Statsbudsjettet 2019 · 2018-10-09 · Statsbudsjettet 2019 Oktober 2018 Nyhetsbrev Skatt og avgift Regjeringen fremmet 8. oktober sitt forslag til statsbudsjett for 2019. Som ventet

Statsbudsjettet 2019

Oktober 2018

NyhetsbrevSkatt og avgift

Regjeringen fremmet 8. oktober sitt forslag til statsbudsjett for 2019. Som ventet foreslås det endringer i rentebegrensningsregelen som langt på vei samsvarer med høringsutkastet fra mai 2017. Skattesatsen på alminnelig inntekt foreslås redusert fra 23 til 22 prosent. Samtidig økes eierskatten slik at den samlede beskatningen av selskap og eier opprettholdes på samme nivå. Formuesskatterabatten på arbeidende kapital og tilhørende gjeld økes fra 20 til 25 prosent. Det foreslås også betydelige endringer i hjemmehørendebegrepet og i skattereglene for forsikringsforetak. Endringene i rentebegrensningsreglene og i hjemmehørendebegrepet vil bli utdypet og analysert i egne nyhetsbrev.

1 Selskapsskatt

For finansskattepliktige foretak skal skattesatsen for alminnelig inntekt fortsatt være 25 prosent. Innenfor særskatteregimene skjer det provenynøytrale omvekslinger som følge av reduksjonen av skattesatsen for alminnelig inntekt. Grunnrenteskatten for vannkraft økes med 1,3 prosentenheter til 37 prosent, og samlet marginalskatt blir da 59 prosent (mot 58,7 prosent i fjor). For petroleum økes særskattesatsen til 56 prosent, slik at marginalskatten holdes uendret på 78 prosent. Samtidig justeres friinntektssatsen fra 5,3 til 5,2 prosent.

1.2 Endringer i rentebegrensningsregelen

1.2.1 BakgrunnI 2014 ble det innført regler som begrenser rentefradrag på lån mellom nærstående parter. I forslag til Statsbudsjettet for 2019 foreslås det vesentlige endringer i rentebegrensningsreglene. Nedenfor følger en kort gjengivelse av dagens regelverk og de mest sentrale endringsforslagene.

1.1 Redusert skattesats på alminnelig inntektSkattesatsen på alminnelig inntekt reduseres fra 23 til 22 prosent f.o.m. inntektsåret 2019.

2 | Nyhetsbrev skatt og avgift

1.2.2 Gjeldende rett Rentebegrensningsregelen innebærer at skattyters renter på gjeld til nærstående selskaper ikke er fradragsberettiget i tilfeller hvor netto interne rentekostnader overstiger 25 prosent av en såkalt skattemessig «EBITDA» (alminnelig inntekt/årets underskudd tillagt netto rentekostnader og skattemessige avskrivninger). For å anses som nærstående part, kreves direkte eller indirekte eierskap eller kontroll med minst 50 prosent. Renter på gjeld betalt til uavhengig tredjepart (eksterne renter) er i utgangspunktet fullt ut fradragsberettiget, men vil kunne fortrenge fradrag for interne renter. Videre vil renter på ekstern gjeld der nærstående part har stilt sikkerhet for lånet, kunne omklassifiseres til interne rentekostnader.

Rentebegrensningsregelen kommer kun til anvendelse dersom netto rentekostnader overstiger et terskelbeløp på 5 millioner kroner.

Avskåret rentefradrag kan fremføres til fradrag i de ti påfølgende inntektsårene innenfor fradragsrammen det enkelte år.

1.2.3 Ny rentebegrensningsregel for selskaper i konsern – eksterne renter omfattesBakgrunnen for regjeringens forslag er at gjeldende regelverk gir flernasjonale konsern anledning til å foreta tilpasninger gjennom gjeldsskifting, ved at man eksempelvis finansierer norske konsernselskap med mye eller lite gjeld avhengig av om kreditor er hjemmehørende i et lav- eller normalskatteland.

For å motvirke overskuddsflytting, foreslås at gjeldende rentebegrensningsregel utvides til også å gjelde eksterne renter for skattytere som inngår i et konsern.

Forslaget innebærer som et utgangspunkt at både interne og eksterne rentekostnader avskjæres dersom netto rentekostnader overstiger 25 prosent av skattemessig EBITDA. Det er imidlertid foreslått noen viktige unntak fra dette utgangspunktet.

Økning av terskelbeløpDet foreslås at rentebegrensningsreglene i konsern bare skal komme til anvendelse dersom netto rentekostnader overstiger 25 millioner kroner (5 millioner kroner per selskap under dagens regelverk) i inntektsåret. Det foreslås at terskelbeløpet skal gjelde samlet for netto rentekostnader i samtlige norske konsernselskaper i konsernet.

UnntaksreglerVed at eksterne renter omfattes, øker sannsynligheten for at renter i ordinære låneforhold vil rammes. Departementet foreslår derfor at det innføres en todelt unntaksregel hvor man sammenligner egenkapitalandelen hos skattyter med tilsvarende egenkapitalandel i konsernregnskapet(balansebaserte unntaksregler):

1. Selskapsnivå: Dersom skattyter godtgjør at egenkapitalen i regnskapsmessig balanse ikke er lavere enn forholdet mellom egenkapitalen og balansesum i konsernregnskapet globalt, foreslås det at skattyter likevel kan kreve fullt fradrag for sine rentekostnader.

2. Nasjonalt nivå: I de tilfeller skattyter inngår i et konsern med flere norske konsernselskaper, foreslås det at skattyter kan kreve fullt fradrag for sine rentekostnader dersom skattyter godtgjør at egenkapitalandelen for de norske enhetene i konsernet samlet sett ikke er lavere enn egenkapitalandelen i konsernregnskapet globalt.

Regjeringen presiserer at det skal være valgfritt å benytte unntaksreglene på selskapsnivå, eller samlet for den norske delen av konsernet. Valgfriheten innebærer at et konsern hvor den norske delen av konsernet har lavere egenkapitalandel enn konsernet globalt, likevel vil kunne ha enkeltselskaper i Norge som kan benytte unntaksregelen på selskapsnivå. For rene norske konsern innebærer imidlertid unntaksregelen på nasjonalt nivå at man alltid vil oppnå fullt fradrag for konsernets rentekostnader. Når alle enhetene i konsernet er norske foreligger det ikke risiko for overskuddsflytting. Det er således tilstrekkelig for innenlandske konsern å godtgjøre at konsernet ikke består av utenlandsk selskap mv.

Det foreslås også et unntak fra unntaket for selskaper i konsern ved at renter betalt til nærstående (f.eks. personlig aksjonær) utenfor konsernet vil kunne rammes av rentebegrensningsregelen. Dette kan innebære at selskap med samlede rentekostnader som overstiger fradragsrammen på 25 prosent av EBITDA, og som oppfyller vilkårene etter ovennevnte unntaksregel, likevel vil kunne få avskåret rentefradraget for renter betalt til nærstående part utenfor konsernet. Dette vil kunne være aktuelt i tilfeller hvor konsernet har lån til personlig aksjonær eller selskaper som eier 50 prosent av aksjene uten å kvalifisere under det regnskapsmessige konsernbegrepet.

Fradragsrammen – skattemessig EBITDAFradragsrammen skal fortsatt beregnes med utgangspunkt i alminnelig inntekt hensyntatt mottatt eller avgitt konsernbidrag. Departementet ser imidlertid muligheten for å omfordele fradragskapasitet innad i konsern i kombinasjon med de foreslåtte unntaksreglene. For å unngå at ett av selskapene i den norske delen av konsernet kunne påberopt seg den balanseførte unntaksregelen på selskapsnivå, og samtidig delt hele sin fradragskapasitet med andre norske selskaper i konsernet, foreslås det at fradragsrammen ikke justeres opp for konsernbidrag som mottas fra selskap som benytter den balanseførte unntaksregelen.


Renter til fremføringEtter gjeldende rett kan skattyter ikke fradragsføre tidligere avskårede (fremførbare) rentekostnader dersom samlede rentekostnader (årets og fremførbare rentekostnader) ligger under terskelbeløpet.

I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås nå en endring som innebærer at skattyter likevel skal kunne kreve fradrag for årets og fremførte rentekostnader innenfor fradragsrammen i inntektsåret selv om summen av disse ligger under terskelbeløpet.

For øvrig foreslås ingen endring i retten til fremføring av avskårede rentekostnader i ti år.

1.2.4 Eksisterende regel videreføres for norske selskaper utenfor konsernDagens regelverk foreslås videreført for norske selskaper utenfor konsern. Dette innebærer at renter på lån fra nærstående långiver til selskap utenfor konsern vil kunne være gjenstand for begrensning i fradragsretten dersom netto rentekostnader overstiger 25 prosent av selskapets skattemessige EBITDA.

For norske og flernasjonale konserner innebærer forslaget til regelendringer isolert sett en innstramming, men dette er ment å veies opp ved at unntaksregelen hensyntar øvrig finansieringsstruktur i konsernet samt forslaget til økt terskelverdi. Hvorvidt dette vil slå positivt eller negativt ut for den enkelte skattyter sammenlignet med dagens regler, vil kunne variere avhengig av konsernets kapitalstruktur og organisering. Det forventes imidlertid at forslaget vil bidra til økte inntekter til statskassen på kort sikt og til å beskytte det norske skattefundamentet på lengre sikt.

1.2.5 IkrafttredelseReglene er foreslått endret med virkning fra og med inntektsåret 2019.

1.3 Endringer i hjemmehørendebegrepet

1.3.1 Gjeldende rettEtter gjeldende regler vil et selskap stiftet etter utenlandsk rett anses hjemmehørende i Norge dersom selskapets ledelse på styrenivå skjer i Norge. For selskapet stiftet etter norsk rett er vurderingen av hvor selskapet er hjemmehørende mer sammensatt og uklar. Utgangspunktet er at norskstiftede selskaper er hjemmehørende i Norge, men dersom et selskapets ledelse på styrenivå og selskapets drift er flyttet ut av Norge, kan selskapet etter en nærmere vurdering anses å være hjemmehørende i utlandet. I denne vurderingen vektlegges faktorer som lokalisering av hovedadministrasjon, daglig ledelse under styret og stedet for årlig generalforsamling samt fordeling av funksjoner mellom Norge og utlandet.


1.3.2 Foreslått regel for selskaper stiftet i NorgeRegjeringen foreslår i statsbudsjettet at selskap stiftet i henhold til norsk selskapsrett som hovedregel skal være skattemessig hjemmehørende i Norge. Bestemmelsen får også anvendelse på allerede utflyttede selskap.

1.3.3 Foreslått regel for selskaper stiftet i utlandetEtter forslaget skal også selskap stiftet i utlandet anses som skattemessig hjemmehørende i Norge dersom «reell ledelse» utøves her. Ved vurderingen av reell ledelse skal det foretas en konkret vurdering av hvor ledelse på styrenivå og daglig ledelse utøves. Stedet for daglig ledelse er som hovedregel stedet hvor de som inngår i den daglige ledelsen arbeider og oppholder seg. Ved avgjørelsen av hvor ledelse på styrenivå foregår er det sentralt å se hen til hvor styremedlemmene vanligvis utfører sine verv og oppholder seg ettersom stedet hvor styremøtene avholdes ikke nødvendigvis er det samme stedet hvor ledelsen på styrenivå faktisk utøves.

Dersom det er usikkert hvor ledelse på styrenivå og daglig ledelse utøves, eller ledelse på styrenivå og daglig ledelse utøves i forskjellige land, vil øvrige omstendigheter ved selskapets organisering og virksomhet være særlig relevante i vurderingen. Stedet for avholdelse av generalforsamlingen, hvor selskapets kontorer befinner seg og hvor selskapets virksomhet eventuelt kan sies å drives er relevante momenter i slike situasjoner.

1.3.4 Betydningen av bosted etter skatteavtaleRegjeringen foreslår likevel et unntak for selskap bosatt i et annet land etter skatteavtale, slik at disse selskapene ikke skal kunne opprettholde status som skattemessig hjemmehørende i Norge etter internretten dersom selskapet anses som skattemessig hjemmehørende i et annet land etter skatteavtalen.

Status som hjemmehørende i Norge vil opphøre fra det tidspunktet selskapet regnes som skatteavtalebosatt i den annen stat. Det kreves dermed at bostedsspørsmålet er løst etter skatteavtalen. Dersom det sentrale vurderingstemaet i skatteavtalen er hvor selskapets virkelige ledelse befinner seg, er det tilstrekkelig at selskapet ved leveringen av skattemeldingen, foretar en vurdering av hvor de er bosatt etter skatteavtalen og at dette kan dokumenteres. Etter Finansdepartementets oppfatning kan skattemyndighetene også kreve innsyn i korrespondanse mellom styremedlemmer i selskapet i den utstrekning korrespondansen gjelder forhold av betydning for selskapets skatteplikt og kontroll.

Dersom skatteavtalen derimot krever at bostedsspørsmålet skal avgjøres av statenes kompetente myndigheter, kreves det at norske skattemyndigheter kommer overens med utenlandske myndigheter om hvor det aktuelle selskapet er hjemmehørende.

Frem til enighet er oppnådd vil ikke selskapet oppfylle vilkåret om å være bosatt i en annen stat etter skatteavtalen. Ofte vil heller ikke selskapet ha krav på skatteavtalefordeler i denne perioden. Regjeringen påpeker at i slike tilfeller vil dobbeltbeskatning unngås ved å innrømme kredit for skatt betalt i utlandet. Ettersom en kompetent myndighetsavgjørelse kan være en langvarig prosess uten noen forpliktelse for statenes myndigheter til å bli enige om selskapets bosted, vil de selskapene som rammes havne i en svært uheldig situasjon. På grunn av kreditreglenes utforming vil ikke nødvendigvis dobbeltbeskatningen unngås slik som regjeringen legger opp til.

En konsekvens av forslaget er at flere selskap som tidligere ikke har blitt ansett som skattemessig hjemmehørende i Norge, eller begrenset skattepliktig hit, anses som skattemessig hjemmehørende her. Særlig for bransjer hvor det er vanlig å ha egne forvaltningsselskap som for eksempel innenfor kapitalforvaltning og skipsfart, kan lovforslaget medføre at norsk forvaltning av utenlandske selskap innebære at det utenlandske selskapet anses som skattemessig hjemmehørende i Norge. En slik situasjon kan gi opphav til dobbeltbeskatning av de selskapene som rammes.


Selv om et selskap stiftet etter norsk selskapslovgivning ikke anses som skattemessig hjemmehørende i Norge etter skatteavtalen, foreslås det at disse selskapene likevel skal være pliktige til å levere skattemelding, oppgave over opplysninger om kontrollerte transaksjoner og til å utarbeide internprisingsdokumentasjon.

1.3.5 Overgangsregel – fastsetting av skattemessig åpningsbalanseDepartementet foreslår også egne overgangsregler for fastsetting av skattemessig åpningsbalanse for selskap som blir alminnelig skattepliktig til Norge som følge av forslaget. Inngangsverdi for driftsmidler ved inntreden av norsk skatteplikt, skal settes til anskaffelsesverdi fratrukket beregnede avskrivninger i eiertiden. For andre eiendeler samt gjeldsposter settes skattemessig inngangsverdi til markedsverdi per 31.12.2018.

1.3.6 IkrafttredelseEndringene i hjemmehørendebegrepet trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019. Selskap med avvikende regnskapsår omfattes av endringene fra og med første regnskapsår som starter etter 1 januar 2019, men ikke senere enn 1. januar 2020. Videre skal disse fastsette skattemessig åpningsbalanse per siste dag i det regnskapsår som går forut for det regnskapsår endringene får virkning.

1.4 Endringer i skattereglene for forsikringsforetakFinansdepartementet foreslo i et høringsnotat av 7. februar 2018 omfattende endringer i skattereglene for forsikrings- og pensjonsforetak. Forslagene i proposisjonen innebærer at hovedpunktene i høringsforslaget følges opp. Det legges opp til et nytt skille mellom skattereglene for henholdsvis skadeforsikringsforetakene på den ene siden, og livsforsikrings- og pensjonsforetakene på den andre siden.

1.4.1 Skadeforsikring

GenereltFor skadeforsikringsforetak legger departementet til grunn at fradrag for avsetninger etter forslaget begrenses til avsetninger for sannsynlige fremtidige kostnader knyttet til forsikringsforpliktelser. Fradragsregelen basere på følgende regnskapsmessige størrelser:

► Avsetning for ikke opptjent bruttopremie► Avsetning for ikke avløpt risiko► Brutto erstatningsavsetning

Effekten av at dagens regler for fradrag for avsetninger til premie- og erstatningsavsetninger endres er liten isolert sett. Effekten av at det ikke lenger vil være fradrag for øvrige avsetninger er imidlertid betydelig, herunder vil midlertidige forskjeller tilknyttet tidligere sikkerhetsavsetninger oppløses. I tillegg vil avsetninger til naturskadefond, garantiordningen og reservefond i sjøtrygdelag ikke lenger kunne føres til fradrag.

Det beløp som kommer til beskatning ved overgangen til nye regler skal utgjøre en egen skatteposisjon som inntektsføres lineært med 10 prosent årlig fra og med 2018.

Reelt gjensidig sjøforsikringsforetakI proposisjonen forslås at også reelt gjensidige sjøforsikringsforetak skal omfattes av forslaget som gjelder for skadeforsikringsforetak generelt fra og med inntektsåret 2018. Departementet viser i denne forbindelse til at det pågår en notifikasjonsprosess mot ESA om høringsforslaget, og at denne ikke er ferdig. Departementet gir uttrykk for at man fortsatt vil arbeide med sikte på å få godkjent særregler for gjensidige sjøforsikringsforetak.


1.4.2 Livsforsikring og pensjon

Inntekter knyttet til eiendeler i kundeporteføljen skal beskattes i samsvar med regnskapetDepartementet foreslår i proposisjonen å videreføre høringsforslaget om at skattlegging av inntekter og kostnader knyttet til eiendeler i kundeporteføljen (gevinst, tap og utbytte) skal foretas i samsvar med regnskapet. Dette innebærer at inntekter og kostnader i kundeporteføljen beskattes (ikke bare innvinnes og tidfestes) i samsvar med regnskapet. Samtidig oppheves tidligere særregler for skattlegging innenfor kundeporteføljene knyttet til bl.a. fritaksmetoden og fast eiendom.

Overgangsregler Departementet foreslår en egen overgangsregel vedrørende inntektsføring og fradragsføring av verdiendringer fra eiendeler og forpliktelser som forvaltes i investeringsvalg- og kollektivporteføljen. For inntektsåret 2018 skal skattemessige verdier og forpliktelser per 31. desember 2018 for eiendeler som forvaltes i investeringsvalg- og kollektivporteføljen fastsettes i tråd med regnskapsreglene. Endringen i løpet av året vil være skattepliktig eller fradragsberettiget for inntektsåret 2018.

For å avdempe effekten av inntektsføringen foreslår departementet at netto skattepliktig inntekt knyttet til gevinst og tap på urealiserte eiendeler i 2018 som overstiger selskapets fremførbare underskudd fra tidligere skattleggingsperiode kan føres på selskapets gevinst- og tapskonto.

1.4.3 IkrafttredelseDet foreslås at endringene trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2018.

1.5 Næringsbeskatning for øvrig

1.5.1 Høring av kildeskatt på renter og royaltiesBetaling av renter og royalties fra Norge til utlandet er etter gjeldende regler fritatt for kildeskatt. I årets statsbudsjett varsles det at det vil bli sendt ut høringsnotat om kildeskatt på renter og royalty i 2018 og lovforslag i 2019. Dette er i tråd med signal fra Finansdepartementet gitt i Stortingsmelding 4 (2015-2016).

1.5.2 Bank og finans – overgangsregler i forbindelse med IFRS 9Flere banker har gått over til den nye regnskapsstandarden IFRS 9 fra 1. januar 2018. Regjeringen foreslår at man får skattemessig fradrag for implementeringseffekten i sin helhet i 2018. Endringen foreslås å tre i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2018.

1.5.3 Status for finansskattFinansskatt for virksomheter som driver finansiell aktivitet ble innført i 2017 og består av to elementer. Det ene elementet er ekstra skatt på lønn, som utgjør 5 prosent av grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Det andre elementet er høyere skattesats på selskapsoverskuddet som fastholdes på 25 prosent for inntektsåret 2019, som nevnt ovenfor.

Regjeringen orienterer om at det utredes en ny modell for finansskatt der merverdien fra arbeidskraft og kapital slås sammen til ett felles skattegrunnlag med én skattesats, med sikte på at forslag om endringer kan fremmes i forbindelse med statsbudsjettet for 2020. I denne forbindelse vil regjeringen også følge opp varslede tiltak mot tilpasninger ved fellesregistrering i konsernforetak.

2.1 Skatt på alminnelig inntekt og personinntektSkattesatsen på alminnelig inntekt reduseres fra 23 til 22 prosent f.o.m. inntektsåret 2019. For å begrense provenytapet av lavere skatt på alminnelig inntekt økes satsene i trinnskatten.

2.2 Økt oppjusteringsfaktor på eierinntekt (utbytte mv.) For å opprettholde samlet marginalskatt på utbytte på 2015-nivå, dvs. når man ser selskap og personlig eier under ett, økes oppjusteringsfaktoren for eierinntekt (utbytte mv.) til 1,44. Effektiv skattesats på eierinntekten (før skjermingsfradrag) blir da isolert 31,68 prosent (22 prosent x 1,44).

2.3 Formuesskatt – økt verdsettelsesrabatt på «arbeidende kapital»Regjeringen foreslår å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler (herunder næringseiendom) fra 20 til 25 prosent, med tilsvarende reduksjon i verdien av tilordnet gjeld. Som tidligere gjelder rabatten kun aksjer mv. som eies direkte av en formuesskattepliktig.

Det foreslås videre å øke bunnfradraget i formuesskatten til 1,5 millioner kroner (3 millioner kroner for ektepar). Det foreslås ikke endringer i formuesskattesatsen.

Endringene skal ha virkning fra og med inntektsåret 2019.

2.4 Aksjesparekonto

2.4.1 UtbytteASK-ordningen gir adgang til utsatt beskatning av gevinster ved realisasjon av verdipapirer, og kan opprettes av personlige skattytere bosatt i EØS. Ordningen omfattet opprinnelig ikke utbytte. Utbytte skulle i stedet tilordnes aksjonæren direkte og skattlegges med en gang.

2 Personskatt


Finansdepartementet foreslår nå å utvide ASK-ordningen til også å omfatte utbytter, slik at både gevinster og utbytter først skattlegges når midlene tas ut av kontoen. For utenlandske kontohavere oppstår særspørsmål. Norge skattlegger ikke gevinster på aksjer eid av personlige aksjonærer som ikke er bosatt i Norge, men det er kildeskatt på aksjeutbytte til slike personer. Departementet foreslår at gevinster ved realisasjon av verdipapirer på aksjesparekonto eid av utenlandsk kontohaver anses som innskudd på kontoen. Gevinsten kan dermed tas ut skattefritt som tilbakebetaling av innskudd. Ved utdeling av skattepliktig utbytte vil det imidlertid ilegges kildeskatt.

2.4.2 Overføring av verdipapirer mellom aksjesparekontoerDepartementet foreslår at skattyter skal kunne overføre verdipapirer fra en ASK til en annen uten beskatning. Adgangen til overføring skal både gjelde mellom kontoer hos samme tilbyder og mellom kontoer hos forskjellige tilbydere. Videre foreslår departementet at verdipapirer i ASK skal kunne overføres til den annen ektefelles aksjesparekonto ved skilsmisse og til arvingers aksjesparekonto i forbindelse med dødsboskifte.

Endringene er foreslått å tre i kraft straks med virkning for inntektsåret 2019.

2.5 Arbeidsgivers plikter når ansatte mottar tipsRegjeringen vil oppheve særreglene for tips, slik at arbeidsgiver får plikt til å innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift også for lønn i form av tips. Dette innebærer mer ensartede regler for rapportering mv. av ytelser i arbeidsforhold, og at gjeldende skatteplikt følges opp i betydelig større grad enn i dag. Det vil også innebære at det opptjenes rettigheter til trygdeytelser, pensjon og feriepenger.

Allerede vedtatte endringer i bokføringsforskriften innebærer at arbeidsgiver fra 1. januar 2019 uansett må holde oversikt over all tips som mottas fra kundene. Endringene som nå foreslås, innebærer at arbeidsgiver i tillegg må sørge for å ha oversikt over hvordan lønn i form av tips fordeles mellom de ansatte og rapportere dette til skattemyndighetene samt betale arbeidsgiveravgift.

Endringene foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.

2.6 Frist for refusjon av for mye trukket skatt i den nye kildeskatteordningen for utenlandske arbeidstakereDen nye kildeskatteordningen for utenlandske arbeidstakere trer i kraft med virkning for inntektsåret 2019. For skattepliktige som velger å være omfattet av ordningen, vil skatten bli fastsatt ved at arbeidsgiveren foretar skattetrekk.

Departementet foreslår at fristen for å søke refusjon av for mye fastsatt trekk i kildeskatteordningen skal være tre år. Departementet foreslår at utgangspunktet for fristen bør være utløpet av det året kildeskatten er fastsatt for.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.


2.7 Andre utvalgte endringer på personskatteområdetRegjeringen foreslår at:

► Det innføres en øvre beløpsgrense i reisefradraget på 97 000 kroner for arbeidsreiser og besøksreiser både innenfor og utenfor EØS. Det foreslås at beløpsgrensen også skal gjelde for utgifter ved bompasseringer og til fergebilletter samt utgifter til flybilletter.

► De skattefrie satsene for kostdekning på innenlandsreiser uten overnatting reduseres med om lag 100 kroner til en sats på 200 kroner for reiser mellom 6 – 12 timer og med om lag 150 kroner for reiser over 12 timer uten overnatting til en sats på 400 kroner per døgn. Førstnevnte sats blir sammenfallende med satsen for skattefri dekning av overtidsmat. Det vil fortsatt være mulig å få skattefri dekning for høyere, dokumenterte kostutgifter ved reiser.

► Grensen for skattefavorisert sparing til pensjon for næringsdrivende økes fra 6 pst. til 7 pst. av beregnet personinntekt fra næring mellom 1 G og 12 G.

Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2019.

2.8 EiendomsskattRegjeringen foreslår at maksimal skattesats i eiendomsskatten reduseres fra syv til fem promille fra 2020.

Videre foreslås at formuesskattegrunnlag i stedet for egne kommunale eiendomsskattetakster blir obligatorisk ved verdsettelse av boligeiendom for eiendomsskatteformål fra 2020.Det foreslås også en obligatorisk reduksjonsfaktor i eiendomsskattetakstene på 30 pst. for all bolig- og fritidseiendom fra 2020, som skal være lik for all eiendom og en buffer mot at takstene overstiger markedsverdi. Kommunene kan imidlertid velge en høyere reduksjonsfaktor. Det foreslås også en overgangsordning for kommuner som har foretatt alminnelig taksering i 2013 eller senere. Disse kan benytte takseringen til og med skatteåret 2023, men skal benytte en reduksjonsfaktor på 30 pst. Det foreslås ikke endringer i takseringsreglene for fritidseiendommer.

Endringene er foreslått å tre i kraft fra og med 2020.

► Det foreslås ingen regelendringer for merverdiavgiftsområdet. Regjeringen tar imidlertid sikte på å innføre merverdiavgiftsfritak for elektroniske tidsskrifter og elektroniske bøker fra 1. juli 2019.

► Sendinger fra utlandet med en verdi på under 350 kroner inkludert frakt og forsikring, er toll- og avgiftsfrie. Regjeringen vil foreløpig ikke endre denne grensen, men vil avvente hva som blir løsningen i EU.

► Tidligere økning av sjokolade- og sukkervareavgiften reverseres slik at avgiften reduseres til prisjustert 2017-nivå. Det skal nedsettes et utvalg som ser nærmere på denne særavgiften.

► Det foreslås en avstandsdifferensiering av flypassasjeravgiften slik at flyreiser ut av Europa får en høyere sats enn andre flyreiser. Lav sats foreslås satt til kr 75, mens høy sats til kr 200.

► Det foreslås mindre prisjusteringer på de fleste øvrige særavgifter.

4.1 Innføring av razziabestemmelseDepartementet foreslår at skattemyndighetene skal få adgang til å foreta bevissikring. Dette innebærer at skattemyndighetene med tvang kan kreve adgang til lokaler mv. («razzia») for å sikre bevis til bruk i skattesaker. Bevissikring kan imidlertid bare foretas når det er tilstrekkelig grunn til det, og bevissikringen må ikke representere et uforholdsmessig inngrep. Skattytere som rammes av bevissikringen skal ha samme rettssikkerhetsgarantier som når politiet foretar beslag etter straffeprosessloven.

4.2 Opplysningsplikt for formidlingsselskapFinansdepartementet foreslår å innføre opplysningsplikt for digitale formidlingstjenester som har formidlet tjenester eller utleie av kapitalobjekter og tjenester i tilknytning til slik utleie. Slike formidlere skal gi opplysninger til skattemyndighetene om hva formidlingen gjelder og det som er betalt. Opplysningsplikten innføres først for digitale formidlere av utleie av fast eiendom. Formidlere av utleie av fast eiendom som benytter andre formidlingskanaler enn digitale formidlingstjenester skal også ha opplysningsplikt.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft 1. januar 2020.

4 Skatteforvaltning

3 MVA og særavgifter

2018-regler 2019-forslag

Skatt på alminnelig inntekt

Personer 23 % 22 %

Bedrifter 23 % 22 %

Trinnskatt

Trinn 1

Innslagspunkt 169 000 kr 174 500 kr

Sats 1,4 % 1,9 %

Trinn 2


Sats 3,3 % 4,2 %

Trinn 3


Sats 12,4 % 13,2 %

Trinn 4


Sats 15,4 % 16,2 %

Trygdeavgift

Nedre grense for å betale trygdeavgift 54 650 kr 54 650 kr

Opptrappingssats 25 % 25 %

Sats

Lønnsinntekt 8,2 % 8,2 %

Fiske, fangst og barnepass 8,2 % 8,2 %

Annen næringsinntekt 11,4 % 11,4 %

Pensjonsinntekt mv. 5,1 % 5,1 %

Sats på bruttoinntekt for utenlandske arbeidstakere (kildeskatt) - 25 % (ny)

Arbeidsgiveravgift

Sone I 14,1 % 14,1 %

Sone Ia 14,1/10,6 % 14,1/10,6 %

Sone II 10,6 % 10,6 %

Sone III 6,4 % 6,4 %

Sone IV 5,1 % 5,1 %

Sone IVa 7,9 % 7,9 %

Sone V 0 % 0 %

Maksimale effektive marginale skattesatser

Lønnsinntekt ekskl. arbeidsgiveravgift 46,6 % 46,4 %

Lønnsinntekt inkl. arbeidsgiveravgift 53,2 % 53,0 %

5 Oversikt over skattesatser mv.

Pensjonsinntekt 43,5 % 43,3 %

Næringsinntekt 49,8 & 49,6 %

Utbytte 46,6 % 46,7 %

Personfradrag 54 750 kr 56 550 kr

Minstefradrag i lønnsinntekt

Sats 45 % 45 %

Nedre grense 4 000 kr 4 000 kr

Øvre grense 97 610 kr 100 800 kr

Formuesskatt

Kommune

Innslagspunkt 1 480 000 kr 1 500 000 kr

Sats 0,7 % 0,7 %

Stat

Innslagspunkt 1 480 000 kr 1 500 000 kr

Sats 0,15 % 0,15 %

Verdsettingsrabatter

Primærbolig 75 % 75 %

Sekundærbolig (og tilordnet gjeld) 10 % 10 %

Aksjer og driftsmidler (inkl. næringseiendom) og tilordnet gjeld 20 % 25 %

BILDE

Bjørgun JønsbergSelskapsbeskatning

+47 982 06 168

[email protected]

BILDE

Henrik Fantoft-SeielstadSelskapsbeskatning

+47 958 07 895

[email protected]

BILDE

Egil JakobsenSelskapsbeskatning

+47 922 88 885

[email protected]

Redaksjonen i EY

Ansvarlig utgiver: Bjørgun JønsbergRedaktør: Henrik Fantoft-Seielstad

EY | Assurance | Tax | Transactions | Advisory

Om EYEY er en ledende global aktør innen revisjon, skatt, avgift, forretningsjus, transaksjoner og rådgivning. Våre tjenester og vår kunnskap bidrar til å bygge tillit og skape bærekraftig vekst i finansmarkedene og i økonomier rundt om i verden. For å holde løftene overfor interessentene våre, utvikler vi ledere og medarbeidere som arbeider i team på tvers av landegrenser. Vi vil at alt vi gjør skal bidra til at både næringslivet og arbeidslivet fungerer bedre – for våre medarbeidere, våre kunder og samfunnet vi opererer i.

For mer informasjon, se www.ey.no

© 2018 Ernst & Young ASAll rights reserved.


BILDE

Anders B. JohansenInternasjonal selskapsbeskatning

+47 970 83 462

[email protected]

BILDE

Randi KvalsnesAvgift

+47 982 06 142

[email protected]

BILDE

Jørgen Lluka-Martinsen Personbeskatning

+47 922 49 891

[email protected]

BILDE

Lars Vegard JahnsenSelskapsbeskatning

+47 988 94 415

[email protected]

Statsbudsjettet 2019 · 2018-10-09 · Statsbudsjettet 2019 Oktober 2018 Nyhetsbrev Skatt og avgift Regjeringen fremmet 8. oktober sitt forslag til statsbudsjett for 2019. Som ventet

Documents