1800-1870: Lengsel, opprr og originalitet (Kultur og litteratur)
1800-1870: Lengsel, opprr og originalitet(Kultur og litteratur)
Caspar David Friedrich (1774-1840)Vandreren over tkehavet (1818)b
1800-1850: Europa og Norge
En periode med store endringer bde i Norge og Europa
Napoleonskriger
Lsrivelse fra Danmark
Grunnlov
kende urbanisering
Starten p utvandring
... og annet
Tysk frromantikk: Stormende flelser
Reaksjon p den strenge fornuftstekningen fra midten av 1700-tallet
1770-tallet i Tyskland: Sturm und Drang (storm og flelser)
Litterr ungdomsbevegelse vendt mot opplysningstidens fornuftstro
Viktige representanter: Schiller og Goethe
Litteraturen skal vre original, genial og fantasifull
Skildre sterke flelser ekstase, sorg, fortvilelse og lengsel
Verden er full av hemmeligheter spesielt naturen
Romantikken som periodebegrep
Europa: Romantikken fra ca 1790 (frromantikk fra ca 1770) til ca 1830
Norge: ca 1830 1850 (men romantiske trekk fra starten av 1800-tallet)
Tanker i tiden
nd eller guddom vs. opplysningstidens fornuft og erfaring
Dikteren formidler den guddommelige nd, og det er den som fr blomster til spire, bladene til sprette
Preger mye av litteraturen i perioden: Diktergeniet p vei inn ...
Filosofi:
Jacques Rousseau (1712-1778):
Kjent slagord: Tilbake til naturen
Reaksjon p opplysningstiden, mente menneskene hadde fjernet seg for mye fra naturen og det naturlige
Naturen = rettesnor for utviklingen av samfunn, ogs menneskenaturen
Platon (428-347 f.Kr.)
Platons teorier fra antikken om ideenes verden tas opp igjen, men med en vri
Kunstneren, mente romantikerne, kunne se det som var skjult for andre innblikk i ideenes verden, se det guddommelige
Kunstnerens oppgave formidle dette det egentlige - til andre
Immanuel Kant (1774-1804)
Det eneste vi kan vite, er det vi kan oppfatte med sansene
Tingen i seg selv vs. Tingen for meg
Motsetning til opplysningstidens tro p vitenskapen
Virkelighetsoppfatningen m bygges p det vi sanser
Originalitet og flelser, smerte og lengsel
Kunsten skal n vre sregen og original kunstneren m bryte med tidligere normer
Bildebruk hentes fra naturen, sprket forskjnnes
Uttrykksfull og stil preget av sterke flelser
Ofte musikalske rytmer og suggestive bilder
Sregenhet ogs i forhold til nasjon og det nasjonale dyrkes folkediktning osv. (se senere)
Lengsel etter noe annet, etter noe ukjent (guddommelig?)
Malerkunst, musikk og arkitektur
Romantikken ogs svrt synlig i malerkunsten, musikken og arkitekturen
Ofte nasjonale motiver, f.eks. norsk vinterlandskap i malerkunsten
Tydelige bilder
Rosemaling
Edvard Grieg i musikken, med Morgenstemning og Dovregubbens hall
Harald Oscar Sohlberg (1869 1930) Vinternatt i Rondane (1914)Europeisk litteratur fra 1800-1850
Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832)
Fdt i Frankfurt am Main, studerte juss , ble syk, avbrt studiene, leste mye, ble frisk, startet med naturvitenskapelige studier, skrev vitenskapelige tekster, kom i kontakt med miljet rundt Sturm und Drang-bevegelsen
1774: Ga ut Der Leiden des jungen Werther (Den unge Werthers lidelser)
Hans mest kjente roman
Om Werthers lidelser som ender tragisk
Skapte stor debatt, forbudt i Danmark-Norge
Johann Wolfgang von Goethe forts.
1808 og 1832:Faust 1 og Faust 2
Goethes hovedverk , skrev p dette i 60 r
Et allkunstverk: Innholder tragedie, komedie, dikt og fragment
Kanskje romantikkens viktigste verk
Bygger p myten om Faust (fra 1500-tallet), en astrolog som solgte sin sjel til djevelen for f kt kunnskap
Ogs kjent som lyriker, med Wanderers Nachtlied som det mest kjente diktet
Heinrich Heine (1797-1856)
Uenighet om tyske Heine i ettertid. Ansett som bde en stor lyriker og en som ikke fortjener plass i bkene (forbudt i Nazi-Tyskland bl.a.)
Utdannet jurist, kom i kontakt med filosofer og litterater p universitetet, ble dikter
Gedichte (1822), hans frste diktsamling
1827: Buch der Lieder (Sangenes bok): hans mest kjente verkromantiske dikt, melankolske, idylliske, humoristiske og ironiske
Ogs politisk engasjert i noe av sin diktning
Jane Austen (1775-1817)
En av Englands (og Europas) mest kjente forfattere
Studerte bde sprk og litteratur uvanlig for kvinner p 1800-tallet
Inspirasjon fra Shakespeare og Goethe tydelig i verkene
Mest kjente verk: Sense and Sensibility (Fornuft og flelse), 1811Pride and Prejudice (Stothet og fordom), 1813
Problematiserer kjnns- og kvinnerommer
Norsk litteratur fra 1800 til 1850Norge fr en nasjonallitteratur, inspirert av europeisk litteratur
Folkediktningen sentral (se senere)
Tidlig ute:
Henrik Anker Bjerregaard (1792-1842): Fjeld-eventyret: det frste profesjonelle teaterstykket i Norge. Snner av Norge: vr frste nasjonalsang
Maurits Hansen (1794-1842): Den frste store fortelleren i norsk litteratur. Skrev bondefortellinger (Luren), noveller, lrebker og verdens frste krimroman: Mordet paa Maskinbygger Roolfsen (1840)
Henrik Wergeland (1808-1845)
Fdt i Kristiania, vokste opp p Eidsvoll
Teologisk embetseksamen, men arbeidet aldri som prest
Debuterte i 1827
Skrev bde polemikker, farser, dikt, skuespill
Engasjerte seg politisk, for folkeopplysning og kjempet for de svakes rettigheter (ga ut mange tidsskrifter)
Kjente titler: Digte. Frste Ring (1892)Skabelsen, Mennesket og Messias (1830)Til min Gyldenlak, Til Foraaret
Konflikt med Welhaven (se neste lysbilde)
Johan Sebastian Welhaven (1807-1873)
Fdt i Bergen, studerte teologi, men avla aldri eksamen
Hadde strenge formkrav til lyrikken - nesten mer en klassisist enn en romantiker
Sentrallyriker (mange dikt om de store emnene)
Kjente titler: Digte (1838)Nyere Digte (1844)Digtets Aand: kanskje hans mest kjente dikt et metadiktSjfuglen
Skrev ogs noe sakprosa
Se ogs s.144 i lrebokFolkediktning
Tekster med anonymt opphav som spres gjennom muntlig formidling
Begrepet fra Tyskland
Tradisjonelle sjangere: Eventyr, sagn, folkevise, stevMen ogs regler, vitser, gter, ordtak og sangleker, er folkediktning
Oppsto i middelalderen (1300- og 1400-tallet), overlevde til 1800-tallet p folkemunne
Samme historiene varierer i ulike landsdeler, tilpasset geografi og kultur
Ofte faste formularer, strukturerende virkemidler osv. for at de lettere kunne huskes
Samlet inn og skrevet ned p 1800-tallet (Asbjrnsen og Moe viktige her)
Folkeviser
Et muntlig tradert dikt som kan synges
Stort sett ukjente forfattere (noen nyere kjente, som Prysen)
Olea Crger og Magnus Bostrup Landstad samlet inn mange: Norske folkeviser (1853)BalladerEn episk-lyrisk dansevise (forteller en historie)Sjangeren oppsto ved det norske hoffet p 1200-talllet (etter europeisk mnster)Vanlig med dialog i viseneHistorie fortelles i versene, refrengene er lyriske og stemningsskapendeUlike typer refreng: Mellomsleng og etterslengFinnes mange ulike varianter av samme vise
Innholdet varierer, men ofte om kjrlighet, svik, oppvekst og overnaturlige fenomener
Se oversikt over ulike typer p side 147
Sagn og vandrehistorier
Sagn: fra segja: fortelle
Gir seg ut for vre sant
Tids- og stedsbestemt, og sttter seg ofte p kilder/sannhetsvitner
Ulike typer: Naturmytiske sagnHistoriske sagnOpphavssagn
I dag: vandresagn eller vandrehistorier
Folkeeventyr
En episk fortelling som ikke gjr krav p troverdighet
Sjelden historiske personer eller hendelser omtalt
Norske folkeeventyr ikke srnorske
Ulike typer: Fire hovedgrupper: Dyreeventyr, ramse- eller regeleventyr, skjemteeventyr, egentlige eventyr
Fire underkategorier: Legendeeventyr, undereventyr, novelleeventyr og eventyr om dumme troll
Ulike teorier om eventyrene: Se side 149 og 150Hvem samlet og utga folkeeventyr?
Frankrike:
Charles Perrault (1628-1735) : Perraults franske eventyr (fra 1680 og utover)
Tyskland:
Brdrene Jacob Grimm (1785-1863) og Wilhelm Grimm (1786-1859): Kinder und Hausmrchen (1812). Forbilde for Asbjrnsen og Moe
Norge:
Peter Christen Asbjrnsen (1812-1885) og Jrgen Moe (1813-1882): Norske Folkeeventyr (1841-44)
Startet arbeidet i 1837, reiste landet rundt for lytte til og skrive ned eventyr
Bearbeidet eventyrene noe bde sprklig og innholdsmessig
Det typisk norske fremhevet innholdsmessig
Sprklig: Danske byningsformer og dansk rettskrivning, men norsk setningsbygning og ordvalg
Danmark:
H.C. Andersen (1808-1875) skrev egne eventyr, skalte kunsteventyr (kjent forfatter, ikke muntlig overlevert)
Kjennetegn: LeserhenvendelseDialog med leserenMenneskeliggjring av ting og dyr
Kjente eventyr: Den stygge andungenKeiserens nye klrPiken med svovelstikkene
AktantmodellenOfte kalt Greimas aktantmodell, arbeides det med flgende punkter:Subjektet (helten)Prosjektet/mlet/objektet (prinsessen)Hjelpere (gode venner, vismenn, hjelpemidler)Motstandere (rivaler)Giver (Kongen)Mottakere (Espen Askeladd)
Modell fra SNL- http://www.snl.no/.bilde/aktantmodellen
1850-1870: Tid og tendenser i Norge
Norge p vei mot et industrisamfunn
Utvandring til Amerika
Politiske endringer i anmarsj
Store kulturelle og sprklige endringer
kt nasjonalflelse
Poetisk realisme mot vr moderne tid
Periodebegrep for den litterre retningen som var i overgangen mellom romantikken og realismen
Romantikk light: Romantikken ble dempet og hverdagsliggjort
Idealiserte virkelighetsskildringer (eks. Bjrnsons bondefortellinger)
nske om realisere romantiske og religist funderte ideer i den faktiske hverdagen
Bjrnstjerne Bjrnson (1832-1910)
En av Norges mest kjente forfattere, Nobelprisen i 1903
Mellom romantikken og realismen
Kjente verk: Synnve Solbakken (bondefortelling)En glad Gut (bondefortelling)Mellom Slagene (skuespill)
Mer om Bjrnson i Panorama Vg3
Camilla Collett (1813-1895)
Skrev romaner, essays og reiseberetninger
Opptatt av kvinners stilling bde i Europa og Norge
Mest kjente verk: Amtmannens dtre (18541855)
Norges frste tendensroman (roman som setter samtidsproblemer under debatt)
Om kvinners stilling i et borgerlig hjem p 1800-tallet
Omhandler ogs diskriminering og kvinnefrigjring
Fortellerteknisk en romantisk fortelling, bl.a. med leserhenvendelse