SKOLEFAKTORERS BETYDNING FOR SKOLEVEGRING · skoleresultater, fallende mestringsopplevelse, stress, ... seg: hvorfor er han/hun som de er? De som skal hjelpe oss må ... Skolen skal

SKOLEFAKTORERS BETYDNING FOR SKOLEVEGRING

Trude Havik Post doktor i CIESL FAS-seminar, Bergen, 12.mai 2015

TEMA Hva er skolevegring (vs. andre begrep/definisjoner)

Systemisk tilnærming

Resultater

Tiltak

Oppsummering

SKOLEVEGRING VS. SKULK Skolevegring: emosjonell ubehag ved å gå på skolen,

frykt/angst/fobi (SAD, sosial angst, depresjon..), de klager på «vondter», er interessert i skolearbeidet, ønsker å gå på skolen men klarer det ikke, de er hjemme og foreldrene vet det, ikke atferdsvansker, innagerende

Skulk: uinteressert/misliker skole/lekser, trass

overfor voksne, antisosiale egenskaper/atferd, atferdsforstyrrelse, skjuler fravær fra foreldre (og lærere), unngår både skole og hjem, lager unnskyldninger for å skjule fravær, har ingen frykt/angst for å gå på skolen, utagerende

Både og……ingen av delene….

BEGREPER OM SKOLEFRAVÆR

Ugyldig vs. gyldig fravær (grensetilfeller?) Alvorlig skolefravær (når?) Foreldremotivert fravær ”Drop out”/frafall (videregående) Skolevegring (SR) Skolevegringsatferd (SRB) Skulk Skolenekting (SR) Skoleutstøting Skolefobi Separasjonsangst Emosjons-/angstbasert skolevegring Skoleangst

Skolefravær

Gyldige grunner som sykdom og godkjent

permisjon

Grunner relatert til diffuse plager Ugyldige grunner

Fravær motivert fra barnet selv

Skulk Skolevegring

Separasjonsangst

Fravær motivert fra foreldrene

Frafall Når alvorlig?

BEGREPSFORVIRRING… Opplever dere «begrepsforvirring» i arbeidet

med skolevegring, i samarbeid med foreldre, skole, PPT, barnevern, psykiatri, helsevesen og andre

Har dere erfart problemer i forhold til dette?

FUNKSJONSANALYSE KEARNEY & SILVERMAN 1996

1. Unngåelse av skolerelatert ubehag/negative

følelser forårsaket av kjente eller ukjente faktorer på skolen «de som løper fra skolen»

2. Unnslippe (negative) sosiale og/eller evaluerende situasjoner på skolen «de som løper fra skolen»

3. Oppnå oppmerksomhet fra viktige andre, oftest foreldre «de som løper til foreldrene»

4. Søke appellerende aktiviteter utenom skolen/oppnår forsterkere utenfor skolen «de som løper fra hjem og skole»

KONSEKVKENSER Påvirker faglig og sosial utvikling, dårlige

skoleresultater, fallende mestringsopplevelse, stress, sosial isolasjon, familiespenning/-konflikter

Frafall, manglende utdannelse og jobb, økonomiske problemer, angst og depresjon, innleggelse…. «Naver»….uføretrygd…

Skulk kan også ha konsekvenser som rusmisbruk, kriminalitet og lovovertredelse

Kearney 2008; Thambirajah et al, 2008; Kearney & Bates 2005; Brandibas et al 2004; Reid 2002, 2000

SYSTEMISK TILNÆRMING KEARNEY & ALBANO 2000; HEYNE & ROLLINGS 2002; NUTTALL & WOODS 2013; CLAES M FL 2009; REID 2000,2005; THAMBIRAJAH M FL 2008

Skole Familie

Elev Støtte-system

STØTTESYSTEM • Rådgivere i skolen • PPT (skolevegringsteam) • Skolehelsetjenesten • OT • Uteseksjon • Nattravner • Politi • Barnevern • BUP/ambulant team • Spesialskoler/-avdelinger • Bergen kompetansesenter for læringsmiljø (BKL), avd.

utadrettet tjeneste • Senter for familieveiledning • Andre?

STØTTESYSTEM FOR HJEM OG SKOLE

Bidra med informasjon og kompetanse til foreldre (foreldremøter) og lærere/andre tilsatte

Samtalepartner for lærere/andre tilsatte og foreldre (som ikke lenger kan kontrollere barnet)

Gi råd og veiledning til skoler/foreldre - tiltak Bindeledd – «megler» mellom hjem og skole

Ingen må fraskrive seg ansvaret

Hjelp til videre henvisning

Hvilken rolle har støttesystemene hos dere vs. bør de ha?

DOKTORGRADS STUDIE Intervju av foreldre til skolevegrere (N=17)

Spørreundersøkelse elever 6.-10.trinn (N=5465)

Resultater: Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2014 online) Assessing reasons for school non-

attendance. Scandinavian Journal of Educational Research (59 (3), 2015) Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2015 online) School factors associated with

school refusal- and truancy-related reasons for school non-attendance. Social Psychology of Education

Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2013 online) Parental perspectives of the role of school factors in school refusal. Emotional and Behavioural Difficulties (19 (2), 2014)

Havik, T. (2015) School non-attendance. A study of the role of school factors in school refusal (Doktorgradsavhandling, UiS)

SELVRAPPORTERTE DAGER FRAVÆR SISTE 3 MND (N=5465)

Ingen dager fravær: 32,3% 1-4 : 49,1% 5-7 : 11,1% 8-10: 3,6% Mer enn 10 dager:3,9%

(N=3629)

SELVRAPPORTERTE FRAVÆRSGRUNNER PROSENTFORDELING AV DE SOM SVARER «GANSKE OFTE»

Somatiske

symptomer

Subjektive

helseplager

Skulk-

relaterte grunner

SR-

relaterte grunner

Sub-sample

10.3 %

19.8 %

5.9 %

5.3 %

Omregnet til hele

utvalget 7 % 13.2 % 4 % 3.6 %

Forenklet modell (ARTIKKEL 2)

Vegrings-relaterte grunner

Skulk-relaterte grunner Mobbing

Klasseledelse

Sosial isolasjon

En del av en større modell. Inkluderer kontrollvariablene emosjonell sensitivitet og relevante foreldrevariabler 6.-7. trinn 8.-10.trinn

svakt/moderat -/svakt

moderat/svakt

-/svakt

Sterkt/moderat -/svakt

svakt/svakt

-/-

ENKELT FORKLART…

o Skolefaktorer, og særlig sosiale forhold, har

sterkest samvariasjon med “SR-relaterte grunner”- spesielt det å bli utsatt for mobbing

o Læreres klasseledelse samvarierer direkte på

ungdomsskoletrinn - og indirekte gjennom arbeidet med hele klassen (forebyggende arbeid)

FORELDRENE UTDYPER (ARTIKKEL 3)

Forutsigbarhet og lærerstøtte

Urolige klasser/medelever og uforutsigbare/strenge lærere: kontroll og støtte (klasseledelse)

Mobbing - utestenging

Tidlig tilrettelegging/tilpasning i samarbeid med elev og foreldre – de vil være som de andre, ikke skille seg ut

Behov for mer kunnskap i skolen for identifisering og tiltak

Behov for mer koordinerte tiltak for å støtte elever som er i risiko for skolevegring eller som har skolevegring

SITATER - FORELDRE

….jeg husker jeg sa til rektor i 2.klasse, at vi prøver så hardt hjemme, kan du ikke ha noe som tar imot henne på denne siden … men vi fikk det aldri noe på den siden, for at skolen er så vanskelig, du kan motivere ungen din men du kan ikke gjøre noe på den siden der… (Mona 15)

..skolen tok tak i det med en gang, understrekte at

dette var ikke noe problem i det hele tatt, dette var jobben deres, dette skulle de fikse….de tok det som et utfordring på strak arm… (Karin 12)

TILTAKSPYRAMIDE

Kombinasjon av forebygging og intervensjoner (Gandy & Schultz 2007; Smink & Reimer 2005)

GENERELLE TILTAK (FOREBYGGING) Kompetanse om ulike typer fravær og type elever +identifisering +

tiltak + hvor søke hjelp (henvisningskompetanse)

Mestringsorientert læringsmiljø (vs. «testregime»): Tilrettelegge for gode mestringsopplevelser, målbare mål, redusere/tilpasse krav, gi positiv tilbakemelding, individuelle tilrettelegging og tilbakemeldinger som er en hjelp i læringsprosessen – Læringsstøtte –mestring, redusere stress og læringsglede (læringsstøtte tilpasses)

Skolens betydning for mental helse og motsatt

Gode registreringssystem for fravær

Skole-hjem samarbeid Når kontakte hverandre Planlegge tiltak og tilrettelegging Involvere foreldre i skolearbeidet Attribusjon («hvem er den profesjonelle»)

PROSEDYRER FOR REGISTRERING/OPPFØLGING AV FRAVÆR God nok system for å registrere alt fravær, også forseintkomming

og enkelttimer (hvilke timer)?

Foreldre: gi skriftlig melding til skolen ved alle typer fravær (oppgi grunn)?

Hjem kontakter skole om grunn til fravær (om ikke skole kontakter hjem) –etter hvor mange dager/timer?? Jo raskere, jo bedre!

Kontaktlærer: henvende seg til foreldre og skolens ledelse dersom det i løpet av skoleåret forekommer for eksempel:

- ugyldig fravær i 5 enkelttimer eller 3 dager? - gjentatt gyldig fravær ut over 10 dager/2 uker?

AUTORITATIV KLASSELEDELSE Balanse mellom kontroll/tilsyn – emosjonell støtte/varme (Pellerin 2005;

Ertesvåg 2011; Wubbels 2011)

Uklare og inkonsekvente regler i skolen øker risikoen for frafall og fravær (Fortin et al 2004), også et for ensidig fokus på regler

Tilsyn og kontroll kan gi mer forutsigbarhet, kontroll og

trygghet (Havik m fl 2013)

Elever som faller fra opplever lærere som er kontrollerende, lite støttende og uinteresserte i elevene (Vallerand & Senecal, 1991)

Gjennom et godt læringsmiljø kan lærere gjøre en stor forskjell ved å skape gode relasjoner mellom elevene (størst effekt for svake elever) (Markussen m fl 2009)

«Respekt, bry seg, bli sett og forstått – god kjemi (Havik m fl 2013)

Å forbedre det psykososiale miljøet i klassen øker også akademisk utbytte (Bennacer 2000)

RELASJONER ELEV-LÆRER

Fravær, skulk, skolevegring og frafall (f.eks. Egger m fl 2003; Fortin m fl 2006; Knollman m fl 2010; Pellerin 2005; Havik m fl 2013)

«Knut (læreren) kom og han gjorde noe som snudde alt rundt. Per likte skolen mer og mer, og…jeg tror Per følte seg ivaretatt og verdsatt, tatt alvorlig og han følte seg trygg med Knut…vår erfaring er at en spesiell lærer betyr utrolig mye»

Sammenheng med positive læringsprosesser, følelsesmessig velvære, trivsel og sunn psykisk helse (f.eks. Pianta 2006; Drugli 2012; Hattile 2009)

Men hvordan bygge gode relasjoner? Hvilken rolle har ulike støttefunksjoner i dette arbeidet?

Ungdom med omfattende erfaring fra hjelpeapparatet: Oda, Harald og Silje «Hvordan få ungdom på skolen»?

«Skolen må være et sted å trives og å være trygge, bli forstått, et sted å lære, ikke ha inkompetente lærere, føle seg ønsket, skolen må få oss til å få lyst til å gå dit, de må være nysgjerrige på elevene, få et helhetsbilde av eleven: undre seg: hvorfor er han/hun som de er? De som skal hjelpe oss må «by på seg selv», ikke ha en profesjonell maske Når voksne er venner vil en ikke så lett såre de….»

SKOLEN - EN VIKTIG SOSIAL ARENA Skolen skal primært gi en formell utdannelse men er også en svært

viktig sosial arena - noen elever opplever tilkortkomming og nederlag sosialt

Sannsynligheten for å slutte øker når ungdommene ikke tilpasset seg skolen sosialt (NIFU STEP 14/2007)

Skoletilknytning/samhørighet og læringsmiljø: trygghet, bli

akseptert, respektert og verdsatt (Brookmeyer m fl 2006; Shochet m fl 2006; Pierce 1994)

«Han hadde ikke noe lyst til å sitte på det rommet, det viktigste for han var jo å være med kameratene, det er jo det viktigste for alle på 9 år, det er jo ikke skolen i seg sjøl som er interessant, det er jo det å være med venner» Jons mor (15 år)

RELASJON ELEV-ELEV Samhandling mellom medelever. Gode relasjoner

(Havik m fl 2015; Gustafsson m fl 2010)

Foreldre fremhevet betydningen av å bli verdsatt,

sett og å ha venner (Havik m fl. 2013)

Skolevegrere er ofte i en vanskelig situasjon sosialt (Egger m fl 2003; Sanchez m fl 2009)

Normer blant venner: elever skulker sammen (Yahaya m fl 2009; Reid 2000)

Utvikle sosial kompetanse som beskyttende faktor (Ogden & Hagen 2014; Sørlie m fl 2008)

TILTAK FOR Å BEDRE SOSIALE RELASJONER Bevissthet rundt plassering og gruppesammensetning i

klasserommet (som gym, uteaktivitet og friminutt)

Tilrettelegge for samspill elev–elev: etablere smågrupper utenfor klasserommet og gradvis eksponering fra smågruppe til klasserom

Vennegrupper

Lærer oppfordre medelever til å kontakte og besøke ”vegreren” om han/hun er hjemme

Samarbeid med foreldrene (vurder å støtte de i at de kan være med venner i fritiden for å opprettholde noe av det sosiale livet (letter overgangen)

MOBBING

Vold, trusler og mobbing: utrygghet (Dake m fl 2003; Egger m fl 2003; Taylor & Adelman 1990)

Mobbing en viktig risikofaktor for skolevegring, skulk og frafall (Reid 2005; Gastic 2008; Sheppard 2005; Egger m fl 2013: Havik m fl 2013/2015; Wimmer 2003; Taylor & Adelman 1990; McShane m fl 2001)

Langsiktig, systemisk og forebyggende arbeid mot mobbing – skoleomfattende tilnærming – kan redusere fravær

Nulltoleranse mot mobbing

Kartlegg om det er mobbing (Kearney & Haight 2011)

Ulike former (skjult, nettmobbing) (Flack 2010; Reid 2014; Sjursjø m fl 2015)

TIDLIG IDENTIFISERING (FOR FRAVÆR GENERELT)

Skolepersonell kan tidlig identifisere elever som ikke er på skolen (Kearney & Bates 2005;

Thambirajah m fl 2008, Kearney 2001; Gregory & Purcell 2014)

Identifisere risiko- og opprettholdende faktorer tidlig (Reid 2012; Wimmer 2003; Chitiyo & Wheeler 2006)

Kreves kunnskap, forståelse og bevissthet for å tidlig identifisere

Skolene ha klare rutiner for registrering for fravær (dager, timer, grunner) og å

følge opp fravær (Reid 2002; Kearney 2001; Balfanz & Byrne 2012; Maynard m fl 2013)

Klare forventinger om tilstedeværelse på skolen (Claes m fl 2009)

En lovende tilnærming om dette blir gjort - som kan redusere fravær av mer

«diffuse grunner» (Havik m fl 2014)

Å ha et forebyggende arbeid mot ugyldig fravær - godt planlagt og innført over tid (Reid 2006,2014)

TIDLIG INTERVENSJON (FOR FRAVÆR GENERELT) (GREGORY & PURCELL 2014; THAMBIRAJAH M FL 2008; PELLEGRINI 2007; KEARNEY & BATES 2005)

Hjem-skole-elev samarbeid (Claes m fl 2008; Chitiyo & Wheeler 2006; Jenni 1997)

Gjennomgå fraværsprotokoll, kartlegge grunner, hva opprettholder og

beskytter; i skole, familie, individ (Heyne & King 2004; Balfanz & Byrne 2012)

Raskt tilbake til skolen (Reid 2002; Ek & Eriksson 2013; Paige 1997; Reid 2012; Wimmer 2003)

Sosial kompetanse (Program: Zippys venner, Du og jeg og vi to, ART, PALS)

Foreldreveiledning/-behandling (foreldreferdigheter eller psykiatriske diagnoser)

Mobbing må stoppes (Olweus 2005; Roland 2007)

TIDLIG INTERVENSJON FORTS.

Spesifikke tiltak for skolevegring: Overganger kan fremkalle angst, utrygghet og usikkerhet (besøke skolen

på forhånd; bli kjent med bygningen, klasserommet, læreren(e) og medelever. Hente/møte eleven hjemme eller i skoleporten. Foreldre/elev være trygge på at skolen følger opp og at det ikke er situasjoner som ikke er kartlagt/fulgt opp)

Hjemmeundervisning anbefales ikke (Melvin & Tonge 2012; Ek and Eriksson 2013; Wagner 2005)

Tilpasninger tidlig og individuelt tilpassa tiltak (Havik et al 2013; Kearney 2008; Archer m

fl 2003). Læringsstøtte for skolevegrere?

Elever med angst (Aune 2009/2011; Tyrrell 2005; Ingul m fl 2013)

Kartlegge og samarbeide (Ek & Eriksson 2013; Chitiyo & Wheeler 2006; Tyrell 2005)

Ikke unngå skole (Chansky 2004)

Gradvis tilbake (Blagg 1987; Kearney & Albano 2000; Wimmer 2008; Kearney 2001)

Tiltak i skolen (Chansky 2004; Wagner, 2005)

FORUTSIGBARHET Forutsigbarhet og kontroll, faglig og sosialt (Havik m fl 2013; Kearney 2001; Archer m fl 2003).

Eksempler på tilpasninger: Forutsigbarhet i utvidet grad… Informasjon på forhånd: hva, hvem, hvor og hvordan…. Stabile lærerkrefter. Vite om vikarer, om alle små og store endringer Faste avtaler mellom lærer og elev: opprettholde tillit og trygghet mellom

lærer og elev Plan/avtale må ikke fravikes Gjennomgå ukeplan hver mandag morgen Medvirkning: egenkontroll og forutsigbarhet Ro, orden og struktur i timer (klasse, gruppe og individuelt) og friminutt

(skolevei) Faglig og emosjonell støtte og forventninger. Tydelige voksne Ev. møte eleven; fast tid og sted, og på en vennlig måte Noen fag og timer mer uforutsigbare?

EVALUERINGSSITUASJONER …. kan være en forløper til angst og stress. Eksempler på tilpasninger: Redusere/tilpasse krav Fritak fra karakterer (en periode) Gradvis tilvenning til evalueringssituasjoner Forenklet prøve, muntlig istedenfor skriftlig, prøve i

enerom/gruppe med lærer/annen Avtaler mellom lærer og elev om ikke å bli spurt

muntlig i timene/prate høyt Hva med gym? Andre fag/aktiviteter?

TIDLIG INTERVENSJON FORTS.

Redusere stress og lære mer hensiktsmessige mestringsstrategier

Avtaler om tiltak må ikke fravikes Om du ikke vet; si hei, vis du bryr deg, send sms/kort, gå

hjem (vis du bryr deg/tenker på)

Si at du ikke vet helt («men sammen skal vi…. du må fortelle meg»)

Send ukeplaner og annen informasjon hjem (også ved langvarig fravær)

MÅLRETTET INTERVENSJON Evidensbaserte tiltak: hva virker, for hvem, hvordan og

hvorfor? (Ogden & Hagen 2014; Kjøbli 2010)

Angst/angstsymptomer/depresjon (AD/SAD): Henvise for utredning og behandling –skolen få veiledning Kognitiv terapi mot angst og mot angstbasert skolevegring Sosial ferdighetstrening og kommuniksjonstrening Mindfulness og avslapning Gradvis eksponering og tilbakeføring til skolen

Atferdsforstyrrelser (ODD/CD): PMTO, TIBIR og MST

NB! Overlapp mellom skolevegring og skulk

Samarbeid forsterker tiltak (Fremont 2003; Jenni 1997; Pina m fl 2009)

SKOLE – HJEM SAMARBEID Lett å skylde på hverandre når problemer oppstår (attribusjon) Ikke spill hverandre ut, men skap grobunn for samarbeid («i

fredstid») Malcolm m fl 2003 Ta foreldre på alvor! Bruk utviklingssamtalene! Foreldre er en

informasjonskilde for å forstå barnet bedre (sjekkliste/standarder?)

Faste møter. Involver foreldre (ikke sikkert de vet - eller bryr

seg). Informer de om konsekvenser

Varsle foreldre raskt om fravær (1.dag??)

Bistand fra støttesystemene - hvordan?

MÅ VILLE DET… Foreldrene må være trygge på at skolen er et godt

sted for sine barn – da kan de «presse» mer

Hvordan kan dere overbevise foreldrene over at de må bestemme? Og at rask tilbakeføring er det beste tiltaket?..

«DE USYNLIGE UNGE» (SOSIAL ANGST/FOBI)

Minst ett av 20 skolebarn lider av langvarig sosial angst. De rekker ikke opp hånda i klassen, tar aldri ordet i sosiale sammenhenger og kan i noen tilfeller slutte å gå på skolen (Aune 2008)

«Beskjedenhet» kan bli en funksjonssvikt og ramme

normal sosial utvikling

«Lider i stillhet» -vanskelig å oppdage fordi de gjør alt de kan for ikke å synes

Forebyggende tiltak kan lindre plagene (Aune 2008)

Vær oppmerksom på disse elevene – ser vi de?

Tverrfaglig/tverretatlig støtte?

ANGST - FRAVÆR

De fleste med angst går på skolen…..

SUMMEN av risikokofaktorer (Ingul & Nordahl 2013)

Skolen kan alene ha betydning (Havik m fl 2015)

Skolen tilby et varmt, trygt og inkluderende

læringsmiljø (angstdempende)

OPPSUMMERING Forebyggende og systemisk tilnærming

Faktorer i skolen har en rolle - kartlegge belastende

faktorer i skolen tidlig (mobbing, sosial isolasjon, forhold til lærer(e), tilrettelegging og forutsigbarhet)

Tidlig identifisering og intervensjon, og målretta intervensjon

Ingen enkelttiltak, men skolen må ha kapasitet og kompetanse til å implementere de valgte tiltakene (Wilson m fl 2011)

Kreves implementeringskompetanse (Wilson m fl 2011; Fixen & Ogden 2014; Dusenbury m fl 2003; Baklien 2008; Cuijpers 2003)

Alle involveres - foreldrene involveres tidlig

Finnes tilstrekkelig kunnskap om skolevegring? Hvordan overføre kunnskap til praksis? Hva gjør kommunen/skolene bra når det gjelder fravær – hva kan bli

bedre?

KUNNSKAP – ENDRING I PRAKSIS