Naturviteren nr. 2 - 2010

NATURviterenTEMA:

• LivET i jordA i sidE 12 i• Coop og rEMA1000 oM bærEkrAfT og kjEdEMAkT i sidE 13 i• gir bLAffEn i kLiMAEndringEnE i sidE 16 i

i TEMA i nyhETEr i MEdLEMssToff i fAsTE spALTEr i

i et tidsskrift UtGitt AV NAtUrViterNe i Nr.2 i 2010 i

jord

side 2 i nATUrviTErEn i 02 i 2010 i

VerdifUll jord

NATURviteren

finn roAr brUUnLeder

tidsskrift for Naturviterneforsidebilde: Colourbox.noNaturviteren, 68. årgang, 2010issN 0801-9290

Adresse: keysers gate 5,

0165 osloTelefon: 22 03 34 00Telefax: 22 03 34 01E-post: [email protected]

Bankgiro: 5010.05.99748www.naturviterne.no

Ansvarlig redaktør:

eva Alnes HolteTelefon: 22 34 89 07

E-post redaksjon: [email protected]

Nettoopplag: 5500 i henhold

til fagpressens forskrifter

Trykk: flisa trykkeri As

Telefon: 62 95 50 60

Telefax: 62 95 50 61

E-post: [email protected]

Stillings- og forretningsannonser:

erlend Vold enget

E-post: [email protected] Produksjonsplan:se www.naturviterne.no

Annonsepriser fra 01.02.2009Naturviteren (4-farger)1/4 – side kr 4.000,-1/2 – side kr 7.700,-1/1 – side kr 14.900,-siste side etter avtale.Per millimeter på annonseside kr 33,- (89 med bredde)Per millimeter på tekstside kr 33,- (58 med bredde) Avtales det annonsering i to

utgivelser eller flere gies det 15 prosent rabatt!

Annonseformater:1/1 side 184b x 260h1/2 side 89b x 260h1/2 side 184b x 127h1/4 side 89b x 127h1/4 side 184b x 61hkostnader ved sats og repro be-lastes kunden, og kommer i tillegg til de oppgitte annonsepriser.

stillingsannonse: kr 3.500,-Alle priser er uten mva.

Jord er den viktigste fornybare ressursen på Norges fastland. På jorda dyrker vi vår mat, den gir grobunn for skogen og biologisk mangfold. Det er naturviterne som forvalter kunnskapen om jordsmonn i Norge.

Jord det produseres mat på, er en begrenset ressurs i for-hold til landets behov, faktisk greier vi bare å produsere cirka halvparten av den maten vi trenger.

Mye må importeres. Vi vil at våre jordbruksressurser skal utnyttes best mulig. I dag ser vi en trend der mer og mer av jorda går ut av produksjon. Regjeringen møter denne utfordringen med å styrke vernet av dyrka jord i Jordlo-ven. Nå kan snart jord vernes for all framtid. Jeg ville bli overrasket om omdispone-ringen og nedbyggingen av åker og eng stoppet opp etter denne nye bestemmelsen.

Det vil nok i framtiden fort-satt bli mulig å omdisponere jord. Kreftene som vil noe annet er fortsatt veldig sterke: Bondens økonomi og tunge utbyggingsinteresser står i veien for jordvernet.

Kompetansen om jord byg-ges ned. Utdanningen ved UMB har endret seg radikalt de siste årtier. Det man kan kalle tradisjonelle landbruksfag er i praksis borte. Hvor skal nær- ingen og samfunnet hente denne strategisk viktige kunn-skapen i framtiden?

Det er avgjørende at det fin-nes utdanningsmuligheter som gir kompetanse innen naturressursforvaltning på mat, jord, skog og biologisk mangfold. Kjernekompetan-sen til UMB er kunnskap om det biologiske grunnlaget, tek-nisk forvaltning, produksjon, og økonomien knyttet til dette på kort og lang sikt. Det må gi kompetanse som næringen

og samfunnet trenger og etter-spør. Naturviterne kaller dette kompetanse om bærekraft.

Utfordringen til UMB blir å reetablere studier om jord, dyr og mat som er fremst nasjo-nalt, og konkurransedyktig internasjonalt. Kontakten med næringen må styrkes.

Næringen må erkjenne at kompetanse om produksjons-apparatet er en strategisk vik-tig kompetanse for bedrifter som produserer og selger mat. Slik er det i alle bransjer, hvorfor skal det ikke være slik i landbrukssektoren?

Samfunnet, ved Staten, må innse at landbruksutdanning på mastergradsnivå og dok-tornivå er viktig for en nasjon fordi det gir kompetanse om viktige ressurser. Styringssig-nalene til UMB må bli tydeli-gere for å opprettholde studier også i tider der søknaden er dårlig.

LeDer

MEDLEMMER /05/

«Nå kan snart jord vernes for all framtid.»

i 02 i 2010 i nATUrviTErEn i side 3

i nyhETEr

Side 4 i fem prøveprosjekter med lokal lønnsdannelse

Side 4 i Lokal lønnsdannelse og likelønn

Side 5 i samfunnspolitisk plattform: Kom med dine meninger og innspill!

Side 5 i forskerskole i biologisk mangfold

Side 6 i fotokonkurranse

Side 22 i kongens fortjenestemedalje til Karl Hagelund

i MEdLEMssidErSide 18 i sTUdEnTsidErSide 21 i gEir svArErSide 24 i TiLsETTingErSide 25 i nyE MEdLEMMErSide 26 i rUndE årSide 27 i hvEM Er hvEMSide 28 i kUrs og konfErAnsEr

innHOLD

MEDLEMMER /05/

i TEMA

jorda vårTemasidene våre denne gang har hovedfokus på matjorda og hvordan vi beskytter eller utnytter denne.

Side 8 i intervju: Lars peder brekk

Side 10 i positive signaler

Side 11 i nå er det opp til politikerne

Side 12 i Livet i jorda

Side 13 i blir det bærekraftig?

Side 14 i Maktens matmenn

Side 15 i bekymret for forbrukerne

Side 16 i – folk bryr seg ikke

Side 16 i klimatilpasninger: kommunepolitisk ikke-sak?

Side 17 i skråblikk Ved Arne Grønlund

Side 18

Side 12

Side 13 Side 8


– Det er den enkelte virksomhetsleder som vet hvor skoen trykker, som vet hvor pengene bør brukes, og derfor er det den enkelte virksomhet som bør få anledning til å ta seg av forhandlingene, sier forhandlingslederen for Akademikerne, Curt A. Lier.– Vi etterlyser vilje til å utprøve nye mer målrettede forhandlingssystemer. Derfor krever vi i forbindelse med årets oppgjør aksept for et prøveprosjekt med lokal lønnsdannelse i fem statlige virksomheter, sier Lier.

Akademikerne vil at prøveprosjektene skal starte i år og pågå frem til 2013. De bør evalueres i 2014.– Disse prøveprosjektene er en måte å vise at dette systemet er bedre enn det som foreligger. Her har vi også arbeidsgiver med oss, og vi anser at dette er ett av de viktigste kravene våre, sier Lier.

dE bErørTE virksoMhETEnE Er:•Mattilsynet•Statens vegvesen•Riksadvokatembetet•Økokrim•Norges vassdrags- og energidirektorat

fem prøveprosjekter med lokal lønnsdannelseDagens forhandlingssystem er foreldet og tar ikke høyde for ulikheter virksomhetene imellom.

Kvinner med høyere utdanning jobber i større grad enn menn i offentlig sektor. Bakgrunnen er troen på større sikkerhet for arbeid og bedre pensjon der. I en viss grad stemmer dette, men bildet er i ferd med å endre seg med ny pensjonsordning. Og det er grenser for hvor mye en grei pensjonsordning kan kompensere for lav lønn. – Dagens situasjon er at utdanningsgrupper lønnes såpass mye bedre i privat sektor enn i stat og kommune, at livslønnen blir vesentlig høyere i privat sektor. Dette medfører store problemer med å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere, sier Finn Roar Bruun, leder av Naturviterne.

Forskjellene i gjennomsnittslønn for en akademiker i privat og offentlig sektor varierer mellom 134 000 kr/år til 273 000 kr/år, avhengig av hvilken del av privat sektor vi snakker om. Tendensen er at forskjellene er økende (Like-lønnskommisjonen -NOU 2008:8).

Færre kvinner enn menn søker lederjobber. – Vi vet at de kvinner som får lederjobber gjør en like god jobb som menn, sier Bruun. – Om kvinner tok lederjobber i like stor grad som menn ville lønnsgapet mellom gruppene

minke merkbart. Lederrekruttering er derfor et viktig likelønnsgrep, men også en tydelig utfordring til kvinner om å søke makt og lederskap, tror Bruun.

Likelønnskommisjonen er blitt kjent for forslaget om likelønnspott. Minst like viktig er noe annet kommisjonen har pekt på: lønnsforhandlingssystemet i staten. Lønningene fordeles lokalt i veldig liten grad. Her har kvinnedominerte yrker en forhandlingsstyrke de ennå ikke har tatt ut. – Vi vet at mange kvinnedominerte yrker vil ha stort behov for flere hender i framtiden. Dette vil lokale arbeidsgivere merke – og de vil ønske å betale mer for kompetansen. I dag slipper de det fordi lønningene fastsettes sentralt og blir noe alle bare må forholde seg til lokalt, sier Bruun.

Ett av funnene fra et større lønnsprosjekt i Sverige er at lønnssamtaler på arbeidsplassen virker positivt for likelønn, og særlig i de tilfeller hvor leder har fullmakt til å bruke lønn som virkemiddel.– Derfor står vi også bak kravet om et prøveprosjekt i staten hvor fem virksomheter skal benytte lokal lønnsdannelse, sier Bruun.

lokal lønnsdannelse og likelønn

”Og det er grenser for hvor mye en grei pensjonsordning kan kompensere for lav lønn. ”

En viktig prioritering for Naturviterne fra årets tariffkonferanse 17.-18. mars er å bedre lønningene for kvinner, og spesielt i offentlig sektor. Dette ble også hovedsak for Akademikerne og flere andre arbeidstakerorganisasjoner ved årets lønnsoppgjør.

Curt A. Lier, Akademikerne stat


samfunnspolitisk plattform:

kom med diNe meNiNGer oG iNNsPill!Naturviterne jobber nå med samfunnspolitisk plattform som skal revideres ved Landsmøtet i 2011. Vi har som mål at dette skal være et reelt utgangpunkt for vårt samfunns-politiske engasjement. Den skal vise på hvilke saksområder vi best kan arbeide for våre medlemmers interesser, samt hvordan vi best synliggjør Naturviternes samfunnsansvar for-teller Hans Jørgen Sommerfelt, seniorrådgiver i Naturviterne. Hva er viktigst for Naturviterne å engasjere seg i, og hvilke samfunnspolitiske saker skal vi mene noe om?

Hvordan kan vi best synliggjøre vår samfunnskontrakt, og vise at vår kompetanse er unik og viktig for samfunnsut-viklingen?

Vi håper på en bred debatt og engasjerte forslag til hvilke saker Naturviterne skal mene noe om. Sakene skal utgjøre kjernen i organisasjonens videre påvirkningsarbeid.

Medlemsmassen er i stadig endring ved at nye utdanninger kommer til, og det er viktig at dette også gjenspeiles i platt-form, sier Sommerfelt.

Du inviteres derfor til å komme med dine innspill!

Svarfrist er 15. juniDu kan sende inn dine innspill via vår nettside www.naturviterne.no eller direkte til e-post: [email protected]

• Samfunnspolitisk utvalg utarbeider forslag til revidert plattform• Høring av forslaget sendes ut i september• Hovedstyret behandler plattformen i november• Landsmøtet diskuterer og gjør vedtak i mars 2011

forskerskole i biologisk mangfoldI FNs internasjonale år for biodiversitet har Norges forskningsråd, Artsprosjektet og de norske universitetsmuseene sammen fått støtte til en skandinavisk forskerskole i biologisk mangfold.

Kunnskap om artene kalles biosystematikk, et felt som har vært bygd ned gjennom mange år. Nå ser det ut til at dette fagfeltet gjenreises gjennom en ny forskerskole. Hensikten er å møte samfunnets behov for kunnskap om arter. 2010 kan bli et merkeår for kunnskapen om biologisk mangfold i vår del av verden.Forprosjektet på halvannet år er allerede startet. Det vil tilby intensivkurs som skal gi en solid teoretisk og praktisk forankring i faget.

– Vi mangler forskere med spesialkompetanse innenfor mange organismegrupper, sier Christian Brochmann til forskning.no.

Han er professor ved Naturhistorisk museum (NHM) ved Uni-versitetet i Oslo, og leder av Nasjonalt senter for biosystema-tikk (NCB) ved NHM.

Artsprosjektet gir Norge ansvar for mye ukjent liv. Vi kjenner til rundt 40 000 arter i landet vårt, men ekspertene anslår at det korrekte antallet er så høyt som 60 000.Foto: Colourbox.no


Vi g jentar suksessen fra i fjor og inviterer til ny fotokonkurranse.

Ta bilder av din tolkning av tema! Fokuser på menneske(r) i naturen. Gå tett på eller langt unna. Du bestemmer selv. Det er bildets evne til å formidle tema vi vil bedømme.

1. premie: VALgFritt kAmerA Verdi kr. 5000,–

2.-5. premie: gAVekort kr. 500,–

sLik dELTAr dU:• Du laster selv opp bildet på Picasa Webalbum• Send en e-post til [email protected] så får du invitasjon til opplasting.• Bildene bør være minimum 1600 pix• Husk å skrive navnet ditt, e-posten din og tittel på bildet i tekstfelt etter at du har lastet det opp.

konkUrrAnsEns rEgLEr:1. Deltakerne kan delta med bilder de selv har fotografert. Foto- grafen har ansvar for å sørge for at personer på bildene har samtykket til at bildene offentliggjøres på måten som er beskrevet ovenfor. Ved fotografering av barn må foreldrene samtykke på barnets vegne inntil barnet er 15 år.

2. Naturviterne vil forbeholde seg retten til å benytte bildene for publisering på nettside, i brosjyre eller i tidsskriftet Naturviterne.

3. Naturviterne vil kreditere de bildene som brukes med opphavsmannens navn.

4. Kun medlemmer av Naturviterne kan delta i fotokonkurransen.

Alle bidrag må være levert innen 1. oktober

temA: meNNeske oG NAtUr

vinn et valgfritt kamera, verdi kr. 5000!


tema

MEDLEMMER /05/

Foto:

Fra e18-utbyggingen og ny veitrassé i Askim. Foto: oskar puschmann, Skog og landskap.

jordA VårVi kan ikke tenke oss kloden uten jord. Jord er alt løsmaterialet oppå det faste fjellet og blant våre viktigste naturressurser. Den inneholder tre ganger så mye karbon som hele atmosfæren og spiller en viktig rolle som regulator av CO2 i naturen. Fra jord til bord, sier vi om jorda som vårt store matdepot. Temasidene våre denne gang har hovedfokus på matjorda og hvordan vi beskytter eller utnytter denne. God jord skal inneholde et stort mangfold av organismer, naturlige giftstoffer og andre kjemiske forbindelser. Dårlig jordkvalitet er en fare for matsikkerheten og utgjør en stor risiko for vannforurensing og utslipp av klimagasser til atmosfæren. Det er derfor viktig at vi tenker langsiktig når vi

velger hvordan vi skal forvalte jorda.

tema: jOrD

MEDLEMMER /05/


TEksT: eVA AlNes Holte foTo: torbjørN HUNdere

Det er ti år siden sist det ble lagt fram en landbruksmelding for Stortinget. Dette var under da-

værende landbruksminister Kåre Gjøn-nes. – Siden den gang er det skjedd store endringer i matproduksjonen både glo-

balt og nasjonalt, sier Lars Peder Brekk. – Befolkningsveksten fører til at vi må øke matproduksjonen med hele 70 pro-sent i løpet av noen år. I 2030 vil vi være én million flere mennesker bare i Norge. Sammen med klimaendringene repre-senterer befolkningsveksten en enorm utfordring for det globale fellesskapet og matnæringen. Det er disse utfordrin-gene vi må svare på i den nye stortings-

meldingen. For meg er det avgjørende at vi legger til bunn for meldingen at vi skal makte å produsere nok mat for den vok-sende befolkningen.

Er det andre momenter som gjør arbei-det med meldingen annerledes enn for ti år siden? – Vi blir stadig utfordret av en åpnere verden med tøff, internasjonal handels-

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk er ikke i tvil da vi spør han om hva som er hans viktigste prioritering i arbeidet med den nye landbruksmeldingen: – At vi sørger for at det blir nok mat!

landbruks- og matminister lars Peder brekk:

mAteN er ViktiGst!

- i dag ligger Norge på et minstenivå når det g jelder selvberging, sier landbruks- og matminister Lars peder Brekk.

tema: jOrD

MEDLEMMER /05/


landbruksmeldingen

Landbruks- og matdepartementet

arbeider med en ny stortingsmel-

ding om landbruks- og matpolitikken.

meldingen skal legges fram for

Stortinget våren 2011.

konkurranse. Rammevilkårene endrer seg også i forhold til matkriser, til global finanskrise og klimakrise. Vi må sørge for å opprettholde importvernet, sikre jordressurser og øke inntektene. Bønde-ne må få lønn for strevet slik at de ønsker å fortsette i næringen. Ambisjonene for meldingen er den samme som før; sikre landbruket i hele landet, utvikle det og forbedre det.

Vil man ta sikte på en nivåheving av den totale støtten til landbruket eller vil man konsentrere satsningen på færre områ-der og færre bønder? – Vi har ikke snakket noe om antall bønder, vi ønsker et mangfold av små og store gårdsbruk og vi skal fortsatt satse på familielandbruket. Det høye støttenivået skal opprettholdes. Norge har i internasjonal sammenheng et aty-pisk landbruk. Jeg er opptatt av å ha et landbruk som folk flest identifiserer seg med. Hvis vi ikke klarer å ha et landbruk som sender dyra sine ut på beite, har vi tapt, synes jeg. Industrialiseringen og ef-fektiviseringen må ikke gå for langt.

Det har vært en stor avgang i norsk land-bruk. I 2003 hadde vi om lag 55 000 gårdsbruk, ved utgangen av fjoråret cirka 46 500. Dette tilsvarer en nedgang på 16 prosent – hva synes du om dette? – Avgangen har vært for stor, men vi

må bare innse at norsk landbruk er en del av norsk næringsliv – mange som jobber i landbruket er attraktive i andre næringer. Vi beholder bonden bare hvis vi klarer å opprettholde en viss inntekt. Jeg er opptatt av at vi skal ha en næring som er konkurransedyktig på lønn, men som også tar i bruk ny teknologi slik at bonden får muligheter for ferie og fritid som alle andre.

Ser du på en differensiering av land-brukspolitikken i ulike landsdeler som en mulighet – altså at man gir lokalpolitikere og lokale organisasjoner større frihet til å utforme landbrukspolitikken lokalt ? – Ja, det er helt klart større muligheter til å drive regionale tilpasninger. Vi har forskjellige utfordringer og muligheter i ulike deler av landet. Vi er nødt til å møte de regionale behov bedre – nettopp dette tror jeg blir et stort og viktig tema i meldinga!

Er utbyggingspresset her i landet en trussel mot matjorda? – Ja, det er en trussel, ubetinget. I Nor-ge har vi ca 3 prosent av arealet som mat-jord, cirka 1,5 prosent av dette igjen er egnet til å produsere korn. Mesteparten av denne fineste indrefileten av jorda er rundt byer og tettsteder. Vi snakker om flotte landbruksarealer som står i skvis med utbyggingspresset. Landbruket mø-

ter store utfordringer med å sikre res-sursgrunnlaget i fremtiden. Vi har ikke en eneste kvadratmeter å gi fra oss! Det er en klar ambisjon fra meg om at vi må redusere omdisponeringen til annet for-mål og styrke jordvernet, enten det gjel-der veier, byutviklingen og tettsteder. Av hensyn til internasjonal solidaritet må vi produsere maten vår selv, i dag ligger vi på et minstenivå når det gjelder selvber-ging. Av den grunn har vi til høring en ny paragraf i Jordloven om at vi skal ver-ne jord mot nedbygging. Det er et stort paradoks at vi med hard hånd har lagt til rette strandsoner, fjell og skog, mens vi ikke har evnet å ta vare på den beste mat-jorda. Vi har mange ulike virkemidler i dag som bidrar til landskapspleie samti-dig som det er koblet til matproduksjon. Vi har alle fordeler av å koble landskaps-pleie til fornuftig bruk. Jeg vil mye heller ha mat enn fine parker!

Tradisjonelle studieretninger som plante-fag, skog, matvitenskap og husdyr sliter med søkningen til UMB. Hva tror statsrå-den dette skyldes og hva vil han gjøre for å sikre denne kompetansen i Norge? – UMB har hatt for lite fokus på de landbruksfaglige retningene de siste årene. De har vært for opptatt av å ut-vide rekrutteringsgrunnlaget. Det må skje endringer i rekrutteringen og det vil skje: Vi ser at internasjonalt er det nå

«Det er et paradoks at vi med hard hånd har lagt til rette for strandsoner og å verne fjell og skog, mens vi ikke har evnet å ta vare på den beste matjorda.»

Lars peder Brekk (1955) har vært landsbruks- og matminister i Jens Stoltenbergs andre reg jering siden 20. juni 2008.

tema: jOrD

MEDLEMMER /05/


et mye større fokus på matproduksjon, på kunnskap om god agronomi, skog-skjøtsel og på hvordan man skal imøte-komme klimautfordringene. I stortings-meldingen vil vi ha en skikkelig analyse av de kunnskapsutfordringene vi står overfor og hvordan vi skal løse dem, fra naturbruksskoler til høyskoler og fors-kning. Det bør bli gode muligheter for naturvitere å få jobb innenfor den viktigste oppgaven vi har, nemlig matproduksjon.

Kan landbruket i Norge eksistere som selvstendig næring uten utdanning på mastergradsnivå? – Nei, vi kan ikke klare oss uten mas-tergrader. Norsk landbruk, norsk mat-

produksjon, nye næringer i landbruket vil forutsette høyere utdanning og høy-ere kompetanse. Vi er nødt til å styrke satsingen innen teknologi, kunnskap av naturforvaltning og matproduksjon.

Kommunenes og fylkeskommunenes kompetanse på landbruk er dramatisk redusert de siste 15 år. Vi står i fare for at offentlig saksbehandling ikke utføres av rett fagkompetanse på landbrukets om-

råder. Hva mener landbruks- og matmi-nisteren om det, og hva vil han gjøre for å endre situasjonen? – En alvorlig trussel. Vi må utfordre kommunene og fylkeskommunene på det å ha kompetanse på matproduksjon og skogbruk. Regjeringen overfører gan-ske betydelige midler til kommunene nettopp til dette formålet, men altfor mange kommuner nedprioriterer denne viktige samfunnsoppgaven.

«Det er større muligheter til å drive regionale tilpasninger, vi må møte de regionale behov bedre – dette blir et stort og viktig tema i meldinga!»

– Det er svært positivt at Brekk så tydelig sier i fra om at vi må ha utdanning innen landbruksfag på masternivå i Norge. Dette har også Bondelaget tydelig signalisert og dette vil bli et av hovedinnspillene fra Naturviterne til den kommende land-bruksmeldingen. Brekk er bekymret for kommunenes manglende kompetanse, men har ingen verktøy i kassa si for å rette opp situasjonen. Det er synd at Sen-terpartiet ikke i større grad ønsker å styre kommunene i denne saken. Et landbruk uten kompetanse vil ikke kunne være levedyktig og nyskapende. Kunnskap om produksjonsgrunnlaget er avgjørende for å holde næringen levedyktig og bære-kraftig. Landbruket står ovenfor mange utfordringer som krever høy kompetanse; matforsyning, klimautfordringene og energi er noen.

– Naturviterne er positive til større regional frihet i landbrukspolitikken. Det er en del ressurser som med fordel kan for-deles mer i tråd med regionale forhold og fortrinn. Landbruket er ikke likt over hele landet og politikken må legges opp deretter. Likevel er det viktig å ha noen store linjer og prinsipper som gir alle deltakere i næringen forutsigbare og le-velige forhold.

– Jeg tror det blir stadig viktigere for landbruket å stadfeste den legitimitet de har i befolkningen. Mange i Norge er

positive til norsk landbruk, men bildet er nyansert og nok ikke udelt positivt. Landbruket er viktig for Norge og vi har alle muligheter for sikre et bærekraftig landbruk om vi håndterer markedene godt, har riktig kompetanse og legitimi-tet i befolkningen.

«Det er synd at Senterpartiet ikke i større grad ønsker å styre kommunene i denne saken.» (Om kommunenes manglende kompetanse)

finn roar bruun:

PositiVe siGNAler– Naturviterne er enige med Lars Peder Brekk om hovedmål-settingene han signaliserer. Det skal være landbruk over hele landet og det skal være en næring hvor det er investeringsvilje og -evne, og som gjør det attraktivt for nye utøvere å ta over, sier Naturviternes leder i en kommentar til intervjuet med landbruks- og matministeren.

tema: jOrD

MEDLEMMER /05/


TEksT: eVA Holte

– Regjeringen Stoltenberg har forpliktet seg til å halvere nedbyggingen av dyrket mark fra 11 400 til 5 700 dekar innen 2010. Utviklingen de siste året har gått i riktig retning, men fremdeles er det langt igjen. Forslaget om hva den nye loven skulle inneholde ble utarbeidet i 2008. – Vi ønsket med den å etablere et vern av jord med tilsvarende samme virkning som Naturvernloven, sier direk-tør Arne Bardalen ved Norsk institutt for skog og landskap, som var med på å ut-forme lovhjemmelsforslaget.

– Det er absolutt behov for sterke virke-midler for å bevare de beste jordbruks-områdene i Norge. Dessverre møtte for-slaget en god del motforestillinger.

I fjor ble lovhjemmelforslaget sendt ut til høring. Mens miljø- og næringsorga-nisasjonene stilte seg positive til forsla-get, vendte kommunene tommelen ned – særlig kommuner med sterkt press på jordbruksområdene, ifølge Dalholt. – Kommunene viste til Plan- og byg-ningsloven som kom ny i fjor og inne-holdt noen grep som de mente også kan brukes ved jordvern. De oppfordret til

at man skulle la denne loven få tid til å virke først. Miljø- og næringsorganisa-sjonene var positive til det nye lovhjem-melsforslaget og begrunnet det med at et sterkere jordvern er nødvendig både av miljømessige hensyn og av hensyn til landets matproduksjon.

Hva skjer videre med lovhjemmelforslaget?– Nå ligger det på bordet til politikerne.De skal vurdere den videre oppfølgin-gen, sier Geir Dalholt.

Nå er det opp til politikerneForslaget frå Landbruks- og matdepartementet om en ny lovhjemmel for å styrke jordvernet har vært oppe til høring. – Engasjementet har vært gledelig stort, men tilbakemeldingene er svært delte, sier avdelingsdirektør Geir Dalholt i avdelingen for skog- og ressurspolitikk i det samme departementet.

Foto: Sanna törneman. Bildet er hentet fra boken ”kom jentene mine” av Sanna törneman och Anette tamm og er en del av deres

prosjekt dokument Sverige. de to reiste rundt i hjemlandet for å se på svensk jordbruk generelt og økologisk spesielt. det ene førte

til det andre og plutselig befant de seg i Velledalen i Norge. Boken er informativ og poetisk på en gang og inneholder mange fantas-

tiske bilder fra gårdsdrift og natur. ”kom jentene mine” er utgitt på tun Forlag og kan bestilles på boktunet.no

kommunene imot, miljøorganisasjoner for:

tema: jOrD

MEDLEMMER /05/


TEksT: erleNd Vold eNGetfoTo: ColoUrbox.No

I grensesnittet mellom litosfæren, bi-osfæren, atmosfæren og hydrosfæren finner vi pedosfæren, jorda. Dens dyna-miske, fysiske, kjemiske og biologiske funksjoner gjør jord til en av våre viktig-ste naturressurser. Jordsmonnet utgjør de øverste 50-100 cm, og her har plan-tene røttene sine.

Flora og fauna i jorda, edafonet, består av planterøtter og sopphyfer, flercellede organismer, nematoder, leddormer, bløt-dyr, mangefotinger, krepsdyr, edderkop-per, seksfotinger og insekter.

Livet er mangfoldig, både i antall arter og individer! Bare under én skosåle finnes en halv million små dyr, og millioner av bakterier og sopp. Ett gram jord rommer omkring ti tusen arter fordelt på cirka ti

milliarder bakterier i tillegg til hundre til noen tusen meter sopphyfer, noen mil-lioner encellede, og noen hundre flercel-lede organismer. De langt fleste artene er under én millimeter store. Mange lever skjult i de mikroskopiske hulrommene i og mellom jordpartikler.

Edafonets hovedoppgaver er nedbryting av organisk materiale, rensing av vannet som renner gjennom jorda (og som gjør at du kan drikke grunnvannet), nedbry-ting av smitte (virus, bakterier og sopp) og forurensninger, samt å sørge for at plantene får mineralnæring.

Edafonet forener fysikk, kjemi og biolo-gi, og er et bindeledd mellom liv og død i jorda. Jordas fruktbarhet påvirkes posi-tivt gjennom omdannelse av organiske materiale, regulering av andre organis-mer og gjennom dannelse av stabile jordaggregater og ganger i jorden. Det

bygger også opp humus i form av stabile organiske og organomineralske forbin-delser, og sørger for at proteiner og næ-ringsstoffer ikke vaskes ut, men blir til-gjengelig for blant andre planterøttene.

Livet i jorda, spesielt mikroorganis-mene, er lite kjent. Kanskje ikke over-raskende er organismegrupper som forårsaker skader og sjukdom på planter, samt nitrogenfikserende bakterier, sopp og meitemark bedre kartlagt. Men ellers er også livet i jordbruksjorda dårlig do-kumentert.

Vi vet for lite om biologiske faktorer for jordas fruktbarhet og om samspillet mel-lom mikroorganismer i jord og planter.

En ting er likevel sikkert: Uten livet i jorda ville livet på jorda vært annerledes.

liVet i jordAEtter en lang norsk vinter vender nå livet tilbake, ikke bare over, men også under bakken. Velkommen til en snartur til det bugnende, men likevel nokså ukjente, livet under føttene våre!

tema: jOrD

MEDLEMMER /05/


Debatten om matvarekjedenes stadig økende innflytelse på norsk landbruk har rast i media den siste tiden. Mange er bekymret for om de små leverandørene uten kjedeavtaler i det hele tatt levnes en mulighet til å greie seg, andre frykter kjedelig utvalg i butikkene. Skeptikerne til økt kjedemakt mener dessuten at gode leverandøravtaler kanskje ikke er så gode om

en stund og at de lave lokkeprisene i butikkene vil stige med økende etterspørsel.

Fra naturviterhold stilles det spørsmål ved om kjedene som nå sier de vil ha økt innvirkning på hele verdikjeden – fra jord til bord – tar hen-syn til hva jorda faktisk kan tåle. Vil kortsiktig profitthensyn gå utover langsiktig bærekraft?

økt kjedemakt:

blir det bærekrAftiG?

Foto: Sanna törneman og hentet fra boken ”kom jentene mine” av Sanna törneman og Annette tamm.

tema: jOrD

MEDLEMMER /05/


Begge sier de er opptatt av at Norge må ha et bærekraftig landbruk: – Vi i Coop ser på norsk landbruk i det store og hele som bærekraftig. Hvordan man oppnår et bærekraftig landbruk er et landbrukspolitisk spørsmål og vi forholder oss til de politiske føringer som til enhver tid er gjeldende, sier Fanebust.

Fra naturviterhold er det uttrykt bekym-ring for at ensidig produksjon i stor skala er uheldig for matjorda som blir presset altfor hardt. Hva tenker dere om det?

jAAn ivAr sEMLiTsCh: – For å beholdeet bærekraftig landbruk, noe som er helt nødvendig, er man nødt til å tenke lang-siktig. Vekselbruk er ikke mindre effek-tivt. Vi vil lytte til våre leverandører der-som de påpeker at produksjonen er for ensidig eller for tøff for jorda. Vi er åpne for en dialog med bønder og forskere in-nen dette feltet. Vi er interessert i å jobbe tett sammen med naturvitere og andre med den type kompetanse. At vi ønsker oss en mer effektiv verdikjede, er ikke ensbetydende med en som ødelegger landbruket! Mitt inntrykk er at bøndene forstår dette i motsetning til Bondelaget som er svært skeptiske til oss.

svEin fAnEbUsT: Nå er ikke jeg naturviter, men bekymringen er nok reell. Vi har likevel tillit til norsk landbruk og produksjon og tror i hovedsak at næringen og landbrukspolitikken legger opp til en produksjon som er bærekraftig. Vi har i dag flere naturvitere knyttet til oss og faktisk flere ansatt på vår avdeling for innkjøp og sortiment. Alt i alt synes vi dialogen med naturvitenskapelige

miljøer allerede er god, men som en stor samfunnsaktør lytter vi selvsagt til det som sies og den forskning som legges fram. Dagligvarehandelen og matproduksjon handler om tilpasning hver dag, og jeg tror vi stadig blir bedre både i forhold til bærekraft og matsikkerhet.

Kritikken mot de fire store matvarekjedene går blant annet på at små leverandører / små gårdsbruk ikke har en sjanse til å overleve siden de ikke får innpass i kjede-butikkene. Forstår dere denne kritikken?

jAAn ivAr sEMLiTsCh: – Bonden erselvstendig næringsdrivende med ansvar for egen økonomi. Det innebærer alltid en risiko og det er vanskelig for man-ge små å drive lønnsomt. Å ha mange gårdsbruk i Norge tar seg bra ut på sta-tistikken, men kanskje er det ikke plass til så mange små? Kanskje burde kvo-tene økes? Dersom en melkebonde får litt større kvoter, kan jeg ærlig talt ikke se noen fare ved det. Slik systemet er nå, har småbøndene valget mellom å legge ned fordi kvotetildelingen gjør det for vanskelig å drive lønnsomt eller å inn-finne seg med dårlig inntjening. Man burde se etter en gyllen middelveg ved kvotetildelingen. Mens en gård i Neder-land har lov til å ha 100 000 verpehøner, er grensen for norske kyllingbønder satt til 7 500. Med et så lavt antall blir det så mange små bruk at ingen tjener penger.

svEin fAnEbUsT: – Vi forsøker å hjelpe de små gjennom vår satsning på lokalmat og gjennomføringene av årlige kampanjeuker i butikk. Gjennom disse kampanjeukene gir vi produsentene til-

maktens matmenn– Det behøver ikke være en konflikt mellom bærekraft og effektivitet. For oss er det ikke det, sier administrerende direktør Jaan Ivar Semlitsch i REMA Industrier. Natur-viteren har møtt ham og Coops administrerende direktør Svein Fanebust til en prat om den pågående debatten om matvarekjedenes økende innflytelse på norsk landbruk.

TEksT: eVA AlNes Holte

«Vi er interessert i å jobbe tett sammen med naturvitere og andre med den type

kompetanse.»

Jaan Ivar Semlitsch i Rema Industrier.

Jaan ivar Semlitsch, rema industrier. (Foto: eva Alnes Holte.)

Svein Fanebust, Coop. (Foto: Arkivfoto Coop Norge.)

tema: jOrD

MEDLEMMER /05/


Norsk landbrukssamvirke:

bekymret for forbrukerne

gang til butikk, vi bidrar med gode logistikkløsninger og markedsføring av produktene. Forutsetningen er som for alle andre produkter at de oppfyller krav til varesikring og kvalitet. Det er også viktig å presisere at ikke alle produsenter produserer nok til å komme inn i alle butikker. Kanskje noen bare bør forbli i sitt lokalmiljø. Vi har også eksempler på at vi både har tatt de inn i nasjonalt sortiment og at de har fått lov å utvikle produktene sine til å bli en del av vår egen serie Coop Smak Forskjellen. En del produsenter sier også til oss etter at vi har snakket sammen at produktene deres ikke passer i butikk, og at de heller vil beholde salg og distribusjon på egenhånd.

Har dere mottaksplikt fra alle bønder dere har avtale med?

jAAn ivAr sEMLiTsCh: – Bøndene opplever at når vi har en avtale med dem, så tar vi imot alt, slik at i praksis har REMA1000 mottaksplikt. Jeg tror bøndene har forståelse for hvordan vi jobber, men Bondelaget er svært skeptiske til oss. Når deg gjelder sistnevnte, tror jeg både dem og oss hadde hatt utbytte av å kommunisere mer direkte med hverandre, i stedet for nesten utelukkende via media.

svEin fAnEbUsT: – Det er Landbruks-samvirket som har mottaksplikt. Dersom en bonde vil bli medlem i Nortura og leverer dit, kan ikke Nortura nekte å ta imot. Innenfor frukt og grønt finnes ikke den samme ordningen. For vår del har vi organisert frukt og grønt gjennom Nordgrønt BA. Dette er et selskap som eies av Coop Norge Handel og en rekke produsenter.

Hvorfor satser dere på egne merkevarer?

jAAn ivAr sEMLiTsCh: – En tredjedel av alle produktene i våre butikker er våre egne. Ikke fordi det er et poeng i seg selv for oss å eie, men det er viktig for oss å bidra bakover i verdikjeden, fra jord til bord så å si. Vi ønsker å sikre oss tilgang til gode råvarer.

svEin fAnEbUsT: – Merkevarene vil alltid være viktigst. De er ment som et supplement for å bygge opp en totalitet og identitet til kjeden. Én av årsakene til at framveksten av egne merkevarer har vært så stor som den har vært de siste årene, er fordi markedet ikke fungerer. Produktene er for dyre og innovasjonen for liten. Mange leverandører utnytter sin totalt dominerende markedsposisjon.

Gjennom et bredt utvalg av egne varemerker får forbrukeren ett eller flere alternativer til leverandørenes produkter. Sannsynligvis er dette også med på å øve press på leverandørene når disse møter kjedene til forhandlinger.

Hvordan påvirker den økte importen fra utlandet norsk landbruk?

jAAn ivAr sEMLiTsCh: – I tillegg til at importen øker, er det sannsynlig at tollbarrierene har brutt sammen om fem til ti år. Når 100 land skal bli enige om en global handelsavtale, ligger det i kortene en reduksjon av tollsatsene i alle land. Dette vil sette mange norske bønder med altfor små kvoter i en svært vanskelig situasjon. Bortfall av tollsatsene er en stor trussel mot norsk landbruk og denne trusselen er hovedårssaken til REMA1000 sitt engasjement bakover i verdikjeden.

svEin fAnEbUsT: – I dag er det lite som tyder på at det norske tollregimet vil endre seg dramatisk i overskuelig framtid. Dersom det skulle skje, vil det selvsagt føre til økt import av landbruks-varer. Hvordan dette vil påvirke norsk landbruk, avhenger blant annet av hvilke rammebetingelser politikerne setter.

- jeg tror ikke den økte matvarekjedemakten utg jør noen fare for bærekraften i landbruket. Til det er norsk landbruk for strengt regulert, sier forsker knut Moksnes i norsk Landbrukssamvirke. han er mer bekymret for norske forbrukere:

– Vi kommer til å få gørr kjedelige butikker dersom bøndene bare leverer til kjedene. kjedene er flinke til å kopiere når de skal lage egne merkevarer, men de har verken penger eller kunnskap til å drive innovasjon og forskning. de kan heller ikke g jøre noe med maten de i økende grad importerer fra

utlandet. Vi i Norsk Landbrukssamvirke kan gå inn og påvirke på et tidlig stadium, helt på avlssiden for å få mørere kjøtt for eksempel. matvarekjedene må bare ta imot det de får av bondens råvarer og kan ikke påvirke verken smak eller konsistens. med dem bak roret, blir matgleden borte.

Norsk Landbrukssamvirke driver forskning langs hele verdikjeden. – Vi har en helhetstenkning i det vi g jør, vi er ikke bare opptatt av det siste leddet, sier moksnes. – Forskningsmidlene vi får tildelt brukes på avl og fôring og dyrevelferd, på jord og vekstforhold. matvarekjedene har ingen slik forskning, deres fokus er kun på sluttprodukt og pris.

«Nå er ikke jeg naturviter, men bekymringen er nok reell.»Svein Fanebust i Coop om at ensidig produksjon i stor skala kan presse jorda for hardt.

tema: jOrD

MEDLEMMER /05/


kommunene bryr seg ikke om

klimatilpasninger, men tar klima-

endringene som de kommer,

viser en ny rapport. TEksT: erleNd Vold eNGet det er kommuner med over 10 000 innbyggere som tar klimaendringene på alvor og har beredskap. rapporten ”Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringene” avslører at noen kom-muner ikke tar klimaendringene alvor-lig. – dette er uheldig, sier kjell Harvold ved NiBr, redaktør for rapporten som CieNS – Forskningssenter for miljø og samfunn – står bak. til høsten legger oppdragsgiver, klimatilpassingsutvalget,

fram en NoU om Norges sårbarhet og tilpasningsbehov som følge av klimaend-ringene. For 10-15 år siden skulle miljø-tiltak hindre klimaendringene. Nå snak-ker vi om klimatilpasninger, innrømmer at endringene er der, og at de kommer, uansett hvor flinke vi blir på miljø. Carlo Aall fra Vestlandsforskning har beskyldt norske miljøpolitikere for kun å tenke utslippsreduksjoner og å se bort fra klimatilpasning. – temaet er politisk kontroversielt, sier Aall, og trekker fram jordvern: – man tror man reduserer utslipp ved å bygge sentrumsnært på dyrka mark, mens dyrka mark snarere er noe en bør ta vare på fordi klimaendrin-gene kan medføre at den globale mat-produksjonen går ned. det satses stort

på fornybar energi, men vind- og vann-kraft er i prinsippet sårbare for klima-endringer. – Vi kan ikke fortsette å øke energiforbruket, og erstatte fossil med ny fornybar energi. et lavenergisamfunn vil gi lavere utslipp og g jøre samfunnet mer robust mot klimaendringene, sier Aall. Han savner forbrukerdimensjonen i energidebatten. – klimaendringer i andre land vil bli trolig ble vel så dramatiske for Norge som de klimaendringene vi vil opp-leve her fordi vi i så stor grad er en del av en internasjonal økonomi, poengterer Aall.

– miljøvern og arealplanlegging er nøk-kelkompetanser når klimatilpasningene skal g jøres. Nå må kommunene ta ei-erskap til miljø- og klimaområdet, sier Finn roar Bruun, leder av Naturviterne.

Han tviler på at publikum vil bekymre seg over at kjedenes egne merkevarer vil ta stadig større plass i butikkhyllene. – I motsetning til å kjøpe bil eller hus eller klær, er matinnkjøp et gjøremål hvor in-volveringen er svært lav. Støynivået i de-batten om landbrukets framtid må være svært høy dersom forbrukerne skal stop-pe og tenke seg om når de går i matvare-butikken. Der og da bryr den gjennom-snittlige nordmann seg fremdeles lite om eggene er fra frittgående høns eller ikke, mener professoren.

Kjedene opererer med forskjellige typer merkevarer – noen spiller utelukkende på pris mens andre er høykvalitetsvarer, pro-dusert for å øke kundelojaliteten til kje-den. – Lojalitet går faktisk mer på kvalitet enn på pris, sier Thorbjørnsen som ikke er sikker på at høyere kjededominans vil være en fordel for forbrukerne: – Når kjedenes lavprisvarer blir for billige, vil de store merkevarenavnene som for ek-sempel Toro måtte gjøre et mottrekk for å øke avstanden til for eksempel First Price. Mottrekket er å heve kvaliteten fremfor å

delta på priskrigen. Da vil kjedene tillate seg å heve prisene på egne merkevarer, de trenger ikke være så rimelige lenger. Samtidig vil det nærmest være umulig for små leverandører å komme seg inn i butikkene. Resultatet kan bli mindre mangfold, færre valgmuligheter for kun-dene, og kanskje høyere – snarere enn la-vere – priser. Likevel er det hard priskon-kurranse mellom de store kjedene, så det er vanskelig å spå resultatet av en høyere andel av kjedenes egne merkevarer.

Professor Helge thorbjørnsen

– folk bryr seg ikkeDet er langt fra ord til handling når det gjelder hva slags mat vi kjøper. Konsumentene sier at de gjerne vil ha økologiske og bærekraftige produkter, men handler i liten grad deretter. Inne i butikken reflekterer vi i liten grad over hvorvidt varene gagner norsk landbruk eller er fremstilt på en etisk god måte, sier professor i forbrukeradferd og merkevarebygging ved Norges

Handelshøgskole, Helge Thorbjørnsen.

TEksT: eVA Holte foTo: NorGes HANdelsHøGskole

klimatilpasninger: kommunepolitisk ikke-sak?

tema: jOrD

MEDLEMMER /05/


SKrÅBLiKK

MEDLEMMER /05/

TEksT: ArNe GrøNlUNd, seNiorforsker i bioforsk På

AVdeliNGeN jord oG miljø.

deN mANGfoldiGe jordA

Jord er et livsviktig medium i det ter-restriske miljø, på linje med luft og vann. Jord har en rekke økologiske og sosio-økonomiske funksjoner. Jord er så mye; vokseplass for planter, bosted for jordlevende organismer, lager for organisk karbon, naturlig renseme-dium, byggegrunn og oppholdssted for menneskelig aktivitet og historisk arkiv for fossiler og kulturminner.

I motsetning til luft- og vannkvalitet, som kan defineres ut fra kjemisk ren-het og lavt bakterieinnhold, innebærer god jordkvalitet et stort mangfold av organismer, naturlige giftstoffer og andre kjemiske forbindelser. Jord inneholder ca tre ganger så mye kar-bon som hele atmosfæren og spiller en viktig rolle som regulator av CO

2

i naturen. Jord er uten sammenlign-ing det mediet som har størst biolo-gisk mangfold. Ett eneste gram jord kan inneholde ca 5000 ulike arter og flere millioner enkeltindivider av mikroorganismer som livnærer seg av det organiske materialet som til-føres jorda. I et naturlig økosystem er jorda mottaker og renovasjons-system for ekskrementer og smitte-stoffer fra de organismene som lever der. Samtidig kan de samme organ-

ismene trygt leve av de plantene som vokser i jorda, men mennesker og andre høyerestående dyr bør unngå å få i seg mat blandet med jord. Det er liten risiko forbundet med tilbake-føring av organisk avfall til jord, som avløpsslam, slakteriavfall, kompost av mat- og hageavfall, råtnerest fra biogassproduksjon og aske fra bio-brensel, så lenge disse stoffene ikke er forurenset med tungmetaller eller andre miljøgifter som ikke brytes ned av jordlevende organismer.

Jord kan bli skadet av menneskelig aktivitet. EU har i flere år arbeidet med en tematisk strategi for beskytt-else av jord og har pekt på en rekke trusler mot jordkvalitet. I første rekke gjelder dette erosjon, tap av organisk materiale, forurensning fra lokale deponier og transport gjennom luft, nedbygging av jord og jordpakking som følge av bruk av tunge maskiner.

Forringelse av jordkvalitet kan få svært uheldige konsekvenser for matsikkerhet, forurensing av vann og utslipp av klimagasser til atmosfæren.

God forvaltning av jord er derfor en av våre viktigste miljøutfordringer.

Blir jordkvaliteten dårligere kan dette få svært uheldig konsekvenser for matsikkerhet, forurensing av vann og utslipp av klimagasser til atmos- færen, advarer seniorforsker Arne grønlund i Bioforsk.

«Jord inneholder cirka tre ganger så mye karbon som hele atmosfæren.»

Ny rektor Ved Umb– Jeg er svært fornøyd med den store valgdeltakelsen. Aldri har så mange studenter avgitt stemme, sier nyvalgt rektor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Hans Fredrik Hoen.

Hoen er professor i skogøkonomi og -planlegging. Siden 2003 har han vært leder ved Institutt for naturforvaltning. Det måtte to valgomganger til før UMB fikk sin nye rektor. Hoen fikk 54,5 prosent av stemmene, mens motkandidaten professor Ole Gjørberg fikk 44,8 prosent. Totalt ble det avlagt 1586 stemmer i rektorvalget, der både studenter og ansatte kunne delta. Hans Fredrik Hoen begynner i sin nye stilling 1. august.


naturviter-StuDenter

MEDLEMMER /05/

Akkurat slik husker jeg det første møtet med isbjørn på første toktet som UNIS-student. Det var ikke til å tro. Det var der-for vi forsvant ut av byssa midt i middagen. M/S Jan Mayen, som er Universitetet i Tromsø sitt forskningsfartøy, hadde lagt Spitsbergen bak seg og var allerede et godt stykke inn i drivisen. Ingen tvil om at vi beveget oss i islagt farvann, for lydene som kommer fra skroget på et skip som snirkler seg vei gjennom sjøis er ikke til å ta feil av. Men denne formiddagen lå vi

altså helt stille, værfaste, siden vi var kapslet inn i tjukk tåke. Vi måtte vente til tåka lettet før vi kunne komme videre. Det var der den fant oss, isbjørnen. Den sto rett nedfor båtripa og spankulerte fram og til-bake og kikket opp på oss. Og vi kikket på den. Tiden sto stille og den eneste lyden en kunne høre var klikking fra kameraer.

Opplevelser som denne er en av de viktig-ste årsakene til at jeg nå er tilbake på øya som UNIS-student. Det er et ekte, spen-

nende og inspirerende studiemiljø som uten tvil gir opplevelser for livet.

Nærheten til naturen lokker. Heldigvis innebærer ikke alle turer og ekspedi-sjoner så nære møter med landjordas største rovdyr som på toktet til iskanten høsten 2008. Men en må være forberedt på at det kan skje, så rifle må med om en skal forlate Longyearbyen. Rifle får en låne ved UNIS når en har vært i gjennom sikkerhetskurset som er obligatorisk for alle studenter. Der får en opplæring i alt fra å kle seg for å unngå frostskader til å unngå farlige situasjoner med isbjørn.

Universitetssenteret på Svalbard er verdens nordligste læringsinstitusjon for høyere utdanning. Det tilbyr kurs innen arktisk biologi, geologi, teknologi og geofysikk. UNIS ligger flott til nede ved Isfjorden på Spitsbergen, og har omlag 350 stu-denter innom i løpet av et år.

stUdeNtliVet På sVAlbArd– Nå er det isbjørn ved båtripa ... men dere må spise opp middagen først! ropte kokka på M/S Jan Mayen etter oss, men vi var allerede ute av døra. Isbjørn ved båtripa midt under middagen er ikke hverdagskost for nyankomne studenter ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS).

TEksT og foTo: ANjA joHANseN HAUGerUd, stUdeNtleder i NAtUrViterNe


«Det er helt vanlig at svalbardryper, polarrev og svalbardrein tusler rundt husveggene, og i sommermånedene er fuglelivet rikt.»

liten interesse for jordfagene?”Jordsmonnet er noe av det mest verdifulle menneskeheten eier. det g jør det mulig for planter, dyr og mennesker å leve på jordens overflate.”

dette har forskningsgruppen ”faggruppe jord” skrevet på UmBs nettsider. den har ansvar for å gi beslutningstakere best mulig grunnlag for viktige avg jørelser knyttet til forvaltningen av jordressurser. men det kan se ut som rekrutteringen til faggruppen vil bli vanskeligere framover. Universitetet for miljø- og biovitenskap hadde 50 planlagte studieplasser relatert til jord ved samordna opptak i 2009. 15 ved miljø- og naturressurser, 30 ved økologi og naturforvaltning samt 15 ved plante-vitenskap. til sammenligning hadde universitetene til sammen over 330 planlagte studieplasser i biologi.

Eksempler på utlyste masteroppgaver innen jord ved UMb:• Sammenheng mellom vegetasjonssammensetning og jordegenskaper; effekter av topografi og beite.• Jordarbeiding – betydning for karbonlagring i jord.• Undersøking av akkumulering av tungmetall, særlig kadmium, i jord og planter i økologisk dyrket områder.• plantenæring opp mot avlingspotensialet, matvarekvalitet og miljømessige konsekvenser.

kilde: Samordna opptak, UmB (www.umb.no)

Som UNIS-student tilbringer en store deler av tida ute i felt. En kan få ta del i både tokt med skip og turer med snø-skuter eller til fots. Prøver blir tatt og tilbake på UNIS venter laboratoriearbeid med moderne utstyr. Studentene bor i hybler i Nybyen, omlag tre kilometer fra selve Longyearbyen sentrum og UNIS. Nybyen består av 10-12 gamle gruvear-beiderbrakker som er pusset opp for stu-dentene og et par gjestehus for turister. Det er en frisk spasertur til skolen på en drøy halvtime hver vei, avhengig av vær-forhold og ikke minst vindretning.

Turterreng finnes rett utenfor døra. Breene og morenene har dessuten huler og grotter en kan utforske. I sommerhalvåret kan en sykle og padle kajakk. To hytter er til fri dis-posisjon for UNIS-studentene året rundt. Dyrelivet er aldri langt unna. Det er helt vanlig at svalbardryper, polarrev og sval-bardrein tusler rundt husveggene, og i sommermånedene er fuglelivet rikt. Det er heldigvis sjelden isbjørner entrer Long-yearbyen. Det er ikke lett å komme tilbake til fastlandet etter den ekstreme naturen som er her oppe. Mye kan føles litt blekt etter å ha opplevd naturen på Svalbard.

Studietiden på Svalbard gir muligheter til å bygge nettverk innen forskning, si-den gjesteforeleserne er fra blant annet Norsk Polarinstitutt, NINA og NILU. Det hele er rammet inn av et inkluderende lokalmiljø med bra uteliv og et vari-ert kulturprogram. Hver fredag samles studenter og ansatte rundt peisen i kan-tina på UNIS under Friday gathering for å kose seg og markere at nok en uke er gått. Og det er kanskje det eneste jeg har å sette fingeren på – at tida flyr alt for fort!

Anja Johansen Haugerud


naturviter-StuDenter

MEDLEMMER /05/

Ny studentleder i Naturviterne:

- Vil ikke bare tenke på pensum– Jeg ser fram til et spennende og lærerrikt år som studentleder i Naturviterne, sier Anja Johansen Haugerud (NTNU). – Det å bli valgt var veldig fint for da får jeg litt ledererfaring med på kjøpet. Det kan være nyttig når jeg om halvannet år er ferdig på NTNU og skal ut i arbeidslivet.

nytt studentstyre: Fra venstre: Lise Bjerke, Anja Johansen Haugerud, Bente Skottvoll, kjetil Sigvaldsen, Hager debech, maiken reitan og magnhild Hauge oppedal. manuel echeverria var ikke tilstede da bildet ble tatt. (Foto: Ane Fossum)

Anja Johansen (25) er fra Hamar og studerer biologi på fjerde året ved NTNU i Trondheim. Dette vårsemesteret er hun på Svalbard og studerer forurensningsbiologi som er et inter-nasjonalt masterprogram. Hun får delta i mye feltarbeid og en av oppgavene hennes på Ny-Ålesund er å undersøke sam-menhengen mellom miljøgifter og eventuelle forstyrrelser på immunforsvar og hormoner. Om studentledervervet sier hun dette: – Det er viktig med faglig påfyll i studenttilværelsen som et tillegg til pensum. Naturviterstudentene har mange spen-

nende kurs og arrangementer på gang. Det betyr mye for meg å engasjere meg i ei fagforening som tar standpunkt i viktige saker for å sikre ei bærekraftig framtid.

Anja Johansen Haugerud håper mange flere studenter vil bli enga-sjerte og aktive medlemmer i Naturviterne. – Vi skal prøve å få til et bredere samarbeid mellom studiestedene slik at vi kan lære mer av hverandre. Til høsten må vi ha laget en skikkelig bra kampanje så vi får flere til å melde seg inn i den flotte fagforeningen vår!

kloke hoderHusker du hvem som fikk Nobelprisen 2009 i kjemi, fysikk og medisin? disse menneskene fortjener mer enn fem minutter i rampelyset, så vi gir deg uansett en liten påminnelse:

fysiologi og medisin: Elizabeth h. blackburn, Carol W. greiderog jack W. szostak for oppdagelsen av hvordan kromosomenebeskyttes av telomerer og enzymet telomerase som forlenger telomerene.

fysikk: Charles k. kao for sin banebrytende forskning rundtbruk av fiberoptikk. kao er mannen som g jorde det mulig å sende tele- og datasignaler med lysets hastighet g jennom en glasstråd.

kjemi: Ada E. yonath, Thomas A. steitz og vienkatraman ramakrishnan for sine nøkkelroller i kartleggingen av riboso-mets struktur og funksjon. resultatene av deres forskning viser detaljene i hvordan genetisk informasjon omdannes til liv, en reaksjon som skjer inne i cellene. kjennskapet til forskjellen til ribosomene hos ulike organismer kan få stor betydning for utviklingen av nye antibiotiske stoffer.


Geir Svarer

MEDLEMMER /05/

Hei ”Lyst på fast jobb”!

Hovedreglen etter Arbeidsmiljølovens § 14-9 er at arbeids-takere skal ansettes fast, men på nærmere beskrevne vilkår kan partene avtale midlertidige ansettelsesforhold. I samme bestemmelse finner en 4-årsreglen, som fastset-ter at reglene om oppsigelse kommer til anvendelse for arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i over fire år. Hensynet bak 4-årsregelen er at sam-menhengende ansettelse over fire år indikerer et stabilt behov for arbeidskraft og det er da rimelig at arbeidstaker får oppsigelsesvern som fast ansatt. Reglen gjelder ikke åremålsstillinger, praksisarbeid eller arbeidstakere på ar-beidsmarkedstiltak i regi av NAV.

Problemstillingen i din sak vil nok være om du har vært ”sammenhengende” ansatt i over fire år. Du skriver at du har vært ”til og fra”, og spørsmålet blir da hvor lange avbrudd en kan ha uten å miste retten til fast tilsetting. Så lenge arbeidsforholdet består, vil ikke lovlig fravær som skyldes for eksempel sykdom eller utnyttelse av lovfestede permisjoner regnes som avbrudd. På samme måte vil opphold tilsvar-ende vanlig feriefritid ikke regnes som avbrudd, dette selv om ferien avvikles mellom to perioder med ansettelse. Utenom dette vil heller ikke de helt korte opphold mellom to perioder med ansettelse regnes som et avbrudd. I forar-beidene til loven heter det at opphold kortere enn 14 dager ikke avbryter ansettelsesforholdet. En må likevel gjøre en helhetsvurdering av ansettelsesforholdet og begrunnelsen for oppholdet. Jeg antar at kortere perioder enn 14 dager vil danne avbrudd dersom disse er av en viss hyppighet,

og motsatt at lengre perioder må aksepteres der arbeids-forholdet ellers er stabilt. Der en kan sannsynliggjøre et omgåelsesmotiv hos arbeidsgiver, altså at arbeidsgiver lar arbeidstaker gå på gress en periode for å unngå forplikt-elsene etter loven, vil disse avbruddene kunne repareres.

Etter dagens rettstilstand skal perioder med fravær gå til fradrag ved beregningen av ansettelsesforholdets lengde. Dersom en har et sykefravær på tre måneder må en altså være ansatt i tre måneder ut over fire år for å ha oppsigelsesvern som fast tilsatt. På samme måte som en aksepterer de korte oppholdene mellom arbeidsforhold, gjør en heller ikke fradrag for de korte fraværene, og her uttalte Høyeste-rett i en dom i 2009 at en grense på 14 dager ”synes å være for knapp”. Det er usikkert hvor lange fravær en må gjøre fradrag for, og mens en venter på en avklaring på spørsmålet bør en sørge for å ha overskredet fire år med god margin før en gjør arbeidsgiver oppmerksom på at en nå har stillings-vern som fast ansatt.

Når en så har vært midlertidig ansatt i mer enn fire år får en altså oppsigelsesvern etter de vanlige reglene i Arbeids-miljøloven, og er å regne som fast ansatt. Det er ingen varslings- eller aktivitetsplikt hos arbeidstaker for å få disse rettighetene, men arbeidsgiver plikter etter Arbeidsmiljølovens § 14-8 å sørge for at slike endringer i arbeidsforholdet inntas i den skriftlige arbeidsavtalen tidligst mulig og sen-est en måned etter at endringen fant sted.

Hilsen Geir Waage Aurdal

Advokat Geir Waage Aurdal svarer på spørsmål fra leserne.

rett til fast ansettelse?Jeg har vært til og fra som midlertidig ansatt i samme virksomhet i snart fire år. Nå lurer jeg på om jeg kan ha rett til fast ansettelse?

Hilsen ”Lyst på fast jobb”.

«Så lenge arbeidsforholdet består, vil ikke lovlig fravær som skyldes for eksempel sykdom eller utnyttelse av lovfestede permisjoner regnes som avbrudd.»


Regionkontor Landbruk

Regionkontor Landbruk utgjør landbrukskontorene for Lørenskog, Nittedal, Oslo, Rælingen og Skedsmo hvor Skedsmo er vertskommune.

Ved Regionkontor Landbruk er det ledig

Jordbrukskonsulent -vikariat i 100 % stillingfor snarlig tiltredelse Til stillingen er det i hovedsak arbeidsoppgaver knyttet til landbruksforvaltning innen miljøvern, skjøtsel av kulturland-skap, prosjekt og utredningsoppgaver samt arealforvaltning.

Opplysninger om stillingen:Landbrukssjef Knut Samseth, tlf. 63 80 45 50, eller www.regionkontorlandbruk.no.

Fullstendig utlysingstekst:www.skedsmo.kommune.no. Søknad utfylles elektronisk på kommunens hjemmeside.

Søknadsfrist er 10. mai 2010 .

055-2010

Lom kommuneVil ha jobb i ein gjestfri og nyskapande kommune?

Kommunalsjef og planleggjar

Kommunalsjefen vil gå inn i leiargruppa i kommunen, vera stedfortredar for administrasjonssjefen og ha dagleg ansvar for tenesteområdet Miljø, teknisk og næring.

Nærare informasjon om kommunalsjefstillinga får du hjå administrasjonssjef Ola Helstad, telefon 61 21 73 56, 971 61 865 eller e-post [email protected].

Planleggjaren blir tilsett innan tenesteområdet Miljø, teknisk og næring, og må ha erfaring frå arealplanlegging og kjennskap til GIS.

Nærare informasjon om stillinga som planleggjar får du hjåplan- og miljørådgjevar Sander Sælthun telefon 61 21 73 33,474 63 218 eller e-post [email protected].

Meir om stillingane og elektronisk søknadsskjema på www.lom.kommune.no.Søknadsfrist 20.05.2010

beskyttelse på høringPrioriterte arter og utvalgte naturtyper er nye verktøy i Naturmangfoldloven som skal sørge for ekstra beskyttelse for den mest sårbare delen av norsk natur. Tolv arter og fem naturtyper er valgt ut til å være de første som får denne beskyttelsen, og forskriftene som skal gjelde for disse er nå på høring, leser vi på sabima.no.

Nyttig på nettVil du holde deg oppdatert på nyhetsstoff som interes-serer deg, på kurs og seminarer det kan være lærerikt å gå på og på hva medlemsorganisasjonen din holder på med? Alt du trenger å vite er bare et tastetrykk unna, du finner det på www.naturviterne.no. Der kan du også delta i debatter og øke nettverket ditt.

kongens fortjenestemedalje til karl HagelundKarl Hagelund har i mer enn 35 år vært den drivende kraft i arbeidet med naturvern og fri-luftsliv i Vestfold. Nylig ble han tildelt den høythengende Kongens fortjenestemedalje i sølv for innsatsen som langt overstiger det som forventes av en arbeidstaker.

Fylkesmann Mona Røkke overrakte medaljen. I sin tale fortalte hun om et stort pionerarbeid i arbeidet med fylkesvise verneplaner. 150 områder og objekter er vernet etter Naturvernloven i Vestfold og Karl Hagelund har vært sentral i arbeidet med vernet av nærmere 130 av disse. – Du er en eminent formidler av kunnskap og holdninger til naturen. Ditt dypfølte engasje-ment, din nysgjerrighet og glede over skaperverket er smittende, også fordi du lever som du lærer. Du har til enhver tid vært tilgjengelig for arbeidsgiver, publikum og media. Du er på mange måter naturvern i praksis, og en tydelig eksponent for det enkle, naturnære frilufts-livet, sa fylkesmann Røkke.


AREALPLANLEGGER

Sola er en moderne kommune og har nærmere 23.000 innbyggere. Sola ligger sentralt på Nord-Jæren, i hjertet av den dynamiske Stavanger-regionen. Kommunen har en betydelig offshoreindustri, internasjonal flyplass og godt utbygde tilbud innen helse og omsorg, skole og kultur.

Stillingsstørrelse: 100 % (37,5 timer per uke).

Virksomhet arealbruk har ansvar for plan, byggesak, kart og oppmåling samt miljø og landbruk.Disse er fordelt på 18,6 årsverk. Ved seksjon plan er det i dag fem dyktige planleggere med en fin blanding av fagbakgrunn.

Vi kan tilby:Varierte arbeidsoppgaver.Mulighet for å bygge solid kompetanse særlig innen bolig, næring, sentrumsutvikling og transport.Godt arbeidsmiljø og konkurransedyktige betingelser.Gode pensjons- og forsikringsordninger.Diverse velferdsordninger.

Arbeidsoppgaver:Saksbehandling av private og kommunale reguleringsplaner, planfaglig veiledning til profesjonelle utbyggere og publikum.Prosjektleder for større planleggingsoppgaver.Delta i tverrfaglig samarbeid med andre virksom-heter i kommunen, herunder planfaglig arbeid i forbindelse med kommuneplanleggingen. Delta på møter med eksterne, overordnede myndigheter og private parter.Jobbe faglig opp mot det politiske nivå.

Spennende prosjekter som pågår for tiden:Turveiprosjektet rundt Hafrsfjord, boligutbygging på Jåsund, sentrumsutvikling (Sola – Tananger), nærings-utvikling (Forus og Risavika), og ellers planarbeid i tilknytning til Sola flyplass og Risavika havn.

Ønskede kvalifikasjoner:Sivilarkitekt/sivilingeniør/arealplanlegger eller tilsvarende med planleggingskompetanse og erfaring. Gode datakunnskaper om digital planframstilling, god muntlig, skriftlig og visuell framstillingsevne, samt evne til selvstendighet og samarbeid.

Lønn etter nærmere avtale.

Vi ønsker at søknad sendes elektronisk (web.søknad). Se våre hjemmesider: www.sola.kommune.no under “Ledige stillinger”. Søknadsfrist 16. mai 2010.

For nærmere informasjon, kontakt seksjonsleder Hilde Blokkum, tlf. 51 65 34 10, eller virksomhetsleder Ståle Undheim, tlf. 51 65 34 07, mobil 47 31 70 01.

Ved virksomhet arealbruk, seksjon plan, har vi ledig fast stilling som:


MEDLEMMER /05/

tiLSettinGer

hanna otterholt bertinussen (NtNU, 2008) er ansatt som overingeniør hos Fylkesmannen i oslo og Akershus.

Terje sandvik er ansatt som forretningsutvikler i mesta Stein AS.

ole Torbjørn Eide er ansatt som landbrukssjef i Ås kommune.

gunn Lise haugestøl (NtNU, 2009) er ansatt i Norconsult AS.

kamilla Lysaker (UmB, 2008) er ansatt som avdelingsingeniør ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Liv-Edel berg er ansatt som kommunalsjef i Vadsø kommune.

synnøve valle (UmB, 1984) er ansatt som rådgiver hos Fylkesmannen i møre og romsdal.

Terje kolstad (UmB, 1974) er ansatt som avdelingsleder i Vanylven kommune.

karianne Eide Longva (Uio, 2004) er ansatt som eU-koordinator i kunnskapsparken Hedmark AS.

Martin georg hanssen (NtNU, 2008) er ansatt som miljøkonsulent i Hemne kommune.

Audun østtveit er ansatt som kirkeverge i Nome kirkelige Fellesråd.

reidar Malm er ansatt som avdelingsdirektør i Statens Vegvesen region Sør.

Lars Martin julseth (UmB, 1977) er ansatt som prosjektleder ved Hvam videregående skole.

jon kvisvik (UmB, 1979) er ansatt som avdelingsingeniør i Landbruk Nordvest.

karin Thauland (UmB, 1984) er ansatt som næringsrådgiver i kvinnherad kommune.

ivar Tollan er ansatt som rådgiver i opplysningsvesenets Fond.

Mari steinert (Uio, 2009) er ansatt som avdelingsingeniør ved Naturhistorisk museum.

Laila iren nersveen (UmB, 2004) er ansatt som overingeniør hos Fyl-kesmannen i oppland.

Anne-kristin gangenes (UmB, 1993) er ansatt som plan- og for-valtningssjef i randaberg kommune.

Annika Ekmark er ansatt som Clini-cal research Associate hos Boeh-ringer ingelheim.

Marianne Aas halse (UmB, 2001) er ansatt som rådgiver hos Fylkesmannen i møre og romsdal.

sissel Tørud (UmB, 1985) er ansatt som overingeniør hos Fylkesmannen i oppland.

Marte kristine høibraaten (UmB, 2008) er ansatt som rådgiver i Buskerud fylkeskommune.

gunhild garte nervold (Uit, 2008) er ansatt som rådgiver hos Fylkes-mannen i Nordland.

Amund kind (UmB, 2001) er ansatt som rådgiver i Vestfold Bondelag.

jostein berger Meisdalen (UmB, 2003) er ansatt som rådgiver hos Fylkesmannen i oslo og Akershus.

øystein peder solevåg (Hit, 1993) er ansatt som daglig leder i Ålesundregionens interkommunale miljøselskap ikS.

Unni W. W. høivik (Hit, 2000) er ansatt som byggesaksbehandler i rennesøy kommune.

hanne nordgård (NtNU, 2007) er ansatt som plankoordinator hos Fylkesmannen i Sør-trøndelag.

Liv kjersti hjerpeton er ansatt i Frogn kommune.

Camilla bjørk (NtNU, 2006) er ansatt som avdelingsingeniør på NtNU, institutt for biologi.

frank johansen (UmB, 1997) er ansatt som leder i malvik kommune.

Martin due-Tønnessen (UmB, 1996) er ansatt som skogbruksrådgiver i Froland kommune.

Tommy sønsterud (HiH, 2007) er ansatt som vilt- og utmarksrådgiver på Landbrukskontoret for Lillehammer-regionen.

steinar ånesland (Hit, 1998) er ansatt som overingeniør i Statens vegvesen region Sør.

pål Martin daling (UmB, 2005) er ansatt som rådgiver hos Fylkesmannen i Sør-trøndelag.

Anne breistein (UmB, 2007) er an-satt som rådgiver i Sabima.


MEDLEMMER /05/

nYemeDLemmer

ordinærE MEdLEMMEr:

Tonje fjermestad Aase, giS-rådgiver, StavangerLeif haraldson Aksnes, Assistent, Norheimsundstian Almestad, Fagansvarlig, Hommelvikgunvor Aursjø, rådgiver, BeitstadAnne silje berg, Arealplanlegger, rendalensilje berger, rådgiver, Holmestrandjanne bohnhorst, Seniorrådgiver, trondheimTom ivar brate, Stipendiat, Ålesundjan gunnar brattli, Fagsjef, StorsteinnesTord bretten, Naturoppsyn, oppdalole brække, daglig leder, Haldenbrita børve, Seniorrådgiver, oslobiniam Constantinos, Førstekonsulent, oslohanne Eriksen, Førstekonsulent, VormsundMagnar Evertsen, Seksjonssjef, kautokeinoEven fossum, post.doc., oslooddvar gjerde, Fagkonsulent, Haddalbjørn grenne, Havbruksforvalter, ekneElin grøneng, Lærer, StokkeEirik gundersen, produktansvarlig, mossLisbeth haugan, Førstekonsulent, Skoppumingrid hedum, rådgiver, Aurskognina heiberg, Forsknings- og utviklingssjef, Leikangerfinn herje, Senioringeniør, HeimdalMiriam himberg, rådgiver, Sand-efjordhallvar gisle hognestad, Førstekonsulent, Heggedalgeir-André homme, rådgiver, Ar-endalMatthias hundt, Seniorarkitekt, Stavangervibeke husby, rådgiver, trondheimCsaba peter huszthy, postdoktor, Bergen

Arnhild ingeborgrud, Selvstendig næringsdrivende, kløftaCathinka jerkø, Spesialrådgiver, oslojannicke johannessen, rådgiver, Bønesjanne johnsen, Friluftskonsulent, kristiansandola kjelvik, rådgiver, SnåsaAnne guri kløvstad, pådriver, Brøttumsindre kogstad kristiansen, prosjektkoordinator, kløftafrøydis Lindén, prosjektleder, BergenLina Ljungfeldt, Avdelingsingeniør, FolleseMarit Lystad, Spesialrådgiver, osloper Arne Løvhaugen, Skogbruksleder, Snåsahåkon nesheim, gårdsbestyrer, Hvitstenkjersti nilsen, Arbeidssøker, tromsøTrine nordaunet, Lektor, Fanajan Erik noreng, daglig leder, Fluberghåvard nygård, geolog, oslosimen pedersen, Stipendiat, koppangMana rasi, medisinsk fysiker, tromsøCharlotte Louise kjersti sahlin, Biolog, HarestuaLinda Merete smedbakken, Stipendiat, oslogeorg smedsland, prosjektleder, Byremojon kristian sommerseth, trainee, trondheimberit kristin staverløkk, produksjonsrådgiver, rennebuTare steiro, Seniorkonsulent, mo i ranaTrond Magne storstad, Førstekonsulent, HundvågMartin hermand Leite strømner, Lektor, mossgeir Einar sund, rådgiver, mosjøenjan sunde, Forsker, ridabuina Torp, programassistent, osloArvid Tveit, tiltakskonsulent, Skogsvåg

Martin Collett Ulimoen, Utmarkskonsulent, Lakselvhenning varner, Assisterende direktør, osloEve Zeyl, Stipendiat, oslo

sTUdEnTEr:

Lars haugen Aardal – NtNUgro Aglen – NtNUThomas Assefa – UmBkaroline Andrea bakke – UmBElise bjørnsen – HitEva Martina brod – UmBMin kaji deshar – HitChristian dufseth – UmBjenny Evjen – Uioingvild Evju – UmBsofia ferreira – UiBstian foss – Uiokari Ellen hansen – NtNUsvein roald hetland – UmBkjersti holmby – UmBAiyana hudgins – UmBAnne Marie iversen – UioLala rukh jazal-Ur-rahman – UioAne Cecilie kvernvik – NtNUkaren Lone – Uitkristine hov Martinsen – UmBhaidar nuri – NtNUCamilla ophaug – NtNUnadia panina – UmBingunn helene skauen ruud – UmBkaroline kjølbo rød – NtNUTyra Meininger saudland – Univer-sitet i tysklandhalvor saunes – NtNUjohn Erling schmidt – UioLiv kristin sola – UmBAina stensgård – UmBdaniel stout – UmBsigfrid Tangen – UiBLise Tingstad – UmBMaren Tollagsen – NtNUEmil Elias T. vagnes – Hithelene russell vastveit – NtNUole petter vindstad – Uitgrunde Wesenberg – NtNUronja Zierenberg – Hit


PerSOn

aLia

MEDLEMMER /05/

runDe År

50 År 07. mai Marit berger hammeren, 2090 Hurdal 10. mai hans Tollef solberg, 3516 Hønefoss 14. mai Alf ole bull-Tornøe, 5593 Skånevik 15. mai siri parmann, 1354 Bærums Verk 17. mai Trond nordås, 8626 mo i rana 19. mai Cornelis koomen, 3275 Svarstad 21. mai runar jostein omnø, 8900 Brønnøysund 23. mai gunn Marit Aasen, 3949 porsgrunn 24. mai Edle Liebe, 3264 Larvik 25. mai ole Martin bjurstedt, 3474 Åros 07. juni Anders dalseg, 4745 Bygland 12. juni hassan Ahmed, 1432 Ås 14. juni johannes Anonby, 6863 Leikanger 18. juni Arnulf Losvar, 9517 Alta 20. juni gunnar nygaard, 8665 mosjøen 23. juni Maia revdal, 7130 Brekstad 28. juni Tor Anton guren, 1560 Larkollen 29. juni bjørn bruaset, 4262 Avaldsnes 30. juni jon ivar Eikeland, 6411 molde 01. juli kjell bruvoll, 5134 Flaktveit 01. juli jens kveli, 7725 Steinkjer 01. juli bertil Meland, 7316 Lensvik 01. juli harald rundhaug, 8200 Fauske 07. juli bjørn roger Asbjørnsen, 1430 Ås 07. juli Aase rygg nøttveit, 5419 Fitjar 10. juli bård bjørgo, 2840 reinsvoll 10. juli jon Arne dieseth, 2330 Vallset 13. juli steinar helgen, 0490 oslo 15. juli gjermund Laxaa, 8286 Nordfold 15. juli Lars Erik Wallin, 1430 Ås 21. juli Lisbet bakke, 1440 drøbak 26. juli svein oftedal, 4321 Sandnes 04. aug per selås, 4868 Selåsvatn 05. aug bjørn huso, 1430 Ås 07. aug Anne pauline skjelkvåle, 2318 Hamar 07. aug berit svensson, 3175 ramnes 08. aug Erik kvalheim, 5590 etne 11. aug jan bekken, 2429 tørberget 11. aug john haakon stensli, 2542 Vingelen 17. aug Egil hauge, 5957 myking 18. aug Magnar sundfør, 1430 Ås 21. aug johs. Mangersnes, 1628 engalsvik 23. aug Marit gilleberg, 2540 tolga 24. aug Tor fodstad, 2080 eidsvoll 26. aug sunniva schjetne, 1356 Bekkestua 02. sept frode Mikalsen, 9130 Hansnes 05. sept rolf brennodden, 2407 elverum

60 År 07. mai håkon petter brække, 1400 Ski 13. mai Tron vethe, 2041 kløfta 15. mai Trond buraas, 2316 Hamar 17. mai gudbrand johannessen, 2740 roa 21. mai geir gjengedal, 9131 kårvik

30. mai harald nornes, 6859 Slinde 31. mai hallfrid jostedt, 4517 mandal 04. juni svein ottar helander, 9845 tana 24. juni sivert gravem, 6416 molde 28. juni per skipenes, 1430 Ås 10. juli Asbjørn Aanonsen, 4900 tvedestrand 16. juli ivar dybdahl, 7740 Steinsdalen 18. juli Audun inge Torvund, 5419 Fitjar 19. juli peter f. bevan, 1970 Hemnes 24. juli per skotvedt, 6622 Ålvundfjord 29. juli hans olav rosten, 1715 Yven 08. aug Tove kummeneje, 7026 trondheim 16. aug bjørn Eidhammer, 4019 Stavanger 20. aug Torild natland, 4130 Hjelmeland 22. aug Erling bratheim, 6174 Barstadvik 30. aug svein olav holien, 7078 Saupstad 02. sept øystein havrevoll, 2611 Lillehammer

70 År 03. juni nils fykse, 5649 eikelandsosen 24. juni jon høiås, 7580 Selbu 28. juni jon Moldestad, 6973 Sande i Sunnfjord 30. juni halvard hofstad, 2315 Hamar 07. juli helge haugen, 4018 Stavanger 11. juli per prestgard, 2676 Heidal 26. juli Carl ivar storøy, 7860 Skage i Namdalen 12. aug per brobakken, 2480 koppang 23. aug otto Abrahamsen, 3947 Langangen 05. sept finn g. Andersen, 1430 Ås

75 År 21. jan kjell Myhrer, 2406 elverum 28. jan jorulf saltnes, 1430 Ås 07. feb sigmund Austegard, 5918 Frekhaug 27. feb ivar schjelderup, 9016 tromsø 25. mar Terje rømo, 3890 Vinje

80 År 03. juni ragnar Emmerhoff, 1890 rakkestad 21. juni ragnar dybsjord, 1400 Ski 21. juni Arnor njøs, 1430 Ås 22. juni Arne næss, 2450 rena 08. juli ole roen, 3514 Hønefoss 11. juli bjarne Tanum, 2415 Heradsbygd 13. juli finn kristian brevik, 2836 Biri 12. aug nils kolstad, 1430 Ås

85 År 08. mai Casper sundby, 1540 Vestby

Vi grAtULerer!


Neste nummer av Naturviteren sendes ut 6. september og skal handle om skog.

NeSte NUmmer

Navn medlemsnummer

eksamensår/utdanningssted studieretning Personnummer

tidligere privatadresse Postnummer Poststed

tidligere arbeidsgiver tidligere stilling

Ny privatadresse Postnummer Poststed telefon fra dato

Ny arbeidsgiver fra dato

Arbeidsgivers adresse Postnummer Poststed telefon/telefaks

lønnsutbetaler

er arbeidsgiver (stryk det som ikke passer): statlig – fylkeskommunal – kommunal – Privat

stillingstittel

endring av verv e-post

MEDLEMMER /05/

Hvem er Hvem

AdreSSe- og StiLLiNgSForANdriNg

nATUrviTErnE i keysersgate 5, 0165 oslo itlf: 22 03 34 00 i faks 22 03 34 01 i www.naturviterne.no i e-post [email protected] i

Leder: fiNN roAr brUUN

dir. tlf: 22 03 34 03 i [email protected]

Generalsekretær: merete skAUG


Assisterende generalsekretær: ole jAkob kNUdseN


Informasjonssjef: torbjørN HUNdere


Seniorrådgiver: HANs jørGeN sommerfelt


Advokat: Geir WAAGe AUrdAl


Organisasjonsrådgiver: ANe fossUm


Rådgiver: roGer mAtberG


Regnskapssjef: mArit strøm Nikø


Adm.konsulent: toNe AAmodt


Adm.sekretær: Hilde NesHeim


Ansvarlig redaktør: eVA AlNes Holte


Annonseselger: erleNd Vold eNGet

tlf: 971 13 858 i [email protected]

du kan også benytte elektronisk skjema - du finner det på www.naturviterne.no

Medlemsfordelene dine Husk at du har tilgang til medlemsfordeler gjennom medlemskapet ditt i Naturviterne:

• Rådgivning og bistand i arbeidslivsspørsmål og advokathjelp i privatsaker

Vakttelefonen: 908 95 225 Alle hverdager 09.00 - 15.00 E-post: [email protected]

• Vår kollektive avtale gjennom Akademikerne med DnB NOR gir deg medlemspriser på bank- og forsikring. Du kan spare store summer – så sjekk hva tilbudet omfatter gjennom Medlemsrådgiveren: – DnB NOR Bank – Postbanken – Nordlandsbanken – Cresco Unique – DnB NOR Forsikring (Naturviterforsikringen) – Vital Forsikring

Ring: 04700 www.medlemsradgiveren.no

• Karrieretesten (HPI - personlighetstest) medlemspris kr. 300,-• Kurs og konferanser• Tilgang til lønnsstatistikk og Compendia Personal på egne nettsider• Rabattavtaler på hotell gjennom AJM Hotellmegleren• Tilbud for studenter


KurS OG KOnFeranSer

MEDLEMMER /05/

NAtUrViterqUizeN1. Hva heter verdens største blomst og hvor vokser den?

2. Hvor lang tid tar det for et snøfnugg å bli et vakkert

snøkrystall?

3. Hva er de viktigste kildene til Co2-utslipp?

4. Hvorfor jobber forskerne med å utvikle en ny gresstype

som g jør at kuene raper mindre?

5. Hvor har forskerne funnet edderkopper med

knipetenger og g jennomsiktige marker med lange bein?

returadresse:Naturviternekeysersgate 50165 oslo

B-BlAd

19.-20. mainETTvErkssAMLing for nyUTdAnnEdESted: Oslo (Quality Hotel 33)

26. maiMEdLEMsMøTE Sted: Drammen (First Hotel Ambassadeur)

26. mai nATUrviTErnEs nETTvErksMøTE og fAgdEbATT”Skog og klima” Sted: Oslo (VG-Auditoriet)

9.-10. junikArriErEdAgErSted: Asker (Thon Hotel Vettre)

17.-18. novembernATUrviTErforUM 2010Sted: Hole (Sundvolden hotell)

For mer informasjon se oversikten Kurs og

Arrangement på www.naturviterne.no svar :

1. den heter rafflesia arnoldii, veier over 10 kilo, og vokser

i regnskogen på sumatra i indonesia.

2. snøfnuggenes fall gjennom luftlagene tar et kvarter.

idet de lander blir de til snøkrystaller.

3. olje- og gassvirksomheten, industrien og veitrafikk.

4. for å redusere utslippene av metangass.

5. Under ørkensanden i den australske villmarken.

kilde: Nysgjerrigper.no, forskning.no og ssb.no

verv en kollega!dU ViNNer GAVekort HVer GANG!kjenner du noen som burde bli medlem av naturviterne? Motta gavekort på kr. 500,- for hvert medlem du verver!

vervepremier:• 1 medlem: gavekort kr. 500,-• 3 medlemmer: gavekort kr. 2.000,-• 5 medlemmer: gavekort kr. 5.000,-• 10 medlemmer: gavekort kr. 10.000,- du kan samle poeng, eller ta ut premiene med en gang.(ikke vervepremie for verving av studentmedlemmer)

• Benytt elektronisk innmeldingsskjema på www.naturviterne.no

Naturviteren nr. 2 - 2010

Documents