Nordisk Dikter Festival

H.C. Andersen

Eventyr&

fortellingerk o m p l e t t s A m l i n g

s e s A m

H.C

. An

dersen

med

cdC

AR

LS

EN

Fo

lk

oG

rØ

VE

rE

i ka

rD

EM

oM

ME

BY

Fo

lk

oG

rØ

VE

rE

i ka

rD

EM

oM

ME

BY

GY

LD

EN

DA

L

GY

LD

EN

DA

L

EG

NE

r: k

la

tr

EM

us

EG

NE

r: k

la

tr

EM

us

GY

LD

EN

DA

L

GY

LD

EN

DA

LT

HO

RB

JØ

RN

EG

NE

R:

KA

RIU

S O

G B

AK

TU

S

TH

OR

BJ

ØR

N E

GN

ER

: K

AR

IUS

OG

BA

KT

US

astrid

lin

dgren

s beste h

istorien

e

astrid

lin

dgren

Mio

min

Mio

an

dersen

s Even

tyr

astrid

lin

dgren

Brø

dern

e løveh

jerte

Valgt o

g illustrert av

ib s

pan

g olsen

H.C

. An

de

rs

en f

or b

Ar

n

Astrid Lindgren

Astrid Lindgren

Astrid Lindgren

H.C

. An

dersen

: livet er det m

est fantastiske even

tyr. 16 histo

rier om

håp

og tro

Pippi Langstrømpe

BO

K O

M

BO

K O

M

FRA LØ

NN

EBER

GET

LAN

GSTR

ØM

pE

Emil

Pippi

Forlaget B

ostru

p

81eVentYr

av

H.C.Andersen

EG

NE

r: k

la

tr

EM

us

GY

LD

EN

DA

L

Astrid Lindgren

BO

K O

MMadicken

astrid

lin

dgren

ron

ja røverd

atter

Flere h

istorier fra B

arnas H

ans C

hristian

an

dersen

DikterNordisk

Festival

Én liten tanke kan lett bli til et nordisk fellesskap, fortellingen om ideen Av Torben Iversen, idémaker

En hilsen fra Egner-familien Av Bjørn Egner

De magiske barna Av Johs. Nørregaard Frandsen, Syddansk Universitet

Løven er iallfall ikke som den burde være Av Inger Hjuler Bergeon, cand. theol. og prest i Odense grundtvigske Valgmenighed.

Lengsel og fellesskap Av Henrik Lübker, museumsinspektør, cand. mag. ph.d., Odense Bys Museer

Eviggyldige verk i en moderne kontekst – klassikerne lever på bibliotekene Av Anne-Mette Kjærbye Jakobsen, cand. mag., Odense Centralbibliotek

Biografier, bibliografier

Presentasjon av: Kardemomme By, Kristiansand, Norge Astrid Lindgrens Verden, Vimmerby, H.C. Andersen Paraden, Odense, Danmark

og Børnekulturhuset Fyrtøjet, Odense, Danmark

Nordisk Dikter FestivalI N N H O L D

w w w . N O r D I s k E E v E N t y r . O r g

“Jeg vil skrive for en leserkretssom kan skape mirakler.

Barn skaper mirakler, når de leser. Derfor trenger barn böker!”

Astrid Lindgren

“Livet selv er det mest fantastiske eventyr!”H.C. Andersen

“Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for

øvrig kan man gjøre, hva man vil!”thorbjørn Egner

Det var en gang! Jeg husker ikke årstallet, men det var sensommer. Himmelen var blå, og der satt jeg, midt i solskinnet på en benk på tor-get i vimmerby sammen med min unge viv. våre to jenter lekte og hadde det moro sammen med de andre ungene på en liten lekeplass foran oss. Barn kan alltid finne på noe de kan gjøre sammen! De gikk ombord på kaptein Langstrømpes sjørøverskip og seilte så langt bort som fantasien kunne nå.

“vimmerbys lille, vakre torg er simpelthen småland i et nøtteskall. Astrid Lindgren må ha hatt en vid-underlig barndom her”, tenkte jeg. Det ville jeg unne alle mine herlige unger i H.C. Andersen Paraden å se! Og så fikk jeg ideen! Rett ut av det blå! De populære eventyrfi­gurene fra de nordiske landene – fra H.C. Andersens, Astrid Lindgrens og thorbjørn Egners fortellinger

skal ut av bøkene og lys levende besøke hverandre.

vi har jo en felles kulturarv som alle kan forstå. Alle vi voks-ne har fått fortellingene inn med morsmelken! vi vet alle sammen at Lille Ida blir heist opp i flagg­stangen, at Pippi kan løfte en hest, at de tre røverne har en løve, at ka-rius og Baktus liker wienerbrød, at Prinsessen på erten har sovet for-ferdelig dårlig og at keiseren går gjennom byen helt uten klær. Det skal de nye generasjonene ikke gå glipp av!

Jeg hoppet opp fra benken. “kom, la oss gå inn på hotellet og få pytt-i-panne slik at jeg kan komme på andre tanker. Jeg har jo ferie – tenkeboksen har fri!”

Neste vår reiste jeg nordover igjen! Med planen under armen og

hodet fullt av ideer. Først til vim-merby og så til kardemommeby i Kristiansand. Jeg fikk virkelig føle hva “det nordiske fellesskapet” in-nebærer. Jeg ble hjertelig mottatt alle steder! Og ideen min vokste og vokste! vi lager en festival, et undervisningsprosjekt – la oss bare komme i gang!

Det passer så fint med feiringen av thorbjørn Egners 100-årsdag – og markeringen av det var 50 år siden den første bo-ken om Emil i Løn-neberget! Og i

Odense er temaet selvsagt blom-sterfestivalen! La oss komme i gang! La

Én liten tanke kan lett bli til et

nordisk fellesskapAv Torben Iversen, idémaker og leder av Hans Christian Andersen Parade, Odense

oss skape litt moro, så barn og unge kan få oppleve noe av det samme som vi selv fikk oppleve da vi var små og så på tv-en at hr. Nilsson tittet opp av vesken med gullpenger, eller hørte god natt-historier om klatremus og tommelise. Det er likheter og for-skjeller i språk og eventyr – og så er det fremfor alt masse fellesskap og krefter som binder oss sammen! Det er den sprudlende fantasien, den barnslige gleden, den lærerike opplevelsen og den poetiske vis-dommen vi vil bringe videre! La oss komme i gang!

Det er så mye man skal lære! Noen ganger er det lett, andre ganger er det vans- kelig. Men det er enkelt og opp-

lagt å suge livskraft, næring og

pågangsmot fra Astrid, Hans Christian og thorbjørn. Det er så mye å hente, og eventyr og histo-rier kan lære oss at i vårt eget liv spiller vi hovedrollen selv, og det handler om å gjøre selve livet til det aller beste eventyret! La oss

komme i gang!

tanken om å lage en felles nordisk eventyrfestival er spennende og vi er glade for at festivalen arran-geres første gang i kardemomme by og i Dyreparken i kristiansand, samme år som thorbjørn Egner ville blitt 100 år.

Faren vår var født 12.12.1912 og ble utdannet som tegner. De første barnebøkene skrev og illus-trerte han tidlig på 1940-tallet. De

mest kjente fortellingene ble laget på 1950-tallet, først som fortel-linger i barnetimeprogram i radio og senere som illustrerte bøker og skuespill. Både bøkene og skue-spillene fikk god mottakelse både i Norge og i de andre nordiske land.

kardemomme by, slik den lig-ger i kristiansand Dyrepark, ble bygget i full målestokk på grunn-lag av en stor bymodell han selv

hadde laget hjemme i sitt atelier i Oslo. Han fikk dessverre ikke opp­levet byen helt ferdig, men alle husene var bygget opp i full stør-relse da han besøkte Dyreparken siste gang høsten 1990. Byen ble åpnet i juni 1991.

vi i Egner-familien synes det er ekstra hyggelig at den første even-tyrfestivalen finner sted nettopp i kardemomme by i 2012.

En hilsen fra Egner-familienAv Bjørn Egner

Folk og røvere i kardemomme by

karius og Baktus

klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen

Bamsefar og andre viser fra barnetimen

Pippi Langstrømpe

Emil fra Lønneberget

rasmus på loffen

Marikken

Den stygge andungen

Den lille havfrue

Prinsessen på erten

keiserens nye klær

tommelise

snødroningen

Nattergalen

Fyrtøyet

kloss-Hans

Blant Astrid Lindgrens beste og mest berømte fortellinger og eventyr er:

Blant Hans Christian Andersens beste og mest berømte fortellinger og eventyr er:

Blant thorbjørn Egners beste og mest berømte fortellinger og eventyr er:

Alle vi barn i Bakkebygrenda

karlsson på taket

ronja røverdatter

Brødrene Løvehjerte

Barn tar mye plass i en moderne familie i de moderne velferdssam-funnene, for eksempel de nor-diske. Det er bra, for barn har krav på oppmerksomhet. Men noen ganger kan det også bli litt for mye, for det er ikke barnas ansvar å gjøre foreldrene og de voksne lykkelige. Barn kan være både svært synlige og usynlige, og de blir sett og ikke sett, alt på samme tid. For i det moderne livsmøn-steret er det en tendens til at barn og barndommen skal gjenspeile de voksnes drømmer om lykke. Når barna mine er lykkelige, er også jeg lykkelig! Men dette er jo å gi barna et ansvar som de virkelig ikke kan eller skal bære.

Frem til slutten av 1700-tallet ble barn nærmest sett på som et nødvendig onde. Det er helt forfer-delig å si noe sånt! De skulle vokse opp og bidra med arbeidskraft eller

inneha roller som de ble tildelt, og det lenge før de ble født. Barndom-men var på en måte en bortkastet tid, der det var greit å tukte og mor-alisere, for barna var syndige ves-ener. Heldigvis forandret dette seg i løpet av 1800-tallet. Etter blant an-net Jean-Jacques rousseaus bøker om det naturlige barnet og barnets anlegg, bredte det seg en ny idé om at barn bidro til en mulig ut-vikling. Og det er denne ideen som får næring og styrke på 1800-tallet – i romantikkens tidsalder, der vi får øynene opp for fantasien som en kraft som kan gripe, bevege og forandre. Det greske ordet phanta-sia betyr noe som kommer til syne. Innbilningskraften får etter hvert en verdig plass, ikke bare som noe gud eier, men som den inspirasjon og kraft som mennesker møter det guddommelige og åndelige gjen-nom, og dermed blir fornyet.

kunstnerne og vitenskapsfolk-ene på 1800-tallet blir sett på som individer som i særlig grad kunne åpne opp for den skapende inn-bilningskraften. Man mente at det spesielle med disse geniene, kunst-nerne og vitenskapsfolkene var at de kunne åpne dører til spesielle “rom” med inspirasjon i sinnet, noe som hos de fleste var begrenset til vanlig borgerlig selvtilfreds het. De hadde hele tiden en dør på gløtt inn til barndommens store fantasirike.

H.C. Andersen var den fremste av de kunstnerne som skildret bar-nets og barndommens krefter. Hos Andersen representerer barnet sin-nets åpne tilstand. Han skapte en sjanger, kunsteventyret, som gir den barnslige fantasien de kreftene den fortjener. På samme tid skapte han verdenslitteratur – ved å skape en sjanger som han ikke kunne un-dertrykke og holde inne.

De magiske

barnaAv Johs. Nørregaard Frandsen, Syddansk Universitet

ved inngangen til det 20. år-hundre har barn fått en betydelig status i samfunnsdebatten. I Nor-den diskuteres for eksempel barns rettigheter, så det er det sosiale barn eller kanskje til og med det politiske barnet, som kommer fram. I wien skriver sigmund Freud det berømte verket om tolk-ing av drømmer, der han peker på at erfaringer fra barndommen alltid vil være tilstede som spor og bestemmelser i det voksne menneskets bevissthet og under-bevissthet. Vi kan ikke flykte fra barndommen!

Barnet får en ekstraordinær sentral rolle i kunst og littera-tur, og det er ikke som objekt for moralske eller oppdragelsesrela-terte tanker det opptrer. I en lang rekke fantastiske verk skildrer for eksempel engelske forfattere som levde i viktoriatiden og den ed-wardianske perioden, det spesielle todelte synet på barnet. Bildet av barnet og barndommen var tvety-dig: fantasi og følsomhet mot ut-satthet og sosial undertrykkelse. En rekke fantastiske forfattere skildrer barn og barndom på en måte der barnet tildeles fantastiske egenskaper. Dette gjelder f.eks.

Lewis Carroll, som lar sin Alice i eventyrland vandre gjennom verden i en opp-ned-tilstand. Det gjelder også f.eks. James Barrie, som lar sin Peter Pan overvinne både den fysiske og den mentale tyngdeloven. kenneth grahame, A.A. Milne, rudyard kipling og Mark twain er andre eksempler på forfattere som skaper fantastiske portretter av barn og barndom som er i stand til å gå utover det ved-tatte og forutsigbare.

Peter Pan kan fly. Han er et magisk barn som aldri vil være voksen, for den voksne tilstanden er en stivnet masse. Og det kom-mer andre etter han. H.C. Anders-ens forbløffende oppdagelse av

fantasien som verdens viktigste råstoff, er et grunnlag som en rek-ke av de andre forfatterne baserer sine historier på. James Barrie ref-ererer til nettopp han. Fra og med midten av det 20. århundre, folder en ny generasjon med fantastiske fortellere ut historiene sine mot verdens barn. De skildrer barn, for barn, og barna i fortellingene er fantastiske. De er ikke bare beskre-vet på en fantastisk måte, men de er fantastiske fordi de har krefter og styrke til å rette på og utfordre den voksenkulturen som stenger for barndommens åpne landskap.

generasjonen med thorb-jørn Egner og Astrid Lindgren tar opp arven fra Andersen og Barrie

med flere. Egners røvere i Karde-momme by er som barn, og derfor har de også evnen til å se og opp-dage brannen i den voksne borger-lighetens tårn. Den flåsete musen i Hakkebakkeskogen er full av den musikaliteten som bringer ver-den videre. Nesten alle av Astrid Lindgrens figurer er magiske barn som har kraft og tro på livets krefter. Pippi, eller Pippilotta vik-tualia rullgardina Chrysmynta Efraimsdatter Langstrømpe, er en enestående representant. Hun kan løfte en hest, bo alene, leke, finne på, finne ting, finne opp ord, erte, og i tillegg eier hun en ape og en stor veske full av gullpenger. kan man være mer fantastisk? Pippi er skildret som et speil barn kan speile seg i for å finne igjen seg selv. Men Pippi er også en tvety-dig romanhelt som utfordrer den voksnes glemte evner til å gjøre verden eventyrlig.

Med utgangspunkt i deres, eller vår, nordiske verden, har H.C. Andersen, thorbjørn Egner og Astrid Lindgren skapt en vei i verdenslitteraturen som aldri fordunkler, fordi barndommens fantasi er den ressursen som aldri kommer til å slukke.

Løvener iallfall ikke som den burde være

Nei, det er den ikke, og det er mye i verden som ikke er det. Hvordan skal man forsone seg med det? Hvordan skal man likevel ha en lengsel, et håp og noen ønsker om det som er godt og riktig? Når forholdene ikke er som de burde være, er det lett å ende opp med å belære og bebreide andre. Det blir raskt til bedrevitende moral og en rettende pekefinger. Da er det godt å lese Andersen, Egner og Lindgren. De er hverdagsmedisin for alle som har en fariseer i seg.

Det er i boken om karde-momme by at Egner lar de tre røverne ha den lille diskusjonen om løven. “Løven er iallfall ikke som den burde være”, sier Jesper. Og det har han god grunn til å si, for den har spist opp stortåen hans. Men Jonatan sier at det ikke gjør så mye, for når han har på seg støv-

lene, er det ikke noen som kan se det. Og det kan han jo godt si. Jo-natan, som elsker mat, sier videre at løven kan unnskyldes med at den var veldig sulten akkurat den dagen. Likevel mener Jesper at løven ikke er som den burde være.

Når jeg leser Andersen, Egner og Lindgren ser jeg den samme kjærligheten til mennesker og til våre menneskeliv. Alle tre er for-løsende, og man ler. Med god hu-mor forteller de om små og store hendelser i livene våre. Om alt det vi sier og gjør, som vi selv synes er svært korrekt og ordentlig, moralsk og dannet. Men som når det menneskelige glemmes og alt gjøres om til lov, regler og svart/hvit-moral, blir til likegyldighet og tull. som f.eks. hos markmusen i tommelise, folkesnakket rundt Emil i Lønneberget og tante Sofie.

Løven er iallfall ikke som den burde være. Nei! Og hvem kunne forlange det av en løve? Eller av et menneske? Det er imidlertid mange som forlanger det: vi burde være som man bør være. som om vi kunne programmeres. så bra at det satt noen kjærlige geni og skrev historier om dette. For barn. Og ikke minst for voksne. De foret oss med anarki gjennom den dag-lige melken og vitaminpillen. De fikk oss til å le, slik at vi oppdaget hva komedie er. Og for en kome-die menneskelivet kan være, som Balzac kalte en romanserie. An-dersen, Egner og Lindgren viser det for barn og voksne, uten å ta bort alvoret i det hele tatt.

som tusenvis av andre norske, svenske og danske barn, gikk også jeg på søndagsskolen. Her hørte vi om Jesus. Og vi hørte om det gode

Av Inger Hjuler Bergeon, cand. theol. og prest i Odense grundtvigske Valgmenighed.

og om det onde. vi hørte også for-tellinger om barn som hadde det vanskelig eller som hadde gjort noe galt. Og hvor vanskelig det var å skulle innrømme det. Hel digvis hadde faren min kjøpt karde-momme-by-boken. Hjemme hos oss var det den barneboken som ble lest aller mest i stykker. sammen med karius og Baktus. Faren min nynnet på sangene, så de kunne vi utenat. vi elsket kasper, Jesper og Jonatan. De var heltene våre. så da jeg som voksen hørte at “De hellige tre konger” het Bal-thasar, kaspar og

Melchior, tenkte jeg følgende: Men de kjenner jeg jo. vi likte ikke tante Sofie, men hun spilte likevel en stor rolle. For når en av oss plutselig ble ganske så selv-god, var det ofte at en av oss andre begynte å synge: “Hvis alle bare var som jeg – så ville alt bli bra. Men ingen andre er som meg – å langt i langt i fra.”

Det ble heldigvis også lest H.C. Andersen. Men tegningene var så triste, så det var først når jeg ble halvvoksen jeg klarte å se hvor morsom han var. Da jeg kunne lese selv, var bøkene om Emil de første jeg slukte, og der-etter kom Pippi.

vi kan være veldig glade for at de tre fortellerne kommer fra skan-dinavia. Hvis vi ikke hadde hatt dem, ville det vært lett å ende opp i puritanismen, her som kristen-dommen har spilt en så stor rolle i de folkelige bevegelsene som den har. Med disse tre i bagasjen, kan man også oppdage hvor morsom Jesus var som forteller.

Andersen, Egner og Lindgren har samme humor. Den er til en-hver tid drevet av kjærlighet og rundhet. Humor kan være av-slørende og bedrevitende. Humor

kan også være avslørende, kjær-lig og forsonende, alt på samme tid. Andersen kan være grusom i humoren sin, men når han er det, “trekker han alltid buksene ned” på seg selv først. Og det er alltid et forsonende trekk. Det er narrens form. F.eks. i kloss-Hans, som er en uheldig og klønete person, som avslører det fisefine på slottet. Eller i den svært korte fortellingen “Et godt humør”, der en bedrevitende person som får all sin kunnskap fra “adresseavisen”, går rundt på en kirkegård og vurderer de døde. Han har humør og klokskap nok til å avsløre de dødes overfladiske liv, men hvilket liv lever han egentlig selv? Når Pippi lager “Hvem vet hva” som et alternativ til skolens spørrekonkurranse, så er også det humor og avsløring i kjærlighetens navn. De fattige barna kan få gra-tis suppe eller varmt undertøy, men først må de svare riktig. Pippi prøver, og alt går galt. Hun svarer ikke det man forventer hun skal svare, men hun svarer rett, sett fra et logisk perspektiv. Og da hun sendes bort og burde skamme seg, avslører hun enda en gang hvor umulig skolesystemet er. Hun la-ger en alternativ spørrekonkur-

ranse der man kan vinne godteri og gullpenger. Men hvordan barna svarer og hvordan de finner frem til svarene, er helt likegyldig. Og alle får premier. Fordi det er nok å ta av.

verken Andersen, Egner el-ler Lindgren er likegyldige med hvordan vi oppfører oss overfor hverandre i samfunnet vårt. som om en uuttalt visshet ligger baken-for: Alle skal ha det godt. Ingen skal utnytte andre. Det skal ikke finnes fattige mennesker. Og alt det dill-dallet som de voksne fyller verden med for å skjule ulike forhold, el-ler for å pynte på ting som burde gjøres om, avsløres av alle tre. De avslører også at vi alltid lettere “skyter budbringeren” i stedet for å ta det alvorlige budskapet som budbringerne stadig vekk kommer med, på alvor. Det sies at Emil er en rakkerunge. Men mange av de tingene han gjør, gjør han fordi han ønsker å gjøre noe godt. Mens andre ganger er det bare rampes-treker. Men rampestreker gjør ikke en gutt til en rakkerunge. Og kre-ativitet og gode ideer er ikke det samme som å være uoppdragen eller et problembarn. Emil er en liten anarkist, som bare har respekt

for autoritet hvis det er en grunn til det. Og grunnen skal være at verken mennesker eller dyr skal ha det vondt eller behandles dårlig. Da blir han sint. Lynende sint, så sint at han ser rødt. Det er “kjær-lighetens sinne” som kommer frem i den lille gutten fra småland. En liten ridder som har dydene om vennskap, utholdenhet og neste-kjærlighet intakt – alt dette, sam-tidig som moren fortvilet skriver i boken sin og faren roper og skri ker. Både hos Emil og andre hoved-personer fra Lindgrens verden er den grunnleggende kjærligheten og etikken alltid viktigere enn de hverdagsnormene som til enhver tid er på mote. Og derfor kan de også protestere og lage opp rør i “kjærlighetens navn”.

Det finnes forsoning i fortel-lingene til Andersen, Egner og Lindgren. En forsoning som går i dybden. som da f.eks. Bamsefar i Hakkebakkeskogen har laget en ny lov om at man ikke må spise hverandre og alle er enige. Men så er det likevel en som bare vil nevne én gang til at reven spiste opp alt… Da avbryter Bamsefar og sier: “gjort er gjort og spist er spist.” Det er forsoning på høyes-

te nivå. De som var involvert, er blitt hørt. De som har ideer om hvordan vi kan komme videre uten å hevne oss, er blitt hørt. Og først da lages det regler som alle kan enes om. At det så finnes en person med rettferdighetssans som bare vil nevne at reven altså har…, stoppes kontant.

Løven er iallfall ikke som den burde være. Nei. Og det er det in-gen av oss som er. verken voks-ne eller barn. Men vi prøver. Og mens vi prøver å lage et godt liv i verden for hverandre, må vi le. Og det er det Anders-en, Egner og Lind-gren som får oss til å gjøre. Alle tre vet at løver ikke er som de burde være, og med hjelp av humor får de fortalt oss om kjær-lighet og forsoning.

De nederste hyllene i reolene mine har etter hvert blitt tømt for bøker. stille og fredelig har plassen blitt overtatt av flere og flere leker. rett over lekene har det imidlertid flyt tet inn nye bøker. Skulder ved skulder igjen, slik som de sto i reo-len hos foreldrene mine da jeg var barn, står karius og Baktus, Emil fra Lønneberget og H.C. Anders-ens eventyr. I sin fine, nye drakt venter de på å bli slitt i stykker av begjærlige barne- og voksen-hender, som så mange utgaver før dem er blitt slitt i stykker. De ven-ter på å bli lest, og jeg, jeg venter på at gutten min blir gammel nok til at jeg kan begynne å lese dem for han. slik tror jeg mange foreldre

har det. Det er en spesiell grunn til det. For selv om thorbjørn Egner, Astrid Lindgren og H.C. Ander-sens fortellinger på mange måter er svært forskjellige, har de samtidig mange fellestrekk som gjør dem så levedyktige at generasjon etter generasjon ønsker å dele dem med sine barn.

Først og fremst tilbyr de et felles rom der barn og foreldre er på samme nivå. Her handler det ikke om formaninger eller repri-mander. Det handler heller ikke om at barna skal lære å bli gode voksne. Det handler derimot om at barnas verden og barneperspek-tivet kommer til sin rett og tas på alvor, ofte fulgt opp med noen tref-

fende karakteristikker av hvor mer-kelig vi voksne egentlig oppfører oss. For barna har fortellingene dermed en umiddelbar tiltrekning. Fortellingene har barnas lekende tilgang til verden, der det kan snus opp-ned på voksenverdenens fast-spikrede hierarkier. Her kan også det banale og velkjente ha stor magisk kraft, og det fartetruende og ukjente kan behandles og bear-beides av barnet. For voksne er det kanskje i større grad snakk om en viss nostalgi. Minnene vekker til live en tid der verden ennå ikke var fratatt sine mysterier, men heller var som et stort tårn – stort, under-fundig og uforståelig. Men nostal-gien er også en vei til et fellesskap

Av Henrik Lübker, museumsinspektør, cand. mag. ph.d., Odense Bys Museer

Lengsel og fellesskap– Andersen lukker opp døren, og Lindgren og Egner går inn

mellom foreldre og barn. For det er nettopp gjennom minnet om fortellingene i sin egen barndom, den voksne kan se seg selv i bar-nets sted og dermed skape nye delte erfaringer. En slik form for gjenkjennelse, der avstander i tid, rom og væremåte ekskluderes til fordel for fellesskapet, kommer også ofte direkte til uttrykk i for-tellingene. Egner innleder karius og Baktus med å forene det nære og det fjerne og det kjente og det ukjente. Han skriver: “Det var en gang en gutt, og det var Jens. Han hadde tenner i munnen sin, og det har vi jo alle.” selv om det var “en gang”, forstår vi at det like godt kunne vært nå, fordi vi gjenkjen-ner guttenavnet. Og med tennene i munnen, er jo Jens helt slik som deg og meg. Lindgren gjør noe lignende. Hun skriver: “Emil i Lønneberget het en guttunge som bodde i Lønneberget. Det var en vilter og sta liten unge, ikke en sånn snill en som du. skjønt han så snill ut, jammen gjorde han det. Når han ikke skrek.” Her brukes sammenligningen til å markere en forskjell mellom Emil og bar-net. Men selv i forskjellen finnes det en grad av gjenkjennelse. sett

utenfra er de fleste barn godt klar over at de ikke alltid er snille. Og hvis de ikke alltid er snille, er Emil kanskje heller ikke alltid like vilter og sta. selv om Lindgren på den måten deler inn barn i morsomme og sta barn, får hun samtidig barna til å føle at sannheten nok ikke alltid er like enkel, slik som for-telleren legger opp til. til tross for, og faktisk også på grunn av, Lindgrens innledning, dannes det en gjenkjennelse mellom sider av Emil og sider av barnet som hører eller leser fortellingen.

Det var på mange måter H.C. Andersen som åpnet døren til barn-domsrommet, da han i 1835 skrev sine første eventyr. Han snak ket direkte til barna og tok som noe helt nytt, barnas erfaringsverden og perspektiv på alvor. Men hvis Andersen åpnet døren, gikk Lind-gren og Egner inn gjennom den. Det kan man blant annet se ved at H.C. Andersens eventyr i både kompleksitet og tematikk nok hen-vender seg til noe større barn enn det Lindgrens og spesielt Egners fortellinger gjør. Egner toner ned de fleste konfliktene. Hans univers betoner seg som en nesten idyl-lisk utopi som barn og voksne kan

varme seg i sammen. Men selv hos han er det likevel lengselen, og ikke utopien, som er et bærende moment for både barn og voksne. I innledningen til Dyrene i Hak-kebakkeskogen skriver han: “I Hakkebakkeskogen finnes også, likesom hos oss i den store verden, en lengsel etter fred og trygghet og respekt for hverandre.” samtidig tar fortellingene for seg vår lengsel og ensomhet og angst – om det er i en så å si konfliktløs utopi som Folk og røvere i kardemomme by, der selv “skurkene” bare røver det de må, eller om det er når Emil fra Lønneberget trosser snøstormen for å få Alfred som er syk, til legen i Mariannelund. Det er imidlertid mest vanskelig og konfliktfylt hos H.C. Andersen, som til tider på en nesten kompromissløs måte skil-drer tapet, ensomheten og døden som f.eks. i “Piken med svovel-stikkene”, “Historien om en mor” eller i “Den standhaftige tinnsol-dat”. Imidlertid kan selv tunge for-tellinger om ensomhet og lengsel bæres. For lengselen har vi alle sammen: Og det er nettopp derfor vi gjennom Egner, Lindgren og Andersens favn møtes og strekker oss ut etter hverandre.

Astrid Lindgren er blitt sitert på “Ikke pakk barna inn i vatt og bomull – men i sterke fortellinger”.

tre nordiske forfatterskap har gjennom generasjoner slått kraftig rot i erindringen hos mange barn, og mange ønsker også i voksen alder å gi videre de litterære opp-levelsene fra sin egen barndom til sine egne barn. Astrid Lindgren, thorbjørn Egner og H.C. An-dersen spiller fortsatt en stor rolle i formid lingen av barnelitteratur i 2012, og formidlingen av de el-skede fortellingene strekker seg langt utenfor boksidene.

gode fortellinger drar leseren og lytteren inn i en verden der alt kan skje. En verden der godt og ondt møtes, og der fortellingen, et-ter at den siste siden er bladd om, lever videre i fantasien.

Bibliotekarene Lisbeth Johan-nesen og gitte therkildsen har gjennom flere år formidlet lit-teratur til barn og unge på Odense

Centralbibliotek. Også litteratur fra de tre store nordiske forfatterne, thorbjørn Egner, H.C. Andersen og Astrid Lindgren. Men hvordan formidler man de klassiske nor-diske forfatterne i en tid der nye og flere medier står i kø for å fange barnas oppmerksomhet?

“De tre store forfatterne for-midler på mange måter seg selv”, sier gitte therkildsen, barnebib-liotekar ved Odense Centralbibli-otek. “Etterspørselen er stor, fordi barna møter fortellingene gjen-nom sine foreldre som ønsker å gi sine barn den samme opplev-elsen med f.eks. ronja røverdat-ter, Folk og røvere i kardemomme by eller eventyret om Den stygge andungen, som de selv fikk som barn. Dessuten treffer barna på forfatterne både i barnehagen og på skolen.”

Men selv om klassikerne ofte formidler seg selv, er det store muligheter for å overføre fortel-

lingene fra det skrevne ord og ut i det fysiske rommet. “Universet til de tre for-fatterne er lagt opp til å skulle bringe frem spektakulære ting. vi har ved flere anledninger samarbeidet med blant annet Produktionsskolen i Odense om å hente frem fysiske rammer og rekvisit-ter, slik at barna kan leke, kle seg ut og utfolde seg på egenhånd i de forskjel-lige litterære universene”, forteller gitte therkildsen.

Opp gjennom årene har barn på bibliotekene i Odense kunne leke seg inn i de litterære verkene. Det er mange eksempler å ta fra, blant annet markeringen av H.C. An-dersens 200-årsjubileum i 2005. Her hadde Odense Centralbiblio-tek arrangert et rollespill der barn skulle prøve å overleve på H.C.

Eviggyldige verki en moderne kontekst – klassikerne lever på bibliotekene

Av Anne-Mette Kjærbye Jakobsen, Cand. Mag., Odense Centralbibliotek

Andersens tid. ved 200-årsmarker-ingen ble det blant annet også stilt ut et “H.C. Andersen-tapet” a la Bayeux-tapetet. Et tapet der barna på bibliotekene på Fyn laget sin gjengivelse av milepæler fra for-fatterens liv.

Astrid Lindgrens 100-års-jubileum i 2007 ble også markert. Her inviterte

Odense Centralbibliotek til “Fødselsdagskalas”, og det ble

lagt frem tablåer der barna kunne leke blant rumpenisser eller finne på morsomme ting slik som Pippi Langstrømpe i villa villekulla.

“Det at barn lærer bedre hvis de aktivt deltar, er bevist”, forteller Lisbeth Johannesen.

“Barna tar ting til seg på en bedre måte når de bruker sansene

sine til å oppleve fortellingene. I Odense er det f.eks. også et helt hus, Fyrtøjet, som er dedikert til at barn kan oppleve eventyrene til byens kjente dikter via egen inter-aksjon og fantasi.”

Felles for alle de tre nordiske forfatternes verk, er at fortel-lingene har så stor bredde at de henvender seg både til gutter og jenter og inviterer til gjengivelse i andre formater og medier. thor-

bjørn Egners fortelling om karius og Baktus ble allerede i 1954 en kort dukkefilm, og det er van­skelig å tenke på “Folk og røvere i kardemomme by” uten også å nynne sangen om kasper, Jesper og Jonatan. Astrid Lind grens for-tellinger er blant annet blitt til kjente og elskede tv-produksjoner, og i Danmark er ronja røverdatter for mange forbun-det med musikken til sangeren sebas-tian.

gitte therkild-sen fremhever at for å bli både sett og hørt i en kultur der mediene står i kø for å fange in-dividets oppmerk-somhet, er en tidsriktig fremstilling en viktig faktor for både barn og voksnes oppfatning av de klassiske litterære verkene. I 2007 ble Astrid Lindgrens fortellinger oversatt på nytt av kina Bodenhoff, og mange illustratører har fortolket og forny-et det visuelle i H.C. Andersens eventyr, akkurat som blant annet at

Dronning Margrethe av Danmark står bak scenografien til filmati-seringen av H.C. Andersens “De ville svaner” og filmen “Snødron-ningen”.

“Mange spennende kunstnere har tolket den visuelle fremstil-

lingen av H.C. Ander sens eventyr, men språklig sett har man vært tro mot dikterens egne ord. En språklig oppdatering av Andersens eventyr kunne blåse nytt og spennende liv til eventyrene overfor nåtidens lesere”, sier Lis-beth Johannesen.

På spørsmål om hvor-vidt Egner, Lindgren og Andersen forsatt kom-mer til å appellere til barn i fremtiden, svarer begge bibliotekarene ja. Dette fordi det er god, eviggyl-

dig litteratur der man har mange muligheter til å fornye og formidle på mange nivåer. Litteratur som på mange måter henvender seg til bar-na, og de voksne, og gir næring til fantasi og kreativitet. Fortellingene begrenser seg ikke til det skrevne ordet, og derfor har de stadig et liv for kommende generasjoner.

H.C. Andersen (født i Odense 1805, død i køben-havn 1875) var poet og forfatter. Faren var skomak-er, hans mor var vaskekone. Han skrev 156 even-tyr, mer enn 800 dikt, flere skuespill, romaner og reiseskildringer. Pluss tre selvbiografier! Han er verdensberømt for sine eventyr og den mest kjente dansken i verden noensinne. Eventyrene er oversatt til mer enn 150 språk. Etter barndom på fattigsko-len i Odense prøvde han lykken ved Det kongelige teater i københavn. Forgjeves! Han begynte på det fantastiske forfatterskap under sitt eget navn etter opphold på slagelse Latinskole.Han var ugift og barnløs. Andersen grunnla selv et stipend til en “flittig skolegutt” i Odense. Stipendiet gis fortsatt ut – årlig – på bursdagen 2. april. Nå er både gutter og jenter kvalifiserte.

Hans Christian Andersen

thorbjørn Egner (født 1912 i Oslo, død 1990) var norsk forfatter, tegner, visedikter og komponist. Han har skrevet barne- og voksenlitteratur. Det er fortellingene og teaterstykkerne for barn, der har gjort ham kjent og elsket av publikum i mange land. Egner ble utdannet ved statens kunst-og Hånd-verkskole og arbeidet noen år som dekorasjons- og reklametegner. Han gav ut en serie med lesebøker for skolen. Mest kjent er han for barnebøkerne og “Barnetimen for de minste” i NRK Radio. Han fikk fire barn. Thorbjørn Egner mottok i 1972 St. Olavs Orden for fortjenstfull kulturell innsats.

thorbjørn Egner

Astrid Anna Emilia Lindgren (født 1907 i vimmerby, død 2002 i stockholm) var svensk forfatter. Hun er kjent og elsket over hele verden for barnebøkene sine, som er blitt oversatt til 95 språk. Hun fikk et stort antall nasjonale og internasjonale utmerkel-ser, bl.a. H.C. Andersen-medaljen i 1958 og “Årets svenske i verden”, 1997. Lindgren kunne lese selv i en alder av fem år og hadde 13 år gammel publi-sert sin første artikkel i vimmerby tidning. Hun var markert social kommentator og engasjerte seg bl.a. for barns rettigheter. Astrid Lindgrens mange bøker er totalt blitt solgt i over 145 millioner eksemplarer.

Astrid Lindgren

Besøk Kardemomme by i Dyreparken. Her møter du karakterene og opplever atmosfæren. En tro

kopi av byen fra boka, laget i samarbeid med Thorbjørn Egner.

dyreparken.no

Vimmerby • +46-(0)492-798 00 • www.alv.seIll

ustr

atio

n ©

Ingr

id V

ang

Nym

an/S

altk

råka

n AB

.HER BLIR EVENTYR TIL VIRKELIGHETKjenner du Pippi Langstrømpe? I Astrid Lindgrens Verden finnes hun, Emil, Ronja og mange av Astrid Lindgrens andre figurer på ordentlig. Barna kan møte dem og leke med dem i Villa Utsikten, Mattisborgen og alle de andre velkjente miljøene. Det er slik eventyr blir til virkelighet. Hvis dere har lang vei, kan dere bo på campingplassen eller i en de komfortable hyttene som ligger like ved inngangen. Sommersesongen starter 11. mai, og eventyret fortsetter til november 4. Velkommen!

grunnlagt 1988 Internasjonalt prisbelønt

H.C. Andersen Paraden

finn mer på www.hcandersen­paraden.dk

Mer enn 5000 oppvisninger i hele verden tre daglige forestillinger gjennom hele sommeren på eventyrslottet i Odense

H.C. Andersens HusH.C. Andersens BArndomsHjem

den Fynske LAndsBy– en landsby fra H.C. Andersens tid

Børnekulturhuset

Få brosjyren og les om alle opplevelses-tilbudene du kan velge mellom i fødebyen til den store eventyrdikteren.

www.museum.odense.dk

Oppleveventyret i Odense

NOrDBUk, Nordisk Børne- og Ungdomskomité, Astrid Lind-

grens värld, Dyreparken, Odense Blomsterfestival, A. P. Møller og

Hustru Chastine Mc-kenney Møllers Fond til almene Formål, Johanne og Ejnar Flach-

Bundegaards Fond, Direktør Michael Hermann Nielsens Mindelegat, Fionia Fond, Energi

Fyns almene Fond, OAk Foundation Denmark, Nielsen & Nielsens Fond til Alment

velgørende Formål, Odense kommune kULtUr, Møllerens Fond, Augustinus Fonden,

Nordea Fonden, region syddanmark, Fondet for Dansk-svensk samarbejde, Clara Lach-

manns Fond, Ingeniør N.M. knudsens Fond, Letterstedtska föreningen, Fynske Frimurers

Fond, DAts, Nordisk kulturfond samt H.C. Andersen Paradens eventyrlige sponsorklub:

Orifarm group, gartneriet PkM, Odense Marcipan, Fehrs Fond, McDonalds Odense,

Odense Børnehospitals Fond, Fynske Medier

Odense Blomsterfestival

takk til:

Astrid Lindgren

BO

K O

MAlle vi barn i Bullerby

Astrid Lindgren: M

adicken OG

Lisabet på Junibakken

Astrid Lindgrenm

irA

Be

ll

astrid

lin

dgren

Mio

min

Mio

TH

OR

BJ

ØR

N E

GN

ER

: K

AR

IUS

OG

BA

KT

US

Ast

rid

lin

dg

re

nV

erden

s beste k

arlsson

Thorbjørn Egner: Folk og røvere i Kardem

omm

eby

H.C

. An

dersen

sk

Ar

nB

As

se

n

H.C

. aN

DE

rs

EN

Ni u

tvalgte histo

rier

Astrid

lin

dgren

lilleb

ror o

g karlsso

n p

å taket

sesam

sesA

m

brannerog korch

brannerog korch

An

dersen

Even

tyrg

Yld

en

dA

l

OA

B- T

ryk

a/s

, Od

ense

astrid

lin

dgren

Brø

dren

e løveh

jerte

H.C

. An

dersen

med

cdC

AR

LS

EN

Fo

lk

oG

rØ

VE

rE

i ka

rD

EM

oM

ME

BY

Fo

lk

oG

rØ

VE

rE

i ka

rD

EM

oM

ME

BY

GY

LD

EN

DA

L

GY

LD

EN

DA

L

EG

NE

r: k

la

tr

EM

us

EG

NE

r: k

la

tr

EM

us

GY

LD

EN

DA

L

GY

LD

EN

DA

LT

HO

RB

JØ

RN

EG

NE

R:

KA

RIU

S O

G B

AK

TU

S

TH

OR

BJ

ØR

N E

GN

ER

: K

AR

IUS

OG

BA

KT

US

astrid

lin

dgren

s beste h

istorien

e

astrid

lin

dgren

Mio

min

Mio

an

dersen

s Even

tyrV

algt og illu

strert avib

span

g olsen

H.C

. An

de

rs

en f

or b

Ar

n

Astrid Lindgren

Astrid Lindgren

BO

K O

M

BO

K O

M

FRA LØ

NN

EBER

GET

LAN

GSTR

ØM

pE

Emil

Pippi

Nordisk barnekultur-samarbeid mellom

kardemomme bykristiansand, Norgewww.dyreparken.no

Astrid Lindgrens verdenvimmerby, sverigewww.alv.se

H.C. Andersen ParadenOdense, Danmarkwwww.hcandersen-paraden.dk

www.nordiskeeventyr.org