Naturviteren 3 2015

NATURVITERENET MAGASIN FRA NATURVITERNENr. 3/2015

kompetansen

/ 16DEBATTLokal lønnspolitikk

PROFILEN LandskapsformidlerenOskar Puschmann

/ 18

/ 14AKTUELT Norsk blå skog nettverk

Vi må styrkei kommunene!

/ UTGAVE 3/2015

3 LEDER4 AKTUELT6 TEMA: KOMPETANSE I KOMMUNENE14 NORSK BLÅ SKOG NETTVERK15 MIN JOBB16 DEBATT Lokale lønnforhandlinger og lønnspolitikk

18 PROFILEN: LANDSKASFORMIDLEREN Landskapsgeograf og fotograf Oskar Puchmann

22 STUDENT Tips til masterstudenter Blir det behov for kmpetansen din Miljøbevisste masterstudenter på NMBU

25 PÅ ARBEIDSPLASSEN Har du noengang tatt en feil beslutning?

26 JURISTEN SVARER28 MEDLEMSSIDER

FO

RS

IDE

: IS

AB

ELL

STR

AN

DE

KIIL

INNHOLD

2624

Tidsskrift for Naturviterne Naturviteren, 70. årgang, 2015. ISSN 0801-9290

Keysersgt. 5, 0165 Oslotlf 22 03 34 00fax 22 03 34 [email protected]

Ansvarlig redaktør: Torbjørn [email protected]

Korrektur:Tone Aamodt

Stillings- og forretningsannonser:Flisa Trykkeri [email protected]

ProduksjonsplanSe www.naturviterne.no

15142218

6

REDAKSJONSRÅD:Merete Skaug | Naturviterne Ane Fossum | Naturviterne

Redaksjonen avsluttet 2. september 2015

Layout og trykk: Flisa Trykkeri ASTlf 62 95 50 [email protected]

2 | NATURVITEREN NR 3/15

LEDER /

RIKTIG KOMPETANSE og kapasitet er en nødvendig forutsetning for at kommunene skal kunne levere gode og fremtidsrettede tjenester til sine innbyggere. Det er alle enige om, ikke minst kommunene selv.

EN VIKTIG BAKGRUNN for regjeringens kommunereform handler om kompetanse og kapasitet til å løse dagens pålagte oppgaver. Eller for å være mer presis, retorikken er rettet mot den manglende kompetansen i kommunene, og de enda større vanskene å knytte til seg fag-

personer i framtiden. Det er her robuste fagmiljøer kommer inn som begrep. Så, ligger løsningen i Sanners reformarbeid for færre og større kommuner? Det er ikke sikkert. Kommune- barometeret til Kommunal Rapport har ofte vært toppet av kommuner langt under Sanners idealstørrelse på 15 000 inn-byggere. Man må bare konstatere at mange små kommuner drives godt. Jeg har selv jobbet i flere små kommuner, og jeg kjenner meg igjen i at fagmiljøene kan være små og at én person må dekke flere store fagområder. Sånn er det bare, det er utfordrende og lærerikt å jobbe i en liten kommune, du må prioritere innsatsen mellom flere fagfelt og kvaliteten på tjenestene kan stå og falle mer eller mindre på den ene personen. Du blir generalisten i en liten kommune.

NIVI RAPPORT 2014 om kartlegging av plankapasitet og plankompetanse i kommunene, bestilt av KS, viser noe av problemstillingen. Et flertall av kommunene mangler nødvendig kapasitet til sine planoppgaver. Tallene viser at 61 prosent av landets kommuner har 0,5 årsverk eller mindre tilgjengelig for å drive samfunnsplanlegging, mens 32 prosent av kommunene har 0,5 prosent eller mindre til arealplanlegging. Dersom det legges til grunn at et fagmiljø per definisjon minimum må bestå av to personer er det kun 28 prosent av kommunene som kan sies å ha et fagmiljø for å ivareta kommunens arealplanlegging, mens bare 6 prosent av kommunene har avsatt mer enn 2 årsverk til å drive med samfunnsplanlegging. Via egenvurdering i kommuner under 2 000 innbyggere rapporterer 65 prosent at de i liten eller svært liten grad har nødvendig kapasitet i arealplanleggingen, mens tilsvarende tall for kommuner med over 30 000 innbyggere er 11 prosent.

UNDERSØKELSEN PEKER PÅ følgende årsaker:1. Manglende politisk interesse i kommunene

– planfeltet taper i den interne ressursprioriteringen. 2. Andre planoppgaver i kommunen, som behandling av

private planforslag, stikker av med kapasiteten. 3. Ressurskrevende omgivelser – krav og forventninger fra

regionale og sentrale aktører binder opp kapasitet. 4. Omfattende medvirkningskrav i planprosessene virker

utmattende. 5. Mange vakante stillinger og store rekrutteringsutfordringer.

REGJERINGEN JOBBER HARDT for å løse punkt 3 og 4, bl.a. innsigelsesinstituttet og forenklinger i planbehandlingen. Men resten er opp til kommunene selv. Naturviterne på sin side er overbevist om at skal kommunene møte utfordringene knyttet til klimaendringer, biologisk mangfold, mat- og energisituasjon, må kommunene sikre seg både planfaglig og naturvitenskapelig kompetanse og kapasitet.

VEBJØRN KNARRUMForbundsleder Naturviterne [email protected]

ILLU

STR

AS

JON

: HÅ

VAR

D L

EGR

EID

NATURVITEREN NR 3/15 | 3

Kompetanseutfordringeni kommunesektoren

/ AKTUELT

Bli bøssebærer for regnskogen!I år som i fjor vil Naturviterne oppfordre medlemmer og tillits-valgte til å bli med som bøssebærere under TV-aksjonen søndag 18. oktober. Pengene går i år til Regnskogfondet og deres arbeid med å bevare regnskogen i flere større områder i Brasil, Peru, Kongo og Ny-Guinea. – Sammen skal vi bevare et regnskogsområde større enn Danmark og Norge for vår felles fremtid og for 260 millioner mennesker som har regnskogen som sitt hjem, forteller Lars Løvold, daglig leder i Regnskogfondet. Sammen med Vebjørn Knarrum, forbundsleder i Naturviterne, håper han mange natur-vitere stiller på årets store dugnad til nytte for klima, miljø og mennesker.

VISSTE DU AT • Før dekket regnskogen 12-13 % av landjorda.

I dag er størrelsen redusert til 6 %.• Hvert år forsvinner rundt 46.000 km2 regnskog.• Utslippene av klimagasser fra brenning av regnskog tilsvarer

utslippene fra alle verdens biler.

Naturviterne bistår fylkes- koordinatorene i FNF

Foreningen Forum for natur og friluftsliv (FNF) ble stiftet den 7. mai 2015, og er et samarbeids-forum for natur- og friluftslivs- organisasjoner i Norge. Formålet er å styrke arbeidet med natur- og friluftslivsfaglige saker. Medlemmene er: Norsk Friluftsliv, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Naturvernforbund, Den

Norske Turistforening og Norges Jeger- og Fiskerforbund.

FNF sentralt skal overta arbeidsgiveransvaret for alle fylkesvise koordinatorer fra 1. januar 2016. Av 13 koordinatorer er 11 medlemmer i Naturviterne.

– Vi jobber nå med å bistå alle våre medlemmer i.f.m. virk-somhetsoverdragelsen, forteller Iuliana Pedersen, advokat i Naturviterne. Dette skjer gjennom felles møter, bistand til tillitsvalgte samt individuell oppfølging. Den 20. august ble det avholdt et fellesmøte med alle koordinatorene hvor bl.a. rettigheter og plikter ble gjennomgått. Det er svært viktig at våre medlemmer får gode juridiske råd og relevant bistand i denne prosessen slik at de kan ivareta sine interesser på best mulig måte, forteller Pedersen.

Uenigheten mellom KS og Naturviterne/Econa Naturviterne og Econa valgte ved årets mellomoppgjør ikke å akseptere de nye tariffpolitiske forutsetninger som ødelegger de frie lokale forhandlingene man har hatt i KS-området siden 2002. De øvrige 39 organisasjonene valgte å si ja til KS sitt tilbud som ble lagt frem 30. april. Årets mellomoppgjøret i KS-området skulle ha vært et forholdsvis enkelt oppgjør. Ved hovedtariffoppgjøret i 2014 avtalte partene lønnstillegg fra 1.5.2015 som tilsvarte en økonomisk ramme på 3 %. Dette ble endret til 3,2 % på grunn av lærerstreiken i 2014.Frontfaget i privat sektor avtalte en ramme på 2,7 % i år, så når KS allerede hadde brukt 3,2 % var det ikke så mye i diskutere, i følge Ole Jakob Knudsen, ass. generalsekretær i Naturviterne. Partene ble enige om det ikke var rom for ytterligere lønnstillegg ut over det som var avtalt i 2014. Etter krav fra LO tok KS inn en ny tariffpoli-tisk forutsetning i protokollen fra mellom oppgjøret. Det er setningen ”Partene legger til grunn at det over tid må være en balanse i lønnsveksten mellom de forskjellige lønnskapitlene i HTA” som skaper problemer for de som skal forhandle lokale lønns-oppgjør i kapittel 3 og 5. Naturviterne og Econa har holdt tre møter med KS. Partene har diskutert mulighetene for å komme til enighet utenfor rettsystemet. Dette har ikke lykkes. Naturviterne/Econa vil nå stevne KS for arbeidsretten for brudd på forhandlingsplikten i HTA.Saken oppdateres på våre nettsider: www.naturviterne.no


AKTIVE MEDLEMMER ER MEST FORNØYDE

Totalt er 85 % fornøyde med medlem- skapet sitt i Naturviterne. Annethvert år sendes medlemsundersøkelsen ut, og i år er andelen tilfredse medlemmer det høyeste den har vært siden målingene startet. – Det er hyggelig tilbakemelding fra våre eiere, synes Merete Skaug, general- sekretær i Naturviterne.

– Vi får selvsagt gode innspill på ting som vi kan jobbe videre med og forbedre, forteller hun. Trenden er at de som bruker foreningens tilbud og tjenester mest, også er de mest fornøyde. Lønnsstatistikk, juridisk rådgivning og hjelp i arbeidslivsspørsmål

er områder Naturviterne scorer bra på. Å ha gode medlemsfordeler generelt blir stadig viktigere. Eksempler på dette er en attraktiv forsikrings- og bankavtale. – Her er tror jeg vi har et høyere potensiale med å fortelle om Akademikerne-avtalen våre medlemmer har tilgang til i Storebrand og Danske Bank, sier Skaug.

At Naturviterne er en fagforening som skal gi nytte av fremforhandlede resultater er den viktigste grunnen til at man melder seg inn. – Vi får også bekreftet at vi skal jobbe mye med å synliggjøre naturviter-kompetansen i samfunnet, forteller Skaug.

– Fortsatt får vi en del tilbakemeldinger på at vi er for Østlandsfokuserte. Det etterlyses mer aktivitet rundt omkring i landet. Viljen står det ikke noe på, men organisasjonen er nå slik at sekretariatet med 11 ansatte ligger i Oslo og vi gjør vårt ytterste for å få til regional spredning av kurs og konferanser. Alt har en kostnadsside, både økonomisk og miljømessig. Fremtiden kan kanskje by på mer online møteplasser, som Skype og streaming av konferanser. Men dette erstatter aldri behovet for å møtes ansikt til ansikt, mener Skaug.

AKTUELT /

Debatt om bioøkonomi

Helhetlig satsing og en god strategi for bioøkonomiske løsninger må være med skal Norge klare det grønne skiftet. Politikerne var samstemte da Naturviterne inviterte til debattmøte på Arendalsuka 13. august.

Bioøkonomi forventes å være et bærende element i Europas økonomi innen 2060, og naturviterkompetansen vil ha en helt sentral plass. Naturviterne utfordret derfor de politiske partiene til debatt om hva de kan g jøre for å legge til rette for en fremtidig satsing på bioøkonomi.

Det var bred enighet om at bioøkonomien har en plass for å få til det grønne skiftet. Premissene må være at nærings-utvikling og forskning må gi klimavennlige og bærekraftige løsninger.

Hans Fredrik Hoen, professor ved NMBU, holdt faglig innledningsforedrag og hans stikkord var langsiktighet og forutsigbarhet for primærnæringene. Aslak Bonde, politisk kommentator, ledet ordskiftet og de fremmøtte partiene stilte med Marie Loe-Halvorsen (MDG), Nikolai Astrup (H), Ola Elvestuen (V), Erling Laugsand (SP), Odd Omland (AP) og Alf Holmelid (SV).

Naturviternes politikknotat om bioøkonomi Norge kan lastes ned på nettsiden www.naturviterne.no

Møt ekspertene på bioøkonomi i Norge Naturviterforum 12. november, MESH, Oslo

Årets Naturviterforum blir et spennende dagsseminar hvor vi inviterer deg til å bli bedre kjent med hva som ligger bak begrepet bioøkonomi og hvorfor dette er så viktig for grønn omstilling i Norge. Alvhild Hedstein, adm. dir. ved NIBIO, og Torger Reve, professor ved BI, møter du i en samtale med politisk kommentator Aslak Bonde. Ellers finner du disse deltakerne på programmet:

• Gudbrand Rødsrud, teknologidirektør, Borregaard, om mulighetene som finnes i norsk skog.

• Vincent Eisjink, professor, NMBU, om skogen virkelig er den nye oljen.

• Tore Remman, Nutrimar, om å tjene penger på bioøkonomi.• Odd Magne Rødseth, adm. dir., AquaGen, om å møte

fremtidens matbehov.• Yngve Ekern, journalist, Aftenposten, om hvordan matlaging

hjemme kan bli bioøkonomi.• Svein Lilleengen, Bioskiva, om hvordan kjevlet kumøkk kan

endre verden.• Ann Kristin Løes, forsker, NIBIO, om å utnytte restråstoff.

Påmelding skjer via våre kurssider på www.naturviterne.no innen 20. oktober.

FOTO

: KAT

O N

YKVI

ST/

NAT

ION

EN


/ TEMA Kompetanse i kommunene

Fagmiljøene må styrkes!

HVA BETYR KOMMUNEREFORMEN FOR NATURFAGLIG MILJØ OG PRAKSIS?


TEMA Kompetanse i kommunene /

NATURVITERE: Vi møter naturvitere i Hammerfest kommune: Tor Harry Bjørn (t.v), Christian Astrup Bakke og Tom Erik Ness.


De skal bli robuste, sterke og store. De skal løse en hel rekke utfordringer for fremtiden, og de skal gjøre distrikts-Norge mer effek-

tivt og med mer makt og myndighet. Vi snakker selvsagt om de nye kommu-nene. NHO mener vi trenger 77 av dem,

andre mener man er bedre tjent med å fortsette som før.

– Vi er i rute, og har kommet svært langt i løpet av ett år, sa en optimistisk kom-munal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) til NRK i slutten av juli. I fjor høst inviterte han landets kommu-

ner til å starte nabopraten. Siden da har reformen skapt mye hodebry for politi-kerne, både mellom og innad i partiene. Frivillig eller tvang er det store spørs-målet. I Naturviterne er man opptatt av hva som skjer med fagmiljøene – reform eller ikke reform.

428 kommuner kan bli til 77 innen 2020. Norges største lokalpolitiske og -organisatoriske reformasjon. Hvordan vil dette påvirke kommunenes oppgaver om å løse fremtidens miljø- og klimautfordringer, og hva betyr det for naturvitere? TEKST: INGVILD TELLE FOTO: ISABELL STRANDE KIIL, LUDVIG GEORG KILLINGBERG


Stadig færreDet er 50 år siden forrige kommunere-form, den gangen gikk antallet ned fra hele 774 kommuner til 454. I dag har vi 428 kommuner i Norge. De er det laveste administrative og folkevalgte nivået i landet, og har ansvar for en rekke opp-gaver for befolkningen: Grunnskole og barnehage, primærhelsetjeneste, tekniske tjenester, arealplanlegging og samfunns-utvikling. Forskjellene på kommunene er store, både arealmessig og innbygger-messig. Per 1. januar 2015 hadde Oslo over 647 000 innbyggere, mens Utsira i Rogaland hadde 206 innbyggere.

Også i Danmark er det nylig gjennomført en kommunereform. I 2007 ble antallet kommuner redusert fra 275 til 98 gjen-nom en rekke frivillige sammenslåinger.

Reformen i Danmark omfattet også en større struktur- og oppgavereform, hvor flere oppgaver ble overført fra stat og til kommunene. Reformen er en suksess i følge kommunene, de nye regionene, partiene i Folketinget og Kommunernes Landsforening.

Som fagforening er Naturviterne opptatt av prinsippene bak reformen: Å få styrket fagmiljøene og at innbyggerne skal få et likeverdig tilbud og gode tjenester.

– Vi ser at kompetansen ofte er bedre i større kommuner eller i interkommunale løsninger der det er større fagmiljø, sier forbundsleder i Naturviterne, Vebjørn Knarrum. Han er tidligere plansjef i Rindal kommune og fylkesmiljøvernsjef i Oppland.

– Jeg tror det har med at det da er lettere å drøfte saker, spesialisere seg, bli bedre på flere oppgaver og områder, og at dette gir en effektiviseringsgevinst. Dette gjør at man får tatt unna flere saker og det blir bedre kvalitet kommunens tjenester, sier han. Ved en kommunesammenslå-ing er han opptatt av at prosessen gjøres ordentlig.

– En sammenslåing får direkte konse-kvenser for våre medlemmers arbeids-hverdag. Det blir endringer i stillinger og i arbeidsoppgaver. Da er vi opptatt av at reglene følges, sier Knarrum.

Det magiske innbyggertallet for en god kommune med et godt fagmiljø er satt til 15 000-20 000 personer. Dette skal løse dagens oppgaver.

FAGMILJØ: I Oppdal kommune er de hele seks naturvitere. Herstuderer Svein Erik Morseth (t.v), Tor Kleffelgård, Ragnhild Eklid og Gro Aalbu beitekart for sau.

FORBUNDSLEDER: Vedbjørn Knarrum i Naturviterne.



Men hva med morgendagens oppgaver og utforinger?– Skal kommunene ha oppgaver, skal de også ha ressurser og kompetanse til å gjennomføre oppgavene. Hvis de ikke får til det mener vi at det bør ha noen konsekvenser. Enten må noen andre enn kommunen gjennomføre oppgavene, eventuelt må oppgavene gå tilbake til staten, sier Knarrum.

Topp og bunnØverst på kommunebarometeret ligger Oppdal kommune i Sør-Trøndelag. Hele seks naturvitere er ansatt i kommunen, Gro Aalbu er en av dem. I tillegg til å være fagansvarlig for landbruk i kom-munen, driver hun også et lite småbruk. Aalbu beskriver det naturfaglige miljøet i Oppdal som stabilt og godt, med god samhandling, samsnakking og samarbeid– Vi jobber for å gjøre vårt beste i forhold til innbyggerne, med forvaltning og hånd-tering av lovverk, forskrifter og retnings-linjer. At vi ligger øverst på barometeret tyder jo på at vi kanskje gjør noe rett, sier Aalbu fornøyd.

VISSTE DU AT:

• Stortinget har gitt tilslutning til å g jennomføre en kommunereform.

• Ønsket fra reg jeringen er større, mer robuste kommuner med mer lokal makt og myndighet, og med mindre detaljstyring fra staten.

• Et ekspertutvalg mener at hver kommune bør ha 15 000- 20 000 innbyggere.

• Dersom en kommunesammenslåing gir flere enn 10 000 innbyggere får den nye kommunen en reformstøtte på mellom 5 og 30 millioner kroner, i tillegg til 20 millioner i engangsstøtte.

• Kommunene som i løpet av høsten 2015 g jør kommunestyrevedtak vedtas sammenslått ved Kongelig resolusjon innen sommeren 2016. Sammenslåingen trer i kraft 1. januar 2018.

• Proposisjon om helhetlig ny kommunestruktur legges frem på Stortinget våren 2017.

• Sommeren 2017 skal nasjonale vedtak om ny kommunestruktur være fattet.

Kilde: Reg jeringen og nrk.no


FAGANSVARLIG: Gro Aalbu er fagansvarlig for landbruk iOppdal kommune.


Oppdal utredes nå for alternativer ved en sammenslåing. Ett av alternativene er å fortsette som før, mens de tre andre alter-nativene innbefatter nabokommunene Sunndal og Rennebu. Utfallet er ennå uklart.

– Vi har 250 aktive gårdbrukere i Oppdal kommune, og har god dialog og lav terskel for at de skal komme og spørre om ting. Det er klart at ved en kommunesammen-slåing hvor alternativet for bøndene blir å kjøre syv mil for å komme til et landbruks-kontor, så er det et hinder. Selv om vi i dag har både telefon og internett, er det viktig med muligheten for å stikke innom lokalt, sier Aalbu.

For tiden pågår et treårig prosjekt i kom-munen kalt ”Fjellandbruket”. Fem kom-muner samarbeid om prosjektet, Oppdal og Rennebu er to av dem. Noe av formålet er å ha arrangementer og samlinger for gårdbrukere.

– Vi ser at det er flest oppdalinger som kommer når samlingene er i Oppdal og flest rennebufolk når samlingene er i Rennebu. Derfor tror jeg at avstander kan bli utfordrende ved en kommunesammen-slåing. Fagmiljøet er viktig for næringen i kommunen. Så ved en kommunesammen-slåing må det i hvert fall være et apparat for landbrukerne lokalt, sier Aalbu.

På femte nederste plass på kommuneba-rometeret ligger Hammerfest kommune. Der har de tre naturvitere ansatt i kom-munen: Biolog og prosjektleder Tor Harry Bjørn, landskapsplanlegger (nå i stilling

som overingeniør) og hovedtillitsvalgt for Akademikerne i kommunen Christian Astrup Bakke og miljørådgiver Tom Erik Ness. Det skal påpekes at arbeidet de tre naturviterne utfører, ikke er grunnen til at Hammerfest havner blant de nederste på kommunebarometeret. Vi møter dem utenfor kommunehuset. Solen skinner.

– Vi er flinke til å spille på lag. Det blir man i mindre kommuner, sier Bakke og smiler. De to andre nikker. Ved en reform er det snakk om at treparten Hammer-fest-Kvalsund-Måsøy blir slått sammen. Og selv om det forbedrer situasjonen for nabokommunene, byr det også på store mengder jobb fremover.

– Mer jobb vil det bli, det har vi til en viss grad innsett. En ting er arbeidsoppgavene, men vi må også inn i områder vi ikke kjenner så godt. Jeg for eksempel har bare vært på Måsøy én gang, sier Bakke.

Viktig å rekruttere fagfolkI en rapport utført av FAFO for regjeringen i 2013 kommer det frem at kompetanse-nivået mellom kommunene – inkludert kommuner som er sammenlignbare – er betydelig. Jevnt over rapporterer kommu-nene selv sin kompetansesituasjon som god, men at det er enkelte faggrupper hvor behovet er stort. Dette gjelder spesielt ingeniører og sykepleiere. Det er særlig de små kommunene som mangler ressurser og stillinger nok til å drive samfunnsut-vikling.

Areal og samfunnsplanlegging krever naturvitere. I NIVI-rapporten ”Kartlegging

av plankapasitet og plankompetanse i kommunene” fra 2014 kommer det frem interessante tall:

- Hele 61 prosent av landets kommuner har 0,5 prosent eller mindre tilgjengelig for å drive samfunnsplanlegging.

- Og 32 prosent av kommunene har 0,5 prosent eller mindre til arealplanlegging.

- Kun 28 prosent av kommunene kan sies å ha et fagmiljø (minimum to personer) for å ivareta kommunens arealplanleg-ging. Tallet for samfunnsplanlegging er så lavt som 6 prosent.

Også her er det de små kommunene som opplever manglende kapasitet og gjennomføring. Samtidig svarer nesten 90 prosent av kommunene at de i de kommende fem årene vil ha behov for folk innen areal- og samfunnsplanlegging. Fraflytting i distriktene og rekrutterings-vansker bygger opp under den manglende kapasiteten.

– Jeg mener det er viktig at kommunene er offensive som arbeidsgivere, sa Helga Pedersen (AP) til Naturviterne under Arendalsuka i august.

– Vi har foreslått en kompetansereform i kommunen basert på et samarbeid mel-lom regjering, Kommunenes Sentral- forbund og de ulike arbeidstaker- organisasjonene nettopp for at vi skal gjøre kommunene i stand til å rekruttere de fagfolkene de trenger, sier Pedersen. Politikeren kommer med eksempler


REFORM: Med Jan Tore Sanner banes det vei for kommunereform. Helga Pedersen (AP) og Gunn Marit Helgesen (styreleder i KS) diskuterer frivillighet eller tvang under Arendalsuka.



der kommunalt ansatte får muligheten til å drive forskning, undervisning og videreutdanning. Denne type tenking skal være med på å rekruttere ingeniører og naturvitere.

– Men til bunn i dette her ligger det at kommunene må få styrket kommune- økonomien, for god kvalitet og gode folk koster penger, sier Pedersen.

Arbeiderpartiet er delt i spørsmålet om kommunesammenslåing, men synes å enes om økt behov for kompetanse og ressurser i distrikts-Norge.

– Uavhengig av kommunesammenslåing eller ikke synes jeg kommunene har en utfordring i å skaffe seg kompetanse innenfor miljøforskning, og det er også fordi kommunene kommer til å få en veldig sentral rolle når det gjelder klimaspørsmål og klimaarbeid fremover, inkludert areal- politikk. Dette må kommunene jobbe med, både på egenhånd og i samarbeid, sier Anne Marit Mevassvik (AP).

Helhetlig bedre samarbeid– Litt av hovedmålet med kommunereformen er å få styrket fagmiljøene, sier Bent Aslak Brantzæg. Som forsker og geograf ved Telemarksforskning har han de siste 15 årene spilt en sentral rolle i utredning av mulige nye kommuner over hele landet. Rapporten ”Hvordan gjennomføre en kommunesammenslåing?” fra 2014 er gjort på bakgrunn av de første kommunene som frivillig slo seg sammen: Bodø og Skjerstad, Ølen og Vindafjord, Aure og Tustna samt Kristiansund og Frei.

Ved en kommunesammenslåing tror Brantzæg spesielt små fagmiljø, der spesi-alister ofte blir sittende alene, vil oppleve å bli styrket. Dette er fagmiljøer som lener seg på enkeltpersoner og som er ekstra sårbare ved sykdom, pensjonering eller jobbytte.

– Dette gjelder mange av områdene som kommunen har ansvar for, men spesielt arealplanlegging og miljø. Ved kom-munesammenslåing kan man få større fagmiljøer for å ivareta miljøspørsmålene på tvers av kommunegrenser. Det vil bli helhetlig bedre samarbeid og mer miljø-vennlige løsninger, sier han.

Er det noen kommuner du vil fraråde en sammenslåing?– Nja, men det kan være vanskelig å oppnå

stor nok effekt. Noen av de minst folketallige kommunene er de med størst areal, og det er en utfordring. Da vil et interkommunalt samarbeid være bedre enn en sammenslåing, forklarer forskeren.

Kommunal planlegging, viltforvaltning og miljø er eksempler på kompetansekrevende oppgaver som krever stabile fagmiljøer og lokal kjennskap. Sitter man alene som naturviter med slike ansvarsområder kan det bli dyrt og krevende å erstatte kompetansen hvis den forsvinner.

– Derfor er det viktig å ha større kommuner som kan gjøre fagmiljøene mer attraktive som arbeidsplass for folk med høy utdannelse og spesialisert kompetanse.

Burde kommunen ha ansvar for områder som klima- og miljøtilpasning, dersom de ikke klarer å håndtere dem? – Kommunene må være av en størrelse som gjør at de kan håndtere de oppgavene som de har, og det må man vurdere i hvert enkelt tilfelle. Det kommunene ikke får til selv kan løses ved interkommunalt eller regionalt samarbeid. Det er flere eksempler på kommuner som sliter med å løse oppgaver på en effektiv måte, sier Brantzæg.

Kritisk– Det er merkelig at en av de minste landene i Europa har funnet ut at det er for-svarlig å ha de desidert største kommunene. Det skal være en ganske stor gevinst som skal høstes av en så stor omstilling, og det klarer jeg ikke helt se, sier en kritisk Carlo Aall. Han er professor og forskningsleder ved Vestlandsforskning, og er tidligere miljøvernleder i Ølen kommune.

– De sier at kommuner som ikke har råd til å ha en miljøvernleder vil få råd til det ved en sammenslåing. Og det er jo et litt besnærende argument, fordi vi ser i mange av våre studier at det er de små kommunene som sliter med å gjøre analysene, sier Aall og forklarer: Slår du sammen små kommuner er det ikke sikkert man da får ressursgrunnlaget og kompetansegrunnlaget.

– Det er snakk om at en sammenslåing av Leikanger og Sogndal vil gi kommunen råd til å sette av penger til en miljøvernleder, men det tviler jeg på.

Hvis kommunesammenslåing ikke er svaret, hva mener du man bør gjøre for å sikre kompetanse og gode fagmiljøer i kommunene?

– Man må gjøre andre grep enn en kommunesammenslåing for å håndtere problemet med mangel på spisskom-petanse på miljøsiden. Slik det er i dag har ikke kommunene kapasitet til å løse mange av oppgavene. Da mener jeg det er det regionale i forvaltningen som skal ha ansvaret. De må kanskje oppføre seg annerledes ovenfor Stavanger enn de gjør ovenfor Leikanger.

Forskningslederen viser til sammenligninger mellom Fylkesmannen i Hordaland og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane på hvor ofte de gjør innsigelser i klima- og miljø-sammenheng. Resultatet viser at det gjøres langt flere innsigelser av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane.

– Det er ikke fordi Sogn og Fjordane er 10 ganger større eller at kommunene er 10 ganger mer dustete og dårlige til å legge planer enn Hordaland. Det handler om at Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har bygget opp kompetanse og interesse for å jobbe med slike saker, og det er sånn jeg

ORDBOK:ØKONOMISKE VIRKEMIDLER: Pengestøtte til kommuner som slår seg sammen. Engangs-støtte på 20 millioner. Ytterligere reformstøtte på maks 30 millioner, avhegnig av antall mennesker i kommunen.

INTERKOMMUNALT SAMARBEID: Nabokommuner som samarbeider om tjenester på tvers av kommune- grensene.

SMÅKOMMUNER: Kommuner som har mindre enn 5 000 innbyggere. Flere småkommuner frykter konsekvensene av sammenslåing med nabokommuner på grunn av tap av arbeidsplasser og tjeneste- tilbud.

TVANGSSAMMENSLÅING: I utgangspunktet ønsker politikerne at all sammenslåing skal være frivillig. Tvangssammenslåing g jelder unntakstilfeller der for eksempel én kommune står i veien for andre kommuners sammenslåing.

Kilde: nrk.no



tenker at man må jobbe videre fremover. Mer proaktivt fylkesmann og fylkeskom-mune, og hva de gjør i forhold til store og små kommuner, sier Aall.

Truet artTilbake i Hammerfest. Fiskere har de siste ukene rapportert store mengder død fisk flyte rundt i sjøen utenfor byen. Industri- området Polarbase utbedrer farlederen sin og har i hele sommer bedrevet daglige undersjøiske sprengninger, godkjent av fylkesmannen.

På bakgrunn av dette er det lokalt uttrykt bekymringer for en av kommunens store stoltheter, den rødlistede sjørøya. Det er tidligere registrert nedgang i bestand-størrelsen. I verste fall kan deler av den sjøvandrende delen av bestenden blitt rammet av trykkbølger fra sprengningen. Sprengningssaken har skapt diskusjoner i media, og kommunen har blant annet blitt beskyldt for å ikke gjøre jobben sin. Sannheten er at kommunens tre naturvitere aldri ble informert om sprengningene – de ante ingenting. Sprengningen som fylkesmannen godkjente etter noen runder med Kystverket, ble gjort uten at kommunen var høringspart på tiltaket.

– Det er veldig rart at vi ikke ble tatt inn i høringsrunden. I en så stor sak som dette bør kommunen være høringspart. Det er vi som er lokalkjent, sier Bjørn.

Fylkesmannen i Finnmark avslo først søknaden om å sprenge i sommer- månedene, som også er gytesesong for sjørøya. Det klagde Kystverket på, argumenterte med HMS og værforhold, og fikk dermed godkjennelse likevel.

– Vi vet foreløpig ikke noe om konsekven-sene, utover at det er registrert andre arter død fisk i nærområdet. Eventuell død laksefisk vil synke til bunns. Vi må bare vente å se hvordan det har gått med sjørøya før vi kan konkludere med noe, sier biologen. Dersom omfanget saken hadde blitt rådført også i kommunen hadde det trolig blitt stilt flere krav til gjennomføringen av tiltakene, mener han.

– Men det koster penger å vente. Det er, som ved mange andre miljøsaker, en sammensatt sak, sier Bjørn oppgitt. Sommerens undersjøsprengninger er bare ett eksempel på at det gjennomføres naturinngrep uten å rådføre seg godt nok i forhold til lokal og relevant kunnskap.

–Sannheten er vel at at det ikke var nok kunnskap til å vurdere alle konsekvensene på biologisk mangfold med henhold til tiltakene i sjøen, sier Bjørn.

I løpet av de siste 50 årene har kommunene fått stadig større og mer utvidere oppgaver, mellom 30 og 40 nye oppgaver, mener kommunal- og moderniseringsministeren. Det gjør at lederen i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken, er bekymret for fremtiden.

– Kompetansen i kommunene må bli bedre. Slik den er i dag er den for dårlig. Det skjer en utvikling der mer og mer makt flyttes nedover til kommunene og det skal mer til for at staten griper inn, sier Haltbrekken. Han mener at det er viktig å beholde statens inngrep i forhold til enkeltsaker, selv om det går ut over kommunens selvstyre. Og at med større oppgaver til kommunene dess viktigere er det å følge opp for å dekke ressursetter-spørselen.

– Det må i hvert fall med kommunereformen følge med midler til kompetanse på miljø- og naturforvaltning.

ROBUSTAdjektiv, (Ðu'bÐst)Tåler mye, hardfør.Eksempel: en robust bilEngelsk: bouncing, sturdy

BEKYMRET: Industriområdet Polarbase i Hammerfest utbedrer farlederen sin og har i hele sommer bedrevet daglige undersjø-iske sprengninger. Naturviterne Tom Erik Ness (t.v), Tor Harry Bjørn og Christian Astrup Bakke er bekymret for hvordan det har påvirket den rødlistede sjørøya

FOR DÅRLIG:– Kompetansen i kommunene må bli bedre, mener Lars Haltbrekken, leder i Naturvern-forbundet.


/ AKTUELT

Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft åpnet det norske blå skog-nettverket (Norwegian Blue Forests Network) under Arendalsuka 17. august. Selve snorklippingen var symbolsk å klippe en sukkertare i to. Den øverste delen med blad kan utnyttes til matlaging, dyrefôr og medisiner, mens stilken ble plantet tilbake igjen i Pollen av dykker Espen Bierud fra Havforskningsinstituttet. Det nye nettverket består av NIVA, GRID-Arendal og Havforsknings- instituttet. Nettverket skal arbeide for å øke bevisstheten og kunnskapen om de viktige blå skogene under havoverflaten. Norge har med sin lange kystlinje og sterke tradisjonelle koblinger til marine ressurser vært en sterk pådriver for bærekraftig bruk av marine biologiske ressurser, først og fremst fisk. I nyere tid har fokuset i økende grad blitt rettet mot andre deler av de marine økosystemene. En viktig driver for dette har vært de globale klimaendringene, fortalte Greta Bentzen, styreleder i Norwegian Blue Forests Network og adm.dir. i NIVA.

Blå skog – hva er nå det?Det er fellesnavnet på den skogen vi

finner i eller under vann i kystsonen. Den omfatter blant annet tareskogen og mangroveskogen i tropiske farvann. Blå skog er livsviktig for livet i havet. Både for biologisk mangfold og for kostbare fiskeressurser. Blå skog har en utrolig stor evne til å ta opp og binde karbon fra klimagassen CO2. Det er beregnet at blå skog lagrer fem ganger mer karbon en tropisk regnskog per arealenhet. I følge Bentzen produserer blå skog en rekke andre tjenester og produkter som kan bidra til både blå og grønn bioøkonomisk utvikling.

Tareskogen i NorgeDet er fem store tarearter i Norge. Mest fokus er det nok på stortare og sukkertare. Norge forvalter Europas største tareskoger. Vår 100.000 km lange kystlinje kan huse 100 millioner tonn tareskog, fortalte Frithjof Moy, forskningsgruppeleder ved Havforskningsinstituttet. Verdien av tareskogen er stor. Det brukes i næringsmidler og legemiddelindustri, bl.a. som emulgatorer, stabilisatorer og fortykningsmidler (gir maten konsistens). Hvert år høstes ca. 150.000 tonn tare på den norske kysten årlig med en verdiska-ping på over 1 mrd kroner.

Karbonfangsten er nok det aller viktigste i følge Moy. Alger, tare og andre planter omgjør solens energi til kjemisk energi som vi alle er avhengig av for å leve.

Algene fungerer som solcellepanel, og tar opp vann og klimagassen CO2. Med sollyset så danner de næringsrike karbo-hydrater og oksygen.

Kamp mot kråkebollerI mer enn 40 år har kråkeboller spist opp all tareskog i Nord-Norge. For 15 år siden ble det slått alarm for Sør-Norge fordi sukkertareskogen hadde forsvunnet. – Nå har det har kommet gjenvekst av stortare i Midt-Norge, og vi har fått tilvekst av sukkertare på kysten av Sør-Norge. Årsakene vanskelige og komplekse, sammensatt av menneskelige aktiviteter, klimaendringer og kråkebollen. – Derfor er det utrolig gledelig vi med et forskingsprosjekt i Porsangerfjorden har lykkes med tiltak mot kråkeboller, sier Moy. Med etsende kalk har vi forvandlet et område stort som 50 fotballbaner fra naken fjellbunn til ny og frodig tareskog. Nå vokser 2.000 tonn med tareskog som har bundet 700 tonn med CO2. Samtidig kommer fisken tilbake.

Norsk blå skog-nettverk åpnet i ArendalDe verdifulle blå skogene finner du i eller under vann langs kystsonen. Norsk ekspertise for bærekraftig forvaltning av blå skog i Norge og utenlands mobiliserer nå med et eget nettverk.

TEKST OG FOTO: TORBJØRN HUNDERE

Forskerne Hege Gundersen og Frithjof Moy om tareskogen i Norge.Klima- og Miljøvernminister Tine Sundtoft gir sukkertare til dykker Espen Bierud.


MIN JOBB /

I januar startet Ida i sin nye jobb som avdelingsingeniør ved Statens vegvesen. – Jeg tror mitt engasjement utenom studi- ene var viktig for ansettelsen min. Det viste at jeg hadde interesse av å gjøre noe mer med studietiden min. At jeg ikke bare var opptatt av det som stod på pensumlista hadde nok betydning.

På mange måter er Ida et eksempel på den aktive studenten som knytter kontakter på tvers av fagmiljøer og som tør å utnytte studietiden til å gjøre andre ting enn det selve studiearbeidet krever. For fem år siden ble hun engasjert av Naturviterne som første betalte studentkontakt ved daværende UMB (NMBU). Allerede den gang var hun en engasjert talsperson for det å knytte nettverk, og se på faglig og sosial aktivitet som en link inn mot et fremtidig arbeidsliv. I dag kan Ida konsta-tere at dette har gitt gode resultater.

Viktig med sommerjobb – Siden jeg hadde vært innom vegvesenet på sommerjobb tidligere hadde de sett hvilken arbeidskapasitet jeg kunne tilføre og at jeg var interessert i å jobbe med disse problemstillingene, forteller Ida. Idas arbeidsdag er preget av prosjektarbeid. Det blir mange møter og befaringer, og tid må brukes på faglig research. – Siden prosjektene jeg jobber med er forskjellige så blir hverdagen også tilpasset etter det, forteller hun.

Hvordan trives du i jobben?– Det har absolutt vært en tilvenningspro-sess, det skal jeg ikke legge skjul på! Men nå har jeg kommet litt inn i arbeidsopp-gavene og trives veldig godt med det! Det er stadig nye utfordringer som venter, sier Ida.

Lokale medier er også opptatt av det som Ida jobber med. I april kunne man i Øst- landets Blad lese om Statens vegvesen sitt prosjekt som skulle sørge for å ikke ødelegge salamanderens vandringsveier til og fra dammene sine. Her var Ida med i teamet som samlet inn data ved å GPS- registrere og merke på kartet hvor sala-manderen ble funnet. Et arbeid som for- øvrig skal fortsette med nye registreringer.

– Jeg ble med i Naturviterne allerede fra starten av studietiden min. Det var for å knytte faglige nettverk og for å kunne bli med på det som ble arrangert på studieste-det, både sosialt og faglig. Etter ett år som vanlig studentmedlem ble jeg studentkon-takt for daværende UMB og senere gikk jeg inn i studentstyret. De fem årene som aktiv studentambassadør i Naturviterne er nok mye av grunnen til at jeg er der jeg er i dag.

KontaktskaperenFor Ida Viddal Vartdal handler det mye om å skape kontakt på tvers av fagmiljøer. I Statens vegvesen kommer også dette godt med når dagen fylles med prosjektarbeid og møter.

TEKST: TORBJØRN HUNDERE

HVEMIDA VIDDAL VARTDAL (27) Avdelingsingeniør, Statens vegvesen Region Øst, Seksjon for Transport- analyse og miljø

UTDANNELSE Bachelor i Økologi og naturforvaltning, UMB 2012Master i Naturforvaltning, NMBU 2014

HVA GÅR JOBBEN UT PÅ?Ida jobber med å ivareta natur- hensyn i planlegging og bygging av vei.

MITT JOBBSØKERTIPS”Bruk nettverket ditt! Oppsøk relevante bedrifter, knytt kontakter. Skaff deg sommerjobb innen relevant fagtema og g jør et godt inntrykk.”


/ DEBATT

Etter de lokale lønnsforhandlingene i fjor høst har jeg ennå ikke kommet helt over opplevelsen av å være så til de grader satt til side og glemt. Når man er 60 og har vært 25 år på samme arbeidsplass, er det ingen som taler ens sak lenger. Jeg er forbigått i lønn av mange av dem jeg har bidratt til å lære opp, mange med kortere utdanning, mindre erfaring, kortere ansiennitet og mindre ansvar. Min forbrytelse er at jeg ikke har byttet jobb eller blitt sjef. Jeg har bare gjort det jeg kunne, tatt videreutdanning og bygd opp kompetansen på mine spesialfelt.

Like før Akademikerne brøt ut arbeidet AF med et kriteriesett for mer forutsigbar avlønning i staten. Hoved- faktorene i lønnsfastsettelsen skulle være kompetanse, erfaring og ansvar. Utviklinga de siste årene har gått i stikk motsatt retning. Nå er det mer marked og mer trynefaktor som bestemmer lønnsnivået. Du skal enten prate høgt (gjerne om deg sjøl) eller vise fram andre jobbtilbud for å komme i betraktning.

Akademikerne påstår at lokale lønnsforhandlinger er til fordel for våre medlemmer. ”Dette bevises” med tall og statistikk. I praksis blir vi individualister istedenfor lagspillere. Vi framhever oss sjøl istedenfor fellesskapet. De som får lønnsopprykk, synes det er sånn det skal være. De som ikke får noe, slik som meg, blir sinte eller motløse, taper sjølrespekten og mister motivasjonen for å gjøre en ekstra innsats. Det er ingen diskusjon i Naturviterne om dette. På vårt lokale årsmøte ble diskusjonen avvist med formalistiske argumenter; saken var ikke meldt inn på forhånd.

Man vil vel ikke ha noen diskusjon. For størst mulig lokal pott er Akademikernes viktigste mål, et mål formidlet fra toppen og nedover i organisasjonen, og ikke et krav fra grunnplanet og oppover til våre fremste tillitsvalgte. Naturviterne ser ut til å ha blitt et haleheng til de mektige Akademikerne. Grunnplans-demokrati er erstattet av større innflytelse til de ansatte. Bare tillitsvalgte deltar i diskusjonen og kommer etter omfattende skolering tilbake til arbeidsplassene fulle av lovord om egen vellykkethet.

En godt forankret lokal lønnspolitikk er viktig for at lokal lønnsdannelse og lokale lønnsforhandlinger skal fungere og ha legitimitet. Det lokale samarbeidet skal sikre at lønns- politikken er forankret, og være kjent for de ansatte og på alle ledernivå hos arbeidsgiver. Når den lokale lønnspolitikken er vedtatt er det viktig at arbeidsgiver og de tillitsvalgte sammen informerer om innholdet. Ofte blir dette syndet i mot. Det glemmes at det er utskifting av både ansatte og ledere. Innholdet i lønns- politikken trenger jevnlig repetisjon. En arbeidsgiver som har eierskap til egen lokal lønnspolitikk er viktig. PRAKTISERING AV LOKAL LØNNSPOLITIKK Blant Naturviternes medlemmer er det et mangfold av tydelige meninger om lokale lønnsforhandlinger. Som tillitsvalgt blir du jevnlig konfrontert med at marked og ”trynefaktor” påvirker for mye. Lokale tillitsvalgte må ha oppmerksomhet på alle grupper av medlemmer. Det er fort gjort at de som jobber med de mest synlige oppgavene, de mest ”politisk” korrekte oppgavene, oppfattes som de mest innovative hos ledelsen og blir mest belønnet. Lokal lønnsdannelse skal gi alle lønnsutvikling. De som jobber med kjerneoppgaver, som opparbeider sin kompetanse over lang tid i en virksomhet, er en verdifull ressurs. Faglig karrierevei må vektlegges og gi lønnsutvikling. Når eksempler ved en virksomhet viser at personer stopper opp i lønnsutvikling er det viktig at medarbeider- og lønnssamtale blir brukt som arena for å ta opp dette. I arbeidslivet blir vi vurdert som enkeltpersoner fra dag én. Helt fra vi blir intervjuet, vurdert og får jobben, og senere hvordan vi utfører jobben. Det må vi se på som en mulighet, ikke som et argument mot lokale lønnsforhandlinger. Skuffelser for enkeltpersoner i forbindelse ved lokale lønns-forhandlinger skjer. Da er det viktig å ha blikk på lønnsutvikling litt over tid, ikke bare basert på ett år. Den enkelte selv og de tillitsvalgte må være årvåkne på enhver anledning til å diskutere lønn. Lokal lønnsutvikling er mye mer enn de ordinære 2.3.3-forhandlingene. Lønnsfastsettelse ved tilsetting, 2.3.8 (lønnsvurdering innen 12 mnd etter tilsetting), og 2.3.4 (forhandlinger på særlig grunnlag) er en viktig del av den lokale lønnsdannelsen.

Veien til en godLØNNSPOLITIKK

Kritisk til lokale LØNNSFORHANDLINGER

Jan SchrødersenioringeniørFylkesmannen i Hedmark

Dagfinn Hatløy leder av Naturviterne stathovedtillitsvalgt Fylkesmannen i Rogaland


BAKGRUNN/

Første punkt i Naturviternes lønnspolitikk lyder: ”Den enkeltes lønn skal gjenspeile vedkommendes utdanning, kompetanse, innsats, ansvar og oppnådde resultater”. Naturviterne og Akademikerne mener at disse kriteriene oppnås gjennom lokale forhandlinger. Dette er også grunnen til at Naturviterne og Akademikerne jobber for at mest mulig av lønnsdannelsen skal foregå lokalt. I statlig sektor har hver virksomhet i til-legg sin egen lokale lønnspolitikk. Denne avtales mellom de lokale tillitsvalgte og ledelsen i virksomheten, og skal ligge til grunn for all lokal lønnsfastsettelse. Roger Matberg, spesialrådgiver hos Natur-viterne, forteller at de fleste av disse lokale lønnspolitikkene bygger på de samme kriteriene. – Tilbakemeldingene vi i sekre-tariatet får fra lokale tillitsvalgte går stort sett i retning av at disse ligger til grunn i de lokale forhandlingene, sier han. Når lønnsfastsettelsen i staten ikke fungerer så er det ikke fordi kriteriene som ligger til grunn for lokale forhandlinger er feil. – Vi mener hovedgrunnen til at lønnsfastsettel-sen i staten ikke fungerer er at ca. 80-90 % av lønnsfastsettelsen skjer ved sentrale til-legg, og der finnes ikke noen slike kriterier.

Med så lite lokal lønnsfastsettelse blir det umulig å oppfylle kriteriene som ligger til grunn i lokal lønnspolitikk. – Rett og slett fordi det er knapt med penger å forhandle om lokalt, sier Matberg. Resultatet av at lite lønnsmidler fordeles lokalt er at statsansatte fort opplever at kriteriene ikke følges opp. Følelsen av å ikke få lønn som fortjent blir reell. Det varierer både om og hvor mye det avsettes penger til lokale forhandlinger.

– For ansatte, tillitsvalgte og ledere er dette lite forutsigbart, mener Matberg, og dette begrenser igjen muligheten til å følge opp og oppfylle lokal lønnspolitikk. Resultatet av dette kan da fort bli slik Jan Schrøder beskriver i sitt innlegg. Jobb-tilbud fra andre steder medfører lettere tilbud om økt lønn, enn innsats og frem-viste resultater. Og man kan oppleve å bli forbigått av kolleger med vesentlig mindre erfaring, kompetanse og resultater å vise til. Det skjer fordi det er for lite penger igjen til å justere lønnsnivået til de som allerede er ansatt. Naturvitere har høy utdanning, kritisk kompetanse og er generelt attraktive på arbeidsmarkedet. Både Naturviterne og Akademikerne mener dette må gjenspeiles av et lønnssystem som styres av individuelle muligheter. – Samtidig vil det fortsatt være slik at det er kollektive forhandlinger som ligger til grunn, men vår bestemte mening er at disse forhandlingene bør foregå lokalt mellom parter som har innsikt i de lokale forhold og som har kompetanse til å bruke de kriterier som bør ligge til grunn for en rettferdig avlønning. De sentrale parter har ingen innsikt i dette og kan derfor heller aldri bruke begrensede lønnsmidler på en presis og god måte.

DETTE ER NATURVITERNES LØNNSPOLITIKK

Naturviterne er tilsluttet Akademikerne, og støtter og påvirker hoved-sammenslutningens lønnspolitikk. Idégrunnlaget til Akademikerne danner grunnlaget for den lønnspolitikk som føres av alle de 13 medlemsorgani-sasjonene. Naturviterne vedtar sin egen tariffpolitiske plattform og den sier noe om organisasjonens lønnspolitikk generelt. Det er Landsmøtet med sine delegater som annethvert år vedtar endringer i tariffpolitisk plattform. Tariffkonferansen holdes hvert år, og der er én av oppgavene å foreslå endringer i Naturviternes tariffpolitikk og lønnspolitiske strategier for Landsmøtet.Tillitsvalgte deltar på kurs og får opplæring i Naturviternes vedtatte lønnspolitikk og forhandlingsteknikk generelt.

OM LOKALE FORHANDLINGER

tariffpolitiskplattform


Roger Matberg i Naturviterne om lokale forhandlinger.


/ PROFILEN

Kanskje har du kjørt den nye E18 gjennom Østfold til hytta i sommer, eller til harry-handel i Sverige? For de fleste er den

påkostede motorveien en forenklet måte å komme seg fra A-Å, men for landskapsgeograf- og fotograf Oskar Puschmann er E18 et symbol på noe

annet: På et landskap i forandring, og jordbruksmark som forsvinner.

TEKST: LENE HAUGERUD

Landskaps-formidleren

Profilen: Oskar Puschmann (50)

Landskapsfotograf Oskar Puschmann i sitt rette element.


PROFILEN /

Fra sitt kontor hos Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) på Ås dokumenterer Puschmann norske landskap slik de så ut før og hvordan de ser ut nå – ofte med en tanke på hvordan de kommer til å se ut i fremtiden. Siden prosjektets begynnelse i 2003

har fotografen tatt over 3 000 bildepar fra hele landet. Mange av disse bildene kan du se på tilbakeblikk.no. Bildene visualiserer endringer i jordbrukslandskap på en måte som fremstår veldig forståelig for det allmenne publikum, noe som har gjort bildene umåtelig populære. Helt siden det første medieoppslaget for 12 år siden har bildene til Puschmann vært med på å sette dagsorden. – Det er også derfor jeg er så opptatt av å nå ut til det store publikum, for når det store publikum danner seg en mening så blir det politikk av det. Det er kunnskapen i befolkninga som må ligge til grunn, sier han. Selv om Puschmann er betenkt over at dyrket mark forsvinner til fordel for motorveier og kjøpesentre er det likevel ikke slik at alt er negativt, han er forsiktig entusiast for fremtiden. I dag står mange landbruksarealer nedgrodd, men det trenger ikke å bety at det vil være slik til evig tid. Vi får nok åpnet øynene. Men så er det heller ikke et helsvart bilde.

– Jeg kritiserer ikke samfunnsutviklingen i Norge, for jeg synes generelt vi er flinke. Jeg synes treenigheten man har fått i Norge med matproduksjon, kulturminneforvaltning og naturforvaltning er formidabel på de fleste områder. Vi har et landbruk som søker etter å gjøre mer enn å produsere bare billigst mulig, vi klarer også å ta vare på mange av de kvalitetene som ligger i landskapet gjennom vår småskala landbruksproduksjon. Men vi ser også at det er litt mørke skyer over fremtiden hvis alt bare skal bli større – hvis dyra bare skal stå på bås forsvinner nettopp denne bærebjelken. Entusiastisk, lidenskapelig og kunnskapsrik er kanskje de adjektivene som best beskriver Oskar Puschmann. Fotografi, historie og geografi er den gylne trekanten som driver mye av både hans profesjonelle og private liv. Å være medlem, og tidligere tillitsvalgt, i Naturviterne er ikke bare et naturlig valg, det er noe han er stolt av. Sammen deler han slagordet ”med hjertet for bærekraft”! Også det at arbeidsplassen NIBIO nå har satt fokus på bioøkonomi synes han virker lysende for fremtiden. – Jeg håper at NIBIO blir veldig synlig og en premissleverandør for å diskutere det nye grønne ressursregnskapet.

FotometodeTilbake på E18, med håret blafrende i august-vinden, stiller Puschmann seg opp med sin gode venn speilreflekskameraet. Han passer nitidig på at stativet plasseres på akkurat samme sted som sist. GPS og kompass er hans beste venn. Finner han ikke igjen den eksakte posisjonen, den eksakte vinkelen, er det ikke noe vits å ta bildet, sier han. Da får ikke bildet like mye vekt; det sterkeste inntrykket skapes kun hvis bildene er identiske – bare med tid og menneskeskapte endringer i mellom. Sist han tok bilder her var tilbake i 2004, og mye har forandret seg på 11 år. Han visste det ville komme en motorvei, men

akkurat hva forandringene kom til å bli kunne han ikke forutse. Det var den 24. august han fotograferte landskapet den gang, i dag er det den 21. august. Det er viktig å komme på samme årstid, til samme klokkeslett, slik at lyset er likt. Likevel er det noe som skurrer, og han får ikke tatt alle bildene han trenger. Puschmann er tydeligvis en perfeksjonist. Han sier det handler om å være tro til metoden. Hvor mange bilder han totalt har tatt gjennom årene kan han ikke tallfeste, men han har over 40 000 lysbilder, og at han har rundet 100 000 digitale bilder, det er han sikker på. Med så mange bilder er det viktig å ha orden i arkivet, og å skrive ned alle detaljene. Med tanke på fremtidens historieforståelse. Dette er noe han synes mange fagfolk ikke er så gode på, og han opp-muntrer kollegaer til å skjerpe seg litt på akkurat det. For den kunnskapen som virker naturlig i dag kan fort være bortglemt om noen år.

Sommer på jobbÅ ta så mange bilder tar selvsagt mye tid, det gjør også all reising som følger med. Han har vært Norge rundt og møtt masse fine folk i alle landets kriker og kroker. Med kaffe og kake på kjøpet.

AKTUELL: Bildeprosjektet tilbakeblikk.no

JOBB: Landskapsgeograf- og fotograf, NIBIO

FAMILIE: Gift, to barn

BRENNER FOR: Bærekraftighet

BESTE BESLUTNING: Å begynne på natur- og miljøvernstudiet i Bø i 1986

BESTE RÅD: Å ta foto som valgfag på ungdomskolen

DRØMMER OM: En langt rausere verden, litt mindre avhengig av elektroniske duppedingser UVANE: Å ikke kunne si nei til spennende fotoprosjekt

STYRKER: Kan bli intenst opptatt av det jeg jobber med

SVAKHETER: Det samme som over, jeg har vanskeligheter med å koble helt av

MEG & MITT

”Når det store publikum

danner seg en mening blir

det politikk av det.”


/ PROFILEN

I Svelvik har man byttet ut dyrket mark med boligbebyggelse.

– Jeg samler på kommuner, det er liksom min greie, ler han.I mai i fjor fikk han endelig krysset av den siste av landets kommuner på listen, da han besøkte Utsira i ens ærend. Det ligger en tydelig stolthet i det. Men hva skal han samle på nå, mon tro? Prestegjeld? Kirkesogn? Han finner nok på noe, det står sjelden stille. Helt siden ungdomsårene har Puschmann vært interessert i landskapsfotografi, og han føler seg derfor veldig privilegert over å få jobbe med hobbyen sin. – Jeg har alltid hatt det i meg, jeg fløy rundt med kameraet siden jeg var 13 år og drømte om å bli naturfotograf og var veldig fasinert av det. Jeg har alltid vært opptatt av historie også, og geografi. Jeg så veldig fort at jordbrukslandskapets historie og de tradisjonelle driftsformene, det mangfoldet i naturen som tilpasset seg de menneskelige faktorene i jordbruket, var veldig fascinerende. Jobben er egentlig mer en livsstil, den følger med han til alle døgnets tider, fritid som kjernetid. I helger, eller på ferie, kan han plutselig kjøre en omvei bare for å ta et bilde han mangler. Barna og kona er vant til det. Pappa er han med kameraet. Men han må passe seg litt også, finne en balanse, det var lettere den gangen han var ungkar og kunne bestemme døgnrytmen

etter eget arbeid. Også er det dette med sommeren, den er kort i Norge, og fordi den er kort er den hellig. Det er mye som skjer, og han må ofre mye sosialt, for dette er årstiden han kan bruke på feltarbeid. Han prøver likevel å ta tre uker ferie, spesielt etter at han stiftet familie – likevel blir jobben ofte med som bagasje.

MiljøengasjertDet er ikke bare en lidenskap for naturfoto som driver Pusch-mann, han er også brennende engasjert i miljøspørsmål. Og det er kanskje bevarelsen av dyrket mark som er det aller største hjertebarnet. Matproduksjon, det trenger Norge. Og da gjelder det å ikke alltid gå etter de rimeligste løsningene.

– Det jeg mener er lite bærekraftig i dag er at vi i mange utbyggingssaker bare ser på det billigste alternativet i å bygge, vi ser ikke på langtidsgevinsten ved faktisk å bruke mer penger på å bygge på grunn som ikke er like verdifull som den norske matjorda er. For matjord i tettbebygde strøk blir fort verdifull når nærings-livet kaster sine øyne på den. Dehli-jordet på Vestby er et godt eksempel når IKEA er villig til å bruke flere titalls millioner kroner på å flytte matjord istedenfor å flytte selve kjøpesenteret.

E18-utbyggelsen har satt tydelig preg på landbruksland- skapet i Østfold.


PROFILEN /

10 KJAPPEAPP: Aldri lastet ned

MUSIKK: Beatles

DANSER: Nei

BOK: Panserhjertet av Jo Nesbø

HOBBY: Landskapshistorie

TUR: Norge

FORBILDE: Landskapsfotograf Aksel Lindal

MAT: Bjåskjellfiskesuppe

DRIKKE: Vann og øl

KJØRER: Alt som bringer meg fra A-Å

Likevel er kanskje det han aller mest ønsker, eller savner, den store visjonsdebatten om hvor Norge skal være i 2050. Hva slags samfunn vi skal ha? – Jeg ønsker at Norge fortsatt skal være i utvikling, at vi skal bygge videre på den velstanden vi har. Målet må være å bruke mer av de lokale ressursene på en fornuftigere måte sånn at vi også kan dyrke mat for fremtidige generasjoner. Og at vi også har naturkvaliteter i Norge som er i balanse med jordbrukets tradisjonelle inn- og utmarksbruk.

Formidlingsglede– Det er en stor utfordring å fortelle de gode historiene. Vi kan ikke bare vise når det går feil vei, men vi må også fortelle om de mange gode tiltakene som viser at det nytter. Den positive formidlingen er altså viktig for Puschmann; siden 2003 har han holdt over 250 foredrag. Han får mange gode tilbakemeldinger som gir han stor glede, det kan nesten blir overveldende til tider. Den kraften som ligger i formidling er en stor drivkraft. – Vi føler vel egentlig at hovedbudskapet med bildene, sammen med annet oppdatert fagstoff, kommuniserer veldig godt. Bildene gir oss ofte en mikrofon inn i samfunnsdebatten for å både påpeke og visualisere en problemstilling. Tall og grafer kan være vanskelig å forstå, mens fotografiet taler for seg selv. Så de gode fortellingene er veldig viktig å bake inn sammen med de dårlige.

Formidling handler altså ikke kun om å fortelle gode historier, men også om å få opp kunnskapsgrunnlaget i befolkningen. Puschmann er opptatt av å ikke belære eller si at ting er galt, men at han gjennom bildene kan sette i gang en tankeprosess hos mottakeren som medfører større bevissthet rundt de valgene man tar. Han mener også at formidlingsbehovet er økende i årene som kommer, da nye generasjoner vokser til uten den tilknytningen til landbruket som tidligere generasjoner hadde. Apropos tidligere generasjoner, mye av bildematerialet til Pusch- mann er historiske bilder han har fått fra Norsk Folkemuseum. Som en del av Tilbakeblikk-prosjektet har han forsøkt å gjenskape mange av disse bildene i nåtid, noe som ofte trigger nostalgiske følelser i nærmiljøet hvor bildene er tatt. På kontoret henger det det utallige avisutklipp fra lokalaviser fra hele landet, en annen form for formidling han verdsetter høyt. Tilbake i bilen som nærmere seg Ås, det er fredag ettermiddag og folk er på vei hjem fra kontoret. Men Oskar, tar du deg helg, da? – Jeg tar meg helg av og til, ler han. Men jeg har gjerne en tanke om at jeg kan kombinere helg og en kjapp fotorunde i nærmiljøet, men for all del jeg tar meg helg også. Jeg føler meg veldig priviligert og ville ikke byttet jobb for alt i verden.

”Det jeg mener er lite bærekraftig idag er at vi i mange

utbyggingssaker bare ser på det billigste alternativet i å bygge, ikke langtidsgevinsten.”

Oskar Puschmann er en populær foredragsholder. Her på AgriAnalyse sin konferanse om jordvern på Litteraturhuset i Oslo.


/ STUDENT

Skriver du masteroppgave i år? Vi har spurt to ”eksperter” om hva du bør gjøre for å levere en skikkelig bra masteroppgave.

Velg noe som interesserer deg!

TIPS TIL MASTERSTUDENTER

TEKST: INGVILD TELLE FOTO: NMBU

– Det aller viktigste er at studenten selv er faglig engasjert og motivert, sier Ørjan Totland. Han er professor ved NMBU og har vært veileder for nærmere 30 studenter. Som veileder har han g jort seg opp noen tanker om hva som skal til for å kunne levere en skikkelig bra masteroppgave. Vi tar det punktvis!

ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX


STUDENT /

Anne Aulie fra Hamar fikk i 2013 hele 50 000 kroner i stipend for sin masteroppgave. Hun har undersøkt vekst og utvikling av gran- og furuplanter under skjerm. I 2014 fikk hun i tillegg Bollerøds legat for beste karaktersnitt under master-graden i skogfag ved NMBU. Også Aulie har noen tips til studentene:

1. Vis vilje! Hvis studenten selv viser initiativ og vilje til å jobbe og drive løpet g jennom, har man allerede den grunnleggende forutsetningen for å kunne levere en god oppgave. Nysg jerrighetsdreven inspirasjon er veldig viktig. Det betyr ikke at studenten behøver å være faglig sterk, men at han eller hun må ha en indre glød og et ønske om å finne ut av masteroppgaven.

2. Ta ansvar! Legg et positivt press på veilederen, og med det mener jeg det motsatte av et sutrete press. Både universitetet og veilederen har et visst ansvar, men en veileder kan ha både fem og opp til 10 studenter som skal veiledes, og da sier det seg selv at den ikke kan være like engasjert i alles masteroppgave. Sluttproduktet er det først og fremst studenten som blir påvirket av.

3. Faglig match! Skal du skrive en god oppgave må du ha en veileder som er relevant faglig! Sjekk opp hvilke veiledere som publiserer mye, og studer deres fagområde. Noen studenter har en klar oppfatning om hva de ønsker å jobbe med. I slike tilfeller kan det være vanskelig å finne en veileder som har den riktige kjernekompetansen. Min anbefaling er å kontakte relevante veiledere, sett deg inn i hva som er deres fagområde og hva de er interessert i og tenk problemstilling innenfor det området.

4. Dialog og planlegging! De fleste masteroppgaver handler om en form for datainnsamling. Enten det skal g jøres et eksperiment på laben eller man skal ut i feltet for å samle inn data. En god oppgave krever god planlegging. Ha en god dialog med veileder om hvilke figurer, tabeller og statistiske analyser man skal g jøre etter at dataen er samlet inn, og hvordan dataene skal samles inn.

5. Tenk smalt! Mange studenter ønsker å svare på alt, men god vitenskap er ofte ganske smal. Med andre ord: Jo mer konkret problemstillingen er, jo bedre blir oppgaven til slutt. Da kan du faktisk gi noen detaljerte svar på problemstillingen, heller enn å skrape overflaten på mange spørsmål.

6. Tenkt internasjonalt! Hvis du skal skrive en A-oppgave tror jeg det er viktig at den er godt teoretisk fundamentert. Helst skal den kunne publiseres i et internasjonalt tidsskrift. Mitt tips er da: Studer de gode, internasjonale tidsskriftene, og sett problemstillingen i et større teoretisk perspektiv.

1. Begynn tidligBegynner du tidlig unngår du unødvendig stress opp mot innleveringen. Det er lurt å ha et utkast klart allerede før siste semester. 2. Velg en god veileder!Velg en veileder som du har kjennskap til, som du har hørt er flink og som har et fagområde innenfor noe som du synes er interessant. Jeg valgte oppgave etter at jeg hadde funnet min veileder.

3. Bli motivert av fagetDet er lett å gå lei når man skriver masteroppgave, man skal jobbe med tematikken lenge. Så i forhold til motivasjon er det en fordel at du liker faget. På den måten føles ikke det så hardt å jobbe med det over så lang tid.

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug sto for den høytide-lige overrekkelsen av Skoglaugets stipend for beste master-oppgave til Anne Aulie. Foto: Landbruks- og matdepartmentet


/ STUDENT

Det er kanskje ikke så rart om noen og enhver kan bli forvirret. For vil det bli behov for kompetansen man utdanner seg til? Vi hører i dag om mangel på realfag- og naturvitenskapelig kompetanse samtidig som vi hører om nyutdannede som ikke får jobb tilpasset det man har spesialisert seg i. Konferansen ”Fremtidens kompetanse i Norge” tok opp disse spørsmålene under Arendalsuka i august. Beroligende nok var de fleste ekspertene enige om at høyere utdanning fortsatt vil lønne seg, og at behovet for naturviteres kompetanse vil øke.

Arbeidsmarkedet har i hovedsak absorbert veksten i høyere utdanning. Likevel bør du være forberedt på at din spesial- isering ikke nødvendigvis vil bli det arbeidsmarkedet etterspør.

Bidra tverrfagligEt av svarene på dette kan være det NTNU-rektor Gunnar Bowim beskriver som ”Eksperter i team”. – Fremtidens kompetanse blir også evnen til å skifte tema og bli god på noe som er annerledes enn akkurat den spissen du utdannet deg til. – Å lære anatomi er aldri unødvendig dersom du skal bli lege. Å pugge dosering på medisin er alltid unødvendig, fordi den skifter neste uke likevel, fortalte Bowim. – Vi ser at de beste studentene er de som bidrar best i de tverrfaglige diskusjonene.

– Utdanner vi til det samfunnet vi ønsker, spurte Sveinung Skule, direktør ved NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning). For det er ikke nok å fylle hullene i arbeidsmarkedet. I Norge ønsker vi et samfunn med god samfunnsutvikling. Da trenger vi den disiplinorienterte kompetansen som vi finner innenfor realfagene og de naturvitenskapelige retningene. NHO sitt kompetansebarometer forteller at 6 av 10 private bedrifter sier de ikke får tak i den kompetansen de trenger. Øverst troner håndverkere og ingeniører. Etterspørselen på kompetanse fra matematikk og naturvitenskapelige fag er ikke like høy. Naturvitere sliter litt mer på dette arbeidsmarkedet, og har gjort det noen år, sier Skule. Likevel er det vekst totalt i arbeidsmarkedet for de med naturvitenskape-lige fag, håndverksfag og tekniske fag. Dette henger sammen med jobber som det har vært signaler om at vi vil få mer behov for i fremtiden. NIFU-direktøren mener det er viktig å informere ungdom om at det kan bli høyere risiko for å ende opp i en jobb som ikke samsvarer helt med den kompetansen man har tatt innenfor noen fagområder. – Det betyr ikke du skal la være å velge en spesiell utdanning, men du bør vite hva du gjør, er hans råd.

BLIR DET BEHOV FOR KOMPETANSEN DIN?

Heller ikke om fremtidens kompetansebehov er det lett å spå. Ekspertene er likevel sikre på at høyere utdanning både vil bli lønnsomt og nødvendig i fremtiden.

Miljøbevisste masterstudenter på NMBU

På det årlige Graskurset ved NMBU møter vi Nikoline Visand og Gørild Danielsen som begge skal starte på master i naturba-sert reiseliv. De ferske masterstudentene er begge motivert av at reiselivet er en voksende næring, og at naturopplevelser etterspørres mer og mer av turister. Nicoline, som tidligere har studert inter-nasjonal markedsføring ved Handelshøg-skolen i Oslo, vil gjerne fokusere mer på miljø i utdanningen. – Da følte jeg at dette ble et naturlig valg for meg, forteller hun. Har reiselivet noe å lære av naturen?– Jeg tror det er viktig at reisenæringen ser på hva vi har her i Norge, og mye er jo natur. Samtidig må vi lære å ta vare på naturen slik at turismen ikke skader miljøet. Reiselivet har ikke mye fokus på dette. Derfor er det viktig med den graden vi tar, mener Gørild. Hun har bachelor i biologi fra Tromsø og Svalbard, og har opplevd isbjørn-turisme på nært hold. – Ja, jeg har sett hvor påtrengende turister kan bli når det gjelder isbjørn! Nå har dere valgt å bli studentmedlemmer av Naturviterne?– Ja, jeg har ikke så mye bakgrunn med natur, så jeg tror medlemskap kan bli fint som en slags støtte faglig i tillegg til at det virker spennende og interessant å være medlem, sier Nikoline.

Ferske masterstudenter og nyinnmeldte i Naturviterne; Nikoline Visand og Gørild Danielsen.



PÅ ARBEIDSPLASSEN /

HAR DU NOEN GANG TATT EN FEIL BESLUTNING?

Vi tar beslutninger hele tiden, både på jobben og privat. Noen av dem er viktige og har stor betydning fremover, mens andre ikke er så betydningsfulle. Hvorfor vi tar de beslutningene vi tar er det forsket en del på, og dette er det verdt å reflektere over.

Daniel Kahnemann, forsker innen kognitiv psykologi, har skrevet en bok som heter ”Tenke, fort og langsomt”. Han deler opp menneskers tanke- prosesser i to systemer:

System 1: Kjapt, intuitivt, følelsesbasertSystem2: Logisk tenkning, som slår seg på når vi virkelig trenger det, som er tregt, det er anstrengende

Veldig mange beslutninger tas med utgangspunkt i system 1, hvor beslutningene fattes med bakgrunn i erfaringen vår og uten at vi trenger å anstrenge oss. I mange tilfeller er dette riktig – mange beslutninger må tas uten for store anstrengelser, f.eks. hvilken is vi skal kjøpe. I andre tilfeller kan det være lurt å arbeide noe mer før beslutninger fattes. Forskning tyder på at mer enn halvparten av de viktige beslutningene våre slår feil. Det fullstendig rasjonelle mennesket finnes ikke, så følelser må også tas hensyn til, men når det gjelder beslutningstaking er de som barna våre: De skal ikke få kjøre bilen alene, men de skal ikke ligge i bagasjerommet heller.

Nils Tore Meland har nettopp lansert boken ”En god beslutning: 7 grep for å velge rett”. Her kommer han med følgende råd: Smi mens jernet er lunket. Vi må regulere følelsene og ta

beslutning når ikke sterke følelser i positiv eller negativ retning er i sving. Det er særlig to faktorer som påvirker oss: Den ene er redselen for tap. Hjerne- forskning viser at tap gjør langt mer vondt for oss enn gevinsten gjør godt. Den andre faktoren er eksponerings- effekten; vi reagerer positivt på det vi møter mange ganger, uavhengig av om det er godt eller dårlig fordi det er kjent.

Forbered deg på det uventede. Overdreven optimisme og skråsikkerhet gjør at vi planlegger for dårlig, glemmer å se hva som skjer i verden rundt oss og skaffe informasjon om den og dermed om beslutningene våre tåler møtet med virkeligheten. Vi bør stille spørsmålet:

”Hva er det verste og hva er det beste som kan skje når jeg setter beslutningen ut i livet?”

Finn problemet. Når noe dukker opp, utdyp førsteinntrykket ditt ved rutinemessig å spørre: ”Løser jeg rett problem? Hva er det jeg ikke får med meg?” Sett på langlysene dine og konkretiser forventede situasjoner fremover.

Utvid mulighetene og finn alternativer. Vi mennesker har en tendens til å tro at det vi ser er alt som finnes. Men vi ser alt ut fra vårt eget perspektiv og man bør bevisst prøve å se forslag til beslutninger fra andres synspunkt. Still spørsmålet ”Finnes det bedre alternativer?” Man bør alltid ha flere alternativer å velge mellom, men ikke for mange. Det kan føre til beslutningsvegring. Et par stykker i tillegg til det første forslaget om beslutning er som regel ideelt.Tenk på konsekvensene og håndter usikkerhet og risiko. Man må sammen-likne alternativene, og informasjonen må være balansert. Bekreftelsesfellen, at vi fokuserer på det som bekrefter våre opprinnelige oppfatninger, må unngås. Finn utenfra-perspektivet, statistikk, eksperter og sammenlign det med ditt eget inntrykk. Og spør: ”Hva er den viktigste usikkerheten? Hvilke konsekvenser har utfallene og er jeg villig til å ta den risikoen?”

Det er generelt mye spennende forskning om beslutningstaking, det skjer utvikling hele tiden. Jeg vil si at du må kjenne deg selv, finne fakta og tenke langsiktig. I og med at vi er mennesker vil vi nok uansett fortsette å ta noen gale beslutninger fremover også. Men jo viktigere beslutningen er, jo mer må vi trekke inn system 2 og anstrenge oss for at den skal bli rett.

MERETE SKAUGGENERALSEKRETÆR I NATURVITERNEE-POST: [email protected]

ILLU

STR

AS

JON

SFO

TO: C

OLO

UR

BO

X


/ JURISTEN SVARER

RETT & PLIKTHar du spørsmål til juristen?

Send det via e-post: [email protected]

Rettigheter ved barns sykdom i ferien

SPØRSMÅL: Jeg har nettopp avviklet sommerferie i tre uker. Den siste ferie-uken var min datter syk. Kan jeg da kreve å utsette en ukes ferie som følge av min datters sykdom?

SVAR: Nei, du har dessverre ikke rett til å utsette ferie i dette tilfellet. Retten til å utsette ferie på grunn av sykdom, jf. ferieloven § 9, gjelder kun arbeidstakers egen sykdom og ikke barns sykdom. Følgelig har du i dette tilfellet ikke rettslig krav på å flytte ferien.

En annen ting er at det rent personal-politisk kan være klokt av arbeidsgiver å etterkomme ditt ønske, dersom driften tillater det. Ferieloven bygger nemlig på den grunntanke at det er nødvendig å sikre arbeidstakerne tilstrekkelig feriefri-tid slik at man kan hente seg inn igjen. Jeg anbefaler deg derfor å kontakte din arbeidsgiver om dette.

Sykmelding under prøvetid

SPØRSMÅL: Jeg ble ansatt i august med tre måneders prøvetid. Jeg har vært så uheldig og brukket armen, og er nå sykmeldt i seks uker. Arbeidsgiver har sagt at de vil forlenge prøvetidsperioden på grunn av sykefraværet. Har han anledning til det? Det står ingenting om dette i min arbeidskontrakt. SVAR: Det følger av arbeidsmiljøloven § 15-6 at ved fravær under prøveperioden kan prøvetiden ensidig forlenges av arbeidsgiver med en periode som tilsvarer lengden av fraværet. Dette forutsetter imidlertid at du allerede ved ansettelsen ble skriftlig informert om adgangen til å forlenge prøvetidsperioden og at

Pålagt overtidsarbeid

SPØRSMÅL: Jeg har et spørsmål knyttet til overtidsarbeid. Jeg har i de siste ukene blitt pålagt å jobbe ca. 2-3 timer overtid hver dag i forbindelse med avslutning av et prosjekt. Dette uten overtidsgodtgjørelse. Arbeidsgiver vil nå pålegge meg å avspa-sere overtidstimene. Har arbeidsgiver lov til å pålegge meg overtid? Kan han nekte å betale meg overtid, og tvinge meg å avspasere overtidstimene?

SVAR: Ja, arbeidsgiver kan i slike tids-begrensede tilfeller pålegge deg overtid. Arbeidsgiver kan imidlertid ikke nekte å betale overtid. Dersom man blir pålagt å arbeide utover 9 timer i løpet av en periode på 24 timer, eller utover 40 timer i en periode på 7 dager, så har man i henhold til arbeidsmiljølovens regler rett til lønn og et tillegg på minimum 40 %.

Arbeidsmiljøloven åpner for at arbeids-giver og arbeidstaker kan inngå avtaler om at overtidstimene avspaseres. Det er imidlertid ikke adgang til å avtale at også overtidstillegget på minst 40 % avspaseres. Dette må alltid utbetales.

Dette innebærer at din arbeidsgiver verken har anledning til å pålegge deg at overtidstimene avspaseres og heller ikke nekte å betale overtid. Det er viktig at du reagerer på dette fort, og gjerne skriftlig. Nekter da fortsatt arbeidsgiver å utbetale overtidstimene med tillegg, vil du ha et lønnskrav mot arbeidsgiver som eventuelt kan tvangsinndrives.

IULIANA PATRU PEDERSEN er advokat i Naturviternes sekreta-riat. Hun arbeider med alle former for juridisk rådgivning til medlemmene innenfor arbeidsrett.

Som medlem av Naturviterne får du juridisk rådgivning og bistand i allearbeidslivsspørsmål. Som medlem får du også inntil to timers gratis bistand av advokatfirmaet Legalis i saker som ikke angår arbeidsforholdet.

Har du spørsmål til juristen?Ta kontakt med Iuliana på e-post: [email protected]

Se mer om jurdisk bistand på nettsiden vår: www.naturviterne.no

arbeidsgiver innen utløpet av prøvetiden skriftlig informerer deg om at prøvetiden blir forlenget. Du sier at det ikke står noe i arbeidskontrakten om forlengelse av prøvetiden ved fravær. I dette tilfellet vil arbeidsgiveren dermed ikke ha anledning til å utvide prøvetiden da det er et krav om at begge vilkårene skal være oppfylt for at

arbeidsgiver ensidig skal kunne forlenge prøvetiden. Imidlertid kan du og arbeidsgiver inngå avtale om forlengelse av prøve- tiden innen den maksimale lengden for prøvetid som er seks måneder. Dette betyr at dere kan avtale ytterligere tre måneder prøvetid siden den avtalte prøvetidsperi- oden ved ansettelse var tre måneder.


Søknadsfrist 30. september 2015. Kongsvinger kommune ønsker å motta alle søknader elektronisk. For mer informasjon og fullstendig utlysningstekst: www.kongsvinger.kommune.no eller kontakt Servicetorget tlf. 62 87 40 00

KONGSVINGER KOMMUNEwww.kongsvinger.kommune.no

Rådgiver - SkogbrukEr du en kløpper på skogbruk som trives både ved skrivebordet og i felten?Medarbeideren vi søker vil få varierte oppgaver innen lovforvaltning og forretningsdrift. Aktuelt er skogfond, foryngelses-kontroll, viltforvaltning og motorferdsel i utmark. Vår ambisjon er å få en bestyrer av kommuneskogens areal på rundt 30 000 dekar. Det innebærer å planlegge og legge til rette for konkurranseutsetting av skogsdrift, tømmeromsetning og skogkultur-arbeid.

Kongsvinger er den trivelige småbyen ved porten av Finnskogen og for tiden landets mest aktive skogbrukskommune. Et stort tilbud av kultur- og fritidsaktiviteter og gode oppvekstvilkår bidrar til å gjøre Kongsvinger attraktivt. Oslo og Gardermoen ligger cirka en times reiseavstand unna.

Teknisk forvaltning har 22 medarbeidere som jobber i et tverrfaglig miljø innen fem ulike fagområder, landbruk med fire årsverk er ett av dem.

Kongsvinger er en bykommune med over 17 700 innbyggere. Byen ligger på begge sider av Glomma, med Kongsvinger festning som et viktig landemerke. Kongsvinger er regionsenter for Glåmdalen, som består av Odalen, Vinger, Eidskog og Solør. Kommuneslagordet er «Kongsvinger – handlekraftig regionsenter i vekst.»

Tillitsvalgte arrangerte medlemsmøte hos Bondelaget

Naturviternes tillitsvalgte i Bondelaget arrangerte medlemsmøte på Landbrukets Hus i Oslo 25. august. Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag og tillitsvalgt for Naturviterne,sammen med Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet AGRI, og Ingvild Irgens Jensen, juridisk rådgiver i Naturviterne, startet dagen med informasjonsstand der alle ansatte fikk gule Naturviterne refleks- vester og kjeks på vei til arbeid, inkludert en invitasjon til møtet. På programmet stod informasjon om naturvitergruppen i Norges Bondelag, medlemsfordeler og arbeidet med bioøkonomi i Natur-viternes samfunnspolitikk. Ønsker du hjelp til å holde medlemsmøte ved din bedrift? Kontakt oss på [email protected]


/ MEDLEMSSIDER

TEKST TORBJØRN HUNDERE

I hvert nummer har vi faste medlemssider. Her presenterer vi nye medlemmer, jubilanter og ansatte som bytter jobb. I spalten ”Tett på” kan du bli litt bedre kjent med noen av medlemmene våre.

TETT PÅ

Anne var medlem av Naturviterne alle-rede da hun studerte ved UMB. Hun meldte overgang til annen fagforening da hun kom ut i arbeidslivet. Med ny arbeidsgiver i fjor valgte hun å komme tilbake til Naturviterne.

Anne har fagbrev som baker og fem år som baker i Bergen. Siden har hun studert matvitenskap på Ås. Etter endt utdannelse har hun bl.a. jobbet som labo-ratorieingeniør og som kvalitetssjef.

Hun jobber med bedriftstilpasset IK-mat- system, holder IK-mat- og hygienekurs foruten rådgivning og kompetansestøtte innen mattrygghet. – Hele landet er min arbeidsplass og alle typer bedrifter er i min kundekrets, noe som gir meg mange fine reiser i tillegg til møte med mange trivelige kunder, forteller Anne.

Hvilke interesser har du?– I og med at min vei har vært innen mat er det naturlig at jeg selv er glad i selv å lage mat, da helst innen kake- og dessert- verdenen.

– En del av dagene fylles med turaktivi- teter sammen med pointeren Lotte. Jeg nyter å komme opp på topp med god utsikt, men trives også ute i båt med og uten sjøluft.

Hvordan blir det å feire 50 år?– Merkar jo det at det blir ekstra snakk om dette med alder akkurat nå, er jo naturleg i og med at mange av dei eg kjenner også har runddag i år. Så da tenkjer ein nok litt meir på det. Men eg innbiller meg at dette i stor grad er ei vanesak, så overgangen blir neppe så stor? Hvordan skal dagen markeres?– Blir nok ei markering med familie og venner, bør vel få på plass ein del detaljar snart! Hva opptar deg mest for tiden i jobb sam-menheng?– Som sekretær for den norske delega-sjonen går det mykje tid på å bidra til at Norge og Finland skal bli enige om ny fiskeavtale for Tanavassdraget. Hvordan vil du beskrive en perfekt dag utenfor jobb? – Det er ikkje mykje som slår ein fin dag i lag med familie og venner i Trollhei-men!

Heidi studerer biologi ved NTNU og tar nå en mastergrad i økologi. I master-oppgaven ser hun på dykkerøkologien hos ærfugl som hekker på Svalbard.

Hva er målet ditt med studiet?– Det tok en stund før jeg fant ut at biologi var min greie. Jeg er oppvokst på gård og har alltid trivdes best ute i naturen. Etter å ha jobbet som sykepleier et par år tok jeg sats og hoppet på et nytt studie. Det har jeg ikke angret på. Målet er å ha et yrke jeg elsker, gjerne noe innen terrestrisk forskning. Og hvis jobben også inkluderer feltarbeid, så er nok målet nådd.

– Naturviterne ble et naturlig valg for meg som biologistudent. Jeg har fått inntrykk av at medlemmene blir tatt godt vare på av engasjerte fagfolk. Tilbud om rådgiv-ning og diverse kurs var en viktig grunn til at jeg meldte meg inn.

På fritiden liker Heidi seg best ute i marka med bikkja. – Det er der jeg finner roen fra hverdagsmaset, forteller hun.

STURLA BRØRS SENIORRÅDGIVER

MILJØDIREKTORATET, ARTS- OG

VANNAVDELINGEN

50-ÅRS JUBILANT

HEIDI KILENSTUDENT BIOLOGI

NTNU

STUDENTMEDLEM

ANNE MOMRAK-HAUGANKONSULENT TRYGGMAT

PELIAS SKADEDYRKONTROLL

NYTT MEDLEM


MEDLEMSSIDER /

FRODE AALMEN, Prosjektleder, Sopra SteriaATHAR AKRAM, Seniorkonsulent, Intech ASRASMUS ASTRUP, Avdelingsdirektør, NIBIOKARI ANETTE AUSTVIK, Landbruksrådgiver, Lesja kommuneANDREAS BEESOO-AMUNDSEN, Konsulent, Universitetet i OsloHELGE BERG, Arkitekt, IBM ASRUNE BERG, Utmarkskonsulent, Saltdal kommuneTONJE BERLAND, Rådgiver, Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter ASJOHN ARNE BJØRGEN, PensjonistKJERSTI BRAATHEN, Organisasjonsrådgiver, 4H NorgeTHOMAS BRAKSTAD, Stipendiat, NTNUJAN ARVE BREDESEN, Landbruksrådgiver, Skien kommuneVEGARD SANDØY BRÅTHEN, Avdelingsingeniør, Norsk institutt for naturforskningSARA BYSTEDT, Sorterer, Akvaplan-niva ASJOE COLLINS, Stipendiat, UiT Norges arktiske universitetANNA BJURGÅRD COMPTON, Selvstendig næringsdrivendeLARS DAHLE, Lektor, Frydenberg skoleKINE-SUSANN NOREN DERVOLA, Rådgiver, MattilsynetLAMIN DRAMMEH, Senior Geolog, Royal Dutch ShellOLAV ELLINGSEN, Leder, Palfinger Dreggen ASILENE FAHLE, Brønningeniør, Statoil ASASNORRE FAUSKE, Rådgiver, Løten kommuneSERA FERIZI, Boreingeniør, Statoil ASACLARA ANTON FERNANDEZ, Forsker, NIBIOFREDRIK FJELDVÆR, Provisorfarmasøyt, Boots Apotek ASOLE MORTEN FOSSLI, Koordinator, Forum for natur og friluftslivBRITTA FROM, Lektor, Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratørerANDERS FRØVIG, Selvstendig næringsdrivendeKAIA FURNES, Analyst, AccentureMORTEN GARAAS, Skogbrukssjef, Øvre Eiker kommuneMARIT GRIMSRUD, Landbruksrådgiver, Re kommuneANE SENSTAD GULDAHL, Slottsgartner, Det kongelige hoffMARLENA ANNA MIELKE HAMRE, Seniorinspektør, ArbeidstilsynetRUNE HANSEN, Seniorforsker, SINTEFJON BJARNE HAUG, Prosjektoffiser, ForsvaretCONNIE HELLESTØ, Fagkonsulent, Gjesdal kommuneUNN ELISABET HESTVIK, Rådgiver, Brønnøysundregistrene

PÅL HOFF, Seniorrådgiver, Norges forskningsrådSIRI STORSTEIG HORN, Stipendiat, NofimaENDRE HUGDAL, GIS-konsulent, Allskog SAEMIL HUSTER, Rådgiver, Statens lånekasse for utdanningJOHAN HVAL, Rådgiver, Oslo og Omland FriluftsrådSYNNØVE SKOGEN HÅBERG, ArbeidssøkerKRISTIAN IVERSEN, Anleggsleder, Veidekke ASAEIRIK JENSEN, Skogsjef, S. D. Cappelen SkogerLARS KYRRE JOHANNESSEN, Selvstendig næringsdrivendeOLE TOM JOHANSEN, Seniorrådgiver, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskapINGE KRINGELAND, Landbruksveileder, Eidskog kommuneELENA KUROVA, Senior GIS-konsulent, Allskog SAEIVIND LEKSÅS, Forsøksteknikker, Norsk landbruksrådgiving NamdalGEORG LINDEFJELD, Medical Advisor, Janssen-Cilaq ASLARS LORENZ, Global Technical Advisor, EMGS ASAESPEN ANDREAS LUND, Ingeniør, Maersk Olje og GassKRISTOFFER B. LUNDE, Senior Purchasing Manager, Ewos ASJOHANNES LUTEN, Lærer, Myra skoleTHERESE JEANETTE MOSTI, Rådgiver, LandbruksdirektoratetLUIZA NEVES, Forskningsleder, Seaweed Energy Solutions ASSANKO NGUYEN, Postdoktor, Universitetet i OsloHALVOR NORDLI, Optimeringssjef, Strand Unikorn ASELIN NOREEN, Prøvekoordinator, ALS Laboratory Group Norway ASINGER NÆSS, Seniorrådgiver, UtenriksdepartementetGRO PRESTHUS, Stipendiat, UiOTERJE QVAM, Seksjonssjef, MiljødirektoratetMORTEN RASMUSSEN, Seniorrådgiver, NIBIOESPEN RØED, Ass. direktør, GC Rieber Salt ASLISA MARIE RØST, Stipendiat, NTNUKRISTIAN SELSTØ, Forsøkstekniker, Norsk landbruksrådgiving RogalandTRYGVE SIIRA, Landbruksrådgiver, Fræna kommuneMARIANNE SIMONSEN, Stipendiat, Universitetet i TromsøHALLGEIR SIREVAAG, Stipendiat, Universitetet i BergenEIVIND SKINDERHAUG, Skogbruksleder, Allskog SAHANNE SKJÆGGESTAD, Sektorleder, Osen kommune

AINA NORDØY STENSØNES, Skogbrukssjef, Aure kommuneLENE STENSÅS, ArbeidssøkerGEIR-HARALD STRAND, Avdelingsdirektør, NIBIOANNE ELINE STREITLIEN, Utmarkskonsulent, Stor-Elvdal GrunneierforeningNICOLAI ISAAK STUBBRUD, Design Engineer, Trican Completion Solutions ASSTEIN GRAVLIE STRØMMEN, Virkeskjøper, Glommen Skog SAMERETE SUNDSTRØM, Avdelingsleder, Molde vann og avløp KFGISLE SÆTERHAUG, Koordinator, Forum for natur og friluftslivVIEL SØRENSEN, Seniorrådgiver, Direktoratet for forvaltning og IKTEIRIK THORSRUD, Spesialrådgiver, Multiconsult ASMIKAELA TILLMANN, Organisasjonsrådgiver, 4H NorgeKNUT VALBERG, Landbrukssjef, Bodø kommuneJON EVEN VALE, Prosessingeniør, ChevronTRYGVE STANSBERG VESLUM, Prosjektingeniør, Technip Norge ASMARTIN VIBORG, Daglig leder, Skogkonsult ASSAM-ERIK WALKER, Stipendiat, Universitetet i OsloRIGMOR WENNEVOLD, Ingeniør, FMC Technologies SubseaCHRISTIAN WESTAD, Lærer, Ringsaker videregående skolePERNILLE STORM WEUM, Bioingeniør, RikshospitaletDAWN WILLIAMS, Avdelingsingeniør, Universitetet i OsloBERIT ØSTEVIK, Fagkonsulent, Grong kommune

nye medlemmer


Vi ønsker velkommen!

/ MEDLEMSSIDER

Kristin Aase, NTNUDaron Abdul-Rahman, UiOShokan Ahmed, UiONarges Akbaripanahi, UiOSalam Alamezy, UiOFrouzan Amiryar, UiOGuillermo T. Arjona, NMBUAmanda Aslaksen, UiOAnne-Marie Austad, NMBUMaren J. Bakke, NMBUAstrid H. O. Bakken, UiOEdvard J. Bakken, UiOTiril Barland, NMBUMaia Johanne Beck, NMBUSilje Dahl Benum, NTNURunar Bjerke, NMBUTobias Bjerkomp, NMBUJulie Dahl Bjørge, NMBUOliver Bjørndal, HiSFBenedicte Blix, UiONellie Sofie Body, UiOHåkon Devik Borge, UiOCecilie Brandsvoll, NMBUJofrid Brennsæter, NMBUWilliam Brynildsen, UiOCathrine Bugge, NMBUKine Hals Bødker, UiOEven Bøen, HiTInga Dæhlen Bøhn, UiOGørill J. Danielsen, NMBUVeronica Danielsen, UiOIda Dybing, NMBUHilde N. H. Dybsand, NMBUSimon Edvardsen, UiOHannah Ekeberg, UiOIrene Elgtvedt, UiOAlexandra Emhjellen, UiOHeidi Engeland, NMBUTora Daniela M. Engh, UiO

Siri Faafeng, NMBUBirgitte Fagerheim, UiTValerie Feldt, UiOSusanna Ferizi, UiOTurid Fitjar, NMBUTorstein M. Fjeldstad, NTNUMarita Fjelle, NMBUMathias Fon, UiOTorkel Forbord, NTNUMads Forsell, NMBUKet Fossen, UiBEirik André Fredheim, NMBULaura Andrea A. Garcia, UiOAndrea Gilje, NMBUPernille Giske, NMBUStian Engen Giæver, NMBUAkhsarbek Gozoev, UiOHelene Grini, UiOLars Andreas Grünfeld, UiOJohan Falkanger Græe, UiOSkage Grønneberg, NMBUEinar Grøtvedt, UiOMia Guldberg, UiTIda Kristine T. Hagen, UiSHristo Petrov Hansen, NMBUSebastian S. Hansen, UiOBorgar Hauge, UiOKari Hegtun, NMBUParsa Heidari, UiOAurora Helgeland, UiTJohanne T. Hosen, BjørknesElena Lind Hrissalov, UiTSandra Hovdar Husby, NMBUEmbla Imset, UiOChristina Log Indbjo, HiVoldaSadik Isakaj, UiONuzat Naima Islam, NMBUSindre Jakobsen, UiOEspen K. Jenssen, NMBU

Karl Johannessen, NMBUHelen Johansen, NMBUIngunn V. Johansen, UiOChristine R. Johnsrud, NMBULasse Jørgensen, UiOMikael Jørgensen, NMBUKristoffer Kämpe, NMBUKari Sofie Karlaug, UiOEllen Haakonsen Karr, NMBUHenrik Kjeldsberg, UiOBaldur Kjelsvik, NTNUAnna Kjøssveen, UiOKassi Klepper, UiTHans Runar Kojedal, NMBUChristine T. Kollsgård, UiTHeidi A. T. Kristiansen, NTNUHarald Kristoffersen, UiTCelene Kråkenes, HiTHelena Homme Lading, UiOSigrid Bergseng Lakså, NTNUMaiken Larsen, NMBUTham Le, UiONikolai Adrian Lerstad, UiOLine Beate Lersveen, NMBUSimon Lie, UiOHelene Lindberg, UiOHanne C.Lindholm, NMBUKristin B. Lome, UiTSara Lund Ludvigsen, NTNUAlexsander Lysberg, NMBUTarjei Svanes Madland, UiOMohamad Mahmoud, UiOTore Malmedal, NTNUCathrine Eiken Marø, UiTEmilie E. Mehl, NMBUKatrine Melvold, UiOMarianne Mjelde, NMBUYasmin Bashir Mohamed, UiOIngrid Aas Myhr, NMBU

Ida Velle Myking, UiOVegard Møkleby, UiOSilje Mørk, UiOAmna Aleena Nawaz, UiOReidar Nicolaisen, UiOJasmin V. Nicolaysen, UiOEldbjørg S. Nilsen, NTNUGulli Henriette Nilsen, UiOFredrik Nordeng, UiOÅse K. Nordgarden, NMBUBjørn Martin Nymann, NMBUKatharina Nøkling-Eide, UiOSimen Olafsen, NMBUIda Olaussen, NMBUDag Alexander H. Olsen, UiTLaura Podoszi, NTNUSondre Rasmussen, UiTEirik S. Rekvik, NMBULinnea Richter, NMBURonchester Rivera, UiOTaran Ruge, NTNUErik Rullestad, NMBUMalin Benum Røe, UiONiklas Røine, UiOJørgen J. Rørstad, UiBSølvi Moberg Salbu, NMBUInka Seekamp, NTNUIngrid Sendstad, UiOTuva Setsaas, NTNUØystein Wold Settem, NMBUTuva Lissa Sevildal, UiORotem Sharoni, NTNUVetle Skjeggestad, UiOIngunn Skogsrud, UiOMaren Skovly, NMBUMathias Solheim, NTNUElene Stojanovska, UiOIna C. Storrønning, NMBUAmalie B. Strande, NMBU

Solveig Strålberg, NMBUVegard Stürzinger, UiOKristian A. Sundby, UiOØyvind Sundet, NMBUMartin Sundt, NMBUAnna Svedberg, UiOFelicia Svensson, UiOCamilla Svingen, NMBUEmma A. Sørensen, NMBUAmalie Søvold, NMBUInga Mathilde Tangen, NMBUKristine W. Thelle, UiOTiki Tiet, UiORagnhild Tokvam, NMBUAnders Tysnes, UiTCamilla Undal, UiBKarianne Roti Uttgaard, UiOTorgeir Holmgard Valle, UiOIngrid Verne, NMBUJohanne Vestbøstad, UiOEster Alida Vold, NMBUMonika Oftedal Voll, UiOJoakim Vu, UiOElisa Winger, NMBUMariann M. Wroldsen, NMBUJesper Wæraas, NMBUMargarita Zellweger, UiOLina Öberg, UiTMagnus Øgård, NMBUStine Østmoe, NMBUVictoria Østnes, NMBUAndrea Nygård Østvik, NMBUKristin Loka Øydna, UiO

nye studentmedlemmer

ØYVIN AARNES (NMBU, 1998) er ansatt som Principal Specialist i Det Norske Veritas.GAUTE LUNDEBERG AAS (HiH, 2012) er ansatt som friluftsveileder i Norges Jeger- og Fiskerforbund.ODA TORESDATTER AAS (NMBU, 2015) er ansatt som avdelingsingeniør i Statens vegvesen.KERRY MARIA AGUSTSSON (NMBU, 2010) er ansatt som rådgiver i Miljødirektoratet.VEGARD ANKARSTRAND (UiB, 2002) er ansatt som naturforvalter i Stavanger kommune.CAMILLA BOYE FREDRIKSEN (NTNU, 2008) er ansatt som kundeveileder hos ALS Laboratory Group Norway AS.REIDUN GOMO (NMBU, 2001) er ansatt som fylkessskogmester hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.ARNE HAARR er ansatt som rådgiver i Norsk Vann.

KJERSTI KINDERÅS (NMBU, 1986) er ansatt som daglig leder i Skognæringa Kyst SA.HEIDI KJENNBAKKEN (UiB, 2007) er ansatt som senior geotekniker i Statens vegvesen.RUTH HELENE KONGSBAK (UiO, 2005) er ansatt som rådgiver i Sund kommune.ANDRÉ LARSEN (HiT, 2015) er ansatt som kart- og oppmålingsingeniør i Karmøy kommune.ÅSNE MELAND (NMBU, 2000) er ansatt som seniorrådgiver i Miljødirektoratet.ANNE METTE MYDLAND (UiB, 2011) er ansatt som biolog hos Opus Bergen AS.FRANCISCO J. GRANADOS PEREZ (NMBU, 1999) er ansatt i Mattilsynet.ANNE SALTRØ POLDEN (NMBU, 2000) er ansatt som bedriftsrådgiver i Surnadal Sparebank.SILJE RAMSVATN (UiO, 2006) er ansatt som miljøkoordinator i Cermaq Norge.

ADRIAN RASMUSSEN (NMBU, 2013) er ansatt som høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold.TERJE OLAV RYD (NMBU, 2015) er ansatt som skogbrukssjef i Lier kommune.KNUT SIMENSEN (NMBU, 1990) er ansatt som avdelingsleder ved Femundsmarka nasjonalparksenter.SIGNE STOLL (NMBU, 2014) er ansatt som arealplanlegger i Troms fylkeskommune.CAMILLA SÆBJØRNSEN (NMBU, 2013) er ansatt som driftsleder ved Studentsamskipnaden i Ås.HÅVARD TELSTØ (HiT, 2000) er ansatt som arealplanlegger i Nordre Land kommune.KRISTIN WANGEN (NTNU, 2015) er ansatt som konsulent hos Miljøfaglig Utredning AS.ELLEN MARIE WINTHER (NMBU, 2014) er ansatt som rådgiver hos Fylkesmannen i Finnmark.

tilsettinger


MEDLEMSSIDER /

runde år

5003. sep Lena R. Stokke, Kristiansand28. sep Helge Vittersø, Oslo01. okt Ole Torbjørn Nyvoll, Ranheim03. okt Steinar Nordvoll, Egersund06. okt Veronica Lindberg, Sellebakk07. okt Sturla Brørs, Trondheim09. okt Grete Blørstad, Veggli15. okt Gudbrand Teigen, Bærums Verk20. okt Liv Inger B. Strøm, Notodden25. okt Ragnhild Sperstad, Fåvang26. okt Anna C. Keijzer-Wolters, Froland29. okt Bjørn Inge Rostad, Rolvsøy03. nov Rune Somby, Alta05. nov Roger Holmberg, Horten06. nov Jørn Stamm, Kråkstad08. nov Ola Eirik Bolme, Rindalsskogen08. nov Anne Karin Hatling, Aurland20. nov Liv Istad, Skien21. nov Charles Hansen, Nordvågen23. nov Lill-Anita Horn, Brønnøysund23. nov Eli Mundhjeld, Sogndal24. nov Terje Karlsen, Vang i Valdres

6001. sep Peter Rieber-Mohn, Nissedal02. sep Jørn-Georg Berg, Hamar03. sep Oddvar Sandal, Sandane04. sep Carl Libach, Trondheim08. sep Audun Bjørnsgard, Gjøvik09. sep Jens Stub-Jakobsen, Bø i Telemark12. sep Svein Abrahamsen, Lierstranda12. sep Kjell Skaraberget, Grue Finnskog18. sep Even Kristiansen, Lyngseidet25. sep Gunnar Kleven, Holmestrand29. sep Kari Svendsgard, Dovre03. okt Oddmund Wold, Ådalsbruk13. okt Petter Hermansen, Vestby13. okt Morten Sandbakken, Tynset15. okt Otto Okstad, Jakobsli18. okt Tom-Helge Gustavsen, Rasta20. okt Petter Utklev, His24. okt Olav Nord-Varhaug, Trondheim29. okt Bjørg Lidal Gåsvatn, Leinstrand01. nov Knut Østby, Rakkestad04. nov Kari Møyner, Brandbu05. nov Øystein Haugerud, Skotselv05. nov Asgeir Myhrmoen, Dombås11. nov Ole Marius Grønlien, Trøgstad12. nov Else Restad, Foldereid19. nov Audun Østtveit, Bø i Telemark21. nov Svein Petter Kveim, Nesttun24. nov Kjetil Bjørklid, Storslett28. nov Marit Åshild Dyrhaug, Tjøtta30. nov Anne Marte Hørsand, Romedal

7007. sep Embret Brænd, Koppang12. okt Leiv Sølvberg, Naustdal12. nov Harald Omnes, Lunde23. nov Erik Torheim, Borkenes24. nov Anund Sunde, Lunde

7505. sep Finn Gerhard Andersen, Ås15. sep Skjalg Høberg, Dønna30. sep Øyvind Marken, Gjøvik30. okt Sofus B. Fermann, Vadsø01. nov Arne Dragsund, Sandnes15. nov Anders Markus Buaas, Hell28. nov Mikal Krossøy, Austrheim

8018. sep Kåre Knapskog, Ås09. nov Geir Goffeng, Ås

9027. sep Jon Ramstad, Levanger11. nov Jon M. Harstad, Batnfjordsøra13. nov Magnus Bjørlo, Engerdal

Kurs og konferanser

SEPTEMBERGRUNNKURS I LØNNS-FORHANDLINGER, Lillestrøm

ARBEIDSLIVSDAGEN, Oslo

OKTOBERKURS I KONFLIKTHÅNDTERING, Gardermoen

MEDLEMSMØTE: PENSJON, Tønsberg

VIDEREGÅENDE KURS I FORHANDLINGER, Oslo

NOVEMBERARBEIDSMILJØLOVEN I ET NØTTESKALL, Oslo

NATURVITERFORUM, Oslo

MEDLEMSMØTE: PENSJON, Tromsø

DESEMBERKURS I PRESENTASJONS-TEKNIKK, Oslo

SJEKK OPPDATERT OVERSIKT PÅ KURS OG AKTIVITETER:


Vi gratulerer!

danskebank.no/naturviterne

Oppdag mulighetene dine med Danske Bank

Særdeles lav rente på boliglån. Svært gunstige betingelser på en rekke andre tjenester. Samme gode tilbud til samboer/ektefelle som til deg som medlem. Profesjonell rådgivning både til private og nærings- drivende. Og eget VIP telefon-nummer; 05550.

Se fordelene og oppdag mulighetene på danskebank.no/naturviterne

Du er garantert våre beste betingelser på forsikringMagnus Wibe, Storebrand

Naturviterne har sammen med Akademikerne forhandlet frem en spesialavtale for sine medlemmer på forsik-ring. Det betyr at du kan forsikre deg selv, din familie og dine eiendeler til ekstra gunstige betingelser. Du har også tilgang til et eget forsikringskontor, telefon 67 51 93 06, som hjelper deg med råd og spørsmål om dine forsikringer.

Du kan enkelt sjekke pris og bestille forsikringer på storebrand.no/naturviterne

Du er garantert våre

Distribuert av: Norpost AS

RETURADRESSENaturviterneKeysersgate 50165 Oslo

Naturviteren 3 2015

Documents