Kostnadseffektiv høstkorndyrking: Avlinger i storskalaforsøk 2003-2006 og
langvarige jordarbeidingsforsøk 1998-2007
Hugh Riley, Bioforsk Øst
Per-Ove Lindemark, Forsøksringen Sør-Øst
Se også: Artikkel av Riley, Bakkegard og Lindemark i Jord- og Plantekultur 2009, Bioforsk Fokus vol. 4 nr. 1 s. 29-37
Hvorfor redusert jordarbeiding til høstkorn?• Økt høstkornareal på Sør-Østlandet har ført til
større fokus på miljøproblemene
• Erosjon fra pløyde høstkornareal kan være like stor / større enn fra pløyd jord uten vekst
• Reduserte arbeids- og maskinkostnader er viktige pga. ustabil kornpris og økt gjødselpris
• Utfordringer: Halm - Ugras - Overvintring
Økning i høstkornarealet:
Høstkorn dyrkes på 20-25% av kornarealet på Sør-Østlandet
Jordarbeiding og erosjon:(eksempel fra Grønsten, Øygarden og Skjevdal 2007)
Avrenning fra et pløyd areal med høsthvete Harvet Direktesådd Pløyd
Drivstoff, arbeid og kostnader:
(eksempler fra Riley 1988 og NILFs Håndbok for Driftsplanlegging 2007)
Tradisjonell høstpløying
Redusert jordarbeiding
Direktesåing (i stubb)
Drivstofforbruk (liter/daa)
3,3 (100%) 50% 25%
Arbeidsinnsats (timer/daa)
0,7 (100%) 60% 40%
Maskin-/arbeids- kostnad (kr/daa)
250 (100%) 67% 40%
Innhold i presentasjonen:
• Avlingsresultater fra 41 storskalaforsøk med ulik jordarbeiding til høstkorn utført i Østfold og Akershus i perioden 2002/3 – 2005/6
• Resultater fra 3 langvarige jordarbeidingsfelt på Øsaker i Østfold i perioden 1998-2007
• En økonomisk analyse av lønnsomheten ved alternative jordarbeidingssystem, basert på middeltall av alle resultatene nevnt ovenfor (56 feltår med høsthvete og 25 feltår med vårkorn)
Behandlinger i storskalaforsøk:
Jordarbeiding (storruter)Pløying, harving, såingHarving, såingDirektesåing
Tilleggsbehandling (småruter)Kontroll uten tilleggsbehandling20 kg/daa ekstra kalksalpeter om høstenSprøyting mot overvintringssoppBåde kalksalpeter og sprøyting
Resultater i storskalaforsøk:
Kornavling (kg/daa)
Feltgruppering:Pløying Harving Direktesåing
29 ’vellykkete’ 727 742 651
12 ’mislykkete’ 662 478 407
Middel av alle 708 (100%) 665 (94%) 580 (82%)
Ekstra kalksalpeter gav ikke utslag mens soppsprøyting gav ca. 5% avlingsøkning, uavhengig av jordarbeidingssystem
Hovedårsaken til avlingssvikt ved alternativ jordarbeiding var trolig dårlig planteetablering pga. for mye halmrester
Plantebestand av høsthvete – høstbilde fra et storskalaforsøk
Ujevn etablering ved direktesåing i halmrester
Plantebestand av høsthvete
– vårbilde fra et langvarig felt (Øsaker)
Venstre: Harving Midten: Direktesåing Høyre: Pløying
Ulik jordarbeiding til høsthvete- bilder ved aksskyting på Øsaker:
Venstre: Høstpløying Høyre: Direktesåing
Øsaker felt 1: Plogfri jordarbeiding til vårkorn
Redusert jordarbeiding har gitt større avlingsnedgang i siste 10-års periode enn tidligere, trolig pga. fuktigere forhold …
*Vårpløyd uten stubbharving siden 2002, med 5% mindre avling enn høstpløying
Uten pløying Med pløying
Harving: Bare om våren
Både høst og vår
Ikke st.- harvet.
Stubb-harvet*
1998-2001 485 514 511 506
2002-2007 399 432 487 461*
1998-2007 433 (87%)
465 (94%)
496 (100%)
479 (96%)
Relativ avling uten pløying plottet mot sommernedbøren (Øsaker felt 1):
Best resultat i tørre år < 200 millimeter nedbørPåfallende mange fuktige år etter 1998!
70
85
100
115
130
145
160
50 100 150 200 250 300 350
Nedbør i mai, juni og juli
Rela
tiv a
vli
ng
, %
(Up
løyd
/Plø
yd
)
Lyse punkt = 1977-1997 Mørke punkt = 1998-2007
Øsaker felt 2: Ulik jordarbeiding til høsthvete i omløp med rybs og havre
Avlinger 1998-2006
Direktesåing Bare harving
Pløying og harving
Høsthvete 450
(90%)
481
(96%)
503
(100%)
Havre 432(90%)
508(106%)
481 (100%)
Svakere resultat av redusert jordarbeiding til høstkorn enn til havre (rybstall ikke vist, ingen forskjell)
Direktesåing har gitt samme avlingsnedgang hos begge vekstene, men mindre enn i storskalafeltene
Øsaker felt 4: Ulik jordarbeiding til høstkorn og havre i omløp
Samme trend som på felt 2: dvs. redusert jordarbeiding gir større avlingstap i høstkorn enn i vårkorn, og enda større tap hos begge vekster ved direktesåing, spesielt i høstkorn
Avlinger
2002-’07
Høstpløying(til begge vekster)
Pløying
(til hvete)
H./v.harving (til havre)
Harving
(til begge vekster)
D.såing (til hvete)
V.harving (til havre)
Høst-hvete
583(100%)
605(104%)
522(89%)
513(80%)
Havre 513(100%)
540(105%)
524(102%)
476(93%)
Kostnader ved ulike system:Tall fra Håndbok for driftsplanlegging 2007
Besparelser på hhv. 83 og 152 kr/daa kan oppnås ved hhv. redusert jordarbeiding og direktesåing…
Operasjon
Konvensjonelljordarbeiding
Redusert
(2 harvinger)
Direktesåing
Sprøyting - 35 35
Pløying 110 - -
Slodding 49 - -
Harving 33 104 -
Såing 60 60 65
Sum (kr/daa) 252 169 100
Økonomiske beregninger: basert på 25 feltår med vårkorn 56 feltår med høsthvete
Både red. jordarbeiding og direktesåing lønner seg til vårkorn, men direktesåing gir et økonomisk tap i høstkorn
Konvensjonell jordarbeiding
Redusert
(2 harvinger)
Direktesåing
Vårkornverdi kr. 910 884 (-26) 809 (-101)
- spart kostnad kr. 252 169 100
Nettoverdi kr. 658 715 (+57) 709 (+51)Høstkornverdi kr. 1416 1327 (-89) 1165 (-247)
- spart kostnad kr. 252 169 100
Nettoverdi kr. 1164 1158 (-6) 1069 (-95)
Noen ’i verste fall’ beregninger:Alternativ 1. Uten sparte arbeidsutgifter (-33% av kostnadsbesparelsen)Alternativ 2. Ditto pluss økte tørkeutgifter (+2% vann = 10 øre/kg)Alternativ 3. Lavere andel matkorn i tillegg (50% istedenfor 80%)
Bruker man alt. 3 tallene i et omløp med 33% høsthvete, får man nettoverdier på kr. 911/år ved pløying, kr. 874/år (-37) ved redusert jordarb. og kr. 822/år (-89) ved direktesåing
Alt.
Nettoverdi Konvensjonell jordarbeiding
Redusert
(2 harvinger)
Direktesåing
1. Vårkorn kr. 742 771 (+29) 742 (+/- 0)
1. Høsthvete kr. 1248 1214 (-34) 1102 (-146)
2. Vårkorn kr. 742 747 (+5) 720 (-22)
2. Høsthvete kr. 1248 1183 (-65) 1075 (-173)
3. Høsthvete kr. 1248 1127 (-121) 1026 (-222)
Sluttord: Direktesåing er mer usikkert til høstkorn enn til vårkorn,
men redusert jordarbeiding går som oftest bra!
Når redusert jordarbeiding til høstkorn lykkes, er det lønnsomt, spesielt hvis man reduserer maskinparken…
Endra jordarbeiding gir tap når det er for mye ugras eller halmrester, dårlig grøfting, søkk i terrenget osv.
Etableringen er avgjørende = Kontroll på halm og ugras. Sprøyting mot overvintringssopp anbefales, spesielt i innlandsstrøk. Ekstra høstgjødsling er unødvendig.