Skattebetaleren 01 2013

Lønner det seg å avslutte

karrieren i off entlig

sektor?

UTTAKSMOMS

Finansdeparte-mentet på glid ARBEIDSLIV

De skattefrie sluttpakkene LIGNINGSLOVEN

- Staten får penger den ikke har krav på

Selvangivelsen: Gavmilde kan miste fradrag

Planlegg pensjonen din:

Nr 1 2013 www.skattebetaleren.no

SKATTEBETALEREN

bøker og tidsskrifter fra

Se hele boklisten og bestill på revisorforeningen.no Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva.

Årsabonnement:Kr 800,–

Revisjon og RegnskapRevisjon og Regnskap er et ledende fagblad innen revisjon, regnskap, selskapsrett, skatt og avgift. Antall utgivelser i året: 8.

Abonnements prisen for den årlige utgaven av Årsoppgjørsfacta er:

Medlem i Revisor foreningenKr 175,–

Ikke-medlem:Kr 250,–

ÅrsoppgjørsfactaÅrsoppgjørsfacta omtaler de viktigste regnskaps- og skatte reglene som du behøver å være kjent med i forbindelse med årsopp gjøret. Utgivelsesdato i 2013 er 16. januar.

BilBransjen regnskap, skatt og avgift

y(7II2H0*SMNMNT(ISBN 978-82-7082-323-9

Bil er en høyt avgiftsbelagt vare i Norge med et til dels komplisert regelverk. Denne boken gjengir det regelverket næringsdrivende innen bilbransjen har behov for innenfor fagområdene:

• regnskap• skatt• merverdiavgift• særavgifter

En egen artikkel er inntatt i boken for å gi veiledning i forhold til regelanvendelse og aktuelle problemstillinger innenfor disse fag områdene. Problemstillingene er sammensatte og artikkelen gir leseren et grunnlag for selv å ta avgjørelser basert på egne forhold. Artikkelen er skrevet av statsautori serte revisorer Hilde Thorbjørnsen og Espen Thorbjørnsen, skatterådgiver Eigil Holt, avgiftsrådgiver Terje Bakke og tollrådgiver Per Vidar Roligheten, Ernst & Young.

BilBRA

NsjEN

– regnskap, skatt og avgift

2. utgave


Trykt bok kr 450,–

eBok (ab.) kr 400,– påfølgende år kr 250,–*

Bilbransjen Regler for regnskap, skatt og avgift som gjelder næringsdrivende i bilbransjen. Annen utgave juni 2012.

* eBilbransjen er nettbasert. Abonnementet følger kalenderåret.

Kr 675,–

finansielle instrumenter

Bhilland endita vit faccabo. Itatiate noneceperit fugiti bea tium dicaeptatum reruptatio. Loreseq uissunt mo optur? Qui ut quis saesequ idestiam dis es dolum sendi iumquam, te cor rumende veriostorrum fugia tum commo magnimpeles min vendit et alis ipsanima que doloruntur suntiis essecus, test ut iuntionsed modiore sunt qui alit alit facerrum re officitate odistium repudant omnimus net occabor simenihit lacepe et quaerum eum sam verions equiae pratur a vit in por ari busa nissum duciate prem eve lia id et accus eos se et aut volorum non nobis aut ipsape liquae elis doluptaque nonecte mporum quianiendae exerspero esti sitatem quibusam commo lupis eosam nis inulparibus sam quamus denima corerer uptatin rem hari aut fugiat od molupta turesed quamet endio. Dicitem eatusdae repedia ssun tis aliquodissi quam aut et faceatem et exeruntota natur.

y(7II2H0*SMNNKR(Arne Bjørnstadjordet Reidar Jensen Bart Kamp Hans Robert Schwencke Børre Skisland

Regnskapsmessig behandling innenfor GRS, IFRS og IFRS SME

Finansielle instrumenterBoken omhandler regnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter innenfor de tre regnskaps-språkene GRS, IFRS og IFRS SME. Boken er skrevet av en forfattergruppe fra fagavdelingen i BDO: Arne Bjørnstadjordet, Reidar Jensen, Bart Kamp, Hans Robert Schwencke og Børre Skisland. Januar 2013.

fusjon og fisjon – skatt, regnskap, selskapsrett

For å gjennomføre en skattefri fusjon eller fisjon, kreves god innsikt i de skatterettslige, selskapsrettslige og regn-skapsmessige reglene og samspillet mellom dem. Boken er en praktisk veiledning i gjennomføring av fusjon og fisjon, godt illustrert med eksempler. En del sentrale temaer er drøftet teoretisk og grundig. Andre fagområder som kan ha betydning ved gjennomføringen av fusjoner og fisjoner, er også omtalt.

Boken er en veiledning til revisorer, advokater, regnskaps-førere, beslutningstakere, studenter og andre som ønsker å lære mer om fagfeltet og få innsikt i praksis.

En gruppe advokater og statsautoriserte revisorer i Deloitte har skrevet boken.

Torill H. Aamelfot • Stig I. Bjørken • Sylvi Bjørnslett • Kirsten L. Jacobsen • Odd Erik Johansen • Gunlaug N. Wilter

Kr 755,–

Fusjon og fisjon –skatt, regnskap, selskapsrettEn praktisk veiledning i skattefri fusjon og fisjon av aksje selskap. Boken er skrevet av advokater og statsautoriserte revisorer i Deloitte: Torill H. Aamelfot, Stig I. Bjørken, Sylvi Bjørnslett, Kirsten L. Jacobsen, Odd Erik Johansen og Gunlaug N. Wilter. Januar 2013.

InnholdFørste utgave av boken ble utgitt i april 2004 og bygget på NOU 2002:20 Ny bok føringslov og Ot.prp. nr. 46 (2003–2004). Den andre utgaven, som kom i 2005, var oppdatert med den vedtatte loven og forskriften. Den tredje, fjerde og femte utgaven bygget på de foregående, men var korrigert og supplert i samsvar med de endringene som hadde skjedd og de erfaringene som var gjort siden ikrafttredelsen. God bokføringsskikk-uttalelsene (GBS) og dispensasjonspraksisen var tatt hensyn til i om talen av de enkelte lov- og forskrifts bestemmelsene, og god bok-føringsskikk-uttalelsene var tatt inn i vedlegg til boken, i tillegg til bokføringsloven og forskriften.

I denne sjette utgaven er omtalen og bokførings-forskriften oppdatert med forskriftsendringen 24. juni 2010 som med førte at praksisen med å for-skuddsfakturere tjenester på kultur- og idrettsområdet kan fortsette etter at det er innført merverdiavgift på slike tjenester.

MålgruppeBoken er egnet for revisorer, regnskapsførere, bokførings-pliktige og offentlige kon troll myndigheter.

ForfattereStatsautorisert revisor Tove-Gunn Moen (Rogaland Revisjon IKS), statsautorisert revisor Siri Helen Reidulff (Statsbygg) og statsautorisert revisor Terje Tvedt (BDO), de to sistnevnte medlemmer i Bokføringsstandardstyret. Rådgiver regnskap Rune Tystad (Den norske Revisorforening) har bistått for fatterne i arbeidet og også vært ansvarlig for de siste oppdateringene.

Bokføringsloven 7. utgave


BokføringslovenKr 350,–

BokføringslovenEn praktisk veiledning i bokførings reglene med konkrete eksempler og gjengivelse av lov, forskrift og uttalelser om god bokføringsskikk. Syvende utgave er oppdatert pr. 15. oktober 2012. November 2012.

Merverdiavgift i regnskapet 2013

ISBN: 978-82-7082-322-2

2013

Merverdiavgifti regnskapet pr. 1. januar

Kr 250,–

Merverdiavgift i regnskapet 2013Et stikkordsbasert oppslagsverk og nyttig supplement til lov og forskrift, meldinger og uttalelser om merverdi-avgift. Januar 2013.

2013RevisorsHåndbok

y(7II2H0*SMNLQL(

ISBN 978-82-7082-316-1

Revisors Håndbok 2013

Revisors eHåndbok 2013

À jour januar og september

En lisens til elektronisk bok (PDF) følger med den trykte boken.

Logg inn med din eKode* på www.revisorforeningen.no Velg Bøker og tidsskrifter og eBøker Les brukeravtalen* Når du aksepterer brukeravtalen, er du innlogget og kan lese og/eller lagre PDF-filen.

* trykt på 2. omslagsside

Kr 945,–

Revisors Håndbok 2013En samling av de viktigste lover, forskrifter, regler m.m. som gjelder for revisjon og regnskap. En lisens til tittelens eBok følger med papirutgaven. Januar 2013.

Norw

egian Accounting A

ct

Norwegian Accounting Act

Norwegian Accounting Act is an English translation of Act no. 56

of 17 July 1998 relating to annual accounts etc. It is a combined

printed-electronic book. This edition is updated as per 1 July 2011.

Additional updating of the eBook may take place in the

event of post-publishing amendments.

The translation and later amendments have been done by Den

norske Revisorforening.

Norwegian Accounting Act er en engelsk oversettelse av lov av

17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. Boken er to produkter i ett:

trykt bok og elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr.

1. juli 2011. Ytterligere oppdatering av eBoken kan bli gjort

ved endringer som skjer etter utgivelsen.

Oversettelsen og senere oppdateringer er gjort av Den norske

Revisorforening.

Other Norwegian Acts in English translation / Andre lover i engelsk

oversettelse:

Norwegian Bookkeeping Legislation

Norwegian Company Legislation

Norwegian VAT Act

9th edition / 9. utgave

AccountingAct N

OR

WEG

IAN

revisorforeningen.noy(7II2H0*SMNLMN(ISBN: 978-82-7082-312-3

Norw

egian Company Legislation

CompanyLegislation

No

rw

egia

N

revisorforeningen.no

Norwegian Company LegislationNorwegian Company Legislation is an english translation of the two Norwegian Companies acts: •Actno.44of13June1997relatingtolimitedliabilitycompanies •Actno.45of13June1997relatingtopubliclimitedliabilitycompaniesItisacombinedprinted-electronicbook.Thiseditionisupdatedasper 1January2012.AdditionalupdatingoftheeBookmaytakeplaceintheeventofpost-publishingamendments. NorwegianCompanyLegislationwastranslatedin1997byInter-Setandrevisedin2000byDouglasFerguson,GovernmentAuthorisedTranslator,AllegroASSpråktjenester.Lateramendmentshavebeen madebyDennorskeRevisorforeningandDouglasFerguson, AllegroASSpråktjenester.

Norwegian Company Legislation er en engelsk oversettelse av de norske aksjelovene •lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper •lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaperBoken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. 1. januar 2012. Ytterligere oppdatering av eBoken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen. Norwegian Company Legislation ble oversatt i 1997 av Inter-Set og revidert i 2000 av statsautorisert translatør Douglas Ferguson, Allegro AS Språktjenester. Senere endringer er gjort av Den norske Revisorforening og Douglas Ferguson, Allegro AS Språktjenester.

other Norwegian acts in english translation / Andre lover i engelsk oversettelse:

NorwegianBookkeepingLegislationNorwegianAccountingActNorwegianVATAct

y(7II2H0*SMNLTM(

ISBN 978-82-7082-319-2

Engelske oversettelser av norske loverBokføringsreglene (Bookkeeping Legislation) kr 500,–Merverdiavgiftsloven (VAT Act) kr 410,–Regnskapsloven (Accounting Act) kr 390,–Aksjelovene (Company Legislation) kr 520,–

Med trykt eksemplar følger en lisens til tittelens eBok.

Norw

egian VAT Act

VAT ActNorwegiAN


Norwegian VAT Act

Norwegian VAT Act is an english translation of Act no. 58 of 19 June 2009 relating to value added tax (the VAT Act), in force from 1 January 2010. This is a combined printed-electronic book, updated as per 1 July 2011. Additional updating of the eBook may take place in the event of post-publishing amendments. The translation has been done by Douglas Ferguson and Diana Killi, government Authorised Translators, Allegro AS Språktjenester.

Norwegian VAT Act er en engelsk oversettelse av lov av 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven), som trådte i kraft 1. januar 2010. Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF), og denne utgaven er oppdatert pr. 1. juli 2011. Ytterligere oppdatering av eBoken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen. Norwegian VAT Act er oversatt av statsautoriserte translatører Douglas Ferguson og Diana Killi, Allegro AS Språktjenester.

other Norwegian Acts in english translation / Andre lover i engelsk oversettelse:

Norwegian Bookkeeping LegislationNorwegian Accounting ActNorwegian Company Legislation


ISBN: 978-82-7082-311-6

y(7II2H0*SMNLLQ(

Legislation

Norw

egian Bookkeeping Legislation


BookkeepingLegislation

No

rw

egia

N


Norwegian Bookkeeping Legislation is an english translation of the Norwegian Bookkeeping act of 19 November 2004, the regulation of 1 December 2004 and the Statements on good Bookkeeping Practice issued by the Bookkeeping Standards Board. it is a combined printed-electronic book. This edition is updated as per 1 January 2012. additional updating of the eBook may take place in the event of post-publishing amendments.

Norwegian Bookkeeping Legislation was translated in 2005 by Douglas Ferguson and Diana Killi, government authorised Translators, allegro aS. Later amendments have been made by Douglas Ferguson.

Norwegian Bookkeeping Legislation er en engelsk oversettelse av den norske bokføringsloven av 19. november 2004, bokføringsfor-skriften av 1. desember 2004 og Bokføringslovutvalgets uttalelser om god bokføringsskikk. Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. 1. januar 2012. Ytter ligere oppdatering av eBoken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen.

Norwegian Bookkeeping Legislation ble oversatt i 2005 av statsauto-riserte translatører Douglas Ferguson og Diana Killi, Allegro AS. Senere endringer er gjort av Douglas Ferguson.


Norwegian Company LegislationNorwegian accounting actNorwegian VaT act

y(7II2H0*SMNMKS(

ISBN 978-82-7082-320-8

20309_Ann_Bøker_Tidsskrifter_januar2013_RR.indd 1 17.01.13 10.16










y(7II2H0*SMNMNT(ISBN 978-82-7082-323-9




BilBRA

NsjEN


2. utgave






Kr 675,–











Kr 755,–











ISBN: 978-82-7082-322-2

2013


Kr 250,–



y(7II2H0*SMNLQL(

ISBN 978-82-7082-316-1







Kr 945,–


Norw

egian Accounting A

ct















Revisorforening.


oversettelse:



Norwegian VAT Act


AccountingAct N

OR

WEG

IAN


Norw


CompanyLegislation

No

rw

egia

N






y(7II2H0*SMNLTM(

ISBN 978-82-7082-319-2



Norw

egian VAT Act

VAT ActNorwegiAN


Norwegian VAT Act






ISBN: 978-82-7082-311-6

y(7II2H0*SMNLLQ(

Norw




No

rw

egia

N








y(7II2H0*SMNMKS(

ISBN 978-82-7082-320-8











y(7II2H0*SMNMNT(ISBN 978-82-7082-323-9




BilBRA

NsjEN


2. utgave






Kr 675,–











Kr 755,–











ISBN: 978-82-7082-322-2

2013


Kr 250,–



y(7II2H0*SMNLQL(

ISBN 978-82-7082-316-1







Kr 945,–


Norw

egian Accounting A

ct















Revisorforening.


oversettelse:



Norwegian VAT Act


AccountingAct N

OR

WEG

IAN


Norw


CompanyLegislation

No

rw

egia

N






y(7II2H0*SMNLTM(

ISBN 978-82-7082-319-2



Norw

egian VAT Act

VAT ActNorwegiAN


Norwegian VAT Act






ISBN: 978-82-7082-311-6

y(7II2H0*SMNLLQ(

Norw




No

rw

egia

N








y(7II2H0*SMNMKS(

ISBN 978-82-7082-320-8











y(7II2H0*SMNMNT(ISBN 978-82-7082-323-9




BilBRA

NsjEN


2. utgave






Kr 675,–











Kr 755,–











ISBN: 978-82-7082-322-2

2013


Kr 250,–


2013

RevisorsHåndbok

y(7II2H0*SMNLQL(

ISBN 978-82-7082-316-1







Kr 945,–


Norw

egian Accounting A

ct















Revisorforening.


oversettelse:



Norwegian VAT Act


AccountingAct N

OR

WEG

IAN


Norw


CompanyLegislation

No

rw

egia

N






y(7II2H0*SMNLTM(

ISBN 978-82-7082-319-2



Norw

egian VAT Act

VAT ActNorwegiAN


Norwegian VAT Act






ISBN: 978-82-7082-311-6

y(7II2H0*SMNLLQ(

Norw




No

rw

egia

N








y(7II2H0*SMNMKS(

ISBN 978-82-7082-320-8











y(7II2H0*SMNMNT(ISBN 978-82-7082-323-9




BilBRA

NsjEN


2. utgave






Kr 675,–











Kr 755,–











ISBN: 978-82-7082-322-2

2013


Kr 250,–



y(7II2H0*SMNLQL(

ISBN 978-82-7082-316-1







Kr 945,–


Norw

egian Accounting A

ct















Revisorforening.


oversettelse:



Norwegian VAT Act


AccountingAct N

OR

WEG

IAN


Norw


CompanyLegislation

No

rw

egia

N






y(7II2H0*SMNLTM(

ISBN 978-82-7082-319-2



Norw

egian VAT Act

VAT ActNorwegiAN


Norwegian VAT Act






ISBN: 978-82-7082-311-6

y(7II2H0*SMNLLQ(

Norw




No

rw

egia

N








y(7II2H0*SMNMKS(

ISBN 978-82-7082-320-8


S � / �� 3

InnholdLeder 4

Siden sist 6

Leserinnlegg 8

Den viktige G-en 10 Slik finner man og bruker man grunnbeløpet.

Avslutte karrieren i offentlig sektor? 12Pensjonsplanlegging kan gi deg mer i pengepungen.

Finansdepartementet på glid 18Moms på uttak av tjenester.

Kan miste rett til skatteklasse 2 20

Gavmilde kan miste tusenlapper i fradrag 23Ikke fritt frem for å flytte fradrag til ektefelle.

Har ikke straffet noen 24Tiltakene mot kontantøkonomi har kanskje skremt noen.

Betale arveavgift uten å motta arv? 26

De skattefrie sluttpakkene 28

Kutter formuesskatt 31Unge som har mottatt forsikring etter ulykke skjermes.

Jakter gavetriksing med aksjer 32Høye negative RISK-beløp gir muligheter for null skatt.

Vil vurdere selskapsskatten 33Regjeringen skal nedsette ekspertutvalg.

Globale fondsfavoritter 34Dette er fondene som er verdt en ekstra titt.

– Staten får penger den ikke har krav på 36Vil ha endringer i fristreglene i ligningsloven

Frister til besvær 38

Tilleggsskatt i usikre saker 39

Vi svarer deg 40

Oss skattebetalere imellom 42

Rolf kommenterer 46

Kan miste rett til skatteklasse 2Begrepet enslig forsørger får nytt meningsinnhold i år. Side 20

De skattefrie sluttpakkeneUtbetalinger fra arbeidsgiver når du må slutte i jobben. Side 28

Ny takst på boligenSide 40

Ny takst på boligenSide 40

4 S � / ��

Tall som teller Skattefritt

STIG FLESLAND

Klagesak

Aldri før har så mange klaget på ska eoppgjøret som i 2010. Vi omtalte de e her i Ska e-

betaleren i � or, uten at det avstedkom særlig med oppmerksomhet.

Det skyldes kanskje at forklarin-gen på hvorfor antall klager hadde økt voldsomt, fra noe over 60.000 til over 100.000 på bare to år, var plausibel. Hovedforklaringen til Ska edirektoratet var nemlig at man hadde innført et ny system og nye rutiner, noe som medførte at det nå var mer som ble registrert som klager enn tidligere.

Tallene for 2011 kom i løpet av høsten i � or, og viste at det kanskje var noe i denne forklaringen, et-tersom klagetallene var li fallende. I løpet av 2011 var det «bare» re over 90.000 klager som kom inn.

Men så kom det andre tall. Tall som var gamle, men like fullt foruro-ligende.

Tall fra Ska edirektoratet viser at ska eklagenemndene har få stadig mer å gjøre. I 2009 behandlet nemndene 3.126 saker. De e økte kra� ig, til 3.712 saker, i 2010 og det økte y erligere til 2011. Da ble 3.829 klagesaker behandlet av ska ekla-genemndene i de fem forskjellige

ska eregionene. På to år har altså antall klagesaker

til ska eklagenemndene økt med over 20 prosent. Det er ikke så rent lite, og det er grunn til å stille spørs-mål ved hvorfor det er slik.

Statistikken fra Ska edirektoratet viser også at stadig � ere får medhold i ska eklagen sin. I 2009 � kk 617 (19,7 prosent av klagerne) fullt medhold og i 2010 � kk 694 (18,7 prosent av klagerne) fullt medhold. Til 2011 var de e økt til 982 (25,7 prosent) som � kk fullt medhold.

Tar vi i tillegg med de som � kk delvis medhold viser tallene at Skat-teetaten tar helt eller delvis feil i 43,5 prosent av klagesakene.

Med tanke på at det gjøres feilvur-deringer fra Ska eetaten i en god del saker ville etaten være tjent med å være noe mer forsiktig i sin kom-munikasjon. Vi har gjenta e ganger hørt, o� e mellom linjene, at folk � est vil snyte på ska en dersom de får anledning til det.

Men det hender også at Ska e-etaten tar feil. Vi håper etaten er like ivrig e er å � nne feil på egen hånd som man er på å � nne feil hos skat-tebetalere.

3,3 % Anslått arbeidsledighet i Norge i 2015

4,8 %Anslått gjennomsnittlig utlånsrente for rammelån i 2015

28,3 %Anslått boligprisvekst i Norge i perioden 2012-2015

45 % Andel av befolkningen som lever i en bolig som er større enn 100 kvadratmeter

555.202BNP per innbygger i Norge (2011)

SKATTEBETALEREN

Øvre Vollgate 13Postboks 213 Sentrum, 0103 OsloTelefon 22 97 97 [email protected]

REDAKTØR:Stig [email protected]

ABONNEMENT:Skattebetaleren inngår i medlem skapet i Skattebetaler foreningen.Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 370 kroner.

ANNONSER:John Larsen, Media TeamTelefon: 22 09 69 [email protected]

GRAFISK PRODUKSJON:Medier og Ledelse ASTelefon: 98 88 17 88

TRYKK:Kroonpress, Estland

UTGIVER:Skattebetalerforeningen

ISSN 0333–3868

Uni Økonomi® - ett system, utallige muligheter

5 5 3 8 7 7 7 7 - w w w. u n i m i c r o . n o - s a l g @ u n i m i c r o . n o

Regnskap fra A til Å!Norges beste regnskapsprogram med enkel fakturering, gode rutiner for

betalingsoppfølging, smart bokføring, webtjenester, gode rapporter og nå også med

Næringsoppgave for 2012.

Prøv systemet gratis på våre nettsider: www.unimicro.no

Regnskaps-program fra:

1390,-eks. mva

PC World Norge September 2010

PC World Norge August 2011

Norges beste regnskapsprogram med enkel fakturering, gode rutiner for

PC World Norge September 2010PC World Norge September 2010PC World Norge

PC World Norge

PC World Norge September 2012

6 S � / ��

Siden sist

…for 30 år sidenHvis du er i tvil om du har rett til f.eks. et fradrag i inntekten, så før det opp i selvangivelsen og redegjør grundig for saken. Det kan ikke skje noe verre enn at du får nei. Dette er det beste gene-relle rådet jeg kan gi, sier advokat Finn Stranger i Norsk Skattebetalerforening, en forening som pussig nok bare har 7000-8000 medlemmer.Aftenposten 22. januar 1983

… for 20 år sidenÅrhundrets baksmell venter tusen-vis av skattebetalere, frykter Skattebetalerforeningen:

– Mye tyder på at fjorårets skattekort ikke tok nok hensyn til virkningene av den nye skattereformen, sier direktør Erik Stenbeck. Arbeiderbladet 2. februar 1993

… for 10 år sidenSkatteekspert og administrerende direktør i Skattebetalerforeningen Tore Fritsch reagerer på Stortingets goder.

– Stortingsrepresentantene vedtar skattereglene for befolkningen, men har eget regelverk for seg selv. Det liker vi dårlig, sier han.

Fritsch ser gjerne at representantene får økt lønn, mot at de frasier seg de gunstige skattefordelene.

– De har godt av å kjenne på krop-pen det regelverket de selv pålegger oss andre, sier Fritsch. VG.no 25. februar 2003

Historisk blikk på Skattebetalerforeningen

Innsigelser om livrente

I løpet av 2012 tok 115 nye perso-ner kontakt med Ska eetaten for å fortelle at de har formue og inn-

tekter i utlandet som de ikke har opp-gi til beskatning. I samme periode ble det også gi vedtak om ska eamnesti til 124 personer. De e omfa et også saker fra tidligere år.

Det skriver Ska eetaten i en presse-melding.

Ordningen med frivillig re ing innebærer at personer som har formue i utlandet det ikke er betalt ska av tidligere slipper å betale tilleggsska

på opptil 60 prosent hvis de frivillig og på eget initiativ tar kontakt med Ska eetaten. Selv om man kan få så-kalt ska eamnesti på denne måten, må man likevel betale inntekts- og formuesska på de beløpene som er unndra , i tillegg til renter.

Siden 2007 har 900 personer bedt Ska eetaten om frivillig re ing. Det innebærer at det kan beregnes ska på et samlet beløp på mer enn 28 milliar-der kroner i formue og 1,2 milliarder kroner i inntekt samt beregnes arveav-gi� av 37 millioner kroner.

på opptil 60 prosent hvis de frivillig og på eget initiativ tar kontakt med Ska eetaten. Selv om man kan få så-kalt ska eamnesti på denne måten, må man likevel betale inntekts- og formuesska på de beløpene som er

115 ba om skatte amnesti

Er livrente uten re til tilbake-betaling ved død å regne som ska epliktig formue? Nei,

mener Finansnæringens Fellesor-ganisasjon, som i et brev har bedt Finansdepartementet om å vurdere en lovendring.

Før 2007 ble ikke livrente uten re til tilbakebetaling regnet som skat-tepliktig formue. Men med virkning fra og med inntektsåret 2007 ble det innført formuesska eplikt for investe-ring i livrenteforsikringer.

– Bakgrunnen for endringen var ønske om likebehandling mellom ulike former for � nansiell sparing, jf. Ot. Prp. nr. 1 (2006-2007) punkt 5.3.4. Det ble ikke kny et særlige produktkrav til livrenter som ble om-fa et av endringen, og det ble således ikke gjort unntak for livrenter uten re til tilbakebetaling ved død, skriver � nansminister Sigbjørn Johnsen i et svar på et skri� lig spørsmål fra Jørund H. Rytman (Frp).

Johnsen viser videre til brevet fra � -nansnæringen, og skriver at spørsmå-let nå er «til vurdering i departemen-tet», og at en eventuell lovendring vil bli forelagt Stortinget på vanlig måte.

S � / �� 7

Siden sist Skattebetaleren.no – alltid oppdatert!

Skattebibelen tilgjengeligMed sine 1560 sider er Skattedi-rektoratets Lignings-ABC 2012/13 mer å regne som en bibel enn en «håndbok». Bare innholdsforteg-nelsen er på 25 sider, så det er ikke noe sengelektyre for den jevne skattebetaler vi snakker om.

For profesjonelle aktører, og for skattebetalere som er godt over gjennomsnittet interesserte i skatt, er boken derimot et viktig hjelpemiddel. Den tar for seg skat-teåret 2012, og vil bli flittig brukt i løpet av de neste månedene.

For det første gjennomgår den det meste du måtte ha av spørsmål knyttet til ligningen, og den er enkel å finne frem i. Innholdsfortegnelsen, og boken

for øvrig, tar for seg temaene i alfabetisk rekkefølge. Dermed er det bare å slå opp på riktig bokstav. Og skulle du ikke finne det du er på jakt etter i innholdsfortegnelsen er det også en rikholdig stikkords-liste på bokens siste sider.

Det er også lett å finne frem til hva som er endringene fra tidligere år, ettersom dette er godt markert i boken. Dette er nyttig for leseren som på

den måten kan oppdatere seg hurtig. Boken foreligger i papirs form, men er også tilgjengelig på Skatteetatens hjemmesider.

Selv om boken er god, detaljert og gir deg nødvendig kunnskap, er det verdt å bemerke at den ikke er nøytral. Den gir uttrykk for Skat-tedirektoratets syn fortolkning av rettskildene. Dersom redaksjo-nen har vært i tvil om enkelte av løsningene i boken er ikke dette noe som fremkommer. På den annen side: Dersom noe ikke står i boken har ikke Skattedirektoratet konkludert.

Det er derfor en bok man kan ta bokstavelig.

Aktuell bok

Med et enkelt, lite grep får du selvangivelsen to uker før de � este andre.

Utsendelsen av selvangivelsen skjer i år e� er påsken. Tirsdag 2. april begyn-ner Ska� eetaten å sende ut brevene med selvangivelsen. Fra og med samme dag er selvangivelsen også tilgjengelig i Altinn for alle ska� ebetalere.

Men det � nnes en mulighet til å mo� a selvangivelsen to uker tidligere - lenge før påskeroen senker seg. Du

kan nemlig få tilgang til selvangivel-sen allerede fra 19. mars, vel å merke dersom du er elektronisk bruker (e-bruker) hos Ska� eetaten. De� e kan du bli ved å gi di� samtykke i Altinn.

Dersom du er registrert som e-bru-ker innen 1. mars, vil du ha tilgang til selvangivelsen to uker før de andre.

Som e-bruker mo� ar du både selvangivelsen og ska� eoppgjøret elektronisk. Det er kun personlige ska� ytere som kan beny� e tjenesten.

Har du sjekket ska� ekortet di� grundig?

Da (forslaget til) statsbud-sje� et for 2013 ble lagt frem i oktober i � or fremkom det at alle med sekun-dærbolig ville få en høyere verdse� ing av boligen sin i år. Nå er fasiten kom-met, og den viser at ligningsverdien på sekundærboliger gjør et hopp på hele 39 prosent.

Grunnen til de� e er todelt.For det første er det en generell pris-

stigning på boliger for tiden. Denne er i ska� ekortet anta� å være omtrent 11 prosent fra starten av 2011 til utløpet av 2013.

Dernest er det nye regler som gjør

at formuen til dem med to eller � ere boliger øker til dels kra� ig. Sekun-dærboliger skal nemlig fra og med 2013 verdse� es til 50 prosent av anta� markedsverdi, mot 40 prosent i 2012.

Dermed vil en sekundærbolig med ligningsverdi på 800.000 kroner i 2012 ha en ligningsverdi på over 1,1 millioner kroner i 2013.

Ta derfor en ekstra kikk på ska� e-kortet di� dersom du har en sekun-dærbolig. Selvangivelsen for 2013 får du først neste år, men det kan like fullt være ny� ig å dobbeltsjekke tallene i ska� ekortet allerede nå - så unngår du kanskje en overraskelse om 14 må-neder.

Slik får du selvan-givelsen før andre

Bolig-verdihopp på 39 prosent

Lignings-ABC 2012/13

Forlag: Gylden-dal Akademisk

Utgivelse: 2013

8 Skattebetaleren nr 1 / 2013

Leserinnlegg

Problemer med utflyttingI dag godtas ikke folkeregisterets

registreringer av skatteetaten (folke registeret er en del av skat-

teetaten) som krever et såkalt «Certi-ficate of Residence» fra bostedslandet til utflytteren. Dette dokumentet kan være svært problematisk å fremskaffe (og relativt enkelt å forfalske hvis nødvendig) og jeg som nå er bosatt i Frankrike (som kan betraktes som et relativt sivilisert land) har hatt proble-mer med å fremskaffe dette.

Etter en lang prosess fant jeg et skjema på den Franske Stats inter-nettsider. Etter en del forhandlinger fikk jeg skjemaet bekreftet av de lokale skattemyndigheter som ikke tidligere har hatt spørsmål om dette.

Dette kreves nå følgende av norske myndigheter:

En person som hevder å være bosatt i et annet land etter skatteavtalens ar-tikkel 4 må dokumentere dette overfor norske likningsmyndigheter. Det må legges fram en bekreftelse fra skat-temyndighetene i dette landet som uttrykkelig angir at skattemyndighe-

tene anser ham for å være skattemessig bosatt der etter skatteavtalen. Bekref-telsen må vise til skatteavtalen med Norge, og den må angi hvilket tidsrom bekreftelsen gjelder for. Skattekonto-ret kan kreve at det legges fram en ny bekreftelse for hvert inntektsår.

Dokumentet kreves også å ikke være eldre enn 3 måneder. Og kreves i visse tilfeller å fremlegges hvert år som gir dermed samme saksbehandling av skatteetaten hvert år. Sysselsettings-tiltak?

I og med at de lokale franske skat-temyndigheter ikke finner kravet om «Certificate of Residence» i skatteav-talen og at de ikke kjenner til denne type attest anmodet jeg de norske myndigheter om å utstede et «Certifi-cate of Residence» for å dokumentere at jeg fortsatt blir betraktet som bosatt i Oslo og dermed ikke skal skatte i Frankrike. Jeg mottok dermed en flott attest fra Skatteetaten som bekrefter at jeg bor – i FRANKRIKE! Men beskat-tes i Norge etter «intern rett»!

Skatteloven sier også følgende:§ 2-1. Person bosatt i riket(6) Med bolig menes: ■■ boenhet med innlagt helårs vann

og avløp, med mindre boenheten i henhold til reguleringsplan, kom-muneplanens arealdel eller andre offentligrettslige regler på utflyttings-tidspunktet ikke kan benyttes som bolig, og

■■ enhver boenhet som faktisk er benyttet som bolig.

Dette vil si at en bolig med utedo

og brønn på Eidsvolls plass er en fri-tidsbolig mens en med innlagt vann og avløp på samme adresse er det ikke.

Jeg mener at når den norske lovgi-vende forsamling fastlegger bestem-melser om hva som er en fritidsbolig i skatteloven er det en form for overfor-mynderi som egentlig ikke burde utø-ves av skatteetaten – og burde påtales av den lovgivende forsamling. Beliggenhe-ten av en fritidsbolig og komforten i bo-ligen bør ikke legges inn i skatteloven. Hva ville vel nordmenn med fritidsbo-lig f.eks. i Spania gjøre om det ikke var innlagt vann og avløp i boligene? Og hvorledes skal man behandle en «fri-tidsbolig» i Trysil eller Hemsedal med boblebad og svømmebasseng?

Når botid i Norge kommer inn som en del av den skattemessige situasjon kan man stille spørsmål om hva den lovgivende forsamling godtar uten be-merkninger. Og at skatteetaten har sine private fortolkninger over hvor folk bor. Det at skatteetaten «mener» at utflyt-tede nordmenn kommer ofte tilbake til Norge og at det derfor er arbeidsbespa-rende at de ikke blir meldt ut og senere inn i riket igjen. Som sagt enten bor man i Norge eller så gjør man det ikke. Det burde ikke være en fortolkningssak hos skatteetaten. Å dokumentere 61 da-gers opphold i Riket med fri bevegelse til og fra våre naboland er også i dag en situasjon som er helt tullete.

Disse elementene bør fjernes fra skatteloven!

Per Leikvang

Skattebetaleren nr 1 / 2013 9

I 2011 kom skattereformen for pen-sjonsinntekter. Ca. en tredjepart av dagens pensjonister fikk skat-

teøkninger. De var omtrent dobbelt så høye som det regjeringen hadde antydet da reformen ble presentert for offentligheten. Den sosiale profilen var også høyst underlig. Favorisert ble den som hadde lav pensjon og høye renteinntekter, mens livets jevne sli-ter som hadde opparbeidet seg en solid pensjon, og som allerede var utenfor arbeidslivet, ble truffet hardest. Ikke å undres at dette ble kalt for et pen-sjonsran.

I etterhånd er det kommet svært mange kritiske kommentarer. For la-vere pensjoner ble det f.eks. en langt høyere skatt å betale dersom man også hadde gjeldsrenter å betjene. Slikt er jo ikke uten videre enkelt å forstå, og Finansdepartementet måtte i all hast snekre sammen «overgangsløsnin-ger».

Nasjonaløkonomisk betyr økning av pensjonskatt for en tredjepart av Norges pensjonister svært lite. Det blir bare et tynt argument igjen: Pensjo-nistene har råd til å betale mere skatt.

Til det er å bemerke at det er svært mange andre i Norge som har råd til å betale mere skatt, hvis man først skal tenke langs de baner.

Videre utvikling:For å se fremover har jeg tatt ut-

gangspunkt i forslag til statsbudsjett for 2013 fra både Regjering, Høyre og Frp. Selv om det bare er regjeringens statsbudsjett som får virkning i 2013, er det likevel viktig å se hva andre par-tier mener. Her er føringer som peker inn i neste Stortingsperiode, og det er den vi kan påvirke.

Høyre har presisert at de ønsker å opprettholde sin holdning fra 2010, med en lavere nedtrapping av skatte-fradraget for pensjonsinntekter. M.a.o.

fjerne pensjonsranet. Skatteøkningene til regjeringen fra 2011 ville ha blitt nullet ut for høye pensjoner, mens skattesenkningen for lavere pensjo-ner vil blitt litt større. Rett skal være rett. Regjeringen er på linje med en god del av de skatteendringene som er foreslått. Men det er bare Høyres utjevning av skattefradraget som ville ha fjernet «pensjonsraneffekten» fra 2011.

Denne skattereduksjon kunne ha latt seg gjennomføre uten at hverken trygdesatser eller minstefradrags-prosenter blir endret. Det er et viktig punkt som vi bør notere oss.

Frp har valgt en annen fremgangs-metode, og konsentrert seg om min-stefradraget. De ønsker å øke minste-fradraget for pensjonsinntekter fra 26 % til 34 % og øke maksimumsgrensen fra 68.050 til 82. 000 kroner. Det ville ha gitt forholdsvis store utslag på lave og middels høye pensjoner.

Som det fremgår er det mulig å gjø-re til dels store skatteendringer uten å røre ved det nøkkelelementet som inngikk i skattereformen, nemlig øk-ningen av trygdeavgiften til 4,7 % for pensjonister. (For pensjonsinntekter har minstefradraget vært på 26 % helt siden 2005, så det hadde en forholds-vis liten innvirkning på selve skattere-formen).

Det er naturligvis mye annet enn skatt som bør vurderes, bl.a. størrelsen på brutto pensjonsinntekter. Pensjo-nistektepar får sin grunnpensjon redu-sert til 85 %. Fra 2011 underreguleres vanlige alderspensjoner, unntatt min-stepensjoner, med 0,75 %. De færreste pensjonister har forstått langtidsvirk-ningen av dette. Den er nemlig ganske stor.

Av og til brukes ordet rettigheter når det gjelder pensjoner. Det er ofte et

Skattereformen for pensjonsinntekter - kort tilbakeblikk

misbrukt ord. Når det gjelder pen-sjoner så har vi strengt tatt ikke andre rettigheter enn folketrygdens pen-sjon, supplert med det eventuelle an-dre kontraktsmessige avtaler gir oss. Hvor mye vi får til disposisjon er sterkt avhengig av skatte- og trygdesatser.

Men én rettighet har vi. Det er å si fra og synge ut når noe er galt eller skurrer. Derfor er LRE - Landsfore-ningen Rettferdighet for de Eldre - blitt til, derfor er denne artikkelen blitt til. Og hvem vet, kanskje derfor er også bedring av pensjonsskatt for årene et-ter stortingsvalget i 2013 i ferd med å bli til.

Øystein Frogner

10 S � / ��

G-en er en forkortelse for det så-kalte grunnbeløpet i folketryg-den. Folketrygdens grunnbe-

løp har først og fremst betydning for beregning og opptjening av pensjoner i folketrygden. Grunnbeløpet er imid-lertid også relevant i en rekke ska� e- og avgi� sre� slige sammenhenger, og det er de� e vi skal se nærmere på.

Regulering av grunnbeløpetFram til 2011 ble grunnbeløpet fast-sa� av Stortinget e� er retningslinjer gi� av ne� opp Stortinget. Fra 2011 er grunnbeløpet fastsa� av regjerin-gen. Grunnlaget for reguleringen av grunnbeløpet, som nå også er lovfes-tet, er forventet lønnsutvikling i regu-leringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsut-vikling siste to år.

Selve reguleringen skjer 1. mai hvert år. Fra 1. mai 2012 er grunnbeløpet på 82.122 kroner. De� e er en økning på 2.906 kroner (3,67 prosent) fra året før, da grunnbeløpet var på 79.216 kro-ner. Gjennomsni� lig G for 2012 blir e� er de� e på 81.154 kroner. Denne � nner man på følgende måte: 79.216 * 4/12 + 82.122 * 8/12 = 81.154.

De� e tilsvarer altså � re måneder med «gammel» G og å� e måneder med «ny» G.

Pensjonsopptjening i folketrygdenPersoninntekten danner grunnlag for pensjonsopptjening i folketrygden. Et-ter gamle regler blir pensjonsopptje-ningen u� rykt gjennom pensjonspo-eng. Personinntekt over grunnbeløpet (1 G) gir pensjonspoeng, men du kan maksimalt tjene opp 7 pensjonspoeng årlig.

Arbeidsinntekt mellom 1 og 6 G regnes med fullt ut, mens bare en tredjedel av arbeidsinntekten mellom 6 og 12 G regnes med. Det er det gjen-

nomsni� lige grunnbeløpet for hvert kalenderår som legges til grunn for beregningen.

E� er nye regler blir pensjonsopptje-ningen din u� rykt gjennom oppspa-ring av en pensjonsbeholdning. Du øker pensjonsbeholdning din hvert år med 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt inntil 7,1 G (2012: 583.066 kroner).

Hvilke opptjeningsregler som gjel-der for deg, avhenger av når du er født. Er du født i perioden 1943 – 1953 tje-ner du opp alderspensjon e� er gamle opptjeningsregler. Er du født i perio-den 1954 – 1962 tjener du opp alders-pensjon e� er en kombinasjon av gamle og nye opptjeningsregler. Er du født i 1963 eller senere tjener du opp alders-pensjon e� er nye opptjeningsregler.Innskuddspensjon for lønnsmot-takereI en innskuddspensjonsordning sparer bedri� en til pensjon for deg som an-sa� . Beløpet se� es inn på en pensjons-konto. For lønn mellom 1 G og 6 G kan det spares mellom 2 og 5 prosent. For lønn mellom 6 G og 12 G, kan det spa-res mellom 2 og 8 prosent. Det er ikke mulig å spare for lønn som overstiger 12 G. Bedri� en må minimum spare 2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G.Innskuddspensjon for næringsdri-vendeSelvstendig næringsdrivende, frilanse-re og ansa� e i eget aksjeselskap/NUF kan også spare til egen pensjon. Mak-simal sparing er 4 prosent av bru� o pensjonsgivende inntekt mellom 1 og 12 G (altså mellom 82.122 kroner og 985.464 kroner).

I det dagligeSykepengegrunnlagGrunnlaget for sykepenger fra fol-ketrygden er også kny� et opp i mot grunnbeløpet. For å ha re� til syke-penger fra folketrygden må sykepen-

Slik brukes og justeres grunnbeløpet i folketrygden:

Den viktige G-enHar du oversikt over hva grunnbeløpet styrer i skattesammenheng? Vi har svaret her. AV KJELL MAGNE RYLAND

Har du oversikt over hva grunnbeløpet styrer i skattesammenheng? Har du oversikt over hva grunnbeløpet styrer i skattesammenheng?

gegrunnlaget være minst en halv G. Grunnlaget for sykepenger er som regel lønnsinntekt siste tre år, men grunnlaget er begrenset oppad til 6 G (2012: 492.732).

De� e betyr at dersom du har tjent mer enn 6 G de siste årene, vil grunnlaget for sykepenger være 6 G. For lønnsmo� akere utgjør sykepen-gene fra folketrygden 100 prosent av grunnlaget. De� e gjelder også for deg som mo� ar lønn fra eget AS. Er du selvstendig næringsdrivende utgjør

STYRER MYE: Grunnbeløpet i folketrygden styrer blant annet hvor mye du kan få i sykepenger.

S � / �� 11

sykepengene derimot bare 65 % av grunnlaget. Rentefri� lån fra arbeidsgiverSom hovedregel beska� es fordel ved rimelige lån i arbeidsforhold dersom renten er lavere enn en normrente-sats som fastse� es av Finansdeparte-mentet. Det beregnes imidlertid ikke rentefordel av kortsiktige lån som på utbetalingstidspunktet ikke overstiger 3/5 G. Det er i denne sammenheng grunnbeløpet på utbetalingstidspunk-tet som se� er grensen (pr i dag 49. 273

kroner). Med kortsiktige lån menes lån der tilbakebetalingstiden ikke oversti-ger e� år. Stø� e til utdannelse ved oppsigelseDersom du får utdanning � nansiert av arbeidsgiver er de� e i utgangspunktet en ska� epliktig fordel. Det � nnes like-vel omfa� ende unntak. Dekkes utgif-tene i forbindelse med at du slu� er hos arbeidsgiver, kan de� e skje ska� efri� dersom utdannelsen gir kompetanse som kan brukes når du søker ny� ar-beid. Ska� efritaket er i et slikt tilfelle

sykepengene derimot bare 65 % av kroner). Med kortsiktige lån menes lån

begrenset oppad til en stø� e på 1,5 G (pr i dag 123.183 kroner). Betaling på sykehjemDersom du blir lagt inn på sykehjem må du betale for oppholdsutgi� ene. Belø-pet fastse� es av kommunen på grunn-lag av dine inntekter. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp (1 G) betaler du inntil 75 prosent av inntekten. Av inntekter utover folketrygdens grunn-beløp betaler du inntil 85 prosent.

Viktig i arverettÅrlig gaveDu kan hvert år gi gaver tilsvarende en ½ G uten å må� e betale arveavgi� el-ler innrapportere gaven til arveavgi� s-myndighetene.

Her er det verdt å merke seg at det er grunnbeløpet ved årets inngang som er avgjørende for hvor stort beløp du kan gi, og beløpsgrensen gjelder for hver giver til hver mo� aker. Det betyr for eksempel at et foreldrepar kan over-føre hele 82.122 kroner til hvert av sine barn/barnebarn i 2013.

Fradrag i arveavgi� sgrunnlaget for begravelsesomkostningerUtgi� er til begravelse og gravsted, og nødvendige kostnader i forbindelse med ski� et kan trekkes fra i arveav-gi� sgrunnlaget. For slike utgi� er er det fastsa� et standardfradrag tilsvarende en halv G, hvis ikke høyere utgi� er do-kumenteres.

Fradrag i arveavgi� sgrunnlaget for mindreårige arvingerDet gis et fradrag i arveavgi� sgrunn-laget for mindreårige arvinger og ung-dom som er under utdannelse. I arv som den avgi� spliktige får e� er sin forsørger gjøres et fradrag for hvert år som mangler på at vedkommende har fylt 21 år. Det årlige fradragsbeløp fast-se� es av Stortinget. For tiden er de� e sa� til 1 G ved inntektsårets inngang.


Forskjellen mellom de forskjellige pensjonstypene og opptjening av pensjon i det private og det

offentlige gjør at du kan tjene mye på å legge en generalplan for å få best mulig økonomi som pensjonist.

Dersom man har tatt utdannelse som lærer, er det rimelig opplagt at man vil ha en karriere i offentlig sektor. Tilsva-rende vil andre utdanningsvalg inne-bære at man i praksis kun kan velge arbeidsgivere i privat sektor.

Store grupper av arbeidstakere har

Pensjons-planlegging for å sikre høyest mulig pensjon:

Avslutte karrieren i offentlig sektor?En generalplan for hvilken jobb du skal velge og i hvilken sektor du skal jobbe kan sikre deg bedre pensjonsøkonomi. Her får du vite hva du må ta hensyn til før en slik plan legges opp – og om hva som er det absolutt mest tungtveiende kriteriet for å bestemme om du bør velge privat eller offentlig.Av Birger Myhr


imidlertid en utdannelse og kunnskap som er etterspurt i både offentlig og privat sektor. Spesielt gjelder dette for mange grupper med akademisk bak-grunn som jurister, leger, tannleger, in-geniører og personer med økonomisk-/ administrativ utdannelse.

I et mangfold av kriterier som vil leg-ge føringer for sektorvalg, er nok (ved siden av lønnsnivå og jobbsikkerhet) pensjonsopp¬tjening ett av de viktigste.

Men hva lønner seg å gjøre når man vil planlegge pensjonsøko-

nomien og få det best mulig i pen-sjonstilværelsen? Vi vil her prøve å gi noen generelle anbefalinger om pensjonsopptjening til personer som planlegger videre karriereløp hvor valg mellom offentlig og privat sektor er en relevant del av beslut-ningen. Dessuten skal vi også prøve å gi et svar på om det, av pensjonsø-konomiske grunner, er lønnsomt å veksle fra privat til offentlig sektor på slutten av karrieren i yrkeslivet.

For å anskueliggjøre hvilke effekter

vi snakker om, har vi også gjort fak-tiske beregninger med utgangspunkt i en kvinne født i juni 1958 (se eget eksempel). Spesielle problemstillin-ger og tilpasningsmuligheter relatert til særaldersgrenser omtales ikke.

Den store generalplanen En karriere består normalt av en serie med ansettelsesforhold, gjerne fem eller flere. Utviklingen går i retning av hyp-pigere jobbskifter og tendensielt er leng-den på ansettelsesforholdene kortere for

HVA LØNNER SEG?��I�et�mangfold�av�kriterier�som�vil�legge�føringer�for�hvor�du�vil�jobbe�er�jobbsikkerhet,�lønn�og�pensjonsnivå�viktig.


Desto lenger man planlegger å være yrkesaktiv, desto mer vil det lønne seg å ha pensjonsopptjening i henhold til re-gelverket i privat sektor. Hvor dette sær-ingspunktet befinner seg, vil avhenge av en lang rekke individuelle forhold, ikke minst hvor stor inntektsreduksjon man vil få ved å skifte over til offentlig sektor.

For personer som ønsker å bli værende i privat sektor er det uansett lønnsomt å innrette seg slik at man jobber i en AFP-bedrift i årene før fylte 62 år og dermed kvalifiserer til Ny AFP i privat sektor.

LønnsnivåGenerelt er lønnsnivået lavere i offent-lig enn i privat sektor. Personer som ønsker å avslutte karrieren i offentlig sektor, må som regel påregne en viss inntektsreduksjon. En slik inntektsre-duksjon vil slå ut i regnestykket på flere måter.

I tillegg til at selve lønnsinntek-ten vil være lavere hvert enkelt år, vil grunnlaget for beregning av pensjoner (pensjonsgrunnlaget) bli lavere både i forhold til folketrygd, AFP i offentlig sektor og offentlig tjenestepensjon.

I den konkrete beregningen på slut-ten av dette notatet er det lagt til grunn en reduksjon av lønn på 10 prosent, nemlig fra 8 G til 7,2 G.

Hvorvidt – og i hvilken utstrekning – inntektsnedgangen får utslag i redu-sert pensjonsopptjening i folketrygden avhenger av en rekke forhold. Perso-ner som har opptjening av folketrygd utelukkende etter gammelt regelverk (født 1953 eller tidligere) og som al-lerede har 20 år med pensjonspoeng 7,00 eller høyere vil for eksempel ikke få noen redusert pensjonsopptjening i folketrygden som følge av inntektsre-duksjonen.

yngre arbeidstakere enn for eldre. I privat sektor gjelder prinsippet

om at hvert enkelt ansettelsesforhold medfører en egen pensjonsopptjening og at den totale pensjonsopptjeningen beregnes som summen av disse. Dette innebærer at verdien av pensjonsopp-tjeningen man har hos nåværende arbeidstaker er uavhengig av hvilken pensjonsopptjening man hadde hos tidligere arbeidsgivere og får fra frem-tidige arbeidsgivere.

I offentlig sektor er prinsippet an-nerledes. Selv om karrieren består av mange ansettelsesforhold, sørger overføringsavtalen for at den samlede ansettelsesperioden pensjonsmessig blir å anse som en samlet opptjening, hvor pensjonen i de fleste tilfeller blir beregnet basert på lønnsnivået hos den siste arbeidsgiveren.

Desto eldre enn arbeidstaker blir, desto høyere fokus vil sikring av pen-sjonsrettigheter få i forhold til løpende lønnsbetingelser.

Både i privat og offentlig sektor fin-nes det AFP-ordninger. Etter 2011 er disse ordningene grunnleggende for-skjellige, men har fremdeles det til felles at de har stor verdi (en million kroner eller mer) og vilkårene for ordningene er knyttet opp mot de siste årene før fylte 62 år.

Alle forholdene som er angitt over, tilsier at arbeidstakere er tjent med å legge en generalplan for resten av sin karriere med tanke på å utnytte de spe-sielle reglene som finnes. De samme forholdene tilsier at slik planlegging bør skje ennå mens man er tidlig i fem-tiårene. På dette tidspunktet har man ennå alle muligheter til å tilpasse seg særegenhetene i de ulike ordningene.

Nedenfor har vi beskrevet en del forhold som det er viktig å være opp-merksom på når man skal legge en slik generalplan.

Det er umulig å si på generelt grunn-lag hva som er «optimalt», til det er de individuelle forskjellene altfor store. Like fullt har vi utført beregninger for å vise hvordan dette kan se ut i praksis.

Hvor mye planlegger du å arbeide etter fylte 62 år?Det absolutt mest tungtveiende kri-teriet for å bestemme om det er lønn-somt med pensjonsopptjening etter pensjonsreglene i offentlig eller privat sektor er hvor lenge man planlegger å forbli yrkesaktiv.

For personer som uansett ikke øn-sker å arbeide utover fylte 62 år, vil nor-malt komme langt bedre ut økonomisk ved å ha pensjonsopptjening i offentlig sektor.


Personer som er født i 1963 eller se-nere og derfor har opptjening etter nytt regelverk, vil ikke få noen redusert opp-tjening dersom det reduserte lønnsni-vået fremdeles er over 7,1 G.

Myten om ytelsesbasert pensjonYtelsesbaserte tjenestepensjoner fases nå ut i privat sektor, mens dette prin-sippet fremdeles vil gjelde for offentlig ansatte.

Selve likheten i begrepsbruk har mu-ligens bidratt til å skape myten om at en ytelsesbasert opptjening i privat sektor er like god som en opptjening i offent-lig sektor. Sannheten er at verdien av en ytelsesbasert opptjening i offentlig sektor – spesielt tidlig i karrieren – er mange ganger høyere verdi enn i privat sektor under ellers like forhold.

En annen svært viktig forskjell er at en offentlig tjenestepensjon er fullt

opptjent etter 30 år (egentlig 29 år og 6 måneder som avrundes oppover). I pri-vate tjenestepensjonsordninger står det gjerne en formulering om at «Kravet til full opptjening er 30 år». Dette mis-forstås ofte dithen at 30 år ansettelse i bedriften er tilstrekkelig til full opptje-ning. Dette er imidlertid feil ettersom en ytelsesbasert tjenestepensjonsord-ning aldri er fullt opptjent uten at man er medlem av bedriftens pensjons-ordning frem til fylte 67 år. Tidligere kunne arbeidstakere som gikk av med Gammel AFP ved 62 år forbli medlem av pensjonsordningen frem til fylte 67 år og derfor få full opptjening. Dette er ikke lenger mulig.

Dersom man jobber i offentlig sektor fra 32 til 62 år får man altså både:

■■ Fullt opptjent tjenestepensjonbe-regnet tjenestepensjon i perioden 65 til 67 åt og

■■ Fullt opptjent tjenestepensjon fra 67 år

Dersom man er medlem i en ytelses-basert tjenestepensjon i privat sektor fra 32 til 62 år får man kun en opptje-ning på 30/35 eller om lag 85 prosent av full opptjening.

Ettersom verdien av opptjeningen i en privat ytelsesbasert tjenestepensjon er langt høyere på slutten enn på star-ten av karrieren, er tapet i forhold til full opptjening imidlertid langt større enn 15 prosent.

AFP-ulikheter mellom privat og offentligVilkårene for AFP i offentlig sektor er enkle å oppfylle forutsatt at man er ansatt i offentlig sektor ved fylte 62 år og i tillegg har vært yrkesaktiv med en viss minsteinntekt uten avbrudd på 3 måneder eller mer i de foregående år.

JOBBE ETTER 62?� Det viktigste å tenke på når du planlegger pensjon er hvor mye du skal jobbe etter du fyller 62 år.

16 S � / ��

Vilkårene for Ny AFP i privat sektor er derimot langt mer kompliserte. Kra-vene er gruppert i tre kategorier ut fra hvilken periode de må oppfylles. Ansi-ennitetsvilkåret er det vilkåret som er mest omfa� ende i forhold til planleg-ging. Ansiennitetskravet sier blant an-net at man i minimum 7 av de siste 9 årene før fylte 62 år må ha ha� en AFP-bedri� (altså en bedri� med tari avtale som gir tilslutning til Fellesordningen for AFP) som hovedinntektskilde. For eiere og deleiere av bedri� en er det mu-lig å kvali� sere seg til Ny AFP, men det er spesielle regler som må tas spesielt nøye hensyn til.

Utover ansiennitetskravet � nnes det egne regler som er kny� et opp mot den siste treårsperioden før fylte 62 år og den siste treårsperioden før start u� ak (u� ak kan starte senere enn ved fylte 62 år).

Ny AFP skal ikke reduseres mot annen inntekt. De� e innebærer man kan fortse� e å jobbe så lenge man ønsker uten at ytelsen reduseres. Ny AFP i privat sektor er en livslang pen-sjonsytelse og man kan selv bestemme når utbetalingen skal starte. Desto se-nere utbetalingen starter, desto høy-ere blir det årlig utbetalte beløpet.

AFP i o entlig sektor er todelt, hvor utbetalingen i perioden 62 til 65 år er

beregnet e� er folketrygdens regelverk, mens tjenestepensjonens regelverk an-vendes i perioden 65 til 67 år.

AFP i o entlig sektor skal reduseres mot annen inntekt, hvilket innebærer at personer som fortse� er å jobbe i full stilling e� er fylte 62 år mister den be-re� igede AFP-en i samme periode. Ved å slu� e å jobbe, vil man få en AFP som gjerne er over halvparten av en årslønn. Når man tar hensyn til at AFP i o ent-lig sektor beska� es betydelig gunsti-gere enn lønnsinntekt, har spesielt per-soner med lavere og midlere inntekter i praksis lite ekstra utbetalt ved å jobbe 100 prosent i forhold til ikke å jobbe.

Høytlønnede vil imidlertid oppleve en større reduksjon i ne� o utbetalt pen-sjon i forhold til ne� o utbetalt lønn, spesielt i perioden 62 til 65 år.

Spesielle regler i KLPI perioden 65 til 67 år skal AFP-ens størrelse beregnes e� er tjenestepen-sjonens regler. Personer med lang opp-tjening i o entlig sektor vil normalt komme betydelig bedre ut når AFP-en beregnes e� er de� e regelverket. Det � nnes imidlertid en bestemmelse som sier at dersom folketrygdberegnet AFP gir en høyere verdi, skal AFP-en bereg-nes e� er de� e regelverket. Full AFP før reduksjon mot inntekt vil altså uanse�

ikke reduseres ved 65 år. Her er det imidlertid viktig å være

oppmerksom på en vesentlig forskjell mellom ansa� e i Staten (Statens pen-sjonskasse si� regelverk) og personer som er medlem av KLP (kommuner, helseforetak etc.).

Personer som pensjoneres fra en stil-ling som har pensjonsopptjening hos KLP kan nemlig i perioden 65 til 67 år ha ubegrenset med inntekt i privat sektor.

For personer som planlegger å benyt-te denne muligheten kan det altså være lønnsomt å kreve å få beregnet AFP-en i perioden 65 til 67 år e� er tjenestepen-sjonens regelverk, selv om denne be-regningsmåten isolert se� gir en lavere verdi før reduksjon mot inntekt!

Konsekvenser av «Bruttopensjonsprinsippet»Bru� oprinsippet for tjenestepensjonen i o entlig sektor innebærer at tjeneste-pensjonens verdi reduseres dersom man fortse� er å jobbe i o entlig sek-tor e� er fylte 67 år. Riktignok starter denne reduksjonen først på det tids-punktet forholdstallet blir 1,000 (når man har «kompensert for e ekten av levealdersjusteringen»), slik at tapet ikke starter før ved ca. 68 år.

Dere� er vil imidlertid hvert enkelt y� erligere yrkesaktivt år innebære at

Praktisk eksempel

Eksempelet er satt sammen med tanke på å anskueliggjøre noen av de effektene som er beskrevet i selve artikkelen.

Det er tatt utgangspunkt i en kvinne født i juni 1958, som i dag har en lønn på 8 G (657.000 kr) og jobber i en bedrift med ytelsesbasert tjenes-tepensjon (70 prosent ordning). Før dette hadde hun 10 år ansettelse i offentlig sektor.

Tre alternativer er vurdert: � Fortsette i privat sektor hos en bedrift med innskuddsbasert ordning

(5 % / 8% ordning) og AFP. Lønn på 8 G. � Fortsette i privat sektor hos en bedrift med innskuddsbasert ordning

(5 % / 8% ordning) uten AFP. Lønn på 8 G. � Gå over i offentlig sektor med en lønnsreduksjon på 10 prosentEttersom lengden på yrkesaktiv karriere er av avgjørende betydning,

er beregningene utført med utgangspunkt i pensjonstidspunkt hhv. 62, 65, 67, 70 og 75 år.

Brutto og netto PensjonsøkonomiFor å kunne beregne og sammenligne de enkelte alternativene opp mot hverandre har vi definert begrepet Pensjonsøkonomi.

Pensjonsøkonomi er summen av nåverdien av hvert enkelt pensjons-element og hvert enkelt inntektselement i perioden fra nå (55 år) og utover. Pensjonsøkonomi kan vi beregne for alle mulige kombinasjoner av lønnsinntekt, næringsinntekt, kapitalinntekt, pensjonsinntekt og skattefrie inntekter (og uføreytelser, selv om dette ikke er relevant her).

Pensjonsøkonomi kan vi videre beregne før og etter skatt. Vi bruker derfor begrepene Brutto Pensjonsøkonomi og Netto Pensjonsøkonomi.

100

110

120

130

140

150

160

170

180

190

200

62 65 67 70 75

FIG 1: Netto inntekt og skatteprosent i det enkelte år. Skatten er beregnet basert på nye regler for beskatning av pensjonsinntekter. Alle beløp er presentert i «faste lønninger», altså i G.

Netto pensjonsverdi

S � / �� 17

den årlig utbetalte o� entlige tjeneste-pensjonen reduseres. Grunnlovsvernet (omtalt nedenfor) endrer ikke for den-ne e� ekten. Avhengig av lønnsnivå og årskull vil årlig tjenestepensjon bli null et sted mellom fylte 70 og 75 år.

Selv ikke den delen av tjenestepen-sjonen som arbeidstaker selv har bidra� med gjennom medlemspremie er skjer-met.

Grunnlovsvernet i off entlig tjenestepensjonI forbindelse med at O� entlig tje-nestepensjon i 2011 ble tilpasset pensjons¬reformen, ble det innført levealders¬justering. Konsekvensen av de� e er som nevnt over at det løn-ner seg lite å jobbe i o� entlig sektor et-ter fylte 67 år.

Samtidig ble det bestemt et grunn-lovsvern for personer født i 1958 eller tidligere. De� e er i mange sammen-henger bli� tolket dithen at disse års-kullene er skjermet for levealdersjus-teringen. De� e er imidlertid feil.

O� entlig tjenestepensjon er utfor-met på en måte som innebærer at ab-solu� alle får samordningsfordeler på toppen av 66 prosent av slu� lønn. Disse samordningsfordelene kan være store eller små avhengig av en lang rekke for-hold, bl.a. sivilstatus, inntektsnivå og

inntektsnivå i tidligere stilling i privat sektor. Resultatet er o� e at samlet pen-sjon fra 67 år har vært godt over 70 % av slu� lønn.

De� e grunnlovsvernet har imidler-tid kun en reell verdi i de tilfeller der ef-fekten av levealdersjusteringen er større enn samordningsfordelene.

I de tilfeller hvor e� ekten av leveal-dersjusteringen overstiger e� ekten av samordningsfordelene, skal di� eransen kompenseres i form av et garantitillegg.

Oppsatt pensjon og Ny AFPOppsa� pensjon er betegnelsen på en delvis opptjent pensjonsre� ighet i of-fentlig sektor tidlig i karrieren, altså tilsvarende prinsipp som en fripolise i ytelsesbaserte pensjonsordninger i privat sektor.

Personer som har jobbet i o� ent-lig sektor tidlig i karrieren og dere� er vekslet over til privat sektor, kan altså få både oppsa� pensjon og Ny AFP, forutsa� at den har jobbet i en AFP-bedri� i privat sektor de siste årene før fylte 62 år.

En vesentlig forskjell mellom oppsa� pensjon og fripolise er at oppsa� pen-sjon er en bru� opensjon, mens fripolise er en ne� opensjon. De� e innebærer at oppsa� pensjon e� er spesielle regler skal samordnes med annen faktisk

pensjonsopptjening i stedet for en stan-dardberegnet samordning.

I o� entlig tjenestepensjon er det el-lers et viktig prinsipp at folketrygden ikke skal avkortes med et høyere lønns-nivå enn det pensjonsgrunnlaget i den o� entlige opptjeningen tilsier. De� e resulterer i til dels betydelige samord-ningsfordeler.

I forbindelse med pensjonsreformen, bestemte myndighetene at oppsa� e pensjoner skal avkortes fullt ut mot ut-betalinger fra Ny AFP. E� ersom AFP-en kan være opptjent på grunnlag av en inntekt som er langt høyere enn den inntekten man hadde i o� entlig sektor tidlig i karrieren, kan denne avkortin-gen bli uforholdsmessig stor.

Konsekvensen av de� e er at perso-ner som har mange år opptjening av of-fentlig tjenestepensjon tidlig i karrieren (altså en stor oppsa� pensjon) har langt mindre igjen for å kvali� sere seg for Ny AFP i privat sektor. Ny AFP beregnes og utbetales i slike tilfeller fullt ut på vanlig måte, men pensjonen fra den oppsa� e pensjonen blir mindre enn den ellers ville vært.

I slike tilfeller vil man aldri tape på å kvali� sere seg for Ny AFP, men gevin-sten kan bli til dels betydelig redusert i form av redusert verdi på den oppsa� e pensjonen.

Praktisk eksempel

0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0

2018

20

19

2020

20

21

2022

20

23

2024

20

25

2026

20

27

2028

20

29

2030

20

31

2032

20

33

2034

20

35

2036

20

37

2038

20

39

2040

20

41

2042

20

43

2044

20

45

0,0

1,0

2,0

3,0

4,0

5,0

6,0

7,0

8,0

2018

20

19

2020

20

21

2022

20

23

2024

20

25

2026

20

27

2028

20

29

2030

20

31

2032

20

33

2034

20

35

2036

20

37

2038

20

39

2040

20

41

2042

20

43

2044

20

45

Kommentarer og observasjoner:Med utgangspunkt i det konkrete tilfellet ser vi blant annet:

� Selv med en inntektsreduksjon på 10 %, vil hun komme bedre ut ved å jobbe i offentlig sektor dersom hun planlegger å til 65 år eller kortere sammenlignet med en fortsatt karri-ere i en bedrift med Ny AFP

� Tilsvarende vil skjæringspunktet i forhold til en bedrift uten AFP være ved 67 år.

� Den røde kurven som viser Netto pensjonsverdi er relativt bratt i perioden 62 til 75 år. Personer med lavere inntekt enn det som er brukt i eksempelet her og som i tillegg har full opptjening ved 62 år, vil ha en langt flatere kurve og derfor mye mindre igjen for å fortsette å arbeide.

Lønnsinntekt

Folketrygd

Total AFP

FT-AFP

TP-AFP

Innsk TP (Priv)

OfTP

Fripolise

Pensjonsalder 67 år, privat sektor (AFP)

Pensjonsalder 62 år, off entlig sektor

18 S � / ��

Håndverker Geir Lundheim har få� mye oppmerksom-het grunnet sin tre� eløse

kamp de siste månedene. Han startet kampen mot u� aksmoms e� er at det

ble beregnet merverdiavgi� på hans arbeidsinnsats da han sa� e opp en fa-miliehy� e sammen med familien.

I november hadde Lundheim, hans medhjelpere og to representanter fra Ska� ebetalerforeningen møte med Finansdepartementet. På møtet � kk Lundheim anledning til å fremlegge si� syn, og e� er møtet var det tydelig at budskapet hadde kommet frem.

Positivt brevI et brev fra statssekretær Roger Schjerva til Lundheim fremkommer det at Finansdepartementet skal be Ska� edirektoratet om å se nærmere på reglene for u� aksmoms, og ikke minst se nærmere på hvordan disse praktise-res av de forskjellige regionene.

– Finansdepartementet er opp-ta� av at vi skal ha et e� ektivt mer-verdiavgi� ssystem som er enkelt å praktisere både for de næringsdri-vende og for avgi� smyndighetene. En viktig oppgave er også å unngå at forvaltningspraksis blir for forskjel-lig. Som oppfølgning av vårt møte vil jeg derfor be Ska� edirektoratet redegjøre for praksis når det gjelder u� aksmerverdiavgi� i de ulike regi-onene, skriver Schjerva i brevet, før han fortse� er:

– Jeg vil også be Ska� edirektora-tet vurdere om forholdene tilsier en eventuell justering av gjeldende regel-verk på området. Herunder vil jeg be direktoratet om det på de� e spesielle området bør tas sikte på likere regler innenfor inntektsska� en og merver-diavgi� en.

Videre peker Schjerva på at det i dagens regelverk er enkelte skjevhe-ter, og skriver til Lundheim at dersom den prosessen som nå er startet skulle resultere i at det kommer forslag til konkrete endringer vil disse også bli sendt på høring til Lundheims orga-nisasjon.

Opposisjonen på banenKampen mot u� aksmoms har også få� opposisjonspolitikerne på banen. Og da i særdeleshet Fremskri� spar-

Moms på uttak av tjenester:

Finans-departementet på glidHåndverker Geir Lundheims kamp kan bli kronet med seier når Finansdepartementet nå ber Skattedirektoratet se på uttaksreglene.AV STIG FLESLAND

Tømrer Geir Lundheim fikk et momskrav på 106.000 kroner mot seg etter at han bygget familiehytte sammen med resten av familien. Grunnen er at tømre-ren driver selvstendig næringsvirksomhet, og dermed ble arbeidet betraktet som et uttak av tjenester fra næringsvirksomheten. Saken fikk behørig omtale blant annet på TV2, og saken har foranlediget flere spørsmål til finansminister Sigbjørn Johnsen. Skattebetalerfore-ningen har også engasjert seg i saken.

Dette er en problemstilling som bare rammer selv-stendig næringsdrivende. Dersom Lundheim hadde vært ansatt i sitt eget aksjeselskap, ville ikke dugnads-innsatsen vært noe problem i det hele tatt.

– Loven skiller mellom selskapstyper, og det er med på å gjøre dette problematisk. For å bruke dette eksem-plet: Når tømreren har et enkeltpersonforetak har han per definisjon ikke fritid - han er virksomheten. Uansett om han bygger hytte i vanlig arbeidstid eller på fritiden blir tjenestene tatt ut av virksomheten og skal momsbe-regnes, uttalte Skattebetalerforeningens momsrådgiver Hilde Alvsåker da Skattebetaleren omtalte saken første gang (se 04/12).

Tømrer Geir Lundheim fikk et momskrav på 106.000

Dette er saken


tiet (Frp). De fire Frp-politikerne Ke-til Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen, Christian Tybring-Gjedde og Jørund Rytman la i fellesskap frem et forslag om å fjerne hele uttaksmomsen for tje-nester (arbeid) utført på fritiden, uan-sett selskapsform og næringskoder.

I forslaget begrunner de blant an-net dette med at dagens regler gjør at mange er lovbrytere uten at de vet det ettersom de har spesialkompetanse, er selvstendig næringsdrivende og ut-fører arbeid på fritiden som ikke blir momsbelagt.

– Akkurat hvor grensen går er ikke fastsatt formelt, og skal utøves av skat-temyndighetene ved skjønn. Sannsyn-ligheten kan da, etter forslagsstillernes mening, bli at en rekke ellers skikke-lige folk som er selvstendig nærings-drivende er avgiftsunndragere uten å

vite det. At slike vennetjenester eller fritidsarbeid utløser avgiftsplikt stri-der nok også mot manges rettsoppfat-ning, skrives det i lovforslaget.

Settes på spissenSpesielt peker forslagsstillerne på at bruken av ordet spesialkompetanse rammer mange, uten at de vet det selv:

– For å sette problemstillingen på spissen kan man spørre seg om en selv-stendig næringsdrivende revisor kan fylle ut sin egen selvangivelse dersom denne er avansert, eller om en selvsten-dig næringsdrivende advokat kan hjel-pe en venn gratis på fritiden? Kan en kommunikasjonsrådgiver som driver enkeltpersonforetak som er samboer med en politiker gi profesjonelle råd til partneren der hun/han benytter sin fagkompetanse? Kan den som driver

cateringfirma lage noe annet enn van-lig middagsmat hjemme? Kan en som driver som pc-reparatør sette sammen sin egen pc til privat bruk? Eksemplene høres nesten tøvete ut, men de må, etter forslagsstillernes oppfatning, vurderes seriøst dersom man skal unngå å snyte på merverdiavgiften.

De fire Frp-politikerne mener der-for regjeringen, som et minimum, burde klargjøre hvor grensen går for uttaksmerverdiavgift, samt sørge for at skattemyndighetenes praktisering blir ensartet og ikke for streng. De mener også uttaksmerverdiavgift på tjenester (arbeid) utført på fritiden bør fjernes, men beholdes for varer.

JOBBER HARDT: Geir Lundheim har møtt velvilje i Finansdepartementet og hos Frp.

Foto

: Pri

vat/

Face

boo

k

20 S � / ��

Fra 2013 faller re� en til ska� e-klasse 2 bort for enslige forsør-gere. Ektepar vil fortsa� kunne

lignes i klasse 2, dersom den ene har lav eller ingen inntekt. For enslige forsørgere blir klasse 2 ersta� et av et særfradrag på 3.930 kroner per måned.

Begrepet enslig forsørger kobles imidlertid opp imot re� en til utvidet barnetrygd, og blir dermed snevrere enn tidligere.

Tidligere reglerHovedregelen er at personlige ska� -ytere lignes hver for seg i ska� eklasse 1. Enslige forsørgere, og ektefeller der den ene har lav eller ingen inntekt, lig-nes i ska� eklasse 2. Enslige forsørgere som får samboer på varig basis, behol-der ska� eklasse 2, så lenge de ikke får barn med samboeren eller gi er seg. Klasse 2 gis for hele inntektsåret ba-sert på status ved årets utgang.

Ska� eklasse 2 innebærer at ska� -yter får et høyere personfradrag enn ved ligning i klasse 1. For inntektsåret 2013 er fordelen ved klasse 2 omtrent 13.200 kroner.

Hvem har rett til særfradragetDet nye særfradraget gis kun til ens-lige forsørgere som mo� ar utvidet barnetrygd e� er barnetrygdloven § 9. Utvidet barnetrygd er barnetrygd for

Enslige forsørgere får nye regler å forholde seg til:

Kan miste rett til skatteklasse 2Enslige forsørgere bør sjekke skattekortet for 2013. Fra i år er nemlig status enslig forsørger koblet til retten til å få utvidet barnetrygd. Det innebærer at noen grupper kommer dårligere ut enn før. AV GRY NILSEN


NAV BESTEMMER: Begrepet enslig forsørger kobles nå opp til utvidet barnetrygd, noe som betyr at færre blir definert som enslige forsørgere.

ett barn mer enn forsørgeren faktisk bor sammen med, og gis bare til ens-lige forsørgere med barn under 18 år.

Retten til utvidet barnetrygd opp-hører dersom mottakeren har inngått samboerskap som har vart i mer enn 12 måneder, får barn sammen med samboer eller gifter seg. Dette betyr at følgende personer, som tidligere ble lignet i klasse 2, ikke vil ha rett til sær-fradrag for enslige forsørgere:

■■ Enslig forsørger med barn over 18 år, hvor barnet har lav eller ingen inntekt

■■ Enslig forsørger med ny samboer uten felles barn, når samboerskapet har vart i minst 12 måneder (dersom de har felles barn, hadde de etter de tidligere reglene ikke rett til klasse 2).Eksempel: Eva har de siste årene vært enslig forsørger for sitt barn på 12 år. I 2011 inngikk hun samboerskap, men

har ikke barn med ny samboer. I 2012 hadde Eva krav på klasse 2, men hun vil ikke ha rett til særfradrag for enslig forsørger i 2013.

Eksempel: Jan er enslig forsørger for sin sønn på 19 år, som går siste året på videregående skole. Sønnen har ingen inntekt. Jan har rett til klasse 2 i 2012, men vil ikke ha rett til særfra-drag for enslig forsørger i 2013.

Ordinær barnetrygd og utvidet

22 S � / ��

barnetrygd kan deles likt mellom for-eldrene når begge bor alene og har av-talt delt bosted for barnet (eller barna) e� er barneloven § 36. Særfradraget vil i slike situasjoner deles med en halv-part på hver av foreldrene.

Eksempel: Arne og Eva er skilt og har delt omsorg for deres sønn på 12

år. Verken Arne eller Eva har ny sam-boer. E� er de gamle reglene ville Eva og Arne ha� krav på ska� eklasse 2 an-net hvert år. E� er de nye reglene har hver av dem krav på et halvt særfradrag for forsørgelse.

Dersom bare den ene forelderen oppfyller vilkåret til utvidet barne-trygd, for eksempel fordi den andre forelderen har gi� et seg, gis et halvt særfradrag i tilfeller hvor omsorgen er delt.

Eksempel: Arne og Eva var tidli-gere gi� og har et felles barn som de har avtalt delt bosted for. Arne har få� barn sammen med ny samboer, mens Eva er enslig. Arne har ikke krav på særfradrag for forsørgelse, mens Eva har krav på et halvt særfradrag fordi hun mo� ar halv barnetrygd og halv utvidet barnetrygd.

Når det gjelder utenlandske enslige forsørgere, nærmere bestemt arbeids-takere fra et annet EØS-land, som får utbetalt utvidet barnetrygd fra NAV, vil disse ha re� til det nye særfradraget for enslig forsørger dersom de ska� -legges for hele eller tilnærmet hele sin inntekt i Norge.

Fradragets størrelseSærfradrag for enslig forsørgelse gis med kr 3.930 per påbegynt måned. Det graderes e� er antall måneder i lø-pet av inntektsåret man har vært enslig forsørger.

Eksempel: Eva og Arne har fel-les barn og � y� et fra hverandre i juli

2013. Eva overtar omsorgen for barna. E� er de gamle reglene ville Eva ha� krav på klasse 2, fordi situasjonen ved utgangen av året var avgjørende. E� er de nye reglene vil Eva ha krav på sær-fradrag for forsørgelse i fem måneder, noe som gir et særfradrag på 19.650 kroner.

Eksempel: Eva er enslig forsørger for sin da� er som fyller 18 år i novem-ber 2013. Da� eren har deltidsjobb ved siden av videregående skole, og tjener så mye at Eva, e� er de gamle reglene, ikke ville ha� krav på klasse 2 i 2013. E� er de nye reglene vil Eva ha krav på særfradrag for forsørgelse i 10 måne-der i 2013, noe som gir et fradrag på 39.300 kroner.

Det nye særfradraget kompenserer ikke for at Finnmarks-fradraget er høyere i klasse 2.

Ikke alle vil merke noen endringPersoner som oppfyller re� en til sær-fradraget for hele 2013, vil komme uendret ut i 2013, fordi særfradraget da tilsvarer fordelen med klasse 2. Enslige forsørgere som mo� ar over-gangsstønad og ska� legges e� er skat-tebegrensingsregelen, berøres normalt ikke.

Personer som tidligere ble lignet i klasse 2, men som ikke får det nye særfradraget, vil få en ska� eøkning på omtrent 13.200 kroner i 2013.

Det foreligger rett til utvidet barnetrygd i de tilfeller der barnets foreldre er ugift, skilt eller separert og ikke bor sammen i en felles husholdning. Utvidet barnetrygd kan også gis til gjenlevende ektefelle. Det gis ikke utvidet barnetrygd dersom søkeren bor i samme boenhet som den andre av barnets foreldre.

Utvidet barnetrygd kan likevel gis i tilfeller der foreldrene er gift, hvis den som setter fram krav godtgjør at a) samlivet mellom ektefellene har

vært hevet i minst 6 måneder (faktisk separasjon),

b) den ene ektefellen har vært forsvunnet i minst 6 måneder. Tilsvarende gjelder for forsvunnet samboer eller partner,

c) ektefellene er midlertidig separert ved kjennelse etter ekteskapsloven § 92, eller

d) den ene ektefellen er innsatt i fengsel med dom på fengselsstraff der den ube-tingede delen av straffen ikke er lavere enn 6 måneder eller er idømt forvaring. Det samme gjelder hvis vedkommende er idømt overføring til tvungent psykisk helsevern reller tvungen omsorg og av den grunn ikke kan bo sammen med ektefellen. Videre kan utvidet barne-trygd gis ved utholdt varetekt i minst 6 måneder. Bestemmelsen gjelder tilsva-rende for samboer eller partner.

Det foreligger ikke rett til utvidet barne-trygd i tilfeller der barnas foreldre vanligvis bor sammen, men der de midlertidig bor atskilt som følge av arbeid, utdannelse e.l.

Bestemmelsen i denne paragrafen gjel-der tilsvarende for annen omsorgsperson

som barnet bor fast hos og som fyller vilkå-rene i denne paragrafen.

For at utvidet barnetrygd skal kunne tilstås etter samlivsbrudd mellom samboere med felles barn under 16 år, må det legges fram meklingsattest.

Det foreligger ikke rett til utvidet barnetrygd for særkullsbarn dersom stønadsmottakeren a) inngår ekteskap, b) lever i et ekteskapslignende forhold i

en felles husholdning uten felles barn og har levd slik i minst 12 av de siste 18 måneder, eller

c) har eller får felles barn med en person som han eller hun lever sammen med i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning.

Barnetrygdloven § 9. Vilkår for rett til utvidet barnetrygd

S � / �� 23

Gaver til godkjente frivillige or-ganisasjoner kan gi deg store ska� efradrag. Årlig kan du gi

gaver inntil 12.000 kroner - og sam-tidig få fradrag i ska� en. Det vil si at ektefeller kan gi inntil 24.000 kroner til gode formål og få redusert ska� en med 28 prosent av de� e beløpet.

Du � nner listen over godkjente � rvillige organisasjoner her: h� p://www.ska� eetaten.no/frivillige

Kan ikke fl ytte fradrag mellom ektefellerTidligere har ektefeller kunnet y� e på disse fradragene seg imellom, på lik linje med hva de kan gjøre med en rekke andre poster i selvangivel-sen som for eksempel banklån. Men fra og med ligningen for 2011 kan ikke lenger ektefeller gjøre de� e. Det fremkommer av et svar � nansminister Sigbjørn Johnsen gav til KrFs Hans Olav Syversen på et skri� lig spørsmål Syversen stilte.

Johnsen peker i svaret si� på at ord-ningen med fradrag for gaver skal være enkel å administrere og at Ska� eetaten

baserer seg på en såkalt maskinell inn-beretning.

Nye rutiner– Fram til inntektsåret 2011 ble posten for fradrag for gaver e� er § 6-50 lignet i tråd med ska� yters påstand. De� e kan ha medført at ektefeller, som har fordelt fradrag for gaver seg i mellom manuelt i selvangivelsen, har få� lagt denne omfordelingen til grunn ved ligningen. Fra og med inntektsåret 2011 er det skjedd en endring i Skat-teetatens rutiner, slik at ligningen nå blir basert på opplysningene fra mot-takerorganisasjonen. De� e er i tråd med vilkårene under fradragsordnin-gen om at gaveopplysninger skal inn-bere� es maskinelt fra organisasjonene til Ska� edirektoratet. Denne endrin-gen medfører imidlertid også at gave-beløp som ikke er bli� innbere� et av organisasjonen på den enkelte giver/ektefelle, har bli� strøket dersom ek-tefellen har krevd fradraget manuelt i selvangivelsen, skriver � nansminister Sigbjørn Johnsen i svaret si� .

Han skriver også at dersom man har

gi� gave sammen med andre og ønsker at fradraget skal fordeles på en spesi-� kk måte, må man selv be den aktuelle organisasjonen om å ordne de� e ved gavetidspunktet eller i hvert fall e� er at man får selvangivelsen og sjekker denne opp mot årsoppgavene sine.

Si fra tidlig– Er ska� eoppgjøret gjennomført før ny innberetning fra organisasjonen foreligger, må giver klage på lignin-gen. E� er at organisasjonen har inn-bere� et korrekt beløp, kan fradraget kreves. Det er lagt til grunn at organi-sasjonene har anledning til å re� e opp feil i innberetningen innen 20. oktober i året e� er gaveåret, skriver Johnsen.

Dersom du vet at du og din ektefelle havner i en situasjon som de� e, bør dere derfor allerede nå be den/de or-ganisasjonene som har mo� at penger fra dere fordele gavene når de sender ut årsoppgaver i januar 2013. På den måten slipper dere forhåpentligvis å bruke mer tid på de� e i april - eller i verste fall miste hele fradraget selv om dere egentlig har krav på det.

Skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner:

Gavmilde kan miste tusenlapper i fradragHvis både du og ektefellen din gir store beløp til frivillige organisasjoner hvert år bør dere følge ekstra nøye med på hvordan dette rapporteres inn - og om nødvendig kreve at beløp blir endret før selvangivelsen kommer. Hvis ikke kan skattefradraget ryke.AV STIG FLESLAND


De mest ytterliggående røstene ville for noen få år siden ha total forbud mot kontanter i

økonomien. Et steg på veien var 10.000 kroners-regelen som ble innført. Den ble innført for å skremme deg og meg bort fra å kjøpe svart arbeid.

Og særlig ville Skatteetaten gripe fatt i renholdsbransjen, der man mis-tenker at mange kjøper svart. Men enn så lenge har ingen blitt tatt. Det skriver NRK.

«Skatteetaten er svært forsiktige med å gå inn og kontrollere i private hjem. Dette er både et policyspørsmål og det er tvil om hvor langt våre hjem-ler går, når vi ikke har skjellig grunn til mistanke. Derfor har ingen blitt gjort medansvarlig for bruk av svart vaske-hjelp i hjemmet siden regelen kom i 2011,» skriver underdirektør Henry Larsen i Skattedirektoratet i en e-post til NRK.no.

Må betale via bankVed kjøp av tjenester, eller varer sammen med tjenester, for minst 10.000 kroner, må kjøpet betales via bank, ifølge de nye reglene.

Hvis ytelsene betales kontant kan en privat oppdragsgiver, altså deg el-ler meg, gjøres ansvarlig for skatt og merverdiavgift som selgeren eventuelt unndrar. Ansvar kan også gjøres gjel-dende ved kjøp av varer sammen med tjenester, men ikke ved rene varekjøp. Imidlertid vil du som kjøper alltid kunne fri deg fra et mulig ansvar ved å betale via bank.

Bakgrunnen for reglene er at man ønsker å forhindre svart omsetning ved å øke borgerens bevissthet om-kring bruken av kontanter og kjøp av svarte tjenester.

- Ikke høyt prioritertI tillegg til rengjøringstjenester er det antatt at andelen svart arbeid er høyt også når det gjelder barnepass og håndverkertjenester.

Sjef for skattekrim i Skatt øst, Jan-Egil Kristiansen, innrømmer overfor NRK at Skatteetaten har en utfordring med å kontrollere disse tjenestene.

– Privatmarkedet er ikke veldig høyt prioritert. Det er vanskelig å av-dekke tjenester i private hjem, og da har man prioritert saker som man kan klare å komme til bunns i, sier Kristi-ansen til NRK.no.

Privat kjøper er bare ansvarlig der-som selger ikke innberetter omsetnin-gen. Men kjøper er ansvarlig selv om han ikke visste at selger ikke innberet-tet omsetningen. Kjøper er solidarisk ansvarlig sammen med selger. Staten har rett, men ikke plikt til å gå på kjø-per først. Ansvar overfor kjøper kan gjøres gjeldende i inntil 10 år etter at omsetningen skjedde.

Når passeres 10.000?Kjøperens ansvar gjelder bare når be-løpet er minst 10.000 kroner. Det er den samlede betalingen av tjenester som skal vurderes, selv om betalingen er gjennomført ved flere delbetalinger.

Hva som skal regnes som samme levering beror på en helhetsvurdering av avtalen eller forholdet. I skattebe-talingsforskriften er det lagt til grunn at flere betalinger som gjelder ved-erlag for samme tjeneste, eller varer sammen med tjenester, skal vurderes som én betaling ved anvendelse av be-løpsgrensen.

I tillegg vil alle betalinger for perio-diske og løpende ytelser, for eksempel avtaler om rengjøring og barnepass,

Tiltakene mot kontantøkonomi:

Har ikke straffet noenNye regler mot kontantøkonomi har kanskje skremt noen, men så langt har ingen blitt straffet. Av Stig FleSlAnd

bli sett på som én transaksjon i samme kalenderår.

Går du jevnlig til samme frisør vil hvert frisørbesøk bli sett på som et en-keltstående kjøp, og ikke en løpende ytelse. Du som kunde har ikke forplik-tet deg til å gå til samme frisør, eller med jevne mellomrom, og da anses det å klippe seg samme sted hele året heller ikke som en løpende, periodisk ytelse.

Eksempel: Hvis man betaler vas-kehjelpen kr 600,- annen hver uke be-tyr det at man er over beløpsgrensen. Kr 600 x 26 uker = kr 15.600,-


Slik kan du straffesSelv om ingen ennå har blitt straffet, har Skatteetaten ved flere anledninger varslet at det kan komme saker i tiden fremover. Kristiansen i Skatt øst har overfor Skattebetaleren uttalt at man er på jakt etter en slik sak, men man har bare ventet på at hjemlene skal være på plass. Nå har Skatteetaten fått utvidede hjemler til å kontrollere næ-ringsdrivende, og mye tyder på at det vil komme en sak hvor en privat kjøper straffes.

Da kan privat kjøper gjøres ansvar-

lig for selgers moms, skatt og trygde-avgift. Hvordan dette skal beregnes er tatt inn i skattebetalingsforskriften § 16-50-4.

Mva skal beregnes etter bruttome-toden og vil derfor være 20 prosent av det vederlag kjøper betalte selger. Beregningsgrunnlaget for skatt kan ikke settes høyere enn 75 prosent av netto vederlag. Kjøper er bare ansvar-lig for selgers unndratte skatt. Hvis det kan dokumenteres at selgers skatt ville vært lavere, kan skattekontoret fastsette lavere grunnlag.

Eksempel: Kjøper betaler til Selger AS: kr

32.000Mva: 20 % av 32.000 kr 6.400Netto vederlag: kr 25.600Skattegrunnlag: 75 % av netto ved-

erlag, (kr 25 600 x 75 %) = kr 19.200 19.200 x 28 % skatt, kr 5 376

Sum for kjøper å betale kr 43.776 Kjøper må betale moms og skatt til

staten med kr 6.400 og kr 5.376 = kr 11.776.

Hvis selger er et enkeltpersonfore-tak kommer trygdeavgiften i tillegg.

LITEN RISIKO: Ingen har blitt gjort medansvarlig for bruke av svart vaskehjelp i hjemmet siden regelen kom i 2011.

26 S � / ��

Et ektepar signerte en frafallser-klæring og sendte den inn til ska� ekontoret. Imidlertid ble

midlene aldri overført til livsarvingen. Ska� ekontoret (Ska� sør) ila likevel arveavgi� på gaven. Da er det kanskje ikke så rart at man klager – noe ekte-paret også gjorde.

Dermed var det Ska� edirektoratet som � kk saken på si� bord. Og der var meldingen en helt annen enn fra Ska� sør. Her ble det nokså tørt kommentert

«Det er ikke tilstrekkelig for å kon-statere at det er gi en gave at skjema er signert, når formuesoverføring ikke har funnet sted.»

Problemer underveisSelve saken begynte i 2012, da det ble levert en frafallserklæring som tilsa at det skulle overføres midler til en livsarving. Denne ble imidlertid levert for sent, og var ikke gyldig.

– Ska� ekontoret har lagt til grunn at beløpet som ble forsøkt frafalt, skal avgi� sberegnes som gave fra x og y. Det er fast praksis for at en gjennom-ført overføring som ikke fyller vilkå-rene for å være et gyldig frafall, anses å være gave, e� ersom en gjennomført overføring skal arveavgi� sberegnes, jf. arveavgi� sloven § 2. Ska� ekontoret har avgi� sberegnet de� e som en gave fra både x og y, skrives det i Ska� edi-rektoratets u� alelse.

Dere� er gjennomgås regelverket, slik Ska� edirektoratet mener det skal praktiseres, og det er spesielt det fak-tum at gaven faktisk må være gi� som blir vektlagt.

– For å kunne avgi� sberegnes som gave, må giveren med endelig virkning ha gi� fra seg rådigheten, eller den et-ter forholdene vesentlige rådigheten, over midlene, jf. arveavgi� sloven §§ 9 første ledd, bokstav b jf. 2 tredje ledd, første punktum. Ska� ekontoret har lagt til grunn at undertegning av frafallserklæring medfører rådighets-overgang og dermed avgi� splikt for [livsarvingen], skrives det.

Underskrift nok?Så diskuteres videre spørsmålet: Er det nok å undertegne en erklæring? Må ikke midlene faktisk overføres til livsarvingen? Der peker Ska� edirekto-ratet på kapi� elet om frafall, punkt 12, i «Håndbok i arveavgi� ».

«At en � afallserklæring ikke fyl-ler vilkårene for å bli ta i betraktning ved avgi� sberegningen, innebærer at hele arvelodden skal avgi� sberegnes på arvingens hånd. Er det faktisk overført midler videre, må overføringen eventuelt avgi� sberegnes som gave � a arvingen til mo aker. For å kunne vurdere hvorvidt en videre overføring er avgi� spliktig, må avgi� smyndigheten innhente gavemel-ding og den dokumentasjon som ellers

nnes nødvendig». – Som det fremgår av forrige avsni� ,

forutse� es det at det faktisk skjer en formuesoverføring. Det kan diskute-res om frafallserklæringer som utste-des før midler overdras er et gavelø� e, men heller ikke gavelø� er innebærer noen rådighetsovergang før gavelø� et fullbyrdes, jf. Håndbok i arveavgi� , kapi� elet om rådighet og bruksre� , punkt 1.2.5. Vi går derfor ikke nær-mere inn på denne problematikken. Dersom formuesoverføring ikke har funnet sted, er det ikke grunnlag for å avgi� sberegne midlene på [livsarvin-gens] hånd, skriver Ska� edirektoratet, og fortse� er:

– Ska� ekontoret har ikke foreta� en nærmere vurdering av om midlene faktisk har bli� overført til [livsarvin-gen], men lagt til grunn at signering av frafallserklæringen i seg selv inne-bærer en rådighetsovergang. De� e er, e� er Ska� edirektoratets oppfatning, feil re� sanvendelse. Utgangspunktet i gavesaker er at det er den faktiske overføringen som utgjør rådighets-tidspunktet, jf. arveavgi� sloven §§ 9 første ledd bokstav v, jf. 2 tredje ledd første punktum. Begge parter opply-ser i sine klager at overføring ikke har funnet sted, uten at ska� ekontoret har vurdert omgjøring av eget tiltak.

Saken ble derfor sendt tilbake til ska� ekontoret for «ny vurdering».

Klagesak på ilagt arveavgift:Betale arveavgift uten å motta arv?Må man betale arveavgift når man ikke mottar arv eller gave? Det spørsmålet måtte Skattedirektoratet behandle etter at det kom klage på behandlingen en sak fi kk i Skatt sør. AV STIG FLESLAND

IKKE AVGIFT:Har man ikke mottatt midler skal det heller ikke betales arveavgift, skriver Skattedirektoratet.

Nærings-Nøkkelen 2012/2013 er et uvurderlig hjelpemiddel når du som personlig næringsdrivende står foran utfylling av næringsoppgaven (Næringsoppgave 1) for inntektsåret 2012.

Forfatterne, Ole Anders Grindalen og Erland Nørstebø, har lang erfaring i behandling av næringsdrivendes ligningsoppgaver og skattespørsmål for øvrig. Boken er bygd opp rundt et gjennomgående eksempel, og viser hvordan både regnskapsføring og utfyllingen av de mest aktuelle ligningsoppgavene skal være.

I tillegg til at boken går grundig gjennom næringsoppgaven og er rikt illustrert med eksempler, omtaler den også mer inngående emner som er aktuelle både ved oppstart og løpende drift av en næringsvirksomhet.

Blant annet kommer forfatterne inn på følgende temaer:

- Registrering av foretak - Reise og diett- Arbeidsgiveravgift - Pensjonsordning for næringsdrivende- Bilhold - Foretaksmodellen- Representasjon - Fradrag i næringsvirksomheten- Tap på fordringer

Boken er derfor et nyttig hjelpemiddel for personlig næringsdrivende og deres rådgivere også i hele 2013.

Nærings-Nøkkelen er klar for levering fra 4. mars 2013.

Bestill via skatt.no, [email protected] eller ring oss på 22 97 97 00

Pris:Medlemmer: kr 395,-Øvrige: kr 425,-

Annonse næringsnøkkelen A4.indd 1 30.01.2013 11:18:03


Sluttvederlag i forbindelse med opphør av arbeidsforhold er i utgangspunktet skattepliktig

som arbeidsinntekt, uavhengig av om oppsigelsen skyldes arbeidstakers for-hold, nedbemanningssituasjoner eller rett og slett en avtale mellom arbeids-taker og arbeidsgiver om å avslutte arbeidsforholdet.

Det finnes likevel grep for å redu-sere skatten så mye som mulig.

UtbetalingstidspunktNår en sluttpakke blir utbetalt på en gang kommer du fort over nivået for toppskatt. Det betyr at du må betale mer skatt på sluttpakken enn om du hadde fått lønnen utbetalt over flere år. Men det er mulig å unngå denne ekstra skattebelastningen.

Hvis det fremgår av avtalen med arbeidsgiver at du ikke har krav på sluttpakken nå, men får den utbetalt over to eller tre år, slipper du at så store deler av sluttpakken havner over gren-sen for toppskatt.

Det foreligger imidlertid også noen unntak fra skatteplikten ved slike ut-betalinger og her har du en oversikt over de viktigste.

Sluttvederlag ved ufrivillig oppsigelseDet er vedtatt endringer i reglene fra 2013 (se nedenfor), men lovendringen vil først tre i kraft når de nye forskrif-tene er vedtatt.

Sluttvederlag kan etter dagens re-gler utbetales skattefritt dersom utbe-talingen skjer ved ufrivillig oppsigelse og i henhold til overenskomst mellom hovedorganisasjoner for arbeidsta-kere og arbeidsgivere. Det er dermed bestemmelsene i de til enhver tid gjel-

dende tariffavtaler som avgjør hva som er å anse som skattefritt sluttvederlag. Tariffavtalene har bestemmelser om alder, ansiennitet og beløpsgrenser.

Der hvor det er utbetalt sluttveder-lag som ikke faller inn under reglene om skattefrihet, men som «klart er av samme art», er det praksis for at skat-ten på sluttvederlaget ettergis.

Det kan ved avtale mellom den enkelte arbeidsgiver og arbeidstaker skattefritt ytes tilleggssluttvederlag med inntil 50 prosent av de gjeldende satsene. Overstiger utbetalingen be-løpsgrensene er hele sluttvederlaget skattepliktig.

Nye regler skal fremgå av forskriftReglene omkring sluttvederlag er ved-tatt endret slik at alle vilkår for skat-tefrihet fremgår av skatteloven med tilhørende forskrift. Dermed fjernes kravet om at retten til sluttvederlag må følge av overenskomst mellom hovedorganisasjoner. Følgelig vil alle avtaler om sluttvederlag ved ufrivillig oppsigelse omfattes av skattefritaket, så sant de øvrige vilkår er oppfylt. Det vil dermed ikke være behov for å videreføre praksisen om at skatten ettergis i tilfeller hvor det er utbetalt sluttvederlag som ikke faller inn under ordningen, men hvor sluttvederlaget klart er av samme art.

Videre endres reglene om tilleggs-sluttvederlag, slik at skattefriheten bare gjelder tilfeller der tilleggsslutt-vederlag gis i forbindelse med nedleg-gelse av virksomhet.

Vilkår for skattefrihetDen nærmere reguleringen av hva som skal anse som en ufrivillig oppsigelse,

Utbetalinger ved opphør av arbeidsforhold

De skattefrie sluttpakkeneNår du må slutte i jobben kan du i enkelte tilfeller nyte godt av spesielle skatteregler. Av JoAchim K. JohAnnessen

S � / �� 29

TRØST FOR ARBEIDSTAKER: Sluttvederlag kan etter dagens regler utbetales skattefritt dersom utbetalingen skjer ved ufrivillig oppsigelse og i henhold til overenskomst mellom hovedorganisasjoner for arbeidstakere og arbeidsgivere.


samt vilkår om alder, ansiennitet og beløpsgrenser skal reguleres i forskrift. Forskriften har tatt utgangspunkt i den gjeldende sluttvederlagsordningen et-ter LO/NHO-avtalen.

I forslaget til forskrift er det blant annet oppstilt følgende vilkår:

Ufrivillig oppsigelseOppsigelsen anses som ufrivillig

når arbeidstaker ville blitt lovlig opp-sagt på grunn av innskrenkning eller nedbemanning, men i stedet velger å si opp selv. Det samme gjelder hvis arbeidstaker på grunn av uførhet eller annen kronisk sykdom ikke kan fort-sette arbeidsforholdet.

Alder Minimum 50 årAnsiennitet Ansatt minst 10 år i bedriften, even-

tuelt sammenlagt 20 år, hvorav de tre siste årene i sammenheng.

BeløpVarierer fra 20.000 til 80.000 kro-

ner avhengig av den ansattes alder. For arbeidstaker som arbeider i redusert stilling skal beløpsgrensene reduseres forholdsmessig. Det samme gjelder der arbeidstaker etter oppsigelsen behol-der deler av sin stilling.

Støtte til utdanningHvis du er i en prosess med arbeidsgi-ver hvor du skal avslutte ditt arbeids-forhold vil det være gunstig å la ar-beidsgiver dekke utgiftene dine til en eventuell videreutdanning. Skulle du som ansatt ha dekket denne kostnaden selv, ville du normalt ikke fått fradrag (for den del av kostnadene som inngår i minstefradraget).

For at dekningen skal være skattefri er det et krav at utdannelsen har til-strekkelig relevans for muligheten til å få nytt arbeid, samt at dekningen ikke overstiger en beløpsgrense på 1 ½ G (som fra 1. mai 2012 er på ca. kroner 123.000.)

Arbeidsgivers dekning av utgifter til karriererådgivning/personlighets-utvikling i forbindelse med opphør av arbeidsforhold omfattes også av skat-tefritaket.

Skattefritaket gjelder dekning av utgifter til blant annet undervisning, eksamensavgift, skolebøker og annet materiell knyttet til utdanningen/kurset, reise til undervisningsstedet samt utgifter til kost, losji og besøks-reiser dersom utdannelsen medfører opphold utenfor hjemmet. For å kunne

få dette utbetalt skattefritt, må du sette opp en oppgave over utgiftene på for-hånd, og lage en endelig oversikt over utgiftene etter endt utdannelse.

Ved ekstern utdanning oppstilles det enkelte tilleggsvilkår:

■■ Skattefritaket er begrenset til å gjelde utdanning som ved fulltids-studier har en normert varighet på inntil 4 semestre eller maksimalt 20 måneder.

■■ For utdanning på mer enn 2 måneder er det et vilkår at du må ha vært ansatt i heltidsstilling hos arbeidsgiveren i mer enn ett år ved studiets start.

Usaklig oppsigelse eller avskjedHvis du får utbetalt erstatning for ikke-økonomisk skade ved usaklig oppsigelse eller urettmessig avskjed, jf. arbeidsmiljøloven § 15-12 og § 15-14, vil inntil 123.183 kroner (1 ½ G) kunne utbetales skattefritt.

Ved en rettskraftig dom som fastslår at oppsigelsen for eksempel er usaklig, så legges dette til grunn av skattemyn-dighetene. I de tilfeller hvor det hverken foreligger noen dom, eller innrømmelse av skyld fra arbeidsgiver må skattyter selv legge frem dokumentasjon som viser at vilkårene for skattefri utbeta-ling er oppfylt.

Det forutsettes at arbeidsgiver virke-lig har begått en krenkelse overfor ar-beidstaker samt at erstatningen knytter seg til ikke-økonomisk skade som følge av krenkelsen. Ofte utbetales det i disse sakene en samlet erstatning som skal dekke både økonomisk og ikke-økono-misk skade. Hvis det ikke klart fremgår hvor stor del av erstatningen som rela-terer seg til ikke-økonomisk skade, må du selv foreta en konkret skjønnsmessig vurdering av beløpets størrelse.

Ikke-økonomisk skadeDet er ikke skatteplikt for erstatning for ikke-økonomisk skade som utbeta-les etter skadeserstatningsloven § 3-2, § 3-2a, § 3-5 eller § 3-6. Skattefriheten er her ikke begrenset til 1,5 G, men det er sjelden at det utbetales slik erstat-ning ved opphør av arbeidsforhold. Slike erstatninger vil for eksempel omfatte oppreisning ved arbeidsgi-vers forsettlige eller grovt uaktsomme skadeforvoldelse eller krenkelse mot arbeidstaker (Ærekrenkelse, falske anklager).

Hvis det ikke foreligger rettskraftig dom må du også her sannsynliggjøre at arbeidsgiveren har opptrådt slik at vilkårene for å gi slik erstatning for ikke-økonomisk skade er oppfylt.

SKATTEFRITAK FOR UTDANNING: Det kan være gunstig å la arbeidsgiver dekke utgiftene dine til en eventuell videreutdanning når du skal avslutte arbeidsforholdet.

S � / �� 31

Kutter formuesskattKutter formuesskatt

Unge som har mottatt forsikring etter ulykke skjermes:

Finansdepartementet foreslår å utvide gruppen av barn og unge som får fritak for formuesska�

ved alvorlig personskade og tap av for-sørger. Fritaket skal gjelde frem til de unge fyller 21 år.

– For uføre barn og unge som har mo� a� forsikringsutbetaling e� er alvorlig personskade er det rimelig å � erne formueska� en. Vi foreslår en li-kestilling mellom erstatning og forsik-ring slik at begge får fritak på samme grunnlag, sier � nansminister Sigbjørn Johnsen i meldingen.

Forslaget er sendt på høring, og fristen gikk ut i slu� en av januar. Går forslaget gjennom vil det gjelde fra og med inntektsåret 2012.

Forslaget innebærer at fritaket for formuesska� ikke bare skal gjelde for erstatning e� er skadeerstatnings-loven, men også for kapital fra ulyk-kesforsikringer, sykdomsforsikringer, uføreforsikringer mv.

I tillegg foreslås det at barn og unge skal slippe å betale formuesska� av er-statninger e� er yrkesskadeforsikrings-loven og erstatning for personskade

og tap av forsørger e� er utenlandsk erstatningsre� .

Det foreslås også at denne grup-pen forsikringsmo� akere ikke lignes sammen med foreldrene sine for avkast-ningen av forsikrings- og erstatnings-kapital. Grunnen er at de skal få et eget personfradrag ved inntektsligningen.

Departementet foreslår i høringsno-tatet at det ikke lenger skal være et krav for fritak for formuesska� at barn og unge har få� sin ervervsevne nedsa� med minst 50 prosent. Det er tilstrek-kelig at man enten har få� erstatning for personskade eller tap av forsørger e� er erstatningsregler eller utbetaling av ulykkesforsikring, sykdomsforsik-ring eller uføreforsikring på grunn av skade, sykdom eller lyte.

Finansdepartementet foreslår å Forslaget er sendt på høring, og

Finans departementet vil endre reglene for formuesskatt etter mange saker i media. AV STIG FLESLAND

MYKNER REGLENE: Flere medieoppslag har ført til at reglene for formuesskatt kan endres.


Ifølge et notat fra Skattedirektora-tet kan skattebetalere som prøver å komme seg unna skatt ved å gi

bort aksjer i stedet for å selge dem få seg en ubehagelig overraskelse. Dette gjelder aksjer med negativ inngangs-verdi, som gjerne har oppstått på grunn av store utbytter før innføringen av fritaksmetoden.

– Skatteetaten har de senere årene hatt flere henvendelser der skattyter ønsker å gi bort aksjer med negativ inngangsverdi. Fordi aksjene har en negativ inngangsverdi, vil et ordi-nært salg, eller likvidasjon av selska-pet, medføre skattepliktige gevinster. (…) De fleste verdiene i selskapet er ofte tatt ut av aksjonær, bortsett fra en mindre kontantsum som skattyter hevder er gaveelementet, skriver Skat-tedirektoratet.

Ikke skattepliktEn gaveoverføring regnes ikke som re-alisasjon, og dermed oppstår det heller ikke skatteplikt for den som gir gaven. Gaver er heller ikke skattepliktig for mottakeren.

Dersom den som gir bort aksjene har en stor negativ inngangsverdi på dem og gaven, altså selve aksjeselska-

Høye negative RISK-beløp gir muligheter for null skatt:

Jakter gavetriksing med aksjerSkattytere gir gaver for å bli kvitt skattepliktige gevinster. Skattemyndighetene varsler at dette likevel kan bli skattepliktig. Av Stig FleSlAnd

pet, har liten verdi i seg selv, vil gaven fremstå som ubetydelig i forhold til den skattebesparelse skattyter får ved å slippe gevinstbeskatningen på aksjene, heter det i skrivet.

I tillegg mener skattemyndighetene det virker underlig, ja rent frem mis-tenksomt, å gi noen en gave på denne måten når man bare kunne gitt kon-tanter. I hvert fall hvis formålet er å gi noen en gave i form av et pengebeløp.

Unngå skattDerfor har Skattedirektoratet kommet frem til at de i tre slike saker har nektet å avgi en såkalt bindende forhåndsut-talelse, og har vist til at det ikke er skat-temyndighetenes oppgave å bistå med skatteplanlegging.

– I alle tre sakene fremsto gave-elementet som helt underordnet det skattemessige formålet, som var å unngå skatt på den store gevinsten som fulgte av den negative inngangs-verdien. Direktoratet kunne heller

ikke se at gaven hadde annen egen-verdi, virkninger eller formål. I slike tilfeller kan det være nærliggende å vurdere ulovfestet gjennomskjæring, skrives det, før det fortsettes med å vise til en tingrettsdom og et vedtak fra Skatt øst hvor konklusjonen har vært gjennomskjæring.

Imidlertid er det en åpning for å bruke dette grepet – uten at det blir gjennomskjæring. Skattedirektoratet beskriver et slikt tilfelle:

– Er imidlertid formålet med ga-ven forretningsmessig begrunnet, for eksempel ved overføring av aksjer til voksne barn for at de skal drive virk-somheten videre, vil formålet med, og egenverdien av, transaksjonen være en helt annen.

I «noen slike tilfeller» har man der-for konkludert med at transaksjonen går gjennom uten gjennomskjæring, altså at man kan gi aksjene bort som gave. Skattefritt. Men det gjelder å trå rett!


Bedriftsbeskatningen kan kom-me til å bli endret dersom da-gens regjering blir sittende – og

får gode svar fra et utvalg som skal bli nedsatt i løpet av nær fremtid.

Ifølge en melding fra Finansdepar-tementet skal regjeringen vurdere be-driftsbeskatningen. I tillegg varsles det at man vil se nærmere på hvordan man kan sikre at færrest mulig skattekroner forsvinner ut av landet til internasjo-nale konserner.

Snarlig lovforslagDet som ligger nærmest i tid er et lov-forslag som, ifølge Finansdepartemen-tet, skal motvirke uønsket uthuling av skattegrunnlag. Forslaget, som etter planen skal bli fremlagt i løpet av vå-ren, tar sikte på å motvirke «uheldig

skattetilpasning» ved at flernasjonale selskaper fører uforholdsmessig store fradrag til Norge, mens inntektene ka-naliseres til lavskatteland.

I den siste tiden har det vært medi-eoppslag som viser at store, internasjo-nale selskaper betaler minimalt i skatt til Norge. Regjeringen mener derfor lovforslaget vil bidra til at selskaper som kun driver virksomhet i Norge kan konkurrere på like, eller likere, vilkår som internasjonale selskaper.

Senker skatten?I tillegg skrives det altså at man skal se på mulige endringer i bedriftsbes-katningen.

– Regjeringen er svært opptatt av at vi skal opprettholde et godt skattesys-tem. I en tid der skattegrunnlaget er

mer mobilt som følge av globalisering vil vi derfor se på mulige endringer i selskapsbeskatningen. Om kort tid vil Regjeringen sette ned et ekspertutvalg for å vurdere den norske selskapsbe-skatningen i lys av den internasjonale utviklingen, sier finansminister Sig-bjørn Johnsen i en melding.

Dette kan tyde på at man vil se på om det er mulig å justere ned skatteni-vået noe for norske selskaper.

Det norske skattesystemet har ge-nerelt sett en fornuftig innretning og en solid prinsipiell forankring. Det norske skattesystemet er tett sam-menvevd, med 28-prosentsatsen som gjennomgående for både person- og selskapsbeskatningen.

Regjeringen skal nedsette ekspertutvalg:

Vil vurdere selskapsskattenRegjeringen åpner for endringer i bedriftsbeskatningen, men varsler også at man vil prøve å vriste flere skattekroner ut av internasjonale konsern. Av Stig FleSlAnd

Foto: Daquella manera

KAN SLIPPE BILLIGERE: Regjeringen vil se på bedriftsbeskatningen, varsles det i en melding fra Finansdepartementet.


Schroder QEP Global QualityJustin Abercrombie har forvaltet fon-det siden lansering i 2007, og fondet forvaltes etter en kvantitativ modell som fokuserer på å identifisere kvali-tetsvekstselskaper, og unngå de blen-dende investeringscasene, slik som høy-beta og -volatilitet. Kvalitet blir fanget opp ved å se på de underlig-gende byggestenene i et selskap, slik som lønnsomhet, stabilitet og finan-siell styrke. Abercrombie har levert utmerkede resultater siden 2007, og han har slått de fleste konkurrentene i Morningstars Kategori og MSCI World – referanseindeksen. Videre har forvalteren hittil klart å begrense nedsiderisikoen. Det er verdt å merke seg at fondet kan henge etter i perioder med «lavkvalitetsrally».

Aberdeen Global World EquityFondet er forvaltet av et ressurssterkt og erfarent globalteam, hvor Stephen Docherty leder innsatsen. Teamet har også vist styrke til å plukke de beste ideene til Aberdeens lokale team. Måten forvalterne jobber på er anner-ledes enn mange andre, de benytter ikke kvantitative filtre for å begrense sitt univers, men er helt basert på fundamental analyse av hvert enkelt selskap. Analytikerne foretrekker for-ståelige selskaper med transparente regnskaper og klare forretningsstra-tegier. Prosessen resulterer i en porte-føljesammensetning som er merkbart forskjellig fra referanseindeksen, men deres verditilnærming har ikke dem-pet avkastningen i vekst-drevne mar-keder slik som i 2009 og 2010. På lang sikt har fondet gitt utmerkede histo-riske resultater, men når fondets sam-mensetning er så forskjellig som det er, så bør man forvente perioder med underavkastning. Aberdeen Global World Equity har Silver Rating.

BlackRock Global Funds Teamet er ledet av Dennis Stattmann, en mann med over 30 års erfaring. Prosessen blir drevet av samme inves-teringsplattformen som blir benyttet for Global Allocation (kombinasjons-fond), som har en verdi- og kvalitetsbi-as. I tillegg kan Stattmann benytte ma-krovurderinger til å endre porteføljen, slik som i 2008 hvor han taktisk be-nyttet kontanter når han fant det nød-vendig. Prosessen blir ikke begrenset og teamets syn blir fullt ut utrykket i porteføljen. Når det er sagt, så holder Stattmann ikke store topposisjoner, fondet er svært diversifisert med sine 600 aksjer, og få av disse aksjene tar mer enn 1 prosent av fondet. Teamets beslutninger sentrerers mer rund sek-tor- og geografisk eksponering. Fon-det har gitt en solid avkastning siden oppstart i 2006. Fondet har riktignok ikke så høy avkastning absolutt sett de siste 5 årene, men har gitt god avkast-ning relativt til referanseindeks og nærmeste konkurrenter. Fondet har vår Silver Rating.

Fondssparing:

Globale fonds-favoritter Det er en jungel av fondsprodukter der ute, her har du et lite utvalg fond du kan titte nærmere på.

Det er ikke til å stikke under en stol at mange ak-tive forvaltere har slitt de siste årene, grunnet makrodrevne markeder. Makroforhold kan skape

vanskeligheter for forvalterne, siden de gjerne ser på sel-skapsspesifikke elementer. Det er noen forvaltere som har klart seg godt i disse markedene, blant annet var det noen som ble konservative allerede i 2007. Her har vi plukket ut noen av fondene analytikerne hos Morningstar liker.

Av ThomAs FuruseTh


Franklin Mutual Global DiscoveryPeter Langerman og Philippe Bru-gere-Trelat har levert når det gjelder kapitalbeskyttelse og minimering av volatilitet. Duoen tok over forvaltnin-gen etter bråbytte av forvaltere i 2009, men de har forvaltet andre fond ved å benytte den samme prosessen i fond som Franklin Mutual European. De leter etter selskaper med robuste for-retningsmodeller som betaler ut ut-bytte eller kjøper tilbake aksjer i eget selskap. Selskaper med disse egenska-pene har gjerne motstandsdyktighet i nedgangskonjunkturer, og de forsø-ker å kjøpe selskapene når de er ute av mote og selge når selskapene har møtt forvalternes verdsettelse. Investorer må være villig til å ofre noe av oppsi-den, samtidig som fondets konservati-ve profil kan forventes å holde bedre på verdiene ved markedsnedgang. Fondet forventes å gi en smidigere kjøretur enn de fleste konkurrentene. Fondet har vår Silver Rating.

SKAGEN GlobalSKAGEN Global er kjent for de fleste i Norge. Fondet ble i sin tid startet av Kristoffer Stensrud, som gav fondet vi-dere til Filip Weintraub. Deretter forlot Weintraub SKAGEN med hans medfor-valter for å sette opp et konkurrerende fond og Kristian Falnes tok over. SKA-GEN har også utvidet forvalterstaben etterhvert som fondene har vokst seg store. SKAGEN benytter sin opportu-nistiske fremgangsmetode hvor de leter etter upopulære, undervurderte eller underanalyserte selskaper. SKAGEN var tidlig inne i vekstmarkeder med de-res fond, fondene har ofte brede manda-ter og vide fullmakter til forvalterne, og har gitt svært god langsiktig avkastning til sine andelseiere. Riktignok kommer ikke denne avkastningen uten risiko, slik som vi så i 2008 og i 2011, hvor sist-nevnte ikke var like ille som 2008. Sett bort i fra disse to årene, har forvalterne, gjennom sin bruk av SKAGENs metode gitt solid meravkastning fra år til år. Rik-tignok virker det som meravkastningen i forhold til konkurrenter blir noe ma-grere enn vi er vant til i 2012.

Fellesnevneren må være tenden-sen til at visse år går det virkelig dårlig, men hvilke år det gjelder

kan være avhenger av prosessen til for-valter og personens egenskaper.

Videre har det vært en del forvalter-bytter, noen ganger kan det være til det bedre, eller så kan teamet og prosessen være av en slik art at fondet vil klare seg fremover. Forvalterbytter kan uan-sett være uoversiktlige, og krever som regel litt nøsting for å vurdere om det er verdt å henge med videre.

Fond fra utenlandske forvaltere kan ha andre etiske kriterier enn hva nor-ske forvaltere legger opp til.

Prisene på fondene vil ikke være i den billige enden, dette er aktive fond og du må være villige til å betale for å være med.

Finnes det noe felles for disse fondene?

Thomas Furuseth er analytiker/redaktør i Morningstar. Selskapet har spesialisert seg på analyse av verdipapirfond, og leverer infor-masjon om fond til norske medier. Les mer på Morning star.no»


I en kronikk i Finansavisen tar Jan Syversen, advokat og tidligere leder i Skattebetalerforeningen,

og hans kollega Trond Erik Andersen i advokatfirmaet Simonsen VogtWiig til orde for å endre fristreglene i lig-ningsloven. Les hele kronikken på de påfølgende sidene.

De påpeker at ulikhetene fører til at skattebetalere som gjør feil har andre frister å forholde seg til enn Skatteetaten.

– Det hender ofte at skattytere for-viller seg i skattejungelen og at det oppstår feil i de ligningsoppgaver han sender inn – selv om han eller hun har de aller beste hensikter. Noen ganger kan feilen skyldes at skattyter misforstår reglene. I praksis vil ret-tingsfristen ved slike feil være 10 år fordi feilen nesten alltid vil innebære at det er gitt ufullstendige opplysnin-ger om et forhold i selvangivelsen. Og det kan koste skattyter dyrt. Men hva hvis skattekontoret gjør en feil fordi de tar feil av regelverket? Da er rettings-fristen tre år, poengterer advokatene i sin kronikk.

Dette har også Skattebetalerfore-ningen tatt opp ved flere anledninger tidligere, men uten å få gehør for sine synspunkter.

Engasjert politikerKronikken til Syversen og Andersen fikk stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde til å reagere.

– Konsekvensen av loven slik den praktiseres i dag er at to helt identiske skattytere kan bli behandlet forskjel-lig skattemessig, dersom den ene klager og kjører sak, mens den andre ikke gjør det, skriver Tybring-Gjedde i spørsmålet han ba finansminister Sigbjørn Johnsen besvare.

Videre skriver Tybring-Gjedde at finansministeren tidligere har uttalt at målet er å kreve inn korrekt skatt, ikke mest mulig skatt, og viser til en uttalelse Johnsen har kommet med:

«Det er utvilsomt at skattemyndig-hetenes klare oppgave er å fastsette riktig skatt ut fra de regler Stortinget til enhver tid har vedtatt. For å sikre at skattemyndighetene har tillit og legi-timitet hos publikum er det viktig at borgerne sikres en rettferdig og kor-rekt behandling. Finansdepartemen-tet har i styringsdialogen med skat-teetaten uttrykt at det er et hovedmål at skattene skal fastsettes riktig og til rett tid. Jeg er opptatt av at både regel-verket og skattemyndighetenes prak-sis skal gi skattyterne en betryggende behandling og jeg har tillit til at skatt-yterne er godt ivaretatt i så måte. Det vil likevel alltid være behov for regel-messig å se på regelverket og prakti-seringen av dette, slik at kvaliteten på saksbehandlingen og rettssikkerheten er best mulig.»

– Jeg mener mye tyder på at 3-årsre-gelen er i utakt med finansministerens

uttalelse, men merker meg at han skri-ver at det regelmessig vil være behov for å se på regelverket og praktiseringen av dette, noe jeg tror er på tide, skriver Tybring-Gjedde – og vil derfor vite hva bakgrunnen for at reglene er slik, om Johnsen mener reglene er rimelige, og hva han eventuelt vil gjøre for å få et mer balansert og rettferdig system?

– Må tåle å betale feil skattI sitt svar til Tybring-Gjedde skriver fi-nansminister Sigbjørn Johnsen at han vil vurdere fristreglene, men samtidig skriver han uttrykkelig at norske skat-tebetalere må tåle å betale feil skatt – på grunn av fristreglene.

– Selv om skattemyndighetene skal fastsette riktig skatt, kan andre hensyn tale for at skattemyndighetene i noen tilfeller ikke har adgang til å endre en uriktig ligning. Regelverket om fris-ter for endring av ligning sikrer blant annet at skattyter etter en viss tid kan innrette seg i tillit til at den skatteretts-lige stillingen for tidligere inntektsår er endelig avklart, skrives det.

Finansministeren avviser imidler-tid ikke endringer i lovverket, og viser til at man arbeider med en egen skat-teforvaltningslov.

– Det er forståelig at skattytere som er utsatt for feilaktig rettsanvendelse ønsker å få endret sin ligning. Gode grunner tilsier imidlertid at adgangen til å få behandlet eldre skattesaker som

Vil ha endringer i fristreglene i ligningsloven:

– Staten får penger den ikke har krav påUlike fristregler i ligningsloven fører til at staten får penger den egentlig ikke har krav på, mener to advokater – som vil ha lovendringer. Av Stig FleSlAnd


følge av endret rettsanvendelse ikke bør være ubegrenset, også når en end-ring vil være til skattyters gunst. Det kan være ulikt syn på hvordan fristbe-stemmelsene bør utformes for å oppnå den rette balansen mellom korrekt ligning og skattyters og skatteetatens interesse i at saker som ligger tilbake i tid bør få en avslutning. Spørsmålet vil bli nærmere vurdert i arbeidet med en egen skatteforvaltningslov.

Vil skjerme Skatteetaten Samtidig gjør Johnsen et poeng av at Skatteetaten ikke må få for mye å gjøre.

– Fristene begrenser også skatte-etatens arbeidsmengde. I et massefor-valtningssystem som skatteforvalt-ningen er det nødvendig med visse begrensninger i adgangen til å endre ligningen på grunn av endret rettsopp-fatning. En endringsadgang lenger til-bake i tid enn tre år i slike saker ville beslaglegge betydelige ressurser hos skattemyndighetene. Dette taler for at endret rettsoppfatning i hovedsak vir-ker framover i tid og i begrenset grad bakover. Det vil være en uunngåelig følge av slike fristregler at skattytere som i utgangspunktet aksepterer lig-ningen og ikke ber om endring før det er konstatert endret rettsoppfatning, kan komme dårligere ut enn en skatt-yter som følger opp sin sak ved å klage på en ligning han mener er uriktig.


Det hender ofte at skattytere for-viller seg i skattejungelen og at det oppstår feil i de lignings-

oppgaver han sender inn – selv om han eller hun har de aller beste hensikter. Noen ganger kan feilen skyldes at skattyter misforstår reglene. I praksis vil rettingsfristen ved slike feil være 10 år fordi feilen nesten alltid vil innebære at det er gitt ufullstendige opplysnin-ger om et forhold i selvangivelsen. Og det kan koste skattyter dyrt.

Men hva hvis skattekontoret gjør en feil fordi de tar feil av regelverket? Da er rettingsfristen tre år. I noen tilfelle kan forholdet også være at skattekontoret har blitt forespurt av skattyter om et spørsmål og gitt et uriktig svar som er lagt til grunn i ligningsoppgavene, for eksempel at han ikke krever fradrag for tap ved aksjesvindel slik forholdet var i en høyesterettsdom fra mars 2011 (Rt. 2011-340, Skåland).

I et annet tilfelle var det spørsmål om et aksjesalg hadde skjedd før eller etter innføringen av fritaksmetoden som fikk virkning for aksjetransaksjoner som skjedde fra og med 26. mars 2004. I en høyesterettsdom fra 2009 (Rt. 2009-1208, Hurtigruten ASA) som gjaldt salg av aksjene i Nor-Cargo til Posten Norge AS, fant retten at endelig avtale ikke var inngått før nevnte dato og føl-gelig at aksjesalget var skattefritt etter fritaksmetoden (skatteloven § 2-38).

En tilsvarende sak ble behandlet i de-sember 2011 av Borgarting lagmanns-rett for en annen aksjonær i Nor-Cargo som solgte sine aksjer til Posten på sam-me tid og på samme vilkår som Hur-tigruten. Selger var Det Stavangerske Dampskibsselskap AS (heretter DSD – dommen er for øvrig inntatt i Utv. 2012-226). Ved salget oppnådde DSD en gevinst på 295 millioner kroner.

Det oppsto ved ligningen for 2004 en diskusjon mellom DSD og skatte-kontoret om gevinsten falt innenfor fritaksmetoden. Skattekontoret mente at dette var tilfelle og DSD førte derfor opp gevinsten som inntekt i sine lig-ningsoppgaver.

Da DSD i 2009 ble oppmerksom på Høyesteretts syn på når realisasjonen hadde funnet sted i saken for den an-dre aksjeselger – Hurtigruten – tok han spørsmål om endring av ligningen med skattekontoret. Rett skal være rett og det var kanskje ikke så underlig at også DSD ba om å bli skattlagt for aksjelsal-get i samsvar med en rikitg forståelse av gjeldende skatteregler.

Og de fleste ville vel tro at en slik anmodning ville bli akseptert av skat-tekontoret. Staten skal jo ikke sitte på penger den ikke har krav på!

Men så enkelt er ikke skattelivet. Skattekontoret nektet å etterkomme kravet. Begrunnelsen var at ligningen av aksjesalget i 2004 bygget på en ren juri-

disk feil – altså at riktig faktum var lagt til grunn – og da var rettingsfristen 3 år etter ligningslovens regler (§9-6 nr. 2).

DSD gikk til retten for å få en rett-ferdig behandling – og vant frem i Sta-vanger tingrett som kjente avslaget om å endre ligning ugyldig. Men staten anket til lagmannsretten.

Borgarting lagmannsrett la som Høyestrett i saken om Hurtigruten, til grunn at også DSDs aksjesalg hadde skjedd etter innføringen av fritaksme-toden. DSD var altså lignet i strid med gjeldende regler.

Lagmannsretten kom her til kravet om endring av ligningen var foreldet etter treårsfristen i ligningsloven § 9-6 nr. 2. Dette var i samsvar med høyeste-rettsdommen fra 2011 i Skåland-saken og var for så vidt ikke så overraskende for de som hadde denne dommen friskt i minne.

Konsekvensen av denne dom er at staten ble sittende igjen med 82 mil-lioner skattekroner den egentlig ikke hadde noe krav på.

I praksis vil fristbestemmelsene i ligningsloven innebære at lignings-myndighetene nesten alltid vil kunne endre feil ved ligningen i skattyters disfavør i 10 år. Men når skattyter ber om retting av feil i sin favør, vil fristen normalt være 3 år forutsatt at ligningen ikke bygger på feil faktum.

Bør det være slik at staten normalt har en langt videre rett til å rette feil ved ligningen i skattyters disfavør enn det motsatte? Vårt utgangspunkt er at dette utgjør en klar urimelighet i da-gens regelverk. Skattyter og staten bør i utgangspunktet ha samme rettigheter til å kreve rettet feil ved ligningen.

Kanskje på tide å innføre endringer i fristreglene i ligningsloven for å få et mer balansert og rettferdig system.

Frister til besværDet er på tide å innføre endringer i fristreglene i ligningsloven for å få et mer balansert og rettferdig system. Av Av JAn SyverSen og Trond erik

AnderSen, AdvokATer i SimonSen vogTWiig

Foto: trond Henningsen

Kronikken har også vært på trykk i Finansavisen.

Forskjellsbehandlet:

Hurtigruten ASA måtte ikke betale

skatt av gevinst ved et aksjesalg i 2004. Det måtte derimot

Det Stavangerske Dampskibsselskap

som solgte sine aksjer samtidig.

S � / �� 39

Tilleggsskatt i usikre sakerSkal Skatteetaten kunne kreve tilleggsskatt på 60 prosent når det er usikkert om det i det hele tatt er rett å ilegge skatt? AV ROLF LOTHE

En nylig avsagt høyestere� sdom (Dyvi-dommen) gir grunnlag for re� eksjon rundt spørsmålet

om bruken av tilleggsska� når det ma-terielle ska� espørsmålet er usikkert. I den nevnte saken var stridens kjerne om et selskap hadde re� til å kreve fradrag for et underskudd på omtrent 400 millioner kroner som det hadde overta� ved kjøpet av et annet selskap.

Ska� emyndighetene mente at det var grunnlag for gjennomskjæring, og at selskapet derfor ikke hadde re� til å kreve fradrag for underskuddet. Ligningen ble derfor endret tilbake i tid. Imidlertid stoppet det ikke der. I tillegg til å endre ligningen ble også selskapet ilagt en tilleggsska� på 60 prosent.

Høyestere� kom til at selskapet hadde re� til å kreve fradrag for un-derskuddet. Som en konsekvens falt naturligvis spørsmålet om tilleggs-ska� bort.

Straff for lovlig tilpasningSka� emyndighetene ila altså en stra� på mer enn 100 millioner kroner for noe som Høyestere� kom til at var en lovlig tilpasning. E� er vår mening bør dommen være en spore til deba� om ska� emyndighetenes tilnærming til spørsmålet om tilleggsska� i saker med gjennomskjæring spesielt, og på et mer generelt plan: Hvilken plass til-leggsska� har i usikre saker.

Det er manglende opplysninger om et forhold som kan begrunne til-leggsska� , ikke uenighet i spørsmålet om ska� eplikt. Problemene rundt til-leggsska� i usikre saker oppstår like-

vel når ska� yter og ska� emyndigheter er uenige om ska� eplikten, og ska� yter derfor ikke har gi� opplysninger om forholdet i selvangivelsen. Utgangspunktet må være at ska� emyndighetene holder fast på si� syn, også når det gjel-der tilleggsska� en: Dersom en for eksempel ikke opplyser om en lønnsinntekt, vil en, når det kommer til tilleggsska� , van-skelig bli hørt med at en ikke trodde at lønnsinntekten var ska� epliktig.

Den tradisjonelle læren om tilleggsska� og unnskyld-ningsgrunner sier, i tråd med det ovenstående, at det at en er usikker på reglenes rekkevidde normalt ikke er unnskyldelig. De� e vil gjelde også i saker om gjen-nomskjæring. I forarbeidene til de nå-værende reglene om tilleggsska� heter det blant annet:

«Opplysningsfeil som bare skyldes det forhold at en re sregel er uklar, vil ikke være unnskyldelig. Dersom ska yter innser eller bør innse at det kan være tvil om hvordan en bestemmelse skal forstås, skal han eller hun gi utfyllende opplys-ninger om de e i selvangivelsen slik at ligningsmyndighetene får tilstrekkelig med opplysninger til å vurdere hva som er den riktige ska emessige bedømmelse av forholdet. Den klare hovedregelen vil derfor fortsa være at re svillfarelse ikke vil være et unnskyldelig forhold. Bare i helt spesielle situasjoner kan det være grunn til å � avike de e utgangspunktet.»

Forarbei-dene er imid-

lertid skrevet med det for øye at

det er ska� yter, og ikke ska� emyndig-

hetene, som tar feil av ska� ereglene – bare da

er jo tilleggsska� aktuelt. Men det skjer jo faktisk at

ska� yter har re� og skat-temyndighetene tar feil (!).

Det problematiske ved at spørsmålet om tilleggsska� så

te� følger spørsmålet om den materielle ska� ere� en blir da

le� synlig.

To momenter må vektlegges

De� e er ikke nødvendigvis enkle avveininger for ska� emyndighete-

ne, men de bør e� er mi� syn legge bånd på seg i (i hvert fall) to retninger.

For det første må skjerpet tilleggs-ska� beny� es med stor varsomhet. Saksbehandlerne i Ska� eetaten har ikke noen aksjer i løsningen av en ska� esak, men slike saker som oven-nevnte høyestere� sdom bør oppleves som et prestisjenederlag for den en-kelte saksbehandler og for etaten som sådan. Oppfordringen fra vår side må derfor være å tenke nøyere gjennom om skjerpet tilleggsska� er re� medi-sin, og å trå forholdsvis varsomt.

For det annet bør tilleggsska� drop-pes helt i svært usikre saker. Det skal være likhet for loven, men Ska� eeta-ten risikerer lite dersom det ikke ileg-ges tilleggsska� i en usikker sak.

Tilleggsskatt i usikre sakerSkal Skatteetaten kunne kreve tilleggsskatt på 60 prosent når det er usikkert om det i det hele tatt er rett å ilegge skatt? AV ROLF LOTHE

n nylig avsagt høyestere� sdom (Dyvi-dommen) gir grunnlag for re� eksjon rundt spørsmålet

om bruken av tilleggsska� når det ma-terielle ska� espørsmålet er usikkert. I

vel når ska� yter og ska� emyndigheter er uenige om ska� eplikten, og ska� yter derfor ikke har gi� opplysninger om forholdet i selvangivelsen. Utgangspunktet må være at ska� emyndighetene holder fast på si� syn, også når det gjel-der tilleggsska� en: Dersom en for eksempel ikke opplyser om en lønnsinntekt, vil en, når det kommer til tilleggsska� , van-skelig bli hørt med at en ikke trodde at lønnsinntekten var ska� epliktig.

Den tradisjonelle læren om tilleggsska� og unnskyld-ningsgrunner sier, i tråd med det ovenstående, at det at en er usikker på reglenes rekkevidde normalt ikke er unnskyldelig. De� e vil gjelde også i saker om gjen-nomskjæring. I forarbeidene til de nå-værende reglene om tilleggsska� heter

«Opplysningsfeil som bare skyldes det forhold at en re sregel er uklar, vil ikke være unnskyldelig. Dersom ska yter innser eller bør innse at det kan være tvil

Forarbei-dene er imid-

lertid skrevet med det for øye at

det er ska� yter, og ikke ska� emyndig-

hetene, som tar feil av ska� ereglene – bare da

er jo tilleggsska� aktuelt. Men det skjer jo faktisk at

ska� yter har re� og skat-temyndighetene tar feil (!).

Det problematiske ved at spørsmålet om tilleggsska� så

te� følger spørsmålet om den materielle ska� ere� en blir da

le� synlig.

To momenter må vektlegges

De� e er ikke nødvendigvis enkle avveininger for ska� emyndighete-

ne, men de bør e� er mi� syn legge bånd på seg i (i hvert fall) to retninger.

For det første må skjerpet tilleggs-ska� beny� es med stor varsomhet. Saksbehandlerne i Ska� eetaten har ikke noen aksjer i løsningen av en

40 S � / ��

Rådgiverne i Skattebetalerforeningen gir deg svar på spørsmål om skatt, arv og avgift.

JOACHIM K. JOHANNESSEN

advokatfullmektig

HILDE ALVSÅKER avgiftsrådgiverRådgiverne i Skattebetalerforeningen gir deg

svar på spørsmål om skatt, arv og avgift.

JOACHIM K. JOHANNESSEN

advokatfullmektig

HILDE ALVSÅKER avgiftsrådgiver

Vi svarer deg

S � / ��

Uskiftet bo

?Jeg sitter i uskiftet bo etter avdøde ektefelle, og har solgt en tomt for 1,2 millioner kroner etter fratrekk for salgsutgifter. Min avdøde ektefelle arvet i sin tid tomten som sitt særeie, og arveavgiftsgrunnlaget ble fastsatt til

600.000 kroner. Mine barn har samtykket til at jeg kan sitte med særeiemidler i uskiftet bo. Tomteverdien på dødsfallstidspunktet var 1 million kroner.

Hvordan beregnes gevinsten?

!Skattemessig inngangsverdi vil avhenge av om tomten skal anses ervervet ved dødsfallet til ektefellen eller tidligere. Hovedregelen er at inngangs-verdi for arvet formuesobjekt skal settes til omsetningsverdien ved dødsfal-

let. Når tomten tilhørte avdødes særeie regnes hele tomten som ervervet ved dødsfallet, og inngangsverdien blir dermed 1 million kroner.

Skattepliktig gevinst blir 200 000 kroner (1,2 mill. kr – 1 mill. kr), og skatten utgjør 56 000 kroner (200 000 x 28 prosent).

Ny takst på boligen

?Jeg har bygget på boligen min, og måtte ta opp lån. I den forbindelse krevde banken ny takst. Er slike

takstkostnader fradragsberettigede?

!Slike kostnader anses som påkostnin-ger på boligen, og det vil derfor ikke være direkte fradragsrett for slike

takstkostnader. Selger du boligeiendom-men og salget er skattepliktig, kan du trekke fra disse kostnadene ved bereg-ningen av gevinst/tap.

Leid ut bolig

?Jeg har vært på reise i deler av 2012, og har derfor leid ut hele min egen bolig i 4 måneder. Er

slike utleieinntekter skattepliktige?

!Hvis utleieinntektene fra utleie av hele boligen utgjør mer enn 20 000 kroner i 2012, er alle utleieinn-

tekter fra boligen i løpet av 2012 skat-tepliktige. Utgjør utleieinntektene et lavere beløp, er de skattefrie.

Refi nansiert boliglån

? I 2012 har jeg refinansiert boli-glånet mitt til lavere rente, men banken krevde ny takst. Er det

fradragsrett for utgifter til ny takst på boligen?

!Du kan kreve fradrag for finan-sieringsomkostninger i forbindelse med konvertering av lån for å

oppnå lavere rente, herunder kostna-der til takstmann. Slike finansierings-kostnader likestilles med gjeldsrenter, og føres i post 3.3.1.

S � / �� 41

KJELL MAGNE RYLAND

skatterådgiver

TROND OLSEN advokat

GRY NILSEN advokat

ROLF LOTHE advokatfullmektig

KJELL MAGNE RYLAND

skatterådgiver

TROND OLSEN advokat

GRY NILSEN advokat

ROLF LOTHE advokatfullmektig

?Jeg er dansk, og skal jobbe og bo i Norge i 2 år. Hvilke fradrag har jeg krav på i forhold til merkostnader ved

opphold utenfor mitt hjem i Danmark?

!Du kan velge standardfradrag for utenlandske arbeidstakere i stedet for faktiske kostnader til arbeidsrei-

ser, merkostnader ved opphold utenfor hjemmet, og gjeldsrenter mv. Standard-fradraget utgjør 10 prosent av brutto arbeidsinntekt i Norge, og er maksimalt på 40 000 kroner.

I tillegg til standardfradraget får du:

� minstefradrag – beregnes av brutto arbeidsinntekt

� personfradrag – bunnfradrag ved skatteberegningen

� fradragsberettiget tilskudd til norsk offentlig eller privat pensjonsordning i arbeidsforhold

� fradragsberettiget del av fagforeningskontingent

Hvis du velger standardfradrag faller imidlertid følgende fradrag bort:

� fradrag for reise mellom din bolig i Norge og fast arbeidssted (arbeidsreise)

� gjeldsrenter � fradrag for barnepass (foreldrefradrag) � innbetaling til individuell pensjonsav-

tale (IPS) etter skatteloven � fradrag for gave til visse organisasjoner � særfradrag for visse kostnader ved

sykdom � skattefradrag for sparebeløp i boligs-

paring for ungdom (BSU) � merkostnader ved opphold utenfor

hjemmet, herunder kost, losji og besøksreiser.

Standardfradrag gis ikke automatisk, så du må kreve det når du fyller ut selvangivelsen.

Du må føre fradraget i post 3.3.7 i selvangivelsen.

?Vi er samboere uten felles barn, og min datter på 13 år og hans sønn på 6 år bor sammen med

oss. I 2011 ble vi begge lignet i klasse 2, som enslige forsørgere. Har hørt at det skjer endringer i 2013, og er det noe vi bør gjøre i skattekortet?

!Enslige forsørgere blir fra og med 2013 ikke lenger liknet i skat-teklasse 2, men i skatteklasse 1. I

stedet innføres et nytt særfradrag i alminnelig inntekt for skattytere som bor alene med omsorg for barn under 18 år. For 2013 er særfradraget kr 3 930 per måned. Fullt fradrag utgjør kr 47 160 per år.

Det nye særfradraget gis til enslige forsørgere som mottar utvidet barne-trygd fra NAV etter barnetrygdloven § 9. Barnetrygd gis for barn under 18

år. Utvidet barnetrygd gis til enslige forsørgere og er barnetrygd for ett barn mer enn forsørgeren faktisk bor sammen med.

Hvis man har vært samboer over 12 måneder, får barn med samboer eller gifter seg, opphører retten til utvidet barnetrygd. Det betyr at dere fra 2013 verken har krav på klasse 2, eller det nye særfradraget.

På bakgrunn av at dere ikke lenger anses som enslig forsørgere, bør dere sjekke skattekortet. Hvis dere fortsatt står i skatteklasse 2, bør dere endre skattekortet for å unngå restskatt.

?Jeg har hatt en konflikt med gammel arbeidsgiver vedrørende pensjon, mislighold og deretter forlik. Fikk utbetalt for lite pen-sjon for 2010 og 2011 har fått dette som et engangsbeløp i 2012.

Tidligere arbeidsgiver ønsket å kvitte seg med pensjonsforpliktelsen og det ble da også beregnet en fremtidig pensjon og disse beløpene ble så neddiskontert til 2012 tall. Dette ble et stort beløp, er det noen mulighet til å redusere toppskatten på dette beløpet?

!Skatt og trygdeavgift på etterbetalt pensjon, kan du i selvangi-velsen for utbetalingsåret kreve at beregnes til det beløp som skatten og trygdeavgiften ville ha utgjort om beløpene var blitt

skattlagt i opptjeningsårene 2010 og 2011. Det gjelder likevel bare når du har skattemessig fordel av det alle årene sett under ett.

Når det gjelder avløsing av fremtidig pensjonsforpliktelse i ett engangsbeløp i 2012, er det ingen mulighet for å beregne skatt som om utbetalt for de respektive år. Her gjelder hovedregelen om at pensjon er skattepliktig i det år pensjonsbeløpet utbetales.

Samboere uten felles barn

Pensjonsforpliktelse

Dansk i Norge


Skattebetalerforeningens rådgi-vere har vært i gang med 2013 i godt over en måned, og har al-

lerede hjulpet mange medlemmer. Det er også det vi gjorde i 2012 – altså å hjelpe medlemmer i skatte- og avgifts-spørsmål.

I løpet av fjoråret hadde vi henven-delser fra mange av dere. Våre rådgi-vere har registrert i underkant av 300 konferansetimer, hvor dere møtte en av våre rådgivere. Normalt sett er dette avtaler der vi er møter dere ansikt til ansikt i våre kontorlokaler, men i 2012 var det også mulig å møte oss på flere

forskjellige steder i landet ettersom vi arrangerte Skattebetalerdagen i flere større byer. Dette er noe vi vil gjøre også i 2013, så følg med på våre hjem-mesider for mer informasjon om når vi kommer til en by eller tettsted nær deg!

I tillegg til konferansetimene be-svarte vi også i underkant av 5.500 henvendelser på telefon eller epost fra dere medlemmer. Det var desidert flest spørsmål om fast eiendom som ble be-svart. Utover dette var også arv/gave, selvangivelse og utland gjengangere.

Trofaste medlemmer av Skatte-betalerforeningen kjenner godt til Skatte-Nøkkelen. Boken har

vært en del av medlemskapet i lang tid, og har hjulpet mange gjennom både selvangivelse og andre skattespørsmål.

Fra og med i år kommer det en ny bok i stedet for Skatte-Nøkkelen, forfattet av Skattebetalerforeningens egne skatterådgivere.

– Vi har en lang historie bak oss når

det gjelder å bistå skattebetalere. Helt siden 1954 har vi gitt ut en bok som har hjulpet medlemmene våre gjen-nom selvangivelsen, sier Karine Ug-land Virik, administrerende direktør i Skattebetalerforeningen.

– Det er derfor gledelig, og naturlig, at våre egne skatterådgivere, som er svært dyktige og som bistår medlem-mer hver dag, er dem som gir medlem-mene gode råd også i boks form. Vi har

hatt et utmerket samarbeid med forfat-terne av Skatte-Nøkkelen, men vi ser på det som gunstig å kunne produsere dette materialet selv med tanke på den kompetansen vi sitter på, sier Ugland Virik.

Boken vil være ute før selvangivel-sen, og det vil være mulig å lese den elektronisk på våre hjemmesider og i tillegg er det mulig å få den i papirut-gave.

En annen bok som fortsatt eksis-terer – og som vil fortsette å ek-sistere – er Nærings-nøkkelen.

Forfatterne, Ole Anders Grindalen og Erland Nørstebø, har lang erfaring i behandling av næringsdrivendes lig-ningsoppgaver og skattespørsmål for øvrig. Boken er bygd opp rundt et gjennomgående eksempel, og viser hvordan både regnskapsføring og ut-fyllingen av de mest aktuelle lignings-oppgavene skal være.

I tillegg til at boken går grundig gjennom næringsoppgaven og er rikt illustrert med eksempler, omtaler den også mer inngående emner som er ak-tuelle både ved oppstart og løpende drift av en næringsvirksomhet.

Boken gis ut av Skattebetalerfore-ningen, og det er mulig å kjøpe den ved å hen-vende seg til oss på [email protected], eller ved å bestille på www.skatt.no.

Oss skattebetalere imellom

Ny skattebok

Nærings- drivendes beste venn

Slik var 2012


Leverandøruavhengig pensjonsrådgivningVåre klienter er bedrifter, næringsdrivende og privatpersoner som innser at de er tjent med en uavhengig rådgiver som ikke selger pensjoner.

Våre bedriftskunder etterspør blant annet følgende tjenester:

• Veiledning i forbindelse med utforming av bedriftsbetalte pensjoner Målet er å utforme best mulige pensjonsordninger tilpasset bedriftens spesielle kjennetegn (lønnsnivå, alderssammensetning) innenfor en gitt kostnadsramme.

• Seniorrådgiving Pensjonsreformen har gitt arbeidstakere økt valgfrihet i overgangen mellom jobb og pensjon. Samtidig er bedriftene blitt pålagt å legge ennå bedre til rette for fleksible løsninger. Vårt konsept for Senior-planlegging sikrer at de ansatte føler seg trygge på sine valg samtidig som bedriften får bedre oversikt over sine fremtidige seniorressurser.

• Rådgivning i forbindelse med uforutsette hendelser Både bedriften og den enkelte ansatte vil ha behov for rådgivning i forbindelse med langvarig sykdom, uførhet, død eller andre uforutsette hendelser.

Fordi vi verken selger eller formidler pensjonsprodukterwww.pensjonseksperten.no

Annonse Pensjonseksperten A5.indd 1 30.01.2013 12:19:37

Februar01. februarDu skal ha mottatt opp-gavene du trenger til å sjekke selvangivelsen. Er det noe du vet at du man-gler - ta kontakt og be om å få årsoppgaven!

Mars01. marsSiste frist for å bli e-bru-ker hos Skatteetaten. En av fordelene er at du da får selvangivelsen 2 uker før andre.

19. marsSelvangivelsen blir gjort tilgjengelig elektronisk for e-brukere.

April02. aprilSelvangivelsen blir gjort tilgjengelig elektronisk for alle. Samtidig starter utsendelsen av selvangi-velsen på papir.

30. aprilFrist for å søke om utsatt leveringsfrist på selvangi-velsen.Frist for å levere selvangi-velsen.Frist for levering av opp-gave for aksjer og egenka-pitalbevis på papir.

Mai7. maiRevidert nasjonalbudsjett for 2013 legges frem.

31. maiFrist for levering av opp-gave for aksjer og egen-kapitalbevis elektronisk. Juni

26. juniFørste skatteoppgjørspul-je for inntektsåret 2012. De fleste vil få skatteopp-gjøret denne dagen.

August7. augustFørste skatteoppgjørspul-je for personlig nærings-drivende. Etter dette vil skatteoppgjørene komme kontinuerlig frem til siste skatteoppgjørspulje.

Oktober14. oktoberStatsbudsjettet for 2014 legges frem.

16. oktoberSiste skatteoppgjørs-pulje. Skattytere som er tilknyttet Svalbard, SFU eller kildeskatt får skatte-oppgjør i siste pulje, det samme gjelder uperson-lige skattytere.

Desember16. desemberUtsending av skatte-trekksmelding, som viser hvordan skattetrekket for 2014 er regnet ut, starter. Selve papir-skattekortet er historie.

De viktigste datoene i 2013Dette er datoene du bør merke deg dette året.

Verv en venn

Skatt.no/verve

Som medlem i Skattebetalerforeningen kjenner du allerede godt til de fordelene et medlemskap gir deg.

Vi ønsker at flere skal kunne nyte godt av de fordelene du har, og til dette trenger vi din hjelp.

Verv en venn til Skattebetalerforeningen og du kan velge mellom følgende vervepremier:

- Off -white Lexington dusjhåndkle

- ”Kjøtt og vin” av Trond Moi og Toralf

- Gratis konferansetime hos Skattebetalerforeningen 30 min Skattebetalerforeningen 30 min

(verdi 625,-)

Bølgen (verdi 449,-)

(verdi 395,-)


SKATTETELEFONENFor skattespørsmål, ring 22979710 (hverdager kl. 12–15)

PRISER2013Personligmedlem: 450 kronerBedriftsmedlem: 1.100 kronerStudentmedlem: 220 kroner

MEDLEMSFORDELER■■ Skattebetaleren – spekket med

gode råd og aktuelle saker – levert i postkassen din.

■■ Tilgang til www.skatt.no. Det lukkede medlemsområdet inneholder arkiv av våre publikasjoner og besvarer en lang rekke spørsmål om avgifter og skatt.

■■ Skattenøkkelen– en av Norges beste publikasjoner om skatt og selvangivelse – i elektronisk format. Boken tar for seg selv angivelsen, post for post, og er skrevet på en lettfattelig måte. Oppdatert hvert eneste år. Boken kan også fås tilsendt mot porto.

■■ Skattefolder'n– en hendig, liten folder med oversikt over de viktigste skatte og avgiftssatsene.

■■ En halv time gratismedlems-bistandper år (verdi 675 kroner pluss mva.).

■■ Rabatterpåkursavholdt av Skattebetalerforeningen.

■■ Bistandtil utredning av skattespørsmål og utarbeidelse av klager. Vi kan også føre skatte saker for domstolene dersom det skulle være nødvendig.

■■ Gjennom Nordnetfår du bedre betingelser når du handler aksjer, og du kan delta gratis på aksjekurs.

■■ Spar penger hver gang du tanker opp bilen hos Esso. Medlemskap gir deg rabatt på 30 øre per liter.

■■ 20 % rabatt på daTaxprodukter og andre programvarer om økonomi.

■■ 15 % rabatt på grunnpakken i NorskElektroniskSkattebibliotekdet første året.

■■ Skattebetalerforeningen har inngått samarbeid med Sparebank1 Oslo og Akershus. Avtalen sørger for at du som medlem får svært gunstige vilkår innen bank og forsikring. For mer informasjon, se https://www.07040.no/skatt

Skatte- og avgiftssatser 2013Formuesskattpersoner

Sats: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,1 %Fribeløp enslige/ektepar . . . . . . . . . . . . . . . . . . 870.000/1.740.000Alminneliginntektsskattforpersoner

Fellesskatt til staten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13,75 % (10,25 % NordTroms og Finnmark)Kommune og fylkesskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . 14,25 %Skattesatserforselskaper

Alminnelig inntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 %Formue . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 %Toppskatt

Personinntekt mellom 509.600 og 828.300 kr. . . . . . 9 % (7 % NordTroms og Finnmark)Personinntekt over 828.300 kr . . . . . . . . . . . . . . 12 %Trygdeavgift

Lønnsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,8 %Næringsinntekt jordbruk, skogbruk . . . . . . . . . . . 11 %Næringsinntekt fiske , barnepass: . . . . . . . . . . . . 7,8 %Annen næringsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 %Pensjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,7 %Nedre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39.600 krSkattefradragforalders-/AFP-pensjonisterMaksimalt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30.300 krReduseres med 15,3 % for pensjonsinntekt mellom . 170.750 259.800 krog med 6 % for pensjonsinntekt over . . . . . . . . . . 259.800 krEnkeltefradragssatser

Personfradrag(klassefradrag)forklasse1/2: . . 47.150/94.300 krMinstefradragilønnsinntekt–sats36%:

Nedre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31.800 krØvre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81.300 kr

Minstefradragipensjonsinntekt–sats26%:Nedre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4000 krØvre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68.050 kr

Foreldrefradrag–dokumenterteutgiftertilpassogstellavbarn:Maksimalt fradrag, ett barn . . . . . . . . . . . . . . . 25.000 krDeretter 15.000 kroner for ytterligere barn under 12 år

SærfradragEnslig forsørger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.930 kr pr. mndUførhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32.000 krSykdomsfradraget, faktiske utgifter på minst . . . . 9.180 kr (fradrag for 67 % av utgiftene)

Næringskjøringmedprivatbil–innland:. . . . .Under 10 000 km: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,05 kr per km (4,15 kr per km i Tromsø)Over 10 000 km: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,40 kr per km (3,50 kr per km i Tromsø)Elbil: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,20 kr per km

Reiseutgifterhjem/arbeidsstedogpendlersbesøksreiser:reiselengde inntil 50 000 km i året. . . . . . . . . . . 1,50 kr per kmReiselengde over 50 000 km i året: . . . . . . . . . . 0,70 kr per kmBunnfradrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13.950 kr

FradragforovertidsmatDaglige fravær fra hjemmet på 12 timer eller mer: . . 82 kr per dagNaturalytelserfraarbeidsgiver

RentefordelvedrimeligelånhosarbeidsgiverNormrentesats januar april 2013: . . . . . . . . . . 2,25 %

Firmabil–beregningavskattepliktigfordel30 % av bilens listepris opp til . . . . . . . . . . . . . 275.700 kr+ 20 % av listepris over . . . . . . . . . . . . . . . . . 275.700 krBiler som er eldre enn 3 år per 1. januar 2013 verdsettes til 75 % av listepris som ny ved fordelsberegningen. For elbiler brukes 50 % av listepris som ny, for elbiler eldre enn 3 år: 37,5 %.

ArveavgiftGenereltfribeløp Barn, fosterbarn, stebarn, foreldre Andre (bl.a. barnebarn)Av de første kr 470.000 . . . . . . . . . . . . 0 % . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 %Av de neste kr 330.000 . . . . . . . . . . . . 6 % . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 %Av overskytende beløp . . . . . . . . . . . . 10 % . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 %Årligfribeløp

Tilsvarende halvparten av folketrygdens grunnbeløp: . . . kr 41.061 per år

46 S � / ��46

Rolf Lothe kommenterer

Et godt forslagVi er nok fl inkere til å påpeke når noe er galt enn å berømme gode forslag, noe som delvis skyldes vårt ståsted og vår oppgave. Nå er imidlertid tiden kommet for å gi berettiget ros.

Når du klager på ska� ekonto-rets vedtak, er det ska� ekla-genemnda som skal avgjøre

klagen din. Nå foreslår Finansdepar-tementet at Ska� eetaten i visse tilfeller selv kan avgjøre slike klager. Det er et godt forslag fra Finansdepartementet.

Forslaget ble sendt på høring til en rekke instanser i januar i år, og hø-ringsfristen er 17. mars. Vi skal riktig-nok ikke forsku� ere noe – enn så lenge er de� e kun et forslag. Men det lover godt.

E� er gjeldende re� må ska� ekon-toret forelegge klagen for ska� eklage-nemnda, selv om ska� ekontoret mener

at klagen skal tas til følge. Det nye forslaget innebærer at skat-

tekontoret selv kan endre si� tidligere vedtak, men naturligvis bare dersom ska� yter får medhold i sin klage. For-slaget gir ska� ekontoret den samme omgjøringsadgangen i saker det for-bereder for ska� eklagenemnda, som det i dag har i saker som forberedes for Klagenemnda for merverdiavgi� .

De� e forslaget har � ere positive ef-fekter.

For det første vil det spare tid for den enkelte ska� yter, som altså får av-gjort sakene sine av ska� ekontoret, i stedet for å må� e vente på behandling

i ska� eklagenemnda. Han vil re� og sle� få svar fortere.

For det andre vil færre saker nå komme til behandling i ska� eklage-nemnda. Det vil forhåpentligvis med-føre at nemnda kan gå mer i dybden i de sakene som faktisk behandles i nemnda.

I forslaget foreslår Finansdeparte-mentet en tilhørende endring i reglene for dekning av sakskostnader. E� er forslaget beholder ska� yter samme re� til dekning av sakskostnader som han ville ha� hvis det var ska� eklage-nemnda som ga medhold i klagen.

Når det gjelder saker hvor skat-tekontoret mener det skal gis delvis medhold i klagen, er det li� mer uklart hvor man kommer til å ende opp. For-slaget fra Finansdepartementet er at ska� ekontoret kan fa� e vedtak i sa-ken selv om ska� yter bare gis delvis medhold.

Ulempen med et slikt forslag, er at deler av klagen må behandles på ny� dersom ska� yter fastholder klagen på punktene han ikke er gi� medhold. En slik ekstra behandling i ska� ekla-genemnda tar naturligvis tid. Alt i alt synes vi likevel forslaget er godt, fordi vi tror en samlet se� sparer tid med den foreslå� e forenklingen.

«Dette forslaget har fl ere positive eff ekter. For det første vil det spare tid for den enkelte skattyter, som altså får avgjort sakene sine av skattekontoret, i stedet for å måtte vente på behandling i skatteklagenemnda. Han vil rett og slett få svar fortere.»

Gratis telefonbistand Medlemmer av Skattebetalerforeningen har tilgang til 30 minutters gratis juridisk bistand innen skatt og avgift hvert år.

Skriftlig bistand Vi kan hjelpe våre medlemmer med skriftlig bistand til utredning av skatte- og avgiftsspørsmål og utarbeidelse av klager.

Skattebetaleren Medlemmer av Skattebetalerforeningen mottar medlemsbladet Skattebetaleren.

Skatte- og avgiftskurs Skattebetalerforeningen arrangerer årlig en lang rekke kurs med skattefaglige temaer. Rabatt for medlemmer.

Skatt.no Nettstedet skatt.no har en rekke tjenester kun for medlemmer. Her finner du svært mye informasjon om skatt.

Gratis frokostmøter Medlemmer av Skattebetalerforeningen kan delta gratis på foreningens frokostmøter.

Esso-avtalen Avtalen gir våre privatmedlemmer 32 øre i rabatt på pumpeprisen på bensin eller diesel. Avtalen inkluderer også 20 prosent rabatt på bilvask.

NYHET: Sparebank1 Oslo Akershus Våre medlemmer får svært gode betingelser både på lån og forsikring hos Sparebank1. For mer informasjon se skatt.no/sparebank1/

Nordnet Våre medlemmer kan handle aksjer til svært fordelaktige priser. Gjelder både for nybegynnere og mer erfarne aksjehandlere. Delta på gratis kurs om aksjer og aksjehandel.

Skattefoldern I den lille trykksaken Skattefoldern finner du skattesatser og annen nyttig informasjon i et lite og lett håndterlig format.

Rabatt på bøker og tidsskrifter Skattebetalerforeningen utgir bøker og tids-skrifter innen skatt og avgift. Våre medlemmer får rabatt på abonnement.

Gyldendal Rettsdata Skatterett Inneholder alle relevante skatte- og avgiftslover, Utvalget, meldinger fra Skattedirektoratet, Norske regnskapsstandarder, Lignings-ABC og mye mer. 15 prosent rabatt første år.

Bok om selvangivelsen Skattebetalerforeningens håndbok om selvangi-velse og skatt.

Aktiviteter 2013Januar

September

Mai

Februar

Oktober

Juni

Mars

November

Juli

April

Desember

August

Medlemsarrangement 22. januar: Frokostmøte for foreldre og ungdom med vekt på sparing .Kurs: Praktisk skatte- og regnskapskurs.Storbykurs i Dubai i uke 3.

Kurs: Storbykurs i uke 37.

Fagdager i Oslo.Fagdag i Stavanger

Generalforsamling Medlemsarrangement:Frokostmøte.

Totimers MVA-kurs 12. februar:De siste nyhetene og to timer oppdateringTotimers kurs 19. februar:Aktuelle nyheter og endringer. To timer oppdatering.

Medlemsarrangement: Frokost-møte om statsbudsjettet dagen etter statsbudsjettet legges frem.Kurs: Temadager i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim.

Medlemsarrangement 4. juni: Frokostmøte om arv og arveavgift.

Skatte- og avgiftsdagen 12. mars.Følg med på skatt.no.

Kurs: Privatrådgiverdagen.Regnskapsførerdagen.Praktisk skatte- og regnskapskurs.Sydenkurs uke 47.

Sommerstengt i uke 29 og 30.

Skattebetalerdagene uke 14 og 15: Vi reiser rundt i byer og tettsteder i Norge med korte foredrag om selvangivelsen. Mulighet for konfe-ranser. Følg med på skatt.no.

Kurs: Praktisk skatte- og regnskapskurs hele desember.

Kurs: Bedriftsinterne kurs.

Dine medlemsfordeler

B-økonomi

Returadresse:SkattebetalerenPostboks 2130103 OSlO

Akelius’ Verden – vi står bak deg.

www.akelius.no

AKELIUS’ VERDEN

Vi står bak deg.

I Akelius’ Verden vet vi hvilke krav som stilles til deg, uansett om du er revisor, regnskaps konsulent, økonomisjef, advokat eller selvstendig næringsdrivende. Selvsagt trenger du de beste verktøyene i ditt daglige arbeid, men i vår verden er ikke det tilstrekkelig.

Være seg du skal presentere en årsrapport på årsmøtet eller sende inn selvangivelser til Altinn, står vi bak deg med kunnskap og fri support, det inngår alltid i abonnementet ditt. Og som kjent dukker det alltid opp nye spørsmål. Jo oftere du kontakter oss, jo mer lærer vi av hverandre – og jo mer nytte har du av Akelius.

Skattebetaleren 01 2013

Documents