HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE? e MINE SISTE ERFARINGER •Roar •Petra •Ole •Nina •Mons •Havex •Øvelse NCEK 2015 •Øvelse Østlandet 2013 •Øvelse «Innsider 2016» •+

Kunde X - SjømatPage 1

HVA HAR VI LÆRT AV

KRISENE?

Frank Skapalen, BDO

Sid

e

29.09.2016

2

Ikke klar nok ledelse

Manglende ressurser

Svak informasjonshåndtering

Ulik situasjonsforståelse

Manglende informasjonsdeling

Sid

e

29.09.2016

3

Sid

e

MINE SISTE ERFARINGER

• Roar

• Petra

• Ole

• Nina

• Mons

• Havex

• Øvelse NCEK 2015

• Øvelse Østlandet 2013

• Øvelse «Innsider 2016»

• + deltatt i mange

29.09.2016

4

Sid

e

HVA SLAGS KRISER KAN VI KOMME OPP I?

• Fysiske kriser (natur og teknikk).

• Menneskeskapte kriser

(konfrontasjoner og ondsinnede

handlinger).

• Lederkriser (brudd på normer/verdier,

lovbrudd, dårlig oppførsel).

• Finansielle og økonomiske kriser.

29.09.2016

5

Sid

e

NÅR KRISEN TREFFER DEG

• Viktige interesser står på spill

• Stor usikkerhet

• Mangel på informasjon

• Mangel på kontroll

• Mange aktører

• Stor interesse fra mange hold

• Tidspress

• Avvik fra den ordinære beslutningsprosessen

• Krisen eskalerer eller tar en annen retning!

29.09.2016

6

Sid

e

29.09.2016

7

Planlegging Krise Krisehåndtering Tilpasning

KRISENS EGENSKAPER

Krisens forventede egenskaper Krisens faktiske egenskaper

Quarantellis (1998)

Tilpasningsdyktighet

Krisene lever sitt eget liv

Sid

e

KRISENS FASER

29.09.2016

8

ForberedelserBli varslet/

oppdageVerifisere

Varsle og mobilisere

Håndtere Normalisere Evaluere

• Risikoanalyser.

• Beredskapsplanverk.

• Øvelse/trening.

• Varsling fra interne

• Varsling fra eksterne

• Presseoppslag

• Oppdage selv

• etc

• Varsling internt

• Varsling eksternt

• Mobilisere

interne og

eksterne

ressurser.

• Verifisere at

• hendelsen faktisk

• har skjedd.

• Redusere

konsekvensen av

hendelsen.

• Bekjempning.

• Redning/

evakuering

• Hva gikk bra?

• Hva gikk mindre

bra?

• Læringspunkter?

• Overgang til

normal drift.

Sid

e

KRISENS FASER

29.09.2016

9

ForberedelserBli varslet/

oppdageVerifisere

Varsle og mobilisere

Håndtere Normalisere Evaluere

• Risikoanalyser.

• Beredskapsplanverk.

• Øvelse/trening.

• Varsling fra interne

• Varsling fra eksterne

• Presseoppslag

• Oppdage selv

• etc

• Varsling internt

• Varsling eksternt

• Mobilisere

interne og

eksterne

ressurser.

• Verifisere at

• hendelsen faktisk

• har skjedd.

• Redusere

konsekvensen av

hendelsen.

• Bekjempning.

• Redning/

evakuering

• Hva gikk bra?

• Hva gikk mindre

bra?

• Læringspunkter?

• Overgang til

normal drift.

Sid

e

OK – HVA ER ERFARINGENE?

29.09.2016

10

Sid

e

«GI OSS ARBEIDSRO»

29.09.2016

11

Sørg for å ha utpekt og

forberedt et egnet

beredskapsrom

• Prosjektor(er)

• TV

• Strøm

• Fasttelefoner

• Skriveutstyr/skrivetavle/flip-over

• Evt karter

• Utskrifter av viktig dokumentasjon

• Nok LUFT

Sid

e

29.09.2016

12

• Risikoanalyser -> beredskapsplanverk = sant

• Øvelse GJØR mester!!!!

KJENN DINE RISIKOER – OG FORBERED DEG GODT!

Sid

e

BEREDSKAPSPLANVERKET«For mye ER for mye»

• God beredskap består av SUNN FORNUFT, ERFARING og

KOMPETANSE.

• En beredskapsplan skal hjelpe dere i å KOMME I GANG.

• En beredskapsplan skal beskrive ROLLER, ANSVAR og

MYNDIGHET for de som blir involvert.

• En beredskapsplan skal også fortelle om HVILKE SITUASJONER

SOM INNEBEÆRER AT MAN SETTER BEREDSKAP (scenarioer).

• MEN - når det brenner, må ting skje FORT.

Ergo: innsatsplanen skal være kort, konsis og «to-the-point»!

29.09.2016

Kunde X – Tittel på presentasjon

13

Sid

e

VARSLING OG MOBILISERING

29.09.2016

14

Skaff oversikt – RASKTMen – er situasjonen uavklart:

Bedre «å ta i» når man mobiliserer. Lettere å nedskalere enn oppskalere

Ekstremt viktig å ha oppdaterte

varslingslisterVarsle både internt og eksternt

Sid

e

SKAFF OVERSIKT SÅ RASKT SOM MULIG

HVORFOR?

• Skaper fortere felles situasjonsforståelse

• Gir ledelsen godt utgangspunkt for å gi

gode føringer og tenke strategisk.

• Gir mulighet for raskere håndtering av

situasjonen av de som faktisk skal gjøre

det.

HVORDAN? (eksempler)

• Ta raskt kontakt med de som er

involvert (hvis mulig).

• Ha forhåndavtalte rutiner for kontakt

med nødetatene (hvis relevant)

• Send ut eget personell for å innhente

informasjon/og eller håndtere.

• Sørg for å opprette kontakt med

samvirkende virksomheter (liason?)

29.09.2016

15

Sørg for god kommunikasjon mellom alle ledd!

Sid

e

START LOGGING SÅ RASKT SOM MULIG

• Bidrar til raskere og bedre

situasjonsforståelse.

• Alle får samme informasjon –

samtidig.

• Svært nyttig når hendelsen skal

evalueres.

29.09.2016

Kunde X – Tittel på presentasjon

16

Sid

e

29.09.2016

17

Leder

Økonomi Administrasjon Fagavdelinger

Fag 1

Fag 2

Stab

I «Fredstid» I beredskap

Leder

Økonomi Administrasjon Fagavdelinger

Fag 1

Fag 2

Stab

HÅNDTERE - ORGANISERING

Sid

e

29.09.2016

18

Leder

Økonomi Administrasjon Fagavdelinger

Fag 1

Fag 2

Stab

I «Fredstid» I beredskap

Leder

Økonomi Administrasjon Fagavdelinger

Fag 1

Fag 2

Stab

HÅNDTERE - ORGANISERING

Kriseleder

Loggfører/bistand strategi

Støttefunksjoner

Operativ håndtering

Kommunikasjon

Sid

e

ALTSÅ: DYRK PRINSIPPENE FOR BEREDSKAP

Ansvarsprinsippet

Den delen av virksomheten som ha det daglige ansvaret for et fagområde

har også ansvaret for å håndtere en beredskapssituasjon på fagområdet.

Likhetsprinsippet

Beredskapsorganisasjonen bør likne mest mulig på organisasjonen man har

til daglig.

Nærhetsprinsippet

Beredskapssituasjonen bør håndteres på lavest mulig nivå.

Samvirkeprinsippet

Organisasjonen bør sørge å sikre best mulig samvirke med andre relevante

aktører både internt og eksternt i en beredskapssituasjon.

19

Sid

e

PLANLEGG FOR UTHOLDENHET!

• Kriser kan være langvarige!

• Så raskt som mulig – sett opp

«vaktlister».

• Sørg for at noen påser at man får

nok hvile!

• Mat og drikke – hotell – avtaler?

29.09.2016

20

Sid

e

SØRG FOR INFORMASJONSDELING

«I løpet av hendelsen ble det ved flere

anledninger ikke delt informasjon.

Det kan se ut som om dette ikke hadde noen

betydning for selve utfallet av hendelsen, men

det hadde betydning for den samlede

håndteringen.»

29.09.2016

21

Sid

e

INFORMASJONSKRISENKAN BLI STØRRE EN SELVE KRISEN!

29.09.2016

22

Sid

e

MEN HUSK:I EN KRISE HVOR LIV OG HELSE STÅR PÅ SPILL:

- IKKE TA POLITIETS ROLLE

29.09.2016

23

Sid

e

VIS STOR OMSORG FOR PÅRØRENDE!

VIS OMSORG FOR EGNE ANSATTE!

29.09.2016

24

Sid

e

• Skaffe OVERSIKT - verifisere

• VARSLE de man skal varsle

• MOBILISERE ressurser

• PRIORITERE arbeid

• Sørge for å INFORMERE

• Sørg for STØTTE

• Planlegg for UTHOLDENHET

• Legge til rette for SAMVIRKE og

KOMMUNIKASJON

• Tren på å måtte IMPROVISERE

• Vis omsorg!

29.09.2016

25

Sid

e

SPØRSMÅL?

29.09.2016

26

Sid

e

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN

29.09.2016

27