Naturviteren nr. 2 - 2012: Utdanning

http://i.istockimg.com/file_thumbview_approve/14951173/2/stock-photo-14951173-fall-college-student.jpg

NATURviteren

I TEMA I nyhETEr I MEDLEMSSTOFF I FASTE SpALTEr I

I et tidsskrift UtGitt AV NAtUrViterNe I Nr. 2 I 2012 I

TEMA: uTDAnnIng

• nATurvITErnES 7 uTFOrDrIngEr I SIDE 6 I• SLIk En kunSTnEr SEr røDLISTA I SIDE 14 I• MøT DEn nyE STuDEnTLEDErEn I SIDE 20 I

side 2 I nATurvITErEn I 02 I 2012 I

NATURviterentidsskrift for Naturviterneforside: fra utstillingen ”rødlista”Naturviteren, 70. årgang, 2012issN 0801-9290

Adresse: keysers gate 5,

0165 OsloTelefon: 22 03 34 00Telefax: 22 03 34 01E-post: [email protected]

Bankgiro: 5010.05.99748

www.naturviterne.no

Ansvarlig redaktør:eva Alnes HolteTelefon: 22 34 89 07

E-post redaksjon: [email protected]

Nettoopplag: 5500 i henhold

til fagpressens forskrifter

Trykk: flisa trykkeri As

Telefon: 62 95 50 60

Telefax: 62 95 50 61

E-post: [email protected]

Stillings- og forretningsannonser:erlend Vold enget

E-post: [email protected]: 62 33 01 18

Produksjonsplan:se www.naturviterne.no

Annonsepriser fra 01.11.2011Naturviteren (4-farger)1/4 – side kr 4.500,-1/2 – side kr 8.500,-1/1 – side kr 16.000,-siste side etter avtale.Per millimeter på annonseside kr 40,- (89 mm bredde)Per millimeter på tekstside kr 40,- (58 mm bredde)

Avtales det annonsering i to utgivelser eller flere gis det 15 prosent rabatt!

Annonseformater:1/1 side 184b x 260h1/2 side 89b x 260h1/2 side 184b x 127h1/4 side 89b x 127h1/4 side 184b x 61h

kostnader ved sats og repro belastes kunden, og kommer i tillegg til de oppgitte annonsepriser.

stillingsannonser på nettsidenNyhetsbrevet og www.naturviterne.no stillingsannonse: kr 4.000,-Alle priser er uten mva.

UtdANNiNG OG fAGsPesiAlister.-

FInn rOAr BruunLeder

LeDer

MEDLEMMER /05/

Utdanning er viktig på alle nivåer og vi ønsker at det skal være fagpersoner som underviser. Dette blir viktigere jo høyere opp man kommer i utdanningsløpet, men selv på barneskolen er det viktig med kompe-tent og spesialisert undervisningspersonale. Det viser seg at elevene lærer mer dersom den som underviser kan mer. Dette er inter-essant og går i mot den gjengse oppfatning av at den snille og forståelsesfulle læreren er best. Empati og sosial intelligens er absolutt viktig i en undervisningssituasjon, men er altså ikke alene nok til suksess. Fagkompe-tanse trengs også.

Allmennlæreren er på vei ut. Lærerutdan-ningen er nå fem år med økt spesialisering, og det er en utvikling Naturviterne støtter. Vi tror man kan gjøre enda mer for å trekke kompetente fagspesialister inn i skolen ved å åpne for undervisning i deltidsstilling for naturvitere. En slags lektor 2 som vi har pro-fessor 2.

Blant praktikerne, og dem er det mange av i Naturviterne, er det allment akseptert at det er bra med praksis før teoretisk utdanning. Det er et løp jeg selv gikk og kan anbefale. Jeg hadde imidlertid realfagsfordypning fra videregående. I dag er det vanskelig å få begge deler. Man må velge mellom teoretisk retning for å få spesiell studiekompetanse, og praktisk retning om man velger naturbruk.

Derfor rekrutteres ikke lenger naturbruksele-ver videre til naturvitenskapelige fag.

Her har vi mistet noe. Noen naturbrukssko-ler tilbyr realfag. Kanskje blir de flere, men hovedveien til universitetene går gjennom spesiell studiekompetanse.

Vi må innse at fem år på universitet først og fremst er en teoretisk utdannelse som krever teoretisk forståelse. Selvfølgelig må det omsettes i praksis når man kommer ut i arbeidslivet, men man går ikke på universite-ter for å bli flink til å pløye, jakte eller hogge trær med motorsag. En fin bonus, ja vel, men ikke en forutsetning for å bli en god forvalter.

Langvarige universitetsstudier handler om fagfordypning helt inn mot forskningsfron-ten. Det handler om strategi og ledelse. Det viktigste man lærer er den akademiske meto-den med kunnskapsinnhenting, analyse og syntese. Denne metoden er generell og kan brukes overalt. De fleste naturvitere forstår dessverre ikke den fulle verdien av denne kunnskapen og at de kan bruke den utenfor fagets grenser.

Jeg vil ha flere politikere, næringslivsledere, journalister og offentlige ledere med natur-vitenskapelig bakgrunn. Da er faglig god undervisning på alle nivåer nødvendig. Vi og våre fag har viktige bidrag å tilføre!

I 02 I 2012 I nATurvITErEn I side 3

I nyhETEr

side 4-5 I Befolkningsveksten er vår største utfordringside 6 I 7 milliarder mennesker - 7 utfordringer for naturviterneside 14 I La fuglene leve Kunstpolitisk utstilling

side 15-16 I Stolt av studentarbeidetside 17 I naturviterduellenside 21 I på arbeidsplassenside 22 I Et medlem på tråden

side 23 I Juristen svarer

I MEDLEMSSIDEr

side 18-20 I STuDEnTSIDEr

side 24 I TILSETTIngEr

side 24 I nyE MEDLEMMEr

side 26 I runDE år

side 27 I hvEM Er hvEM

side 28 I kurS Og kOnFErAnSEr

innHOLD

MEDLEMMER /05/

I TEMA

utdanningI år er det rekordstor søkning til høyere studier. Universiteter og høyskoler gleder seg, og kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier seg spesielt fornøyd med at flere enn tidligere ønsker å studere teknologi og realfag.

side 8 I rekordmange søker høyere utdanningside 9 I Merkelig at studieplasser forsvinnerside 9 I realfagene trenger gode rollemodellerside 11 I naturvitere i nøkkelposisjonside 12 I nye takter i naturviterneside 12 I Fikk drømmejobben

side 13 I Anvendelig utdannelse Skråblikk av Harald Oskar Buttedahl

side 18

side 14side 4

side 8

UtdANNiNG OG fAGsPesiAlister


Professor Hans Rosling er kjent som en av initiativtakerne til den svenske avdelingen av Leger uten grenser, for sitt arbeid med Gapminder og for sine pedagogiske foredrag om global helse-problematikk. Rosling ble i 2009 kåret av magasinet Foreign Policy til en av verdens hundre fremste tenkere.

På nettsiden www.gapminder.org går Hans Rosling inn for å bevise at statis-tikk ikke er kjedelig – og klarer det med glans!

Siden 1990 har antall fødte barn på jor-den sluttet å øke. Verdens befolkning vil imidlertid fortsette å stige i enda 60 år. – Dette er en realitet de fleste ikke kjenner til, sier han.

Hans Rosling har et tydelig budskap til alle naturvitere.

– Sett dere inn i og forsøk å forstå meka-nismene bak befolkningsøkningen. En grunnleggende feil er oppdelingen mellom ”vi” og ”de”. Utviklingsland er et foreldet begrep som ikke eier noen definisjon.

Fra et hotellrom i Paris, mens han ven-ter på et fly som skal føre ham videre til en konferanse i Lisboa, stiller han oss et motspørsmål: – I hvilket av lan-dene USA og Bangladesh fødes det flest

døtre per kvinne? ”Bangladesh”, svarer jeg spontant og får en ordflom tilbake som et rapp over fingrene. Sannheten er nemlig at i gjennomsnitt føder kvinnene i USA én datter, mens kvinnene i Ban-gladesh føder 0,99. Deretter fortsetter Hans Rosling med å skake om på hele mitt verdensbilde:

– Mange lever med gamle forestillinger fra Tintins verdensbilde, sier han. – Mødrene i Brasil føder i gjennomsnitt færre barn enn de svenske mammaene. Situasjonen er den samme i Iran og Thailand.

vAkSInEr Og AnTIBIOTIkADe fleste land er på vei mot å føde to barn per generasjon. – Vi klarer å nå balansen selv om vi havner på fødsels-tall rundt 2,1-2,2, noe som skjer når et land reiser seg opp fra fattigdommen. I Afghanistan og Kongo føder hver kvinne fremdeles seks barn.

Koppevaksinen er et lite symbol på et tendensbrudd i befolkningskurven.

– Lenge var det slik at verdens kvinner fødte seks barn, men bare to av dem vokste opp. Slik er det fremdeles blant urbefolkningen i regnskogene.

Men med vaksiner, antibiotika og syke-pleie overlever betydelig flere. Verden

har gått fra et fødselstall på seks til 2,4. Og snart er vi nede på to. Men det vil drøye omtrent fram til år 2060 før befolkningskurven flater ut.

– Mange lever i forestillingen om at befolkningen øker fordi fattige barn

Naturviteres største utfordring i dag og i morgen er å forstå mekanismene bak befolk-ningsøkningen, mener Hans Rosling, internasjonalt anerkjent professor i global helse ved det Karolinska instituttet i Sverige.

TEkST: lArs-erik liljebäck, sjefredAktør i ”NAtUrVetAre” (OVersAtt OG beArbeidet AV eVA AlNes HOlte OG tONe AAmOdt)

“Utviklingsland er et foreldet begrep.”

Hans Rosling, verdensberømt forsker:

befOlkNiNGsVeksteN er Vår største UtfOrdriNG

Hans Rosling er en mester i å formidle - med ham blir statistikk aldri kjedelig! (Foto: Elisabeth Toll)


får hjelp til å overleve. Det er en absurd tanke. Det finnes en tydelig sammen-heng mellom redusert barnedødelighet og færre fødte barn, sier han og viser til nettsiden www.gapminder.org, der påstandene illustreres på en pedagogisk måte.

pyrAMIDEn Er BOrTEÅrsaken til synkende barnedødelighet er at fattige land får tilgang på utdanning og helse, slik det blant annet har skjedd i Bangladesh. Med tall viser Rosling oss utviklingen de siste 40 årene.

– På 1970-tallet fødte hver kvinne syv barn og 25 prosent av barneflokken døde. I dag føder de to barn og seks prosent dør. Det er antall barn i verden som styrer befolkningsveksten. Siden 2005 har barneantallet sluttet å øke. Den klassiske befolkningspyramiden er ikke lenger en pyramide, det sluttet den å være for 20 år tilbake. Nå er den på vei til å bli en sylinder.

– Dessverre råder en stor uvitenhet om dette, også blant dagens lærere. Myten om pyramiden spres følgelig videre.

Ingen har tatt innover seg at større deler av verdens befolkning lever i land der det i gjennomsnitt fødes to barn per kvinne.

kInA Og InDIA på SprAngMen før man når balansen så stiger ver-dens befolkning til mellom ni og ti mil-liarder mennesker. Dette kommer til å skje om ca 60 år og deretter kan veksten langsomt synke.

Hans Rosling øser ut tall over verdens utvikling uten å gjøre det vanskelig.

– Den utviklingen som har skjedd i land som Kina og India er enorm. Disse lan-dene er på full fart fremover og mye tyder på at den anglosaksiske verdens-dominansen vil forsvinne.

Store deler av verdens befolkning er på vei mot et økonomisk løft, noe han illus-trerer med en vaskemaskin og plastskuf-fer fra Ikea, som hver og en symboliserer én milliard mennesker.

gApET MInSkErGår du inn på www.gapminder.org og ser på filmene vil du se hvordan Rosling

overfor et henført publikum anskuelig-gjør det enorme gapet som fantes mel-lom fattige og rike når han selv vokste opp på 1960-tallet. Da var det tre mil-liarder mennesker på jorden, hvorav en tredjedel levde i industrilandene.

– I dag er forholdene annerledes, med to milliarder fattige og tre milliarder som har kommet seg ut av fattigdommen og holder på å utdanne seg. To milliarder kjører bil, halvparten av disse tar også fly.

Hvordan vil det se ut i 2050?– Med utdanning og helse til alle vil de fattiges levestandard høynes. Barnedø-deligheten synker, akkurat som befolk-ningstilveksten. Flere kjører bil og flyr, noe som forutsetter et teknologisprang når det gjelder miljøteknikk.

Så du ser optimistisk på fremtiden?– Optimisme har sitt utspring i følelser. Jeg tar utgangspunkt i statistikk som beskriver de virkelige forholdene og som underbygger antagelser om fremtiden.

Den utviklingen som har skjedd i land som Kina og Indiaer enorm. Mye tyder på at den anglosaksiske verdensdominansen vil forsvinne, sier Hans Rosling. (Foto: Stefan Nilsson)


2 FLErE MunnEr å METTEifølge fAO, food and Agriculture Organiza-tion i fN, må matproduksjonen øke med 70

prosent frem til 2050. Antall hungersrammede har sunket noe og var i fjor på knapt én milliard men-nesker.

johan rockström mener at det finnes gode for-utsetninger for å forsørge til og med ni milliarder mennesker med bruk av levedyktige jordbruks-metoder, men det vil kreves stor satsning på forskning og utvikling.

– Vi er nødt til å intensivere jordbruket på eksis-terende arealer, det vil si stoppe ekspansjon av jordbruksområder på bekostning av skog, våtmark og beitemarker. Vi må effektivisere nærings-anvendelsen. jordbearbeidingen må endres slik at jordbruket går fra å være en stor utslippskilde av veksthusgasser til å bli et karbonlager.

3 MILJø Og BIOLOgISk MAngFOLDVisse arter er dømt til å forsvinne, mener johan rockström. – det er uakseptabelt,

men likevel en realitet. Vi befinner oss i den sjette masseutrydningen av arter på jorda, den første som skyldes en annen art på jorden. rockström mener at vi raskt må bryte denne al-vorlige trenden. Uten biologisk mangfold kollapser grunnlaget for vår velferd.

stadig flere mener at de regnskogene som er ig jen må reddes.

4 AnTIBIOTIkArESISTEnSmed jevne mellomrom dukker det opp skremsels-oppslag om nye superbakterier som ingen anti-

biotika biter på. – Antibiotikaresistens er dagens største utfordring når det g jelder å finne fram til nye legemidler, sier richard laing, som jobber med legemiddelpolitiske spørsmål i WHO.

en for generøs forskrivning av antibiotika fører til im-munitet. i dag er det heller ikke lønnsomt for legemiddel-bransjen å utvikle nye antibiotika.

5 pAnDEMIEr Og SykDOMMErfugleinfluensaen og svineinfluensaen skremte en hel verden. et større og alvorligere utbrudd kan få

katastrofale følger for hele samfunnet, der belastningen på helsevesenet vil øke ytterligere.

det er som regel lite lønnsomt å utvikle legemidler for den tredje verden. Av andre årsaker går det langsomt å finne medisin mot neurologiske sykdommer som alzheimer. like komplekse er de biologiske mekanismene ved depresjon.

6 FOSSILFrI vErDEn år 2030for å klare dette målet må omstillingen til fornybar energi begynne med en gang. – det er en virkelig

stor utfordring, men det er mulig, sier johan rockström. Utviklingen av miljøteknikk, blant annet solceller, veikraft og elbilder, må sammen med energieffektive systemer intensiveres.

7 rEnT vAnnNær 70 prosent av det vannet som forbrukes på jorden brukes til å vanne åkrer. mange mennesker

tvinges også til å bruke vann som ikke er rent. Hvert år dør syv millioner mennesker som en følge av dårlig vann-kvalitet.

– Vi må bruke vann mer effektivt i verdens jordbruk. i dag ”drikker” vi cirka 3500 liter vann per dag. det finnes gode forutsetninger for å redusere dette, både g jennom bedre jordbruksmetoder og å spise mer vegetarisk mat, sier johan rockström.

1 kLIMAFOrAnDrIngEr– temperaturøkningen kommer til å skape irreversible problemer for store deler av

menneskeligheten, og det kreves store investe-ringer for å tilpasse seg denne forandringen. de som rammes mest er de som har bidratt minst til den globale oppvarmingen, nemlig verdens fattige mennesker i tropiske regioner, sier johan rock-ström, sjef for stockholm environment institute.

metereolog Per Holmgren er inne på det samme: – som en følge av et varmere klima kommer vi til å få se mer krig og andre konflikter, mer hungers-nød, flere pandemier på grunn av underernæring, vannmangel og endret spredning av sykdommer, i tillegg til økende materielle skader.

7 milliarder mennesker – 7 utfordringer for naturviterne

Artikkelen har stått på trykk i Naturvetarne.


tema

MEDLEMMER /05/

I år er det rekordstor søkning til høyere studier. Universiteter og høyskoler gleder seg, og kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier seg spesielt fornøyd med at flere enn tidligere ønsker å studere teknologi og realfag. – Det er helt feil at det er et misforhold mellom det samfunnet har behov for og det som ungdom søker seg til, slik diskusjonene i media har antydet, sa hun da Samordna opptak og Kunnskapsdepartementet la fram årets søkertall.

Merete Skaug, generalsekretær i Naturviterne, deler gleden over at flere ønsker seg inn på naturvitenskapelige studier, men liker ikke at det i år er en reduksjon i studieplasser både innen real- og landbruksfag. – Dette synes jeg er en merkelig utvikling som ikke samsvarer med samfunnets behov, sier Skaug.

Foto

: Is

tock

phot

o.co

m

uTdANNiNg


Rekordmange søker høyere utdanning

Ved første gangs opptak i år var det 115 800 søkere til høyere utdanning. Det er 7000 flere søkere enn i fjor og det høyeste antall søkere de har hatt i Samordna opptaks historie. Størst økning opplever landbruksfagene.

Ifølge daglig leder Bente Ringlund er økningen større enn veksten i ung-domskullene skulle tilsi, og det er ingen nye læresteder eller studier som kan forklare den store økningen.

Kjønnsfordelingen er den samme i år som i fjor, det er fremdeles flest kvinner som søker seg inn på høyere studier. I år var antall kvinnelige søkere 59,2 mot 59,4 i 2011.

Av utdanningsområdene med over tusen studieplasser har landbruks-fagene den største økningen med sine 21 prosent. Hakk i hæl følger tekno-logiske fag som har en oppgang på 20 prosent. Deretter følger pedagogiske fag (+ 14,0), jus (+ 11,8) og lærer (+ 11,7). De aller fleste områder har fått flere søkere enn i fjor. Unntak er for eksem-

pel estetiske fag og sosionomutdannin-gen som begge får en nedgang på litt over syv prosent. Veterinærstudiet har åtte prosent færre søkere i år.

Universitetet i Oslo er mer populært enn noen gang og er førstevalget for over 17000 søkere. Universitetet i Tromsø opplever en økning i søker-

massen på hele 19 prosent i år. Også høgskolene utenfor de store byene kan glede seg over stigende interesse: Ved Høgskolen i Hedmark er det en økning på 26 prosent, og ved Høgsko-len i Gjøvik en økning på 24,5 prosent. Høgskolen i Narvik har en økning på 33 prosent, mens Høgskolen i Harstad opplever en nedgang på 7,71 prosent.

FørstevalgeneOversikten viser antall søkere med førsteprioritet til universitet der

Naturviterne har lokallag.

17.373 søkere har Universitetet i Oslo som førstevalg (+5,24 %)

11.945 søkere har NtNU som førstevalg (+2,65 %)

8.561 søkere har Universitetet i bergen som førstevalg (-1,33 %)

4.516 søkere har Universitetet i tromsø som førstevalg (+19,03 %)

1.666 søkere har Umb som førstevalg (+12,34 %)


- Merkelig at studieplasser forsvinner!

– Det er svært positivt at flere unge søker høyere naturviten-skapelig utdanning, sier Merete Skaug, generalsekretær i Naturvi-terne. Men hun liker ikke at stu-dieplasser forsvinner.

– Vi ser i Samordna opptak (SO) at det er flere som kan tenke seg naturvitenskapelig utdanning, og det er en markert økning i antallet som har dem som førsteprioritet. Samtidig som det er flere søkere til de fagene, har det blitt færre studieplas-ser. Listen fra Samorda opptak viser en samlet reduksjon på studieplasser fra 2320 til 2290 innen realfag, og 350 til 310 innen landbruk.

– Dette synes jeg er en merkelig utvikling, sier Skaug. For samfunnet vil det tvert i mot være best å øke antall plasser. Den samme listen viser at fag som jus, reiseliv og idrett har gått opp.

Skaug er ikke i tvil om at samfunnet trenger naturviterkompetansen. – Det kommer jevnlig frem fra næringslivsledere og forskningsinstitu-sjoner, forteller hun.

– En av dem er Torger Reve fra BI, som har gjen-nomført en omfattende studie av hvilke bransjer og hvilken kompetanse Norge bør satse på for fremtidens verdiskapning. Konklusjonene er at det er ingeniører, naturvitere og folk med utdan-ning innen biofagene som etterspørres, forteller Skaug. Samfunnet trenger naturvitere!

Professor Torger Reve ved Handelshøgskolen BI:

-realfagene trenger gode rollemodeller– Norsk næringsliv mangler øko-nomer, ingeniører og naturvitere, sier BI-professor Torger Reve. Han synes det er merkelig at mangelen på naturvitere ikke har gitt seg utslag i høyere lønninger for denne gruppen.

Reve mener også det er et tankekors at det ikke er noe lønnsgevinst å hente ved å gå til topps i utdannings-løpet. – Vi har flat struktur i Norge. Et resultat av at høy utdanning ikke lønner seg økonomisk er at olje-industrien systematisk importerer den kompetansen de trenger fra utlandet.

Utdanningsretningen stakes ut i ung alder. – Vi har for få elever som tar realfag på videregående. Forstå-elsen har vært for lav for at ungdommen trenger kar-riereutsikter, gode lønnsutsikter og status for å velge realfag. Vi må også få frem gode rollemodeller som kan inspirere de unge. Det utdannes for mange innen samfunnsfag, humanistiske fag og kunstfag. Jeg vil likevel ikke kritisere dem som velger studier ut fra lystprinsippet alene, sier professoren og forteller om en drosjesjåfør han nettopp snakket med som hadde tatt hovedfag i gammelgresk. – Han fortalte meg at han nå stod overfor tre valgmuligheter: Bli taxisjåfør i Oslo, på Romerike eller i Bærum.

(Foto: Handelshøgskolen B

I)


Hvordan står det til i din bransje?

Lurer du på hva du kommer til å tjene eller hvor de fleste med din utdanning jobber?

Naturviternes medlemmer jobber i mange ulike bransjer, både i privat og offentlig sektor. De fleste utdanningsretnin-gene gir en generell naturvitenskapelig kompetanse i tillegg til spesialiseringen, og er anvendelige mange steder. Nå er nye brosjyrer med opplysninger om naturviteres arbeids-marked lagt ut. På www.naturviterne.no finner du nyttig informasjon enten du studerer biologi, skogfag, økonomi, naturforvaltning, geofag, landbruksfag, landskapsarkitektur eller tekniske fag. Naturviternes arbeidsmarkedsinforma-sjon blir alltid imøtesett med stor interesse blant studentene og er også i høyeste grad spennende lesning for dem som allerede er i jobb.

Lønnstatistikken er lagt ved bladet du holder i hendene.Arbeidsmarkedsbrosjyrene gir mer spesifikke opplysninger om lønn innen de ulike fagområdene.

– Vi merker god pågang blant studenter og nyutdannede natur-vitere som ønsker våre arbeidsmarkedsbrosjyrer, sier general-sekretær Merete Skaug. Vi merker også stor interesse for møter og konferanser som omhandler hva som skjer i arbeidsmarkedet, og hvilken plass naturviterkompetansen har i det.

Det er en utvikling i stor fart mange steder, og vi ønsker å jobbe mer med å gi relevant arbeidsmarkedsinformasjon til medlemmene.

SPennenDe LeSninG enten

DU er i JOBB eLLer StUDerer!


Naturvitere i nøkkelposisjon– Den kompetansen det skorter på i dag er et resultat av de siste 30 års prioriteringer og vektlegginger i samfunnet. Vi er i en situasjon der vi tror alt bokstavelig talt kan kjøpes for penger, til og med matsikkerhet. Dessverre kan vi våkne til en blåmandag, sier forskningsdirektør Nils Vagstad i Bioforsk.

– En kraftig økning i matproduksjon kombinert med mulige klimaendringer vil øke konfliktene i forhold til miljø- og naturressurser. Produktivitet, teknologi og bærekraft vil bli nøkkelbegreper i tiden fremover. Her trengs dypere innsikt i grunnleggende forhold ved landbruk og matproduksjon – både i et sosioøkonomisk, naturfaglig og teknologisk omriss. Naturvitere vil ha en viktig plass i dette bildet, uttaler Vag-stad, som mener vi opplever et økende gap mellom behov og tilgang på slik kompetanse i Norge i dag. – Dersom Norge skal klare å nå sine ambisjoner om økt matproduksjon er vi nødt til å ha flere med kunnskaper innen agronomi og

praktisk rettet planteproduksjonsfag, husdyrfag og land-bruksteknikk.

Hvordan kan vi øke rekrutteringen til disse fagene?– Det dreier seg dels om markedsføring og måten ting for-midles på – at det er i en form som appellerer til ungdom-men, og dels hva samfunnet velger å ha fokus på. Kanskje er de finansielle insentivene for universitets- og høgskolesek-torene en faktor av betydning. Kanskje må noen gå sammen om et felles løft for å fremme fagenes omdømme og prestisje?

(Fot

o: R

agna

r Vå

gå P

eder

sen)


Landbrukshøgskolen har skiftet navn til Universitetet for miljø og bioviten-skap, og har langt mer enn landbruks-fag på timeplan. Medlemsmassen i Naturviterne har økt betydelig, og er mye mindre ensartet enn tidligere. Dagens 900 studentmedlemmer kommer fra alle landets universite-ter og høyskoler, og selv om UMB er den mest vanlige bakgrunnen for de resterende 5000 medlemmene, stil-

ler mange med utdanning fra andre steder.

–Vi rekrutterer helt annerledes enn før, bekrefter Finn Roar Bruun. – Mange har miljøstudier med fokus på teknikk eller biologiteknologi, eller de ligger i skjæringspunktet mellom biologi og kjemi. Miljøfag og land-bruksfag er ikke lenger de domine-rende fagene på Ås. Landbruksfagene

preges mer av sektoruavhengige bio-logiske fag. Etter hvert tror jeg Natur-viterne vil ha en overvekt av biologer som har studert andre steder enn på Ås. Også de tillitsvalgte vil gjenspeile bakgrunnen til den nye medlemsmas-sen. Imidlertid – og dette er viktig – er det to ting som alltid vil ligge i bunn hos Naturviterne; hjerte for bærekraft og tariffarbeid, sier Finn Roar Bruun.

”Vi rekrutterer helt annerledes enn før.”

Nye tAkter i NAtUrViterNeFor femten år siden hadde de fleste medlemmene bakgrunn fra det som den gang het Norges Landbrukshøgskole. Studentgruppa vår, på ikke mer enn 75 studenter, var også i hovedsak rekruttert fra den sammen skolen, sier Finn Roar Bruun, leder i Naturviterne. I dag er bildet annerledes.

– Det var mye nytt å sette seg inn i da jeg begynte, minnes hun. Marie hadde lite kjennskap til plan- og bygningslo-ven, planprosesser og til de ulike for-valtningsorganene. Jobben innebærer også kartlegging av biologisk mangfold, og her kom de grunnleggende feltkurs-ene fra universitetet til nytte, fortel-ler hun. – Men det er noe helt annet å jobbe med konsekvensutredninger sammenlignet med rapportskrivingen fra universitetet!

Som planlegger får Marie delta aktivt i samfunnsutviklingen og som biolog

kan hun medvirke til at ”grønne” hen-syn blir ivaretatt.

Marie Bjelland har integrert praktisk pedagogisk utdannelse i masteren sin. – Mens jeg studerte drømte jeg om å jobbe med forvaltning, men visste at det var vanskelig å få den type biologijobb. Jeg var derfor forberedt på å jobbe som lektor og så fram til det. Jeg ser ikke bort i fra en lærerjobb ved et senere tidspunkt. Jeg har erfart at det finnes flere jobbmuligheter enn man tror mens man studerer. Jeg anbefaler studenter å ta et jobbsøkerkurs med Naturviterne.

Dersom man ønsker seg en jobb innen forvaltning, er det også lurt å oppsøke ulike planfirma eller kommunale eta-ter og sjekke om de trenger nettopp din kompetanse.

fikk drømmejobben– Jobbtilbudet kom samme dag som jeg forsvarte masteroppgaven min, sier Marie Bjelland, som tok master i biologi i mai 2010. Hun stortrives i jobben som planlegger og biolog i Opus Bergen AS.


SkråBLikk

Harald Oskar Buttedahl (47) er bonde i Lier når han ikke er statssekretær i Landbruks- og matdepartementet.

MEDLEMMER /05/

Du finner naturvitere over alt i sam-funnet. Det er fordi de har skaffet seg en allsidig og anvendelig utdannelse. Men i landbruks- og matnæringa begynner de nesten å bli i manko.

Enten du møter en sportsreporter i VG, direktør i en større rørleg-gerbedrift eller toppsjef i et større IT-selskap, så kan du stå foran en naturviter med utdannelsen sin fra Universitetet for miljø- og biovi-tenskap (UMB). Dette forteller meg at utdannelsen ved UMB er både anvendelig og verdsatt. Likevel er søkningen til de klassiske landbruks-utdannelsene på UMB bekymrings-fullt lav. Landbruket trenger påfyll av fagekspertise.

Norsk landbruk og matindustri er høykompetansebransjer som trenger fagfolkene sjøl, og de er avhengige av å få tilgang til den kunnskapen som trengs for å være moderne og lønnsomme bransjer også i framtida. Stortingsmeldinga om landbruks- og matpolitikken ”Velkommen til bords” slår dette grundig fast. I løpet av de neste 20 åra skal matproduk-sjonen opp 20 prosent. Et slikt ambi-siøst mål lar seg vanskelig nå uten god tilgang på fagkunnskap.

Så lenge det finnes mennesker i Norge, finnes behov for mat. Også Norge har en sterk forpliktelse til i størst mulig grad å skaffe egne innbyggere mat fra egen jord.

Bare halve energibehovet i befolk-ningen er dekket av innenlands produksjon. Landbruksfag er en spennende kombinasjon av økonomi og ulike naturfag. Her er det mulig-heter for spennende karrieremulig-heter. UMB, Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Nord-Trøndelag søker i et felles prosjekt å finne den landbruksutdannelsen som får gode hoder til nettopp å velge landbruk. Norge trenger at dette prosjektet blir vellykket. For i framtida blir det stor etterspørsel etter norsk landbruks-kompetanse. Norsk landbruk skal vokse!

“Norsk landbruk og matindustri er høy- kompetansebransjer som trenger fagfolkene sjøl.”

ANVeNdeliG UtdANNelseAv HArAld OskAr bUttedAHl, stAtssekretær i lANdbrUks- OG mAtdePArtemeNtet


TEkST: eVA AlNes HOlte

Både fjernsyn og presse omtalte fugle-maleriene som ble vist frem på Tjuvhol-men i Oslo, og så vel kunstner Gunilla Holm Platou som forsker Christian Pedersen kom til ordet med sin bekym-ring for utdøende fuglearter.

Det var Gunilla Holm Platou som tok initiativet til utstillingen hun har kalt «Rødlista». – Jeg var ikke i tvil da hun spurte meg om jeg ville være med på laget, sier Christian Pedersen, forsker ved Norsk institutt for skog og landskap og tillitsvalgt for Naturvi-terne. – Noen fuglearter har allerede dødd ut og flere er kritisk utryd-dingstruet. En kunstutstilling når et helt annet publikum enn forskernes rapporter. Man vekker lettere enga-sjement og får større oppmerksom-

het ved å appellere til følelser gjennom kunst enn rene fakta alene.

Pedersens jobb på instituttet består blant annet i å overvåke fugler i jordbrukslandskapet. Med fem års mellomrom tar de flybilder og lager arealbrukskart med observasjonsflater på 1 x 1 km2. – Vi ser på endring av arealbruk og hvordan dette påvirker fuglebestandene på de samme flatene, sier Christian Pedersen.

77 fuglearter figurerer på Rødlista, 36 av disse er truet av utryddelse. – Matbehovet øker og nedbyggingen av dyrkamark fortsetter. Dette fører til et økt press på jordbruksarealer. Ett av resultatene har vært at man flere ste-der har tydd til å grave opp og drenere våtmarksområder hvor mange rødlista fugler holder til, forklarer forskeren.

Imidlertid er ikke bildet helsvart: – Bestanden av flere arter er i ferd med å øke, takket være restaurering av blant annet dammer i jordbrukslandskapet og ved at man utsetter slåtten eller slår på spesielle måter slik at fuglene får gjennomført hekkesesongen. Dette er av stor betydning for sanglerke, åker-rikse og svarthalespove.

Gunilla Holm Platou håper at hennes fuglemalerier også indirekte skal føre til at noen fugler blir reddet: – Kanskje ett av bildene mine havner hos en som har lyst og myndighet til å redde nettopp denne fuglen på veggen? undrer hun på NRKs Østlandsnytt.

Utstillingen ble tatt ned 21. april. 5 % av kunstnerens inntekter gikk til WWF.

Kunstpolitisk utstilling:

lA fUGleNe leVe!Kunstneren møtte forskeren.

Det ble til en utstilling som vakte stor medieoppmerksomhet.

TRE I FARE: Hubro, Hortulan og Krykkja.


KUNST OG VITENSKAP PÅ TJUVHOLMEN: Fra venstre: Ronny Bank stilte ut landskapsbilder, Gunilla Holm Platou stilte med fugle-malerier og Christian Pedersen stilte med fakta om fuglenes sårbare situasjon. Pedersen er forsker på biologisk mangfold i kultur-landskapet ved Norsk institutt for skog og landskap. Han har doktorgrad i økologi med vekt på klimaendringers effekt på dyr og planter. Gunilla Holm Platou tok i 2002 steget ut av tv-ruta og programlederjobber i alle de norske kanalene for å satse på en karriere som kun-stner på heltid. Hun er utdannet innen design og særlig kjent for sine kumotiver. Ronny Bank, med kunstnernavnet Bank!, er utdannet illustratør og reklametegner, jobber nå som billedkunstner. Postmodernismen er Bank!s store inspirasjonskilde. (Foto: Espen Wallin)

Hilde Marianne Lien, nestleder i Naturviterne:

Stolt av studentarbeidetGode lønns- og arbeidsvilkår er etter min mening fremdeles Naturviternes hovedopp-gave. Langtidsutdanning må lønne seg, sier Hilde Marianne Lien, nestleder i Natur-viterne. Hun understreker imidlertid at foreningen ikke bare er opptatt av seg selv – samfunnsengasjementet er stort og betydningsfullt.

Hilde Marianne Lien jobber i land-bruksavdelingen hos Fylkesmannen i Vestfold, med landbruk og vannmiljø, kulturlandskap og miljøtiltak i jord-bruket som hovedoppgaver. – Alle landets vannforekomster skal få satt sin miljøtilstand og det skal arbeides fram tiltaksplaner der tilstanden ikke er tilfredsstillende. I Vestfold er jordbru-

ket en viktig påvirker på vannmiljøet, og det er min oppgave å sørge for at jordbruket blir ivaretatt og er delaktige i prosessene. Når det gjelder kulturland-skap har jeg særlig fokus på Vestfold sitt ”Utvalgte kulturlandskap i jordbruket” hvor Skjærgården øst for Nøtterøy og Tjøme for tiden utredes som nasjonal-park.

En travel hverdag til tross, Hilde Mari-anne Lien finner også tid til å være nestleder i Naturviterne hvor Finn Roar Bruun er leder. Hennes oppgave er å lede samfunnspolitisk utvalg, som det siste året har blitt utvidet med represen-tanter for medlemmene som er såkalte “eksperter” på sine områder.

Siste!Utstillingen fikk enorm interesse og nesten

alle de 50 bildene ble solgt!


Det er et aktivt og kreativt driv i styrene i Naturviterne, og det er en positiv opp-levelse å delta der, sier hun. Hva anser du som din viktigste oppgave som tillitsvalgt?– Som valgt representant for medlem-mene inn i styre og stell, er det generelt medlemmenes interesser i små og store saker som er mitt fokus. Min oppgave er å være med å mene noe om hvilken vei Naturviterne skal gå framover og hva som skal vektlegges framfor noe annet. Gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene er en grunnleggende og viktig oppgave. I tillegg ønsker jeg å bidra til at naturviterkompetansen blir enda mer synlig, og at den skal finnes overalt hvor energi, klima, folkehelse, matproduksjon, naturmangfold, natur-vitenskap, verdiskaping, arealbruk osv. er på agendaen.

Hva synes du om jobben Naturviterne gjør for medlemmene?– Naturviterne har et sekretariat med 11 dyktige medarbeidere, under ledelse av generalsekretær Merete Skaug. Sekretariatet opplever jeg som svært serviceinnstilte, faglig dyktige og som viktige støttespillere for medlemmene. Bidragene deres med tanke på lønns-forhandlinger, samfunnspolitisk arbeid, arbeidskonflikter, arbeidsvilkår, kursing med mer, er veldig viktig for oss med-lemmer! Informasjonen ut til oss med-lemmene i nyhetsbrev og i Naturviteren gjøres profesjonelt og bra.

Hva mener du er Naturviternes viktigste oppgave?– Jeg tenker at det fremdeles er den tradisjonelle oppgaven med lønns- og arbeidsvilkår som er det viktig-ste. Det er enda en betydelig vei å gå med tanke på lønnsutvikling for alle våre medlemmer. Langtidsutdanning må lønne seg! Statsetatene må få mer midler ut til lokale forhandlinger. I tillegg til dette ser jeg at Naturviter-nes samfunnsengasjement blir stadig viktigere. Det at vi har en samfunns-

engasjert leder i Finn Roar, at vi blir flere, rekrutterer inn studenter og sti-pendiater og blir mer synlige på vik-tige samfunnsområder øker verdien av vår kompetanse. Derfor er det rik-tig at Naturviterne også har fokus her. Har dere oppnådd noe du er spesielt stolt av?– Jeg er stolt av studentarbeidet! Det er et viktig grunnlag for videre vekst! Sats-ningen på dyktige studentkontakter og ambassadører på NTNU, UMB, Univer-sitetet i Bergen, Tromsø og Oslo har ført til at vi har rekruttert inn nye spennende naturvitergrupper, og økt medlemsmas-sen. Her må vi også satse framover.

Er medlemmene engasjerte nok?– De gangene vi har sendt ut saker til høring til medlemmene har det ikke vært all verdens respons. Jeg velger å tro at de synes Naturviternes sekreta-riat og valgte styrer stort sett gjør en bra jobb, i tillegg til at tida til å engasjere seg ikke strekker til for mange. Men engasjement er viktig i det vi driver med! Jeg oppfordrer alle tillitsvalgte rundt omkring på arbeidsplassene til å holde medlemmene varme ved å ha jevnlig kontakt via epost eller møter, og ta opp saker også utenom lønns-forhandlingene. Kanskje det kan øke engasjementet?

PÅ ALLE ARENAER: - Naturviterkompe-tansen skal bli enda mer synlig, og den skal finnes overalt hvor energi, klima, folkehelse, matproduksjon, naturmangfold, naturvitenskap, verdiskaping og arealbruk er på agendaen. (Foto: Naturviterne)

”Statsetatene må få mer midler ut til lokale forhandlinger.”


NATuRViTERduELLEN

BykArEn TvEDTBIOLOg, pLAnLEggEr TEgn2 ArkITEkTkOnTOr, BErgEn

BygDLArS IngE EnErSTvEDTnATurOppSynSTATEnS nATurOppSyn, røDTvEDT DISTrIkTSkOnTOr

Bør FOLk BO på BygDA ELLEr I ByEn?

Det store miljøargumentet for å bo i byen er sentralisering og fel-lesbruk av ressurser. For eksempel er leiligheter normalt mindre enn eneboliger og dermed mindre arealkrevende. De bygges gjerne tett på hverandre, og krever mindre energi til oppvarming. Transport og fordeling av varer, mat og energi blir også kortere og billigere.Utbygging i sentrumsområder gir dermed kun begrensede inngrep i naturen.

Likevel, det er en typisk vrangforestilling at det å bo i naturen er også bra for naturen. Selvsagt ikke! Det å flytte på landet gjør for eksempel transport av varer dyrere og mer komplisert, og fører til en økning i bilbasert utbygging.

Det må i alle fall bo folk på bygda! Husk at det er i bygdene mye av vår velstand og reelle verdier skapes. For eksempel: Mat, fisk, tømmer, bergverk, fornybar energi i form av bioenergi, vannkraft, vindkraft og bølgekraft. Sammen med olje og gass har disse stedsavhengige naturressursene gjort Norge til verdens beste og rikeste land!

Bruk og forvaltning av alle disse stedavhengige ressursene vil skje mest miljøvennlig nært produksjonsstedet, det vil si på bygdene. Naturgitte forhold, transport og volum bestemmer i stor grad hvor ressursene videreforedles mest miljøvennlig og økonomisk. Per-sonlig har jeg tro på større arbeidsdeling mellom ulike bygder for eksempel innen jordbruket. Med dagens infrastruktur vil jeg påstå at også mye mer av vår administrasjon og pengeflytting (bank, for-sikring) kan utføres like miljøvennlig på bygda.

hvOrDAn påvIrkES FOLkEhELSA I FOrhOLD TIL OM vI BOr på BygDA ELLEr I ByEn?

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at jo nærmere storbyen man kommer, jo slankere er man. Folkehelseinstituttet har også funnet ut at inntekt og utdanning spiller inn på helse og vekt, men at mye også skyldes kulturelle mønstre. For eksempel er ikke livet på landet like fysisk krevende som det var i gamle dager.

Klart det er best for helsa å bo på landet! På bygdene har vi frisk luft og fantastiske muligheter for fysisk aktivitet rett utenfor stue-døra. Her kan vi bruke naturen som den er uten noen form for dyr tilrettelegning i form av helsestudio eller transport til og fra golf-banen.

hvOrDAn SkAL ArEALEnE FOr BOSETTIng uTnyTTES BEST?

Mange miljøkvaliteter og miljøproblemer henger nøye sammen med hvordan arealene blir disponert. En mangfoldig natur, intakte kul-turminner og et forurensningsfritt miljø er viktige fellesverdier som skal ivaretas i planleggingen. Nasjonale mål for samfunnsutviklingen fokuserer blant annet på økt vekt på hensynet til biologisk mangfold, jordvern og et effektivt trafikksystem i arealplanleggingen. Dersom man foretar en fortetting i byene samtidig som disse verdiene tas i vare på, både på landet og i byen/bynære strøk, så utnyttes arealene for bosetting på best mulig måte. Arealene på landet bør brukes til bærekraftig landbruk.

Generelt må vi bruke de minst produktive arealene til bosetting, dette gjelder særlig i bynære strøk. I fjellandet Norge burde vi i mye større grad bygge på steingrunn. Infrastruktur som legger til rette for myke trafikanter er også viktig av hensyn til miljøet. Også på bygda må mindre produktive arealer benyttes i størst mulig grad. Noen ganger må man likevel ha en noe pragmatisk innstilling til dette fordi et hvert samfunn også skal fungere infrastrukturmessig.

By eller bygd – hvor bør vi bo?en fjerdedel av landets befolkning bor på 1,6 prosent av landets areal. i Oslo-området skal det finnes plass til 400 000

flere mennesker i løpet av 20 år. dette krever mye areal- og transportplanlegging. samtidig viser Nationens distriktsbarometer at mange ønsker å bo på et mindre sted enn der de faktisk bor dersom de kunne velge fritt

uten å ta økonomiske eller andre hensyn. Vi har stilt samme spørsmål til to naturvitere: by eller bygd?

hvILkE grEp Bør MynDIghETEnE gJørE FOr å SIkrE rETT BOSETTIngSMønSTEr?

Myndighetene må forbedre og samarbeide bedre om areal- og trans-portplanlegging, og forbedre kollektivtilbudet. Videre må myndighetene skape en bedre balanse i storbyenes boligmarked og legge til rette for gode boliger og bomiljø, samt fremme miljøvennlig byutvikling.

Selv om plan- og bygningsloven er relativt ny hadde den trengt en full-stendig oppdatering og moderniseringslik at den speiler framtidens utfordringer istedenfor å bygge på fortidens tradisjoner.

Bruk gode gamle virkemidler som man gjorde i etterkrigstiden og fram til 1980-tallet, da man hadde slagordet ”By og land , hand i hand”. Flytt statlig virksomhet ut på bygdene i mye større grad. Min egen arbeidsgiver, Statens naturoppsyn, er et strålende eksempel på det; vi er trolig landets mest desentraliserte organisasjon!


StUDent

MEDLEMMER /05/

Kort innpåstUdeNtkONtAkt Ulrikke kjærTEkST: ANe fOssUm

Hvorfor er du medlem i Naturviterne?– Helt enkelt, så er jeg med i Naturviterne fordi det er fagforeningen som passer for meg. Å være med i en fagforening gir trygghet, spesielt når man snart skal ut i arbeidslivet. Dessuten er det så mange gode medlemstilbud. Da jeg første gang fikk kjennskap til Naturviterne var det bærekraftfokuset jeg ble oppmerksom på. Naturviterne er jo den eneste fagforeningen som har “bærekraft” med i visjonen, og det er viktig for meg. Hvorfor bør andre studenter bli medlem i Naturviterne?– Kurs, CV- og søknadshjelp, faglige og sosiale arrangementer og gode medlemsfordeler i DNB er jo mer enn god nok grunn til å være med. Dessuten koster det lite å være med som student, så det burde alle være. Om man har lyst, anbefales det å bli aktiv i Naturviterne. Å være ambassadør på ditt studiested er lærerikt og gøy, og man møter mange fine mennesker. –Hvorfor søkte du på jobben som studentkontakt?– Jeg søkte på jobben som studentkontakt fordi jeg hadde lyst til å være aktiv i en organisasjon. Etter å ha vært med i Naturviterne i mange år, hadde jeg lyst til å bidra med noe. Jeg synes Naturviterne gjør en god jobb, og derfor valgte jeg å søke på jobben. Dessuten pas-set det perfekt med at stillingen ble ledig akkurat da jeg flyttet til Ås. Hva har du lyst til å få til/hva håper du skal skje ved UMB?– Jeg vil at Naturviterne skal være synlige på campus. Det er viktig at studentene får kunnskap om tilbudet og medlemsfordelene de har gjennom Naturviterne. Jeg håper at vi kan ha mange arrangementer, og klare å engasjere studentene i Naturviterne. Så håper jeg selvsagt at mange vil være med å bidra til dette ved å bli med som ambas-sadør i det kjempekoselige lokallaget vårt. Vi må klare å få enda flere medlemmer ved UMB!

Håndverkeren konferanse-senter i Oslo var arenaen for årets Studentmøte. Over to dager var aktive studenter samlet for å lære om, diskutere og planlegge framtiden for naturviterstudentene. Det ble to innholdsrike, spennende og svært hyggelige dager.

TEkST: ANe fOssUm

FOTO: ANe fOssUm OG Ulrikke kjær

Studentmøtets første dag var satt av til faglig og organisatorisk påfyll. De frammøtte fikk en grundig innføring i DNBs medlemsfordeler som Naturviterne har gjennom Akademiker-avtalen, presentert av Ragnhild Holmgren. Det var mange som hadde spørsmål og innspill.

Trygve Ulset, politisk utreder i Naturviterne, presenterte foreningens forskningspolitikk. Utstrakt bruk av midlertidige ansettelser er et problem for akademia. Man risikerer å miste de beste hodene, fordi de ikke orker å leve i uvisshet, sa Ulset.

Finn Roar Bruun holdt foredrag om Naturvi-ternes utvikling, fra begynnelsen til i dag. Dette innledet er gruppearbeid om hvor foreningen skal gå videre – inn i framtiden.

Vi ønsker oss mer nerdete materiell, var én av tilbakemeldingene fra studentmøtet.

Irene McIntyre Kristensen holdt foredrag om hvordan man blir god til å organisere. Hun har blant annet vært konferanseansvarlig for Zero – en uavhengig, ideell stiftelse som jobber for

Studentmøtet 2012:

frA ÉN Nerd til eN ANNeN


Studentmøtet 2012:

frA ÉN Nerd til eN ANNeN

å begrense de menneskeskapte klimaendringene og for å møte verdens voksende energietterspøsel uten å skade miljøet. Zero11 hadde cirka 1000 deltakere og Arnold Schwarzenegger var en av foredragsholderne.

Det er mye av det samme du må tenke på om du skal organisere pølsefest på skolen, som Zero11, sa Kristensen.

Til slutt ble Anja Johansen Haugerud takket av, etter to år som studentleder.

Dag to ble brukt til offisielle saker.

STUDENTMøTE 2012. Fra venstre bak: Ingrid Fallet, Svein André Kolltveit, Solveig Lakså, Kaja Hellstrøm, Anja J. Haugerud. Fravenstre foran: Meriam Kamlov, Chrissie T. Wøien, Cecilie Tynes, Karen-Christine Oehninger-Storvoll, Marte R. Steinskog, Lise Tingstad, Kristine S. Born og Anne Karine Herland.

Studentstyret 2012-2013leder: marte r. steinskog (Uib)Nestleder: ida Viddal Vartdal (UNis)faste: karen-christine Oehninger-storvoll (NtNU) ingrid fallet (Umb) svein André kolltveit (Uib)Vara: 1. kristine s. born (Umb) 2. siri myren (NtNU)


StUDent

MEDLEMMER /05/

TEkST: eVA AlNes HOlte

FOTO: PAUl AmUNdseN

– Da jeg meldte meg inn i Naturviterne, tenkte jeg at jo mer aktiv jeg er i for-eningen, jo mer får jeg ut av medlem-skapet. Derfor nølte jeg ikke da jeg ble spurt om å være studentleder til tross for at mange sier det tar mye tid. Min erfaring er at jo mer man har å gjøre, jo mer effektiv blir man. Jeg tror ikke ver-vet går utover studiene mine, for meg er lederjobben en berikelse: Jeg lærer mye nytt i forhold til om jeg bare hadde konsentrert meg om biologien, og ikke minst – jeg har det gøy på veien!

For den aktive nye studentlederen er det sosiale ved et tillitsverv viktig: – Jeg er fra Oslo og har bodd der hele livet inntil jeg dro til Bergen for å studere. Her er det et veldig aktivt studentmiljø med for-eninger for nesten alt mulig. Ved å være studentleder blir jeg kjent med mange studenter og også med naturvitere som har kommet ut i arbeidslivet. Et stort nettverk er både nyttig og spennende. Jeg vil iallfall ikke være i en boble med bare mine egne ting.

Marte gleder seg over økende interesse blant sine medstudenter for å melde seg inn i Naturviterne: – Dette skyldes nok at foreningen er blitt mye mer synlig på universitetsområdene rundt om i landet, mener hun. Hun anslår at mel-lom 150 og 200 studenter i Bergen er medlemmer.

Studier, litt jobbing og styreverv gjør hverdagen travel. Og når det nå snart nærmer seg eksamen blir det mye lesing og ikke fult så mye fritid. Men på det lille hun har av fritid liker hun å være ute, til alle årstider og i alt slags vær.

– Jeg er blitt like glad i byfjellene her som jeg er i ”marka” hjemme, bedyrer hun.

Å se utover eget fag og å knytte kontak-ter utover de som studerer det samme, er viktig for Marte Randby Steinskog. Etter å ha fullført bachelor og å ha tatt en master i fortrinnsvis naturforvalt-ning, håper hun å komme inn i et tverr-faglig arbeidsmiljø.

Du treffer studentlederen på [email protected].

Ny studentleder:

GrUNdiG OG sOsiAlMarte Randby Steinskog (22) er i ferd med å ta bachelor i biologi ved Universitetet i Bergen. Hun liker å gjøre ting grundig og å få mest mulig ut av det hun er med på. Derfor var hun ikke i tvil da hun ble spurt om å være studentleder.

“Jeg er blitt like glad i byfjellene her som jeg er i “marka” hjemme.”


På arBeiDSPLaSSen

MEDLEMMER /05/

iNNOVAsjON OG eNdriNGsVilliGHet

MErETE SkAugGeNerAlsekretær i NAtUrViterNe

Innovasjon er et mye brukt ord, men hva er det egentlig? Ordet innovasjon kommer fra det latinske ordet ”innovare” som betyr å fornye eller lage noe nytt. I dagligtalen forbinder en kanskje innovasjon med nye og spennende produkter, men innovasjon kan være mye mer enn det. Det kan være en ny måte å bruke ressursene på.

Det finnes mange definisjoner, en av dem er den som kommer fra Regjerin-gen og Innovasjon Norge: ”En ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier”. En ny idé eller oppfinnelse blir til innovasjon når den kommer til praktisk anvendelse, og det skjer i alle næringer, i offentlig og privat sektor, i alle typer virk-somheter.

Innovasjon er viktig på alle arbeidsplasser! Uten evne til å lære og å endre organisa-sjonen og la den forbli statisk i en verden

hvor endringer skjer fortere og fortere, vil man stagnere. Utfordringen for å få til dette til er ikke alltid å komme opp med nye ideer, det er å implementere dem sam-tidig som man ivaretar dagens virksomhet, med de produkter og tjenester virksomhe-ten leverer i dag.

Endringsvillighet i organisasjonen er vik-tig for å få det til. Det må være fokus på dette fra både ledere og medarbeideres side, og det må finnes villighet til å bruke ressurser og prøve ut gode ideer uten at man er sikker på resultatene.

Innovasjon bør være en integrert del av virksomheten og organisasjonskulturen, ikke bare sees på som en helt spesiell akti-vitet, men mer som en kontinuerlig læring og endring. Det er viktig å være i samspill med kolleger og omverden. Ledelsen bør legge til rette for at de ansatte har dialog internt, gode nettverk eksternt og mulig-heter for å delta på nyttige aktiviteter.

En undersøkelse fra Danmark viser at i virksomheter hvor medarbeiderne er åpne for å se det positive i mangfold og som aktivt jobber med arbeidsmiljø, er de langt mer innovative enn i virksomheter uten disse prioriteringene (Personalchefen nr.5 2011). Kanskje fordi man har en bredere innfallsvinkel? Uansett er det vesentlig å ha en kultur hvor det settes pris på initiativ og annerledes tanker, hvor det verdsettes å ville gjøre forbedringer og legges til rette for å implementere gode ideer. Jobber man systematisk med det, vil innovasjonen bli en del av den daglige driften.

Erik Lehrdal, som er professor i kreativitet, har mange gode sitater og ett av dem er: ”Man må slite for at ting skal skje av seg selv”.

“Ledelsen bør legge til rette for at de ansatte har dialog internt, gode nettverk eksternt og muligheter for å delta på nyttige aktiviteter.”


et medlem på tråden:

Tilfreds totning i TromsøHallo Arve kleiven, hvordan er dagen din i dag?– den er fin. Her i landbruksavdelingen hos fylkesman-nen i troms er det alltid nok å g jøre. jeg opplever job-ben min som fagansvarlig på næring og innovasjon som nyttig og givende. i dag startet dagen med et møte i prosjektgruppa for prosjekt ”sjumilssteget”, et tverr-faglig prosjekt med fokus på barn og unges oppvekst-vilkår. Gjennom inn på tunet er landbruket en super arena for mestring og utvikling for barn og unge, enten de har behov for ekstra hjelpetiltak eller ikke.

fryser dere der oppe i nord?– Nei, for et spørsmål! i dag skinner sola og det er vindstille og gnistrende skiføre. det er helt herlig her i tromsø – må bare oppleves!

du har ikke tromsø-dialekt?– Nei, jeg kommer fra eina på toten. jeg har vært ansatt hos fylkesmannen i troms siden 1978 – det er snart 34 år – og har ingen planer om å endre på dialekta, det er en del av min identitet. forresten er jeg veteran-medlem i Naturviterne, jeg kom inn i foreningen i 1971.

er det noen spesielle saker dere er ekstra opptatt av hos fylkesmannen?– ja, vi er bekymret for utviklingen i jordbruket. det er en større nedgang i antall gårdsbruk og produksjon her i troms enn vi liker. men heldigvis ser vi også positive tendenser: stemningen er i ferd med å snu og nå står en del bønder fram og gir uttrykk for at de trives i yrket. Vi ser at flere er interesserte i å investere og å satse på flere bein å stå på innen lokal mat, reiseliv, inn på tunet med mer, i tillegg til gårdsdriften. jeg vil trekke frem lyngen kommune som et kremeksempel – der har vi svært driftige og kunnskapsrike bønder som ønsker utvikling.

du sier at du har en fin dag fordi arbeidsoppgavene dine er spennende. Hva er det ellers som skal til for å få deg til å føle at dagen har vært topp?– At jeg er til nytte og føler at jeg har bidratt med noe for andre. bestefarrollen til lille Amanda på snart 2 år gir også svært gode opplevelser.

ArealplanleggereVed Byplankontoret er det ledig to faste 100 % stillinger somarealplanleggere med tiltredelse etter avtale.

Fullstendig utlysningstekst, samt elektronisk søknadsskjema finner du på www.bodo.kommune.no under ledige stillinger. Annonse er merket: 2012/2956Søknadsfrist:18.05.2012

Telefon 75 55 50 00 - Telefaks 75 55 50 18 - www.bodo.kommune.no

Byplankontoret

Ledige stillinger

Bjørnsgaards ærespris tildeles Bjørn Lund

Bjørn Lund mottar ærespris for sitt arbeid med skogbruksutdanningen.

Naturviterne ved Bjørnsgaards legat tildeler i år æresprisen til tidligere rektor ved Steinkjer skogskole, Bjørn Lund. Prisen består av kroner 25.000,- og et kunstverk.

Bjørn Lund har gjennom et langt liv i skogbruket bidratt med smittende entusiasme omkring skogens mange muligheter. Både tømmer som bygningsmateriale, papir, kjemisk råstoff, skogens verdier som friluftsarena og samfunnsbetydning.

Lund har bidratt betydelig i utforming og gjennomføring av skogbruksutdanningen i Norge. Han har utviklet faget både teoretisk og praktisk. Gjennom sin formidling av faget har han satt stort fokus på skogbrukets samfunnsmessige betydning og viktigheten av å engasjere seg i samfunnet gjennom næringsliv og politikk. Han oppfordret sine elever og studenter til å engasjere seg på alle nivåer. Hans påvirkning har både vært direkte og indirekte ved å tilføre entusiasme, engasjement og selvtillit hos flere genera-sjoner skogbrukere.

Lund har vært en drivende kraft for å utvikle bachelorstudiet innen skogbruk ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.


JUriSten Svarer

MEDLEMMER /05/

“Når det gjelder utlysning og ansettelse i stilling, er direkte og indirekte diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering eller alder forbudt.”

rettiGHeter før ANsettelse

IngvILD IrgEnS-JEnSEnjUridisk rådGiVer i NAtUrViterNe

Hvilke rettigheter har man til informa-sjon rundt ledige stillinger og til innsyn i dokumenter/vurderinger under anset-telsesprosessen? Hvilke føringer gjelder for hvem som skal ansettes i stillingen?

Arbeidsgiver har en plikt etter arbeids-miljøloven til å informere arbeidstakerne i virksomheten om ledige stillinger i virk-somheten. I offentlig sektor gjelder det i tillegg et ulovfestet krav om utlysning av ledige stillinger.

I privat sektor gjelder det få krav til selve søknadsprosessen. I offentlig sek-tor er det imidlertid bestemte krav som må oppfylles til blant annet søkerlister med mer. Det skal settes opp søkerlister med navnet på søkerne, alder, stilling og bosteds- eller arbeidskommune. Hver søker kan be om at opplysninger blir unntatt fra søkerlisten, også selve nav-net på søkeren. Dersom det er en stil-ling med særlig offentlig interesse som for eksempel topplederstillinger, må den enkelte søker særskilt begrunne hvorfor opplysningene skal unntas. Selv om nav-net på søkeren unntas, vil andre søkere likevel ha adgang til innsyn i søknader fra søkere som unntas fra offentlighet.

Når det gjelder utlysning og ansettelse i stilling, er direkte og indirekte diskrimi-nering på grunn av politisk syn, medlem-skap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering eller alder forbudt. Det er for eksempel ikke lovlig å la være å ansette

en person på grunn av at vedkommende er medlem i et bestemt politisk parti eller er medlem i Naturviterne.

I offentlig sektor gjelder det i tillegg et prinsipp om at den som er best kvalifisert for stillingen skal ansettes (det ulovfes-tede kvalifikasjonsprinsippet). Saklig og ryddig vurdering av formell utdanning, tidligere praksis og personlig skikkethet sett i forhold til de kravene og forvent-ningene som er gitt i utlysningen, skal avgjøre hvem som er best kvalifisert for stillingen. Det er likevel ikke noe krav om at vedtaket om tilsetting begrunnes.

Tilsettingsmyndigheten eller overordnet myndighet kan gjøre om et tilsettings-vedtak så lenge offisiell underretning om vedtaket ikke har kommet fram til den tilsatte. Forvaltningslovens regler om kla-gebehandling gjelder ikke i tilsettingssa-ker. En part kan imidlertid forelegge en tilsettingssak for Sivilombudsmannen. Ombudsmannen kan gi uttrykk for at en avgjørelse må anses for å være feil, være klart urimelig eller stride mot god forvaltningspraksis. Klageren kan også reise sivilt søksmål med krav om erstat-ning. Søker kan dessuten sende saken til Likestillingsombudet og Klagenemnda for likestilling, med påstand om brudd på likestillingsloven. Avgjørelser fra disse organene kan ikke oppheve eller endre et tilsettingsvedtak, men tilsettingsmyndig-heten kan pådra seg erstatningsansvar og i særlig tilfeller straffeansvar.


MEDLEMMER /05/

nYemeDLemmer

MEDLEMMER /05/

tiLSettinGer

Agnethe Brown Erland (UMB, 2009) er ansatt som finansrådgiver i SR-Bank.Margrete nøkleby er ansatt som rådgiver hos Hedmark Bondelag.kjersti Myhr (NTNU, 2005) er ansatt som førstekonsulent i Technoport.kjølv øystein Falklev (HiH, 1997) er ansatt som naturoppsyn i Statens naturoppsyn.pål kleffelgård er ansatt som daglig leder i Telemarkskanalen regionalpark.Stig Folvik (HiT, 1998) er ansatt som ledende konsulent i Karabin AS.Turid hagelia korshavn (UMB, 2001) er ansatt som arealplanlegger i Stærk & Co AS.vigleik Stusdal (HiSF, 2002) er ansatt som kommuneplanlegger i Nedre Eiker kommune.Lena ringsbu Stokke er ansatt som rådgiver i Stiftelsen Miljøfyrtårn.halvor Sætre (UMB, 2005) er ansatt som oppmålingsingeniør i Trysil kommune.

Linn Borsheim (UMB, 2008) er ansatt som rådgiver hos Fylkesmannen i Rogaland.henriette givskud (UiB, 2007) er ansatt som overingeniør i KLIF.Daniella Wennberg (UMB, 2006) er ansatt som rådgiver i Østfold fylkeskommune.hege yvonne rosenhaug (NVH, 1998) er ansatt som salgs- og markedssjef i Royal Canin Norge.Merete glorvigen (UMB, 1994) er ansatt som fagleder i Nordre Land kommune.Thomas Smeby (UMB, 1999) er ansatt som rådgiver hos Fylkesmannen i Oppland.øystein Saga (UMB, 2009) er ansatt som vilt- og fiskeforvalter i Sauherad kommune.Ingrid Finne klynderud (UMB, 1993) er ansatt som arealplanlegger i Gjøvik kommune.helen kvåle (HiT, 2004) er ansatt som ingeniør i Cowi AS.Anja Johansen haugerud (NTNU, 2011) er ansatt som miljøkoordinator i Statoil ASA.

Bjarte Benberg (UMB, 2011) er ansatt som førstekonsulent hos Sysselmannen på Svalbard.karine kjellberg granli (UMB, 2004) er ansatt som fagansvarlig i Camphill Landsbystiftelsen i Norge.Even øverbø (UMB, 1988) er ansatt som geomatiker hos K. A. Aurstad AS.hans Olav Balterud (UMB, 2001) er ansatt som rådgiver ved Oslo Lufthavn AS.halvor Saunes (NTNU, 2011) er ansatt som rådgiver hos Cowi AS.Daniella C. Wennberg (UMB, 2006) er ansatt som rådgiver i Østfold fylkeskommune.Julie Finsrud Lande (HiNT, 1999) er ansatt i Eidskog kommune.Wenche Aas Myhren (HiNT, 1998) er ansatt som landbruksveileder i Nes kommune.kjetil Midgarden (HiG, 1999) er ansatt som arbeidsleder hos Kvito AS.

OrDInærE MEDLEMMEr:

Birger Aasland, Rådgiver, StavangerSteinar Bach, Nasjonalparkforvalter, Nordligunhild Bergene, Konsulent, EtnedalAsgeir kvalvåg Blixgård, Nasjonalparkforvalter, BarduLorents h. Blomseth, Rektor, Namsosnils harly Boisen, Rådgiver, GjøvikIngeborg Bolstad, Stipendiat, OsloSigrun ringvold Børresen, Miljøkoordinator, SandefjordAndrei Dobrynin, IT-konsulent, Stavangerhans Christian Endrerud, Førsteamanuensis, DokkaBjørnar Ersvik, Avdelingsingeniør, OsloErik Faye-Schjøll, Prosjektkoordinator, Hundvåg

helga Færøy, Landbrukssjef, SkodjeLovisa gustafsson, Stipendiat, OsloCathinka halle, Stipendiat, OsloJanicke haug, Overingeniør, LillehammerBorghild hillestad, Stipendiat, RevetalFrode hovland, Seniorrådgiver, FlorøIngvild Meggelæ Irgens, Rådgiver, ElverumIvar T. Jørgensen, Seniorrådgiver, Åskay Christian Jørgensen, Rådgiver, Hovdenøystein kanstad, Arealplanlegger, EvenskjerAnne Christine knag, Stipendiat, BergenBård Olav kollerud, Fagansvarlig, OsloAudil kvåle, Rådgiver, Bønes

Sissel vintersol Lillebjerka, Fagsjef, Finneidfjordåsa Linda Maria Lindblom, Seniorinspektør, ÅlesundJostein Lindland, Ambassaderåd, Oslohilde Johanne Mangerud, Landskapsarkitekt, Oslokristin Asdøl Midtmageli, Seniorkonsulent, TrettenDagunn Onsaker Moum, Rådgiver, SnåsaLene Elisabeth Myhren, Stipendiat, BergenIngrid helene Møgedal, Rådgiver, Kleppeulrik knaack nielsen, Skogbrukssjef, RollagOla halvor Seeberg nygård, Skogsjef, HaltdalenInes yennyfer Sabogal Olmos, GIS-medarbeider, PorsgrunnMarianne Osmundsen, Rådgiver, Stavanger

MEDLEMMER /05/

nYemeDLemmer


Irene pande, 4H-konsulent, Sempatricia patoka, Account Manager, OsloSusanne Friis pedersen, Rådgiver, TingvollEva-Mari rahkola, Seniorrådgiver, BergenAnja Meland rød, Miljøfaglig ansvarlig, BallstadMarit gjevre røttingen, Rådgiver, LepsøyMarianne Singsaas, Stipendiat, RjukanIngeborg Sivertstøl, Fagrådgiver, LeikangerIngunn Bårtvedt Skjerdal, Saksbehandler, Aurlandkolbjørn Snekvik, Skogbrukssjef, Ålesundniklas Sondell, Senioranalytiker, OsloTurid Stalsberg, Rådgiver, RykkinnEirik hovland Steindal, Forsker, NederlandCamilla hanquist Stokkevåg, Stipendiat, Bergenpaul Sukkestad, Lærer, LenaFredrik Fossum Sunde, Skogbruksleder, Magnorgaute Thomassen, Overingeniør, MoelvIrene holta Tjøstheim, Landbruks- og miljøsjef, Solakari gunhild valberg, Landskapsarkitekt, BodøMartin Skram vatne, Rådgiver, Flå

Ingrid øverbø, Tilrettelegger, StavangerEli åsen, Organisasjonskonsulent, Kløfta

STuDEnTEr:

Camilla Bakken Aas – UiAkirsti L. Andersen – UMBpetter Brun Andersen – UMBStian Andersen – HiHpeter Andresen – UMBMonica Anderson Berdal – NTNUArnold Foshaug Berg – HiHSigne Bergseth – UMBErik Wegge Bergvik – UMBAstri heill Braathu – NTNUSolveig Trøen Børresen – NTNUAlex Ignatius Costa – NTNUAksel Dvergsten – HiHJan-Morgan Dybdal – UiOElisabeth Eide – UiBkim Engebretsen – NTNUIda Fines – NTNUIda Fløystad – UiOBetty Furulund – UiOEirik gullesen – UiBAne haarr – UiOSilje klo hansen – UMBMette Christine hanssen – UMBTurid Myklebust helle – NTNUrenate henriksen – UMBAmir hossen – NTNUTahereh Janani – NTNUIna Blindheim Johansen – UiB

Lars petter klem – UiBEirik kvam – HiHDorothee kolberg – UMBheidi Anine korsmo – UiOMichelle Lu – UiOEva Maria Lunnan – UiBSilje Lødøen – NTNUMari Engvig Løseth – UiOElise Strøm Midthun – NTNUMarianne Midtlyng – UMBMarius nordbotten – UiOCecilie notø – UMBAjit kumar paul – NTNUBart peeters – NTNUSigve rasmussen – UiBheidi rønning – UMBTrine rønning – NTNUgro Sandøy – NTNULinn kristin novis Schjetne – UiOAnne Skaarnæs-Moldestad – UMBMartin Skarsvåg – UiBLise M. Skullerud – UiOhege h. Steigedal – UMBåsmund Stemme – UMBAud Ingeborg Stuestøl – UMBkari h. Telfer – UMBElla Thoen – UiOIngeborg Sauge Torpe – UiTAnnabelle Tully – UiOrandi vika - UiSkarl Marius Walhovd – NTNUAnja r. Winther – UiOCarl Emil øyri – UMB

Verv en kollega!du vinner gavekort hver gang!

kjenner du noen som burde bli medlem av naturviterne? Motta gavekort på kr. 500,- for hvert medlem du verver!

vervepremier:• 1 medlem: gavekort kr. 500,-• 3 medlemmer: gavekort kr. 2.000,-• 5 medlemmer: gavekort kr. 5.000,-• 10 medlemmer: gavekort kr. 10.000,- Du kan samle poeng, eller ta ut premiene med en gang.(ikke vervepremie for verving av studentmedlemmer)

Benytt elektronisk innmeldingsskjema på www.naturviterne.no

VI ØNSKER VELKOMMEN!


PerSOn

aLia

MEDLEMMER /05/

rUnDe år

50 år02. juni Olav Inge Edvardsen, 6570 Smøla03. juni Jon-Ivar holmslet, 7070 Bosberg05. juni hanne østby velure, 2837 Biristrand09. juni Alf-rune hoff, 9350 Sjøvegan13. juni kirsten Andresen, 2848 Skreia15. juni Anne Fetveit, 6843 Skei i Jølster17. juni Bente giset, 2317 Hamar21. juni Bent Erik Ingesen, 3370 Vikersund24. juni Tore Skånøy, 7100 Rissa29. juni Elisabeth hoff Aarstad, 2100 Skarnes30. juni Svein georg hove, 9303 Silsand30. juni rune Iveland, 4715 Øvrebø01. juli Trond harald Fjeld, 2232 Tobøl01. juli kristin nordli, 3478 Nærsnes02. juli hans Fløystad, 4846Arendal02. juli per Oluf Solbraa, 2647 Sør-Fron03. juli kåre holtmoen, 2435 Braskereidfoss05. juli Jan Tjosås, 5610 Øystese07. juli Marit helene Fjelltun, 3430 Spikkestad07. juli Timothy J. Lavelle, 0165 Oslo09. juli Anne g. kraggerud, 1820 Spydeberg10. juli hans Ingvald Minge, 1850 Mysen11. juli Marit Fjellheim, 7374 Røros17. juli Solfrid Løvhaugen, 7760 Snåsa24. juli knut Sigurd haugå, 4745 Bygland24. juli ragnhild renna, 8450 Stokmarknes25. juli Agnes Landstad, 6863 Leikanger27. juli Egil prestløkken, 1430 Ås28. juli geir Aspenes, 7510 Skatval29. juli yonathan Berhane, 2080 Eidsvoll29. juli Ingebjørg grostølen, 3580 Geilo29. juli Siri grønnerød, 1430 Ås30. juli Frode herje Løwø, 9310 Sørreisa02. aug åshild Melkeraaen, 6475 Midsund02. aug Jan huseklepp Wilberg, 2123 Bruvoll05. aug Johan Danielsen, 7036 Trondheim08. aug vidar ringen, 7580 Selbu09. aug hans Inge hougsnæs, 1430 Ås11. aug knut Samseth, 2150 Årnes16. aug karen refsgaard, 0034 Oslo23. aug Eldfrid Engen, 3408 Tranby

60 år03. juni Ole Osvald Moss, 2116 Sander07. juni Asbjørn Ask, 4137 Årdal i Ryfylke07. juni rune hesjedal, 5141 Fyllingsdalen13. juni Sjur haanshus, 2619 Lillehammer14. juni Olav Doksrød, 3719 Skien18. juni Inger M. Winsnes, 0370 Oslo21. juni Ingebjørg kamstrup Stuestøl, 4588 Kvås10. juli Ingeborg Dahl, 3014 Drammen15. juli åsa rejkestam, 6411 Molde19. juli per Løken, 8288 Bogøy23. juli Børje Svensson, 4110 Forsand25. juli Arnold h. Arnoldussen, 1430 Ås26. juli Bjarte Skipevåg, 4230 Sand27. juli Otto John navjord, 8110 Moldjord

29. juli Ove Bach, 4886 Grimstad31. juli rolf Maartmann, 2480 Koppang01. aug Ole herman Oppen, 3400 Lier07. aug kjell Ivar Schia, 3812 Akkerhaugen08. aug Bjørn Steinar Berg, 4015 Stavanger09. aug Ståle norang, 1405 Langhus16. aug Stig hvoslef, 0375 Oslo16. aug Arne Lunde, 3080 Holmestrand19. aug Liv Mølster, 9022 Krokelvdalen

70 år06. juni rønnaug Indregard, 8520 Ankenesstrand26. juni øystein Følstad, 3055 Krokstadelva09. juli per Joar gunnes, 7353 Børsa12. juli Svein Aunøien, 7710 Sparbu15. aug Terje holm, 1400 Ski16. aug Anders Follstad, 2480 Koppang25. aug Ola Akervold, 3539 Flå

75 år08. juni Magnar Stavnes, 1743 Klavestadhaugen10. juni Einar Mjølid, 3550 Gol18. juni Simen Smetbak, 3340 Åmot24. juni hans haagenrud, 2133 Gardvik11. aug ragnar M. næss, 1820 Spydeberg

80 år30. juni yngve Andersen, 1356 Bekkestua04. juli halvor holtestaul, 1430 Ås04. juli Ola Steen, 2540 Tolga11. juli Olav Lode, 1430 Ås24. aug gunnbjørn p. Stephansen, 1724 Sarpsborg

85 år05. aug Odd Berre, 7800 Namsos

90 år11. juli Leif hoven, 4514 Mandal

VI GRATULERER!


Navn medlemsnummer

eksamensår/utdanningssted studieretning Personnummer

tidligere privatadresse Postnummer Poststed

tidligere arbeidsgiver tidligere stilling

Ny privatadresse Postnummer Poststed telefon fra dato

Ny arbeidsgiver fra dato

Arbeidsgivers adresse Postnummer Poststed telefon/telefaks

lønnsutbetaler

er arbeidsgiver (stryk det som ikke passer): statlig – fylkeskommunal – kommunal – Privat

stillingstittel

endring av verv e-post

MEDLEMMER /05/

Hvem er Hvem

ADRESSE- OG STILLINGSFORANDRING

nATurvITErnE I keysersgate 5, 0165 Oslo I tlf: 22 03 34 00 I faks 22 03 34 01 I www.naturviterne.no I e-post [email protected] I

Du kan også benytte elektronisk skjema - du finner det på www.naturviterne.no

Medlemsfordelene dine

Husk at du har tilgang til medlemsfordeler gjennom medlemskapet ditt i Naturviterne:

• Rådgivningogbistandiarbeidslivsspørsmål og advokathjelp i privatsaker

Vakttelefonen: 908 95 225 Alle hverdager 09.00 - 15.00 E-post: [email protected]

• VårkollektiveavtalegjennomAkademikernemed DNB gir deg medlemspriser på bank- og forsikring. Du kan spare store summer – så sjekk hva tilbudet omfatter på våre nettsider av:

- Lån- Sparing- Forsikring

Ring: 04700

• Karrieretesten(HPI-personlighetstest) medlemspris kr. 375,- inkl. mva.

• Kursogkonferanser

• TilgangtillønnsstatistikkogCompendiaPersonal på egne nettsider

• RabattavtalerpåhotellgjennomAJMHotellmegleren

• Tilbudforstudenter

Du får mer informasjon på www.naturviterne.no

Neste nummer av Naturviteren sendes ut 3. september.

NESTE NUMMER

Leder: fiNN rOAr brUUN

dir. tlf: 22 03 34 03 I [email protected]

generalsekretær: merete skAUG


Assisterende generalsekretær: Ole jAkOb kNUdseN


Kommunikasjonssjef: tOrbjørN HUNdere


Seniorrådgiver: HANs jørGeN sOmmerfelt


Juridisk rådgiver: iNGVild irGeNs-jeNseN


Organisasjonsrådgiver: ANe fOssUm


Politisk utreder: tryGVe Ulset


Rådgiver: rOGer mAtberG


Regnskapssjef: mArit strøm Nikø


Adm.konsulent: tONe AAmOdt


Adm. sekretær: HeGe mArkUsseN


Ansvarlig redaktør: eVA AlNes HOlte


Annonseselger: erleNd VOld eNGet

tlf: 971 13 858 I [email protected]


kUrS OG kOnFeranSer

MEDLEMMER /05/

NATURVITERqUIzEN

returadresse:Naturviternekeysersgate 50165 Oslo

B-BlAd

9.-10. maigrunnkurS FOr TILLITSvALgTESted: Gardermoen, Radisson Blu Airport Hotel

31. maikOnFErAnSE Og DEBATT OvEr TEMAET ”BærEkrAFTIg FOrvALTnIng Av LAkSE-rESSurSEn”Sted: Trondheim, Nova hotell

31. mai-1. junikurS I kOnFLIkThånDTErIngSted: Gardermoen, Park Inn Oslo Airport

6.-7. junikArrIErEDAgEnESted: Oslo, Radisson Blu Scandinavia Hotel

6.-7. juninETTvErkSSAMLIng FOr nyuTDAnnEDESted: Oslo, Radisson Blu Scandinavia Hotel

30.-31. augustvIDErEgåEnDE kurS I FOrhAnDLIngErSted: Gardermoen, Park Inn Oslo Airport

3.-4. septembergrunnkurS I LønnSFOrhAnDLIngErSted: Gardermoen, Radisson Blu Airport Hotel

17.-18. septemberkurS I kOnFLInkThånDTErIngSted: Gardermoen, Park Inn Oslo Airport

8.-9. novemberJuS I ArBEIDSLIvETSted: Gardermoen, Thon Hotel Oslo Airport

14.-15. novembernATurvITErFOruMSted: Hole, Sundvolden hotell

For mer informasjon, se Kurs/aktiviteter på www.naturviterne.no

?kilde: forskning.no

sVAr1. statsminister jens stoltenberg i nyttårstalen 1.

januar 2010.2. ”ikke for alle – en utdanning du kommer langt

med”.3. torger reve og Amir sasson.4. Professor endre szemerédi ved rutgers Univer-

sity i New jersey i UsA. 5. www.naturviterstudentene.worldpress.com6. 900 studenter

1. Hvem uttalte i en fjernsynssending at ”kunnskap

trumfer alt”?

2. maritim Nærings startet en rekrutteringskampanje

i 2007. Hva het denne?

3. Hvem har skrevet boken ”et kunnskapsbasert

Norge” som kom ut i fjor?

4. Hvem fikk Abelprisen 2012 for fremragende

vitenskapelig arbeid innen matematikk?

5. Hva er nettadressen til naturviterstudentenes

bloggside?

6. Hvor mange studenter er medlem i Naturviterne?

Norsk Sau og Geit har ledig stilling som

BEITE-/UTMARKSRÅDGIVERVi skal styrke bemanningen på fagområdet beite/utmark og søker etter utmarksrådgiver. Vi ønsker en medarbeider med solid faglig bakgrunn og med god kjennskap til småfeholdet og beitenæringen i Norge.

Spørsmål om stillingen rettes til generalsekretær Lars Erik Wallin, tlf. 481 50 190, e-post [email protected].

Søknad, CV, kopi av vitnemål og relevante attester sendesNorsk Sau og Geit, Postboks 104, 1431 ÅS, eller e-post [email protected].

Søknadsfrist: 20. mai 2012.

Fullstendig utlysningstekst på www.naturviterne.no eller www.nsg.no.

Naturviteren nr. 2 - 2012: Utdanning

Documents