Naturviteren nr. 4 - 2011. Naturens verdi

NATURviteren

I TEMA I nyhETEr I MEDLEMSSTOFF I FASTE SpALTEr I

I et tidsskrift UtGitt AV NAtUrViterNe I Nr. 4 I 2011 I

TEMA: nATurEnS vErDI DETTE MEnEr MEDLEMMEnE I SIDE 4 I hvA kOSTEr ET STykkE nATur? I SIDE 11 I EkSpErTEnE SITTEr p gjErDET I SIDE 12 I SLIk Fr Du jObbEn! I SIDE 19 I

side 2 I nATurvITErEn I 04 I 2011 I

NATURviterentidsskrift for Naturviterneforsidebilde: www.sxc.huNaturviteren, 69. rgang, 2011issN 0801-9290

Adresse: keysers gate 5,

0165 OsloTelefon: 22 03 34 00Telefax: 22 03 34 01E-post: post@naturviterne.no

Bankgiro: 5010.05.99748www.naturviterne.no

Ansvarlig redaktr:eva Alnes HolteTelefon: 22 34 89 07

E-post redaksjon: eva@gullsmed.no

Nettoopplag: 5500 i henhold

til fagpressens forskrifter

Trykk: flisa trykkeri As

Telefon: 62 95 50 60

Telefax: 62 95 50 61

E-post: produksjon@flisatrykkeri.no

Stillings- og forretningsannonser:erlend Vold enget

E-post: annonse@norsknaturarv.noTelefon: 62 33 01 18 Produksjonsplan:se www.naturviterne.no

Annonsepriser fra 01.11.2011Naturviteren (4-farger)1/4 side kr 4.500,-1/2 side kr 8.500,-1/1 side kr 16.000,-siste side etter avtale.Per millimeter p annonseside kr 40,- (89 mm bredde)Per millimeter p tekstside kr 40,- (58 mm bredde)

Avtales det annonsering i to utgivelser eller flere gis det 15 prosent rabatt!

Annonseformater:1/1 side 184b x 260h1/2 side 89b x 260h1/2 side 184b x 127h1/4 side 89b x 127h1/4 side 184b x 61hkostnader ved sats og repro belastes kunden, og kommer i tillegg til de oppgitte annonsepriser.

stillingsannonser p nettsidenNyhetsbrevet og www.naturviterne.no stillingsannonse: kr 4.000,-Alle priser er uten mva.

NAtUr fOr VerdifUll til Prises?.-

FInn rOAr bruunLeder

LeDer

MEDLEMMER /05/

sette pris p noe har betyd-ninger; verdsette noe ved ha hy respekt for det og prioritere det ved framheve det og bevare det. Mer prosaisk kan man si at verdsette noe er sette en pris i kroner og re som noen er villig til betale.

Begrepene sette pris p og verdsette springer ut fra samme betydning, men oppfat-tes diametralt motsatt i debatten om verdsetting av natur. Noen mener at immaterielle verdier som rent vann, ren luft, biologisk mangfold og naturopplevelser ikke kan mles i penger. Andre mener at slik verdsetting uansett vil finne stede i de daglige prio-riteringer enkeltmennesker og samfunnet gjr, og da kan vi like gjerne jobbe for en best mulig verdsetting i et marked eller i samfunnskonomiske bereg-ninger. Det siste standpunktet er mer vitenskapelig, men er det frste uvitenskapelig?

Jeg husker frste gang jeg ble spurt: Hva er du villig til betale for at disse kraftlinjene ikke skal g over dette fiskevan-net?. Problemstillingen innebar at jeg mtte sette egne priorite-ringer inn i en strre samfunns-messig sammenheng. En nyttig,

men krevende velse. Slike beta-lingsvillighetsunderskelser gir et verkty til prioritere mellom ulike tiltak, men er ikke riktig i forhold til prissetting i et mar-ked, og kan dermed ikke brukes i bedriftskonomiske kalkyler.

Bde landbruk og miljvern bru-ker verdsettingsbegrepet politisk og markedsmessig. Likevel har man fortsatt en debatt om verd-setting av natur i ulike sammen-henger. Man er uenige om prisen i kroner og re. Ikke en uvanlig situasjon i et marked med kjper og selger. Det er grunn til tro at uenigheten kommer av uenig-het i verdisyn, prioriteringer og betalingsvillighet.

Den strste utfordringen i verd-setting finnes mellom natur generelt og andre aktiviteter. Natur verdsettes hyt av de som ikke eier den, men betalingsvil-jen er lav, i noen tilfeller null. Andre sektorer ser p natur som en ubegrenset og dermed lavt verdsatt produksjonsfaktor. Man trenger arealer til nringsvirk-somhet eller samfunnsutbygging. Rettsprinsippene for verdsetting er ganske konservative, dvs man m kunne dokumentere sann-synligheten for gjennomfring om man ved en erstatningssak

f.eks. vil ha verdsetting ut fra tomteverdi eller skogverdi.

Det er grunnlag for hevde at nringslivets og samfunnets verdsetting av natur er for lav, srlig i et langsiktig perspektiv. Naturviterkompetansen er avgj-rende for dokumentere verdien bedre og vise hvilke sammen-henger som finnes mellom etter-sprrere og tilbydere. Hva vil det koste oss i form av hyere skatter og dyrere lsninger i framtiden om vi delegger for mye natur i dag? Samarbeid med andre fagomrder er ndvendig for finne disse sammenhengene, og for kommunisere dem til beslutningstakere. Vi m bli flin-kere til pvise sammenhenger ikke bare filosofisk og prinsipielt, men ogs praktisk og konkret! Det vil si prising i penger, eller inntekter og kostnader. Det er ubehagelig fordi vi i noen tilfel-ler vil finne at natur har mindre verdi i forhold til andre hensyn enn vi trodde. Vi blir utfordret p kvalitet p argumentene vre. Vi m samarbeide og kommu-nisere med andre faggrupper og nringslivet. Fordelen er at vi fr en riktigere prioritering av natur i samfunnet. Det mener jeg at Naturviterne og naturen vil tjene p.

I 04 I 2011 I nATurvITErEn I side 3

I nyhETEr

side 4-6 I Medlemsunderskelsen 2011

side 15 I p arbeidsplassen

side 16 I Arbeidstid Et tema med mange synspunkter

side 17 I juristen svarer

side 20 I Fra vandrelrer til samfunnsplanlegger

side 21 I p trden

side 23 I notiser

I MEDLEMSSIDErside 18-19 I STuDEnTSIDEr

side 24 I TILSETTIngEr

side 24 I nyE MEDLEMMEr

side 26 I runDE r

side 27 I hvEM Er hvEM

side 28 I kurS Og kOnFErAnSEr

innHOLD

MEDLEMMER /05/

I TEMAnaturens verdiVerdsetting av natur er tema for Naturviterforum 9. og 10. november i r. I dette nummeret har vi intervjuet noen av foredragsholderne p forumet.

side 8-9 I norge har en unik kyststripe

side 10 I Arealforvaltning = brekraftighet

side 10 I Liv og lre

side 10 I jordbruk og dyrka mark

side 11 I sette pris p naturen konomiprofessor Karine Nyborg

side 12 I Ekspertene bidrar ikke

side 13 I konflikter rundt verdisprsml

side 14 I Marka eier seg selv Skrblikk av Jon Gangdal

side 18

side 21side 4

side 8-9

NAtUr fOr VerdifUll til Prises?


For ivareta felles faglige, sosiale og konomiske interesser etablerte de enkelte kandidat- gruppene ved Norges Landbrukshyskole kandidatlag. Skogbrukskandidatene var frst ute med etableringen av Norsk Forstmannsforening i 1898.

MeDLeMsunDerskeLsen 2011

MEDLEMMER /05/

sAVNer iNGeNtiNGHan er rundt 40 r, bor i Akershus eller Sr-Trndelag og har master eller tilsvarende. Se hva underskelsen forteller om gjennomsnittsmedlemmet!

TEkST: eVA AlNes HOlte

Det var flest menn som svarte p Naturviter-nes medlemsunderskelse. Fordelingen l p 58 prosent mannlige respondenter, mens de resterende 42 prosent var kvinner. Gjen-nomsnittsmedlemmet har landbruksfag, men nesten like mange av dem som svarte har studert skog/utmark, naturforvaltning eller biologi/kologi. Det typiske natur-vitermedlemmet er ansatt i direktorat, fyl-keskommune eller i kommuneforvaltning.

Underskelsen avdekket videre at de fleste ble medlemmer som yrkesaktive og at en av grunnene til melde seg inn var dra nytte av fremforhandlede resultater etterfulgt av mulighet for bistand ved en eventuell tvist med arbeidsgiveren.

Gjennomsnittsmedlemmet har vrt med-lem i 12-13 r og er meget godt fornyd med Naturviterne og de fleste av foreningens leveranser faktisk savnes ingenting!

Typisk for et naturvitermedlem er at han synes forsikringer og juridisk bistand er de mest attraktive produktene foreningen har. Han liker ogs Naturviternes visjon, som er at foreningen skal vre det natur-

lige frstevalg for naturvitere med hjerte for brekraft, og synes Naturviterne oppfyller visjonen tilfredsstillende.

Gjennomsnittsmedlemmet har ingen planer om melde seg ut, men sier ikke nei til overveie et annet godt tilbud selv om han tror han fortsatt vil vre medlem om to r.

Om underskelsen:* Utfrt ved hjelp av Questback, formidlet via e-post* foretatt 25. april-24. mai 2011* 2670 svar, 1546 menn (58 prosent) og 1124 kvinner (42 prosent)* svarprosent p 55* flger opp underskelsene fra 2007 og 2009

ser stOrt P medlemskAPetMichael Angeloff (47) har vrt medlem siden 1989. Han synes Naturviterne gjr en flott jobb med synliggjre betydningen av naturviterkompetanse i Norge. Vr kompetanse er viktig p s mange samfunnsutfordringer fremover bde nr det gjelder helse, mat, forbruk og ikke minst klimaendringene, sier han.

Lunsjpause i Store Sametti i Sr-Varanger

TEkST: eVA AlNes HOlteFOTO: PriVAt

I 1914 ble Fllesorganisationen for Landbrukshiskolens kandidatforeninger etablert, men sovnet stille hen etter noen f r, visstnok p grunn av manglende virksomhet.

Angeloff sier han aldri har vurdert melde seg inn i noen annen fag- forening siden han for 22 r siden gikk inn i Naturviterne. Han har ogs hatt den samme arbeidsplassen i alle disse rene. Vrt intervju-objekt studerte natur- og miljvernfag ved distriktshgskolen i B i Telemark, og fikk etter eksamen vikarjobber p Norsk institutt for skog og landskap p s i Akershus. Et par r senere gikk han over i fast stilling. Siden har han blitt der, n som overingenir.

Jeg stortrives p jobben min, jeg kunne ikke hatt det bedre, erklrer han. Jobben bestr blant annet i lage kart over arealressursene i Norge. Vi vet mye om skogressursene og hva vi har av dyrka mark i Norge, men vi kjenner lite til resten av landarealet vrt. Hvor mye vi har av for eksempel lyngheier, vierkratt, strandenger, snleier og sumpskoger vet vi ikke, sier han. Denne kunnskapen er viktig for forvaltning og utnytting av ressurser i utmark. Den er ogs ndven-dig for lage et korrekt CO2-regnskap. I hele sommer har Michael Angeloff derfor vrt ute i marka og registrert vegetasjon. Dette er frstegangsregistrering og kjempeartig, sier han oppgldd. Andre arbeidsoppgaver gr ut p vegetasjonskartlegge beiteomrder for finne ut hvor mange beitedyr det er plass til p de forskjellige stedene.

Jobben min er samfunnsnyttig og det liker jeg , sier han. Nettopp samfunnsnytten er et sentralt poeng for ham nr det gjelder med-

lemskapet i Naturviterne ogs: Jeg synes ikke foreningen skal vre s opptatt av markedsfre personlige fordeler ved medlemskapet. Jeg liker ikke denne whats in it for me-tankegangen, det blir s smtt. For meg er det felleskapet og hva vi sammen kan gjre av samfunnsnyttig arbeid som er utslagsgivende. Jeg liker veldig godt visjonen til Naturviterne og slagordet Hjerte for brekraft. Medlemskapet er derfor midt i blinken for meg.

Michael Angeloff synes ogs det kunne vre nskelig med flere lokale arrangementer, men understreker at da m de lokale natur-viterne mte opp! Han var en periode tillitsvalgt og oppdaget at det kunne vre vanskelig for lokallaget f til et lokalt engasjement. Som lokallagsleder har jeg blandede erfaringer. Naturviterne sen-tralt sendte flinke folk til snakke om interessante tema, likevel var oppmtet drlig. Skal man ha flere lokale arrangementer, m man sondere interessen blant de lokale medlemmene frst. Jeg vil forresten gi ros til Naturviterne for mten de flger opp studentene p. Det er viktig vre synlig p studiestedene, viktig f ungdom til velge denne utdannelsesretningen. Vi m f opp statusen p naturkunnskap selv om det ikke er her de feiteste lnningene ligger. Belnningen er at de fr viktige jobber jeg kan iallfall med hnden p hjertet si at jeg har verdens beste jobb!

Michael p kreklinghei i Vesterelva i Vard


MEDLEMMER /05/I 04 I 2011 I nATurvITErEn I side 5

- VI er p rett VeI!- Medlemmene er fornyde, men gir oss ogs innspill til hva vi br jobbe videre med, sier Trygve Ulset, politisk utreder i Naturviterne.

TEkST Og FOTO: eVA AlNes HOlte

For tredje gang har Naturviterne spurt medlemmene om hvor fornyde de er med medlemskapet sitt. Svarene i r er nesten identiske med det vi fikk vite i 2009. De sm endringene vi ser er utelukkende positive. Snn sett kan du si vi gr sm skritt i riktig retning. Helhetsbildet er meget bra. tte

av ti medlemmer er fornyde med med-lemskapet. Det er hyggelig registrere at vre oppdragsgivere er s tilfredse, synes Trygve Ulset. Likevel, noen utfordringer har Naturviterne ftt i fanget: Vi fr en del tilbakemeldinger p at vi er for Oslo-fokuserte. Medlemmene etterlyser flere regionale arrangementer. Det

str ikke p viljen fra vr side til det, men vi er et lite sekretariat med kontor i Oslo, s det er ikke helt enkelt f til vi gjr vrt beste og vil gjre enda mer, lover Ulset. Han minner om at Naturviterdagen nylig ble arrangert i Trondheim, Troms, Bergen, Stavanger og Oslo.


1948: Samarbeidsrdet for norske agrikulturkandidater ble stiftet som et felles organ for Norsk Forstmannsforening, Norske Hagebrukskandidaters Forening, Norske Meierikandidaters Forening og Utskiftningsfunksjonrenes Landsforening.

verv en kollega!dU ViNNer GAVekOrt HVer GANG!kjenner du noen som burde bli medlem av naturviterne? Motta gavekort p kr. 500,- for hvert medlem du verver!

vervepremier: 1 medlem: gavekort kr. 500,- 3 medlemmer: gavekort kr. 2.000,- 5 medlemmer: gavekort kr. 5.000,- 10 medlemmer: gavekort kr. 10.000,- Du kan samle poeng, eller ta ut premiene med en gang.(ikke vervepremie for verving av studentmedlemmer)

Benytt elektronisk innmeldingsskjema p www.naturviterne.no


MEDLEMMER /05/

Andre forbedringsforslag fra medlemmene er enda bedre medlemsfordeler, et krafttak for bedre lnninger, lavere kontingent og strre synlighet utad nr det gjelder milj-engasjement.

Det kommer veldig tydelig frem fra underskelsen at medlemmene ser p Naturviterne bde som en fagorganisasjon og en tarifforganisasjon, ppeker Ulset. De synes foreningen ivaretar alle sektorer, men bare 26 prosent mener at Naturviterne har en faglig tyngde som ivaretar forskerrollen. Vi er n i gang med en innsats for gjre mer for forskerne vre.

Et lite flertall av medlemmene meldte seg inn i studenttiden. Medlemsmassen er stabil og hele 30 prosent har vrt medlem i over 20 r. Det viktigste for dem da de meldte seg inn var de fagforeningsoppgavene Natur-viterne kan tilby. De nsker dra nytte av fremforhandlede resultater, mulighet for forhandlingsrett, bistand i en eventuell tvist med arbeidsgiver og tilgang til gratis juri-disk rdgivning i arbeidsrelaterte sprsml.

Ved sprsml om hvilke medlemstilbud de har benyttet, oppgir de fleste Naturviteren, generell medlemsinformasjon, lnnsstati-stikk, medlemsnett og prisgunstige med-lemsfordeler, sier Naturviternes politiske utreder. Han forteller at foreningen selv-flgelig er interessert i flere medlemmer. Ett rekrutteringsforslag fra underskelsen som de n griper fatt i er samarbeide med

nringslivet p karrieredager eller ved pro-filering p utdanningsinstitusjoner.

Sist, men ikke minst, er det viktig for med-lemmene at Naturviterne har en visjon om vre det naturlige frstevalget for natur-vitere med hjerte for brekraft. Det er ikke bare pengeboka som teller.

Trygve Ulset, politisk utreder i Naturviterne, sitter med svarene p medlemsunderskelsen.


teMa

MEDLEMMER /05/

Gr det an regne ut hva et stykke natur er verdt og hvem skal sette prisen biologene, grunneierne, turistene, lokalbefolkningen eller staten? Er et omrde med rikt dyreliv og mange planter og blom-ster mer verdt enn en gold sandstrand alle nyter sommeren p? Skal en skog med all sitt tmmer koste mer enn en vakker fjord?

Sprsmlene er mange og svaret avhenger av hvilket forhold man selv har til naturomrdet, hvorvidt man mener at verdien skal vurderes ut fra bruks- og nytteverdi, eller ut fra hvilke opplevelser og hvilken rekreasjon man kan ha p stedet. Mange vil ogs mene at naturen har en egenverdi som ikke kan mles i kroner og re.

Verdsetting av natur er tema for Naturviterforum 9. og 10. november i r. I dette nummeret har vi intervjuet noen av foredragsholderne p forumet. Etter at Naturviterforum har gtt av stabelen, kan du g inn p www.naturviterne.no dersom du har lyst til lese foredragene eller andre nyheter derfra.

Foto

: Sca

nSto

ck

NATurENS vErdi

26. mai 1961: Norsk Landbruksakademikerlag ble stiftet i NKFs mtesal p Lren. Sivilagronomlaget, Hagebrukskandidatlaget og Smbrukerkandidatlaget var stiftere. Meierikandidatlaget var med som observatrer. Frste formann: p.M. Dalberg.


Desember 1969: Norsk Landbruksakademikerforbund ble konstituert. Lars Strand var frste formann i NLF. NLF gr med i embetsmennenes landsforbund.

TEkST: eVA AlNes HOlteFOTO: diN tUr As

Lunde mener imidlertid at frykten er ube-grunnet: Vi arrangerer ikke snobbeturer, vi er ikke ute etter ha de store feriestedene og vi voldtar ikke et lokalsamfunn. Vi nsker ikke at Din Tur skal bli en industri. Derfor unngr vi store boenheter og vi lar de lokale grunneierne vre vertskap for vre turister. Mange av eierne er bnder, og utleie og eventuell guiding er for dem en biinntekt. Det er viktig for oss at vertskapet ikke har gjestene som sin eneste inntekts-kilde, de skal ikke basere hele sin konomi p dette, sier Lunde. Hun forteller at de fleste turistene kommer for fiske. Kvoten de kan ta ut er 15 kilo fisk samt en skalt troffisk. De frreste tar ut s mye.

Din Tur arrangerer naturopplevelser over hele Norge for bedrifter og privatpersoner. Vi pleier si det slik at jo lenger nord turene er, jo frre familier. Reisen blir for dyr for dem. Nord for Helgeland har vi frst og fremst vennegjenger og firmagrupper. Tyskerne er selvstendige og nysomme, men ogs nye p at de fr det de har betalt for. Vre standard feriehus skal vre ti kvadratmeter per person som flytter inn, de skal ha vann og elektrisitet, gjerne inter-nettilgang og, ikke minst senga m vre god! Gir du folk en god natts svn, tler de drlig vr mye bedre. For tyskerne er det en selvflge at alt er i orden, men mangler det noe, reagerer de med en gang negativt. De som leier ut husene sine er veldig klar over hva vi forlanger av utstyr og inventar

og ogs av vertskapsrollen. Verten m fle seg fram, han eller hun skal se gjestene og finne ut akkurat hvilken grad av hjelpsom-het og oppflging de nsker seg.

- Vi merker at turistene fler p frykten for overbruke et naturomrde. Det er fint at de har den respekten og ydmykheten, synes Kjersti Lunde, nestleder og produkt-utvikler for Nord-Norge i Din Tur AS.

- NOrGe HAr eN UNik kyststriPe

Turistene kommer for oppleve norsk natur. Her er ett av reisemlene: Efjord sjhus i Ballangen kommune.

Medlem i Naturviterne, Kjersti Lunde, kan ikke tenke seg en bedre ferieform enn vre ute i skog og mark.


1970: Flere faglag kom med i folden, blant annet Norsk Forstmannsforening, Meierikandidatlaget og Jordskiftekandidatene.

Gir du folk en god natts svn, tler de drlig vr mye bedre.

- NOrGe HAr eN UNik kyststriPe

Din Tur tilbyr fisking, fuglekikking og fjell-vandring. Mest populrt er sportsfiske i sj, og Lunde vet hvorfor: Norge har en helt unik kyststripe hvor vannet er skjermet med yer, holmer og skjr. Det gjr at man kan fiske i nr sagt alt slags vr og at man fler seg mye tryggere. Dessuten har vi et stort mangfold av fisk og ogs mye stor fisk, forklarer hun. Ingen trodde at turistene kom til ville dra ut i bt p egenhnd, men det gjr de gjerne nr sikkerheten er god. Guidede turer blir for dyrt, vi selger nesten ingenting av det.

Turistene kommer til Norge for oppleve naturen. Mange vil bare vandre i den. P dette omrdet har vi vrt kjempedrlige i Norge! Vi har overhode ikke lagt forhold-ene til rette for gturer i naturen. Lypene er elendig merket og informasjonen er skral. Kanskje undvendig fortelle at Din Tur har laget et eget opplegg for naturvandring

med attraktive, godt oppmerkede van-drelyper.

Og hva gjr Kjersti Lunde selv nr hun har fri? Gr tur i fjellet. Det er den beste ferie-form jeg vet om, sier hun.

Kjersti Lunde kommer til Naturviterforum for snakke om Naturens kommersielle verdi foredling av et reiseprodukt.

De fleste turistene kommer for fiske. De har lov ta ut en kvote p 15 kilo pluss en skalt troffisk.


1975: Akademikernes fellesorganisasjon (AF) ble dannet. NLF gikk inn i dennehovedorganisasjonen.

Rune Anderaa, leder for SABIMA:

liV OG lreSiden Rio-konferansen i 1992 har tap av biomangfold sttt p dagsorden. Gradvis erkjennes det at arter forsvinner fra Norge ogs, ikke bare i regnskogen. Naturmangfold-loven av 2009 er det viktigste virkemidlet for stanse tapet her til lands. Framtidig bruk av loven vil vise om naturen har ftt hyere verdi eller om loven bare er en kronglete omvei i utbyggingssaker og for nringsliv.

Rune Anderaa deltar i debatten Natur hvilke verdier er det som gjelder sammen med Aslak Sira Myhre, Sissel Rogne, Finn Roar Bruun og Jon Gangdal p Naturviter-forum.

Christian Anton Smedshaug, adm. dir. i Landbrukets Utredningskontor:

JOrdbrUk OG dyrkA mArk Mennesket er en del av naturen. Jordbruket er en forutsetning for menneskets eksistens. Dermed blir det galt si at dyrka mark str i konflikt med naturen, slik jeg ser det. Jordbruket blir viktigere bde nasjonalt og globalt ogs p grunn av den kende oljeknappheten. Nr fotosyntesen fra oljen blir redusert, vil den lpende fotosyntesen fra jordbruket bli desto viktigere.

Christian Anton Smedshaug kommer til Naturviterforum for snakke om Fra produksjonsdrevet til gjeldsdrevet konomi - hvil-ken rolle kan landbruket spille i vestens ndvendige omstilling?

Sissel Rogne, direktr Bioteknologi-nemnda og professor ved UMB:

AreAlfOrVAltNiNG = brekrAftiGHetTEkST: eVA AlNes HOlteFOTO: CAsPer liNNestAd

Arealforvaltningen er det viktigste virke-middelet for beholde det biologiske mang-foldet. I samfunnet vrt kommer vi ofte opp i dilemmaer mellom utbygginger som synes ndvendige, og det ta vare p naturen. Arealbruken er ofte irreversibel. I min jobb erord som brekraft og langsiktighet ikke teori, men en del av beslutningsgrunnlaget. I den forbindelse synes jeg det er beklage-lig at naturens verdi blir mlt ipenger. I et

langsiktig perspektiv med s mange usikker-heter om hva som blir viktig, er dette nesten meningslst. Jeg undres om vi i vr mangel p langsiktighet og prioritering av de store og kompliserte arealforvaltningsoppgavene, blir overfokuserte p sm dispensasjonssaker og dermed ikke makter ta de store og vanske-lige beslutningene.Sissel Rogne deltar i debatten Natur hvilke verdier er det som gjelder sammen med Aslak Sira Myhre, Rune Aanderaa, Finn Roar Bruun og Jon Gangdal p Naturviterforum.


13. september 1987: NLF skiftet navn til Norsk Naturforvalterforbund (NaFo).


Vi treffer henne p Blindern hvor hun sitter i tiende etasje med utsikt helt ned til Oslo-fjorden og skriver p boken som skal hete The Ethics and Politics of Environmental Cost Benefit Analysis.

Dette er ikke et tema jeg forsker p n, men som jeg ble opptatt av for noen r til-bake. Jeg er og har vrt medlem av flere offentlige utvalg som har i oppgave lage retningslinjer for hvordan kostnadsanalyser skal gjres i Norge. Boka mi er bde en fagbok og en debattbok hvor diskusjonen gr p verdien av slike analyser hva kan de fortelle oss?

Sprsmlet er viktig. Nytte- og kostnads-analyse er en metode som ofte brukes nr man skal analysere konomien i alternative offentlige tiltak.

I en nytte- og kostnadsanalyse verdset-ter man konsekvensene av et tiltak i kroner og re etter hvor stor betalingsvilligheten er samlet ute i befolkningen. Dersom beta-lingsvilligheten for alle tiltakets nyttevirk-ninger er strre enn summen av kostnadene, blir tiltaket definert som samfunnskono-misk lnnsomt. I Norge har metoden hittil srlig vrt brukt ved vurdering av planlagte investeringer i samferdselssektoren.

Tar beslutningstakerne hensyn til svaret p analysene? Tilsynelatende ikke mye. Tradisjonelt har mange nytte- og kostnadsanalyser av miljprosjekter vrt forskerinitiert. De har i liten grad vrt integrert i den adminis-trative beslutningsprosessen, og analysene har ofte kommet for sent til kunne pvirke beslutningene.

Hvorfor bestiller man analyser uten ta hen-syn til dem? Svaret kan selvsagt ligge i for drlige meto-der, mangelfull kontakt mellom forskere ogadministrasjon, eller sviktende institusjo-nelle rammer rundt prosjektvurderingene. Men nytte- og kostnadsanalyser gir etter min mening lite egnet bakgrunnsinforma-sjon for politiske prosesser. Metoden skil-ler rett og slett ikke sak og vurdering. Den er faktisk basert p et spesifikt og ganske kontroversielt syn p hva som er bra for et samfunn. Politikerne trenger fakta, men de etiske og politiske vurderingene vil de, og br de, foreta selv.

Kan verktyet gi svar p hva et stykke skog skal koste? Det kommer an p hva du vil vite. Du kan finne ut hva folk er villig til betale. Sprs-mlet er hvorfor du trenger vite prisen p skogen. Det folk er villige til betale for bevare skogen kan vre noe helt annet enn det det koster bevare den, som igjen er noe annet enn hva det vil koste reparere

skogen hvis den frst er blitt delagt. Det virker som om mange tror at bare man er konomfaglig flink nok, kan man regne ut den ene, sanne verdien av natur. Men slik er det ikke. Det finnes derimot konkrete, konomiske svar p konkrete, konomiske sprsml, som for eksempel: Hva er prisen for etablere vernetiltak for skogen? Men hva naturen dypest sett er verdt, er ikke et konomisk sprsml, snarere et etisk og politisk, sier konomiprofessor Nyborg.

Karine Nyborg kommer til Naturviterforum for snakke om Verdsetting av miljgoder en kritisk diskusjon av samfunnskonomisk kost nytteanalyse.

sette pris p naturenGr det an fastsl hva et stykke natur er verdt? konomiprofessor Karine Nyborg tror konomene har overdreven tillit til svarene nytte- og kostnadsanalyser gir dem.

konomiprofessor Karine Nyborg har i mange r vrt med p lage retningslinjer for kost- og nytteanalyser. N har hun skrevet en debattbok om emnet. (Foto: Eva Alnes Holte)


1. juli 1988: Hovedavtale inngs mellom NaFo og Norsk Arbeidsgiverforening.

TEkST: eVA AlNes HOlte FOTO: VestlANdsfOrskNiNG

Aall tror mye kan forklares med at milj-vernavdelingene henger igjen i en litt gam-meldags miljtankegang hvor de forholder seg lojalt til tildelingsbrev fra embetsverket. Der har det hittil sttt lite om klima.

Signalene fra nasjonalt hold om hva man skal gjre er vage. Slik det er i dag blir mye av ansvaret for sette klimatilpasning p

dagsorden overfor kommunene overlatt til fylkesberedsskapssjefene, sier forsknings-lederen og tar til ordet for mer samarbeid mellom beredskap, miljvern og landbruk. Kommunene har den ndvendige kunn-skapen, men ekspertene blir satt til gjre andre ting jeg mter forresten overras-kende ofte en uttalt klimaskepsis fra natur-vitere i ulike jobber som lrere, ansatte i miljavdelinger og s videre. Men hvem skal tvilen komme til gode oljeselskapene eller naturen? spr forskningslederen.

Han karakteriserer miljvernavdelingene som initiativlse nr det gjelder klimaar-beid. rsaken kan vre at staten enn ikke har tildelt dem en tydelig rolle i dette arbeidet. Dette ser imidlertid ut til vre i ferd med endre seg noe gjennom de skalte tildelingsbrevene, men fremdeles er den nasjonale utslippspolitikken veldig vag i

forhold til kommunenes rolle. P regionalt og lokalt niv er man derfor usikker p hva man kan eller br gjre med utslippene. Kommunenes Sentralforbund har sttt og banket p hos miljvernministeren og spurt om f vre med i de etablerte kvotesyste-mene, men ikke ftt gehr. N har de til og med laget et forslag til et eget kommunalt system for klimakvoter, der de tilbyr staten p stykkprisbasis kjpe kommunale kli-matiltak. Forslaget er oppe til vurdering i forbindelse med den neste klimameldingen.

stlandet druknet i regn i sommer. Vi kan ikke kalle det for ekstremvr, men det var ekstremt mye drlig vr som frte til ekstreme hendelser som flom nedover Gudbrandsdalen, sier Aall. Han har regis-trert at folk flest likevel ikke er s bekymret lenger for klimaendringene. Luften gikk lik-som litt ut av ballongen etter toppmtet i Kbenhavn, mener Aall. Klimaendringer og forebyggende arbeid er ikke et hett tema i dag. Beredskapstroppene er i strre grad satt til hndtere kriser som oppstr enn til hindre at de oppstr. Beredskaps-Norge bygges ned til tross for at de fleste fylkesbe-

redskapssjefer mener at samfunnet er blitt mer srbart for ekstremvr. Naturviterne burde vre deres naturlige stttespillere og faktisk gtt i bresjen for en strre satsning p beredskap, mener forskningsleder Carlo Aall.

Carlo Aall kommer til Naturviterforum for snakke om Verdien av sivil beredskap ved lokale klimaendringer.

Beredskapstroppene er i strre grad satt til hndtere kriser som oppstr enn til hindre at de oppstr.

eksPerteNe bidrAr ikke- Jeg er overrasket over hvor fravrende de ansatte ved Fylkesmannens milj- og land-bruksavdelinger er i klimadebatten. De sitter p kompetansen, men m la andre dra lasset i klimasprsml, sier forskningsleder Carlo Aall i Vestlandsforskning.

Miljvernavdelingene henger igjen i en litt gammeldags miljtankegang, mener Carlo Aall i Vestlandsforskning.

Fremdeles er den nasjonale utslippspolitikken veldig vag i forhold til kommunenes rolle.


1990: De fleste medlemmene i det da opplste Norges Skogtekniker-forbund sluttet seg til NaFo. De skogfaglige profesjoner i Norge ble da samlet i NaFos faglag Norsk Forstmannsforening.


Verdien av Norges kystsone blir mlt etter hvor mye fisk og hummer det er i havet. Vre verdisettinger gjres ut fra kologisk verdi. Vr oppgave er vurdere om et skalt habitat et leveomrde har liten eller stor biologisk betydning. Et grunt bltbunnsomrde kan for eksempel ha en stor produksjon av skjell, brstemarker og sm krepsdyr som er svrt viktige byttedyr for strre fisk, men blir av kommune, potensielle utbyggere eller allmenheten vurdert som en slebukt som verken egner seg til bading (siger ned) eller bthavn (er for grunn). Resultatet kan da lett bli enten oppmudring eller pfylling av sand til badestrand. Begge tiltak vil sterkt redusere omrdets kologiske verdi, men helt klart ke bde den samfunns-messige og den konomiske.

En hvit sandstrand derimot har hy sosial og konomisk verdi, men er biologisk uinteressant, fortsetter Bodvin. Konflikter om vern eller salg av omrder oppstr fordi vi vurderer et habitats verdi ut fra forskjellige mleinstrumenter. Det forskere og biolo-gier synes er viktig ivareta p grunn av et yrende dyreliv, kan for andre fortone seg som et stygt sumpomrde uten noe verdi fordi det verken er pent eller nyttig. Man m ha kunnskaper i biologi for se verdien i dette habitatet alle synes er stygt.

Havforskningsinstituttet er, med sin stab p nesten 700 personer, Norges strste senter for marin forskning. Senterets viktigste opp-gave er gi rd til norske myndigheter om havbruk og kosystemer i Barentshavet, Nordsjen og den norske kystsonen. 50 prosent av virksomheten er direkte finansiert av Fiskeri- og kystdepartemen-tet, 20-25 prosent via forskningskvoter og den siste kvartdelen er finansiert via ekstern finansiering.

Havforskningsinstituttet har kun en rdgivende funksjon. Vi p instituttet opplever konflikter, srlig der verdiene er hye i forhold til bde kologi, samfunn og konomi. Dette gjelder for eksempel taretrling hvor de hster et produkt som er konomisk verdifullt samtidig som tareskogen er et verdifullt leveomrde for mange arter som sei, lyr og torsk. Tar man ut for mye tare, forsvinner tareskogen. Sprsmlet blir da om det er mulig bde ivareta et habitat samtidig som man hster av det som skaper et leveomrde for s mange?

legresset i Oslo-fjorden er en annen konfliktarena. Gresset funge-rer som et gjemmested og spisskammers for torskeyngel. De finnes i grunne, beskyttede bukter. Dette er ogs et stort byggeomrde, og kologiske interesser str ogs her opp mot konomiske. De kologiske vinner oftere enn tidligere, forteller Bodvin. Havforsk-ningsinstituttet samarbeider tett med kommunene og opplever bli lyttet til. Politikerne er i prinsippet positive til ta kologiske hensyn, men nr det kommer til konkrete saker, hender det at de fr kalde ftter. De er redde for bli upopulre.

Kan du gi et eksempel p feige politikere? Helst ikke.

Torjan Bodvin kommer til Naturviterforum for snakke om kystsonens biologiske verdi.

Konflikter rundt verdisprsmlHvordan ivaretar vi et habitat og samtidig hster av det som skaper leveomrdet? Slike dilemmaer jobbes det med i Havforskningsinstituttet. Seniorrdgiver Torjan Bodvin forteller at kologiske hensyn stadig oftere vinner i konfliktsituasjoner med konomiske.

Sandstranda betyr mye for manges velvre og har derfor en hy markedsverdi. Biologisk sett er den uinteressant. (Foto: ScanStock)

- Vi p instituttet opplever konflikter, srlig der verdiene er hye i forhold til bde kologi, samfunn og konomi, forteller seniorrd-giver Torjan Bodvin i Havforsknings-instituttet. (Foto: Havforskningsinstituttet)


29. oktober 1997: Akademikerne ble stiftet og i 1998 gr NaFo inn i Akademikerne.

skrbLikk

Jon Gangdal, forfatter, fjellklatrer og kommunikasjonsrdgiver

MEDLEMMER /05/

Da jeg ble spurt av Oslo og Omland Fri-luftsrd om skrive en bok om Marka-lovens historie i anledning rdets 75-rs jubileum, tenkte jeg at det kan jeg vel gjre. Men det er nok begrenset hvor spennende et snt skriveoppdrag kan bli uansett hvor mye som mtte ha foregtt av politisk og juridisk tautrekking. Dessu-ten, med all mediestyen som var rundt Markaloven da den ble vedtatt, ville jeg egentlig kunne skrive en leseverdig bok? Eller m jeg nye meg med en ordinr 75-rs beretning?

S begynte jeg tenke hva dette kunne bli.

Jeg har brukt alle markene rundt Oslo siden jeg flyttet til byen for frste gang i 1973. Min frste tanke nr jeg n skal forske erindre hva jeg husker aller best som mangerig markagjest, er dette: Alt!

Da tenker jeg p det fantastiske i at uan-sett hvor jeg har bodd i eller i nrhe-ten av Oslo, s har det nesten aldri tatt meg mer enn en halv time som oftest atskillig mindre komme ut i fri natur. Uten det hadde jeg ikke overlevd tre tir i hovedstaden. Jeg er sikker p at jeg ville gtt til grunne i urbane konstruksjoner og

overdreven tro p menneskelig storhet, forfengelighet og egoisme slik jeg flte frste gang jeg bodde i Oslo sentrum og plutselig oppdaget til min skrekk at det var to uker siden jeg hadde trkket p noe annet enn asfalt, betong og kunstig anlagt gress.

Kanskje er det nettopp dette nre kor-rektivet til den menneskeskapte storbyen som er markas virkelige verdi foruten det aller viktigste: det den er i seg selv og for seg selv. For hvilken rett har vel vi mennesker til si at arka er vr? Kanskje er det heller marka som eier oss?

Da Stortinget endelig vedtok Markalo-ven 2. april 2009, var det et resultat av en lang dragkamp mellom mennesker og miljer som ville markas beste, men med forskjellige midler og metoder. Selv de mest innbitte motstanderne av marka-loven har brukt ord som vern og bevaring i sin kommunikasjon.

De fleste av oss tar vel marka og tilgjen-geligheten til den som en selvflge. Men hadde det ikke vrt for at to personer, Nils Houge og Erik Sture Larre, s at det mest selvflgelige er det vi har lettest for miste, s hadde vi neppe hatt disse verdi-

ene. De opplevde fra hver sin fengselscelle p Grini under den andre verdenskrigen at mennesket er verdt lite uten muligheter til f bekreftet sin tilhrighet til naturen. Det krever en helhetlig tankegang som en kanskje frst ser nr en virkelig erfa-rer hvor ensomme vi mennesker er uten tilgang til fri natur.

Jeg er overbevist om at denne helhetlige tankegangen som er basert p grundige analyser, kunnskap og langsiktighet, er hovedforklaringen p at vi fortsatt har store og sammenhengende friluftsomr-der rett utenfor stuedra. Med de utfor-dringene Oslo og de andre kommunene rundt marka har hatt opp igjennom tidene med vannforsyning, krafttilfrsel og ikke minst arealer til bolig- og indus-tribygging, er det en historisk bragd ha greid holde den opprinnelige marka-grensen s si intakt.

Da kan det kanskje vre interessant tenke p at de strste verdiene vi har ble skapt i nd og ikke i overflod.

Jon Gangdal kommer til Naturviterforum for snakke om Drmmen om Marka 100 rs kamp for friluftsliv.

Kanskje er det nettopp dette nre korrektivet til den menneskeskapte storbyen som er markas virkelige verdi?

mArkA eier seG selV


1. mai 2002: Ny avtale med KS hvor NaFo innenfor Akademikerne fr g jennomslag for sitt hovedkrav: Alle lnnsforhandlinger skjer p individniv i den enkelte kommune.

I arbeidslivet snakkes det mye om hvilke grep som er riktige i forhold til ha hy produktivitet og utvikle en prestasjons-kultur. Bakgrunnen for dette er at man ser hvordan kulturen, hvordan ting gjres p den enkelte arbeidsplass, har stor betyd-ning for hva den enkelte og dermed ogs fellesskapet leverer.

Typiske trekk ved en prestasjonskultur kan defi-neres slik: Sterke verdier som fundament i kulturen Forstelse av strategi, individuelle og felles

ml og klar forventningsavstemning Medarbeidernes mulighet til pvirke

resultater og bidra positivt i virksomheten Medarbeidernes personlige drivkraft for

oppn oppsatte ml Systematisk prestasjonsoppflging mel-

lom medarbeider og leder En motiverende balanse mellom personlig

innsats og anerkjennelse og belnning

Det er n gjennomfrt en underskelse blant 29.000 medarbeidere verden over; European Employee Index (EEI) 2011. Resultatene bidrar til viten om en rekke aktuelle temaer, og ett av dem er prestasjonskulturer.

De norske resultatene viser generelt at medarbei-derne oppfatter at de har et klart bilde av verdier, ml og forventninger. Dette er bra det vite hvor arbeidsplassen skal og kjenne sin rolle i dette gjr mye for motivasjon og innsats. I tillegg synes norske arbeidstakere at de har mulighet til pvirke arbeidsoppgaver, og at det er opp-merksomhet rundt virksomhetens samlende prestasjon.

Nr det gjelder oppflgingen av de individuelle prestasjonene samt sammenhengen mellom inn-sats og belnning, viser derimot underskelsen ikke s positive resultater.

Tilbakemeldinger p utfrt arbeid, som dette jo dreier seg om, er viktig for mange forhold. Den enkelte blir sett, det skaper trygghet og forutsig-barhet, og det gir bedre mloppnelse. Likevel er vi ikke gode nok p det, verken ledere eller kol-legaer. Dette gjelder bde positive og skalt nega-tive tilbakemeldinger. Jeg skriver skalt negative, for f tilbakemeldinger om utviklingspotensial

kan absolutt ses p som positivt. Det er avhengig av mten det gjres p. Det gi tilbakemeldinger er noe de fleste av oss br blir flinkere til, og ledere har selvsagt et spesielt ansvar for flge opp prestasjoner.

S gi gjerne en ekstra tilbakemelding til din kol-lega, det er mye bra som blir gjort i hverdagen. Det kan gjre dagen bedre bde for deg og kol-legaen din!

De norske arbeidstakerne har ogs svart at det er for drlig sammenheng mellom den innsatsen den enkelte gjr og den belnning og anerkjen-nelse man mottar. Det at vi i Norge har et veldig sammenpresset lnnssystem, med sm lnns-forskjeller, er med p bidra til dette. Det er ogs vesentlig hvilket lnnssystem den enkelte arbeidsplass har og hvilke fullmakter lederne sitter med. Jeg tror at det beste systemet for fremme moti-vasjon og produktivitet er at fullmaktene er dele-gert til dem som kjenner medarbeiderne og vet hva som foregr p den enkelte arbeidsplass. Naturviternes tariffpolitiske plattform er basert p at den enkeltes lnn skal gjenspeile vedkom-mendes utdanning, kompetanse, innsats, ansvar og oppndde resultater.

Samtidig er det ogs vesentlig hvordan den enkelte leder opptrer, og dennes evne og vilje til anerkjenne god innsats. Anerkjennelse og beln-ning kan gis p andre mter enn ved ren lnn.

Kulturen p arbeidsplassen bestr av mange komponenter, og det er et krevende arbeid gjre endringer hvis nskelig. P den annen side er det slik at det snakke om kulturen, snakke om hvordan ting fungerer og hva som er vik-tig er et godt utgangspunkt for motivasjon og produktivitet.

p arbeiDspLassen

MEDLEMMER /05/

PrestAsJONskUltUr hvordan er den hos dere?

vED MErETE SkAugGeNerAlsekretr i NAtUrViterNe


Mars 2003: Foreningen fr en ny visuell profil og endrer navn til Naturviterforbundet.

I hvor stor grad skal reglene om arbeidstid beskytte arbeidstakernes helse i forhol-det til den enkelte arbeidstakers nske om fleksibilitet? Hvor mye skal vre rettslig regulert? Hvor mye skal overlates til partene i arbeidslivet bestemme? Disse sprs-mlene ble aktualisert ved avdekkingen av ulovlig overtid p flere sykehjem i vinter. Arbeidstid tas opp i stortingsmeldingen om arbeidsmilj som ble lagt fram tidligere i hst og vil hyst sannsynlig bli et tema ved neste Stortingsvalg.

TEkST: iNGVild irGeNs-JeNseN, JUridisk rdGiVer i NAtUrViterNe

Uavhengig av dette, bestemte Akademikernes styre fr jul i 2010 at Akademikerne skulle utforme en ny arbeidstidspolicy. Utkast til policy har n vrt p hring i alle Akademikernes medlemsfor-eninger, og Naturviterne har avgitt sitt hringssvar. Naturviterne sendte policyen til alle sine tillitsvalgte og fikk inn en del innspill. Som for mange andre akademikere, er det en utfordring for mange av Naturviternes medlemmer at de er unntatt arbeidstidsreglene ved at de er plassert i skalt srlig uavhengig stilling. I praksis innebrer dette at de er s si uten vern nr det gjelder ytre grenser for hvor mye de kan jobbe pr. dgn, uke eller r. Mange har heller ikke kompensert i grunnlnnen for at de ikke fr utbetalt overtid. Det er et nske om mer fleksible arbeidstidsordninger, samtidig som det presiseres at slike ordninger m omsluttes av en ramme-tidsordning som hindrer at hyt arbeidspress ikke vedvarer. Mange ser det ogs som et problem at arbeidsoppgaver og ressurssituasjon p arbeidsplassen vanskeliggjr avspasering. Ofte er det heller ikke mulig ta ut plusstid i lnn. Det er dessuten en utfordring at reisetid i en del tilfeller ikke kompenseres.

P bakgrunn av dette har Naturviterne blant annet spilt inn flgende i hringssvaret til Akademikerne:

Vi er enig i at arbeidstidsreglene br forenkles og gjres mer rammepregede, slik at det blir mer rom for tariffavtalte lsninger.

Samtidig er det viktig at det er ytre grenser i loven som sikrer at hyt arbeidspress ikke vedvarer.

De automatiske unntakene for srlig uavhengig stilling og ledende stilling, m erstattes med en ny bestemmelse som pner adgang til individuelt avtale unntak fra arbeidstidsreglene innenfor visse rammer. Vi tror dette vil gjre arbeidsgiver og arbeidstaker mer bevisst p ndvendigheten av fravike overtidsreglene.

Grensene for daglig og ukentlig arbeidstid m utvides, men det m fortsatt vre rammer.

Sentrale fagforeninger m kunne fravike Arbeidsmiljlovens arbeidstidskapittel nr de representerer mer enn 5000 medlem-mer, ikke 10 000 som i dag.

Det m pnes for strre frihet til individuelt avtale gjennom-snittsberegning av arbeidstiden over en periode.

Det m tas inn en bestemmelse i loven om at der arbeidsgiver og arbeidstaker har avtalt adgang til avspasering, skal dette kompen-seres konomisk av arbeidsgiver.

Det m tas inn en bestemmelse i loven om at tid som gr med til reiser plagt av arbeidsgiver, skal regnes som arbeidstid.

Etter planen skal Akademikernes styre ta stilling til ny arbeidstids-policy i februar 2012.

Som for mange andre akademikere, er det en utfordring for mange av Naturviternes medlemmer at de er unntatt arbeidstidsreglene ved at de

er plassert i skalt srlig uavhengig stilling.

ARBEIDSTID et tema med mange synspunkter


Mai 2006: Akademikerne og Naturviterforbundet streiker i statlig tariffomrde.

Juristen svarer

MEDLEMMER /05/

Prosjektstillinger vil som regel ikke falle utenfor arbeidstidsreglene.

UNNtAk frA Arbeidstids-reGleNe i ArbeidsmilJlOVeN

IngvILD IrgEnS-jEnSEnJUridisk rdGiVer i NAtUrViterNe

I arbeidskontrakten min str det at jeg er unntatt arbeidstidsreglene i Arbeidsmiljloven kap. 10 fordi jeg har en srlig uavhengig stilling. Hva innebrer dette?

I Aml 10-12 annet ledd str det at hoved-reglene om arbeidstid ikke gjelder for arbeidstakere i srlig uavhengig stilling. Etter lovens forarbeider er det ikke nok at man har en faglig selvstendig stilling som gir mulighet til styre arbeidsdagen selv. Men det kan vre snakk om en overordnet og ansvarsfull stilling. Prosjektstillinger vil som regel ikke falle utenfor arbeidstidsreglene.

Arbeidstilsynet definerer srlig uavhengig stilling slik:

Med srlig uavhengig stilling menes arbeids-takere som ikke har direkte lederfunksjoner, men som likevel har overordnede og ansvars-fulle stillinger. Dette dreier seg om arbeids-takere som selv prioriterer sine oppgaver, de bestemmer selv hva de skal gjre, hva som skal delegeres til andre, nr arbeidet skal gjres og hvordan det skal utfres.

Etter forarbeiderne og Arbeidstilsynets defi-nisjon, skal alts arbeidstaker ha en svrt stor grad av frihet for ha en skalt srlig uavhengig stilling slik dette var ment etter

loven. I praksis er likevel mange akademi-kere, ogs naturvitere, unntatt fra arbeids-tidsreglene etter dette unntaket, fordi de vanlige arbeidstidsreglene ikke passer til de arbeidsoppgavene denne gruppen har.

En fordel ved vre unntatt fra lovens regler om arbeidstid, er at dette gir rom for fleksi-bilitet og avtalefrihet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Men dette kan lett misbru-kes av arbeidsgiver og krever disiplin fra arbeidstakers side nr det gjelder begrense arbeidsmengden for verne sin egen helse.

Med unntak av kravet om at arbeidstiden skal vre helsemessig forsvarlig, retten til fritak for arbeidstidsordning ved nattarbeid samt retten til redusert arbeidstid, kommer arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmilj-loven ikke til anvendelse for arbeidstakere i skalt srlig uavhengig stilling. Dette inne-brer blant annet at denne gruppen ikke har krav p overtidsbetaling eller avspasering etter loven. Det er vanlig, og etter mitt syn rimelig, at det gis en kompensasjon for dette i arbeidstakers grunnlnn.

MEDLEMMER /05/

Mars 2007: Naturviterforbundet endrer navn til Naturviterne og det er n tydelig at foreningen representerer alle naturvitergrupper!

medlemsmte P NtNU

LADER OPP TIL MEDLEMSMTET. Fra venstre: Organisasjonsrdgiver Ane Fossum i Naturviterne og Naturviter-ambassadrer og NTNU-studenter Helle Tessand Baalsrud og Anne Karine Herland.

Naturviterne gir dere et viktig faglig og sosialt nettverk, oppsummerte organisas-jonsrdgiver Ane Fossum i sin lille appell til NTNU-studentene. Vi i Naturviterne hjelper dere med sette opp CV og jobb-sknader bde til sommerjobber og deltidsjobber, i tillegg til jobb etter endt utdanning. Vi kan ogs formidle kontakt med yrkesaktive medlemmer om jobb- muligheter for dere studenter. Natur-viterne har ogs kurs i presentasjons-teknikk og jobbskerkurs, og vi tilbyr en egen jobbskerhndbok for vre medlem-mer. Vi kan ogs skilte med meget gode forsikringsordninger for studentene vre, sa Fossum.

Naturviterambassadrene ved NTNU. Bakerst fra venstre: Kaja Hellstrm, Helle Tessand Baalsrud, Espen Sande. Foran fra venstre: Anja Johansen Haugerud, Anne Karine Herland, Solveig Bergseng Laks. Karen-Christine Oehninger-Storvoll og Siri Myhren var ikke til stede p mtet.

Helle Tessand Baalsrud anbefalte sine medstudenter bli Naturviter-ambassadrer. Vi har mange eksempler p at dette er lurt ha med p CV-en nr man sker jobb, sa hun. Helle har selv vrt ambassadr i fire r og har ftt erfaring i st p stand, arrangere kurs, konferanser og medlemsmter

erfaring hun ganske sikkert vil f bruk for senere i arbeidslivet. Jeg har ogs vrt p kurs i Oslo, kommet i kontakt med nringslivet og ftt et nettverk jeg kommer til ha nytte av senere, sa hun. Hper mange av dere vil bli ambassadrer, for n trenger vi hjelp til arrangere Realfagdagen 2012!

November 2007: Naturviterforum arrangeres for frste gang p Sundvolden.


medlemsmte P NtNU:

stuDent

MEDLEMMER /05/

TEkST Og FOTO: eVA AlNes HOlte

Naturviterstudentene ved NTNU hadde til hstens medlemsmte invitert en tidligere medstudent til fortelle om hvordan hun skaffet seg jobb. Irene Andreassen har tatt bachelor i biologi og master i toksiologi- og forurensningskjemi. N jobber hun som biolog p Sintef, men ikke helt innenfor sitt spesialfelt. Man m trre ske p jobber man synes virker interessante selv om de ikke matcher helt med oppgaven, og man br ikke styre unna midlertidige stil-linger. Midlertidige stillinger kan bli faste, eller de kan vre et fint springbrett videre. Det som er viktig er at man har fokus p yrkesretting og hvilken erfaring jobben gir. Kanskje frer den deg nrmere drmme-jobben p sikt?

ske jobb er en heldagsjobb i seg selv, sa Irene Andreassen og fortalte om saumfaring av aviser, Naturviterne, Teknisk Ukeblad, NAV og alle relevante nettsider. pne sk-nader til bedrifter ble ogs sendt ut og hun henvendte seg ogs direkte til interessante arbeidsplasser i distriktene. Man skal ikke vre redd for vre litt framp. Ute i distriktene sliter man ofte litt med f tak i folk med kompetanse, sa hun.

SkrIvE Cv Utelat det du ikke kan i sknaden, det er ingen grunn til at du skal legge ut om det. Unng ubegrunnede superlativer ikke si at du for eksempel er utadvendt og sosial dersom du ikke kan peke p noen eksem-pler som beviser pstanden. Ta deg jobben med endre litt p CV-en etter hva som er aktuelt for de forskjellige stillingene.

Fr InTErvjuET Ikke ring bare for ringe. Arbeidsgi-verne synes det kan vre irriterende om jobbskerne spr om ting som alle kan se p nettsiden. Finner du ikke svaret der, kan det vre lurt ringe. Senere kan du hen-vise til den hyggelige telefonsamtalen i sknaden din. Forbered deg veldig godt fr intervjuet. Man kan faktisk aldri vre for godt forberedt. Les forskningsartikler, finn ut hva dine forhpentligvis fremtidige kolle-ger gjr og ta deg tid til en mental gjennom-gang av intervjuet p forhnd. Forbered deg p sprsml om gode og drlige sider, og om hvorfor du skte akkurat denne stil-lingen. Nr det gjelder drlige egenskaper, sier du selvflgelig at dette er en svakhet du jobber med. Sjekk ogs lnnsnivet for den type jobb du har skt slik at du vet i hvilket landskap du beveger deg nr de spr om hva du forventer deg. Kle deg pent og for all del sjekk reiseruten fram til intervjuet p forhnd s du ikke risikerer komme for sent!

TILbuD OM jObb Be om et skriftlig tilbud med lnn nr de ringer og sier at du har ftt jobben. Sjekk deretter lnnsnivet med Naturviterne. Du skal ikke godta et skambud, men begrunn avslaget dersom du takker nei til jobben.

SOM nyAnSATT Allir deg med noen som du tr stille de dumme sprsmlene. Vr nysgjer-rige p oppgaver og prosjekter i bedriften, rdet Irene Andreassen. Tving deg selv til vre litt mer utadvendt enn du egentlig er. Bli med p de frste festene!

Fra lesesal til arbeidsliv fortest mulig!Saumfarer du stillingsannonsene, har du skt mange jobber uten f napp eller er du innkalt til et intervju og lurer p hvordan du br opptre? Her fr du noen tips fra en som vet hvordan du har det.

Irene Andreassen som har master i toksiologi- og forurensningskjemi og som n jobber p SINTEF, ga rd om hvordan man skal presen-tere seg selv for f raskest mulig jobb etter studiene. Hun mente hun hadde hatt stor nytte av at hun hadde vrt aktiv med forenings-arbeid ved siden av studiene. Irene har vrt Naturviter-ambassadr og ogs engasjert seg i WWF (World Wildlife Fund) oljevern.

September 2008: Naturviterne passerer 5000 medlemmer.


Kristian Kaus, resmedlem i Naturviterne og tidligere direktr i Norges Vel, deltok i hst p jubileumstreffet for smbruks-kandidatkullene 1961 og 1963. Han fikk i oppdrag gi en orientering om smbruks-kandidatenes rolle fra 1915 til cirka 2000 og tok tilhrerne med p en interessant land-brukshistorisk reise. Vi bringer et utdrag av hans foredrag.

I 1907 hadde vi den frste offentlige jord-telling i Norge. Den avslrte at det samlede antall bruk p cirka 248500 var om lag 165500 p under 20 dekar. En del av disse var husmannsbruk og nesten halvparten av dem hadde under fem dekar dyrket jord. I tillegg ble mange av brukene drevet drlig fordi brukerne hadde for lite kunnskap om arealutnyttelse.

Fire r etter jordtellingen ble det bevilget penger over statsbudsjettet til ansette seks vandrelrere. I tillegg nsket man ansette en vandrelrer i hver kommune. I rene fram mot andre verdenskrig hadde flere kommuner ansatt vandrelrer, sm-brukslrer eller herredsagronom. Det ble reist krav om egne skoler for smbrukere, og etter heftige diskusjoner vedtok Stortinget i 1914 opprette Statens Smbrukslrerskole p Sem i Asker. I 1939 var tte smbruks-skoler p plass utover i landet.

Mellomkrigstiden var preget av kriser: Pris-fall, gjeldskrise og arbeidsledighet. Politi-kerne mtte samarbeide med landbruket om lsninger: Jordlov og kornmonopol i 1928, omsetningslov i 1930, Lnekassen for gjeldstyngede jordbrukere i 1932-34 og endelig kriseforliket mellom arbeider og bonderrsle i 1935. Selv om flere av disse sakene krevde saksbehandling, ser det ut

til at arbeidsoppgavene for vandrelrerne og smbrukslrerne frem til den andre ver-denskrigen stort sett ble viet undervisning og veileding.

Tiden etter den andre verdenskrigen var preget av rasjonalisering. Det ble regnet p lnnsomhet og produktivitet, og en rekke nye institusjoner for forskning og forvaltning ble etablert. Forhandlingene mellom jordbruket og staten ble nedfelt i Hovedavtalen. Ved hjelp av prispolitikken i jordbruksavtalene skulle produksjonen kanaliseres til naturlige produksjonsom-rder: Korn p flatbygdene og husdyr i dal, fjord og fjellbygder.

I 1948 bestemte Stortinget at det skulle vre herredsagronomer i alle kommuner. De skulle rettlede bndene, planlegge dyrking og grfting, og vre sekretrer for jordsty-ret. Landbrukskomiteen la vekt p at de ikke skulle vre nedlesset i kontorarbeid, men vre p farten og beske brukene i sitt dis-trikt. Vandrelreren lever enn.

Ny jordlov i 1955 og Stortingsmelding nr 60/1955 satte punktum for den sosiale jordbrukspolitikken. Med statens hjelp skulle brukene bli frre og strre. Sm-brukene skulle rasjonaliseres vekk. I rene rundt 1970 forsvant 9000 smbruk rlig. Det store presset p jordbruksarealene som fulgte med den kraftige utbyggingen i samfunnet, skapte mye papirarbeid, ikke minst i jordstyrene hvor herredsagrono-men var sekretr. P slutten av 1950-tallet kom sprsmlet om smbrukslrerskolens videre skjebne opp. Statens Smbruksl-rerskole ble nedlagt. Det siste kullet sm-brukskandidater ble uteksaminert i juni 1963. Til sammen opp gjennom rene var

det uteksaminert 817 smbrukskandidater. Av disse var 48 kvinner. Tre fjerdedeler av alle kandidatene gjorde tjeneste som lrere og herreds- og fylkesagronomer.

P midten av 1970-tallet og i rene fremover fikk landbruket flere tiltak og tilskuddsord-ninger. Dette sammen med problemer med forurensning og innfringen av bo- og dri-veplikt frte til mer planleggings- og kon-trollarbeid for fagfolkene p kommune- og fylkesplan. Vi gikk inn i en periode med diskusjoner om hvem som skulle lse de forskjellige rdgivningsoppgavene.

P 1990-tallet skulle nringa gjres mer robust frst og fremst ved markedstilpass-ning.

Hvordan har denne utviklingen pvirket rollene til smbrukskandidaten? Den offent-lige vandrelreren er borte. I dag er det frst og fremst organisasjoner som bndene selv eier eller er medlemmer av: TINE, Nor-tura, Norsk Landbruksrdgivning osv. som driver rdgivningen.

Herredsagronomen finner vi igjen i land-brukskontoret i kommunene, som forvalter av tilskuddsordninger, lover og forskrifter og tilhrende planlegging, gjerne med tittel som landbrukssjef.

Vandrelreren og smbrukslreren med opplring og rdgivning som oppgaver er blitt til forvalter og planlegger i samfunnets tjeneste. Samtidig er de siste smbrukskan-didatene blitt pensjonister.

Kristian Kaus

frA VANdrelrer til sAmfUNNsPlANleGGerDen offentlige vandrelreren er borte. I dag er det frst og fremst organisasjoner som bndene eier selv eller er medlemmer av som driver rdgivning. Veien hit har vrt brolagt med store samfunnsendringer.

Mars 2011: Naturviterne feirer 50 r!


Flg oss p Facebook!Naturviterne og natur-viterstudentene har selvflgelig en egen facebookside.

der kan du til enhver tid kan sjekke hva som skjer i foreningen og p studiestedene. siden blir daglig oppdatert med sm og store nyheter som angr deg, med nyttige tips og rd.

G inn p Naturviterne og naturviterstudentene, les og delta i debattene eller bare fortell hvordan du har det.

et medlem p trden:

espen Stokke, seniorrdgiver i natur-forvaltning hos Sysselmannen p Svalbard- Hallo, hallo, hvordan gr det der oppe?- det gr fint selv om det ser ganske mrkt ut. Vi fr nok ikke se sola ig jen fr 8. mars, men man glemmer den nesten for mnen og stjernene lyser for oss. Og s har vi jo nordlyset, da!

- Vi hrer det har brutt ut rabies p reinsdyra p svalbard?- stemmer. Vi har oppdaget to rein med rabies, men jeg er redd vi ikke har sett slutten p det.

- Hvordan blir reinsdyra smittet?- Gjennom bitt. rev har hatt rabies og har bitt reinsdyra. Viruset kommer inn via spyttet i bittet.

- Hvordan arter rabieset seg?- det kommer litt an p. Viruset som angriper nervesystemet og hjernen, kan enten lamme dyret eller g jre det aggressivt.

- Har noen av hundene p svalbard blitt smittet?- Nei. Alle hundene her er godt vaksinerte.

- er befolkningen blitt vaksinert?- de som har vrt i befatning med reinsdyrjakta har ftt tilbud om vaksinere seg. folk her oppe er sindige mennesker, de tar tingene med ro og er ikke lett-skremte.

- skjer det noe mer spennende p jobben din for tiden?- Ja, jeg er p vei til en isbjrnkonferanse i Canada det gleder jeg meg veldig til!

- Har du familie p svalbard?- Ja visst, vi har to dtre p 8 og 10 r, og en ny verdensborger p vei i desember.

- Og barn og voksne trives godt p svalbard selv om det er mrketid?- Ja visst!

- da fr du ha lykke til videre med rabies-jakten og den nye verdensborgeren!- tusen takk, ha det fint, du ogs!


Fylkesmannen i Buskerud innbyr til seminaret

Foregangsfylkeprosjektet

levende matjord29. og 30. november 2011.p Statens hus i Drammen.

Buskerud er et kologisk foregangsfylke innen jordkunnskap og jordkultur.

Program for seminaret, informasjon om overnatting, og pmelding finner du p

www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=812&amid=3539138

Pmelding innen 21. november 2011.

Midtre Namdal samkommune, Milj og landbruk er et felles utviklings- og forvaltningsorgan for kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla. Felles-organet har ansvaret for fagomrdene landbruk (jord- og skogbruk), vilt og fiskeforvaltning, friluftsliv og miljvern. Den administrative organiseringen bestr av et hoved-kontor i Overhalla og et avdelingskontor i Namdalseid med til sammen 10 ansatte (9,10 rsverk).

1. konsulent skogbruk og milj Vi har ledig hel stilling som 1. konsulent skogbruk & milj fra 01.03.12. Oppgaver knyttet til skogbruk og naturforvaltning/milj. Mastergrad innenfor aktuelle fagomrder.

Kontakt: Landbrukssjef Jo Magnus Saugen p telefon 414 99 584.

Fullstendig utlysingstekst og elektronisk sknad p www.overhalla.kommune.no.

Sknadsfrist: 15.11.11.

278-2011

Som ny medarbeidar m du ha:Utdanning p universitets-/hgsku-leniv innan natur, milj, ressursfor-valtning eller tilsvarande. Erfaring som prosjektleiar, eller med prosjektarbeid. Kravet kan frvikast om skjar elles er srskilt kvalifisert. Frarkort klasse B og disponere eigen bil. Interesse for fagleg utvikling.

Vi ynskjer oss ein person med:Stpvilje og god gjennomfringsevne. God skriftleg og munnleg framstill-ingsevne. Ryddig og systematisk arbeidsstil.

Vi kan tilby:Lnn etter avtale. Hjelp med bustad og flytting. Gode velferdsordningarEit milj med fokus p fagleg og personleg utvikling.

For ytterlegare informasjon: Samfunnsplanleggar Synne Vefring 992 19 397 eller personalsjef Arnvid Hovland 992 06 457.

Sknadsfrist: 15.11.11. Sk via vrt elektroniske sknadssenter www.hoyanger.kommune.no.Full utlysingstekst finn du og her!

Prosjektleiar og miljvernleiar- 100% stilling

Hyanger kommune er vertskommune for Vassomrde Ytre Sogn som omfattar kommunane Solund, Gulen, Hyllestad, Hyanger, Balestrand og Vik. I samband med oppflging av ny vassfreskrift skal det i vass-omrdet tilsettast prosjektleiar i 50% stilling. Stillinga skal kombinerast med 50% stilling som miljvernleiar i Hyanger kommune. Kontorstad er Hyanger.

Arbeidsoppgver:Prosjektleiar, vassomrde Ytre Sogn: Organisere og leie prosjektet i samsvar med fringar gitt i vassfreskrifta og av vassregionstyresmaktene i Sogn og Fjordane. Samordne informasjon, samt sikre medverknad og samordning mellom aktuelle aktrar/interesser. Koordinere utarbeiding av bakgrunnsinformasjon, samt fram-legg til tiltaksanalyse med forslag til miljml og tiltak.

Miljvernleiar: Sakshandsaming etter forureiningslova. Sakshandsaming og opp-flging av miljrelaterte sprsml som t.d. fiskeforvaltning, akvakultur, friluftsliv, verneomrde, kraftsprsml og motorferdsel i utmark. Publikumskontakt med omsyn til miljsprsml.

Har du lyst til gjre en viktig jobb for grntanleggssektoren?

FAGUS er en paraplyorganisasjon for hele grntanleggssektoren og et tverrfaglig ressurssenter for fagmiljer, organisasjoner, forskningsmiljer og myndigheter. Gjennom samhandling og deling av kunnskap fremmer vi verdien av gode grnt-anlegg og deres betydning for helse, trivsel, klima og milj.

- Vi fremmer grnne lsninger for framtidens samfunn

FAGUS sker ny medarbeider

Vi sker etter en ny medarbeider til vrt sekretariat, som pr i dag har n ansatt. Arbeidsoppgavene i den nyopprettede stillingen vil vre varierte og tilpasses i samarbeid med daglig leder. Stillingen er et engasjement, i frste omgang for ett r, med mulighet for fast ansettelse. Oppgaver er bl.a. ansvar for drift og utvikling av FAGUS Rdgivning; nettverksbygging og markedsfring av FAGUS; prosjektledelse og prosjektutvikling og generelle oppgaver knyttet til driften.

Kvalifikasjoner / egenskaper: Hyere utdanning fra universitet eller hyskole med relevant fagkrets, fortrinnsvis landskap-sarkitekt eller hortonom/planteviter, organisasjonserfaring er en fordel. Sprsml rettes til daglig leder Hege Abrahamsen tlf. 941 43 210, post@fagus.no, eller styreleder Cathrine L. Lken, 480 61 223, cathrine.l.loken@gmail.com. Se ogs www.fagus.no for fullstendig utlysingstekst. Sknadsfrist 30. november 2011.

Sknad med cv sendes per e-post til: post@fagus.no eller per post til: FAGUS, Schweigaards gate 34 F, 0191 Oslo.


Interessert i bistand og utvikling? For gratis abonnement p avis, ukentlig nyhetsbrev eller ipad-utgave se www.bistandsaktuelt.no.

UNGer OM Vrmagasinet = OslO har spurt barn om hva de tenker om vret:

- Vret er snn som sola er. Nr den blir borte er det drlig g jort, og da blir det drlig vr. Noah, 5 r.

- h! Jeg orker ikke snakke om det! det snakker de voksne om hele tiden. Vret, vret, vret! silje, 6 r.

- det er noe vi ikke kan bestemme over, men vi kan vite hvordan vret blir hvis vi flger med p de som bestemmer vret, men det er jo ikke alltid det stem-mer, og jeg skjnner ikke hvorfor det ikke stemmer. Vegard, 5 r.

Naturviter- pensjonistferieNr dagene blir lange for en naturviterpensjonist,en grgsflokk dro nett forbi det fltes nesten trist.

Da manner jeg meg opp, det fles nesten som den nye vin,og sier s med glimt i yet til pensjonistektefellen min.

Hvis ingen her har bruk for oss da drar vi bort en tid,til syden der hvor peppern` gror der blir vi bare blid.

SAS og Ryanair de alle vil oss ha,med p tur til syden, s da er det bare dra.

Der gjr vi ingenting av det vi mtte gjre fr,det vi skal gjre der er slikt som vi endelig tr.

Vrt yndlingstidsfordriv blir slikke sydens sol,s flger vi gjken hjem, jeg husker godt den gol.

Det er ille bra feriere der som vi minnes, bak en sky, men en ny og ukjent lengsel kommer, nr gr neste fly?

Gunnbjrn Stephansen

Fikk SamvirkeprisenTidligere skogbruker Britt Godtlund mottok i hst Samvirkeprisen for klesforretningen Jen-tene p hjrnet. I jury-ens begrunnelse heter det at butikken har brukt samvirkemodellen i et utradisjonelt milj og bidratt i lokamiljet p Kongsvinger.

Det var Norsk Samvir-kesenter som under sin rlige samvirkefrokost overrakte Jentene p hjrnet diplom, sjekk og blomster. Det er veldig artig vre resirkulert skogbruker og ende opp med en slik pris, sier Britt Godtlund. Forretningen hennes har gitt deler av omsetningen fra en auksjon til krisesenteret i byen, de har ogs stttet politiets voldsofre og Frelsesarmeen med klr.


MEDLEMMER /05/

tiLsettinGer

ge ystad (UMB, 1973) er ansatt som rdgiver hos Fylkesmannen i Nordland.Steinar pettersen er ansatt som arealplanlegger i Haram kommune.Emilie Moi Eikje (HiH, 2011) er ansatt som landbrukskonsulent i tysvr kommune.Tine bergmo (UMB, 2011) er ansatt som rdgiver hos Direktoratet for naturforvaltning.ruth helene kongsbak (UiO, 2005) er ansatt som frstekonsulent ved Universitetet i Bergen.randi Erdal (UMB, 2003) er ansatt som rdgiver hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane.jon kristian Sommerseth (UMB, 2009) er ansatt som fagrdgiver i tine rdgivning.knut Slettebak (UMB, 2011) er ansatt som rdgiver i rogaland fylkeskom-mune.Mariann gravrk (NtNU, 2010) er ansatt som slamloggingsgeolog i Geoservices.Charles hansen (UMB, 1992) er an-satt som operasjonsrdgiver i NOFO.Magni Olsen kyrkjeeide (NtNU, 2010) er ansatt som stipendiat p NtNU.Sara brkhus Zambon (UMB, 2010) er ansatt som avdelingsingenir i rissa kommune.kristine Fagerland (UMB, 2006) er ansatt som fagkonsulent i Naturdata AS.Anne Silje berg er ansatt som areal-planlegger hos Nordplan AS.Eva Dybwad Alstad (UMB, 1991) er ansatt som rdgiver hos Fylkesman-nen i Sr-trndelag.Elin h. Sikkeland (UMB, 2010) er an-satt som 4H-instruktr i 4H Nord-trndelag.

Anne-Thekla Tonjer (UMB, 2011) er ansatt som landskapsingenir i Nor-consult AS.rolf Erik S. kollstrm (UMB, 1987) er ansatt som nasjonalparkforvalter hos Fylkesmannen i Finnmark.Siv Merethe gederaas belbo (UMB, 1999) er ansatt som rdgiver i Nord-trndelag fylkeskommune.julie gaukerud Srby (Uit, 2009) er ansatt som landbruksveileder i snes kommune.Ildri kristine bergslid (UMB, 1999) er ansatt som rdgiver i Bioforsk kologisk.brede kihle (Hit, 2005) er ansatt som rdgiver hos Fylkesmannen i Busk-erud.Astrid karlsen er ansatt som grup-peleder i Det Norske Veritas.nils Christian raastad (UMB, 2005) er ansatt som rdgiver i Sr-trn-delag fylkeskommune.jorunn Ospedal vallestad (UMB, 2010) er ansatt som prosjektmedar-beider i Naturvernforbundet.Egil rnning (UMB, 2001) er ansatt som rdmann i ystre Slidre kom-mune.Anne karen haukland (UMB, 2007) er ansatt som overingenir i Statens vegvesen.Ingunn Mobk (UMB, 2010) er ansatt som prosjektleder i Nesset kommune.Elisabet Sels (UMB, 1994) er ansatt som lektor p Skjetlein videregende skole.Synnve kjos Frank er ansatt som seniorrdgiver i Mattilsynet.kjersti versto roheim (UMB, 1989) er ansatt som rektor p Sagavoll folke-hgskole.

kjersti Wannebo nilsen (Uit, 2007) er ansatt som rdgiver i Direktoratet for naturforvaltning.Axel pettersen (UMB, 2011) er ansatt som rdgiver i Akershus fylkeskom-mune.halvor Saunes (NtNU, 2011) er ansatt som rdgiver i KLIF.Odd n. Lykkja (NtNU, 2008) er ansatt som rdgiver i Meldal kommune.bjrn-harald haugsvr er ansatt som ass. landbruksdirektr hos Fyl-kesmannen i Sogn og Fjordane. Lars Alhaug (UMB, 1998) er ansatt som prosjektleder i Statens Vegvesen region st.ronny Skansen (UMB, 2007) er ansatt som nasjonalparkforvalter hos Fyl-kesmannen i Nordland.Ellen hougsrud (UMB, 2009) er ansatt som rdgiver ved Landbrukskontoret i Follo.Lisbeth Lervik (HiSF, 2000) er ansatt som plankonsulent i Stryn kommune.Therese ruud (UMB, 2006) er an-satt som rdgiver i Direktoratet for naturforvaltning.jan Terje Strmsther (NtNU, 2007) er ansatt som rdgiver i Statens landbruksforvaltning.Magnus ness (UMB, 2008) er ansatt som prosjektkonsulent hos Grkjr Norge AS.Tommy Snsterud (HiH, 2007) er an-satt som daglig leder i Lesja fjellstyre.Ellen Margrethe Stabursvik (Uit, 2007) er ansatt som prosjektleder i regionrdet for Hallingdal.jan Schelling er ansatt som senior technology analyst i Statkraft.Liv bente Dervo (UiO, 1994) er ansatt som areal- og naturforvalter i Nan-nestad kommune.

OrDInrE MEDLEMMEr:Ole Einar Amlie, Landbruksrdgiver, Skienjohan bergerud, Landbrukskonsulent, tyssekarl henrik berke, Skogbruksleder, DrammenAnne kari birkeland, rdgiver, BirkelandAina bjrndal, Daglig leder, seralhelle Augdal botnen, Stipendiat, StavangerElisabeth Dalene, pleieassistent, OsloOlav Inge Edvardsen, Naturoppsyn, SmlaTore Eik, Landbruksrdgiver, Dimmelsvik

shild Ekrene, Landbruksrdgiver, Gaupnenasir Elshaikh, Arbeidssker, Askimjorunn Mittet Eriksen, rdgiver, Moldehanne Etnestad, Nasjonalpark-forvalter, FauskeStle Furnes, Overingenir, BergenLene gjelsvik, Seniorrdgiver, lesundnina Eger guttulsrud, Frstekonsulent, SiljanAnne Folstad hagen, reiselivs-konsulent, Kviknepl Inge hals, rdgiver, KrokstadelvaAgnar hansen, Seniorrdgiver, Bogy

gry haugsnes, Category Development Manager, DukenTurid helle, Seniorrdgiver, trondheimElin hesjevik, Lektor, Bergenge johannes jamtveit, Byggesaksbehandler, NotoddenIngrid johannessen, Arealplanlegger, Bjoajon gerhard johansen, Skogbruksleder, AremarkLinda karlsson, produktutvikler, trondheimAnita kleven, Saksbehandler, OppdalMarianne klften, Saksbehandler, KoppangArnstein Engemyr knutsen, rdgiver, Fevik

jo Trygve Lyngved, Almenningsstyrer, LomWenche Lfsgaard, Milj- og utmarksrdgiver, Sr-FronAndreas Lvold, Arborist, OsloAsgeir Meland, Seniorrdgiver, OppdalTorill Margrete Mevik, rdgiver, Buvikaystein Moi, rdgiver, HornnesTorgeir neset, enhetsleder, mliEven borthen nilsen, Miljvernkonsulent, KirkenesMorten paulsen, Stipendiat, shanne Eik pilskog, Vit.ass., Laksevgvebjrn Oppegaard pollen, rdgiver, Oslonathalie puaschitz, Spesialkonsulent, Fana

MEDLEMMER /05/

nYeMeDLeMMer


Linn Christin Myhrer rttereng, Miljrdgiver, BstadAnders rynstrand, rdgiver, eideThor-jan Schith, Seniorrdgiver, BekkestuaLene Sjlie, Sekretr, porsgrunnEivind Skjulestad, Seniorrdgiver, Hvalstadgine roll Skjrv, Overingenir, trondheimTruls Slevigen, Selvstendig nringsdrivende, KrderenIngun Solberg, Saksbehandler, Bruvollragna Sveipe Stenseth, Fagsjef, elverumMagne Sumstad, rdgiver, Mlygunilla Sundberg, Meteorolog, Oslohans jrgen Tangevold, Skogbruksleder, BorgenhaugenIngrid Marit Terum, Frstekonsulent, Hokksundragnhild godal Tunheim, rdgiver, ValsyfjordTorolf Wedberg, Senior geofysiker, Hjellestadystein Wilkensen, rdgiver, SogndalAgneta yngve, professor, Kjellerrosa Marie Skovli yrehagen, rdgiver, Fardal

STuDEnTEr:preben Aanensen UMBIngeborg Aarsland UiBrikke degrd Aas UMBSimen birkeland Aass - UiSEllenore Aga UMBStine Aksdal UiBbara hasan jasem Alowais UMBIngrid Amundsen UMBTorhild narvestad Anda UMBEspen Strand Andersen UMBIda brurberg Andersen UMBMads birk Andersen UMBLine p. Andreassen UMBMari Anker UiOAina k. Anthi UMByngve Are Antonsen UiOguro Arnekleiv UMBSiv Aurdal UMBSigrid Aslaksen UMBAgnes S. Aune UiOIngvild Austestad UiBjennifer Austin UiBkristin Lund Austvik UMBnaomi Azulay UMBAmmar bajraktarevic UMBLars Arne bakke UMBOda nilsen bakkelund UMBEirik gottschalk ballo UiOMagnus barmoen UMBkarina bauger UMBjoachim Solheim bech NtNUgry Anita Sangiorgio becker UiOLars berge UMBkaroline berger UiOSigne bergum NtNUhanna bjrgaas UiOSilje bjrgeengen UMBkristine Lund bjrns UMBEspen hagen blokkdal UiOOdin blomset UiBWencke bsch UMBAnthony boxall UMBTrine braathen UiByennie bredin UMBLise brekke UMBhanne bretvik UMBAne M. brevik UMBCatharina broch UiO

Ina S. brorson UiObenedicte brun UMBSigrid bruvoll UiBMira brstad UiOSindre Cedell UMBkaja Collett UMBSynve Daaland UMBMayce Dagdoni UMBSondre Dahle NtNUEivind Dalevold UMBChrister Danmo UMBbenjamin Davidsson UMBIna Devik UMBkrishna Dhanusk UMBSigurd Dobloug UMBTara helen Dowling UiBkarianne Drage UiBunn jeanette Drage UMBTrine Alvilde Duklt UiOkjersti Enger Dybendal UMBhilde Strand Dybevik UiBTone Dybing UMBMagnus Dybvik HitIngvild M. Dybwad UiOAldo Dyrvik NtNUbjrg karin Dysjaland UMBMarte Eckhoff UMBThea Thingelstad Eeg UiBCamilla Edwards UiOhelene Overaa Eide UiBStine Wiger Elvigen UMBSerina beate Engebretsen NtNUAnders budde Erichsen UMBEinar Eriksen UMBAnna Eriksson UiOMads jordan Erlandsen UMBCecilie Esser UMBMarte Fandrem UMBAnne Finstad NtNUSolfrid Marie Fjell UiBguro Flaatten UMBvictoria Alice Flgum UiBSabine Fossmo UMBkari-Elise Fredriksen UiNSusanna Lervik Furland UiBMarthe Frland UiBhenriette Wathne gelink UMBIngeborg giver UitErik gjerstadberget UMBAstri horge glind UiBAnny gravdal UiBAnders philip grefstad UMBIngunn grimsbo UMBviljar grutle UMBguro Skogen grndalen NtNUIngrid grnnestad UMBLars grnnestad NtNUhvard grnnevik UiBIda Andrietta grnsberg UiOEllen gulbrandsen HitMay Sofie gulbrandsen UiOEdvin Tang gundersen UiBIda gundersen UMBCharlotte gustavsen UitLone gustavsen UitAnnette Foss UMBIngeborg haarr UMBhaflidi Arnar haflidason UiBbirgit S. hagalid UMBOle Christian hagestad Uitrowan john hamper UiBLiv hedvig hansen UMBMarianne hansen UMBhulda Maria hardardottir UiBAnette harneshaug UiBhans Olav hatlem NtNUkjetil hauge UMByvonne haugen UiBMari haugene UMBMarius Myreng haugland NtNUSiri vats haugum UiBMarkus heldrup UiOMarthine helvig UiBAlexander bakke henriksen UMBStig hermansen UiB

Mia Schjelderup himle UiOMorten hirkjlen NtNUIna hodnebrug UiOhkon hoel NtNUSolveig Cottis hoff UMBTrygve hokstad UiOSusanne Olsrud hotvedt UitThale hov UMBOda hunnes UiBLinn A. hunskr UMBMarte huse UiBMohammad Musarraf hussain UiBvictoria g. hvidsten UiBkristin hagen hreid UMBLars Erik hitomt UMBEirik hye UiOEmil Eide hyesen UiBTrine hve UiOFethia Ibrahim UiBMads Iddberg UiOpernille Iden UiBshild Ids UiBjulianne Island UMBElbert Sp. Ivanov UMBhanne jaasund UMBMari jacobsen UMBSynne Arnesen jenseg UMBhelene Lind jensen UMBMalin jessen UMBLone Sunniva jevne NtNUCarine johansen Uitkristina johansen UMBLill Eva johansen UiBMaren Sofie johansen HitTore Styve johansen UMBEspen johnsen UiBIngrid Stenquist johnsen UiBElisabeth juliussen UiBMonica kalberg UiBMeriam kamlow NtNUSiv hanna karfoss UMBIda karlstrm HiNtTine karlsvik UMBManishe katanchi UiOAnita kaupang UMBOle-Andreas k. kavli NtNUMadeeha khalid UMBMegumi kimura UMBIngerid kirkeleite UMBMaria henden kjets UMBSilje kjlle UiBSilje klbo UMBAnders johan konnestad UMBAnne kristiansen UMBEspen S. kristiansen NtNUkyrre Stuen kronquist UMBAmitap kumar Uitjrgen Loe kvalberg UMBsmund M. Kvifte UMBkadir kkyer UMBjohne Landa UiBhenrik Langbrten UMBIda Larsen HitIngrid Sofie Siqveland Larsen UMBDag Ove Larssen UMBAndreas Lavik UiOElisabeth Oust Ledsaak UMBper r. Leikanger NtNUSara Leksen UiBIda Lise Letnes UMBhalldis Linde Lie UMBTrygve Tystad Lilleeng UMBAnna brita Soldal Lillemoen UiBMaria Lima UiBMaria Lindborg UiBhanna Lodberg-holm UMBCamilla Lorentzen UMBkari Lorentzen NtNUbendik Lunde NtNUFrida johanne Lundevall UiBEirik Lundevold UMBhilde Lyngb UMB

Therese Smelror Lkken UitSusanne Lvik UMBAlexander klevedal Madsen UiBSondre Malme UMBMonika Mannes UiBThea-Elina Marheim UMBLynn Marqvardt UiBSusanne Martinsen UMBrunar Winther Martinussen UMBMarie uhlen Maurset NtNUAlemayehu Esayas Masresha UMBMaria Mathisen NtNUIngrid Mauseth UiBErin McFadden UiOEleanor b. Mead HitEllen Marie Meinhardt NtNUErik Andr Melum UiBbjrn Mentyjrvi Menna Uitkristian rosseid Midthun UiBjohanna Sande Mikkelsen UMBSimen Mikkelsen NtNUSolfrid Miljeteig Hitgunn-helen Moen UiOhelya Moutouri UMBAudun Movay-bartnes NtNUTrond Munkeby UMBIda kristin Myhrvold UMBhelene T. Mykland UMBIng jerd Langegard nakken UMBsne Nannestad NtNUAnne grete nebell UiOMarte Sofie neraas UMBErik nesje UMBCecilie ksi nesset UiOAn nguyen UiOkatherine A. g. nielsen UMBAnette nilsen UMBjens O. nilsen UitLinn nilsen UiNErika r. nj UiBragnhild Lithun norang UiBMats nordhagen UiBper Fredrik r. nordhov UMBMarit Samuelsen nordli UMBguro nordvik UMBIngrid norn UMBMarit norli UiOMagnus nygrd UMBystein tyse Nygrd UiBkari nrland UiBjonas S. nr UiOSveinung k. nding UiOsa Sakshaug Okkenhaug UMBjohan A. Olerud UMBAina Alice Olsen Uithelene nalum Olsen UMBTom-Andr Olsen UiBMads A. Omberg UiOMari kleiveland Opsal UiBAstrid Orlund UiOAleksander Lyngved pedersen UMBTorhild Thue pedersen UiBMarie j. Dahlberg persson UMBMohammad Shahed pervez UiBAnna Soleika j. peters NtNUMarte petersen-verleir UiOMarkus pilskog UMBLouise kristiansen poole UiBCaroline pran UiOgro presthus UiOgunnhild preus-Olsen NtNUAnette Turid rainer UiBMia hauge rambl UiOAstrid F. rasmussen UiBSunniva reitan UiOIllimar rekand UiBElisabeth ringdalen UMBAlexander S. ringheim UMB


persOnaLia

MEDLEMMER /05/

runDe r

50 r08. nov raoul bierach, 7053 ranheim08. nov Magny Eggestad, 0956 Oslo12. nov Marit Lorvik, 7560 Vikhamar30. nov herindra Andrianjafimanantsoa, 4353 Klepp Stasjon30. nov Aslaug vevstad Aune, 7985 Foldereid02. des rune horvli, 6310 Veblungsnes04. des hilde-kari Skarstein, 1430 s16. des vidar ystein Doknes, 2080 eidsvoll21. des Tor reierth, 3060 Svelvik24. des kjersti gram Andersen, 1406 Ski29. des geir jostein Sandmo, 8005 Bod31. des heidi rsok bye, 2350 Nes p Hedmark

60 r10. nov Sonja regina ramsvik, 5310 Hauglandshella17. nov roar Erling hgst, 8029 Bod21. des jan Wasmuth, 8013 Bod26. nov rolf ben, 5750 Odda27. nov gjermund Stormoen, 1440 Drbak30. nov Erik halvorsen, 6657 rindal12. des Odd repp, 2686 Lom17. des Ole Sylteb, 6440 elnesvgen20. des halina Siedlicka-rud, 2355 Gaupen

70 r16. des hans Stabbetorp, 2850 Lena

75 r06. nov Edith hafrom katers, 2315 Hamar09. des john Flatland, 3849 Vrliosen22. des yvind T. Dahl, 1634 Gamle Fredrikstad

80 r08. nov paula Tveite, 1430 s11. nov Anders buestad, 4790 Lillesand

VI GrAtULerer!

hkon roald UMBkevin roald UiBbeata rosinska UMBkaja rydningen UMBIngunn rykkelid UMBOlav johannes red UMBkristine hiem rnning UiOEirik rssland UiBLine Lieblein rsg UiOpavel Sagen UMBMartine Salomonsen UiBStine Samsonstuen UMBhenriette Samuelsen UMBMarthe Sandbu NtNUragnhild Sandnes UMBSigrun Schumpa UMBbinod Screstha UiBShiva Seifi HitChristine Skaraas UiOLarissa Skeid UMBjrgen Skeide UMBkristian Skjerve UMBOle johan Skjrli UMBSusanne Linn Skjrv NtNU

Torgeir Skjtskift UiBEsten Sdal Skullerud UMBjostein Soldal UiBSiv Solstad UMBkaroline h. Spilling UMBhanne Stenset UMBAdrian Stjern UMBragni Adelsten Stokland NtNUhanne Chatrine Smrs Stolba UMBChristian A. Stoltenberg UMBMarita Anti Strmeng UitAnne Sofie bergene Strmme UMBMarlene Wge Stubberud NtNUrobin Orre Svennungsen UiOjrgen Sand Sb NtNUAnna Stane UMBErkki-Einar Sberg UMBIngrid Sfteland UiBElin A. Sland UiBFlavia Sllner UiOknut Erik Smme UiOMarte Sofie Sreide UMBAnne Srensen UMB

Eva M. Srensen UMBgeir Srmoen UMBAnders Tandberg UMBEllen Teigen UiBMalin Teigen UMBkaren Tellefsen UiBAndreas Fr. Thoresen UMBLene Thorud UMBAstrid Thuen UMBhelene Thygesen UMBLars hvard Tiller UMBAnne Tofteberg NtNUCaroline Aas Tranag UiBEirin Trintrud UMBjulie h. Tunli UiBMarte Turtum UMBMartin Tveten UiOTine Solvoll Tnder NtNUAnn kristin ulset NtNULars undall HitEmma undrum UMBgoro T. urset UMBIngvill bruland vadla HitCamilla vallestad UiBguro vatne Uit

haakon Askim vatne UiOjan Frode vedvik UMBIngrid k. verne NtNUbrit karen vike UiOIngrid vikingsdal UiOheidi kristine vintermyr UiBEspen Sommer vrland UiOMaria Waag UMBkaroline Wahlstrm UMBbjrn Erlend Walberg UMBElise Moltzau Wanders UiBkristian Weibye UiOAnne guri Weihe UMBFredrik Wesenlund UiOIngrid Larsen Wigestrand UMBniklas Wikstrand UMBkristian Wittek UMBDemi Zhuang UiBjohanne Zimmermann UMBAnniken hagen degaard UMBErlend ydvin UMBhenning kesson UiBSusanna mot UMBSigne Elisabeth sberg NtNU

VI NSKer VeLKOMMeN!


Navn medlemsnummer

eksamensr/utdanningssted studieretning Personnummer

tidligere privatadresse Postnummer Poststed

tidligere arbeidsgiver tidligere stilling

Ny privatadresse Postnummer Poststed telefon fra dato

Ny arbeidsgiver fra dato

Arbeidsgivers adresse Postnummer Poststed telefon/telefaks

lnnsutbetaler

er arbeidsgiver (stryk det som ikke passer): statlig fylkeskommunal kommunal Privat

stillingstittel

endring av verv e-post

MEDLEMMER /05/

HveM er HveM

ADreSSe- OG StILLINGSFOrANDrING

nATurvITErnE I keysersgate 5, 0165 Oslo I tlf: 22 03 34 00 I faks 22 03 34 01 I www.naturviterne.no I e-post post@naturviterne.no I

Du kan ogs benytte elektronisk skjema - du finner det p www.naturviterne.no

Medlemsfordelene dine Husk at du har tilgang til medlemsfordeler gjennom medlemskapet ditt i Naturviterne:

Rdgivningogbistandiarbeidslivssprsml og advokathjelp i privatsaker

vakttelefonen: 908 95 225 Alle hverdager 09.00 - 15.00 E-post: spor@naturviterne.no

VrkollektiveavtalegjennomAkademikernemed DnB NOR gir deg medlemspriser p bank- og forsikring. Du kan spare store summer s sjekk hva tilbudet omfatter gjennom Medlemsrdgiveren: DnB NOR Bank Postbanken Nordlandsbanken Cresco Unique DnB NOR Forsikring (Naturviterforsikringen) Vital Forsikring

ring: 04700 www.medlemsradgiveren.no

Karrieretesten(HPI-personlighetstest) medlemspris kr. 300,- Kursogkonferanser TilgangtillnnsstatistikkogCompendiaPersonal p egne nettsider RabattavtalerphotellgjennomAJMHotellmegleren Tilbudforstudenter

Neste nummer av Naturviteren sendes ut 6. februar 2012.

NeSte NUMMer

Leder: fiNN rOAr brUUNdir. tlf: 22 03 34 03 I frb@naturviterne.no

Generalsekretr: merete skAUGdir. tlf: 22 03 34 09 I ms@naturviterne.no

Assisterende generalsekretr: Ole JAkOb kNUdseNdir. tlf: 22 03 34 04 I ojk@naturviterne.no

Kommunikasjonssjef: tOrbJrN HUNdere dir. tlf: 22 03 34 11 I th@naturviterne.no

Seniorrdgiver: HANs JrGeN sOmmerfeltdir. tlf: 22 03 34 07 I hjs@naturviterne.no

Juridisk rdgiver: iNGVild irGeNs-JeNseNdir. tlf: 22 03 34 13 I ii@naturviterne.no

Organisasjonsrdgiver: ANe fOssUmdir. tlf: 22 03 34 10 I af@naturviterne.no

Politisk utreder: tryGVe Ulsetdir. tlf: 22 03 34 02 I tu@naturviterne.no

rdgiver: rOGer mAtberGdir. tlf: 22 03 34 05 I rm@naturviterne.no

regnskapssjef: mArit strm Nikdir. tlf: 22 03 34 08 I msn@naturviterne.no

Adm.konsulent: tONe AAmOdtdir. tlf: 22 03 34 14 I taa@naturviterne.no

Adm. sekretr: HeGe mArkUsseNdir. tlf: 22 03 34 00 I hm@naturviterne.no

Ansvarlig redaktr: eVA AlNes HOltedir. tlf: 22 34 89 07 I eva@gullsmed.no

Annonseselger: erleNd VOld eNGet

tlf: 971 13 858 I annonse@norsknaturarv.no


kurs OG kOnFeranser

MEDLEMMER /05/

NAtUrVIterqUIzeN1. Hva er kynologi?

2. Hva kalles vsken inni en dyre- eller plantecelle?

3. Hva vil det si at en fisk er pelagisk?

4. Hva er en kapun?

5. Hva er typisk for en anadrom fisk?

6. Hva er en geysir?

7. Hvilket dyr har det vitenskapelige navnet bufo bufo?

returadresse:Naturviternekeysersgate 50165 Oslo

B-BlAd

1. novemberkurS I prESEnTASjOnSTEknIkkSted: s, UNB

2. novemberMEDLEMSMTESted: Trondheim

9.-10. novembernATurvITErFOruMSted: Hole, Sundvolden hotell

17.-18. novemberjuS I ArbEIDSLIvETSted: Gardermoen, Park Inn Oslo Airport

30. novemberMEDLEMSMTESted: Stavanger

13.-14. marsTArIFFkOnFErAnSEnSted: Oslo, Thon Hotel Opera

For mer informasjon se Aktivitetskalender p www.naturviterne.no

1. lren om hunder

2. Cytoplasma

3. At den lever i de frie vannmassene i havet

4. en kastrert hane

5. At den lever i saltvann, men gyter i ferskvann

6. en varmtvannskilde som spruter vann opp i lufta

7. Padda?sprsmlene er hentet fra Naturquiz av ivind berg

AkAdemikerPriseN til kONOmProfessor i samfunnskonomi Kalle Moene fikk rets Akademikerpris. Prisen deles rlig ut til norske eller utenlandske enkeltpersoner for deres bidrag til akademisk frihet, og for

sttte deres arbeid i kunnskapsformidling. Prisen har vrt delt ut tre ganger tidligere.

Juryen for Akademikerprisen sier blant annet dette i sin begrunnelse for rets tildeling: Kalle Moene har i sin forskning vrt nyskapende, grensesprengende og radikal. Han

har utfordret fagmiljet p sentrale faktorer for vekst og velferd. Faglig kvalitet og metodiske krav har alltid vrt fundamentet i hans store faglige produksjon.

Kalle Moene. Foto: UiO

Naturviteren nr. 4 - 2011. Naturens verdi

Documents

Naturens stærke kræfter

Naturviteren nr. 1 - 2007

Mågekager og tangsuppe - retter fra naturens spiskammers

Naturviteren 2 2013 Ta alle i bruk

Naturviteren nr. 3 - 2011. Helse

VERDI Nabucco Verdi Coro

Naturens eget eksperimentelle modsvar

Naturens dagar - tillsammans i naturen!

tropiske cykloner – naturens mest frygtindgydende hvirvler

Naturviteren nr. 1 - 2010

Naturens og vejrligets indflydelse på radionetværket2

Naturens Bästa - svensk ekoturism när den är som bäst