt.• Komplett byggesøknadsbehandling• Totalentreprenør• Fundamentering• Våtromsarbeid• Tømrerarbeid

Vi benytter Nordic Fundamenteringsløsninger til hus og hytter

www.grunnmur.com


DIN MALER TIL TAK OG VEGGER

Jarno van Malsen, Ulsberg, 7397 RennebuTlf.: 948 56 836 E-post: [email protected]

Gave-idéer, matprodukter, møbler, interiør, tepper, stoff og gardiner. Tlf.: 455 06 002 [email protected] Instagram: @levvakkertoppdal

UNDERTØY

VESKER

SMYKKER

SKO

Klær til damer som tør!

Dameklær i str 34-56

M: 99 12 28 87

AUNEVEIEN 4, 7340 OPPDAL


Opplevelses-huset i sentrum

16. januar AN EVENING WITH NORDIC TENORS

6. februar ANDERS JEKTVIK

12. februarKVELI/RÅNES/BREMSETH:

Hipp hipp hipp

6. mars 2016FORTROLIGE SAMTALER

(regi: Liv Ullmann)

BAD Nytt vårt deilige bad m/sklie, barnebasseng, varmebad, boblebad med mere

KAFE

BIBLIOTEK

GALLERI

Smakebiter fra vinterens rikholdige meny

Billetter og fullstendig program:

www.oppdalkulturhus.no Tlf.: 72 40 15 00

KINO Ta med familien på en spennende film i en av våre to topp moderne kinosaler

NYHET: KLATREVEGG I BADEANLEGGET

10. marsINGRID BJØRNOV OG ØYSTEIN SUNDE

10. april INGEBJØRG BRATLAND

30. aprilABBA-SHOW

AUNEVEIEN 4, 7340 OPPDAL


Sitter som quattro®

hele veien til Oppdal

Audi quattro® er et intelligent firehjulsdriftssystem som hele tiden fordeler kraften til hjulene ettersom det føler veiunderlaget. Derfor får du stabilt veigrep, overlegen kjøredynamikk og kattemyk respons – selv i de tøffeste traséene på de norske vinterveiene.Drivstofforbruk 0,47 - 1,33 l/mil ved blandet kjøring. CO2-utslipp 122 - 310 g/km.

Audi quattro® Bil TrondheimIngvald Ystgaardsvei 19-217047 TrondheimTlf: 24 03 17 00www.mollerbil.no

OPPDAL:365 vinter 2016

Documents