Helge Vreim 1
Meir enn førebygging
Refleksjonar i ei postmoderne tid
Helge Vreim 2
Identitetsetablering Strukturell tilnærming
Vår nære historie er sterkt prega av institusjonane Skule og nå barnehage
Behov for felles faktagrunnlag og haldningar Kritisk tenking Ansvar for både eige og andre sine liv.
Stabilitet
Helge Vreim 3
Identitetsetablering Individuell tilnærming
Vår tid fokuserar på individet Valfridom Sterke påverknadskrefter
Det som sel er rett og verdfullt
Det beste grunnlaget for å velje er kjennskap til alle sider ved saka. Open og ærleg dialog
Helge Vreim 4
Menneskesyn 1 Mennesket som maskin
Tilpassing til maskinane (F. Taylor) Automatisering av arbeidsoperasjonar Tidsstudier Motivasjon = Lønn
Akkordsystem
Lydige medarbeidarar skaper den gode organisasjonen
Styring og kontroll
Helge Vreim 5
Menneskesyn 2 Mennesket som organisme
A. Koestler ”The Ghost in the Machine” Inne i einkvar var det noko som ikkje var kontrollerbart, ei ånd.
Arbeidarrørsla sin kamp for betre rettar Motivasjon er mykje meir enn lønn
Bli sett, hørt, teke med på. Menneskja påverkar kvarandre Maslow
Tilfredse medarbeidarar skaper den gode organisasjon Sjølvstyrte grupper
Medråderett
Helge Vreim 6
Menneskesyn 3 Mennesket som hjerne
Ta ansvar Arbeida i høve til mål Kommunisere med andre og nyttiggjera seg deira
erfaringar og innsikt Bryte ned og kombinere komplisert informasjon. Ingenting er gitt, alt må konstruerast. Arbeidsdelinga må endrast raskt, i høve til oppgåvene
Kreative, sjølvstendige og myndiggjorte medarbeidarar skaper den gode organisasjon
Individuell medråderett
Helge Vreim 7
Rasjonalitet A. Ei handling er instrumentelt rasjonell dersom den
vert grunngjeve ut frå tekniske (objektive) handlingsreglar.
B. Ei handling er strategisk rasjonell når den i tillegg vert grunngjeve ut frå interesser og val frå andre aktørar , men framleis siktar mot i hovudsak å nå dei måla ein på førehand har satt seg.
C. Ei handling er kommunikativt rasjonell når den vert grunngjeve ut frå ein føresetnad om gjensidig forståing for vala.
Helge Vreim 8
Vår etterkrigsforteljing
Forteljinga om planar og system Kunnskap og vitskap som samfunnskraft Organisering
Planlegging – Kontroll – Evaluering Spesialisering som mål
Effektivisering Desentralisering av oppgåver - Sentralisering av
makt Jakta på kosmos Organisasjonsmakt
Helge Vreim 9
Vår nye forteljing Forteljinga om mangfaldet Problemløysing
Samhandling Spesialisering som premiss Kommunikasjon Kultur
Erkjenning av kaos Organisasjonsforvirring
Helge Vreim 10
Den norske skulesoga Skulen er læraren Skulen er skulebygget Skulen er overalt
Helge Vreim 11
Frå levestandard til livskvalitet Må bygge på det livet vi lever, og ikkje det som
andre måler eller definerer via Statistikk Diagnosar Media Folkeprat
Må knytast til det opplevde, det subjektive Oppleving Engasjement Deltaking Fellesskap
Helge Vreim 12
EIN FILOSOFISK FORMEL FOR MÅLING AV LIVSKVALITET
Aktivitet Opplevd fellesskap Opplevd eigenverdi Ei grunnstemning av glede
Arne Næss, 1994
Helge Vreim 13
Den raske verda Teknologi Medier Globale betalingsmidlar Vellukka vaksne (Leiarar?)
Inngangen til vaksenverda kjem tidlegare og tidlegare
Det ein før brukte eit liv på å erfare, har ein nå erfart før fylte 15 år
Helge Vreim 14
Den langsame verda Naturen Folk flest Dei nære relasjonane BARN!!!! (også hyperaktive)
Den raske og den langsame verda eksisterer side om i side, rundt oss og i oss!
Helge Vreim 15
Meistring av spenningsfeltet Akseptere at
Den raske verda prøver å ta over større og større deler av livet vårt
Mange opplever at ei vond kjensle av kaos og utryggleik veks fram.
Mange opplever at ”det er berre eg som har det slik”. Kan meistrast når den einskilde blir trygg på at
”det eg opplever er sant for meg”, og difor bli i stand til å møte det ytre trykket med eigne opplevingar og erfaringar. Livsstyrketrening??
Helge Vreim 16
Dialog og meiningstablering Den russiske kommunikasjonsteoretikaren
Bakthin sine idear om korleis ”meining” blir etablert har sitt utgangspunkt i at det ikkje er individet, men eit ”vi” som etablerar den
Meiningsetablering er avhengig av at mottakaren møter bodskapen med ein aktiv respons.
Gjennom dette oppstår meining og gjennom det kunnskap.
Helge Vreim 17
Dialog og meiningsetablering 2 Ei dialogisk tilnærming legg til grunn at
asymmetri i forhold til makt, kunnskap, initiativ og kreativitet ikkje er eit trugsmål, men ein styrke.
Omgrepet dialog forstår vi vanlegvis som å omfatte to, men i Bakthin sitt omgrep ligger det dialogiske i spenninga mellom dei mange stemmene.
Helge Vreim 18
Førebygging Ikkje bygge på det einaste sanne Akseptere den ”farbare vegen”. Bygge på myndiggjering
Legge til rette for at individ skal ha eit best mogeleg grunnlag for sjølv å ta avgjerder som set dei i stand til å meistre livet sitt, både som individ og i sine nære fellesskap
Helge Vreim 19
Det bittersøte dilemma Rusmidlar har mange sider ved seg
Smerte og glede Øydelegging og stil Maktesløyse og makt Katastrofe og frigjering
Ein førebyggingsarbeid må ha alt dette med seg for å bli trudd!!!
Helge Vreim 20
Krav til samanhang Behov for ulike metodar og innfallsvinklar Samhandling på tvers av tradisjonelle grenser
Fag Profesjonar Aktørar
Offentlege/Private Institusjonar Kommunar
Knytast saman gjennom planverket på alle nivå SLT
Helge Vreim 21
Så enkelt, og så vanskeleg Det handlar om å gje individet (unge menneskje)
betre kontroll over tilhøve som påverkar deira evne til å meistre dei oppgåvene dei vert stilte overfor, og gjennom det erfare korleis eigne avgjerder kan auka livskvalitet, glede og energi. Fridom under ansvar Samsvar mellom utfordringane og det som er
mogeleg Førebygging må knytast til ei gjennomgåande
forståing, eit alltid tilstadeverande perspektiv.
Helge Vreim 22
Dyrke planter eller fjerne ugras Skiljet mellom fremjing av det ein
ønskjer og fjerning av det ein ikkje ønskjer er gamalt. I gresk mytologi var til dømes Hygiea
gudinna for helse, medan Asklepios var guden for handsaming av sjuke.
Helge Vreim 23
Utfordring Endre fokus frå ”å fjerne feil/ikkje ønska
handling” til ”å fremje evna til meistring” . Det sentrale utgangspunktet er ikkje å forstå
den einskilde, men å streve etter å akseptere og å respektere vedkomande.
Innleiingsspørsmålet blir Kva kan du fortelja meg slik at eg kan bli ein god
sakshandsamar/assistent/fagperson for deg?
Helge Vreim 24
Utfordring 2 Endre fokus frå å vektslegge ”Det vi vil du
skal gjere” til ”talentutvikling” Endre fokus frå ”Den vi har lagt til grunn
at du er” eller ”Det som dei har sagt at du har” til ” Det du verkeleg gjer eller presterer,--- den du eigentleg er.”
Erkjenne det kontekstuelle. H.C.Andersen ”Den grimme ælling”
Helge Vreim 25
Leonardo da Vinci (Codex Atlanticus) Legar, lærarar og dei som tek seg av sjuke, bør ha
kjennskap til kva eit menneske er, kva livet er, kva helse er og korleis jamvekt og harmoni mellom elementa held oppe god helse.
Disharmoni mellom elementa øydelegg helsa. Ein person med kjennskap til det som er nemnd ovanfor, er betre til å rette opp det som er feil, enn ein som manglar slik kjennskap.
Helge Vreim 26
Institusjonen som ramme Må utgjera eit strukturert, stabilt og
triveleg miljø med fokus på meistring av den einskilde sitt liv og samfunnsmåla i lovverk og planar Elevfellesskap Fellesskapet mellom elev(ar) og lærar(ar) Demokratisk kvardagsliv, demokratisk kompetanse Allsidig personlegdomsutvikling Opplevingar og praktisk-musisk aktivitet Uteliv, natur og økologi
Helge Vreim 27
Rolla til dei føresette Aktive medskaparar av livs-, arbeids- og
læringsmiljøet Innsikt i høve til eigne barn
Meiningar om korleis alle burde vera
Berarar både av livserfaringar og kompetanse Ressurs i planlegging og gjennomføring av
læringsarbeidet
Særleg viktige innom arbeidet med haldningar og verdiar
Helge Vreim 28
FAGPERSONROLLA
Rolla til fagpersonen er ei rolle full av mangfald;
ikkje bare fagformidlar, ikkje bare rettleiar, ikkje bare kamerat, ikkje bare autoritet, Ikkje bare førebilete
men litt av alt. Det sentrale utgangspunktet er ikkje å forstå,
men å møte det einskilde barnet med vilje og evne til å akseptere og respektere det.
Helge Vreim 29
FAGPERSONROLLA 2 Ha fagleg kompetanse Ha relasjonell kompetanse Ha gruppeleiingskompetanse Ville bruke demokratiske arbeidsprinsipp Vere humoristisk Vere forutsigbar Vere empatisk Like barn
Helge Vreim 30
FAGPERSONROLLA 3 Dersom fagpersonar skal få tillit frå barnet,
må dei ha makt, evne og vilje til å sette grenser.
Det same gjeld og i høve til føresette, men her må fagpersonen i tillegg syne evne til å meistre den faglege delen arbeidet sitt.
Først og fremst ved å synleggjera og å grunngjeva sine val av metodar/ strategiar, men og ved å vise innsikt i relevante fag/tema.
Helge Vreim 31
Avslutning Institusjonane våre må ikkje bare bli ei
førebuing til livet. Dei må vere sjølve livet for dei som skal ha store deler av barne- og ungdomstida si der!
Ein institusjon for barn og unge, med sine omgivnader og arbeidsformer, må vere ramma rundt eit rikt og minneverdig liv,der gleda er til stades!
Arbeidet i alle institusjonane våre må knytast til ei slik forståing