Teorier om-læring-ppuh-2015

Lynundervisning PPH 2015

Teorier om læring

1

Hvorfor kunnskaper om læringsteori?

Læringsteori kan bidra til å gjøre læreren mer bevisst på elevens tenkemåte, og til å forstå elevenes læringsprosesser bedre (Imsen 2005)

Praksisteori og forskningsteori om læring og undervisning kan til sammen være gode redskaper for å designe undervisning

Gi grunnlag for profesjonelle begrunnelser og handlingen (yrkesspråk)

2

Vekt på ytre vs indre prosesser

Drivkrefter i læringen/motivasjon

Mennesket aktivt eller passivt?

Syn på kunnskap Lærerens oppgave

BehavioristiskLæringsteori

Ytre adferd. Enkle læringsformer

Ytre belønning.Hedonisme

Mest passiv læring. «Påfylling»

Ferdig kunnskap som skal overføres til individet

Legge til rette oppgaver. Gi belønning

Sosial læringsteori Ytre atferd påvirket av indre prosesser

Ytre og indre belønning, self-efficacy. – personens tro på egen mestringsevne

etterligne observasjonslæring Modellere, sørge for mestring som fører til motivasjon

Kognitiv læringsteori

Indre hukommelses-prosesser

Finne struktur og mønstre. Indre motivasjon.

Både aktiv og passiv. Lagre kunnskap

Ferdig kunnskap, men preget av individets bearbeiding

Strukturere, forklare, stimulere gode læringsstrategier.

Konstruktivistisk læringsteori

Indre prosesser, skjemaer

Nysgjerrighet, trang til å finne ut av. Indre motivasjon

Aktivt Kunnskap konstruert av individet

Legge til rette for aktivitet. Samspill mest med ting, men også sosialt.

Sosiokulturell læringsteori

Ytre kultur og indre mentale prosesser

Være et sosialt vesen

Aktivt Overlevert fra kulturen, internalisert hos individet.

Strukturere, gi hjelp og støtte, tøye elevene. Sosialt samspill, vekt på språk.

3

BEHAVIORISMEN

4

Behaviorismen

Læring er endring av atferd som følge av

erfaringerAll atferd er lært

Kunnskap er basert på ytre sanseinntrykk

Kunnskapens kilder er utenfor mennesket

Kunnskap risses inn på vår tabula rasa (ubeskrevne tavle)

Studere sammenhengen mellom:

stimulus (påvirkningen) og respons (reaksjonen)

John B. Watson (1878 -1958)

Amerikansk psykolog som etablerte den psykologiske retningen

behaviorisme.Watson la vekt på observerbar atferd hos mennesker og deres

reaksjoner, i stedet for de indre mentale tilstander hos disse menneskene.

• Ytre styring og påvirkning

Også kalt automatisk – ikke viljestyrt – læring. Grunnlaget for angst og fobier

(vonde situasjoner/kontekster), men også begeistring (gode

situasjoner/kontekster).

Klassisisk eksperiment også med Pavlov og bikjene.

Albert og rotta

Høy lyd

Syn av rotte

Gråt

Ubetinget stimulus

GledeUbetinget stimulus

Ubetinget respons

Ubetinget respons

7

Operant betinging

Sd A SrSituasjonen som utløser en viljestyrt atferd som fører til en bestemt konsekvens (forsterket stimulus)

Er den forsterkede stimulus av positiv art (belønning) vil atferden øke. Er den av negativ art (straff) vil den minske

og er den «ignorant» – uten belønning, vil den også bli svekket uten å ha negative konsekvenser som straff ofte

vil ha.

8

Atferdsmodifikasjon

• Belønne det positive• Analyse av elevens atferd• Velge realistiske mål• Bruke belønning som virker• Bruk av ekstinksjon (atferden forsvinner)• Bruk av symbolsk belønning (Ros, ”klapp på skulder”)• Vær varsom med bruk av straff

9

• Tradisjonell undervisning (Pensumoppbygging i skolen)

• Kunnskapsstoffet organiseres i hensiktsmessige deler (små trinn) som læreren

formidler til elevene (forsterkning etter hvert trinn som blir nådd)

• Mål: At elevene tilegner seg mest mulig av stoffe (en til en overføring av kunnskap)

• Lærerens oppgave: Velge stoff og organisere elevenes arbeid

• Eleven klarer oppgavene og får belønning ved rett respons

Kritikk: Manipulerende og lærerstyrt – ikke elevaktiv “formidlingspedagogikk”

10

Sosial læringsteoriAlbert Bandura•Implikasjon for undervisning: innlæring av ferdigheter (Skaalvik s.42)Sentralt står også kognitiv bearbeiding og forventninger til individet i forhold til bestemte oppgaver (self eficac

11

Informasjonsbearbeiding – Læring er endring av den kunnskap som er lagret in minnet

Informasjonsprosessering:(Skaalvik s. 46)

12

Input – stimuli fra miljøet

Sanse-register

Ikke persipert

stimuli

Persepsjon

Kortids-minne/Arbeids-minne

MemoreringBearbeiding

Glemsel

Lagring

FramkallingLangtids-

minne

Konstruktivisme – PiagetSentrale begreper i konstruktivistisk perspektiv på læring

13

• Kognitivt skjema

• Adaptasjonsprosess

• Assimilasjon

• Akkomodasjon

• Likevekt som drivkraft

• Stadieteorien

• NB! Asubel! Bygge på det eleven kan fra før. Bygge kognitive bruer. Det som ligger i skjemaer fra før.

Kognitiv konstruktivisme - aktualitet

• LK - 06 (generell del): ”trening i tenkning”……….

• Læringsstrategier

• Vekt på vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte - «den aktive elev»

• Refleksjon (undring) og det å stille spørsmål

• Evnen til å finne mulige forklaringer

• Kildegransking, eksperimentering, observasjon

Konstruktivisme - aktualitet• Elevene konstruerer (bygger) sin egen kunnskap individuelt

• Må tilrettelegge for læring der eleven kan forstå og se sammenhenger

• Eleven må settes i situasjoner som vekker undring og nysgjerrighet

• Nye utfordringer fører til at gamle tankemønstre (skjemaer) må tenkes igjennom på nytt og ny erkjennelse oppstår

”That´s what they call learning”

Sosiokulturelt perspektiv på læring (sosialkonstruktivisme) - Vygotsky

Læring er situert (forekommer i bestemte kontekster/situasjoner)

Læring er sosial

Læring er mediert (assosiasjoner og bruk av språk og redskaper (det å gjøre og å tenke gjennom bruken)

Språk er sentralt i læringsprosesser

Læring er deltaking i praksisfelleskap

Læring er distribuert: Innlæring, overføring og bruk har vist at læring fordelt i små bolker over lang tid (distribuert læring), er mer effektiv. Jfr. Dysthe 2002

16

17

Den proksimale utviklingssonen

Fokus i skolen

18

Fellesskap og dialog

Samspill mellom elev-lærer-lærestoff/redskaper-kultur

Ta utgangspunkt i det eleven kan fra før og i elevens virkelighet

Språkinnlæring gjennom kommunikasjon

Læreren som stillasbygger. Forutsetter kjennskap til enkeltelevers nivå