Samhandlingsreformen av Tor Åm, 27.11.13

«Venstreforskyvning» i Helsetjenestene

Erfaringer, utfordringer og muligheter

Helse- og omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen;

14.04.232

Utfordrings-bildet;Vi må gjøre endringer!

Tiltak;1.Dempe veksten i behov for helsehjelp2.Et bedre helsevesen


Målgrupper for reformen?

• Reformen gjelder selvsagt alle typer pasienter og brukere;• Barn, unge og voksne• Personer med psykiske lidelser• Personer med rusproblemer• Personer med rehabiliteringsbehov• Personer med somatiske sykdommer

• Økonomiske virkemidler gjelder foreløpig først og fremst somatiske pasienter; barn og voksne

• Rus og psykisk helse har gått foran mht «venstreforskyvningen»

3


Evaluering; hva skjer?• Norges forskningsråd;• Samhandling og pasientforløp i støpeskjeen.

• NTNU, Anders Grimsmo• Prosessevaluering; Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner.

• UiO, Terje Per Hagen • Resultater; Bedre helse, bedre helsetjenester, bedre samfunnsøkonomi?

• Frischsenteret, Sverre A.C. Kittelsen • Tre nye godkjent og innvilget penger til i år (Se Forskningsrådets hjemmesider)

• Forvaltningsmessig «følge med opplegg»;• Pasientstrømmene• Pengestrømmene• Samarbeidsavtalene• Etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud• Hvordan har brukerne/pasientene det?• Forhold knyttet til folkehelseloven og forebyggende helse- og omsorgtjenester• Rekruttering og kompetanse• Nasjonalt nettverk og Koordineringsgruppen

14. april 20234


Erfaringer 2012 – 2013 (1)• Reformen oppleves som nødvendig og riktig i kommunene

• Bekymring for finansieringen• Likeverd i samarbeidsforholdet?

• Skepsis til reformen i sykehusene;• Mulig å få til endring?• Vanskelig med nullsums-finansiering

• Lovpålagte avtaler på plass – men ikke tatt i bruk over alt? • Betydelig reduksjon i antall liggedøgn for utskrivingsklare;

• Endret terskel for utskriving?• Tilbud etter utskriving?

• Kommunal medfinansiering;• Stor interesse for forbruk av spesialisttjenester i kommunene• Mange kommuner med røde tall (totalt 120 mill i minus)

• Kommunale ø. hjelp døgntilbud under utbygging;• Ved utgangen av 2013 vil 85 tilbud dekke 206 kommuner • Upresist lovkrav; mange ulike tilbud

14. april 20235


Erfaringer 2012 – 2013 (2)• Effekter av ulike tilskuddsordninger;

• Etablering av frisklivssentraler (Fra 42 i 2008 til 155 i 2012)• Etablering av distriktsmedisinske sentre• Flere psykologer i kommunene mm

• Kompetanseutfordringer?• Gjennomføringsapparatet synes å fungere

• Nasjonal koordineringsgruppe• Nasjonalt nettverk• Tvisteløsningsnemnda

• Mye gjenstår;• Rus• Psykisk helse• Rehabilitering• Allmennlegetjenesten som en integrert tjeneste• En ny brukerrolle• Folkehelse-satsingen

14. april 20236


Ny regjering

• Analysen bak- og målene for reformen står fast

• Samhandlingsreformen skal videreføres med full styrke!• Noen virkemidler i reformen vil bli påvirket av

valgresultatet;• Kommunal medfinansiering i dagens form skal avvikles - Hva

kan være alternative insentiv? • Tydeligere kvalitetskrav til kommunehelsetjenesten• Opptrappingsplan for rehabiliteringsområdet• Styrk tilbudene innen psykisk helse og rus• Fritt behandlingsvalg - konsekvenser?

• Kommune-reform;• Økt ansvar og flere oppgaver til kommunene

14. april 20237


Ønsket utvikling 1;Bedre folkehelse

Folkehelsemeldingen;• Norge skal være blant de tre landene i verden som har lengst levealder

• Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller

• Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen

8


Ønsket utvikling 2;Dempe veksten i spesialisthelsetjenesten

9

Tid

Ressurser/ bemanning

Tid

Effekt av samhandlingsreformen; folkehelsesatsing og effektivisering av helsetjenestene

• Økende behov og økt kapasitet

• Økt kvalitet• Kortere ventetid• Ingen fristbrudd


Ønsket utvikling 3;Ny arbeidsfordeling

Kommunehelsetjeneste

Spesialisthelsetjeneste

• Spesialisthelsetjenesten;• Vekst for å;

• Kunne håndtere demografisk utvikling

• Kunne ta i bruk nye utrednings- og behandlingsmuligheter

• Bedre kvalitet• Etterkomme økende

forventninger

• Kommunehelsetjenesten;• Vekst for å;

• Avlaste spesialisthelsetjenesten for oppgaver som kan håndteres i 1. linje

• Bedre kvalitet• Bedre ressursutnytting• Bedre rekruttering


Ønsket utvikling 4;Bedre tilgang til helsetjenester v/ behov

11

Spesialisthelsetjenesten;

•Inntak; 365 dager i året, 24 timer pr døgn

Kommunehelsetjenesten;

•Inntak; Utenom legevakt; bare på dagtid, daglig??

Planlagte tilbud

Ikke-planlagte tilbud

Planlagte tilbud

Ikke-planlagte tilbud

30% 70% 1% ??99% ??

14. april 202311


Ønsket utvikling 5;Bedre koordinering

Tjeneste- og profesjonsorganisering

Kommune-helsetjenester

Kommune-helsetjenester

Spesialist-helsetjenester

Forløpsorganisering; Utredning, behandling, rehabilitering, omsorg; MESTRING


Ønsket utvikling 6;En enda bedre allmennlegetjeneste

• Fastlegeforskriften;• Tjenesten et kommunalt ansvar• Det kan stilles kvalitets- og funksjonskrav • Presiserer listeansvaret for alle på lista• Krav om rapportering

13


Ønsket utvikling 7;En ny brukerrolle

• Kvalitet på tjenester;• Tjenesten oppfyller lovkrav• Tjenesten oppfyller faglige krav• Tjenesten oppfyller brukernes forventninger

• Opplevd kvalitet forutsetter bruker/ pasientmedvirkning både på individ- og systemnivå

14. april 202314


Muligheter for endring - Hvordan?

1. Folkehelsesatsing2. Flere oppgaver håndteres i kommunene3. En ny fastlegerolle4. Ledelse og samhandling

15

?


1. Folkehelsesatsingen

16


En god folkehelseplan – Hva snakker vi om;

14.04.2317

• Helsefremmende og forebyggende arbeid;• Langsiktig arbeid (rus, fysisk og psykisk helse)• Tiltak med rask effekt; f.eks ulykkesforebygging

• Sekundær og tertiærforebygging; • God kronikeromsorg• Gode rehabiliteringstilbud

• Strategier;• Muligheter for- og motivasjon til «sunne liv»• Fysisk aktivitet som ”universalmedisin”• Arbeid som ”medisin”

• Inkludering og utjevning av sosiale forskjeller• Fokus på mestring• Bygge gode lokalsamfunn…


NCD-strategiForebygging av ikke smittsomme

folkesykdommer

• Folkehelsetilnærmingen for å redusere forekomst av sykdom

• Tjenestetilnærmingen-realisering av gode pasientforløp:• Tidlig diagnostikk• Systematisk oppfølging• Sekundærforebygging• Tilstrekkelig grad av tverrfaglighet og optimal

kompetansebruk• Koordinering og samhandling

• Styrke brukernes og pasientenes rolle og trekke dem mer aktivt med i behandlingen av egen sykdom

14. april 202318


2. Flere oppgaver håndteres i kommunene

19


Nytt regime mht grenseoppgang;

• Definisjonsmakt;• Spesialisthelsetjenesten skal ikke ensidig definere

grenseoppgangen mht hva som er 1. linjeansvar og hva som er 2. linjeansvar

• Avgjørelse i enkeltsaker;• Spesialisthelsetjenesten bestemmer når enkeltpasienter er

utskrivingsklare - men basert på en konsensus mht når kommunene kan ta ansvaret

• Hvordan skal grenseoppgangen skje;• Nasjonale faglige retningslinjer/ Helsedirektoratet• Lokale retningslinjer, forløp og prosedyrer • Dialog i faglige samarbeidsutvalg (FSU)• Dialog og vedtak i Administrativt samarbeidsutvalg (ASU)• Lokal tvisteløsning• Nasjonal tvisteløsning

20


Forbruk av spesialisthelsetjenester;Simulert kommunal medfinansiering 2010*

Korrigert for behov**

* Forbruk av spesialisthelsetjenester som vedrører kommunal medfinansiering** Behov; Magnussen-utvalget, NOU 2008:2

Kommuner

Kr. prinnbygger

21

Helse- og omsorgsdepartementet22

Forbruk av spesialisthelsetjenester – Kommunal medfinansiering


Kommunenes kostnader pr innbygger –

variasjoner innen fylker

23

Datakilde: NPR

Endelig rapporterte data T1+T2 2012; foreløpig rapporterte data T3 2012.


Datakilde: NPR

Endelig rapporterte data T1+T2 2012; foreløpig rapporterte data T3 2012.


Hva påvirker kommunenes kostnader til KMF*

• Antall senger på sykehuset • 10 ekstra senger per 10.000 innbyggere øker kostnaden med

110 kroner per innbygger

• Ventetid • Jo kortere ventetid, jo høyere blir regningen for kommunene• Reduseres ventetiden med én uke, øker utgiften med 31

kroner pr innbygger

• Avstand til sykehuset • Kommuner med sykehus har kostnader som er 53 kroner

høyere enn det rammetilskuddet til kommunal medfinansiering tilsier

25

* Senter for økonomisk forskning, NTNU;


Samhandlingsreformen;Nye oppgaver for spesialisthelsetjenestens

1. Helsefremmende og forebyggende arbeid;• Bidra til å dempe behovet for helsetjenester

2. Desentralisere tjenester der dette er mulig;• Poliklinisk virksomhet og ambulante tjenester i samarbeid med

kommunene

3. Bygge ut støttetjenester for kommunene;• Tilgjengelig breddekompetanse for rådgivning/ dialog; tlf,

videokonferanser etc• Utplassering av diagnostisk utstyr• Service på sentralisert tolkning• Samarbeid om å finne de rette pasientene for kommunale

ø.hjelp døgntilbud?• Andre ønsker/ behov?

26


Muligheter for å påvirke sykehusforbruk;

Kommunene;•Primær-, sekundær- og tertiærforebyggende tiltak•Åpningstid og tilgjengelighet av tjenester 24/7•Alternative tilbud til sykehus•Benchmarking av henvisnings/ innleggelsesrater•Kvalitets- og kompetansekrav•Gode forløp før og etter sykehus

27

Sykehus;•Benchmarking av forbruksmønster og kapasitet•Utbygging av tjenester som kan være alternativ til innleggelse•Samarbeid med avtalespesialister og andre aktuelle tilbydere•Forebygge reinnleggelser•Bruker- og pårørendeopplæring•Støttetjenester til kommunene •Kjennskap og tillit til primærhelsetjenesten


3. En enda bedre allmennlegetjeneste

28


En enda bedre fastlegetjeneste – Hvordan?

1. Avtaler mellom kommuner og sykehus om forløp, grenseoppgang, krav til henvisninger, epikriser og oppfølging mellom sykehus og kommuner – der fastlegene selvsagt må medvirke!

2. Avtaler mellom kommunen og fastlegene om oppfølging av slike faglige krav

29


4. Ledelse og samhandling

30

Krav til god ledelse;

NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen;•Erkjenne risiko og ta lærdom av øvelser•Gjennomføring og ta i bruk vedtatte planer•Koordinering og samhandling•Informasjons- og kommunikasjonsteknologi•Klargjøre ansvar, etablere mål og treffe tiltak for å oppnå resultat


Forutsetninger for samarbeid

• Partene framstår som jevnbyrdige• Gjensidig respekt for hverandres roller og

meninger• Åpen, direkte og dialogbasert kommunikasjon• Fravær av maktmisbruk• Vilje til å gi og ta; en balanse i ”seire” og ”tap”• Informerer og tar hensyn til den andre part ved

handlinger – ”synkrone omstillinger”

32


To hovedformer for samhandling

• Pasientforløp (Care coordination);• Samarbeid gjennom fordeling av oppgaver og ansvar• Enkeltinstanser/ personer inngår i en samlet kjede der

man jobber mot et felles mål• Den enkelte, for eks fastlegen eller fysioterapeuten

har et klart definert ansvar i kjeden

• Gruppesamarbeid/ tverrfaglige team (Shared care);• Felles ansvar for å løse oppgaver• Parallell jobbing

• Ulike tradisjoner og synspunkter på ulike måter å jobbe sammen på

33 14.04.23


OBS!• Pasientforløp;

• Ledelse og felles mål?• Pasienten kan ufrivillig bli den som må koordinere• Manglende tillit fra ledd til ledd; rekvirering i stedet for henvisning• Pasientforløpet utarbeides internt og blir ikke helhetlig• Vi snakker ned de andre

• Gruppesamarbeid/ tverrfaglige team;• Ledelse og felles mål?• Arbeid i tråd med faglige retningslinjer eller blir vegen til mens vi

går?• Alle kan like mye/ like lite• Inneffektivitet

34 14.04.23


Et lederansvar;Kulturbygging for samhandling

• Samhandling må være en strategi• Felles behovsanalyser• Felles planer for å løse felles utfordringer• Felles kompetansebygging• Felles læring av feil, problem, uenighet• Fokus på å bygge hverandre gode;

• Mediestrategi• Hvordan snakker vi om hverandre• Legge til rette for å bygge gjensidig respekt og likeverd

• Å bygge en samhandlingskultur er ikke noe du blir ferdig med!

14.04.2335


Ønske om mer informasjon?Behov for bistand?

• www.regjeringen.no/samhandling

• Nasjonalt nettverk for samhandling; Prosjektdirektør Tor Åm

Tlf; 911 12 137E-post; [email protected]

36

Samhandlingsreformen av Tor Åm, 27.11.13

Documents