Kapitel 2: Skole og utdanning Utdanningsnivået i befolkningen måles i andel med høyere utdanning, dvs. høyskole og universitet. Dette er en vanlig brukt indikator på samfunnets utviklingskapasitet og omstillingsdyktighet. SørTrøndelag skårer godt på denne indikatoren, men dette er et område hvor Trondheims relative størrelse i fylket gir kraftige utslag. Fordi Trondheim ligger spesielt høyt med hensyn til utdanningsnivå, og samtidig utgjør så stor andel av befolkningen, kommer hele fylket ut med et godt resultat. Uten Trondheim ligger fylket langt under landsgjennomsnittet, og lavere enn NordTrøndelag. De svakeste nivåene finnes i hovedsak på kysten, en viktig forklaringsfaktor finnes i næringslivet, som i større grad kan tilby arbeidsplasser hvor det ikke stilles høye utdanningskrav. I tillegg til det generelle utdanningsnivået har kapitlet tall på Videregående opplæring. For en del kommuner vil årskullene av elever være så små at det her ikke er mulig å presentere tall på grunn av personvernhensyn.
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
Kapitel 2: Skole og utdanning Utdanningsnivået i befolkningen måles i andel med høyere utdanning, dvs. høyskole og universitet. Dette er en vanlig brukt indikator på samfunnets utviklingskapasitet og omstillingsdyktighet. Sør-‐Trøndelag skårer godt på denne indikatoren, men dette er et område hvor Trondheims relative størrelse i fylket gir kraftige utslag. Fordi Trondheim ligger spesielt høyt med hensyn til utdanningsnivå, og samtidig utgjør så stor andel av befolkningen, kommer hele fylket ut med et godt resultat. Uten Trondheim ligger fylket langt under landsgjennomsnittet, og lavere enn Nord-‐Trøndelag. De svakeste nivåene finnes i hovedsak på kysten, en viktig forklaringsfaktor finnes i næringslivet, som i større grad kan tilby arbeidsplasser hvor det ikke stilles høye utdanningskrav. I tillegg til det generelle utdanningsnivået har kapitlet tall på Videregående opplæring. For en del kommuner vil årskullene av elever være så små at det her ikke er mulig å presentere tall på grunn av personvernhensyn.
Foto: Therese Lee Jansen
1
Utdanningsnivå i befolkningen
Trondheim, Malvik og Levanger har høyest andel høyt utdannede i Trøndelag
Kartet viser den geografiske spredningen av høyere utdanning i Trøndelag.
I Sør-‐Trøndelag ser man at Oppdal og Røros også har en relativ stor andel med høyere utdanning. For Røros kan dette forklares med sykehuset som har mange ansatte med høy utdanning. Effekten av å ha sykehus ser man også i Namsos og Levanger i Nord-‐Trøndelag.
Utdanningsnivået måles etter høyeste oppnådde utdanningsnivå. Prosentandel beregnes av befolkningen i alderen 16 år og over. Høyere utdanning er summen av «universitet og høyskole kort» og «universitet og høyskole lang»
Personer 16 år og over (prosent) etter høyeste oppnåde utdaningsnivå 2013
Tre kommuner i Sør-‐Trøndelag har større vekst i andel med høyere utdanning enn snittet for landet
Når det gjelder utdanningsnivået i befolkningen er det Trondheims spesielt høye nivå som trekker opp snittet for Sør-‐Trøndelag.
I Trondheim har over 40% av innbyggerne over 16 år høyere utdanning. Sør-‐Trøndelag uten Trondheim har 21,8 % i snitt. For landet er nivået 30,4 %. Utenom Trondheim er det bare Malvik som ligger over landsnittet.
For endring over tid i utdanningsnivå ser man en lignende trend. I Sør-‐Trøndelag har 22 av 25 kommuner hatt en svakere utvikling enn landet, selv om fylkesresultatet ligger over.
3
Kilde: SSB Tabell 09429
Flere med høyere utdanning i begge fylkene Av figuren ser man at det er en større andel som har universitetsutdannelse i 2013 enn i 1980. I Sør-‐Trøndelag har andelen med lang universitetsutdanning blitt tredoblet. I Nord-‐Trøndelag er andelen med universitetsutdannelse lavere, men det har også her vært en substansiell økning i andelen med utdanning utover videregående og grunnskolenivå (Høyere utdanning Kort er definert som 1-‐4 års universitets eller høyskoleutdanning, lang er definert som 5 år og oppover).
Personer 16 år og over (prosent) etter høyeste oppnåde utdaningsnivå 2013Høylandet og Snåsa har hatt høyest økning i andel med høyere utdanning i Nord-‐Trøndelag
24,1 % av befolkningen i Nord-‐Trøndelag i 2013 har høyskole eller universitets-‐utdanning. Dette er en økning på 7 prosentpoeng fra år 2000. I samme periode har andelen med høyere utdanning i landet økt med 8,4 prosentpoeng til 30,4 %.
Levanger er den kommunen i Nord-‐Trøndelag med størst andel med høyere utdanning, 32,1 %. Utdanningsnivået er jevnere fordelt i Nord-‐Trøndelag enn i Sør-‐Trøndelag. I 12 av kommunene har over 20 % av befolkingen høyere utdanning, men dette bare gjelder 8 kommuner i Sør-‐Trøndelag.
Elever i videregående opplæring i Trøndelag fordelt på studieretning
Videregående:
Stabile elevtall i videregående opplæring de siste fire årene
Siden 2007 har det vært stabile elevtall i videregående opplæring. Den største endringen er at det er for 2013 er flere lærlinger og lærekandidater enn tidligere for begge fylkene. I Sør-‐Trøndelag har antall lærlinger økt med nesten 17 %, mens økningen er 13,5 % i Nord-‐Trøndelag.
Det er en litt høyere andel som velger allmennfag i Sør-‐Trøndelag enn i Nord-‐Trøndelag, henholdsvis 46% og 41 % i 2013.
Andel lærlinger som har læreplass utenfor bostedfylke 10,7 11,3 12 11,9 12,7 12,5 12,4 10,3 10,8 11,3 9,6 9,2 9,3 9Andel av søkere til lærlingeplass som har blitt lærlinger per 1.10 : : : : 56,2 46,1 50,4 81,2 70,3 64,7 68,7 74,9 73,5 72,2Andel beståtte fag-‐ og svenneprøver : 94,6 93,2 94,2 94,7 94,3 95,1 94,9 92,7 92,8 91,7 90,6 90,2 90,7
Andel lærlinger som har læreplass utenfor bostedfylke : 18,1 22 19,7 18,2 17,2 17,4 16,6 16,1 17,8 17,9 17,1 17,7 16,3Andel av søkere til lærlingeplass som har blitt lærlinger per 1.10 : : : : 67,1 53,5 58,6 74,6 71,6 65,9 68,4 67,4 62,7 62,7Andel beståtte fag-‐ og svenneprøver : 95,5 93,2 92,9 93,6 92,8 93,2 94,6 95,7 91,5 93,7 92,4 93 91,6
Nord-‐Trøndelag fylkeskommune
Sør-‐Trøndelag fylkeskommune
Lærlinger og larlingeplasser
Over 90 % av de som gikk opp til fag-‐ eller svenneprøve i Trøndelag i 2013 fikk bestått.
Det har vært en nedgang i andelen som besto fag-‐ og svenneprøve fra 94,6 % og 95,5 % for henholdsvis Sør-‐ og Nord-‐Trøndelag i 2001 til 90,7 % og 91,6 % i 2013.
I 2013 hadde 9 % av lærlingene fra videregående skoler i Sør-‐Trøndelag lærlingeplass utenfor bostedsfylket, mens 16,3 % av lærlingene fra videregående skoler i Nord-‐Trøndelag hadde lærlingeplass utenfor bostedsfylket.
I Sør-‐Trøndelag hadde 72,2 % av søkerne til lærlingeplass i 2013 blitt lærlinger innen 1.10. Dette er en økning fra 56,2 % i 2004. I Nord-‐Trøndelag hadde 62,7 prosent av søkerne til lærlingeplass 2013 blitt lærlinger innen 1.10. Dette er en nedgang fra 67,1 % i 2004.
Frafall i videregående skole andel (prosent) etter elevens bostedskommune. Avgangskull 2007 til 2012
Lavere frafall fra videregående i Trøndelag enn snittet for landet.
Begge Trøndelagsfylkene har hatt en lavere frafallsgrad enn landet for de seks siste kullene som har gått ut av videregående. Mens frafallsgraden for landet har holdt seg stabilt på rundt 25 % har den imidlertid økt fra 20,7 % for 2005/07-‐kullet til 22,6 % for 2010/12-‐kullet i Sør-‐Trøndelag. For Nord-‐Trøndelag har økningen i samme periode vært fra 21,3 % til 24,8 %.
Det er store variasjoner mellom kommunene med hensyn til andel ungdommer som faller ut av videregående opplæring. Høyest ligger Røyrvik med over 38 % frafall for 2010/12 kullet, og lavest ligger Lierne og Røros, som har frafall på hhv. 14,1 % og 15,1 % for det samme kullet.
Det er mange mulige grunner til frafall. I kommuner som Hitra og Frøya kan en del av frafallet forklares med at det er tilgang på arbeidsplasser også for ufaglærte.
For flere småkommuner kan ikke tall på frafall fra videregående rapporteres grunnet personvernhensyn. Tall for små kommuner vil være mer volatile fra kull til kull enn for større kommuner
Høyere frafall på yrkesfaglig studieretning Som i resten av landet er det også i Trøndelag høyest frafall på yrkesfaglige studieretninger. Mens det gjennomsnittlige frafallet for allmennfag er på litt over ti prosent, så er frafallet for yrkesfag på rundt 40 prosent.
De som ikke har gjennomført utdannings-‐løpet etter fem år, kan fortsatt fullføre det senere. Dette må ses i sammenheng med at mange som ikke fullfører videregående vil finne det vanskelig å etablere seg på arbeidsmarkedet og dermed har et insentiv til å forbedre sine kvalifikasjoner. Undersøkelser av statistikk om graden av gjennomføring etter 10 år viser at denne historisk har gått opp med cirka ti prosentpoeng.(http://www.svt.ntnu.no/iso/lars.borge/frafall.pdf).
10
11
Kilde. SSB Tabell 09889
Sysselsatte Arbeidsledige Pensjonister I utdanning Andre
Grunnskole 26507 929 20254 8412 5509Videregående skole 66933 981 22291 4004 4828Universitets-‐ og høgskoleutdanning, 1-‐4 år 40223 388 5694 2542 2117Universitets-‐ og høgskoleutdanning, over 4 år 18398 175 1648 251 784Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 3567 161 657 3865 2090
Grunnskole 13197 454 11162 3847 2371Videregående skole 33324 412 11917 1379 2137Universitets-‐ og høgskoleutdanning, 1-‐4 år 15838 141 2554 694 844Universitets-‐ og høgskoleutdanning, over 4 år 3446 23 452 28 156Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 925 59 223 1744 669
Personer 15 år og over etter utdanningsnivå og sysselsettingsstatus i 2013
Sør-‐Trøndelag
Nord-‐Trøndelag
Utdanningsnivå og sysselsetting
Lavere arbeidsledighet blant de med universitets-‐ og høyskoleutdanning
Utdanning-‐ og sysselsettingstallene viser blant annet hvordan sysselsetting og arbeidsledighet er fordelt på utdanningsnivå. Man ser at det er en sammenheng mellom utdanning og minsket sjanse for arbeidsledighet. Selv om gruppen med kun grunnskole i antall er en tredjedel av antallet med videregående opplæring, så har den omtrent like mange arbeidsledige i absolutte tall. Det er også en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og antall personer som er uføretrygdede.
Diagrammet viser fordelingen på sysselsatte og arbeidsledige i de forskjellige utdanningsgruppene. Gruppen Andre omfatter i all hovedsak uføretrygdede.