Naturviteren nr. 1 - 2011. jubileum

NATURviteren

• Hva betyr pensjonsreformen for deg? I sIde 4 I• erIk solHeIm HIlser naturvIterne I sIde 6 I• naturvIterne spIller en vIktIg rolle I sIde 8 I• studenttIlværelsen gjennom 50 år – et HundelIv? I sIde 20 I

I tema I nyHeter I medlemsstoff I faste spalter I

I et tidsskrift UtGitt AV NAtUrViterNe I Nr. 1 I 2011 I

side 2 I naturvIteren I 01 I 2011 I

NAtUrViterNe jUbilerer!

NATURviteren

fInn roar bruunleder

tidsskrift for Naturviterneforsidebilde: flisa trykkeriNaturviteren, 69. årgang, 2011issN 0801-9290

Adresse: keysers gate 5,

0165 OsloTelefon: 22 03 34 00Telefax: 22 03 34 01E-post: [email protected]

Bankgiro: 5010.05.99748www.naturviterne.no

Ansvarlig redaktør:eva Alnes HolteTelefon: 22 34 89 07

E-post redaksjon: [email protected]

Nettoopplag: 5500 i henhold

til fagpressens forskrifter

Trykk: flisa trykkeri As

Telefon: 62 95 50 60

Telefax: 62 95 50 61

E-post: [email protected]

Stillings- og forretningsannonser:erlend Vold enget

E-post: [email protected]: 62 33 01 18 Produksjonsplan:se www.naturviterne.no

Annonsepriser fra 01.02.2009Naturviteren (4-farger)1/4 – side kr 4.000,-1/2 – side kr 7.700,-1/1 – side kr 14.900,-siste side etter avtale.Per millimeter på annonseside kr 33,- (89 mm bredde)Per millimeter på tekstside kr 33,- (58 mm bredde)

Avtales det annonsering i to utgivelser eller flere gis det 15 prosent rabatt!

Annonseformater:1/1 side 184b x 260h1/2 side 89b x 260h1/2 side 184b x 127h1/4 side 89b x 127h1/4 side 184b x 61hkostnader ved sats og repro be-lastes kunden, og kommer i tillegg til de oppgitte annonsepriser.

stillingsannonse: kr 3.500,-Alle priser er uten mva.

Naturviterne feirer 50 år i år. Vi er en aktiv 50-åring som ikke vil ligge på latsida i jubileumsåret. Aktivitetene er mange og varierte. Under VM i ski skal vi stå ved ski-sporet under 5-mila og heie på Northug. Vi skal ha jubi-leumslandsmøte i Drammen 9.-10. mars, og akter ikke å sovne under bursdagen slik bamsefar i lia gjorde!

2011 vil bli et år med mye fokus på landbruk og matpro-duksjon. Departementet vil legge fram en melding til Stor-tinget om dette. Denne saken følger vi nøye utover våren. Våre innspill går på å opprett-holde produksjon, bevare mat-jord og sikre fagmiljøer. Økt fokus på produksjon av mat blir viktigere i årene som kom-mer, ikke minst med tanke på befolkningsvekst og klimaend-ringer. Vi må bruke kunnskap

for å møte de utfordringene vi ser kommer, og den kunnska-pen skal naturvitere levere.

8.-9. juni arrangerer vi et nordisk seminar i Oslo om næringsutvikling basert på naturressurser. Mat, turisme og annen bioproduksjon er stikkord for samlingen. Invi-tasjon vil komme, og jeg opp-fordrer alle til å delta.

Nytt av året er Naturviterdagen som vil gå av stabelen flere ste-der i landet den 3. september. Da skal lokale arrangements-komiteer sørge for at Naturvi-terne blir synlige i bybildet og vise hva vi driver med. Her må alle gode krefter trå til! Dette er et spennende konsept som kan gi Naturviterne økt synlig-het og kjennskap i befolknin-gen.

Medlemsmassen har økt

jevnt og trutt og vi fortsetter med veksten også i år. Målet er 6000 medlemmer i løpet av året og det er innen rekke-vidde! Potensialet er fortsatt til stede for medlemsvekst. Det er fortsatt mange i våre bransjer og sektorer som ikke er orga-nisert. Fordelene med orga-nisering er store med mange medlemsfordeler, blant annet på det forhandlingstekniske og det juridiske. Ikke minst er vi en fagpolitisk stemme i samfunnsdebatten og repre-senterer et faglig nettverk og felleskap du ikke kan få andre steder. Jeg vil oppfordre alle medlemmer til å verve kolle-ger eller kjente med samme utdanning og jobb. Jo flere vi er, jo sterkere og tydeligere blir vi!

Jeg gratulerer alle medlem-mene med 50-årsjubileet og ønsker dere et godt 2011!

LeDer

MEDLEMMER /05/

”2011 vil bli et år med mye fokus på landbruk og matproduksjon.”

I 01 I 2011 I naturvIteren I side 3

I nyHeter

side 4 I skråblikk Ved Erik Solheim

side 16 I Hjelper deg juridisk

side 20-21 I pensjonsreformen – En kostbar frihet?

I medlemssIder

side 17 I studentsIder

side 24 I tIlsettInger

side 25 I nye medlemmer

side 26 I runde år

side 27 I Hvem er Hvem

side 28 I kurs og konferanser

innHOLD

MEDLEMMER /05/

I tema

50 år!Naturviterne runder i år et halvt århundre. Kjært barn har mange navn, og slik har det vært for denne foreningen også. Men gjen-nom alle disse årene har målet alltid vært det samme.

side 6-7 I naturviterne vet mye, g jør lite

side 8-9 I – vi er viktige! Æresmedlem Kristian Kaus hilser naturviterne

side 10 I nye spor i en mannsverden

side 11 I en naturviter på jobb

side 12 I fra syndebukk til redningsplanke

side 13 I må være handlingsorienterte

side 14-15 I trenger vi en ny grønn revolusjon?

side 18

side 20-21side 4


SKrÅBLiKK

MEDLEMMER /05/

tekst: erik sOlHeim

foto: sAmfOtO/jON Petter reiNertseN

kjære NAtUrViter!

Jorda har feber og trolig står en fjer-dedel av verdens arter i fare for å gå tapt som følge av det. Klimatrusselen kommer i tillegg til et allerede sterkt press på verdens natur. Også Norge har utfordringer: Naturindeksen for Norge 2010 pekte på at tilstanden i noen av de store økosystemene, som skog og åpent lavland, er relativt dår-lig. For åpent lavland, som inkluderer kystlyngheier og beite- og slåttemark, har tilstanden gått kraftig tilbake bare de siste 20 år.

Den nye rødlista for arter i Norge viste at 2398 arter vurderes som truet. De fleste av dem er knyttet til skog og kul-turlandskap. Noen av de mest tettbyg-de strøkene av landet har størst tetthet av truede arter. De største truslene er arealendringer og jord- og skogbruk.

Dere naturvitere har viktig kunnskap som vi kan bruke når vi skal finne de beste løsningene på klimaend-ringene og tap av naturmangfold. I dette arbeidet trenger vi folk som dere som både kan mye og som brenner for naturen vår. Dere har kunnskap, klokskap og hjerte for bærekraft, som det heter i deres visjon. Vi trenger folk som forstår hva som må til for at naturen fortsatt kan gi oss de godene vi er avhengige av – det være seg ren luft, godt drikkevann, et intakt natur-mangfold eller gode naturopplevelser.

Jeg var i høst i Nagoya i Japan. Der ved-tok verdens land nye mål for natur- mangfoldet. Dette skal vi følge opp nasjonalt. Det krever et godt sam-arbeid mellom for eksempel miljø-myndighetene og landbruket. Her har naturvitere en nøkkelrolle. Med Naturmangfoldloven har vi et godt verktøy både for å sikre naturen i sin alminnelighet og for å sikre de mest truede artene og naturtypene.

Men skal vi lykkes, må alle som fat-ter beslutninger som berører natur, bruke verktøyene. Tilsvarende er opp-følgingen av den nye Plan- og byg-ningsloven selve nøkkelen til de gode løsningene i arealplanleggingen. Lykke til med dette viktige arbeidet og med 50-årsjubileet!

Hilsen Erik Solheim

”Dere har kunnskap, klokskap og hjerte for bærekraft.”

“Vi trenger folk som forstår hva som må til for at naturen fortsatt kan gi oss de godene vi er avhengige av”, skriver miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i sin hilsen til Naturviterne.

For å ivareta felles faglige, sosiale og økonomiske interesser etablerte de enkelte kandidat- gruppene ved Norges Landbrukshøyskole kandidatlag. Skogbrukskandidatene var først ute med etableringen av Norsk Forstmannsforening i 1898.


tema

MEDLEMMER /05/

50 årNaturviterne runder i år et halvt århundre. Kjært barn har mange navn, og slik har det vært for denne foreningen også. Men oppgaven har hele tiden vært den samme: Jobbe for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, fremme medlemmenes økonomiske og faglige interesser, og synliggjøre naturviterkompetansen som viktig for bærekraftig utvikling og verdiskapning. Naturviterne er en fagforening i utvikling og rommer nå flere og flere fag-grupper i den naturvitenskapelige sekken.

Foto

: Mag

nus

Ren

eflot

/ N

N /

Sam

foto

I 1914 ble Fællesorganisationen for Landbrukshøiskolens kandidatforeninger etablert, men sovnet stille hen etter noen få år, visstnok på grunn av manglende virksomhet.


1948: Samarbeidsrådet for norske agrikulturkandidater ble stiftet som et felles organ for Norsk Forstmannsforening, Norske Hagebrukskandidaters Forening, Norske Meierikandidaters Forening og Utskiftningsfunksjonærenes Landsforening.

– Naturviterne har store oppgaver i kraft av sin kompetanse og vil spille en meget viktig rolle i tiden fremover. Dette til tross for at den gjengse naturviter

ikke opptrer mer miljøvennlig privat enn andre, sier Erik Dalen i Synovate MMI.

tekst og foto: eVA AlNes HOlte

– Jeg synes ikke det skal være en offentlig oppgave å skape bekymring, sier Erik Dalen i Synovate MMI. Han har liten sans for dommedagsprofetier og skremselspropaganda – for ”hvor sunt er det å være redd?”

NAtUrViterNe

Vet mye, Gjør lite


26. mai 1961: Norsk Landbruksakademikerlag ble stiftet i NKFs møtesal på Løren. Sivilagronomlaget, Hagebrukskandidatlaget og Småbrukerkandidatlaget var stiftere. Meierikandidatlaget var med som observatører. Første formann: P.M. Dalberg.

Meningsmålingsinstituttet Synovate MMI har i 25 år målt nordmenns holdninger til miljøspørsmål. Instituttet deler opp befolk-ningen i fire grupperinger etter verdisyn: De tradisjonelle materialistene, de moderne materialistene, de tradisjonelle idealistene og de moderne idealistene.

– Når det gjelder miljøengasjementet, kan vi også dele opp dette i fire: De engasjerte som gjør lite, de engasjerte som gjør mye og de uengasjerte som gjør lite eller mye, sier Dalen.

typIsk naturvItere?Vi finner antageligvis mange naturvitere i gruppen moderne idealister, de som Synovate definerer som mennesker som er opptatt av selvrealisering og likestilling, som har høyt miljøengasjement og besit-ter mye kunnskap. – Synovate MMI har ikke gjort undersøkelser blant naturvitere spesielt og kan derfor ikke si hvordan disse stiller seg til viktige miljøspørsmål. Men ut fra det faktum at de har høyere utdanning, er det grunn til å tro at mange av dem hører hjemme blant idealistene, og disse har et sterkere miljøengasjement, iallfall i ord, enn gjennomsnittet.

– De moderne idealistene vet mye om miljøtrusler, men de kjører like mye bil og reiser like mye med fly som andre. De vil ikke ofre noe komfort for miljøet og begrun-ner sin atferd med rasjonelle argumenter som for eksempel at de bare kjører det de er nødt til for å få hverdagen til å gå opp og at de bare flyr akkurat så ofte som de må. De moderne idealistene er engasjerte i ord, men ikke i handling. De moderne idealis-tene tilhører gruppen engasjerte som gjør lite.

gIr blaffen og Innrømmer detDe moderne materialistene har middels miljøkunnskaper og gir blaffen i hvordan de kan opptre miljøvennlig. De er ikke bekym-ret for kloden vår, men fokusert på eget for-bruk. De tradisjonelle materialistene har også lite kunnskap om emnet, de er sterkt opptatt av økonomisk vekst og materialis-tiske verdier. De foretrekker konformitet

og et sentralistisk styresett. Det er blant de tradisjonelle materialistene vi finner dem som gjør det til et prinsipp å tviholde på å ha utelyset på om dagen.

gjør som de blIr fortaltDe tradisjonelle idealistene er derimot dem som gjør mest for miljøet. Denne gruppen er stabilitetsorientert, holder på ekteskapet og tradisjoner, og trives best dersom alt er slik det alltid har vært. De har middels kunnskap til miljøet og middels engasje-ment til å opptre miljøvennlig, men stor tillit til staten og myndighetene. De ønsker å opptre korrekt til enhver tid og å gjøre det som forventes av dem. Dersom myndighe-tene ber dem opptre miljøvennlig, så gjør de det. – Når myndighetene ber dem senke temperaturen i oppholdsrommet, så gjør de det år etter år helt til det nesten blir ulevelig kaldt på stua. Uten å blunke lar de det gå på helsa løs dersom de blir bedt om det.

Hva kan man gjøre for å få alle grupperIngene tIl å gjøre en Inn-sats for mIljøet?– Spørreundersøkelser og erfaringer viser at det som hjelper mest er å legge hindringer i veien for miljøfiendtlig atferd og å gjøre det enkelt å opptre miljøvennlig. Skrem-selspropaganda, uforståelige “avlat” som klimakvoter eller holdningskampanjer er på langt nær så effektivt. Folk vil gjerne handle miljøvennlig når de skjønner hvordan og hvorfor. Kildesortering av søppel, resirku-lering av plast, grønne bensinpumper og miljømerking er lettfattelige og praktiske løsninger som appellerer til de fleste. Vi liker å vite at det vi gjør er miljøvennlig og vi stoler på at myndighetene gir oss løsnin-gene eller hindrer oss i å gjøre noe som er til stor miljøskade. Røyking er et godt eksem-pel her: Etter utallige holdningskampanjer og advarsler, var det til slutt røykeforbudet i offentlige rom som gjorde susen. I dag er det sett på som litt “harry” eller sosialt uakseptabelt å røyke. Det samme så vi med de miljøskadelige tørrbatteriene for en del år tilbake: Innsamlingsordninger hjalp ikke. Først når man innførte en lov som gjorde det forbudt å selge kvikksølvbatterier, fikk man satt en stopper for tørrbatteriene.

Erik Dalen forteller at Synovate MMIs undersøkelser avdekker at en stigende andel av befolkningen liker at det blir innført mil-jøavgifter, selv om dette gjør varene dyrere. Den norske befolkning støtter å bruke pris som miljøstyrende faktor når det gjelder drivstoff – stadig flere velger kollektiv trans-port selv når de har anledning til å ta bilen. Andelen som sier de forsøker å begrense bruken av energi er stigende.

– Jeg har tro på å legge forholdene til rette for miljøvennlighet. Dommedagsprofe-tier og trusler kan skremme mange til for eksempel å la bilen stå, men hvor sunt er det egentlig for den enkelte å være redd? Jeg synes ikke det skal være en offentlig opp-gave å skape bekymring, sier Erik Dalen.

”De moderne idealister er engasjerte i ord, men ikke i handling.”

Miljøengasjement før og nå

1989: 61 prosent av Norges befolkning

mente miljøsituasjonen var alvorlig og

krevde drastiske tiltak.

1990: Engasjementet og bekymringene

var sterke, vi fikk en skjerpet lovgivning

som skulle hindre miljøforurensning. I

årene forut hadde vi hatt Tsjernobyl-

ulykken, algekatastrofe, sur nedbør

fra Europa over Norge, Bellonas første

stunt på Herøya hvor de gravde opp

kvikksølv og Hydros miljømanifest.

slutten av 1990-årene:

Engasjementet sank.

2001-2003: Bare 26 prosent av den

norske befolkning var bekymret over

miljøsituasjonen.

2003-2007: Bekymringsnivået økte.

Klimaproblematikken gikk opp for alle,

det var stort fokus på København-møtet.

2007-2009: Bekymringsnivået synker

i forhold til klimaendringene.

kilde: synovate mmi


Desember 1969: Norsk Landbruksakademikerforbund ble konstituert. Lars Strand var første formann i NLF. NLF går med i Embetsmennenes landsforbund.

Han gikk ut av Norges Landbrukshøg-skole som sivilagronom i 1957 og har gjennom hele sitt yrkesliv vært opptatt av organisasjonsarbeid. Selv om han for lengst er pensjonist fra sin siste jobb som direktør av Det Kongelige Selskap for Nor-ges Vel, og det er enda lengre siden han var generalsekretær i foreningen som da het Norsk Landbruksakademikerforbund, er æresmedlemskapet på livstid og han følger interessert med i foreningens liv og virke.

– Jeg synes det virker som om det både organisasjonsmessig og faglig går veldig greit i Naturviterne. Seminarene er spen-nende, og foreningen rekker ved hjelp av sekretariatet og et godt utbygget korps av

”Man så at forbundet også bar på et samfunnsansvar; nemlig å forvalte naturen, og at forbundet skulle bidra til at nødvendig

kunnskap nådde ut.”

Æresmedlem Kristian Kaus hilser Naturviterne:

- Vi er ViktiGe!– Alle disse viktige end-ringene som har skjedd i organisasjonens 50-årige historie har krevd mye tid. Innimellom har det vært perioder med gode arbeidsår, som nå hvor Naturviterne lenge har kunnet konsentrere seg om tariffarbeid for med-lemmene og å fremme faglig forvaltning av naturressursene, sier æresmedlem Kristian Kaus.

tekst og foto: eVA AlNes HOlte

Kristian Kaus, tidligere direktør av Det Kongelige Selskap for Norges Vel, synes det er hyggelig å følge med på hva som skjer i Naturviterne. Han har vært medlem helt siden foreningen ble stiftet for femti år siden.


1970: Flere faglag kom med i folden, blant annet Norsk Forstmannsforening, Meierikandidatlaget og Jordskiftekandidatene.

tillitsvalgte ut på den enkelte medlems arbeidsplass for å diskutere tariff og lønnsspørsmål. Lederen av Naturviterne er opptatt av å fremme medlemmene og deres arbeid. Dette arbeidet er av stor betydning for å oppnå den samfunns-utviklingen og den bruk og det vern av naturressursene som er nødvendig, ikke bare i Norge, men i global sammenheng, sier Kristian Kaus og minnes tilbake: – Det var litt annerledes i min tid. Da var sekretariatet mye mindre og tillitsvervene var fordelt på langt færre.

Da Kristian Kaus meldte seg inn for 53 år siden, het foreningen Norsk Sivilagro-nomlag. Dette laget slo seg sammen med Hagebrukskandidatene og Småbrukskan-didatene og dannet Norsk Landbruks- akademikerlag i 1961. Åtte år senere kom også Forstmannsforeningen og Meieri-kandidatlaget med, og de fem besluttet å danne ett felles forbund: Norsk Land-bruksakademikerforbund (NLF). Forbun-det organiserte alle kandidatlagene fra Ås så nær som jordskifte- og landmålerdelen. Kristian Kaus var formann for kretsen til Oslo og Akershus. I 1971 ble han visepre-sident i forbundet, fra 1973-1976 var han president. Da generalsekretær Per Th. Holmesland på denne tiden ble alvorlig syk og senere døde, vikarierte Kristian Kaus et års tid som generalsekretær.

I løpet av den tiden Kaus ledet forbundet, kjøpte de en eiendom i Parkveien. – Det var et lykkelig kjøp! erklærer han. Eien-dommen krevde nok betydelige beløp til drift og vedlikehold, men var verdifull. Da de solgte den fikk de en ”forholdsvis bra” startkapital til å gå videre med i Keysers gate, hvor Naturviterne holder til i dag.

På begynnelsen av 1970-tallet vokste behovet for å vektlegge naturforvaltning sterkere i samfunnet. På Norges Land-brukshøgskole dukket studieretningen

naturforvaltning opp. – Man så at for-bundet også bar på et samfunnsansvar; nemlig å forvalte naturen og at forbundet skulle bidra til at nødvendig kunnskap nådde ut. Dette kom til uttrykk i endring av formålsparagrafen. Landbruksaka-demikernes faglige kunnskaper skulle nyttiggjøres til beste for hele samfunnet, spesielt i forvaltningen av naturressurser. Da meldte også etter hvert behovet seg – etter min tid – for at man skulle få ned-felt dette tydeligere. Forbundsnavnet ble endret til Norsk Naturforvalterforbund, forkortet til NaFo. I løpet av de siste årene er man gått enda ett skritt videre og omdøpt foreningen til Naturviterne – en konsekvens av at det er en akademisk organisasjon for alle som skaffer seg naturvitenskapelig utdannelse.

Kristian Kaus ble oppnevnt av Naturvi-terne til å være med i et Pensjonistforum i Akademikernes Fellesorganisasjon og senere i Akademikerne. – Vår forening var en av få som viste interesse for dette viktige arbeidet. Siden oppslutningen var laber, og forumet fikk lite gjennomslag i Akademikerne for sine synspunkter, ble det etter en del år lagt ned. Vi jobbet for å få opp interessen for pensjonsspørsmål. Temaet pensjon er såpass innviklet at for-eningene må sørge for gode rådgivere og blant annet også at det er noen som kan gi et korrektiv inn i den private forsikrings-verden, mener Kaus.

Som pensjonist er han i dag imidlertid mer opptatt av naturforvaltning enn

tariff og pensjon: – Det er merkelig at vi i løpet av et par sekeler tømmer jord-skorpa for all den olje og gass som har ligget der i millioner av år. Men bra at vi bare tar ut deler av avkastningen fra den store oljekapitalen som skal komme mange generasjoner til gode i tider frem-over. Da er matsituasjonen kanskje mer foruroligende, men også her ser det ut til at menneskeheten klarer å tilpasse seg – ikke minst takket være ekspertise fra naturvitere. Den britiske presten Tho-mas Roberty Malthus som levde for 200 år siden, hevdet at matforsyningen umu-lig kunne holde tritt med en ubegrenset befolkningsvekst. Da han kom med sine teorier i begynnelsen av 1800-tallet var det knappe 1 milliarder mennesker på jorda. Nå nærmer klodens befolkning seg 7 mil-liarder og selv om mange sulter, har vi klart å finne muligheter til matproduksjon som metter mange av oss. Dette betyr ikke at vi kan slappe av. Mange kan med fordel lese Georg Borgströms – han ble i sin tid kalt ”Verdens samvittighet” – flammende angrep mot de rike landenes uholdbare store konsum av jordas ressurser. Hans bok ”Grenser for vårt tilvaro” er en advarsel til oss alle om å ta bedre vare på jorda vår.

Kristian Kaus holder fremdeles god kon-takt med sitt gamle naturvitermiljø. Jevn-lig møter han gode pensjonistkolleger til samtaler på sitt gamle lærested på Ås og som æresmedlem har han stående invi-tasjon til Naturviternes landsmøte. De anledningene lar han ikke gå fra seg: – Jeg er jo nødt til å følge med på hva som skjer!

I 1972 fikk Norsk Landbruksakademikerforbund en testamentarisk gave fra landbrukskandidat Trygve Lauritz Johansen. Sammen med sin kone, landbrukskandidat Sofie Frølich Johansen, ønsket de at det skulle opprettes et legat. Kristian Kaus var formann for denne stiftelsen i nesten tolv år. Legatet lever i beste velgående den dag i dag, se utlysning på side 24.


1975: Akademikernes fellesorganisasjon (AF) ble dannet. NLF gikk inn i dennehovedorganisasjonen.

tekst: erleNd VOld eNGet

foto: Pål mOrteN skOllerUd

Hun var nummer to av tre jenter på garden Lobben i Øvre Eiker. Faren som hadde forventninger om en odelsgutt var, i tråd med tidsånden, skuffet.

Odelsjenta begynte på Buskerud landbruksskole i 1962, som en av to jenter: – Jentene er en berikelse for miljøet, sa rektor Gjefsen. Han var en dyktig inspirator og medvirkende til at Grøstad gikk ut som best i sin klasse to år etter.

– Jeg svarte ja da en journalist spurte om jeg skulle studere videre. Det kom på trykk, og da hadde jeg liksom ikke noe valg, forteller hun. Året er 1968. Bjørg Leret Grøstad har avsluttet studiene i jord og plantekultur ved Norges Landbrukshøgskole, som en av tre jenter i et kull på 100. – Jeg gikk arbeidsledig i fem måneder fordi jeg var jente. Så ble jobben som ringleder i Buskerud forsøksring ledig. Vitnemål og gode karakterer var ikke nok for ei ung kvinne i et mannsyrke, forteller hun. Det var med nød og neppe hun fikk jobben og ble Norges første kvinnelige ringleder. – Jeg måtte være litt flinkere enn menn for å få aksept, minnes Grøstad. – Tror du at du klarer de store maskinene ute på åkeren? spurte formannen. – Jeg ville ikke vært de tre årene som ringleder foruten! Jeg fikk jobbe med flinke og inspirerende bønder, og opplevde en vekst i medlemstall og virksomhet i denne perioda, sier Grøstad.

På begynnelsen av 1970-tallet giftet hun seg, stiftet familie, tok over og bygde opp garden. Hun vikarierte også ved landbrukskontoret i kommunen og fylket. – Jeg gikk med målebånd og kikkert. Land-bruket var ei vekstnæring med nydyrking, nyutvikling og positi-visme, sier hun. Med trykk på det siste.

I 1975 fikk hun sin første faste jobb. Det var tørkeår, og Grøstad ble ansatt for å jobbe med avlingsskader. I 1984-86 vikarierte hun som herredsagronom. Da ble en stilling som fylkesagronom innen jord- og plantekultur ledig, en jobb hun flere år i forveien hadde

sett seg ut. – Jeg har alltid jobbet målrettet, uten å ta meg vann over hodet, understreker hun. Som fylkesagronom ble det mye fokus på miljø. Grøstad nevner algevekstproblematikken i Oslofjorden, redusert jordavrenning og gjødselplanlegging.

– Det har vært viktig å tale bøndenes språk, og jobbe for og med næringen. Yrkeslivet har vært interessant, utfordrende og lærerikt, men den siste tiden følte jeg at folkene i landbruksforvaltningen ble mer regelryttere enn pådrivere, oppsummerer hun. Mye av interes-sen og drivkraften forsvant, så ved fylte 62 år gikk hun av med AFP.

– Jeg beholdt min forkjærlighet for forsøksringene, og har iveren for å få inn nye prosjekter. Hadde jeg vært 35 år i dag hadde jeg nok dessuten lagt om en del av driften til økologisk landbruk. Det er bra for jordstrukturen, sier den spreke pensjonisten til Naturviteren.

– Som kvinne i et mannsyrke har jeg alltid fått betalt det mannlige kollegaer har fått, svarer Grøset på spørsmålet om hun har ligget etter i lønnsutvikling fordi hun er kvinne.

Når alt kommer til alt så hviler det nok et smil om munnen på faren til odelsjenta som viste vei og satte spor etter seg i landbruks-næringen!

Sekstitallets arbeidsliv var kjønnsdelt og landbruket var en mannsdominert bastion. Bjørg Leret Grøstad ble i 1968 Norges første kvinnelige ringleder.

første kViNNe Ut:

Nye spor i en mannsverdenBjørg Leret Grøstad

Født 1943Skotselv, Øvre Eiker

- Hadde jeg vært 35 år i dag, hadde jeg nok lagt om en del av driften til økologisk landbruk, sier Bjørg Leret Grøstad.


13. september 1987: NLF skiftet navn til Norsk Naturforvalterforbund (NaFo).

Miljøtilsyn av kraftledning/skogrydding m.m. sammen med Statnett på Norefjell før påske 2010 (Sæveraas ytterst til høyre). (Foto: NVEs arkiv)

- Jeg er nok en typisk naturviter, sier Ivar M. Sæveraas fornøyd. (Foto: Eva Alnes Holte)

tekst: eVA AlNes HOlte

Naturviter Ivar M. Sæveraas jobber som senioringeniør i NVEs (Norges Vassdrags- og Energidirektorat) seksjon for miljøtilsyn. Han er hovedtillitsvalgt i NVE og har mange naturvitere som kolleger. – Vi er 25 naturvitere, flere av dem har gått på Ås slik som meg, forteller han og minnes med et smil tilbake til den tiden det nesten ikke fantes jenter på Ås og studentsamfunnet opprettet et eget “rundbrennerverv”: Oppgaven hans var å ha ansvaret for å å tak i jenter i bygda til festlighetene på skolen – et meget ettertraktet og prestisjefylt verv!

Sæveraas har hele landet som arbeidsområde og jobber som “en blanding av skogbruker, landskapsarkitekt, naturforvalter og jordskifter”. – Det skjer veldig mye i energibransjen både når det gjelder vannkraftverk, store kraftledninger og vindkraftanlegg. Det er mye å gjøre og NVE har økt staben med 50 nyansatte de

to siste årene. Nå teller vi 520 totalt inkludert våre fem region-kontorer.

Ivar M. Sæveraas elsker å være ute i naturen. Etter gymnaset hadde han praksis som tømmerhogger, og etter Ås-studiene job-bet han en del år i privat virksomhet med arealplanlegging og anleggsledelse inne og ute. At han nå har sin kontorplass langs trafikkerte Drammensveien er nesten et paradoks, men snart flytter NVEs hovedkontor tilbake til litt mer idylliske Majorstuen. Sæveraas er glad for at jobben byr på jobbing både inne og ute: – Da jeg begynte i NVE, fikk jeg ski, sovepose, hjelm, fotoapparat og tilbud om å kjøpe skikkelige fjellstøvler. Da jeg så alt utstyret, visste jeg at her ville jeg være – her fikk jeg kombinert utdan-nelsen min med gleden av å være i naturen, ha kontakt med likesinnede og gjøre mitt beste for at bruken av naturressursene ikke går for mye på bekostning av vernet, sier han.

Ivar M. Sæveraas:

– Her er miN drømmejObbHan er friluftsmenneske og utadvendt. I jobben sin får han både vært mye ute i naturen og hatt kontakt med mange mennesker – er det rart han stortrives?

“Da jeg begynte i NVE, fikk jeg ski, sovepose, hjelm, fotoapparat og tilbud om å kjøpe skikkelige fjellstøvler.”


1. juli 1988: Hovedavtale inngås mellom NaFo og Norsk Arbeidsgiverforening.

Matematikk og teknologi er fremdeles de største fagene ved NTNU. Fra 2005 til 2010 økte søknadsmassen til sivilingeniør-studiet med 25 prosent, slik at det forrige høst var 3200 søkere. Rektor Torbjørn Digernes forklarer dette med at stadig flere jenter ønsker å studere matematikk og teknologi. Mens 400 jenter søkte seg inn på sivilingeniørstudiet i 2005, var antall jentesøknader økt til 720 i 2010. Gutteandelen har også økt, men langt fra tilsvarende.

– Økt interesse for disse fagene skyldes nok i høy grad den infor-masjonen og oppmerksomheten generelt rundt disse fagene vi har hatt den siste tiden, tror rektoren. Torbjørn Digernes har vært rektor siden 2005 – i hans tid har både søknadsmassen og opptaktstallet økt ved NTNU: Selv er han sivilingeniør på teknisk fysikk, professor i marinteknikk med doktorgrad i datateknikk.

Blant de studiene som har økt mest, er sivilingeniørstudiet Energi og miljø. Her er antall søknader fordoblet på fem år. Mens studiet hadde rundt 125 søkere i 2005, hadde det 260 høsten 2010, opplyser Digernes. Han tror det skyldes en økende miljøbevissthet i samfunnet: – Naturvitenskapsfagene og inge-niørfagene var høyt ansett fram til 1980 da det oppstod en hold-ningsendring: Utover på 1990-tallet fikk disse fagene skylden for alt som var galt med miljøet og interessen for studiene dalte. Nå ser man at det er nettopp natur- og ingeniørfagene som kan løse de utfordringene vi står overfor globalt, sier rektoren og

understreker at han ikke har noen vitenskapelige undersøkelser som bekrefter slike sammenhenger – det er et inntrykk han har av situasjonen.

Kjemi, bioteknologi, industriell design har alltid hatt høyest jen-teandel. I dag er 60-70 prosent av kjemistudentene jenter. Til et fag som nanoteknologi – hvor man lærer å bygge materialer fra molekylnivå – var en fjerdedel av søkerne jenter, mens i opp-taket var halvparten jenter – da skjønner vi hvilket kjønn som har best resultater fra videregående . – Vi registrerer at jentene generelt er mer opptatt av hvem de skal være, mens guttene er mer fokusert på hva de skal bli, sier Torbjørn Digernes.

Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU om natur- og ingeniørfagene:

frA syNdebUkk til redNiNGsPlANkeFlere naturfaginteresserte jenter og en gryende erkjennelse av at kunnskap innen disse studiene er nødvendige for en bærekraftig utvikling har ført til økt tilstrømming til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.


”Nå ser man at det nettopp er natur- og ingeniørfagene som kan løse de utfordringene vi står overfor globalt.”

Rektor Torbjørn Digernes: - Utover på 1990-tallet fikk naturviten-skapsfagene skylden for alt som var galt med miljøet. (Foto: NTNU)


1990: De fleste medlemmene i det da oppløste Norges Skogtekniker-forbund sluttet seg til NaFo. De skogfaglige profesjoner i Norge ble da samlet i NaFos faglag Norsk Forstmannsforening.

I dag er det om lag 3700 studenter på UMB, under halvparten er knyttet til klassiske UMB-studier som husdyr, skog, planter, mat, grunnleggende biovitenskap og arealplanlegging. Resten fordeler seg på økonomi, teknologi, landskapsarkitektur og internasjonale utviklingsstudier. Dette er ikke nytt, UMB har i mange tiår hatt en faglig bredde langt utover det navnet Land-brukshøgskolen indikerte.

– Interessen for våre tradisjonelle fag er sunket, mens rekrut-teringen til fag som teknologi, samfunnsfag og økonomi er stigende, forklarer rektor Hoen. – Dette betyr ikke at vi går på akkord med vårt særpreg. Vi bygger videre på vår basis blant annet i biologi og biologisk produksjon.

Hans Fredrik Hoen sluttet i august 2010 som leder ved Institutt for naturforvaltning ved UMB for å overta rektorstolen etter Knut Hove. Hoen er utdannet cand.agric, med doktorgrad i skogøkonomi og -planlegging og er professor i skogøkonomi. Nettopp skogfagene står hans hjerte nært: – Jeg jobbet hardt som instituttleder for å øke rekrutteringen til skogfag, sier han.

UMB ansatte på 1970-tallet den første professoren i naturvern i

Europa. Skogfag, plantevitenskap og matvitenskap har sammen med miljøvernorientert naturforvaltning vært tunge fag ved lære-stedet. De siste tyve årene har de løst sviktende rekruttering av studenter ved å tilby nye fag, slik som det tverrfaglige program-met Fornybar energi.

Hoen ser på dette som en sunn utvikling: – Vi er opptatt av å være handlingsorienterte når det gjelder vern av natur, klima og fornybar energi og å sikre matproduksjonen. Jeg tror de ulike fagene ved UMB utfyller hverandre i så måte, selv om det er viktig at de tradisjonelle fagene ikke drukner i de nye som har økt kraftig i de siste årene.

Rektor Hans Fredrik Hoen ved UMB:

- Vi må Være HANdliNGsOrieNterte– Jeg er ikke i tvil om at spørsmål om matproduksjon og klimaendringer kommer til å være med å prege verdens utvikling fram mot 2050. Våre tradi-sjonelle studier er viktige for å løse disse utfordringene, men det er også fag som økonomi, andre samfunnsfag og teknologi, sier rektor Hans Fredrik Hoen ved Universitet for miljø- og bio-vitenskap (UMB).


Rektor Hans Fredrik Hoen: - Det er viktig at de tradisjonelle fagene våre ikke drukner i de nye som har økt kraftig de siste årene. (Foto: Håkon Sparre)

“Interessen for våre tradisjonelle fag er sunket.”


29. oktober 1997: Akademikerne ble stiftet og i 1998 går NaFo inn i Akademikerne.

tekst: erleNd VOld eNGet

Norman Ernest Borlaug, den grønne revo-lusjonens far, fikk i 1970 Nobels fredspris for sitt arbeid for å hindre verdensomspen-nende sult. Hans kortvokste hvete tilpas-set lokale vekstforhold, og anbefalinger om dyrkningsmetoder, bidro til at Mexico ble selvforsynt på hvete i 1956. Senere fikk andre land hjelp av teknologioptimisten.

Bioteknologi ville fjerne sult om befolk-ningsveksten balanserte med matpro-duksjonen, man tilførte store mengder kunstgjødsel, kontrollerte insekter og ugress, og ikke minst fikk forskere til å spille på lag: – Jeg liker å spille på vinner-laget, uttalte Borlaug.

Landbruksrevolusjonen var ”en av de vik-tigste triumfene” for målrettet forskning på 1900-tallet, skrev Jeffrey Sachs i ”The End of Poverty”. Eric Ross hevder i ”The Malthus Factor” at den snarere ”representerte (enda et) angrep på den tredje verdens landbruk”.

– Plantesorter forsvinner og genetisk mangfold går tapt, sier dr. polit. Regine Andersen ved Fridtjof Nansens Institutt til Naturviteren. Få, høytytende plantesorter har fortrengt et ufattelig mangfold plan-tesorter med genetisk muligheter vi bare aner konturene av. – En fantastisk produk-sjonsøkning har bidratt til å redusere sult, men truer framtidige generasjoners mulig-heter til å mette egne munner, sier hun. Dessuten blir patentlover, planteforedler-rettigheter og reguleringen av såfrøsalg stadig strengere, og hindrer bønder i å ta

vare på og videreutvikle plantemangfoldet på tradisjonelt vis, fortsetter hun.

– Plantemangfold gir risikospredning i jord-bruket for bønder som ikke har råd til eller ønsker å bruke kunstgjødsel og sprøytemid-ler, og er en livsforsikring for fattige bønder i utviklingsland. Tap av plantemangfold ram-mer derfor fattige bønder i utviklingsland og mulighetene for fattigdomsreduksjon på landsbygda, avslutter Andersen.

I 1998 gjennomførte indiske bønder en protestaksjon mot plantevern- og såfrø-giganten Monsanto. Monsanto ville tvinge bøndene til å inngå skriftlige avtaler om kjøp av genmodifiserte frø i stedet for å la bøndene så på nytt fra egen avling. Bøndene svarte med å brenne ned åkrer med genmodifiserte frø. Utvikling av ”selv-mordsfrø” viser disse selskapenes hold-ning, skrev forfatteren Sidsel Mørck i en kronikk i Dagbladet.

La Via Campesina, organisasjon for småbønder og jordarbeidere i den tredje verden, mener billige redskaper og lavtek-nologi vil gi forbedrede gjødslingsmetoder, redusert vannforbruk og betraktelig økning av avlingene. – En gjenfødelse må fange bredt, innebære et kunnskapsløft på kvantitet og kvalitet, og sikre sorter som tåler klimaendring. Areal-bruk, vannhusholdning og dyrkningsme-toder må være optimale, sier Finn Roar Bruun til Naturviteren. En ny grønn revo-lusjon må være bærekraftig både biologisk, økonomisk og sosialt.

Genmodifiserte organismer (GMO) står sentralt i debatten, og mens norske bønder er motstandere, vil deres danske kollegaer ta frøene i bruk. Bruun trekker fram det etiske aspektet: – Det vil være betydelige utfordringer knyttet til eierskap til matjord og frø. Praktiseringen av patenter og lisens-avgifter er problematiske. Det er moralsk forkastelig når en bonde bøtelegges av et multinasjonalt selskap fordi det har kom-met pollen fra en patentert sort inn i hans åker. Samtidig må det være interessant for en bedrift å bruke penger på utvikling av nye sorter.

Vi skal ikke utelukke at de etiske og økolo-giske utfordringene med GMO løses, og da vil de kunne bidra betydelig til økt produk-sjon, uttaler Bruun. – Vi må derfor jobbe for å takle de utfordringene vi har med økt kunnskap.

– Mindre prat, mer genmodifisering, sier UMB-professor Hilde-Gunn Opsahl Sor-teberg til Naturviteren. – Politisk korrekte syn bør ikke styre forskningen og fors-kningsdebatten. Vi må øke GMO-kompe-tansen for å ta ansvar for klima globalt, bevare genetisk mangfold og natur, sikre norske landbruksinteresser og gi forbru-kerne tilgang på god og sunn mat, sier hun og fortsetter: – Vi bør være åpne for at GMO er et neste verktøy for å løse noen problemer knyttet til bruk av klodens res-surser.

En mer effektiv og miljøvennlig matpro-duksjon kan brødfø den økende verdens-befolkningen, samtidig som man sikrer

Sju milliarder munner å mette:

treNGer Vi eN Ny GrøNN reVOlUsjON?Mer enn 50 prosent av produsert mat kastes eller går tapt grunnet manglende effektivitet. I år passerer verdens befolkning sju milliarder. Mange av dem sulter eller er feilernærte. Er det på tide å gjenføde den grønne revolusjonen?


1. mai 2002: Ny avtale med KS hvor NaFo innenfor Akademikerne får g jennomslag for sitt hovedkrav: Alle lønnsforhandlinger skjer på individnivå i den enkelte kommune.

verv en kollega!dU ViNNer GAVekOrt HVer GANG!kjenner du noen som burde bli medlem av naturviterne? motta gavekort på kr. 500,- for hvert medlem du verver!

vervepremier:• 1 medlem: gavekort kr. 500,-• 3 medlemmer: gavekort kr. 2.000,-• 5 medlemmer: gavekort kr. 5.000,-• 10 medlemmer: gavekort kr. 10.000,- Du kan samle poeng, eller ta ut premiene med en gang.(ikke vervepremie for verving av studentmedlemmer)

• Benytt elektronisk innmeldingsskjema på www.naturviterne.no

Sju milliarder munner å mette:

treNGer Vi eN Ny GrøNN reVOlUsjON?dyr, fugler og fisk en trygg fremtid på denne planeten. Det framgår av rappor-ten ”The Environmental Food Crisis: The environment’s role in averting future food crisis” fra FNs miljøprogram, som kom etter matvarekrisen i 2008. Hvis ikke kan matprisene stige 30-50 prosent i løpet av få tiår og tvinge de som lever i ekstrem fattigdom til å bruke 90 prosent av sine inntekter på mat. – Vi trenger en revolusjon som kan øke avlingene ved å spille på lag med naturen i stedet for å motarbeide den. En grønn revolusjon i en grønn økonomi med stor G, sa UNEP-direktør Achim Steiner til naturvern.no.

– Vi trenger alle tilgjengelige hjelpemidler avslutter Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg: – Vi trenger både Solan og Ludvik!

– Politisk korrekte syn bør ikke styre forskningen og forskningsdebatten, sier professor Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg. (Foto: Privat)

– En fantastisk produksjonsøkning har bidratt til å redusere sult, men truer framtidige generasjoners muligheter til å mette egne munner, sier dr. polit. Regine Andersen. (Foto: Karin Totland, Norges Forskningsråd)


Mars 2003: Foreningen får en ny visuell profil og endrer navn til Naturviterforbundet.

LandbruksrådgiverDet er ledig 100% fast stilling fra 01.03.2011. Stillingen er tillagt ansvaret for kommunens oppgaver knyttet til fagområdene jordbruk, skogbruk og viltforvaltning.

Hovedarbeidsoppgaver• Saksb. etter jord,- skog- , vilt- og konsesjonslov• Forvaltningsoppgaver knyttet til landbruksnæringen• Næringsutvikling innen landbruket• Viltforvaltning• Delta i prosesser knyttet til areal og miljøforvaltning

Kvalifikasjoner• Relevant yrkeserfaring og personlig egnethet• Høyere utdanning innen et av fagfeltene

Lønnsvilkår: Lønn etter gjeldende avtaler.

Tønsberg kommune kan tilby:• Spennende utfordringer i en aktiv og engasjert kommune i rask vekst• Godt arbeidsmiljø med engasjerte kollegaer• Tilsetting på vanlige vilkår. Fra lønnen trekkes 2% innskudd til pensjonsordning

Nærmere opplysinger om stillingen får man ved henvendelse til: by- og arealplansjef Rita Regbo, tlf. 916 30 411/33 34 86 21 eller avdelingsleder Anne Hekland tlf 99329663/33348641 For mer informasjon og søknadsskjema, se www.tonsberg.kommune.no - ledige stillinger.

Søknadsfrist: 01.02.2011Arkivsaknr. 11/3

Besøksadr: Tollbodgt. 22, postadresse: P.b 2410, 3104 Tønsberg

Tlf. 33 34 80 00, fax. 33 34 80 10 e-post: [email protected]

Nettside: www.tonsberg.kommune.no Åpningstider: kl. 08.00-16.00

TØNSBERG - der fremtiden skapes

UTLySNiNg Av STiLLiNg

- Det er viktig å huske på at fagforeningen er til for å ivareta

medlemmenes interesser. Dersom det oppstår en vanskelig si-

tuasjon på arbeidsplassen, kan det være lurt å søke råd før man

har kommet for langt i prosessen, sier Ingvild Irgens-Jensen, ny

juridisk rådgiver i Naturviterne.

Hun kommer fra rednings- og beredskapsavdelingen i justis-

departementet hvor hun blant annet har hatt ansvaret for en

omstillingsprosess, lønnsforhandlinger og oppsigelsessaker.

Hva kan du hjelpe medlemmene med?

- medlemmene må g jerne spørre meg om alt i forhold til jus og

arbeidsliv. det er privat sektor jeg skal ha hovedansvaret for. i

tillegg har medlemmer i Naturviterne krav på én times juridisk

bistand i andre juridiske spørsmål i løpet av året.

Har du noen noen generelle råd til medlemmer som kommer opp i

en vanskelig situasjon på jobben?

- terskelen skal være lav for å ta kontakt med oss i sekretariatet.

Ofte føler man seg nokså rådvill og blir følelsesmessig engasjert

når det oppstår vanskelige situasjoner på jobben. det kan da

være lurt å rådføre seg med en av oss på telefon eller e-post før

man har kommet for langt i prosessen. det er viktig å huske på at

fagforeningen er til for å ivareta medlemmenes interesser. Andre

på arbeidsstedet ditt behøver ikke å vite at du har kontaktet

fagforeningen.

Hvordan får medlemmene tak i deg?

- medlemmene kan få tak i meg på telefon, pr. e-post eller brev.

jeg er stort sett på kontoret hver dag mellom halv ni og halv

fire. er det spørsmål om arbeidsliv og lønnsforhold, kan man også

ringe Naturviternes vakttelefon 90 89 52 25 som er åpen hver

dag mellom kl. 9 og 15.

Hjelper deg juridisk


Mai 2006: Akademikerne og Naturviterforbundet streiker i statlig tariffområde.

naturviter-StuDenter

MEDLEMMER /05/

Studentene representerer en mangfol-dig og voksende medlemsmasse i Natur-viterne. De tilfører nye tanker og ideer, og ikke minst nye fagretninger innen naturvitenskap. Alt dette mottas med åpne armer av foreningen. Satsningen på studenter og studentarbeid skjøt fart for omlag ti år siden. Resultatet er solide lokallag på seks av de store studieste-dene i landet – Universitetene på Ås, i Tromsø, Bergen, Trondheim, Oslo og på Høgskolen i Bø i Telemark.

Studentene har uten tvil vært et viktig ledd i synliggjøringen av foreningen. Ar-beidet vi studentrepresentanter gjør på studiestedene er synlig utad og blir lagt merke til – og det er moro!

I 2010 rundet Naturviterne 1000 stu-dentmedlemmer. Dette er vi svært for-nøyde med og vi vil fortsette fokuset på verving i år også. 9. mars avholdes Na-turviterstudentenes landsmøte i Dram-men, og der samles ambassadører fra samtlige studiesteder og utveksler erfa-ringer fra året som er gått – vi skal også se framover og planlegge tida som kom-mer – kanskje til og med se fram mot neste jubileum?

Det kan virke ambisiøst å se så langt framover, men det er viktig å løfte blikket opp og fram. Ikke minst for oss studen-

ter som én dag står ferdige med et ferskt vitnemål i hånda og skal ut i den store, ukjente verden med jobbsøking, intervju og kontraktskriving. Da er det godt å vite at man er medlem av en forening som fokuserer på rettighetene man har som ny i arbeidslivet og gir gode tips, råd, kurs og drahjelp underveis.

At det er en stor overgang fra den stabile studiehverdagen og ut i det yrkesaktive liv er det ingen tvil om. Mange studenter har midt oppi eksamenslesing og innle-veringer ikke tid til å tenke på det som kommer når man én dag står der med det endelige vitnemålet. Derfor er det viktig å være medlem av en fagforening som helt fra studietiden sikrer våre ret-tigheter og forhandler framtidige lønns-krav – ingen tvil om at studenter også trenger en fagforening! Å være medlem av Naturviterne betyr å være medlem av en fagforening som tør å ta standpunkt i saker. Det er viktig for oss som kom-mer etter at saker som miljø, folkehelse, forskning og utdanning ligger til grunn i samfunnsutviklingen.

I tillegg til det sosiale nettverket man har mulighet til å bygge seg opp innen Naturviterne, er det som student viktig å kikke opp fra læreboka, sikte framover og se potensialet foreningen har på vei inn i framtida! I en arbeidsmarkedsver-

den hvor kontakter blir stadig viktigere, er det lurt å etablere seg et faglig nettverk så tidlig som mulig. Nettverksbygging har blitt et satsingsområde for Naturvi-terne, men vi trenger din hjelp! For jo flere medlemmer vi er, jo større og ster-kere blir nettverket. Medlemsfordelene blir også bedre, jo sterkere vi står.

Studentmedlemmene har de siste åra frem mot 50-årsjubileet i 2011 vært en viktig og voksende masse i fagforenin-gen. Det har vært en spennende utvik-ling hvor det satses på studentmedlem-mene i Naturviterne. De siste 50 – så som de neste 50 åra. Så følg med!

GrATuLErEr mED JuBILEET!På god vei inn i Naturviterne sitt 50-årsjubileum i 2011 er det artig å se tilbake på foreningens stor-satsning på studentmedlemmene det siste tiåret, men først og fremst er det spennende og viktig å se framover!

tekst: ANjA jOHANseN HAUGerUd, stUdeNtleder i NAtUrViterNe

Student Anja Johansen Haugerud synes medlemskapet i Naturviterne gir trygghet og er glad for at Naturviterne lytter til studentene. (Foto: Ane Fossum)



Mars 2007: Naturviterforbundet endrer navn til Naturviterne og det er nå tydelig at foreningen representerer alle naturvitergrupper!

naturviter-StuDenter

MEDLEMMER /05/

LIvET Som STuDENT FØr oG NåEksamensnerver og økonomiske bekymringer har alltid vært en del av studentenes hverdag. Er studenttilværelsen lettere i dag enn for femti år siden?


En tverrfaglig prosjektgruppe på NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige uni-versitet) har fordypet seg i Trondheims-studentenes kår og livsstil gjennom de siste hundre år. Gruppen, bestående av seks studenter innen henholdsvis psyko-logi, bygg, miljøteknikk, samfunnsgeo-grafi, biologi og IKT/medieproduksjon, har tatt for seg områder som økonomi og levekår, teknologi, matservering i kanti-nene, alkoholstatistikk og klær og moter. I arbeidet har alle bidratt ut fra hvert sitt interessefelt.

Solveig Lakså, biologistudent og Naturviterneambassadør, har sett på studentøkonomien før og nå. – Å få endene til å møtes har bestandig vært vanskelig for studentene. Min høyst uvitenskapelige under-søkelse gikk ut på å sjekke hva studentene hadde igjen til øl etter at husleien og kan-tinemiddagen var betalt. Jeg sjekket gjennomsnittsprisene

på alt dette hvert tiår fra 1960 til 2010, og kom fram til at vi i 2010 faktisk har min-dre igjen til øl enn i 1960 – 256 flasker i måneden mot 257 i 1960. Best råd, målt i øl, hadde vi 1980 med 506 månedsøl, sier hun. Solveig understreker at det har vært vanskelig å komme fram til gjennomsnitt-lige husleieutgifter siden standarden og bofellesskapene har endret seg. I dag er det vanlig med samboerstudenter, det var ikke vanlig i 1980 – da var det kanskje mer vanlig med kollektiv.

Var det bedre eller verre før? Studenter ved NTNU har gått sine forgjengere etter i sømmene. Foran fra venstre: Solveig Lakså, biologi, og Gunn Kris-tin Halvorsen, psykologi. Bak fra venstre: Lars Erik Rønning, ingeniørvitenskap og IKT, Fredrik Kristiansen, filmklipp og medieproduksjon, Helle Bråtteng Olsen, energi og miljøteknikk og Ingelin Sørbø, samfunnsgeografi. (Foto: Sølvi W. Normanssen, Studentavisa NTNU)

Hver høst hører vi om studenter på fortvilet husjakt. Slik var det før også. (Fra boken “Tøfler og trøfler: Studentsamskipnaden i Trondheim 1948-1998” av Mette Sisri Brønmo)

- Hver enkelt student ble nok mer ”sett” i gamle dager da det var færre stu-denter, tror Solveig Lakså.(Foto: Privat)


November 2007: Naturviterforum arrangeres for første gang på Sundvolden.

Én årsak til at det plutselig gikk nedover med studentøkonomien, kan også være at Kristin Clemet i sin tid som undervis-ningsminister, fra 2001-2005, frøs det årlige lånebeløpet fra Lånekassa, mener Solveig.

Evinnelige pengesorger og eksamensner-ver til tross – Solveig Lakså vil ikke klage over studenttilværelsen anno 2010: – Jeg stortrives og gruer meg nesten til å bli ferdig om halvannet år, smiler hun.

Hennes masterstudiet har ”Environ-mental Toxicology and Chemistry” som tema og handler om miljøgifter og hvilke skader de kan gjøre i økosystemet. – I motsetning til hvordan studentene hadde det for bare et par tiår siden, kan jeg dis-kutere oppgaven min med professorene uten å ha den enorme autoritetsfrykten som man hadde tidligere. Dette er typisk norsk, i utlandet blir man fremdeles for-skrekket når man hører at norske studen-ter kan være dus med foreleserne, det er helt utenkelig i de fleste andre land.

Solveig Lakså ser også at enkelte ting kanskje var bedre for studentene tidli-gere – den gang det var færre som hadde anledning til å ta høyere studier: – Hver enkelt student ble nok mer ”sett” og druknet ikke i mengden slik som nå. Studentene ble nok også bedre kjent med hverandre, sier hun.

Likevel er hun glad hun er student nå: – Vi har veldig gode velferdstilbud. Stu-dentsamskipnaden gjør en fantastisk jobb og tilbyr sosiale treff og hjelp til å takle for eksempel eksamensnerver, roser hun. Som Naturviterneambassadør benytter hun også anledningen til å fortelle om jobbsøkerkurs, kurs i CV-skriving og også medlemsmøter med innlagt pizza-spising – en kjærkommen gratismiddag i et trangt studiebudsjett!

Pene i tøyet. Elektrokullet fra NTH fra 1921-25. (Foto: NTNU Info)

Immatrikulering av jentekull på kjemi 1959. (Foto: Schrøderarkivet, Trøndelag Folkemuseum)

Jentefiske. Rekrutteringsplakat for å få jenter til NTH på 1980-tallet.


side 20 I naturvIteren I 01 I 2011 I September 2008: Naturviterne passerer 5000 medlemmer.

– Det heter ikke lenger å bli pensjonist, men å ta ut pensjon, sier Ivar Bull, som har jobbet med pensjonsspørsmål i over 20 år. Han gir oss hovedtrekkene i den nye pensjonsreformen.


PeNsjONsrefOrmeN

– eN kOstbAr friHet?

(Foto: Scanstockphoto.com)


Mars 2011: Naturviterne feirer 50 år!

Vi finner Ivar Bull på DnB Nors/Vitals nettside ”Pensjonsspesialisten” hvor Bull litt spøkefullt sier han jobber som all-mennpraktiker. Han får daglig telefoner og e-post fra folk som er usikre på hva pensjonsreformen innebærer for dem.Ivar Bull forstår godt at folk er forvirret og rydder gjerne opp i begrepene for oss. Han understreker imidlertid at det er mange individuelle forhold som spiller inn når pensjon skal beregnes – uansett når man er født og hvor man jobber. Er man i tvil om hva som lønner seg, bør man enten søke råd hos sin bankforbin-delse eller logge seg inn på ”Din pensjon” hos NAV. Ivar Bull mener det siste er det smarteste fordi NAV blant annet har vår lønnshistorikk lagret og kan derfor lage de beste prognosene.

pensjon I stat og kommune– Her har det ikke skjedd så store end-ringer fra tidligere. Alle som er født 1957 eller før har fremdeles rett på 66 prosent av lønnen sin i pensjon når de går av ved fylte 67 år. Går de av før, blir det med Avtalefestet pensjon (AFP) – tidligst fra 62 år. Da får du utbetalt omtrent halv-parten av lønnen din fram til du er 67 år, deretter 66 prosent. – Ja, man kan gå av tidlig med AFP men det kan bli svært trangt økonomisk, sier Bull.

pensjon I prIvat sektor– Det er i privat sektor de store endrin-gene kommer. Her gjelder prinsippene om frihet og bærekraft. Den enkelte har frihet til å tre ut av arbeidslivet fra 62 år hvis de kan leve av pensjonsutbeta-lingen de har opparbeidet. Havner du under minstepensjon, får du ikke lov av myndigheten å få pensjonen utbe-talt. Du må vente til du har opparbeidet rett til omtrent 150 000 kroner i årlige pensjonsutbetalinger fra folketrygd og eventuell AFP – dette beløpet tilsvarer minstepensjon. – Ved privat pensjon gjelder tre bærekraft-prinsipper. Disse tre betyr ikke så mye for den enkelte pensjonist, men mye for stats-kassen, påpeker Ivar Bull og forklarer: – Det første prinsippet er at når den gjen-nomsnittlige levealderen i Norge stiger, synker pensjonen. Den synker ikke mye, men litt. Dette gjelder alle pensjonister som er født etter 1944. Det andre prin-sippet er at reguleringen av pensjonen er blitt lavere, slik at pensjonisten bare

får kompensert for kjøpekraften og litt til. Det tredje prinsippet er at opptjeningsre-glene endres fra å gjelde de 20 beste år til å gjelde alle årslønner gjennom hele yrkeslivet, opp til 7,1 G som tilsvarer en årslønn på 540 000 kroner. – Dette er en dramatisk endring som innføres trinnvis for dem som er født i 1954 og senere. For 1954-kullet gjelder 10 prosent av ny ord-ning og 90 prosent av gammel, for 1955 gjelder 20 prosent av ny ordning og 80 prosent av gammel og så videre opp til 1963-kullet og yngre som får 100 prosent ny ordning.

Hva synes du om den nye pensjonsreformen?– Jeg synes de har kommet frem til en ordning som er rettferdig for de fleste og som gir en stor grad av frihet. Ordnin-gen tilgodeser dem som er glade i jobben sin og vil jobbe lenge og mye. For mange kvinner slår den dårlig ut – selv om de får pensjonsuttelling for å være hjemme med barn, er dette lite. Det samme gjelder for deltidsarbeidende.

– Søk råd hos din bankforbindelse eller logg deg inn på ”Din pensjon” på nav.no dersom du er i tvil om hva du får i pensjon eller hva som lønner seg for deg å gjøre med hensyn til fremtidige pensjonsutbe-talinger, sier Ivar Bull som er pensjons-spesialist i DnBNor/Vital. (Foto: Privat)

”Ordningen er super for dem som er glade i jobben sin og vil jobbe mye og lenge.”

Pensjonsreformen trådte i kraft

1. januar i år. konsekvensene

av reformen er lite kjent for de

aller fleste. dersom du ønsker

å sette deg inn i hvilke konse-

kvenser reformen har for deg,

tilbyr blant annet klP, NAV og

statens Pensjonskasse nær-

mere beskrivelser og nyttige

hjelpemidler.


Regionkontor LandbrukRegionkontor Landbruk utgjør landbrukskontorene for Lørenskog, Nittedal, Oslo, Rælingen og Skedsmo hvor Skedsmo er vertskommune. Ved Regionkontor Landbruk er det ledig en fast stilling som

Skogbrukssjeffor snarlig tiltredelse Abeidsoppgaver:Faglig ansvar/forvaltning av skogbrukssakerUlike prosjekt- og utredningsoppgaverStillingen vil ha noen oppgaver innen administrasjon av kontoret.

Opplysninger om stillingen:Landbrukssjef Knut Samseth, tlf. 66 93 20 32.

Fullstendig utlysing på www.skedsmo.kommune.no. Søknad utfylles elektronisk på kommunens hjemmeside.

Søknadsfrist er 30. januar 2011.

42011

Mattilsynet skal sikre helsemessig trygg mat og matproduksjon, god plante- og dyrehelse samt god dyrevelferd. Tilsynet omfatter til sammen ca 1300 medarbeidere med et hoved-kontor, åtte regionkontorer og 54 distriktskontorer.

Det er ledig stilling som rådgiver/ seniorrådgiver innenfor plantehelse og innsatsvarer i jord og hagebruk ved Regionkontoret for Oslo, Akershus og Østfold, Tilsyns-seksjonen. Regionkontoret er lokalisert på Ås i Akershus.

Den som tilsettes vil få ansvar for oppfølging og gjennom-føring av seksjonens oppgaver innen områdene plante-helse, primærproduksjon av planter og innsatsvarer i jord- og hagebruk (fôrvarer, såvarer, gjødsel og plantevern-midler).

Søknadsfrist: 01.02.2011

For fullstendig tekst og søknad, se www.mattilsynet.no - Ledig stilling.

0132011

Beth Paluda Carlsen, rådgiver Trondheim kommune:

“Jeg gikk på GIS årsstudie 06/07 og var så fornøyd! Etter GIS-studiet kunne jeg søke på langt flere stillinger og ble innkalt til mange intervjuer.”

Kontakt [email protected], 35 95 27 16, [email protected], 35 95 27 67.

GIS-studier- gir økt egenkompetanse og flere

arbeidsmuligheter

www.hit.no/gis005-2010

Skjåk Almenning er den største bygdeallmen-ningen og private grunneigaren i landet, med eit utmarksareal på nær 2 millionar dekar. Vi steller med eigedomsforvaltning og bruks-rettsspørsmål, skogforvaltning og skogbruk, jakt og fiske, utleige av hytter og buer, og burtfesting av hyttetomter. Administrasjonen held til i kommunesenteret Bismo.

Da nåverande almenningsstyrar vil gå av med AFP våren 2012, startar vi arbeidet med å finne ein ny

ALMENNINGSSTYRARVi ynskjer at den nye styraren skal vere på plass hausten 2011, slik at vi får til ei høveleg overlapping.

Vi søkjer etter ein initiativrik leiar med gode personlege eigen-skapar som vil vere med å utvikle Skjåk Almenning vidare, der mellom anna opplevingsbasert reiseliv, jakt, fritidsfiske, nye hytteområde og friluftsliv blir sentrale element.

Stillinga er på åremål i 8 år, med moglegheit for forlenging eller fast tilsetjing.

Løn etter avtale.

Utfyllande utlysingstekst finn du på www.skjak-almenning.no.

For spørsmål ta kontakt med almenningsstyrar Stig Aaboen, telefon 61 21 39 00/415 14 655, eller styreleiar Sverre Andersbakken, telefon 61 21 34 16/951 81 910.

Søknadsfrist 1. mars 2011.

www.skjak-almenning.no

1512010


89 mm bred x 127 mm høy

ØNSKER DU Å BLI LÆRER I NATURBRUK ELLER REALFAG?

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) tilbyr Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i realfag og naturbruk.

Søk PPU ved UMB som kvalifiserer for undervisning i grunnskolen, i videregående opplæring, i lærebedrifter og

rådgivnings- og formidlingsarbeid i offentlig og privat virksomhet.

Høsten 2011 starter et deltidsstudium over to år og et ettårig heltidsstudium som består av felles ukessamlinger, veiledet

praksisopplæring og oppgavearbeid via Internett.Første samling høsten 2011 er lagt til uke 32.

Regjeringen innførte i 2009 en ordning med ettergiving av studiegjeld for å rekruttere flere lærere i realfag i videregående skole.

Søknadsfrist 15. april 2011

For mer informasjon kontakt

Seksjon for læring og lærerutdanning – IMT, UMBBoks 5003, 1432 Ås · tlf 64 96 61 61 · faks 64 96 61 75

e-post: [email protected]://www.umb.no/sll

0032011

Vekstkommunen Grimstad tilbyr spennende framtidsutsikter, utfordrende jobber og solide tjenester. Næringslivet er mangfoldig og Universitetet i Agder satser stort med ny campus her. Ny E18 gjør sørlandsbyene til ett felles bo- og arbeidsmarked med mange valgmuligheter. 20.000 innbyggere i Grimstad kan i tillegg nyte godt av landets mest tilgjengelige skjærgård og et skapende kulturliv i det som også er Ibsens og Hamsuns by. Les mer om Grimstad kommune på www.grimstad.kommune.no.

0062011

GRIMSTAD KOMMUNE

AREALPLANLEGGERE ■ Arealplanlegger 100% stilling, fast (2. gangs utlysing).■ Arealplanlegger inntil 100% stilling, vikariat fram til 31.08.2011

Primære arbeidsoppgaver:■ Behandling, veiledning og bistand i arealplansaker etter PBL■ Prosjektledelse av kommunale planprosesser på kommuneplan- og regulerings- plannivå■ Delta i tverrfaglig prosess-, plan- og utviklingsarbeid

Kompetanse:■ Relevant utdanning på høgskole/universitetsnivå innen arealplanlegging eller arkitektur. ■ Kjennskap til plan- og bygningsloven■ Relevant praksis fra offentlig og/eller privat virksomhet

Kontaktperson: Fagansvarlig Plan, Heidi Sten-Halvorsen, tlf 37 25 06 97, mob 489 907 70, e-post [email protected].

MILJØ- OG LANDBRUKSRÅDGIVER■ Miljø- og landbruksrådgiver 100 % stilling, fast

Primære arbeidsoppgaver:■ Saksbehandling, veiledning og bistand etter bla jordloven, forurensingsloven, vannressursloven, naturmangfoldloven mv.■ Oppfølging av kommunens energi- og klimaplan■ Miljøsertifisering

Kompetanse:■ Relevant utdanning på høyskole/universitetsnivå innen naturforvaltning og/eller landbruk■ Kjennskap til aktuelt lovverk■ Relevant praksis fra offentlig og/eller privat virksomhet

Kontaktperson: Fagansvarlig Landbruk, Bjørn Eilert Andersen, tlf 37 25 03 64, mob 971 71 034, e-post [email protected].

AREALPLANLEGGERE og MILJØ- OG LANDBRUKSRÅDGIVERVeksten i Grimstad gjør at vi står foran mange store og utfordrende oppgaver, og vi ønsker nå å utvide og styrke staben innen Forvaltningstjenesten med en arealplanlegger i 100 % fast stilling, og en arealplanlegger inntil 100 % vikariat fram til 31.08.2011, og en miljø- og landbruksrådgiver i 100 % fast stilling.

Felles for stillingene:

Vi tilbyr:■ Lønn etter avtale og medlemskap i KLP. Aktuelt lønnsspenn er 420’- 470.000■ Utfordrende arbeidsoppgaver i et tverrfaglig fagmiljø■ Gode muligheter for faglig utvikling■ Fleksitid

For fullstendig stillingsutlysing og elektronisk søknad – se kommunens hjemmeside www.grimstad.kommune.no.

Spørsmål om stillingene rettes til oppgitt kontaktperson eller Forvaltningssjef, Torgeir Neset, tlf 37296285, mob 94185800, e-post [email protected].

Skriftlig søknad sendes kommunen, fortrinnsvis elektronisk.

Søknadsfrist: 31. januar 2011.

Studentene teller i Naturviterne!Hele 18 prosent av medlemmene i Naturviterne er

studenter – dermed slår foreningen både tekna

(teknisk-naturvitenskapelig forening) , legeforeningen

og econa (sivilingeniørene) i andel ungt blod.

samfunnsviterne har ikke tall på dette, mens NPf

(Norsk psykologforening) har størst prosentvis andel

studenter. i NPf er hvert femte medlem en student.

studentene i Naturviterne er bedre representert på

landsmøtene enn studentene i de andre foreningene.

mens studentrepresentasjonen på landsmøtene

ligger på cirka 5 prosent for samfunnsviterne,

legeforeningen og NPf, ligger den på ti prosent i tekna

og econa – i Naturviterne er studentrepresentasjonen

på landsmøtet på hele 18 prosent.

tallene er hentet fra en undersøkelse utført av

studentpolitisk utvalg i NPf.


MEDLEMMER /05/

tiLSettinGer

lars ekker (NTNU, 2005) er ansatt som rådgiver i Nordland fylkeskommune.

bård ottesen (UMB, 1998) er ansatt som overingeniør i NVE.

kristine sponheim (UiO, 2008) er ansatt som forsker i Algeta ASA.

saga svavarsdottir (UiT, 2010) er ansatt som prosjektleder i Bioforsk.

pia borg (UMB, 1998) er ansatt som rådgiver i Mattilsynet.

monica andreassen (UMB, 2002) er ansatt som stipendiat i Genøk.

ellen synnøve paust (UMB, 2007) er ansatt som overingeniør hos Fylkesmannen i Vest-Agder.

gunn randi fossland er ansatt som rådgiver i Landbruk Nordvest.

per olav granheim er ansatt som seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Buskerud.

bent roger Hegg er ansatt som daglig leder hos Skogselskapet i Hedmark.

nina glomsrud saxrud er ansatt som organisasjonssjef i Østfold Bondelag.

runar rueslåtten paulsen (UMB, 2009) er ansatt som fagkon-sulent i Norsk jeger- og fiskefor-bund.

ragnhild lønningdal (UiB, 2008) er ansatt som planlegger i

Samnanger kommune.

utlysning legaterlandbrukskandidat trygve lauritz johansens og landbrukskandidat sophie frølich johansens legat:Stipend kan søkes av Naturviternes medlemmer til etter- og videreutdanningsformål og deltakelse på studiereiser i inn- og utland.

torolv bjørnsgaards legat og norsk forstmannsforenings ærespris:Stipend kan søkes av Naturviternes medlemmer med skogfaglig utdanning til studie-/reisestipend. Som kandidat til Norsk Forstmannsforenings ærespris kan foreslås forstmann/-kvinne som i sitt daglige yrke har g jort en innsats i norsk skogbruk av praktisk eller vitenskapelig art.

søknader på legatenes stipender og forslag til norsk forstmannsforenings ærespris sendes til e-post: [email protected] For alle utlysningene g jelder søknads- og forslagsfrist 1. mars 2011.


MEDLEMMER /05/

nYemeDLemmer

ordInære medlemmer:

lars espen aukrust, Rådgiver, USAInga dansberg, Prosjektleder, Nord-Torparita eidsmo, Fagkonsulent, LerIngrid marie eidsten, Rektor, Melsomvikjan bjarne eilertsen, Seniorkonsulent,Svolværmarit espeland, Seniorrådgiver, Osloarne espelund, Professor, TrondheimInge olav fjalestad, Skogbrukssjef, Byglandkjersti follesøy, Naturveileder, Øvre Eidfjordkatharina goller, GIS-koordinator, Vadsøatle van beelen granlund, Stipendiat, Trondheimkjersti grøndahl, Prosjektleder, Jessheimfrode guttulsrud, Overingeniør, Siljankristoffer barlaup Hauge, Arbeids-søker, Langhuslise Heier, Stipendiat, Osloolaf Henke, Daglig leder, Nord-Torpajan karstein Henriksen, Rådgiver, Søgnedag Hunskaar, Rådgiver, Tønsbergkjell vidar Høgetveit, Overingeniør, Flekkerøyeinar otto Ingulfsvann, Jordbruks-sjef, Nordliloftur jonsson, Fylkesskogmester, Bergenjessica kathle, Direktør, DrøbakIngrid marlene kokkonen, Landskapsarkitekt, Bodøsara-beate larsen, Avdelings-ingeniør, Bergenbjørg lekve, Rådgiver, Ottatorhild libjå, Jordbrukssjef, Foldereid

aart-dirk van Zanten magnussen, Rådgiver, Sandnesnasro Hussein mahamed, Første-inspektør, OsloHelge meissner, Avdelingsingeniør, TromsøHallgeir mjønes, Selger, GjølmeIngvild Hustad myrvang, Adjunkt, Koppangsolveig nordbø, Apoteker, Sandnesjulia olsson, GIS-koordinator, Trondheimøystein rafaelsen, Landbruksveileder,Evenskjersaleh rayyan, Arbeidssøker, BergenHenrik rinne, Ingeniør, Malmö, Sverigeeirin roaldsen, Rådgiver, Egersundterje roen, Skogbruksleder, Dokkalars tore ruud, Naturoppsyn, Vestbyjan sandbakken, Regionkoordinator, Skåbutherese selle, Lærer, Lonevågelin anette skorstad, Prosjektleder, Åfjordtora snorradottir, Laboratorie-medarbeider, Oslomarthe kollerøs sæbø, Husdyrlærer,Skifinn sønsteby, Skogbrukssjef, Moelvtruong-son manh tran, Apoteker, Oppegårdknut valberg, Landbrukssjef, Bodøkristina velure, Rådgiver, Bergen

studenter:

anna blix – UiOmaarten van der eynden – UMBmargrethe gaardløs – UMBjanne Haurangsnes – UiBmarcus Horn – NTNUthanh thanh Huynh – UiBkjersti rise johansen – NTNUmagne eik lauritzen – UiBmax lycke – UiOsvein olav blindheim midtstigen – UiOmarius birkeland mo – NTNUandreas arnmann nilsen – UMBsolveig næss – UMBmaria risal – UMBnadia skauli – UiOjenny pauline slåttøy – HiNTtone stokka – UiBtord ståle n. storbækken – UMBjarle rambo sølie – UiBbente sørensen – UMBChristian v. sørhaug – UiOjon olav thingnes – HiST

VI ØNSKER VELKOMMEN!


PerSOn

aLia

MEDLEMMER /05/

runDe År

50 År 08. jan john-ludvik nilsen dalseg, 2647 Sør-Fron 09. jan jan josef olli, 9700 Lakselv 12. jan jan morten kristiansen, 1708 Sarpsborg 15. jan per øyvind storevik, 6817 Naustdal 16. jan per gunnar skorge, 0890 Oslo 20. jan n. lorentz sæthern, 2240 Magnor 22. jan magne ottersland, 4849 Arendal 25. jan gunnar bjar, 1512 Moss 30. jan bjørn egil søraa, 7710 Sparbu 08. feb Hilde uberg, 4018 Stavanger 12. feb vidar myren kvidbergskår, 4519 Holum 14. feb lisbeth dahle, 6863 Leikanger 15. feb berit arctander staurbakk, 8289 Våg 15. feb leif sørensen, 0674 Oslo 18. feb roy langåker, 7562 Hundhamaren 24. feb sigurd-lars aspesletten, 1179 Oslo 27. feb kari nesdal, 2636 Øyer 12. mar finn aasheim, 4622 Kristiansand 14. mar johnny spernes, 1823 Knapstad 16. mar mari archer sæther, 0274 Oslo 21. mar alf roar eidesmo, 7500 Stjørdal 22. mar vigdis bolås, 7105 Stadsbygd 24. mar Ingar I. elgvasslien, 2580 Folldal 28. mar lise økland, 3090 Hof 30. mar Ingvar selmer-olsen, 1473 Skårer 05. apr Carl norberg, 8110 Moldjord 07. apr astri taklo, 6863 Leikanger 10. apr Heidi Hansen, 7079 Flatåsen 15. apr erik lund, 7079 Flatåsen 15. apr sissel stumlien, 1165 Oslo 15. apr lars peter taule, 5253 Sandsli 18. apr sissel tørud, 2380 Brumunddal 30. apr frode staldvik, 7800 Namsos

60 År 06. jan gunnar astad, 6460 Eidsvåg i Romsdal 07. jan arnfinn gartland, 7863 Overhalla 07. jan sivert skålholt, 6411 Molde 12. jan sissel bugge lerum, 5084 Bergen 16. jan ola eid, 2860 Hov 18. jan anders gimse, 0690 Oslo 20. jan jan sandbakken, 2643 Skåbu 21. jan jan rustad, 3175 Ramnes 28. jan fredrik platou, 2611 Lillehammer 31. jan steinar bones, 7295 Rognes 01. feb jan steinar mydland, 1540 Vestby 06. feb knut gulbrandsen, 2817 Gjøvik 10. feb olav tveitnes, 5067 Bergen 12. feb per lorentzen, 8690 Hattfjelldal 15. feb gunn paulsen, 7033 Trondheim 18. feb odd lilleng, 1798 Aremark 23. feb nils edvin sanden, 6475 Midsund 28. feb jan albert Haagensen, 4735 Evje

01. mar odd øvstebø, 4230 Sand 03. mar gunnar kr. aanerud, 2100 Skarnes 07. mar roger rypås, 3400 Lier 08. mar åshild kjelstad seljesæter, 6973 Sande i Sunnfjord 10. mar noralf rønningen, 7353 Børsa 13. mar johan Christian Haugan, 3175 Ramnes 17. mar bjørn skjeppe, 1890 Rakkestad 20. mar jon opheim, 2636 Øyer 22. mar øyvind torp, 1763 Halden 27. mar terje skaug, 1866 Båstad 28. mar nils o. kverneland, 3140 Borgheim 31. mar thor kjennbakken, 1722 Sarpsborg 01. apr reidun aspmo, 9392 Stonglandseidet 04. apr reidar gran, 2943 Rogne 06. apr audun stølen, 1450 Nesoddtangen 08. apr asbjørn børset, 6419 Molde 18. apr reidar Hindrum, 7048 Trondheim 25. apr terje danielsen kvamme, 5724 Stanghelle 26. apr tore jacobsen, 3942 Porsgrunn

70 År 01. apr per gunnar brandsæter, 3647 Hvittingfoss 08. apr alv ottar folkestad, 6068 Eiksund

75 År 05. jan kristoffer Haugum, 7224 Melhus 08. feb sigmund tvermyr, 3728 Skien 09. feb even grindberg, 7716 Steinkjer 09. feb johan julke, 5853 Bergen 09. feb oddmund øfsthus, 1346 Gjettum 19. feb olav almlid, 2316 Hamar 06. mar sverre dybwad, 7712 Steinkjer 31. mar kåre årsvoll, 1430 Ås 18. apr olav streitlien, 7224 Melhus 23. apr andreas fitje, 1440 Drøbak 28. apr Hans fredrik Haug, 2123 Bruvoll

80 År 21. jan peder Widding, 7021 Trondheim 23. jan øystein berge, 1431 Ås 03. feb jakob andreas vaskinn, 3800 Bø i Telemark 20. feb oddvar Haveraaen, 1430 Ås 08. mar kåre olsen, 8370 Leknes 18. mar arnljot sætevik, 6628 Meisingset 19. apr svein overskott, 2319 Hamar 20. apr bård benum, 2318 Hamar

VI GRATULERER!


Navn medlemsnummer

eksamensår/utdanningssted studieretning Personnummer

tidligere privatadresse Postnummer Poststed

tidligere arbeidsgiver tidligere stilling

Ny privatadresse Postnummer Poststed telefon fra dato

Ny arbeidsgiver fra dato

Arbeidsgivers adresse Postnummer Poststed telefon/telefaks

lønnsutbetaler

er arbeidsgiver (stryk det som ikke passer): statlig – fylkeskommunal – kommunal – Privat

stillingstittel

endring av verv e-post

MEDLEMMER /05/

Hvem er Hvem

ADRESSE- OG STILLINGSFORANDRING

naturvIterne I keysersgate 5, 0165 Oslo Itlf: 22 03 34 00 I faks 22 03 34 01 I www.naturviterne.no I e-post [email protected] I

du kan også benytte elektronisk skjema - du finner det på www.naturviterne.no

medlemsfordelene dine Husk at du har tilgang til medlemsfordeler gjennom medlemskapet ditt i Naturviterne:

• Rådgivning og bistand i arbeidslivsspørsmål og advokathjelp i privatsaker

vakttelefonen: 908 95 225 Alle hverdager 09.00 - 15.00 E-post: [email protected]

• Vår kollektive avtale gjennom Akademikerne med DnB NOR gir deg medlemspriser på bank- og forsikring. Du kan spare store summer – så sjekk hva tilbudet omfatter gjennom Medlemsrådgiveren: – DnB NOR Bank – Postbanken – Nordlandsbanken – Cresco Unique – DnB NOR Forsikring (Naturviterforsikringen) – Vital Forsikring

ring: 04700 www.medlemsradgiveren.no

• Karrieretesten (HPI - personlighetstest) medlemspris kr. 300,-• Kurs og konferanser• Tilgang til lønnsstatistikk og Compendia Personal på egne nettsider• Rabattavtaler på hotell gjennom AJM Hotellmegleren• Tilbud for studenter

Neste nummer av Naturviteren sendes ut 11. april og skal handle om etikk.

NESTE NUMMER

Leder: fiNN rOAr brUUN

dir. tlf: 22 03 34 03 I [email protected]

Generalsekretær: merete skAUG


Assisterende generalsekretær: Ole jAkOb kNUdseN


Kommunikasjonssjef: tOrbjørN HUNdere


Seniorrådgiver: HANs jørGeN sOmmerfelt


Juridisk rådgiver: iNGVild irGeNs-jeNseN


organisasjonsrådgiver: ANe fOssUm


rådgiver: rOGer mAtberG


regnskapssjef: AiNA lisHAGeN


Adm.konsulent: tONe AAmOdt


Adm.sekretær: Hilde NesHeim


Ansvarlig redaktør: eVA AlNes HOlte


Annonseselger: erleNd VOld eNGet

tlf: 971 13 858 I [email protected]


KurS OG KOnFeranSer

MEDLEMMER /05/

NATURVITERqUIzEN1. Hvor mange medlemmer har Naturviterne?

2. Hva er Naturviternes visjon?

3. Hva heter de to dokumentene som befester

Naturviternes mål og politikk?

4. Naturviterne er tilknyttet en organisasjon sammen

med flere andre, beslektede foreninger – hva heter

denne?

5. Hvor stor andel av de yrkesaktive medlemmene

jobber i henholdsvis statlig, kommunal og privat

sektor?

6. Hvor mange av medlemmene i Naturviterne er

studenter?

7. Hvem er leder og nestleder i Naturviterne?

8. Hvem er leder for Naturviternes studentstyre?

9. Hva lå naturviternes g jennomsnittslønn på i 2009?

10. Hva kan Naturviternes karrieretest hjelpe

medlemmene med?

returadresse:Naturviternekeysersgate 50165 Oslo

B-BlAd

16. februarmedlemsmøteSted: Oslo

9. marsnaturvIternes tarIffkonferanseSted: Drammen, Union Scene

9. marsnaturvIterstudentenes landsmøteSted: Drammen, Clarion Hotel Tollboden

10. marsnaturvIternes landsmøteSted: Drammen, Union Scene

22.-23. marsledernettverksamlIngSted: Gardermoen, Garder kurs- og konferansesenter

7.-8. aprilvIderegående kurs I forHandlIngerSted: Gardermoen, Park Inn Oslo Airport

11.-12. aprilkurs I konflIktHåndterIngSted: Gardermoen, Park Inn Oslo Airport

14. aprilmedlemsmøteSted: Kristiansand

19.-20. mainettverkssamlIng for nyutdannedeSted: Oslo, Park Inn

24.-25. maikarrIeredageneSted: Asker, Thon Hotel Vettre

8.-9. juninaturvIternes konferanse om nærIngsutvIklIngSted: Oslo, Rica Hotel Holmenkollen Park

3. septembernaturvIterdagenArrangementer i utvalgte byer

9.-10. novembernaturvIterforumSted: Hole, Sundvolden hotell

For mer informasjon se Aktivitetskalender på www.naturviterne.no

1. 5700.

2. å bli det naturlige førstevalget for

naturvitere med hjerte for bærekraft.

3. tariffpolitisk plattform og

samfunnspolitisk plattform.

4. Akademikerne.

5. 32 prosent, 35 prosent og 33 prosent.

6. Cirka 800.

7. finn roar bruun og Vebjørn knarrum.

8. Anja johansen Haugerud (NtNU).

9. Gjennomsnittlig årslønn i 2009

var 453 000 kroner.

10. øke selvinnsikten, bedre

arbeidssituasjonen og gi hjelp til

selvhjelp i den enkeltes videre karriere.

?

Naturviteren nr. 1 - 2011. jubileum

Documents