Kapitel 3: Arbeids og Næringsliv Aktiviteten i arbeids og næringslivet kan måles på flere måter. Ofte fokuseres det på hvor mange som er sysselsatt og hvor mye de produserer. De beste og mest oppdaterte tallene gjelder sysselsetting. Her er det tilgjengelig tall for hvert år og for hver kommune, både hvor folk arbeider og hvor de bor, og disse tidsseriene går langt tilbake i tid. Sysselsettingstallene er også fordelt på næringer, etter en inndeling i 88 ulike kategorier som kan aggregeres etter behov. Framvekst av nye næringer og andre endringer i næringslivet medfører imidlertid jevnlige endringer i næringsinndelingene, noe som kompliserer sammenligninger over tid. Med den næringsinndelingen som brukes pr dags dato (NACE 2007) er det tilgjengelig sammenlignbare tall tilbake til 2008. For tidsserier som går lengere tilbake i tid må det gjøres et arbeid for å sikre at tallene er sammenlignbare. Det er også flere måter å gå frem for å beskrive hva og hvor mye som blir produsert. For enkelte næringer har man produksjonstall, men for store deler av økonomien er slike tall ikke tilgjengelig. Et mål som da brukes er bruttoproduktet, som måler verdiskapingen som skjer i en næring. På nasjonalt nivå blir BNP estimert hvert kvartal, endelige tall tar imidlertid lengere tid å produsere. Fylkesfordeling av disse tallene er til enhver tid 3 år gamle. Tolkningen av disse tallene kompliseres ved at verdiskapingen i én næring, ofte er avhengig av aktiviteten i andre næringer. Arbeidsledighet og sysselsetningsgrad brukes også som indikatorer på situasjonen i arbeids og næringsliv. Her vil faktorer som alderssammensetting, ungdom i utdanning osv. påvirke tallene. Ingen av de benyttede indikatorene gir et fullstendig bilde av tilstanden i arbeids og næringslivet i Trøndelag, men hver for seg og samlet kan de gi et innblikk i en noe av det som rører seg i den trønderske økonomien. Foto: Allskog
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
Kapitel 3: Arbeids-‐ og Næringsliv Aktiviteten i arbeids-‐ og næringslivet kan måles på flere måter. Ofte fokuseres det på hvor mange som er sysselsatt og hvor mye de produserer. De beste og mest oppdaterte tallene gjelder sysselsetting. Her er det tilgjengelig tall for hvert år og for hver kommune, både hvor folk arbeider og hvor de bor, og disse tidsseriene går langt tilbake i tid. Sysselsettingstallene er også fordelt på næringer, etter en inndeling i 88 ulike kategorier som kan aggregeres etter behov. Framvekst av nye næringer og andre endringer i næringslivet medfører imidlertid jevnlige endringer i næringsinndelingene, noe som kompliserer sammenligninger over tid. Med den næringsinndelingen som brukes pr dags dato (NACE 2007) er det tilgjengelig sammenlignbare tall tilbake til 2008. For tidsserier som går lengere tilbake i tid må det gjøres et arbeid for å sikre at tallene er sammenlignbare. Det er også flere måter å gå frem for å beskrive hva og hvor mye som blir produsert. For enkelte næringer har man produksjonstall, men for store deler av økonomien er slike tall ikke tilgjengelig. Et mål som da brukes er bruttoproduktet, som måler verdiskapingen som skjer i en næring. På nasjonalt nivå blir BNP estimert hvert kvartal, endelige tall tar imidlertid lengere tid å produsere. Fylkesfordeling av disse tallene er til enhver tid 3 år gamle. Tolkningen av disse tallene kompliseres ved at verdiskapingen i én næring, ofte er avhengig av aktiviteten i andre næringer. Arbeidsledighet og sysselsetningsgrad brukes også som indikatorer på situasjonen i arbeids-‐ og næringsliv. Her vil faktorer som alderssammensetting, ungdom i utdanning osv. påvirke tallene. Ingen av de benyttede indikatorene gir et fullstendig bilde av tilstanden i arbeids-‐ og næringslivet i Trøndelag, men hver for seg og samlet kan de gi et innblikk i en noe av det som rører seg i den trønderske økonomien.
Malvik og Trondheim topper sysselsettingsveksten i Sør-‐Trøndelag I 2013 var det 161 708 sysselsatte i Sør-‐Trøndelag. De fleste av disse arbeider i Trondheim som har 112 854 arbeidsplasser. Det er deretter er stort sprang ned til Orkdal som har 5 770 arbeidsplasser. Snillfjord med 382 sysselsatte er kommunen med færrest arbeidsplasser i Sør-‐Trøndelag. Sør-‐Trøndelag har hatt en sysselsettingsvekst på 22,6 % i perioden 2000-‐2013. Totalt ble det skapt 29 856 nye arbeidsplasser i fylket mellom 2000 og 2013. 24 811 av disse arbeidsplassene ble skapt i Trondheim som hadde en vekst på 28,3 % over perioden. Målt i prosent hadde Malvik den høyeste veksten i sysselsetningen med en vekst på 44,7 % eller 1 048 arbeidsplasser. Over 200 av disse arbeidsplassene kommer grunnet etableringen av slakterivirksomhet fra Nortura. Den øvrige veksten har i stor grad kommet som et resultat av økt befolkning og smitteeffekter fra Trondheim og Stjørdal. Holtålen har hatt størst nedgang, både i antall og prosent, 180 arbeidsplasser tilsvarende -‐22,0 %. En tredjedel av denne nedgangen kommer fra industrien. Jordbruk, varehandel og helsetjenester har også nedgang.
Stjørdal og Verdal har høyest vekst i arbeidsplasser i Nord-‐Trøndelag I 2013 var det 62 941 sysselsatte Nord-‐Trøndelag. Flest arbeider i Stjørdal som har 11 015 arbeidsplasser. Deretter følger Steinkjer med 10 554 og Levanger med 9 433. Røyrvik med 211 sysselsatte er kommunen med færrest arbeidsplasser i fylket. Nord-‐Trøndelag har hatt en sysselsettingsvekst på 13,8 % i perioden 2000-‐2013. Hele landet hadde en sysselsettingsvekst på 15,8 % i samme periode. Trøndelagsfylkene samlet hadde en vekst på 20,0 %. Totalt ble det skapt 7 636 nye arbeidsplasser i fylket mellom 2000 og 2013. 2 868 av disse arbeidsplasser ble skapt i Stjørdal som hadde en vekst på 35,2 % over perioden. Stjørdal hadde høyest vekst i fylket målt i både prosent og i antall arbeidsplasser. Veksten i Stjørdal må sees i sammenheng med den sterke vekten i Trondheim og Malvik Meråker hadde den største prosentvise nedgangen i arbeidsplasser med 18,9 %. Dette utgjør en nedgang på 215 arbeidsplasser som også er den største nedgangen målt i antall sysselsatte. Rundt 60 av disse arbeidsplassene forsvant i 2006 i forbindelse med nedleggelsen av Elkem Meråker og ringvirkningene av dette er en del av forklaringene på sysselsettings-‐nedgangen i kommunen. Dette ble imidlertid noe motvirket av en midlertidig økning i offentlig sektor i 2007 og 2008.
3
Sysselsettingsvekst i prosent. etter arbeidssted fra fjerde kvartal 2003 til fjerde kvartal 2013 -‐ BA-‐regioner
7 kommuner i Trøndelag har et overskudd på arbeidsplasser og 39 har et underskudd:
En arbeidsplassdekningsindeks på 100 betyr at arbeidsmarked er i balanse med like mange sysselsatte som bor i fylket som det er arbeidsplasser i fylket. I 2013 var dette tallet 101 for Sør-‐Trøndelag, som betyr at det var flere arbeidsplasser enn sysselsatte bosatt i fylket. Nord-‐Trøndelag hadde et underskudd på arbeidsplasser på 4 344 som gir en dekningsindeks på 94. Trondheim har et totalt arbeidsplassover-‐skudd på 15 608 og en dekningsindeks på 116. Vikna, Røros og Namsos har også et klart overskudd av arbeidsplasser, og er dermed også innpendlingskommuner. Skaun, Klæbu og Malvik er de kommunene med det mest utpregende underskuddet på arbeidsplasser. Disse er alle «pendlerkommuner» rundt Trondheim. Skaun hadde en arbeidsplassdekningsindeks på 38 i 2012, mens indeksen var på 39 for Klæbu og 49 for Malvik.
5
En av fem trøndere jobber innen helse og sosialtjenester Helse-‐ og sosialtjenester er den største næringen målt etter sysselsetning i begge trøndelagsfylkene. 31 994 arbeider i denne næringen i Sør-‐Trøndelag, mens næringen sysselsetter 14 331 i Nord-‐Trøndelag i 2013. Næringen utgjør henholdsvis 19,8 % og 22,8 % av total sysselsetning for Sør-‐ og Nord-‐Trøndelag. Andre store næringer er varehandel som sysselsetter 20 376 personer i Sør-‐Trøndelag (12,6 %) og 7 940 i Nord-‐Trøndelag (12,6 %). Undervisning som sysselsetter 17 116 i Sør-‐Trøndelag (10,6 %) og 5 754 (9,1 %) i Nord-‐Trøndelag. Videre har vi bygg og anleggsvirksomhet der det jobber 12 783 i Sør-‐Trøndelag (8,3 %) og 5 244 i Nord-‐Trøndelag (8,3 %) Den næringen med størst prosentvis økning i sysselsetning for begge fylkene er Olje og gass med 70,7 % vekst i Nord-‐Trøndelag og 42,6 % vekst i Sør-‐Trøndelag mellom 2008 og 2013. Totalt for Trøndelag har denne næringen vokst med 645 sysselsatte. Målt i antall sysselsatte er det helse-‐ og sosialtjenester som har hatt størst vekst med en økning på 2 450 og 1 314 for henholdsvis Sør-‐Trøndelag og Nord-‐Trøndelag.
I begge fylkene er det tre næringer som har nedgang i sysselsetningen i perioden 2008-‐2013, dette er jordbruk og skogbruk, industri, og finansiering og forsikring. I tillegg har varehandel hatt en nedgang i Sør-‐Trøndelag. Den største nedgangen er innen jordbruk og skogbruk, med tilsammen 2172 færre sysselsatte for begge fylkene. Innen Industri var det en nedgang på over 2 111 arbeidsplasser fra 2008 til 2010, deretter har det vært en økning på 576 fram til 2013. Veksten i denne perioden har skjedd i Sør-‐Trøndelag, mens det har vært en liten nedgang i Nord-‐Trøndelag. Olje/gass, Bergverk og Jordbruk/skogbruk er de næringskategoriene hvor det er flere sysselsatte i Nord-‐Trøndelag enn i Sør-‐Trøndelag. Mens jordbruket i 2013 utgjorde 2,2 % av den totale sysselsetningen i Sør-‐Trøndelag, utgjorde næringskategorien 6,2 % av sysselsetningen i Nord-‐Trøndelag.
7
Kilde: SSB Tabell 07979
2008 2009 2010 2011 2012 2013Andel av sysselsetnin
Privat sektor er størst, men offentlig sektor vokser raskere enn privat Privat sektor står for den største andelen av sysselsettingen i begge trøndelagsfylkene, med 66,3 % i Sør-‐Trøndelag og 65,0 % i Nord-‐Trøndelag i 2013. Dette er en nedgang fra 2008 da privat sektor sto for 67,9 % av sysselsetningen i Sør-‐Trøndelag og 67,4 % i Nord-‐Trøndelag. Sysselsettingen i offentlig sektor vokser imidlertid raskere enn i privat sektor i begge fylkene, størst vekst er det i statlig forvaltning. Mens privat sysselsetting i Trøndelag økte med 1,6 % i perioden 2008-‐2013 vokste kommunal og fylkeskommunal forvaltning begge med 8,6 %. Statlig forvaltning økte med 13,8 %. I Sør-‐Trøndelag har privat sektor vokst med 2 482 ansatte i perioden 2008-‐2013 til 107 214 sysselsatte, en vekst på 2,4 %. Veksten i statlig forvaltning er på 2 964 arbeidsplasser (14,3 %). Kommunal forvaltning har hatt en økning på 1 940 sysselsatte (7,5 %). Veksten i fylkeskommunal forvaltning er på 246 arbeidsplasser (9,0 %). I Nord-‐Trøndelag har privat sektor hatt en reduksjon på 201 sysselsatte i perioden 2008-‐2013 til 40 927 sysselsatte en endring på -‐0,5 %. Veksten i statlig forvaltning er på 621 arbeidsplasser (11,7 %). Kommunal forvaltning har hatt en økning på 1 402 sysselsatte (10,9 %). Veksten i fylkeskommunal forvaltning er på 136 arbeidsplasser (9,0 %).
8
Sysselsatte personer etter arbeidssted detaljert Sør-‐Trøndelag 4. kvartal 2013
Registrerte arbeidsledige 15-‐74 år årsgjennomsnitt (prosent)
Arbeidsmarked: Trøndelag har lavere arbeidsledighet enn landssnittet Begge Trøndelagsfylkene har gått fra å ha en høyere arbeidsledighet enn landssnittet i 2000, til å ligge under snittet for landet i 2013. I Sør-‐Trøndelag har ledigheten gått fra 3,2 % til 2,2 %, mens den i Nord-‐Trøndelag har gått fra 3,7 % til 2,4 %. For landet har arbeidsledigheten vært veldig stabil og har kun gått fra 2,7 % i 2000 til 2,6 % i 2013. Det er her brukt siste tilgjengelige årstall. Sesongjusterte månedstall for oktober 2014 viser en arbeidsledighet på 2,4 % i Sør-‐Trøndelag, 2,5 % i Nord-‐Trøndelag og 3,7 % for landet. Røyrvik som i 2000 hadde den høyeste arbeidsledigheten i Trøndelag med 6,7 % har i 2013 den laveste ledighetsgraden med 0,8 %. En lignende utvikling har man sett for Verdal som har gått fra 6,6 % i 2000 til 2,8 % i 2013. Roan har hatt den største økningen i arbeids-‐ledigheten fra 2,1 % til 4,2 %. Roan er også den kommunen som har høyest arbeidsledighet i 2013, etterfulgt av Verran på 4,0 %.
Arbeidsledighet defineres som personer som er uten arbeid og som aktivt søker etter arbeid. En nedgang i arbeidsledigheten kan dermed være et resultat av at flere finner arbeid, men det kan også være et resultat av at personer gir opp å lete etter jobb.
Sysselsatte i prosent av befolkningen 15-‐74 år pr 4 kvartal (prosent)
Sør-‐Trøndelag har litt høyere andel sysselsatte enn snittet for landet, mens Nord-‐Trøndelag har litt lavere Sør-‐Trøndelag hadde i 2013 en sysselsettings-‐grad på 69,5 %, mot 68,6 % for landet. Nord-‐Trøndelags sysselsettingsgrad var på 67,8 %, og lå dermed noe under snittet for landet. Høylandet og Tydal har de høyeste syssel-‐settingsratene med henholdsvis 76,9 % og 75,1 % i 2013. For Tydal er dette en økning fra 68,8 % i 2005, den største blant kommunene i Trøndelag. I den andre enden av skalaen finner vi Verran med 57,8 % og Meråker med 59,8 % i 2013. Meråker har gått fra 65,6 % i 2005, den største nedgangen i sysselsettingsraten blant kommunene i Trøndelag. Innlandskommunene har stort sett høy sysselsetningsgrad, unntakene er Meråker og Meldal, som begge har vært rammet av større bedriftsnedleggelser. Til tross for at nedleggelsene skjedde for flere år siden, har begge fortsatt lav sysselsetningsgrad.
Sysselsettingsgraden måler hvor stor andel av befolkningen (arbeidsstyrken) som er i arbeid. Aldersggruppen som inngår er 15-‐74 år. Sysselsettingsgraden kan derfor oppfattes som lav, siden de yngste ennå vil være under utdanning, og de eldste har gått ut i pensjon.
Registrert helt arbeidsledige 15-‐29 år (desember)
Høyest arbeidsledighet blant unge, men arbeidsledigheten blant unge har gått ned i Trøndelag Den yngste aldersgruppen har en høyere andel arbeidsledige enn snittet for befolkningen i de fleste kommuner, noe som har sammenheng med at gruppen ikke er stabilt etablert i arbeidslivet. Det dreier seg dessuten om et mindre utvalg av befolkningen, og enkelt-‐individer kan dermed gjøre store prosentutslag i de minste kommunene. Begge trøndelagsfylkene har hatt en nedgang i arbeidsledigheten blant unge (15-‐29 år) i perioden 2000-‐2013. Ned fra 4,4 % til 3,1 % for Sør-‐Trøndelag og ned fra 5,5 % til 4,1 % for Nord-‐Trøndelag. Utviklingen for landet har vært flatt med en endring fra 3,5 % til 3,6 %. Meråker og Grong er de kommunene med høyest arbeidsledighet blant unge i desember 2013 med henholdsvis 7,2 % og 6,4 %. Lavest ledighet blant unge finner vi i Røyrvik (0 %) og Leksvik (1,2 %).
Sør-‐Trøndelag Nord-‐Trøndelag TrøndelagForetak unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene, etter antall ansatte
Foretak:
De fleste foretak i Trøndelag er enkeltpersonsforetak
For Sør-‐Trøndelag har årlig selskaps-‐etablering gått fra 2 086 nye foretak i 2001, til 3 179 nye foretak i 2013. For Nord-‐Trøndelag har utviklingen i samme periode vært en økning fra 772 til 1 098. For begge fylkene er de fleste nystartede bedrifter enkeltpersons-‐foretak.
I perioden 2008 til 2013 har antall foretak i Sør-‐Trøndelag økt med 3 258 fra 17 573 til 20 831. I Nord-‐Trøndelag har økningen vært på 1 121 fra 7 437 foretak i 2008 til 8 558 i 2013. Offentlig forvaltning og primærnæring er ikke inkludert i disse tallene.
Etableringen har vært størst innen varehandel, bygg og anlegg og serveringsvirksomheter. Dette er næringer som kjennetegnes ved høy omløpshastighet og kort levetid blant foretakene.
Rundt 30 % av etablerte foretak overlever i mer enn 5 år.
Bruttoprodukt i basisverdi. Løpende priser (mill. kr)Nord-‐TrøndelagSør-‐Trøndelag Trøndelag
Fiske, fangst og akvakultur er den næringskategorien med høyest produktivitetsvekst i perioden 2008 til 2011 For begge fylkene skiller Fiske, fangst og akvakultur seg ut med den største økningen i bruttoproduktet totalt og pr sysselsatt mellom 2008 og 2011. Effekten av veksten her finner man også igjen i tallene på bruttoproduktet for næringsmiddelindustrien som også vokser sterke enn fylkessnittet i begge fylkene. Pr sysselsatt er det elektrisitetsnæring som har det høyeste bruttoproduktet i Trøndelag. Dette er en næring med relativt få ansatte og stor produksjon. Så selv om næringen bare utgjør rundt 3 % av det totale bruttoproduktet har næringen et bruttoprodukt pr sysselsatt på nesten 4,5 millioner i Nord-‐Trøndelag og 2,9 millioner i Sør-‐Trøndelag. Ellers finner man næringer slik som «finansiering og forsikring» og «omsetning og drift av eiendom» blant de næringene med høyest bruttoprodukt per sysselsatt. Industri, med et bruttoprodukt på 12 milliarder, er den største næringskategorien i privat sektor i Trøndelag målt etter bruttoprodukt. I industri-‐kategorien er det Næringsmiddelindustri som er den største næringen, med et bruttoprodukt på 4,5 milliarder, etterfulgt av Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner, som har et bruttoprodukt på 3,3 milliarder. Andre store næringer i privat sektor i Trøndelag er Varehandel, med et bruttoprodukt på 11,5 milliarder, og Bygg og anlegg som har et bruttoprodukt på 10,9 milliarder.
Bruttoprodukt per sysselsatt i Sør-‐Trøndelag er litt høyere enn snittet for Fastlands-‐Norge. Nord-‐Trøndelag har lavest bruttoprodukt pr sysselsatt i Norge.
Bruttoproduktet i løpende priser for Trøndelag var i 2011 på 140 milliarder. Dette var en økning på 14,8 % fra 2008, mens økningen for Fastlands-‐Norge som helhet var på 11,1 %.
Bruttoproduktet pr sysselsatt i Trøndelag var 652 617 kr i 2011 mot 680 717 for Fastlands-‐Norge. Nord-‐Trøndelag med et bruttoprodukt pr sysselsatt på 577 101 kr har det laveste bruttoproduktet i landet. Sør-‐Trøndelag med en verdiskaping på 683 188 kr pr sysselsatt ligger litt over snittet for Fastlands-‐Norge. Her bruker vi bruttoprodukt per sysselsatt og ikke innbygger for å justere for at i enkelte fylker er det en stor andel av innpendling og dette dermed kan gi et feil bilde av produktiviteten i fylket. Utviklingen for Svalbard forklares med skifte i skatteregler for oljerigger som arbeider på norsk sokkel der de fleste tidligere var registret på Svalbard av skattemessige grunner.
Trøndelag eksporterte fisk for 8,5 milliarder i 2013. Total vareeksport fra Trøndelag på 22 milliarder Eksporten av varer fra trøndelagsfylkene har økt med 175,4 % fra 2000 til 2013. Dvs. en økning på 14 105 millioner kr (løpende priser), hvor ca. 3 500 millioner skyldes en stor enkeltleveranse av understell til vindmøller til Tyskland fra Nord-‐Trøndelag. Den total vareeksporten fra Trøndelag var i 2013 på 22 143 millioner kr. Den totale eksporten av varer fra Sør-‐Trøndelag i 2013 var 13 533 millioner kr, en økning på 8 799 millioner kr eller 185,9 % fra 2000. Eksporten av fisk står for 4 958 millioner kr av denne økningen. Fiskeeksporten har hatt en økning på 321,1 %. I 2013 hadde Sør-‐Trøndelag en matvareeksport på 6 652 millioner kr hvorav fisk utgjorde 6 502 millioner kr. Fylkets eksport av bearbeidede industrivarer var i 2013 på 6 478 millioner kr en økning på 114,7 % fra 2000. Den totale eksporten av varer fra Nord-‐Trøndelag var på 8 610 millioner kr i 2013, en økning på 5 305 millioner kr eller 160,5 % fra 2000. Bearbeidede industrivarer står for 4 089 millioner kr av denne økningen og har gått fra 2 391 millioner kr i 2000 til 6 480 millioner kr i 2013, en økning på 171,0 %. Størst økning har eksporten av fisk som har økt med 316,4 % eller 1 487 millioner kr fra 2000.
Akvakultur -‐ Slakt av matfisk mengde (tonn)Endring 2000-‐2013 (prosent)Sør-‐Trøndelag
Nord-‐Trøndelag
Trøndelag
Hele Landet
Oppdrett:
155 % økning i slakting av matfisk i Trøndelag siden år 2000 Produksjonen av matfisk i fra oppdrett i Sør-‐Trøndelag var i 2013 på 133 357 tonn en økning på 145,7 % fra 2000. Av dette var 132 460 tonn laks og 897 tonn andre arter. Dette er en nedgang fra 2011, da produksjonen i Sør-‐Trøndelag var på 147 044 tonn. Nord-‐Trøndelags produksjon av oppdrettsfisk var på 93 147 tonn i 2013, en økning på 183,5 % fra år 2000, men en nedgang fra en produksjon på 121 978 tonn i toppåret 2012. Kun 496 tonn av andre fiskearter enn laks ble produsert i Nord-‐Trøndelag 2013. I 2013 sto Trøndelag for 18,2 % av den totale produksjonen av oppdrettsfisk i Norge. Også for landet hadde man en nedgang fra toppåret 2012.
19
Kilde: SSB Tabell 07326Kilde: SSB Tabell 07326 og Fishpool/Oslo Børs
Akvakultur -‐ Slakt av matfisk verdi (1 000 kr)Endring 2000-‐2013 (prosent)
Matfisk verdt nesten 7 milliarder kroner ble slaktet i Trøndelag i 2013, en tredobling siden år 2000. Oppdrettere i Sør-‐Trøndelag slaktet fisk verdt over 4 milliarder kroner i 2013, den høyeste verdien noen gang for Sør-‐Trøndelag, mye takket være en snittpris for året på 39,59 kr/kg. Snittprisen i 2012 var på 26,58 kr/kg. Fra år 2000 og frem til 2013 har slakteverdien av oppdrettsfisk i Sør-‐Trøndelag økt med 223 %. Slakteverdien av oppdrettsfisk i Nord-‐Trøndelag har økt med 255,4 % fra år 2000 til 2013 og hadde en verdi på 2,9 milliarder. For hele landet ble det i 2013 produsert oppdrettsfisk verdt over 40,1 milliarder. En økning på 232,2 % fra år 2000. Det meste av norsk laks blir eksportert, hovedsakelig til det europeiske markedet. Næringen er dermed avhengig av etterspørselen i Europa og kronekursen er en faktor for hvor billig eller dyr norsk laks er for europeiske forbrukere.
Jordbruk og skogbruk utgjør 2,2 % av sysselsettingen i Sør-‐Trøndelag og 6,2 % av sysselsettingen i Nord-‐Trøndelag. Utenfor bykommunene er imidlertid landbruket en betydelig arbeidsgiver og det er 9 kommuner i Trøndelag der mer enn 1 av 5 sysselsatte arbeider i landbruket.
Sysselsettingen i landbruket har over lengre tid vært nedadgående både i trøndelagsfylkene og nasjonalt. Mye av dette er et resultat av effektivisering og ikke en nedgang i produksjonsvolum.
Kjøttproduksjonen målt i tonn har i perioden 2001-‐2013 gått opp med 45,1 % i Sør-‐Trøndelag og 47,5 % i Nord-‐Trøndelag. 64,5 % av Trøndelags kjøttproduksjon i 2013 foregikk i Nord-‐Trøndelag, mens kornproduksjonen i fylket utgjorde 65,7 % av i Trøndelags samlede produksjon. Kornavlingene svinger fra år til år blant annet som følge av klimatiske faktorer. For Trøndelag har produksjonen svingt mellom 140 tusen tonn og 210 tusen tonn i denne perioden.
Reindrift er inkludert i sysselsetningstallene for Jordbruk
Tre kommuner med detaljhandel på over 100 000 kroner per innbygger Røros er den kommunen i Sør-‐Trøndelag med høyest omsetning pr innbygger i detalj-‐handelen, med en omsetning på 106 331 kr i 2013. Målt i kr hadde Røros også den høyeste økningen med en endring på 24 560 kr pr innbygger fra 2008, en økning på 30,0 %. Høyest prosentvis økning hadde Malvik med 32,6 fra 27 591 kr i 2000 til 36 582 kr i 2013. Kommunen i Sør-‐Trøndelag med lavest detaljhandel er Snillfjord som hadde en omsetning pr innbygger på 7 348 kr i 2013. Snittet for landet er 75 678 kr pr innbygger. Snillfjord hadde også den største nedgangen i detaljhandelen med en endring fra 2008 til 2013 på -‐6 115 kr pr innbygger eller -‐45,4 %. Namsos med en detaljhandel på 106 103 kr pr innbygger har høyest omsetning i Nord-‐Trøndelag. Med en økning på 22 471 kr eller 29,4 % fra 2008 hadde Namsos også den høyeste veksten i detaljhandelen i Nord-‐Trøndelag. Namdalseid er den kommunen i Nord-‐Trøndelag med lavest detaljhandel med en omsetning på 15 360 kr pr innbygger i 2013. Meråker med en nedgang på -‐1,9 % eller 618 kr pr innbygger hadde den største nedgangen i detaljhandel i Nord-‐Trøndelag.
Detaljhandel omfatter videresalg (salg uten omdanning) hovedsakelig til offentligheten av nye og brukte varer til personlig bruk eller til husholdningsbruk, via forretninger, stormagasiner, torghandel, postordreforretninger, dørsalg, gatesalg etc
22
Kilde: SSB tabell 08545, 07984 og Statistikknett.no
Besøksnæringer etter antall sysselsatteSør-‐Trøndelag
Besøksnæringen i Trøndelag sysselsetter over 29 000 personer Besøksnæringene har i perioden 2000-‐2013 vokst med 20,2 % for Sør-‐Trøndelag og 22,0 % i Nord-‐Trøndelag. For begge fylkene er det aktivitetsnæringene som har vokst sterkest med en vekst på 84 % i Nord-‐Trøndelag og 32,2 % i Sør-‐Trøndelag. Aktivitetsnæringen hadde 3 784 sysselsatte i Trøndelag i 2013 og er en liten næring i forhold til de andre besøksnæringene. I 2013 var det 1,6 millioner overnattinger på hoteller i Trøndelag, en økning på 41,7 % fra 2002. Nesten 1 millioner av disse overnattingene skjedde i Trondheim. Hotellnæringen i Trondheim har hatt en økning i overnattinger på 76,5 % siden 2002. Sør-‐Trøndelag utenfor Trondheim har dermed hatt en nedgang mellom 2002 og 2013 på 10 % eller 34 tusen overnattinger. Hotellnæringen i Trøndelag har vokst rakere enn i resten av landet som har hatt en økning på 22,1 % fra 2002 til 2013 på.
Besøksnæringer er i denne sammenhengen definert som handelsnæringen, overnatting og servering og aktivitetsnæringer. Aktivitetsnæringer består av reisebyråer og reisearrangører, kunstnerisk virksomhet og underholdning, muséer og kulturvirksomhet mm, og sports-‐ og fritidsaktiviteter.
23
Kilde: NIFU, SSB/FoU-‐statistikk *Tall for Trøndelag er beregnet utfra middelbefolkningstallene fra SSB for 2012
Løpende priser 2012 Faste 2010-‐priserTotale FoU-‐utgifter i 2001, 2007 og 2012 i løpende og faste 2010-‐priser etter fylke, samt 2012 etter sektor for utførelse og per innbygger.
Forskning og utvikling:
Ingen fylker bruker mer på forskning per innbygger enn Sør-‐Trøndelag, grunnet FoU-‐miljøet i Trondheim Totale FoU-‐utgifter for trøndelagsfylkene var 8 383 Millioner kr i 2012 (løpende priser) 8 111 millioner kr av dette i Sør-‐Trøndelag og 272 millioner i Nord-‐Trøndelag. Aktiviteten i forskningsmiljøene ved NTNU og Sintef i Trondheim gjør at Sør-‐Trøndelag kommer svært godt ut på FoU statistikken. Utgifter til FoU fordelt på pr innbygger gir et resultat for Sør-‐Trøndelag som er høyest i landet. Spredningen i fylket er derimot svært svak, snittet for kommunene utenom Trondheim er svakere enn for kommunene i Nord-‐Trøndelag, som med 2 042 kr pr innbygger er det fylket som har tredje lavest FoU-‐utgifter per innbygger i landet. Også for næringslivet dominerer Trondheim. I 2012 var 95,6 % av FoU-‐kostnadene for bedrifter i Sør-‐Trøndelag med mer enn 5 sysselsatte, lokalisert til Trondheim. Næringslivet sto for 2 933 millioner kr av Trøndelags FoU utgifter. Mens universitetene og høyskolene sto for 2 875 millioner kr. Instituttsektoren sto for 2 575 millioner kr. Målt i faste priser (2010) har FoU-‐utgifter i Trøndelag økt fra 4 738 millioner kr i 2001 til 7 761 millioner kr i 2012. Denne økningen kommer i all hovedsak fra Sør-‐Trøndelag.
Hovedtall for næringslivets FoU-‐virksomhet etter fylke og økonomisk region i 2012. (5+ sysselsatte)
Næringslivet i Trondheim sto i 2012 for 90,9 % av egenutført FOU i Trøndelag og 98,5 av innkjøp av FoU
I Sør-‐Trøndelag finner man alle institusjonene for høyere utdanning og forskning i Trondheim. Av de 2 910 millionene som næringslivet i Sør-‐Trøndelag brukte på egenutført FoU i 2012, ble 2 788 millioner utført i Trondheimsregionen (økonomisk region).
Næringslivets forbruk på egenutført FoU i Nord-‐Trøndelag var i 2012 på 156 millioner, av dette ble 71 millioner eller 46 % utført i Steinkjerregionen.
Økonomisk region er en geografisk inndeling av Norge på et nivå mellom fylke og kommune. Inndelingen er foretatt av Statistisk sentralbyrå, og deler Norge inn i 90 økonomiske regioner.
For nærmere forklaring av økonomiske regioner og hvilke kommuner som innbefattes i de forskjellige regionene, se.: http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/nos_c616/nos_c616.pdf
25
Olje Og Gass:
26
Kilde: Impello Analyse: Molga-‐analysen 2013
Leverandørindustrien, en sentral del av olje-‐ og gassbransjen i Midt-‐Norge Den direkte sysselsettingen fra olje-‐ og gass virksomheten i Trøndelag er på 1 782 personer i 2013. Dette inkluderer imidlertid ikke leverandørindustrien til oljeindustrien. En rapport fra Impello Analyse for olje-‐ og gassbransjen i Midt-‐Norge har estimert at det i Sør-‐Trøndelag totalt arbeider 12 418 personer i olje-‐ og gassbransjen når man tar med bedriftene i leverandørindustrien. Den samme analysen fant 3 244 arbeidsplasser tilknyttet olje og gass i Nord-‐Trøndelag. Dette er en vekst fra 8 922 sysselsatte i Sør-‐Trøndelag i 2008 og 2 930 sysselsatte i Nord-‐Trøndelag. Rapporten viser videre at olje-‐ og gass næringen i Sør-‐Trøndelag i 2012 hadde en omsetning på 15,2 milliarder, en økning fra 13,3 milliarder i 2008. Bedriftene i Nord-‐Trøndelag hadde en omsetning på 5,6 milliarder i 2012, en økning fra 2,7 milliarder i 2008. På bakgrunn av et kraftig oljeprisfall i siste halvdel av 2014 og meldinger om oppsigelser og permitteringer fra flere store regionale aktører, bør en her være forsiktig med å forsøke å lese framtidsutsikter utfra den historiske trenden.