Årsrapport adn 2013 lav

stiftelsen antidoping norge

Sognsveien 77 A N-0855 Oslo | E-post: post@antidoping.no | Tlf: 09765 | antidoping.no | facebook.no/antidopingnorge

antidoping norge 20132

Antidoping Norge

vil vre en uavhengig, kunnskapsrik og

offensiv organisasjon som samarbeider

for en ren idrett og et dopingfritt samfunn.

design: FRAKK Design

foto (forside): Morten Rakke, Antidoping Norge og nyebilder.nofoto: nyebilder.no (s. 4,5,7,15,16,20,21), Morten Rakke (s. 13,17,25,37,43,47)

innHold

rsberetning fra styret 2013 71. Administrasjon 132. Dopingkontroll 173. Kommunikasjon, informasjons- og verdiarbeid 25

4. Internasjonalt 375. Doping som helse - og samfunnsproblem 436. Forskning og utvikling 47

Valgerd Svarstad HauglandStyreleiar i Antidoping Norge

2013 vart eit minnerikt jubileumsr for Antidoping Norge. For det fyrste feira vi 10 rs jubileum for stiftelsen.

For det andre, og viktigast, vart det fatta fleire viktige vedtak i antidopingarbeidet dette ret.

1. juli 2013 vil alltid bli stande som ein merkedag i antidopingarbeidet. Fr den datoen vart lovgivinga skjerpa til ogs omfatta erverv, eiga og bruk av dopingmidlar. Dette er noko vi i Antidoping Norge har kjempa for i mange r. Ikkje fordi vi trur at det vil lysa dopingproblemet alena, men vi trur at politiet vil prioritera dette feltet meir enn dei gjer i dag. Dessutan er det eit tydelig signal fr storsamfunnet om at doping ikkje er akseptert.

I tillegg til lovforbod s blir arbeidet fylgt opp med nye midlar til frebyggande arbeid. Vi trur at denne sats-inga vil fra til at vi str betre rusta i kampen for eit dopingfritt samfunn. Vi ser ogs at stadig fleire nskjer engasjera seg i antidopingarbeidet. Over 300 norske treningssentre er del av vrt Reint Senter-program og fleire fylkeskommunar nskjer inng samarbeids- avtalar for setta antidoping p timeplanen i den vidaregande skulen.

Ogs p idrettsarenaen vert det gjort stadig meir for beskytta dei reine utvarane. Srforbund nskjer ta ansvar for eige antidopingarbeid og Norges idrettsforbund har utarbeida ein eigen handlingsplan mot doping.

Antidoping Norge har som ml ha eit verdensleiande kontrollprogram. Det er i s mte eit stort framsteg at vi hausten 2013 etablerte ei eiga nordisk eining for styrka arbeidet med biologiske profilar. For oss har det ogs vore naturleg bidra sterkt i revideringa av det nye

internasjonale regelverket som vart vedtatt i Johannes- burg i november. P fleire omrder vart vi, og norsk idrett hyrt, blant anna vart det vedtatt strengare straff for bruk av stoff som anabole steroider og bloddoping.

Men kanskje det aller viktigaste som har skjedd i r er at svrt mange har ftt hyrt sterke historiar fr haldningskampanjen rlig talt. Gjennom rlig talt har vi p ein ny mte skapt interesse og engasjement for antidopingarbeidet. Som organisasjon er vi heilt

avhengig av denne type ekte engasje-ment. Og viktigast; dei reine utvarane fortener det, og vi treng det for sikra ein helse-fremmande treningskultur blant vre unge.

Til slutt, en spesiell takk til dei som har fortalt si historie, og takk til alle som gjennom ret har en-gasjert seg for antidopingarbeidet.

Helsing fr styreleiar

At fleire interesser seg for, og tar del i antidopingarbeidet, frer til at vi str sterkare i kampen for ein REIN idrett og eit DOPING-FRITT samfunn.

DOPING SOM SAMFUNNSPROBLEM INTERNASJONALT SYMPOSIUM PENT SEMINARFESTMIDDAG

antidoping norge 2013 7

rsberetning fra styret 2013


rsberetning fra styret

Stiftelsen Antidoping Norge har vrt i operativ drift siden 1. juli 2003. Antidoping Norge ble opprettet for sikre at kontroll- og ptalevirksomheten for dopingsa-ker organiseres uavhengig av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komit (NIF) og staten.

I henhold til vedtektene er Antidoping Norges hoved-forml drive kontrollvirksomhet, utve ptalevirksom-het overfor NIFs domsorgan, drive verdi-, informasjons-, og forebyggende virksomhet, internasjonal virksomhet og bidra til forskningsvirksomhet knyttet til virksom-heten.

Antidoping Norge baserer driften, slik formlet forut-setter, p en fri og selvstendig stilling. Antidoping Norge utver sin virksomhet fra leide lokaler og ledes av daglig leder Anders Solheim.

Antidoping Norges styre oppnevnes av stifterne og har i 2013 besttt av:

Styret har i 2013 lagt vekt p oppflgingen av strate-giplan for Antidoping Norge for perioden 2012-2015.

Fra styrets side legger strategiplanen premissene for n visjonen: for en REN idrett og et DOPINGFRITT samfunn

administrativ virksomhet. Styret har i 2013 vedtatt en organisasjonsendring for virksomheten som innebrer en styrking av administrasjonen srlig innenfor fl-gende fagomrder: informasjonsarbeid, underskelser, ptale og i arbeidet mot doping i ungdomsmiljene. Ny organisasjonsplan trdte i kraft 1.1.2014.

ptalevirksomheten. Som en flge av ptalebeg-jring fra Antidoping Norges frittstende Ptale- nemnd, har Domsutvalget utestengt fem utvere grunnet brudd p dopingbestemmelsene i 2013. Videre har Ptalenemnda tatt ut ptalebegjring mot sju utvere. Alle de nevnte ptalebegjringene omhan-dler anabole steroider. Styret registrerer en nedgang i antall saker. Det er ingen nye cannabissaker og heller ingen nye saker inneholdende det stimulerende stoffet metylheksanamin. Nr det gjelder nedgangen i antall cannabissaker, er det vanskelig fastsl om reduk- sjonen skyldes mindre bruk, eller at WADA tidoblet grensen for rapportere en positive prve. Styret ser positivt p at bruken av det stimulerende middelet metylheksanamin ser ut til ha avtatt i idrettsmiljene.

Valgerd Svarstad Haugland styreleder, oppnevnt av NIFInggard Lereim nestleder, oppnevnt av KUD Ingrid Kristiansen medlem, oppnevnt av KUD for frste halvrVibecke Srensen medlem, oppnevnt av KUD for andre halvrBjrn Christensen medlem, oppnevnt av KUDRandi H. Gustad medlem, oppnevnt av NIFKnut-Marius Sture medlem, oppnevnt av NIF

Det nye internasjonale regelverket (WADC) inne-brer flere forbedringer som vil bidra til beskytte rene utvere.


Styret er svrt tilfreds med at organisasjonen har ftt gjennomslag for innsyn i saker hvor personer tilknyttet idretten har befatning med dopingmidler som omfattes av straffelovgivningen. Flere slike saker er initiert i 2013 og ptalebegjrt i 2014.

Styret har den siste tiden hatt fokus p hvordan stif-telsen skal forholde seg til informasjon om foreldede forhold. Ptalemessig m slike saker henlegges. P

tross av at eventuelle forhold er foreldet, mener styret at sakene kan vre av interesse for idretten. Dette fordi idretten br ta hensyn til NIFs grunnverdier og etiske ansvar, og den det gjelder fortsatt kan ha tilknytning til idretten. Styret har tatt opp denne problemstillingen med NIF, og avventer deres tilbakemelding.

Kontrollvirksomhet og andre underskelser for avdekke doping i idrettsmiljet. Styret registrerer en begrenset reduksjon i antall urinprver og en kning i antall blodprver.

Det nordiske samarbeidet om en enhet for biologiske profiler er etablert i 2013 og har en unik forankring i bde Norges laboratorium for dopinganalyse og de nordiske nasjonale antidopingorganisasjoner. Styret ser svrt positivt p at det fra 1. januar 2014 er innfrt felles internasjonal praktisering av testosteronprofiler. Styret ser et utviklingspotensial gjennom samordne kunnskap og informasjon fra de ulike deler av virksom-heten. Fremover vil det ogs vre behov for spisse

kontrollvirksomheten gjennom nrmere vurdering av prvetype og analysemeny for hver enkelt prve. Samar-beidet med Norges laboratorium for dopinganalyse blir avgjrende for fremtidens kontrollprogram.

forebyggingsvirksomheten. Styret ser svrt positivt p det samarbeidet som er etablert med Norges idretts-forbund for styrke det forebyggende arbeidet i lokal- idretten. Vi har i samarbeid med idretten gjennomfrt en rlig talt-kampanje med omtrent 80 stoppesteder i alle landets fylker. Kampanjen har vrt en suksess som styret ser fram til viderefre frem mot Ungdoms-OL p Lillehammer i 2016

Idretten har utarbeidet en egen tiltaksplan mot doping som gir idrettens ulike organisasjonsledd et tydelig ansvar i antidopingarbeidet. Styret ser det som svrt positivt med en plattform som grunnlag for en styrking av det forebyggende arbeidet.

internasjonalt arbeid. Styret vil i det internasjonale arbeidet trekke frem WADAs vedtak om nytt internas-jonalt regelverk. Dette innebrer blant annet stren-gere straffer for bruk av stoffer som anabole steroider og bloddoping, noe norsk idrett og norske utvere har nsket velkommen. Regelverket innebrer flere forbedringer som vil bidra til beskytte rene utvere.

Styret registrerer at organisasjonen er en attraktiv samarbeidspart for andre organisasjoner. I 2013 har det vrt stort fokus p viderefre samarbeidet med Rus-sian Anti-Doping Agency (RUSADA) fram mot Vinter-OL i Sotsji 2014. Det er kunnskapen og evnen til videre- utvikling som gjr organisasjonen til en attraktiv samar-beidspartner i det internasjonale antidopingarbeidet.

Styret ser med stor interesse p fremdriften i samar-beidet med China Anti-Doping Agency (CHINADA) for utvikle antidopingarbeidet i Kenya. Etter en periode uten fremdrift, har kenyanske myndigheter p ny tatt initiativet til et samarbeid for videreutvikle antidop-ingarbeidet i landet.

Sommeren 2013 arrangerte Antidoping Norge i nrt samarbeid med WADA et seminar om internasjonalt samarbeid der nasjonale antidopingorganisasjoner fra alle verdensdeler deltok. Styret ser det som vesentlig at Norge ptar seg slike arrangementer med jevne mellomrom for bidra til internasjonal utvikling p feltet.

Sett i lys av at det ogs ble bevilget midler til mobilisere mot doping i lokale ungdomsmiljer, str antidopingarbeidet i Norge bedre rustet enn noen gang.


doping som helseproblem. Stortinget har vedtatt en egen stortingsmelding om rus hvor antidopingarbeidet for frste gang har ftt en sentral plass. Videre har Stortinget over Helsedepartementets budsjett bevilget 3 mill. kroner i driftssttte til Antidoping Norges arbeid mot doping som samfunnsproblem. Midlene vil brukes til bygge opp et ressurssenter for antidoping. 1. juli 2013 ble det ogs vedtatt skjerpet lovgivning som for-byr erverv, besittelse og bruk av dopingmidler. Styret vurderer ovennevnte tiltak som en betydelig styrking av antidopingarbeidet i Norge. Det gir etter styrets oppfatning et godt grunnlag for forhindre dopingbruk i treningsmiljer der unge ferdes.

Styret vil videre bermme det kende engasjementet som observeres for forebygge dopingbruk blant stadig flere av landets fylkeskommuner. Ved inngangen til 2014 var det iverksatt samarbeidsprosjekter med Sr-Trndelag, Vestfold og Hordaland. I tillegg registrerer styret at det er stor interesse blant flere nye fylkeskommuner.

Styret kunne med tilfredshet registrere at tilskuddet til antidopingarbeidet i idretten for 2014 fikk et betydelig lft gjennom en oppgang p 2,4 millioner kroner fra ret fr. Sett i lys av at det ogs ble bevilget midler til mobilisere mot doping i lokale ungdomsmiljer, str antidopingarbeidet i Norge bedre rustet enn noen gang.

Styret ser svrt positivt p det samarbeidet som er etablert med Norges idrettsforbund for styrke det forebyggende arbeidet i lokal- idretten.


KonomisK beretning

Regnskapet er avgitt i henhold til regnskapsloven og viser et underskudd etter finansposter for 2013 p kr 443 541 som belastes egenkapitalen.

Grunnkapitalen var p oppstartstidspunktet 1. juli 2003 p 1.000.000,- kroner. Etter rets underskudd er egen-kapital til sammen kr 4 452 726. Stiftelsen hadde gjennom ret 15,5 rsverk, fordelt p 8 menn og 9 kvinner. Antidoping Norge hadde ved rets utgang 91 personer regionalt ansatt, herav 46 menn og 45 kvinner. Av styrets seks medlemmer er det tre menn og tre kvinner. Styret mener likestillingskravet er ivaretatt.

Stiftelsens virksomhet er i vesentlig grad basert p offentlige tilskudd. Tilskudd for 2014 er kjent. Det er derfor ingen usikkerhet om fortsatt drift, og regnskapet er avgitt under denne forutsetning. Etter styrets oppfatning gir det fremlagte regnskap et rettvisende bilde av selskapets virksomhet, stilling og resultat av driften for 2013. Lnn til daglig leder og styrets samlede godtgjrelse fremgr av notene til regnskapet. Det samme gjelder godtgjrelse til revisor. Sykefravret i Antidoping Norge var p 5,96% inkludert fravr p grunn av syke barn. Arbeidsmiljet er tilfredsstillende. Antidoping Norge forurenser ikke det ytre milj.


DRIFTsINNTEKTER OG DRIFTsKOsTNADER

Note 2013 2012

INNTEKTER 1

Sponsor- og salgsinntekter 2.744.556 4.717.042

Offentlige tilskudd 2 25.888.924 24.326.438

Andre tilskudd 1.210.667 0

Andre inntekter 3 1.656.205 0

sum driftsinntekter 31.500.352 29.043.480

Lnns- og personalkostnader 4 15.910.912 14.879.584

Andre driftskostnader 5 16.339.387 14.491.762

sum driftskostnader 32.250.299 29.371.346

DRIFTsREsulTAT -749.947 -327.866

Finansposter

Finansinntekter 308.930 405.680

Finanskostnader 2.524 1.200

sum driftskostnader 306.406 404.480

RsREsulTAT -443.541 76.614

Disponering av rets resultat

Til/fra egenkapital 9 443.541 76.614

sum disponering 443.541 76.614

resultatregnskap

EIENDElER

Note 2013 2012

Anleggsmidler

Varige driftsmidler 158.362 0

sum anleggsmidler 158.362 0

Omlpsmidler

Fordringer

Kundefordringer 6 855.787 926.232

Andre kortsiktige fordringer 7 1.009.785 573.217

sum fordringer 1.865.572 1.499.449

Bankinnskudd, kontanter o.l. 8 9.058.837 9.767.224

sum omlpsmidler 11.082.771 11.266.673

sum EIENDElER 11.082.771 11.266.673

EGENKAPITAl OG GjElD

Grunnkapital 9 1.000.000 1.000.000

Egenkapital 9 3.452.726 3.896.269

sum egenkapital 4.452.726 4.896.269

Kortsiktig gjeld

Leverandrgjeld 2.127.019 2.214.909

Skatt og offentlige avgifter 1.023.491 1.554.785

Annen kortsiktig gjeld 10 3.479.535 2.600.711

sum kortsiktig gjeld 6.630.045 6.370.405

sum gjeld 6.630.045 6.370.405

sum EGENKAPITAl OG GjElD 11.082.771 11.266.673

balanse

For noter og revisors beretning, se stiftelsen Antidoping Norges rsrapport for 2013 p www.antidoping.no

ANTIDOPING NORGE 2012 13

1. administrasjon


Etter 2013 er vi halvveis i strategiperioden som strekker seg fra 2012 til 2015. Visjonen i strategiplanen er:

for en REN idrett og et DOPINGFRITT samfunn

Strategiplanen er videre bygget opp omkring flgende seks lfter:

1. Vi skal vre en drivkraft i idrettens forebyggende antidopingarbeid2. Vi skal ha et verdensledende kontrollprogram3. Vi skal pvirke utviklingen av det internasjonale antidopingarbeidet4. Vi skal forebygge doping som helse- og samfunnsproblem5. Vi skal ske kunnskap som beskytter rene idrettsutvere6. Vi ser etter de smidige lsningene

ny organisasjonsplan. Som en flge av erfaringene med strategiplanen, og utviklingen p feltet siden 1. januar 2012, med helt andre forventninger til blant annet gjennomfring av underskelser i strre dopingsaker, er det foretatt en gjennomgang av hvilke for-ventninger og krav som stilles til organisasjonen. Med dette som utgangspunkt ble det utarbeidet en revidert organisasjonsplan. I tillegg vil det ved behov kunne opprettes midlertidige prosjektstillinger, eksempelvis prosjektmedarbeidere i samarbeid med fylkeskommuner.

Som en konsekvens av behovet for drive underskelser av ny karakter, ble det besluttet styrke administrasjonen med en stilling som juridisk rdgiver med hovedforml lede denne type underskelser, tilsvarende ptalemyndigheten.

Et annet utviklingstrekk er stadig strre krav til ny kunnskap. Vi har biologiske profiler p cirka 140 norske utvere. Her kreves fagkunnskap, tid og internasjonalt samarbeid for kunne bruke informasjonen som inn-hentes p en best mulig mte. Skal vi fortsatt drive et ledende kontrollprogram p linje med og i samarbeid med organisasjoner som UCI (sykkel), IAAF (friidrett) og antidopingbyrene i Australia, Storbritannia og USA,

kreves en vitenskapelig tilnrming. Etableringen av et eget samarbeid om en nordisk enhet for biologiske profiler hsten 2013, og en egen stilling som manager for nevnte enhet, er et viktig framskritt i s mte.

Medieoppmerksomheten rettet mot antidopingarbeidet og organisasjonen har kt betydelig siden sommeren 2012. Det er ikke forvente at det samme medi-etrykket fortsetter, men vi kan ikke belage oss p at en stilling skal dekke bde mediehndtering, utvikle informasjons- og forebyggende arbeid og videreutvikle den nettaktiviteten som organisasjonen i dag driver. Dette omrdet vil derfor samlet sett styrkes med en ny stilling. I den reviderte organisasjon samler vi dessuten utvikling av informasjons- og forebyggende arbeid i n avdeling. Vi tror dette vil gjre oss mer slagkraftig og i enda bedre stand til levere et attraktivt og mlrettet forebyggende program, bde i idretten og i samfunnet for vrig. Med den kende oppmerksomheten omkring doping, bde i toppidretten og som samfunnsproblem, har vi muligheten til n ut til flere, samtidig som vi vil oppleve at det stilles stadig strre krav til det som tilbys, bde i form og innhold.

Ved inngangen til 2014 har vi tegnet avtale med tre fylkeskommuner som innebrer en samfinansiering av en deltidsstilling (40 prosent) i det enkelte fylke. Vi vil i 2014 arbeide for opprette flere prosjektstillinger basert p samarbeidsavtaler og samfinansiering for styrke vrt arbeid for en lokal mobilisering mot doping

ansatte. Det har gjennom ret vrt enkelte utskift-ninger av personell, blant annet knyttet til konomi- og administrasjonsomrdet. Det ble besluttet leie inn

administrasjon

Vi ser etter de smidige lsningene.strategiplanen 2012-2015


regnskapsfrer og engasjere en kontormedarbeider. Dette har medfrt en god kontroll p de to omrdene og det er valgt ansette regnskapsfrer fra 2014.

Spesialrdgiver Petter Riiser gikk av med pensjon 30. juni. Riiser har vrt svrt sentral i arbeidet helt fra stiftelsen ble etablert i 2003. Avdelingsleder for toppidrett og ut-vikling, Mads Drange, sa opp sin stilling p forsommeren.

I forbindelse med holdningskampanjen rlig talt ble det ansatt en egen prosjektmedarbeider. Vedkom-mende dekket ogs opp en del av arbeidet for kommu-nikasjonsleder, som var ute i permisjon i tre mneder.

Portefljen med arbeid med doping som samfunnsproblem ker stadig. Det betyr ogs at bemanningen samlet sett p dette omrdet ker.

I forbindelse med at det trdte i kraft et nytt organisas-jonskart fra 1. januar 2014, ble det i siste del av 2013 ansatt en ny avdelingsleder for toppidrettsavdelingen og en informasjonsrdgiver. Stillingen som juridisk rdgiver vil bli besatt i lpet av frste halvr 2014. De ansatte vil fra 1. januar 2014 vre organisert i tre avdelinger: Administrasjon og juridisk avdeling Toppidrettsavdelingen Kommunikasjons- og samfunnsavdelingen

Med ny organisasjon p plass, var det behov for bygge om deler av kontorlokalene vre i Sognsveien 77 A. De nye tilpasningene innebrer at vi er rigget for kunne ha kontorplass til 21 personer.

personalutvikling. De siste rene har vist at anti-dopingarbeidet er helt avhengig av vre i konstant utvikling. Det handler ogs om at organisasjonen som helhet og den enkelte medarbeidere som jobber innen-for feltet m ske utvikling og ny kunnskap. Antidoping Norge nsker legge til rette for faglig utvikling bde for de ansatte p kontoret og de deltidsansatte; kon-trollpersonellet og foredragsholdere.

I 2013 ble det for foredragsholdere ferdigstilt et eget opplringsprogram med autorisasjonsprver. Programmet og prven gjennomfres p organisasjonens intranett. I tillegg er det utviklet og gjennomfrt en en-dags opplring for nytt feltpersonell de i felleskap fr utveksle erfaringer.

Som en del av 10-rsmarkeringen for personell ute ble rets seminar for ansatte arrangert i Riga, Latvia. Det ble en inspirerende og vellykket tur, bde nr det gjelder det faglige og sosiale.

Kvalitetssystem. Antidoping Norge er opptatt av ha hy kvalitet p arbeidet. Hele organisasjonen ble i september 2008 re-sertifisert i henhold til NS-EN ISO 9001:2000 og WADA Word Anti-Doping Code. Virk-

somhetens kvalitetssystem ble i 2013 revidert av ny ekstern revisor og tilfredsstiller fortsatt kravene i ISO 9001 og World Anti-Doping Code. Kvalitetssystemet ble videreutviklet til ogs inkludere etterforskning.

sentralt ansattAnders Solheim daglig lederFrode Hestnes ass. daglig leder Halvor H. Byfuglien avdelingslederAnne Cappelen fagsjefAnne Engelstad rdgiver internasjonaltPer Wiik Johansen medisinsk sjef deltidLindbjrg Stlan seniorrrdgiver idrettsansvarligHege Otterstad rdgiver - idrettsansvarligMaj Angell rdgiver - idrettsansvarligGry Sttvig rdgiver - myndighetskontaktLinda Olsen rdgiver - idrettsansvarligJenny Schulze NAPMU-manager

Vikarer/prosjektansatt, sentraltEinar Koren prosjektkoordinatorEirin Nygaard Rise idrettsansvarlig Morten Heierdal prosjektmedarbeiderNina Nereng kontormedarbeiderUma Murugananthan regnskapsfrer Anne Katrine Aas prosjektmedarbeider

Distriktsmedarbeidere og prosjektstillinger (deltid)Anne Kristine Aas prosjektmedarbeiderLars Os distriktsmedarbeiderAnn-Helen Bjrnstad oppdragsmedarbeiderStig Rskar Kammen prosjektmedarbeider Sr-TrndelagTherese Solvgen Torgersen prosjektmedarbeider VestfoldJan de Lange prosjektmedarbeider Hordaland

ansatte pr. 31.12.2013

15,5 rsverk sentralt. 91 deltidsansatte (foredragsholdere, kontrollpersonell, distrikts- og prosjektmedarbeidere).

fakta om ansatte

Christine Helle (avdelingsleder) og Frode Martin Stie (informasjonsrdgiver) startet i januar 2014.

Ansatte p hovedkontoret


2. dopingkontroll


Dopingkontroller skal ha en forebyggende, avskrekk-ende og avslrende effekt. Hvilket av disse tre forhold-ene som vektlegges, avhenger av hvilket niv vi tester p, og hva vi nsker oppn med kontrollen.

Kontrollarbeidet de senere rene har srlig vrt preget av to viktige utviklingstrekk: En styrket satsing p biologiske profiler og utvikling av informasjonsinn-henting og underskelser som en del av det komplette kontrollarbeidet.

Til grunn for Antidoping Norges kontrollarbeid ligger en risikovurdering som gjennomgs rlig. Den strste nyvinningen p kontrollsiden i 2013 var etableringen av Nordic Athlete Management Passport Unit (NAPMU). Dette er et samarbeid mellom de nordiske landene og Norges laboratorium for dopinganalyse. En leder av enheten startet i arbeidet hsten 2013, og har ftt base i Oslo. NAPMU-lederen har i sitt daglige virke plass i Antidoping Norges kontorlokaler.

Et vesentlig utviklingstrekk i kontrollarbeidet er for-delingen av blod- og urinprver. Mlrettet testing av utvere p hyt niv fordrer et kt antall blodprver. Dette er prver som kan vre med avslre dopingbruk over tid, men som ikke genererer enkeltvise positive prver. Totalt ble det tatt 2822 dopingprver som del av det nasjonale kontrollprogrammet, 2008 urinprver og 814 blodprver. Sammenlignet med ret fr er dette en forsiktig kning i det totale prvetallet. kningen kommer i antall blodprver. Nytt av ret er blodprvetaking i forbindelse med mosjonsarrange-ment i friidrett og sykkel.

I siste del av ret var det er srlig fokus p opp- kjringen i vinteridrettene med tanke p OL 2014 og andre strre arrangement i blant annet ski, friidrett, styrkelft.

biologiske profiler. Biologiske profiler har vrt et satsningsomrde for Antidoping Norge i mange r. Vi har n tre forskjellige profilprogram (blod-, testosteron- og veksthormonavhengige markrprofiler). Alle utvere p prioritert utverliste har en eller flere biologiske profiler. Et slikt testprogram krever bde tid og kompetanse. I 2013 ble det tatt over 800 blodprver, med det nrmer det seg en tredel av det totale kontrollprogrammet.

Etableringen av Nordic Athlete Management Passport Unit (NAPMU) hsten 2013 er et viktig grep med tanke p styrke profilarbeidet. Enheten har base i Oslo og med en slik satsing legges det til rette for at vi ogs framover vil kunne ha et verdensledende kontroll-program. NAPMU-lederen jobber tett sammen med de vrige nordiske landene, Norges laboratorium for dopinganalyse, i relevante internasjonale fora og i det daglige i dialog med de idrettsansvarlige i Antidoping Norge. Det er i lpet av ret avholdt seks profilmter.

alkoholtesting. Alkohol str p WADAs dopingliste i enkelte idretter. Det ble i 2013 gjennomfrt pusteprver i fire arrangement innen ulike grener i motorsport. Totalt ble det tatt 316 pusteprver i idretten. I arbeidet med planlegging av alkoholkontroller, er det god dialog med Norges Motorsportforbund.

informasjonsinnhenting. Den tradisjonelle doping-kontrollen har klare begrensninger knyttet til avslre dopingbruk. De senere rene har arbeidet dreid seg i retning av ta i bruk andre og nye metoder, som innebrer gjennomfring av samtaler og innhenting av informasjon fra ulike kilder. For kunne utnytte potensialet i et slikt arbeid er det viktig at informas-jonsinnhenting sees i sammenheng og koordineres med vurdering av biologiske profiler, og planlegging av mlrettede dopingkontroller.

nasjonalt Kontrollprogram

Vi skal ha et verdensledende kontrollprogram.strategiplanen 2012-2015


Idrettsgren 2010 2011 2012 2013

am. fotball 42 65 66 66

bandy 51 61 70 72

basketball 101 121 128 82

boksing 37 34 35 38

bryting 58 56 66 76

sykkel 172 124 251 327

fotball 263 260 277 318

friidrett 207 238 266 260

Hndball 149 107 155 120

ishockey 130 150 203 145

Kampidretter 138 107 51 49

orientering 79 56 44 48

padle 58 74 61 42

ro 45 27 37 51

ski 421 257 309 324

skiskyting 127 51 65 109

skyter 114 77 66 86

styrkelft 107 141 122 148

svmming 84 80 113 59

Vektlfting 50 63 67 90

Volleyball 44 94 114 60

andre idretter 298 219 214 252

Total antall 2775 2462 2780 2822

dopingprver fordelt p idretter

utverniv

prioriterte utvere 970

topputvere 1258

breddeidretten 594

Totalt 2822

2013: fordeling av prver p niv

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Urinprver 2413 2259 2407 2300 1915 2130 2008

blodprver 183 310 428 475 470 650 814

Totalt 2596 2569 2835 2775 2385 2780 2822

fordelingen av prver over tid

2013: prver fordelt i og utenfor konkurranse

Prosentvis fordeling av prver i og utenfor konkurranse

58% 42%

fakta: dopingprver

Antidoping Norge har gjennom de siste par rene ftt god erfaring med gjennomfring av samtaler i forbind-else med potensielle brudd p dopingbestemmelsene. To av sakene var svrt omfattende og fikk svrt stor medieoppmerksomhet. Begge disse sakene ble hen-lagt p grunn av foreldelse. Hsten 2013 ble to saker hvor utverne har innrmmet import av dopingmidler oversendt til Ptalenemden.

Det er i lpet av 2013 gjennomfrt et strre prosjekt i sykkelsporten der det er gjennomfrt 30 samtaler. Prosjektet ble igangsatt etter dialog med Norges Cykleforbund. Intensjonen med prosjektet har vrt gi norske ryttere, ledere, trenere og andre med srlig kunnskap om sykkelsporten muligheten til bidra til

beste for en ren sykkelsport, gjennom mte Anti- doping Norge til samtaler om tematikken.

Prosjektet har ikke hatt som ml drive mlrettede underskelser mot enkeltpersoner, men gjennom-fre samtaler hvor Antidoping Norge hpet f bedre innsikt i den profesjonelle sykkelsporten, herunder medisinsk oppflgning, kostholdregimer, erfaringer fra miljet og eventuell informasjon som kunne ha rele- vans i antidopingarbeidet fremover, bde for avdekke og forebygge dopingbruk. En rapport fra prosjektet vil foreligge i lpet av frste halvr 2014.

Arbeidet med informasjonsinnhenting m gjrs p tvers av landegrensene. Antidoping Norge har som


ambisjon i strategiplanen ha innsikt i nasjonale og internasjonale dopingtrender og -trafikk. Dette forut-setter dialog og samarbeid med blant andre nasjonale antidopingbyrer.

Antidoping Norge er med i en nyetablert prosjekt-gruppe bestende av personer fra Norge, Danmark, Storbritannia, USA, Sveits, Spania, Nederland og WADA. Vi har i 2013 ogs hatt et godt samarbeid med organisasjoner som Interpol, Politidirektoratet og Kripos. Vi registrerer dessuten en kning av henvendelser fra lokale politidistrikt.

Antidoping Norge er opptatt av se arbeidet i sin helhet, og koordinere ogs kontrollarbeidet p breddenivet med det arbeidet som drives mot dopingbruk i samfunnet for vrig. Det er foretatt flere kontroller i lpet av ret p bakgrunn av tips. mosjonsarrangement. DDopingkontroller har ikke bare en avslrende funksjon, men ogs en forebyggende. Det forebyggende aspektet har vrt den viktigste rsaken til at Antidoping Norge har vrt til stede p flere store mosjonsarrange-ment de siste rene.

Det ble i 2013 for frste gang tatt blodprver under tre store mosjonskonkurranser: Birkebeinerrittene og Birkebeinerlpet. Det ble ikke gjort noen funn under disse kontrollene som frte til videre oppflging. Anti- doping Norge opplever ha en god dialog med arrangrene av denne type mosjonsarrangement, og vi mener det er viktig at arrangementene inkluderer krav om flge NIFs dopingbestemmelser overfor deltakerne.

analyser. Alle analyser som blir gjennomfrt som en del av Antidoping Norges testprogram skal skje ved WADA-akkrediterte laboratorier. Det er Norges labo-ratorium for dopinganalyse i Oslo som benyttes. De er ogs en viktig samarbeidspartner i forhold til tolkning av analysesvar, videre oppflging og mlrettet testing.

Det er i 2013 gjennomfrt jevnlige mter med labo-ratoriet. Norges laboratorium for dopinganalyse er ogs med i NAPMU-samarbeidet og har vrt sentral i oppstarten av profilenheten.

Analysemenyen som brukes varierer fra idrett og niv. Generelt sett brukes den mest omfattende analyse-menyen p utvere p prioritert utverliste. Det har vrt gjennomfrt et betydelig antall IRMS-analyser i 2013 i forbindelse med oppflging av T/E-ratio saker. Dette kommer som flge av kt sensitivitet p metode/instrument som benyttes av laboratoriet.

meldepliktsystemet. Meldepliktsystemet er en forutsetning for uanmeldte og effektive dopingkontrol-

ler ret rundt. De beste utverne, som testes hyppig og som er fra

idretter med hy risiko for doping, er underlagt dette regimet. Sammen- setningen av prioritert utverliste baserer seg p en fysio-

det ble totalt tatt 2822 dopingprver i det nasjonale kontrollprogrammet, 2008 urinprver og 814 blodprver.

58 prosent av prvene tas utenfor konkurranse.

omtrent 150 norske utvere har daglig meldeplikt.

etablert nordic athlete management passport Unit (napmU).

det er av ptalenemnden tatt ut sju ptale-begjringer, alle etter funn av anabole steroider.

meldepliktkomiteen har gjort vedtak om fem advarsler i lpet av ret.

det er behandlet 106 sknader om medisinsk fritak fra dopinglisten.

fakta


logisk risikovurdering og en tett dialog med nasjonale srforbund. Det var ved utgangen av ret 149 utvere p prioritert utverliste. For kunne drive mest mulig effektiv prvetaking, er det viktig at kvaliteten p infor-masjonen som rapporteres i utverinformasjons- systemet ADAMS er best mulig. Antidoping Norge nsker legge til rette for at utverinformasjonen kan gis p en smidig mte. Vi er derfor glad for at WADA i 2013 lanserte en egen applikasjon (app) for opp- datering av utverinformasjon (bildet s. 20).

Antidoping Norge har en meldepliktkomit som vurderer og vedtar utstedelse av advarsler til utvere for brudd p meldeplikten. Meldepliktkomiteen bestr av jurister og topputvere. Sakene vurderes og dokumenteres slik at juridiske krav og prinsipper ivaretas. Topputverne bidrar til at utvers ststed blir fokusert i vurderingen. Meldepliktkomiteen kan ogs gi anbefalinger til prakt- iseringen av meldepliktsystemet eller ta opp relevante temaer etter eget initiativ. Utvere som har ftt advarsel for brudd p forskriften kan klage til Antidoping Norge. En klagenemnd er opprettet for behandle klagen. I nemnden sitter jurister og en toppidrettsutver.

Det er utstedt fem advarsler i 2013, hvorav tre er for feil utverinformasjon der utver ikke har vrt p oppgitt sted i sin garantitid. De andre to advarslene er utstedt fordi utver ikke inngav utverinformasjon innenfor gitt tidsfrist. , Det er ikke mottatt klager p tildelte advarsler.

medisinsk fagkomit. Medisinsk fagkomit ajourfrer dopinglisten og behandler og avgjr sknader om fritak fra dopinglisten. Komiteen er i tillegg et rdgivende organ i medisinrelaterte sprsml. I 2013 ble det avholdt fire mter i komiteen, og totalt ble det behandlet 106 saker om medisinsk fritak. Komiteen har i tillegg diskuter ulike medisinske tema. Det er etablert en Klagenemnd for medisinske fritaksavgjrelser som erstatter Idrettsmedisinsk rd som klageinstans.

Andreas Ekker, lederAndreas NyhaugKaroline Dyhre Breivang Carl Waaler KaasHedda Berntsen (ut 2013)

Inggard Lereim Prof. dr. med., ortopedi, kirurgi, katastrofemedisin, idrettsmedisin, trafikkmedisinPl Zeiner Overlege, dr. med., spesialist i barne- og ungdomspsykiatriUnni Rishaug Overlege, endokrinologisk avd., Oslo Universitetssykehus, AkerPer Medbe Thorsby PhD Seksjonsoverlege, Enhetsleder, Hormonlaboratoriet Per Wiik Johansen Overlege, dr. med., spesialist i klinisk farmakologi. Medisinsk sjef i Antidoping Norge

Kristian J. Fougner Avdelingssjef, spesialist i indremedisin og endokrinologi. St. Olavs HospitalMarit Bjartveit Klinikkleder, klinikk psykisk helse og avhengighet. Oslo universitetssykehusRolf Whitfield Seksjonsoverlege, endokrinologisk seksjon. Brum Sykehus

meldepliktskomit klagenemnd

medisinsk fagkomit

klagenemnd for medisinske fritak

Anna ThorstensonSiri LangsethEirik Vers Larsen


Kontroller p oppdrag

Antidoping Norge ptar seg oppdrag i internasjonal idrett. Dette kan for eksempel vre p vegne av inter-nasjonale srforbund, andre nasjonale antidoping-byrer eller i forbindelse med internasjonale arrangementer i Norge.

I 2013 har vi blant annet hatt ansvaret for prvetakingen under VM i styrkelft, skyte-VM p Hamar, Bislett Games, verdenscupen i orientering, Champions League i hndball og Glava Tour p sykkel. Vi har foretatt kontroller p vegne av internasjonale srforbund, for eksempel Det internasjonale skyteforbundet (ISU), Det internasjonale skiskytterforbundet (IBU) og Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF). Det er ogs gjort kontroller for andre antidopingbyrer.

Samlet har Antidoping Norge tatt 215 dopingprver p oppdrag for internasjonale organisasjoner.

testing av hest. Antidoping Norge har en avtale med Norges Rytterforbund om testing av hest. Totalt ble det tatt 45 hesteprver i 2013.

test aV Hest: Det tas bde blod- og urinprver av hest.

avtaler med norske organisasjoner. Antidoping Norge ptar seg ogs oppdrag for norske organisasjoner. Flere av aktrene vi leverer et antidopingprogram til, er organisasjoner som driver konkurranseaktivitet, men som ikke er del av Norges idrettsforbund. Blant dem vi har hatt avtale med i 2013 er Det frivillige skyttervesen, Det norske Travselskap, Norsk Jockeyklubb og Norges Bilsportforbund. Det er ogs gjennomfrt dopingkontroller som del av avtalen med Politihgskolen.

Antidoping Norge har totalt tatt 202 dopingprver (blod og urin) og 2339 pusteprver p oppdrag for norske organisasjoner og institusjoner.


dopingsaKer

Det er ptalenemnden i Antidoping Norge som vur-derer om en sak skal henlegges eller fres for NIFs domsorgan. Ptalenemnden avgjr ogs om saker skal ankes. Nemndens medlemmer utnevnes av styret, men tar beslutninger uavhengig av styret og Antidoping Norges administrasjon.

Ptalenemnden bestr av medlemmer med juridisk, medisinsk og farmakologisk kompetanse. Annen kompetanse innhentes ved behov. I 2013 har det, i tillegg til positive prver, vrt betydelig strre fokus p avdekke potensielle andre brudd p dopingbestemmelsene. Ptalenemnden er blitt involvert i flere saker som har vrt til vurdering for eventuell videre informasjonsinnhenting.

medlemmerAnstein Gjengedal leder Jurist. Tidligere politimester i Oslo.Kre Birkeland Professor i endokrinologi. Leder av endokrinologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus.Rigmor Solberg Professor i farmakologi, farmasytisk institutt, Universitetet i Oslo.

sekretariatNiels Kir advokat

ptalenemnden

saksgang i dopingsaker

Positiv A-prve uten medisinsk fritak. Annet brudd p dopingbestemmelsene

Utveren blir bedt om gi forklaring. Srforbundet blir informert

Administrasjonen i Antidoping Norge innhenterrelevant og tilgjengelig informasjon, herunderutverens forklaring og evt. analyse av B-prve

Antidoping Norges uavhengige ptalenemnd vurderer saken opp mot NIFs lov

NIFs domsutvalg vurderer saken opp mot NIFs lov

Henleggelse

Frifinnelse Dom

Frifinnelse Dom

Saksframlegg

Ptalebegjring

Dom/frifinnelse kan bli stende eller ankes

NIFs appellutvalg vurderer saken opp mot NIFs lov

pgende eller avsluttede saker etter ptalebegjring

Idrett Niv Ptalebegjring Dopinggruppe Domsutvalg Dom Anke appellutvalg dom

Styrkelft C 2012 1 kvartal S6 Stimulerende midler S8 Cannabis 2012 10 mnd WADA 15 (10)mnd *

Innebandy B 2012 2 kvartal S6 Stimulerende midler 2012 6 mnd WADA 15 (6) mnd *Sykkel B 2013 1 kvartal S1 Anabole steroider 2013 2 r AnketInnebandy B 2012 4 kvartal S6 Stimulerende midler 2013 6 mnd

Am.idretter B 2013 1 kvartal S1 Anabole steroider 2013 2 r

Am.idretter C 2013 2 kvartal S1 Anabole steroider 2013 2 r

Fotball C 2013 3 kvartal S1 Anabole steroider

Fotball C 2013 3 kvartal S1 Anabole steroider

Fotball C 2013 3 kvartal S1 Anabole steroider 2013 2 r

Am.idretter B 2013 3 kvartal S1 Anabole steroider

NIV A = prioritert utverNIV B = nasjonal topputver, i henhold til Antidoping Norges topputverlisteNIV C = utvere p breddeniv

saker fordelt p niv

antall pgende eller avsluttede saker etter ptalebegjring. * Appellutvalget opprettholdt domsutvalgets avgjrelser. Sakene p metylheksanamin ble anket til CAS av WADA. Begge utvere fikk 15 mneder av CAS.

Samtlige sju saker som ble ptalebegjrt av Antidoping Norge i 2013 var p anabole stoffer. Tre av utverne var definert som topputvere og fire som andre konkurranseutvere. I lpet av 2013 ble grensen for en positiv prve for cannabis betydelig hevet. Dette har bidratt til at det ikke er nye cannabis-saker i 2013.

Andre konkurranseutvere Topputvere

Diagrammet viser brudd p doping-bestemmelsene (ptalebegjring) fordelt mellom topputvere og andre (primrt konkurranseutvere).

3

4

fakta: dopingsaker

ANTIDOPING NORGE 201324


3. kommunikasjon, informasjons- og verdiarbeid


Kommunikasjon- og verdiarbeidet i 2013 ble bygget opp omkring holdningskampanjen rlig talt. Kam-panjen ble prioritert bde i informasjonsarbeidet og de forebyggende aktivitetene vi gjennomfrte, bde i foredrag og p stand.

nettsider. Hovednettsiden antidoping.no hadde 125.000 besk i 2013. Det er et tall som er omtrent helt likt tilsvarende tall i 2012. Sidene som beskes klart mest er dopinglisten og legemiddelsket. Det nye legemiddelsket, som er utviklet i samarbeid med Felleskatalogen, ble lansert januar 2013. Dette letter utvilsomt vr oppdateringsjobb, og ikke minst, s er dette atskillig mer brukervennlig enn den legemiddel-listen vi har hatt fr. WADAs dopingliste-app er oversatt til norsk og en oppdatert versjon ble tilgjengeliggjort fra 1. januar 2013.

Mot slutten av 2013 er det igangsatt et forprosjekt for se p en ny nettsideplattform. Dette handler i frste rekke om tilpasse nettsiden til stiftelsens arbeid med doping som samfunnsproblem, men ogs om tilpasse sidene til de brukermnstre vi har sett gjennom de siste rene.

Organisasjonen nsker ta i bruk sosiale medier i sterkere grad. Facebook-siden har ved utgangen av 2013 omtrent 2500 flgere. YouTube-kanalen har gjen-nom ret hatt i overkant av 30.000 visninger, noe som er en dobling fra 2012.

Antidoping Norge har ved utgangen av ret flgende nettsteder:antidoping.no | rentidrettslag.no | renutover.no | renskole.no | rentsenter.no informasjonsmateriell. Antidoping Norge nsker til enhver tid ha et oppdatert og attraktivt informasjonsmateriell. Vi ser ogs et stadig kende behov for spisse materiellet mot spesifikke mlgrupper. Det er ogs bakgrunnen for at vi i 2013 laget en skreddersydd brosjyre for sykkelsporten, i samarbeid med Norges Cykleforbund. Denne ble blant annet distribuert ut av forbundet til ca. 15 000 lisensierte syklister.

I anledning 10-rsjubileumet ble det trykket opp en rsmelding. For vrig ble det trykket opp nye opplag av en del av de brosjyrene vi allerede har i brosjyrestallen.

media. Antidopingarbeidet har opplevd betydelig mer oppmerksomhet i media de siste par rene. Dette skyldes bde avslringer og innrmmelser i toppidretten og et kende fokus p doping som samfunnsproblem i Norge.

Antidoping Norge har i lpet av ret profilert seg godt gjennom rlig talt-kampanjen, med omtrent 200 medieoppslag. For organisasjonen var ogs jubileums- uka i juni en god mte profilere seg p, blant annet gjennom to pne antidopingseminar og en rekke profilerte internasjonale gjester. Som ledd i 10-rs-markeringen ble det laget et eksklusivt magasin om antidopingarbeidet, Antidoping Norge og Norges labo-ratorium for dopinganalyse. Magasinet ble trykket opp i 120 000 eksemplarer og ble distribuert som et innstikk med Dagbladet 11. juni. Denne produksjonen hadde delvis ekstern finansiering.

Lovforbudet, som trdte i kraft fra 1. juli 2013, ga kt oppmerksomhet omkring doping som samfunnsprob-lem. For Antidoping Norges del ble i denne sammenhengen srlig vrt arbeid p trenings-sentre trukket fram.

KommUniKasjon og informasjon

Vi skal vre en drivkraft i idrettens forebyggende antidopingarbeid.strategiplanen 2012-2015

Vi skal vre en drivkraft i idrettens forebyggende antidopingarbeid.strategiplanen 2012-2015

nytt legemiddelsk avhengighet.net

dopingliste-app

2500 flgere p facebook-siden, www.facebook.no/antidopingnorge

30.000 avspillinger p youtube-kanalen, www.youtube.com/antidopingnor

125.000 besk p www.antidoping.no.

lanserte nytt legemiddelsk, utviklet i samarbeid med felleskatalogen.

Wadas dopingliste-app oversatt til norsk.

fakta

Blodprverp dopingkontrollen

1

Dopingregler Bestemmelser om d

oping og

ulovlig medisinering for hest

1

Testing av hest Hvordan foregr dopingkontroll av hest?

1

CHINA and NORWAY collaboration in the field of anti-doping

1

RUSSIA and NORWAY collaboration in the field of anti-doping

1

Utverhndbok

ta en kort stopp...denne brosjyren kan redde sykkel- karrieren din.

ikke avgi en positiv dopingprve,

selv ved en feiltakelse.

1

Dopingmidler og dopingmetoder

muskeloppbyggende midler stimulerende midlerbloddoping

Betablokkere

Et utvalg av organisasjonens informasjonsmateriell

ta en kort stopp...denne brosjyrenkan redde ishockey-karrieren din.



ta en kort stopp...denne brosjyrenkan redde fotball-karrieren din.



ANTIDOPING NORGE 2013 27

10 Nyheter Torsdag 23. mai 2013

I lpet av skoleret har3000elever ftt undervisningomdoping. Ettersprselen etter foredra-gene mine har blitt strre somflge av Operasjon Gilde, sierStig Kammen (29).I forrige uke beskte KammenBysen videregende. 29-rin-gen leder Antidoping Norgesskoleprosjekt. Prosjektet er deteneste i sitt slag i Norge. Kam-men driver et holdningsska-

pende og forebyggende arbeidsom skal gi elever og lrerestrre kunnskap omdoping. Vi har jobbet innenforidrett,men har innsett at dopinger utbredt utenfor organisertidrett. Det vil vi gjre noe med,forteller Kammen.Denenkle veien29-ringen er selv lrer vedStrinda vgs. Nesten alle de vide-regende skolene i Sr-Trnde-

lag har hatt besk av Kammen i2012 eller 2013. Onsdag i forrigeuke fikk 70 avgangselever vedBysen videregende hre omhjemmelagdemidler som kan gihjerte- og karsykdommer, kvis-er, hravfall, strekkmerker,angst, depresjon og psykose.Fire russegutter, som l letthenslengt under frste del avforedraget, satt plutselig snor-rett i ryggen da Kammen for-talte om sterilitet, fremvekst avdamelignende bryster og testik-ler somkankrympe som flge avdopingbruk.Foredraget tar i hovedsak oppproblemene knyttet til doping,men Kammen forsker ogs fungdommene til forst hvasomgjr atman stikker spryter

imusklene for at de skal vokse. Hvorfor bruker folk doping,spr Kammen. Press fra ulike hold, forslren elev. For se bedre ut. Drlig selvbilde, forsker eijente. Fordi det er enkelt, roper en.Enkelt er nkkelordet,mener Kammen. Lreren fryk-ter skarpere kroppsfokus i sam-funnet og fremvekst av bildeba-serte sosiale medier som Snap-chat og Instagram bidrar til ktpress for vise frem en veltrentkropp. Da kan snarveiene virkebesnrende.

SkremmendeKarianne Tung (Ap) var blant

initiativtagerne bak prosjektet. Vi hrte tilbakemeldingerfra skolene om at dopingbrukvar kende blant ungdommene.De er srbare p grunn av sam-funnsfokuset p kropp, sier hun.Tung opplevde at ungdom-mene kunnemer omdoping ennlrerne. Det mener hun erskremmende. Karianne Tunghar selv erfaring med doping-problematikk, og har kjent denp kroppen gjennom sterkeopplevelser fra sitt nrmilj.For noen r siden mistet en nrvenn av Tung livet. Ddsfalletbeskriver hun som dopingrela-tert.Politikeren har selv vrt medp flere av foredragene rundtom i Sr-Trndelag.Forrige ons-

Antidoping p timeplanenMenspolitietmenerTrondheimerseteforEuropasstrstedopingsak,reiserenlrerrundtpskolenei fylket forhjelpedeungesinei tildoping.

nsker du jobbe med fremtidens energilsninger? Enova sker en Prosjektcontroller medevner og lyst til flge oppenbetydelig porteflje av prosjekter innenny teknologi og industri.Du vil vre en del av Enovas avdeling for programutvikling og drift. Stillingen er plassert iomrde for ny teknologi og industri. Omrdet flger opp over 200 prosjekter som i sum erstttet med mer enn en milliard kroner. Det er forventet at aktiviteten p omrdet og str-relsen p portefljen vil ke. Aktiv prosjektoppflging gjennom gode systemer og rutiner erderfor et viktig omrde for Enova.

Stillingen rapporterer til Programsjef Ny teknologi og industri.nsker du ytterligere informasjon vennligst ta kontakt med Programsjef Ny teknologiog industri, Rune Holmen, tlf. 926 40 927, eller vre rdgivere Kirsti Kalseth Sjhaug/Per Inge Hjertaker hos Headvisor, tlf. 977 31680/917 29 682.Se fullstendig utlysning p www.headvisor.no og www.enova.no

Enova skal styrke arbeidet med en miljvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon samt utvikling av energiog klimateknologi gjennom konomisk sttte og rdgivning. Vi samarbeider tett med markedsaktrer iprivat nringsliv og offentlig virksomhet for redusere bruken av energi og ke produksjonen fra fornybare energikilder. Vi sttter ogs energiog klimatiltak i husholdningene. Enova er et statsforetak som eies av Olje- ogenergidepartementet, har 60 medarbeidere og holder til i Trondheim. Se utvidet stillingsannonse og mer om Enova p www.enova.nowww.enova.no p Enova om mer og stillingsannonse utvidet Se Trondheim. i til holder og medarbeidere 60 har energidepartementet,

PROSJEKTCONTROLLER NY TEKNOLOGI OG INDUSTRI

Vilvekke:Prosjektleder StigKammen forteller elever ombivirkninger av doping vedBysenvideregende skole. Foto: VEGARD EGGEN

Torsdag 23. mai 2013 Nyheter 11

18-ringene Andreas Wold, Se-bastian yangen og MarteDamli fulgte Stig Kammensforedrag om farene ved do-pingbruk. Ungdommene for-teller at de ikke er kjentmedut-bredt dopingbruk i sine om-gangskretser. Det varmer snakk om det ifrsteklassen. Da var det myeprat blant guttene om blistrre, sier Damli.De kjenner seg imidlertidigjen i at ungdommer legger ut

poseringsbilder i sosialemedier. Kroppsfokuset harblitt skarpere. Proteinshakerog -sjokolader har blitt merpopulre i tilknytning til tren-ing, uten at de opplever detsom et problem. Dopingsnakkes det lite om. De harheller ikke vrt eksponert forinformasjon om doping, ellervrt gjennom forebyggendearbeid. Ungdommene trorslike kurs br begynne endatidligere enn i dag. Forebyggingen burde havrt i starten av videregende,nr flere er mer usikre, sierelevene.

-Myeprat ombli strreElever vedBysen videre-gende vil ha dopingfore-byggende arbeid inn fravgangstrinnet.

dag fulgte hun Kammens inn-slag sammen med elevene vedBysen videregende. Han bruker ungdommenseget sprk og snakker sjargong.Alle vet hva russere er, menslrerne fr sjokk, sier Tung.Russere er slang for Diana-bol, en type anabole steroidersom er lett tilgjengelig i Norge.Lrer Marita Kleppe Halgun-set var ogs ukjent med begre-pet russere.Hun satte pris pantidopingforedraget. Det er inspirererende atnoen kommer utenfra med smye kunnskap. For min del gjrdet at jeg vil bruke antidoping-arbeidmer i timene, sier hun.

JONASALSAKERVIKANjonas.vikan@adresseavisen.no

OperasjonGildeG Opprullingav flerenasjonaledopingnettverk somSr-Trnde-lagpolitidistriktmenerharutspring iTrondheim.G Etterforskningenblepbegynt isluttenav2011.G Rundt20personerer siktet fororganisert kriminalitetoggrovtsalgavdoping iTrondheim.G Over100personerer siktet iOperasjonGildep landsbasis.G 14politidistrikthardeltatt ietterforskningensomfortsatt erventetpggjennom2013.

FAKTA

Vi sker en tydelig, offensiv og erfaren leder til etselskap med en sterk posisjon i et globalt markedog ambisjoner om videre vekst. Vi sker deg mederfaring fra ledelse av teknologirelatert virksomhetog et internasjonalt tankesett. Vi forventer at du harhyere formell utdanning og god forretningsmessigforstelse. Selskapets produkt er ledende innen sinnisje og opplever kende global ettersprsel.

For ytterligere informasjon, samt skestillingen, se searchhouse.no eller ta kontakt med

vre rdgivere i Search House ved Jo Temretlf. 915 12 859 eller Eilif Solem tlf. 992 20 202.Alle henvendelser behandles konfidensielt,om nskelig ogs i frste omgang overforvr oppdragsgiver. Sknadsfrist: 2. juni.

CEOLedeLse I MaritiM teknoLogi I Vekst

Eltorque har utviklet en rekke nyskapende produkter som har gjort selskapet til en ledendeinternasjonal leverandr av elektriske aktuatorer og flow control systemer spesielt tilpassetskip- og offshoreinstallasjoner. Innovasjon og produktutvikling har alltid vrt viktige kjerneverdierfor Eltorque, og vi ser n effekten avmange rs mlrettet arbeid gjennom en sterk vekst, bdenasjonalt og internasjonalt. Eltorque er godt etablert som leverandr til ledende aktrer innenmaritim-, shipping- og offshoreindustrien. Eltorque har kontorer i Trondheim, Vanvikan og Ulsteinvik.Konsernet har datterselskaper i Kina, Singapore og USAmed til sammen 65 ansatte.

Velg solbrille fra bl.a.Ray-Ban, Michael

Kors, Marc by MarcJacobs og Carrera.

inntil

Verdienstyrke/

1400 kr.

progressive

2400

F enRay-Banmed din styrke

ved kjp av brille

Tilbudet inkluderer basis glass(Brilliant og Performance sol 1,5 ubehandlet)

frem til 30. juni. Kan ikke kombineres medBasic sortiment, andre tilbud eller rabatter.

Interoptik Sjhaug & Sande Ths. Angellsgt. 22, Trondheim, tlf 73 99 04 00, Interoptik Brilleringen Sndre gt. 18,Trondheim, tlf 73 80 74 90, Interoptik Levanger Hkon den Godesgt. 16, tlf 74 08 13 54, Interoptik StjrdalKjpmannsgt. 32, tlf 74 82 48 42, Interoptik Orkanger Ur Optikk Oti-Senteret, tlf 72 48 40 40

Antidoping-prosjektet iSr-TrndelagG Torigprosjekt somblepbe-gynt i 2011sometsamarbeidmellomfylkeskommunenogAnti-dopingNorge.G Bestrav foredragmed fokuspforebyggingavdopingbruk, ogenomfangskartlegginghvoreleversvarer skriftligpsprsml.G Disse skolenehardeltatt (slangt): Bysen,Charlottenlund,Fosen, Frya,Gauldal,Heimdal,Hemne,Hitra,Malvik,Meldal,Ork-dal, Rissa,Rros,Selbu,Skjetlein,Strinda,ThoraStorm,Tiller, Trond-heimKatedralskoleG Sr-Trndelagerdetenestefylket i landet somharet sliktprosjekt.

FAKTA

Vilpvirke: Politiker KarianneTung varmedpAntidopingNorgesforedragpBysen videregende.Hermtte huneleveneAndreasWold, SebastianyangenogMarteDamli. Foto: VEGARD EGGEN

2 Leder

Mandag 16. septem

ber 2013

MIDT-NORGESFRIE

STEMME

NyheterTips oss!

- Telefon07200

tips@adresseavisen.

no MMS/SMS: Kod

eord TIPS

Sjefredaktr:Arne B

lix

Utviklingsredaktr:

Kirsti Husby

Nyhetsredaktr: Erle

ndHansenJuvik

Samfunnsredaktr:

Stein ArneSther

Redaktrfor nett og

mobil:AtleBersvends

en

Redaktrog lederm

edielab:Rolf Dyrnes

Svendsen

Adm. direktr:Tove

Nedreberg

Adresseavisen

Norges eldste avis

Hvermned

belnnervidet

bestetipsetmed

inntil10000

kroner.Neste

gangblirdet

kanskjedeg?

NgrdetforWith

Tidligere KrF-nestled

er,OddAndersWith, v

il vurdere melde seg

ut av partiet, dersomd

et gr i regjeringmed

Fremskrittspartiet. I

Frp sier sentrale perso

ner at demtte ofre tid

ligere leder, Carl I.

Hagen, for kunne ko

mme i regjering.Og fo

rtsatt er det er stykke

frem fr regjeringsfor

handlingene begynner

.

LILLELEDEREN

Mholdep

handlingsregel

Fremskrittspartiet

har lenge argumenter

t for at handlingsrege

len,

sombestemmer hvorm

ye av avkastningen p

oljepengene vre som

kan brukesover statsb

udsjettet, br bort.Vi h

per de andre partiene

p borgerlig side srg

er for at det ikke skjer

.En slik regel trengs fo

r

hindre atpengebruk

en gr overstyr.

Vi deler Frps kritikk a

v regelen.Gjennom lan

g tid er denblitt

uthulet ogtilsidesatt.

Den rdgrnne regjeri

ngen har omgtt den

systematisk.For ekse

mpel gjennom

kapitaloverfring til s

tatlige selskaper. Slik

ermilliarder overfrt

til investeringer

utenfor handlingsreg

elen. I tillegg er

avkastningen p oljefo

ndet bruktp andre

mter ennforutsatt.

Noeavpoenget med

handlingsregelen er

hindre at statens

lpende utgifter blse

s opp til etniv som ik

ke er brekraftig. Det

kan gjre stor skade p

landets konomi,n

ringsliv og

arbeidsmarked.Oljein

ntektene varer dessute

n ikke evig.Derfor

bygger forvaltningen a

v oljeformuen p en fe

lles forstelse av at

dette er verdier som fr

emtidige generasjone

r ogsm f del i.

Den strste utfordr

ingen medstore innte

kter er fristelsen til

bruke barelittmer p

det somkan regnes so

m samfunnskonomis

k

lnnsomt.Det er dett

e argumentet Frp bru

ker.Men hva som er

samfunnskonomisk

lnnsomt er svrt ofte

et sprsml om

politisk perspektiv, ik

ke en objektiv sannhet

. Snn setter en fast

grense formaksimal b

ruk av oljepengene det

eneste objektive

kriteriet vikjenner.De

t er nettoppderfor han

dlingsregelen er s

viktig.

Det er ikkedermed sa

gt at de rdgrnnes de

finisjon avden er den

eneste riktige.Men at

de rdgrnne har uthu

let handlingsregelen

er et drligargument f

or avskaffe den.Det

br tvert imot vre et

argument for repare

re og presisere den.V

r tillit til politikerne er

stor.Men det er naivt

tro at pengebruken ik

ke vil g over styr

dersom vi fjerner den

selvplagtebegrensnin

gen som

handlingsregelen utg

jr.

Det er ikkeflaks, men

gode retningslinjer og

ansvarlig styring som

har gjort atden norske

oljeformuen har komm

et hele samfunnet til

gode p enbrekrafti

gmte.Dettem vi ik

ke sette i fare.

Kanskade

landetskonomi

Vi trengeren regel so

msetter klare begre

nsninger

for brukenav oljepen

ger.

Birken-syklist

EnavdeltakerneiB

irkebeinerrittet fikk

tilsendtEPOfraEngl

and,menbleavslr

t.

Mannenharn ftt e

t forelegg

p6000kroner for

ha innfrt

dopingmiddelet til No

rge.

Det var 16. august T

ollvesenet

beslagla enpakke med

EPO, s-

kalt bloddoping, som

var sendt

til en mann i 30-re

ne fra Sr-

Trndelag.De varslet

politiet i

Sr-Trndelag, som

innkalte

mannen tilavhr.

Doping fraKina

Mistenkte erkjente

ha inn-

frt EPO.Han bestilte

dopingen

fra et engelsk firma,og

vi har av-

dekket at betalingen h

ar gtt til

England. Det er snakk

om EPO

av kinesiskfabrikat, si

er politi-

betjent JonTorger Kon

stad ved

Sentrum politistasjon

i Trond-

heim.

Stoffet blestoppet av

tollvese-

net 14 dager fr Birk

ebeinerrit-

tet mellomRena og L

illeham-

mer.Mannen, som er

aktiv mos-

jonist, syklet lpet,

opplyser

Konstad. Den mistenkte har

forklart

at stoffetvar innfr

t til eget

bruk, og utfra mengd

en kan det

stemme.Han har fork

lart at m-

let hans var bruke s

toffet, men

ikke fr Birken, sier Ko

nstad.

Breromseg

AntidopingNorges net

tsider be-

skriver bloddoping

som mis-

bruk av teknikker og

/eller stoff

for ke den oksygen

transpor-

terende kapasiteten i

blodet.

EPO, ellerErytropoie

tin, er et

legemiddel somker

produksjo-

Blod-dopingG Bloddopingble tatt i br

uk i

utholdenhets-

idretter i 1970-

rene. Detble

tatt blodprver

i idretten frste

gang under OL

p Lillehammer

i 1994.

GEPO kom pdopinglista

i1989Fakta:Antidoping N

orge

FAKTA

Mandag 16. septem

ber 2013

Nyheter3

Tidlig idag,pethem

melig

stediOslosentrum,s

tartet

defireborgerligepa

rtiene

pdenmestutfordre

nde

delenavregjeringsfo

r-

handlingene.

Regjeringsforhand

lingerNyheter

side 2-13

Trondheim side14-1

5

Utland side 20-21

konomiside 24-27

Folk side30-31

Vret side 32

Kultur side 2-9

Tegneserier side11

Meningerside12-15

Fripenn side16

Sport side2-9

Radio/TVside14-15

Kryss/Quiz/

Sudoku side16

DEL1DEL2

DEL 3

EPO:To slike pakkerm

ed totalt tihetteglass

meddopingmiddelet

EPOble beslaglagt av

Tollvesenet. Foto: POLI

TIET / Illutsrasjonsfo

to: NTB SCANPIX

bestilte bloddoping

nen av hemoglobin, et

stoff i de

rde blodcellene som

frakter ok-

sygen. Enkning av

rde blod-

celler gir bedre oksyg

entilfrsel

til musklene. Det bl

ir dermed

lettere yte bedre. B

ruk av do-

pingmidler rammes

av bestem-

melser i legemiddello

ven, mens

innfrsel straffes ette

r narkoti-

kaparagrafen i straffe

loven.

Farligebivirkninger

Jeg kan ikke huske

at vi har

hatt en saksom gr p

innfrsel

av EPO tidligere her i

distriktet.

Men vi har hrt ryk

ter og har

mistanke om at bruk

av EPO og

andre dopingmidler b

egynner

bre om seg, selv blant

mosjonis-

ter.Dette er ikke enpo

sitiv utvik-

ling, sier Konstad,og

legger til:

Vi vil frst og frems

t advare

folk p grunn av den

helsemes-

sige risikoen bruk av

slike do-

pingmidler medfrer

. Samtidig

risikerer man en str

affereak-

sjon. Bdepoliti og

tollmyn-

dighet harstort fokus

p innfr-

sel av doping, sier p

olitibetjen-

ten, somogs jobb

er med

OperasjonGilde

Europas

strste dopingsak so

m fortsatt

er underetterforskn

ing hos

trondheimspolitiet.

PLE.SOLBERG 986 2

0134

paal.solberg@adressavisen

.no

AntidopingNorgeh

ar de

siste rene rettet et

mer

rvkent blikkmot

mosjonsarrangeme

nter.

Det er fordi vi ser e

n kende

prestisje knyttet til d

enne type

arrangementer. Vi h

ar derfor

vrt til stede p et k

ende antall

mosjonsarrangement

er og kom-

mer til fortsette, sie

r kommu-

nikasjonsleder Halvor

H. Byfu-

glien i AntidopingNo

rge.

Vi er kjent med at

det fore-

kommer saker som

den i Sr-

Trndelag.Det gjr

at vi har

grunn til vre rvk

ne.

Han opplyser at de k

an foreta

dopingkontroller nr

de dukker

opp pmosjonsarran

gementer:

Manmhuske at de

tte er ar-

rangementer

med mange tu-

sen deltagere.

Det erderfor

snakk om ta

stikkprver, og

vi har ikkeregis-

trert mange po-

sitive prver.

Nr vi er til stede

driver vi ogsmed info

rmasjon.

Iflge nettsidene til A

ntidop-

ing Norgeer det stor

risiko for

bivirkninger ved b

loddoping.

Det finneseksempler

p dds-

fall blantutholdenh

etsutvere,

som kan knyttes til u

like former

for bloddoping. Spesi

elt er kom-

binasjonenbloddopin

g og vs-

kemangelfarlig, ford

i det frer

til kt risiko for blodp

ropp.

HalvorH.Byfuglien

Tar stikkprver

Denmistenktehar

forklartatstoffet

var innfrt til egetb

ruk.

JONTORGERKONSTAD

, politiet

Aldrihrt omdopingi BirkenBirken-ar

rangrenemener

det ville vrt rart hvi

s ingen

deltakerebrt regle

ne.

Vi flgerde nasjona

le og inter-

nasjonalereglene til

idrettsfor-

bundene.S hvis L

ance Arm-

strong ville syklet B

irkebeiner-

rittet hadde han ikk

e ftt lov,

siden han er utestengt

p livstid,

sier Tone Lien,daglig

leder i Bir-

kebeinerrittet.

Iflge henne har d

e ingen

kjennskaptil at Birke

n-utvere

har dopet seg under d

e ulikeBir-

ken-arrangementene,

men leg-

ger ikke skjul p at d

et kan ha

skjedd. Vi har 70000 deltak

ere i l-

pet av et r. Det ville

vrt rart

hvis ingengjorde noe

ulovlig,

siden det er smange

, sier Lien.

Sjekkerbakgrunn

Hun forteller at det

er Antido-

ping Norge som str

for testin-

gen av deltakerne. D

e har ikke

noenplikttil vre d

er,menblir

invitert hvert r.

Svidt jeg kan husk

e har de

vrt der hvert eneste

ritt, siden

det frst ble arrangert

for tjue r

siden, sierhun. Lien

understre-

ker at det ikke ndven

digvis lig-

ger en automatikk i

at de ville

kjent til atdeltakere h

adde blitt

tatt. Antidoping Norge h

ar testet

deltakere ibde elitek

lassen og

de ulike aldersklasse

ne. Det vi

vet er at detester p b

akgunn av

tips og resultatutvik

ling. Hvor

mange tester de tar

aner jeg

ikke, mende tar en g

od del tes-

ter, sier hun.

Tester ikke

Arrangrene av Enern

-arrange-

mentene,Flyktningr

ennet,

Rensfjellrennet og Pi

legrimsrit-

tet opplyser at det ikk

e er fore-

tatt noen dopingteste

r tidligere

p deres arrangement

er, men at

de forholder seg til reg

lene til de

nasjonale srforbund

ene under

Norges idrettsforbun

d.

Alle de fireunntatt Pil

egrims-

rittet forteller at de

har vrt i

kontaktmedAntidopi

ngNorge.

Nr vin hrer n

oe snt

skjer er dettydeligvis n

dvendig

at man tester p arra

ngementer

der amatrer deltar,

sier renn-

leder EvaWestrumKve

li i Flykt-

ningerennet.

Vi har rom stende

hvis An-

tidoping Norge vil k

omme og

teste, legger hun til.

LORNSBJERKAN 926 0

1376

lorns.bjerkan@adresseav

isen.no

sporten | Mandag 10. juni 2013

8 DOPINGAVSLRINGEN

DEN UBDopingjeger Travis Tygart til VG om

GRAND HOTELL (VG) Han sto imot drapstrusler,sksml og private etter-forskere i jakten p LanceArmstrong. Men frst n erden amerikanske doping-jegeren Travis Tygart virkelig frustrert.Det har gtt tte mneder sidenTygart offentliggjorde en tusensider lang rapport som fikk Lan-ce Armstrong til gi opp. Dentidligere Tour-kongen abdiserteog innrmmet relangt doping-misbruk.

Den amerikanske advokatener knallhard i sin kritikk av in-ternasjonal sykkelsport. Der harman gjort lite for rydde opp ien dyptgende dopingkultur,mener Tygart.

Ingenting har forandret seg.Det er ekstremt frustrerende. Desom har lest Armstrong-rappor-ten vr, som verdsetter de olym-piske verdiene, og bryr seg omhelsen til utverne, br vre ra-sende, sier han.

UtmattelsesprosessTravis Tygart har akkurat an-kommet Norge. Sjefen for detamerikanske antidopingbyret,USADA, sitter i en sofa p GrandHotel. Han plages smtt av jet-lag, men snakker krystallklartog har blikket bestemt festet pVGs journalist.

Han rister oppgitt p hodet.Fordi han mener ledelsen i syk-kelsporten svikter nr det gjel-der som mest.

De virker kjre en utmat-telsesprosess der de ikke foretar

seg noe. Tour deFrance fyllerhundre r i som-mer, folk er kan-skje fornyde og sgr hele saken iglemmeboken men uten at do-pingkulturen isporten har for-andret seg, sier Ty-gart.

Han vil renskeopp i dopingkultu-ren, hele systemet ikke enkelttilfel-let Lance Arm-strong hevderhan. For at sykkel-

sporten skal bli friskmeldt, mUCI danne en sannhetskommi-sjon der utvere og folk i sttteap-paratet kan skrifte i bytte motsvrt reduserte straffer.

Ansatte i UCI m fristilles frataushetsplikten, mener Tygart vel vitende om at sykkelorganisa-sjonen tok imot store pengesum-mer fra Lance Armstrong former enn ti r siden.

Nei til donasjonerDet internasjonale sykkelforbun-det takket ja til to sjenerse do-nasjoner fra Lance Armstrong

Anders K.Christiansen

KristerSrb

FOTO

MTTE GI TAPT:Lance Armstrongs livs-lgn holdt lenge, men tilslutt ble han innhentet avTravis Tygart. Foto: AFP

SYV STRAKE: Lance Arm-strong viste alle ryggen fra 1999til 2005 i Tour de France. Til sluttkunne han skryte av sin syven-de strake triumf. Foto: AFP

sporten | Mandag 10. juni 2013

9

BESTIKKELIGEm sykkelsporten han mener svikter, og drapstruslene han lever med

for dryt ti r siden. Men da enrepresentant for Armstrong skalha fristet USADA med nrmerehalvannen million kroner i 2004,var svaret et helt annet.

Travis Tygart og hans kolle-ger kunne knapt fatte hva de bleforelagt.

Det kunne aldri falle oss inn si ja. Dersom vi gjr feil somkoster oss integriteten vr, er viferdige, sier han.

Armstrong nekter fortsatt forat han sto bak tilbudet om en do-nasjon til USADA ret fr hanvant Tour de France for syvendegang.

Tror du at UCI ikke foretarseg noe fordi resultatet kanvre skadelig for organisa-sjonen?

Det er en logisk tanke. Jegvet ikke om det er rsaken, menjeg har fortsatt til gode hre etgodt argument for hvorfor ikkenoe som helst har skjedd.

UCI har tidligere stttet ideenom en sannhetskommisjon, utenat noe har skjedd. Tygart hevderorganisasjonen knapt vil mteham.

UCI m vekkN er han klar p at UCI mvekk som en instans som utfrerdopingprver:

Den eneste rsaken jeg kanse, er at de vil kontrollere hvemsom testes, og hva det testes for eller hva det ikke testes for.Hvem som fr resultater ... Vivet at blodpassene til Lance ikkeble videresendt til ekspertpane-let i 2009 og 2010. Iallfall ikke alt.Og dataene tilsa at han dopetseg.

Han er i Norge for promo-tere en konferanse p Idretts-hyskolen i formiddag. Antido-ping Norge fyller ti r, og jubi-lerer med bringe noen av ver-dens mest profilerte antidoping-forkjempere til landet.

Travis Tygart er det strstenavnet av dem alle. Nylig blehan stemt inn p listen TimeMagazine lager over verdens 100mest innflytelsesrike personer.

Dopingjegeren fra Florida sselv flere av Armstrongs Tourde France-seirer fra TV-stolen.Frst i 2010 klarte han ikke trop landsmannen lenger. Da had-de tidligere lagkamerat FloydLandis tatt kontakt og fortalt omomfattende dopingbruk p USPostal. Senere fulgte flere enn tiandre ryttere et-ter.

Alle vitnem-

ER OPPGITT OVER UCI: Travis Tygart mener det er hplst at Det internasjonale sykkelforbundet (UCI) har

ansvaret for teste sykkelryttere. Det er bukken som passer havresekken, mener han.

32 SportFREDAG 22.

NOVEMBER2013

NR DEN INTERNASJ

ONALE olympiske

komit (IOC) n fortsette

r lete ettergamle

juksere, forteller det om e

n stadig kende

vilje til gjre idretten me

r rettferdig. La g

at det fremdeles vil bli m

ange som slipper

unna med jukset; det hjel

per uansett at flere

blir tatt.Akkurat det

kommer til skje nr IOC

med nye analysemetoder

fortsetter arbeidet

med reteste prvene fra

vinterlekenei

Torino. Liknende jobbing

med prvenefra

sommerlekene i 2004 og

2010 utfr med

svakere metoder ga ti avsl

ringer, og enkelte

av vinteridrettsutverne l

igger ikke akkurat

etter i juks.Det forteller

resultatlistene fra Torino m

ye

om.

FOR DER BLE FLERE av

medaljevinnerne tatt

bde fr og etter februar 2

006. Halve det

russiske jentelaget som v

ant skistafetten,

forsvant frasporten i ska

m i

lpet av et par

sesonger. Det

samme skjedde

med den russis-

ke langrenns-

stjernen Jev-genij Demen

-tjev.

Litt ekstra

spenning erdet knyttet t

il lpere somfore-

lpig har gtt fri. Som for

eksempel Andrus

Veerpalu; estlenderen so

m i vres pgrunn

av mer tekniske uoverens

stemmelserfikk

hevet dommen sin for bru

k av veksthormon.

DET VAR DEN TYSKE TV

-stasjonen ARD

som sist helgkommed ny

heten om atdop-

inglaboratoriene i Kln og

Moskva takket

vre nye metoder hadde

funnet hundrevis

av positive prver i gamle

urintester. Det er

denne metodikken som br

ukes i gjennom-

gangen av prvene fra To

rino-OL.

Den store fordelen ved d

en nye metoden

er at det skalte deteksjo

nsvinduet; alts

tida det er mulig oppda

ge det forbudte

middelet, erblitt atskillig

strre. Da enkelte

prver fra Torino-OL ble t

estet for tre r

siden, fant IOC ikke noe ga

lt. N snakkes det

om gode sjanser for fin

ne stoffer som

utverne benyttet seg av m

ange mneder

fr vinterlekene i Torino. I

beste fall forandrer

det spillet mot jukserne.

NR IOC N GRAVER

i kjelleren etter bevis

for gamle synder skjer de

t p hjemmebane i

sveitsiske Lausanne. Prv

ene er lagreti

hovedkvarteret der.

Flere hundreslike prver s

kal retestes.I

trd med denye retnings

linjene for antidop-

ingarbeidet vil testingen k

onsentrere seg om

de idretteneder jukset ka

n gi strst resulta-

ter. Det betyr for eksemp

el en ekstra satsing

p langrenn.P grunn av

den gjeldende foreldelses

fri-

sten p tter, m arbeid

et avsluttes ifor-

kant av Sotsji-OL. Fra 201

5 blir dennefristen

kt til ti r. Det innebrer

for eksempel

ekstra tid tilenda en gjen

nomgang avprve-

ne fra sommer-OL i Beijin

g, men da med

denne nye, forbedrete test

metoden.

S blir vel jukserne tatt til

slutt.

Lite er bedrefor anti-

dopingarbeidet enn at IOC

rydder opp ikjelleren sin.

De blir tatttil sluttKOMMENT

AR

Esten O. Sther

eos@dagbladet.no

Enkelte avvinteridretts

-

utverne ligger

ikke akkurat

etter i juks.

Denne uka meldte den tys

ke tv-kana-

len ARD at Den internasjo

nale olym-

piske komit (IOC) vil

reanalysere

nedfryste dopingprver f

ra tidligere

OL. Bedre testmetoder ve

d dopingla-

boratoriene iKln og Mos

kva har frt

til at det er blitt funnet spo

r av anabole

steroider i hundrevis av ga

mle doping-

prver.For bare ett

r siden ville prver

som n er positive fram

sttt som

negative. Utviklingen

gr med

andre ord fort.

Tester nordmenn

IOC er imidlertid ikke de

n eneste or-

ganisasjonensom benytte

r mulighe-

ten til reanalysere gamle

dopingpr-

ver. Det skalnemlig ogs

Antidoping

Norge gjre. Vi komme

r til reteste et ftall

prver tatt av norske ut

vere i trd

medWADAs regelverk, s

ier daglig le-

der i Antidoping Norge,

Anders Sol-

heim, til Dagbladet.

AntidopingNorge tar

rundt

2500 tester i ret, me

n Solheim

forteller atlangt fra al

le prvene

tas vare p. De sitter

likevel p

mange tester gjennomf

rt innen-

for foreldelsesfristen p

tte r.

Hvis du ganger 2500me

d tte, fr

du 20 000 tester som vi h

ar gjort de

siste tte rene, s vi skulle

hatt rime-

lig stor fryserfor ta vare p

alle dem,

sier Solheim. Kommer d

ere til velge prver

for retestinghelt tilfeldig

?

Det har jegikke lyst til

svare p.

Bedre utstyr

Det er Norges laboratoriu

m for dop-

inganalyse som gjennomf

rer reana-

lyseringen for Antidoping

Norge.

Faglig ansvarlig for stero

idanaly-

se, IngunnHullstein, s

ier at det

dreier seg om en forbed

ret testme-

tode, og ikke ndvendig

vis en ny.

Det sprs hvordanman s

er p det,

men dette eregentlig inge

n ny testme-

tode eller tidligere ukjent

e steroider.

Metodene som brukes er

veletablerte,

men vi fr stadig bedre ogm

er flsom-

me instrumenter. Samtid

ig klarer vi

n finnenedbrytingss

toffer, eller

metabolitter,som ikke va

r en del av

analyseprogrammet tid

ligere, sier

Hullstein tilDagbladet.

Norges laboratorium

for dop-

inganalyse har samme ty

pe instru-

menter somhar vrt br

ukt i Kln

og Moskva.Den norske

unders-

kelsen vil kunne pvis

e bruk av

steroideneOral-turina

bol og Sta-

nozolol i prver som ti

dligere har

vrt kategorisert som r

ene.

Nedbrytningsstoffene f

ra Oral-

turinabol ogstanozolol so

m n kan

underskes,har lengre s

poringstid i

kroppen ennde man analy

serte tidli-

gere, sier Hullstein.

Om norske utvere har no

e frykte,

gjenstr se. Har noen j

ukset, er det

strre sjanse for bli tatt en

nnoen gang.

AntidopingNorge tar i

bruk bedre instrumenter

og en langt mer effektiv

testmetodenr en rekke

dypfryste prver n skal

reanalyseres.

Vi fr stadig bedre

ogmer flsomme

instrumenter.

Ingunn Hullstein

DOPING

Henter doping-

prver opp fra

FRYSERENTekst: Pl M

arius Tingve

pmt@dagbladet.no

KONSTANTKAMP: De

t er ikke uvanlig at Antido

ping Norge og leder Ande

rs Solheim

fr gamle dopingtester re

analysert, men en bedre

metode kann hjelpe me

d felle

gamle juksere.

Foto: Stian Lysberg Solum

/ NTB Scanpix

Gamle tester fra norske utv

ere testes p nytt

BEDREMETODE: Ingunn

Hullstein, Norges labora-

torium for dopinganalyse.

32 Sport TORSDAG 13. JUNI 2013

dan kampen mot doping erblitt et sprsml om detekti-varbeid. Jeg hper vi snart har pplass et formelt samarbeid iflere land mellom politi, an-tidoping og tollvesen. Det ervi avhengig av, sier han.

Personlig svikLance er samtidig den per-sonen som dypest har skuf-fetWada-sjefen, p et privatog personlig niv. I 2001mtte jeg fjerne eilunge p grunn av kreft. Psykesenga fikk jeg boka It'sNot About The Bike. Bio-grafien om Armstrongskamp tilbake etter kreftenbetydde mye for meg. At jegmange r seinere skulle stoverfor ham som sjef forWada og se alle hans lgnerog juks komme for en dag, ervirkelig spesielt. Lance er den strstesvindleren i idrettens his-torie, sierWada-sjefen.Endrer regleneWada-presidenten fulgtemed i kulissene da Petar Vu-kicevics forhold til forbudtestoffer ble hndtert av Anti-doping Norge (ADN). Over-for Dagbladet skryter han avADNogmten ptalenemn-da hndterte saken: Det var interessant atnorske anti-dopingmyndig-heter uttalte at de trodde pe-postene, selv om saken blestoppet av foreldelsesfristenp tte r, sier Fahey.Til Dagbladet sier Fa-hey at han nsker en rege-lendring hvor forelde-lsesfristen flyttes fra ttetil 14 r. Men jeg sttter konsen-sus. Derfor ker vi fra tte tilti r. Den endringen iWada-koden trer i kraft i novem-ber, sier Fahey.Fahey fra New Zealand erfor tida i Norge for delta pen konferanse om antido-ping. Fahey er utdannet ju-rist og ble hentet til Wada i2007 for gi antidopingar-beidet en tydeligere og merkompromissls profil. Dentidligere politikeren er n in-ne i sitt siste r som presi-dent.

President John Fahey i Detinternasjonale anti-doping-byret (WADA) mener ter-rorbalansen i kampen motdopere ikke handler omhvormange som testes,menhvem som testes og hvor-dan de etterforskes.Disse flges ekstra:h Utvere p vei tilbakefra skade.h Utvere som har trene-re/leger med ei fortid.h Utvere som gjr co-meback.h Utvere p lag eller franasjoner med drlig forhis-torie.

Dop-etterretning Marion Jones og LanceArmstrong hevdet begge atde var uskyldige fordi de vartestet s ofte, men aldri bletatt. Det betyr ingenting!Vinduet er s lite at dopingkan vre vanskelig spore.Begge er eksempler p atandre metoder m til, sierFahey til Dagbladet.I 2010 publiserte sports-avisa L'Equipe ei lekket listeover deltakerne i sykkelrittetTour de France, hvor hverrytter var plassert p en ska-la fra 0 til10 i forhold tilmu-lig dopingrisiko. Det er dentypemlrettet identifiseringav kandidater han mener eruunngelig. Det er ikke flere testerav tilfeldige utvere vi be-hver. Vi m bruke all et-terretning vi har p hvilkeutvere som br testes.Selektiv testing av visselagogvisseutverem til,sier Fahey.Men avslringen av LanceArmstrong viser ogs hvor-

Slik skal dopingjegerne finneJUKSEMAKERNEWada-sjefen JohnFahey fr dopernetil skjelve.Han hevder det erviktigere hvemsom testes ennhvor mange somtestes.

JAKTER VIDERE: John Fahey er klar p at dopingarbeidet m bevege seg i nye retninger. Han vil ha tett samar-

beid mellom politi, antidoping og tollvesen.Foto: Espen Sandli

Tekst: Espen Sandliesan@dagbladet.no

- EI BLLE:Wada-president John Fahey kaller Lance Arm-strong ei blle, en svindler og en juksemaker - den strste iidrettens historie. Foto: AP Photo / NTB Scanpix

DOPING

Det er ikke flere dopingtester vi behver ...John Fahey,WADA-president

7

Tirsdag 9. april 2013

kende dopingbruk

Lovlig i dag:Men n kommer ny lov som sidestiller dopingbruk med narkotikabruk

Tvedestrands lens-

mannskontor beslag-

legger stadig mer do-

pingpreparater. Fore-

lpig er det lite de

kan gjre, ettersom

verken besittelse eller

bruk er forbudt. N

kommer imidlertid en

ny lov som endrer p

dette.

- Vi har gjort flere beslag i det

siste, ogs p Vegrshei, sier

politibetjent Torvild Sels ved

Tvedestrand lensmannskon-

tor.Beslagene de har foretatt

har vrt gjort i kriminelle mil-

jer, i forbindelse med mistan-

ke om, eller etterforskning av,

annen kriminalitet.LovligLeder ved narkotikaavsnittet

i Arendal, Asbjrn Red, sier

dopingpreparater er utbredt

blant alle typer mennesker, og

ikke bare i typiske kriminelle

miljer.At beslagene vanligvis gj-

res i kriminelle miljer, mener

han kan forklares med at det

er i disse miljene politiet of-

test foretar ransakelser.

Uansett er det lite politiet

kan foreta seg, for dopingpre-

parater befinner seg i en juri-

disk grsone.- Preparatene er lovlig be-

sitte og bruke, men ulovlig

importere, kjpe eller selge.

Frst nr det dreier seg om

strre kvanta, har vi en egen

paragraf for besittelse, sier

han.Big businessRed sier dopingpreparatene

har til hensikt gi mest mulig

muskler p raskest mulig tid.

Han tror spesielt unge lett lar

seg tiltrekke av denne snar-

veien til kt muskelmasse.

Kjp av dopingpreparater

kan gjres et utall steder p

internett, men mange kjper

ogs stoffet lokalt.- Dette er stor business

med mye penger involvert, si-

er Red.I rapporten Den organi-

serte kriminaliteten i Norge

som Kripos ga ut i slutten av

januar i r, ansls det at det i

Norge rlig omsettes doping-

preparater for mellom 75 og

300 millioner.I den samme rapporten blir

det uttrykt bekymring for at

dopingkriminalitet er med p

finansiere annen krimina-

litet, samt at doping er en inn-

fallsport til annen krimina-

litet.Ny lovEn ny lov, som sidestiller do-

pingbruk med narkotikabruk,

er imidlertid p trappene. I

statsrd 22. mars ble lovfors-

laget som endrer legemiddel-

loven lagt frem.Loven kan bli vedtatt aller-

ede fr sommeren.Etter lovendringen vil er-

verv, bruk og besittelse av do-

pingpreparater straffes p lik

linje med narkotika.

-Vi sender n et kraftig sig-

nal om at doping ikke er greit.

Doping er ikke bare helseska-

delig for den som bruker det.

Prrende sitter ogs igjen

med bekymringer, sier helse-

og omsorgsminister Jonas

Gahr Stre i en pressemelding

som ble sendt ut i forbindelse

med lovforslaget.Fortvilte foreldre

Kommunikasjonsleder Halvor

Byfuglien i Antidoping Norge

er glad det kommer en lov som

forbyr bruk og besittelse.

- Forbud er ikke alene en

lsning, men det kan medfre

at doping vil f hyere prio-

ritet hos politiet, samt at det

kan heve terskelen for bruk. I

dag fr vi mange henvendelser

fra fortvilte foreldre som blir

mtt med men det er jo lov

nr de advarer barna sine mot

doping, sier Byfuglien til Tve-

destrandsposten.Han forteller at de stadig

mottar bekymringsmeldinger

fra foreldre, politi og barne-

vern. Inntrykket er at bruken

av dopingmidler ker.

- Brukerne ser ut til bli

yngre, og bruken synes bre

seg til stadig nye miljer, sier

han.TestosteronEt av de mest vanlige prepa-

ratene, og som stort sett er

gjengangeren i beslagene som

er gjort her i distriktet, er tes-

tostereon.Kombinert med trening

srger testosteron for rask og

stor muskelvekst.Det finnes i forskjellige va-

rianter, som kan inntas intra-

venst, oralt eller pfres hu-

den.Uansett mten de inntas

p, er de ikke ufarlige. I tillegg

kan de ha en del unskede bi-

virkninger.Utvikler bryster

Nr testosteron inntas, vil de-

ler av stoffet normalt omdan-

nes til det kvinnelige kjnns-

hormonet stradiol.Dette stof-

fet kan stimulere mannens

brystkjertler, slik at det utvik-

les bryster. Dette er irrever-

sibelt, og kan kun kureres ved

kirgurgiske inngrep.

Varig hrtap, kviser og inn-

skrumping av testikler er an-

dre bivirkninger somkan ram-

me menn.Kvinner risikerer f dy-

pere stemme, menstruasjons-

forstyrrelser og mer kropps-

hr.For begge kjnn kan inn-

tak av testosteron fre til ste-

rilitet.I tillegg kan det forrsake

hjerte- og karsykdommer,

hyt blodtrykk samt psykiske

problemer.Dess yngre brukeren er,

dess strre er sjansen for bi-

virkninger og varige skader.

OLAV LOFTESNESolav@tvedestrandsposten.no

Flytende testosteron: I forbindelse med et beslag p tte gram amfetamin (th), kom politiet i Tvedestrand nettopp over to flasker med flytende testoste-

ron, som m inntas intravenst. Dette er bare et av flere dopingbeslag politiet i Tvedestrand har gjort i den senere tid. (FOTO: OLAV LOFTESNES)

2 Leder

Mandag 28.oktober 201

3

MIDT-NORGESFRIESTE

MME

NyheterTips oss! - T

elefon 07200

tips@adresseavisen.no

MMS/SMS: Kodeord TIPSSj

efredaktr:Arne Blix

Utviklingsredaktr:Kirst

i Husby

Nyhetsredaktr: ErlendH

ansen Juvik

Samfunnsredaktr: Stein

Arne Sther

Redaktr for nett ogmo

bil:Atle Bersvendsen

Redaktr ogledermediel

ab:Rolf Dyrnes Svendsen

Adm. direktr:ToveNed

reberg

Adresseavisen

Norges eldste avis

Hvermnedbelnnervid

etbestetipsetm

ed

inntil10000kroner.Nest

egangblirdetkanskjedeg?

BlinklysResultatene v

ar nedslendedaNorges Au

tomobilforbund (NAF)

underskte bruk av retning

sviser i en rundkjring i Tro

ndheim.

Bilfrere i Audi ogBMWva

r aller drligst til bruke bl

inklysene,

iflgeNAF.Det er kanskje o

verraskende for noen,men

alle

bilmodeller, inkludert kostb

are tyske, leveresmed retnin

gsvisere.

LILLELEDEREN

HestehandelomabortHelse- og om

sorgsministerBentHie (H

) prver n finne en

praktisk lsning for sikre

at abortskende kvinner sk

al bliminst

mulig skadelidende nr for

slaget blir vedtatt i Storting

et. Det vil det

bli, sidenHyre har signalis

ert at partiet idenne saken v

il bruke

partipisken for f flertall.D

et betyr at fastleger skal ku

nne nekte

henvise kvinner til abort.

Dette er et eget punkt i sa

marbeidsavtalenmellomde

borgerlige.

Hyre,Fremskrittspartiet o

gKristelig Folkeparti er en

ige omat det

skal gis reservasjonsmuligh

eter for fastleger.Dette var

det eneste

punktet i avtalen Venstre ik

ke skrev under

p.Reservasjonsretten er sv

rt viktig for

KrF,og er noepartiet har f

tt for stille

som sttteparti til Hyre/Fr

p-regjeringen.

KrF har funnet seg i levem

ed abortloven,

som i1975 blevedtatt etter e

n lang og bitter

politisk kamp.Menmotstan

denmot abort

Årsrapport adn 2013 lav

Documents

Lav opløsning

ÅRSRAPPORT 2015 - Regjeringen.no...ÅRSRAPPORT 2015....

LAV NIKOLAJEVIC TOLSTOJ

lav - stefan lindberg

Global LAV Brochure

guide SVT 2AS - الثانية...

LAV Bünde Broschüre

Kavana Lav - Karta

Lav Zuboslav

Material lav-ppm

Presse per lavanderia L1 - Pony Italy LAV-R2 LAV-U LAV-UP...

ORARIO: Metrò LINEA A - 2013 PALERMO --> AEROPORTO ·...