Naturviteren nr. 1 - 2009. Jobb og karriere

NATURviterenTEMA:

• ArbEidsMArkEdET for nyuTdAnnEdE i sidE 8 i• HvA Er bEsT – privAT EllEr offEnTlig? i sidE 9 i• finAnskrisA og nATurviTErjobbEnE i sidE 12 i

i TEMA i nyHETEr i MEdlEMssToff i fAsTE spAlTEr i

i et tidsskrift UtGitt AV NAtUrViterNe i Nr.1 i 2009 i

jobb og kArriErE

LeDer

side 2 i NATURviteren i 03 i 2007 i

Alle mUliGheter for NAtUrVitere

NATURviteren

finn roAr bruunleder

Forside: scandinavian stockPhoto

tidsskrift for Naturviterne

Naturviteren, 67. årgang, 2009issN 0801-9290

Adresse: keysers gate 5,

0165 osloTelefon: 22 03 34 00Telefax: 22 03 34 01E-post: [email protected]

Bankgiro: 5010.05.99748www.naturviterne.no

Ansvarlig redaktør:eva Alnes holteTelefon: 22 34 89 07

E-post redaksjon: [email protected]

Nettoopplag: 5500 i henhold

til fagpressens forskrifter

Trykk: flisa trykkeri As

Telefon: 62 95 50 60

Telefax: 62 95 50 61

E-post: [email protected]

Stillings- og forretningsannonser:erlend Vold enget

E-post: [email protected] Produksjonsplan:se www.naturviterne.no

Annonsepriser fra 01.02.2009Naturviteren (4-farger)1/4 – side kr 4.000,-1/2 – side kr 7.700,-1/1 – side kr 14.900,-siste side etter avtale.Per millimeter på annonseside kr 33,- (89 med bredde)Per millimeter på tekstside kr 33,- (58 med bredde)

Avtales det annonsering i to utgivelser eller flere gies det 15 prosent rabatt!

Annonseformater:1/1 side 184b x 260h1/2 side 89b x 260h1/2 side 184b x 127h1/4 side 89b x 127h1/4 side 184b x 61hkostnader ved sats og repro be-lastes kunden, og kommer i tillegg til de oppgitte annonsepriser.

stillingsannonse: kr 3.500,-Alle priser er uten mva.

2009 vil bli et år hvor flere vil merke finanskrisen. Eller som fagøkonomene sier; ”vi vil se de realøkonomiske effektene”. Bedrifter vil gå konkurs eller nedbemanne. Dette vil også Naturviter-nes medlemmer oppleve. Finanskrisen har gitt enkelte kommuner dårligere råd, og selv om Regjeringen trår til med krisepakker, vil nok noen bli nødt til å stramme inn livreima. Dette kan føre til usikkerhet omkring egen jobbsituasjon for enkelte av våre medlemmer. Da er det godt å være organisert. Vi har erfaring med slike situasjoner og kan hjelpe enkeltmedlemmer og grup-per som trenger det.I flere år nå har det vært kamp om arbeidstakerne og lønningene har gått opp i mange bransjer. Dette har også slått over på våre med-lemmer. Denne trenden vil fortsette selv om vi nå får et midlertidig tilbakeslag

i økonomien. Norge er et land som trenger mange hender for å drive velferds-staten. I framtiden vil det fortsatt være et stort behov for naturviterkompetansen til mange viktige oppgaver i privat og offentlig sektor. Naturviterne vil fortsette arbeidet med å vise samfun-nets behov for vår kompe-tanse. Nå er bærekraft mer relevant enn noen gang før. Særlig er det private bedrif-ter og kommunene som trenger en styrking av slik kompetanse. Vi ser at lang-siktig økonomiforvaltning, klimatilpasning og bære-kraftig drift er områder som trenger mer naturviterkom-petanse. Naturviternes medlemmer føler seg ofte knyttet opp til tradisjonelle sektorer og bransjer. Karriereplanleg-ging begrenser seg ofte til å planlegge sted å jobbe, eventuelt en interessant fag-lig stilling eller et naturlig

bytte til sjefsjobb i samme virksomhet med tid og stun-der. Jeg vil oppfordre til å bruke usikre tider til å vur-dere andre muligheter som byr seg. Vår kompetanse vil kunne etterspørres av nye arbeidsgivere etter som nye behov til bærekraftighet og langsiktig tenking melder seg. Vi må markedsføre vår kompetanse som nødven-dig ovenfor miljøer vi ikke er dominerende i. Noen har allerede prøvd dette. Vi har medlemmer i oljebransjen, finanssektoren, helsevese-net, bioteknologi, reiseliv og mye annet. De gir positive tilbakemeldinger på mulig-het for å bruke naturviter-kompetansen og karriere. Det viser seg at stadig flere arbeidsgivere ser behovet for naturviterkompetanse fordi det gir positive bidrag til virksomheten. Dette er godt å vite i krisetider. Jeg oppfordrer alle naturvitere til å se positivt på mulig-hetene framover og våge å prøve noe nytt. Det vil vi og samfunnet tjene på.

”Jeg vil oppfordre til å bruke usikre tider til å vurdere andre muligheter som byr seg.”

i 01 i 2009 i nATurviTErEn i side 3

innHOLD

i nyHETEr

Side 4 i kjøttvekta rår Miniseminar

Side 5-6 i notiser

Side 15 i norsk sivilagronomlag - hva nå? Kunngjøring

Side 21 i notiser

Side 22 i på tariffsiden

Side 23 i jus i arbeidslivet Kan jeg nekte?

i MEdlEMssidEr

Side 16-18 i sTudEnTsidEr

Side 24 i TilsETTingEr

Side 25 i nyE MEdlEMMEr

Side 26 i pErsonAliA

Side 27 i HvEM Er HvEM

Side 28 i kurs og konfErAnsEr

i TEMA

jobb og karriereNyutdannede naturvitere får stort sett de jobbene de ønsker seg, viser en undersøkelse Naturviterne nylig har gjennomført. Undersøkelsen er døpt Det store jobbspranget og skal bli en årlig foreteelse.

Side 8-9 i det store jobbspranget

Side 10-11 i vanndirektivet gir karrieremuligheter

Side 12 i i kjølvannet av finanskrisa

Side 13 i Test deg selv Hogans test

Side 14 i skråblikk Ved Elin Ørjasæter

Side 10-11

Side 16-18

Side 5 Side 8-9

side 4 i nATurviTErEn i 01 i 2009 i

Marianne Aas Halse og Øystein Havrevold, begge tillitsvalgte, begge medlem av Naturviterne og begge ansatt i Nortura, stod bak arrangementet. De kunne fortelle om et begivenhetsrikt fjorår. Med hjelp fra Naturviternes Geir Waage fikk de på plass forhandlingsretten og deltok på en rekke orienteringsmøter og drøftingsmøter. I oktober var de for første gang med på lønnsfor-handlinger, med bra resultat. – Vi fikk igjennom den rammen vi hadde satt. Ledelsen og vi var enige om at lønnsnivået innad i gruppa er skjevt og også i forhold til andre grupper, men det er ikke rom for å gjøre noe med dette ennå, sa Marianne Aas Halse.

I år vil de fortsette arbeidet med budsjettforbedringer og med et nytt lønnsfastsettelsessystem for funksjonærene. – Vi vil også jobbe videre med verdsettelse av kompetansen vår, sa Halse. Øystein Havrevold la til at de også ønsket å få flere Nortura-kolleger inn i Naturviterne: – Det er kjøttvekta som rår!

Sponheim imponertI min tid som politiker er jeg blitt spesielt imponert over fol-kene jeg jobbet sammen med da jeg var Landbruks- og mat-minister, sa Lars Sponheim. – I den krisen vi nå er oppe i er naturviternes kompetanse en uvurderlig ressurs. Vi må finne ut hvordan vi kan kom-binere en høy velstand med en bærekraftig utvikling. Vi kan ikke bare tenke biologi, men-neskene skal også ha et godt liv, sa Sponheim.

Hvordan få flere kolleger til å melde seg inn i Naturviterne? Dette og betydnin-gen av naturviterkompetanse var tema for et miniseminar for naturviterne i Nor-turna hvor også stortingsrepresentant Lars Sponheim (V) var invitert.

kjøttVektA rår!

eNQUete: Hvordan vil du markedsføre Naturviterne?Naturvitermedlemmene i Nortura ønsker seg flere naturvitere i flokken. Verving ble ett av flere tema på møtet. Vi har spurt tre av de fremmøtte hvilke argu-menter de vil bruke for å verve flere Notura-kolleger til Naturviterne:

ingvAr sElMEr-olsEn spEsiAlrådgivEr frA TEAM sTorfE: - Jeg vil vektlegge hvor viktig det er at vår kompetanse beholder og gjerne øker sin status. Nortura kan få mange ledere uten natur-viterbakgrunn. Økonomi er viktig, men naturviterkompetansen er

ofte avgjørende for å se helheten.

olA bErgsAkEr dir. konsErnuTvikling norTurA bA oslo: – To tredjedeler av offentlig sektor er organisert. Vi trenger flere i pri-vat sektor. Lønn er ikke det eneste saliggjørende, jeg tror mange er like opptatt av faglige forum. Alle de andre medlemsfordelene fin-

ner man i mange foreninger. Det faglige forumet finner du bare i Naturviterne.

MArgArETH fossEng, norTurA rudsHøgdA:- Jeg vil understreke det faglige og det fellesskapet som ligger i at vi har samme utdannelsesbakgrunn. Deretter vil jeg fortelle om betyd-ningen av medlemsfordelene.

TEksT og foTo: eVA AlNes holte


Den første boken – ”Opptur Sogn og Fjordane, 267 fotturer” er utkommet i fire opplag med til sammen 18 000 eksemplarer mens ”Opptur Hordaland, 276 fotturer” er trykket i hele 20 000 eksemplarer. – Bøkene er spesielle fordi alle tur-områdene er fotografert fra luften, og på bildene har vi med tynn strek vist hvor turene går, forteller Anne. Hun har skrevet navn på fjelltopper, vann, støler og så videre slik at det skal være lett for leserne å orientere seg. Alle turene er sortert etter vanskelighetsgrad med en til fem støvler og de er kategorisert på kommunene. I turomtalene er det også informasjon om interessante kulturminner og natur.

Anne Rudsengen jobber til vanlig i Statens naturoppsyn med Jostedalsbreen nasjonalpark som hovedarbeidsområde. Hun har brukt fritiden sin på å skrive de to populære turbøkene. – Det jeg er aller mest fornøyd med er det store engasjementet

og samarbeidet fra turlagsfolk og lokale turlag og turistforeninger. Dette har skapt et stort eierfor-

hold til bøkene fra flere hundre personer rundt om i disse to vestlandsfylkene. I tillegg til flybildene inneholder boka også mange lokale ”albumbilder” fra turin-teresserte vestlendinger, forteller hun.

”Opptur”-bøkene er gitt ut på forlaget Selja i Sogn og Fjordane. Anne har også vært med på å skrive en bok om Jostedalsbreen og Folgefonna nasjonalparker som kom ut i år. Denne inn-går i en serie som Gyldendal har igangsatt om alle norske nasjonalparker og dette arbeidet har Anne gjort som en del av naturoppsynsjobben.

267 fotturer i Sogn og Fjordane og i Hordaland er blitt til to turbø-ker, skrevet av Anne Rudsengen med fotografier av Finn Loftesnes. Sammen har de to brukt mange timer høyt til værs i et lite Cessna-fly for å få tatt alle bildene. Også salget av bøkene har vært som et eventyr.

turbøkene til Anne rudsengen når stadig nye opplagshøyder – den ene er trykket i 18 000 ek-semplarer, den andre i 20 000. her ser vi Anne på tur inn Austerdalen og Austerdalsbreen mot Jostedalsbreen i Luster kommune. (Foto: Finn Loftesnes.)

70

71

Første delen av Langedalen er open, men

inste delen er vanskelegare tilgjengeleg på

grunn av tett vegetasjon og kan kanskje

opplevast spennande og uutforska.

Turen startar på Nystølen. I

Veitastrond held ein fram innover i bygda

til Vårstølen og vidare på bomveg ca. 3

km, der ein tek vegen over elva og bort

til stølen. Ein kan òg kome til Nystølen

frå Tungestølen, for det går gangbru over

Langedøla ved stølen.

Innover Langedalen går ein i �att og

�nt beita terreng på vestsida av elva.

Etter kvart vert det meir morenegrus

og bjørkekratt, men det er tydeleg sti

innover dalen på den �ate strekninga.

Etter ein liten times gange dreiar ein opp

mot Midtnovi, og stien blir vanskelegare

å �nne. Ein skal her krysse elva frå

Opptaksbreen før ein kjem seg bort på

ryggen, Midtnovi. Viss det ikkje er for

stor vassføring, går det greitt å krysse, og

det ligg òg truleg ute ei bru her.

Når ein kjem litt opp frå dalbotnen, får

ein eit godt inntrykk av dalen med alle

brearmane som strekkjer seg ned dalsida.

Luster • 01-28Luster • 01-28

Opptaksbreen, Bjørnakyrkjebreen og

Langebreen er tre av dei som har namn.

Bjørnakyrkja er òg namnet på �ellet ved

breen, og namnet skal kome av at det har

vore eit bjørnehi her.

Ruta opp Midtnovi er delvis merkt,

men her er vegetasjonsrikt og det gror

godt, så det kan vere vanskeleg å �nne

ruta. Stien går stort sett rett opp og etter

kvart på ein tydeleg morenerygg. Midt

oppe i sida kjem ein til eit brattare parti,

og ein bør då gå ut til venstre for å kome

forbi. Det blir så litt slakare, og ein går litt

meir over mot høgre. På ca. 1200 moh.

kjem ein opp til brekanten. Den kortaste

overgangen her er til Gallen og ned til

Fonn i Stardalen, sjå 13–01. Ein annan

mogleg overgang er til Flatbrehytta i

Fjærland, sjå tur 05–12.

Kaldakari

Nystøls-

breen

Opptaksbreen

Bjørnakyrkje-

breen

Veitastrond Tungestølen

Nystølen

Reinelinovi

Sagafoss-

novi

Midtnovi

01-28

Langedalen

Nystølsnovi

Bjørnakyrkja

midt i smørøyet– Mange selskaper i næringslivet har liten egenkompetanse på miljø. I forhold til norske og internasjonale miljøkrav, og ikke minst i forhold til den omdømmeri-siko man pådrar seg ved ikke å løse miljø-utfordringene, tror jeg flere store bedrifter vil ønske å styrke denne kompetansen. Det er gode nyheter for oss naturvitere! sier Espen Fjeld (49).Han er utdannet biolog fra Universitetet

i Oslo og ansatt i Garantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK) som hjelper norsk eksport ved å gi økonomiske garantier til eksportørene. Espens jobb består i å vurdere miljøstandard i disse prosjektene, særlig opp mot norsk miljøpolicy og inter-nasjonale miljøstandarder. – Det er viktig å ha ganske tung faglig kompetanse og samtidig ha stor bredde i kunnskap og erfaring. Prosjektene og

miljøutfordringene varierer enormt, for-teller han og ramser opp vannkraft, var-mekraftverk, vindkraftverk, oljeutvinning, smelteverksindustri, skipsbygging, sjøka-bler, oppdrettsnæring og fiskeressurser som noen eksempler på variasjonsbred-den. I tillegg har Espen Fjeld ansvar for fag-feltet Corporate Social Responsibility som inkluderer et vell av temaer innen HMS/

AktueLLe meDLemmer

oPPtUr med ANNe


arbeidsforhold, barnearbeid, forflytting, urbefolkning og lokal-samfunn. Espen sitter også som norsk representant i en miljøgruppe med representanter for alle OECD- landene. – Jobben har gitt meg en fantastisk mulighet til å øke kompe-tansen min om næringsliv og om internasjonalt miljøarbeid, samt at jeg miljøfaglig må utvide horisonten min nesten daglig. Jobben innebærer jo også en god del reisevirksomhet til nesten alle verdens hjørner og dette er selvsagt også både spennende og lærerikt, sier Espen Fjeld.

espen Fjeld trives godt som naturviter blant økonomer, jurister og statsvitere i GieK. her fra en tur til Uganda med jobben. Spennende på mange måter vil vi tro med ville elefanter i bakgrunnen!

bruk vervekupongen på www.naturviterne.no - enklere blir det ikke!

flotte gavekortpremier:• 1vervet: verdikr.500,-• 3vervet: verdikr.2.000,-• 5vervet: verdikr.5.000,-• 10vervet: verdikr.10.000,-Dukansamlepoeng,ellertautpremienemedengang.Allinformasjontildenduververomkontingentsatser,medlemsfordeler,elektroniskinnmeldingsskjema,m.m.,ertilg jengeligpåwww.naturviterne.no

innMEldingsskjEMA Til nATurviTErnEJa, jegmeldermeginniNaturviterne

Navn…………………………………………………Adresse………………………………………………………………

Postnr……….……..Sted……………………………………………………….……………………………………………

Fødselsogpers.nummer…………………………………….e-post………………………………………………………

Telefon………………………………………….Arbeids/studiested………………………………………………………

JegsamtykkermeddettetilatNaturviternefåradgangtilåoppbevareogbenytteopplysningerommegknyttettilmedlemskapetogsakerder jegengasjererforeningen.

…………………………………………………………………..Sted,datoogsignaturSkjemakansendestilNaturviterne,Keysersgt.5,0165Osloellertilfaks:22033401

AktueLLe meDLemmer


temA

Jippi!Nyutdannede naturvitere får stort sett de jobbene de ønsker seg, viser en under-søkelse Naturviterne nylig har gjennomført. Undersøkelsen er døpt Det store jobbspranget og skal bli en årlig foreteelse. Spranget fra studier til yrkesliv er stort og spennende, men eventyret slutter ikke der. Man behøver ikke bli i den samme jobben hele livet. I nedgangstider kan det være lurt å tenke litt utradisjonelt på hva naturviterutdannelsen kan brukes til. Men skal man skifte jobb eller ut i arbeids-livet for første gang, bør man kjenne seg selv godt. Hjelp til økt selvinnsikt får du gjennom Hogans personlighetstest, også dette et tilbud fra Naturviterne.

jobb oG kArriere

Foto

:Sca

ndin

avia

n St

ockp

hoto


temA: jObb Og kArriere

TEksT: eVA AlNes holte

Blant de få syv prosent som ikke var i løn-net arbeid, finner vi årsaker som svan-gerskapspermisjon, videreutdanning og annet. To av dem var fremdeles arbeids-søkende. Naturviterne har for første gang under-søkt hvordan det går med de uteksami-nerte studentene. Det viser seg at 58 prosent av dem er blitt fast ansatt, 38 pro-sent er midlertidig ansatt og 4 prosent er stipendiater. Det er nesten ingen forskjell på kjønnene når det gjelder lønnet arbeid, 94 prosent av dem var kvinner, 91 prosent var menn. Imidlertid blir flere kvinner enn menn midlertidig ansatte. Mens 70 prosent av mennene i undersøkelsen opp-gir at de er fast ansatte, gjelder dette bare 49,5 prosent av kvinnene. Over halvpar-ten av kvinnene i lønnet arbeid er enten midlertidig ansatte eller i stipendiat.

FLeSt i oFFentLiG SeKtorFerskingene på arbeidsmarkedet forteller at det stort sett er samsvar mellom jobb og utdanningsretning, og 65 prosent er positive til sine egne karriereutsikter. De fleste starter yrkeskarrieren sin i offent-lig sektor, 31 prosent begynner i det pri-vate. Denne fordelingen ligner den øvrige andelen av yrkesaktive naturvitere.

ForhAndLer iKKeBare et mindretall i undersøkelsen for-handlet lønn, av disse flest menn. 11,3 pro-sent forhandlet lønn med arbeidsgiver på egenhånd, mens 7,3 forhandlet lønn etter å ha mottatt bistand fra Naturviternes sekretariat. Nesten alle godtok imidlertid det lønnstilbudet de fikk uten å forhandle. Snittlønnen ligger på 334 000 kroner for de nyeksaminerte. En bitteliten andel av de spurte fikk over 500 000 i begynner-lønn, bunnlønnen for like få lå på under 250 000 kroner.

Kun 41,7 prosent kjenner til Naturviternes lønnsstatistikk.

JobbJAKtenUndersøkelsen avdekket også at nesten halvparten av studentene (43 prosent) fikk tilbud om jobb før eksamen. Mange av disse (31,8 prosent), hadde startet jobbsø-kingen tidligere enn 6 måneder før eksa-men. I gjennomsnitt har kandidatene søkt 7,7 jobber, vært på 2,6 jobbintervju og mottatt 1,7 jobbtilbud. De fleste er i jobb i løpet av det første halvåret etter studi-ene. 40 prosent av kandidatene har skif-tet jobb en eller flere ganger. Årsakene til jobbytte oppgis å være større utfordringer i ny jobb, bedre tilbud og betingelser eller misnøye med gammel arbeidsplass. 54 prosent av de spurte har deltatt på jobb-søkerkurs, 66,7 i regi av Naturviterne.

Les mer om undersøkelsen Det store jobb-spranget på naturviterne.no

YeS - arbeidsmarkedet for naturvitere er knallbra! (Arkivbildet av det nye studentstyret , tatt i mars i fjor i forbindelse med studentenes landsmøte. (Foto: Lena Sinikka Gjems)

lett å få jobb!Naturviterkompetansen er ettertraktet på jobbmarkedet. En undersøkelse viser at hele 93 prosent av studentene er i lønnet arbeid ett til to år etter avlagt hovedfags-eksamen. Og de får jobbe med det de er utdannet til!


temA: jObb Og kArriereDetstore jobbsprangetUndersøkelsen retter seg mot kandidater i Naturviternes medlems-

register som har tatt hovedfagseksamen henholdsvis våren 2006

og våren 2007. Utvalget var 270 kandidater og svarprosenten 62

prosent. de fleste respondentene har tilknytning til Umb på ås og

flesteparten var utdannet innen planfag, biolgiske fag og landbruks-

fag. de fleste respondene har mastergrad, noen få har doktorgrad.

Han viser til at omtrent alle som gikk rett ut i arbeid hadde startet å søke tre til seks måneder før studietiden var slutt. – Vær sys-tematisk og tålmodig, råder han. Du må regne med å søke mange jobber og bli innkalt til flere inter-vjuer, før du til slutt får et jobbil-bud. Våre jobbsøkerkus er derfor nyttige å ta med seg.

– Hva er hensikten med undersø-kelsen?Vi vil at den enkelte student skal lykkes i overgangen fra studier til yrkesliv. Våre medlemsforde-ler dreier seg om jobbsøkerkurs, karriererådgivning og hvordan lykkes i sin første jobb. Nyutdan-nede og førstegangssøkende har et arbeidsmarked hvor de konkurre-rer mot flere, og ofte har begrenset erfaring. Som fagforening har vi derfor behov for å skaffe oss mer kunnskap om dette arbeidsmar-kedet. Det er dette spranget fra studier til yrkesliv vi har definert som ”det store jobbspranget”.

– Var det noen av resultatene som overrasket dere?Det er gledelig å se at de aller fleste vi spurte hadde jobb. Ni av 10 er i lønnet arbeid et år etter

avlagt eksamen. Det var også spennende å se den store bred-den i yrkestitler og arbeidsoppga-ver. Naturviterkompetanse er en etterspurt vare i mange næringer og virksomheter.

– Avdekket Det store jobbspranget noen nye utfordringer for Naturvi-terne?Kun syv prosent av våre nyutdan-nede medlemmer forhandlet lønn etter å ha mottatt bistand fra Naturviternes rådgivere. Så mange som 80 prosent forhandler ikke lønn i det hele tatt, og god-tok lønnstilbud fra arbeidsgiver. Her er det rom for større fokus på lønn ved ansettelser, og ikke minst mulighet for rådgivning fra fagforeningen sin. Vi må også bli bedre til å fortelle våre med-lemmer om at Naturviterne har en egen lønnsstatistikk. Den er et viktig redskap i arbeidet med fastsettelse av lønn.

Dette er den første undersøkelsen – skal dere ha flere?Ja, nå skal dette bli en årlig undersøkelse, slik at vi kan spore trender og se hvordan arbeidsmar-kedet utvikler seg, lover Torbjørn Hundere.

-Start jobbjaktenføreksamen

– To av fem studenter i undersøkelsen hadde fått jobb før eksamen. Jo tidligere du begynner å søke dess større sjanse har du for å ha en jobb å gå til når studiene er over, sier informasjonssjonssjef Torbjørn Hundere i Naturviterne.

Offentligellerprivatsektor?

Skal du ha lønn til å leve av – eller til å le av? Dress eller dongeri? Mytene om å jobbe i privat næringsliv kontra det offentlige er mange.


– Men de er som regel bare myter, sier Rønnaug Tveit (bildet), daglig leder ved Karriere-senteret, Student-samskipnaden i Bergen. Hun gikk selv fra privat til offentlig virksom-het for et par år siden. – Den store forskjellen er kan-skje at bunnlinjen er ulik, sier hun. – Når man jobber i det private, må man hele tiden ha inn-tjening i bakhodet. Det slipper man gjerne i det offentlige, selv om kommunale og statlige stillin-ger også kan være gjenstand for store omstillinger. Det er ikke sånn at man har jobb livet ut dersom man er offentlig ansatt.

Når studentene spør Rønnaug om hvilken sektor som er best å jobbe i, blir hun svar skyldig: - Det offentlige er like mangfoldig som det private, sier hun. – Absolutt alle jobber har en kjedelig side. Er lykken for deg mye penger på lønnskontoen, finner du antageligvis de best betalte jobbene i privat sektor. Er du trygghetssøkende, kan mange stillinger i det offentlige være sikrere kort å spille på, men som sagt ikke alltid. Søker du spennende utfordringer , vil du faktisk ofte ha større frihet og mer interessante arbeidsoppgaver i offentlig virk-somhet hvor du slipper å tenke på inntjeningen hele tiden. Men dette varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass. Siden myter ikke er det samme som sannhet, er det umulig å anbefale eller fraråde det ene eller det andre. Du må finne det ut selv!



TEksT: erleNd Vold eNGet

- Vanndirektivet er komplisert og fordrer mye, sier Per Rønneberg Hauge, nestle-der i Naturviterne og jordbrukssjef i Lier kommune. Han har allerede erfaring med-vanndirektivet.

Lierelva ble ett av pilotprosjektene i Bus-kerud, og valgt fordi det forelå mye arbeid og planer allerede fra forskning og forvalt-ning. Dr limnos Nina E Alstad Rukke ble hyret inn av fylkesmannen som prosjekt-leder, og er nå ansatt i kommunen.- Klassisk prosjektarbeid som dette kan ikke overlates til ansatte som må ta dette

ved siden av eget fagområde, advarer Hauge. – Frikjøping må til skal kvalitet og progresjon sikres!

Overordnet planlegging, tiltaksplaner og oppfølging vil bli gjenstand for kjøp av konsulenttjenester i de fleste kommunene. Tiltakssiden faller på kommunene. De for-valter midler og sitter på mye kunnskap og kompetanse.

– Kommuner er alltid noe sent ute med å innhente kompetanse og iverksette denne typen prosjekter, forteller Bent M Tovslid i Naturforvalteren as til Naturviteren. Han har mange års erfaring fra ulike prosjekter

knyttet til vassdrag. – Når midlene kom-mer, kommer også henvendelsene, legger han til.

- Dette er oppgaver som fordrer naturviter-kompetanse, og som blir etterspurt, kom-menterer Hauge.

UtrAdiSJoneLt oG nYtt– Vår kompetanse er viktig. Vi favner videre enn vi er vant til å tenke! Finn Roar Bruun forklarer: - Det er like naturlig at naturvi-teren er med i vannrøret som en ingeniør.Derfor bør vi tenke utradisjonelt.Grønnsaksbygda Lier er et godt eksempel på næringslivets strenge krav til vannkva-

Somringerivann

VanndirektivetgirkarrieremuligheterAlt ferskvann skal ha tilnærmet naturlig tilstand når det gjelder vannløp, vann-mengde, kvalitet og økologi. Det sier EUs rammedirektiv for vann. Vi har sett nærmere på direktivet og hvordan dette og andre direktiver kan åpne for flere karrieremuligheter for naturvitere.

Foto: www.sxc.hu



litet. Bama fordrer høy kvalitet på van-ningsvannet på avlinger de kjøper inn. Kommunen og vannverket må gjøre job-ben sin.

–En naturviter kan gjerne bli vannverks-sjef, understreker Bruun. - Naturvitere overlapper i stadig større grad ingeniørene. Mikrobiologer kan kvalitetssikring av vann og vannkontroll, og nye kombinasjoner mellom for eksempel naturforvaltning og vannressursforvaltning vokser fram.

- Arbeidsgiver ser kanskje for seg en med utdanning innen ingeniør og teknikk, men ikke la deg tro at dette diskvalifiserer deg, forteller Bruun. – Forklar hva du kan, og hva du kan bidra med. Ikke vær redd for å prøve. Tverrfaglighet og kombinasjonsfag blir stadig mer interessant for arbeidsgi-vere, råder han.

SKAp deG en KArriereGenerelt økt fokus på kompetansebaserte beslutninger og forvaltning sammen med økt fokus på bærekraft, bidrar til at natur-viterkompetansen vil bli ennå viktigere i årene som kommer.

Valg av masteroppgave som student gir deg dybde, men ønsker du å jobbe med pro-sjekter må du følge med, være oppdatert og lese deg opp på nye ting. Nettsidene til

ulike etater og bedrifter er informative. Her finnes litteratur og kunnskap. Følg med på stillingsannonsene, kontakt bedrifter og kommuner, og selg inn deg selv og din kompetanse.

Vegen til prosjekter går via en offentlig etat eller et konsulentfirma, men du kan også etablere ditt eget firma og tilby dine tjenester. Har du gode idéer finnes det muligheter til å søke prosjektmidler fra ulike departementer.

- Vær i forkant! EU-kommisjonens nett-sider kan være et lurt sted å følge med, avslutter Bruun.

nettKiLder oG nedLAStbArLitterAtUr:Europakommisjonens nettsider: ec.europa.eu.Vann-nett: vann-nett.nve.no/innsynVannportalen: www.vannportalen.noVassdragsforbundet: www.vassdragsforbundet.noSFTs vannseksjon:www.sft.no. Velg Vannseksjonen

RENTVANNrent vann er ingen selvfølge. 98 pro-

sent av Nederlands vannforekomster

holder ikke mål. i Norge trenger hver

fjerde vannforekomst miljøtiltak. Vi

har mye og godt vann, men forsuring,

overg jødsling, miljøgifter, inngrep og

fremmede arter g jør dem sårbare.

mens vanntilstanden er best i midt- og

Nord-Norge, knytter det seg store

utfordringer til forsuring og miljøska-

der etter kraftutbygging på sør- og

Vestlandet. øst- og sørlandets dårlige

kystvann har ført til at sukkertare-

skogen her, leveplass for både fisk og

skalldyr, nesten er utradert.

Vanndirektivet er et europeisk løft

for vannmiljøet. det omfatter alt

ferskvann, overflatevann, kystvann

og grunnvann, og skal bidra til å sikre

tilstrekkelig god økologisk og kjemisk

tilstand i vannforekomster.

i 2008 ble det norsk lov ved innlemming

i eøs-avtalen. for første gang blir

Norges vannforvaltning helhetliglig og

samordnet. departementer, direkto-

rater og regionale myndigheter skal

samarbeide. regionalt får fylkeskom-

munene ansvar for implementeringen.

de vil jobbe tett med kommuner,

fylkesmenn og statlige myndigheter

ellers.

Hunnselva

hunnselva som renner g jennom rau-

foss og munner ut i mjøsa ved Gjøvik,

er sterkt preget av vannkraftutbyg-

ging, industri, landbruk, mange inngrep

og forurensingskilder. ovenfor raufoss

finnes en elvemuslingsbestand, som er

en ansvarsart i Norge. Nedstrøms er

elva etter å ha vært helt død i perio-

der, nå i bedring.

- som pilotvassdrag valgte vi ”hånd-

terlige” vassdrag som representerer

bredden av problemområder for å gi

oss mest mulig erfaring før implemen-

teringa av direktivet starter for alvor!

det sier ola hegge, seniorrådgiver hos

fylkesmannen i oppland.

Foto: erlend Vold enget



TEksT: erleNd Vold eNGet

Over hele verden diskuteres krisepakker i kjølvannet av finanskisa. Få, om noen, så konsekvensene eller hvor dypt den vil ende.

Midt oppe i dette står verden ovenfor enda større kriser. Menneskeskapte klima-endringar. Ørkenspredning, forurenset grunnvann og jordsmonn. Naturmangfol-det skal stoppes og regnskoger skal binde CO2. Listen over utfordringer er lang og man kommer ikke utenom naturviter-kompetansen.

Mange har tatt til orde for at vestens økonomi ikke er bærekraftig, og tiden er moden for å tenke nytt:-– Det verste som kan skje er at de økono-miske tiltakene preserverar en nærings-struktur som ikke er framtidsrettet og langsiktig med tanke på bærekraftig utvikling, sier Finn Roar Bruun.I et brev til statsministar Jens Stoltenberg før jul, skrev han at regjeringas økono-miske politikk må innrettes slik at den bidrar til en dreining av en mer bærekraf-tig økonomisk utvikling.

På hvilken måte er naturviterne berørt av finanskrisa?– De er i liten grad direkte berørt, sier Naturviternes advokat Geir Waage Aurdal. –Derimot har Tekna merket en betyde-lig pågang, siden deres medlemmer er knyttet til virksomhet innenfor verksteder, bygg og anlegg.

SKoG, tømmer oG hUSFolk som jobber innenfor skog, tøm-meromsetting og husbygging merker

finanskrisa godt, og vil merke den enda mer. Redusert byggeaktivitet slår tilbake på våre medlemmer innen skogbruk, men langsiktige avtaler bidrar til en treghet i systemet, slik at konsekvensene ennå ikke har satt inn for fullt.

– Skogeierforeningene har en solid egen-kapitalsituasjon, og mye å tære på, res-sonerer Aurdal. De sitter dessuten på, og finner, andre inntjeningskilder. – Vi har ingen meldinger fra skogbruket på nedbemanninger, forteller han.

inGen pAniKKEn kommune i Midt-Norge slet lenge med å rekruttere en arealplanlegger, men kom i land før jul. – Nå er det flere å velge mellom når arbeidsgiverne skal rekruttere, og de kan få kompetansen billigere, konstaterer Aurdal.Geir Waage Aurdal trekker fram hage-anleggsfirma som noen som nå vil slite. Flere storbønder og andre vil tenke seg grundigere om før de brukar penger på landskapsarkitektur, mener han. – De som forhandlet sent i fjor høst møtte usikkerheten for fullt, og økt oppmerk-somhet rundt finans og likviditet. Dette gjaldt også våre medlemmer, presiserer Aurdal. Nortura er blant bedriftene som ser på sparetiltak, uten at det skal ligge dramatikk bak dette.

– Jeg opplever at arbeidsgiverne utviser forsiktighet, ikke overforsiktighet eller panikk, avslutter advokaten.

Firmaet Naturforvalteren as er ikke helt uberørt av krisa. De har 70 prosent av sine oppdragsgivere i privat sektor, resten fra

offentlig virksomhet.- Noen oppdragsgivere, spesielt innenfor anlegg, har sittet på gjerdet en stund, stilt prosjekt i ro, og avventet situasjonen. Nå merker vi imidlertid at prosjekt blir igangsatt igjen, seier Bengt M Tovslid til Naturviteren.I vår skulle de rekruttere tre-fire nye med-arbeidere. Ambisjonene er nå å få på plass en eller to. – Vi har full produksjon, men tør ikke gi gass, forklarer Tovslid. Det følger både muligheter, forpliktelser og kostnader når personer blir ansatt.

SårbAre KommUnerMens statlig forvaltning ikke er berørt av finanskrisa, er det mer problematisk i kommunal sektor. De er mer sårbare i møtet mellom tjenesteproduksjon og lovpålagte oppgaver på den ene siden og budsjettoverføringer og skatteinngang på den andre.

Krisepakka for offentlig sektor vil bidra til å øke det offentlige forbruket, sier assisterende generalsekretær Ole Jakob Knudsen. Dette vil bidra positivt på mange måter. – To av tre medlemmer i Naturviterne er ansatte i offentlig sektor. En stor del av tilsette i privat sektor får dessuten inntek-ter fra det offentlige. – Rådgivertjenester, forsøksringer og lig-nende knyttet til hage-, skog og jordbruk er muliggjort av offentlige driftstilskudd og prosjektmidler, konkluderer Knud-sen.

Krisepakka var ikke lagt fram da Naturvi-teren gikk i trykken.

Ikjølvannetavfinanskrisa:

- blåmANdAG, eller Nye mUliGheter for NAtUrViterNe?Vekst og optimisme fikk en knekk i fjor høst da finanskrisa slo til, men hva har krisa å si for oss naturvitere i jobbsammenheng?



Du kan bestille den ved å sende en mail til [email protected]. Da får du en mail tilbake med detaljert informasjon om hvordan du går fram videre. Testen heter ”Hogans personlighetsinvento-rium” og består av et spørreskjema som du besvarer på internett, en oppfølgings-samtale med rådgiver og en rapport du får tildelt til slutt. Naturviterne har høs-tet stor anerkjennelse for dette tilbudet til medlemmene som er helt unikt i for-eningssammenheng. Markedsprisen for testen inkludert oppfølgingssamtale ligger på om lag 2000 kroner – medlemsprisen er bare 300 kroner.

hoGAnS teStDenne personlighetstesten er først og

fremst utviklet for bruk innen arbeids-livet. Bruksområder er rekruttering, utvelgelse, lederutvikling og karriereplan-legging. Testen er gransket og godkjent av Det Norske Veritas. Testen skal gi deg informasjon om personlige trekk som kommer til uttrykk i sosialt samspill og hvordan disse hemmer eller fremmer din evne til å oppnå dine mål når det gjelder utdanning og arbeidsliv.

oppFøLGinGSSAmtALe oG rApportNår du har tatt testen, snakker du med en av rådgiverne i Naturviternes lokaler i Oslo som er opplært og sertifisert til å ta oppfølgingssamtaler. Naturviterne tilbyr også å ta samtalene andre steder i

landet etter nærmere informasjon. Du får en grundig gjennomgang og tolkning av svarene dine. Ti slutt får du tilsendt rapporten bestående av flere ulike deler som til sammen forteller mye om hva slags mennesketype du er og hva slags jobber du antageligvis vil trives best med og gjøre det best i.

reALiSmeEt realistisk selvbilde er faktisk veien til et lykkelig arbeidsliv, skriver kommenta-tor og tidligere hodejeger Elin Ørjasæter i denne utgavens ”Skråblikk”. Hogans test hjelper deg til nettopp dette!

Lurer du hva slags jobb som passer deg? Som medlem av Naturviterne kan du for bare 300 kroner finne svaret. Alt du trenger å gjøre er å ta foreningens karrieretest!

test deG selV


- Presenter deg selv som en kompetent ressurs som kan regnes med – også i forhold til de uformelle spillereglene. En utfordringer her er å finne ut hva som egentlig forventes av tid, tilgjen-gelighet, fleksibilitet og ressurser for å få de spennende mulighetene. Hva er ditt beste karrieretips?- Del omsorgsansvaret likt med partner. Dersom alle arbeidstakere som faktisk har omsorgsansvar for barn eller eldre, tok sin del av ansvaret, ville omsorgsar-beidet bli ”normalt” at det ikke lenger

var noe å ta hensyn til å viktige oppga-ver skal fordeles. Det er også viktig at du signaliserer at du ønsker ansvar og utfordringer på jobb, samtidig med at du har og tar ansvar for barn og kanskje gamle foreldre. Bytt jobb dersom desillusjonen er i ferd med å komme sigende – og sjekk ut både de formelle og de uformelle spillereglene: Både hva bedriften eller organisasjonen offisielt tilbyr av fleksibilitet og tilret-telegging og hva som forventes for å få tilgang til spennende oppgaver, prosjek-ter og karrieremuligheter.

Sjekkspillereglene!– Har du havnet i et negativt karrierespor på arbeidsplassen din, kan det være en tung jobb å snu mønsteret. Gi deg selv en sjanse ved å søke deg til en annen arbeidsplass – og selg deg selv! oppfordrer forsker Sigtona Halryno ved Arbeidsforskningsinstituttet.


Foto: Arbeidsforkningsinstituttet



SkrÅbLikk

Hva er poenget med person-lighetstester? Som tidligere hodejeger blir jeg stadig spurt om dette.

Testing av kandidater før ansettelse blir mer og mer vanlig. Men det er et annet bruksområde for testene som er vel så nyttig. Og det er at en test kan hjelpe folk å bli mer kjent med seg selv. Tester kan med fordel bli brukt mer ved selvutvikling og mindre ved utvelgelse. Naturviterne markedsfører aktivt testing som en fordel for medlemmene. Det er et originalt og også veldig godt trekk. Både fordi det gir det enkelte medlem mulighet til

selvutvikling og fordi det gir den enkelte en mulighet til å ”trene” før man blir utsatt for slike tester i en jobbsø-kerprosess. Det man bør ha trent på før man stuper inn på hodejegerens kontor, er å forholde seg til sine egne styrker og svakheter. Har du tatt en slik test en gang tidligere, i trygge omgivelser og etter ditt eget initiativ, vet du mer om hva som kom-mer. Personlige egenskaper er gjerne det som gjør at karrieren din stanser opp, eller det som gjør at du får nye muligheter. En person som opptrer stivbeint og

kranglete, vil ikke få leder-oppgaver. Men ingen vil for-telle vedkommende hvorfor. Ingen vil være ærlige og si ”hør her, en kranglefant som deg orker vi ikke ha her”. Personlighetstesten derimot, vil svært ofte vise disse sidene ved personen. Konsulenten har ”lov” å ta det opp. Og her er poenget: Ved å gi folk muligheten til å teste seg selv, og da ikke som en del av en ansettelsesprosess, kan man få et unikt verktøy for å forstå sin egen oppfør-sel. Og man får gjennomdis-kutert det med en som kan slike tester.Det er en kunst å ta i mot

kritikk på en konstruktiv måte. Det er nettopp evnen til å ta i mot og sortere til-bakemeldinger som over tid gir deg et realistisk selvbilde. Da oppfatter du deg selv omtrent slik andre oppfatter deg, du vet noe om hvordan du virker.Og et realistisk selvbilde, det er faktisk veien til et lykke-lig arbeidsliv. Uansett hvil-ken jobb du har, vil du gjøre den bedre hvis du kjenner deg selv!

TEksT: eliN ørjAsæter

elin ørjasæters “Lederboka, hodejegerens beste tips” med blant annet råd til kvinner om “lønnsomt” utseende i jobbsøkerprosessen gjorde henne til kjendis over natten. Alle ville ha tak i henne, deri-blant dagbladet og Anne Grosvold. og selvfølgelig takket hun også ja til å skrive for naturviteren! til daglig jobber elin ørjasæter som kommentator i e24, næringsavis på nettet. (Foto fra bokomslaget)

”Naturviterne markedsfører aktivt testing som en fordel for medlemmene. Det er et originalt og også veldig godt trekk.”

kjeNN deG selV!


Laget og medlemmene har vært med å forme norsk landbruk i nesten 100 år. For kandidater utdannet ved NLH/UMB var og er etterspurte i samfunnet. Sivilagro-nomlaget har hatt som målsetning å ”…hevde den landbruksvitenskapelige utdan-nelses betydning, samt ivareta landbruks-kandidatenes interesser og støtte dem i deres virke”, som det sto i vedtektene. Denne målsetningen står enda, men aktiviteten har variert. Særlig etter 1945 var aktivitets-nivået høyt med eget sekretariat og ansatt generalsekretær, frem til dannelsen av Norsk landbruksakademikerlag i 1961.

dokuMEnTAsjonLagets arbeid er imponerende godt dokumentert. Hvert år ble det trykket en årbok med oversikt over årets aktiviteter og omtale av nye medlemmer. Ved 25-års jubileet i 1932 ble det produsert en med-lemsmatrikkel, et Biografisk leksikon ”..

over alle de som er uteksaminert ved den høi-ere landbruksutdannelse i vårt land.”

Lagets 50-års jubileum ble feiret i Univer-siteters Aula. Det ble også utgitt en bok/artikkelsamling, Fra Sigden til isotopene, med en innledning med dikt og tegninger av Tarjei Vesaas.

norsk lAndbrukSivilagronomlaget drev fra 1935 tidsskrif-tet Norsk Landbruk. Bladet var en viktig økonomisk og faglig plattform for laget i 35 år fram til 1972. Da ble utgivelsen av bladet overlatt til Landbruksforlaget A/S, nå Tun Media.

HvA nå? Grunnlaget for kandidatlagene endrer seg raskt, både utdannelsen på UMB og dermed rekrutteringsgrunnlaget og beho-vet for et kandidatlag er endret. I 2006

fusjonerte Norsk Hagebrukskandidatla-get med Sivilagronomlaget. I dag er det fellesorganisasjonen Naturviterne som ivaretar ’våre’ interesser og faglagene har ikke lenger den samme betydning som tidligere. Med dette som bakgrunn har styret i lengre tid diskutert framtida for laget og har kommet til at grunnlaget for å drive laget videre ikke lenger er tilstede. Før vi tar dette videre til vårens årsmøte, vil vi gjerne ha synspunkter på en eventuell nedleggelse fra lagets medlemmer til undertegnerne, innen 15. mars.

For styret i Norsk SivilagronomlagAnders Eik Hauge, leder [email protected]

Even Bratberg, [email protected]

Norsk siVilAGroNomlAG - hVA Nå?NLH/UMBs største kandidatlag, Sivilagronomlaget, ble stiftet som Norske Land-brukskandidaters Forening i juni 1907. 100 års aktivitet ble markert i fjor, med en sammenkomst for tidligere ledere og dagens styre. Nå diskuteres en eventuell nedleggelse.

”Gjennom de siste 100 årene har gasser samlet seg i atmosfæren som omgir jorda, nesten som en tykk dyne. Varme fra sola blir fanget under dyna, og jorda begynner å svette! ”

Slik blir global oppvarming forklart i ”Miljøboka - Alt om global oppvarming”. Boken fortsetter på samme pedagogiske måte å forklare hvorfor det ikke er bra at den globale gjennomsnittstemperaturen stiger ytterligere eller hva som skjer med ozonlaget rundt kloden vår. Boka gir svar på det meste unge og voksne undres på når det gjelder global oppvar-ming – og peker til slutt på løsninger for å hindre ta jorda blir utsatt for alvorlige klimaendringer.

Helt til slutt blir leserne oppfordret til å velge en karriere innenfor miljvernfeltet ”fordi det i fremtiden vil være et stort behov for eksperter som kan mye om global oppvarming.”

”MiljøbokA – AlT oM globAl oppvArMing” AV lAUrie dAVid oG CAmbriA GordoN, sChibsted forlAGeNe.

NyttiG for liteN oG stor


nAturviter-StuDenter

lær deG å hUske!Hold av 18. februar. Da arrangerer Naturviterne Memo-kurs i Bergen med Oddbjørn By, en av Skandinavias mest brukte foredragsholdere. By har skrevet boka ”MEMO – den enkleste veien til bedre hukommelse” samt opp-følgeren ”MEMO-håndboken” og på dette kurset vil han fokusere på pugging av stort pensum og mange form-ler. Oddbjørn By mener forskjellen på god og dårlig hukom-melse stort sett handler om å teknikk. Han er overbevist om at det går an å trene opp hukommelsen. Mange vil kanskje huske han fra et eksperiment på TV2 i 2006 hvor han i løpet av ti timer hadde lært tre tilfeldige personer å huske tusen desimaler av pi (3,14).

Memo kombinerer de beste husketeknikkene fra antik-ken med teknikker forfatteren har lært av utøvere i VM i hukommelse eller utviklet selv. Har du lyst til å lære deg en effektiv teknikk for å huske? Gå inn på naturviterne.no og få nærmere informasjon om sted og tidspunkt for Memo-kurset.

Frastudietil jobb–NaturviternehjelperdegNaturviterne g jør overgangen fra studier til arbeidsliv let-

tere. som medlem kan du være med på arbeidsplassbesøk hos

potensielle arbeidsgivere. foreningen arrangerer et besøk hver

høst og vår og er som regel hos 2-3 arbeidsgivere hver gang.

Gå inn på naturviterne.no og sjekk når de besøker en arbeidsgi-

ver i nærheten av ditt studiested.

Naturviterne tilbyr også individuell rådgivning etter behov, både

via telefon og mail. begge steder får medlemmer svar på alle

spørsmål knyttet til arbeidsliv og arbeidsforhold, også når det

g jelder sommerjobber og deltidsjobber.

kurset ”hvordan lykkes i din første jobb” holdes en gang i året

i nærheten av hvert studiested. målet med kurset er å g jøre

nyutdannete og avgangstudenter oppmerksomme på mulighe-

ter og vanskeligheter ved overgangen til yrkeslivet.

Nærmere informasjon om hva Naturviterne g jør for student-

medlemmene sine finner du på www.naturviterne.no

Jeg har alltid vært lett å engasjere og til tider kanskje litt sta, sier Katerina Liakonis som er studentleder i Natur-viterne.

Disse egenskapene har gjort at hun har fått mange tillits-verv. Før hun ble studentleder, var hun tillitsvalgt i klassen på videregående og med i elevrådsarbeid, evalueringsarbeid og i russestyret. I tillegg har hun arrangert studietur for klassen sin på videregående da de skulle til Island.

Vervet som studentleder i Naturviterne tok hun som en spen-nende utfordring. – Jeg så på det som en stor tillitserklæring å bli valgt, sier hun. – Vervet har gitt meg erfaring i noe av det det innebærer å være med i en stor organisasjon. Det har vært interessant å sette styrker og utfordringer opp mot hverandre for deretter å sette seg nye mål og faktisk klare å nå de fleste av dem – givende og engasjerende!

Katerina har tro på at vervet vil ha lønt seg på andre måter også: – Jeg har pratet med flere av dem som har vært ledere tidli-gere, og de fleste har gått rett ut i jobb. Å ha et slikt tillitsverv på papiret definerer deg kanskje som den personen arbeids-giver er på jakt etter. Jeg tror det er positivt at man kan vise at man har hatt ansvar for noe. Jeg har hele tiden fått høre at i studietiden er det viktig å engasjere seg litt mer utover det som er pensum, og det mener jeg helt riktig, sier Katerina som til daglig er å finne på Universitetet i Bergen.

Nyttigtillitserklæring


«Er du usikker på hvordan du skal utforme CV og søknad, så ikke nøl med å kontakte Naturviterne.»

Lønnsomfortjent

Greta Torbergsen, seniorrådgiver i Akademikerne, anbefaler studenter å vurdere nøye hvor de starter karrieren lønnsmessig:

- Den lønnen du aksepterer i din første jobb danner grunnlaget for livslønnen din. I staten går du opp 1-2 lønnstrinn i året, dersom du er heldig. Det er vanskelig å ta igjen det du har gått glipp av hvis du starter for lavt. Den eneste muligheten blir å skifte jobb, sier hun til Karrieremagasinet.no. Prosjektleder Torild Olufsen ved Karrieresenteret ved Høgskolen i Oslo, for-teller at de fleste henvendelsene hun får om lønn kommer fra studenter som angrer på studievalget sitt. Fordi lønna viste seg å være for lav. Hun understreker at det først og fremst er kra-vene til stillingen du får som er utslagsgivende for lønnen: - Graden du har spiller selvfølgelig inn. Har du en mastergrad eller en doktorgrad vil dette som regel belønnes. Men hvis stil-lingen du søker på ikke krever mer enn en bachelorgrad er du frivillig overkvalifisert. Arbeidsgiveren har ingen plikt til å gi deg høyere lønn, men det vil være riktig å forhandle for å få den lønnen graden din tilsier. Olufsen trekker frem viktigheten av å være fagorganisert når du søker jobb som nyutdannet.- Det er vanskelig å stå alene i et usikkert arbeidsmarked. I det siste har det blitt mer vanlig med individuelle lønnsfor-handlinger, men denne pendelen vil mest sannsynlig snu. Nå som vi opplever en finanskrise tror jeg behovet for kollektive løsninger blir større, sier hun.

Kilde: Karrieremagasinet.no

KarrieredagFølg med på Naturviterne.no for å finne ut når og hvor neste karriere-dag arrangeres.

Slikfårdu jobben!Roar Leirset, kontorsjef i Osen kommune og styremed-lem i Naturviterne Kommune, møter ofte nyutdannede på jobbintervju. – Opptre naturlig, ikke påtatt, råder han.– Ut fra hva du sier og hvordan du opptrer, leser jeg mye om hva slags type du er, fortsetter han. – Mange er redde for å si noe galt, men du kan si nesten hva du vil bare det er naturlig for deg. Det merkes fort dersom noen spiller en rolle!

Hender det at du foretrekker nyutdannede fremfor en med lang erfaring?– Ja det hender. Særlig der det er viktig med et frisk pust og jeg som leder ønsker meg en endring i rutiner og holdninger. Da kan jeg påvirke dette gjennom å ”forme” en nytilsatt.

Hva anbefaler du studentene å gjøre for raskere å komme ut i jobb – noen råd i forhold til søknad, CV, tillitsverv, fritidsinteresser og så videre?– Engasjer deg i studietiden og fritiden. Skap relasjoner, gjerne via verv i organisasjoner.

få oVersikt! Gå inn på naturviterne.no og last ned en liste (Excel) på over 2000 aktuelle bedriftet som enten har eller har hatt medlem-mer i Naturviterne. Listen kan sorteres etter alfabet, postnum-mer og postadresse og aktuelle søkeord kan være ”Konsulenter og rådgivning – næringsmiddel”, ”Medisin-teknisk utstyr”, ”Bioteknologi”, ”Farmasøytiske varer ” eller noe annet du er interessert i.


nAturviter-StuDenter

Therese er vanligvis å finne på institut-tet for biologi ved universitetet i Bergen. De neste månedene befinner hun seg i skogreservatet Mabira utenfor Kampala for å gjøre ferdig masteroppgaven sin.Reservatet er artsrikt og kan by på 199 sommerfuglsorter. Therese skal måle og sammenligne artsrikhet og sammen-setning av sommerfugler i én gradient gjennom primærskog, sekundærskog, agroforestry og plantasje. Prosjektet skal også se på hvordan landbruksintensite-ten påvirker artsrikdommen. Uganda har siden 1990 tapt 26 prosent av den bred-bladete tropiske skogen. De største truslene mot skogene i landet er kullutvinning, ulovlig hogst samt oppføring av nye sukker- og oljepal-

meplantasjer. Presset på økosystemet vil ventelig stige på grunn av den høye befolkningsveksten i Uganda. – Jeg ble litt forelsket i Afrika da jeg tok mitt siste år på bachelor i Sør-Afrika, oppgir Therese som en av grunnene til at hun tar feltoppgaven sin i Uganda. Like tungveiende er en stor interesse for insekter. – Jeg synes oppgaven min er spennede, sier hun. Senere håper hun å jobbe innen bio-diversitetsbevaring. –Jeg tror at erfa-ringen fra å jobbe og leve i et u-land kan være nyttig, sier Therese Kronstad.

Hun har ingen klare karrieremål, men sterk tro på at hun kommer til å jobbe innen biodiversitetsbevaring. – Dessuten er jeg overbevist om at jeg vil ha stor nytte av å ha arbeidet og levd i et u-land, sier Therese Kronstad.

StuderersommerfugleriUganda

Garveren Prionus coriarius har en utbredelse fra Vest-Agder og langs kysten opp til Oslo. Til sammen er den funnet omtrent 30 ganger i Norge, på 15 lokaliteter siden 1850. Arten er avhengig av god tilgang på død ved innenfor klimagunstige områder. En videre intensivering av skogbruket langs Sørlandskysten og fortsatt utbygging av områder med gammelskog truer artens eksistens i Norge.

En insektsamler i Arendal fattet interesse for de biologiske ver-diene i det planlagte utbyggingsområdet, og gjennomgikk sine

samlinger på nytt med støtte fra en billeekspert. Det viste seg da at han hadde gjort tre funn av garveren i og ved det aktuelle utbyggingsområdet. Funnene ble gjort i 1984, 1990 og 1991.

Alle relevante myndigheter er varslet om saken: Direktoratet for Naturforvaltning, Fylkesmannens miljøvernavdeling i Aust-Agder og Arendal kommune. SABIMA forutsetter at det blir gjennomført en nærmere utredning om status og tilstand til populasjonen av garveren i Arendal kommune.Kilde: sabima.no

LITENbILLEKANVELTESTOREPLANER

En av Norges største og mest sjeldne trebukker er funnet i Arendal, i et område der det planlegges en videregående skole og et idrettsanlegg. Billen (garveren) står på den nasjonale rødlisten i kategorien “kritisk truet” (CR), og er kun funnet fire ganger i Norge siden 1945, leser vi på nettsiden til Samarbeidsrådet for biologisk mangfold – SABIMA.


Beth Paluda Carlsen, rådgiver Trondheim kommune:

“Jeg gikk på GIS årsstudie 06/07 og var så fornøyd! Etter GIS-studiet kunne jeg søke på langt flere stillinger og ble innkalt til mange intervjuer.”

Kontakt [email protected], 35 95 27 16, [email protected], 35 95 27 67.

GIS-studier- hvis du vil øke egenkompetanse

og øke dine arbeidsmuligheter

www.hit.no/gis

Søknadsfrist: 15. mars for søkere fra Norge og EU/EØS-området.

Ved miljøvernavdelinga med kontorstad Leikanger er det ledig følgjande stillingar:

Biologisk mangfald - engasjement Arbeidsoppgåvene omfattar m.a. kartlegging av fra-mande artar (særleg innførte treslag), tilrette-legging av praktisk arbeid med å fjerne desse frå verneområde og prioritere naturtypar samt bruk av GIS-verktøy.

Vassforvaltning - engasjement Hovudmålet med EUs vassdirektiv er å sikre god miljøtilstand i vatn. Den som vert tilsett vil vere med å utvikle ei meir heilskapleg vassforvaltning frå fjord til fjell.

Engasjementa gjeld førebels for inntil eitt år, men vi har likevel von om at satsingane på biologisk mangfald og EUs vassdirektiv vil halde fram.

Nærare opplysningar hos Nils Erling Yndesdal i tlf 57655416 / 95723372, e-post: [email protected] eller Gøsta Hagenlund i tlf 57655144 / 91176660, e-post: [email protected].

Ved landbruksavdelinga med kontorstad Førde er det ledig følgjande stillingar:

FylkesskogmeisterFast stilling - ledig frå 01.08.09.Arbeidsoppgåver vert utvikling, saksbehandling og forvaltning innanfor skogbruk, herunder ressurskartleg-ging og informasjon, næringsutvikling, driftsteknikk og bioenergi m.m.

Rådgjevar - nærings-utvikling i landbruket Eitt års vikariat – stillinga kan verte fast.Arbeidsoppgåvene vert næringsutviking i landbruket og på bygdene innan lokal mat, bygdeturisme og andre landbrukstilknytte næringar.

Nærare opplysningar hos Christian Rekkedal i tlf. 99692302, e-post [email protected] eller Arne Sandnes, tlf. 99265256, e-post [email protected].

Felles for alle stillinganeLøn i lønssteg 46 – 58 i staten sitt lønsregulativ. Høgare løn kan bli vurdert for spesielt kvalifiserte søkarar.Full utlysingstekst på www.NAV.no, på våre heimesider www.fmsf.no eller ved å ta kontakt på telefon 57 65 50 00.

Vi ønskjer at du sender søknad på elektronisk søknadsskjema som du finn på: www.fmsf.no/utlysing Kontoradresse: Njøsavegen 2, 6863 Leikanger – e-post: [email protected].

Søknadsfrist: 27. februar 2009.

013-2009



Enkraftigutfordringtilossalle:

LeSerbrevNaturviterforumNaturviterne er i ferd med å fylle det viktige kunn-skapstomrommet mellom LO og Bellona, hilste statsssekretær Henriette Westhrin deltakerne på Naturviterforum 2008. Arrangementet ble i år som i fjor holdt på Sundvolden i Hønefoss og også denne gang ble det en suksess. Interessante foredragsholdere som kunne kunsten å formidle, et spennende program og ikke minst et engasjert publikum satte sitt preg på det to dager lange seminaret. Du kan lese mer om Naturviterforum 2008 på naturviterne.no og også laste ned alle de interessante foredragene fra blant annet Øystein Dahle i WorldWatch og Erik Dalen fra meningsmålingsinstituttet Synovate Norge AS.

IvindenØysten Dahle, styre-leder i World Watch Institute, er i vinden for tiden. Nylig kom festskriftet ”Vandrer med verdenskart” ut i forbindelse med ildsjelens 70-års-dag. Boken har bidragsytere som Kofi Annan og Jostein Gaarder, for å nevne et par av mange spennende. Den er utgitt på Flux forlag og koster kr 249,-.

Utlysning legaterlAndbrukskAndidAT TrygvE lAuriTz joHAnsEns og lAndbrukskAndidAT sopHiE frølicH joHAnsEns lEgAT:StipendkansøkesavNaturviternesmedlemmertiletter-ogvidereutdanningsformålogdeltakelsepåstudiereiseriinn-ogutland.

Torolv bjørnsgAArds lEgAT og norsk forsTMAnnsforEnings ærEspris:StipendkansøkesavNaturviternesmedlemmermedskogfagligutdanningtilstudie/reisestipend.SomkandidattilNorskForstmannsforeningsærespriskanforeslåsforstmann/kvinnesomisittdagligeyrkeharg jorteninnsatsinorskskogbrukavpraktiskellervitenskapeligart.

SøknaderpålegatenesstipenderogforslagtilNorskForstmannsforeningsæresprissendestilNaturviterne,Kaysersgate5,0165Oslo.for alle utlysningene g jelder søknads- og forslagsfrist 15. Mars 2009.

i tankesmien om klimaplan og i avslutningsforedraget

i plenum under Naturviterforum 2008, fikk vi følgende

utordring fra øystein dahle, styreleder i World Watch

institute:

Vestens folk har allerede brukt opp jordens økologiske

kapasitet. den økende g jennomsnitts-temperatur

for jorden som helhet er et sterkt symptom på dette:

jorden har fått ”feber”. mange av menneskehetens forbruksvekstkurver øker

likevel forsatt eksponensielt og gir derved jorda den temperaturstigning

som nå erfares, sa dahle.

skal jorden bevares som leveområde for menneskeheten som helhet i oversku-

elig fremtid, må spesielt Vestens forbruk reduseres drastisk, og dahle sa at en

reduksjon av normal-arbeidstiden til én dag per uke her kan bli en nødvendig-

het.

jeg er for min del spent på å se om vi som naturvitere klarer å ta imot denne

utfordring. som meieriingeniør med sans for bruk av teknologiens mulighe-

ter på de aller fleste områder, har jeg tro på at vi klarer dette uten at noen

av jordens befolkning behøver sulte eller fryse i kommende århundrer, selv om

jo mange g jør dette idag med den nåværende fordeling av forbruksgodene.

men dette resultat avhenger naturligvis av at Vestens og etter hvert alle

jordens nasjoner går inn i det store ”hamskifte” øystein dahle anbefaler, før

det er for sent.

bjørn Nome


pÅ tAriffSiDen

For medlemmene, på tvers av sektorer, gikk lønnen opp med 7,2 prosent (i fjor var tallet 6,1 prosent). Gjennomsnittlig årslønn for alle medlemmer er nå kr 441 000. Her er det mange tillitsvalgte som har gjort en god jobb!

I statssektoren var det en stor økning, mens den i kommunal- og privat sektor ligger under fjorårets økning.

Stat 9,1 prosentKommune 6,2 prosentPrivat 5,7 prosent

Ved å se på medianverdiene i tillegg til gjennomsnittsverdiene, får man et utdy-pet bilde av medlemmenes lønnsforhold. For alle sektorer ser vi at medianverdi-ene ligger lavere enn gjennomsnittet. Det betyr at det er større spredning på løn-

nene i øvre halvdel av medlemsmassen. Dette er tydeligst i privat sektor, og minst tydelig i kommunal sektor. Det betyr altså at lønningene er mer sammenklemt i kommunal sektor enn i privat sektor. I privat sektor er det flere lønninger som går høyere opp.

løNNsstAtistikk 2008

Tariffordet

MEDIAN:

Median er det tallet som ligger i midten når tallene er ordnet etter størrelse. Sagt på en annen måte har 50 prosent av personene i gruppen lønn høyere eller lik medianen, og 50 prosent har lavere eller lik medianen. Hvis medianverdien er lavere enn det aritmetiske middel, gir det et uttrykk for at det er større spredning for de høyere lønningene enn for de lave, og omvendt.

TEksT: hANs jørGeN sommerfelt, seNiorrådGiVer NAtUrViterNe

Hovedtallene fra lønnsstatistikkundersøkelsen viser at det ble høy lønnsvekst i 2008 sammenlignet med tidligere år.

423 700

444 800

456 20

0


geir SvArer

Arbeidsgiver ønsker å gjøre endringer i stillingen min. Jeg skal ta over en del nye oppgaver, og må gi fra meg andre. Noe av dette er for så vidt greit, men jeg får en ganske annen arbeidssituasjon, og lurer på hvor sterkt jeg står dersom jeg nekter.

Usikker

Du er som arbeidstaker underlagt arbeidsgivers styringsrett. Arbeidsgiver har altså rett til å lede, fordele og kontrollere arbeidet, og bestemmer hvordan virk-somheten skal organiseres. Arbeidsgiver kan i kraft av styringsretten pålegge deg endringer i stillingen, også endringer som du ikke ønsker. Arbeidsgiver må imidlertid forholde seg til den arbeidsavtalen som er inngått, og kan ikke ensidig gjøre vesentlige endringer i grunnpreget i stillingen. Vurderingen av hva som er en vesentlig endring er skjønnsmessig og vanskelig, og du risikerer som arbeidstaker oppsigelse pga ordrenekt dersom du ikke finner deg i endrin-ger som ligger innenfor styringsretten. Det er derfor klokt å legge til grunn en romslig forståelse av hva som ligger i stillingen i dag. Det er stillingens faktiske innhold som skal vurderes, ikke hva som en gang ble skrevet i arbeidsavtalen. En stillingsinstruks kan, dersom den er noenlunde oppdatert, gi veiledning her. Dersom arbeidsgiver ønsker endringer i arbeidstid eller arbeidssted taler mye for at dette ligger utenfor styringsretten. Arbeidsgiver kan heller ikke ensidig beslutte en stillingsendring som medfører redusert lønn. Dersom endringen medfører endringer i den alminnelige arbeidssituasjonen, som for eksempel at en får vesentlig mer reisevirksomhet eller feltarbeid taler dette for at endringen ikke kan gjøres ensidig. Det samme gjelder dersom en får en lavere hierarkisk plassering.

Dersom endringene går ut over styringsretten må det til en ny avtale mellom deg og arbeidsgiver. Dette kan selvsagt skje ved at du som arbeidstaker aksepterer endringene. Arbeidsgiver må ellers si opp den gamle arbeidsavtalen og komme med et tilbud om videre ansettelse på endrede vilkår. Dette kalles gjerne en endringsoppsigelse. Da har du som arbeidstaker valget mellom å akseptere til-budet, eller forholde deg til oppsigelsen; enten ved å arbeide ut oppsigelsestiden og deretter ta din hatt og gå, eller å angripe oppsigelsen som usaklig.

Slike saker finner gjerne sin løsning uten at arbeidsgiver må gå veien om oppsi-gelse, og det er verd å merke seg at en gjerne står i en god forhandlingsposisjon, særlig i forhold til lønn, når arbeidsgiver ønsker endringer i stillingens innhold. De fleste tariffavtaler har egne forhandlingshjemler for stillingsendringer.

Advokat Geir Waage Aurdal svarer på spørsmål fra leserne.

jus i arbeidslivet:

kAN jeG Nekte?

Klimaendringer

Regjeringen inviterer til en internasjo-nal høynivåkonferanse om klimaendrin-ger. Konferansen skal etter planen finne sted i Bergen 27.-28.mai. Karbonfangst og – lagring vil stå sentralt. Målet er å bidra med viktige innspill til klimatopp-møtet i København i desember.

Forskere anslår at fossile brensler fort-satt vil utgjøre 80 prosent av det globale energiforbruket i 2030. Karbonfangst og – lagring alene kan redusere klima-gassutslippene med opp mot en fem-tedel. Der er denne teknologien helt sentral for å nå målet om å redusere utslippene av klimagasser med 50- 85 prosent innen 2050, skriver Miljøvern-departementet i en pressemelding.

- Vi vil arbeide for at utvikling og kom-mersialisering av karbonfangst og - lag-ring prioriteres, og blir del av et nytt klimaregime. Norge kan vise til bety-delig erfaring. Helt siden 1996 har vi lagret karbondioksyd under havbunnen på Sleipner-feltet, uttaler statsminister Jens Stoltenberg.

Flestkvinnertokdoktorgraden

120 kvinner og 113 menn tok doktorgraden ved Universitetet i Bergen i fjor. Det var det medi-sinsk-odontologiske fakultetet som stakk av med flest disputa-ser i 2008. Fakultetsdirektør Nina Mevold forteller at de begynner å merke effekten av Forskerlinjen, et tiltak som gir medisinstuden-ter muligheten til å starte sin vitenskapelige karriere i løpet av studiet.

Kilde: uib.no


tiLSettinger

carl Henrik jensen(UMb,2004)eransattsområdgiverhosFylkesmanneniØstfold.Arne vasaaseneransattsomforskerhosØstlandsforskning.Tore kolstad(UMb,1989)eransattsomregnskapsføreriVismaServicesNorgeAS.kristin orlunderansattsomdisponentiNoriliabA.vivi-irén Hansen(UMb,2004)eransattsområdgiverhosFylkesmanneniØstfold.kjetil lønborg jensen(UMb,2003)eransattsomvassdragskonsulentiOslokommuneFriluftsetaten.runa Elisabeth A. skyrud(UMb,2002)eransattsområdgiverhosFylkesmanneniHedmark.Hans bakke eransattsområdmanniKviteseidkommune.Eirik WærnereransattsommiljørådgiveriHjellnesConsultAS.kirsti Aulstad sogn(UMb,1990)eransattsomseniorrådgiveriNærings-oghandelsdepartementet.stine syvertsen(UMb,2005)eransattsomingeniøriRakkestadkommune.stein rosten(UMb,1987)eransattsommiljøvernrådgiveriEnebakkkommune.peter Marcus k. greve(UMb,2008)eransattsomingeniøriStatoilHydroASA.Eirik bjørkhaug(UMb,2005)eransattsomavdelingsingeniøriNVE.inger staubo(UMb,1980)eransattiNVE.

kari stefanska janson(UMb,2007)eransattsomførsteinspektøriMattilsynet.per Espen fjeld(UiO,1986)eransattsomseniorrådgiveriGIEK.kristine fagerland(UMb,2006)eransattsomprosjektlederibondelaget.sigrid Alstad(UMb,1993)eransattsomavdelingsingeniøribioforskMidt-Norge.siv Heia uldal(UMb,2001)eransattsomprosjektkoordinatoriNorskLandbrukssamvirke.oddvin lund (UMb,1991)eransattsomfagsjefiDenNorskeTuristforening.Toril Eva steieneransattiNord-Østerdal jordskifterett.frank grindstad(UMb,1974)eransattsområdgiveriVefsnkommune.roy nilsen (UMb,1999)eransattsområdgiveriLiernekommune.kristen langan(UMb,1984)eransattsomeiendomskonsulentiStatskogSF.Anne irene MyhreransattsomseniorrådgiveriKompetansesenterforDistriktsutvilkingåsa fredlyeransattsomundervisningslederiNorgesjegerogfiskerforbundjon østgårderansattsomprosjektlederiVestfoldEnergiforum


nYemeDLemmer

ordinærE MEdlEMMEr:

Håvard lucasen,Ingeniør,Ås

Espen carlsen,Rådgiver,Mysen

kristina bjureke,Universitetslektor,

Oslo

Elise nordskag,Rådgiver,bykle

christian kleven-skrettingland,

Rådgiver,Skien

ole-christian østreng,

Prosjektleder,Løken

kristine birkeland,Rådgiver,bykle

Helge Maakestad,Forsker,Frankrike

valborg Attestog,Personalleder,

bygland

knut Erik ree,Spesialrådgiver,

Førde

lise Albrechtsen,Førstekonsulent,

Oslo

oddbjørn k. sellevoll,Fagkonsulent,

Førde

Heidrun flognfeldt Andreassen,

Arealplanlegger,Hønefoss

Tom nøvik,Virksomhetsleder,Skåbu

Aase rygg nøttveit,Fagkonsulent,

Fitjar

Anja våg skjold,Fagrådgiver,Vikedal

bent Erik ingesen,Skogbruksleder,

Vikersund

john lie,Selvstendig

næringsdrivende,Skien

Andriamanohisoa razafimandimby,

Ringleder,Rennesøy

john jastrey,Rådgiver,Sandnes

Tomas Aarvak,Rådgiver,Gressvik

Helena Marta røstad,

Seniorrådgiver,Oslo

Anders dalseg,Fagkonsulent,

bygland

sidsel røhnebæk,Senioringeniør,

Gaupen

silke ullrich,Fagkonsulent,Finnøy

per spangen,Studieinspektør,Løten

ingrid Margrete grøndahl,

Avdelingsingeniør,bjørnemyr

steinar normann christensen,

Seniorkonsulent,Vadsø

ole knut steinset,Fjelloppsyn,

Etnedal

Anders Aschjem,Skogbruksleder,

Svarstad

kristine sponheim,

Avdelingsingeniør,Oslo

linn borsheim,Førstekonsulent,Ås

julie Heidenberg,Jordbrukssjef,

Sørkjosen

ingvild skarsaune,Arbeidssøker,

Hønefoss

Ane Harestad,Ringleder,Stavanger

gustav birkeland,Ringleder,Sauda

gareth john Williams,Arbeidssøker,

Oslo

odd rudberg,Dagligleder,Storslett

Ellen reiersen,Rådgiver,Skjervøy

Eirik sunde,Ringleder,Hafrsfjord

petter Martin lindstad,

Ordremottaker,Kløfta

Ellen synnøve paust,

Avdelingsingeniør,Lillesand

jens kristiansen,Arbeidssøker,

Eiksmarka

linn veronica brattås,Driftsleder,

Tretten

ivar stokkan,Rådgiver,Hell

nicklas Avén,Prosjektleder,Osen

Edgar Enge,Dagligleder,Tretten

gaute szacinski,Fjelloppsyn,Tretten

kirsten grundt,Stipendiat,Oslo

Tom Arild Homme,Selv.

Næringsdrivende,Hornes

Anne-Marie riis,Eiendomssjef,

EidsvollsVerk

janne charlotte brudevoll

Halvorsen,Ekstrahjelp,Oslo

sTudEnTEr:

Agasøster,AnneMaren–Uib

Anderson,Andreas-Uib

Andreassen,Finn–UMb

bølling,Nicolai–UiO

Eckbo,Norith–UiO

Gjennested,MagnusAashammer–

NTNU

Golding,ThomasPeter-UiO

Grøtan,Kyrre–UiO

Hansen,Kjetil–UMb

Johannessen,IdaMarie–UiO

Johnsen,SaraEgenes–UMb

Larsen,Ashid–UMb

LønnePer-Ivar-Uib

Moe,Are–UiT

Nersveen,Lars–UiO

Sjuve,Mina–UMb

Sundal,Ove–Uib

Sundgren,Tove–UMb

Svendsen,MariaKristine–UiO

Thingnes,AndersVoss–UiT

VIØNSKERVELKOMMEN!


perSOn

ALiA

50 År03. jan kjell carm,3183Horten05. jan jorunn nesheim, 5938Sæbøvågen10. jan Aud irene vatland, 4580Lyngdal11. jan Tone Hammer,7500Stjørdal13. jan Heidi ånerud, 2214Kongsvinger18. jan kjartan knutsen, 7715Steinkjer20. jan gunnar kvernenes, 9106Straumsbukta29. jan karl faanes,7800Namsos30. jan grete gausemel,0252Oslo06.feb brit guri Angell johnson, 2324VangpåHedmark06.feb Mai guldberg,Urshult,Sverige07.feb Torbjørn Haukås, 5261IndreArna09.feb Tordis fremgården, 2480Koppang21.feb Trine Hilstad,5780Kinsarvik21.feb kari Møyfrid sveen,2686Lom27.feb ola betten,7058Jakobsli01.mar gard Mjaaland,1430Ås08.marjon løyland,0880Oslo15.mar Hans fredrik Hoen,1430Ås16.mar Astri kristin strøm, 6508Kristiansund20.marArild Erlien,6412Molde20.marpetter kaald,9508Alta22.marHallstein Tødås, 7860SkageiNamdalen31.mar reidar sandal,4244Nesflaten02.apr ottar slagtern,0801Oslo06.apr Helle biseth,0487Oslo08.apr birgitt Harstad, 4376Helleland09.apr kjersti reksen sole, 2683Tessande13.apr per fossheim,3520Jevnaker13.apr bastian Weiberg-Aurdal, 6220Straumsg jerde17.apr Mireille-dominique s. folkestad,5640Eikelandsosen17.apr nils skjørholm, 8450Stokmarknes

18.apr jorunn Haugdal, 8400Sortland21.apr Mari-lise sjong, 7051Trondheim22.apr bergny irene dahl, 7053Ranheim01.mai ola delviken,2232Tobøl02.mai stig ulvang,9012Tromsø

60 År07. jan nils skaarer,1890Rakkestad14. jan ottar krohn,1671Kråkerøy15. jan johan Ellingsen,1911Flateby16. jan Trygve kirkerød,2848Skreia20. jan Tore næss,0586Oslo21. jan bjørn dahl,7374Røros28. jan Marit Arnhild Moe, 1408Kråkstad30. jan jens Windju,2390Moelv01.feb Tønnes oliver Hamar, 4400Flekkefjord08.feb Arne Andreas rød, 1440Drøbak13.feb per Hasselvold, 7112Hasselvika14.feb Erik schult,5155bønes16.feb kjell bjarte ringøy, 2070Råholt18.feb bård reidar førre, 5567Skjoldastraumen18.feb Håkon Tangerås,1406Ski26.feb siggeir Torpe,4041Hafrsfjord08.maringvald stensen, 9475borkenes16.mar Anders Eik Hauge,5570Aksdal19.mar Mona Wisbech,1925blaker20.marEivind bygland,4745bygland21.mar bjørnar bredesen, 8255Røkland21.mar Harald lesteberg, 3612Kongsberg21.mar Arild Melleby,1472Fjellhamar04.apr knut jørgen syvertsen, 2040Kløfta14.apr nils Hesthagen,2819Gjøvik25.apr synøve skogstad, 1825Tomter28.apr ola kristen rusaanes, 1640Råde

04.mai finn Erik førde,8008bodø05.mai Tor christiansen,1659Torp06.mai per Halle,3228Sandefjord

70 År15. jan Almar sagelvmo,1400Ski29. jan jan liheim,2230Skotterud18.feb jon Heitmann, 6644bæverfjord16.mar Eivind fostad,7715Steinkjer25.marnils r. rønningen,2870Dokka28.marHåkon fæste, 3080Holmestrand02.apr kåre Haugse,5486Rosendal07.apr Audun loen,1178Oslo20.apr knut Eimhjellen,6723Svelgen

75 År06. jan leif storløs,1798Aremark

14. jan Arnt Aanonsen,1445Heer

15. jan Asbjørn ven,7257Snillfjord

22. jan Torbjørn okstad,1430Ås

18.mar Einar storsul,1266Oslo

07.apr kåre fresjarå,3269Larvik

80 År21.mar kåre dokkedal,4877Grimstad

03.mai karl Mikkelsen,1430Ås

85 År20. jan ingolf Myklebust,6797Utvik

27.feb kåre johannessen,8010bodø

04.marAksel sinding Winsnes,

7081Sjetnemarka

17.mar Hans paul Thomter,

2910Aurdal

25.marsverre sørbø,2560Alvdal

11.apr ottar bergflødt,1410Kolbotn

15.apr Martin barkved,4340bryne

VIGRATULERER!

runDe År


Informasjonssjef:

torbjørn hundere

direkte telefon:

22 03 34 11

[email protected]

Seniorrådgiver:

Pål skarsbak

direkte telefon:

22 03 34 05

[email protected]

Assisterende

generalsekretær:

ole jakob knudsen

direkte telefon:

22 03 34 04

[email protected]

Seniorrådgiver:

hans jørgen

sommerfelt

direkte telefon:

22 03 34 07

[email protected]

Adm.konsulent:

tone Aamodt

direkte telefon:

22 03 34 14

[email protected]

Organisasjonsrådgiver:

Ane fossum

direkte telefon:

22 03 34 10

[email protected]

Leder:

finn roar bruun

direkte telefon:

22 03 34 03

[email protected]

Neste nummer av Naturviteren sendes ut 4. mai og skal handle om lønnsforhandlinger.

nATurviTErnE

keysersgate 5, 0165 oslo i www.naturviterne.no

telefon 22 03 34 00 i telefaks 22 03 34 01 i e-post [email protected]

NESTENUMMER

Navn medlemsnummer

eksamensår/utdanningssted studieretning Personnummer

tidligere privatadresse Postnummer Poststed

tidligere arbeidsgiver tidligere stilling

Ny privatadresse Postnummer Poststed telefon fra dato

Ny arbeidsgiver fra dato

Arbeidsgivers adresse Postnummer Poststed telefon/telefaks

lønnsutbetaler

er arbeidsgiver (stryk det som ikke passer): statlig – fylkeskommunal – kommunal – Privat

stillingstittel

endring av verv e-post

Hvem er Hvem

Generalsekretær:

merete skaug

direkte telefon:

22 03 34 09

[email protected]

Advokat:

Geir Waage Aurdal

direkte telefon:

22 03 34 13

[email protected]

Regnskapssjef:

marit strøm Nikø

direkte telefon:

22 03 34 08

[email protected]

ADRESSE-OGSTILLINGSFORANDRING

Ansvarlig redaktør:

eva Alnes holte

direkte telefon:

22 34 89 07

[email protected]

Annonseselger:

erlend Vold enget

telefon: 971 13 858

[email protected]

Adm.sekretær:

hilde Nesheim

direkte telefon:

22 03 34 00

[email protected]

kurS Og kOnferAnSer

NATURqUIz1. hvor mange metemarker finner man under en

fotballbane?

2. hva blir slynget ut fra solan når det er storm?

3. i løpet av en halvtime får jorda like mye energi som vi

bruker i løpet av ----hvor lang tid?

4. hva var spesielt med sauen dolly?

5. hva heter lydsignalene flagagermusene sender ut når

de skal navigere?

svar :1. 200 000.2. Partikler og ultrafiolett stråling3. et helt år4. hun var det første pattedyret som ble klonet.5. sonarskrik

kilde: Nysgjerrigper.no

returadresse:Naturviternekeysersgate 50165 oslo

B-BlAd

18.februar:

MEMokurs for nATurviTErESted: Universitetet i Bergen

23.februar:

kurs for TilliTsvAlgTE i sTATEnSted: Holmenkollen Park Hotel Rica, Oslo

24.februar:

nATurviTErnEs nETTvErksMøTE og fAgkonfErAnsETillit til maten: kan vi stole på matmerking?Sted: Håndverkeren, Oslo

25.februar:

kurs for TilliTsvAlgTE i sTATEnSted: Bergen Solstrand Hotel & Bad, Os, Bergen

26.februar:

kArriErEdAg for sTudEnTErSted: Universitetet i Oslo

4.og5.mars:

nATurviTErnEs TAriffkonfErAnsE og lAndsMøTESted: Thon Hotel Opera, Oslo

19.mars:

AkAdEMikErnEs lærErkonfErAnsE 2009Sted: Radisson SAS Airport Hotel Gardermoen

23.april:

rEAlfAgdAgEnSted: NTNU

3.-4. juni:

nATurviTErnEs kArriErEsAMlingSted: Gabels Hus, Oslo

Se oversikten Kurs og Konferanse på www.naturviterne.no

for mer informasjon om- studentarrangement- påmelding og program

DELTA På NATuRvITERNES mEDLEmSmøTER:Tema: “Hvordan få høyere lønn?”Naturviterne inviterer til hyggelige og nyttige

medlemstreff:

ålesund: 10. februar• Bodø: 17. mars• ås: 24. mars• Lillehammer: 28. april• Trondheim: 12. mai•

Vi vil gi deg en g jennomgang av modeller for

lønnsfastsettelse.

du vil også få mulighet til å stille spørsmål, samt knytte

kontakter og utveksle erfaringer med andre

medlemmer i ditt distrikt.

møtene er gratis! mat og drikke serveres, og

reiseutgifter dekkes.

Naturviteren nr. 1 - 2009. Jobb og karriere

Documents