SKIPPERPOSTEN - Norsk Motorskøyteklubb · Galeien . I hele sommersesongen har Alexander Hermansen spilt Cornelis Cabaret på . Cafe Galeien. på Isegran. Cafe Galeien disponerer

September 2013

SKIPPERPOSTEN ORGAN FOR NORSK MOTORSKØYTEKLUBB

VEDTEKTSENDRINGER?

Siste anledning for å diskutere og påvirke styrets forslag til endringer (s 19) som skal framlegges på årsmøtet i mar s 2014, er – fredag 11. oktober, på Styrhuset kl 1900.

Det serveres kaffe og selges øl og dram. Etter diskusjonen vises filmen «Jernanger» med Bjørn Sundqvist i hovedrollen.

Organ for Norsk motorskøyteklubb

Redaktør Arnulf Wibe [email protected]

______________________________________________________

Innhold

s 3 Formannens hjørne

s 4 – 5 Isegran – en kystkulturell opplevelse

s 6 Fartøyvern på www

s 7 – 9 Skipsmotorens utvikling

s 10 Vedtektsendringer NMSK?

s 11 Knuter - sekkeknuten

s 12 - 13 Midtsidebåten Lacrima

s 14 - 16 Antares besøker Vestlandet

s 17 Kyststevnet 2014 i Oslo

s 18 - 19 Risør trebåtfestival 2013

s 20 - 21 NMSK høstsamling

s 22 Navigasjon - sjømerker

s 23 Nest sist

s 24 Styre og stell

SKIPPERPOSTEN

Formannens hjørne Land o’hoi! Høsten er kommet. Sommersesongen er

på hell for alle og enhver. Jeg håper dere har vært på

sjøen og fått utnyttet det fantastiske været, som i

alle fall har preget Østlandet denne sommeren. Ekte

skuteskippere er ikke redd for dårlig vær, men det

viktig å ikke glemme respekten for havet og dets

krefter selv på godværsdagene.

Jeg håper du kan kose deg med den rykende ferske

Skipperposten du nå har i hendene. Selv om

båtsesongen for mange nedtones mot høsten og

vinteren, betyr det ikke mangel på aktiviteter i NMSK.

Vinterkonservering av Ferdinand, medlemsmøte,

Sildebord, årsmøte, -mange anløp i seilasen før det

blir varmere i været igjen. Jeg håper selvfølgelig at

flest mulig av dere glimrer med deres oppmøte på

våre aktiviteter også i denne sesongen. Agenda for

aktivitetene våre finner du på slutten av bladet.

Første stopp blir fredag 11/10, der de som vil møtes

til vinterkonservering av Ferdinand kl 1700, og resten

møtes kl 1900 til medlemsmøte på Styrhuset. Vedtektene står på dagsorden, og vi avrunder

kvelden med filmvisning av den legendariske Jernanger, med Bjørn Sundquist og Gamle

Skudenes i hovedrollene.

Styret har nå bestilt inn nye NMSK T-skjorter. Disse er blitt veldig fine, i mørkeblå pique fasong,

med brodert logo på brystet. Vi har også bestilt inn flere fleecejakker, så nå har vi de fleste

størrelser på lager. T-skjortene koster 200,- og fleece 400,-

En bekjent av meg innen fartøyvernmiljøet uttalte nylig, mens vi satt på telefonen, Den største

utfordringen for fartøyvernet er at vernerne blir stadig eldre og rekrutteringen av yngre krefter

er liten. Også i NMSK kan vi nytte godt av å få inn flere unge medlemmer. Vi er så heldige at

mange av klubbens opphavsmenn og -kvinner fortsatt er gode medlemmer, og min oppfordring

går nå til dere: bidra til nyrekruttering fra egne rekker, familie og venner. Verv nye medlemmer

til NMSK, slik at klubben kan fortsette å være bærekraftig også i fremtiden. Pr dags dato er vi

82 medlemmer.

2014 byr på mange muligheter, men krever også innsats fra medlemmene. Jeg ber dere som

holder til på Østlandet om å rette innsatsen hovedsakelig mot to områder; still opp i

arrangementskomiteene til Forbundet Kystens Landsstevne i Oslo, samt bidra til å pusse opp

Styrhuset. Styrhuset trenger mer enn en kjærlig hånd, og alle hender ønskes velkomne. Styret

kan heller ikke ta eneansvar for denne jobben. Jeg håper derfor noen av medlemmene kan stille

seg til disposisjon og danne en Styrhuskomite! Mandatet for styrhuskomiteen blir å koordinere

dugnadsinnsatsen. Dette er en viktig jobb, og det haster med å komme i gang med

vedlikeholdet. I første omgang er det fasaden som står for tur, dernest tilkobling av toalettet til

septikkbrygga, og etter hvert takterrassen.

Norsk Motorskøyteklubb, -der vern og bruk av båtene står i fokus, er en unik klubb. La oss

markedsføre oss under stevnet i Oslo 2014. God lesning, vi sees i oktober!

- 3 -

Isegran - en kystkulturell opplevelse

- Thomas Bjønness –

Dersom du som kystkulturinteressert sjel besøker Fredrikstad,

er en kort eller lengre stop innom Isegran et «must».

Fredrikstad er kanskje best kjent for Gamlebyen og Glomma,

men midt i utløpet som deler Glomma i Vesterelva og Østerelva ligger øya Isegran, adskilt fra

Kråkerøya med en liten naturlig kanal som kalles Nøkledypet. Selv var vi innom for første gang i

sommer, men det blir garantert ikke siste gangen.

Historie

Isegran nevnes for første gang i en islandsk krønike fra 1287, og visstnok skal jarlen Alv

Erlingsson, som drev kapervirksomhet i Skagerrak hatt en borg på Isegran. Selv om man ikke

finner noen rester etter dette i dag, vil en av de første landemerkene du ser sydfra være

borgen, som stammer fra 1600 tallet. Borgen på Isegran og festningsverkene i Gamlebyen

ligger således på hver sin side av Vesterelva. Dersom man så følger Glomma videre inn mot

sentrum kommer man til perlen på Isegran; Museumshavna og Maritimt Center Fredrikstad.

Maritimt Center Fredrikstad er båtbyggeri, slipp og verft, under ledelse av Knut Sørensen. Her

utføres alt av reparasjoner på større seilfartøyer, seilskøyter, klassiske seil og motorbåter, samt

restaurering og nybygg av alle typer trebåter. Kort sagt nybygging og kopibygging av alle typer

tradisjonsbåter. Slippen kan ta båter inntil ca 90 fot og opptil 100 tonn deplasement

www.isegran.no .

RS 1 Colin Archer

Etter at RS 1 Colin Archer hadde større branntilløp i det elektriske anlegget tidligere i år, var det

naturlig at båten skulle restaureres på Isegran. Pr dags dato er de ferdige med mye av det

tekniske anlegget under dekk og avretting av dekksbjelker. Alt av slanger og tanker er nå på

plass. Hele båten

har blitt pusset og

malt opp igjen.

Dekket er ferdig lagt

og det arbeides nå

med motor og

elektriske

installasjoner.

Alle som er medlem

i Seilskøyte Klubben

Colin Archer kjenner

godt til Isegran, og hver mai legges den tradisjonelle Sail Isegran nettopp til områdene her

nede. Flere av medlemmene i SSCA har fast kaiplass på Isegran, og det er litt av et skue når

alle ligger til kai.

Museumshavna

I sommer ble min lille familie og jeg tatt særdeles godt imot da vi ankom Isegran i starten av

ferien. Det skulle bli 3 dager til ende i dette fantastiske maritime miljøet, og attpåtil fikk vi låne

kaiplass innerst i Museumshavna. Dette er vanligvis plassen til trubadur, musiker og reinspikka

Fredrikstadværing Alexander Hermansen. Mange kjenner kanskje Alexander fra blant annet

Risør Trebåtfestival, der han i flere år har vært konferansier og underholdt barna med sitt show

Alexanders Ark, eller som innehaveren av Julehuset Nissenatt i Gamlebyen.

Kaianleggene, og den innerste biten som kalles Museumshavna, fikk et stort løft da Fredrikstad

huset Tall Ship Races i 2005. Lange flotte brygger pryder Isegran ved innseilingen til

Fredrikstad, og her finner du utelukkende klassiske og tradisjonelle båter, de fleste i god stand

og under løpende vedlikehold. Men du finner også et og annet prosjekt. Den gamle 98,5 fot

store fiskebåten Urda er for tiden i riveprosessen, der den ligger på utsiden av Museumshavna,

rett ved slippen til Maritimt Center. Foreningen Urdas Venner har planer om å tilbakeføre den

gamle damen til sitt opprinnelige utseende anno 1882, som seiljakt. Det er et imponerende

prosjekt, men foreløpig langt igjen til mål. Les mer på www.urdasvenner.no

Midt i museumshavna finner du også en av de eldste eksisterende Colin Archere, opprinnelig

bygget kun for seil, og i hendene på nåværende eier restaurert tilbake til ren seilbåt, uten motor

om bord. Dag Wenneslands Garibaldi lå i museumshavna i forbindelse med rigging. Erlend

Arntzen Dales Færd, som en del av medlemmene sikkert kjenner igjen som Heidrun, pryder

også havna. Boende i båten arbeider Erlend som båtbygger på Maritimt Center Fredrikstad, og

er en av dem som har lagt ned mange timer i restaureringen av RS 1 det siste året.

Kveldstimene går med til å arbeide på egen båt.

Her ligger også en kutter mange av dere kjenner igjen, Erling Helsøes Moholmen, i påvente av

reparasjoner og vedlikehold på hekken. Erling arbeider også med å få overhalt den gamle 3

sylindrede semidieselen som står i kjelleren, og forhåpentligvis er det ikke mange år til det atter

kommer godlåt når han dunker av gårde.

Galeien

I hele sommersesongen har Alexander Hermansen spilt Cornelis Cabaret på Cafe Galeien på

Isegran. Cafe Galeien disponerer flere hus på Isegran, og scenen ligger i det gamle båtbyggeriet

langs Glomma. Det var en episk og nesten magisk stemning da Cornelis Vreeswijks tekster lød

utover lokalet, mens

buedørene i båtbyggeriet var

åpne og solen sendte dagens

siste stråler inn over elven og

midt imot oss.

Foruten alt dette byr den lille

øya Isegran på flott natur, og

det anbefales å gå seg en tur

når du er på disse kanter.

Takk for opplevelsen

Alexander, Erlend og Dag. Det

blir ikke siste gang!

Etterlyser M/K (M/G) “Vardefjell” som min far og to brødre fikk bygd i 1932, (ombygd i 1952 til motorgavl). Jeg har av denne grunn interesse av å vite hvor den oppholder seg. Den er solgt flere ganger og befinner seg antagelig mellom Oslofjorden og Bergensområdet. Båten er en klavert trebåt på 42 fot, bredde 17 fot, har en Ford Mermaid motor ombord på ca. 180 HK. Båten har vært brukt til sildefiske med landnot samt lofotfiske. Håper at noen vet noe om båten. Viggo Mohn, 7944 Indre Nærøy, tlf. 743 94 496, e-post [email protected]

Fartøyvern på www - Thomas Bjønness -

Det kryr av interessante fartøyvernprosjekter, nybygg og restaureringer, foreninger og kystlag. Etterhvert begynner de

fleste også å komme seg på internett, noe som gjør det vesentlig lettere for alle som vil følge prosjektene å holde seg

oppdatert. Her lister jeg opp, helt usystematisert og uten rangering noen eksempler på sider som kanskje også DU vil

synes er interessante å følge med på:

www.nnfa.no Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum er en av tre nasjonale fartøyvernsentrene vi har i Norge. Her

bevares og benyttes kunnskapene om den maritime håndverkskompetansen. Sentrene sikrer utøvelse av tradisjonelle,

maritime håndverk, samler dokumentasjon og bygger opp kunnskapsdatabaser til gavn for det stadig økende

fartøyvernet. Løpende publiseres oppdateringer rundt de pågående prosjektene under fartøyvernsenteret, samt at en

finner masse nyttig dokumentasjon og arbeidsbeskrivelser innen faget som kan være vanskelig å oppdrive andre steder.

Aktuelle prosjekter er: M/K Senja, M/K Folkvang, M/K Vikingens Wichmann, Prosjekt Tanabask 2012, M/Kr Norfolk, M/Kr

Havblikk, Einar 2 og M/K Fuglø. Man finner likeledes link til ferdigstilte prosjekter. Fartøyvernsentrene finner du også på

Facebook.

www.fartoyvern.no Hardanger Fartøyvernsenter, under Hardanger og Voss museum, også en av de tre. Mens Nordnorsk

Fartøyvernsenter har spesialkompetanse på maskiner, er vel Hardanger Fartøyvernsenter på Gratangen mest kjent for

rigg- og repskompetanse. Nylig ble det arrangert Gaffelriggseminar. Siden er godt bygget opp med mye informasjon om

aktivitetene ved senteret.

www.bredalsholmen.no Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter, utenfor Kristiansand, det tredje av

Fartøyvernsentrene. Jern- og stålarbeider, sveis og klink er nøkkelordene på Bredalsholmen. Her finner man også mange

prosjektblogger som for eksempel: Hestmanden, MS Gamle Oksøy, D/S Kysten, M/S Fredrikshald, T/B Fix, Christian

Radich m.fl. Det er dessverre usikkerhet knyttet til Bredalsholmens fremtid, da de sliter med for få oppdrag og

økonomien er dårlig. Nettsidene er allikevel meget gode.

www.kysten.no Forbundet Kysten, den nasjonale foreningen for vern av kystkulturen. Forbundet kysten har nesten

10.000 medlemmer, fordelt på 124 kystlag. NMSK er medlem i Forbundet Kysten, og vi oppfordrer alle våre medlemmer

til å være medlem, enten via et lokalt kystlag eller som personmedlem. Forbundet gjør en flott jobb i samling og

formidling av informasjon, og jevnlige besøk på nettsidene gir alltid interessant og oppdatert lesning. Mange av

kystlagene har egne nettsider. Google et kystlag i nærheten. Mange av kystlagene finnes også på Facebook.

www.akershuskaia.no Oslo Maritime Kultursenter. Oslo Maritime Kulturvernsenter (OMK) ble stiftet i 1994, med formål

å arbeide for opprettelsen av en museumshavn for bevaringsverdige fartøy og et senter for det maritime vernearbeidet i

Oslo. NMSK er en av medlemsorganisasjonene i OMK.

www.scoop.it/t/kystkultur Kystkultur i Norden, en side som oppdateres ukentlig/daglig med kystkulturelle nyheter fra

hele Norden.

www.dyna.no Dyna fyrstasjon, det lille søte fyret fra 1874 ved innseilingen til Oslo. Restaurant siden 1992, men holder

kun åpent deler av året. Flere og flere fyr har egne nettsider, og/eller facebooksider. Google navnet på fyrene i nærheten

av der du bor, så kanskje du finner det du leter etter.

www.ts-skib.dk Træskibs Sammenslutningen i Danmark. Vern og vedlikeholdsforening for danske treskip av ulik

størrelse. Har blant annet samlet veldig mange nyttige danske og internasjonale linker på nettsidene.

www.ssca.no Seilskøyteklubben Colin Archer, klassisktreseilerklubb.blogspot.com Klassisk Treseilerklubb,

www.dnvf.no Den Norske Veteranredningskøyteforening, www.m314alta.org Fartøylaget KNM Alta, www.nvsk.no

Norsk Veteranskibsklub, www.kystlag.net Kystlaget Viken, www.marmuseum.no Norsk Maritimt Museum,

www.nauticaschizofreia.no Nautica Schizofrenia, www.josenfjord.no Nye Jøsenfjord Andelslag, www.cmbweb.no

Classiske Motorbåter, faxsen.no MK Faxsen et flytende kulturminne.

Listen er lang, og kan fortsette evig. Dagens tips er å bruke nettet til å søke opp informasjon. Lurer du på hvordan en jobb

skal utføres, søk i fartøyvernsentrenes dokumentarkiv. Ønsker du info om spesifikke båter, foreninger, klubber etc gjør et

enkelt google søk og du vil bli overrasket over hva du finner. Til informasjon kan også nevnes at tidligere utgaver av

Skipperposten også er søkbare, selv om vi ikke har fått publisert alle utgavene enda…

Skipsmotorens utvikling og prinsipper: Dieselmaskinen Året 1876 oppfant Nicolaus A Otto stempelmotoren med innvendig forbrenning av luft og bensin.

Året 1897 oppfant Rudolf Diesel en motor uten tenningssystem, som fylte seg selv med ren luft,

komprimerte denne og deretter fikk sprøytet inn forstøvet drivstoff. Trykket på stempeltoppen

ble gjort så høyt, at den komprimerte luften nådde antennelsestemperatur for det forstøvede

drivstoffet, 4-600 grader C. Drivstoffet blir da spontant antent og forbrent.

Da dieselmotoren for skip ble introdusert i 1912, ble energiforbruket redusert til en tredjedel.

Det første skipet var dansk og hadde en åttesylindret diselmotor som leverte 1200 hestekrefter.

Og maskinen var så energieffektiv at skipet på jomfruturen kunne seile helt til Kina, uten

mellombunkring. Dampmaskinen hadde da fått nådestøtet, men det skulle ennå ta noen år før

den døde. Intil 1925 var skipsdieselmotoren enkeltvirkende, akkurat som mindre disel- og

bensinmotorer er i dag. Det vil si at det kun virker kraft på

toppen av stempelet. Nå kom den dobbeltvirkende

diselmotoren, der stempelet mottar krafftimpulser ved

forbrenning på begge sider. Populært sagt kan vi si at

skipsdieselmotoren ble dobbelt så sterk med samme størrelse.

Det gikk imidlertid svært mange år før skipsdieselen kunne

konkurrere med dampmaskinen når det gjaldt driftssikkerhet.

Dieselolje er i prinsippet det samme som fyringsolje nr 5. Også

denne har meget høyt energiinnhold (44 millioner joule pr kg),

men fordamper vesentlig tyngre enn bensin. Dieseloljen kan

derfor ikke tilføres gjennomn en forgasser, men må blandes

med luft på en annen måte. I dieselmotoren skjer det ved at

den blir forstøvet i aerosolform under innsprøytingen direkte i

sylindrene.

Dieselmotoren kan operere på billige og lite ildsfarlige

brennoljer, fra dieselolje til – for større motorer – høyviskøse

restoljer (tungoljer) fra oljeraffinerier. I og med at dieselolje

fordamper på langt nær så lett som bensin, er dette drivstoffet

«tryggere» i båt.

Forbruket av brennstoffet er også lavt

sammenlignet med andre

forbrenningsmotorer, ned til under 47 g/MJ

(under 170 g per effektiv kWh), noe som

innebærer at mer enn 50 % av den tilførte

energimengden i brennstoffet omsettes til

akseleffekt.

Eldre motortyper kunna ha for lav

kompresjon til at det fant sted selvtenning i

sylindrene. De ble derfor utstyrt med en

glødeplugg som hjalp diesel/luftblandingen

til å brenne. Dette kalles semidiesel- eller

glødehodemotorer.

En smakebit fra semidiesel.no: «Gammelmotoren» av Valdemar Steiro 1991

MOTORER ER ET GRUNNLAG FOR VÅR SIVILISASJON. DE KUNNE HA VÆRT BÆRERE AV EN KULTUR, OM MENNESKENE HADDE VERT FLINKERE. W. Ostwald

Dette lille skriftet er ført i pennen av en person son hele sitt liv har hatt en levende interesse for

det meste som har med marinemaskiner og maskindrevne fartøyer å gjøre. Når jeg i mine guttedager reiste med «dampen» stod jeg for det meste av tia og glante ned i maskinrommet

for å studere det tekniske vidunderet pa den tiden, stempeldampmaskinen. Maskinisten, som i sin svarte uniform og med en pussegarnsdott i neven, gikk og ruslet nede i maskinrommet, så jeg på som et slags overmenneske som kunne få dette tilsynelatende så kompliserte

maskineriet til å fungere knirkefritt. Senere i livet har jeg hatt gleden av å seile som maskinmann og maskinist om bord på de fleste typer og størrelser av kystfartøyer. Min aller

siste hyre hadde jeg som maskinsjef om bord på verdens eldste seilende hjuldamper, Skibladner, på vår største innsjø, Mjøsa. Denne framstillingen er hovedsakelig skrevet til glødekule/semidieselmotorens pris. Som en liten unnskyldning for denne ensidigheten kan jeg

anføre at både forgassermotoren og dieselmotoren fortsatt er i fult arbeid, mens glødekule/ semidieselmotoren forlengst

er gitt over i veteranmaskinenes rekker. Skriftet gir seg

ikke ut for i være en slags lærebok om historiske

marinemotorer. Heller ikke er det et forsøk på å skrive båt/skipsmaskinens

historie, noe som vil kreve hundrevis av

boksider. Hensikten med 'Gammelmotoren" har ganske enkelt ikke vært noe

annet og mer enn å gi en liten honør

til de nordmenn (og svensker) som på tross primitive hjelpemidler i form

av maskiner og verktøy gikk i gang med å framstille

båtmotorer i begynnelsen av vårt

århundre. Dessuten en liten hyllest til de mange motorpassere

og maskinister som holdt hjulene i gang på de

ufullkomne og lunefulle motorene. I vår motoriserte tidsalder

har de fleste mennesker et visst kjennskap til

forbrenningsmotorens anatomi. De grunnleggende motortekniske prinsippene,

som for øvrig kan studeres i tekniske lærebøker, vil

derfor ikke bli tatt opp her.

Under arbeidet med å samle opplysninger, stoff og illustrasjoner til "Gammelmotoren"

har jeg fatt stor hjelp av en rekke enkeltpersoner. Jeg vil rette en varm takk til alle de som har gitt meg en håndstrekning i denne sammenhengen! En spesiell takk til følgende: Forhv. servicesjef ved WARTSILA-WICHMANNDIESEL A/S, Kåre Haldorsen, Rubbestadneset

Maskiningeniør Norunn Finnøy, A/S NILS N. FINNØY MOTORFABRIK, Finnøy i Romsdal Avd. ingeniør Kristian Halvorsen, NORSK TEKNISK MUSEUM, Oslo

Servicesjef Oddmunn Brunvoll. BRUNVOLL A/S, MOLDE Ingeniør Gustaf Bauer-Nilsen, BRØDR. BAUER-NILSEN A/S, Haugesund Jan A. Brox, TROMS FYLKES DAMPSKIBSSELSKAP, TROMSØ

Skipsreder Birger Aspen, Trondheim Ingeniør Jon Kr. Simonsen. SØNDHORDLAND MOTORMUSEUM, Førde

Harald Sætre, VETRANSKIPSLAGET FJORDABÅTEN, Bergen

Uten velvillig bistand fra de ovenfor nevnte personer, hadde det ikke vært mulig å a skrive historien om "gammelmotoren".

Vedteksendringer for NMSK? Som alle vet har styret jobbet i litt over et års tid med en revidering av våre gjeldende vedtekter, -et høyst nødvendig

arbeide. Dette arbeidet nærmer seg nå sluttfasen, og vi trenger medlemmenes hjelp til de siste endringene. Under finner du forslag til vedtektsendringer av §2, §3 og §4, som er

utarbeidet på bakgrunn av innspill fra årsmøtet og endringer/diskusjoner på medlemsmøtet i mai og er bearbeidet

av styret. Styret oppfordrer til å påvirke forslaget som skal presenteres

for avstemning på årsmøtet i mars, ved å stillle på medlemsmøtet

- fredag den 11. oktober kl 1900 på Styrhuset. Vi vil nødig havne i den situasjonen at innspill til endringer først framkommer på årsmøtet, slik at det må gå enda ett år før vi får oppdatert vedtektene.

FORSLAG til §2 Klubbens Formål:

Arbeide for bevaring og bruk av, samt kunnskaper om historien til eldre og særpregede motorfartøyer

som representerer kystens historie.

Hovedfokuset er på motorskøyta, motordrevne yrkesfartøy og verneverdige motorfartøy, hovedsakelig

eldre trebåter. Også andre eldre eller nyere fartøyer, som er typiske for vår kystkulturelle arv, kommer

inn under klubbens formål.

Klubben skal gjennom medlemsmøter, samlinger på sjøen, medlemsblad og historisk båtarkiv, samt

samarbeide med andre foreninger, støtte opp under og fremme interessen for disse fartøyenes del av vår

kystkulturelle historie.

Vi samarbeider i forhold til gjestehavner, innkjøp, rabattavtaler, og vi deler og dokumenterer kunnskap

og erfaring om fartøyene, vedlikehold og bevaring.

FORSLAG til §3 Krav til Medlemskap:

Enhver person eller organisasjon som er eier av fartøy som faller inn under klubbens formålsparagraf,

eller har interesse for tilsvarende båter, kan bli medlem av klubben.

Alle medlemmer har en stemme på årsmøtet, forutsatt at medlemskontingent er betalt.

Medlemmer med båt som faller inn under klubbens formål registreres i klubbens båtarkiv.

FORSLAG til §4 Opphør av Medlemskap: Hvis man ikke ønsker å være medlem i klubben lengre, sendes en melding til styret. Allerede innbetalte

kontingenter refunderes ikke ved utmelding.

Medlem som ved sin atferd virker til skade for klubben eller som ikke retter seg etter klubbens vedtekter

og vedtak, kan ekskluderes fra klubben av styret. Eksklusjonsavgjørelsen kan ankes inn for første

ordinære årsmøte.

Dagens gjeldende vedtekter finnes på klubben websiden www.nmsk.no/egenweb/omklubben.htm

Medlemsmøtet 11. oktober avsluttes med filmvisning av den legendariske filmen alle maritimt interesserte bør få med seg, Jernanger, med Bjørn Sundquist og rutebåten

Gamle Skudenes i hovedrollene. Det blir servert kaffe, og baren er åpen.

Diskuteres på

medlemsmøtet

11. oktober kl 19

Hei!

Takk for Skipperposten! Utskrift av artikkelen (om Berserk) er med som julehilsen til

mange av våre kjære og kjente! Gav den også til noen ved Fjærholmen båtbyggeri i

Tønsberg. Der ligger det mange fine «skuter» med «fornuftige» eiere.

Det første bildet har sin historie. Vi har ett oldebarn og sju barnebarn. I sommer

ombord i Berserk fikk vårt seks år gamle barnebarn Ask høre om oldebarnet. Han kom

da med et ønske. Jeg vil komme til ditt verksted farfar og laget en båt maken til den jeg

har ombord, som julegave til han.

Nå søndag jobbet vi fem timer og laget denne skuta på ¾ fot med følgende egenskaper:

Følger deg fint når du aker med et akebrett, går fint etter Ask i skisporet, stabilt på

gulvteppet og flyter fint på sjøen etter

Berserk.

Jeg brukte kutterens tau til å vise

sekkeknuten. Håper det er forståelig?

Hilsen Frank Jensen

(Brevet som red. mottok desember 2012,

er noe forkortet)

Sekkeknuten

- Ole Larsen -

Risørskøyta Lacrima er en seilskøyte som dessverre har mistet sin identitet et sted på veien. Antakelig har den opprinnelig vært en bruksbåt (fiske/sau/last) til kystbruk på Sørlandet.

Dimensjonene er: lengde 11 meter (36 fot), bredde 4,25 m og dyptgående ca. 1,70 m med stråkjøl og innvendig ballast. Skrogfasongen har de typiske karakteristika som kjennetegner bruksbåter bygd på de mange båtbyggeriene i området rundt Risør. Byggeåret er

sannsynligvis et sted mellom 1915 – 25. Dette betyr at båten kan ha hatt en hjelpemotor fra begynnelsen, men at seil har vært hoved fremkomstmiddel.

På et tidspunkt fikk båten installert en semi-diesel og styrhus ble påmontert. Beddingen for denne maskinen sitter fremdeles i båten.

Forrige eier overtok båten i 1981 og omfattende restaureringsarbeider ble igangsatt.

Båten ble stort sett revet til vannlinjen og spantetopper, bjelkebærer, bordkledning, bjelker og dekk fornyet. Båten fikk nå en lav hytte,

styrebrønn og ble rigget som en gaffelrigget ketch med storseil, mesan, fokk og klyver.

Nede fikk båten en klassisk innredning med

sjøkøyer i borde, vedovn og dobbeltkøye i forpiggen. I mange år fungerte den som

feriested for ikke mindre enn åtte store og små. Toktene omfattet Norskekysten, samtlige danske farvann ned til Tyskland, foruten Sverige med

Gøta kanal og Østersjøen. (Hovedbildet viser båten i syd-danske farvann ved Assens).

Jeg overtok båten i 2009 og ……

Historien om en

medlemsbåt i Norsk motorskøyteklubb

”MIDTSIDEBÅTEN”

BÅTNAVN: Lacrima

BÅTTYPE: Risør seilskøyte

BYGGET:Risør 1915-1925

LENGDE: 11,0 m

BREDDE: 4,25 mt

DYPTGÅENDE: 1,70 m

MOTOR: Sabb-Mitsubishi

65 hk

RIGG: Gaffelrigg, med

storseil,mesan, fokk og

klyver.

Jeg overtok båten i 2009 til en hyggelig pris. Motoren, en 37

hk Mercedes 1800 D, var fra 1960 og i minste laget til å flytte på 15 tonn båt i

motvind. I tillegg var det slitent propell lager og en del

luner og nykker med den gamle motoren.

Båten i seg selv er det ikke stort å utsette på, romslig, seiler godt opp mot vinden og forige eier har innredet den med mye flid og

kjærlighet. Jeg hadde endt opp med drømmebåten mente

jeg, bare en liten detalj gjensto – motorbytte. Gjorde meg noen tanker om at kanskje en Mercedesmotor, bare litt større, var noe å

satse på. Gikk på Finn og fikk tak i en MB 220 D nyoverhalt ( eller heller nyovermalt ).

Fikk tips om at Glomma båt mellom Fredrikstad og Sarpsborg var gode på motorbytte. Kjørte ned båten i april 2011 og motoren på lastebil.

Der ble båten liggende den sesongen med stadig nye unskyldninger fra verftseieren som

til slutt la ned bedriften. Han hadde da overbevist meg om at 220en krevde så mye ombygging at det ikke lønte seg, men han

byttet i hvertfall propell lager langt utpå sommeren, men det var akkurat like mye ulyder i akslingen som tidligere.

Kjørte forsiktig innaskjærs i 2012 og skulle på krabbefiske i Ytre Oslofjord i september da dynamo og starter ga opp. I slutten av september ble det tur til Bodø (opp og ned i helga) for

å hente en Sabb-Mitsubishi 65 hk og håp om å få den i

før isen kom. Det med motorbytte er vanskelig å få noen til å gjøre, så båten ligger fortsatt på plassen sin

og motoren 30 meter unna, men nå på fredag 20.09 skal båte opp og mobilkran står klar til å hive ut

gammel og få inn ny motor. Håper det går i orden nå så i hvertfall neste års sesong kan bli noe av.

Båtferie 2013:

Antares besøker Vestlandet - av Arnulf Wibe – (se også www.batliv.com, eller søk: båtliv, arnulf blogg)

MY Antares har vært min helårsbolig siden jeg kjøpte den i mars 2009, og jeg har

seilt den 7.500 nautiske mil de påfølgende sommere. Båten er en «Chris Craft Constelation 57» fra 1969, loa 62 fot, vekt

30 tonn, mahogni skrog og teak dekk, med to stk. V8 totakters dieselmotorer fra

GM Detroit, hver på 350 hk. Båten har moderne navigasjonsutstyr og elektrisk anlegg, hjelpemotor og sentralfyr.

Her presenterer jeg for Skipperpostens lesere enkelte utdrag av bloggen som jeg

skrev i Båtliv ukentlig denne sommeren. Turen startet medio juni fra Oslo og gikk til Læsø i Danmark, før kryssing av Skagerak til Sørlandet, rundt til Vestlandet, ut og inn fjorder nordover til

Nordfjord før baugen tørnet hjemover og båten fortøyde i hjemmhavna 18. august. Det ble en opplevelsesrik sommer! Turens mål var å oppleve kystnatur og folk, og deres opplevelser med sine båter. Betrakte båtens

plass i sjela på menneskene – utfordringer, gleder, stress eller sjelefred.

Fredag4/6 Bestumkilen-Vollen–Sandspollen, 20 nm (nautiske mil) Kastet loss i hjemmehavna kl 0700. Nydelig opplevelse å tøffe gjennom skjærgården utenfor Bærum. Observerte flere som kjørte båt fra øyene, åpenbart på vei til jobb. La til på Vollen gjestebrygge. Har en god samtale med skipper Roger Hammerø på fiskebåten Trygg, som eies av venn og tidligere klassekamerat Kjell Inge Røkke. Roger har faste utsalgsdager av reker og fisk fra gjestebrygga. Tidligere lå båten på Rådhusbrygga, men salg og havneforholdene er mye bedre her ute i Asker, forteller han. Roger bor for det meste om bord, mens dekksgutten Joachim bor hjemme når de ikke er ute på sjøen og tråler reker. Roger har levd til sjøs helt fra ungdomsdagene. Sommerstid er han hjemom kona i Molde bare hver tredje helg - for å «gjøre sjøklar». Det sjømannsuttrykket kan du gjerne skrive, sier han med et lurt smil. ....................................................................

Torsdag 20/6 Gullholmen - Læsø, Vesterø havn, 53 nm Den roligste havkryssingen jeg noen gang har foretatt. Antares blir møtt av havnesjef Alex, som vanlig. Han glemmer ikke den store artikkelen jeg skev om Læsø i Båtliv for to år siden! Alex er fortsatt like driftig. I år er den koselige gjestehavna utviklet enda mer. 12 nye leskur med grill, benker og bord omkranser og skjermer de solide bryggene. Nye toaletter er bygget og fra nye pullerter på bryggekanten ligger permanente tau til baug- og akterfortøyning på rekke og rad. Det er relativt lite båter i havna, for sesongen er ikke riktig i gang ennå. En kald forsommer må ta skylda, mener Alex, som håper på gjentakelse av fjoråret da 70% av båtgjestene var norske. Det gir det fred i sjela å skue ut over havna og et blankstille hav fra Havnebakken og Carlsens kro. Der fortæres en gigantisk rødspettemiddag med tilhørende «bayer». Kvelden avsluttes med å vasse barbeint langs den laaaange sandstranda, med tanker om morgendagens bading og soling i sanddynen, og besøk til brygghuset. Jomfruhummeren får vente til seinere….

Mandag 24/6 – Læsø - Grimstad/Ytre Maløyne, 108 nm Tenker ikke noe negativt om båtferie i Danmark, men den vakre norskekysten med en skjærgård hvor man kan ligge på svai i lune bukter, lokker imidlertid sterkere.Kaster loss kl 0600 og får en fin ferd opp Kattegat, rundt Grenen og med kurs for Grimstad. Og alt gikk bare bra i 12 timer, men de siste 2 kunne jeg ha unnvært. Da sprakk skyene og en varm sol slapp til. Og det gir solgangsbris, det! Sørvestlig vind opp i liten kulings styrke, traff omtrent rett i siden på Antares. Velger å «stå i det» og håper at inventaret om bord holder seg på plass. Det gjør det -nesten. Noen småsaker rutsjer rundt, men denne gangen er det bordene som er unntaket (alltid er det noe!). Ved en brottsjø hives de ut i vant og skott. Og slik kan de jo bare stå, til båten er i smult farvann! Men… koøyet i skipperlugaren er heller ikke godt nok sikret. Antares står kursen ut, og lander i den godt skjermede skjærgården utenfor Grimstad. Den stuptrøtte skipperen køyer tidlig, kaster seg opp i køya, og det oppleves brått som å lande i en blaut myr. Koøyet er åpnet av en brottsjø og lugaren er «spylt». Heldigvis bare av én sjø. Gjestelugaren kom til god nytte. ......................................................

Mandag 1/7 – Skarpøya/Ny-Hellesund - Rasvåg på Hidra (100 kr, inkl strøm), 53 nm Neptun tar pant i tre fine glass når han sørger for å åpne ei skapdør med stygg rulling rundt Lista. Rasvåg er en perle! Nå også med en ytterligere oppgradert gjestebrygge. Strøm og vann er nå tilgjengelig, og sanitærrom og dusjer er under oppføring. Gode venner fra Norsk motorskøyteklubb blir traktert om bord, og deretter besøkt for en matbit og juging. Både Anne og Eddie er begge to garvede skippere, med mange historier fra sjø og kystkultur! ..........................................................

Tirsdag 2/7 – til Rekefjord (175 kr, inkl strøm og dusj), 15 nm Rekefjord har flere ganger stått på besøksplanen til Antares, men vær og sjø er ofte en utfordring på disse kanter. En grytidlig morgenseilas realiserer målet. Losen på stedets kystverkstasjon gir tydelig til kjenne at den informasjonen om gjestekaier som står i Havneguiden, er feil. Det er imidlertid gunstig at jeg blir viftet videre innover, for der framstår en topp moderne gjestehavn. Naturen er vakker i dette området, og jeg fristes til å ta en litt lengre fottur innover i fjellet. Slår av en prat i veikanten med Vesla og Arvid som gir gode tips for hvor jeg skal gå. Herlig naturopplevelse og mosjonstur for en «råtten skipperskrott», selv om det viser seg to dager seinere at 2 stk Rekefjord-flott beit seg fast og var blindpassasjerer på et hemmelig sted. Kommer i hyggelig prat med Arne og Helga Rutledal fra Bergen som er på fire ukers seiltur med sine tre barn i «Contigo», en nydelig Halberg Rassey seilbåt på 35 fot. .........................................................

Torsdag 4/7 – til Stavanger (500 kr, inkl strøm), 67 nm Fin seilas på havet selv om gammel sjø ikke gjør det mulig å sitte på skipperstolen. Beinstillingen «spagat» benyttes det meste av turen. 2-3 knop medstrøms gjør imidlertid at den gjøres unna på bare 7 timer i mørket, med hyppig bruk av radar og AIS mottaker. Det er sjelden plass for gjestende fritidsbåter i Stavanger by. Antares er heldig som kommer når det har vært dårlig vær en stund. Derfor er det ledig langs den primitive flytebrygga innerst i Vågen. Men…den ligger sentralt, da! En av sommerens viktigste aktiviteter er besøket på Cardinal pub, som har drøyt 500 ølsorter! Allerede på formiddagsturen ”kikker jeg innom”. Der står Nenne bak disken, uten kunder. Jeg antar at det er uhøflig å ikke vise interesse, og spør litt om de nyeste sortene. Det endte med seks smaksprøver bortover rekka av 20 tappetårn. Nenne regner nok med at jeg dukker opp i kveld, men det viser seg å bli krevende. Vågen er full av brennmaneter, og en av disse ufyselige klysene blir sugd inn i kjølevannsinntaket til generatoren. Den går varm, og impelleren ødelegges. Enda en gang er det hørselen som avslører en feil ombord. Ny impeller er lett å sette inn etter at den ødelagte ble tatt ut med en smart konstruert ”impellerutdrager” (tidligere annonsert i Båtliv). Rensingen av varmevekseleren er imidlertid en mer krevende operasjon. Det fordrer at pekefingeren knekkes sidelengs, og at øynene trekkes så langt ut av hodet at de kan se på baksiden. Fire impeller-vinger plukkes ut, før en depresjonsfremmende testkjøring. Heldigvis tar da minnet om smaken av en Ægir overhånd!

Midt på natta våkner jeg av et plask rett utenfor lugarvinduet. Spretter lynkjapt opp på dekk og finner en klissvåt og temmelig påseilet ung mann som har halt seg opp på flytebrygga ved baugen til Antares. Først klager han høylytt over at det brenner noe djevelsk fra pølen av brennmaneter som han havnet i, men så tar han seg sammen: «tror du at jeg kan få bli med deg på en båttur?» Entringsforsøket på Antares ga nok en lærepenge. .........................................................

Fredag 5/7 - til Skudeneshavn (normalt 200/250 kr, inkl strøm. Gratis under festivalen), 18 nm Festflaggene heises på Antares i dag! Utblåsing av en brennmanet fra generatorkjølinga er vellykket, og vi skal på SKUDEFESTIVALEN! Festivalens vaktbåt loser Antares trygt inn den trange innseilingen, mellom de kanskje 600 båtene som allerede har innfunnet seg, og helt inn i det innerste bassenget. Jeg hilser ”Sjøskvett” på vei inn. Den pensjonerte kartverksbåten, som er bygget i Fusa, har to ”søsken”. En av dem er Drevsjø (opprinnelig Sjødrev), som er nabobåt i hjemmehavna vår. Antares dyttes på plass ved siden av MS Marie, en gammel snurrevadskøyte som viser seg å tilhøre Ungdommens kystforening. Asle og Kent Petter som er drivkrefter i foreningen, hopper ombord i Antares for å hjelpe til med fortøyningene. Disse ungdommene imponerer meg gjennom hele festivalen - mer enn det er mulig å uttrykke i en blogg! John og Brit på Sjøskvett er ikke seine med å oppsøke Antares. Nysgjerrigheten på hvem jeg er, som tydeligvis visste litt om båten deres, ble for stor. Og resten av festivalen holdt vi kontakt. Sammen med sønnen trakterer de sine mange private gjester med koselig gitarspill og sang oppe på toppdekket, hver kveld! De fleste festivaldeltakere har oppfattet konsertsystemet bedre enn jeg, som er førstereisgutt her. Forsøket på å høre de mest kjente artistene er fåfengt, for billettene er forhåndsolgt lang tid i forveien. Jeg får imidlertid billett på Råseglarhuset, og opplever bandet «Pakkers» med sin irskinspirerte musikk. I kombinasjon med godt drikke gir musikken en lykkelig avslutning av denne opplevelsesrike dagen. ............................................... Lørdag 6/7 - på Skudefestivalen Swan er bygget i Lerwig år 1900, og er den eneste bevarte shetlandske seilskøyta. Den drives av en stiftelse med formål å gi øyrikets ungdom en opplevelse av historisk sjømannsliv. Skuta «trylles» inn til Antares skuteside av skipper Richard. Aktivitetene med de fem voksne og 10 ungdommene ombord, gir ekstra mye liv i havna. Robert lot seg overtale på Shetland til å ofre to ferieuker for å være leder om bord. Han er et lett bytte, og livner til med en liten fristund i skjul bak bardisken på Antares. Historien om skipet og en omvisning er ordnet! Risørskøyta Rapp kalles «nostalgiprosjektet» til eierne Ulf og Vibeke. Båten er fortsatt i drift 100 år etter at den ble sjøsatt første gang. Nå er den kraftig renovert og brukes til både hygge for eierne, og til utleie. De legger ikke skjul på at noe av «greia» for få betalende gjester om bord, er skøytas 1-sylindrete 40 hk semidiesel, oppfyringsmotor Wichmann («Rubb»). Den gir en lyd som ingen nordmann er i tvil om at stammer fra en gammel fiskeskøyte! Det er festival, og vi nyter båtens 100-års jubileumsøl med en god prat nede under dekk. Og kanskje resulterer praten i at denne kystkulturskatten havner i medlemsregisteret til Norsk motorskøyteklubb? Skippern sovner til lavmælt sang og gitarspill ombord på Marie, hvor det fortsatt sitter minst 20 ungdommer og hygger seg…uten alkohol. .............................................................

Søndag 7/7 - til Toftøy i Boknafjorden, på svai, 16 nm Knut Jørgen bor på Karmøy, er skipper på en diger, moderne tråler og er medlem i Norsk motorskøyteklubb! Han er godt i gang med et fantastisk prosjekt med total renovering av den over 100 år gamle risørskøyta Ternen, som har vært i familiens eie i svært mange år. Det er en stor opplevelse for en ”kystkultur-freak” som meg å få et bitte lite innblikk i hva slike som Knut Jørgen gjør for å bevare det som kanskje er vår aller viktigste kulturarv. Vi nordmenn er jo et kystfolk hvor naturen og båten preger oss den dag i dag. Den beskjedne Knut Jørgen overtales til å vise meg klenodiet hjemme på Sandve, som en dag skal tøffe med den «nyanskaffede» 1963 Nogva semidiesel motoren, til trebåtfestivalen i Risør!

Diverse

Forbundet Kystens landsstevne 2014 i Oslo

Forbundet Kystens landsstevne 2014 arrangeres i Oslo, og er en del av 200 års

jubileet for Norges Grunnlov. Kystlaget Viken står som hovedarrangør for dette store

og viktige Landsstevne, og er et samarbeid mellom indre Oslofjord Kystlagssamling,

Norsk Veteranskipsklubb, Fartøylaget KNM Alta og Norsk Maritimt Museum, samt

Norsk Motorskøyteklubb. NMSK er altså ønsket som en av medarrangørene til stevnet,

og det er stort behov for at vi bidrar til at 2014 blir det beste Landsstevnet i Kystens

historie. Tore Gramnæs Jacobsen fra Kystlaget Viken holdt et lite innlegg på vårt

årsmøte i mars, og på vegne av styret vil jeg nå oppfordre flest mulig av NMSK

medlemmene rundt Oslofjorden til å møte opp i

Skur 28 på Akershuskaia torsdag 10/10 kl 1800

Dette stevnet ser ut til å bli den største kystkulturelle samlingen på norsk jord

noensinne, med flere hundretalls båter fra både inn og utland. Temaet for stevnet er

«Båten – Norges Nasjonalbygger». Oslo Havn, Havnepolitiet, Oslo kommunes

byrådsledelse -alle er positive og gleder seg til å bidra i gjennomføringen av dette

kjempestevnet. Vi trenger også DEG i planleggingsfasen og gjennomføringen. Vi

trenger deg med kompetanse, og vi trenger deg som bare vil ta i et tak og hjelpe til.

Dette blir moro, møt opp og meld deg til innsats. Det kommer du ikke til å angre på!

Les mer på internettsiden: http://kyststevnet2014.no/

Hilsen Thomas (leder NMSK)

Jeg holder på met et prosjekt om båter som har bygg nr Søviknes Verft på Sunnmøre, jeg har

samler opplysninger om båtene og bilde. men jeg leiter etter en båt som ble solgt til Olaf

Henry Langbakke i Oslo, se vedlegg. Han selv døde i 1973, men båten har kansje vøre i

området, for den er slettet fra NIS reg. i 2003. Kanskje noen i familien som har hatt den, jeg

vet ikke.

Båten var bygget til Øivind Krogsæter i Veblungsnes ved Åndalsnes, der han drev et sandtak.

Båten sies å ha vært en agentbåt. Har desverre ikke noe bilde.

Har dere hørt om båt eller eiere, håper jeg dere kan kontakte meg.

Hilsen Øyvind O. Kjerstad, [email protected], mobil 97629335

Selges som den er: Vribar 2-bladet båtpropell.

Trekkstang i senter av aksling. Diameter propell: 95 cm, aksel diameter: 65 mm, aksel lengde: 285 cm

Båtens navn var trolig «Fia». Antatt 1952 – 1953. Hilsen Thorbjørn Johansen, tlf 67 53 47 35

Risør trebåtfestival 2013 - Thomas Bjønness -

Den lille sørlandsbyen med den hvite flekken har lange maritime tradisjoner,

stammende tilbake til både seilskutetiden og enda før dette. De siste tre tiårene har

trebåtfestivalen vært en av byens varemerker, og alt ble lagt til rette for at den 30.

festivalen skulle bli en skikkelig jubileumsfestival.

I år var selve festivalen kuttet ned med en dag og åpningsseremonien var således

fredag formiddag, i motsetning til torsdag slik vi er kjent med fra tidligere år. For å feire

festivalen som seg hør og bør, og skape god stemning allerede før festivalen åpnet, ble

alle trebåteiere med mannskap invitert til en egen jubileumsfest på båtbyggeriene på

Moen på torsdagen. Mange valgte å ta båtene med innover Sørfjorden, mens andre

etterlot båten i Risør havn og tok bussen innover. På Moen ble vi tatt imot av styreleder

Tove Esnault og festivalleder Cathrine Karlson. Deretter ble det omvisninger i båtbuene,

kokken Arnfinn woket grønnsaker og kalkunkjøtt til 300 sultne gjester, barna fikk tilbud

om å lage ulike treleker i en

av buene (deriblant båter,

vindmøller og glassbrikker i

tre), før kveldens absolutte

høydepunkt: intimkonsert

med Lars Martin Myhre i det

som må være Risørs mest

sjarmerende maritime

konsertlokale. Med småprat

og toner fra eget repertoar,

iblandet anekdoter og

historier fra hans lange

samarbeide med Odd

Børretzen trollbandt han publikum som satt spredd utover beddingen i det ene

trebåtbyggeriet.

Båtbyggeriene på Moen

Båtbyggetradisjonene i Sørfjorden stammer fra vikingtiden, og det har i ualminnelige

tider blitt bygget både små og store båter i buene på Moen; -fiskeskøyter, Yachter, til og

med minesveiperen Hitra, søsterskipet til minesveiperen Alta (http://m314alta.org ) for

å neven noen. I senere tid har buene forfalt i takt med synkende etterspørsel etter

trebåtbyggertjenester. I 2006 satte Risør kommune i gang arbeidet med forprosjektet

”Utvikling av båtbyggeriene på Moen i Risør”. Etter at forprosjektrapporten ble ferdigstilt

våren 2008 vedtok et enstemmig Risør Bystyre at det skulle jobbes videre med

prosjektet. Båtbyggeriene på Moen har 3 forskjellige eiere og drivere som hver for seg

har forskjellige utviklingsplaner. I tillegg har det enkelte båtbyggeri ansvar for

restaurering av sine respektive bygninger. ”Moenprosjektet” skal jobbe for en helhetlig

utvikling av området, en felles markedsføring og koordinering av aktiviteter som kan

komme alle båtbuene til gode. Den engelske seiltråleren Boy Leslie fra 1911 restaureres

for øyeblikket på Moen, og alle som ønsket fikk omvisning om bord. I en av buene var

det også laget en fotoutstilling om Hitra, den største båten som noensinne er bygget på

Moen.

Trebåtfestivalen

Etter frokost på Moen

seilte vi i konvoi ut

Sørfjorden, og mens

kanonjolla Øster Riisør

2 salutterte ankom alle

Risør havnebasseng

samlet. Det må ha

vært et flott skue for

publikum på havna, og

det er jo alltid

interessant å se i

hvilken grad

havnelogistikken lar

seg løse på best mulig

måte. Alle ble buksert

på plass i løpet av formiddagen, i tid før åpningsseremonien på hovedscenen. I år var

ishavsskuta Berntine fra Tønsberg rigget opp som hovedscene innerst i havna, og med

noen få graders slagside når skuta lå nedpå ved lavvann, gav scenen en flott maritim

atmosfære under konsertene og festivalen for øvrig.

Festivalprogrammet bød på varierte kystkulturelle opplevelser; konserter med Berserk

Bastards, Mhoo, Lars Martin Myhre, Guro von Germeten, Arja Saijonmaa, Jonas Alaska

og Alexander Hermansen for å nevne noen, minnesmarkering og hyllest til Krigsseilerne,

foredrag, akevittsmaking, havnevandring m.m. Foruten de fantastiske ambassadørene

for vår kystkultur som alltid er tilstede under festivalen, vil jeg trekke frem det

nybyggede vikingskipet Saga Oseberg og Norsk Maritimt Museums skonnert Svanen

som er nyrestaurert ved Hvide Sande i Danmark. Svanen fremstår nå i bedre stand enn

man kan tenke seg at hun var da hun seilte av J Ring Andersens bedding i Danmark for

første gang i 1916. Prosjektet Saga Oseberg ble sjøsatt i juli 2012, etter flere års

byggeprosess i Tønsberg. I år stilte skipet mannskapssterkt med unge og gamle,

kvinner og menn, i tidsriktige antrekk, med en utrolig gjennomført stil og kvalitet. Å

vandre på Saga Osebergs stand under festivalen, eller være med som roende mannskap

under festivalen, kan kun beskrives som en episk tidsreise tilbake til vikingtiden.

Alt i alt vil jeg oppsummere Risør trebåtfestival 2013 som meget vellykket og godt

gjennomført, og vil rette en stor takk til ildsjelene som år etter år jobber for å

gjennomføre dette store kystkulturelle stevnet. La oss alle sammen gjøre vårt for å øke

festivalens besøkstall også i fremtiden, enten man stiller på egen kjøl eller kommer som

besøkende. Vel blåst!

Foto: Arnulf

Den største høstsamlingen i Norsk

motorskøyteklubb på svært mange år!

Det ble registrert 29 inviterte båter på

sykehusbrygga i Horten, derav flere fra

samarbeidende foreninger og havner.

Det var interessant å observere

sammensveisingen av så mange båt- og

kystkulturinterresterte mennesker!

Mange båter kom fredagskveld og de

fleste lå 2 netter. Lørdag formiddag fikk

vi omvisning på Marinemuseet, som lå et

steinkast unna . På kvelden ble 67 voksne

servert ferske krabber og reker. Et innleid

partytelt var festlokale, og der var det

taler, sang og musikk ut i de seine

nattetimer. Et særdeles vellykket

arrangement, som ga god inspirasjon til

foreningens styre...og forhåpentlig også

til deltakere og potensielle nye

medlemmer!

Høstsamling i Horten

Sjømerker:

Navigasjon

MEDLEMSRABATTER

Mot fremvisning av gyldig

medlemskort i NMSK kan du få gode priser her:

Malerstua på Slependen, 15% på alle fullpris varer, unntatt bunnstoff.

Regionol Trading Strømsv 318 på

Alna i Oslo, 10-35% kontaktrabatter på oljer/fett/kjemi, maling og

bunnstoff, malingsverktøy og startbatterier.

Jan Engervik kommer til Sildebordet 30. november!

Jan Engervik (født 23. april 1946)

er en norsk visesanger fra Lindesnes kommune, han spiller

gitar og synger. Han har gjendiktet

mange av den danske satirikeren og låtskriveren Niels Hausgaards

viser til Lindesnes-dialekt, blant annet Først ei halltime mot veggen

og Tias krav.

I tillegg til å ha et stort repertoir av Sørlandsviser er Jan Engervik en

fremragende tolker av Evert Taubes viser.

Engervik har prioritert levende opptredener og er mye på farten

med sin gitar. I tillegg driver han Engerviks Fiskemat på Furuholmen

i Lindesnes kommune.

NEST SIST

11. oktober - Medlemsmøte på Styrhuset – film, og vedtektsdiskusjon

30. november - Sildebordet. Musikalsk gjest: Jan Engervik 8. mars 2014 - NMSK årsmøte og –fest

31. mai 2014 - Bryggefest på Maritim

17. – 20. juli 2014 - Forbundet Kystens landsstevne i Oslo! (Norges 200 års jubileum)

NMSK styre 2013-2014:

Styreleder: Thomas Bjønness tlf 90529911, e-post [email protected]

Nestleder: Knut Holt-Larsen tlf 92615638 e-post [email protected]

Kasserer: Arnulf Wibe tlf 99598964, e-post [email protected]

Styremedlem: Ole Larsen tlf 41490530 e-post [email protected]

Styremedlem: Eivind W Robertsen tlf 91884946, e-post [email protected]

Styremedlem Stian Reksten tlf 91840701, e-post [email protected]

Styremedlem Oddgeir Rudningen tlf 48154707, e-post oddgeir65hotmail.com

Varamedlem Runa Myrdal tlf 95081093, e-post [email protected]

Varamedlem Espen Waldem tlf 90661382, e-post [email protected]

Skjerjehamn i Sogn: Havet som vakker kulisse på «Utkantfestivalen», med Olav-statuen som hilser

Hjemmeside: www.nmsk.no, e-post: [email protected]

STYRE OG STELL

MEDLEMSAKTIVITETER