Naturviteren nr. 1 - 2010

NATURviterenTEMA:

• MEDLEMMENE I KOMMUNENE HAR TALT: VI SLÅR OSS GJERNE SAMMEN! I SIDE 4 I• ERIK SOLHEIM: NATURVERN SKAL LØNNE SEG I SIDE 8 I• LEKTE GJEMSEL I 65 ÅR I SIDE 10 I• SLIK fÅR DU SOMMERJObbEN! I SIDE 19 I

I TEMA I NyHETER I MEDLEMSSTOff I fASTE SpALTER I

I et tidsskrift UtGitt AV NAtUrViterNe I Nr.1 I 2010 I

NATURMANGfOLD

LeDer

MEDLEMMER /05/

side 2 I NATURVitereN I 0 I 2007 I

NAtUrmANGfold berører Alle

NATURviteren

fINN ROAR bRUUNLeder

tidsskrift for Naturviterneforsidebilde: samfoto/ Jon Petter reinertsenNaturviteren, 68. årgang, 2010issN 0801-9290

Adresse: keysers gate 5,

0165 osloTelefon: 22 03 34 00Telefax: 22 03 34 01E-post: [email protected]

Bankgiro: 5010.05.99748www.naturviterne.no

Ansvarlig redaktør:eva Alnes HolteTelefon: 22 34 89 07

E-post redaksjon: [email protected]

Nettoopplag: 5500 i henhold

til fagpressens forskrifter

Trykk: flisa trykkeri As

Telefon: 62 95 50 60

Telefax: 62 95 50 61

E-post: [email protected]

Stillings- og forretningsannonser:erlend Vold enget

E-post: [email protected] Produksjonsplan:se www.naturviterne.no

Annonsepriser fra 01.02.2009Naturviteren (4-farger)1/4 – side kr 4.000,-1/2 – side kr 7.700,-1/1 – side kr 14.900,-siste side etter avtale.Per millimeter på annonseside kr 33,- (89 med bredde)Per millimeter på tekstside kr 33,- (58 med bredde)

Avtales det annonsering i to utgivelser eller flere gies det 15 prosent rabatt!

Annonseformater:1/1 side 184b x 260h1/2 side 89b x 260h1/2 side 184b x 127h1/4 side 89b x 127h1/4 side 184b x 61hkostnader ved sats og repro be-lastes kunden, og kommer i tillegg til de oppgitte annonsepriser.

stillingsannonse: kr 3.500,-Alle priser er uten mva.

1. juli 2009 ble den nye Naturmangfoldloven gjort gjeldende. Det er en lov som berører alle naturvitere. Noen er satt til å forvalte loven, enten i en kommune, eller i et statlig forvaltningsorgan. Disse naturvitermedlem-mene vil dermed bli viktige tolkere av lovens praktiske anvendelse. Alle medlemmer vil berøres av loven. 95 pro-sent av Norge er natur og det er vi som er eksperter på det. Vi jobber med jordbruk, skogbruk, fiskeforvaltning, vannforvaltning, friluftsliv og naturoppsyn.

Derfor er Naturviterne opptatt av forutsetningene for at loven skal bli til beste for naturmangfoldet i Norge og alle som har sitt levebrød med grunnlag i det. De er ikke tilstede i dag. Det mang- ler både penger og beman-ning. Miljøvernminister Erik Solheim innrømmer i dette nummeret av Naturviteren at kompetansen må bli bedre,

og at regjeringen satser på dette. Det gjenstår å se hvor mye han kan få til. Særlig i kommune-Norge er det dår- lig med folk til å jobbe med landbruk og miljø. Solheim signaliserer at kommuner med god kompetanse kan få videre fullmakter enn andre. Jeg tror det vil få konsekvenser for kommunens ansvars- områder, fullmakter eller kommunestrukturen, hvis ikke kommunene makter å gjøre jobben.

Det har dukket opp et nytt, viktig begrep i Naturmang-foldloven; utvalgte naturtyper. Begrepet lanseres for å sette ekstra fokus på spe-sielle naturtyper, med spesi-elle arter som trenger ekstra fokus. Dette kan være fordi de er sjeldne i Norge, eller det er en naturtype som Norge har et internasjonalt ansvar for. Vi kan derfor oppleve at både vanlige og uvanlige naturtyper blir utvalgt.

Kommunene får ansvar for kartlegging av naturtypene. Der naturtypene berører øko- systemer som trenger bruk for å opprettholdes, må det utarbeides skjøtselsplaner. Skog- eller jordbruksaktivitet som berører utvalgte natur-typer må meldes til kom-munen, som vurderer om tiltaket kan gjennomføres, evt med tilpasninger.

Det er åpenbart at det er et stort behov for naturviter-kompetanse både i offentlig og privat sektor. Selv uten Naturmangfoldloven må aktører som forvalter eller driver næringsvirksomhet i naturen, ha naturviterkom-petanse. Loven pålegger opp- følgingsrutiner for å sikre at formålet oppfylles. Noen vil kalle det unødvendig og fordyrende byråkrati. Vår oppgave som fageksperter blir å vise de gode løsning-ene for næringsliv, eiere og offentlig forvaltning.

«95 prosent av Norge er natur og det er vi som er eksperter på det.»

I 01 I 2010 I NATURVITEREN I side 3

I NyHETER

Side 4 I for lite ressurser til store samfunnsoppgaver

Side 6 I Still krav til kommuneledelsen!

Side 17 I forvaltningsreform i miljø og landbruk

Side 17 I Grøn omsorg - Framtidsretta storsatsing på tunet

I MEDLEMSSIDER

Side 18-20 I STUDENTSIDER

Side 21 I Geir svarerSide 24 I TILSETTINGER

Side 25 I NyE MEDLEMMER

Side 26 I RUNDE ÅR

Side 27 I HVEM ER HVEM

Side 28 I KURS OG KONfERANSER

innHOLD

MEDLEMMER /05/

I TEMA

Naturmangfold2010 er det internasjonale naturmangfoldåret. Målet er å stanse tap av biologisk mangfold og å gå sammen om å diskutere veien videre.

Side 8 I Intervju: Erik Solheim

Side 10 I biomangfoldet skal reddes!

Side 12 I Opplæring i loven

Side 13 I Trondheim åpner Naturmangfoldåret Side 13 I Klimaplanarbeidet i kommunene

Side 14 I Skråblikk Ved Arne Nævra

Side 16 I - Snakk med skapelskerne!

Side 7

Side 10

Side 14 Side 8

side 4 I NATURVITEREN I 01 I 2010 I

TEKST: eVA AlNes Holte

Spørsmålene om ressurstilgang og fagmiljø og om behovet for kompetanseheving ble sendt alle medlemmene i K-sektor med unntak av dem som jobber i fylkes-kommunene og undervisningssektoren. 720 av 1100 besvarte undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 65,5. Dette er meget høyt, men likevel omtrent som for- ventet ifølge Sommerfelt: Undersøkelsen

gikk direkte på medlemmenes fagområde, de ser verdien av å svare på dette, sier han.

AMbISJONENE fØLGES IKKE OppSvarene avdekket at nesten halvparten er svært lite eller lite tilfreds med tid og ressurstilgang til eget arbeidsfelt. – Når behovet for kompetansehevning er så stort, uten at det blir møtt med tilsva-rende tilbud om kompetanseutvikling, tyder dette på at fagfeltene er relativt lavt

prioritert i kommunene sett i forhold til de oppgavene man forventer å løse, kom-menterer Sommerfelt.

– Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim sier til Naturviteren (side 8-9) at fokuset på miljøvern i kommunene har fått en oppblomstring med den rød-grønne re-gjeringen. Stemmer dette, synes du?– Det stemmer nok at ambisjonene har økt. Men vi har ikke merket mye til at

– Det som overrasket oss mest var den overveldende positive holdningen til kommunesammenslåing, sier seniorrådgiver Hans Jørgen Sommerfelt i Naturviterne. Han er derimot ikke overrasket over den høye svarprosenten eller medlemmenes ønske om mer opplæring.

kOmmuneunDersøkeLsen

MEDLEMMER /05/

Kommuneundersøkelsen gir et interessant innblikk i naturviternes hverdag, synes seniorrådgiver Hans Jørgen Sommerfelt i Naturviterne.

Naturviternes kommuneundersøkelse:

For lite ressurser til store samfunnsoppgaver


MEDLEMMER /05/


kommunene er satt bedre i stand til å løse oppgavene!

Medlemmene savner spesielt opplæring og kompetanseheving innen pålagte oppgaver i forhold til kommunenes klima- og energiplanlegging og naturmangfoldloven. 7 av 10 oppgir at kommunene i større eller mindre grad jobber med en klima-handlingsplan, 36 prosent har ferdigstilt planene. – Dette er litt høyere enn ENOVAs egne tall. Egentlig skulle alle kommunene være ferdig med planene innen sist jul, nå er det utsatt til sommeren. Kommunene har fått en sentral rolle i å sørge for å min- ske CO2-utslippene, men det ser ut som om de har vansker med å gjennomføre denne oppgaven. For lite personell er satt på jobben, og våre medlemmer sier de ikke har fått nødvendig opplæring. De spør om et ettdagskurs fra ENOVA kan regnes som et tilbud, og føler tydeligvis at dette er for lite. Nesten 8 av 10 med klimaplan som ansvarsområde har i varierende grad behov for kompetanseheving. 7 av 10 sier de ikke har fått noe tilbud om kompetansehe-vingstiltak, opplyser Sommerfelt.

fÅ KJENNER TIL KURSLEDERKURSETOpplæringsbehovet er like stort når det gjelder Naturmangfoldloven. – Loven trådte i kraft i juli, og Miljøverndeparte-

mentet har sammen med Direktoratet for naturforvaltning laget et kursleder-kurs fokusert på hvordan den skal tolkes og praktiseres. Kurslederne skal ut i kommunene og undervise i forvaltnin-gen av loven, men jeg tror det kommer til å bli behov for videre opplæring etter dette kurset også.

Over halvparten av de spurte i undersø-kelsen har i ulik grad en rolle i forbin-delse med forvaltningen av Naturmang-foldloven. Her oppgir 8 av 10 at de har et opplæringsbehov, mens bare 6,2 prosent kjenner til om det vil bli gitt en slik opp-læring. Kursopplegget til departementet og direktoratet er med andre ord ukjent for de fleste, og Sommerfelt spør seg om partene har gjort en altfor dårlig jobb i å markedsføre dette. Mer om kommuneundersøkelsen i forhold til Naturmangfoldloven på temasidene.

NATURVITERE NyTER STOR TILLITSkrikende umøtt behov for opplæring til tross – undersøkelsen hadde også sine oppløftende sier: – Vi ser at medlem-mene opplever at deres anbefalinger når frem til politikerne – naturvitere blir hørt og hensyntatt. Naturvitere påvirker! Politikerne følger deres anbefalinger og

det ville de ikke gjort dersom de ikke trodde rådene var godt faglige funderte. Naturviterne inkorporerer politikken i de anbefalingene de gir. Studiet avdekket et solid tillitsforhold mellom naturvitere og politikere. Utfordringen er å sørge for å få ansatt nok naturvitere i kommu-nene – da kan man få fylt det politiske handlingsrommet som kommunene har fått og som man i dag har vansker med å fylle på grunn av lite tid, lite ressurser og for lite opplæring, for eksempel i forbin-delse med klimahandlingsplan og natur-mangfoldlov, påpeker seniorrådgiveren i Naturviterne.

Medlemmene føler behov for mer tid og større nettverk til å løse de store opp-gavene de er pålagt. Så mange som 34 prosent mener fagmiljøene er for små til å gjennomføre oppgavene og politisk fastsatte mål. 49 prosent av de spurte var positive til en kommunesammenslå-ing i forhold til eget fagområde. Cirka 40 prosent oppgir at de allerede har et interkommunalt samarbeid på eget ar-beidsfelt og tendensen er at disse er mer positive til kommunesammenslåing enn de andre. De mener altså at det kan være enda flere fordeler å hente dersom kom-munene slår seg sammen. En årsak kan være at man unngår at noen kommuner ender opp som ”B-kommuner” innenfor fagområdet, fordi det er vertskommu-nene som får eierskap til fagområdet og at fagområdet blir mer del av helheten i kommunen, sier Sommerfelt.

– Kommuneundersøkelsen viser med all tydelighet at våre medlemmer er en-gasjerte og genuint opptatt av å gjøre en god jobb. Tilliten fra politikerne er bevis på at naturviterne også er dyktige på sitt fagfelt. Mulighetene ligger derfor godt til rette for å overlate store, viktige oppgaver til kommunene, slik man gjør det med Naturmangfoldloven eller klimaplanleg-gingen. En forutsetning er imidlertid at det er nok fagkompetanse og ressurser i kommunen. Kanskje veien å gå er å frata ansvaret fra de kommunene som ikke klarer å prioritere fagområdene? uttaler Hans Jørgen Sommerfelt.

”Kanskje veien å gå er å frata ansvaret fra de kommunene som ikke klarer å prioritere

fagområdene?” Hans Jørgen Sommerfelt, Naturviterne


MEDLEMMER /05/

Geolog på befaring. Fra Naturviternes fotokonkurranse Naturviter på jobb. Fotograf: Eirik Mundal.


På Hadeland har vi hatt mulighet til å utvikle oss faglig. Dette stimulerer til å stå i jobben og å utvikle innholdet i oppgavene og enga- sjementet overfor landbruket. Ikke alle er like heldige, sier Helge Midttun, rådgiver i Grønne Energikommuner med energi- og klimaplanlegging som hovedarbeidsfelt.

TEKST: eVA AlNes Holte

– Feltet byr på nye problemstillinger og derved behov for ny kunnskap. I kommuneundersøkelsen svarer mange at de har for knapp tid til å jobbe med dette. Jeg tror man må tillate seg å være litt offensiv mot kommuneledelse og rådmann ved for ek-sempel å si at man må sette av to-tre måneder til denne oppga-ven – og da får jeg ikke tid til noe annet. Dette pleier å hjelpe, mener Helge Midttun.

Hva synes du om å slå sammen kommuner?– Kommunesammenslåing er et politisk spørsmål. Men som fagmann som har jobbet på et landbrukskontor for en kom-mune og i mange år på et felles landbrukskontor for tre kom-muner, ser jeg at vi vil kunne bruke mer tid til brukerne ved kommunesammenslåing. Mye av dagens arbeid på et land-brukskontor er knyttet til plansaker, ikke minst kommune-planens arealdel og samfunnsdel. Når tre kommuner slår seg sammen, reduseres dette arbeidet ned mot 1/3 hvis man ser bort fra eventuelle folkemøter i alle de tre gamlekommunene. Det er også en rekke andre gevinster ved å slå sammen kom-muner: Fagfolkene har større mulighet til faglig spesialisering. I tillegg er regelverk og tilskuddsordninger blitt så komplisert at det er greit ikke å ha for mange ordninger å følge med på. Man kan også dra nytte av større forum til faglige diskusjoner og faglig utvikling, noe som igjen gir mulighet for bedre løs-ninger. Kontorene blir også mer robuste ved vakanser og mer attraktive i forhold til nyansettelser.

Hva synes du om kommunenes arbeid i forhold til naturmang-fold/naturmangfoldloven?– Jeg har ikke arbeidet med naturmangfold etter at den nye loven ble vedtatt. Men erfaring fra tidligere, og dagens erfa-ringer med klimaarbeid, tilsier at det skaper motivasjon for naturmangfold, dersom dette kan settes inn i en praktisk sam-menheng. Dersom en klarer å få en dialog med innbyggere og næringsliv og overordnete miljømyndigheter om at ivareta-kelse av naturmangfold ikke bare går på vern eller fredning, men bærekraftig bruk, er folk interessert i å ta vare på natur-mangfoldet. I en del tilfeller er det mulighet til å få til nærings-utvikling i forbindelse med beskyttelse av naturmangfoldet. Dette skaper positivitet for naturmangfoldet i lokalsamfunnet. Kommunenes interesse for klimaarbeid kan være en døråpner for interesse for naturmangfold, mener Helge Midttun.

Du kan også gi

på rodekors.no

Foto

: RE

UT

ER

S/E

duard

o Munoz, w

ww

.alertnet.org

Bruk konto 8200 06 08331

eller ring 820 44 001 (200 kr).

Haiti trenger

hjelp!

still krav til kommuneledelsen!

Helge Midttun fyller biodiesel fra Habiol sin biodiesel-pumpe i Jevnaker, da den ble åpnet 17. desember 2007. - Det er nå en fare for at pumpa blir lagt ned i løpet av denne vinteren på grunn av reg jeringens avgiftspolitikk, sier han. (Privat foto)


MEDLEMMER /05/


tema

MEDLEMMER /05/

Naturmangfoldet er grunnlaget for alt liv på jorden. Å bevare arter og økosystemer er en livsnødvendighet for å opprettholde økologiske systemer og prosesser. Utryddelsen av én art kan få alvorlige konsekvenser for andre arter i næringskjeden. Naturen renser vann og luft, regulerer klimaet, binder CO2 og lager oksygen. I tillegg til dette og økonomiske gevinster, har naturen en egenverdi i seg selv som vi har et moralsk ansvar for å bevare.

2010 er det internasjonale naturmangfoldåret. Målet er å stanse tap av biologisk mangfold og å gå sammen om å diskutere veien videre. Trondheim har fått æren av være åstedet for den offisielle internasjonale markeringen av åpningen av dette året. Alle Norges kommu-ner vil bli opplært i hvordan de skal bruke Naturmangfoldloven for best mulig å ivareta naturens interesser. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim sier til Naturviteren at han er overbevist om at dette året vil bli møtt med stor entusiasme. Du kan lese vårt intervju med ham på side 8.

NAtUrmANGfold

Foto: Kjersti Isdal


tema: naturmangfOLD

MEDLEMMER /05/

Vi har et økonomisk system hvor det gir gevinst å ødelegge, sjelden å bevare – dette systemet må brytes, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til Naturviteren. Han betrakter Naturmangfoldloven ”litt på linje med FNs menneskerettighetser-

klæring”. – Vi kan ikke gi noen garanti for at ingen flere arter skal gå tapt, men vi kan gjøre vårt beste for å unngå det.

miljø- og utviklingsminister erik solheim:

entusiasme og kunnskap

skAl redde milJøet


tema: naturmangfOLD

MEDLEMMER /05/

TEKST: eVA AlNes HoltefOTO: sAmfoto/JoN Petter reiNertseN

– Vi kan ikke akseptere at arter dør ut i et ekstremt høyt tempo, fortsetter Solheim. – Tapet av arter er uakseptabelt både mo-ralsk og økologisk. Vi driver en økologisk gambling med naturen som også rammer oss økonomisk. Menneskelig rikdom og velferd er basert på økosystemer. Straffen for å ødelegge er liten, kortsiktig premie er høy.

Hvordan vurderer statsråden naturviter-kompetansens betydning for å oppnå politiske mål innen klima, natur og miljø? – Helt avgjørende, fordi alle vesentlige gjennomslag på miljøområdet skyldes en faglig kompetanse i bunn. Miljøinteres-sene står alltid opp mot andre tunge interesser som også har sterke fagmiljøer. Gjennomslag for egen sak kommer alltid med basis i gode argumenter tuftet på fagkunnskap. Se bare på FNs klimapa-nel! Man kommer ikke noen vei på noen områder med bare synsing.

Er kompetansenivået tilfredsstillende i norsk miljøforvaltning i dag?– Jeg tar aldri utgangspunkt i at noe er bra nok, vi må alltid strebe etter å bli bedre!

I en undersøkelse fra Naturviterne som ble gjennomført blant medlemmer i kommunal sektor svarte 43 prosent at det er avsatt for lite tid og ressurser til å følge opp Naturmangfoldloven etter in-tensjonen.– Loven har nettopp trådt i kraft og vi i har ikke egentlig kommet i gang med det virkelige arbeidet, som er å definere prioriterte arter. Inititativet og enga-sjementet må komme fra lokalt nivå, forslag om hvilke arter man skal gi sær-lig beskyttelse må komme fra dem som bor i området det gjelder. Miljøvern har ikke vært satt like høyt på dagsorden ute i kommunene, denne kompetansen har ikke vært ansett som like viktig som andre oppgaver. Under Torbjørn Berntsens tid hadde vi en oppblomstring, nå under den rød-grønne regjeringen er vi på vei opp av dvalen igjen. Det er helt avgjørende at det satses på kompetanse innen dette feltet.

Er det noen grunn til å være bekymret for at det ikke er tilstrekkelig kompe-tanse på miljø, natur og landbruk til å oppnå viktige statlige mål gjennom den lokale forvaltningen?– Det er bestandig all mulig grunn til å strebe etter at kompetansen skal bli bedre. Vi har mange institusjoner med mye god kompetanse i Norge og vi bygger opp kompetanse gjennom artsprosjektet. Sverige er mestere i kartlegging av ar-ter, de startet lenge før oss. Vi har utro-lig mye å hente fra en samkjøring med svenskene og en kartlegging i samarbeid med Sverige. Det er de samme artene som er truet, vi har den samme naturen. Når det gjelder havområdene derimot, vil vi nok ha mer å bidra med enn dem.

Kan det være en mulig løsning at kom-muner med god kompetanse kan få vi-dere fullmakter enn andre?– Helt opplagt. Vi har kommuner i Norgemed 500 innbyggere, det er klart de ikke kan sitte på all kompetanse. Her må fylkesmannen/fylkeskommunene eller større kommuner i nærheten bidra.

Det heter i Soria Moria-erklæringen at tap av biologisk mangfold skulle være stoppet innen 2010. Hvor fornøyd er statsråden med resultatet som er oppnådd?– Det målet har jeg satt på litt lik linje med FNs menneskrettighetserklæring. Vi kan ikke stoppe tapet, men vi kan gjøre vårt ytterste for å bevare.

Et norsk artsprosjekt er nå iverksatt, vil det-te fortsatt være et satsningsområde med fokus på kompetanseutvikling, det vil si forskerutdanning/stipendiatstillinger?– Dette vil definitivt være satsningsom-råde under den rød-grønne regjering.

Er naturmangfold noe som opptar folk flest?– Jeg vet at entusiasmen er der, det har jeg selv sett. Saken om utbygging av Knap- lundsbukta ved Saltstraumen i Nordland og folkeaksjonen ”Saltstraumen for alle” er et godt eksempel på dette. Det er viktig med entusiasme om naturmangfoldet i nærmiljøet. Med entusiasme følger som regel kunnskap. Jeg vil gjerne at folk engasjerer seg for hva som finnes i sin kommune. Alle kommuner har et natur-

mangfold – og truede arter. Med den nye Naturmangfoldloven har vi også nye vir-kemidler som gjør kommunene langt bedre i stand til å sikre sin truede natur. Kommunene har en nøkkelposisjon i oppfølgingen av den nye Naturmang-foldloven. De vil være viktige når gjelder oppfølging av utvalgte naturtyper i planar- beidet, men også i forhold til fremmede arter, prioriterte arter og artsforvaltnin-gen for øvrig. Jeg ønsker meg et bredt en-gasjement med deltakelse og involvering fra alle sektorer og nivåer av myndigheter, frivillige organisasjoner innen natur og friluftsliv, kunnskapsinstitusjoner, kring- kastere, media, kultur-, samfunns- og næringsliv. Vi vil jobbe med å bygge opp kompetansen i kommunene. I år vil vi først og fremst prioritere opplæring i den nye loven, men vi vil fortsette med kompetanseoppbygging utover dette.

Hvilken betydning har det at FN i år har naturmangfold som fokusområde?– Det gjør at verdens statsråder fokusererpå det og at det kommer høyere på dags-orden i den offentlige debatt. Jeg håper at Naturmangfoldåret skal bli en anledning til å trekke sammen de to hovedoppgavene som er klimaendringer og naturmang-fold. Vi må skape økt oppmerksomhet og forståelse av sammenhengene mellom klimaendringer og naturmangfold, og av hvorfor bevaring av naturmangfold er sentralt for å møte klimaendringene.

«Det er viktig

med entusiasme om naturmangfoldet i nærmiljøet. Med entusiasme følger

som regel kunnskap. Jeg vil gjerne at folk

engasjerer seg for hva som finnes i sin

kommune.»


tema: naturmangfOLD

MEDLEMMER /05/

- biomangfoldet skal reddes!

TEKST OG fOTO: erleNd Vold eNGet

I 2006 ble 73 nye arter for Norge funnet, og i 2008 ble altaihaukeskjegg gjenfun-net etter 65 år. Arter kommer og går, av naturlige eller menneskeskapte årsaker. Biomangfold er ingen statisk størrelse, men er i stigende grad prisgitt mennes-kenes påvirkninger.

Amfibier og insekter er mest utsatt, men også flere fugleslag og pattedyr minker eller øker i antall, eller får endret leveområde når isbreene smelter og tregrensen trekker oppover i snaufjellet.

SVARTKURLEOrkideen svartkurle hadde tidligere god utbredelse i Norge og Sverige, men har gått sterkt tilbake, som følge av endret eller opphørt bruk av utmarka.

– I Baukholsgrenda i Sør-Fron trivdes svartkurle til ut i 1960-årene. Noen eksem- plarer fant vegen til herbariet, og hver

sommer pyntet en velduftende blomster-bukett opp i barndomshjemmet, forteller pensjonert lærer Torbjørn Enget til Natur- viteren, og nevner overgangen fra dølafe til tungt kjøttkveg og gjødsling av beitet som årsaker.

Artens hovedutbredelse er i dag på Røros. Ellers er den borte mange steder. En nasjonal handlingsplan var på høring på tampen av 2009. Sammenstillingen av all tilgjengelig kunnskap skal bidra til artens bevaring.

KARpLANTER GJENfUNNET Feltarbeid i forbindelse med handlings-plan for fem truede arter var årsaken til at man i fjor sommer fant det som be-skrives som en av Norges mest verdifulle lokaliteter for biomangfold.

Finnmarksjonsokblomst, kveinhavre, masimjelt og gråurtblom ble alle sterkt desimert på grunn av vannkraftutbyggin-gen, mens finntelgens to eneste kjente norske voksesteder var antatt neddemt.

Virdneguoika var tidligere kjent for svært sjeldne mose og lavarter, og som lokalitet for både havørn og kongeørn. Her fant man, med til dels solide populasjoner, alle de fem artene, og Virdneguoika omtales nå som en av Norges mest verdifulle lokaliteter med hensyn til biomangfold.

LEKTE GJEMSEL I 65 ÅR!Altaihaukeskjegg var en ny art i hele Eu-ropa da den i 1851 ble funnet i Meskeel-vas rasbakker i Nesseby, 8000 km unna hovedutbredelsesområdet i Asia og loka-liteten ble raskt et valfartssted for viten-

Regjeringen fikk skylden for at ei sjelden humle, en sommerfugl og fjorten biearter ikke ble funnet igjen i 2008, og sist sommer fjernet gravemaskiner voksestedet til en sjelden orkidé. Regjeringen, som i 2005 lovte å stoppe tapet av biomangfold innen 2010, må erkjenne at målet ikke er nådd.

Ny kunnskap og handlingsplaner

«Folkelig medvirkning i kartlegging av norsk

naturmangfold har vært en formidabel suksess.»

Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet.

Det er mange negative konsekvenser for naturmiljøet i kjølvannet av Altautbyggingen. Gyteplasser for laksen er ødelagt, og fulger er forsvunnet. Sist sommer kom det imidlertid gladmeldinger på plantefronten da flere truede arter, deriblant masimjelt, ble funnet på hittil ukjente voksesteder.


tema: naturmangfOLD

MEDLEMMER /05/

skap og samlere. I et forsøk på å verne planten ble lokaliteten gjerdet inn for å holde beitedyr ute. Man visste ikke at dens trivsel var beitebetinget. Samtidig som gjerdet hjalp samlere å finne frem, ble planten gradvis fortrengt av gress og andre beitesvake arter.

Fredning på lokaliteten i 1919 var til liten hjelp, og i 1943 ble den ansett som utryddet i Norge. Forvaltningen har blitt stående som et skremmende eksempel på feilslått forvaltning.

Ti eksemplar ble funnet i Varangerhalvøya nasjonalpark i 2008 av Leif Ryvarden og Marianne Iversen, mens amatørbotanikere fant over tusen i samme område sist sommer. Når arten har lekt gjemsel med oss i 65 år, kan vi kanskje vente flere vok-sesteder? Sikkert er i alle fall at status i Rødlista endres!

fOLKELIG ENGASJEMENTSverige hatt sitt artsprosjekt i snart ti år. Naturviteren har omtalt kravene om et tilsvarende norsk prosjekt. Det startet i 2009 i regi av Artsdatabanken. Prosjektet skal tette kunnskapshull, og gi bedre grunnlag for riktig forvaltning og hand-ling både for leg og lærd.

Da det nettbaserte rapporteringssystemet Artsobservasjoner ble lansert for et par år siden, ante nok ingen hvor populært det ville bli. 2010 var så vidt startet da observasjon nr 3 millioner ble lagt inn. – Folkelig medvirkning i kartlegging av norsk naturmangfold har vært en formi-dabel suksess, konstaterer statssekretær i Miljøverndepartementet Heidi Sørensen til miljo.no.

Dokumentasjon av Norges naturmang-fold har blitt en folkelig dugnad de føler eierskap til. Den nye kunnskapen gir mulighet for handling.

Klimaendringene sitter imidlertid med jokeren, og kan komme til å seile opp som den virkelig store utfordringen, nettopp fordi de ikke lar seg styre av riktige holdninger, eierskap og kunnskap hos Kari og Ola alene.

KILDER:www.artsdatabanken.no, www.dirnat.no,www.miljostatus.no, www.naturvern.no,www.sabima.no, www.wikipedia.no

Naturviternes kommuneundersøkelse:

Altfor lite opplæring i loven

Naturviternes kommuneundersøkelse (se side 4) avdekker at loven både er lite diskutert i kommunene og at de som er satt til å utøve den mener de har fått altfor lite opplæring.

Kommuneundersøkelsen ble g jennomført et par måneder før årsskiftet . Den ble sendt til alle medlemmer i K-sektor med unntak av medlemmer som jobber i fylkeskommunene og i undervisningssektoren.

Kommunene har en sentral rolle med forvaltning av Naturmangfoldloven og halvparten av de 720 som besvarte spørsmålene, har en rolle i forvaltningen av Naturmangfoldloven. Bare 6,2 prosent av disse kjente imidlertid til kurs-opplegget fra Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning (se side 12). Sju av ti oppga at konsekvenser av loven ikke eller nesten ikke hadde vært oppe til diskusjon i kommunene. Bare 1,4 prosent svarte at de hadde snakket mye om dette. 54 prosent mente at det overhodet ikke eller i alle fall i liten grad er tid eller ressurser til å følge opp loven etter inten-sjonen. Her svarte under en prosent at de i stor grad hadde mulighet til å følge opp Naturmangfoldloven.

Åtte av ti av dem som har en rolle ved forvaltning av loven oppgir at de har et opplæringsbehov.

Behovet for flere ressurser, mer tid og mer opplæring gikk som en rød tråd g jennom hele Naturviternes kommuneundersøkelse.

Polarflokk ble oppdaget på Bygøynes kirkegård i 1868, og fredet i 1919 på sitt eneste voksested i Norge. Denne svært sjeldne plantens nærmeste artsfrender vokser på

Kolahalvøya og Svalbard.


tema: naturmangfOLD

MEDLEMMER /05/

Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning holdt nylig et todagers kurslederkurs på Gardermoen i den nye loven. Over 150 deltakere fra blant annet fylkesmannkontorene, fylkeskommunene og ideelle organisasjoner var møtt fram til kurset. Arrangørene stilte med 10-12 jurister i tillegg til annet relevant fagpersonell. Kurlederkursdeltakerne skal senere reise rundt i det ganske land og kurse kommunene i loven. Kurset tok opp lovens formål, hvordan loven skal forstås og bruken av den, områdevern, utvalgte naturtyper og artforsvaltning. De fleste temaene var illustrert med eksempler ”fra virkelighe-ten”. Deltakerne fikk også diskutere ulike saker i små grupper.

De nå kanskje topptrente kurslederne vil kunne bruke materialet fra Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning hvis de ønsker det. – Det er selvfølgelig rom for og ønskelig med lokale tilpasninger, sier Berit Lein, direktør for Arealforvaltnings-

avdelingen i direktoratet. Hun regner med at det vil bli holdt over 50 kommunale kurs i Naturmangfoldloven i tiden framover.

Hvor viktig er det at kommunene føler eierskap til loven? Går det like bra å hyre inn konsulenter? – Det er svært viktig at kommunene selv føler eierskap til Natur- mangfoldloven. Det er nettopp derfor vi legger så store ressurser i grundig informasjon. Vi har prøvd å legge opp dette kursleder- kurset så folkelig som mulig. Vi har avdempet den juridiske terminologien og lagt vekt på relevante eksempler i stedet. Vårt mål er at deltakerne etter dette kurset skal føle seg trygge på at de har forstått hva Naturmangfoldloven betyr i praksis og at de skal kunne lære dette bort på en lettfattelig måte til saksbehandlere og andre rundt om i kommunene. Etter en tid vil mange oppdage at loven faktisk har gjort hverdagen deres enklere, sier Torbjørn Lange.

– Vi har inntrykk av at mange ute i kommunene synes Naturmangfoldloven er vanskelig og litt overveldende. Dette vil vi rette på – i virkeligheten gjør loven hverdagen enklere for alle som jobber med arealforvaltning, sier Torbjørn Lange, avdelingsdirektør for friluftsliv og arealforvaltning i Miljøverndepartementet.

Øverst til venstre: To blide naturvitere påkurs – leder Finn Roar Bruun (til venstre) og nestleder Per Rønneberg Hauge i Naturviterne.

Øverst til høyre: Kurset blir arrangert av Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning, her representert ved direktoratets Berit Lein og departe-mentets Torbjørn Lange.

oPPlæriNG i loVeN


tema: naturmangfOLD

MEDLEMMER /05/

Beth Paluda Carlsen, rådgiver Trondheim kommune:

“Jeg gikk på GIS årsstudie 06/07 og var så fornøyd! Etter GIS-studiet kunne jeg søke på langt flere stillinger og ble innkalt til mange intervjuer.”

Kontakt [email protected], 35 95 27 16, [email protected], 35 95 27 67.

GIS-studier- gir økt egenkompetanse og flere

arbeidsmuligheter

www.hit.no/gis005-2010

klimaplanarbeidet i kommunene

Bare 117 av landets 431 kommuner har utarbeidet egne energi- og klimaplaner. Selv om regjeringen for lengst har lovfestet at alle kommuner skal utarbeide en klimaplan, er seniorrådgiver i Enova, Kjersti Gjervan, godt fornøyd med framdriften: – 232 kommuner har gjort vedtak om å utarbeide en klima- og energiplan, så det kommer til å ligge mange flere ferdige planer på bordet om kort tid, sier hun. Enova har ikke blitt kontaktet av de 82 gjenstående kommunene og vet ikke om de job-ber med saken på egen hånd. Ukeavisen Ledelse hadde før jul en omtale av kommunenes arbeid med klima- og energiplaner. Den gang var tallene dårligere og kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarseter reagerte slik: Nå haster det vir-kelig for kommunene å komme på banen med egne energi- og klimaplaner, uttalte hun og viste til gode ordninger i Husbanken i tillegg til at Enova ville ha 1,8 milliarder kroner til disposisjon i 2010. Du kan sjekke status på din kommunes utarbeiding av energi- og klimaplaner ved å gå inn på www.enova.no. Under søkeordet Næring på nettsiden, videre Norges kommuner finner du et kart med knappenålshoder i ulike farger alt etter som kommunen har ferdige planer, planer under utarbeidelse eller ikke har tatt kontakt med Enova.

trondheim åpner NaturmangfoldåretÅret 2010 står i naturens tegn og er FNs internasjonale markeringsår. Den formelle åpningen av Naturmangfoldåret vil skje 1. februar 2010 i Trondheim i forbindelse med den internasjonale Trondheimskonferansen om naturmangfold. Dette er sjette gang Norge arrangerer en faglig konferanse under Konvensjonen for biologisk mangfold. FN-landene er invitert for å diskutere og legge det vitenskapelige grunnlaget for beslutninger som skal tas i FN i løpet av 2010. Konferansen skal pågå fra 1. – 5. februar. FN oppfordrer til bred mobilisering rundt Naturmangfoldåret. Under konferan-sen i Trondheim skal landene evaluere 2010-målet om å stanse tap av biologisk mangfold og diskutere veien videre.

Så langt er følgende med på markeringen av Naturmangfoldåret 2010: Direktoratet for naturforvaltning (DN), Norsk institutt for naturforskning, Artsdatabanken/Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere Statens forurens-ningstilsyn) og Norsk Polarinstitutt.

I tillegg samarbeider Miljøverndepartementet med Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo, Utdanningsdirektoratet og DN om ”Den naturlige skolesekken.” Det er også opprettet et samarbeid med øvrige departementer, deres un-derliggende etater og de frivillige organisasjonene innen miljø og friluftsliv.

I løpet av dette året vil det bli holdt en rekke konferanser om biologisk mangfold over hele verden. FNs generalfor-samling 20.-22. september i New York vil også handle om naturmangfold.


tema: naturmangfOLD

MEDLEMMER /05/

skrÅBLikk

MEDLEMMER /05/

TEKST OG fOTO: ArNe NæVrA

Alle arter har livets rett

Ingen av oss kan bli kjent med flereenn et fåtall medskapninger i løpet av livet. Heller ikke en samvittighets-

full biolog som finkjemmer trekronene i Amazonas på jakt etter nye småkryp kan klare det. Og i hvert fall ikke jeg, som i stor grad har jaktet på de største, mest karismatiske og ”lettselgende” TV- dyra det meste av mitt liv.

Men jeg har da møtt flere dyrearter enn de aller fleste. Det startet med oppda-gelsene av meitemark, biller og gråtrost på barndommens gård og i min egen hundremetersskog i Øvre Eiker. Spesielt viktig var elva som rant rett forbi oss. Som barn var vi blitt advart mot vannet. Nøkken bodde der, sa de voksne, og det

trodde jeg på. Jeg hadde sett den også. Nede ved pumpehuset en gang da det begynte å bli mørkt. Jeg visste jo ikke helt om det var et menneske, et troll eller et dyr, men jeg trodde kanskje det var et dyr. Et av de første, ville dyra jeg møtte i mitt liv.

Noen tiår – og mange naturfilmer seinere – får jeg spørsmålet om hva som har vært høydepunktet i alle opplevelsene til nå. Hva er favorittdyret? Hva i all verden skal en svare til det? Hvor lett er det å sammenlikne en praktfull hann-tiger gående rett mot deg i en indisk jungel, en trolltiur i fullt spill på et mosegrodd berg i en norsk vårskog eller en atlassommerfugl i metamorfose?

Det er selvsagt bortimot håpløst. Det er som å sammenlikne en rockekonsert med en praktfull ballett.

TENK DEG TO ScENER:

ScENE 1: Jeg sitter noen få meter unna en flokk fjellgorillaer i Rwanda. Alle in-dividene ser forskjellige ut. Alle har per-sonlige karaktertrekk. De har ansikts-mimikk, fingre med negler og kanskje 98 prosent av arvematerialet felles med meg som observerer dem. Eller hvem observerer hvem? Jeg har med meg Darwin, Dawkins og Morris som bal-last. Og Elgmorks forelesninger om fy- sisk antropologi. Brikkene faller på plass. ScENE 2: En puppe jeg har lagret bris-ter, og ut kommer en voksen børste-spinner. Den er lys og uten vinger. En hunn! Jeg tar den med fra annen etasje for å sette den ut i hagen. Da jeg åpner ytterdøra, møter jeg to små, svirrende sommerfugler som vil inn. Det er to hanner som har kjent duften av kvinne! Noen duftmolekyler, hunnens Gucci- parfyme, hadde sluppet ut og viste hannene veien – og minnet meg om feromonenes kraft. Etter parring blir hunnen en eggleggingsmaskin som avsetter egg over sitt eget puppespinn. Hvilken løsning, hvilken tilpasning!

Om det er 10 millioner ukjente arter i verden – eller kanskje ufattelige 100 millioner som enkelte biologer har an-tydet, er ikke så viktig. Det viktige er at de har en plass alle sammen. De er ikke der for ingenting, og bør ikke fjernes av oss for ingenting!

«Hva er favorittdyret? Hva i all verden skal en svare til det? Hvor lett er det å sammenlikne en praktfull hanntiger gående rett mot

deg i en indisk jungel, en trolltiur i fullt spill på et mosegrodd berg i en norsk vårskog eller en atlassommerfugl i metamorfose?»


Alle arter har livets rett

Arne Nævra (1953) er en prisbelønt naturfoto-graf og filmskaper. Mange kjenner han fra innslag i NRKs Ut i naturen og serien Villdyr og villmark. Naturviterne hadde ham en hel time for seg selv under Naturviterforum i fjor høst, hvor han begeistret forsamlingen med egenprodusert naturfilm.

børstespinner: Børstespinnerhunnen – legger egg på sitt eget puppespinn.

fjellgorilla: En nær slektning på tre meters hold! Den er det 730 av; oss er det snart 7 milliarder av.


tema: naturmangfOLD

MEDLEMMER /05/

Verv en kollega!dU ViNNer GAVekort HVer GANG!Kjenner du noen som burde bli medlem av Naturviterne? Motta gavekort på kr. 500,- for hvert medlem du verver!

Vervepremier:• 1 medlem: gavekort kr. 500,-• 3 medlemmer: gavekort kr. 2.000,-• 5 medlemmer: gavekort kr. 5.000,-• 10 medlemmer: gavekort kr. 10.000,- Du kan samle poeng, eller ta ut premiene med en gang.(ikke vervepremie for verving av studentmedlemmer)

• Benytt elektronisk innmeldingsskjema på www.naturviterne.no

Han har ikke tro på Naturmangfoldåret som en forløsende kraft, men heller som et bidrag til å minne folk på at alt liv er verdi-fullt og bør vernes om. Erik Solheim, æresmedlem i Norges Naturvernforbund med flere lederperioder i foreningen bak seg, tror de største resultatene oppnås i det små.

- Det finnes mange “skapelskere” av naturen rundt omkring. De er interesserte i plante- og dyreliv og vil gjerne vite mer.

Men de vil ikke anstrenge seg. Vi som kan litt eller mye, bør dele denne kunnskapen med dem, synes Solheim. - Turist-foreninger og andre turlag bør invitere en biolog med seg som naturgide. På arrangerte utflukter, det kan like godt være langs veien, kan man jo gjøre deltakerne oppmerksomme på hva som vokser og gror akkurat der – og fortelle om artene. Man trenger ikke vite latin-navnet på en plante for å synes den er fin, men folk synes det er gøy å få litt kunnskap om for eksem-pel hvilket jordsmonn den trives best i.

Erik Solheim tror at mye av det som går galt i naturen, skjer på grunn av tankeløshet. – Etter at kommunene kvittet seg med sine miljøvernledere, forsvant mye kunnskap. De som fremdeles jobber med natur og miljø, bør dele det de vet med utbyggere, med de som sitter i gravemaskinen og med lokalbe-folkningen, mener han.

Til slutt har Solheim følgende oppfordring til fagbotanikerne: – Gjør som professor Olav Gjærevold! Han besøkte blant annet Folkeakademiet og samlet en stor publikumsskare ved å for-telle om skog, mark og innmark – folk elsket det. Han evnet å formidle selve opplevelsen av naturen. Gjør det samme, dere også!

- sNAkk med skAPelskerNe!

Foto: Naturvernforbundet


forvaltningsreform i miljø og landbruk

Styrking av det folkevalgte regionale nivået er sentralt i forvaltningsreformen som trådte i kraft 1. januar, og som blant annet overførte oppgaver fra fylkesmennenes landbruks- og miljøvernavdelinger til de 18 fylkeskommunene og Oslo kommune.

TEKST: erleNd Vold eNGet Innen landbruk gjelder overføringen virkemidler knyttet til rekruttering og kompetanseheving innen landbruk og næringsutvikling, medvirkning i nasjonal næringsstrategi og handlingsplaner, samt klima og samfunnsplanlegging.

Fylkeslandbruksstyret ble lagt ned, men uttalerett knyttet til landbrukspolitiske saker og gjenværende oppgaver hos fylkesmennene – unntatt klagebehand- ling, kontroll, innsigelse og lovlighets-kontroll – er overført fylkespolitikerne.Innen miljøvern er oppgaver knyttet til

jakt på høstbare arter og innlandsfiske, friluftslivstiltak, regional vannmyndig- het og styrket rolle i regional plan-legging og innen klimautfordringen overført. For Oslo og Akershus er det innført tettere og formalisert samar-beid innen arealplanlegging.

Reformen omfatter mange småopp-gaver, men kun 10-20 årsverk innen landbruk og 8,7 innen miljø. – Fylkes-kommunene trenger naturvitere i sitt fagmiljø, men da kreves det midler og pålegg, understreker Finn Roar Bruun til Naturviteren. Han frykter unødven-dig byråkrati med dobbeltarbeid og at

fylkeskommunene ikke benytter de muligheter til påvirkning som ligger i landbruks- og miljøområdet. 2010 blir et prøveår. Først neste år forventer departementene at fylkeskommunene er ordentlig i gang, går det frem av for-ventningsbrev fra departementene. Mer informasjon: Ot.prp. nr. 10 (2008–2009) www.lmd.dep.no

Grøn omsorg i nasjonalt løft:

- framtidsretta storsatsing på tunet

Nytt direktorat i klimaets tjeneste

18. januar skiftet Statens foruren-

sningstilsyn (SFT) navn til Klima- og

forurensningsdirektoratet (Klif) for

å tydeligg jøre omfattende og

viktige oppgaver Norge står

ovenfor på klimaområdet.

TEKST: erleNd Vold eNGet

– ”Inn på tunet” er eit satsingsområde, seier statsråd Lars Peder Brekk til lmd.dep.no. Fjorårets jordbruksoppg jer sikrar tre års finansiering for eit satsningsområde der markedet i stor grad er offentleg sektor.

Løftet foreiner gardens ressursar med storsamfunnets behov for alternative arenaer innan helse, skole og omsorg, kriminalomsorg og integrering, og skal skape arenaer for meistring og trivsel. Erfaringane frå 800 ”Inn på tunet”-gardsbruk dokumenterar positive effektar for læring, utvikling og ”å komme tilbake til samfunnet”, går det fram på Innovasjon Norges prosjektsider.

Gardbrukaren vil vere direkte involvert i tilbodet, som leiar, utleigar eller begge deler. Fleire departement og nærings-livsaktørar skal bidra til å tilrettelegg je og utvikle kvalitets-sikra tenester.

– Mange gardbrukarar kontaktar oss for å få sette i gang, fortel Kjell Brudal hos Innovasjon Norge til Naturviterne. –Tilboda fungerar og er billegare enn alternative tilbod. På sikt skal dei være bærekraftige og finansiere seg sjølv. Kjelder:www.innpaatunet.nowww.lmd.dep.no (her kan du og finne handlingsplan for ”Inn på tunet”)

«Fylkeskommunene trenger naturvitere i sitt fagmiljø, men da kreves det midler og pålegg.»

Finn Roar Bruun, leder for Naturviterne.


tema: naturmangfOLD

MEDLEMMER /05/

naturviter-stuDenter

MEDLEMMER /05/

Ha det gøy, naturviterstudenterVi er nå godt i gang med et nytt semester. Noen av dere er inne i deres siste semester og skal snart ut i arbeidslivet, mens andre nettopp har startet på utdanningen. For dere som skal ut i arbeidslivet så vil jeg oppfor-

dre dere til å begynne tidlig med å orientere dere om arbeidsmarkedet. Desto tidligere en starter med jobbsøkerprosessen desto større blir sjansen for at nettopp du har en jobb å gå til når siste eksamen er g jennomført. Så bruk nettverket ditt, les stillingsannonser og vær ikke redd for å søke på et bredt spekter av jobber. Du er kvalifisert til flere jobber enn du tror.For dere som ennå har noen år ig jen på studiene så vil jeg oppfordre dere til å være engasjerte og aktive både faglig og sosialt. Benytt deg av de unike mulighetene studenttilværelsen gir deg til å bli kjent med nye mennesker, dette vil du ha mye ig jen for både sosialt og faglig. Til slutt så vil eg oppfordre alle til å ha det gøy, det er jo tross alt det studentlivet handler om.

Ønsker alle lykke til med studietilværelsen og arbeidslivet når den tid kommer.

Torvald B. Egeland, leder Naturviterstudentene

Herlig å vinne el-sykkel! Pernille Storm (22) studerer biologi ved Universitetet i Bergen. Hun elsker å sykle og ble derfor kjempeglad da hun vant en el-sykkel i Naturviternes studentkam-panje. – Det skal bli helt herlig å bruke den mot sommeren, sier hun og forteller at hun ble veldig overrasket og glad da hun vant. Pernille Storm meldte seg inn i Naturvit-erne etter at hun fikk høre om foreningen av noen venninner på skolen. – Jeg syntes det er veldig greit å kunne få litt hjelp med både jobbsøking og CV-skriving. Jeg liker også å holde på oppdatert på miljøfronten, jeg er veldig interessert i det, sier hun.

Studentmøte 2010:

lederoPPlæriNGHvert år arrangerer Naturviterne landsmøte for studentene. I år vil vi på møtets første dag foku-sere på lederopplæring av våre studentambassa-dører. Hvis du er aktiv i et lokallag, er dette kur-set for deg! Her vil du få de verktøyene du trenger for å være en god tillitsvalgt for Naturviterne. Deltakerne vil bli kurset i lederansvar, kommuni-kasjon, profilering/verving, samt gjennomføring av aktiviteter og arrangementer. Møtet holdes på Håndverkeren i Oslo, og Naturviterne dekker rei-se og opphold. Dagen avsluttes med festmiddag og det ordinære landsmøtet holdes neste dag.Ikke la sjansen gå fra deg! Bli med og møt andre aktive studenter fra hele landet. Det vil bli lærerikt og sosialt!

4.-5. MARS: HÅNDVERKEREN, OSLO

Har DU lyst til å bli aktiv og ha mulighet til å være med på Studentmøte 2010?Sjekk www.naturviterne.no og oversikten over kontaktinfo til de ulike lokallag eller ta kontakt med Ane Fossum (studentansvarlig i sekretariatet) [email protected]


tema: naturmangfOLD

MEDLEMMER /05/

«Som jobbsøker tror jeg det er viktig å være bevisst på hva som er viktig for deg i en potensiell jobb, men så tørre å tenke bredt og kanskje utradisjonelt.»

Rådgiver Bente Anfinnsen, Olje- og energidepartementet

1. fINN UT HVOR DU VIL JObbE!• Her kan Naturviterne være til hjelp. Send en mail og spør etter forslag til steder.Vil jobbene bli annonsert og i tilfelle når, er det mulig å sende inn åpen søknad osv? Jo mer informasjon du har tilgjen-gelig som andre ikke har, jo større sjanse har du til å skaffe deg drømmejobben.

• Gjør research på nett. Gå inn på hjem-mesidene til de aktuelle bedriftene/arbeids- plassene for å se om det står noe om sommerjobb på sidene. Hvis du ikke finner noe informasjon der, kan du ringe og forhøre deg om muligheter for sommerjobb.

• Legg inn søk på finn.no, deltidsjobb.noosv. Du kan begrense søket ut fra hva du er interessert i, for eksempel utdanning/undervisning/forskning eller jord-bruk/skogbruk/jakt/fiske samt at du legger inn søk om sommerjobb/deltids-stilling. Du kan også snakke med med-studenter for å forhøre deg om hvor de har jobbet før, hvor de har tenkt å søke i år eller snakke med en studieveileder eller karrieresenteret på studiestedet.

• Ring og forhør deg om muligheten til å jobbe i din drømmebedrift. Det funker vanligvis bedre å ringe først enn å sende

åpne søknader. Ringer du, har du større mulighet for å komme i kontakt med rette vedkommende. Sørg for å få snakket med riktig person!

• Tenk alternativt. Kanskje er det ikke i de største og mest profilerte selskapene man finner de mest interessante jobbene.

• Mange stillinger vil gå gjennom vikar- og rekrutteringsbyrå. Send en søknad og CV til disse!

2. bEGyNN NÅ!• Vær tidlig ute – jobbsøking tar tid – og noen søknadsfrister på sommerjobb er allerede i februar/mars.

• Ikke planlegg sommerferien før som-merjobben! En som har mulighet til å jobbe i hele tidsrommet vil ha større sjanse til å få jobben enn en som har booket inn to sydenturer med vennegjengen og familien.

3. bRUK TID pÅ SØKNADEN!• Ikke skriv standardsøknader! Tilpass søknaden til stilling og bedrift. Dette er tidkrevende, men gode og relevante sommerjobber vokser ikke på trær.

sommerjobb i sikte?Jakten på sommerjobb starter nå. Ikke planlegg ferie før jobben er på plass. Du gjør deg lite attraktiv for arbeids-giveren dersom du allerede har booket inn sydenturer med familie og venner og ikke kan jobbe når de trenger deg. Vi har spurt Ane Fossum og Roger Matberg i Naturviterne om hvordan du hanker inn drømmejobben i sommer:

Fra fotokonkurransen Naturviter på jobb. Fotograf: Nina Fig.


naturviter-stuDenter

MEDLEMMER /05/

Utlysning legaterLandbrukskandidat Trygve Lauritz Johansens og landbrukskandidat Sophie frølich Johansens legat:Stipend kan søkes av Naturviternes medlemmer til etter- og videreutdanningsformål og deltakelse på studiereiser i inn- og utland.

Torolv bjørnsgaards legat og Norsk forstmannsforenings ærespris:Stipend kan søkes av Naturviternes medlemmer med skogfaglig utdanning til studie-/reisestipend. Som kandidat til Norsk Forstmannsforenings ærespris kan foreslås forstmann/-kvinne som i sitt daglige yrke har g jort en innsats i norsk skogbruk av praktisk eller vitenskapelig art.

Søknader på legatenes stipender og forslag til Norsk forstmannsforenings ærespris sendes til e-post: [email protected] For alle utlysningene g jelder søknads- og forslagsfrist 1. mars 2010.

• Husk å personifisere søknaden – stand-ardsøknader har lettere for å forsvinne i mengden. Skriv om hvorfor du har lyst på akkurat denne jobben og hvorfor akkurat du er en god kandidat. Du skal selge deg selv inn. Hvis du synes det er vanskelig å skryte av deg selv kan du få

en venn til å hjelpe deg med å liste opp gode egenskaper og styrker. Har du spørsmål om utforming av søknad og CV så ikke nøl med å ta kontakt med Naturviterne. Våre rådgivere kan gi deg tilbakemelding og gode tips.

4. ALLTID ET HÅp!• Har du ikke skaffet deg drømmejobbenog sommeren nærmer seg; plukk opp telefonen og ring. Kanskje har noen trukket seg i siste liten, kanskje har det dukket opp et nytt uforutsett behov.

GrATiS ANNoNSEr for SommErjoBBEr!Annonser sommerjobben gratis på www.naturviterne.no.

Trenger din bedrift sommervikarer eller sesonghjelp? Kontakt Erlend Vold Enget for plassering av annonsen:Mobil: 971 13 858 E-post: [email protected]


geir svarer

MEDLEMMER /05/

Det finnes regler om permisjoner flere steder i lov- og avtaleverket, men jeg antar at den praktiske bestemmelsen i ditt tilfelle blir arbeidsmiljølovens § 10-2 (4) som beskriver rett til redusert arbeidstid. Bestemmelsen fastsetter at arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for å redusere sin arbeidstid vil ha rett til dette dersom arbeids-tidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Arbeidstidsreduksjonen er ulønnet.

I forarbeidene til bestemmelsen heter det at ”Foreldre med barn under 10 år, kronisk syke barn eller barn med funk-sjonshemming, og aleneforeldre bør uten videre anses å ha behov for en nedkorting hvis de ber om dette”. Denne uttalelsen er blitt lagt til grunn av Arbeidstilsynet når de har praktisert bestemmelsen.

Din situasjon er altså definert som en slik velferdsgrunn som gir rett til redusert arbeidstid, så spørsmålet blir om arbeidstidsreduksjonen medfører ”vesentlig ulempe for arbeidsgiver”.

De fleste arbeidsgivere vil jo ha ulemper ved at en ar-beidstaker arbeider redusert stilling, og Arbeidstilsynet uttaler at ”ulempene må være forholdsvis betydelige” for at arbeidstaker skal kunne nektes å redusere sin stilling. Hvilke ulemper arbeidsgiver kan påberope seg vil bero

på en konkret og skjønnsmessig vurdering. Dersom ar-beidstaker utfører oppgaver på heltid som vanskelig kan deles eller overføres til andre, kan arbeidsgiver ha grunn til å nekte. Problemer med å skaffe kvalifisert vikar kan være en relevant ulempe, likeledes problemer med å tilpasse reduksjonen til en evt turnusplan. Ulemper for andre arbeidstakere ved at noen går ut i deltid, er også et relevant argument.

Du bør i god tid levere et skriftlig varsel til arbeidsgiver hvor du beskriver begrunnelsen for behovet for arbeidstids-reduksjonen, arbeidstidsordningen du ønsker og varighet av ordningen. Du har ingen ubetinget rett til å gå tilbake i full stilling før den innvilgede perioden med arbeidstids-reduksjon er omme, og bør derfor begrense varigheten. Slik loven var tidligere kunne en søke om maksimalt to år, og det kan vel være en rettesnor. Det er klokt å beskrive ord-ningen med redusert arbeidstid i en avtale, og det er særlig viktig at det beskrives som en midlertidig ordning.

Dersom du får avslag fra arbeidsgiver kan du med en frist på fire uker bringe saken inn for en tviste- løsningsnemnd. Nemndas avgjørelser går oftest i favør av arbeidstaker, og det blir arbeidsgiver fortalt om han ringer Arbeidstilsynet. Det kan derfor være en idé at du oppfor-drer arbeidsgiver til selv å ta kontakt med Arbeidstilsynet før du sender inn saken – mange av disse sakene løser seg slik.

Advokat Geir Waage Aurdal svarer på spørsmål fra leserne.

rett til redusert arbeidstidJeg skal snart begynne på jobb igjen etter endt svangerskapspermisjon, men jeg ser at det blir vanskelig å kombinere full jobb med småbarnsrollen. Hvilke muligheter har jeg til å få endret arbeidstiden?

Håpefull mamma

«Spørsmålet blir om arbeidstidsreduksjonen medfører ”vesentlig ulempe for arbeidsgiver“.»


89 mm bred x 127 mm høy

ØNSKER DU Å BLI LÆRER I NATURBRUK ELLER REALFAG?

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) tilbyr Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i realfag og naturbruk.

Søk PPU ved UMB som kvalifiserer for undervisning i grunnskolen, i videregående opplæring, i lærebedrifter og

rådgivnings- og formidlingsarbeid i offentlig og privat virksomhet.

Høsten 2010 starter et deltidsstudium over to år og et ettårig heltidsstudium som består av felles ukessamlinger, veiledet

praksisopplæring og oppgavearbeid via Internett. Første samling høsten 2010 er lagt til uke 32.

Regjeringen innførte i 2009 en ordning med ettergiving av studiegjeld for å rekruttere flere lærere i realfag i videregående skole.

Søknadsfrist 15. april 2010

For mer informasjon kontakt

Seksjon for læring og lærerutdanning – UMB Boks 5003 IMT, 1432 Ås · tlf 64 96 61 61 · faks 64 96 61 75

e-post: [email protected]

http://www.umb.no/sll

Trondheim er en stor jordbrukskommune med ca 250 aktive gårdsbruk. Det bynære jordbruket består av tradisjonell drift med korndyrking og husdyrhold, men også nye næringer av forskjellig slag. Landbruket forvalter også store friluftsarealer og verdifulle kulturlandskap omkring byen. Det bynære landbruket står overfor mange utfordringer, men gir også muligheter for næringsutvikling knytta til gården. Landbruksforvaltninga i Trondheim er organisert under Miljøenheten som har ca 35 ansatte innen fagområdene forurensning, miljørettet helsevern, naturforvaltning, landbruk og kulturminner. Enheten driver også holdningsskapende arbeid internt og eksternt.

RÅDGIVER LANDBRUKVed Miljøenheten er det ledig stilling som rådgiver landbruk. Arbeidsoppgaver vil være innenfor forvaltning, rådgivning og prosjektrettet arbeid knyttet til næringsutvikling innen-for tradisjonelt landbruk og tilleggsnæring. Stillingen kan også bli tillagt andre oppgaver innenfor Miljøenheten.

Til stillingen kreves:Relevant høyere utdanning fra universitet eller høgskole.Praksis fra arbeid med næringsutvikling i privat eller offentlig virksomhet. God skriftlig og muntlig framstillingsevne.

Vi søker en initiativrik person med evne til nyskaping som både kan samarbeide og jobbe selvstendig.

Vi tilbyr:Spennende arbeidsoppgaver i en kommune med engasjerte og kompetente medarbeidere. Lønns- og arbeidsforhold etter avtale.

Trondheim kommune ønsker mangfold og oppfordrer kvalifiserte kandidater til å søke uansett alder, kjønn, etnisitet og funksjonsnedsettelser. Gyldig politiattest framlegges ved tilsetting av alt personell som skal jobbe med barn og personer med utviklingshemming.

Fortrinnsvis elektronisk eller til:Trondheim kommune, Miljøenheten, 7004 Trondheim

Nærmere opplysninger om stillingen rettes til miljøsjef Marianne Langedal (91760091) eller fagleder Anne Sissel Ness (91672888).

Søknadsfrist: 12.02.2010. Link til elektronisk søknadsskjema finner du på www.trondheim.kommune.no/stillingledig.

007-2010

Hardanger Consult AS er eit selskap som yter tenester innan arkitektur, ingeniørfag og arealplanlegging. Me vurderer, som fylgje av store oppdragsmengder og gode framtidsutsikter, å auka kompetansen og kapasiteten i verksemda vår. Selskapet har i dag 11 tilsette, som saman har etablert eit triveleg arbeidsmiljø. Våre viktigaste oppdragsgjevarar er i Hardangerregionen. Vil du vite meir om oss: www.hardangerconsult.no.

Arealplanleggar: Me har lang erfaring i arealplanlegging, og ynskjer fortrinnsvis erfaren planleggar til gjennomføring av eksisterande planar og framtidige oppdrag.

Konsesjonsarbeid/utgreiingsarbeid: Hardanger Consult AS er interessert i personar med erfaring frå ulike typar utgreiingsarbeid. Har du erfaring med konsesjonssøknad etter vassdragslovgjevinga eller konsekvensutgreiingar etter PBL er det ei føremon.

Personar med kompetanse på fleire fagområde i tillegg vil stå sterkt ved søknad til oss. Har du kompetansen me er ute etter, er energisk, positiv og triveleg, - i tillegg til at du har lyst til å vera med å vidare-utvikla selskapet vårt, så ta kontakt!

Send søknad til Hardanger Consult AS, Eitrheim, 5750 Odda, eller på e-post til [email protected] innan 15. februar 2010.

Spørsmål kan rettast til dagleg leiar, Ivar Kalkvik, telefon 53 64 70 88 eller 992 98 807.

132-2009

Lund kommune

STILLING MED SAKSNR 10/56

LandbrukssjefLund kommunes jord- og skogbrukssjef går av med pensjon, og vi har derfor ledig 100 % fast stilling som landbrukssjef.

Kommunens landbruksforvaltning er en integrert del av plan-, nærings- og miljø-etaten.

Spørsmål om stillingen kan rettes jordbruks-sjef Sverre Ørsland på tlf. 51 40 47 82.

Søknadsfrist: 15. februar 2010.

For mer informasjon se vår hjemmeside: www.lund.kommune.no

011-2010


Sysselmannen er reg jeringens øverste represen-tant på Svalbard. Sysselmannen har samme myndighet som en fylkesmann, og er samtidig politimester for Svalbard. Sysselmannskon-toret har 28 stillinger og er organisert i tre avdelinger - en administra-sjonsavdeling, en miljøvernavdeling og en politiavdeling, samt en stabsenhet. I tillegg kommer engasjementer av kortere varighet, spesielt i sommerhalvåret.Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal g jenspeile befolknings-sammensetningen generelt, både når det g jelder kjønn og kulturelt mang fold. På denne bakgrunn oppfordres spesielt kvinner og personer med minoritetsbak-grunn til å søke stillingen. Sysselmannen på Svalbard er en IA-virksomhet.

www.sysselmannen.no

Åremålene er for to år med adgang til å søke tre års – samt ytterligere ett års - forlengelse.

Vi kan tilby et godt arbeidsmiljø med kompetente kollegaer og varierte oppgaver i en særpreget del av Norge.

Stillingene er plassert som rådgiver/seniorrådgiver/senioringeniør i stillingskode 1434/1364/1181 og vil etter en samlet vurdering av de tilsattes kvalifika-sjoner bli lønnet innenfor lønnstrinn 51 - 62 i Statens lønnsregulativ (p.t. kr. 394 400 – 481 000). For særlig

kvalifiserte søkere kan høyere avlønning vurderes. I tillegg kommer Polartillegg på pt kr. 26 400,- pr år. Svalbardskatt, folketrygdavgift og pensjonsinnskudd utgjør p.t. til sammen 17,8 %. Til stillingene hører fri bolig, fri til – og fratredelsesreise og feriereise etter gjeldende regulativ.

Se full utlysningstekst på www.sysselmannen.no

Søknadsfrist: 28. februar 2010.

001-2010

Sysselmannen på SvalbardUnike miljøvernjobber

I miljøvernavdelingen er det fra sommeren 2010 ledig tre åremålsstillinger:

Rådgiver innen natur- og artsforvaltning Rådgiver innen natur- og arealforvaltningRådgiver innen kulturminneforvaltning - arkeolog

Naturvitarmed interesse for samfunnsplanlegging. Forholdet mellom miljø, økologi og landskap blir stadig viktigare innanfor fysiske planlegging. I Statens vegvesen, Region vest er det ledig fast stilling for naturvitar på Ressursavdelinga, ved Planseksjonen i Bergen.

Vi ønskjer oss en dyktig og engasjert naturvitar med interesse for samfunnsplanlegging. Har du brei naturvitenskapeleg utdanning, med for eksempel biologi, landskapsøkologi og naturforvaltning, interesse for, og erfaring frå arbeid med plansaker og evt. utgreiing, kan du være den vi er på leiting etter.

Ressursavdelinga utfører veg- og gateplanlegging på store og små investeringsprosjekt i regionen på ulike plannivå. Prosjekta varierar frå store veganlegg til bygateprosjekt, miljøgateprosjekt, gang- og sykkelvegtiltak, trafikksikringstiltak, støyskjerming, m.m.

Arbeidsoppgåvene: Arbeidsoppgåvene vil variere noko innan følgjande område:• konsekvensutgreiing for naturmiljø • utarbeiding av Ytre miljøplanar på reguleringsnivå• yte intern fagleg bistand innanfor fagområdet• det kan være aktuelt å arbeide med byggjeplanprosjekt, gjerne i samarbeid med landskapsarkitektar

Arbeidsoppgåvene vil omfatte både eigenproduksjon og konsulentstyring.

Kvalifikasjonskrav:• master frå universitet/høgskole, min. 5 år innan naturvitenskapeleg fag• ønskjeleg med erfaring i bruk av dataverktøy i planlegginga som ArcView/ArcGis, m.fl.

Interesserte søkjarar søkjer via vår jobbportal www.vegvesen.no/jobb innan søknadsfristen 16.02.2010. Utlysingsnummer 3-019-10.

Fullstendig annonsetekst på www.vegvesen.no/jobb.012-2010


MEDLEMMER /05/

tiLsettinger

bernt Østnor (UMB, 1999) er ansatt som regional plan-koor-dinator i Haugalandrådet.

petter Hermansen (UMB, 1993)er ansatt i Røros kommune.

Tor-Anders Olsen er ansatt som rådmann i Trøgstad kommune.

fredrik Helverschou (HiH, 2007) er ansatt i friluftsetaten i Oslo kommune.

Ragnhild Grefstad (UMB, 2008) er ansatt som arealplanlegger i Midtre Gauldal kommune.

Erik Heibo (UiO, 1998) er ansatt som forsker hos Stiftelsen BioFokus.

Synnøve Sørvik (UMB, 2006) er ansatt på Eidsvåg barne- og ungdomsskole.

Håvard Mjelde (UMB, 1996) er ansatt som seksjonssjef i Statnett SF.

Åse Sofie Winther (NTNU, 2009) er ansatt som kommuneplan-legger i Selbu kommune.

Liv-Edel berg er ansatt som kommunalsjef i Vadsø kommune.

Wenche Hagestuen Dale (UMB, 1995) er ansatt som arealplan-legger i Ringebu kommune.

Merete bekkevoll (UMB, 2009) er ansatt som produksjonsråd-giver i Tine Meieriet Øst.

Espen Martinsen (UMB, 2009) er ansatt som skogkonsulent i Bergen kommune.

camilla bjørk (NTNU, 2006) er ansatt som forskningsingeniør i SINTEF.

Eivind Vartdal Ryste (UMB, 2001) er ansatt som rådgiver i Møre og Romsdal fylkeskommune.

Kari Møyfrid Sveen (UMB, 1683)er ansatt som plan- og miljøvern- konsulent i Vågå kommune.

Linn Eilertsen (NTNU, 2004) er ansatt som forsker hos Rådgivende biologer AS.

Maria bjune er ansatt som daglig leder ved Granly Stiftelse.

Anne Saltrø polden (UMB, 2000) er ansatt som rådgiver i Surnadal kommune.

Gunnar Jarle forbord (UMB, 1982)er ansatt som landbruksrådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Helgeland.

Geir Morten Granmo er ansatt som næringsrådgiver i Midtre Gauldal kommune.

John Ivar Larsen (UMB, 1999) eransatt som prosjektmedarbeider hos Fylkesmannen i Troms.

Lina Nøstvold (NTNU, 2008) er ansatt som rådgiver hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Jeanette beckius (UiO, 2008) er ansatt som avdelingsingeniør i Statens forurensningstilsyn.

Karianna Kosmo Hegland (UMB, 2003) er ansatt som fagsekretær i Snåsa fjellstyre.

Ing jerd Johansen Vetti (UMB, 2009) er ansatt som lektor ved Mo og Jølster videregående skole.


MEDLEMMER /05/

nYemeDLemmer

ORDINæRE MEDLEMMER:

Awatif Aballi, Rådgiver, Sandnes

Tonje Merethe Aspeslåen, Ringleder, Ørsta

Maren bakkebø, Stipendiat, Oslo

petter braaten, Naturoppsyn, Geilo

Arne bull, Lærer, Fluberg

Jakob Jakobsen bæhr, Arealplanlegger, Lakselv

Dalia Dahle, Avdelingsingeniør, Bodø

Kåre Svein Edvardsen, Fagleder, Manstad

Gudrun Egge, Førsteinspektør, Stol

brita Isaksdatter Oskal Eira, Rådgiver, Karasjok

Gayle culley Enger, Produksjonsrådgiver, Trøgstad

Rune fjellseth, Lektor, Trondheim

Ingrid Gabrielsen, Skogbruksplanlegger, Heradsbygd

Anne Gjelvik, Daglig leder, Tertnes

Ingrid Golten, Jordbrukssjef, Lakselv

Kari Tønset Guttvik, Rådgiver, Jakobsli

Kristoffer Ullern Hansen, Naturoppsyn, Flåm

Liv-Marit Hansen, Rådgiver, Drøbak

Ole Martin Hilstad, Arealplanlegger, Smøla

Torkel Hofseth, Fylkesskogmester, Vassenden

Hege Hovd, Rådgiver, Vingelen

Marte Rørvik Høyem, Stipendiat, Tromsdalen

Sonya Marie Jenssen, Arbeidssøker, Oslo

Jan Erik Knutsen, Prosjektleder, Vadsø

Merete Larsmon, Fylkesskogmester, Bygstad

Kari Lothe, Fjellstyresekretær, Lesja

Linda Møllberg Merkesdal, Konsulent, Vingelen

Inger Moe, Naturforvalter, Hafslo

Magne Eivind Moe, Konsulent, Hovland

Ingunn correll Myhre, Senioringeniør, Fjerdingby

berit Susanne Nicolaysen, Førsteinspektør, Oslo

Hilde Olsen, Førsteinspektør, Moss

Tore pedersen, Avdelingsingeniør, Lillehammer

Jonas persson, Postdoc, Oslo

Inger Richardsen, Landbrukssjef, Nesna

Erland Røsten, Sjefingeniør, Ski

Andreas Røsæg, Rådgiver, Tromsø

berat Sancar, Konsulent, Fana

Thomas Sjøflot, Konsulent, Granvin

Gunnar Skotte, Sjefingeniør, Oslo

brita Slettemark, Seniorrådgiver, Hvalstad

Arnstein Staverløkk, Avdelingsingeniør, Lillestrøm

Stine Helsøe Sætaberget, Lektor, Gressvik

Elin Akre Tellum, Rådgiver, Skien

Magne Totland, Seksjonsleder, Bodø

STUDENTER:

Henry bedoya – UMBKaia Margrethe bergsbakken – UMBRagnhild boland – UiBInger Lise bredal – UiBJan chylik – NTNUTorje Hoås Digernes – NTNUAdelheid Eikje – UiBEven Langfeldt friberg – NTNUHege Gangdal – UiBHelene Aardal Gangsøy – UiBTor Arne Grimstad – UMBLennart Harlinn – UiBAnders R. Hasund – UiBOliva florence Hjort-Johansen – UMBcarsten Høy – UMBDaniel Jensen – NTNUØystein Kielland – NTNUKjetil Knudsen – NTNUJoakim Larsen – UMBSynnøve Lofthus – NTNUTrine-Lise Lorentsen – NTNUAlexandra Lyngstad – NTNUSimen Mikkelsen – NTNUDavid Mundal – UMBAndré Nielsen – UiBSteffen Nøvik – NTNUEmil Johan Oliver – NTNUJonas Ottesen – HiHØrjan pettersen – UiTSolveig Rivelsrud – UiBHans-petter Ruud – HiHTor-Håkon Ruud – UMBRagnhild Røsseland – UiTEspen Sande – NTNUJonathan Simonsen – UiOKristina Skåre – UiBSilja Oda Solheimslid – UMBMarte Randby Steinskog – UiBAnnbjørg Jørdre Tolo – UiBVegar Nilsen Trasti – UiTcarina Urke – NTNUDaniel Valø – NTNUMaria Åkne – UiB

VI ØNSKER VELKOMMEN !


PersOn

aLia

MEDLEMMER /05/

runDe År

50 År 02. jan Svein Inge Gausemel, 2608 Lillehammer 02. jan Jan Meland, 3800 Bø i Telemark 15. jan Morten Lysø, 1430 Ås 15. jan bent Smukkestad, 2090 Hurdal 16. jan Odd-Arild bugge, 6630 Tingvoll 21. jan Maria bjune, 2770 Jaren 24. jan Kai funderud, 2618 Lillehammer 24. jan Ingun Juul-Hansen, 2730 Lunner 24. jan Ola Mork, 9800 Vadsø 29. jan Jan fredrik Sundt, 4560 Vanse 07. feb Torkel Vindegg, 3617 Kongsberg 12. feb Magnus frøyen, 6900 Florø 12. feb Ole Kjell Talberg, 6387 Vågstranda 16. feb Inger Korsnes Hagen, 1369 Stabekk 16. feb Marius Nilsen, 9402 Harstad 21. feb Steinar pettersen, 6007 Ålesund 24. feb Elling Mjaavatten, 3800 Bø i Telemark 29. feb Lars Harald Weydahl, 2500 Tynset 05. mar bozena farstad, 6272 Hildre 06. mar Odd frydenlund Steen, 3744 Skien 07. mar Håvard Telebond, 7540 Klæbu 09. mar Siri Eithun, 7335 Jerpstad 09. mar Olav fjone, 7800 Namsos 14. mar Elisabeth U. pettersen, 8028 Bodø 17. mar Karin Westrum, 3232 Sandefjord 19. mar Geir Jacobsen, 3275 Svarstad 21. mar Valborg Attestog, 4745 Bygland 21. mar Toril Anita Kjos, 1157 Oslo 21. mar Asbjørn Solås, 0493 Oslo 22. mar bjørn Vikøyr, 4516 Mandal 23. mar Ola Rosing Eide, 2618 Lillehammer 27. mar Lise Marit brodal, 2380 Brumunddal 03. apr christian E. Rekkedal, 6800 Førde 06. apr Marit Henjum Halsnes, 6863 Leikanger 08. apr Trond Svanøe-Hafstad, 7711 Steinkjer 29. apr Tore Molteberg, 3090 Hof 03. mai Roger pedersen, 9514 Alta 03. mai Øivind Ringstad, 1615 Fredrikstad

60 År 06. jan frank Grindstad, 8664 Mosjøen 06. jan Steinulf Skjerdal, 6875 Høyheimsvik 17. jan Oddbjørn bergheim, 6392 Vikebukt 18. jan Asbjørn Gisnås, 6392 Vikebukt 23. jan Einar Randen, 4052 Røyneberg 28. jan Sissel Rubberdt, 7046 Trondheim 02. feb Gerd Gunnerød, 6460 Eidsvåg i Romsdal 05. feb Geir Kvammen, 9325 Bardufoss 05. feb Aud Stølen, 6523 Frei 10. feb Arild Monsen, 7257 Snillfjord 14. feb Øystein Høgetveit, 3887 Vinje 16. feb Ottar Haugen, 5652 Årland 20. feb Tor Holsen, 6819 Holsen 22. feb Stig Aaboen, 2690 Skjåk 06. mar Knut Andresen, 1453 Bjørnemyr

08. mar Torfinn Aanes, 8657 Mosjøen 08. mar Ole brunes, 3370 Vikersund 08. mar Håkon Øverland, 3677 Notodden 12. mar brit Røthe, 8401 Sortland 13. mar Dagfinn Reiersen, 9360 Bardu 16. mar bjørn Vidar Strandli, 3135 Torød 19. mar Lars Arne bay, 4633 Kristiansand 19. mar Øivind Kjøll, 3340 Åmot 03. apr Odd Sverre fauske, 6800 Førde 03. apr Halvor fjone, 3850 Kviteseid 05. apr Jan Olsen, 7710 Sparbu 05. apr Sverre Stokka, 8658 Mosjøen 18. apr Terje borgos, 7374 Røros 21. apr Åge ystad, 7590 Tydal 23. apr Tor Aursand, 7800 Namsos 26. apr Haldor Sesseng, 7584 Selbustrand 28. apr Terje Mentzoni, 0976 Oslo

70 År 25. jan Kornelius Ramsfjell, 7025 Trondheim 04. feb Arnstein bruaset, 1430 Ås 10. feb Leif Karset, 7730 Beitstad 26. feb frik Sundstøl, 1430 Ås 28. feb Roald Øygard, 6440 Elnesvågen 13. mar Kjell O. Talleraas, 1187 Oslo 13. mar Ivar Teigen, 3728 Skien 13. apr Ivar Magne Ingul, 2850 Lena 14. apr Erling fimland, 1430 Ås 20. apr Masud Djamarani, 3830 Ulefoss

75 År 21. jan Kjell Myhrer, 2406 Elverum 28. jan Jorulf Saltnes, 1430 Ås 07. feb Sigmund Austegard, 5918 Frekhaug 27. feb Ivar Schjelderup, 9016 Tromsø 25. mar Terje Rømo, 3890 Vinje

80 År 05. feb Kåre Nordal, 3185 Skoppum 15. feb Johan A. Skogan, 3157 Barkåker 15. feb Ingvard Svorstøl, 6817 Naustdal 20. feb Einar bergan, 3626 Rollag 03. mar Arnfinn frantzen, 9450 Hamnvik 30. mar Rolf G. Andersen, 2350 Nes på Hedmark 09. apr Audun Rødland, 9475 Borkenes 26. apr Thorleif pettersbakken, 3539 Flå

85 År 06. jan Arnold Ellingsen, 8920 Sømna 12. jan Loyd Villmo, 9014 Tromsø

VI GRATULERER!


Neste nummer av Naturviteren sendes ut 3. mai og skal handle om jord.

NESTE NUMMER

Navn medlemsnummer

eksamensår/utdanningssted studieretning Personnummer

tidligere privatadresse Postnummer Poststed

tidligere arbeidsgiver tidligere stilling

Ny privatadresse Postnummer Poststed telefon fra dato

Ny arbeidsgiver fra dato

Arbeidsgivers adresse Postnummer Poststed telefon/telefaks

lønnsutbetaler

er arbeidsgiver (stryk det som ikke passer): statlig – fylkeskommunal – kommunal – Privat

stillingstittel

endring av verv e-post

MEDLEMMER /05/

Hvem er Hvem

ADRESSE- OG STILLINGSFORANDRING

NATURVITERNE I keysersgate 5, 0165 oslo Itlf: 22 03 34 00 I faks 22 03 34 01 I www.naturviterne.no I e-post [email protected] I

Leder: fiNN roAr brUUN

dir. tlf: 22 03 34 03 I [email protected]

Generalsekretær: merete skAUG


Assisterende generalsekretær: ole JAkob kNUdseN


informasjonssjef: torbJørN HUNdere


Seniorrådgiver: HANs JørGeN sommerfelt


Advokat: Geir WAAGe AUrdAl


organisasjonsrådgiver: ANe fossUm


rådgiver: roGer mAtberG


regnskapssjef: mArit strøm Nikø


Adm.konsulent: toNe AAmodt


Adm.sekretær: Hilde NesHeim


Ansvarlig redaktør: eVA AlNes Holte


Annonseselger: erleNd Vold eNGet

tlf: 971 13 858 I [email protected]

Vis hvem du er!

Naturviternes t-skjorte “med hjerte for bærekraft” kan bestilles på www.naturviterne.no.

T-skjortene finnes i fargene beige, sort og turkis. Damemodellene leveres i størrelse M/38, L/40 og XL/42 - det rapporteres at størrelsene er små! Herre-modellene (unisex) finnes i størrelsene M, L og XL. Beregnet leveringstid er inntil 2 uker.

Du kan også benytte elektronisk skjema - du finner det på www.naturviterne.no

kurs Og kOnferanser

MEDLEMMER /05/

NATURVITERqUIzEN1. Hva spiser rovdyret pandaen?

2. Hvor mange havørnpar finnes i Norge?

3. Hvem tror du er en åttebent nattarbeider med et

benspenn på 14 centimeter?

4. Hvilken by i europa ble stemplet som den med mest

forurenset luft i januar i år?

5. Hvor mange grader er det på merkur

– solens nærmeste nabo?

svar :

1. bambus – enda han kan fordøye kjøtt.

2. 2500 par – ingen andre land i europa har flere.

3. Hjulspinneredderkoppen i israel.

4. byen mellom de syv fjell i Norge – bergen.

5. 350 grader celsius.

kilde: miljøhåndboka

Varsler rettssak mot staten

Akademikerne, lo stat, lo kommune, Unio og Ys varsler

rettssak mot staten på grunn av urettmessige kutt

i fremtidige pensjoner. i en felles høringsuttalelse

uttrykker de sterk misnøye med reg jeringens oppfølging

av pensjonsavtalen i offentlig sektor fra 2009. organi-

sasjonene mener at flere av departementets forslag

til oppfølging av avtalen går langt ut over det partene

ble enige om i tariffoppg jøret i 2009. samlet innebærer

departementets forslag betydelige innsparinger og kutt.

som eksempel nevnes blant annet at en arbeidstaker

som i 2015 går av på AfP ved 62 år vil kunne få sin

alderspensjon fra 67 år redusert med over 20 0000

kroner i året bare grunnet departementets forslag til

underregulering av alderspensjonsgrunnlaget i AfP-

tiden og departementets utilstrekkelige ivaretakelse

av grunnlovsvernet. les mer om dette på nettsiden til

Naturviterne, www.naturviterne.no

Returadresse:Naturviternekeysersgate 50165 oslo

B-BlAd

9. februarJObbSØKERKURS Sted: Universitetet i Bergen

10. februarLEDERNETTVERKSAMLING (fULLTEGNET) Sted: Oslo, Gabelshus hotell

18. mars MEDLEMSMØTE Sted: Førde, Quality Hotel

2. mars NATURVITERNES NETTVERKSMØTE OG fAGDEbATT”Landbruket i Norge – Hvor bærekraftig er det?”Sted: Håndverkeren, Oslo

4. - 5. mars NATURVITERSTUDENTENES LANDSMØTE 2010Sted: Oslo

9. marsJObbSØKERKURS Sted: Universitetet i Tromsø

17.-18. mars TARIffKONfERANSEN 2010Sted: Oslo, Thon Hotel Opera

23. mars MEDLEMSMØTE Sted: Moss, Moss hotell

24.-25. marsGRUNNKURS fOR TILLITSVALGTE Sted: Gardermoen, Thon Hotel Oslo Airport

12.-13. aprilKURS I KONfLIKTHÅNDTERINGSted: Gardermoen, Thon Hotel Oslo Airport

20. aprilHVORDAN LyKKES I DIN fØRSTE JObb?Sted: Ås, UMB

19.-20. maiNETTVERKSSAMLING fOR NyUTDANNEDESted: Oslo, Quality Hotel 33

17.-18. novemberNATURVITERfORUM 2010Sted: Hole, Sundvolden hotell

For mer informasjon se oversikten Kurs og

Arrangement på www.naturviterne.no

Naturviteren nr. 1 - 2010

Documents