Vi i verden 6 Elevbok

Bokmål

ELEVBOK

VI I VERDEN 6

Mari Ann BergBeate BørresenPeder Nustad

ViIVerden-6-s1-43.indd 1ViIVerden-6-s1-43.indd 1 24.08.2009 09:56:2024.08.2009 09:56:20

Kirkehistorie og kristenliv

Kristendommen i tidlig middelalder

Kristningen av Norge

Den første kristendommen i Norge

Munker og nonner

Oppgaver

Gjennom livet som kristen

Oppgaver

6

11

17

Kri

sten

dom

Jøded

om

, is

lam

, hin

duis

me,

buddhis

me

og li

vssy

n

Islam

Muhammed og Koranen

Gjennom livet som muslim

Jødedom

Pesach, jødisk påske

Andre jødiske høytider

Gjennom livet som jøde

Oppgaver

Buddhisme

Buddha og sannheten om livet

Vesak og vulan – to buddhistiske høytider

Buddhaer og bodhisattvaer

Gjennom livet som buddhist

Hinduisme

Livsstadier og kaster

Gjennom livet som hindu

Oppgaver

Livssyn

Gjennom livet som humanetiker

Oppgaver

46

52

54

54

24

32

34

42

60

68

72

74

78

80

84

88

98

90

2

63

66


Bibelen

Å fi nne fram i Bibelen

Oppgaver

Det gamle testamente

Moses

De ti bud

Det nye testamente

Jesus feirer påske i Jerusalem

Jesus blir korsfestet og blir levende igjen

Den kristne påsken

Oppgaver

Ordforklaringer

148

154

Filo

sofi o

g e

tik

k

Hva er fi losofi ?

Filosofi er handling

Menneskerettigheter

Menneskerettighets-erklæringen

Hva er en familie?

Oppgaver

Fattig og rik

Hva er fattigdom?

Krig og fred Frihet fra krig og fattigdom

Oppgaver

Mangfold

Det er et mangfold i Norge

Rasisme og antirasisme

Oppgaver

Kri

sten

dom

102

106

116

118

123

130

156

162

167

3

172

132

140

144

178

182

112

184


80

HinduismeLivsstadier og kaster

De fl este hinduer tilhører grupper som blir kalt kaster. En del gift er seg bare med noen fra samme kaste. Kastene hører sammen i fi re store klasser: prester, krigere, bønder og handelsmenn, og tjenere. De gamle indiske tekstene deler mennenes liv i fi re stadier. I dag er det ikke så mange hinduer som går gjennom alle stadiene.

Hinduprest foran alteret. Bildet er fra tempelet på Slemmestad utenfor Oslo.

Kaster og klasser

Brahminene er hinduistiske prester eller teologer. Oppgaven deres er å studere vedaene, de hellige skrift ene i hinduismen. Brahminene er den øverste klassen i hinduismen. I gamle dager var det fi re klasser. Den nest øverste klassen var krigerne. Den tredje klassen var bønder, handelsmenn og håndverkere. Den laveste klassen var tjenerne.

I India er disse klassene delt i veldig mange forskjellige grupper. Disse gruppene blir kalt kaster.

Menneskene kan deles i fi re klasser.


81

Menneskene er gjerne i fj ern slekt med hverandre. Mange hinduer vil bare gift e seg med en hindu fra samme kaste. I India i dag er det ulovlig å behandle mennesker fra ulike klasser forskjellig. Mange hinduer mener også at de kan gift e seg med hvem de vil.

Omtrent 200 millioner indere tilhører ikke noen kaste. De blir kalt for daliter eller kasteløse. Noen daliter er hinduer, andre er buddhister eller kristne. I India er det noen som regner dalitene som urene og behandler dem dårlig. Men i Indias grunnlov står det at dalitene skal behandles som alle andre mennesker. Mange hinduer mener at dalitene er like bra som andre.

I India er klassene delt i mange forskjellige kaster.

Daliter er indere som ikke hører til noen kaste.

Daliter vasker klær. I landsbyene i India er det oft e daliter som gjør jobber andre regner som skitne. I dag har mange daliter andre jobber.

Livsstadier

De gamle indiske tekstene deler menns liv i fi re stadier. I det første stadiet er mannen elev. Da leser han i de hellige tekstene og lærer reglene der.

Ett er å ha vært elev, gift er mannen seg og blir familie-far. Da tjener mannen penger og får barn. For mange hinduer er det et veldig viktig stadium.

I det tredje stadiet drar mannen fra landsbyen og slår seg ned i skogen i nærheten. Der bruker han tid på å tenke og gjøre religiøse handlinger. I dag er det nesten ingen som regner med dett e stadiet lenger.

De fi re livsstadiene er elev,

… familieforsørger,

… skogboer


82

I det siste stadiet reiser mannen rundt som asket. Da bruker han all tiden sin på å oppnå frelse. Hinduer tror at mennesker og dyr blir gjenfødt ett er døden. Det betyr at sjelen blir født på nytt i en ny kropp. Frelse i hinduismen er å slippe å bli gjenfødt. Det er ikke så mange hinduer som blir asketer. I hinduismen fi ns det andre måter å bli frelst på også. Hinduer kan bli frelst ved å gjøre riktige handlinger, ved å tilbe gudene eller ved å meditere. Mange hin-duer er mer opptatt av å få en god gjenfødelse enn av å ikke bli gjenfødt i det hele tatt .

En kvinnes liv kan deles i tre livsstadier i hinduismen. I det første stadiet er hun jente. Når hun gift er seg, kommer hun til det andre livsstadiet. Da er hun kone og mor til barna i familien. Det siste stadiet kommer hun til hvis mannen dør før henne. Da blir hun enke. I noen hinduistiske tekster virker det som om man-nen er viktigere enn kvinnen. Når mannen dør og kona blir enke, blir hun sett ned på av noen hinduer. Men i hinduismen er det også mange sterke kvinner, både i gudeverdenen og her i verden.

… og asket.

Kvinnene har tre livsstadier: jente,kone og enke.

Indisk asket. Dekorasjonene på pannen hans viser blant annet hvilken gud som er hovedguden hans.


Visste du at ...

I India er det mange som tilhører en kaste selv om de ikke er hinduer. Hinduer som bor i de store byene eller i andre land, er oft e mindre opptatt av kasten sin enn de som bor på landsbygda i India.

Hinduismen og buddhismen lærer at vi har fl ere liv. Hva er fordelene og ulempene ved å ha fl ere liv?

a Tenkepause. Skriv «Fordelen ved å ha fl ere liv er …» og «Ulempene ved å ha fl ere liv er …». Les svarene dine for gruppa. Læreren noterer.

b Vurder fordelene og ulempene.

c Hva har du gjort? Hva har du lært? Hva var bra og hva var dårlig? Skriv logg. Samtale.

Filosofi sk hjørne

1

83


8484

Gjennom livet som hindu

I hinduismen er det 16 forskjellige markeringer av ting som skjer i livet. De fl este hinduer feirer bare noen få av dem. Et barn får navn elleve dager ett er fødselen. Før ungdomstiden må noen gutt er gjennom en innvielse. Bryllupet er en stor fest som varer i fl ere dager. Hinduer kremerer de døde.

Fødsel, barndom og ungdomstid

Når et barn blir født og vokser opp, er det mange spennende og nye ting som skjer. Hinduer kan feire mange av disse tingene. De kan feire når barnet blir født, når det får navn, første gangen barnet er utenfor huset og første gang det spiser noe annet enn morsmelk.

Omtrent et år ett er at barnet er født, kan foreldrene ta det med til en prest. Sammen med presten gjør de puja. Det er å be til gudene og ofre forskjellige ting. Ett er pujaen klipper de alt håret til barnet bortsett fra litt på toppen av hodet. Presten samler sammen håret og brenner det på ilden.

Hinduer feirer at et barn blir født.

Presten klipper barnets hår.

Hinduer feirer navngiving. Foreldrene har tatt barnet med til en prest.


85

Når en gutt er mellom 8 og 12 år gammel, feirer noen hinduer en spesiell innvielse. Gutt en blir innviet til å studere de hinduistiske tekstene. I innvielsen får gutt en en hellig tråd som han skal ha rundt den venstre skulderen. Han får også et hellig navn og et mantra han skal si for seg selv hver dag. Ett er innvielsen er gutt en kommet til elevstadiet, det første stadiet i livet.

Noen hinduer holder fest når en jente får sin første menstruasjon. Andre mener at den store overgangen for en kvinne er når hun gift er seg. Noen hinduer mener at mannen skal bestemme over kvinnen. Men det er også mange som mener at både kvinner og menn må få bestemme over seg selv og gjøre det de vil.

Noen gutt er får en hellig tråd før ungdomstiden.

Jenter kan feire den første menstruasjonen.

Ved denne markeringen får gutt en en hellig tråd. Den skal alltid henge over venstre skulder.


86

Ekteskap og død

Ekteskapet er viktig for både menn og kvinner i hinduismen. Bryllupet er overgangen til det andre stadiet i livet. Bryllupet er en stor fest for hinduer. Oft e varer det i fl ere dager med mye mat og mange gjester.

Når en hindu dør, skal kroppen kremeres. Kremering er å brenne den døde kroppen. Men først må den døde vaskes. Hinduer tror at sjelen forlater kroppen når noen dør. Sjelen blir gjenfødt som et annet menneske eller som et annet levende vesen. Den som dør, kan også komme til en slags himmel og slippe å bli gjenfødt. Det er det høyeste målet i hinduismen.

Bryllupet er overgangen til det andre stadiet.

Hinduer tror at sjelen blir født på ny.

Paret som skal gift e seg, har pyntet seg med vakre klær. Kvinnen har fl ott e mønstre av henna på armene. Henna er et rødt fargestoff .


87

I India blir den døde kremert på spesielle likbål slik som på bildet. Hinduer i Norge kremerer den døde i vanlige krematorier.

Visste du at ...

Mange hinduer ber en prest lage et horoskop for å fi nne navn til barnet. Det gjør han ved å fi nne ut hvordan stjernene og planetene var plassert da barnet ble født. Barnet kan bli oppkalt ett er en av gudene i hinduismen, slik som Lakshmi eller Krishna. Andre navn har en bestemt betydning. Jentenavnet Meena betyr for eksempel verdifull stein.


8888

1 Les høyt side 80–81 om kastesystemet.

a Skriv tre spørsmål til teksten.

b Les spørsmålene dine. Læreren noterer.

c Finn svar på spørsmålene sammen. Hva lærte dere av å arbeide på denne måten?

Samtale. Skriv logg.

2 Les fortellingen på side 77.

a Hva handler fortellingen om?

b Lag papirdukker på bambus- pinner og gjør fortellingen om til et dukketeater.

c Spill for hverandre.

3 Oppsummering om hinduismen og buddhismen. Hva har du lært?

a Skriv i fem minutt er.

b Hva er det viktigste i det du skrev? Les det for gruppa. Læreren skriver.

c Hva syns du er det viktigste i det dere har lært? Samtale. Skriv logg.

Studie-oppgaver

Samtale-oppgaver

1 Arbeid med tekst side 68–87.

a Hva vet du om hinduismen og buddhismen? Skriv alt du husker.

b Arbeid med hvert kapitt el slik: Les ingress og margtekst. Skriv syv faktasetninger.

c Har du lært noe nytt ? Var det noe av det du husket som ikke stemte? Skriv logg.

2 Arbeid med tekst side 68–87.

a Hvilke personer, høytider og seremonier er viktige i hinduismen og buddhismen?

b Lag et «rutenett » på pc eller i boka di.

c Lag overskrift er og organiser notatene dine i rutenett et. Skriv kort. Illustrer notatene dine.

3 Skriveoppgave.

a Fortell om Yoga da han får den hellige tråd eller om Tri som skal i kloster.

b Skriv en disposisjon. Bytt bok med en annen. Skriv fi re spørsmål til teksten.

c Skriv fortellingen ferdig.


89

1 Pappskivelek: asket, elev, forsørger, kaste, dalit, vesak, vulan, oppvåkning, karma, mantra.

a Skriv ordene på den ene siden av pappskivene. Skriv ordforklaringene på et eget ark.

b Legg skivene på bordet med ordene opp.

c Én leser ordforklaringene. To og to konkurrerer om å legge hånden først på riktig ord.

2 Velg en av oppgavene.

a Lag en veggavis som forteller om ritualene i hinduisme og buddhisme når et barn blir født.

b Lag en PowerPoint-presentasjon om de fi re livsstadier og de fi re edle sannheter.

3 Hvor mange hinduer og buddhister er det i India, Bangladesh og Thailand i forhold til folketallet?

a Søk på internett . Hva klarer du å fi nne ut om folketall og religiøs tilhørighet?

b Presenter tallene i et sektordiagram.

c Hva forteller tallene oss?

Samarbeids-oppgaver

Nett-oppgaver

htt p://viiverden.cappelen.no


90

LivssynGjennom livet som humanetiker

De fl este mennesker vil gjerne markere spesielle hendelser i livet. Mange vil ha seremonier som ikke er preget av religiøs tro eller religiøse symboler og handlinger. Derfor har Human-Etisk Forbund utviklet seremonier knytt et til fødsel, konfi rmasjon, ekteskap og død. Disse seremoniene blir kalt humanistiske.

Humanistene sier at mennesket bare kan stole på seg selv og på andre mennesker. Det er ingen guder som passer på dem. Skulpturen heter «Mennesker» og er lagd av Thor Sandborg.

Seremonier

De fl este ønsker å markere når det skjer noe spesielt. For eksempel når et barn blir født, eller når noen dør. Slike seremonier er som oft est knytt et til religion. Det er ikke alle som vil ha religiøse seremonier ved merkedager i livet. Men de ønsker at dagen skal være spesiell, slik at de kan vise glede eller sorg sammen med andre. De fl este liker å ha spesielle dager å tenke tilbake på.

I Norge er mange humanister medlem av Human-Etisk Forbund. Denne organisasjonen har utviklet seremonier med humanistisk livssyn. De utt rykker det humanistene mener er viktig og riktig. Det fi ns humanistisk navnefest, humanistisk konfi rmasjon,

De fl este vil markere når noe spesielt skjer i livet deres.

Human-Etisk Forbund har utviklet seremonier med et humanistisk livssyn.


91

humanistisk vielse og humanistisk begravelse. De er åpne for alle, ikke bare for folk som er medlem slik det er i religiøse organisasjoner.

Barna feires av foreldre og familie på humanistisk navnefest.

Navnefest

Humanistisk navnefest markerer at et barn er født og har fått et eget navn. Seremonien foregår i et fi nt lokale i for eksempel rådhuset eller samfunnshuset. Det blir holdt en eller to slike fester i året. Da blir mange barn feiret samtidig.

Foreldrene og resten av familien har med seg barnet som skal feires. Det er musikk, sang, diktlesning og tale for dagen. Alle barna blir ropt opp og ønsket velkommen inn i verden og i samfunnet. De får et innrammet bilde til minne om dagen. Slik blir det lett å huske hvor glade alle var da det kom et nytt barn inn i familien.

Humanetikerne har også lagd forslag til hvordan familie og venner kan feire en privat navnefest for å ønske et lite barn velkommen.

Barnet blir ikke medlem i Human-Etisk Forbund ved å delta i en navnefest. Et barn som blir døpt i kirken, blir medlem av statskirken når det blir døpt.

Navnefesten markerer at et barn er født og har fått navn.

Det nye barnet blir feiret med musikk og taler.

Barnet kan også feires hjemme.

Barnet blir ikke medlem av Human-Etisk Forbund.


92

Et slikt diplom blir mange steder brukt til minne om navnefesten. Hva kan papirdragene være symbol på?

Visste du at ...

Det fi ns ingen spesielle humanetiske navn. Når humanetikere skal gi barna sine navn, kan de følge forskjellige tradisjoner. Noen velger navn de syns er fi ne eller navn på noen i familien. Andre velger aktivt navn som ikke har noen religiøs tilknytning. Noen syns det er viktig med tradisjonelle norske navn.

Konfi rmasjon

Konfi rmasjon feires for å markere overgangen fra barn til voksen. Familien feirer at barnet deres er blitt stort nok til å bestemme selv på mange områder. Det er en gammel tradisjon i Norge, men da har den vært knytt et til kristendommen. Konfi rmasjonen har vært en viktig fest lenge. I fl ere hundre år var det slik at alle ungdommer ble konfi rmert. Derfor ville humanetikerne ha et alternativ til den kirkelige konfi rmasjonen. Dett e har

Konfi rmasjonen markerer at et barn er blitt stort nok til å bestemme mange ting selv.


93

vært en av de viktigste sakene Human-Etisk Forbund har arbeidet for.

For å ta del i en humanistisk konfi rmasjon, må man følge et kurs i etikk og livssyn. På kurset lærer deltakerne å tenke selv og handle selvstendig. De øver seg i å være kritiske, stille spørsmål og ta ansvar. Ordet konfi rmasjon kommer fra et ord på latin som betyr å styrke. Kurset skal styrke ungdommene til å tenke selv. Det er viktig i en periode av livet når de særlig tenker over hvem de er og hva de skal bli.

Selve seremonien foregår i et vakkert lokale. Seremonien kalles ungdomsfest. Det er musikk, sang og taler. En av konfi rmantene holder også tale. Alle ungdommene og familiene deres deltar. Konfi rmantene får utdelt et diplom som skal minne dem om en høytidelig og fi n dag i livet.

Ungdommen må følge et kurs i etikk og livssyn.

Konfi rmantene blir feiret med en høytidelig ungdomsfest.

Konfi rmasjon er fest og alvor. Her kommer konfi rmantene i prosesjon inn til konfi rmasjons-feiring i Oslo Rådhus.


Vigsel

I over hundre år har det vært mulig å gift e seg borgerlig i Norge. Det betyr at et par kan gå til en dommer og bli gift i stedet for å gjøre det i en kirke eller et annet hellig hus. Mange vil også ha muligheten til å feire bryllup hvor de humanistiske idealene kommer tydelig fram. Human-Etisk Forbund arrangerer derfor humanistisk vigsel. Det har de gjort siden 2004. Der blir det lagt vekt på at et ekteskap er basert på kjærlighet, likeverd, respekt og toleranse.

De som gift er seg, kan selv være med å bestemme hvordan seremonien skal være. Paret må si ja til at de vil leve sammen. Det blir holdt en tale av den personen som vier dem. Ellers kan det være musikk, sang eller diktlesing. Vielsen kan foregå på forskjellige steder. Noen velger å gift e seg på steder som er viktige for dem. De kan for eksempel gift e seg på det stedet de møtt e hverandre første gang. Det kan også være på et sted de syns er spesielt vakkert eller på et sted de liker å være sammen.

En humanistisk vigsel legger vekt på likeverd, respekt og toleranse.

De som gift er seg, sier ja til at de vil leve sammen.

Visste du at ...

Flere og fl ere tar del i humanistisk konfi rmasjon. Fram til 2005 het det borgerlig konfi rmasjon. Omtrent 17 prosent av alle 15-åringer i Norge valgte humanistisk konfi rmasjon i 2006. Det er mer enn 10 500 ungdommer.

94


95

Gravferd

Humanistisk gravferd er en seremoni til minne om den avdøde. For humanister, som ikke tror på et liv ett er døden, er det minnene om den døde som er det sentrale. Vi som lever, har de døde med oss når vi husker på dem og på hva de har betydd for oss. Gravferden skal hjelpe familie og venner i sorgen over å ha mistet en de er glad i. I seremonien blir det lagt vekt på hva den døde har betydd for familie, venner og samfunn. Det blir holdt taler om den døde, og det er musikk og diktlesing.

Fra en humanistisk begravelse. De som kjente den døde, samles for å takke og trøste hverandre.

I en humanistisk gravferd minnes man den som er død.


Det er vanskelig å fi nne et rom for gravferder som ikke har religiøse symboler. Noen ganger kan man bruke samfunnshuset eller liknende. Men det vanligste er å bruke kapeller eller krematorier. Disse har nesten alltid kristne bilder eller symboler. Det kan være vanskelig for folk som ikke er kristne. Human-Etisk Forbund arbeider for at det blir lagd vakre, nøytrale seremoni-rom rundt omkring i landet. Det er viktig ikke bare for humanister, men også for troende som ikke tilhører kristendommen og som ikke har passende lokaler selv. Gravstøtt en til en humanist har nøytrale symboler. Det viser at den døde ikke tilhørte noen religion. Symbolet kan også være «Happy Man» over den dødes navn.

Det er lov å spre asken ett er avdøde personer i naturen. Humanetikerne har lagd en seremoni for dem som ikke vil ha en egen grav.

Det er vanskelig å fi nne rom som ikke har religiøse symboler.

Det er mulig å spre asken ett er en som er død, ut i naturen.

96


97

1 Humanistene i Human-Etisk Forbund mener at seremonier er viktige for mennesker. De ønsker seremonier som ikke er knytt et til gudstro. Er du enig i at seremonier er viktige?

a Skriv: «Ja, seremonier er viktige fordi …» eller «Nei, seremonier er ikke viktige fordi …»

b Skriv et argument mot påstanden din. Presenter påstand og argumenter. c Samtale. Diskuter til slutt om noen seremonier er viktigere enn andre.

2 Når vi holder taler ved viktige dager som navnedag, konfi rmasjon, vigsel og gravferd sier vi nesten alltid bare gode ting. Skal vi bare snakke om gode ting på slike dager?

a Hva er argumentene for og argumentene imot å snakke

om bare hyggelige ting på slike dager? Skriv to argumenter.

b Les argumentene dine. Læreren skriver.

c Hvordan vil dere sortere og rangere argumentene deres? Hva er gode argumenter for og imot? Samtale.

Filosofi sk hjørne


98

1 Hva er den viktigste forskjellen mellom humanistiske og religiøse seremonier?

a Skriv to setninger.

b Les setningene dine for gruppa. Læreren skriver.

c Samtale.

2 Skriv ordene navnefest, konfi rmasjon, ekteskap, gravferd, seremoni-rom og humanisme på tavla og i boka.

a Finner dere synonymer som passer til ordene? Skriv dem.

b Slå opp i en synonymordbok og på side 186. Lærte dere noe mer?

c Hva er fordelen ved å fi nne ut noe sammen?

Studie-oppgaver

Samtale-oppgaver

1 Se på bildene side 90–95.

a Velg tre av bildene. Skriv tre setninger om hvert bilde.

b Hva forteller bildene deg om humanismen? Skriv i fem minutt er.

c Bytt bok med en annen. Les teksten. Lærte du noe mer?

2 Les ingress og margtekst side 90–95.

a Begynn på et tankekart, og skriv eller tegn inn de viktigste seremoniene.

b Les hele teksten.

c Lag tankekartet ferdig. Viser tankekartet ditt hva som er det sentrale for en humanist? Skriv logg.


1 Velg én av oppgavene.

a Lag en PowerPoint- presentasjon eller en veggavis som beskriver de viktigste humanistiske seremoniene (navnedag, konfi rmasjon, ekteskap og gravferd).

b Lag en animasjon eller fl ippbok om en av seremoniene.

c Forbered spørsmål til et intervju. Hva vil det være interessant å få svar på? Ta kontakt med det nærmeste lokallaget av Human-Etisk Forbund.

Samarbeids-oppgaver

Nett-oppgaver

htt p://viiverden.cappelen.no

99


Vi i verden 6 Elevbok

Documents