B-Mag Nr 1_2011

NorskteknologiutiverdenStrengereregleriMexicogulfen

|side16|side18

|side12Gunn ovesen- Landets fremtid ligger mellom rene til befolkningen

No.12011

02 03B-magasinet nR. 1 Rg. 3

P Ekofisk tenker ConocoPhillips nytt sammen med Beerenberg. Det innebrer produktutvikling og nyskapende lsninger.

ConocoPhillips tar i bruk banebrytende teknologi p ekofisk

Produktet er skreddersydd til montering p H-bjelker, samt annen struktur, og kan fjernes raskt, effektivt og med f grep. Elementene bestr av f deler, produktet er en kompakt konstruksjon, og det vil foretas individuell oppmling ute p anlegget for sikre optimal passform og funksjon.

I 2011 vil det monteres slike strukturpaneler p Eldfisk B. Dette skjer p oppdrag fra ConocoPhillips. Oppstart vil bli tidlig p nyret 2011.

Korrosjon under isolasjon p rr, strukturbjelker og andre brende konstruksjon er gjenstand for stor oppmerksomhet fra Petroleumstilsynet, s vel som operatrselskapene. Utfordringene er srskilt aktualisert av hale- og senfaseprosjekter, som forlenger levetiden p en rekke aldrende installasjoner offshore.

Beerenberg har utviklet en rekke korrosjons-hemmende og inspeksjonsvennlige lsninger for imtekomme disse utfordringene. Deriblant et avtagbart kassettsystem. Lsningen som brer navnet Benarx Structural Panels, baserer seg p en videreutvikling av vrige Epoxy-produkter i Benarx-serien.

Produktet er skreddersydd til montering p H-bjelker og annen struktur

Benarx Strukturpaneler Epoxy-baserte paneler for brannbeskyttelse av H-bjelker og annen struktur

egenskaper:Ekspanderende ved hye brannlasterEnkel demontering ved inspeksjon

Innfesting:Festes med koffertlser og strammebnd, samt en egen anordning for selve innfestingen til bjelken.

raSkt og effektivt: panElEnE FEstEs mEd koFFErtlsEr og kan EnkElt tas av For inspEksjon

illustrasjon: bEErEnbErg

avtagBar BeSkyttelSe: struktur mEd pmontErt bEnarx strukturpanElEr

illustrasjon: bEErEnbErg

04 B-magasinet nR. 1 Rg. 3 05

02 06 08 09 10 12 16 18 19 20 24 24

B-SiDenOm vge g mot strmmen

innovaSjonNy teknologi p Ekofisk

kunDeCaSeNye kontrakter, nye muligheter

5 BeerenBergereHva holder du p med akkurat n

kronikkMarkeds-orientering og pen innovasjon

intervjuAlle br kjenne p innovatren i seg

B-intervjuetGunn Ovesen

teknologiNorsk teknologi ut i verden

teknologiBeerenberg nsker strengere regler i Mexicogulfen

teknologiP Afrikas vestkyst

B-SamtalenInnovasjonsmte

innholD & leDer

Utsiktene for de neste 4 rene innen internasjonal petroleumsindustri brer preg av kraftige vekstprognoser. Veksten inkluderer relativt umodne oppstrmsomrder s som Brasil, Australia og deler av den Afrikanske vestkysten. Like fullt er det slik at de modne oppstrms-omrdene, innbefattet norsk kontinentalsokkel, britisk kontinentalsokkel og golfen har de tyngste investeringsprognosene. Norsk kontinental-sokkel troner p toppen av listen, med en investeringsprognose for de neste 4 rene p totalt 750 milliarder kroner.

Ekstra interessant er det observere at reservene som i fremtiden skal utvinnes, i stadig strre grad handler om feltutvikling som avkrever teknologidrevne dypvannsoperasjoner, og/eller klimatisk robuste lsninger. Statoil er i dag verdens strste dypvannsoperatr. I Nordsjen har operatrselskaper i en periode p over 40 r, sammen med norsk leverandrindustri, utviklet en ledende teknologi for lsing av denne type utfordringer. Innen seismikk-, innen subsea- og annen teknologi i flge med dypvannsoperasjoner, er norsk teknologi i dag verdensledende.

Teknologien har vrt utviklet i et finmasket nettverk av ulike aktrer. Dynamikken mellom

operatrselskaper, leverandrindustrien og norske myndigheter, har vrt et gyllent triangel i s mte. Samspillet har sikret forutsigbarhet, lang siktige rammebetingelser og derigjennom god tilgang til Venture kapital, hvilket er avgjrende i en industri bestende av enorme investeringer og lange pengestrmmer. Grunnsteinen har for myndighetene vrt forankre et krav om optimal sikkerhet under operasjonene, krav til verdi-skapning for nasjonen, og ikke minst krav til nye arbeidsplasser innen den nasjonale industrien som resultat av petroleumsutvinningen. En slik forankring har vrt avgjrende for det politiske miljet. Hensikten var, og er fremdeles, skape handlingsrom. Handlingsrom til kunne videre-utvikle en industri med sterke kritikere innen ulike fagmiljer, miljorganisasjoner og opinionen for vrig.

I den videre utviklingen av petroleums-industrien p norsk sokkel, vil det politiske handlingsrommet bestemme om og nr interes-sante omrder blir pnet for kommersiell drift. tro at nye omrder pnes uten en HMS som er i verdensklasse, uten at nasjonen sikres verdi-skapning, og ikke minst uten at lokale arbeids-plasser skapes i de belastede omrdene, er fjernt

fra enhver virkelighetsorientering. Operatr-selskapene, myndighetene og leverandrindustrien er i en slik sammenheng sin egen lykkes smed.

Den tette interaksjonen mellom leverandr og operatr har dannet grunnlag for stadig ny og revolusjonerende teknologiutvikling i Nordsjen. Leverandrindustrien har lenge brukt denne teknologien som sitt sterkeste vpen i jakten etter oppdrag under andre himmelstrk. Og om noen ganske f r omsetter norsk petroleumsrelatert leverandrindustri mer internasjonalt enn i hjemmemarkedet. Eksportveksten de siste 15 rene har til dmes vrt p 594 % (eller 40 % rlig), og passerte i 2009 118 milliarder kroner. En slik utvikling gjr store deler av petroleums-industrien i Norge mindre srbar for fremtidig fall i investeringer p norsk sokkel. Til glede for industrien, og til glede for det fremtidige velferdssamfunnet.

Morten WaldeKonsernsjef, Beerenberg

Think Global. Act Local.

ansvarlig utgiver Beerenberg Corp. AS

adresse Postboks 273 Sltthaug 5851 Bergen

telefon 55 52 66 00

e-postredaksjonen@beerenberg.com

redaktr Einar Sandal

redaksjon Einar Sandal Roger KjeilenMorten Walde Torgeir Hgy (Distinkt kommunikasjon) Bente Souter (Nor PR)

layout Nor PR

forsidefoto Fred Jonny

trykk Bodoni

mortEn WaldE

Foto: FrEd jonny

06 B-magasinet nR. 1 Rg. 3 07kunDeCaSe

Strre krav til effektivitet, smartere lsninger og derigjennom reduserte driftskostnader i alle ledd har vrt et utvidet fokusomrde i strre grad enn kapasitet og tilgjengelighet de siste par rene. Flere oppdragsgivere valgte i 2010 g ut med nye foresprsler i stedet for innlse eksisterende opsjoner i lpende kontrakter. Dette har medfrt at ulike ISO leverandrer ved inngangen til 2011 har en kontraktsporteflje med strammere beskrivelser av krav, forventninger og risiko-fordeling mellom kontraktspartnerne. Konsernsjef Morten Walde beskriver her hva endringene innebrer for Beerenberg.Hvilke konkrete endringer innebrer de nye kontraktene?Den mest markante endringen er at det i avtalene er vektlagt et enda tydeligere ansvar for planlegging av egne aktiviteter mot ISO- leverandren. Forventninger om en progressivt kende kostnads-effektivitet er en annen mlsetning vre oppdrags-givere har vrt tydelige p ved kontraktstildelingene. Utfrelse av arbeid p mlbudsjetter, p fastpris og/eller basert p mengdeberegninger blir stadig vanligere som kompensasjonsformat i avtalene.Hvordan responderer Beerenberg p endringene?Fokus for Beerenberg har vrt en modell for gjennomfring hvor det legges opp til mer integrert samhandling langs to akser: vertikalt mellom oppdragsgiver og kontraktr, og horisontalt mellom oss som ISO leverandr og andre kontraktrer p anlegget. Vi er avhangig av vre en integrert del av gjennomfringsmodellen globalt, for kunne gjre et stadig bedre arbeid lokalt p vre disipliner.

Som en del av denne prosessen har Beerenberg videreutviklet vrt allerede innarbeidede konsept for samhandlingssenter (OPC/IO-senter).Hvordan pvirker en slik sentraliserende prosess selve organisasjonen?Den overordnede mlsetningen med et sam-handlingssenter er ke dynamikken samt bedre kommunikasjonen og fleksibiliteten i drifts-organisasjonen, samtidig som fokus p kostnads-effektivitet blir transparent i alle ledd av konsernet. Dette skes oppndd ved kt fokus p

nye kontrakter - nye muligheter

Flere oppdragsgivere valgte i 2010 g ut med nye foresprsler i stedet for innlse eksisterende opsjoner.

standardisering og sentralisering av funksjoner og arbeidsoppgaver. Enhetlige og standardiserte gjennomfringsmodeller bedrer kvalitet, effektivitet og forutsigbarhet bde internt og i grensesnittet mot andre aktrer p anlegget. Hvordan fungerer samhandlingssenteret (OPC/IO) i praksis?Samhandlingssenteret er en autonom driftsenhet som legger til rette for gjennomfring av drifts-oppgaver p tvers av kunder, kontrakter og prosjekter. Erfaringsoverfring er sledes en av de store gevinstene. Vi sikrer ogs en mer fleksibel utnyttelse av arbeidsstyrken til enhver tid, samtidig som en dynamisk tilnrming til endringer i de ulike prosjektene hndteres p et overordnet og kundeorientert niv.

Arbeidet med modellen har vrt en lang prosess fra det frste OPC (samhandlings -senteret) ble implementert i tett samarbeid med ConocoPhillips i 2007 fram til vi implementerte samhandlingsfilosofien som styringsverkty ogs i den vrige portefljen hsten 2010.Hvordan vil kunden oppleve Beerenberg i fremtiden?Beerenbergs mlsetning er selvsagt at vre oppdragsgivere skal oppleve en kontinuerlig forbedret fleksibilitet, dynamikk og forutsigbarhet p vre leveranser. Dette som en konsekvens av en tydeligere gjennomfringsfilosofi p tvers av ulike felt, -anlegg og -oppdragsgivere.

Kort fortalt kan vr samhandlingsfilosofi oppsummeres med 3 enkle ord: Standardisering Sentralisering Kostnadseffektivitet

Har samhandlingsfilosofien n endelig satt seg, eller er nye endringer i prosess?Som konsept har modellen satt seg. Men stabilitet fordrer endring, og endring fordrer stabilitet. I Beerenberg sker vi kontinuerlig videreutvikle vrt samhandlingskonsept, dette gjort i tett integrasjon med oppdragsgiver. I fremtiden skes medleveran-drer i stadig sterkere grad bli integrert i slyfen. Enhver endring av filosofi i Beerenberg kvalitets-sikres for vrig mot to grunnleggende krav:

a) Endringen skal garantere lik eller bedre HMS/K b) Endringen skal garantere lik eller bedre kostnadseffektivitet.

Hvis ikke begge krav kan ivaretas, forkastes grovt sagt ethvert forslag til endringer internt hos oss. Blir det utfordrende hndtere et utvidet ansvar for eget arbeid?N gjelder det se glasset som halvfullt, snarere enn halvtomt. Vi er overbevist om at strre ansvar gir kt pvirkningskraft, og derigjennom en mer optimal tilrettelegging av eget arbeid. Kunsten er f de vertikale og horisontale prosessene til samhandle i en slyfe, slik at flaskehalser lses opp. Det besparer bde oljeselskapene, ISO selskapene og ikke minst alle andre aktrer for frustrasjon, unskede hendelser samt annen slsing med finansielle og menneskelige ressurser.

Nkkelen er f gode ansvars- og myndighets-matriser mellom land og vann, mellom oppdrags-giver og leverandr, og ikke minst mellom de ulike leverandrene p feltet. Kommunikasjon betyr som kjent gjre felles p latinsk. Som i all vrig ledelse er kommunikasjon alts en grunnleggende forutsetning for suksess!

konSernSjef i BeerenBerg: mortEn WaldE

Foto: paul bErnHard

grane: En av bEErEnbErgs kontraktEr

Foto: HaagEn tangEn EriksEn - statoil

beerenberg hadde ved inngangen til 2011 en ordrereserve p 7,2 mrd nok, og for sikre robuste systemer, god gjennomfringsevne og muligheter for videre vekst er det foretatt organisatoriske og strukturelle grep ved inngangen til 2011.

08 09B-magasinet nR. 1 Rg. 3 5 BeerenBergere kronikk B-magasinetnR. 1 Rg. 3

Hva holder du p med akkurat n?

slavik dEgtyarEv tilbudskoordinator

ronny rong prosjEktlEdEr

Akkurat n er jeg i Angola, hvor jeg leder arbeidet med subsea-isolere 3 manifoiler for FMC. Vi holder til i byen Lubito, hvor vi har et produksjonslokale inne p anlegget til det franske verftet Sonamet. Anlegget har enorme dimen-sjoner, og bare der hvor vi jobber er det ca 1 x 1 kilometer som er under tak. Det er n fjerde turen min til Angola, og Beerenberg vinner stadig flere oppdrag her.

Tiden min gr med til forberede etablering av en fabrikk i Kasakhstan. Benarx-serien skal n produseres lokalt i byen Atyrau, i regi av vr samarbeidspartner Denholm Zholdas. Min oppgave er koordinere alle aktiviteter rundt valg og innkjp av utstyr, holde styr p sertifiseringer og regelverk, samt holde lpende kontakt med alle avdelingene som blir involvert i prosessen.

tom lyngdal avdElingslEdEr, svEisolat

Jeg holder p med planleggingen rundt utskifting av et tak p Snorre A. Her blir det svrt avanserte habitatlsninger. Det strste habitatet skal vre p hele 20 x 20 meter, med fire meters hyde, og skal inneholde flere mindre habitat p innsiden. Dette er et komplekst og nyskapende arbeid, hvor vi blant annet skal heise en kran gjennom taket.

CHristian strmsnEs ingEnir

Sammen med 9 andre fra Beerenberg kommer jeg rett fra kurs hos SINTEF NBL i Trondheim. Tema var regelverk og standarder innen jetbrann og hydrokarbonbrann, og hvordan disse varierer i ulike deler av verden. Vre oppdragsgivere bruker vidt forskjellige testmetoder og standarder, noe som stiller store krav til oss som skal utvikle produkter. Her har jeg lrt mye om hvordan disse henger sammen og hva som er utfordringene med overfre testresultater fra ett marked til et annet.

samson FuglEbErg ingEnir / tEknisk tEgnEr

Akkurat n er vi i innspurten med utviklingen av et nytt produkt, nemlig Benarx struktur paneler. Selv holder jeg p ferdigstille lsninger for inn festing mot H-bjelke. Tidligere har det ikke eksistert avtagbar brannbeskyttelse for struktur, s dette er et produkt vi har stor tro p. Vi har et sterkt kundefokus p det vi holder p med, s jeg holder tett kontakt med sluttkunden omkring de lsningene vi ender opp med.

De siste fem til ti rene har det vrt et grunn-leggende skifte hos de beste innovatrene i retning av nyttegjre ressurser utenfor deres organisasjon til styrke deres innovasjonsarbeid. Dette har srlig utviklet seg i bransjer som har vrt langt fremme med markedsorientering. Ledende aktrer i de mest konkurranseintensive bransjene har erfart viktigheten av systematisk forstelse av kundebehov og god kundedialog gjennom hele innovasjonsprosessen. Dette har kt deres evne til utvikle produkter, tjenester og leveranseprosesser tidlig i forhold til nye markedstrender og med strre sannsynlighet for suksess. Denne koblingen av markedsorientering og innovasjon kan gi bedre resultater og mindre risiko med utviklingsarbeid for de fleste bransjer, ogs ISO bransjen.

N ser det igjen ut til at konomisk vekst og ikke minst vekst i oljerelaterte nringer, gradvis vil komme tilbake. Da vet vi ogs at ledere igjen vil sette innovasjon sammen med forstelse av kundebehov og markedsmuligheter hyt p dags-orden. En underskelse vi i MarkUp Consulting gjennomfrte rett fr finanskrisen slo inn i 2008, viste at over 85 prosent av norske toppledere p tvers av bransjer var svrt opptatt av forst kundebehov bedre og utvikle tettere relasjoner til de viktigste kundene. Tilnrmet like stor andel var opptatt av styrke virksomhetenes innovasjon og produktutvikling. Med ny vekst vil dette igjen f hy prioritet.

Det grunnleggende i markedsorientering er evnen til systematisk samle, internt distribuere og effektivt respondere p markedsinformasjon. Dette kan noen ganger gi unik innsikt som endrer vre antakelser om markeder og legger grunnlag for radikale innovasjoner. Den mest vanlige

nytten er derimot at solide markedsfakta legger grunnlaget for mange lpende og treffsikre sm forbedringer med hy suksessrate hos kundene. Omfattende forskning p markedsorientering og innovasjon har avdekket at de viktigste suksess-faktorene er ledere som i beslutningsprosesser vektlegger og stiller krav til markeds- og kunde-forstelse, interne enheter som samarbeider godt og deler informasjon samt mlesystemer som er godt koordinerte og fokuserte p markedsorienterte ml.

Forskning p innovasjon antyder ogs at stadig mer av innovasjonen foregr mellom bedrifter som p denne mten kan utnytte hverandres spisskompetanse bedre. Erfaringene i Beerenberg tyder p at dette kan gjres p flere viktige omrder som HMS etterlevelse, kvali-tetsforbedringer, planstyring, effektivisering arbeidsprosesser, nyttegjring integrerte opera-sjoner og utvikling nye teknologiske lsninger. Disse omrdene kan alltid forbedres, og en viktig ressurs i dette er god dialog mellom leverandr og kunde for alle funksjoner og lederniver. Effektive verkty kan vre kundeunderskelser som p en strukturert mte sammenstiller objek-tive tilbakemeldinger og samarbeidsfora mellom kunde og leverandr for utforming og oppflging felles utviklingsplaner.

Dette samarbeidet om innovasjon mellom virksomheter er ogs kjernen i det som i de siste rene har ftt navnet pen innovasjon. Flere utviklingstrekk bidrar til den raske utbredelsen av pen innovasjon: kende konkurranse, mer bevisste kunder og kortere levetid for produkter og tjenester. De mulige gevinstene er store med kt tilfang av ideer og kompetanse samt raskere time-to-market for nye lsninger. konomisk slr dette ut i flere inntektskilder, lavere utviklings-kostnader som deles med flere og lavere risiko.

pen innovasjon stiller nye krav til de virksomheter som griper mulighetene. De m ha stram ml- og ressursstyring og tydelige arbeids-prosesser for oppn mer effektiv innovasjon og unng satsing p feil ideer. De m systematisk og tidlig prioritere nye muligheter for at middelm-dige ideer ikke skal fortrenge fokus p de beste lsningene. Mer samarbeid med eksterne parter krever ogs kt bevissthet om hva virksomheten skal styrke internt og beskytte som deres kjerne-kompetanse, og hva som skal hentes utenfra.

Ulempene med deling av kunnskap blir uansett vanskelige unng. Dette flger av kt kunnskapsmobilitet med hyppigere jobbskifter og kunders kende krav til informasjon om leveran-drer. Det kreves n ogs stadig mer penhet i organisasjoner bde nr det gjelder kt involvering av medarbeidere og kommunikasjon med eksterne interessenter. Oppsummert kan vi si at muligheten til lede og ligge i forkant av bransje-utviklingen basert p effektiv markedsorientering og pen innovasjon, gir gevinster som overgr ulempene som flger av mer informasjonsdeling mellom kunde og leverandr. Denne utviklingen kan ha stort potensial ogs i ISO markedet fremover.

Markedsorientering og pen innovasjon

Lars Kleppe er sivilkonom med en master i strategi og organisasjon og med bred erfaring fra forretnings-utvikling, markedsstrategier, salg, kundeservice og organisasjons-utvikling innen konsument- og industrielt rettede virksomheter. Lars er partner i MarkUp Consulting som er et ledende norsk konsulent-selskap innen markedsorientert forretningsutvikling. Se gjerne www.markup.no for mer faglig inspirasjon.

Forskning p innovasjon antyder ogs at stadig mer av innovasjonen foregr mellom bedrifter

Nytt oPPDrag P KarmyBeerenberg har vunnet kontrakt for overflate-behandling og passiv brannbeskyttelse p Skudeneshavn. Oppdragsgiver er Grenland

Group Technology.

Ny KursKalENDErBeerenberg selger kurs innen fallsikring og tilkomstteknikk p sitt kurssenter p Kokstad. Ny kurskalender for vren 2011 er tilgjengelig n p www.beerenberg.com

oPPDrag i tyrKiaBeerenberg sine klatrere skal vre med p fjerne derricken p plattformen Leiv Eriksson nr den skal slepes under en bru ut fra Svartehavet.

Ny FaBriKK i KasaKHstaNFlere av produktene i Benarx-serien skal n produseres lokalt i Kasakhstan i en ny fabrikk som bygges i samarbeid med Denholm Zholdas.

1510 B-magasinet nR. 1 Rg. 3 B-intervjuet 11

- All innovasjon oppstr innen for et marked hvor det er et behov. La meg bruke Green Turtle verktyet som eksempel: Oljeindustrien er frem-deles forholdsvis ung og uplyd, hvor det hittil har vrt fokus p finne oljen, pumpe den opp, og frakte den i rr til kjper. Men i den senere tid har det kommet to fokusomrder som er forholdsvis nye; nemlig utvinning p dypt vann og fjerning/kutting av installasjoner. Begge deler trenger ny teknologi. Hva var utfordringene ved utviklingen av Green Turtle?-Vel, vi skulle ikke bare ned p dypt vann og kutte og fjerne samtidig vi skulle faktisk langt nedover i havbunnen med de begrensinger dette har p sikt, adkomst og styringssystemer. I tillegg skulle systemene vre fjernstyrte, noe som er spesielt

krevende i vann og mudder. Alt m tenkes gjennom p nye mter, og en kan ikke bare konvertere landbasert teknologi. Det er en helt annen verden der ute, og nede. For lage Green Turtle mtte vi nullstille oss, og p mange mter tenke helt motsatt av tidligere praksis, bde hos oss selv og andre. Og det nullpunktet i starten tror jeg er viktig.Hvordan kan denne nullstillingen bidra til skape noe unikt?Et eksempel: All kutting basert p syntetiske diamanter har hittil vrt basert p hy hastighet, og en har trodd dette har vrt det eneste riktige og mulige. Med Green Turtle har vi gtt motsatt vei, og konstruerte et bladsystem med diamanter som opererer p svrt lav hastighet. Uten denne oppdagelsen ville det ikke blitt noe fungerende verkty.

Etter at vi har nullstilt oss, prver vi danne oss et oversiktsbilde over hva som er mulige ls-ninger. Disse baserer seg blant annet p hva andre har gjort, hva som er mulig, hva som gir tilfreds-stillende sikkerhet, og hvordan vi nsker operere lsningen. Og her er det viktig lfte blikket ut fra laboratoriet, og se p den virkelige verden. Ikke bare skal systemet operere under ekstreme forhold, men det skal ogs brukes, repareres og

opereres av andre. Derfor m ogs brukervennlig-heten vre i hysetet.Og til slutt?Kommersialisering. Denne biten er det lett glemme for en oppfinner. Noen m finansiere og kommersialisere en innovasjon. Det er minst like kritisk skaffe til veie den ndvendige kapitalen, som det er utvikle selve teknikken. Men frst og fremst trengs det tlmodighet. Alle har en kreativ side. Det gjelder bare slippe seg ls, og vre klar over at det alltid vil komme opp- og nedturer. Selv har jeg drevet med forskning og ut vikling i 21 r!

Vi hper at ferdigstillelsen av Green Turtle R&D prosjektet kan vre en inspirasjon for andre. Det hadde vrt stort ikke bare skape noe, men inspirere andre til gjre det samme.

Alle br kjenne p innovatren i seg

Det har tatt tid utvikle fremtidens kutteteknologi. Nr Beerenberg n str foran et gjennombrudd, nsker vr oppfinner Harald ramfjord ogs vre en motivator for andre mennesker.

HArALds InnovAsjonsProsess

1) identifisere behov

2) nullstille seg

3) mulige alternativer

4) kommersialisering

5) tlmodighet

oppfinner i BeerenBerg: Harald ramFjord

Foto: bEErEnbErg

KoMMertilKortuteNKoMpetaNSe

12 B-magasinet nR. 1 Rg. 3 B-intervjuet 13

Foto: FrEd jonny

1514 B-magasinet nR. 1 Rg. 3 B-intervjuet 15

mellom rene til BefolkningenIngen skal si at oljen har kommet gratis til oss. Norges utvinning av hydrokarboner foregr i noen av verdens mest hardfre omgivelser, noe som stiller enorme krav bde til teknologi, utstyr og personell.

- Det er svrt avansert teknologi som skal til for utvinne olje p 1300 meters dyp. Det kan ikke sammenlignes med oljeutvinning for eksempel i Saudi-Arabia. Det samme er tilfelle nr det gjelder fiskeri. I Norge har vi en av verdens svrt f levedyktige fiskeribestander. Det har vi fordi vi ved hjelp av kompetanse og samarbeid, p tvers av landegrenser, har ftt p plass reguleringer og kvoter som begrenser fisket. I dag har vi levedyktige fiskestammer av bde sild, lodde og makrell som vi hste av. Det finner vi nesten ingen andre steder i verden. Dersom man ser p den norske fiskeflten, s ser man ogs at den er den mest moderne flten i verden, sier Ovesen.

Grunnen til at vi har blitt s kompetente er iflge Ovesen ikke ndvendigvis at vi har vrt s mye flinkere enn alle andre, men at vi ganske enkelt har vrt ndt. Vi er et hykostland hvor vi ikke kan konkurrere p pris. Derfor m vi i stedet konkurrere p faktorer som kvalitet og effektivitet. Denne konkurransen blir imidlertid stadig tffere. Vi er ikke lenger alene om levere kvalitet, og derfor m vi legge noe mer i det vi gjr.

- Om det er overflatebehandling av rr, hyteknologiske lsninger eller reiseliv, s m vi ganske enkelt vre best. Det krever kompetanse, og derfor ligger fremtiden til Norge mellom rene p befolkningen, sier Ovesen.

- Skal vi vre konkurransedyktige, m vi putte enda mer kompetanse inn i vre produkter og leveranser. Det er det eneste valget vi har, sier administrerende direktr i Innovasjon Norge, Gunn Ovesen.

Norge er frst og fremst en rvareleverandr, og vi har en tilgang p rvarer som nesten ingen andre land p vr strrelse har. Rikdommen i og under havet har gjort oss til verdens rikeste land.

- Vi er imidlertid ikke bare et rvareland, vi er et meget kompetent rvareland. Med det mener jeg at det i alle vre rvarer ligger enormt med kompetanse, sier Ovesen.

Eiendomsmeglernes mantra er beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet. i et stadig mer internasjonalt og krevende markedet er det imidlertid ikke beliggenheten som er vrt sterkeste kort, men kompetansen. Av TorGeIr HGy

innovasjon oppstr der mennesker, ulike kulturer, ideer og behov mtes.

mye av innovasjonen skjer i business- segmentet.

BuSineSS to BuSineSSMange har en oppfatning av at Norge ligger etter bde nr det gjelder innovasjon og forskning, og ferske EU-statistikker bekrefter p mange mter dette. Ovesen er likevel ikke enig i at bildet er s dystert som mange vil ha det til.

- Forskning og utvikling innenfor olje og gass regnes vanligvis ikke med i disse statistikkene fordi karboner defineres som en rvare. Det som teller i statistikkene er blant annet det som har med IT og telecom gjre, og det har vi lite av. Jeg mener imidlertid at dersom man ser p for eksempel Ormen Lange, s har det vrt et av landets strste forsknings- og utviklingsprosjekt. Det var et prosjekt til nesten 70 milliarder kroner hvor broparten var forskningsbasert. Da prosjektet ble satt i gang fantes det ingenting som het integrerte operasjoner, subsea- eller kompositteknologi.

Dette har blitt utviklet etter hvert som prosjektet har skredet frem. Hele Snhvit er ogs et forsknings-prosjekt. Da det ble bestemt at man skulle g i gang med dette prosjektet bestilte Statoil 13 doktorgrader i LNG-teknologi fordi de skjnte at det ville bli sentralt i utviklingen av prosjektet, sier Ovesen.

Hun forteller at den nringen det er forsket mest p her i landet faktisk er aluminium, noe som har resultert i at vi i dag produserer med mindre utslipp og lavere energiforbruk enn noen andre aluminiumprodusenter i verden.

- En av grunnene til at mange har et inntrykk av at det innoveres lite i Norge er at mye av innovasjonen skjer i business-segmentet, alts mellom selskaper. Vi har ikke de store merkevarene som Nokia eller Apple, men business-to-business-innovasjonen har betydd mye mer for Norge enn Nokia har betydd for Finland, sier Ovesen.

m SamarBeiDe for Bli BeDreOvesen forteller at det i tilknytning til olje- og gassindustrien finnes rundt 2800 bedrifter som ligger spredd ut over hele landet. Svrt mange av disse har utviklet nyskapende lsninger p avan-serte utfordringer i industrien. Det er innovasjon i praksis.

- Det finnes en rekke eksempler p selskaper som har utviklet unike lsninger for operatr-selskapene. Men hvor mange bergensere er det egentlig som vet at man p gotnes finner verdens ledende og mest kompetente subseaklynge? Eller hvor mange er det som vet at man i lesund finner en tilsvarende klynge innenfor maritim nring og at man i Oslo har en lignende klynge innenfor kreftforskning? Svaret er at det er svrt f, sier Ovesen.

Hun mener at disse klyngene er eksempler p at for bli best, s er man avhengig av samarbeid. Man m samarbeide lokalt og internasjonalt, med konkurrenter og leverandrer, og man m legge opp til et s godt samarbeidsklima internt i bedriften som mulig.

- Dette er av enorm betydning og underskelser viser at de selskapene som blir definert som superinnovatrer har langt flere samarbeidspartnere enn de med en lavere innovasjonsgrad, sier Ovesen.

Dette er viktig fordi innovasjon oppstr der mennesker, ulike kulturer, ideer og behov mtes. Isolerer man seg, s tar man ikke del i dette. Hun mener ogs at vi har mye lre av utlendingene og at vi m bli flinkere til jobbe internasjonalt og skjnne verden.

- Svrt mange norske selskaper er ute, og i Houston har vi en av de strste ansamlingene av nordmenn utenfor Norge. Det er imidlertid viktig se at verden skifter. I hst ble Kina verdens nest strste konomi og de er dermed et av de viktigste landene i verden. Likevel er det nesten ingen nordmenn som lrer seg kinesisk. Det er imidlertid svrt mange kinesere som lrer seg norsk. Det br vi ta p alvor, sier Ovesen.

tar til orDe for SamarBeiD: gunn ovEsEn Er dirEktr i innovasjon norgE

Foto: FrEd jonny

SynD p De Som ikke SamarBeiDerSom administrerende direktr i Innovasjon Norge er Ovesen ofte i kontakt med mennesker som mener at de funnet opp kruttet, de har et produkt eller en lsning som de mener vil revolusjonere verden. Oppflgingssprsmlet hennes blir da hvordan de har tenkt fortelle verden om denne revolusjonen.

- Mange svarer da, Det er jo et revolusjone-rende produkt.. De har med andre ord en id om at s lenge produktet er revolusjonerende nok, s vil det selge seg selv. Dessverre s fungerer ikke verden slik. Salg og markedsfring av produkter og lsninger er en minst like viktig del av arbeidet som utviklingen av selv produktet. En del bedrifter tar ikke dette p alvor, og de velger ikke samarbeide med andre. De isolerer seg. Det er synd p disse bedriftene. nsker man lykkes i fremtiden er samarbeid en ndvendighet, sier Gunn Ovesen.

16 B-magasinet nR. 1 Rg. 3 teknologi 1717

Beerenberg tar n med seg sine innovasjoner ut i verden til de fleste kontinenter.

norsk teknologi ut i verden kaSakhStanI Kasakhstan har Beerenberg et tett samarbeid med det lokale selskapet Denholm Zholdas, hvor en i lengre tid har utfrt mye passiv brann-beskyttelse og overflatebeskyttelse. Samarbeidet innebrer ogs lisensiering av Benarx-serien, hvor det n skal bygges en fabrikk i Kasakhstan. Her vil deler av Benarx-produktene bli produsert lokalt for det Kasakhstanske markedet.

malaySiaI Malaysia har Beerenberg i en periode levert Sveisolat habitatlsninger, og tilhrende utstyr og personell. Det er et stort behov for slike lsninger i regionen, og Beerenberg har satset systematisk p utvikle dette markedet.

englanDBeerenberg sin tilbudsavdeling holder hy aktivitet opp mot det britiske markedet. Benarx-serien er n p vei mot sitt gjennombrudd i dette omrdet, ved at produksjonen n er lisensiert ut lokalt. Selskapet Barrier Fire Protection skal representere Benarx p dette markedet, og vil produsere enkelte produktvarianter lokalt i England.

teknologi over lanDegrenSene: bEErEnbErg gr ut i vErdEn mEd produktEr og lsningEr

18 B-magasinet nR. 1 Rg. 3 teknologi

Myndighetene i USA skjerper n kravene til sikkerhet og hurtig fremdrift i fjerningsoperarasjoner, forteller Beerenbergs stedlige representant i Houston, German Nilsen. Nye sikkerhetstiltak er nylig kommet p plass for dypvannsboring i Mexicogulfen, og sannsynligvis vil disse ogs bli gjort gjeldende for andre omrder og aktiviteter.

Et nytt oljedirektorat BOEMRE er blitt etablert i ettertid av den kjente Macondo-ulykken i Mexicogulfen. Dette har ftt en profil som er kjent fra norsk sokkel et Oljedirektorat, med en tilsynsenhet tilsvarende Petroleums-tilsynet. P kort tid har de allerede etablert en ny lov, kalt NTL 2010-G05) som klart angir et maksimalt tidsrom og press p operatrselskapene i fjerningen av offshore installasjoner.

Disse nye rammebetingelsene gjr Beerenbergs kutteverkty Green Turtle enda mer aktuelt enn tidligere. Den er i dag regnet som markedets raskeste og mest effektive verkty for fjerning av conductorer under havbunnen. Etter et offshore oppdrag i august, med Cal Dive Int. / T&W Offshore ble det besluttet bygge om deler av det elektriske systemet p Green Turtle, samt bytte leverandr p denne viktige komponenten. I skrivende stund er en vellykket sjtest blitt utfrt

i Gulfen, og mannskapet fra Beerenberg er kommet tilbake fra feltet offshore i Louisiana. Vi noterer oss ogs at vr partner i Mexicogulfen, CalDive International i det siste har tilbudt oss operasjonelle plattformer som bedre ivaretar milj og sikkerhet.

Markedet for fjerning av conductors her i Gulfen er stort. Decom i Gulfen en industri som har et totalvolum/potensiale p et sted mellom NOK 100 340 milliarder.

Beerenbergs umiddelbare fokus er kunne tilby tjenester og utstyr som er sikkert, milj-vennlig, forutsibart og med en kraftig redusert operasjonstid. Med myndighetenes skjerpede krav til sikkerhet i etterkant av Macondo ulykken er Beerenberg srdeles optimistiske med tanke p 2011.

Det er ikke for ingenting at havomrdene vest for Afrika n blir kalt for subsea-kysten. Noen av de mest komplekse undervannskonstruksjonene i verden ligger her, og det er mange av dem. Langs kysten av Angola og Nigeria forventes sgar den samlede offshore-virksomheten tilsvare volumet til norsk sektor innen 2010, det vil si strst i verden. Dette iflge INTSOK, som er en organisasjon opprettet av norske myndigheter og olje- og gassnringen i fellesskap

Beerenberg har lenge vrt aktive i dette omrdet, med en prosjektporteflje som favner fra undervannsisolering utenfor Angola, til undervannsisolering, kutting og tilkomstteknikk i Nigeria. I disse to landene ettersprres dypvanns- og annen hyteknologi i stadig sterkere grad. Ved en kuttejobb for det Monacobaserte selskapet Single Buoy Mooring i Nigeria sist sommer, ble det satset p kirurgisk kutting. Her ble en leg kuttet ved hjelp av tilkomstteknikk og mobilt kutteutstyr levert av Beerenberg.

Ronny Rong, prosjektleder i Beerenberg er for tiden i Angola og leder et prosjekt hvor Beerenberg subsea-isolerer konstruksjoner som skal installeres p Pazflor-feltet.

-Vi har lokaler i en del av et enormt verfts-anlegg i byen Lubito, forteller Ronny Rong. Verftet tilhrer det franske selskapet Sonomets, og har enorme dimensjoner. Akkurat n er vi 7 personer her, som holder p med pfring av termisk subsea isolering.INTSOK spr en dobling av subsea-aktivitetene

Beerenberg nsker strengere regler i Mexicogulfen

i mexicogulfen opprettes det n flere nye tilsyn og retningslinjer for oljevirksomheten. Beerenberg hilser disse velkommen.

offshore-industrien p vestkysten av afrika blomstrer som aldri fr. iNtsoK spr sgar at i lpet av 2014 vil angola og Nigeria til sammen ha en strre offshore-industri enn usa.

raSkt, Sikkert og effektivt: avkuttEdE ConduCtors i mExiCogulFEn

Foto: bEErEnbErg

tilkomStteknikk og DeCom i Skjnn forening: kutting i nigEria

Foto: singlE buoy mooring

Nye sikkerhetstiltak er nylig kommet p plass

P Afrikas vestkyst

1719

p Vestkysten av Afrika innen 3 r, og Beerenberg satser tungt i dette markedet. Selskapet har bygget opp en omfattende ekspertise, hvor det srlig har vrt satset p prekvalifisering av en bred porteflje med ulike, termiske isolasjonsme-toder. Erfaringen som er bygget med hndtere de utfordringene som flger av ha drift i Angola og Nigeria gjr i tillegg selskapet konkurranse-dyktig ved tildeling av fremtidige oppdrag.

20 21

Innovasjonsmte

B-magasinet nR. 1 Rg. 3 innovaSjon

To sluggere mtes til en dyp samtale om innovasjon og teknologi. Begge har gjennom en mannsalder vist seg i stand til se de store linjene i markedet, og tenke utenfor boksen. Lars Erik Larssen med sin tyngde og erfaring utenfra, og Baste Tveito med sin relange erfaring fra innovasjoner innad i Beerenberg. Vi samlet dem til en engasjert samtale omkring temaet innovasjon, til glede for bde oss og leserne.

i venStre hjrne: larS erik larSSenLars Erik var mannen som nesten egenhendig innfrte bredbnd i Norge, og la grunnlaget for mten de fleste av oss i dag bruker nettet. Sammen med en kollega startet han grnderbedriftene NextGenTel og Bergen Oilfield Services. Han er i dag nyansatt CFO i Beerenberg.

i hyre hjrne: BaSte tveitoBaste har vrt en av de sentrale personene i Beerenbergs innovasjonsrekke. Som ansvarlig for Decom og Benarx har han deltatt i arbeidet med flerfoldige patenter og nyskapende lsninger .

Baste Tveito er i dag konserndirektr med srlig ansvar for innovasjon og teknologi i Beerenberg.- Hva kjennetegner en god innovasjon?- God timing, kommer det fra Lars Erik, og at den m dekke et reelt behov. Kanskje ikke s over-raskende toner fra mannen som traff blink med timingen for NextGenTel for noen r siden. Den gangen startet han samme dagen som lsningen ble tillatt, og solgte seg ut akkurat idet markedet ble mettet.

-Men ofte vet ikke markedet at et behov har oppsttt, bryter Baste inn, og da m markedet aktiveres. Isposen er et typisk eksempel p innovasjon som flte behov for, fr den var p markedet.

Begge er enige om at verden er full av glimrende oppfinnelser som nr aldri nr markedet, og det er avgjrende at en fr noen til finansiere innovasjonen. Kanskje kan det rett og slett bli litt for mye forskning p nye lsninger - p bekostning av det forretningsmessige. Hvordan da, spr vi?-Oppfinnelsene rundt oss, de store innovasjonene, er ofte enklere enn vi tror, sier Baste. Ta for eksempel Sikorski. Han oppfant ikke selve helikopteret, som mange feilaktig tror, men en bitteliten sttdemper p rotoren som gjr det mulig for helikopteret fly. Slik er det med mange innovasjoner.

Men for folk flest er det ofte slik at vi elsker innovasjonene nr vi har glede av det, sier Lars Erik. Bredbnd er et slikt eksempel, forteller han ingen visste at de trengte dette, men det har endret mten folk lever p.

Baste er opptatt av se til B2B-markeder, og hva som kjennetegner disse. Her dreier det seg om en annen type glede, forteller han. Hvor er det flaskehalser og begrensinger i markedet? eller produksjonen for den saks skyld.

-Ta ISO-produktene til Beerenberg for eksempel. De oppstod som en flge av at tradisjonelle lsninger tok for mye plass, var for tunge, og ikke var vanntette Dette var det svake punktet, som de nye produktene lser!. Ofte kan det tilfre verdi om en klarer redusere risiko for kunden. Her kan det ligge enorme gevinster.

to sluggere mtes til en dyp samtale om innovasjon og teknologi. Baste tveito og lars Erik larssen lar oss her ta del i sine tanker og meninger om innovasjon.

oppfinnelsene rundt oss, de store innovasjonene, er ofte enklere enn vi tror BAsTe TveITo

Dyp Samtale: bastE tvEito og lars Erik larssEn

Foto: FrEd jonny

Baste TveitoCTO & EVP, Innovation & Technology

Baste er 46 r og har jobbet i Beerenberg siden 2005, hvor han har hatt flere nkkelposisjoner, hovedsakelig innen teknisk ledelse. Tidligere har han jobbet som kontraktssjef i Frank Mohn Flaty AS, foruten Kvrner Installasjon AS. Baste har sin utdanning fra Hrens Ingenirkompani.

Lars erik LarssenCFO & EVP, Finance

Lars Erik er 50 r, og nyansatt finansdirektr i Beerenberg. Han har lang fartstid som grnder og finansdirektr i innovative bedrifter, og kommer fra Bergen Oilfield Services, som han var med p starte opp. Fr dette var han en av de to opprinnelige grnderne av NextGenTel. Lars Erik Larssen er utdannet Sivilkonom fra NHH, og har i tillegg en MBA i finans og er Autorisert Finansanalytiker.

- Og nettopp hvor i denne kjeden en finner verdi, gir ofte svar p hvilke produkter en skal g videre med i innovasjonsprosessen. I Beerenberg er det et ufravikelig krav at enhver innovasjon skal medfre 1) bedre HMS og 2) kt kostnads effektivitet, fr den videre utviklingen blir effektuert.

Vi skal huske p at veldig mange innovasjoner dreier seg om gjre kunden i stand til utfre enkle operasjoner i stort volum, sier Baste, og henviser til oljebransjen.-Hvordan oppstod egentlig Benarx-serien, forresten?-Benarx seriens innovative lsninger er et svar p bransjens utfordringer relatert til plass- og vektoptimalisering, utfordringene rundt korrosjon under isolasjon og ikke minst kravene til brannlaster i kombinasjon med termiske og akustiske krav.

-Kom ideen nedenfra? skyter Lars Erik innJa, forteller Baste. Selskapet hadde et par

ekstremt kreative og engasjerte medarbeidere - med klart innovative evner. Vi gav dem hand-lingsrom, vi reiste kapital og andre midler - Og i dag har vi utviklet innovativ virksomhet innen svidt ulike omrder som Decom, Isolerings-produkter, Sveisolat og Stillas. Beerenberg sin innovative virksomhet er ikke lenger like avhengig av enkeltpersoner vi har skt en kultur som generelt motiverer til tenke nytt og banebrytende.-Nr jeg ser p butikken til Beerenberg, s ser

22 23B-magasinet nR. 1 Rg. 3 utvikling

innovativ Cfo: lars Erik larssEn

Foto: FrEd jonny

innovativ Cto: bastE tvEito

Foto: FrEd jonny

Det er viktig unng innovasjon for innovasjo-nens skyldLArs erIk LArssen

jeg ganske fort at det er store verdier som skapes som en direkte konsekvens av innovasjon, sier Lars Erik- Systematisk tenking rundt isolering har mye av ren for dagens bedriftskultur. Og et annet viktig moment f norske selskaper har bedre struktur og system for belnning av oppfinnere enn Beerenberg. -Dere snakker n om den innovative organisasjonen, og en nyskapende kultur. Hvilke krav stilles ellers til en slik organsisasjon?-Det blir egentlig oppsummeringen av det jeg nettopp svarte, forteller Baste. Det m vre en indre motivasjon for innovasjon, en vilje til ta risiko i kulturen, en evne til finansiere utvikling i selskapet samtidig som det m vre en systematikk for utvelgelse av hva som kommersielt er bre-kraftig. Men kanskje det aller viktigste kulturelle trekket er dette: En oppfinner m f lov til vre annerledes!

-Det er ogs viktig med mellomledere som kan skille klinten fra hveten. Det er min erfaring sier Lars Erik. Problemet er ofte motsatt av for lite innovasjon det kan bli for mye, medgir Baste. En fortlpende kost/nytte vurdering og evalu-ering er viktig implementere i R&D kulturen.

-Og det bringer samtalen naturlig over p sprsmlet som ofte ikke stilles, om en ikke er veldig interessert i 70-talls franske bilindustri: - Hvorfor slutter noen vre innovative?-Det er viktig unng innovasjon for innova-sjonens skyld, forteller Lars Erik. Da ender en lett opp som for eksempel bilmerket Citroen p 70-tallet sjarmerende men lser ikke akkurat kundenes behov, og gir heller ikke mye penger i kassa.

Baste bryter inn og mener at innovasjon ikke er kvantifisertbart. I noen tilfeller kan en sprenge budsjettrammene, og rett og slett mangle det konomiske fundamentet som ligger til grunn for en innovasjonskultur. Men, man trenger suksesser bygge videre p. Det gjr bde bedriftskonomien og den enkelte sterkere.-Gunn Ovesen i Innovasjon Norge snakker om

samarbeidet som en av de viktigste innsatsfaktorene for en bedrift. Hva tenker dere om dette?N har Lars Erik snakket seg varm: -Altfor mange soler seg i glansen av egen fortreffelighet. Hvorfor begynte 10 bnder i sin tid dele en vindmlle? For eksempel burde i mange tilfeller konomifunksjonen i beslektede virksomheter samarbeide.

Baste mener det ogs er viktig skille mellom horisontalt og vertikalt samarbeide. Beerenberg er sterke vertikalt, og samarbeider tett med aktrer i kunde- s vel som leverandr-leddet. Den nye flexilisten for stillas, er et slikt eksempel: Den er skapt som en direkte konse-kvens av tett dialog mellom Beerenberg og kunde. Den er s skapt gjennom et konkret innovasjonssamarbeid med en av vre leverandrer.

-Snakker vi om Green Turtle, forteller han, s mtte vi ha en samarbeidspartner som har marine kunnskaper og kan operere sikkert fra bt i Mexicogulfen. I dette tilfellet har CalDive ogs tilgang til mange kunder, s en slr mange fluer i ett smekk.Ja, hva med Green Turtle. Hvordan ser fremtiden til denne ut?-Vi er faktisk blitt utfordret av kunder til komme med nye applikasjoner allerede, forteller Baste.

-Jeg er forblffet over at et selskap som Beerenberg utvikler denne typen teknologi, men har ftt opp ynene for at det lser et veldig stort behov i markedet. Og ikke minst at teknologien har et nrmest utmmelig markedspotensial.

-Subsea decommissioning er en teknisk orientert bransje, som involverer store verdier, stor risiko, og med tilhrende muligheter for store gevinster Jeg m si at vi har brukt mye tid beskytte vre immaterielle verdier og rettigheter sier Baste. Vi er n vel forebredt, og klar for offshore drift og operasjon Vi ser mot 2011 med spenning og sunn nervsitet. Alle som har hatt premierenerver i en eller sammenheng, vet godt hva vi fler!

Innovasjon og oppfinnelser har ofte det til felles at de blir laget av mennesker som tr g mot strmmen, som tr utfordre det etablerte, og som setter drommene sine ut i livet. Til slutt i denne temautgaven av B skal vi se p en litt annerledes innfallsvinkel til det flge drmmene sine nemlig det utforske nye omrder.

Karin Franck-Nielsen er en slik person. Hun jobber til daglig som sikringsleder i Beerenberg, nr hun ikke er ute p tur, klatrer, eller utforsker nye landomrder. Vi har snakket med henne om det sette drmmene sine ut i livet. Hun har

vrt p utallige turer, og holder n p planlegge skitur til sydpolen neste r.

Hva skiller de som bare drmmer fra de som virkelig realiserer drmmene sine, Karin?

-Alle har drmmer, men de er p ulike plan. Og jeg tror det dreier seg om vre fornyd, fornyd med den en har i forhold til hva en vil oppn. Selv har jeg valgt bort mye av familieliv og stabile forhold for flge drmmene mine. For andre er kanskje nettopp dette med trygge hverdagslige rammer akkurat det de innerst inne trenger, og de innser at drivkraften til gjre andre ting ikke var s sterk likevel. Man tar et valg i livet, rett og slett.

Hva med tlmodighet, da? Krever ikke slike ekspedisjoner en ekstraordinr tlmodighet?

-Det er sant nok en langsiktig planlegging, men det er ikke srlig annerledes enn eksempelvis en

lege som bruker 7 r p en utdanning som frer fram til et yrke.

- Men n er det veien som er mlet, og ikke det komme fram. P alle ekspedisjonene pleier det bli et lite antiklimaks nr vi kommer fram.

- Det handler rett og slett om gripe sjansen, og ikke la seg hindre av de mange barrierene som kommer mellom en selv og det en har lyst til drive med. Gode turvenner vokser heller ikke p trr, s kjemi og samarbeid er viktig

Og s gjelder det ha en balanse i troen p seg selv, og troen p andre. Det er viktig ta til seg lrdom av hva andre har gjort riktig eller feil tidliger, men til syvende og sist m en tenke selv. Og det gir en egen mestringsflelse nr en lser problemer underveis.

Da er det nok bare igjen nske god tur, bde til sydpolen og andre steder.

hyt neD: p klatrEtur i yosEmitE

Foto: privat

oM vGe G MoT sTrMMen

returaDreSSe beerenberg Corp. aspostboks 273, sltthaugn-5851 bergen