Aftenposten Innsikt 25.04.2014

CATHRINE HELLESØY, A-magasinetOppdatert: 30.apr. 2014 09:15

«Første gangen var detskikkelig ekkelt»Hvorfor er det noen som elsker å danse, mens andre hater det?

De skal slippe seg løs og danse. Enkelte er mer bekvemme med dette enn andre... Fra venstre: Maria Myhrvold Bakke (21),Victor Jørgensen (20), Kaja Regine Bientie (25), Jonas Bøe (22)og Stian Tveit Igland (19). FOTO: Kolstad, Tom A.

Lagre artikkelen i leselis

Bildet over:De skal slippe seg løs og danse. Enkelte er mer bekvemme med dette enn andre... Fra venstre: Maria Myhrvold Bakke(21), Victor Jørgensen (20), Kaja Regine Bientie (25), Jonas Bøe (22)og Stian Tveit Igland (19).

DANS I HELGEN!Dansens dag er torsdag 29. april.Feires også fredag og lørdag.Profesjonelle og amatører over hele landet finner sin måte å danse på, inne og ute.I Oslo danses det blant annet på Stortorget (lørdag).

Fakta om dansHjelper mot nedstemthet

Unge jenter kan danse seg til bedre psykisk helse, viser en studie utført av Anna Duberg vedUniversitetssjukhuset Örebro.112 jenter mellom 13 og 18 år, som slet med nedstemthet o.l., deltok.91 prosent av de som danset to ganger i uken rapporterte om positiv effekt.

Kilde: Forskning.se

«Første gangen var det skikkelig ekkelt» - Aftenposten http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Forste-gangen-var-de...

1 of 7 09.05.14 12:21

20 år gamle VictorJørgensen er fotballspillerog nr. to fra venstre påbildet over. Han står i sal 2på Norges idrettshøgskoleog har ett ønske i hodet: Åkomme seg vekk.

Rommet er fylt av musikk,og rundt ham danserklassekameratene etterinnfallsmetoden. En piruetther, en følsom arm der.Noen krøller seg sammensom en ball, andre tripperav gårde på tå.Fotballspilleren erskrekkslagen.

– Første gangen jegdanset sånn var detskikkelig ekkelt, sier han ogsmiler skjevt.

Improvisasjonsdans. Detabsolutt kleineste for ensom ikke vil danse. Man«danser sitt indre», bevegerseg slik man føler for. VictorJørgensen følte ikke for å

bevege seg overhodet.– Jeg følte meg fullstendig

hjelpeløs. Det hadde værtbedre hvis det var en dansmed regler. Men det blelettere etterhvert. Da jeg såat alle de andre danset i vei,tenkte jeg at «hvis de tør ådrite seg ut, så tør jeg også».Og det ble relativt morsomtnår jeg først kom i gang, sier20-åringen, som tarIdrettsvitenskap grunnfagpå Idrettshøgskolen i Oslo.Det samme gjør de 21studentene som kastet segut i dansen sammen medham.

KKrreeaattiivviitteettIngen av studentene går påskolen for å bli dansere,men obligatoriskundervisning og valgfagsørger for at de får prøvd seglikevel. Fotball- ogskitalenter svever og ruller

rundt på gulvet side om sidemed hip hop- ogfolkedansere. FotballspillerStian Tveit Igland var ogsåen smule nølende i møtemed den frie dansen.

– I fotballen gjelder det åha kontroll, kraften ogreglene setterbegrensninger, her vet manikke helt hva som er«riktig», sier han.

– Kan man «gjøre detrett» i improvisasjonsdans?

– Egentlig ikke! Det er detsom er poenget. Her er detkreativitet som gjelder, sierStian.

FFrryykktt ooggffoorrlløøssnniinnggHilde Rustad erførsteamanuensis på NorgesDansehøyskole og timelærerpå Norges idrettshøgskole.Hun har sett myenybegynnerfrykt – og mye

Påvirker hjernen

Dans kan hjelpe pasienter med Parkinsons, ifølge britiske forskere ved Universitetet i Hertfordshire nord forLondon.Når folk deltar i improviserte danseformer, hjelper det dem med divergerende tenkning – som brukes når detfinnes ulike løsninger på et problem.Parkinsons kan medføre svekking av divergerende tankeprosesser.

Kilde: ABC-nyheter

Disse musklene trenes:

En scenisk danser trener hovedsakelig de dyptliggende musklene.Sterk bekkenmuskulatur: Gir stabilitet til å løfte bena i ulike retninger og en riktig plassering av bekkenet, somkreves i mange dansemomenter.De overfladiske musklene blir lange; fotballspillere får korte.Dansetrening øker ikke nødvendigvis kondisjonen fordi den blir ofte avbrutt for korrigeringer ol.

Kilde: Tone Pernille Østern, NTNU


2 of 7 09.05.14 12:21

forløsning.– Å kaste seg ut på

dansegulvet innebærer enrisiko. Man blir sett og kanbli redd for å se dum ellerlatterlig ut. Det kan handleom usikkerhet i forhold tilkropp, men det kan likegjerne være snakk om enindre usikkerhet. Når detgjelder fri dans tror jeg myeløsner når man klarer å taseg selv mindre seriøst, sierhun.Jonas Bøe, enda enfotballspiller, beskriver segselv nettopp som en fyr somikke tar seg selv såhøytidelig. Og han elsker ådanse.

– Jeg syns det er enbefrielse. Deilig og tullete.Jeg hermer etter andre ogsyns det er gøy å se og gjørebevegelser jeg ikke har gjortfør.

– Frykten for å dansehandler nok mye om fryktfor å bli avvist, ifølgeRustad.

UUvveennnneerr mmeeddkkrrooppppeennRundt ethvert norskdansegulv finner vi de somikke vil danse. Men er detslik over hele verden?Finnes det veggpryd på

karnevalet i Rio? TonePernille Østern,dansekunstner ogførsteamanuensis vedNTNU i Trondheim, er ikkei tvil: Angsten for dansen eri stor grad kultureltbetinget.

– I mange afrikanske ogsøramerikanske kulturer hardansen en mer sentral plasssom uttrykksform. I devestlige, og kanskje spesielt ide nordiske, kulturene erdet en mye størreambivalens mot kroppen. Vihar et tvetydig forhold tilkropp og et tvetydig forholdtil dans.

– Hvordan ble det sånn?– Her må vi helt tilbake til

det som kalles et dualistisksyn på mennesket, som fikksitt gjennombrudd med denfranske filosofen RenéDescartes på begynnelsen av1600-tallet, hvor vitenskapble skilt fra kunst og kroppfra sinn og tanker. Sinn ogtanker fikk høyere status ogble i stor grad forbundetmed menn, mens kroppgjerne ble forbundet medbarn og kvinner.

– Hvorfor spesifikt medkvinner? Fordi vi driver ogføder og føler og sånn?

– Ja, nettopp. Og med

barn fordi de er ett medkroppen gjennom foreksempel lek. Dans er enforlengelse av leken og enforlengelse av følelsene. Formeg er dans like mannligsom kvinnelig, men det erikke slik i vår kultur, sierØstern.

– Barn elsker jo å danse –hvorfor slutter de?

– Fordi de ikkeoppfordres til å fortsette. Deser sjelden voksne danse,dans tilbys ikke som fag iskolen og dans brukes i litengrad som en måte å væresammen, uttrykke ogbearbeide livshendelser på.

FFrraa ttøøffff ttiillggrreeii oogg bblløøtt– Menn skal alltid være såtøffe, sier Eirik Søfteland,som gikk fra å værerockestjerne i Idol 2013, til åvinne Skal vi danse sammeår. Læringskurven ble brattpå TV2s danseshow.

– Dans som system haddejeg aldri vært borti tidligere.

– Det ble myeheadbanging?

– Haha. Ja. Jeg har alltidlikt å slå meg løs. Skulleønske flere tok sjansen. Deter spesielt mange menn somholder igjen. Hvis du går på


3 of 7 09.05.14 12:21

by'n er det alltid flest damerpå dansegulvet, sier han ogoppsummerer kjaptmannens rolle gjennomtidene:

– Først skulle en alfa maleha muskler, så skulle han haintellekt. I fremtiden håperjeg på en større balanse: Atdet er naturlig for menn å hakontakt med både tanke ogkropp.

Det var forøvrig nok avfolk som reagerte daSøfteland ble danseløve.

– De mente det var heltfeil for en rocker å dansecha-cha-cha. Jeg skulleliksom være så tøff. Men jegtenker ikke sånn. Jeg vilheller være grei og bløt enntøff og hard.

SSttoolltt ooggbbeerrøørrttPå Idrettshøgskolen hopperog spretter og svaier oggynger studentene. Og de leren hel del.

– Det er lett å se at mangesyns dette er utenforkomfortsonen, og det varuvant for meg også, sierfolkedanser Marie MyhrvoldBakke.

– Men etterhvert blirimprovisasjonsdans en

mulighet til å visepersonligheten sin, det er friutfoldelse, kreativitet utenkonkurranse,

– Ja! Det er en befrielse åslippe konkurranse, utbryterhip hop-er Kaja RegineBientie.

– Endelig kan jeg puste! Iidrettsfagene er det myepress, så for meg var detveldig godt å komme her.

Victor Jørgensen harforlengst sluttet å grue segtil dansetimene.

– Nå er jeg bare utroligstolt. Stolt over at jeg harvåget å danse foran såmange. Nå kunne jeg faktisktenke meg å lære mer omandre typer dans. Swing, foreksempel.

TTrryyggggeesstt ååvvæærree oobbjjeekkttI vår kultur er det vanlig å sepå kroppen som et objekt,noe vi slanker, trener,pynter og pusser opp, ifølgeTone Pernille Østern. Iscenisk dans blir kroppen etsubjekt.

– I dans viser man fremsitt subjektive jeg. Man sermer hvem en person er nårvedkommende uttrykker seggjennom dans. Frykten for åbli avvist kan bli veldig sterk

i en slik situasjon, entenman danser alene ellersammen med noen.

– Men har det noe medkultur å gjøre?

– Ja, fordi vi kulturelt settikke har skapt et åpent romfor dans. På karneval i Riodanser alle. Og det er ikkefordi det ikke finnesmennesker i Brasil som erredd for å bli avvist ellerledd av, men fordi detnettopp er skapt et kultureltrom, en kulturell danserolle,man kan stige inn i: Nå erdet karneval, nå danser vi!Noe slikt har vi ikke i Norge.

KKjjæærrlliigghheett ttiillddaannsseennHvordan det føles å dansenår man virkelig elsker det?Østern sier det slik:

– Dansen skaper ekstremtlevende øyeblikk hvor livetstrømmer gjennom meg.Livsfølelsen vibrerer i hvercelle av kroppen ogopplevelsen av samhørighetmed andre eller med megselv er sterk. Det er enflytopplevelse. Jeg lytter ogblir lyttet til. Det er enintens kommunikasjon somikke har noe med seksualitetå gjøre.

– Det kan vel dans ha?


4 of 7 09.05.14 12:21

– Ja, men da blir det noeannet enn glede over danseni seg selv. Da er dansen etmiddel for å oppnå noeannet, den får en spesifikkhensikt. Det er noe det også,men det er noe helt annet.Men det at dans i vår kulturfra gammelt av bleforbundet med noe syndig,med nettopp sex og alkohol,kan gjøre at sjenerte gutterog jenter assosierer dansmed noe som gjør at de ogsåblir sjenerte overfor selvedansen. Men man kan snudet på hodet: Hvis mandanser mye blir man på siktmindre redd/sjenert forkroppskontakt.

BBaarree ggjjøørr ddeettErik Søfteland står i Oskommune og snakker medA-magasinet på telefonen.Han ler og hoier og forsøkerseg på knebevegelsene somer beskrevet i grafikken, desom Elvis var så god på.

– Vil du anbefale folk somer redd for å danse å gjøredet likevel?

– Ja!– Hvorfor?– Fordi de går glipp av

noe hvis de lar være. Det erså sinnssykt deilig å slå segløs, bare drit i om du ikke

får det til, bare stå i denfølelsen som oppstår i degnår du hiver deg utpå, så fårdu en ny, god opplevelsesom løfter deg. Gjør det, nåhar du latt være så lenge!

TTRREE OOMM SSIITTTTFFOORRHHOOLLDD TTIILLDDAANNSS::

Egil «Drillo» Olsen,Fotballtrener:

IIkkkkee fflliinnkk ttiill åådduummmmee mmeegg uuttDet hendte nok at jeg dansetlitt i ungdomsårene, pålandsbygda utenforFredrikstad, men det varkun for å sjekke damer,ingenting annet.

Jeg har ikke noe glede avdans. Jeg føler meg klønete,du vet sånn man føler segnår man ikke kan noe.Dessuten er jeg ikke så flinktil å dumme meg ut og le avmeg selv. Noen fikser det,men jeg liker det ikke.

Signy Fardal,

Sjefredaktør i Elle:

GGjjøørr mmeegg ggllaaddDet å danse gjør meg glad,og jeg syns jeg danser altfor

lite.Det å reise seg opp og

bare danse, alene, er noeman må være veldig påhøyden for å gjøre. Da er detlettere med pardans – dakan man gjemme seg litt iarmene til partneren. Og vikvinner er jo heldige somblir ført. I pardans er detfaste mønstre å følge, noesom gjør situasjonentryggere. Dessuten er manto om å dumme seg ut!

Steinar Sagen,

Programleder/humoristNRK P3:

HHaarr uuttrroolliigg mmyyeesskkaamm ppåå ddeettJeg kan danse i diverseTV-programmer og den typeoppdrag, men privat må jegha ekstremt høy promille forå danse. Jeg har altfor myeskam og blir altforselvbevisst hvis jeg skaldanse edru eller med lavpromille.

Når jeg danser foranspeilet hjemme syns jegegentlig at jeg er ganske god,bedre enn mange av deidiotene jeg ser pådansegulvet på by'n. Jeg kanogså ta en rolig ballade medforloveden, men det skalhelst skje i stua hjemme.


5 of 7 09.05.14 12:21

Hvis jeg skal danse edrueller med lav promille så mådet bli køddedansing, alltidmed et snev av ironi.

Jeg vet ikke hvorfor jeghar så utrolig mye skam påakkurat dans. Har sett formange menn dumme seg utpå dansegulvet og jeg vilikke at de skal tenke detsamme om meg som jegtenker om dem. Hvis mandanser seriøst forteller manat «dette er slik jeg ønsker åfremstå». Og jeg er usikkerpå hvordan jeg fremstår nårjeg danser.

FFOORRSSKKNNIINNGGOOGG EELLVVIISS::

Let's rock, everybody,let's rock. Everybody inthe whole cell block, wasdancin' to the JailhouseRock, gryntet Elvis Presley,mens gutta oste avmisunnelse og kvinnene gråtblod. Mye på grunn avhoftene, ble det antatt.

Britisk forskning viserimidlertid at de raske og

karakteristiskebevegelsene han gjordemed høyre kne troligsatte flere følelser i sving.Faktisk nevnes ikkesexy hofter med ett ordav de 35 kvinnene somvurderte mannedansunder eksperimentetforetatt ved Northumbriauniversity i 2010, underledelse av psykolog NickNeave.Mennene ble gjort omtil avatar-lignende3D-figurer, for at ikkeutseendet skulle forledekvinnene.Nyere forskning fraNeave viser at menn ikkebare bruker dansen til åtiltrekke seg kvinner, debruker den også til åfinne ut hvilke andremenn som er potensiellerivaler.De store bevegelsene ioverkroppen og måtenman bruker håndleddetpå, signaliserer hvor sterkman er i overkroppen.Menn plukket opp dissesignalene mer presist ennkvinner.– Styrke i overkroppener sterkt knyttet til hvor

mye skade en mann kangjøre i en slåsskamp.Evnene til å måle styrkeforan en potensiellkonflikt er viktig forandre menn, forklarerNeave på universitetetshjemmeside.Ta en kikk på dennesiden. Nederst i den korteteksten ligger det tovideoer som viserhvordan en «svak» og en«sterk» mann danser.Hvis du er interessert da.

Artikkelen er publisert iA-magasinet nr. 17,fredag 25. april 2014.

Mer viten fra

A-magasinet:Hva kom først? Gåten er

løst! Hvorfor klarer vi ikke å ta

månen fra mannen? Teipen som gir superfeste,

og er superlett å løsneKan dukke opp i et

badevindu nær degTankekraften får protesen

til å virkeKøbenhavn: Bygger

søppelforbrenningsanlegg+alpinanlegg

Publisert: 25.apr. 2014 23:19


6 of 7 09.05.14 12:21

Lagre artikkelen i leselis


7 of 7 09.05.14 12:21

Aftenposten Innsikt 25.04.2014

Documents