-
1
ren adj. (rein, klar, tydelig) ό [kaarɔs] # (enkel, vanlig)ό
[aplɔs] #
uplettet, ulastelig, plettfri) ά[amɔmɔs] # ά [aΧrandɔs] # (sann,
ekte)
ή* [akrfnis] # (klar, skyfri) έ [anflɔs] # έ
[asiǥnfiastɔs] # έ [asinfiastɔs] # ά[ksastrɔs] #
(ublandet, om metall: ulegert) ά [akratɔs] # ή [amijis] # ά
[amalaǥɔs] # ά [anakatɔtɔs] # (pur, ublandet) ό [anɔftɔs]
# (pur, bar, ren, ren og skjær, neds. erke-) έ [sktɔs] #
(utilsølt) έ
[alrɔtɔs] # (uskyldig, skyldfri) ώ [aɔɔs] # ί [antɔs] #
(syndefri,
uskyldsren) ά [anamartitɔs] # (kysk) ό [aǥnɔs] # (enkel,
nøktern,
nødtørftig) ό[litɔs] # (teoretisk) ό[ɔritikɔs] / av ren
ondskap
όήί [apɔ kaari kakia] / det er den rene og skjære sannhet at
(den
enkle sannhet er at) ήήίό [i kaari aliia in ɔti] / det
er/var
en ren tilfeldighet ίήή/ή ύ [in/itan apli/kaari simptɔsi]
/ det er ren og skjær latskap ίέά [in skti tmblja] / det er
rene
galskapen ίάί [in ɔlɔkaari anɔisia] / det rene sludder
(absolutt nonsense, rent tøv) ήέί [kaari /skti anɔisia] / det
var
rene syndfloden! ήόό[itan aliinɔs kataklizmɔs] / en ren
faktabeskrivelse ήέό [mja liti ksi tɔn jǥɔnɔtɔn] / en
ren glede (en ublandet fornøyelse) ήά [amijis Χara] / gullende
ren
(skinnende rent, i skjønneste orden) ί [lambikɔs] # ά
[pndakaarɔs] : alt var gullende rent όήά [ɔla itan
pndakaara] : huset var gullende rent ίήί [tɔ spiti itan
lambikɔs] / hold klasserommet rent! ίάή [ðiatirit
tin daksi sas kaari] / ren galskap ήέ [kaari trla] : det er
rene
galskapen ίήέ [in kaari trla] # (det var et vågestykke, det var
ren
dumdristighet) ήήά [itan kaari kuturaða] / ren idealisme
άό[akratɔs iðalizmɔs] / ren luft όέ [kaarɔs aras]
/ ren lykke άέέί[akrati/nfli/sinfiasti ftiçia] /
ren matematikk (teoretisk matematikk) ά ά [ɔritika
maimatika]
/ ren og pen (velstelt) ό [kaarɔs] : barna hennes er alltid rene
og pene
άίάύά[ta pðja tis in panda pɔli kaara] / ren og skjær dumhet
(ren tåpelighet) ίί [vlakia m prikfala] /
ren utpressing όό[kaarɔs kviazmɔs] / rene vitenskaper
(teoretiske vienskaper som bygger på «rå fakta», upåvirket av
religion, filosofi etc.)
έή [ɔritiks pistimis] / rent gull/smør όά
ύ [anɔftɔ Χrisafi/vutirɔ] / rent mord (rene mordet, mord -
verken mer eller
mindre) ή ί [kaari ðɔlɔfɔnia] : det er rent mord å sende han
tilbake til hjemlandet ίήίίίώ
[in kaari ðɔlɔfɔnia na tɔn stilum pisɔ sti Χɔra tu] / skinnende
ren (gullende ren,
om himmelen: helt klar)ά [katakaarɔs] # (gullende ren, i
skjønneste
orden) ί [lampikɔs] # ά [pndakaarɔs] : alle kasserollene
var skinnende rene όόήί [ɔls i katsarɔls itan lambikɔs]
: et skinnende rent kjøkken άί [pndakaari kuzina] / ved en
-
2
ren tilfeldighet (rent tilfeldig) όήύ[apɔ kaari tiçi]
rendyrket adj. (ekte, vaskekte, gjennomført, uforfalsket) έ
[vamnɔs]
renegat m. (opprører, overløper, desertør) ά [ɔ apɔstatis]
renessanse m. (gjenfødelse, fornyelse) έ [i anajnisi] /
renessansen
(hist. epoke) έ [i anajnisi]
renett m. (eplesort, synon.: reinette, pippin) έ [ɔ rns]
rengjøring f.m. (reingjøring) ά [tɔ kaarizma] # ό
[ɔ kaarizmɔs]
rengjøringsassistent m. ή [ɔ kaaristis] # (kvinnelig) ί
[i kaaristria] / etter krigen ble hun regjøringsassistent
άόέ
ί [mta tɔm pɔlmɔ jin kaaristria]
rengjøringsbyrå n. (vaskeri, renseri) ήtɔ kaaristiriɔ]
rengjøringsmiddel n. (vaskemiddel) ό [tɔ kaaristikɔ]
renhet f.m. (klarhet) ό [i kaarɔtita] # (jomfruelighet, kyskhet)
ί [i
aǥnia] # ό [i aǥnɔtita]
renhold n. (rengjøring) ό [ɔ kaarizmɔs]
renke f.m. (intrige) ί [i miΧanɔrafia] / smi renker (intrigere,
konspirere)
ώ [ðɔlɔplɔkɔ]
renkefull adj. (beregnende, slu, utspekulert) ό [ðɔlɔplɔkɔs] #
όύ [ɔlɔ
liǥmus] / en renkefull politiker έόόύ [nas pɔlitikɔs ɔlɔ
liǥmus]
renkesmed m. (komplottmaker, intrigemaker) ό [ɔ ðɔlɔplɔkɔs]
renkespill n. (intrigering, intrige, manipulering i det skjulte)
ί [i ðɔlɔplɔkia] /
et infernalsk renkespill όί [mja kataΧɔnja ðɔlɔplɔkia]
renlinjet adj. (skarpskåren, skarpt avgrenset, tydelig) ό
[kaarɔǥramɔs]
renn n. (renn fram og tilbake/ut og inn, trafikk, folk som
kommer og går) ίέ [ta
pijn la] # ύ' έ' [ta sirta-frta] # ύέ [ta surta-frta]
# (rush, run, pågang)(folk.) ά [i pilala] # ά [i pilala] / jeg
liker
ikke dette rennet (av folk som kommer og går) 'έό' άύ
έ [ð marsun ɔl afta ta surta-frta] / jeg skal få slutt på dette
rennet ut og
inn! ήώ ό' ά ύ' έ' [a ta stamatisɔ ɔl afta ta sirta-frta]
renne f.m. (får, fure, råk, rille, grøft) ά [tɔ avlaki] #
(grøft, kanal) ί [tɔ
rirɔ] # (spor) ό [ɔ ɔlkɔs] # (sklie) ή [i tsulira] # (spor,
spalte, hakk) ή [i ndɔmi] / ei grunn og smal renne άόό
[avlaki riΧɔ k stnɔ] / åpen vannrenne (akvedukt) όάόύ
[aniktɔ avlaki aǥɔǥɔs nru]
renne v. (flyte, rulle, trille) ά [kilaɔ] # ώ [kilɔ] # (flyte,
strømme) έ [rɔ] #
(løpe, springe, stå og dryppe, være utett) έ[trΧɔ] / det har
rent mye vann i
havet siden den gang (det har skjedd mye siden den gang) άέόό
[pɔla
jinan apɔ tɔt] / la vannet renne av άίό [as na straŋgiksi tɔ
nrɔ] : la vannet renne av grønnsakene før du serverer dem άό
όόί [straŋgiks tɔ nrɔ apɔ ta Χɔrta prin da srviris] #
-
3
renne hodet mot veggen ώάί [Χtipɔ tɔ kfali mu stɔn diΧɔ]
# (overf. møte veggen, komme inn på et blindspor) έάίέ
[pftɔ panɔ s tiΧɔ/s aðiksɔðɔ] / renne i senk (naut. vedre) ί
[mvɔlizɔ] /
renne i strie strømmer (flyte fritt) άό [kilaɔ anmbɔðista] #
(sprute
fram/ut av) έά[rɔ pɔtami] : blodet rant i strie strømmer fra
såret (såret
blødde voldsomt) ίέάόή [tɔ ma r pɔtami apɔ tim bliji]
/ renne inn (flyte inn, strømme inn) έ [isrɔ] : regnvannet
renner inni
kjelleren άήέό[ta nra tiz vrɔçis isrun stɔ ipɔjiɔ]
/ renne over (flomme over) ί[ksçilizɔ] : badekaret/tanken/vannet
rant/
har rent over! έόόί [i banjra/tɔ dpɔzitɔ/tɔ
nrɔ ksçilis] / renne ut (renne over, koke over, s.d.) ύ[çinɔm] #
(munne
ut) ά* [kvalɔ] : Donau renner ut i Svartehavet ύά
ύά[ɔ ðunavis kvali sti mavri alasa] / renne ut i (munne ut
i)
ώ [nɔnɔm m] : denne elva renner ut i/renner sammen med Donau
i
nærheten av Wien όάώάάέ[aftɔ
tɔ pɔtami nɔnt m tɔ ðunavi kɔnda sti vini] / tårene rant fra
øynene/nedover
ansiktet/nedover kinnene hennes άύέόά
όόάά [ðakria kilusan/rsan apɔ ta matja tis /stɔ prɔsɔpɔ
tis/sta maǥula tis]
renneknute m. (løpeknute, naut. slippestikk, renneløkke) ά [i
sirtɔilja]
rennløkke f.m. (løkke, lasso) ό [ɔ vrɔΧɔs] # (snare) ί [i
pajiða]
rennende adj. (løpende) ύ [trΧumnɔs] / rennende vann ύό
[trΧumnɔ nrɔ]
rennestein m. όό [i iðrɔrɔï (ðrɔmu)] # (fortau) ό[tɔ
pzɔðrɔmiɔ] # (overf.) ύ [ɔ vurkɔs] / havne i rennesteinen (gå i
hundene)
έύ [pftɔ stɔ vurkɔ] / ligge i rennesteinen έύ
[kiljm stɔ vurkɔ] / plukke noen opp fra rennesteinen (få noen
opp fra skitten)
άάόύ [vǥazɔ kapjɔn apɔ tɔ vurkɔ] / vokse opp i
rennesteinen ώέύό [mǥalɔnɔ msa stɔ vurkɔ/
pzɔðrɔmiɔ]
rennesteinsunge m. (gatebarn, fillefrans) ά [tɔ jiftaki]
renning m. (varp i vev) ί [tɔ ðiasiði]
renommé n. (ry, omdømme, ord på seg) ή [i fimi] / få/ha et
veldig godt renomme
ώ ύήή [apɔktɔ pɔli kali fimi]
renons adj. (lens, uten kort i en bestemt farge) ίύ [Χɔris
atu]
renovasjon m. (avfallstømming, fjerning av avfall) άώά
[i ðiasi tɔn skupiðɔn/tɔn limatɔn] # (søppelkjøring/-henting)
ή
ά [i apɔkɔmiði apɔrimatɔn]
renovasjonsarbeider m. (søppeltømmer, gatefeier,
feiebil/-maskin) ά [ɔ skupiðjaris]
renovasjonsvogn f.m. (søppelbil) ίά[tɔ aftɔkinitɔ
apɔrimatɔn]
renovere v. (fornye, pusse opp) ώ [knurjɔnɔ]
rense v. ί [kaarizɔ] # (vaske med svamp, klut e.l., tørke av)
ί
-
4
[sfɔŋgizɔ/sfuŋgizɔ] # (lufte) ί[rɔ] # (om vann: rense,
destillere) ά
[lambikarɔ] # (renske, sortere) έ [ksðialǥɔ] # (renske, skrelle,
flekke,
ta av skall el. skinn) ί[ksfluðizɔ] # ί [kaarizɔ] # (ta av
agner, skolm el. belg) ί [kɔkizɔ] # (vaske, rense med vann)
ί
ό [kaarizɔ m nrɔ] # (skylle, skylle ned/ut, vaske av/vekk,
utskille) ύ
[apɔplinɔ] # ί [niptɔ] # (renske, ribbe, kle av, blotte) ώ
[apɔjimnɔnɔ] # (rense (ei bok) for anstøtelig innhold) ί*
[apɔkarɔ] #
(desinfisere, rense for kjemiske eller radioaktive stridsmidler)
ί [apɔlimnɔ]
# (lutre, foredle, opphøye) ί [ksaǥnizɔ] # (renske ut, sanere)
ί
[ksijinɔ] / rense bomull ίά [kɔkizɔ vamvaki] / rense ei korg
med jordbær/kirsebær έέάάά [ksðialǥɔ na kalai frauls/krasia] /
rense en dress (kjemisk) på renseriet ίέ
ύή [kaarizɔ na kɔstumi stɔ kaaristiriɔ] / rense en
tjeneste/en avdeling for korrupsjon ίίόά
[ksijinɔ mja ipirsia apɔ ti ðiafɔra] / rense et politisk parti
(for illojale medlemmer
etc.) (foreta utrenskninger i et politisk parti) ίέόό
[kaarizɔ
na pɔlitikɔ kɔma] / rense et sår ίέίήύ
[kaarizɔ/plnɔ/sfɔŋgizɔ pliji/travma] / rense grønnsaker ίό
[kaarizɔ Χɔrta] / rense klær (kjemisk/med tørr-rens)
ίύά[kaarizɔ
ruΧa (stǥana)] : når fikk du renset den? όέά [pɔt
vals k tɔ kaarisan] / rense lufta (for røyk, mistanker etc.)
ί
όόύί [kaarizɔ tin atmɔsfra (apɔ kapnus ipɔpsis
klipa] # (overf.: rydde opp i misforståelser) ίή [rɔ tis
parksijisis] / rense neglene ίύ [kaarizɔ ta niça mu]
renselse m. (opphøyelse, foredling) ό [ɔ ksaǥnizmɔs] # ά [i
ksaǥnisi]
renselses- (rensende, sonings-) ή [ksaǥnistiriɔs] # ό
[ksaǥnistikɔs]
rensemelk f.m. άύώ [tɔ ǥalaktɔma kaarizmu prɔsɔpu]
rensemiddel n. (vaskemiddel, desinfiserende middel) ό [tɔ
apɔlimandikɔ]
rensende adj. (renselses-, sonings-) ή [ksaǥnistiriɔs] # ό
[ksaǥnistikɔs] # ή [kaartiriɔs] # ό [kaartikɔs] #
(utrenskende, sanerings-, renoverings-) ό [ksijandikɔs]
renseri n. ήtɔ kaaristiriɔ] # (sted for tørrensing, kjemisk
rensing av klær)
ή [tɔ stǥnɔkaaristiriɔ] # (f.eks. bomullsfabrikk/-renseri)
ή [tɔ kɔkistiriɔ] / sendte du klærne på renseriet? έ
ύή [stils ta ruΧa stɔ kaaristiriɔ]
rensing f.m. ά [tɔ kaarizma] # (rensing (av ei bok) for
anstøtelig innhold)
ά [apɔkaarsi] # (foredling, adling, forbedring, oppbyggelse)
ό [ɔ ksvjnizmɔs] / kjemisk rensing (tørrens) όά
[tɔ stǥnɔ kaarizma]
renske v. ί [kaarizɔ] # (sortere, plukke ut/bort) έ [apɔðialǥɔ]
#
έ[ksðialǥɔ]# (plyndre, tømme, stjele ut av) ά [aðjazɔ] #
-
5
(tømme, rydde, skrape bort) ύ [pastrvɔ] # (tømme, kvitte seg
med)
άό [apalasɔ apɔ] # (rense, ribbe, kle av) ώ[apɔjimnɔnɔ] #
(tømme, ribbe, plyndre) ύ [ǥðinɔ] # ώ [katajimnɔnɔ] #
ώ[ksjimnɔnɔ] / de rensket kjøleskapet (de spiste opp all maten
i
kjøleskapet) άί [pastrpsan tɔ psijiɔ] / han lovet å renske
byen
for lommetyver/rotter έ'άόόά
ί [ipɔsçsik napalaksi tim bɔli apɔ tus pɔrtɔfɔlaðs/ta pɔndikia]
/
innbruddstyver rensket huset vårt for altέέί [i klftz
mas ǥðisan tɔ spiti] # έύί [i klftz tɔ
katajimnɔsan tɔ spiti] # έύί'όά[i
klftz ksjimnɔsan tɔ spiti ap ɔla ta praǥmata] / renske ei korg
med jordbær/
kirsebær έέάάά [ksðialǥɔ na kalai frauls/
krasia] / rensket du jordbærene? ίά[kaariss tis frauls]
/ renske skikkelig opp (rydde opp alt, gjøre alt reint) άόά [ta
kanɔ ɔla
pastra] / tyvene rensket skuffene (for alt innhold) έάώ
ά [i klfts aðiasan ndlɔs ta sirtaria]
rensking f.m. (luking) ά [tɔ vɔtanizma]
renskrive v. ώ[kaarɔǥrafɔ] / renskrive notatene sine ώ
ώ [kaarɔǥrafɔ tis simiɔsiz mu]
renskriving f.m. ά [i kaarɔǥrafisi]
renslig adj. (stueren) ό [kaarɔs] / en renslig hund/katt όίί
[kaarɔ skili/ǥati]
renslighet f.m. (hygiene, renhet) ό [i kaariɔtita] # (god orden,
ryddighet)
ά [i pastra] # (personlig hygiene) ή ό [i atɔmiki
kaariɔtita] / være nøye med/opphengt i dette med renslighet
(dagl. ha støv på
hjernen) ώύό [aptɔ pɔli kaariɔtita]
rent adv. (klart, tydelig) ά [kaara]
rente f.m. (enkel rente) ό ό [ɔ (aplɔs) tɔkɔs] # (avkastning,
utbytte)( folk:)
ά [tɔ ðjafɔrɔ] # (rentefot, rentesats) ό [tɔ pitɔkiɔ] /
belaste
noen med rente ύάό [pivarinɔ kapjɔn m tɔkɔ] / gi noe
tilbake med renter ίάό [andapɔðiðɔ kati m tɔkɔ] / gi rente
(kaste av seg) έό [apɔfrɔ tɔkɔ] / påløpne renter έό
[ððulvmni tɔki] / låne til 20% rente ίό [ð anizɔm m tɔkɔ
ikɔsi tis katɔ] / låne ut til høy rente ίάό [ðanizɔ m mǥalɔ
tɔkɔ] / (adv.) mot rente/med rente ό [ndɔkɔs] / rentene påløper
fra...
όέό[i tɔki trΧun apɔ]
rentebærende adj. έ [ndɔkɔs] # ό[tɔkɔfɔrɔs] / rentebærende
innskudd έά [ndɔki katasi] / et rentebærende lån έ
ά [ndɔkɔ ðaniɔ]
rentefot m. (rentesats) ό [tɔ pitɔkiɔ]
rentefri adj. (ikke rentebærende) ά[atɔkɔs] / et rentefritt lån
άά
[atɔΧɔ ðaniɔ]
-
6
rentenist m. (person med privatformue/egne midler) ί [ɔ
isɔðimatias]
rentesats m. ό [tɔ pitɔkiɔ] # (bankrente) όό [tɔ trapzikɔ
pitɔkiɔ] / rentesatsene på lån όί [ta pitɔkia tɔn ðaniɔn]
rentesrente f. ό [ɔ anatɔkizmɔs] # ύό [ɔ sintɔs tɔkɔs]
renvaske v. (reinvaske sd., frikjenne, frifinne) ά[apalasɔ] #
(forskjønne, glatte
over, bortforklare) ΐ [ksɔraïzɔ] / han prøvde å renvaske
diktaturet
άΐί [prɔspais na ksɔraïzɔ ti ðiktatɔria] /
renvaske noen άάά [vǥazɔ kapjɔn laði] / renvaske seg (bli
renvasket) ίά [vjnɔ laði]
renvasking f.m. (overf. forskjønnelse, bortforklaring) ϊό[ɔ
ksɔarïzmɔs]
reorganisere v. (gjenreise, rekonstruere) ώ [anasiŋgrɔtɔ] #
έ
[anasintɔ] # ά [anasindasɔ]
reorganisering f.m. (omkalfatring) ά [i anaðiɔrǥanɔsi] #
(omorgani-
sering, gjenoppbygging) ό [i anasiŋgrɔtisi] # (omredigering,
revisjon) ύ [i anasindaksi] # ύ [i anasinsi] /
selskapet vårt trenger en grundig reorganisering ίέή
ά[i tria mas li riziki anaðiɔrǥanɔsi]
rep n. (reip, trosse, tau) ί [tɔ skini]
reparasjon m. (oppussing, utbedring) ή[i piskvi] #
(restaurering,
gjenoppretting (av feil/urett)) ό [i panɔrɔsi] #
(istandsetting)
ό [tɔ ðiɔrɔma] # ό [i ðiɔrɔsi] # ό
[tɔ piðiɔrɔma] # (utbedring) ό [i piðiɔrɔsi] # (flikking,
lapping,
reparasjon av klær) ά [tɔ mandarizma] # έ [tɔ mrmtizma] /
omfattende/utvendige reparasjoner έέ
έ [kttamns/ksɔtriks piskvs] / til reparasjon όή [ipɔ
piskvi] : være til reparasjon (bli reparert, være under
utbedring) ώ
[piðiɔrɔnɔm]
raparasjons- ό [piðiɔrɔtikɔs]
reparasjonsarbeid n. (reparering, mekking) ό [tɔ mastɔrma] / jeg
har ennå
noen reparasjonsarbeider hjemme έόάέί [Χɔ
akɔma kati mastɔrmata stɔ spiti]
reparasjonskostnader m.pl. (reparasjonsutgifter) ά [ta
piðiɔrɔtika]
reparatør m. (restauratør, korrekturleser) ή [ɔ ðiɔrɔtis] #
ή
[ɔ piðiɔrɔtis] # f. ώ [i ðiɔrɔtria]
reparere v. (gjøre godt igjen, gjenopprette) ώ [panɔrɔnɔ] #
ώ
[piðiɔrɔnɔ] # (utbedre) ά[piskvazɔ] # (rette på, sette i
stand,
korrigere, restaurere) ώ [ðiɔrɔnɔ] # (restaurere) ώ
[anastilɔnɔ]
# (reparere klær, lappe, stoppe, flikke (på)) ά[mandarɔ] # ί
[mrmtizɔ] # ώ[balɔnɔ] # (mekke) ύ[mastɔrvɔ] / den/det
lar seg ikke reparere (den/det er det umulig å reparere, den/det
er ubotelig)
ώί [ð ðiɔrɔnt m tipɔta] / ikke reparert (om klær etc.)
ά [amandaristɔs] # ά [ambalɔtɔs] / ingeniørtroppen
reparerte brua όόέ [tɔ miΧanikɔ ðiɔrɔs ti jfira] /
-
7
kan De reparere den/ det? ίά[bɔrit na tɔ piskvast] /
radioen er i ustand - kan du reparere den? άίέί
ώ [tɔ radiɔ in Χalazmnɔ bɔriz na tɔ ðiɔrɔsis] / reparere/flikke
på
en mur/murvegg ώέί [balɔnɔ nan diΧɔ] / reparere klær (lappe,
stoppe) ώώύ[karikɔnɔ/balɔnɔ ruΧa] : har du reparert/
stoppet sokkene mine? άά [mu balɔss tis kaltsz] / reparere
veier/sko/tak/redskaper ώίόύέ
ί [ðiɔrɔnɔ/mrmtizɔ ðrɔmus/paputsia/stjs/rǥalia] : reparere
taket
ίή[mrmtizɔ ti skpi] / som kan repareres ώ
[piðiɔrɔsimɔs]
reparering f.m (retting, restaurering) ό [i ðiɔrɔsi] /
reparering av klær
(lapping, stopping) ί [tɔ karikɔma]
repatriere v. (sende tilbake til hjemlandet) ί [panapatrizɔ] #
(komme tilbake
til hjemlandet) ώ [palinɔstɔ]
repatriering f.m. ό [ɔ panapatrizmɔs] # ό
[i palinɔstisi]
reperbane m. (produksjonslokale der det lages tauverk) ί [tɔ
sçinɔpiiɔ]
repertoar n. (spilleplan) ό [tɔ ðramatɔlɔjiɔ] # (spilleplan,
forråd)
ό [tɔ rprtɔriɔ] / hun har et stort repertoar av sanger έύ
όώ [çi plusiɔ rprtɔriɔ traǥuðjɔn]
repertoarteater n. (teater som veksler mellom flere
forestillinger) έί
[tɔ atrɔ rprtɔriu]
repetere v. (gjenta, gå gjennom/gjenta enda en gang) ί
[panalavnɔ] #
ά [panalamvanɔ] / dere bør/må stadig repetere de nye ordene
έίάέέώ [prpi na
panalavnt/panalamvant tiz nz lksis sinΧɔs] / la oss repetere/gå
gjennom
første kapittel enda en gang άώά [as panalavum
tɔ prɔtɔ kfalɔ]
repetergevær n. (automatvåpen) όό [tɔ panaliptikɔ ɔplɔ]
repetisjon m. (gjentagelse, reprise) ά [i panalipsi]
repetisjonsoppgaver f.m.pl. άή [i askisi panalipsɔs]
replikk m. (svar, gjensvar) ό [i apɔkrisi] # (svar) ά[i
apandisi]
/ en treffende replikk (et treffende/godt svar) έά[pitiçimni
apandisi] # (kunstners kopi av et av sine egne verker,
reproduksjon) ί [tɔ
anditipɔ] # (gjensvar, motmæle, jus.: duplikk) ί [i ðftrɔlɔjia]
/
kjapp i replikken (slagferdig) ύ [pɔlistrɔfɔs]
replisere v. (svare) ί [apɔkrinɔm]
reportasje m. (rapportering) ά [ɔ rpɔrtaz] # (meddelelse,
bulletin, rundskriv)
ί [tɔ ðltiɔ]
reporter m. (journalist) ά [ɔ iðisɔǥrafɔs] # ό [ɔ rpɔrtr]
repos n. (trappeavsats) έ [tɔ skalɔkfalɔ] # ό [tɔ
kfalɔskalɔ]
represalie m. (hevn, hevnakt, gjengjeld) ί [i andkðikisi] #
(mottrekk,
-
8
mottiltak, hevn) ί [tɔ andimtrɔ] # (represalier) ί
[ta andipina] / grusomme represalier ώί [ktinɔði andipina] /
som represalie ό ίί[san/apɔ andkðikisi/andipina] :
representant m. (agent) ό [ɔ andiprɔsɔpɔs] # (delegat,
utsending, ansikt
utad, agent, selger) ό [ɔ kprɔsɔpɔs] # (talsmann) έ [ɔ
ðirminas] # (utsending, agent, delegat) έ [ɔ apstalmnɔs] /
han
er humanismens representant i poesien ίόύ
ί [in ɔ kprɔsɔpɔs tu umanizmu stim biisi] / representantene fra
en nasjon/et
firma όέέί [i andiprɔsɔpi nɔs nɔs/mjas
trias] / Representantenes hus (USA) ήώ [i vuli tɔn
andiprɔsɔpɔn] / vår lokale representant/agent όό [ɔ
tɔpikɔz mas kprɔsɔpɔs]
representasjon m. ώ [i andiprɔsɔpfsi] # ώ [i
kprɔsɔpisi] # (framstilling, forestilling, beskrivelse) ό [i
apikɔnisi] /
diplomatisk/juridisk representasjon ήήώ
[ðiplɔmatiki/nɔmiki andiprɔsɔpfsi] / representasjon ved
forholdstall
(mandatfordeling etter forholdstallsvalg) ή ώ [i analɔjiki
kprɔsɔpisi]
representasjonsgodtgjørelse m. ίά [tɔ piðɔma parastasɔs] #
(utgifter til representasjon) έά [ta ksɔða parastasɔs]
representasjonskonto m. (utgiftskonto) όέά
[(lɔǥariazmɔz ja) ksɔða parastasɔs]
representativ adj. (etter representasjonsprinsippet) ό
[andiprɔsɔpftikɔs] /
dette maleriet er representativt for arbeidet hans όίί
όά[aftɔs ɔ pinakas in andiprɔsɔpftikɔs tiz ðuljas tu] / en
representativ regjering (et representativt styresett) ή
έ[andiprɔsɔpftiki kivrnisi] / et representativt utvalg (en
representativ
prøve) ό ί [andiprɔsɔpftikɔ ðiǥma]
representere v. (framstille, forestille) ί[apikɔnizɔ] # (fungere
for/som, vikariere
for, opptre på vegne av) ώ[kprɔsɔpɔ] / Hellas vil være
representert av/
ved… άίό [i laða a kprɔsɔpi apɔ] / hvem
representerer firmaet (Deres) i Hellas? ίίά
[piɔs kprɔsɔpi tin tria stin laða]
reprimande f.m. (irettesettelse) ί [i pipliksi] # ί [i pitimisi]
#
(preken, skjennepreken, overhaling) ή [i ðiðaçi] # (skjenn,
tilsnakk) ά
[i katsaða] # (streng kritikk, mistillit) ή [i mɔmfi] / en
kraftig reprimande
(skyllebøtte, en skikkelig overhaling, skarp irettesettelse) άά
[i aǥria
katsaða] / gi en reprimande ή[piplitɔ] # (gi en overhaling,
skjenne på,
irettesette) ί[apɔprnɔ] # άήά [kanɔ ðiðaçi s
kapjɔn] : gi noen en kraftig reprimande ίήάά
[ðinɔ mja jri katsaða s kapjɔn] # (egentl. irettesette noen
strengt) ί
ά [piplitɔ afstira tɔn/tin] # έά [ta pslnɔ s
kapjɔn] # έά [pslnɔ kapjɔn] : jeg ga han en kraftig
reprimande
-
9
'ά[tu ta psala ja kala]
reprise f.m. (gjentagelse, repetisjon) ά [i panalipsi] / komme i
reprise (bli
sendt igjen/i reprise) ί [panalavnɔm] # ά
[panalamvanɔm] : dette programmet kommer i reprise på søndag
ό
όίή [aftɔ tɔ prɔǥrama a panalifi tiŋ giriaki]
/ (om film) sende i reprise (vise på nytt) ά [ksanaprɔvalɔ] #
(om
radioprogram)ί [panalavnɔ]
repriseforestilling f.m. άά [i panalipsi mjas parastasis]
reprodusere v. ά [anaparaǥɔ] # (mangfoldiggjøre,
multiplisere)
ά[pɔlaplasiazɔ] / reprodusere seg (forplante seg) ά
[anaparaǥɔm] # (bot.) ά [pɔlaplasiazɔm]
reproduksjon m. (kortform: repro, avtrykk, opptrykk, opplag) ύ
[i anatipɔsi] #
ί[tɔ andiǥrafɔ] # (replikk, kunstners kopi av et av sine egne
verker)
ί [tɔ anditipɔ] # (ettelignelse, kopi, falsum) ί [i
apɔmimisi]
reptil n. (krypdyr) ό [tɔ rptɔ]
republikaner m. ά [ɔ rpublikanɔs]
republikk m. (styreformen) ί [i ðimɔkratia] / den tredje
(franske)
republikk ίήί [i triti (ǥaliki) ðimɔkratia]
resepsjon m. (mottakelse) ή [i ipɔðɔçi] # (resepsjonsskranke) ό
[i
rspsiɔn] # (salong, mottakelsesrom) ίή [i usa ipɔðɔçis]
resept m. (oppskrift) ή [i sindaji] # (forskrivning) έ [tɔ
rtsta] /
denne medisinen får en bare på resept ό άέήή
[aftɔ tɔ farmakɔ li (jatriki) sindaji]/ kjent resept (samme
oppskrift/blanding/
behandling som før) ήή [i ǥnɔsti sindaji] / kjøpe/selge uten
resept
άώίή [aǥɔrazɔ/pulɔ Χɔris sindaji] / på resept ή
[m sindaji] / skrive ut en resept άή [ǥrafɔ mja sindaji]
reservasjon m. (bestilling av billetter etc.) ά [i prɔkratisi] #
ά [i
kratisi] # (betenkelighet, forbehold) ύ [i pifilaksi]
reserve m. (lager, forråd) ό [tɔ apɔma] # (mil. stridskrefter
som ikke er i aktiv
tjeneste) ί [i fðria] # (mil. reservetropp/-styrke)άί
[tɔ klimakiɔ fðrias] # (reservespiller, innbytter) όή [ɔ
anaplirɔmatikɔs pΧtis] / bankens/selskapets reserver έά
ί [ta apɔmata tis trapzas/trias] / ha noe i reserve (ha noe i
bakhånd/i
ermet) έάά [Χɔ/kanɔ anama] # έάί [Χɔ kati
fðria] : ha noen penger i reserve έίάή [Χɔ fðria
mrika Χrimata] / ha reserver (å ta av) (ha nok å ta av) έέ
[Χɔ
apɔðmata] : du trenger ikke å spise noe, du har reserver å ta
av! ύί
ώέέ [si bɔriz na min trɔs çis apɔmata] : ha store
reserver av energi/styrke (ha energi/krefter å øse av)έάέ
όύ[Χɔ mǥala apɔmata ðrastiriɔtitas/ðinamis] / i reserve
(på lager) ό [apɔmatikɔs] / oljereservene våre holder på å
tømmes (vi
holder på å få lite olje) 'oέάέύ[tapɔmata mas
-
10
s ptrlɔ liǥɔstvun] / (mil.) tilhøre reserven ίί [im stin
fðria]
reserve- (surrogat-, alternativ) ό [anaplirɔmatikɔs] # (hjelpe-,
støtte-,
nød(s)-) ό [vɔïitikɔs] # (beredskaps-, standby-) ό [fðrikɔs]
reserveaggreget n. ήή [i fðriki jnitria]
reservedel m. όtɔ andalaktikɔ] #έi rzrva] # (bildeler,
reservedeler for bil) άή [andalaktika aftɔkinitɔn] #
(vedlikeholdsartikler) άή [andalaktika sindirisis] / har De
de nødvendig reservedelene? έίάή [çt
ta anaŋga andalaktika/ksartimata]
reservefond n. (kapitalreserve) ό [tɔ apɔmatikɔ] # άά
[fðrika kfalia] / hemmelig/skjult reservefond άό [aðilɔ
apɔmatikɔ] # ά ό [lananɔn apɔmatikɔ] / et lovbestemt/
vedtektsbestemt reservefond όό [taktikɔ apɔmatikɔ]
reservehjul n. όόό [ɔ andalaktikɔs/fðrikɔs trɔΧɔs]
#έi rzrva]
reservemotor m. ήή [i fðriki miΧani]
reserveoffiser m. έό [ɔ fðrɔs aksiɔmatikɔs] # ί [ɔ
pistratɔs]
reserveradio m. όύ [ɔ fðrikɔs asirmatɔs]
reservere v. (forhåndsbestille) ά [aŋgazarɔ] # ώ [kratɔ] #
άά
[kanɔ kratisi] / jeg har reservert et enkeltrom έήέόά
[Χɔ kratisi na mɔnɔ ðɔmatiɔ] / reservere et bord άέέ
[aŋgazarɔ
na trapzi] / reservere plasser άέ [aŋgazarɔ sis] / reservere
seg (noe) (ta forbehold, være betenkt, ha (visse)
betenkeligheter) ώά
[ðiatirɔ pifilaksis]
reservert adj. έ [rzrv] # (sky, var) έ [sinstalmnɔs] #
(fjern,
tilbakeholden, forsiktig) ό [pifilaktikɔs] # ί[aplisiastɔs]
# έ [aprɔsŋgistɔs] # (sky, tilbakeholden) έ [mazmnɔs] #
(tilknappet, tilbakeholden, forsiktig) έ [kumbɔmnɔs] # ό
[krifɔs]
# (fåmælt, ordknapp, innesluttet) ί [liǥɔmilitɔs] # (skeptisk,
forsiktig)
ό [fktikɔs] # (sky, tilbaketrukken, usosial, uselskapelig, lite
omgjengelig)
ώ [akinɔnitɔs] # έ [apɔtraviǥmnɔs] # ό
[klistɔs] # (forknytt, tilbakeholden) ά [aksaniΧtɔs] #
(utilnærmelig,
tilbakeholden, avvisende, stor på det) ά [akataðΧtɔs] #
(opptatt)
έ[katilimnɔs] # έ[pjazmnɔs] # (forhåndsbestilt)
έ[klizmnɔs] # έ [kratimnɔs] / dette bordert er reservert
όέίέέ[aftɔ tɔ trapzi in klizmnɔ/pjazmnɔ] /
en reservert holdning ήήά [pifilaktiki/fktiki stasi] / en
reservert person (en tilbakeholden person) όά [klistɔs anrɔpɔs]
/ han er reservert overfor fremmede ίόέ [in
pifilaktikɔz m tus ksnus] / på meg han virket litt/heller
reservert/tilbakeholden
άάέό[mu fanik liǥaki kumbɔmnɔs/
pifilaktikɔs] / reserverte plasser έέ [kratimns sis] /
-
11
rommet er reservert άίέ [tɔ ðɔmatiɔ in klizmnɔ] reservert adv.
(sky, på en beskjeden måte) έ[sinstalmna]
reserverthet f.m. (tilbakeholdenhet, usosial holdning) ό
[andikinɔnikɔtita]
reservespiller m. ό ή [ɔ anaplirɔmatikɔs pΧtis]
[anaplirɔmatikɔs]
reservestyrker m.pl. έά [fðrikz ðinamis] reservetank m. (for
brennstoff, bensin etc.) ήήή [i fðriki/
vɔiitiki ðksamni]
reservetropp m. (mil. reserve, reserveavdeling) ί [i fðria] /
sende
reservetroppene ut i felten (sette inn reservetroppene) ίάί
[riΧnɔ sti maçi tis fðris]
reservist m. (mil.: en som tilhører reservestyrken) έ [ɔ
fðrɔs]
reservoar n. (samlebrønn, basseng, beholder) ή [i ðksamni] #
(vanntank,
bensintank) ά [tɔ rzrvuar]
residens m. (stor hus) άί [tɔ mǥalɔ spiti] # (hjem, bosted) ί [i
katikia]
residere v. (ha sitt bosted i) ώ [katikɔ] # (spøkefullt: ”ha
residens og sete i”)
ύ [katikɔðrvɔ]
resignasjon m. (tålmodighet, sinnsro, fatning) έ [i ŋgartrisi] #
(oppgitthet,
tålmodighet, overbærenhet) ί [i kartria] # (det å finne seg i
sin skjebne)
ήέ [ipɔtaji stɔ pprɔmnɔ]
resignere v. ύ [partum] # ώ [apɔkarðjɔnɔm] # (finne
seg tålmodig i noe, avfinne seg med sin skjebne) έάά
[apɔðΧɔm kati kartrika]
resignert adj. (tålmodig, stilltiende) ύ [aðiamartiritɔs] #
(føyelig, uten å
klage) έ [asinristɔs] / med en resignert/oppgitt mine (med et
oppgitt
ansiktsuttrykk) ύέ [m ifɔs ŋgartrisis]
resiprok adj. (gramm.) ή [alilɔpais]
resirkulere v. ώ [anakiklɔnɔ] # (gjenbruke) ώ
[ksanaΧrisimɔpiɔ]
resirkulering f.m. (gjenvinning, gjenbruk) ύ [i anakiklisi]
resistens m. (motstandskraft, utholdenhet, hardførhet, tøffhet)
ό [i
anktikɔtita] / utvikle resistens mot en medisin ώ ό'έ
ά [apɔktɔ anktikɔtita sna farmakɔ]
resitasjon m. (opplesning, deklamering, deklamasjon, framføring)
ί [i apaŋglia]
resitativ n. (mus.)(talesang) ί [tɔ rtsitativɔ]
resitere v. (deklamere, framføre, lese opp, avsi) έ
[apaŋglɔ]
reskontrobok f.m. (bokføringsbok med en konto for hver kunde) ό
[tɔ kaɔlikɔ]
# όίόάά [lɔjistikɔ vivliɔ m lɔǥariazmɔ
ja ka plati]
resolusjon m. (dekret) ή [tɔ psifizma] # (avgjørelse,
beslutning; domsavsigelse)
ό [i apɔfasi] # (forslag) ό[i prɔtasi] / stemme for en
resolusjon ίό [psifizɔ mja prɔtasi] / vedta en resolusjon (ta
en
-
12
beslutning) ίό [prnɔ apɔfasi] # άή [vǥazɔ psifizma] :
resolusjonen ble enstemmig vedtatt όέόή[i prɔtasi
jin ɔmɔfɔna apɔðkti]
resolutt adj. (besluttsom, meget bestemt) ό [apɔfasistikɔs] #
έ
[apɔfasizmnɔs] # (ubøyelig, hard, urokkelig) έ[annðɔtɔs] #
(sterk,
energisk, kraftig) ό [ðinamikɔs] / på en resolutt måte (med en
besluttsom
mine) όύ [m apɔfasistikɔ ifɔs] / resolutt inngripen ή
έ [ðinamiki parmvasi]
resolutt adv. (bestemt, uten å nøle, uten skygge av tvil) ή
[anamfizvitita] #
(besluttsomt, frivillig) ά [limatika] # (fast, bestemt, kraftig)
ό
[snarɔs]
resonans m. (etterklang, gjenklang, gjenlyd) ό [ɔ apɔiΧɔs] # ή
[i
andiçisi] # (klangfullhet, lydstyrke) ό [i içirɔtita]
resonansbunn m. (resonansrom, resonanskasse, lyddåse) ί [tɔ
andiçiɔ] #
ί [tɔ içiɔ]
resonnement n. (tankegang, begrunnelse) ί [i tiɔlɔjia] #
(argumentasjon,
tankegang) ό [ɔ silɔjizmɔs] # ή [i silɔjistiki] #
ί[i piçirimatɔlɔjia] # ή [i lɔjiki] / et fornuftig
resonnement (solid argumentasjon) ή ί[jri piçirimatɔlɔjia] /
et galt resonnement έό[sfalmnɔs silɔjizmɔs] / et
uholdbart resonnement ήό [pisfalis silɔjizmɔs] /
resonnementet ditt er fullstendig feil ίί'ά
'άά[i piçirimatɔlɔjia su in ap akri sakri laɔs] : resonnementet
hans er
feil ήίά [i lɔjiki tu in laɔs]
resonnere v. (tenke, overveie, slutte) ί [lɔjizɔm] # ί
[analɔjizɔm] /
resonnere seg fram til noe ήάή [kataliǥɔ s kati m ti lɔjiki]
: jeg resonnerte meg fram til det svaret έάή
ή [katliksa stin apandisi afti mti lɔjiki]
resonnering f.m. (resonnement, tankegang, begrunnelse) ί [i
tiɔlɔjia]
respekt m. (aktelse) ί [i ktimisi] # έ [tɔ svas] # ά
[ta svazmata] # (dyp respekt, ærefrykt, redsel) έ [tɔ ðɔs] #
(pietet,
ærbødighet) έ [i ɔsvia] / av respekt for noen όέά
[apɔ svas s kapjɔn] / avtvinge respekt άό [pivalɔ tɔ svazmɔ]
/ en person med respekt for seg selv άέό [anrɔpɔs
pu svt tɔn aftɔ tu] / falsk respekt όόό [psftikɔs/
ipɔkritikɔs svazmɔs] : vise noen falsk respekt (hykle for noen)
ί ό
ό ά [ðiΧnɔ psftikɔ svazmɔ s kapjɔn] / fylt med/full av
respekt
άέ [jmatɔz ðɔs] / ha respekt for noen έέά [Χɔ
svas s kapjɔn] / i/med dyp respekt (med en følelse av ærefrykt)
ίέ
[m sima ðus] # (respektfullt, i ærbødighet, ærbødig) ό [m
svazmɔ] /
inngi/inngyte respekt hos noen έόά [mbnɔ svazmɔ s
kapjɔn] / inngi respekt eller ærefrykt έέ [mpnɔ ðɔs] / jeg følte
en
dyp respekt (jeg var fylt av ærefrykt) έέ [m katlav ðɔs] / jeg
har
-
13
ikke (lenger) noen respekt for han (jeg har ikke noe til overs
for han, jeg har ikke høye
tanker om han) ώό [ðn dɔn ktimɔ kaɔlu] / kreve respekt
(fra) ώ ό [aptɔ svazmɔ] / med all mulig respekt (med behørig
respekt)
όέ [m ɔlɔ tɔ svas] / nyte (stor) respekt hos noen (ha noens
(fulle)
respekt) ώόά [kataktɔ tɔ svazmɔ kapju] / respekt for seg
selv (selvrespekt) ό [ɔ aftɔsvazmɔs] : ingen med respekt for
seg
selv kan... έάόί [kannas anrɔpɔz
maftɔsvazmɔz ðm bɔri na] / vise manglende respekt for noen
ίέ
ά [ðiΧnɔ asvia s kapjɔn] respektabel adj. (aktverdig, anstendig,
ordentlig, skikkelig, ærverdig) έ
[aksiɔsvastɔs] # έ [ndimɔs] # ϋό [vipɔliptɔs] # ά
[svazmiɔs] # ό [svastɔs] / en respektabel borger έή
[ndimɔs pɔlitis] / en respektabel/vel ansett familie ϋόέ
[mja vipɔlipti ikɔjnia]
respektere v. (overholde, hedre, ære) έ [svɔm] # ώ [timɔ] #
(verdsette,
estimere, se opp til) ώ [ktimɔ] # (ære, ha ærbødighet for, akte,
høyakte)
ύ* [vlavum] / han respekterte ikke mitt syn/mine ønsker
άώί [ð svastik ti ǥnɔmi mu/tis piimiz
mu] / jeg respekterer oppfatningen din/Deres, men... ώώά
[timɔ ti ǥnɔmi sas ala] / respektere et barns personlighet
έό
όύ [svɔm tin atɔmikɔtita nɔs pðju]
respektert adj. (aktet, som inngir respekt) ό [pivlitikɔs] #
(ansett, aktet,
fremragende, ypperlig, lærd) ό [lɔjimɔs] # ό [ksrtikɔs] /
han er den høyest respekterte skikkelse i parlamentet ίό
όύ[in i pivlitikɔtri mɔrfi stɔ kinɔvuliɔ] / høyt respektert
ί [pɔlitimitɔs] : han er høyt respektert i landsbyen (han blir
sett opp til
av alle i landsbyen) ύύώ [tɔn ktimun pɔli stɔ Χɔriɔ] #
ήύ όώ [tɔn ipɔliptɔnd pɔli ɔli stɔ Χɔri]
respektfullt adv. ά [fsvastɔs] # (takknemlig) ό [vǥnɔmɔnɔs]
#
ύ [m vǥnɔmɔsini]
respektløs adj. ή [asvis] # ή [anvlavis] / behandle noen på
en
respektløs måte ίάάέ [mtaçirizɔm kapjɔn
m mǥali asvia]
respektløshet f.m. (manglende respekt, uærbødighet, ringeakt) έ
[ i asvia] #
ά [i anvlavia]
respirator m. ή [tɔ/ɔ anapnfstiras] # ήή
[i anapnfstiki siskvi]
respiratorisk adj. (åndedretts-) ό [anapnfstikɔs]
respitt m. (merkant.) (henstand, frist) ή [i anavɔli]
ressurs m. (middel, hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] / ressurser
(kapital, pengemidler)
άέ [ta Χrimatika msa] # (naturressurser, «verdiskapende
kilder»)
έέ [i plutɔparaǥɔjiks pijs] # ίό[i fisiki
pɔri]/ bruke opp alle sine ressurser ώ όό [ksandlɔ
-
14
ɔlus tus pɔruz mu] / et lands naturressurser ίόώ [i fisiki
pɔri mjas Χɔras] / han har ubegrensede ressurser έόέ [çi
apriɔrista msa] / nok/mangelfulle/mer enn nok ressurser ήή
άέ [parki/anparki/afɔna msa] / sløsing med ressurser ά
ό [i spatali pɔrɔn] / økonomiske ressurser ί ό
[i ikɔnɔmiki pɔri]
ressurssterk adj. (nyskapende, kreativ) ό [ðimiurjikɔs] #
(oppfinnsom, idérik,
genial) ό [pinɔitikɔs] # ή[pɔlitΧnitis] # ό [sɔfɔs]
# (rik på erfaringer, rutinert, belest) ύ [pɔliǥnɔmɔs] # ύ
[pɔliksrɔs] # (oppfinnsom, fantasifull, fantasirik) ά
[fandastɔs] / en
ung, ressurssterk/oppfinnsom general έέάό [naz nɔs
fandastɔs stratiǥɔs]
rest m. ά [tɔ katalipɔ] # ό [tɔ ipɔlima] # ό [tɔ
ipɔlipɔ] # ά [ta lipa] # (liten rest, smule, levning, spor) ά
[tɔ
apɔminari] # ί [tɔ lipsanɔ] # ί [tɔ iΧnɔs] # (restanse, det
utestående, restbeløp) ά [i ðiafɔra] # (ruiner, skrap, vrakgods)
ί
[tɔ ripiɔ] # (vekslepenger, restbeløp) έ [ta rsta] # (resten ,
de resterend,
de andre) έ [i rsti] / (til kelneren) behold resten (det er
greit) ά
έ [kratis ta rsta] / behold resten av pengene άό
ά [kratis tɔ ipɔlipɔ tɔn Χrimatɔn] / det var to av oss som satte
oss, resten/de
andre ble stående όάέέό[ðjɔ apɔ mas
kaisan i rsti minan ɔrii] / du må arbeide hardt for å ta igjen
resten av klassen
έέύάόά [prpi na ðulvis pɔli
ja na prɔlavis tin ipɔlipi taksi] / gi restene til
hundeneώέά
[ðɔs ta rsta sta skilja] / jeg skal betale resten i morgen
ώά
ύ [a plirɔsɔ ti ðiafɔra avriɔ] / resten (de andre, de
resterende) ό [i
ipɔlipi] : to av guttene fisket og resten drev og svømte όά
άόύ [ðjɔ apɔ ta pðja psarvan k ta ipɔlipa
kɔlimbusan] / resten måtte gå opp til fornyet/utsatt prøve ί
έ
έ [i lipi minan mtkstasti] / restene av ei borg ί
όά [ta ipɔlimata nɔs kastru] / restene av en skog/hær ά
άίίόάόύ [ta apɔminaria/katalipa/
lipsana/ipɔlimata nɔz ðasus/nɔs stratu] / restene av/etter et
måltid ά
ίόύ [ta katalipa/lipsana nɔz jvmatɔs] / restene av vår
tidligere/
fordums storhet ίάό[ta ipɔlimata tis paljaz maz
dɔksas] / restene av tyrkiske bad ίώώ [ta lipsana
tɔn durkikɔn lutrɔn] / restene etter forbrenning
(forbrenningsrest) ά
ύ [ta katalipa kafsɔs] / rester (levninger, matrester,
etterlatenskaper)
έ [ta apɔðialǥmata] # ά [ta apɔminaria] # ί [ta lipsana] :
rester av en gammel sivilisasjon ίί
ύ [iΧni arçu pɔlitizmu] # ίό ίύ [ta
lipsana nɔs arçu pɔlitizmu] : rester av gamle sivilisasjoner
ί
-
15
ίώ[ipɔlimata arçɔn pɔlitizmɔn] se matrest
restanse m. (ubetalte regninger) ύ [ta kaistrumna] / restanse
på
lønn ύί [ta kaistrumna imrɔmisia]
restaurant m. (spisestue, spisesal) ό [tɔ stiatɔriɔ] # ά [tɔ
rstɔran] # (sted der det serveres øl) ό [tɔ zistiatɔriɔ] / en
billig
restaurant (billig spisested) έό/ϊόό [na ftinɔ/laïkɔ stiatɔriɔ]
#
έ [tɔ ftinɔmajrikɔ] # (liten restaurant, kro) όό
[tɔ mikrɔ stiatɔriɔ] # (dagl.) ό [tɔ bistrɔ] / en fin/flott
restaurant
έέό [na pɔlitls stiatɔriɔ] # ύά [pɔli sik
rstɔran] / en god reataurant έόό [na kalɔ stiatɔriɔ]
restauranteier m. (restaurantbestyrer, en som driver restaurant)
ό [ɔ stiatɔrias]
restaurantvogn f.m. (spisevogn) όά[tɔ vaǥɔni rstɔran] # ό
ό [tɔ vaǥɔni stiatɔriɔ] # όόί [tɔ ɔçima-
stiatɔriɔ (stɔ trnɔ)] # (buffévogn) ό [tɔ vaǥɔni bar] / er
det
restaurantvogn på/i toget? άόάί[iparçi vagɔn
rstɔran stɔ trnɔ]
restauratør m. (av kunst) ή [ɔ anaknistis] # (reparatør,
korrekturleser)
ή [ɔ ðiɔrɔtis] # f. ώ [i ðiɔrɔtria] # ή
[ɔ anastilɔtis] # (av bygninger) ήί [ɔ anɔrɔtis (ktiriɔn)] #
(en som driver restaurant) ά [ɔ stiatɔras]
restaurere v. (om gamle bygninger, malerier etc.) ί [anaknizɔ] #
(rette på,
korrigere, restaurere) ώ [ðiɔrɔnɔ] # (restaurere, rehabilitere
gjeninnsette)
ί [apɔkatastnɔ] # ώ* [apɔkaistɔ] # (gjenopprette,
gjenreise, bygge om, rekonstruere) ά [anakataskvazɔ] # ώ
[anɔrɔnɔ] # (reparere) ώ [anastilɔnɔ] / restaurere en forfallen
kirke
(en kirkeruin) ώώ έί [anastilɔnɔ/
anɔrɔnɔ mja ripɔmni klisia] / restaurere et maleri ίέί
[apɔkatastnɔ na pinaka] / restaurere gamle ikoner ώέό
[ðiɔrɔnɔ paljs ikɔns]
restaurering f.m. (reparasjon) ό [i panɔrɔsi] # ή [i
anastilɔsi] # ό [i ðiɔrɔsi] # (oppussing, modernisering) ί
[i anaknisi] # (ombygging, gjenreising) ή [i anakataskvi] #
ά [i apɔkatastasi] / restaureringsarbeidene på Akropolis έ
ήό[ta rǥa anastilɔsis stin akrɔpɔli] / restaureringa
vil ta tid ά'ήό[i apɔkatastasi aptisi Χrɔnɔ]
restemiddag m. (et improvisert middagsmåltid) έύ [tɔ aftɔsçðiɔ
jvma]
# (restemåltid)ύόάί [jvma apɔ ðiafɔra ipɔlimata]
resterende adj. (etterskudds-, forfalt) ή [iprimrɔs] # ό
[kprɔzmɔs] # (gjenstående, gjenværende) ί [pilipɔs] # (øvrig)
ό
[lipɔs] # ό [ipɔlipɔs] # (det/de resterende) έ [rstɔs] / han
beholdt to blyanter selv og ga de resterende til ungene άύ
ό έέά [kratisðjɔ mɔlivja ja tɔn aftɔ ki ðɔs ta rsta sta
pðja]
-
16
restesalg n. (utsalg av (stoff)rester) ίώ [i kpiisi rtaljɔn]
restituere v. (gi tilbake helsa til) ίί[apɔkatastnɔ i ijia] #
(helbrede,
bringe orden i, reformere. renovere, sanere) ί [ksijnɔ] / han er
fullt/helt
restituert (han er helt frisk igjen) άίί
[apɔkatastaik tliɔs i ijia tu] # ύά [ksjiris ja kala] /
restituere
en (gammel) tekst ίέί[apɔkatastnɔ na kimnɔ]
restitusjon m. (restituering, gjenopprettelse, tilbakeføring,
rekonvalesens, helbredelse,
tilfriskning) ί [i anaviɔsi] # ά [i apɔkatastasi] # ί [i
ksijiansi] / full restitusjon (fullføring av en kur/behandling)
ί [i apɔrapia]
restparti n. (noe som er blitt til overs) ό [tɔ ipɔlima]
restriksjon m. (innskrenking) ό [ɔ priɔrizmɔs] # (forbud) ό
[i apaǥɔrfsi] # (bånd, hindring) ό[tɔ mbɔðiɔ]/ legge
restriksjoner på
(legge bånd på) έό [tɔ mbɔðia s] / restriksjoner i krigstid
ίήό [priɔrizmi tis pɔlmikis priɔðu]
restriktiv adj. (begrensende) ό [priɔristikɔs] # ό
[pristaltikɔs]
/ banksjefen var ganske restriktiv med å gi lån/når det gjaldt
lån ή
άύά [ɔ ðifindis tis trapzaz ðistrɔpus ja tɔ ðaniɔ] /
restriktive tiltak άέ [ta priɔristika mtra]
restrukturere v. (omstrukturere, omorganisere) ώ [anaðiɔrɔnɔ]
#
ά [anasindasɔ] # (modifisere, omforme, transformere) ί
[mtasçimatizɔ]
restrukturering f.m (modifikasjon, transformering, omforming) ό
[ɔ
mtasçimatizmɔs]
restskatt m. έό [i kaistrimni fɔri]
resultant m. (fys., mek.) έ [i sinistamni]
resultat n. (effekt, avkastning, score) έ [tɔ apɔtlzma] #
(prestasjon)
ί [tɔ pitvǥma] # (utgang, utfall, følge, konsekvens) έ [i
kvasi]
# ό [tɔ ksaǥɔmnɔ] # (bedrift, måloppnåelse, prestasjon) ά [ɔ
alɔs] # ί [i pitfçi] # (avkastning, effekt) ό [i apɔðɔsi] #
(utfall, konklusjon) ύ [tɔ apavǥazma] # (enden på visa,
utgang,
avslutning) ά [i kataliksi] # (fastslåing, konstatering,
resultat av en
undersøkelse) ί [i ðiapistɔsi] # ή [ta vrimata] # (følge,
utfall, konsekvens) ό [i apɔria] # (score) ί [i vamɔlɔjia] #
(frukter, utbytte, avkastning) ό [ɔ karpɔs] # ί [i karpi] /
det
motsatte resultat ίέ [tɔ anditɔ apɔtlzma] / elendige
resultater άάέ [alia/pniΧra apɔtlzmata] / et
enestående vitenskapelig resultat έόόά [nas
mɔnaðikɔs pistimɔnikɔs alɔs] / forskningens resultater ί έ
[i
karpi tiz mltis] / gi resulteter (ha virkning, være effektiv,
virke) έ
ό [Χɔ apɔtlzmatikɔtita] # ώ[tlsfɔrɔ] # (bli lagt
merke til) άό [pjanɔ tɔpɔ] : anstrengelsene våre ga resultater
έ
όάέ [pjasan tɔpɔ i prɔspaiz mas] / oppsiktsvekkende
-
17
resultater άέ[kpliktika apɔtlzmata] / resultatet av
forhandlingene έάύ [tɔ apɔtlzma/i
kataliksi tɔn ðiapraǥmatfsɔn] / resultatet av kommitéens
undersøkelser
ώήή [i ðiapistɔsis/ta vrimata tis pitrɔpis] /
resultatet er det eneste som teller όάίέ
[tɔ mɔnɔ pu lɔǥariazt in tɔ apɔtlzma] / resultlatet er gitt på
forhånd (det er avgort
på forhånd) έίέ [tɔ apɔtlzma in prɔðikazmnɔ] /
resultatet er 3-0 έί [tɔ apɔtlzma in tria miðn] :
resultatet er 3-1 ίίέ [tɔ skɔr in tria prɔs na] /
resultatene
fra en konkurranse 'έόύ [ta apɔtlzmata nɔz
ðiaǥɔnizmu] / sjekket du resultatet? έέ[lŋgs tɔ apɔtlzma]
/ sykdommen henner er resultatet av en streng diett ώί
όήί[i arɔstia tis in arɔstia afstiriz ðitas] /
tilfredsstillende
resultater άέ [ikanɔpiitika apɔtlzmata] / uten resultat
(forgjeves, nytteløst) ίέ[Χɔris apɔtlzma] / ønskelig
resultat
ό έ[tɔ piimitɔ apɔtlzma]
resultatregnskap n. όό [apɔtlzmatikɔz lɔǥariazmɔs] #
όά [ɔ lɔǥariazmɔs apɔtlzmatɔn] # (regnskap «over
vinning og tap») ό״έί״ [lɔǥariazmɔs krði k zimis]
resultatløs adj. (ufruktbar, mislykket, forgjeves) ά [akarpɔs] #
ή [anɔflis]
# έ [anɔflftɔs] # ό* [atlɔfɔritɔs] # (virkningsløs,
fruktesløs, ineffektiv) ή[alisitlis] # ά [askɔpɔs] /
resultatløs
diskusjon άή [i akarpi sizitisi]
resultere i v. (medføre) ύ [simbɔsum s] # ώ[apɔtlɔ] #
(skape, avføde) ώ [ðimiurǥɔ]
resymé n. (saksresymé, sammendrag, saksdokumenter) ί [i
ðikɔǥrafia] #
(sammendrag, synopsis, oversikt, forkortet utgave) ή [i pitɔmi]
# ί
[i prilipsi] # ύ [i sinɔpsi] / et resymé av talen hans ί
ί [mja prilipsi tis ɔmilias tu]
retarderingsmiddel n. (retarderende tilsetningsstoff (som
forlenger størkningstiden til mørtel
o.a.), kjemi: retardator (negativ katalysator)) ή [ɔ
pivraðindiras]
retning m. (kurs, kant) ύ [i katfinsi] # ύ [i ðifinsi] #
ό[i ðiɔptfsi] # ά [i fɔra] # (mil. innretning) ύ [i zijisi]
(orientering, trend) [ɔ prɔsanatɔlizmɔs] / de spredte seg i
alle
retninger ίόύ[skɔrpistikan prɔs ɔls tis
katfinsis] / fra en annen retning (fra en annen kant) ύ [alu] /
(overf.)
gå i riktig/feil retning (være på rett vei/inne på et feilspor,
ha valgt riktig/feil
framgangsmåte) ώήάύ [akɔluɔ sɔsti/laɔs katfinsi]
/ i/fra alle retninger (til/fra alle kanter) 'ό'όύ [sɔls/
apɔls
tiz ðifinsis] : folk kom løpende fra alle retninger άήέ
'όύόάύ [anrɔpi iran drΧɔndas apɔls tis
katfinisis/apɔ ka katfinsi] / i en annen retning άύ [prɔs
ali katfinsi] # ύ [prɔs ta alu] # ύ [alu] / i negativ/
-
18
positiv retning (til det verre/bedre) όύ [prɔs tɔ çirɔtrɔ/
kalitrɔ] : en forandring i negativ/positiv retning ήό
ύ [(mja) alaji prɔs tɔ çirɔtrɔ/kalitrɔ] / i retning (av)
(mot)
ύ [prɔs ti ðjfinsi tu/tis] # άά [kata ti mria
tu/tis] : reise/dra i retning Korint ί άόάά
ί [pijnɔ kata tiŋ kɔrinɔ/kata ti mria tis kɔrinu] # ά
ύί [paɔ m katfinsi tiŋ kɔrinɔ] : reise i retning Pireus
άύά [paɔ prɔs ti ðifinsi tu pira] / miste
retningen (bli desorientert) ί[apɔprɔsanatɔlizɔm] # (bli
forvirret, overf. miste hodet, være i villrede/helt på jordet)
άύ [Χanɔ
tɔm busula] # άό [Χanɔ tɔm brɔsanatɔlizmɔ mu] /
(mil. ordre) retning høyre/venstre! ύίίάά [zijisi/zijit pi
ðksia/pi aristra] / retningen fysikken går i (trenden(e) innen
fysikkfaget)
όή [ɔ prɔsanatɔlizmɔs tis fisikis] / retning mot klokka
(mot sola) άά [anaðrɔmi fɔra] / som går i to retninger (EDB:
toveis)
ί [amfiðrɔmɔs] # ό [amfiðrɔmikɔs] # ύύ
[ðiɔ katfinsɔs] # ta feil av retningen (være på villspor) άά
ύ [kanɔ laɔs sti ðifinsi] / vi går i riktig/i feil retning ί
ίήύ [imast/ðn imast sti sɔsti ðifinsi]
retningsantenne f.m. (stråleantenne) όί [i katfinɔmni kra]
retningsfyr n. (naut.)(radiofyr) ά [ɔ raðiɔfarɔs]
retningeslinje f.m. ήή[i katfindiria ǥrami]# (reglement)
ό [ɔ kanɔnizmɔs] / arbeidet gjøres nå etter nye retningslinjer
(det
arbeides nå etter nye retningslinjer) ίώίέύ [i
rǥasia tɔra jint s ns katfinsis] / generelle retningslinjer
(anvisninger) έ
ύ [jniks katfinsis] / retningslinjer (direktiver) ή
έ[i katfindiriz ǥrams] / trekke opp retningslinjer for ά
ήέ [vazɔ katfindiriz ǥramz ja] / være i
overensstemmelse med EUs retningslinjer ίύ
ϊή' [andapɔkrinɔm stus kanɔnizmus tis vrɔpaïkis nɔsis] /
retningsnummer n. όόό [ɔ kɔðikɔs (arimɔs pɔlɔs)] #
όόή[ɔ tilfɔnikɔs kɔðikɔs priɔçis] # ό [tɔ
prɔima] / retningsnummeret til Aten er 01 όήί [ɔ
kɔðikɔs tis ainas in miðn na]
retningssans m. (stedsans) όύ [i ikanɔtita prɔsanatɔlizmu]
retningsviser m. (retningslys, blinklys på motorkjøretøy) ίί [ɔ
ðiΧtis pɔrias]
retorikk m. (talekunst) ή [i ritɔriki] # (høytidelig og formell
tale, talemåte(r))
ί [i ritɔria] / kutt ut retorikken og fortell oss hva som hendte
ά
ίέ [as tiz ritɔris k pz mas ti sinvi]
retorisk adj. ό [ritɔrikɔs] / et retorisk spørsmål ήώ
[ritɔriki
rɔtisi] / han trollbandt millioner med sin retoriske
dyktighet/sine talegaver
άύήό [ambɔskatɔmiria m ti
ritɔriki tu ðinɔtita] / retoriske fraser (veltalenhetens
blomster, språkblomster)
-
19
άά [ritɔrika ani]
retorte m. (destillasjonskolbe, -kar) ά [ɔ amvikas] # (dagl.)
ί
[ɔ lambikɔs]
retrett m. (tilbakegang, nedgang, mil. tilbaketrekning) ώ [i
ipɔΧɔrisi] #
ώ [i ɔpisɔΧɔrisi] # ί [i panaðiplɔsi] # (mil.
tilbaketrekning) ύ [i simptiksi] / avskjære fiendens retrett
ό
ώύ [apɔkɔptɔ tin ɔpisɔΧɔrisi tu Χru] / (mil.) blåse
retrett (signalisere tilbaketrekning)ίώώ [salpizɔ
ipɔΧɔrisi/ ɔpisɔΧɔrisi] # ίή[salpizɔ anaklitiriɔ] # ί
ώ [simnɔ ɔpisɔΧɔrisi] # ίύώ [ðinɔ tɔ
sinima tis ipɔΧɔrisis] / fienden var på full retrett όήά
ώ [ɔ Χrɔs itan s atakti ipɔΧɔrisi] / gjøre retrett
ύ[apɔsirɔm]
# (trekke seg tilbake, gå tilbake) άό [kanɔ ɔpisn] # ώ
[ipɔΧɔrɔ]
# (slå retrett, gå tilbake, forandre mening) ύύ* [anakruɔ
primnan] #
άώ [varaɔ ipɔΧɔrisi]
retrettkamp m. (oppholdende strid under tilbaketrekning) άώ
ή [maçi ɔpisɔfilakɔn/ipɔΧɔrisɔs]
retrettmanøver m. ίί [i ɔpisɔΧɔritiki liǥmi]
retrettsignal n. ύώ [tɔ sinima tis ipɔΧɔrisis]
retroaktiv adj. (tilbakvirkende) ό [anaðrɔmikɔs]
retrospeksjon m. (tilbakeblikk) ή [i anaðrɔmi]
retrospektiv adj. (tilbakeskuende) ό [anaðrɔmikɔs]
retsina m. (gresk hvitvin med harpikssmak, kvaekrydret svakvin)
ί[i rtsina] #
(rød retsina, rosévin (fra tønne)) έ [tɔ kɔkinli]
rett m. (rettighet) ί [tɔ ðikɔma] # ί [tɔ ðikiɔ] # (matrett)
ό[tɔ fajitɔ] # έ [tɔ ðzma] # ά [tɔ pjatɔ] #
(rettferdighet, justis) ύ [i ðikɔsini] # (domstol) ή [tɔ
ðikastiriɔ] # (rettssak, prosess) ί [i ðiki] # (hva som er rett
og riktig) ό
[tɔ sɔstɔ] / administrere retten (holde rett, drive rettspleie)
έ
ύ [apɔnmɔ ti ðikɔsini] / benytte seg av en rett/rettighet ώέ
ί [askɔ na ðikɔma] : benytte seg av/bruke forkjøpsretten sin
(bruke sin
rett til å velge først)ώίήή[askɔ tɔ ðikɔma klɔjis/
pilɔjis] / bli stilt for retten άή[m pan ðikastiriɔ] # ά
[ðikazɔm] # άή [prɔsaǥɔm stɔ ðikastiriɔ] : han ble stilt for
retten/anmeldt for uforsvarlig kjøring ήήί
ή [tɔn piǥan ðikastiriɔ ja pikinðini ɔðijisi] / bringe for
retten (framstille for
retten) άί [prɔsaǥɔ s ðiki] / dagens rett (meny) όέ
[fajitɔ tis imras] # άέ[tɔ pjatɔ imras] / det har du (sannelig)
rett i!
(jeg skal/kan gi deg rett i det) 'όέί [saftɔ çiz ðikiɔ] / den
sterkestes
rett όό [ɔ nɔmɔs tu isçirɔtru] # („den store eter den
lille“)
άώό [tɔ mǥalɔ trɔi tɔ mikrɔ] / en delikat rett (en
velsmakende
matrett) όέ[nɔstimɔtatɔ ðzma] / en femretters middag ύ
-
20
έάά [jvma m pnd ðiafɔrtika fajita] / en ubestridelig
rett til άώ [aparaǥrapta ðikɔmata s] : han har en
ubestridelig rett til trona/til frihet έάώό
ί[çi aparaǥrapta ðikɔmata stɔ rɔnɔ/stin lfria] / forbeholde seg
retten
til å gjøre noe άίάά [pifilasɔ tɔ ðikɔma na kanɔ kati] : jeg
forbeholder meg retten til å si nei ώί'ώ
[ðiatirɔ tɔ ðikɔma narniɔ] / forskjellen på rett og galt άά
όό [i ðiafɔra anamsa stɔ kalɔ k stɔ kakɔ] / frasi seg en rett
(frafalle/
gi avkall på/si fra seg en rett) ύόέί[partum apɔ na
ðikɔma] / gi noen rett (innrømme at noen har rett) ώά
[ðikɔnɔ
kapjɔn] # ίίά [ðinɔ ðikjɔ s kapjɔn] : far ga meg rett
έί[ɔ patraz m ðikɔs] / ha rett έί[Χɔ ðikjɔ] :
har jeg rett eller tar jeg feil? έίήά [Χɔ ðikjɔ i aðikɔ] / ha
rett til
ύ[ðikum] # έί [Χɔ ðikɔma na] : du har ingen rett til
å (komme her og) fortelle meg hva jeg skal gjøre έί
ά [ðn çiz ðikɔma na mu ls ti na kanɔ] / ha rett til å få vite
det έ
ίέ [Χɔ ðikɔma na ksrɔ] / ha retten på sin side έί
έ [Χɔ tɔ ðikiɔ m tɔ mrɔz mu] / ha retten til å (ha ansvaret for
å) έ
ό [Χɔ armɔðiɔtita na] / han vet hva som er rett/det rette,
men...
έόά [ksri tɔ sɔstɔ ala] / hvem har gitt deg ordet? (hvem har
gitt
deg rett til å snakke/uttale deg?) έίή [pjɔs su
ðɔs tɔ ðikɔma na milisis] / kjempe for sin rett άί
[pɔlmaɔ ja tɔ ðikiɔ mu] / komme opp i retten (komme for retten,
bli lagt fram i retten)
άί [isaǥɔm s ðiki] # ώ όί [prnɔ apɔ ðiki] # (bli
pådømt) ί [krinɔm] : saken din vil komme opp i retten om to
måneder
ή ίή [i ipɔsi su a krii s ðjɔ mins] / krenke
noens rett/rettigheter άώώ ώά
[prɔvalɔ/iǥɔ/katapatɔ ta ðikɔmata kapju] / med rette (hvis rett
skal være rett)
ά [ðikɔmatika] : formuen tilhører henne hvis rett skal være
rett
ίήά [i priusia tis aniki ðikɔmatika] / (jur.) livsvarig rett
(til eiendom) (bruksrett, forpaktning på livstid) ί [i
pikarpia]
/ med rette eller urette (det være seg riktig eller galt) ίήά
[ðika i aðika] #
άήά [kala i kaka] / møte i retten ίή
[mfanizɔm stɔ ðikastiriɔ] # ί*ί [paristam s ðiki] : tiltalte
møtte ikke i retten ύίή[ɔ
katiǥɔrumnɔz ðn mfanistik stɔ ðikastiriɔ] / nå er det opp til
retten å avgjøre
ώ'ί ή [tɔra apɔfani tɔ ðikastiriɔ] / og (det) med rette!
ό [k vlɔǥɔs] # (med rette) έ[ðikɔlɔjimna] #
ύά [k pɔli sɔsta] : han ble oppsagt, og det med rette! ή
ύά [apɔvliik k pɔli sɔsta] : han er stolt av sønnen sin, og det
med rette!
ίέή [inðikɔlɔjimna prifanɔz ja tɔ jɔ tu]
/ pleie retten (holde rett, administrere retten, skifte sol og
vind) έ
ύ [apɔnmɔ (ti) ðikɔsini] / rett skal være rett (for å være
rettferdig)
-
21
ύύί [ja na pum tu stravu tɔ ðikiɔ] / rett skal være rett! (i
rettferdighetens navn!) όό [tɔ sɔstɔ sɔstɔ] / rett til å velge
(valgfrihet)
ίή [lfria klɔjis] / retten er samlet (retten er satt) ή
ά [tɔ ðikastiriɔ sinðriazi] / retten trekker seg tilbake (retten
heves/er
hevet) ήό [tɔ ðikastiriɔ ðiakɔpti] : retten trakk seg tilbake
for
rådslagning ήύά [tɔ ðikastiriɔ apɔsirik s
ðiaskpsi] / skille mellom rett og galt ίίό 'ά[ksΧɔrizɔ tɔ
ðikiɔ apɔ taðikɔ] : hvis du ikke kan skille mellom rett og galt
ί
ίίό 'ά [an ð bɔriz na ksΧɔrisis tɔ ðikiɔ apɔ taðikɔ] /
stille
noen for retten άά [ðikazɔ kapjɔn] # έάί
[parapmbɔ kapjɔn s ðiki] # (gå til rettsak mot noen, saksøke
noen) άά
ί [isaǥɔ kapjɔn s ðiki] / stå for retten (bli stilt for retten,
bli/være tiltalt)
ά [ðikazɔm] # ώόί [prnɔ apɔ ðiki] : hvis han blir stilt for
retten… ά [an ðikazt] / stå på/hevde sin rett (holde på sine
rettigheter)
ώ ώά [ðikðikɔ ta ðikɔmata mu]
rett adj. (bein, strak, oppriktig) ί [isjɔs] # (helt
rett/bein/strak/plan) ό [ɔlɔisiɔs]
# (rettlinjet) ύ [fiǥramɔs] # (direkte) ύ[fis] # 'ί
[katfian] # (riktig) ό [sɔstɔs] # ό[ɔrɔs] # (nøyaktig,
presis)
ή [akrivis] # (egnet) ά [katalilɔs] # (rettferdig, berettiget,
rimelig)
ύ[vlɔǥɔs] / den rette måten (å gjøre noe på) όό [ɔ ɔrɔs
trɔpɔs]
/ ei rett linje (direkte forbindelse, direktelinje) ίή [fia
ǥrami] / en rett
veistrekning ίό [fia ɔðɔs] # (en helt strak vei) όό
[ɔlɔisiɔz
ðrɔmɔs] / han er ikke den rette i/for den stillingen (han passer
ikke i den stillingen)
ίάέ [ðn in katalilɔz ja ti si] / han er rette
mannen for jobben ίάάά [in ɔ katalilɔs
anrɔpɔz ja ti ðulja] / på rett sted ό ό [stɔn sɔstɔ tɔpɔ] / rett
person
: da er du kommet til rett person! ώ'' [ðɔ m ǥɔ] : hvis du vil
selge den,
så er du kommet til rett person! έήώ'' [an liz na
tɔ pulisis ðɔ m ǥɔ] / rett og riktig (ærlig og redelig) όί
[kaarɔs
k timiɔs] : det hele ser rett og riktig ut (det hele virker
ærlig og redelig) ί
όά ί [fnɔnd ɔla kaara k timia] / rett og rimelig ό
ί [sɔstɔ k ðikɔ] : bare rett og rimelig at… άώ
[kɔnda stɔ nu ki i ǥnɔsi pɔs] : det er (ikke mer enn) rett og
rimelig at du skulle få
belønning ίόί' ί[in sɔstɔ kðikɔ nandamiftis] /
rett person på rett plass άάάέ [ɔ katalilɔs
anrɔpɔs stin katalili si] / rett tid (velvalgt/passelig/rimelig
tidspunkt) ά
ό [ɔ katalilɔs Χrɔnɔs] / rett kopi (av dokument el. gjenstand)
έ
ί [akrivs andiǥrafɔ] # (attetsert kopi) έί [tɔ
pikirɔmnɔ andiǥrafɔ] # έί [tɔ ɔrimnɔ andiǥrafɔ] / rett
linje (mellom to steder) ίή [fia ǥrami] : i rett linje (i
luftlinje, korteste
veien) 'ίή [katfian ǥrami] / rett vinkel ήί [ɔri ǥɔnia]
/ rette veien til landsbyen όόό [ɔ sɔstɔz ðrɔmɔz ja tɔ
Χɔriɔ]
-
22
rett adv. (riktig) ά [sɔsta] # ά [ɔra] # ά [kanɔnika] # ά
[kala]
# (direkte, strake veien) 'ί [ap fias] # ί [ap fias] # '
ί [katfian] # ί [katfian] # ό[ɔlɔisja] # ύ
[duǥru] # (bums, pladask, i rett linje, direkte, loddrett)
ί[isa] # ί [isia] #
(akkurat, like, nøyaktig) ώ [akrivɔs] # (rett opp og ned,
oppreist, stramt)
ύ [durɔs] / bilen kjørte rett i veggen ίέίά
ί [tɔ aftɔkinitɔ ps isa panɔ stɔn diΧɔ] / de som bor rett over
gata/gangen
ίί [i andikrini mas] / gjøre rett i άά [kanɔ kala] : du
gjorde rett i å fortelle sannheten έάίή [kans kala pu
ips tin aliia] / gå rett fram! ώίά [prɔΧɔra isa brɔsta] / gå
rett hjem (gå strake veien hjem) ίάίί [pijnɔ/paɔ katfian
spiti] : han gikk rett hjem ήύί[pij duǥru stɔ spiti] / gå
rett
på sak (komme til saken med en gang) έ' ίέ[rΧɔm
katfian stɔ ma] / han gikk og falt rett/bums ned i hullet
ήέί
έύ[pij ki ps isa stin dripa] / han kom rett fra London ή'
ίόί [ir katfian apɔ tɔ lɔnðinɔ] / han kom rett til kontoret
mitt ήίί [ir isia stɔ ǥrafiɔ mu] / han så rett på oss ί
ίά [kitaz isia prɔs mas] / hvis jeg husker rett άά [an
imam kala] / hvis jeg hørte rett (hørte jeg rett?!) άά [an
akusa
sɔsta] / hvis rett skal være rett (om alt gikk riktig for seg,
egentlig, i grunnen, med
rette) ί [aftɔðika] # ί* [aftrɔðikɔs] / klippen reiser seg
rett opp fra kysten άώίάόή [ɔ vraΧɔs ipsɔnt isa
panɔ apɔ tin akti] / rett for nesen på deg (rett foran deg)
ώά
[akrivɔz brɔsta su] : hun slengte igjen døra rett foran nesen på
han '
όά [tu klis tim bɔrta katamutra] / rett foran (rett
framfor)ώ
ά [akrivɔz brɔsta s] : han dumpet sanden rett framfor huset
vårt
όάώάί [ksfɔrtis tin amɔ akrivɔz
brɔsta stɔ spiti mas] / rett fram ί[fia] # (rett forover) 'ί
ό [katfian mbrɔs] # (åpen, ærlig) ύ [fis] # (rettskaffen) ό
[dɔmbrɔs] : gå rett fram hele veien άόί [paɔ ɔlɔ fia] : se
rett
fram/framfor seg άίά [kitazɔ katfian brɔsta mu] :
han så rett framfor seg ύίά [kitus katfian brɔsta tu]
: se rett fram/framfor deg! ίίά [kita isa brɔsta su] / rett
her
borte (like her borte, akkurat her) ώ [ðɔ ða] / rett hjem όί
[ɔlɔisia
spiti] : han kom rett hjem ήόί [ir ɔlɔisja spiti] / rett
imot/mot
'ίά [katfian panɔ] # ά [katapanɔ] # ά
[katpanɔ] # ά [katapanu] : jeg så han komme rett imot meg ί
έ' ίά[tɔn iða na rçt katfian panɔ mu] : rett mot
sola άή [fatsa stɔn iliɔ] : styre/sette kursen rett mot ώ
ό [travɔ ɔlɔisia prɔs] / rett og slett (ganske enkelt, bare) ώ
[aplɔs] #
'ή[kat ksɔçin] # άά [apla k kaara] # (fullstendig,
oppriktig, virkelig, simpelthen) ό [aftɔΧrima] # (plent, blankt,
direkte)
-
23
έέ [nta-skta] # (i ordets rette forstand, regelrett, skikkelig,
bokstavelig talt)
ά [kiriɔlktika] : det er rett og slett en forbrytelse å...
ίό
ό [in aftɔΧrima ŋglimatikɔ na] : det er rett og slett tåpelig
ί
όό [in aftɔΧrima ilijɔtita] : han er rett og slett en tosk (han
er
ganske enkelt dum) ίώό [in aplɔs anɔïtɔs] : rett og slett
utmattet
(stuptrøtt, helt utslitt) άέ [kiriɔlktika ðialimnɔs] / rett opp
(i
oppreist stilling, opprett) ό [ɔria] : holde ei fane/et flagg
rett opp ώ
όί [kratɔ ɔria mja simia] / rett opp i ansiktet (rett ut, rett
fra levra,
åpenhjertig, frimodig) ά [aprɔkalipta] # ά [kskaara] # (rett
i fleisen) ά [katamutra] : det skal jeg si han rett opp i
ansiktet
ά [a tu tɔ pɔ katamutra] : han sa meg rett opp i ansiktet at
han
nektet å hjelpe oss ίάόίή [mu ip
aprɔkalipta ɔti arnit na maz vɔiisi] : hun kommer til å le deg
rett opp i ansiktet
(hun kommer til å gjøre narr av deg) ϊέί [a s Χɔrɔiðpsi sta
isia] : jeg sa han rett opp i ansiktet hva jeg mente om han
ίά
ώί'ό [tu ipa kskaara ti ǥnɔmi iΧa jaftɔn] : hun lo meg rett opp
i
ansiktet έά [mu jlas katamutra] / rett opp og ned (vertikal,
loddrett, helt oppreist, (stiv) som en påle) ό [ɔlɔrɔs] # ώό
[ndlɔs stitɔs] / rett over (rett på andre siden av, på motsatt
side) έ
[apnandi] : de bor rett over gata ύέί [katikun apnandi mas]
/ rett overfor (vis-à-vis) ί [andikri s] # έό[apnandi s/
apɔ]
# ώέ [akrivɔs apnandi] # ά[kata(n)dikri] # ύ
[kata(n)dikri] # ά[katafatsa] # ά [andikrista] # ύ
[apandikri] # ί [vizavi] # ά [fatsa s] : de satt rett
overfor
hverandre på toget άί ί [kaisan vizavi stɔ trnɔ] : mannen
rett overfor meg på toget ίί [ɔ andikrinɔz mu stɔ trnɔ] /
rett på haka/kjeven ίό [isa stɔ saǥɔni] : slå til noen rett på
haka
ώάίό [Χtipɔ kapjɔn isa stɔ saǥɔni] / rett på sak (rett fram,
uten omsvøp, frittalende)ό [dɔbrɔs] # (overf. rett på sak, uten
å gå rundt
grøten, bokst. uten innledning) ίί [Χɔris prɔimiɔ] / rett skal
være rett!
ίί [tɔ ðikiɔ-ðikiɔ] / rett som det er (nå og da, en og annen
gang) ά
ή [kata ðiastimata] # άό[ka tɔsɔ] # άύ [kata
krus] # άά [kapu-kapu] / rett ut (direkte, uten omsvøp,
utvetydig)
ί[aprifrasta] # άά [kaara k ksastra] #
ά [kskaara] # άά [ɔra-kɔfta] # ίέ [Χɔris
pristɔfs] : for å si det rett ut ύίέ [ja na ta pum
Χɔris pristrɔfs] : jeg fortalte han rett ut at han ville få
sparken hvis… ί
άά'ί [tu tɔ ipa kaara k ksastra pɔs apɔlii an]
: si noe rett ut/uten omsvøp έάί[lɔ kati aprifrasta] : si rett
ut til noen hva en mener (om vedkommende) (gi noen en overhaling)
έ
άόή [ta pslnɔ s kapjɔn apɔ tiŋ kali] : spørre rett ut ώ
ί [rɔtɔ aprifrasta] / stå rett opp og ned (være stiv som en
pinne)
-
24
έύ [stkɔm durɔs]
rette f.m. (rettside) ήό [i kali (ɔpsi)] / retten og vrangen av
et tøystykke
ή άόάόά[i kali k i anapɔði ɔpsi/plvra
nɔs ifazmatɔs]
rette v. (korrigere, rette opp) ώ [ðiɔrɔnɔ] # (gjøre bein, rette
ut) ώ[isiɔnɔ]
# (adressere, henvende) ύ [apfinɔ] # (dirigere, vende, peke)
ύ
[ðifinɔ] # έ [strfɔ] # (strekke fram/ut) ί [prɔtinɔ] / rette
blikket framover (se framover) άέ [kitazɔ stɔ mlɔn] : vi må
rette
blikket framover έάέ[prpi na kitaksɔm stɔ mlɔn] :
rette blikket/øynene mot noe ίάά [jirizɔ ta matia mu prɔs kati]
: han rettet blikket/kikkerten mot himmelen ύέ
όό [ðiiiin tɔ vlma/tɔ tilskɔpiɔ prɔs tɔn uranɔ] / rette
elevenes skriftlige prøver/eksamensbesvarelser ώά ώ [ðiɔrɔnɔ
ǥrafta maitɔn] / rette en anklage mot noen ύίά
[apfinɔ katiǥɔria s kapjɔn] / rette en pistol mot noen (sikte på
en med en pistol)
ίέόά [prɔtinɔ na pistɔli s kapjɔn] / rette et slag mot
ύύά [ksapɔliɔ ktipima kata] # ύήά
[ksapɔliɔ pliǥma kata] / rette et våpen mot noen (sikte på noen
med et våpen)
ύέέόίάά [katfinɔ/strfɔ na ɔplɔ
nandiɔn/kata kapju] / rette kritikk/komme med bebreidelser mot
noen ύ
ίέά [apfinɔ pikrisis/mɔmfs s kapjɔn] : han rettet sine
(kritiske) kommentarer mot meg (han irettesatte meg) ύ
ή'έ[piiin tis paratirisis tu s mna] / rette mot (peke mot,
sikte inn mot) ί [jirizɔ prɔs] # (være myntet på, være et angrep
på) έ
ί [strfɔ nandiɔn] : brannmannskapene rettet slangene mot
flammene
έύάό [i pirɔsvstz jirisan tiz maniks prɔs
tis flɔjs] : det han sa, var rette mot/myntet på meg άίέ
ί [afta pu ip strfɔnd nandiɔn mu] / rette opp (rette på, gjøre
godt
igjen, korrigere) ί [apɔkatastnɔ] # ώ[ðiɔrɔnɔ] #
ώ [panɔrɔnɔ] : rette opp en feil ίώ έ
ά [apɔkatastnɔ/panɔrɔnɔ na laɔs] : rette opp rattet (bilen)
(naut.: legge
roret midtskips) έόίίί [ksanafrnɔ tɔ
timɔni (tɔ aftɔkinitɔ) sta isa-isa] : dette er feil som kan
rettes opp άί
άώ [afta in sfalmata pu ðiɔrɔnɔnd] / rette opp en urett som er
begått (gjøre en urett god igjen) ώώί
[panɔrɔnɔ/ðiɔrɔnɔ mja aðikia] / rette oppmerksomheten mot noe
ύ
ήά[katfinɔ tin prɔsɔçi mu s kati] : rette oppmerksomheten
mot noen έόέά [strfɔ tɔ mjalɔ mu/tis
skpsiz mu s kapjɔn] / rette prøver (gi/sette karakterer, gjøre
rettingsarbeid)
ώ [vamɔlɔǥɔ] / rette på (reparere, korrigere) ώ [ðiɔrɔnɔ] #
(rette opp, bøte på, gjøre det godt igjen) ώ [apɔzimjɔnɔ] #
(glatte ut)
ά [is(i)azɔ] # ώ[isiɔnɔ] # (ordne, justere, arrangere) ώ
[taktɔpiɔ] : du har ikke noe med å rette på meg (det er ikke din
oppgave å rette på
-
25
meg) ίάώ[ðn in i ðulja su na mðiɔrɔsis] :
hun rettet på bildet (på veggen, etc.) ίί [isiɔs tɔm binaka] :
hun
rettet på hatten/håret ίέά [taktɔpiis tɔ kaplɔ tis/ta malja tis]
: hvorfor kan dere/De ikke rette på det? ί έί
ώ[jati ðn bɔrit na ti/tɔ ðiɔrɔst] : jeg har ikke med noe til
deg
denne gangen, men det får vi rette på neste gang 'ίώά
'ώάά [ðn su fra tipɔta tɔra ala a sapɔzimjɔsɔ tin ali fɔra]
: rette på slipset άώώά [isiazɔ/isiɔnɔ/taktɔpiɔ
ti ǥravata mu] : rette på uttalen sin ώά[ðiɔrɔnɔ tin
prɔfɔra mu] : som kan rettes på el. forbedres ώ [ðiɔrɔsimɔs]
#
ώ[vltjɔsimɔs] / rette ryggen (rette seg opp) ώ [anɔrɔnɔm]
/ rette seg etter (tilpasse seg) ό[prɔsarmɔzɔm] # ώ
[simɔrfɔnɔm m] # (handle i samsvar med, holde seg til) ώ ύ
[nrǥɔ simfɔna m] : jeg vil rette meg etter det advokaten min
sier ή
ύ όό [a nrjisɔ simfɔna mɔ ti pi ɔ ðikiǥɔrɔz mu] :
vi må rette oss etter bestemmelsene έύή
[prpi na prɔsarmɔstum stis siniks] / rette seg opp (sette seg
opp, reise seg opp)
ά [anakaɔm] # ώ[anastilɔnɔ] # ώ
[ansikɔnɔm] # ώ [anɔrɔnɔm] # (strekke på/rette ut kroppen)
άώί [isiazɔ/isiɔnɔ tɔ kɔrmi mu] : han rettet seg opp
όίί [anɔrɔsisiɔs tɔ kɔrmi tu] # ώ
[anɔrɔik] / rette ut (benke/beinke) ά[isiazɔ] # ώ[isiɔnɔ] :
rette ut ei jernstang άέέ[isiazɔ mja siðrnia vrǥa] /
rettet mot (myntet på, tiltenkt) [ja] : (bokst. og overf.) det
var et hogg/slag/stikk
rettet mot meg όήή έ [aftɔ itan biΧti ja mna]
rettelse m. (korrektur) ό [i ðiɔrɔsi] # (gjenopprettelse,
korrigering,
kompensasjon) ό [i panɔrɔsi]
rettergang m. (sak, rettssak, rettsforhandling) ί [i ðiki] #
έό
ί [ðikastiks/nɔmims nrjis] / han ble dømt uten rettergang
άί [kataðikastik aðikastɔs]
rettergangsmåte m. (lovprosedyre) ί [i ðikɔnɔmia]
rettesnor f.m. (lære, forskrift, regel) ί [tɔ ðiðaǥma] #
(veiviser, norm) ό
[ɔ ɔðiǥɔs] / fornuften er min rettesnor όίή [ɔðiǥɔz mu in i
lɔjiki]
rettferdig adj. ί [ðikɔs] # ί [ðikiɔs] # (rettskaffen, upartisk)
ί [isɔs]
# ί [isiɔs] # ό [sɔstɔs] # (lovlig, rettmessig) ό [mitɔs] #
(berettiget) έ[ðikɔlɔjimnɔs] # (berettiget, rimelig,
fornuftig)
ύ[vlɔǥɔs] # (objektiv, upartisk) ά[aprɔkataliptɔs] / det
forventes av deg at du alltid er rettferdig (det påligger deg
alltid å være rettferdig)
άίάί [pivalt na is panda ðikɔs] / en rettferdig
avgjørelse/domάό [aprɔkatalipti apɔfasi] / en rettferdig
konkurranse όό [mitɔs andaǥɔnizmɔs] / et rettferdig
oppgjør/rettsforlik (en rettferdig ordning) ίό [ðikɔz
-
26
ðiakanɔnizmɔs] / for å være rettferdig mot han, må vi innrømme
at han jobbet
hardt 'ίέίέ'όύ
ά [ja na mast ðikï apnandi tu/mazi tu prpi na pum ɔti ðulps
sklira] /
rettferdig harme/vrede έύ [ðikɔlɔjimnɔs imɔs] # ύ
ά [vlɔǥɔ aǥanaΧtisi] / rettferdig straff ίήί [i ðikï
pini/timɔria] # ήί[sɔsti kataðiki] / rettferdig straff for
en
forbrytelse ίό[ðikï andapɔðisi] / strengt rettferdig (helt
rettferdig) ί [akrivɔðikɔs] : han er i høyeste grad/så
absolutt
rettferdig ίά ί [in ksrtika ðikɔs] / være rettferdig mot
noen (yte noen rettferdighet) ίύά [apɔðinɔ ðikɔsini
skapjɔn] # ίίέά [im ðikɔs apnandi kapju]
rettferdig adv. (på en rettferdig måte)ύ [m ðikɔsini] # ί
[akrivɔðika] # ί[ðika] / behandle noen rettferdig ί
άύ [mtaçirizɔ kapjɔn m ðikɔsini] : han behandlet oss på en
rettferdig/helt grei måte έί [mas frik akrivɔðika] /
dømme rettferdig ί ί[krinɔ ðika]
rettferdiggjøre v. (begrunne) ώ [tiɔlɔǥɔ] # (forklare, begrunne,
forsvare,
unnskylde) ώ[ðikɔlɔǥɔ] / han prøvde å rettferdiggjøre sin
bedømmelse/
sitt standpunkt άήί [prɔspais na tiɔlɔjisi
tiŋ grisi tu] / han prøvde å rettferdiggjøre sine holdninger/sin
væremåte έ
ήά[lis na ðikɔlɔjisi ti stasi tu] / ingenting kan
rettferdiggjøre slik råskap/umenneskelighet ίίέό
[tipɔta ð ðikɔlɔji ttia aǥriɔtita]
rettferdiggjøring m. (forsvarstale) ί [i apɔlɔjia] # ((logisk)
begrunnelse,
motivering, forsvar) ό [i tiɔlɔjisi] # (forsvar,
unnskyldning)
ό [i ðikɔlɔjisi] # ί[i ðikɔsi] # (legitimering,
legalisering) ί [i nɔmimɔpiisi]
rettferdighet f.m. (rettskaffenhet) ύ [ɔ ðikɔsini] #
(upartiskhet, objektivitet,
uhildethet) ί [i amrɔlipsia] / begrepet rettferdighet (idéen
om
rettferdighet) έύ [i nia tiz ðikɔsinis] / finne
rettferdighet
ίί [vriskɔ tɔ ðikiɔ mu] / i rettferdighetens navn (for å være
ærlig,
oppriktig talt) 'ί [ja na m ðikɔs] # (rett skal være rett, for å
være
rettferdig (mot han), for å si sannheten) ύύί [ja na pum
tu stravu tɔ ðikiɔ] / med rettferdighet (på en rettferdig måte)
ύ [m
ðikɔsini] / yte noen rettferdighet (være rettferdig mot noen)
ίύ
ά [apɔðinɔ ðikɔsini s kapjɔn] # ίίέά [im
ðikɔs apnandi kapju] : de ble ytt full rettferdighet (de fikk en
rettferdig behandling)
ήύ [tus apɔnmiik ðikɔsini]
rettferdighetssans m. ίύ [tɔ sima ðikɔsinis]
rettighet m. ί [tɔ ðikɔma] / avstå/gi fra seg en rettighet
ώέ
ί [kΧɔrɔ na ðikɔma] / ha (=nyte godt av)/oppnå en rettighet
ώ/
άέί [apɔktɔ/apɔlamvanɔ na ðikɔma] / han er fratatt sine
rettigheter (han har mistet sine rettigheter) ίέά
-
27
[in kptɔtɔs tɔn ðikɔmatɔn du] / individets rettigheter
(individuelle rettigheter)
άώ [atɔmika ðikɔmata] # ώό [ta
ðikɔmata tu atɔmu] / kjempe for sine rettigheter άί
[pɔlmaɔ ja tɔ ðikjɔ mu] / kvinnen(e)s rettigheter ώί
[ta ðikɔmata tiz jinkas] / minoritetenes rettighter ώ
ή [ta ðikɔmata tɔn miɔnɔtitɔn] / overdra/gi fra seg en rettighet
ώ
έί[kΧɔrɔ na ðikɔma] / (jur.) tilhørende rettighet (rettighet som
følger
med en eiendom) όήίέόόή
[prɔnɔmiɔ i ðikɔma pu apɔri apɔ tiŋ girjɔtita akinitu]
rettighet m. ί [tɔ ðikɔma] / ha en feilaktig oppfatning av sine
rettigheter og
plikter έέέώάήά [Χɔ sfalmni iða
ja ðikɔmata k kaikɔnda mu] / han verner (nidkjært) om sine
rettigheter
ί όώά [ipraspizt zilɔtipa ta ðikɔmata tu] /
våre suverene rettigheter άώ [ta kiriarçika maz
ðikɔmata]
rettighetshaver m. (innehaver av lisens eller bevilling) άά [ɔ
katɔΧɔs aðias]
retting f.m. (korrigering, revisjon) ώ [i anaɔrisi] # ό [i
ðiɔrɔsi] # (utretting, det å rette ut, det å rette seg opp) ί
[tɔ isiazma] #
ί [tɔ isazma] / retting av eksamensbesvarelser ώώ
[i anaɔrisi ǥraptɔn]
rettlede v. ώ [çiraǥɔǥɔ] # (veilede, orientere, vende)ί
[prɔsanatɔlizɔ] / ikke rettledet (ikke styrt)
ώ[açiraǥɔjitɔs]
rettledning m. (direktiv, instruksjon, anvisning, veiledning)
ί[i ɔðijia]#
(veiledning, lederskap) ή [i kaɔðijisi] / følg rettledningen på
pakken
ίίί [akɔluist tis ɔðijis stɔ kuti]
rettlinjet adj. (rett, rettskaffen) ί[isɔs]
rettmessig adj. (legitim, berettiget)έ [ðikɔlɔjimnɔs] # ό
[ðikɔmatikɔs] # (rettferdig, rett og rimelig, rettmessig) ί
[ðikɔs] # (lovlig)
ό [nɔmimɔs] / rettmessig del/andel όί [i nɔmimi mira]
ίί[tɔ ðikɔ mriðiɔ] : få sin rettmessige del ίί
ί[prnɔ ðikɔ mriðiɔ] / rettmessig arving όό [ɔ nɔmimɔs
klirɔnɔmɔs]
rettmessig adv. (som (det) seg hør og bør, behørig) ό [ðɔndɔs] #
(med rette)
έ [ðikɔlɔjimna]
retts- (rettslig, juridisk) ό [ðikastikɔs] # ό [nɔmikɔs]
rettsakt m. (juridisk bindende kontrakt/dokument)) ό [tɔ
ðikɔǥrafɔ]
rettsavgjørelser m.pl. έά [i ðikastiks apɔfasis]
rettsbeskyttelse m. (rettsvern, rettssikkerhet) ίό [i prɔstasia
tu nɔmu]
/ kreve rettsbeskyttelse (kreve rettssikkerhet/rettsvern) ώί
ό[aptɔ tim brɔstasia tu nɔmu]
rettsbetjent m. (rettstjener) όό [ɔ ðikastikɔz liturǥɔs] #
(stevnevitne) όή [ɔ ðikastikɔs klitiras] # ήί
ί[ɔ klitiras usaz ðikastiriu]
-
28
rettsforfølgelse m. (rettslig tiltale, rettslige skritt) έέ
[nðika msa] #
(strafferettslig påtale) ή ί [i piniki ðiɔksi]
rettsforhandling f.m. (høring, pledering, innlegg) ό [ɔ
isçirizmɔs] #
ό [i prɔtasi]
rettsformann m. όί [ɔ prɔðrɔs (tu ikastiriu)] /
rettsformannen beordret folk til å forlate rettslokalet όέ
ίίί[ɔ prɔðrɔz ðitaks na knɔi i usa tu
ðikastiriu]
rettsgyldig adj. (jur.: gyldig etter lov og rett) έ [ŋgriɔs] # ό
[isçirɔs] /
ekteskapet er rettsgyldig άίό [ɔ ǥamɔs in isçirɔs] / en
rettsgyldig kontrakt έύ [ŋgrii simvasi] / et rettsgyldig
testament
έήή [ŋgrii/isçiri ðiaiki]
rettsgyldighet f.m. (validitet) ύ [i siçis] # ύ [tɔ kirɔs] / et
testaments
rettsgyldighet avhenger av… ύήάό… [tɔ kirɔz mjaz
ðiaikis ksartat apɔ] / testamentets/kontraktens rettsgyldighet
ύ
ήί [i isçis tiz ðiaikis/tu simvɔlu]
rettshjelp f.m. ήή [i nɔmiki arɔji] : fri rettshjelp άή
ή[ðɔran ðikiǥɔriki vɔiia] # έί [tɔ vrjtima pnias]
# άόή [ɔ aftpaŋgltɔs ðiɔrizmɔs siniǥɔru]
rettsindig adj. (rettskaffen, hederlig) ό [aksiɔtimɔs] #
(rettskaffen, objektiv,
upartisk) ά[aprɔkataliptɔs]
rettskaffen adj. (hederlig, ærlig) ό [dɔbrɔs] # έ [ndimɔs] #
έ
[akrɔs] # ύ [fis] # ό [aksiɔtimɔs] # ί [isɔs] # ί [isiɔs]
# (god, ærlig, anstendig, skikkelig) ό[aǥaɔs] # ό [sɔstɔs] #
(dydig,
kysk, ærbar) ά [nartɔs] # (rettferdig, objektiv, upartisk) ά
[aprɔkataliptɔs] # ό* [aprɔsɔpɔliptɔs] # ί [ðikɔs] / en
rettskaffen/upartisk dommer ίή [ðikɔz ðikastis] / en
rettskaffen
mann έίύίόά [akrɔs/ðikɔs/fis/isiɔs/
sɔstɔs anrɔpɔs] # (en rettskaffen mann, en mann av ære) άή
ό [anrɔpɔs anamfizvititis ndimɔtitas] / et rettskaffent menneske
(en
som gjør godt mot andre, velgjører) ό [ɔ aǥaɔpjɔs]
rettskaffenhet f.m. ύ [i fitita] # (rettferdighet) ύ [ɔ
ðikɔsini]
# (ærlighet, hederlighet, redelighet) ό [i ndimɔtita] #
(umiddelbarhet,
åpenhjertighet, oppriktighet, ærlighet) ύ [fitita] #
(liketilhet, naturlighet)
ά [i is(i)aða]
rettskriv(n)ing f.m. (ortografi) ί [i ɔrɔǥrafia] / være
flink/stø i
rettskrivning ίόί [im kalɔs stin ɔrɔǥrafia]
rettskriv(n)ingsfeil m. (stavefeil, ortografisk feil) όά[tɔ
ɔrɔǥrafikɔ
laɔs] # pl. ά ά [ɔrɔǥrafika lai]
rettskrivningsvarianter m.pl. έέ [i ɔrɔǥrafiks paralajs]
rettslig adj. (retts-, juridisk) ό [ðikastikɔs] # έ [nðikɔs] #
ό
[nɔmikɔs] / (jur.) rettslig fiksjon (en «juridisk (fiktiv)
person», en presumpsjon)
όά [tɔ nɔmikɔ plazma] # άί [tɔ plazma ðiku] /
-
29
rettslig gransking ή ά[i ðikastiki anakrisi] / rettslig
etterforskning/undersøkelse ήέ [i ðikastiki rvna] / rettslige
skritt (rettsforhandlinger, tiltale) ήέ [ðikastiki nrjia] #
ό
έ [nɔmima mtra] # (rettslig tiltale, rettsforfølgelse) έέ [nðika
msa]
# έόέ [ðikastiks/nɔmims nrjis] / under rettslig
behandling ί [piðikɔs] : under rettslig behandling όί [ipɔ
kðikasi] : en sak/uoverensstemmelse under rettslig