BACHELOROPPGAVE Samfunnsernæring 2016 Underviseres erfaringer ved bruk av nyutviklet undervisningsverktøy for kostholds- og helseveiledning i introduksjonsprogrammet Experiences for applying newly developed nutrition and health education tools for the introductory programme Institutt for helse, ernæring og ledelse Høgskolen i Oslo og Akershus ”Denne bacheloroppgaven er gjennomført som en del av utdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, avdeling Kjeller. Høgskolen i Oslo og Akershus er ikke ansvarlig for oppgavens metoder, resultater, konklusjoner eller anbefalinger.”
47
Embed
Samfunnsernæring 2016 - OsloMet3612/... · 2020-06-07 · mål om å gi målgruppen grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i det ... 4.2.1 Presentasjon av materiellet
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
BACHELOROPPGAVE
Samfunnsernæring
2016
Underviseres erfaringer ved bruk av nyutviklet undervisningsverktøy
for kostholds- og helseveiledning i introduksjonsprogrammet
Experiences for applying newly developed nutrition and health
education tools for the introductory programme
Institutt for helse, ernæring og ledelse
Høgskolen i Oslo og Akershus
”Denne bacheloroppgaven er gjennomført som en del av utdanningen ved Høgskolen i Oslo
og Akershus, avdeling Kjeller. Høgskolen i Oslo og Akershus er ikke ansvarlig for oppgavens
metoder, resultater, konklusjoner eller anbefalinger.”
ii
FORORD
En lærerik og spennende periode på Bachelorstudiet i Samfunnsernæring er over. Av alle de
viktige og interessante områdene studiet har tatt oss i gjennom har min interesse falt spesielt
på temaer berørende sårbare grupper i samfunnet. I praksisperioden var jeg utplassert hos
Ressurssenter for migrasjonshelse (RMA), hvor jeg fikk større innblikk i- og mulighet til å
erfare mer om forebyggende helsearbeid for minoriteter.
Sentralt for RMA er arbeidet om å bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller og forebygge
livsstilssykdommer hos nyankomne innvandrere i Norge, gjennom å sette målgruppen i stand
til å ta fornuftige valg med hensyn til egen helse. RMA har nylig utviklet et kultursensitivt
undervisningsopplegg om kosthold og helse; «Sunn Start», som primært er rettet deltagere i
introduksjonsprogrammet med mål om å bedre deres helseinformasjonsforståelse.
Bakgrunn for denne oppgaven er å se på erfaringer programrådgivere og tilhørende
undervisere (heretter referert til kun som programrådgivere) i introduksjonsprogrammet har
gjort ved å ta i bruk Sunn Start.
Denne oppgaven er mitt første forsøk på å utføre en vitenskapelig undersøkelse. Prosessen
med oppgaveskriving og innsamling av data har vært en interessant og givende erfaring som
jeg vil ta med meg videre inn i yrkeslivet.
Jeg vil gjerne rette en stor takk til alle som har bidratt til denne oppgaven:
Aud Marit Eriksen, prosjektleder for Sunn Start, som har gitt meg muligheten til å skrive
oppgaven om det nye materiellet, bidratt til bakgrunnsstoff om prosjektet og hjulpet til i
rekrutteringsprosessen av informanter.
De fem informantene fra bydelene og kommunene, som stilte opp på kort varsel med å bruke
materiellet og lot seg intervjue i en travel hverdag.
Laura Terragni, min dyktige veileder, for gode råd og veiledning underveis i prosessen.
Oslo, 31. Mai, 2016
iii
SAMMENDRAG
Bakgrunn: Livsstilssykdommer er et stadig økende problem både globalt og nasjonalt og
skyldes i stor grad uheldige kostvaner og mer inaktiv livsstil. Migrasjon fører til omveltning i
levevaner og innebærer endring i kostholdet, ofte i en uheldig retning. Forebygging er derfor
viktig, og ulike sektorer må bidra for å nå fram til ulike grupper. Tidlig informasjon om helse
kan bidra til å styrke helseinformasjonsforståelsen, slik at en blir bedre rustet til å ta sunnere
valg rundt eget kosthold. Introduksjonsprogrammet er en aktuell arena for å nå nyankomne
migranter med informasjon om kosthold og helse. Ressurssenter for migrasjonshelse har
utviklet et undervisningsmateriell for introduksjonsprogrammet; «Sunn Start». Siden
materiellet er nytt er det viktig å finne ut av om det er lett å ta i bruk og om hvorvidt
materiellet er tilpasset målgruppen.
Problemstilling: Hvilke erfaringer og vurderinger har programrådgivere med bruk av
undervisningsmateriellet Sunn Start i introduksjonsprogrammet?
Forskningsspørsmål: 1. Var materiellet lett å ta i bruk? 2. Var materiellet tilpasset
målgruppen; introduksjonsdeltagere? 3. Hvilke endringer kan gjøres for å forbedre
undervisningsmateriellet?
Metode: I denne oppgaven er det gjennomført fem kvalitative intervjuer med undervisere i
introduksjonsprogrammet fordelt slik: to programrådgivere, én seksjonsleder, én helsesøster
og én norsklærer. Fire hadde selv benyttet materiellet, mens én hadde deltatt som observatør i
en av undervisningene.
Resultat: Materiellet ble ansett av programrådgivere som lett å sette seg inn i og enkelt å
bruke. Programrådgiverne opplevde undervisningsmateriellet som godt tilpasset den
heterogene målgruppen i introduksjonsprogrammet. Likevel var det noen områder som ikke
var godt nok tilpasset deltakernes nivå av health og nutrition literacy. Materiellet bør mulig
inneholde mer basiskunnskap om matlaging og hva maten vi spiser er laget av. Materiellet ble
opplevd som motiverende for deltakerne. Det ble etterlyst flere oppgaver, gjerne i form av
gruppeoppgaver.
Konklusjon: Med hensyn til tilbakemeldinger om forbedringer, viser resultatene at
materiellet ble opplevd som brukervennlig og nyttig og at det i høy grad var tilpasset
FORORD ............................................................................................................................................... ii
SAMMENDRAG .................................................................................................................................. iii
Figurer ................................................................................................................................................... iv
Tabeller ................................................................................................................................................. iv
Oversikt over vedlegg ........................................................................................................................... iv
Ordforklaring ......................................................................................................................................... v
3 TEORI ............................................................................................................................................... 3
3.1 Health- og nutrition literacy ...................................................................................................... 3
og forventninger. I tillegg er det lagt vekt på kultursensitivitet der virkemidlene er tilpasset
deltakernes varierte nivå av forståelse for helse- og ernæringsinformasjon; språk og ordvalg
og bildebruk/illustrasjoner (A-M. Eriksen, personlig kommunikasjon, 07. april, 2016).
9
Materiellet skal være enkelt å ta i bruk og fleksibelt i forhold til tidsbruk og hva man ønsker å
gå igjennom av innhold (ibid).
4.2.1 Presentasjon av materiellet
Mat- og helsemodulen er utviklet basert på de 12 nasjonale kostrådene fra Helsedirektoratet,
tilpasset målgruppen ved at de er justert til en kultursensitiv kontekst. Rådene gir informasjon
om mat, matlaging og innkjøp av mat (A-M. Eriksen, personlig kommunikasjon, 07. april,
2016). Kostanbefalingene er spesielt rettet mot økt bruk av grønnsaker, frukt, bær og fullkorn
og mindre bruk av sukker, fett og salt, samt sunnere valg av fettkilder, fysisk aktivitet, med
mer (Helsedirektoratet, 2016). Materiellet består av fire ulike deler:
Veiledningsheftet gir praktiske råd og forslag til gjennomføring av mat- og helsemodulen,
samt utdypende informasjon om kosthold og helse, slik at underviser kan føle seg trygg på
temaer personen skal undervise i.
Læreplanen er en oversikt med læringsmål, forslag til gjennomføring og ressursbehov.
PowerPointpresentasjonen er i tre deler, slik at materiellet kan tilpasses kapasiteten til den
som underviser og de man underviser for. Lysbildene har enkel tekst med relevante og
konkrete bilder og illustrasjoner, samt notatsider til underviser. Hver presentasjon blir
avsluttet med en oppsummering.
Deltakerheftet er et supplement til undervisningen. Heftet oppsummerer innholdet fra hvert
råd med enkel tekst og inneholder i tillegg oppgaver som deltagerne kan løse, med eksempler
og svar. Samtidig skal heftet fungere som en ressurs som deltagerne kan ta med seg hjem slik
at de kan minnes på budskapet de har hatt om i undervisningen. Figuren 4.1. under viser
eksempler på de ulike delene.
10
Figur 4.1. Eksempler fra de ulike delene av Sunn Start
5 METODE
5.1 Valg av metode For metoden bør det ligge til grunn at en med denne ønsker å oppnå gode data og at en har
som hensikt å få belyst spørsmålet i oppgaven på en faglig interessant måte (Dalland 2012).
Problemstillingen bør dermed avgjøre hvilke undersøkelsesdesign og metode en velger
(Jacobsen, 2010; Malterud, 2011).
Hensikten med denne oppgaven var å få en helhetsforståelse av programrådgiveres opplevelse
og erfaringer i deres møte med å ta i bruk det nye undervisningsmateriellet. Det var viktig å
velge en metode som ville bidra til å gi et godt bilde på dette.
Kvalitativ metode egner seg når en ønsker å gå mer i dybden av et fenomen (Jacobsen, 2010).
Kvalitative data er data i form av ord, uttrykk og setninger. Denne metoden er aktuell å bruke
om en søker informasjon om menneskers erfaringer, meninger, oppfatninger og opplevelser
(Jacobsen, 2010; Larsen, 2010). Da målsetningen for denne studien var å undersøke
Veiledningshe e
Læreplan
PowerPoint
Deltakerhe e
11
programrådgivernes- og undervisernes erfaringer med å ta i bruk materiellet og om de
opplevde materiellet som tilpasset målgruppen, falt valget på kvalitativ metode, i form av
intervju.
5.1.1 Intervju
De mest brukte tilnærmingsmetodene for innsamling av data er åpent intervju, observasjon og
dokumentstudier (Jacobsen, 2010). Intervjuene kan gjennomføres i grupper eller individuelt
avhengig av hvilken type informasjon en ønsker. Mens gruppeintervju sikter på å få frem
utvekslinger av synspunkter mellom deltagerne, vektlegges den enkeltes synspunkter i
individuelle intervjuer. Det sistnevnte er den mest brukte formen og er styrket av at
enkeltmenneskets meninger og oppfatninger kan komme klart frem, da en ikke er påvirket av-
eller må ta hensyn til andres synspunkter (ibid). I denne studien falt metodevalget på
individuelle intervjuer, da formålet var å belyse nettopp de enkeltes erfaringer i bruk av det
nyutviklede læringsmateriellet.
Et intervju karakteriseres ved at intervjuer og informant samtaler over et tema ved personlig
møte eller over telefon. Den vanligste formen er ansikt til ansikt (Jacobsen, 2010). Et
kvalitativt intervju kan ha ulik grad av struktur, avhengig av forskerens kapasitet og hva en
ønsker å få svar på i problemstillingen (Larsen, 2010).
Kvalitativt intervju kan kjennetegnes ved at intervjuobjektet selv formulerer sine svar,
uavhengig om intervjuet er strukturert eller ustrukturert (Larsen, 2010). Et strukturert intervju
kan minne om kvantitative intervjuer, der en følger en liste over spørsmål som stilles i en
bestemt rekkefølge, ofte med ferdig formulerte svaralternativer intervjupersonen kan besvare
(ibid). Til forskjell fra kvantitativt intervju er det i denne oppgaven lagt opp til at informanten
svarer åpent. I et ustrukturert intervju benytter ikke intervjuer seg av ferdig formulerte
spørsmål (Larsen, 2010). Semistrukturerte intervjuer er en mellomting, der spørsmålene en
stiller ikke er helt fastsatte, men heller ikke uten mål og mening (Malterud, 2011). Til dette
brukes en intervjuguide, med en liste over temaer en vil ta opp (Jacobsen, 2010; Malterud,
2011).
Til denne oppgaven falt valget på en mellomting mellom strukturert og semistrukturert
intervju (Vedlegg 2). Intervjuguiden som ble utviklet var mer detaljert og inneholdt flere
spørsmål enn det som kjennetegner en intervjuguide til et semistrukturert intervju, likevel ble
ikke spørsmålene stilt i en slavisk rekkefølge, men gav rom for at informanten kunne svare
12
åpent og fritt mellom spørsmålene. I tillegg var det lagt opp til å kunne stille spontane
oppfølgingsspørsmål, for å få en dypere redegjørelse innen enkelte temaer.
Semistrukturerte intervjuer genererer fort store datamengder og er tidkrevende å gjennomføre
(Jacobsen, 2010; Malterud, 2011). Strammere struktur gjør det lettere å bearbeide og
analysere intervjuet i etterkant, da informasjonsmengden reduseres (Dalland, 2012; Larsen,
2010). Grad av struktur bør stå i forhold til egne forutsetninger og ferdigheter (Dalland,
2012). Ved å stille de samme spørsmålene til alle informantene blir det også lettere å
sammenligne svar (Larsen, 2010). Ved å velge en strammere struktur, kan dette bidra til å
sikre at forsker vil dekke alle temaer, holde fokus både underveis i intervjuet og i etterarbeidet
med analysen (ibid).
Temaene i intervjuskjemaet ble formulert slik at de kunne besvare viktig aspekter knyttet til
opplevelse av brukervennlighet, språk og ordvalg, health og nutrition literacy,
kultursensitivitet og Empowerment (Vedlegg 2).
5.1.2 Utvalg av informanter
I samarbeid med Ressurssenter for Migrasjonshelse ble rekruttering av informanter gjort ved å
sende ut mail til alle programrådgivere i introduksjonsprogrammene i Oslo, informere via
Ressurssenterets facebook-side, samt følge opp via telefon. Fordi læringsmateriellet var
relativt nyutviklet, var det bare én kommune/bydel som hadde tatt det i bruk på eget initiativ.
Arbeidet ble derfor ikke bare å rekruttere til intervju, men først å rekruttere til å bruke selve
materiellet.
Resultatet av rekrutteringen ble intervju med fem informanter, fordelt på
introduksjonsprogrammet fra fire ulike bydeler/kommuner, hvilket ansees som innenfor
omfang- og tidsrammene av hva en kan forvente i en bacheloroppgave. Informantene hadde
ulik bakgrunn: én seksjonsleder for introprogrammet, to programrådgivere, én helsesøster og
én norsklærer.
5.1.3 Gjennomføring av intervjuer
Tre av intervjuene ble gjennomført på kontoret til informantene, mens to ble gjennomført i
lånte kontorer. Planlagt varighet for intervjuene var cirka 60 minutter. Det viste seg å variere
stort, ettersom informantene naturligvis hadde ulike måter å uttrykke seg på. Det korteste
13
intervjuet varte i 43 minutter, mens det lengste strakte seg til 1time og15minutter. Det ble
benyttet båndopptaker under alle intervjuene.
5.2 Transkribering Transkripsjon er en viktig del for å bearbeide råmaterialet. Prosessen bidrar til å systematisere
og organisere data som senere skal analyseres (Malterud, 2011). Etter fremgangsmåte fra
Kvale & Brinkmann (2009), ble hvert intervju lyttet til flere ganger, for å sikre at all tale ble
overført til tekst. Intervjuene ble først skrevet ned ordrett, men i følge Malterud (2011) kan en
ordrett gjengivelse føre til at samtalen fordreies fordi et naturlig talespråk ofte er mer uformelt
og oppstykket enn skriftspråk, noe som kan føre til at en gir leseren et annet inntrykk enn hva
som var intensjonen hos informanten (ibid). For å unngå dette og for å forebygge
misforståelser ble noen av sitatene i resultatdelen redigert.
5.3 Analyse Analyse er prosessen hvor rådata organiseres, tolkes og sammenfattes til resultater. En
innholdsanalyse er en forenkling av data, som gjøres ved å skape oversikt, samtidig som
datagrunnlaget berikes ved bli satt i en større sammenheng (Jacobsen, 2010). Jacobsen (2010)
danner utgangspunkt for innholdsanalysen i denne oppgaven, men er forenklet i lys av
begrensningene av en bacheloroppgave. Innholdsanalysen fra Jacobsen (2010) består av seks
trinn, hvor jeg har valgt å fokusere på de fire første. Disse fire trinnene består av å tematisere
meningsbærende enheter, kategorisere temaene, fylle kategoriene med innhold og
sammenligne intervjuer for å se etter likheter/forskjeller (Jacobsen, 2010).
I første trinn, ble innholdet fra de fem transkriberte intervjuene sammenfattet i en felles
matrise og sortert i rekkefølge etter spørsmålene fra intervjuskjemaet. Svarene tilhørende
hvert spørsmål ble videre komprimert til essensen av teksten. I tillegg beholdt jeg sitater som
underbygde poengene. I neste trinn lette jeg etter de viktigste tematiske enhetene for
forskningsspørsmålene, som handler om strukturering, komprimering og forenkling, slik at
jeg lettere kunne besvare forskningsspørsmålene (Jacobsen, 2010). Enhetene jeg valgte ble
sortert og delt inn i tre hovedkategorier samsvarende med forskningsspørsmålene, med flere
underkategorier tilhørende hver hovedkategori.
14
Hovedkategori var for eksempel: ”Var materiellet tilpasset målgruppen?”, mens underkategori
var eksempelvis ”Hvordan mottok deltagerne budskapet?” og ”Hvordan opplevde du språk og
ordvalg i dette materiellet, rettet målgruppen?”
Tabellen under viser eksempel fra matrisen, inndelt i hovedkategori og underkategori, med
tilhørende svar fra hver av informantene.
Tabell 5.1. Datamatrise med svarene fra de fem informantene, inndelt i hovedkategori og
underkategori
Hovedkategori: Var materiellet
tilpasset
målgruppen?
Helsesøster,
introprogram 1
Seksjonsleder,
introprogram 2
Programrådgiver,
introprogram 3
Norsklærer,
introprogram 3
Programrådgiver,
introprogram 4
Underkategori:
Hvordan mottok
deltagerne
budskapet?
Engasjerte, noe
variasjon pga. noen
helt nye og kunne
ikke noe norsk.
Deltager som var
god i norsk oversatte
for helt nye, det ble
stilt spørsmål
underveis, mange
var aktive.
”Det er jo, bort sett
fra at jeg ikke har
brukt så mye PP før,
jeg har jo laget noe
opplegg selv, så er jo
min erfaring at de er
veldig engasjerte, det
er jo det jeg har som
erfaring fra før også.
De var veldig
engasjerte.”
”Det var litt
variasjon. Men det
går jo også på de
som har første dag
her, de kan jo ingen
ting. Men de satt
stille og kikket. Men
de fleste av dem var
jo også eritreere, så
de fikk jo med seg
den oversettelsen.”
Erfaringsutveksling,
Spørsmål, avhengig av
språk og erfaringer. Kan
speile health/nutrition
literacy.
”Enkelte delte erfaringer.
Det var noen spørsmål.
Men det er en
sammenheng med hvor
lenge mennesker har vært
i
introduksjonsprogrammet,
hvilket norsk nivå og
hvilket nivå de har fra
hjemlandet...”
Inntrykk av at
budskapet ble
forstått, god dialog
i undervisningen.
”Nei, det ble jo
forstått, ja. Det var
interessant. Det var
jo derfor at det var
en god dialog,
absolutt.”
Opplevde at
deltagerne tok i mot
budskapet med stor
interesse. De var
positive.
”De var engasjerte
og interesserte. De
er alltid interesserte
i å lære seg mye, så
fin gruppe å øve seg
på.”
Opplevde at
deltagerne tok i
mot budskapet
veldig positivt.
Delaktige på eget
initiativ og stilte
mange spørsmål
underveis + mange
kommentarer.
”De var veldig
delaktige. Dere
(sikter til notatene
tilhørende
PowerPoint) lagde
mange gode
spørsmål som vi
stilte for at de
skulle være
delaktige i
undervisningen,
ikke bare at de
skulle høre på
forelesning, men
være med. Dette
funket bra.”
Tabellen viser hovedkategori, med tilhørende underkategori i kolonnen til venstre. Kolonnene
til høyre presenterer hver av informantenes svar.
Dette strukturerte oppsettet, med hoved- og underkategorier på den ene siden og essensen,
med tilhørende sitat fra hver informant på den andre siden, skapte god oversikt til å kunne se
intervjuene i sammenheng. Jacobsens (2010) nest siste steg i en innholdsanalyse handler om å
sammenligne intervjuene og se setter likheter og ulikheter mellom dem, mens man i det siste
steget leter etter forklaringer på hvorfor det er forskjeller. For hver kategori sammenlignet jeg
svarene fra alle de fem informantene opp mot hverandre, med fokus på å belyse likhetene
framfor ulikhetene i svarene. Resultatene presentert i kapittel 6 er endepunktet for analysen.
15
5.4 Etiske aspekter Informantene i denne oppgaven er anonyme, med unntak av benevnelsen av yrkestittelen;
programrådgiver, helsesøster, seksjonsleder, norsklærer. Dette ble gjort for å skille mellom
erfaringene på tvers av yrkesbakgrunn. I forkant av hvert intervju mottok informantene et
informasjons- og samtykkeskjema (Vedlegg 1), som var utformet etter disposisjon fra Dalland
(2012). Skjemaet informerte om formålet med prosjektet, personvern, bruk av båndopptager,
frivillighet til deltagelse og ønske om at båndopptaket og transkripsjonene skulle være
tilgjengelig for videre forskning av prosjektet til RMA. Før intervjuet startet ble
samtykkeskjemaet signert. En av informantene ønsket ikke at båndopptaket skulle være
tilgjengelig for videre forskning og dette ble justert på samtykkeskjemaet før det ble
underskrevet. I transkripsjonen er all informasjon som kan knyttes til informantenes identitet
blitt fjernet, hvilket ivaretar informantens konfidensialitet og følger etiske retningslinjer om
informert samtykke (Thagaard, 2013).
6 RESULTATER Programrådgivernes fartstid i introduksjonsprogrammet strakte seg fra 2-14 år. Flertallet ytret
at de kjente mange av deltagerne veldig godt. Deltagerne inkluderte mange nasjonaliteter:
Klassene varierte fra 15-60 deltagere, der sistnevnte var et felles kurs for fire klasser.
Kjønnsmessig fordeling var omtrent 50/50. Alder strakte seg fra 16-53 år. Norskferdighetene
varierte stort ut i fra botid både i landet og tid i introduksjonsprogrammet. Alle klassene
hadde elever fra nivå A1-B2, der de fleste lå mellom A2 og B11. Unntaksvis inkluderte en av
klassene også noen få C2 elever. I den største klassen ble det brukt tolk for elevene med lavest
språknivå. Resten av informantene brukte ikke tolk.
6.1 Om materiellet var lett å ta i bruk Informantene opplevde tilgjengeligheten av materiellet Sunn Start som veldig bra og var
fornøyde med mulighetene for veiledning og oppfølging.
1 Nivåinndelingen i norsk går fra A1 som det laveste og gradvis økende A2, B1, B2, C1 opp til C2 som det høyeste nivået (Oslo kommune,
2015).
16
I følge informantene var Sunn Start nyttig- og brukervennlig. Flere av programrådgiverne
fortalte varmt om sitt inntrykk av materiellet og trakk frem brukervennligheten, samt
viktigheten av å gjøre ting likt i de forskjellige bydelene:
«Veldig fornøyd… Du trenger bare å presentere dette. Alt er tilstede og du kan skrive
det ut og… Man trenger ikke å finne opp kruttet selv hvis det er gjort på denne
måten…Så jeg kan bare anbefale at flere bruker dette, så får man mindre
hjemmelagde konsepter som er ulike mellom forskjellige bydeler….» Seksjonsleder,
Introduksjonsprogram 2
«Jeg var så lykkelig! Du aner ikke…(god latter)…jeg har lett etter noe sånt i 15 år.
Jeg var veldig glad når jeg fikk muligheten, og så i gjennom materiellet, så i gjennom
PowerPointen… Og tenkte at dette her kan jeg bruke, dette her er veldig bra!»
Helsesøster, Introduksjonsprogram 1
Tre av informantene var vant med undervisningsformen som Sunn Start har (PowerPoint).
Kun én av informantene opplevde en barriere ved å ta i bruk materiellet. Dette bunnet i at hun
ikke hadde brukt PowerPoint før og var usikker på om hun ville få til det tekniske ved å sette
opp presentasjonen i undervisningen. Hun fortalte at barrieren forsvant da hun fikk en
veiledningstime med prosjektleder fra RMA, med en rask innføring i bruk av PowerPoint og
tilkoblingen mellom PC og prosjektor.
Det var stor variasjon i hvordan informantene tok fatt på materiellet, både i forhold til
forberedelser og gjennomføring. De brukte alt fra 3-15 timer på å forarbeidet. Flere ytret at de
gjerne skulle hatt mer tid disponibelt for å sette seg enda bedre inn i stoffet, men fortalte
samtidig at de opplevde materiellet i forhold til forberedelse som OK og ikke for omfattende.
I tillegg ble det belyst at på tross av liten tid til forberedelse, fungerte gjennomføringen av
undervisningen godt. Det ble også fremhevet positivt at en ikke trenger å bruke like mye tid
på å forberede stoffet ved neste anledning, da den første gangen krever mest tid.
Samtlige informanter opplevde at materiellet hadde fin flyt, bra struktur, at det var lett å
orientere seg mellom de ulike delene, og at man enkelt kunne plukke ut de rådene man ønsket
å bruke:
«Hvis du hadde sett andre typer opplegg, så forstår du at det her er veldig
brukervennlig. Men det er kanskje fordi at det andre er så komplisert…»
17
Seksjonsleder, Introduksjonsprogram 2
Det varierte stort i hvordan informantene tok i bruk Sunn Start. Én av informantene brukte
hele materiellet inkludert undertemaer, over en lengre periode; 30 timer fordelt på 10
samlinger av 3 timer. To hadde undervist til og med råd 2 og råd 5 over en halv dag, mens én
hadde tatt i bruk hele materiellet med undertemaer på kun 4 timer. For å nå sitt tidsbruk til en
halv dag hadde informanten trimmet alle temaene, fremfor å plukke ut noen råd og bruke
materiellet slik det var lagt opp til.
Samtlige informanter opplevde at både læreplanen og veiledningsheftet fremstod oversiktlig,
klart og tydelig og ga tilstrekkelig informasjon om det faglige innholdet, læringsmålene og
råd til gjennomføring av undervisningen:
«Det er jo veldig tydelig hva man vil formidle» Programrådgiver,
Introduksjonsprogram 3
Noen informanter uttrykte at de hadde lite kunnskap om bruk av PowerPoint og at det
begrenset dem slik at notatene tilhørende plansjene ikke ble tatt i bruk slik de var tiltenkt. De
meldte at hvis de hadde visst bedre, hadde de skrevet dem ut på forhånd. Andre fremhevet:
«Notatene var veldig nyttige! Tipsene og rådene, kommentarene, teksten som stod
under, alt var veldig nyttig!” Programrådgiver, Introduksjonsprogram 4
6.2 Vurdering av hvordan materiellet var tilpasset målgruppen Informantene uttrykte at Sunn Start var godt tilpasset målgruppen og at budskapet absolutt var
relevant.:
«Jeg synes det er bra, absolutt! Godt tilpasset målgruppen! Alt egner seg.»
Helsesøster, Introduksjonsprogram 1
Én fortalte at Sunn Start er et av de mest tilpassede og brukervennlige materiell hun har
opplevd mot minoriteter som målgruppe og påpeker at hvis flere hadde laget materiell på
denne måten så ville mer materiell blitt tatt i bruk:
«At vi kunne ta i bruk Sunn Start med en gang det var tilgjengelig synes jeg egentlig er
bevis for at det er brukervennlig…på flere plan…både til brukere og til ansatte. Denne
virksomheten går så fort at hvis materiale ikke er brukervennlig nok så setter en det
18
bare til siden.» Seksjonsleder, Introduksjonsprogram 2
Det fremheves at innholdet er fremstilt såpass visuelt og enkelt at det absolutt er noe de fleste
vil forstå, slik at det vil ha en nytteverdi uansett om en kan norsk eller ikke fordi man tydelig
kan se hva som er lagt vekt på og fordi informasjonen uansett er nyttig for alle:
«Språket kan ikke bli gjort for enkelt i dette tilfellet.» Norsklærer,
Introduksjonsprogram 3.
PowerPoint-presentasjonen ble av samtlige informanter beskrevet som veldig bra. Den
opplevdes som inkluderende, med mange grunnleggende spørsmål som bød deltagerne opp til
å formidle egne vaner, noe som ga informantene muligheten til å vektlegge undervisningen ut
i fra det som dukket opp i dialogene.
Tekst og ordvalg beskrives som klart og greit med passende nivå for den heterogene gruppen.
Det ble nevnt at deltagere som ligger på nivå B12 er vant med å bruke mer avansert språk,
men at materiellet likevel favner flere nivåer.
Samtlige informanter oppga at presentasjonen fulgte en god oppskrift på hvordan en
presentasjon bør være; ikke for mye tekst, fargebruk og hyppig bruk av gode
bilder/illustrasjoner- en bra balanse mellom tekst/bilder/illustrasjoner:
«Alt for å hente fokuset til elevene…Og jeg synes det er blitt gjort veldig fint i dette
materiellet.» Norsklærer, Introduksjonsprogram 3
Bildene og illustrasjonene ble fremhevet som fine, oversiktlige og tydelige i sin framtoning.
Én viste til et eksempel der budskapet: ”Spis 5 om dagen” illustreres med 5 hender som
holder hver sin porsjon med frukt, grønt eller bær:
«Det her er også veldig greit: ”Hva er en porsjon?”… ”Det er en håndfull.” Greit å
vite... Man har ikke med seg en hundre grams vekt ut i butikkene…» Programrådgiver,
Introduksjonsprogram 3
Informantene opplevde i hovedsak budskapet sett i forhold til deltagernes nivå av
helseinformasjonsforståelse som verken for banalt eller for vanskelig. Det ble samtidig påpekt
2 Nivåinndelingen i norsk går fra A1 som det laveste og gradvis økende A2, B1, B2, C1 opp til C2 som det høyeste nivået (Oslo kommune,
2015).
19
at dette naturligvis ville være avhengig av deltagernes bakgrunn, utdannelsesnivå og
referanser og at det kan være vanskelig å vurdere i en blandet gruppe.
I en av klassene ble det for eksempel veldig tydelig at mange deltagere hadde store
kunnskapsmangler når det var snakk om hva maten faktisk er laget av:
«…om det er kunnskapsmangel…. Det var for eksempel en dame som sa: ”Jeg spiser
ikke makaroni”, og hun har jo faktisk diabetes, ”Men jeg spiser pasta.” Og det var jo
ikke mange som sa: ”Hallo, det er jo det samme.” Det var ingen som reagerte på
det…. Og da tenker jeg at det er en del som ikke vet hva tingene blir laget av,»
Seksjonsleder, Introduksjonsprogram 2
Flere nevnte at mange deltagere reagerte på bildene der sukkermengden i produkter var
illustrert, med antall sukkerbiter. Noen var tydelig overrasket, mens andre hadde vanskelig for
å forstå alvoret av budskapet. I følge informanten, er det i mange land en oppfatning at hvitt
sukker og raffinerte produkter er det beste valget:
«”Hvit ris, hvitt sukker- det er det beste som finnes” (deltagerne), så sier jeg ”Men
hva med brun ris og sort ris faktisk og rød ris og… ” Det er det de kaster i Eritrea og
det er hva de kaster i Somalia. De spiser det ikke… Og vi i vesten sier at dette er
bedre…den koden har en stor del av dem ikke knekt.» Seksjonsleder,
Introduksjonsprogram 2
Deltagerheftet ble oppfattet som enkelt å ta i bruk for deltagerne. Alle informantene
fremhevet at heftet har riktig balanse mellom tekst/bilder/illustrasjoner, at språket er enkelt,
mengden informasjon er passe og treffer målgruppen bra. Illustrasjonene/bildene ble omtalt
som fine og at de egner seg godt:
«Jeg tror det vil være enkelt for dem å bruke det, fordi det er rikt med bilder og