Skattebetaleren 05 2012

20132013● Gode skatteråd● Statsbudsjettet● Disse får høyere skatt

PENSJON

Fleksibelt uttak FOND

Lat? Fondene for deg BOLIG

Tomannsboligfortsatt gunstig

Bolig i utlandet: Regler om fradrag for renteutgifter skal endres

SKATTEBETALERENNr 5 2012 www.skattebetaleren.no

årsoppgjørforspranget ligger i automatikken

Å bytte til Total Årsoppgjør er enklere enn du tror.99% kundetilfredshet sier sitt om brukeropplevelsen...

Les mer på www.mokastet.no/bytt

Tlf: 69 15 84 00 - [email protected]

”Vi har alltid store forventninger til programmet og blir aldri skuffet.”

”Takk for et supert program. Vi anbefaler det til andre i bransjen!”

”Takk for at dere virkelig klarer å levere så tidlig i desember. Perfekt timing da jeg er i gang med å ferdigstille årsoppgjør.”

”Notesenteret var HELT TOPP – dette var BRA!!! Alle mine skal over på denne fremfor å tulle med noter ved siden av.”

”Benytter anledningen nok en gang til å skryte av dere. Kjempegodt program og supergod service!”

”Det er alltid oppdatert, meget brukervennlig, oversiktlig, rask tilbakemelding. Det er sjelden feil og dersom de skulle forekomme blir de hurtig rettet. Meget bra!”

”Vi får alltid raskt svar når vi har behov for support. Dette gjelder ikke bare programmet, men også faglige spørsmål til ligningspapirer, årsregnskap med mer.”

”Her er alle eventualiteter tatt til grunn. Det er vanskelig å gjøre noe som blir feil. Det er bra beskrivelse hele veien og gode ”informasjonskapsler” i saldobalansen.”

”Kunnskap hos dem som skal hjelpe meg i en hektisk periode er avgjørende for å gi god service. Her er Mokastet Data AS best i klassen.”

” Programmet skjemmer oss bort med sin nøyaktighet og det gjør ligningspapirer nærmest helt ferdig for oss. Vi stortrives med Total og det er derfor vi aldri har hatt tanke om å skifte årsoppgjørprogram.”

”Som tidligere bruker av ### så jeg med gru fram til nytt program med masse telefoner for å komme i gang. Men jeg må si jeg er imponert. Har kjørt igjennom et par klienter, hentet fra og levert til Altinn uten problem.”

”Et uvurderlig program. Programmet er oppdatert og à jour og brukerstøtten er hurtig og god. Total bidrar til et effektivt årsoppgjør.”

”Total har lagt stor vekt på automatikk. Vi bruker ”Minihjelp”-malen som arbeidsmetode i Total og da blir ingenting glemt.”

”Når det gjelder Mokastet Data AS er alle superlativer brukt opp. Seier derfor berre tusen takk og ha en fin helg!”

Mokastet Data AS overtar Sticos Årsoppgjør!Mokastet Data AS overtar rettighetene til Sticos Årsoppgjør

med virkning fra 1. januar 2013. I den anledning vil vi ønske

alle tidligere kunder av Sticos Årsoppgjør velkommen til Total.

Vi lover å gjøre vårt beste for at også dere blir fornøyde!

Adm. direktør i Mokastet Data AS, Roar Mokastet

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

Skattebetaleren nr 5 / 2012 3

Innhold

Leder� 4

Svensk�skattesmell� 5

Siden�sist� 6

Ukens�tips� 7

Fortsatt�gunstig�� 8�Utleie av tomannsbolig kan være lukrativt.

10�råd�på�tampen � 10�Gode råd for lavere skatt i 2012.

Boligskatten�skjerpes� 12�Alt�om�statsbudsjettet�for�2013.

Slik�vil�opposisjonen�styre� �16�De alternative budsjettene.

For�disse�øker�skatten � 20�Noen får høyere skatt i 2013.

Siste�år�med�skattekort � 23�Snart blir det elektronisk.

Overformynderi�blir�historie� �24�Ny vergemålslov gir nye muligheter.

Nye�tjenestepensjonsordninger� 26�Ytelsespensjon er snart historie i det private.

Herlig,�herlig�–�men�mer�jobb� �30�Bolig i utlandet setter større krav til deg.

Krev�fullt�fradrag!� �34�Norge�tilpasser�seg�ESA-regler

Hva�må�du�passe�på?� �35�Skattemessig behandling av privat barnepass.

Skattefeller�(og�muligheter)�for�ungdom� 38�Alt er ikke like enkelt for barn og unge.

Når�hobby�blir�næring� 42�Hvor går egentlig grensen?

Millionregning�etter�triksing� �46�Slik avsløres juks i serveringsbransjen.

Slo�ned�på�«urimelighet»� �48�Reiseregningskrøll for næringsdrivende ble advokatmat.

Mye�er�uavklart� 51�Forvent skatteendringer i årene som kommer.

Skatteetaten�fikk�smekk� 54�Glemte endringer i favør av skattyter.

Skattefag� �56��Skatt ved frivillig rettelse?

Fleksibelt�uttak�av�pensjon� �58�Råd om pensjon fra Pensjonseksperten.no

Lat?�Her�er�fondene�for�deg.� �65�Ekspertråd om fondssparing fra Morningstar.no

Oss�skattebetalere�imellom� �68

Vi�svarer�deg� �74

Rolf�kommenterer� �78

Boligskatten skjerpesAlt om statsbudsjettet for 2013 og hvordan det vil påvirke personlige og næringsdrivende. Side�12

Krev fullt fradrag!Mange med bolig i utlandet bør skynde seg og klage på skatten før nyttår etter at ESA har tvunget Norge til å endre reglene. Side�34

Fleksibelt uttak av pensjonEkspertråd om pensjon fra Birger Myhr. Side�58

4 S � / ��

Tall som teller Skattefritt

STIG FLESLAND

Tenk på et tall

Da det nye systemet for fast-se� else av ligningsverdier på boliger ble presentert i

2009, var det mange som mente de� e var et steg på veien mot en økning av boligska� en. BI-professor Ole Gjems-Onstad u� alte til E24 at man ikke trengte studier i økonomi for å vite at det var «mange tall mellom 25 og 100», og mente at «de� e er bare begynnelsen».

Underforstå� : Professoren mente det nye systemet gjorde det veldig le� å øke ligningsverdiene på bolig, selv om de ble sa� til 25 prosent av estimert markedsverdi for primærbo-liger, og til 40 prosent for sekundær-boliger.

Det stemmer da også. Systemet ligger der, og nå er det bare for poli-tikerne å bestemme seg for hvilken prosentsats man skal beny� e.

Riktignok økte ikke ligningsver-dien på primærbolig i årets statsbud-sje� , men til gjengjeld � kk vi erfare at det også er mange tall mellom 40 og 100. Regjeringen foreslår nemlig å øke ligningsverdien på sekundær-bolig fra 40 til 50 prosent av anslå� markedsverdi.

At man endrer på satsene e� er tre år kommer kanskje ikke overras-kende på altfor mange, selv om både Torgeir Micaelsen (Ap), leder i � -nanskomiteen på Stortinget, og Geir Axelsen, daværende statssekretær i Finansdepartementet, var sku� et

over disse spådommene i 2009.Micaelsen kunne fortelle at «vi

har ingen planer om å øke boligskat-ten» og at påstander om noe annet bare var tull.

Axelsen, på sin side, hevdet overfor Ska� ebetaleren at det var på «grensen til paranoia» å forvente at regjeringen ville øke ska� en.

Begrunnelsen regjeringen gav da statsbudsje� et ble lagt frem var at man jobbet for å gjøre formues-ska� en «mer re� ferdig». Forslaget til statsbudsje� og økningen av ligningsverdiene her var en «videre-føring» av de� e arbeidet. I tillegg har de som investerer i fast eiendom over lengre tid ha� en «betydelig raba� » i formuesska� en.

Retorikken som beny� es tyder på at de� e bare er et steg på veien mot full verdse� ing av boliger i selvangi-velsen. I det minste for sekundærbo-liger, som � ere i regjeringspartiene hevder utelukkende er investeringer og et tegn på at man har for mye penger.

Vi tror derfor at ligningsverdiene kommer til å fortse� e å øke, kanskje også for primærboliger, dersom dagens regjering får en ny periode. Dermed vil vi som ska� ebetalere, som Gjems-Onstad sa i 2009, sann-synligvis � nne ut at det er mange tall mellom 25 og 100.

Nå har vi nemlig hørt hva regjerin-gen sier, og se� hva regjeringen gjør.

360.092Utliknet skatt for personer etter ordinær ligning i 2010 (millioner kroner).

97.408Antall skatteklager Skatteetaten behandlet i 2011.

92.663Antall skatteklager Skatteetaten mottok i 2011.

83,1Besvarte anrop til Skatteopplysningen i prosent i 2010.

74,6Besvarte anrop til Skatteopplysningen i prosent 2011.

Kilde: Skatteetaten/SSB

SKATTEBETALEREN

Øvre Vollgate 13Postboks 213 Sentrum, 0103 OsloTelefon 22 97 97 [email protected]

REDAKTØR:Stig [email protected]

ABONNEMENT:Skattebetaleren inngår i medlem skapet i Skattebetaler foreningen.Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 370 kroner.

ANNONSER:John Larsen, Media TeamTelefon: 22 09 69 [email protected]

GRAFISK PRODUKSJON:Fora Medier ASTelefon: 22 310 210

TRYKK:Kroonpress, Estland

UTGIVER:Skattebetalerforeningen

ISSN 0333–3868


Flere norske pensjonister som har flyttet til Sverige har fått en svensk smell på skatten. I flere år

skal mange av disse ha skattet bare til Norge. I en god del tilfeller har dette skjedd etter at de har rådført seg med svenske skattemyndigheter. Nå krever imidlertid Sverige dem for gammel skatt.

Det fikk stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal (KrF) til å sende et skriftlig spørsmål til finansminister Sigbjørn Johnsen.

Svaret var at pensjonistene er

skattlagt i tråd med svenske regler og i overensstemmelse med skatte-avtalen.

– Beskatningsnivået tilsvarer det ni-vået som en svensk pensjonist har på sin svenske pensjon. Fordi det svenske beskatningsnivået på pensjon er høy-ere enn i Norge, vil pensjonister som flytter fra Norge til Sverige alltid måtte betale en årlig ekstra skatt til Sverige. Denne ekstraskatten krever Sverige inn enten som månedlige forskudds-betalinger eller som en restskatt etter at den svenske ligningen er gjennom-

ført, skriver Johnsen i svarbrevet til Hjemdal.

Temaet har også blitt tatt opp i et nordisk embetsmannsmøte relativt nylig. Der skal svenske myndigheter, ifølge Johnsen, ha uttalt at dette var en sak som utelukkende vedrørte Sverige.

– Hverken jeg eller norske myndig-heter kan derfor ta opp med svenske myndigheter en korrekt gjennomført svensk beskatning av personer bosatt i Sverige, selv om de skattyterne som «rammes», er norske borgere, skrives det også i brevet.

Svensk skattesmellNorske pensjonisters sak tatt opp i nordisk møte.Av Stig FleSlAnd

6 Skattebetaleren nr 5 / 2012

Siden sist Skattebetaleren.no – alltid oppdatert!

Høyesterett har talt: Eier du en flytebrygge kan du risikere ekstra eiendomsskatt. I en

dom fra 10.september fremkommer det at Høyesterett, i likhet med lag-mannsretten, ikke var i tvil om utfal-let i saken. Saken kom likevel inn for Høyesterett ettersom spørsmålet ikke hadde vært avklart tidligere. I tillegg er det opplyst at «flere kommuner» venter på svaret, formodentlig med skattlegging av flytebrygger som mål for øye.

I dommen skrives det at «de an-

kende parter», altså eierne av en god del flytebrygger og båtopplagsplasser i Sarpsborg, har tapt saken fullstendig.

Høyesterett la, i likhet med lag-mannsretten, vekt på at flytebryggene er laget for at de skal ligge der de ligger i lengre tid. Eller «varig plassering», som Høyesterett skriver. Dermed me-ner retten at flytebrygger likestilles med faste brygger, og at det skal beta-les eiendomsskatt av dem.

Ettersom saken ikke var prøvd før slapp imidlertid eierne av flytebrygge-ne å dekke motpartens sakskostnader.

Snart kan du få se hva skattepen-gene dine blir brukt til. Det skri-ver i hvert fall finansminister

Sigbjørn Johnsen i et svar på spørs-mål fra Frps Ketil Solvik-Olsen.

Ifølge brevet, som ble signert i høst, har Finansdepartementet sammen med Skattedirektoratet begynt et ar-beid som skal munne ut i konkrete informasjonstiltak om bruken av skat-tepengene. Man skal nå vurdere ulike praktiske løsninger til forslaget.

Det er uvisst hva som vil komme ut av dette. Ifølge en NTB-sak i sep-tember vil Ap «vise hvor skattepen-gene går» og at «alle nordmenn skal få opplyst hvor mye velferd de betaler for gjennom skatten, direkte i selvan-givelsen».

Johnsen bidrar ikke til å opplyse dette ytterligere, utover å påpeke at fortelle at: «Finansdepartementet er godt i gang med å utrede dette nær-mere. Jeg tar sikte på å orientere Stor-tinget på nyåret.»

Skatteetaten ble bedre på flere felter i 2011. Tall Statistisk sen-tralbyrå publiserte i høst viser

at skattedirektøren kan være fornøyd med mye. Blant annet viser tallene at antall klagesaker gikk ned og at kla-gene gjennomgående ble behandlet hurtigere enn året før.

Men det er regionale forskjeller. Hvis du for eksempel klaget på skat-teoppgjøret i Skatt Midt-Norge trengte du ikke vente veldig lenge på svar. Her ble 98 prosent av klagene behandlet innen 3 måneder. Gjennomsnittet for alle skatteregioner var 93,2 prosent, og det er behandlingstiden i Skatt øst og

Skatt nord som gjør sitt. Her ble om lag 90 prosent av klagene behandlet innen 3 måneder.

Også når det gjelder arv- og gavesa-ker er det bedring for landet som hel-het. Her blir rundt regnet 91 prosent av sakene behandlet innen 6 måneder. Også her er risikerer du å vente ekstra i øst og i nord, mens man i sør får unna 97 prosent av sakene i løpet av et halvår.

Skal du gjøre noe så enkelt og greit som flytting kan det se ut som om du bør gjøre også det andre steder enn i Skatt nord. Her er 6 av 10 flyttinger behandlet innen 4 dager. På Vestlan-det er 8 av 10 behandlet innen 4 dager.

Eiendomsskatt på flytebrygger

Skal vise hvor skatte-pengene går

Bosted avgjør ventetid

Foto

: Frp

Ketil Solvik-Olsen, Frp


Ukens tips Les oppdaterte tips: skatt.no/ukens_tips

?Kanskje et enkelt spørsmål; Har aksjer i Statoil - og har mottatt utbytte - skal hele dette utbytte i

sin helhet oppføres i selvangivelsen?

!Aksjeutbytte minus et såkalt skjer-mingsfradrag er skattepliktig.

Alle som har aksjer skal ha mot-tatt et skjema (RF 1088) i posten. Her vil det fremkomme hvor stor andel av utbyttet som er skattepliktig, og dette beløpet er overført til selvangivel-sen post 3.1.5. Du må kontrollere at opplysningene som fremkommer av skjemaet er riktige.

Dersom aksjene ikke fremgår av nevnte skjema, må du fylle ut skjema RF-1059 i stedet. Du må da selv huske på å føre beløpet i selvangivelsen.

Utleie av fast eiendom - kapital eller virksomhet

?Når man leier ut inntil fire bo enheter skal leieinntekten anses som kapitalinntekt. Er det

en grense for leiesum per boenhet?

!Ved utleie av fast eiendom er det som du sier i utgangspunktet kun kapital-beskatning med 28 prosent når det

leies ut inntil fire boenheter. Grensen på fire enheter er basert på lignings-praksis, og følges temmelig slavisk av

ligningsmyndighetene.Det er likevel slik at det i prinsippet

skal foretas en helhetsvurdering av om det foreligger en virksomhet eller ikke.

Leieinntektens størrelse vil være et av momentene, men det skal nok mye til at leieinntektens størrelse alene blir avgjørende for at utleien skal anses som næringsvirksomhet. Det finnes med andre ord ingen konkret grense for leiesum per enhet.

?Hvilken inntekt og formue er det som oppgis i skattelistene? Jeg har høyere inntekt og for-

mue enn det som står oppført?

!Den «inntekten» som står i skat-telistene er alminnelig inntekt, dvs. netto inntekt, som er summen av

inntekter minus fradrag.Fradragene det er snakk om kan

være for eksempel renteutgifter, tap ved salg av aksjer (evt. andre ver-dipapirer eller eiendom), eventuelt fremført underskudd fra tidligere år.

Fradragene kan gjøre at man kommer ned i 0 inntekt.

Selv om man på grunn av fradrag

har null i nettoinntekt, må man allikevel betale bruttoskatter hvis man har mottatt lønn, pensjon (eller eventuelt næringsinntekt som selvstendig næringsdrivende). Bruttoskattene, det vil trygdeavgift og eventuell toppskatt, regnes av brutto inntekt.

Reduksjon av formue kan skyldes at man har plassert midlene i for eksempel kunst eller eiendom som gir en lavere ligningsverdi, man kan ha økt gjelden, eller brukt noe av midlene til forbruk, for eksempel - eller en kombinasjon av alle tre. I tillegg kan det man eier ha sunket i verdi - typisk aksjer osv.

Inntekt og formue i skattelistene

?Vi flyttet til en ny bolig i fjor. Kan vi få fradrag for kostnader vi hadde ved flyttingen?

!Flytteutgifter som hovedsakelig er pådratt for å overta stilling er fradragsberettigede, men vil være

omfattet av minstefradraget. Hvis flyt-teutgiftene og andre arbeidsrelaterte utgifter overstiger minstefradraget kan du velge å kreve fradrag for de faktiske utgiftene i stedet for minstefradraget.

Når det gjelder flyttingen omfatter fradragsretten da blant annet utgifter til:

– Reise for deg selv og resten av husstanden. Har du brukt egen bil, er fradraget 3,65 kroner per kilometer- Flytting av innbo og løsøre, blant annet utgifter til pakking, emballasje, lagerleie, egen forsikring av blant annet innbo under transport og lag-ring- Renhold og opprydding- Karan-tenekostnader for kjæledyr- Kostna-der til montering av oppvaskmaskin osv. i den nye boligen- Telefoner og reise i forbindelse med konferanser om den nye stillingen

Flyttekostnadene må kunne doku-menteres eller sannsynliggjøres på annen måte, og det samme må øvrige arbeidsrelaterte utgifter du har hatt i løpet av året.

Fradrag for flyttekostnader

Aksjeutbytte

Leieinntekt: Det finnes ingen konkret grense for leiesum per enhet.


Når man leste overskriftene etter statsbudsjettet i år og i fjor fikk man lett inntrykk av at

det var tungt å eie en tomannsbolig. Men det er ikke så galt – skattemessig er det fortsatt gunstig å eie tomannsbolig.

Aller først, en liten definisjon av tomannsbolig, slik at alle vet hva vi snakker om. En skattemessig tomannsbolig er en bolig som består av to familieleiligheter. En familieleilighet er en boenhet som minst er egnet for to voksne og ett barn, normalt minst 40 kvm.

Fra og med 2012 skal tomannsboliger likestilles med andre boliger ved at bare inntil halvparten av hele tomannsboligen, regnet etter utleieverdi, kan leies ut skattefritt.

Nye regler fra 2012Ved utleie av tomannsbolig kunne en etter de regler som gjaldt i 2011 leie den ene ut skattefritt, uavhengig av forholdet mellom leilighetenes utleieverdi. Dersom en for eksempel hadde en tomannsbolig som består av en familieleilighet med en utleieverdi (markedsleie) på 15.000 kroner per måned og en leilighet med en utleieverdi på 10.000 kroner per måned, var det mulig å bo i den billigste og leie ut den dyreste skattefritt.

I den leiligheten en bebor selv kunne en i tillegg skattefritt leie ut inntil halvparten, også her regnet etter utleieverdi.

Regelen er endret fra 2012, slik at regelen for tomannsboliger blir tilsvarende den som gjelder for eneboliger. Endringen medfører at bare inntil halvparten av hele tomannsboligen, regnet etter leieverdien, kan leies ut skattefritt.

Eksempel: Rakels tomannsbolig består av to identiske leiligheter. Utleieverdien er den samme for begge enheter, og Rakel kan derfor leie ut den ene skattefritt.

Eksempel: Mariannes tomannsbolig består av to ulike familieleiligheter. Leiligheten hun leier ut har en størrelse på 120 kvadratmeter, og hun mottar 17.000 kroner i måneden i leieinntekter. Leiligheten hun selv bor i har en størrelse på 100 kvadratmeter. Standarden er omtrent den samme som i den utleide leiligheten, og utleieverdi anslås til 14.000 kroner i måneden. Marianne bor i leiligheten med lavest utleieverdi, og utleieinntekten på kr 17.000 per måned blir derfor skattepliktig.

Eksempel: Simens tomannsbolig består av to leiligheter på henholdsvis 90 og 100 kvadratmeter. Simen bor selv i leiligheten på 100 kvadratmeter, mens den på 90 kvadratmeter er leid ut. Simens leilighet er imidlertid svært nedslitt, mens den han leier ut nylig er oppusset. Leieverdien på den utleide delen vil sannsynligvis være høyere enn i Simens del, og Simen kan derfor ikke motta skattefrie leieinntekter, til tross for at han selv bor i den største leiligheten.

Utleieverdi ut fra faktisk bruk?Det er altså familieleilighetenes utleieverdi som er avgjørende, uavhengig av leilighetenes innbyrdes størrelse. Dette burde bety at en alltid kan leie ut en av to identiske leiligheter i en tomannsbolig skattefritt. Skattemyndighetene skaper likevel tvil på dette punkt når de i LigningsABC legger til grunn at utleieverdien skal vurderes ut fra faktisk bruk. Utleieverdien gjøres med dette

altså relativ i forhold til hvem som bor der. Et eksempel illustrerer effekten:

Eksempel: Vidar og Linda eier en tomannsbolig med to identiske leilligheter. De bor selv i den ene leiligheten sammen med sine to barn. Det er fire soverom i hver leilighet, og den andre leiligheten har de leid ut til fire studenter, som hver betaler 5.000 kroner i månedlig leie, altså til sammen 20.000 kroner. De regner med at utleie verdien av den delen de bor i selv, gitt dagens faktiske bruk som bolig for en familie, er 15.000 kroner per måned. Dette skulle således bety at dagens utleieinntekter på 20.000 kroner er skattepliktige, til tross for at leilighetene er identiske. Om dette er gjeldende rett må etter vårt syn anses for usikkert.

Opphever spesialregelFra 2013 oppheves spesialregelen for tomannsboliger, slik at skattefri rea

Utleie av tomannsbolig

Fortsatt gunstigEndringer i skattleggingen av tomannsboliger har gitt et mindretall boligeiere en skattesmell. Men for de aller fleste er dette fortsatt gunstig. Av Stig FleSlAnd


lisasjon av tomannsbolig er avhengig av at eieren har brukt minst halvpar-ten av bygningen som egen bolig (reg-net etter utleieverdi), og den øvrige delen har vært utleid til boligformål.

Gevinst ved realisasjon av bolig er i utgangspunktet skattepliktig inntekt etter skatteloven. Gevinst er likevel skattefri dersom skattyter har eid ei-endommen i mer enn ett år når den realiseres, og eieren har brukt eien-dommen som egen bolig i minst ett av de siste to årene før realisasjonen. Det er tilstrekkelig at eieren har brukt minst halvparten av bygningen som egen bolig, regnet etter utleieverdien, så lenge den øvrige delen er utleid til boligformål.

For at en gevinst ved realisasjon av tomannsbolig skal være skattefri, er det imidlertid tilstrekkelig at eieren bruker minst halvparten av den ene boenheten som egen bolig. Eierens

bruk kan dermed være for liten til at leieinntektene er skattefrie, selv om gevinsten ved et eventuelt salg er skattefri for 2012.

Fra 2013 er reglene ved realisasjon endret for å komme på linje med re-glene for skattefri utleie, slik at skat-tefri realisasjon er avhengig av at eier har brukt minst halvparten av byg-ningen som egen bolig (regnet etter utleieverdi).

Tilpasning til nye reglerEndringen trer i kraft med virkning fra inntektsåret 2013. Dette betyr at skatt-ytere som leier ut mer enn halve to-mannsboligen, men som i dag oppfyl-ler kravene til botid for skattefritt salg, må selge innen årsskiftet 2012/2013 for at gevinsten skal være skattefri. Al-ternativt må en leie ut en mindre del, og vente med salg til en oppfyller det nye kravet til bruk.

Eksempel: A leier ut den største leiligheten i sin tomannsbolig. Lei-ligheten han benytter selv har lavere utleieverdi, men A kan frem til 31. desember 2012 likevel selge den skat-tefritt, så sant han oppfyller kravet til bo- og eiertid. 1. januar 2013 trår nye regler i kraft, og A kan da ikke lenger selge hele tomannsboligen skattefritt. For å kunne selge skattefritt, må A i en periode på minst 12 måneder leie ut mindre enn halve bygningen, regnet etter utleieverdi. Han kan ikke for ek-sempel kaste ut leietaker i desember 2012, og selge i mars 2013: Han har da ikke i 12 av de 24 siste månedene brukt minst halvparten av bygnin-gen som egen bolig. Det er altså ikke tilstrekkelig at en oppfyller de gamle kravene i 9 måneder i 2012 og de nye kravene i 3 måneder i 2013; en må oppfylle de nye kravene i 12 måneder før en selger.

VERDI, IKKE STØRRELSE, AVGJØR: Det er familieleilighetenes utleieverdi som er avgjørende for skattefrihet, ikke leilighetenes innbyrdes størrelse.


1 ��Spar til bolig – BSU gir deg høy rente og skattefradragDet�er�knapt�noen�spareform�

som�er�mer�lønnsom�enn�boligsparing�for�ungdom�(BSU).�Har�du�ikke�satt�av�årets�beløp,�bør�du�gjøre�det�før�årsskifte.�Til�og�med�det�inntektsåret�du�fyller�33�år�kan�du�spare�inntil�20.000�kroner�og�få�skattefradrag�på�20��prosent�av�sparebeløpet.�Sparer�du�maksimalbeløpet,�gir�det�deg�4.000�kroner�i�spart�skatt.�Samlet�sparebeløp�kan�ikke�overstige�150.000�kroner.

Det�er�imidlertid�viktig�å�være�oppmerksom�på�at�ubenyttet�fradrag�kan�ikke�ikke�framføres.�Du�bør�derfor�benytte�deg�av�ordningen�hvis�du�ikke�har�hatt�inntekt,�eller�har�hatt�svært�lav�inntekt.�For�inntektsåret�2012�må�du�ha�minst�55.600�kroner�i�bruttoinntekt�for�å�få�nytte�av�et�fullt�BSUfradrag.�

Før�du�plasserer�penger�på�BSUkonto�kan�det�være�lurt�å�sjekke�hvilke�rente�du�kan�oppnå�i�de�forskjellige�bankene�–�her�kan�det�nemlig�være�store�forskjeller.

2 Gi avgiftsfriegaver til arvingerDu�kan�hvert�år�gi�gaver�tilsva

rende�et�halvt�grunnbeløp�i�folketrygden�(2012:�39.608�kroner)�uten�å�måtte�betale�arveavgift�eller�innrapportere�gaven�til�arveavgiftsmyndighetene.

Beløpsgrensen�gjelder�for�hver�giver.�Det�betyr�at�et�foreldrepar�kan�overføre�hele�79.216�kroner�til�hvert�av�sine�barn/barnebarn�i�2012.�Beløpet�kan�også�brukes�til�å�ettergi�gjeld�og�gjeldsrenter.�Vær�oppmerksom�på�at�ubenyttet�beløp�ikke�kan�overføres�til�senere�år.�

3 Realiser tap på aksjer eller fondHar�du�aksjer�som�har�sunket�

i�verdi�kan�det�være�lurt�å�selge�før�nyttår.�For�å�kunne�kreve�fradrag�må�imidlertid�tapet�være�reelt.�Dersom�du�selger�en�aksjepost�med�tap,�og�umiddelbart�etter�salget�kjøper�samme�antall�aksjer�i�samme�selskap�til�tilnærmet�samme�pris,�vil�skattemyndighetene�kunne�foreta�en�gjennomskjæring�og�nekte�deg�fradrag.�Dette�fordi�du�reelt�sett�ikke�har�lidt�noe�tap�ved�at�du�har�ervervet�en�like�stor�aksjepost�kort�tid�etter�salget�og�reelt�sett�derfor�er�i�samme�situasjon�som�før�salget.�Hvor�lang�tid�du�må�være�ute�av�aksjen�må�vurderes�konkret�i�hvert�enkelt�tilfelle.�Dersom�salg�og�gjenkjøp�skjer�med�kort�avstand�i�tid,�og�årsaken�til�gjenkjøpet�er�nye�opplysninger�i�aksjemarkedet,�bør�du�sannsynliggjøre�dette.

Tapet�skal�tidfestes�på�handelsdatoen�(tidspunktet�for�avtaleinngåelse). �Tap�ved�salg�av�aksjer�er�fradragsberettiget�i�alminnelig�inntekt.�Dette�tilsier�at�skatten�reduseres�med�28�prosent�av�ditt�faktiske�tap.�

4 Utsett utbetalinger til 2013Hvis�du�i�2012�passerer�toppskattgrensene�på�henholdsvis�

490.000�kroner�og�796.400�kroner�og�forventer�lavere�inntekt�i�2013,�kan�det�lønne�seg�å�forskyve�utbetalingstidspunktet�til�over�nyttår.

Dette�kan�være�aktuelt�hvis�du�har�bonus,�provisjoner�eller�overtidsgodtgjørelse�til�gode.

5 Kjøp av private tjenesterDu�kan�i�2012�betale�privatpersoner�inntil�4.000�kroner�skatte

fritt�for�mindre�tjenester�i�tilknytning�til�ditt�hjem�eller�din�fritidsbolig.�Har�

du�for�eksempel�avtalt�med�naboen�at�han�skal�skifte�ut�kjøkkeninnredningen�på�hytta,�kan�det�være�lurt�å�starte�arbeidet�i�år.�Han�vil�da�kunne�motta�4.000�kroner�skattefritt�i�2012,�sluttføre�arbeidet�og�motta�inntil�4.000�kroner�skattefritt�i�2013.

Vær�imidlertid�oppmerksom�på�at�ordningen�ikke�gjelder�hvis�den�som�utfører�jobben�er�næringsdrivende.

6 Gi gaver til gode formålGaver�til�frivillige�organisasjoner,�for�eksempel�Redd�Barna�

eller�Røde�Kors,�gir�skattefradrag.Du�må�gi�minst�500�kroner�til�den�enkelte�organisasjon�for�å�få�fradrag.�Gaver�til�flere�organisasjoner�kan�ikke�legges�sammen�ved�anvendelsen�av�den�nedre�grensen.�Maksimalt�beløp�er�12.000�kroner,�som�gir�en�skattereduksjon�på�3.360�kroner.�Er�du�gift�gjelder�beløpsgrensen�for�hver�av�dere.�

Innbetalingene�må�merkes�med�navn�og�personnummer,�slik�at�denne�kan�rapporteres�videre�til�skatteetaten.�Liste�over�organisasjoner�som�er�omfattet�av�gavefradragsordningen�finner�du�

Skatte- og avgiftsmessige tilpasninger i 2012:

10 råd på tampenVi nærmer oss slutten av 2012 men det er forsatt ikke for sent til å spare noen skattekroner. Her følger noen tips til hva du kan gjøre for å kutte skatten før nyttår.Av Kjell MAgne RylAnd


på: www.skatteetaten.no/frivillige.Du kan også få fradrag for støtte til

vitenskapelig forskning. For tilskudd over 10.000 kroner, er fradraget begrenset til ti prosent av alminnelige inntekt. Har du eksempelvis 300.000 kroner i alminnelig inntekt, kan du altså gi bort og få fradrag for 30.000 kroner.

7 SkatteklasseHar dere barn og har bestemt dere for å flytte hver for dere,

kan det skattemessig lønne seg å gjøre dette før nyttår. Det er nem-lig status ved årsskiftet som avgjør hvordan dere skal beskattes for 2012. Det er ikke nødvendig at dere har tatt ut formell separasjon eller at dere har fått skilsmisse. Det holder at dere rent faktisk har flyttet fra hverandre og bor hver for dere.

Den som har omsorgen for barn ved årsskiftet skal lignes som ens-lig forsørger - for hele det aktuelle inntektsåret. Det betyr skatteklasse 2 for den som er enslig forsørger, så sant det gjelder barn opp til 17 år (i inntektsåret), eller det dreier seg om

virkelig forsørgelse av barn som er eldre enn 17 år.

Ligning i skatteklasse 2 gir deg 12.698 kroner lavere skatt enn i skat-teklasse 1 for inntektsåret 2012.

8 Investering i fast eiendomFast eiendom er fortsatt svært favorisert skattemessig. Dette

gjelder både med hensyn til inntekts-beskatningen og ved formuebeskat-ningen. Har du oppsparte midler kan det derfor være smart å investere i fast eiendom. Normalt vil dette redu-sere formueskatten betydelig (avgjø-rende tidspunkt er 31. desember hvert år). Videre vil en slik investering normalt gi høyere avkastning i form av leieinntekter og verdistigning.

Ved investering i fast eiendom, kan det være fornuftig å søke bistand i forhold til de skattemessige sidene før handelen gjennomføres.

9 Kjøp av driftsmidler – avskrivningEr du næringsdrivende skal

driftsmidler (maskiner, datautstyr,

møbler osv.) med kostpris over 15.000 kroner avskrives. Skal du investere er det lurt å gjøre det før årsskiftet da avskrivingsbeløpet blir like stort uan-sett når på året du har investert.

10 Pensjonssparing Selvstendig nærings-drivende, frilansere og

ansatte i eget aksjeselskap/NUF kan spare til egen pensjon.

Maksimal sparing er 4 prosent av brutto pensjonsgivende inntekt mel-lom 1 og 12 G (altså mellom 82.122 kroner og 985.464 kroner). Innbetalt beløp trekkes fra bruttoinntekten og vil således gi en skatteeffekt på mellom 39 og 51 prosent, avhengig av inntektsnivå.

Her trenger du imidlertid ikke å foreta deg noe før nyttår. Du får nemlig fradrag for 2012 så lenge premien er betalt før 31. mars 2013. Har du høy inntekt, for eksempel 800.000 kroner, og full marginalskatt (51 prosent), kan du spare inntil 28.715 kroner. Et fradrag på 28.715 kroner tilsier 14.645 kroner i spart skatt.


Regjeringen kom ikke med man-ge overraskelser da statsbud-sjettet for 2013 ble lagt frem.

Det mest overraskende var økningen av ligningsverdiene. Og for enkelte var kanskje ikke dette heller en over-raskelse.

Øker ligningsverdiI forslaget til statsbudsjett vil regje-ringen øke ligningsverdiene av se-kundærbolig og næringseiendom fra 40 prosent til 50 prosent av «anslått markedsverdi».

– De som investerer i fast eiendom, har over lengre tid hatt en betydelig rabatt i formuesskatten. I 2013-bud-sjettet foreslår vi å redusere denne ra-batten noe for sekundærbolig og næ-ringseiendom, uttalte finansminister Sigbjørn Johnsen i en pressemelding.

Hva betyr så dette i praksis?Hvis du eier en utleieleilighet som

verdsettes til 2 millioner kroner vil økningen i ligningsverdi være på 200.000 kroner; fra 800.000 til 1 mil-lion kroner. Formuesskatten på denne leiligheten øker dermed fra 8.800 kro-ner til 11.000 kroner – eller med 2.200 kroner.

Sikkerhetsventilen, som innebærer at skattyter kan kreve at ligningsver-dien blir satt ned dersom den oversti-ger 60 prosent av eiendommens doku-menterte markedsverdi, videreføres.

Overraskende?Dette er kanskje ikke så overraskende for alle.

Da det nye systemet for fastset-telse av ligningsverdier på boliger ble presentert i 2009, var det mange som mente dette var et steg på veien mot en økning av boligskatten. BI-professor

Ole Gjems-Onstad uttalte den gan-gen til E24 at man ikke trengte studier i økonomi for å vite at det var «mange tall mellom 25 og 100», og han mente at «dette er bare begynnelsen».

At man endrer på satsene etter tre år kommer kanskje ikke overraskende på altfor mange, selv om både Torgeir Micaelsen (Ap), leder i finanskomi-teen på Stortinget, og Geir Axelsen, daværende statssekretær i Finansde-partementet, var skuffet over disse spådommene i 2009.

Micaelsen kunne den gangen for-telle at «vi har ingen planer om å øke boligskatten» og at påstander om noe annet bare var tull. Axelsen, på sin side, hevdet overfor Skattebetaleren at det var på «grensen til paranoia» å for-vente at regjeringen ville øke skatten.

Da økningen ble offentliggjort i ok-tober ble den presentert som en forbe-dring av formuesskatten, noe som kan tyde på at vi kan forvente ytterlige «forbedringer» fremover.

Sukrer pillenSamtidig som man øker ligningsverdi-ene for sekundærboliger økes imidler-tid også bunnfradraget i formuesskat-ten - fra 750.000 til 870.000 kroner. For ektepar gjelder det doble beløpet.

I de siste årene har bunnfradraget i formuesskatten økt fra 700.000 kroner i 2010 til 870.000 kroner fra og med 2013.

I praksis innebærer dette at en ens-lig person kan sitte på en fullt nedbe-talt bolig verdt 3,48 millioner kroner uten å måtte betale formuesskatt (forutsatt at vedkommende ikke har annen formue). Da bunnfradraget var 700.000 kroner innebar det at du kun-ne eie en bolig til 2,8 millioner kroner

uten å måtte betale formuesskatt (fort-satt forutsatt at du ikke hadde annen formue).

Ektepar kan dermed eie en bolig til nærmere 7 millioner kroner neste år uten å måtte tenke på formuesskatt – dersom de ikke har annen formue.

Ifølge utregninger fra Finansde-partementet vil kombinasjonen av økt bunnfradrag og økningen av lig-ningsverdi innebære at 590.000 skatt-ytere får redusert formuesskatt, mens 115.000 skattytere får økt formues-skatt. Forslaget skal samlet sett gi netto skattelettelser på om lag 20 millioner kroner.

Smutthull fjernetSmutthullet for eiere av tomannsboli-ger ble helt tettet igjen i statsbudsjettet for 2013, men vi vil anta at dette kun rammer et mindretall. Men la oss for-klare hva vi mener:

Statsbudsjettet 2013:

Boligskatten skjerpesFra og med neste år blir det dyrere å eie flere boliger. Av Stig FleSlAnd


For to år siden kunne du, dersom du eide en tomannsbolig, leie ut halv-parten av tomannsboligen pluss inntil halvparten av den delen du selv be-bodde og likevel slippe å betale skatt på leieinntektene. I praksis kunne du altså leie ut nærmere ¾ av tomannsbo-ligen skattefritt.

I fjorårets statsbudsjett ble reglene skjerpet slik at du måtte skatte av lei-einntektene dersom du bebodde min-dre enn halvparten av tomannsboli-gen, målt etter leieinntekter. Og i årets budsjett fjernet regjeringen spesialre-gelen om skattefritak ved salg. Det vil si at du fra 2013 må ha bebodd minst 50 prosent av utleieverdi i tomannsbo-ligen for å kunne selge skattefritt.

Enklere å innføre eiendomsskattSom vi har omtalt flere ganger i Skat-tebetaleren: Det skal bli lettere for

norske kommuner å innføre eiendoms-skatt. I statsbudsjettet for 2013 åpner regjeringen for å la kommunene bruke formuesgrunnlagene ved taksering av bolig for eiendomsskatteformål fra ei-endomsskatteåret 2014.

Forslaget innebærer at kommunene kan hente ut nødvendig boligdata og formuesgrunnlag fra en portal som utvikles av Skattedirektoratet.

Regelendringen gjelder bare for boligeiendom. Dette betyr at kom-munene må taksere for eksempel fritidseiendom og næringseiendom som i dag, det vil si til maksimalt 100 prosent av omsetningsverdien, og etter en individuell vurdering av hver enkelt eiendom. Våningshus på gårdsbruk vil ikke berøres av nye regler.

Det er fortsatt kommunen som har ansvar for å skrive ut eiendomsskatt, men dersom kommunen benytter seg av ligningsverdiene vil den ikke lenger

ha kompetanse til å endre formues-grunnlagene. Dersom man skal klage på eiendomsskattetaksten må klagen derfor rettes til Skatteetaten gjennom klage på ligningen etter ligningslovens regler.

Regjeringen har tidligere uttalt at den forventer at flere kommuner vil innføre eiendomsskatt med de nye reglene.

Skatt på arbeid og aksjeinntektRegjeringen gjør ingen endringer i strukturen i lønnsbeskatningen og skattesatsen på aksjeinntekter opp-rettholdes. Samtidig beholder man den reelle progresjonen i lønnsbeskatnin-gen ved at personfradraget, maksimale minstefradrag i lønn og pensjon og innslagspunktene i toppskatten økes med forventet lønnsvekst (4 prosent).

Det første innslagspunktet for topp-skatt blir dermed 509.600 kroner,

klar for finansdebatten: Sigbjørn Johnsen, Torgeir Micaelsen og Jens Stoltenberg.

Foto

: Ar

bei

der

pAr

tiet


mens trinn 2 blir ved 828.300 kroner i inntekt.

Når det gjelder minstefradraget økes prosentsatsen fra 38 til 40 prosent, noe som gavner dem med lave lønnsinntekter. Maksimalbeløpet økes til 81.300 kroner, mens maksimalbeløpet for pensjon økes til 68.050 kroner.

Hvis du tidligere har hatt klasse 2, er det ikke sikkert du er like fornøyd med statsbudsjettet. Fra neste år fjernes klasse 2. Det erstattes med et særfradrag. Les mer om dette på side 20.

Særfradraget for store sykdomsutgifter er inne i en periode hvor det skal fases ut. Det vil si at du i 2013 bare får 67 prosent av fradraget.

Skatteregler for ny uførepensjonStortinget har vedtatt at uførepensjonen i folketrygden skal legges om til ny uføretrygd fra 2015. De nye reglene forutsetter at den nye uføretrygden skattlegges som lønn, og i statsbudsjettet foreslår regjeringen endringer i lovverket for å følge opp dette.

Det blir også foreslått at uføreytelser fra andre ordninger enn folke

trygden skattlegges som lønn. Ifølge regjeringen vil de fleste uføre

komme bedre ut av omleggingen, men de med «relativt høy» inntekt kan få en skatteøkning. Det samme kan en liten gruppe som kun mottar ytelser fra andre ordninger enn folketrygden.

Skattlegging av ny uføretrygd som lønn innebærer at skattebegrensningsregelen for uføre og særfradraget for uførhet oppheves. I tillegg økes trygdeavgiften og minstefradraget til samme nivå som for lønnsinntekt.

Regjeringen skriver også at den nye uføretrygden skal økes for å kompensere for skatteøkningen slik at nye uføre i gjennomsnitt kommer noe bedre ut enn med dagens skatteregler. Personer som mottar dagens uførepensjon ved inngangen til 2015 skal få beregnet ny uføretrygd på en slik måte at inntekten etter skatt blir uendret, gitt at man ikke har andre inntekter enn uføreytelsen og kun har standardfradrag.

Økt skatt i næringslivetI statsbudsjettet kommer regjeringen med to endringer i næringsbeskatnin

gen som samlet vil øke statens inntekter med anslagsvis 800 millioner kroner på årsbasis. Dette gjøres gjennom to forskjellige grep:

■■ Fritaksmetoden skal ikke lenger gjelde for avkastning på midler som livsforsikringsselskapene og pensjonsforetakene forvalter på vegne av kundene. Dette har ifølge regjeringen vært en «utilsiktet fordel».

■■ Inntekt fra petroleumsutvinning i utlandet unntas fra skatteplikt. Selskaper kan i dag fradragsføre kostnader ved sin utenlandsaktivitet i det norske landskattegrunnlaget uten at Norge kan regne med å få skatteinntekter fra denne virksomheten. Ved fravær av skatteplikt opphører også retten til å fradragsføre disse kostnadene i Norge.

Skattefri omdanning fra NUF til ASDet blir også foreslått endringer som vil øke antall aksjeselskaper ytterlige

Kontroller av drosjenæringen i Oslo har påvist store skatteunndragelser. – Det er derfor behov for å innføre et særlig tiltak i denne bransjen, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. Regjeringen vil nå innføre en plikt for drosjesentraler til å innberette opplysninger om drosjeeieres omsetning.

S � / �� 15

Skatteendringene

Toppskatt Trinn 1Innslagspunkt 490 000 kr 509 600 kr 4 pst.Sats 9,0 pst. 9,0 pst. –Trinn 2 Innslagspunkt 796 400 kr 828 300 kr 4 pst.Sats 12,0 pst. 12,0 pst. – Personfradrag Klasse 1 45 350 kr 47 150 kr 4 pst.Klasse 2 90 700 kr 94 300 kr 4 pst. Minstefradrag i lønnsinntekt Sats 38,0 pst. 40,0 pst. 2 pst.poengNedre grense 4 000 kr 4 000 kr –Øvre grense 78 150 kr 81 300 kr 4 pst. Minstefradrag i pensjonsinntekt Sats 26,0 pst. 26,0 pst. –Nedre grense 4 000 kr 4 000 kr –Øvre grense 65 450 kr 68 050 kr 4 pst. Særfradrag for enslige forsørgere – 47 160 kr Ny Særskilt skattefradrag for pensjonisterMaksimalt beløp 29 300 kr 30 300 kr 3,5 pst.Nedtrapping, trinn 1Innslagspunkt 165 000 kr 170 750 kr 3,5 pst.Sats 15,3 pst. 15,3 pst. –Nedtrapping, trinn 2 Innslagspunkt 251 700 kr 259 800 kr 3,2 pst.Sats 6,0 pst. 6,0 pst. – Skattebegrensningsregelen for uførepensjonister mv.Avtrappingssats 55,0 pst. 55,0 pst. –Skattefri nettoinntekt Enslig 122 100 kr 127 000 kr 4 pst.Gift 112 200 kr 116 700 kr 4 pst. Maksimalt fradrag for innbetalt 3 750 kr 3 850 kr 2,7 pst.fagforeningskontingent mv. Skattefri kilometergodtgjørelse ved yrkeskjøring med privatbilSats per kilometer t.o.m. 10 000 km 3,90 kr 4,05 kr 3,8 pst.Sats per kilometer over 10 000 km 3,25 kr 3,40 kr 4,6 pst. Formuesskatt Kommune Innslagspunkt 750 000 kr 870 000 kr 16 pst.Sats 0,7 pst. 0,7 pst. –Stat Innslagspunkt 750 000 kr 870 000 kr 16 pst.Sats 0,4 pst. 0,4 pst. –

re. E� er at kravet til aksjekapital i et AS ble senket fra 100.000 til 30.000 kroner økte antall aksjeselskaper kra� ig. Nå kan man også omdanne fra NUF til AS ska� efri� , noe som sannsynligvis y� erligere vil sørge for vekst av aksjeselskaper.

Vilkårene for ska� efri omdanning er det er ska� emessig hjemmehøren-de i Norge og at det er et selskap med begrenset. De� e gjelder for eksempel britiske Ltd-selskaper.

Kjemper mot svarte drosjerGjenta� e kontroller av drosjenærin-gen i Oslo har vist at store deler av omsetningen ikke blir ska� lagt. Det har få� regjeringen til å frykte for at drosjenæringen også i andre deler av landet kan være like ille.

– Ska� eunndragelsene i drosje-næringen i Oslo har vist seg å være av et så stort omfang at det er grunn til å frykte at det også forekommer andre steder. Det er derfor behov for å inn-føre et særlig tiltak i denne bransjen, sier � nansminister Sigbjørn Johnsen.

Derfor vil regjeringen nå innføre en plikt for drosjesentraler til å innbere� e opplysninger om drosjeeieres omset-ning med videre til ska� e- og avgi� s-myndighetene. Denne innrapporte-ringen skal gjøres årlig, og ordningen innebærer at ska� emyndighetene kan sammenligne opplysninger som gis i selvangivelsen og næringsoppgaven med opplysninger som registreres løpende i taksameteret gjennom året. Muligheten for å kunne manipulere opplysningene i ski� lappen blir der-med redusert.

Andre forslag til endringerGebyrene for tinglysing av fast ei-endom se� es kra� ig ned. Satsen for tinglysing av pantedokument i fast ei-endom er i dag 1.935 kroner, mens det alminnelige tinglysingsgebyret som gjelder skjøte, hjemmelserklæring mv. i fast eiendom er 1.548 kroner. Begge foreslås sa� til 1.060 kroner.

Det maksimale fradraget for fagfo-reningskontingent økes fra 3.750 kro-ner til 3.850 kroner.

De ska� efrie kilometergodtgjørel-sene ved yrkeskjøring med privatbil økes til samme nivå som kilometer-satsene som er framforhandlet mellom staten og hovedsammenslutningene i staten. Det sikrer at godtgjørelsen blir ska� efri ved anvendelse av disse kilo-metersatsene.


Valgkampen neste år kan fort vise seg å bli en valgkamp preget av skatt. Det viser den

felles plattformen Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble enige om i høst – omtrent ett år før selve valget.

Partiene har flere såkalte «enighets-punkter», og mange av dem dreier seg om nettopp skatt.

Forskning og frivillighetEt av satsningsområdene er forskning. Og partiene vil blant annet sørge for at Skattefunn-ordningen får bedre kår.

Det skal skje ved at følgende grep gjøres:

■■ Grensen for egenutført FoU økes til 8 millioner kroner, og grensen for ekstern FoU økes til 12 mil-lioner kroner.

■■ Regelen om maksimal timesats på 530 kroner fjernes.

■■ Regelen om at kostnader ved personale og indirekte kostnader ved antall timer for egne ansatte begrenses til maksimalt 1.850

kroner hvert år fjernes. ■■ Det etableres en ordning som

indeksregulerer beløpene for hen-holdsvis egenutført og innkjøpt FoU hvert år.

Partiene vil også ha «bedre forhold for frivilligheten». Det får konsekvenser for blant annet skattefradragsmulig-heten for gaver til frivillige organisa-sjoner, som foreslås styrket kraftig. Ifølge dokumentet som er utarbeidet skal du som privatperson ha mulighet til å gi 25.000 kroner – og få fradrag for dette. Bedrifter skal kunne gi 100.000 kroner.

Samtidig vil partiene at lønnsopp-gaveplikten i frivillige organisasjoner skal økes til 8.000 kroner, og gren-sen for arbeidsgiveravgiftsplikt skal økes til 50.000 kroner per ansatt og 500.000 kroner per organisasjon.

Gledelig forslag for ungeForslaget om å bedre BSU-ordningen vil nok bli møtt med brede smil blant de yngre lag i befolkningen. Det fore-slås at det årlige sparebeløpet i BSU

økes til 25.000 kroner, at maksbelø-pet dobles – til 300.000 kroner – og at fradragssatsen øker fra 20 til 28 prosent.

Det vil i så fall si at det maksimale årlige skattefradraget i BSU vil kun-ne bli hele 7.000 kroner, mot dagens 4.000 kroner.

Også det utskjelte produktet IPS, vi har tidligere kalt dette ulønnsomt og ment at det er et lite lurt sparepro-dukt, vil opposisjonen bedre. Her foreslår partiene å heve årlig maksbe-løp fra 20.000 til 40.000 kroner, og ikke minst: Innføre symmetrisk be-skatning. Altså at man får 28 prosent fradrag ved innskudd og at man be-skattes 28 prosent ved uttak. Det vil i så fall bedre produktet dramatisk.

I tillegg til dette foreslås det også enkelte «grønne» tiltak. Dette er å innføre skattefradrag for Enøk-tiltak i hjemmet og å utvide momsfritaket for elbiler.

De alternative budsjettene:

Slik vil opposisjonen styre

Opposisjonspartiene Frp, Høyre, KrF og Venstre har i løpet av høsten blitt enige om en felles plattform. Dette inkluderer store skattegrep. Av Stig FleSlAnd

17S � / ��

Opposisjonspartiene Frp, Høyre, KrF og Venstre har i løpet av høsten blitt enige om en felles plattform. Dette inkluderer store skattegrep. AV STIG FLESLAND

FORSKNING OG UTVIKLINGS-ARBEID: Partiene vil blant annet sørge for at Skattefunn-ordningen får bedre kår.

Kanskje litt overraskende, men Venstre foreslår større skattekutt enn Høyre i sitt alternative budsjett. Par-tiet vil for eksempel kutte arveavgif-ten fullstendig.

I tillegg � ørter partiet med nærings-drivende ettersom de foreslår � ere til-tak for blant annet personlig nærings-drivende og mindre og mellomstore bedrifter. Dette inkluderer blant annet fritak for arbeidsgiveravgift for nye bedrifter med inntil fem ansatte de tre første årene. Venstre foreslår dessuten å innføre et minstefradrag på 100.000 kroner for personlige næringsdri-vende. Dette skal være et alternativ til fradrag for faktiske kostnader.

Det kommer vel heller ikke som et sjokk at partiet satser på «grønne» tiltak. I det alternative budsjettet gir det seg utslag i at partiet vil øke og eller innføre avgifter som er miljørela-terte. Som et eksempel vil partiet ha en egen miljøavgift på plastposer, øke el-avgiften og øke alle miljøavgifter med om lag 10 prosent.

Samtidig legger partiet opp til at vi skal lokkes og tvinges til å velge

sunnere. Lokkes gjennom nullmoms på frukt, grønt og økologiske produk-ter. Tvinges gjennom å heve tobakks-avgifter med 10 prosent og avvikle taxfreesalg av tobakksvarer.

På den andre siden vil partiet for eksempel heve trygdeavgiften for lønnsmottakere til 8,3 prosent.

Aggressive skattekutt � Økt prosentsats og minstefradrag

i lønns- og pensjonsinntekt � Økt innslagspunkt i toppskatten � Øke personfradrag i skatteklasse 1 � Heve frikortgrense � Øke skattepliktig fordel av kjøp av

aksjer i egen bedrift � Eget skattefradrag for aldersgrup-

pen 62-67 år som bare mottar lønnsinntekt

� Heve beløpsgrense vedr. arbeids-givers dekning av mobiltelefon

� Skattefritak for arbeidsgiverfinan-siert månedskort

� Økt bunnfradrag i formuesskatten � Ikke øke ligningsverdier � Gjeninnføre aksjerabatt � Fjerne arveavgift � Økte avskrivningssatser � Minstefradrag for selvstendig

næringsdrivende � Ingen arbeidsgiveravgift for nye

lærlinger � Ingen arbeidsgiveravgift de 3

første årene for foretak med færre enn 5 ansatte

� Heve maksimalt sparebeløp i OTP for enkeltpersonforetak

� Økt prosentsats og minstefradrag

Venstres kuttliste

VIL KUTTE ARVEAVGIFTEN: Trine Skei Grande i Venstre.

FOTO

: VEN

STRE

18 S � / ��

Saftige skattekutt – for folk fl est

Fremskrittspartiet satser stort på skattekutt i sitt alternative budsjett. Et av de viktigste bidragene i så måte er at partiet vil øke minstefradraget for lønnsinntekter med 20.000 kroner – til 101.300 kroner. For alderspensjo-nister vil partiet øke minstefradraget fra 68.050 til 82.000 kroner. I tillegg vil partiet at frikortgrensen økes til 60.000 kroner.

Økningen i minstefradraget gir ifølge budsjettet hver enkelt lønnsta-ger en skattelette på 5.600 kroner. For ungdom som tilpasser arbeidsmeng-den etter frikortgrensen vil økningen

av denne grensen også være gunstig. Sammenlignet med regjeringens bud-sjettforslag vil en person som tjener 60.000 kroner få en skattelettelse på 4.680 kroner.

I det alternative budsjettet foreslår partiet omfattende endringer. Blant annet skal arveavgiften bort. I tillegg vil partiet – på sikt – fjerne doku-mentavgiften og formuesskatten. I første omgang kommer det relativt forsiktige kutt i disse.

Til sammen vil Frp gjør kutt som kommer opp mot 100 milliarder kro-ner fordelt på en fireårsperiode.

� Øke minstefradrag � Øke frikortgrense � Fjerning av arbeidsgiveravgift for

lærlinger � Endre skattemessige

avskrivningssatser � Øke bunnfradraget i formues-

skatten til 1 million

� På sikt fjerne formuesskatten � Ikke øke ligningsverdier på fritids-

eiendom og eiendom i utlandet � Skattefritak for arbeidsgiverbetalt

kollektivkort � Skattefradrag for ENØK-tiltak � Redusert grunnrentebeskatning

for småkraftverk

� Avskaffe arveavgiften � Redusere engangsavgiften � Redusere drivstoffavgifter � Redusere avgifter på øl,

vin og snus � Redusere dokumentavgiften

Frps skattekutt

� Øke minstefradraget og øke satsen for minstefradraget

� Øke innslagspunktet for toppskatten

� Opprettholde skattefradraget for store sykdoms utgifter som i 2012

� Heve frikortgrense � Pensjonistskatt � Nedtrappingssatsen i trinn 2 redu-

seres til 3 prosent � Redusere satsen, øke bunnfradra-

get og gjeninnføre aksjerabatt.

� Øke fribeløp ved aksjekjøp i egen bedrift

� Fjerne trinn 1 i arveavgiften og halvere satsen

� Endre avskrivningssatser � Gradvis avvikle formuesskatt

Høyres skattegrep:

Høyre har valgt å tone ned fokuset på skatter og avgifter, og dette gjen speiles også i partiets alternative budsjett. Hovedpunktene i satsningen kan minne om Frp, men beløpene er noe mer moderate. Partiet satser blant annet på en sosial pro� l ved at minstefradraget øker med 4.000 kroner og at prosent-satsen økes til 43 prosent. Dette gir lavtlønte mer enn de rødgrønnes budsjettforslag.

I tillegg vil Høyre øke innslags-punktet for toppskatt med 10.000 kroner – til 520.000.

Det ligger også noe til de syke i

budsjettet til Høyre. Partiet vil gjerne beholde ordningen med skattefradrag for store sykdomsutgifter på 2012-nivå. Frikortgrensen foreslås økt til 45.000 kroner.

Heller ikke Høyre foreslår å � erne formuesskatten i et jafs. I første omgang vil partiet heve bunnfradraget til 1 million kroner, senke skattesatsen med 0,1 prosentpoeng og gjeninnføre en aksjerabatt med 10 prosent rabatt på aksjeverdiene. Arveavgiften tas heller ikke i et jafs, men partiet foreslår å � erne trinn 1, og halvere de gjen-værende satsene.

Moderat og målrettet

SATSER SOSIALT: Erna Solberg i Høyre

STORE SKATTEKUTT: Siv Jensen i FRP

FOTO

: HØ

YRE

FOTO

: FRP

S � / �� 19

Storsatsing på familieKristelig Folkeparti satser stort på familier i sitt alternative budsjett. I forslaget frem-kommer det at partiet vil ha � ere mil-liarder ekstra til barnefamiliene, og mes-teparten tas gjennom skatteletten et nytt barnefradrag skal gi. Dette fradraget er et direkte skattefradrag på 5.000 kroner per barn under 18 år. Lav inntektsgrupper som eventuelt ikke klarer å nyttiggjøre seg fradraget fullt ut fordi de har en for lav inntekt skal få di eransen utbetalt kontant, ifølge forslaget.

Partiet vil også ha et arveavgiftsfritak for familieeide bedrifter ved generasjons-skifte når driften videreføres. Ellers fore-slår ikke partiet noen endringer innen

formuesskatten eller arveavgiften. På den andre siden foreslår partiet et

nytt trinn i toppskatten, trinn 3, som slår inn på beløp over 1,5 millioner kroner. Prosentsatsen på denne toppskatten skal ligge på 15 prosent, og det vil i så fall bringe marginalskatten over 50 prosent.

Partiet foreslår også andre grep som skal få � ere kroner inn i statskassen. For eksempel skal det innføres en miljøavgift på 2 kroner per plastpose, og en rekke andre miljøavgifter foreslås økt – til dels kraftig. Også alkohol- og tobakksavgifter foreslås økt kraftig. Dessuten skal brus og andre sukkerholdige drikker ilegges en høyere momssats.

� Nytt barnefradrag for barn 0-18 år � Økt frikortgrense � Eget skattefradrag for personer

mellom 62 og 67 i full jobb � Fradrag og momskompensasjon

for pliktig vedlikehold av fredede

bygninger � Arveavgiftsfritak ved generasjons-

skifter i familieeide bedrifter � 8 prosent moms på fersk frukt og

grønnsaker � Momsfritak e-bøker

� Øke grensen tollfrihet ved privat import

� 5 års fritak for årsavgift for miljøbiler � Momsfritak leasing av elbiler � Frita nullutslippsbiler fra

fordelsbeskatning

� Nytt barnefradrag for barn 0-18 år bygninger � Øke grensen tollfrihet ved privat

Krfs kuttlisteMILLIARDER TIL

BARNEFAMILIER: Knut Arild

Hareide i KrF

BEDRE BSU-ORDNING: Det foreslås å øke det

årlige sparebeløpet.

FOTO

: KRF


Overgangsordninger og nye skatteregler gjør at enkelte grupper skattebetalere kom

mer dårligere ut neste år enn i år. For noen av disse er endringen dramatisk, noe nedenstående gjennomgang viser.

Enslige forsørgereFra 2013 faller retten til skatteklasse 2 bort for enslige forsørgere. Dette innebærer i utgangspunktet en skatteøkning på omtrent 13.200 kroner for denne gruppen. For mange enslige forsørgere blir imidlertid klasse 2 erstattet av et særfradrag på 3.930 kroner per måned. Dette gjelder de som har rett til utvidet barnetrygd, altså barnetrygd for ett barn mer enn forsørgeren faktisk bor sammen med.

De som i dag har rett til klasse 2 som enslig forsørger, men som ikke vil ha rett til særfradraget er enslig forsørger med barn over 18 år (hvor barnet har lav eller ingen inntekt) og enslig forsørger med ny samboer uten felles barn, når samboerskapet har vart i minst 12 måneder (dersom de har felles barn, hadde de etter de tidligere reglene ikke rett til klasse 2).

Eksempel: Eva har de siste årene vært enslig forsørger for sitt barn på 12 år. I 2011 inngikk hun samboerskap, men har ikke barn med ny samboer. I 2012 hadde Eva krav på klasse 2, men hun vil ikke ha rett til særfradrag for enslig forsørger i 2013.

Eksempel: Jan er enslig forsørger

for sin sønn på 19 år, som går siste året på videregående skole. Sønnen har ingen inntekt. Jan har rett til klasse 2 i 2012, men vil ikke ha rett til særfradrag for enslig forsørger i 2013.

Personer med sykdomsutgifterSærfradrag for utgifter til sykdom vil være lavere i 2013 enn i 2012. Hele ordningen fases ut over tre år, og fradraget er helt fjernet fra 2015. Nedtrappingen gjennomføres ved at en får fradrag bare for 67 prosent av det i utgangspunktet fradragsberettigede beløp i 2013 og 33 prosent i 2014, frem til full avvikling av ordningen fra og med inntektsåret 2015.

Eksempel: En person med fradragsberettigede sykdomsutgifter på 30.000 kroner både i 2012 og 2013, vil ha krav på fradrag med 30.000 kroner i 2012, men bare med 20.100 kroner i 2013. Dette betyr isolert sett en skatteøkning på knappe 2.800 kroner.

I tillegg får en ikke lenger fradrag for utgifter til boligtilpasning, transport og tannbehandling. Dette kan bety en stor skatteøkning for enkelte. Vær likevel klar over at dersom du har tilpasset boligen de senere år, og har fordelt kostnadene over flere år, kan du fortsette denne fradragsføringen fullt ut frem til og med 2014.

Alders- og uførepensjonisterSkattereglene for pensjonister har for enkelte grupper medført en skjerpet

beskatning fra 2011. For noen grupper, hvor skatteøkningen var utilsiktet, er det gitt overgangsregler som skal kompensere noe av skatteskjerpelsen i 2011, 2012 og 2013. Overgangsreglene kompenserer mindre i 2013 enn i 2012, noe som betyr en økning i skatten.

Grupper som omfattes av kompensasjonsordningen er i stor grad skattytere som tidligere hadde krav på skattebegrensning, men som en følge av omleggingen i 2011 ikke lenger har krav på det.

Kompenseringen i 2013 er halvparten av det den var i 2012.

For de fleste vil det bare være ubetydelige skatteendringer fra 2012 til 2013. Noen grupper kommer imidlertid dårligere ut. Av Rolf lothe og Kjell MAgne RylAnd

Skatteåret 2013:

For disse øker skatten


Eksempel: Johan har en alders-pensjon på 250.000 kroner og 40.000 kroner i renteutgifter. Etter nye regler øker skatten hans i 2012 med nesten 11.000 kroner. Han vil få kompensert 58 prosent av skatteøkningen ut over 600 kr. I 2013 får han bare kompen-sert 29 prosent av skatteøkningen, noe som betyr en økning av skatten med omtrent 3.000 kroner, sammenlignet med 2012.

Personer med utleieeiendommerLigningsverdien på sekundærbolig og

næringseiendom økes fra 2013. Dette kan resultere i høyere formuesskatt for eierne av slike eiendommer. For 2012 verdsettes sekundærboliger til 40 pro-sent av anslått markedsverdi, mens sat-sen økes til 50 prosent for 2013. Det gjøres endringer med tilsvarende virk-ning for næringseiendom.

Eksempel: En sekundærbolig med en virkelig verdi på kr 3 mill. hadde for inntektsåret 2012 normalt en ligningsverdi på kr 1,2 mill. For inn-tektsåret 2013 øker ligningsverdien til kr 1,5 mill. Økningen i ligningsverdi på 300.000 kroner tilsier isolert sett

en økning i formuesskatten på 3.300 kroner. Fribeløpet er økt for å kom-pensere noe for dette. I tillegg justeres ligningsverdien etter prisutviklingen i boligmarkedet.

Eksempel: For en næringseien-dom med en verdi på kr 10 mill., vil ligningsverdien gjennomsnittlig øke fra kr 4 mill. til kr 5 mill. Hvis eier har formue høyere enn fribeløpet, øker formuesskatten på eiendommen fra 44.000 kroner til 55.000 kroner.

MISTER SKATTEKLASSE 2:F�ra 2013 faller retten til skatteklasse 2 for enslige forsørgere. Mange av de som mister fradraget vil imidlertid kunne nyte godt av et nytt særfradrag.

Gratis telefonbistandGratis telefonbistandMedlemmer av Skattebetalerforeningen har Medlemmer av Skattebetalerforeningen har tilgang til 30 minutters gratis juridisk bistand tilgang til 30 minutters gratis juridisk bistand innen skatt og avgift hvert år.innen skatt og avgift hvert år.

Skriftlig bistandSkriftlig bistandVi kan hjelpe våre medlemmer med skriftlig bistand til utredning av skatte- og avgiftsspørsmål og utarbeidelse av klager.

SkattebetalerenMedlemmer av Skattebetalerforeningen mottar medlemsbladet Skattebetaleren.

Skatte- og avgiftskurs Skattebetalerforeningen arrangerer årlig en lang Skattebetalerforeningen arrangerer årlig en lang rekke kurs med skattefaglige temaer. Rabatt for rekke kurs med skattefaglige temaer. Rabatt for medlemmer.medlemmer.

Skatt.noSkatt.noNettstedet skatt.no har en rekke tjenester kun for Nettstedet skatt.no har en rekke tjenester kun for medlemmer. Her finner du svært mye informasjon medlemmer. Her finner du svært mye informasjon om skatt.om skatt.

Gratis frokostmøterGratis frokostmøterMedlemmer av Skattebetalerforeningen kan delta Medlemmer av Skattebetalerforeningen kan delta gratis på foreningens frokostmøter.gratis på foreningens frokostmøter.

Esso-avtalenEsso-avtalenAvtalen gir våre privatmedlemmer 32 øre i rabatt Avtalen gir våre privatmedlemmer 32 øre i rabatt på pumpeprisen på bensin eller diesel. Avtalen på pumpeprisen på bensin eller diesel. Avtalen inkluderer også 20 prosent rabatt på bilvask.inkluderer også 20 prosent rabatt på bilvask.

NYHET: Sparebank1 Oslo AkershusNYHET: Sparebank1 Oslo AkershusVåre medlemmer får svært gode betingelser Våre medlemmer får svært gode betingelser både på lån og forsikring hos Sparebank1. For mer både på lån og forsikring hos Sparebank1. For mer informasjon se skatt.no/sparebank1/informasjon se skatt.no/sparebank1/

NordnetNordnetVåre medlemmer kan handle aksjer til svært Våre medlemmer kan handle aksjer til svært fordelaktige priser. Gjelder både for nybegynnere fordelaktige priser. Gjelder både for nybegynnere og mer erfarne aksjehandlere. Delta på gratis kurs og mer erfarne aksjehandlere. Delta på gratis kurs om aksjer og aksjehandel.om aksjer og aksjehandel.

SkattefoldernSkattefoldernI den lille trykksaken Skattefoldern finner du I den lille trykksaken Skattefoldern finner du skattesatser og annen nyttig informasjon i et lite skattesatser og annen nyttig informasjon i et lite og lett håndterlig format.og lett håndterlig format.

Rabatt på bøker og tidsskrifterRabatt på bøker og tidsskrifterSkattebetalerforeningen utgir bøker og tidsSkattebetalerforeningen utgir bøker og tids-skrifter innen skatt og avgift. Våre medlemmer får skrifter innen skatt og avgift. Våre medlemmer får rabatt på abonnement.rabatt på abonnement.

Gyldendal Rettsdata SkatterettGyldendal Rettsdata SkatterettInneholder alle relevante skatte- og avgiftslover, Inneholder alle relevante skatte- og avgiftslover, Utvalget, meldinger fra Skattedirektoratet, Utvalget, meldinger fra Skattedirektoratet, Norske regnskapsstandarder, Lignings-ABC og Norske regnskapsstandarder, Lignings-ABC og mye mer. 15 prosent rabatt første år.mye mer. 15 prosent rabatt første år.

Nøkkelen til selvangivelsenNøkkelen til selvangivelsenNøkkelen til selvangivelsen er Nøkkelen til selvangivelsen er Skattebetalerforeningens håndbok om selvangiSkattebetalerforeningens håndbok om selvangi-velse og skatt.velse og skatt.

Aktiviteter 2013Januar

September

Mai

Februar

Oktober

Juni

Mars

November

Juli

April

Desember

August

Medlemsarrangement 22. januar: Medlemsarrangement 22. januar: Frokostmøte for foreldre og Frokostmøte for foreldre og ungdom med vekt på sparing .ungdom med vekt på sparing .Kurs: Praktisk skatte- og Praktisk skatte- og regnskapskurs.Storbykurs i Dubai i uke 3.Storbykurs i Dubai i uke 3.

Kurs: Storbykurs i uke 37.Storbykurs i uke 37.

Fagdager i Oslo.Fagdager i Oslo.Fagdag i StavangerFagdag i Stavanger

GeneralforsamlingGeneralforsamling

Medlemsarrangement:Medlemsarrangement:Frokostmøte.Frokostmøte.

Totimers MVA-kurs 12. februar:Totimers MVA-kurs 12. februar:De siste nyhetene og to timer De siste nyhetene og to timer oppdateringoppdateringTotimers kurs 19. februar:Totimers kurs 19. februar:Aktuelle nyheter og endringer. To Aktuelle nyheter og endringer. To timer oppdatering.timer oppdatering.

Medlemsarrangement: Frokost Frokost-møte om statsbudsjettet dagen møte om statsbudsjettet dagen etter statsbudsjettet legges frem.etter statsbudsjettet legges frem.Kurs:Kurs: Temadager i Oslo, Bergen, Temadager i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim.Stavanger og Trondheim.

Medlemsarrangement 4. juni:Medlemsarrangement 4. juni:Frokostmøte om arv og arveavgift.Frokostmøte om arv og arveavgift.

Skatte- og avgiftsdagen 12. mars.Skatte- og avgiftsdagen 12. mars.Følg med på skatt.no.

Kurs:Kurs: Privatrådgiverdagen. Privatrådgiverdagen.Regnskapsførerdagen.Regnskapsførerdagen.Praktisk skatte- og regnskapskurs.Praktisk skatte- og regnskapskurs.Sydenkurs uke 47.Sydenkurs uke 47.

Sommerstengt i uke 29 og 30.Sommerstengt i uke 29 og 30.

Skattebetalerdagene uke 14 og 15: Skattebetalerdagene uke 14 og 15: Vi reiser rundt i byer og tettsteder Vi reiser rundt i byer og tettsteder i Norge med korte foredrag om i Norge med korte foredrag om selvangivelsen. Mulighet for konfeselvangivelsen. Mulighet for konfe-ranser. Følg med på skatt.no.ranser. Følg med på skatt.no.

Kurs: Praktisk skatte- og Praktisk skatte- og regnskapskurs hele desember.regnskapskurs hele desember.

Kurs: Bedriftsinterne kurs.Bedriftsinterne kurs.

Dine medlemsfordelerDine medlemsfordeler

S � / �� 23

I desember får vi ska� ekortene for 2013 på vanlig måte, altså at det kommer i posten og vi som

arbeidstakere er ansvarlige for å le-vere det videre til arbeidsgiver sånn at ska� etrekket blir riktig. Samtidig er årets ska� ekort er de siste i historien – i desember 2013 vil vi bare mo� a en såkalt ska� etrekksmelding, som ikke skal leveres arbeidsgiver. Arbeidsgiver vil da selv innhente de opplysningene som trengs, og eventuelt justere disse.

Årsaken er overgang til såkalt elek-tronisk ska� ekort. Arbeidsgivere inn-henter ska� ekortene i Altinn, både ved begynnelsen av hvert inntekstår, og hver gang ska� ekortet er endret. Når en arbeidstaker får endret ska� ekort, mo� ar arbeidsgiver varsel fra Altinn om de� e. Den ansa� e vil mo� a en

ska� etrekksmelding før inntektsåret, med oversikt over hva ska� emyndig-hetene regner med man vil ha i inntekt formue og fradrag.

Den ansatte har kontrollArbeidsgiver har bare lov til å hente ska� ekort for personer de skal ut-betale trekkpliktige ytelser til. Skat-tedirektoratet registrerer hvem som har e� erspurt ska� ekort for ska� yter, og ska� ekontoret skal utarbeide nye ska� etrekksmeldinger dersom det blir gjort endringer i ska� ekortet, el-ler når nye arbeidsgivere e� erspør ska� ekortet.

Ordning med elektronisk ska� ekort trer i kra� fra 2014.

Det er en prøveordning fra 2013 (ska� ekortene som sendes ut nå i

desember), men i år må arbeidsgiver fortsa� samle inn ska� ekort på papir selv om opplysningene er mo� a� elek-tronisk fra Ska� edirektoratet.

Forskuddstrekkreglene som førReglene for selve ska� etrekket er ikke endret. Fortsa� er det slik at hvis ar-beidsgiver ikke vet hva som er riktig trekk må han trekke 50 prosent av løn-nen, eventuelt 30 prosent hvis det gjel-der pensjon. Riktignok kan arbeidsgi-ver i januar fortsa� forholde seg til det gamle ska� ekortet, men fra februar må det nye kortet være på plass for unngå 50 % trekk.

Reglene om halvt trekk i desember og en trekkfri måned i løpet av som-meren er også som før.

Fra 2013 blir det endringer:

Siste år med skattekortSkattekortet på papir er snart moderne historie. Skattekortet for 2013 er det siste som kan komme på papir.AV GRY NILSEN

24 S � / ��

Loven, som ble vedta� tilbake i 2010, har ennå ikke trådt i kra , men e� er planen skal

den tre i kra 1. juli 2013. Med den nye loven overføres an-

svaret for vergemål fra kommunene til fylkesmennene. Det innebærer at begreper som overformynderi og hjel-peverge blir historie. Det er nå fylkes-mannen i hvert enkelt fylke som blir første instans og har ansvaret for ver-gemål. I tillegg er det oppre� et en sen-tral vergemålsmyndighet på Hamar.

Mange kjenner sikkert til ordnin-gen med verge, men med endringene i den nye loven kommer det også nye muligheter. Et av hovedforslagene i loven er individtilpasset vergemål for voksne med mulighet til å frata den re� slige handleevnen helt eller delvis.

I tillegg er reglene om barns re� til for eksempel å inngå avtaler moderni-sert. Hovedregelen om at barn under 18 år ikke har re� slig handleevne, opp-re� holdes.

FremtidsfullmaktEt ord som kommer til å bli brukt mye fremover er «fremtidsfullmakt». Det-te er omtalt som et privat og � eksibelt alternativ til vergemål. Reglene gir alle myndige personer adgang til å se� e opp en fremtidsfullmakt som fastset-ter hvem som skal representere perso-nen om han eller hun senere i livet ikke lenger kan ivareta sine interesser.

I fullmakten kan fullmaktsgiveren også fastse� e nærmere bestemmelser for hvordan hans eller hennes øko-nomiske eller mer personlige forhold skal ordnes. En fremtidsfullmakt kan omfa� e både økonomiske og person-lige forhold, og den kan begrenses til å gjelde kun bestemte områder.

Et praktisk eksempel på person-lige forhold som kan omfa� es, er hvor vedkommende skal bo. En kan i personlige forhold komme innenfor anvendelsesområdet for myndighet i helse- og sosialsaker. Slike forhold kan omfa� es av en fremtidsfullmakt, men den gir ikke fullmektigen større myndighet enn det som ellers er gi� til pårørende i helselovgivningen.

I tillegg kan fullmakten gi fullmek-tigen tillatelse til å selge boligen når fullmaktsgiveren for eksempel blir innlagt på institusjon. Fullmakten kan også beny� es til å skissere hvordan man vil at pengene dere� er skal for-deles på eventuelle arvinger (se egen ramme for eksempel på fullmakt).

Formelle kravDet er et krav at fremtidsfullmakten skal være skri lig. Den skal dessuten bevitnes av to vitner som fullmakts-giveren har godta� , og som er til stede sammen og vet at dokumentet skal være en fremtidsfullmakt. Mens vitnene er til stede, skal fullmaktsgi-veren skrive under dokumentet eller vedkjenne seg sin underskri . Vitne-ne skal underskrive dokumentet mens

fullmaktsgiveren er til stede.Vitnene må ha fylt 18 år og må ha

evne til å forstå betydningen av under-skri en. Fullmektigen kan ikke være vitne. Det samme gjelder fullmekti-gens ektefelle, samboer, foreldre, barn og barnebarn. Lovens formkrav (§ 81) må også være oppfylt for at dokumentet skal være gyldig som fremtidsfullmakt.

Fullmakten kan først tre i kra når fullmaktsgiveren på grunn av sinnsli-delse, som i mange tilfeller kan være demens, eller en annen form for al-vorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfa� es av fullmakten.

Nærstående sikresDet skal innføres en egen legalfull-

Ny vergemålslov fra 1. juli 2013:

Overformynderi blir historieTil sommeren får vi en helt ny vergemålslov, og dermed får kom munene ikke lenger ansvaret for vergemål. Det skal etter planen gi de som trenger det større sikkerhet. AV STIG FLESLAND OG GRY NILSEN

1. Den medisinske tilstanden er angitt i lovenSinnslidelse – herunder demensPsykisk utviklingshemmingRusmisbrukAlvorlig spilleavhengighetAlvorlig svekket helbred

2. Man er ikke i stand til å ivareta sine interesser. I til-legg må den medisinske tilstanden være årsak til at man ikke er i stand til å ivareta egne interesser.

3. Det må være et konkret behov for verge. Noen få eksempler: salg eller kjøp av bolig, behov for å få orden på en vanskelig økonomisk situasjon, forhin-dre utkastelse mm.

4. Samtykke er gitt der det er mulig5. Vergemålsordningen er i utgangspunktet en frivillig

ordning. Den som har behov for verge må samtykke, såfremt man selv er i stand til å forstå hva samtykket innebærer.

1. Den medisinske tilstanden er angitt i loven

Vilkår for vergemål

S � / �� 25

makt for nærstående. Som nærstå-ende regnes først ektefelle eller sam-boer, dernest barn, barnebarn og foreldre. Bestemmelsen gir den som er nærstående re� til å representere et familiemedlem som på grunn av sinnslidelse eller alvorlig svekket hel-bred ikke lenger er i stand til å ivareta sine økonomiske interesser.

Fullmakten er begrenset til å fore-ta økonomiske disposisjoner som gjelder familiemedlemmets bolig og daglige underhold. Formålet er å sikre at personens nærmeste kan bistå den det gjelder med betaling av husleie, betaling av strøm og TV-lisens, betaling av avdrag på allerede gyldig oppre� ede låneavtaler, si opp betalingsoppdrag som ikke lenger er relevant osv.

Forvaltning av midlerE� er den nye vergemålsloven skal � nansielle eiendeler utover 2 G plas-seres i bank på individuelle konti og i eierens navn.

Ut fra denne forutsetningen har vergemålsprosjektet arbeidet med å � nne en god modell for forvaltning av midler på kapitalkonti, og har kommet fram til en modell hvor selvbestem-melse vil stå sentralt.

Den sentrale vergemålsmyndig-heten, som altså skal ligge på Hamar, skal etablere nasjonale avtaler om vil-kår for plasseringene og hvilke banker som kan ta imot midlene. Vergen skal så sammen med den han eller hun er verge for, velge hvilken plassering som passer best for innskuddene i en eller � ere av de bankene som sentral verge-

målsmyndighet har inngå� avtale med.Det vil, før loven trer i kra� , bli lagt

frem en oversikt over de valgte ban-kene, med ulike renter og plasserings-alternativ. Det vil fortløpende gjøres en rangering av bankene. Rangeringen vil vise hvem som tilbyr de beste vil-kårene på de forskjellige plasserings-alternativene. Vergene kan velge å omplassere midlene ut i fra eventuelle endringer i vilkår som fremkommer av denne løpende oversikten.

Eventuelle u� ak og innskudd fra ka-pitalkontoene som vergen velger å plas-sere pengene på, krever godkjenning fra Fylkesmannen. For de vergene som for-valter en � nansiell formue på over 2 mill. kr, må plasseringen spres på � ere banker, for å ivareta innskuddsgarantien som pr. i dag er fastsa� til 2 mill. kr. pr. bank.

NY VERGEMÅLS-LOV: Fra neste sommer kan en egen fremtidsfullmakt gjøre det enklere å planlegge fremtiden.

Eksempel hentet fra vergemålsportalen, vergemal.no: « Undertegnede ....................................., fnr ......................,gir herved følgende person fullmakt til i fremtiden å representere meg, og handle på mine vegne, dersom jeg på grunn av sinnslidelse, demens eller alvorlig svekket helbred, ikke lenger er i stand til å ivareta sine egne interesser:....................................................... ......................................... :........ .........................Fullmektigens navn: Adresse: fnr:

Fullmakten trer i kraft fra det tidspunkt det foreligger erklæring fra min lege på at jeg ikke kan ivareta egne interesser. Fullmektigen har rett til å innhente legeerklær ing om min helsetilstand, for å godtgjøre at jeg er ute av stand til å vareta mine interesser.Min fullmektig skal ved ikrafttredelse underrette meg og min ektefelle om full-maktens ikrafttredelse og om dens innhold. Hvis min ektefelle eller samboer ikke lenger er i live skal mine øvrige nære slektninger underrettes.

Fullmakten gir min fullmektig rett til å ivareta mine økonomiske interesser ved:Å disponere mine konti til betaling av mine utgifterÅ sørge for at mine barn ........................................... og ................................................ får utbetalt inntil det arveavgiftsfrie beløp hvert år i gave, så lenge min økonomi gir rom for det. Det skal alltid være tilbake minimum kr .................. av mine likvide midlerÅ sørge for at min leilighet i .......................................................................... blir solgt på det tidspunkt jeg får fast sykehjemsplass. Midlene fra salget, etter at all min gjeld er betalt, skal deles likt mellom mine barn.

Min fullmektig har krav på å få dekket sine utgifter av mine midler og skal hvert år kunne beregne seg et rimelig vederlag for sitt arbeid som fullmektig, begren-set til ............. (Fullmektigen skal ha opplysnings- eller årlig regnskapsplikt overfor mine barn..........)Oslo, ..... .............. 2013 ................................................... Som særskilt tilkalte vitner bekrefter vi herved at ovenstående fremtidsfull-makt i dag, mens vi begge var tilstede samtidig, ble undertegnet av fullmakts-giver......................., og at han vedkjente seg den som sin vilje om han i fremtiden ikke skulle være i stand til å ivareta sine egne interesser.

Vi er ikke fullmektiger etter fullmakten og underskriver herved etter hans eget ønske, mens han selv er til stede, og bekrefter at han har opprettet fremtidsfull-makten av egen fri vilje.Sted: ..................................... dato: .......................»


Som ledd i pensjonsreformen foreslås nye former for pen-sjonsordninger på jobb. Disse

endringene vil få betydning for mange arbeidstakere i Norge, og deres frem-tidige pensjonsnivå. Mange bedrifter går nå over til innskuddspensjon, og en mulig forbedring av innskuddspen-sjonsordningen kan bety mye for den enkelte arbeidstaker.

I sommer la Banklovkommisjonen frem sitt forslag til kollektiv tjeneste-pensjonsordning – et forslag som vil

berøre alle med ytelsespensjon i privat sektor. Nå har også alle parter som skal uttale seg fått uttale seg i en hørings-runde.

Privat hybridpensjon Med pensjonsreformen av 2011 kom store endringer i reglene for utbeta-ling og opptjening av alderspensjon i folketrygden. Samtidig ble det inn-ført ny AFP-ordning i privat sektor. Nå har myndighetene gått videre til neste store reform innen privat sektor:

omlegging av skattefavoriserte tjenes-tepensjonsordninger– ytelsespensjon og innskuddspensjon.

I det forslaget som ble lagt frem av Banklovkommisjonen 29. juni 2012 er det skissert et opplegg for å moder-nisere disse ordningene og tilpasse dem til folketrygdreformen. I dette forslaget har man latt seg inspirere av folketrygdens «hybridsystem», altså en blanding av forsikringsprodukt, slik som dagens foretakspensjon, og et spa-rebasert system, slik som dagens inn-

Din økonomi etter arbeidslivet:

Nye tjenestepensjonsordningerKnapt noe felt innen privatøkonomien din har blitt gjenstand for så store omveltninger som pensjonen har vært gjennom de siste årene. Nå kommer det snart enda en ny pensjons-ordning. Av Stig FleSlAnd og gry nilSen


skuddspensjonsordning. Med andre ord en fordeling av risiko og kostnad.

Hvorfor endringer?Da TPES-ordningen, som er forløpe-ren til dagens foretakspensjonsord-ning, ble innført i 1968 så verden gan-ske annerledes ut. Både rentenivået og levealderen har endret seg betraktelig siden da – rentenivået har sunket dra-matisk, og Norges befolkning lever adskillig lenger. Forsikringsselskapene må dessuten forholde seg til endrede

kapitalkrav. Endringene har ført til problemer

for både forsikringsselskapene og be-driftene.

I tillegg er reglene for regnskaps-føring av bedriftens pensjonsforplik-telser endret, slik at bedrifter med foretakspensjonsordninger må ba-lanseføre fremtidige pensjonsforplik-telser. At fremtidige pensjonsforplik-telser må balanseføres i bedriftenes regnskaper er en av flere årsaker til at mange bedrifter går over fra foretaks-

pensjon til innskuddspensjon. Vel-ger bedriften grunnmodellen er som hovedregel bare årets innskudd som skal føres som kostnad, og ingenting i balansen.

Dagens innskudds- og foretakspen-sjon er begge skattefavorisert. Den ansatte skatter ikke av arbeidsgivers premie/innskuddsbetaling, og inne-stående beløp er ikke skattepliktig formue. Også nye ordninger vil på samme måte være skattefavorisert og med de samme begrensninger. Pen-

28 S � / ��

sjonsordningene må være kollektive, altså omfa� e (tilnærmet) alle ansa� e, bare lønn opp til 12 G gir pensjons-opptjening, og det er gi� begrensning i premie/ytelsesnivå.

To typer tjenestepensjonI det nye forslaget foreslås det at bedrif-tene kan velge mellom en «standard-modell» eller en «grunnmodell». Begge ordninger er ne� oordninger, med andre ord slik at beregningen av pensjonen ikke er kny� et til hva som utbetales fra folketrygden.

Standardmodellen ligner på dagens foretakspensjon, blant annet med muligheter for årlig oppregulering av pensjonsopptjeningen på grunnlag av lønnsutvikling. Bedri� en vil kunne sikre arbeidstakeren en alderspensjon på om lag samme nivå som er normalt innenfor dagens foretakspensjon.

Standardmodellen vil medføre en-kelte framtidige pensjonsforpliktelser for foretaket som e� er regnskapsre-glene vil kreves balanseført, men om-

fanget av balanseføringen vil beløps-messig bli vesentlig redusert i forhold til det som nå gjelder for tilsvarende pensjon.

Grunnmodellen ligner på dagens innskuddspensjon og er beregnet på foretak som ønsker en forutberegne-lig årlig innbetaling og uten variable tillegg. I likhet med dagen innskudds-pensjonsordning er det ikke, eller i li-ten mulig grad, krav om føre opp fram-tidige pensjonsforpliktelser i balansen i regnskapet.

Årlig premiebetalingMaksimalgrenser

I pensjonsplanen for fastse� es hva foretaket årlig skal innbetale i årspre-mie for arbeidstakerne. Årspremien skal fastse� es i prosent av den enkelte arbeidstakers lønn. I standardmodel-len er maksimalgrensen foreslå� sa� til 7 prosent av lønn fra 0 til 12 G. I grunnmodellen er grensen sa� til 8 prosent for tilsvarende lønn.

Det er lagt opp til stor valgfrihet, og begge modellene kan utformes med sikte på ulike tjenestepensjonsnivåer, tilpasset bedri� enes egen økonomi og lønnsevne. Bedri� en kan i tillegg til ordinær premie betale inn en til-leggspremie for lønn mellom 7,1 og 12 G på inntil 18,1 prosent. De� e har sin bakgrunn i at det ikke gis opptjening i folketrygden over 7,1 G og at opptje-ningen i folketrygden for lønn inntil 7,1 G er basert på 18,1 prosent.

Den ansa� es egne innskuddLoven åpner for at de ansa� e selv

kan bidra til pensjonssparing i pen-sjonsordningen. I likhet med dagens ordninger kan de ansa� es tilskudd være inntil halvparten av maksi-malgrensen for årlig innskudd, og

samlet innskudd fra foretaket og ar-beidstakerne kan ikke overskride lo-vens maksimalgrenser.

Etableringen av tilskuddsordningen forutse� er at to tredeler av arbeidsta-kerne er enig om de� e og blir med i tilskuddsordningen. Den enkelte ar-beidstaker er gi� en re� til å reservere seg mot å bli med i tilskuddsordningen ved etableringen. For arbeidstakere som anse� es e� er de� e, vil tilskudds-ordningen være en del av arbeidsav-talen.

Oppbygging og reguleringPå samme måte som i folketrygden bygges det på et alleårsprinsipp der alle inntektsår i utgangspunktet vil telle likt for oppbyggingen av den an-sa� es pensjonsbeholdning.

Når vil de nye ordningene være på plass?Forslaget til ny lov har vært på høring, og nå skal Regjeringen arbeide med et forslag som legges frem for Stortinget. Dessuten må det utarbeides forslag til over-gangsregler. Dette er et prioritert område for Regjerin-gen, og nye ordninger kan være på plass allerede i 2014.

Hva med o� entlig sektor?Forslaget gjelder tjenestepensjonsordninger i privat sektor. Statsansatte har fremdeles en variant av ytelses-pensjon, nemlig Statens pensjonskasse, og kommunalt ansatte har også pensjon som ikke blir påvirket av reformen i privat sektor.

Når vil de nye ordningene være på plass?

Vanlige spørsmål


I tillegg de årlige innskuddene fra bedriftene, vil pensjonsbeholdnin-gene fra de som dør gå inn i den kol-lektive pensjonsbeholdningen (såkalt dødelighetsarv). Dette er ulikt dagens innskuddspensjon, hvor ubrukt pen-sjonsbeholdning går over til den ansat-tes arvinger.

I grunnmodellen vil den ansat-tes pensjonsoppbygging avhenge av avkastning på spart beløp. Det er begrunnelsen for at maksimalt årlig innskudd her er høyere enn i standard-modellen.

I standardmodellen er det lagt inn en reguleringspremie, knyttet til lønnsvekst, slik at den ansatte er sikret kjøpekraft.

Utbetaling av pensjonenFleksibelt uttak

Alderspensjon skal kunne utbetales fra 62 år, med fleksibelt uttak fra 62-75 år på samme måte som i folketrygden.

LevealdersjusteringVed beregningen av pensjonsytelse-

ne på utbetalingstidspunktet skal det skje en levealdersjustering basert på folketrygdens delingstall. Folketryg-den fastsetter hvert år forholdstall/delingstall for årskullet som fyller 61 år. Den levealderen som beregnes her er basert på hele befolkningen. Den yrkesaktive del av befolkningen har lengre levealder. Som følge av at fol-ketrygdens delingstall er fastsatt på grunnlag av en gjennomsnittsbereg-net dødelighet for hele befolkningen og at medlemmene i kollektive tjenes-

tepensjonsforsikringer vil kunne ha en forventet levealder som avviker fra dette, er det foreslått at det skal skje en bransjefastsatt justering av delingstal-let ...» En rekke høringsinstanser har hatt innvendinger til denne delen av forslaget, og det er sannsynlig at det endelige lovforslaget vil avvike noe fra det som har vært på høring.

Som hovedregel livsvarig utbetalingPensjonen skal som hovedregel

være livsvarig og utbetales til medlem-met dør, men det kan i pensjonsplanen fastsettes en tidsavgrenset pensjon med utbetaling til medlemmer har fylt 80 år, i alle tilfelle til pensjonen har løpt i minst 10 år. Dersom pensjonsbe-holdningen er av begrenset størrelse, er det gitt bestemmelser om forkortet utbetalingstid.

HYBRIDLØSNING:�De nye pensjonsordningene blir såkalte hybridløsninger, men de minner mest om innskuddsordningen vi kjenner i dagens løsning.


Nordmenn har lang tradisjon for å kjøpe hytte på fjellet eller ved sjøen. De senere

årene er det stadig flere som investerer i utlandet, og ifølge tall fra SSB har nærmere 50.000 personer ført opp bolig i utlandet på sin selvangivelse.

Dermed dukker spørsmålet fort opp: Hva bør man tenke på når man kjøper feriebolig i utlandet?

Valget av land skal vi ikke ofre så mange tanker her, men vi skal komme litt inn på forskjellene mellom de forskjellige landene rent skattemessig.

Tas med i selvangivelsenDet viktigste å huske på er uansett at det å eie fast eiendom, uansett om den ligger i Norge eller i utlandet, alltid vil påvirke skatten i eiendomslandet og her hjemme. Samtidig er det et viktig skille mellom hvilke skatter du skal betale i landet eiendommen ligger og hvilke skatter du skal betale i Norge.

For å begynne med de hjemlige forholdene: I utgangspunktet skal fritidsbolig i utlandet, uansett om det er en leilighet i Paris eller en mer utpreget feriebolig på Tenerife, behandles skattemessig som om eiendommen

lå i Norge. Altså at det er norske skatteregler som bestemmer hvor høy ligningsverdien blir og om man må skatte av en gevinst når man selger. Kort sagt er det norsk skatt på formue, inntekt og gevinst.

Det vil i praksis si at eiendommen skal oppgis i selvangivelsen, at gjelden skal tas med og at du får rentefradrag som reduserer inntekten dersom du har lån.

Slik finner man ligningsverdienNår det gjelder ligningsverdien av fritidsboligen er det kjøpesummen

Kjøpe bolig i utlandet:

Herlig, herlig – men mer jobbBoligkjøp i utlandet er populært, men kjøpet setter større krav til deg som skattyter enn dersom du bare har bolig i Norge. Av Gry NilseN

S � / �� 31

og/eller markedsverdien på sam-menlignbare fritidsboliger som styrer denne. Uanse� om du har en «som-merstuga» i Sverige, en strandleilighet i Cannes eller et hus i Spania må du gi opplysninger om boligen i selvangi-velsen. Få med hvor stor boligen er og hva kjøpesummen var. Basert på disse opplysningene se� er ska� ekontoret en ligningsverdi som om det var snakk om en hy� e i Norge. I praksis ser vi o e at ska� emyndighetene legger seg på 20 eller 25 prosent av markedsverdi.

Her er det viktig å passe på minst to ting. For det første er regelen at lig-

ningsverdien maksimalt skal se� es til 30 prosent av markedsverdi, og i til-legg skal prosentsatsen være på linje med fritidsboliger i hjemkommunen.

I de siste årene har vi for eksempel se� mange eksempler på dårlige bolig-markeder i enkelte land. Et av landene der prisene har falt kra ig er Spania, og det er dermed grunn til å tro at en del fritidsboliger her – og i lignende land – har en for høy ligningsverdi.

Skatt også i utlandetMen det er ikke bare på selvangivelsen du vil ha med informasjon om boligen.

Eier du for eksempel en fritidsbolig i Sverige må du for eksempel betale svensk eiendomsska� . O e er det slik at folk har forelsket seg i et sted, og ønsker å kjøpe noe der uanse� , men husk at der � este land ska� legger fast eiendom gjennom for eksempel doku-mentavgi og/eller eiendomsska� .

Det er også slik at du kan bli ska� lagt for gevinst ved salg, må betale arveav-gi osv. I mange tilfelle er den samlede ska� ebelastningen på fast eiendom høyere enn det vi er vant til i Norge, så det er viktig å ta med ska� ebelastning i regnestykket man se� er opp.

I disse landene skal du ikke ta med formue og/eller inn-tekt i norsk selvangivelse. Til gjengjeld får du heller ikke fullt rentefradrag. (Se også artikkel på side 33.)

Fast eiendom i utlandetHar du fast eiendom i et av de landene som er nevnt nedenfor, skal formue i og/eller inntekt av den faste eiendommen ikke beskattes i Norge. Se postene 2.8.5 og 4.6.1 under «Inntekter/fradrag og formue/gjeld med tilknytning til utlandet – føring i selvangivelsen».

Har du fast eiendom i et av de landene som er nevnt nedenfor, får du ikke fullt fradrag for gjeldsrenter og/eller gjeld. Se under «Gjelds- og gjeldsrentefradrag».

Hvis eiendommen ligger i et av de land som er nevnt nedenfor, skal formue og inntekt ikke beskattes i Norge. Det vil ikke bli fullt fradrag for gjeld og gjeldsrenter.

Hvis eiendommen ligger i et av de land som er nevnt nedenfor, skal inntekt ikke beskat-tes i Norge. Det vil ikke bli fullt fradrag for gjeldsrenter.

Hvis eiendommen ligger i Mexico, skal formue ikke beskattes i Norge. Det vil ikke bli fullt fra-drag for gjeld.

Gjeldsrentefradrag

BarbadosBeninBosnia HercegovinaBrasilFilippineneIndonesiaIsraelKenyaKinaKroatiaMarokkoMontenegroNederlandske AntillerSerbia

Sri LankaTunisiaTyrkiaUSAZimbabweEgyptElfenbenskystenJamaicaMalaysiaPakistanSør-KoreaTrinidad og TobagoZambia


Disse tre skattene bør du i hvert fall legge inn i beregningen:

■■ Dokumentavgift/stempelavgift ved kjøp

■■ Årlig eiendomsskattSkatt av gevinst ved salg

Det finnes ingen samlet oversikt over skattlegging av bolig i all verdens land. Normalt sett vil en aktiv bruk av inter-nett og/eller kontakt med den ambas-saden til det aktuelle landet hjelpe deg et godt stykke på vei. Alternativt kan du lese norske lokalaviser i vedkom-mende land, for eksempel Spaniaavi-sen. For å være helt sikker på å få opp-datert informasjon er det nok fornuftig å bruke en rådgiver, advokat, eller kontakte sentrale skattemyndigheter i vedkommende land.

Utleie av fritidsbolig i utlandetFor mange vil et kjøp av en fritidsbo-lig i utlandet også innebære en mulig-het til å tjene noen kroner på utleie av den samme boligen. Også her må du ta hensyn til skattereglene i utlandet. I tillegg må du ha minst ett øye på de norske reglene.

Du har nemlig mulighet til å trekke fra betalt skatt i utlandet på den nor-ske skatten. Dette kalles kreditfradrag, og for å vise hvordan det fungerer for norske skattytere er det best å bruke et eksempel:

Du har leid ut ferieleiligheten i Barcelona i fem uker for til sammen 50.000 kroner. Til spanske skattemyn-digheter har du betalt 8.000 kroner i skatt på utleien. I Norge skal du også skatte, men skatten reduseres her med de 8.000 kronene du betalte i utlandet. Dette gjøres ikke automatisk for deg

slik at du må selv fylle ut skjemaet RF-1147 manuelt, eller via Altinn, og legge dette ved selvangivelsen.

Ifølge norske regler for utleie av fri-tidsbolig må du skatte av 85 prosent av brutto leiebeløp over 10.000 kroner. Dermed blir den norske skattebelast-ningen slik:

Skattepliktig inntekt: (50.000-10.000)* 85 % * 28 % = 9.520,-

Allerede innbetalt beløp i Spania er 8.000 kroner, og dermed blir skatten i Norge 1.520 kroner (differansen mel-lom 9.520 og 8.000 kroner).

FradragsmuligheterNår det er norske skatteregler som i ut-gangspunktet gjelder for fritidsboligen inkluderer dette også fradragsmulig-hetene dine.

Det vanligste fradraget man vil ten-ke på er rentefradraget. Du vil få vanlig


rentefradrag ved kjøp av fritidsbolig i de aller fleste land. Det har ingen be-tydning hvor lånet er tatt opp eller om det er norsk eller utenlandsk eiendom som er stilt som sikkerhet for lånet.

I tillegg vil mange lure på om de for eksempel kan få fradrag for vedlike-hold. Det kan de på lik linje som i Norge – altså dersom det er en ren utleiebolig. I så fall trekkes vedlikeholdskostnadene fra ved beregning av eventuell skatte-pliktig netto leieinntekt. Også eien-domsskatt kan trekkes fra her.

Eksempel: Du leier ut leilighet i Frankrike for 100.000 kroner. Utgifter i forbindelse med leiligheten, for eksem-pel andel av eiendomsskatt, fellesutgif-ter, vedlikehold: 40.000 kroner. Skatt av netto leieinntekt i Norge (60.000 x 28 %): 17.400 kroner. Skatt betalt i Frankrike av leieinntekten 10.000 kro-ner. Da gjenstår 7.400 kroner som skatt

i Norge. Hvis du bare bruker boligen selv får du ikke fradrag for vedlikehold.

Spesialregel for noen landSå langt har vi omtalt det normale, altså hovedregelen. For noen land (se faktaboks) er det imidlertid slik at ei-endommen, og eventuelle inntekter av den, ikke skal tas med i norsk selvangi-velse. Heller ikke gevinst eller tap ved salg tas med i norsk selvangivelse.

Til gjengjeld får du heller ikke fullt fradrag for gjeld og gjeldsrenter. Skal du kjøpe fritidsbolig i utlandet, bør du der-for tenke over hvilket land du ønsker å lete etter feriedrømmen. Rentefradra-get avhenger av hvilken type skatteav-tale Norge har med landet, og kan ofte komme som en overraskelse for de som har kjøpt bolig i for eks empel Italia.

Kjøper du bolig i for eksempel Spania eller Frankrike påvirkes ikke

gjeldsrentefradraget, men ender du opp med en bolig i for eksempel USA eller Brasil får du ikke lenger fullt fra-drag for rentene dine.

Eksempel 1: Si du har en bolig i Norge til 4 millioner kroner, og kjøper en bolig i USA til 2 millioner kroner, slik at du totalt har en samlet formue på 6 millioner kroner. Da er 2/3 av for-muen din i Norge, og 1/3 i USA, og du får bare fradrag for 2/3 av rentene dine.

Eksempel 2. Boligen i Brasil har en ligningsverdi på 300.000 kroner, mens boligen din i Norge har en ligningsver-di på 600.000 kroner. Din totale brut-toformue er på 900.000 kroner, hvorav den brasilianske boligen står for 1/3 av verdien. 1/3 av din totale gjeld og gjeldsrenter vil du da ikke få fradrag for på selvangivelsen. Hvis du har renteut-gifter på 100.000 kroner, går du glipp av et rentefradrag på 34.000 kroner.

SPESIALREGEL FOR FALL: Har du fritidsbolig i Italia, for eksempel i Firenze, bør du klage på skatteoppgjøret de siste årene. Se egen artikkel.

34 S � / ��

Finansdepartementet har i en u� alelse av 23. november 2013 varslet at reglene om fradrag

for renteutgi� er skal endres. I dag blir rentefradraget redusert hvis en eier eiendom i utlandet som er unnta� be-skatning i Norge.

De� e endres for eiendom som lig-ger innenfor EØS-området: En har nå krav på fullt rentefradrag i Norge, selv om en eier bolig i et annet EØS-land som er unnta� beskatning i Norge. Det er ifølge Finansdepartementet et vilkår for fradragsre� at en ikke har få� fradrag for de samme gjeldsren-tene i det landet eiendommen ligger.

Slik virker detEt eksempel illustrerer hvordan regel-endringen slår ut:

Faktum: � Total global bru� o formue:

2 millioner kroner � Formue i fast eiendom i Italia:

600.000 kroner � Total global gjeld: 2 millioner

kroner � Totale globale gjeldsrenter:

70.000 kronerFør regelendringen:3/10 av formuen ligger i unntaksskat-teavtaleland (600.000/2 mill.) - det vil si at gjeld og gjeldsrentene skal redu-seres med 3/10. Følgelig � kk en bare fradrag for 1.4 millioner kroner i gjeld og 49.000 kroner i gjeldsrenter.E� er regelendringen:E� er regelendringen har en krav på fradrag for gjeldsrentene på 70.000

kroner fullt ut. Det er ikke varslet noen endring vedrørende fradrag for selve gjelden, slik at en i eksemplet fortsa� bare vil ha krav på fradrag for 1,4 mil-lioner kroner i gjeld.

Klag før nyttår!Endringen som er varslet fra Finansde-partementet kommer som følge av en u� alelse fra EFTAs overvåkingsorgan, ESA. De konkluderer med at reglene som begrenser norsk rentefradrag er i strid med EØS-avtalen. Reglene har hele tiden vært i strid med EØS-avta-len, og de� e betyr at en bør klage på tidligere års ligninger dersom en har fast eiendom i EØS-statene Tyskland, Belgia, Italia, Malta, Bulgaria eller Portugal.

Ska� emyndighetene vil ventelig hevde at ligningen bare kan endres tre år tilbake i tid på grunn av regelen i ligningsloven § 9-6 nr. 2. Denne be-stemmelsen går ut på at ligningen bare kan endres tre år tilbake i tid (regnet fra utgangen av inntektsåret) når feilen ved ligningen skyldes at ska� emyn-dighetene har anvendt ska� ereglene feil. Dersom en klager før årsski� et 2012/2013, vil en sannsynligvis få en-dret ligningen for årene 2009 til 2011, mens dersom en klager e� er årsski� et vil en sannsynligvis bare få endret lig-ningen for 2010 og 2011.

Selv om ska� emyndighetene sann-synligvis vil påberope seg treårsrege-len, bør en for sikkerhets skyld klage på ligningen for de siste ti årene en har ha� eiendom i utlandet.

Fnr 123456 78910 – Ola Nordmann

Klage på ligningen for årene 2002 til 2011Jeg påklager herved ligningen for årene 2002 til 2011. Jeg har i alle årene eid eiendom i Italia, og som en følge av dette fått redusert mitt fradrag for gjeldsrenter i Norge.

Finansdepartementet varsler i uttalelse av 23. november 2013 at reglene vil endres, og at det vil bli gitt fullt rentefradrag selv om en har fast eiendom i et såkalt unntaktsskatteavtaleland innenfor EØS-området. Finansdepartementets uttalelse kommer som følge av en uttalelse fra ESA som konkluderer med at den tidligere reduksjonen i rentefradraget er i strid med EØS-avtalen.

Jeg legger til grunn at reduksjonen i mitt rentefra-drag som følge av at jeg eier fast eiendom i Italia hele tiden har vært i strid med EØS-avtalen, og jeg ber om at mine tidligere ligninger endres på dette punkt. Jeg krever altså fullt fradrag for mine gjeldsrenter for årene 2002 til 2011.

Med vennlig hilsen Ola Nordmann

Eksempel på klage

Norge tilpasser seg EU-krav:

Krev fullt fradrag!En gledelig nyhet til deg som har eiendom i Tyskland, Italia, Belgia, Malta, Bulgaria eller Portugal: Du har krav på fullt rentefradrag ved ligningen. AV ROLF LOTHE

FRADRAG PÅ MALTA: Har du feriebolig på for eksempel Malta bør du klage på skatteoppgjøret de siste årene.


Har du barnet i barnehage eller i skolefritidsordning er det normalt tilstrekkelig å

sjekke at egenbetalingen er forhånds-utfylt i selvangivelsen. Fullt så enkelt er det ikke ved privat barnepass. Har du for eksempel au pair som pas-ser barnet i hjemmet må du i tillegg trekke skatt av lønnen og sende lønns- og trekkoppgave til skatte-myndighetene.

Barnet passes i eget hjem – Au pair/praktikantSelv om du i skattemessig sammen-heng er arbeidsgiver for au pairen/ praktikanten, skal du ikke betale ar-beidsgiveravgift.

Som arbeidsgiver er du imidlertid pliktig til å trekke skatt av lommepen-gene/ lønnen. Grunnlaget for skatte-trekket (forskuddstrekket) er lønnen, eventuelt med tillegg av verdien for fri

kost og losji. Satsene for fri kost og lo-sji for det kommende året kunngjøres i desember, se http://www.skatteeta-ten.no/no/ Tabeller-og-satser/Kost-og-losji.

Eventuelt norskkurs som er avtalt i au pair-kontrakten er ikke en skatte-pliktig ytelse og skal derfor ikke være med i grunnlaget for skattetrekket. Hvis au pairen eller praktikanten ikke leverer skattekort, skal det trekkes 50

Skattemessig behandling av privat barnepass:

Hva må du passe på?Med bedret barnehagedekning er det færre som benytter seg av privat barnepass. Det er imidlertid fortsatt mange som må, eller som velger, å benytte seg av dagmamma eller au pair/praktikant. Er du en av disse er det viktig at du er klar over hvilke plikter som følger med.AV KJELL MAGNE RYLAND


prosent skatt. Du skal ikke trekke skatt i en halv månedslønn i desember.

Feriepenger som du betaler ut året etter opptjeningsåret, dvs. i fe-rieåret, skal du ikke trekke skatt i da forskuddstrekket for feriepengene gjennomføres ved trekk i årets øvrige lønnsutbetalinger. Utbetaler du deri-mot feriepenger i opptjeningsåret, skal du trekke skatt på vanlig måte.

Det er unntak fra plikten til å foreta forskuddstrekk når det gjelder små lønnsutbetalinger. Du kan unnlate å trekke skatt dersom:

■■ lønnen ikke overstiger 4.000 kroner i løpet av inntektsåret.

■■ samlet forskuddstrekk i oppgjørs-perioden ikke overstiger 200 kroner

■■ lønnen ikke overstiger 1.000 kroner i samme oppgjørsperiode

Du er arbeidsgiverÅret blir delt inn i seks oppgjørspe-rioder, hver på to kalendermåneder (januar-februar, mars-april, mai-juni, juli-august, september-oktober og november-desember). Merk at unnta-kene kun gjelder selve forskuddstrek-ket. Selve skatteplikten og plikten til å sende inn oppgjørsblanketten følger andre regler.

Som arbeidsgiver skal du sende inn lønns- og trekkoppgave for au pairen/ praktikanten. Du kan velge mellom to oppgjørsmåter for skattetrekket. Der-som du benytter «forenklet oppgjørs-ordning», skal melding om lønnen og

oppgjør for skattetrekk sendes til skat-teoppkreveren i bostedskommunen samtidig med at au pairen/praktikan-ten får utbetalt lønnen. Du bruker da skjema RF-1049 «Oppgjørsblankett for private arbeidsgivere».

Oppgavene viser lønn og skatte-trekk ved hver lønnsutbetaling. Opp-gaveskjemaet kan du fylle ut og sende inn elektronisk til skattemyndighetene gjennom Altinn. Da får du automa-tisk et kundeidentifikasjonsnummer (KID) og kontonummer for innbeta-ling av skatten (forskuddstrekk).

Har du ikke tilgang til elektronisk levering, kan du fylle ut og levere pa-pirblankett. Merk deg at du ikke kan benytte den forenklede oppgjørsord-ningen dersom du har gitt barnepasser kontante utgiftsgodtgjørelser utenom lønnen eller andre naturalytelser enn kost og losji, f.eks fri telefon eller bil-godtgjørelse.

Etter den forenklede ordningen skal du ikke sende samlet lønns- og trekk-oppgave i januar slik andre arbeidsgi-vere må gjøre. Au pairen må derfor ta vare på blanketten(e) for kontroll av selvangivelsen.

Alternativt oppgjør Velger du i stedet å benytte den «al-ternative oppgjørsformen», leverer du en lønns- og trekkoppgave (RF-1015) som viser hvor mye au pairen/praktikanten har tjent og er trukket i skatt i løpet av året. Inntekten inn-berettes i kode 134 «Godtgjørelse til

dagmamma eller praktikant som pas-ser barn i barnets hjem». Fristen for å levere oppgaven er 31. januar året etter inntektsåret. Forskuddstrekket settes på egen bankkonto frem til du betaler til skatteoppkreveren i din bo-stedskommune senest 15. januar året etter inntektsåret. Velger du å sende papiroppgave må du i tillegg sende inn skjema RF-1025 «Årsoppgave for arbeidsgiveravgift - Følgeskriv til lønns- og trekkoppgaver». Fristen for å sende inn RF-1025 er 20. januar året etter inntektsåret.

Dersom du benytter den alterna-tive oppgjørsformen må du registrere arbeidsforholdet i NAV Aa-registeret (arbeidsgiver - og arbeidstakerregiste-ret). Som privat arbeidsgiver benytter du ditt fødselsnummer som organisa-sjonsnummer. Fødselsnummeret skal brukes i kontakten med likningsmyn-dighetene og NAV.

Den oppgjørsmåten du velger, må du holde deg til gjennom hele året. Du kan lese mer om de forskjellige opp-gjørsmåtene på skatteetaten.no.

DU HAR KONTROLL: Hvis du har praktikant eller au pair hjemme har du også arbeidsgiveransvar. Det innebærer at du må sende inn en rekke oppgaver.

S � / �� 37

Fradragsberettiget lønnLønnen som du betaler au pairen/praktikanten vil være fradragsberet-tiget som betaling for barnepass. Du må imidlertid betale via bank for å ha fradragsre� ved betaling som samlet utgjør 10.000 kroner eller mer i løpet av året. Flere betalinger som gjelder samme avtale om barnepass, regnes som en betaling ved vurdering av be-løpsgrensen, for eksempel ved betaling hver måned for fast barnepassordning.

Har du ført opp au pairens lønn som betaling for barnepass i meldingen til ska� oppkreveren (LTO-kode 134), skal beløpet bli overført til posten for foreldrefradrag i selvangivelsen din. Selv om beløpet skal være forhåndsut-fylt anbefaler vi at du likevel kontrol-lerer at beløpet er kommet med når du mo� ar selvangivelsen.

Barnet passes i dagmammaens hjem (ikke familiebarnehage)Dersom dagmammaen passer barnet di� hjemme hos seg selv, er du ikke arbeidsgiver. Når du ikke er arbeids-giver, trenger du heller ikke registrere

arbeidsforholdet i NAV Aa-registeret eller trekke ska� av lønnen.

Du er imidlertid pliktig til å levere lønnsoppgave (skjema RF-1015) over det du har betalt til dagmammaen i løpet av året. På oppgaven skal du bruke kode 404 «Godtgjørelse til dagmamma som passer barnet i dag-mammaens hjem». Lønnsoppgaven kan sendes elektronisk via altinn.no. Fristen for å levere oppgaven er 31. ja-nuar året e� er inntektsåret. Velger du i stedet å sende lønnsoppgaven på papir er fristen for levering 20. januar året e� er inntektsåret. Dersom du leverer papirutgaven, må du i tillegg fylle ut et følgeskriv til lønnsoppgaven RF-1025 «Årsoppgave for arbeidsgiveravgi� – Følgeskriv til lønns- og trekkopp-gaver» og levere det sammen med lønnsoppgaven. Skjemaene � nner du på ska� eetaten.no eller du kan kon-takte kemnerkontoret. Dagmammaen skal ha en kopi av lønnsoppgaven. Din kopi av lønnsoppgaven tar du vare på for kontroll av utfylt beløp for foreldre-fradrag i selvangivelsen.

Foreldrefradraget gis for doku-menterte kostnader til pass og stell av hjemmeværende barn som ved utgangen av inntektsåret er 11 år eller yngre. For barn som ved utgangen av inntektsåret er 12 år eller eldre, gis det fradrag for dokumenterte kostnader såfremt barnet har særskilte behov for pleie på grunn av handikap o.l. Fra-drag gis for legitimerte kostnader med inntil 25.000 kroner for ett barn og 15.000 kroner i tillegg for hvert ytterligere barn. Har du to eller flere barn som det kan kreves foreldrefradrag for, kan foreldrefra-drag kreves med inntil maksimum-beløpet selv om kostnadene bare vedrører ett av barna.

Eksempel: Et barn på fire år, barnhagen koster 36.000 kroner i året, et barn på 10 år som ikke len-ger går i SFO. Foreldrefradrag kan kreves med 36.000 kroner.

Har du kostnader til barnepass som er lavere enn maksimumbelø-pet, kan du også kreve fradrag for kjøring til og fra barnepass med 1,50 kroner per kilometer. Dette gjelder imidlertid bare når man bruker bil, og fradraget er begren-set til merkjøringen.

De utgifter som kan tas i betraktning ved beregning av fradrag for faktiske utgifter til barnepass, må være dekket av skattyteren selv. Det vil si at skattefri stønad til barnetilsyn fra folketrygden skal trekkes fra før fradraget føres opp. Mottatt kontantstøtte skal imidlertid ikke redusere fradraget.

Det ligger en vesentlig begrens-ning i at kostnadene må gjelde «pass og stell». Dette betyr at blant annet generelle leveomkostnin-ger for barnet må holdes utenfor. Det samme gjelder kostnader til for eksempel undervisning og kostnader pådratt i forbindelse med ferie og fritid. Utgifter til sær-undervisning, kan imidlertid etter omstendighetene gi grunnlag for særfradrag for sykdomsutgifter.

Foreldrefradrag

HJEMME ELLER HJEMME HOS: Dersom dag-mammaen passer barnet ditt hjemme hos seg selv, er du ikke arbeidsgiver.


De fleste unge tenker nok at de har en enkel, men muligens for trang, økonomi. Bekym-

ringene er ikke mange, og mulighetene er heller ikke mange. Det virker å være gjennomgangsmelodien når man ob-serverer diskusjonen og omtalen.

Men det finnes bekymringer, selv om det i blant er foreldrenes bekym-ringer. Og det finnes muligheter, som i større grad er de unges egne mulig-heter.

Ungdom under 16Ungdom som er yngre enn 16 er ikke selvstendige. Heller ikke skattemes-sig. Er de mellom 13 og 16 år får de sin egen selvangivelse hvis eller når de har egen inntekt. Men det er annerle-des når det gjelder formue. Denne blir lagt til foreldrenes formue.

Det er derfor fullt mulig å gå i en al-dri så liten skattefelle for foreldre med barn under 16 år.

Eksempel: Foreldrene har netto

formue som er rett under eller like stor som fribeløpet, og betaler derfor ikke formuesskatt. Så får barna, som er 12 og 14 år, gave (forskudd på arv) på 400.000 kroner hver fra besteforeldre-ne. Beløpet settes inn på bankkonto, og bankinnskuddet legges til forel-drenes formue. Resultatet er at de må betale formuesskatt. Hvis de før denne transaksjonen hadde en netto formue som var like stor som fribeløpet må de betale formuesskatt på 8.800 kroner (1,1 prosent av 800.000).

Ungdom 17-19 årEtter at barna blir 17 lignes de for egen formue. Dermed forsvinner problema-tikken vi var innom. Til gjengjeld duk-ker det opp nye problemstillinger.

Ungdommen lignes nå for egen inntekt og egen formue, og dersom han eller hun bor sammen med begge foreldrene er det meste uproblematisk.

Bor ungdommen bare sammen med den ene av foreldrene kan denne fort-

satt regnes som enslig forsørger, selv om barnet har blitt ungdom og fylt 18 år. Det forutsetter at ungdommens inntekt ikke overstiger en gjennom-snittlig halv G.

En mulig felle her er rett og slett å jobbe for mye. Det ungdom bør gjøre, i den grad det er mulig, er å være på utkikk etter skattefrie småjobber. Be-taling for småjobber på hus og hytte fra privatpersoner på inntil 4.000 kroner er skattefrie.

Eksempel: Barnet er født i 1994, og fyller 18 år i 2012. Mor har daglig omsorg, men far har utvidet besøks-rett. Mor/barnet mottar 18.000 kro-ner i bidrag. Barnet har 500 kroner i renteinntekter. Jobber barnet og tjener 10.000 kroner er mor fremdeles ens-

Gode tips for familiens yngste – og de litt eldre:

Skattefeller (og muligheter) for ungdom

Livet før man blir ferdig utdannet og lønnsmottaker trenger ikke alltid å være ukomplisert skattemessig. Av Gry NilseN


lig forsørger, noe som i 2012 reduserer skatten med ca. 12.700 kroner. Tjener barnet i stedet 12.000 kroner mister mor status som enslig forsørger.

Ungdom over 20Selv om BSU-grensen på 150.000 ikke rekker til å kjøpe bolig – og i mange tilfeller knapt nok rekker til nødvendig egenkapital – er BSU fortsatt en svært gunstig måte å spare til egen bolig. En ting er skattefradraget, et annet mo-ment er at det ofte er gode betingelser på kontoen.

Men det er like fullt mulig å bom-me grovt når det gjelder BSU. Du kan nemlig miste skattefordel hvis du spa-rer i BSU før du har høy nok inntekt.

Eksempel: Espen tjener 39.500

kroner, altså innenfor fribeløpet, og betaler derfor ikke skatt. Likevel setter han inn 20.000 kroner på BSU. Dette skattefradraget får ikke Espen benyttet seg av i år, og det kan ikke overføres til neste år. Det er derfor tapt.

En annen vanlig feil er å være for utålmodig. Altså at man trenger BSU-pengene før maksimalgrensen er nådd. Det er bare mulig å opprette BSU-konto en gang, og med en gang man tar ut penger er det ikke lenger mulig å spare. Trenger man penger før maksimalgrensen er nådd er det bedre å operere med to sparekontoer: En BSU-konto for langsiktig sparing og en for kortsiktig sparing – som du kan bruke dersom du trenger penger.

BoligbistandNår barna begynner å studere er det blitt mer vanlig at de får starthjelp. Noen foreldre kjøper for eksempel leilighet til barna. Dette bør gjøres helt riktig. Sørg for at barnet dekker løpende utgifter (kommunale avgifter, forsikring osv.).

Her er det mulig å trå feil flere ste-der. Det man blant annet må tenke over er følgende: Hvis barnet betaler leie blir den skattepliktig for foreldre-ne. Betaler barnet ikke noe, må barnet skatte av fordel fri bolig.

Det er svært lønnsomt å investere i bolig med to soverom. Da kan barnet leie ut den ene rommet skattefritt. Der-som foreldrene mottar leieinntekten er den skattepliktig.

STØTTE FRA FORELDRE: Foreldrenes støtte kan være god å ha, både når de første pengene skal spares og senere – når man for eksempel skal inn på boligmarkedet.


Pass på restfradragOverstiger fradragene inntekten et år, kan restfradraget føres opp som fra-drag året etter (underskudd til frem-føring). Fra og med i år (selvangivel-sen for 2011) skal dette fremførbare underskuddet være forhåndsutfylt i selvangivelsen, men pass på at det vir-kelig er ført opp.

Eksempel: Maja har kjøpt seg bo-lig, og har renteutgifter på 40.000 kroner. Hun har tjent 60.000 kroner, og har et minstefradrag på 31.800 kro-ner. Hennes samlede inntekt er 60.000 kroner og samlet fradrag er på 71.800 kroner. Restfradraget på 11.800 kro-ner kan føres til fradrag året etter.

Gunstig pendlerfradragÅ bo borte hjemmefra på grunn av studier gir ikke rett til pendlerfradrag. Men hvis man i ferier (eller i andre pe-rioder) bruker all eller mesteparten av tiden på jobb (hovedformålet er jobb), er man ordinær pendler. Pendlerfra-drag er aldri forhåndsutfylt i selvan-givelsen.

Eksempel: Ida på 21 år studerer i Bergen, foreldrene bor i Ski. Hun job-ber fulltid i Bergen juli og august. Disse månedene regnes hun som pendler, og har krav på fradrag for merutgifter til kost med 189 kroner per døgn hun oppholder seg i Bergen. For å anses som pendler må hun ha reist hjem til foreldrene i perioden. Er man 21 år el-ler yngre minst hver 6. uke, er man 22 år eller eldre minst hver 3. uke (normalt).

SamboerfelleEt par som er gift kommer bedre ut skattemessig enn samboere hvis den ene er uten inntekt. Det kan vi best vise på følgende måte:

Et samboerpar hvor den ene er fer-dig med å studere, og tjener penger, den andre studerer fortsatt og er uten inntekt. Den som er uten inntekt går klipp av personfradraget sitt, som i 2012 er på over 45.000 kroner. Er derimot paret gift, vil den andre få to personfradrag i stedet for ett (klasse 2), og skatten reduseres med inntil ca. 12.700 kroner.

Støtte fra foreldre og eldreBåde foreldre og besteforeldre kan støtte ungdom mens de utdanner seg. Med støtte tenker vi da på økonomi. En gunstig måte å gjøre dette på er å gi løpende støtte under utdannelse. Denne kan dekke både husleie, lø-pende utgifter ellers, skolepenger, ek-samensavgifter osv.

En mulig felle er imidlertid at dette beløpet gis som engangsbeløp.

Eksempel: Farmor premierer bar-nebarnet og casher inn studielånet på 500.000 kroner. Dette regnes som forskudd på arv, og spiser av det fribe-løpet på 470.000 kroner som gjelder for arv/forskudd på arv.

Årlig gavebeløpKan overføre årlig fribeløp for gaver, ½ G (ved inngangen av året), fra hver av foreldre til hvert av barna. Det samme

fra hver av besteforeldre til hvert av barnebarna. Dette beløpet kan brukes til å betale renter og avdrag på lån fra foreldre og besteforeldre, eventuelt til å ettergi renter og avdrag.

Forskudd på arvKan gi et fribeløp (forskudd på arv) på inntil 470.000 fra hver giver til hver mottaker

LånKan gi lån med gunstig rente. Fra mai 2012 er normrenten 2,25 %. Lån ned-betaling, se årlig gavebeløp. For å ta et eksempel:

Foreldrene gir Sindre et lån på 500.000 kroner. Hvert år gir de ham fribeløpene, til sammen 1 G (ca. 80.000 kroner i 2012) fra begge for-eldre, som Sindre bruker til å betale renter og avdrag. Lånet er nedbetalt i løpet av få år.

Her er det mulig å gå i en felle – som mange nok gjør. Nemlig å glemme de formelle kravene. Det må settes opp en ordinær låneavtale hvor det for ek-sempel kan være bestemt rentesats og avdragsstørrelse. Aller helst bør man også tinglyse sikkerhet. I selvangivel-sen må beløpene også føres. Foreldre fører opp fordring, barnet gjeld.

GUNSTIG SOMMERJOBB: I tillegg til å tjene penger i sommermånedene kan en rekke studenter som arbeider på studiestedet ha krav på pendlerfradrag.

S � / �� 41

Forholdet til Statens lånekasse for utdanning, eller lånekassen, er ambi-valent for mange av oss. De fleste er vel mest fornøyd med dette forhol-det under studietiden eller etter at lånet er nedbetalt.

Hvert år støter imidlertid noen på andre type problemer i forbindelse med lånekassen. Nemlig at stipendet blir redusert på grunn av for høy inntekt eller for høy formue.

I utgangspunktet gis det lån, som i sin tur omgjøres til stipend. I 2012 er lånet 46.250 kroner per semester, dvs. 92.500 per år. Fullfører studen-ten utdannelsen, gis 40 % av beløpet (i 2012 18.500 kroner, altså 37.000 kroner per år) som stipend. Stipen-diet kan omgjøres til lån igjen hvis formue eller inntekt over grense.

I 2012 er grensen for reduksjon av stipend 145.400 kroner for person-inntekt og 330.789 kroner for skat-temessig nettoformue.

Har man kjøpt leilighet, er det ligningsverdien på boligen som er viktigste formuespost. En leilighet verdt 1 million kroner skal normalt ha en ligningsverdi på 250.000 kroner.

En leilighet verdt 1,5 millioner skal normalt ha en ligningsverdi på 375.000 kroner (25 % av anslått mar-kedsverdi). Men gjeld vil redusere formuen.

Er brutto formue på 400.000 kroner, og lånet i lånekassen er på 180.000 kroner, er nettoformuen på 220.000 kroner, og stipendet reduse-res ikke.

Følgende eksempler er hentet fra lånekassens sider og viser hvordan reglene slår ut

Eksempel 1 - InntektFormelen for å regne ut hvor mye stipendet skal reduseres, er slik:

Inntekt over beløpsgrensen x 5 prosent x Antall måneder med støtte = Omgjøringsbeløp

Dersom du tjener 165 000 kroner i 2012, og har fått støtte i ti måneder, blir utregningen slik:

Inntekt 165 000Beløpsgrense – 145 400Inntekt over beløpsgrense = 19

600

Formelen over gir da dette regnestykket:

Kr 19 600 x 0,05 x 10 måneder = 9 800 kroner blir gjort om fra stipend til lån

Eksempel 2 - FormueDersom du er enslig og har formue over beløpsgrensen er formelen for å regne ut hvor mye stipendet skal reduseres, slik:

Formue over beløpsgrensen x 2 prosent x Antall måneder med støtte = Omgjøringsbeløp

Dersom du har formue på 350 000

kroner i 2012, og har fått støtte i ti måneder, blir utregningen slik:

Formue 350 000Beløpsgrense – 330 789Formue over beløpsgrense = 19

211

Formelen over gir da dette regnestykket:

Kr 19 211 x 0,02 x 10 måneder = 3 842 kroner blir gjort om fra stipend til lån.

Forholdet til Statens lånekasse for En leilighet verdt 1,5 millioner skal Formelen over gir da dette

LånekasseproblemerBØR GJØRES RIKTIG: Når barna begynner å studere kjøper noen foreldre for eksempel leilighet til dem. Sørg for at barnet dekker løpende utgifter.


Kort sagt (og grovt forenklet) kan man si at forskjellen mel-lom hobby og næring ligger i

at når man bedriver en hobby bruker man penger, mens når man driver med næring tjener man penger.

Fritidsaktiviteter, for eksempel fo-tografering, samle på mynter eller ha kjæledyr, innebærer normalt sett nett-opp dette: At man bruker penger, ikke tjener dem. Men i noen tilfeller tikker det også inn noen inntekter. Noen er interessert i å kjøpe et av dine bilder, gamle skatter fra andre verdenskrig, eller en av valpene fra kullet.

I risikogruppenVanligvis er dette skattefrie inntek-ter, selv om det dreier seg om ganske store beløp. Men blir det noe omfang må man vurdere om aktiviteten totalt sett er egnet til å gå med overskudd, slik at hobbyen er gått over til å bli næringsdrift. Normalt sett vil en slik gjennomgang ende med at det totalt sett ikke er snakk om overskudd. Et godt eksempel er salg av valper, som isolert sett kan gi store inntekter, men

som også fører med seg utgifter til hun-demat, veterinær, reiser ved parring av tispen, betaling til hannhundeieren, annonsering ved salg av valpene og så videre.

Derimot er mange bloggere i fare for å bli ansett som næringsdrivende når de «tjener» penger på nettsidene sine, et utstrakt omfang av bytteavtaler. For eksempel kan en reiseblogger skrive om ulike reisemål. Det er kanskje ikke så enkelt å få firmaer til å betale for an-nonse, men det er langt lettere å ordne det med bytting. Det vil si at den som skriver får tilgang til et visst antall fly-billetter mot å fortelle hvor fint det er å fly med et spesielt selskap eller reise til et spesielt sted. Veldig mange er i den tro at dette er helt greit – og det gjøres mye i stor utstrekning med gaveover-føringer hit og dit.

Egnet til å gå med overskuddEt spørsmål som er aktuelt i enkelte oppstartstilfeller, er om aktiviteten er egnet til å gå med overskudd over tid, eller om det er en ren underskuddsak-tivitet i økonomisk forstand. Typisk

gjelder dette aktiviteter som etter sin art ofte drives som hobby, også når du mener å starte en virksomhet.

I noen tilfeller vil det være usikkert om en økonomisk aktivitet anses som skattepliktig virksomhet. Vilkårene for at slik aktivitet anses som skat-tepliktig virksomhet er ikke fastsatt ved lov, men har utviklet seg gjennom retts- og ligningspraksis.

Hovedvilkårene er at den aktivite-ten du driver tar sikte på å ha en viss varighet, har et visst omfang, er egnet

Vanskelig å trekke grensen:

Når hobby blir næringMange driver næring uten å vite det, og nå har Skatteetaten valgt å intensivere jakten. Men når blir du egentlig næringsdrivende? Av Gry NilseN


til å gi overskudd over tid, og drives for skattyterens regning og risiko

Ved tvil: Før regnskap!Hvis det blir noe omfang av salget og aktiviteten, er det uansett lurt å ta vare på alle kvitteringer. For å holde orden og oversikt over bilagene, bør du for hvert år fylle ut skjemaet RF-1298. Oppstart av virksomhet – Bilagsoversikt fortløpende. Alle kostnads- og inntektsbilag som har reell tilknytning til den økonomiske

aktiviteten, må nummereres og opp-bevares ordnet.

For at skattekontoret skal kunne bruke utfylte skjema, er det viktig at alle relevante poster er med, både inn-tekter og kostnader. Hensikten med skjemaet er at skattekontoret skal få en oversikt over den aktiviteten som har vært drevet. Det vil gjøre det lettere for skattekontoret å vurdere om den aktiviteten du driver skal anses som virksomhet i skattemessig forstand.

Kort beskrivelse av virksomheten:

Beskriv med noen få ord hva du driver med og hvilket omfang det har.

Forventet utvikling: Hvilket øko-nomisk resultat forventer du for neste år? Suppler med en kort begrunnelse.

Det er viktig at alle kostnader og inntekter i oppstartsperioden doku-menteres, slik at det blir lettere å av-gjøre når den skattepliktige virksom-heten har startet.

Et nytt skjema gjør at det fra 2012 kan bli enklere å dokumentere opp-startsperioden for virksomheten din.

salg av valper kan gi store inntekter, men er det automatisk næringsdrift?


For at dette skal gjelde, må du ta vare på alle inntekts- og kostnadsbilagene som er reelt knyttet til virksomheten, fra og med det året du starter opp.

Fem års oppstartsperiodeFra det første året en økonomisk akti-vitet anses som skattepliktig virksom-het, vil alle inntekter fra virksomheten være skattepliktige og alle kostnader som har tilknytning til virksomheten vil være fradragsberettigete. Even-tuelt underskudd i virksomheten vil komme til fradrag i annen skatteplik-tig inntekt.

Personer som ønsker å starte opp ny virksomhet, oppfyller ikke alltid disse vilkårene det første eller de første årene etter oppstart. Det er heller ikke uvanlig at personer som starter med en hobbyaktivitet, utvikler denne slik at den på et senere tidspunkt anses som skattepliktig virksomhet.

Det året du blir vurdert som næ-ringsdrivende, kan du få godkjent inn-til de fem foregående årene som opp-startsår for virksomheten. For enkelte aktiviteter hvor det kan ta spesielt lang tid før overskudd oppnås, kan også en etableringsfase på fem år være for kort. I slike tilfeller kan godkjenning av flere oppstartsår vurderes.

Du vil i så tilfelle kunne få endret ligningen for disse årene, og du kan

dermed få fradrag for de reelle opp-startskostnadene.

Skattefrie inntekterI prinsippet finnes det mange mulighe-ter for skattefrie inntekter. Skatteloven sier klart at såkalt «tilfeldige inntek-ter» er skattepliktige. Det samme er inntekter knyttet til arbeid, næring, eiendom eller kapital. Alle andre inn-tekter er imidlertid skattefrie. I tillegg finnes det regler som gjør ellers skat-tepliktige inntekter skattefrie. Og her ligger det muligheter for de fleste.

Kunst og antikviteter: At salg av de gamle syrelutede bokhyllene gjennom finn.no er skattefrie tar vi som en selvføl-ge. Men skattefriheten gjelder også bety-delige høyere beløp: alle typer kunstverk og antikviteter kan selges skattefritt så lenge det har vært brukt som en del av innboet hjemme eller på hytta.

Også den gamle platesamlingen kan selges skattefritt. Mange har opplevd at spesielt vinylplater fort kan være verdt langt mer enn det man egentlig trodde – spesielt etter at internett gjor-de denne type salg og kjøp grenseløst.

Frukt, bær og grønnsaker: Av de litt mer kuriøse mulighetene for skat-tefrie inntekter kan nevnes salg av produkter fra egen hage, for eksempel krydderurter, eller fra skog og mark, for eksempel sopp eller tyttebær, for

inntil 4.000 kroner i året. Denne be-løpsgrensen har stått stille lenge, noe som vel indikerer at kontroll av dette ikke akkurat er noe satsningsområde for skattemyndighetene.

Jobb: Å få betalt for utført arbeid er i utgangspunktet alltid skattepliktig. Men det finnes noen unntak, blant an-net for bagatellmessige beløp. Utbeta-ling på inntil 1.000 kroner fra en van-lig arbeidsgiver, og inntil 4.000 kroner fra en privat arbeidsgiver for arbeid ut-ført i hans hjem skal ikke innberettes eller skattes av.

Eksempel: Som regnskapsfører uten høydeskrekk legger du tak på en garasje i nabolaget, og tjener dine skat-tefrie 4.000 kroner – helt lovlig.

Den samme grensen gjelder for ar-beid for skattefrie organisasjoner av alle slag. Eksempel: I tillegg til å være ingeniør er du skrivefør, og kan skat-tefritt motta honorarer for artikler til medlemsblader i organisasjoner du er medlem av.

Har man inntekt mellom 490.000 og 796.400 kroner (toppskatt lav sats) tilsvarer 4.000 skattefrie kroner en lønnsinntekt på 7.246 kroner. Grensen på henholdsvis 1.000 og 4.000 kroner gjelder per arbeidsgiver per år. Men pass på: Blir det for mange slike opp-drag kan det bli betraktet som en næ-ring, og dermed medføre skatteplikt.

ved salg av antikviteter�trenger man ikke å bekymre seg. Kunst og antikviteter kan selges skattefritt så lenge det har vært brukt som en del av innboet hjemme eller på hytta.

S � / �� 45

Når du så mener at vilkårene for skattepliktig virksomhet er til stede, leverer du Næringsoppgave 1 (RF-1275) sammen med selvangivelsen og legger ved utfylte eksemplarer av skjemaet «Oppstart av virksomhet – Bilagsoversikt», ett skjema for hvert av de foregående årene.

Etter at du har blitt godkjent som næringsdrivende har du bokføringsplikt.

Etter at du har blitt godkjent som næringsdrivende og har plikt til å

levere næringsoppgave, skal du føre regnskap i samsvar med reglene i bokføringsloven og bokføringsfor-skriften. Det kan da være lurt å ta kontakt med et regnskapskontor for å få hjelp med regnskapsføringen. Se nærmere informasjon i brosjyren «Kontorarbeid og regnskapsføring – tips og råd på skatteetaten.no».

Alle som driver skattepliktig virk-somhet og har en samlet driftsinntekt som overstiger kr. 50 000, har plikt til å føre regnskap etter reglene i

bokføringsloven fra oppstartsåret, og må levere Næringsoppgave 1 sammen med selvangivelsen. Dersom inntekten er lavere enn 50.000 kroner har du leveringsfritak for skjemaet RF-1275, altså Næringsoppgave 1.

Ved oppstart av ny virksomhet er det også viktig å huske på merver-diavgiften. Nærmere informasjon om merverdiavgift og registrering i Merverdiavgiftsregisteret finner du på www.skatt.no eller på skat-teetaten.no.

Skattepliktig virksomhetPRODUKTER FRA EGEN HAGE, SKOG OG MARK kan selges fri intill fribeløpsgrensen på 4.000 kroner.


Det var lite eieren av en restau-rant i Midt-Norge hadde å stille opp med da skattekon-

trollørene kom tilbake for fjerde gang. De tre øvrige gangene hadde ikke kon-trollørene gitt seg til kjenne. De hadde spist og drukket, betalt med kontanter og nå skulle de sjekke om kvitteringe-ne de hadde fått stemte overens med det som restauranteieren hadde i sine papirer.

Det gjorde det ikke.

Mat ble til drikkeFra det første besøket skulle det vært registrert at kunden, altså skattekon-trolløren, kjøpte mat og drikke for 462 kroner ifølge papirkvitteringen restau-ranten hadde gitt kunden. Kassaappa-ratet var en såkalt datakasse med be-grenset minne der kassarullene lagres på en minnebrikke. Denne journalen viste imidlertid at skattekontrolløren skulle ha drukket tre øl for til sammen 186 kroner.

Kun få dager etter kom kontrollø-rene tilbake. Denne gangen bestilte de tre store pizzaer og betalte 597 kroner. Da kassaapparatet skulle kontrolleres opp mot kvitteringen de fikk med seg viste det seg at tre pizzaer på merke-lig vis var blitt til to Coca-Cola med totalsum 56 kroner.

Heller ikke på det tredje besøket gikk alt riktig for seg. Også denne gan-gen bestilte kontrollørene mat til 597 kroner. Men da de kom tilbake for å sjekke om de fant igjen denne summen i kassaapparatet, eller den elektroniske journalen, kunne de ikke finne igjen dette beløpet. I stedet så det ut som om de hadde drukket fem Coca-Cola til den nette sum av 160 kroner.

Det var heller ikke noen sjanse for at dette var feil, ettersom journalen viser alle innslag som er foretatt på kassen, sortert på dato og klokkeslett. Innsla-gene (salgene) inndeles i bonger. Hver bong får tildelt et bongnummer. Dette bongnummeret står også på kvitterin-

gen, og lar seg sjekke opp mot journa-len i etterkant.

Manipulerte kassaapparatetDet viste seg at kassaapparatet var manipulert. Manipuleringen av kas-saapparatet hadde skjedd ved bruk av en spesiell nøkkel (managernøkkel). Denne slettet den opprinnelige kvit-teringen. Ved nye innslag ble origi-nalkvitteringen erstattet med en ny kvittering på samme bongnummer, og operatøren kunne da velge ny tekst og nye tall etter eget forgodtbefinnende.

Dermed ble kontrollen fulgt opp av et bokettersyn hvor man gikk grun-digere til verks og så nærmere på alt innenfor regnskapet og grunnlagsma-terialet bak dette. Denne undersøkel-sen endte opp med et heller ubehage-lig påslag i inntekt for selskapet som eide restauranten, og eieren av dette selskapet.

For å finne frem til dette påslaget måtte Skatt Midt-Norge anslå hvor

Slik blir skattejuks i restaurantbransjen avslørt:

Millionregning etter triksingSkattekontrollørene kom på besøk tre ganger, betalte med kontanter og tok vare på kvitteringen. Tror du de fant igjen summene da de kom på kontroll?Av Stig FleSlAnd


mye som var unndratt beskatning. Dette skjønnet ble ikke godtatt av ei-eren av restauranten, som mente det var for høyt. Imidlertid viste det seg at han ikke hadde de beste kortene på hånden.

Ble ikke hørtDa saken kom opp for Frostating lag-mannsrett nå i høst poengterte ret-tens flertall at: «Mye taler for at dette (jukset med kassaapparatet, red.anm) er et ledd i et systematisk opplegg for å holde inntekter utenfor regnskapet. Det kan «tryggest» skje for kontantsalgets vedkommende. I de tilfeller hvor betaling skjer ved kort, vil dette være sporbart i en etterfølgende kontroll.»

Det ble også underbygget av at an-delen kontantomsetning var svært lav i kontrollperioden. Dermed fant ret-ten det sannsynliggjort at en «større del av omsetningen av mat, omsatt ved kontantsalg, har blitt holdt utenom regn-skapet på nevnte måte.»

Restauranteieren ble dermed ikke hørt da han prøvde å påpeke at skjøn-net Skatt Midt-Norge la til grunn med-førte at han fikk for høy inntekt i 2007 og 2008, til tross for at det ble ført ekspertvitner som mente det samme som eieren.

Hard straffIronisk nok var det antagelsen om om-fattende juks i hele bransjen som ble avgjørende for flertallet i lagmanns-retten da de godtok skjønnet til Skatt Midt-Norge.

«Så lenge det ikke er sannsynliggjort mangler ved den konkrete skjønnsutø-velsen, vil urimelighetsvurderingen i stor grad måtte basere seg på hva som det er sannsynlig at virksomheten, om den var drevet i samsvar med lov og for-skrifter, kunne oppnå. Bransjens egne tall er som nevnt usikre, noe som inne-bærer at skattemyndighetenes skjønns-resultat kan være like riktig som snittet i bransjen.»

Dermed endte dette med at Skatt Midt-Norge vant saken, og at re-stauranteieren måtte betale saksom-kostninger på 120.000 kroner. Det verste var nok like fullt det omtalte inntektspåslaget. Skatteetaten foreslo nemlig å øke inntekten for selskapet og eieren – og dermed øke skatten – kraftig for to år.

For selskapet ble det foreslått å øke inntektene med 1,8 millioner kro-ner for både 2007 og 2008, altså til sammen 3,6 millioner kroner. I til-legg ble det etterberegnet merverdi-avgift for selskapet, og dette kom på i underkant av 300.000 kroner for hvert av årene 2007 og 2008 og knappe 100.000 for 2009.

Eieren av selskapet fikk også en smekk. Han fikk et inntektstillegg på i overkant av 2 millioner kroner for både 2007 og 2008 – til sammen nær-mere 4,2 millioner kroner. I tillegg ble han ilagt 30 prosent tilleggsskatt.

JUKS: Tre store pizzaer ble til to Cola i regnskapet til restauranten. Det holdt ikke Skatteetaten foretok bokettersyn.


Alt var gjort etter boken, mente en næringsdrivende pilot som nylig hadde startet sitt eget

firma for å få lov til å fly for et flysel-skap. Han hadde nemlig konferert med regnskapsfører, vært nøyaktig med kvitteringene og ført inn i riktige tall i de riktige skjemaer. Trodde han.

Men så viste det seg at det var en ting som ble gjort feil. Han hadde do-kumentert hvor han hadde overnattet på reiser og hadde også kvitteringene i regnskapet. Feilen var at han ikke had-de ført inn navn og adresse på over-nattingsstedet i reiseregningen. Det var nok til at Skatt sør reagerte hardt.

Fikk råd av regnskapsførerHistorien, som endte på Sivilombuds-

mannens bord i høst, startet i 2004. Da tok piloten kontakt med revisor for å høre hvordan han skulle gå frem for å bli ansatt som «kontraktspilot» i Rya-nair. Piloten ble anbefalt å opprette et aksjeselskap og la selskapet ha arbeids-giveransvaret for ham.

Rådet ble fulgt, og i tillegg kontak-tet piloten regnskapsfører for å få bi-stand til det praktiske arbeidet, blant annet om hvordan reiseregninger skul-le fylles ut. Av regnskapsføreren fikk piloten blant annet vite at det ikke var vanlig å føre opp navn og adresse på overnattingsstedet når du skulle levere reiseregninger, men at kvitteringene måtte ligge ved. Dette var derfor den praksisen som ble fulgt.

BokettersynEt drøyt år etter oppstart av aksjesel-skapet kom Skatt sør på bokettersyn. Der ble det påpekt at både navn og adresse på overnattingsstedet må på-føres reiseregningene for at det såkalte legitimasjonskravet skal være oppfylt.

«Alle legitimasjonskravene i trekkfor-skriften må være oppfylt før utbetaling kan foretas trekkfritt, dvs, at legitima-sjonsreglene skal være oppfylt på utbe-talingstidspunktet. (…) Ved å legge alle kvitteringene i en plastlomme og ikke knytte dem til den enkelte reiseregningen anses ikke legitimasjonsreglene for å være oppfylt. Hensikten med legitimasjonsre-glene er at man ikke skal måtte lete rundt etter dokumentasjonen i regnskapet.»

Dermed varslet Skatt sør at de ville

Skatteetaten straffet manglende utfylling av reiseregninger:

Sivilombuds-mannen slo ned på «urimelighet»«Det får holde å legge ved dokumentasjon på hvor jeg har overnattet. Jeg trenger ikke å skrive det i skjemaet», tenkte en næringsdrivende. Ikke godt nok, mente Skatt sør. Av Stig FleSlAnd


øke arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget fordi reiseregningsskjemaet ikke var korrekt fylt ut.

Tilbød seg å rette oppPå eget initiativ henvendte piloten seg til Skatt sør gjentatte ganger etter at bokettersynet ble påbegynt og frem til det endelige vedtaket forelå. Han ville hele tiden påpeke at kvitteringene var der, og at beløpene på skjemaet var reelle. Han la sågar frem alle kvitterin-gene i et møte med ligningskontoret, og tilbudte seg å føre opp overnattin-gene på skjemaet i etterkant ettersom det kun var dette som manglet. Imid-lertid førte ikke dette frem, og Skatt sør sendte selskapet et vedtak hvor arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget ble økt

i tråd med varselet som ble sendt. Dette vedtaket førte til at piloten

fikk advokat til å bistå seg med å klage inn saken til skatteklagenemnda. Her møtte piloten langt mer forståelse enn hos Skatt sør, selv om også skatteklage-nemnda påpekte at det var gjort feil.

«Skatteklagenemnda har (…) en viss forståelse for selskapets anførsel om at de føler det urimelig at de skal «straffes» på bakgrunn av at opplysningene ikke er påført reiseregningen, slik forutsatt etter forskriften, da originalbilagene som danner grunnlaget for å oppfylle legiti-masjonskravet på dette punkt foreligger i regnskapet. Selskapet har da også sann-synliggjort at det har bestrebet seg på å gjøre dette riktig, ved å søke profesjonell hjelp for at utfyllingen skulle bli riktig

i henhold til regelverket. Det fremgår også at originalbilagene er oppbevart i egen mappe i regnskapet, slik at disse greit kunne fremlegges ved kontroll. Da dette er et helt spesielt tilfelle finner skat-teklagenemnda under tvil å kunne imøte-komme klagen på dette punkt.»

Kostbar sakEtter mye om og men fikk altså piloten godkjent reiseregningene, selv om det var feil i skjemaene. Men i løpet av pro-sessen var det blitt nødvendig å hyre advokat, og nå ville piloten ha dekket disse sakskostnadene ettersom han mente var Skatt sør som var å bebreide for at dette ble en sak. Det mente Skatt sør var feil og svaret var at utgiftene ikke var pådratt «med god grunn»

50 S � / ��

eller at det var urimelig at ska� yter dekket sakskostnadene selv.

Piloten var ikke enig i de� e, og dermed endte saken opp i ska� e-klagenemnda på ny� . Der påpekte piloten, som nå hadde få� advokat, at saksbehandlerne visste de hadde med en uerfaren ska� yter å gjøre. Piloten hadde ikke drevet nærings-virksomhet tidligere, og da mente man i klagen at «ska� ekontoret har en veiledningsplikt, og plikter å sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst før vedtak fa� es».

I tillegg påpekte advokaten at ad-vokatkontoret sågar hadde gi� råd om ikke å engasjere advokat. Grun-nen var at «selskapet hadde fremlagt alle relevante opplysninger og faktum for ska� ekontoret. De� e for å unngå at selskapet skulle pådra seg utgi� er til advokat i en sak som e� er vårt syn ikke var gjenstand for vanskelige skat-tere� slige vurderinger.»

Avslag i skatteklagenemndaSka� eklagenemnda var imidlertid ikke enige med piloten denne gangen. Ifølge avslaget burde piloten klargjort forholdene med ska� ekontoret før el-ler under utarbeidelse av regnskapet. Det holdt altså ikke å spille med åpne kort under selve boke� ersynet og i ti-den e� erpå.

Avslaget også i ska� eklagenemnda medførte at piloten klaget saken inn for Sivilombudsmannen. Her mø� e han (omsider) forståelse også for kravet om dekning av utgi� er, og Si-vilombudsmannen ba Ska� sør om å gjennomgå saken på ny� .

– Isolert se� kan det synes som om ska� ekontorets vedtak 2. juli 2008 var materielt riktig, skriver Sivilombuds-mannen i u� alelsen sin, og påpeker at utfyllingen av de aktuelle reiseregnin-gene ikke var helt og fullt i tråd med legitimasjonskravene e� er trekkfor-skri� ens ordlyd.

Men samtidig påpekte også Sivil-ombudsmannen at det kan, gi� at det er le� å kontrollere underliggende forhold, falle urimelig ut å praktisere kravene strengt e� er ordlyden. Og de� e var et tilfelle der det var urimelig, mente ombudsmannen. Spesielt med tanke på Ska� eetatens u� alte satsing på nye bedri� er.

Skal støtte nye virksomheter– Så vidt jeg er kjent med, skal nyeta-blert næringsvirksomhet være et sat-singsområde for Ska� eetatens kon-trollarbeid. Jeg har forstå� det slik at hensikten med de� e satsingsområde, i tillegg til å kontrollere nyetablerte næ-ringsdrivendes regnskaper og ska� e- og avgi� sgrunnlag, også er å gi opp-læring og veiledning på de aktuelle re� sområdene. Et annet og strengere utgangspunkt for Ska� etatens opp-følgingsarbeid e� er boke� ersyn hos denne kategorien næringsdrivende ska� ytere, vil da fort komme i et an-strengt forhold til kravene om å opp-tre i samsvar med god forvaltnings-skikk, skriver Sivilombudsmannen i u� alelsen.

Med andre ord: Når Ska� eetaten skal lære opp og veilede nye bedri� er må de� e også omfa� e perioden e� er et boke� ersyn – som i denne saken.

Videre påpeker Sivilombudsman-nen at Ska� eetaten ikke kan legge av-

gjørende vekt på at det er gjort formal-feil av en nyetablert virksomhet, i hvert fall ikke når selskapet har bestrebet seg på å gjøre ting korrekt.

– Ska� ekontoret ble gjort tydelig oppmerksom på plastlommen med de aktuelle hotellkvi� eringene, og på ska� yters bestrebelser for å få et for-melt riktig regnskap. Likevel synes ska� ekontoret helt å ha utela� å vur-dere regelanvendelsen for de� e punk-tet i saken ut i fra et veiledningsper-spektiv. Jeg � nner det ikke nødvendig å gå nærmere inn på i hvilken utstrek-ning ska� ekontoret bør bebreides for de� e. Avgjørende for meg er at det, alle forhold ta� i betraktning, frem-står som urimelig om selskapet selv må dekke kostnadene virksomheten pådro seg for å få endret punkt 2.3.2 i ska� ekontorets vedtak. Jeg har da lagt vesentlig vekt på den nyetablerte ska� yterens bestrebelser for at regn-skapet skulle være riktig ført, både reelt og formelt.

Gry Nilsen, fagsjef i Skattebeta-lerforeningen, hadde ikke hørt om saken før avgjørelsen fra Sivil ombudsmannen kom, men hun er oppgitt over Skatteetatens unød-vendige stahet i denne saken.

– Når man leser uttalelsen fra Sivi-lombudsmannen får man inntrykk av at reglene er veldig firkantet og ikke åpner for skjønn. Stemmer det?

– Ja, i for seg stemmer dette. Men her er det forskjell på «for-skuddsstadiet», altså reglene som gjelder når arbeidsgiver utbetaler et beløp, og ligningsstadiet, når skattemyndighetene vurderer det samme beløpet i den ansattes selv-angivelse, sier Nilsen, og fortsetter:

– Ved ligningen skal myndig-hetene bruke skjønn, og finne det riktige resultatet. Men uansett om reglene på forskuddsstadiet er firkantede er det likevel lov «å bruke hue», som man sier i Dram-men. Grunnen til at reglene er strenge er for å forhindre fordekte

lønnsutbetalinger. Dokumenta-sjonskravene har ikke verdi i seg selv, de har et formål. Så når utgif-ten er dokumentert med kvittering gir det ingen mening å konkludere slik Skatt sør har gjort, sier Nilsen.

– Er det mange som, i likhet med denne piloten, trår feil når de skal fylle ut reiseregninger og lignende skjemaer?

– Ja, dette er et område hvor det gjøres mye feil. Regelverket er svært uoversiktlig. Det er svært detaljerte regler. Begge deler gjør at det er en utfordring for norske bedrifter å følge regelverket. Situa-sjonen blir ikke bedre av at reglene praktiseres så firkantet som i dette tilfelle.

– Synes du det er greit å praktisere regelverket slik Skatt sør har gjort?

– At reglene er detaljerte er nød-vendig. Men her er skattemyndig-hetene på villspor når det gjelder selve praktiseringen av reglene.

- Lov å «bruke hue»

S � / �� 51

L isten over såkalt «uavklarte saker» saker som er under politisk behandling, er ikke

veldig lang på ska� efeltet. Men det er absolu� grunn til å tro at det vil dukke opp ska� esaker som både overrasker, begeistrer og kanskje provoserer.

RettssikkerhetEt av de mest omdiskuterte temaene, i det minste de siste årene, er ska� yt-ernes re� ssikkerhet. De� e er egent-lig et evigvarende problem, men � kk en aldri så liten renessanse da Skat-teunndragelsesutvalget kom med til dels omfa� ende forslag da utvalget la frem sin rapport i 2009. Dessuten har temaet vært oppe til deba� i Stortinget

med jevne mellomrom. Senest da Frp kom med et forslag om å bedre ska� yt-ers re� ssikkerhet.

Hva kan vi så forvente oss på de� e feltet til neste år – og eventuelt i årene som kommer?

– Forslaget fra Frps gruppe høsten 2010, som resulterte i høring i � nans-komiteen januar 2011, er nå fulgt opp i Dokument 8:1 S (2012–2013) fra stortingsrepresentantene Chris-tian Tybring-Gjedde (Frp), Gunnar Gundersen(H), Line Henrie� e Hjem-dal (Krf) og Borghild Tenden (V) – altså en samlet borgerlig side, hvor de e� erlyser tiltak for å bedre ska� yters re� sikkerhet, sier Gry Nilsen, advokat og fagsjef i Ska� ebetalerforeningen.

Hun mener at de endringene som har kommet i e� erkant av de� e inn-spillet og tilhørende høring er få, men gunstige.

– Det har nå gå� to år, og lite har skjedd. Det eneste konkrete tiltaket gjelder klagebehandling - at utkast til vedtak nå sendes ska� yter auto-matisk.

- Ikke fulgt oppI tillegg peker hun på at det har kom-met en endring i tilleggsska� esats ved le� kontrollerbare opplysninger, og Finansdepartementet har også innskjerpet at unnskyldelige grunner skal beny� es mer ved vurdering av om tilleggsska� skal ilegges, men at de� e

Forvent skatteendringer i årene som kommer:

Spennende 2014Valget avgjør mye når vi snakker om skatteendringer de kommende årene. Men uansett utfall av valget kan vi forvente oss et spennende 2014-budsjett. AV STIG FLESLAND

GRY NILSEN advokat


ligger litt utenfor det som ble tatt opp den gangen.

– Andre forslag, som for eksempel et eget sekretariat for skatteklage-nemndene, er ikke fulgt opp. Det er heller ingenting som tyder på at dette er et prioritert område. Samtidig ser vi at endringene i kjølvannet av Skatte-unndragelsesutvalget forsterker beho-vet for å bedre rettsikkerheten, mener Nilsen, som spør seg selv om kanskje et annet departement kunne hatt an-svaret for rettssikkerhetsspørsmålet:

– Kanskje spørsmålene rundt rett-sikkerhet og skatteadministrasjon skulle vært administrert av et annet departement, for eksempel Justisde-partementet? Det er jo ingenting som tilsier at Finansdepartementet har en spesiell kompetanse på dette området, selv om de er gode på mange andre felter.

Finansdepartementet har også gitt uttrykk for at man skal harmonisere regelverk og se på muligheten for å lage en egen skatteforvaltningslov.

– Jeg tror dette arbeidet er svært nyttig. All opprydning i regelverket er et viktig tiltak for å bedre rett-sikkerhet. Regelverket blir lettere tilgjengelig for folk flest, samtidig som det er mindre fare for feil ved skattemyndighetenes praktisering av reglene. I tråd med tradisjon de siste årene vil en ny samlet lov følges opp med en opprydning av forskrif-tene også, slik at man får en samlefor-skrift. I tillegg er den viktigste loven på områder, ligningsloven, fra 1980. Den har blitt flikket på siden, men den har ikke gjennomgått en skik-kelig, samlet revidering. Så lignings-loven må, eller bør, uansett fornyes, og da er det gunstig å samtidig samle

saksbehandlingsreglene for de ulike skattekravene.

Avgjørende valgValget til høsten kommer til å avgjøre hvor mye som skjer på skattefronten, tror Nilsen. Dersom det blir borgerlig flertall er det naturlig å tro at vi får en rekke endringer i skattesystemet, både når det gjelder skattenivå og kanskje også når det gjelder rettssikkerhet.

– Tradisjonelt sett er det de borger-lige partiene som er opptatt av rettsik-kerhet, og det siste stortingsspørsmå-let om dette kommer jo fra en samlet borgerlig gruppe. Så det er naturlig at dette vil få større prioritet i en borger-lig regjering. Mange av forslagene vil heller ikke koste særlig mye, det er i stor grad snakk om verdivalg. Det vir-ker som om endringsviljen avhenger av synet på enkeltmenneskets verdi

LønnsområdetDet har gjennom et representantfor-slag fra stortingsrepresentantene Ulf Leirstein, Christian Tybring-Gjedde og Anders Anundsen blitt tatt initiativ til å bedre rettssikkerheten for skattytere. Etter finanskomiteens behandling av saken, ba et flertall om at Regjeringen på «egnet måte» kommer tilbake med en vurdering av skattyters rettssikkerhet i et større perspektiv. I statsbudsjettet for 2012 gav også Finansdepartementet uttrykk for syne synspunkter når det gjelder å styrke skattyters rettssikker-het – både på kort og lang sikt.

Finansdepartementet gir også uttrykk for at det er en utfordring at regelverket knyttet til skatte- og avgiftsforvaltningen er oppdelt og lite samordnet. Man har derfor tatt sikte på å gjennomgå forvaltnings-reglene på Skatteetatens område, først og frem skatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift, med sikte på å harmonere disse, altså å samordne dem og få konsistente regler uav-hengig av om det er snakk om skatt, mva eller arbeidsgiveravgift. En slik gjennomgang vil omfatte temaer som opplysningsplikt, endring, kontroll-bestemmelser, partsinnsyn, dekning av sakskostnader mv. Departementet gir uttrykk for at forvaltningsre-glene på disse områdene på noe lengre sikt bør samles i en egen skatteforvaltningslov.

Lønnsområdet■■ EK-tjenester

Et forslag om forenkling av reglene om arbeidsgivers dekning av ansat-tes bruk av elektroniske kommunika-sjonstjenester (telefon og bredbånd) er sendt fra Skattedirektoratet til Finansdepartementet. Skattedirek-toratet vil dessuten vurdere endring av Skattedirektoratets skattelovfor-skrift § 5-12-2 annet ledd om at mobil nett tjeneste (GSM og UMTS-nettet) muligens skal anes som en separat tjeneste.

■■ Naturalytelser, representasjon, velferdstiltakSkattereglene om naturalytelser, representasjon og velferdstiltak er til vurdering. Skattedirektoratet tar blant annet sikte på å gi nærmere retningslinjer for arbeidsgiverplikter når den ansatte mottar ytelser fra andre enn arbeidsgiver, for eksempel gaver, reiser og rabatt fra bedriftens leverandører.

■■ Skattefri gave fra arbeidsgiverI revidert budsjett for 2009 ble det varslet at det kan bli aktuelt å avgrense skattefritaket mot enkelte former for gavekort som ikke kan likestilles med en gjenstand eller tjeneste. Det ble i utgangspunktet varslet at denne avgrensningen vil gjelde fra inntektsåret 2010, men forslaget er foreløpig ikke sendt på høring.

■■ DrikkepengerSkatteplikt: Drikkepenger (tips) er skattepliktig arbeidsinntekt. Har ikke den ansatte oppgitt drikkepenger settes inntektstillegget skjønnsmes-sig til 3 prosent av lønnen. Per i dag er det ikke mulig å fastslå om drik-kepenger er oppgitt i selvangivelsen eller ikke fordi drikkepenger slås sammen med ordinær lønn.

Forskuddstrekk: Det er gitt regler om forskuddstrekk i skattebetalings-forskriften § 5-8-1 for prosentlønnet serveringspersonale (1 prosent av omsetningen). Det er ikke gitt regler for forskuddstrekk for drikkepenger til ansatte med fast lønn. Det vurderes nye regler for innberetning og for-skuddstrekk for drikkepenger. Plikten til å betale arbeidsgiveravgift er knyttet til trekkplikten.

■■ Samboere – skattemessig likestilling med ektefellerI en innstilling som kom for om lag seks år siden ber finanskomiteen om at Regjeringen kommer tilbake til Stor-tinget med en vurdering av om det er områder innenfor skatte- og avgiftsret-ten hvor samboere bør likestilles med ektefeller. Tilbakemeldingen den gan-gen var at Finansdepartementet skulle gjennomgå regelverket for å vurdere om en slik likestilling bør gjennomføres.

Blant annet vurderes det likestilling når det gjelder felles næringsvirksom-het. Det vurderes om samboere skal likestilles med ektefeller når det gjelder

Uavklarte skattetemaer


skatt på inntekt fra felles bedrift. Dessuten om ektefeller skal kunne drive et deltakerlignet selskap sammen (skattemessig).

Etterbetalinger i samvirkeforetakHar deltakelsen i samvirkeforetaket sammenheng med mottakerens næringsvirksomhet er etterbetalingen skattepliktig som virksomhetsinn-tekt. Etterbetalingen vil også inngå i grunnlaget for personinntekt dersom virksomheten drives gjennom et enkeltpersonforetak.

Det er uten betydning om sam-virkeforetaket har fått fradrag for etterbetalingen. I et brev av 24. juni 2011 peker Finansdepartementet på at dette gir et uheldig resultat i de tilfellene etterbetalingen ikke er fradragsberettiget for foretaket etter skatteloven § 10-50, samtidig som inn-tekten er skattepliktig som virksom-hetsinntekt hos mottaker.

Departementet har derfor varslet at man skal vurdere om det er behov for endringer i reglene om beskatning av etterbetaling.

Vurdering av skatteregler for hesteholdI St.prp. nr. 1 (2007-2008) er det blant annet uttalt:

«Regjeringa legg vidare opp til at hestehald med rimelege utsikter til å gi økonomisk overskott skal bli

behandla som næring i skatte- og avgiftsmessig samanheng. Kriterium om praksis for skattlegginga av hes-tehald vil bli gjennomgått.»

På dette grunnlag sendte Finansde-partementet den 30. oktober 2007 et brev til Skattedirektoratet. I brevet ble direktoratet anmodet om å utarbeide forslag til konkrete retningslinjer til etaten, som kan bidra til forenkling og større grad av likebehandling og forutberegnelighet når det gjelder praktiseringen av gjeldende kriterium for næringsvirksomhet knyttet til hesteaktiviteter. I brevet ble det også presisert at løsningen skal baseres på den gjeldende, materielle lovgivning, idet det ikke er aktuelt å ha avvikende prinsipper for grensedragningen mel-lom næring og hobby i hestebransjen, sammenlignet med andre bransjer. Det ble også anmodet om en vurdering av hvordan en ved tiltak fra skatte- og avgiftsmyndighetene kan begrense omfanget av svart økonomi i og rundt bransjen.

Skattedirektoratet har i brev datert 16. juni 2008 foreslått konkrete organi-satoriske og veiledningspregede tiltak. Finansdepartementet har nå disse tiltakene til vurdering.

Oppgaveplikt på valutatap/gevinstDet vurderes om banker og andre finansinstitusjoner skal pålegges å innberette valutagevinst/tap.

Straffebestemmelser på skatte- og avgiftsområdetFinansdepartementet har nylig sendt på høring forslag til nye straffebe-stemmelser i skatte-, avgifts- og tollovgivningen.

SæravgiftsutvalgetUtvalget som vurderte særavgiftene avga sin innstilling 22. juni 2007. Utvalget har vurdert hvordan dagens særavgifter ivaretar målene om å skaffe staten inntekter og korrigere for eksterne kostnader på en best mulig måte. NOU 2007: 8 «En vurde-ring av særavgiftene» var på høring med frist 20. oktober 2007.

FinansskattFinanskriseutvalget avleverte 25. januar 2011 NOU 2011: 1, Bedre rustet mot finanskriser, til Finansdepartementet.

Utvalget foreslo blant annet å ilegge norske finansinstitusjoner en såkalt stabilitetsavgift, basert på institusjonenes gjeld ut over egenka-pital og sikrede innskudd. Utvalget foreslo også at det utredes om en aktivitetsskatt kan være et alternativ til merverdiavgift på finansielle tjenester.

Finanskriseutvalgets rapport ble sendt på høring 2. februar 2011, med høringsfrist 3. mai 2011. Saken er nå til behandling i Finansdepartementet.

versus samfunnet/staten, ikke øko-nomiske prioriteringer.

– Hvilke temaer forventer du at vil være rådende i skattedebatten de neste årene?

– Hvis vi fortsatt har en rødgrønn regjering etter valget i september vil vi fortsatt ha formuesskatt på dagens nivå, eller høyere. Alt tyder på at øk-ningen i boligprisene vil fortsette, og med det vil også ligningsverdiene øke, sier Nilsen og går videre:

– Samtidig vil vi i 2014 kunne mer-ke kombinasjonen av at ligningsverdi på sekundærboliger øker og at det vil bli lettere og billigere for kommunene å innføre eiendomsskatt på bolig. Blir det borgerlig flertall vil formuesskat-ten reduseres – men hvor mye er jo vanskelig å si. Blir formuesskatten re-dusert eller blir borte må man jo regne med sterkere press på beskatning av fast eiendom.

SkattEplikt: Drikkepenger er skattepliktig arbeidsinntekt og slås i dag sammen med ordinær lønn.


Et selskap fikk en ubehagelig overraskelse da det kom en bokettersynsrevisor på besøk

og stilte spørsmål. Større ble både ube-hagelighetene – og overraskelsen – da det kom varsel om etterberegning som gikk utelukkende i Skatteetatens favør.

Grunnen til etterberegningen var at selskapets to firehjulinger, som var kjøpt til bruk i virksomheten og som hadde generert inntekter, ikke ble god-kjente som driftsmidler. Dermed fikk selskapet etterberegnet merverdiavgift, endret ligningen og endret grunnlaget for arbeidsgiveravgiften. Samtidig ble imidlertid inntektene fra firhjulingene fortsatt regnet som inntekter.

Ulovlig i brukMen la oss starte med begynnelsen.

Høsten 2010 gjennomførte Skatt sør regnskapskontroll hos et selskap, og i den forbindelse ble selskapets innkjøp og bruk av firehjulinger med tilleggsut-styr vurdert nærmere.

I tillegg til det vi allerede har nevnt om etterberegning og endring av lig-ning ble det også varslet ileggelse av forsinkelsesrenter, tilleggsavgift og til-leggsskatt/avgift av arbeidsgiver avgift. Dessuten ble eieren av selskapet varslet om at også han ville bli ilagt tilleggs-skatt.

Begrunnelsen var at en firhjuling innkjøpt av selskapet i 2006 ikke ga grunnlag for fradrag for avgift da den

var ulovlig i bruk som uregistrert, mens en firhjuling innkjøpt av selskapet i 2007 ble vurdert ikke å være i bruk i avgiftspliktig næringsvirksomhet.

Fikk advokathjelpAdvokaten til selskapet og eieren av selskapet protesterte kraftig, og tilba-keviste disse varslene i flere henvendel-ser. Hovedankepunktet var, selvsagt, at inntektene fra firhjulingene ikke var foreslått redusert, til tross for at det ikke ble innrømmet fradrag hverken skatte- eller merverdiavgiftsmessig for utgiftene knyttet til inntektene.

Advokaten etterlyste også en sær-skilt hjemmel for å nekte fradrag for utgifter til inntekts ervervelse. Det ble påpekt at den rettsoppfatningen Skatt sør anvendte ikke var korrekt, og at den førte til et totalt inkonsekvent og uri-melig resultat.

Svaret på anmodningen om hjem-mel var kopi av varslene oversendt på ny hvor lovhenvisningene var avmerket med gul markeringstusj.

Advokaten sendte etter dette en ny henvendelse, og bestred fortsatt at Skatt sør hadde hjemmel til å beskatte inntekter og nekte tilhørende fradrag. Etter dette brevet ble det besluttet å henlegge de varslede endringssakene.

Fikk ikke erstatningIfølge skadeserstatningsloven svarer arbeidsgiver «for skade som voldes

forsettlig eller uaktsomt under arbeids-takers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt.»

Advokaten til selskapet og eieren av selskapet fremmet derfor krav om erstatning for utgifter pådratt for å imøtegå varsler om endring av skatter og avgifter, og begrunnet det med at skattekontorets behandling av saken, og mangelfulle kompetanse innenfor eget fagområde, måtte karakteriseres som uaktsomt. Det burde, ifølge ad-vokaten, ikke være nødvendig å bruke advokat i det hele tatt.

Kravet ble avslått blankt av Skat-tedirektoratet, som mente at formålet med brevutvekslingen, eller kontra-diksjonen, var å belyse de rettslige og faktiske spørsmålene varselet tar opp. Denne runden kan føre til at varsler faller bort – som i dette tilfellet.

«Forglemmelse»Da saken kom på bordet til Sivil-ombudsmannen tok denne kontakt med Skattedirektoratet. Da mente

Husket det som gikk i favør av Skatteetaten, glemte det som gikk i favør av skattyter:

Skatteetaten fikk smekkEr det greit å la være å gjøre endringer som kommer skattyter til gode når Skatteetaten har bokettersyn? Nei, mente Sivilombudsmannen.Av Stig FleSlAnd


Skattedirektoratet at det aldri var an-ført av skattemyndighetene at selskapet skulle beskattes for inntektene firehju-lingene hadde generert.

I korrespondansen med Sivilom-budsmannen ble det hevdet at det var en ren forglemmelse at dette ikke var foreslått i varselet til selskapet og ei-eren av selskapet – og ikke at det var mangelfull kompetanse eller uriktig rettsoppfatning.

Dessuten anførte Skattedirektoratet at det ikke kunne anses som «erstat-ningsbetingende uaktsomt» at man ikke allerede i bokettersynsrapporten eller varselet hadde sett at inntekten måtte reduseres dersom firhjulingene ikke ble godkjent som driftsmidler da dette gjaldt et relativt lavt beløp. Skat-temyndighetene ble også først opp-merksom på dette da det ble påpekt av skattyternes advokat, og ifølge Skatte-direktoratet ble feilen dermed ansett unnskyldende.

Advokaten til selskapet/eieren mente på sin side at det var «oppsikts-vekkende» at direktoratet hevdet at manglende inntektsreduksjon skyld-tes en forglemmelse, og at størrelsen på

inntektsreduksjonen ikke hadde noen relevans i saken.

Ikke imponertDa saken ble behandlet av Sivilom-budsmannen gav denne Skattedi-rektoratet rett i at formålet med for-håndsvarsel er å avklare «de relevante faktiske omstendighetene», og at det derfor må være en høyere terskel for å konstatere uaktsomhet ved utsen-delse av forhåndsvarsel enn etter en kontradiktorisk prosess etterfulgt av et vedtak. Altså: Prosessen er dels til for å avklare feil.

Når det er sagt var Sivilombuds-mannen like fullt lite imponert over saksbehandlingen, noe som klart frem-kommer i uttalelsen:

«Ut fra de opplysningene skattemyn-dighetene hadde i saken, kan mye tale for at saksbehandleren forut for varslene burde ha vært oppmerksom på at inntek-ten måtte reduseres (…). Med den strenge aktsomhetsnormen som oppstilles i retts-praksis må det antas at en eventuell slik mangelfull helhetlig forståelse av grunn-leggende regler (…) vanskelig kan anses unnskyldelig.»

«Nokså grunnleggende regler»Og det stopper ikke med dette. Sivil-ombudsmannen skriver videre at det «ikke foreligger noen indikasjoner på at Skatt sør av eget tiltak ville ha redu-sert selskapets inntekt».

«Selv etter at skattyternes advokat påpekte den manglende symmetrien, ble feilen ikke rettet fra skattemyndighetenes side. Som svar på advokatens etterlysning av hjemlene for å beskatte inntekter og samtidig nekte fradrag for tilhørende ut-gifter, valgte saksbehandleren i Skatt sør å sende ut kopi av varslene på ny hvor lovhenvisningene var avmerket med gul markeringstusj.»

Dette mener Sivilombudsmannen tyder på at saksbehandleren ikke for-sto at varselet var feil og at det innebar at beregningen av skatter og avgifter ikke var i tråd med regelverket. Dessu-ten påpeker ombudsmannen at det er snakk om «nokså grunnleggende re-gler» som er «lett tilgjengelig».

Ombudsmannen ba derfor om at Skattedirektoratet «ser på erstatnings-spørsmålet på nytt i lys av mine merk-nader».

Strid: Det hele begynnte med at selskapets to firehjulinger ikke ble godkjente som driftsmidler.

56 S � / ��

I dom av 27. august 2012 fant Høy-estere� at en ska� yter, i samsvar med langvarig ligningspraksis,

ikke skulle idømmes stra� for et for-hold som han hadde anmodet om frivillig re� else for – såkalt ska� eam-nesti. For de� e forhold ble det gi� stra� utmålingsutse� else med to års prøvetid.

Kort omtale av saksforholdet og høyesteretts avgjørelseDommen dreier seg om en ska� yter med «mange svin på skogen»; Han var tiltalt for en rekke overtredelser av stra� ebestemmelsene i ligningsloven – herunder også et forhold som han hadde anmodet om frivillig re� else for før ska� e- eller påtalemyndighet hadde ta� opp saken. De� e dreide seg om ikke oppgi� formue og inntekt av utenlandske bankinnskudd i Singa-pore og Luxembourg. I tillegg var han tiltalt for å ha medvirket til andre personers ska� eunndragelse, bl.a. at

tre ansa� e i Eltek-konsernet unndro inntekt fra beskatning.

Økokrim prosederte i saken på at stra� eutmålingen både skulle omfat-te den frivillige re� else og de øvrige overtredelser av ligningslovens straf-febestemmelser som ska� yter hadde gjort seg skyldig i.

Ska� yter ble i tingre� en dømt til fengsel i et år og tre måneder – hvorav fem måneder ubetinget. Ved stra� e-utmålingen var det gi� en viss tilstå-elsesraba� for den frivillige re� else samt for lang saksbehandlingstid. Men ska� yter ble altså idømt stra� også for det forhold han hadde anmodet om frivillig re� else for.

Straff i lagmannsrettenLagmannsre� en sa� e ned stra� en

til fem måneders fengsel hvorav seksti dager ubetinget. Re� en la ved stra� e-utmålingen bl.a. vekt på at ska� eam-nesti ville ha bli� innvilget dersom på-talemyndigheten ikke allerede hadde innledet stra� eforfølgning. Men også lagmannsre� en idømte altså stra� for det forhold som var omfa� et av den frivillige re� else – men altså med en tilståelsesraba� for de� e forhold.

Høyestere� hadde et annet ut-gangspunkt: Fengselsstra� en ble sa� ned til 120 dager hvorav 60 dager ube-tinget. For de forhold i tiltalen som var omfa� et av den frivillige re� else fant

Høyestere� at det ikke skulle utmåles noen stra� ; det ble gi� stra� utse� else e� er stra� eloven § 52 nr. 1 med to års prøvetid. Begrunnelsen for de� e var ska� eetatens praksis gjennom seksti år hvor frivillige re� elser konsekvent ikke er bli� e� erforsket og stra� et – en praksis som har gi� ska� yter i denne sak en forventning om et tilsvarende reaksjonsmønster. Det skulle altså ikke gis noen umiddelbar stra� ereak-sjon for det forhold det bar anmodet om frivillig re� else for.

Skatteetatens praksis: ingen straff ved frivillige rettelserEn tidligere ordførers uoppgi� e uten-landsformue har skapt en bølge av fri-villige re� elser i årene e� erpå. Det er mange ska� ytere som nå ønsker å re� e opp tidligere synder og frivillig legger kortene på bordet for ska� ekontoret.

Straff ved frivillig rettelse?

SkattefagJAN SYVERSEN, advokat (H) dr. juris

56

Skatteetaten har de siste årene, spesielt gjennom media, skapt et inntrykk av at den som søker om skatteamnesti, eller frivillig rettelse, også slipper straff . Men dersom Økokrim hadde vunnet frem i Høyesterett i august ville dette blitt endret. Slik ble det ikke, og for det fortjener Høyesterett ros, skriver Jan Syversen.

«Vi kan vel gi Høyeste rett en liten applaus for denne avgjørelse»


Samlet sett dreier dette seg om svært store be-løp, og Skattedirektoratet har oppfordret til dette ved å «sukre pillen»: Det er fastsatt i lo-ven at det ved frivillig rettelse ikke skal gis til-leggsskatt og etaten praktiserer konsekvent at det heller ikke skal foretas politianmeldelse. Slike rettelser skal altså heller ikke medføre annen straff, men kun rettelse av ligningen for inntil de siste 10 år. Skattyters «straff» blir følgelig utelukkende at det må betales skatt av ikke oppgitt formue og inntekt i ret-tingsperioden med lovbestemte rentetillegg på ilignet skatt for de angjeldende år (som kan utgjøre betydelige beløp).

Påtale i strid med skatteetatens forutset-ninger for frivillige rettelser: Det er neppe noen tvil om at straffefriheten er et viktig markedsføringstiltak som i betydelig grad har øket omfanget av frivillige rettelser – særlig for ikke oppgitt utenlandsformue. Men ikke alle etater er lojale med hensyn til de ram-mebetingelser som skatteetaten har oppstilt

for slike rettelser. Økokrim har gått sine egne veier og foretatt anmeldelse og straffeforfølg-ning av frivillige rettelser i strid med skatte-etatens klare retningslinjer. Det er vel neppe tvilsomt at en slik praksis kan medføre at flere velger å ta sjansen på å la utenlandsformuen forbli skjult for norske myndigheter.

Høyesterett stadfester ligningspraksisHøyesterett var lojal overfor skatteetatens forutsetninger: Høyesterett skal etter vår oppfatning ha anerkjennelse for at de lojalt følger opp skatteetatens praksis om hvilke konsekvenser en frivillig rettelse skal få. Det kan etter denne dom neppe være tvil om at skattyter kan føle seg trygg på at verken Øko-krim eller annen påtalemyndighet kan reise tiltale når skattyter har søkt om skatteam-nesti. Det blir altså ingen straff i slike forhold.

Når er skattyter beskyttet mot tiltale og straff: Det kan reises spørsmål om når skatt-

yter er beskyttet mot tiltale og straff for en straffbar skatteunndragelse. Formentlig må det avgjørende være det tidspunkt skattyter har anmodet skatteetaten om å få ligningen endret basert på et konkret forhold. I man-ge tilfeller vil skattyter trenge en del tid for å innhente mer detaljerte informasjon om forholdet og kanskje også bearbeide opplys-ningene med sikte på å fremkomme med en påstand om formues- og inn-tektstilleggenes størrelse. Men dette kan ikke være avgjøren-de. Skattyters anmodning – for eksempel ved angivelse at han/hun har ikke oppgitt inves-teringskonto i en nærmere angitt utenlandsk bank – må være tilstrekkelig selv om det ikke foreligger fullstendige opplysninger om for-holdet på dette tidspunkt.

Vi kan vel gi Høyesterett en liten ap-plaus for denne avgjørelse – fint at domstol og forvaltningen samordner sin praksis på i praksis viktig område.

Foto

: Bjo

ert

ved

t /

Wik

iped

ia

Ett av hovedformålene med pen-sjonsreformen har vært å øke fleksibiliteten i overgangsfasen

mellom perioden som arbeidstaker på fulltid og tilværelsen som pensjonist.

Dette innebærer flere ting for deg som arbeidstaker. På den ene siden er arbeidsgiver gjennom innstrammin-ger i arbeidsmiljøloven pålagt å legge ytterligere til rette for at arbeidstakere selv kan bestemme når de ønsker å tre ut av arbeidslivet. I tillegg kan arbeids-taker gradvis redusere stillingsprosent frem mot dette tidspunktet.

Pensjonsreformen innebærer på den annen side også at fleksibiliteten i forhold til utbetaling («uttak») av pensjon er langt større enn tidligere.

Balansert eller forsert?Ettersom den fremtidige pensjonsøko-nomien både avhenger av størrelsen på fremtidige inntekter (og den pensjons-opptjeningen som følger av denne) og ønsket alternativ for uttak av pensjon, står man overfor et valg med et nær-mest uendelig antall kombinasjoner.

I denne artikkelen skal vi fokusere på fleksibiliteten i uttak.

Vi snakker i det videre om «balan-sert» og «forsert» uttak av pensjon. Balansert uttak av pensjon betegner en situasjon hvor opptrappingen i pensjonsuttak tilsvarer nedtrappin-gen i stilling. Dersom man for eksem-pel jobber 60 % i perioden 65 til 67 år, vil et pensjonsuttak på 40 % i perioden 65 til 67 år og deretter 100 % være ba-lansert. Startes uttaket tidligere – for eksempel 100 % fra 62 år – er uttaket forsert. I teorien kan man også tenke seg at uttaket av pensjon forskyves utover i tid. I praksis er det imidlertid

vanskelig å se situasjoner hvor dette er å anbefale.

Ettersom artikkelen ikke fokuserer på fleksibilitet i opptjening, vil vi altså anta at arbeidstaker har lagt en fast plan for fremtidig nedtrapping. Mål-setningen blir da å beskrive hvilken fleksibilitet arbeidstakeren har i for-hold til uttak av opptjente pensjoner og hvilke alternativer som under ulike omstendigheter er mest lønnsomme.

De to enkeltfaktorene som i så måte er mest avgjørende, er prinsippet om «nøytrale» uttaksregler og nye skat-teregler.

«Nøytrale» uttaksreglerPrinsippet om nøytrale uttaksregler innebærer at desto tidligere man star-ter uttaket, desto lavere blir det årlig utbetalte beløpet. Tidlig uttak gir et lavt beløp utbetalt i mange år, mens sent uttak gir et høyt beløp i et lavere antall år. Disse to effektene skal altså oppheve hverandre, slik at forventet utbetalt totalbeløp skal være konstant uavhengig av når utbetalingen starter. Dette kalles «nøytrale uttaksregler».

Det nøytrale uttaket styres gjennom forholdstall og delingstall og fastsettes for hvert enkelt årskull. Forholdstalle-ne og delingstallene ivaretar altså både levealdersjusteringen (systemet som skal sikre bærekraften i pensjonssyste-met etter hvert som fremtidige årskull lever lenger) og fleksibiliteten i uttak.

En person som har en leveforvent-ning lik den leveforventningen som forholdstall og delingstall er beregnet på grunnlag av, kan altså forvente å få utbetalt pensjon tilsvarende den opp-tjente pensjonsrettigheten uavhengig av når utbetalingen starter.

Tjener på levealder For personer som har en levealdersfor-ventning som avviker fra grunnlaget, vil imidlertid uttaksreglene ikke være nøytrale. Det er enkelt å bevise at:

■■ Personer som har en levealders-forventning som er høyere enn grunnlaget, kan forvente å få utbetalt mer enn det opptjente beløpet og vil i tillegg tjene på å starte uttaket så sent som mulig.

■■ Personer som har en levealdersfor-ventning som er kortere enn grunn-laget, kan forvente å få utbetalt mindre enn det opptjente beløpet, men kan redusere dette tapet ved å starte uttaket så tidlig som mulig.

Store avvik mellom levealdersforvent-ning og grunnlag skyldes spesielt to forhold:

■■ Forholdstall og delingstall er fastsatt kjønnsnøytralt. Selv om kvinner lever betydelig lenger enn menn, er det altså gjennomsnitt-lig levetidsforventning i årskullet som er brukt som grunnlag

■■ Forholdstall og delingstall fastset-tes for det enkelte årskull når års-

Fleksibelt uttak av pensjon:

Det mulige – og det lønnsommeEt fleksibelt pensjonssystem gjør at din økonomi som pensjonist avgjøres av et nærmest uendelig antall kombinasjoner valg når du skal ta ut pengene som er opptjent. Men hva lønner seg egentlig?Av Birger Myhr, dAglig leder i PensjonseksPerten.no

Birger Myhr er eier og daglig leder i firmaet Pensjonseksperten, og rådgir daglig kunder om temaet pensjon. Han holder også kurs om pensjon, blant annet i regi av Skattebetalerforeningen.


kullet fyller 61 år. Grunnlaget for beregningen er observert dødelig-het hos tidligere årskull. Dermed oppstår et etterslep på minst 10 år. Utviklingen i levealder i denne perioden er altså ikke fanget opp. I tillegg ble de første årskullene som omfattes av levealdersjuste-ringen skjermet for store deler av effekten av levealdersveksten idet forholdstallet for disse årskullene ikke skal stige mer enn 0,5 % i forhold til foregående årskull. Ef-fekten av denne skjermingen blir størst for årskullene født på første halvdel av 50-tallet.

Totalt innebærer dette at svært mange av de som skal starte uttak av pensjon i løpet av de kommende 10 år vil ha en levealdersforventning som langt over-stiger det som er grunnlaget for fast-settelse av forholdstall og delingstall. Spesielt gjelder dette altså kvinner.

Nytt regelverk for beskatning av pensjonsinntektI forbindelse med pensjonsreformen ble det også etablert et nytt regelverk

for beskatning av pensjonsinntekt. Den viktigste endringen er at det

ble innført et nytt skattefradrag på bunnlinjen (altså direkte reduksjon av skatt) i stedet for tidligere særfradrag for alder og skattebegrensningsregel.

Dette skattefradraget er utformet som vist i Figur 1 til høyre avhengig av størrelsen på samlet pensjonsinntekt og med pensjonsgrad 100 %.

Skattefradraget er altså størst (29.300 kr pr år) for personer som har totale pensjonsinntekter på inntil 165.000 kroner. Pensjonsinntekter på dette nivået blir i praksis skatte-frie. Personer som har totale pensjo-ner over 500.000 kr vil ikke få noe skattefradrag. Beskatningen på høye pensjonsinntekter blir nesten lik be-skatning av lønnsinntekt (riktignok er trygdeavgiftssatsen litt lavere, men minstefradraget er også lavere).

Det nye skattesystemet stimule-rer til å starte uttaket av folketrygd så tidlig som mulig. Dette skyldes to forhold:

■■ Skattefradraget gis kun til per-soner som tar ut alderspensjon i

folketrygden (samt Gammel AFP i privat sektor og AFP i offentlig sektor). Ved å starte utbetalingen fra folketrygden tidlig, vil man altså få skattefradraget i flere år.

■■ Når man starter utbetalingen tid-lig, blir det årlig utbetalte beløpet mindre. Som det fremgår av kurven i Figur 1, blir derfor også skattefradraget større.

Altså kort sammenfattet: Tidlig uttak gir mange år med stort skattefradrag. Sent uttak gir få år med lite skattefradrag.

Denne effekten blir størst for perso-ner med midlere pensjonsopptjening. Personer med lav pensjonsopptjening vil få fullt fradrag uansett og personer med svært høye pensjoner vil ikke komme i posisjon til å motta skatte-fradrag av betydning selv om uttaket starter tidlig.

Forsering av alderspensjon i offentlig sektorForsert utbetaling av alderspensjon er mulig også for personer ansatt i of-fentlig sektor, men i mindre grad enn


i privat sektor. U� ak av folketrygd er kun mulig i pe-

rioder hvor man ikke samtidig tar ut AFP. Personer som arbeider 100 % kvali� serer ikke til AFP og kan derfor ta ut forsert folketrygd samtidig. Personer som har re-dusert stilling vil normalt ta ut en gradert AFP tilsvarende stillingsreduksjonen og har derfor ikke mulighet til å ta ut folke-trygd. I teorien kan man si fra seg AFP-en og ta ut forsert folketrygd i stedet, men de� e vil aldri lønne seg!

Forsering av alderspensjon for uføreDagens uførepensjon (og ny uføretrygd fra 2015) utbetales frem til fylte 67 år. For personer som har uføregrad lavere enn 100 %, er det mulig å starte u� ak av alderspensjon tidlig. Slikt u� ak kan imidlertid ikke ha en gradering høyere enn restinntektsevnen.

En 62-åring med uførhetsgrad 60 % kan med andre ord starte u� ak av 40 % gradert alderspensjon.

Når er «forsert» uttak av pensjon lønnsomt?Ved hjelp av vår pensjonsberegningsmo-dell kan vi beregne hvilket u� aksalterna-tiv som er økonomisk mest lønnsomt – se også eksemplene nedenfor.

Selv uten en slik beregning er det imidlertid mulig å få en ganske klar in-dikasjon ved å vurdere de seks kriteriene som bestemmer om forsert utbetaling er lønnsomt.

De viktigste kriteriene som bestem-mer om forsert utbetaling er økonomisk lønnsomt er:

� Kjønn / levetidsforventningE� ersom folketrygden opererer med kjønnsnøytrale forholds- og delingstall er det spesielt gunstig for personer som har en levetidsforventning som er kortere enn gjennomsni� et for si� årskull å starte utbetalingen tidlig. Mange kriterier leg-ger føringer på levetidsforventning, men kjønn er det kriteriet som er mest påfal-lende og håndgripelig. For menn vil det derfor tendensielt være mer gunstig å for-

P roblemstillingen med fleksibelt uttak av pen-sjon vil vi nedenfor illus-

trere ved hjelp av et konkret eksempel.

Her har vi benyttet en gift kvinne født i mars 1951. Hun har vært yrkesaktiv siden 27 års alder og har nå en lønnsinntekt på 600.000 kr. Hun er beret-tiget til Ny AFP i privat sektor, har en innskuddsbasert tje-nestepensjon hos nåværende arbeidsgiver og har i tillegg en mellomstor fripolise fra et tidligere ansettelsesforhold.

Hun planlegger å arbeide i 100 % stilling frem til fylte 65 år, for deretter å gå ned i 60 % stilling frem til fylte 67 år.

Alle fire pensjonselemen-tene kan tas ut fleksibelt fra fylte 62 år, samtidig som hun fortsetter å arbeide:

� Alderspensjonen i folke-trygden kan tas ut fra fylte 62 år, forutsatt at opptjeningen overstiger et visst minimums-krav. Her oppfyller hun dette kravet med relativt god margin. Alderspensjonen kan tas ut gra-dert og graderingen kan endres en gang i året. Opptjening av alderspensjon forsetter selv om uttaket har startet.

� Ny AFP kan tas ut fra fylte 62 år, men kan gjerne starte senere. Uttak av Ny AFP kan ikke starte tidligere enn uttak av hel eller gradert folketrygd. Ny AFP kan ikke tas ut gradert. Opptjeningen stopper uansett ved fylte 62 år.

� Utbetaling av innskuddspen-sjon kan starte allerede ved 62 år. Uttaket kan være helt eller gradert. Opptjening forsetter selv om uttaket har startet.

� Fripolisen er i utgangspunk-tet beregnet ut fra forutsetnin-gen om at utbetalingen skal starte ved 67 år. Som følge av pensjonsreformen kan uttaket imidlertid starte allerede ved fylte 62 år. I en «uendelighet» av ulike kombinasjoner for uttak av pensjon, har vi beregnet pen-sjon av følgende 7 alternativer:

Forklaring til grafiske pre-sentasjoner nedenfor:

I hvert av alternativene er beregningen presentert med to presentasjoner.

Til venstre vises bruttotall (altså før skatt) for henholdsvis lønnsinntekt (rød), folketrygd (blå), Ny AFP (svart), innskudds-pensjon (gul) og fripolise (grønn). Alle tall er omregnet til 2012-tall.

Høyre figur viser nettotall (det som er igjen etter betalt skatt) i det enkelte år. Også her vises 2012-kroner. Skattebe-regningsmodulen i vår bereg-ningsmodell tar høyde for fem forskjellige typer av inntekter (lønnsinntekt, næringsinntekt, pensjonsinntekt, kapitalinntekt og skattefrie inntekter) i hen-hold til regelverket for 2012. Skatteberegningene inkluderer ikke formuesbeskatning. I figu-ren vises også gjennomsnittlig skattesats i det enkelte år som en stiplet linje (leses mot høyre y-akse).

Totalverdien («Netto pen-sjonsverdi») for hvert av alter-nativene er vist i figuren nede.

Eksempel 1

7 750 000 7 800 000 7 850 000 7 900 000 7 950 000 8 000 000 8 050 000 8 100 000 8 150 000 8 200 000

Alt. A Alt. B Alt. C Alt. D Alt. E Alt. F Alt. G

Det går klart frem at «Alternativ G» er mest økonomisk fordelaktig.

0

5

10

15

20

25

300

50 0

00

100

000

150

000

200

000

250

000

300

000

350

000

400

000

450

000

500

000

550

000

I hel

e tu

sen

FIGUR 1

60 S � / ��

Eksempel 1

0 0 0

200

400

600

800

100020

11

2013

2015

2017

2019

2021

2023

2025

2027

2029

2031

2033

2035

2037

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 %

0 100200300400500600700

2011

2013

2015

2017

2019

2021

2023

2025

2027

2029

2031

2033

2035

2037

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

0

200

400

600

800

1000

2011

2013

2015

2017

2019

2021

2023

2025

2027

2029

2031

2033

2035

2037

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 %

0 100200300400500600700

2011

2013

2015

2017

2019

2021

20

21

2023

2025

2027

20

27

2029

2031

20

31

2033

2035

2037

20

37

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

0

200

400

600

800

1000

2011

2013

2015

2017

2019

2021

2023

2025

2027

2029

2031

2033

2035

2037

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 %

0 100200300400500600700

2011

20

11

2013

2015

2017

20

17

2019

2021

20

21

2023

2025

2027

20

27

2029

2031

20

31

2033

2035

2037

20

37

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

0

200

400

600

800

1000

2011

2013

2015

2017

2019

2021

2023

2025

2027

2029

2031

2033

2035

2037

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 %

0 100200

300400500600700

2011

2013

2015

2017

2019

2021

2023

2025

2027

2029

2031

2033

2035

2037

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

0 0

200

400

600

800

1000

2011

2013

2015

2017

2019

2021

2023

2025

2027

2029

2031

2033

2035

2037

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 %

0100200300400500600700

2011

2013

2015

2017

2019

2021

2023

2025

2027

2029

2031

2033

2035

2037

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

0

200

400

600

800

1000

2011

2013

2015

2017

2019

2021

2023

2025

2027

2029

2031

2033

2035

2037

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

0 % 5 %

10 % 15 %

20 % 25 % 30 % 35 %

0100

200300

400500600700

2011

2013

2015

2017

2019

2021

2023

2025

2027

2029

2031

2033

2035

2037

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

0

200

400

600

800

1000

2011

2013

2015

2017

2019

2021

2023

2025

2027

2029

2031

2033

2035

2037

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 %

0

100200300400500600700

2011

2013

2015

2017

2019

2021

2023

2025

2027

2029

2031

2033

2035

2037

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

Alt A

Alt B

Alt C

Alt D

Alt E

Alt F

Alt G

S � / �� 61

Denne «subsidieringen» er spesielt stor for personer født på første halvdel av 1950-tallet. For personer i disse års-kullene er det derfor tendensielt min-dre gunstig å forsere pensjonsu� ak.

� Forventet avkastning på forsert utbetalingKonsekvensen av et forsert u� ak av pensjon er at det vil oppstå behov

for å forvalte et tidlig utbetalt beløp i potensielt mange år fram til pengene skal brukes. I våre beregninger legger vi derfor til grunn en svært konserva-tiv avkastning på slik forvaltning og denne avkastningen alene vil i våre modeller aldri re� ferdiggjøre et for-sert u� ak. Eneste unntak er de tilfeller hvor 62-åringen fremdeles si� er med lån. Da kan det være gunstig å beny� e

sere utbetaling av folketrygd enn for kvinner.Personer med sykdom eller andre lidelser kan være i en situasjon hvor levetidsforventningen er kra� ig forkortet i forhold til andre i samme årskull. I slike tilfeller vil en forsert utbetaling av pensjon naturligvis være svært lønnsom.

� Størrelse på lønnsinntektDersom man velger å starte u� ak av pensjon mens man ennå er fullt yrkes-aktiv, vil pensjonsinntekten komme på toppen av lønnsinntekten. E� ersom både lønns- og pensjonsinntektene inngår i grunnlaget for toppska� , vil beskatningen på pensjonsinntekten bli høy dersom man har høye lønns-inntekter. Tilsvarende vil det være om man har næringsinntekt i stedet for lønnsinntekt. Forsering av folketrygd vil derfor tendensielt være mest lønn-som for personer med en lav lønns- el-ler næringsinntekt e� ersom en mindre del av pensjonsutbetalingen blir gjen-stand for toppska� 1 og toppska� 2.

� Størrelsen på opptjente pen-sjonsre� igheterSom vist i eget kapi� el stimulerer det nye regelverket for beskatning av pensjonsinntekter til forsert u� ak. Ef-fekten er størst for personer med mel-lomstore pensjonsre� igheter.

� ÅrskullSom vist i eget kapi� el er forventet le-vetid gjennomgående lenger enn den levealderen som er grunnlag for be-regning av delingstall og forholdstall.

H er har vi benyttet en gift mann født i mars 1951. Han har vært yrkesaktiv siden

25 års alder og har nå en inntekt på 300.000 kr. Han er berettiget til Ny AFP i privat sektor, har en innskudds-basert tjenestepensjon hos nåvæ-rende arbeidsgiver og har i tillegg en mellomstor fripolise fra et tidligere ansettelsesforhold.

Han planlegger å arbeide i 100 %

stilling frem til fylte 65 år, for deretter å gå ned i 60 % stilling frem til fylte 67 år.

Han oppfyller – med hår� n margin – vilkåret for å uttak av alderspensjon i folketrygden fra fylte 62 år.

De forskjellige alternativene er tilsvarende som i eksempel 1.

Totalverdien («Netto pensjons-verdi») for hvert av alternativene er vist i � guren til høyre.

Eksempel 2

4 860 000 4 880 000 4 900 000 4 920 000 4 940 000 4 960 000 4 980 000 5 000 000 5 020 000 5 040 000

Alt. A Alt. B Alt. C Alt. D Alt. E Alt. F Alt. G Det går klart frem at «Alternativ E» er mest økonomisk fordelaktig.

62 S � / ��

Alt A

Alt B

Alt C

Alt D

Alt E

Alt F

Alt G

Eksempel 2

0

100

200

300

400

500600

2011

2013

2015

2017

2019

2021

2023

2025

2027

2029

2031

2033

2035

2037

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

0

100

200

300

400

500

2011

2013

2015

2017

2019

2021

2023

2025

2027

2029

2031

2033

2035

2037

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

0

100

200

300

400

500600

2011

2013

2015

2017

2019

2021

2023

2025

2027

2029

2031

2033

2035

2037

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

0

100

200

300

400

500

2011

2013

2015

2017

2019

2021

2023

2025

2027

2029

2031

2033

2035

2037

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

0

100

200

300

400

500600

2011

2013

2015

2017

2019

2021

2023

2025

2027

2029

2031

2033

2035

2037

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

0

100

200

300

400

500

2011

2013

2015

2017

2019

2021

2023

2025

2027

2029

2031

2033

2035

2037

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

0

100

200

300

400

500600

2011

2013

2015

2017

2019

2021

2023

2025

2027

2029

2031

2033

2035

2037

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

0

100

200

300

400

500

2011

2013

2015

2017

2019

2021

2023

2025

2027

2029

2031

2033

2035

20

37

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

0

100

200

300

400

500600

2011

2013

2015

2017

2019

2021

2023

2025

2027

2029

2031

2033

2035

2037

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

0

100

200

300

400

500

2011

2013

2015

2017

2019

2021

2023

2025

2027

2029

2031

2033

2035

2037

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

0

100

200

300

400

500600

2011

2013

2015

2017

2019

2021

2023

2025

2027

2029

2031

2033

2035

2037

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

0

100

200

300

400

500

2011

2013

2015

2017

2019

2021

2023

2025

2027

2029

2031

2033

2035

2037

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

0

100

200

300

400

500600

2011

2013

2015

2017

2019

2021

2023

2025

2027

2029

2031

2033

2035

2037

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

0

100

200

300

400

500

2011

2013

2015

2017

2019

2021

2023

2025

2027

2029

2031

2033

2035

2037

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

I hel

e tu

sen

S � / �� 63

den tidlige utbetalingen til å nedbetale resterende lån, slik at man er gjeldfri når stillingsandelen reduseres.

■■ GjeldNedbetaling av gjeld er den formen for risikofri forvaltning som gir høyest av-kastning.

■■ FormuesbeskatningDet er naturlig å anta at den forserte utbetalingen av Folketrygd ikke for-brukes løpende, men heller benyttes til sparing eller nedbetaling av gjeld. I begge tilfeller vil den forserte utbe-talingen øke grunnlaget for formues-beskatning, dersom man allerede er i en situasjon hvor man betaler formu-eskatt. Forsert utbetaling kan også medføre at personer som ellers ikke er i posisjon til å betale formuesskatt, blir pliktig slik beskatning. Innslagspunk-tene for enslige skattytere er 750.000 kr. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er innslagspunktene 1,5 mill. kr (2012). Formuesskatten er 1,1 % av netto formue over innslags-punktet (2012).

I tillegg er det enkelt å tenke seg til-feller hvor det kan være lurt å starte ut-betalingen tidlig selv om en pensjons-beregning isolert sett sier at dette ikke er økonomisk lønnsomt.

Man kan for eksempel tenke seg følgende situasjon:

Et ektepar er 62 år. Hovedforsør-geren har høy inntekt og høy opp-tjent pensjon og har planlagt å jobbe

i mange år ennå. Ektefellen har svært lav inntekt og lav pensjon. Sammen har de en betydelig gjeld. Gjelden kan enkelt betjenes med hovedforsørge-rens inntekt og pensjon. Om hoved-forsørgeren imidlertid skulle falle fra, vil den gjenlevende ikke være i stand til å betjene gjelden.

Selv om det isolert sett ikke er økonomisk lønnsomt for hovedfor-sørgeren å ta ut pensjon på toppen av inntekten, kan det i dette tilfellet være lurt å benytte de tidlig utbetalte pen-sjonene for å nedbetale husholdnin-gens gjeld til et nivå den gjenlevende eventuelt kan betjene selv.

Hvilke pensjonsytelser lønner det seg å forsere?Spørsmålet er ikke nødvendigvis bare om det lønner seg å forsere ut-tak av pensjon, men eventuelt hvilke pensjonselementer det lønner seg å forsere.

De 6 hovedkriteriene som er be-skrevet ovenfor, relaterer seg i hoved-sak til alderspensjonen i folketrygden. Dette er det pensjonselementet det er mest aktuelt å forsere. Hovedgrunnen er at det er dette pensjonselementet som gjør at man kvalifiserer for det nye skattefradraget.

Når det gjelder Ny AFP, vil de sam-me kriteriene gjelde, bortsett fra nett-opp kriterium C. I eksempel 2 går det klart frem at forsering av folketrygd i kombinasjon med balansert uttak av Ny AFP er klart mest lønnsomt. Viktig

å presisere i forbindelse med Ny AFP er at kvalifikasjonsvilkårene er kom-pliserte og at man i alle fall ikke bør starte uttaket senere enn det tidspunk-tet man forlater bedriften hvor rettig-heten er opptjent. I så fall kan man risikere å miste hele AFP-pensjonen.

Innskuddspensjon og ytelsesbasert pensjon under opptjening er de pen-sjonselementene hvor forsert uttak er minst gunstig, selv om det selvsagt er mulig.

Konklusjon og oppsummeringDet blir i mange sammenhenger for-midlet et unyansert inntrykk av at det uansett er lønnsomt å starte tidlig ut-tak av pensjon. Dette skyldes delvis at bankens rådgivere har en egenin-teresse av at du som kunde skal ta ut pensjonen tidlig.

Det er heller ikke tvil om at Nav har valgt å presentere tallene i sin pensjonskalkulator på en måte som forleder folk til å tro at forsert uttak er lønnsomt. Det faktum at folketrygd under opptjening reguleres med en høyere sats enn pensjon under ut-betaling fremgår ikke av de offentlig tilgjengelige pensjonskalkulatorene. Reduksjonen i fremtidige pensjons-utbetalinger som følge av tidlig uttak blir derfor betydelig større enn hva kalkulatorene gir inntrykk av.

Faktum er at mange vil tjene hun-dretusener etter skatt på å starte uttak tidlig, mens andre vil tjene tilsvaren-de beløp på å vente!



Kombinasjonsfond er fond som investerer i en bred kurv med ulike aktiva, det være seg ak-

sjer, renter og kontanter. Ofte kan det være fond-av-fond fra selskapets eget utvalg av aksjefond og rentefond. I større markeder har vi delt opp kom-binasjonskategoriene i forsiktig, mo-derat og aggressiv, hvorpå det skilles i hovedsak på andel aksjer i porteføljen.

Vi har ikke nok fond til å gjøre det samme innenfor norske kombina-sjonsfond, men her skal vi grovinn-dele fondene for deg. Investoren bør riktignok gjøre egne undersøkelser, da noen kombinasjonsfond forsøker å utnytte svingninger i markedet ved å ta opp og ned andelen aksjer og andre verdipapirer.

Det er vesentlig å finne ut dette før investering, for slike fond vil oppføre

seg annerledes enn fond som har en statisk fordeling mellom rentepapirer og aksjer. Jeg skriver aksjer og obliga-sjoner fordi det er mest vanlig, men kombinasjonsfond kan også inneholde andre verdipapirer slik som derivater, børsfond og lignende med ekspone-ring mot for eksempel råvaremarkedet.

Selv om kombinasjonsfond passer for den late, lønner det seg å sjekke fondet og vite hva man kjøper og det helst før kjøpet finner sted.

1. Hvilke verdipapirer ligger i fondet?Se hvilken eksponering fondet har, mot renter, aksjer også videre, altså aktivaallokeringen. Aktivaallokerin-gen har stor betydning for både risiko og avkastningsmuligheter.

Her vil det videre være lurt å se nøye

på hvilken geografisk eksponering fon-det har på både aksjer og renter, og fin-ne ut om utenlandsk renteeksponering er sikret tilbake til norske kroner. Vi-dere lønner det seg å kontrollere hvor stor kreditt og renterisiko rentedelen har. Dette er spesielt viktig i fond med lav aksjeandel, hvis en antar at investo-rer med lav aksjeandel har som ønske om lav risiko.

Renteinvestering kan ha risiko fra tilnærmet risikofritt (les også avkast-ningsfritt), til tilnærmet aksjerisiko (High Yield/Høyrente/høyrisiko-obligasjoner).

2. KostnaderKostnader er viktige for alle typer fond, men det er helt essensielt hvis fondet har lav andel aksjer og lav risiko på renteporteføljen. I dagens lavrente-

Personlig økonomi og fondssparing:

Lat? Her er fondene for deg I investering kan streberen få lavere avkastning enn latsabben. Av ThomAs FuruseTh redAkTør i morningsTAr.no

Thomas Furuseth er analytiker/redaktør i Morningstar. Selskapet har spesialisert seg på analyse av verdipa-pirfond, og leverer infor-masjon om fond til norske medier. Les mer på Morning - star.no»


marked og i et marked hvor enkelte er forsik-tige med å spå høy avkastning på aksjer, er det desto viktigere for investorer å sørge for å sitte igjen med mest mulig av kaken selv.

3. Varierende aktivaallokoeringVarierende aktivaallokerning er allerede nevnt, men det er for viktig til å ikke gjen-tas. Vi har sett eksempler på fond som vari-erer aksjeandel fra 0% til 100%, og et slikt fond vil oppføre seg vesentlig forskjellig fra et fond som har statisk eksponering mot aksjer på eksempelvis 30%. Du velger fond med statisk aktivafordeling for å ha fond som

gjør rebalansering for deg, for enkelhetens skyld.

Hvis du ønsker fond som forsøker å gjøre taktiske valg av aktivafordelingen kreves det mer arbeid med å forstå forvalterens prosess, strategi og suksess. Hvordan fondet benyt-tes avhenger av disse forholdene. Hvis fon-det er relativt konservativt og ikke beveger seg langt fra målsatt aktivaallokering, så vil konsekvensene av forvalterens valg bli min-dre, enn om personen (algoritmen etc) gjør drastiske endringer i porteføljen for å forsøke å slå aksjemarkedet.

I sistnevnte tilfelle ville jeg vurdert fondet

som et alternativ i en aksjefonds-portefølje.

4. Les dokumentasjonLes hva forvalteren skriver om fondet på de-res egne sider. Grav frem offentlig dokumen-tasjon slik som årsrapport og halvårsrapport, samt prospekt, vedtekter og nøkkelinforma-sjon for å se om du blir klokere på hva fondet og forvalter holder på med. I det minste finner du alle verdipapirene i årsrapporten. Offentli-ge rapporter finner du under «Dokumenter» på våre sider. Skulle det være noe du leser som du ikke forstår, ta gjerne kontakt med forvalt-ningsselskapet før du bestemmer deg.


5. ResultaterFor det første må man sørge for å sammenlig-ne epler mot epler, fordi epler smaker annerle-des enn pærer. De har også en tendens til å se annerledes ut. Selv når en bare ser på eplene, så finnes de i utallige varianter, grønne, gule, røde og enda flere slag. Forhåpentligvis har du allerede sortert ut en del fond, eksempel-vis om du ønsker lav aksjeeksponering, så begrenser det utvalget. Fjerner du de dyreste fondene, samt de som du ikke har mulighet til å investere i på grunn av minsteinnskudd, så burde du stå igjen med en eller to håndfulle fondsalternativer.

Se på årlig avkastning og se om det er noen år som virker vesentlig dårligere/bedre i ett fond versus de andre fondene du har sett deg ut. Det kan være en indikasjon på at fondet har høyere risiko. Se på grafen og se om den ser normal ut. Hvis fondet gjør det dårligere eller bedre, forsøk å gjør kvalifisert gjetning hvorfor fondet oppfører seg slik i forhold til konkurrentene.

Skulle ikke dette være for fond for den late?Nå sitter du forhåpentligvis igjen med et par fond på kjøpslisten. Det er ikke sikkert fonde-

ne passer deg på alle områder, men da må man inngå kompromiss, eller starte prosessen med å lage et eget personlig kombinasjonsfond ba-sert på enkeltfond. Det går også an å velge et kombinasjonsfond som hovedkomponent, og legge til andre fond for å tette eventuelle hull du måtte mene fondet har. Poenget er at når du har gjort disse initielle undersøkelsene, så burde veien fremover være relativt rett frem. Skriv gjerne ned en huskelapp på hvorfor du kjøpte fondet, så kan du bruke relativt kort tid på å sjekke fondet i ny og ne.

Kombinasjonsfond med lav aksjeandel Fondene med lav aksjeandel kan antas å være de mest konservative og ha lavest avkastningsmuligheter i dagens lavrentemiljø. Vær spesielt oppmerksom om fondene gjør det dårlig i perioder, eller har en avkast-ningsprofil som ikke harmonerer med lav risiko. Det kan tyde på at forvalter endrer aksjeeksponering og er inne i en periode med lav aksjeandel.

Kombinasjonsfond med middels aksjeandel Det er disse kombinasjonsfondene det er flest av, og kanskje nettopp på grunn av at det er en kurant avvei-ning mellom avkastningsmuligheter og risiko? For noen vil fondene her allerede være for risikofylte, men man kan selv justere eksponeringen om en føler seg ukomfortabel og samtidig finner et egnet fond blant de nedenfor.

Igjen, sjekk om fondene du ser på har kurant avkastning på linje med de andre fondene. Hvis det er større avvik sjekk hva dette kommer av før du handler. Det kan være taktisk aktivaallokering, hvis det stem-mer, så sjekk hvilke friheter forvalteren har og om dette er forenelig med dine ønsker.

Kombinasjonsfond med høy aksjeandel Disse kombinasjonsfondene har en aksjeandel som nærmer seg aksjefond, og egner seg best til langsiktig sparing. Risikoen vil naturlig nok også være høyere. Her kan det være vel verdt å sjekke aksjeeksponerin-gen først, men ikke neglisjere renteeksponeringen helt. Hvis det er mye «high yield» i tillegg til høy aksjeeksponering, bør man anse risikoen som tilnær-met aksjefond og behandle fondet deretter. Det kan da hende at porteføljen trenger en støtpute i form av bankinnskudd, eller et annet rentefond.

Billige kombinasjonsfond Hvis du vil ha et virkelig billig kombinasjonsfond, så er det få veier utenom KLP Kombinasjon, som tar 0,3 % per år og har 60 % av kapitalen i aksjer. Fondet inneholder mye indeksfond, både globalt og lokalt, samt global og lokale renteinstrumenter. De neste fondene på listen koster nesten det dobbelte, og har stort sett lavere aksjeeksponering og/eller høyere minsteinnskudd. Hvis aksjeandelen til KLP Kombina-sjon er for høy for ditt vedkommende, kan du fortsatt velge fondet, men passe på at du også har et rent rentefond/bankinnskudd i tillegg som gjør at aksjeek-sponeringen faller.

Kombinasjonsfond med lav aksjeandelFond Andel aksje

+ øvrig (%)Avgift

(%)I år (%)

2011 (%)

2010 (%)

2009 (%)

2008 (%)

Alfred Berg Kombi 33 1,5 9,8 -6,4 12,9 20,9 -16,5Danske Invest Horisont 20 25 0,9 6,4DNB Aktiv 30 35 1 4,9 -1,6DNB Folkefond 24 1,3 2,5 -3,1 7,5 12,4 -4,2DNB Global Allokering 26 1,3 1,3 -3,9 3,8 6,3 -0,8DNB Kompass 26 1,3 2,5 -3,2 7,5 12,4 -4,4DNB Senior 19 0,6 5,6 0,6 5,6 5,6 -0,2Nordea Plan 10 14 0,8 3,9 0,5 4,8 9 -0,7Nordea Plan 30 34 1 5,5 -1,7 7,3 13,9 -9,4ODIN Konservativ 29 1.0* 6,2 -3,7 7,6Terra Kombinasjon 6 0,6 6,8 1,8 6,7 19,4 5,2Vekterfond Trygg 22 1 5,5 0,3 6,8 12 -6,2

Kombinasjonsfond med middels aksjeandelFond Andel aksje

+ øvrig (%)Avgift

(%)I år (%)

2011 (%)

2010 (%)

2009 (%)

2008 (%)

A. Berg Optimal Allokering 51 0,55 7,3 -11,7 10,5 27,2 -25,4Atlas Absolutt 40 2,2 15,4 -15,3 15,3 16,6 -28,3Carnegie Multifond 52 1,2 10,8 -6,5 12,5 34,6 -25,1Danske Invest Horisont 50 57 1,25 10,6Delphi Kombinasjon 36 1,5 4,9 -7,2 11,4 30,3 -25DNB Aktiv 50 53 1,3 5,5 -5,3 10,1 21,4 -20,5DNB Kombispar 53 1,26 5,5 -5,3 10 19,7 -19,5Handelsb. Fond i Fond 5 56 1,61 7,5 -7,8 13,7 15,5 -18,6KLP Kombinasjon 60 0,3 10,2Nordea Plan 50 54 1,2 6,9 -4,1 10,1 18,9 -17,6Nordea Stabil Avkastning 53 1,3 7,6 4,6 5,9 17,2 -13,2ODIN Flex 56 1.35* 6 -7,7 9,9Storebrand Aktiv Allokering 48 1,75 4,3 -3,7 8,6 22,8 -20Storebrand Kombinasjon 55 1,3 6,3 -7,8 15,8 17,4 -20,6SKAGEN Balanse 60/40 60 0,68Terra Total 53 1,5 11,9 -8,5 17 34,3 -21,4Vekterfond Balansert 52 1,3 6,1 -5,2 8,7 17,1 -18,1WarrenWicklund Utbytte 61 1,5 10,9 -11 20,7 50,2 -39,5FRAM Kombinasjon 36 2

Kombinasjonsfond med høy aksjeandelFond Andel aksje

+ øvrig (%)Avgift

(%)I år (%)

2011 (%)

2010 (%)

2009 (%)

2008 (%)

Danske Invest Horisont 80 88 1,6 14,8DNB Aktiv 70 71 1,56 6,6 -9,3 13 26,2 -24,1DNB Fremtid 71 1,55 6,6 -9,4 12,6 25,4 -26,3Nordea Plan 65 68 1,4 7,6 -5,9 11,4 22,2 -23,7ODIN Horisont 83 1.70* 5,7 -13,7 11,8Omega Kombi 71 1,17 17,7 -20,2 24,3 52,2 -29,3Terra Offensiv 75 1,5 11,2 -11,1Vekterfond Offensiv 79 1,5 6,6 -9,7 9,8 21,5 -27,7

Billige kombinasjonsfondFond Andel aksje

+ øvrig (%)Avgift

(%)I år (%)

2011 (%)

2010 (%)

2009 (%)

2008 (%)

KLP Kombinasjon 60 0,3 10,2Terra Kombinasjon 6 0,6 6,8 1,8 6,7 19,4 5,2DNB Senior 19 0,61 5,6 0,6 5,6 5,6 -0,2SKAGEN Balanse 60/40 61 0,68Nordea Plan 10 14 0,8 3,9 0,5 4,8 9 -0,7

68 S � / ��

Oss skattebetalere imellom

E� er at Fokus Bank avslu� et samarbeidet med Ska� ebeta-lerforeningen i 2011 har med-

lemmene i foreningen ikke ha� mulig-heten til å oppnå gode tilbud i norske banker gjennom medlemskapet si� her hos oss. Derfor er det svært hyg-gelig å kunne presentere en ny avtale som gir deg � ere gode grunner til å bli eller forbli medlem hos oss.

Ska� ebetalerforeningen inngikk nemlig et samarbeid med Sparebank1 Oslo og Akershus 10. oktober i år. Avta-len sørger for at du som medlem får svært gunstige vilkår innen bank og forsikring. Samarbeidsavtalen mellom Ska� ebeta-lerforeningen og Sparebank1 Oslo og Akershus gir deg følgende:

� Inntil 0,55 prosent lavere rente på boliglån

� Fri etablering av boliglån � 0,5 prosent lavere rente på billån � Fri etablering av kontokredi� I tillegg får du raba� for hvert for-

sikringsprodukt du tegner avtale på. Ved å bli totalkunde, det vil si å ha fem forsikringsprodukter + bankav-tale, oppnår du en maksimal raba� på 25 prosent.

– Vi er svært fornøyde med å få med Sparebanken1 Oslo Akershus på et slikt samarbeid. Sparebank1 grup-pen har banker over hele landet, og er godt lokalt forankret. Vi har store ambisjoner for samarbeidet, og håper at � est mulig medlemmer tar kontakt med banken for å se om de kan spare noen kroner på avtalen. Vi anbefaler å bruke kontaktskjemaet via ska� .no/sparebank1 for å beny� e seg av med-lemsfordelen, sier markedsansvarlig Trond Erik de Flon.

Da Sparebank 1 ikke er et konsern med da� erselskap, men har tilkny� et alliansebanker rundt om i Norge, har disse sine egne fordelsprogram tilsva-rende denne spesi� kke avtalen. Vi vil derfor oppfordre deg som bor utenfor Oslo og Akershus til å kontakte din lokale bank og sjekke tilbudene der først.

Det vil e� er hvert bli aktuelt å samarbeide om seminarer hvor både bankenes kunder for foreningens medlemmer vil bli invitert.

For mer informasjon om avtalen, send «ska� » til 07040 eller les mer på ska� .no.

En viktig del av virksomheten i Ska� ebetalerforeningen er vårt kurstilbud. Årlig arran-

gerer vi en lang rekke forskjellige kurs og seminarer.

I løpet av 2012 har vi kommet med nye tilbud, som for eksempel Ska� ebetalerdagene, da vi reiste rundt i en rekke forskjellige norske byer i løpet av selvangivelsesperio-den.

Dessuten har vi, for en mer pro-fesjonell målgruppe – de som job-ber med ska� og regnskap til dag-lig, arrangert et storbykurs som ble lagt til idylliske Como, like nord for Milano i Italia. De� e kurset gikk bra, og vi kommer nå til å utvide til-budet av såkalte storbykurs. De� e er kurs som legges til utenlandske destinasjoner og som strekker seg over noen dager – og ikke en hel uke, slik tilfellet er for Sydenkur-set vårt.

Til neste år, nærmere bestemt re� over nyåret, vil vi for eksempel arrangere kurs i Dubai, noe vi vir-kelig håper vil trekke mange inter-esserte. I september vil det også bli arrangert et storbykurs.

Det er dessuten et mål for oss å være tilstede i hele landet i så stor grad som mulig. Du vil derfor møte oss � ere steder i Norge i forkant av selvangivelsen, og i tillegg kommer vi til å arrangere � ere gratiskurs i Oslo for medlemmene våre.

For mer informasjon om våre kurs og arrangementer, se www.ska� .no.

Nye kurstilbud

Ny bank- og forsikringsavtale

TROND ERIK DE FLON: Markedsan-svarlig i Skattebe-talerforeningen

DUBAI

S � / �� 69

Momskravet mot tømrer Geir Lundheim har sa� dagsor-den både i media og på Stor-

tinget. Lundheim har jobbet iherdig e� er at det ble kjent at han ble ilagt et momskrav på over 100.000 kroner for å ha bygd en hy� e i fritiden sin.

Nå har også Ska� ebetalerforenin-gens momsekspert, Hilde Alvsåker, engasjert seg. Torsdag 22. november var hun og advokatfullmektig Rolf Lothe i Ska� ebetalerforeningen med Lundheim i et møte med statssekretær Roger Schjerva i Finansdepartemen-tet.

– Vanlige mennesker sliter med å skjønne logikken bak regelverket i det aktuelle tilfellet. Jeg tror folk synes at reglene går langt inn i den private sfæ-ren, sier Alvsåker, og fortse� er:

– I tillegg skiller momsreglene seg fra ska� ereglene når det gjelder spørs-målet om eieren av et enkeltpersonfo-retak har fritid eller ikke. De� e er med på å gjøre det vanskelig for folk å ak-septere momsregelverket.

Hun trekker også frem et annet mo-ment som hun synes er betenkelig.

– Ska� eetaten har u� alt at de� e

ikke er et satsingsområde for dem, men samtidig ser vi at noen uheldige blir o� er for kontroll. Jeg vet ikke om det er tilfeldig, men det kan virke som om det i hovedsak er én enkelt yrkes-gruppe, nemlig snekkere og tømrere, som blir gjenstand for kontroll. Der-som de� e er riktig, praktiseres regel-verket på en slik måte at man bør se nærmere på det for om mulig å gjøre endringer.

Regjeringen har tidligere varslet at det er iverksa� et arbeid som skal harmonisere moms- og ska� eregler. De� e er blant de reglene som kan bli «harmonisert», altså hvor man legger ska� eregelverket til grunn og endrer momsreglene.

Møter sentrale politikere i momssak

HILDE ALVSÅKER: Skattebetaler-foreningens momsekspert

ROGER SCHJERVA: Statssekretær i Fi-nansdepartementet

«UHARMONISK»: Eieren av et

enkeltpersonforetakmå betale moms

for fritidsaktiviteterinnenfor sitt

fagområde. Bildetviser Geir Lundheim

(2 .t.h.) og støt-tespillere

av Facebook-gruppen «Momses

av eget arbeid».

FOTO

: ESB

EN J

OH

AN

SEN

FOTO

: MO

MSE

S A

V E

GET

AR

BEI

D /

FA

CEB

OO

K


Som de fleste kanskje vet er en av medlemsfordelene her i Skat-tebetalerforeningen at dere har

en halvtime gratis juridisk bistand hvert år dere er medlem. Dette skal vi nå endre på, og vi håper virkelig at det blir en endring dere som medlemmer setter pris på.

For å gi deg et enda bedre tilbud vil

det, fra og med i år, bli slik at du sparer opp ubenyttet tid. Denne kan så be-nyttes senere år. Det vil si at dersom du ikke har hatt behov for bistand i år kan du få en hel time juridisk bistand neste år. Trenger du ikke hjelp da hel-ler har du rett til 1,5 time bistand fra oss i 2014 gjennom medlemskapet ditt. Dersom du benytter oss delvis,

for eksempel at du trenger bistand i 10 minutter, vil de resterende minuttene bli overført tidskontoen din. Dersom du avslutter medlemskapet blir også tidskontoen «nullstilt».

– Vi har tenkt på denne løsningen i en tid, men teknikken har gjort at vi har måttet overkomme noen ut-fordringer. Nå kan vi imidlertid lan-sere løsningen som gjør at du kan spare opp tid til senere, noe vi tror vil komme deg som medlem til gode den dagen du virkelig trenger bistand fra oss, sier Karine Ugland Virik, ad-ministrerende direktør i Skattebeta-lerforeningen.

Den største fordelen med dette er at du virkelig nyter godt av medlemska-pet ditt når du trenger oss. Hvis du for eksempel trenger bistand til å foreta et generasjonsskifte i 2015 og ikke har benyttet medlemsfordelen din i tiden fra nå og frem til da, vil du ha to timer med gratis juridisk bistand fra en av våre rådgivere til disposisjon.

– Målet med endringen er å beløn-ne våre trofaste medlemmer, og den-ne endringen gjør også at vi kan bistå medlemmene også når det dukker opp større omveltninger i livet som krever innsikt i skattemessige forhold, sier Trond Erik de Flon, markedsan-svarlig i Skattebetalerforeningen.

Spar opp tid med tidskonto

Oss skattebetalere imellom

juridisk bistand:Ubenyttet tid for gratis juridisk bistand vil fra nå av bli spart opp.

Utvidet utgaveSom den observante leser vil

ha lagt merke til har vi slått sammen to utgaver av Skatte-

betaleren i år til én stor utgave. Nor-malt sett skulle du ha mottatt bladet for en måned siden, og et nytt nå i desember. I stedet for denne løsnin-gen har vi i år valgt å slå sammen to utgaver til en, men å gjøre denne

utgaven ekstra stor. Dette har vi gjort av flere årsaker.

For det første er det et ledd i en til-passing av utgivelsesplanen vår. Vi utkommer uregelmessig, og prøver å standardisere dette. Dernest har vi, som flere andre fagblader, de siste årene fått økt våre portokost-nader betydelig.

Derfor holder du nå et blad på 80 sider i hendene, mot de normale 52. Hvis du har tanker om dette, setter vi pris på å høre fra deg.

Vi vil også gjennomføre leserun-dersøkelser den kommende tiden, og håper på å bli møtt med velvilje. Det er den eneste måten vi kan lage et best mulig blad for deg!


Skattebetalerforeningens tradi-sjonsrike frokostseminar da-gen etter statsbudsjettet ble lagt

frem var også i år godt besøkt. Lokalet var i praksis fullt av nysgjerrige tilhø-rere da advokat og fagsjef Gry Nilsen gjennomgikk statsbudsjettet og hvilke skatteendringer som lå i det.

Og en av endringene var økningen i ligningsverdi på sekundærbolig og næringseiendom. Mange virker å tro at det ikke stopper med denne øknin-gen, og debatten i etterkant av Nilsens innlegg tydet også på at frontene er steile innen politikken.

Høyres Jan Tore Sanner pekte på at formuesskatten fortsatt slår feil ut.

– Min hovedkritikk mot budsjettet er at man er for lite interessert i å så for fremtiden, fortalte Sanner, og sa videre:

– Den andre delen av kritikken

knytter seg til skattesiden. Det ene er at man øker bunnfradraget i formues-skatten, hvilket er bra. Men det er in-gen lettelse i formuesskatten som så-dan. Man lar bedriftene ta regningen.

Sanner spådde videre at formues-skattedebatten ikke kom til å dø etter budsjettet, men at den kom til å forbli en aktuell debatt helt frem til neste stortingsvalg – høsten 2013.

Dernest hamret Sanner løs på sin meddebattant, Senterpartiets Lars Peder Brekk, for at Sp hadde gått bort fra sitt program. Senterpartiet er i utgangspunktet tilhenger av å fjerne formuesskatten for såkalt «ar-beidende kapital», men det ligger ingen signaler i statsbudsjettet, eller fra regjeringen for øvrig, om at dette er et skille som blir innført med det første. Brekk var villig til å strekke seg så langt som å si at formuesskat-

ten hadde vært diskutert innad i re-gjeringen.

– Vi har noen diskusjoner innad i regjeringen, og derfor må det inngås kompromisser. I denne saken har ikke vi fått gjennomslag for det vi har pro-gramfestet, uttalte Brekk.

For øvrig var debattantene også ganske uenige om toll på ost og kjøtt.

Ivrig debatt om formuesskatt

Jan Tore Sanner Høyre

LarS Peder Brekk��Senterpartiet

72 S � / ��

Hi� il i 2012 (midten av no-vember) har juristene og rådgiverne i Ska� ebeta-

lerforeningens faglige avdeling besvart mer enn 5.000 hen-vendelser fra dere som er medlemmer. De� e kan være alt fra korte spørsmål vi kan svaret på omtrent på stående fot til mer omfa� ende spørsmål som krever mer av vår tid.

I tillegg har vi ha� kontakt med ca. 3.000 medlemmer gjennom våre kurs og seminarer landet rundt. For det er ikke bare i Oslo du � nner oss. Vi har så langt i år holdt � ere

gratis seminarer for foreningens medlemmer. Vi har blant annet

vært i Kristiansand, Egersund, Stavanger, Bergen, Trondheim,

Bodø og Tromsø. I tillegg kom-mer de årlige ska� ekursene våre, som arrangeres over hele landet i desember og januar. De� e er også ting vi vil gjennomføre i 2013.

Ska� ebetalerforeningen har dessuten kommet med innspill i � e-re høringer, blant annet vedrørende eiendomsska� og tilleggsska� . I så måte er det tilfredsstillende å se at reglene om tilleggsska� er myket opp i 2012 – de� e viser at våre inn-spill til lovgiver gir resultater.

Vi vil i 2013 arbeide videre med spørsmål som er viktige for vår re� ssikkerhet: Det er avgjørende at det er likhet for loven og at ska� e-reglene er re� ferdige og fornu� ige, og e� er vår mening har myndighe-tene fortsa� en jobb å gjøre på disse områdene.

Som medlem bidrar du til vårt arbeid for å skape en enklere skat-tehverdag for alle. Samtidig får du tilgang til vår kompetanse innen ska� og avgi� .

Fra alle oss til alle dere: Takk for 2012!

Takk for 2012!

Med i medlemskapet di� lig-ger det en halvtime gratis telefonbistand. Mange har

få� god hjelp på telefonen opp gjen-nom årene. I tillegg er det mange som � nner det ny� ig å be om såkalte kon-feransetimer hos oss. Tilbudet er spe-sielt populært i selvangivelsestiden, da mange kommer innom og ber oss om bistand til å gjennomgå selvangivel-sen. De� e kan for eksempel være for å kontrollere at alt er med og sjekke om det er fradragsmuligheter som ikke har kommet med.

Det som kanskje ikke er så godt kjent er at vi også kan bistå medlem-mer i mer kompliserte saker. Det være seg klagesaker på ligningen – om nødvendig også i re� en – og mer ge-nerell utredning av ska� e- og avgi� s-spørsmål.

– Det er som regel privatmedlem-mer som vil ha en slik bistand fra oss, sier Trond Olsen, advokat i Ska� ebe-talerforeningen.

– Erfaringen vår er at vi i stor grad når frem når vi tar saker for medlem-mene våre. Li� av årsaken til de� e er nok at vi er selektive når det gjelder hvilke saker vi tar. Dersom vi for eksempel ser at det skal en god del til for at sakene vinner frem i klage-behandlingen anbefaler vi ikke å gå videre med klagen. I så måte fungerer vi på mange måter som en kvalitets-sikring av Ska� eetatens vedtak, fort-se� er Olsen.

Ifølge advokaten er det ikke noen store fellestrekk når det gjelder opp-dragene som kommer inn, utover at det o� e er snakk om klagesaker. Men � ere kunne sikkert ha kommet til for-eningen for andre type saker, ifølge Olsen.

– Vi har, naturlig nok, god kompe-tanse innen ska� e- og avgi� ssaker. Et typisk eksempel på et tema vi kan mye om og hvor mange o� e har be-hov for bistand er arvesaker. Her kan vi bistå med både det praktiske, altså utfylling av skjemaer, og vi kan bistå med rådgivning slik at man tilpasser seg best mulig innenfor regelverket, avslu� er Olsen.

Vil jobbe mer for deg

PRAKTISK SKATTE- OG REGNSKAPSKURSKurset tar for seg skatte- og avgiftsendringer for 2012 og 2013, blant annet endrede regler i fritaks-Kurset tar for seg skatte- og avgiftsendringer for 2012 og 2013, blant annet endrede regler i fritaks-metoden og tap på fordring. Kurset tar også for seg siste års endringer innen regnskap, bokføring og metoden og tap på fordring. Kurset tar også for seg siste års endringer innen regnskap, bokføring og selskapsrett, samt endringer i ligningsskjemaer.selskapsrett, samt endringer i ligningsskjemaer.

Finn ditt kurssted:Finn ditt kurssted:FredrikstadFredrikstad 28.11.2012 28.11.2012 Rica City HotelRica City HotelKongsvinger Kongsvinger 29.11.2012 29.11.2012 Vinger Hotell & SpaSki 29.11.2012 Thon Hotel SkiThon Hotel SkiArendalArendal 29.11.2012 29.11.2012 Clarion Hotel TyholmenClarion Hotel TyholmenHamar 30.11.2012 Scandic Hotel HamarScandic Hotel HamarTromsøTromsø 03.12.2012 03.12.2012 Radisson Blu Hotel TromsøOslo 03.12.2012 Rica Grand HotelHarstadHarstad 04.12.2012 Clarion Collection Hotel ArcticusHaugesund 04.12.2012 Rica Maritim HotelKristiansand 04.12.2012 Hotel Norge Rica Partner HotelEgersundEgersund 05.12.2012 05.12.2012 Grand Hotell ASGrand Hotell ASKongsbergKongsberg 05.12.2012 05.12.2012 Quality Hotel GrandQuality Hotel GrandBodø 05.12.2012 05.12.2012 Rica Hotel BodøRica Hotel BodøMosjøen 11.12.2012 Fru Haugans HotelFru Haugans HotelFagernesFagernes 11.12.2012 11.12.2012 Quality Hotel & Resort FagernesQuality Hotel & Resort FagernesBergen 11.12.2012 Radisson Blu Hotel Norge BergenRadisson Blu Hotel Norge BergenSkien 11.12.2012 Quality Hotel & Resort SkjærgårdenQuality Hotel & Resort SkjærgårdenSandefjordSandefjord 12.12.2012 Rica Parken HotelRica Parken HotelÅlesundÅlesund 12.12.2012 Rica Parken HotelRica Parken HotelTrondheim 12.12.2012 Radisson Blu Royal Garden HotelRadisson Blu Royal Garden HotelKristiansund 13.12.2012 Rica Hotel KristiansundSarpsborg 13.12.2012 Quality Hotel Resort SarpsborgQuality Hotel Resort SarpsborgGardermoen 14.12.2012 Clarion Hotel Oslo AirportClarion Hotel Oslo AirportOslo 14.12.2012 Thon Hotel BristolThon Hotel BristolGjøvik 17.12.2012 Honne Hotell og KonferansesenterHonne Hotell og KonferansesenterStavanger 17.12.2012 Quality Airport Hotel StavangerQuality Airport Hotel StavangerDrammen 17.12.2012 17.12.2012 First Hotel AmbassadeurFirst Hotel AmbassadeurOslo 18.12.2012 18.12.2012 Thon Hotel BristolThon Hotel BristolOslo 03.01.2013 03.01.2013 Thon Hotel BristolThon Hotel BristolLillehammerLillehammer 09.01.2013 09.01.2013 Radisson Blu LillehammerRadisson Blu LillehammerStavangerStavanger 09.01.2013 09.01.2013 Clarion Hotel StavangerClarion Hotel StavangerBergenBergen 10.01.2013 10.01.2013 Radisson Blu Hotel Norge BergenRadisson Blu Hotel Norge BergenOsloOslo 10.01.2013 Rica Grand HotelRica Grand Hotel

KursdokumentasjonenKursdokumentasjonenHver deltaker får utdelt en kursmappe med Hver deltaker får utdelt en kursmappe med utfyllende dokumentasjon på 300 sider. Vikutfyllende dokumentasjon på 300 sider. Vik-tige lov- og forskriftstekster, samt uttaleltige lov- og forskriftstekster, samt uttalel-ser fra skattemyndighetene, er tatt inn i sin ser fra skattemyndighetene, er tatt inn i sin helhet. Foran i kursmappen er det et meget helhet. Foran i kursmappen er det et meget detaljert stikkordsregister, som gjør at dokudetaljert stikkordsregister, som gjør at doku-mentasjonen er et nyttig oppslagsverk også mentasjonen er et nyttig oppslagsverk også etter kurset.etter kurset.

Oppdatering:Oppdatering:

• For autoriserte regnskapsførereFor autoriserte regnskapsførere: : 4 timer skatterett/avgiftsrett, 1 time 4 timer skatterett/avgiftsrett, 1 time finansregnskap, 1 time bokføring, 1 time finansregnskap, 1 time bokføring, 1 time rettslære• For revisorer:For revisorer:4 timer skatterett, 2 4 timer skatterett, 2 timer regnskap, 1 time annettimer regnskap, 1 time annet• For advokater: 7 timer oppdatering 7 timer oppdatering

Pris:Kr 2 410 ,- for medlemmerKr 2 845,- for øvrige

Påmelding:Påmelding:www.skatt.no/kurs eller [email protected]/kurs eller [email protected]

SKATTEBETALERFORENINGEN Øvre Vollgate 13 - Pb 213 Sentrum - 0103 Oslo - Telefon 22 97 97 00

74 S � / ��

Rådgiverne i Skattebetalerforeningen gir deg svar på spørsmål om skatt, arv og avgift.

JOACHIM K. JOHANNESSEN

advokatfullmektig

HILDE ALVSÅKER avgiftsrådgiver

Vi svarer deg

?Jeg er skattemessig bosatt i Spa-nia, og blir alderspensjonist med god pensjon fra Norge i 2013.

Hva kan jeg gjøre for å slippe skatt på pensjonen fra Norge?

! Etter norske regler kan det kreves kildeskatt på pensjon som utbeta-les fra Norge. Skatten er 15 prosent

av brutto pensjon og den som utbeta-ler pensjonen skal trekke skatt.

Etter skatteavtalen mellom Norge og Spania artikkel 18 skal imidlertid pensjon bare beskattes i det landet mottakeren er bosatt. Dette innebæ-rer at det gis skattefritak i Norge når pensjonsmottakeren kan dokumen-tere at han er skattemessig bosatt i Spania etter skatteavtalen.

Det kreves derfor fremlagt en bostedsbekreftelse (Residencia Fiscal en España. Convenio) som er utstedt av spanske skattemyndigheter og som uttrykkelig bekrefter at du er skattemessig bosatt i Spania etter skatteavtalen med Norge.

Når pensjonen er skattefri i Norge etter skatteavtalen med Spania, må du henvende deg til skattekonto-ret og søke om skattefritak. Du må i søknaden opplyse om hvem som utbetaler pensjonen, og legge ved bostedsbekreftelse (Residencia Fiscal en España. Convenio) fra spanske

skattemyndigheter. Bekreftelsen må være i original eller en nettutskrift med autorisasjonskode og ikke eldre enn tre måneder. Søknaden sendes til Skatteetaten, Skatt nord Postboks 6310 NO-9293 Tromsø.

Når søknaden om skattefritak blir innvilget, vil den som utbetaler pen-sjon få informasjon om at det ikke skal trekkes skatt i pensjonen, direkte fra Skatteetaten.

?Jeg er enearving, og lurer på hvordan avdødes underskudd i dødsåret skal behandles

skattemessig?

!Enearving som har overtatt boet udelt, lignes for sin og avdødes sammenlagte inntekt i dødsåret.

Betingelsene for skatteplikt må vurde-res separat for henholdsvis avdøde og arving. Enearving som lignes under

ett med avdøde i dødsåret kan derfor kreve fradrag for avdødes underskudd i dødsåret i sin egen inntekt, men ikke i inntekt i senere år. Når enearving overtar boet udelt, lignes arving og avdøde under ett i den skatteklasse arvingen etter vanlige regler har krav på. Det vil si skatteklasse 1, og personfradrag med 43 600 kroner i 2012, eventuelt klasse 2 som enslig forsørger.

Kildeskatt

Underskudd

Rådgiverne i Skattebetalerforeningen gir deg svar på spørsmål om skatt, arv og avgift.

JOACHIM K. JOHANNESSEN

advokatfullmektig

HILDE ALVSÅKER avgiftsrådgiver

S � / ��

Uskiftet bo

?Min mann døde 30. juni 2012, og jeg sitter i uskiftet bo. Han hadde tatt ut 100 prosent pen-

sjon fra folketrygden, og mottok 120.000 kroner. Hva blir hans skat-tefradrag for 2012?

!Skattefradraget beregnes frem til dødsfallet med 6/12-deler av 29.300 kroner (fullt skattefradrag

2012), det vil si 14.650 kroner. I tillegg skal skattefradraget trappes ned med 15,3 prosent av pensjonsinntekt mel-lom 165.000 kroner og 251.700 kroner. Beløpsgrensen på pensjonsinntekten skal også reduseres med 6/12-deler, og den blir dermed 82.500 kroner (6/12 x 165 000 kr).

Skattefradrag for avdøde ektefelle for 2012 blir 8 912 kroner (14.650 kr – trappes ned med (120 000 kr – 82 500 kr) x 15,3 %).

S � / �� 75

?Jeg jobber i et firma som driver med salg og service av utstyr til bilverksteder og reiser ut

til forskjellige kunder et par ganger i uka. Jeg har inntil nylig hatt en ordning hvor jeg har fått utbetalt dagdiett etter statens satser uten å måtte legitimere utgiftene. Jeg har ført reiseregning de dagene jeg har vært lenger enn 15 km fra arbeidsplas-sen eller hjemmefra, og da benyttet satsene for 5-9 og 9-12 timer osv. Nå sier imidlertid bedriften at denne ordningen må opphøre på grunn av at den er ulovlig skattemessig. De påstår at jeg bare vil kunne få dekket dokumenterte utgifter.

!Du har tidligere mottatt diettgodt-gjørelse etter det vanlige reisere-gulativet, altså med standardiserte

satser uavhengig av hva du faktisk har hatt av utgifter.

Dette regulativet gjelder for ansatte på tjenestereise. Tjeneste-reise er definert slik : «Pålagte og/eller godkjente reiser av ikke fast karakter i oppdrag for arbeidsgiver/oppdrags-giver.» Det vanlige regulativet gjelder altså for ansatte som vanligvis ikke er på reise.

Samtidig er det presisert at faste/rutinemessige reiser ikke er tjenes-tereiser: «Reiser som utføres som en fast del av arbeidet og som inngår som faste rutinemessige oppdrag, er ikke tjenestereiser». Når det å reise er en del av den ordinære jobben, og ikke trenger spesiell godkjennelse av arbeidsgiver, er reisingen «fast/rutinemessig».

Selgere, hjemmesykepleiere og andre som kjører «rutinemessig» som en del av jobben, for eksempel rundt til kunder, pasienter etc., kan dermed ikke skattefritt motta godtgjørelse etter standardsatser. For denne grup-pen gjelder det en egen særavtale. Ved oppdrag i over seks timer, og

opphold mer enn 15 kilometer fra det ordinære arbeidsstedet, kan de få dekket legitimerte utgifter til kost. I disse tilfelle må altså den ansatte ta vare på kvitteringer, og motta refu-sjon ut fra faktiske utgifter.

Det er ikke nærmere presisert hva som ligger i faste/rutinemessige reiser, men jeg vil si meg enig med din arbeidsgiver i at skattemyndighetene nok vil mene at din jobb består i fast/rutinemessig reising.

?Må jeg betale skatt av inntekt for pass av naboens barn?

! Inntekten vil være skattefri dersom beløpet du mottar i løpet av året ikke over stiger

1.000 kroner. Passer du barna i barnas hjem, vil du kunne motta 4.000 kroner uten å måtte betale skatt. Overstiger utbetal ingen disse beløpsgrensene vil hele beløpet være skattepliktig.

KJELL MAGNE RYLAND

skatterådgiver

TROND OLSEN advokat

GRY NILSEN advokat

ROLF LOTHE advokatfullmektig

Barnevakt

Dagdiett

KJELL MAGNE RYLAND

skatterådgiver

TROND OLSEN advokat

GRY NILSEN advokat

ROLF LOTHE advokatfullmektig


Vi svarer deg

?Jeg har undret meg på hvordan det forholder seg med skattleg-ging av bruk av bonuspoeng

på flyreiser. Jeg finner ingenting om dette i Skattenøkkelen.

Jeg ser for meg forretningsfolk/offentlig ansatte som reiser på arbeidsgivers regning og tjener opp bonuspoeng til sin private bonus-konto. For å få mest poeng ligger det vel også under et «ønske» om å bestille så dyre billetter som mulig – arbeidsgiver betaler. Jo dyrere billet-ter, jo flere poeng tjenes opp.

Når så bonuspoengene opptjent på denne måten brukes til private reiser, ser jeg på dette som en «skjult» lønn. Er det korrekt og skal slike bonusreiser skattlegges på linje med lønnsinntekt??

For bonuspoeng opptjent på reiser betalt privat kan det vel uansett ikke bli snakk om noen fordelsbeskatning?

! Det er riktig at bonuspoeng som en arbeidstaker har opptjent gjennom en yrkesreise betalt av

arbeidsgiver vil være skattepliktig som lønn hvis vedkommende benyt-ter bonuspoengene på en privat fly-reise. Det er ikke selve opptjeningen, men bruken som er skattepliktig. Det er arbeidstaker selv som er ansvar-lig for å gi opplysninger om dette i selvangivelsen, siden arbeidsgiver ikke har kontroll over bonusavtalen mellom arbeidstaker og flyselskapet, og således ikke kan foreta noen inn-beretning til skattemyndighetene.

For bonuspoeng som er opptjent på privatreiser betalt av egen lomme vil det ikke være snakk om

noen fordelsbeskatning.

?Vi har flyttet til en ny bolig. Er det fradrag for kostnader ved flytting?

! Flytteutgifter som hovedsakelig er pådratt for å overta stilling er fradragsberettigede, men vil være

omfattet av minstefradraget. Hvis flytteutgiftene og andre arbeidsre-laterte utgifter overstiger minstefra-draget kan du velge å kreve fradrag for de faktiske utgiftene i stedet for minstefradraget.

Fradragsretten omfatter blant annet utgifter til:

■■ Reise for deg selv og resten av husstanden.

■■ Flytting av innbo og løsøre, blant annet utgifter til pakking, embal-lasje, lagerleie, egen forsikring av blant annet innbo under transport og lagring

■■ Renhold og opprydding■■ Karantenekostnader for kjæledyr■■ Kostnader til montering av opp-

vaskmaskin osv. i den nye boligen■■ Telefoner og reise i forbindelse

med konferanser om den nye stillingen Flyttekostnadene må kunne doku-

menteres eller sannsynliggjøres på annen måte.

Bonuspoeng

Flytting


SKATTETELEFONENFor skattespørsmål, ring 22979710 (hverdager kl. 12–15)

PRISER2012Personligmedlem: 450 kronerBedriftsmedlem: 1.100 kronerStudentmedlem: 220 kroner

MEDLEMSFORDELER■■ Skattebetaleren – spekket med

gode råd og aktuelle saker – levert i postkassen din.

■■ Tilgang til www.skatt.no. Det lukkede medlemsområdet inneholder arkiv av våre publikasjoner og besvarer en lang rekke spørsmål om avgifter og skatt.

■■ Skattenøkkelen– en av Norges beste publikasjoner om skatt og selvangivelse – i elektronisk format. Boken tar for seg selv angivelsen, post for post, og er skrevet på en lettfattelig måte. Oppdatert hvert eneste år. Boken kan også fås tilsendt mot porto.

■■ Skattefolder'n– en hendig, liten folder med oversikt over de viktigste skatte og avgiftssatsene.

■■ En halv time gratismedlems-bistandper år (verdi 675 kroner pluss mva.).

■■ Rabatterpåkursavholdt av Skattebetalerforeningen.

■■ Bistandtil utredning av skattespørsmål og utarbeidelse av klager. Vi kan også føre skatte saker for domstolene dersom det skulle være nødvendig.

■■ Gjennom Nordnetfår du bedre betingelser når du handler aksjer, og du kan delta gratis på aksjekurs.

■■ Spar penger hver gang du tanker opp bilen hos Esso. Medlemskap gir deg rabatt på 30 øre per liter.

■■ 20 % rabatt på daTaxprodukter og andre programvarer om økonomi.

■■ 15 % rabatt på grunnpakken i NorskElektroniskSkattebibliotekdet første året.

Skatte- og avgiftssatser 2012Formuesskattpersoner

Sats: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,1 %Fribeløp enslige/ektepar . . . . . . . . . . . . . . . . . . 750.000/1.500.000Alminneliginntektsskattforpersoner

Fellesskatt til staten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13,75 % (10,25 % NordTroms og Finnmark)Kommune og fylkesskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . 14,25 %Skattesatserforselskaper

Alminnelig inntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 %Formue . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 %Toppskatt

Personinntekt mellom 490.000796.400 kr . . . . . . . 9 % (7 % NordTroms og Finnmark)Personinntekt over 796.400 kr . . . . . . . . . . . . . . 12 %Trygdeavgift

Lønnsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,8 %Næringsinntekt jordbruk, skogbruk . . . . . . . . . . . 11 %Næringsinntekt fiske: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,8 %Annen næringsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 %Pensjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,7 %Nedre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39.600 krSkattefradragforalders-/AFP-pensjonisterMaksimalt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29.300 krReduseres med 15,3 % for pensjonsinntekt mellom . 165.000251.700 krog med 6 % for pensjonsinntekt over . . . . . . . . . . 251.700 krEnkeltefradragssatser

Personfradrag(klassefradrag)forklasse1/2: . . 45.350/90.700 krMinstefradragilønnsinntekt–sats36%:

Nedre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31.800 krØvre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78.150 kr

Minstefradragipensjonsinntekt–sats26%:Nedre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4000 krØvre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65.450 kr

Foreldrefradrag–dokumenterteutgiftertilpassogstellavbarn:Maksimalt fradrag, ett barn . . . . . . . . . . . . . . . 25.000 krDeretter 15.000 kroner for ytterligere barn under 12 år

SærfradragAlder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . utgårUførhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32.000 krSykdomsfradraget, faktiske utgifter på minst . . . . 9.180 kr

Næringskjøringmedprivatbil–innland:. . . . .Under 10 000 km: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,90 kr per km (4,00 kr per km i Tromsø)Over 10 000 km: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,25 kr per km (3,35 kr per km i Tromsø)Elbil: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,10 kr per km

Reiseutgifterhjem/arbeidsstedogpendlersbesøksreiser:reiselengde inntil 50 000 km i året. . . . . . . . . . . 1,50 kr per kmReiselengde over 50 000 km i året: . . . . . . . . . . 0,70 kr per kmBunnfradrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13.950 kr

FradragforovertidsmatDaglige fravær fra hjemmet på 12 timer eller mer: . . 82 kr per dagNaturalytelserfraarbeidsgiver

RentefordelvedrimeligelånhosarbeidsgiverNormrentesats maiaugust 2012: . . . . . . . . . . . 2,25 %

Firmabil–beregningavskattepliktigfordel30 % av bilens listepris opp til . . . . . . . . . . . . . 270.600 kr+ 20 % av listepris over . . . . . . . . . . . . . . . . . 270.600 krBiler som eldre enn 3 år per 1. januar 2012 verdsettes til 75 % av listepris som ny ved fordelsberegningen. For elbiler brukes 50 % av listepris som ny, for elbiler eldre enn 3 år: 37,5 %.

ArveavgiftGenereltfribeløp Barn, fosterbarn, stebarn, foreldre Andre (bl.a. barnebarn)Av de første kr 470.000 . . . . . . . . . . . . 0 % . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 %Av de neste kr 330.000 . . . . . . . . . . . . 6 % . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 %Av overskytende beløp . . . . . . . . . . . . 10 % . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 %Årligfribeløp

Tilsvarende halvparten av folketrygdens grunnbeløp: . . . kr 39.608 per år

78 S � / ��

Dersom du mener ska� eopp-gjøret di� er feil, har du to klagemuligheter: I første kla-

geomgang behandler ska� ekontoret selv klagen. Ved klage på ska� ekon-torets vedtak, avgjøres klagen av skat-teklagenemnda, som er siste ordinære klageinstans. Ska� ekontoret skriver innstillingen til vedtak, mens nemnda tar den endelige avgjørelsen. Det uhel-dige i at ska� ekontoret – som i praksis er part i saken – skriver innstillingen, skal jeg la ligge her, og i stedet konsen-trere meg om ska� eklagenemndenes sammensetning.

I dag pekes ska� eklagenemndene ut av fylkestinget. To tredeler av med-lemmene skal ha «formell utdanning innen økonomi, regnskap eller jus og yrkeserfaring som omfa� er minst e� av disse områdene», jf. forskri� om oppnevning, sammensetning og orga-

nisering av ska� eklagenemndene § 3. E� er mi� syn er to ting galt med

ska� eklagenemndene. For det første stilles det ikke formelle kompetanse-krav til en tredel av medlemmene. Jeg har vanskelig for å se hvordan disse medlemmene kan foreta en reell e� er-prøving av ska� ekontorets innstilling. En må ha respekt for at ska� ere� er et eget fag – og et komplisert fag. En kan vanskelig e� erprøve ska� ekontorets forslag til vedtak dersom en ikke be-hersker faget ska� ere� . Det bør være selvfølgelig at det stilles krav om skat-tefaglig kompetanse til alle medlem-mene.

For det andre er det e� er mi� syn nødvendig å stramme inn på det alle-rede eksisterende kompetansekravet – lovens krav favner for vidt. Økonomer og jurister som ikke har arbeidet med ska� ere� har knapt bedre forutsetnin-

ger enn andre til å vurdere hva som er riktig løsning i en ska� esak. Også blant regnskapsførerne er kompetan-sen innen ska� ere� varierende.

Det bør være et krav for å si� e i ska� eklagenemndene at en har rele-vant utdanning og god erfaring innen ska� ere� . En må ha faglig trygghet for å vurdere ska� ekontorets innstilling til vedtak på selvstendig grunnlag. En må forstå hvor og i hvilke saker det kan være tvil, hva som er vurderinger, hva som er selvsagt, hvilke tolkninger som kan være tvilsomme, hvor faktum er usikkert, hvilken konsekvens de� e skal ha, mv. Er det kanskje relevante momenter ska� ekontoret ikke har vurdert? Disse vurderingene krever erfaring og kunnskap.

Det er sentralt for re� ssikkerhe-ten at ska� eklagenemndene er faglig sterke. I praksis har de det siste ordet i de aller � este saker. Det er på grunn av kostnadene o� e ikke et reelt alternativ å bringe saken inn for domstolene. I tillegg er det slik at domstolene har begrenset prøvelsesre� i skjønnssaker: Det skal svært mye til for at en dom-stol skal underkjenne for eksempel en skjønnsligning, selv om nemndas skjønn ikke fullt ut samsvarer med det mest sannsynlige faktum.

Ska� ebetalerforeningen vil i 2013 arbeide for at nemndene profesjonali-seres.

Kompetansen i skatteklagenemndene må opp

Skatteklagenemndene har normalt siste ordet ved behandlingen av skattesaker. Nemndene bør bemannes med skatteeksperter.

«Jeg har vanskelig for å se hvordan disse medlemmene kan foreta en reell etterprøving av skattekontorets innstilling»

Rolf kommenterer ROLF LOTHE

advokatfullmektig

Velkommen til

Dubai16. - 22. januar 2013

Skattebetalerforeningen arrangerer kurs i eventyrlige Dubai. Kombinér sommer, shopping og kultur med faglig oppdatering.

Dubai ligger ved kysten av Den persiske gulf og har lange, flotte strender. Klimaet i januar gir temperaturer på over 20 grader. Dubai er kjent for sin flotte arkitektur og ikke minst gode shopping-muligheter. Det vil også bli satt opp ørkensafari som man kan melde seg på.

Det er lagt opp til fem undervisningsdager som gir 24 oppdateringstimer.

Les mer om kurset på skatt.no eller ring oss på 22 97 97 00.

Returadresse:SkattebetalerenPostboks 2130103 OSlO

B-økonomi

Akelius’ Verden – vi står bak deg.

www.akelius.no

AKELIUS’ VERDEN

Vi står bak deg.

I Akelius’ Verden vet vi hvilke krav som stilles til deg, uansett om du er revisor, regnskaps konsulent, økonomisjef, advokat eller selvstendig næringsdrivende. Selvsagt trenger du de beste verktøyene i ditt daglige arbeid, men i vår verden er ikke det tilstrekkelig.

Være seg du skal presentere en årsrapport på årsmøtet eller sende inn selvangivelser til Altinn, står vi bak deg med kunnskap og fri support, det inngår alltid i abonnementet ditt. Og som kjent dukker det alltid opp nye spørsmål. Jo oftere du kontakter oss, jo mer lærer vi av hverandre – og jo mer nytte har du av Akelius.

Skattebetaleren 05 2012

Documents