Studieplan 2017 Steinerpedagogisk lærerutdanning ......Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk 6 Obligatoriske og valgbare fag Norsk 1 (30

Studieplan

2017

Steinerpedagogisk lærerutdanning

med bachelorgrad

(180 studiepoeng)

Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk

2

Innhold Innledning ....................................................................................................................................... 3

Læringsmål for steinerpedagogisk lærerutdanning med bachelorgrad .............................................................. 4

Opptakskrav ......................................................................................................................................................... 5

Studiets oppbygging ............................................................................................................................................ 5

Veiledet praksisopplæring ................................................................................................................................... 7

Arbeids‐ og undervisningsformer ........................................................................................................................ 7

Internasjonale perspektiver ................................................................................................................................ 8

Veiledning ............................................................................................................................................................ 8

Vurdering ............................................................................................................................................................. 9

Fagplaner og emneplaner.............................................................................................................. 10

Matematikk 1, emne 1 – 3 (30 studiepoeng) .................................................................................................... 10

Matematikk 1, emne 1 .................................................................................................................................. 18

Matematikk 1, emne 2 .................................................................................................................................. 21

Matematikk 1, emne 3 .................................................................................................................................. 25

Norsk 1, emne 1 – 3 (30 studiepoeng) .............................................................................................................. 28

Norsk 1, emne 1 ............................................................................................................................................. 34

Norsk 1, emne 2 ............................................................................................................................................. 37

Norsk 1, emne 3 ............................................................................................................................................. 42

Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1 – 5 (60 studiepoeng) ......................................................................... 46

Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1 ........................................................................................................ 53





Praksisopplæring .......................................................................................................................... 70

Praksisopplæringen, 1. studieår .................................................................................................................... 71



Samfunnsfag 1, emne 1 – 2 (30 studiepoeng) ................................................................................................... 74

Naturfag 1, emne 1 – 2 (30 studiepoeng) ......................................................................................................... 74


3

Innledning

Fleksibel utdanning

Den nye lærerutdanningen ved Steinerhøyskolen er satt sammen av en treårig bachelorgrad i

steinerpedagogikk og flere muligheter til videre kvalifisering. Ved å ta to år på mastergradsnivå ved

lærerutdanningen Høgskolen i Oslo og Akershus vil studentene oppnå kompetanse til å undervise både i

offentlige skoler og i steinerskoler. De som vil undervise i steinerskolene kan ta andre nasjonale og

internasjonale mastergrader eller velge en relevant faglig fordypning etter bachelorgraden i

steinerpedagogikk.

Aktive lærere, aktive elever, aktive fag

Steinerhøyskolens nye lærerutdanning setter fokus på hvordan aktive og kompetente lærere kan motivere

barn og unge til engasjert læring. Faglig innsikt og en dyp forståelse for barnas egenart og utviklingsvei er

grunnlaget for lærerens arbeid i skolen. En aktiv og kompetent lærer vet å gi fagene liv. Fagene kan da være

åpninger som både viser verdens storslåtte sammenhenger og lar elevene kjenne mestring i læring og

utvikling. Når lærere, elever og fag er aktive på hver sin måte, kan skolen bli et sted for trivsel, læring og vekst.

Steinerpedagogikk handler om å bygge relasjoner der fagene får betydning for barn og unge, der elever og

lærere har tillit til hverandre, og der lærerens faginnsikt kan vekke begeistring og lærelyst.

Faglig mestring og samfunnsansvar

Den nye lærerutdanningen ved Steinerhøyskolen legger vekt på at elever, lærere og skolefag på hver sin måte

kan aktiveres og utvikles i respektfulle relasjoner. Demokrati, kulturelt mangfold og naturens storhet og

sårbarhet gir retning og ramme for skolen. Lærerne skal være veivisere for barn og unge. De skal vise hvordan

faglige kunnskaper og ferdigheter kan knytte elevene til verden på en etisk forsvarlig måte. Ved å kjenne

fagenes betydning i verden, deres historikk og arbeidsmåter kan læreren invitere barn og unge inn i

læringsprosesser der faglig mestring og samfunnsansvar blir to sider av samme sak. Den nye lærerutdanningen

ved Steinerhøyskolen anerkjenner betydningen av et etisk syn på kunnskap og vektlegger respekten for

naturlig og kulturelt mangfold.

Kulturens og kunstens rolle i skolen

Steinerpedagogikkens kunstneriske arbeidsmåter knytter den faglige læringen til fantasi, kreativitet og

livsglede. Fagenes kulturelle forankring bærer i seg et mangfold av estetiske uttrykksformer som læreren kan

spille på. Fortelling, musikk, bevegelse og visuell kunst lar fagenes kulturskapende muligheter komme til

uttrykk. Kunst kan gi unik opplevelse og innsikt. Den gir variasjon og rytme i undervisningen og kan flette

læringen inn i tverrfaglige sammenhenger. En lærer som integrerer kunst i undervisningen må selv være aktiv

og inviterer sine elever inn i aktive og uttrykksfulle relasjoner. Lærerutdanningen ved Steinerhøyskolen

integrerer kunst og kunstneriske øvelser i den faglige læringen.

Samlet sett vil den nye lærerutdanningen ved Steinerhøyskolen gi innsikt og kompetanse i et teoretisk og

praktisk‐didaktisk grunnlag for steinerpedagogikken på en oppdatert og profesjonsrelevant måte. Utdanningen

tar utgangspunkt i den relasjonelle treklangen mellom elever, lærere og fag. Den har som mål å gi studentene

dynamiske og aktive kunnskaper om hvordan disse tre spiller sammen på mangfoldige måter i undervisning og

læring. I rammen av kulturelt mangfold, demokratisk fellesskapsforståelse og estetisk livskvalitet, vil den nye

lærerutdanningen bidra til en helhetlig utdanning av fremtidens aktive og kompetente lærere.


4

Læringsmål for steinerpedagogisk lærerutdanning med bachelorgrad

Disse læringsmålene bygger på den nåværende lærerutdanningen ved Steinerhøyskolen og utkastet til

rammeplan for ny offentlig lærerutdanning. I tillegg er betydningen av natur, bærekraft, kunst, kultur og

estetikk forsterket. Målet med formuleringene har vært å beskrive hva en steinerskolelærer må vite og kunne

for å gi steinerpedagogisk undervisning i Norge i 2017 og fremover. Læringsmålene betegner altså

utdanningens mål, og samtidig gir de uttrykk for hva som kreves i yrket som steinerskolelærer, med særlig

fokus på klasselærerens oppgaver.

Kunnskaper

Studenten

har bred kunnskap om klasselærerens oppgaver, klasseledelse, læringsmiljø, vurdering, om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever og om godt samarbeid mellom skole og hjem

har brede faglige, fagdidaktiske og steinerpedagogiske kunnskaper i matematikk, norsk og de øvrige fagene for steinerskolens grunnskoletrinn som inngår i utdanningen, solid kunnskap om begynneropplæring for de yngste elevene i fagene og lesing, skriving og regning og bred kunnskap om sammenhenger mellom fag og flerfaglig arbeid

har bred kunnskap om læring, utvikling og danning gjennom barndom og ungdomstid i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster, om steinerpedagogikkens utviklingsdidaktiske grunnlag, om å tilpasse opplæringen til elevenes ulike forutsetninger og behov og om barn i vanskelige situasjoner

har kunnskap om gjeldende lov‐ og planverk, inkludert steinerskolens læreplaner og om steinerpedagogikkens vektlegging av det helhetlige opplæringsløpet fra barnehage til videregående skole

har bred kunnskap om fagdidaktisk, pedagogisk og annen relevant forskning og teori, vitenskapelige tenkemåter og forskningsmetoder, har kunnskap om det antroposofiske idégrunnlaget for steinerpedagogikken og kan oppdatere sin kunnskap innenfor disse områdene

har kunnskaper om betydningen av kunst, kultur og estetikk i opplæringen og om hvordan disse kan integreres i alle fag

har kunnskaper om natur og bærekraft, om hvordan undervisningen kan bidra til utviklingen av gode, respektfulle og ansvarlige relasjoner til planter, dyr, vann, luft og landskap

• har kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, om samarbeid, ledelse, kvalitets‐ og utviklingsarbeid i skolen, om skolens verdigrunnlag og plass i samfunnet og om lærerens autonomi, forpliktelse og profesjonelle utvikling

Ferdigheter

Studenten

• kan selvstendig og i samarbeid med andre begrunne, planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i steinerpedagogisk kunnskap og annen forsknings‐ og erfaringsbasert viten

• kan på faglig og steinerpedagogisk grunnlag ta ansvar for å utvikle og lede inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der opplæringen ivaretar begynneropplæring, progresjon, ulike elevers behov og fører til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser

• kan selvstendig og i samarbeid med andre analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og utvikling og gjøre nødvendige endringer i opplæringen for å ivareta elevenes behov

• kan bruke varierte undervisningsmetoder og læremidler og inkludere natur, bærekraft, kunst, kultur og estetikk i undervisningen på måter som bidrar til en variert, helhetlig og etisk orientert opplæring


5

• kan søke ny forskningsbasert kunnskap, analysere og forholde seg kritisk til informasjonskilder og bruke oppdatert praktisk og vitenskapelig innsikt i profesjonsutøvelsen for å fremme elevers læring og utvikling

• kan anvende teknologi og digitale medier på en hensiktsmessig måte, samt vurdere og benytte teknologi‐ og medieutviklingen for å kunne veilede barn i deres digitale hverdag

• kan bidra til kollegialt samarbeid, distribuert ledelse, faglige, sosiale og personlige utviklingsprosesser knyttet til lærerprofesjonen

Generell kompetanse

Studenten

• innehar endrings‐ og utviklingskompetanse og kan anvende sine kunnskaper, ferdigheter og steinerpedagogiske kompetanse til å planlegge, gjennomføre og vurdere varierte arbeidsoppgaver og prosjekter til beste for elevers utvikling og læring

• kan bruke steinerpedagogisk og annen relevant innsikt til å møte og følge elevene i deres utviklings‐, lærings‐ og danningsprosesser med interesse, forståelse og respekt og derved utvikle evnen til å undervise fleksibelt, situasjonsbestemt og elevorientert

• kan bygge relasjoner til og involvere elever og foresatte, samhandle aktivt som del av skolens profesjonsfellesskap, samarbeide med aktører relevante for skolens virksomhet og legge til rette for et trygt faglig og psykososialt skolemiljø

• kan kommunisere om faglige spørsmål i og utenfor skolen og kunne bruke norsk språk og digitale medier på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng

• kan iverksette helhetlige og etisk orienterte pedagogiske prosesser der kunst, estetikk, kulturelt mangfold, naturbevissthet, bærekraft og demokratisk deltakelse inngår

• kan bidra til innovasjonsprosesser, kan analysere og vurdere faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger og videreutvikle egen kompetanse, justere egen praksis og bidra til kollegers og skolens faglige og profesjonelle utvikling

Opptakskrav

Generell studiekompetanse

Minst snittkarakter 3 i norsk (hovedmål, sidemål og muntlig)

Minst snittkarakter 4 i matematikk (kan erstattes av bestått fag på høyere nivå fra videregående skole)

Minst 35 skolepoeng

Det kreves godkjent politiattest.

Studiets oppbygging I den treårige lærerutdanningen med bachelorgrad i steinerpedagogikk inngår

- 60 studiepoeng i faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL)

- 30 studiepoeng i faget norsk

- 30 studiepoeng i faget matematikk

- 30 studiepoeng i faget naturfag

- 30 studiepoeng i faget samfunnsfag


6

Obligatoriske og valgbare fag

Norsk 1 (30 studiepoeng), matematikk 1 (30 studiepoeng) og emne 1‐3 i pedagogikk og elevkunnskap (30

studiepoeng) er obligatoriske fag i den steinerpedagogiske lærerutdanningen.

Ved søknad om opptak til mastergrad på Høgskolen i Oslo og Akershus kan enten norsk eller matematikk

utvides til 60 studiepoeng om høsten i 3.studieår. Emne 4 og 5 i pedagogikk og elevkunnskap på bachelornivå

(PEL 1) utgår da. I 4. og 5.studieår inngår 2x15 studiepoeng pedagogikk og elevkunnskap på masternivå (PEL 2).

Etter søknad kan 15 studiepoeng i naturfag og 15 studiepoeng samfunnsfag om våren i 3.studieår erstattes av

studium i annet skolerelevant fag.

Kunstfag i alle emner

Kunstfaglig kunnskap og øvelse inngår som en integrert del av alle emner. I mange emner er kunstfagene

direkte knyttet til det faglige innholdet. I andre emner er det kunstfagenes egenverdi i studentenes

danningsprosess og utvikling av didaktisk kreativitet som er utgangspunktet. Måloppnåelse i kunstfagene

prøves gjennom arbeidskrav som fremgår av fagplanene.

I oversikten nedenfor er kunstfagene markert i grønt.

HØSTSEMESTER VÅRSEMESTER

1.

Å

R

PEL 1, emne 1

(10)

Læring og

utvikling.

Undervisnings

‐kunst.

Musikk,

eurytmi,

maleøvelser.

Matematikk

1, emne 1

(10)

Matematiske

grunn‐

elementer

Formtegning.

Norsk 1, emne 1

(10) Språk,

tenkning, læring

og

kommunikasjon.

Fortellerstoff,

Fortellerøvelse.

PEL 1, emne 2

(10)

Læreren og

elevmangfoldet.

Begynner‐

opplæring.

Musikk,

eurytmi,

språkforming.

Matematikk

1, emne 2

(10)

Begynner‐

opplæring.

Matematikk

1. – 6. klasse

Formtegning

Språk og

bevegelse.

Norsk 1, emne 2

(10)

Begynner‐

opplæring

Norsk 1. – 4.

klasse.

Fortellerstoff,

fortellerøvelse.

Maling, tegning.

2.

Å

R

Samfunnsfag 1, emne

1 (15)

Samfunnsfagdidaktikk

, Kulturhistorie og

samfunnskunnskap 1.

– 7. klasse

Musikkhistorie med

øvelser, kunsthistorie

med øvelser,

fortelleøvelse,

språkforming

Naturfag 1, emne 1 (15)

Naturfagsdidaktikk og

bærekraftig utvikling.

Biologi og geografi i 1. –

7. klasse.

Tegning, maling.

Fortelleøvelse,

pedagogisk øvelse

PEL 1, emne 3

(10)

Spesialpedagogi

ske temaer.

Sammenhenger

og

utviklingslinjer.

Musikk, lek og

bevegelse.

Matematikk

1, emne 3

(10)

Matematikk

6. – 10.

klasse.

Eurytmi.

Pedagogisk

øvelse.

Norsk 1, emne 3

(10) Norsk 5. –

7.klasse. Norsk 8.

– 10. klasse.

Språkforming,

dramaøvelser.

Skriveøvelser.

3.

Å

R

PEL 1, emne 4

(15)

Lærerprofesjon –

læreridentitet.

Tverrfaglig

kunstfagprosjekt.

PEL 1, emne 5 15)

Kunnskapsteori og

forskningsmetode.

Bacheloroppgave.

Samfunnsfag 1, emne 2

(15)

Religion, filosofi, etikk.

Samfunnskunnskap i 8. –

10. klasse.

Maling, tegning,

modellering.

Naturfag 1, emne 2 (15)

Fysikk, teknologi,

astronomi.

Kjemi, biologi og

geografi 8. – 10. klasse

Fortelleøvelse,

pedagogisk øvelse.


7

Ved valg om å ta mastergrad på HiOA tas Norsk

(30) eller Matematikk (30) på HiOA, som grunnlag

for opptak til mastergradsstudiet.

Mulig å søke om å bruke vårsemesteret på

andre fag som er relevante for

steinerpedagogisk lærerutdanning

Veiledet praksisopplæring

I løpet av den treårige utdanningen har studentene 18 uker (90 dager) undervisningspraksis, hovedsakelig ved

steinerskoler i Norge, men også ved steinerskoler i utlandet.

Mål for praksisopplæringen er at studentene skal planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning, og at de

lærer seg å se elevers potensial og utfordringer. Praksisopplæring og fagstudier støtter hverandre gjensidig, og

faget pedagogikk og elevkunnskap er et overordnet profesjonsfag som har et særlig ansvar for tilknytningen

mellom teori og praksis. Lærerutdanningen er lagt opp med en progresjon av kunstneriske øvelser som

studentene skal øve i praksis.

Studentenes praksiserfaringer er en viktig del av deres lærerutdanning. Utdanningens profesjonsrelevans blir

styrket ved at studentene helt konkret øver sine nyervervete pedagogiske kunnskaper og ferdigheter sammen

med elever og lærere i skolene. Og studentene gjør viktige erfaringer med læreryrkets arbeidsoppgaver og

utfordringer.

Det er progresjon i utfordringene som studentene møter etter hvert i studieløpet. Om høsten i første studieår

er studenten observatør med begrensete undervisningsoppgaver, mens praksis i det tredje året innebærer

planlegging, gjennomføring og vurdering av 3‐4 uker periodeundervisning og fagtimer.

I 2.studieår har studentene besøkspraksis knyttet til temaet flerkulturell pedagogikk. Praksisperioden om

høsten i 2.år kan tas i utlandet. I 3.studieår kan en av praksisukene tas i barnehage, offentlig skole eller annen

utdanningsinstitusjon etter avtale.

Se fagplan for praksisopplæring for mer informasjon.

Arbeids‐ og undervisningsformer

Utdanningen legger til rette for integrering av teori, kunst og praksistilknytning. Arbeids‐ og

undervisningsformene har faglig og didaktisk progresjon, gjennomgående profesjonsretting og forankring i

pedagogisk og fagtilknyttet kunnskap og forskning. Obligatorisk fremmøte til timeplanlagte og ledete

aktiviteter er et gjennomgående prinsipp; minst 80 % fremmøte for å bestå et emne. Arbeid med

pensumlitteratur, som selvstudium og i egeninitierte kollokviegrupper, gir utfyllende perspektiver til det som

skjer i det ledete læringsarbeidet.

Det legges vekt på læring og erkjennelse som både individuelle prosesser og mellommenneskelige hendelser.

Samarbeid om problemløsning og øvelse i læringsrettet vurdering utvikler kompetanse for framtidig

lærerarbeid. I alle fag legges det til rette for oppgaver og arbeidskrav som omfatter både muntlige og skriftlige

oppgaver, så vel som kunstneriske framstillingsformer, knyttet til målene for det enkelte emnet.


8

Heldagsprosjekter og ekskursjoner er obligatoriske deler av flere fag, blant annet hagebruk, jordbruk,

kunsthåndverksprosjekter, biologiekskursjoner, tverrfaglige prosjekter. Detaljer finnes i fagplaner for hvert

emne, samt i undervisningsplan/timeplan og studiehåndbok.

Praksisopplæring er en sentral og obligatorisk del av lærerutdanningen. Praksisopplæringen tar opp i seg

arbeids‐ og undervisningsformene i studiet og anvender dem i planlegging, gjennomføring og vurdering av

oppgavene knyttet til undervisningspraksis.

Obligatoriske arbeidskrav og vurderings‐ og eksamensformer er beskrevet i fagplanene.

Internasjonale perspektiver

Steinerskoler finnes på alle kontinenter, til sammen omkring 1300 skoler. Alle arbeider etter felles og

grunnleggende helhetlige perspektiver på læring, på barn og ungdoms utviklingsbehov og på bærekraftig

utvikling, men steinerpedagogikken finner også sine forskjellige uttrykk i kommunikasjon med kultur og

tradisjon i de samfunn og kulturer skolen er del av. Utveksling av kunnskap og erfaringer på tvers av

landegrenser og kulturer kan derfor styrke steinerskolenes evne til å bli stadig bedre skoler i det flerkulturelle

norske samfunnet.

Internasjonale perspektiver er del av den steinerpedagogiske lærerutdanningen på følgende måter:

- Internasjonale og globale aspekter inngår i fagene

- Den flerkulturelle og flerspråklige dimensjonen vektlegges

- Relevante samarbeidsavtaler utvikles

- Bruk av utenlandske gjesteforelesere

- Bruk av engelskspråklig litteratur

- Mulighet for utenlandspraksis om høsten i 2.studieår i henhold til inngåtte avtaler med steinerskoler på

flere kontinenter

Veiledning

Veiledning og faglig oppfølging er en viktig del av tilbudet til lærerstudentene ved Steinerhøyskolen. En mentor

ledsager studentens profesjonsutvikling, og både faglig og personlige aspekter ved lærerrollen inngår i

veiledningsforholdet. Regelmessige veiledningssamtaler hører med til den obligatoriske opplæringen. Utover

dette kan studenten be om møte med sin mentor etter behov.

Hvert årskull av lærerstudenter har en kontaktlærer. I 1.studieår er kontaktlærer mentor for alle i årskullet. I 2.

og 3.studieår oppnevner høyskolen en mentor for hver student.

Veiledning er særlig knyttet til praksisopplæringen og til bacheloroppgaven i tredje studieår. En intensjon med

veiledningen er at studenten får øvelse i å se seg selv og sin virkning på andre. Som veileder skal mentor stille

kvalifiserte spørsmål, lytte og respondere. Evnen til egenrefleksjon og til å ta imot korrektur er viktig for kunne

bli en stadig bedre lærer.

Mentor representerer også høyskolen og skal formidle de forventinger og krav til studenten som hører med til

en profesjonsutdanning. Her inngår også ulike aspekter ved student‐ og pedagogrollen som kan knyttes til

spørsmål om skikkethet.


9

Vurdering

Vurdering for læring

I løpet av studiet brukes ulike vurderingsmåter, tilpasset fagenes innhold, mål og arbeidsformer. Studiet har en

rekke elementer av øving og kunnskapsdeling i den kontinuerlige læringsprosessen, der prinsippet om

vurdering for læring er i fokus. Vurderingen som studentene får fra høyskolens lærere og praksislærere skal

også tjene som eksempler for godt vurderingsarbeid. Gjennom studiets gang arbeides det med å utvikle evne

til egenvurdering og god praksis for vurdering fra medstudenter.

Knyttet til vektleggingen av delt læring og vurdering som sentralt element i studiet, er det krav om minst 80 %

fremmøte til alle timeplanlagte læringsaktiviteter innenfor ett emne for å bestå emnet.

Ved fravær over 20 % i timeplanlagte læringsaktiviteter kan studenten søke faglærer om å få kompensatorisk

oppgave, faglig prøve. Fravær over 40 % kan ikke kompenseres ved faglig prøve.

Arbeidskrav

Til hvert emne er det knyttet obligatoriske arbeidskrav som skal godkjennes for å bestå emnet. Arbeidskravene

omfatter muntlige og skriftlige oppgaver og både teoretiske, praktisk‐pedagogiske og kunstneriske oppgaver.

Fagansvarlig lærer har ansvar for at det gis læringsrettet vurdering av de obligatoriske arbeidskravene. Hvis

oppgaven ikke godkjennes, gis det inntil to muligheter til gjentak.

Hvert emne avsluttes med en eksamen. De obligatoriske arbeidskravene i emnet må være godkjent for å

gjennomføre eksamen.

Eksamensformene og vurderingsmåtene er beskrevet i fagplanene.

Vurdering av praksisopplæring

18 uker veiledet praksis er en obligatorisk del av utdanningen. Målene for praksisopplæring må nås for å bestå

praksis. Organisering, ansvarsforhold og mål for praksisopplæringen framgår av fagplanen. Det legges vekt på

veiledning og vurdering for læring underveis i praksisperiodene. Praksislærer vurderer om studenten oppfyller

målene for praksisen, og studentens mentor gir endelig vurdering bestått/ikke bestått, der også skriftlige og

muntlige oppgaver i forbindelse med praksis skal være del av vurderingsgrunnlaget. Hvis studenten gis

vurderingen ikke bestått, følges prosedyrer angitt i fagplan for gjentak av praksis.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket.

Skikkethetsvurderingen skal være en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige

forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Mentor er ansvarlig for skikkethetsvurderingen av den enkelte

student underveis i studiet.

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering.

Skikkethetsnemnda ved Steinerhøyskolen vil vurdere studentenes skikkethet for fremtidig yrke på bakgrunn av

bestemmelsene i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR‐2006‐06‐30‐859.


10

Fagplaner og emneplaner

Matematikk 1, emne 1 – 3 (30 studiepoeng)

Innledning

Matematikkfaget skal være preget av oppdagerglede. For å utvikle kompetanse til tverrfaglig arbeid med

matematikk, er andre realfag, billedkunstneriske og musikalske øvelser integrert i emnet. Mens naturfag

danner et grunnlag til naturens ytre former og indre funksjonalitet, danner matematikken relasjoner til

menneskets eget sanseinnhold og tenkningens indre funksjonalitet. Matematikk og naturfag virker fruktbart

på hverandre, og naturfag vil derfor komme inn matematikken på en rekke måter. Felles for fagene er at de

danner et viktig grunnlag for menneskenes relasjoner til både natur og teknologi. Gjennom algebra og

geometri avdekkes lovmessigheter som både ligger til grunn for naturens skjønnhet og nåtidens

næringsvirksomhet i samfunnet, og viser til tall‐ og proporsjonsmessige sammenhenger. Matematikken har

stor nytteverdi og innebærer samtidig en øvelse i abstraksjon og rasjonell tenkning. På steinerskolen fremstår

matematikken derfor både som et handlings‐ og øvelsesfag og som øvelser i abstraksjon og tenkning.

Matematikkdidaktikken legger opp til at elevene lærer seg å forstå og mestre faget gjennom å anvende

aritmetikk, algebra og geometri i både konkrete øvelser med former og gjenstander og i bredt spekter av

regne‐ og konstruksjonsoppgaver. Emnegruppene tematiserer tverrfaglige perspektiver, språkets betydning og

potensialet til praktisk‐estetiske arbeidsmåter i faget.

Steinerpedagogisk lærerutdanning legger vekt på at matematikk tar utgangspunkt i hverdagsfenomener som

kan iakttas, utforskes og forstås av elevene selv. Faget skal stimulere til undring, interesse for og positiv

tilknytning og opplevelse av matematikk. I løpet av grunnskoleårene utvides arbeidsmåtene med en

tankemessig, abstraherende behandling av matematikk og naturfag. Læreren skal legge til rette for at elevene

opparbeider kunnskap om og erfaring med matematikkens tenkemåter og om matematikkens betydning i

fortid og framtid. For å gi god, tilpasset opplæring i matematikkfaget trenger læreren et bredt repertoar av

metoder og en forståelse for å imøtekomme flerkulturelle perspektiver.

Matematikk er en bærebjelke i vår tids teknologiske utvikling, og matematisk kunnskap er et viktig element i

mange fagområder og virksomheter. Formålet med matematikkfaget i grunnskolelærerutdanningen for trinn

1‐7 er at studentene skal tilegne seg en solid oversikt og trygghet i skolefaget matematikk og bli i stand til å

undervise etter steinerskolens læreplan på en faglig trygg og reflektert måte. Barnetrinnet trenger

matematikklærere som kan inspirere og motivere, utfordre og støtte elevene i deres faglige utvikling. Det

betyr å kunne legge til rette for praktisk, utforskende og teoretisk arbeid som ivaretar og utvikler elevenes

matematikkunnskap. Dette stiller store krav til lærernes faglige, didaktiske og metodiske kompetanse

Matematikkfaget i lærerutdanningen skal gi kunnskaper om matematikkens betydning i skole og samfunn,

både i et historisk og et nåtidig perspektiv. Studiet skal legge til rette for helhetlig matematikkundervisning i

tråd med relevant forskning, steinerpedagogisk metodikk og læreplanen for steinerskolene i Norge.

Studentene skal tilegne seg kunnskap om elevers matematikklæring og forskjellige matematikkdidaktiske

teorier. Faget skal gi matematikkunnskaper innen alle sider av læreplanen for matematikk i steinerskolene og

evne til å omsette kunnskapen til didaktiske ferdigheter ut fra steinerpedagogiske og andre aktuelle

undervisningsmetoder.

Matematikk kan på en side ses som et uttrykk for abstrakte lovmessigheter som bare er tilgjengelige gjennom

tanken. På den annen side kan både tall og figurer oppleves som rytmer og sansbare kvaliteter.

Steinerpedagogikkens fremgangsmåte er å bygge på samspillet mellom disse to innfallsvinklene,


11

vekselvirkningen mellom erfaring og tenkning, mellom hverdagstilknyttete eksempler og allmenne begreper og

lovmessigheter. En lærer kan fremme barnas matematiske utvikling ved å legge til rette for aktiviteter som

involverer sentrale matematiske ideer, som tilbyr varierte uttrykksformer og stimulerer til utforsking,

refleksjon og grundig øvelse, individuelt og i fellesskap med jevnaldrende. Forholdet mellom språk og

matematikk blir behandlet, likeså matematiske erfaringer gjennom estetisk virksomhet, kroppslig bevegelse og

rytmisk aktivitet. Matematikk er et fag som gir læreren anledning til å utfordre og berike viktige deler av

elevers fagkompetanse og personlighet gjennom fagets unike kombinasjon av kunnskap, fantasi, nysgjerrighet,

tankeklarhet, konsentrasjon og arbeidsvilje.

Studentene skal utvikle evne til å observere, dokumentere og reflektere over elevers ulike strategier i

matematikklæringen og til å vurdere elevers matematiske utvikling. På grunnlag av slik innsikt skal de som

lærere kunne inspirere og motivere, utfordre og støtte elevene i deres faglige utvikling.

Matematikkemnene i den steinerpedagogiske lærerutdanningen gir inngående undervisningskunnskap for

barnetrinnet og grunnleggende undervisningskunnskap for ungdomstrinnet. Digitale verktøy og ferdigheter er

en integrert del av emnet for ungdomstrinnet.

Studentene vil få økt innsikt både i de begrepene som er aktuelle for elever på barnetrinnet og i relasjoner

mellom begrepene. Elevperspektivet vil være framtredende i alle emnene. For alle elever er det viktig at de får

mulighet til å bygge opp matematisk kompetanse ut fra egne forutsetninger. Dette fordrer at lærerstudentene

utvikler en grundig undervisningskunnskap i matematikk. I tillegg må studentene også ha didaktisk

kompetanse som gjør at de kan sette seg inn i elevenes perspektiv og læringsprosesser, og gjennom variasjon

og tilpassing kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov og med ulik kulturell og

sosial bakgrunn på en slik måte at matematikk framstår som et meningsfullt fag for alle elever.

Undervisningen skal på den måten medvirke til at elevene opplever matematikkens rolle i en kulturell og

samfunnsmessig sammenheng. Studentene må kunne se på matematikk som en skapende prosess og kunne

stimulere elevene til å bruke sine kreative evner. Til dette ligger også å se muligheter og utfordringer

forbundet med matematikkundervisning i det mangfoldige klasserommet.

Målgruppe

Studenter som har fått opptak til lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk. Lærere som ønsker

videreutdanning.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig for studenter ved bachelorutdanningen ved Steinerhøyskolen, i tråd med programplanen

for utdanningen.

Matematikk1, emne 1‐3 (30 studiepoeng) er obligatorisk fag i den steinerpedagogiske lærerutdanningen med

bachelorgrad, Studenter som søker og får opptak til mastergrad ved Høgskolen i Oslo og Akershus, kan ta 2x15

studiepoeng matematikk på HiOA om høsten i 3.studieår.

Eksterne søkere til Matematikk 1på Steinerhøyskolen må ha bestått lærerutdanning eller annen relevant

grunnutdanning for undervisning i norsk steinerskole. Opptak til Matematikk 2 krever fullført Matematikk 1

eller tilsvarende.


12

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Oppbygging av faget

Matematikk 1 er bygget opp av tre emner à 10 studiepoeng. Fagets oppbygging er som tabellen under viser:

Semester Emnenavn Studiepoeng

Høst

1. studieår

Matematikk 1, emne 1;

Matematiske grunnelementer

10

Vår

1.studieår


Begynneropplæring, Matematikk på 1. – 6. trinn

10

Vår

2. studieår


Matematikk på 6.‐10. trinn

10

Faglige og didaktiske perspektiver i faget

Kunnskapsforankring

I alle emner inngår det flerfaglige temaperioder, der flere fag er involvert i undervisningen om samme tema. I

emne 1 er det flerfaglige temaet språk og læring. I emne 2 er det flerfaglige temaet begynneropplæring. I

emne 3 er det flerfaglige temaet matematikkvansker.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Studenten skal utvikle ulike strategier for klasseledelse. I tillegg til aspektene tilknyttet klasseledelse som

studentene arbeide med innenfor pedagogikk og elevkunnskap skal studentene i matematikk bli kjent med

betydningen av og strategier for faglig styrt klasseledelse. Som framtidig matematikklærer skal studenten

støtte elevene i deres tro på seg selv og at en gjennom hardt arbeid, individuelt og kollektivt, utvikler

forståelse av matematiske ideer og sammenhenger.

Begynneropplæring

Det legges spesielt vekt på begynneropplæring i emne 2. Studentene skal opparbeide seg dybdekunnskap i og

om matematikk i begynneropplæringen.

Tilpasset opplæring

I alle emner er det en viktig kompetanse å kunne variere, tilpasse og tilrettelegge matematikkundervisningen

for elevene. Studenten skal utvikle evnen til å kunne tilrettelegge for tilpasset opplæring for alle elever

gjennom arbeidsoppgaver, lærestoff, intensitet i opplæringen, organisering av opplæringen, læremidler og

arbeidsmåter i matematikk. Studenten skal tilegne seg kompetanse i å tilpasse opplæringen til mangfoldet i

elevgruppen. Inkludert i dette er kunnskap om elevers rett til fritak fra læreplanen som medfører utvikling av


13

individuelle opplæringsmål. Matematikkvansker og tiltak for å møte behovene til høyt presterende elever, blir

spesielt behandlet i emne 3.

Vurdering – kartleggingsverktøy og oppfølging

Studenten må kunne utvikle og kommunisere tydelige mål for opplæringen med utgangspunkt fra læreplanen.

Gjennom alle emnene arbeides det med å forstå ulike elevers tankegang. I emne 2 arbeides det spesielt med

vurdering i matematikkfaget,

Grunnleggende ferdigheter

Undervisningen i matematikk ivaretar på ulike måter grunnleggende ferdigheter som det å uttrykke seg

muntlig, lesing, skriving og regning.

Digital kompetanse

I emnene blir det brukt relevante digitale hjelpemidler. Som framtidig lærer må studenten være i stand til å

benytte digitale hjelpemidler i planlegging, gjennomføring og evaluering av læringsarbeidet. Dette innebærer

også å kunne velge og vurdere egnete digitale verktøy i elevenes læringsarbeid.

Lærerarbeid i det mangfoldige og flerkulturelle klasserommet

Studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å møte og forstå ulikheter og

bruke mangfoldet som en ressurs i matematikkfaget. Studentene skal forstå hvordan barn og unges identitet

blir dannet og utviklet i et samfunn med stort mangfold. I matematikkfaget betyr dette å se muligheter og

utfordringer forbundet med matematikkundervisning i det mangfoldige klasserommet. Her er også historiske

perspektiver som tar for seg matematikkens utvikling i ulike kulturer sentral.

Overgangen mellom trinnene

I studiet vektlegges det at studenten ser sammenhenger i matematikk og skolefaget matematikk. Utdanningen

gir studenten horisontkunnskap i matematikk gjennom å arbeide med matematikk og matematikkdidaktikk

knyttet til 1.7. trinn. I emne 3 arbeides det med overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn. I emne 2

arbeides det med begynneropplæring. Her inngår det også overgangen mellom barnehage og skole.

Estetiske arbeidsmåter

Matematikk er et skapende og kreativt fag. Opplæringen i alle emner har innslag av utforskende, lekende og

kreative aktiviteter. I alle emner har studentene arbeidskrav med estetiske arbeidsmåter.


Matematikk er en del av den globale kulturarven vår. Alle emnene bygger på internasjonal forskning om

elevers læringsprosesser i matematikkfaget. I alle emner er deler av pensumlitteraturen engelsk eller

skandinavisk og inkluderer internasjonale perspektiver.

Praksistilknytning

Arbeid med og vurderinger av fagdidaktiske spørsmål inngår som en viktig del av faget. Studentenes arbeid

med og erfaringer fra praksis i matematikkundervisning trekkes inn som en del av undervisningen.


14

Kunnskaps‐ og erfaringsbasert forankring

Under studiet arbeides det med å utvikle studentens kompetanse i å nyttiggjøre seg forskning i utøvelsen av

lærerprofesjonen. Studenten skal tilegne seg ferdigheter til å finne, forstå, vurdere, anvende og bidra til

forsknings‐ og utviklingsarbeid. Gjennom møte med forskning skal studentene utvikle kritisk refleksjon over

egen praksis. Emnene er forankret i internasjonal og nasjonal faglitteratur.

Psykososialt læringsmiljø

Studentene bevisstgjøres på matematikkfagets egenart som et fag hvor prestasjoner blir synlig. Dette knyttes

inn mot elevens psykososiale læringsmiljø. I alle emner arbeides det med lærerens rolle i å etablere en

klasseroms kultur hvor elever tør å komme med sine løsninger, hvor det er akseptert å forsøke, selv om det

blir feil, hvor elever lytter til hverandres forklaringer og elevene argumenterer på fagets premisser. Det

arbeides med temaet matematikkvansker i emne 3.

Fagets arbeids‐ og undervisningsformer

Studentene vil møte varierte arbeidsformer i emnene: forelesninger, studentsentrerte arbeidsøkter,

fagprosjekter, undervisningsøvelser, gruppearbeid, regneverksted, selvstudier, skriftlige og muntlige

arbeidskrav og seminarer. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom framlegg, kollokvier og

ved fortløpende vurdering av egen læringsprosess.

Teoretisk arbeid i faget knyttes nært til praktisk tilrettelegging av undervisning i faget. Arbeid med og

vurderinger av fagdidaktiske spørsmål inngår som en viktig del i emnene. Studentenes arbeid med og

erfaringer fra praksis i matematikkundervisning blir eksplisitt trukket inn som en del av undervisningen.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i fagplanen for praksis.


Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende

skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og

personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som

utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om

dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd

om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskrav kan involvere fremføringer og

muntlig/skriftlig respons på andres arbeidskrav. Nærmere retningslinjer gis i de ulike arbeidskravene.

Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav

innen fristen, kan få forlenget frist. Frist for ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet bestemmes av

faglærer i hvert enkelt tilfelle.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent” eller” Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen

fristen, men som får vurderingen” Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer. Studenten må da selv

avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører

arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er fagovergripende temaer på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til

disse er det krav om tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.


15

Arbeidskrav omfatter også krav om tilstedeværelse. Nyere forskning anbefaler at matematikkdidaktikk i

lærerutdanningen skal vektlegge handlingskompetanse. Dette forutsetter samhandling med andre studenter

og faglærere om sentrale utfordringer i faget, vurdering av undervisning og undervisningsøvelser. Denne delen

av en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved

tilstedeværelse i undervisningen. Det kreves derfor oppmøte på minimum 80 % i alle emner. Ved fravær

utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis kompensatorisk arbeid som kan inkludere krav om oppmøte. Form og

omfang bestemmes av faglærer.

Ved fravær utover 40 % vil studenten ikke bestå emnet.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings‐/eksamensformer

Sem. Emnekode og

emnenavn

Sp. Vurderings‐/

eksamensform

Vurdering

s‐ uttrykk

Sensor

Høst

1.stu

‐

dieår

Matematikk 1, emne 1 10 Hjemmeeksamen Bestått/

ikke

bestått

To interne

sensorer

Vår

1.stu

‐

dieår

Matematikk 1, emne 2 10 Deleksamen 1:

Mappeeksamen

Deleksamen 2: Individuell

muntlig eksamen

A‐F To interne

sensorer

Vår

2,stu

‐

dieår

Matematikk 1, emne 3 10 Individuell skriftlig eksamen

under tilsyn

A‐F Intern og

ekstern

sensor

Samlet vurdering

Avsluttende karakter i Matematikk 1 (30 studiepoeng) oppnås når emne 1, emne 2 og emne 3 er gjennomført

med bestått karakter. Emnene 2 og 3 vektes likt ved samlet karakter.


16

Vurderingskriterier for emne 2 (deleksamen 1) og 3

Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for eksamen

A Frem‐

ragende

Fremragende prestasjon. Kandidaten viser svært god faglig og didaktisk kunnskap, og

svært god evne til selvstendig bruk av kunnskapen, kritisk og kreativt. Viser særdeles

god oversikt over emnets faglige og didaktiske innhold, høyt refleksjonsnivå med

hensyn til læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns

matematiske kompetanse utvikler seg. Svært gode evner til å redegjøre for faglig

innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.

B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god faglig og didaktisk kunnskap, og

meget god evne til selvstendig bruk av kunnskapen, kritisk og kreativt. Viser meget

god oversikt over emnets faglige og didaktiske innhold, og meget god evne til

refleksjon over læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan

barns matematiske kompetanse utvikler seg. Meget gode evner til å redegjøre for

faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.

C God Jevnt god prestasjon. Kandidaten viser god innsikt i faglig og fagdidaktisk innhold

med god evne til refleksjon og selvstendig bruk av kunnskapen. Viser god evne til


barns matematiske kompetanse utvikler seg. Kandidaten viser gode evner til å

redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar

presist.

D Nokså god En prestasjon med enkelte vesentlige mangler. Kandidaten viser en del innsikt i de

viktigste elementene av faglig og fagdidaktisk innhold, med en viss grad av evne til

refleksjon og selvstendig bruk av kunnskapen. Kandidaten viser noe evne til


barns matematiske kompetanse utvikler seg. Kandidaten viser noe evne til å

redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar

presist.

E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller de faglige minimumskravene til kunnskap, men hvor

kunnskapen anvendes på en mindre selvstendig måte. Kandidaten har noe innsikt i

viktige elementer av faglig og fagdidaktisk innhold, men kandidatens innsikt er

ufullstendig og preget av begrenset forståelse for sammenhengene i emnet.

Kandidaten bruker kunnskapen på en lite selvstendig måte og viser lavt

refleksjonsnivå om læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle for hvordan barns

matematiske kompetanse utvikler seg. Kandidaten viser noe evne til å redegjøre for

faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar.

F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Utilstrekkelig

kunnskap om fag og fagdidaktikk og om lærerens rolle for hvordan barns

matematiske kompetanse utvikler seg. Viser lite innsikt i sammenhengen i det faglige

innholdet og liten eller ingen evne til å bruke kunnskapen på en selvstendig måte.


17

Vurderingskriterier ved bruk av eksamensuttrykkene Bestått – Ikke bestått:

Bestått: Tilsvarende kriteriene for karakterene A‐D

Ikke bestått: Tilsvarende kriteriene for karakterene E‐F

Vurderingskriterier muntlig eksamen

A Fremragende

Fremragende prestasjon, som utmerker seg gjennom særdeles god

fagforståelse, selvstendig refleksjon og originalitet. Særdeles god

struktur og sammenheng i fremstillingene.

B Meget god

Meget god prestasjon der studenten viser meget god fagforståelse

og selvstendig refleksjon. Fremstillingene er sammenhengene og

godt strukturert.

C God

Solid prestasjon. Studenten viser alminnelig god fagforståelse og

evne til selvstendig refleksjon. Studenten viser oversikt over det

sentrale kunnskapsstoffet.

D Nokså god

Prestasjonen er under gjennomsnittet. Fremstillingene har mangler

når det gjelder kunnskapsoversikt, strukturering, sammenheng og

sentrering. Studentens forståelse og egen refleksjon over stoffet er

overfladisk.

E Tilstrekkelig til bestått

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrav til kunnskapsoversikt og

faglig forståelse. Det er store mangler i fagkunnskap og fagforståelse

og mangelfull sammenheng i fremstillinger.

F Ikke godkjent Prestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene til

kunnskapsoversikt, forståelse og til sammenheng i fremstillingene.


18

Matematikk 1, emne 1

Emnenavn Matematikk 1, emne:

Matematiske grunnelementer

Engelsk emnenavn Mathematics 1, subject 1

Studieprogrammet emnet inngår i Steinerpedagogisk lærerutdanning med bachelorgrad

Studiepoeng 10

Semester Høst i 1.studieår

Undervisningsspråk Norsk

Læringsutbytte

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell

kompetanse:

Kunnskap

Studenten

har kunnskap om matematiske lærings‐ og utviklingsprosesser og om å legge til rette for at elever kan

ta del i slike prosesser

har kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av tallbegrep og tallsystemer

har kunnskap om tall og tallregning og om ulike representasjoner og deres betydning for elevers læring

har kunnskap om hvordan grunnleggende ferdigheter medvirker til utviklingen av matematisk

kompetanse

har kunnskap om sentrale trekk ved elevers utvikling av matematisk kunnskap på ulike alderstrinn

har kunnskap om matematikken i elevenes hverdag og om sammenhenger mellom begynnende

matematiske tenkning og sansemotoriske erfaringer

har kunnskap om bruk av praktisk‐estetiske perspektiver og har tverrfaglige arbeidsmåter som styrker

matematikklæringen

har kunnskap om kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk og om ulike syn på læring

av matematikk

har kunnskap om geometriske grunnbegreper

kunnskap om den matematiske oppdagelsesprosessen: eksperimentering, hypotesedannelse,

begrunnelse og falsifisering, generalisering, og om hvordan en kan involvere elever til å ta del i

prosessen


19

Ferdigheter

Studenten

kan observere og reflektere over elevenes ulike uttrykksformer for å få innsikt i deres uformelle

matematikkunnskaper og kunne utnytte slik innsikt i tilrettelegging for elevenes utvikling av

grunnleggende begrepsforståelse

kan analysere og vurdere elevenes tenkemåter og løsningsmetoder og lytte til elevers innspill for å

fremme deres læring

kan gi læringsrettet veiledning

kan utvikle egne ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget og kompetanse til

å fremme slike ferdigheter hos elevene

kan utvikle og bruke praktisk‐estetiske virkemidler slik som geometri, form, bevegelse og rytmer,

læringsaktiviteter som kan fremme elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide med utforskende

aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis

kan utvikle og bruke tverrfaglig prosjektarbeid som inkluderer matematikk

Generell kompetanse

Studenten

forstår matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur,

filosofi og samfunnsutvikling

kan vurdere ulike måter å tilrettelegge en teoriforankret, systematisk og variert opplæring i

gjennomgåtte temaer i matematikkundervisningen

kan gi positiv støtte og veiledning til elever på veien til gode matematiske ferdigheter

Innhold

Matematikk 1, emne 1.; Matematiske grunnelementer

Hva er matematikk? Utforskning, refleksjoner over matematikkfaget.

Matematikk i forhold til rom og tid

Matematikk og lovmessigheter

Matematikkdidaktikk.

Matematikk og språk

Broer mellom praktisk‐konkret og begrepsmessig‐abstrakt matematikk

Sansbare erfaringer og begrepsdannelse

Matematikkens historiske utvikling

Matematikk i barns hverdag.

Grunnleggende tallforståelse – tallsystemer ‐ posisjonssystemet

Formtegning ‐ arbeid med grunnleggende formelementer ‐

Forståelse for geometriske begreper og grunnleggende geometriske figurer i plan og rom; frihåndsgeometri og klassisk geometri i to dimensjoner

Observasjon og refleksjon omkring læringsstrategier og uttrykksmåter i matematikk

Aktiviteter og varierte arbeidsmåter i matematikkfaget, tilpasset opplæring

Læreplanen for matematikk i steinerskolenes grunnskoletrinn og tilsvarende plan for offentlig skole


20

Vurdering

Emnet inneholder en bredde av læringsaktiviteter og arbeidskrav knyttet til teorikunnskap og kunstfaglige og

metodiske øvelser. Det gis læringsrettet vurdering i forhold til aktivitetens/oppgavens art og omfang.

Arbeidet med læringsrettet underveisvurdering tar sikte på å øve opp studentenes evne til å reflektere over

praktiske og teoretiske tilnærmingsmåter til fagene. Studentene skal lære å analysere, vurdere og formulere

faglige og metodiske problemstillinger. Gjennom arbeid med vurdering av skriftlige og muntlige tekster og

pedagogiske og kunstneriske øvelser tilegner studentene seg kompetanse til å evaluere arbeidene til

hverandre og egne arbeider og prestasjoner. Studentene blir oppmuntret til å drøfte vurderingskriterier og

premisser for responsarbeid.

Arbeidskrav

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Individuelt arbeidskrav: Mappe med tegninger og metodiske og didaktiske notater fra emnet

formtegning

Individuelt arbeidskrav: Mappe med geometriske konstruksjoner og metodisk og didaktiske notater fra

emnet geometri

Språk og læring

En flerfaglig gruppeoppgave i samarbeid med pedagogikk og elevkunnskap, norsk og matematikk på 6000 ord

+/‐ 10 % om språk og læring, med påfølgende muntlig gruppefremføring på 10‐15 minutter. Formålet med

arbeidskravet er trening i observasjon og utvikling av kompetanse i å tolke observasjoner med utgangspunkt i

teoretiske perspektiver. Innholdet i arbeidskravet er basert på observasjoner i praksis og relevant faglig teori.

Arbeidskravene må utføres/leveres til angitte frister og godkjennes for å få avsluttende vurdering. Minimum

80 % fremmøte til obligatoriske læringsaktiviteter i henhold til undervisningsplan.

På de skriftlige oppgavene gis læringsrettet respons av faglærer, med konklusjon godkjent/ikke godkjent. Ved

ikke godkjent oppgave, gis studenten inntil to muligheter for ny levering.

Avsluttende vurdering

Hjemmeeksamen, individuelt. Omfang: tilsvarende 8 sider. Varighet: tre dager.

Hjelpemidler til eksamen: alle.

Vurderingsuttrykk

Det benyttes karakteruttrykket Bestått – Ikke bestått

Sensorordning

To interne sensorer.

Pensum

Hinna, Kristin R.C. et.al. (2012). QED 1‐7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 1. Kristiansand:

Høyskoleforlaget. Del I kap. 1.1‐1.4, kap 4. 4.1‐4.3 Del II kap.1, 2, 4.1‐ 4.5 , (229 s)

Marstrander, Erik (1997) Matematikk og geometri i 6. klasse Oslo, Eget Forlag 7 – 36,109 ‐134s (54s)

Marstrander, Erik (1997) Matematikk og geometri i 7. klasse Oslo, Eget Forlag 129‐156s (27s)


21

Thaulow, Henrik (2016) Levende linjer levende tanker Oslo, Antropos Forlag 6 – 19s (13s)

Schuberth, Ernst (2009) First steps in Proven Geometry AWSNA (Association of Waldorf Schools of North America) – 9‐ 73s (64s)

Solem, Ida Heiberg, Alseth, Bjørnar & Nordberg, Gunnar (2010). Tall og tanke. Matematikkundervisning på5.‐

7.trinn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 1, 6 (50 s)

Solem, Ida Heiberg, Alseth, Bjørnar & Nordberg, Gunnar (2010). Tall og tanke. Matematikkundervisning på1.‐

4.trinn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 3, 6 (174 s)

Totalt 611 sider


Emnekode og emnenavn Matematikk 1, emne 2

Begynneropplæring. Matematikk 1. – 6.klasse. Fra analytisk

tenkning av et bilde til analogiserende tenkning.



Studiepoeng 10

Semester Vår i 1.studieår


Læringsutbytte

Etter fullført emne 2 har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell

kompetanse:

Kunnskap

Studenten

kunnskap om bruk av praktisk‐estetiske og lekpregete aktiviteter for å styrke

matematikkundervisningen

har dybdekunnskap om temaene tall, tallregning og sannsynlighet, som elevene arbeider med på

barnetrinnet


22

har solid kunnskap om begynneropplæring for de yngste elevene i faget

har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk, både for enkeltelever og

for grupper og klassefellesskap

har solid kunnskap i mellomtrinnets matematikk, inkludert brøk

har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved

slike læremidler

Ferdigheter

Studenten

kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning basert på steinerpedagogisk og

annen relevant metodikk for småklassetrinnet og mellomtrinnet

kan legge til rette for tidlig innsats og tilpasse opplæringen til elevens ulike behov

kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike

perspektiv på kunnskap og læring

kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes

matematiske tenking

har kunnskap om kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk i begynner‐

undervisningen

kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk

med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon

kan vurdere elevenes måloppnåelse, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende

framovermeldinger

Generell kompetanse

Studenten

har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi

og samfunnsutvikling

har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig

Innhold

I Emne 2 arbeides det med sentrale didaktiske og faglige sider ved matematikkundervisning på trinn 1‐6, med

spesiell vekt på utforskning av sammenhenger mellom tall. Det legges spesiell vekt på begynneropplæringen,

inkludert barns utvikling av tallforståelse

Matematikk i barnehagealder og 1. klasse.

Vurdering i matematikkfaget

Begynnerundervisning; regnedidaktikk og metodikk i 2.‐4.klasse

o Telling og rytmisk telling; lek og bevegelse

o Praktisk‐estetiske arbeidsmåter

o Bruk av materiell, arbeidsbøker, skriftlig arbeid

o Regnehistorier; språk og matematikk; tallenes kvaliteter

o Ulike strategier for addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon

o Hoderegning versus oppstilling


23

o Innføring av posisjonssystemet

o Regning med penger

o Innføring av mål og vekt

Brøkregning

o Begrepsmessig forståelse av brøk

Formtegning 2.‐5.klasse

o Grunnleggende formelementer, symmetri‐ og formforvandlinger;

o Formtegningsfagets metodiske og didaktiske grunnlag

Eurytmi

Eksempler på etnomatematikk

Desimaltall

Praktisk regning,

Arbeidskrav

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse.

Flerfaglig arbeid med begynneropplæring

En flerfaglig skriftlig og muntlig gruppeoppgave om begynneropplæring på 6000 ord +/‐ 10 % i samarbeid med

pedagogikk og elevkunnskap og matematikk. Den muntlige framføringen skal ha praktisk‐estetiske elementer

og ha et omfang på 10‐15 minutter.

Formålet med oppgaven er at studenten skal få kunnskap om kompetansen elevene har i matematikk og norsk

ved skolestart, og å få kunnskap om betydningen av arbeid med relasjoner i klasserommet. Videre skal

studentene erfare betydningen av praktisk‐estetiske arbeidsformer i begynneropplæringen.

Dersom den skriftlige delen ikke blir godkjent, kan arbeidet forbedres og leveres inn inntil to ganger til.

Dersom studentene ikke møter til den muntlige framføringen, eller denne ikke blir godkjent, kan de etter

nærmere vurdering få en ny mulighet til å presentere. Alle andre fortløpende arbeidskrav i Matematikk1,

emne 2 blir en del av den avsluttende mappeeksamen.

Vurdering

Eksamensform

Deleksamen 1. Mappeeksamen som skal inneholde:

Begrunn betydningen av rytmisk matematisk arbeid med matematikk på de første klassetrinn – ca. 1000 ord.

Fire eksempler og øvelser fra formtegning fra hvert av trinnene 2. ‐5.med metodiske/didaktiske notater

Redegjør for utformingen av fire skriftlige oppgaver/arbeid for elever – med en skriftlig

begrunnelse (ca.500 ord)

En skriftlig individuell oppgaveinnlevering knyttet til et faglig og didaktisk tema fra 5. eller 6. trinn.

Omfang: (ca. 3000 ord +/‐ 10 %).

Tre selvvalgte bidrag

Deleksamen 2 Individuell muntlig eksamen. Varighet 20‐30 minutter

Sensorordning; to interne sensorer


24

Vurderingsuttrykk

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Karakter i Matematikk1, emne 2 (10 studiepoeng) oppnås når begge deleksamenene er gjennomført med

bestått karakter. Deleksamenene vektes likt ved samlet karakter.

Ny/utsatt eksamen

Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, kan eksamen tas opp igjen.

Pensum

Eventuelle endringer i pensum skal godkjennes av studieleder.

Andersen, Henning (1985) ”Vej og mål ”. København: Brage forlag 7‐ 56 (49s)

Andersen, Henning (1999) Regn og Hop Oslo Matesis Forlag 9 ‐77 (68s)


Høyskoleforlaget. Del I kap. 1.6‐1.8, Del II kap..1, 4.6.1 – 4.6.6. (43 s)

Køttker, E. F. (2015). En, to ‐en støvel og en sko. I B. Edlund, & I. Thurmann‐Nielsen Skeie, Steinerpedagogikk i førskolealderen. Oslo: Steinerhøyskolen. (s.79‐109) (30 s.)

Lammers, Fenna (2015). Hjerte for matte Stange: Vile Forlag (96s)

Marstrander, Erik (1997). Matematikk og geometri i 6. klasse Oslo, Eget Forlag 36‐ 76 (40s)

Martinussen, G. & Smestad, B. Multiplikasjon og divisjon av brøk. Tangenten 2010 (1), 30‐

34.http://www.caspar.no/tangenten/2010/Martinussen‐Smestad‐101.pdf (5 s)

Schuberth, Ernst (1999). Teaching Mathematics Steiner College Press 1‐49 (48s)

Solem, I. H., Alseth, B., Smestad, B. & Eriksen, E. (2017). Tall og tanke. Matematikkundervisning på 1.‐4.trinn.

Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 3.,5.,7. (164 s)


Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Sidetall kommer når boken er utgitt, august‐september 2017.

Thaulow, Henrik (2016) Levende linjer, levende tanker. Oslo, Antropos Forlag29,36,66‐68,86‐89,126‐133 (14s)

Totalt 557 s. + utdrag fra boka under utgivelse.


25


Emnekode og emnenavn Matematikk 1, emne 3

Matematikk i 6.‐10. klasse. Abstraksjon og sammenligning

i syntetiserende tenkning.



Studiepoeng 10



Læringsutbytte

Etter fullført emne 3 har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell

kompetanse:

Kunnskap

Studenten

har kunnskap om matematiske lærings‐ og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan

ta del i slike prosesser

har dybdekunnskap om temaene rasjonale tall, algebra og funksjoner som elevene arbeider med på

barnetrinnet

har kunnskap om bruk av ulike læremidler, digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike

læremidler

har kunnskap om matematikkfagets innhold på mellomtrinnet og på ungdomstrinnet og om overgangen

fra barnetrinn til ungdomstrinn

har kunnskap om spesielle vansker elever kan møte i utviklingen av matematisk kunnskap

har kunnskap om algebra, statistikk, sannsynlighetsteori

har kunnskap om geometri og geometrimetodikk; fra klassisk geometri i to og tre dimensjoner til

tredimensjonale framstillinger

har kunnskap om etnomatematikk, herunder bruk av geometri i forskjellige kulturer

har kunnskap om utfordringene ved overgangen fra aritmetikk til algebra


26

Ferdigheter

Studenten

kan planlegge, gjennomføre og vurdere gjennomgåtte temaer i matematikkundervisningen med fokus på

variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, steinerpedagogikk og annen teori om metode

kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med

utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon

kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes

matematiske tenking

kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv

på kunnskap og læring

kan vurdere elevenes måloppnåelse, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger

kan oppdage matematikkvansker og kan implementere tiltak anbefalt for å forebygge disse, og kan

tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker.

kan bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons‐ og vurderingsmåter for å tilpasse

matematikkundervisningen til elevenes ulike behov

Generell kompetanse

Studenten

har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi

og samfunnsutvikling

har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

Innhold

I Matematikk 1, Emne 3 arbeides det med sentrale didaktiske og faglige sider ved matematikkundervisning i 6.

‐10. klasse innen geometri, måling og i statistikk. Det arbeides også med psykososialt læringsmiljø i

matematikkundervisningen, inkludert kommunikasjon, interaksjonsmønstre, matematikkvansker og høyt

presterende elever.

Didaktikk og metodikk for matematikkfaget i 6.‐10.klasse

Vurdering i matematikkfaget

Matematikkvansker, tilpasset opplæring i matematikk, blant annet med tanke på flerspråklige elever og

jenter og gutters eventuelle forskjellige behov til tilpasning

Matematikk i tilknytning til innhold i historie og fortellestoff i 6.‐10.klasse, blant annet biografier av

matematikere og momenter fra matematikkens historie

Algebra, negative tall, likninger, potensregning

Statistikk og sannsynlighetsregning

Tallsystemer

Broer mellom praktisk‐konkret og begrepsmessig‐abstrakt matematikk

Desimaltall og prosent

Praktisk regning, kjøp og salg, personlig regnskap

Flate og volum

Overgang fra aritmetikk til algebra


27

Geometri 8.‐10.klasse, blant annet

Arbeidskrav

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i faglige aktiviteter. Om krav til

deltakelse i undervisningsaktiviteter, se avsnittet innledningsvis om "Arbeidskrav”. Følgende arbeidskrav må

være godkjent før eksamen i emne 3 kan avlegges:

En skriftlig individuell oppgaveinnlevering knyttet til et faglig/didaktisk tema. Omfang: tilsvarende fire

sider. Arbeidskravet inkluderer også etterarbeid med retting og vurdering av andre studenters arbeidskrav

for at de skal få anledning til å opparbeide ferdigheter i å vurdere måloppnåelse, begrunne vurderinger og

gi læringsfremmende framovermeldinger.

En oppgave som blir gjort kjent før oppstart av emne 3

Eksamensform

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn. Ingen hjelpemidler. Varighet: 3 timer.

Sensorordning

Det benyttes intern og ekstern sensor.

Vurderingsuttrykk

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen

Ny/utsatt eksamen

Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen.

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Pensum

Eventuelle endringer i pensum skal godkjennes av studieleder.

Berry III, R.Q. (2016) Informing Teachers about Identities and Agency Using the Stories of Black Middle School

Boys who Are Successful in Mathematics. I EA Silver, PA Kenney (Red) More Lessons Learned from Research,

bind 2, National Council of Teachers of Mathematics, USA, s. 27‐35. (10 s)

Boaler, J. (2015). Fluency without fear: Research evidence on the best ways to learn math facts. Youcubed. org.

http://vd‐p.d91.k12.id.us/D91Curric/K‐

6%20Mathematics/Math%20in%20Focus%20PD%20Resources/Articles/FluencyWithoutFear.pdf

Halvorsen, Halfdan (2012) Matematikk. Fra beherskelse til bevis Haugesund Eget forlag (100s)


Høyskoleforlaget. Del I kap. 2, 5., 7.1 – 7.3, Del II kap. 3.3, 3.4, 3.5, 3.7. (182 s)

Lunde, Olav(2010) hvorfor tall går i ball Bryn, Infor Vest Forlag 7‐ 91(64 s)

Marstrander, Erik (1997) Matematikk og geometri i 7. klasse Oslo, Eget Forlag 7‐86, 108 – 129 (70s)


28

Schuberth, Ernst (2002) Mathematics Lessons for the Sixth Grade AWSNA (Association of Waldorf Schools of

North America) – 7‐ 87 ( 80 sider)


Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 4, 5, 9. (150 s)

York, Jamie (2016) A Teachers`s Source Book for Mathematics in Classes 6‐8, Edinburgh, Floris Books 11‐29, 59‐

74,101‐120 (52s)

Totalt 608 sider

Norsk 1, emne 1 – 3 (30 studiepoeng)

Innledning

Temaene i Norsk 1 favner bredt, slik språket selv gjør. Språk er identitetsskapende og fellesskapsdannende,

konkret og metaforisk, rytmisk‐musikalsk og prosaisk, og det danner et avgjørende viktig grunnlag for læring.

Språk er både fiksjonens og forskningens medium. Det er lærerens oppgave å skape en språkopplæring og et

språkmiljø som åpner for alle elevers tilgang til, glede ved og mestring av språk i sin fulle bredde og dybde.

Skrive‐ og leseopplæringen i grunnskolen står sentralt, med spesiell vekt på begynnerundervisningen. Det

arbeides med steinerpedagogisk teori og metode i dialog med andre didaktiske syn og aktuell forskning. For å

utvikle kompetanse til flerfaglig arbeid, er det rom for prosjektarbeid i Norsk 1. Kunstfaglige øvelser bidrar til å

utvikle studentenes skapende evner og legger grunnlag for metodemangfold i norskopplæringen.

Studentene opparbeider inngående undervisningskompetanse for norskopplæring i barnetrinnet og

grunnleggende undervisningskompetanse for norskopplæring i ungdomstrinnet.

Språkopplæringen i grunnskolen har sin base i norskfaget, ikke minst i begynneropplæringen, men gjelder alle

fag. I steinerpedagogisk opplæring er lærerens muntlige formidling av fortellinger og skildringer av natur og

menneskeliv utgangspunkt for samtale, spørsmål og refleksjon. Daglig muntlig arbeid med dikterisk språk

hører også til i steinerpedagogisk praksis. Det muntlige arbeidet med språket er grunnlag for arbeidet med

skriving, lesing og kunstfaglig arbeid. Lærerutdanningen skal gi studentene fagkunnskap, utvikle evne til

fagdidaktisk refleksjon og metodisk innsikt for å kunne bruke denne undervisningsformen på varierte måter,

tilpasset fag, alder, elevgruppe og den enkelte elevens behov. Skriving og lesing i alle fag er derfor et

gjennomgående tema, sammen med litteratur og fortellerkunst, stemmebruk, dramatisering, språk og

bevegelse.

Lærere skal kunne bruke språklige fenomener som utgangspunkt for elevers oppdagerevne og kreativitet,

blant annet gjennom litteraturarbeid og grammatikkunnskap. Norsk som andrespråk inngår som et eget tema.

Allsidige møter med og bruk av både nynorsk og bokmål blir vektlagt.

Målgruppe

Studenter som har fått opptak til steinerpedagogisk lærerutdanning med bachelorgrad.

Lærere som ønsker videreutdanning.


29

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig for studenter ved bachelorutdanningen ved Steinerhøyskolen, i tråd med programplanen

for utdanningen.

Norsk 1, emne 1‐3 (30 studiepoeng) er obligatorisk i den steinerpedagogiske lærerutdanningen. Etter fullført

Norsk I, emne 1‐3, kan studenter som vil ta mastergrad på Høgskolen i Oslo og Akershus ta 30 studiepoeng

norsk på HiOA i høstsemesteret i 3.studieår.

Eksterne søkere til Norsk 1på Steinerhøyskolen må ha bestått lærerutdanning eller annen relevant

grunnutdanning for undervisning i norsk steinerskole.

Læringsutbytte


Oppbygging av faget

Norsk 1er bygget opp av 3 emner à 10 studiepoeng. Fagets oppbygging er som tabellen under viser:


Høst

1.studieår

Norsk 1, emne 1. Språk, tenkning, læring og

kommunikasjon. Språk‐ og litteraturkunnskap. Fortellerstoff

og fortellerøvelse.

10

Vår, 1.studieår Norsk 1, emne 2. Lytte og tale, skrive og lese. Estetiske

arbeidsmåter. Norsk 1. – 4.klasse med vekt på

begynneropplæring.

10

Vår, 2.studieår Norsk 1, emne 3. Lytte og tale, skrive og lese i alle fag.

Norsk 5. – 7.klasse og 8.‐10.klasse.

10


Kunnskapsforankring

Studentene blir kjent med aktuell forskning i fagfeltet og tilegner seg kompetanse i å kunne vurdere, bruke og

formidle relevante og oppdaterte forskningsresultater i møte med erfaringene fra steinerpedagogisk praksis.

Kunnskapsforankringen i norskfaget omfatter også en bredde av faglitterære tekster, fra klassikere til de

nyeste bidrag, deriblant faglitteratur om steinerpedagogisk teori og erfaringskunnskap. Norskfagdidaktikken i

steinerpedagogisk praksis har distinkte kjennetegn som studentene skal bli godt kjent med og kunne vurdere

og anvende i møte med annen didaktisk kunnskap, tradisjon og forskning. Dette gjelder skrive‐ og

lesemetodikken, men også skjønnlitteraturens og muntlighetens plass og progresjonen gjennom

grunnskoleårene.


30

Samlet sett skal studentenes møte med en bredde av forskning og fagkunnskap utvikle evne til nytenkning og

kritisk refleksjon over egen praksis og refleksjon over den felles praksisen hver enkelt er en del av på sin skole.


I Norsk 1 skal studentene få kunnskap om hvordan arbeidsmåter i norskfaget kan tilpasses fagets ulike temaer

og ikke minst tilpasses elevenes alder, den sammensatte klassen og den enkelte eleven. I steinerpedagogisk

teori og praksis legges vekt på varierte alderstilpassete språklige aktiviteter som er med på å bygge et

læringsfellesskap på tvers av individuelle tilpassingsbehov. Praktisk‐estetiske arbeidsmåter er viktige nøkler til

tilpassing, og studentene møter og øver arbeidsmåtene på høyskolen og i undervisningspraksis. En

utviklingsdidaktisk grunnsyn ligger til grunn for en opplevelses‐ og handlingsrik vei fra muntlig til skriftlig språk,

fra skriving til lesing, fra innlevelse til kritisk refleksjon. Dialog og fortelling er gjennomgående arbeidsmåter for

tilpassing og er et sentralt perspektiv i det felleskapsbaserte norskarbeidet.

Studentene får kunnskap om tilpasset opplæring innen forskjellige metodetradisjoner. De lærer å vurdere

hvordan elevene utvikler seg i norskfaget. De tilegner seg kunnskap om og evne til å vurdere både

kartleggingsverktøy og andre former for underveis‐ og sluttvurdering. I emne 3 har studentene et flerfaglig

arbeidskrav om vurderingsformer knyttet til praksis.

Læringsmiljø i det mangfoldige klasserommet

Norskfaget er et kulturfag. Studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å møte

og forstå ulikhet og bruke mangfoldet som ressurs. Mangfold knytter seg til interesser og begavelser, men

også kulturell bakgrunn, verdimessige tilknytninger, kjønn, seksualitet og funksjonalitet. Språkets betydning for

identitetsdannelse blir tematisert. Studentene arbeider med spørsmål rundt språklig variasjon og mangfold, og

de skal legge til rette for god læring for elever med norsk som andrespråk.

Samisk språk, kultur og litteratur er en viktig del av mangfoldet i det norske samfunnet, og kunnskap om dette

er tema i emne 1 og 2 i Norsk 1.

Mangfoldsperspektivet blir vektlagt gjennom utvalget av tekstpensum i norskfaget og gjennom den

tolkningskompetansen arbeidet med litteratur gir. Skjønnlitteraturens særlige evne til å styrke

forestillingsevne og empati kommer inn som en viktig del av arbeidet med et godt læringsmiljø. Også arbeid

med språk er relevant for arbeid med psykososialt læringsmiljø, blant annet gjennom å lære å kjenne etter og

være bevisst om hvordan en selv og andre bruker språket.

Fagovergripende temaer

Tale, lytte, skrive og lese er sentrale deler av norskfaget, men også av alle andre fag. Fagovergripende

perspektiver er derfor del av alle tre emner i Norsk 1, også i form av prosjektarbeid. I tillegg er norsk del av

flerfaglige temaer som språk og læring, vurderingsformer, praktisk‐estetiske læringsprosesser,

begynneropplæring og praksisrettete oppgaver.


Estetiske arbeidsmåter er en viktig del av norskfaget og del av flere arbeidskrav. I emne 1 har muntlig fortelling

en sentral plass. Studentene øver ferdigheter i fortellerkunst og blir kjent med fortellerkunst som metode for å

inspirere elevene til eget kunstnerisk arbeid. I emne 2 utvides de estetiske arbeidsmåtene med maling,

tegning, skriftforming og formtegning. Språkforming, språk og bevegelse og dramaarbeid er del av emne 3.

Skriveøvelser og utvikling av sammensatte tekster har en plass i alle emnene.

Se mer i emneplanene.

Digital kompetanse og mediekunnskap

Digital kompetanse og kunnskap om didaktisk bruk av digitale verktøy er integrert i arbeidsmåtene i faget.


31

Studentene skal bli kyndige ledere og ledsagere for elevenes utvikling av mediekompetanse. I norskfaget

gjelder det særlig omgangen med forskjellige typer tekster og bilder. I Norsk 1 møter, skaper og vurderer

studentene derfor ulike billed‐ og teksttyper, analoge og digitale.

Praksistilknytning

Studentenes arbeid med og erfaringer fra praksis, i norskundervisning spesielt og norsk som del av alle fag

generelt, er del av undervisningen. Dessuten er flere av arbeidskravene i norsk knyttet til praksisoppgaver og –

erfaringer.




personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som

utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om

dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd

om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se Steinerhøyskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.


Arbeids‐ og undervisningsformene i norskfaget integrerer de faglige og didaktiske aspektene i en kombinasjon

av forelesning, gruppearbeid og individuelt arbeid. Øvelse av ferdigheter er sentral arbeidsmåte i alle emnene.

Studentene vil få variert erfaring med presentasjon, respons og faglig refleksjon. Praktisk‐estetiske

arbeidsformer og digitale verktøy blir brukt i egen tekstskaping, presentasjoner og tilegning av fagstoff.

Studentene vil også få erfaring med og innsikt i hvordan de kan bruke ulike praktisk‐estetiske arbeidsmåter og

medier på måter som fremmer faglig progresjon, blant annet ved å tolke, vurdere og produsere ulike typer

sammensatte tekster.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskrav kan inkludere fremføringer og

muntlig/skriftlig respons på andres arbeidskrav. Nærmere retningslinjer gis i de ulike emneplanene.

Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter

som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen,

kan få forlenget frist. Frist for ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet bestemmes av faglærer i hvert

enkelt tilfelle.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent” eller” Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen

fristen, men som får vurderingen” Ikke godkjent”, har anledning til inntil to nye innleveringer. Studenten må

da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører


Arbeidskrav omfatter også krav om tilstedeværelse. Arbeidet med fagdidaktikk vektlegger

handlingskompetanse og estetiske arbeidsmåter. Dette forutsetter samhandling med andre studenter og

faglærere om sentrale utfordringer i faget, vurdering av undervisning og undervisningsøvelser. Denne delen av

en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved




32

omfang bestemmes av faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen i emnet. Gyldig

fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse og eventuelt

kompensatorisk arbeid.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.


Sem. Emnenavn Sp. Vurderings‐

/eksamensform

Vurderings‐

uttrykk

Sensor

Høst Norsk 1, emne 1 10 Individuell mappe‐

eksamen

Bestått –

Ikke bestått

To interne

sensorer

Vår Norsk 1, emne 2 10 Individuell

mappeeksamen

A‐F

To interne

sensorer

Vår Norsk 1, emne 3 10 Deleksamen 1: Individuell

digital mappe

Deleksamen 2:

Individuell skriftlig

hjemmeeksamen

A‐F

A‐F

Intern og

ekstern sensor

Intern og

ekstern sensor

Samlet vurdering

Avsluttende vurdering i Norsk 1 (30 studiepoeng) blir gitt når emne 1, emne 2 og emne 3 er gjennomført med

bestått karakter. Emnene 2 og 3 blir vurdert likt ved samlet karakter.


33

Vurderingskriterier for Norsk 1

Symbol Benevnelse Kvalitativ skildring for eksamen

A Fremragende

Arbeidet viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor

kompetanseområdene i faget. Det vitner om fremragende evne til

faglig refleksjon og selvstendig tenkning. Arbeidet er særdeles godt

og korrekt formulert språklig.

B Meget god

Arbeidet viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor

kompetanseområdene i faget. Det vitner om meget god evne til faglig

refleksjon og selvstendig tenkning. Arbeidet er meget godt og korrekt

formulert språklig.

C God

Arbeidet viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor

kompetanseområdene i faget. Det vitner om god evne til faglig

refleksjon og selvstendig tenkning. Arbeidet er godt og korrekt


D Nokså god

Arbeidet viser begrensete kunnskaper og ferdigheter innenfor

kompetanseområdene i faget. Det vitner om begrenset evne til faglig

refleksjon og selvstendig tenkning. Arbeidet er delvis godt og korrekt


E Tilstrekkelig

Arbeidet tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og

ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Det vitner av og

til om evne til refleksjon og selvstendig tenkning. Arbeidet

tilfredsstiller minimumskravene til god og korrekt språklig

fremstilling.

F Ikke bestått

Arbeidet viser utilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter innenfor

kompetanseområdene i faget og/eller arbeidet tilfredsstiller ikke

minimumskravene til god og korrekt språklig fremstilling. Evne til

refleksjon og selvstendig tenkning kommer ikke til uttrykk.

Vurderingskriterier ved bruk av eksamensuttrykkene Bestått – Ikke bestått:




34

Rettigheter og plikter ved eksamen

Rettighetene og pliktene til eksamenskandidaten går frem av forskrift om studier og eksamen ved

Steinerhøyskolen. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som blir

regnet som fusk ved eksamen.

Norsk 1, emne 1

Emnenavn Norsk 1, emne 1. Språk, tenkning, læring og

kommunikasjon. Språk‐ og litteraturkunnskap.

Fortellerøvelse.

Engelsk emnenavn Norwegian 1, subject 1

Studieprogrammet emnet inngår i Steinerpedagogisk lærerutdanning med bachelorgrad.

Studiepoeng 10



Læringsutbytte

Etter fullført Norsk 1, emne 1 har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og

generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

har kunnskap om språket i bruk, særlig semantikk, muntlighet og fortelling

har kunnskap om steinerpedagogikkens didaktikk og metodikk i norskfaget

har grunnleggende kunnskap om barne‐ og ungdomslitteratur

har kunnskap om språket som system

har grunnleggende kunnskap om barns språkutvikling

har kunnskap om betydningen av barns billedskapende evner

har grunnleggende kunnskap om språklig identitet, norsk som andrespråk og flerspråklig praksis


35

Ferdigheter

Studenten

kan bruke kunnskap om språk og språkutvikling i språkstimulerende arbeid og begrunne fagdidaktiske valg som kan fremme god språkutvikling hos elever

kan bruke kunnskap om fortelling til formidling og dialog og i arbeid med å styrke forestillingsevne og empati hos elever

kan bruke kunnskap om barne‐ og ungdomslitteratur i planlegging og gjennomføring av tilpasset norskopplæring

mestrer skriftlig nynorsk og bokmål

Generell kompetanse

Studenten

kan legge til rette for at elevene utvikler og videreutvikler grunnleggende språkferdigheter

kan planlegge og gjennomføre norskundervisning i sentrale språklige emner og gjøre greie for elevtilpassete fagdidaktiske valg

Innhold

I emne 1får studentene inngående kunnskap om språket som system, grammatikk, og om språkets betydning

for tenkning og læring. Språksyn i antroposofisk faglitteratur, kontrasterende språksyn og steinerpedagogisk

språkdidaktikk blir drøftet. Det muntlige språket som basis for skriftspråkferdigheter blir tematisert, og

studentene får også god kunnskap om språket som redskap for kommunikasjon og identitetsdanning, blant

annet gjennom å arbeide med fortelling og dialog.

Øvelser i fortellerkunst gir innsikt i og erfaring fra hvordan den muntlige formidlingen i steinerpedagogikken

endres og utvikles i løpet av grunnskolen og danner et viktig grunnlag for elevenes eget arbeid med fagene.

Som del av en grunnleggende kunnskap om barne‐ og ungdomslitteratur arbeider studentene med litteratur

som kilde til billedskapende evner, empati og kulturkompetanse hos elevene.

Arbeidskrav

Arbeidskravene må være godkjent for at studentene skal kunne avlegge eksamen i norsk. Se fagplandelen

ovenfor for nærmere informasjon om krav til innlevering og vilkår ved manglende innlevering.

Muntlig fortelling

Muntlig fortelling i grupper. Studentene skal gi hverandre tilbakemelding i henhold til avtalte kriterier.

Studentene skal også fremføre fortellingen for elever i høstsemesteret og skrive en refleksjonstekst om

erfaringen med dette. Formålet med arbeidskravet er å lære og få erfaring med bruken av en sentral

steinerpedagogisk arbeidsmåte.

Språk og læring

En flerfaglig gruppeoppgave i samarbeid med pedagogikk og elevkunnskap og matematikk på 6000 ord +/‐ 10

% om språk og læring, med påfølgende muntlig gruppefremføring på 10‐15 minutter. Formålet med



Refleksjonstekster

Tre individuelle refleksjonstekster skrevet på nynorsk på 700 ord +/‐ 10 % knyttet til språkutvikling, barne‐ og

ungdomslitteratur og arbeid med grammatikk. Formålet er å utvikle nynorsk skrivekompetanse og å reflektere

over aktuelt fagstoff.


36

Vurdering

Eksamensform

Individuell mappe‐eksamen. Tekstene knyttet til arbeidskravene inngår i mappen, i tillegg til mindre tekster fra

undervisning og pensumstoff etter nærmere avtale.

Hjelpemiddel til eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt brukt.

Sensorordning

To interne sensorer. Tilsynssensor er tilknyttet emnet i henhold til Steinerhøyskolens retningslinjer.

Vurderingsuttrykk

Bestått / Ikke bestått.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen blir arrangert som ved ordinær eksamen.

Pensum emne 1

Teoripensum

Aksnes, L.M. (2007). Tid for tale – munnleg norsk i skolen. Oslo: Cappelen Akademisk. Utdrag: s. 9‐16, 113‐144

(35 sider)

Birkeland, T. & Mjør, I. (2012) Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm

akademiske. Utdrag: Kap. 2. (13 s.)

Bjørneboe, J. (1977) Barn og eventyr, Tidsskriftet Steinerskolen, 1977, nr. 2, 5 sider

Hertzberg, F. & Penne, S. (2015). Muntlige tekster i klasserommet (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Utdrag:

Kap. 3, 4 og 9. (27 s.)

Iversen, H. M., Otnes, H. & Solem, M. S. (2011). Grammatikken i bruk (3. utg.) Oslo: Cappelen Damm

Akademisk. Utdrag: Kap. 8 (16 s.)

Jansson, B. K. & Traavik, H. (Red.) (2014) Norskboka 2. Oslo: Universitetsforlaget. Utdrag: kap. 2 – 3 (50 s.)

Karsrud, F. T. (2013). Muntlig fortelling i norskfaget. En vei til tekst‐ og tolkningskompetanse.. Oslo: Cappelen

Damm Akademisk (120 s.)

Karsrud, F.T.(2014) Muntlig fortelling i barnehagen. En vei til danning, livsmot og literacy. Oslo: Cappelen

Damm Akademisk (side 5 – 111) (106 s)

Lindholm, D. (2004). Vi lytter oss inn i grammatikken. I: På menneskevei. Oslo: Antropos. (s.136‐143). (8 s.)

Pollan, B. (1997). Samiske beretninger. Oslo: Aschehoug. Utdrag: Forord s. 15‐40. (26 s.)

Stabel, A.‐M. (2008). Si mer, tal som regn. I Tidsskriftet Steinerskolen 2008/2 (6 s.)

Steiner, R. (1924). Kunsten å undervise. Utdrag: første del av 4.foredrag (5 s.)


37

Tellmann, M. (2016). Fortelling – alle fags mor. I Tidsskriftet Steinerskolen 2016/4 (4 s.)

Theil, R. (2015). Semantikk. I R. Theil, B. Ø. Thorvaldsen & I. Tonne. Språk i skolen. Grammatikk, retorikk,

didaktikk. Bergen og Oslo: Fagbokforlaget. s. 80‐104 (24 s.)

Traavik, H. & Jansson, B.K. (red.) (2015). Norskboka 1. Oslo: Universitetsforlaget. Utdrag: kap. 5 – 9 (90 s.)

Zimmermann, H. (2006). Dør språket? Hvordan ordet kan belives. Utdrag: kap. 1 (26 s.)

(Teoripensum, emne 1, sum: 547 sider)

Tekstpensum

To romaner som tematiserer barndom og oppvekst.

Et avtalt utvalg eventyr, sagn og myter fra nordisk, samisk og europeisk kultur og fra ikke‐vestlige kulturer

Referanselitteratur

Læreplan for steinerskolen, Norsk http://www.steinerskole.no/wp‐content/uploads/2015/09/Læreplan‐for‐

steinerskolene‐2007‐grunnskolen

Læreplan i norsk. http://www.udir.no/kl06/NOR1‐05

Bokmålsordboka og Nynorskordboka på nett: http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html

Iversen, H. M., Otnes, H. & Solem, M. S. (2011). Grammatikken i bruk (3. utg.) Oslo: Cappelen Damm

Akademisk. Oppslagsdel s. 245–306.

Pettersen, T. (2015). Skriv. Fra idé til fagoppgave. Oslo: Gyldendal.

Norsk 1, emne 2

Emnenavn Norsk 1, emne 2. Lytte og tale, skrive og lese. Norsk 1. –

4.klasse med vekt på begynneropplæring. Estetiske

arbeidsmåter.



Studiepoeng 10




38

Læringsutbytte

Etter fullført emne Norsk I, emne 2 har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter

og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

har omfattende kunnskap om barns språkutvikling

har kunnskap om overgangen barnehage‐skole og overgangen 1.‐2.klasse i henhold til læreplaner

har bred kunnskap om metoder i den første skrive‐ og leseopplæringen

har kunnskap om praktisk‐estetiske arbeidsmåter i begynneropplæringen

har kunnskap om et utvalg skjønnlitterære tekster i forskjellige sjangrer for barn

har kunnskap om fortellestoffet i steinerskolen

har kunnskap om språklig identitet, norsk som andrespråk og flerspråklig praksis for 1, ‐ 4.klasse

har kunnskap om kartleggingsprøver, læremidler og vurderingsmåter for 1. – 4.klasse

Ferdigheter

Studenten

kan bruke kunnskap om språk og språkutvikling i språkstimulerende arbeid og gjøre rede for fagdidaktiske valg som skal fremme muntlig og skriftlig språkutvikling for elever i 1.‐4. klasse

kan planlegge, gjennomføre og evaluere elev‐ og klassesamtalar

kan bruke kunnskap om ulike tekster og sjangrer i arbeid med muntlig og skriftlig norskarbeid i alle fag

kan bruke ulike metoder i den første skrive‐ og leseopplæringen og legge til rette for mangfoldige språklige erfaringer i klassefellesskapet

kan tilpasse undervisningen for elever med ulik bakgrunn og varierende ferdigheiter i norsk

kan vurdere ulike norskfaglige læremidler, kartlegge og vurdere lese‐ og skriveferdigheter og gi læringsfremmende respons til alle elever

kan gjenkjenne tegn på lese‐, skrive‐ og språkvansker

mestrer skriftlig nynorsk og bokmål

Generell kompetanse

Studenten

kan legge til rette for at elevene utvikler og videreutvikler grunnleggende språkferdigheter og blir tekstkyndige språkbrukere som kan delta aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer

kan planlegge og gjennomføre klassebasert norskundervisning i sentrale emner og gjøre greie for elevtilpassete fagdidaktiske valg

kan vurdere egen praksis med gjeldende læreplaner, fagkunnskap og fagdidaktisk innsikt som grunnlag

Innhold

I emne 2 arbeider studentene særlig med begynneropplæringen og praktisk‐estetiske arbeidsformer.

Undervisningen knytter linjer tilbake til og utdyper det grunnleggende språkperspektivet i emne 1. Barns

språkutvikling blir grundig behandlet, og studentene får kunnskap om arbeid for å støtte og styrke utviklingen

av et rikt muntlig språk i barnehage og skole. Overgangen fra barnehage og skole blir tematisert. Overgangen

fra 1. til 2.klasse blir behandlet. I steinerpedagogikken er 1.klasse et år for muntlig språk i alle sine

uttrykksformer, mens den formelle skriftspråkopplæringen starter i 2.klasse. Emne 2 gir kunnskap om denne

steinerpedagogiske, langsomme veien til skriftspråkmestring i møte med annen kunnskap og forsking.

Begynnerundervisning i skriving og lesing er det sentrale kunnskapsstoffet i emne 2. Studentente arbeider med

kunnskapsstoff og forskingsresultater fra flere pedagogiske metodetradisjoner, Praktisk‐estetiske


39

arbeidsmåter i den steinerpedagogiske metodikken behandles og praktiseres:: maling, tegning, formtegning,

bevegelse, dramaøvelser, musikk, poesi.

Øvelser i fortellerkunst fortsetter og utvides med kunnskap om sjangrene eventyr, fabler, legender og myter,

som er del av steinerskolens læreplan for 1.‐4.klasse.

Arbeidskrav





pedagogikk og elevkunnskap og matematikk. Den muntlige framføringen skal ha praktisk‐estetiske elementer

og ha eit omfang på 10‐15 minutter.

Formålet med oppgaven er at studenten skal få kunnskap om kompetansen elevene har i matematikk og norsk

ved skolestart, og å få kunnskap om betydningen av arbeid med relasjoner i klasserommet. Videre skal

studentene erfare betydningen av praktisk‐estetiske arbeidsformer i begynneropplæringen.

Dersom den skriftlige delen ikke blir godkjent, kan arbeidet forbedres og leveres inntil to ganger til. Dersom

studentene ikke møter til den muntlige framføringen, eller denne ikke blir godkjent, kan de etter nærmere

vurdering få en ny mulighet til å presentere.

Portal i fortellerkunst

Portaloppgaven er individuell. Den inneholder en skriftlig del og en praktisk muntlig del. Studenten velger en

fortelling hun/han vil benytte i en pedagogisk situasjon, skriver om fortellingen, hvordan de har arbeidet med

den og begrunner hvorfor den passer for den aktuelle gruppen. Studenten forteller i plenum historien hun/han

har skrevet om.

Formålet med oppgaven er å kunne begrunne valg og bruk av fortelling og å kunne fortelle levende, billedrikt

og uavhengig av å benytte tekst.

Språk , rytme og bevegelse

Studentene presenterer i grupper en 10 – 15 minutters økt slik det daglige fellesarbeidet i en småklasse kan

gjøres, Økten skal inneholde rim, regler og dikt, samt musiske og rytmiske elementer og bevegelse med

dramapedagogiske innslag, Planen for økten leveres skriftlig.

Formålet med oppgaven er at studentene skal få prøve ut forskjellige måter å arbeide på som skal fremme

språklig glede og bevissthet i begynneropplæringen og øve planlegging og gjennomføring av arbeidsformer for

småtrinnet.

Vurdering

Eksamensform

Individuell skriftlig mappeeksamen. Studentene leveren en mappe med et nærmere angitt utvalg av

metodeøvelser, skriftformingsøvelser, formtegningsøvelser, akvareller og tegninger knyttet til norsk i 1. –

4.klasse. Studenten skriver et metodisk refleksjonsnotat på 2000 ord +/‐ 10 % om arbeidene i mappen, knyttet

til steinerpedagogiske arbeidsmåter.

Hjelpemidler til eksamen

Alle hjelpemidler kan benyttes.


40

Sensorordning


Vurderingsuttrykk

Den graderte karakterskalaen blir brukt. A – E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Ny/utsatt eksamen



Alle hjelpemidler kan benyttes.

Sensorordning


Vurderingsuttrykk

Den graderte karakterskalaen blir brukt. A – E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Ny/utsatt eksamen


Pensum, emne 2

Teoripensum

Brierley, D.L. (2012). The Art of Handwriting. Fundacion Botin Creativity Group (4 s.)

Bjørneboe, J. (1953). Det gamle testamente og det enkelte barn. Tidsskriftet Ny skole 1953/4 (4 s.)

Bøyesen, L. (2008). Lese‐ og skriveopplæring i et tospråklig perspektiv. I Flerkulturell virkelighet i skole og

samfunn. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (28 s.)

Couppé, H. (1997). Bokstaver, musikk og bevegelse. Bok 1 og 2. Oslo: Yrkeslitteratur (23 s.)

Dühnfort, E. (2006). Begynnerundervisning i skriving og lesing i steinerskolen. Oslo: Steinerhøyskolen

(52 s.)

Embrey‐Stine, L. & Schubert, E. Form Drawing Grades One through Four. Fair Oaks: Rudolf Steiner College Press 1999. Utdrag: s. xx – xx (31 sider).

Hekneby, G. (2005). Elevens håndskrift. Skriftforming i grunnskolen. Oslo: Universitetsforlaget (70 s.)

Herrlin, K. & Lundberg, I. (2008). God leseutvikling, Kartlegging og øvelser. Oslo: Cappelen Damm (68 s.)

Håland, A. (Red.). (2005). Leik og læring. Grunnleggjande lese‐ og skriveopplæring på 1. trinn. Stavanger:

Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking. (31 s.)

Kaldestad, P. O. & Knutsen, H. (2006). Diktboka. Om arbeid med poetiske tekstar i skolen. Oslo: Landslaget for

norskundervisning: Cappelen akademisk. Utdrag: Kap. X‐X (30 s.)

Lindholm, D. (2004). Eventyret ender lykkelig. Fabel og fantasi. Hva med Det gamle testamentet. I På

menneskevei. Oslo: Antropos. (35 s.)


41

Lindholm, D. (2004). Vokaler og konsonanter. I På menneskevei. Oslo: Antropos. (15 s.)

Lindholm, D. (1987). Innsyn i nordiske gudesagn. Oslo: Grøndahl Dreyer. (Utvalg: 40 s.)

Mathisen, A. (1995). Hvorfor norrøn mytologi? ‐ Humor og tragedie som livselement. I: Tidsskriftet

Steinerskolen nr. 4, 1995. (4 s.)

Solheim, R & Aasen, A. J. (2011). Rettleidd lesing. Ei ramme for den første leseopplæringa.

I Norsklæreren nr 4. 2011. (10 s.)

Steinerskoleforbundet, kartleggingsgruppen (2011). Steinerpedagogiske basisgjennomganger for 1., 3 og

4.klasse.

Sæbø, A. B. (1998). Drama – et kunstfag. Oslo: Tano Aschehoug. Utdrag: Kap. 10 (6 s.).

Sæbø, A. B. (2016). Drama som læringsform. Oslo: Universitetsforlaget. Utdrag: Kap. 14, s. xx‐xx (6 s.).

Sällström, P. (1996). Goethes färglära. Järna: Kosmos. Utdrag: s.11‐81 (70 s.)

Tin, Mikkel B. (2007). De første formene. Folkekunstens abstrakte formspråk. Oslo: Novus forlag (Utdrag, 20 s.)

Thaulow, H. (2016). Levende linjer ‐ Levende tanker. Formtegningsøvelser i grunnskolen. Utdrag: s.6‐19. Oslo:

Antropos forlag (13 s.)

Traavik, H. og Alver, V.R. (2008). Språklig bevissthet: Brua til skriftspråket. I: Skrive‐ og lesestart. Bergen:

Fagbokforlaget. (11 s.)

Traavik, H. & Jansson, B. K. (Red.) (2013) Norskboka 1. Oslo: Universitetsforlaget. Utdrag: Kap. 1‐4 og 10 (101

s.)

(Teoripensum emne 2, sum: 624 sider)

Tekstpensum

Et avtalt utvalg eventyr, fabler, legender og myter

Minst femten dikt av forskjellige forfattere

Minst seks rim og regler Fire billedbøker To filmatiserte og/eller digitaliserte tekster To elevtekster skrevet av elever på småtrinnet. To lærebok/lesebok‐tekster

Referanselitteratur





Høigård, Anne (2013). Barns språkutvikling – muntlig og skriftlig. (3. utg.) Oslo: Universitetsforlaget


42


Norsk 1, emne 3

Emnenavn Norsk 1, emne 3. Lytte og tale, skrive og lese i alle fag. Norsk

5. – 7.klasse og 8.‐10.klasse. Språkforming og dramaarbeid.



Studiepoeng 10



Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell

kompetanse:

Kunnskap

Studenten

har bred kunnskap om metoder i den andre lese‐ og skriveopplæringen

har kunnskap om hva som kjennetegner muntlige, skriftlige og multimodale tekster, på nynorsk og bokmål, i ulike sjangrer og medier

har kunnskap om hvordan ulike undervisningsfag fag åpner for muntlig og skriftlig språkarbeid

har kunnskap om et utvalg skjønnlitterære tekster i ulike sjangrer og medier, med vekt på litteratur for barn og unge

har kunnskap om språklig identitet og litteratur for barn og unge som tematiserer språklig og kulturell identitet

har kunnskap om kartleggingsprøver, nasjonale prøver og læremidler for 5.‐7. trinn, både digitale og andre

har kunnskap om lese‐, skrive‐ og språkvansker

har kunnskap om overgangen barnetrinn – ungdomstrinn

har grunnleggende kunnskap om norskfaget i steinerskolens ungdomstrinn

Ferdigheter

Studenten

kan bruke kunnskap om språk og språkutvikling i språkstimulerande arbeid og begrunne fagdidaktiske valg som skal fremme muntlig og skriftlig språkutvikling i alle fag for elever på mellomtrinnet

kan planlegge, gjennomføre og evaluere elev‐ og klassesamtaler

kan bruke kunnskap om hva som kjennetegner ulike tekster og sjangrer i arbeid med muntlige, skriftlige og multimodale tekster i ulike medier


43

kan bruke ulike metoder i den videre lese‐ og skriveopplæringen og tilpasse opplæringen for elever med ulik bakgrunn og varierende ferdigheter i norsk

kan kartlegge og vurdere lese‐ og skriveferdigheter og gi læringsfremmende respons til elever på mellomtrinnet

kan vurdere ulike norskfaglige læremidler, digitale og andre, for elever på mellomtrinnet

kan gjenkjenne tegn på lese‐, skrive‐ og språkvansker

mestrer skriftlig nynorsk og bokmål og kan undervise elever i begge målformer

Generell kompetanse

Studenten

kan legge til rette for at elevene utvikler og videreutvikler grunnleggende språkferdigheter og blir tekstkyndige språkbrukere som kan delta aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer

kan planlegge og gjennomføre norskundervisning i sentrale litterære emner, skriving, lesing og muntlige ferdigheter og gjøre greie for elevtilpassete fagdidaktiske valg

kan vurdere egen praksis med gjeldende læreplaner, fagkunnskap og fagdidaktisk innsikt som grunnlag

Innhold

Sentralt i emnet er hvordan alle fag kan åpne for mangfold og tilpassing av skriving, lesing og muntlig

språkarbeid i 5. – 7.klasse og i ungdomstrinnet. Bruk av digitale læringsverktøy tematiseres. Kunnskap om

skrive‐, lese‐ og språkvansker, om kartlegging, tekstanalyse og vurdering legger grunnlag for god oppfølging av

elevenes faglige utvikling. Arbeid med litteratur på mellomtrinn og ungdomstrinn blir behandlet.

Estetiske arbeidsmåter i emnet er skriveøvelser, språkforming og dramaøvelser.

Arbeidskrav



Skriving og lesing i alle fag

Flerfaglig skriftlig oppgave i gruppe om skriving og lesing i alle fag. Oppgaven blir spesifisert før oppstart av

emne 3.Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, får studentene en ny frist til å levere et nytt forbedret

arbeidskrav én gang.

Arbeidskravet inngår også i den skriftlige digitale arbeidsmappen i norskfaget, jf. neste punkt.

Skriftlig digital arbeidsmappe

Arbeidsmappen gir tekstgrunnlag for den skriftlige digitale vurderingsmappen til eksamen. Til denne mappen

hører fire akademiske tekster.

Fire individuelle fagtekster, minst to av dem på nynorsk, på mellom 1500 og 2200 ord etter nærmere

retningslinjer i dokument om skriftlig vurderingsmappe. Tema for tekstene er barne‐ og ungdomslitteratur,

analyse av digitale læremidler knyttet til norskfaget, vurdering (jf. flerfaglig arbeidskrav) og elevtekstanalyse.

Formålet med arbeidskravene er å arbeide jevnt med utvikling av akademisk skrivekompetanse og å reflektere

over aktuelt fagstoff.

Fristene for innlevering er definert i undervisningsplanen.

Litterær samtale


44

Gruppesamtale på om lag 15 minutter om skjønnlitteratur og sakprosa for barn og arbeid med litteratur i

klasserommet. Formålet med arbeidskravet er å vise god kjennskap til tekstpensum i barne‐ og

ungdomslitteratur, evne til refleksjon over litteraturen og arbeid med denne i klasserommet, samt å styrke

kompetansen i bruk av litterær samtale.

Vurdering

Eksamensform

Deleksamen 1: Individuell skriftlig mappeeksamen.

Studentene velger to tekster fra arbeidsmappen (se under arbeidskrav over) etter nærmere retningslinjer i

undervisningsplanen. I tillegg skriver de en refleksjonstekst på ca. 900 ord, der de blant annet grunngir valg av

tekster til vurderingsmappen. Refleksjonsteksten inngår i vurderingsmappen sammen med de valgte tekstene.

Studenter som uten gyldig grunn ikke har lagt inn tekster innen fristene i arbeidsmappen, får ikke levere

vurderingsmappe, og alle tekstene i arbeidsmappen må være vurdert til godkjent for at studenten skal få

levere vurderingsmappen.


Alle hjelpemidler kan brukes.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor. Ein tilsynssensor er tilknyttet emnet etter retningslinjene for oppnevning og bruk av

sensorer ved Steinerhøyskolen.

Vurderingsuttrykk

Det blir gitt gradert karakter A‐F, der A‐E er bestått og F er ikke bestått.

Ny/utsatt eksamen

Dersom studenten har strøket, kan han levere utbedret vurderingsmappe til ny eksamen. Også

refleksjonsteksten må skrives om for å gjøre greie for endringene i tekstene i vurderingsmappen.

Deleksamen 2: Individuell skriftlig hjemmeeksamen, 3 dager.


Alle hjelpemidler kan brukes.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor. En tilsynssensor er tilknyttet emnet etter retningslinjene for oppnevning og bruk av

sensorer ved Steinerhøyskolen.

Vurderingsuttrykk

Det blir gitt gradert karakter A‐F, der A‐E er bestått og F er ikke bestått.

Ny/utsatt eksamen


Pensum emne 3


45

Arnesen, T. (2011). Det andre perspektivet. Om skriving i naturfag og affektiv mobilisering. I J. Smidt, R.

Solheim og A.J. Aasen (red.), På sporet av god skriveopplæring. Trondheim: Tapir akademisk Forlag (11 s.)

Birkeland, T. & Mjør, I. (2012). Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm

Akademisk. Utdrag: Kap. 1, 3, 7 og 8. (76 s.)

Hennig, Åsmund (2010). Litterær forståelse. Innføring i litteraturdidaktikk. Oslo: Gyldendal akademisk Forlag.

Utdrag: kap.13 og s.263‐272 (35 s.)

Haanes, I.R. (2009). Respons. I: Smidt, J. (red.). Norskdidaktikk – ei grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget. (s3. 56

– 368).

Haanes, I.R. (2009). Vurdering. I: Smidt, J. (red.). Norskdidaktikk – ei grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget. (s.

368 – 379).

Jansson, B. K. & Traavik, H. (2014). Norskboka 2. Oslo: Universitetsforlaget Utdrag: Kap. 4‐14. (217 s.).

Skardhamar, A.‐K. (2005). Kunsten å lese skjønnlitteratur. Oslo: Universitetsforlaget. Utdrag: s. 49‐90 (41 s.)

Skardhamar, A.‐K. (2011). Å lese oppmerksomt. I Litteraturundervisning – teori og praksis. Oslo:

Universitetsforlaget (28 s.)

Skjelbred, D. (2014). Elevens tekst (4. utg.) Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Utdrag: Kap. 4‐8 (87 s.).

Smidt, J. (red.) (2009). Norskdidaktikk. Oslo: Universitetsforlaget. Utdrag: s.155‐179, 198‐206, 279‐323, 356‐

378, 430‐440 (108 s.)

Smidt, J. (2009), Perspektiv på språk og kultur. I: Smidt, J. (red.). Norskdidaktikk – ei grunnbok. Oslo:

Universitetsforlaget. ( s. 155 – 179).

Solheim, R. (2009). Å arbeide med og på nynorsk. . I: Smidt, J. (red.). Norskdidaktikk – ei grunnbok. Oslo:

Universitetsforlaget. (s. 198 – 2006).

Sjøhelle, D.K. (2009). Kreativt arbeid med litteratur. I: Smidt, J. (red.). Norskdidaktikk – ei grunnbok. Oslo:

Universitetsforlaget. (s. 279 – 287).

Sæbø, A. B. (2016). Drama som læringsform. Oslo: Universitetsforlaget. Utdrag: Kap. 1 og 4 (30 s.).

Wicklund, B. (2011). Hvordan kan vi lære elever å skrive fortellinger? I J. Smidt, R. Solheim og A.J. Aasen (red.),

På sporet av god skriveopplæring. Trondheim: Tapir akademisk Forlag (14 s.)

(Teoripensum emne 3, sum: 637 sider)

Tekstpensum

Minst 15 dikt av ulike forfattere, eldre og nyere, norske og gjendiktete

Åtte barne‐ og ungdomsbøker, minst tre på hver målform, og disse kriteriene skal være oppfylt:

- Nyere barne‐/ungdomslitteratur

- Migrasjonslitteratur - Oversatt litteratur


46

- Klassiker - Serielitteratur - Sakprosa for barn

Et utvalg på åtte noveller og fortellinger med historisk profil, og disse kriteriene skal være oppfylt:

- En svensk fortelling eller novelle

- En dansk fortelling eller novelle - To kunsteventyr

Et utvalg på to filmatiserte eller digitaliserte tekster

To elevtekster skrevet av elever på mellomtrinnet – en sakprosatekst og en fortelling

To lærebok‐/læremiddeltekster

Referanselitteratur





Birkeland, T., Risa, G. & Vold, K. B. (2005). Norsk barnelitteraturhistorie. Oslo: Samlaget


Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1 – 5 (60 studiepoeng)

Innledning

Pedagogikk og elevkunnskap er et overordnet profesjonsfag i lærerutdanningen. Det utgjør den lærerfaglige

plattformen i samvirke med praksisopplæringen og de fagdidaktiske emnene. Kjernen i faget er hvordan

oppdragelse og undervisning kan bidra til alle elevers faglige, sosiale og personlige læring og utvikling. Faget

skal være en følgesvenn på veien til å bli lærer og ha en progresjon som følger og forsterker studiene i

undervisningsfagene og praksisopplæringen. Det skal gi et bredt kunnskapsgrunnlag i pedagogiske grunnsyn og

forskning. I samarbeid med andre fag skal studentene utvikle grunnleggende FoU‐kompetanse slik at de kan få

utbytte av forskningsbasert kunnskap og gjennomføre mindre, selvstendige FoU‐prosjekter.

Kunnskap om steinerpedagogikkens idémessige grunnlag, didaktiske synspunkter og metodiske mangfold og

tradisjon er del av faget. Det behandles i kraft av seg selv og kritisk‐komparativt i møte med relevant

pedagogisk teori og aktuell forskning. Steinerpedagogikken ble utviklet av Rudolf Steiner med utgangspunkt i

hans antroposofiske virksomhet. Til en steinerpedagogisk lærerkompetanse hører derfor kjennskap til og

bearbeidelse av utvalgte temaer fra antroposofien. Det gjelder særlig forholdet mellom utviklingsprosesser i

barndom og ungdomstid og vektleggingen av handlingsbaserte, emosjonelle og tankemessige

læringsmodaliteter. Sentralt er også en didaktikk orientert mot læringsskrittene på veien fra sansbare

erfaringer til begrepsmessig forståelse. Overordnet sett dreier det seg om sammenhenger mellom de

materielle og de spirituelle aspektene ved tilværelsen. Steinerskolene henter inspirasjon til en human og etisk

orientert pedagogikk fra en slik helhetstenkning.


47

Faget skal gi impulser til faglig forståelse, til lærerens selvforståelse og til utviklingen av en profesjonell

kompetanse integrert med personlig vekst og danning. Kunstfagdidaktikk og kunstnerisk‐praktiske øvelser er

integrert i den faglige undervisningen for å styrke danning, kunnskapsbearbeidelse og

undervisningskunstneriske ferdigheter.

Målene for læringsutbyttene følger progresjonen i praksisopplæringen. Studentene starter med å ta ansvar for

begrensete deler av og perspektiver ved undervisningen. Etterhvert tar de, under veiledning av praksislærer,

ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av et flerfaglig undervisningsopplegg over flere uker.

Emnene har også en progresjon i dybde, idet arbeidet med de enkelte undervisningsfagene og

praksisopplæringen stadig åpner for ny kunnskap og refleksjon. Derfor vil enkelte temaer bli behandlet to

ganger. Et eksempel er at den steinerpedagogiske utviklingsdidaktikken behandles både i første og tredje

studieår, men med forskjellige innfallsvinkler og andre mål for selvstendig bearbeidelse og kritisk refleksjon.

Det mangfoldige klasserommet

Dagens samfunn er preget av mangfold og pluralisme. Til skolen kommer barn og unge som har del i ulike

kulturer, religioner, livssyn og levemåter. I tillegg er det stor variasjon i elevenes sosiale bakgrunn og språklige

tilhørighet. Skolen trenger lærere som kontinuerlig arbeider med å skape et inkluderende klasserom. Temaer

som berører mangfold, pluralisme, demokrati og etikk er basert på et flerfaglig samarbeid mellom Pedagogikk

og elevkunnskap og Samfunnsfag, der også religionsfaget inngår.

I emne 1 inngår temaet Profesjonsetikk. I emne 2 inngår temaet Oppvekst, sosialisering og identitet. I emne 3

inngår temaene Skolens samfunnsmandat og Livssynsmangfold.

Målgruppe

Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1 ‐ 3 er obligatorisk for alle lærerstudenter i 1. og 2.studieår. Studenter

som tar steinerpedagogisk lærerutdanning med bachelorgrad tar også emne 4 og 5 (til sammen 60

studiepoeng) i 3.studieår.

Studenter som tar mastergrad på HiOA tar Pedagogikk og elevkunnskap 2, 30 studiepoeng på masternivå, på

Steinerhøyskolen i 4. og 5.studieår.

Eksterne søkere til Pedagogikk og elevkunnskap 1 på Steinerhøyskolen må ha bestått lærerutdanning eller

annen relevant grunnutdanning for undervisning i norsk steinerskole.

Læringsutbytte


Oppbygging av faget

Pedagogikk og elevkunnskap 1er bygget opp av fire emner à 10 studiepoeng og ett emne á 20 studiepoeng.

Fagets oppbygging er som tabellen under viser.

Studenter som skal ta mastergrad på HiOA tar Pedgogikk og elevkunnskap 2 (15 x 2 studiepoeng) i 4. og

5.studieår. Pedagogikk og elevkunnskap 2 bygger på Pedagogikk og elevkunnskap 1.



48

Høst

1.studieår

Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1. Læring og utvikling.

Undervisningskunst.

10

Vår, 1.studieår Pedagogikk og elevkunnskap, emne 2. Oppvekst og

sosialisering. Begynneropplæring. Klasseledelse og

vurdering.

10

Vår, 2.studieår Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 3. Metodemangfold og

tilpassing. Spesialpedagogiske temaer. Lærerens personlige

og profesjonelle utvikling.

10

Høst,

3.studieår

Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 4.

Skolen som organisasjon. Sammenhenger og utviklingslinjer i

steinerskolens læreplan. Kunstprosjekt.

10

Høst,

3.studieår

Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 5. Kunnskapsteori og

forskningsmetode. Bacheloroppgave.

20


Kunnskapsforankring

Faget er forankret i pedagogikk som vitenskapsfag. Pensum tar sikte på å ha med tekster i spennet mellom

vitenskapelige tekster knyttet til grunnlagsproblemer i faget til nyere nasjonal og internasjonal

klasseromsforskning. I undervisningen i faget vil studentene få øving i å lese vitenskapelige tekster, akademisk

skriving samt få innføring i forskningsmetoder.

Kunnskap om steinerpedagogikkens filosofiske grunnlag, didaktiske synspunkter og metodiske mangfold er en

viktig del av faget. Det behandles i kraft av seg selv og kritisk‐komparativt i møte med bredden av annen

pedagogisk forskning.

Psykososialt læringsmiljø

Lærerens oppgave er å fremme helse, trivsel og læring. Sentrale temaer i faget pedagogikk og elevkunnskap er

mestring, motivasjon, læring og relasjoner. Faget vil arbeide med kunnskaper om disse temaene, ferdigheter i

hvordan man utvikler og vedlikeholder et godt læringsmiljø og holdninger til å både støtte og utfordre elevene.

Samiske forhold og rettigheter

Pedagogikkfaget skal bidra til interkulturell kompetanse som kvalifiserer for å ivareta opplæring om samiske

forhold, samiske barns rettigheter og samenes status som anerkjent urfolk. Den interkulturelle kompetansen i

pedagogikk innbefatter kunnskap om ulike samiske kulturuttrykk og språk, levemåter og kamp for politiske og

utdanningsmessige rettigheter i et historisk perspektiv.


49

Bærekraftig utvikling

Gjennom kunnskapsformidling og relevant praksis skal utdanningen bidra til at studentene stiller spørsmål, ser

sammenhenger og identifiserer problemer. Denne kompetansen må utvikles gjennom hele studietiden og

knyttes til alle fag. Etiske overveielser og evnen til å se nye muligheter er avgjørende for bærekraftig utvikling,

både nasjonalt og globalt. Morgendagens skole krever lærere som kan inspirere sine elever til å utforske og

skape.

Mediekompetanse og digital kompetanse

Pedagogikkfaget skal bidra til at studenten forstår den gjensidige påvirkningen mellom skole, teknologi og

samfunn. Spesielt skal faget danne grunnlag for at studenten forstår historiske sammenhenger i

skjæringspunktet mellom pedagogikk, samfunn og teknologisk utvikling og at studenten kan veilede sine elever

i bruk av teknologi.


Pedagogikkfaget skal forberede studentene på et framtidig yrke i et læringsmiljø preget av mangfold og

pluralisme. Det innbefatter kunnskap om skolens samfunnsmandat, elevens rettigheter, og kunnskap om

hvordan elevenes ressurser kan tas i bruk i det mangfoldige klasserommet. Skoleutvikling ses i et komparativt

internasjonalt perspektiv som innebærer et hovedfokus i pedagogikkfaget på utvikling av lærerens

profesjonelle handlekraft og endringskompetanse. Dette innebærer bruk av relevant og komparativ

internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser, deriblant steinerpedagogisk faglitteratur.


Undervisningen vil være organisert i klasse og seminargrupper og vil delvis være basert på forelesninger. I

tillegg vil studentene møte ulike arbeidsformer som for eksempel individuelt studiearbeid og gruppearbeid.

Det blir lagt vekt på studentaktive arbeidsformer der studentene kan utvikle ferdigheter som er relevante for

profesjonelt lærerarbeid, for eksempel gjennom muntlige presentasjoner, undervisningsøvinger, dramatisering

og rollespill. Arbeid med studentenes erfaringer i praksisopplæringen og individuelle skriveoppgaver med

lærer‐ og/eller studentrespons hører til i faget. Under hvert emne inngår et flerfaglig prosjekt der sentrale

lærerutdanningstema belyses ut fra ulike faglige perspektiver og som knyttes til relevante arbeidsformer for

temaet. I flerfaglige prosjekter inngår ulike organiserings‐ arbeidsformer som felles kurs, klasse‐ og

gruppearbeid.


Estetiske arbeidsmåter er sentrale i faget Pedagogikk og elevkunnskap på to måter, som del av studentenes

profesjonsrettete danningsvei, og som øvelse av undervisningsferdigheter.

Musikk

Gode vokale ferdigheter, evne til musisk bevegelse og mestring av et instrument er del av en

steinerpedagogisk lærerkompetanse. Emne 1 gir studentene grunnleggende opplæring i utøvende, lyttende og

skapende musikkvirksomhet. I emne 2 settes musisk virksomhet inn i et utviklingsperspektiv, med vekt på

begynneropplæringen. Refleksjon over musikkdidaktikk og ‐metodikk knyttes til utøvende musisering, dans,

komponering og til musikk som estetisk arbeidsmåte i og på tvers av skolefag. I emne 3 er musikkformidling er

hovedtema.


50

Eurytmidans

Musikkens og språkets grunnelementer danner utgangspunktet for eurytmisk dans og bevegelse, der

oppmerksomheten er rettet mot kvalitative nyanser i forhold til klanger, språklyder, puls og rytmer. Gjennom

faget gis studentene i lærerutdanningen mulighet til å oppleve dansen, gjøre egne erfaringer og å få forståelse

for fagets muligheter utfra et kunstnerisk‐ og praktisk/pedagogisk perspektiv.

Maling‐tegning

I steinerpedagogisk arbeid er billedkunst en viktig faktor for personlig vekst og utvikling. Bearbeidelser av egen billeddannelse er et daglig anliggende. Teorifag fordypes og fordøyes gjennom tegning og maling. I tillegg pleies faget gjennom alle skoleår som selvstendig uttrykksform. I lærerutdanningen er det derfor av stor betydning at studentene erobrer dette fagområdet på en måte som gjør at de kan bli skapende og selvstendige.

Studentene arbeider for å beherske mange deler av billedkunstfaget, både teknisk og uttrykksmessig. Øvelser som tar i bruk ulike tegne‐ og maleteknikker samt teoretisk og praktisk tilnærming til fargelære er et grunnlag. I tillegg legges det vekt på en allmenn kunnskap om fagområdets historiske utvikling. Etter hvert arbeider studentene med oppgaver som er rettet direkte mot klassetrinn og temaer.

Språkforming – dramaøvelse

Gesten og stemmen er arbeidsinstrumenter for læreren. Språkformingsfaget arbeider for mangfoldighet i disse

instrumentene. Studentene arbeider med den egne stemmen, fleksibilitet i uttrykket og forskjellige stilarter i

sitt språklige uttrykk. Arbeid med eldre og nyere tekster er integrert i faget.

Praksisopplæring

Studenter, faglærere og praksislærere samarbeider om å planlegge og oppsummere praksisperiodene.

Oppgaver studenter utfører i praksis knyttes til undervisningen i pedagogikk og elevkunnskap.

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen og i egen fagplan for praksis.




personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv,

fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å

mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for

å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen.

Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Se Steinerhøyskolens hjemmeside for mer

informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskrav kan inkludere fremføringer og

muntlig/skriftlig respons på andres arbeidskrav. Nærmere retningslinjer gis i de ulike emneplanene.

Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter

som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen,

kan få forlenget frist. Frist for ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet bestemmes av faglærer i hvert

enkelt tilfelle.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen

fristen, men som får vurderingen” Ikke godkjent”, har anledning til inntil to nye innleveringer. Studenten må


51

da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører


Arbeidskrav omfatter også krav om tilstedeværelse. Arbeidet med faget forutsetter samhandling med andre

studenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget og vurdering av undervisningsøvelser. Denne delen av

en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved



omfang bestemmes av faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen i emnet. Gyldig

fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse og eventuelt

kompensatorisk arbeid. Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.


Sem. Emnekode og

emnenavn

Sp. Vurderings‐

/eksamensform

Vurderings‐

uttrykk

Sensor

Høst Pedagogikk og

elevkunnskap, emne 1

10 Individuell skriftlig

oppgave

Bestått –

Ikke bestått

To interne

sensorer

Vår Pedagogikk og



hjemmeeksamen

A‐F

To interne

sensorer

Vår Pedagogikk og

elevkunnskap 1, emne

3


hjemmeeksamen

A‐F Intern og

ekstern sensor

Høst Pedagogikk og

elevkunnskap, 1, emne

4

10 Muntlig presentasjon i

gruppe

Bestått –

Ikke bestått

To interne

sensorer

Høst Pedagogikk og



oppgave,

bacheloroppgave

A ‐ F Intern og

ekstern sensor

Samlet vurdering

For studenter i Steinerpedagogisk lærerutdanning med bachelorgrad blir avsluttende vurdering i Pedagogikk

og elevkunnskap 1 gitt når alle fem emner er gjennomført med bestått karakter. Emnene 2 og 3 blir vurdert likt

ved samlet karakter. Karakteren i emne 5, bacheloroppgaven, blir notert separat.


52

For studenter som tar mastergrad på HiOA gis avsluttende vurdering i Pedagogikk og elevkunnskap 1 (30

studiepoeng) når emne 1, emne 2 og emne 3 er gjennomført med bestått karakter. Emnene 2 og 3 blir vurdert

likt ved samlet karakter.

Vurderingskriterier

A Fremragende

Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor

kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon

og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og

tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B Meget god

Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor

kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og

selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og


C God

Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor

kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og



D Nokså god

Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor

kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og



E Tilstrekkelig

Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter

innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon

og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og


F Ikke bestått

Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor

kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og



Vurderingskriterier ved bruk av eksamensuttrykkene Bestått ‐ Ikke bestått:



53


Vurderingskriterier muntlig eksamen

A Fremragende

Fremragende prestasjon, som utmerker seg gjennom særdeles god

fagforståelse, selvstendig refleksjon og originalitet. Særdeles god

struktur og sammenheng i fremstillingene.

B Meget god

Meget god prestasjon der studenten viser meget god fagforståelse

og selvstendig refleksjon. Fremstillingene er sammenhengene og

godt strukturert.

C God

Solid prestasjon. Studenten viser alminnelig god fagforståelse og

evne til selvstendig refleksjon. Studenten viser oversikt over det

sentrale kunnskapsstoffet.

D Nokså god

Prestasjonen er under gjennomsnittet. Fremstillingene har mangler

når det gjelder kunnskapsoversikt, strukturering, sammenheng og

sentrering. Studentens forståelse og egen refleksjon over stoffet er

overfladisk.

E Tilstrekkelig til

bestått

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrav til kunnskapsoversikt og

faglig forståelse. Det er store mangler i fagkunnskap og fagforståelse

og mangelfull sammenheng i fremstillinger.

F Ikke godkjent Prestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene til

kunnskapsoversikt, forståelse og til sammenheng i fremstillingene.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Rettighetene og pliktene til eksamenskandidaten går frem av forskrift om studier og eksamen ved

Steinerhøyskolen. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva

som blir regnet som fusk ved eksamen.

Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1


54

Emnekode og emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1. Læring og utvikling.

Undervisningskunst.

Engelsk emnenavn Pedagogy 1, subject 1, Learning and development. The art of

teaching.


Studiepoeng 10



Læringsutbytte

Etter fullført Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1 har studenten følgende læringsutbytte definert som

kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

har kunnskap om skolens formål og demokratiske mandat

har kunnskap om elevenes rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

kjenner til sentrale utviklingslinjer i pedagogikkens idéhistorie

har bred kunnskap om sentrale didaktiske prinsipper og ulike teoretiske perspektiver på motivasjon,

læring og utvikling, deriblant steinerpedagogiske perspektiver

har kunnskap om ideer og begreper knyttet til antroposofisk menneskekunnskap som grunnlag for

pedagogisk praksis

har kunnskap om krav og forventninger til lærerrollen, profesjonsetikk og egenutvikling

har grunnleggende kunnskap om systematisk observasjon av elever

har kunnskap om kunst som erkjennelses‐ og uttrykksform

har kunnskap om å knytte undervisningen på en etisk forsvarlig måte opp mot natur, miljø og

bærekraft

Ferdigheter

Studenten

kan drøfte hvordan menneskerettighetene og barns rettigheter er aktuelle i ulike skolesituasjoner

kan anvende fagbegrep og begrunne didaktiske valg i teori om læring og undervisning

kan drøfte og anvende kunnskap om barn og unges utvikling og analysere de pedagogiske

konsekvensene dette kan ha for arbeidet i skolen

kan planlegge og gjennomføre systematisk observasjon og analysere data fra observasjonene

kan bruke en forskende holdning i refleksjon om ulike perspektiver på mennesket som biologisk,

sjelelig og åndelig vesen


55

kan bruke estetiske arbeidsformer i undervisningen og anvende kunstfaglige øvelser for egen danning

og faglig utvikling

kan integrere etiske perspektiver på natur, miljø og bærekraft i undervisningen

Generell kompetanse

Studenten

har kunnskap om og kan drøfte pedagogiske og didaktiske muligheter og utfordringer i lys av skolens

samfunnsmandat

er lydhør for profesjonsetiske prinsipper og dilemmaer knyttet til elevers læring og utvikling

kan reflektere over betydningen av lærerens menneskelige og faglige egenskaper i læringsarbeidet

med barn

kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevene med utgangspunkt i relevant

kunnskap, gjeldende læreplaner og eksisterende rammefaktorer

Innhold

Tema 1; Pedagogiske grunnelementer

- pedagogisk idéhistorie

- utviklings‐ og læringsteorier

- det utviklingsdidaktiske grunnlaget i steinerpedagogikken

- antroposofisk menneskekunnskap

Tema 2: Skolens samfunnsmandat

- demokratisk kompetanse

- elevenes rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

-

Tema 3: Lærerrollen

- sentrale læreroppgaver

- profesjonsetikk

- læreridentitet

- observasjon i klasserommet

-

Tema 4: Didaktikk

- læreplaner

- planlegging av undervisning og læring

- kunst i undervisningen og undervisningskunst

- natur, miljø og bærekraft

Arbeidskrav



Undervisningsplan


56

Undervisningsplan med begrunnelse utformes i gruppe, omfang 500 ord +/‐ 10 %. Planen skal inkludere

estetiske arbeidsmåter. I etterkant øver studentene på å lede en undervisning på bakgrunn av

undervisningsplanen; omfang 15 minutter. Formålet med arbeidskravet er å anvende didaktisk tenkning.

Lærerrollen, profesjonsetikk

Individuelt refleksjonsnotat om lærerrollen i lys av profesjonsetikk. Omfang 1000 ord +/‐ 10 %.

Språk og læring

En flerfaglig gruppeoppgave i samarbeid med pedagogikk og elevkunnskap, norsk og matematikk på 6000 ord

+/‐ 10 % om språk og læring, med påfølgende muntlig gruppefremføring på 10‐15 minutter. Formålet med



Vurdering

Eksamensform

Individuell pensumbasert skriftlig oppgave på 4000 ord +/‐ 10%.



Sensorordning


Vurderingsuttrykk

Bestått / Ikke bestått.

Ny/utsatt eksamen


Pensum

Bergem, T. (2014). Læreren i etikkens motlys. Oslo: Gyldendal. (Kap. 3, s. 84 – 106) (22 s.)

Biesta, G. (2015). “Å kreve det umulige.” Å arbeide med det uforutsette i utdanningen. I: Torgersen, G‐E.

Pedagogikk for det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget. (s.273 – 282) (9 s.)

Dahlin, B. (2017). The Social and Political Aspects of Education. I: Dahlin, B. (2017) Rudolf Steiner. The

Relevance of Waldorf Education. Springer briefs in Education. Key Thinkers in Education. Springer. (s. 113 –

123) (10 s.)

Edlund, B. (2010). Kulturøyer – antroposofiske tiltak for mennesker med spesielle behov 1924‐1990. Oslo:

Antropos. (s.21‐34). (13 s.)

Gjøsund, P. og Huseby, R. (2017). Eleven i fokus. Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 1 – 3) (40 s.)

Halvorsen, T. (2017). Pedagogikkens pionerer. Oslo: Gyldendal Norsk forlag. (Utdrag: s. 58‐86, 113‐140, 175‐

188, 192‐207, 211‐226) (98 s.)


57

Heldal Stray, J & Wittek, L. (2014). Pedagogikk. En grunnbok. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Del 2, Læring,

kap. 6‐10 og 15‐16. Del 5, Det mangfoldige samfunnet, kap. 32 og 34 ‐ 38) (209 s.)

Kranich, E.‐M. (2003). Pedagogisk antropologi. Oslo: Antropos. (s. 53‐74). (21 s.)

Lim, Boo Yeun (2004). The Magic of the Brush and the Power of Color: Integrating Theory into Practice of

Painting in Early Childhood Settings. I: Early Childhood Journal, Vol. 32. No. 2. October 2004. (s.113 – 119) (7 s.)

Mathisen, A. (2011). Hva er en læreplan? I Steinerskolen 2011/2 (6 s.)

Mathisen, A. (2014). En læreplan for steinerskolene. Oversikt – steinerpedagogisk idé og praksis. Oslo:

Steinerskoleforbundet. (20 s.).

Skaftnesmo, T. (2015). Det trehetlige menneske. I Edlund, B. & Thurmann‐Nielsen Skeie, I. (red.) (2015).

Steinerpedagogikk i barnehagen Oslo: Rudolf Steinerhøyskolen (s.145‐159) (14 s.)

Skagen, K. (2005). Innledning. I Steiner, R. Teosofi. Oslo: Antropos. (20 s.)

Steiner, R. (1919). Waldorfskolen og dens ånd. (Oversatt av Sissi Tynæs, 1971) Publisert i: Tidsskriftet

Mennesket, nummer 3, 1971. Artikkelregisteret. (8 s.)

Steiner, R. (2005). Teosofi. Oslo: Antropos. (s.7‐77). (70 s.)

Steiner, R. (2006). Barnets oppdragelse. Oslo: Antropos. (40 s.)

Steiner, R. (2008). Antroposofi og pedagogikk. Oslo: Antropos. (s.15‐47) (32 s.)

Steiner, R. Goethe og kunsten. I: Tidsskriftet Spektrum (ukjent årgang). (s.191 – 201) (10 s.)

Steinnes, J. (2004). Rudolf Steiner: pedagogikk som kunstnerisk aktivitet. I Pedagogikkens mange ansikter:

pedagogikkens idéhistorie fra antikken til det postmoderne. Oslo: Universitetsforlaget. (14 s.)

Sæther, M., Angelo, E. (2012). Barnet og musikken. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1‐3). (87 s.)

Weisser, H. (1999). Undervisningskunst og kunstnerisk undervisning: idé og erfaring i Steinerskolen. Oslo: Ad

Notam Gyldendal. Kapittel 4: Om en kunstnerisk undervisning. (s.51 – 67) (16 s.)

Samlet: 726 sider

Ressursbøker for musikk:

Weisser, H. (2005). Folkevisenes fortellinger. Helter, helgener, hverdagens hendelser. Oslo: Gyldendal

Akademisk.

Weisser, H. (2010). Følgesvenner. Sanger om små og store fortellinger. Oslo: Olifant.

Ressursbok for akademisk skriving: Pettersen, T. (2015). Skriv. Fra idé til fagoppgave. Oslo: Gyldendal.

Oppslagsverk:


58

*Kunnskapsløftet. Mål og innhold i grunnskolen. Oslo: Pedlex Norsk Skoleinformasjon.

*Opplæringsloven med forskrifter. Lov 17 juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa.

Bergen: Fagbokforlaget.



Orienteringslitteratur

Dalland, C. P. & Dalland, O. (2016). Studentens hva, hvordan og hvorfor. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap. 1, 2,

3, 6, 7, 9, 10, 11)

Orienteringslitteratur til emne 2

Barneloven:

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981‐04‐08‐7

Menneskerettigheter:

https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/menneskerettigheter/id1160/

Opplæringsloven:

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998‐07‐17‐61

Orienteringslitteratur til emne 3

Lærerprofesjonens etiske plattform:

https://www.utdanningsforbundet.no/upload/L%C3%A6rerprof_etiske_plattform_A3_bm.pdf


Emnekode og emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 2. Læreren og

elevmangfoldet. Begynneropplæring.

Engelsk emnenavn Pedagogy 1, subject 2. The teacher and the pupil diversity

Beginning school.


Studiepoeng 10




59

Læringsutbytte



Kunnskap

Studenten

har kunnskap om forholdet mellom identitet, livssyn og verdier hos elever

har kunnskap om dagens oppvekstvilkår og skole i lys av religiøst mangfold, norsk livssynshistorie og

tema som kristendom, sekularisering og pluralisme

har kunnskap om flerspråklighet og læring

har bred kunnskap om læring, motivasjon, læringsstrategier og vurderingsmåter tilpasset eleven

har kunnskap om elementer i antroposofisk menneskekunnskap som nøkler til metodisk mangfold

har kunnskap om arbeidsmåter for god klasseledelse og godt samarbeid med foresatte

har kunnskap om overgangen barnehage – skole og om 1.klassepedagogikken i steinerskolene

har kunnskap om sentrale didaktiske prinsipper som er aktuelle i begynneropplæringen

har kunnskap om hvordan praktiske, skapende og estetiske læreprosesser kan påvirke helse, trivsel og

læring

Ferdigheter

Studenten

kan diskutere sider ved kompleksiteten i barns oppvekstbetingelser i dagens samfunn

kan reflektere over skolens normative grunnlag i lys av religiøst og livssynsmessig mangfold

kan planlegge, lede, variere og vurdere læringsarbeid i elevfellesskapet og tilpasset den enkelte eleven

kan iverksette kunnskap om steinerpedagogikkens metodiske prinsipper i forbindelse med

praksisopplæringen

kan observere og analysere elevenes læringsstrategier og læringsutbytte ved hjelp av forskjellige

vurderingsformer og kartleggingsmetoder og trekke konsekvenser for arbeidet med læringen

kan anvende fagbegreper og begrunne sine didaktiske valg i forhold til teorier om begynneropplæring,

læring og undervisning

kan anvende kunnskap om overgangen barnehage – skole for å skape gode, alderstilpassete

læringsmiljøer i begynneropplæringen

Generell kompetanse

Studenten

kan lede læringsarbeid med omsorg, innsikt og respekt for den enkelte elev, de foresatte og kolleger

kan praktisere god dialog med elever, foresatte, kolleger og andre instanser om elevenes faglige,

personlige og sosiale læring og utvikling

Innhold

Tema 1: Oppvekst og sosialisering

- oppvekstvilkår i et historisk og sosiologisk perspektiv

- identitetsutvikling i det mangfoldige samfunnet

- språklig og kulturelt mangfold i skolen

Tema 2: Klasseledelse og undervisning


60

- klasseledelse, relasjoner og læringsmiljø

- arbeids‐ og vurderingsformer

- kartleggingsprosedyrer

- læremidler

Tema 3: Begynneropplæring

- overgang barnehage – skole, foreldresamarbeid

- lek og vennerelasjoner

- 1.klassepedagogikk

- inkluderende læringsmiljø

- læringsstrategier, motivasjon og mestring

- undersøkende læringsformer

- tverrfaglig undervisning og organisering av læringsaktivitet

- estetiske arbeidsformer

Tema 4: Estetiske arbeidsmåter

- musikk

- eurytmi

- maling‐tegning

Arbeidskrav

Portaloppgave musikk

Instrumental og vokal fremføring av et avtalt antall musikkstykker og/eller sanger i gruppe. Individuell prøve i

grunnleggende musikkteori. Formålet med arbeidskravet er å sikre at studentene har grunnleggende

teoretiske og praktiske ferdigheter i musikk, som grunnlag for det videre arbeidet med musikk.

1.klassepedagogikk

Individuelt refleksjonsnotat på 1000 ord +/‐ 10 % om overgangen barnehage‐skole og steinerskolens læreplan

for 1.klasse.



pedagogikk og elevkunnskap, norsk og matematikk. Den muntlige framføringen skal ha praktisk‐estetiske

elementer og ha et omfang på 10‐15 minutter.

Formålet med oppgaven er å få kunnskap om den kompetansen elevene har i matematikk og norsk ved

skolestart, og å få kunnskap om betydningen av arbeid med relasjoner i klasserommet. Videre skal studentene

erfare betydningen av praktisk‐estetiske arbeidsformer i begynneropplæringen. Formålet er dessuten å

videreutvikle kompetansen i å beskrive og tolke empiriske data i lys av teoretiske perspektiver i en akademisk

tekst, jf. arbeidskrav i språk og læring i emne 1.

Dersom den skriftlige delen ikke blir godkjent, kan arbeidet forbedres og leveres inn en gang til. Dersom

studentene ikke møter til den muntlige framføringen, eller denne ikke blir godkjent, kan de etter nærmere

vurdering få en ny mulighet til å presentere.

Vurdering


61

Eksamensform

Skriftlig hjemmeeksamen, 3 dager.

Sensurordning

Eksamen vurderes av to interne sensorer

Tillatte hjelpemidler

Alle hjelpemidler tillatt.

Vurderingsuttrykk

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått eksamen og F for ikke bestått eksamen.

Pensum

Barkved, F. (2016). Tekstutvalg om tema ‘Tanke, følelse, vilje’. Oslo: Steinerhøyskolen (50 s.)

Berg, A. (2008). Hele kroppen trengs for å lære. I: Kibsgaard, S., Grunnleggende læring i et stimulerende miljø i

barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (10 s.)

Brostrøm, S. (2013) Play as main road in children’s transition to school. In Lillemyr, O.F., Dockett, S., and Perry,

B. (eds. Varied perspectives on play and learning: Theory and research on early years’ education, 37‐53. (16 s).

Bø, A. K., & Stenersen Hovdenak, S. (2011). Elever som verdensborgere. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 95(03).

(11 s.)

Bøyesen, L. (2014). Betydningen av morsmålsferdigheter og sammenhengen mellom første‐ og andrespråket.

Norsk pedagogisk tidsskrift(4), 286‐297. (11s.)

Cold, B. (2004) Estetisk stimulerende læringsmiljø. I Imsen, G. (red) Det ustyrlige klasserommet. Om styring,

samarbeid og læringsmiljø i grunnskolen. Oslo: Universitetsforlaget. s 73 ‐ 92 (20 s).

Drugli, M B og Onsoien, R. (2009). Vanskelige foreldresamtaler – gode dialoger. Oslo: Cappelen Akademisk

Forlag. (s.32‐46) (14 s)

Finser, T.M. (1994). School as a Journey. The Eight‐Year Odyssey of a Waldorf Teacher and his Class. USA:

Anthroposophic Press. (Kap. 1, 3, 4, 6, 8) (93 s.)

Frønes, I. (2011). Moderne barndom Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Utdrag: 40 s)

Frønes, I. (2013). Å forstå sosialisering. Oslo: Gyldendal akademiske (s. 11‐ 65) (54 s.)

Heldal Stray, J & Wittek, L. (2014). Pedagogikk. En grunnbok. Oslo: Cappelen Damm akademisk (Del 2,

kap.13,14; Del 3, kap. 17 – 25, Del 5, kap. 33) (203 s.)

Høigård, A. (2013). Tekstmestring. I: Barns språkutvikling – muntlig og skriftlig. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap.

4) (17 s.)

Mathisen, A. (2015). Kirsebærblikket. Om hode, hjerte og hånd i pedagogikken. I Tidsskriftet Steinerskolen

2015/3. (6 s.)


62

Moen, B. B. (2014). Det viktige samarbeidet mellom skole og hjem. Kap 10 i Moen, B.B. Kulturelt og etnisk

elevmangfold i skolen. Fagbokforlaget, s 195‐207. (7s)

Moser, T. (2010). Den sosiale kroppen. I Moser. T., Sandseter, E.B.H., Hagen, T.L., Kroppslighet i barnehagen:

pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse. Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 5) (14 s.)

Patzlaff, R. og Sassmannhausen, W. (2007). Overgangen til skole og læring – hvornår er det rette tidspunkt? I:

Sund læring. Rudolf Steiner‐pædagogik for barnet fra 3 til 9 år. Stuttgart: Pädagogische Forschungsstelle. (9 s.)

Postholm. M.B. (2015). Klasseledelse: Hva forskningen sier. I: Engvik, G, Hestbek, T.A., Løkensgard Hoel, T.

Postholm (red) Klasseledelse for elevenes læring. (Kap 1, s 21‐39) (15 s)

Rawson, M. (2015). Assessment: A Waldorf Perspective. I: Research Bulletin, Autumn/Winter 2015. USA:

Research Institute for Waldorf Education. (13 s.)

Steiner, R. (1996). Livsbetingelser for fremtidens oppdragelse. Oslo: Antropos. (5.foredrag) (16 s.)

Steiner, R. (2008). Almen menneskekunnskap. Oslo: Antropos. (Utdrag: 1.,2.,4.,9. foredrag) (119 s.)

Steiner, R. (2013). Sjelens gåter. Oslo: Antropos. (Utdrag: s. 55‐74, 207‐220, 259‐273). (46 s.)

Sæther, M., Angelo, E. (2012). Barnet og musikken. Oslo: Universitetsforlaget (s.98‐138). (40 s.)

Samlet: 829 sider

Ressurslitteratur for musikk:

Bjørkvold, J.R. (2007). Det musiske menneske. Oslo: Freidig Forlag. Weisser, H. (2005). Folkevisenes fortellinger.

Helter, helgener, hverdagens hendelser. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Ressurslitteratur for akademisk skriving: Pettersen, T. (2015). Skriv. Fra idé til fagoppgave. Oslo: Gyldendal.

Kilder for tema 3:

Steinerbarnehageforbundet (2008). Pedagogisk plan for Steinerbarnehagene og 1.klasse.

Steinerskoleforbundet (2007). Plan for 1.klasse i steinerskolene.


63


Emnekode og emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 3. Metodemangfold

og tilpassing. Spesialpedagogiske temaer. Lærerens

personlige og profesjonelle utvikling.

Engelsk emnenavn Pedagogy 1, subject 3. Adapted education, special needs

education. Personal and professional development as

teacher.


Studiepoeng 10



Læringsutbytte



Kunnskap

Studenten

har kunnskap om elementer i antroposofisk menneskekunnskap som bakgrunn for steinerpedagogisk

metodikk

har kunnskap om forskjellige former for motivasjon, læreforutsetninger og læringsformer i

steinerpedagogisk og annen fagtradisjon

kjenner til aktuell forskning om metodiske prinsipper for god opplæring

har kunnskap om tilpasset opplæring; bruk av varierte arbeidsmåter og vurderingsformer

har kunnskap om bruk av digitale læringsverktøy i undervisningen

har kunnskap om rammebetingelser for spesialpedagogisk arbeid i grunnskolen

har kunnskap om ulike vansker som kan hemme læring og sosialisering

har kunnskap om hvordan steinerpedagogikken kan tilrettelegges for elever med særskilte behov

kjenner til aspekter ved personlig og profesjonell utvikling i læreryrket

Ferdigheter

Studenten

kan planlegge, lede, variere og vurdere læringsarbeid i elevfellesskapet og tilpasset den enkelte eleven

kan iverksette kunnskapen om steinerpedagogikkens metodiske prinsipper i forbindelse med

praksisopplæringen


64

kan observere og analysere elevenes læringsstrategier og læringsutbytte ved hjelp av forskjellige

vurderingsformer og kartleggingsmetoder og trekke konsekvenser for arbeidet med læringen

kan bruke kunnskap om læremidler og digitale læringsverktøy i tilpassete undervisningsopplegg

kan legge til rette for estetisk opplevelse, erfaring og erkjennelse som danningsverdier i skolen

kan planlegge og delta i utviklings‐ og endringsprosesser i skolen, og kan kritisk vurdere disse i

etterkant

Generell kompetanse

Studenten

kan lede læringsarbeid med omsorg, innsikt og respekt for den enkelte elev, de foresatte og kolleger

kan aktivt forholde seg til hvordan profesjonelle verdivalg påvirker elevenes læringsarbeid og kan

kommunisere og analysere profesjonsetiske utfordringer både med hjemmet, kolleger og andre

samarbeidspartnere

Innhold

Tema 1: Metodemangfold og tilpasset opplæring

- læringsfellesskapet av jevnaldrende; felles lærestoff, individuelle uttrykk

- individuelle motivasjonsfaktorer og strategier i læringsarbeid

- ideer fra antroposofisk menneskekunnskap for mangfold i undervisningen

- metodiske prinsipper i steinerpedagogikken

Tema 2: Spesialpedagogiske temaer

- formelle og organisatoriske rammebetingelser for spesialpedagogisk arbeid i skolen

- ulike vansker som kan hemme læring og sosialisering; diagnoser og problembeskrivelse, behandling og

tiltak

- forebygging av og tiltak mot mobbing

- inkludering og spesialpedagogisk oppfølging i skolen; samarbeid med foresatte og faglige instanser

Tema 3: Personlig og profesjonell utvikling i læreryrket

- antroposofiske perspektiver på egenutvikling i læreryrket

- utvikling av pedagogisk kreativitet og intuisjon

- endringskompetanse

Tema 4: Estetiske arbeidsmåter

- musikk

- språkforming og dramaøvelser

Arbeidskrav


Gruppearbeid om metodemangfold og tilpasset opplæring i steinerpedagogikken, med muntlig presentasjon

på ca. 15 minutter. Individuelt refleksjonsnotat på 1000 ord +/‐ 10 %.

Tiltak for elever Referat fra en samtale med en aktør i praksisfeltet (praksislærer/ spesialpedagog) om skolens tiltak for elever med lavt læringsutbytte for å øke læringsutbyttet av den ordinære opplæringen. Omfang 1000 ord +/‐ 10 %. Arbeidskravet gjennomføres individuelt.


65

Biografi

En 15‐20 minutters individuell, forberedt presentasjon av biografien til et menneske som har levd med en

funksjonshemming, eventuelt fra foreldreperspektiv.

Vurdering

Eksamensform

Individuell skriftlig hjemmeeksamen, 3 dager.



Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Vurderingsuttrykk

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen

Pensum

Foreligger før studiestart i 2.studieår.


Emnekode og emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 4. Skolen som

organisasjon. Sammenhenger og utviklingslinjer i

steinerskolens læreplan. Kunstprosjekt.

Engelsk emnenavn Pedagogy 1, subject 4. School as an organization.

Connections and lines of development in the Waldorf

curriculum. Art project.


Grunnskolelærerutdanning med steinerpedagogikk for trinn

1‐7.

Studiepoeng 10




66

Læringsutbytte



Kunnskap

Studenten

har kunnskap om ulike samarbeids‐ og ledelsesformer i en steinerskole

har kunnskap om sentrale innhold, arbeidsmåter og tverrfaglige motiver knyttet til hvert skoleår i

steinerskolens læreplaner, fra 1.klasse til 3.videregående trinn

kan analysere læreplantekster

kjenner til den norske skolens, utdanningens og lærerens mandat og funksjon til ulike tider samt

steinerskolens utvikling i Norge og i verden

har dagsaktuell kunnskap om lover og forskrifter som forplikter til etisk refleksjon og

handlingskompetanse i yrkesutøvelsen som lærer

har kunnskap om skolekultur og skolens potensial som kulturarena

Ferdigheter

Studenten

kan analysere lærerrollen i norsk skole og steinerskolen i et historisk, filosofisk, samfunnsmessig og

internasjonalt perspektiv

kan bruke kunnskap om læreplaner i undervisningsplanlegging og lokalt læreplanarbeid

kan forklare og reflektere over lærerrollen i forhold til forskjellige perspektiver

kan drøfte og reflektere over yrkesetiske perspektiver og dilemmaer

kan planlegge og delta i utviklings‐ og endringsprosesser i skolen, og kan kritisk vurdere disse i

etterkant

kan planlegge og delta i kulturarrangementer i skolen

Generell kompetanse

Studenten

kan aktivt forholde seg til hvordan profesjonelle verdivalg påvirker elevenes læringsarbeid og kan

kommunisere og analysere profesjonsetiske utfordringer både med hjemmet, kolleger og andre

samarbeidspartnere

har innsikt i lærerrollens utvikling og de utfordringer læreren står overfor som oppdrager i et

pluralistisk og flerkulturelt samfunn

kan fremme fellesskap gjennom kulturelle erfaringer i læringsfellesskap preget av språklig og kulturelt

mangfold

Innhold

Tema 1: Skolen som organisasjon

- skolens samfunnsmandat

- strukturer, samarbeid og ledelse i en steinerskole

- skoleutvikling; steinerskolenes utvikling og fremtidsmål

- den norske skolen og steinerskolen i et internasjonalt perspektiv

Tema 2: Sammenhenger og utviklingslinjer

- læreplanhistorie og læreplanutvikling

- helhet og sammenheng i steinerskolenes trettenårige læreplan, 1.klasse – 3.videregående trinn


67

- Kunnskapsløftet 2006; læreplaner for grunnskolen

Tema 3: Kunstprosjekt

- skolekultur, skolen som kulturarena

- feiringer og prosjekter på tvers av klasser og fag

Arbeidskrav

Case om kollegiesamarbeid

Informasjon før studiestart i 2.studieår.

Analyse av læreplantekster


Utvikling av kunstprosjekt


Vurdering

Eksamensform

Presentasjon av kunstprosjekt i gruppe. Mål, innhold, gruppestørrelse og omfang avtales mellom faglærere og

studentene.



Sensorordning


Vurderingsuttrykk

Bestått/ikke bestått.

Ny/utsatt eksamen


Pensum



68


Emnekode og emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 5.

Engelsk emnenavn Pedagogy 1, subject 5.


Studiepoeng 20



Innledning

Bacheloroppgaven er et selvstendig og forsknings‐ og litteraturbasert skriftlig arbeid der kandidatene skal

formulere og besvare en relevant problemstilling. Bacheloroppgaven er lagt til faget pedagogikk og

elevkunnskap og skal ha relevans til lærerprofesjonen. Tematisk skal bacheloroppgaven forankres i

studentenes undervisningsfag de tre første årene og/eller faget pedagogikk og elevkunnskap. Temaet skal ha

en tilknytning til/relevans for steinerpedagogikken.

Bacheloroppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere sin faglige kunnskap og innsikt gjennom

belysning og drøfting av et faglig problem som er relevant for lærerarbeid i grunnskolen. Oppgaveskrivingen er

en problemløsningsprosess, der studentene skal samle og systematisere relevant faglitteratur og eventuelt

bruke erfaringsmateriale/empiri for å kaste lys over den valgte problemstillingen. Bacheloroppgaven skal gi

studentene erfaring med å søke og anvende litteratur og bygge på selvvalgt pensum. Oppgavens påstander,

momenter og synspunkter skal være faglig underbygget og dokumentert. Retningslinjer for akademisk skriving

og akademisk integritet skal følges, og oppgaven skal reflektere innsikt i relevante forskningsmetodiske

kunnskaper.

Bacheloroppgaven er et individuelt arbeid. Framstillingen skal være i samsvar med regler og retningslinjer for

akademisk forfatterskap/rapportering. Det er krav til form, omfang og innhold.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell

kompetanse:

Kunnskap

Studenten

har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske spørsmålsstillinger i utdanningsforskning

har kunnskap om forskningsmetoder med relevans for studier av virksomhet i og omkring skole og

læreryrket


69

har kunnskap om sentrale praktiske, faglige og pedagogiske utfordringer i steinerskolens virksomhet

som er utviklet gjennom bacheloroppgaven

har inngående kunnskap om det emnet som den enkelte har fordypet seg i gjennom

bacheloroppgaven

Ferdigheter

Studenten

kan søke, vurdere og anvende relevant pedagogiske teori og forskning for å forbedre og videreutvikle

læringsarbeidet i steinerskolen

kan innhente, vurdere og bruke teoretisk og forskningsbasert kunnskap for å belyse og utdype en

pedagogisk problemstilling slik den er formulert i bacheloroppgaven

kan bruke forskningsmetoder som er relevante for oppgavens forskningsspørsmål

har ferdigheter i akademisk skriving

Generell kompetanse

Studenten

kan vise et faglig engasjement i viktige spørsmål om skole og opplæring, og på et forskningsmessig

grunnlag kunne analysere og formidle et sammensatt fagstoff på en overbevisende måte

kan selvstendig forholde seg til forskningsetiske problemstillinger

Arbeidsmåter

Kandidaten har en veileder oppnevnt blant kollegiet på lærerutdanningen.

Arbeidet med bacheloroppgaven starter med et skriveseminar og skal leveres til fastsatt tid i høstsemesteret.

Oppgaven legges fram ved en muntlig presentasjon der medstudenter, representanter for lærerkollegiet og

sensorene er tilstede.

Arbeidskrav

Deltakelse i obligatorisk undervisning, skrivekurs, gruppearbeid og tekstdeling

Levering av problemstilling og deler av teksten til fastsatte datoer

Delta i gruppeveiledning og individuell veiledning; ta imot veiledning underveis i oppgavearbeidet

Endelig vurdering

Oppgaven skal ha et omfang på 10.000 – 12.000 ord. Den skal leveres til fastsatt dato og presenteres muntlig.

Den blir vurdert av intern og ekstern sensor med karakterskala A – F. Veileder er vanligvis intern sensor. Tittel

og karakter på bacheloroppgaven noteres på vitnemålet.

Kriterier for karakterfastsettelse og bestemmelser om sensur, klage, gjentak finnes i studiehåndboken og på

læringsplattform.

Hvis oppgaven vurderes til karakteren F, ikke bestått, kan kandidaten levere ny oppgave til angitt frist.

Innhold

- Kunnskapsteori og forskningsmetode

- Forskningsetikk

- Akademisk skriving

Pensum



70

Praksisopplæring Overordnet mål for praksisopplæringen er at studentene skal kunne planlegge, gjennomføre og evaluere

undervisning og at de skal bli i stand til å se elevers potensial og utfordringer. Gjennom studier av fag,

pedagogisk‐didaktiske temaer og elevkunnskap samt kunstneriske og praktiske øvelser ved høyskolen oppøves

faglig kompetanse og en intuitiv evne til å gripe skolehverdagen med alle dens uforutsette hendelser.

Praksisopplæring og studiefag skal gjensidig understøtte hverandre, og faget pedagogikk og elevkunnskap er

det overordnete profesjonsfaget som tillegges et særlig ansvar for at teori og praksis er nært tilknyttet

hverandre.

Lærerens positive oppmerksomhet på den enkelte elev og hennes/hans læring og utvikling er et sentralt

element i steinerpedagogikken. I samarbeid med foreldre, kolleger og eksterne instanser kreves evne til å

kommunisere inntrykk og vurderinger så vel muntlig som skriftlig. Øvelser i å iaktta og beskrive elever og

elevgrupper inngår i lærerutdanningen med vekt på ulike observasjonskategorier slik som:

1) bevegelse, motorikk, lek og samhandling

2) faglig arbeid av ulik art, skriftlig/muntlig språk, musikalsk/malerisk uttrykk, arbeidsvaner og

arbeidsmåter

3) stemningsmessige forhold og sosiale relasjoner mellom elever og mellom elever og lærer

4) arbeidsvaner og interesser som preger en klasse og gir preg til klassens egenart, sosialt og faglig.

I praksisopplæringen er det en progresjon i oppgavene som gis etter hvert som studiet skrider frem. Om

høsten i første studieår vil studenten delvis være observatør og ellers ha begrensede undervisningsoppgaver,

mens praksis i det tredje året vil innebære planlegging og gjennomføring av en 3‐4 ukers hovedfagsperiode og

fagtimer. Utdanningen er lagt opp med en progresjon av kunstneriske øvelser som studentene skal øve i

praksis.

I 2.studieår har studentene en besøkspraksis knyttet til temaet flerkulturell pedagogikk. I 3.studieår kan en av

praksisukene tas i barnehage, offentlig skole eller annen utdanningsinstitusjon etter avtale.

I løpet av de tre årene i lærerutdanningen er det minimum 90 dager praksis, hovedsakelig ved steinerskoler i

Norge, men også ved steinerskoler på alle kontinenter, der det er samarbeidsavtale med Steinerhøyskolen. Det

er obligatorisk deltakelse i praksisopplæringen, det vil si i forberedelse, gjennomføring og etterarbeid. Fravær i

praksisopplæringen må ikke overstige 10 % innenfor ett studieår. Ved overskridelse av denne fraværsgrensen

må studenten søke om gjentak.

Vurdering i praksisopplæringen

Vurdering i praksisopplæringen knyttes til veiledning. Vurderingen er med å forme studentens kompetanse og

gir dessuten informasjon om måloppnåelse ved praksisårets slutt. Studenten vurderes i forhold til

læringsutbytteformuleringene for det enkelte studieåret og arbeidskravene som er gitt i hver praksisperiode.

Praksisopplæringen vurderes som bestått/ikke bestått. Utdanningen er ikke bestått før alle deler av

praksisopplæring er vurdert til bestått.

Studieplanen for lærerutdanningen gir informasjon om rammer, innhold og læringsmål for

praksisopplæringen. Praksishåndboken gir detaljerte opplysninger om organisering, ansvarsforhold og

oppgaver for hver praksisperiode for alle som bærer ansvar for praksisopplæringen.


71

Omfang og rammer for praksisopplæringen

Første studieår Andre studieår Tredje studieår

Antall dager 25 35 30

Trinn 2.‐6. 2.‐10. 2.‐10.

Hovedtema

Ramme

Skolen som

arena for læring

Læring ‐ interaksjon

Elevenes møte med skole og

fag og med hverandre

Helhet ‐ oversikt

Lærerens rolle og oppgaver

som tilrettelegger for læring i

samarbeid med foresatte og

andre instanser

Kunstfaglige

arbeidsmetoder i

alle fag

Elevmangfoldet

Skolen som tradisjonsbærer

og fornyer av organisasjon og

lærerkompetanse

Besøkspraksis med tema

flerkulturell pedagogikk

Praksisopplæringen, 1. studieår

Presentasjon av emnet

I første studieår er hovedtema for praksisopplæringen følgende momenter som også skal brukes som

utgangspunkt for samtaler med studentene:

Rammer

Rammevilkår for skolen som helhet, historikk og organisasjon

Rammevilkår for den enkelte klasse

Undervisning

Lærerens arbeid og tilrettelegging for læring med vekt på følgende temaer:

Emneperiodenes begrunnelse i læreplanen og deres samsvar med elevenes følelsesmessige og kognitive

modning

Læringsledelse i møte med elever; ledelse av rutiner og regler for læringsarbeidet, omgangsformer og

sosiale vaner

Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning med vekt på kunstfaglige arbeidsmåter

Periodeundervisning og fortløpende fagtimer

Læringsrettet vurdering

Studieår Semester Antall dager Semester Antall dager

1.studieår Høst 10 Vår 15


72

Observasjon

Læringsutbytte for studenten 1. studieår

Kunnskap

Studenten

har kunnskap om rammevilkår for steinerskolene

har kunnskap om lærerens tilrettelegging for læring i henhold til steinerpedagogisk vektlegging av

generelle og individuelle utviklingsfaser hos elevene

har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer

har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring

har kunnskap om observasjonsmetoder

Ferdigheter

Studenten

kan sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere avgrensede undervisningselementer

kan legge til rette for utvikling av elevenes ferdigheter

kan planlegge, lede og variere undervisning ved hjelp av kunstfaglige arbeidsmåter

kan bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurdering

kan observere og lede elevers læringsarbeid

Generell kompetanse

Studenten

kan diskutere undervisning og læring i et steinerpedagogisk perspektiv

kan vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning

kan nyttiggjøre seg ulike typer tilbakemelding fra veileder



I andre studieår er hovedtema for praksisopplæringen følgende momenter som også skal brukes som


Individ og fellesskap

Klasseledelse

Inkluderende læringsfellesskap og kulturelt mangfold

Flerspråklighet

Tilpasset opplæring og rammer for spesialundervisning

Samarbeid med andre instanser som for eksempel skolehelsetjenesten, PPT, barnevern m.fl.

Undervisning

Undervisningens innhold og metode i et steinerpedagogisk perspektiv ‐ hva, hvordan og hvorfor

Differensiering av arbeidsmåter i forhold til ulike læringsstiler




73

Rytmer i undervisning, årsrytme, måneds‐ og dagsrytme

Læringsutbytte for studenter i 2. studieår

Kunnskap

Studenten

har kunnskap om sammenhenger mellom ledelse av læringsarbeid

har kunnskap om lovmessigheter i gruppedannelse og samspill

har kunnskap om tilpasset opplæring og bruk av varierte arbeidsmåter og vurderingsformer

har kunnskap om kulturelt mangfold og flerspråklighet

har kunnskap om kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser

har kunnskap om bruk av digitale læringsverktøy i undervisningen

Ferdigheter

Studenten

kan skape et inkluderende klassemiljø tilrettelagt for den enkelte elevs behov og forutsetninger

kan være tydelig leder og lede læringsarbeid ved bruk av differensierte arbeidsmåter

kan med basis i teori og forskning identifisere mobbing og drøfte hvordan dette kan håndteres

kan bruke steinerpedagogiske metoder i undervisningen

kan utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse

kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et

flerkulturelt læringsfellesskap

Generell kompetanse

Studenten

kan lede læringsarbeid som inkluderer alle elever

kan praktisere god dialog med elever, foresatte, kolleger og andre instanser

har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og forståelse av fagkunnskap

har innsikt i profesjonsetiske prinsipper knyttet til elevers læring og utvikling



I tredje studieår er hovedtema for praksisopplæringen følgende momenter som også skal brukes som


Skole og samfunn

Steinerpedagogisk læreplan – spesifikke kjennetegn

Læreplaner i spenningsfeltet mellom tradisjon og nytenkning

Undervisning

Overblikk og helhetstenkning ved planlegging, gjennomføring og vurdering av hovedfagsperiode og

øvingsfag

Organisatorisk og sosialt ansvar knyttet til klasselærerfunksjonen




74

Identifisering av mobbing/trakassering

Beredskap ved håndtering av uforutsette hendelser og uregelmessigheter

Generelt om foreldrearbeid og spesifikt i tilknytning til studentens periodeundervisning

Lærerrollen

Lærerens undervisningsstil og utviklingspotensial

Læringsutbytte for studenten i 3. studieår

Kunnskap

Studenten

har kunnskap om del og helhet i steinerskolens læreplaner mht innhold og arbeidsmetoder

har kunnskap om etiske perspektiver knyttet til steinerpedagogisk teori og praksis

har kunnskap om kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling

har kunnskap om lærerens mandat og oppgaver

har kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon

har kunnskap om lover og forskrifter

har kunnskap om forsknings‐ og utviklingsarbeid i skolen

Ferdigheter

Studenten

kan planlegge undervisning med utgangspunkt i planer

kan selvstendig og sammen med andre gjennomføre og evaluere undervisning

kan planlegge, gjennomføre og evaluere foreldremøter og utviklingssamtaler med elever

kan samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen

kan planlegge og delta i utviklings‐ og endringsprosesser i skolen

kan med basis i teori vurdere og bidra til utvikling av skolens læringsmiljø

Generell kompetanse

Studenten

har innsikt i lærerens oppgaver og utfordringer i et pluralistisk og internasjonalisert samfunn

har utviklet kommunikasjons‐ og relasjonskompetanse

har utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver

har kunnskap og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidige arbeidsplass gjennom

kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører

Samfunnsfag 1, emne 1 – 2 (30 studiepoeng)

Fag‐ og emneplaner for samfunnsfag ferdigstilles høsten 2017.

Naturfag 1, emne 1 – 2 (30 studiepoeng)

Fag‐ og emneplaner for samfunnsfag ferdigstilles høsten 2017.

Studieplan 2017 Steinerpedagogisk lærerutdanning ......Studieplan 2017 for treårig lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk 6 Obligatoriske og valgbare fag Norsk 1 (30

Documents