Skattebetaleren 6-2008

SKATTEbetaleren6–2008 www.skatt.no

SPAR SKATT FØRNYTTÅRs. 12

BILLIGE NORGE s. 30

ISSN 0333–3868

UTGIVER:SkattebetalerforeningenJon H. [email protected]

REDAKTØR:Kenneth [email protected]

REDAKSJONEN:SkattebetalerenPostboks 213 SentrumØvre Vollgate 130103 OSLOTelefon: 22 97 97 00Telefaks: 22 33 71 80E-post: [email protected]

ABONNEMENT:Skattebetaleren inngår i medlem-skapet i Skattebetalerforeningen.Årsabonnement for ikke-medlem-mer koster 295 kr (portotillegg:85 kr til europeiske land og 115 kr til andre land):Telefon: 22 97 97 00Telefaks: 22 33 71 80E-post: [email protected]

ANNONSER:HS MediaPostboks 802260 KIRKENÆRTelefon: 62 94 10 30Telefaks: 62 94 10 35E-post:[email protected]

GRAFISK PRODUKSJON:MacCompaniet asPostboks 6672 St. Olavs plassKristian Augusts gate 7A0129 OSLOTelefon: 22 03 80 90Telefaks: 22 03 80 95E-post: [email protected]

Skattebetaleren utgis av Skatte-betalerforeningen 6 ganger perår. Godkjent distribuert opplag1. halvår 2008: 19.315

Copyright © 2008 Skattebetaler-foreningen and its licensors. All rights reserved.

Det må ikke kopieres fra denne publikasjon i strid med åndsverk-loven eller avtaler om kopieringinngått med Kopinor (interesseor-gan for rettighetshavere til ånds-verk). Kopiering i strid med lov el-ler avtale kan medføre erstatnings-ansvar og inndragning og kanstraffes med bøter eller fengsel.

FASTE SPALTER

Skattefritt:Økonomisk bølgedal 3

Siden sist 6

SkattefagSkatt på smøreturer av Gry Nilsen og Therese Karoline Gjerde 34

Gjestespalten:Et spørsmål om verdierav Heidi Nordby Lunde 40

Spørsmål og svar 41

Oss skattebetalereimellomSkattenytt moderniseres 44Skatt.no på din side 45Ny på skattetelefonen 45Ga ris og ros i Stortinget 45

Siste om skatt:Stadige feil i skatteetaten 46

InnholdSKATTEbetaleren

Forsidefoto: Bo Mathisen

Økonomisk bølgedalFinanskrisen har preget norske medier ilange tider.

Etter flere års økonomisk opptur, hardet for mange vært vanskelig å omstilleseg til en situasjon med knappe ressur-ser.

Men vi vet å se det positive i hverda-gen. Det at en rekke banker nesten gikkover ende, førte til at Norges Bankfulgte etter resten av Europa og sattened renta.

Etter et kraftig rentehopp de siste parårene, så er altså renta på vei ned. Oglenger ned skal den, ifølge ekspertenesom uttaler seg i media. Det gjenstår li-kevel å se om Norges Bank hører påde samme ekspertene.

At vi er inne i en økonomisk bølge-dal gikk nok raskt opp for de fleste. Dettok ikke lang tid før finanskrisen resul-terte i arbeidsledige nordmenn. Bedrif-ter sliter, og nedskjæringene har startet.

Vi har i flere år hatt et luksuspro-blem, vi har ikke hatt nok arbeidskrafttil å utføre alt det vi gjerne skulle fåttgjort. Bedriftene har rundhåndet hyretinn ansatte, og i enkelte bransjer hardet nærmest vært budrunder for å an-sette de mest attraktive jobbsøkerne.

I denne utgaven av Skattebetalerenskriver vi om et tema som dessverre vilgjelde stadig flere – nedbemanninger,oppsigelser og sluttpakker. Arbeidsle-

dighet vil nok en gang bli et tema.Den rødgrønne regjeringen har fler-

tall på Stortinget. Det burde tilsi at stats-budsjettet som ble lagt fram i oktober,skulle gli glatt gjennom endelig stor-tingsvedtak.

I år blir imidlertid debatten rundtbudsjettet knallhard. Årsaken er enkel.Statsbudsjettet ble laget før finanskrisenvar et faktum. Det betyr at virkemidlenei budsjettet ikke var tilpasset den nyeøkonomiske hverdagen.

Kravene om endringer i budsjettet lotheller ikke vente på seg – også innad iregjeringspartiene. Først i midten av de-sember blir budsjettet banket gjennom iStortinget.

Det har kommet en lang rekkekrav om skattekutt, for å gi dra-hjelp til norsk økonomi. Etter åha fått innprentet i flere år at vibruker for mye penger, og spa-rer for lite, er nå budskapet etannet. Nå skal vi kjøre bank-kortet godt og varmt, for åholde sysselsettingen oppe.

Kenneth KvalvikRedaktør

– Kutt momsen 4Skattehjelp i nedgangstider 8Refser mangelfull varsling 10

En siste sjekkSkattetips i siste liten 12Spar til bolig! 14Vær gavmild! 16Kjøp av bolig - over i et nytt år 18

Pensjon med skattefradrag 19

Skattegunstig sparing 20Krever bedre skattelister 22

Bolig og skattBolig og hytte som skattkammer 24

Når du selger 26Låner til eiendom 28

For investorenBillige Norge 30Hvor skal du investere? 31

Dette klager vi på 32Flere bukker under 38Henter skjulte penger hjem 39

Skattefritt

4 SKATTEBETALEREN 6-2008

– Kutt i momsen istedet for skatte-kutt for alle vil gihøyere etterspørselog aktivitetsnivå,og dermed gi la-vere arbeidsledig-het, sier adminis-trerende direktørJon H. Stordrange iSkattebetalerfor-eningen.

Uttalelsen kommer etter atYS (YrkesorganisasjonenesSentralforbund) foreslo etskattekutt på 10.000 kro-ner til alle norske skatty-tere.

– Vi trenger tiltak somtreffer den vanlige manneni gaten. Derfor foreslår vi etengangs skattekutt på10.000 kroner for neste år.

Et slikt flatt skattekutt vilgi relativt mest til folk medlavere og mindre inntekter,uttalte YS-leder Tore Eu-gen Kvalheim i et intervjumed Dagens Næringsliv.

Skattebetalerforeningensleder Jon H. Stordrange erhelt uenig. Han mener at etflatt skattekutt for alle vilha en lite sosial profil, et-tersom personer med lavskattbar inntekt, som stu-denter og minstepensjonis-ter, i liten grad vil nytegodt av det.

– Målrettede avgifterMålet med et slikt skatte-kutt skal være å få øktetterspørsel og aktivitet inorsk økonomi. Det menerStordrange bør løsesgjennom å kutte i avgifter –og da fortrinnsvis i mom-sen.

– YS anslår at deres for-slag netto vil koste omkring20 milliarder kroner. Fordette beløpet kan momsenreduseres fra 25 til 22 pro-sent, sier Stordrange.

Stordrange understrekerat Skattebetalerforeningenselvsagt er positiv til kutt iinntektsskatten, men atdette ikke er den beste me-disinen i dagens situasjon.

Et generelt skattekuttvil få mange til å øke spa-ringen – og dermed ikke re-sultere i økt etterspørsel.Kutter man i avgiftene, vildet imidlertid oppfordre tiløkt etterspørsel, reduseregrensehandelen og redu-sere det økende inflasjons-presset, mener han.

– Norges Bank er opptattav inflasjonen når rentenskal fastsettes. Avgiftsre-duksjoner vil gjøre det let-

tere å redusere rentenivået,sier Stordrange.

Sosial slagsideHan mener også at etmomskutt vil ha gode sosi-ale effekter.

– En slik endring vilkomme alle samfunnslag tilgode. Men det vil ha størstbetydning for de med lavestinntekt, sier Stordrange.

Han understreker imid-lertid at et momskutt kanende opp i lomma til leve-randørene av produktene,ved at kuttet ikke resulte-rer i en tilsvarende ned-gang i prisene som forbru-kerne betaler.

– Her bør konkurransesi-tuasjonen og kontrolltiltakredusere fristelsene, sierStordrange.

– Kutt momsen

Svak skatteøkningDet ble innbetalt 560 milli-arder kroner i skatt i årets tiførste måneder. Det er 1,5prosent eller 8 milliarderkroner mer enn på sammetid i fjor.

Årsaken til at økningen erså lav, skyldes fall i skatte-inntektene fra oljeindustrien.Nedgangen i skatteinnbeta-lingen fra kontinentalsokke-len var på 40 milliarder kro-ner, eller 13,6 prosent,ifølge tall fra Statistisk Sen-tralbyrå.

Med i tallene er også174 millioner kroner i skatttil Svalbard, som for førstegang er med på statistikkenover skatteinntekter.

Kommunene fikk fra ja-nuar til og med oktober inn82,5 milliarder kroner iskatt, en økning på 7,4 pro-sent, mens fylkene fikk inn16,9 milliarder kroner, enøkning på 7,5 prosent.

Arbeidsgiveravgiften ut-gjorde 95,9 milliarder kro-ner, mens medlemspremientil Folketrygden var 64,8milliarder kroner.

Boplikt påsommerhusetI dag går ofte eneboliger iarv og blir til sommerhus.Men det kan bli vanskelig iårene som kommer.

Regjeringen åpner nå forat kommunene kan innføreboplikt også på arvedeeiendommer, noe de ikkekan i dag. Det har nemligvært et unntak fra bopliktenfor slektninger, skriver Aften-posten.

– Over 40 kommunerstøtter muligheten til å opp-heve slektskapsunntaket.

Dette vil kunne bidra til enlokal styring som innebærerat boliger med attraktiv be-liggenhet i større grad enn idag vil bli brukt som helårs-boliger, sier Lars PederBrekk (Sp), landbruks- ogmatminister.

Bakgrunnen for at kom-muner ønsker å ha bopliktogså for arvede eneboliger,er at de er misfornøyde medat disse brukes til sommer-hus i stedet for å brukessom helårsboliger.

Billigere jobblånNorges Bank har kuttetrenta. Det gir også billigerelån fra arbeidsgiver.

Lån gjennom arbeidsgi-ver er et av de aller bestefrynsegodene – så fremt ar-beidsgiver er gavmild.

Reglene er slik at du kanlåne helt rentefritt fra ar-beidsgiver, dersom du ikkelåner mer enn 60 prosentav folketrygdens grunnbe-løp – etter 1. mai i år42.153 kroner, og betalerlånet tilbake i løpet av ettår.

Er lånet større, eller dubruker lenger tid på tilbake-betalingen, skal du skatteav fordelen dersom renta erekstra lav. Denne rente-grensa er den såkalte«normrente for beskatningav rimelige lån hos arbeids-giver».

Renta settes av Finansde-partementet opptil seksganger i året. Ved startenav 2008 lå denne renta på5,25 prosent. Det betyddeat dersom du lånte fra ar-beidsgiver, så kunne du fåen rente på minimum 5,25prosent uten å betale skatt.Men senere har renta økt,og er 6,25 prosent fra sep-

tember og ut året.Nå følger renta også

Norges Banks rentekutt – ihvert fall til en viss grad. Forjanuar og februar er nemlignormrenta satt ned til 6,0prosent.

Rentekuttet har altså ikkevært like stort som kuttene tilNorges Bank. Men fortvilikke, det finnes likevel godemuligheter om arbeidsgiverer grei.

Du kan for eksempel låne100.000 kroner helt rente-fritt. Det betyr at du skalskatte av 6 prosent avdenne summen - 6.000 kro-ner. Men samtidig er det jofradrag for gjeldsrenter iselvangivelsen, slik at detgår opp i opp. Skatten blirderfor null. Regnestykket en-der imidlertid ikke helt i null,av den enkle grunn at detberegnes folketrygdavgiftog eventuell toppskatt avbeløpet.

Det vil uansett bli et sværtbillig lån.

Dropper Barcelona-turenFinansuro og økonomisknedtur gir seg fort utslag inorske ferievaner. Det førstevi dropper er langhelga tilLondon, Barcelona eller Kø-benhavn.

Reiseselskapene er blantde aller første som merkerden økonomiske nedturen.Spontanturer og langwee-kender i utlandet er de før-ste som ryker, sier Rolf Fors-dahl, reisebransjedirektør iHandels- og Servicenæring-ens Hovedorganisasjon tilNTB.

Sommerferien er det imid-lertid ikke fare for at vidropper. Men også her ven-

SIDEN SIST

Skatt.no – alltidoppdatert!

SKATTEBETALEREN 6-2008 7

ter reiselivsbransjen at folkgjør endringer.

– De velger en rimeligerereiseform til og fra bestem-melsesstedet, og reisemåleter gjerne rimeligere enn hvade har valgt tidligere. Dessu-ten vil de ikke bruke likemye penger på reisemåletsom de vanligvis gjør, ogsom norske turister er videnkjent for å gjøre, sier Fors-dahl til NTB.

Strengerekrav til tilleggsskattHøyesterett skjerper kravenetil beviser før ligningsmyn-dighetene kan ilegge skatty-tere tilleggsskatt.

Skattemyndighetenemente at det var så stor akti-vitet i enkeltpersonforetaketat det skulle tas ut personinn-tekt og ila 60 prosent til-leggsskatt. Mannen valgte ågå til søksmål.

I retten hevdet mannen atdet måtte stilles strengerekrav til beviser før lignings-myndighetene kan ilegge til-leggsskatt.

Det gir Høyesterett hamnå medhold i. Selv om Høy-esterett mener at det holdermed «sannsynlighetsover-vekt» for å kreve at det tasut personinntekt, mente fler-tallet at det måtte være«overveiende sannsynlig» atvilkårene for å kunne ileggetilleggsskatt var til stede.

Dermed fastslår Høyeste-rett at det må settes streng-ere beviskrav for å ilegge til-leggsskatt.

I praksis betyr avgjørelseni Høyesterett at skattemyn-dighetene framover i mangesaker ikke kan ilegge til-leggsskatt – dersom de ikkehar gode nok beviser for

overtredelser av regelverket.Høyesteretts standpunkt er

et brudd med skattemyndig-hetenes praksis. De har tidli-gere lagt til grunn sannsyn-lighetsovervekt. Dermed kanmange skattytere feilaktig hablitt ilagt tileggsskatt.

Færre velger dieselStadig færre velger å kjøpebil som går på diesel når de

kjøper ny bil. Likevel selgesdet fortsatt flere dieselbilerenn bensinbiler, skriver Af-tenposten.

I oktober ble det registrert5.962 dieseldrevne person-biler her i landet. Dette ut-gjør en andel på 68,7 pro-sent. I oktober i fjor var die-selandelen 77 prosent.

En av årsakene til atfærre nå velger diesel er atdrivstoffsprisene er endret iforhold til i fjor. Da var die-selen ofte en krone billigereenn bensin. I dag er prisene

svært like – i enkelte tilfellerer dieselen dyrere.

Ifølge Aftenposten kan en-dringen i bilsalget også skyl-des at enkelte produsenterhar utviklet svært bensingjer-rige motorer.

Pensjonen iaksjer900.000 nordmenn har ensåkalt innskuddsbasert pen-sjonsordning gjennom job-ben. Mye av disse pengeneer plassert i aksjer. Det kanvære risikabelt, viser åretsaksjeutvikling.

Har du hele pensjonsspa-ringen plassert i aksjer, ja,da risikerer du å mistesparegevinsten.

– Ja. Det er ikke noenmaksimumsgrense for hvormye som kan plasseres i ak-sjemarkedet. Det er ganskevanlig å satse nokså tungt iaksjemarkedet, sier forskerAxel West Pedersen tilNA24.

Du reduserer risikoen vedå kutte i andelen aksjer ipensjonssparingen. Det kanimidlertid redusere avkast-ningen på sparingen overtid.

KommunikasjonsdirektørLeif Osland i Finansnæring-ens Hovedorganisasjon kom-mer med følgende råd tilpensjonssparerne.

– Du bør ta høy risiko nårdu er ung, og så trappe nedrisikoen når du blir eldre.Man bør kunne sove godtom natten til tross for sving-ningene som har vært i detsiste, sier han til NA24.

Nyheter om skatt i din innboks? Meld deg på vårt e-postbrev på www.skatt.no.

FOTO

: BOM

ATH

ISEN

Vi er på full fartinn i en økonomiskbølgedal. Mangemister jobben. Kandu i det minste fålitt skattehjelp?

� AV JORUNN LANGE

Vi har hatt en skikkeligøkonomisk opptur de sisteårene. Mangel på arbeids-kraft har satt en stopperfor mange prosjekter.

Arbeidsledigheten harsunket til rekordlave ni-våer. Men finanskrisenstartet en økonomisk ned-tur, som fører til at stadigflere bedrifter nedbeman-ner.

I utgangspunktet skal all

utbetaling fra arbeidsgivertil ansatte skattlegges somlønn. Dette gjelder også omutbetalingen skjer i forbin-delse med en oppsigelse.Det finnes likevel grep for åredusere skatten så myesom mulig.

SluttpakkenMange får tilbud om så-kalte sluttpakker – en en-gangsutbetaling av fremti-dig lønn mot at man frivil-lig slutter i jobben. Slikesluttpakker er skatteplik-tige som ordinær lønn.

Når alt blir utbetalt påen gang kommer du fortover nivået for toppskatt.Det betyr at du må betalemer skatt på sluttpakkenenn om du hadde fått løn-

nen utbetalt over flere år.Men det er mulig å

unngå denne ekstra skatte-belastningen. Hvis detfremgår av avtalen med ar-beidsgiver at du ikke harkrav på sluttpakken nå,men får den utbetalt overto eller tre år, slipper du atså store deler av sluttpak-ken havner over grensenfor toppskatt.

For de over 50Dersom du er over 50 år, ogfår et sluttvederlag som føl-ger en avtale mellom ho-vedorganisasjonene i ar-beidslivet, vil du kunne fåutbetalt summen helt skat-tefritt.

Dette gjelder også ar-beidstakers egen «ufrivil-

lige» oppsigelse i en situa-sjon der bedriften ertvunget til nedbemanning.

I utgangspunktet er detet vilkår at overenskomstener inngått mellom hovedor-ganisasjoner i arbeidslivet.I praksis er det åpnet for atavtaler mellom staten og enav hovedorganisasjonene ogavtaler mellom andre orga-nisasjoner som ikke er ho-vedorganisasjoner omfat-tes, men forutsetningen erda at partenes plikter lig-ger innenfor rammene avLO-NHO-avtalen.

Det kan i tillegg utbeta-les et skattefritt sluttveder-lag etter avtale mellom denenkelte arbeidsgiver og ar-beidstaker med 50 prosentav det beløpet som arbeids-


Skattehjelp i nedg

Stadig flere bedrifter velger å nedbemanne. Er du heldig får du med deg en skattevennlig sluttpakke.

takeren har krav på ettertariffavtalen.

Overstiger sluttvederla-get beløpsgrensen for skat-tefritak, vil hele sluttveder-laget være skattepliktig.

Usaklig oppsigelseErstatning i forbindelsemed opphør av arbeidsfor-hold er som hovedregelskattepliktig.

Men dersom du har værtutsatt for en såkalt usakligoppsigelse eller urettmessigavskjed, kan du få en er-statning på inntil 1,5ganger grunnbeløpet i fol-ketrygden, i dag 105.384kroner, uten å måtte skatteav beløpet.

En oppsigelse er usaklignår den bryter med ar-beidsmiljøloven. Erstat-ningen kan også være skat-tefri om du selv har sagtopp i samme situasjonunder trussel om oppsi-gelse.

Du og arbeidsgiver måkunne dokumentere at opp-sigelsen var ulovlig. Skatte-fri erstatning skal innberet-tes i kode 911. Arbeidsgiverkan også skattefritt dekkedine utgifter til advokat iforbindelse med tvisten.

I sjeldne tilfeller utbeta-les menerstatning elleroppreisning etter skadeer-statningsloven. Slike er-statninger er i sin helhetskattefrie.

Ta utdanning!Mister du jobben kan ar-beidsgiver dekke utgiftenetil utdanning med inntil 1,5ganger grunnbeløpet i fol-ketrygden (105.385 kroner).

Det er en forutsetning atdu kan bruke kompetansendu opparbeider deg ved sø-king på jobb hos en annenarbeidsgiver.

Din tidligere arbeidsgi-ver kan dekke utgifter tilbøker, skolepenger, eksa-mensgebyr, reiseutgifter ogmerutgifter hvis du må bohjemmefra for å ta utdan-nelsen.

Arbeidsgiver kan ogsådekke utgifter til coaching iforbindelse med nytt yrke-svalg.

For å kunne få dette ut-betalt skattefritt, må dusette opp en oppgave overutgiftene på forhånd, oglage en endelig oversiktover utgiftene etter endt ut-dannelse.

Fradrag for ny jobb?Enkelte pådrar seg utgifteri forbindelse med framtidigjobb etter at de har slutteteller blitt sagt opp.

For å få fradrag for disseutgiftene, må utgifteneknytte seg til, og være nød-vendig for å få ny jobb.

I Skattebetaleren 4-2008side 14 så vi nærmere påKorsvold-saken, der en tid-ligere næringslivsleder fikkmedhold i Høyesterett forfradrag for utgifter til årenvaske seg og dermedkunne få nye topplederjob-ber i næringslivet.

For vanlig arbeidstakereer det mer nærliggende åha utgifter til karrierevei-ledning, hjelp med jobbsøk-nader og lignende. Dette erimidlertid utgifter som an-takeligvis faller inn underminstefradraget, slik at dui praksis ikke har noenglede av fradraget hvis ut-giftene ikke overstiger67.000 kroner. Dermed børdu i stedet forhandle om åfå dekket utgiftene og hel-ler tåle litt mindre i lønn.


angstider

Mange skattyteresperret nok øy-nene opp da defikk skatteoppgjø-ret. De haddenemlig ikke fåttvarsel om at skat-teetaten endretligningen deres. – Helt uaksep-tabelt, menerSkattebetaler-foreningen.

� AV KENNETH KVALVIK

Skattebetalerforeningenble kontaktet av en rekkeskattytere etter at skatte-oppgjøret ble sendt ut. Fel-les for dem alle var at deikke hadde fått noe skikke-lig varsel om at selvangi-velsen var endret.

– Dette er rett og slett etbrudd med ligningsloven,sier administrerende direk-tør Jon H. Stordrange iSkattebetalerforeningen.

– Mistet klageadgangEn gjennomgang fra Skat-tedirektoratet viste at denmangelfulle varslingengjaldt rundt 5.000 skatty-tere som har fått ligningenbehandlet av Skatt Øst.

I de rundt 5.000 varsel-

brevene som ble sendt utvar det brukt standardfor-muleringer som verkenviste hvilke endringer somvar gjort eller hvilke opp-lysninger skattemyndighe-tene ikke godtok.

Det ble da en tilnærmetumulig oppgave å nøste iskatteoppgjøret for å se hvasom var endret, og om manburde klage.

Mange fikk brevene tettopp mot skatteoppgjøret – ienkelte tilfeller kom varsel-brevene først etter at skat-teoppgjøret var klart.

Dermed fikk ikke skatty-terne muligheten til åsende inn dokumentasjonpå for eksempel fradrag forå støtte opp om selvangi-velsen.

– I realiteten har de mis-tet en klageadgang veddenne framgangsmåten,sier Stordrange.

Han peker på at denmangelfulle varslingen eret brudd på ligningsloven.Her fastslås det at skatty-ter skal varsles dersom detblir gjort endringer i selv-angivelsen, for eksempelved at det plusses på inn-tekter eller fradrag fjernes.

– Brudd med rutinerSkattedirektoratet leggerseg fullstendig flat og fast-slår at dette er en grov feil isaksbehandlingen.

Seksjonsleder AnitaGrini påpeker at ligningslo-vens regler er til for ateventuelle feil eller misfor-ståelser skal klargjøres førligningsmyndighetene gjørendringer i selvangivelsen.

– Varselet skal derfor

Skatteetaten har brutt ligningsloven, ved å ikkevarsle om endringer i ligningen, sier Jon H. Stordrange, administre-rende direktør i Skatte-betalerforeningen.

FOTO

: BOM

ATH

ISEN

Refser mange


være utformet slik at skat-tyteren forstår hvilken en-dring det gjelder og hvasom er grunnlaget fordenne. Er et varselbrev sågenerelt utformet at detteikke fremgår tilstrekkeligtydelig, er ikke gjeldenderetningslinjer om krav tilvarselets innhold godt nokivaretatt, sier Grini.

Har du ikke fått varselom at skattekontoret harendret selvangivelsen, kandu klage på dette innen treuker etter at du oppdagetdette.

Hun understreker imid-lertid at det finnes situasjo-ner der det ikke er pålagt åvarsle, når endringen erunder lovfestede beløps-grenser eller det strykes enpost som ikke er fradrags-

berettiget, og skattyter harfått strøket en tilsvarendepost ved tidligere ligning.

Men ifølge Grini er detikke dette som har skjeddmed de 5.000 skattyternesom ikke fikk skikkeligvarsling. Intern svikt for-klarer det hele.

– Det ser ut til at skatte-kontorets interne rutinerfor kvalitetssikring i dettetilfellet ikke har vært godenok, sier Grini.

Hun forteller at ledelseni Skatt Øst nå går gjennomrutinene for å sikre at vars-ling skjer i henhold til lig-ningsloven.

Samtidig lover skatteeta-ten at de som ikke har fåttskikkelig varsling skal fågod oppfølging videre, mednye og detaljerte varslings-brev – der det framgår hvil-ken post i selvangivelsensom er fraveket og hvilkenforklaring eller dokumenta-sjon som savnes. Alle ble lo-vet ny klagefrist – og SkattØst styrket førstelinjetje-nesten for å bistå skatty-tere med spørsmål.

Kritisk tilstandardbrevSkattebetalerforeningenblir stadig vekk kontaktetav skattytere som får brevfra ligningsmyndighetene,som de føler ikke svarer påderes spørsmål. Årsaken erat en i stadig større gradbruker standardbrev.

Det er Skattebetalerfor-eningen kritisk til:

– Slike brev bør i størstmulig grad gjelde den en-kelte skattyters situasjon.Det krever trolig ekstra

innsats fra skatteetaten,men da slipper man åbruke tid og krefter på mis-forståelser og feil, sier Stor-drange.

Skattedirektoratet me-ner imidlertid det ikke ertil å unngå at det brukesstandardbrev.

– Dreier det seg om hen-vendelser av samme karak-ter til mange, kan sentraltutarbeidede og kvalitetssi-krede standardtekster væreet godt alternativ, blant an-net som et instrument for åsikre rettssikkerhet og like-behandling, sier Grini.

Hun er imidlertid ikkekategorisk i sitt svar.

– Standardtekstene målikevel brukes med forstandog med de individuelle til-pasninger som er nødven-dige for saken, sier Grini.

Hun understreker ogsåat skatteetaten gjerne vilha innspill dersom brev fø-les lite tilpasset motta-kerne.

– God dialog– Det overordnede målet erå komme fram til riktigfastsettelse av skatt forhver enkelt skattyter. Idette arbeidet er reglene forsaksbehandling i lignings-loven et viktig verktøy.Skattedirektoratet er der-for svært opptatt av atdisse følges og at skattytersrettssikkerhet blir ivaretattsom forutsatt, sier Grini.

Stordrange i Skattebeta-lerforeningen er enig idenne ambisjonen. Menhan føler ikke at skatteeta-ten alltid lever opp til dettei praksis.

– Ved å ha en god og in-dividuell dialog med denenkelte skattyter kanmange misforståelser ogklager unngås. Da får manmer fornøyde skattytere, ogetaten sparer tid ved atproblemene løses effektivtpå et tidlig stadium, sierStordrange.

Feil på5.000 giroerMangelfull varsling var ikkeeneste feilen i forbindelsemed skatteoppgjøret. Skatte-myndighetene sendte også ut5.000 giroer med feil.Det som først ble betegnetsom en liten feil som rammetrundt 100 skattytere vokstefort. Rundt 5.000 skattytereskal ha mottatt giroer medfeil.I noen tilfeller er det blitt feilbetalingsinformasjon i girode-len på dokumentet som ersendt ut. Korrekt informasjonom KID, beløp og kontonum-mer står øverst på dokumen-tet, opplyser Skattedirektora-tet. Dersom du allerede haddebetalt inn giroen med feil på,lover Skattedirektoratet at devil ta kontakt, for at du skal fåkorrigert innbetalingen.Dette skapte imidlertid endaflere problemer. Skatteetatenvalgte nemlig å holde tilbakerundt 125.000 giroer mensde sjekket hva som var galt.Disse skulle vært sendt ut15.oktober, men ble førstsendt to uker senere. Dermedble det svært kort frist for desom skulle betale restskatt.Skattedirektoratet ber nok engang om unnskyldning.– Vi beklager det som erskjedd og vil sørge for at skat-tyter blir holdt skadesløs, sieravdelingsdirektør Jan Magnusi Skattedirektoratet til DagensNæringsliv.

Registrerteikke forskuddetMange skattytere har opplevdat de ikke har fått godskrevetinnbetalt tilleggsforskudd påskatteoppgjøret sitt. Det eruklart om dette skyldes Sofie –det nye regnskapsprogram-met til skatteoppkreveren – el-ler det forhold at skattyter selvmå finne det såkalte «kid-num-meret» på nettet. Feilene gjel-der både tilleggsforskudd inn-betalt før 31.12.07 og før or-dinær frist 30.april/31.mai iår. Skal du betale inn tilleggs-forskudd er det viktig å velgeriktig skatteår for at kidnum-meret på innbetaling skal bliriktig. Riktig skatteår er detåret som skatten gjelder. Detvil si at når du kommer tilapril neste år og skal betaleinn tilleggsforskudd, er riktigskatteår 2008 og ikke 2009.

lfull varsling


Året er snartomme. Men det erforsatt ikke forsent til å sparenoen skattekroner.

� AV TORBJØRG KYLLAND

På de neste sidene kan dulese mer om de viktigstesparetipsene.

Spar til boligHusk å sette inn penger iboligsparing for ungdom(BSU) før nyttår. Til ogmed året du fyller 33 årkan du spare inntil 15.000kroner og få skattefradragpå 20 prosent av sparebelø-pet. Sparer du maksimalbe-løpet, gir det deg 3.000 kro-

ner i spart skatt. Samletsparebeløp kan ikke over-stige 100.000.

Spar til pensjonDet eneste som er sikkertom pensjon er at det erusikkert hvor stor den blir.Det er ingen tvil om at deter lurt å spare selv til pen-sjon. En måte du kan gjøredet på er å inngå en avtalemed en bank eller forsik-ringsselskap der du innbe-taler inntil 15.000 kroner iåret. Pengene er bundetfrem til du blir pensjonistog som kompensasjon for atdu binder sparekapitalenfår du 28 prosent skattefra-drag for det årlige sparebe-løpet. Vær oppmerksom påat du minst må betale 31

prosent skatt av utbeta-lingen som pensjonist.

Gavmild?Gi en gave på opptil 33.406kroner (halvparten avgrunnbeløpet i folketryg-den) til barn, svigerbarn ogbarnebarn før nyttår. Der-med regnes det ikke arve-avgift på beløpet.

Skal du dele ut til frivil-lig organisasjoner, om detså bare er 500 kroner, børdu gjøre det før nyttår. Dafår du skattefradraget iselvangivelsen for 2008.

Penger på bokSelger du boligen nå førnyttår, og venter på at pri-sene skal synke før du kjø-per ny, kan du få en lite

hyggelig overraskelse – ethopp i formuesskatten.

Når du eier bolig, skaldu betale formuesskatt avmaksimalt 30 prosent avboligens verdi. Penger påbok gjør deg mer formu-ende. Du betaler nemligformuesskatt av 100 pro-sent av verdien på pengenedu har i banken.

Har du kjøpt bolig, menikke overtatt råderetten påden, altså bare innbetalt etinnskudd, blir innskuddet åregne som fordring og der-med skattepliktig formue isin helhet. Det er bare nårdu eier bolig at du kanbruke ligningsverdien(maksimalt 30 prosent avomsetningsverdi) som for-muesgrunnlag.

Skattetips i


For næringsdrivendeSelvstendig næringsdri-vende får fradrag for frivil-lig pensjonssparing etterinnskuddspensjonsloven.Maksimal sparing er 4 pro-sent av personinntekt (pen-sjonsgivende inntekt)mellom 1 og 12 G (altsåmellom 69 .108 kroner og829.296 kroner).

I tillegg kan du, dersomdu har en slik pensjonsspa-ring, velge å sikre deg veduførhet. Det gis også fra-drag for premie til premie-fritak ved uførhet.

Det gis fradrag for inn-tektsåret 2008 så lenge pre-mien er betalt innen31.mars 2009.

Pensjonssparing etterinnskuddspensjonsloven er

skattemessig gunstig: Fra-draget reduserer ogsågrunnlaget for bruttoskat-ter. Det betyr at du får føl-gende uttelling:• Inntekt inntil 420.000 kroner: 39 %• Inntekt mellom 420 og 682.500: 48 %• Inntekt over 682.500: 51 %

AvskrivningerEr du næringsdrivendeskal driftsmidler (maski-ner, datautstyr, møblerosv.) med kostpris over15.000 kroner avskrives.Avskrivningsbeløpet førestil fradrag i næringsoppga-ven. Utstyr, verktøy og an-dre driftsmidler som brukesi næringen som koster

under 15.000 kroner kandu kostnadsføre i kjøpsåret.

Skal du investere, er detbest å gjøre det før nyttår.Avskrivingsbeløpet – denandelen av kjøpesummensom du hvert enkelt år fårfradrag for – blir like storuansett når på året du harinvestert.

Kjøper du redskap for100.000 kroner nå i desem-ber, får du fradrag for20.000 kroner ved lig-ningen for 2008.

siste liten

Eksempel:Beregnet personinntekt i næringen: 669.108 kronerSparing alderspensjon: 4 % av 600.000 kroner: 24.000 kroner

Risikodekninger (uførhet, premiefritak etc.): 10.000 kronerSamlet innskudd: 34.000 kronerSkattereduksjon: (48 % av 34.000 kroner): 16.320 kronerReell kostnad 17.680 kroner

FOTO

: BOM

ATH

ISEN


Har du noen kro-ner til overs, erdet knapt noenspareform som ermer lønnsom ennboligsparing forungdom (BSU). Hardu ikke satt avårets beløp, bør duvirkelig gjøre detfør nyttår.

Boligsparing for ungdomgir svært gode renter i ban-kene, samtidig som du ogsåsparer skatt. Her får dualtså både i pose og sekk.

Men for å kunne få fra-drag for pengene som stårpå kontoen, må pengene ståinne over et årsskifte.

Få maks ut av BSU-enØnsker du deg maksimaltfradrag, betyr dette at du

må «bruke opp» hele belø-pet før nyttår – ved å setteinn maksbeløpet.

Dette er for 2008 på15.000 kroner. Maks 20prosent av beløpet går tilfradrag i skatten. Det betyrat dersom du setter av15.000 kroner i år, så hardu i tillegg til gode renterpå pengene sikret deg opp-til 3.000 kroner i skattefra-drag.

Størrelsen på fradragetavhenger nemlig av om duhar skattbar inntekt. Såsant du betaler minst 3.000kroner i trygdeavgift ellerskatt, så kan du dra fullnytte av fradraget.

Maksimalt sparebeløp er100.000 kroner. Det betyrat når du har nådd gren-sen, får du ikke spart mer iBSU. Dersom du har tenktå bruke BSU-sparingen foralt det den er verdt, så bør

du unngå å sette av pengerpå BSU-kontoen i år der duikke har skattbar inntekt,for ikke å sløse bort fradra-get.

Blir enda gunstigereDe gode nyhetene er imid-lertid at regjeringen økerBSU-fradraget til en mak-simalgrense på 150.000kroner. Til neste år vil dukunne sette inn 20.000 kro-ner på kontoen – og få4.000 kroner i fradrag.

Selv om du tidligere harnådd grensen på 100.000kroner kan du fra neste årigjen sette inn penger påBSU-kontoen – så fremt duikke har brukt av kontoen.Da er nemlig sparingenregnet som avsluttet ogkontoen er sperret for nyeinnbetalinger.

Dersom du har satt innpenger på kontoen i år – og

avslutter den i år, får duikke noe skattefradrag forårets innbetalinger.

Bytt bank!Det er enkelte betingelserfor å kunne sikre seg BSU-konto. Du må være 33 år el-ler yngre for å kunne sparei BSU. Kontoen kan barelyde på en person – du ogkjæresten kan ikke sparepå samme konto. Du kanheller ikke ha flere BSU-kontoer i forskjellige ban-ker.

Men det du kan gjøre erå flytte over BSU-kontoentil den banken som har debeste rentebetingelsene.

Da denne artikkelen bleskrevet, var beste BSU-rente på 7,7 prosent i Hal-den SpareBank 1, mensStatsbygd Sparebank komdårligst ut med 6,35 pro-sent, ifølge oversikten påFinansportalen.no.

Til boligkjøpDet er et krav at sparebelø-pet brukes til kjøp av nyfast bolig. Du kan ta utpenger over flere inn-tektsår.

Bodde du i boligen da duinngikk BSU-avtalen, menkjøpte den senere, så erdette innenfor BSU-re-glene.

Vilkårene for boligspa-ringen anses brutt ved ut-tak av innbetalt sparebeløpeller renter påløpt til ogmed det året du fyller 33år, når pengene er brukt tilannet formål enn kjøp avbolig.

Skattefradrag som skyl-des BSU står ikke i selvan-givelsen, men det fremkom-mer som egen post i skatte-beregningen som ligger vedselvangivelsen.

Spar til bolig!

Det kan være lurt å starte sparingen til egen bolig tidlig. Tjener du litt ved siden av studi-ene, er BSU-sparing en gyllen mulighet.

FOTO

: BOM

ATH

ISEN



Har du litt pengertil overs – ogkunne tenke deg ågi barn eller bar-nebarn en skjerv?Da bør du fylleopp kontoene de-res før nyttår.

Reglene for arveavgift ernemlig endret, slik at dumed god samvittighet kangi barn eller barnebarnopptil 33.406 kroner i åretuten å måtte tenke på arve-avgift i det hele tatt.

– Beløpsgrensen gjelderfor hver giver. Det betyr at et foreldrepar kan gihvert barn 66.812 kroner iåret uten at én enestekrone må betales i arveav-gift, sier Trond Olsen, advokat i Skattebetaler-foreningen.

Mange spørsmålSvært mange tar kontaktmed Skattebetalerfor-eningen for å høre nettoppom hvordan de på best mu-lig måte kan støtte barn ogbarnebarn økonomisk utenat det er staten som stikkerav med pengene.

– Vi får svært mangespørsmål om slike skatte-frie gaver, fastslår Olsen.Han påpeker at dette er engyllen mulighet til å redu-sere arveavgiften også i detlange løp, ved at gaver gishvert år.

Regelen gjelder for allesom mottar avgiftspliktiggave. Fribeløpet er knyttettil grunnbeløpet i folketryg-den (G) – nærmere bestemter det satt til halvparten avG-beløpet som gjaldt vedårets begynnelse.

For gaver i 2008 er belø-pet 33.406 kroner. Til nesteår øker dette beløpet til35.128 kroner.

Gir du en gave på over33.406 kroner i år, vil detoverskytende gå inn i fribe-løpsgrensen i arveavgiften,som for 2008 er på 250.000kroner. Til neste år økes

denne øvre fribeløpsgren-sen til hele 470.000 kroner.

Ikke bryt grensenHar barn eller barnebarnikke fått over 250.000 kro-ner i gaver ennå, så børdere passe på at dennegrensen ikke blir brutt i år.Den kraftige økningen i fri-beløpet til neste år er nem-lig verdt å få med seg.

– Dersom barna ikke harbrutt grensen på 250.000kroner, kan de nemlig nytteden nye fribeløpsgrensenfullt ut, sier Olsen.

Men samtidig kan detvære lurt å bruke hele detårlige fribeløpet på en halvG. Det teller nemlig ikkemed når en senere regnerut det ordinære fribeløpet iarveavgiften.

– Du kan ikke overføreubenyttet fribeløp til nesteår. Dersom du ikke brukerhele fribeløpet for gaver før1. januar neste år, så hardu gått glipp av den gylnemuligheten til å gi en heltavgiftsfri gave, sier Olsen.

Før måtte gavene væregitt i forbindelse med enspesiell anledning – konfir-masjon, bryllup, bursdag –for å være avgiftsfrie.Hadde du god økonomi,mente skattemyndigheteneat du burde kunne gi størregave avgiftsfritt enn demed lavere inntekt.

Slik er det ikke lenger.Gaven kan gis i kontanterhelt uavhengig av de «spe-sielle anledningene». Sålenge gaven ikke overstigerbeløpsgrensen på 33.406kroner, trenger du hellerikke rapportere gaven inntil skattekontoret.

Men bryter du dennegrensen – men er likevelinnenfor fribeløpet på250.000 kroner (for 2008),skal du innrapportere dettetil skattekontoret. Da bru-ker du skjema RF- 1616.

Avgift på julegaven?Det er ikke fritt hva som kangis, og til hvem det kan gis.

For det første må det

Vær ga


være snakk om en gave –ikke arv etter et dødsfall.Dessuten kan bare fysiskepersoner motta slike av-giftsfrie gaver – ikke orga-nisasjoner eller selskaper.

Du kan heller ikke gibort ikke-børsnoterte aksjereller andeler i ansvarligeselskap og kommandittsel-skap innen dette fribeløpetpå en halv G. Du får hellerikke fritak for arveavgiftfor andre typer verdipapi-rer som ikke er notert påbørs.

Fast eiendom kan hellerikke gis bort etter disse re-glene.

Men den avgiftsfrie ga-ven på 33.406 kronertrenger ikke å være i renepenger. Du kan gi bort bådeaksjefond og børsnoterteaksjer. Ettergivelse av ren-ter og avdrag på lån fra foreksempel foreldre kan ogsåomfattes.

– Det som imidlertid fåtenker over, er at gaversom PC-er, stereoanlegg,reiser eller moped regnesinn under dette beløpet.Har du allerede brukt oppårets fribeløp, blir julega-vene i utgangspunktet av-giftspliktige, sier Olsen.

Hjelp til utdanningHar du barn eller barne-barn som er under utdan-ning, kan dere imidlertidøke gavene ytterligere.

Det er nemlig egne re-gler for «periodiske ytelser»i forbindelse med utdan-ning. Dette kan gis avgifts-fritt i tillegg til det årligefribeløpet.

Det betyr at du i tilleggtil fribeløpet kan dekkeskolepenger – semesterav-gift, eksamensgebyr og sko-lemateriell. Men utgiftenemå kunne dokumenteres.Her er det store penger somkan gis avgiftsfritt.

– For eksempel har de-partementet godtatt500.000 kroner over 56uker med månedlige innbe-talinger i forbindelse meden flygerutdannelse i utlan-

det, sier Olsen.I tillegg kan dere dekke

vanlige leveomkostningerunder utdannelsen – opptilrundt 80.000 kroner i året.Dette kan komme i tilleggtil stipend og lån fra Låne-kassen.

Det er imidlertid ettufravikelig krav. Pengeneskal utbetales løpendegjennom året, og ikkegjennom en engangsutbeta-ling.

På medspanderbukseneDu kan også «spandere» påbarn og barnebarn uten atdet skal beregnes arveav-gift av dette.

Dette betyr at du kan be-tale bryllup, en felles mid-dag eller felles reise en el-ler flere ganger i løpet av etår, uten at dette skal reg-nes med i det årlige fribelø-pet. Men det må dreie segom «naturalia som forbru-kes ved anledningen». Dumå ta hele regningen – denkan ikke deles med barnaeller barnebarna.

– Her er det en felle å gåi. Du kan ikke betale enreise for barnebarnet utenselv å være med, dersomdette skal komme underdisse spanderingsreglene,sier Olsen.

Du kan heller ikke«spandere» en gjenstand igave til barnebarnet. Enslik gave vil i stedet kommeinn under fribeløpet.

Uskiftet boDet er mulig å benytte detårlige fribeløpet også vedgaver fra et uskiftet bo.Men du kan ikke da få fri-beløp fra begge foreldrenedine. Bare utdeling fralengstlevende forelder an-ses gave som innenfor fribe-løpet, mens det fra førstedøde forelder anses somarv.

Fribeløpet omfatter ikkeovertakelse av boet ellerskifte etter dødsfall. vmild!

Fribeløpet gjelder pr. år, og kanikke overføres til neste år.

FOTO

: BOM

ATH

ISEN


Ved kjøp og salgav bolig over års-skiftet, er det noenskattemessigekonsekvenser deter greit å væreklar over.

� AV TROND OLSEN

Den formuesmessige forde-len med bolig- og fritid-seiendommer, er at dissehar lav ligningsverdi. Hvaskjer dersom du selger boli-gen din, og sitter med enstor kontantbeholdning vedårsskiftet?

Ja, da må du være klarover at du mest sannsynligfår formuesskatt – i hvertfall dersom gjelden er gjortopp.

For det er formuen vedårsskiftet som er avgjø-rende for om du skal betaleformuesskatt eller ikke.

Har du inngått avtaleom kjøp av bolig før årsskif-tet, er det normalt fortsattselger som har råderettenover eiendommen. I et slikttilfelle anses kontraktensom uoppfylt fra beggeparter, og det er selgerensom må ta med boligen somsin formue.

Har du betalt forskuddtil selger, skal du føre oppforskuddsbetalingen somen utestående fordring iselvangivelsen. Selger skalpå sin side føre beløpet somgjeld.

Bygge boligOgså her vil de skattemes-sige konsekvensene av-henge av hvor langt du harkommet i prosessen perårsskiftet.

Kjøpt tomt:Selv om tomt ikke nyter

godt av den samme gun-stige verdsettelsen som bo-lig- og fritidseiendommer,

kan formuesgrunnlaget li-kevel være hyggelig. Ut-gangspunktet er at over-dragelse av tomt i seg selvikke gir grunnlag for øk-ning av ligningsverdien.

Dette betyr at du harrett til å fortsette med tidli-gere eiers ligningsverdi.Dersom verdien på tomtener økt grunnet påkost-ninger, skal ligningsver-dien forhøyes.

Under byggeperioden:Et hus under oppføring

skal også tas med som for-mue. Her er praksis at byggunder oppføring verdsettestil 20-30 prosent av med-gåtte kostnader ved års-skiftet.

Ferdighus:Her må det fastsettes en

ordinær ligningsverdi.Noen kommuner har egneretningslinjer for beregningav ligningsverdi. Dersomdet ikke foreligger egne ret-ningslinjer, blir lignings-verdien gjerne fastsatt til20-30 prosent av boligenskostpris, inkludert verdienav eget arbeid og tomte-kostnad.

En ligningsverdi på nybolig bør ikke avvike ve-sentlig fra ligningsverdienpå sammenlignbare boligerinnen kommunen. I og medat det i dag gjelder en regelsom begrenser ligningsver-dien til maksimalt 30 pro-sent av virkelig verdi, vilgjennomsnittet i en kom-mune nødvendigvis ligge endel under 30 prosent.

I mangel av andre holde-punkter bør derfor en lig-ningsverdi på 20 prosent avkostpris være et naturligutgangspunkt.

Kjøp av bolig– over i et nytt år

Selger dere boligen, så kan det bli en saftig skattesmell om dere ikke kjøper igjen før året eromme.

FOTO

: BOM

ATH

ISEN


Det er igjen muligå spare til pensjonmed skatterabatt.Men skal du be-nytte deg av åretsregler, må dusørge for å betaleinn før nyttår.

� AV GRY NILSEN

Fra 2008 er det innført enny individuell pensjonsord-ning (IPS) der det gis fra-drag per år med inntil15.000 kroner. Sparer du15.000 kroner blir skattenredusert med 4.200 kroner.

Utbetalingene beskattessom pensjon, altså medskatt av alminnelig inn-tekt, trygdeavgift (3 pro-sent) og eventuell topp-skatt, maksimalt 43 pro-sent. Sparingen er fritattfor formuesskatt.

Ikke før du er 67Hovedformålet med å tegneIPS er å sikre alderdom-

men, og alle slike avtalergir rett til alderspensjon. Itillegg kan avtalen omfatteinnskuddsfritak ved ufør-het, rett til uførepensjon el-ler andre uføreytelser,etterlattepensjon og barne-pensjon.

Pensjonsalderen er satttil minimum 67 år, og spa-repengene bindes til da. Desom har et yrke med en la-vere aldersgrense kanstarte pensjonsutbetaling-ene da. Pensjonen blir utbe-talt terminvis minst fremtil fylte 77 år og i minst 10år.

SparingenDu kan velge mellom enpensjonsforsikringsavtale,som gir en garantert utbe-taling, eller pensjonsspare-avtale, hvor du selv velgerhvor innskuddene skalplasseres.

En slik spareavtale betyrat avkastningen bestemmerhvor mye du får utbetalt ipensjon. Du velger selv

hvilken spareprofil du vilplassere sparepengene dinei, og du kan bytte profilunderveis.

Det vanlige er å velge åplassere med mer risiko,altså i aksjemarkedet, nårman er ung, og gradvisvelge lavere risikoprofil et-ter hvert som man blir el-dre. Det er for eksempelmulig å plassere pengenepå en vanlig bankkonto.

Knyttet til jobbenDu kan også knytte en indi-viduell pensjonsspareavtaletil den pensjonsordningendu har gjennom jobben.

Sparingen i IPS plasse-res i en egen underporte-følje i porteføljen hos ar-beidsgiver for å kunne for-valtes på samme måte.

Man håper at det vil gilavere kostnader, slik atnettoavkastningen øker.

Har du gammel IPA?I forbindelse med at fra-dragsretten i den gamle

IPA-ordningen ble fjernet,ble det vedtatt overgangs-regler. Individuell pen-sjonsavtale etter skattelo-ven (gammel IPA-ordning)avvikles etter 31. desember2008.

Det er mulig å flytteIPA-midler til en ny indivi-duell pensjonsordning utenny helseerklæring og medet begrenset gebyr. Opp-rinnelig var fristen 31. de-sember 2010.

Ettersom ny ordningallerede er på plass, og forå unngå «spekulasjon»overfor selskapene ved for-verring av helsen er detvedtatt at fristen forkortestil 30. juni 2009.

Hvis innestående beløpper 31. desember 2006 ikkevar mer enn 1,5 ganger fol-ketrygdens grunnbeløp(94.338 kroner) kan dukreve hele sparebeløpet ut-betalt.

Fristen for å kreve utbe-taling er 31. desember2010.

Pensjon med skattefradragDersom du ønsker å spare litt ekstra til pensjonen, så har du mulighet til å få litt skattehjelp.


Finansuroen har tilfulle vist at detkan være lurt åsette av spare-penger til dårli-gere tider. Menhvordan sparer duskatt samtidig?

Det er særlig tre typerskatt som dukker opp nårvi snakker om sparing: for-muesskatt på det du eier,skatt på årlig avkastning

(renter, utbytte, utleie) ogskatt på gevinst ved salg.

Bolig og hytteDet er ingen hemmelighet:Norske skatteregler favori-serer fast eiendom, særligbolig og fritidsbolig til egetbruk. Både bolig og fritids-bolig kan selges skattefritt,og det er gunstige regler forutleie.

Også når det gjelder for-muesskatt er bolig gunstig:Boliger og fritidseiendom-mer har en lav lignings-verdi.

Det merker du hvis du

selger boligen, og sitter meden stor kontantbeholdningved årsskiftet – da må dunemlig ut med formuesskattpå hele pengesummen.

PendlerboligMuligheten for å selge skat-tefritt, og lav ligningsverdi,gjelder ikke bare bolig ogfritidsbolig, men også pend-lerbolig.

Eksempel: Du og fami-lien selger byleiligheten, ogflytter til småbruk 12 milunna. Samtidig kjøper dereen liten leilighet i byen,som brukes to-tre ganger iuken i forbindelse med jobbde dagene du/dere må påkontoret. Denne leilighetenkan i likhet med egen bolig

selges skattefritt etter ettårs bo-/eiertid.

InnboOgså det å investere i innbotil bolig og fritidsbolig ergunstig. Det du kjøper avkunst og antikviter til bruki hus og hytte kan selgesskattefritt. Formuen verds-ettes til maksimalt 40 pro-sent av forsikringssummen: • kr 0-1.000.000: 0• kr 1.000.000-1.400.000:

20% av verdien over kr1.000.000

• over kr 1.400.000: kr80.000 pluss 40% av ver-dien over kr 1.400.000

Skatt på renteSkatt på renteinntekter er

Bolig og formueLigningsverdien for bolig og fritidsbolig kan aldri utgjøre mer enn30 prosent av markedsverdien. Dermed er det å kjøpe bolig frem-deles den mest effektive måten å redusere formuen på.

Men legg merke til at det er flere skjerpelser både i 2008 og2009. Både for 2008 og 2009 økes ligningsverdiene med 10 pro-sent. På fire år har ligningsverdien på bolig og fritidsbolig økt med66,4 prosent.

Driver du med omfattende utleie kan formuen øke mer. Normaltregnes utleie av fem leiligheter eller mer som næringsmessig utleie.

Utleieleilighetene regnes da som «næringseiendom», og berøresav de nye reglene for fastsettelse av ligningsverdi som gjelder fra2009. Ligningsverdien settes til 40 prosent av kapitalisert utleie-verdi, som er ment å tilsvare 40 prosent av markedsverdi.

Fra 2008 skal verdien av festetomt tas med når ligningsverdienfastsettes.

I stedet for å bare oppgi bygningen i selvangivelsen skal manaltså nå ta med både tomt og bygning.

På vanlig måte er det ligningsverdi som skal brukes, altså maksi-malt 30 prosent av markedsverdi (ofte mye lavere). Denne lignings-verdien skal reduseres med nåverdien (kapitalisert verdi) av fremti-dige festeavgifter. Og på vanlig måte vil selvfølgelig gjeld redusereformue.

Eksempel 1:Ligningsverdi hytte: 200.000 kronerLigningsverdi tomt: 70.000 kronerÅrlig festeavgift: 3.500 kronerNy ligningsverd fra 2008: 270.000 kronerFradrag for kapitalisert forpliktelse 35.000 kronerNy ligningsverdi 235.000 kroner

Eksempel 2: En vanlig hytteeiendom har en samlet ligningsverdipå 500.000 kroner, herav 100.000 kroner på tomten. Årlig feste-avgift er 10.000 kroner. Festerens formuesskatt blir i dette tilfelletuendret. Det skyldes at økningen i formue på 100.000 kroner (lig-ningsverdi på tomten) fullt ut oppveies av at den kapitaliserte ver-dien av festeavgiften fastsettes som gjeld (ti ganger årsbeløpet på10.000 kroner).

Skattegunstig

Hvor bør dere plassere pengene? Det kan være lurt å tenke påde skattemessige konsekvensene av sparingen.

FOTO

: BO

MA

THIS

EN


28 prosent. Har du for ek-sempel hatt renteinntekterpå 50.000 kroner, er skat-ten 14.000 kroner, slik atdu netto sitter igjen med36.000 kroner.

Ikke lengerrentefradragRentefradraget reduserergrunnlaget for 28 prosentskatt. Betaler du 60.000kroner i renter, reduseresskatten med 16.800 kroner.Når gjelden er innfridd, ogdu ikke har den renteutgif-ten som er forutsatt, blirskatten høyere enn det somer lagt til grunn i skatte-kortet.

Eksempel: A har en lei-lighet verdt 3 millioner kro-

ner med ligningsverdi500.000 kroner. Hun har1,5 million kroner i gjeld til6,5 prosent rente, og beta-ler 97.500 kroner i renteper år.

A selger boligen og harkontantene (1,5 mill kro-ner) i bank over årsskiftettil en rentesats på 5,5 pro-sent, og får 82.500 kroner irenteinntekt per år.

Slik øker skatten: Formuesskatt av 1,5 mill kr(se tabell): 12.270 kronerSkatt av renteinntekt (28 % av 82.500): 23.100 krIkke lenger rentefradrag(28 % av 97.500): 27.300 krØkt skatt: 62.670 kroner

Skatteeffekten av å sitte pågjerdetMange har solgt bolig i 2007 og 2008, uten å kjøpe ny bolig. Deleier bolig i påvente av at boligprisene skal gå ned. Mange av demmå for første gang betale formuesskatt, og må skatte av renteinntek-tene.

Disse skattene er det ofte ikke tatt hensyn til i skattekortet, og ved-kommende får restskatt som en lite hyggelig overraskelse.

Har man solgt bolig, og dermed slettet gjeld, og setter pengene ibanken, vil skatten øke slik:

Formuesskatt: Man betaler formuesskatt av det man eier (nettoformue) ved årsskiftet. Netto formue er summen av eiendeler etterfradrag for gjeld. Det er kun situasjonen per 31.desember som erinteressant. Formuesskatt beregnes slik (av netto formue):

2008:Av de første 350.000 kroner: 0Av de neste 190.000 kroner: 0,9 %Av overskytende (over 540.000 kroner): 1,1 %.

2009: Av de første 470.000 kroner: 0Av overskytende:1,1 %.

sparing


Media vil brukeskattelistene for åavsløre skattejuks.Men feil tall leg-ges ut – og rettesikke.


Det er Skattedirektoratetsforklaring på hvordan dekunne sende fullt person-nummer ut til ti norske me-dieredaksjoner som avslø-rer at mediene ikke korri-gerer skattelistene.

145 norske medier fikkoversendt de fullstendigeskattelistene i oktober2007. Men bare ti redaksjo-ner ville ha de siste oppda-teringene av skattelistene,ifølge en forklaring Skatte-direktoratet har avgitt.

Pålagt oppdatering– Hvis politikerne absoluttvil ha skattelistene til-gjengelige på 145 nettste-der året rundt, burde de ihvert fall sørge for at disseer korrekte. Media børvære pålagt å oppdatereskattelistene straks nye ogkorrigerte data er tilgjenge-lige fra skatteetatens side,sier administrerende direk-tør i Skattebetalerfor-eningen, Jon H. Stor-drange.

Ifølge Skattedirektora-tets forklaring tok detsvært lang tid før de ti re-daksjonene som faktiskmottok oppdaterte CD-ervalgte å teste disse for åforsøke å korrigere sineskattetall.

For inntektsåret 2005ble det gjort hele 135.000endringer i ligningen. Detteer altså tall som de flesteredaksjoner velger å ikketa med i sine skattesøk.

– Ser poengetArne Jenssen, assisterendegeneralsekretær i NorskRedaktørforening, er fastpå at norske medier skalkunne publisere skattelis-tene i elektronisk form pånett også i framtiden.

– Men på den annen sidebør redaktørene etterstrebeå ha korrekte og oppdatertelister på nettet, sier Jen-sen.

Skattebetalerforeningenblir kontaktet av enkeltper-soner som synes det er be-lastende at feil tall blir lig-gende på nettet året rundt.Det har Jensen full forstå-else for.

Han mener imidlertid atskattemyndighetene må bi-dra for å sørge for at listeneer korrekte.

– For å få tilgang tildisse oppdaterte tallene,må redaksjonene ut med20.000 kroner i året. Skat-teetaten burde slutte meddenne overprisingen, og istedet gjøre det så enkeltog billig som mulig for re-daksjonene, sier Jensen,som avviser at et direktepåbud er veien å gå.

For tidlig på nett– Skattelistene burde hel-ler ikke offentliggjøres førskattyter har fått skatte-oppgjøret i posten oggjennomgått dette. Dakunne de største og meståpenbare feil vært rettetfør listene ble offentliggjort,sier Stordrange.

Dersom du ved en feilfikk en null for mye i inn-tekten, vil dette ligge ute iskattesøket hele året - selvom du fikk endret det ved åkontakte skattekontoretdagen etter, så fremt re-daksjonene ikke oppdaterersine lister.

Krever bedre

FOTO

: BO

MA

THIS

EN

skattelisterSagt om skattelisteneDebatten om skattelistene har gått høyt på nettstedet Neitilskattelister.no. Her gir vi et lite utdrag.

Mot offentliggjøring:Jeg vet om flere personer som bruker denne muligheten til å grafse i naboers, kollegers og bekjen-tes økonomiske anliggender, og som i noen grad sågar bruker opplysningene i mobbesammen-heng.

Mange av dei som går inn på skattelistene for å «smugtitte» har ikkje nok kunnskap om kva somkan liggje bak tala. Mange spesielle forhold gjer at listene like snart gir desinformasjon som infor-masjon.

Skattelisten er en uting. Om den publiseres på nettet eller på papir er ikke vesentlig. Jeg kjenner intet annet land hvor man publiserer skattelister.

Når barn helt ned i barneskolealder bruker skolens PC'er til å sjekke inntekten til venners foreldreblir det helt galt. Skjønner ikke politikerne hvilke konsekvenser dette kan få med hensyn til mobbing?

Dette er et system som minner betenkelig om det de drev med i Øst-Tyskland og Sovjet. Her leggersosialistene opp til at hvis naboen har litt for fin bil i forhold til inntekten, skal angivertelefonenkime hos ligningskontoret. Et slikt samfunn vil vi ikke ha.

Trodde virkelig at gapestokken var avskaffet for lenge siden. Denne snokingen og grafsingen i an-dres privatøkonomi gjør meg kvalm. Hadde vært fint om noen kunne prøve dette for Menneskeret-tighetsdomstolen... Det skatteetaten her gjør er å oppfordre til angiveri, i ren kommuniststil.

I alle skoletrinn helt ned til barneskolenivå har jeg sett at skattelistene har blitt store nyheter for elevene. Inntektene til elevenes respektive foreldre blir offentliggjort i klasserommet, og dette kanofte bli en kilde til mobbing. Særlig ser jeg at dette blir en stor belastning for barn av foreldre medlavere inntekter.

Innsyn i skattelistene er ikke en naturlig del av et demokrati. Tvert imot bryter det med alledemokratiske prinsipper. Som individ er du fullstendig prisgitt myndighetenes misbruk av person-lige opplysninger.

For offentliggjøring:Synes offentliggjøring er et bra tiltak av myndighetene, vi trenger et mer gjennomsiktig samfunn.

Jeg er totalt uenig i denne aksjonen. Den er til dels feil og usaklig. Inntekt er en offentlig sak i etdemokratisk sosialistisk samfunn. På denne måten er det en offentlig sak å vite hva inntekten tilalle registrerte skattebetalere er, for å vite hvor mye du bidrar til fellesskapet. Ja, til ytringsfrihet.Ja, til et åpent samfunn med tilgang til offentlig informasjon. Nei, til hemmelighold.

Jeg setter pris på å kunne se litt gjennom skattelistene hver gang den offentliggjøres. Hvor myetjente egentlig mine kolleger i fjor – og ikke minst min sjef...? Slike ting er artige – og jeg ser ikkehelt deres argumenter for å unndra dette fra offentligheten.

Jeg synes det er kjempefint at skattelistene legges ut i media. De som vil se kan se og de somikke vil se kan la være. Jeg for min del er ikke spesielt interessert i skatteoppgjøret, men titter littallikevel. I Portugal kan alle se hvem som ikke har betalt parkeringsboten foreksempel og detskulle det ha vært i Norge også.

Innsyn i skattelistene er en naturlig del av demokratiske mekanismer som fremmer innsyn oghemmer korrupsjon. Når dommer, aksjonærlister, eiendomsoverdragelser og alle andre saker erinnsynsberettiget, ville det være merkelig om ikke disse hovedtallene også var det.

Innsyn i skattelister har da ingenting med snoking å gjøre... Nå må dere ikke bli paranoide. Startheller med et opprop mot lagring og bruk av personalia, kredittopplysninger, bruksmønster, etcpå internett!!!

Noen av kommentarene er forkortet, og skrivefeil er rettet opp. I midten av november var det kommet inn nær 10.000 underskrifter på www.neitilskattelister.no.


Har du planer omutleie eller salg avbolig og hytte, mådu kjenne til skat-tereglene. Forspart skatt gir somkjent mer igjen ilommeboka.

� AV TROND OLSENHer viser vi deg veien tilskattefrie kroner ved utleieog salg.

Hvis skattepliktig utleie,gevinst og tap ikke er til åunngå, så bør du sjekkevåre tips som kan redusereskatten.

SkattefrieleieinntekterBor du i en bolig du selveier, skal boligen normaltfritakslignes. Når boligenfritakslignes er dine even-tuelle leieinntekter skatte-frie.

Men hold tungen rett imunnen – det er mangefallgruver. Den viktigstetommelfingerregelen er:

Både eneboliger, to-mannsboliger og leiligheterkan fritakslignes. Hvis duhar leid ut deler av den bo-ligen du eier og bor i og haroppfylt vilkårene for fri-taksligning, er leieinntek-ten sannsynligvis skattefri.

Ett utleieforholdSå lenge du bare har ett ut-leieforhold og bruker restenog størstedelen av boligenselv, er leieinntekten skat-tefri. Det gjelder uansettom det er en enebolig ellertomannsbolig, for da er vil-kårene for fritaksligningoppfylt.

Har du enebolig skal dufortsatt fritakslignes nårleieverdien av hyblene ermindre enn leieverdien avegen bolig. Husk at detikke er uvanlig at mindreenheter har høyere utleie-

verdi per kvadratmeter ennstørre enheter.

Har du en tomannsbolig,er det tilstrekkelig at duhar bodd i den ene av to fa-milieleilighetene størstede-len av året. Ved utleie avtomannsbolig skjer detingen vurdering av om dubebor det største eller min-ste arealet regnet etter ut-leieverdi, slik som for ene-boliger.

Flere utleieforhold – pass opp!Har du flere utleieforhold,må du vurdere om noen avutleieenhetene regnes somfamilieleilighet. Vær derforoppmerksom på grense-dragningen mellom to-mannsbolig og flermanns-bolig.

En tomannsbolig inne-holder to familieleiligheter.

Ved hybelutleie i en to-mannsbolig blir leieinntek-tene skattefrie hvis hybelener en uselvstendig boenhet(felles inngang eller wc meden annen boenhet).

En bygning med tre ellerflere selvstendige familie-leiligheter, er en fler-mannsbolig. Flermanns-boliger skal alltid regn-skapslignes, ogleieinntektene er skatte-pliktige. En boligeiendommed to familieleiligheter ogen hybelleilighet med egeninngang og wc, er også enflermannsbolig. Kravet tilegen inngang anses oppfylthvis det er en egen låsbardør til boenheten.

Som du skjønner er detmange tusen kroner åspare på å kjenne grensenmellom en tomannsbolig ogen flermannsbolig.

Bolig og hytte so

Godt tips IVurderer du å bygge bolig?Her er et par gunstige bygge-alternativer:• Én familieleilighet og så

mange hybelleilighetersom mulig (utleieverdien avhybelleilighetene må ikkeoverstige utleieverdien avfamilieleiligheten).

• To familieleiligheter og eneller to hybelleiligheter. Fa-milieleilighetene har egettoalett, men felles oppgangmed hybelleilighetene. Ioppgangen befinner famili-eleilighetens gjestetoalettseg, og dette vil være hy-belleilighetens eneste WC.

Utleie av en størredel av boligenMed utleie av større del avboligen menes at mer ennhalvparten av boligen erleid ut regnet etter utleie-verdiene. Utleieverdien erlik det som er vanlig hus-leie for en tilsvarende boen-het, og ikke det som faktiskblir betalt i husleie.

Leies hele eller større delav boligen ut for mer enn20.000 kroner er utleieinn-tektene fra boligen skatte-pliktige.

Ved vurderingen av ombeløpsgrensen på 20.000kroner er overskredet, skalikke utleieinntekter fra entidsperiode hvor eieren be-nytter minst halvparten avboligen til egen bruk regnesmed.

Vær oppmerksom på to-mannsbolig-fella, ettersom

Skattedirektoratet har ut-talt følgende: «Har eierenleid ut hele eller større delav sin leilighet for mer enn20.000 kroner i inntektså-ret, er alle utleieinntektenefra begge leilighetene skat-tepliktige.»

Skattefri garasjehybelUtgangspunktet er at selv-stendige bygninger på eneiendom vurderes hver forseg med hensyn til vilkå-rene for fritaksligning.

Frittliggende bygningerskal likevel vurderes sam-men med hovedbygningennår bruken av bygningentotalt sett er nært og di-rekte knyttet til hovedbyg-ningen som fritakslignes.

I Lignings-ABC er detuttalt at også «en dobbeltgarasje med en hybelleilig-het over ses under ett medhovedbygningen, selv omleieverdien av hybelen erstørre enn leieverdien av ga-rasjedelen».


m skattkammer

Godt tips IIFor noen kan hyttedrømmenoppnås ved at hytta leies ut istartfasen. Kjøper du en hyttesom trenger betydelig vedlike-hold, kan utleie og regnskaps-ligning være et gunstig alter-nativ. Du får hytta billigere,og kan kreve fradrag for dendelen av istandsettingen somer vedlikehold. Dette reduse-rer skattepliktig overskuddved utleien, eventuelt økerunderskuddet som kan fra-dragsføres i annen inntekt.Når vedlikeholdsarbeidene erutført, kan du selv begynne åbenytte hytta, slik at vilkårenefor fritaksligning blir oppfylt.

Et definisjonsspørsmålFlermannsboligEn bygning med tre eller flere selvstendige familieleiligheter er åanse som en flermannsbolig. Det samme gjelder en bygning med tofamilieleiligheter og minst én selvstendig hybelleilighet.

FamilieleiligheterFor at en boenhet skal kunne karakteriseres som en familieleilighet,må den være egnet som bolig for en familie med to voksne og ettbarn. Ligningsmyndighetene legger vekt på følgende momenter:• eget bad / egen dusj• eget toalett• soverom (sovealkove)• kjøkken• størrelsen på leilighetenMerk at momentene ses i sammenheng. Selv om ett eller flere avmomentene ikke foreligger, utelukker ikke dette at boenheten kananses som en familieleilighet. Normalt vil en leilighet med boarealunder 40 kvadratmeter ikke anses som familieleilighet, men som enhybel.

Selvstendig hybelleilighetEn selvstendig hybelleilighet er en boenhet som har egen inngangog wc. Det kreves ikke at boenheten har egen inngang til byg-ningen, så fremt den har egen låsbar dør som skiller den fra fellestrappeoppgang.

Det er heller ikke noe krav at hybelleiligheten har eget kjøkken,soverom eller dusjmuligheter.


Skattefri hytteutleieForutsetningen for at duskal få skattefritak på leie-inntektene, er at hytta kanfritakslignes. Det vil si athytteeieren selv brukereiendommen som fritidsbo-lig.

Typiske fritidseiendom-mer er hytter og landste-der, men også andre eien-dommer, som for eksempelen byleilighet, kan ansessom fritidsbolig. I så fall erde første 10.000 kronene avutleieinntektene skattefrie,mens kun 85 prosent avleieinntektene utover10.000 kroner beskattes.

Hvis du leier ut hytta for30.000 kroner, sitter duigjen med 25.240 kroner et-ter skatt ((Leieinntekt -10.000 kr) x 85 % x 28%).Du får ikke fradrag for ut-gifter ved utleie.

Eier du flere fritakslig-nede hytter, gis fribeløpmed 10.000 kroner for hvereiendom.

Merk: Skattefritaketgjelder ikke «utleiehytter».Forutsetningen for fritaks-ligning og skattefritak er atdu over tid benytter hytta irimelig omfang og at denikke bare har karakter av åvære utleiehytte. Er hyttatil ren utleie, blir leieinn-tektene skattepliktige fulltut.

Få med fradrageneHvis boligen eller hyttaikke skal fritakslignes, skalden regnskapslignes.

Det betyr at alle leieinn-tekter er skattepliktige.Samtidig gis det fradrag foralle utgifter.

Regnskapsligning kanlønne seg, hvis det er storeutgifter, for eksempel pågrunn av omfattende vedli-kehold.

Når du selEt bolig- eller hyt-tesalg kan som alleandre salg gi ge-vinst eller tap. Hvisdu planlegger ør-lite grann, kaneventuelt gevinsttas ut skattefritt el-ler et tap gi skatte-fradrag.

Gevinst ved salg av bolig erskattefri når du har eideiendommen i mer enn ettår og brukt den som egenbolig i minst ett av de to

siste årene før salg (ellerannen realisasjon).

For fritidseiendommer ergevinsten skattefri når duhar eid eiendommen i merenn fem år og har brukt densom egen fritidseiendom iminst fem av de siste åtteår før salget.

Det er ikke noe krav atbrukstiden skal væresammenhengende for at ge-vinsten skal anses skattefri.Du kan derfor legge sam-men flere brukstidsperioderinnenfor henholdsvis desiste to årene (bolig) og de

siste åtte årene (hytte).Skjer salget uten at bo-

og eierkravet er oppfylt, ergevinsten skattepliktig ogtapet fradragsberettiget.

Merk at salg av boli-geiendom og fritidseiendommed stor tomt delvis kanvære gjenstand for tomte-beskatning fordi kun natur-lig arrondert tomt regnesfor å være salg av bolig ellerfritidseiendom.

Veldig mange som selgerbolig kjenner heller ikke tilregelen om brukshin-dring. Den går ut på føl-


gende: Hvis du har værtforhindret fra å bruke boli-gen på grunn av arbeid,helsemessige årsaker ellerlignende, kan den tiden li-kevel regnes som botid i bo-ligen som selges.

Dette gjelder likevel baredersom:• du ikke har eid boligen

du i mellomtiden harbodd i

• ikke kjente eller burdekjenne til brukshin-dringen da boligen bleanskaffet.Reglene om brukshin-

dring er nærmere beskrevetpå vår hjemmesideskatt.no.

Skattepliktig salg Dersom gevinsten er skat-tepliktig, kan du reduseregevinsten eller øke tapetved å få med deg alle fra-dragene.

Omkostninger i forbin-delse med kjøp og salg er

fradragsberettiget, og dukan derfor trekke fra foreksempel meglerhonorarer,annonser, takst, tingly-singsgebyr og dokumentav-gift. Også påkostningersom er gjort i eiertiden kanredusere gevinsten ellerøke tapsfradraget.

Som påkostninger regnesblant annet tilbygg, moder-nisering og endring av eien-dommen.

Har du på fritiden utførtarbeid på egen bolig somregnes som påkostning, kanverdien av eget arbeid (ogvenners arbeid) tilleggeskostprisen.

Begrunnelsen ligger i atverdien av eget arbeid påegen fritakslignet bolig el-ler hytte er en skattefri for-del. Verdien av eget arbeidskal svare til hva det van-ligvis ville kostet å få ar-beid av samme kvalitet ut-ført av andre.

Leveres timelister, vilnormalt timegodtgjørelsenmåtte settes lavere enn deten håndverker ville ha opp-

nådd. Det gis ikke noe eget fra-

drag for vedlikeholdsutgif-ter på fritakslignet bolig el-ler hytte. Ved skattepliktigutleie, vil vedlikeholdsut-giftene imidlertid værehensyntatt i regnskapslig-ningen. Eget arbeid påregnskapslignet bolig oghytte er skattepliktig, ogfradrag for slike utgifter fårdermed ingen effekt.

Merk at skattepliktiggevinst på bolig ervervet i1990 eller tidligere, kan re-duseres ved at det foretaskostprisregulering av kjø-pesum og påkostninger.Kostprisreguleringen kanderimot ikke foretas for åøke tapsfradraget.

Når du går med tapSelger du med et tap, er detviktig at du ikke har opp-fylt kravene til eier- og bo-tid. Det samme gjelder kra-vene om brukshindring.

Fradrag for tap forutset-ter nemlig at du oppfyllertilsvarende vilkår som de

som utløser gevinstbeskat-ning dersom boligen blesolgt med gevinst.

Vær oppmerksom på atdet er bindende avtale omsalg som avbryter bruks-fristen, og at en kontraktnormalt anses inngåttallerede når du har aksep-tert budet.

Det vil si at du ikke opp-arbeider botid etter akseptav budet, selv om du bor iboligen frem til overleve-ring. Tapsfradrag kan der-med sikres ved aksept avbud, før vilkårene for skat-tefritt salg er oppfylt.

Påkostninger bidrar til åøke tapsfradraget eller re-dusere gevinsten. Du måderfor vite forskjellen påvedlikehold og påkost-ninger for å dra nytte avdenne fordelen, som har enverdi på 28 prosent.

Ved salg av fast eiendomskal skattepliktig gevinstog fradragsberettiget tapførst tas med i det åreteiendommen overtas av kjø-per.

ger

Godt tips IIIDersom du er familieforsørgerog pendler mellom bosted-kommune og arbeidskom-mune, kan det være gunstig åkjøpe hus eller leilighet i ar-beidskommunen. I hvert falldersom boligmarkedet er opp-adgående. Som pendler hardu faktisk anledning til å opp-arbeide deg botid i to boli-ger, slik at du kan selge pend-lerboligen uten å skatte av ge-vinsten. Forutsetningen er atdu har brukt denne boligen ibetydelig utstrekning i ett avde to siste årene før salget.Ifølge en forhåndsuttalelse fraSkattedirektoratet fra mars2003, gjelder dette også der-som mindre enn halvparten avboligen har vært leid ut.

Slik beregner du tapetSalgssum minus meglerprovisjon, annonser, takst o.l. kr 1.600.000- Kjøpesum i 2001: kr 1.500.000- Dokumentavgift kr 37.500- Tinglysing kr 1.548- Påkostninger:- Eget arbeid (vennetjenester) kr 40.000- Utvidelse av elektrisk anlegg (nye kurser og flere kontaktpunkter) kr 20.000

- Nytt bad i stedet for kjellerrom kr 70.000- Ny kjøkkeninnredning høyere standard, med utvidelse av under-/overskap (både vedlikehold og påkostning) skjønnsmessig fastsatt til kr 15.018

= TAP (selvangivelsens post 3.3.6) kr - 84.006


Kraftig prisstigningog lav formues-verdi har gjort atinvestering i eien-dom har vært engyllen mulighet.Det viser da ogsåtallenes tale.

Statistisk sentralbyrå(SSB) har sett på bankenestotale utlån til norske be-drifter.

I 2007 var dette utlånetpå rundt 870 milliarderkroner. Hele 43 prosent avdette beløpet ble lånt ut tileiendomsdrift, viser tal-lene.

Økningen i utlån til eien-domsdrift har vært særde-les kraftig de ti siste årene.Næringen har nær firedo-blet seg. Det må sees isammenheng med denstore aktiviteten i eien-domsmarkedet de sisteårene, ifølge SSB.

I en periode med sterkprisøkning på eiendom – ogsvært gunstige skattebe-tingelser, har blant annetSkattebetalerforeningen

sett at stadig flere velger åinvestere i eiendom.

Bryter vi ned tallene, servi at det er store forskjelleri investeringene rundt om ilandet.

Vest-Agder har hatt denstørste veksten i lån tileiendomsdrift. I dette fyl-ket har utlånene til dennenæringen økt fra 1,9 milli-arder kroner ved utgangenav 1997 til drøye 14 milliar-

der kroner ved utgangen av2007. Veksten har værtstørst de tre siste årene,fastslår SSB.

Utlån til eiendomsdriftutgjorde størst andel av detotale næringsutlånene iVestfold fylke med 59 pro-sent. Lavest andel haddeSogn og Fjordane, der kun22 prosent av bankenes to-tale næringsutlån gikk tileiendomsdrift.

Målt i absolutte utlån-stall lå Oslo på topp i utlåntil eiendomsdrift med ute-stående lån på til sammen127 milliarder kroner vedutgangen av 2007. Tilsammenligning var ban-kenes utlån til eiendoms-drift i Finnmark kun 2 mil-liarder kroner i samme pe-riode.

Låner til eiendomØ

stfol

dAk

ersh

usO

sloHe

dmar

kO

ppla

ndBu

sker

udVe

stfol

dTe

lem

ark

Aust-

Agde

rVe

st-Ag

der

Roga

land

Hord

alan

dSo

gn o

g Fj

orda

neM

øre

og R

omsd

alSø

r-Trø

ndel

agN

ord-

Trøn

dela

gN

ordl

and

Trom

sFi

nnm

ark

Østf

old

Aker

shus

Oslo

Hedm

ark

Opp

land

Busk

erud

Vestf

old

Tele

mar

kAu

st-Ag

der

Vest-

Agde

rRo

gala

ndHo

rdal

and

Sogn

og

Fjor

dane

Mør

e og

Rom

sdal

Sør-T

rønd

elag

Nor

d-Tr

ønde

lag

Nor

dlan

dTr

oms

Finn

mar

k

Bankenes utlån til eiendomsdrift fordelt påfylke per 31.12.2007. Milliarder kroner

Total prosentvis vekst i bankers utlån til eiendomsdrift 1997–2007

Kilde: Statistisk sentralbyrå



Det er ikke ofte vihører det. MenNorge er faktiskbillig – i hvert fallved kjøp og salgav bolig.


Det er imidlertid ikke nor-ske boliger som er billige –selv om boligprisene nå er iferd med å synke ettermange års prishopp.

I stedet er det kostna-dene ved selve kjøpet ellersalget som er lave. Det me-ner i hvert fall Global Pro-perty Guide, som er et nett-sted for boliginvestorer somser på muligheter for inves-teringer i eiendom verdenover.

– De totale transaksjons-kostnadene er svært lave iNorge, fastslår nettstedet.

Dejlige DanmarkDe peker på at dokument-avgiften er på 2,5 prosent,mens en betaler mellom 1og 2,5 prosent til eiendoms-megleren. Dermed er helekostnaden ved transaksjo-nen mellom 3,75 og 5,7 pro-sent når alle utgifter er in-kludert, ifølge nettstedet.

Det er imidlertid en deldyrere enn i Danmark, dertotalkostnaden regnes tilmellom 1,3 prosent og 3prosent. Sverige er dyrere,med mellom 4,5 prosent og7,5 prosent. Finland tarimidlertid kaka, medmellom 7,7 og 10,2 prosent.

Det blir uansett baresmåpenger mot i Russland,der hver fjerde rubel for-svinner i forbindelse medboligsalg. Og det blir verre:På Seychellene går hele 42prosent av transaksjons-kostnadene bort til stat el-ler eiendomsmegler.

Kjøper du på Sri Lankamå du ut med 100 prosentav eiendommens verdi iskatt. Med andre utgifter,kommer du fort opp i 110prosent. Dette kan manimidlertid unngå ved åfeste eiendommen over 99år i stedet for å kjøpe.

Ser en på kostnader vedkjøp og salg verden over, eraltså Danmark helt i bunn,sammen med blant annetHongkong. Men også Norgekommer svært gunstig utpå denne oversikten.

Høy skattLikevel er ikke Norge noeattraktivt land for boligin-vesteringer. Årsaken er en-kel: Global Property Guideanslår nemlig avkast-ningen på eiendomsinveste-ringer i Norge til å være påmaks 5 prosent ved utleie,samtidig som den kraftigeprisstigningen i boligpri-sene nå har stanset opp.

Nettstedet mener også atdet norske skattenivået erhøyt, og det påpekes atNorge har både formues-skatt og kommunal eien-domsskatt.

Danmark lokker medbåde lavere kostnader vedkjøp og salg, samtidig somskattenivået for investo-rene er lavere. Våre sven-ske naboer får imidlertidsamme dom som Norge –skattenivået er høyt.

Vil slåss medDanmarkDet er billig å kjøpe og selgebolig i Norge. Det menerselvsagt eiendomsmeglerneselv skyldes «de billigstemeglertjenestene i verden».Men de mener det offentligestikker av med for mye.

– Vi mener dokumentav-giften er en flytteskatt somrammer feil, sier lederChristian Dreyer i NorgesEiendomsmeglerforbund.

Han mener dokumentav-giften på 2,5 prosent avsalgssummen er alt for høy.Men han innser at det ikkeer noe politisk flertall for åfå fjernet denne.

– Da må vi i stedet se påmåter som gjør det enklerefor førstegangskjøpere åkomme inn på boligmarke-det, sier Dreyer.

Norges Eiendomsmegler-forbund foreslår derfor aten innfører et bunnfradragi dokumentavgiften – foreksempel slik at det ikkebetales dokumentavgift påde første 1,5 millioner kro-ner ved boligkjøp.

– Skattegrunnlaget påomsetning av bolig i Norgeer for høyt. Det offentligebør ha andre steder å tainn disse pengene, sierDreyer.

Får støtteDreyer har støtte hos blantannet Høyre for et sliktbunnfradrag i dokumentav-giften.

– Vi går inn for et bunn-fradrag i dokumentavgiftenfor førstegangskjøpere, ut-talte Høyres nestleder JanTore Sanner på et møte iregi av Skattebetalerfor-eningen etter at statsbud-sjettet ble lagt fram i okto-ber.

Men den rødgrønne re-gjeringen har gjort det heltklart at den ikke har tenktå gjøre noe med dokument-avgiften. Det fastslo finans-minister Kristin Halvorsenklart og tydelig nylig. Atboligomsetning i Norge erbillig i forhold til i andreland øker neppe lysten til åredusere avgiften.

Som statssekretær GeirAxelsen uttalte etter atbudsjettet ble lagt fram:

– Det er i praksis etspørsmål om prioritering.Vi har ment at det har værtviktigere å øke bunnfradra-get i formuesskatten, forel-drefradraget og fagfore-ningsfradraget.

BILLIGE NORGE


Drømmer du omstrålende sol oglange hvite stren-der? Og vil samti-dig tjene noenekstra kroner?

Mange nordmenn har kjøptseg bolig i utlandet. Nå ereiendomsprisene i ferd medå synke verden over.

Da lurer enkelte på omikke tiden er inne for å in-vestere. Men hvor bør dukjøpe om du har som mål åtjene noen kroner på inves-teringen?

Nettstedet Global Pro-perty Guide har sett på net-topp dette. Her gjør vi enkort oppsummering.

EuropaLav prisvekst og dårlig av-kastning preger investe-ringer i Europa. Bare i tiland kan du vente en av-kastning på mer enn 5 pro-sent. Nettstedet har dennekonklusjonen:

– Vi må rett ut si til bo-ligkjøpere – har du kanskjevurdert å IKKE kjøpe?

Likevel peker de ut detpopulære ferielandet Tyr-kia som best for investe-

ringene. Lave priser, vak-kert land og god mat lok-ker, mens politisk ustabi-litet kan føre til at dagenshøye vekst kan snu.

Ungarn og Ukraina pe-kes på som de to nest bestelandene for investeringer –men ikke akkurat å anbe-fale likevel. I Ungarns til-felle på grunn av høye skat-ter, mens Ukraina har høyinflasjon.

Nord-AmerikaMange nordmenn har kjøptseg feriebolig i Florida.Skal du tjene penger, børdu imidlertid ikke tenke påUSA i det hele tatt – tiltross for at prisene har faltkraftig som følge av denøkonomiske krisen.

«Bunnen er ikke nådd,ikke i det hele tatt,» kon-kluderer nettstedet.

I Canada er det fortsattmulig å gjøre gode kjøp en-kelte steder, men høyeskatter er avskrekkende.

AsiaDet er fullt mulig å gjørepenger i det asiatiske mar-kedet. Men på grunn avskatter, eiendomsmeglerho-norarer og avgifter, så kan

det som ser ut som godekjøp i Indonesia og på Filip-pinene fort bli mindre lønn-somt.

Best ut kommer Mongo-lia, men det er neppe et ak-tuelt marked for de fleste.Derimot kan du fortsattgjøre gode kjøp i Thailandog Malaysia. Du bør også tamed Kambodsja i vurde-ringen – dersom du har enlangsiktig horisont på in-vesteringen.

Sør-AmerikaDet er i Sør-Amerika dukan gjøre kuppene, ifølgeGlobal Property Guide.Nordmenn har fått øyneneopp for Brasil. Det er ogsåen anbefaling fra nettstedet– for de som ser 15 år fram-over.

Har du kortere sikt påinvesteringen, kommer Co-lumbia, Panama, Peru,Uruguay og Nicaragua godtut. Uruguay får for eksem-pel skryt for sine vakrestrender, samtidig som pri-sene er lavere og samfun-net tryggere enn i merkjente Argentina.

MidtøstenHøye oljeinntekter og en

skikkelig turistboom gjørMidtøsten attraktivt for bo-ligkjøpere. Dubai er sik-kert, men trolig overbygd.

I Egypt er avkastningenhøy, særlig i området rundtKairo. Men det understre-kes at politisk uro kan føretil fall også i boligprisene.Marokko, som har slitt øko-nomisk, opplever at stadigflere turister inntar landet.Det gjør det attraktivt ogsåfor boligkjøp.

På grunn av at mangeirakere har valgt å flyktefra hjemlandet har prisenei Jordan steget kraftig.Men her blir det understre-ket at landets økonomiskevekst har vært svært lav.

StillehavetBåde Australia og New Ze-aland har de siste årenehatt en kraftig vekst i bo-ligprisene. Men de dageneer over.

Høy lånerente presserprisene ned. Men avkast-ningen er fortsatt god ibyer som Sydney og Auck-land, så det er ikke ventetnoe prisras.

Hvor skal du investere?Mange drømmer om sol og hvite strender. Men hvor kan du tjene penger samtidig, om du kjøper deg feriebolig?


Kutt i fradrag forsyke og pendlere.Det er to av devanligste årsakenetil at folk velger åklage på skatten iår.

� AV TORBJØRG KYLLAND

Skattebetalerforeningenhar fått en rekke henven-delser etter at skatteopp-gjøret for 2007 var klart ioktober.

Mange opplever at dehar fått strøket fradrag de

hadde ført opp i selvangi-velsen.

Fikk ikke særfradragDet er tilfellet for mangeskattytere som i år ikkehar fått innvilget særfra-drag for sykdomsutgiftersom de har krevd i selvan-givelsen.

Mange opplever det somurimelig at de nå får strø-ket fradraget, når de deover flere år har fått god-kjent fradraget med akku-rat samme dokumentasjonsom de sendte i år.

Er du en av disse bør du

allerede nå forberede nesteårs dokumentasjon. Ved-lagt selvangivelsen må dulegge ved en kopi av legeat-test som viser at du har en«varig» sykdom eller svak-het.

Be legen skrive tydelig ilegeattesten at sykdommener varig/kronisk. På denmåten slipper du en disku-sjon med likningskontoretpå dette punktet.

Du må ha utgifter over9.180 kroner for å kunne fåfradrag. Fradraget tilsvarerdine faktiske utgifter.

Husk kvitteringene!Vi anbefaler deg å ta varepå alt av kvitteringer ved-rørende sykdomsutgiftene.Skriv i vedlegget til selvan-givelsen at likningskonto-ret kan få se kvitteringenedersom det er ønskelig. Deter i utgangspunktet ingenøvre grense for hvor stortfradrag du kan få, men der-som dette særfradraget gjørat du får en negativ alm-innelig inntekt, vil du ikkekunne kreve fradrag forunderskuddet senere år.

Utgangspunktet er atmerutgifter i forbindelse

Dette klager


med sykdommen er fra-dragsberettigede. Det vil siutgifter du ikke ville hattsom frisk, og som du ikkehar fått dekket på annenmåte.

Dette kan egentlig værehva som helst, men mestvanlig er selvfølgelig utgif-ter til medisin, legehonorar,reseptutskrivning og egen-andeler.

Vær kreativ! Tenk nøyegjennom hva du brukerpenger på som kanskje na-boen din slipper unna.

Restskatt for pendlerePendlerutgifter er også pos-ter som skattekontoret harvillet se nærmere på vedårets ligning. Flere opple-ver derfor at restskatten erhøyere enn forventet fordiskattekontoret har strøketfradraget.

Er du i tvil om hva skat-tekontoret vil ha av doku-mentasjon utover det duhar oppgitt, kan det værelurt å ta kontakt med saks-behandler på skattekonto-ret for å få konkretiserthvilken dokumentasjon de

mener du ikke har oppgitteller som er for svak.

Dobbel formue Det er heller ikke rart atmange bønder er blitt sværtså formuende ved ligningeni år. Mange har nemlig blittført opp med verdien pålandbrukseiendommen toganger.

Skattekontoret innrøm-mer at det er en systemfeilog tar opp rettingen på egetinitiativ.

Ved innsending fra en-kelte fagsystem er også for-

eldrefradraget falt ut vedligningsbehandlingen.

Skattekontoret har lovetå rette opp dette også, menbare i de tilfellene de ser atbarnehagen eller liknendehar innberettet foreldrebe-talingen.

Har du utgifter til dag-mamma eller privat barne-hage som ikke har sendtinnberetning til skattekon-toret må du huske å klage.

vi på

Det er viktig å tavare på de godekundene. Men deter lett å gå segvill i skattere-glene.

Skattemyndighetene harde siste årene satt innstore ressurser på å kon-trollere bedriftenes kunde-pleie. Dette har i mangetilfeller avstedkommetstore skatteregninger, mis-fornøyde kunder, og nega-tiv medieomtale.

Det er derfor viktig å hakunnskap internt i bedrif-tene om hvordan manhåndterer utgiftene oghvilke plikter man har.

Pleie eller reklame?Utgifter til kundepleie el-ler representasjon er, imotsetning til markedsfø-ring og reklame, ikke fra-dragsberettiget for arran-gøren.

Noen vil nok si at utgif-ter til kundepleie nettopper reklame og markedsfø-ring, og det har de på enmåte rett i.

Men det er en grense-gang. Kundepleie er merrettet inn mot å knytte tilseg en definert gruppemennesker, skape kontak-

ter og relasjoner – som åta med bedriftens forhand-lere på en hygge-tur forkanskje å få dem til åselge arrangørens produktfremfor konkurrentens.

Reklame og markedsfø-ring er tiltak rettet mot enmer udefinert bruker- ellerkundegruppe med det forøye å for eksempel få demtil å kjøpe et produkt.

Er det snakk om å tamed kunder, forhandlereeller ansatte i slike bedrif-ter på sosiale turer, erdette ikke fradragsberetti-get kundepleie. Fordelenfor deltakeren er skatte-pliktig som lønn.

For å unngå dette måman sørge for at turen ho-vedsakelig har et fagligformål. Det er viktig atdette gjennomføres kvanti-tativ og kvalitativt.

Risikerer full skattDet er særlig turer tilstore sportsarrangemen-ter, som OL og VM, hvormange større selskaperhar tatt med viktigekunder på ukeslange tu-rer, som har blitt viet opp-merksomhet av skatte-myndighetene og av me-dia.

Kostnaden til disse tu-rene kan fort komme opp i

mellom 30.000 og 50.000kroner per person. Erdette en ren hyggetur, erdet ingen tvil om at detdreier seg om representa-sjon.

Konsekvensen for ar-rangøren er at fradrag erutelukket, og en får ar-beidsgiverplikter overfordeltakerne. Dette innebæ-rer plikt for arrangøren tilå innberette, betale ar-beidsgiveravgift og foretaforskuddstrekk i fordelen.

Merk at dette gjelderselv om arrangøren ikke erformell arbeidsgiver fordeltakerne!

Effekten for kunden el-ler andre forretningsfor-bindelser som er blitt på-spandert er at turen be-traktes som enskattepliktig naturaly-telse, med full lønnsbe-skatning. Dette gjelderselv om ikke kundene eransatt i arrangørselskapet.

Det er nok at fordelen erforanlediget av den jobbende har.

FeriefølelseHvordan gjøres dette ipraksis?

Arrangørbedriften måinnhente personopplys-ninger og skattekort fradeltakerne. Fordelen må

så verdsettes – normalt vildet være deltakerens an-del av turens totale kost-nader.

Deretter må arrangøreninnberette fordelen i kode112 A på ordinær lønns- ogtrekkoppgave for deltake-ren. Arbeidsgiveravgiftskal betales på vanligmåte, og det skal sørgesfor forskuddstrekk.

Dette siste er ikkeukomplisert. Det som yteser jo en naturalytelse – deter altså ingen kontanter åholde tilbake for å betaleinn forskuddstrekket.

Måten å løse dette på erå sende melding til ved-kommende deltakers skat-tekontor, opplyse om for-delen og størrelsen pådette, og be om at kemne-ren utskriver forskudds-skatt isteden.

Kun på denne måtenblir arrangøren fri fortrekkansvar.

Mange vil nok hevde atfordelsbeskatningen ikkeer riktig. Turen var jo etjobbarrangement.

Når det gjelder vurde-ring av skatteplikten tarmyndighetene ikke hensyntil at feriefølelsen kan-skje ikke er helt til stede,at vedkommende følte segforpliktet til å delta eller

Skatt på smøreturer

Gry Nilsen er advokat og faglig lederi SkattebetalerforeningenTherese Karoline Gjerde er advokat iSkattebetalerforeningen

FOTO

: BO

MA

THIS

EN

FOTO

: BO

MA

THIS

EN


liknende. Det er det objek-tive feriepreget som avgjør!

Er du derimot i realite-ten på jobb, altså slik atdet er snakk om tjeneste-reise, skal du ikke skatte.

Men i hvilke tilfeller duer på jobb, og i hvilke til-feller du er på «skjult» fe-rie, er ikke alltid åpenbart.Dette kan gjelde både forde inviterte deltakerne ogde ansatte i arrangørbe-driften.

Ofte vil det være van-skelig å vise at man harhatt en faglig agenda utenat det er helt konkrete, ogkvantitativt og kvalitativtomfattende oppgaver en ersatt til å utføre eller deltapå.

På jobb eller ikke?Det fikk en kvinnelig kom-munikasjonsleder erfare. I2000 ble hun hyret av et

stort teleselskap til å ledeen gruppe kunder av etdatterselskap på tur tilSydney-OL. Selv jobbethun i et av de andre dat-terselskapene i konsernet.Hun var altså å anse somen ansatt i arrangørbedrif-ten.

Skattemyndigheteneskattla henne for hele rei-sekostnaden, opprinnelig56.000 kroner, senere sattned til 30.000 kroner, ogila tilleggsskatt fordi belø-pet ikke var oppgitt i selv-angivelsen.

Hun hevdet forgjeves athun var reiseleder forgruppen, og hadde enrekke oppgaver som koor-dinator under oppholdet.Først ved Oslo tingrettsdom tidligere i år, og meden advokatregning på250.000 kroner i lommen,vant hun frem.

Dommeren i sakenhadde større forståelse ennligningsmyndighetene forat det å lede en slik gruppekrevde sin kvinne, ikkeminst når det gjaldt plan-legging i forkant, og sitertei den forbindelse PeerGynt:

«' Ja, tenke det; ønskedet; ville det med; mengjøre det! Nei; det skjønnerjeg ikke', tør illustrere atdet kan ligge mange oglange overvegingar bak eihandling, og det er ikkjeberre dei aktive handling-ane som kan vere arbeid.Også passive gjeremål somdet å ha ansvar for at pro-grammet går etter planen,og å følgje opp at andregjer jobben sin, er arbeidsjølv om det kan vere van-skeleg både å konkretisereog kvantifisere slike gjere-mål.»

Dommeren konkludertemed at kvinnen hadde hatthendene fulle som reisele-der, og det til tross for atselve opplegget var tilret-telagt av et reiseselskap.

Faglig utbytte?Arrangerer du en tur somførst og fremst har et fag-lig formål, er det full fra-dragsrett for arrangør, ogikke skatteplikt for kun-den som deltar. Vi snakkerda ikke om representasjon.

Vil man unngå arbeids-giverplikter, skatteplikt ognektede fradrag, må mansørge for å klart væreinnenfor hva som krevesav faglig innhold – somnevnt både kvantitativt ogkvalitativt.

I den forbindelse er do-kumentasjon svært viktig.

Når det gjelder detkvantitative kravet må

SKATTEFAG


Tar du med kontaktene dine på fotballtur, bør du også sørge for å ha programmet fylt med faglige innslag.

man sørge for å fylle oppnok tid med en fagligagenda. Det er vanskelig åsi akkurat hva som krevesher, men hoveddelen av ti-den innenfor vanlig ar-beidstid må være viet fag-lige temaer.

Så til det kvalitativekravet. Innholdsmessig mådet faglige opplegget haskikkelig substans. Detkan være seg kurs, fore-drag, produktinformasjoneller fabrikkbesøk.

At en gruppe eiendoms-meglere kjører sightse-eingbuss rundt i Barcelonafor å lære om arkitekturkan være tvilsomt. Erdette egentlig faglig?

Det holder ikke med enagenda for å vise det fag-lige opplegget, men manmå selvsagt ha en slikagenda. Innholdet av denmå i tillegg kunne sann-synliggjøres: Du må kunnedokumentere det fagligeinnholdet på turen ved åhenvise til bilag for beta-ling av foreleser, leie avforelesningslokaler, trans-port til fabrikken og lik-nende.

Kan man også frem-skaffe bilder og referattime for time er det en for-del.

Har du deltatt på en turi egenskap av reiseleder el-ler koordinator gjelder det


Gir turen en skikkelig feri-efølelse? Da kan det hendeat du skal skatte av «smø-ringen».

samme, selv om de andredeltakernes tur hovedsake-lig var feriepreget – sørgfor at du selv eller bedrif-ten du jobber i tar vare pådokumentasjon av hvaslags plikter du har hatt,og hvilke oppgaver du harutført på turen.

Mange bedrifter velger ålegge turene sine til ty-piske feriereisemål, somLondon, Svalbard eller påsafari i Afrika. Det er i ogfor seg ikke noe galt idette.

Skattemyndighetenekan ikke stille krav tilhensiktsmessigheten av enpådratt utgift – trengte destreng tatt å dra til Afrikafor å lære om produkteneog ha salgsmøte?

Men, det at man harlagt en tur til et slikt stedkan ta fokuset vekk fra detfaglige og føre til at manlettere vil kunne si at detsosiale formålet overgårdet faglige. Man kan her siat det om mulig stillesenda større krav til sann-synliggjøringen av det fag-lige formål og innhold.

Økt bevissthetSkattemyndighetenes øktefokus på kontroll av kun-dereiser krever at også be-driftene øker bevisstheten.Det lyder enklere enn deter i virkeligheten.

Bedriftenes utgifter tilkundepleie og relasjons-bygging er i mange tilfellesvært effektiv markedsfø-ring, og slik sett noe manskulle regne med at arran-gøren fikk fradrag for.

Mange av deltakerne viloppleve at turen er jobb-

preget, og aldeles ikkenoen feriereise, og reagerermed overraskelse når defår vite at de kanskje måskatte av turen.

Det er med andre ord etsprik mellom hvordan be-driftene som arrangører ogde inviterte deltakerneopplever virkeligheten, oghvordan reglene er utfor-met og blir praktisert.

Står du som arrangør aven feriepreget reise bør duderfor ta ditt ansvar alvor-lig, og sørge for å infor-mere. Du bør være klarover at utgiften ikke er fra-dragsberettiget, og sørgefor at dette er kjent i be-driften.

Det er som regel ikkeher de største feilene gjø-res. De største feilene gjø-res overfor kundene og del-takerne, hvilket er sværtuheldig for samarbeidskli-maet.

Er det hevet over en-hver tvil at turen er sosialog at det vil innebæreskatteplikt, må du sørgefor at pliktene som ar-beidsgiver blir oppfylt.

Det hender ofte at delta-kerne ikke er klar over atfordelen blir skattepliktig,slik at din rolle her børvære å informere i forkant.Gjør deltakerne klar overkonsekvensene.

Er man bevisst dette,blir det stort sett ingensure miner – men de kom-mer garantert om manuten forvarsel plutselig fårbrev fra skattekontoret omendring av ligning og på-plussing av inntekt for denturen man var med på.

Da er de gode relasjo-

nene som turen nettoppskulle medføre kanskje ensaga blott.

Er du usikker på om tu-ren vil innebære skatte-plikt – er det representa-sjon, eller er det en fagligtur – så bør du opplyse for-retningsforbindelsene omdette.

Det aller beste vil kan-skje være å lage et skrivhvor du redegjør for turen,agenda (omfanget av detfaglige), egne vurderingerog konklusjon, slik at hverog en deltaker, og arran-gørbedriften kan vedleggedette som bilag til selvan-givelsen. Dette er god ser-vice!

Da har du oppfylt opp-lysningsplikten overforskattekontoret, og du unn-går i hvert fall tilleggs-skatt om skattekontoretskulle ende på at dette erkundepleie eller represen-tasjon.

Er du helt sikker på atturen er faglig nok til at viikke lenger snakker omkundepleie og skatteplikt,behøver ikke deltakerneredegjøre for noe i sineselvangivelser, og arrangø-rene kan fradragsføre kost-nadene på vanlig måte.

Vær imidlertid klar overat mange har bommet påslike vurderinger før, og atdet ofte kan være lurt mednoen kommentarer i selv-angivelsen.

«Sponse skatten»Mange arrangører ønskerikke at deltakerne skalmåtte betale skatt på for-delen ved deltakelse. Deter måter å unngå dette på.

Arrangøren kan «grosseopp» fordelen til delta-kerne og selv stå for beta-ling av skatt, slik at denbyrden ikke tilkommer del-takerne.

I praksis gjøres detteved at man innberetter ethøyere beløp enn den re-elle fordelen (et bruttobe-løp, som minus skatt vilutgjøre den reelle forde-len). Arrangøren betalerinn denne skatten i for-skuddstrekk fra egenlomme, og betaler arbeids-giveravgift på det høyerebeløpet.

Dette høyere beløpet vilda fremkomme på deltake-rens selvangivelse, mendeltakeren slipper å betaleskatten selv.

Dette er dyrt for arran-gøren, men kanskje verdtdet for at kunden skalvære fornøyd.

Ved å informere og gjøredet riktig skattemessig iforkant, unngår man at tu-ren som var ment som etpositivt bidrag til et godtsamarbeid får et lite hyg-gelig utfall.

En skatteregning iettertid som deltakerenikke var klar over skaperstort sett ganske dårligklima.

Det har også vært stortfokus på grensen mellomrepresentasjon og straffbarkorrupsjon, en grense manfor enhver pris bør holdeseg på den rette siden av.

De negative konsekven-sene av dårlig PR her kanha stor innvirkning på enbedrift, så stor at mankunne spart seg hele smø-returen.

SKATTEFAG



Tallet på konkur-ser og tvangsav-viklinger har øktkraftig den siste ti-den.

Konkursregisterets statis-tikk viser at tallet på kon-kurser fra nyttår til 30.september økte med 14,3prosent i forhold til sammeperiode i fjor, mens antallettvangsavviklinger i sammeperiode økte med 5,1 pro-sent.

I alt var det 2.446 kon-kurser og 927 tvangsavvik-linger hittil fram til ut-gangen av september, mensdet i samme periode i fjorvar 2.140 konkurser og 882tvangsavviklinger.

Det er store variasjoner

fra fylke til fylke. Vest-Ag-der har størst økning i kon-kurstallet, med 183,9 pro-sent. Finnmark har størstnedgang i konkurstallet,med 34,3 prosent færrekonkurser.

– Trolig er det den gene-relle økonomiske situasjo-nen i samfunnet som vi nåkan avlese i antallet kon-kurser og tvangsavvik-linger, sier underdirektørved Konkursregisteret iBrønnøysund, Karl ErikRørmark.

Flere bukker under

Antall konkurser, tvangsavviklinger og konkurskarantener pr. 30.09.2008 sammenliknet med samme datoåret før:

Konkurser Tvangsavviklinger Konkurskarantener

Fylke 2008 2007 Endring % 2008 2007 Endring % Nye Løpendepr. 30.09.08 pr. 30.09.08

Østfold 162 131 +23,7 50 44 +13,6 24 50 Akershus 257 290 -11,4 118 102 +15,7 28 65 Oslo 436 485 -10,1 232 216 +7,4 44 77 Hedmark 70 56 +25,0 28 20 +40,0 5 18 Oppland 111 49 +126,5 23 24 -4,2 5 14 Buskerud 141 113 +24,8 67 50 +34,0 40 72 Vestfold 131 118 +11,0 37 44 -15,9 20 36 Telemark 78 61 +27,9 30 23 +30,4 2 6 Aust-Agder 52 33 +57,6 8 7 +14,3 9 22 Vest-Agder 88 31 +183,9 13 25 -48,0 3 11 Rogaland 138 96 +43,8 64 72 -11,1 18 40 Hordaland 201 147 +36,7 98 104 -5,8 13 27 Sogn og Fjordane 44 41 +7,3 7 5 +40,0 1 3 Møre og Romsdal 104 80 +30,0 29 38 -23,7 13 31 Sør-Trøndelag 162 121 +33,9 34 39 -12,8 9 19 Nord-Trøndelag 60 50 +20,0 15 7 +114,3 1 6 Nordland 119 116 +2,6 19 20 -5,0 10 23 Troms 66 82 -19,5 38 15 +153,3 8 19 Finnmark 23 35 -34,3 17 27 -37,0 6 12 Utenlands 3 3 0,0 0 0 0,0 6 12 Ukjent 0 2 -100,0 0 0 0,0 0 1

Sum 2 446 2 140 +14,3 927 882 +5,1 265 564

Kilde: Konkursregisteret


Nordmenn medpenger skjult iutenlandske ban-ker vurderer nå åflytte pengenehjem – og oppgidem til beskat-ning.

Skattebetalerforeningenhar blitt kontaktet av fleresom har penger på konto iutlandet, men som nå vilflytte pengene hjem.

– Mange er nå mer opp-tatt av at pengene er sikreenn av å slippe skatt, sierskatterådgiver TorbjørgKylland.

Tillit til norskebankerI fjor ble det avslørt at Os-los ordfører hadde uopp-gitte penger på en sveitsiskkonto, med det resultat athan måtte gå fra stillingen.Det førte til at mange an-dre med penger i utenland-

ske banker valgte å flyttedisse hjem – og oppgi demtil norske skattemyndighe-ter.

Nå kan det se ut til at vifår en ny runde med hjem-flytting av penger. Dennegangen skyldes trolig ærlig-heten mest frykt for tap avsparepengene.

En av årsakene til at såmange nå vil flytte pengenetil norske banker, er atbanksikringsordningene iNorge oppfattes som bedreenn i en del andre land. Fi-nanskrisen har fått mangetil å frykte at de vil tapesparebeløpene de har påkonto i utlandet dersombanken går overende. I til-legg er valutasituasjonenslik at det kan være lønn-somt å hente pengene hjemnå.

Slipper tilleggsskattDe som flytter pengene frautenlandske kontoer til ennorsk bank lurer ofte på

hvilke skattemessige kon-sekvenser dette får, etter-som de ikke har oppgitt for-muen i selvangivelsen tidli-gere.

Dersom du uoppfordretoppgir formuen til lignings-myndighetene, blir den eks-tra skatteregningen liten.

– Kommer du lignings-myndighetene i forkjøpet ogsender melding om at duhar penger stående påkonto i utlandet slipper duunna med bare én prosenttilleggsskatt, sier Kylland.

I tillegg til 1,1 prosentformuesskatt, må du betalerenter av skatten du skullebetalt.

«Skatteamnesti»Frivillig korrigering avslike opplysninger gjelderogså for eksempel eiendomi utlandet. Har du feriebo-lig i utlandet, skal ogsådenne med på norsk selvan-givelse.

Mange har enten ikke

visst dette, eller bevisst om-gått regelverket. Men sta-dig flere velger å oppgieiendommen på selvangi-velsen.

Skattedirektoratet hartidligere uttalt at de vil semed stor velvilje på de somfrivillig oppgir slik eien-dom. Dersom dette derimotblir oppdaget etter kontroll-tiltak, truer skattemyndig-hetene med tilleggsskatt påopptil 60 prosent.

Husk at Norge har en så-kalt skattemessig «unntak-savtale» med enkelte land.Har du feriebolig i disselandene, skal ikke dennetas som en del av norsk for-mue. Til gjengjeld får duheller ikke fradrag for enforholdsmessig del avgjeldsrentene dine.

Henter skjulte penger hjemStadig flere henter hjem penger fra skjulte kontoer i utlandet. En av årsakene er at tiltroen til norske banker er større.

I 1949 dro en ung kvinnefra gården i Nord-Norgeder hun hadde vokst opp forå søke lykken i storbyen.Som eldste i en søskenflokkpå seks var hun vant til å tasin del av ansvaret, og hunhadde også jobbet som tje-nestepike hos en storbondeet stykke unna barndoms-hjemmet. Med det hun eidei en koffert begynte hun rei-sen mot hovedstaden.

Hun fikk arbeid som tje-nestepike hos en legefamiliei Helgesensgate på Grüner-løkka. Senere ble hun stue-pike på hotell og servitør.Alltid like pliktoppfyllende.Alltid like hardtarbeidende.Da Kåre Willoch kom tilmakten i 1981 jobbet hunsom servitør på et utested iOslo. Godt over tyve år se-nere kunne hun si til barne-barnet at hun faktisk merketforskjell da Willoch-regje-ringen kom.

Det min mormor merketvar nemlig at hun satt igjenmed mer penger i måneden.Uten at hun hadde gått oppi lønn. Plutselig var det mu-lig å unne seg en varm vin-terkåpe etter å ha betaltstrøm, husleie, mat og andrefaste utgifter. Deregule-ringen av boligmarkedet påbegynnelsen av 80-talletgjorde også at hun, somenslig kvinne, for førstegang fikk kjøpt sin egen lei-lighet på Trosterud i Grorud-dalen. Det var sikkertmange rikinger som ogsånøt godt av dette. Men for åvære helt ærlig så er jegikke så opptatt av de rike.De klarer seg.

Jeg er mer opptatt av allede som jobber og sliter for åbetale de faste regningene,unne ungene varme vinter-kåper og kanskje ta med fa-milien til Syden til somme-ren. For meg er det viktigereå sørge for at flest mulig kanleve av egen inntekt, enn «åta de rike».

Skatt er ikke et økonomiskspørsmål, men et verdispørs-

mål. Vi jobber ikke for sta-ten, men for oss selv. For åkunne skape et godt liv foross selv og vår familie. Fårbarnefamiliene beholde merav pengene sine selv, harde flere muligheter til å prio-ritere hva som er viktigst forfamilien nå – betale nedmer av lånet, kjøpe vinter-klær eller betale for fritidsak-tivitetene til ungene. Jo merav lønnen mor og far beta-ler til staten, jo mindre mu-lighet har de til å velge selv.Det kan godt hende at skat-tepengene gir flere og billi-gere fritidsaktiviteter til ung-ene, men hva hjelper vel detdersom de egentlig trengtevarme vinterklær?

Det sies at penger ermakt. Jeg overraskes stadigav hvor villige nordmenn ertil å gi fra seg makten overegne valg og prioriteringer.Det sies også at politikerfor-akten er stor hos nordmenn.Allikevel ser mange ut til åmene at beslutningene omderes egne liv tas best avfolk de forakter. Skatt er fak-tisk også et spørsmål ommaktfordelingen i samfun-net. Dersom politikerne be-

stemmer mer, bestemmer be-folkningen mindre.

Når staten tar over halv-parten av lønnen vår så erdet for eksempel de færresteav oss som kan velge andrealternativer enn det offent-lige tilbudet. Med litt flaksslipper man å bli korridorpa-sient eller bli stuet vekk innepå et ubrukt kott om manskulle bli syk. Men man eraltså prisgitt flaks for å fåigjen noe for det man harbetalt inn. Jeg tror dette ermulig å gjøre noe med. Ikkegjennom å øke skattene,men gjennom å organiseresamfunnet på en annenmåte.

Ofte glemmer man desmå menneskene når mansnakker om de store linjene.Det var nok ikke min mor-mor Willoch hadde i tan-kene da han satte i gangskattereformer og deregule-ringer. Men det han gjordebetydde en forskjell. Fordihun fikk beholde mer av inn-tekten sin selv. Det ga hennemer frihet og flere mulighe-ter.

Politikk burde handle omnettopp det.

Heidi Nordby Lundeer borgerredaktør iABC Nyheter og programleder i Studio5 på TV-kanalen Fem.Hun er også kjentsom bloggeren VamPus på nett. Hunhar sagt ja til å stå på stortingslisten tilHøyre.

Foto: Fem

Gjeste-spesial

Et spørsmål om verdier

Skattebetalerforeningensskattefaglige avdelingsvarer deg: Gry Nilsen,Therese Karoline Gjerde, Jorunn Lange, KjellMagne Ryland, Mette Riise, Rolf Lothe,Trond Olsen, Hilde Alvsåker, Torbjørg Kylland og Joachim Johannessen.

Du kan sende inn spørsmål til Skatte-betalerforeningens jurister på nettstedetwww.skatt.no. Du kanogså ringe skattetelefonen på 22 97 97 10 mellomklokken 12 og 15 hverdager.

Arve med nytt fribeløp?

MVA-fradrag for parkering og leiebil?

Spørsmål: Jeg mottok arv for 30 år si-den og det ble da benyttetfribeløp, selvfølgelig. Er detmulig å arve og få «nytt» fri-beløp nå, eller er det bareoppad til ny grense?

Svar: Det er ikke helt enkle reglerfor hvordan arveavgiftenskal beregnes dersom detskjer porsjonsvis utdeling.

Dersom du ikke har mot-tatt arv eller gave ut over fri-beløpet som gjaldt da, nyter

du godt av en senere øk-ning i fribeløpet fullt ut. Detvil si at når du mottok gave(jeg antar at det er snakkom forskudd på arv) for 30år siden og arveverdien kunutgjorde datidens fribeløpså har du til gode det somfribeløpet senere er økt til.Mottar du for eksempel arv i2009 vil fribeløpet du har tilgode være det nye fribelø-pet på 470.000 kroner mi-nus det beløpet du mottokavgiftsfritt for 30 år siden.

Dersom utdelingen for 30

år siden medførte at du damåtte betale arveavgift, blirberegningen av arveavgiftved senere utdeling noe merkomplisert.

Da legges det til grunn etsammenleggingsprinsipp.Ved senere utdeling så mådu beregne arveavgift avsummen av samtlige avgifts-grunnlag og deretter avgiftav tidligere grunnlag. Diffe-ransen mellom de bereg-nede beløp utgjør avgiftenpå arven eller gaven dumottok sist.

Spørsmål:Det er ikke fradrag for mvafor personbiler og varebilerklasse 1. Kan en mva-regis-trert næringsdrivende likevelkreve fradrag for utgifter tilparkering, når en ansattbruker sin egen private biltil tjenestekjøring, eller leie-bil på reiser?

Svar:Det er ikke fradragsrett forpersonbiler og varebiler,verken når det gjelder kjøp,leie, leasing, vedlikehold el-ler driftsutgifter.

Det betyr at du ikke fårmva-fradrag for parkerings-utgifter for slike biler. An-satte som bruker egen bilpå tjenestereise får kjøre-godtgjørelse av arbeidsgi-ver til dekning av drift ogslitasje på bilen.

Hvis bilen ikke er per-sonbil/varebil klasse 1, kan

arbeidsgiver få fradrag formva på parkeringsutgiftersom den ansatte kan doku-mentere.

Det er fradragsrett formva på persontransport,som for eksempel fly, togog taxi, men altså ikke vedbruk og leie avpersonbil/varebil klasse 1.Det er derfor ikke mulig åkreve fradrag for mva vedleie av bil.

Spørsmål: Det er foreslått innført skattav 3 prosent av aksjegevin-ster innenfor fritaksmetodenuten fradrag for tap. I avi-sen leser jeg at ved tradinger det bruttogevinster somskal beskattes, uavhengigav tap på andre transaksjo-ner. Det vil si at hvis mankjøper og selger Statoil-ak-sjer mange ganger pr. dagog vinner på halvparten avtransaksjonene og taper påde andre, skal man betale

skatt av 3 prosent av alletransaksjoner med gevinst,selv om nettoresultatet blir0. Kan dette stemme?

Svar:Nei. Grunnlaget er nettoskattefrie inntekter, altså allegevinster minus alle tap. Erde samlede gevinstene100, samlede tap 80,blirberegningsgrunnlaget 20.Et eventuelt netto tap kanikke fremføres til neste år.

Endringer i fritaksmetoden


SommerpendlingSpørsmål:Jeg måtte jobbe i seks ukerpå et arbeidssted 40 mil fraleiligheten. Arbeidsgiver be-talte for reise tur/retur. Ar-beidsgiver betalte også forlosji i perioden jeg var der.Kan jeg da kreve fradragfor hjemreiser og kost? Jegvil også senere måtte jobbei lengre perioder hjemme-fra. Jeg lurer på hva som ergunstigst skattemessig. Jegkommer til å reise hjem for-holdsvis ofte, enten med flyeller bil.

Svar:Når du av hensyn til ditt ar-beid må bo utenfor dinfaste bolig, så er det somhovedregel fradragsrett for

hjemreiser. Du har også fra-dragsrett for merutgifter tilkost og losji. Forutsetningener at du oppfyller vilkårenetil pendlerstatus.

Pendlerstatus kan gisbåde for gifte/samboere ogenslige. Såkalte familie-pendlere, som må bo bortefra familien (ektefelle, barn)på grunn av arbeid, harpendlerstatus. For ensligestilles det strengere krav tilpendlerstatus. Det stilles dablant annet krav til hvor ofteman pendler.

Pendlere har krav på fra-drag for reise til hjemstedetfor de kostnader som sam-men med reisefradragmellom arbeidssted og bo-lig i arbeidskommunen,

overstiger 12.800 kroner.Hvis du har brukt fly påhjemreisen kan du velge åkreve fradrag for faktiskekostnader. I tillegg kommerdet avstandsfradrag forresten av reisen.

Fradraget gis for det an-tall besøk som faktisk harfunnet sted.

Du bør være oppmerk-som på at skattekontoretkan kreve antall besøk do-kumentert eller sannsynlig-gjort. For eksempel bør duta vare på bensinkvitte-ringer, bom avgifter eller fly-billetter.

Merkostnader til kost erfradragsberettiget så lengedu selv betaler for maten.Som hovedregel kan man

kreve fradrag etter fastsattesatser. Merkostnadene inn-går ikke i minstefradraget.

Dersom du selv skaldekke kostnader til hybel el-ler campingvogn på ar-beidsstedet så er dette fra-dragsberretiget. Fradragkan dekkes etter faktiskekostnader.

Avslutningsvis gjør vioppmerksom på det at deter mulig å gi skattefri godt-gjørelse fra arbeidsgiver påalle utgifter som knytter segtil arbeidsoppholdet. Dettevil stort sett alltid lønne seg.


Spørsmål:Jeg har kjøpt en borettslags-leilighet som jeg har pussetopp en del. Ettersom det harvært vanskelig å selge leilig-heten, så har jeg leid den uti stedet. Hvordan skal kost-nader fordeles? Hva skalfremkomme på skjema forutleie av bolig og hva kanknyttes opp til salgstidspunk-tet for leiligheten?

Svar:For at du skal kunne fra-dragsføre kostnader til leilig-heten må leieinntektenevære skattepliktige. Vedregnskapslignet bolig kandu kreve fradrag for utgifteri forbindelse med utleien, foreksempel forsikring, fellesut-gifter, vedlikeholdsutgifterog strøm og kommunale av-gifter.

Selger du leiligheten, og

har ikke brukt den som egenbolig i ett av de siste toårene før du selger, kan dufå avkortet salgssummenmed utgifter som meglerho-norar, annonsering, påkost-

ninger. For borettslagsleilig-heter må en fastsette leilig-hetens bruttoverdi per 1.ja-nuar i henholdsvis kjøps- ogsalgsåret.

Utleie av leilighet

FOTO

: BOM

ATH

ISEN


Tapte på aksjene

Pensjonist med inntekt

Spørsmål:Jeg tapte et ganske stort be-løp på aksjer. Jeg lignessammen med min ektefelle.Hva blir de skattemessigekonsekvensene av dette?

Svar:Ubenyttet benyttet tap, ogsåtap ved realisasjon av ak-sjer, kan fremføres i alm-innelig inntekt senere år.Tap utenfor virksomhet erfradragsberettiget, se skatte-loven § 10-31 og § 10-37.

Når ektefeller blir lignetsammen og en av dem ikkefår dekket underskudd, blirunderskuddet trukket fra iden andre ektefelles inntektså langt denne rekker.Underskuddet vil frem-komme av ektefellens selv-angivelse.

Underskuddet vil ikkekomme direkte frem i skatte-oppgjøret.

Udekket underskudd opp-

stått ved ligningen i et tidli-gere år kan fremføres motpositiv alminnelig inntekt se-nere inntektsår hos sammeskattyter og/eller ektefelle.

Det er skattyter som skalkreve fradrag for tidligereårs underskudd. Underskud-det fremføres mot alminneliginntekt det første året og sålangt denne er positiv. Der-som skattyter unnlater åkreve fradrag for hele ellerdeler av det fremførbareunderskuddet, faller dettebort. Se nærmere i Lignings-ABC 07/08 side 1094.

Spørsmål:Som AFP-pensjonist kan jegtjene inntil 15.000 kronerpr. år uten at pensjonen blirredusert. Gjelder dette ogsåved kapitalinntekt, som inn-tekter fra salg av hus ellereiendeler?

Svar:Begrensinger i AFP-pensjo-nen gjelder kun lønnsinntekteller annen personinntekt.Kapitalinntekter påvirkermed andre ord ikke AFP-ordningen. Salg av bolig vildermed ikke påvirke pensjo-nen din.

Spørsmål:Vi er gift og lurer på hvor-dan det skattemessige blirnår vi går av med pensjon.Vi har hørt at det finnes etsærfradrag for pensjonister.

Svar:Fullt særfradrag på grunnav alder eller uførhet utgjøri 2008 1.614 kroner permåned eller 19.368 kroneri året for enslige. Særfradra-get er et fradrag i alminne-lig inntekt.

Ektefeller som lignes sam-men (felles eller særskilt) hartil sammen bare ett fullt sær-fradrag. Dette gjelder somhovedregel selv om beggehver for seg fyller kravene tilfullt særfradrag for alderog/eller supplerende stø-nad.

Har bare en av ektefel-lene krav på særfradragetgis fradraget til denne ekte-fellen.

For den tiden begge harkrav særfradrag, skal fra-draget fordeles med enhalvpart på hver. Hvis inn-tekten til den ektefellen sommottar særfradraget ikke erstor nok til å dekke fradra-get, overføres det oversky-tende til den andre.

Ektefeller som begge fårredusert alderspensjon, skalha særfradrag i forhold tilden høyeste andelen av fullpensjon som blir utbetaltvedkommende i måneden.

Et unntak fra hovedrege-len om ett felles særfradragfor ektefeller er tilfeller hvorbegge ektefellene hadderett til særfradrag på grunnav uførhet før eldste ekte-felle fylte 67 år. De behol-der da samlede månedligesærfradrag de tidligere harhatt krav på som uføre.

Særfradrag for ektefeller

Spørsmål:Jeg er vanlig lønnsmottaker.Nå har jeg lyst til å starte ennettside, og registrere et en-keltpersonsforetak. På langsikt vil nettsiden kanskje ge-nerere noen inntekter, menneppe mer enn 20.000 kro-ner i året. Hvordan vil i såfall dette påvirke mine selv-angivelse? Må jeg levereegen selvangivelse for fore-taket, og skatte av inntek-tene? Bør jeg vurdere en an-nen selskapsform?

Svar:For å registrere et enkeltper-sonsforetak i Enhetsregistretmå du drive næringsvirk-somhet. Den viktigste gren-sen mellom virksomhet ogikke økonomisk aktivitet, foreksempel hobby, er kravetom at aktiviteten er egnet tilå gi økonomiske fordeler.Det betyr at nettsiden måvære egnet til å gi over-skudd over tid. For at det

skal foreligge virksomhet måaktiviteten ha en viss om-fang, en viss varighet ogvære drevet for eierensegen regning og risiko.

Dersom omsetningenoverstiger 50.000 kroner iløpet av en periode på 12måneder skal enmannsfore-taket også registreres i mer-verdiavgiftsmantallet. Detteer et tilknyttet register av En-hetsregisteret.

Eier av enkeltpersonfore-tak skal, som et vedlegg tilselvangivelsen RF-1030(selvangivelse for nærings-drivende), levere nærings-oppgave 1, RF-1175.

Det er foreslått at næ-ringsdrivende med omset-ning under 50.000 kronerpr. år skal slippe å leverenæringsoppgave. Dette for-enklede regelverk er imidler-tid ennå ikke vedtatt.

Forutsatt at aktivitetenmed nettsiden er egnet til ågå med overskudd, så vil

aktiviteten fort bli ansett fornæring skattemessig. Påskatteområdet er det ingeneksakt beløpsgrense, slik til-fellet er for registrering i av-giftsmanntallet.

Inntektene i enkeltperson-foretak skal beskattes fortlø-pende. Dette gjelder uav-hengig av om overskuddettas ut av virksomheten ellerikke. Det skal beregnes per-soninntekt. Personlig næ-ringsdrivende beskattes etteren skjermingsmetode, ogsåkalt foretaksmodellen.

Enmannsforetak passer iutgangspunktet for firmaer:• med lav risiko• i en oppstartsfase• med få eiendeler• med liten kontantstrømAksjeselskap passer for fir-

maer:• med høy risiko• med store verdier• flere eiere• høy avkastning

Hobbybedrift

FOTO

: BOM

ATH

ISEN

FOTO

: BOM

ATH

ISEN


Oss skattebetalere i mellom

Postboks 213 SentrumØvre Vollgate 130103 OSLOTelefon: 22 97 97 00Telefaks: 22 33 71 80E-post: [email protected]: www.skatt.no

ADMINISTRASJON:Grethe Bagger Ekrol,

markedskoordinatorAstri Fyrand,

økonomikonsulentBirgitte Fleischer Hjelle,

markedskoordinatorWenche Jacobsen,

administrasjonskoordinatorKenneth Kvalvik, redaktørMagne Moe,

økonomiansvarligBjørn Erik Skjefstadhagen,

ekspeditør

Jon H. Stordrange, administrerende direktør

Inger Vik, kursansvarligTrond Erik de Flon,

Markedsansvarlig

SKATTEFAGLIG AVDELING:Hilde Alvsåker, avgiftsrådgiverTherese Karoline Gjerde, advokat (permisjon)Joachim Johannessen, advokatfullmektig

Torbjørg Kylland, skatterådgiver

Jorunn Lauge, advokatfullmektigRolf Lothe, advokatfullmektigGry Nilsen, avdelingslederTrond Olsen, advokatKjell Magne Ryland, skatterådgiverMette Riise, juridisk konsulent

SKATTETELEFONEN:Telefon: 22 97 97 10 (hverdager, kl. 12–15)Medlemsnummer må oppgis

Skattenytt moderniseresSkattebetalerforeningenhar utgitt Skattenytt i enårrekke. Nå er tiden innefor en modernisering. Franyttår går vi over til elek-tronisk publisering og fastutgivelse en gang per må-ned. I tillegg vil det kommeekstrautgaver hvis det fore-ligger nye og sentrale dom-mer eller andre viktigeskattefaglige nyheter.

Den nye varianten avSkattenytt vil bli utformet

som et nyhetsbrev og væreen uunnværlig oppdate-ringskilde for alle som job-ber med skattejus eller harspesiell interesse for faget.Publikasjonen vil være til-gjengelig via e-post og i eteget søkbart og passordbe-skyttet arkiv påwww.skatt.no/skattenytt.

Siden vi etter omleg-gingen sparer kostnader tiltrykking og porto, blirabonnementsprisen redu-

sert fra 795 kroner til 490kroner per år. Skulle noenønske å abonnere på Skat-tenytt uten å ha tilgang tilmail eller internett, kanman be om å få papirkopisendt i posten. Vi vil i såtilfelle beregne oss et til-legg for kopiering og porto.

Alle dagens abonnentervil få brev om endringene igod tid før nyttår. De vilogså få gratis tilgang til deto første utgavene slik at de

kan teste endringene førnytt abonnement betales.Dette krever selvsagt at e-postadresse oppgis. Nyeabonnenter er selvsagt ogsåvelkomne og kan kontakteoss på e-post:[email protected].

God jul!Skattebetalerforeningen ønsker deg og dine enriktig god jul! Foreningens administrasjon eråpen fra klokken 09.00 til 15.00 i romjulen, menhar stengt på julaften og nyttårsaften.


MEDLEMSKAP 2009Personlig medlemskap: 415 kronerBedriftsmedlemskap: 1100 kronerStudentmedlemskap: 210 kroner

Medlemsfordeler i Skattebetalerforeningen

Seks nummer av Skattebetaleren – vårt medlemsbladmed aktuelle saker og temaer.

Elektronisk utgave av Skatte-Nøkkelen - en av Norgesbeste publikasjoner om skatt og selvangivelse. Skatte-Nøkkelen omhandler selvangivelsen post-for-post, utgisårlig og er skrevet på en lettfattelig måte. Medlemmerkan få tilsendt Skatte-Nøkkelen i bokform mot porto.

Skattefolder`n – En liten folder med oppdaterte utvalgav aktuelle skatte- og avgiftssatser.

Gratis telefonbistand med inntil 30 minutter per år ved-rørende skattespørsmål.

Skriftlig bistand til utredning av skattespørsmål og utar-beidelse av klager. Vi kan også føre skattesaker fordomstolene.

Tilgang til våre lukkede sider på nett – www.skatt.no –med et fyldig arkiv og elektroniske utgaver av bøkerog tidsskrifter.

Rabatter på praktiske skatte- og avgiftskurs, diverse bø-ker og blader.

Fokus Bank-avtalen – meget gunstige betingelser pålån, innskudd og kundeprogram.

Esso-avtalen – et av markedets beste bensintilbud.

Nordnet-avtalen – handle aksjer til gunstig pris ogdelta gratis på aksjekurs.

20 % rabatt på daTax-produkter og andre programva-rer om økonomi.

15 % rabatt på Grunnpakken i Norsk Elektronisk Skat-tebibliotek første år.

Redusert abonnementspris på bladet Bil (med artiklerom firmabil). Bestilles på tlf: 23 03 66 00.

Mer informasjon om dine medlemsfordeler finnes påvår hjemmeside www.skatt.no.

Skattebetalerforeningenroste regjeringens økningav rammene for boligspa-ring for ungdom (BSU) oghevingen av bunnfradra-gene i arveavgiften og for-muesskatten under hø-ringen om statsbudsjettet iStortingets finanskomité 16oktober. Men administre-rende direktør Jon H. Stor-drange var kritisk til at re-gjeringen skjerper arveav-giften for bedrifter som gårover til neste generasjon. I

stedet burde arveavgiftenfjernes helt, uttalte Stor-drange. Han hevdet også atnye regler for formuesskattpå næringsbygg var for litekonkrete og burde utsettes.Skattebetalerforeningenoppfordret også Finansko-miteen til å se på reglenefor skatteberegning forminstepensjonister og tryg-dede, og det ble uttrykt enviss bekymring for situasjo-nen i skatteetaten.

Skatt.no på din sideNettstedet Skatt.no hargått gjennom noen en-dringer «under innpak-ningen». Blant annet harinnloggingen blitt endret.

Det betyr at enkelte somikke har vært innom nettsi-den på en stund blir nødt tilå hente nytt passord når deforsøker å logge seg inn.

På den annen side, nett-stedet har fått funksjona-litet som enkelte har etter-lyst lenge: Du kan nå endreadresse, telefonnummer, e-postadresse og passord selv.Du må logge inn først for åbenytte denne funksjona-liteten – lenkene til å endredette finner du under knap-pen for å logge inn eller ut imenyen til venstre på si-den.

Dersom du flytter på degfor en kortere periode, såkan du også føre inn mid-lertidig adresse her, medfra- og til-dato. Husk åsende en e-post til oss der-som du flytter utenlandsover en periode. Dersom duønsker å unngå et portotil-legg, kan vi holde tilbakeSkattebetaleren. Du vilfortsatt kunne lese bladet –men i elektronisk format påSkatt.no.

Nytt er det også at det ermulig å få tilgang til Skat-tebetalerforeningens tjenes-ter umiddelbart – ved å be-tale med kort. Det er ogsåmulig å betale for bøkermed kort på nett – og der-med spare noen kroner.

Ny på skattetelefonenMette Riise er ansatt somvikar i Skattebetalerfor-eningens skattefaglig avde-ling frem til 31.12.09. Huner utdannet jurist fra Uni-versitetet i Oslo, og har tilnå jobbet deltid i Skattebe-

talerforeningen. Hun harogså jobbet i HuseiernesLandsforbund. Hun viljobbe mye med Skattenytt,men kommer også til åskrive for Skattebetalerenog Skatt.no.

Ga ris og ros i Stortinget

Skatteetaten må være effektiv og imøtekommendefor å kunne gi skattyterne tilstrekkelig veiledningog yte en rask saksbehandling. Dette skal imidler-tid ikke gå på bekostning av rettssikkerheten ogkrav om likebehandling. Etaten sitter også på enrekke sensitive persondata og forvalter sværtstore beløp på vegne av skattyterne og samfun-net. Dette krever en sikker og feilfri behandling.

De siste måneders erfaringer viser at det dess-verre er langt igjen til etaten kan tilfredsstille dissekravene fra skattyterne og samfunnet for øvrig:

For det første ble cd-er med personnummer tilalle norske skattytere sendt til ulike medier i som-mer. Disse cd-ene innholdt også oppdaterte lig-ningstall. Spredning av disse dataene til «uhel-dige miljøer» kan få store og alvorlige konsekven-ser. Denne fadesen skyldes ifølge skatteetatenselv at skriftelige rutiner ble fraveket under feri-eavvikling. Datatilsynet har i ettertid foretatt et så-kalt stedlig tilsyn hos skatteetaten, hvor de varspesielt opptatt av å kartlegge holdningene til da-tasikkerhet.

For det andre oppsto det en rekke problemerda de første skatteoppgjørene kom i juni. Mangetenåringer med egen inntekt fikk ved en feilta-kelse tilbakeført sine forskuddstrekk, men måttesenere betale de samme pengene tilbake til kem-neren. Skattytere som hadde fått utsatt fristen forå levere selvangivelsen, fikk skatteoppgjøret førselvangivelsen var levert og uten at nødvendigefradrag var kommet med. Kommentarer gitt underselvangivelsens punkt fem har til tider blitt negli-sjert, og en del skattytere har ikke fått godskrevetinnbetalt tilleggsforskudd og dermed fått tilsva-rende høy restskatt.

For det tredje har heller ikke høstens skatte-oppgjør vært problemfritt. Mange eiere av land-brukseiendommer fikk oppført formuesverdiene aveiendommen to ganger. En del næringsdrivendehar ikke fått foreldrefradrag, og 5.000 skattyterefikk tilsendt giro med feil til bruk ved innbetalingav restskatt. Hele 125.000 skattytere fikk ikke til-sendt giro for innbetaling av restskatt før det varto dager igjen til forfall.

For det fjerde brøt skatteetaten ligningslovenskrav om varsling ved endring av ligningen vedhøstens skatteoppgjør. Mens en del skattytereikke fikk melding om endring i inntekts- eller fra-dragsposter før skatteoppgjøret kom, fikk andreet mangelfullt varsel uten angivelse av hva somvar endret og grunnlaget for dette. Skattyternemistet dermed muligheten til å fremskaffe doku-mentasjon og få endret ligningen før skatteopp-gjøret foreligger. Dermed taper man en klagemu-lighet, eventuell restskatt må innbetales og manfår feil tall i skattelistene i rundt 140 nettmedierde neste 12 måneder.

For det femte har mange skattytere fått erfarede negative sidene ved skatteetatens omorganise-ring, som blant annet har medført at behand-

lingen av selvangivelsene i økende grad blir flyt-tet fra skattyters lokale skattekontor og til andredeler av landet. Dessverre har ikke tidligere god-kjent dokumentasjon for ulike fradrag blitt over-ført sammen med selvangivelsene, og mangeskattytere har dermed måtte bruke mye tid ogkrefter på å fremskaffe dokumentasjonen på nytt.Alle skattytere skal nå bruke et sentralt telefon-nummer ved henvendelse til skatteetaten, og deter dermed svært vanskelig å komme i kontaktmed riktig saksbehandler og få rettet feil på en ef-fektiv måte.

De ulike problemene skyldes nok i hovedtrekkat omorganiseringen ved nyttårsskiftet var for om-fattende og kom for raskt. I tillegg er det tydeligat en del IT-baserte løsninger ikke blir tilstrekkeligtestet før igangsetting. Skriftlige rutiner blir ikkeetterlevd. Noen vil også hevde at Skatteetatenstadig pålegges mange nye oppgaver uten atnødvendige ressurser stilles til disposisjon.

De siste månedenes feil er av varierende om-fang og alvorlighetsgrad, men samlet fører de tilat tilliten til etaten svekkes. Både politikere, Fi-nansdepartementet og skatteetaten selv må påseat ulike data behandles på en sikrere og mer kor-rekt måte i fremtiden.

Skattebetalerforeningen vil på sin side følgenøye med på utviklingen for å sikre at skattyternefår god veiledning og et riktig skatteoppgjørinnen rimelig tid basert på en sikker og feilfri be-handling av ulike data. Dette må gjøres på en ef-fektiv og ubyråkratisk måte slik at skatteinntekteneikke sløses bort i unødvendig administrasjon.

Jon H. StordrangeAdministrerende direktør


Siste

om

ska

ttStadige feil i skatteetaten

FOTO

: BO

MA

THIS

EN


Ettersendes ikke ved varig adresseendringmen sendes tilbake til senderen med

opplysning om den nye adressen

B-BLADReturadresse:SkattebetalerenPostboks 213, 0103 OSLO

Skattebetaleren 6-2008

Documents