Sandnesavisen Juni 2009

Glassrekkverk i tre og rustfritt stålrk i trevkkerssalG ltåt stirftsug re or

Redaktør påslankekur

Tom Hetland vil hel-ler at StavangerAftenblad skal bli en

smule slankere enn atkvaliteten i innholdetskal måtte lide av fal-lende annonseinntekter.

Side 12

Med relativt enkle grepkan Zeropex AS iSandnes tilby kundene

sine effektive og grønnekraftkilder. Nå retter deblikket mot utlandet.

Side 15

Mødrenes drøm?Sandnesbandet Mordihar imponert bådepublikum og bransje.

Med sin syttitallsinspirerterock river de med seg bådegamle rockehjerter som haropplevd syttitallet, så velsom unge som i stadig stør-re grad kaster blikket bak-over for inspirasjon.

Side 22 og 23

Tips oss!

Noe som skjer i

lokalmiljøet?

Ring oss på telefon

51 96 12 47

E-post: [email protected]

Et stykke potterihistorie

En av de eldstebedriftene i Sandnesstartet som et pot-

teri, men leverer i dagleire.

Side 18 og 19

Tett itett igrønnbydel

FOLK & FE

ÅRGANG 3 - UTGAVE NR 3 - JUNI 2009

NETTAVIS I PAPIRVERSJON

Med Masterplan forSandnes øst har kom-munen skissert oppspennende og fram-tidsrettede planer forden langsiktige by-veksten i Sandnes.Eneboligenes tid erover, og i løpet av deneste 30-50 årene vilbebyggelsen klyngeseg tett i tett rundt enframtidig bybane fraHana og helt opp tilSviland. Uten at detskal gå ut over bok-valiteten.

Tema side 5 - 11

Miljøgründere

Leif Magne Thu ser for seg sin bydel som et Amsterdam i miniatyr.

LEDEREN

Sandnesavisen.no er en fri og partipolitisk uavhengig lokalavisfor Sandnes. Avisen gis ut av Sandnesavisen.no i samarbeidmed Regionaviser AS.

Ansvarlig utgiver: Sandnesavisen.no, Gamleveien 87, 4315 [email protected]

I redaksjonen:Atle Stava (redaktør), Ingve Østensen, Trond Stava, Trond Anfinnsen og Rune Thoresen.Tipstelefon: 51 97 49 13. E-post: [email protected]

Grafisk formgivning:Svein Kåre Gunnarson.

Annonseansvarlig:Per Jansen, Norunn Kalvatn og Helge K. [email protected].

Kryss fingrene for bybaneSandnes kommune har tatt fatt i de langsiktigeplanene med den videre byutviklingen.Masterplanen for Sandnes øst er et interessant,framtidsrettet og tidsriktig innspill i moderne oggrønn samfunnsbygging. Med prosjektet”Framtidens byer” har Sandnes, sammen med 12andre norske byer, gått inn i et forpliktende sam-arbeid med regjeringen. Hovedmålet for”Framtidens byer” er å redusere utslippene fravegtransport, energibruk i bygg, forbruksmønsterog avfall i de største byområdene.

For at planen skal kunne gjennomføres slik dener skissert, så forutsetter det at lokale, regionaleog nasjonale myndigheter klarer å realisere plane-ne om en bybane og bro over Gandsfjorden.Fylkeskommunen har fått kritikk for å ikke leggetilstrekkelig vilje inn i realiseringen av bybanen, ogordfører Leif Johan Sevland i Stavanger har settseg nødt til å egenhendig formulere et brev tilsentrale myndigheter for å vise at viljen i distrik-tet er tilstede.

Masterplanen for Sandnes øst bør utgjøre ettungt argument for både bybane og bro overGandsfjorden. Den botettheten som planen skisse-rer, kombinert med et skikkelig skinnegående kol-lektivtilbud, vil gjøre det mulig å få ned privatbilis-men så det monner. Sandnes kommune har ogsålagt ned et betydelig arbeid for å unngå utvikling-en av en tradisjonell drabantbebyggelse.Planområdet ligger i fine omgivelser, og naturopp-levelsene til den framtidige Sandnes-øst-gaukenvil ligge rett utenfor stuedøren. Vi krysser fing-rene for bybanen og bro.

ATLE STAVA

REDAKTØR

VI BRINGER DEG LOKALE NYHETER FØRST!

Vi henter og mottar

BILVRAK Off. godkjentbilopphogging

4389 VIKESÅ - TLF. 51 45 22 66 - også lørdagsåpent -

NÅR DU TRENGER

ELEKTRIKER

Lundegeilen 31, 4323 Sandnes51 67 32 12

2

Etter rundt to tusentimer med iherdigdugnadsinnsatsframstår nåRiskafjord 2 i all sinfordums prakt. Deter nesten to år sidenarbeidet ble påbe-gynt, og det har blittmer omfattende ennførst planlagt.

AV TROND ANFINNSEN OG RUNE

THORESEN (FOTO)

Arbeidet begynte med å fjernedet øvre dekket. Et lag medglassfiber hadde i sin tid blitt lagt

ned for å forhindre lekkasje ned-over i båten. Men tredekketunder hadde aldri fått tid til åtørke skikkelig, så restauratø-rene måtte nærmest spa bortmold under den gamle glassfiber-duken. Det er båtbygger SverreNaustvik som har stått bak byg-gingen av det nye dekket. Underarbeidet oppstod nye behov.Jernet som holdt taket oppe varrustet, og måtte også forbedres.

Nytt styrhusMed halvannen million kronerfra skipsreder Bergesens fondkunne dugnadsgjengen, nok engang med hjelp fra skipsbyggerNaustvik, gyve løst på helt nyttstyrhus til den gamle rutebåten.Det gamle styrhuset måtte fjer-nes, og bare litt av teaken ognoen ventiler stod til å redde.

Retningslinjene fra riksantikva-ren sier at båten skal tilbakeførestil sånn den så ut da den ble tattut av ordinær rutetrafikk i 1996.Gjengen bak restaureringen fikkimidlertid tillatelse til å fjerne pla-ter av metall som tidligere dekketteaken rundt brovingene, selvom disse ble montert på før 1996.Båten framstår derfor i dagomtrent sånn som den gjordeetter den virkelig store ombyg-gingen fra damp til diesel i 1951.Daglig leder i Riskafjord AS ersvært godt fornøyd med detarbeidet som er gjort. Ryggradeni dugnadsarbeidet har bestått avmaskinist Alf Fredriksen og skip-perne Gunnar Borg-Vatne ogToralf Fossand.

Lørdag 20. juni er det duket fornok en omgang med norskmiddelalder i Hommersåk nårHjalmar Arnø og hans gjeng inn-tar bygda med Riskaspelet. Etnytt innslag i år blir bruken avfembøringen ”Dragens Vinge”.

- Hele første akt består av flerescener. Som tidligere år så kom-mer vi inn fjorden, denne gangmed fembøringen DragensVinge, og så går vi opp på scenen,forklarer Arnø, som har skrevetstykket. Han gir en liten innfø-ring om hva som kommer til åskje:

- Vi vil få se at det blir oppdagethvem som har stjålet ringen.

Sigurd kommer tilbake fravikingeferd, og Astrid fraHorgstad gifter seg med Håkonfra Riska. Det er fortellingen ihelt korte trekk, forteller forfat-teren som også blir å finne påscenen.

- Hvor mange er med i spillet iår?

- Det blir elleve skuespilleretotalt på scenen. Ellers blir detsom i fjor, med salg av pølser, pin-nebrød og aktiviteter for barnaetter framføringen. Kultursjefen iSandnes deltar under åpningen,sier en engasjert Arnø. Han leg-ger til: - Dersom folk vil sitte, såmå de ta med stol eller krakk

selv. Denne akten varer lengreenn i fjor, så det kan være greit åsitte.

- Hvor langt er stykket?- Det vil vare rundt en halv

time. Det er fjerde året på rad at

Riskaspelet har arrangement iHommersåk. Målet er at helespillet skal settes opp neste år.Det vil inkludere mellom 15 og 20skuespillere, og spilletiden vil blipå rundt en time. Riskaspelet hardermed vokst seg større forhvert år siden det første gang sådagens lys i miniformat i 2007.Musikken i Riskaspelet er lagetav Jann Røise og Magne Førde.

Riskafjord i ny drakt

Veteranskipet “MS Riskafjord II” fremstår flottere enn noen gang.

Fremfører første akt av Riskaspelet

3

K FOR ALLE. KL

K. EN REN NYTELSE. KLASSISK MED MODERNE

ER OG ARRANGEMENT. HERLIG MUSIKK. MUSIKK FOR

KLASSISK FOR DEN SOM LIKER MODERNE MUSIKK. EN REN

LSE. KLASSISK MED MODERNE INSTRUMENTER OG ARRAN

NT. HERLIG MUSIKK. MUSIKK FOR ALLE. KLASSISK FOR

OM LIKER MODERNE MUSIKK. EN REN NYTELSE. KLASSIS

MODERNE INSTRUMENTER OG ARRANGEMENT. HERLIG MU

MUSIKK FOR ALLE. KLASSISK FOR DEN SOM LIKER MO

NE MUSIKK. EN REN NYTELSE. KLASSISK MED MODERN

RUMENTER OG ARRANGEMENT. HERLIG MUSIKK. MUSIK

ALLE. KLASSISK FOR DEN SOM LIKER MODERNE MUSIKK. E

NYTELSE. KLASSISK MED MODERNE INSTRUMENTER OG A

NGEMENT. HERLIG MUSIKK. MUSIKK FOR ALLE. KLASSI

R DEN SOM LIKER MODERNE MUSIKK. EN REN NYTELS

ASSISK MED MODERNE INSTRUMENTER OG ARRANGEME

RLIG MUSIKK. MUSIKK FOR ALLE. KLASSISK FOR DEN S

ER MODERNE MUSIKK. EN REN NYTELSE. KLASSISK MED

RNE INSTRUMENTER OG ARRANGEMENT. HERLIG MUSIKK.

KK FOR ALLE. KLASSISK FOR DEN SOM LIKER MODER

USIKK. EN REN NYTELSE. KLASSISK MED MODERNE INS

ENTER OG ARRANGEMENT. HERLIG MUSIKK. MUSIKK

LLE. KLASSISK FOR DEN SOM LIKER MODERNE MUSIKK. EN

YTELSE. KLASSISK MED MODERNE INSTRUMENTER OG AR

EMENT. HERLIG MUSIKK. MUSIKK FOR ALLE. KLASSISK

DEN SOM LIKER MODERNE MUSIKK. EN REN NYTELSE. KLA

MED MODERNE INSTRUMENTER OG ARRANGEMENT. HERL

SIKK. MUSIKK FOR ALLE. KLASSISK FOR DEN SOM LIKE

DERNE MUSIKK. EN REN NYTELSE. KLASSISK MED MOD

INSTRUMENTER OG ARRANGEMENT. HERLIG MUSIKK. M

FOR DEN SOM LIKER MODERNE MUSIGjesdalvn. 25, Sandnes. Tlf. 51 66 17 98.

RET OG SANDHEDNORGES PHILHARMONISKE ORKESTER

Klassisk musikk i moderne språkdrakt – en ren nytelse.

189,-

Fås kjøpt hos:

Per Jansen

911 77 674

[email protected]

&

Til små og store bedrifter over hele Jæren:

La oss ta det fulle og hele IT-ansvaret– 24 timer i døgnet, 365 dager i året

www.dataplan.no

Som din samarbeidspartner på IT-sektoren skal vi bidra til at du når dine mål. Vår jobb er å forstå din bedrifts behov – og leverefunksjonelle løsninger som du føler deg vel med. Felles for våre kjerneområder er vår grunnholdning om respekt for våre oppdragsgivere – og en tvers gjennom profesjonell holdning til måten vi utførervåre oppgaver på. Vi vet godt at kun fornøyde kunder blir værende.

• INFRASTRUKTURVi tar ansvaret for at dine IT-systemer alltid virker. Ved en eventuell systemfeil lover vi umiddelbar reaksjon og assistanse.

• ASP (APPLICATION SERVICE PROVIDER)Vi gir deg tilgang på programvare – så kan du kjøre dine økonomisystemer på våre servere.

• SYSTEMUTVIKLINGVi utvikler programvare-løsninger som er stabile, fleksible og nøye tilpasset det avtalte formålet.

Vi holder til på Nærbø, Bryne og Forus og har godt fotfeste på Jæren allerede. Ring oss gjerne for referanser – Lars Sølve Larsen, mobil 911 87 415.

KOLON

| Fot

o: O

lav

Gar

borg

| 0

9228

8

4

MECA CAR SERVICE

Rovik Auto ASHanaveien 12-16SandnesTel: 51 60 55 80Man, ons-fre; 07:00-16:30 Tirs: 07:00-19:00

Bilsenteret Ålgård ASIndustriv 10ÅlgårdTlf.: 51 61 22 90Man, ons-fre: 07:00-16:30 Tirs: 07:00-19:00

Jan Haukali Auto ASGanddal Tlf: 51 67 34 56Hverdager: 07:30-15:30

Vibemyr Bilverksted ASLuraTel: 51 62 32 12 Hverdager: 07:00-16:30

Ditt lokale bilverksted

Bred kompetanse

Feilsøkingsudstyr

Orginaldeler

Service og reparasjon alle bilmerker!BETAL NÅR DET PASSER!

Rentefritt opptil 24 mnd.

Rogaland Bilverksted ASForusbeen 1 SandnesTel: 51 80 07 90Hverdager: 08:00-16:00

www.mecacarservice.no

Store og små toalettvogner • BeboelsevognerE.K. TELTUTLEIE AS

PB 539, 4305 Sandnes • Tlf. 97 71 63 87www.EKtelt.no

5

TEMA UTBYGGING I SANDNES ØST

TEMA FORTSETTER PÅ SIDE 7

Tett i tett i grønn bydelMed Masterplan for Sandnes øst har kommunen skissert oppspennende og framtidsrettede planer for den langsiktigebyveksten i Sandnes. Eneboligenes tid er over, og i løpet avde neste 30-50 årene vil bebyggelsen klynge seg tett i tettrundt en framtidig bybane fra Hana og helt opp til Sviland.Uten at det skal gå ut over bokvaliteten.

AV TROND ANFINNSEN OG

RUNE THORESEN (FOTO)

6

TEMA

Truman show iSandnes østÅ lese kommunensMasterplan forSandnes øst må værelitt som å lese manu-skriptet til den ame-rikanske filmenTruman show fra1998. TrumanBurbanks, spilt av JimCarrey, lever i enkonstruert verden, oger uvitende hoved-person i en realityse-rie.

Truman lever i en drømmeverdender alle er vellykkede, har godejobber, fine hjem, og alle smiler tilog hilser på hverandre når de erpå veg til jobb. Nå har ikkeSandnes kommune planer om ålage en realityserie, men medMasterplanen for Sandnes øst har

de langt på veg konstruert etslags drømmesamfunn. Med detafrikanske ordtaket ”det skal enlandsby til for å oppdra et barn”,har kommunen satt seg som målå gjenskape landsbyen i strekketfra Hana og Vatne i vest til Svilandi øst. Masterplanen har satt men-nesket og det sosiale livet i sen-trum, og tar fatt i absolutt alleaspekter ved det å bygge et sam-funn. Her skal barn få trygge ognære lekeområder, pensjonistenskal ha gangavstand til legekonto-ret, felles utearealer skal fyllesmed sosial aktivitet, ungdommenskal kunne sykle gjennom grønnekorridorer til skolen, og mor ogfar skal kunne sykle til jobben,som helst er plassert i nabolaget.På den måten skal Masterplanensørge for at den gigantiske byvek-sten mot øst ikke utvikler seg tilden klassiske drabantbyen, medalle de sykdommer som følger avdet.

Jordvern og miljøI motsetning til Trumans verden,så vil du ikke finne eneboliger iSandnes øst. Grunnen til det ertodelt. Hensynet til bevaring avdyrkbar jord tilsier at eneboli-

genes tid på Nord-Jæren muli-gens går mot slutten. Byvekstenskal ikke få lov til å sluke merlandbruksjord. Dessuten vil kom-munen skape en miljøvennligbyvekst der bruken av personbilskal reduseres til et minimum.For å få det til må bebyggelsenvære så tett at det kan gi kunde-grunnlag for det de kaller et høy-kvalitets kollektivtilbud. Helt sen-tralt i dette kollektivtilbudet ståren framtidig bybane. Hele utbyg-gingen vil bli sentrert rundtdenne banen, og det vil bli småsentre rundt hver bybanestopp.Masterplanen legger opp til athver stopp skal betjene i under-kant av 10 000 innbyggere. Medet skikkelig kollektivtilbud ser enfor seg at det både er kort avstandtil nærmeste stopp, og at det erkort tid mellom hver avgang.Dessuten skal kollektivtilbudetvære billig. En viktig forutsetingfor Masterplanen er at det blirbygget bro over Gandsfjorden, ogvidere tunnel under Ulvanuten tilVatne. Den vil legge til rette forkort veg til arbeidsplassene påForus og Lura, og også utgjøre endel av en ringveg som vil avlastetrafikken i sentrum. I den forbin-

delse er det også avsatt store are-aler ved Vatne for næringsbebyg-gelse.

Framtidens byerSandnes kommune deltar, sam-men med 12 andre byer, i et sam-arbeidsprosjekt med staten somde kaller Framtidens byer.Samarbeidet har som målsetningå utvikle klima- og miljøvennligebyer. I Masterplanen står det:”Hovedmålet er å redusere desamlede klimagassutslippene fravegtransporten, stasjonær energi-bruk, forbruk og avfall i byområ-der, og samtidig utvikle strategierfor å møte framtidige klimaen-dringer. Delmål for arbeidet er åforbedre det fysiske bymiljøetmed tanke på sikkerhet, helse,opplevelse og næringsutvikling.”Dette er også i tråd med den ener-gi- og klimastrategien Sandnesbystyre vedtok i oktober 2007.Der heter det at utslippene fraSandnes i løpet av perioden 2008-2012 ikke skal overskrideutslippsmengdene i 1990 + 1 pro-sent. Vegtransport utgjør denklart største utslippskilden, ogdet er også den som øker mest.

Boliger og bomiljøMasterplanen tar høyde for atdette er en utbygging som kom-mer til å foregå kontinuerlig i 30-40 år. Det er lagt til grunn enbefolkningsvekst på 30-50 000 iperioden, det vil si en gjennom-snittlig befolkningsvekst på 1000-1200 nye innbyggere per år. Detvil videre si at det må bygges 350-400 boliger per år. En rekke for-utsetninger og rammer vil selv-sagt endres underveis. Derforvurderer kommunen planen somen prosessorientert planlegging.Kommunen vil likevel tufte arbei-det på det de kaller ”(…) bestan-dige og tidsuavhengige verdier såsom bærekraft, ressursbespa-relse, miljøhensyn, beboerneshelse og velvære, og en boligpoli-tikk som har likhet som grunn-leggende verdi.” Masterplanengriper fatt i alle forhold som kanlegge til rette for beboerneshelse, trygghet, velvære og livs-kvalitet. Planen viser til at det erbevist at negative miljøfaktorer ibygningsmasse og uterom kanføre til både sykdom og dårlighelse. Kvaliteten på bomiljøetskal sikres ved blant annet riktigvalg av byggematerialer, god

I filmen “The Truman show” fra 1998 lever Truman Burbanks (Jim Carrey) i en drømmeverden. Likheten med det planlagte Sandnes øst er slående. (Screencap fra filmen).

7

design, universell utformingog god orientering i forhold tilsol.

Attraktivt?Masterplan for Sandnes øst eruten tvil et spennende pro-sjekt, og måten det er tenktgjennomført er helt i tråd medutviklingstrekk i samfunnet.Det store spørsmålet blir omboligene østover blir så attrak-tive som kommunen ser forseg. Vil ressurssterke små-barnsfamilier velge å etablereseg i nye leiligheter framfor åsikre seg de eneboligene sommed jevne mellomrom kom-mer for salg som følge av gene-rasjonsskifte i de eldre og meretablerte boligområdene iSandnes? Vil det bli en mellom-stasjon for nyetablerte somventer på drømmeboligenandre steder? Eller vil byplan-leggerne klare å skape den liv-lige, trygge, grønne og stimu-lerende landsbyen de har skis-sert, der en Truman Burbankskunne ruslet smilende til kon-toret sitt hver dag, og hilst påalle han passerte?

UTBYGGING I SANDNES ØST

TEMA FORTSETTER PÅ NESTE SIDE

Det er ikke bare Sandnes som tenker tett, mil-jøvennlig og grønn bebyggelse i sin framtidigebyutvikling. I en stor arkitektkonkurransesøker Frankrike å omgjøre Paris til en miljø-vennlig metropol. Frankrikes president NicolasSarkozy inviterte i fjor ti ledende franske oginternasjonale arkitektkontor til å komme medforslag til hvordan hovedstaden burde utvikleseg videre. Det som er slående med alle forsla-gene som nå blir presentert i en stor utstillingi hovedstaden er at alle tar utgangspunkt i åbygge tettere framfor at byen skal fortsette åstrekke seg utover. Byfortetting er altså etgjennomgående slagord blant alle arkitektene.Sånt sett er politikerne i Sandnes fullt påhøyde med det som rører seg av urban plan-legging på kontinentet. Sjekk: www.citechail-lot.fr og www.legrandparis.culture.gouv.fr. Illustrasjon: Castro Denissof Casi

Kartet viser hvordan Sandnes kommune ser for seg utbyggingen av Sandnes øst. Bebyggelsen ersentrert rundt en framtidig bybane, og rundt hvert stoppested vil det være senterområder medtilhørende senterfunksjoner. Det skal aldri være mer enn en liten spasertur til nærmeste byba-nestopp.

Tett i Grand Paris

Stemtemot ”Detblå bånd”De fleste lederne for bydels-utvalgene i Sandnes stemtefor forslaget om ”Det blåbånd”, et sammenhengendegrøntområde som skal strekkeseg fra Sandnes til Ims. Somaog Figgjo stemte mot.

Lederen for Soma bydelsutvalg,Audun Stokka, forklarer stemme-givningen sånn:

- Siden 1983 har vi kjempet for åfå skikkelig gang- og sykkelveilangs Årsvollveien fra Stangelandog mot Tjelta. Og ingenting harskjedd.

Stokka understreker at vegensånn som den er i dag verken harfortau eller sykkelsti, og at trafik-ken på strekningen har økt kraf-tig. Det handler om å få en sikkerskoleveg.

- Når vi ikke får bevilget pengertil et så enkelt prosjekt, da synesvi det går for langt. Det er en avårsakene til at vi stemte mot.

Stokka sier videre at bydelsut-valget han leder hadde stilt seglangt mer positive dersom plane-ne hadde inkludert hans bydel.Han mener at et sammenheng-ende grøntområde med tilhø-rende sykkelveg også burde haomfattet strekket ut motSolastranden og Ølbergstranden.Stokka understreker at det erflere vegstrekninger i hans bydelsom burde blitt utbedret, og at detunderbygger det standpunktet detok i saken. Men han legger til atbydelen er fornøyd med at riks-veg 509 endelig har blitt oppgra-dert.

- Men det er nok på grunn av atTS Maskin har etablert seg der,sier han.

Erling Eknes er leder for Figgjobydelsutvalg. Han stemte mot”Det blå bånd” av samme grunnsom kollegaen på Soma.

- Hvis det er snakk om noe kom-munen skal putte penger i, såmener vi de bør ta de viktigstetingene først. Vi hadde en ferdigreguleringsplan for fortaugjennom Figgjo allerede i 1998.Nå er den ute av alle planer, ogskrinlagt. Samfunnsøkonomisk såvar det visst ikke forsvarlig, sieren oppgitt Eknes og fortsetter.

- Nå har de åpnet på Skurve ogfått ny godsterminal på Ganddal.Det har ført til en stor økning avtrafikken over fylkesveg 220 fraKverneland til Figgjo. Det gåraltså dundrende lastebiler ogvogntog gjennom her ustanselig.Vi føler vi blir helt oversett, og atutgangsstrøk liksom ikke er noe åprioritere. Dette er jo også skole-veg, og det er krysningspunkterlangs hele vegen. Skolen ligger jopå andre siden av vegen, så det erveldig utrygt å gå her. Folk må gålange omveger for å komme trygthjem. Det er helt uakseptabeltsånn som det er nå. Vi føler ossrett og slett nedprioriterte, uan-sett hvor mye vi har dokumentertav trafikktellinger, sier en oppgittleder for Figgjo bydelsutvalg.

8

TEMA

Attraktivt å bo i østPlankoordinatorMarco Zanussi ogseniorrådgiver SidselHaugen i Sandneskommune har klokke-tro på at Masterplanfor Sandnes østutgjør skissene til detsom vil bli et attrak-tivt bomiljø. En rekkekvaliteter ved utbyg-gingen vil forhindredannelsen av en tra-disjonell drabantbe-byggelse.

- Det er dumt at det fester seg etinntrykk av at alle de gule områ-dene her skal bli utbygget medlavblokker, sier Haugen, og pekerpå kartet som skisserer utbyg-gingsplanene i Sandnes øst (forri-ge side). Sammen med Zanussiunderstreker hun at kommunenlegger opp til et boområde deralle de kvalitetene som er fravæ-rende i en tradisjonell drabantbyher vil være tilstede.

- Planen legger opp til en variertbebyggelse. Områdene rundtbybanen og stoppestedene skalromme senterområder medmange forskjellige funksjoner.Her kan vi for eksempel se for ossbygg med forretning i en etasje,omsorgsboliger i etasjen over, ogkanskje en kafé nederst, forklarerHaugen.

Zanussi understreker videre:- Tanken her er å skape en

bydel som er nært knyttet til fri-luftsområdene rundt. Den vil i til-legg få en svært god betjening avkollektivtransport, og gode sen-terfunksjoner. Det vil si at vi hersatser på høy bokvalitet. I tradi-sjonelle drabantbyer er det jo net-topp slike kvaliteter som mangler,understreker han.

- Se på bebyggelsen rett vedNordmarka i Oslo. De kvalitetenekan vi også få ved Sandnes Øst.Hvis du ser på skissen så ser du atdet er lagt inn store grønne korri-dorer både mellom boområdeneog ut i den regionale grøntstruk-turen, forklarer Haugen.

Tjenester samlet i familiens husHaugen forklarer videre hvordankommunen ser for seg offentligetjenester organisert.

- Det vi kaller familiens hus eren annen måte å tenke, bygge oglegge til rette for offentlige tjenes-ter på. I dag bygger vi skole enplass, barnehage en plass, og hel-sestasjon en tredje plass.Familiens hus handler om åsamle de tjenestene kommunenskal gi i ett bygg, sier Haugen.Hun peker igjen på kartet for åillustrere at avstandene til tjenes-tene som regel ikke vil være leng-re enn at beboerne kan ta beinafatt.

- Det handler om å gjøre tingenkelt. Se på arealskissen. Her er

det korte avstander. Enten du borher eller der, så skal du kunne gåeller sykle til banestoppen. Påvegen skal du kunne gå innomfamiliens hus, sier Haugen, oglegger til at huset veldig godtogså kan romme private tjenesterav forskjellig slag.

- Vi vil tilrettelegge for godetverrforbindelser. Det skal helstikke være mulig å kjøre privatbilinn. Her snakker vi om gansketett bebyggelse, og da er det tan-ken at mestedelen av parkeringenkan ligge under bakken, sierZanussi.

Unik planPlankoordinatoren understrekerat Masterplan for Sandnes østegentlig er en ganske unik plan.

- Denne fylkesdelplanen blegodkjent i 2000, og det var førsteplanen av denne sorten. Det harikke blitt laget slike planer på desiste 20-30 årene, der både over-ordnede myndigheter og kommu-nen har gått sammen. Jeg tror

heller ikke det er mange planersom er laget med et så langt tids-perspektiv. Det er stor usikkerhetknyttet til et så langt tidsperspek-tiv, så dette er først og fremst enrammeplan for vider kommune-planer. Neste kommuneplan vil tafor seg den første delen av utbyg-gingen. Deretter blir det en lang-som og etappevis utbyggingvidere, sier Zanussi.

De to understreker at det er lagtned et grundig arbeid i planen.

- Det er mange som har jobbetmed de enkelte kapitlene her. Vibegynte med å søke på nettet, oglete etter gode eksempler på godemåter å bo tett på. Vi har hatt hel-dagssamlinger med 70 deltakere,både ungdomsråd, grunneiere ognæringsforening. Vi samlet enbrei gruppering for å dra oppambisjoner, sier Haugen.

Bybane?- Forutsetter utbyggingen avSandnes øst etableringen av enbybane?

- Vi legger opp til at det skalvære mulig å anlegge en bybane,og baserer oss på at dette blirhovedferdselsåren. Det vil si atdersom det ikke kommer bybanei en slik bydel, så kommer den ihvert fall ikke andre steder.Denne planen vil vi presenteresom et innspill for overordnedemyndigheter for å få enda mertyngde bak planen om bybane,understreker Zanussi. Han siervidere at det sentrale vegnettetsom det er i dag vil gå mot enskikkelig kollaps dersom det ikkeblir satset skikkelig på kollektiveløsninger som for eksempel enbybane.

Haugen legger til: - Alternativet er at planene for

Sandnes øst utgår, eller at det bliren utbygging i langt mindreskala. Den første utbyggingen vilnok kunne betjenes med buss,men det er begrenset hvor myemer buss det er plass til i Sandnessentrum, advarer Haugen.

Bro over Gandsfjorden?- Hva med Gandsfjordkryssingda?

- Det ligger inne på fylkesdel-planen, og det jobbes nå med enkommunedelplan for kryssing avGandsfjorden, sier Zanussi.

- Den skal være ferdig i løpet avbegynnelsen av juni, og skal da utpå høring. Ulike alternativer forkryssingen har vært oppe, og visitter igjen med to alternativer.Det som kommer i kommunedel-planen vil være konkrete forslagpå begge sidene. Det neste blir enreguleringsplan, og så blir det åskaffe penger, sier Zanussi.

- NTP (nasjonal transportplan)tenker at bompengefinansieringmå til, i tillegg til statlige midler,sier Haugen.

- Kan høringsrunden resultere inoen bomber?

- Ja, utvidelse av riksveg 13 tilVatne i stedet for bro. Vi mener atmed utbyggingen i dette området,så trenger vi begge deler.

Plankoordinator Marco Zanussi og seniorrådgiver Sidsel Haugen i Sandnes kommune viser fram planene for Sandnes øst. De tror området vsted å både bo og jobbe.

9


TEMA FORTSETTER PÅ SIDE 11

Amsterdam i miniatyrLeif Magne Thu serfor seg sin bydel somet Amsterdam i mini-atyr. Dersom denframtidige utbygging-en av området tar ibruk og åpner oppsystemet av kanaler,så kan de danne etblått bånd av vann-veger som strekkerseg fra Sandnes sen-trum og helt opp tilLutsivassdraget.

Bydelslederen for Hana ser forseg en grønn sti langs ånågjennom Sandvedparken, opp tilGanddal, videre forbi Høyland, ogopp til Grunningen, Dybingen ogvidere til Alsvik ogLutsivassdraget. På den måtenmener Thu at vakre naturområ-der som i dag er skjulte og util-gjengelige for Sandnesbuen vil bliåpnet. Han sikter først og fremsttil området rundt Grunningen,Vatneleiren og Dybingen. Thuhar samlet de fleste andre bydel-slederne bak seg i ideen om detde kaller ”Det blå bånd”. Han serogså positivt på planene Sandneskommune har nedfelt iMasterplan for Sandnes øst, ogmener at kommunen har gjort engrundig jobb.

Skjult naturperleVisjonene til Thu startet i bydels-utvalget for rundt ti år siden.

- Det er viktig å tenke langt framnår det gjelder sånne ting.Sandnes har en unik natur medalle disse vannene, og dette pad-levassdraget på Lutsi. Vi så foross at dersom du bor på Austrått,i Skårlia eller i det nye framtidigeHana sentrum, så skal du kunneta kanoen og padle til Ims. Det vardet som var drømmen. Og ogsåha sykkelveg langs vannvegene.Kanalene er egentlig ganskestore. Med alt spillvannet fra dennye bebyggelsen vil du få ennåmer stabil vannstand og mervann. Det er også mye fisk somhar gått opp i de bekkene, og detkan være at det fortsatt er myefisk der, spekulerer Thu.

- I dag er det umulig å kommened til Grunningen. Dette erSandnes` mest hemmelige natur-perle. Men det er ingen som fåroppleve det. Det er minst like fint

som Mosvannet i Stavanger. Meddet blå bånd kunne vi fått åpnetopp dette området, drømmerThu.

Han synes også at forslaget fratransportsjef Håkon Auglend omsykkeltunnel gjennom fjellet og utpå Aspervika er veldig spen-nende.

Ikke for syklisterThu tar oss med på en tur tilområdet. Han viser oss hvordansykkelvegen som går over kulver-ten ved Austrått simpelthen barestopper før den kommer til Vatne.Vi går opp på en topp ved Skårlia,og får god utsikt over områdetsom både Sandnes kommune ogThu selv har store planer for. Deter i sannhet en vakker naturperlesom strekker seg fraVatnekrossen og innover motLutsi og Ims. Vi ser atGrunningen ligger skjermet utennoen atkomst.

- Mange flere burde få opplevedette området. Det er en perlesom ville ha blitt åpnet for all-mennheten med det blå bånd. Detå sykle riksveg 13 til Høle, entendet er via Ims eller viaNordedalen, er nesten umulig idag. Det er ikke tilrettelagt forsyklister, understreker Thu, før vikjører videre ned til Vatnekrossenog inn mot Vatneleiren.

Åpen leirVi kjører inn en liten grusveg rettsør for Vatneleiren. Her er detstore gjerder som signaliserer”ingen adgang”. Vi kjører et styk-ke, og blir stoppet av en låst portrett ved kanalen som fører vannfra Dybingen og mot nord.Kanalen er gjengrodd og det ervanskelig å se at det faktisk gåren del vann gjennom her. Thu

peker langs kanalen for å vise ather vil han ha tur- og sykkelveg.Vi snur og kjører ut igjen.

- Sving inn her, sier Thu idet vinærmer oss inngangen tilVatneleiren.

- Er det lov å kjøre inn her, da?,undrer vi.

- Ja, det er lenge siden det stovakter her, svarer Thu, og ganskeriktig. Det viser seg å være fulltmulig å kjøre inn i det som engang var en militærleir.

- Det er Heimevernet som dis-ponerer store deler av leiren idag. Men den blir brukt av bådebrannvesen, politi og forsvaret,sier Thu, idet vi passerer en rødlampe som står og blinker. Detbetyr at det er skytetrening. Engjeng grønnkledde gjør klar våp-nene sine. Vi kjører forbi store ogåpne gressplener, hinderløyperog volleyballnett.

- Her kommer det barn og lekerhver dag, forklarer Thu.

Mange barn- Tror du selv at prosjektet ”Detblå bånd” vil bli realisert?

- Jeg har veldig god tro på at viskal få til noe i kommende kom-muneplanperiode. I hvert fall pådeler av strekningen. Vi børkunne ta det som er fra kulvertenpå Austrått og til Dybingen i detminste. Det er både idrettshallerog skoler i området. Mange avelevene fra Skålia kommer til å gåpå Hana skole, og de kan benyttedeler av denne traséen. Da kan deogså sykle inn til Svartemyr utenå krysse riksveg 13 fraAuestadsletten til Svartemyr,understreker Thu.

vil vokse seg fram som et attraktivt

Leif Magne Thu ser for seg at den framtidige utbyggingen av Sandnes øst vil inkludere det han kaller ”Det blå bånd”: Et systemav kanaler og gang- og sykkelveger som strekker seg fra Sandnes sentrum til Lutsivassdraget.

Porter og skilt som dette skaper ikke inntrykk av fri ferdsel.Men faktisk så er det ikke i dag noe problem å ta seg innhovedinngangen til gamle Vatneleiren, og til andre siden avdenne “uvennlige” porten.

10

PREM

IERE!

NYE M{ZD

{3

MARKE

RDEG!

PREMIERE PÅNYE M{ZD{3Stillegående, drivstoffgjerrig, utford-rende og sporty. Den kan beskrivespå mange måter, men bare opplevespå en – bak rattet.

Velkommen til prøvekjøring!

ADVANCEPLUS17” lettmetall-felger // To-sone klimaanlegg //Cruise Control // Parkeringssensorer (bak) //Regnsensor // Aut. avblendbart bakspeil //Bluetooth handsfree // Tåkelys foran //Oppvarmet frontrute //

KUN: 255.000,-M{ZD{.NO Nye Mazda3 fra kr 230500,- Prisen er inkludert mva. levert Sandnes. Frakt, levering, ekstra tectylbehandling og reg. omkost. er inkl. Årsavgift kommer også i tillegg. Drivstofforbruk: 4,4 -7,7 l/100km ved blandet kjøring.CO2 utslipp: 119-183g/km. Utstyrsnivået på avbildet bil kan avvike fra priseksempelet.

Åpningstider: Man,onsd,torsd,fred-: 08.30-16.00 Tirs: 09.00-17.00 Lør: SommerlukketÅpningstider: Man, onsd, tors,fre.: 8.30 - 16.00 Tirs: 08.30-20.00. Sommerlukket lørdager fra 20/6Gamleveien 83, 4315 Sandnes Tlf. 51 60 75 00. www.hegre.no.

40 ÅRmed Mazda1969 - 2009

• Montering • Reparasjon

Husk: vær raskt ute for bestillingog montering av Rogalandsbunadtil neste år.Ved montering før jul gir jeg enbunadspose + kr 500,- i avslag

Åpningstider:Mandag- onsdag- torsdag: 10-15

Tirsdag: 12-18, Fredag og lørdag: stengt

Bodil Engedal Fjellveien 4 , 4328 SandnesTlf. 51 62 37 00 • Mob: 970 86 097

Bodil Engedal - fagbrev i kjole- og draktsøm

TTaa ssøønnddaaggssmmiiddddaaggeenn ppåå BBrryyggggeebbaakkeerreenn CCaafféé && BBiissttrroo

Åpent: 13:00–20:00

Tlf.: 51 60 56 56

Norild Rogaland ASHanasenteret

Hanaveien 17, 4327 SandnesTlf. vakt: 970 92 900

[email protected]

11


TEMA FORTSETTER PÅ NESTE SIDE

Gandsfjord broog indre ringLeder for kommune-plankomiteen iSandnes, OlavBirkeland, har værtmed og diskutertbroforbindelse overGandsfjorden sidenåttitallet. Han sier nåat en indre ringvegmed bro over fjordener en helt klar forut-setning for den plan-lagte utbyggingen avSandnes øst.

- Fjordkryssing har blitt mer ogmer festet som en forutsetningfor å bygge ut i Sandnes øst. Vimå ha en lett tigjengelighet tilbefolkningssentrene og arbeids-plasser over til Forus. Samtidig såer en indre ringveg rundt byenviktig for å få bukt med trafikk-problemene i Sandnes sentrum.Fra ringvegen kan vi ha ”spiler”inn mot sentrum, sier Birkeland.

Han sier videre at planene forSandnes øst ikke bare er viktigfor Sandnes, men for hele regio-nen.

- Til og med Randaberg spør omnår vi skal komme i gang medSandenes øst, sier han for å illus-trere at befolkningstrykket kjen-nes på hele regionen.

- Dersom vi ikke kommer i gangså vil trykket øke på de andrebydelene. Vi har bygget ut vold-somt på Ganddal og på Bogafjell,

og det har muligens blitt byggetfor fort, spekulerer han.

- Vi får problemer med å til-fredsstille den sosiale infrastruk-turen, med for eksempel barneha-ger og skoler. Når barna voksertil, så forskyves problemene, og vifår typiske ungdomsproblemer.Det å bygge ut bydeler fort harsin pris, minner Birkeland om.

Bro i Jæren pakke 2?- Når tror du vi vil se en ferdig broover Gandsfjorden?

- Den må i hvert fall være påplass før vi setter inn trykket påboligbyggingen i Sandnes øst, ogdet vil i realiteten si rundt 2014-16. Før vi setter i gang første etap-pen av utbyggingen, så må vi haforsikringer fra overordnedemyndigheter om at broen kom-mer. Det må altså ligge innebeslutninger om at den kommer,understreker Birkeland.

Første etappen i utbyggingen avSandnes øst vil inkludere rundt10 000 innbyggere.

- Skal vi stå med vår forpliktelsei Sandnes, og gjøre den jobben vier pålagt av regionen med tankepå boligbygging, så må vi har for-sikringer om at broen kommer påplass, sier Birkeland. Han venter ispenning på både konseptutred-ning for bybanen og en Jærenpakke 2.

- Det er det som er kampen nå.Det er jo ikke penger til alle disseoverordnede vegprosjektene.Men mye av dette vil nok bliavklart med en Jæren pakke to,og den er jo på trappene nå. Viforventer at broen er med i denpakken, sier Birkeland.

Landbruk i by- Og hvis ikke?

- Hvis den verken er tatt med ikonsekvensutredningen for byba-

nen eller i Jæren pakke to, da trorjeg planene for Sandnes øst fallerbort. Og da er det heller ikke sik-kert at den videre utbyggingen vilsikre så mye landbruksjord, adva-rer Birkeland.

- Men ikke alle er enige om atMasterplanen for Sandnes øst tartiltrekkelig vare på dyrket jord.

- Det er etter min oppfatning etspørsmål om vi skal drive medjordbruk i en by. På sikt så kan viikke det. Vi hadde møte medkommuneplankomiteen i går, ogda var vi enstemmige om utbyg-gingen i Sandnes øst. Det grepetsom er gjort med å bygge tettlangs en bybane gjør at det erbegrenset hvor mye jordbruks-jord som går med, sier Birke-

land, og understreker samtidig atlangt mindre jord går med enndet som ble gjort disponibelt i fyl-kesdelplanen.

- Ingen var uenige om å gåvidere med Masterplanen, under-streker Birkeland, men innrøm-mer at det er uenighet om noenav arealene.

Bybane?- Er vedtak om å bygging av enbybane like viktig forMasterplanen som fjordkryssing?

- Det viktigste er å få kollektiv-traseen fastlagt, så kan vi kjørehøyfrekvent buss inntil det ergrunnlag for å legge ned skinner,svarer Birkeland, og viser til gode

eksempler på egne busstraséersom er anlagt på Jåsund i Sola.

- Jåsund er en bydel som litt kansammenlignes med et førsteutbyggingstrinn i Sandnes øst.

- Ved bybanekontoret i Stavang-er har de registrert Sandnespoli-tikere som har uttrykt mål omfemti prosent kollektivreisende.Det mener de er urealistisk. Hvasynes du?

- Det er viktig å ha høye ambi-sjoner. Men samtidig må vi ogsåsørge for å ha tilgjengelighet forbil. Det nytter ikke å ekskludereden. Bilen vil uansett være et vik-tig framkomstmiddel i Norge ioverskuelig framtid, avslutterlederen for kommuneplankomite-en.

I snart tretiår har detvært snakkom brooverGandsfjord-en. Skal detnå endeligbli en rea-litet?(Illustra-sjon: SveinKåreGunnarson)

Leder for kommuneplankomiteen i Sandnes, Olav Birkeland, forventer at bro over Gandsfjordener med i både en Jæren pakke to og i konsekvensutredningen for bybane.

12

Graset på plenen erbare litt lavere ennløvetannen, og dentroner høyt. I dissedager er det mangeandre ting enn hagensom troner høyt påprioriteringslisten tilsjefredaktør TomHetland i StavangerAftenblad.


THORESEN (FOTO)

Etter to dager i Oslo, svinger hanbilen inn i gårdsrommet et godtstykke utenfor Bryne sentrum,og henviser oss rundt huset tilterrassen på framsiden. Der åpen-barer den vårlige forsømmelsenseg i all sin prakt. Grønn og fin,ispedd noe gult.

- Jeg skal klippe plenen, nær-mest unnskylder Hetland seg,mens han setter Farris på bordet.

- Jeg setter ikke på kaffe, leggerhan til. Men myke puter i terras-sestolene får vi. Sannsynligvis harHetland behov for å sette seg nedog puste ut.

- Er det en tøff tid i mediebran-sjen?

- Ja. Jeg opplever det selvsagtsom vanskelig, men også utfor-drende og spennende. Vilkårenefor det vi driver med er i rask for-andring, og da gjelder det å forståhva som skjer og handle riktig.Men det er tungt at vi må nedbe-manne, sier Hetland.

Som de aller fleste andre medi-ebedrifter har også regionensstørste mediehus opplevd svik-tende inntekter fra annonsesalg,og har måttet skjære ned på utgif-ter. Et ledd i arbeidet har vært åredusere antallet ansatte, og tilbymedarbeidere sluttpakker.

Kjerneverdiene- Klarer dere fortsatt å lage etgodt produkt når så mange jour-nalister må gå?

- Det er ikke bare journalistersom har sluttet, understrekerHetland, og fortsetter:

- Vi må jo endre på produktetsånn at vi klarer å ta vare på kva-liteten. Det vi har lagt opp til er atvi forandrer mye på fjernsynsde-len. Der blir staben omtrent hal-vert. Det blir en forenklet TV-modell, mer basert på web-tv-pro-duksjon. I avisen og på nett er detviktig at vi prøver å definere hvasom er kjernen.

- Hva er kjernen?- Vi skal være gode på lokale

nyheter, på økonomi og nærings-liv, altså det vi lever av. Så skal vivære gode på det som bevegerfolk, det vi blir rørt av. Alt fraViking og Sandnes Ulf, til det somskjer i kulturlivet. Det som skaperglede og følelser. Det tredje er åvære god på det som er viktig åforstå. Jeg er ikke tilhenger av åkutte ned på utenriksseksjonen.Bare tenk på hvor avhengige vi erav for eksempel oljeprisen. Det erviktig å forstå det som skjer ute iverden for forstå det som skjerher hjemme, understreker redak-tøren som har hovedfag i historiefra universitetet i Bergen, mednorsk og russisk i fagkretsen.

Kvalitet vs. kvantitet- Det jeg håper er at selv om avi-sen nok vil bli noe tynnere, såskal kvaliteten være den samme,sier Hetland, og viser til at de foreksempel har fjernet del tre pålørdagene.

- Vi holder på med en strategi-prosess, og har hatt tre allmøterder vi diskuterer hva vi skal bli.

- Er alle ansatte med på møtene?- Ja, vi inviterer alle til å være

med i diskusjonen. Det er viktig.Hele staben tenker bedre ennbare redaktørene.

- Synes du dere er på rett kurs?- Ja, men vi kan selvsagt alltid

bli bedre, og det er jo utfordrendenår du samtidig må nedbemanne.Det som er spesielt utforende er åfå med seg den unge generasjo-nen. Vi må skrive både enkelt,engasjerende og klokt. Og vi måvære nære. Vi hadde et merkeva-reprosjekt i fjor, og satte opp treverdiord: Nær, modig og klok. Viskal være nær der folk er, så skalvi være kloke og gi noe folk følerde får forstand av. I tillegg skal vivære modige. Det betyr å ta oppdet som er skjevt i samfunnet, ogfylle vaktbikkjefunksjonen som viskal ha, sier Hetland, og trekkerfram noen ferske eksempler.

- Vi har hatt et par saker somhar vakt oppsikt nasjonalt. Denene var når vi bare i løpet av noentimer klarte å finne identiteten tilde som hadde fått ny identitet.Det var også vi som dro i ganghele den hijab-debatten. Slike

saker er viktige for en redaksjon,det gjør oss stolte. Men det erogså viktig for leserne våre at detde leser viser igjen på den nasjo-nale dagsorden, slår Hetland fast.

Ung lesehest- Stemmer det at du leste aviserfør du begynte på skolen?

- Ja, det må jeg jo ha gjort, spe-kulerer Hetland.

- Jeg kunne jo lese når jeg varfire år. Jeg lærte å lese når jeg sattpå fanget til morfaren min. Hanvar flink til å lese for meg, og daplukket jeg opp litt etter hvert,sier mannen som snart blir 55 år.Det betyr at han har lest aviser ifemti år. Det ble også mye avis påungdommen Tom Hetland.

- Jeg jobbet med skoleavis påHøyland ungdomsskole, og varredaktør for skoleavisen påSandnes gymnas.

- Visste du at du skulle jobbemed avis allerede da?

- Nei, egentlig ikke. Jeg kunneha blitt mye annet, for eksempellærer. Da jeg begynte iAftenbladet hadde jeg et konkretvalg. Jeg kunne blitt forsker påInstitutt for forsvarsstudier i Oslo.De hadde nettopp opprettet enstilling for russisk historie medvekt på sikkerhetspolitikk. Detvar helt i min gate. Jeg haddeskrevet hovedfagsoppgave omdet. Klart det var en interessanttid, med Gorbatsjov som kom tilmakten i 1986 og alt som skjeddeda.

Fokus på journalistikken- Hvordan kom du inn iAftenbladet?

- Jeg søkte først på en jobb der i84 eller 85. Den fikk jeg ikke. Såsøkte jeg igjen, og fikk jobben i1986. Da var Thor Bjarne Boreredaktør. Det var en fantastiskmann å jobbe for, en flott presse-mann. Jeg lærte veldig mye avham, og vi samarbeidet etterhvert tett. Jeg ble leder for poli-tisk avdeling, og vi diskutertemye, blant annet om hva somskulle stå på lederplass. Han varutrolig interessert.

- Apropos leder, er det alltidsjefsredaktøren som formulererlederne i avisen?

- Nei, vi er to-tre stykker somdeler på det. Men så sant jeg er påhuset, så er jeg med og diskutererhva som skal stå der, og hva avi-sen skal mene. Jeg prøver å skri-ve to-tre ledere i uken, sier han,og legger til at han i tillegg har enfast spalte med kommentar påside tre i fredagsavisen. Hetlandunderstreker at han så langt detlar seg gjøre forsøker å være enskrivende redaktør. Som redaktører hovedoppgaven hans strengttatt det redaksjonelle arbeidet påhuset. Men sånn som situasjonener i dag må han også fokuseremye på de økonomiske sidene avdriften.

- I fjor var jeg administrerendedirektør i en periode, så jeg harlitt trening. Men det er klart jegsynes det er litt plagsomt å måttevære så opptatt av penger. Enredaktør skal først og fremst hafokus på journalistikken.Heldigvis har jeg gode folk rundtmeg, men jeg må hele tidentvinge meg til å sette fokuset pådet journalistiske, sier Hetland.

Sandnesgauk- Du har vokst opp i Sandnes,stemmer ikke det?

- Jo, på Sviland, eller på Ur-Eigeland. Vet du hvor det er?

- Nei.- Du kjører forbi Sviland og til

Søradalen. - Der hvor det smalner, og land-

skapet stiger?- Ja, riktig. - Hvordan var det å vokse opp

der?- Det var jo ikke så mye folk da.

Men det var fritt og fint, med godutsikt, mange dyr og fin natur. Jegliker godt å gå tur, og er interes-sert i både fugler, dyr og planter.

- Men nå bor du altså på Bryne.Hvorfor?

- Det er praktisk. Vi flyttet nedher med to små barn, og så fikkkona jobb i Jærbladet. Jeg likerikke å være avhengig av bil til altjeg skal gjøre, og vil bo en plassder jeg kan pendle med tog, sierHetland. Hver dag sykler han tilBryne stasjon, og tar toget tilStavanger.

- Jeg kunne aldri tenkt meg åbilpendle til og fra Stavanger, ogbli stående på motorveien. Nei.På toget kan jeg slappe av og sitteog lese, sier Hetland.

Apropos slappe av. Det er kan-skje på tide å gi mannen litt fri.Foran ham ligger det jo også etlite stykke hagearbeid og venter.Men idet vi takker for oss og går,sitter vi igjen med en mistenkeligfølelse av at graset og løvetannenkommer til å stå like høy i mor-gen.

Har lest aviser i femti år

FOLK& FE

Sjefsredaktør Tom Hetland i Stavanger Aftenblad har en stor utfordring i å opprettholde kvaliteten på avisen samtidig med atsviktende annonseinntekter fører til at han må kutte i alle bauger og kanter.

13

KJØP I DAGBETAL OM 4 MÅNEDER3500 KVM. BUTIKK OG HOVEDLAGER PÅ TENGS Tlf 51 49 42 00 Åpningstider: 09.00-17.00 Tors: 09.00-19.00 Lørd: 09.00-15.00

OPPHØRSALGMØBLERLEVERINGSKLARE UTEMØBLER fra importlager og butikk i Egersund.Kvalitetsmøbler i ALUMINIUM OG POLYRETTAN. Alle våre priser er inklusive puter!

3500 KVM BUTIKK MED MODERNE OG KLASSISKE SALONGER, SPISESTUER, INDIAMØBLER, SMÅMØBLER, HVILESTOLER, RECLINERE OG RESTELAGER- KOM OG SE SELV!!!

30-50%

30-70%HENTERABATT

JA MØBLER EGERSUND

KJEMPE-UTVALG

HENTERABATT PÅ ALT!

Egenimporterte møbler

for dere som er på jakt

etter noe spesielt

NB! Vi kan også

levere hos dere!

14

SIMPLY CLEVER

Stort utvalg av brukte og nye bilerhos din Skoda-forhandler

Bruktbiler leveres med:• Garanti • Tilstandsrapport • EU-godkjenning Birger Kvarme AS

Sjøveien 20, Lura, 4315 Sandnes. Tlf. 51 70 97 00. Fax 51 70 97 01.Åpent: 7.30-16.00 • Tirsdag 20.00 • Lørdag 10.00-14.00.www.birger-kvarme.no

KURSPå rett vei med i Sandnes

Skolen med nettbaserte arbeidsoppgaver

Team tilbyr også opplæring for førerkortklassene BE, C1, C1E, D1 og D1E

Haakon VII`s gate 1, 4306 Sandnes. Tlf. 51 62 45 42 - http://www.team.no

23.06 Førerkort E del 1700 Tirsdag og torsdag24.06 Sikring av last (*) 0800 Onsdag26.06 ADR Grunnkurs 1700 Fredag, lørdag og søndag

Dato Kurs Kl. Kursdager

NLF - ATL - KOMPETANSESENTER - ROGALAND

KURS

Nyhet: Vi er behjelpelige med finansiering av din opplæring.Det gis støtteundervisning i teori om ønskelig.

* Elevene er selv ansvarlige for å melde seg på dette obligatoriske kurset.

Telefon 551 70 94 94God kapasitet - Rask timeavtalewww.forusakutten.no

VVaakkssiinnaassjjoonneerr ffoorr aallllee rreeiisseemmååll

Nå både på Forus og i Stavanger sentrum.

Alt innen mur, flising,montering av ovn/peisog pipe.

JoneMob: 48 88 20 50

Email: [email protected]

15

Günderne bakZeropex AS harutviklet en teknologisom kan produserebetydelige mengderelektrisk kraft utennoen inngrep i natu-ren, uten noen for-urensende utslipp, ogtil minimale kostna-der. Nå jobber demed å få både politi-kere og potensiellekunder til å få oppøynene for all denkraften som i dagsimpelthen går tapt.


THORESEN (FOTO)

”Changing waste to value” er sla-gordet som uttrykker visjonen tilselskapet som ble etablert i 2006.To år på rad, i 2007 og 2008, harde fått miljøpris for sin oppfin-nelse. Vi møter gründerne JanKristian Vasshus og TrondMelhus i sine nyoppussede loka-ler ved gamle E-39 rett sør forHøyland kirke. Trond forklarer:

- Vi har laget en ny type turbinsom kan ta ut trykket fra en vann-ledning, og lage strøm. Se for degdet drikkevannet som forsynerhele Stavanger, Sandnes ogJæren. Vannet ligger på en høyde,og har derfor et trykk som er forhøyt for våre vannkraner. Derformå vannverket montere såkalte

reduksjonsventiler på vannled-ningene. Disse ventilene reduse-rer trykket til et ønsket nivå.Dette trykket blir altså ikke utnyt-tet, det forsvinner bare i en ubety-delig varmeøkning.Energipotensialet vi snakker omher er ikke med i regnestykketsom forteller om Norges energi-potensial, sier den engasjertegründeren.

Som et taksameterHan forklarer videre at forbruketav vann naturligvis varierer heledøgnet. Det er for eksempel vel-dig høyt om morgenen nårmange står i dusjen.

- Det anlegget vi har bygget pro-duserer strøm til nettet uansetthvor stort forbruket av vann er. Vikan justere gjennomstrømningenav vann, og kontrollere det tryk-ket som kommer ut på andresiden. Vi leverer hele tidensamme kvalitet på strømmen,men det varierer hvor mye vi kanlage alt etter hvor stort vannfor-bruket er.

- Er det omfattende å montereturbinen?

- Nei. Du tar bare bort reduk-sjonsventilen, og setter inn vårtrykkgeneratorventilator. Så erden koblet rett til strømnettet,sier Trond, og Vasshus legger til:

- Når du produserer din egenstrøm på plassen så er den gratis.Så kan du selge overskudds-strømmen. Elverket er nødt til åkjøpe. Sånn er lovverket. Du slip-per da også nettleie, som i realite-ten nesten fordobler prisen på

strømmen, og produserer gratisstrøm til eget forbruk. Det er nes-ten som et taksameter som barestår og tikker. Du kan lese av tal-let, og bare gange med prisen påkraft, sier Vasshus.

Mye går tapt på plattformDe to understreker at deres tur-bin kan monteres i en rekke for-skjellige installasjoner, ikke minsti Nordsjøen.

- På en plattform kan det gå medet par kubikk med kjølevann isekundet. Det vannet som baregår på sjøen igjen kan ha et trykkpå 5 bar, og det blir ikke brukt.

Vasshus legger til: - Hvis du ser vannet rundt leg-

gene på en plattform, så ser du atdet er akkurat som om det koker.Det er på grunn av trykket.

Trond forklarer videre omandre prosesser på en plattformder deres oppfinnelse kan bru-kes.

- Når du produserer olje, så fårdu også vann ut av brønnen.Andelen vann stiger som oftestetter hvert som brønnen blireldre. Før vannet skal slippes utigjen, må det renses. I den rense-prosessen blir det brukt et trykk-fall som kan være på hele 36 bar.Til det bruker de bare en reduk-sjonsventil, og hele denne energi-en går altså tapt.

- Vi har sett på plattformer dervi kunne ha produsert 15 mega-watt med strøm. En vanlig hus-stand bruker rundt 4 kilowatt isnitt. Her snakker vi altså om 15000 kilowatt. Det kunne forsyntganske mange husstander medstrøm, og ville ha gitt en formi-dabel reduksjon i CO2-utslipp,sier Trond. Han minner videre

om at gassturbiner og dieselmo-torer produserer det meste avden strømmen som i dag blirbrukt på en plattform.

Norske festtalerDen nye oppfinnelsen skal få luftunder vingene ved hjelp av sel-skapet Zeropex AS. Det at storeaktører som Energy Ventures ogStatoilHydro er inne på eiersidenviser at bransjen har tro på pro-duktet.

De to gründerne har imidlertidfått merke at ingeniørkunst ogoppfinnsomhet er en ting, ogkommunikasjon, salg og byråkra-ti er noe helt annet. Det er derforZeropex AS i disse dager går enbemanningsøkning i møte. Bådeselger og daglig leder skal inn.Det har nemlig vist seg at en godog samfunnsgagnlig oppfinnelsealene ikke er nok til å få hjulene tilå rulle i selskapet.

- Vi må inn på den politiske are-naen for å selge dette i Norge,sier Vasshus, og langer ut motnorsk satsning på fornybar kraftsom han mener mye består avfesttaler.

- Dette blir definert som vann-kraft, ergo ikke en fornybar ener-gi.

- Jeg forstår ikke, er ikke vann-kraft fornybar energi?

- Nei, vi forstår det egentlig ikkeheller. Den norske stat gir ensåkalt ”feed-in” støtte til alle somproduserer fornybar energi.Vindkraft får 17 øre per kilowatt.De som tar i bruk vår teknologifår bare 4 øre. Trond legger til:

- Du får heller ikke de fire øreneautomatisk. Dersom du har fortje-neste på strømmen du produse-rer, får du ikke den støtten.

Satser i utlandetNettopp på grunn av disse forhol-dene har Zeropex AS en hel dele-gasjon på besøk i England.

- Satser dere på utlandet pågrunn av ugunstige støtteord-ninger her hjemme?

- Ja. Norge er et uland i forholdtil resten av Europa når det gjel-der satsning på og støtte til forny-bar energi, sier Trond, ogVasshus legger til:

- Norge er selvsagt i en særklas-se når det gjelder å bruke forny-bar energi. Men det er bare pågrunn av måten Norge er skaptpå. Derfor blir det med de storefesttalene.

Selskapet har også andre inter-essante prosjekter under utvik-ling. Med underselskapetBiEnergy tar de sikte på å effekti-visere behandlingen av naturliggjødsel fra gardsbruk, nærmerebestemt skille urinen fra møkka,og dermed gjøre transportenlangt billigere. Også her erEnergy Ventures ogStatpoilHydro inne på eiersiden.Thermoconverter er den tredjeoppfinnelsen som skal ut i verden.Den har ennå ikke fått et under-selskap, og de to vil ikke si formye om den fordi den ikke er heltferdigpatentert. Felles for de treoppfinnelsene er at de er likeenkle som de er geniale. Melhusmå selv spørre seg om hvorfordet ikke er noen som har tenkt pådette før. Men som han selv sier:

- Det er jo alltid noen som måkomme på det først.

Utvikler små vannkraftverkNÆRINGS-LIV

Gründerne Trond Melhus (t.v.) og Jan Kristian Vasshus i Zeropex AS har utviklet reduksjonsventilen Diffgen. Med den kan de produsere rein og grønn energi.Statoil har kjøpt seg inn i selskapet, noe som viser at bransjen har tro på prosjektet.

16

Tlf. 51 48 55 52. Fax 51 48 73 17.

E-mail:[email protected]

Kverneland

Distriktets bestepriser på felg og dekk?

Distriktets bestepriser på felg og dekk?

Vi leverer til bransjen.Alt i lakk og industrimateriell.

Vi er også store på bil og båtpleieprodukter.

Også avdeling i Haugesund.

Lundegeilen 104323 SandnesTlf. 9796 4000www.multilakk.no

Harr duu husket

vårpussen?

17

Gamleveien 874315 SANDNES

Tlf. 51961250 Fax 51961251

www.commentum.no

Jack Rostøl

slår te ijenn!

”Såg du

kamelane på

Dalsnuten?”

e ei anner-

ledes turbog.

På tur e det

opplevelsen

så e det vikti-

gaste. Forfat-

tar Jack

Rostøl minne

oss på kor

viktigt det e å legga merke te detaljane i naturen. Di

små diamantane på di frosne trenå, melisdrysse på

isen på tjødnå, å om sommaren, myrull så nikke

lett i vinnen!

Kr 198,-NY BOK FRA

JACK ROSTØL!

Såg du kamelane på Dalsnuten?

JACK ROSTØLINGEBORG ANZJØN (ILL.)

Såg du kamelane på Dalsnuten?

TURBOG

DIALEKT

SPØR OSS OM PRISPÅ VINDUER!Å VINDPPÅ

SPØR OSS ODUER!OM PRIS

Begynn med golf nå!

Solastranden GolfklubbNordsjøveien, 4053 Ræge, tlf. 51 69 68 90,[email protected]

Begynn med golf nå!

Påmelding i proshop tlf. 51 69 68 90 innvalg 446Kampanjen er kun for nye medlemmerKampanjeperiode 1. mai – 31. august 2009Kan ikke kombineres med andre tilbud.«Vi tilbyr autogiro»

Solastranden GolfklubbNordsjøveien, 4053 Ræge, tlf. 51 69 68 90,[email protected]

Kampanje/tilbud««nynyee»» golfere:1. GrøntKortKurs

+ prøvemedlem 2 mndr.; 2000,-2. Prøvemedlem 3 mndr.; 1500,-3. Prøvemedlem 6 mndr.; 3000,-

HHAAGGEETTIILLBBUUDD!!Vi klipper hekker, busker og trær.

TREFELLING - PLANTING - BARKING

Hele løsninger på hage og gårdsrom

GRAVING - DRENERING - ASFALTERING

TLF: 51 95 90 45 / 46 80 38 57

18

Fra pottemakeri til leireHana & HolmensPotterier er blantbedriftene i Sandnessom har lengst his-torie å se tilbake på.Bedriftens aner skri-ver seg helt tilbaketil 1842, da SandnesPotteri ble etablertpå Norestraen.

HENTET FRA BOKEN “SANDNES - INDUSTRI OG HANDEL” BIND II

(COMMENTUM FORLAG, 2003)

Simon Asbjørnsen Haustveit varegentlig fra Hardanger, mensiden det ikke var særlig lett å fåjobb i hjembygda, valgte han åsøke lykken et annet sted. Dettestedet var Sandnes. SimonAsbjørnsen må ha vært en hard-haus, skal vi tro tippoldebarnetTor M. Simonsen, som blantannet har ført pennen i boka"Lyd i leire".

- Min tippoldefar valgte å rohelt til Sandnes. Det må ha værtlitt av en utfordring, for avstan-dene er store, beretter Simonsen.Men det er ikke bare tippoldefa-ren som skal hedres for dennebragden.

- Sjelden nevnes den 14 årgamle gutten som var med på fer-den, utelukkende for å ro båtentilbake til Hardanger, smilerSimonsen.

Lærte pottemakerfagerFerden til Sandnes fant sted i1822. Asbjørnsen begynte åjobbe hos Ole "Pottemaker"Idland, og lærte pottemakerfagetav ham. Og i 1842 kunne haninvestere sparepengene sine ieget potteri på stedet som i daghar adressen Strandgaten 123.

Råvaren var lett å finne. RundtSandnes lå leiren helt opp idagen. Bekkene grov i leiren, ogdet dannet seg skrenter med blå-leire, som var nesten ferdig tilbruk. Simon AsbjørnsenHaustveit visste å nyttiggjøre segde rike forekomstene av leire, oghan gjorde seg snart fortjent tiltilnavnet Simon "Pottemaker".

Pottemakeren på"Simonsbakken" fikk mangebarn. Ett av disse var CorneliusSimonsen, som allerede frabarnsben av lærte seg kunsten ålage bruksgjenstander av blålei-re. Cornelius Simonsen bosatteseg på Hana og etablerte HanaPotteri rundt år 1865. Der produ-serte han vanlig brunt steintøysom han fraktet med skøyternordover langs hele kysten.Driften av potteriet gikk godt, såSimonsen kunne utvide med nyehus, brygger og flere skøyter.

Overtok HolmensSammen med sønnen Emanuelkjøpte han Holmens Potteri somvar lokalisert i Rovika. Dette pot-teriet ble stiftet i 1870 av AndreasOlsen, Sivert Sivertsen, TønnesOlsen, Asser Hana, AsbjørnKloster og konsul LarsBerentsen. Men i motsetning tilHana Potteri gikk driften hos

Holmens alt annet enn knirke-fritt, så virksomheten ble solgtallerede i 1885. Cornelius og søn-nen drev begge potteriene underett fram til 1892. Da trakkCornelius seg ut av driften ogflyttet til Skjold, hvor han etabler-te sitt eget lille potteri. I "NorgesNæringsveier", utgitt i 1920, stårfølgende å lese: "Det er nu 55 årsiden Cornelius Simonsen i 1865etablerte Hanapotteri. Som saamange storebedrifter begynteogsaa dettemeget beskje-dent med en liten bygning somsamtidig gjorde tjeneste baadesom beboelseshus og potteri.Eftersom det gikk fremover fore-tokes de paakrevde utvidelser. I1885 blev Holmens potteri, opret-tet av Lars Berentsen og AsbjørnKloster innkjøpt av CorneliusSimonsen og hans sønn EmanuelSimonsen, som fra 1892 har værtene-innehaver av bedriften."

Omfattende driftI årene som fulgte utvidetEmanuel virksomheten iSandnes. Han kjøpte flere byg-ninger og etablerte potterier der:Gandals Potteri og ØstrevaagPotteri. Disse måtte han av øko-nomiske årsaker selge i 1916. Dable de to potteriene nedlagt ogomgjort til hermetikkfabrikker.Pengene fradette salget gikktil å utvide virk-somheten påHana. I 1919 blepotteriene somvar i Simonsenseie satt undersamme paraply:Hana & HolmensPotterier AS.Dette året var 20motorfartøy iSimonsens eie.Arbeidsstokkentalte 120 mann, inkludert beset-ningen om bord på båtene.Virksomheten blir i "NorgesNæringsveier" betegnet som denstørste i sitt slag i Skandinavia.

- Ingen tvil om at potteridriftenvar omfattende, sier Tor MagnusSimonsen.

- Emanuel hadde blant annet enavdeling i Strømstad. Den bleetablert i 1905, forklarer han.Foruten virksomheten i Sverigedrev man også eksport tilDanmark, og flåten av steintøys-kuter trafikkerte strekningenBergen - Hammerfest for å selgekvalitetsprodukter fra Sandnes.

Men så kom nedturen. Årene1925 til 1927 skulle bli slutten påen rik epoke i bedriftens historie.Da ble potteriene slått konkurs.Men Emanuel Simonsens sønnEinar M. lot seg ikke tukte. Hankjøpte tilbake konkursboet, ogflyttet all potteridrift fra Hana tilNorestraen. Og her har firmaetholdt hus siden.

Beretning fra skutefartenBåtreiser for å selge produktenevar svært viktig for potteriene. Påsteintøyskutene var det somregel et mannskap på tre. En avde som har vært mannskap er

Magnus Dybevik, som i en artik-kel i Sandnes Tidende lørdag den6. oktober 1982 beretter om sineopplevelser. Han var matros ombord på skuta "Galeas Faderen" iperioden 1925 til 1927: "Det varslik med disse skutene at dehadde hvert sitt distrikt av kys-ten, og "Faderen" hadde de sisteårene det nordligste distriktetmed endestasjon i Hammerfest.

Det var lang veifor en skute sombare hadde en 12-hesters motor avtypen Rubbestad åhjelpe seg med,

og ellers måtte nytte seilene sågodt en kunne når det var littvind.

Men så tok man da også tida tilhjelp. For ettersom handelsfolk ihver avkrok skulle besøkes, komdisse turene til å vare et halvt år -fra april til september!

Skipper på "Faderen" dissesiste årene var SvendGundersen, motor- og altmulig-mann min far Jens Dybevik - ogsom yngstemann på 17 år måttejeg selv gå til hånde som best jegkunne."

Da skutene gikk i retur, haddede med seg trelast eller andreråstoffer. Eller hevd. I Tor M.Simonsens bok "Lyd i leire" for-telles om møkka som fraktes fraBergen til Jæren: "På ettervinte-ren ble det som returfrakt fra

Bergen blantannet tatt medtønner sominneholdt fly-tende gjødsel tilbøndene påJæren. Tønneneskrev seg fralatriner og ute-doer i Bergenby. Dette var etettertraktet til-skudd for land-bruket påJæren, selv om

det representerte en lite etter-traktet frakt for mannskapet påsteintøyskutene."

Det var et omstendelig arbeid ålaste skutene. Det brune stein-tøyet ble lagt i bunnen på skuta,krukke for krukke, og fat for fat,godt pakket inn i halm. Det hvitesteintøyet ble plassert i veltilpas-sede båser, godt emballert i tre-ull. Arbeidet med å laste skøytatok flere uker. Den dyrebare las-ten måtte ligge stødig, for detkunne gå hardt for seg i rom sjø.

Det viktigste omsetningsled-detI 1936 døde Emanuel Simonsen.Sønnen Einar M. hadde allerededrevet Hana & HolmensPotterier AS i en årrekke. Pådenne tiden ble de første maski-nene tatt i bruk i produksjonen.Fremdeles ble det meste tilvirketfor hånd, men urtepotter bereg-net på gartneri ble masseprodu-sert i maskin.

Sammen med onkelenKornelius fortsatte Einar M.Simonsen tradisjonen med åreise langs kysten for å tilby sinevarer til handelsfolkene nord-over. Sønnene Tor Magnus og

Erik Olaf har selv vært med påslike salgsturer.

- Disse båtene var selve livsner-ven i driften, de var det viktigsteomsetningsleddet for potteriene.Skøytene gikk innom alle små-steder langs kysten og solgteengros til butikker. Min bror ogjeg var med som mannskap ombord på "Marja" noen somre. Ombord var et eget rom innredetmed hyller for fremvisning avproduktene. Ettersom ordreneble skrevet gikk jeg og min brorunder dekk for å finne framvarene, minnes Simonsen.

Det hører med til historien atskøytene ble brukt til fiske omvinteren.

- Ett år skrev min farfar ut hele18 notlag som drog ut for å fiskesild, sier Simonsen.

"Nye-Marja" var den tredjesteintøyskuta som bar dette nav-net. Den ble bygget på Nord-Huglå i Sunnhordland i 1949, ogvar den siste skuta som gikk islik fart da den ble solgt i 1963.Da var markedet på hell, og eier-

ne av Hana & Holmens Potteriertok en drastisk beslutning: Devalgte å slutte med produksjon avsteintøy.

Fryseboksen har mye av skyl-da for denne beslutningen, skalvi tro Tor M. Simonsen:

- Da fryseboksen ble allemann-seie på midten av 60-tallet fikkman en helt annen måte å oppbe-vare mat på. Samtidig kom plast-produktene, med Tupperware ispissen. Og billig glass bleimportert fra utlandet. Plutseligvar det ikke behov for keramikk-produkter til å lagre matvarer i,forklarer Simonsen.

Hana & Holmens Potteriermåtte finne en ny nisje. Og denfant de i råstoffene. I dag frem-står selskapet som et spesialfir-ma i keramiske råstoff og utstyr.Potteriet presenterer et sorti-ment som skal tilfredsstille denprofesjonelle såvel som hobbyke-ramikeren. Leire og andre råstof-fer kommer fra det beste avnorsk og utenlandsk produksjon.Firmaet forhand-ler leire av fabri-katet Westerwald, kjent i de fles-

- Ett år skrev minfarfar ut hele 18notlag som drog utfor å fiske sild...

HISTORIE

Hana & Holmens Potterier anno 1940. Bildet er tatt på Norestraen i loka

19

esalg

te land for sin kvalitet, og denklassiske La-Borne kombileire,av mange regnet som verdensbeste dreie- og modelleringslei-re. Men potteriet har også egen-produksjon, blant annet norskplastisk blåleire, som er marke-dets mest solgte og rimeligste lei-retype.

De denne reportasjen ble skre-vet til boken “Sandnes - industriog handel” i 2003, sa Tor MagnusSimonsen:

- Vi sikter oss inn mot kerami-kere, tereapeutiske virksomhe-ter, barnehager og skoler.

Etter noen år på pottemaker-verkstedet valgte Simonsen på60-tallet å satse på en annen kar-riere. I dag (2003, red.anm.) erdet broren Erik Olaf Simonsensom driver familie-bedriftenvidere. I femte generasjon.

M/S Sverre av Sandnes. Den mest kjente av steintøyskutene som trafikkerte norskekysten fra Bergen i sør til Hammerfest i nordfor å fallby produkter fra Sandnes. Fotografert rundt 1910.

Didrik Jensen. Denne kjempen jobbet nesten en mannsalder ipotteribransjen. Bildet er tatt en gang på 50-tallet, og dahadde Didrik passert 80 år. Foruten tjenesten på Hana &Holmens Potterier jobbet han noen år i Simonsens potteri iStrømstad.alene som siden 1842 har rommet potteri. I bakgrunnen skimtes en av de mange steintøyskutene.

20

Tilbudene gjelder tom tirsdag 30.06-09 - Kun salg til næringsdrivende!

www.storcash.no

Våre åpningstider:

15000pr stk,2 kg

15000pr stk,1,8 kg

Vii harr altt duu trengerr till stevner,, turneringerr ogg kantine...

Eplemost0,33 ltr

390pr fl + pant

PriorKyllinglår

Prior Vinge-klubber

2000

Flatbiffimportert

pr kg(Kjølevare - Halal)

Prior Høns1 kg

FrødingeSjokoladekake

6600pr stk,1200 g

KASSESALG!

18900pr kg(0,9 - 1,4 str)

Indrefilet av storfeimportert, frys

9500

pr kg,2,5 kg`s eske

pr kg,2,5 kg`s eske

pr kg,posepakket2000 1990

FrødingeJordbærkake

8000pr stk,1250 g

Toro Vafler3,75 kg`s bx

14900pr bx120 vafler

Jordbærmousseoppdelt 2 kg

Eplekake oppdeltm/ karamel

12500pr pk

Omo Ultra/Color 4,5 kgFORUS STORCASH

Tlf:51959750 - Fax:51959751Mandag-fredag . . . . . .0900-1700

Lørdag . . . . . . . . . . . . . .1000-1500

En butikkalle firma

burde væremedlem av

Alle priser er eks.mva. Vi tar forbehold om trykkfeil og utsolgte varer.

Storcash er en del avNorgesgruppens grossist-

funksjon. Via Norgesgruppenhar vi tilgang til markedets beste

innkjøpsbetingelser.Vi har etsortiment på ca 4000 varelinjer,og om nødvendig så skaffer vi

fra Norgesgruppens rikholdige sortiment.

Alt på et sted: Storhusholdning-,service- og dagligvarer.

Frukt og Grønt, Meierivarer,Frysevarer, Kjøtt,Kontorrekvisita,

emballasje med mer.

BILLIGST PÅ DET MESTE!Gode innkjøpsbetingelser oglave kostnader kommer våre

kunder til gode.Vi er billigst pådet meste, og det aller meste

kan kjøpes i anbrekk uten tillegg i prisen.

Storcash driver ettercash&carry prinsippet. For de av

våre kunder som ønsker det,så er det nå mulig å søke omAsko’s Bedriftskort. Du får da

tilsendt månedsregning.

KUNDEREGISTRERING.Gå inn på vår nettside

www.storcash.no eller kom innom butikken

og start handelen samme dag.Kun for næringsdrivende,

lag eller foreninger.

500 stk, pr pk

DispenserServietter 3500100 stk, pr pk

BestikkKniv, skje og gaffel130075 stk, pr pk

Tallerken 24 cm“Chinet” 4400

21

HAR DU HUSKET

RUSTBESKYTTELSE?

Ring eller kom innom for enhyggelig prat.

Luramyrvn. 774313 Sandnes

Tlf 51 63 00 50

www.corrosafe.no • www.dinitrol.no

Vi har gratis rustkontrollav din bil hver dag07:00–14:00

Utfører tjenester: • rundballepressing • slåing/raking• trefelling • gjødselmixing • maskintralle-transport (22tonn

og 24 timers vakttjeneste) • småballepressing• jordfresing • pløying • transport av singel/masse/

hageavfall• salg av silo/halm

Tlf. 920 28 645Hommersåkvn. 420, Hommersåk

Slippingg avv båterr oppp till 300 fot.Maxx breddee caa 3.255 m

Knutt Breivikk 411 666 300 32

Herr fårr duu godd arbeids-høydee rundtt helee båten

Slippingg avv båterr oppp till 300 fot.Maxx breddee caa 3.255 m

Egil Jåsund, Eirik Amundsen, Aleksander KristiansenVågsgt. 43 • 4306 SANDNES • Tlf 51 66 63 20

• Bilreparasjoner• Service• EU kontroll P.P.K.• lang erfaring

• Reparasjon av alle bil-merker• Personlig service

Du finner oss i Vågsgata 43

Åpningstider:Mandag-fredag: 7:30-15:30

Sliping av gulv og overflatebehandlingtlf: 38 35 13 87 • mobil: 915 73 444

www.egelandgulvstop.no • [email protected]

22

Imponert i Great Moments

I en kjeller på Tronesjobber tre unge gut-ter knallhardt pågitar, trommer, bassog sang. På veggenehenger det plakaterav legendariske stor-heter fra syttitallet:Led Zeppelin, BlackSabbath, Jimi Hendrixog The Who. Ingentvil om hvor Mordihar røttene sine.

AV TROND ANFINNSEN

OG RUNE THORESEN (FOTO)

Det er vanskelig å la være åbegynne med spørsmålet:

- Hvorfor ”Mordi” (altså nor-mert bokmål: ”Moren din”) sombandnavn?

- Hm, skal vi se om vi klarer åfinne på en historie raskt, sierbassist Lars Erik HaukedalAndreassen, og kikker på de toandre bandkompisene.

- Vi støtter mødre, Mødreneslandsforening, Samhandlendemødre. Nei, vet du hva, det varbare fordi vi trengte et navn. Vifikk et tips fra en som spilte i dettebandet før, og så ble det baresånn, sier Andreassen.

Både han og gitarist / sangerBrage Joachimsen Pedersen ogtrommis Ole Tollefsen understre-ker at de er på jakt etter et nyttnavn, og at de er lydhøre for for-slag.

- Bare ikke ”Fardin”, samstem-mer de, og ler.

- Vi trenger et navn som litt merreflekterer musikken vi spiller istedet for et tullete navn.

Great MomentsMed sin rå og litt uhøvledemusikk har Mordi rukket å fangeoppmerksomheten til rockepubli-kummet i distriktet. Også bran-sjefolk i Stavanger har åpnet bådeørene og dørene for de ufriserteguttene fra Sandnes. BørreJacobsen i Stavanger Rock menerMordi er en uslepen diamant, ogat det varmer hans syttitallsrocke-te hjerte å høre de unge mennenepresentere sitt materiale. SteinBjelland i managementselskapetGreat Moments har blitt såbegeistret at han rett og slett harinnlemmet Mordi i sin stall.

- De har trukket oss inn imusikkmiljøet i Stavanger, ogskaffet oss mange nyttige kontak-

ter. En gang i måneden møtes vihos ham. Vi snakker om framtidi-ge mål, og hva vi har gjort densiste måneden. De har også fiksetspillejobber for oss, sier en begeis-tret Andreassen, og lister opp:

- Vi har spilt på både Stortinget iOslo, på Cementen og påCheckpoint. Når vi får mange spil-lejobber, møter vi også mange vik-tige folk i musikkbransjen.

- Så har vi også kommet i kon-takt med Janove Ottesen i Kaizers,legger Tollefsen stolt til.

- Han har gitt signaler om at hanvil fremme et videre samarbeid.

Sirkel for låtskrivereDe tre rockerne har også værtmed i Songwriters Circle. Dette eret prosjekt som Arne Hovda, tidli-gere keyboardist i bandet TheGetawaypeople driver, og somskal fremme lokale musikereskompetanse innen låtskriving.

- Vi var sammen med tre andreband. De var mer orientert om

Stein Bjelland i Great Momentsbruker mye tid på nye band, ogMordi har gjort inntrykk.

- Jeg så veldig mange band i fjor,og brukte mye tid på det. Mordivar blant de jeg virkelig la merkemed. Den energien og spillegle-den de viste gjorde inntrykk. Dukunne merke at de var interesserti å levere, og at de brydde seg omsitt publikum. Og så er de så flin-ke musikere, sier en imponertBjelland.

- Hva er det dere jobber med forband som Mordi?

- Vi jobber mye med låtskriving.Egentlig jobber vi med alt detsom handler om å drive et bandframover. Alt fra regnskap, det åholde orden i sysakene, til det åvære målrettet. Vi jobber med åbygge opp en fanbase for eksem-pel på Facebook og Myspace, og idet hele bygge opp grunnlagetfor en karriere.

- Er de lydhøre for tips?- Ja, veldig. De jobber hardt, og

det er utrolig kjekt å jobbe meddem. Når de er så unge, har såmye talent, og legger så mye inn-

KULTUR &UNDERHOLDNING

Syttitallet i kjelleren på Tr

kassegitar, mens vi er mer et riff-band, sier Tollefsen, og legger tilat det krever litt andre ferdighe-ter å lage tekst og melodi til riff-basert musikk.

- Hva med plateutgivelse?- Vi har ingen konkrete planer

om å gi ut plate. Vi har gitt utnoen smådemoer, men må nokkomme lenger med låtmaterialetfør vi kan tenke på plate, sierAndreassen.

- Men det hadde vært kjekt å engang få lage en plate, drømmerPedersen.

Syttitallet i bunnDagens bandbesetning begynte åspille sammen i 2007. De tre med-lemmene prøver iherdig, menuten særlig hell, å understreke atde ikke vil ha et kulturskolestem-pel på seg. Det er ikke vanskelig åforstå at kulturskolen har vært enfelles arena for de tre.

- Hva hører dere på av musikk?

- Jeg hører egentlig på alt mulig,sier Andreassen, og Pedersenlegger til at også han lytter til myeforskjellig, men at syttitallsrockennok ligger i bunn for alle tre. Aven eller annen grunn kommernavnet Coldplay på banen, og detøffe rockerne gir klart uttrykkfor en viss redsel for å misterocke-kred. Det er tydelig at finog melodiøs pop også har fått inn-pass i Mordi, men en plass gårgrensen:

- Vi hører på det meste, menikke überkommersiell puppe-popp.

- Som?- VG-listen, og den slags. Det

blir for kjedelig, samstemmer detre.

Først musikk, så tekst- Hvordan går dere fram når derelager musikk?

- Diskusjon er et mye brukt vir-kemiddel. I begynnelsen var det

mye tull, og vi ble ikke enige såfort. Alle ville gjøre forskjelligeting. Nå har vi blitt mer samkjør-te, sier Pedersen, og Tollefsen til-føyer:

- Av og til bare spiller vi detsamme uten at vi har avtalt det.

- Vi er flinke til å kommunisere,og dersom det er noe en av ossikke liker, så kompromisser vi,sier Andreassen.

- Hva med tekst da?- Vi ser for oss figurer i sang-

ene. Musikken skaper bilder, også skriver vi ut fra det, sierTollefsen.

Andreassen forklarer rekkeføl-gen i arbeidet:

- I stedet for å skrive en tekst også komponere en sang, så går viden andre vegen. Vi lager førstmusikken, så finner vi stemning-en i sangen, og tilpasser en tekstetter det.

- Lars Erik har skrevet mesttekst, og så endrer Brage på dem,

Vokalist og gitarist Brage Joachimsen Pedersen vrenger sjelenbåde i mikrofonen og ut av gitarforsterkeren.

På tross av sin unge alder har medlemmene i Sandnesbandet Mordi allerenen henter de fra syttitallet. Fra venstre: Bassist Lars Erik Haukedal And

23

÷÷15% på kampanjepriser

ved bestilling innen 1. mai

OOpplev velvære når du vilAvslappende – Forfriskende – Stressdempende – Samlingsted

I tillegg fører vi:Viking Bad badstu m/infrarød strålevarme

og Bose hjemmekino

– mulighet for sms styring. via mobilen(Temperaturer ned til 10 grader)

Husk! kan brukes som aircondition på varme dager

Priseksempel: Emerald C540 veil. 105 189.Kampanjepris 84 990,- ÷15% = 72 249,- eks. frakt.

Spar opptil 70% fyringskostnader

Veil.: 5990,-Tilbud til HL-medlemmene 4990,-*

*Er du ikke medlem betaler vi medlemsskapet i HLdet første året.

Klar for årets pollensesong?

Salg - Service - Montering

www.kreime.no - Mob. 982 20 860Jernbanev. 4 – Nærbø (v/Paul Aadnesen)

Åpent: Torsdag kl. 12-19 – ellers etter avtale

II tillegg fører vi:Viking Bad badstu m/infrarød strålevarme

og Bose hjemmekino


Husk! kan brukes som aircondition på varme dager

Spar opptil 70% fyringskostnader



Klar for årets pollensesong?


HHusk! kan brukes som aircondition på varme dager

SSpar opptil 70% fyringskostnader



KKlar for årets pollensesong?

De gode prisene og den gode servicen

får du hos oss

rones

og tilpasser dem rytmisk sånn atde passer bedre til sangen, forkla-rer Tollefsen.

- Hva dreier tekstene seg om?- Folk. Det er interessant med

folk. Bare tenk når du går pågaten og ser på folk, så er alle for-skjellige, sier Andreassen, mende tre understreker raskt at deikke går rundt i gatene og stirrerpå folk.

Ekte kjellerrock- Er det på tide med en musikalsksmakebit?

- Ja, det må vel gå, sier guttene,og plukker opp trommestikker,instrumenter og effektbokser.

Vaktsomme blikk fra legendenepå veggene ser til at guttene hol-der seg tro mot røttene idetTollefsen teller opp med trom-mestikkene. Så braker det løs.Det er nesten som om JimmyPage på veggen nikker bekref-tende med. Det er tøffe riff, tett

komp og bestemte stopp og mar-keringer. Pedersen lager atmo-sfæriske lyder med gitaren samti-dig som han vrenger sjelen imikrofonen. Han river og sliter istrengene, bruker effektboksenepå golvet flittig, og lar lydene fragitaren henge lenge og nestenleve sitt eget liv. Den hvite luggentil Tollefsen henger over tromme-settet mens han jobber intenstover hele settet. I bunn ligger enover gjennomsnittet stor stor-tromme og danner en solidgrunnmur under resten av denupolerte organiserte støyen frade to andre. Vi forstår at bådemusikkfolk i Stavanger og distrik-tets rockepublikum for øvrig harforventninger til den videre utvik-lingen i kjelleren på Trones.

ede rukket å vekke oppmerksomhet både blant publikum og bransjefolk. Inspirasjo-dreassen, trommis Ole Tollefsen og vokalist/gitarist Brage Joachimsen Pedersen.

sats i arbeidet, så mådet nesten bare gåbra, spår Bjelland.Han sier videre atmye av arbeidetGreat Moments gjører at prøve å bevisst-gjøre artistene sineom hva de ønsker åkommunisere, hva deønsker å være.

- Det må ligge ibunn, slår GreatMoments sjefen fast.

24

SANDNESM YLDER

9 3 1 2 42 9 8 5 1

5 8 1 63 5 7 9

9 6 3 5

1 7 9 8 53 7 1 2 9

TEGNET AV PER ØYVIND TAKVAM.

LAGET AV SVEIN KÅRE GUNNARSON

GEOGRAFI:1. I hvilket land har telegi-ganten Telia sin base?2. Hvilken nordnorsk by heten periode Victoriahavn?3. Hvilket fylke het ganskeenkelt Kristians Amt?4. I hvilket land betaler dufor en pølse på gatekjøkke-net med hryvna?5. Hvilket land har den stør-ste mengden vernede områ-der?

UNDERHOLDNING:6. Hva heter de to filmstjer-nene som møtes over totaltfire bryllup og en gravferd?7. Hvilken TV-programlederer kanskje best kjent forsine mange reisebrev?8. I hva slags tysk sportsbilendte James Dean sinedager?

9. Hvilken Per spilte hoved-rollen i spillefilmen Balladenom Ole Høiland ?10. I hvilken TV-serie stoSouthfork Ranch i sentrum?

NATURVITEN-SKAP:11. Hvilken syres salter kal-les også laktat? 12. Hva er en basenji?13. Hva er internett -utryk-ket FTP en forkortelse for?14. Hvorfor har det værtforbudt å selge hjertemedi-sinen nitroglyserin til Irak?15. Hvilken vennlig bil varden mest solgte i Norge i50- og 60- årene?

LOKALT16. Hva betyr sandnesut-trykket: bløritte?17. I hvilket år ble SandnesUldvarefabrikk grunnlagt?18. Hvordan brukte tysker-ne Bærheimsnuten underandre verdenskrig?19. I hvilket år ble det somden gang het Dale asyl tatt ibruk første gang?20. Hvor høyt over havetligger Dalsnuten?

LØSNINGER20 KJAPPE:

1. Sverige2. Narvik3. Oppland4. Ukraina5. Brasil6. Hugh Grantog AndieMacDowell7. Erik Diesen8. En Porsche9. Per Jansen10. Dallas11. Melkesyre

12. En hund(spisshund fraAfrika)13. FileTransferProtocol14. Frykt forat den skullebli brukt tilsprengstoff15. Bobla16. Jålete, høypå pæra17. 188818. De brukteden til

maskingevær-stillinger,noen av demkan du frem-deles finnerundt nuten19. 191320. 323m.o.h.

AUSTRÅTT = DENAUSTRE (GÅRDEN) Austrått var i gamle tider en såkaltmatrikkelgård, altså en stor pres-tegård, i Sandnes (tidligereHøyland herred). I 1416 er stedetnevnt i skriftlige kilder somØstraad thingj, og i 1458 somAustratte skipreide. Førsteleddetkommer av gammelnorsk ”austr” -

øst og sisteleddet av gammelnorsk”ætt” – himmelretning. Mest sann-synlige tolkning regnes å være”den austre” (gården). Bildet ertatt fra bunnen av Austråttbakkenmed Høgevoll i bakgrunnen.

KILDE: ”STADNAMN I ROGALAND”- INGE SÆRHEIMTEKST OG FOTO - RUNETHORESEN

GJESDAL-VEIENSANDNES Det gamle bildet ertatt ved Elimbygget iretning Austrått i1910. Selv om vi ikkeser hester på dettebildet, er det nevntallerede i 1874 atSandnes er plagetmed stor hestetrafikkfra og til ”jæderen” -Jæren. Man kunne pået ganske kort vei-stykke treffe på bort-imot 200 hester medkjerre, og det kunne være ganske så uframkommelig i hovedgatene. På den tiden var detingen asfalt på veiene og «Sandnes-sorpå» var visst et begrep den gang. Dagens bilde er tattpå nesten samme sted, og viser at tidene har forandret seg. Til venstre i starten på gata lig-ger i dag Esso, og Elimbygget er også en del forandret. Huset ved siden av Elimbygget stårfortsatt, men de gamle fine vinduene og bygningsdetaljene er forlengst borte.

KILDE ”SANDNES OG JÆREN” MARIT KARIN ALSVIK OG JAN ALSVIKGAMMELT FOTO: INGVALD DAHLE (F.1869)TEKST OG DAGENS FOTO – RUNE THORESEN

SUDO K U

F Ø R O G N Å

ST E DSN A V N20 K J A P P E

25

Jensen sommerdyneGåsedun, allergifri og vaskbar på 60°C.140x200 cm.

Før 990,- Nå 299,-Finnes også i 140x220 og dobbel

Jensen sommerdrømGåsedun, allergifri og vaskbar på 60°C.

140x200 cm 1398,- Nå 598,-140x220 cm 1549,- Nå 698,-200x220 cm 2290,- Nå 990,-

Kirsch-30%

Sommerdyner140x200 cm.

Kun kr 99,-

Alle lakenAlle str./modeller

½ pris

Tilbud medsmell i!

Åpningstider:mandag - fredag: 9-19lørdag: 9-16

Vågsgaten 15, Sandnes(Rett over Europris)

Tlf. 51 66 81 13

KKlliipppp uuttoogg ffååggrraattiiss

hhåånnddkkllee!!

Voksduk,bredde 140 cm

Kun kr 49,50 /meter

Fleece pledd, 80x125 cm

Nå 29,-

Lillehammer pledd150x200 cm.100% ullFør 598,- Nå kr 199,-

Tilbudet varer t.o.m. 30. juni

26

Bestilling kan gjøres i vår nettbutikkwww.procamp.no. 13.000 artikler for caravan/bobil.

Caravanforteltt Riminii 2Lett universaltelt tilalle campingvogner.Robust utførelse. Allesider med dør, vindumed gardin og ventil-asjon. Frontsidenmed to store vindus-partier som gir godtmed lys, mellomstesegmentet kan rulles

opp og brukes som dør. Sideventilasjon på gulvetfor bedre inneklima, to toppventiler. Farge:Lys/mørk grå med oransje dekorasjon. Duk i100% polyester. Mål: 300x240 cm, H 240-250 cmvariabel. Vekt: ca. 13,90 kgArt.Nr:: 936720

Fra kr 3890,-

Tourr Familyy ThermoForteltt forr van/litenn bobil

Settes opp langs kjøret-øyet, slik at det blirstore rom på litencampingflate. To sepa-rate innetelt, hverpå1,4x2m. Front medstort PVC-vindu mednedfellbar gardin motinnsyn, pluss to triang-

elvindu med gardiner og ventilasjonsåpninger under.Stativ: Aluminium og glassfiber. Duk i Ripstop polyester300D, UV-bestandig og brannhemmende. Mål: B505x T300 x H180-200cm. Vekt: ca. 23 kgArt.Nr:: 93637 Kr 4790,-

Reimoo van-forteltt Davoss 2Selvbærende fortelt forminibusser, vans ogsmå bobiler Dette er et fleksibelthurtigbyggende forteltfor vans og små bobi-ler. Egner seg ekstragodt for kjøretøy medtakreling, høyde ca170-190 cm. Sideveg-

gene kan rulles opp. To myggnettvinduer med ytterpå-liggende tildekking. Duk i 100 % polyester. Stenger iglassfiber og stål. Yttertelt, stenger, sekk + div. Mål:290 x 300 x 220 cm. Vekt: 13,5 kgArt.Nr:: 900120 Fra kr 2190,-

TENK BBOLIGS IKR ING, TA KKONTAKT MED:

Stavangerveien 364313 Sandnes Tlf 51 68 60 70Fax 51 68 60 71

Bygge Nytt / Bygge på!!

Larsamyra 104313 SANDNESTLF 51 42 22 23

[email protected], www.byggps.no

VI LEVERER:

- Arkitekttegninger

- Prekutt underlag

- Byggesøknad

- Matrialberegning

- Leveranse lister

- Tømrer timer

- Pris på materialleveranser

Ganddal SykkelverkstedVi selger 2009-modeller:• Merida• Specialized• Reparasjon av alle typersykler

• God serviceJærveien 230

4322 SandnesTlf 51 62 26 37

Vi henter og mottar

BILVRAK Off. godkjentbilopphogging

4389 VIKESÅ - TLF. 51 45 22 66 - også lørdagsåpent -

Tennisland - SandnesTlf. 980 33 445www.cosmedic.nowww.dannemking.com

Hudpleie

27

Tlf: 95 04 11 00

Tjæralin - tilfredsstilleÅpningstiderMandag - onsdag 9 - 16.30Torsdag - fredag 9 - 19.00Lørdag 9 - 14.00

OPPHØRSSALGDU KAN ENNÅ GJØRE ET SUPERKJØP!

Gjelder t.o.m. 30. juni

-70%-70%rabattpå flotte tapeter

er miljøkravene også ettev/Malermester Geir Inge BorsheimJærvegen 549, 4352 KleppeTlf. 51 42 56 56 fax. 51 42 56 66Mob. 992 44 563E-post: [email protected]

Klepp Malerservice

Gjør et k

upp!

Legges ned.Tjæralin - tilfredsstille

Å i tid

Vi har ennå igjen både innvendig og utvendig malingDiverse butikk/kontorinventar til salgs.

SV u

ke 2

5 -

Ku

n t

il p

riva

te h

ush

old

nin

ger

. Vi ta

r fo

rbeh

old

om

eve

ntu

elle

try

kkfe

il og

at n

oen

var

er k

an v

ære

uts

olg

t.

SALTSTENGERLandlord, 250 g

28,00 pr. kg

7,-

TRIPPEL SALAT10,00 pr. pk

10,-TOMATER

Norske, 19,00 pr. kg

19,-

POTETSALATSalatmester’n, 900 g

12,22 pr. kg

11,-PIN UP/LOLLIPOP

10 PKDiplom-Is, 1,89 pr. stk

1890

HAMBURGERE Holmens, rå, frys, 800 g

78,00 pr. kg

6240

MARINERTE GRILLPOTETERMed orientalsk, krydder/hvitløk/barbeque, 350 g, 48,57 pr. kg

17,-

GRILLPØLSERNordfjord, 900 g

26,67 pr. kg

24,-

KYLLINGFILETTOMAT & BASILIKUMSolvinge, 300 g, 163,33 pr. kg

49,-4 STK VALGFRIE GRANS 1,5 L

Gjelder Grans Cider, ChampagnebrusCola X, Cola Classic, Singo, Siesta

Siesta Pasjon, Siesta X, Taff elvann og Taffelvann Lime, eks. pant, 4,17 pr. l

25,-MARINERT FLINTSTEK

Nordfjord, 49,80 pr. kg

4980

Sandnesavisen Juni 2009

Documents