Utbygd grammatikk

4

Iréne Johansson

Utbygd grammatikkSpråktrening i samsvar med Karlstadmodellen

6 instruksjoner och materiell

Velkommen til arbeidsboka! Det du nå holder i hånden er ei bok full av praktiske øvelser som på en enkel og lekpreget måte hjelper dere i språktreningen. Før øvelsene og materiellet presenteres, kommer det en gjennomgang av hvordan boka er strukturert, hva som er viktig å tenke på i språktreningen og en del tips for å forenkle treningen.

Deførstekapitleneidenneboka,setningspuslespillogsetningspuslespill-teknikk, inneholder en gjennomgang av ulike ting som er nyttig å vite omogkunnepåforhåndførengårigangmeddepraktiskeøvelsene.Kapitlenetarblantannetforsegsetningspuslespillteknikk,nyttenavordkortogordbildersamttreningiåutføreenmatchingsøvelseogenkopieringsøvelse.Dennekunnskapenergrunnleggende,ogetråderatdereleserdereopppådettekapitletførderesetterigangmeddeandreøvelsene.Innholdetidettekapitletleggergrunnlagetforenteknikksomderekommertilåhanytteavideandreøvelsene..Ibokapresenteresetterhvertenmengdepraktiskeøvelsertilspråk-

trening.Øvelseneerfordeltpåulikekapitler,ogtilhvertkapittelhøreretegetarbeidsmaterielliformavbilder.DissebildenefinnessamletpådenCD’ensomfølgermed.KapitleneogmaterielletkallesPapirdokker,Scener,Kortspill,Tegne-oglydlek,LekmedtallogBøker.DetteerogsådenavnenematerielletharpåCD’en.

Hvordan boka er strukturertHvert kapittel innledes med en gjennomgang og beskrivelse av det spe-sifikkematerielletsomhørertildepraktiskeøvelseneikapittelet 1 .Hergjøresdetredeforhvordanenkanbrukematerielletoghvilkennytteøvelsenehar.Detgjennomgåsogsåviktigetingåtenkepåiarbeidetmedmateriellet-detkandreiesegomaltfrapraktiskerådomlamineringtilreglerforulikekortspill.Nyttenavøvelseneihvertkapittelsammenfattespådennesidenienrutesomvikaller”Hva?” 2 .Deulikekapitleneinneholderulikemengderbildemateriell.Hvert

enkeltbildemateriellietkapittelpresentereshverforsegetteratmateriel-let som helhet er beskrevet innledningsvis 3 .Vedpresentasjonenavhvert

instruksjoner och materiell 7

materiell,finnesenrutesomheter”Mål!” 4 .Idenrutenkanderesehvormangepraktiskeøvelsersomdetgåranåutføremeddetspesifikkemateri-elletogakkurathvasomtrenesgjennomdisseøvelsene.Vedpresentasjonenavhvertenkeltmateriell,finnesdetetbilde

av det aktuelle materiellet 5 .NavnetpåmaterielletstårogsåpådenmedfølgendeCD’en.PåCD’enliggeraltmaterielletsamletimapper,kapittelforkapittel.JobberdereforeksempelmedpapirdokkerogvilhentedetmaterielletfraCD’en,sååpnerderemappen”Papirdokker”,ogimappenliggeraltderetrengertilkapitteletforåkunnegjennom-føreøvelsene.Nårdepraktiskeøvelsesmomentenetartil,finnesdetaktuellebilde-

materielletforklartmednavnvedeteget”materiellsymbol” 6 . Ved dette symbolet står det også om øvel-sen krever noe mer enn selvebildemateriellet.Detkandreiesegomvannløseligepenner,pratebobleroglignende.Enbeskrivelseavhvordanderepraktiskskalbegynnemedøvelsenfølgersenere.Pånoenstederitekstenforekommerdetordsomermarkertmedgrå

farge 7 .Underdisseordenefølgerenforklaringavordet.Detertenktsomenstøttevedvanskeligereord,foratdereikkeskalhektedereoppiogståfastpånoesommuligenskanværevanskeligåforstå.Vedhverenkeltøvelsefinnesdetogsåensjekkliste 8 .Dennelisten

redegjørforhensiktenmedhverenkeltøvelse,hvaenoppnårmeddetspesifikkeøvelsesmomentet.Sjekklistenerogsåtenktsomenstøtteforatdereskalhuskehvaderehargjortoghvaderetrengeråøvemerpå.Denpersonensomtreningenermentfor,kallesgjennomgående

ihelebokafor”eleven”.Elevenkanværeetbarnellerenvoksen,ogøvelsenekanheletidentilpassestilelevensalderogutvikling.Treningen

20 PAPIRDOKKER PAPIRDOKKER 21

Papirdokker er et enkelt og tydelig materiell å bruke ved språk-trening. Dere kan leke med dokkene, spille rollespill, prate om hvordan dokkene ser ut og hva de har på seg. Variasjonene er uendelige! I dette kapittelet gis det forslag på øvelser som gir trening til begrepsutvikling, setningsbygging, ordbøyninger, ut-tale og evne til å ta en annens perspektiv.

Det fi nnes tre ulike typer papirdokker. Det er PAPIRDOKKENE ÅSA, PELLE OG JANNE (1), PROSODIDOKKER (2) OG PÅKLEDNINGSDOKKER (3). Papirdokkene Åsa, Pelle og Janne kan dere selv sette andre navn på, gjerne navn som er aktuelle for eleven. Prosodidokkene består av åtte familier med spesi-elt navngitte papirdokker. Dokkenes navn skal blant annet gi muligheter til trene uttale. Påkledningsdokkene er papirdokker med utbyttbare klær og ansikter. Vi kaller dem Åsa, Pelle og Janne, men som vi nevnte, kan disse navnene skiftes ut med navn som betyr noe for eleven.

Det gis en oversikt over de ulike øvelsene i tabellen nedenfor. Hvordan de praktiske øvelsene kan utføres, er beskrevet under det respektive materiellet, det vi si de tre ulike typene av papirdokker som vi forholder oss til.

Tabell 4 Oversikt over øvelser med papirdokker

DEL AV SPRÅKET ØVELSE 1 2 3

Leksikon Begreper x x x Begrepshierarki x x Jente- gutt x Voksen- barn x Pronomen x xSyntaks Setningsbygging x x xMorfologi Komparasjon xUttale Ordprosodi x Funksjon Perspektiv x x x

Papirdokker kan brukes til mange ulike øvelser. I dette kapittelet gis det forslag til øvelser som trener begrepsutvikling, setningsbygging, ordbøyninger, uttale og evne til å ta en annen talers perspektiv.

22 PAPIRDOKKER PAPIRDOKKER 23

Dette materiellet består av totalt 27 papirdokker som utfører ulike handlinger. Det er ni dokker som forestiller ei jente som heter Åsa, ni dokker forestiller en gutt som heter Pelle og ni dokker forestiller en gutt som heter Janne. Åsa, Pelle og Janne er aktører som eleven skal skape handlinger med på en scene som forestiller en lekeplass. Denne scenen fi nner du på CD’en, kapittel ”Scener”. Før papirdokkene blir aktører, må eleven bli godt kjent med dem. Det kan være hensiktsmes-sig å presentere noen papirdokker om gangen.

Tips! Navnet på papirdokkene kan dere selv bytte ut. Velg da navn som er aktuelle for eleven.

PAPIRDOKKENE ÅSA, PELLE & JANNE) – ØVELSE 1

Aktuelle begreper i materiellet

MateriellA Papirdokkene Åsa, Pelle og JanneA Pratebobler A Ordkort – kort med ulike farger som brukes for å

markere ordklasse/kategori, noen ganger har kortene tekst, noen ganger er de uten tekst.

DE VIKTIGE BEGREPENE I DENNE ØVELSEN ER:Navn Åsa, Pelle og Janne (eller de navnene dere selv velger til papirdokkene)Substantiv albue arm bein bryst bukser fi ngrer fot frisyre hals hånd hår hårbånd

jakke kjole kne langfi nger lillefi nger lue mage nakke pekefi nger ringfi n-ger rygg shorts skuldre stump/bakende støvler tommel T-skjorte vrist øyebryn øyer

Adjektiv bøyd kroket rett spenstig samt de fargene som brukes til papirdokkeneVerb ake gynge gå krabbe krype ligge sitte springe

Presenter ei papirdokke om gangen eller la papirdokka presentere seg selv ved hjelp av pratebobler. Ved å legge en prateboble ved siden av papirdokkas ansikt, signaliseres det at det er dokka som prater, for eksempel «Jeg heter Åsa» eller «Jeg er ei jente».

Gå gjennom alle detaljene på papirdokkene og kontroller at elev-en kan begrepene. Skriv nøkkelordene på ordkort. Fortsett med å bli kjent med papirdokkene på samme måte som den første. Så snart eleven kjenner navnene på papirdokkene, kan dere begynne å bruke dem i andre øvelser og leker. Prat om følgende over- og underordnede begreper: KROPPSDELER - arm, bein, mage, rygg, stump/bakende og fot.FINGRER- tommel, pekefi nger, langfi nger, ringfi nger og lillefi nger.ARM- fi ngrer, hånd, albue og skulder.KLÆR- kjole, bukser, jakke, T-skjorte og shorts.

Tips! Presenter papirdokkene samtidig som dere fargelegger dem. Tydelig-gjør over- og underbegreper ved å legge ordkortene i sorterte bunker etter de ulike kategoriene.

Sjekkliste!A Eleven kan de viktige begrepene

som brukes i øvelsen.A Eleven forstår og sier eller bruker

tegn for og bruker de ordene som er nye.A Papirdokkene er introdusert for

eleven.Papirdokka Åsa Papirdokka Pelle Papirdokka Janne

1. Aktuelle begreper i materiellet2. Setningsbygging

Papirdokka ÅsaÅ

21 64 7

8

3

5


skal være morsom, og eleven må kjenne seg motivert for at treningen skal være vellykket. Materiellet til de ulike øvelsene er forslag til materiell som kan brukes, men dette materiellet kan byttes ut med annet materiell som eleven viser større interesse for. Bilder kan for eksempel byttes ut med foto av personer som eleven kjenner, og papirdokkene kan byttes ut mot andre figurer, for eksempel figurer i plast. Før en legger til rette for materiell og øvelser, kan dette være nyttig å tenke på, slik at øvelsenes innhold og hensikt ikke går tapt fordi eleven er uinteressert.

Tenk igjennom hva som trengs av tilpassing av materiellet til den personen som trener. Bytt ut materiellet som følger med denne boka med andre figurer eller bilder/foto hvis eleven synes det er mer inter-essant. Det skal være gøy å trene på språk, og eleven må kjenne seg motivert for at det skal lykkes.

Hvordan språktreningen kan legges oppFør dere setter i gang med språktreningen, er det nyttig å ha tenkt gjennom hvordan treningen skal foregå. Det kan være er stor fordel for eleven hvis dere skaper en bestemt ramme rundt språktreningen. Denne rammen kan spare energi for alle parter, og den kan bidra til at dere ikke raser gjennom en øvelse eller et materiell. Det er fort gjort at en oppgave blir for raskt utført og med for lite variasjon, selv om eleven egentlig skulle trenge mange og varierte gjennomganger og repetisjoner.

Et forslag til arbeidsgang kan se ut som følgende fem faser:

1 Den første fasen innebærer at dere skaffer dere kjennskap til hva eleven kan og hva som er det neste skrittet i utviklingen. Det vanskelige er ikke å se for stort på det. Det gjelder å finne de små skrittene der målene er så beskjedne at de kan oppnås innen rimelig tid, og så tydelige at både eleven og andre merker når målene er oppnådd. Det som gjelder er at eleven skal gå fra det som er lett, til det som er litt vanskeligere. Dette skrittet er på en måte avgjørende for hvordan treningen blir.

2 I den andre fasen forberedes eleven på den oppgaven som skal trenes. Materiell som skal brukes, kan lages sammen med eleven. Samtidig som dere maler, klipper eller laminerer, prater dere om materiellet på ulike måter. Materiellet blir presentert for eleven. Opp gaven kan også presenteres ved at du utfører oppgaven og at eleven er tilskuer. Det kan være behov for en eller flere presentasjoner

Tenk igjennom hva som trengs av tilpassing av materiellet til den personen som trener. Bytt ut materiellet som følger med denne boka med andre figurer eller bilder/foto hvis eleven synes det er mer interessant. Det skal være gøy å trene på språk, og eleven må kjenne seg motivert for at det skal lykkes.


hvorelevenertilskuer.Pådennemåtenblirelevenlitttryggerepådetnye,ogfornoenelevererdetteenanledningtilålæremye.

3 Nårmaterielletogoppgavenerpresentert,erdetelevensinturtilåværeaktiv.Elevenkandahabehovforfulloppmerksomhetogkon-sentrasjonomoppgaven.Fornoeneleverkandetværeenfordelåredusereforstyrrendeinntrykk,ogformangeerdetnyttigåtrenesammenmedenvoksenietroligmiljø.Detkanogsåværenyttigåtenkeimindreskrittidennefasen.Oppgavenkanførstgjøresavelevensammen med den voksne, senere ved at eleven imiterer eller kopierer denvoksneogtilsluttvedatelevengjøroppgavenpåegenhånd.

4 Såsnartelevenbegynneråforståoppgavenogbeherskerdensomenmodell,skaltreningengåovertilgeneralisering.Dettebetyratelevengjør den samme øvelsen og bruker det samme materiellet, men i ulike sammenhengerogsammenmedulikepersoner.Pådenmåtenfårelev-enmangeulikeerfaringer,ogdisseerfaringenetilsammengjøratdennyekunnskapenellerferdighetenblirettemamedmangevariasjoner.

5 Densistefasenerdensomvarerallerlengst.Detgjelderatelevenfåroppleve nytte og glede av det nyinnlærte i noen av hverdagens mange smårutiner.Detteerviktigforatkunnskapenellerferdighetenikkeskalglemmesbort.Deterselvsagtogsåavgjørendeforelevenslysttilåanstrengeseg,trenesegoglærenytt.

Hvordan materiellet kan brukesNårderevelgermateriell,erdetviktigåtautgangspunktieleven.Detteskjeriløpetavdenførstefasenavspråktreningen.Iløpetaventrenings-periodekandetværegreitåarbeidebaremedetmateriellogåfølgedenarbeidsgangensomerforeslåttimateriellet.Ienannenøvingsperiodemåderekanskjebrukefleretypermateriellsamtidigogvelgenoenellerflereøvelserfradettemateriellet.Dettebetyratnoenøvelserietmateriellkangjøres ved en anledning, og at de vanskeligere øvelsene i samme materiell sparestilensenereanledning.Kanskjetrengerelevenåtrenepersonligpronomen,komparasjonogrelativsetning.Ettipserdaatderebrukertabell1påside10ogleterframtildeøvelsenesomfinnesiulikemateriell.Itabell1finnesdetengrovsortertrekkefølgemellomoppgaveneslikat

delettestestårøverstoppeihverrute,ogdevanskeligstelengstnede.Altmaterielletkanbrukestilåtrenebegreper,refleksjonogset-

ningsbygging.


Tabell 1 Kapittelhenvisning til ulike øvelser

leksikon BegreperPreposisjonerPersonlig pronomenHvorfor-spørsmålTallFørst- så- til sist/slutt

Alt materiellS T&L K3T&L3 K4 K5 P1 P2 P3K4 B3LTLT K4 K6

semantikk Betydninger og setningssammenheng

Alt materiell

syntaks Koordinasjon innen frasenSammensatt setningNektende setningRelativsetningAktiv- passiv setning

S K1S K4 K6 K3B9T&L3 K4 K5 K3K6

morfologi GenitivFlertallTempusUbestemt artikkelKomparasjon

P3K2K4 K5 K6 B9K2 B8T&L2 P3

prosodi KvantitetOrdbetoningFrasebetoning

P2K1 K2K1 K3

pragmatikk KommentarFortellingPlanleggingPerspektiv

SS K5S B7S P B8

bevissthet Fonologisk bevissthetOm tidenOppmerksomhetsskifte innhold- form

K2B1B2 B4 B5 B6

uttale Stigende- fallende tone konsonanter og vokaler

T&L

pseudoskriving,-lesing

Alt materiell

tegnforklaringS (s. 41) ScenerS1 (s. 42) LekeplassenS2 (s. 47) LandskapetT&L (s.101) Tegne- & lydlekT&L 1 (s. 102) Veier T&L 2 (s. 104) Fallskjermhoppere og edderkopperT&L 3 (s. 108) Tegne, lytte, velgeK (s.55) KortspillK1 (s. 57) Og-spilletK2 (s. 61) LydlottoK3 (s. 72) PreposisjonsspilletK4 (s. 78) Spillet Hva gjør de?K5 (s. 87) TempusspilletK6 (s. 94) Spillet Hvem jager hvemLT (s. 115) Lek med tallP (s. 21) PapirdokkerP1 (s. 22) Papirdokkene Åsa, Pelle og JanneP2 (s. 25) ProsodidokkerP3 (s. 35) PåkledningsdokkerB (s. 123) BøkerB1 (s. 124) DagbokB2 (s. 127) Form og fargebokB3 (s. 129) Hvor-mange-bokaB4 (s. 131) Boka Åsas sakerB5 (s. 135) Boka Jannes klærB6 (s. 139) Boka Pelles sakerB7 (s. 143) Skal-bokaB8 (s. 147) Boka Lotta sier; ”jeg vil ha...”B9 (s. 151) Boka om Emmy


ASK i materielletASK(alternativogsupplerendekommunikasjon)kansiesåværeenannenmåteåuttryk-kedetsomskalsiespåennvedtale.Dettekangjørespåmangeulikemåter,ogderforfinnesdetogsåmangeulikeformerforASK.VanligvistenkerenatASKbrukessomstøtteelleralternativtiltalenikommunikasjon..IdennebokabrukesASKframforaltsompedagogiskverktøy,og

påtreulikenivåer.PådetførstenivåetbrukesgrafiskASK,ogdetteerførstogfremstbilderavulikeslag.Pådetandrenivåetbrukesform,farge,dimensjonogfigurerpåenmetaforiskmåte,detvilsiatdebrukesioverførtbetydning.PådettredjenivåetbrukestegnogskriftsomASK,ogdefungererogsåsomstøtteikommunikasjon.

Det skrives ikke i øvelsene at tegn skal brukes sammen med talen.Detteerunderfor-stått.Hviselevenharnytteavtegnsomstøttetiltalen,skaldetselvfølgeligbrukes.

Tips! Alt bildemateriell lages med fordel sammen med eleven. Materiellet fargelegges og klippes ut. Ved å gjøre dette, får dere inn et ekstra trening-smoment i og med at materiel-let gjøres kjent for eleven. Det anbefales å laminere materiellet fordi det øker holdbarhe-ten. Tanken er jo at en skal jobbe ofte med dette materiellet.

For å forenkle treningsmomentet, kan det være en god ide å gjøre ferdig kortene i rik-tige farger slik at de alltid er for hånden. Det er også lurt å laminere ordkortene slik at de enkelt kan kompletteres med bøyningsendelser som skrives med vannløselig tusj hvis be-hovet er til stede.

For å gjøre treningen ekstra morsom, kan en forsøke å veve inn så mye som mulig i alt annet en gjør sammen med eleven. En kan for eksem-pel telle i alle mulige sammenheng-er, når en går på tur, når en dekker bordet og så videre. Lydtrening kan utføres på samme måte, i de vanlige gjøremålene i hverdagen.

PåCD’enfinnerdere,itilleggtilaltbildemateriellet,ogsåmalertilor-dkort, lottoplate, pratebobler, skriveplate samt en illustrert instruksjon tilhvordanbøkeneikapitteletombøkerkanlagespåenenkelmåte.

Fargelegg og klipp gjerne til materiellet sammen med eleven. Det blir en trivelig stund der dere får inn et eks-tra språktre-ningsmoment.

12 setningspuslespill

bøker 143

Skal-boka består av åtte bildesider som kan bindes sammen til ei bok. Bildesidene forestiller personer og dyr som gjør ulike ting, for eksem-pel spiller tennis eller kjøper is. Ved hjelp av Skal-boka kan dere trene blant annet aktuelle begreper og reflektere omkring innholdet på bildene. Materiellet gir også god mulighet til å trene betydningene i begrepene «skal», «ten-ker» og «har til hensikt å».

1. Aktuelle begreper i materiellet2. Refleksjon3. Setningsbygging4. Pseudolesing

Ska - boken

skal-boka

144 bøker

skal-boka – øvelse 1

Aktuelle begreper i materiellet

Materiell:A Bildene til skal-bokaA Ordkort

de viktige begrepene i denne øvelsen er:Substantiv bart bein båtlue caps dyne forkle fotsåler hestehale husgavl klinkeku-

ler kremmerhus laken madrass musefletter penger piknik putevar racket stige tennisball

Verb betale flytte-på grave klatre krype spille-tennis Preposisjon under

Gå systematisk gjennom alle begreerp som finnes på bildene. Skriv de ordene som er nye eller vanskelige for eleven på ordkort.

skal-boka - øvelse 2

Refleksjon

Materiell:A Bildene til skal-boka

Samtal rundt hvert bilde på en slik måte at det mulige innholdet på bildene blir grundig omtalt. Det gjør ikke noe om bildenes innhold er ulikt fra gang til gang, hovedsaken er at det blir meningsfulle sammen-henger. Ha spørreordene hvem, hvor, hva, hvordan, når og hvorfor som støtteord for deg selv, selv om du bør unngå å bombardere eleven med spørsmålene. Tenk spesielt på å løfte fram at det som skjer på bildene er viljehandlinger. Personene skal gjøre noe, de tenker å gjøre noe fordi de har spesielle motiv for det. Med dette perspektivet blir særlig spørsmålet hvorfor, viktig.

Sjekkliste!AEleven har trent på å tenke om-

kring bildenes innhold.

Sjekkliste!A Eleven kan de viktige begrepene.A Eleven har lært seg å forstå, si

eller vise med tegn samt bruke de ordene som er nye.

bøker 145

skal-boka - øvelse 3

Setningbygging

Materiell:A Bildene til skal-bokaA Ordkort eller ordbilder

Tabell 32 Fargekoding setninger

fargekoding setninger

Gutten skal spise is

Guttene skal flytte TV-en

Hunden skal gjemme beinet

Gutten skal legge puslespill

Jenta skal krype under senga

Gutten skal slå på ballen

Gutten skal klatre opp stigen

Gutten og jenta skal spise

Arbeid med et bilde om gangen. Demonstrer øvelsen ved å «skrive» bildenes tekst med de fargekodete, tomme ordkortene, med ordbilder eller med en blanding av tomme ordkort og ordbilder. Les det som er skrevet i tale og tegn. Be så eleven om å skrive og lese for deg på samme måte. Du kan gjerne la din fargekodete setning ligge igjen på bordet slik at eleven bare kan kopiere den til å begynne med. Gi all nødvendig hjelp, men la eleven forsøke først. Gi også hånd- over- håndhjelp til å vise tegn for begrepene skal = tenker = har til hensikt.

Sjekkliste!A Eleven har lært seg de åtte nøkkel-

frasene utenat.A Eleven kan skrive den grammatiske

strukturen ved hjelp av tomme, fargete ordkort eller ordbilder.A Eleven kan lese, det vil si tolke det

som er skrevet.

146 bøker

skal-boka – øvelse 4

Pseudolesing

Materiell:A Skal-boka

I takt med at bildene læres inn kan dere binde sidene sammen til ei bok. Når dette er gjort, kan eleven pseudolese boka, hvilket betyr at han/hun leser bildene ved å prate eller vise med tegn. Det innholdet som eleven gir bildene, kan da variere fra en gang til en annen.

Sjekkliste!AEleven kan pseudolese, det vil si

lese bildene ved å prate eller vise tegn.

bøker 147

Boka Lotta sier; «jeg vil ha…» består av totalt 27 bilder. Et av bild-ene forestiller ei jente som heter Lotta. Navnet på Lotta kan dere naturligvis endre til et annet som er interessant for eleven. Bildet av Lotta skal klippes til størrelsen av en halv A4-side. Øvrige bilder i ma-teriellet, som forestiller ulike dyr, gjenstander og klær, skal klippes ut til kort. Ved hjelp av boka kan dere blant annet trene ubestemt artikkel en, ei og et, og dere kan også trene på å ta en annens perspektiv.

1. Aktuelle begreper i materiellet2. Refleksjon3. Ubestemt artikkel en, ei og et4. Jeg-øvelse5. Pseudolesing

Boka Lotta sier; «jeg vil ha…»

Utbygd grammatikk

Documents