SAMFUNNSFAGPLAN - Bergen kommune · Gaia 1+2 elevbok Gaia 1+2 arbeidsbok Gaia 1+2 lærerveil. Itslearning: Apeltun skoles idèbank Utforskeren formulere spørsmål om samfunnsfaglege

SAMFUNNSFAGPLAN

APELTUN SKOLE

Vi vil se stjerner!

2

GENERELL DEL

3

Utdrag fra Kunnskapsløftet

Formål med faget

Føremålet med samfunnsfaget er å medverke til forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling og til aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking. Faget skal stimulere til utvikling av kunnskap om det kulturelle mangfaldet i verda i fortida og samtida, og til forståing av forholdet mellom naturen og dei menneskeskapte omgjevnadene. Faget skal òg medverke til at elevane utviklar medvit om at menneska inngår i ein historisk samanheng, og at ei lang rekkje historiske hendingar gjer at dei er der dei er i dag. Det skal gjere individet medvite om korleis det sosiale fellesskapet påverkar haldningar, kunnskapar og handlingar, og korleis den einskilde kan påverke fellesskapet og sin eigen livssituasjon.

Opplæringa i samfunnsfag skal setje søkjelyset på naturlege og menneskeskapte forhold på jorda. Arbeid i faget skal stimulere til å drøfte samanhengar mellom produksjon og forbruk og vurdere konsekvensar som ressursbruk og livsutfalding har på miljøet og ei berekraftig utvikling. Samfunnsfaget skal og utvikle kunnskap om arbeidsliv og økonomi. I faget inngår kunnskap om situasjonen til urfolk og minoritetsfolk i verda generelt, og om situasjonen til samane som urfolk spesielt. Samfunnsfaget skal gjere det lettare for elevane å forstå verdien av teknologi og entreprenørskap. Faget skal gje innsikt i det politiske systemet i Noreg og i det internasjonale samfunnet, og gjere individet medvite om at politikk er prega av konflikt og samarbeid.

Mennesket samhandlar gjennom språk og uttrykksformer som er prega av den kulturen dei veks inn i. Som reflekterande individ kan mennesket forme seg sjølv. Som politisk individ kan mennesket påverke omgjevnadene sine. Som moralsk individ er mennesket ansvarleg for konsekvensane av handlingane sine.

Samfunnsfaget skal difor gje djupare forståing av forholdet mellom samfunnslivet og det personlege livet, og stimulere til erkjenning av mangfaldet i samfunnsformer og levevis. På denne bakgrunnen skal faget gje elevane større evne til å tenkje fritt, perspektivrikt, kritisk og tolerant. Ved å påverke lysta til å søkje kunnskap om samfunn og kulturar skal faget òg fremje evna til å diskutere, resonnere og til å løyse problem i samfunnet. Ved å gjere elevane nyfikne og stimulere til undring og skapande arbeid vil faget kunne setje dei betre i stand til å forstå seg sjølve, meistre si eiga verd og motivere til ny innsikt og livslang læring.

4

Hovedområder i faget

Utforskaren

Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider med mål frå andre hovudområde. Hovudområdet handlar om korleis ein byggjer opp samfunnsfagleg forståing gjennom nysgjerrigheit, undring og skapande aktivitetar. Å stimulere til kritisk vurdering av etablert og ny samfunnsfagleg kunnskap ved å bruke kjelder og kjeldekritikk er sentralt. Utforskaren omfattar òg formidling, diskusjon og utvikling av samfunnsfagleg kunnskap og kompetanse.

Historie

Hovudområdet dreier seg om å utvikle historisk oversikt og innsikt, og å undersøkje og drøfte korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Historie omfattar korleis menneske skaper bilete av og formar si eiga forståing av fortida, og korleis dette innverkar på notida. Å stimulere til kritisk og reflektert deltaking i samfunnet er sentrale element i hovudområdet.

Geografi

Hovudområdet omfattar lokalisering og utbreiing av naturlege og menneskeskapte forhold på jorda, og skal stimulere til forståing av korleis og kvifor dei påverkar kvarandre. Kartlegging og diskusjon av endringsprosessar står sentralt, saman med refleksjon omkring berekraftig utvikling. Geografi handlar òg om å bruke kart og gjere greie for og forklare likskapar og skilnader mellom land og by, mellom nasjonar og mellom regionar.

Samfunnskunnskap

Hovudområdet omfattar emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur, og handlar om samkjensle og motsetnader mellom menneske i eit samtidsperspektiv. Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. Verdien av likestilling, medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheiter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap.

Grunnleggende ferdigheter i faget

Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei er ein del av og medverkar til å utvikle kompetansen i faget. I samfunnsfag forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik:

Munnlege ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne forstå, beskrive, samanlikne og analysere kjelder og problemstillingar ved å bruke fakta, teoriar, definisjonar og fagomgrep i innlegg, presentasjonar og meiningsytringar. Munnlege ferdigheiter handlar òg om å lytte til, vurdere, gje respons på og vidareutvikle innspel frå andre. Utvikling av munnlege ferdigheiter i samfunnsfag går frå å lytte til og uttrykkje meiningar i enkle munnlege tekstar til å ytre seg med grunngjevne synsmåtar og lytte til andre med fagleg tryggleik. Munnlege ferdigheiter i samfunnsfag blir oppøvde i ein prosess som begynner med refererande ytringar, ofte av personleg karakter, og blir utvikla til fagrelevante og fagspesifikke tankerekkjer med aukande grad av argumentasjon, drøfting og presis bruk av fagomgrep. Forståing for ulike syn, evne til perspektivtaking og evne til å uttrykkje usemje sakleg og med vørdnad for andre oppfatningar er òg ein del av munnlege ferdigheiter.

5

Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å kunne uttrykkje, grunngje og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriftleg. Det inneber òg å samanlikne og drøfte årsaker, verknader og samanhengar. Vidare handlar det om å kunne vurdere verdiar i kjelder, hypotesar og modellar, og å kunne presentere resultat av samfunnsfaglege undersøkingar skriftleg. Evne til å vurdere og gjennomarbeide eigne tekstar er òg ein del av ferdigheita. Utvikling av skriveferdigheitene i samfunnsfag inneber gradvis oppøving, frå å formulere enkle faktasetningar og konkrete spørsmål, over evne til å kunne gje att og oppsummere tekstar, til å kunne formulere problemstillingar og strukturere drøftande tekst med bruk av kjeldetilvisingar. Oppøving i kritisk og variert kjeldebruk, i å kunne trekkje grunngjevne konklusjonar med aukande bruk av fagomgrep og stigande refleksjon omkring tema, er ein sentral del av prosessen.

Å kunne lese i samfunnsfag inneber å utforske, tolke og reflektere over faglege tekstar for å forstå eige og andre samfunn og andre tider, stader og menneske. Det inneber òg å kunne behandle og bruke informasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar og kart, og å gjere målretta informasjonssøk, kritisk vurdering og medvitne val og bortval av kjelder. Utvikling av leseferdigheitene i samfunnsfag inneber gradvis oppøving, frå forståing av tekst og visuelle framstillingar, gjennom tolking og vurdering til utvikling av strategiar for kritisk kunnskapstileigning. Lesing for informasjonsinnhenting og kritisk lesing av kjelder tek til med å finne informasjon i enkle, tilrettelagde kjelder og å vurdere om informasjonen er nyttig. Seinare kjem oppøving av evna til å gjere eigne informasjonssøk, samanlikne informasjon frå ulike kjelder og kritisk vurdere deira relevans, truverd og formål.

Å kunne rekne i samfunnsfag inneber å kunne hente inn, arbeide med og vurdere taltilfang om faglege tema, og å framstille dette i tabellar, grafar og figurar. Rekning i samfunnsfag handlar òg om å bruke og samanlikne, analysere og presentere statistisk talmateriale som illustrerer utvikling og variasjon. Evna til å gjennomføre undersøkingar med teljing og rekning, bruke samfunnsfaglege databasar og kritisk tolke talmateriale er sentral. Det inneber òg å bruke målestokk, rekne med tid og bruke rekning til å forvalte pengebruk og personleg økonomi. Rekneferdigheitene blir gradvis oppøvde frå å finne og meistre strategiar for teljing, klassifisering, bruk og framstilling av data. Vidare blir evna til å samanfatte, samanlikne og tolke statistisk informasjon utvikla, og evna til analyse, kritisk bruk og vurdering av data. Arbeid med data som illustrerer utvikling og variasjon ved hjelp av statistiske mål, er sentralt.

Digitale ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne bruke digitale ressursar til å utforske nettstader, søkje etter informasjon, utøve kjeldekritikk og velje ut relevant informasjon om samfunnsfaglege tema. Ferdigheitene omfattar òg å bruke digitale presentasjons- og samarbeidsverktøy til å utarbeide, presentere og publisere multimediale produkt. Digitale ferdigheiter vil vidare seie å kunne kommunisere og samarbeide digitalt om samfunnsfaglege tema, og å følgje reglar og normer for nettbasert kommunikasjon, medrekna personvern og opphavsrett. Utvikling av digitale ferdigheiter i samfunnsfag inneber å lære seg å bruke digitale verktøy og medium for å tileigne seg fagleg kunnskap, uttrykkje eigen kompetanse og forsterke faglege bodskapar. Digitale ferdigheiter i samfunnsfag blir oppøvde i ein prosess som begynner med å bruke digitale verktøy til å finne og gje att samfunnsfagleg innhald. Vidare blir evna til å bruke varierte søkjestrategiar utvikla, til å gjere kritiske val og til å uttrykkje fagleg refleksjon.

6

Vurdering i faget

Underveisvurdering De tilbakemeldingene eleven får i løpet av skoleåret, er underveisvurderinger. Underveisvurdering

skal skje fortløpende og regelmessig.

Her er det noen eksempler på underveisvurdering:

dialog med elevene i undervisningen

elevsamtaler

tilbakemelding på presentasjoner, framføringer, prøver, innleveringer, prosjekter osv.

logg

planer med læringsmål og arbeidsoppgaver

egenvurdering og kameratvurdering

møter med foresatte

Egenvurdering Elevens egenvurdering er en del av underveisvurderingen. Eleven skal delta aktivt i vurderingen av

eget arbeid, kompetansen sin og sin egen faglige utvikling. For å nå et læringsmål er det viktig at

eleven både har forståelse for hva målet er og hva som må til for å kunne nå målet.

Kompetanse i samfunnsfag – hva skal vi vurdere?

Læringsmål Ved å synliggjøre hvilke faglige forventninger som stilles til elevene og tydelig vise hva prestasjonene

måles opp mot, vil elevene og ha større mulighet for å:

vite hva de skal lære

vite hva som er forventet av dem

vite hva det blir lagt vekt på når de blir vurdert

få tydelige tilbakemeldinger på arbeidet de gjør

få tydelige veiledning i hva de kan gjøre for å prestere bedre (framovermelding)

bli involvert i å bestemme hva som trengs for å få kompetanse på et høyere nivå

kunne vurdere eget og andres arbeid

Selve innholdet i faget må tydeliggjøres for elevene for eksempel gjennom konkretiseringer av

kompetansemålene i læreplanen. I denne lokale læreplanen for samfunnsfag er det et forslag til

hvordan kompetansemålene kan brytes ned til læringsmål. Disse læringsmålene er mindre

omfattende enn kompetansemålene i læreplanen, de er konkrete, ofte er de målbare og de er

formulert i et språk elevene kan forstå dem.

Underveis i skoleløpet kan det være naturlig å fokusere på elevens måloppnåelse i forhold til

læringsmålene kompetansemålene er brutt ned til.

7

LOKAL DEL Utarbeidet av Apeltun skole

8

Samfunnsfagplan 1.trinn Hovedområder Kunnskapsløftet

Kompetansemål Eleven skal kunne…

Forslag til innhold / arbeidsmåter Kilder Gaia 1+2 elevbok Gaia 1+2 arbeidsbok Gaia 1+2 lærerveil. Itslearning: Apeltun skoles idèbank

Utforskeren formulere spørsmål om samfunnsfaglege tema, reflektere og delta i fagsamtalar om dei

bruke metodar for oppteljing og klassifisering i enkle samfunnsfaglege undersøkingar og presentere enkle uttrykk for mengd og storleik i diagram og tabellar

Å telle biler, sykler el. Lag enkle tellestreker, tabell og søylediagram for å presentere resultatene.

Historie samtale om kvifor og korleis ein feirar 17. mai

Lese og undersøke boken «Karsten og Petra feirer 17. mai»

«Karsten og Petra feirer 17. mai»fra mellomgangen i rektangelet

bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og familien sin

Lage «Boken om meg selv» Fra Gaia: Meg og familien min

Geografi beskrive landskapsformer og bruke geografiske nemningar i utforsking av landskapet nær skole og heim

Undersøk og lær begreper, gjerne på på uteskole: landskap, fjell, kyst og fjorder

Fra Gaia: Vi reiser på kartet

Samfunnsfag utforme og praktisere reglar for samspel med andre og delta i demokratiske avgjersler i skolesamfunnet

Fra Gaia: Skolestart og skoleregler Fra Gaia: Skolevei, trafikkskilt, refleks

Hefter om trafikk i mellomgangen i rektangelet. Apeltun skoles skoleregler. Skolen min fra Salaby: skoleveien/1-2/natur-og-samfunnsfag/skolen-min

9

Læringsmål for elevene på 1.trinn

Utforskeren Kunne delta i barnemøter og ta ordet.

Kunne samle inn data gjennom tellestreker og lage tabell/ søylediagram Historie Kunne fortelle hvorfor og hvordan vi feirer 17. mai.

Kunne fortelle om familien i fortid, nåtid og fremtid. Geografi Kunne beskrive landskap i nærområdet gjennom begrep som f. esk. By/ tettsted, skog, fjell, åker, kyst og innsjø. Samfunnsfag Kunne forklare hva Apeltun skoles regler betyr.

Kunne være med å diskutere og formulere trinnregler.

10

Samfunnsfagplan 2.trinn

Hovedområder Kunnskapsløftet

Kompetansemål Eleven skal kunne…

Forslag til innhold / arbeidsmåter Kilder Gaia 1+2 elevbok Gaia 1+2 arbeidsbok Gaia 1+2 lærerveil. Itslearning: Apeltun skoles idèbank

Utforskaren formulere spørsmål om samfunnsfaglege tema, reflektere og delta i fagsamtalar om dei

finne og presentere informasjon om samfunnsfaglege tema frå tilrettelagde kjelder, også digitale, og vurdere om informasjonen er nyttig og påliteleg

Fra Gaia: Bøker, tegneserier og aviser

bruke metodar for oppteljing og klassifisering i enkle samfunnsfaglege undersøkingar og presentere enkle uttrykk for mengd og storleik i diagram og tabellar

Spørreundersøkelse: hvilke ulike fritidsaktiviteter driver trinnet med? Lage tellestreker, tabell og søylediagram

Historie samtale om kvifor og korleis ein feirar 17. mai og 6. februar, og fortelje om nasjonaldagane i nokre andre land

Lag veggutstilling med ulike lands nasjonaldager, flagg ol.

Fra Gaia: Samenes år Fra Gaia: Nasjonaldager.

finne informasjon om og presentere eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan og fortelje om korleis levevis, levekår og kjønnsroller har endra seg

Familier før og nå: ta med foto av familien hjemmefra evt. gamle og nye leker. Lag utstilling Inn til veggen leker fra «gamle dager»

Forslag Litteratur: mormor og de åtte ungene

Geografi beskrive landskapsformer og bruke geografiske nemningar i utforsking av landskapet nær skole og heim

Undersøk og lær begreper, gjerne på på uteskole: landskap, fjell, kyst og fjorder, innsjøer, elver, daler og stedsnavn

Samfunnsfag lage ei oversikt over normer som regulerer forholdet mellom menneske, og forklare konsekvensar ved å bryte normene

Tren på trafikkregler til og fra Slåtthaug svømmehall «Pakk ut» skolereglene ved skolestart.

Hefter om trafikk i mellomgangen i rektangelet. Apeltun skoles skoleregler. Skolen min fra Salaby: skoleveien/1-2/natur-og-samfunnsfag/skolen-min

samtale om variasjonar i familieformer og om relasjonar og oppgåver i familien

Familier og ulike familietyper Lage familietre/ familiehus/ familiebok Bruk Pippi, Tommy og Annika som «eks.»

Fra Gaia: meg og familien min Pippi Langstrømpe

11

Læringsmål for elevene på 2.trinn

Utforskeren Kunne søke på internett etter informasjon og vurdere kilden.

Kunne innhente data som presenteres i tabell og søylediagram. Kunne diskutere samfunnsfaglige tema fra f. eks nyhetene under voksen ledelse. Historie Kunne forklare hvorfor vi feirer 17. mai og 6. februar og fortelle om nasjonaldagen i andre land.

Kunne fortelle om likheter og ulikheter mellom familien nå og for to generasjoner siden. Kunne Geografi Kunne beskrive landskapsformer som f eks fjell, kyst, fjord, innsjø, elv, dal og stedsnavn Samfunnsfag

Kunne samtale om ulike typer familier, inkludert storfamilier, aleneforsørgerfamilier, familier med foreldre av samme kjønn osv. Kunne forklare hva en norm er, gi eksempler på normer og forklare konsekvenser ved å bryte normer.

12

Samfunnsfagplan 3.trinn Hovedområder Kunnskapsløftet

Kompetansemål Eleven skal kunne…

Forslag til innhold / arbeidsmåter Kilder

Utforskaren formulere spørsmål om samfunnsfaglege tema, reflektere og delta i fagsamtalar om dei

Gaia 3 elevbok Gaia 3 arbeidsbok Gaia 3 lærerveil. Itslearning: Apeltun skoles idèbank

bruke grunnleggjande nettvett i digital samhandling og ha kunnskap om reglar for personvern i digitale medium

http://barnevakten.no/ http://www.reddbarna.no/vaart-arbeid/barn-i-norge/nettvett

bruke metodar for oppteljing og klassifisering i enkle samfunnsfaglege undersøkingar og presentere enkle uttrykk for mengd og storleik i diagram og tabellar

Fra Gaia: Hva gjøre en forsker? Lage undersøkelse med tellestreker, tabell og søylediagram.

Historie samtale om korleis steinalderfolk levde som jegerar og samlarar og fantasere om dei første menneska som kom til landet etter istida

Lage forlagsbok om steinalderens levevis. Gjerne digitalt med tankekart som planleggingsdokument og vurderingskriterier. Besøke Hordamuseet eller Universitet i Bergen: Steinalderlaboratorium Film og fagtekst fra Salaby: http://www.salaby.no/forsiden/skoleveien/byparken-3-4/natur--og-samfunnsfag/samfunnsfag/historie

Gaia 3 elevbok Gaia 3 arbeidsbok Gaia 3 lærerveil. Cumulus 3 Itslearning: Apeltun skoles idèbank

Geografi plassere heimstaden, heimkommunen og heimfylket på kart

Orientering med kart fra skolen og/ eller skolens område. Fra Gaia: Hjemsted: landsde, k\fylke og kommune.

Gaia 3+4 elevbok Gaia 3 arbeidsbok Gaia 3 lærerveil. Cumulus 3 Itslearning: Apeltun skoles idèbank

beskrive landskapsformer og bruke geografiske nemningar i utforsking av landskapet nær skole og heim

Fra Gaia: Hjemsted, hav, øy, fjell og fjord,

fortelje om viktige landskap og landskapsformer i Noreg

Fra Gaia: Fjell, dal, kyst, fjord, innsjø, elver og stedsnavn i nærområdet og Norge ellers. Finn på kartet.

Samfunnsfag utforme og praktisere reglar for samspel med andre og delta i demokratiske avgjersler i skolesamfunnet

Fra Gaia: Elevene er med og bestemmer. Viktige ord og begreper: demokrati, samarbeid, elevråd Holde jevnlige barnemøter med regler for innlegg, replikk ol.

Gaia 3 elevbok Gaia 3 arbeidsbok Gaia 3 lærerveil. Cumulus 2+3 Itslearning: Apeltun skoles idèbank

lage ei oversikt over normer som regulerer forholdet mellom menneske, og forklare konsekvensar ved å bryte normene

Apeltuns skoleregler må pakkes ut

drøfte oppfatningar av rettferd og likeverd

Fra Gaia: rettferdighet og urettferdighet på skolen og hjemme

13

Læringsmål

for elevene på 3.trinn

Utforskeren Kunne samtale og reflektere om samfunnsfaglige tema.

Kunne vise nettvett og vite hvorfor det er viktig. Kunne bruke metoder for opptelling og klassifiseringer undersøkninger. Kunne presentere enkle uttrykk for mengde og størrelse i diagram og tabeller. Historie Kunne vite noe om hvordan steinalderfolka levde.

Kunne vite hvordan steinalderfolka levde som jegere og samlere. Geografi Kunne orientere seg ved hjelp av kart.

Kunne plassere hjemsted, hjemkommune og fylke på et kart. Kunne fortelle om viktige landskap og landskapsformer i Norge. Samfunnsfag Kunne utforme og praktisere regler for samspill i skolesamfunnet.

Kunne delta i demokratiske avgjørelser i skolen Kunne drøfte oppfatninger om rettferdighet og likeverd på skolen og hjemme.

14

Samfunnsfagplan 4.trinn Hovedområder Kunnskapsløftet

Delmål Eleven skal kunne…

Forslag til innhold / arbeidsmåter

Utforskaren formulere spørsmål om samfunnsfaglege tema, reflektere og delta i fagsamtalar om dei

bruke grunnleggjande nettvett i digital samhandling og ha kunnskap om reglar for personvern i digitale medium

http://barnevakten.no/ http://www.reddbarna.no/vaart-arbeid/barn-i-norge/nettvett Fra Gaia: Internett

bruke metodar for oppteljing og klassifisering i enkle samfunnsfaglege undersøkingar og presentere enkle uttrykk for mengd og storleik i diagram og tabellar

Undersøkelse: datamaskinbruk blant elever på Apeltun skole. Tellestreker, tabell og søylediagram.

skrive enkle tekstar om samfunnsfaglege tema og bruke grunnleggjande fagomgrep

skape og illustrere forteljingar om menneske som lever under ulike vilkår, og samanlikne levekår

Fortellinger fra Apeltun og Uganda

gje døme på korleis menneske meiner ulikt, at møte mellom ulike menneske kan vere både gjevande og konfliktfylte, og samtale om empati og menneskeverd

Barnemøter med regler for replikk og innlegg, vise respekt for ulike meninger. Filosofiske samtaler med sokratiske regler.

Historie beskrive sentrale trekk ved samisk kultur og levemåte fram til kristninga av samane

Uteskole: lage samisk mat, bruke lasso ol. Om Samene fra Salaby: http://www.salaby.no/forsiden/skoleveien/byparken-3-4/natur--og-samfunnsfag/samfunnsfag/samisk-kultur

beskrive hovudtrekk ved bronsealderen og jernalderen og gjere greie for korleis jordbruket forandra levemåten i Noreg og Norden

Besøke Hordamuseet : jernalderen og/eller bronsealder Gaia: Bronsealder og jernalder Film og fagtekst fra Salaby: http://www.salaby.no/forsiden/skoleveien/byparken-3-4/natur--og-samfunnsfag/samfunnsfag/historie

kjenne att historiske spor i eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke

Fra Gaia: historie der du bor. Apeltun: postvegen, pilgrimsvegen, militærvegen, krykkjehaguen, segnet om sølvkorset

Geografi samtale om stader, folk og språk og planleggje og presentere ei reise

Fra Gaia: Verden er et fantastisk sted, folk og språk. Matretter, land i verden. Lage Power Point om et reisemål, undersøke billetter, hotellpriser, serverdigheter ol.

peike ut og orientere seg etter himmelretningar og gjere greie for kvifor det er tidsskilnader

Himmelretning fra Gaia 1- 2. Kart og Globus fra salaby:

http://www.salaby.no/forsiden/skoleveien/byparken-3-4/natur--og-

samfunnsfag/samfunnsfag/globus-og-kart

samanlikne liv og virke i Noreg og i nokre andre land Fra Gaia: Verden er et fantastisk sted, folk og språk Fra Gaia 5: Sammen i Samfunnet, Ingen utenfor: solidaritet

fortelje om viktige landskap og landskapsformer i Noreg og nokre andre land

Fra Gaia: Verdenshavene, Globus og kart Fra Gaia 5: Landsdeler i Norge

Samfunnsfag undersøkje pengebruken til jenter og gutar og samtale om forhold som påverkar forbruk

samtale om tema knytte til seksualitet, grensesetjing, vald og respekt

Helsesøster Ingen utenfor

gje døme på rettar barn har, og ulike forventningar jenter og gutar møter i kvardagen, og samtale om korleis forventningane kan opplevast

Fra Gaia: Gutter og jenter Lage rollespill om forvetninger til gutter og jenter. «Jeg tar sjansen» av Ulf Stark Fra Gaia 5: Roller og forventninger Barnas rettigheter fra Salaby: http://www.salaby.no/forsiden/skoleveien/byparken-3-4/natur--og-samfunnsfag/samfunnsfag/barns-rettigheter FN filuren; http://www.fn-filuren.no/

lage ei oversikt over normer som regulerer forholdet mellom menneske, og forklare konsekvensar ved å bryte normene

Apeltun skoles regler pakkes ut

utforme og praktisere reglar for samspel med andre og delta i demokratiske avgjersler

15

Læringsmål for elevene på 4.trinn

Utforskeren Kjenne til nettvettregler

Kunne fortelle om folk i Norge og andre land Kunne samtale om toleranse

Kunne lage en undersøkelse Historie Kunne fortelle om de første jordbrukerne i Norge

Kunne fortelle om livet i bronsealderen Kunne fortelle om livet i jernalderen Kunne fortelle om samene, urfolket i nord

Kjenne til historiske spor i nørmiljøet Geografi Kunne bruke globus og kart

Kunne fortelle om folk og språk i andre land Kunne vise himmelretninger Kjenne til tidsforskjeller Kunne samtale om verdenshavene Vite forskjellen på verdensdeler og kontinent Kunne planlegge en reise Samfunnsfag Kunne fortelle om forventinger til gutter og jenter

Kunne fortelle om gutters og jenters pengebruk Kunne samtale om tema knyttet til seksualitet, grensesetting, vold og respekt

16

Samfunnsfagplan 5.trinn Hovedområder Kunnskapsløftet

Kompetansemål Eleven skal kunne…

Forslag til innhold / arbeidsmåter Kilder

Utforskeren Plassere ei handlingsrekke i historie og samtid på tidslinje og kart

Lage stor, åpen tidslinje i basen. Elevene skal plassere hendelsene kronologisk. (Bilder i lærerveiledningen)

Gaia 5 Itslearning: Apeltun skoles idèbank

Midgard kap 1.

Gaia 5 side 120-147

Googlemaps

Finne og trekke ut samfunnsfaglig informasjon ved søk i digitale kilder, vurdere funnene og følge regler for nettvett og nettetikk

Ta opp noen konkrete eksempler fra relevante sosiale medier og diskutere nettetikk og nettvett. Bruk gjerne paneldebatt og gi elevene spesielle roller og mikrofoner.

Gjennomføre og presentere undersøkelser som krever telling og regning ved å bruke informasjon fra tabeller og diagram

Tverrfaglig tema med regning. Spørreundersøkelse om reisevaner i hverdagen, eks: sykkel, buss, bil.

Bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfaglig arbeid og følge regler for personvern og opphavsrett

Presenter det tverrfaglige temaet om reisevaner i hverdagen i exel.

Historie

Plassere tidlige elvekulturer på kart og tidslinje og presentere sentrale trekk ved de

Lage miniatyrutgaver av elvekulturer i bekken ved trollskogen. Pløye åkrer med miniatyrploger som de spikker selv, lage demnning og rote opp litt mudder i det demningen brister. Mudderet legger seg over jordene og gir ny næring. Bygge pyramider og lage mumier i sandkassen.

Finne informasjon om greske og romerske samfunn i antikken og finne eksempel på hvordan kulturen deres har påvirket vår tid

Tema romerriket: Byggekunst, kalenderen, språk, lov og rett. Antikkens guder. OL og leker olympia. Demokratiet tar form.

Geografi Bruke atlas, hente ut informasjon fra papirbaserte temakart og digitale karttjenester og plassere nabokommunene, fylkene i Norge og tradisjonelle samiske områder

Kart og koordinater, himmelretninger, målestokk. Vise på tidslinje når Romerriket vokste fram, og vise på kart den geografiske utbredelsen av riket. Prosjektarbeid om landsdelene i Norge. Quiz med dialekter, natur (landskap), ressurser (torsk, gass, turisme), fakta (byer, fylker, elver..)

Forklare sammenhenger mellom naturressurser, næringer, bosetninger og levevis

(Det var spesielt viktig i gamledager) Bruke (tema)kart til å forklare hvorfor byer og tettsteder ligger der de ligger. Fra gammelt av: Transport på vann: Fjorder, elver, hav og kyst. Eksempel: Bergen stort handelssentrum. jordbruksland, fiske, fjellbeite – små fjordgårerer og kystgårder med fiske på vestlandet, store gårdsbruk på Østlandet og Jæren. Fiske ved kysten, landbruksområder, infrastruktur: Hvorfor går bybanen der den går, og hvilke nye byggeprosjekt har dukket opp nær denne. Hvorfor ligger Lagunen der den ligger? Hva skjedde med butikkene på Nesttun?

Registrere og tolke spor etter istida på hjemstedet og forklare hva istiden hadde å si for dannelse av landskap og hele landet

Når barna skal på bil-, båt-, eller togferie: Ta bilder av U-daler og V-daler, fjorder, breer, morener, o.l. Lag powerpointpresentasjon med bildene og forklar hvordan landskapet ble til. Lag utsnitt i en digital karttjeneste der reiseruten gikk eller bildene ble tatt.

Samfunnskunnskap Beskrive roller i egen hverdag og undersøke og samtale om forventninger som knytter

Elev, storesøster, storesøster, venn, barnebarn, datter,

17

seg til disse rollene Dramatisere rollekonflikter. Eksempel: En venn får deg til å gå på epleslang, men du blir oppdaget av mor.

Gaia s. 188

Gjøre greie for hva et samfunn er, og reflektere over hvorfor mennesker søker sammen i samfunn

Definere et samfunn. Finnes det eksempler på ekte samfunn i elevenes digitale hverdag? Finner de fordelene et samfunn gir i nettsamfunnene?

Diskutere forskjeller mellom å leve i et demokrati og i et samfunn uten demokrati

Demokrati > < diktatur Hva påvirker vår stemmegivning? Holdninger, verdier, media, venner, familie… Finn en aktuell sak (i nærmiljøet). Del klassen i grupper, og server dem stoff fra hver sin side av konflikten. Fungerer demokratiet like godt i fattige land som i rike? Uganda – hvilket demokrati har de der? Kandidater bestikker befolkningen i Gulu og Otici med sukker, såpe, penger og annet rett før stemmegivning. Hvordan skal en bonde som er analfabet og lever i Otici (grisgrendt) vurdere hvem han bør stemme på?

Gjøre greie for hva slags muligheter, plikter, og rettigheter barn og unge har til medvirkning

Elevrådet Diskusjoner i hjemmet om hvilke plikter som skal gjøres for ukepengene.

Læringsmål for elevene på 5.trinn

Utforskeren Kunne lage en tidslinje og plassere viktige tidsepoker på denne. Kunne finne og trekke ut samfunnsfaglig informasjon ved søk i digitale kilder. Kunne presenter undersøkelser vha tabeller og diagram. Kunne følge regler for opphavsrett og personvern. Kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfaglig arbeid.

Historie

Kunne fortelle om de tidlige elvekulturene f. eks Nilen. Kunne fortelle om det greske og romerske samfunn og vise påvirkning inn i vår tid.

Geografi

Kunne bruke et atlas. Kunne forklare hva istiden hadde å si for dannelsen av landskapet.

Samfunnskunnskap

Kunne vite hva et samfunn er og vite hvorfor menneske søker et samfunn. Kunne gjøre greie for hvilken medvirkning barn og unge har. Kunne diskutere viktigheten av et demokrati. Kunne fortelle om roller og forventninger.

18

Samfunnsfagplan 6.trinn Hovedområder Kunnskapsløftet

Delmål Eleven skal kunne…

Forslag til innhold / arbeidsmåter Kilder Gaia 6 Itslearning: Apeltun skoles idèbank www.salaby.no www.globalis.no

Utforskeren Plassere en handlingsrekke i historie og samtid på tidslinje og kart

Lag en tidslinje. Marker årstall på linjen ved hjelp av tegninger og bilder. Se og sammenlign: - hvor lang er hver tidsepoke? -hvor lenge varer en tidsepoke i forhold til en annen? Hvor ligger de ulike hendelsene i forhold til hverandre i forhold til tid.

Finne og trekke ut samfunnsfaglig informasjon ved søk i digitale kilder, vurdere funnene og følge regler for nettvett og nettetikk

Gjennomføre og presentere undersøkelser som krever telling og regning ved å bruke informasjon fra tabeller og diagram

Bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfaglig arbeid og følge regler for personvern og opphavsrett

Historie Fortelle om hovedtrekk ved samfunnsutviklinga i Norge fra vikingtida til slutten av dansketida, og gjøre nærmere greie for et sentralt tema i denne perioden

Besøke Bryggens museum, Rosenkrantz-tårnet og Håkonshallen og «Middelalderbyen» i regi av Barnas hus. NB: Se 7.trinn Ulike norskbøker: Runer, Snorres kongesaga osv. Se arbeidsark nr 6-12 i Gaia 6.

Gjøre greie for nasjonale minoriteter som finnes i Norge, og beskrive hovedtrekk ved rettighetene, historien og levekårene til de nasjonale minoritetene

- For eksempel rom-folket. Hvilket land utvandret rom-folket fra? Hvilket språk snakker de. - Samene sin nasjonaldag 6.februar.

Gjøre greie for hvordan de nordiske statene og Russland trakk grensene på Nordkalotten mellom seg fram til første halvdelen av 1800-tallet, og hvordan dette påvirket kulturen og levekårene til samene og tilhørigheten samene hadde til statene

Geografi Bruke atlas, hente ut informasjon fra papirbaserte temakart og digitale karttjenester og plassere de europeiske landene på et kart

Forklare sammenhengen mellom naturressurser, næringer, bosetninger og levekår

Beskrive hvordan produksjon og forbruk kan ødelegge økosystem og forurense jord, vann og luft, og drøfte hvordan dette kan hindres og repareres

Bruk en aktuell sak fra nærmiljøet. Den kan gjelde utslipp i jord, luft eller vann. Still spørsmålene som står på s. 91 i elevboka. De verste forurenserne, tankekart. Arbark 29 Viktige miljømerker – arbark 30 Miljøsjekk hjemme- arbark 31 Avfall-en ressurs – arbark 32 Hvor mange kjører sammen. Arbark 33

Forklare hvordan vi i Norge bruker ressurser fra andre steder i verden

Undersøk hvor minst femklesplagg. Skriv opp hvert plagg og i hvilket land det er lagd. Arbeidsark: -krydder/mine favorittretter 57 - fyll kjøleskapet 58 -globingo 59 Hvilket land kommer varene fra 60

Samfunnskunnskap Gi eksempler på og diskutere hvordan kommersiell påvirkning fra ulike medium kan virke inn på forbruksvaner og personlig økonomi

Gjøre greie for de viktigste maktinstitusjonene i Norge Besøke Rådhuset/Gulating. Intervjue en politiker.

Gi eksempler på ulike kulturelle symbol, og gjøre greie for hva vi mener med begrepene identitet og kultur

19

Gjøre greie for hovedtrekk ved samiske samfunn i dag

Diskutere formålet med FN og annet internasjonalt samarbeid, også urfolkssamarbeid og gi eksempler på den rollen Norge har i samarbeidet

FN-rollespill

Gjøre greie for hva et politisk parti er, og diskutere noen sentrale motsetninger mellom de politiske partiene i Norge

I forbindelse med valgår.

Gi eksempler på ulike kulturelle symbol og gjøre greie for hva vi mener med begrepene identitet og kultur

Undersøkelse av hvor mange grupper og kulturer som er representert i klassen

Læringsmål for elevene på 6.trinn Utforskeren

Kunne lage en tidslinje og plassere viktige tidsepoker på denne. Kunne følge regler for nettvett og nettetikk. Kunne gjennomføre og presentere egne undersøkelser vha tabeller og diagram

Historie

Kunne fortelle om Norges historie fra vikingtida til slutten av dansketida. Kunne fortelle om rettigheter, historie og levekår til minoriteter i Norge, f. eks romfolket og samene Kunne fortelle om samenes forhold til Russland og de nordiske statene i et historisk perspektiv.

Geografi

Kunne bruke atlas på papir og digitalt og plassere de europeiske landene Kunne forklare sammenhengen mellom naturressurser, næring, bosetning og levekår Kunne fortelle om sammenhengen mellom produksjon/ forbruk og forurensing samt drøfte hvordan det kan hindres

Samfunnskunnskap

Kunne fortelle om kommersiell påvirkning f. eks reklame Kunne fortelle om maktinstitusjoner som Storting, regjering og Høyesterett Kunne fortelle om kulturelle symbol, for eksempel kommunevåpen, politisymbol, speiderlilje osb og forklare begrepene identitet og kultur. Kunne gjøre greie for det samiske samfunn i dag. Kunne fortelle om internasjonale samarbeid som FN, og Norges rolle i disse. Kunne fortelle om politiske parti i Norge.

20

Samfunnsfagplan 7.trinn

Hovedområder Kunnskapsløftet

Delmål Eleven skal kunne…

Forslag til innhold / arbeidsmåter Kilder

Utforskeren Formulere et samfunnsfaglig spørsmål, foreslå mulige forklaringer og belyse spørsmålet gjennom en undersøkelse

Kapittelet «Tobakk og rusmidler»: Lage en undersøkelse i klassen Gaia7 Itslearning: Apeltun skoles idèbank Gaia 7 Itslearning: Apeltun skoles idèbank Gaia 7 www.globalis.no Itslearning: Apeltun skoles idèbank NRK Skole: «Ny i Norge» (Film om en gutt som flykter fra Libya til Norge) Gaia7 Itslearning: Apeltun skoles idèbank Redd Barna: Ingen utenfor Helsesøster

Diskutere samfunnsfaglige tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagomgrep og skille mellom meninger og fakta

Lese tekster om mennesker som lever under ulike vilkår, og drøfte hvorfor de tenker, handler og opplever hendelser ulikt

Skrive samfunnsfaglig tekst ved å bruke relevante fagbegrep og flere kilder

Historie Gjøre greie for sentrale trekk ved tidsepokene middelalder, renessanse og opplysningstid i Europa og diskutere årsaker til denne tidsinndelinga

Besøke Bryggens museum (Den kulturelle skolesekken), Håkonshallen og Rosenkrantztårnet Video av Bergen i middelalderen: http://www.riksantikvaren.no/?module= Articles;action=Article.publicShow;ID=135231 Lage tegneserie på Creaza for å vise hvordan mennesker levde i de ulike epokene. Velge ut en renessansekunstner å fortelle om. – samarbeid med K&H?

Fremstille oppdagelsesreiser europeere gjorde, skildre kulturmøter og samtale om hvordan dette kan oppleves

Undersøkelse: Hvor kommer krydderet på kjøkkenet fra? Plassere krydder på verdenskartet. Bruk av kart til å illustrere de ulike reisene

Geografi Sammenligne likheter og forskjeller mellom land i Europa og land i andre verdensdeler

Globalis: Aktuell statistikk. Sammenligne Norge og Uganda i forbindelse med markedet?

Gjøre greie for klima- og vegetasjonssoner i verden og hvordan mennesker nyttiggjør disse

Forklare sammenhenger mellom naturressurser, næringer og bosetning og levevis

Registrere flyktningsstrømmer, forklare hvorfor noen rømmer fra hjemlandet sitt, og drøfte hvordan det kan være å komme til et fremmed land som flyktning

Globalis: Aktuell statistikk over flyktningstrømmer Dokumentar: Ny i Norge

Samfunnskunnskap Samtale om kjærlighet og respekt, variasjon i seksuell orientering, samliv og familie, og diskutere konsekvenser av manglende respekt for ulikhet

Ingen-utenfor-opplegg «Uke sex»- i regi av Foreningen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter

Gi eksempler på hvordan kjønnsroller og seksualitet blir fremstilt i ulike medium og diskutere de ulike forventningene det kan skape

Lage reklamer: Samarbeid med norsk?

Presentere en aktuell samfunnskonflikt og drøfte forslag til løsning

www.globalis.no Aktuell statistikk og aktuelle oppgaver for å arbeide med ulike konflikter

Drøfte spørsmål omkring konsekvenser av bruk og misbruk av tobakk og ulike rusmidler

21

Læringsmål for elevene på 7.trinn

Utforskeren Kunne reflektere over mennesker som lever ulike vilkår og drøft hvordan de tenker, handler og opplever hendelser ulikt. Kunne skrive samfunnsfaglig tekst ved bruk av relevante fagbegrep og kilder. Kunne vise respekt for andres syn.

Historie

Kunne gjøre greie for sentrale trekk ved tidsepoken middelalderen, renessansen og opplysningstiden i Europa. Kunne fremstille oppdagelsesreiser europeere gjorde.

Geografi

Kunne sammenligne likheter og forskjeller mellom land i Europa og land i andre verdensdeler. Kunne forklare sammenhenger mellom naturressurser, næringer, bosetninger og levevis. Kunne reflektere over hvorfor noen blir flyktninger og drøfte hvordan det er å komme til en nytt land som flyktning.

Samfunnskunnskap

Kunne reflektere og diskutere konsekvenser av manglende respekt for ulikheter Kunne presenter en aktuell samfunnskonflikt og drøfte forslag til løsning Kunne reflektere rundt bruken av ulike rusmidler, derav tobakk