Changemaker Magasinet nr. 4 2009

Nr.4 - 2009

Sosiale medier har blitt det store mote- ordet det siste året. Som kommunikasjons-konsulent skal man helst ha kunnskap om dette feltet. Jeg lærer fortsatt. Da jeg for ett år siden satt på kurs for nettredaktører og kursholderen snakket om Twitter beg-ynte jeg å tenke på andre ting. Jeg syntes det hørtes overfladisk ut og så på det som unødvendig tidsbruk. Jeg syntes det var mer enn nok å sjekke e-post, Facebook og nettaviser. Et år etter angret jeg på at jeg ikke fulgte bedre med i timen. Kanskje jeg er gammeldags? Jeg likte godt et kåseri av forfatter og lektor på Nansenskolen, Inge Eidsvåg som er kritisk til all tiden vi bruker foran skjermen. Det er imidlertid ikke tvil om at sosiale medier som foregår i cyber space også fører med seg nye muligheter.

Disse mulighetene tar Changemaker i bruk. Changemaker har fått en egen blogg som heter Forandre verden?, og vi er aktive på Twitter og Facebook. På side 5 kan du lese en tekst av Jon André Hvoslef-Eide om Twit-ter, og på side 4 intervjuer jeg en ekspert på sosiale medier. Årets Involve Yourself- kampanje ble sparket i gang i begynnelsen av oktober. Den skal i stor grad benytte seg av sosiale medier. Kampanjen kan du lese mer om på side 6 og 7.

SOSIALE MEDIER

Redaksjonen svarer:

REDAkSjOnEn SvARER: HvA gjøR Du på FAcEbOOk?

CHANgEmAKEr mAgASINET Er gIT T uT Av CHANgEmAKEr, KIrKENS NøDHJElPS uNgDomSbEvEgElSE

redaksjonen:Maria Rossi: [email protected] Krogh: Widskjold [email protected] Bjørnstad: [email protected] Ragnhild Stav: [email protected] Vinnem: [email protected]

Ansvarlig redaktørKommunikasjons- og innsamlingssjef | Liv Hukset Wang

redaktørNina Rose | [email protected]

DesignJubajet | [email protected]

Forside Torbjørn Lien

TrykkGrøset

KontaktinformasjonNina rose Changemaker redaksjonenPostboks 7100 St olavs Plass 0130 oslo. Tlf: 932 42 492E-post: [email protected]

AbonnementChangemaker magasinet sendes ut til alle medlemmer i Changemaker. Du kan også få det tilsendt til institusjoner, skoler, menigheter osv. bare ta kontakt!

bidragvi setter pris på bidrag. vær oppmerksom på at Changemaker magasinet ikke tar ansvar for inn- sendte artikler, bilder eller annet materiale uten særskilt avtale. vi forbeholder oss retten til å redigere/forkorte innsendt materiale.

2 ] Changemaker Magasinet

camilla: På facebook holder jeg kontakt med (changemaker)venner som bor over hele landet og de som nå har dratt utenlands for å studere, jobbe eller reise. Det er genialt! Jeg avtaler også mye vennetreff o.l. gjennom facebook. Det er så greit med eventer og felles-meldinger!

Maria: Holder kontakten med venner og kjente. Særlig de fra andre

verdensdeler.

Rakel: Så lite som mulig. Sjekker litt oppdat-eringer og sånn, men alle klager over at jeg aldri er pålogget.

Margrete: Jeg bruker Facebook til å holde

kontakt med venner fra andre land og til å få med meg det som skjer av såkalte events, som oftest i form av

en oppgaveskrivingsdistraksjon.

Ragnhild: Som regel brukar eg berre innboksen på Facebook, for å privatisere bruken, sånn at ikkje alle les det eg har på hjertet Ellers hender det at eg forvillar meg inn på ukjente fotoalbum i ny og ne. Ein gang i blant skriv eg på wallen til folk, men det er for tida ganske sjeldan.

Det hersker uenighet rundt hvor stor betyd-ning de sosiale mediene faktisk har. Jens Stoltenberg sa at Arbeiderpartiet vant valg-kampen på de sosiale mediene, med Face-book, bloggere og Twitter. I følge Elizabeth Hartmann i reklamebyrået Siste skrik er det å overdrive.

Når det gjelder valget er Changemaker skuffet over at partiene med god klima- profil ikke gjorde det bedre, men det ville nok ha gått verre for klimasaken om det ikke var den rødgrønne regjeringen som vant. Den gjenvalgte regjeringskoalisjonen vil forhåpentligvis ikke åpne for oljeboring i lofoten og vesterålen og vil jobbe for en god klimaavtale i København. Changemaker har fulgt prosessen. les mer om klimaforhan-dlingene på side 12 og 13. Konsekvensene som valgresultatet trolig vil få for Change-maker temaene og våre gjennomslag i den nye regjeringserklæringen kan du se på side 10 og 11.Sett deg i godstolen med en kopp rettferdig te, kaffe eller kakao og la deg inspirere

– god lesning!

Nina

Tuva:Eh, eh, eh ...

Jeg er egentlig ikke så mye på Facebook.

08.10.09 nRkleder i Changemaker Ida Thomassen på I kveld. om fredsprisen: ”Jeg kunne tenke meg en kandidat som mobiliserte ungdom rundt fredsspørsmål”.

10.09.09 øSTLAnDETS bLADChangemaker fotfulgte utenriksministeren.

Changemaker Magasinet [ 3

CHANGEMAKER I MEDIA


10.09.09 ROMSDAL buDSTIkkEmolde og Fræna lokalgrupper hadde klimaaksjon i molde.

02.09.09 LAAgEnDALSpOSTEn Changemaker demonstrerte utenfor våpenfabrikken på Kongsberg. NrK Tv og radio dekket også aksjonen.

07.10.09 kLASSEkAMpEnInnlegg om klima-tilpasninsglån.

14.10.09 nRk, FbI Ida Thomassen snakket om de forferdelige forholdene i Kongo, der mineraler til våre mobiltelefoner kommer fra.

12.10.09 nRk Thomassen på I kveld ”Det er problematisk at fredsprisen går til et land som er i krig og forsyner Israel med våpen.”

11.09.09 AFTEnpOSTEn, "SI D" Kristine Krogstad – medlem i Changemaker.

Tekst og foto: Nina rose


Ingeborg volan er en av dem som har mest peiling på sosiale medier i norge. Hun fikk jobben i kommunikasjonsbyrået Sermo consulting nettopp fordi hun var så aktiv på Twitter! jeg møtte henne da hun skulle gi en presentasjon om sosiale medier til Involve Yourself, der changemaker er medlem.

Først en liten definisjon; ”Sosiale medier er et forum der brukerne bidrar med innhold”, forklarer volan. Hun ramser opp Youtube, Wikipedia, Facebook og Twitter, men det finnes alle mulige slags andre fora og blogger. Det å for eksempel anmelde en bok på amazon.com, eller et hotell på hotels.com er også å bruke sosiale medier.

HvORFOR SkAL ORgAnISASjOnER SOM cHAngEMAkER bRukE SOSIALE MEDIER? – Den som er flink til å bruke sosiale medier får større synlighet, sier volan.

Er det noe Changemaker er avhengige av, så er det synlighet. Folk må jo vite om oss for å støtte våre saker. vi vil jo ha størst mulig oppslutning og stor gjennomslagskraft. Flatene for synlighet er flere og mulighetene er større enn før.

volan forteller at de sosiale mediene er en overgang fra mer tradisjonelle medier. meldinger på Twitter har ført til oppslag i vg. De største brukere på Twitter er faktisk journalister.

HvILkE SOSIALE MEDIER bøR cHAngEMAkER bRukE?Det kommer an på bruken, svarer volan. Det er viktig å først tenke over hvem du skal nå, og så velge sosial kanal etter målgruppe. Hvis du for eksempel skal nå ut til ungdom anbefaler hun Nettby som har 800.000 brukere med en gjennomsnittsalder på 20 år. Hun nevner også Facebook og Twitter. På Twitter kan man kom-munisere til omverden med hjelp av 140 tegn. Det geniale med Twitter er at man kan følge hvem som helst som har en profil på Twitter. man trenger ikke å akseptere noen som venn slik som man gjør på Facebook. På Twitter finner man myndighetspersoner og journalister. Journalister er de ivrigste brukerne på Twitter. Et eksempel er Elin ørjaseter, en aktiv Twitrer og kommentator på E-24. Hennes kommentarer kommenteres igjen av andre journal-ister.

SOSIALE MEDIER Og pOLITIkEREPolitikere vil bli mer oppmerksomme på sosiale medier fremover mener volan. Hun synes bruken ble litt ”opphypet” under valget. Jeg nevner at Jens Stoltenberg uttalte på valgnatten at Arbeider-partiet vant valget i de sosiale mediene. Hun sier at det er en viss realisme i dette.

– Så mange som 20 % brukte sosiale medier for å orientere seg i valget, sier volan.

cHAngEMAkER MøTTE EkSpERT I SOSIALE MEDIER

volan trekker frem Jonas gahr Støre som et prakteksempel på en som er flink til å bruke sosiale medier. Han er aktiv på Twitter og har fortsatt etter valget. Han kom med oppdateringer under klimatoppmøtet i FN. – På Twitter kan man faktisk stille spørsmål direkte til Støre, opplyser volan.

En annen hun trekker frem er kunnskapsminister bård vegard Solhjell, som er en veldig aktiv blogger. Han Twittret fra regjerings-forhandlingene og ba om innspill, forteller volan. Det er jo en helt ny måte å kunne påvirke på. Han har også hatt digitale spørre-timer på blogg. volan nevner også at Erna Solberg har sett nytten i sosiale medier og kommenterte blogger i løpet av valgkampen.

HvA ER DEn STøRSTE FEILEn MAn kAn gjøRE?―Det å tenke at sosiale medier fungerer som en ropert, svarer volan. Kommunikasjon er ikke monolog, men dialog. Det er vik-tig at man leser det andre skriver og svarer når andre spør. Jens Stoltenberg er en typisk enveisprater på Twitter. volan skjønner at Norges statsminister er en travel mann, som ikke har tid til å svare. utenriksministeren Jonas gahr Støre er også en travel mann, men han tar seg likevel tid til det.

– også må man selvsagt heller ikke være ufin, fortsetter hun.

En SOM HAR FåTT DET TILgründeren av turtøyprodusenten Stormberg, Steinar J. olsen, har vært veldig klok i sin bruk av sosiale medier. Han blogger og Twittrer i personlig stil. Av og til om produkter og andre ganger om sitt sosiale engasjement. Stormberg er god på miljøpolitikk og ansetter innsatte. olsen har også brukt disse stedene til å kritisere politikere. På denne måten blir han lagt merke til som en bedrifts-leder med samfunnsansvar, og skal nå lage en bok om sosiale medier.

Ingeborg volan

cHAngEMAkER I cYbER SpAcEChangemaker er på Twitter og blant interessante følgere kan jeg nevne Jonas gahr Støre, Jens Stoltenberg, Abid raja og en rekke andre politikere og politiske partier. I tillegg kommer Erlend loe, NrK programmene redaksjon en og I kveld, Tv2 Nyhetene, samt en bråte organisasjoner. Fra nettsiden vår kan man se de siste tre Twitterinnleggene fra Changemaker.

Changemaker har også egne grupper på Facebook, og mange changemakere er flinke til å linke til artikler på nettsiden vår og til Changemaker-bloggen Forandre verden?.


Ingeborg volan


Tekst: Jon André Hvoslef Eide

kAn TwITTER FORAnDRE vERDEn?

omfattende stemmejuks og ekstrem mediesensur.I kjølvannet av valget trakk hundretusener av iranerne ut på gaten for å vise sin misnøye. myndighetene svarte med å sette i gang en omfattende voldsbølge mot demonstrantene. Samtidig kastet de ut alle vestlige journalister, stengte ned alle nettaviser og kuttet telefonnettet for å sørge for at resten av verden ikke skulle få vite om overgrepene de utførte mot befolkningen sin. Dessverre for myndighetene, men heldigvis for verden og Irans innbyggere, undervurderte de Twitter.

24.06, 06.55 – Var nettopp vitne til 7 eller 8 militærstyrker som banket en kvinne med batonger mens hun lå på bakken – hun var helt forsvarsløs. - #Iranelection - det kan være hun er død.

Twitter har blitt big-internett-business. Som en sterk ytringskanal har det gått fra å være et bortgjemt nettsted for nerder til å bli like folkekjært som youtube. Som det gode sosiale mediet Twitter er gir det mennesker i alle land mulighet til å blottlegge små epi-soder av livet sitt for resten av verden, på godt og vondt. likevel handler for noen Twitter om mer enn å fortelle verden om fargen på bæsjen din, eller hvor utrolig lite du gleder deg til å av-rime fryseren din.

Jeg tar selvkritikk for at jeg var litt rask i vendinga da jeg erklærte Twitter og sosiale medier som teit. Som et politisk våpen er Twitter mektig. Twitter er kroneksemplet på hvordan sosiale medier skal fungere – et kroneksempel på hvordan man kan sitte hjemme i sin egen stue og dele korte, konsise meldinger med absolutt hele verden. med fare for å bruke opp en gammel slager av et ordtak tror jeg man trygt kan si at; Klart man kan forandre verden – og da kanskje spesielt gjennom Twitter?

DIALOg på TwITTER:

24.06, 06.53 - they were waiting for us - they all have guns and riot uniforms - it was like a mouse trap - ppl being shot like animals #Iranelection

Dette ble twittret av PersianKiwi halvannen uke etter valget i Iran i sommer. mens myndighetene febrilsk forsøker å stenge ute rest-en av verden treffer denne meldingen millioner av mennesker i løpet av bare noen få sekunder. Persiankiwi følges av 35 000 men-nesker, alle som ved et lite museklikk kan dele den videre til sin krets og dermed spre den enda lenger. Slike meldinger blir i tillegg snappet opp av internasjonale aviser, tv-kanaler og radio, som alle selv er hindret fra å rapportere direkte fra Teherans gater.

Jeg skulle egentlig skrive et litt flåsete kåseri om hvorfor Twitter og sosiale medier har blitt litt teit. Jeg måtte imidlertid spise i meg disse ordene da jeg undersøkte saken litt nærmere og fant følgende to poster på Twitter;

15.06, 09.14 – Dette kan bli min siste oppdatering på Twitter for nå. Sikkerhetspolitiet står utenfor døren min for å ta pc og server. Og kanskje meg. Ikke gi opp kampen! NN

15.06, 14.40 – (NN) ble brakt inn av sikkerhetspolitiet for bare noen timer siden. Jeg har tatt over (twitter-)kontoen hans og skal fortsette å melde overgrepene det iranske folk opplever! Ikke gi opp kampen!

Iran holdt valg av president 12. Juni 2009. Jeg var heldig og fikk følge presidentvalget via Twitter. mahmoud Ahmadinejad vant valget med over to tredjedeler av stemmene, et resultat preget av


nå er Involve Yourself-kampanjen 2009 endelig i gang! 10. oktober ble kamp-anjenettsiden lansert. kampanjen skal først spre seg i norge, og så forhåpen-tligvis rundt om i verden, til steder der menneskerettighetene ikke blir innfridd. Det er nettopp menneskerettigheter som er tema for kampanjen.

Den første spredningen har startet. Flere steder i Norge har folk mottatt mystiske og kryptiske blåtannmeldinger på mobilen sin. mystiske bilder har blitt hengt opp på skoler. Dette for å skape nysgjerrighet, gjøre kampanjen til en ”snakkis” og lokke ungdommer til å besøke kampanjesiden.

Det første man får se på kampanjesiden er en gripende film med skuespiller Ingar Hel-ge gimle. Deretter kan man gå inn og gi sitt ansikt til kampanjen. man kan også legge ut tekster, filmer, bilder, sanger eller andre kreative bidrag, for å gi beskjed til verdens ledere at de må gjøre noe for å ivareta folks rettigheter.

cLIMATE juSTIcEHver av de fem samarbeidsorganisasjonene i kampanjen skal fremme egne krav i for-hold til menneskerettigheter. verden står midt oppi en klimakrise som er en stor hin-dring for å oppfylle menneskerettighetene. vi risikerer at klimaendringer sender mil-lioner av mennesker ut i ekstrem fattig-dom som følge av matmangel og liten eller ingen tilgang på rent vann. Klimaendringer går mest utover dem som har minst, og vil føre til enda mer fattigdom. De som har bidratt mest til klimaendringene, er de som

rammes minst. Dette er svært urettferdig, men Changemaker har et forslag til løsning på problemet.

Changemaker sitt krav i kampanjen er derfor å fremme en rettferdig og effektiv klimaavtale med utgangspunkt i green-house development rights (gDr). Det vil si et system der man ut i fra økonomisk kapasitet og ansvar for klimagassutslipp fordeler ansvar for utslippskutt.

Se www.changemaker.no for å lese mer om Climate Justice og skrive under Climate Justice-kampanjen.

vERDEnSvEvEn Og vERDEnSROMMETKampanjen har tidligere fungert som en skoleturné med en engasjerende forestill-ing som har turnert videregående skoler rundt om i landet. Nå ville vi prøve noe nytt, og kampanjen skal derfor hovedsakelig foregå på internett. Sosiale medier som Youtube, Flickr, Twitter og Facebook skal linkes opp mot kampanjesiden. materialet som samles inn på siden skal samles på en disk som overrekkes aktuelle beslut-ningstakere. Deretter skal en disk med det oppsamlede materialet skytes opp i verdensrommet!

Det siste er et stunt som skal gi kampanjen stor oppmerksomhet. Det har seg nemlig slik at i 1977 sendte NASA en gulldisk, som beskrev menneskeheten, ut i verdensrom-met. For å fortelle utenomjordiske vesner hvordan livet er på planeten vår,Tellus, in-neholder den bilder av hvordan vi fødes, hvordan vi lever, lydfiler av ulike språk,

musikk og en hilsen fra FNs daværende generalsekretær. Den unnlot imidlertid å vise hele bildet. Disken viser ikke utbredte problemer som krig, fattigdom, barn uten skolegang, menneskehandel, flyktninger eller klimaproblemer.

gjennom Involve Yourself-kampanjen skal vi produsere en ny disk som forteller hele sannheten, og som vil vekke oss jordboere til handling. Hva som er sannheten er det unge verden over som bestemmer.

For å få til dette, har kampanjen 35 frivil-lige mobiliseringsagenter eller mobagenter. Petter grahl-Jacobsen (21) er Changemak-ers supermobagent. Som supermobagent har han vært medansvarlig for å rekruttere mobagentene fra Changemaker. mobagen-tene har ansvar for å spre kampanjen gjennom sosiale mediekanaler, lage dis-kusjonsgrupper på nett og å arrangere flashmobs og andre aksjoner.

kIck-OFFFørste helgen i oktober var det kick-off for alle mobagentene til Involve Yourself-kampanjen på vettre hotell i Asker. Der var selvsagt Petter og de andre mobagentene.

gIvE YOuR FAcE FOR HuMAn RIgHTS

Her er Changemaker sine mobagenter. Supermobagent Petter sitter øverst til høyre.

Tekst og foto: Nina rose

INVoLVE YouRSELf-K AMpANJEN 2009



Petter var med på skoleturnéen i fjor og har god kjennskap til både Changemaker og Involve Yourself. Da jeg møtte han under kick-off sa han at helgen hadde vært veldig hektisk og spennende. Han syntes det var gøy å møte så mange engasjerte mennesk-er fra de ulike organisasjonene, og har blitt godt kjent med de andre mobagentene.

! INVoLVE YouRSELf ER ET SAMARBEID MELLoM CHANGE-MAKER, pRESS, NoRSK foLKE-HJELp uNGDoM, RøDE KoRS uNGDoM oG fLYKTINGHJELpEN. SIDEN 1997 HAR VI HATT åRLIGE fELLESKAMpANJER foR å EN-GASJERE uNGDoM I SpøRSMåL RuNDT TuSENåRSMåLENE, NoRD/SøR pRoBLEMATIKK oG MENNESKERETTIGHETER.

! fLASHMoBS ER NåR EN STøRRE GRuppE MENNESKER ETTER AV-TALER å MøTES på ET offENTLIG STED, GJøR NoE uVANLIG foR EN KoRT STuND, oG oppLøSER SEG RASKT IGJEN. SLIKE KoRTE DEMoNSTRASJoNER KAN oGSå BETEGNES SoM SKJuLT TEATER oG oRGANISERES VANLIGVIS VIA MoBILTELEfoNER, SoSIALE MEDIER ELLER E-poST.


Her er alle mobagentene på kick-off.

gi ditt bidrag!

Sjekk ut involveyourself.com

og last opp ditt ansikt.

Her kan du også se hva de andre

organisasjonene krever. Du kan

også laste opp annet materiale

– rop opp om urettferdigheten

og krev at verdens leder

tar ansvar!

Spre kampanjen videre!

Involve yourself!

"jeg tror kampanjen blir en kjempe-

suksess etter å ha sett filmen

som ligger på kampanjesiden. Det

blir veldig ”catchy” og skaper en

”snakkis”. vi har mange frivillige

som jobber med at dette skal bli

stort. vi har et stort kontaktnett i

utlandet og det er umulig at dette

ikke kan bli en hit."

DETTE SIER pETTER OM kAMpAnjEn:

"jeg tror vi når flere ungdom-

mer med denne kampanjen. Det

er riktignok et sterkere virke-

middel å møte målgruppen

ansikt til ansikt slik vi har gjort

tidligere, men jeg håper det her

blir like bra og at vi når ut til

flere."

"Det blir spennende å jobbe med et så stort konsept. jeg gleder meg til å være med å bidra og se hvilke vendinger kampanjen tar."

Her lærer Changmaker sine mobagenter om Climate Justice kampanjen.


changemakers lokalgruppe i Fredrikstad består av seks jenter ved navn Elin Aamelfot (leder), Martha Lubiana, bamidale badejo, Marthe Hov nilsen, karine Hauge og Silje Arnesen. De fleste går siste året på musikklinja på videregående, noe som gjør dem til en kreativ gjeng.

lokalgruppen møtes annenhver uke, men det hender at de hop-per over en uke. Som de selv sier det; ingen regler uten unntak. I tillegg til å ha politiske møter er jentene gode venner og finner på sosiale ting sammen. Et sted du ofte kan finne dem, er stamkaféen verdensspeilet. I tillegg prøver de å dra på kino sammen hvis det går en film som omhandler et aktuelt Changemaker-tema. For tiden drømmer de om å arrangere en real paintball-match. ―vi tenker å unnskylde oss ved å koble den opp mot våpeneksportkampanjen, sier lederen Elin.

Når jeg spør dem om hva deres beste minne sammen som lokalgruppe har vært, svarer de at Changemaker-kurset de hadde i våres er en verdig kandidat. Nesten hele lokalgruppas medlem-mer ble skiftet ut for et års tid siden og derfor var det viktig å ha en kurshelg. Etter å ha lært mer om organisasjonen og blitt kjent med hverandre og lagt en ordentlig slagplan for gruppens framtid, fikk gjengen ”lokalgruppefølelsen”.

Alle i lokalgruppen er enige om at Changemakers fem temaer er vel-dig engasjerende på hver sin måte, men alle har sine favorittema. uansett er alle enige om at klima er veldig viktig akkurat nå på grunn av klimatoppmøtet i desember.

LIggER IkkE på LATSIDEnlokalgruppen har ennå ikke hatt noen stor aksjon, men det betyr ikke at de ikke er kreative eller ikke finner på ting. Denne gjengen sitter inne med uendelig mange kreative hjerneceller, så når det skal ha stor aksjon før nyttår, så kommer den til å bli veldig bra! om det skal bli aksjon på hovedkampanjen ("Det er typisk norsk å tjene penger på krig") eller en aksjon i forbindelse med klimatopp-møtet er ikke bestemt ennå, men de vurderer å ha klimaaksjon før nyttår og fredsaksjon på nyåret.

Fredrikstad-gruppa sprer ordet om Changemaker til klasse- kamerater, venner og bekjente. I fjor markerte de verdens aidsdag og i våres hadde de en tosiders artikkel i Fredrikstad blad. To av lokalgruppens medlemmer deltok på sommerSNu i bergen og begge deltakerne er enige om at det var utrolig lærerikt og spennene! Noen dager før valget hadde de en stor stand i sola hvor de delte ut cirka 300 flyers og oppfordret folk til å stemme klimavennlig. De fikk mye oppmerksomhet og positive tilbake-meldinger. Folk stoppet opp for å høre og lærte noe nytt. Flere kom også bort til dem og sa hvor viktig arbeidet deres var.

Fremover planlegger de aksjoner og satser stort på å verve nye yngre medlemmer til gruppen for at den skal bevares til neste år. De vil ha åpne møter, sosiale kosemøter og så vil de så klart lære mye mer. I tillegg skal noen av gruppens medlemmer delta på klimaseilasen til København. Klart lokalgruppe Fredrikstad kan forandre verden!

Her er noen av medlemmene i lokalgruppa. Fra venstre: martha lubiana, Silje Arnesen i midten og Elin Aamelfot.

FREDRIkSTAD LOkALgRuppE - En kREATIv jEnTEgjEng Tekst: Camilla Torbal udenæs


changemaker bergen Studentv/ Sara Nes Thormøhlensgate 145005 bergenTel: 91114843E-post: urtejento(a)hotmail.com

changemaker bodøv/ mariam bugge Andersen Årlokkveien 318011 bodøTel: 93231932 E-post: changemakerbodo(a)gmail.com

changemaker bergen ungv/ Tobias SønnesynTitlestadveien 755243 FanaTel: 41105311E-post: [email protected]

changemaker Fredrikstadv/ Elin b. AamelfotJotneveien 461654 SellebakkTel: 47385398E-post: [email protected]

changemaker Frænav/ Astrid bøe DrejerKleivaskaret 86443 Tornes i romsdalTel: 47 64 69 83E-post: [email protected]

changemaker kristiansandv/ Tora Hove ullestad ravnåsveien 144619 mosbyTel: 48094755E-post: [email protected]

changemaker Moldev/ Anne marit HendenHolvegen 5 b6414 moldeTel: 47024820 E-post: [email protected]

changemaker Oslo studentv/ Silje langakerKvartsveien 111158 osloTel: 46696433E-post: [email protected]

changemaker Oslo ungv/ Thea Svensen Wolfsgate 2 a 0358 osloTel: 92243143E-post: [email protected]

changemaker Strynv/ Tor-øyvind rand 6796 HoplandTel: 97 13 05 61 E-post: [email protected]

changemaker Sverresborgv/ Kristoffer buranbyåsveien 707020 TrondheimTel: 92010923E-post: [email protected]

changemaker Totenv/ mari mollerhagenNøkleby2850 lenaTel: 97074783E-post: [email protected]

changemaker Tromsøv/ mireille JacquesStuertvegen 429014 TromsøTel: 91 13 00 60E-post: : [email protected] changemaker Trondheim studentv/ Espen gottschalmoholt Alle 28-33 7050 Trondheim Tel: 93084381 E-post: espen.gottschal(a)gmail.com

changemaker Tønsbergv/ Cathrine Kihlevearlia 373173 vearTel: 45225517E-post: [email protected]

changemaker øyav/ Eirin Harbak øya vgs 7228 KvålTel: 40647314E-post: eien_91(a)hotmail.com

changemaker ålesundv/ martin Corneliussen myrlandshøgda 24 6020 Ålesundmobil: 97156157E-post: [email protected]

LOKALGRUPPER

Tekst: Ida Thomassen

Når jeg prøver å tenke på hva som har skjedd siden sist er det bare én ting som dukker opp på netthinnen – valget. valgkampen har tatt all medieoppmerksomhet, og valg-kampen har mildt sagt vært navlebeskuende. Det er kun én utenrikspolitisk sak som er viet oppmerksomhet de siste ukene, og det er saken om de to nordmennene i Kongo. valgresultatet viser oss at velgerne ikke har tenkt på miljø og klima da de gikk med stemmesedlene til valgurnene. Klima-verstingpartiene Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittpar-tiet fikk flest stemmer, og småpartiene med miljøfokus gikk tilbake. Dette er alvorlig, og Changemaker må bare brette opp ermene og minne befolkningen og politikerne på vår tids største utfordring, klimaendringene. På klimatoppmøtet i København i desember skal vår klimafremtid avgjøres.

Det er ikke bare klima vi har forsøkt å sette fokus på i valg-kampen. Denne høsten jobber Changemaker med kampanjen ”Det er typisk norsk å tjene penger på krig”, som handler om norsk våpeneksport. gjennom hele valgkampen har Change-makere over store deler av landet fotfulgt utenriksministeren og stilt spørsmål om norsk våpeneksport. Til slutt fikk vi ham til å love at regjeringen skal vurdere sluttbrukererklæring av alle land vi selger våpen til i neste stortingsperiode. vi har imidlertid ikke sett utfallet av ”vurderingen”, så vi må bare fortsette å presse på.

men det har jo skjedd flere ting siden sist også. Sentralstyret og de politiske utvalgene har hatt oppstartshelg, og flere av lokalgruppene har hatt oppstartsmøter etter sommeren. Forberedelsene til høstSNu på Nesodden i oktober er i full gang, og bladene på trærne begynner å bli gule. Jeg liker høsten med alle fargene i lav høstsol, og gleder meg til fortsettelsen.

LEDER OppSuMMERER



nORSk uTvIkLIngSpOLITIkk DE nESTE FIRE åREnETekst: Hannah E. Ander, Astrid Iversen, Frikk Nesje, Nina rose og Pål b. ulvedal

Som utviklingsminister har Erik Solheim skapt historie for norsk gjeldspolitikk.

velgerne har gitt tillit til fire nye år med rødgrønn regjering. I den nye regjering-serklæringen har changemaker opp-nådd store resultater. For å få en idé om hva de fire neste årene vil bringe, skal vi se tilbake på den forrige regjerings-perioden og på changemakers politiske seire.

I løpet av de siste fire årene har vi sett en regjering som har fått bistandsmidlene opp til 1 % av brutto nasjonal inntekt (bNI), dette opprettholdes i den nye regjeringserk-læringen. regjeringen har levert utviklings-meldingen Klima, Konflikt og Kapital og fremhevet behovet for en samstemt norsk utviklingspolitikk. Årlig gir regjeringen en melding til Stortinget om andre politiske områder som påvirker utviklingspolitikken. regjeringen har også tydelig sett sammen-hengen mellom klima og utvikling. miljø- og utviklingsminister Erik Solheim har blitt

kåret til Champion of the Earth 2009 av FNs miljøprogram, og kåret som miljøhelt av Time magazine. Politisk kommentator i NrK, magnus Takvam, tror denne ministerposten sannsynligvis nå vil deles i to. Han sier også at hvilken statsråd man har i et departement har mye å si. I skrivende stund er det regjer-ingsforhandlinger, og det blir spennende å se hvem den neste utviklingsministeren blir. Som denne artikkelen viser har Changemaker påvirket den nye regjeringserklæringen, men det betyr ikke at vi kan hvile på våre laurbær, vi må sørge for at politikken faktisk blir gjen-nomført.

cHAngEMAkER HAR påvIRkET gjELDS-pOLITIkkEnuten Changemakers innsats på gjeld, hadde nok regjeringserklæring sett ganske an-nerledes ut. gjeld var hovedtema for Change-maker i 2008. vi hadde en kampanje der vi blant annet krevde norsk gjeldrevisjon der

Norge skulle slette eventuell illegitim gjeld og at Norge skulle jobbe for et internasjonalt regelverk for illegitim gjeld og ansvarlig lån-giving.

I regjeringserklæringen står det at

Alle kampanjekravene er således blitt regje-ringens politikk, nå gjenstår det å sørge for at regjeringen holder ord.

regjeringen som vi har hatt de siste fire

”regjeringen skal arbeide for inter-

nasjonale gjeldsslettemekanismer for

behandling av illegitim gjeld, et

bindende internasjonalt regelverk for

ansvarlig långivning og gjennomføre

en norsk gjeldsrevisjon. Kostnader

ved sletting av gjeld skal ikke for-

trenge norsk bistand”.


Som utviklingsminister har Erik Solheim skapt historie for norsk gjeldspolitikk.

”vil opprettholde det militære

engasjementet i Afghanistan. I nær

dialog med våre allierte, og i lys av

utviklingen i Afghanistan kan det bli

aktuelt med en gradvis nedtrapping

av vårt militære engasjement”.

årene har vært progressive i gjeldspolitik-ken. Slettingen av gjelda etter skipseksports- kampanjen i 2006 var en internasjonal begivenhet, da et vestlig land for første gang slettet gjeld på bakgrunn av illegitimitet og långiveransvar. regjeringen har frontet il-legitimitetsprinsippet i flere internasjonale fora.

SkATTEpARADISER Og kApITALFLukTDen sosialdemokratiske regjeringen har vært tydelig i sin kritikk av den uregulerte og uan-svarlige økonomiske strukturen som har ført verden inn i en global finanskrise. I tillegg til å jobbe for internasjonale regler for ansvarlig långiving, har regjeringen erklært at den skal

Det er også viktig at de følger opp dette med handling. Kapitalflukten, gjennom blant an-net skatteparadiser, er ti ganger høyere enn pengestrømmen som går inn i utviklings- landene. Det er derfor svært positivt av regjeringen vil jobbe med kapitalflukt.

I kjølvannet av finanskrisa har Det Internas-jonale Pengefondet, ImF, fått tildelt over 1000 milliarder til å hjelpe land med betalingsvan-sker. Dermed har de også fått en formidabel makt, en styrke de flere ganger tidligere har brukt til å gjennomføre økonomisk liberali-sering og privatisering i landene de gir lån til. regjeringen må presse på i arbeidet med å demokratisere og reformere ImF og verdens-banken, og jobbe for at de ikke stiller krav om økonomisk liberalisering når de nå tildeler lån til mange land i vansker. Selv om det er enighet om dette i partienes programmer, ga den rødgrønne regjeringen nylig 30 milliarder betingelsesløst til ImF. Dette er penger som kunne blitt gitt med økonomiske krav. ImF har nylig gitt lån til en illegitim regjering i Hondu-ras etter statskuppet tidligere i år. vi kan med andre ord ikke stole på at gode partiprogram vil bety god politikk, men må fortsette å følge med og presse på for at de i alle fall følger opp det de har lovet.

kLIMADet at Arbeiderpartiet har blitt større sam-menlignet med Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti er nok ikke med på å styrke

regjeringas fokus på miljøsaken. I den neste Stortingsperioden står det klimaslag flere steder, både i København og i lofoten og vesterålen. Det er viktig at Norge øker sine ambisjoner for å få til en effektiv og rettferdig klimaavtale, og i praksis gjør sitt for å følge opp intensjonene i avtalen. Det er gledelig at regjeringen går inn for å kutte klimagassut-slippene med 40 % innen 2020.

HAnDELSpOLITIkkDen rødgrønne regjeringa har i Soria moria I hatt en veldig god politikk på handel. Dette har likevel kun vært bokstaver på et papir. Norge later til å ha en utviklingsvennlig poli-tikk, men den offensive posisjonen Norge har for å fremme eksport av norsk fisk, er ikke særlig utviklingsvennlig. I regjerings- erklæringen står de at de skal arbeide for at det ferdigforhandles en ny WTo-avtale som sikrer norske interesser og gir fattige land bedre adgang til verdenshandelen. Her blir det viktig å holde øyne og ører åpne.

Det er bekymringsverdig at regjeringen har inngått bilaterale frihandelsavtaler med ut-viklingsland. Her er det Arbeiderpartiet, gjen-nom Nærings- og Handelsdepartementet som har fått styre nesten uten innblanding fra andre. De har alt annet enn hensynet til utviklingsland i tankene, og har fått igjennom skadelige handelsavtaler uten noe debatt, hverken i offentligheten eller på Stortinget. Dette er det nå slutt på! like før sommeren ble behandlingen av en ferdigforhandlet avtale mellom EFTA og Colombia i Stortinget utsatt. Dette var på grunn av massivt press fra frivillige organisasjoner, deriblant Change-maker, som pekte på at avtalen var skadelig for fattige i Colombia som opplever rettighets-brudd. Den gjenvalgte regjeringen er nødt til å innse at en ikke bare kan se på norsk næring-slivs interesser når en fremforhandler slike avtaler med utviklingsland.

våpEnEkSpORTogså på dette feltet har Changemaker opp-nådd utrolige resultater! I den nye regjerings- erklæringen står det at regjeringen skal opprettholde og videreutvikle et strengt regelverk for norsk våpeneksport. Det står også at regjeringen har som mål

regjeringen har også sagt at arbeidet med en internasjonal avtale som regulerer uansvarlig handel med håndvåpen og ammunisjon, en Arms Trade Treaty, er et prioriteringsfelt for dem. Det er dermed håp for at kravene vi har på hovedtemakampanjen kan slå igjennom om vi står på og minner regjeringen på hva de har sagt. På den andre siden har den norske våpeneksporten aldri økt så mye som under den forrige rødgrønne regjeringen.

nORgE I AFgHAnISTAnDet er lite som tyder på at det vil bli noen radikal endring av Norges deltakelse i krigen i Afghanistan. I regjeringserklæringen står det at de

Changemaker mener at fred og demokrati ikke kan skapes med krig, og at Norge nå må legge en strategi for å trekke seg ut militært, samtidig som Norge må øke den human-itære deltakelsen i Afghanistan. Sv er enige med Changemaker, men her står de alene. I utgangspunktet vil ikke dette være en diskusjonssak for regjeringen, men hendels-er i Afghanistan kan føre til at regjeringen må tenke seg om flere ganger.

RAkETTSkjOLDI Soria moria I stod det at Norge skulle arbeide mot et rakettskjold for Europa. Nå gjorde ikke regjeringen det, men heldigvis tok obama grep denne høsten. Norge er kritiske til et rakettskjold, men regjeringen har ikke arbeidet mot opprustning av atomvåpen som hjertesak. man kan ikke forvente at Norge alene hytter med neven om uSA og NATo begynner å bygge ut regionale rakettskjold rundt Iran.

”å innføre sluttbrukererklæring fra alle land, og arbeide for at dette blir norm i NATo. regjeringen vil arbeide for at merking og sporingsmekanismer for norske våpen og ammunisjon ut- bedres, og jobbe for tilsvarende systemer internasjonalt”.

”jobbe for bedre kontroll med finans-strømmene, bekjempelse av skatte-paradis og ulovlige internasjonale pengetransaksjoner”.


DET STORE SpELETTekst: Frikk Nesje og Camilla Torbal udenæsIllustrasjon: Anne ree

Ein treng eit gjennombrot i klimaforhan-dlingane! Avstanden mellom nord og Sør er stor berre månadar før vi rettar auga mot københavn. vil u-landa forsvinne i drakampane mellom uSA, Eu og kina? kvar står noreg?

I desember samlast verdas statsleiarar i København for å fullføre forhandlingsrunden om ei ny internasjonal klimaavtale. Ein skal vidareføre i-lands forpliktingar gjennom Kyo-to-avtalen, samt innlemme uSA og u-landa i eit avtaleverk. bakteppet for klimaforhan-dlingane er eintydig. FNs klimapanel (IPCC) seier at det må handlast no for å unngå at kli-maet endrar seg så mykje at endringane vert umoglege å snu. IPCCs prognosar viser at rike land må kutte sine utslepp med mellom 25 og 40 prosent innan 2020 (med utgangs-punkt i 1990-nivå), helst så nær 40 prosent som mogleg. I tillegg må ein del fattigare land redusere veksttrenden i klimagassutsleppa sine med mellom 15 og 30 prosent. Det må internasjonal handling til for å stoppe global oppvarming. Tida byrjar å bli knapp, og nyare statistikk og vitskap visar at IPCCs anslag faktisk er for konservative. Ein kan ikkje lengre skyve problemet framom seg!

Ein ser samstundes at fattige land skal inneha retten til å utvikle seg. 1,6 milliard-

ar menneske lev framleis utan tilgang til elektrisitet. FNs klimakonvensjon (uNFCCC) slår fast at verdas land skal bidra i fellesskap for å løyse klimaproblemet, men at bidraga skal variere ut frå ulike lands historiske ansvar for klimakrisa og deira økonomiske kapasitet til å løyse ho. Det vert av den grunn feil dersom land i Sør som allereie slit med ei fattigdomskrise også skal måtte ta på seg størsteparten av kostnadane knytt til å tilpasse seg klimaendringane og løyse klimaproblema.

uTSLEppSFORpLIkTIngARFleire sentrale aktørar i klimaforhandlin-gane har no teke togradersmålet innover seg. Togradersmålet definerar kor mykje temperaturen kan stige før påverkinga av klimasystemet vert irreversible. Seinast ute var uSA, Kina og India i sommar. Det er også dette målet som dannar utgangspunktet for posisjonane til Noreg og Eu, samt fleire land i Sør. Det er imidlertid stor avstand mellom kva vitskapen krev, og kva reelle utsleppsmål rike land har lagt på bordet. berekningar vis-er at forpliktingane land til no har vore villige til å ta på seg berre tilsvarar 13 prosent kutt innan 2020, mot mellom 25 og 40 prosent for å unngå endringar som er ugjennopp-rettlege.

Sjølv om obama har kome på bana, ventar ein framleis på uSA. uSA kan ikkje annonsere kor store klimaforpliktingar dei er villige til å ta på

seg før Senatet er ferdig med behandlinga av landet si nye klimalov. Det er moglegheit for at ferdigbehandlinga av lova ikkje vert ferdig før København-toppmøtet. lova er også om-stridt. Den pålegg berre uSA å kutte utsleppa med ein prosent innan 2020, og opnar for høgare tollmurar mellom uSA og utviklings-land.

Situasjonen i Stillehavet skildrar forholda under klimaforhandlingane ganske bra. Australia og New Zealand har lagt fram svake planar for utsleppskutt. Samstundes får nabostatane kjenne konsekvensane av klimaendringane hardt på kroppen. På øy-statar som Tuvalu er folkets moglegheit til overleving trua. Folket på Tuvalu kallar klimaendingane eit «folkemord». grunna liten vilje til å kutte klimautsleppa i Nord, har Tuvalu annonsert at dei innan 2020 skal vere karbonnøytrale. Tuvalu har ikkje tid til å vente på at rike land skal ta dette alvoret av klimaendringane inn over seg

Den Afrikanske union har gått så langt som å true med å boikotte forhandlingsmøtet i København. grunnen til at den Afrikanske union vurderar å ikkje møte opp i Køben-havn er rett og slett fordi landa som har ansvaret for klimaendringane ikkje legg fram utsleppsmål som effektivt stoppar global oppvarming og heller ikkje legg nok pengar på bordet til klimatiltak i fattige land. Sør-Afrika er eit av landa som har lagt


fram krav om store utsleppskutt i rike land. landet meinar at ein bør fordele den globale klimabyrden med utgangspunkt i premissa som står fastlagt i FNs klimakonvensjon. Altså med omsyn til historisk ansvar for krisa og kapasitet til å løyse ho. Dette gir Noreg ei utsleppsforplikting på 73 prosent innan 2020, meir enn dobbelt så mykje som Noreg sjølv har sagt seg villig til.

Noregs posisjonar under forhandlingane ligg festa i den nye regjeringserklæringa. Ein legg opp til å redusere utsleppa med 40 prosent innan 2020, i forhold til 1990-nivå. Ein føre-setnad for dette utsleppsmålet bidrar til einigheit om ei ambisiøs klimaavtale der dei store utsleppslanda påtar seg konkrete ut-sleppsforpliktingar. Noreg legg seg altså i det øvre sjiktet når det gjeld å overhalde to- gradersmålet. Det er problematisk at det ikkje er spesifisert kor mykje Noreg tenke å redusere på heimebane, og kor mykje det skal kompenserast for gjennom karbon-marknaden. Noreg har lagt fram eit forslag om å inkludere karbonfangst og -lagring når det kjem til gjennomføringa av utslepps-kompenserande tiltak i Sør. Dette er ein fram-gangsmåte som vil forlenge avhengigheita av fossil energi, og svekke viljen til å satse fornybart. På kort sikt vil konsekvensane imidlertid vere lågare utslepp av klima- gassar. Andre norske forslag går på å redusere avskoging i Sør og inkludere inter-nasjonal skipsfart i København-avtalen.

Når det kjem til Kina og India, er talen klar! landa arbeider for at rike land skal ta på seg nye forpliktingar i København, men dei er sjølve ikkje villige til å ta på seg same type forpliktingar som rike land. Kina og India har låge klimautslepp per innbyggar, og meinar at dei av den grunn skal få fortsette veksten. Kina har imidlertid sett igang eit politisk program for å begrense utsleppsveksten, og er villig til å ta på seg ein type forpliktingar. India på si side meinar dei skal ha retten til å fortsette å sleppe ut sidan dei per innbyggar er langt frå same nivå som rikare land. India arbeider for at dei rike landa skal forplikte seg til å finansiere utsleppsreduksjonar i Sør. Ein ser nødvendigheita av å få med seg Kina og India i det nye avtaleverket for å kunne klare å stoppe klimaendringane effektivt.

FInAnSIERIng Av kLIMATILTAkProblemstillingane knytt til finansiering er ved sida av forpliktinga til utsleppskutt det sentrale forhandlingsområdet. Spørsmålet går lengre enn kven som skal kutte. Det må også klarleggast kven som skal finansiere klimagasskutta. Ifølgje prognosane til IPCC må ein del fattige land førebu seg på å bremse veksten i klimagassutslepp. Eu-kommisjonen har berekna at kostnaden ved å bremse ut-sleppsveksten i utviklingsland vil vere rundt 100 mrd uSD i året. Andre konstnadsanslag

tyder på at denne summen kan vere for kon-servativ. Den må av den grunn sjåast på som eit minstekrav. I tillegg til finansiering av ut-sleppskutt, trengst også midlar til mellom anna tilpassing. Denne summen er vanske-legare å anslå. gjennomsnittsanslaget ligg på over 60 mrd uSD årleg. Kostnadane til kutt og tilpassing vert då til saman minst 160 mrd uSD i året.

Problemet er at rike land i liten grad viser vilje til å levere. Eu reknar med at store summar ville bli gjort tilgjenglege gjennom karbonmarknaden og i næringslivet. Av den grunn vert deira lovnadar mindre enn ut-viklingsland krev. Dette er medverkande til tillitskrisa mellom Nord og Sør. mexico har lagt fram eit forslag som går ut på å opprette eit multilateralt fond for å skaffe til vege pengane som trengst for finansiering. Dei ser for seg at pengane som vert drive inn kan nyttast i Sør til finansiering. mexico tenker seg å fordele finansieringsbyrden mellom ulike land i forhold til landets klimagass-utslepp, befolkningsstorleik og økonomisk kapasitet (her bNP). Problemet er at historia viser at eit fond som byggjer på (i praksis frivillege) tilskot frå rike land ikkje nyttar. Andre fond med sanksjoneringsmoglegheiter har også vorte føreslegne, men fått mindre merksemd.

Eit forslag som absolutt burde fått meir merk-semd er det norske. Forslaget går i all ut på at auksjonering av utsleppsrettar kan drive inn pengar til finansiering. Ein delar ut ein viss andel utsleppskredittar til kvart industriland, basert på deira utsleppsmål. I staden for at dei omtala kredittane delast ut gratis, tenkjer ein at ein held tilbake nokre av dei. Dei kredit-tane som vert heldne tilbake, delar ein ut ved hjelp av ein auksjoneringsmekanisme, slik at land som treng kvotane for å oppnå sine ut-sleppsmål kan kjøpe desse. Dette er eit forslag mange u-land støttar fordi det i stor grad sikrar stabil og trygg finansiering. rike land hellar meir i retning tanken om eit fond. Det som er klart er at ein treng fleire mekanismar for å få inn nok pengar til finansiering av klimatiltak i Sør.

Spørsmålet knyttar seg ikkje berre til korleis ein skal få inn pengane, men også til korleis dei skal kanaliserast. mange fattige land meinar pengane skal kanaliserast gjennom uNFCCC, medan fleire rike land har større tru på verds-banken (Wb). Problemet med å kanalisere pengane gjennom Wb er at nokre av pengane til tilpassing vert låna ut til utviklingslanda, og ikkje direkte overført. Dette prinsippet vert feil, når historisk ansvar og økonomisk kapasitet ligg ein heilt annan stad. Wb si klimasatsing inkluderar i stor grad også framtidig avhengingheit av fossil energi.

TIL købEnHAvnDet er desse spørsmåla som blir tekne opp på forhandlingsmøta denne hausten, og som ein skal prøve å avklare i København. Alle prosessar vert ikkje avslutta København, men målet er å ende opp med ein så konkret avtaletekst som mogleg.

Det Noreg bør gjere før København-møtet er å auke ambisjonane om nasjonale klimakutt, og også seie kva vi finansielt vil bidra med. Det bør vere eit mål for eit ambisiøst land som Noreg å vere den beste i klassen under toppmøtet i desember. Noreg må i større grad enn før jobba inn mot strategiske land når det gjeld sitt forslag på auksjonering av utsleppsrettar for å sikre trygge og meir stabile klimamidlar. Noreg bør også streve for at den nye avtala vert bindande.

CHANGEMAKER KREV AT NoREG KJEMpAR foR EI RETTfERDIG INTERNASJoNAL KLIMAAVTALE SoM:

EffEKTIVT SToppAR GLoBAL oppVARMING

SIKRAR fATTIGE MENNESKE SIN RETT TIL uTVLING

foRpLIKTAR NoREG oG DEN RIKE DELEN AV VERDA TIL å TA KoSTNADANE

Changemaker sitt klima- og miljø-politiske utval (puKM) har vore rep-resentert på forhandlingane i poznan og Bonn, og vil ta del på møta i Barcelona og København. puKM har eit samarbeid med Natur og ungdom og Spire i forhold til forhandlings-prosessen og mobilisering.

Changemaker samarbeidar også tett med Kirkens Nødhjelp, fremtiden i Våre Hender og Cicero – Senter for klimaforsking. Mange Changemak-erar reiser saman med desse til København den 12. desember til 14. desember på danskebåten. Les meir om klimaseilaset på kirkensnodhjelp.no/klimaseilas.

Som lokalgruppe kan ein skrive lesarinnlegg til lokalavisa si og ar-rangere aksjonar eller konsertar, for å fremje viktigheita av ei effektiv og rettferdig avtale i København.

VER KREATIV, DET SKApAR MERKSEMD!

Skriv under på disse Climate Justice-kravene. Klikk på tck tck tck på changemaker.no

!



pERSEpoLIS

Anmeldt av Hannah Eline Ander

Persepolis er en film som viser kompleksiteten ved å leve i under-trykkelse, det å føle seg fremmed og alene og det å gå fra barn til voksen. både latteren og gråten henger løst når man ser filmen som allerede blir sett på som en moderne klassiker.

Persepolis er en animasjonsfilm regissert av vincent Paronnaud og marjane Satrapi basert på Satrapis fire tegneserieromaner med samme navn. Filmen hadde premiere ved Cannes-festivalen i 2007 og vant Juryprisen, ble nominert til gullpalmen og kritisert av Iranske talsmenn: "en film om Iran som på enkelte områder har presentert et urealistisk portrett av prestasjonene under og resultatene av den strålende islamske revolusjonen". uttalelsen bekreftet ironisk nok regimet Satrapi kritiserer i filmen.

Persepolis forteller historien om marjane som vokser opp i Iran under den iranske revolusjonen og krigen mot Irak. Plutselig tvinges kvinnene til å bruke slør, regimekritikere kastes i fengsel og frykt for overgrep, forfølgelse og dødsstraff blir en del av hverdagen.

men ni år gamle marjane vil ikke temmes. under hijaben hører hun på AC/DC på walkmanen, bruker skinnjakke og skatesko for å ytre sin motstand. Hun stiller spørsmål ved hvorfor hverdagen plutselig ble annerledes og forguder hennes modige og radikale onkel som ble henrettet på grunn av hans politiske engasjement mot regimet.

Filmen viser også hvor tøft det kan være å flytte fra hjemlandet sitt, til tross for faren ved å bli værende. marjane flytter til øster-rike som tenåring fordi foreldrene vil at hun skal få seg skolegang uten å leve i fare. men kampen mot å ikke bli satt i bås med under-trykkerne hun har flyktet fra er om mulig hardere for marjane enn kampen mot undertrykkerne.

Filmatisk sett er Persepolis estetisk og symbolsk gjennomtenkt, noe som styrker alle sider ved filmen. Den kunstneriske friheten man får av å bruke animasjon viser tydelig at Persepolis ikke kunne vært noe annet enn en animasjonsfilm.

I tillegg til en fascinerende historie om ei lita jente fanget enten i hijab eller ensomhet, gir Persepolis innsikt i Irans historie, hvordan livet kan være under et totalitært regime og hvordan det er å være innvandrer og bli dømt for hvor man kommer fra. Nettopp på grunn av denne innsikten i noe som for mange av oss her i Norge er ganske fjernt, er Persepolis en film jeg vil anbefale på det sterkeste.

RETTfERDIG oG MILJøVENNLIG GuLRoTKAKE

(spises med god samvittighet)25 kakestykker:

6 økologiske egg360 g faitrade-sukker150 g margarin300 g økologisk hvetemel4 ts kanel3 ts natron2 ts vaniljesukker330 g revet økologisk gulrot

ostekrem:125 g kremost naturell60 g margarin4 dl melis2 ts vaniljesukker50 g økologisk gulrot til pynt

FRAMgAngSMåTE:

Smelt margarin og la det avkjøle. Pisk egg og sukker til en luftig og stiv eggedosis. Tilsett margarinen i eggedosisen.

bland de tørre ingrediensene og sikt det inn i røren under forsiktig omrøring med en slikkepott. Tilsett så revet gulrot under forsiktig omrøring.

Hell røren over i en langpanne (27 x 37 cm) med bakepapir i bunnen.

Stek kaken midt i ovnen ved 175 grader i ca. 30 min.

visp sammen alle ingrediensene til en luftig krem. bre ostekremen over kaken når den har fått avkjøle seg. Kan for eksempel brukes for å markere verdens Aidsdag. Pynt så med gulrotstrimler formet som aidssløyfer. Nytes over en kopp rettferdig kaffe og diskusjon om ny rettferdig patent-avtale på aidsmedisiner.

Fairtrade-produkter kan kjøpes på et antall dagligvarebutikker i Norge. meny har et stort utvalg, det har også Coop mega, Eurospar og Drageset. Spar, ICA, Smart Club, Coop obs har noen varer, mens rimi, rema 1000 og Kiwi har et lite utvalg.

Jo flere som etterspør rettferdige varer, jo større sjanse er det for at de havner i butikkhylla.

MATfILM


KuLTuR


kALEnDER


Foto: Camilla T. udenæs

2.–6. nOvEMbER:

SISTE FORHAnDLIngSMøTE FøR købEnHAvn

BARCELoNA

3.–8.nOvEMbER:OSLO wORLD MuSIc FESTIvAL

oSlo

4.nOvEMbER:DOkuMEnTAREn ”nAMMO” gåR på cInEMATEkET

oSlo

9.–29. nOvEMbER:

OSLO InTERnASjOnALE FILMFESTIvAL

oSlo

11. nOvEMbER nORDEnS MILjøvERnDAg

NoRDEN

16–19 nOvEMbER:

kIRkEMøTET

TøNSbErg

28. nOvEMbERkjøpEFRI DAg

GLoBALT

30. nOvEMbER.– 2.DESEMbER:

wTO-MInISTERMøTE

GENèVE

1. DESEMbER: vERDEnS AIDSDAg

GLoBALT

4. DESEMbER:kORkOnSERT ”ELIjAH" I gRønLAnD kIRkE

SÅ Å SI HElE loKAlgruPPA I FrEDrIKSTAD DElTAr,

og gArANTErEr AT DET blIr STorSlAgENT!

bIllETTEr SElgES I DørEN, mEN KAN ForHÅNDS-

KJøPES Av loKAlgruPPA For EN bIllIgErE PENgE!

oSlo

7–18. DESEMbER:

FnS kLIMATOppMøTE (cOp15)

KøBENHAVN

12.–14. DESEMbER

kLIMASEILAS OSLO-købEnHAvn

oSlo


Det er tidlig torsdag morgen i Helsedirektoratet. Stemninga er frisk, de fleste har sikkert sykla til jobben. Det står mengder med frukt til alle ansatte i resepsjonen, og forhåndsregler i disse svineinfluensatider er godt promotert. Oppe i 17. etasje, med balkong og utsikt over hele Oslo by sitter bjørn-Inge Larsen, helsedirektøren.

I motsetning til det de fleste sikkert er opptatt av å spørre helse- direktøren om for øyeblikket, er det ikke svineinfluensaen vi har lyst til å snakke om. larsen er nemlig styreleder i den europeiske regionen i verdens Helseorganisasjon, WHo. I skrivende stund er han i Køben-havn på Europaregionens årlige møte. Én av fire hovedsaker som skal diskuteres, er å få satt ned retningslinjer for internasjonal rekruttering av helsepersonell.

Det mangler 4,3 millioner helsearbeidere i verden i dag, og man-gelen er størst i de fattige landene som også har størst helse- problemer. Changemakers Hjernetyverikampanje fra 2007 satte fokus på den strukturelle urettferdigheten ved at helsearbeidere aktivt rekrutteres fra Sør til Nord. Changemaker mener at vi må forby aktiv rekruttering av helsepersonell fra utviklingsland med underskudd på helsepersonell. – I de europeiske landene i WHo er det nå en økende vilje til å se at rike land utgjør en trussel mot helsesektoren i fattige land og at vi påfører dem en urimelig belastning når vi aktivt rekrutterer helsepersonell fra dem, sier larsen. men dette har tatt tid. I fire år har helsedirektøren

jobbet med dette her hjemme. Nå begynner han så smått å få gehør for kampsaken i WHo. bjørn-Inge larsen synes selv han er heldig som får lov til å jobbe internasjonalt med noe han synes er så verdifullt.

HvORDAn HAR DETTE bLITT En SAk I wHO?– Det var bistandssektoren som først satte problemet med mangelen på helsepersonell i fattige land på dagsorden. For fire år siden begynte Norge å jobbe med plandokumenter på utfordringene med helse- personellmangelen her hjemme. vi begynte å sette vårt behov for perso-nell i sammenheng med hvilken effekt dette ville ha for fattige land der mangelen er dramatisk. Norge er nå det landet som på en vennlig måte dytter denne saken i WHo. Det skal diskuteres i alle de fem regionene i WHo i høst, men motstanden i Europa er mye mindre enn i de andre regionene, understreker larsen.

HvA ER DET SOM SkAL DISkuTERES?– I 2010 håper vi å ha fått på plass en ”Code of practice”, altså retnings-linjer for internasjonal rekruttering av helsepersonell. Disse retningslinjene skal baseres på de regionale innspillene vi får i høst. Slike retningslinjer er et mykt instrument som vi anbefaler landene å følge. De sier noe om at vi ikke skal føre en politikk som belaster land som har mangel på helsepersonell når vi fyller opp det vi trenger i våre egne land.

Så DETTE bLIR ALTSå IkkE ET bInDEnDE REgELvERk?– Nei, men retningslinjene vil være av tung moralsk betydning som sier noe om god etikk og hvordan landene bør opptre. Dette vil fungere fordi

Tekst: Ingrid Aas borgeFoto: Nina rose

Helsedirektør bjørn-Inge larsen bak pulten på toppen av Helsedirektoratet.

HELSEDIREkTøREn på LAg MED cHAngEMAkER


det finnes organisasjoner som Changemaker, som i det offentlige rom synliggjør hvordan land bryter retningslinjer, som verden har bestemt seg for å følge.

SER Du FOR DEg AT FORHAnDLIngEnE REgIOnALT vIL gI uTSLAg FOR EnIgHET InTERnASjOnALT I wHO?– Ja, det ser jeg for meg. men det er usikkert hvor gode og hvor tyde-lige retningslinjene blir. Noen land kommer nok til å jobbe aktivt for å vanne ut en slik enighet. larsen understreker også at det er vik-tig at de blir tydelige på at det må startes en storsatsning på utdan-ning av helsepersonell i hele verden. rike land må skjønne hvor mye helsepersonell de selv trenger og justere seg slik at de utdanner etter egne behov. Å utdanne tilstrekkelig blir derfor minst like viktig som å stoppe aktiv rekruttering.– vi må ikke ligge på etterskudd og ha alt for mange ubesatte stillinger her hjemme. På grunn av høye norske lønninger og at Norge er et godt land å bo i, vil disse stillingene være attraktive for helsepersonell i andre land og det vil skje en passiv rekruttering til Norge.

HvORFOR ER DET vIkTIg AT cHAngEMAkER jObbER MED DETTE?– Fordi vi trenger samvittighetsrøster som minner oss om at det er viktig at vi gjør disse tingene. Changemaker skaper også oppmerk-somhet rundt det, og er en viktig moralsk røst i samfunnet. Norske helsemyndigheter har lagt merke til at Changemaker klarer å se utover den norske navlen og sette internasjonale spørsmål på dagsorden. larsen avslutter med å understreke at Changemaker er de eneste som har hatt demonstrasjoner på trappa til Helsedirektoratet, og det syntes han for øvrig var kjempeflott.

Så, til alle som jobbet med hjernetyverikampanjen; det nytter! men vi må fortsette å jobbe, vi har ennå ikke sett hva resultatet i WHo blir og det er heller ikke diskutert noen form for erstatning til fattige land som mister helsepersonell.

Det var en hyggelig og imøtekommende helsedirektør som møtte Changemaker.

kRAvEnE FRA HjERnETYvERIkAMpAnjEn:

Changemaker mener at Norge må

innføre bindende regler for ansettelse

av helsepersonell som er utdannet i

andre land. Et slikt regelverk må:

forby aktiv rekrutering fra utviklings-

land med underskudd på helse-

personell

kreve at fattige land som mister helse-

personell får erstatning som veier opp

for det de har tapt

fastslå at en slik erstatning ikke må

betales med bistandspenger

–

–

–

HuSk vERDEnS AIDSDAg!!


1. desember er verdens aidsdag. På denne dag arrangeres det markeringer verden over for å sette fokus på hiv og aids og minnes de som er rammet av pandemien. også Changemaker markerer dagen, med stand og aksjon i oslo og rundt om i landet. Changemaker mener problemer knyttet til hiv og aids er en del av de grunnleggende år-sakene til fattigdom og urettferdighet iverden, og jobber blant annet for bedre tilgang på aidsmedisiner og helse-personell.

vil du være med og markere verdens aidsdag der du bor? Ta kontakt med nærmeste lokalgruppe eller operer på egen hånd, og lag en stand på skolen din eller utenfor Prix’n hvor dere deler ut røde aids-sløyfer, rettferdig aidskake (se side 14) og informerer om Changemakers arbeid med hiv og aids. Eller arranger en aidskonsert på skolen din. Eller ta et godt gammel-dags Changemaker-stunt og lusk deg rundt i byen/bygda natt til den første og heng opp røde aidssløyfer før alle andre våkner!


Fredskampanjen til changemaker rullar og går på snart sjette månaden. Det er tid for å kasta nokre blikk over skuldra medan vi pressar på for å auke kontrol-len med norsk våpeneksport. For kva har vi eigentleg dreve med dei siste måna-dane? kva har vi oppnådd så langt? Og kor går vegen vidare? STALkE STøRE-TuRné: rundt om i heile landet har ivrige change-makerar troppa opp for å stille utanriks- minister Jonas gahr Støre til veggs med krevjande spørsmål om den norske våpen- eksporten. Han har svart tolmodig og noko unnvikande på spørsmåla, men teke i mot dei med stor takk. På grunn av veldig bra lokalt oppmøte og engasjement, var det changema-karar på nesten alle stadene Støre besøkte, og han fekk oppfylgjingsspørsmål på det siste svaret han hadde gitt. Han skrytte av Change-maker og vår evne til å mobilisere og engasjere i viktige saker. Spørsmåla som vart stilt, han-dla om sluttbrukarerklæring, merking og spor-ing av våpen og ammunisjon og Noreg si rolle i ein internasjonal våpenhandelsavtale (ATT). I byrjinga av turnéen svarte Støre rakrygga at Noreg har verdas strengaste eksportregelverk, og at det ikkje trengs ei stor endring. men er det godt nok å ha det strengaste regelverket i verda, når sjølv ikkje dette kan garantere at våpen ikkje havnar på avveie? Det syntes ikkje vi, og difor gav vi oss ikkje på å stille spørsmål til gahr Støre. Dette viste seg å vere lurt.

gjennombrotet på turnéen kom nemleg då gahr Støre besøkte Studentersamfundet

på Ås. Her svarte utanriksministeren at slutt-brukererklæring til Nato-allierte skal opp til vurdering, sporingsmekanisme skal sjåast nærare på og Noreg skal fortsette å ha ei aktiv rolle i det internasjonale arbeidet. I vinter ville ikkje utanriksministeren diskutere anna enn at regelverket var godt nok, og at Noreg skal ta ein aktiv posisjon internasjonalt. No ser vi at han sakte men sikkert innser at verdens strengaste eksportregelverk har veikskapar vi kanskje må gjere noko med. og vi har fått garantiar for at dette skal bli teke opp til vurdering i neste stortingsperiode. Det er klart vi kan endre den norske våpeneksporten!

Honnør til alle som stilte spørsmål og bidrog på anna vis! Stader Støre har besøkt er mellom anna Tromsø, Stavanger, molde, Ås, bergen, Trondheim og oslo. DAgSORDEnKontroll på norsk våpeneksport har blitt eit stadig heitare tema i den offentlege debat-ten. Sjølv om problemstillingane rundt Noregs betydelege rolle som våpen og ammunisjons-profittør til tider har vore vanskelege å få merksemd rundt, er det tydeleg at Change-maker har greidd å setje temaet på dagsor-den. I forkant av stortingsvalet fekk mange av partia, etter innspel frå Cm og andre freds-organisasjonar, inn nye fredsmoment i sine partiprogram. Sjølv om temaet ikkje vart det største i valkampen har bevisstheita rundt saka auka, innad i partia så vel som til Kari og ola Nordmann. Til dømes har vekeavisa Ny Tid hatt mange kritiske artiklar og innlegg knytt til problematikken som fylgjer den doble rolla Noreg har innteke: som fredsnasjon og krigs-

profittør. Ei anna røyst som har løfta dobbelt-moralen i dette er journalisten og dokumentar-filmskaparen Erling borgen, som mellom anna har skrive om det i Dagsavisen, og søndags-magasinet til vg hadde før sommaren ein stor sak om temaet. Det tydelegaste teiknet på at dette er noko som også vert diskutert også på politisk hald er gahr Støre si uttaling om at dette er noko dei skal sjå nærmare på i neste stortingsperiode, samt at eit fleirtal av partia støttar Changemaker sine krav.

Changemaker aksjonerte utenfor våpenprodusenten på Kongsberg i september.

HAuSTEn 2009: I FREDEnS TEIkn

Ida Thomassen ble intervjuet av NrK under våpenaksjonen i Kongsberg.

Tekst: Dina Willemse og Astrid Horn Hogstad Foto: Nina rose



FRAMOvER: Hausten 2009 står som kjent i freds- politikkens teikn. Changemakerar over det ganske land skal aksjonere, debattere, over-tyde lokale avgjerdstakarar, dra med seg vener og ukjente, samle inn underskrifter, arrangere konsertar, filmkveldar og på alle tenkelege og utenkelege måtar skape blest og merksemd rundt den manglande kontrol-len med norsk våpeneksport. I samband med dette vert det fyrste veka i februar arrangert ei ekstremaksjonsveke som alle change-makarar som vil kan delta i. Ekstremaksjons-veka (hipt forkorta X3mAv) kan fyllast med alt det lokalgruppene ynskjer, berre fantasien set grenser! Ideen er at det på fantasifullt og synleg vis skal setjast fokus på våpeneksport mange forskjellige stader i Noreg, innanfor tidsramma 1.- 7. Februar. Har dykk idear til kva som kan vere morosamt å gjere på dykkar heimstad, ikkje nøl med å byrje å myldre, planleggje, dele ideane med andre og tenke stort og høglydt!

Det er også stort rom for anna og meir generell aksjonisme gjennom heile hausten og vinteren. Hugs at det ikkje treng å vera storslått for å ha ringverknader! Eit avis- innlegg, eit skuleforedrag, ei underskriftsliste på tur mellom benkeradar eller utdeling av fredelege og lune bollar kan alt saman vera med på å løfte bevisstheita omkring Noreg sin dobbeltmoral på fredsfronten.

SkuLEkOnkuRRAnSE På HaustSNu vart det lansert eit feiande flott, nytt konsept, nemleg ein underskrifts-konkurranse der målet er å samle inn flest

underskrifter fram til kampanjeavslutninga i februar. Denne konkurransen kan alle lokal-grupper og kvardagsaktivistar vere med på, og fokuset er på skular rundtomkring. Skriv, mas og saml, og send antall underskrifter til [email protected]! Cms heimeside skal jevnleg oppdaterast med korleis dei ulike skulane ligg an, og bloggen klartvikan.word-press.com kjem også til å fylgje konkurransen tett. vinnaren vert presentert på vinterSNu i molde, og hedra og premiert som seg hør og bør. med andre ord: her er dette berre å hive seg på!

Ida Thomassen ble intervjuet av NrK under våpenaksjonen i Kongsberg. Changemaker Magasinet [ 19

Changemakere med glimt i øyet.

Sang: Klikk klikk, kuler i magasinet/ bang bang, folk mister livet/ det er typisk nooorsk å tjene penger på kriiig.

Fredsutvalget lagde en lovbok med hull som kunne tettes med f.eks. sluttbrukererklæringer.


ChAnGEmAKER mARKERtE fREdsdAGEn UtEnfOR stORtinGEt


uTvIkLIngSLAnDEnES kLARE TALE FOR En ARMS TRADE TREATY Fra FN-bygningen i New York.

I juli var politikere fra hele verden sam-let i new York for å diskutere hva målet for en Arms Trade Treaty skal være, hva den skal inneholde og hvordan den skal fungere. Sammen med aktivister fra hele verden travet jeg Fn-bygningens ganger for å følge med på diskusjonene rundt en Arms Trade Treaty.

Kenya tok ordet i den store salen i FN- bygningen i New York og fortalte at Afrika mister ca 20 milliarder amerikanske dollar i året pga borgerkrig og opprør og at 95 % av Afrikas mest brukte våpen i konflikter kommer fra land utenfra Afrika. behovet for en internasjonal avtale på handel med håndvåpen – en Arms Trade Treaty har aldri vært tydeligere.

kRITISkE STEMMER TApTE TERREngFlere land er kritiske til en Arms Trade Treaty da de er redde for å bli ekskludert fra ver-dens våpenhandel og tape penger eller viktig innflytelse steder de har klare interesser. Disse stemmene tapte likevel mot de klare talene fra de som rammes hardest av den ukontrollerte våpenhandelen, nemlig ut-viklingslandene som må hanskes med våpen og ammunisjon på avveie.

Som norskfødt jente på 22 år uten noen som helst opplevelse av hvordan det er å leve i et samfunn preget av krig og fattigdom kan jeg aldri få uttrykt behovet for en internasjonal kontroll på handel med håndvåpen og ammunisjon like godt som de som rammes selv. liberia, Elfenbenkysten og guatemala får dermed sette punktum og utropstegn for viktigheten av en kontroll på den internasjonale våpenhandelen for denne gang. De neste avsnittene er utdrag fra innleggene deres i New York i juli.

LIbERIA: «14 åR MED bORgERkRIg Og TAp Av uTDAnnELSE, pEngER Og HELSETILbuD»Det er vanskelig å sette tall på kostnadene og tapene liberia har hatt etter 14 år med krig. og dette gjelder ikke bare liberia. mange land bruker masse ressurser på å bygge opp landet sitt etter krig. væpnet vold og konflikt hindrer – og har hindret – land fra å utvikle seg, og derfor støtter liberia en sterk Arms Trade Treaty. mange barn har i dag bedre tilgang til våpen enn til skolebøker. I liberia har vi en hel generasjon uten utdannelse. veier og syke-hus ble ikke bygd på 14 år. ringvirkningene av mangel på utdanning, infrastruktur og helsetilbud er ubeskrivelige. vi må ikke bare se på hvordan borgerkriger oppstår, men også på hvordan de blir gjort mulige. Ikke bare se på krigsherrene, men også de som støtter dem med våpen og ammunisjon.

ELFEnbEnkYSTEn: «LIkE MAngE OFRE SOM unDER 11. SEpTEMbER HvER DAg I 16 åR»vi kan ikke unngå å si noe om det vårt konti-nent går igjennom på grunn av den ukontrol-lerte spredningen av håndvåpen og ammu-nisjon. Dette er hovedgrunnen til voldelige konflikter i Afrika. Disse våpnene krysser grenser og fôrer konflikter. De siste 16 årene har vi hatt tre millioner ofre i vest-Afrika. 90 % av disse var sivile, 80 % av disse var kvinner og barn. Det er like mange ofre som under 11. september hver dag i 16 år! vi kan ikke være stille.

guATEMALA: «70 % Av våpnEnE I LATIn-AMERIkA ER uLOvLIg REgISTRERTE, MEn LOvLIg pRODuSERTE» latin-Amerika står for 42 % av verdens dødsfall som følge av væpnet vold. De fleste ofrene er ungdom under 25 år. I samfunn som nettopp har opplevd krig er spredningen av våpen og

ammunisjon viktig for hvordan demokra-tiet utvikler seg og virker i praksis, og lov og orden. rettssystemer i latin-Amerika er over-belastet med tusener av våpenrelaterte saker. Sammenhengen mellom spredning av våpen og utvikling er lett å se. 70 % av våpnene er ulovlig registrert men lovlig produsert.

ukontrollert spredning av våpen påvirker et lands økonomiske utvikling. Investeringer uteblir, selskaper og organisasjoner forlat- er landet på grunn av usikkerheten det fører med seg. Spredningen har også følger for turistindustrien og påvirker og øker migra-sjonen til andre land.

Dette viser hvordan våpen produsert av andre land påvirker landets egen utvikling og sikker-het, og man ser derfor hvorfor et internasjonalt instrument vil ha betydning for menneskelig sikkerhet, økonomisk utvikling og muligheter.

! ARMS TRADE TREATY: ARMS TRADE TREATY KAN BLI VERDENS føRSTE GLoBALE AVTALE på VåpENHANDEL, oG DISKuTERES Nå I fN. oM TING GåR RETT VEI VIL AVTALEN foRBY uANSVARLIG oG uKoNTRoLLERT HANDEL MED KoNVENSJoNELLE VåpEN oG AMMuNISJoN. DEN uKoNTRoL-LERTE SpREDNINGEN AV HåND-VåpEN oG AMMuNISJoN ER ET ENoRMT HINDER foR uTVIKLING oG SIKKERHET oVER HELE VERDEN, oG DET ER TYDELIG AT INTERNASJoNALE GREp Må TAS.

Tekst og foto: Hannah Eline Ander


9. HvA ER DITT FAvORITTLAnD I SøR?Kanskje Chile, fordi jeg har lest en del bøker derifra. Men akkurat nå leser jeg bøker fra Iran, så da er jo det også et slags favorittland for øyeblikket.

10. HvA ER DIn gODE MILjøSAMvITTIgHET?Kanskje det at jeg reiser alltid med tog så godt det går an. Sitter jeg på flyplassen og sier, hehe. Men jo, jeg kjøper jo også en del brukte klær. også har jeg lyst til å lære meg å strikke, så jeg kan strikke klærne mine.

11. HvA gjøR Du OM TI åR? Hva gjør du om ti år?

12. HvEM ER DITT FORbILDE?Det er litt klisjé, men jeg må si Gandhi. fordi jeg er inspirert av den enorme ikke-voldsbevegelsen han skapte. og ellers er foreldrene mine forbilder.

13. HvA HADDE Du gjORT DERSOM Du vAR En bLå SEbRA?Nei da... hadde jeg malt meg brun og blitt en hest.

14. HvA ER DITT MOTTO?å alltid prøve å gjøre så godt en kan for en sak. Så hender det jo at jeg ikke alltid følger mottoet helt, men jeg prøver.

15. HvA SkAL Du gjøRE nåR DEnnE SAMTALEn ER OvER?Da skal jeg vente enda en stund til, før flyet fra Helsinki til oslo går. Kiitos! (Takk på finsk)

CHANGEMAKEREN

Tekst: magrete vinnem

jOn øgAARD

ScHjELDERup

Jon øgaard Schjelderup (18) fra Bryne har nettopp tilbrakt helgen på en skole langt inni den finske skogen på Changemaker finlands høstSNu. Nå sitter han på fly-plassen i Helsinki og venter på flyet til oslo. Helst skulle han tatt toget hele veien hjem.

1. bESkRIv DEg SELv MED TRE ORD: åh, den er vanskelig! Ehhh... Engasjert... lyttende, og litt distré. Eller, ganske distré av og til.

2. HvA ER DET MORSOMSTE Du HAR gjORT I cHAngEMAkER?Våpendemonstrasjonen med 17. mai-tog i Bergen på sommerSNu i år.

3. HvA ER DET SæRESTE Du HAR SpIST?En slags japansk rett med rått egg, soyaolje, grønnsaker og kjøtt og noe greier. Det stod midt på bordet og putra i en panne, hos farmor.

4. HvA ER FAvORITTIDEALIST-T-SkjORTA DI? Den vanlige Changemaker-t-skjorta, faktisk.

5. HvA vIL Du HELST IkkE bLI SETT I:En senka Volvo med teknomusikk og sotete vinduer.

6. HvA SLAgS MuSIkk HøRER Du på? Jazz, elektronica, og mye ny klassisk.

7.HAR Du ET gODT SLAgORD SOM kAn TRYkkES på En buTTOn?åh, jeg har mange. for eksempel: Trær gror ikke på penger heller.

8. nåR SkjønTE Du AT Du vAR kOMMET I pubERTETEn?Når folk fortalte meg at jeg hadde fått en mørkere stemme. Det hadde ikke jeg merket noe til.

Tekst: Nina roseFoto: Nina rose og Kristin Flacké

Helgen begynte med landsstyremøte på fredagen og SNu rullet i gang samme ettermiddag. Det første på program-met var Changemaker for nybegynnere (for de som er nye i bevegelsen). Kokkene serverte deilig chilisuppe til middag. Etter måltidet lekte vi bli-kjent-leker og koste oss med kaker og quiz på snabelkafé.

lørdagen var fylt med politiske og kreative verksteder. På de politiske verkstedene kunne man lære om Norges næringsinteresser og utviklingshensyn i konflikt, Israel/Pa-letina og Afghanistan-konflikten, tilgang på aids-medisiner, skatteparadiser og kapitalflukt og klimatoppmøte i Køben-havn.

vi fikk høre mer om klimaforhandlingene som pågår, Involve Yourself kampanjen, og fredsutvalget fremførte et skuespill i ekte Ivo Caprino-stil om kampanjen Det er Typisk norsk å tjene penger på krig!

Av kreative verksteder kunne man lære å lage film og pub-lisere de på Youtube, danse salsa, gå tur i det fine høst-været, lære å skrive navnet sitt på arabisk eller diskutere privilegier og maktbruk.

lørdagskvelden var det festmiddag med afrikansk meny. Flere av guttene stilte i dress og jentene i skjørt eller kjole. Etter middag var det åpen scene med sang, diktlesning og revyinnslag.

På søndagen var godværet borte, men SNu-deltakerne tros-set regnet for å feire innstramningene på våpenekspor-tregelverket i den nye regjeringserklæringen. For å vise at det haster å gjøre ord til handling samlet Changemaker inn nærmere 400 underskrifter på Aker brygge i oslo.

mens enkelte samlet inn underskrifter, var det andre som sang og pusset et flere meter langt maskingevær og store patroner, som politisk utvalg for fred hadde laget. Fra en bannerkledt liftmaskin sang changemakeren Thea Sofie rusten opera med politisk vri. Etter aksjonen var det godt å komme til kantina til Changemaker og drikke varm kakao, spise suppe og se bildefremvisning fra en svært vellykket helg.

SNu står for Sør/Nord/utviklingsseminar og arrangeres tre ganger i året.

HøSTSnu på nESODDEn 9.–11. OkTObER

Det var gøy å leke ute innimel-lom det faglige programmet på lørdagen. Fra venstre: mathilde fra volda, becky fra uSA, marjo fra Finland og Tuva fra Ås.

Intet SNu uten åpen scene

Andrine fra molde koste seg på festmiddag.

Flere lærte å danse salsa på SNu.

mia fra lokalgruppe Trondheim student var med å male bannere til aksjonen.

Elin og bamidale fra Fredrikstad lokalgruppe meldte seg på kreative verksted.

under Åpen scene fikk vi se et annerledes talkshow. Her med Einar og Arne.

Det regnet under SNu-aksjonen, men alle holdt humøret oppe.22 ] Changemaker Magasinet

nESTE Snu bLIR

vInTERSnu I MOLDE

12.-14. FEbRuAR. !


Kilder: www.slettgjelda.nowww.framtiden.nowww.changemaker.nowww.klimaloftet.nowww.globalis.nowww.fn.nowww.side2.no

Tekst: Tuva Krogh Widskjold

SMåpLuKK

HVILKET åR Så CHANGEMAKER DAGENS LYS?

øYGRuppA TuVALu ER SVæRT uTSATT foR VANNSTIGNINGEN SoM KoMMER SoM

RESuLTAT AV KLIMAENDRINGENE. HVILKET SpRåK SNAKKER DE på TuVALu?

HVA ER TuVALuS ENESTE EKSpoRTVARE?

HVILKEN fN-DAG fANT STED 15 SEpTEMBER?

HVA HETER KAMpANJEN SoM fINNER STED I 2009 oG ER ET SAMARBEID MELLoM

CHANGEMAKER, KIRKENS NøDHJELp, DEN NoRSKE KIRKE oG NoRGES KRISTNE RåD?

HVA SKAL pENGENE fRA fASTEAKSJoNEN 2010 Gå TIL?

HVoR SToR DEL AV NoRGES KLIMAGASSuTSLIpp KoMMER fRA VEGTRAfIKK?

NåR oG HVoR fINNER KLIMAToppMøTET I 2009 STED?

HVILKET SpRåK ER offISIELT I SuRINAM?

HVoR MANGE KRoNER BETALER fATTIGE LAND I GJELDSNEDBETALING foR HVER

KRoNE RIKE LAND GIR I BISTAND?

HVEM BLE KåRET TIL åRETS CHANGEMAKER uNDER SoMMERSNu I BERGEN 2009?

HVA ER HoVEDfoKuS I åRETS INVoLVE YouRSELf-KAMpANJE?

Quiz

juLEgAvETIpSgi en gave fra kirkens nødhjelp. I år kan du i tillegg til geiter og kyllinger gi rett-ferdig kaffe og sjokolade, eller kondomer.

bestill på: gaversomforandrerverden.no.

Eller kanskje du vil kjøpe en flott gidde-bok til 100 kroner? Da kan du sende en e-post til [email protected].

... Norge er det landet i verden der det forbrukes mest elektrisk energi per innbygger.

... Det er umulig å slikke seg selv på albuen

... aprikosen opprinnelig stammer fra Armenia?

... Én nordmann slipper ut like mye Co2 som 87 nepalesere.

... Somalia er det eneste landet i Afrika hvor hele befolkningen snakker det samme språket.

... En liten innsjø i Brasil kan inneholde flere fiskeslag enn det finnes i hele Europa

... gapminder.org er en nettside med målet å presentere statistikk fra verden på en spennende måte?

... Verdens største leketøydistributør er McDonalds.

... forventet levealder i Swaziland er 40 år.

... Det språket som regnes som vanskeligst å lære i verden er baskisk. Det har ingen likheter med noe annet språk i verden.... Hjelpeorganisasjonen Leger uten grenser vant Nobels fredspris i 1999 for sin banebrytende humanitære innsats på flere kontinenter.... Det finnes 39 små øystater med u-landsstatus.... Changemaker i 1998 presset Norsk Hydro til å stoppe gruveplaner som ville tatt levebrødet fra 30 000 mennesker tilhørende et urfolk i orissa, India.... De fleste land har en utenlandsgjeld. uSA er det landet i verden med størst utenlandsgjeld, mens Norge ligger på 17. plass.

VisstE dU At ...

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

11.

12.

1992

Tuvalsk, engelsk, samoisk, kiribatisk

Tørket kokosnøtt

Internasjonal dag for demokrati

(tck tck tck time for) Climate Justice

fattiges møte med klimaendringene

Ca 1/5

København 7.–18. desember

Arabisk, kinesisk, engelsk, fransk, russisk og spansk.

5

Dina Willemse

Menneskerettigheter

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

11.

12.



RETuRADRESSE:CHANgEmAKErKIrKENS NøDHJElPPb. 7100ST. olAvSPlASS0130 oSlo

jonas gahr Støre:Jeg ber alle vurdere å melde dere inn i Changemaker! Sagt under studentfestival på blindern 20.08.2009

Dere er tøffe nok. Det har jeg fått merke under denne valgkampen. Sagt til Ida Thomassen på Studentersamfunnet i ås. 08.09.2009

Audun Lysbakken: Mange års press fra SV og organisasjoner som Changemaker og resten av fredsbevegelsen har fått Ap til å begynne en snuoperasjon. Om fremskrittene for strengere norsk våpenkontroll til ny tid 16.10.2009.

Erik Solheim: Changemaker er norsk ungdom på sitt aller beste. uttalelse til vårt Land 27.06.2007.

–

–

–

–

Kirkens Nødhjelp Svarsending 30050092 oslo

Norge er en av verdens største våpeneksportører, og mangler vilje til å forhindre at norske våpen og ammunisjon havner i gale hender.

kREv AT nORgE TAR AnSvAR Og FåR kOnTROLL OvER nORSk våpEnEkSpORT!

Håndvåpen og ammunisjon på avveie dreper uskyldige mennesker og forlenger og forverrer kriger og konflikter i utviklingsland.

jEg kREvER AT nORgE Må:

kreve sluttbrukererklæring av alle land vi selger våpen og ammunisjon til

innføre et system for tilstrekkelig merking og sporing av ammunisjon

arbeide aktivt for at dette inkluderes i en internasjonal bindende våpenhandelsavtale under fN

underskrift:

E-post:

Klipp ut og send din underskrift gratis. Ellers kan du skrive under på vår nettside changemaker.no eller send sms våpen + ditt navn til 2242.

Changemaker Magasinet nr. 4 2009

Documents