7/31/2019 7540772 Norsk Grammatikk for Internasjonale Studenterniv 2
1/23
NORSK GRAMMATIKKFOR INTERNASJONALE STUDENTER
Niv 2
SUBSTANTIV
Ubestemt artikkel
I de fleste tilfeller kan man ikke vite hvilken artikkel et substantiv har. Man m lre artikkelensammen med substantivet.
Predikativ med og uten artikkel
Vi brukerikke artikkel foran substantivet nr substantivet forteller hva subjektet er, vareller vil bli:
Jeg er muslim. Han er inder. Hun vil bli elektriker. Da jeg var barn, . Som muslim mener jeg at . Som barn bodde jeg i USA.
Nr substantivet forteller om en annen person enn subjektet, har vi artikkel:
Jeg kjenner en muslim. Vi mtte en inder. Hun snakket med en elektriker.
Entall - flertall
De fleste substantiv har-eri flertall.
Flertall Entall
snner (en) snn
En del substantiv slutter p -e i entall, og fr bare -ri flertall:
Flertall Entall
jenter (ei) jente
En del substantiv har uregelmessig byning.
Flertall
De fleste substantiv fr-eri flertall: en elev - to elever.De som ender p -e i entall, fr-r: ei jente - to jenter.Intetkjnnsord med n stavelse fr ikke endelse: et hus - to hus.Mange ord formlfr ikke endelse: ei mil - to mil.Ord som slutter p -m med kort vokal foran, fr -mm: en sykdom - to sykdommer.Problem har lang vokal foran -m og fr vanlig endelse: to problemer.Ord som slutter p -ium og -eum mister-um i flertall.Faktum har flertallformen fakta.
Konto kan ha regelmessig form kontoerellerkonti.Alle substantivene skal st i ubestemt form flertall; - etter tall og etter ordene mange, flere, noen,og nr setningene kommer med nye opplysninger: De har ftt problemer
1
7/31/2019 7540772 Norsk Grammatikk for Internasjonale Studenterniv 2
2/23
Substantivbyning
Entall Flertall
Hunkjnn : ei skive, ei drue to skiver, noen druer
Hankjnn : en kopp tre kopperIntetkjnn (en stavelse ): et egg, et brd to egg, tre brdSammensatte ord byes slik som siste del av ordet. Ei oste skive byes som ei skive , oget knekke brdbyes som et brd, alts uten eri flertall.Substantivene str i ubestemt form ettertallog noen .
Flertall
Substantiv som slutter p -el, trekkes sammen i flertall: en regel- to regler.Personer som slutter p -er, f -e i flertall: en baker - to bakere.
Bestemt og ubestemt form
Ubestemt form: legeVi har ubestemt form etter ubestemt artikkel (en lege), etter genitiv (barnaslege), ettereiendomspronomen (din lege).Bestemt form:legenVi har bestemt form foran eiendomspronomen (legen min).Vi har ogs bestemt form nr vi henviser til en bestemt person eller rolle:Legen sa at......Hvis vi mener "en eller annen lege", kan vi ha ubestemt form, men da m vi ogs ha artikkel:En lege sa at......
Substantivbyning
Hovedmnster
Entall Flertall
ubestemt bestemt ubestemt bestemt
Hankjnn: en benk benken benker benkene
Hunkjnn: ei dr dra* drer drene
Intetkjnn: et sted stedet steder** stedeneAndre mnster:Intetkjnn, en stavelse:et land - landet - land - landenePersoner p -er:en tysker - tyskeren - tyskere - tyskerneVokalendring i ubestemt form flertall gir ogs vokalendring i bestemt form:bker -bkene.* Hunkjnnsord kan byes som hankjnnsord: en dr - dren - drer - drene.** et steder unntak fra regelen om at enstavelsesord ikke fr-eri flertall.
Substantiv med uregelmessig byning
Noen mnstre:
a - eei natt netter nettene
2
7/31/2019 7540772 Norsk Grammatikk for Internasjonale Studenterniv 2
3/23
ei and ender endene
en hovedstad hovedsteder hovedstedene
ei strand strender strendene
ei tang tenger tengene
ei tann tenner tenneneen mann menn mennene
ei hand hender hendene
en far fedre fedreneo -
ei mor mdre mdrene
en bror brdre brdrene
ei bok bker bkene
en fot ftter fttene
ei rot rtter rttene
en bot bter btene
en bonde bnder bndene
- e
ei hnd hender hendenea -
ei datter dtre dtrene
e -
et kne knr knrne
et tre trr trrneet hndkle hndklr hndklrne
et lommetrkle lommetrklr lommetrklrne.
Byning av substantiv
Ubestemt formEttermange og noen:
mange venner noen bker
Etter genitiv:
lrerens bok lrerens bker
I oppgaven m det vre entall: lrerens bok, fordi adjektivet nystr i entall:Lrerens bok er ny(Men: Lrerens bker er nye. )Etterhvilken:
Hvilket land(entall) hvilke land(flertall)
3
7/31/2019 7540772 Norsk Grammatikk for Internasjonale Studenterniv 2
4/23
Bestemt formForan pronomen:
vennen min boka di
I hunkjnn bruker vi a i bestemt form + mi/di: kona miHvis vi bruker en i bestemt form, har vi min/din: konen min.Bestemt form flertall etteren av: en av vennene mine.
Sammensatte substantiv
Et substantiv som forteller mer om et annet substantiv, skrives sammen med dette.Ordene kan settes rett sammen:
skinnsko dameklr kjkkenbord
+-eEn del enstavelsesord fr-e:
barnesko juletre
+ -sEn del ord fr -s:
sportssko arbeidsklr
Alle ord som ender p - dom,-skap, -hetog -sjon fr-s i sammensetninger.
PRONOMEN
Pronomen, 3. person
Vi brukerhan om personer som er gutter eller menn.Vi brukerhun om personer som er jenter eller kvinner.
Nr vi ikke snakker om personer:Vi brukerden om substantiv som er hankjnn og hunkjnn.Det gjelder ogs byer (en by) og elver (eielv).Vi brukerdetom substantiv som er intetkjnn.Det gjelder ogs land (etland).
Flertall
4
7/31/2019 7540772 Norsk Grammatikk for Internasjonale Studenterniv 2
5/23
Vi brukerde bde om personer og ting.Det gjelder ogs stedsnavn i flertall.
Pronomen, subjektform og objektform
EntallSubjekt Objektform
1. person jeg meg
2.person du deg
3.person hun henne (jente, dame)
3.person han ham/han (gutt, mann)
Flertall
1. person vi oss
2.person dere dere3.person de demVi bruker subjektformen nr ordet er subjekt i setningen: De er her.Ellers bruker vi objektformen: Jeg ser dem. Jeg snakker med dem.
Refleksivt objekt
ta p seg varme klrer et refleksivt uttrykk. Subjekt og objekt er samme person.I 3. person (han, hun, de) har vi en spesiell refleksiv form av pronomen, seg.
Entall
1. person: Jeg m ta p meg varme klr.2. person: Du m ta p deg varme klr.
3. person: Han m ta p seg varme klr.Hun m ta p seg varme klr.
Flertall
1. person: Vi m ta p oss varme klr.
2. person: Dere m ta p dere varme klr.
3. person: De m ta p seg varme klr.Hun tar p henne varme klrbetyr at hun tar p en annen jente/dame varme klr.Det er to ulike personer.
Ppekende pronomen
nrme lenger borte
Hankjnn denne den
Hunkjnn denne den
Intetkjnn dette det
Flertall disse de
Ppekende pronomen avhenger av substantivets kjnn og tall, og av om det vi peker p er nross eller lenger borte:Liker du best denne jakka (her hos meg) ellerden (der borte)?
5
7/31/2019 7540772 Norsk Grammatikk for Internasjonale Studenterniv 2
6/23
Liker du best disse sokkene (her hos meg) ellerde (der borte)?
Pronomen og substantiv
Pronomen kan bestemme om substantivet skal ha bestemt eller ubestemt form.
Vi harubestemt form etter eiendomspronomen:
Mi bok Mine bker
Vi har bestemt form foran eiendomspronomen:
Boka mi Bkene mine
Normalt har vi bestemt form etter ppekende pronomen:
Denne boka Disse bkene
Pronomen og substantiv
Pronomen kan bestemme om substantivet skal ha bestemt eller ubestemt form.Vi har ubestemt form etter eiendomspronomen:
Min beste venn Mine venner
Vi har bestemt form foran eiendomspronomen:
Vennen min Vennene mine
Husk flertall etteren av
En av mine venner En av vennene mine
Eiendomspronomen
Min og din byes etter substantivet.
Hankjnn: pennen min pennen din
Hunkjnn: veska mi veska di
Intetkjnn: passet mitt passet ditt
Flertall: nklene mine nklene dine
Refleksivt eiendomspronomen, sin
I tredje person (hun, han, de) bruker vi sin nr subjektet "eier" objektet.Pronomenet sinbyes etter substantivet
6
7/31/2019 7540772 Norsk Grammatikk for Internasjonale Studenterniv 2
7/23
"Eier" Hankjnn Hunkjnn Intetkjnn Flertall
Hun selger bilen sin hytta si huset sitt skiene sine
Hun skal selge bilen sin. (Hun eier bilen.) Han skal beske mora si. (Det er hans mor.) Sin kan ikke st i subjektet:
Mora hans er syk.
Eiendomspronomen
Vrbyes etter substantivet:
Vi hjelper dattera vr. Vi hjelper snnen vr. Vi hjelper barna vre.
Sin byes etter substantivet:
De hjelper dattera si. De hjelper snnen sin. De hjelper barna sine.
Vi brukersin nr subjektet er i 3. person (han, hun, de) og "eier" objektet.I subjektet kan vi ikke bruke sin:
Dattera deres spiller fotball. Snnen deres spiller klarinett.
Barna deres gr p skolen.
Pronomen, objektform
Subjektform Objektform
jeg meg
du deg
han ham/han
hun henne
vi ossdere dere
de demRefleksivt objekt glede seg
Jeg gleder meg
Du gleder deg
Han gleder seg
Hun gleder seg
Vi gleder oss Dere gleder dere
7
7/31/2019 7540772 Norsk Grammatikk for Internasjonale Studenterniv 2
8/23
De gleder seg
I 3. person (han, hun, de) er refleksivt pronomen seg. Subjekt og objekt er samme person.
Eiendomspronomen3. person
Hun reiser sammen med broren sin. De besker besteforeldrene sine.
Eiendomspronomenet ersin nr subjektet "eier" objektet. Sin byes etter substantivet.
I subjektet bruker vi ikke sin: Hun og broren hennes skal reise. Besteforeldrene deres gleder seg.
VERB
Presens
Presens slutter oftest p rog kan vre verb i en setning:Hun lager mat.
Infinitiv
Etter verbene vil, kan, skal, m, og brhar vi infinitiv: Hun kan lage mat.Etter en del andre verb og etter preposisjoner har vi infinitiv med :Hun liker lage mat. Hun er glad i lage mat.Preposisjonen er del av et fast uttrykk: vre flink til, vre glad i, vre opptatt med.
Infinitiv og presens
Presens
kan vre verb i en setning:Han snakker norsk. Hvilke sprk snakker du?
Infinitiv
Etter verbene vil, kan, skal, m, brhar vi infinitiv: Han kan snakke norsk.Etter en del andre verb og etter preposisjoner har vi infinitiv med :Han pleier snakke norsk. Han har lyst til snakke norsk
Ntid
Nr vi forteller om en situasjon som eksisterer n, bruker vi vanligvis presens.
Nr vi forteller hvor lenge situasjonen har vart, bruker vi perfektum.
8
7/31/2019 7540772 Norsk Grammatikk for Internasjonale Studenterniv 2
9/23
Jeg bor her n. Jeg har bodd her i ett r.
Preteritum
Regelmessige verb har disse endelsene i preteritum:-te:
like - likte begynne - begynte
Slik byer vi mange verb med en konsonant fr -e i infinitivog noen verb med to like konsonanter.-et
jobbe -jobbet slutte - sluttet
Slik byer vi mange verb med to konsonanter fr -e i infinitiv.Vi kan ha endelsen -a i stedet for-et:jobbet -jobba, slutte - slutta-de
pleie - pleide
Slik byer vi mange verb med -veller -eiforan -e i infinitiv.-dde
bo - bodde
Slik byer vi noen verb som slutter p andre vokaler enn -e i infinitiv.
Uregelmessig byning
Mange verb har en annen form i preteritum:
g - gikk legge - la se - s selge - solgte skrive - skrev sove - sov st - sto(d) ta - tok
Uregelmessig byning
Mange verb har uregelmessig byning.
Infinitiv Preteritum Perfektum
be ba(d) har bedt
9
7/31/2019 7540772 Norsk Grammatikk for Internasjonale Studenterniv 2
10/23
bli ble har blitt
dra dro(g) har dratt
drikke drakk har drukket
d dde har ddd
falle falt har faltfinne fant har funnet
forst forsto(d) har forsttt
fortelle fortalte har fortalt
f fikk har ftt
gi ga(v) har gitt
gjre gjorde har gjort
g gikk har gtt
ha hadde har hatt
hjelpe hjalp har hjulpet
holde holdt har holdt
komme kom har kommet
legge la har lagt
ligge l har ligget
lpe lp har lpt
mte mtte har mtt
se s har sett
selge solgte har solgtsette satte har satt
si sa har sagt
sitte satt har sittet
skrive skrev har skrevet
sove sov har sovet
st sto(d) har sttt
synes syntes har syntes
ta tok har tatt
treffe traff har truffet
vinne vant har vunnet
vite visste har visst
velge valgte har valgt
vre var har vrt
Fortid
Preteritum bruker vi om fortid.
Vi snakker om noe som skjedde i fortida. Ofte har vi tidsuttrykk som:
10
7/31/2019 7540772 Norsk Grammatikk for Internasjonale Studenterniv 2
11/23
for noen r siden i fjor i 2003 da jeg var liten osv.
Perfektumkan vi bruke om noe som starter i fortida og fremdeles varer.Vi kan ogs bruke perfektum om noe som er skjedd fr, men som har konsekvenser n.
Jeg har studert norsk i flere r Jeg studerer fremdeles norsk Jeg kan norsk n. (fordi jeg studerte det i flere r i fortida)
Framtid
Skal + infinitivbruker vi om framtid nr vi kan planlegge eller bestemme over handlingen.Kommer til + infinitivkan vi bruke om tilstander som vi ikke kan bestemme over.
OrdstillingSubjektet kommer frst i setningen eller like etterskal:
Jeg skal flytte
I neste uke skal jeg flytte
Pluskvamperfektum
Vi lager pluskvamperfektum ved hjelp av hadde + perfektum partisipp av verbet.
infinitiv preteritum perfektumlese leste har lest
skrive skrev har skrevetlestog skreveter perfektum partisipp.Vi bruker pluskvamperfektum for fortelle at en handling var slutt fr en annen handling i fortida:Da vi hadde spist, gikk vi ut. (Frst spiste vi, s gikk vi ut.)
Modalverb
Presens Preteritum
skal skullevil ville
m mtte
kan kunne
br burde
Modalverb i preteritum bruker vi blant annet i indirekte tale etter et annet verb i preteritum:
Hun sier: Jeg vil ikke komme. (presens) Hun sa at hun ikke ville komme. (preteritum)
Passiv
11
7/31/2019 7540772 Norsk Grammatikk for Internasjonale Studenterniv 2
12/23
Vi lager presens passiv med hjelpeverbet blir+ perfektum partisipp av hovedverbet:
Presens aktiv Presens passiv
Legen operererpasienten. Pasienten blir operert.
Lreren gjennomgroppgavene. Oppgavene blir gjennomgtt.Perfektum partisipp finner vi i perfektum aktiv:
Infinitiv preteritum perfektum
behandle behandlet har behandlet
reparere reparerte har reparert
sende sendte har sendt
skade skadet/skadde har skadet/skadd
g gikk har gtt
gjre gjorde har gjortPresens bruker vi om ntid og fremtid.
Passiv, preteritum
Vi lager preteritum passiv med hjelpeverbet ble + perfektum partisipp av hovedverbet:
Preteritum aktiv Preteritum passiv
Legen opererte pasienten. Pasienten ble operert.
De solgte huset. Huset ble solgt.Perfektum partisipp finner vi i perfektum aktiv:
Infinitiv preteritum perfektum
behandle behandlet har behandlet
reparere reparerte har reparertsende sendte har sendt
legge la har lagt
lage laget har laget.Dersom vi nevner hvem som gjorde handlingen, bruker vi vanligvis preposisjonen av:Lreren forklarte oppgaven. Oppgaven ble forklart av lreren.
ADJEKTIV
Adjektivbyning
FlertallAdjektivene hare i flertall: De er billige. De er utenlandske.IntetkjnnAdjektivene har -ti intetkjnn: Det er kaldt.Adjektiv som slutter pighar ikke t: Det er billig.
Flertall
Adjektivet ender p -e.
Adjektiv som slutter p -el, blir sammentrukket og dobbelt konsonant forenklet:
12
7/31/2019 7540772 Norsk Grammatikk for Internasjonale Studenterniv 2
13/23
(gammel) >gamle
Intetkjnn
Adjektivet ender p -t.
Noen adjektiv har-tt.Adjektiv som slutter p -ig, fr ikke -t.
Moderne er ubyelig. Det hetermoderne i entall og flertall.
Antonymer
Personer er gamle ellerunge. Ting er gamle ellernye. Ting er lette ellertunge. Oppgaver er lette ellervanskelige.
Adjektiv og substantiv
Disse + gode viser at substantivet m vre flertall. Det er vanlig med bestemt form etterdisse:kakeneNoen gode viser at substantivet m vre flertall. Vi har ubestemt form etternoen: kaker.Dette + godtviser intetkjnn entall. Det er vanlig med bestemt form etterdette: brdet.Et godtviser intetkjnn entall. Det m vre ubestemt form etteret: brdEi godviser at substantivet m vre hunkjnn entall. Ubestemt form etterei: kake.Denne + godviser entall hankjnn eller hunkjnn. Vanlig med bestemt form etterdenne: kaka.
Adjektiv og substantiv
ubestemt form bestemt form
ei fin bok den fine boka
mange fine bker de fine bkeneAdjektivet har bestemt form med artikkel foran et substantiv i bestemt form.Nr adjektivet stretteret substantiv i bestemt form str det i ubestemt form:Boka erfin.
Nasjonalitetsord
Adjektivene har ikke -t i intetkjnn ubestemt form.I flertall og i bestemt form har de -e.
Ubestemt bestemt
Hankjnn/hunkjnn: en spansk film den spanske filmen
Intetkjnn: et spansk slott det spanske slottet
Flertall: noen spanske elever de spanske elevene
Bestemt og ubestemt form
Ubestemt form
13
7/31/2019 7540772 Norsk Grammatikk for Internasjonale Studenterniv 2
14/23
Adjektivet str i ubestemt form foran et substantiv i ubestemt form: et dyrt hus.Det har ogs ubestemt form etter substantivet og verbet: Huset er dyrt.Adjektivet byes i kjnn og tall:
Hankjnn/hunkjnn en dyrleilighet, ei dyrjakke
Intetkjnn et dyrt hus
Flertall mange dyre klr.
Bestemt form
Adjektivet str i bestemt form foran substantiv i bestemt form: det dyre huset.Adjektiv i bestemt form slutter p e. Artikkelen foran byes i kjnn og tall:
Hankjnn/hunkjnn: Den dyre leiligheten
Intetkjnn: Det dyre huset
Flertall: De dyre klrne
Uttrykk for likhet:
Samme + substantiv:
De betalte samme pris.
Like + adjektiv, adverb
Det erlike kaldt der som her. De kostet like mye.
Komparativ
De fleste adjektiv fr ere i komparativ:
komparativ
varm varmereMange vanlige adjektiv har uregelmessig byning:
komparativ
gammel eldre
god bedre
ung yngretung tyngre
liten mindre
stor strre
ille verreKomparativ byes ikke.
Superlativ
De fleste adjektiv ender p -esti superlativ. De som slutter p -som og -ig, ender p -st. Mange
adjektiv har uregelmessige former:komparativ superlativ
14
7/31/2019 7540772 Norsk Grammatikk for Internasjonale Studenterniv 2
15/23
fin finere finest
morsom morsommere morsomst
vanskelig vanskeligere vanskeligst
gammel eldre eldst
ung yngre yngsttung tyngre tyngst
liten mindre minst
god bedre best
ille verre verstForan substantiv i bestemt form fr superlativen - e og artikkel foran. Det gjelder ogs nrsubstantivet ikke nevnes. Nr det ikke er underforsttt et bestemt substantiv, bruker vi intetkjnn:
Hankjnn/hunkjnn: den eldste (personen) i familien
Intetkjnn: det eldste huset i byen, det verste jeg vet
Flertall: de minste fugleneNr superlativen strettersubstantiv og verb, kan vi oftest bruke ubestemt og bestemt form psamme mte:
Denne boka erbest eller: Denne boka erden beste Disse bkene erbest. Disse bkene erde beste.
I ubestemt form byes ikke superlativen
Adjektiv brukt som substantivAdjektiv kan st alene i en setning p samme mte som et substantiv.
Mange unge (mennesker) vil bli . De gamle (menneskene) fr pensjon fra staten.
Adjektivene byes p samme mte som om de hadde sttt foran et substantiv:en rik (person) - den rike (personen) - mange rike (personer) - de rike (personene)Denne bruken av adjektiv er mest vanlig i flertall
TALL OG MENGDER
Priser
Sju kroner og femti re kan vi ogs si slik: sju femti.Fem kroner og sytti re kan vi ogs si slik: fem sytti.(75 p gammel tellemte m ha ogmellom: fem ogsytti )
Ordenstall
Vi fr ordenstall ved sette -ende (-nde, -de) til grunntallet:Grunntall Ordenstall
15
7/31/2019 7540772 Norsk Grammatikk for Internasjonale Studenterniv 2
16/23
8 tte 8. ttende
18 atten 18. attende
80 tti 80. ttiende
16 seksten 16. sekstende
60 seksti 60. sekstiende17 sytten 17. syttende
70 sytti 70. syttiende
Mange og mye
mange + substantiv i flertall: mange lamper
mye + entall, stofford, utellelig: mye lysverb + mye: Det regner mye.
Merog flere
komparativ
Utellelig: mye mer
Flertall: mange flere
utellelig
Jeg drikker mye kaffe. Jeg drikkermerenn fr.
flertall
Jeg spisermange kaker,flere enn jeg br.Flere kan ogs brukes om "ganske mange": Jeg har drukket flere kopper allerede.
Flest og mest
komparativ superlativ
Flertall, tellelig: mange flere flest
Entall, utellelig: mye mer mest
Superlativ i bestemt form
Vi har spist det meste (av maten = utellelig).Vi har spist de fleste (av kakene = flertall, tellelig).
ingen, ingenting, noen eller noe
Utellelig: ingenting ellerikke noe: Jeg s ingenting/ikke noe (generelt).Flertall: ingen ellerikke noen: Jeg s ingen/ikke noen (mennesker).Nr setningen allerede inneholder negasjonen ikke, kan vi ikke bruke ingen elleringenting. Da
m vi bruke noen ellernoe.
16
7/31/2019 7540772 Norsk Grammatikk for Internasjonale Studenterniv 2
17/23
Mengdeord med motsatt betydning
Utellelig
Mye ellerlite arbeid
Merellermindre arbeid (komparativ)
Flertall
Mange ellerf eleverFlere ellerfrre elever (komparativ)
Begge
Begge brukes foran et substantiv i flertall, vanligvis i bestemt form.
Bestemt form i flertall ender vanligvis pene.Personer p er fr -neDe som slutter p m foran korte vokal, fr -mm i bestemt form.Barn heterbarna i bestemt form flertall.
Flertall
Ubestemt bestemt
jobber jobbene
lrere lrer ne
rom rommene
barn barna
Alt, all, alle, hele
Utellelig: Vi brukerallog altved stoff som vi ikke kan telle:
Hankjnn/hunkjnn: all matenIntetkjnn: alt letTellelig: Nr det ern av ting som vi kan telle, bruker vi hele:hele eplet, hele kaka, hele klassen.Nr det er flertall, bruker vi alle:alle kakene, alle glassene, alle familiemedlemmene.All, altog alle kan ha substantivet i ubestemt eller bestemt form:
Generelt SpesieltAll mat er god. Vi har spist all maten.
Alt l er dyrt. Vi har drukket opp alt let.
Alle kaker er usunne. Alle kakene er gode.
ingen/ingenting
ingen = ikke noenVi brukeringen/ikke noen om flertall. Ofte kan vi velge om vi vil bruke ingen ellerikke noen:Jeg kjenneringen/ikke noen (personer).Vi haringen/ikke noen lekser.
17
7/31/2019 7540772 Norsk Grammatikk for Internasjonale Studenterniv 2
18/23
ingenting = ikke noe
Vi brukeringenting/ikke noe om det vi ikke kan telle. Ofte kan vi velge om vi vil bruke ingentingellerikke noe:Jeg forstringenting/ikke noe.I sammensatt verbform skal ikke st etter frste verb. Noen/noe skal st etter siste verb.Da kan vi ikke bruke ingen/ingenting:Jeg vilikke mte noen.Vi harikke fttnoen lekser.Jeg harikke forstttnoe.Jeg vilikke gjre noe.
PREPOSISJONER OG ADVERB
rstider, hytider og preposisjoner
Om + bestemt formom vinteren: generelt, vanligvis (ntid, fortid, fremtid)Om vinteren er det kaldt her.Om vinteren pleide jeg g p ski.Vi planlegger bo i Spania om vinteren.
Til+ bestemt form
til vinteren: framtid, den vinteren som kommer.Jeg skal lre g p ski til vinteren.
I+ ubestemt formi vinter: denne vinteren, den nrmeste.Det er mye sn i vinter.Det var mye sn i vinter.Jeg skal flytte i vinter.
Jul/pske
Ved hytider som jul, pske, pinse er systemet annerledes:I+ bestemt form (i julen/ i jula, i psken/i pska) kan brukes bde om fortid, ntid og framtid. Detkan dreie som om det som vanligvis skjer i lpet av denne perioden, eller om en spesiell
jul/pske:Hva gjorde du i psken? Hva pleier dere gjre i psken? Skal dere reise bort i psken?Til+ ubestemt form kan brukes om framtid: Barna kommer hjem til jul.
Tidsuttrykk
for siden forteller om et tidspunkt i fortida.om forteller om et tidspunkt i framtida.i beskriver en periode, noe som varer en viss tid.p bruker vi om et resultat, nr man blir ferdig med noe i lpet av en viss tid.
PDet er vanlig brukep om egenskaper ved ting.
18
7/31/2019 7540772 Norsk Grammatikk for Internasjonale Studenterniv 2
19/23
Preposisjonsuttrykk
Preposisjonen er en del av et fast uttrykk og henger sammen med ordene foran.
Preposisjonsuttrykk
Dette er faste uttrykk:
ved siden av i nrheten av til hyre for til venstre for p grunn av til tross for
Preposisjoner
Dette er en vanlig bruk av preposisjonene:
Tiloss betyr at vi mottar noe, fr noe. Foross betyr at det gjelder oss. Fra forteller om retning; komme fra et sted.
Avforteller om rsak; d av tuberkulose. Av forteller om en basis, et grunnlag; laget av fisk, og til fortelle hvem som har gjort
noe: laget av Per.
Uttrykk forhensikt
Nr vi fortellerhvorfornoen gjr det de gjr, kan vi brukefor + infinitiv:Han begynte p kurs.Hvorfor?Han ville lre norsk.Han begynte p kursfor lre norsk.
Adverb
Adverb kan knytte setninger sammen og fortell hva slags forhold det er mellom setningene.Verbet kommer p plass nummer to.
Tid: Frst gikk de tur. S kom de hjem. (S betyretterp nr det er adverb)
rsak: Det var kaldt. Derforville de ikke g ut. Motsetning: Det var kaldt. Likevel gikk de ut. Tillegg: Det var kaldt. Dessuten regnet og blste det.
Lang, langt, lenge
Adverb
Tid: lenge
Hvor lenge har du vrt her? I to timer.
De har ikke bodd herlenge (bare i noen uker).
Distanse: langt
19
7/31/2019 7540772 Norsk Grammatikk for Internasjonale Studenterniv 2
20/23
Hvor langthar du reist? 200 kilometer. Det erlangttil sentrum ( mange kilometer).
Adjektiv
Foran et substantiv har vi adjektivet lang:
Hvorlang vei er det? To kilometer. Hvorlang tid tar det? To timer.
Ved verb som ha, ta og bruke m vi adjektiv+substantiv:
Vi har lang vei. Det tar lang tid. Vi brukte lang tid
Gradsadverb
Noen adverb kan st foran adjektiv og adverb.Noks, temmeligog veldighar ulik styrke:
Det ernoks vanskelig. (svakest) Det ertemmelig vanskelig. Det erveldig vanskelig. (sterkest)
Heltbetegner noe fullstendig, noe absolutt:
Det erhelt riktig/galt/fantastisk. De erhelt utslitt.
Mye og enda str foran komparativ, enda er sterkere enn mye:
Sprket ditt ermye bedre n, men det kan bli enda bedre.
Mye bedre kan bety at det var ganske bra eller ganske drlig fr.Enda bedre kan vi bruke nr det var bra fr ogs.
SETNINGER
Ordstilling i hovedsetning
Ordstillingen i hovedsetninger flger et fast mnster med verbet p plass nummer 2:
1 verb subjekt adverb verb
Jeg bor ikke der n.
N bor jeg ikke der.
Men jeg skal flytte snart.
Snart skal jeg flytte.Ogog men str foran selve setningen.
20
7/31/2019 7540772 Norsk Grammatikk for Internasjonale Studenterniv 2
21/23
Et trykklett objekt kan komme p samme plass som subjektet:
Jeg liker meg ikke her.
N liker jeg meg ikke her.
Ordstilling i sprsml
Sprsml med sprreord har fast ordstilling:
Sprreord verb(1) subjekt adverb verb(2)
Nr kommer dere?
Hvorfor kommer du ikke?
Hvorfor vil dere ikke komme?
Hva har du gjort?
SetningsadverbDisse adverbene str vanligvis etter (frste del av) verbet.
De kommer nok i morgen.
Hun har ikke studert norsk.Dessverre og heldigvis kommer foran ikke, alltidog aldri:
Hun kommerdessverre alltid for sent.
Vi kan starte en setning med dessverre og heldigvis, men da kommer verbet etterp:
Dessverre kan hun ikke komme. Heldigvis klarte jeg eksamen.
Det er ogs mulig skille heldigvis og dessverre ut med en pause og komma:
Dessverre, jeg kan ikke komme
Ordstilling i leddsetninger
I leddsetninger kommer subjektet foran verbet:
Subjunksjon subjekt verb
Da han var liten,
Selv om det er kaldt,
Verbet i hovedsetningen kommer rett etter leddsetningen:
Da han var liten, bodde han i Spania. Selv om det er kaldt, gikk de ut.
Det skal vre komma etter leddsetningen
Ordstilling i leddsetninger
Subjunksjon subjekt adverb verb
21
7/31/2019 7540772 Norsk Grammatikk for Internasjonale Studenterniv 2
22/23
Hvis han ikke kommer, .
Hvis han ikke har klart prven, .Adverb som ikke, alltidog aldrikommer foran verbet i leddsetninger
Forog S
Forog S knytter sammen to hovedsetninger. P samme mte som ogog men har disse ordeneingen betydning for ordstillingen.
1 verb subjekt., for hun er flink
., s hun vil gjerne studere.
., og hun vil gjerne studere.
., s n vil hun gjerne studereDerforer et adverb. Nr vi begynner en setning med derfor, kommer verbet etterp:
1 verb subjekt
derfor vil hun gjerne studere
For
Etterforkommer en hovedsetning: for han var ikke frisk.
Likevel, derfor
Likevelog derforer adverb som kan st frst i en hovedsetning. Etterp kommer verbet:Likevelvar han ikke frisk. Derforvar han ikkefrisk.
Hovedsetning
1 verb subjekt adverb
for han var ikke frisk.
likevel var han ikke frisk
selv om, fordi
Etterselv om og fordikommer leddsetning: selv omhan ikke varfrisk.
Leddsetning
subjunksjon subjekt adverb verb
selv om han ikke var frisk
fordi han ikke var frisk
Da eller Nr
Da innleder leddsetninger som forteller om en hendelse eller en tilstand i fortidaNrinnleder en leddsetning som forteller om framtid, og om hendelser som gjentar seg n fortida, eller gjentok seg i fortida.
22
7/31/2019 7540772 Norsk Grammatikk for Internasjonale Studenterniv 2
23/23
Indirekte tale
En fortellende leddsetning starter med at(som kan slyfes).En sprrende leddsetning starter med om eller et annet sprreord.Nr vi innleder med verb i preteritum, er det vanlig bruke preteritum ogs i leddsetningen - i det
frste verbet. Ogs pronomen m ofte forandres. Leddsetning
- Jeg vil ikke dra. Hun sa at hun ikke ville dra
- Har du flyttet? Hun spurte om jeg hadde flyttet.
- Hva sier de? Hun spurte hva de sa.
Som-setning
Som-setninger er leddsetninger som forteller mer om et substantiv som str foran.
et hus som er nytt.
et hus som ikke ligger i sentrum.
et hus som vi liker godt.
et hus som du m se.
et hus som vi nok m pusse opp
Ordet som str i stedet for ordet deti setningen i parentes.