• Utmark - variert diett bestående av urter, gras, busker og trær, både tidlig og seint i beiteperioden. • Innmarka – mest timotei tidlig i beitesesongen, mens engsvingel og kveke var hoveddiett seint i august. • Nedgang i FEm fra tidlig til seint i beitesesongen • Valget av beiteplanter reflekterer både det som til enhver tid var tilgjengelig, men også næringsverdien til beiteplantene. 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Tidlig juli Sein aug Snitt for 9 geiter På utmark Halvgras (Bjønnskjegg, starr, duskull) Gras (Gulaks, smyle, fjelltimotei) Gras Halvgras Bregner Bjørk Trær (Gran, einer, bark) Blåbær Selje, vier Bjørk Ung rogn Siv (Engfrytle) Andel av diett Ytelse og kvalitet på geitemelk er avhengig av kvalitet på beiteplantene. På Gibostad har vi undersøkt hva geitene beiter på tidlig og seint i beiteperioden på et variert skogs/fjellbeite og på innmark sådd med ei allsidig beiteblanding av timotei, engsvingel, engrapp, rød- og kvitkløver. Bakgrunn Tidlig juli Sein aug Snitt for 9 - 10 geiter På innmark Timotei Engsvingel Rødkløver Høymole Engsvingel Kveke Løvetann Sølvbunke Engsnelle Engrapp Foto: Kia Hansen Hva beiter geitene? Foto: Kia Hansen Foto: Kia Hansen Tidl juli Sein aug Tidl juli Sein aug Bjørk 133 105 0,91 0,8 Ung rogn 99 87 1,05 0,89 Blåbær 103 82 0,76 0,72 Bjønnskjegg 164 112 0,77 0,71 Starr 156 92 0,93 0,61 Gras (Gulaks) 97 59 0,77 0,53 Diett til geita 127 90 0,85 0,73 Fem Råprotein, g/kg TS Tidl juli Sein aug Tidl juli Sein aug Timotei 171 155 1,02 0,92 Engsvingel 176 185 0,94 0,97 Kveke 194 203 0,98 0,91 Rødkløver 217 232 0,94 0,96 Diett til geita 176,4 193,8 1,01 0,94 Råprotein, g/kg TS FEm Næringsverdi til beiteplantene Utmark Innmark Konklusjon REBEKKA HELGESEN 2 , MARIT JØRGENSEN 1 , MARGRETE EKNÆS 2 , JØRGEN MØLMANN 1 ,HÅVARD STEINSHAMN 1 , Bioforsk 1 , Universitetet for miljø- og biovitenskap, Inst. for husdyr- og akvakultur-vitenskap 2 Beitepreferanser geit utmark og innmark