• Utmark - variert diett bestående av
urter, gras, busker og trær, både
tidlig og seint i beiteperioden.
• Innmarka – mest timotei tidlig i
beitesesongen, mens engsvingel og
kveke var hoveddiett seint i august.
• Nedgang i FEm fra tidlig til seint i
beitesesongen
• Valget av beiteplanter reflekterer
både det som til enhver tid var
tilgjengelig, men også
næringsverdien til beiteplantene.
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Tidlig juli Sein aug Snitt for 9 geiter
På utmark
Halvgras
(Bjønnskjegg,
starr, duskull)
Gras (Gulaks,
smyle, fjelltimotei)
Gras
Halvgras
Bregner
Bjørk
Trær (Gran, einer,
bark)
Blåbær
Selje, vier
Bjørk
Ung rogn
Siv (Engfrytle)
Andel av d
iett
Ytelse og kvalitet på geitemelk er avhengig av kvalitet på
beiteplantene. På Gibostad har vi undersøkt hva geitene
beiter på tidlig og seint i beiteperioden på et variert
skogs/fjellbeite og på innmark sådd med ei allsidig
beiteblanding av timotei, engsvingel, engrapp, rød- og
kvitkløver.
Bakgrunn
Tidlig juli Sein aug Snitt for 9 - 10 geiter
På innmark
Timotei
Engsvingel Rødkløver Høymole
Engsvingel
Kveke
Løvetann Sølvbunke
Engsnelle Engrapp
Foto: Kia Hansen
Hva beiter geitene? Foto: Kia Hansen
Foto: Kia Hansen
Tidl juli Sein aug Tidl juli Sein aug
Bjørk 133 105 0,91 0,8
Ung rogn 99 87 1,05 0,89
Blåbær 103 82 0,76 0,72
Bjønnskjegg 164 112 0,77 0,71
Starr 156 92 0,93 0,61
Gras (Gulaks) 97 59 0,77 0,53
Diett til geita 127 90 0,85 0,73
FemRåprotein,
g/kg TS
Tidl juli Sein aug Tidl juli Sein aug
Timotei 171 155 1,02 0,92
Engsvingel 176 185 0,94 0,97
Kveke 194 203 0,98 0,91
Rødkløver 217 232 0,94 0,96
Diett til geita 176,4 193,8 1,01 0,94
Råprotein,
g/kg TSFEm
Næringsverdi til beiteplantene
Utmark
Innmark
Konklusjon
REBEKKA HELGESEN2, MARIT JØRGENSEN1, MARGRETE EKNÆS2, JØRGEN MØLMANN1,HÅVARD STEINSHAMN1,
Bioforsk1, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Inst. for husdyr- og akvakultur-vitenskap2
Beitepreferanser geit
utmark og innmark