Pensjon helt enkelt

Pensjon helt enkelt

Eirik FalkOpplever du spørsmålene rundt pensjon som vanskelige? De fleste av oss skyver på problemstillingene til vi nærmer oss pensjonsalderen – men da er det for sent å påvirke situasjonen.

I denne boka tar vi for oss den økonomiske virkeligheten den dagen arbeidslivet tar slutt og man trer inn i pensjonistenes rekker.

Vi presenterer seks husstander i en tenkt – men svært realistisk – blokk. Boka beskriver hvordan beboerne der på hver sin måte vil få framtiden som pensjonister formet av de valgene de gjør mens de er yrkesaktive. Ved å følge disse husstandene framstiller forfatteren de ulike ordningene på en enkel, men samtidig tilstrekkelig detaljert måte til at vi kan forstå nyansene i systemet.

Hvordan vil du ha det som pensjonist? Pensjon – helt enkelt hjelper deg til å gjøre de valgene du trenger å ta for å nå dit. Med stadige endringer i pensjonssystemene blir det viktigere enn noensinne å holde seg oppdatert. Boka er ajourført i henhold til det nye regelverket fra 1. januar 2011.

Eirik Falk er Key Account Manager i SpareBank 1 Gruppen i Oslo og kundeansvarlig for flere av de største LO-forbundene. Hans fagområde er medlemmenes forsikringsordninger, og han er mye ute blant medlemmer og tillitsvalgte og holder foredrag om forsikring og pensjon.

9 788205 408180

Eirik

falk

• PEnsjo

n – h

Elt En

kElt

2011

Med det nye regelverket fra

2011

Side 2 av 4

Pensjonsgivende inntekt

I avtalen mellom din arbeidsgiver og

Storebrand defineres hva som er

grunnlaget for beregningen av din

fremtidige pensjon fra

pensjonsordningen. Vanligvis er

pensjonsgivende inntekt det samme

som din faste lønn begrenset oppad til

12 G.

Avtalte og antatte pensjonsbeløp

Pensjonene fra folketrygden kan ikke

beregnes nøyaktig før de kommer til

utbetaling. Storebrand beregner

antatte pensjoner fra folketrygden blant

annet ut fra din nåværende inntekt. (Se

siste side for nærmere orientering). .

Viktige tilleggsopplysninger

• For denne pensjonsordningen

gjelder bestemmelsene i

forsikringsvilkår for kollektiv

pensjonsforsikring og

forsikringsavtalen inngått mellom

Storebrand og din arbeidsgiver.

• Forsikringsdekningene er gitt under

forutsetning av at du var helt

arbeidsdyktig tilsvarende

heltidsstilling 19.10.2009. Den som

er helt eller delvis sykmeldt eller

mottar stønad fra Folketrygden for

hel eller delvis arbeidsuførhet,

regnes ikke under noen

omstendighet som fullt

arbeidsdyktig.

• Rett til uførepensjon faller bort

dersom du innen to år etter at du

ble tatt opp i pensjonsordningen

blir arbeidsufør av sykdom eller lyte

som du hadde og som man må

anta du kjente til da du ble med i

pensjonsordningen. Det samme

gjelder for økninger i

uførepensjonen som ikke er knyttet

til generelle lønnsøkninger.

Grunnlaget for dine pensjoner

Hvert år innbetaler din arbeidsgiver midler til å dekke dine fremtidige pensjoner.

Innbetalingen beregnes ut fra pensjonsgivende inntekt.

Pensjonsgivende inntekt kontraktsnr 579 pr. 01.01.2009437 750

Årlige avtalte utbetalinger gjengitt i dette forsikringsbeviset er betinget av at din

arbeidsgiver foretar innbetalinger til pensjons- og forsikringsordningene etter

forsikringsavtalens bestemmelser.

Hvordan blir din økonomi som pensjonist?

Du får alderspensjon finansiert av nåværende arbeidsgiver og fra folketrygden. I

tillegg kommer eventuelt opptjente pensjoner fra tidligere arbeidsgivere.

Alderspensjoner

Nåværende arbeidsgiver (avtalt utbetaling)

Kontrakt 579fra 67 år og livsvarig

51 365

Antatt folketrygd (grunnbeløp kr. 70 256) fra 67 år og livsvarig207 817

Avtalt pensjon for kontrakt 579 forutsetter at du blir i bedriften frem til

pensjonsalder. Full pensjon krever minst 30 års pensjonsgivende tjenestetid.

Hva blir din samlede pensjon?

Hva du får å leve av som pensjonist, er summen av pensjon fra folketrygden,

hva du selv sparer til pensjonsalderen, og pensjon fra din nåværende

arbeidsgiver. Hvis du i tillegg har opparbeidet deg pensjonsrettigheter fra

tidligere arbeidsgivere, vil du normalt motta informasjon om disse fra den

pensjonsinnretning (livsforsikringsselskap, pensjonskasse, stat eller kommune)

hvor pensjonene er opptjent.

*USB

121K

*

Pensjon – helt enkelt

Eirik Falk

Med det nye regelverket fra 2011

© Gyldendal Norsk Forlag AS 20102. utgave, 1. opplag 2010

ISBN 978-82-05-40818-0

Alle illustrasjoner: Meese illustrasjon & designOmslagsdesign og layout: Avrio Design, Anne VinesBrødtekst: Minion 9,5/13 pkt Papir: 90 g Arctic Matt WindTrykk og innbinding: AIT Otta AS 2010

Alle henvendelser om boken kan rettes tilGyldendal AkademiskPostboks 6730 St. Olavs plass0130 Oslo

www.gyldendal.no/[email protected]

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloveneller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR,interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering istrid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar oginndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Innhold

FORORD 7

INNleDNING 8en kort historikk 10Pensjonssystemets elementer 12Pensjonsblokka 15

FAKTA OM FOlKeTRyGDeN 28Sentrale begreper i folketrygden 28Hva får du i pensjon fra folketrygden? 35Virkninger av folketrygdens regler

for beboerne i pensjonsblokka 47Folketrygden oppsummert 50

PeNSjONSORDNINGeNe I STATeN, KOMMuNeR OG FylKeSKOMMuNeR 52

Statens pensjonskasse 52Pensjonsordningen i kommunesektoren 53Viktige begreper i offentlig tjenestepensjon 55Pensjonsytelser i den offentlige

tjenestepensjon 57 Den offentlige tjenestepensjonen

i pensjonsblokka 61

AVTAleFeSTeT PeNSjON (AFP) 62AFP-ordningen i privat sektor 63AFP i offentlig sektor 67Hvordan vil AFP-reglene slå ut for beboerne i pensjonsblokka? 71

TjeNeSTePeNSjON I PRIVAT SeKTOR 74Innledende om tjenestepensjon 75 ytelsesbasert tjenestepensjon 77Innskuddsbasert tjenestepensjon 81Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) 86Hvem i pensjonsblokka får privat

tjenestepensjon? 87Hvordan leser vi en kontoutskrift

og et pensjonsbevis? 92

eGeN SPARING TIl PeNSjON 97Individuell pensjonsspareavtale (IPS) 97Andre måter å spare til pensjon på 101Hva blir den samlede pensjonen for beboerne

i pensjonsblokka? 103Hva bør beboerne i pensjonsblokka gjøre for å

bedre sin økonomi som pensjonister? 107

Nye SKATTeReGleR FOR PeNSjONSINNTeKTeR 109

PeNSjONSReFORMeN 2011 110 Historien om pensjonsreformen 110Hva betyr pensjonsreformen for deg? 111Hovedtrekkene i de nye reglene 111Hvor langt er pensjonsreformen

kommet i dag? 113

VeDleGG 115Hovedpunktene i pensjonsforliket av 2005 115Sentrale begreper 119

Fororddenne boka skal gi deg en enkel innføring i noe som mange synes er

vanskelig. den skal gi deg en oversikt over hvordan pensjonssystemet i

norge er bygd opp, og hvordan de enkelte delene av systemet fungerer.

Pensjonssystemet er satt sammen av både offentlige og private elemen

ter, som til sammen gir deg den pensjonen du får som pensjonist. noe av

pensjonen blir beregnet på samme måte for alle, mens andre deler vil være

avhengig av hva den enkelte selv foretar seg.

Jo mer man vet om det samlede pensjonssystemet, jo enklere er det å ta

de valgene man bør ta for å få en god pensjonisttilværelse. det er også

hovedgrunnen til at jeg har skrevet denne boka, nemlig for å gi deg en

mulighet til selv å vurdere hvilke valg du kan gjøre opp gjennom livet.

I denne utgaven tar jeg for meg pensjonssystemet i norge slik det vil være

fra 1.1.2011. de endringene som trer i kraft denne dagen, er de største

endringene siden folketrygden ble innført i 1967. Med denne pensjons

reformen endrer man også synet på hva pensjon er. Tidligere var pensjon

sett på som erstatning for arbeidsinntekt, mens den nå mer er å betrakte

som en utbetaling av opptjente rettigheter.

Jeg vil takke alle som har bidratt til å gjøre denne boka til det den er blitt,

og ikke minst Peter C. Koren, som har skapt universet «pensjonsblokka»

med sine levende beskrivelser av de forskjellige beboerne.

Eirik Falk

oslo, november 2010

8 innledning

innledning

Tenker vi arbeidsliv, tenker vi gjerne arbeidstid, utford ringer, kompetanse og karriere. Iblant tenker vi på stress og tidsklemme og på hvor godt det hadde vært å ha bedre tid. Men arbeidslivet er en prosess fram mot en avslutning. etter en god del år føler en del seg klare til «å gå inn for landing». Andre skal «glide-fly inn de siste årene». Andre håper på en ordning med avtalefestet pensjon som gjør det mulig å få noen eks-tra gode friår.

Andre igjen er opptatt av å få bli i arbeid. Noen håper at helsa holder lenge nok til at de får et tilstrek-kelig grunnlag til et godt liv som pensjonist. Mange frykter å bli overflødige. Noen av disse igjen er redde for en vanskelig tilværelse som arbeidssøker, andre er spente på hvor store sluttpakkene som har vært vars-let, vil bli, og hvem som vil kunne få dem. Kanskje kan

en sluttpakke gjøre det mulig å prioritere hobbyer og interesser?

etter at finanskrisen rammet verdensøkonomien, er det mange som undrer på hva det betyr for fram-tiden deres. Det er fortsatt stor usikkerhet i mange bransjer, bedrifter og organisasjoner. Det snakkes om konkurser, nedleggelser, utflytting og outsourcing. Mange vet ganske sikkert at bedriften de arbeider i, vil bli rammet – og undres på om de, personlig, også vil bli rammet.

Sammenliknet med mange andre land kan vi som bor i Norge, føle stor grad av sikkerhet for vår økono-miske framtid. De fleste av oss kan være trygge på at livet ikke ender i noen økonomisk katastrofe.

Derfor har vi tradisjonelt ikke vært så opptatt av pensjonsspørsmål. Det har ordnet seg for de fleste

innledning 9

– om enn ikke for alle. Men med de nye pensjonsre-glene blir det viktigere enn noensinne å holde seg opp-datert.

I denne boka tar jeg for meg den økonomiske vir-keligheten den dagen arbeidslivet tar slutt og man trer inn i pensjonistenes rekker. Det reiser en del spørsmål som mange opplever som kompliserte, og jeg vil ta for meg de mange reglene og ulike ordningene som kan få betydning for din økonomiske situasjon som pen-sjonist.

jeg har unngått å gå for mye i detaljer vedrørende de enkelte ordningene. I stedet forsøker jeg å framstil-le dem på en enkel måte, dog med nok informasjon til at man kan forstå nyansene i systemet.

Hovedspørsmålet du bør stille deg er: «Hvordan vil jeg ha det som pensjonist?» Boka vil forhåpentlig

hjelpe deg til å gjøre de valgene du trenger å ta for å nå dit.

Fra 1.1.2011 har vi også fått en ny pensjonsreform med helt nye regler for opptjening av pensjonsrett og beregning av årlig alderspensjon for den enkelte. Den blir innført med en overgangsperiode fram til 2025. Først da vil alle pensjonister få sin pensjon utelukken-de beregnet etter det nye regelverket. Fram til da vil vi måtte forholde oss til overgangsordninger.

10 innledning

En kort historikk

Forslag om å avløse den offentlige fattighjelpen med tvungen forsikring (trygd) for de «mindre bemidlede» ble i Norge første gang reist i 1844 av amtmannen i Bergen, jørgen Aall. Men verken dette eller de mange andre forslagene som ble fremmet i de følgende ti-årene, fikk tilstrekkelig tilslutning i Stortinget. I 1923 kom det så langt at en lov ble vedtatt, men den ble aldri satt i verk, under henvisning til de økonomiske nedgangstidene. Først i 1936 ble en statlig alderstrygd vedtatt og satt ut i livet. Da hadde allerede mange kommuner innført kommunale alderstrygdordnin-ger. (Kilde: Store norske leksikon)

Den alminnelige alderstrygden som ble innført fra 1937, var behovsprøvd, og ytelsene ble bare gitt til dem som hadde inntekter eller formue under visse grenser.

Statsansatte fikk allerede i 1917 en egen pensjons-ordning gjennom opprettelsen av Statens pensjons-kasse, mens ansatte i kommunene fikk sin ordning med opprettelsen av den felles kommunale pen-sjonsordningen i 1949 gjennom Kommunal lands-pensjonskasse.

Behovsprøvingen av den alminnelige alderstryg-den ble opphevet i 1957. Samtidig ble lov om samord-ning av pensjonsytelsene fra alderstrygden, Statens pensjonskasse og den felles kommunale pensjonsord-ningen vedtatt.

Folketrygden, slik vi kjenner den i dag, ble inn-

ført i 1967 og avløste den alminnelige alderstrygden fra 1937. Folketrygden har imidlertid krav om 40 års opptjeningstid, noe som betyr at de som gikk av med pensjon i 2007, var de første som fikk fullt opptjent folketrygdpensjon.

Innenfor privat sektor var spørsmålet om pensjon inntil nylig helt opp til den enkelte arbeidsgiver. Pen-sjonsordninger har vært svært vanlige goder innenfor bank og forsikring samt i en rekke større bedrifter. Pensjonsordningen ble da i første rekke brukt for å trekke attraktiv arbeidskraft til bedriften. Innenfor store deler av handels- og servicenæringen har det imidlertid vært langt mindre vanlig med pensjons-ordninger for de ansatte.

Det har også tradisjonelt vært store forskjeller på innholdet i pensjonsordningene, fra de beste ordnin-gene som man har i bank og forsikring, til det man har i produksjonsbedrifter i industrien. Der var det også tidligere vanlig å ha pensjonsordninger for funksjo-nærgruppene, mens produksjonsarbeidere gjerne var unntatt fra slike ordninger.

Den viktigste endringen i pensjonssystemet de siste 25 årene, foruten pensjonsreformen i 2011, kom imidlertid i forbindelse med tariffoppgjøret i 1988. Da fikk man innført avtalefestet pensjon (AFP). Denne ordningen gjorde det mulig å gå av med pensjon tidli-gere enn den lovfestede pensjonsalderen på 67 år. Til å begynne med ble det mulig å gå av ved fylte 66 år, men

innledning 11

dette ble gradvis forhandlet ned, slik at det fra 1998 ble mulig å gå av ved fylte 62 år.

Siden 2001 har det pågått et kontinuerlig arbeid med å reformere folketrygden. Bakgrunnen for dette arbeidet var et ønske om å få et pensjonssystem med mer forutsigbare kostnader, samtidig som man ville bremse de stadig økende utgiftene til pensjon. Det systemet som for fullt trer i kraft 1.1.2011, er blitt til gjennom flere brede forlik i Stortinget, som alle par-tiene bortsett fra Fremskrittspartiet har stilt seg bak. Det første elementet som ble innført, var obligatorisk tjenestepensjon for alle arbeidstakere i privat sektor. Alt dette vil jeg komme tilbake til senere i boka.

Det blir også innført nye skatteregler for pensjons-inntekter fra 1.1.2011. De er omtalt i et senere kapittel i boka (side 109).

12 innledning

Pensjonssystemet består altså av en rekke elementer, både offentlige og private ordninger. Her er en svært kortfattet oversikt over de elementene som hver for seg vil bli omtalt mer detaljert senere i boka.

FolKETrygdEnFolketrygden er selve grunnsteinen i pensjonssyste-met. Den betales gjennom skatt, arbeidsgiveravgift og bevilgninger over statsbudsjettet. Alle pensjonister i Norge vil motta pensjon fra folketrygden. Folketryg-dens regler er fastsatt i lov om folketrygd.

STaTEnS PEnSJonSKaSSEStatens pensjonskasse er statsgarantert og skal i ut-gangspunktet dekke pensjonen for ansatte i statlig virksomhet. Denne pensjonen kommer i tillegg til fol-ketrygden og skal sikre statspensjonister en pensjon som ligger på et garantert nivå av den inntekten de hadde på det tidspunktet de gikk av. Alle statsansat-te betaler 2 % av inntekten sin i innskudd til Statens pensjonskasse. Denne ordningen er fastsatt i lov om Statens pensjonskasse.

KoMMunal TJEnESTEPEnSJonDen felles kommunale pensjonsordningen er en tje-nestepensjonsordning for ansatte i kommuner og fyl-keskommuner. Den er i hovedsak identisk med ord-ningen til Statens pensjonskasse. Også kommunalt og fylkeskommunalt ansatte betaler 2 % av inntekten sin i innskudd til ordningen. Denne ordningen er ikke

Pensjonssystemets elementer

innledning 13

lovregulert, men er plassert i forsikringsselskaper. Det dominerende selskapet for kommunale pen-

sjonsordninger er Kommunal landspensjonskasse (KlP), men en del ordninger er plassert i egne pen-sjonskasser, og noen kommuner har plassert ordnin-gen i andre private forsikringsselskaper. Ordningen er også nedfelt i tariffoverenskomsten i kommunal sektor, slik at den er lik for alle kommuner og fylkes-kommuner. unntaket er Oslo kommune, som er eget tariffområde. Oslo kommune har en ordning som er beregnet på en litt annen måte enn resten av de kom-munale ordningene, og de ansatte betaler heller ikke eget innskudd til den.

avTalEFESTET PEnSJon (aFP)AFP er en pensjonsordning som er regulert i tariff-overenskomstene mellom partene i arbeidslivet. Fram til 31.12.2010 var AFP en ordning som gjorde det mu-lig å gå av med pensjon fra fylte 62 år. Det finnes to ulike AFP-ordninger: en for privat sektor og en for stat og kommune. AFP-ordningen i offentlig sektor er fortsatt en egen pensjonsordning som gjør det mulig å gå av fra fylte 62 år, mens ordningene i privat sektor fra 1.1.2011 sikrer et livsvarig tillegg til folketrygdens alderspensjon.

PrIvaT TJEnESTEPEnSJonFram til 2006 eksisterte privat tjenestepensjon bare i enkelte bedrifter, spesielt innenfor bank og forsikring og i større konserner og bedrifter. I små og mellom-

store bedrifter, spesielt innenfor handels- og service-næringen, var det ikke vanlig.

Men fra 2006 trådte loven om obligatorisk tjenes-tepensjon i kraft. Fra da er alle arbeidsgivere i privat sektor pålagt å etablere en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. De fleste ordningene er etablert et-ter lovens minstekrav, noe som betyr at de sikrer en pensjon som er langt dårligere enn hva for eksempel ansatte i stat og kommune har.

EgEn PEnSJonSSParIngDet siste elementet i vårt pensjonssystem er egen pen-sjonssparing eller «individuell pensjonsspareavtale» (IPS). Dette er en spareordning hvor man får fradrag i inntekten for sparebeløpet det året man sparer, men må betale skatt når man får sparepengene utbetalt. Til gjengjeld er pengene låst, slik at man ikke kan få dem ut før man fyller 62 år.

andrE MåTEr å SIKrE PEnSJonIST TIlværElSEn PåDet finnes også en rekke andre måter å sikre økono-mien sin som pensjonist på, som nedbetaling av gjeld og spareformer som ikke er en del av selve pensjons-systemet, blant annet fondssparing og banksparing. Dette kommer jeg tilbake til senere.

14 kolumnetittel

innledning 15

Pensjonsblokka

la oss se på pensjonsspørsmålene i seks husstander i en boligblokk – pensjonsblokka. De kan hjelpe oss til å se hvordan ulike liv gir ulike rettigheter og behov.

Pensjonsblokka er tenkt som et bilde på hvordan de ulike delene av pensjonssystemet vil slå ut for men-nesker i forskjellige livsfaser, på ulike inntektsnivåer og med forskjellig bakgrunn. Det er personer vi vil bli godt kjent med i denne boka, og vi vil følge dem videre i livet i senere utgaver av Pensjon – helt enkelt.

BEBoErnE I PEnSJonSBloKKaPensjonsblokka er et sameie. De som bor der, har svært forskjellig utgangspunkt, også for pensjoner. De er nesten et tverrsnitt av dagens Norge.

Blokka ligger i Oslo, ganske sentralt. Den har hatt seks selveierleiligheter, halvparten toroms og halvpar-ten treroms. Tradisjonelt har sameiet hatt en vaktmes-ter på deling med en del andre blokker rundt. Vakt-mesteren hadde en liten leilighet i kjelleren som en del av lønna. Hele den ordningen ble avsluttet for vel 20 år siden. Nå leier sameiet ut vaktmesterleiligheten.

De to leilighetene i øverste etasje er i dag slått sammen til én stor leilighet. Der bor et på mange må-ter økonomisk vellykket par.

16 innledning

Peder og Birgit

I øverste etasje bor Peder (født i 1952) og Birgit (født i 1977). De er et relativt nyetablert par. Peder er dag-lig leder i et konsulentfirma og har svært god inntekt, mens Birgit er ekspeditør i halv stilling i et parfymeri. De to fant hverandre på et møte i en sportsklubb og gif-tet seg for fire år siden. De har det godt, men iblant har Birgit en følelse av å ha flyttet inn i familien til Peder. Peders yngste sønn leonard, fra et tidligere ekteskap, bor også i blokka, i en leilighet som Peder eier. Iblant kaller Peder blokka for Château Pédèr. Han synes det lyder bra om bare trykket legges på siste stavelse.

Peder har en årsinntekt på rundt 1 000 000 kroner som daglig leder. leiligheten de bor i, var altså opp-

rinnelig to leiligheter, men siden Peder eide begge og ville ha større plass, slo han dem sammen til én stor. Den er nedbetalt, så ingen av de to har særlig gjeld.

Birgit har ingen formue. Hennes lønn som ekspe-ditør på 170 000 kroner er et greit tilskudd til Peders inntekt, men ville ha vært for liten om hun skulle leve av den. Men det gjør ikke noe i dag.

Birgit og Peder har ingen barn sammen. Birgit vil gjerne ha et barn, Peder er mer tvilende til det, han synes at en mann i hans alder skal være forsiktig med å sette flere barn til verden.

I etasjen under dem bor et ungt akademikerpar i en treroms leilighet.

kolumnetittel 17

innledning 19

Hans og Helene

Hans og Helene kjøpte leiligheten da de flyttet til Oslo året før. Hans er født i 1977. Han studerte til arkitekt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og tok økonomisk spesialisering samme sted. Han arbei-det noen år ved et arkitektkontor i Trondheim fram til siste år. I Trondheim møtte han Helene, som er født i 1981. Hun er utdannet jurist og arbeidet med regule-ringssaker i Trondheim kommune.

Hans og Helene har nå vært samboere i fem år. De har imidlertid aldri tatt seg bryderiet med å sette opp noen samboeravtale eller noe testament seg imellom. De er jo unge, og ikke har de barn heller, så de ser ikke behovet, selv om hun er utdannet jurist. Det er vel her som i mange andre forhold, at «skomakerens barn har de dårligste skoene».

Da de flyttet til Oslo, startet Hans for seg selv med konsulentvirksomhet. Han var dyktig og har i dag mange kontrakter for Oslo kommune. Helene fikk en rådgiverstilling i et departement, slik at det ikke ble noen lojalitetskonflikter i stillingene deres.

Til sammen har de med andre ord en riktig god

lønnsinntekt. Men deres oppgave er jo å holde banken lykkelig, som Helene sier det. et lån på leiligheten på så mye som 1,5 millioner kommer på toppen av He-lenes studielån på 280 000 kroner og Hans’ studielån på 320 000 kroner. Til sammen har de 13 års utdan-nelse finansiert på lån. Det kommer de til å slite med i mange år. De håper på lave renter framover, men vet at de er i en situasjon der de risikerer at selv deres gode inntekt bare vil dekke renter og avdrag på lån, pluss et liv uten plass til store utskeielser.

Dessuten er de enige om at de skal ha tre barn, om de får det til. Det betyr at de etter hvert må ta pei-ling på å få seg en større leilighet, aller helst et hus. Det igjen betyr at de må sørge for å kunne spare noe og i tillegg vurdere om de kan bli i de yrkene og stil-lingene de har, eller om de må prioritere karriere og bedre lønn.

I leiligheten ved siden av dem, i samme etasje, bor leonard. Han har en toroms leilighet som faren, Pe-der, eier. leonard leier den av faren, og han er også ansatt i Peders firma.

20 innledning

Leonard

leonard er født i 1980. Da han var ferdig med videre-gående skole, skaffet Peder ham jobb i bedriften der han er daglig leder. Der har leonard klart å gjøre seg «uunnværlig» takket være sin store kreativitet, så han har i dag en god lønn. Husleia har Peder likevel satt så lavt som mulig, uten at det utløser noen skatteplikt.

Så leonards økonomi er riktig god. Han har man-ge venner og har vent seg til ganske høy partyfaktor. Det er mange fester hos ham, noe naboene ikke setter så stor pris på, for det er ikke bare vorspiel, ofte går det natta rundt. Tross god inntekt har ikke leonard ett øre oppspart. Ikke sjelden er pengene slutt før måne-den er ute. Da er det godt å ha pappa Peder til å hjelpe seg ut av knipa, og det skjer stadig vekk.

leonard ser for seg at han må ta merkantil utdan-nelse for å kunne komme seg videre i livet. Men han regner ikke med at det heller skal ødelegge hans gode økonomi; det er ikke så mange BI-fag som skal til for å lede en bedrift. Og han regner med at han kan ta studiene på full lønn.

Men den tid den sorg, tenker han og ringer for å invitere noen venner på middag før de skal ut sammen senere på kvelden. Alt har ordnet seg bra i livet hans, og han forventer at det skal fortsette slik. Men sånt vet man jo ikke.

kolumnetittel 21

22 kolumnetittel

innledning 23

Ismat og Taha

I etasjen under Hans og Helene bor Ismat og Taha. De har husets desidert tettest bebodde treroms leilighet. Ismat, som ble født i de kurdiske områdene i Nord-Irak i 1965, kom til Norge som 30-åring. Han fikk ikke politisk asyl i Norge, men ble innvilget opphold på humanitært grunnlag. Her traff han Taha, som er sju år yngre enn han. Hun ble født i Norge, bare noen få år etter at foreldrene hennes kom hit fra kurdiske områder i Tyrkia.

Ismat og Taha giftet seg kort tid etter at de møttes, og har fått fire barn. Mohammad på 12 er den eldste, deretter fulgte to jenter og så yngstemann på tre.

etter tre år i Norge kom Ismat i arbeid. Han ar-beidet først som innleid renholder ved et busselskap i Oslo. Da selskapet trengte flere sjåfører, fikk han seg utvidet sertifikat og kjøreseddel for buss, og han har kjørt buss de siste ti årene. Han trives godt i jobben, og med Taha hjemmeværende synes han at han har fått en god tilværelse i Norge.

For ham ble alt perfekt da han fikk sin mor til Nor-ge i 2003. Hun var enke og hadde få slektninger til å hjelpe seg, så hennes tilværelse var en evig bekymring

for Ismat. Det hadde ikke vært nok å sende penger. Men med reglene for familiegjenforening ordnet dette seg greit. Ismats mor er født i 1935, så hun har rukket å bli 76 år gammel nå. etter å ha vært i landet i åtte år kan hun litt norsk, men hun holder seg mest hjemme.

Med mange tillegg, og ved å kjøre flest mulig hel-ligdager, tjener Ismat litt over 350 000 kroner i året. Familien klarer seg på det, men det er ikke fett. egent-lig er de avhengige av at Taha lager mat basert på rå-varer hun kjøper billig i innvandrerbutikker.

Men siden Ismats mor er hjemme og kan passe barna, har Ismat og Taha diskutert om tiden er inne for at Taha kan prøve å skaffe seg arbeid. en venninne av henne arbeider i sin fars butikk, og hun ønsker seg kortere arbeidstid. Så hun og Taha har lurt på om de to kan dele jobben hennes.

Foreløpig sier Ismat nei. Han synes det er betryg-gende at hun er hjemme, siden yngstemann er bare tre år. Men om moren holder seg frisk, kan det være en god løsning om et par år.

under Ismat og Taha bor Karl og Kristine.

24 innledning

Karl og Kristine

Karl er født i 1973 og er fagarbeider i et sveiseverk-sted. Han har vært i lønnsgivende arbeid siden han var 18 år gammel; gikk først i lære og ble så ansatt på det samme verkstedet. Noen få år senere fikk han sta-tus som fagarbeider, og han er en av de mest stabile arbeiderne på verkstedet. Verkstedet leverer først og fremst konstruksjoner som brukes i bygningsindust-rien. Da bygg- og anleggsmarkedet nærmest ble borte på begynnelsen av 1990-tallet, ble Karl først permit-tert i fire måneder og deretter oppsagt. Han gikk på dagpenger i nesten ett år, men da ordrene tok seg opp igjen, var han blant de første som ble tatt inn igjen. Karl trivdes dårlig på dagpenger og var glad han ikke hadde annen familie enn foreldrene på den tiden han var uten arbeid.

etter en konkurs hos et stort byggefirma for fem år siden måtte alle ansatte i verkstedet over på 50 % stilling kombinert med dagpenger i over et halvt år. Også verkstedet var truet av konkurs, men ble berget av en ny storaksjonær som satte inn ny kapital. Han er hovedeier i dag og meget krevende med hensyn til avkastning. Kravene til de ansatte er større enn Karl

liker å tenke på. Konstruksjonssveising gir store på-kjenninger på kroppen, og han har smerter i mange ledd og ikke minst i ryggen. Karl tenker iblant med skepsis på sin framtid i bedriften og håper at Kristine kan bli i sitt arbeid om han en dag ikke klarer mer.

25 år gammel giftet Karl seg med Kristine, som er jevngammel med ham. Hun hadde arbeidet på konto-ret på det verkstedet der Karl jobbet, men sluttet for å få seg utdannelse som førskolelærer. Nå arbeider hun som førskolelærer i en kommunal barnehage.

etter et par år fikk de sitt første barn, Pia, som i dag er elleve år gammel, og to år etterpå fikk de Nico-lai. Kristine gikk ut i arbeid igjen da Nicolai begynte på skolen. I dag er Kristine i 75 % stilling. Hun kunne tenke seg 100 % stilling, men får det ikke.

Selv uten henne i full stilling har de til sammen en ganske god inntekt. Karl tjener opp mot 400 000, og Kristine 225 000 i sin stillingsbrøk. De har frem-deles mye å betale ned på huslånet. Barna kommer til å koste mye mer om noen år. Og hva skjer dersom én av dem ikke klarer å bli i arbeid?

kolumnetittel 25

26 kolumnetittel

innledning 27

roar og Bente

Roar og Bente har akkurat flyttet inn i blokka. Som nye leietakere er de svært fornøyde med å leie i sted-et for å eie. De har nemlig investert i et flott landsted ved Oslofjorden, der de tilbringer all sin fritid. land-stedet ble realisert ved salg av rekkehuset de bodde i. Siden deres to døtre flyttet hjemmefra og stiftet egne famili er, hadde de ikke lenger bruk for så mye plass. Når de får besøk av barnebarna, tar de dem med til land stedet.

Roar er født i 1950 og Bente i 1958. Roar jobber i et eiendomsselskap som vedlikeholdstekniker. Bente er leder for kundesenteret i en av landets største banker. Roar har en årsinntekt på 450 000 kroner, mens Bente nylig har passert 500 000 kroner. Til sammen har de en svært god inntekt, synes de. Særlig tatt i betrakt-ning at de nå endelig er gjeldfrie.

jobben til Roar virker trygg, selskapet har tatt over vedlikeholdet på flere store bygg den siste tiden og økt bemanningen. Han har fått mer variert arbeid og har

også tilegnet seg mye datakunnskap. Det har ført til at han i lengre perioder har mye av arbeidstiden på servicesentralen foran dataskjermene.

Bente synes at hun på mange måter fortsatt er midt i karrieren. Det kan være 15 gode år igjen før den van-lige alderspensjonen. På den tiden vil hun sannsyn-ligvis oppleve flere jobbendringer, ledere som kommer og går, og kanskje også sammenslåing med andre ban-ker. Alt i alt en spennende framtid.

Roar har lenge tenkt på å gå av med AFP, men er usikker på hvordan de nye pensjonsreglene vil slå ut for hans vedkommende. De tilhører jo også hver sin aldersgruppe, hvor endringene i AFP-ordningene vil få svært ulike utslag. I tillegg er han og Bente usikre på hvordan situasjonen for dem vil bli dersom han går av tidlig, mens hun fortsatt har mange gode arbeidsår foran seg. Det er heller ikke sikkert at det er uproble-matisk at Roar ønsker å tilbringe det meste av tiden som pensjonist på landstedet ...

28 fakta om folketrygden

dette kapitlet gir en innføring i viktige begreper og

regler i folketrygden, slik at leseren kan forstå hvor

dan folketrygdens pensjonsordninger er bygd opp.

For å vise hvordan den fungerer i praksis, er det til

slutt i kapitlet vist hvordan folketrygdpensjonen vil

kunne bli for beboerne i pensjonsblokka.

FaKTa om FoLKETrygdEn

Sentrale begreper i folketrygden

MEdlEMSKaP I FolKETrygdEnAlle som er bosatt i Norge, er pliktige medlemmer i folketrygden. Man regnes som bosatt dersom opphol-det varer eller er ment å vare i minst 12 måneder. Den som flytter til Norge, regnes som bosatt fra innreise-dagen. Bare personer med lovlig opphold kan bli med-lem av folketrygden. Ved midlertidig fravær fra Norge som ikke er ment å vare mer enn 12 måneder, beholdes medlemskapet. Har man oppholdt seg utenfor Norge i mer enn 6 måneder 2 eller flere år på rad, regnes man ikke lenger som bosatt i Norge. Norske statsborgere som tjenestegjør ved norske utenriksstasjoner, i inter-nasjonale operasjoner for Forsvaret i regi av FN eller NATO, eller på norskregistrert skip, er også medlem

fakta om folketrygden 29

av folketrygden. Det samme gjelder utenlandsstuden-ter som får lån eller stipend fra lånekassen (tidligere Statens lånekasse).

Personer som ikke er medlem i folketrygden, blir medlem dersom de er arbeidstaker i Norge eller på den norske delen av kontinentalsokkelen med leting etter eller uvinning av olje, gass eller naturressurser, forutsatt at de har gyldig arbeidstillatelse.

Det kan søkes om frivillig medlemskap i folke-trygden ved opphold utenfor Norge dersom man er ansatt i bedrift med hovedsete i Norge, studerer ved universitet eller høyskole i utlandet eller har offentlig oppdrag eller stipend i utlandet. Det kan også den som mottar pensjon fra folketrygden og har vært medlem i minst 30 år etter fylte 16 år, av dem minst 10 år umid-delbart før man søker om frivillig medlemskap.

SaMBoErES rETTIghETEr I FolKETrygdEnFor samboere gjelder samme bestemmelser som for gifte i folketrygden. Som samboere regnes to ugifte personer som lever sammen, dersom de har eller har hatt felles barn, eller tidligere har vært gift med hver-andre. De regnes som samboere også dersom de bor i hver sin del av huset. unntak kan gjøres hvis de bor i hver sin boenhet i et hus med mer enn fire selvstendige og klart atskilte boenheter. Også samboere som bor midlertidig atskilt, regnes som samboere.

TrygdETIdSom trygdetid regnes den tiden en person har vært medlem av folketrygden, fra og med det året han fyl-

ler 16 år og til og med det året han fyller 66 år. Dersom han opptjener pensjonspoeng mellom fylte 67 og 75 år, regnes også de kalenderårene som trygdetid.

grunnBEløP (g)Folketrygdens grunnbeløp, som også bare blir kalt G, er en beregningsfaktor som brukes for å beregne ret-tigheter og ytelser fra folketrygden. Alle pensjonsytel-ser fra folketrygden er beregnet ut fra G. Også opptje-ning av pensjonspoeng blir i dag beregnet ut fra G.

G fastsettes av Stortinget med virkning fra 1. mai hvert år etter at regjeringen har gjennomført forhand-linger med Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshem-medes Fellesorganisasjon, lO, unio, yrkesorgani-sasjonenes Sentralforbund (yS), Akademikerne og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organi-sasjoner (SAFO).

G er per 1.5.2010 kr 75 641.

PEnSJonSPoEng (P)Det enkelte års pensjonspoeng regnes ut fra de sam-lede inntekter man har i løpet av året. Det inklude-rer fast inntekt, overtid, ekstrainntekter, bijobber, «frynse goder» osv. Med andre ord: alle inntekter som føres i selvangivelsens post 2.1 med underpunkter.

Formelen for å regne ut pensjonspoeng er slik:

Inntekt – 1 G1 G

All inntekt opp til 6 G skal tas med. en tredel av inn-tekten mellom 6 og 12 G skal regnes inn, mens inntekt

P =


over 12 G ikke skal regnes med i det hele tatt (før 1992 var grensene 8 og 12 G).

Det tallet man kommer fram til, er årets pensjons-poeng og skal oppgis med to desimaler. Tallet finner du på avregningen fra skatteetaten.

Fra 1.1.1992 gis det tre pensjonspoeng for hvert år man er uten inntekt, dersom man har omsorg for barn under sju år. Det kan også gis pensjonspoeng for å ha omsorg for andre nære familiemedlemmer etter søknad. Før 1992 ble det ikke gitt pensjonspoeng for omsorgsarbeid i hjemmet.

Fra og med 2010 gis det pensjonspoeng for inn-tekt opptjent fra og med det året man fyller 13 til og med det året man fyller 75. Tidligere fikk man ikke poengopptjening før man fylte 16 år, og det opphørte normalt det året man fylte 67 år og senest ved fylte 70 år. Det beregnes pensjonspoeng for alle som er født i 1962 eller tidligere.

SluTTPoEngTallSluttpoengtallet er gjennomsnittet av de 20 årene med høyest pensjonspoeng. Det er sluttpoengtallet som brukes ved beregning av tilleggspensjonen.

PEnSJonSBEholdnIngPensjonsbeholdning er et nytt begrep som er innført gjennom den nye pensjonsreformen, og gjelder for personer født i 1954 og senere. Pensjonsbeholdningen kan sammenliknes med en konto hvor det blir satt inn et beløp hvert år. Alle år med pensjonsgivende inntekt fra og med det året man fyller 13 år og fram til fylte 75 år blir det «satt inn» 18,1 % av inntekten. All inntekt

opp til 7,1 G gir «oppsparing» av pensjonsbeholdning. I tillegg gis det pensjonsbeholdning for omsorgs-arbeid for barn under seks år tilsvarende 18,1 % av 4,5 G. Det kan også gis opptjening av pensjonsbeholdning for å ha omsorg for andre nære familiemedlemmer et-ter søknad. Videre blir det beregnet pensjonsbehold-ning med 18,1 % av inntil 2,5 G ved minst 6 måneders førstegangstjeneste og av dagpengegrunnlaget ved arbeidsledighet. For årene før 2010 blir inntekten de enkelte årene omregnet til 2010-inntekt, og av den blir det beregnet pensjonsbeholdning.

Pensjonsbeholdningen brukes for å beregne al-derspensjonen for personer født i 1954 og senere.

grunnPEnSJonFull grunnpensjon gis til personer som har eller vil få minst 40 års trygdetid. Grunnpensjonen er ikke av-hengig av hvilken inntekt man har hatt. For i det hele tatt å få grunnpensjon må man ha minst tre års tryg-detid. Flyktning (person som har fått innvilget asyl) som er medlem i folketrygden, får full grunnpensjon uavhengig av trygdetid.

For enslige tilsvarer full grunnpensjon grunn-beløpet (G).

For en som er gift eller samboende, er grunn-pensjonen lik 85 % av G dersom ektefellen/sambo-eren

• mottar uførepensjon eller alderspensjon fra folketrygden, eller

• har en inntekt som overstiger 2 G


Dette gjelder også for samboerpar som har levd sammen 12 av de siste 18 månedene. Det er ikke et krav at de skal ha barn sammen.

Personer som har mindre enn 40 års trygdetid, får avkortet grunnpensjonen tilsvarende. (Ved 35 års trygdetid får man 35/40 av full grunnpensjon.)

TIllEggSPEnSJonTilleggspensjonen regnes ut fra den inntekten man har hatt som yrkesaktiv. For å få full tilleggspensjon må man ha hatt minst 40 år med opptjente pensjons-poeng (inntekt over 1 G).

Tilleggspensjonen beregnes slik: Tilleggspensjon = G x sluttpoengtallet x 42 %.

For pensjonspoeng opptjent før 1992 skal man bruke 45 % i denne beregningen. Prosentsatsene skal brukes i samme forhold som antall år før og etter 1992 uav-hengig av hvilke år som er best, men antall år før 1992 skal alltid med i beregningen. Har man for eksempel 23 år med opptjening av pensjonspoeng før 1992 og 20 år etter, skal man ved beregningen bruke 23/40 med 45 % og 17/40 med 42 %.

Personer som har mindre enn 40 år med opptjente pensjonspoeng (for eksempel 35 år), får avkortet til-leggspensjonen tilsvarende (35/40 av full tilleggspen-sjon).

BaSISPEnSJonDette er også et nytt begrep som ble innført med den nye pensjonsreformen. Basispensjon er summen av

Ismat:Vi planlegger å dra hjem til Kurdistan for en

periode på inntil to år. Jeg har fått permisjon

fra jobben uten lønn. Vil dette få betydning for

pensjonen min?

Svar:

at du har permisjon uten lønn, vil påvirke pen

sjonsopptjeningen i folketrygden det året du

er borte. Siden du er født i 1965, vil pensjons

opptjeningen bli påvirket sterkere med de nye

reglene, der alle inntektsårene teller, enn det

ville ha blitt med de gamle, hvor de 20 beste

årene avgjorde pensjonens størrelse. du vil ikke

få opptjent pensjonsbeholdning det året du har

permisjon. også tjenestepensjonen vil bli påvir

ket ved at innskuddet det året du har permisjon,

blir mindre enn om du hadde vært i jobb hele

året. dette vil redusere tjenestepensjonen med

det manglende beløpet pluss avkastning delt på

det antall år pensjonen skal utbetales.

Hva gjør en lang permisjon for pensjonen?


grunnpensjon og tilleggspensjon. Denne brukes for å beregne alderspensjonen for personer født i årene 1943 til 1962, og som går av med pensjon etter 1.1.2011.

FlEKSIBElT PEnSJonSuTTaKen av de viktigste endringene som innføres fra 1.1.2011, er at man kan ta ut alderspensjon fra man fyller 62 år, mens det tidligere ikke var mulig å få dette før man fylte 67 år. et tidlig uttak vil medføre at man får en lavere år-lig pensjon enn om man venter. Man kan øke den årlige pensjonen ved å utsette uttaket helt opp til 75 år.

For å få lov til å ta ut alderspensjon før man fyller 67 år, må man få en beregnet årlig pensjon på minst 2 G (kr 151 272) inklusiv eventuell AFP-pensjon. Al-derspensjonen kan tas ut helt eller delvis (20, 40, 50, 60, 80 eller 100 %).

lEvEaldErSJuSTErInget av de sentrale virkemidlene for å få en forutsigbar og økonomisk bærekraftig folketrygd er å justere den årlige pensjonen med økningen i befolkningens leve-alder. Det betyr at jo lenger vi lever, jo lavere årlig pen-sjon får vi.

For å kompensere for fleksibelt uttak og leve-aldersjustering er det innført to justeringsfaktorer; forholdstall og delingstall.

Forholdstall:

Dette brukes for å beregne årlig pensjon for en per-son som får pensjonen beregnet etter reglene om basispensjon. Forholdstallet skal justere basispensjo-nen slik at den årlige pensjonen blir lavere jo tidligere

man tar ut pensjon, samtidig som det skal ta hensyn til økningen i levealder for de forskjellige årskullene. Årlig pensjon får man ved å dele basispensjonen på forholdstallet for den aktuelle uttaksalder og det ak-tuelle årskull.

Denne beregningsmåten brukes for årskullene 1943 til 1953. For dem som er født i 1954 til 1962, er det en overgangsordning hvor en del av pensjonen be-regnes etter denne måten og en del etter metoden med pensjonsbeholdning og delingstall.

delingstall:

Dette brukes for å beregne årlig pensjon for en per-son som får pensjonen beregnet ut fra en opptjent pensjonsbeholdning. Delingstallet skal gjenspeile den forventede gjenstående levetid for det aktuelle års-kullet ved den aktuelle uttaksalderen.

Denne beregningsmåten brukes for dem som er født i 1963 og senere. For dem som er født i 1954 til 1962, er det en overgangsordning hvor en del av pen-sjonen beregnes etter denne måten og en del etter me-toden med basispensjon og forholdsstall.

Forholdstall og delingstall fastsettes endelig av Ar-beids- og velferdsdirektoratet for hvert årskull det året man fyller 61 år. De fastsettes da for alle aktuelle ut-taksaldre, fra 62 til 75 år, og ut fra gjennomsnittet av observerte dødelighetsrater for eldre årskull de siste ti årene forut for fastsettingstidspunktet. Tallene finner du på side 40 og 41.


SærTIllEggSærtillegg ble gitt til personer som ville fått svært liten eller ingen tilleggspensjon. De som mottar særtillegg, er minstepensjonister etter de gamle reglene.

Særtillegget finnes i to satser, ordinær sats og minstesats.

• Ordinær sats for en person som ikke har tilleggs-pensjon, er fra 1.5.2010 lik 1 G (kr 75 641).

• Minstesatsen er 74 % av G (kr 55 974).– Minstesatsen gjelder for en pensjonist som er

gift eller samboende med en som har en inntekt på minst 2 G eller mottar tilleggspensjon som er høyere enn særtilleggets ordinære sats.

– For andre gjelder ordinær sats.

Dersom man ikke fikk tilleggspensjon i det hele tatt, fikk man fullt særtillegg. Dersom tilleggspensjonen var mindre enn fullt særtillegg, ble særtillegget så stort at dette sammen med tilleggspensjonen ble like mye som et fullt særtillegg.

MInSTE PEnSJonSnIvåDette er den ordningen som erstatter den tidligere minstepensjonen, og som gjelder for personer født i 1953 og tidligere. I stedet for å ha et system med grunnpensjon og særtillegg fastsetter man nå et min-ste pensjonsnivå. Minste pensjonsnivå fastsettes med tre ulike satser; lav, ordinær og høy sats.

Lav sats (1,59 g) gis til den som lever sammen med en ektefelle (eller samboer man har eller har hatt felles barn med, eller som man tidligere har vært gift med) som mottar foreløpig uførepensjon, uføre -pensjon eller alderspensjon fra folketrygden.

ordinær sats (1,85 g) gis til samboere som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene, og til personer som har en ektefelle (eller samboer man har eller har hatt felles barn med, eller som man tidligere har vært gift med) som ikke mottar foreløpig uførepensjon, uførepensjon eller alderspensjon fra folketrygden.

Høy sats (2 g) gis til personer som ikke omfattes av reglene for lav eller ordinær sats. Det betyr at den i realiteten bare gjelder for enslige. Høy sats kan likevel gis til personer som har rett til ordinær sats, dersom ektefellen eller samboeren har årlig inntekt som er lavere enn 2 G

Dersom beregnet basispensjon ved 67 år er mindre enn minste pensjonsnivå, gis differansen som et pen-sjonstillegg. Ved en annen uttaksalder blir den omreg-net slik at senere uttak gir høyere pensjon.

Forutsetningen for å ha rett til ugradert minste pensjonsnivå er at man har minst 40 års trygdetid. Har man minst 3 års trygdetid men mindre enn 40 år, blir minste pensjonsnivå redusert forholdsmessig. Personer med mindre enn 3 års trygdetid har ikke rett til minste pensjonsnivå. Flyktning som er medlem i folketrygden, har rett til ugradert minste pensjons-nivå uavhengig av trygdetid.


garanTIPEnSJonDette er ordningen som erstatter den tidligere minste-pensjonen for personer som er født i 1963 og senere. Garantipensjonen fastsettes i to satser; ordinær og høy sats.

ordinær sats (1,85 g) gis til de samme grupper av personer som har rett til minste pensjonsnivå etter lav eller ordinær sats.

Høy sats (2 g) gis til de samme grupper av personer som har rett til minste pensjonsnivå etter høy sats.

De samme regler for trygdetid som gjelder for minste pensjonsnivå, gjelder også for garantipensjon. Det er dessuten en forutsetning for å få rett til garanti pensjon at man fortsatt er medlem i folketrygden, eller at man har minst 20 års samlet trygdetid. en flyktning har bare rett til garantipensjon så lenge han er medlem av folketrygden

Når pensjonen tas ut, regnes garantipensjonen om til en egen pensjonsbeholdning etter spesielle regler. Garantipensjonen reduseres så med 80 % av vedkom-mendes opptjente pensjonsbeholdning. Dette gjør at pensjonen aldri blir lavere enn garantipensjonen, men at man også får full uttelling for den pensjonsbehold-ningen man selv har opptjent.

ovErgangSrEglEr For PErSonEr FødT I 1954 – 1962For disse personer skal det beregnes både minste pen-sjonsnivå og garantipensjon. De som er født i 1954, får 9/10 beregnet som minste pensjonsnivå og 1/10 som garantipensjon, og de som er født i 1962, får 1/10 be-regnet som minste pensjonsnivå og 9/10 som garanti-pensjon.

Minste pensjonsnivå og garantipensjon er satser

som gjelder for uttak ved 67 år. ved annen

uttaksalder gjelder spesielle omregningsregler.

det er heller ikke anledning til å ta ut pensjon

før fylte 67 år dersom beregnet alderspensjon

+ eventuell aFPpensjon er mindre enn minste

pensjonsnivå / garantipensjon etter høy sats.


Hva får du i pensjon fra folketrygden?

Dette kapitlet gir bare en generell oversikt over hvor-dan de forskjellige pensjonsytelsene fra folketrygden beregnes. Det er ikke egnet til å beregne din egen pensjon. For å få beregnet den kan du enten ringe NAV servicetelefon 810 33 810 og be om en service-beregning av din pensjon, eller du kan gå inn på www.nav.no, velge Pensjon og logge deg inn på tjenesten Din pensjon.

aldErSPEnSJonAlderspensjon kan fra 1.1.2011 tas ut fra fylte 62 år. For personer født i 1943 til 1953 beregnes pensjonen utelukkende på grunnlag av basispensjonen, det vil si etter det gamle systemet i folketrygden, hvor de 20 beste inntektsårene bestemmer hvor stor basispensjo-nen blir. Årlig pensjon blir da basispensjonen delt på forholdstallet for den aktuelle uttaksalder og det ak-tuelle årskull.

For personer født i 1963 og senere blir pensjonen utelukkende beregnet ved å dele den opptjente pen-sjonsbeholdningen på delingstallet for den aktuelle uttaksalder og det aktuelle årskull. De som er født fra 1954 til 1962, vil få pensjonen beregnet etter en kom-binasjon av de to metodene. De som er født i 1954, vil få 9/10 av pensjonen på grunnlag av basispensjonen og 1/10 på grunnlag av pensjonsbeholdningen, mens for dem som er født i 1962, blir det motsatt. Alderspensjon utbetales fra den aktuelle uttaksalderen og livet ut.

Dette betyr at den nye folketrygden vil bli gradvis inn-ført.

1. Fra 1.1.2010 trådte de nye opptjeningsreglene i kraft. Disse får bare virkning for personer født i 1954 og senere.

2. Fra 1.1.2011 kom retten til å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år (såkalt fleksibelt uttak). Pensjonen vil like vel bli beregnet etter de gamle opptjeningsregle-ne med grunnpensjon og tilleggspensjon, men den årlige pensjonen vil bli beregnet ved bruk av basis-pensjon og forholdstall.

3. Fra 1.1.2016 vil de første pensjonistene få deler av sin pensjon beregnet etter de nye opptjeningsregle-ne med bruk av pensjonsbeholdning og delingstall for å beregne pensjonen.

4. Fra 1.1.2025 vil de første pensjonistene få hele pensjonen sin beregnet etter de nye opptjenings-reglene.


denne tabellen viser hva basispensjonen fra folke

trygden vil bli. den forutsetter 40 års medlemskap

og 40 års opptjening av pensjonspoeng. Sluttpoeng

tallet (se beskrivelse på side 30) er beregnet ut fra at

Lønn SLuttpoengtaLL enSLig penSjoniSt gift penSjoniSt

100 000 0,32 151 272 120 276

150 000 0,98 151 272 120 276

200 000 1,64 151 272 120 276

250 000 2,31 151 272 137 688

300 000 2,97 169 992 158 652

350 000 3,63 190 956 179 616

400 000 4,29 211 920 200 580

450 000 4,95 232 896 221 556

500 000 5,20 240 840 229 500

550 000 5,42 247 824 236 484

600 000 5,64 254 820 243 480

650 000 5,86 261 804 250 464

700 000 6,08 268 788 257 448

750 000 6,31 276 096 264 756

800 000 6,53 283 092 271 752

850 000 6,75 290 076 278 736

900 000 6,97 297 072 285 732

950 000 7,00 298 020 286 680

1 000 000 7,00 298 020 286 680

ditt sluttpoengtall er gjennomsnittet av dine

pensjons poeng i de beste 20 årene.

BErEgnIng av aldErS PEnSJon For PErSonEr FødT I 1943–1953

de 20 beste årene tilsvarer den lønna som er angitt.

Beregningene er foretatt etter reglene fra 1992, slik

at de som har opptjening før 1992, vil få noe høyere

pensjon enn dette.

ForHoLdSTaLLET

Tabellen på side 37 viser foreløpige anslag på for

holdstall for årskullene 1943–1953 ved uttaksalder

62–75 år. de endelige forholdstallene for det enkelte

årskullet blir fastsatt det året man fyller 61. her

kan man finne ut hva man kan forvente å få i årlig

alderspensjon ved å ta den beregnede basispensjo

nen og dele på det forholdstallet som gjelder for ens

eget årskull på den uttaksalderen da man vil ta ut

pensjonen.

grunnpensjon + tilleggspensjon = Basispensjon1 g + g x sluttpoengtall x 42 %

Basis pensjon / forholdstall = årlig pensjon


1943 1944 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953

62 1,316 1,320 1,325 1,330 1,335 1,341

63 1,253 1,258 1,262 1,267 1,272 1,277 1,283

64 1,190 1,195 1,199 1,204 1,208 1,214 1,220 1,225

65 1,127 1,132 1,136 1,141 1,145 1,151 1,156 1,162 1,168

66 1,064 1,068 1,073 1,078 1,083 1,088 1,093 1,099 1,105 1,110

67 1,000 1,005 1,010 1,015 1,020 1,025 1,030 1,036 1,042 1,048 1,053

68 0,942 0,947 0,952 0,957 0,963 0,968 0,973 0,979 0,985 0,991 0,997

69 0,884 0,889 0,895 0,901 0,906 0,911 0,917 0,923 0,928 0,935 0,941

70 0,827 0,833 0,838 0,844 0,850 0,855 0,861 0,867 0,873 0,879 0,885

71 0,771 0,777 0,783 0,789 0,795 0,800 0,806 0,812 0,818 0,824 0,830

72 0,716 0,722 0,728 0,734 0,740 0,746 0,751 0,757 0,763 0,770 0,775

73 0,662 0,668 0,674 0,680 0,686 0,692 0,698 0,704 0,710 0,716 0,721

74 0,610 0,615 0,622 0,628 0,634 0,639 0,645 0,651 0,657 0,663 0,669

75 0,558 0,564 0,571 0,576 0,583 0,588 0,594 0,600 0,605 0,612 0,617

Årlig pensjon får man altså ved å dele basispensjonen på forholdstallet for den aktuelle uttaksalderen.

Ved uttak av pensjon fra 62 år er forholdstallet 1,325. Dette gir en årlig pensjon på kr 144 118.

Ved uttak av pensjon fra 67 år er forholdstallet 1,036. Dette gir en årlig pensjon på kr 184 320.

Venter han til han er 75 år, er forholdstallet 0,600, og den årlige pensjonen blir hele kr 318 260.

Slik er beregningen for en enslig person født i 1950 med en gjennomsnittlig inntekt på kr 350 000 i de 20 beste årene:

Grunnpensjon: kr 75 641 + tilleggspensjon: kr 115 315 gir en basispensjon: kr 190 956

Kilde ot.prp. nr. 37 (2008–2009).


BErEgnIng av aldErSPEnSJon For PErSonEr FødT I 1963 EllEr SEnErE

din pensjonsbeholdning er avhengig av din

opp tjeningstid gjennom alle 43 år

lønn Pensjonsbeholdning med 43 års opptjening

100 000 778 300

150 000 1 167 450

200 000 1 556 600

250 000 1 945 750

300 000 2 334 900

350 000 2 724 050

400 000 3 113 200

450 000 3 502 350

500 000 3 891 500

550 000 4 179 869

600 000 4 179 869

650 000 4 179 869

700 000 4 179 869

750 000 4 179 869

800 000 4 179 869

850 000 4 179 869

900 000 4 179 869

950 000 4 179 869

1 000 000 4 179 869

denne tabellen viser hva pensjonsbeholdningen vil

bli etter 43 års opptjening med lik inntekt i forhold

til g hvert år i alle disse årene.

dELIngSTaLLET

Tabellen på side 39 viser foreløpige anslag på de

lingstall for årskullene 1963–1973 ved uttaksalder

62–75 år. de endelige delingstallene for det enkelte

årskullet blir fastsatt det året man fyller 61.

her kan man finne ut hva man kan forvente å få i

årlig alderspensjon ved å ta pensjonsbeholdningen

og dele på det delingstallet som gjelder for ens

eget årskull på den uttaksalderen da man vil ta ut

pensjonen.


1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973

62 19,76 19,86 19,96 20,06 20,16 20,26 20,37 20,47 20,57 20,67 20,77

63 18,94 19,04 19,14 19,25 19,35 19,45 19,55 19,65 19,75 19,86 19,96

64 18,13 18,23 18,33 18,43 18,53 18,63 18,73 18,83 18,94 19,04 19,14

65 17,32 17,41 17,51 17,62 17,72 17,82 17,92 18,02 18,12 18,22 18,32

66 16,50 16,60 16,70 16,80 16,90 17,00 17,10 17,20 17,30 17,41 17,51

67 15,69 15,79 15,89 15,99 16,09 16,19 16,29 16,39 16,49 16,59 16,69

68 14,89 14,98 15,08 15,18 15,28 15,38 15,48 15,58 15,68 15,78 15,88

69 14,09 14,18 14,28 14,38 14,47 14,57 14,67 14,77 14,87 14,97 15,07

70 13,29 13,38 13,48 13,58 13,67 13,77 13,87 13,96 14,06 14,16 14,26

71 12,50 12,59 12,68 12,78 12,87 12,97 13,07 13,16 13,26 13,35 13,45

72 11,71 11,80 11,90 11,99 12,08 12,18 12,27 12,37 12,46 12,56 12,65

73 10,94 11,03 11,12 11,21 11,30 11,39 11,49 11,58 11,67 11,76 11,86

74 10,17 10,26 10,35 10,44 10,53 10,62 10,71 10,80 10,89 10,98 11,07

75 9,42 9,51 9,59 9,68 9,77 9,85 9,94 10,03 10,12 10,21 10,30

Ved uttak av pensjon fra 62 år er delingstallet 19,96. Dette gir en årlig pensjon på kr 136 475.

Ved uttak av pensjon fra 67 år er delingstallet 15,89. Dette gir en årlig pensjon på kr 171 432.

Venter han til han er 75 år, er delingstallet 9,59, og den årlige pensjonen blir hele kr 284 051.

Pensjonsbeholdning / delingstall = årlig pensjon

Slik er beregningen for en person født i 1965 med en gjennomsnittlig inntekt på kr 350 000 i 43 år:Pensjonsbeholdningen vil da være kr 2 724 050.

Årlig pensjon får man altså ved å dele pensjons-beholdningen på delingstallet for den aktuelle uttaks-alderen.

Kilde ot.prp. nr. 37 (2008–2009).


BErEgnIng av aldErSPEnSJon For PErSonEr FødT I 1954–1962

disse personene vil få sin alderspensjon beregnet et

ter en kombinasjon av de to metodene. det blir der

for fastsatt både forholdstall og delingstall for disse

personene. denne tabellen viser foreløpige anslag på

forholdstall og delingstall for årskullene 1954–1962

ved uttaksalder 62–75 år.

ForHoLdSTaLL

1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962

62 1,345 1,349 1,353 1,358 1,364 1,370 1,375 1,381 1,387

63 1,287 1,292 1,296 1,301 1,306 1,312 1,318 1,324 1,329

64 1,230 1,234 1,238 1,243 1,249 1,255 1,260 1,266 1,272

65 1,172 1,177 1,181 1,186 1,191 1,197 1,203 1,209 1,215

66 1,115 1,119 1,124 1,129 1,134 1,140 1,146 1,152 1,157

67 1,058 1,062 1,066 1,072 1,077 1,083 1,089 1,094 1,100

68 1,001 1,006 1,010 1,015 1,020 1,026 1,032 1,038 1,044

69 0,945 0,949 0,953 0,958 0,964 0,970 0,975 0,981 0,987

70 0,889 0,894 0,898 0,902 0,908 0,914 0,919 0,925 0,931

71 0,834 0,838 0,842 0,847 0,852 0,858 0,864 0,869 0,875

72 0,780 0,784 0,787 0,792 0,798 0,803 0,809 0,814 0,820

73 0,726 0,730 0,733 0,738 0,743 0,749 0,754 0,760 0,765

74 0,673 0,677 0,680 0,685 0,690 0,695 0,701 0,706 0,712

75 0,621 0,625 0,628 0,633 0,638 0,643 0,648 0,653 0,659

Kilde ot.prp. nr. 37 (2008–2009).


en person født i 1958 vil få 5/10 av basispensjonen delt på forholdstallet pluss 5/10 av pensjonsbeholdningen delt på delingstallet. Med en gjennomsnittlig inn-tekt på kr 350 000 vil han da få en årlig pensjon på kr 140 070 hvis han går av ved 62 år, mens pensjonen vil bli kr 177 381 hvis han går av ved 67 år. Venter han til han er 75 år, vil den årlige pensjonen bli på kr 299 606.

1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962

62 18,92 19,00 19,08 19,16 19,26 19,36 19,46 19,56 19,66

63 18,10 18,19 18,26 18,35 18,45 18,54 18,64 18,74 18,84

64 17,29 17,38 17,45 17,54 17,63 17,73 17,83 17,93 18,03

65 16,49 16,57 16,64 16,73 16,82 16,92 17,02 17,12 17,22

66 15,68 15,76 15,83 15,92 16,01 16,11 16,21 16,31 16,41

67 14,88 14,96 15,03 15,11 15,21 15,30 15,40 15,50 15,60

68 14,08 14,16 14,23 14,31 14,41 14,50 14,60 14,69 14,79

69 13,29 13,37 13,44 13,52 13,61 13,70 13,80 13,89 13,99

70 12,51 12,58 12,65 12,73 12,82 12,91 13,01 13,10 13,19

71 11,73 11,80 11,87 11,95 12,04 12,13 12,22 12,31 12,40

72 10,96 11,03 11,10 11,17 11,26 11,35 11,44 11,53 11,62

73 10,21 10,27 10,34 10,41 10,50 10,58 10,67 10,76 10,85

74 9,46 9,53 9,59 9,66 9,74 9,83 9,91 10,00 10,09

75 8,73 8,80 8,85 8,92 9,00 9,09 9,17 9,25 9,34

dELIngSTaLL

Dette eksemplet viser at levealdersjusteringen gjør at en person som er født i 1958, vil få en årlig pensjon som ligger mellom det en person født i 1950 og det en person født i 1965 vil få.

Kilde ot.prp. nr. 37 (2008–2009).


rEgulErIng av PEnSJon undEr uTBETalIngNår utbetaling av alderspensjonen har startet, blir den årlige pensjonen regulert i takt med lønnsutviklingen i Norge minus 0,75 prosentpoeng.

uFørEPEnSJonuførepensjon utbetales til person som er kjent varig arbeidsufør av NAV av medisinske årsaker. Med «va-rig arbeidsufør» menes at man regnes som varig ute av stand til å utføre inntektsbringende arbeid. Man tren-ger ikke være 100 % arbeidsufør for å få uførepensjon fra folketrygden. Har man en uføregrad på 50 % eller mer, vil man kunne få en uførepensjon med samme prosentandel av full uførepensjon som uføregraden tilsier. uføregrad fastsettes i intervaller på 5 %.

Blir man ufør som følge av en yrkesskade eller yr-kessykdom, vil man kunne få gradert uførepensjon helt ned til 30 %.

uførepensjonen skal i prinsippet være den samme som du ville ha fått i alderspensjon uten levealdersjus-tering (basispensjon) dersom du ikke var blitt ufør. For å ha rett til uførepensjon må man ha vært medlem i trygden de tre siste årene før uføretidspunktet. Her er det enkelte unntak. Spesielle regler gjelder for blant annet flyktninger og for personer som blir uføre før fylte 26 år, og som var medlem på uføretidspunktet.

Men siden en som blir ufør, ofte har verken full trygdetid eller full opptjening av pensjonspoeng, er det laget regler som tar hensyn til dette.

grunnpensjonReglene for beregning av grunnpensjon er de samme som for alderspensjon.

Tiden fra uføretidspunktet og fram til man fyl-ler 66 år, regnes som framtidig trygdetid. Dermed vil man kunne oppnå full grunnpensjon dersom opp-tjent trygdetid og framtidig trygdetid til sammen blir minst 40 år.

TilleggspensjonTilleggspensjonen beregnes på samme måte som alders pensjonen.

For at man skal kunne beregne tilleggspensjonen, må det konstrueres poengtall for alle årene fra uføre-tidspunktet til og med fylte 66 år. Beregningen foretas på grunnlag av de pensjonspoengene man allerede har opptjent. Det er to modeller for beregning av fram-tidige poengtall:

1 gjennomsnittet av de tre siste årene før uførheten inntraff

2 gjennomsnittet av halvparten av alle opptjente poeng år (den beste halvparten)

Det alternativet som gir høyest poengtall, skal benyt-tes.

Sluttpoengtallet blir så gjennomsnittet av de 20 beste årene av opptjente og konstruerte framtidige po-engtall. Summen av antall år med opptjente og fram-tidige poengtall må være minst 40 for at man skal få full tilleggspensjon.

en som er født etter 1940 og blir ufør før fylte 26 år,


får et framtidig poengtall på 3,50. Tilleggspensjon blir likevel ikke utbetalt før den måneden han fyller 20 år.

Særtillegg og minstepensjonHer gjelder samme regler som for alderspensjon.

Barnetilleggen uførepensjonist som forsørger barn under 18 år, får et barnetillegg på 40 % av folketrygdens grunnbeløp (G) for hvert barn. Barnetillegg gis også for fosterbarn som han har forsørget i minst to år før han krever bar-netillegg. Barnetillegg gis ikke for barn som har egen inntekt som overstiger 1 G.

Ektefelletillegguførepensjonisten kan også få et ektefelletillegg på 50 % av grunnpensjonen dersom han forsørger ekte-felle og denne ikke har inntekt over 1 G eller mottar noen form for pensjonsytelse fra folketrygden.

Reglene om beregning av uførepensjon blir vide-reført etter 1.1.2011 som en midlertidig ordning. Her er det imidlertid varslet at det vil komme endringer innen relativt kort tid.

Arbeid og uføretrygd

Svar:

du kan tjene årlig inntil et grunnbeløp som per

1.5.2010 er på kr 75 641.

Spørsmål: Hvor mye kan jeg jobbe ved siden av uføretrygden min? Jeg bor jo billig og sånt, men føler at jeg har litt lite å rutte med.


EKTEFEllEPEnSJonektefellepensjon utbetales til gjenlevende ektefelle når den ene dør. ektefellepensjon utbetales også til gjen-levende samboer som tilfredsstiller lovens definisjon av samboer.

Forutsetningen for å få ektefellepensjon er at ek-teskapet eller samboerskapet hadde vart i minst fem år, at ektefellen eller samboeren har eller har hatt barn med avdøde eller hadde omsorgen for avdødes barn på tidspunktet for dødsfallet.

Også en fraskilt ektefelle har rett til ektefellepen-sjon etter sin fraskilte, avdøde ektefelle eller samboer. Forutsetningen er at vedkommende ikke har giftet seg igjen, at dødsfallet skjer innen fem år etter skilsmis-sen, og at ekteskapet hadde vart i minst 25 år (15 år hvis de hadde barn sammen). Det kan også gis ekte-fellepensjon selv om dødsfallet skjer mer enn fem år etter skilsmissen, dersom vedkommende var helt eller delvis forsørget ved bidrag.

Dersom det blir utbetalt ektefellepensjon til flere personer, vil begge (alle) motta full ektefellepensjon – det skjer altså ingen deling av pensjonen.

ektefellepensjon er behovsprøvd. Det betyr at pensjonen kan bli redusert dersom gjenlevende ekte-felle eller samboer har eller kan forventes å ha egen arbeidsinntekt.

Pensjon til gjenlevende ektefelle består av grunn-pensjon + 55 % av den tilleggspensjonen som avdøde mottok eller ville ha fått dersom han hadde fått rett til alderspensjon eller uførepensjon. Selv om avdøde mottok gradert pensjon, skal ektefellepensjonen be-regnes ut fra full pensjon.

Hvis den gjenlevende mottar egen pensjon, vil til-leggspensjonen bli fastsatt til det som er høyest av den gjenlevendes egen tilleggspensjon og 55 % av summen av egen tilleggspensjon og avdødes tilleggspensjon.

ektefellepensjonen blir behovsprøvd. Det gjøres ved at den beregnede ektefellepensjonen reduseres med 40 % av den delen av gjenlevendes egen inntekt som overstiger et halvt grunnbeløp.

Det er viktig å være klar over at behovsprøvingen ikke skal gjøres bare dersom gjenlevende har arbeid, men som det står i folketrygdloven (§ 17-8):

Pensjonen eller overgangsstønaden til den

gjenlevende ektefellen reduseres på grunnlag av

arbeidsinntekt som den gjenlevende har eller kan

forventes å få. ved fastsetting av forventet inn

tekt legges det blant annet vekt på alder, evner,

utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter på

hjemstedet, og arbeidsmuligheter på andre steder

der det er rimelig at vedkommende tar arbeid.

Videre står det:

En gjenlevende ektefelle som ikke har fylt 55

år, forventes å få en arbeidsinntekt på minst to

ganger folketrygdens grunnbeløp etter en over

gangsperiode på ett år etter dødsfallet.

Det er dette som legges til grunn når ektefelle-pensjonen fra folketrygden blir beregnet, så det vil være svært få tilfeller der det vil bli utbetalt full ekte-fellepensjon uten behovsprøving.


følgende eksempel viser hvordan behovs

prøvingen kan slå ut:

den avdøde hadde en inntekt på

kr 300 000 per år.

gjenlevende ektefelle har en inntekt på

kr 280 000 per år.

uten behovsprøving ville ektefellepensjonen

ha vært kr 127 536.

Etter behovsprøvingen blir den redusert til

kr 30 660.

det blir en månedlig pensjon på kr 2 555

i stedet for kr 10 628, som den ville ha vært

uten behovsprøving.

Svar:

dersom Karl blir ufør, får han i prinsippet det samme i

uførepensjon som han ville fått i alderspensjon etter de

gamle reglene. Folketrygden vil bli beregnet ut fra hva

han har av opptjente pensjonspoeng til nå, og hva han

vil få i beregnede framtidige poeng. uførepensjonen

vil på samme måte som alderspensjonen bli beregnet

Kristine: Jeg er litt engstelig for helsa til Karl. Hva skjer om han

blir uføretrygdet, eller i verste fall faller fra?

ut fra de 20 beste poengårene. Siden han har ytelses

basert tjenestepensjon, omfatter denne etter all sann

synlighet også uførepensjon. Tjenestepensjonen hans

vil bli beregnet ut fra lønna på det tidspunktet han blir

ufør. alt i alt vil han, hvis han blir ufør, få omtrent det

samme som han vil få som alderspensjonist. I tillegg

vil han få barnetillegg på 0,4 g for hvert av barna, til

sammen kr 60 513 per år.

Skulle han derimot falle fra, vil situasjonen bli en

helt annen for dere. Som ektefelle vil du ha rett til

ektefellepensjon fra folketrygden og sannsynligvis også

fra tjenestepensjonsordningen. Folketrygdens ektefel

lepensjon vil bli behovsprøvd opp mot den inntekten du

kan forvente å få, mens ektefellepensjonen fra tjeneste

pensjonsordningen blir utbetalt uten behovsprøving.

du vil etter all sannsynlighet få folketrygdens ektefel

lepensjon behovsprøvd opp mot en inntekt i full stilling

(kr 300 000). Ektefellepensjonen fra folketrygden blir

da etter behovsprøving kr 45 716 per år, mens tjenes

tepensjonens ektefellepensjon (som vanligvis er 60 %

av alderspensjonen) blir kr 21 648. Til sammen blir det

kr 67 364. I tillegg vil du få barnepensjon. Fra folketryg

den utgjør dette 0,4 g for Pia og 0,25 g for nicolai. Til

sammen utgjør det kr 49 167 fram til barna fyller 18 år.

dersom tjenestepensjonsordningen har barnepensjon,

kommer den i tillegg.

Hva om en faller fra?


BarnEPEnSJonBarnepensjon utbetales til barn som har mistet én eller begge foreldrene. Den utbetales til barnet fyller 18 år. Dersom begge foreldrene er døde og barnet er under utdanning, utbetales barnepensjonen til barnet fyller 20 år.

Det er en forutsetning for å få barnepensjon at den avdøde moren eller faren var medlem i folketrygden de tre siste årene før dødsfallet, eller fikk tidsbegren-set uførestønad fra folketrygden de siste tre årene før dødsfallet.

Barnepensjonen er på 40 % av et grunnbeløp for det første barnet og 25 % av grunnbeløpet for hvert av de andre barna.

er begge foreldrene døde, blir barnepensjonen for det første barnet samme beløp som gjenlevende ekte-felle ville ha fått. Her skal barnepensjonen beregnes etter pensjonen til den av foreldrene som ville ha fått høyest pensjon. For barn nummer to er barnepensjo-nen 40 % av grunnbeløpet, og for hvert av de neste er den 25 % av grunnbeløpet.

Den samlede pensjonsytelsen deles likt mellom barna. Dersom den avdøde etterlater seg flere barne-kull som er oppdratt hver for seg, beregnes barnepen-sjonen for hvert kull uavhengig av de andre.

Folketrygden er oppsummert i en tabell på

side 50–51.


Virkninger av folketrygdens regler for beboerne i pensjonsblokka

Da folketrygden fikk sin form i 1967, var samfunnet ganske annerledes enn i dag. Trygdeordningene skulle sikre eksistensen for nordmenn som hadde levd det aller meste av sitt liv i Norge. utregningsmodellene avspeiler det. et liv der man er ute av landet i mange år, eller kommer hit i voksen alder, er betydelig anner-ledes enn det ordningene var ment å sikre.

Da folketrygden fikk sin form, var også ekte-skapene mer varige. De forskjellene man finner mel-lom pensjonsrettighetene til en som har vært hjem-meværende og til dem som har hatt arbeidsinntekt, avspeiler dette. Med andre ord et vanlig liv den gan-gen, der den ene hadde vært i lønnsarbeid det meste av sitt voksne liv, og den andre hadde vært hjemme-værende.

Med innvandring og de store endringene vi har hatt i samfunnsstrukturen, vil mange oppleve at de er dårligere ivaretatt enn målet var da ordningene ble utformet. Nå kommer det store endringer i regelverket som endrer bildet, også for dem som har levd liv som er i tråd med det de tidligere reglene skulle ivareta.

Det gjør det viktig å vite hvordan man blir ivare-tatt som resultat av ulike liv.

la oss se på hvordan reglene i folketrygden slår ut for pensjonsblokkas beboere i forskjellige situasjoner.

Ismat og TahaFamilien til Ismat og Taha er den eneste der ikke alle får full trygdetid. Taha og barna er født i Norge og får full trygdetid, mens Ismat ikke vil kunne få mer enn 36 års trygdetid når han fyller 67 år. Han kan kom-pensere dette ved å arbeide videre etter fylte 67 år.

Ismat vil bli omfattet av de nye pensjonsreglene, og det vil derfor være hans pensjonsbeholdning og alder på det tidspunktet han går av med pensjon som be-stemmer hvor mye han vil få i pensjon. Selv om han får 36 års botid i Norge, vil han bare få 33 år med inntekt når han fyller 67 år. Med bare 33 års opptjening, vil han få en såpass liten pensjonsbeholdning at han, til tross for en relativt grei inntekt, ikke vil komme opp i garantipensjonsnivået. Han vil derfor få garantipen-sjon fra folketrygden. Taha vil også få garanti pensjon, siden hun er hjemmeværende uten inntekt.

Ismats mor har ingen trygderettigheter i folke-trygden, hun har ingen trygdetid i Norge i det hele


tatt. Hun fikk komme til Norge fordi Ismat kunne do-kumentere at han kunne forsørge henne.

Hvis Ismat blir ufør, vil hans uførepensjon bli be-regnet som om han skulle fått alderspensjonen etter dagens regler. Det vil si at han får beregnet en basis-pensjon på grunnlag av de 20 beste poengårene (opp-tjente og beregnede framtidige). I tillegg vil han få barnetillegg for barna fram til de fyller 18 år. Det ville være verre om Taha ble ufør. Som hjemmeværende må hun få nedsatt evnen til å utføre arbeid i hjemmet med minst 50 % for å få uførepensjon.

Det som imidlertid ville bli katastrofalt for denne familien, er om Ismat skulle dø. Da ville moren hans ikke lenger ha noen til å forsørge seg, mens Taha ville få ektefellepensjon etter Ismat. Moren ville da ikke ha noen annen mulighet enn sosialstønad. Taha ville få full grunnpensjon, ettersom hun har full trygdetid, mens tilleggspensjonen hun ville få, ville være 55 % av Ismats beregnede tilleggspensjon. etter ett år ville imidlertid ektefellepensjonen bli behovsprøvd mot en inntekt hun kan forventes å få, og denne blir satt til minst 2 G.

I tillegg ville hvert av barna få en barnepensjon på 28,75 % av G.

Karl og KristineKarl og Kristine er blokkas «A4-familie». De er gift med hverandre og har to felles barn. Ingen av dem har vært gift tidligere, og ingen av dem har barn utenom ekteskapet.

Karl og Kristine vil begge fullt ut få sin pensjon etter de nye opptjenings- og uttaksreglene, hvor alle

inntektsårene teller med. Med inntekter på kr 400 000 og 300 000 (Kristines antatte lønn i full stilling) vil de kunne få en samlet pensjon på rundt kr 350 000. I tillegg til dette vil de også få pensjon fra sine tjeneste-pensjonsordninger, men det kommer jeg tilbake til i et senere kapittel.

Skulle Kristine bli ufør i dag, ville det hele se helt annerledes ut. Da ville hun få vesentlig lavere tilleggs-pensjon, siden hun ikke får de 20 gode poengårene hun planlegger å få senere. Da beregnes tilleggspensjonen etter den inntekten hun har i dag. Pensjonen hennes vil da bli helt ned mot minste pensjonsnivå, rundt kr 120 000. Da vil Karl komme bedre ut, med en pen-sjon på rundt kr 200 000 hvis han blir ufør. Siden han er den med høyest inntekt, vil han også få barnetillegg om han blir ufør, mens Kristine ikke vil få det fordi hans høye inntekt gjør at barnetillegget faller bort.

Hans og HeleneHans og Helene er langt på vei i samme situasjon som Karl og Kristine. Siden de har bodd sammen i fem år, vil de få pensjon som om de var gift. Hvis en av dem faller fra, vil den gjenlevende imidlertid ikke ha rett til ektefellepensjon, da de ikke har felles barn.


Peder og BirgitPeder er gift med Birgit. Han tjener svært godt og vil få maks folketrygd på drøyt kr 284 000 fra fylte 67 år, mens Birgit med dagens inntekt bare vil få garanti-pensjon.

Skulle Peder falle fra i dag, vil dette bli dramatisk for Birgit. De har jo ikke vært gift mer enn fire år, og kravet for å ha rett til ektefellepensjon er at ekteskapet har vart i minst fem år, eller at de har felles barn. Hun vil derfor ikke få noen ektefellepensjon etter Peder og vil derfor bare ha sin egen inntekt å leve av.

Peders tidligere ektefelle vil derimot få ektefelle-pensjon etter Peder. Som tidligere ektefelle har hun rett til ektefellepensjon, da de har felles barn og ek-teskapet har vart i minst 15 år. Forutsetningene for at hun skal få ektefellepensjon etter Peder, er at han dør før det er gått fem år etter skilsmissen, og at hun ikke har giftet seg igjen.

roar og BenteRoar vil få sin pensjon beregnet med utgangspunkt i de 20 beste poengårene, men korrigert med forholds-tall. Med hans inntekt vil han få en pensjon fra folke-trygden på drøyt kr 213 000 hvis han går av ved 67 år. Han kan også velge å gå av når han fyller 62 år. Pensjo-nen fra folketrygden vil da bli ca. kr 167 000.

Bente vil delvis bli omfattet av de nye reglene, da hun er født i 1958. Halvparten av pensjonen beregnes etter en basispensjon på kr 229 490 og et forholdstall på 1,077. Den andre halvparten regnes ut fra en pen-sjonsbeholdning på kr 4 253 500 og et delingstall på 15,21 hvis hun går av ved 67 år. Det gir en pensjon fra folketrygden på litt over kr 246 000 hvis hun går av ved 67 år. Går hun av ved 62 år, er forholdstallet 1,364 med samme basispensjon, og delingstallet 19,26, mens pensjonsbeholdningen er kr 3 801 000 (det skyldes 5 års mindre opptjening). Det betyr at pensjonen fra folketrygden blir litt under kr 183 000 hvis hun går av ved 62 år. Ved uførhet, derimot, vil pensjonen i sin helhet bli beregnet med utgangspunkt i de 20 beste poengårene for begge to. Roar vil få drøyt kr 221 000, mens Bente vil få i overkant av kr 240 000 dersom de skulle bli uføre i dag.


BEgrEP

alderspensjon

alleårsregelen

Basispensjon

Besteårsregelen

Fleksibelt pensjonsuttak

garantipensjon

grunnbeløp (g)

grunnpensjon

levealdersjustering

Minste pensjonsnivå

Pensjonsbeholdning

Pensjonspoeng

Sluttpoengtall

Særtillegg

Tilleggspensjon

Trygdetid

ForKlarIng

Pensjon som blir utbetalt tidligst fra fylte 62 år.

alle år med arbeidsinntekt teller ved opptjening av pensjonsrett og er med på å bestemme den årlige alderspensjonen.

Summen av grunnpensjon og tilleggspensjon.

de 20 beste inntektsårene bestemmer hva man får i årlig alderspensjon.

Mulighet for å ta ut alderspensjon fra og med 62 år og opp til 75 år.

den laveste pensjonen som personer født i 1963 og senere kan få fra folketrygden.

Beregningsfaktor.

Ikke avhengig av inntekt, man må ha 3 års trygdetid.

regel som medfører at den årlige pensjonen blir lavere når det norske folks levealder øker.

den laveste pensjonen personer som er født fra 1943 til 1953, og som går av etter 1.1.2011, kan få fra folketrygden.

18,1 % av all årlig arbeidsinntekt opp til 7,1 g blir «satt inn» på en personlig «pensjonskonto».

Pensjonsrett som opparbeides på grunnlag av den årlige arbeidsinntekten. For at man skal få pensjonspoeng, må inntekten være høyere enn 1 g.

gjennomsnittet av de 20 årene med høyest pensjonspoeng.

Element i den gamle minstepensjonsordningen.

regnes ut fra inntekten man har hatt.

Tiden som medlem i folketrygden.

FolK

ETrygd

En o

PPSuM

MErT


hovEdrEglEr

utbetalingen varer så lenge man lever. alderspensjon kan tas ut helt eller delvis (20, 40, 50, 60, 80 eller 100 %).

Brukes ved opptjening av pensjonsrett og beregning av årlig alderspensjon for personer som er født i 1963 og senere, og ved beregning av deler av pensjonen for personer født fra 1954 til 1962.

Brukes for å beregne årlig alderspensjon for personer som tar ut pensjon etter 1.1.2011, og som er født fra 1943 til 1953. For personer født fra 1954 til 1962 brukes den for å beregne deler av den årlige alderspensjonen.

Brukes ved beregning av årlig alderspensjon for personer som er født fra 1943 til 1953, og deler av pensjonen for personer født fra 1954 til 1962.

Tidlig uttak gir lavere årlig pensjon enn om man venter med å ta ut pensjon. For at man skal kunne ta ut pensjon før fylte 67 år, må beregnet årlig pensjon være minst 2 g.

garantipensjon kan ikke tas ut tidligere enn fra fylte 67 år. garantipensjonen for enslige er 2 g; for gifte/samboende er den 1,85 g. For personer født fra 1954 til 1962 gjelder delvis reglene om garantipensjon og delvis reglene om minste pensjonsnivå.

1 g er 75 641 per 1.5.2010.

1 g (enslige) eller 85 % av 1 g (gifte og samboende). avkortes hvis mindre enn 40 års trygdetid.

Forholdstall: Beregningsfaktor som brukes for personer født fra 1943 til 1953.delingstall: Beregningsfaktor som brukes for personer født i 1963 og senere.For personer født fra 1954 til 1962 brukes begge.

Minste pensjonsnivå gjelder tidligst ved uttak av pensjon fra fylte 67 år og erstatter den tidligere minstepensjonen. Minste pensjonsnivå for enslige er 2 g, for gifte/samboende mellom 1,85 og 1,59 g. For personer født fra 1954 til 1962 gjelder delvis reglene om minste pensjonsnivå og delvis reglene om garantipensjon.

gjelder fra fylte 13 til og med 75 år for personer født i 1954 eller senere. gis også ved omsorgsarbeid, dagpengegrunnlag og førstegangstjeneste.

gjelder fra fylte 13 til og med 75 år for personer født i 1962 eller tidligere.Inntekt opp til 6 g: P = (Inntekt – 1 g) / 1 g.Mellom 6 og 12 g: 1/3 av inntekten regnes inn. over 12 g regnes ikke med.Pensjonspoeng gis også for omsorgsarbeid og dagpenger ved arbeidsledighet.

Brukes ved beregning av tilleggspensjonen.

Tillegg som ble gitt til personer som hadde liten eller ingen tilleggspensjon, slik at den samlede pensjonen kom opp i minstepensjonsnivå.

Brukes for å beregne basispensjonen for personer født i 1962 eller tidligere. Tilleggspensjon = g x sluttpoengtallet x 42 % (45 % for inntektsår før 1992). ved mindre enn 40 år med poengopptjening blir tilleggspensjonen tilsvarende avkortet.

Fra og med 16 til og med 66 år, eventuelt også 67–75 år dersom man fortsatt har inntekt.

52 pensjonsordningene i staten, kommuner og fylkeskommuner

PEnSjonSordnIngEnE I STaTEn, KommunEr og

FyLKESKommunEr

disse pensjonsordningene går ofte under felles

betegnelsen «offentlig tjenestepensjon». den kan

deles inn i to hovedordninger: Statens pensjonskasse

og «Felles kommunal pensjonsordning». Bestemmel

sene om Statens pensjonskasse er nedfelt i egen lov,

mens bestemmelsene om den kommunale pensjons

ordningen er fastsatt i et eget regelverk, som er en

del av tariffoverenskomstene i kommunal sektor.

I forbindelse med innføringen av retten til

fleksibelt uttak av pensjon fra folketrygden og nye

aFPregler i privat sektor fra 1.1.2011 er det også

foretatt en tilpasning i regelverket for offentlig

tjeneste pensjon.

Statens pensjonskasse

Dette er en pensjonsordning for ansatte i staten. Den ble etablert i 1917 og revidert i 1949, samtidig som den kommunale pensjonsordningen ble etablert. Det er også foretatt en revisjon av loven i forbindelse med den nye pensjonsreformen. De nye reglene trer i kraft 1.1.2011.

hvEM Er MEdlEM av STaTEnS PEnSJonSKaSSE, og hva KoSTEr dET?Med nærmere 1 million personkunder fordelt på 1 600 bedriftskunder er Statens pensjonskasse Norges største pensjonsordning. Den forvalter opptjente ret-tigheter til en verdi av 330 milliarder kroner.

Statens pensjonskasse administrerer pensjons-ordningen for statsansatte og store deler av undervis-nings- og forskningssektoren.

pensjonsordningene i staten, kommuner og fylkeskommuner 53

For alle ansatte i staten er medlemskap i Statens pensjonskasse obligatorisk.

I tillegg er virksomheter som statsforetak, stats-aksjeselskaper og andre virksomheter med offentlig tilknytning medlemmer på frivillig basis.

Medlemmene av Pensjonskassen betaler et inn-skudd på 2 % av pensjonsgrunnlaget. Resten av kost-nadene dekkes av arbeidsgiver for de fleste bedriftene med unntak av statsforvaltningen. For disse dekkes kostnadene ved pensjonsordningen ved årlig bevilg-ning over statsbudsjettet.

Statsansatte med minst 14 timers arbeidstid per uke er medlemmer av Pensjonskassen. lærerne var tidligere tilsatt i staten og var medlemmer i Pensjons-kassen. Dette medlemskapet har de beholdt, selv om en del lærere nå er overført til kommunene. Kravet til medlemskap er at de er tilsatt i minst 35 % stilling. Arbeidstakere som mottar løpende alders- eller uføre-pensjon fra Pensjonskassen, er medlemmer også når arbeidstiden er kortere enn dette.

For å kunne være medlem av Pensjonskassen må man samtidig være medlem av folketrygden og be-tale folketrygdavgift for de samme inntektene som ligger til grunn for den pensjonen man tjener opp i Pensjonskassen. Departementet kan i særlige tilfeller gjøre unntak og fastsette regler blant annet om inn-skuddsbetaling etter særskilt fastsatt sats.

Har man mindre enn fem år igjen til aldersgren-sen når man blir ansatt, blir man ikke medlem av Pensjonskassen med mindre man tidligere har vært medlem, slik at man sammenlagt vil kunne få minst fem års tjenestetid.

Pensjonsordningen i kommunesektoren

Kommunal landspensjonskasse (KlP) ble etablert i 1949 av fellesstyret for Byforbundet og Herredsfor-bundet, med formål å tilby tjenestepensjon til kom-muneansatte. De første årene var tjenestepensjonene vesentlig dårligere enn i dag, og det var store varia-sjoner fra kommune til kommune. Det var først da den felles kommunale pensjonsordningen ble etablert i 1974, at det ble mer likeverdige pensjonsordninger i kommunesektoren. Dette var en konsekvens av at spe-sielt fagforeningene i kommunesektoren opp gjennom 1960-tallet hadde ansett tjenestepensjonen som en del av tariffområdet. I dag er den felles kommunale pen-sjonsordningen i hovedsak identisk med ordningen i Statens pensjonskasse.

Fortsatt har de fleste kommuner og fylkeskom-muner sine pensjonsordninger i KlP, som eies av arbeidsgiverorganisasjonen KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon), selv om en del av kommunene de senere årene har valgt å flytte ordningene til andre forsikringsselskaper.

en del kommuner har i stedet for å inngå avtale med et forsikringsselskap valgt å etablere egne pen-sjonskasser.

uansett hvor pensjonsordningen er plassert, må de følge vedtektene for den felles kommunale pensjonsordningen, da denne er en del av tariffover-enskomsten i kommunesektoren.


MEdlEMSKaP og KoSTnadEr I dEn KoMMunalE PEnSJonSordnIngEnArbeidstakere som er fast ansatt i minst 50 % stilling eller med en ukentlig arbeidstid på minst 14 timer, innmeldes i pensjonsordningen med det samme. Der-som man har flere arbeidsforhold hos samme arbeids-giver, ses de under ett.

Andre arbeidstakere som i løpet av et kvartal gjen-nomsnittlig har hatt en arbeidstid på minst 14 timer i uken, skal etterinnmeldes ved kvartalets utløp. Det tas ikke hensyn til stillingsprosent som overstiger 100 %. Overtidsarbeid skal ikke medregnes.

Arbeidstakere som ved pensjonsalder ikke vil få minst tre års medlemskap, blir ikke medlem av pen-sjonsordningen.

Også i den kommunale pensjonsordningen må ar-beidstakeren samtidig være medlem av folketrygden og betale folketrygdavgift for de inntektene som ligger til grunn for pensjonsopptjening i Pensjonskassen.

Den kommunale pensjonsordningen er den eneste pensjonsordningen med kjønnsnøytral premie, det vil si at det koster det samme å ha kvinner som menn med i ordningen. Dette gjør ordningen mer gunstig for kvinner enn tilsvarende private tjenestepensjons-ordninger. Også i de kommunale pensjonsordningene betaler de ansatte en del av pensjonsinnskuddet. Det

er som i staten fastsatt til 2 % av pensjonsgrunnlaget. Resten av kostnadene for pensjonsordningen dek-

kes av arbeidsgiveren. I motsetning til i staten er pen-sjonsordningene i kommunen fullfinansiert gjennom innskuddene, og ordningene drives etter ordinære regler for forsikringsvirksomhet. et unntak fra denne delingen mellom de ansatte og arbeidsgiveren er pen-sjonsordningen i Oslo kommune. Her betaler arbeids-giveren hele kostnaden, og de ansatte er fritatt fra å betale innskudd.

ovErFørIngSavTalEnPå midten av 1970-tallet fikk vi overføringsavtalen. Den innebærer at opptjente rettigheter i en kommune følger en ansatt som bytter arbeidsplass til en annen kommune eller fylkeskommune eller til staten, og omvendt. Det betyr at den ansatte vil få pensjonen i sin helhet fra pensjonsordningen på den siste arbeids-plassen, men beregnet etter summen av opptjente ret-tigheter hos samtlige arbeidsgivere i offentlig sektor. Dette gir en enkel administrasjon og sikrer at ansatte kan skifte jobb fra stat til kommune og mellom kom-muner uten å tape pensjonsrettigheter. Overførings-avtalen administreres av Statens pensjonskasse.


PEnSJonSgrunnlagDette er grunnlaget for beregning av pensjonen. Med pensjonsgrunnlaget menes den lønna den ansatte har på avgangstidspunktet. Pensjonsgrunnlaget er den faste arbeidsinntekten for det arbeidsforholdet som gir rett til medlemskap i Pensjonskassen.

etter hovedtariffavtalen mellom staten og tjenes-temennenes hovedsammenslutninger skal også annen fast arbeidsinntekt regnes med i pensjonsgrunnlaget (B-regulativet).

I hovedtariffavtalen fastsettes videre pensjons-grunnlaget for medlemmer som har varierende inn-tekter, hvilke tillegg til inntekten som skal regnes med, og hvor lenge et medlem må ha hatt slikt tillegg for at det skal regnes med.

I kommunal sektor fastsettes pensjonsgrunnlaget i hovedsak på samme måte som i lov om Statens pen-sjonskasse, ut fra fast lønn og pensjonsgivende tillegg i det arbeidsforholdet som gir rett til medlemskap. Faste tillegg utover regulativlønn tas med som pen-sjonsgivende etter regler som fastsettes i tariffavtale mellom partene i kommunal sektor.

Når en arbeidstaker har hatt arbeid med varieren-de arbeidstid, skal det ved pensjoneringen fastsettes et gjennomsnittlig pensjonsgrunnlag. Ved beregningen tas det hensyn til arbeidstiden i den enkelte periode og periodens varighet, sammenholdt med pensjons-grunnlaget for heldagsstilling ved pensjoneringen og den samlede tjenestetid. Reglene for beregning er fast-satt av departementet.

Viktige begreper i offentlig tjenestepensjon

følgende eksempel viser hvordan

reglene for deltidsarbeidende fungerer:

En arbeidstaker som har hatt 10 år med 50 %

stilling, 10 år med 70 % stilling og 15 år med

100 % stilling, får beregnet pensjonsgrunn laget

sitt slik:

det er de 30 årene med høyest deltids prosent

som skal tas med. dermed skal bare 5 år med

50 % medregnes. regnestykket blir da slik:

15/30 x 100 % + 10/30 x 70 % + 5/30 x 50 %

= 81,67 % av pensjonsgrunnlaget for full stilling.

Inntekter ut over 12 x folketrygdens grunnbeløp

regnes ikke med i pensjonsgrunnlaget.

TJEnESTETIdTjenestetid ved beregning av pensjon er den tiden ar-beidstakeren har vært medlem av pensjonsordningen. Det kan fastsettes ved tariffavtale at kortere tjeneste-perioder ikke skal regnes med. Den samlede tjeneste-tiden avrundes slik at brøkdel av et år mindre enn en halv ikke regnes med. en større brøkdel regnes som et helt år.

Tjenestetid for å få full pensjon er 30 år.


er den samlede tjenestetiden lengre enn 30 år, skal det ved pensjonsberegningen ses bort fra den oversky-tende delen av tjenestetiden der pensjonsgrunnlaget har vært lavest.

oPPSaTT PEnSJonet medlem som slutter i stilling med medlemskap i en offentlig pensjonsordning før han har rett til å få pen-sjon eller AFP, beholder sine opptjente rettigheter og vil få utbetalt tjenestepensjon fra den offentlige pen-sjonsordningen når han går av med pensjon fra folke-trygden. Opptjeningstiden må imidlertid være minst tre år for å gi rett til pensjon.

Dette kalles oppsatt pensjon og beregnes ved at den faktiske tjenestetiden deles på den tjenestetiden man ville ha fått dersom man hadde blitt værende i sin stilling i stat eller kommune fram til pensjonsalder (67 år).

For medlemmer innmeldt etter 1.1.1967 kan antal-let år det deles på, være maksimum 40, minimum 30, mens det for medlemmer innmeldt før 1.1.1967 alltid vil være 30 år.

PEnSJonSaldEret medlem får alderspensjon når han fratrer sin stilling ved eller etter den aldersgrensen som gjelder for stillin-gen. (Den generelle aldersgrensen i staten er 70 år.)

Offentlig ansatte har rett til å fratre tre år før al-dersgrensen, altså ved fylte 67 år. er man i stilling som har særaldersgrense, har man rett til å fratre dersom summen av tjenestetid og alder er minst 85 år. Dette gjelder for eksempel fengselsbetjenter, politi og mili-tært personell, samt flere andre yrkesgrupper.

Rett til alderspensjon har også en arbeidstaker som fratrer etter fylte 65 år, når det er bestemt i en tariffavtale hvor staten er part, eller i en tariffavtale som er godkjent av departementet.

Rett til alderspensjon etter fylte 65 år har også en arbeidstaker som har fratrådt med pensjon etter lov om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn mfl.

Alderspensjonen i offentlig sektor kan altså ikke tas ut som fleksibelt uttak fra 62 år på samme måte som folketrygden. Det er derimot ikke noe i veien for å ta ut fleksibel folketrygd fra 62 år og så få den offent-

oppsatt pensjon – et regneeksempelEt medlem som ble ansatt i offentlig virksomhet som 30åring og slutter som

55åring for å gå over i privat virksomhet, vil få en oppsatt pensjon på 25/37

av full pensjon dersom han ble innmeldt etter 1.1.1967. hvis han ble innmeldt

før 1.1.1967, ville den oppsatte pensjonen være 25/30. hvis den samme per

sonen ble ansatt som 25åring og sluttet som 55åring, ville han fått 30/40

av full pensjon dersom han var innmeldt etter 1.1.1967, mens han ville fått

30/30 (altså full pensjon) dersom han var innmeldt før 1.1.1967.


lige tjenestepensjonen fra 67 år. Man skal imidlertid være oppmerksom på at man da mister bruttogaran-tien, slik at den samlede pensjonen fra 67 år blir lavere enn det garanterte pensjonsnivået i den offentlige tje-nestepensjonen.

BruTToPEnSJon – SaMordnIng MEd FolKETrygdEnAlders- og uførepensjonene i den offentlige tjenes-tepensjonen er såkalte bruttopensjoner. Det betyr at pensjonistene er garantert at den samlede pensjonen blir en bestemt prosentandel av det pensjonsgrunnla-get de har. Dette nivået garanteres uavhengig av hvilke rettigheter man har opptjent i folketrygden. Den sam-lede pensjonen er således en kombinasjon av pensjon fra folketrygden og den offentlige pensjonsordningen. Det er dette som kalles samordning, og det er regu-lert i en egen lov (lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser). Tjenestepensjonen vil i prinsippet bli beregnet som differansen mellom den opptjente pen-sjonsretten i folketrygden og det garanterte brutto-pensjonsnivået. Det betyr at to personer som har likt pensjonsgrunnlag, vil kunne få forskjellige ytelser fra tjenestepensjonsordningen, da den ene kan ha høyere opptjente rettigheter i folketrygden enn den andre. Samlet pensjon for de to vil likevel være den samme på grunn av bruttogarantien. I realiteten vil samlet pensjon i de fleste tilfeller være noe høyere enn hva bruttogarantien skulle tilsi, på grunn av detaljene i samordningsreglene.

Pensjonsytelser i den offentlige tjenestepensjonen

aldErSPEnSJonAlderspensjonen er en bruttopensjon på 66 % av pen-sjonsgrunnlaget på avgangstidspunktet forutsatt at man har minst 30 års tjenestetid. Har man mindre enn 30 års tjenestetid, får man en avkortet pensjon. Tjenestepensjonen utgjør så mange 30-deler av en fullt beregnet tjenestepensjon som det antall år tjenes-tetid man har.

Har en arbeidstaker tidligere hatt høyere pen-sjonsgrunnlag enn på pensjoneringstidspunktet og det ikke skyldes en alminnelig lønnsregulering, skal det høyere grunnlaget gjelde for tiden før grunnlaget gikk ned. Resten av tiden regnes av grunnlaget ved pensjoneringen.

Alderspensjonen i offentlig sektor skal leve-aldersjusteres på samme måte som i folketrygden. For uttak ved 67 år eller senere skal det benyttes forholds-tall. Dette gjelder for dem som er født i 1943 eller se-nere. Alderspensjonen skal deles på forholdstallet for den aktuelle uttaksalderen. Ved uttak av pensjon se-nere enn ved fylte 67 år kan forholdstallet likevel ikke være lavere enn 1,000. Det betyr at årlig pensjon vil kunne bli lavere enn 66 % av pensjonsgrunnlaget, men aldri høyere.

Også når det gjelder pensjonsnivået, har ordnin-


gen i Oslo kommune andre bestemmelser enn de øv-rige kommuner og Statens pensjonskasse. Her er pen-sjonsnivået 70 % av pensjonsgrunnlaget. Til gjengjeld er pensjonsgrunnlaget 2 % lavere enn for tilsvarende stillinger i de øvrige kommunene. likevel blir den samlede pensjonen høyere i Oslo. 70 % av pensjons-grunnlaget i Oslo tilsvarer 68,6 % av pensjonsgrunn-laget for tilsvarende stillinger i andre kommuner.

IndIvIduEll garanTIDe som den 1.1.2011 har mindre enn 15 år igjen til fyl-te 67 år (født 1.1.1959 eller tidligere), har en individuell garanti om at deres samlede pensjon etter samordning med folketrygden skal være minst 66 % av pensjons-grunnlaget dersom de har minst 30 års tjenestetid. Har de mindre enn 30 års tjenestetid, for eksempel 25 år blir det garanterte pensjonsnivået et forholdsmessig beløp, 25/30 av 66 %.

BarnETIllEggForsørger den som får pensjon, barn under 18 år, skal det for hvert barn ytes et barnetillegg på 10 % av al-derspensjonen. Summen av alderspensjon og barne-tillegg må ikke overstige 90 % av pensjonsgrunnlaget når pensjonen er beregnet etter full tjenestetid. er pensjonen beregnet etter redusert tjenestetid, skal det foretas en forholdsmessig avkortning.

Barnetillegg betales ut den måneden barnet fyller 18 år. Om barnet dør, utbetales barnetillegget til og med måneden etter dødsfallet.

uFørEPEnSJonVilkårene for å få uførepensjon fra den offentlige tjenestepensjonen følger et annet regelsett enn for folketrygden. I staten avgjør formelt sett styret for pensjonskassen hvorvidt uførepensjon skal innvilges. I kommunesektoren avgjøres det av forsikringssel-skapet eller den pensjonskassen som har ordningen i den enkelte kommune eller fylkeskommune. I prak-sis legges i hovedsak de samme kriteriene til grunn i vurderingen, selv om kravene til å få uførepensjon fra Statens pensjonskasse ikke er like strenge som i fol-ketrygden:

Et medlem skal inntil det når aldersgrensen, ha

uførepensjon når han fratrer sin stilling på grunn

av sykdom eller skade og derfor av pensjonskas

sens styre antas udyktig til å utføre sine tjenes

teplikter. det samme gjelder for et medlem som

fratrer sin stilling på grunn av alderssvekkelse

etter fylte 64 år, og som har hatt sammen

hengende tjeneste i minst 5 år umiddelbart før

fratreden (lov om Statens pensjonskasse.)

uførepensjonen er også en bruttopensjon med samme pensjonsprosent som i alderspensjonen: 66 % av pen-sjonsgrunnlaget (70 % i Oslo kommune). Den bereg-nes på samme måte som alderspensjonen, med unntak av regelen for gjennomsnittlig beregning av pensjons-grunnlaget på grunn av varierende arbeidstid. Pen-sjonsgrunnlaget for uførepensjonen er det faktiske pensjonsgrunnlaget vedkommende hadde på det tids-


punktet uførepensjonen begynte å løpe. Tjenestetiden beregnes her til det man ville ha oppnådd ved å stå i stillingen fram til aldersgrensen dersom man ikke hadde blitt ufør.

For en som forsørger barn under 18 år, skal det beregnes barnetillegg på samme måte som ved alders-pensjon.

FaMIlIEPEnSJonBegrepet «familiepensjon» i staten består av enke-/enkemannspensjon og barnepensjon. enke-/enke-mannspensjon er samme type dekning som ektefel-lepensjonen i folketrygden, nemlig en pensjonsytelse som utbetales til gjenlevende ektefelle dersom med-lemmet dør. I kommunesektoren heter ytelsen ektefel-lepensjon. I motsetning til i folketrygden er det i den offentlige tjenestepensjonsordningen bare ektefeller (inkludert registrerte partnere) som har rett til denne ytelsen. I den offentlige tjenestepensjonsordningen er altså samboere ikke likestilt slik de er i folketrygden.

To forskjellige regelsett for å beregne pensjonen til gjenlevende ektefelle:Hovedregelen er at pensjon til ektefelle skal utgjøre 9 % av avdødes pensjonsgrunnlag dersom avdøde al-lerede var pensjonist og hadde opptjent 30 års tjenes-tetid. Ved kortere tjenestetid reduseres pensjonsytel-sen forholdsvis. Hvis avdøde ikke var pensjonist eller hadde rett til oppsatt pensjon, skal pensjonen bereg-nes ut fra den tjenestetiden vedkommende ville ha fått ved å fortsette i stillingen fram til aldersgrensen. Ved oppsatt pensjon gjelder samme regler som for alders-

pensjon. Pensjon til gjenlevende ektefelle beregnet etter dette regelsettet er ikke en bruttopensjon. Den utbetales derfor i sin helhet i tillegg til ytelsene fra fol-ketrygden (uten samordning).

om gjenlevende er født før 1.7.1950, og avdøde første gang ble medlem før 1.7.2000Pensjonen til gjenlevende ektefelle er 39,6 % av det pensjonsgrunnlaget (i Oslo kommune 42 %) avdøde hadde. Dette er en bruttopensjonsordning som sam-ordnes med folketrygden. Den er også underlagt be-hovsprøving på samme måte som folketrygdens ekte-fellepensjon.

en gjenlevende som har rett til egen alders- eller uførepensjon fra pensjonskassen eller annen tjeneste-pensjon, skal ikke få en høyere samlet utbetaling enn 60 % av summen av egen pensjon og den pensjonen avdøde ville hatt rett til.

enker etter mannlige medlemmer som var inn-meldt i pensjonsordningen før 1.10.1976, får sin en-kepensjon uten behovsprøving og uten den begrens-ningen som framgår av avsnittet ovenfor. (I Oslo kommune er den tilsvarende datoen 1.4.1977.) Dette er de såkalte gull-enkene, som det har vært skrevet en del om.

BarnepensjonNår et medlem av de offentlige ordningene dør, har gjenlevende barn rett til barnepensjon. I motsetning til alders- og uførepensjon er dette en ren netto pensjon som er helt uavhengig av folketrygdens ytelser.

For å få rett til oppsatt barnepensjon må den av-


Svar:

du kan ikke få med deg opptjente rettigheter

i Statens pensjonskasse over i en privat tjenes

tepensjonsordning. du vil derfor få en oppsatt

pensjon fra SPK. denne er i utgangspunktet lik

66 % av den lønna du har når du går av. dersom

du har mindre enn 40 års tjeneste i offentlig

sektor (for eksempel 25 år), vil den oppsatte

pensjonen din bli redusert til 25/40 av dette.

du bør derfor legge vekt på at den private be

driften enten har en ytelsesbasert ordning med

minimum 66 % og der alle regnes som gifte,

eller en innskuddsbasert ordning med en inn

skuddsprosent opp mot det maksimalt tillatte

(5 % av lønna mellom 1 og 6 g og 8 % av lønna

mellom 6 og 12 g).

Helene:

Jeg er forespeilet ny jobb i en privat bedrift. Jeg

er jo opptatt av å beholde den gode pensjons

ordningen jeg har fra det offentlige.

Hva må jeg tenke på eller gjøre for

å beholde godene?

Kan jeg beholde den gode pensjonsordningen i staten om

jeg går til det private?

døde faren eller moren ha vært medlem av pensjons-ordningen i minst tre år.

Full barnepensjon for hvert barn er 15 % av av-dødes pensjonsgrunnlag. Hvis avdøde hadde kortere tjenestetid enn 30 år, reduseres pensjonen på samme måte som for de øvrige ytelsene. Det samme gjelder for oppsatt pensjon. Barnepensjon utbetales til utgan-gen av den måneden barnet fyller 20 år.


den offentlige tjeneste pensjonen i pensjonsblokka

Karl og KristineDen andre i pensjonsblokka som vil kunne få nytte av den offentlige tjenestepensjonen, er Kristine, som er ansatt i Oslo kommune. Hun vil få kommunal pen-sjon på 70 % av det pensjonsgrunnlaget hun måtte ha, den dagen hun går av. Dersom hun fortsetter i deltids-stilling i årene som kommer, vil det påvirke pensjons-grunnlaget hennes negativt. For å få full tjenestepen-sjon må hun opp i full stilling i 30 år. Dersom hun blir ufør i dag, vil hun få en uførepensjon som er beregnet etter et pensjonsgrunnlag på 75 % av lønna for full stilling.

Dersom hun skulle falle fra, vil Karl kunne få ek-tefellepensjon etter henne. Den vil i så fall være på 9 % av Kristines pensjonsgrunnlag.

Ingen av de andre beboerne i blokka er medlem-mer av pensjonsordningene i stat eller kommune. De vil derfor ikke påvirkes av disse ordningene.

Hans og HeleneHelene er den eneste av beboerne i pensjonsblokka som er ansatt i staten. Hun er derfor også den eneste som er medlem i Statens pensjonskasse. Hun får dessuten med seg sin tidligere ansettelsestid i Trondheim kom-mune når pensjonen fra Pensjonskassen skal beregnes. Fortsetter hun i staten fram til pensjonsalder, vil hun få full statspensjon, 66 % av det pensjonsgrunn laget hun måtte ha den dagen hun går av. Hennes med-lemskap i Statens pensjonskasse sikrer henne også en uføre pensjon på samme nivå. Hennes nåværende lønn på kr 400 000 vil gi henne en samlet pensjon etter samordning med folketrygden på kr 271 564.

Imidlertid vil ikke Hans få noen ektefellepensjon fra Pensjonskassen, da de to er samboere. ektefelle-pensjonen fra Pensjonskassen gis bare til gjenlevende ektefelle. Samboere får bare ektefellepensjon fra fol-ketrygden.

62 avtalefestet pensjon (afp)

AFP ble etablert som en avtale mellom lO og NHO ved tariffoppgjøret i 1988. Den ble etablert som en tre-partsavtale, hvor staten var den tredje parten og var med på finansieringen av ordningen. Siden staten var med som part, ble ordningen også gjort til en del av ta-riffavtalene for de øvrige arbeidstakerorganisasjonene i privat sektor. Det ble samtidig etablert egne ordnin-ger i offentlig sektor og for finansnæringen.

AFP ble opprinnelig etablert for at arbeidstakere skulle kunne gå av med pensjon før pensjonsalderen på 67 år uten å behøve å søke om uførepensjon.

Ordningen trådte i kraft 1.1.1989, og pensjonsalde-ren i AFP har blitt senket flere ganger.

• Ved oppstarten 1. januar 1989 var pensjonsalderen i AFP 66 år.

• Fra 1. januar 1990 ble den senket til 65 år.• Fra 1. oktober 1993 ble den senket til 64 år.• Fra 1. oktober 1997 ble den senket til 63 år.• Fra 1. mars 1998 ble den senket til 62 år.

I forbindelse med alderssenkingene i 1997 og 1998 ble

aVTaLEFESTET PEnSjon (aFP)

det fra statens side garantert for det statlige tilskuddet fram til 2007. Dette er siden blitt forlenget fram til ny folketrygd skal tre i kraft 1.1.2011.

Finanssektoren fikk sin egen AFP-ordning ved tariffoppgjøret i 1994. Denne bygde i all hovedsak på ordningen i lO–NHO-området.

Fra 1.1.2011 blir AFP-ordningene i privat sektor (lO–NHO-ordningen og i finanssektoren) lagt om slik at AFP blir et årlig tillegg til folketrygdens alders-pensjon, mens AFP-ordningen i offentlig sektor har samme funksjon som før, ved at den er en selvstendig pensjonsordning fra 62 til 67 år. Det vil da ikke lenger være noen forskjell på AFP-ordningene i lO–NHO-området og i finanssektoren.

aFP Før og ETTEr 1.1.2011Arbeidstakere som er født i 1948 og tidligere, og som tok ut AFP før 31.12.2010, har AFP og folketrygd etter gamle regler helt fram til de fyller 67 år. Det betyr at de heller ikke kan ha inntekt ut over kr 15 000 pr. år i tillegg til AFP-pensjonen. De som tar ut AFP-pensjon etter 1.1.2011, vil derimot i sin helhet være omfattet av det nye regelverket, som blir beskrevet her.

avtalefestet pensjon (afp) 63

aFPordningen i privat sektor («Fellesordningen for avtalefestet Pensjon»)

hvEM Kan værE MEd I aFPordnIngEn?For at de ansatte skal være omfattet av Fellesordnin-gen for Avtalefestet Pensjon (AFP), må bedriften være bundet av tariffavtale (overenskomst) hvor AFP inn-går. er det opprettet slik avtale, vil samtlige ansatte (både organiserte og uorganiserte) i utgangspunktet være omfattet av pensjonsordningen.

Det er altså bare ansatte i bedrifter som er bundet av tariffavtaler, som kan være med i AFP-ordningen.

Følgende landsomfattende arbeidsgiversammen-slutninger er parter i Fellesordningen:

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

(HSH)• Arbeidsgiversammenslutningen Spekter• Finansnæringens Arbeidsgiverforening (FA)

I tillegg deltar en rekke mindre, landsomfattende ar-beidsgiverorganisasjoner i Fellesordningen.

Følgende landsomfattende arbeidstakerorganisasjo-ner er parter i Fellesordningen:

• Samtlige forbund i lO som er part i tariffavtale i privat sektor samt lO Stat

• Samtlige forbund i yS som er part i tariffavtale i pri-vat sektor samt yS Stat

Arbeidstakere som etter lov eller tariffavtale har lavere pensjonsalder eller aldersgrense enn 62 år, er ikke om-fattet av Fellesordningen. Styret i Fellesordningen kan i særlige tilfelle samtykke i at arbeidstakere som etter lov eller tariffavtale har lavere pensjonsalder enn 67 år, ikke skal omfattes av Fellesordningen.

hvEM Kan Ta uT aFP?Du må både i ansiennitetsperioden og i de siste tre årene før du tar ut AFP, ha jobbet i minst 20 % stilling. Dersom du er permittert etter permitteringslovens regler, tjener du likevel opp rettigheter.

Du må i ansiennitetsperioden ha din hoved-beskjeftigelse i en tilsluttet bedrift, og din pensjons-givende inntekt (lønn mv.) fra bedriften må være høy-ere enn dine øvrige inntekter.

Du må på uttakstidspunktet, og i de siste tre årene før dette tidspunktet, sammenhengende ha vært ansatt, og vært reell arbeidstaker, i en bedrift som er tilsluttet Fellesordningen, AFP-ordningen til Finans næringens Arbeidsgiverforening eller AFP-ordningen til arbeids-giverforeningen Spekter. Du kan i tidsrommet hatt pe-rioder uten ansettelse ⁄ uten å ha vært reell arbeidstaker på til sammen 26 uker og likevel oppfylle kravet.

Denne grensen utvides med ytterligere 26 uker hvis du har mottatt sykepenger, uførepensjon, tids-begrenset uførestønad, rehabiliteringspenger, att-


føringspenger og ⁄eller arbeidsavklaringspenger. Dette har bare betydning dersom du i perioden du mottar nevnte ytelser, jobber mindre enn 20 %.

Har du i de siste tre årene før du fylte 62 år, mot-tatt pensjon, ventelønn eller liknende ytelser på mer enn 1,5 G i løpet av ett inntektsår fra nåværende eller tidligere arbeidsforhold, har du ikke rett til AFP.

For å ta ut AFP før du fyller 70 år, må du samtidig ta ut alderspensjon i folketrygden helt eller delvis. For å kunne ta ut alderspensjon i folketrygden før fylte 67 år, må du ha rett til en årlig pensjon som minst tilsva-rer minste pensjonsnivå (eller garantipensjon) etter høy sats. Kravet for å kunne ta ut alderspensjon fra folketrygden er at denne er minst 2 G. Ved beregning av din årlige pensjon vil det tas hensyn til hva du even-tuelt har rett til i AFP-pensjon. er summen av bereg-net folketrygd og AFP mindre enn minstepensjons-nivå (eller garantipensjon) etter høy sats (2 G), kan du verken ta ut alderspensjon fra folketrygden eller AFP.

Du kan altså ikke ta ut AFP uten at du samtidig tar ut alderspensjon fra folketrygden. Du kan derimot ta ut alderspensjon fra folketrygden fra 62 år, men velge å vente med å ta ut AFP til et senere tidspunkt.

For å få en beregning av om du oppfyller dette kra-vet, kan du logge deg inn på NAVs pensjonskalkulator Din pensjon eller ringe NAVs kundesenter for ny pen-sjon på telefon 21 07 40 00 for å få en serviceberegning.

I tillegg må arbeidstakeren ha tilstrekkelig ansien-nitet i én eller flere medlemsbedrifter: For å kunne få rett til AFP, må man i 7 av de siste 9 årene før man fyller 62 år, ha jobbet i bedrift(er) som er tilsluttet Fel-lesordningen. Bedriften(e) må ha vært tilsluttet ord-

1944 til 1951: 3 av 5 år 1952: 4 av 6 år

1953: 5 av 7 år1954: 6 av 8 år

Ansiennitet fra AFP-ordningene til Arbeidsgiverfor-eningen Spekter og Finansnæringens Arbeidsgiverfo-rening (FA) er likestilt med ansiennitet fra Fellesord-ningen.

På det tidspunktet du vil ta ut ny AFP, må du ha en årsinntekt på mer enn 1 G (kr 75 641 pr. 1.5.2010). Du må også ha hatt en årsinntekt over 1 G i det foregående inntektsåret.

hEl EllEr dElvIS aFPAvtalefestet pensjon kan bare tas ut 100 %, men den kan kombineres med en gradert folketrygdpensjon. Det er heller ingen samordning mellom AFP-pensjo-nen og arbeidsinntekt, slik det tidligere var.

hvor MyE uTgJør aFPPEnSJonEn?Opptjening av pensjonsrett i AFP-ordningen i privat sektor baserer seg på samme prinsipp som de nye opp-tjeningsreglene i folketrygden, det vil si at alle år med arbeidsinntekt skal telle med. Imidlertid stopper opp-tjeningen av pensjonsrett i AFP-ordningen ved 62 år, mens den i folketrygden fortsetter til fylte 75 år. Den opptjente pensjonsretten blir gitt som et livs varig år-lig tillegg til folketrygdens alderspensjon. Dette tilleg-get er høyere før fylte 67 år enn etter 67 år. For øvrig gjelder samme prinsipp for AFP som for folketrygden. Den årlige utbetalingen fra AFP-ordningen blir høyere hvis man velger å ta ut pensjon senere enn ved 62 år.

ningen i samme periode. For dem som er født i årene 1944 til 1954, er ansiennitetskravet mindre strengt:


denne tabellen viser hva en enslig pensjonist som er født i 1948, vil få i samlet årlig pensjon fra

folketrygden og aFPtillegget fra det tidspunktet (alder) han tar ut pensjonen.

Tabellen viser dette for 6 ulike inntektsnivåer.

aldEr vEd

PEnSJonSuTTaK aFPTIllEggET alEnE uTgJør av dETTE

200 000 250 000 300 000 400 000 500 000 600 000

62 år 45 206 50 336 55 466 65 726 75 985 79 787

63 år 46 776 52 142 57 509 68 242 78 975 82 951

64 år 48 574 54 205 59 835 71 096 82 357 86 530

65 år 50 597 56 514 62 430 74 264 86 097 90 482

66 år 52 904 59 138 65 372 77 839 90 306 94 925

67 år 36 345 42 932 49 518 62 691 75 863 80 744

68 år 37 897 44 871 51 845 65 793 79 742 84 910

69 år 39 642 47 053 54 463 69 284 84 105 89 597

70 år 41 584 49 480 57 375 73 167 88 959 94 810

vEd uTTaK av PEnSJon Før 67 år går dET årlIgE aFPTIllEggET nEd MEd Kr 19 200 Fra Man FyllEr 67 år.

200 000 250 000 300 000 400 000 500 000 600 000

62 år Kan ikke gå av Kan ikke gå av 184 638 226 763 258 991 273 415

63 år Kan ikke gå av 170 602 192 636 236 704 270 418 285 506

64 år Kan ikke gå av 178 494 201 612 247 848 283 221 299 052

65 år Kan ikke gå av 187 121 211 414 260 001 297 172 313 807

66 år 170 852 196 740 222 334 273 523 312 685 330 211

67 år 187 627 194 214 215 363 269 448 310 825 329 343

68 år 189 179 198 820 227 455 284 725 328 539 348 148

69 år 190 924 210 634 241 061 301 914 348 470 369 305

70 år 192 866 223 775 256 195 321 034 370 639 392 839

Man Kan IKKE gå av hvIS BErEgnET SaMlET FolKETrygd og aFP Er MIndrE Enn 2 g.

aldEr vEd

PEnSJonSuTTaK

vEd BErEgnIng av aFP Er dEn angITTE InnTEKTEn gJEnnoMSnITTlIg InnTEKT I 43 år. vEd BErEgnIng

av FolKETrygd Er dEn gJEnnoMSnITTET av dE 20 BESTE årEnE.

av dette utgjør aFPtillegget

vEd uTTaK av PEnSJon Før 67 år går dEn årlIgE PEnSJonEn nEd MEd Kr 19 200 Fra Man FyllEr 67 år.


arBEIdSInnTEKT I TIllEgg TIl aFPFra 1.1.2011 er det ingen avkortning i pensjonen selv om man har arbeidsinntekt ved siden av. Det er altså mulig å tjene så mye man måtte ønske og samtidig motta både folketrygd og AFP-pensjon.

SPESIEllE SKaTTErEglEr SoM gJEldEr For aFPDet spesielle kompensasjonstillegget som gis til års-kullene som er født før 1963, er skattefritt. Resten av pensjonen beskattes som annen pensjonsinntekt. Det betyr blant annet at man betaler folketrygdavgift etter lav sats.

Karl:

Vi har både AFP og YTP-ordning hos oss. Hvordan virker

disse sammen? Om jeg slutter i bedriften og tar ut full

pensjon og AFP som 62-åring, hvem betaler videre på

YTP for meg de neste fem årene? Kan jeg angre på at

jeg tok AFP? Finnes det noe som heter delvis AFP?

Svar:

dersom du velger å slutte i bedriften og ta ut fol

ketrygd og aFP, kan du etter Banklovkommisjonens

forslag til nytt regelverk ikke bli stående i tjenes

tepensjonsordningen, enten den er ytelsesbasert

eller innskuddsbasert. du kan derimot velge å ta ut

også tjenestepensjonen fra 62 år. denne vil derimot

bli vesentlig lavere enn hva du ville ha fått om du

Angrefrist for AFP?

hadde stått i jobb til 67 år. uansett når du velger

å ta ut tjenestepensjonen, vil du bli meldt ut av

ordningen fra det tidspunktet du slutter i bedrif

ten, og det vil ikke lenger bli innbetalt premie til

ordningen.

når du velger å slutte i bedriften for å ta ut

pensjon, er du ikke lenger ansatt. det betyr at

arbeidsgiver fritt kan bestemme om han godtar at

du «angrer deg».

nei, det er ikke mulig å ta ut delvis aFP, men

du kan ta ut delvis folketrygdpensjon og kombi

nere denne med full aFP, og samtidig kombinere

dette med fullt eller delvis arbeid. det minste du

kan ta ut fra folketrygden, er 20 %.


aFP i offentlig sektor

Avtalefestet pensjon i statlig og kommunal virksom-het ble etablert samtidig som lO–NHO-ordningen, altså ved tariffoppgjøret i 1988. Aldersgrensene for å kunne ta ut AFP i offentlig sektor har hele tiden fulgt ordningene i privat sektor.

Fra 1.1.2011 er imidlertid disse to ordningene helt forskjellige. Mens AFP-ordningen i privat sektor nå er et livsvarig tillegg til folketrygdens alderspensjon, er ordningen i offentlig sektor fortsatt en selvstendig pensjonsordning fra 62 til 67 år. Ordningen i offentlig sektor er delt opp i to ulike ordninger: en som gjelder for 65- og 66-åringene, og en som gjelder for dem som går av når de er fra 62 til 64 år.

ordnIngEn Fra FylTE 62 årDenne er i prinsippet lik ordningen i privat sektor slik den var tidligere. AFP-pensjonen tilsvarer den uføre-pensjonen vedkommende ville ha fått fra folketryg-den, men uten barnetillegg og forsørgertillegg (det vil si grunnpensjon + tilleggspensjon beregnet ut fra de 20 beste poengårene) pluss et skattepliktig AFP-tillegg på kr 1 700 per måned. AFP-pensjonen er begrenset til 70 % av tidligere inntekt. AFP-pensjonen i offentlig sektor blir ikke levealdersjustert.

Arbeidstakere som har fylt 62 år, som fratrer med minst 10 % av full stilling og fyller følgende vilkår, har rett til avtalefestet pensjon:

FInanSIErIng av aFPordnIngEnSom tidligere nevnt er AFP-ordningen et resultat av et trepartssamarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og staten. Ordningen har to finansieringskilder:

• tilskudd fra staten• premie til ordningen (innbetales av arbeidsgiver og

beregnes ut fra antall ansatte i bedriften; er differen-siert ut fra ukentlig arbeidstid for disse)

Staten dekker 1/3 av pensjonen samt hele kompensa-sjonstillegget. Resten dekkes av arbeidsgiver gjennom innbetalt premie til ordningen. Det skal ikke innbeta-les premie etter det kalenderåret arbeidstakeren fyller 61 år.

hvordan Får du aFP?Søknad om AFP kan sendes elektronisk til NAV sam-tidig med søknad om uttak av alderspensjon fra folke-trygden. NAV vil da innhente nødvendig dokumenta-sjon for behandling av søknaden fra Fellesordningen.

Søknad kan også sendes skriftlig av arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap på eget skjema, som du får hos NAV. er du i tvil om noe, kan du søke råd på NAV-kontoret.

Søknaden sendes tilFelleskontoret for LO⁄NHO-ordningenePostboks 6662 St. Olavs plass0129 OSlO

For å være sikker på at utbetalingene starter i tide, må søknaden sendes senest tre måneder før avgangstids-punktet.


• For å få rett til AFP må arbeidstakeren være tilsatt i lønnet arbeid fram til uttakstidspunktet. Arbeids-takere som må slutte i arbeid på grunn av sykdom, anses likevel som tilsatt i hele sykepengeperioden, men ikke lenger enn 52 uker.

• Arbeidstakeren må ha vært sammenhengende til-satt i minst 20 % stilling i minst tre år, med en pen-sjonsgivende inntekt som på årsbasis har oversteget grunnbeløpet i folketrygden. Inntekten kan han ha hatt hos én og samme arbeidsgiver eller hos flere ar-beidsgivere som har pensjonsordning, og som har vært omfattet av overføringsavtalen mellom offent-lige tjenestepensjonsordninger de siste tre årene. Sammenhengende medlemskap i arbeidsgivers tje-nestepensjonsordning regnes i denne forbindelsen som sammenhengende tjeneste.

• Arbeidstakeren må ha hatt en pensjonsgivende inn-tekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet i fol-ketrygden, og dessuten ha hatt en tilsvarende pen-sjonsgivende inntekt i året før uttaksåret.

• Arbeidstakeren må ha hatt minst 10 år med poeng-opptjening i folketrygden i perioden fra og med det året vedkommende fylte 50 år til og med året før ut-taksåret.

• Arbeidstakeren må i de 10 beste årene i perioden fra og med 1967 til og med året før uttaksåret ha hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst to ganger folketrygdens grunnbeløp.

ordnIngEn Fra FylTE 65 årArbeidstakere i offentlig sektor som fratrer med AFP i en alder av 65 eller 66, får pensjonen beregnet etter reglene i tjenestepensjonsordningen, det vil si 66 % av pensjonsgrunnlaget på avgangstidspunktet.

Skal man få AFP etter denne bestemmelsen, må følgende vilkår være oppfylt:

• Medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordnin-ger har rett til AFP beregnet etter reglene i pen-sjonsordningen dersom de har fylt 65 år, har fra-trådt med minst 10 % av full stilling og enten har minst 10 års medlemskap i pensjonsordningen etter fylte 50 eller fyller vilkårene for å få rett til AFP fra fylte 62 år.– Arbeidstakere som har gått av før fylte 65 år, går

over på denne ordningen når de fyller 65 år der-som de oppfyller disse vilkårene.

– Ville arbeidstakeren ha fått en høyere pensjon, in-kludert det særlige tillegget i ordningen som gjel-der fra 62 år, utbetales differansen som et tillegg.

– Oppfyller man ikke disse vilkårene, kan man gå av med AFP etter reglene som gjelder fra 62 år, dersom man oppfyller vilkårene som gjelder for den ordningen.


100 000 70 000 70 000 70 % 66 000 66 %

125 000 87 500 87 500 70 % 82 500 66 %

150 000 105 000 105 000 70 % 99 000 66 %

175 000 117 252 122 500 70 % 115 500 66 %

200 000 127 740 140 000 70 % 132 000 66 %

225 000 138 216 157 500 70 % 148 500 66 %

250 000 149 028 169 428 68 % 165 000 66 %

275 000 159 504 179 904 65 % 181 500 66 %

300 000 169 992 190 392 63 % 198 000 66 %

325 000 180 480 200 880 62 % 214 500 66 %

350 000 190 956 211 356 60 % 231 000 66 %

375 000 201 444 221 844 59 % 247 500 66 %

400 000 211 920 232 320 58 % 264 000 66 %

425 000 222 408 242 808 57 % 280 500 66 %

450 000 232 896 253 296 56 % 297 000 66 %

475 000 237 336 257 736 54 % 313 500 66 %

500 000 240 840 261 240 52 % 330 000 66 %

EnSlIg aFPPEnSJonIST

Fra 62 år 65–66 år

lønn uTEn aFPTIllEgg InKl. aFPTIllEgg % av lønn aFPPEnSJon % av lønn


100 000 70 000 70 000 70 % 66 000 66 %

125 000 84 948 87 500 70 % 82 500 66 %

150 000 95 424 105 000 70 % 99 000 66 %

175 000 105 912 122 500 70 % 115 500 66 %

200 000 116 400 136 800 68 % 132 000 66 %

225 000 126 876 147 276 65 % 148 500 66 %

250 000 137 688 158 088 63 % 165 000 66 %

275 000 148 164 168 564 61 % 181 500 66 %

300 000 158 652 179 052 60 % 198 000 66 %

325 000 169 140 189 540 58 % 214 500 66 %

350 000 179 616 200 016 57 % 231 000 66 %

375 000 190 104 210 504 56 % 247 500 66 %

400 000 200 580 220 980 55 % 264 000 66 %

425 000 211 068 231 468 54 % 280 500 66 %

450 000 221 556 241 956 54 % 297 000 66 %

475 000 225 996 246 396 52 % 313 500 66 %

500 000 229 500 249 900 50 % 330 000 66 %

gIFT aFPPEnSJonIST

Fra 62 år 65–66 år

lønn uTEn aFPTIllEgg InKl. aFPTIllEgg % av lønn aFPPEnSJon % av lønn


Som beskrevet i regelverket for avtalefestet pensjon er det en forutsetning for å kunne få AFP at man er ansatt i en bedrift som er bundet av tariffavtale, eller at man er ansatt i offentlig sektor. For våre venner i pensjonsblokka vil dette naturligvis slå ulikt ut.

Peder og BirgitDette er en familie hvor begge er ansatt i typiske ikke-organiserte bedrifter – Peder i et konsulentfirma og Birgit i et parfymeri. Vi vil derfor anta at ingen av dem har rett til å ta ut AFP. Peder har en inntekt som gjør at han kan ta ut pensjon fra folketrygden fra fylte 62 år. Velger han dette, vil han få en årlig pensjon som er drøyt kr 60 000 lavere pr. år enn om han venter til han er 67 år med å gå av. Birgit vil ikke kunne gå av før hun er 67 år, og må derfor ordne seg på annen måte dersom hun skal kunne trappe ned arbeidsvirksomheten tid-ligere, fortrinnsvis gjennom privat sparing. For Peder vil det også være aktuelt med privat sparing, da hans

Hvordan vil aFPreglene slå ut for beboerne i pensjonsblokka?

pensjon vil være så mye lavere enn hva han tjener i dag. Dette kommer jeg tilbake til i et senere kapittel.

Hans og HeleneHans, som driver for seg selv, er i samme situasjon som Peder og Birgit. Han har ingen rett til AFP og vil bare få pensjon fra folketrygden. Han har derimot en solid inntekt, og kan derfor ta ut pensjon fra 62 år. Velger han dette, vil han få en årlig pensjon som er ca. kr 70 000 lavere enn om han venter til han er 67 år. Han bør derfor satse på privat sparing. Helene deri-mot er ansatt i staten, dermed vil hun være sikret rett til å gå av med AFP den dagen hun fyller 62 år. Ord-ningen vil omfatte beregnet uførepensjon fra folke-trygden pluss et AFP-tillegg på kr 1 700 per måned, som er skattepliktig.

Når hun fyller 65 år, vil hun derimot få 66 % av pensjonsgrunnlaget sitt dersom det er høyere enn fol-ketrygdpensjon pluss AFP-tillegget.


LeonardSå lenge leonard er ansatt i samme firma som faren, Peder, vil heller ikke han ha rett til AFP-pensjon, all den tid bedriften ikke er bundet av tariffavtale. Skulle han imidlertid bytte arbeid og bli ansatt i en organi-sert bedrift, vil situasjonen endre seg.

Ismat og TahaBusselskapet der Ismat er ansatt, er organisert innen-for NHO-området og er derfor bundet av tariffavtale. Selv er Ismat uorganisert, til tross for at han stadig er blitt bedt om å melde seg inn i Norsk Transportarbei-derforbund. Det snakkes mye om pensjon på jobben hos ham, og han tror at han må melde seg inn for å kunne ta ut AFP når den dagen kommer. Derfor vur-derer han å bli medlem, om ikke annet for å kunne gå av med pensjon når han blir 62 år.

Ismat tar feil, for man må ikke være organisert for å få AFP. Derimot er det et krav at bedriften hvor man jobber, er bundet av tariffavtale. Ismat fikk ikke inntekt i Norge før han var 33 år, og har derfor for lav pensjonsbeholdning til å kunne ta ut pensjon fra 62 år, også når vi tar hensyn til retten til AFP. Han vil først kunne ta ut pensjon fra fylte 65 år. Hans årlige pensjon vil da bli drøyt kr 172 000 pr. år. Taha er ikke i arbeid, derfor vil hun ikke kunne få noen pensjon før hun er 67 år.


Karl og KristineI bedriften der Karl er ansatt, har de fra gammelt av kultur for å være organisert, og Karl er selvsagt med-lem av klubben der. Han har også i flere år vært tillits-valgt og ledet forhandlinger med ledelsen. Da den nye eieren overtok, valgte bedriften også å organisere seg, og den er derfor bundet av tariffavtale, hvor retten til AFP inngår. Karl gleder seg derfor over å kunne gå av med pensjon når han blir 62 år. Han vil da få en samlet pensjon fra folketrygden og AFP på ca. kr 210 000.

Kristine, som er ansatt i kommunen, har også rett til AFP, men siden hun bare har 75 % stilling, vil hun kunne bli rammet av regelen som reduserer pen-sjonsgrunnlaget for tjenestepensjonen. Dette vil i til-felle også slå ut for AFP-pensjonen fra 65 år. Hennes AFP-pensjon vil derfor antakelig bli beregnet som fol-ketrygdens uførepensjon tillagt et skattepliktig AFP-tillegg på kr 1 700 per måned helt fram til 67 år.

roar og BenteRoar, som er født i 1950, vil i sin helhet få pensjonen sin beregnet med utgangspunkt i de 20 beste inntektsår-ene, mens AFP-tillegget vil bli beregnet med utgangs-punkt i alle inntektsår. Han vil få en basis pensjon på

kr 221 556. Ved uttak fra 62 år blir forholdstallet 1,325. Sammen med AFP-tillegget på kr 70 595 gir det en samlet pensjon på kr 237 807. Venter han til han blir 67 år, blir forholdstallet 1,036 og AFP-tillegget kr 68 648. Samlet pensjon vil da bli kr 282 505. Det er viktig å huske på at pensjonen synker med kr 19 200 fra 67 år til kr 218 607 dersom han velger å ta den ut fra 62 år.

Bente blir delvis omfattet av de nye reglene for be-regning av folketrygden da hun er født i 1958, og vil få halvparten av pensjonen beregnet med utgangspunkt i de 20 beste årene og halvparten ut fra pensjonsbehold-ningen hun har fått på bakgrunn av alle inntektsår-ene. Halvparten av pensjonen beregnes etter en basis-pensjon på kr 229 490 og en pensjonsbeholdning på kr 3 801 000. Ved uttak fra 62 år er forholdstallet 1,364 og delingstallet 19,26. Sammen med AFP-tillegget på kr 69 219 gir det en samlet pensjon på kr 252 019. Venter hun til hun blir 67 år, blir forholdstallet 1,077 og delingstallet 15,21, og pensjonsbeholdningen øker til kr 4 253 500 fordi hun har fortsatt opptjeningen. Med et AFP-tillegg på kr 74 514 vil samlet pensjon bli kr 320 882. Også for henne vil den årlige pensjonen synke med kr 19 200 til kr 232 819 pr. år fra 67 år der-som hun tar ut pensjon fra 62 år.

74 tjenestepensjon i privat sektor

Fram til 2006 var det som før nevnt opp til hver

enkelt arbeidsgiver å bestemme hvorvidt det skulle

opprettes tjenestepensjon på den enkelte bedrift. Fra

1.1.2006 kom imidlertid loven om obligatorisk tje

nestepensjon. her pålegges alle arbeidsgivere i privat

sektor å opprette tjenestepensjon for sine ansatte.

loven setter visse minimumskrav som må være opp

fylt. disse behandles nærmere senere i kapitlet.

det er lagt fram forslag til endringer i regelverket

for private tjenestepensjonsordninger. disse forsla

gene ble lagt fram av den regjeringsoppnevnte Bank

lovkommisjonen så sent som 5.5.2010 og er derfor

TjEnESTEPEnSjon I PrIVaT SEKTor

i skrivende stund ikke behandlet politisk, verken i

form av lovvedtak eller lovforslag fra regjeringen.

Banklovkommisjonen har i sitt forslag lagt opp til at

de reglene som trer i kraft fra 1.1.2011, bare er helt

nødvendige tilpasninger til de nye reglene om flek

sibelt uttak av folketrygdpensjon, slik at også privat

tjenestepensjon skal kunne tas ut fra fylte 62 år. de

regelendringene som blir presentert i dette kapitlet,

vil derfor bare være forslag, og jeg tar forbehold om

at det vil bli gjort endringer i løpet av den politiske

behandlingen høsten 2010.

tjenestepensjon i privat sektor 75

Innledende omtjenestepensjon

Det finnes to typer av tjenestepensjonsordninger, ytel-sesbaserte ordninger og innskuddsbaserte ordninger. ytelsesbaserte pensjonsordninger har historisk sett vært vanligst i Norge. I 2001 ble det imidlertid gjort en åpning i lovverket for innskuddsbaserte tjeneste-pensjonsordninger med like gunstige skatteregler som dem man inntil da hadde hatt for ytelsesbaserte ord-ninger.

En SaMMEnlIKnIng av yTElSESBaSErT og InnSKuddSBaSErT TJEnESTEPEnSJonytelsesbasert tjenestepensjon likner i utgangspunktet svært mye på offentlig tjenestepensjon. Det blir fast-satt i pensjonsordningen at den samlede pensjonen skal utgjøre en viss prosentandel av den lønna man har når man slutter. Det er ofte 66 %, men det kan også være avtalt en annen sats. Innenfor finanssektoren er 70 % vanlig, mens den ofte er lavere i industri- og pro-duksjonsbedrifter; 62 eller 60 % er typiske pensjons-satser i slike bedrifter.

Den største forskjellen i forhold til offentlig tjenes-tepensjon er at det ikke er et garantert pensjonsnivå, og at det ikke skjer noen samordning med folketryg-den. Pensjonen fra en ytelsesbasert pensjonsordning fastsettes ut fra en beregnet folketrygd. Den bereg-nede folketrygden framkommer ved at man benytter samme pensjonsgrunnlag som for beregning av tje-

nestepensjonen (sluttlønn) og regner ut hvilken folke-trygdpensjon denne sluttlønna ville ha gitt.

Tjenestepensjonen blir så fastsatt til differansen mellom denne beregnede folketrygden og den fastsatte pensjonsprosenten (for eksempel 66 %). Det er denne differansen arbeidstakeren er garantert å få i pensjon fra tjenestepensjonsordningen, uavhengig av hva han faktisk vil få fra folketrygden. Den samlede pensjonen vil derfor avhenge av hvor mange pensjonspoeng han har opptjent i folketrygden.

De angitte prosentsatsene gjelder ved uttak av både folketrygd og tjenestepensjon ved 67 år. Ved tid-ligere uttak vil disse prosentsatsene bli lavere. Dette kommer jeg tilbake til senere i kapitlet.

I en innskuddsbasert tjenestepensjonsordning er det ikke fastsatt hva den enkelte skal få utbetalt i pensjon. Det lages en innskuddsplan der det fastsettes hvor mye som skal innbetales til ordningen. Innskudd for med-lemmene kan fastsettes som:

• et bestemt beløp per medlem, uavhengig av lønn• en bestemt prosent av medlemmets lønn (pensjons-

grunnlaget)

Det mest vanlige er at innskuddet fastsettes i prosent av den enkeltes lønn (pensjonsgrunnlaget).

Ved pensjonsalder blir den oppsparte kapitalen med avkastning fordelt på den avtalte utbetalings-perioden. Dette utgjør da den årlige pensjonen.

Det blir ofte sagt at den ene typen ordning er bedre enn den andre. Det avhenger av hvilke forhold man leg-ger vekt på. Det blir ofte hevdet som en sannhet at inn-


BaSISrEglEr For PrIvaTE TJEnESTEPEnSJonSordnIngErTjenestepensjon i private bedrifter kan organiseres på to måter. Den mest vanlige er at bedriften tegner en avtale om tjenestepensjon i et forsikringsselskap. Den andre er at bedriften etablerer en egen pensjonskasse i bedriften. Slike finner man vanligvis bare i store be-drifter eller konserner.

Der det er etablert en tjenestepensjonsordning, er den obligatorisk for alle ansatte. etter loven kan en bedrift opprette pensjonsordning så lenge den skal omfatte:

• minst to personer i bedriften som begge har en ar-beidstid og lønn som utgjør 75 % eller mer av full stilling, eller

• minst én arbeidstaker uten eierinteresse i bedriften som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 % eller mer av full stilling, eller

• personer i bedriften som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 % eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.

Innbetalingene til pensjonsordninger gjøres av ar-beidsgiver. Det kan avtales at arbeidstakerne skal betale en andel selv, denne kan ikke utgjøre mer enn 50 % av de totale innbetalingene.

Pensjonsalderen i private tjenestepensjonsordnin-ger har fram til i dag ikke kunnet settes lavere enn 67 år. Fra 1.1.2011 vil privat tjenestepensjon kunne tas ut fra fylte 62 år.

Ytelsesbasert tjenestepensjon

innskuddsbasert tjenestepensjon

for bedriften

Pensjonskostnadenukjent

Pensjonskostnadenkjent

for medlemmene

Pensjonsnivåetkjent

Pensjonsnivåetukjent

Ønsket om mer forutsigbare kostnader gjør at flere og flere bedrifter ønsker å omdanne sine ytelsesbaserte pensjonsordninger til innskuddsbaserte.

Samtidig er de ansatte gjerne skeptiske til dette. De frykter usikkerheten rundt hva de vil få i pensjon ved overgang til en innskuddsbasert ordning. en ytel-sesbasert ordning gir dem tross alt en garanti for en pensjon de kjenner størrelsen på.

skuddsbaserte ordninger er billigere for bedriften enn ytelsesbaserte, samt at innskuddsbaserte ordninger gir den ansatte en lavere pensjon enn ytelsesbaserte. Dette er etter min mening en forenkling av problemstillingen.

Det riktige er at en ytelsesbasert ordning er mer forutsigbar for medlemmene enn en innskuddsbasert, mens en innskuddsbasert ordning er mer forutsigbar for bedriften enn en ytelsesbasert, noe følgende tabell viser:


Kongen kan fastsette lavere pensjonsalder for

stillinger som medfører uvanlig fysisk eller psy

kisk belastning for de ansatte, eller som krever

at de ansatte har særlige fysiske eller psykiske

egenskaper for at arbeidet skal bli tilfredsstil

lende utført på forsvarlig måte.

(lov om foretakspensjon.)

ytelsesbasert tjenestepensjonDe følgende beregninger er basert på uttak av tjeneste-pensjonen fra 67 år.

en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning kan ikke ha pensjonsytelser som gjør at tjenestepensjonen sammen med beregnet folketrygd vil overstige føl-gende grenser:

• 100 % av medlemmets lønn inntil 6 G, og• 70 % av medlemmets lønn mellom 6 G og 12 G, og• 0 % av medlemmets lønn over 12 G

I en tjenestepensjonsordning kan man bruke to ulike modeller for å bestemme den beregnede folketrygden: om de ansatte skal regnes som gifte, eller om de skal regnes som enslige. Forskjellen på disse to beregnings-måtene er jo folketrygdens regler om redusert grunn-pensjon for gifte og samboende (se kapittel 2).

Grunnpensjonen for enslige er som kjent lik ett grunnbeløp (1 G = kr 75 641), mens grunnpensjonen for gifte og samboende i denne sammenhengen skal settes til 0,75 G (= kr 56 731). Dette gir en differanse på kr 18 910 i året eller kr 1 576 per måned.

For arbeidstakerne lønner det seg å få tjenestepen-sjonen beregnet som om de er gifte. Det gir en lavere beregnet folketrygd enn om den blir beregnet som om de er enslige. en lavere beregnet folketrygd gir en større differanse opp til den fastsatte pensjonsprosen-ten, og dermed en høyere tjenestepensjon. Hvorvidt

Tjenestepensjonsordninger er underlagt egne skatte-regler. Det arbeidsgiveren innbetaler til pensjonsord-ningen, oppgis ikke som skattbar inntekt for den an-satte. egenandeler som arbeidstakerne betaler, vil være fradragsberettiget på arbeidstakerens selvangivelse. Til gjengjeld vil den pensjonen som blir utbetalt, være skattbar som pensjonsinntekt (altså med lav trygde-avgift). For arbeidsgiveren vil innskuddet bli skatte-messig behandlet på samme måte som lønnsutgifter.

STyrIngSgruPPEFor tjenestepensjonsordninger som omfatter 15 eller flere medlemmer, eller som har kollektivt investe-ringsvalg, skal det opprettes en styringsgruppe. Den skal ha minst tre medlemmer. Minst én av dem skal velges av og blant dem som inngår i pensjonsordnin-gen. Dette medlemmet skal representere de ansattes interesser i styringsgruppa og bør derfor ikke være eier eller leder i bedriften.

Styringsgruppa skal uttale seg om saker som gjel-der forvaltningen og hvordan pensjonsordningen praktiseres. Styringsgruppa skal behandle regelverket før det vedtas eller endres.


den enkelte arbeidstakeren faktisk er gift eller enslig, får ingen innvirkning på tjenestepensjonen. en enslig person vil derfor få en samlet pensjon som er høyere enn den fastsatte pensjonsprosenten tilsier, da den re-elle folketrygden han vil få, har en grunnpensjon på 1 G, mens den beregnede folketrygden som benyttes for å regne ut tjenestepensjonen, har en grunnpensjon på 0,75 G.

De fleste avtaler blir beregnet som om alle er gifte, men dette er noe arbeidstakerne bør være oppmerk-somme på når de skal vurdere tjenestepensjonsord-ningen.

Det er vel riktig å si at dette er detaljer de færreste har forutsetning for å forstå når de skal vurdere pen-sjonsordningen. Men siden det har så vidt stor betyd-ning for nivået på den samlede pensjonen, synes jeg det er et viktig moment å være oppmerksom på, all den tid det med dagens G-verdi betyr en differanse i årlig pensjon på kr 18 910.

I en ytelsesbasert ordning er det altså på forhånd definert hvor mye arbeidstakeren skal få utbetalt i pensjon. I en slik ordning er det også fastsatt hvor lang tjenestetid som kreves for full pensjon, slik det også er i pensjonsordningene i offentlig sektor. Minste til-latte tjenestetid i slike ordninger er 30 år, men den kan være opptil 40 år. Det mest vanlige er å benytte 30 års tjenestetid. På samme måte som i offentlig sektor vil pensjonen bli avkortet proporsjonalt for en som ikke har full tjenestetid i pensjonsordningen ved pensjone-ringstidspunktet.

BETydnIngEn av dElTIdSarBEIdDet vil få betydning for størrelsen på tjenestepensjonen om man har arbeidet deltid i deler av opptjeningstiden. Dette kjenner vi igjen fra offentlig tjenestepensjon.

Det er imidlertid én vesentlig forskjell på de to ord-ningene. Mens det i offentlig sektor er tilstrekkelig at du i løpet av tiden du er medlem, har til sammen 30 år i full stilling, vil alle årene du har vært medlem i en privat ytelsespensjonsordning, ha betydning.

Har du vært i deltidsstilling i løpet av medlems tiden i pensjonsordningen, vil du aldri få rett til full pensjon. lov om foretakspensjon sier nemlig følgende:

opptjent pensjon for arbeidstaker i deltids

stilling skal utgjøre en forholdsmessig del av

den pensjon som ville være opptjent dersom

arbeidstakeren hadde hatt fulltidsstilling.

Dette kalles «gjennomsnittlig arbeidstidsfaktor», og den beregnes ut fra hvilken stillingsprosent du har hatt i alle årene du har vært medlem av pensjonsord-ningen. Det har altså ingen betydning om du har vært i full stilling i mer enn 30 år, slik som i offentlig sektor, så lenge noe av tiden har vært deltid.

hva SKJEr når MEdlEMMET dør?Dersom et medlem dør før pensjonsalderen (eller et-ter at pensjonsutbetalingen har startet), vil en ytelses-basert tjenestepensjonsordning ikke utbetale noe til de etterlatte, med mindre det er avtalt at tjenestepen-sjonsordningen også skal omfatte barnepensjon og/eller ektefellepensjon. Den oppsparte kapitalen for al-


derspensjonen vil da gå tilbake til det store kollektivet og være med på å dekke pensjonen til dem som lever lenge, og til dem som blir tidlig uføre. Dette prinsip-pet, som kalles dødelighetsarv, gjelder for all ytelses-basert tjenestepensjon.

PEnSJonSyTElSEnE I En yTElSESBaSErT TJEnESTEPEnSJonDet vanligste fram til i dag har vært at ordningene inneholder følgende pensjonsdekninger:

• alderspensjon (livsvarig)– kan også være opphørende (men må vare i mini-

mum 10 år)• uførepensjon

– premiefritak ved uførhet• barnepensjon• etterlattepensjon til gjenlevende ektefelle og

registrert partner– slike ordninger kan også omfatte samboer-

pensjon

alderspensjon ved uttak før 67 årDen beregnede tjenestepensjonen er basert på at ut-taksalderen er 67 år, og den forutsetter at det innbe-tales premie til ordningen fram til fylte 67 år. Dersom man tar ut pensjonen før 67 år, blir det både lengre utbetalingsperiode og kortere innbetalingstid enn hva som er forutsatt. Det medfører at den årlige pensjonen fra tjenestepensjonsordningen blir lavere jo tidligere den tas ut. Virkningen av dette vil bli vesentlig ster-kere på tjenestepensjonen enn på folketrygden, da det

er en mindre «pott» som skal fordeles på flere år. Be-regninger som Banklovkommisjonen har fått foretatt, viser at en ytelsesbasert tjenestepensjon som tas ut ved 62 år, vil være over 36 % lavere enn om den tas ut ved 67 år. Hvis man også tar hensyn til at man kunne hatt en årlig lønnsvekst på 3,5 % mellom 62 og 67 år, vil forskjellen på å ta ut tjenestepensjonen ved 62 og 67 år være på hele 46 %.

Tar man med både effekten av levealdersjusterin-gen av folketrygden og den omregnede tjenestepensjo-nen vil en person som skulle hatt 66 % av sluttlønna i samlet pensjon ved 67 år, bare få 48 % dersom pensjo-nen tas ut ved 62 år.

uførepensjon og betalingsfritak ved arbeidsuførhetuførepensjonen i en privat tjenestepensjonsordning skal gi samme ytelse som alderspensjonen fra 67 år. Dermed er arbeidstakere som blir uføre, sikret om-trent samme samlede pensjon både som ufør og som alderspensjonist (avhengig av hva folketrygden gir).

en tjenestepensjonsordning som omfatter uføre-pensjon, må også omfatte betalingsfritak (dette blir også kalt premiefritak) for opptjening til alders-pensjon. Betalingsfritak betyr at dersom et medlem av pensjonsordningen blir ufør, slipper bedriften å foreta videre innbetalinger til vedkommendes alders-pensjon. Innbetalingene er i stedet sikret gjennom en forsikring; premien blir innbetalt av forsikrings-selskapet. Dermed er alderspensjonen sikret, også for en som blir arbeidsufør. Betalingsfritak kan også eta-bleres i ordninger som ikke omfatter uførepensjon.


Barnepensjonen privat tjenestepensjon kan også omfatte barnepen-sjon. Den skal gi rett til barnepensjon til barn som medlemmet ved sin død pliktet å forsørge eller forsør-get.

Barnepensjonen utbetales fra medlemmets død og skal opphøre senest når barnet fyller 21 år. er barnet blitt ufør før ytelsen opphører, skal det utbetales bar-nepensjon så lenge uførheten varer.

Barnepensjonen skal fastsettes som en del av med-lemmets alderspensjon eller lønn ved medlemmets død. Dør medlemmet før pensjonsalderen er oppnådd, blir barnepensjonen avkortet ut fra hvilken tjenestetid den avdøde ville ha hatt ved oppnådd pensjonsalder. Det kan likevel fastsettes regler om minstebeløp for pensjon til hvert barn, beregning av ytelsene etter an-tall barn, og høyere ytelser til foreldreløse barn.

Ektefellepensjon og samboerpensjonOmfatter pensjonsordningen ektefellepensjon, skal den også sikre etterlattepensjon til registrert partner etter reglene for ektefellepensjon.

Når tjenestepensjonsordningen omfatter etterlat-tepensjon, fastsettes denne som en del av medlemmets alderspensjon eller lønn ved medlemmets død.

et vanlig nivå på etterlattepensjon er 55–60 % av alderspensjonen.

I private tjenestepensjonsordninger kan det også avtales at det skal være en inntektsprøving av etterlat-tepensjonen. etterlattepensjonen skal i så fall avkor-tes med 40 % av den inntekten den etterlatte har som overstiger 8 G. Det skal likevel ikke gjøres fradrag i

årlig pensjon for beløp som er mindre enn 10 % av G. For gjenlevende som er under 67 år, gjelder i til-

legg følgende: er det fastsatt en forventet årlig inntekt i folketrygden, skal den legges til grunn for beregning av etterlattepensjonen. ellers skal inntekten settes til det beløpet som ektefellen ut fra alder, ervervsevne, foreliggende ervervsmuligheter og omstendighetene må antas å kunne skaffe seg. endrer forholdene seg vesentlig, skal forventet inntekt fastsettes på nytt.

Inntektsprøving av etterlattepensjonen i private tje-nestepensjonsordninger er imidlertid veldig uvanlig.

etterlattepensjonen utbetales fra medlemmets død og opphører senest når den gjenlevende dør. Det kan også fastsettes i avtalen at den skal opphøre tidli-gere, men ikke tidligere enn 10 år etter at medlemmet er død. Dersom det også utbetales barnepensjon, skal etterlattepensjon likevel løpe inntil retten til barne-pensjon opphører.

Fraskilt ektefelles rett til ektefellepensjonFraskilt ektefelle har rett til en andel av etterlatte-pensjonen dersom ekteskapet varte i minst 10 år og den fraskilte var minst 45 år ved skilsmissen.

Retten til ektefellepensjon er betinget av at den av-døde ektefellen ved skilsmissen var eller hadde vært medlem av en pensjonsordning utenfor folketrygden som omfattet ektefellepensjon. I så fall får den fraskil-te også rett til ektefellepensjon fra en ordning som den avdøde var blitt medlem av etter skilsmissen.

Dersom den fraskilte ektefellen inngår nytt ekte-skap mens den tidligere ektefellen er i live, opphører retten til ektefellepensjon.


Hvis den avdøde etterlater seg både en ektefelle og en tidligere ektefelle som har rett til ektefellepensjon, skal disse dele ektefellepensjonen i det samme forhol-det som antall år de var gift med avdøde. Det kalles populært for «slitasjeprinsippet».

De senere årene er det blitt mer og mer vanlig å droppe ektefellepensjon i ytelsesbaserte tjenestepen-sjonsordninger.

PrEMIEn TIl yTElSESBaSErT TJEnESTEPEnSJonPremien til en ytelsesbasert pensjonsordning fastset-tes årlig av forsikringsselskapet eller pensjonskassen ut fra hvor mye som må innbetales for at det skal være nok oppsparte midler i ordningen til å dekke de opp-tjente pensjonsforpliktelsene.

Premienivået bestemmes også av hvor stor garan-tert avkastning selskapet eller pensjonskassen har på de oppsparte midlene. eventuell avkastning ut over den garanterte blir plassert i et premiefond, som be-driften kan benytte til framtidig betaling av premie. På denne måten vil kostnadene for en pensjonsord-ning i et selskap som oppnår høy avkastning på inn-betalte midler, indirekte bli lavere enn i et selskap som har dårligere avkastning.

Det kan avtales at medlemmene skal innbetale en andel av premien. Medlemsandelen kan ikke overstige 4 % av pensjonsgrunnlaget og samtidig heller ikke mer enn 50 % av den årlige premien for medlemmet.

Innskuddsbasert tjenestepensjon

I reglene for innskuddsbasert tjenestepensjonsord-ning er det fastsatt maksimumsgrenser for hvor mye som kan innbetales til ordningen.

Som nevnt tidligere er det to måter å fastsette inn-skuddet for medlemmene på:

• et bestemt beløp per medlem uavhengig av lønn; det årlige innskuddet kan ikke overstige 22 % av

folketrygdens grunnbeløp• en bestemt prosent av medlemmets lønn

(pensjonsgrunnlag)Følgende maksimalgrenser gjelder: – 5 % av inntekt mellom 1 G og 6 G – 8 % av inntekt mellom 6 G og 12 G – 0 % av inntekt over 12 G

Det mest vanlige er som sagt at innskuddet fastsettes i prosent av det enkelte medlemmets lønn (pensjons-grunnlag).

Også i innskuddsbaserte ordninger kan det be-stemmes at medlemmene selv skal betale en andel av innskuddet. Det er begrenset til 4 % av lønna (pen-sjonsgrunnlaget). Det er heller ikke anledning til å sette medlemmenes andel av innskuddet høyere enn bedriftens andel. Disse to må heller ikke til sammen


overstige maksimalgrensene som er nevnt ovenfor. Hvordan innskuddet fra medlemmene skal betales, skal være fastsatt i innskuddsplanen.

Hva den enkelte får i pensjon, blir et resultat av hvor mye som totalt blir innbetalt til ordningen, pluss hvilken avkastning man får på det oppsparte beløpet fram til pensjonsalder. Dette igjen blir delt på det an-tall år pensjonen er avtalt utbetalt.

ForvalTnIng av PEnSJonSKaPITalEnDen oppsparte pensjonskapitalen i en innskudds-basert tjenestepensjonsordning kan forvaltes på tre ulike måter.

• Den mest vanlige er at det enkelte medlemmet selv kan velge hvordan hans egne midler skal forvaltes. Midlene kan plasseres i alt fra bankkonto via ren-tefond til aksjefond. Hvor stor risiko den enkelte skal ha lov til å ta, fastsettes i avtalen mellom be-driften og leverandørene av pensjonsordningen (forsikringsselskapet). I en slik ordning vil den en-kelte fritt kunne endre sitt investeringsvalg når han måtte ønske det.

• Den andre muligheten er at midlene forvaltes av selskapet på samme måte som for ytelsesbasert pen-sjon. Velges denne muligheten, er det også vanlig å gi medlemmene en garanti mot at verdien synker under innbetalt beløp.

• Pensjonskapitalen kan også forvaltes i en kollektiv investeringsportefølje. Det betyr at bedriften setter sammen en investeringsportefølje som er lik for alle

medlemmer i ordningen. Ved en slik løsning er det bare bedriften som kan endre sammensetningen. Dersom man velger denne løsningen, skal det all-tid være en styringsgruppe for ordningen, også om ordningen har færre enn 15 medlemmer.

I en ordning hvor hvert medlem selv kan velge hvor-dan pensjonskapitalen skal forvaltes, er det viktig at den enkelte setter seg inn i hvilke muligheter og be-grensninger som gjelder for pensjonsavtalen. Det kan være lagt føringer på hvor stor risiko man kan ta. Disse føringene skal i så fall være behandlet i styrings-gruppa, dersom det finnes en slik.

Det er uansett ikke mulig å plassere midlene i en-keltaksjer. Ønsker man å plassere kapitalen i aksjer, må det skje i form av aksjefond. De fleste pensjons-leverandører tilbyr standardporteføljer som er sam-mensatt slik at man kan velge høy risiko, lav risiko eller noe imellom. I hver enkelt ordning vil det være forhåndsavtalt hvordan pensjonskapitalen skal for-valtes, dersom det enkelte medlemmet ikke gjør noe aktivt.

Om du ikke daglig følger med på verdiutviklingen på de ulike verdipapirene, vil det være best å velge en standardportefølje. Da overlater du valgene til profe-sjonelle forvaltere. Slike standardporteføljer er som regel konstruert slik at risikoen reduseres gradvis når pensjonsalderen nærmer seg, slik at avkastningen som er opparbeidet gjennom mange år, ikke skal kunne bli borte på grunn av kortvarige svingninger i aksje-markedet kort tid før pengene skal utbetales.

Du kan når som helst i løpet av spareperioden


endre plassering av midlene ved å flytte dem mellom ulike fond eller standardporteføljer eller mellom ak-sjefond og bankplassering. Dette er kostnadsfritt, og det påvirker ikke de skattemessige betingelsene.

For dem som er generelt skeptiske til verdipapir-markedet, finnes det også mulighet for å plassere det oppsparte beløpet på en bankkonto. Ta kontakt med leverandøren av pensjonsordningen for å få nærmere informasjon om hvilke valgmuligheter du har.

PEnSJonSyTElSEnE I En InnSKuddSBaSErT TJEnESTEPEnSJonSordnIngInnskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger kan in ne holde følgende pensjonsdekninger:• alderspensjon• uførepensjon

– innskuddsfritak ved uførhet• ytelser til barn og andre etterlatte etter medlemmer

som dør

alderspensjon

Når et medlem slutter i bedriften ved eller etter opp-nådd pensjonsalder, skal selskapet som leverer pen-sjonsordningen, utstede pensjonskapitalbevis med rett til en straks begynnende alderspensjon. et med-lem som fortsatt mottar lønn etter oppnådd pensjons-alder, kan kreve at pensjon ikke skal utbetales så lenge

han mottar lønn. Ikke utbetalt alderspensjon blir væ-rende i pensjonskapitalen.

Hvilken alderspensjon man vil få i en innskudds-basert tjenestepensjonsordning, beregner man ved å dele pensjonskapitalen på antall år pensjonen skal utbetales.

Minimum utbetalingstid fra en innskuddsbasert tjenestepensjonsordning er 10 år, men det er ingenting i veien for å ha lengre utbetalingsperiode. Konsekvensen av en lengre utbetalingsperiode blir selvsagt at den årli-ge pensjonen blir lavere. utbetalingsperioden kan imid-lertid ikke opphøre før fylte 77 år. Det betyr at dersom utbetalingen starter ved 62 år, må utbetalingsperioden være minimum 15 år.

Maksimalt tillatt årlig utbetaling er differansen mellom 10,2 G og en beregnet folketrygd med utgangs-punkt i et lønnsgrunnlag på 12 G og en grunnpensjon på 1 G.

Med dagens grunnbeløp blir maksimum tillatt

årlig pensjon da kr 473 513.

Hvis pensjonskapitalen delt på antall utbetalingsår blir høyere enn dette, skal utbetalingen av alderspen-sjon fordeles over flere år.

uførepensjon og innskuddsfritak ved uførhetDet kan knyttes uførepensjon og innskuddsfritak ved uførhet til en innskuddsbasert tjenestepensjons-ordning. Det må tegnes som en forsikring hos et for-sikringsselskap eller en pensjonskasse.

Innskuddsfritaket blir normalt fastsatt til å være lik det innskuddet som skal innbetales til ordningen.

Summen av alle inskudd + samlet avkastning på

disse kalles pensjonskapital.


Innskuddsfritak inntrer normalt etter 12 måneders sykmelding og sikrer at alderspensjonen likevel blir slik som forutsatt i pensjonsordningen. Innskudds-fritaket kan ikke overstige de maksimalgrensene som gjelder for innskuddsbasert tjenestepensjon.

Dersom pensjonsordningen omfatter uførepen-sjon, blir denne fastsatt på samme måte som i en ytel-sesbasert tjenestepensjon, slik at den sammen med en beregnet folketrygd skal gi den avtalte prosentandelen av lønnsgrunnlaget.

Både uførepensjon og innskuddsfritak ved uførhet er forsikringsordninger som det må betales premie for. Den kommer i tillegg til innskuddet til pensjons-ordningen.

ytelser til etterlatteI motsetning til hva som gjelder for ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger, vil gjenstående pensjons-kapital tilfalle de etterlatte dersom et medlem dør før den er «brukt opp». Innskuddsbaserte tjenestepen-sjonsordninger har altså ikke dødelighetsarv.

Dør et medlem, skal pensjonskapitalen benyttes til barnepensjon til de barn medlemmet ved sin død forsørger eller plikter å forsørge, samt til pensjon til ektefelle, samboer eller registrert partner, om pen-sjonskapitalen er stor nok til dette.

Barnepensjon skal utbetales til barnet fyller 21 år og skal være på 1 G til hvert barn.

er pensjonskapitalen større enn det som trengs for å sikre hvert barn en årlig pensjon på 1 G, benyttes gjenværende kapital til å gi ektefelle, samboer eller re-gistrert partner pensjon i minst 10 år. Bestemmelsene

om rett til pensjon for fraskilt ektefelle og samboer er de samme som reglene for ytelsesbaserte ordninger.

Dersom avdøde ikke etterlater seg barn under 21 år eller ektefelle/samboer, vil den gjenstående pen-sjonskapitalen bli utbetalt til dødsboet som en en-gangsutbetaling.

KonvErTErIng av yTElSESBaSErTE ordnIngEr TIl InnSKuddSBaSErTetter at det ble åpnet for innskuddsbaserte tjeneste-pensjonsordninger innenfor skattereglene, har en rekke bedrifter konvertert sine ordninger. Dette gjø-res gjerne for å få mest mulig forutsigbare pensjons-kostnader for bedriften.

etter loven er det tre mulige måter å konvertere en ytelsesbasert ordning til en innskuddsbasert på:

• Bedriften kan velge å videreføre den ytelses-baserte pensjonsordningen for arbeidstakere som er medlem av ordningen på det tidspunktet en ny innskuddspensjonsordning etableres. Arbeids-takerne skal da kunne velge om de vil gå over til den nye innskuddspensjonsordningen.

• Bedriften kan velge å videreføre den ytelsesbaserte pensjonsordningen bare for arbeidstakere som er medlem av ordningen når en ny innskudds-pensjonsordning etableres, og som da har 15 år eller mindre igjen til oppnådd pensjonsalder. I så fall skal også medlemmer som er uføre eller arbeidsuføre med rett til sykepenger, inngå i den videreførte ordningen.


• Bedriften kan etter avtale med arbeidstakerne eller deres organisasjoner videreføre den ytelsesbaserte pensjonsordningen for medlemmer som er uføre eller har rett til sykepenger på det tidspunktet en ny innskuddspensjonsordning etableres. Disse medlemmene skal ha rett til å velge å gå over til ny innskuddspensjonsordning. De skal da gå over til innskuddspensjonsordningen ved friskmelding uten rett til uførepensjon. I så fall skal det utstedes fripolise fra den videreførte ytelsesbaserte pen-sjonsordningen. Medlemmer med 100 % uførepen-sjon skal likevel sikres ved fripolise.

KonSEKvEnSEnE av å gå uT av En TJEnESTE PEnSJonSordnIngDersom du slutter i en bedrift der du har vært medlem av en tjenestepensjonsordning, meldes du samtidig ut av ordningen. Dersom du har vært medlem av pen-sjonsordningen i minst 12 måneder, vil du få ut det du har tjent opp, som en personlig rettighet. Fra en ytelsesbasert ordning vil du få en fripolise, går du ut av en innskuddsbasert ordning, vil du få et pensjons-kapitalbevis.

en fripolise er et dokument som viser hvor stor årlig pensjon du har opptjent rett til som medlem av pensjonsordningen. Fripolisen er basert på hva som er innbetalt i premie for deg den tiden du var medlem av ordningen. Dette vil ofte være en mindre ytelse

enn man tror, fordi man i ordningen skiller mellom opptjeningstid og tjenestetid. Selv om en ordning har krav om 30 års tjenestetid for å gi full pensjon, er det ikke sikkert at en fripolise gir full pensjon etter 30 års medlemskap. Pensjonsordningen er nemlig beregnet ut fra at det skal innbetales premie fra innmeldings-tidspunktet og fram til pensjonsalder. en som meldes inn i ordningen som 25-åring og slutter i bedriften som 55-åring, vil jo ha 30 års tjenestetid, men inn-betalingen skulle ha fortsatt fram til han blir 67 år for at pensjonskapitalen hans skulle bli stor nok til å dekke full pensjon. Den 55-åringen som slutter, vil derfor få en fripolise som gir en pensjonsrett som er tilnærmet 30/42 av full pensjon til tross for full tjenes-tetid (30 år).

et pensjonskapitalbevis fra en innskuddsbasert pensjonsordning er bevis på hvor mye du har opptjent i pensjonskapital på det tidspunktet du trer ut av pen-sjonsordningen. Oppspart beløp her vil bare kunne tas ut som løpende pensjon fra oppnådd pensjonsalder.

Både fripoliser og pensjonskapitalbevis kan inn-regnes i en eventuell ny pensjonsordning på vedkom-mendes nye arbeidsplass. De kan imidlertid bare be-nyttes i samme type pensjonsordning. Det vil si at en fripolise kan ikke innregnes i en innskuddsbasert ordning, og et pensjonskapitalbevis kan ikke benyt-tes som oppspart rettighet i en ytelsesbasert ordning. Svært få pensjonsavtaler åpner for dette i dag.


obligatorisk tjenestepensjon (oTP)

Som en del av Stortingets pensjonsforlik våren 2005 ble det besluttet at det skulle etableres et regelverk som sikret at alle, også i privat sektor, skulle få tjenestepen-sjon.

loven om obligatorisk tjenestepensjon ble vedtatt i desember 2005 og iverksatt 1.1.2006 og gjelder for de bedriftene som ikke har pensjonsordning i henhold til lov eller tariffavtale for statlig eller kommunalt an-satte.

Obligatorisk tjenestepensjon er minstekrav til tjenestepensjonsordninger i privat sektor. loven set-ter minstekrav både for innskuddsbaserte og for ytelsesbaserte ordninger. Minstekravet til en inn-skuddsbasert ordning er at det skal innbetales 2 % av lønnsgrunnlaget mellom 1 G og 12 G. I tillegg skal ordningen omfatte innskuddsfritak ved uførhet for dette innskuddet for den som blir minst 20 % ufør.

Velger man en ytelsesbasert ordning, skal en klart overveiende del av medlemmene sikres en al-derspensjon som minst tilsvarer alderspensjon fra en innskuddsbasert pensjonsordning som oppfyller minstekravene dersom pensjonsplanen har en utbeta-

lingsperiode på 10 år. Har pensjonsplanen en lengre utbetalingstid enn 10 år, skal det legges vekt på mer-verdien av dette når man vurderer om en klart overvei-ende del av medlemmene sikres en alderspensjon som minst tilsvarer alderspensjon fra en pensjonsordning med innskuddspensjon som oppfyller minstekravene.

Bedriften skal betale innskuddet eller premien til pensjonsordningen og premien til innskuddsfritaket/premiefritaket i tillegg til alle administrasjonskostna-dene knyttet til ordningen.

Dersom man velger en innskuddsbasert ordning med individuelt investeringsvalg, skal kostnadene ved endring av investeringsportefølje dekkes av medlem-met selv.

Det er viktig å være klar over at innskuddsfritaket/betalingsfritaket ved uførhet bare sikrer at medlem-met får sin alderspensjon som forutsatt dersom han blir ufør, og at det ikke er noen uførepensjon. loven om obligatorisk tjenestepensjon pålegger ikke bedrif-ten å inkludere uførepensjon i pensjonsordningen. undersøkelser viser at seks av ti tror at de har en slik dekning, mens bare én av ti i virkeligheten har det.


etter at loven om obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft i 2006, har alle arbeidstakere i privat sektor fått rett til tjenestepensjon – det vil si alle som er ansatt i en privat bedrift. Av våre beboere er det bare Helene, Taha og Kristine som ikke vil kunne få privat tjenes-tepensjon.

Helene og Kristine får det ikke fordi de er ansatt i offentlig sektor. Til gjengjeld vil de få tjenestepensjon fra henholdsvis staten og kommunen. Taha er hjem-meværende og vil ikke få noen tjenestepensjon.

For beregning av ytelsesbasert pensjon som skal utbetales fra 62 år, er Banklovkommisjonens bereg-ninger av avkortning lagt til grunn.

HansHans er selvstendig næringsdrivende. Dermed omfat-tes han ikke av den obligatoriske tjenestepensjonen. Han kan imidlertid opprette en innskuddsbasert tje-nestepensjon for seg selv etter lov om innskuddspen-sjon. For selvstendig næringsdrivende, for personlig deltaker i deltakerliknet selskap, for ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap og for frilanser gjelder den regelen at det årlige innskuddet ikke kan overstige 4 % av inntekt mellom 1 og 12 G.

Med sin gode inntekt på 750 000 bør Hans abso-lutt etablere en innskuddsbasert tjenestepensjonsord-ning, ettersom denne er skattemessig svært gunstig sammenliknet med privat sparing. Han vil få fradrag

Hvem i pensjonsblokka får privat tjenestepensjon?

i regnskapet for det han betaler av pensjonsinnskudd, og slipper å betale skatt av det. Til gjengjeld vil den ut-betalte pensjonen bli beskattet som pensjonsinntekt. Hans er dessuten bare 33 år og vil med dagens regler nyte godt av denne sparemuligheten i 34 år framover (29 år hvis han går av ved 62 år).

Hvis han setter inn maksimalt beløp og klarer å få 5 % avkastning på det, gir det en årlig tjeneste pensjon på kr 229 460 i 10 år eller kr 152 973 i 15 år fra 67 år. Fra 62 år vil summene bli kr 112 073 i 15 år eller kr 84 055 i 20 år.


Peder og BirgitI Peders bedrift har de en ytelsesbasert tjenestepen-sjonsordning på 66 % av pensjonsgrunnlaget. For at Peder skal kunne være medlem av pensjonsordnin-gen, har han fått pensjonsgrunnlaget satt til det som er maksimalt tillatt, nemlig 12 G, eller kr 907 692. I den pensjonsordningen regnes alle som gifte, og hans tjenestepensjon vil derfor bli på kr 312 396 fra 67 år. I tillegg får han pensjon fra folketrygden. Dersom han har tjent mer enn 12 G i 20 år eller mer, vil folketrygd-pensjonen hans bli på kr 273 549, slik at han vil få en samlet pensjon på kr 585 945. Med det forslaget som Banklovkommisjonen har lagt fram, vil hans samlede årlige pensjon bli kr 383 436 dersom han i stedet vel-ger å ta ut pensjon fra 62 år, altså mer enn kr 200 000 mindre pr. år.

Birgits arbeidsforhold og inntekt gjør at hun vil bli minstepensjonist fra folketrygden. Hun fikk en obli-gatorisk tjenestepensjon da den nye loven kom i 2006,

men det er en minimumsordning, som bare gir henne et innskudd på 2 % av lønn over 1 G. Siden hun er deltidsansatt, gjelder spesielle regler for beregning av innskuddet. Dette skal regnes ut fra hvor mye det ville ha vært for en person i full stilling, og deretter reduse-res i tråd med stillingsprosenten.

For Birgit betyr det at hennes innskudd skal be-regnes slik: halvparten av 2 % av lønn over kr 75 641 for en full stilling i parfymeriet. Det blir 2 % av kr (300 000 – 75 641) delt på 2. Det blir et innskudd på kr 2 244 per år. ettersom hun bare er 33 år, vil hun få denne sparingen i mange år framover. Hun har der-for mulighet til å få en god avkastning på disse spare-pengene. I samråd med Peder, som hjelper henne med å velge plassering, har hun derfor valgt å plassere alt i aksjefond. Hun fikk veldig bra avkastning de to før-ste årene, men i 2008 ble det en nedtur, før det igjen snudde i 2009. I dag er den totale avkastningen fort-satt negativ, men hun har mange år igjen og trøster seg med at aksjemarkedet historisk sett har gitt den beste avkastningen.

Hun bør vurdere å redusere aksjeandelen når hun nærmer seg pensjonsalderen, for å hindre at hun taper store deler av den avkastningen hun har hatt fram til da, om det kommer et større fall i aksjekursene rett før hun går av med pensjon. Dette sikrer hun ved å benyt-te seg av forsikringsselskapets standardporteføljer, der aksjeandelen reduseres automatisk de siste årene før pensjonsalderen. Dersom hun får en gjennomsnittlig avkastning på 5 %, vil det gi henne en årlig tjeneste-pensjon på kr 24 170 i 10 år eller kr 16 113 i 15 år fra 67 år, eller kr 11 978 i 15 år eller kr 8 983 i 20 år fra 62 år.


Leonardleonard er ansatt i samme firma som faren Peder og har gjennom det en ytelsesbasert pensjonsordning. Gjennom den ordningen er leonard sikret 66 % av sluttlønna i pensjon dersom han blir i firmaet til han fyller 67 år. Firmaet har imidlertid besluttet å gå over til en innskuddsbasert pensjonsordning med inn-skuddsplan på 4 % av lønn mellom 1 og 6 G og 6 % av lønn mellom 6 og 12 G. Denne ordningen ble gjort gjeldende for alle nyansatte fra 1.1.2010, mens de som allerede var medlem av pensjonsordningen, kunne velge om de vil bli i den gamle ytelsesbaserte ordnin-gen eller gå over i den nye innskuddsbaserte.

leonard, som er født i 1980, valgte å gå over på den innskuddsbaserte ordningen. Han tjener kr 450 000 i året, og det ble et regnestykke for å se hva som lønner seg: å bli stående i den ytelsesbaserte ord-ningen og være sikret en pensjon på kr 276 844 fra 67 år, eller å gå over på den innskuddsbaserte ordningen. Denne gir ham et årlig innskudd på kr 14 974, som han kan forvalte slik han selv måtte ønske det.

Dersom han klarer å få en gjennomsnittlig avkast-ning på 5 % på disse pengene i årene fram til han fyller 67 år, vil det gi en årlig pensjon på kr 152 178 dersom den skal utbetales over 10 år, og på kr 101 452 dersom den skal utbetales over 15 år. Sammen med folketryg-den blir det en total pensjon på kr 353 578 i 10 år, eller kr 302 852 i 15 år. I tillegg vil han få en fripolise fra den ytelsesbaserte ordningen for den tiden han har vært medlem av den. Den vil bli utbetalt uavhengig av den innskuddsbaserte ordningen

leonard kan ikke gå av før tidligst ved fylte 63 år, da hans beregnede inntektspensjon ikke vil overstige minimumsgrensen før han er 63 år. Går han av da, vil han få en folketrygdpensjon på drøyt kr 153 000 i tillegg til innskuddspensjonen. Denne blir imidler-tid vesentlig lavere dersom han tar den ut fra 63 år. leonards samlede pensjon fra fylte 63 år vil være kr 239 388 i 14 år (fram til 77 år, som er minste utbe-talingsperiode).

Grunnen til at leonard ikke vil kunne gå av fra 62 år til tross for at han har en relativt høy inntekt, er effekten av levealdersjusteringen på det tidspunktet (i 2042). leonard, som er født i 1980, har en forventet levealder som er 3 år mer enn en som er født i 1950 (87 år og 6 måneder mot 84 år og 5 måneder). Dette gjør at han må jobbe 2 år og 10 måneder lenger for å kunne få opptjent samme årlige pensjon. (Kilde Ot.prp. nr. 37 (2008–2009)).

Det som kan gjøre at leonard likevel skal kunne gå av ved 62 år, er at han blir ansatt i en bedrift som er med i Fellesordningen for AFP. Da vil også beregnet AFP-tillegg regnes med når retten til å gå av beregnes.


IsmatI Ismats tilfelle har busselskapet nylig etablert en obli-gatorisk tjenestepensjon. De fikk imidlertid arbeids-giveren med på å sette innskuddsbeløpet til 3 % i stedet for de obligatoriske 2 %. I tillegg har klubben i bedriften bestemt at de ansatte skal innbetale 1 % til ordningen, slik at det samlede innskuddet til ordnin-gen blir på 4 % av lønn over 1 G (ingen i denne bedrif-ten tjener over 12 G).

Ismats lønn på kr 350 000 (uten overtid) gir et inn-skudd til ordningen på kr 10 974 per år. I og med at denne ordningen først ble opprettet i 2006, vil ikke Ismat få mer enn 26 års sparing i ordningen. Han vil derfor få en langt dårligere pensjon enn de yngre sjåfø-rene i selskapet. Med en gjennomsnittlig avkastning på 5 % vil han kunne få kr 56 092 i 10 år eller kr 37 395 i 15 år fra tjenestepensjonsordningen ved uttak fra 67 år.

KarlVerkstedet hvor Karl arbeider, har fra gammelt av hatt en ytelsesbasert pensjonsordning med en pensjons-prosent på 62 %. Der er alle ansatte blitt regnet som enslige, slik at den beregnede folketrygden for Karls vedkommende blir kr 211 920. 62 % av Karls lønn på kr 400 000 er kr 248 000, slik at bare kr 36 080 blir ut-betalt fra pensjonsordningen. Fagforeningen i bedrif-ten har flere ganger påpekt at de synes dette er altfor dårlig, men er alltid blitt avvist med at det vil bli altfor dyrt for bedriften å endre på det. Dessuten hevder de at kostnadene er uforutsigbare. I det siste har de imid-lertid kommet med forslag om å gå over til en obliga-torisk tjenestepensjon med minimumsinnskudd, men dette har fagforeningen avvist. Derfor har de fortsatt den gamle ytelsesbaserte ordningen.


roar og BenteRoars firma har en ytelsesbasert tjenestepensjon på 66 % hvor alle blir regnet som gift. Hans inntekt på kr 450 000 gir således en beregnet folketrygd på kr 213 986. Det betyr at han vil få en pensjon fra pen-sjonsordningen på kr 83 014 hvis han går av ved fylte 67 år. I tillegg vil han få AFP-pensjonen på kr 68 648 pr. år, slik at hans samlede pensjon fra 67 år vil være kr 365 519. Dersom han velger å gå av fra 62 år, blir den samlede pensjonen hans på kr 282 635, som redu-seres ytterligere med kr 19 200 når han passerer 67 år.

Bente, som er ansatt i bank, har en pensjonsord-ning hvor hun får 70 % av sluttlønna i pensjon. Også her regnes alle som gift, og det betyr at hun vil få en tjenestepensjon på kr 139 410 fra 67 år. Sammen med folketrygden og AFP vil hun få en samlet pensjon fra 67 år på kr 460 292. Velger hun å gå av ved 62 år, blir pensjonen kr 327 300, og den reduseres med kr 19 200 fra 67 år.


Hvordan leser vi en kontoutskrift og et pensjonsbevis?

Her er et eksempel på en kontoutskrift for en ytelsesbasert ordning.

Side 2 av 4

Pensjonsgivende inntektI avtalen mellom din arbeidsgiver ogStorebrand defineres hva som ergrunnlaget for beregningen av dinfremtidige pensjon frapensjonsordningen. Vanligvis erpensjonsgivende inntekt det sammesom din faste lønn begrenset oppad til12 G.

Avtalte og antatte pensjonsbeløpPensjonene fra folketrygden kan ikkeberegnes nøyaktig før de kommer tilutbetaling. Storebrand beregnerantatte pensjoner fra folketrygden blantannet ut fra din nåværende inntekt. (Sesiste side for nærmere orientering). .

Viktige tilleggsopplysninger• For denne pensjonsordningen

gjelder bestemmelsene iforsikringsvilkår for kollektivpensjonsforsikring ogforsikringsavtalen inngått mellomStorebrand og din arbeidsgiver.

• Forsikringsdekningene er gitt underforutsetning av at du var heltarbeidsdyktig tilsvarendeheltidsstilling 19.10.2009. Den somer helt eller delvis sykmeldt ellermottar stønad fra Folketrygden forhel eller delvis arbeidsuførhet,regnes ikke under noenomstendighet som fulltarbeidsdyktig.

• Rett til uførepensjon faller bortdersom du innen to år etter at duble tatt opp i pensjonsordningenblir arbeidsufør av sykdom eller lytesom du hadde og som man måanta du kjente til da du ble med ipensjonsordningen. Det sammegjelder for økninger iuførepensjonen som ikke er knyttettil generelle lønnsøkninger.

Grunnlaget for dine pensjonerHvert år innbetaler din arbeidsgiver midler til å dekke dine fremtidige pensjoner.Innbetalingen beregnes ut fra pensjonsgivende inntekt.

Pensjonsgivende inntekt kontraktsnr 579 pr. 01.01.2009 437 750

Årlige avtalte utbetalinger gjengitt i dette forsikringsbeviset er betinget av at dinarbeidsgiver foretar innbetalinger til pensjons- og forsikringsordningene etterforsikringsavtalens bestemmelser.

Hvordan blir din økonomi som pensjonist?Du får alderspensjon finansiert av nåværende arbeidsgiver og fra folketrygden. Itillegg kommer eventuelt opptjente pensjoner fra tidligere arbeidsgivere.

Alderspensjoner

Nåværende arbeidsgiver (avtalt utbetaling)

Kontrakt 579 fra 67 år og livsvarig 51 365

Antatt folketrygd (grunnbeløp kr. 70 256) fra 67 år og livsvarig 207 817

Avtalt pensjon for kontrakt 579 forutsetter at du blir i bedriften frem tilpensjonsalder. Full pensjon krever minst 30 års pensjonsgivende tjenestetid.

Hva blir din samlede pensjon?Hva du får å leve av som pensjonist, er summen av pensjon fra folketrygden,hva du selv sparer til pensjonsalderen, og pensjon fra din nåværendearbeidsgiver. Hvis du i tillegg har opparbeidet deg pensjonsrettigheter fratidligere arbeidsgivere, vil du normalt motta informasjon om disse fra denpensjonsinnretning (livsforsikringsselskap, pensjonskasse, stat eller kommune)hvor pensjonene er opptjent.

*USB

121K

*


Dette er en kontoutskrift som viser hva dette medlemmet vil få i alders-pensjon fra han er 67 år og så lenge han lever. ut fra hvordan den antatte folketrygden er beregnet, ser vi at i denne ordningen regnes medlem-mene som gifte.

legger man sammen den antatte folketrygden og den avtalte pensjonsutbetalingen, utgjør dette for denne personen 59,2 % av den pensjonsgivende inntekten. Som vi videre kan se av utskriften, vil han kunne få en uførepensjon som er like stor som alderspensjonen. I ordningen ligger også en samlet barnepensjon fra folketrygden og tjenestepensjonen på 2/3 av G for det første barnet og cirka 38 % av G for de neste barna. Denne samlede barnepensjonen fra folketrygden og tjenestepensjonen deles som tidli-gere sagt likt mellom barna. Denne ordningen inneholder ikke noen ek-tefellepensjon, og gjenlevende ekte-felle vil derfor bare få folketrygdens ektefellepensjon. Denne skal som kjent inntektsprøves opp mot den gjenlevendes egen inntekt (reglene for dette er beskrevet på side 44).

Side 3 av 4

Økonomisk trygghetGjennom pensjonsordningen sikres duog din familie økonomisk trygghet medtanke på livet etter endt yrkeskarriere,eller hvis noe uventet skulle skje iyrkesaktiv alder.

En pensjonsordning har gjerne andreforsikringselementer knyttet til seg hvisnoe uventet skulle hende deg førpensjonsalderen - enten at du dør ellerblir arbeidsufør.

YrkesskadeforsikringI tillegg til pensjonsordningen er allearbeidsgivere pålagt å sikre de ansattegjennom en yrkesskadeforsikring.

Hva skjer dersom du blir ufør?Uførepensjon utbetales fra bedriftens pensjonsordning etter at du har værtminst 20 prosent sammenhengende arbeidsufør i karenstiden. Forpensjonsordninger etter lov om foretakspensjon utbetales uførepensjon likeveltidligst fra det tidspunktet utbetaling av attførings- eller rehabiliteringspengerstanser. Uførepensjon utbetales høyst til pensjonsalder.

Karenstid for kontrakt 579 er 12 måneder.

Uførepensjoner (ved 100 % arbeidsuførhet)

Nåværende arbeidsgiver (avtalt utbetaling)Kontrakt 579 til 67 år 51 365Kontrakt 579 for hvert av dine barn under 18 år 5 137

Antatt folketrygd (grunnbeløp kr. 70 256) til 67 år. 207 817

Ved delvis arbeidsuførhet får du uførepensjon i forhold til graden av uførhet. Sålenge du er medlem av pensjonsordningen, er videre innbetaling til fremtidigepensjoner likevel sikret.

Hvordan sikres din families økonomi dersom du faller fra?Gjennom pensjonsordningen fra nåværende arbeidsgiver og fra folketrygden vildine etterlatte kunne motta følgende årlige utbetalinger:

Pensjon til etterlatte barn

Nåværende arbeidsgiver (avtalt utbetaling)Kontrakt 579 ett barn, til 18 år 18 695Kontrakt 579 for hvert av eventuelle øvrige barn

under 18 år beregnes9 347

Barnepensjon fra folketrygden, ett barn til 18 år 28 102

- for hvert av de øvrige barn under 18 år beregnes 17 564

De samlede utbetalingene til barnepensjon deles likt mellom barna som harkrav på pensjonene.

*USB

121K

*


Her er et eksempel på en kontoutskrift for en innskuddsbasert ordning.

Denne oversikten minner mer om en kontoutskrift for en bankkonto.

«Inngående beholdning» er saldoen på pensjons-kontoen fra forrige utskrift.

Neste post er summen av alle innskudd som er gjort på ordningen i den perioden oversikten gjelder for (normalt et halvt år).

«Tilført forvaltning» er en post som viser hvilke forvaltningskostnader som er belastet.

«Innløst i perioden» er en post som normalt omfatter pensjoner som er utbetalt, men som også brukes til å bokføre administrasjonsgebyr, slik det står her.

«Avkastning i perioden» viser hvor stor avkast-ningen har vært. I dette tilfellet er den negativ, noe som betyr at verdien av de fondene som midlene har vært plassert i, har sunket.

Til slutt kommer «utgående beholdning», som er saldoen etter alle de nevnte postene.

Beholdningsoversikt din innskuddsbaserte pensjonsordning

Her følger en halvårlig oversikt for din innskuddsbaserte pensjonskonto.

Tabellen under viser nåværende investeringsprofil og verdi for de fond som inngår i profilen.

Investeringsprofil Valgt fordeling Faktisk fordeling Markedsverdi

Kombinasjonsfond Storebrand Link Balansert Allokering 100 % 100 % 37.145,16

Sum totalt 100 % 100 % 37.145,16

Tabellen under viser bevegelsene samlet for din pensjonskonto i forrige halvår. På baksiden finner du

nærmere forklaring av de forskjellige transaksjonene. Du finner også alle transaksjoner og

verdiutvikling i din personlige nettløsning. Logg deg inn via www.storebrand.no. På baksiden kan

du lese mer om nettløsningen.

Beskrivelse Beholdning

Inngående beholdning pr. 01.07.2007 33.059,53

Innskudd i perioden 5.173,00

Tilført forvaltning 0,00

Innløst i perioden *) –103,01

Avkastning i perioden –984,36

Utgående beholdning pr. 27.12.2007 37.145,16

*) Herav kroner 103,01 innløst til dekning av månedlige administrasjonsgebyr.


Her er en kontoutskrift for en fripolise for en som er utmeldt av en ytelsesbasert tjenestepensjon.

Kontoutskriften for fripolisen viser både den samlede verdi-en og hvor mye inne haveren av fripolisen vil motta i de ulike pensjonsytelsene.

Som man kan se av oppsettet, blir fripolisen tilført overskudd og avkast-ning. I en aktiv ytelsesbasert pensjonsordning blir det også tilført overskudd og av-kastning, men dette går inn i det totale regnestykket for kostnadene ved ordningen (se side 81 «Premien til ytel-sesbasert tjenestepensjon»).

Det gjør at den årlige pensjonsytelsen også for en fripolise vil øke for hvert år.

Kontoføring for 2007Post 1 Forsikringsteknisk avsetning (saldoen) ved utgangen av foregående år 674.610

Post 2 + forfalt premie i løpet av året 0Post 3 + tilført i samsvar med forsikringens beregningsgrunnlag 17.369 3.1 risikopremie etter beregningsgrunnlaget –8.985 3.2 omkostninger etter beregningsgrunnlaget –300 3.3 renteinntekt etter beregningsgrunnlaget 26.654

Post 4 + endring i forsikringstekniske avsetninger ved inntruffet forsikringstilfelle 0

Post 5 – utbetalte forsikringsbeløp i løpet av året 0

Post 6 + overskudd (etter avdrag for omk., post 14, tilleggsavsetninger mv.) 5.826

Post 7 + frigjort tilleggsavsetning til forhøyelse av forsikringsbeløp 0

Post 8 = forsikringsteknisk avsetning (saldoen ved utgangen av året) 697.805

Forsikringsdekninger Pr. 31.12.06 Pr. 31.12.07uFØRePeNSjON 77.949 78.455AlDeRSPeNSjON FRA 67 – lIVSVARIG 77.949 78.455eKTeFellePeNSjON 13.134 13.219BARNePeNSjON FOR 1. BARN uNDeR 21 44.525 44.814BARNePeNSjON FOR 1. BARN MellOM 18–21 18.606 18.727

Post 9 + andel av selskapets tilleggsavsetninger ved utgangen av året 24.168

Post 10 = forsikringsteknisk avsetning (saldoen) ved utgangen av året, tillagt andel av tilleggsavsetninger 721.973

Post 11 Forfalt premie som ikke var betalt ved utgangen av året 0

Post 12 Andel av selskapets kursreguleringsfond ved utgangen av året 17.236

Post 13 Samlet verdi/flytteverdi ved utgangen av året, post 10–12 739.209

Post 14 Forsikringskontraktens andel av selskapets faktiske omkostninger 310 14.1 omkostninger etter beregningsgrunnlaget 300 14.2 forskjellen mellom faktiske og beregningsmessige omk. (post 14–14.1) 10

Omkostninger

Sikrede årlige pensjonsbeløp

Andre opplysninger


Til slutt tar vi med et pensjonskapitalbevis for en som er utmeldt av en innskuddsbasert tjenestepensjon.

Pensjonskapitalbeviset er ikke en kontoutskrift på samme måte. Det er bare et dokument som viser hva verdien av den oppsparte kapitalen er, og hvilke regler som gjelder for utbetaling av denne kapitalen.

egen sparing til pensjon 97

EgEn SParIng TIL PEnSjon

det finnes flere måter å spare til egen pensjon på

i tillegg til de ordningene som jeg har vært innom

i forbindelse med folketrygden, tjenestepensjons

ordninger og avtalefestet pensjon (aFP).

her er det viktig å skille mellom sparing med

skattefordeler som er laget spesielt med tanke på

pensjonssparing, og andre former for sparing. Jeg vil

i dette kapitlet ta opp flere mulige måter å skaffe seg

bedre økonomi på som pensjonist.

.

Individuell pensjons spareavtale (IPS)

Denne spareformen har lang tradisjon i Norge. en IPS-avtale gir den som sparer, skatteutsettelse for sparebeløpet. Ordningen er basert på at den enkelte inngår en spareavtale med sitt forsikringsselskap om å spare et fast beløp i året. For tiden er det maksimale man kan spare etter dette regelverket, kr 15 000 per år. Man kan trekke sparebeløpet fra på selvangivelsen, slik at skatten kan reduseres med 28 % av sparebeløpet det året det blir innbetalt. Til gjengjeld vil pensjon bli skattepliktig inntekt. Dette betyr at dette blir beskat-tet på samme måte som folketrygdpensjon og all an-nen pensjonsinntekt.

I en IPS-avtale vil du ikke få inntektsskatt på den

98 egen sparing til pensjon

årlige avkastningen, og heller ikke formuesskatt på det oppsparte beløpet. All beskatning av IPS-sparingen skjer når den blir utbetalt, ved at den blir skattepliktig pensjonsinntekt.

Midlene du sparer på en IPS-avtale, er bundet fram til du fyller 62 år. Da utbetales de over en peri-ode på minimum 10 år, men utbetalingen kan tidligst opphøre ved fylte 77 år. Det er altså ikke mulig å ta ut pengene tidligere selv om du skulle ha behov for dem. Dette kan ses både som en fordel og som en ulempe. Det er klart at det vil være negativt ikke å få tilgang til sparepenger du har, dersom du kommer i en vanske-lig økonomisk situasjon, noe de fleste av oss jo gjør en eller flere ganger i livet. På den annen side er det også trygt å vite at de pengene du har satt av til pensjon, faktisk går til det.

Denne spesielle spareformen bør derfor ikke være den eneste du velger. en god rådgiver vil anbefale deg å spre sparingen din på flere spareformer. Her bør du ta kontakt med banken din for å få råd om hva som lønner seg for deg.

Ordningen med IPS er altså en skatteutsettelse, ikke et skattefritak. Hvorvidt ordningen er økono-misk gunstig, vil være avhengig av flere forhold, for eksempel hvor mye den samlede pensjonsinntekten vil være den dagen du blir pensjonist. Hvis du totalt får en svært lav pensjon, vil skattereglene føre til at du betaler mindre skatt på utbetalingen enn du skulle ha gjort på det du har valgt å innbetale. en som får en

svært høy pensjon, vil få dette på toppen og risikerer å måtte betale toppskatt i tillegg, dersom han kommer over grensen for toppskatten.

et forhold som imidlertid er gunstig, er at du ved å spare for eksempel kr 10 000 i året vil få tilbake kr 2 800 i skattefradrag det året du sparer. Dette kan du se som et lån fra staten, som skal tilbakebetales når du blir pensjonist.

Imidlertid vil du også få avkastning på disse pen-gene i spareperioden. Denne avkastningen vil bli et ekstra tilskudd til pensjonen, men dette må du betale skatt av. Dersom du sparer slik i 30 år, utgjør det et samlet «lån» fra staten på kr 84 000, som du får av-kastning av.

Dersom avkastningen gjennomsnittlig blir 5 % per år, gir dette en samlet avkastning på kr 111 330 i løpet av 30 år. Trekker vi så fra 31 % skatt (som reg- l ene er i skrivende stund), gir det en ekstra gevinst på kr 76 818 i spareperioden, noe som igjen vil gi deg en ekstra pensjon på kr 640 per måned etter skatt dersom utbetalingen skjer over 10 år.

Om du etablerer en IPS-avtale, bør du også inngå avtale om betalingsfritak ved uførhet, slik man har i tjenestepensjonsordninger. Dette innebærer at for-sikringsselskapet fortsetter sparingen for deg også om du skulle bli langtidssyk eller ufør og ikke ha økonomi til å spare lenger. et slikt betalingsfritak trer normalt i kraft etter 12 måneder ved en sykdoms- eller uføre-grad på 20 % eller mer.


Lofavør pensjon

lomedlemmer har tilgang til en spesielt

gunstig ordning som heter lofavør Pensjon.

dette er en IPSordning med betalingsfritak ved

sykdom eller uførhet. det som er spesielt med

denne ordningen, er at sparebeløpet blir regulert

opp med 3 % hvert år for at sparingen skal holde

tritt med inflasjonen. Sparebeløpet kan imid

lertid ikke reguleres til et høyere beløp enn det

man maksimalt kan spare innenfor de gjeldende

skattereglene. dette er for tiden kr 15 000 per

år. «Butter» man i dette taket, vil sparebeløpet

stå stille til maksimalbeløpet eventuelt blir opp

justert. da vil reguleringen bli gjenopptatt med

3 % per år. lomedlemmer som vil ha tilgang til

denne ordningen, kan ta kontakt med lofavør,

enten på telefon 815 32 600 eller på nettsidene

deres, www.lofavor.no.

lofavør Pensjon selges også hos alle Spare

Bank 1s kontorer over hele landet.

hvordan ForvalTES oPPSParTE MIdlEr I IPS?Dagens IPS-ordninger har flere muligheter for for-valtning av pengene. I slike ordninger er det lagt opp til at du selv skal kunne bestemme hvordan de skal forvaltes. Du kan velge mellom aksjefond, rentefond og plassering på bankkonto. Dette er de samme valg-mulighetene som man har i innskuddsbasert tjeneste-pensjon, men her kan du velge helt fritt.

Heller ikke her er det mulig å plassere midlene i enkeltaksjer. Ønsker du å plassere pensjonskapitalen i aksjer, må du benytte deg av aksjefond. De fleste leve-randører tilbyr imidlertid standardporteføljer som er sammensatt på en slik måte at du kan velge om du vil ta høy risiko, lav risiko eller noe imellom.

et godt råd for den som ikke daglig følger med på verdiutviklingen på de ulike verdipapirene, er å velge en av disse standardporteføljene. Da overlater du valgene til profesjonelle forvaltere. Slike standard-porteføljer er oftest også konstruert slik at risikoen blir redusert gradvis når pensjonsalderen nærmer seg, slik at ikke den avkastningen som er opparbeidet gjen-nom mange år, skal bli borte på grunn av kort varige svingninger i aksjemarkedet kort tid før pengene skal utbetales.

Du kan når som helst i løpet av spareperioden endre plassering av midlene ved å flytte dem mellom ulike fond eller standardporteføljer eller mellom ak-sjefond og bankplassering. Dette er kostnadsfritt og påvirker ikke de skattemessige betingelsene.

For den som er generelt skeptisk til verdipapir-markedet, finnes det også mulighet for å plassere


oppspart beløp på en bankkonto. Ta kontakt med din leverandør for å få nærmere informasjon om hvilke valgmuligheter du har.

hvor Får du KJøPT IPS?I tillegg til forsikringsselskaper har også banker og fondsforvaltningsselskaper lov til å selge IPS, men det er bare forsikringsselskaper som kan tilby beta-lingsfritak. Velger du å inngå en IPS-avtale med en bank eller et fondsforvaltningsselskap, må du kjøpe betalings fritak fra et forsikringsselskap i tillegg. Ofte samarbeider disse andre leverandørene med et for-sikringsselskap, slik at du får kjøpt alt sammen på ett sted.

uTBETalIng av IPSIndividuell pensjonssparing er underlagt de samme reglene for utbetaling som tjenestepensjon. Tidligste utbetalingsstart er ved fylte 62 år, og minste varighet for utbetalingsperioden er 10 år. Det er imidlertid mu-lig å avtale lengre utbetalingsperiode enn 10 år, men siden IPS som regel er et supplement til folketrygden og en tjenestepensjonsordning, ønsker de fleste å ha dette som et tilskudd de første pensjonistårene. ut-betalingen kan ikke opphøre tidligere enn ved fylte 77 år, så IPS hvor utbetalingen starter ved 62 år kan ikke vare kortere enn 15 år.

Karl:

Kan jeg flytte tjenestepensjonen med meg om

jeg slutter i jobben, og hvordan er det med egen

sparing og IPS? Er det noen grenser for hvor mye

jeg kan ha til sammen?

Svar:

om du slutter i jobben din, kan du fortsette å

innbetale til tjenestepensjonsordningen. dette

vil du få tilbud om fra forsikringsselskapet som

leverer pensjonsordningen. du kan imidlertid

ikke øke ytelsene i ordningen ut over det som

gjelder den dagen du slutter.

dersom bedriften i mellomtiden har gått

over til en innskuddsbasert pensjon, vil heller

ikke innskuddet kunne økes ut over det nivået

det er den dagen du slutter (sammenliknet med

verdien av folketrygdens grunnbeløp).

I tillegg til dette kan du spare inntil

kr 15 000 i en privat IPSavtale, som du kan

føre til fradrag ved skattelikningen. har du

behov for mer, kan du selvsagt spare på andre

måter, for eksempel i aksjefond, rentefond eller

bank, men dette er penger du har tilgjengelig

når som helst, og som ikke er spesielt forbe

holdt pensjonisttilværelsen.

Hvordan er det med tjenestepensjon og IPS om jeg slutter i jobben?


andre måter å spare til pensjon på

Nær sagt alle spareformer kan benyttes for å spare til pensjon. Det som særpreger pensjonssparing, er den lange sparehorisonten. Dette er penger som skal stå inne i mange år.

Det betyr at det kan være fornuftig å ta noe mer risiko med disse pengene enn man gjør med penger som man skal bruke til neste års ferie eller til ny bil, eller som man skal spare for å ha en privat reserve-kapital. Dersom formålet med sparingen er kortsiktig, vil det derfor være fornuftig å plassere pengene med minst mulig risiko, noe man vanligvis gjør ved å plas-sere dem på en bankkonto.

SParE I vErdIPaPIrFond

aksjefondSparer man til pensjon, er høy avkastning viktig for å få mest mulig pensjon ut av pengene. I en slik sam-menheng bør man absolutt vurdere å spare i aksje-fond. Dette er en spareform hvor man kjøper andeler i et fond som består av aksjer i en rekke selskaper. De fleste aksjefondsforvaltere har flere typer fond å velge mellom for å kunne tilby forskjellige grader av risiko.

Aksjefond skal ha aksjer fra minimum 20 selskaper i porteføljen, og ett selskap skal ikke kunne utgjøre mer enn 10 % av porteføljen. Aksjefond har vanligvis langt flere enn 20 selskaper i porteføljen, og det er svært uvan-lig at enkeltselskaper utgjør en så stor andel av fondet.

De fleste forvaltningsselskaper tilbyr fond med ulike profiler. De fleste har minst ett fond med bare norske selskaper, ett eller flere med europeiske sel-skaper og også fond med selskaper fra hele verden (globale fond). Mange har også rene bransjefond med flere selskaper fra en og samme sektor, for eksempel offshorebransjen.

Alle slike fond har forskjellige risikoprofiler.

rentefondI tillegg til aksjefond tilbyr de fleste fondsforvaltere så-kalte rentefond. Dette kan være obligasjonsfond eller pengemarkedsfond. Dette er fond bestående av låne-papirer som obligasjoner og sertifikater. De er gjerne utstedt av staten, kommuner eller fylkeskommuner, men kan også være utstedt av store industrikonser-ner. Slike papirer gir en på forhånd avtalt rente over et bestemt antall år, som regel noe høyere enn vanlig bankrente. et rentefond har derfor en vesentlig min-dre risiko enn et aksjefond, men utsikten til avkast-ning er da også lavere.

For den som er opptatt av ikke å ta for stor risiko, kan rentefond derfor være et godt alternativ. Rentefond er også fornuftig for en som nærmer seg pensjonsalde-ren, og vil sikre den avkastningen han forhåpentligvis har fått på aksjefond tidligere.

SParE I BanKSom nevnt kan du også spare til pensjon ved å plas-sere pengene i banken. Du skal imidlertid være opp-merksom på at også bankene har flere alternativer for sparing til pensjon.


Du kan som tidligere nevnt spare i bank med skat-teutsettelse etter IPS-regelverket. Velger du denne løs-ningen, er imidlertid pengene låst fram til 62 år, og utbetalingen må skje over minst 10 år og minst fram til fylte 77 år.

Du kan også velge ulike bankløsninger utenfor IPS-regelverket. Du har muligheten for å velge tradi-sjonelle høyrentekontoer, men du kan også inngå av-tale med banken om en fast rente for en viss periode. Fordelen med dette er at du vil beholde denne renta dersom det generelle rentenivået går ned. ulempen er at du ikke vil få med deg renteoppgangen dersom renta skulle stige i bindingsperioden. Her er det lurt å snakke med banken for å få en oversikt over hvilke ulike løsninger de tilbyr for sparing til pensjon.

BETalE nEd gJElden siste måte å «spare» til pensjon på er å sørge for å ha minst mulig gjeldskostnader den dagen du blir pensjonist. Prøv derfor å betale ned all gjeld, slik at du er gjeldfri den dagen du blir pensjonist. Klarer du det, blir behovet for løpende inntekt mindre, og beho-vet for ekstra pensjon vil bli redusert. Man bør derfor kontakte en økonomisk rådgiver for å legge en plan for nedbetaling av gjeld og sparing til pensjon. Rent gene-relt kan man vel si at jo yngre du er, desto større vekt bør du legge på nedbetaling av gjeld. etter hvert som du blir eldre, kan du «fase inn» pensjonssparing.

Som tidligere nevnt bør du «spre» sparingen din, slik at du ikke plasserer alt i spareordninger som er låst fram til pensjonsalderen. Da kan du sørge for å ha

Peder:

Jeg er mye eldre enn min kone. Siden jeg har

kommet litt opp i årene, begynner jeg å tenke på

at det en dag kan ta slutt, dette livet. Hvordan

kan jeg sikre Birgits framtid?

Svar:

her er det nok bare privat sparing og en livs

forsikring som vil løse «problemet». hun vil

riktignok motta ektefellepensjon både fra folke

trygden (behovsprøvd) og fra tjenestepensjons

ordningen, men det vil gi henne langt mindre

enn hun er vant til med det livet dere i dag fører.

dessuten må hun dele ektefellepensjonen

fra tjenestepensjonsordningen med din tidligere

ektefelle, som du var gift med i 25 år. det betyr

at dersom du skulle dø i morgen, vil Birgit bare

få 4/29 av denne ordningen, mens din tidligere

ektefelle vil få resten. En livsforsikring vil sikre

henne et engangsbeløp, som er en engangs

utbetaling hun kan bruke for å omstille livet

sitt. det viktigste bidraget til Birgits framtid vil

likevel være å spare, gjerne i aksjefond, for at

hun skal ha penger nok den dagen du er borte.

Hvordan sikre framtiden til ektefellen?

noe reservekapital, som kan brukes til å dekke andre plutselige og påtrengende behov som måtte oppstå.


Hva blir den samlede pensjonen for beboerne i pensjonsblokka?

Som vi har sett, representerer beboerne et bredt ut

valg av personer og familier i tillegg til at de lov og

avtalebestemte pensjonsordningene slår svært for

skjellig ut for dem. det er vel på tide med en samlet

oversikt over hva de ulike beboerne vil få i pensjon.

Peder og Birgit

HVIS HAN TAR uT PeNSjON FRA 67 ÅR, BlIR PeDeRS SAMleDe PeNSjON:

Fra folketrygden kr 273 549

Fra bedriftens tjenestepensjonsordning kr 312 396

Til sammen blir det kr 585 945

BIRGITS SAMleDe PeNSjON BlIR:

Fra folketrygden (garantipensjon) kr 120 276

Fra den obligatoriske tjenestepensjonen kr 24 170 i 10 år (eller kr 16 113 i 15 år)

Til sammen blir det kr 144 446 i 10 år (eller kr 136 389 i 15 år)

HVIS De TAR uT PeNSjON FRA 62 ÅR:Peders samlede pensjon blir: kr 383 436Birgit vil få garantipensjon dersom hennes inntekt fortsetter på samme nivå. Det betyr at hun ikke kan ta ut pensjon før hun er 67 år. Dette skal jeg komme tilbake til i det siste kapitlet.


Hans og HeleneFor Hans og Helene er situasjonen annerledes.

HVIS HAN TAR uT PeNSjON FRA 67 ÅR, BlIR HANS’ SAMleDe PeNSjON:


Fra hans frivillige OTP-pensjon kr 229 460 i 10 år (eller kr 152 973 i 15 år)


HVIS HAN TAR uT PeNSjON FRA 62 ÅR:


Fra hans frivillige OTP-pensjon kr 112 073 i 15 år


HeleNeS SAMleDe PeNSjON BlIR:


Fra Statens pensjonskasse (etter samordning) kr 70 984Til sammen blir det kr 271 564

Helene er ansatt i staten og kan derfor ta ut offentlig sektors AFP fra 62 år uten at det påvirker pensjonen hennes fra 67 år.

Karl og KristineVår «A4-familie», Karl og Kristine, har følgende situa-sjon:

HVIS HAN TAR uT PeNSjON FRA 67 ÅR, BlIR KARlS SAMleDe PeNSjON:

Fra folketrygden kr 186 531Fra AFP-ordningen kr 060 147

Fra tjenestepensjonsordningen kr 36 080



Fra folketrygden og AFP kr 192 327

Fra tjenestepensjonsordningen kr 019 483


Kristin håper hun kan få full stilling fra neste år, slik at hun får 30 år i full stilling i Oslo kommune. Får hun det, vil hennes samlede pensjon bli:


Fra Oslo kommunes pensjonskasse kr 58 912Til sammen blir det kr 217 564

Kristine, som er ansatt i Oslo kommune, kan ta ut of-fentlig sektors AFP fra 62 år uten at det påvirker pen-sjonen hennes fra 67 år.

KRISTINeS SAMleDe PeNSjON BlIR:


roar og Bente

HVIS HAN TAR uT PeNSjON FRA 67 ÅR, BlIR ROARS SAMleDe PeNSjON:


Fra tjenestepensjonen kr 83 014


HVIS HAN TAR uT PeNSjON FRA 62 ÅR:Fra folketrygden og AFP kr 237 807


Til sammen blir det kr 282 635 (redusert til kr 263 435 fra 67 år)

HVIS HuN TAR uT PeNSjON FRA 67 ÅR, BlIR BeNTeS SAMleDe PeNSjON:




HVIS HuN TAR uT PeNSjON FRA 62 ÅR:Fra folketrygden og AFP kr 252 019


Til sammen blir det kr 327 300 (redusert til kr 308 100 fra 67 år)

Ismat og TahaFor Ismat og Taha er situasjonen som følger:Ismat har en lønn på kr 350 000 i året. Som jeg har beskrevet tidligere, vil han få avkortet folketrygd. 36 års trygdetid og 33 poengår gjør at hans samlede pensjon blir:

HVIS HAN TAR uT PeNSjON FRA 67 ÅR, BlIR ISMATS SAMleDe PeNSjON:


Fra obligatorisk tjenestepensjon kr 56 092 i 10 år (eller kr 37 395 i 15 år)




Fra obligatorisk tjenestepensjon kr 40 697 pr. år fram til 77 år


TAHA vil få garantipensjon dersom hun ikke senere skulle få arbeidsinntekt. I så fall blir pensjonen hennes:



Leonard

HVIS HAN TAR uT PeNSjON FR 67 ÅR, BlIR leONARDS SAMleDe PeNSjON:


Fra tjenestepensjonen kr 152 178 i 10 år (eller kr 101 452 i 15 år)


HVIS HAN TAR uT PeNSjON FR FRA 63 ÅR:


Fra tjenestepensjonen kr 85 634 fram til 77 år (eller kr 63 099 fram til 82 år)

Til sammen blir det kr 239 388 fram til 77 år (eller kr 216 853 fram til 82 år)


Hva bør beboerne i pensjonsblokka gjøre for å bedre sin økonomi som pensjonister?

Peder og BirgitPeder og Birgit bør først og fremst satse på å bedre den økonomiske situasjonen sin slik at de kan gå av (eller i hvert fall trappe ned) fra de er 62 år. De bør spare det de kan, i skattemotiverte spareordninger, da disse etter det nye regelverket kan tas ut fra fylte 62 år. ut-betalingen av det oppsparte beløpet må fordeles over minst 10 år, men må vare helt til fylte 77 år, slik at der-som utbetalingen starter ved 62 år, må utbetalingen strekke seg over 15 år. Sparing utenfor de skattemoti-verte spareordningene kan imidlertid disponeres når man selv ønsker det, og det blir en vurderingssak hva man ønsker. Peder, som er 58 år, bør antakelig plassere sparepengene i en kombinasjon av aksjer og rentepa-pirer for å få en best mulig avkastning. På den annen side bør han ikke ha for mye i aksjemarkedet, da et kursfall kort tid før han skal ta ut pengene, vil kunne gjøre at han taper mye.

Birgit derimot har så lang tid igjen til pensjons-alderen at hun kan plassere mesteparten av det hun sparer, i aksjemarkedet. Hun bør imidlertid avsette en del i IPS, slik at hun får glede av skattefordelen i spa-reperioden, samtidig som hun sikrer disse pengene til pensjon og ikke blir fristet til å bruke dem på andre formål.

Hans og HeleneDette paret har mye gjeld, og de har ikke særlig gode muligheter for å spare. For dem er nok det beste å be-tale ned gjelda så raskt som mulig, så får de heller satse på å spare til pensjon senere i livet. De bør likevel sette av litt penger på en bankkonto, så har de litt reserve-kapital til blant annet nyinvesteringer i huset og ferier. Siden de to har gode tjenestepensjonsordninger, er det kanskje ikke så stort behov for å spare mye til pen-sjon.

Karl og KristineKarl og Kristine er over den første etableringsfasen, og gjelda er antakelig ikke så høy lenger. Til gjengjeld har de to barn, og det krever mye av familiens økonomi. De bør likevel begynne å spare til pensjon, for slik det ser ut i dag, vil de få en mye dårligere økonomi som pensjonister enn de har i dag, spesielt med den tjenes-tepensjonsordningen som Karl har. Problemet er at Karl føler seg usikker med tanke på de permitteringe-ne som har vært i bedriften hans. Det er likevel bedre å spare et lite beløp enn ikke å spare i det hele tatt.


Ismat og TahaDenne familien vil kunne få en vanskelig økonomi som pensjonister. Ismat vil få en avkortet folketrygd, og hans obligatoriske tjenestepensjon vil bli et nokså beskjedent tillegg til den. Han må derfor sette så mye som mulig i IPS-sparing, penger som da ikke kan benyttes til andre formål. I tillegg bør han forsøke å spare noe i aksjefond, gjerne gjennom banken sin eller forsikringsselskapet sitt, slik at han kan benytte seg av standardporteføljer og på den måten slippe å følge med på aksjemarkedet selv.

LeonardHan bør absolutt spare. Han er vant til å bruke mye penger og må derfor sørge for å ha det også den dagen han går av med pensjon. Det er imidlertid langt fram, så han trenger ikke å spare så mye, men han bør nok også sette mesteparten av det han sparer, i aksjefond. Han bør likevel også sørge for å ha noe penger på en bankkonto, til både uforutsette og planlagte utgifter.

roar og BenteTil slutt har vi det nyinnflyttede paret i blokka. De har begge gode pensjonsordninger i arbeidsforholdet, slik at de er godt sikret med hensyn til løpende inntekter som pensjonister. De bør derfor heller satse på å bygge opp en reservekapital dersom noen uforutsette utgifter skulle oppstå på landstedet deres. De er også i en alder hvor de ikke lenger har noe særlig gjeld, og de ønsker å kunne bruke litt ekstra penger på barnebarna inni-mellom. en kombinasjon av banksparing og sparing i fond vil kanskje være det beste for denne familien.

nye skatteregler for pensjonsinntekter 109

nyE SKaTTErEgLEr For PEnSjonSInnTEKTEr

Med virkning fra 1.1.2011 innføres det nye skatte-regler for AFP- og alderspensjonister. Hovedintensjo-nen med de nye reglene er at skattesystemet skal være tilpasset en situasjon hvor man kan ha pensjonsinn-tekt og arbeidsinntekt samtidig. Pensjonsinntekt og lønnsinntekt blir derfor langt på vei beskattet hver for seg. Dette gjøres ved at det gis et eget skattefradrag i den skatten man får beregnet på pensjonsinntekten. Fradraget gis uavhengig av om man har lønnsinntekt

eller ikke. Fradraget er på kr 28 150 dersom pensjons-inntekten er på kr 158 650 eller lavere. Deretter trap-pes fradraget ned med 15,3 % av pensjonsinntekt mel-lom kr 158 650 og kr 242 000, slik at fradraget blir kr 15 397 for en pensjonsinntekt på kr 242 000. Deret-ter trappes fradraget ned med 6 % av pensjonsinntekt over kr 242 000.

I tillegg er trygdeavgiften for pensjonsinntekt 4,7 % mot 7,8 % for lønnsinntekt

110 pensjonsreformen 2011

denne trer i kraft for fullt fra 1.1.2011 og er den

største pensjonsreformen i norge siden folketrygden

ble innført i 1967. reformen omfatter hele regel

verket rundt opptjening av pensjonsrettigheter og

utbetaling av pensjon og rundt pensjoner som er

under utbetaling. de nye reglene medfører også at

regelverket for uførepensjon og pensjoner til etter

latte må endres.

reformen omfatter videre avtalefestet pensjon

(aFP) og pensjonsordningene i stat og kommune.

PEnSjonSrEFormEn 2011

hISTorIEn oM PEnSJonSrEForMEnArbeidet med en ny pensjonsreform ble igangsatt da regjeringen Stoltenberg i mars 2000 nedsatte en egen kommisjon. Pensjonskommisjonen ble ledet av fyl-kesmann Sigbjørn johnsen og hadde en bred politisk sammensetning. Denne kommisjonen la fram to inn-stillinger. Den første, en foreløpig innstilling, kom høsten 2002, og den endelige innstillingen ble lagt fram i januar 2004.

Dette ble startskuddet for den politiske pensjons-debatten, som endte sommeren 2009 ved at Stortinget vedtok endringer i folketrygdloven med nye regler for opptjening av pensjonsrettigheter, nye utbetalings-regler og nye regler for regulering av opptjente ret-tigheter og pensjoner under utbetaling. underveis har det vært mye politisk debatt, dragkamper og forlik.

en av de viktigste enkelthendelsene i denne pro-sessen var antakelig lO-kongressen i 2005, som stilte en rekke nærmest ultimate krav til politikerne som

pensjonsreformen 2011 111

den ønsket innfridd for å kunne støtte forslaget. Disse kravene ble da også grunnlaget for det første pensjons-forliket i Stortinget i mai 2005. Dette har vært førende for den senere utformingen av pensjonsreformen. Med på forliket var Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

hva BETyr PEnSJonSrEForMEn For dEg?Alle i Norge er berørt av pensjonsreformen på en eller annen måte, noen mer enn andre. Forenklet sett kan pensjonsreformen deles inn i fire hovedelementer:

• nye regler for opptjening av pensjonsrett• nye regler for å ta ut pensjon• justering av pensjonsretten ved økt levealder• nye regler for regulering av opptjente rettigheter og

utbetalt pensjon

De nye reglene gjelder først og fremst for alders-pensjonen, men de gjør at man måtte finne nye løs-ninger også for uførepensjon, barnepensjon og ekte-fellepensjon. Det betyr også at man har fått nye regler for avtalefestet pensjon (AFP) og for tjenestepensjons-ordninger i både offentlig og privat sektor.

hovEdTrEKKEnE I dE nyE rEglEnE

opptjening av pensjonsrettI det nye systemet skal alle år man har inntekt, telle med i opptjeningen av pensjonsrett, og ikke bare de 20 beste, slik reglene var tidligere. I stedet for ordningen med et årlig poengtall blir hvert års inntekt omregnet til en «pensjonsbeholdning». Denne beholdningen ut-gjør 18,1 % av det enkelte års inntekt. Her tas bare inn-tekt opp til 7,1 G med i beregningen. Inntekt ut over dette gir ikke økt pensjonsbeholdning.

Pensjonsbeholdningen vil øke hvert år ved at 18,1 % av hvert års inntekt blir lagt til beholdningen. I tillegg blir pensjonsbeholdningen hvert år regulert med en faktor som er lik den generelle lønnsutviklingen.

Opptjening av pensjonsrett starter ved fylte 13 år og opphører ved fylte 75 år.

utbetaling av pensjon – tidligpensjonI motsetning til det gamle systemet, hvor folketrygden først ble utbetalt fra fylte 67 år, kan man etter 1.1.2011 kunne få pensjon fra folketrygden fra fylte 62 år.

Hvor stor pensjonen blir for den enkelte, vil av-henge av vedkommendes pensjonsbeholdning og ved-kommendes delingstall, siden årlig pensjon blir lik pensjonsbeholdningen delt på delingstallet. Dette kal-les inntektspensjon.

Delingstallet er et uttrykk for den enkeltes for-ventede gjenværende levealder. Tallet fastsettes for årskullet det året man fyller 61 år. Delingstallet (el-ler delingstallene) blir forskjellig avhengig av når man velger å ta ut pensjon. Det vil si at det blir lavere jo


lenger man venter med å ta ut pensjon. På den måten blir årlig pensjon høyere fordi pensjonsbeholdningen skal fordeles over færre år.

en forutsetning for at du skal få lov til å ta ut pen-sjon før fylte 67 år, er at den samlede pensjonen du har rett til, blir minst like høy som garantipensjonens sat-ser. Denne regelen gjør at de som har hatt svært lave inntekter opp gjennom hele livet, ikke vil kunne ta ut pensjon før de nærmer seg 67 år.

garantipensjonDette er en slags videreføring av den gamle minste-pensjonsordningen. Ingen skal få en pensjon som er lavere enn garantipensjonen. Satsene her er de samme som i den gamle minstepensjonen.

en vesentlig forskjell fra det gamle systemet er imidlertid at de som har hatt lave inntekter, og således har liten pensjonsbeholdning, vil få deler av garanti-pensjonen i tillegg til den inntektspensjonen de har rett til, slik at samlet pensjon alltid vil bli høyere enn garantipensjonen.

LevealdersjusteringDelingstallene er som sagt uttrykk for antatt gjen-stående levealder. Delingstallet vil endre seg i takt med utviklingen av gjennomsnittlig levealder i Norge. Den er forventet å øke i årene framover. Konsekven-sen av det er at delingstallene ventes å bli høyere for hvert årskull framover.

regulering av pensjonsbeholdning og pensjonsutbetalingSom tidligere nevnt skal pensjonsbeholdningen regu-leres hvert år i takt med den årlige lønnsutviklingen.

Pensjoner som er under utbetaling, skal reguleres med lønnveksten minus 0,75 prosentenheter.

overgangsreglerDe nye reglene gjelder ikke for alle fra 1.1.2011. Alle har jo fram til i dag opptjent sine rettigheter i dagens folketrygdsystem, og mange har planlagt pensjonist-tilværelsen ut fra det. Det er derfor laget overgangs-regler for å sikre at man ikke mister opptjente rettig-heter. Retten til å ta ut pensjon fra fylte 62 år og de nye reguleringsreglene for utbetalt pensjon gjelder likevel for alle fra 1.1.2011.

levealdersjusteringen gjelder også for alle fra før-ste dag etter at pensjonsreformen trådte i kraft.

Når det derimot gjelder hvordan pensjonen skal beregnes, er det overgangsregler. For personer som er født i 1953 eller tidligere, skal pensjonen i sin helhet beregnes etter de gamle reglene, hvor de 20 beste årene legges til grunn. For personer født i årene 1954 til 1962 skal pensjonen beregnes etter en kombinasjon av disse reglene og de nye. Først for personer som er født i 1963 eller senere, vil de nye reglene gjelde i sin helhet.

For at de som omfattes av overgangsreglene, skal kunne ta ut pensjon som er beregnet etter de gamle reglene, før de fyller 67 år, er det innført noe som kalles «forholdstall». utbetalt pensjon vil være deres opptjente pensjonsrett etter de gamle reglene (kalt ba-sispensjon) delt på forholdstallet. Dette forholdstallet

pensjonsreformen 2011 113

skal da i utgangspunktet være 1 dersom uttaket skjer ved fylte 67 år. På grunn av levealderjusteringen vil forholdstallet ved 67 år være høyere enn 1 for alle som er født i 1944 og senere. Dersom vedkommende vel-ger å ta ut pensjonen tidligere, er dette forholdstallet høyere, mens det ved uttak senere enn 67 år vil være lavere.

For dem som er født i 1953 og tidligere, vil det der-for bare bli fastsatt forholdstall, mens det for dem som er født i 1963 og senere, bare vil bli fastsatt delingstall. For dem som er født i perioden 1954–1962, blir begge deler fastsatt.

Hvor langt er pensjonsreformen kommet i dag?

dE nyE rEglEnE oM oPPTJEnIng av PEnSJonSrETT og uTTaK av PEnSJon har TrådT I KraFTDe nye opptjeningsreglene til alderspensjonen trådte i kraft 1.1.2010, og retten til å ta ut pensjon fra fylte 62 år (fleksibelt uttak) trådte i kraft 1.1.2011. leve-aldersjusteringen og de nye reguleringsreglene trådte også i kraft fra 1.1.2011.

uFørEPEnSJon Er ForTSaTT undEr uTrEdnIngDe gamle reglene for uførepensjon er midlertidig for-lenget ut over 1.1.2011 i påvente av en total gjennom-gang av dette temaet. et regjeringsoppnevnt utvalg la i mai 2007 fram en innstilling som straks ble sendt på høring. Den er ennå ikke politisk behandlet, og det er heller ikke kommet noen signaler om hva regjeringen mener om den framtidige løsningen her.

avTalEFESTET PEnSJon (aFP) I PrIvaT SEKTorFra 1.1.2011 trådte helt nye regler om AFP i privat sek-tor i kraft. AFP, som tidligere var en selvstendig pen-sjonsordning fra 62 til 67 år, er nå et livsvarig påslag på den pensjonen man får fra folketrygden. Her gjelder det samme prinsippet som for folketrygden; jo eldre man er når AFP tas ut, jo høyere blir den årlige pensjonen.

oFFEnTlIg TJEnESTEPEnSJon og aFP I oFFEnTlIg SEKTorBruttopensjonsordningen i stat og kommune med garanti om en samlet pensjon på 66 % fra 67 år vi-dereføres med nødvendige tilpasninger, blant annet levealdersjustering.

AFP-ordningen i offentlig sektor blir også videre-ført slik den var. Det betyr at den fortsatt vil være en selvstendig pensjonsordning fra 62 til 67 år, og at det ikke vil være mulig å ha arbeidsinntekt ved siden av, slik det vil være i privat sektor. Her vil man som i da-gens ordning kunne tjene inntil et toleransebeløp på kr 15 000. Tjener man ut over dette, vil det bli foretatt


en avkortning i AFP-pensjonen slik det er beskrevet i regneeksemplet til høyre.

Ansatte i offentlig sektor vil alternativt kunne velge å ta ut tidligpensjon fra folketrygden fra fylte 62 år. Gjør de det, kan de ha arbeidsinntekt ved siden av.

Men velger de denne løsningen, kan de ikke ta ut AFP ved siden av, og garantien om 66 % samlet pensjon fra 67 år faller bort.

PrIvaT TJEnESTEPEnSJonOgså regelverket for de private tjenestepensjonene må tilpasses den nye pensjonsreformen. Banklovkommi-sjonen la fram en innstilling i mai 2010 med sikte på politisk behandling høsten 2010. I skrivende stund er ikke denne behandlingen gjennomført, men kommi-sjonen har gått inn for at en midlertidig løsning skal innføres fra 1.1.2011 som gjør det mulig å ta ut tjenes-tepensjoner også fra 62 år. De varslet imidlertid i sin innstiling at det vil komme mer omfattende endringer i regelverket i løpet av to–tre år.

Birgit:

Jeg har hørt at den nye pensjonsordningen gir

anledning til å gå av ved 62 år. Er det det samme

som AFP? Jeg spør siden Peder, samboeren min,

er en del eldre enn meg.

Svar:

nei, det er ikke det samme som aFP. Etter pen

sjonsreformen vil alle i prinsippet kunne ta ut

pensjon fra fylte 62 år. den årlige pensjonen blir

da lavere enn om du venter til du er 67 år, fordi

delingstallet for deg som 62åring er høyere

enn det vil være om du venter til du er 67 år.

det er også laget en ny aFPavtale, som

gjør aFPpensjonen til et livsvarig tillegg til

den pensjonen man får fra folketrygden. det

er imidlertid en begrensning i retten til å ta

ut pensjon før 67 år; ingen kan ta ut pensjon

dersom den beregnede pensjonen blir mindre

enn garantipensjonen (tilsvarer den tidligere

minstepensjonen).

Tidligpensjon og AFP – er det det samme?

et regneeksempel

En person med full aFP tjener kr 20 000 ved

siden av pensjonen.

hans tidligere inntekt var kr 300 000.

aFPpensjonen utgjør kr 179 784.

aFPpensjonen blir da redusert med følgende

beløp:

kr 179 784 x 20 000 / 300 000 = kr 11 986

hadde inntekten vært under kr 15 000, ville det

ikke blitt noen reduksjon. det betyr i praksis at

den «ekstra» inntekten på kr 5 000 medfører en

reduksjon i pensjonen på nesten kr 12 000.

vedlegg 115

VEdLEgg

Hovedpunktene i pensjonsforliket av 2005

ModEll For aldErSPEnSJon I FolKETrygdEnFolketrygdens alderspensjon skal fortsatt bestå av en grunnsikring (garantipensjon) og en inntektsavhen-gig tilleggspensjon.

Alderspensjonen i folketrygden skal bygge på prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide. Det må derfor være en sammenheng mellom arbeidsinnsat-sen gjennom hele livet og pensjonsytelsen, og alle år må telle med. Folketrygdens alderspensjon må ha en god sosial profil og bidra til utjevning av inntekts-forskjeller.

Avtalepartene er enige om at utformingen av en ny alderspensjon i folketrygden skal bygge på at:

• De som har hatt lite eller ingen inntekt, skal fort-satt sikres en pensjon på nivå med dagens minste-pensjon.

• De som har hatt lave inntekter, skal få mer igjen for sin pensjonsopptjening enn i dagens system, slik at det blir færre minstepensjonister. Det betyr at de som har hatt en jevn inntekt på mellom 2 og 4 G i 40 år, skal få en høyere pensjon enn med dagens folketrygd.

• De som etter 40 år i yrkeslivet har hatt inntekter i underkant av gjennomsnittet for heltidsansatte, må ikke få en lavere alderspensjon enn med dagens system. Det betyr at personer som har en jevn inntekt på mellom 4 og 5 G i 40 år, ikke skal ha en lavere pensjon enn de ville ha fått med dagens fol-

116 vedlegg

ketrygd. etter 43 år i yrkeslivet vil disse inntekts-gruppene få en høyere pensjon enn i dag.

• Omsorgsarbeid skal gi pensjonsopptjening. Om-sorgsopptjeningen skal utformes slik at alle som innfrir kravene til omsorgsopptjening, får en min-ste pensjonsopptjening på 4,5 G. Pensjonsopptje-ning ut over minstenivået skal utformes slik at den premierer arbeidsinnsats. Omsorgsopptjeningen skal ikke gi klare stimulanser til en skjev fordeling av omsorgsarbeid mellom kvinner og menn.

• Regjeringen arbeider videre med konkrete forslag om tilbakevirkende kraft for pensjonsopptjening også i dagens folketrygd.

• Vernepliktige gis pensjonsopptjening.• Regjeringen vurderer pensjonsopptjening for stu-

denter i lys av modellvalg og kommer tilbake med forslag.

• Folketrygdens ytelser under sykdom og arbeids-ledighet, herunder ufrivillig deltidsarbeidende som mottar dagpenger, gis pensjonsopptjening på linje med lønnsinntekter.

oBlIgaTorISK TJEnESTEPEnSJonDet innføres obligatorisk tjenestepensjon i arbeids-forhold. loven trer i kraft 1.1.2006. Ordningene ut-formes innenfor lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon. Obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsforhold skal omfatte alle arbeidstakere som oppfyller kravene til medlemskap etter lov om inn-skuddspensjon og lov om foretakspensjon. Kravet om tjenestepensjon for ansatte som også delvis er eiere, må avklares nærmere.

Regjeringen vurderer hvordan det kan etableres gode kontrollordninger som kan sikre at alle bedrifter tilbyr tjenestepensjon til sine ansatte.

De obligatoriske ordningene må utformes slik at det blir enkelt å utvide dem, slik at de ikke hindrer videreføring av eksisterende tjenestepensjonsordnin-ger, og slik at det blir enkelt for små og mellomstore bedrifter å opprette og administrere ordningene.

I den obligatoriske ordningen er arbeidsgiver på-lagt å betale et innskudd på minst 2 % av lønna over 1 G for den enkelte arbeidstaker. Dersom foretaket ikke velger en innskuddsbasert ordning, skal kostnadene til premier i de andre ordningene tilsvare et innskudd på 2 % av lønn over 1 G. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale at arbeidstaker i tillegg skal betale inn et inn-skudd eller en premie i pensjonsordningen.

For bedrifter som hittil ikke har hatt tjeneste-pensjon, kan innføringen av obligatorisk tjenestepen-sjon medføre en økonomisk belastning. Regjeringen bes vurdere nærmere de økonomiske og administra-tive konsekvensene for disse.

oFFEnTlIgE TJEnESTEPEnSJonErTjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordninger) videreføres.

etter at det er vedtatt en ny modell for folketrygdens alderspensjon, må de offentlige tjenestepensjonsord-ningene tilpasses den nye folketrygdmodellen, uten at dette svekker de offentlige tjenestepensjonene, men slik at de også omfattes av delingstall og ny indeksering.

Den endelige tilpasningen skal skje gjennom for-handlinger mellom partene i offentlig sektor.

vedlegg 117

Pensjonsordningene til statsråder, stortingsrepre-sentanter mv. må tilpasses en ny folketrygdmodell.

Stortinget tar ikke nå stilling til om forpliktel-sene til Statens pensjonskasse skal fonderes (sikres ved hjelp av fond). Før Stortinget tar stilling til fon-dering av Statens pensjonskasse, må det gjøres en grundig vurdering av blant annet utviklingen av Sta-tens pensjonskasse som selskap, konkurransen om tjenestepensjonene til fristilte offentlige virksomhe-ter, mobiliteten i arbeidsmarkedet og mulighetene for kostnadskontroll i offentlig sektor.

SElvSTEndIg nærIngSdrIvEndEenkeltmannsforetak skal også kunne opprette en fel-les innkjøpsordning for tjenestepensjoner.

Det arbeides videre med endringer i lov om inn-skuddspensjon (eventuelt etter lov om foretaks-pensjon) slik at ordningene også åpnes for foretak med færre enn to sysselsatte. Tilslutning til en slik ordning bør gjøres frivillig for selvstendig næringsdrivende og andre med eierinteresser i foretak. Også for dem med frivillig tilslutning til en kollektiv tjenestepensjons-ordning, må det gis skattefradrag på linje med ordnin-ger med tjenestepensjon for arbeidstakere, blant annet med fradrag for premien i skattbar næringsinntekt.

aFP og TIdlIgPEnSJonDet må være en tidligpensjonsordning for alle arbeids-takere fra 62 år, også for dem som har hatt lave inntekter. en slik ordning må bygge videre på AFP-ordningen.

Aldersgrensen i AFP ligger fast. Statens samlede økonomiske bidrag i AFP-ordningen videreføres. even-

tuelle endringer i AFP-ordningen kan først skje etter forhandlinger med partene ved hovedtariffoppgjøret i 2006. Dette vil være en oppfølging av regjeringens brev til partene i tariffoppgjøret i 1997, hvor enkelte elemen-ter i AFP-ordningen ble varslet revurdert i 2007.

I tillegg til at AFP-ordningen videreføres, arbeides det videre med en allmenn fleksibel tidligpensjons-ordning i folketrygden. Stortinget tar ikke nå stilling til hvordan et slikt framtidig tidligpensjonssystem i folketrygden skal se ut, men ber Regjeringen komme tilbake til hvordan dette kan utformes etter at uføre-pensjonen er utredet, og etter at hovedtariffoppgjøret i 2006 er avsluttet. Grunnlaget for vurderingen bør blant annet være at:

• det skal lønne seg å jobbe for dem som er over 62 år• det skal være bedre muligheter til å kombinere

pensjon og arbeid• den øvre grensen for pensjonsopptjening på 70 år

fjernes

SæraldErSgrEnSEnE I PrIvaT og oFFEnTlIg SEKTor Må vurdErESDen alminnelige pensjonsalderen må ikke reduseres, og arbeidstakere over 62 år må motiveres til fortsatt arbeidsinnsats. Arbeidet med et inkluderende ar-beidsliv må videreføres så det blir mulig for eldre ar-beidstakere å fortsette i jobb. Staten må i samarbeid med partene i arbeidslivet utforme tiltak for en seni-orpolitikk som motiverer godt voksne arbeidstakere til å fortsette i arbeid, og arbeidsgivere til å ansette og beholde disse arbeidstakerne.

118 vedlegg

ET BærEKraFTIg PEnSJonSSySTEMSom et ledd i å sikre bærekraft i pensjonssystemet inn-føres en ordning med levealderjustering (delingstall) som innebærer at pensjonsalderen i folketrygdens alders pensjon justeres med endring i forventet leve-alder. Den enkelte kan motvirke effekten av delings-tall ved å arbeide lenger.

etter at pensjonsreformen er trådt i kraft, justeres løpende pensjoner i folketrygden med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten.

Opparbeidede pensjonsrettigheter justeres med lønnsveksten.

Garantipensjonen lønnsindekseres justert for ut-viklingen i levealder.

uFørE og ETTErlaTTEPEnSJonEren ny uføretrygdordning utredes nærmere av et eget utvalg, og må ses i sammenheng med tidligpensjons-ordningene.

uføretrygden skal også i den nye ordningen juste-res i takt med lønnsveksten.

Berettigelsen av en etterlattepensjon i folketrygden vil være avhengig av om alderspensjonen i framtiden vil bli samordnet mellom ektefeller/samboere/part-nere eller ikke. Dette spørsmålet må derfor utredes videre etter at Stortinget har tatt stilling til ny opp-tjeningsmodell i folketrygdens alderspensjon.

Kilde: Fra avtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre om pen-sjonsreform, jf. St.meld. nr. 12 (2004–2005), under-skrevet 19.5.2009.

vedlegg 119

Sentrale begreper

aksjefonden «pakke» bestående av aksjer fra flere selskaper. et aksjefond må bestå av aksjer fra minst 20 selskaper, og ett selskap kan ikke utgjøre mer enn 10 % av aksjene i fondet. Det er vanlig at det er langt flere enn 20 selska-per i et aksjefond.

alleårsregelenRegel i den nye pensjonsreformen som betyr at alle år man har inntekt, skal telle med i opptjeningen av pensjonsrett.

avkorting av pensjonRegel som reduserer pensjonsytelsen proporsjonalt dersom man ikke har full opptjeningstid. Avkorting brukes både i offentlige og i private tjenestepensjons-ordninger og i folketrygdens tilleggspensjon. Benyt-tes også for folketrygdens grunnpensjon dersom man ikke har full trygdetid.

BarnetilleggTillegg til folketrygdens uførepensjon eller alders-pensjon som gis til pensjonist som forsørger barn un-der 18 år. Barnetillegget er på 40 % av folketrygdens grunnbeløp (G) for hvert barn. Barnetillegg gis også for fosterbarn som han har forsørget i minst to år før han krever barnetillegg. Barnetillegg gis ikke for barn som har egen inntekt som overstiger 1 G.

BasispensjonDette er et nytt begrep som ble innført med pensjons-reformen fra 1.1.2011. Basispensjonen er summen av grunnpensjon og tilleggspensjon beregnet etter beste-årsregelen. Besteårsregelen brukes for å beregne hele alderspensjonen for personer som er født i 1943–1953, og deler av alderspensjonen for personer som er født i 1954–1962. Årlig alderspensjon er basispensjonen delt på forholdstallet for det aktuelle årskullet på den ak-tuelle uttaksalderen.

BesteårsregelenRegel i dagens folketrygd som betyr at uansett hvor mange år man har hatt inntekt, er det bare de 20 beste årene som teller når størrelsen på pensjonen blir be-regnet. Man må imidlertid ha hatt 40 år med inntekt for å få full pensjon. Besteårsregelen blir erstattet av alleårsregelen i det nye pensjonssystemet.

BotidAntall år man har bodd i Norge.

delingstallDette er et uttrykk for hvor mange års forventet gjen-værende levetid man har når man går av med pensjon. Brukes for å beregne årlig pensjon for personer som får hele eller deler av sin pensjon beregnet ut fra opptjent pensjonsbeholdning. Den opptjente pensjonsbehold-

120 vedlegg

ningen delt på delingstallet gir den årlige pensjonen. Delingstall for det enkelte årskull fastsettes endelig det året man fyller 61 år.

EktefelletilleggTillegg til folketrygdens uførepensjon eller alders-pensjon som gis til pensjonist som forsørger ektefelle. ektefelletillegget er på 50 % av folketrygdens grunn-beløp (G). Dersom ektefellen mottar alderpensjon, uførepensjon, AFP eller har egen inntekt på over 1 G, gis det ikke ektefelletillegg.

Fleksibel alderspensjonMuligheten for å kunne ta ut alderspensjon fra folke-trygden fra fylte 62 år dersom årlig beregnet pensjon inkl. AFP-tillegg er minst 2 G. Fleksibel alderspensjon betyr at årlig pensjon blir høyere jo eldre man er på uttakstidspunktet.

ForholdstallBeregningsfaktor som brukes for å beregne årlig pen-sjon til personer som får hele eller deler av sin pensjon beregnet ut fra basispensjon. Årlig pensjon er basispen-sjonen delt på forholdstallet for det aktuelle årskullet og den aktuelle uttaksalder. Forholdstall for det enkelte årskull fastsettes endelig det året man fyller 61 år.

Fripoliseet forsikringsbevis som utstedes når man går ut av en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning. Den viser hvor mye årlig pensjon man har opptjent den tiden man var med i pensjonsordningen.

garantipensjonGarantert minsteytelse ved uttak av pensjon fra 67 år for personer med minst 40 års trygdetid dersom pen-sjonsbeholdningen delt på delingstallet er mindre enn 2 G. Dette gjelder også for uførepensjonister som har hatt lav eller ingen inntekt som yrkesaktiv. Garanti-pensjon ytes etter to ulike satser.

gradert uttakDelvis pensjon fra folketrygden. Dette kan være 20, 40, 50, 60 eller 80 % av full alderspensjon.

grunnbeløp (g)Beregningsfaktor i folketrygden som brukes til å be-regne alle pensjonsytelser fra folketrygden. Fastsettes av Stortinget med virkning fra 1. mai hvert år etter forhandlinger mellom regjeringen, Norsk Pensjonist-forbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, lO, unio, yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (yS), Akademikerne og Samarbeidsforumet av funk-sjonshemmedes organisasjoner (SAFO).

grunnpensjonDel av folketrygdens pensjon som er uavhengig av tid-ligere inntekt. Full grunnpensjon er 1 G for enslige og 85 % av G for gifte og samboende. Full grunnpensjon gis til personer med minst 40 års trygdetid. Mindre trygdetid gir en forholdsmessig avkortning i grunn-pensjonen. Man må ha minst tre års trygdetid for å få grunnpensjon. Grunnpensjon brukes ved beregning av basispensjon og uførepensjon.

vedlegg 121

Innskuddsbasert pensjonsordningTjenestepensjonsordning hvor det er innbetalt beløp som er fastsatt i ordningen. utbetalt pensjon blir da resultatet av summen av alle innbetalinger og samlet avkastning delt på antall år utbetalingen skal fordeles over.

InnskuddsfritakForsikringsordning tilknyttet innskuddsbaserte pen-sjonsordninger. Den sikrer at innbetalingen av det fastsatte innskuddet fortsetter dersom vedkommende det skal betales innskudd for, blir langtidssyk eller arbeidsufør. Det er da forsikringsselskapet som inn-betaler innskuddet.

InntektspensjonPensjonsbeholdningen på pensjoneringstidspunktet delt på delingstallet for det aktuelle årskullet på den aktuelle uttaksalderen. Brukes for å beregne årlig pen-sjon for personer født i 1963 og senere, samt deler av pensjonen for personer født i 1954–1962.

IPSIndividuell pensjonssparing med skattefradrag. I denne ordningen kan alle spare inntil kr 15 000 per år som kan trekkes fra på selvangivelsen. Skatten blir da redusert med 28 % av sparebeløpet. Inntekten vil bli regnet som skattepliktig pensjonsinntekt når den blir utbetalt.

Kommunal Landspensjonskasse – KLP Gjensidig forsikringsselskap som har til formål å levere pensjonsordninger til kommuner og fylkes-kommuner. De fleste kommuner og fylkeskommuner bruker i dag KlP, men noen har egne pensjonskasser, og noen har flyttet sine pensjonsordninger til andre private forsikringsselskaper.

LevealdersjusteringRegel i den nye pensjonsreformen som medfører at den årlige pensjonen justeres ned i takt med stignin-gen i forventet levealder. Om man vil ha samme årlige pensjon som tidligere årskull, må man vente lenger med å ta ut pensjon.

minste pensjonsnivåGarantert minsteytelse ved uttak av pensjon fra 67 år for personer med minst 40 års trygdetid dersom ba-sispensjonen delt på forholdstallet er mindre enn 2 G. Dette gjelder også for uførepensjonister som har hatt lav eller ingen inntekt som yrkesaktiv. Minste pen-sjonsnivå ytes etter tre ulike satser.

naVDen nye arbeids- og velferdsetaten, som er en sam-menslutning av de tidligere Aetat, Trygdeetaten og de kommunale sosialkontorene.

122 vedlegg

opptjeningstidDen tiden man må være medlem av en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning for å få full pensjon fra den-ne ordningen. Kortere medlemstid vil medføre avkor-ting i pensjonsytelsen (se «Tjenestetid»).

offentlig tjenestepensjonTjenestepensjon for ansatte i staten, kommuner og fylkeskommuner.

omsorgsopptjeningOpptjening av pensjonsrett for omsorgsarbeid med barn under seks år eller omsorg for andre etter god-kjenning fra NAV.

omsorgspoengPensjonspoeng som godskrives for omsorgsarbeid.

oTPObligatorisk tjenestepensjon. lovbestemt ordning som trådte i kraft 1.1.2006, og som pålegger alle be-drifter i privat sektor å etablere en tjenestepensjons-ordning for sine ansatte med et innskudd på minst 2 % av de ansattes lønn mellom 1 og 12 G.

PensjonsbeholdningPersonlig «konto» hvor 18,1 % av alle års inntekt blir godskrevet. I tillegg godskrives 18,1 % av 4,5 G for hvert år med omsorgsarbeid, 18,1 % av dagpengegrunnlaget ved ledighet (grunnlag inntil 6 G) og 18,1 % av 2,5 G for personer som er i førstegangstjeneste. Pensjons- beholdningen brukes for å fastsette inntektspensjon.

Pensjonsgivende inntektDen inntekten som legges til grunn ved beregning av folketrygdens poengtall det enkelte året. Omfatter alle inntekter under selvangivelsens punkt 2.1, det vil si all arbeidsinntekt, samt alle former for skattbare «fryn-segoder».

Pensjonskapital (pensjonskapitalbevis)Pensjonskapitalen er summen av alle innskudd som den enkelte har fått på sin innskuddsbaserte pensjons-ordning, pluss den avkastningen som man har fått, med andre ord saldoen på pensjonsordningen. Pen-sjonskapitalbevis er et forsikringsbevis man får fra forsikringsselskapet eller pensjonskassen, som viser hvor mye man hadde på forrige bevis, hvor mye som er innbetalt siden sist, hvor mye avkastningen utgjør, og den nye saldoen.

Pensjonspoeng (P)Begrep i folketrygden som uttrykker hvor stor den pensjonsgivende inntekten har vært det enkelte år. Beregnes i forhold til grunnbeløpet det aktuelle året.

PensjonsrettDen pensjonen du har opparbeidet deg rett til å motta den dagen du blir pensjonist, enten det er i folketryg-den eller i en tjenestepensjonsordning.

Pensjonstillegg Tillegg som gis dersom basispensjon delt på forholds-tallet blir mindre enn minste pensjonsnivå ved uttak fra 67 år.

PoengårInntektsår som gir bokført pensjonspoeng (inntekt høyere enn 1 G).

regulering av alderspensjonØkning av den årlige pensjonen. Den reguleres med lønnsutviklingen minus 0,75 prosentpoeng.

rentefondPå samme måte som aksjefond er en «pakke» bestå-ende av aksjer fra forskjellige selskaper, er rentefond en «pakke» bestående av rentegivende verdipapirer (obligasjoner og/eller sertifikater) fra ulike utstedere.

Samordning av fripoliserFripoliser kan samles hos ett forsikringsselskap slik at de opptjente rettighetene blir samordnet ved at ut-betalingen skjer samlet fra ett selskap, i stedet for at man mottar mange små utbetalinger fra selskapene bak hver enkelt fripolise.

Samordning av pensjonerTjenestepensjon i offentlig sektor blir samordnet med folketrygden ved at folketrygden blir beregnet på vanlig måte, og tjenestepensjonen «fyller på» det som er nød-vendig for at man skal nå opp til den garanterte sum-men, som er 66 % av sluttlønn (70 % i Oslo kommune).

SluttpoengtallGjennomsnittet av de 20 beste poengårene i folketryg-den. Det brukes til å regne ut den tilleggspensjonen du får.

Statens pensjonskasse – SPKPensjonskassen som alle ansatte i staten er medlem av, og som sikrer dem en samlet pensjon på 66 % av sluttlønn dersom de har vært ansatt i offentlig sektor i minst 30 år.

SæraldersgrenseAldersgrense for spesielle yrkesgrupper som kan gå av tidligere enn 67 år. Dette gjelder for eksempel politi, militært personell, brannfolk osv.

SærtilleggDette er et tillegg i folketrygden som gis til dem som har ingen eller svært liten tilleggspensjon. Bare min-stepensjonister mottar særtillegg.

Tariffavtale/overenskomsten avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstakers orga-nisasjon om lønns- og arbeidsforhold. en slik avtale kan være lokal ved den enkelte bedrift, den kan være gjeldende for en enkelt bransje, eller den kan være ge-nerell for alle medlemmer av for eksempel lO.

Tilleggspensjonet av elementene i folketrygden. Tilleggspensjonen regnes ut på grunnlag av opparbeidede pensjonspoeng og er derfor avhengig av hvilken inntekt du har hatt.

vedlegg 123

TjenestetidBegrep som beskriver hvor lenge du har vært medlem av en tjenestepensjonsordning. Hvis tjenestetiden er mindre enn opptjeningstiden den dagen man går av med pensjon, vil tjenestepensjonen bli avkortet i sam-me forhold.

Trygdeavgiften del av det generelle skattesystemet som innkreves på all arbeidsinntekt og pensjonsinntekt. Satsene er 7,8 % på arbeidsinntekt og 4,7 % på pensjonsinntekt.

TrygdetidSom trygdetid regnes den tiden en person har vært medlem av folketrygden fra og med det året han fyller 16 år og til og med det året han fyller 66 år. Dersom han opptjener pensjonspoeng de årene fra han fyller 67 til og med 75 år, regnes også disse som trygdetid.

uttaksgradHvor mange prosent av full alderspensjon man tar ut. Aktuelle uttaksgrader er 20, 40, 50, 60, 80 og 100 %.

yTPytelsesbasert tjenestepensjon. Privat tjenestepen-sjonsordning hvor det er fastsatt hvor mye man får i pensjon i forhold til sluttlønn dersom man har full tjenestetid.

124 vedlegg

Pensjon helt enkelt

Eirik FalkOpplever du spørsmålene rundt pensjon som vanskelige? De fleste av oss skyver på problemstillingene til vi nærmer oss pensjonsalderen – men da er det for sent å påvirke situasjonen.

I denne boka tar vi for oss den økonomiske virkeligheten den dagen arbeidslivet tar slutt og man trer inn i pensjonistenes rekker.

Vi presenterer seks husstander i en tenkt – men svært realistisk – blokk. Boka beskriver hvordan beboerne der på hver sin måte vil få framtiden som pensjonister formet av de valgene de gjør mens de er yrkesaktive. Ved å følge disse husstandene framstiller forfatteren de ulike ordningene på en enkel, men samtidig tilstrekkelig detaljert måte til at vi kan forstå nyansene i systemet.

Hvordan vil du ha det som pensjonist? Pensjon – helt enkelt hjelper deg til å gjøre de valgene du trenger å ta for å nå dit. Med stadige endringer i pensjonssystemene blir det viktigere enn noensinne å holde seg oppdatert. Boka er ajourført i henhold til det nye regelverket fra 1. januar 2011.

Eirik Falk er Key Account Manager i SpareBank 1 Gruppen i Oslo og kundeansvarlig for flere av de største LO-forbundene. Hans fagområde er medlemmenes forsikringsordninger, og han er mye ute blant medlemmer og tillitsvalgte og holder foredrag om forsikring og pensjon.

9 788205 408180

Eirik

falk

• PEnsjo

n – h

Elt En

kElt

2011

Med det nye regelverket fra

2011

Pensjon helt enkelt

Documents