F kolebasert kompetanseutvikling ungdomsskolen orskning på piloteringen
Feb 22, 2016
FSkolebasert kompetanseutvikling i ungdomsskolenForskning på piloteringen
En gavepakke til ungdomstrinnet?
• 37 ungdomsskoler og skoler med ungdomsskoletrinn, • 22 skoleeiere • 6 lærutdanningsinstitusjoner• Nasjonale sentre
Problemstilling for den kvalitative forskningen på piloteringen
Hvordan kan skolebasert kompetanseutvikling bidra til læring i skolen og i lærerutdanningen?
• Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid (Udir, 2012, s. 5)
• Kulturhistorisk aktivitetsteori: teoretisk rammeverk for den kvalitative studien
7
LUI LUI LUI
Skole Skole Skole Skole Skole Skole Skole Skole Skole
Skoleeiere Skoleeiere Skoleeiere
Samarbeid mellom
Lærerutdannere (LU) skoleeiere, skoleledere, og
nasjonale sentreType, omfang, arena, erfaringer
Ledelse på skolenivåType, omfang, arena, erfaringer
Analyse og drøfting
Bruk av redskaper og artefakter
Type, omfang, arena, erfaringerAnalyse og drøfting
ErfaringsdelingType, omfang, arena, erfaringer
Analyse og drøfting
Samarbeid mellom LU, skoleeiere og skoleledere
Type, omfang, arena, erfaringerAnalyse og drøfting
Samarbeid LU-LU og LU-nasjonale sentre
Type, omfang, arena, erfaringerAnalyse og drøfting
Funn i studien
• Studien viser at redskaper og artefakter blir brukt på ulikt vis og at bruken har varierende betydning:
Eksempler på redskaper og artefakter er kursdager, ulike didaktiske metoder, utprøving av metoder i eget klasserom, skriving av refleksjonsnotater til lærerutdannere, diskusjonsgrupper med tematiske oppgaver, aksjonslæring, ITP-modellen, pedagogisk loppemarked, veiledning via telefon/e-post/Skype, lesson study, grunnlagsdokumentene i satsningen, skolens læringsplattform og lignende IKT-verktøy og Leselos.
• Redskaper og artefakter som er direkte knyttet til lærernes undervisningshverdag oppleves som relevante og nyttige for både den individuelle lærer og for hele skolen
innhold
Bidrag fra tilbydere
prosess
C3
C2
C1 B3
B2
B1
A3
A2A1
• Skoler som har et felles begrepsapparat, har i stor grad internalisert dem gjennom systematisk arbeid med grunnlagsdokumentene.
• Nettressursene er med noen få unntak lite kjent eller anvendt på skolene.
lav bevissthet
Styringsdokumenter
høy bevissthet
C3
C2
C1
B3
B2
B1A3
A2A1
• Redskaper og artefakter som inkorporerer kollegabasert observasjon, erfaringsdeling og refleksjon har blitt opplevd som nyttig ved flere skoler
• Erfaringsdeling: Samarbeid og erfaringsdeling bidrar til at kolleger blir bedre kjent og
tryggere på hverandre Observasjoner med klare fokus fremmer kvaliteten på refleksjonen og
kollegaveiledningen Har positiv betydning at lærerutdannere og andre ressurspersoner
deltar i læreres observasjoner og refleksjoner Har positiv betydning at skoleledere deltar i læreres erfaringsdeling Samarbeid i formelle situasjoner fører til mer uformelt samarbeid Omlegging av timeplanen er en nødvendig forutsetning for å kunne
gjennomføre observasjoner og refleksjoner og erfaringsdeling i den daglige praksisen
Lærer: «bare det å sitte sånn som vi prater nå, så lærer vi mye. Vi har brukt en time. Hvorfor er det ikke rom for sånt noe i skolen?»
vert
Skoleledelse
pådriver og støttespiller
C3C2
C1
B3
B2 B1
A3 A2A1
Skoleeiere
Den ene: • Opprettet en plangruppe med rektorene i pilotskolene og de ansatte i kommunens
undervisningsseksjon
• På skoleeiernivået er det laget en plan for hele kommunen for lokalt arbeid med satsingen
• Valg av satsningsområde er noe skolene burde fått styrt selv
• Viktig å ha fokusområder (større bevissthet for å skjerme oss for sidevinder)
Den andre: • Skoleeier har månedlige møter med representanter for skoleledelsen, og har også vært
tilstede når lærerutdanningsinstitusjon har vært på besøk
• Skoleeier har lest faglitteraturen som har blitt anvendt av tilbyderne (rammeverk, bakgrunnsdokument og andre tekster)
• Er behov for et tett samarbeid mellom lærerutdannere og andre ressurspersoner og ledere og lærere for å kunne utvikle nyttige opplegg som bidrar til utvikling
• Studien viser videre hvor viktig det er at kompetansemiljøene har kunnskap om organisasjonslæring og de valgte temaene, og at de er i stand til å gå i dialog med skolen og skoleeier på en slik måte at det skjer læring i skolen
• Studien vår viser at samarbeid mellom pedagoger og fagdidaktikere blant tilbyderne kan bidra til en felles forståelse av skolebasert kompetanseutvikling og til en utvikling av tilbydernes bidrag i den skolebaserte kompetanseutviklingen
• Lærerutdannere forsker på egen og andre deltakeres praksis i den skolebaserte kompetanseutviklingen
• Erfaringer og forskningsresultater fra den skolebaserte kompetanseutviklingen inkluderes i undervisningen i lærerutdanningen og bidrar til en forskningsbasert lærerutdanning
• Studien viser at kunnskapen må bevisstgjøres og løftes frem og at innhold og prosess er komplementære elementer i skolebasert kompetanseutvikling
Tidsforløp i piloten
internalisering eksternalisering
første semester andre semester