-
1
E eau de cologne m.(kølnervann)ώ[i kɔlɔnia] # ό[i kɔlɔnia] / ei
lita
flaske eau de cologne έάώ [na bukalaki kɔlɔnia]
ebbe f.m. (lavvann) ά [i ambɔti] # ά [i firɔnria] #
(tidevannets
tilbaketrekning) ώί [i ipɔΧɔrisi palirias]
ebbe ut v. ί[firnɔ] # ή [zvinɔ] / (gi seg, gå over, avta) ά
[kɔpazɔ] / livet hans ebbet langsomt ut ήέάά [i zɔï tu zvin
siǥa-siǥa] / stormen ebbet ut (stormen løyet) όύ [kɔpas i
ila]
ebonitt m. (vulkanitt) ί [ɔ vulkanitis]
ecu m. (hist. myntenhet, avløst av euro 1. jan 1999) ύ [tɔ
kju]
ed m. (høytidelig løfte) ό [ɔ ɔrkɔs] # (forbannelse, bannord) ή
[i
vlastimia] # ί [i vlasfimia] # ά [tɔ anama] /
avlegge ed (sverge) ώ [ɔmɔnɔ] # ί [ɔrkizɔm] #
ίίάό [ðinɔ/prnɔ/kanɔ ɔrkɔ] : avlegge ed på noe (sverge på
noe)
ίά [ɔrkizɔm s kati] / avlegge falsk ed (avgi falsk forklaring,
begå
mened) ώ [piɔrkɔ] # ίόό [prnɔ psftikɔ ɔrkɔ] / bli tatt i
ed (avlegge ed, sverge) ί [ɔrkizɔm] : den nye regjeringen ble
tatt i ed i
går έέί [i na kivrnisi ɔrkistik Χts] / den
hippokratiske ed (legeeden) όά [ɔ ɔrkɔ tu ipɔkrati] / ed
(med
hånden) på den hellige Bibel όίάί [ɔrkɔs pi tis iraz vivlu]
/
en høytidelig ed ίό [pisimɔs ɔrkɔs] / en strøm av eder έ
ίό ή [nas çimarɔs apɔ tiz vlastimis] # (skjellsord,
utskjelling, tirade av skjellsord) ό[tɔ ivrɔlɔjɔ] / en ubrytelig
ed
άό [aparavatɔs ɔrkɔs] / slynge ut en ed άή[ptaɔ
mja vlastimja] / ta i ed ί[ɔrkizɔ] : (jur.) ta noen i ed (la
noen avlegge ed)
ά*όά [paǥɔ ɔrkɔ s kapjɔn] / under ed (tatt i ed, edsvoren)
έ [nɔrkɔs] : uttale/erklære under ed ώέό [ðilɔnɔ/
katatɔ nɔrkɔs] : vitneutsagn/bevis framkommet under ed (beediget
bevis)
έά [nɔrkɔs katasi]
EDB (elektronisk databehandling) ήίέ [i ilktrɔniki
pksrǥasia ððɔmnɔn] # ή ά [i miΧanɔǥrafisi] #
(informatikk) ή [i plirɔfɔriki]
EDB-utstyr n. όά [ɔ ksɔplizmɔz miΧanɔǥrafisis]
edderkopp m. ά [i araΧni] / en giftig edderkopp όά
[ðilitiriɔðis araΧni]
edderkoppaktig adj. (edderkopp-, eddekopplignende,
spindelvevlignende) ή
[araΧnɔiðis] # ά [araΧninɔs]
edderkoppdyr n.pl. (entom.) έ[araΧniðs] # ί [araΧniðis]
edderkopplignende adj. (edderkoppaktig, spindelvevlignende) ή
[araΧnɔiðis]
edderkoppnett n. όά [ɔ istɔs tis araΧnis]
eddik m. ί [tɔ ksiði] # ύ [tɔ ksiði] # ά [tɔ ǥlikaði] # ό
[tɔ
ɔksɔs] / eddik og olje ό[tɔ laðɔksiðɔ] / krydre noe i/med
eddik
-
2
ά[ksiðjazɔ] / legge ned oliven i eddik άέ [ksiðjazɔ ljs] :
oliven nedlagt i eddik άέ [ksiðats ljs] / legge ned sylteagurker
i eddik
ύάί[muskvɔ aŋgurakia stɔ ksiði] / vinen har blitt til
eddik ίί [tɔ krasi ksiðjas]
eddik- (kjemi: eddiksur) ό[ɔksikɔs] # ά [ksiðatɔs]
eddikdannelse m. (kjemi) ί [i ɔksɔpiisi]
eddiksur adj. ό [ksinɔs]
eddiksyre f.m. (kjemi) όύ [tɔ ɔksikɔ ɔksi]
edel adj. (høflig, elskverdig) ή [vjnis] # ό [vjnikɔs] # (ren)
ό
[kaarɔs] # (opphøyd) ό [pivlitikɔs] # ό[ipsilɔfrɔn] #
(høysinnet, storsinnet) ό* [jnɔfrɔn] / edle hensikter έ
έ [kaars prɔsis] / edle metaller ήύά [ta
vjni/pɔlitima mtala] / han er et edelt menneske (han har en edel
karakter)
έόά [çi jnɔfrɔna Χaraktira] / hans uforlignelige (gode)
humør ίύ[tɔ amimitɔ çiumɔr tu] / i den edle kappestrids ånd
(i edel kappestrid, i god konkurranseånd) ύή ά [se pnvma
vjnikis amilas] / med edel forakt ή ό [m vjni prifrɔnisi]
edelhet f.m. (adelskap) ά [i arΧɔndja] # (edel avstamning,
adelskap, adelstittel)
έ [i vjnia] # (overlegenhet, overhøyhet, nobelhet,
fornemhet)
ό [i anɔtrɔtita] / edelheten i karakteren/poesien hans έ
ήίή [i vjnia tu Χaraktira tu/tis piisis tu]
edelmodig adj. ό [vjnikɔs] # ό [jnɔðɔrɔs] # ό*
[jnɔfrɔn] # (ærekjær, dristig, høysinnet) ό [jnɔpsiΧɔs] #
(storsinnet, godhjertet) ό [mǥalɔkarðɔs]
edelmot n. (mandighet, rankhet, høysinn) ά[i lvndja]
edelstein m. (edelsten, juvel) ύί [ɔ pɔlitimɔz liɔs] # ύέ [i
pɔlitimi ptra] # ά [tɔ ptraði] / en krone besatt med
edelstener
έέά [stma stɔlizmnɔ m ptraðja]
Eden n. έ [i ðm] # (Edens hage) ήέ [ɔ kipɔs tis ðm] # (et
(jordisk) paradis) ίά[pijiɔs paraðisɔs]
Edinburgh geo. ύ [ɔ ðimvurǥɔ]
edru adj. έ [amistɔs] # ά [nifaliɔs] # (ikke full (lenger))
έ
[ksmistɔs] # ά [apiɔtɔs] # ύ [asurɔtɔs] # έ
[amistɔs] # έ [ksnrɔtɔs] / bli edru (komme til seg selv
igjen)
ή [ananifɔ] # (bli edru, gjøre en edru) ώ [ksmɔ] : legg han
til
sengs/putt han i seng til han blir edru igjen (la han sove av
seg rusen) '
άώύ[val tɔn stɔ krvati tu ɔspu na ksmisi] / klin/
klinkende edru (helt edru) ό[nifaljɔtatɔs] # (jf. eng. as sober
as a judge)
άή [nifaliɔs sa ðikastis] # ώ έ [ndlɔs
ksmistɔs]
edruelig adj. (måteholden) ή [ŋgratis] # έ [siŋgratimnɔs] #
ί [litɔðitɔs] # ό [litɔs]
-
3
edruelighet f.m. (nøkternhet, avholdenhet) ά [i ŋgratia]
edsavleggelse m. ί [i ɔrkɔmɔsia] # (ed med hånden på den hellige
Bibel)
όίάί [ɔrkɔs pi tis iraz vivlu]
edsvoren adj. έ [ɔrkizmnɔs] # ό [ɔrkɔtɔs] / under ed (tatt i
ed)
έ [nɔrkɔs] / en edsvoren bevitnelse (en beediget erklæring,
vitneforklaring
under ed) έίά [nɔrki vvɔsi/katasi] EEC (Det europeiske
økonomiske fellesskap) ϊήήό
[ɔk (i vrɔpaïki ikɔnɔmiki kinɔtita)] # (Fellesmarkedet) ϊήήά
[i (vrɔpaiki) kini aǥɔra]
EF (Det europeiske fellesskap) (nå: EU) ϊήό [k (i vrɔpaïki
kinɔtita)]
effekt m. (virkning) ύ [i ndipɔsi] # (innvirkning,
ettervirkning, følge)
ί [i pipɔsi] # (av medisiner, tiltak etc.) ό [i
nrjitikɔtita]
# έ [i pnrjia] # (fys., mek., elektr.)(ytelse, yteevne) ό [i
apɔðɔsi] # (resultat, avkastning, score) έ [tɔ apɔtlzma] #
(film/kino)
έ [tɔ f] # έ [tɔ f] / gjøre/si noe bare for effektens skyld
ά
έάόέ [kanɔ/lɔ kati mɔnɔ ja f]
effektbryter m. (relé, strømbryter) όώ [ɔ ðiakɔptis
kiklɔmatɔs]
effektfull adj. (vellykket, virkningsfull, effektiv) έ
[pitiçimnɔs] / en veldig
effektfull dekorasjon ύέό [pɔli pitiçimni ðiakɔzmimi]
effektiv adj. ό [apɔtlzmatikɔs] # (strategisk) ί [pikrɔs] #
(virksom, dyktig, nyttig) ό[apɔðɔtikɔs] # (energisk, aktiv)
ή
[ðrastiriɔs] # (reell, faktisk) έ [ɔflimɔs] # (virksom, probat,
kraftig)
ό [ðrastikɔs] # ό [tlsfɔrɔs] # (driftig, dynamisk, energisk)
ό [ðinamikɔs] # (flink, dyktig) ό[ikanɔs] # (vellykket,
virkningsfull,
effektfull) έ [pitiçimnɔs] / effektiv hestekraft έύ
[i ɔflimi ipɔðinami] / effektive tiltak ό άέ
[tlsfɔra/apɔtlzmatika mtra] / effektivt trykk έί [i ɔflimi
ipɔðinami] / en effektiv kur (en virksom kur) ήί [ðrastiki
rapia] /
en effektiv sekretær ήέ [ikani ǥramatas] / en effektiv
undervisningsmetode ή έί [apɔtlzmatiki mɔðɔz
ðiðaskalias] / et effektivt botemiddel (en god medisin) όά
[tlsfɔrɔ farmakɔ]
effektivitet m. (dyktighet, habilitet, gagn, nytte) ό [i
apɔðɔtikɔtita] #
(virkelyst, virksomhet) ό[i ðrastiriɔtita] # (virkeevne,
virkekraft)
ό[i apɔtlzmatikɔtita] # (kraft, styrke, virkningsfullhet)
ό [i ðrastikɔtita] / han fikk ros/skryt for sin effektivitet
έ
όά [pnik ja ti ðrastiriɔtita tu] / nå en høy grad av
effektivitet (komme opp på et høyt prestasjonssnivå) άόό
ό[ftanɔ s ipsilɔ vamɔ apɔðɔtikɔtitas] / stor effektivitet ή
ό [ipsili apɔðɔtikɔtita]
effektuere v. (utføre, iverksette) ώ[ktlɔ] / effektuere en ordre
(levere en bestilt
vare) ώί [ktlɔ mja paraŋglia]
-
4
effusjon m. (fys.) (utstrømming, utsiving, utløp, utflod) ή [i
apɔrɔi]
efor m. (hist.) έ [ɔ fɔrɔs]
eføy m. ό [ɔ kisɔs] # ή [ɔ kliðɔnas] / eføyen slynget seg
oppover
hele veggen όάόί[ɔ kisɔs rasps ɔlɔ tɔn diΧɔ] : eføyen
slynget seg rundt treet όίέ[ɔ kisɔs tiliΧtik stɔ ðnðrɔ]
/ en mur dekt/overgrodd med eføy ίέό [tiΧɔs
skpazmnɔz m kisɔ]
eføydekt adj. (eføykledd) έ[kisɔskpastɔs] / eføydekte vegger
έί[kisɔskpasti tiçi]
Egeerhavet n. (geogr.) ίέ [tɔ jɔ (plaǥɔs)]
egeisk adj. ί [jɔplajitikɔs] # ί [jiɔplajitikɔs]
egen adj. (særegen) ό [iðiɔmɔrfɔs] # (personlig) ό [prɔsɔpikɔs]
#
(merkelig, rar, sær, underlig) ό[alɔkɔtɔs] # (fremmedartet,
merkelig)
ά [paraksnɔs] # (særskilt, spesiell) (m.) ό [ðikɔs] # ό [ðikɔs]
#
ό [iðikɔs] # (n.) ό [ðikɔ] # (f.) ή [ðiki] # (separat, atskilt)
ό
[Χɔristɔs] # (egensindig, tverr, gretten) ί [mizrɔs] / det fins
en egen
barneavdeling άόήά [iparçi Χɔristɔ tmima ja pðja] /
dette er hans egne ord άίίό [afta in ta iðia tu ta lɔja] /
eget/atskilt bad ό ό[ksΧɔristɔ lutrɔ] / eget/privat WC ή
έ[iðiɔtiki tualta] / egne rom/senger (hver sitt rom/hver sin
seng)
ώάά [ksΧɔrista ðɔmatja/krvatja] / en egen måte å snakke
på όί [prɔsɔpikɔ stil ɔmilias] / er denne kjolen ditt eget
verk
(= en selvlaget kreasjon)? όύίό ό [ðikɔ su
kataskvazma in aftɔ tɔ fɔrma] / han har egne tanker/meninger om
det έ
έέώίέ [çi prɔsɔpiks iðs/ǥnɔms pi tu matɔs]
/ hun lager sine egne klær (hun lager alle klærne sine selv)
άάό
ύ [ftjaΧni mɔnaçi tis ɔla tis ta ruΧa] / hvis jeg hadde eget hus
ί
όί [an iΧa ðikɔ mu spiti] / høre noe selv/med sine egne ører
ύ
άί [akuɔ kati ɔ iðiɔs] / jeg har ingenting som er/jeg kan kalle
mitt eget
έίό [ðn Χɔ tipɔta ðikɔ mu] / jeg har min egen (jeg trenger
ikke din) έό άό [Χɔ tɔ ðikɔ mu - ð
Χriazɔm tɔ ðikɔ su] / med sine egne hender/med egne øyne ί
έά[m ta iðia mu ta çrja/matja] : se noe selv/med sine egne øyne
έ
άί [vlpɔ kati ɔ iðiɔs] / min (egen) feil όά [ðikɔ mu laɔs] / om
jeg bare hadde hatt mitt eget hus! (jeg skulle ønske jeg hadde eget
hus!) ί
όί [as iΧa ðikɔ mu spiti] / på et eget ark ήό [s mja
Χɔristi kɔla] / være ens egen/eget (tilhøre) ή [anikɔ s] : den
er min egen
(den tilhører meg) ήέ [aniki s mna] / (prøve å) være sin egen
advokat
άάό [kanɔ mɔnaΧɔz mu tɔ ðikiǥɔrɔ] : ikke prøv (på) å
være din egen advokat άάό [min kaniz mɔnaΧɔs su
tɔ ðikiǥɔrɔ]
egenaktivitet m. (det at noe går av seg selv, automatikk) ί [i
aftnrjia]
-
5
egenandel m. (personlig ansvar) ίύ [i iðia fini] # ά [i
aftɔkalipsi] # (egenforsikring) ά [i aftasfalia]
egenart m. ό [i iðitrɔtita] # ί [i iðiɔmɔrfia] # (egenhet,
særhet) ά [i paraksnja] # (det som skiller en ut) όί
[aftɔ pu ksΧɔrizi]
egenartet adj. (særegen, spesiell, uvanlig, merkelig) ί
[aksiɔprirǥɔs] #
ό [iðiɔmɔrfɔs] # ά [paraksnɔs]
egenbestøvning f.m. (bot. selvbestøvning) ί [i
aftɔǥɔnizmɔpiisi]
egenhendig adj. ό [iðiɔçirɔs] / det er hennes egenhendige
underskrift ί
όέή [in i iðiɔçiri afirɔsi tis]
egenhendig adv. (personlig, på egen hånd) ί [iðiɔçirɔs] / levere
noe egenhendig
ίά ί[paraðiðɔ kati iðiɔçirɔs]
egenhet f.m. (særhet) ά [i paraksnja]
egenhjelp f.m. (selvhjelp, selvtekt) ή [i aftɔvɔïia]
egeninteresse m. (egoisme, egennytte) έ [i iðiɔtlia] # ί
[i simfrɔndɔlɔjia] # (personlig interesse) όέ[tɔ prɔsɔpikɔ
simfrɔn]
egenmektig adj. (egenrådig, tyrannisk, undertrykkende) ό
[aftarçikɔs]
egennavn n. (gramm.) ύό [tɔ kiriɔ ɔnɔma]
egennytte m. (egoisme, egeninteresse) έ [i iðiɔtlia] # ί
[i simfrɔndɔlɔjia] # (egeninteresse, egoisme, beregning) [ɔ
ipɔlɔjizmɔs]
egennyttig adj. ή [iðiɔtlis]
egenopplæring f.m. (selvstudium) ή [i aftɔðiðaçi] # ί [i
aftɔðiðaskalia]
egenreklame m. (det å vise seg, blære seg) ή [i aftɔprɔvɔli]
egenrådig adj. (sta, påståelig) ώ* [isçirɔǥnɔmɔn] # (selvrådig,
selvstendig)
ό[aftarçikɔs] # (sta, stivsinnet) έ[ksrɔkfalɔs] #
έ[kakɔkfalɔs] # ά [pismatarikɔs] # ό
[pizmatikɔs] # ώ [pizmatɔðis] # έ [sklirɔkfalɔs] #
(sta,”albansk”) ί [arvanitikɔs] # (tverr, gretten, umedgjørlig)
ό [zavɔs]
# (despotisk) ό[ðspɔtikɔs] / en egenrådig kvinne ύ [i
tsausa]
/ en egenrådig leder έόέ [na aftarçikɔs ijtis] / en
egenrådig
mann/person (”et albansk hode”) ίάίό[arvanitikɔ
kfali/arvanitiki kɔka] / en egenrådig unge άί [pizmatarikɔ pði]
/
være egenrådig (gå etter sitt eget hode, gå sine egne veier)
άύ
[kanɔ tu kfalju mu] : han er egenrådig έίό [çi arvanitiki
kɔka]
egenrådig adv. (på en egenrådig måte, despotisk) ά [ðspɔtika] #
ό
ό [m aftarçikɔ trɔpɔ] # (sta, hissig, uregjerlig) έ [zvzkis] /
opptre
egenrådig (oppføre seg egenrådig) έά[simbrifrɔm
ðspɔtika] / styre på en egenrådig måte έόό [kivrnɔ m
aftarçikɔ trɔpɔ]
egenrådighet f.m. (stahet, gjenstridighet) ά [tɔ jnati] #
(stahet, hardnakkethet)
-
6
ά [i kakɔkfalja] # ά [i sklirɔkfalja] #
ά [i ksrɔkfalja] # (stahet, særhet) ά [i paraksnja]
egensindig adj. (gjenstridig, vrang, vanskelig) ά [anapɔðɔs] #
(egen, tverr, gretten)
ί [mizrɔs]
egenskap m. (fys. egenskap, status) ό [i iðiɔtita] #
(kvalifikasjon) ό [tɔ
prɔsɔn] # (indre egenskap, kjennetegn) ώ [tɔ ǥnɔrizma] # ί
[tɔ
iðiɔma] / de egenskapene som kjennetegner en leder όί
έέ [i iðiɔtits pu ðiakrinun nan ijti] / egenskap ved/til en
medisin ό
ύ [i iðiɔtita farmaku] / en av hans egenskaper er... έό
ίάί [na apɔ ta ǥnɔrizmata tu in] / en egenskap ved sølv er
at
det blir matt/misfarget ίύίί [tɔ iðiɔma tu asimiu
in na mavrizi] / ervervede/ikke medfødte egenskaper ίά
[piktita Χaraktiristika] / god egenskap (dyd, sterk side) ή [i
arti] # (fortrinn,
aktivum) ό [tɔ prɔsɔn] # έ [tɔ prɔtrima] # (sterk side, dyd)
ό ό [tikɔ Χaraktiristikɔ] : en av hennes mange gode
egenskaper όέέ[mja apɔ tis pɔls tis arts] / gode
egenskalper (gode sider) ά ά [ta kala kapju] : han er en
blanding av
gode og dårlige egenskaper ίάώώ [in krama artɔn k
aðinamjɔn] : hun har mange gode egenskaper έέέό [çi
pɔls kals iðiɔtits] : oppriktighet er en av hans mange gode
egenskaper ί
ίέό ό[i ilikrinia in na apɔ ta prɔsɔnda tu] # ίό
έέίί [mia apɔ tis pɔls tu arts in i ilikrinia] : se
noens gode egenskaper/sider έάά [vlpɔ ta kala kapju] / hans
viktigste egenskap er ærlighet όώίό [tɔ vasikɔ
tu ǥnɔrizma in i timiɔtita] / i egenskap av lærer (i min rolle
som lærer) ό
όά [ipɔ tin iðiɔtita mu ɔz ðaskalɔs] / jernets kjemiske
egenskaper έόή [i çimiks iðiɔtits tu siðiru] / opptre/
handle i egenskap av ώόόά [nrǥɔ ipɔ tin iðiɔtita mu ɔs] /
urter med legende kraft/med helbredende egenskaper όέ
ό [vɔtana m rapftiks iðiɔtits] : noen urter har legende
egenskaper
άόέίύ [mrika vɔtana Χun tɔ iðiɔma na
rapvun]
egentlig adj. (streng, enkel) ό[afstirɔs] # (ekte, i egentlig
forstand, reell) ή
[ǥnisiɔs] # ό [usiastikɔs] # ό [praǥmatikɔs] # (ordrett,
bokstavelig) ό [kiriɔlktikɔs] / den egentlige grunnen ή
ί [i praǥmatiki tia] / egentlig betydning (grunnbetydning) ί
[ikiriɔlksia] / frosken er ikke et reptil i egentlig forstand
(frosken er ikke et ekte
reptil)άίήό [ɔ vatraΧɔz ðn in ǥnisiɔ rptɔ] / han er familiens
egentlige overhode όίόόέ
[aftɔs in ɔ usiastikɔs arçiǥɔs tis ikɔjnias] / i egentlig
forstand (egentlig, strengt tatt)
ί[stin kiriɔlksia] / i ordets egentlige betydning ή
έέ [m tin afstiri nia tiz lksis]
egentlig adv. ό [praǥmatikɔs] # ό [aliinɔs] # (i bunn og
grunn)
-
7
άά [stɔ katɔ-katɔ] # ά ά [kata vasi] # ό [kaaftɔ] #
(til syvende og sist) έ[pitlus] # (hvis rett skal være rett, om
alt gikk riktig
for seg, med rette) ί [aftɔðika] # ί* [aftrɔðikɔs] # (i
egentlig forstand, strengt tatt) ί[stin kiriɔlksia] : huset er
tilhører
egentlig meg ίήί [tɔ spiti mu aniki aftɔðikɔs]
egenveksel m. (økon.) (veksel utstedt i ett eksemplar,
solaveksel) όά [tɔ
Χrɔstikɔ ǥramatiɔ]
egenvekt f.m. (spesifikk vekt) όά[tɔ iðikɔ varɔs] # ήό [i
iðiki piknɔtita]
egg m. (kant) ό [i kɔpsi] # ά [ɔ arɔs] # (egg, odd) ή [i akmi]
/
eggen på en barberkniv έύ [ɔ aras tu ksrafju] # ή
ό ύ [i akmi nɔs ksrafju] / en kniv med skarp/sløv egg ί
ήέό [maçri m kɔftri/Χalazmni kɔpsi]
egg n. ό[tɔ avǥɔ] # ό[tɔ avǥɔ] # pl.)ά [avǥa] # (biol.)
(ovum,
egg) ά [tɔ ɔariɔ] / bløtkokte egg άά[avǥa mlata] #
άά[mlata avǥa] / det er et columbi egg! (det er en enkel, men
genial
løsning! det er lett når en kan det!) ί'όό [in tavǥɔ tu
kɔlɔmvu]
/ egg med majones άέ[avǥa m majɔnza] / egg og bacon (bacon
og egg) έά[çirɔmri k avǥa] / egget vil lære høna å verpe (gr.
”kom, bestefar, så skal jeg vise deg åkeren din”) έύ ί'
ώά [la papu na su ðiksɔ tamblɔΧɔrafa su] / et råttent egg
(også
overf. om umoralsk menneske, kjeltring) ύό [kluvjɔ avǥɔ] #
(folk. kjeltring)
ά [tɔ kumasi] / ferske egg έά [frska avǥa] / ferske egg
(dagens egg) άέ [avǥa tis imras] / forlorne egg/posjerte egg
ά
έ [avǥa pɔs] / hardkokte egg άά [avǥa sfiΧta] / kokte egg
άά [avǥa vrasta] / legge egg ώά [jnɔ avǥa] / nylagte egg
άέ [avǥa tis imras] # [ta simrina avǥa] /
piske egg ώ ά [Χtipɔ avǥa] / stekte egg/speilegg άά[avǥa
tiǥanita] # ά ά [avǥa matia]
egge v. (hisse opp) ά [anatarasɔ] # (drive, anspore, oppfordre,
oppvigle)
ώ [ipɔkinɔ] # (drive, tvinge, tilskynde) ώ [parɔrmɔ] #
(anspore,
mane) ί[ðijirɔ] / egge folket/mannskapet til opprør ώό
ήί [ipɔkinɔ tɔ laɔ/tɔ plirɔma s andarsia] / egge soldatene
til
opprør ίέώί[ðijirɔ/prɔtrpɔ tus stratjɔts
s andarsia]
eggedosis m. (piskede egg) άέ[avǥa Χtipimna]
eggeglass n. ή [i avǥɔiki] # ήέ [i (jialini) avǥuljra]
eggehvite m. άύ [tɔ aspraði avǥu] # (lat. albumen) ύ [tɔ
lfkɔma] / to eggehviter άύώ [ta aspraðia ðiɔ avǥɔn]
eggehvitestoff n. (i planter) ί [i lfkɔmatini] # έ, [tɔ
nðɔsprmiɔ(n)] # ό [tɔ prispɔriɔ(n)]
eggende adj. (seksuelt pirrende, afrodiasiakisk) ό
[afrɔðisiakɔs] # ά
-
8
[laǥnɔs] # (provoserende, oppildnende, opphissende) ό[ristikɔs]
/ en
eggende hoftevrikking άή [laǥna kunimata]
eggeplomme m. όύ [ɔ krɔkɔs (avǥu)] # άύ [tɔ krɔkaði
(avǥu)] # ά [tɔ kitrinaði] # (folk.) ό [ɔ kɔrkɔs] / med to
(egge)plommer ί [ðikrɔkɔ] / 3 eggeplommer ί [tris krɔki]
eggepulver n. όύ [i skɔni avǥu] # άό [i avǥa skɔni]
eggerøre f.m. άά [avǥa strapatsaða] # άά [ta Χtipita avǥa]
eggeskall n. ό [tɔ avǥɔtsuflɔ] # όύ [tɔ tsɔfli avǥu]
eggformet adj. ή [ɔɔiðis] # ά [ɔval] # ά[avǥulatɔs]
eggfrukt f.m. (aubergine) ά [i mli(n)dzana]
eggledere m.pl. ί [i salpiŋgs]
egglegging adj. (formering ved egglegging, ovipari) ί [i
ɔɔtɔkia]
eggplante f.m. (aubergine) ά [i mli(n)dzana]
eggselger m. (mannlig) ά [ɔ avǥulas] # (kvinnelig) ύ [i
avǥulu]
egg-sitronsaus m. έ [tɔ avǥɔlmɔnɔ]
eggstokk m. (ovarium) ή [i ɔɔiki]
Egina (geogr.) ί [i jina]
egle v. (være eglete/kranglete) ώ[malɔnɔ] # (provosere, klø i
fingrene etter en
slåsskamp/en krangel) ίάά [pnɔ/psɔfaɔ ja kavǥa] #
ύύά [ksinɔ ta niça mu ja kavǥa] egn m. (omegn, distrikt, region)
έ[i prifria]
egne v. (agne, sette agn på) ώό [tɔpɔtɔ ðɔlɔma] # ώ [ðɔlɔnɔ]
/
egne en krok ώί [ðɔlɔnɔ aŋgistri]
egne seg v. (være egnet, være skikket) έ[prɔsfrɔm] # ίά [in
katalilɔ] / denne jorda egner seg ikke til tobakksdyrking όέ
έέώ [aftɔ tɔ ðafɔz ðn prɔsfrt ja kalirjia kapnɔn]
/ han egner seg ikke som lærer ίάά [ðn in
katalilɔz ja ðaskalɔs] / ord som egner seg (velegnet) til å
uttrykke... (ord som uttrykker
... godt/presist) έάά [lksis katalilz ja na kfrasun]
egnet adj. (hensiktsmessig, velegnet, på sin plass, betimelig) ό
[prɔsfɔrɔs] #
ά[katalilɔs] # ή [pitiðiɔs] / alle egnede midler ό
όέ [ɔla ta prɔsfɔra msa] : vi prøvde alle egnede (les:
tenkelige) midler
ήόόέ [mtilam ɔla ta prɔsfɔra msa] / egnet til å
misforstås (som lett kan mistolkes) ό [ðiavlitɔs] / et egnet
verktøy (det rette
verktøyet) άί [tɔ katalilɔ rǥaliɔ]
egnethet f.m. ά [i parkia] # ό [i katalilɔtita]
ego n. (selv, egoisme, stolthet) ώ [tɔ ǥɔ] / menneskets ego
ώώ
[tɔ ǥɔ tu anrɔpu]
egoisme m. (egenkjærlighet, selviskhet) ϊό [ɔ ǥɔizmɔs] #
(egeninteresse,
egennytte) έ [i iðiɔtlia] # ί [i simfrɔndɔlɔjia] /
oppblåst egoisme (overdreven selvfølelse, arroganse) ό ϊό
[iprtrɔfikɔs ǥɔïzmɔs]
egoist m. (arrogant person) (mann) ϊή [ɔ ǥɔistis] # ή [ɔ
ǥɔtistis] #
-
9
ΐ [i ǥɔïstria] # (grisk person)ό [ɔ simfrɔndɔlɔǥɔs] #
# ό [ɔ simfrɔndɔlɔǥa]
egoistisk adj. ϊό [ǥɔistikɔs] # ή [iðiɔtlis] # ό
[simfrɔndɔlɔjikɔs] / egoistiske motiver/beveggrunner ήί
[iðiɔtli
kinitra] # ά ή[simfrɔndɔlɔjikɔs] / være egoistisk
(tenke mest på seg selv) άά [filaɔ tɔ tɔmari mu] : hun er
veldig
egoistisk ίάϊό [injmati ǥɔïzmɔs]
egosentrisitet f.m. ό [ɔ ǥɔkndrizmɔs]
egosentrisk adj. (selvsentrert) ό [ǥɔkndrikɔs]
egrett m. (fjørbusk) ί [tɔ lɔfiɔ]
egretthegre f.m. (ornit.: Egretta alba) όό [ɔ lfkɔs rɔðjɔs]
Egypt geogr. ί [i jiptɔs]
egypter m. ύ [ɔ jiptiɔs] # f. ί [i jiptia]
egyptisk adj. ό [jiptiakɔs]
egyptolog m. ό [ɔ jiptiɔlɔǥɔs]
ei adv. (ikke) ό [ɔçi] / enten du vil eller ei ίέίό [it tɔ lis
it ɔçi]
ei tallord f. se en
ei ub. artikkel f. (en) ί [mia] # [mja]
eid n. (nes, odde, tange) ό [ɔ ismɔs]
eie n. (besittelse) ί [i iðiɔktisia] # ά [ta iparΧɔnda] #
[i ðiakatɔçi] / ha noe i sitt eie (være i besittelse av noe)
έά
ή[Χɔ kati stiŋ gatɔçi mu]
eie v. (ha, inneha, besitte, være i besittelse av) έ [Χɔ] # έ
[katΧɔ] #
έ[ðiakatΧɔ] / det eneste jeg eier, er dette huset όό
ίόί [tɔ mɔnɔ mu aǥaɔ in aftɔ tɔ spiti] / dette er alt jeg eier
og har!
ή'όί[afti in ɔli mu i priusia] / eiet av to stykker
sammen, med en halvpart hver ό [misiakɔs] / ikke eie nåla i
veggen (ikke ha
noe en kan kalle sitt eget) έήί'όά [ðn Χɔ ðraΧmi/tipɔta
stɔnɔma mu] / jeg eier ingenting έί [ðŋ gatΧɔ tipɔta] / jeg
kan
ikke selge den/det - det er ikke jeg som eier den/det ώή
ίί [ðn bɔrɔ na tɔ pulisɔ ðn in iðiɔktisia mu] / lykksalige
(er) de som eier (noe) (de som eier noe, kan prise seg
lykkelig/står meget sterkt)
άέ [makarii i katΧɔnds]
eiendel m. [tɔ viɔs] # ό [tɔ aǥaɔ] # (eierskap, eiendom,
besittelse)
ή [i ðiakatɔçi] # pl. (eiendeler, løsøre, formue) ά [ta
iparΧɔnda] # (gods, rikdom, eiendom, eiendeler, det en eier og
har) ά [ta
aǥaa] # (løsøre) ή ί [i kiniti priusia] # άί
[ta priusiaka stiçia] / eiendeler og gjeld (aktiva og passiva)
ό
ό[nrjitikɔ k paitikɔ] / personlige eiendeler ά ό [atɔmika
fɔðia] # ά ί[ta prɔsɔpika andikimna] # ά
ά[ta prɔsɔpika mu praǥmata] : jeg har bare mine personlige
eiendeler έόάά[Χɔ mɔnɔ ta prɔsɔpika mu
-
10
praǥmata] / han mistet alle sine eiendeler έό' άό
ά [Χas ɔla taǥaa tu/ɔla tu ta iparΧɔnda] : han mistet alle sin
eiendeler/alt
han eide i jordskjelvet έόίάό [Χas
ɔli tu tim briusia/ta praǥmata stɔ sizmɔ] / han testamenterte
eiendelene sine til
nevøen sin άάά ό [afis ta iparΧɔnda tu stɔn
anpsiɔ tu]
eiendom m. (eiendel) ό [tɔ aǥaɔ] # (eierskap, eiendel,
besittelse) ή
[i ðiakatɔçi] # ή [i nɔmi] # (eiendeler, formue, eierskap) ί
[i
iðiɔktisia] # (gods, rikdom, eiendom, eiendeler, det en eier og
har) ά [ta
aǥaa] # ί [i priusia] # (eiendel, landeiendom, besittelse) ή
[tɔ ktima] # (pl.) ή[ktimata] / fast eiendom (grunneiendom)
ί
ί[i akiniti priusia] # ίά [ta akinita aǥaa] # ά
ό [tɔ pajɔ nrjitikɔ] # (grunneiendom, landeiendom) ί [tɔ
akinitɔ] # ήί [i ktimatiki priusia] : beslagleggelse
(konfiskering) av fast eiendom άίί[katasçsi akinitis
priusias] # άή[i katasçsi akinitu] : investere i fast
eiendom άέάί[kanɔ tɔpɔtisi Χrimatɔn s
akinita] : kapitalen vår er bundet opp i fast eiendom άάί
έ'ί [ta kfala mas in blɔkarizmna sakinita] : overdragelse
av fast eiendom ώίί[i kΧɔrisi akinitis prusias] / han
har store (land)eiendommer i Egypt έάήί [çi mǥala
ktimata stin jiptɔ] / han arbeider på eiendommen min/på markene
mine ύ
ήά [ðulvi sta ktimata mu] / han har en liten/stor (land)eiendom
i
Thessalia έίάίί [çi liji/mǥali priusia sti
salia] / hvem er det som har/eier eiendommen? ίύ
ή [pjɔs in kiriɔs tu akinitu] / jeg er ingens eiendom ίή
έ [ðn im ktima kannas] / kona er ikke lenger mannens eiendom
ίίίά [i jinka ðn in pja iðiɔktisia tu andra]
/ offentlig/privat eiendom όήί [ðimɔsia/atɔmiki iðiɔktisia]
/ privat eiendom (hist. len) έ [tɔ fuðɔ] : han ser på Hellas som
sin
private eiendom ίάέ [ɔri tin laða fuðɔ tu]
eiendommelig adj. (underlig) ί [prirǥɔs] # ά [paraðɔksɔs] #
ό [iðiɔmɔrfɔs] # ό [iðiɔrimɔs] # (påfallende, slående,
merkbar, bemerkelsesverdig) ή[aksiɔparatiritɔs]
eiendommelighet f.m. ό [i iðitrɔtita] # ί [i iðiɔmɔrfia] #
ί [i iðiɔrimia] # ί [i iðiɔtipia] # ί [i
iðiɔtrɔpia]
eiendoms- ό [ktimatikɔs] # (finans-, finansiell, økonomisk)
ό
[priusiakɔs]
eiendomsekspert m. (takstmann, skjønnsmann) ή [ɔ ktimitis]
eiendomskrav n. (påberopelse av eiendomsrett) ίό [i
ðikðikisi
kiriɔtitas]
eiendomsmarked n. άή [i aǥɔra akinitɔn] # άή [i aǥɔra
-
11
akinitu]
eiendomsmegler m. (som omsetter hus eller landarealer) ί
[ktimatɔmsitis]
# ίώ [ɔ msitis spitjɔn] # (som omsetter fast eiendom) ί
ή [ɔ msitis akinitɔn] # ήή [ðiaçiristis ktimatɔs]
eiendomsmeglerfirma n. ά [i ktimataǥɔra]
eiendomsmeglerkontor n. όί [tɔ ktimatɔmsitikɔ ǥrafiɔ]
eiendomsoverdragelse m. ίή [i kinisi akinitɔn]
eiendomspronomen n. ήί [i ktitiki andɔnimia] # ό [tɔ
ktitikɔ]
eiendomsrett m. ίίή [tɔ ðikɔma iðiɔktisias/nɔmis] # (jur.
tingsrett, den delen av formuesretten som omhandler fast eiendom
og løsøre))
ό ί [tɔ mbraǥmatikɔ ðikɔ] # ό ί [tɔ
prusiakɔ ðikɔ]
eiendomssalg n. (salg av fast eiendom) ώή [i pɔlisi
akinitɔn]
eiendomsskatt m. όίί [ɔ fɔrɔs akinitis priusias] #
(skatt på fast eiendom) όή [ɔ fɔrɔs akinitɔn]
eier m. ά [ɔ ðiakatɔΧɔs] # ή [ɔ iðiɔktitis] # f. ή
[i iðiɔktitria] # ά [ɔ katɔΧɔs] # ή [ɔ ktitɔras] #
(innehaver,
arbeidsgiver, sjef) ό [tɔ afndikɔ] # ό [ɔ afndikɔs] #
ύ[ɔ kiriɔs] / de tidligere eierne (de forrige eierne) ίή
[i tlfti iðiɔktits] / endelig var jeg den lykkelig eier av en
Mercedes έ
ήήάMercedes [pitlus imun ɔ ftiçis katɔΧɔ z mjaz mrtsds] / han er
eier av en stor formue (han eier/disponerer en stor formue)
ίάάί [in katɔΧɔz mǥalis priusias] / hvem er denne
hundens eier? (hvem eier denne hunden?) ίόύύ
ύ [pjɔs in ɔ afndikɔs/kiriɔs aftu tu skilu] / skifte eier άέ
[alazi çria]
eierforhold n. ό [i kiriɔtita] / endring i eierforholdene ή
ό [i mtavɔli tis kirjɔtitas]
eierløs adj. (herreløs, bortløpt, rømt) έ [aðspɔtɔs]
eiermine f.m. ύή [tɔ ifɔs iðiɔktiti] / med eiermine ύή
[m ifɔs iðiɔktiti]
eierskap m. (herredømme, råderett) ό [i kirjɔtita] # ή [i ktisi]
#
(eiendom, eierskap) ί [i iðiɔktisia] / det området kom under
mitt
eierskap/ble min eiendom da… άήέίό [afta
ta Χtimata jinan iðiɔktisia mu ɔtan] / under nytt eierskap
(egent. under ny eier)
όέή [ipɔ nɔn iðiɔktiti]
eierskifte n. ήή [i alaji tu iðiɔktiti]
Eiffeltårnet ύ'ϊ [ɔ pirǥɔs tu aïfl]
eik f.m. ά [i valaniðja] # * [i ðris] # (en eikesort) ά [tɔ
rupaki]
eike m. (i (sykkel)hjul) ίόά [i aktina trɔΧu (pɔðilatu)] /
(utstyrt med) med eiker ό [aΧtiðɔtɔs] # ό [aΧtinɔtɔs]
-
12
eike f.m. (robåt, pram) άά [i varka m kupja] # (lita jolle,
flatbunnet båt,
eike, slupp) ά [tɔ varkari] # ύ [i varkula]
eike- (av eik) ύϊ [ðriinɔs] # έ [ðndrinɔs]
eikefat n. ύέ [tɔ ðriinɔ varli]
eikenøtt f.m. (anat. glans) ά [ɔ valanɔs] # (galleple, også:
eikenøtt som svinefôr
og fuglemat) ί [i valaniði] # ί [i vlaniði] / eikenøttene
vokser på eiketrær ίώέ [ta vlaniðia fitrɔnun stiz
velaniðjs]
eikeskog m. ό [ɔ ðrimɔs] # άόέ [ɔ ðasɔs apɔ valaniðjs]
eim m. (dis, tåkedis, varmedis) ό [ɔ aΧnɔs] # (damp) ό [ɔ
atmɔs]
einer m. ί [tɔ aǥriɔkiparisi] # (gulltorn, Ulex europaeus) ά
[ɔ aspalaɔs]
einerbær f.n. όύ [ɔ karpɔs aǥriɔkiparisiu]
eiter n. (gift fra orm, maur m.fl.) ή [tɔ ðilitiriɔ]
ejakulasjon m. (sæd) ά [ksprmatɔsi] # (tabuord for ufrivillig
(nattlig) sædavgang) ύ [i rfsi]
ejakulere v. (sprøyte ut sæd) ί[ksprmatizɔ] # ώ
[ksprmatɔnɔ] # (ha ufrivillig sædavgang) ίύ [panɔ rfsi]
ejeksjon m. (utkasting, utstøting, utslenging, utspying) ί [i
ktinaksi]
ekkel adj. (vemmelig) ό [aiðiastikɔs] # ή [apΧis] # ό
[andipaitikɔs] # ό [kakɔs] # ό[apɔstikɔs] # (motbydelig,
ekkel,
avskyelig) ί[aksiɔmisitɔs] # ό [apɔkrustikɔs] #
ό [apɔtrɔpiastikɔs] # (avskyelig, grusom, motbydelig) ό
[apɔtrɔpɔs] # ό [apɔitikɔs] # (motbydelig, nederdrektig,
gemen)
ά [asçimɔs] # ά [askimɔs] # ί[aΧriɔs] # (til å spy av,
kvalmende, vemmelig) ό [mtikɔs] / et ekkelt syn όέ [mtikɔ
ama] / gjøre noe for å være ekkel/av ondskap άάό ί [kanɔ
kati apɔ andiðrasi] / han var ekkel mot meg ήόέί [itan kakɔs
apnandi mu]
ekko n. (gjenklang) ώ [i iΧɔ] # ί [ɔ andilalɔs] # ά [i
anaklasi] # (etterklang, resonnans, summing) ό [ɔ apɔiΧɔs] #
(gjenklang,
tilbakekasting, tilbakestråling) ά [i andanaklasi] / ekkoet fra
byen
på den andre siden av elven όόέόά [ɔ apɔiΧɔs tis
pɔlis pra apɔ tɔ pɔtami]
ekkofri adj. (fys.)(uten ekko) ό[aniçitikɔs] # ίώ [Χɔris iΧɔ] #
(som
ikke gir ekko) έώ [pu ðn parçi iΧɔ] # (som hindrer
ekkodannelse) ίήή [pu mbɔðizi tim paraǥɔji iΧu]
ekkolodd n. όή [ɔ içitikɔz viɔmtritis] # ί [i
Χɔvɔliða] / måle (dybden) med ekkolodd (lodde (dybden)) ί
[iΧɔvɔlizɔ]
ekkolodding f.m. (dybdemåling med ekkolodd) ό [i iΧɔvɔlisi]
eklektisisme m. (filos.) ό [ɔ klktikizmɔs] # (selektivitet,
utvelgelsesevne)
ό [i klktikɔtita]
eklektisk adj. (filos.)(utvelgende) ό [klktikɔs] / eklektiske
filosofer/tenkere
-
13
ίόέ [klktiki filɔsɔfi/stɔΧasts]
ekliptikk m. (astr.)(solbane) ή [i kliptiki]
eklipse m. (formørkelse, forsvinning) έ [i klipsi]
ekliptisk adj. (astr.)(som angår solbanen) ό [kliptikɔs]
ekorn n. ί [ɔ skiurɔs] / ekorn(ene) lagrer mat for vinteren
ί
ύήώ [i skiuri apɔtamjvun trɔfi ja tɔn çimɔna]
e.Kr. (etter Kristus) άό [mta Χristɔn] / i det første årtusen
f.Kr./e.Kr
ώί[stim brɔti çilitiriða prɔ Χristu/mta Χristɔn]
eks- (tidligere) ώ [prɔin]
eksakt adj. ή [akrivis] # ή[pakrivis] # ό [sɔstɔs] #
(pålitelig,
sikker, positiv) ό [tikɔs] / beskrivelsen hans var eksakt ή
ήή [priǥrafi tu itan akrivis] / eksakte vitenskaper έή
[tiks pistims]
eksaltert adj. (om person: ubalansert, sinnsforvirret, sprø,
gal, sinnssvak) ό
[anisɔrɔpɔs]
eksamen m. άώ [i kstasis (ǥnɔsɔn)] # (eksaminasjon,
eksamensprøve) ώ [tɔ ðiaǥɔnizma] / avsluttende eksamen έ
ά [i tliks kstasis] : det å ta avsluttende eksamen
(uteksaminering)
ί [i apɔfitisi] / avvikle/avholde eksamener άώά
[kanɔ/ðinrǥɔ kstasis] / bestå eksamen ίά [ptiçnɔ stis
kstasis] : bestå eksamen med glans ώάά[prnɔ
kstasis riamvftika] / en foreløpig eksamen (forprøver,
tentamen)
έά [prɔkrimatiks kstasis] / en muntlig/skriftlig eksamen
eller prøve όόώ [prɔfɔrikɔ/ǥraptɔ ðiaǥɔnizma] #
ήήί[prɔfɔriki/ǥrapti ðɔkimasia] # έέ
ά [prɔfɔriks/ǥrapts kstasis] / føre tilsyn under eksamen
(være
eksamensvakt) έ'ά [pivlpɔ skstasis] / gjøre det bra på
eksamen άάύά [paɔ kala/riamvvɔ stis kstasis] :
han gjorde det strålende til eksamen άά [riamvfs stis
kstasis] / gå opp til eksamen (møte til eksamen) άά
[parusiazɔm ja tis kstasis] # (delta på eksamen) έ έ
ά [simtΧɔ/prɔsrΧɔm s kstasis] # άέά
[lamvanɔ mrɔs stis kstasis] : skal du gå opp til eksamen? άέ
ά [a laviz mrɔs stis kstasis] / han kom seg gjennom eksamen
med
et nødskrik ίίέά [tsima-tsima pras tis kstasis]
/ hvordan gikk det på eksamen? ώήά [pɔs ta pijs stis kstasis] /
jeg hanglet/slang gjennom eksamen (det var bare så vidt jeg
bestod
eksamen) όάάά [mɔlis pu katɔfra na prasɔ tis kstasis] / ny
eksamen (ny eksaminasjon, fornyet prøve) έ [i
mtkstasi] / stryke til eksamen ίά [apɔtiçnɔ stis
kstasis] / stå til eksamen ώ/ίά [prnɔ/ptiçnɔ stis kstasis] : 20
studenter stod til eksamen, 5 strøk og resten måtte
kontinuere/fikk
utsatt prøve έέέίέ
-
14
έ [ikɔsi spuðasts ptiΧan pnd aptiΧan k i lipi minan mtkstasti]
/
ta eksamen (bli eksaminert, gå opp til eksamen) ί[ðiaǥɔnizɔm]
#
ίά [ðinɔ kstasis] # έά [prɔsrΧɔm s
kstasis] : jeg skal gjøre et forsøk på å ta eksamen άό
ώά [a kanɔ mja apɔpira na ðɔsɔ kstasis]
eksamens- (undersøkelses-) ό [kstastikɔs]
eksamensavgift f.m. έ [ta kstastra]
eksamensbevis n. ώ [tɔ ðiplɔma]
eksamensmareritt n. (eksamensskrekk) άήά [ɔ vraΧnas/
fialtis tɔn kstasɔn]
eksamensnemnd f.m. (eksamenskommisjon) όύ[tɔ kstastikɔ
simvuliɔ]
eksamensnerver m.pl. όά [tɔ trak (prin apɔ kstasis)] / jeg
har fått eksamensnerver ' έάύά [mçi pjasi trmula m tis
kstasis]
eksamensresultat n. έέ [tɔ apɔtlzma tis kstasis] /
eksamensresultatene vil bli bekjentgjort i morgen έά
ύύ[ta apɔtlzmata tɔn kstasɔn a kinɔpiiun avriɔ] / er
eksamensresultatene kommet/bekjentgjort? ή'έ
ά [vjikan tapɔtlzmata tɔn kstasɔn] / når blir
eksamensresultatene
bekjentgjort? όύ'έά [pɔt a kðɔun
tapɔtlzmata tɔn kstasɔn]
eksamensvakt f.m. (vakt, inspektør, kontrollør) ήά [ɔ
pitiritis
(stis kstasis)] # f. ήά [i pitiritria (stis kstasis)] /
være eksamensvakt (inspisere under eksamen) ώά [pitirɔ (stis
kstasis)]
eksamensvitnesbyrd n. (avgangsvitnemål fra skolen) ή [tɔ
apɔlitiriɔ] #
ή [tɔ amfitiriɔ] # (vitnemål fra høyskole) ί [tɔ ptiçiɔ]
eksaminasjon m. (kontroll, inspeksjon) έ [ɔ lŋΧɔs] #
(konkurranse)
ό [ɔ ðiaǥɔnizmɔs]
eksaminator m. (utspørrer) ή [ɔ kstastis] # f. ά [i
kstastria]
eksaminere v. ά [kstazɔ] / bli eksaminert (ta eksamen, gå opp
til eksamen)
ί [ðiaǥɔnizɔmɔ] / eksaminere på nytt (etterprøve, ta opp til
fornyet
prøving) ώ [anapsilafɔ]
eksekusjonspelotong m. (mil.) ό ό [tɔ ktlstikɔ apɔspazma]
eksekutivkomité m. (hovedstyre, hovedutvalg) ήή [ktlstiki
pitrɔpi]
eksellense m. (gr. adj) ό [ksɔΧɔtatɔs] # (som tittel, om
kardinal: eminense)
ό [i ksɔΧɔtita] / Hans eksellense, Presidenten (av
Republikken)
όόί [i ksɔΧɔtita tu ɔ prɔðras (tiz
ðimɔkratias] / ja, Deres eksellense! άό [malista ksɔΧɔtat]
eksem m.n. (brennkopper) έ [tɔ ǥzma]
eksem- (som lider av eksem) ό [tɔ ǥzmatikɔs]
eksempel n. ά [tɔ paraðiǥma] # (mønster) ό [tɔ ipɔðiǥma] /
-
15
bli holdt opp som et eksempel έά [frɔm ɔs paraðiǥma] :
han/hun blir holdt opp som et eksempel έά [frt ɔs
paraðiǥma] / det fins masse/tallrike eksempler άά
ί [iparΧun pɔliarima paraðiǥmata] / eksemplet illustrerer
farene
άίύ[tɔ paraðiǥma fɔtizi tus kinðinus] / eksemplets
makt ύί[i ðinami tu paraðiǥmatɔs] / et eksempel til
skrekk og advarsel (et avskrekkende eksempel, en lærepenge)
ά
ή [paraðiǥma prɔs apɔfiji] # έά [na maima] / et enestående
eksempel på mot έόάά[na mɔnaðikɔ paraðiǥma arus]
/ et godt eksempel (et typisk/relevant eksempel) έόά [na
sçtikɔ
paraðiǥma] : la meg gi dere et godt eksempel ώέό
ά [na saz ðɔsɔ na sçtikɔ paraðiǥma] / for eksempel ί
ά [paraðiǥmatɔs Χari] / framholde noe som eksempel έά
ά [anafrɔ kati ɔs paraðiǥma] / framholde noen som et eksempel
(til
etterfølgelse) έάά [frnɔ kapjɔn sam baraðiǥma] / følge
noens eksempel ώ άά [akɔluɔ tɔ paraðiǥma kapju] #
(rette seg etter noens råd) ίόά[paraðiǥmatizɔm apɔ
kapjɔn] / gjennom/ved eksemplets makt ύί[m ti
ðinami tu paraðiǥmatɔs] / gå foran med et godt eksempel (være et
godt forbilde for
noen) ίόάά [ðinɔ tɔ (kalɔ) paraðiǥma s kapjɔn] /
inspirerende/lysende eksempler άί[narindika
paraðiǥmata] / jeg kan gi dere mange flere eksempler ώώ
ά άί [bɔrɔ na saz ðɔsɔ ki ala pɔla paraðiǥmata] / som et
eksempel ά [ja paraðiǥma] : nevne noen som et eksempel έ
άά [anafrɔ kapjɔn ja paraðiǥma] : han nevnte som eksempel
en gutt som... άάέί [anafr ja paraðiǥma na pði
pu] : som (et) eksempel siterte han vers fra Iliaden άά
ίό ά [ja paraðiǥma anafr stiΧus apɔ tin iliaða] / straffe noen
for
å statuere et eksempel ώ άά [timɔrɔ kapjɔn ja paraðiǥma]
/ ta et eksempel ίέά [prnɔ na paraðiǥma] / ta noen som
eksempel (ta eksempel av noen, bruke noen som modell) ίά
ά [prnɔ kapjɔn ja paraðiǥma] / være/bli et eksempel for ί
[paraðiǥmatizɔ] : hun er et eksempel for oss alle med sin
oppførsel
ίόέό [mas paraðiǥmatizi ɔluz m tɔ frsimɔ tis]
eksemplar n. ί [tɔ anditipɔ] # (prøve, prøveeksemplar,
vareprøve) ί [tɔ
ðiǥma] / i fire eksemplarer ύ [is ttraplun] / i to ekseplarer
(in
duplo) ύ [iz ðiplun] / i tre eksemplarer (in triplo) ό
[triplɔtipɔs]
: ei kvittering i tre eksemplarer όό [triplɔtipi apɔðiksi] /
kan
du skaffe meg et eksemplar ίίέί [bɔriz na mu
ksasfalisis na anditipɔ]
eksemplarisk adj. ό [ipɔðiǥmatikɔs] # ύό (+ gen)
[tipɔs k ipɔǥramɔs] # (mønstergyldig, perfekt) ό[prɔtipɔs] #
(meget
-
16
dyktig, mønstergyldig) ά[aristɔs] # (uklanderlig) ά [apsɔǥɔs]
/
barnas oppførsel var eksemplarisk άώήά
[i simbrifɔra tɔn pðjɔn itan apsɔji] / eksemplarisk oppførsel
ό
ά [prɔtipi simbrifɔra] # ήή [ipɔðiǥmatiki ðiaǥɔji]
/ en eksemplarisk ektemake (ektemann/kone) ύόύ [tipɔs
k ipɔǥramɔs siziǥu] / han er en eksemplarisk student ίόή [in
aristɔs fititis] / hun er en eksemplarisk kone og mor
ίόύέ [in prɔtipɔ siziǥu
k mitras] ίήύέ [in ipɔðiǥmatiki siziǥɔs/mitra]
eksemplifisere v. (gi eksempler på, forklare med
eksempler/illustrerende setninger) ώ
ί [ksiǥɔ m paraðiǥmata] # (tjene/virke som (et) eksempel på)
ώ
ί[apɔtlɔ paraðiǥma] # ύά [Χrisimvɔ sam
baraðiǥma] / han eksemplifiserte bruken av konjunktiv ήί
ήή [ksijis m paraðiǥmata ti Χrisi tis ipɔtaktikis]
eksemplifisering m. (eksempel, tilfelle) ά [tɔ paraðiǥma]
eksenteraksel m. (veivaksel) όά [ɔ strɔfalɔfɔrɔs aksɔnas]
eksenterskive f.m. (kamskive) έ [tɔ kndrɔ]
eksentrisitet m. (særhet) ό [i kndrikɔtita#ά [i alɔkɔtja]
# ί [i iðiɔtrɔpia] # ά [i paraksnja] / han er kjent for sin
eksentrisitet (han er kjent for sine særheter) ίί
έ [in pasiǥnɔstɔz ja tis kndrikɔtits tu]
eksentrisk adj. (mat.) ό [kndrikɔs] # ό [iðiɔtrɔpɔs] #
(sprø,
smårar, skjør, tullete) έ[vlamnɔs] # ό [kndrikɔs] #
ό [trlutsikɔs] / eksentrisk klesdrakt/påkledning όύ
[kndrikɔ disimɔ] / han er blitt gammel og eksentrisk έέ
[jras k paraksnps] / han er litt eksentrisk (han er litt
forskrudd) ίά
έό [in liǥaki vlamnɔs/kndrikɔs]
eksepsjonell adj. (sjelden, uvanlig, fremragende, fortreffelig)
έ[ktaktɔs]
eksepsjonelt adv. (usedvanlig) ά [ksrtika]
eksersere v. ύ [ksaskum] # (drille, drive militære øvinger med)
ά
[jimnazɔ] / eksersere/drille soldater άώ[jimnazɔ stratiɔts]
ekserserplass m. (øvelsesplass, paradeplass, appellplass) ήέ [tɔ
jipðɔ
asksɔn]
eksersis m. ά [i askisi] # (drill, øvelse, mil. manøver) ά [i
jimnasia]
/ eksersis i sluttet orden ήήά [askisis piknis taksɔs]
eksfange m. (tidligere domfelt person) ώά[ɔ prɔin kataðikɔs]
/
rehabilitere en eksfange ώέώά [anamɔrfɔnɔ nan prɔïn
kataðikɔ]
ekshibisjonisme m. ό [ɔ piðiktizmɔs] # ί [i piðiksimania]
ekshibisjonist m. (patol.) ί [ɔ piðiksias]
eksil n. (forvisning, fordriving, deportasjon) ό [i ktɔpisi] # ί
[i ksɔria]
/ gå i eksil (gå i landflyktighet) άί [paɔ ksɔria] / være/leve i
eksil
ίί [im/zɔ stin ksɔria]
-
17
eksistens m. (væren, det å være) ί [tɔ in] # ύ [i iparksi] #
(liv)
ή[i zɔï] # (fundament, basis) ό [i ipɔstasi] / atomvåpnene
truer
selve eksistensen til menneskeheten άόίί
όό [ta pirinika ɔpla apilun din iðia tis ipɔstasi tis
anrɔpɔtitas] / de som du skylder din eksistens (de som du kan
takke for at du er til)
ίίίύή [kini stus ɔpius ɔfilis tin iparksi su]
/ eksistensen av andre verdener ύάό [i iparksi alɔn kɔzmɔn]
eksistensberettigelse m. όά [ɔ lɔǥɔs iparksɔs] / foreningen vår
har
ikke lenger noen eksistensberettigelse ύόέόά
[ɔ silɔǥɔz maz ðn çi pja lɔǥɔ iparksɔs]
eksistensgrunnlag n. (forsørgelsesmuligheter) έή [ta msa
ðiatrɔfis]
eksistensialisme m. ό [ɔ iparksizmɔs]
eksistensialist m. ή [ɔ iparksiastis]
eksistensialistisk adj. ό [iparksistikɔs]
eksistensiell adj. ό [iparksiakɔs]
eksistensmidler n.pl. (levnetsmidler, noe å leve av) έύta [ta
msa iparksis]
eksistensminimum n. (det minimumsnivå (av mat el. penger) en
trenger for å overleve)
ίίή [tɔ pipðɔ piviɔsis sindirisis]
eksistere v. ά [iparΧɔ] / eksistere (bestå, finnes, leve,
forekomme) side om side/
sammen ά [siniparΧɔ] / vi kan ikke leve/eksistere uten vann
ύήάίό [ðn bɔrum na zisum/iparksum Χɔriz
nrɔ]
eksisterende adj. (som fins, reell) ό [iparktɔs] # ό [ipɔstatɔs]
# (som
er bevart, som er i behold) ό [sɔzɔmnɔs] # (værende) [ɔn] #
ό
[ɔndɔs] # ί [pu in] # έό [pu çi tin ipɔstasi] #
(nåværende) ό [tɔrinɔs] # (reell) ό [nipɔstatɔs] / den
(faktisk)
eksisterende sosialisme όό [ɔ iparktɔs sɔsializmɔs] / det
eldste eksisterende/bevarte manuskript όόό [tɔ
çirɔtrɔ sɔzɔmnɔ çirɔǥrafɔ]
ekskludere v. (utelukke, forhindre, sperre) ί[apɔkliɔ] #
(slette, stryke, avskjedige,
utestenge) ά[ðiaǥrafɔ] # ώ [ðjɔΧnɔ] # (suspendere) έ
ό [tɔ s ðiasimɔtita] / ekskludere noen fra en stilling
(utelukke
noen fra en stilling) ίάόέ [apɔkliɔ kapjɔn apɔ mja si]
/ han ble ekskludert fra partiet άέό ό
[ðiaǥraftik/tɔn ðjǥrapsan apɔ tɔ kɔma] / hvis han ikke følger
reglene/
partiprogrammet, vil han bli ekskludert fra partiet ί
ώόό [an ðn fiǥramisti a tɔn ðjɔksum apɔ tɔ kɔma]
eksklusiv adj. (eneste, ene-) ό [apɔklistikɔs] # (utsøkt,
utvalgt, velvalgt)
έ[ðialǥmnɔs] # ό [ðialΧtɔs] # (om sirkel, krets: fornem,
utvalgt, sluttet) ό [klistɔs] / eksklusive retter (enerett,
monopol)
ά ώ [apɔklistika ðikɔmata] / en eksklusiv forsamling/
tilhørerskare έόή [na klktikɔ akrɔatiriɔ] / en eksklusiv
klubb ήέ [klisti lsçi] / en eksklusiv skole ίί[pilktɔ
-
18
sΧɔliɔ] / et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare en
avis e.l.) ή
έ [apɔklistiki sinndfksi]
eksklusiv(e) adv. (fraregnet, ikke inkludert, utenom) έ [ksrsi]
/ middagen
eksklusive drikkevarer koster 10 euro ύέώί
ώ [tɔ jvma ksrsi tɔm bɔtɔn kɔstizi ikɔsi vrɔ]
eksklusjon m. (utelukkelse, diskvalifikasjon, eliminasjon) ό [ɔ
apɔklizmɔs] #
(utkastelse, utelukkelse, eliminasjon) ό [ɔ ksɔvlizmɔs] #
(utdriving,
utstøting, jur. utkastelse) έ [i ksɔsi]
ekskommunikasjon m. (bannlysing) ό [ɔ afɔrizmɔs] # ό [ɔ
afɔrzmɔs]
ekskommunisere v. (bannlyse) ί [afɔrizɔ]
ekskommuniserende adj. (bannlysende, bannlysnings-) ό
[afɔristikɔs]
ekskrement n. (avføring, møkk) ό* [ɔ kɔprɔs] # ό [ta kɔprana]
#
ί [tɔ pritɔma] # ά [i maǥarisia] ekskresjon m. (utskillelse,
utsondring, ekskret) έ [i apkrisi]
eksminister m. ώό [ɔ prɔin ipurǥɔs]
eksogami m. (forbud mot inngifte) ί [i ksɔǥamia]
eksorsisme m. (djevleutdrivelse) ό [ɔ ksɔrkizmɔs]
eksorsist m. (djevleutdriver) ή [ɔ ksɔrkistis]
eksos m. έ[tɔ kafsariɔ] # (pl.) έ[ta kafsaria] # (avgass)
έή [tɔ ariɔ ksaǥɔjis] # (fordamping) άi ksatmisi] / problemene i
forbindelse med bileksosen (avgassene fra bilene) ή
ύέή [ta prɔvlimata pu afɔrun ta kafsaria tɔn
aftɔkinitɔn]
eksosanalysator m. (avgassanalysator) ήί [ɔ analitis
kafsariɔn]
eksoskanal n. (avtrekkskanal) όά [ɔ aǥɔǥɔs anaimjasɔn]
eksosrør n. ήή [ɔ sɔlinas ksaǥɔjis] # (dampavløpsrør,
utblåsningsrør) άi ksatmisi]
eksosutslipp n. ά [i ksatmisi]
eksosventil m. (avtrekksventil) ίή[i valviða ksaǥɔjis]
eksotisk adj. (fremmed, fremmedartet) ό [ksɔtikɔs] / eksotiske
fugler/planter
άάά [ksɔtika pulja/fita]
ekspandere v. (øke, utvide, forstørre) ύ [ðivrinɔ]
ekspansjon m. (utvidelse, forlengelse) έ [i pktasi] # (i
fysikk/mekanikk)
ή [i ðiastɔli] # ό [i ktɔnɔsi] # (utvidelse, økning)
ύ [i ðjvrinsi] # ό [i ðjɔŋgɔsi] # ά [tɔ
mǥalɔma] / territorial ekspansjon (landevinning) ήέ [ðafiki
pktasi]
ekspansjons- (ekspansjonistisk, ekspansivό[pktaktikɔs]
ekspansjonsboks m. ((metall.)
ekspansjonsmuffe/-forbindelse/-kobling/-skjøt/(petro.) -ledd)
όή [ɔ armɔz ðiastɔlis]
ekspansjonsevne m. (evnen til å utvide seg) ό [i
ðiastaltikɔtita]
ekspansjonspolitikk m. (ekspansjonistisk politikk) ήή [i
pktaktiki
pɔlitiki]
-
19
ekspedere v. (i butikken: betjene) ώ [ksipirtɔ] # (utføre,
iverksette, effektuere)
ώ[ktlɔ] # (sende, sende ut, gjøre unna) ώ [ðikprɔnɔ] #
(sende, sende ut, oversende) έ[apɔstlɔ] # (drepe, gjøre det av
med)
ώ [apɔtljɔnɔ] # ώ [ksɔndɔnɔ] / (i butikken:) blir du/dere
ekspedert? (får du/dere hjelp?) ύ [sas ksipirtun] / det var
ingen i
butikken til å ekspedere meg ήίί'ή[ðn
ipirç kanis stɔ maǥazi na mksipirtisi]
ekspedering f.m. (sending, besørgelse, avsending) ή [i apɔstɔli]
#
ί[i ðikprɔsi] # ά [tɔ stalsimɔ] # (gjennomføring, eksekusjon) έ
[i ktlisi] / omgående ekspedering av en ordre
άέί [amsi ktlisi mjas paraŋglias]
ekspedisjon m. (lokalitet) ίί [tɔ ǥrafiɔ ðikprɔsis] #
(ekspedering, forsendelse) ή [i apɔstɔli] # ί[i ðikprɔsi]
# (reise, ferd, delegasjon) ή [i apɔstɔli] # (felttog, kampanje)
ί
[i kstratia] / delta på en ekspedisjon έή [simtΧɔ s
mja apɔstɔli] / dra på ekspedisjon ίή [pijnɔ s apɔstɔli] /
en
ekspedisjon til Arktis/til Himalaya ή ήάϊ [apɔstɔli
stin arktiki/sta imalaia] / en klatreekspedisjon ήή
[ɔrivatiki
apɔstɔli] / sende noen på (en) ekspedisjon έάή [stlnɔ
kapiɔn s apɔstɔli]
ekspedisjons- ό [kstratftikɔs]
ekspedisjonsgebyr n. όέtɔ ðiikitikɔ tlɔs]
ekspedisjonsstyrke m. (mil.) ό ώ[kstratftikɔ sɔma]
ekspeditrise f.m. ή [i pɔlitria] # άή [i ipalilɔs
katastimatɔs] # (butikkmedarbeider, butikkdame) ϋά [i
mbɔrɔϊpalilɔs]
ekspeditør m. ή [ɔ pɔlitis] # άή [ɔ ipalilɔs
katastimatɔs] # (butikkmedarbeider) ϋά [ɔ mbɔrɔϊpalilɔs]
eksperiment n. (prøve, forsøk, test) ί [tɔ pirama] /
eksperimentet ble ingen
suksess (eksperimentet lyktes ikke) ίίί [tɔ pirama ð
simiɔs pitiçia] / eksperimentet var mislykket ίό [tɔ pirama
apɔtiç] / som et eksperiment ί [sam birama]
eksperimentator m. ή [ɔ piramatistis]
eksperimentell adj. ό [piramatikɔs]
eksperimentere v. (drive forsøk) ί [piramatizɔm] /
eksperimentere med
nye metoder ίύ ό[piramatizɔm m knurjz
mɔðus]
eksperimentering f.m. (forsøk, forsøksvirksomhet) ό [ɔ
piramatizmɔs]
eksperimentteater n. (studieteater) όά [tɔ piramatikɔ atrɔ]
ekspert m. ή [ɔ iðimɔnas] # ό [ɔ/i iðikɔs] # (fagmenneske,
autoritet) ί [i afndia] # (kjenner, skjønner, sakkyndig) ώ
[ɔ
ǥnɔstis] # ή [ɔ mbirɔtis] # (spesialist, kjenner,
connaisseur)
ώ [ɔ mbirɔǥnɔmɔnas] # (sakkyndig) ώ [ɔ/i
-
20
mbirɔǥnɔmɔn] / (en) ekspert i økonmi (økonomiekspert) όά
[iðikɔs sta ikɔnɔmika] / ekspert på alt og ingenting (en som kan
mye, men ikke er
ekspert på noe) gr.ordtak: ή ί [pɔlitΧnitis ki
rimɔkalivitis] # ήί [pɔlitΧnitis ki rimɔspitis] / han
er ekspert på frimerker ίίό [in afndia stɔn
filɔtlizmɔ] / han framstår som ekspert ίό [mfanizt san
iðikɔs] / han gir seg ut for å være ekspert (han later som han
er ekspert) ά
ή [kani tɔn iðimɔna] / ifølge ekspertene άύ [kata tus iðikus] /
jeg påstår ikke at jeg er noen ekspert ίόίό
[ðn isçirizɔm ɔti im iðikɔs] / jeg utgir meg ikke for å være
noen ekspert
έίύό [ðn Χɔ tin aksiɔsi na ɔrum iðikɔs] /
rådspørre en ekspert ύέό [simvulvɔm nan iðikɔ] / være
ekspert på noe ίίόά [im afndia/iðikɔs s kati] # (være
erfaren i/kjempeflink til) ίέ [im kspr s] # (være godt forberedt
i noe,
være vel bevandret i noe, være kyndig i noe) ί άέά [im
artia katartimnɔs s kati] : han er ekspert på å finne
unnskyldninger/fortelle løgner
ίέίέ [in kspr stiz ðikɔlɔjis/sta psmata]
ekspertflukt f.m. (forskerflukt) ήό [i ðiarɔï pistimɔnɔn]
ekspertgruppe f.m. (ekspertteam) άώ [i ɔmaða iðikɔn] : han blir
assistert
av ei ekspertgruppe άάώ [tɔn vɔiai ɔmaða iðikɔn]
ekspertise m. ί [i pira] # άί [ɔ/i katɔΧɔs piras] #
(fagkunnskap,
sakkunnskap, spesialitet) ό[i iðikɔtita] / hun har
ekspertise/
fagkunnskap i broderi (hun er ekspert på broderi) έόέ [çi
iðikɔtita stɔ kndima] / teknisk ekspertise (knowhow) έώ [i
tΧnikz ǥnɔsis]
ekspertrapport m. (takstrapport) έ ό[i ksi tɔn
mbirɔǥnɔmɔnɔn]
ekspertuttalelse m. (råd fra en ekspert, sakkyndig skjønn) ά [i
ǥnɔmatfsi] #
(ekspertuttalelse) ύ [i praǥmatɔǥnɔmɔsini] / komme med en
ekspertuttalelse ώ [ǥnɔmɔðɔtɔ]
eksplisitt adj. (uttrykkelig, klar, tydelig) ί [aprifrastɔs]
eksplodere v. (sprekke, briste) ά [skaɔ] # ά [skazɔ] # (gå i
lufta, utbryte,
sprenges ) ή* [krinim] # (av sinne: tenne på alle plugger, fly i
taket) (sl.)
άή [mu anavun ta kandilia] / bomba eksploderte έ
ό[skasi vɔmva]
eksplosiv adj. (heftig, oppfarende) ό [kriktikɔs] / eksplosive
stoffer
(eksplosiver) έ ύ[kriktiks ils]
eksplosivitet m. ό [i kriktikɔtita]
eksplosjon m. (sprengning) ί [i anatinaksi] # (sprengning,
utbrudd) έ
[i kriksi] # (brist, sprekk,punktering) ά [tɔ skasimɔ] /
eksplosjon i en
dampkjele, varmtvannsbereder e.l. έόέ[ kriksi nɔz lvita] /
en
forferdelig eksplosjon ή έ [mja trɔmaΧtiki kriksi] / en
kraftig
eksplosjon (et drønn) ήέ [içiri kriksi] / mange mennesker ble
drept i
-
21
eksplosjonen ίάώόέ[pɔli anrɔpi
skɔtɔikan apɔ tin kriksi] / utløse en eksplosjon (starte et
utbrudd) ώ
έ [prɔkalɔ mja kriksi]
eksponent m. ό [ɔ/i kprɔsɔpɔs] # (mat. eksponent, indeks) έ
[ɔ
ktis]
eksponential- (mat. eksponentiell) ό [ktikɔs]
eksport m. ή [i ksaǥɔji] / usynlig eksport άέ [aðils
ksaǥɔjs]
eksportavdeling f.m. ήώ [tɔ tmima ksaǥɔǥɔn] / eksportavdelingen
i et
firma ήώί [tɔ tmima ksaǥɔǥɔn mjas trias]
eksportavgift f.m. (utførselstoll) όό [ɔ ksaǥɔjikɔz ðazmɔs]
eksportere v. (utføre) ά ksaǥaǥɔ] # ά* [ksaǥɔ] / eksportere
landbruksprodukter (jordbruksvarer) ά άϊό [ksaǥɔ jɔrjika
prɔïɔnda]
eksportfirma n. ίώ [i tria ksaǥɔǥɔn] / de opprettet et
eksportfirma
έίώ [sinstisan tria ksaǥɔǥɔn]
eksportkampanje m. (eksportframstøt, eksportfremmende tiltak)
ί
ύώ [i kstratia ja tin afksisi tɔn ksaǥɔǥɔn] # ό
ήώ [ksɔrmisi afksisɔs tɔn ksaǥɔǥɔn]
eksportlisens m. άή [i aðia ksaǥɔjis]
eksportnæring f.m. όό [tɔ ksaǥɔjikɔ mbɔriɔ]
eksportvare f.m. όϊό [tɔ ksaǥɔjikɔ prɔïɔn] / Norges
viktigste
eksportvarer ί άϊόί[ta kiria ksaǥɔjikɔ prɔïɔnda
nɔrvijias]
eksportør m. έ [ɔ ksaǥɔjas]
eksposisjon m. (mus.) έ [i ksi]
ekspresjonisme m. ό [ɔ ksprsiɔnizmɔs]
ekspresjonist m. ή [ɔ ksprsiɔnistis]
ekspresjonistisk adj. ό [ksprsiɔnistikɔs]
ekspress m. (ilbud, ekspressforsendelse/ -post/ -tog) έ [tɔ
ksprs]
ekspress adj. (presserende) ί [piǥɔn] # έ [ksprs]
ekspress adv. (med ekspress, raskt, hurtig, på hurtigste måte) έ
[ksprs] / sende ei
pakke ekspress έέέέ [stlnɔ na ðma ksprs]
ekspressbrev n. ίή [i piǥusa pistɔli] # ίά [tɔ
piǥɔn ǥrama] # άέ [tɔ ǥrama ksprs]
ekspressbud n. (ilbud, kurér) έ ό [ɔ ktaktɔs aŋgliɔfɔrɔs]
ekspresstog n. (med få stopp underveis) ίί [i iprtaçia
amaksɔstiçia] # ί [tɔ taçia] # ίέ [tɔ trnɔ ksprs]
ekspropriasjon m. ί [i apalɔtriɔsi]
ekspropriere v. ώ [apalɔtriɔnɔ] / den kongelige eiendommen
må
eksproprieres ήίέί [i vasiliki priusia
prpi na apalɔtriɔi]
ekstase m. (transe, rus) έ [i kstasi] # (rus, beruselse) ύ [tɔ
misi] #
(lidenskap, henrykkelse) ά [i parafɔra] / være i ekstase ί
-
22
έ [im s kstasi] : han var i ekstase (han var i en tilstand av
sinnsopprør)
ήάά [itan s katastasi parafɔras]
ekstatisk adj. (henført, henrykt, forbløffet) ό [kstatikɔs]
ekstemporal adj. (ikke undervist i) ί [aðiðaktɔs]
ekstemporere v. άί [mtafrazɔ aðiðaktɔ]
ekstemporert adj. (ex tempore, uforberedt, improvisert) έ
[aftɔsçðiɔs]
ekstensiv adj. (vidstrakt, omfattende) ό [ðiksɔðikɔs]
ekstensjon m. (ekspansjon, utvidelse, økning) ά [tɔ mǥalɔma]
eksteriør n. (ytre, utside) έ [tɔ apksɔ] # ό [tɔ ksɔtrikɔ] /
en
bygnings eksteriør (det utvendige av/på en bygning) όόί [tɔ
ksɔtrikɔ nɔs ktiriu]
ekstern adj. (ytre, utvortes, utvendig) ό [ksɔtrikɔs]
eksterritorialrett m. (diplomatisk immunitet) ί [i trɔðikia] /
en ambassadør
har eksterritorialrett (dvs. nyter diplomatisk immunitet) ήά
ί [ɔ przvftis apɔlamvani trɔðikia]
ekstra adj. ό[prɔstɔs] # ό [piprɔstɔs] # έ [kstra] #
(overflødig, unødvendig) ί [parapanisiɔs] # ό [parapanistɔs]
/ ekstra bemanning (ekstrahjelp) έά [ktaktus ipalilus] /
ekstra seng έάό [na krvati akɔmi] / ekstra ullteppe ίέ
έ[mia piplɔn kuvrta] / tre ekstra taster έή [tris
piplɔn pliktra] / uten ekstra omkostninger (uten tillegg i
prisen) ίό
ά [Χɔris prɔsti pivarinsi]
ekstra adv. (dessuten) έ [piplɔn] # (mer, høyere opp) ά
[parapanɔ] #
(i tillegg) έ [kstra] # ό [akɔma] # ό [akɔmi]
ekstraavgift f.m. (tilleggsgebyr, tilleggsbyrde) όάprɔsti
pivarinsi]
ekstrabetaling (bonus, tilleggsytelse) όέή [i prɔsti/kstra
amivi] /
du vil få ekstrabetaling (du vil få betalt ekstra)ίέ [a plirɔis
kstra]
/ ekstrabetaling for ekstraarbeid όήόά [prɔsti
amivi ja prɔsti ðulja] ]
ekstrabevilgning m. ί [tɔ piðɔma] # ή [i piΧɔrijisi]
ekstrabuss m. έί [tɔ kstra lɔfɔriɔ] / de skal sette opp
ekstrabusser
άέί [a varun kstra lɔfɔria]
ekstraforsyninger f.m.pl. όέ [prɔsts parɔçs]
ekstrahere v. (trekke ut, utvinne) ά [vǥazɔ] # ώ[apɔktɔ] #
(trekke ut, presse
ut, utvinne) ί[kçilizɔ]
ekstrahjelp f.m. (ekstra bemanning) έά [ktaktus ipalilus] / ta
inn/
ansette ekstrahjelp ίέά [prnɔ ktaktus ipalilus] ekstrainntekt
f.m. (biinntekt)ή [i amivi] / ekstrainntekter (ekstraordinære
inntekter) έέ [ta ktakta krði] / en liten ekstrainntekt hver
uke
ίή [mja mikri vðɔmaðja amivi]
ekstrajobb m. (bistilling) ύό [i ðftrvusa apasΧɔlisi]
ήό [i simblirɔmatiki apasΧɔlisi] / jeg driver med/har
fotografering som ekstrajobb (jeg har ekstrajobb som fotograf)
ύ
-
23
όάά [sa ðftri apasΧɔlisi kanɔ tɔ fɔtɔǥrafɔ]
ekstraksjonsapparat n. (sentrifuge, sugeapparat/-vifte) έ [ɔ
ksaǥɔjas]
ekstrakt m. (uttrekk, destillat, essens) ό [tɔ apɔstaǥma] # ύ
[tɔ
kçilizma]
ekstranummer n. (ekstrautgave (av et tidsskrift)) έύ [tɔ
afirɔma
(priɔðiku)]
ekstraomgang(er) m.(pl.) (spilleforlengelse (på grunn av
uavgjort resultat)) ά
όί[i paratasi (lɔǥɔ isɔpalias)]
ekstraordinær adj. (uvanlig, uforutsett) έ [ktaktɔs] #
(ualminnelig, usedvanlig,
uvanlig) ή [asiniistɔs] / innkalle til ekstraordinært møte ώ
έέ[kalɔ ktakti sinlfsi]
ekstratog n. (ekstra togsett) ήί [i ktakti amaksɔstiçia] # έ
ί [tɔ ktaktɔ trnɔ] # (spesialtog) όί [tɔ iðikɔ trnɔ] / de
setter opp ekstratog i påsken άάέί [tɔ pasΧa vazun ktakta
trna]
ekstrautgave f.m. (av avis) έέί [i ktakti kðɔsi (fimriðas)]
ekstrautgifter (ekstrautlegg) έέ [ta piplɔn ksɔða] # (utgifter
som følger
med/kommer i tillegg) ίά [sinafiz ðapans] / alle
ekstrautgiftene
όίέ [ɔla ta parapanisia ksɔða] : hvem skal betale
ekstrautgiftene? ώά [pjɔs a plirɔsi ta parapanɔ]
ekstrautstyr n. ά [tɔ akssuar] # ή [tɔ simblirɔma] #
ό [tɔ parlkɔmnɔ] # (tilleggsutsyr, tilbehør,
(ekstra)anordning)
ά [tɔ ksartima] / hun kjøpte hansker som ekstrautstyr ά
άά[aǥɔras ǥandia ɔs akssuar] / denne maskinen har en masse
ekstrautstyr όάέάή[aftɔ tɔ miΧanima çi pɔla ksartimata]
ekstravaganse m. (overdådighet, ødselhet, sløseri) ί [i
asɔtia]
ekstravagant adj. (overdådig) ά[asɔtɔs]
ekstrem adj. (marginal, grense-) ί[akrɔs] # ό [iprvɔlikɔs] #
(ytterste) ά[akrɔs] # (ren) ά [akratɔs] / ekstrem fattigdom
(ynkelige
kår) έώ [i sΧati ftɔçia] / ekstrem kulde ό ύ
[tɔ iprvɔlikɔ psiΧɔs] / ha ekstreme synspunkter έίή
[Χɔ akrs andilipsis] / med ekstrem tålmodighet/vennlighet άή
ύ [m akra ipɔmɔni/kalɔsini]
ekstremisme m. ό [ɔ kstrmizmɔs]
ekstremist m. (radikaler) άά [ɔ anrɔpɔs tɔn akrɔn] #
(mannlig)
ή [ɔ kstrmistis] # (kvinnelig) ί [i kstrmistria]
ekstremistisk adj. ό [kstrmistikɔs] / ha ekstremistiske
synspunkter
έέόέ [Χɔ kstrmistiks apɔpsis/iðs]
ekstremiteter m.pl. (armer og bein) άώ [ta akra (tu sɔmatɔs]
ekstremt adv. (ytterst, til det ytterste, forferdelig, i høyetse
grad) έ [stɔ pakrɔ] #
ά* [akrɔs] # (veldig) άύ [para pɔli]
ekte adj. (ren, ukunstlet, uforfalsket, ektefødt) ή [ǥnisiɔs] #
ά [anakatɔtɔs]
-
24
# ί [aprɔspiitɔs] # ό[atɔfiɔs] # (ikke forfalsket)
ί [aparapiitɔs] # ά [aparaΧaraktɔs] # (sann, virkelig,
veritabel) ό[aliinɔs] # ό [praǥmatikɔs] # (autentisk)
ό [afndikɔs] # (autentisk, pålitelig, offisiell) έ [ŋgirɔs] #
(sann,
ektefødt, innfødt, virkelig, 100%) έ [vrɔs] # έέ [jnima-rma]
# (genuin, oppriktig, uforfalsket) ό [anipɔkritɔs] # (oppriktig,
liketil,
endefram, uten baktanker) ό [anistrɔvulɔs] # (vaskekte,
uforfalsket,
gjennomført, rendyrket) έ [vamnɔs] / av ekte gull όόό
ά [apɔ liinɔ/atɔfiɔ Χrisafi] : den er (laget) av ekte gull
ίόό
ά [in apɔ aliinɔ Χrisafi] / dette er en ekte Rembrandt όί
όίέ [aftɔs in afndikɔs pinakas tu rmbrand] / ei
ekte perle ήόά [ǥnisiɔ/praǥmatikɔ marǥaritari] / (av)
ekte gull όό [kaaftɔ Χrisɔs] / ekte Metaxa ήά
[ǥnisiɔn mtaksa] / er dette ekte sølv? όίόή[aftɔ in aliinɔ
asimi] / et ekte maleri ήί [ǥnisiɔs pinakas] / han er ekte
atener
ίέέί [in jnima-rma ainɔs] / han er en ekte
royalist ίέό [in vamnɔz vasilɔfrɔnas] / maleriet er
ekte ίίό[ɔ pinakas in afndikɔs] / med ekte interesse
ίέ [m aprɔspiitɔ nðiafrɔn] / testamentet er ekte
ήίή [i ðiaiki in afndiki] / underskrifta er ekte
ήίήή [i ipɔǥrafi in ǥnisia/afndiki]
ekte adv. (på ekte vis, på ordentlig) ό [kaaftɔ] # ύ [kaaftu]
/
han er ekte/innfødt spartaner ίύά [in kaaftu spartiatis]
ektefelle m. (ektemake) ύ [ɔ/i siziǥɔs] / en forståelsesfull
ektefelle ό
ύ [vɔlikɔs siziǥɔs]
ektefødt adj. (ekte, innfødt, sann, virkelig, 100%) έ [vrɔs] #
(legitim, ekte) ή
[ǥnisiɔs] / en ekte(født) skotte έήέ [vrɔs/ǥnisiɔs skɔdzzɔs]
ektemake m. (ektefelle) ύ [ɔ/i siziǥɔs]
ektemann m. ύ [ɔ siziǥɔs]
ektepakt m. ύό [i sistasi prikɔs]
ektepar n. ό [tɔ andrɔjinɔ] # ό [tɔ anðrɔjinɔ] # ά
[tɔ zvǥari] # (ektefolk) ύ [i siziji]
ekteskap n. ά [ɔ ǥamɔs] # (ekteskapelig samliv) όέί [ɔ
sizijikɔz/ŋgamɔz viɔs] # έήή [i pandrmni/sizijiki zɔï] /
bryte ekteskapet ύ [miçvɔ] / de ble forent i ekteskap (de ble
viet til ektefolk,
de ble smidd i hymens lenker) ώέά [nɔikan m ta ðzma
tu ǥamu] / ekteskapet deres (deres ekteskapelige samliv) όί
[ɔ
sizijikɔs tuz viɔs] / ekteskapet er ei tvangstrøye άίά [ɔ ǥamɔs
in
sklavja] / ekteskapet er et lotteri άίύί [ɔ ǥamɔs in
tiçi/laçiɔ]
/ ekteskapet er lovlig/(retts)gyldig άίό [ɔ ǥamɔs in isçirɔs] /
et
lykkelig ekteskap (en lykkelig forening) έέά [nas ftiçizmnɔz
ǥamɔs] / et oppløst ekteskap έά [ðialimnɔz ǥamɔs] / for å få
et
-
25
ekteskap til å holde ώά [ja na striɔsi naz ǥamɔs] / født
innenfor ekteskap (ektefødt) έόά [jnɔmnɔs s nɔmimɔ ǥamɔ]
/ født utenfor ekteskap έόά [jnɔmnɔs ktɔz ǥamu] #
ί [klpsiǥamɔs] # ώ [ksɔǥamɔs] # ό[nɔɔs] : barn
født utenfor ekteskap έί [tkna k klpsiǥamia] # ά
ά [paranɔma pðja] # (et barn født utenfor ekteskap) ίί
[klpsiǥamɔ pði] / få i stand ekteskap (være Kirsten giftekniv)
ύά
[prɔksnvɔ ǥamɔ] # άέ [kanɔ siniksiɔ] / inngå ekteskap
άά [sinaptɔ ǥamɔ] / oppløse et ekteskap ύά [liɔ ǥamɔ] / ugyldig
ekteskap (ekteskap som er ugyldig selv om det er inngått i god tro,
„antatt
ekteskap“) όά [nɔmizɔmnɔz ǥamɔs]
ekteskapelig adj. ό [sizijikɔs] # ό [ǥamikɔs] / ekteskapelig
lykke
ήί [sizijiki ftiçia] / ekteskapelig samliv όέί
[ɔ sizijikɔz/ŋgamɔz viɔs] # έή [i pandrmni zɔï] /
ekteskapelige
plikter έώ [ǥamiks ipɔΧrɔsis] / ektekapelige rettigheter
άό [sizijika ðikɔmata] / et løfte om ekteskapelig troskap ό
ήί [ɔrkɔs sizijikis pistis]
ekteskapsattest m. ήάά [i liksiarçiki praksi ǥamu]
ekteskapsbrudd n. ί [i miçia]
ekteskapsbryter m. (jur.: mannlig) ό [ɔ miΧɔs] / (kvinnelig) ί
[i
miΧaliða]
ekteskapsbyrå n. ίί [tɔ ǥrafiɔ siniksiɔn]
ekteskapsbånd n.pl. άά [ta ðzma tu ǥamu] # (obj.form) ύ
ά [tuz ðzmuz ǥamu] / de uløselige ekteskapsbånd άά
ά [ta arikta ðzma tu ǥamu]
ekteskapsformidling f.m. ό, [tɔ prɔksnjɔ] # έ [tɔ siniksiɔ]
ekteskapskontrakt m. (ektepakt) ύ [tɔ prikɔsimfɔnɔ]
ekteskapslisens m. (tillatelse til å gifte seg uten lysing) άά
[i aðia ǥamu]
ekteskapslov f.m. όίά [ɔ nɔmɔs pri ǥamu]
ekteskapsløfte n. (forlovelse) όά [i ipɔsçsi ǥamu] # pl. ό
ά [i ɔrki tu ǥamu]
ekteskapsopphevelse m. (skilsmisse, oppløsning av ekteskap) ύά
[i akirɔsi
ǥamu] / søksmål om ekteskapsopphevelse ήώά [i aǥɔji
akirɔsɔz ǥamu]
ekteskapstilbud n. (frieri) ίά [i tisi s ǥamɔ] # όά [i
prɔtasi ǥamu] / hun fikk fem ekteskapstilbut på et år ίέάά
'έό [iç pnd prɔtasiz ǥamu sna Χrɔnɔ]
ektestand m. ά [ɔ ǥamɔs] # ίά [i kinɔnia tu ǥamu] / forent i den
hellige ektestand/med ekteskapets hellige bånd έήί
άάάά [nɔmni s iri kinɔnia ǥamu/m ta ira ðzma tu
ǥamu]
ekteviet adj. ό [nɔmimɔs] / ekteviet mann eller hustru όύ
-
26
[nɔmimɔs sisiǥɔs]
ekthet m. (legitimitet) ό [i ǥnisiɔtita] # (autentisitet) ό
[i
afndikɔtita] # (autentisitet, validitet, gyldighet) ό[i
ŋgirɔtita] #
(riktighet, nøyaktighet, pålitelighet) ό[i pistɔtita] / bekrefte
ektheten av et
maleri ώόόί [pivvɔnɔ ti ǥnisiɔtita nɔs pinaka]
/ det er ingen tvil om manuskripetets ekthet άί
όά [ðn iparçi amfivɔlia ja ti ǥnisiɔtita tu çirɔǥrafu]
ektoplasma m. (biol., spiritisme) ώ [tɔ ksɔplazma]
ekvator m. ό [ɔ isimrinɔs]
ekvatorial- ό [ɔ isimrinɔs]
ekvilibrist m. (balansekunstner, linedanser) ή [ɔ
isɔrɔpistis]
ekvivalent m. (motstykke) ύ[isɔðinamɔ]
ekvivalent adj. (tilsvarende, likeverdig) ύ[isɔðinamɔs]
El Salvador geo. ό [tɔ salvadɔr]
elastisk adj. (tøyelig, gummi-) ό [lastikɔs] # (fleksibel,
smidig) έ
[vliktɔs] / elastisk bind όί[ɔ lastikɔs piðzmɔs] / elastisk
hofteholder έ [tɔ lastks]
elastisitet m. (tøyelighet) ό [i lastikɔtita] # (smidighet,
fleksibilitet)
ί [i fkampsia]
Elben geo. ’ [ɔ lvas]
elbil m. ηλεκτρικό αυτοκίνητο [tɔ ilktrikɔ aftɔkinitɔ] # EV [tɔ
e ve] (< eng. electric
vehicle = EV)
elde m. ά [ta jiratja] # (høy alder, alderdom) ά [ta
jramata]
(lang tid, høy alder) ί [i pɔlikria] / dokumentet var blitt gult
av elde
έίίόί [tɔ ngrafɔ iç kitrinisi apɔ pɔlikria]
eldes v. ά [jraskɔ] # ώ [jrnɔ] # ά [jrnaɔ] # (bli (for)
gammel,
bli foreldet) ί [pɔlikrizɔ] # (dra på åra/årene, trekke på
årene)
ώ [apɔjrnɔ] # (gråne/bli hvit (i håret)) ί[asprizɔ] / eldes
i
tjenesten (stå i tjenesten til en blir gammel) ίί [asprizɔ
stin
ipirsia] # άά [jranɔ stɔ paŋglma] / han eldes rasktά
ή [jrnai ǥriǥɔra]
eldgammel adj. ά [pambalɔs] # ά [panarçɔs] # ώ
[prɔɔniɔs] # ό [ɔnɔviɔs] # ό [arçɔtatɔs] #
έ [parajrazmnɔs] # (arkaisk, antikk) ϊό [arΧaïkɔs] #
ό [makrɔΧrɔnjɔs] / Aten er en eldgammel by ήί
όό [i aina in arçɔtati pɔli] / en eldgammel patriark έ
όά [nas ɔnɔviɔs patriarçis] / eldgamle skikker/tradisjoner
όάέό [makrɔΧrɔnja/panarça ima/paraðɔsis]
/ hun hadde på seg en eldgammel hatt ύέάέ [fɔrus na
pambalɔ kaplɔ]
eldre m. (senior) ύ [ɔ przvitrɔs] / de eldre (de gamle, også:
fortidens
mennesker) ύ [i przvitri] / de eldste (hist. eldsteråd,
oldermenn)
έ [i ðimɔjrɔnds] # ί [i ðimɔjrɔndia] #
-
27
eldre adj. komp. ό [pjɔ paljɔs] # (om person) ύ [mǥalitrɔs]
#
έί [prazmnis ilikias] # ύ [przvitrɔs] # (om
gjenstand) ό [paljɔtrɔs] # (aldersstegen, tilårskommen) έ
[ilikiɔmnɔs] # ή[iprilikɔs] / den kjolen får deg til å se elder
ut (du ser
elder ut i den kjolen) όόώ [aftɔ tɔ fɔrma s mǥalɔni] / du
bør høre på dem som er elder enn deg έ'ύύύ [prpi
nakus tuz mǥalitrus su] / eldre enn noen όό ά [arçɔtrɔs apɔ
kapjɔn] : han er to år eldre enn meg ίόόό [in ðjɔ
Χrɔnia arçɔtrɔz mu] # ίύάό [in mǥalitrɔz mu
kata ðiɔ Χrɔnja] / eldre tid (tidligere tider) ώό [i prɔti
Χrɔni] #
ώό[i prɔimi Χrɔni] # ί ό [i palï Χrɔni] / en eldre
person άέί [anrɔpɔs prazmnis ilikias] / min eldre
bror ύό [ɔ przvitrɔs aðlfɔz mu]
eldreomsorg f.m. όί [i prɔnia iprilikɔn] # (pleie av eldre)
ό [tɔ jrɔkɔmi]
eldresenter n. (omsorgsbolig) ίί [ɔ ikɔs vjirias]
eldst adj. superl. ύό [mǥalitrɔs (sta Χrɔnia)] / den eldste av
de
fem sønnene hans ύό [ɔ mǥalitrɔs apɔ tus pnd jus
tu]
eldsteråd n. (hist. råd av eldre menn, de eldste, oldermenn)
έ
[i ðimɔjrɔnds] # ί [i ðimɔjrɔndia]
elefant m. έ [ɔ lfandas] / de brukte elefanter til å dra
tømmerstokkene
ύέέύέ
[Χrismɔpjusan lfandaz ja na srnun tus kɔrmus tɔn ðndrɔn] / en
flokk elefanter
έέ [i ajli lfands] / gjøre en mygg til en elefant (bokst.
«gjøre
flua til en okse») άύό [kanɔ ti miǥa vɔði] / hvit elefant
(unyttig el. uønsket gave, gave som en belemres med, som medfører
mange forpliktelser og føles som
en belastning) ώά [tɔ ðɔrɔ aðɔrɔ] / som en elefant i et
glassmagasin
ύί* [ɔs tavrɔs n ialɔpɔliɔ]
elefant- (elfenbeins-) ά [lfandinɔs] elefantsyke m.
(med.)(elefantiasis) ί [i lfandiasi]
elefanttann f.m. (støttann) ό [tɔ lfandɔðɔndɔ]
elefantunge m. ά [tɔ lfandaki]
eleganse m. ό [i kɔmpsɔtita] # έ [i kaljpia] # (smarthet,
moteriktighet) ί [i kɔktaria] # (flyt og eleganse i tale eller
stil)
ό [i ǥlafirɔtita] / med utsøkt eleganse έό
[m pitiðvmni kɔmpsɔtita]
elegant adj. (smakfull, velkledd, pen, smart) ό [kɔmpsɔs] # ά
[dlikatɔs] #
ί [kalsitɔs] # (chic, fiks, elegant kledd, neds.: snobbet) ό
[kɔmpsvɔmnɔs] # [sik] # έ [trla] # (taktfull, beleven, urban,
kultivert,
høvisk) ό[avrɔs] # (grasiøs, sjarmerende) έ [Χaritɔmnɔs] #
(om
tale, håndskrift: jevn, flytende, formfullendt) ό [ǥlafirɔs] /
den elegante
verden (de fine, fiffen) ό [ɔ sik kɔzmɔs] / du er så elegant i
kveld! ύ
-
28
όίό! [pɔli kɔmpsɔs is apɔps] # όόίό [ɔlɔ
kɔmpsɔtita is apɔps] / elegant antrukket έ[kɔmpsɔndimnɔs] #
(i
nye klær, ”rett ut av (hatte-)esken”) ύ [tu kutju] # (splitter
ny)
ί [kataknurǥɔs] / elegante kjoler ίέ [kalsita
fɔrmata] : kjolen din er så elegant! όάίέ [tɔ fɔrma su in
trla] / elegante klær (elegant antrekk, finstas) ήή [i kɔmpsi
privɔli]
/ en elegant vase άά [dlikatɔ vazɔ] / hun er alltid elegant
kledd
ίέάύ [in dimni panda m pɔli sik] / hun gikk med en
elegant schwung ύέί [prpatuse m Χaritɔmni
amrimnisia]
elegant adv. (smakfullt, med kunstnerisk sans) ί [kalsita]
elegi m. ί [i ljia] # ί [tɔ ljiɔ]
elegisk adj. (trist, klagende) ό[ljiakɔs]
Elektra (gr. myt.) έ [i ilktra]
elektrifisere v. ί [ksilktrizɔ] # ί [ilktrizɔ] / elektrifisere
en
landsby/jernbane ί έόί [ksilktrizɔ na Χɔriɔ/trnɔ]
elektrifisering f.m. ό [ɔ ksilktrizmɔs] # έ [i ilktrisi]
elektrifisert adj. (drevet med elektrisk strøm) ί
[ilktrɔkinitɔs]
elektriker m. (elektromontør) ό [ɔ/i ilktrɔlɔǥɔs] # ί
[ɔ ilktrɔtΧnitis]
elektrisere v. (begeistre, henføre, fascinere, fjetre, oppildne)
ί [ilktrizɔ] /
elektrisere et publikum ί έή [ilktrizɔ na akrɔatiriɔ]
elektrisitet m. (elektrisk strøm) ό [ɔ ilktrizmɔs] # ό [tɔ
ilktrikɔ]
/ legge inn/installere elektrisitet ίό [bnɔ tɔ ilktrikɔ] /
drevet/
oppvarmet med elektrisitet ύόό
[kinumnɔz/rmnɔmnɔz m ilktrizmɔ]
elektrisitetsverk n. (elverk, kraftverk, kraftstasjon) άόή
ήέ [tɔ rǥɔstasiɔ/ɔ stamɔs paraǥɔjis ilktrikis nrjias]
elektrisk adj. ό[ilktrikɔs] # (strømførende) ό [ilktrɔfɔrɔs]
/
elektrisk anleggόύ[tɔ ilktrikɔ sistima] / elektrisk
belysning
ό [ɔ ilktrɔfɔtizmɔs] / elektrisk felt όί [tɔ
ilktrikɔ pðiɔ] / elektrisk forretning άά [tɔ katastima
m ilktrika] # άώώ[tɔ katastima ilktrikɔn iðɔn] / elektrisk
kaffetrakter ήέ[i ilktriki kaftjra] / elektrisk
komfyr ήί [i ilktriki kuzina] / elektrisk kraft ή
έ [i ilktriki nrjia] # ί[i ilktrɔkinisi] / elektrisk
ovn/varmeovn/varmeelement όέ [tɔ ilktrikɔ kalɔrifr] /
elektrisk pære (lyspære) ήά [ilktriki lamba] # ή [ɔ lambatiras]
/ elektrisk stol ήέ [ilktriki karkla] / elektrisk strøm
όύ [tɔ ilktrikɔ rvma] / elektrisk støt ί [i
ilktrɔpliksia] / elektrisk teppe (varmeteppe, elektrisk
varmepledd) ή
έ[i ilktriki kuvrta] / elektrisk tog όί [ilktrikɔ trnɔ] /
elektriske ledninger (strømførende ledninger) όύ [ilktrɔfɔra
-
29
sirmata] / en elektrisk installasjon/generator ήάή
[ilktriki ŋgatastasi/jnitria]
elektrode m. ό [tɔ ilktrɔðiɔ]
elektrodynamikk m. ή [i ilktrɔðinamiki]
elektrohandel m. άώώ[tɔ katastima ilktrikɔn iðɔn]
elektroingeniør m. όό [ɔ/i ilktrɔlɔǥɔz miΧanikɔs] #
όό [ɔ miΧanikɔs ilktrɔlɔǥɔz]
elektrokardiograf m. (EKG-apparat) ά [ɔ ilktrɔkarðiɔǥrafɔs]
elektrokardiogram n. (EKG) ά [tɔ ilktrɔkarðiɔǥrafima]
elektrokjemi m. ί [i ilktrɔçimia]
elektrokjemiker m. ό [ɔ ilktrɔçimikɔs]
elektrokjemisk adj. ό [ilktrɔçimikɔs]
elektrolyse m. ό [i ilktrɔlisi]
elektrolytt m. ύ [ɔ ilktrɔlitis]
elektromagnet m. ή [ɔ ilktrɔmaǥnitis]
elektromagnetisk adj. ό [ilktrɔmaǥnitikɔs]
elektromagnetisme m. ό [ɔ ilktrɔmaǥnitizmɔs]
elektromotor m. ή [i ilktrɔmiΧani]
elektromotorisk adj. ό[ilktrjrtikɔs]
elektron n. ό [tɔ ilktrɔniɔ]
elektronikk m. ή [i ilktrɔniki]
elektronisk adj. ό[ilktrɔnikɔs] / elektronisk
musikk/overvåkning
ήήύ [ilktrɔniki musiki/parakɔluisi]
elektronrør n. (forsterkerrør, radiorør) ήί [i nisçitiki liΧnia]
#
ίύ [i liΧnia nisçitu] # (vakuumrør) ίύ [i liΧnia knu]
elektrosjokk n. ό [tɔ ilktrikɔ sɔk] # ό [tɔ ilktrɔsɔk]
elektroskop n. ό [tɔ ilktrɔskɔpiɔ]
elektroststikk m. ή [i ilktrɔstatiki]
elektroterapi m. (behandling med elektrosjokk) ί [i ilktrɔrapia]
#
ίό [i rapia m ilktrɔsɔk] / gi noen elektroterapi
(behandle noen med elektrosjokk) άόά [kanɔ ilktrɔsɔk s
kapjɔn]
element n. ί [tɔ stiçiɔ] # (ingrediens, bestanddel) ό [tɔ
sistatikɔ] /
det dramatiske/komiske elementet i et skuespill όόί
'έέ [tɔ ðramatikɔ/kɔmikɔ stiçiɔ sna rǥɔ] / det vesentlige
element (kjerne,
essens) ί [i usia] : det vesentlige element i handel er penger
ί
ίίή [i usia tu mbɔriu in tɔ Χrima] / det virksomme element
(hovedelementet, virkestoffet) ό ί [tɔ nrǥɔ stiçiɔ] / det våte
element
(sjøen, vannet) όί [tɔ iǥrɔ stiçiɔ] / elementene
(naturkreftene)
ίύ [ta stiçia tis fisɔs] : elementenes raseri ό
ίύ [ɔ pɔlmɔs tɔn stiçiɔn tis fisɔs] : utsatt for elementenes
raseri
έίίύ [ktimnɔs sti mania tɔn stiçiɔn
dis fisɔs] / fiendtlige/revolusjonære elementer forsøkte å...
άά
-
30
ίά [Χrika/anatrptika stiçia prɔspaisan na] / være i sitt
rette element (være i sitt ess, være på hjemmebane) ίί[im
stɔ
stiçiɔ mu] : når det blir snakk om musikk, er han i sitt rette
element όί
ήήίί [ɔtan jint sizitisi ja musiki in stɔ stiçiɔ
tu]
elementhus n. (ferdighus) όί [tɔ liɔmnɔ spiti] # pl. άί [ta
prɔkat spitja]
elementkjøkken n. έί [i ndikizmni kuzina]
elementær adj. (grunnleggende) ώ[stiçiɔðis] / han er ukyndig i
selv det helt
elementære (han kan ikke selv det helt elementære) ίίό
ώ [in aniðɔs akɔma k sta stiçiɔði]
elendig adj. (veldig dårlig, ussel, ynkelig) ά [aliɔs] # ά
[panaliɔs] #
έ [rimɔs] # ί[mizrɔs] # (simpel, tarvelig) ί[aΧriɔs] #
ί [ǥlisΧrɔs] # (ussel, liten, uvesentlig, ubetydelig) ή
[asimandɔs] #
(sørgelig, dårlig) ό [kakɔs] # (ussel, ynkelig, tufs, jammerlig)
ή
[aksiɔrinitɔs] # ύ [aksiɔlipitɔs] # ό [iktrɔs] # (ynkelig,
ussel,
trist, sørgelig) ά [araΧlɔs] # ά [araΧnɔs] # ό [livrɔs] #
(sørgelig, trist, bedrøvelig, ussel, ynkelig, jammerlig)
ό[linɔs] # (udugelig,
ubrukelig, ynkelig, verdiløs) ΐ [aΧairftɔs] # (udugelig,
ubrukelig)
ά [aΧristɔs] # ύ [nula] # (forpjusket, miserabel, forkommen)
έ [kakɔmiriazmnɔs] # (uheldig, ulykkelig, miserabel) ή*
[ðistiçis] # ύ [ðistiΧɔs] # έ [ðistiçizmnɔs] / de lever et
elendig liv/et liv i elendighet ήίί [i zɔï tus in aplpisia]
/
det elendige livet hans var bortkastet ήάέή [pi