Erfaringar frå tilsyn 2017 med ein allmennpsykiatrisk poliklinikk i kvart helseføretak i Helse Vest
Tenester til personar 18 år og eldre med psykisk liding og mogeleg samtidig rusliding
Landsomfattande tilsyn 2017 – 2018
Formål med tilsyn
- Bidra til å styrkje tryggleik og kvalitet i helse- og omsorgstenestene
- Om verksemdene oppfyller lovkrav og om det er resultat av systematisk styring
- Endring og forbetring
Risikovurdering i forkant
- Manglande samtidig og integrert behandling i psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling
- Brukar/pasient får ikkje tilpassa bustad
- Mangelfull utgreiing, vurdering og diagnostisering av somatisk helse og rusavhengigheit
(Rapport frå Helsetilsynet 3/2016)
Målgruppa – definisjon
«Personer 18 år og eldre med psykisk lidelse og mulig samtidigrusmiddelproblematikk i form av behandlingstrengende rusmiddelproblem, uavhengig av om rusmiddelproblemet kan defineres som en ruslidelse (skadelig bruk og/eller avhengighet).»
Rusmiddel: alkohol, vanedannande legemiddel (feil/overforbruk), illegale rusmiddel og anabole steriodar
Legg helseføretaket til rette for og følgjer med på at pasientanefår heilheitlege, individuelt tilpassa og forsvarlege polikliniske tenester?
Utgreiing: Kartlegging av eventuelle rusmiddelproblem, pasientane sin motivasjon for endring, somatisk helse, pårørande/nettverk, butilhøve, arbeid/aktivitet, samarbeid og samhandling med andre instansar samt risikoåtferd (sjølvmord, vald og overdose). Oppfølging av «ikkje møtt».
Diagnostisering: Byggjer denne på informasjon som kjem fram i utgreiinga, er diagnosargjennomgåande sett innan tre månader etter påbegynt utgreiing og blir ruslidingar diagnostisert.
Behandling: Planar for behandling blir utarbeidde så snart det ligg føre nødvendig informasjon frå utgreiinga og om pasientane får samordna og eller integrert behandling for samtidig psykisk liding og rusliding.
Avslutting av behandling i poliklinikk: Byggjer dette på ei vurdering av pasientane sine behov og måloppnåing og får oppfølgjande instans informasjon når pasientane samtykker til oppfølging.
Brukarmedverknad – gjennomgåande tema
Invitasjon til pasientar om å dele sine meiningar og erfaringarom helsehjelp i spesialisthelsetenesta – få som møtte
Praksis undersøkt i intervju og ved stikkprøver i journalar
Person med brukarerfaring med i tilsynslaget ved tilsynet med Helse Fonna
3 av 4 svikt i styring
- om og korleis ev informasjon om bruk av rusmiddel blei kartlagt, nærare utgreiddog følgd opp i diagnostisering og behandling
- om pasientane fekk tilbod om behandling for både psykisk liding og samtidig rusliding
- medverknad
- uavklart ansvar internt og mellom psykisk helsevern og TSB, svikt i samhandling
- om leiinga i DPS-et hadde vurdert kva kompetanse som var nødvendig, gitt opplæring, gitt føringar for praksis, følgde med på korleis praksis var
Rapportane og ei samla oppsummering: https://www.helsetilsynet.no/tilsyn/tilsynsrapporter/?r=Helse%20Vest%20RHF&w=2017-
2018%20Tjenester%20til%20pasienter%20med%20psykisk%20lidelse%20og%20mulig%20samtidig%20ruslidelse
Forventning til forsvarlege spesialisthelsetenester til pasientar med psykisk liding og mogeleg samtidig rusliding:
1. At leiinga ved DPS sørgjer for innarbeidde rutinar for
- systematisk utgreiing inkludert avdekking av mogelege ruslidningar - oppfølging og diagnostisering av identifisert rusmiddelproblematikk- planlegging og gjennomføring av samordna og/eller integrert behandling - avslutting av behandling med avsluttingssamtale
Leiinga ved DPS følgjer opp at rutinane fungerer og blir følgde, og set i verk nødvendige tiltak dersom det har utvikla seg ein uønskt praksis.
2. Helseføretaket sørgjer for samanheng i behandlinga av psykisk liding og samtidig rusmiddelproblematikk
- nødvendig spesialistkompetanse er tilgjengeleg i heile behandlingsforløpet, uavhengig av om kompetansen finst i psykisk helsevern eller TSB
- ansvar og oppgåvefordeling mellom psykisk helsevern of TSB er avklart, uavhengig av om TSB er organisert i eller utanfor helseføretaket
- helseføretaket legg til rette for og følgjer med på at nødvendig samhandling og kompetanseutveksling fungerer
- i DPS er det trygt å melde om feil, manglar og uønskte hendingar, og leiinga brukar slik informasjon til kontinuerleg forbetring
Oppfølging i etterkant av tilsyna – til lovbrota var retta og leiinga hadde evaluert at dei iverksette tiltaka fungerer over tid.
Kontaktinformasjon
Fylkesmannen i VestlandNjøsavegen 26863 Leikanger
https://www.fylkesmannen.no
Folgefonn DPS – FACT-teamet
Brukererfaring i klinisk arbeid- om å arbeide recovery orientert
Johnny Olsen - ErfaringskonsulentErlend Hellingsrud - Funksjonsleder
• Flexible Assertive Community Treatment -
• Fleksibelt aktivt oppsøkande behandlings-team
• FACT Folgefonn DPS starta 1. sept. 2014
• Tverrfaglig team, 8 stillingar, 5 årsverk
• Målgruppa er lengre varig behandling for
menneske med alvorlig psykisk liding
og sammensatte problem.
Vektlegg funksjonsnivå, ikkje diagnose.
Kva er FACT?
• FACT-modellen = recovery-tilnærming
• Erfaringskonsulent i teamet, arbeider klinisk
• Høg brukartilfredshet
Brukarperspektivet
og
recovery
I forkant av tilsetting:
- God leiarforankring
- Holdninger blant tilsette – snakk om det
- Ser teamet utfordringer eller muligheter?
- Ofte ulike meininger om kva arbeidsoppgåver
ein ser for seg erfaringskonsulenten skal
utføre
Reell integrering eller festtale?
Takk for oss
Johnny Olsen, Erfaringskonsulent FACT FDPS
Tlf. 950 09 933
Erlend Hellingsrud, Funksjonsleiar FACT FDPS
Tlf. 952 56 269
Rus- og psykisk helse-dag «Recovery kurs og recoveryutdanning»
FOUSAM-HVL-Karmøy kommune m.fl.
Kristin Ådnøy Eriksen (HVL/FOUSAM), Annette Fredriksen (FOUSAM) og
Cathrine Vea Storesund (HVL)
Det LEVDE LIVET –din erfaring er verdifull
Rus- og psykisk helse-dag 14.januar 2018 35
MITT LIV, MINE VALG!Velkommen til recoverykurs
Idè frå England - Perkins, Repper, Rinaldi & Brown 2012
Recovery College – Recovery Education Centre…
• Fokus på personens styrker
• Få mulighet til å forstå egne utfordringer
• Få mulighet til å velge egen veg
• Fokus på mulighet for å utvikle selvsikkerhet og tro på seg selv –gjennom å gjenkjenne/legge merke til egne evner og muligheter
• Endrer tjenestene, de som jobber der og de som deltar på kurs
Rus- og psykisk helse-dag 14.januar 2018 36
Terapeutisk tilnærming
• Fokus på problem, symptom, mangler
• Forståelsen går ut over terapien – blir overordnet paradigme
• Aktiviteter er terapi
• Problem definert – løsning valgt av profesjonelle
• Maktubalanse – ekspertisen er hos den profesjonelle
Læringstilnærming
• Legge merke til talent og ressurser
• Utforske muligheter og utvikle ferdigheter
• Støtte i å nå mål og planer
• Profesjonelle bidrar til personens løsninger
• Studenten velger kurs, måter å forstå egne erfaringer og hvordan de vil leve livet
Rus- og psykisk helse-dag 14.januar 2018 37
Ikke dagsenter…
From Day centre
• Patient or client: “I am just a mental patient”
• Therapist
• Referral
• Professional assessment, care planning, clinical notes and review process
• Professionally facilitated groups
• Prescription:“This is the treatment you need”
• Referral to social groups
• Discharge
• Segregation
To Recovery College
• Student: “I am just the same as everyone else”
• Tutor
• Registration
• Co-production of a personal learning plan, including learning support agreed by the student
• Education seminars, workshops and courses
• Choice: “Which of these courses interest you?”
• Making friends with fellow students
• Graduation
• Integration
Rus- og psykisk helse-dag 14.januar 2018 38
Planlegging av kurs og gjennomføring av undervisning skal
gjøres i et likeverdig samarbeid (co-production) mellom
profesjonelle og brukere.
Kursene skal organiseres som skoletilbud der deltakerne er
studenter.
Skoletilbudet må være recovery-orientert på alle mulige plan
og gi håp, kontroll og muligheter for den enkelte.
Oversatt av Tor Bruvik Pettersen
Kvalitetskriterier
Rus- og psykisk helse-dag 14.januar 2018 39
Co-production – co-creation – co-….
• Fagkunnskap og erfaringskunnskap likestilles (i teori og praksis…)
• Felles planlegging, undervisning, læring og evaluering
• Fellesskap – likeverd
• Utvikler kurs som legger til rette for «Well-being and social inclusion»
• Skills in recovery and self-management
Rus- og psykisk helse-dag 14.januar 2018 40
Gi håp, kontroll og muligheter
• Tenkning og tilnærming i recovery college skal bidra til bedringsprosess og forståelse
• Godkjente kurs skal bidra til bedringsprosess og forståelse
• Kursene skal legge til rette for aktiv deltaking med tanke på utvikling og myndiggjøring
Rus- og psykisk helse-dag 14.januar 2018 41
Eksempel - Newman- Taylor et al 2016
• Utvikler kurs som legger til rette for «Well-being and social inclusion»
• Skills in recovery and self-management
Funn:
• Connecting with others differently• Reflection on «stuckness»
• Quality of relationship enables change
• Widening horizons
Rus- og psykisk helse-dag 14.januar 2018 42
Lite forskning så langt…
• Beskriver hva det er og ikke er
• Beskriver intensjon
Noen studier har funnet:
• Bidrar til at folk når sine recovery mål
• Nedgang i bruk av helsetjenester
• Det er nyttig for de som er kursledere, - og ser ut til å ha effekt på holdningene til andre ansatte
Rus- og psykisk helse-dag 14.januar 2018 43
«Skole» – College – Kurs? Utdanning?
• Frivillig deltakelse
• Åpent for alle
• Kursbevis
• Studieplan
• Danmark: «skolen for Recovery»
• Jæren Recovery College (prosjekt fra 2019)
Rus- og psykisk helse-dag 14.januar 2018 44
Flere kvalitetskriterier…• Base (med bibliotek og
møteplass) for virksomheten –men kurs kan gjennomføres flere steder
• Innsøkingsrutiner
• Tilbud om personlig kontaktperson for de som ønsker det
• Undervisningen er ikke substitutt for behandling
• Undervisningen er ikke substitutt for andre studier
Rus- og psykisk helse-dag 14.januar 2018 45
Prosjektet «Recoverykurs og recoveryutdanning»• Finansiert av Extrastiftinga gjennom Rådet for Psykisk Helse
• 2017-2020
• Frikjøp av to medarbeidere (20%) i Karmøy kommune i 2 år
• To prosjektmedarbeidere (20%) ansatt i FOUSAM i ca 3 år
• Egenandel HVL 20% prosjektledelse
Rus- og psykisk helse-dag 14.januar 2018 46
Kurs A – recoverykurs
Mitt liv, mine valg
• Karmøy kommune –
• Utarbeida av dei 4 som var tilsatt i prosjektet hausten 2017
• Samskaping av rammer og innhald for kurset
• Kursdeltakarane bidreg aktivt (samskaping på kurset også)
• Kursleiarane har «eierskap» til det dei skal formidle
• Kursleiarane har vore deltakarar når dei ikkje har hatt ansvar
Rus- og psykisk helse-dag 14.januar 2018 47
Fagleg grunnlag
• CHIME-elementa (jfr verdigrunnlag): • Tilhørighet
• Håp
• Identitet
• Meining
• Empowerment
• 5 veker – to samlingar i veka – fokus på eitt element pr veke
Rus- og psykisk helse-dag 14.januar 2018 48
Mitt liv, mine valg
• Personar frå Haugesund har «hospitert» på Karmøy
• Startar kurs no i vår
• Har lova å lære opp ein ny kommune
• (Meir om Karmøy sine erfaringar kjem etterpå)
Rus- og psykisk helse-dag 14.januar 2018 49
Kurs B
Det levde livet
• For «de som vil være til hjelp for andre»
• Pilotkurs høsten 2018
• Nytt kurs våren 2019
• (Annette sier mer om dette etterpå)
Rus- og psykisk helse-dag 14.januar 2018 50
Det levde livet – din erfaring er verdifull(Annette)
• Pilot høsten 2018 – nytt kurs våren 2019
• Målet med kurset
• Rekruttering
• Innhold • Praksis• CHIME-elementene• «Tree of Life»• Refleksjonsgrupper • Mindfullness• Bevertning/lunsj
• Tilbakemelding fra deltakere
Rus- og psykisk helse-dag 14.januar 2018 56
«Mitt liv – mine valg» evaluering(Cathrine)
Evalueringsdata:
• Skriftlig: Forventninger og erfaringer fra dag 1 og 10 fra kursdeltakere
• 3 Fokusgrupper på kursdag 10: 2 med deltakere og 1 med kursledere
Foreløpige resultat:
• Rammer
• Læringsutbytte
• Fellesskap
Rus- og psykisk helse-dag 14.januar 2018 57
Litteratur og lenke til film
• https://www.youtube.com/watch?v=BdphSYGXm1U (co-production )
• Perkins, R., Repper, J., Rinaldi, M., & Brown, H. (2012). Recovery colleges. Implementing recovery through organisational change. London: Centre for Mental Health.
• Meddings, S., Byrne, D., Barnicoat, S., Campbell, E., & Locks, L. (2014). Co-delivered and co-produced: creating a recovery college in partnership. The Journal of Mental Health Training, Education and Practice, 9(1), 16-25.
• Newman-Taylor, K., Stone, N., Valentine, P., Hooks, Z., & Sault, K. (2016). The Recovery College: A unique service approach and qualitative evaluation. Psychiatric rehabilitation journal, 39(2), 187.
Rus- og psykisk helse-dag 14.januar 2018 58
BrukerPlan
Helse Fonna 2018
Brukere med kun rusproblemer eller
samtidig rus og psykiske problemer
Inger Bjørgo Hustvedt
Rådgiver Helse Stavanger
Rus og
ROP
DekningsgradFylke Dekningsgrad
Østfold 88 %
Akershus 64 %
Oslo 100 %
Hedmark 83 %
Oppland 99 %
Buskerud 48 %
Vestfold 100 %
Telemark 67 %
Agder 61 %
Rogaland 99 %
Hordaland 98 %
Sogn og Fjordane 49 %
Møre og Romsdal 85 %
Trøndelag 91 %
Nordland 50 %
Troms 85 %
Finnmark 78 %
Rus og
ROP
Prevalens
3
Kommune Kartlagte Prevalens Kartlagte PrevalensKarmøy 241 7,2 325 9,8
Haugesund 241 8,0 98 3,2
Stord 159 10,7 101 6,8
Kvinnherad 58 5,4 145 13,6
Bømlo 46 5,0 0 -
Tysvær 35 4,2 39 4,6
Vindafjord 25 3,6 69 9,8
Odda 106 18,1 72 12,3
Sveio 24 5,5 26 6,0
Sauda 39 10,0 73 18,8
Etne 14 4,3 27 8,2
Suldal 32 10,4 32 10,4
Tysnes 15 6,3 Færre enn fem -
Bokn Færre enn fem - 5 7,3
Fitjar Færre enn fem - 0 -
Totalt 2018 1035 7,6 1012 8,1
Fonna 2017 1144 8,1 1024 8,4
Norge 2017 23206 6,8 30964 10,5
Rus Psykisk
Kjønn
4
Kommune Menn Kvinner Menn KvinnerKarmøy 71 % 29 % 36 % 64 %
Haugesund 73 % 27 % 26 % 74 %
Stord 81 % 19 % 37 % 63 %
Kvinnherad 64 % 36 % 30 % 70 %
Bømlo 70 % 30 % - -
Tysvær 74 % 26 % 36 % 64 %
Vindafjord 60 % 40 % 30 % 70 %
Odda 77 % 23 % 44 % 56 %
Sveio 71 % 29 % 46 % 54 %
Sauda 77 % 23 % 41 % 59 %
Etne 86 % 14 % 37 % 63 %
Suldal 75 % 25 % 34 % 66 %
Tysnes 80 % 20 % - -
Bokn - - 20 % 80 %
Fitjar - - - -
Totalt 2018 74 % 26 % 35 % 65 %
Norge 2017 70 % 30 % 38 % 62 %
Rus Psykisk
Rus og
ROP
Aldersfordeling Norge 2017 rus
16-17 år 1 % 1 %
18-23 år 8 % 8 %
24-29 år 11 % 13 %
30-39 år 20 % 22 %
40-49 år 26 % 23 %
50-59 år 22 % 20 %
60-69 år 9 % 9 %
70 år og eldre 2 % 3 %
9
Aldersfordeling
Gjennomsnittsalder
2015 2016 2017 2018
Fonna 41 42 42,1 42,9
Rus og
ROP
Andel brukere
Bor alene 68 %
Bor med partner 17 %
Bor med barn under 18 år 6 %
Bor med voksne barn 3 %
Bor med foreldre/foresatte 9 %
Bor med venner/bekjente 2 %
Vet ikke 1 %
Totalt 105 %
Bor sammen med
17
Rus og
ROP
KommuneAndel brukere
som har barn
Andel brukere
som har omsorg
Andel brukere
som har samvær
Bømlo 41 % 17 % 17 %
Etne 21 % 7 % 14 %
Haugesund 15 % 2 % 9 %
Karmøy 22 % 2 % 16 %
Kvinnherad 24 % 5 % 12 %
Odda 28 % 9 % 18 %
Sauda 18 % 10 % 5 %
Stord 19 % 6 % 11 %
Suldal 19 % 6 % 9 %
Sveio 21 % 0 % 4 %
Tysnes 33 % 13 % 13 %
Tysvær 23 % 3 % 11 %
Vindafjord 16 % 8 % 4 %
Totalt 21 % 5 % 12 %
Norge 2017 21 % 5 % 12 %
Brukerens barnRus og
ROP
19
2006 2008 2013 2015 2016 2017 2018
Antall/andel
rød/blålys
brukere med
omsorg for
barn
11
(40%
17
(17%)
3
(4%)
12
(17%)
16
(21%)
6
(10%)
(ingen
blålys)
11
(21%)
(ingen
blålys)
Antall/andel
med oms. for
barn
29
(7%)
98
(10%)
82
(7%)
72
(6%)
78
(7%)
59
(5%)
53
(5%)
Alle brukere
totalt
405 951 1116 1201 1112 1144 1035
Brukere (rus/rop) med omsorg for barn
samlet funksjonsvurdering
Levekårsområder
Bolig
Arbeid/aktivitet
Økonomi
Fysisk helse
Psykisk helse
Rusmiddelbruk
Sosial fungering
Nettverk
2222
Kommune Grønn Gul Rød
Bømlo 96 % 4 % 0 %
Etne 79 % 14 % 7 %
Haugesund 83 % 14 % 3 %
Karmøy 87 % 11 % 2 %
Kvinnherad 95 % 5 % 0 %
Odda 98 % 2 % 0 %
Sauda 95 % 5 % 0 %
Stord 90 % 10 % 0 %
Suldal 97 % 0 % 3 %
Sveio 100 % 0 % 0 %
Tysnes 80 % 20 % 0 %
Tysvær 91 % 6 % 3 %
Vindafjord 96 % 4 % 0 %
Totalt 89 % 9 % 1 %
Norge 2017 73 % 19 % 8 %
Levekårsområde boligsituasjon
Grønn - Permanent, tilfredsstillende
Gul - Ikke permanent, ikke tilfredsstillende
Rød - Bostedsløs
Rus og
ROP
23
%-andel rød på bolig – brukere med rusproblemer
2008 2014 2015 2016 2017 2018
% % % % % %
Haugesund 16 15 10 6 5 3
Karmøy 6 4 3 3 1 2
Kvinnherad 3 2 3 3 0 0
Odda 1 2 1 0 1 0
Sauda 14 0 5 4 0 0
Stord 9 0 1 1 1 0
Suldal 0 0 0 4 0 3
Sveio 0 4 5 0 0 0
Tysvær 9 6 8 6 0 3
Vindafjord 0 0 0 4 0 0
Bømlo 3 3 4 2 2 0
Alle
kommunene
(snitt %)
8 5 4 3 2 1
Rus og
ROP
Kommune Grønn Gul Rød
Bømlo 48 % 24 % 28 %
Etne 36 % 50 % 14 %
Haugesund 25 % 31 % 44 %
Karmøy 38 % 54 % 8 %
Kvinnherad 36 % 57 % 7 %
Odda 82 % 18 % 0 %
Sauda 26 % 49 % 26 %
Stord 69 % 27 % 4 %
Suldal 41 % 56 % 3 %
Sveio 58 % 42 % 0 %
Tysnes 33 % 20 % 47 %
Tysvær 31 % 20 % 49 %
Vindafjord 64 % 32 % 4 %
Totalt 45 % 37 % 18 %
Norge 2017 30 % 40 % 29 %
Levekårsområde meningsfull aktivitet
Grønn - Nok/tilstrekkelig
Gul - Litt
Rød - Ingen
Rus og
ROP
24
Kommune Elev/student I arbeid Annen aktivitet
Bømlo 4 % 11 % 15 %
Etne 7 % 14 % 57 %
Haugesund 5 % 8 % 48 %
Karmøy 6 % 2 % 62 %
Kvinnherad 2 % 10 % 76 %
Odda 2 % 37 % 72 %
Sauda 3 % 13 % 41 %
Stord 14 % 18 % 70 %
Suldal 0 % 28 % 91 %
Sveio 0 % 17 % 54 %
Tysnes 0 % 40 % 13 %
Tysvær 0 % 0 % 57 %
Vindafjord 8 % 20 % 64 %
Totalt 6 % 13 % 59 %
Norge 2017 4 % 13 % 48 %
I arbeid, er student, annen aktivitetRus og
ROP
25
Kommune IP Andre planer KriseplanNettverks-
gruppe
Ansvars-
gruppe
Bømlo 2 % 17 % 0 % 0 % 37 %
Etne 0 % 36 % 0 % 14 % 36 %
Haugesund 15 % 10 % 5 % 14 % 42 %
Karmøy 5 % 68 % 3 % 0 % 41 %
Kvinnherad 9 % 16 % 3 % 2 % 33 %
Odda 3 % 16 % 3 % 0 % 63 %
Sauda 5 % 10 % 8 % 0 % 28 %
Stord 3 % 50 % 8 % 3 % 34 %
Suldal 6 % 16 % 13 % 0 % 53 %
Sveio 0 % 46 % 0 % 0 % 4 %
Tysnes 7 % 0 % 13 % 0 % 33 %
Tysvær 0 % 51 % 3 % 3 % 49 %
Vindafjord 12 % 76 % 4 % 4 % 20 %
Totalt 7 % 35 % 5 % 4 % 40 %
Norge 2017 14 % 28 % 9 % 3 % 41 %
Planer/ansvarsgruppe - RusRus og
ROP
11
Kommune Grønn Gul Rød Blålys
Bømlo 0 % 46 % 48 % 7 %
Etne 0 % 29 % 71 % 0 %
Haugesund 11 % 34 % 41 % 13 %
Karmøy 3 % 44 % 52 % 1 %
Kvinnherad 5 % 36 % 50 % 9 %
Odda 25 % 63 % 11 % 0 %
Sauda 8 % 33 % 51 % 8 %
Stord 31 % 52 % 16 % 1 %
Suldal 13 % 72 % 16 % 0 %
Sveio 4 % 75 % 21 % 0 %
Tysnes 0 % 40 % 53 % 7 %
Tysvær 9 % 37 % 46 % 9 %
Vindafjord 20 % 56 % 24 % 0 %
Totalt 13 % 45 % 37 % 5 %
Norge 2017 5 % 36 % 46 % 14 %
LevekårsindeksRus og
ROP
39
Andel rød og blålys – samlet vurdering -
Brukere med rusproblemer
2008 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Rød 45 29 30 34 33 34 37
Blålys 8 4 5 3 4 4 5
Antall brukere Norge 2017 rus
Alkohol 27 % 34 %
Cannabis 20 % 22 %
Heroin 0 % 5 %
Sentralstimulerende 15 % 16 %
Illegale LAR 10 % 4 %
Illegale legemidler 21 % 13 %
Annet rus 4 % 6 %
Doping midler 0 % 0 %
Sum 97 % 100 %
Betydelig eller svært omfattende
bruk av rusmidler
Rus og
ROP
33
Andel brukere Norge 2017 rus
Injiserer 23 % 16 %
Har tatt overdose siste år 4 % 4 %
Aktuell fare for overdose 10 % 9 %
Injisering og overdose
Andel av brukere som injiserer med tilbud
om utdeling av utstyr for injisering: 80 %
Rus og
ROP
35
Andel brukere Snitt tjenester
NAV 93 % 1,9
Kommunal boligtildeling 37 % 0,4
Helse og omsorg 96 % 2,9
Barnevern 8 % 0,1
Barnevern for brukeren 2 % 0,0
Spesialisthelsetjenester rus 52 % 0,8
Spesialisthelsetjenester psykisk helse 24 % 0,4
Spesialisthelsetjenester somatikk 29 % 0,4
Snitt av alle tjenester 7,0
Tjenester - andel brukere og snitt antall tjenester
Forklaring: 93% av brukere får NAV-tjenester osv.
I snitt får brukere 1,9 NAV-tjenester osv.
Rus og
ROP
40
ROP DEFINISJON
Rusmiddelbruk Psykisk helse Antall brukere
Rød Rød 25
Rød Gul 42
Gul Rød 42
Sum 109
53
2016 2017 2018
Andel ROP 11 % 10 % 11 %
Rus og
ROP
Grønn Gul Rød Blålys Alle
ROP 0 % 0 % 56 % 44 % 100 %
Ikke ROP 14 % 51 % 35 % 0 % 100 %
Sum 13 % 45 % 37 % 5 % 100 %
Norge 2017 rus
Grønn Gul Rød Blålys Alle
ROP 0 % 0 % 39 % 61 % 100 %
Ikke ROP 6 % 46 % 48 % 0 % 100 %
Sum 5 % 36 % 46 % 14 % 100 %
ROP og øvrige mot levekårsindeksRus og
ROP
54
Kjennetegn mellom kategorierRus og
ROP
54
ROP
(N=109)
Samtidig
problem
men ikke
ROP
(N=696)
Kun
rusproblem
(N=230)
Gjennomsnittsalder 42,4 43 42,7
Kvinner (andel) 27 % 30 % 17 %
Bor alene (andel) 76 % 70 % 57 %
Omsorg for barn
(andel)3 % 4 % 8 %
IP (andel) 10 % 6 % 6 %
Gul bolig (andel) 15 % 9 % 6 %
Kjennetegn mellom kategorierRus og
ROP
54
ROP
(N=109)
Samtidig
problem
men ikke
ROP
(N=696)
Kun
rusproblem
(N=230)
Rød rusbruk (andel) 61 % 0 % 5 %
Rød aktivitet (andel) 50 % 14 % 14 %
I arbeid (andel) 4 % 10 % 26 %
TSB tj. (andel som
har)69 % 54 % 52 %
Akutt TSB (andel) 12 % 1 % 0 %
LAR (andel) 38 % 22 % 34 %
Aktuelle tema på rusfeltet
• Opptrappingsplanen
• Pakkeforløp
• BrukerPlan – pakkeforløp
• Kvalitetsregister – pakkeforløp
• Rusreform
Opptrappingsplanen
• Generelt styrket kapasitet (9% vekst i antall
årsverk fra 2017 til 2018) og kompetanse i de
kommunale rus- og psykisk helsetjenestene
Men:
• Under halvparten av kommunene rapporterer at
de har brukt økte rammeoverføringer fra
opptrappingsplanen til økt innsats på rusfeltet
• Nye NOU om prioriteringer i kommunale
helsetjenester («Det viktigste ført), men rus og
psykisk helse knapt nok nevnt
Så:
• Skal den positive utviklingen fortsette må både
interesserte politikere, fagfolk og brukere holde
trykket oppe!
Lokalt arbeid – kommune/NAV
Individuelt tilpasset oppfølging: helse, økonomi, bolig, arbeid, aktivitet, sosial støtte, tilbakefallsforebygging
Pakkeforløp TSB
Mottak henvisning
Basis kartlegging
Vurdering rettigheter og individuell frist
Utvidet utredning og behandling
Kartlegging før henvisning – BrukerPlan?Start pakkeforløp
Første samtale
Klinisk beslutning
Viderebehandling
Evalueringspunktsamarbeidsmøte
EvalueringspunkterSamarbeidsmøter
Avsluttende samtale
KVARUS - kvalitetsregister TSB
Basisregistrering Målepunkter Avslutningsregistrering
1års oppfølging
Metoder, verktøy
Prioriterings-veilederen
IP Anbefalte utredningsverktøy
Feedbackverktøy
Rusreform• Avkriminalisere bruk og besittelse av illegale
rusmidler – alternativ reaksjon
• Politiets endrede rolle
• Ulike brukergrupper krever ulike reaksjonsformer
1. Rusmiddelavhengige brukere
2. Voksne brukere (av illegale rusmidler) uten
rusrelaterte problem
3. Barn og unge under 18 år
• Utviklet rusrelaterte problem /avhengighet
• Øvrige – all bruk vurdert som risikobruk –
og hva med alkohol?
• Hvem skal vurdere hvilke grupper en tilhører?
• Hvilke reaksjoner/tilbud skal gis?
• Skal det være reaksjoner dersom en ikke tar i mot
tilbudet / fortsetter bruken?
Faglig rådgiver Anne Bergljot Gimmestad Fjelnseth
Bruk av kilder for å forstå
tjenesteutvikling.
Pakkeforløp vs Recovery
92
NAPHA
• Nasjonalt kompetansesenter for psykisk
helsearbeid.
• Vi er en avdeling i NTNU Samfunnsforskning
og jobber på oppdrag fra Helsedirektoratet.
Vi jobber for at mennesker med psykiske og
sosialt relaterte lidelser og problemer over
hele landet skal få hjelp og behandling fra
kunnskapsbaserte og samhandlende
tjenester der de bor.
94
Ulike kilder Brukes til
• BrukerPlan
• IS 24-8
• Rapporter FM
• Ungdata
• Folkehelserapporter
• Planer og strategier
• Saksopplysninger til
politikere
• Identifisere
tiltaksområder
• Søke midler
• Se utvikling i
tjenestene
95
BrukerPlanFra å mene, tro og anta – til å VITE!
Kartleggingsverktøy som grunnlag for å drive systematisk plan- og kvalitetssikringsarbeid i kommunene
97
BrukerPlan – «mulighetsrommet»
• Kartlegging
• Analyse
• Følge opp resultater
– BP må implementeres
– Sette av tid til arbeidet
– Se nytteverdi
• …….som kommer brukerne til gode
98
Sundhetsloven
av 1860
«oppmærksomhed
skal rettes mot
Stedets
Sunhedsforhold og
på hva derpaa kan
have Innflydelse».
99
Viktig med god oversikt
• Se bak tallene
• Still spørsmål
• Hva vet vi om de kartlagte?
• Hva vet vi om familieforhold? Barn?
100
BrukerPlan og psykisk helse
Helse Fonna
• Antall kartlagte pr. 1000 innbyggere: 8,1
• Helse og omsorgstjenester kartlegger mest
• 65% kvinner og 35% menn
• Utdanning: Grunnskole
• 58% bor alene
• 15% bor sammen med barn under 18 år
101
Hva sier BP tallene fra Helse Fonna?
• Fokusere på arbeid, aktivitet og bolig
• Mange blir uføretrygdet på tross av ønske
om å delta i arbeidslivet
• Ikke nok å ha bolig og økonomi på plass
• Brukerstemmen viktig
• Samarbeidsavtaler som kommer brukerne til
gode
• Få har IP, flere har ansvarsgruppe
103
Arbeid/aktivitet/utdanning
17% i ordinært arbeidMeningsfull aktivitet: 60% grønn, 34% gul5% student/elev
109
Oppsummering – potensielle
fokusområder
• Psykisk helse – sikre fortsatt stabilisering
og bedringsprosesser
• Arbeid og aktivitet – flere i arbeid og
meningsfull aktivitet
• Boliger – differensierte tilbud
• Sikre at grunntjenestene i alle kommuner
kartlegger – bedre oversikt og
sammenlikningsgrunnlag.
110
IS 24-8
• Rapport utført av SINTEF på vegne av
Helsedirektoratet, siden 2007.
• I 2017 har alle kommuner levert årsverkstall.
• 2 000 fagfolk har deltatt.
• BrukerPlan klarlegger rundt enkeltbrukere.
• IS 24-8 kartlegger tjenestene.
111
Forventinger til psykisk helse-feltet
• Fra 2017-2018: Årsverk i kommunalt
psykiske helse og rusarbeid økt med 9%
• 28 flere årsverk utført av psykologer og
psykologspesialister enn i 2017. Totalt 189
årsverk.
• 24 % av kommuner/bydeler har ansatte
(årsverk) med erfaringskompetanse.
112
Årsverk fordelt på tjenester (voksne)
• 40% til boliger med personell.
• 27 % til rehabilitering og behandling.
• 20% til hjemmetjenester og ambulante
tjenester til hjemmeboende.
• 13%til arbeids og aktivitetstiltak.
113
Årsverk fordelt på hovedforløp
• Hovedforløp 1: Milde / kortvarige problem:
11 %
• Hovedforløp 2:Alvorlige/ kortvarige problem:
26%
• Hovedforløp 3: Alvorlig/ langvarige problem:
63%
Bedre tilbud til de med lette/ moderate lidelser
114
Hva mangler?
• Tilbud til de med alvorlige og sammensatte
lidelser. Ettervern, aktivitetstilbud, arbeid.
• Mangel på boliger.
• Lav bemanning og ressurser.
115
Arbeid
• 291 kommuner/ bydeler (66%) sier de har
etablert samarbeid mellom helse og
omsorgstjenesten og NAV om arbeid /
aktivitet.
• 94 kommuner / bydeler (21%) bruker IPS/SE
inne psykisk helse. 20% innen rusarbeid.
• Bedre samhandling med NAV siden 2017.
116
Bolig
• 68% av kommunene oppgir et godt tilbud til
mennesker med psykiske lidelser. 55% innen
rusarbeid.
• Vi vet det er vanskleig for mange å finne /
holde på bolig. Stigma å ikke «ha det på
stell».
• Housing First er en recoverybasert modell.
119
Pakkeforløp
• Økt brukermedvirkning og brukertilfredshet.
• Sammenhengende og koordinerte
pasientforløp.
• Unngå faglig ubegrunnet ventetid for
utredning, behandling og oppfølging.
• Mer likeverdig tilbud til pasienter og
pårørende i hele landet.
• Bedre ivaretakelse av somatisk helse.
120
Recovery
• Helsetjenestene i endring, pasienter er ute
etter kunnskap. Empowerment.
• Recovery et opprør mot utenforskap?
• Ikke en modell eller arbeidsform, men retten
til et normalt liv.
121
Pakkeforløp vs Recovery
• Bekymring: Strømlinjeformet behandling.
• Kompleksitet: «Fra kreft til rus og psykiske
lidelser».
• NAPHA (og andre) kom med innspill om
endring:
• Brukermedvirkning sterk vektlagt.
• Livet leves i kommunen: Trepartssamarbeid.
122
Hva ønsker folk seg?
• Langvarig oppfølging.
• Tverrfaglig oppfølging.
• Engasjerte veiledere/ samarbeidspartnere.
• Praktisk hjelp «finne ut av eks NAV).
• Bolig, orden i økonomien, aktivitet.
• Støtte, ikke skam og skyld.