Under samme himmel 1 Elevbok

Under samme himmel 5Religion og livssyn 7

Valg og verdier 12–13Kjærlighet til visdom 15Hvem er du? 21Familie og venner 26Rett og galt 32

Det gamle testamente 40–41Boka med bøkene 42Paktene og folket 51Profetiske bøker 73Poetiske bøker 79

Jødedommen 88–89Om jødedommen 91

Islam 100–101Om islam 103

Hinduismen 114–115Om hinduismen 117

Buddhismen 128–129Om buddhismen 131

Livssynshumanisme 140–141Om livssynshumanisme 143

Kristne kirker 154–155Kirketreet 157Den katolske kirken 163Den ortodokse kirke 173Pinsebevegelsen 180Frelsesarmeen 184

Kristendommens historie 190–191Fra én tro til mangfold 192

Bruk av internett i RLE 211

Egenvurdering 214

Innhold

USH1_BM_052510 24-02-10 14:59 Side 3

Paul Gauguin: «Hvor kommer vi fra?»

Hvordan synes du dette bildet passer til kapitlet om valg og verdier?

USH1_BM_052510 24-02-10 14:59 Side 12

Valg og verdier

USH1_BM_052510 24-02-10 14:59 Side 13

René Magritte: «De klare ideene»

USH1_BM_052510 24-02-10 14:59 Side 14

Hva mener du om påstandene til Sokrates og Platon?

Hva skal du lære?Når du har arbeidet med dette kapitlet,skal du kunne

forklare hva filosofi kan væreforklare hvem Sokrates var, og hvordanhan samtalte om filosofiske spørsmåldelta i filosofiske samtaler

Hva er filosofi?Ordet filosofi kommer fra gresk og er sattsammen av to ord, filos og sofia. Filos be-tyr venn, lengsel eller kjærlighet, og sofiabetyr visdom. Filosofi betyr altså kjærlig-het til visdom.

Filosofi handler om å undre seg overeller stille seg spørrende til livet og det somregnes som vedtatte sannheter. Det handlerogså om hva som er rett og galt, hva vi kan vite noe sikkert om og hvordan vi skalprøve å nærme oss sannheten i spørsmåldet ikke finnes noen fasit på.Alle mennes-ker filosoferer selv om vi ikke tenker overat det er det vi gjør. Spørsmål som «Hvemer jeg?», «Hva er meningen med livet?»

og «Hva skal jeg bruke livet mitt til?» erfilosofiske spørsmål som de fleste undrerseg over.

✴ Hva undrer du deg over?

Hva er et filosofisk spørsmål?Det er ikke alltid lett å finne forskjellen påhva som er et filosofisk spørsmål og hvasom ikke er det. Det kan faktisk være enkle-re å si hva som ikke er et filosofisk spørs-mål. Som hovedregel kan vi si at spørsmålsom gir klare og entydige svar, ikke er filo-sofiske. Spørsmål som «Sitter det en fugl på taket?» og «Hvor mye er 2+2?» finnesdet klare svar på.Vi kan se om det sitter enfugl på taket, og vi har lært at 2+2=4.

Et filosofisk spørsmål har ikke ett fasit-svar. Eksempler på filosofiske spørsmål kanvære: Hva er lykke? Er det riktig av meg ådytte til en som har dyttet til meg medvilje? Er det verre å ødelegge mye ved etuhell enn å ødelegge litt med vilje? Slik kan filosofiske spørsmål dreie seg omgrunnleggende spørsmål, men også omdagligdagse hendelser.

15

Kjærlighet til visdom

Sokrates

Platon

«Den eneste sanne visdom er å vite at du selv ikke vet alt.»

«Undring er en følelse for filosofer,og filosofi begynner i undring.»

✴

q

q

q

USH1_BM_052510 24-02-10 14:59 Side 15

SokratesSokrates het en mann som levde i Hellas for ca.2400 år siden. Han var sønn av enjordmor og bodde i hovedstaden Aten. Påden tiden var Aten en egen stat der det varfrie valg. Riktignok var det bare frie mennsom hadde stemmerett, kvinner og slaverhadde ikke det. Likevel ser vi på Aten somdet første demokratiet vi vet om.Alle friemenn ble samlet for å ta viktige avgjørelser.De diskuterte og gjorde vedtak ved hånds-opprekning. Her vokste Sokrates opp.

Sokrates mente at det var noe som varabsolutt godt og absolutt rettferdig for alle mennesker. Han trodde at mennesker

kunne komme fram til hva som var godt og rettferdig, men at de trengte noen somhjalp dem i gang. Han så det som sin opp-gave å snakke med folk for å få dem til åtenke slik at denne kunnskapen kom fram i lyset.Akkurat som jordmødre hjelperkvinner å føde, hjalp Sokrates mennesker å få fram kunnskap om rett og galt gjen-nom samtaler.

Vet du atDet vi vet om Sokrates’ filosofi,kjenner vi bare gjennom tekster som hans elev, Platon, skrev etter at Sokrates døde.

16

Elling Reitan: «Skolen i Aten»

USH1_BM_052510 24-02-10 14:59 Side 16

Sokrates lengtet etter kunnskap og visdom.Han brukte hele livet til å forsøke å finneden hos seg selv og hjelpe andre til å finneden. Når Sokrates snakket med mennesker,tok han ofte utgangspunkt i en konkretsituasjon. Han stilte kritiske spørsmål somhjalp tilhøreren til å tenke på en annenmåte enn han vanligvis gjorde. Samtale-partneren ble utfordret til å tenke selv,finne mulige svar på spørsmål og begrunnemeningene sine. Gjennom denne proses-sen utviklet mennesket sin evne til å tenke.

Sokrates ble av mange oppfattet som enplageånd. Han kunne være pågående ognådeløs overfor dem han snakket med.Dette gjaldt særlig øvrighetspersoner somhadde makt i samfunnet og personer sompåstod at de hadde funnet de endelige svarene på etiske og politiske spørsmål.Gjennom sine spørsmål kunne Sokratesoverrumple dem slik at de dummet seg ut i full offentlighet. Han ville vekke dem og få dem til å forstå at de ikke visste såmye likevel.

Sokrates ble til slutt stilt for retten.Anklagen var at han ødela ungdommenmed tankene sine. Han forsvarte seg selvog hevdet at han fortjente å bli dømt til å spise gratis middag på rådhuset resten avlivet. Men han ble dømt til døden ved å drikke gift. Sokrates sa at det var bedre ålide urett enn å gjøre urett. Derfor mentehan at han selv var lykkeligere enn atener-ne som dømte ham til døden.

✴ Hva mener du om påstanden:Det er bedre å lide urett enn å gjøre urett?

Den filosofiske samtalenSokrates brukte det meste av tiden til å samtale med andre mennesker. Slike samta-ler kan vi også bruke når vi skal undersøkeet filosofisk spørsmål. Den filosofiske sam-talen er forskjellig fra vanlige samtaler ellerdiskusjoner i klasserommet. I en filosofisksamtale kan vi aldri komme fram til ettfasitsvar, men sammen kan vi nærme oss et svar.

Målet med den filosofiske samtalen er åutvide vår forståelse av et tema og kanskjenærme oss et svar sammen. I en slik samtalebruker vi tankene våre og erfaringene våre.Dessuten er det viktig at vi er gode lyttereog hører på hva de andre har å si.Alle kandelta i en filosofisk samtale, fordi alle hargjort erfaringer, og alle har evnen til å tenke.Vi kaller en gruppe mennesker som gjen-nomfører filosofiske samtaler for et under-søkende fellesskap. Med det menes at del-takerne sammen skal undersøke et filosofiskspørsmål eller påstand. Deltakerne skalprøve å hjelpe hverandre.

Hva kreves for å utvikle en filosofisk samtale?Å gjennomføre en filosofisk samtale kreveren god del av dem som deltar. Du skalkunne:

◆ Holde deg til saken. Når man er enigeom hva som skal undersøkes, må manholde seg til temaet.

◆ Tenke deg om før du ber om ordet.Mange er ofte for raske med å kommemed et svar, et spørsmål eller en påstanduten å tenke seg noe særlig om.

17

USH1_BM_052510 24-02-10 14:59 Side 17

◆ Være en god lytter. En vanlig feil er atman forbereder hva man selv skal si,i stedet for å høre på hva andre sier.

◆ Formulere deg presist slik at de andredeltakerne forstår hva du mener. Hvisformuleringen din er uklar, så kan du be om hjelp fra de andre.

◆ Begrunne standpunktene dine. Det gjørdu ved å si hvorfor du mener det du sier.På den måten får de andre deltakernemuligheten til å undersøke grunnlagetfor standpunktene dine.

◆ Være kritisk og sette spørsmålstegn veddet andre sier. Det er viktig å sette spørs-målstegn ved det andre sier i stedet for å si at man er uenig. Gjennom å spørreog undersøke begrunnelsene kan sam-talen komme videre, og nye sider vedtemaet kan bli belyst.

◆ Be om eksempler eller bevis på det andre sier. Det er en god måte å få belystet standpunkt på.

◆ Be om en begrunnelse hvis det mangler.

◆ Forsvare standpunktet ditt. Hvis andrekommer med andre standpunkter somde mener er bedre enn ditt, må du prøveå forsvare standpunktet og ikke med engang endre standpunkt. Blir du over-bevist om at det andre standpunktet erbedre, så kan du selvfølgelig endre standpunktet ditt. Det er ingen grunn til å holde fast ved et standpunkt nårbegrunnelsen ikke er god nok.

◆ La være å avbryte andre. For at det under-søkende fellesskapet skal fungere, må alle få lov til å si det de ønsker uten å bliavbrutt. Det er bare ved at alle tør å si

det de tenker, at samtalen kan utvikle seg videre.

◆ Gi positiv tilbakemelding. Å oppmuntrehverandre og gi positive kommentarer er med på å skape et trygt og godt sam-talemiljø.

Hvordan en filosofisk samtale kan gjennomføresDen filosofiske samtalen må ha en bestemtstruktur. Begynn med å sette dere i en ringeller halvsirkel slik at alle kan se hverandre.Hver deltaker må ha en egen loggbok tilfilosofisk samtale.

Forslag til struktur på en filosofisk samtale:

◆ Bli enige om det filosofiske spørsmåleteller den filosofiske påstanden dere skaldiskutere.

◆ Tenkepause. Hver deltaker skriver ned et spørsmål eller en påstand til temaetdere er blitt enige om.

◆ Alle leser sitt spørsmål eller sin påstand.Det er lov til å si pass. Å si pass betyr at du ikke må lese opp ditt spørsmål ellerpåstand.

◆ Start samtalen.Velg en ordstyrer og følg talelisten. Læreren kan gjerne væreordstyrer.

◆ Ny tenkepause. Når samtalen har utvikletseg og konsentrert seg om en eller topåstander, kan alle skrive sin kommentartil det som er blitt sagt.

◆ Samtalen fortsetter.

18

USH1_BM_052510 24-02-10 14:59 Side 18

19

◆ Når samtalen er ferdig, eller før timen er slutt, snakker dere sammen om hvor-dan samtalen var. Hva har dere lært omfilosofisk samtale? Hva fikk dere til oghva må forbedres?

◆ Ble dere ikke ferdige med spørsmålet,kan samtalen fortsette senere.

✴ Hvilke regler bør gruppa følge for å få til et godt samtalemiljø?

Sammendrag◆ Filosofi betyr kjærlighet til visdom.

◆ Filosofiske spørsmål er spørsmål vi ikke finner ett riktig svar på.

◆ Sokrates samtalte med menneskerfor å lære dem til å tenke overhvilke meninger de hadde.

◆ For å føre en filosofisk samtale igruppa, må det være et godt samtalemiljø.

Oppgaver1a. Hva legger du i begrepet

«kjærlighet til visdom»?

b. Hvem var Sokrates?

2a. Hva er et filosofisk spørsmål?

b. Skriv fem spørsmål du mener er filosofiske.

3a. Skriv en kort tekst om Sokrates. Du får hjelp på nett-siden vår.

b. Hva skal til for at du skal bli en god deltaker i en filosofisk samtale?

Louis Seraphine: «Paradistreet»

☛ Hva har du lært,og hvordan har du arbeidet? Se side 214.

USH1_BM_052510 24-02-10 14:59 Side 19

USH1_BM_052510 24-02-10 14:59 Side 20

Hva mener du om påstanden til Thomas Browne?

Hva skal du lære?Når du har arbeidet med dette kapitlet,skal du kunne tenke over

hva identitet og livstolkning erhvordan identitet og livstolkningdannes

IdentitetMed identitet menes den måten vi define-rer oss selv på, hvem vi er. Du har nettoppbegynt på åttende trinn. Du er en av 6,5milliarder mennesker i verden i dag, og duer enestående. Det vil si at det ikke finnesnoen andre mennesker som er helt lik deg.Du er gutt eller jente, har et bestemt ut-seende og mange forskjellige evner. Du haret navn som er ditt, og som du bruker nårdu presenterer deg. Du kan være flink iidrett, i praktisk arbeid eller kanskje duliker å lese. Du har følelser, og du blir gladog ler eller blir sint og lei deg. Du haregenskaper som gjør at du har lett for åsnakke med andre, eller kanskje du er sje-

nert. Når vi ser på andre i klassen, er det lettå se at vi er forskjellige, men hvordan har viblitt sånn? Hva er det som har gjort at du erden du er?

ArvVi sier at en person er et resultat av arv ogmiljø.Arv er det vi har arvet fra mor og far.Utseendet er det ofte lett å se at vi har arvet,som fargen på øynene, fargen på håret ellerhvordan kroppsbygningen er. Men det erikke bare utseendet vi arver.Vi arver ogsåegenskaper som for eksempel humør, intel-ligens og forutsetninger for å bli gode iidrett eller gode til å tegne.

De siste årene har det vært forsket myepå menneskets arveanlegg. Dette arveanleg-get ligger i genene våre. Uttrykket «Det lig-ger i genene» er blitt en mer eller mindrevitenskapelig forklaring på hvorfor men-nesker oppfører seg som de gjør. I avisenekan vi lese at «Det ligger i genene» at nord-menn liker å gå på ski, at noen ikke kansette sammen flatpakkede møbler, at noenalltid vil være best eller at noen alltid kom-mer for sent til avtaler. Det er selvfølgeligmye som ligger i genene. Det er for eksem-

21

Hvem er du?«Ingen har rett til å klandre eller fordømme en annen,fordi ingen kan virkelig kjenne et annet menneske.»thomas browne

✴

q

q

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 21

pel arveanlegget vårt som skiller menneskerfra dyr. Men hvis vi skal bruke arv for å for-klare at vi ikke klarer ting eller oppfører osspå en måte de fleste ikke liker, så er det oftebare en unnskyldning. Hvor mye arv betyr,diskuteres fortsatt blant forskere, men at arver viktig, er det ingen uenighet om.

✴ Hva tror du at du har arvet fra foreldrene dine?

MiljøDet er ikke bare arveanleggene våre sombestemmer hvordan vi er. Miljøet vi vokseropp i, er like viktig. Med miljø mener vi detstedet vi vokser opp og de menneskene vier sammen med.Vi får forskjellige erfa-ringer og påvirkninger om vi vokser opp ien by eller på landet, langs kysten eller iinnlandet. Men menneskene rundt oss erenda viktigere. De voksne vi vokser oppsammen med, søsken og venner påvirkeross. De første leveårene er viktige for hvor-dan vi skal bli.Vi har med oss våre arvean-legg, men et hjem der vi møter kjærlighetog forståelse legger et bedre grunnlag for atvi skal utvikle oss positivt, enn et hjem pre-get av utrygghet og konflikter. Om du harsøsken og hvilken plass du har i søskenflok-ken, har også betydning. Men vi lar oss ikkebare påvirke passivt.Vi er selv aktive.Vi prø-ver ut nye ting og meninger på dem vi ersammen med, og deres reaksjon på oss erviktig for hvordan vi opplever oss selv.Dette skjer fra vi er født, og derfor er detsamspillet mellom oss og de andre som vilvære viktig for hvem vi er og hvem vi blir.

I overgangen mellom barn og voksen blirvi også seksuelt modne, og vi finner ut hvil-ken seksuell legning vi har. Noen oppdager

at de er homofile, lesbiske eller bifile, mensde fleste finner ut at de er heterofile.

✴ Hva mener du om påstanden:Det er i møtet med andre at vi blir den vi er?

Synet på verdenHvordan vi forstår verden rundt oss, lærervi også hjemme når vi er barn. Hvilke ver-dier som er viktige for oss, hvordan vi skalleve og hvordan vi skal være mot andre, ergrunnleggende i all barneoppdragelse. Hvasom er rett og galt, hva vi kan gjøre og ikkekan gjøre, er moralske holdninger vi harmed oss fra oppveksten. Hvilket livssyn vihar, kan også bli bestemt av hvilket livssynforeldrene har. Foreldre som bekjenner segtil en religion eller et bestemt livssyn, opp-drar ofte barna i sin religion eller livssyn. Imange religioner mener man for eksempelat mennesket er skapt av en gud. Menneskethar derfor et ansvar overfor Gud, men også

22

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 22

et ansvar for hverandre, for alle er Gudsskapninger. For humanistene er også men-nesket det viktigste.

Religioner og livssyn gir en forklaringpå hvordan vi skal forstå verden, og gir etgrunnlag for hvordan vi skal handle i for-skjellige situasjoner. Det virker som ommennesket har et behov for å forstå verden.Derfor er oppdragelse i en religion eller etlivssyn verdifullt for de fleste og gir oss etgrunnlag for hvordan vi skal handle sam-men med andre. I barneårene får vi del ifamiliens tradisjoner. Det kan være regel-messige besøk i gudshus, deltakelse påsøndagsskole eller koranskole, feiring avbarnedåp eller navnefester og hvordanfamilien feirer høytider. Selv om vi får vårreligion eller livssyn fra foreldrene våre,betyr ikke det at vi nødvendigvis mener detsamme som dem i ett og alt. Når vi kom-mer i tenårene, får vi ofte våre egnemeninger om hva vi tror. De fleste men-nesker beholder den troen eller det livssy-net foreldrene har gjennom hele livet. Men

det er også mange som skifter tro eller livs-syn. Når vi er 15 år, kan vi etter norsk lovselv bestemme hvilken religion eller livssynvi ønsker å tilhøre.

✴ Hvilke verdier har du fått med deg hjemmefra?

Samspillet med andreNår vi blir tenåringer, har fortsatt familienstor påvirkning på hvordan vi skal være,men nå blir venner og andre ungdommermer viktige på noen områder. Ungdommarkerer seg ofte i forhold til de voksne.Mange ungdommer ønsker ikke lenger åvære lik foreldrene, men prøver å skille segut gjennom for eksempel klær, musikk ogspråk. Hvilke klær du liker å bruke, er delvisavhengig av hva vennene dine og andreungdommer bruker. I barneårene er detgjerne de voksne i familien som har kjøptog bestemt hvilke klær barna skal bruke. Defleste tenåringer vil bestemme dette selv, påtross av at det fortsatt er de voksne sombetaler. Det kan være hvilken mote som erin, eller hvilke type merker det er bra å gå i.De fleste av oss markerer hvem vi er vedvalg av klær. De fleste ungdommer vil ikkeskille seg ut fra andre på samme alder, sam-tidig som de vil skille seg ut fra de voksne.En del ungdommer velger også å markerehvem de er på en måte som skiller dem fra andre på skolen. Deres klesstil er gjerneknyttet opp til andre ungdomsgrupper som de liker, og som de ønsker å vise til-hørighet til.

✴ Hva sier klærne du bruker om hvem du er?

23

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 23

Det er også venner og andre som er med å bestemme når det gjelder type musikk vihører på. Det er viktig for mange å følgemed på hvilke artister som er populære ogå skaffe seg musikken deres. Likevel girmusikksmak større rom for å skille seg ut.Det er «lov» å like annen musikk enn ven-nene, det er bare et tegn på en egen smakog at vi ikke lar oss påvirke av alle andre.

✴ Hva forteller musikken du liker om hvem du er?

ForbilderForbilder kaller vi andre mennesker som vipå en eller annen måte ser opp til. Det ermennesker vi kanskje vil likne, som vi lytterspesielt til eller som kanskje har gjort noe vi synes er imponerende. Ofte tenker vi atdet er kjente mennesker som er forbilder,men det er slett ikke alltid slik. De vanligsteforbildene er mennesker vi kjenner og harrundt oss. I 2002 ble det gjennomført enundersøkelse blant unge mellom 16 og 24år. Resultatet ser du i tabellen på side 25.Her viser det seg at de fleste har foreldrenesom forbilder, og det gjelder både for gut-ter og jenter.Av tabellen går det fram at gutter har bestevenn på andreplass ogsportsstjerner på tredjeplass. Jenter har også bestevenn på andreplass, men de harsøsken på tredjeplass. For mange var detteet overraskende resultat. Med mye reklameog oppmerksomhet rundt film- og pop-stjerner, trodde mange at det var disse somville komme først. De kule på skolen kom-mer langt ned på lista, faktisk etter lærere.

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 24

✴ Hvem mener du er viktige forbilder for ungdom?

✴ Hvilke forbilder har du?

25

Søsken

Sportsstjerner

Popstjerner

Politikere

Lærere

Ingen

Foreldre

Film-/TV-stjerner

En på skolen

De kule på skolen

Bestevenn

Sjefen

Religiøs skikkelse

Hvem er dine forbilder?

0Prosent

5 10 15 20 25 30 35 40

700 gutter og jenteri alderen 15–24 årble spurt.Resultatet er i prosent.

GutterJenterTotalt

Sammendrag◆ Arv er gener eller arvestoffet vi har

fått fra våre foreldre.

◆ Miljø er steder vi vokser opp ogmenneskene vi er sammen med.

◆ De fleste har samme religion ellersyn på verden som foreldrene.

◆ Mange ungdommer har foreldrenesom forbilde.

Oppgaver1a. Hva er arv og miljø?

b. Hva betyr foreldrene for at du har blitt den du er?

2a. Hvem andre enn foreldrene dine har betydd noe for hvem du har blitt?

b. Skriv et leserinnlegg der du fortellerhva klær og musikk betyr for deg.

3a. Lag et intervju med et forbilde du har.

b. Sett opp en liste med momentersom forteller hvordan du er blittden du er.

☛ Hva har du lært,og hvordan har du arbeidet? Se side 214.

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 25

Hva mener du om Plutarks syn på vennskap?

Hva skal du lære?Når du har arbeidet med dette kapitlet,skal du kunne tenke over og samtale om

hvorfor familien er viktighva som er en god familieformhva som kreves av gode venner

Hva er en familie?

Lykke

Åtte øyne i hverandrefire munner rundt et bordFire vegger kring en lykke:Vesla, Påsan, far og mor

Åtte hender hektet sammentil en ring om stort og småttHerregud – om hele videverden hadde det så godt.

Einar Skjæraasen

✴ Hva synes du diktet forteller?

Tidligere var det ganske enkelt å forklarehva en familie var i Norge. Den bestod avmor og far som var gift med hverandre, ogbarna deres. Denne familietypen ble kaltkjernefamilie og er fortsatt den vanligstefamilieformen. Slik har det vært lenge, mende siste tiårene har også andre familiefor-mer blitt vanlig. Som det går fram av tabel-len på side 27, er det færre foreldre som er gift, mens antallet samboerpar har økt.Over 70% av unge som flytter sammen idag, starter som samboere. Også antalletfamilier der mor er aleneforsørger, har

26

Familie og venner«Jeg har ikke bruk for en venn som hele tiden forandrer mening og er enig med meg,og som alltid nikker til meg, for det gjør skyggen min mye bedre.»Plutark

✴

q

q

q

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 26

økt. De siste ti årene har vi i Norge ogsåfått en ny familietype der de voksne er lesbiske eller homofile, ofte med barn fratidligere forhold.

✴ Hva synes du om de forskjellige familieformene ?

Samboerpar og aleneforeldre er en familie-form som vi først og fremst finner i denvestlige verden. Blant innvandrere fraAfrika og Asia i Norge, er det vanligste atforeldrene er gift med hverandre. Menogså i denne gruppa er det etter hvert endel par som er samboere.Alle voksne somhar barn, er opptatt av at barna deres skalha det godt, og alle arbeider på sin måtefor å få dette til. De ønsker å skape et trygtog godt oppvekstmiljø der barn og ungekan utvikle seg. For barn og unge er detgodt å vite at de kan fortelle om ting de haropplevd til de voksne. Det kan være noesom er trist eller leit, krangling med ven-ner, mobbing eller noe annet som harskjedd på skolen eller i fritiden. Det kanogså være gledelige ting som at man har

lykkes med noe. Det er også i familien barnog unge tar opp viktige spørsmål om detsom skjer i verden. Gjennom disse disku-sjonene utvikler unge sine egne meningerog lærer noe om hvordan de skal stille segtil utfordringer som finnes i samfunnet.

✴ Hvordan tror du de forskjelligefamilietypene kan gi barn trygghet?

Vet du atOrdet familie stammer fra det latinske ordet «famulus» som betyr husslave.Romerne brukte uttrykket «familia» om alle slavene mannen eide og men-neskene han hadde råderett over,også kone og barn.

Religioner og synet på familienHumanetikere er mest opptatt av at men-nesker skal ha det godt uansett hvilkenfamilieform de velger. Også innenfor Dennorske kirke er det mange som godtar deforskjellige familietypene vi har i dag. Forde fleste mennesker som hører til en reli-

27

Tabellen viser hvilken familietype barn mellom 0 og 17 år tilhører.Tallene er i prosent.

Gifte Mor Far Mor, Far,I alt foreldre Samboere [alene] [alene] stefar stemor Andre

1989 100 78 5 12 2 3 0 11993 100 71 8 15 2 3 0 11997 100 67 12 16 2 3 0 02000 100 64 14 16 2 4 0 02003 100 61 14 17 3 4 1 02004 100 60 15 17 3 4 1 0

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 27

gion, regnes familier med mor, far og barnsom den beste familieformen.

For de fleste religioner som har tilheng-ere i Norge, er familien noe som er gitt avGud. Der er hovedregelen at familien bestårav mor og far som er gift med hverandre.I en del religioner og kulturer er det ogsåvanlig med storfamilier. Storfamilier er nårfor eksempel besteforeldre, foreldre ogbarn bor sammen. I noen tilfeller omfatterstorfamilien også tanter og onkler, fettereog kusiner. Religionene ser på ekteskapetmellom mann og kvinne som en ordningGud har skapt og som skal vare livet ut.Det er innenfor ekteskapet mennesker skalvære seksuelt aktive og få barn. Ifølge reli-gionene vil barn med dette få en trygg opp-vekst og kunne utvikle seg til gode men-nesker som vil tjene Gud og som vil være til nytte for samfunnet og dem rundt seg.

Familier under pressI dag er livet travelt for mange familier. Deter vanlig at begge foreldrene arbeider frabarna er små. Barna skal bringes og hentes i barnehagen, hos dagmamma, på skolen ogi sfo. Når barna blir eldre, deltar de gjernei flere aktiviteter og skal kjøres til og fra.Arbeidslivet for de voksne blir hardere, ogdet stilles større krav til at de skal arbeidemer og være effektive. Medier og reklameskaper forventninger om hvordan det godeliv skal være med ferier til utlandet, hvilkeklær man skal gå i og hvordan fritiden kanvære best mulig. De fleste familier finnergode og praktiske løsninger på kravene somstilles. Men stadig flere familier opplever at kravene til hvordan de ønsker å leve, ikkeer lette å håndtere. Disse kravene er blantårsakene til at familier er under press og at

stadig flere familier oppløses. Det kan væreforskjellige årsaker til at ektepar eller sam-boere velger å gå fra hverandre. I dag reg-ner man med at ca.50% av alle ekteskap føreller siden vil ende i skilsmisse. For opp-løste samboerskap finnes det ingen oversikt,men man regner med at prosenten her erhøyere.

✴ Hvorfor tror du så mange par flytter fra hverandre?

SamlivskursSom et resultat av at familien er under press,blir det lagt mer og mer vekt på å hjelpesærlig de unge familiene.Tros- og livssyns-samfunn har i flere år arrangert kurs både

28

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 28

for par som planlegger å leve sammen ogfor par som har levd sammen en stund.Temaene på disse kursene kan være:

◆ Hjelp til å snakke sammen

◆ Fra forelskelse til kjærlighet

◆ Verdier og tro som plattform

◆ Barn og oppdragelse – utfordringer og problemer

◆ Arbeidsfordeling i hjemmet – forventninger og holdninger

Også i det offentlige er det stor bekymringfor hvordan det går med familiene.Våren2005 vedtok regjeringen å tilby samlivs-kurs til foreldre som får sitt første barn.

Norge er det første landet i verden som til-byr et slikt kurs.

✴ Hvordan tror du et samlivs-kurs kan hjelpe familier til å få det bedre?

VennerNår avisene foretar undersøkelser om hvasom er viktigst for mennesker, kommervennskap alltid blant de første valgene.Vennskap er for de fleste langt viktigere ennpenger og det å eie ting. Men hva er venn-skap? Er man venner når man går i burs-dager hos hverandre? Er du like god vennmed alle i selskapet? Er det forskjelligetyper vennskap? Mange mener at det finnesforskjellige typer vennskap. De mener atutgangspunktet for at vi skal kunne snakkeom vennskap, er at de som er venner, likerhverandre. Hvis de ikke liker hverandre,snakker vi ikke om vennskap.

En type vennskap finnes også på arbeids-plasser og på skolen. Noen personer likerdu bedre enn andre. Du snakker med dem i friminuttet og synes det er moro å være på samme gruppe når dere har tema- ellerprosjektarbeid. Hvis du blir spurt om de ervennene dine, ville du kanskje også svare ja, men du er sjelden sammen med demutenom skolen.

En annen type vennskap er dem du likerog som er til nytte for deg. Det kan væreelever i klassen som er flinke, og som dukan ringe til hvis du har problemer medleksene, eller elever som er morsomme å være sammen med. Disse kan du av og tilkontakte og være sammen med også uten-om skolen. Den tredje typen er den godevennen, bestevennen eller bestevenninnen.

29

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 29

Den du kan snakke med om alt, fortelle alt til, og som du vil støtte så godt du kan.

✴ Hvilke forskjellige typer vennskapmener du finnes?

Den gode vennenHva er en god venn? Hvilke krav skal manstille til en god venn, og hva kreves for at enselv skal være det? Ord som går igjen nårelever skal beskrive hvordan en god venner: En som er ærlig, en som jeg kan fortellehemmeligheter til, en som aldri forteller

videre, en som trøster, som er snill og grei,som stiller opp for deg. Det er store kravsom stilles til en god venn. Hva hvis ven-nen ikke har tid til å stille opp på et øye-blikks varsel? Er han eller hun fortsatt engod venn? Når kan vi godta at venner ikke er der? Hva skal til for at en god vennikke lenger er en god venn?

Kjære venn!

Takk for at du var derda jeg trengte deg.

30

Roy Blohm: «En hemmelighet»

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 30

Takk for at du så meg,lyttet til megdelte smil og tårerog snakket med øynene mine

Takk for at du var der,jeg trengte varmen din!

Ragnhild Bakke Waale

✴ Hva forteller diktet om gode venner?

Er det forskjell på gutter og jenter når detgjelder krav til vennskap? Noen mener foreksempel at jenter må ha bestevenninner,mens gutter bare trenger kamerater. I en8.klasse ble det gjennomført en undersø-kelse om vennskap blant gutter og jenter.Nedenfor ser du hva de svarte.

✴ Hvilken forskjell mener du det er på vennskap blant jenter og gutter?

31

Gutter

1. Ærlige og til å stole på

2. Som er snill og grei

3. Har humor

4. Stiller opp for degpå det meste

5. Er sammen ofte

Jenter

1. Ærlige og til å stole på

2. Trøster deg hvis du er lei deg

3. Stiller opp for degpå det meste

4. Som er snill og grei

5. Viser omtanke

Sammendrag◆ En familie består av voksne og barn.

◆ Det er flere familietyper.

◆ De fleste religioner mener at den bestefamilieformen er en familie med mor, far og barn der foreldrene er gift.

◆ Livssynshumanister er mer åpne til forskjellige familieformer.

◆ Det er forskjellige typer vennskap.

◆ Jenter og gutter kan ha forskjelligsyn på hva en god venn er.

Oppgaver1a. Hva er en familie?

b. Hva mener du kjennetegner en god venn?

2a. Hvilke familietyper øker mest i Norge?

b. Skriv en dagboktekst som du kaller«tanker om den gode familien».

3a. Skriv en tekst om en gang du fikk hjelp av en god venn.

b. Hva mener du er fordeler og ulemper ved en vanlig familie og en storfamilie?

☛ Hva har du lært,og hvordan har du arbeidet? Se side 214.

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 31

✴ Hvilke rutiner har du? Har du valgt å gjøre dem?

I andre situasjoner er vi mer bevisst hva vivelger. Det kan være situasjoner som nårleksene skal gjøres, om rommet skal ryddesog om vi skal se på TV eller spille på data.Her gjør vi valg, men de er som regel enkle.

32

Rett og galt«For å vite hva folk virkelig mener, skal man legge mer merke til hva de gjør enn hva de sier.»René Descartes

✴

q

q

q

q

Hva mener du om påstanden til Descartes?

Hva skal du lære?Når du har arbeidet med dette kapitlet,skal du kunne

tenke over og samtale om eksempler på hva som er rett og galtforklare begrepene etikk og moralbruke etiske modeller som dydsetikk,pliktetikk og konsekvensetikkfortelle kort om filosofene Aristoteles,Kant og Mill og diskutere noen av ideene deres

Daglige valgHver dag gjør vi mennesker mange valg.Det er valg som skal gjøre livet best muligfor oss selv og dem rundt oss. De fleste valgene tenker vi nesten ikke på som valg idet hele tatt. Om vi skal dusje eller vaske oss om morgenen, om vi skal spise frokosteller ikke, og når vi må gå hjemmefra for å rekke skolen, er handlinger som kommer av valg vi har gjort. Men vi tenker ikke hver dag på at vi velger. Det er blitt rutiner.

Leon Zernitsky: «Mann holder vekt og bok»

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 32

✴ Hvor mange slike valg gjør du hver dag?

En del valg kan være vanskelige. Det ersituasjoner vi må tenke grundig gjennomfør vi velger hva vi skal gjøre. Det kan væreto ting vi har lyst til, men der vi ikke kangjøre begge samtidig. For eksempel kannoen venner spørre om vi vil være med påkino, mens noen andre vil ha oss med påfotballkamp. Har vi lyst til begge deler, måvi velge. Hva har vi mest lyst til? Har detbetydning hvem vi går sammen med? Harvi selv mest lyst til å se på fotballkampen,men samtidig lyst til å være sammen medvennene som skal på kino?

Andre valg kan gjelde situasjoner der vi har lyst til å gjøre noe, men bør velgenoe annet. Det kan være at vi vil være mednoen på kino, men bør gjøre lekser, ellervil være ute sammen med venner, men vihar lovet å rydde rommet. I de to sisteeksemplene har vi en følelse av hva som er riktig å gjøre, men følgene av valgenevåre er som regel ikke så store om vi gjørdet vi har lyst til i stedet for det vi bør.

Noen ganger kommer vi opp i situasjo-

ner der vi raskt må bestemme oss for hva viskal gjøre. Hva gjør vi hvis vi for eksempelfår igjen for mange penger når vi har vært ibutikken? Hvis det ikke er et stort beløp, erdet små sjanser for at noen husker at det varakkurat vi som fikk for mye. Hvilke grun-ner eller argumenter er det for å beholdedem? Hvilke grunner er det for å levere demtilbake? Er det viktig å tenke på hvordan dusom menneske bør være? Er det viktig åtenke på hva som er best for samfunnet ogalle mennesker som lever der?

✴ Mener du vi skal gjøre det vi har lyst til,eller det vi bør?

Etikk og moralMennesket har til alle tider vært opptatt avhva som vil være et godt liv. Hvilke valg skal vi gjøre for at vi selv og andre skal hadet godt? Filosofer har brukt mye tid på å tenke gjennom og diskutere hva som erriktig og galt når det gjelder hvordan vi skal handle og være overfor hverandre. Dehar laget modeller for hvordan mennes-kene skal handle for å gjøre det rette. Disse

33

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 33

modellene eller teoriene om hvordan vikan handle rett eller godt, kalles for etikk.

Vi har et etisk problem hvis vi kommeropp i en situasjon der vi ikke vet hvilkenhandling som er rett eller god. Moral er etbegrep vi bruker når vi skal avgjøre om en handling er rett eller gal, god eller dårlig.Vi har et moralsk problem hvis vi vet hva vi skal gjøre, hva som er rett eller godt, oglikevel ikke gjør det. I dagliglivet bruker vibegrepene etikk og moral om hverandre.

I butikken

Per, Kari, Omar, Isadora og Martin ergode venner. I storefri pleier de å ta

en tur i butikken for å kjøpe cola og god-teri. Da de går tilbake til skolen, begyn-ner Per å dele ut en mengde småsjokola-der til de andre. Det har skjedd før, så deandre tar gladelig imot. «Jeg trodde ikkedu hadde penger i dag,» hvisker Omar til Per, da de går bak de andre elevene inni klasserommet. «Hadde jeg heller ikke,»sier Per med et lurt smil. «Jeg tok dem.»

Hva skulle Omar gjøre? Han haddeselv spist sjokoladen sammen med deandre, sjokoladen som Per hadde stjålet.Det var første gangen Omar hadde fåttnoe som var stjålet, selv om han var i god tro da han tok imot. Per og hanhadde dessuten vært venner siden barne-skolen. De stolte på hverandre og kunnefortelle hverandre nesten alt. Omar haddeikke lyst til å bli uvenner med Per, mendet Per hadde gjort, var galt.

Omar har flere muligheter. Han kansnakke med Per og få han til å ordne oppselv ved å gå tilbake og betale for sjoko-laden. Da måtte Per riktignok si hva hanhadde gjort, men da var i hvert fall saken

ute av verden. Omar kunne også kreve av Per at han aldri måtte stjele mer hvisde to skulle fortsette å være venner.Det ville kanskje ikke få Per til å gjøreopp for sjokoladene han hadde stjålet,og det ville ikke nødvendigvis få Per til å slutte å stjele heller. Han kunne jo barela være å fortelle det til Omar hvis hanstjal flere ganger.

Men hva hvis Per ikke ville gjøre noemed det? Omar kunne fortelle det tilbutikkeieren. Da ville det i hvert fall skjenoe. Han kunne også fortelle det til foreldrene til Per. De ville sikkert gjørenoe med det og prøve å passe på at Perikke stjal en gang til. Han kunne fortelledet til sine egne foreldre. Så kunne desnakke med foreldrene til Per. Men hvishan fortalte det, var ikke det å tyste, ellersladre, på en god kamerat? Kanskje venn-skapet med Per ville bli ødelagt? Var detverdt det? Han kunne også la være å sinoe og bare godta det som hadde skjedd.Per var jo ikke den eneste på skolen somhadde stjålet i butikken.

✴ Hvilke moralske problemer kjenner du fra hverdagen?

Etiske modeller eller teorierSpørsmålet om hva som er rett eller galt,hva som er godt eller ikke for menneskene,har opptatt filosofene i flere tusen år.Allerede i antikken var de greske filosofeneopptatt av dette.Antikken regner vi perio-den fra 800 f.Kr. til 300 e.Kr.Vi skal se på tre modeller: Dydsetikk, pliktetikk ogkonsekvensetikk.

34

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 34

DydsetikkEn dyd er en moralsk verdifull egenskapsom for eksempel mot, ærlighet, gavmild-het og sannferdighet. Dydsetikk kalles ogsåofte holdningsetikk. Dydsetikken handlerom hvordan hver enkelt av oss kan arbeidemed oss selv for å bli et best mulig men-neske. Sokrates og Platon arbeidet medslike tanker, men det var særlig filosofenAristoteles som utviklet teorien om dyds-etikken.Aristoteles (384–322 f.Kr.) var elev av Platon.

Vet du atAristoteles var læreren til Alexander den store som erobret landområdene fra Hellas helt til India.

Aristoteles mente at målet for ethvert men-neske er å være lykkelig. For Aristoteles vardet å være lykkelig det samme som å levegodt. Men hva vil det si å leve godt? Aristo-teles mente at det å leve godt var å utnyttede evnene og egenskapene vi har som men-nesker sammen med andre mennesker.

35

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 35

Men dette er ikke noe som kommer av segselv. Det er noe hvert enkelt menneske måarbeide med.Vi må med andre ord arbeidemed oss selv.Alle vet at det er lurt å gjøreleksene for å lære mest mulig. Hvis vi stadigutsetter leksene eller gjør dem overflatisk,vet vi at det er dumt. Bestemmer vi oss for å gjøre lekser på en ordentlig måte, såarbeider vi med oss selv.Vi arbeider med åfå bedre arbeidsvaner, vi får framgang påskolen og vi blir mer fornøyde med ossselv. Kort sagt blir vi ifølge Aristoteles lykke-ligere. Det er med andre ord ikke nok å viteat det er lurt å være ansvarlig og utviklegode arbeidsvaner.Vi må også trene på ågjøre det sånn at vi tar ansvar for det vi skal gjøre. På den måten utvikler vi egen-skapen ansvarlighet hos oss selv.

Men skal vi gjøre skolearbeidet så grun-dig at det er alt vi får tid til? Aristotelesmente at det ville være å overdrive. Påsamme måte som det var galt å slurve medleksene, ville det være galt å bruke all vårtid på dem.Aristoteles mente at det fantesen gyllen middelvei som var det beste formennesket. Man skulle ikke overdrive inoen retning. Et godt eksempel kan væredyden mot, å være modig. Det er en godmoralsk egenskap å være modig, menteAristoteles. Mot står mellom feighet på denene siden og dumdristighet på den andre.Den modige vet hvilke farer som bør unn-gås og hvilke farer som bør møtes. Denfeige tør ikke møte de farer han burdemøte, og den dumdristige ser ikke at dethan tenker å gjøre er alt for farlig. På denmåten blir mot middelveien mellom feig-het og dumdristighet.

Når vet vi hva som er for store farer ogfarer vi kan møte? Dette har ikke Aristotelesnoe fasitsvar på. Han mener at mennesket

gjennom å gjøre det som er godt, vil få denerfaringen som kreves for å vite hva som errett og hva som ikke er det.

Vet du atAristoteles ble dømt til døden for forræderi.Han flyktet, for han ville ikke at atenerne forandre gang skulle synde mot filosofien slik degjorde da Sokrates ble dømt til døden.

✴ Hva mener du er et godt menneske?

Hva så med Omar? Kan han bruke dyds-etikken for å finne ut hva han skal gjøre iforhold til Per? Ærlighet og sannferdigheter gode moralske egenskaper som alle mennesker er enige om. Men det er ogsålojalitet til venner. For Omar blir spørsmå-let: Hva er det riktig av han å gjøre for athan skal bli et bedre menneske?

PliktetikkEn annen etisk modell kaller vi for plikt-etikk. Ifølge denne modellen har mennes-ket plikt til å gjøre det som er rett. Det er for eksempel galt å lyve, og dermed har alle plikt til ikke å lyve. Filosofen ImmanuelKant (1724–1804) regnes som grunnleg-geren av pliktetikken. Kant mente at men-nesket er fritt og selvstendig og kan handleetter sin egen fornuft. Han mente også atalle mennesker var født med det han kalteen morallov inne i seg. Når vi vokser opp og møter ulike situasjoner, vet vi mangeganger hva som er rett og galt. Fordi vi haren fornuft som kan avgjøre hva som er rettog hva som er galt, kan vi handle som omvi handlet etter en lov som gjaldt for alle.Kant formulerte dette prinsippet på flere

36

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 36

måter. En av dem er slik: «Du skal alltidhandle slik at den regelen du handler etter,kan bli en lov som gjelder for alle.» Hvisjeg er i en situasjon der jeg tror det villevært best med en liten løgn, så skal jeglikevel ikke lyve. For hvis jeg løy, er det ikke sikkert at alle andre ville vært enigmed meg. Jeg kunne ikke gjort det til enregel som gjaldt alle at de skulle lyve hvisdet passet dem. Da ville det bli vanskelig å stole på noen. Når vi følger det som ervår plikt, mente Kant at vi skulle gjøre det fordi vi mener det er rett, og fordi viønsker det selv.

Vet du atKant levde så regelmessig at folk i byen han bodde i, kunne stille klokka etter de daglige spaserturene hans. Det blir fortalt at han engang ble så interessert i en bok at han blehjemme flere dager for å lese den. Da komfolk i byen for sent til avtalene sine.

✴ Gjør du lekser bare av plikt eller fordi du mener det er rett?

Hvordan skal Omar handle hvis han skalfølge pliktetikken? Han skal handle sånn atalle andre skal kunne handle på sammemåte i samme situasjon. Hvis han sier fra til butikkeieren, vil butikkeieren kunne ta dette opp med Per og kreve penger forsjokoladen. Hvis alle gjorde som Omar, erdet sannsynlig at det ville bli slutt på nas-kingen, men Omar hadde kanskje mistet en venn. Omar kunne fortalt det til en lærer eller en annen voksen. Hvis allegjorde det når de fikk vite at venner haddegjort noe galt, kan det hende at venner slut-tet å fortelle hverandre hemmeligheter,og er det bra? Hvis Omar ikke sa noe,kunne Per fortsette som før, og det er hel-ler ikke bra for et samfunn. For Omar er fortsatt problemet: Hva skal han gjøre?

37

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 37

KonsekvensetikkEn konsekvens er en følge eller et resultat avnoe vi gjør eller av noe som skjer. Hvis jegforbereder meg godt til en prøve, er konse-kvensen eller resultatet trolig at jeg får enbedre karakter enn hvis jeg ikke hadde for-beredt meg. Konsekvensetikken legger vektpå at det er følgen av en handling som deter viktig å vurdere. En handling er god hvisden gir best mulig resultat for flest muligmennesker.

John Stuart Mill (1806–1873) var en engelsk filosof som levde i hundreåret

etter Kant. Han mente at alle menneskerstreber etter lykke. Det er naturlig å strekkeseg etter det. Hvis et menneske føler varigglede, velvære og lyst, kjenner det seg lykkelig. Det er verdt å strebe etter. En hand-ling er god dersom den fører til at flestmulig mennesker blir lykkelige. Det er foreksempel best dersom en fotballspiller eropptatt av laget og av å gjøre medspillernegode og ikke spiller egoistisk. Å spilleegoistisk kan bety at spilleren kan få vistfram gode dribleferdigheter, men oftemiste ballen til motspillerne, og laget kantape på det. Men drar spilleren inn helelaget i spillet, blir resultatet best for flestmulig. Det er en god handling.

Det motsatte av lykke er smerte, menteMill.Vi mennesker forsøker å unngå smer-ten. Det ligger i vår natur. Mill mente at enhandling er gal dersom den fører til smerteog ulykke. Det er for eksempel galt å kjørefor fort eller bryte trafikkreglene. Det kanføre til ulykker og mye vondt for dem detgår ut over. Mill mente at frihet var det største godet for mennesket.Vi må være frifra undertrykkelse og mennesker som

bestemmer over oss, for å kunne leve etekte liv. Frihet og likhet er knyttet sammen.Alle mennesker har lik rett til å bestemmeover sitt eget liv.

Vet du atJohn Stuart Mill arbeidet for like rettigheter for kvinner og menn.

✴ Hvilke handlinger mener du kan være gode, men ha uheldige konsekvenser?

Hvilke følger får konsekvensetikken forOmar? Hva skal han gjøre for at handlingenfår best konsekvenser for flest mulig? For-talte han det til foreldrene til Per, og de ordnet opp, ville kanskje konsekvensene bli best for Per, familien hans og butikk-eieren. Men hva hvis Per ble sur og venn-skapet ble ødelagt? Kunne det føre til at Persluttet å stole på noen? At han ikke villevære nær venn med noen hvis han troddeat Omar hadde sviktet han? Ville ikke detføre til et uvennlig samfunn hvis ingenkunne være nære venner?

38

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 38

✴ Omar må velge.Hva mener du Omar bør gjøre?

Sammendrag◆ Alle mennesker må gjøre valg.

◆ Etikk er læren om hva som er rettog galt.

◆ Moral dreier seg om hvordan vihandler rett eller galt.

◆ Dydsetikk handler om hvordanhvert enkelt menneske kan arbeidemed seg selv for å bli et best muligmenneske.

◆ Aristoteles er viktig for dyds-etikken.

◆ Pliktetikk handler om at vi skalgjøre det som er vår plikt.

◆ Kant er viktig for pliktetikken.

◆ Konsekvensetikk handler om at viskal tenke på følgene av det vi gjør.

◆ Mill er viktig for konsekvens-etikken.

39

Test deg selvPå nettsiden vår finner du kunn-skapsspørsmål til kapitlet. Har dufått med deg det viktigste?

Oppgaver1a. Hva betyr det å ta moralske valg?

b. Hva betyr det å ha et etisk problem?

2a. Forklar forskjellen på dydsetikk,pliktetikk og konsekvensetikk.

b. Du ser en medelev som jukser på enprøve. Hva vil være riktig å gjørehvis du skal handle ut fra den dyds-etiske modellen?

3a. Finn ut mer om en av filosofene:Aristoteles, Kant eller Mill. Du fårhjelp på nettsiden vår.

b. Du kommer opp i en situasjon derdu ser en elev blir plaget av en eldreelev. Eleven som plager, ser deg ogtruer med juling hvis du sladrer.Hva gjør du?

Lag et rollespill – og diskutermulige løsninger.

☛ Hva har du lært,og hvordan har du arbeidet? Se side 214.

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 39