HV - Forsvaret · Under øvelse Jeger ble elevene på Heimever-nets UB-utdanning i Finnmark overrasket av et Sea King-helikopter som plutseling hang over dem. Øvelse Jeger er en

Bredt samarbeidom nytt samband13: HV med observatører i Bosnia18: Historien bak «Grebe»23: Sjøheimevernet tilbake under vann31: Forsvarsbygg leverer varen

nr.5 2005

til Heimevernet4000 nye våpen

BLADETHV

HVBLADET 58. årgang nr. 5 november 2005

FORSIDENHeimevernet verner om vår frihet. Foto: Torgeir Haugaard, FMS

REDAKSJONENHeimevernsbladetOslo mil/Grev Wedelsplass 9, 0015 OSLOe-post: [email protected]: 23 09 86 90Fax: 23 09 3750

ANSVARLIG REDAKTØRStian Støvland

REDAKSJONSLEDERRune Haarstad

I REDAKSJONENVpl journalist Eirik BorudVpl grafiker Jonas M. RogneVpl grafiker Sebastian B. Hansen

REDAKSJONSKOMITEBrigader Geir Olav KjøsnesKommandør Vidar Tollefsen Oberstløytnant Annar DahlenGen. sekr. Kolbjørn Schei

OPPLAG85 000

ANSVARLIG Ansvarlig for Heimvernsbladet utgivelse og redaksjon: Generalinspektøren for Heimevernet

Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler og foto som sendes inn uoppfor-dret. Manus til HV Bladet sendes til: [email protected]

ABONNEMENTHeimevernsbladets abonnements-register for adresseforandringer, e-post: [email protected]

ANNONSERINGFor priser og betingelser for annonsering – ta kontakt med redaksjonen 23 09 69 75

www.mil.no/hv www.hvrekruttering.no

Verner – Vokter – Virker

2 HVbladet // november 05

Ved utgangen av 2006 skal I,- F- og SHV-kommandoene ha opparbeidet seg kompetanse som setter dem i stand til å utøve troverdig kommando og kontroll over relevante task-oppsetninger. Kommandoene skal kunne lede og gjen-nomføre operasjoner med den materiell-oppsetning som de til enhver tid har.

Det er viktig å vise for alle at vi leverer troverdige kapasiteter. Dette er avgjørende for om vi blir brukt til annet enn §13-opera-sjoner. Jeg ønsker derfor at markedsføring av våre kapasiteter skal prioriteres som en del av øvelsene i 2006, samtidig med 60 års markeringen. Dette skal innarbeides som en naturlig del av enhver militær operasjonsplanlegging i forbindelse med øvelser.

Kursvirksomheten skal primært søkes gjennomført ved distrikt og i region. HVSKS skal innrette sin virksomhet mot utvikling og reglementsproduksjon – samt til oppbygging av nye kapasiteter.

HVUV skal utdanne kompetente befal og mannskaper som skal inngå i Heimever-nets IFO-struktur. Prioritet skal tillegges produksjon av I-styrkekapasiteter.

Enhver ressursmessig reserve vil jeg bruke der hvor jeg ser fremgang. Det vil si i de underlagte avdelinger som driver nøkternt og dreier ressurser til den spisse ende.

Jeg understreker viktigheten av at Heimevernets avdelinger under hele omstillingsperioden også skal være i stand til å løse oppdrag med ambisjon tilpasset avdelingenes treningsstatus.

GIHV Brovold

// LEDER

Det er et mål at hele den operative struktur skal trenes i 2006. Unntatt er de avdelinger som ikke har mottatt nytt materiell, eller avdelinger med befal som ikke har blitt tilført riktig kompetanse. Disse avdelingene skal innkalles til treninger/oppmøteøvelser for informasjonsutveksling, oppfølging og kontroll.

Tjenesten i distriktene skal preges av nøkternhet og profesjonalitet. Hele vårt fundament er bygget på en solid plattform innen forvaltning, herunder personell,- materiell- og økonomiforvaltning. Enhver misligholdelse av disse skal umiddelbart rettes opp før man fortsetter videre.

Ressurser skal til enhver tid søkes kanali-sert mot den spisse ende og til oppbygging av operative kapasiteter. Fokuset skal for hele Heimevernet dreies fra drift hvor leve-ransene var styrkeproduksjon, til fokus på leveranser av operative kapasiteter.

Det er viktig at alle forstår hva denne drei-ning innebærer og erkjenner at dette er en ny måte å drive tjenesten på. En naturlig konsekvens av dette er at distriktene, og HVST, skal bruke Guidelines of Operational Planning (GOP) som et verktøy for planleg-ging og ledelse. Ikke bare i rene feltmes-sige operasjoner, men også i den daglige tjeneste.

Jeg har bestemt at det kun er to prioriterte øvelser for Heimevernet neste år. Dette er: • Cold Response 2006 • FSJ’ Reaksjonsøvelse 2006

Ved deltakelse på øvelser i 2006 skal de taktiske mobile kommandoplassene prioriteres høyest. Betydelig vekt skal legges på å tilføre befal kunnskaper og ferdigheter i nytt materiell, konsepter og treningsmetoder.

Føringer for 2006

november 05 // HVbladet 3

// 23 SHV TILBAKE UNDER VANN

Rolf Hetlelid Olsen er tilbake under vann – som én av i alt 80 nye kontrolldykkere i Sjøheimevernet (SHV).

// 03 TERRORTRENING I BYEN

Commy nit nit alit ip et ing et alit, senit enibh eum quis dunt pratism odolortie dolore mod mod tionullaorem zzriuscin henis nonum quat. Ut praessim dionseq uamcommy nummolor-eet venibh exer autat vel utat.

// 13 OBSERVATØRER I BOSNIA

Den 10. november ble det holdt informasjonsmøte for de som vurderte å søke stil-ling som observatør og liaison i Bosnia.

// 31 FORSVARSBYGG LEVERER

I rekordfart har Heimevernssta-ben i samarbeid med Forsvars-bygg omsatt ca. 65 millioner kroner fra driftsbudsjettet i investeringer. Mye takket rask responstid fra Forsvarsbygg.

// 32 Øvelse ChristianiaQuipisit, vel dunt am inibh eummolor sis acip-isl dolore modolen dreetue raesecte feugiam ad tie modionu llandreet do consequat luptate consequ ipsummo diamcorem amconsequi ex eu facidunt nissenit, sim irit duissequisi ele-niam irit lute dolobor sim dion veliquate eum velit veliquis nim ex eugiat utat.

// 07 Våpenopptur for I-styrkenForsvarsdepartementet har godkjent Forsvarets angrepsrifle-prosjekt (AGR). Det betyr at Heimevernets I-styrke i løpet av perioden 2006 til 2008 vil få 4000 nye håndvåpen. Vi presenterer tre av kandidatene.

// INNHOLD


Heimevernet, samt abassadø-rer fra Nederland, Italia, Ca-nada, Polen, Tyskland, Belgia, USA, Storbritannia, Russland. Forsvarsdepartementet (alle tre forsvarsgrenene), Oslo Rådhus, Generaldirektøren i TOTAL E&P Norge, formannen i den fran-ske minneforeningen (Souvenir français), formannen i Annale-foreningen (norske veteraner

og tidligere legionærer), Rektor og lærere fra Lycée René Cassin og en elevklasse fra Den franske skolen i Oslo var også tilstede. °

HV-NORGE PÅ KRYSS OG TVERS

Avdukningen fant sted under den tradisjonelle markeringen av slutten på Den første ver-denskrig og ble etterfulgt av en kransenedleggelse i nærvær av norske og franske foreninger for krigsveteraner.

Under seremonien del-tok en vakttropp fra H.M. Kongens Garde, et korps fra

Avdukning av fransk minnestein

Siste møte i perioden for Landsrådet gikk av sta-belen i oktober. Det har vært en aktiv fireårspe-riode hvor Heimevernet har vært gjennom store endringer.

I en utalelse fra Landsrådet et-ter dette siste møtet heter det: «En aktiv fireårsperiode er nå over for Landsrådet for Heime-vernet. Vi har vært med på de største endringene av Heime-vernet siden opprettelsen for 60 år siden. En endring som har gitt Heimevernet legitimitet

og anerkjennelse. Vår anbefa-ling til det nye Landsrådet som skal ta fatt er; Grundig drøfting av arbeids-form og ressursbruk. Utarbeide en informasjonsstra-tegi med handlingsprogram».

Harmoniserer strukturenDet har vært en aktiv periode for de 33 representantene i Landsrådet. Heimevernet har endret seg mye, og sakene for råd og utvalg har vært viktige. – De viktigste for oss i denne perioden har selvsagt vært å gi innspill til den omstillingspro-sessen Heimevernet har vært igjennom, blant annet gjennom

å følge opp stortingsvedaket fra juni 2004, sier generalskekre-tæren for Landsrådet, Kolbjørn Schei. Først høsten 2006 vil et fulltal-lig nytt landsråd være på plass. Det vil da fremstå i harmoni med den omstillingen som Hei-mevernet har vært igjennom. – Forslag til forskriftsendrin-ger er i disse dager på vei til Forsvarssjefen. Hvis disse endringene til slutt blir godkjent i departementet, vil vi i 2006 ha 27 representanter. Det vil også bli en forandring i sammenset-ningen da noen organisasjoner går ut av Landsrådet, mens nye kommer inn, forklarer Schei.

Rådgivende organRåd og utvalgsstrukturen i Heimevernet er med som en viktig støttespiller i fred, krise og krig. Det skal de også være i den nye strukturen. – Det har vært en spennende periode hvor Heimevernet har vært igjennom den største endringen siden starten i 1946. Men det er fortsatt store utfordringer fremover hvor råd og utvalgsstrukturen skal gjøre sitt beste for å være en god rådgiver og støttespiller for Heimevernet også i fremtiden, avslutter Schei. °

Av Stian B. Støvland, HVST P&I

Landsrådet i endring

Den 11. november avduket den franske ambassadøren, Chantal Poiret, Frankrikes minnestein til ære for franske soldater som døde i Norge under Den andre verdenskrig. Heimevernet stilte med et korps under seremonien.

November 05 // HVbladet 5

Under øvelse Jeger ble elevene på Heimever-nets UB-utdanning i Finnmark overrasket av et Sea King-helikopter som plutseling hang over dem.

Øvelse Jeger er en øvelse som Heimevernets utskrevene befal-skurs i Finnmark (UBHV/F) gjennomfører for at elevene skal lære å klare seg i felt un-der vinterforhold uten å miste stridsevnen. En av oppgavene under øvelsen var å bygge og drifte en base.

UBHV sett fra luftaAvslørende nysnø– Vi ønsket å evaluere kvalite-ten på basene og gi elevene en relevant motspiller under øvelsen, og samarbeidet derfor med Luftforsvarets 330-skva-dron, forteller sjef for UBHV/F, major Lars Fossberg.

En av Sea Kingens rednings-menn kikker ut over området som ble undersøkt. Han ble med en av skvadro-nens Sea King-helikoptre, og fikk se basene fra lufta. – Basene var bra, men mangel på spordisiplin røper basene i nysnøen. De hadde dessuten

lite å stille opp med mot heli-kopterets termiske kameraer, forklarer han. Sea Kingens pilot, løytnant Bjørn Bottolfs, er også enig i Fossbergs karakteristikk. – De var vanskelige å se, og de ville ikke vært enkle å få øye på fra lufta uten kameraene, sier han.

– Kjempeknall oppleggKai Martin Johnsen fra Finns-nes er en av elevene som ble overrasket av helikopteret. Selv er han godt fornøyd med laget sin base. – Vi har etablert base i skjul.

Som jegere skal vi ikke bli sett eller hørt, og vi jobber gjerne alene. Det er utfordrene å være her på UBHV Finnmark med jegertjenesten, forklarer han. Han er også godt fornøyd med utdannelsen i Heimevernet. – Det er et kjempeknall opplegg her på UBHV. Det blir noe an-net enn vanlig førstegangstje-neste. Man får mer ut av tiden, og sitter igjen med en utdan-ning når man er ferdig, sier han og gjør seg klar til neste oppdrag i øvelsen. °

Av Øystein Vea, PIO Region 4


// HV-09

//TEKST: Fenr Ole-Jacob Abraham PIO HV-09

//FOTO: Fenr Ole-Jacob Abraham PIO HV-09

– Med dette kurset er vi i gang med å sette opp operative staber i HV-09 sine HV-områder, sier distriktets G-3, major Nils Frode Vindenes.

HV-bladet møter Vindenes i Ulven leir ultimo november, der områdesjefer med nestkommanderende, personelloffiserer, et-terretningsoffiserer, administrasjonsoffiserer og sambandsoffiserer i HV-distriktets om-råder er samlet for å kurses. Dette er det første kurset, som omfatter HV-09s sentrale områder. 11 av 19 avdelinger kurses nå, mens det samme kadrekurset kjøres for HV-09s avdelinger i indre områder i desember.

Stabsoffiserer i F- og O-styrken– Dette er et vesentlig ledd i arbeidet med oppsetning av forsterknings- og oppføl-gingsstyrken, forteller Vindenes. HV-09 har valgt å kurse og sette opp F- og O-styrken under ett. Offiserene blir gitt fagrettede kurs, men også noen felleskurs. Hensikten er å etablere et godt forhold mellom dis-triktsstaben i HV-09 og sjefsnivået i HV-09s krigsstruktur, dvs. områdesjefene og deres respektive staber.

– Kadretreningen skal gi innkalte områ-desjefer og NKer en plattform for arbeidet som sjef og nestkommanderende i en avdeling, forklarer Vindenes. Ved hjelp av foredrag, gruppearbeid, prak-tiske oppgaver, dialog, erfaringsutveksling og ordregiving skal stabene i hvert enkelt HV-område gis et grunnlag for operativ planlegging og beslutningstagning.

Vindenes selv gav leksjoner i ordregivning og planlegging for områdesjefene og deres NKer. – I dette forumet heter jeg Nils Frode, sier major Vindenes til kurselevene ved leksjo-nens begynnelse. – Det er mottatt, major, repliseres det straks fra klasserommet.

– Det merkes at HV har PRIKaptein David Genius er områdesjef i Ber-gen Vest. Til daglig driver han et firma som arrangerer underholdning til diverse bedrif-ter og arrangementer. Han er et vaskeekte HV-produkt som kom inn i Heimevernet som menig for 17 år siden og har fått all sin befalsutdanning internt i HV. Genius er fornøyd med kurset i Ulven leir. – Jeg synes kurset er bra, det merkes at Heimevernet har større prioritet nå enn før. Vi får mye bedre informasjon og materiellet til befal og soldatene blir stadig bedre. Det satses på HV, og det merkes. Jeg synes også å spore god motivasjon hos kursdelta-kerne, og det er ingen som er misfornøyde med å ha blitt innkalt. Personlig anser jeg det som et privilegium å få være med på å bygge opp det nye HV.

Løytnant Dag Kjøsnes er administrasjonsof-fiser (adm.off). i Bergen Øst HV-område. – Jeg har tidligere hatt stilling som NK, og vet at adm.off. alltid må tidlig med i prosessen. Vi øver hvert år i Bergen Øst, og det er forsåvidt ikke så mye nytt å lære på kurset. Men jeg har flere konkrete spørsmål til ledelsen i distriktsstaben, som jeg håper å få svar på her i løpet av kurset, sier adm.

off Kjøsnes.

Søndre Sognefjorden integreres i HV-09Major Odd Vidar Vigdal er områdesjef i Indre Sogn HV-område. Til daglig er han avdelingsleder i en elektrogrossist-forretning. Vigdal er USK-utdannet i Hæren og har vært 20 år i HV, men har også erfaring fra utenlandstjeneste i Libanon og Bosnia. Som HV-mann og som både områdesjef og avsnittssjef fra tidligere HV-10 er han en av nøkkelpersonene når områdene sør før Sognefjorden som del av HV-reformen skal integreres i HV-09s struktur. – Kurset er absolutt nyttig, for ting blir gjort litt annerledes i HV-09 enn i HV-10, sier Vigdal. – Jeg synes vi har fått et godt samspill med distriktsstaben i Bergen allerede. °

OPPSTART – Vi er glade for å være i gang med oppbyggingen av Forsterknings- og Oppfølgingsstyrken i HV-09, sier G-3 i distrikts-staben, major Nils Frode Vindenes.

STØRRE PRIORITET Det satses på HV, og det merkes, sier kaptein Genius i HV-09.

HV-09: Vi er i gang!Bergenhus HV-distrikt 09 har startet oppbyggingen av forsterknings- og oppfølgingsstyrken (F- og O-styrken) med kadrekurs for stabsoffiserer i distriktets 19 HV-områder.


Våpenoppturfor I-styrken

// NYE VÅPEN

Forsvarsdepartementet har godkjent Forsvarets angrepsrifle-prosjekt (AGR). Det betyr at Heimevernets I-styrke i løpet av perioden 2006 til 2008 vil få 4000 nye håndvåpen.

//TEKST: Eirik Borud HVST P&I

//FOTO: Kapt. Erling S. Kristiansen


// NYE VÅPEN

lige utrustningen, uttalte tidligere forsvars-minister Kristin Krohn Devold da godkjen-nelsen var et faktum.

Lettere våpenKaptein Trond Gehrken, materielloffiser i HV-staben, gleder seg over at HV får 4000 nye våpen. – Dette er en voldsom kvalitetsheving av Heimevernet, stråler han. De nye riflene gir soldatene et lettere våpen med gode siktemidler, og en oppgradert

AG-3 gir et kraftfullt våpen med tilsvarende økt siktekapasitet. Behovet for nye og oppgraderte

våpen er relatert til behovet for å kunne drive strid i mørket. Derfor vil mørkeutrust-

ning bli anskaffet til et begrenset antall våpen i et separat prosjekt.

I-styrken får nye våpen– Det som er veldig bra med dette er at vi får en mye større kapasitet når det er mørkt. I tillegg vil mulighetene til å treffe under dårlige siktforhold blir atskillig større.

I tillegg til de nye våpnene vil Forsvaret oppgradere et visst antall av de allerede eksisterende AG-3. Det skal også anskaffes

granatutskytningsrør, nødvendig logistikk og utdanningsmateriell. – Denne anskaffelsen vil sammen med til-føring av mørkeutrustning tilføre Forsvarets avdelinger et betydelig løft i den person-

KRAFTIG En oppgradert AG-3 er ikke å spøke med!

I PRAKSIS Tre forskjellige angrepsrifler har blitt testet over lang tid. Her en G-36.


// NYE VÅPEN

Det er viktig, sier Gehrken. Deler av AG-3-beholdningen har god tek-nisk kvalitet, og en oppgradert versjon kan ha god operativ verdi i inntil 10 år. – Vi ser for oss at I-styrken skal ha nye våpen, mens resten av HV beholder AG-3 og MP-5, forteller materielloffiseren i HV-staben.

Åpen utlysningAnskaffelse av nye nærforsvarsvåpen, middelstungt og lett maskingevær vil skje gjennom separate prosjekter på et senere tidspunkt. Hvilket merke eller type våpen som vil bli brukt, er foreløpig ikke bestemt. De tre som imidlertid har blitt testet over lang tid er C-8 fra Diemaco, Colt F-2000 fra

FN Herstal og G-36 fra Heckler & Koch.

– Valget vil skje på grunnlag av en utlysning som skal sendes ut i høst. Den vil være så åpen at andre kandidater også kan komme med tilbud, opplyser kaptein Rune Nes-land, prosjektleder for AGR-prosjektet. °

FN HERSTAL F-2000 (BELGIA)

Kaliber: 5,56 mm x 45Virkemåte: AvgasstyrtUtgangshastighet: ca 900 m/sTotal lengde: 694 mmVekt m/tomt mag.: 3,6 kgMagasinkapasitet: 30 patronerSkuddvalg: Enkelt- /flerskuddSikte, optisk: Valgfritt

DIEMACO C-8 (CANADA)

Kaliber: 5,56 mm x 45Virkemåte: AvgasstyrtUtgangshastighet: ca 900 m/sTotal lengde: 850/760 mmVekt m/tomt mag.: 2,8 kgMagasinkapasitet: 30 patronerSkuddvalg: Enkelt- /flerskuddSikte, optisk: Valgfritt

HECKLER & KOCH G-36 (TYSKLAND)

Kaliber: 5,56 mm x 45Virkemåte: AvgasstyrtUtgangshastighet: ca 900 m/sTotal lengde: 850/615 mmVekt m/tomt mag.: 3,0 kgMagasinkapasitet: 30 patronerSkuddvalg: Enkelt- /flerskuddSikte, optisk: Valgfritt

Tre aktuelle våpentyper:

SLAGKRAFTIG En soldat viser frem en C-8 med påmontert 40 mm granatkaster.


// ØVELSE VADSØ

Øvelse Vadsø ble god introduksjon for HV-18s nyopprettede innsatsstyrke Delfin. Med motiverte soldater, godt planlagt trening og mye nytt utstyr, ble ikke en gang vind opp i orkan styrke noen utfordring.

//TEKST: Øystein Vea PIO, Region 4

//FOTO: Øystein Vea PIO, Region 4

– Det var betydelig høyere nivå på enkelt-mannsferdighetene enn forventet. Mann-skapene stiller store krav til både seg selv og til kvaliteten på treningen, forteller sjefen i innsatsstyrke Delfin, major Arnstein Hest-nes. Som sjef for HV-18s nye spydspiss har han akkurat lagt bak seg Delfins første trening, som ble svært vellykket.

– Vi har fått svært gode tilbakemeldinger fra mannskapene. De har generelt meget høy motivasjon og viste en imponerende våpenkjennskap, særlig på AG3, forteller

Hestnes entusiastisk.

Før styrken kjørte til Vadsø, var det lagt inn en periode med opplæring og klargjøring i Kirkenes. – Vi fikk vi trent både forflytning med kjøretøy, overvåkning, kontroll og objektsik-ring, lederskap og instruksjon for befalet, vi gjennomførte grunnleggende leksjoner i stridsteknikk enkeltmann og etablerte lager, forklarer Hestnes. Også trening i maktan-vendelse med bruk av filmskytebane og etikkundervisning sto på programmet.

Alle Heimevernets innsatsstyrker er nå oppsatt med en mobil kommandoplass-container, og Hestnes er godt fornøyd med innretningen. – Kommandoplassen fungerte aldeles glim-

Første trening for «Delfin»

FORNØYD Maj. Arnstein Hestnes kunne fortelle at kommandoplasscontaineren fungerte glimrende.


rende, og den var en super arbeidsplass. Vi klarte å rigge opp hele kommandoplassen på 57 minutter, forteller han.

I forbindelse med øvelsen ble Delfin også inspisert av Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold. Han ga en klar beskjed til mannskapene om at han var imponert over styrken. – Det er en sann fryd for meg å inspisere Delfin. Dette er et synlig bevis på at vi er i gang med kvalitetsreformen. Jeg får nesten klump i halsen når jeg ser dere står med det beste vi får av utrustning per i dag, fortalte Brovold.

Innsatsstyrkesjefen er godt fornøyd med utstyret han har fått til Innsatsstyrken. – Vi fikk testet utstyret i dårlig vær med opp til orkan styrke i vindkastene. Tilbake-meldingen på bekledningen er meget bra, og været førte ikke til noen begrensning i utførelsen av oppdragene, sier han. °

// ØVELSE VADSØ

Første trening for «Delfin»

GIHV Generalmajor Brovold var selv tilstede for å inspisere de nye innsatsstyrkene.

«Jeg får nesten klump i halsen når jeg ser dere står med det beste vi får av utrustning per i dag.»


det er et viktig arbeid han nå gir seg i kast med. – Dette arbeidet er utrolig viktig! Vi må få fram budskapet om det nye HV – hva vi egentlig driver med og hva vi bruker mid-lene våre på. Vi PIOer skal være sjefenes høyre hånd, samt sette presse- og infor-masjonsarbeidet på dagsorden, forteller Smolan. °

//HVST

Et Heimevern i kontinuerlig utvik-ling trenger god informasjonsflyt, både internt og eksternt. Derfor har generalinspektøren i HV, Bernt Iver Ferdinand Brovold, ansatt og kurset fem nye presse- og informasjonsoffiserer.


//FOTO: Eirik Borud HVST P&I

– Målet er at presse- og informasjonsof-fiserene skal bygge opp og lede en proaktiv og imøtekommende lokal pressetjeneste i forbindelse med større operasjoner, øvelser og den daglige driften rundt om i distrik-tene. Den regionale PIO vil med andre ord få en sentral rolle i å nå frem til våre mange målgrupper, sier Brovold. GIHV er opptatt av at HVs personell blir in-formert i god nok grad, men også at folket ellers i landet blir gjort oppmerksomme på

Skal ut med informasjon

// Kaptein Trond Setså ALDER: 48REGION: HVSKS Dombås

BAKGRUNN: • HYSVT Bil, Helgelandsmoen.• Formann M113-verksted infanteri- bataljonen, Setermoen.• Tre kontigenter i Libanon (Nordbat 7 og 9, Nordco 19).• Mekaniker, Vatneleiren.• LFK Teknisk bakkebil, Kjeller.• HSSØ / Sanreg. Formann bilverksted, Lahaugmoen.• KVM / Sjef Matriell og drift, Dombås.

jobben som gjøres. – Det er viktig å få vist fram den gode job-ben Heimevernet gjør rundt om i distrik-tene, fastslår han.

Må samarbeideEn av oppgavene til PIOene blir derfor å fôre både lokale og riksdekkende medie-kanaler med saker som er av allmenn inter-esse. Samtidig skal presse- og informasjons-offiserene selv produsere stoff til internett og HV-bladet. Fire av PIOene skal ha ansvaret for hver sin HV-region, mens sistemann, kaptein Trond Setså, er PIO for Heimevernets skole- og kompetansesenter på Dombås. Distrikter spredt over store geografiske områder skal dekkes, noe som igjen betyr at presseof-fiserene trenger samarbeidspartnere der ute. Meningen er at også distriktene skal produsere interessant stoff og informere, men hele tiden i tett dialog med sin respek-tive PIO.

– Viktig arbeidNyansatt presse- og informasjonsoffiser i region 3, major Svein Erling Smolan, mener

NYE PIO-ER Fra venstre: Øystein Vea, Trond Setså, Svein Erling Smolan, Rune Morten Jarwson. Foran: Elisabeth Eikeland.


// INTERNASJONALT

// Kaptein Rune M. Jarwson ALDER: 31REGION 1: HV-01, -02, -03, -05.

BAKGRUNN: • Førstegangstjeneste, Bardufoss.• FN-tjeneste, Libanon.• Befalsskole luftvern, Stavern/Ørland.• Luftkrigsskole 1, Trondheim/Rygge.• Troppsjef / lagfører, Ørland.• Vakthavende offiser VOBM-OPS.• Luftkrigsskole 2, Trondheim.

// Kaptein Elisabeth Eikeland

ALDER: 38REGION 2: HV-07, -08, -09.

BAKGRUNN: • Bachelorgrad i statsvitenskap.• BSHVK, Helgelandsmoen.• Ammunisjonsbefal / offiser, Garnisonen i Porsanger.• UNPROFOR / IFOR, Bosnia.• LVGRP Adm. Off, Bardufoss.• OPS-gruppa, Bardufoss.• Planoffiser, KNM Harald Hårfagre.

// Øystein Vea

ALDER: 25REGION 4: HV-16, -17, -18.

BAKGRUNN: • Journalist HV-staben, Oslo.• Bachelorgrad mediefag.

// Major Svein Erling Smolan

ALDER: 50REGION 3: HV-11, -12, -14.

BAKGRUNN: • Befalsskolen for infanteriet, Trøndelag (BSIT).• BSØA / KS-1, Gimlemoen.• Forsvarets forvaltnings- og stabsskole.• Seksjonsleder MOB VPV, Trondheim.• Personellsjef VPV, Oslo.• BN 2 / Brigade Nord, Skjold.• NK / Stabssjef Sør-Trøndelag HV-distrikt 12.• Har sittet i Norges Offisersforbunds sentralstyre siden 1982.• Verdensmester i havfiske.

Den 10. november ble det holdt informasjonsmøte for de som vur-derte å søke stilling som observa-tør og liaison i Bosnia. Tilstede var representanter fra Hærens styrker og det norske liaisonteamet.

//TEKST: Rune Morten Jarwson PIO, Region 1

//FOTO: Rune Morten Jarwson PIO, Region 1

Norge har i dag 20 personer i Bosnia. Ni av disse utgjør et av de såkalte Liaison Observation Team (LOT). HV-02 har fått i oppdrag å rekruttere fem personer til LOT. Disse skal erstatte personell som avslutter sin kontingent i februar 2006. Deltagende personellet blir i sin helhet avgitt til Hæren; det vil således ikke være Heimevernet som løser oppdrag i utlandet.

Flere muligheterTil tross for at det kun er fem stillinger som skal bekles var det over 30 tilhørere i salen. De aktuelle stillingene er sjef for teamet, tre observatør/liaison og en befalsstilling med sersjants grad. Dette medfører at ikke alle kan tilbys stilling i denne omgang, men da HV skal ivareta dette oppdraget frem til 2009 vil det komme flere muligheter.

HV med observatører i Bosnia

Varsle om uroStig Rogne fra Hærens styrker var tilstede og informerte om lønn, kontrakter, lover og forskrifter. Det som fenget tilhørerne mest var nok likevel major Erlend Sandals personlige beretninger fra sin tjeneste som misjonssjef for dagens norske liaisonteam. LOT er EU-styrkens kontaktpunkt i distrik-tene og har blant annet som oppdrag å varsle dersom spenninger bygger seg opp. – Utfordringen er å lære seg å forstå hva som egentlig foregår, sier Sandal.

Han forteller videre at en observatør må vite hvordan politikk, økonomi og velferdssys-tem fungerer. På Balkan har de en annen tradisjon enn det vi er vant til. – En kan si at man bør ha en sosiopolitisk og økonomisk forståelse. I LOT er det ikke nok å kun være en kløpper på 81mm bom-bekaster, konkluderer han. °

FENGENDE Major Erland Sandal tok turen opp til Lutvann for å dele sine erfaringer fra Bosnia.


// NYTT UTSTYR

Heimevernet får nye stridsvester, membranuniformer, skuddsikre vester og feltstøvler til en samlet verdi av 107 millioner kroner.


//FOTO: Rune Jarwson PIO, Region 1

– Dette er et klart tegn på at nye HV prio-riteres med moderne utstyr, sier kaptein Trond Gehrken, materielloffiser i HV-sta-ben.

Forsvarsdepartementet har nettopp god-kjent materiellprosjektet som vil tilføre HVs mannskap nytt personlig utstyr.

Ny membranuniformHovedvekten av prosjektet ligger på utstyr til den 5000 mann store innsatsstyrken.

I første omgang er det soldater fra I-styr-ken får ny type membranuniform, som «puster» og er vannavstøtende, og de får nye feltstøvler. Membranuniformen er slik laget at et såkalt kullfilterplagg kan festes innvendig til jakken, som et ekstra vern mot ABC-våpen.

– Uniformen vil ikke være fóret, men fungere som et vind og vannavstøtende ytterplagg. I kaldt vær vil uniformen måtte kombineres med superundertøy eller ullfrotté undertøy, samt eventuelt ullgenser, forklarer Gehrken, og legger til at kombina-sjonen ullfrotté undertøy samt genser under en membranuniform er en meget god og fleksibel kombinasjon.

– HV prioriteresNye stridsvester kjøpes inn til alt personell i HV, og 5000 håndvåpenbeskyttende vester kjøpes inn som en ressurs til HVs organisa-sjon. I tillegg inngår også innerbekledning av typen superundertøy i prosjektet.

– Heimevernet er naturligvis glad for å bli tilført moderne materiell, noe som klart viser at oppbyggingen av HVs nye styr-kestruktur prioriteres, sier kaptein Gehrken.

Flere gode nyheterHeimevernet er også i ferd med å få nye containerbaserte ledelses/kommandoenhe-ter – én til hvert distrikt. Disse sentralene er koblet opp mot nytt moderne sam-bandsutstyr som Multi Role Radio og Lett Felt Radio, noe som vil gjøre HV langt mer effektivt og slagkraftig. °

Heimevernet får moderne utstyr

MYE NYTT Heimevernet prioriteres i disse dager med nytt utstyr.


// NYTT UTSTYR



– Vi gjennomfører nå operative prøver for å rette på funksjonalitet og kvalitetssikre. Forsvarets logistikkorganisasjon har først gjennomført tekniske tester, og når våre operative prøver er gjennomført, skal radio-en testes av grensevakten ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV), forteller kaptein Stein Erik Voldengen ved Heimevernets Skole- og kompetansesenter.

LFR-en er teknisk ingen sensasjon, men vil utgjøre en stor forskjell for brukerene av systemet. – Det som er nytt er at vi har fått en så liten digital radio som i tillegg har kryptering og er til bruk på lag- tropps- og kompaninivå, forklarer kaptein Morten Juland i Sambands-bataljonen i Hærens styrker. Han forteller også at radioen er fullt kompatibel mot Multi Role Radio (MRR), en av Forsvarets andre kommunikasjonsenheter.

Alle forsvarsgrenene kommer etter hvert til å ta i bruk LFR. Først ute er GSV, men også Heimevernet får tilført over 2000 radioer primært øremerket de nye innsatsstyrkene. Det meste av utstyret kommer i løpet av 2006, og i fram til 2008 skal 5000 radioer leveres til hele Forsvaret. °

Bredt samarbeid for nytt samband

PRAKTISK LFR-en vil utgjøre en stor forskjell for brukerne av systemet.

I løpet av to uker skal det gjennomføres operative prø-ver på forsvarets nye digitale kommunikasjonsenhet «Lett felt-radio» (LFR). Alle forsvarsgrenene sammen med Heimevernet har deltatt, og snart er utstyret klart til bruk.


distrikt 12 (HV-12). HV-12 ytte bistand til politimesteren i Nord-Trøndelag og stilte med rundt 100 personer fra Levanger HV-område, distriktsstab, liaisonoffiserer og observatører. Oppgaven var å hjelpe til ved en skole der terrorister hadde tatt gisler. – Mens politiet dannet en indre sirkel, fikk vi ansvaret for å danne en ytre sirkel. Ingen skulle slippe inn, samtidig som vi skulle verne sivilbefolkningen. Utenfra kom sympatisører av terroristene og ville trenge seg inn, forteller major Jostein Hammer, G-2 i HV-12.

Nyttige erfaringerHan mener samarbeidet med politiet fun-gerte utmerket. – Samvirket med politiet fungerte meget godt. I tillegg erfarte vi at Levanger HV-område er organisert på en sånn måte at vi kunne reagere på rett plass til rett tid. Ogs vi viste stridsutholdenhet og stod løpet ut, sier Hammer. Under øvelsen ønsket ledelsen å synliggjøre at det er et stort potensiale i å koordinere på tvers av de forskjellige etatene. Selv om øvelsen dreide seg om terrorberedskap denne gang, kan erfaringene herfra lett overføres til andre scenarier. Eventuelle naturkatastrofer som jordskred, flom eller store trafikkulykker er situasjoner hvor erfaringene fra slike beredskapsøvelser vil

//ØVELSE

Tankbilulykke, busskapring og unormalt mange med hodepine og diaré på legevakta utløste full ter-roralarm i Levanger. Både politi, brann- og helsevesen, Sivilforsva-ret og Heimevernet var involvert da terrorberedskapen for alvor ble testet i Nord-Trøndelag.

//TEKST: Svein Erling Smolan & Eirik Borud PIO, Region 3 / HVST P&I


Hele 850 personer deltok i pilotprosjektet som ble ledet av Direktoratet for Sam-funnssikkerhet og Beredskap (DSB). Både politi, brann- og helsevesen, Forsvaret og Sivilforsvaret deltok. Terrorøvelsen var den største kriseøvelsen i moderne tid i fylket. Den foregikk i Levanger og Verdal, og målet var å teste lokalsamfunnets evne til å takle store kriser. Til sammen deltok 500 perso-ner fra lokale myndigheter.

Ville trenge seg innI tillegg var rundt 250 personer fra frivil-lige organisasjoner med som statister og markører under øvelsen. Heimevernet var representert ved Trøndelag heimeverns-

Stor øvelse i Levanger:

komme godt til nytte.

Har tatt lærdom– Kun en slik øvelse gjør det mulig å oppøve ansvarsforhold i krisesituasjoner, hevder major Hammer.

HV-12 bisto politiet i «terrordrama»

KLARE Eivind Hagen (f.v.), Knut Erik Henrikø og Jan Arve Svendgård gjør seg klare til å bistå politiet med vakthold.

STOPP Politiet sørget for at ingen slapp inn til skolen der gisseltakerne holdt til.


// TRENING HAUGALAND

Planleggingen av øvelse Nord-Trøndelag startet allerede i januar, men underveis har staben tatt med lærdommer fra sommerens mange mindre naturkatastrofer. Blant an-net har de fokusert på kommunikasjonen med media og pårørende. I den sammen-heng har DSB samarbeidet med medielin-jen ved Levanger videregående skole som også deltok i øvelsen. °

PÅ AVSTAND Nysgjerrige skoleelever ble holdt på behørlig avstand.

Årlig trening «Haugaland» gikk av stabelen i Nord-Rogaland i slutten av oktober. 400 innkalte mann-skaper møtte til første trening i henhold til kvalitetsreformen.

//TEKST: Kapt Elisabeth Eikeland PIO, Region 2

//FOTO: Oblt. Rolf C. Wold Distriktssjef HV-08

– Fokus på treningen har vært kvalitet, sier øvingsleder, oberstløytnant Wold. – Vi har gjennom god planlegging oppfylt de krav som kvalitetsreformen stiller. Gjennom gode forberedelser og koordinert undervisning har vi utdannet styrkene til å heve det generelle nivået på enkeltmanns- og lagsnivå. På denne treningen har vi bevist at kvalitetsreformen er et faktum og vi tillater oss ikke å hvile på våre lauvbær, poengterer distriktssjefen.

Et steg videreMajor Oddbjørn Erichsen, som er Sjef F-styrken, forteller at øvelsen har vært en suksess. Vi har nå startet en utdannings-prosess som er et steg videre i riktig retning. Vi har oppnådd våre midlertidige målsetninger gjennom denne aktiviteten i Nord-Rogaland. Og viktigst av alt er den positive tilbakemeldingen fra mannskape-ne, som viser at HV-08 sine anstrengelser for å lykkes i kvalitetsreformen nå bærer frukter. Forsterkningstyrken gjennomførte treningen med innkalte befal og mann-skaper fra områdene Karmsund , Karmøy og Kårstø. Karmsund og Karmøy HV-område trente på hele Karmøy mens Karstø HV-område trente med utgangspunkt Tysvær sør.

Trening «Haugaland»

Ser utfordringerKvalitetsreformen i Heimevernet har stilt krav som vi har lykkes i å oppnå, og samti-dig gitt oss en bekreftelse på at vi er på rett vei. Ytterligere treninger vil forsterke hva vi har oppnådd under årets trening, som jeg vil karakterisere som meget vellykket. Gjen-nom trening Haugaland har vi bevist at vi er i stand til å forsterke innsatsstyrken sam-tidig som vi bevarer vår utholdenhet. Det har blitt fokusert på kvalitet, fleksibilitet og mobilitet, avslutter han med. Vår erfaring etter denne treningen er at mannskapene er godt motivert og med et uklanderlig humør, forteller G-1 major Geir Lunde. Alle har sett på treningen som en utfordring og jeg har ikke overhørt noen som har klaget på gjennomføringen. Mannskapene har sett utfordringer og ikke problemer, avslut-ter han.

UtålmodigeG-2, major Jørn G Meringdal forteller ivrig om trening Haugaland. Han har vært i HV siden 1993, og i følge ham har det har aldri skjedd så mye i Heimevernet som i løpet av de to siste årene. Dette er noe som jeg også har registrert på befal og mannskap. Godt motiverte befal og mannskaper har kanskje ikke vært vårt varemerke tidligere, men jeg ser helt klart et markert skille under denne treningen. Kvalitetsreformen har nådd en målgruppe som nå er positivt utålmodige med å komme i gang med den videre utvikling og oppbygging av IFO strukturen. Befal og mannskap gir uttrykk for at vår reduksjon av Heimevernet har vært nødvendig. Resultatet har de sett i form av nytt materiell og utstyr som igjen har medført motivasjon ønske om videre kurs og utdanning i Heimevernet. °

Motivert forsterknings-kommando i HV-08

18 HVbladet // november 0518 HVbladet // november 05

// TEKST: Jon Vegard Lunde

Det begynte tragisk. 10. oktober 1943 skul-le seks mann hoppe ut i fallskjerm i fjellet mellom Atndalen og Østerdalen: Torbjørn Hoff fra Elverum, Henning Løkken fra Stor-Elvdal, Alf Graven og Hans Storhaug fra Rena, Arne Øvergård fra Vang og Jens Beck fra Nittedal.

De tre i det første flyet landet etter planen. Det andre flyet med Hoff, Løkken og Beck skulle komme en time senere. Men de første hverken så eller hørte noe til det. De ventet og lette, men etter mer enn to måneder valgte de tre som var i live å legge

veien over til Sverige. Først gradvis – og til dels flere tiår etter krigen – ble de andres skjebne klarlagt: Flyet hadde navigert feil og sluppet dem over Rambergsjøen i Rørosområdet. En dis over vannet skjulte at det ikke var islagt. Alle tre druknet.

Først i mars 1944 var Arne «Gubben» Øvergård som leder, Hans «Kyllingen» Storhaug og Alf «Per» Graven klare til innsats igjen, nå med Hans «Diplomaten» Lund fra Askim som ny telegrafist. Nå gikk de på ski fra Sverige. Oppdraget var å rekognosere droppeplasser og lager-plasser, ta imot og lagre våpenslipp fra fly, og planlegge angrep på kommunikasjons-linjene. Det første hovedkvarteret ble lagt til Holmsjøen øst for Sollia i Atndalen,

og fra nyttår til frigjøringen holdt de til i «Rudshytta», også kalt «Ambassaden», litt lenger sør i det samme fjellområdet. Sommeren og høsten 1945 var de mye på farten, blant annet i Ringebufjellet.

Lingekarene Jon Gunleiksrud og Oddvar Dobloug sluttet seg til gruppa 15. april. De hadde begge drevet som instruktører i de to dalførene siden 1942. Den neste som kom var Rolf Øvergaard fra Sollia, som hadde vært kontaktmannen deres på Atnbrua. Han unngikk så vidt å bli arrestert i juni 1944, og ble innlemmet i gruppa. Siden fikk de flere forsterkninger, til de våren 1945 var 14 mann.

Alle flyslipp i Nord-Østerdal unntatt ett fant sted i fjella mellom Alvdal og Sollia, og ble tatt imot av «Grebe». Tre av dem kom sommeren 1944. Men om høsten, mens de oppholdt seg i Ringebufjellet, mislyk-tes alle slipp. Dessuten var en «dump», et utstyrslager, blitt oppdaget og mat og klær var stjålet. Det ble mangel på både mat og vinterklær, og av sikkerhetsgrun-

Det er et godt valg å gi innsatsstyrken til HV-05 navnet «Grebe». Kompani Linge-gruppa med dette navnet opererte både i Østerdalen og i Gudbrandsdalen – men mest mel-lom dalførene. Gruppas historie strekker seg over det siste halvannet år av andre verdenskrig.

Kompani Linge-gruppa Grebe:

Fire karer tilbake fra avblåst sabotasjeaksjon mot vendetunnelen på Dombås. Fra venstre Kjell Aubert, Dick Zeiner-Henriksen, Arne Ratchje og Rolf Øvergaard. (Foto: Oddvar Dobloug. Utlån: Jo Øvergaard).

// INNSATSSTYRKENE

Slit, dramatikk og tragedie mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen

november 05 // HVbladet 19 november 05 // HVbladet 19

at han la seg ned, greide ikke sitte heller for smertene og ville at de andre skulle fortsette uten ham. De andre mer tvang enn overtalte ham til å gå videre, og tok oppakningen hans. De regnet med at hvis han ble igjen, ville han ta «pillen».

Etter at de kom tilbake ble det klart at han måtte på sykehus. På Lillehammer hadde de en overlege som han var trygg på – han hadde ligget der før. To av de andre måtte følge ham over fjellet til Ringebu. Det må ha vært vanvittig vondt for hvert skritt. Ploge kunne han ikke, så i utforbakker bandt de et tau om livet på ham og holdt igjen.

Inne på fjellet møtte de uvær, det var snøfokk imot og nesten uråd å gå. Ei lita bu bygget for veiarbeiderne reddet dem. Ñ

ner var de ikke ute av klærne den høsten, hverken natt eller dag. Høsten 1944 var ekstra nedbørrik. Det ble derfor en almin-nelig foreteelse å legge seg våt i et vått telt, eller en fuktig jordhule, i ly av steiner eller fjellhamrer. Senere på høsten ble det ofte overnatting på frossen mark og fortsatt med undertøy som mer lignet et panser enn et porøst undertøylag.

Hvorfor ikke undertøy ble skaffet på det sivile marked? Fordi kontakt til sivile – til og med til Milorg – bare skulle gripes til som nødhjelp, skrev Jon Gunleiksrud etter krigen.

Dette siste viste seg snart helt urealistisk. Tvert imot ble milorgfolk i Alvdal og Sollia viktige medspillere. Mat ble båret på ryggen fra begge bygdene. Avstandene var større til Alvdal, men det var flere gode skiløpere der – dette var landets fremste skiløper-bygd på den tiden.

I november 1944 dro Arne «Gubben» Øvergård på permisjon til Stockholm, og kom ikke tilbake. 12. juli var han blitt fratatt kommandoen over Grebe. Den ble overtatt av Jon Gunleiksrud med Oddvar Dobloug som NK. «Gubben» var ingen god leder. Det var gnisninger, og det gikk ut over innsats- og arbeidsviljen. Arne Øvergård ble siden sendt til Østfold som instruktør, og tok giftpillen sin etter at han kom til å treffe en av elevene med et vådeskudd. Det verste var at den som ble truffet, bare fikk et uskyldig kjøttsår.

Etter at Rolf Øvergaard sluttet seg til «Grebe», ble søsteren Marit Øvergaard Erichsen hovedkontakt i Sollia sammen med Helge Nesset. Marit var rundt 30 år gammel og sportslig til tusen, uredd, fana-

tisk motstander av nazistene, og klok og effektiv. Det var rift om å bli utpekt til turer ned til Marit.

Julekvelden 1944 inviterte hun hele «Grebe» ned til seg og alle åtte kom, pluss den påtroppende distriktssjefen Leif Norberg. Julaftens morgen opprant med klarvær og kaldt; en fin, rosa himmel og ellers hvitt, hvitt så langt øyet kunne se. Hvem kunne tro det var krig og elendighet i verden? De smeltet snø og stelte seg så godt de kunne, og beregnet så de skulle komme fram i skumringen. I døra sto Marit og tok imot dem. Hun var kledd i en vak-ker, rød bunad, og det store, blonde håret hang utslått. Det var varme på peisen, ribbe og pølse, hjemmebrygget øl og dram. En julekveld ingen glemte.

Jernbanen angripes29. desember kom særmeldingen: «Sommerfuglen til ekornet: Forestillingen gikk ganske godt». Det betydde: Begynn angrep mot jernbanen i begge dalfører. Samtidig kom dette telegrammet til Grebes sender: «Uten ytterligere ordre skal aksjon igangsettes mot både Dovrebanen og Rørosbanen, fra tidligst, og helst natt til 6. januar.»

Natt til 6. januar sprengte Grebe og Milorg i samarbeid bruene over Tronsåa og ved Nyeggen i Alvdal, og over Tresa nord for Koppang. Karene fra Sollia skulle sprenge jernbanen ved Hanestad. Da de kom fram ved 3-tida om natta, viste det seg at Glomma gikk åpen, så de kom ikke over.

Til Gudbrandsdalen dro Jon Gunleiksrud og tre til. Meningen var at sabotasjen der skulle utføres i samarbeid med gruppa «Woodpecker» og med milorg, men de kom ikke i kontakt med noen av dem. De sprengte likevel noen skinner i Bredebygden like sør for Otta.

Noe senere sprengte tynsetingene brua over Tela på Telneset. 25. januar tok «Oskar» Dobloug og to til brua over Åsta. Det ble også gjennomført en sprengning ved Ringebu.

Men Jon Gunleiksrud fikk ryggproblemer med hekseskudd og isjias. På vei sabota-sjeoppdraget i Ringebu ble han så dårlig i ryggen at Hans Storhaug måtte overta ledelsen. Gunleiksrud var til slutt så utkjørt

Heimevernets nye innsatsstyrker har fått navn etter ulike operasjoner utført av mostandsbevegelsen under krigen. Dette er den første artikkelen i en serie som vil ta for seg historiene bak de nye innsatsstyrke-navnene, og vi starter opp med historien bak «Grebe».

// INNSATSSTYRKE NE

TANTE MARIT Ingen kan være forundret over at det var rift om turene ned til Marit Øvergaard Erichsen på Atnbrua i Sollia. (Utlån: Jo Øvergaard).

Slit, dramatikk og tragedie mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen

GREBE

20 HVbladet // november 0520 HVbladet // november 05

Der var det også ovn. Gunleiksrud la seg rett ut og sovnet.

De våknet grytidlig og fikk stablet «Sigurd» på beina, hvit i ansiktet, med tau til en foran og en bak. Først i mørkningen var de framme der det heller ned mot Ringebu. Her gjorde de som sist de skulle ned i dalen, hugg hver sin granlegg og satte seg skrevs over. Men forrige gang hadde ingen hekseskudd. Heldigvis bodde Sigurds kon-taktmann der tømmerløypa kom ned. De to andre fikk ikke følge ham dit. Det siste de så var Sigurd som nå krabbet alene bortover på veien og forsvant i mørket.

Grebe fikk også ubehagelige oppdrag. To ganger var karene ute og likviderte folk de mente truet motstandsbevegelsen – ei 37 år gammel barnepleierske i Ulsberg og en jeger og fjellmann på Tretten.

I begynnelsen av januar flyttet de til det nye kvarteret, «Ambassaden». I et par grantrær ble det laget en platting som ble brukt som utkikkstårn. Der var det en mann på vakt fra det lysnet om morgenen til det ble mørkt om kvelden. Fra tårnet gikk det en ringeledning inn i hytta. Hele stedet var underminert. De kunne tenne lunter, og de hadde snubletråder som utløste skudd. Hans Storhaug glemte en gang at det var lagt sprengladninger rundt hytta. Han tok glad og fornøyd farvel med de andre og vasset rett i snubletråden så en ladning ble utløst – til allmenn latter.

Gunleiksrud var nøye med disiplin og renslighet. Men det kunne gå for vidt. «Diplomaten» hadde en gang varmet opp vann til fotbad i den store kjelen de laget mat i. Da karene kom inn til «tea break» var han ikke rask nok til å avslutte. Den

snarsinte Fredrik Brandt ville skyte ham på flekken, og temperaturen var høy til Dobloug og Rolf Øvergaard kom inn og fikk dempet det hele med latter og fleip.

Harde turer var det ingen mangel på, tobakk, derimot… En gang de lå sør i Ringebufjellet kom «Kyllingen» på at han hadde en 20-pakning liggende i en «dump» ved Holmsjøen. Det var jo bare en 10 mils vei, så han la av gårde. En uke senere var han tilbake – med røyken sin.

Seks mann fra lufta23. februar 1945 var det ventet fallskjerm-slipp til Grebe – med nye mannskaper. Alle som fikk oppleve et fallskjermslipp under krigen, kunne når som helst senere i livet lukke øynene og se det hele som i en film. Richard Zeiner-Henriksen har beskrevet det slik:

«Plutselig, kanskje noen mil unna, ser vi noen skygger mot stjernehimmelen og det blinker av og til litt i lyset fra månen, som svær og gul stiger opp over Gråhøgda bak oss. Og nå hører vi det! Den fine, høye symaskinlyden til de britiske og amerikan-ske flyene. Oscar roper ‘‘Tenn lyktene’’ og vi retter dem mot flyene som nå kommer su-sende mot oss. Det er som de har retning direkte mot oss og vi nesten kneler ned for ikke å bli truffet.»

«Det er to store, fire-motors Sterling bom-befly som kommer susende, svære spøkel-sesfugler, og så noen hundre meter borte ser vi et svakt lys fra åpningen i gulvet og ut velter mørke klumper med fallskjermene etter seg som stenglene på en blomst. Og plutselig åpner de seg; et rykk, farten stanser og de svever som løv mot bakken. To fly, og med ett er luften full av skjermer i alle farver; sorte, hvite, røde, blå, grønne. brune og så til slutt kommer, like over oss, seks kakhi skjermer. Så dundrer flyene inn over oss med lange eksosstriper etter de fire motorene i den kalde natteluften; ikke noe symaskinlyd nå, nei, med tordnende brøl fra åtte svære motorer svinger de i en lang bue over Gråhøgda, blir borte og noen minutter senere kommer de tilbake over oss, nå høyt oppe, blinker «Good Luck» og forsvinner vestover i natten, mens symas-kinlyden blir svakere og svakere. Til slutt er fjellet stille igjen.»

«Men nå hører vi stemmer! ‘‘Kyllingen’’ hoier oppover i natten og ler høyt med sin karakteristiske latter som har gitt ham oppnavnet, og ovenfra kommer en stemme

// INNSATSSTYRKENE

VASKING Grebe-sjefen fra sommeren 1944, Jon Gunleiksrud, mente renslighet var en forutsetning for trivsel og disiplin.

november 05 // HVbladet 21 november 05 // HVbladet 21

i mørket: – Jaggu er det ikke Kyllingen som tar imot oss.»

Det kommer to fly til en halv time senere, og tidlig neste morgen er det et nesten håpløst syn som møter. I hele dalsøkkets lengde, kanskje en kilometer, ligger fall-skjermer i de mest lysende farger, 77 i alt. Kommer det et tysk fly nå, er de solgt!

De setter av gårde for å få pakket sammen fallskjermene. De er nesten framme ved de nærmeste, når de bråstopper og blir stående urørlig. Langsetter den andre siden av dalsenkningen kommer to skiløpere. Grebe-karene synker langsomt ned på kne for å bli mindre synlige. Når hele det fargesprakende sceneriet blir oppdaget vil ryktene om en hel hær i fjellet spre seg som ild i tørt gress. Og om de får tak i de to skiløperne, hva skal de gjøre med dem? Ikke skyte dem, ikke ta dem med til «Ambassaden» – for kommer de ikke hjem, vil de bli ettersøkt over hele bygda.

De venter og ser. Langsomt, langsomt går de to der oppe i lia. Men det er noe som ikke stemmer. De går ikke etter hveran-dre, men ved siden av hverandre. Når de kommer nærmere, ser de at den ene er ei ung jente og den andre en ung gutt. Og de går nærmest og ser hverandre dypt inn i øynene og har ikke blikk hverken for far-geklattene i snøen eller for mystiske menn i fjellet. Det er bare helt tydelig at de ikke oppdager noe som helst, for de stopper ikke et øyeblikk, snur ikke på hodet – bare forsvinner over kanten.

Hände hoch!24. februar dro Oddvar Dobloug og Rolf Øvergaard til Otta. Oppdraget var å sprenge jernbanebrua i Rosten, det trange gjelet i Gudbrandsdalen mellom Sel og Dovre. Men de innså at det ville være ugjørlig. Milorgmannen Ottar Havn mente det ville være effektivt å sprenge pumpehuset der lokomotivene fylte vann. Han fikk laget seg en nøkkel til pumpehuset, gikk inn og tegnet pumpeverket. Rolf og Oddvar gikk inn i pumpehuset. Ottar holdt vakt utenfor. Det var mange bensinkanner i bua. Og dem satte de inntil ladningen. Eksplosjonen lyste opp hele dalen. Bare grunnmuren av huset sto igjen.

Så ville Grebe forsøke seg mot vannver-kene på Hjerkinn og Fokstua i samarbeid med Woodpecker-gruppa. De overnat-tet i ei hytte i Kvitdalen ved Hjerkinn og

rekognoserte.

Når alle forberedelser er ferdige blir de overrasket av to tyske feldwebler som er ute på skitur. Oddvar Dobloug, som er i sivil, går ut og begynner å smøre ski. Han har pistolen innenfor buserullen. Den ene tyskeren tar av seg skiene og kommer bort til ham – Legitimation! sier tyskeren arrogant. «Oskar» viser legitimasjonskortet sitt. Tyskeren er på vei tilbake til skiene. Så snur han seg og spør om «Oskar» er alene. Han svarer at de er to, men den andre er ute på ski. Men så oppdager tyskerne at det ligger enda et par ski bak hytta, og lurer på hvem som eier dem. Dobloug later som han er overrasket over at kameraten ikke er ute på ski, og roper på Rolf. Da svarer Rolf ja, og Dobloug har ikke annet å gjøre enn å be ham om å komme ut. Han er nemlig også i sivil.

Men de har tatt seg inn i hytta gjennom et vindu på baksiden, de har aldri gått gjennom døra. Og døra er fastiset. Dobloug underholder tyskerne med løst prat mens karene jobber med å få opp døra. Rolf finner ei øks i hytta og prøver å bende døra over issvullen nede, men Kåre Hellan fra Woodpecker er utålmodig, tar fart og sparker til. Plutselig spretter døra opp, og den som da er nærmest døra og snubler ut er ikke Øvergaard, men Kåre Hellan i full uniform og med en stengun i hendene.

– Hände hoch! kommanderer Hellan og Dobloug, samtidig som Dobloug trekker pistolen. Tyskerne rekker først hendene i været, men bråsnur og prøver å stikke av. En salve fra Hellan og tre skudd fra

Dobloug gjør ende på dem. Nordmennene drar dem inn i hytta og tar våpen og kik-kerter. Angrepet mot jernbanen blir avlyst, og de kommer seg unna. De går sju mil tilbake i ett strekk den natta.

Grebe-gjengen hadde en siste idé: Nord for Dombås går jernbanen i en såkalt vendetunnel, en hårnålsving inne i fjellet; Grønbogen heter den. Om de stoppet et sørgående tog på Fokstua, beordret alle ut, satte toget i gang, og avsporet det i full fart i den trange, skarpe svingen i tunnelen, ville det kile seg fast og sperre jernbanen i lange tider.

Men før de kommer så langt får de tele-gram fra London om at alle operasjoner skal avlyses til nærmere ordre. Det skinner gjennom at det er fordi krigen snart er slutt. °

I bind 2 og 3 av bøkene om hjemmefronten på Hedmarken og i Østerdalen, «Det har lett for å gå godt» og «Blod og tårer, men mest svette» kan du lese mer om slit og dramatikk i Lingegruppa «Grebe».

AMBASSADEN Rudshytta eller «Ambassaden» – slik kalt bl.a. fordi «Diplomaten» var den mest fastboende der – var hovedkvarteret fra januar 1945 og ut krigen. (Utlån: Jo Øvergaard.)

GREBE


// 1905-MARKERING

Som en del av Forsvarets 1905-markerin ble det den 23. sept-ember brent grensevarder en rekke steder i Aurskog-Høland.

//TEKST: Jarle Bäckman

//FOTO: Jarle Bäckman

På dagtid var det 10.-klassinger fra Aursmoen skole, med støtte fra Norsk Folkehjelp og HV-ungdommen, som stod i sentrum. Den andre delen var en 1905-marsj og en seremoni rundt vardebren-ningen. Med tanke på at det i år også er 60 år siden krigens slutt, og at FN er 60 år i år, ble det bestemt at det var riktig å ha med også dette i seremonien. Det var blant annet FN-veteraner fra Glåmdal FN Veteranforening som holdt FN-flagget i flaggborgen. – Jeg vil rette en spesielt stor takk til HV-ungdommen og HV-veteranene. Vi hadde med begge disse gruppene i arrangemen-tet, og de var til uvurderlig hjelp for oss, sier Jarle Bäckman.

Ny ungdomsgruppe?Fakkelborgen bestod av HV-ungdom, lotter, HV-mannskap og FN-veteraner. Rekruttbatteriet i Bærum stilte med ungdom under ledelse av fenrik Håvik. De ankom sent torsdag kveld og etablerte base og hadde streifvakt i området. – Vi tar dette som trening, og guttene er topp motiverte, uttalte Håvik.

Ungdommene ble brukt på opplegget i samarbeid med Norsk Folkehjelp. I tillegg hadde de en egen stand som krevde mye ressurser. Tilbakemeldingene var likevel meget positive. Målet med denne profileringen av HV-ungdom på østre Romerike var å lodde stemningen for å etablere en ungdoms-gruppe. Følelsen til fenrik Håvik etter å ha hatt skoleelevene med seg i 2 timer var positiv. Han trodde at det bare blant de 43 elevene som var med, kunne være svært mange som kunne tenkt seg å bli med i en ungdomsgruppe.

«Krigen som aldri kom»Selve seremonien startet naturlig nok kl. 19.05. Av innhold kan nevnes: Tenning av grensevarde, fanfare v/skolekorpset, marsjer og nasjonalsanger, saluttering med 75 mm feltkanon 1901-modell, historisk tale og spill, 1 minutt stillhet for falne FN-soldater, og fakkelborg ut av området som en avslutning.

Vi har i inneværende år sett hvilken in-teresse det finnes blant befolkningen hva angår Forsvaret, i denne sammenheng i historisk perspektiv og spesielt rundt 1905 og Unionsoppløsningen. Det finnes mange talenter, det fikk vi blant annet se på Lembruvannet denne kvelden. Skuespillet het «Krigen som aldri kom» og ble fremført i august på Urskog fort i forbindelse med Aurskog-Høland kommune sin markering av 100-årsjubileet.

StemningsfulltDet var flere HV-soldater og HV-befal i denne staben med amatørskuespillere. Én

av dem, fenrik Dag Lindbeck, har stått på sent og tidlig for å lage et program spesielt tilpasset de forhold og muligheter (les: begrensninger) som fantes på odden ved Lembruvannet. Stykket som er skrevet av Håkon Qviller, var opprinnelig på langt over to timer. Dette skulle reduseres til en drøy halvtime. Ved siden av å gjøre denne jobben har han vært liaison mellom meg og skuespillere med musikant Richard Morgan, og ordnet med at det tekniske.

Alt på odden ble svakt lyst opp av fakler, noe som ga en svært spesiell stemning. Det hele ble avsluttet med «Ja, vi elsker» fremført av skuespillerne som under denne spesielle sangen for landsmenn og kongeriket var utstyrt med håndfakler. Bak arrangementet i Aurskog-Høland stod Jarle Bäckman, Helge Johansen, offiser fra HV-02, Magne Malnes, Flyktningruta og Jan-Otto Halvorsen, HV-02. °

Stor 1905-markering i Aurskog-Høland

VARDEBRENNING 100-årsjubileet ble markert med vardebrenning.

TAKKET Løytnant Jarle Bäckman takker for gaven fra gjengen bak «Krigen som aldri kom».


Rolf Hetlelid Olsen gjennomførte førstegangstjenesten som skipsdykker i 1996. Nå er han tilbake under vann – som én av i alt 80 kontroll-dykkere i Sjøheimevernet (SHV).

// TEKST: Eirik Borud HVST P&I

// FOTO: Sebastian Brage Hansen HVST P&I

Sjøheimevernets kontrolldykkere er på plass:

Tilbake under vann


// SHV

For nå er det endelig klart: SHV får egne kontrolldykkelag. Og kursingen av perso-nell er allerede godt i gang. Hver av de fire kommandoene, Nord-Norge (Tromsø), Midt-Norge (Værnes), Vest-Norge (Bergen) og Sør-Norge (Stavern), får to tropper. Det utgjør i alt 80 dykkere. – Dette er en historisk begivenhet, stråler orlogskaptein Knut Honve, sjef utvikling og utdanning i SHV, mens han overværer det første kontrolldykkerkurset i SHV-regi.

Ønsker seg innÅtte dykkere har møtt opp til den én ukes lange øvelsen på Dykker- og froskemanns-skolen på Haakonsvern i Bergen. Alle har bakgrunn som enten skips- eller mine-dykkere, så treningen blir for repetisjon å regne. – Dette er topp motiverte karer som har en helt unik kompetanse. Dykkerne har fullført førstegangstjenesten og tatt utdanning i det sivile. Nå ønsket de seg inn igjen, forteller Knut Honve. Iført tørrdrakt og flunkende nytt dykker-utstyr hopper Rolf Hetlelid Olsen i van-net. Han skal ned å gjøre seg kjent med utstyret. Seinere skal han og de syv andre gjennomgå søkemetoder og utstyrslære.

Kan bli lengeHetlelid Olsen har skrevet kontrakt for tre år. Han utelukker ikke at dykkerkarrieren kan bli forlenget. – Får jeg et godt inntrykk nå, så kan-skje jeg fortsetter i mange år til. Jeg er uansett glad for å kunne gjøre noe som

HISTORISK Kurset som ble avholdt på Haakonsvern i slutten av oktober var det første kontrolldykkerkurset i SHV-regi.

TRENING Åtte dykkere møtte til trening på Haakonsvern i slutten av oktober.

NYTT UTSTYR Orlogskaptein Knut Honve viser frem noe av det nye utstyret til kontrolldykkerne.


// SHV

interesserer meg, sier dykkeren, som til daglig jobber som avdelingsingeniør ved Havforskningsinstituttet i Bergen.

Bruker ressursene godtI mars neste år vil dykkerne igjen bli kalt inn til øvelse. – Der får vi se om de klarer å gjøre den jobben vi forventer at de skal gjøre. Det blir spennende, sier Knut Honve. Sjef SHV utdanning og kompetansesenter, kommandørkaptein Johan Lefstad, mener

ordningen med å bruke tidligere mine-dykkere er god utnyttelse av Forsvarets ressurser. – Marinen legger ned så mye penger i å utdanne militæret dykkere, og det er

dumt at disse bare «forsvinner» etter avslutta førstegangstjeneste. Det er fortsatt et operativt behov for dem, for løsing av Sjøheimevernets oppgaver, framholder Lefstad. °

// FAKTA

De fire kommandoene skal ha to kontrolldykketropper hver. Det utgjør til sammen 80 dykkere.

Alle dykkerne har tidligere vært skips- eller minedykkere. Utdanninga er derfor alerede betalt av Forsvaret. Dette for å utnytte ressursene i Forsvaret bedre.

Dykkerne skal bidra til økt kapasitet og relevans i forhold til overvåking og håndtering av utfordringer langs kysten, så som kontroll av sivil og militær infra-struktur, havner, kaier, undervannsskrog og installasjoner.

Sjøheimevernets kontrolldykkere

TILBAKE Rolf Hetlelid Olsen var skipsdykker i 1996. Nå har han skrevet kontrakt som kontrolldykker for Sjøheimevernet.

PÅ VEI UT De åtte dykkerne og instruktører på vei ut til trening i sjøen ved Haakonsvern.


// SHV

Færre folk – større kapasitet

Sjøheimvernet (SHV) er redusert med 3000 mann. Sjef SHV UKS, kommandørkaptein Johan Lefstad, tror likevel det nye Sjøheimever-net nå vil ha en enda større betyd-ning for Norges kystberedskap enn tidligere.

// TEKST: Eirik Borud HVST P&I

For selv om nedskjæringene høres dras-tiske ut, er forandringene til det bedre, ifølge Lefstad. – Vi gikk med på en reduksjon av den rekvirerte fartøysstrukturen, da det ikke lenger var behov for at SHV skulle ha sam-menhengende overvåkning av norskekys-ten. Dette medførte en reduksjon av lager og innsparinger av leiekostnader som bidro til nye kapasiteter som hurtiggående far-tøyer, mobile observasjonsposter, bordings-lag og dykkelag, meddeler han. «Trege» fartøy med stort mannskap blir byt-tet ut med båter i Gyda og Hårek-klassen

– med færre folk ombord. Seks båter skal i tillegg bli til tolv. Slik vil SHV dekke større deler av indre farvann med et langt mindre personell enn tidligere.

Nedre grense– Det er kystvakten som har kontrollen i fredstid. SHV vil være en bidragsyter når det er behov for å heve beredskapen eller intensivere kontrollen av skipstrafikken som seiler langs norskekysten. SHVs personell er en del av kystbefolkningen og kjenner det normale trafikkmønsteret som er en forutsetning for å kunne avdekke det unor-male, sier Lefstad, og legger til: – De nye fartøyene våre er gevinsten som er oppnådd ved å redusere den rekvirerte fartøysstrukturen, som skulle utrustes med

materiell og personell. Reduksjon av per-sonell med lokal tilhørighet kan ha medført redusert evne til å avdekke det unormale og det er en nedre grense for hvor mye vi kan kutte i mannskapet, men med de nye fartøyene har vår mobilitet økt stort, så vi er på ingen måte svekket. Snarere tvert imot.

Ut av distrikteneSjøheimevernet har i alle år vært en del av Heimevernets 18 distrikter – nå 13. Det er det slutt på. I stedet har SHV fått fire egne kommandoer, Nord-Norge (Tromsø), Midt-Norge (Værnes), Vest-Norge (Bergen) og Sør-Norge (Stavern), som hver er beman-net med en sjef, en operasjonsoffiser og en logistikkoffiser. Sjøheimevernets utdan-ning- og kompetansesenter (SHV UKS) i

Sjøheimevernet:

ALLE SAMLET Her er alle de ansatte i Sjøheimevernets nye organisasjon samlet.Bak fra v: Klt G Karlstad, Lt I Berntsen, Lt H Hallseth, Kap O E Edvardsdal, OK A I Aanonsen, Lt T E Sommerseth, Klt S Glenjen, OK O Fossehagen (FOHK) Midten fra v: Klt R Kristoffersen, Klt V Reiten, OK T Lein, OK E Sjursen, Klt O A Heimli, Lt T Refvik, Lt R Østerås., Kap M Ulseth, Lt H G Grue, OK T Spjelkavik, Kons N NedrebøForan fra v: Maj S Flo, Maj L Matthiessen, OK A Vike, OK L Ellingsen, KK J Lefstad, OK K Honve, OK B Snåsøy, OK T L Moen, Klt A N Dahl.Ikke tilstede: Kap J Brunstrøm, Klt J Hammarbeck og Lt V Henriksen. (Foto: Magne Åhjem)


// SHV

Færre folk – større kapasitet

Bergen kommer i tillegg. Her er det 17 ansatte. Lefstad er opptatt av at de fem enhe-tene står sammen. – Vi må fungere som én enhet, slår han fast. Ansvarsfordelingen er enkel: SHV UKS står for styrkeproduksjonen, mens det operative er tillagt kom-mandoene. Det vil si at førstnevnte har noen av de samme rollene mot SHV som HV-distriktene og Heimevernets skole- og kompetan-sesenter (HVSKS) på Dombås har mot Landheimevernet. – HVSKS på Dombås og Sjøforsvarets skoler / KNM Tordenskjold skal også støtte utdan-ningen av SHV innen relevante fagområder, men en del kurs må vi kjøre selv. Det gjør vi hovedsakelig her i Bergen, forklarer Lefstad.

Flytende skilleNå settes alle kluter til for å få innsatsstyrken på plass. I løpet av neste år skal samtlige SHV-områder

gjennomføre trening. Sjefen for SHV UKS mener Sjøheimevernet har vært skadelidende fordi HV-distriktene har prioritert trening på land. – Det er mannskap som ikke har trent på fire år. Derfor er det viktig å komme i gang, og soldatene skal føle at treningen er god og matnyttig, sier en offensiv Lefstad. SHV har «bare» innsats- og forsterkningsstyrker, og ingen oppfølgingsstyrke. – Fokuset er først å få gjennomført trening for alle, så vil vi løfte opp de som sier seg villig til å trene mer for å kunne beherske nye båter og ma-teriell, altså I-styrken. Under løsing av oppdrag vil personell fra både I- og F-styrken måtte samarbeide, så skille mellom styrkene vil i praksis ikke være så fremtredende, poengte-rer Lefstad. °

MOBILE Med nye fartøyer har SHV fått betydelig økt mobilitet. (Foto: FMS)

BORDRINGSLAG En av SHVs spesialiteter. (Foto: FMS)


// HVST

I alt fire unge menn har i løpet av høsten tiltrådt som presse- og informasjonsmedarbeidere i HV-staben.


//FOTO: Stian B. Støvland HVST P&I

Jonas Madsen Rogne (22) og Sebastian Brage Hansen (23) er to grafiske vidun-dere, og kan brukes til alt innenfor grafisk produksjon – alt fra visittkort til «brekking» av HV-bladet. Begge to er utdannede grafiske ingeniører ved Høgskolen i Gjøvik. Av interesser nevnes både ski, musikk og selvfølgelig data…

Håkon Kvalen er med sine 24 vintrer eldst blant nykomlingene. Med ansvar for utvikling av Heimevernets intra- og internett-sider kommer informatikkutdannelsen fra

Høgskolen i Hedmark avdeling Rena godt med. Kvalen, som er godt etablert med samboer i Oslo, har avtjent verneplikten på Forsvarets mediesenter det siste året. Han liker å bruke fritiden sin til å se en god film, spille spill, høre på musikk eller se fotball på tv.

Med bare 19 år på baken er Eirik Borud yngstemann i flokken. Han er opprin-nelig vestlending, men har nå adresse i Larvik. Borud er HV-stabens journalist, og skal produsere stoff til både internett og HV-bladet. Han har gått Medier og kommunikasjon-linja i Larvik, og sam-tidig jobbet to år som frilansjournalist i Østlandsposten.

Kvalen er sivilt ansatt, mens de tre andre avtjener førstegangstjenesten. °

HV-stabens nye presse- og informasjonsmedarbeidere

HVST P&I (f.v.) Håkon Kvalen, Eirik Borud, Jonas M. Rogne og Sebastian B. Hansen.

De to beste lagene fra det norske Commando Raidet reiste i sep-tember til Sveits for å konkurrere mot 168 lag fra 18 nasjoner i det årlige Swiss Raid Commando. Det-te løpet går for å være det beste og tøffeste i Europa i sin art og de to norske lagene møtte kampklare.

//TEKST: Rune Sandve

//FOTO: Arrangørene i Sveits og Rune Sandve

De to norske lagene var sammensatt av både reserveoffiserer og HV-mannskap. Allerede ved ankomst til Sveits ble det satt fokus på de norske lagene. Mange nasjo-ner fryktet nok den norske kapasiteten, og med god grunn skulle det vise seg.

Konkurransen er delt inn i to faser; selection- og action fasen. Det premierers i begge fasene i tillegg til premiering sammenlagt. Det er mange ulike øvelser fordelt på to dager og en lang natt.

Begge de norske lagene gikk sterkt ut, og demonstrerte på flere kontrollposter at de

var av ypperste klasse i Europa. Det var en tøff løype, med vesentlig færre poster enn tidligere. Ved slike løp blir det både stang inn og stang ut, men det norske HV-laget klarte til og med å slå de svenske mari-nejegerne i deres eget element. En flott prestasjon. Det norske første laget gjorde sine oppgaver meget tilfredsstillende, og klarte å samle nok poeng til å få gull i den ene fasen.

Det norske førstelaget endte sammenlagt på en godt markert 4. plass, mens HV-laget kom seg inn til en 56. plass. Vi minner om

Sterke norske prestasjoner i Sveits

VINNERLAGET fra venstre: Olve Sähli, Martin Haugmo, Terje Salvigsen og Stener Bjørnstad


// HV-18

Et mer aktivt Heimevern med nytt utstyr og bedre trening ble vist fram for befolkningen i Sør-Varanger under en messe i Kirkenes.

//TEKST: Øystein Vea PIO, region 4

//FOTO: Øystein Vea PIO, region 4

Da Motorsport- og fritidsmessa i Barentshallen utenfor Kirkenes ble ar-rangert, var det naturlig for Øst-Finnmark heimevernsdistrikt (HV-18) å delta for å markedsføre seg. Først og fremst ble det fokusert på rekruttering til innsatsstyrken, men mange hadde også andre spørsmål om Heimevernet. – Det er en del spørsmål om Heimevernet generelt. Det er også viktig at vi svarer på disse for at samfunnet rundt oss skal få vite hva HV er i dag. De aller fleste har fått med seg at vi er forandret, og folk synes det nye konseptet høres spennende ut, forteller løytnant Tor-Egil Skogen, som til daglig jobber i HV-18s distriktsstab. Sammen med tre andre fra innsatsstyrke Delfin og dis-triktsstaben, brukte han dagen på å fortelle befolkningen i Norges østligste hjørne om det nye Heimevernet.

På standen ble det vist fram både personlig bekledning og utrustning, samt et utvalg av våpen som Heimevernet i dag benytter. Her var det både gamle kjenninger som AG3 og maskingevær, men også nyvinninger som 12,7 mm materiellødeleggelsesrifle ble vist fram. Fram mot 2008 skal også Heimevernet investere i nye angrepsrifler for innsatsstyrkene. °

HV-18 viste seg fram

INTERESSANT Mange av ungdommene på messen viste interesse for HV-18s stand.

STOR STAND HV-18 viste frem HV-bekledning og utrustning, samt våpen.

at det deltok hele 168 lag, men bare 145 fullførte.

Begge lagene markerte seg sterkt og gjorde en solid figur for Norge. NROF vil gratulere begge de norske lagene med den flott innsatsen. °

For mer informasjon om Swiss Raid Commando: www.src.ch

Sterke norske prestasjoner i Sveits

VÅTT Marinejegerløypa var en morgenfrisk og kald utfordring og ble vunnet av Norges andre lag.

RAPPELERING Det kan ta tid å komme ned fra høyden, selv for en sveitser.

http://www.src.ch


I rekordfart har Heimevernsstaben i samarbeid med Forsvarsbygg omsatt ca. 50 millioner kroner fra driftsbudsjettet i nye distrikts-hovedkvarterer og skyte- og øvingsfasiliteter. Mye takket være responstid på linje med HVs innsatsstyrker fra Forsvarsbygg.

//TEKST: Stian B. Støvland HVST P&I


I august 2004 besluttet Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold, at 50 millioner fra Heimevernets driftsbudsjett skulle nyttes til nødvendige EBA prosjekter i Heimevernet i 2005. Grunnlaget for beslutningen var en erkjennelse av at investeringskapittelet for eiendom, bygg og anlegg (EBA) allerede

var sprengt i perioden 2004-08, og at der-som Stortingets innstilling om relokalisering av de 13 nye Heimvernsdistriktene skulle etterkommes i perioden, måtte finansier-ingen komme fra et annet sted. Det var et stort behov for å oppgradere de bygnin-gene man hadde valgt å etablere de nye distriktshovedkvarterene i. Tiden var knapp, men etter at det meste av planleggingen rundt Kvalitetsreformen var på plass, henvendte kaptein Pål-Steinar Karlsen seg til Forsvarsbygg (FB) med en ønskeliste fra Heimevernsstaben. I februar 2005 ble det arrangert et møte mellom Brovold og ad-ministrerende direktør i FB, Frode Sjursen. Snøballen begynte for alvor å rulle.

Unikt– På et år gjennomførte vi 13 prosjekter

sammen med Forsvarsbygg. Blant prosjek-tene var nytt distriktshovedkvarter for HV-14 på Drevja. Her ble første spadetak satt etter sommerferien i år, og distriktsstaben skal flytte inn før jul. Det har gått utrolig fort, ikke minst takket være Forsvarsbygg, sier Karlsen. Sjefen er også godt fornøyd, og mener han får et distriktshovedkvarter på Drevja som oppfyller alle krav til et moderne distrikts-hovedkvarter. – Forsvarsbygg har vært dyktige, ryddige og ikke minst veldig effektive. Det var en absolutt forutsetning for omstillingen i Heimevernet at de strukturendringer som Stortinget hadde besluttet, skulle effektu-eres så tidlig i perioden som mulig. Ideen er at innsparte midler til husleie og drift, som følge av mindre og bedre tilpasset

Forsvarsbygg leverer varen

// FORSVARSBYGG

MEGET FORNØYDE Både HV og Forsvarsbygg er meget fornøyde med samarbeidet.

Bak, fra venstre: Kpt Pål Steinar Karlsen, Roar Grønli (Forsvarsbygg Utvikling).Midten, fra venstre: Direktør Olaf Dobloug (Forsvarsbygg Utvikling), Direktør Pål Benjaminsen (Forsvarsbygg Utleie), Prosjektsjef Tormod Urdahl (Forsvarsbygg Utvikling Øst).Foran: Genmaj Bernt Iver Ferdinand Brovold (GIHV) og Adm. dir. Frode Sjursen (Forsvarsbygg).


EBA, skal finansiere økt trening i 2006. Vi hadde ikke klart dette uten Forsvarsbyggs store innsats og de har sin del av æren for at omstillingen av Heimevernet har gått så bra. Jeg er særdeles godt fornøyd, sier han – Alle prosjektene har vært veldig viktige for Heimevernet, og blant dem er distriktsho-vedkvarteret på Drevja som etter min me-ning er som skreddersydd for en distrikts-stab, fortsetter Brovold.

Fremtiden er lysOgså FB har satt pris på samarbeidet med Heimevernsstaben. Tormod Urdahl, pro-sjektsjef i FB skryter av samarbeidet. – Heimevernet har vært veldig klare og tydelige på hva de ville ha. De har også valgt noen nye og konstruktive veier for å få dette til, og ikke minst, de har klart å allokere midler til prosjektene. Samarbeidet har vært veldig positivt, sier han. – Vi har et veldig godt samarbeid med FB, noe som vil bli viktig fremover. Vi har fortsatt store utfordringer på EBA-siden (eiendom, bygg og anlegg), og med det kli-maet for samarbeid vi har etablert mellom FB og HVST, ser fremtiden lys ut, avslutter GIHV. ß

//FORSVARSBYGG

// FAKTA

Rygge Flystasjon HV-01 kontorbygg og kontorplasser Lutvann HV-02 prosjektering av lager Heistadmoen HV-03 undervisningsrom og kontorbygg Vatneleiren HV-08 oppgradering av skytebaner Værnes HV-12 oppgradert kontor-/lagerbygg Bjerkvik HV-16 ombygging av kontorbygg Høybuktmoen HV-18 tilbygg (brakkerigg) på kontorbygg Værnes HVUV innendørs skytebane & filmskytebane, flytting av kapell og prosjektering av nye kapasiteter (OIBO) Stavern SHVUKS EBA-arbeider i fbm. samband

Følgende steder har det blitt gjen-nomført prosjekter det siste året:

VÆRNES Et gammelt kontor- og lagerbygg ble oppgradert hos HV-12.

BJERKVIK Ombygging av et kontorbygg hos HV-16 er bare enda ett av prosjektene til Forsvarsbygg.

RASKT Byggingen av nytt distriktshovedkvarter for HV-14 på Drevjamoen ble påbegynt etter sommer-ferien. Alerede før jul skal distriktsstaben flytte inn.


// STORTINGSÅPNING

Oslo og Akershus heimevernsdistrikt 02s musikkorps, til daglig kalt HV-musikken, kan se tilbake på over 40 års virksomhet. De består i dag av rundt 85 musikere og er dermed et av Forsvarets største musikk-korps. De har i de siste årene blitt mer og mer etterspurt, og korpset har nå en rekke faste oppdragsgivere. Blant disse kan nev-nes Generalinspektøren for Heimevernet og Forsvarets stabsskole.

– Vi mottar et stort antall forespørsler som vi av kapasitetsmessige årsaker og andre hensyn dessverre må takke nei til, sier Major Ivar Erik Røgeberg som er sjef for HV-02s musikkorps. °

OSLO: Tirsdag 11. oktober var det klart for åpningen av det 150. Storting. Forsvaret har en lang tradisjon med å gjøre ære på denne dagen. En av avdelingene som bidro til markeringen var HV-musikken.

// TEKST: Rune M. Jarwson PIO, region 1

// TEKST: Rune M. Jarwson PIO, region 1

Hele veien fra Slottet, ned Karl Johan og inn i entreen på Stortinget sto soldater fra alle Forsvarsgrener oppstilt med nypres-

set uniform og speilblanke sko. Mens de konsentrerte seg om å holde ryggen rak og blikket hevet stimlet stolte pårørende rundt og forsøkte å få et glimt av sine yndlinger.

For media og Stortingets representanter lå fokus på blant annet Kong Haralds trontale. For våre soldater som sto oppstilt ute er det kanskje naturlig å ha tankene på et litt annet sted. Det er krevende å stå høytidelig oppstilt i flere timer med liten anledning til å kunne bevege seg. Da er det greit å ha et musikkorps i ryggen som setter en ekstra spiss på dagen og skaper ekstra motivasjon.

Ekstra piff på åpningen av Stortinget

TAKTFAST HV-musikken bidro til en musikalsk ramme rundt åpningen av Stortinget.

HV-musikken:

STRAM GIV AKT Alle forsvarsgrener var representert da Forsvaret gjorde ære på åpningen av det 150. Storting.


// HV 60 ÅR

Med en effektfull presentasjon fikk ti nyansatte i Forsvarsdepar-tementet oppleve Heimevernet fra starten for snart 60 år siden og fram til i dag.



I løpet av fire intensive dager har nytil-satte i Forsvarsdepartementet vært på rundreise i Norge for å få et innblikk i Forsvarets virksomheter. Besøket star-tet hos Fellesoperativt Hovedkvarter, gikk via Sjøforsvaret på Haakonsvern og Luftforsvaret i Bodø til Hæren og Heimevernet på Setermoen i Troms.

HV-16 fikk oppgaven med å fortelle om Heimevernet, og valgte å gjøre dette ved å ta de besøkende på en guidet tur gjennom Troms Forsvarsmuseum med museums-direktør Finn Fossum som guide. Her fikk gjestene presentert både HV-soldaten anno 1947 og dagens soldater med ny bekled-ning og nytt materiell, gjennom et levende skuespill. Overraskelsen var stor for gjes-tene da en av Heimevernets skarpskyttere ble avdekket fra et kamuflasjenett.

– Det var viktig for meg å billedgjøre over-gangen til det nye Heimevernet og synlig-gjøre kvalitetsreformen, forteller distriktsjef i HV-16, oberstløytnant Ivar Sakserud. Han peker på at presentasjonen fremhevet HVs rolle etter krigen med fokus på vern av fedreland gjennom frivillig innsats. – HV sitter dypt i den norske folkesjela, og

dette var en bra måte å synliggjøre det på, sier han.

Det ble også tid til en tur innom en mobil kommandoplasscontainer som er en viktig del av HVs nye konsept. Selv om HVs pre-sentasjon var lagt helt til slutten av rundrei-sen, var det en entusiastisk gjeng som lot seg guide rundt.

– Dette var veldig bra, og et helt annerle-des opplegg enn de andre stedene vi har vært på. Dette var praktisk istedenfor bare teori og powerpointfremvisninger, fortel-ler Bjørn Ove Engelstad, som er jurist i Forsvarsdepartementet. Selv om han i motsetning til de fleste andre på turen ikke er helt fersk i FD, synes han det er svært verdifullt å få se hva de ulike avdelingene i Forsvaret jobber med. – Man får et bilde av hvordan det faktisk er, og ser sammenhengen mellom våpengre-

nene, sier han. °

HV møtte FD på hjemmebane

KONTRAST Forsvarsdepartementet fikk presentert HV anno 1947 og 2005.

KOMMANDOPLASSCONTAINER De ansatte i FD fulgte entusiastisk med på HVs presentasjon.

Heimevernet er 60 år neste år. Det skal markeres med seremonier i alle de 13 distriktene og på Akershus festning.


Foreløpig er det hele i planleggingsstadiet, opplyser oberstløytnant Helge Thomassen, kommandant ved Kongsvinger festning. – Forslaget er at hvert distrikt skal ha en markering. Den skal knyttes opp mot en aktivitet som allerede foregår, sier Thomassen.

Eksempelvis kan en innsatsstyrke feire 60-årsjubiléet under en øvelse, og legge opp til profilering ved å invitere skoler og fortelle om Heimevernets historie.

– Distriktene står veldig fritt, men får en ramme på 30.000 kroner hver. Målsettingen er at markeringen skal være enkel og verdig, og forankra i historien, understreker Thomassen.

–Vise at det er livI 2006 skal alle de 13 distriktene få nye faner. Thomassen håper overrekkelsen kan finne sted under den sentrale 60-års-markeringen som skal gå av stabelen på Akershus festning. Det er imidlertid ikke slått fast når dette blir.

– Vi planlegger å få det til den 22.juni, men det er ikke beslutta. På Akershus festning vil vi vise fram nytt materiell og nye kom-mandoplasser, forteller Thomassen.

– Er en slik markering viktig? – Alle runde tall er vesentlige for å vise seg fram. På denne måte kan vi vise at det er liv i organisasjonen. Nå når HV har vært igjennom en stor omstilling, er dette en god anledning til å få vist fram forandringene, sier han. °

60-år skal markeres


Innsatskommando «Bjørn West» tar form

En ny tropp med soldater til I-styr-ken – rekruttert fra Bergen, Voss, Hardanger samt Sogn og Fjordane – settes opp. Men fremdeles trengs det flere frivillige...

//TEKST: Fenr Ole-Jacob Abraham PIO, HV-09

//FOTO: Fenr Ole-Jacob Abraham PIO, HV-09

Mitt mål er å sette opp en tropp til Innsats-styrken med soldater fra Voss, Hardanger og området sør for Sognefjorden, som HV-09 har fått tilført i den nye distrikts-strukturen i Heimevernet, sier major Gaute Gunnarskog, sjef for Innsatskommando Bjørn West.

Bergenhus heimevernsdistrikt 09 kraftig utvidet geografiskFra 1. august 2005 ble HV-09 utvidet ved at Indre Hardanger, Indre Hordaland samt Sogn og Fjordane sør for Sognefjorden ble tilført. Nordøstre grense for distriktet er nå faktisk Tyin-krysset i Langfjella.

– Dette gir oss muligheten til å rekruttere lokale mannskaper med sikte på å bygge opp en tropp til I-styrken med base på

//INNSATS

Bømoen. Mange av I-styrkens mannskaper hittil er rekruttert fra Bergensområdet, men det er viktig å ha tropper med geografisk spredt forankring over hele HV-distriktet, sier major Gunnarskog.

HV-09s InnsatsstyrkeHV-bladet følger årets trening – på Bømoen i september og Ulven i oktober – som kom-bineres med opptak til den nye Innsatsstyr-ken som er under oppbygging på Vestlan-det. Innsatskommando Bjørn West skal fullt oppsatt bestå av 465 soldater og befal. Styrken settes opp med stabstropp, jeger-tropper, innsatstropper, skarpskyttertropp, ABC-tropp, MP-tropp, Hundetropp, samt egen 016-avdeling. Navnet «Bjørn West» gir den dag i dag meget god gjenklang på Vestlandet. Opprinnelige Bjørn West utmerket seg med svært god innsats under siste del av krigen, og utkjempet vinteren 1945 harde kamper mot tyske avdelinger i Matrefjellene.

Trenger soldater til I-styrken– Under årets trening/opptak legger vi vekt på to målsetninger; 1. Å gi soldatene god

Bergenhus heimevernsdistrikt 09:

NÆRSTRID Nærstridsskyting har stor prioritet når HV-09 gjennomfører opptak til Innsatsstyrken, og soldatene på Bømoen fikk øve med skarpt på en av leirens skytebaner.

RAPPELLERING Mange av soldatene rapellerte for første gang i år på øvelse på Bømoen og Ulven. Men noen – som denne karen på øvelsen på Ulven – hadde rappellert før, og dristet seg til å gjennomføre på «australsk vis», ved å gå ned med ansiktet først. I det sivile liv må man betale for slikt!

SJEF INNSATSKOMMANDO BJØRN WEST Major Gaute Gunnarskog er fornøyd med opptaket av nye soldater, og håper målet om 70 % oppfylling av mannskap i I-styrken skal være fullført innen nyttår.


– Mulighetene for å bli en god soldat er gode. Man trenger så mye som 20 dager til å trene opp laget. Én uke er ikke nok, hevder han. ß

//INNSATS



– Du har dagens beste tid, melder kaptein Ole Sandvik i det Salvador passerer mål-gang for orienteringsløpet.

Med svetten rennende nedover panna og armene i været viser han at han er svært godt fornøyd med sin egen prestasjon. – Jeg er i god fysisk form. Det kom godt med i dag, gliser Salvador.

O-løpet er den andre posten han er igjen-nom for dagen. Fra før har han vært med på en lagoppgave der alle I-styrkekandida-tene skulle hjelpe hverandre for best mulig resultat. Etterpå venter intervju, styrketest, legesjekk og flere praktiske øvelser.

Salvador har aldri vært i tvil om at I-styrken er noe for ham. – Det høres veldig spennende ut. Jeg håper virkelig jeg kommer med, sier han.

Flere øvelsesdøgn var en av faktorene som gjorde Salvador interessert.

Endelig i mål

BEST John Paul Salvador (t.h.) løfter armene i været etter å ha notert seg for beste tid under o-løpet. Kaptein Ole Sandvik gratulerer ham.

Sersjant John Paul Salvador var dyktig sliten etter å ha gjennomført den andre av i alt ti poster under HV-12s I-styrkeopptak. Nå ser han fram til å komme i gang med øvelsene.

informasjon om HVs omstilling og om hvil-ken muligheter den enkelte har for tjeneste i den nye strukturen. 2. Å gi tilbud om og rekruttere til tjeneste i I-styrken, sier major Gunnarskog.

Mannskapene innkalles med bakgrunn i gammel struktur. I tillegg deltar en rekke frivillige, i hovedsak tilførsel av mannskaper fra Hæren. De soldatene som ikke ønsker seg inn i I-styrken går inn i forsterknings-styrken.

Frivillighet – nødvendig for tjeneste i Innsatsstyrken– Det er viktig å understreke at tjeneste i I-styrken er frivillig. Potensielle kandidater blir vurdert på grunnlag av fysiske opptaks-krav, militære ferdigheter og personlig inter-vju. Det er mange som er interessert, men ofte er det økningen i treningstid som gjør at soldater takker nei til å delta. Et over-veldende antall av soldatene synes svært positive til omstillingen av Heimevernet. ß

Er du interessert i tjeneste med Innsatskom-mando Bjørn West ? Informasjon og søknadsskjema finner du på www.hv09.no

SAMARBEID Soldatene på I-styrkeopptaket ble utfordret på samarbeid i hindreløypa.


//TEKST: Oblt Nils Th Melby

//FOTO: Daniel Harbo

So er soga over, soga om Fjordane HV-distrikt 10. Heimevernet kan sporast veldig langt tilbake i tid gjennom den første forsvarsordninga i rikssamanheng, - LEI-DANGEN. Det skal ha skjedd på midten av 900-tallet, altså for over 1000 år sidan. Ei form for eit heimevern med retten til å verje om livet, heimen og levevegen, om nødvendig med våpen i hand, kan vi vidare spore nye 5–6000 år bakover i tid. Soga om HV-10 vart i denne samanhengen svært kort. Heimevernet slik vi kjenner organisa-sjonen i dag, feira 50-års jubileum i 1996 basert på eit Storting som godkjende St.m. nr. 32 (1945-46). HV-10 var eit faktum, og på slutten av januar 1947 vart det tilsett distriktssjef og kretssjefar. Etter litt fram og tilbake med distriktskontor i Bergen og på Voss (Tvildemoen), enda distriktsstaben på Bergenhus festning. Der vart den fram til 1990, då distriktsstaben etter eit politisk vedtak vart flytta inn i nye lokale på Skei i Jølster. Det vart gjennom åra mange utred-ningar om framleis lokalisering av HV-10 til Skei i Jølster. Vi rei av dei fleste stormane, men i den siste – Forsvarssjefens Militær-faglige Utredning (MFU) av 8. desember 2003, vart det mellom anna tilrådd ei omorganisering av Heimevernet frå 18 til

12 HV-distrikt, noko som ville innebære avvikling av HV-10 som sjølvstendig distrikt. MFU si tilråding vart vidare oppfølgd i Stortingsproposisjon nr. 42 (St.prp. nr. 42) «Den videre modernisering av Forsvaret i perioden 2005 – 2008».

ResultatRegjeringa oppnådde fleirtall i Stortinget den 10. juni 2004. Heilt konkret stod følgjande tekst i St.prp. nr. 42, side 101, pkt 7.5.6.3.4:

«HV-09, HV-10 og HV-11 foreslås lagt ned. To nye distrikter med distriktsstaber på Set-nesmoen og Bergenhus foreslås opprettet.»

Vidare vart det til alt overmål avgjort at HV-10 skulle delast NORD/SYD i Sognefjorden til respektive nye distrikt.

Etter mitt syn var, og er beslutninga om å leggje ned distriktsstaben HV-10 med ca. 30 arbeidsplassar feil. Å ta dette opp no når vi takkar for oss, er kanskje ikkje rett, men sanninga er at vi dreiv ei effektiv og lita eining på Skei med høg produksjon til ein låg kostnad. At fjordafylket vårt no vert utan fast militær lokalisering, er eit nederlag også politisk!

Etter avgjerda i Stortinget denne skjebneda-gen, som i utgangspunktet var Forsvaret si tilråding gjennom MFU, var det ingen veg tilbake. All diskusjon var over –”Følg påleg-get eller ta din hatt og gå.” Vi på HV-10, vil

eg påstå, gjorde vårt i kampen om framleis drift frå Skei, men vi tapte. I ettertid har eg ofte hatt kvalar og undringar om vi i prosessen var gode nok og med nok trykk. I dag, når eg tenkjer tilbake, kan eg ikkje sjå nokon anna strategi og energi i kampen for HV-distriktet enn den vi nytta. Vi må innsjå at vi tapte, og forholde oss til det. Burde eg som distriktssjef teke min hatt og gått, og overlete til andre å leie omstillinga og avviklinga? Nei, å stikke av garde når det stormar som verst, er ikkje leiarskap i det hele. Eg valde å stå løpet heilt ut, og på den måten ta ansvar for at Heimevernet i Sogn og Fjordane og vår del av Hordaland (Voss HV-avsnitt og Hardanger HV-avsnitt) skulle kome ut av omstillinga med nødven-dig kvalitet , tyngde og representasjon.

Omstilling og avviklingSanninga er, om vi likar det eller ikkje, den 16. juni 2005 var det markering av omstil-linga med videreføring av HV-09 og HV-11, og avvikling av HV-10 sin kommando.

Vi gjorde ære på tre faner. Vi vidarefører to av dei, og rulla med vemod inn den tredje for alltid.

Om det norske forsvar i dag er godt nok rusta og forberedt, er eit ope spørsmål. Kor godt rusta treng vi å være, er og eit vanskeleg spørsmål. I sum handlar det om økonomi, politisk vilje og militære priorite-ringar. Vi må forhalde oss til at trusselbiletet endrar seg. Difor må Forsvaret og endre

HV-10 er historie

//OMSTILLING

HV-10 takker for seg


// ØVELSE

seg i høve til hva vi skal gjere, korleis vi skal gjere det og kvar vi skal gjere det. Forsvaret må være i ein vedvarande modernisering. Berre då kan vi gje folket det beste forsvar for pengane som samfunnet vel å bruke til dette formålet. Forsvaret er, og vil være, ei omstillingsbedrift – og debatten om løysin-gane vil alltid være der.

Ser vi bort frå sjølve avviklinga av distrikts-staben HV-10, så meinar eg at omstillinga i Heimevernet med kraftsamling om ein kvalitetsreform, er positivt. Eg veit at dei fleste i organisasjonen vår er einige i det. Krigsorganisasjonen treng ei fornying som og vil innebære eit volummessig mindre Heimevern, men med sårt etterlengta nytt materiell, organisert og med meir målretta trening mot dagens trusselbilde.

Heimevernet i Sogn og Fjordane, samt våre regionar Hardanger og Voss, har kome godt ut av omorganiseringa. Den nye strukturen er under rask oppbygjing for å verne, virke og vokte. I so måte ber eg alt HV-personell, og alle gode HV-vener for øvrig, om å sjå lyst på framtida.

Bli med vidare Eg tillet meg å nytte høve til ein direkte henvendelse til den gamle krigsorganisasjo-nen HV-10.Vi her på Vestlandet har eit utruleg men-neskemateriale å ta av. No skal ein være forsiktig med å stille landsdeler eller fylke opp mot kvarandre, men Fjordane

HV-distrikt 10 har alltid hatt svært gode, dyktige og nøysomme soldatar som trufast har møtt opp til den årlege treninga med gå på humør. Dei vel 1000 i befalskorpset er solide leiarar med kvalitet og vilje til innsats for Heimevernet. De har alle mang ein gong vist HV-10 fram på ein utmerka måte og med kvalitet. Eg har ofte som sjef HV-10 vore stolt av dykk. Håpar svært mange av dykk finn omstillinga og kvalitetsreforma interessant til framleis å være med vidare.

TakkVil takke alle gode samarbeidspartar gjen-nom åra. Det er noko som heiter ”ingen nevnt, ingen glemt”. Eg vil likevel rette ei ekstra takk til Det frivillige Skyttervesen (DFS) med alle lokale skyttarlag som vi var, og er så avhengige av eit godt sam-arbeid med. Takk til gode støttespelarar i politiet ved politidistrikta og ikkje minst alle lensmannskontora. Eg kan ikkje få fullrosa alt det kvalitetsarbeidet som er utført i dei kommunale heimevernsnemndene.

Ønskjer og lokalavdelingane av Norges Reserveoffiserers Forbund (NROF), og alle sprekingane i Tysklandsbrigadenes Veteranforening, lukke til vidare i livet. Takk for samarbeidet.

Takk til den politiske leiinga i Jølster kom-mune, administrasjonen og resten av inn-bygjarane. Eg veit at de slost for oss ved dei mange truslane om nedlegging. Sanninga er vel at det frå første dag med HV-10 på

Skei blei stilt spørsmål om lokaliseringa til Jølster. Det var frå etableringa i 1990 fram til 2004 mange tunge tak og iherdig innsats frå barrikadekjemparane .

HV-10 har hatt det utrulig fint med dykk som vertskap. Det har alltid vore godt å føle seg så inderleg og hjarteleg velkomen. Eg og alle andre som no forlet bygda vil sakne dykk.

Etter ni år som distriktssjef ved HV-10, er det no slutt. Eg vil til slutt nytte høve til å takke alle i krigsorganisasjonen for ein utru-leg vilje og evne til å være med og tenkje nytt. Det er veldig mange som i staden for å sutre over spilt mjølk, har sett utfordringane og aktivt bidrege med utfornminga av det nye Heimevernet i vår region.

Sjølv om HV-distriktsstaben ikkje lenger fører kommando frå Skei, er dei alternative løysningane til å leve med.

Eg er og veldig stolt av den arbeidsstokken som vert oppløyst. Trass i nedturen ved Stortingsvedtaket 10. juni 2004, har alle uten unntak vist ein eventyrleg vilje og evne til å bidra til at HV-10-skuta ikkje gjekk ned, men la til kai med kvalitet på Bergen-hus festning og Setnesmoen på Åndalsnes.

Takk for meg, og takk for oss. ß


//OSCARSBORG

58.000 besøkende har hittil i år satt sine føtter på den vakre fest-ningen i Drøbaksundet. Dette er en økning fra fjoråret da 50.000 besøkte Oscarsborg. Mange av gjestene er barnefamilier og en kundeundersøkelse viser at hele 80 % av gjestene totalt sett er godt fornøyd med sitt opphold på øyene.

//FOTO: Oscarsborg Festning

Sommersesongen er over på Oscarsborg og det er tid for en evaluering av sommeren. En fersk kundeundersøkelse viser at en stor majoritet av de besøkende er godt fornøyd med sitt besøk på Oscarsborg.

– Det er svært hyggelige tilbakemeldinger vi får igjennom denne undersøkelsen, men det er også noen forbedringspunkter som belyses. En slik undersøkelse er en god pekepinn for å vise hva som fungerer og hva som kan bli bedre sier Kristen Grieg Bjerke, sjef i Nasjonale Festningsverk.

Besøkende fra nærområdeneDe som besøker Oscarsborg er i stor grad folk fra nærområdene. Hele 75 % av de besøkende kommer fra områder med under en times avstand til Oscarsborg. De aller fleste har Oscarsborg som hoved-formål med turen. Nærmere 70 % av de

besøkende kommer etter anbefalinger fra venner og familie eller fordi de har besøkt Oscarsborg tidligere – Det er jo en ytterligere bekreftelse på at folk trives her ute opplyser Grieg Bjerke.

Festningsmuseet stadig like populærtFestningsmuseet på Oscarsborg er både godt besøkt og godt likt av gjestene. 80 % av de som er på Oscarsborg besøker museet og museet får høy score både for guidede turer og utstillinger. Til tross for at en stor del av de besøkende på Oscarsborg er barnefamilier, er det flere av barnetilbu-dene som ikke har blitt benyttet i stor nok grad. Dette gjelder både tunnelsafari og skattejakten.

– Her har vi åpenbart forbedringer å gjøre i å synliggjøre de enkelte produktene enda bedre sier Grieg Bjerke.

Oscarsborg åpent hele åretKurs- og konferansesesongen er nå i full sving på Oscarsborg. Oscarsborg Kurs- og Konferansehotell kan melde om at de er godt booket utover høsten.

– Høsten er også vakker på Oscarsborg så vi håper på godt besøk også i de månedene vi nå går inn i, forteller Grieg Bjerke. ß

TRIVELIG Den ferske kundeundersøkelsen viser at de aller fleste trives godt på Oscarsborg.

Svært godt besøk på Oscarsborg Festning

KONGSVINGER: Kommandant Helge Thomassen ved Kongsvinger Festning mottok den prestisje-tunge Rotarymedaljen «Paul Harris Fellow».

//TEKST: Kristoffer Thoner

Styret i Vinger Rotary tildelte Thomassen denne medaljen for hans lange enga-sjement og gode innsats for Festningen, Kongsvinger by og distriktet.

– Thomassen har gjort en innsats av stor betydning for hele distriktet. Dette omfatter kulturliv, historie, mange forskjellige aktivi-teter og arrangementer, sa president Arne Hanestad i Vinger Rotary da han annon-serte den hemmeligholdte begivenheten i går kveld.

Hanestad berømmet Thomassen for hans pågangsmot og engasjement, sin hand-lingsevne og store interesse for å ta vare på kulturen i nærmiljøet.

Kommandanten selv var helt målløs etter å ha mottatt prisen, som for øvrig er fløyet direkte over fra Amerika for anledningen. Thomassen er én av få som har mottatt denne medaljen.

– Dette kom helt uventet, og det er selv-følgelig en ære å motta denne prisen. Det er godt å vite at arbeidet som jeg har gjort blir verdsatt i en sånn grad, sa en ydmyk Thomassen, før hele Rotarylaget forsvant videre inn i festningens bakeri til middag og videre feiring. ß

Fikk ærefull pris

UVENTET: Kommandant Helge Thomassen ble tildelt Rotarymedaljen «Paul Harris Fellow»


// HV-BLADET


//TEKST: Trond Setså PIO, HVSKS

//FOTO: Trond Setså PIO, HVSKS

Det er hektisk virksomhet på LMSen på Dombås, og duren fra kopimaskinene fyller produksjonslokalet til bristepunktet. Stabler av kurskompendier og nybrente CD-er troner talende på montasjedisken og noen stikker plutselig hodet inn og etterlyser de forhåndsbestilte heftene.

Full trøkk hele åretHeimevernets Skole -og kompetansesenter er svært stolt av sin læremiddelsentral. De fire ansatte som jobber der til daglig har det travelt med et vell av oppgaver som bare venter på å bli utført. – Læremiddelsentralen vår betjener i dag hele HV-Norge, sier Produksjonssjef Marit Tordhol og tørker svetten av pannen. – En skal ikke klage på varmen, smiler hun, men her inne er det faktisk utrolig godt å få litt kjølig luftsirkulasjon når maskinene går og det jobbes på spreng.

Og det er ikke småtteri som produseres ved læremiddelsentralen. Selv om det er utvikling og kjernevirksomhet som er hovedoppgaven til de ansatte, er det også annet arbeide som må gjøres. For selv om «troppsjefen» på ett av kursene kommer hjem med en praktisk CD i brystlomma, har han likevel ingen nytte av å dra med seg denne plastskiva ut i skogen – han må derfor ha en form for papirutgave hvis han ute i felten skal ha en mulighet til å terpe på det han har lært. Derfor blir det på års-basis produsert millionvis med papirkopier på HVSKS. – Vi håper jo etter hvert at vi skal få tilført mannskaper på førstegangstjeneste, sier Tordhol alvorlig. – Vi har et sterkt behov for soldater som også kan betjene de største kopimaskinene slik at vi kan få frigjort den faste staben til en større del av kjernevirk-somheten. Og det er slett ikke småtteri som produse-

//HVSKS

rer. – De største maskinene spyr faktisk ut hele 200 ark i minuttet, så maskinparken er det slett ikke noe å si på, sier hun stolt. – Opptellingen for 2004 viser at det gikk ut 545 Norgespakker med reglementer og an-net materiell til distrikter og områder rundt om i HV-Norge.

Kursmateriell og CD-produksjon– Hovedtyngden av vår produksjon er kon-sentrert om våre egne kurs – både de som går her på Dombås og de som arrangeres ute ved distriktene, sier Tordhol. – Vi står her for alt av kursmateriell og ikke minst CD-produksjon som i første rekke går på de leksjonene som elevene har gjennomgått, og på de oppgaveløsningene som gruppene på kurset kommer fram til. CD-ene tar elev-ene så med seg hjem etter endt kurs og får således god nytte av stoffet også i etterkant. På kursavslutningene får vi stadig tilbake-meldinger om at vi yter god service og det er jo hyggelig – det er jo nettopp derfor vi er her, sier hun og nikker.

– Selv om dette i dag er hoveddelen i vårt arbeid, så ser vi også at etter hvert som den nye strukturen begynner å sette seg i HV-Norge, at bestillingene også vil komme fra distriktsstabene og fra HV-områdene som nå skal bemannes med nye folk, fortsetter hun. – Disse kundene ringer til oss, eller de sender en e-mail med bestillinger. Og her kan det dreie seg om alt mulig – alle slags reglementer både gamle og nye. Det er viktig å presisere at de fleste HV-reglemen-ter som er produsert her på bruket skal revideres i løpet av dette året og neste år. Noe vil kanskje utgå og noe vil endre ordlyd og innhold radikalt, samt at det selvfølge-lig også skal produseres nye ting som går både på Innsats og Forsterkning, sier hun. – Alt av reglementer i HV vil etter hvert bli å finne digitalt og dette vil jo forenkle tilgangen betraktelig. Noen reglementer er

allerede lagt inn, men det er fortsatt mye som gjenstår.

En LMS for hele HV-Norge– For fire år siden da vi hadde RSF og gjennomgang av arbeidsoppgavene her på huset, ble det i etterkant sendt ut et skriv på e-mail til alle post-mottakerne i HV, fortsetter Tordhol. – Man informerte om hvordan bestillingsrutinene skulle være, og vi ba om at man enten fakset bestillings-listen, sendte den på FIS-Basis eller via annet nett. Bestillingslista fulgte som vedlegg til denne e-mailen, og vi ønsker nå at framtidige bestillinger fra våre kunder fortsatt blir utført på denne måten. – Dette medført etter hvert at vi faktisk ble totalleverandør til Heimevernet hva gjelder direktiver, reglementer og artikler som man har bruk for i sitt daglige virke, sier hun.

Mange forskjellige arbeidsoppgaverMarit Tordhol ler på spørsmålet om hver-dagen stort sett går med til «bare» å trykke papirkopier. – Nei, bevares, sier hun. – Vi utfører en rekke oppgaver som tidligere ikke var LMS-ansvarsområde. I forkant av hvert kurs sendes det ut info og administra-tive bestemmelser til hver kurselev – dette er vår jobb. Til alle kurs produseres det kursmateriell i varierende mengde. Dette skal pakkes i permer og klargjøres, og det skal også legges ut på en presentabel måte til elevene kommer. Vi tar kursbilder og gjør dem klar for elevene, vi skriver kursbevis og nå også vitnemål som det faktisk blir mer og mer av etter hvert. Man skal jo vite at kursene her på HVSKS faktisk er kompe-tansegivende og det fordrer også dokumen-tasjon. I tillegg har vi ett videokonferanse-rom som selvfølgelig skal holdes i orden og driftsklart til en hver tid. Alle undervisnings-

En læremiddelsentral for hele HV

«Alle HV-reglementer vil bli å finne digitalt»

LMS Bakerst fra venstre: Toril H. Nicolaysen Eivind Kleveland Cathrine Frich. Sittende: Marit Tordhol.

Heimevernet bruker fortsatt benevnelsen «læremiddelsentral» i sitt vokabular når man skal beskrive lagring og produksjon av kursmateriell. I dag rommer denne benevnelsen noe langt annet enn det de fleste kan-skje oppfatter som en tradisjonell LMS, noe Heimevernets læremiddel-sentral på HVSKS er ett tydelig eksempel på.


//LOTTENE

rommene er LMS sitt ansvar, også har vi et internt informasjonssystem (INFO-SYS) som også krever sitt – for ikke å snakke om liminnbindingsutstyret som binder inn hef-ter slik at de blir mer holdbare. Utstyret har gjort hverdagen vår litt greiere og gir bedre kvalitet på den servicen vi yter, sier hun og trekker pusten. – Og dette er bare noen av mange arbeids-oppgaver som vi driver med til daglig.

– Det siste nå om dagen er at vi driver å oppdaterer vår internettside, fortsetter Tordhol. – Siden har dessverre vært nede lenge, men nå har vi endelig begynt å jobbe med saken og håper at leserne etter hvert blir fornøyde.

Framtidige- og nye utfordringer for LMS– Vi har nå vært gjennom en fase hvor opp-bygging og organisasjon i hele HV har vært i fokus, sier Sjef HVSKS Oblt Knut Nytun. – Dette er nå på plass og vi skal begynne å trene å utdanne Heimevernet i stor skala for den nye strukturen. – Vår LMS må derfor understøtte denne utdannelsen, presiserer han.

– Den mediabaserte utvikingen går som kjent med stormskritt og Heimevernets nye struktur tilsier at man vil benytte seg av andre og spennende læringsformer i tillegg til de man bruker i dag. Og hvordan vi skal gjøre dette er en utfordring vi ser fram til å ta fatt på, fortsetter han. – Uansett, så er det vel realistisk å påstå at vi i vår digitale- og databaserte hver-dag trolig aldri vil bli helt kvitt det skrevne papir. Papirreglementet vil nok derfor ha sin betydning i uoverskuelig framtid og er et verdifullt hjelpemiddel som HV-befalet og soldaten er svært fortrolig med, sier oblt Knut Nytun.

Vi gjør så gjerne jobben– Jeg vil henstille til dem som er våre kun-der ute i HV-Norge at de bruker bestillings-systemet vårt slik som det skal brukes, sier Marit Tordhol innstendig. – Ring gjerne og spør hvis det er ting dere lurer på. Undere tar vi som sagt stort sett på strak arm – mi-rakler tar dessverre noe lengre tid, avslutter hun med et blendende service-smil. ß

«Undere tar vi på strak arm – mirakler tar noe lengre tid»!

Anne-Jorunn Bech ble enstemmig valgt som Toril Ørsengs etterfølger på Norges lotteforbunds landsmøte 17.-19. juni i Stavern. Toril Ørseng ga seg etter seks år som forbundsleder.

//TEKST: Beate Krissly Sloreby Lottebladet

//FOTO: Beate Krissly Sloreby Lottebladet

I naturskjønne omgivelser og med strå-lende sommervær avholdt Norges lottefor-bund sitt 37. landsmøte. Forbundsleder Toril Ørseng ønsket alle velkommen og takket Sandefjord lotteforening for at de hadde påtatt seg jobben med å arrangere landsmøtet. Deretter var det taler og hils-ninger fra inviterte gjester.

Forhandlingene startetLandsmøtet ble konstituert og forhand-lingene kunne starte. Årsberetningene og regnskapene for 2003 og 2004 og arbeidsplanen for de neste to år ble gjen-nomgått og godkjent. Da budsjettet for de to neste årene ble lagt frem ble det stor diskusjon rundt den dårlige økonomiske situasjonen. Det ble til slutt vedtatt at NLF må redusere utgiftene til administra-sjon i budsjettet for 2006/2007 med 15 prosent.

På lørdag kveld var alle samlet til en felles festmiddag med god mat, taler og overrek-kelser. Forbundsleder Toril Ørseng hadde

æren av å hedre noen av lottene som har gjort en spesiell innsats. Synnøve Nordby, Emma Lundebymoen og Bjørg Hasle ble tildelt æresmedlemskap. Wenche Gjessing og Karin Nærsnes fikk NLFs hederstegn. Avtroppende forbundsleder Toril Ørseng ble også beæret med hederstegn.

Nytt landsstyre Søndagen ble innledet med et foredrag av justisminister Odd Einar Dørum om sentral krisehåndtering og de frivilliges rolle før forhandlingene startet opp igjen. Landsmøtet ble avsluttet med valg av nytt landsstyre og ny forbundsleder. I vervet seksjonsleder utdanning og vervet varamedlem var det flere kandidater som stilte til valg og det ble en spennende avstemning. Anne-Jorunn Bech var eneste kandidat til forbundslederstillingen. Hun ble enstemmig valgt påfulgt av en solid applaus.

– Det er en spennende utfordring, mye jobb, men det er jeg klar for. Jeg er veldig fornøyd med sammensetningen av det nye styret. Tror vi kommer til å bli et bra team, kommenterte den nye forbundslederen Anne-Jorunn Bech fra Kongsberg.

Det nye landsstyret består av forbundsleder Anne-Jorunn Bech, nestleder Else L. Buraas, seksjonsleder forsvar Turid Bredesen, seksjonsleder informasjon Kathe Nielsen, seksjonsleder utdanning Rita E. L. Guttormsen, styremedlem Synnøve Gillingsrud og varamedlem Emmy Iversen. ß

Ny forbundsleder i lotteforbundet

Det nye landsstyret Fra venstre: Gillingsrud, Guttormsen, Nielsen, Bech, Iversen og Buraas.Bredesen var ikke tilstede da bildet ble tatt.


En milepæl 1. august 2005 var et vendepunkt for distriktsstaben i HV-08. Ny-tilsatte møtte til tjeneste i en ny distriktsstab som har blitt betydelig større enn tidligere. Mitt førsteinntrykk indikerer meget godt moti-verte medarbeidere med stor vilje og evne til å fortsette arbeidet sammen med oss som har vært i distriktet en stund. Vi har fått en kraftfull distriktsstab med bred nasjonal og internasjonal erfaring. Sammen er vi klare til å ta fatt på de mange viktige og nødvendige oppgaver i Kvalitetsreformen. Vår oppskrift for å få kvalifiserte søkere til stillingene har vært personlig kontakt og motivering i søk-nadsperioden. En av flere viktige rammebetingelser for å lykkes, er å ha en distriktsstab med godt kvalifiserte kvinner og menn. Jeg ønsker dem virkelig velkommen!

Fra ord til handlingDet konseptuelle grunnlag for kvalitetsreformen er i all hovedsak på plass. Generalinspektøren for Heimevernet har i en rekke beslutningsnotater gitt sine intensjoner og føringer. En rekke nye fagfora er etablert, hvor direktiver, programmer og annen grunnlag-sinformasjon blir utviklet. Kort sagt er «ordene» i ferd med å komme på plass, selv om flere vil komme til i det teoretiske grunn-laget for Kvalitetsreformen. En intensiv rekruttering av innsatsstyrker og befal, samt omfor-deling og hurtig implementering av materiell viser at tiltakene har startet. Videre er disponering av personell, organisering av nye staber og avdelinger med nye rutinebeskrivelser i full gang for å nevne noe. Men det er langt igjen til en implementering av kvalitetsreformen i HV-Norge. Vi må aldri tape av syne at veien for å nå målsetningen kan være både lang og vanskelig når ordene skal omsettes i hand-ling. Grundig planlegging og gjennomføring av godt organisert tre-ning og evaluering er en av pilarene i reformen. Evalueringen skal legges til grunn for treningen året etter, en trening som progresjons-messig skal løfte utdanningsnivået videre.

All klassisk grunnleggende militær utdanning beskriver at utdan-ningen skal tilføre kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Min erfaring er at det ikke blir nok ferdighetstrening eller selvøvelse. Årsakene til dette er flere. Manglende evne til ledelse og organise-ring, manglende rammebetingelser eller ulik oppfatning av behov for mengdetrening eller «drill». Jeg mener at dette momentet er viktig for våre handlinger. Skal vi lykkes må vi ikke bare «snakke om det», men virkelig trene gjennom gode, overveide og målstyrte

handlinger. Jeg er av den oppfatning at valg av treningsmønster og ressursene må nyttes slik at hele organisasjonen får ramme-betingelser gjennom en balansert prioritering i strukturen.

Det må være lov å feile under trening, men med våre få og intensive treninger er det dessverre ikke mye rom for å gjøre feil. Mannskapene forventer nå å møte effektiv kvalitetstrening. Det er det vi reklamerer med i reformen! Befalets evne til å lede og orga-nisere blir som alltid en suksessfaktor. Gode kommando- og ikke minst faglinjer i avdelingene er vesentlige å utvikle. Det er ikke noe revolusjonerende i det, men det viktig er at innholdet i vår befalsut-danning konsentreres om å utvikle leder- og teampotensialet til den enkelte befalingsmann. Selv om utfordringene kan synes store er jeg er optimistisk og vi har mange gode resultater fra treninger, øvelser og ikke minst skarpe styrkebeskyttelsesoppdrag å vise til. Utdanning kan ikke «lagres», men må vedlikeholdes og utvikles gjennom erfaringer basert på treninger og operasjoner.

Materiellporteføljen gammel og nyHeimevernet tilføres betydelig fabrikknytt materiell, men også kjøretøyer og materiell som omfordeles fra forsvarsgrenene og lager-beholdninger i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Den nye store og meget relevante materiellporteføljen er betraktelig større en før, noe som stiller større krav til oss. Spesielt må kompetanse om betjening, bruk, forvaltning (krypto) og vedlikehold tilføres og vektlegges i driften av utstyret. Det må skapes en forståelse og motivasjon for viktigheten av materiell i trening og operasjoner. En stadig teknologisk utvikling når også Heimevernet, en utvikling som ikke kan bli mindre med tiden. Det må etableres en sterk fagmyndighet med kapasitet til å følge opp vedlikehold med inspeksjoner, reparasjoner og reservedeler. Eksempelvis har nettopp FLO avsluttet en god teknisk kontroll etter bestilling fra HV-08, på omfordelt radiomateriell. Svært mange av de tildelte radioene hadde tekniske feil og må repareres/kasseres. Dersom vi hadde tatt utstyret i bruk under trening, ville materiell-delen av Kvalitetsreformen ikke holdt mål. Det kan synes grunn til å stille spørsmål ved vedlikeholdsstandarder på omfordelte kjøretøyer og materiell. Holdninger til materiellforvaltning forfaller normalt hvis sjefer ikke prioriterer det, manglende ressurser eller at fagmyndigheten ikke rutinemessige følger opp. Samfunnet kan vel sies å ha videreutviklet begrepet «bruk og kast» ytterligere, og det

Et heimevern som virker Oblt. Rolf C. Wold

Sjef Rogaland heimevernsdistrikt 08

//KOMMENTAR


er vel grunn til å anta at den utviklingen også følger oss i Forsvaret. Min påstand er at vi står ved et viktig beslutningspunkt. Skal vi utnytte materiellet og den teknologien som er tildelt oss optimalt, må vi kunne betjene, forvalte og vedlikeholde materiellet. I tillegg må vi kjenne materiellets muligheter og begrensninger. Fagmyndigheten kan synes noe tynn i skrivende stund. Det er videre nødvendig å vurdere det horisontale samhandlings-systemet og ikke minst finne ut av hvorfor prisnivået hos eneleverandøren er så høyt som det er. Det finnes sikkert merkantile forklaringer for hvorfor det er slik.

Et av mange prosjekterUndertegnede har som oppdrag å utrede et helhetlig gave-konsept for Heimevernet. Med basis i Heimevernets nye profil er nå produkter til vurdering. Generalinspektøren har besluttet at Heimevernet skal få en egen Web-butikk kontrollert gjennom en rammeavtale med en leverandør. Artiklene vil kunne bestilles både av distriktene og av enkeltpersoner. Noen av artiklene vil ikke bli tilgjengelig for publikum, men passordbeskyttet. Den nye profilen som er utviklet skal sørge for at HV fremstår helhetlig, men med muligheter for distriktsvise identiteter, eksempelvis med avdelings-navn/nummerering. Artiklene skal kunne dekke behov for gaver, profilerings- og rekrutterings artikler, samt premier til Heimevernets konkurranser og mesterskaper. Web-butikken vil bli utførlig omtalt i neste utgave av HV-bladet og vil tentativt åpne medio desember i år.

KapasiteterVår fokus er nå å sikre implementering og vedlikehold av Kvalitets-reformen. Organisasjonen vår trenger også ro og tid for å bli gode, men vi må også se videre. Endringer i trusselbilder, operasjoner, teknologisk utvikling og en-drede politiske eller operative mål eller krav vil påvirke våre oppga-ver og kapasiteter. Dette vil måtte påvirke Heimevernets fremtid. Jeg skal være forsiktig med å spekulere, men den teknologiske utviklingen går meget rask. Grensene for vår deltakelse i utviklin-gen vil alltid ha forankring i den økonomiske virkelighet. Hva kan da synes relevant for heimevernet? Jeg mener vi må produsere relevante militære kapasiteter operativt vurdert mot feltfunksjonene. Det vil være naturlig å kvalitetskontrol-lere oppdragsporteføljen med politiske og operative mål og behov. Vi bør se på våpenkapasiteter både for personlig våpen og kanskje

spesielt avdelingsvåpen. Videre vurdere kryptert sambandsutstyr (KKIS), overvåknings- og sensorsystemer. Et viktig moment er å gi den enkelte soldat optimal personlig beskyttelse i det stridmiljø han/hun skal operere i lyse og mørke. Anskaffelse av elektronisk/termisk siktekikkert med overført siktebilde til hjelmvisiret slik at soldaten kan observere/skyte fra heldekket stilling? Mulighetene og teknologien finnes. Fremtiden vil vise. I et økonomisk styrt Forsvar kan en slik utvikling føre til at land-makten i Norge, Hær og Heimevern nærmer seg ytterligere. Det blir fortsatt til dels store forskjeller å finne i treningsmengde, tyngre utstyr, forbandsorganisering og innsatsområder. Men enkeltsoldater og kanskje etter hvert avdelinger fra Heimevernet, kan være å finne i operasjonsområder også utenfor landets grenser og ikke minst eget HV-distrikt. Forhåpentligvis får HV fortsatt også nyte godt av godt kvalifiserte personell overført fra Hæren, og de to andre forsvarsgrenene i til-legg til egen utdanning. Men også et nærmere samarbeid innenfor utdanning bør vurderes selv om utviklingen allerede er positiv.

Fremtidige kapasiteter og organisasjoner er det uansett vanskelig å forutse og si noe sikkert om utover at vi må forvente endringer. Vi kan imidlertid ikke vente lenge før arbeidet med kommende plan-periode (2008) og tiden etter må settes i gang for fullt. Det eneste jeg er sikker på er at fremtiden blir interessant og spennende i et Heimevern som jeg tror virker! ß

//KOMMENTAR


// LESERINNLEGG

HV er ved et veiskilleOmorganiseringen er over oss. Nedleggelse følges av nyopprettelse. Heimevernet har levert varen. I disse dager setter distriktene opp innsatsstyrkene, deret-ter følger oppfølgingstyrkene. I løpet av neste år vil lokalsamfunnene få se det nye Heimevernet.

I forbindelse med omstillingen vil det bli frigjort en rekke befal og menige som det ikke lenger er plass til i OPLK. Spørsmålet blir da hvordan vi kan ta vare på den ressursen disse representerer – ikke minst når det gjelder holdningsskapende arbeid. For mange av denne personellkategorien har Heimevernsarbeid, lønnet og ulønnet, vært en del av en livsstil hvor dugnadsånden har inntatt en sentral plass. Plutselig er det ikke lenger plass til dem. Resul-tatet kan lett bli negativt for Heimevernet og forsvarsinteressen. Likegyldighet og manglende interesse for forsvarssaken kan på sikt ødelegge den goodwill som Heimevernet har bygget opp gjennom nesten 60 år. Forsvarsinteresse og forsvarsvilje er ikke naturgitt – de må pleies. Spørsmålet er bare hvordan?

En løsning kan være å etablere frivillige tropper innen distrik-tene, hvor befal og mannskaper deltar på årets trening uten lønn. Disse kan øves i distriktets regi, som egen avdeling uten de store kostnader – idet de er mest mulig «selvgående». Men det er klart at hus og øving blir en merkostnad. Likevel gikk det an å forsøke. Folk hadde da fått et tilbud. De var ikke støtt ut i mørket. Det var plass til dem.

En annen løsning er å forsøke å starte veteranforeninger etter modell fra Tysklandsbrigaden og FN, hvor tidligere HV-befal og mannskaper kan finne et møtested med en passe blanding av sosialt og militært innslag. Det blir en billigere løsning, selv om det forutsetter at samtlige kan få beholde uniform og liknende. Samtidig må det påregnes noen utgifter i forbindelse med møte-lokaler, skytearrangementer og så videre.

Felles for begge forslagene er at de må gi rom for dugnadsvirk-somhet til beste for Heimevernet. Det betyr at distriktene må kunne komme opp med behov for støtte hvor disse gruppene kan yte noe. For å sitere Nils Arne eggen; «samhandling er veien til suksess».

Nytenking stiller krav til eksperimentering. Eksperimenter inne-bærer risiko. Vi kan lykkes eller mislykkes. Det letteste er å la være å gjøre noe i det hele tatt. Vi kan følge Hærens eksempel som kuttet alle bånd til de gamle nedlagte regimentene og kon-taktsamlingene eller vi kan velge å gjøre noe annet. Hva mener HV-Norge? Har forsvarsorganisasjonen Heimevernet har fortsatt bruk for forsvarsbevegelsen Heimevernet ? La oss få en diskusjon i vårt eget blad. Stafettpinnen er herved levert.

//Sven-Erik Grieg-Smith Tidl. avsnittsjef i Bergen HV-avsnitt

ORDET ER FRITT

Det nye HeimevernetPå forsiden av siste nr. av HV-bladet kan en lese at målet er nådd, antakelig med den vedtatte omorganiseringen av Heimevernet. Generalinspektøren for Heimevernet, general Brovold, skriver også på lederplass i bladet at det er gjort like mye på to som på tjue år. Man er i hvert fall ikke beskjeden, det skal man ha! Men en kan ikke se bort i fra at flere enn en øvingsleder, områdesjef eller distriktssjef – nord for Sinsenkrysset – fikk hakeslepp eller kaffen i vrangstrupen den dagen da en fikk HV-bladet i hende.

Det nye Heimevernet har fått et nytt slagord eller valgspråk om en vil. Nå er parolen: «På rett sted – til rett tid – med riktig kvalitet». Den vedtatte kvalitetsreformen skal gjennomføres i perioden 2005–2008, og en skal skape en mer mobil organisasjon med større fleksibilitet, og forme en «styrke med kapasiteter tilpasset ulike oppdrags art og kompleksitet» for å sitere ordrett fra HV-bladet.

Den vedtatte reformen innebærer en tredeling av Heimevernets styrker: • Innsatsstyrkene ca 5000 soldater • Forsterkningsstyrkene med ca 30 000 soldater • Oppfølgingsstyrken med ca 25 000 soldater

Innsatsstyrken er en styrke som skal kunne settes inn hvor som helst i landet, og den skal øve opp til 25 døgn i året. Innsatsstyrken er Heimevernets nye satsingsområde.

Selv om generalinspektøren på lederplass skriver at alle HV-solda-tene skal øve hvert år, finner i hvert fall jeg grunn til å påpeke faren ved at innsatsstyrken får for mye fokus. En må passe på at en ikke får et A-, B- og C-Heimevern i Norge. Nivåforskjellen må ikke bli for stor, spesielt mellom innsatsstyrken og forsterkningsstyrken. En kan ikke se bort ifra at en trenger mer en 5000 godt trente HV-soldater. Sett i sammenheng med nedbyggingen av den norske hæren er problemstillingen mer enn aktuell.

Signaleffekten av et elite-HV og B-, og C-styrker med sporadisk trening, er også stor. Motivasjon, forsvarsvilje og et forsvar med folkelig forankring er verdier som sant nok ikke kan måles i kroner og ører, men noe som forsvarsledelsen må ta vare på, ikke bare i festtaler, men også i praksis!

//Nils Tore Gjerde Tidl. fenrik HV-11


// KURS

// KURS OG TAKTISKE EVALUERINGER LHV OG LUHV

Kurs og evalueringer i HV 2005 & 2006Seminarer i Heimevernet 2006 Seminar Feltprester (prester uten kontrakt) Væ 24.01 – 27.01EBA/materiellkonferanse Væ 21.02 – 23.02Troppsjefseminar Jegertropp HV 07.03 – 09.03Troppsjefseminar Innsatstropp HV 28.03 – 30.03Troppsjefseminar Stabstropp I/F HV 19.04 – 21.04Fagseminar jurister og MP-sjefer NY DATO: Se 11.05 – 13.05Troppjefseminar I/F kommando HV 22.05 – 24.05Troppsjefseminar Hund HV 22.05 – 24.05G-1 seminar Væ 13.06 – 16.06Seminar kursansvarlige ved HV-distrikt HV 10.19 – 12.10Seminar Feltprester HV 16.10 – 20.10Sjefseminar I/F kommando HV 24.10 – 26.10Troppsjefseminar ABC-vern tropp HV 01.11 – 03.11Fagseminar G-6/Sambandsoffiser HV 01.11 – 03.11

Andre kurs i Heimevernet Totalforsvarskurs Lotter HV 23.01 – 27.01Winter Warfare(WW)/Advanced WW Course HV 06.02 – 25.02Skyteinstruktørkurs I DFS HV 23.04 – 28.04Grunnkurs A Lotter HV 28.08 – 08.09Skyteinstruktørkurs II DFS HV 15.11 – 19.11

Planlagte kurs og seminarer i 2005 LHV-LUHVE/S – kurs HV 28.11 – 09.12Kurs Operativ ledelse (SIF) Reg III Væ 28.11 – 02.12ABC Samlesenter del 1. FABCS Se 12.12 – 16.12

Kurs ved Heimevernets Skole- og Kompetansesenter 2006 Kurs taktisk kvalitetsikring og veiledning HV 09.01 – 20.01Operativt Kurs Distriktsstaber HV-16 Bj 23.01 – 27.01Stabstroppskurs II HV 27.02 – 10.03Troppsjefskurs II Innsatstropp HV 18.04 – 28.04Instruktørkurs patruljenærstrid HV 02.05 – 12.05Troppsjefskurs III Gevær HV 02.05 – 12.05Fagkurs I Skarpskytter (016/skarpskyttertr) HV 29.05 – 02.06Fagkurs 016 HV 29.05 – 02.06Troppsjefskurs II Utrykningstropp HV 06.06 – 16.06Lagførerkurs MØR (Innsatstropp) HV 06.06 – 16.06Grunnkurs 016 HV 19.06 – 30.06Fagkurs II Skarpskytter (016/skarpskyttertr) HV 14.08 – 25.08Troppsjefskurs III Utrykningstropp HV 14.08 – 25.08Lagførerkurs jeger HV 28.08 – 08.09Troppsjefskurs II Jeger HV 28.08 – 08.09Troppsjefskurs III Innsatstropp HV 11.09 – 22.09Instruktørkurs patruljenærstrid AVLYST HV 11.09 – 22.09Fagkurs Trening i maktanvendelse HV 25.09 – 29.09Lagførerkurs Skarpskytter (016/sktr) HV 25.09 – 06.10Oppdateringskurs Områdesjefer HV 06.11 – 10.11Områdesjefskurs/Stabsområdesjefskurs I HV 13.11 – 24.11Etterretnings- og sikkerhetskurs HV 27.11 – 08.12

Kurs for Heimevernet arrangert av Forsvarets Kompetansesentra Fagkurs Feltsikkerhetslag HV Lu 06.02 – 10.02Lagførerkurs MP Se 18.04 – 28.04Sambandseksjonskurs I Jø/HV 27.03 – 07.04Instruktørkurs ABC Ss 24.04 – 28.04Grunnleggende E-kurs (S-2) Lu 24.04 – 05.05Videregående E-kurs (G-2/ass G-2) Lu 22.05 – 09.06ABC-vern kurs for avdelingsbefal/tilsvarende Se 12.06 – 16.06Grunnkurs Hund HV 14.08 – 25.08Videregående kurs Hund HV 14.08 – 25.08Grunnleggende E-kurs (S-2) Lu 28.08 – 08.09Sanitetstroppsjefskurs II Se 11.09 – 22.09ABC-vernkurs for avdelingsbefal/tilsvarende Se 25.09 – 29.09Sambandseksjonskurs II Jø/HV 02.10 – 13.10Videregående E-kurs (G-2/ass G-2) Lu 16.10 – 03.11Troppsjefskurs II MP Se 16.10 – 27.10ABC-vern kurs Se 16.10 – 20.10Akuttmedisinsk fagkurs sykepleiere Se 13.11 – 17.11

HV – HVSKSBj – BjerkvikLu – LutvannSe – Sessvollmoen

Kj – KjevikHe – HeistadmoenVæ – VærnesSIF – Stab I-F/avsnstab

Forklaring til forkortelser:


// FØR OG NÅ

50 nr. 11, november 1955

25 nr. 11, november 1980

TILBAKEBLIKK

Store kutt i HVPå Landsrådets møte i Lutvann leir i Oslo var det Heimevernets økonomiske situasjon som ble viet størst oppmerksom-het. Forsvarsdepartementet hadde bedt GIHV skjære ned øvingstiden i HV med cirka en sjettedel av det totale. Men denne nedskjæringen fikk også de andre forsvargrenene merke. GIHV syntes likevel at HV hadde fått for stor andel av det kuttet som hadde blitt gjort.

Norge best i nordenNorge vant foran Sverige og Danmark under nordisk kon-kurranse i flyplassforsvar. Den årlig tilbakevendende begiven-heten går ut på at mannskaper fra Heimevern i flyplassforsvaret i de nordiske landene konkur-rerer i forskjellige militære disipliner. Det var 18. gangen konkurransen ble arrangert, og det hele gikk av stabelen på Ulven ved Bergen.

Uheldig HV-soldatEn HV-soldat var uheldig da han skulle kaste en øvelses-granat på Julneset. Han hadde tent «granaten» og skulle kaste den da luntevarmen på en eller annen måte freste inn i hånden på ham. Han fikk et stygt brannsår i hånden, men fikk gå etter legebehandling.

Gikk rett i vannetEn HV-mann fra Asker var uheldig under en nattøvelse. Han befant seg ved Bondi, og i mørket forekom det ham å være en asfaltert vei han hadde like foran seg. Derfor tok han et skritt ned på «asfalten». Man-nen forsvant med et plaske, med børse, ryggsekk og krigs-utstyr. Han gikk ut i en dam! Soldaten ble imidlertid hurtig trukket opp igjen, og han fikk «perm» for resten av natten.

En lottes livshistorieBoken handler om Marie Waale Nilsens eget liv hvor historien om NKFI-lottene inn-går som et viktig kapittel. Et interessant og hardt liv fra hun flyttet fra Vestfold som liten jente til Sverige under krigen. Boken viser hvordan hun ble opptatt av krigen i Norge og meldte seg som NKFI-lotte og jobbet for å få et fritt Norge igjen.

Hun ble forlagt i Berga Leir ved Sødertelje, under kommando av kaptein Elsa Solberg som var øverste leder for lottene. I leiren traff hun også han som senere ble hennes mann. Hun forteller også om sitt aktive liv etter krigen og fram til i dag.

Utdrag fra boken:«Sen kveld nådde vi en leir med halvrunde bølgeblikk-brakker. Vi var kommet til dekk-leiren ”FINSE”, som skulle vise seg å være en base med biler og mannskaper som hadde oppdrag innover vidda, og vel var en beredskap for innrykking i Norge ved overtakelse etter tyskerne.

Bokomtale«Innen sanden i timeglasset renner ut», av Marie Waale Nilsen.

Det var forferdelig kaldt, så vi organiserte straks fyringsvakter for fyring døgnet rundt. Køyer i to høyder som vi var vant til, vaske-rom innerst i brakka. Vår sjef var sersjant Ågot Troye.

Neste dag ble vi fordelt på forskjellig slags arbeid, jeg havnet i kjøkken- og oppvask-tjenesten. Innimellom var vi på oppdrag innover vidda med lastebiler og på ski. Her var ingen veger, så vi kjørte på vannene, det var det tryggeste også, i hvert fall mens isen var trygg. Man visste heller ikke hvor minefeltene lå.

Vi kunne ikke tenke på det, vi bare fulgte ordre.»

Boken er på 136 sider og koster kr 150,-.

Boken kan bestilles gjennom Norges Lottefor-bund på tlf. 22 47 82 52 eller e-post: [email protected]


// X-ORD

Navn:

Adresse:

Poststed:

Løsningen sendes til Heimevernsbladet, Oslo mil/Grev wedelsplass 9, 0015 Oslo

Løsning x-ordforrige nummer

VINN HV-KNIV FRA HELLE

I dette kryssordet kan du vinne en flott HV-kniv fra Helle av typen Futura. Kniven har inngravert HV-merket på bladet og på sliren er HV-merket preget inn.I tillegg til kniven får vinneren også HV-refleks, HV-drops, HV-golfballer og HV-klistremerke.

Heimevernsbladet gratulerer

Blant mange riktige løsninger på x-ordet i nr. 4 2005, ble det plukket ut en vinner: Geir Lasse Espe, Nordfjordeid.HV-bladet gratulerer!

Landsrådet for Heimevernet leverer HV-merket som jakkenål beregnet på sivile klær. Merkene leveres også flate eller buede slik at de kan monteres på premier. Det finnes også slipsklemmer og mansjettknapper. HV-beltet er et smalt dressbelte i kalveskinn.

Bestilling Send inn bank- eller postgiro på beløpet, og skriv bestillingen på giroblanketten! Husk tydelig navn og adresse! Ved betaling på giro beregnes ikke porto og gebyr.

Bankgirokonto 9001.06.33612. Ring eventuelt tlf. 23 09 69 72 eller send telefaks til Landsrådet på 23 09 69 98.

PROFILERINGSARTIKLER

Landsrådet for Heimevernet www.landsraadet.no / [email protected]

Oslo MIL/Akershus, 0015 Oslo Tlf: 23 09 69 72 / Faks: 23 09 69 98 / Mob: 990 96 972

Priser Jakkenål 50,-/stk. Flate og buede merker 50,-/stk. Slipsklemme 80,-/stk. Mansjettknapper 150,-/stk. HV-belte 215,-/stk. Norges Regenter 120,-/stk.

TRE I FORSVARET

1. Hvordan reagerer menn på kvinner i uniform?2. Er forsvaret en god arbeidsplass for kvinner?3. Er forsvaret gode nok på rekruttering av kvinner?

Christine Huseby Kaptein HV-staben

– Det varierer stort. Man får mye oppmerksomhet. Jeg vil kalle det nysgjerrighet.

– Ja, stort sett. Miljøet er godt og vi blir tatt godt vare på. Men en del av rammene er ikke alltid tilstede. Det er detaljer i hverdagen, men som betyr noe over tid.

– Nei

Grete Moe EvensenMajor HV-staben

– Det er forskjellig. Men gjør man en bra jobb, så er det hva man gjør og ikke hvem man er som betyr noe for folk.

– Fra mitt ståsted; Ja, veldig god.

– Kunne vært mye bedre, men det er vanskelig. Vi fokuserer veldig mye på det nå, og skal ut med en ny kampanje. Den nye befalsordningen gjør arbeidet vanskeligere.

Linda Camilla StrømsodKapteinløytnant Hæren

– Det er todelt. Gutter som ikke er i Forsvaret tenker ofte: Oi! Mens de som er inne ikke tenker noe spesielt over det.

– Ja, det synes jeg så absolutt.

– Rekrutteringen er veldig bra, men det er et stort forbedringspotensiale hva angår å beholde de man har inne – både fra førstegangstjeneste og offiserer.

B-BLADReturadresse:HV BLADETOslo MIL / Grev Wedelsplass 90015 Oslo

FLYTTE?Skal du flytte ut av ditt distrikt?Husk: Innlevering av våpen og ammunisjon før avreise! Meld ny adresse til Folkeregisteret.

HV - Forsvaret · Under øvelse Jeger ble elevene på Heimever-nets UB-utdanning i Finnmark overrasket av et Sea King-helikopter som plutseling hang over dem. Øvelse Jeger er en

Documents