Oslo bystyre

Oslo kommune

Slik styres Oslo

32

Kort om Oslo 4

Styringssystemet i Oslo 5

Parlamentarisme 5

Bystyret 5

Bystyrets komiteer 7

Bystyrets sekretariat 7

Ordføreren 7

Heltidspolitikere 7

Lovbestemte politiske utvalg 8

Styrer, råd og utvalg 8

Byrådet 9

Bydelene 10

Byens økonomi 10

Kommunale etater, foretak og aksjeselskap 11

Statlig tilsyn og kontroll 11

Sentrale årstall i Oslos historie 12

Ord og uttrykk 14

Innhold

4 5

Bystyret er kommunens øverste styringsorgan. Det er Oslosparlament og består av 59 representanter valgt gjennomkommunevalg hvert fjerde år.

Sakene som behandles i bystyret blir i hovedsak fremmet avbyrådet, og behandlet i en av de fem komiteene som avgirinnstilling til bystyret.

I bystyrets første møte etter kommunevalget velges ordførerog varaordfører, medlemmer i forretningsutvalget, bystyre-komiteene, kontrollutvalget, valgstyret og klagenemnda.

Byrådet er byens regjering og leder kommunens administrasjon. Ordføreren gir oppdraget med å danne byråd til den byrådslederkandidat som har størst mulighet til å få et flertall i bystyret bak sitt byråd.

Når byrådet skal settes sammen, står byrådslederen fritt tilogså å velge personer som ikke er medlem av bystyret. Kravet er at vedkommende er valgbar til bystyret.

Det enkelte medlem av byrådet har instruksjonsrett overforsin administrasjon, og avgjørelsesmyndighet på sitt fag -område innenfor rammen av den myndighet han eller hun er delegert av byrådet. Tilsvarende ordninger gjelder for statenog den enkelte statsråd i regjeringen.

Byrådet avgir innstillinger i de saker som fremmes for bystyret og iverksetter bystyrets vedtak.

Avgjørelsesmyndighet er i mange saker i Oslo kommune delegert til byrådet, de kommunale etatene, bydelsutvalgeneeller til styrene i de kommunale foretakene.

Oslo kommune har en parlamentarisk styringsmodell med etbyråd som er avhengig av bystyrets tillit. Dette til forskjellfra de fleste andre norske kommuner, som ledes på tradisjonell måte med et formannskap.

Det parlamentariske styringssystemet ble etablert i 1986.Den tidligere rådmannsfunksjonen ble erstattet av byrådet,som overtok ledelsen av kommunens administrasjon.

Det parlamentariske styringssystemet innebærer at bystyret kan stille mistillitsforslag til en av byrådene eller hele byrådet. Får forslaget flertall, må byråden eller byrådet gå av.

Byrådet kan også be om bystyrets tillitt ved å stille kabinett-spørsmål. Får ikke byrådet bystyrets støtte etter å ha stilt kabinettspørsmål, går byrådet av.

Bystyret

Valg

Bystyret velges hvert fjerde år ved kommunevalg. Det ny-valgte bystyret trer i funksjon så snart som mulig etter valgeti september, og senest 1. november samme år.

Ansvar og oppgaver

Bystyret handler på kommunens vegne i alle saker som ikkeer delegert til andre kommunale organer. Bystyret fører over-ordnet tilsyn med kommunens samlede virksomhet.

Det er også bystyret som vedtar kommunens budsjett, bådehvor mye som skal bevilges til de ulike formål og hvordandette skal finansieres.

Kommunens inntekter består av skatteinntekter, statligeoverføringer og kommunale avgifter.

Bystyremøter

Bystyret holder normalt sine møter den siste onsdagen i hvermåned, fra kl. 15.00 til kl. 22.00. Bystyrets møter er åpne forpublikum.

Bystyremøtene starter med muntlig spørretime, og behandlerderetter sakene som er ført opp på sakskartet. Bystyret kanogså gjøre vedtak i saker som ikke er ført opp på sakskartet,forutsatt at møtelederen eller en tredel av de tilstedeværenderepresentantene ikke motsetter seg dette.

Vedtaksprotokoll, referat og sakskart fra bystyrets møter ligger på kommunens nettsider www.oslo.kommune.no

Oslo fikk sin første bymessige bebyggelse omkring år 1000. Det var Oslos

naturlige havnemuligheter og et rikt oppland som gjorde at byen vokste

frem nettopp her hvor den ligger i dag. Fremveksten av kongemakten og

kirken bidro til å befeste bydannelsen. På slutten av 1200-tallet ble Oslo

permanent hovedstad.

I 1624 brant den gamle byen under Ekeberg. Kong Christian IV bygde opp

byen igjen ved Akershus festning og kalte den Christiania. I 1925 fikk byen

tilbake sitt gamle navn Oslo.

I dag har Oslo rundt 560 000 innbyggere. Byens samlede areal utgjør

ca. 453 km2, hvorav 75 prosent er skog, sjøer og elver. De store

rekreasjons områdene hovedstaden har, inkludert 40 øyer i Oslofjorden,

legger til rette for et bredt spekter av friluftsaktiviteter.

Industri, skipsverft og mekaniske verksteder utgjorde størstedelen av

Oslos næringsliv etter andre verdenskrig. I dag er Oslo en by der de fleste

jobber med forretningsvirksomhet eller tjenesteyting.

Den fysiske utformingen av byen er under endring. Deler av Oslo åpnes

mot fjorden. Området fra Frognerkilen i vest til Ormundsundet i sørøst

endrer karakter. Her vil vi i de neste årene se nye boliger, parker og

offentlige tilbud. Sammen med operaen i Bjørvika kommer også Munch-

museet, Stenersensmuseet og Deichmanske hovedbibliotek.

Veisystemet i byen har blitt utvidet kontinuerlig de senere år, blant annet

med tunneler, omkjøringsveier og reguleringer for å bedre trafikk -

avviklingen, miljøet og sikkerheten.

Årlig finner mange betydelige arrangementer sted i Oslo. Av de mest

kjente er utdelingen av Nobels fredspris i Oslo rådhus.

Oslo er en idrettshovedstad og vertsby for Holmenkollen Ski Festival,

Bislett Games og Norway Cup. I 2011 arrangeres VM på ski i Oslo.

Kort om Oslo Styringssystemet i Oslo Parlamentarisme

76

Alle saker som blir tatt opp i bystyret er først behandlet i enav bystyrets komiteer, forretningsutvalget, valgstyret eller ikontrollutvalget.

Bystyret avgjør hvor mange komiteer det til enhver tid skalvære og hvordan oppgavene skal fordeles mellom dem. Med unntak av de bystyremedlemmene som eventuelt sitter ikontrollutvalget, er alle faste medlemmer i bystyret fastemedlemmer i en av bystyrekomiteene. Tilsvarende er vara-medlemmer til bystyret også varamedlemmer i en av komite-ene. Komiteenes ledere og nestledere er heltidspolitikere.

Ordføreren og byrådene har anledning til å møte og tale i komiteene, men har ikke stemmerett.

Bystyrets komiteer

Byutviklingskomiteen

Finanskomiteen

Helse- og sosialkomiteen

Kultur- og utdanningskomiteen

Samferdsels- og miljøkomiteen

Arbeidet i bystyrekomiteene

Komiteenes oppgave er å foreta den forberedende politiskebehandlingen av sakene og avgi innstilling til bystyret. Myeav den politiske tautrekkingen foregår i komiteene. Bystyretfatter sjelden vedtak som ikke samsvarer med flertalls -innstillingen fra vedkommende komite, når komiteens sammen setting avspeiler det politiske flertallet i bystyret.Forretningsutvalget bestemmer hvilken komite som skal behandle de enkelte sakene.

Komitemedlemmene forbereder merknader og forslag påforhånd og presenterer dem i komitemøtet, eventuelt i merknadsmøter som avholdes før komitemøtet. I mer omfattende saker kan komiteen oppnevne en arbeidsgruppe,som forbereder saken før endelig behandling i komiteen.

Komiteen kan invitere personer til å redegjøre eller orienterei en sak. I tillegg har de anledning til å arrangere åpne ellerlukkede høringer for å innhente opplysninger fra sakkyndigefagpersoner i enkeltsaker eller på saksområder.

Medlemmene kan også selv ta opp saker i komiteen, medforslag om at komiteen ber byrådet fremme en sak om et bestemt emne.

Komiteenes ordinære møter er åpne for publikum.

Publikumsdeltakelse i avgjørelsesprosessen

Enhver som har interesser i en sak komiteen har til behand-ling, kan skrive til vedkommende komite og presentere sittsyn.

Talspersoner for organisasjoner, spesielt interesserte grupperog andre parter, kan be om et møte for å presentere sitt syn.Henvendelse om slike deputasjoner rettes til komite -sekretærene.

Bystyrets sekretariat

Bystyrets sekretariat er sekretariat for bystyret, bystyre -komiteene, klagenemnda, valgstyret og forretningsutvalget.

Sekretariatet skal legge forholdene til rette for byens folke-valgte. En stor del av dette arbeidet er avvikling av møter,saksbehandling og informasjon.

Bystyrets sekretariat er ansvarlig for den praktiske gjennom-føringen av stortingsvalg, sametingsvalg, kommunestyrevalgog valg til bydelsutvalg i Oslo.

Ordføreren

Ordfører og varaordfører blir valgt av og blant bystyretsmedlemmer. Valget foregår på bystyrets konstituerendemøte, normalt i oktober. Ordføreren har en særskilt stillingsom byens fremste folkevalgte representant.

Ordføreren leder møtene i bystyret og forretningsutvalget.Som møteleder er det ordførerens oppgave å påse at forhandlingene foregår i samsvar med forretningsorden, og sørge for at det blir truffet gyldige vedtak i henhold tilgjeldende lover og bestemmelser.

Ordføreren skal videre kontrollere at sakene er forberedt påforsvarlig måte, at partienes merknader og dissenser kommer frem og at forslag til vedtak foreligger.

Heltidspolitikere

Ordfører, samt ledere og nestledere i bystyrekomiteene erheltidslønnede politikere. Det samme gjelder byrådene. Bystyret og byrådet har i tillegg et støtteapparat som bestårav gruppesekretærer og byrådssekretærer.

Mandatfordeling i bystyret perioden 2007 – 2011:

Parti Mandater

Det norske Arbeiderparti 18

Høyre 16

Fremskrittspartiet 9

Sosialistisk Venstreparti 6

Venstre 5

Rødt (tidl. Rød Valgallianse) 3

Kristelig Folkeparti 2

Avstemning og vedtak

For at bystyret skal kunne fatte et gyldig vedtak, må minsthalvparten av representantene være til stede. De fleste sakerblir avgjort ved alminnelig flertall.

Muntlig spørretime

Muntlig spørretime avholdes i begynnelsen av møtet, etter atmøtet formelt er satt og dagsorden vedtatt.

Her kan bystyrets medlemmer eller de vararepresentantersom deltar i møtet, stille spørsmål til byrådet eller ordføreren. Spørsmålene må gjelde saker som ikke står pådet ordinære sakskartet, eller er til behandling i bystyre -komiteene.

Spørsmålene må også inngå i de saksområder som naturlighører hjemme i bystyret. Hvem som er spørsmålsstillere,skal meldes ordføreren senest kl. 10.00 møtedagen.

Innbyggerinitiativ

Byens innbyggere har mulighet til å fremme forslag til sakersom skal behandles i bystyrets møte. Det er et krav at sakenomhandler forhold som gjelder kommunens virksomhet ogat saken ikke allerede ligger til behandling i bystyrets organer, eller nylig har blitt behandlet av disse.

I tillegg må 300 innbyggere stille seg bak et innbygger -initiativ.

Bystyret har blant annet disse saksområdene:

• Kommunens budsjett; herunder å bevilge kommunalemidler, fastsette størrelsen på kommunale skatter og avgifter

• Kommunens økonomiplan

• Overordnet planlegging

• Bystyremeldinger

• Kontrollere og godkjenne kommunale regnskaper og årsberetninger

• Kommunale vedtekter og forskrifter

• Regulerings- og utbyggingsplaner

• Vurdere kommuneplanen en gang i valgperioden

• Føre tilsyn og kontroll med den kommunale virksomhet

• Gjennomføre valg eller oppnevninger til styrer, råd og utvalg

Bystyrets komiteer

98

Byrådet leder kommunens administrasjon, innstiller til bystyret og er ansvarlig for gjennomføring av bystyrets vedtak. Byrådet har også myndighet til selv å bestemme i en rekke saker.

Byrådet skal komme med forslag til kommunens forvaltning. Det er også byrådets oppgave å føre tilsyn med kommunens virksomhet.

Byrådene kan ikke sitte både i byrådet og bystyret samtidig,men det er et krav at en byråd må være valgbar til bystyret.Dersom en bystyrerepresentant blir valgt til byråd, må vedkommende fratre sitt verv som medlem av bystyret ogandre kommunale verv i den tiden han eller hun fungerersom byråd.

Byrådene har møterett og møteplikt i bystyrets møter. De kan ta ordet og delta i debattene, men de har ikke stemmerett.

Det enkelte medlem av byrådet har instruksjonsrett overforsin administrasjon og avgjørelsesmyndighet på sitt fag -område, innenfor den rammen som er delegert av bystyret.

I hastesaker kan byrådet fatte avgjørelser som ellers skullevært avgjort av et annet organ, for eksempel bystyret, nårvedtaket må fattes raskt og det ikke er tid til å innkalle detaktuelle organet.

Byrådsavdelingene

Hver byrådsavdeling blir ledet av et medlem av byrådet. I tillegg har den enkelte byrådsavdeling en administrativleder – en kommunaldirektør. Byrådsavdelingene, som tilsvarer departementene på regjeringsplan, forbereder sakersom skal til behandling i byrådet og i bystyret.

Det er byrådsavdelingenes ansvar å forsikre seg om at allesider av en sak er tilstrekkelig belyst. Særlig gjelder detteøkonomiske forhold. Videre skal byrådsavdelingene påse atalle med rett til å uttale seg, blir hørt og at saksbehandlingenskjer i samsvar med gjeldende lover og bestemmelser.

Byrådsavdelingene iverksetter avgjørelser og vedtak fattet avbystyret eller byrådet.

Byrådet avgjør hvor mange og hvilke byrådsavdelinger detvil ha, og hvilke arbeidsområder den enkelte avdeling skalhåndtere. Det er for tiden syv byrådsavdelinger med hver sinbyråd. Denne inndelingen følger ikke helt inndelingen i bystyrekomiteene. Antall virksomheter og foretak under denenkelte byrådsavdeling vil også variere.

Byrådet og det enkelte byrådsmedlem har instruksjons -myndighet overfor underliggende etater.

Kontrollutvalget

Ifølge kommuneloven skal alle kommuner ha et kontroll -utvalg valgt av kommunestyret eller bystyret. I tillegg skalklagebehandlingen enten håndteres av kommunestyret selveller av en spesiell klagenemnd.

Kontrollutvalgets hovedoppgave er på bystyrets vegne å føretilsyn med kommunens samlede virksomhet. Utvalget skalse til at kommunens regnskaper blir revidert på en betryg-gende måte og føre kontroll med den økonomiske forvalt-ningen. I tillegg skal utvalget påse at det blir gjennomførtsystematiske vurderinger av økonomi, produktivitet og måloppnåelse ut fra bystyrets vedtak og forutsetninger.

Kontrollutvalget velges av bystyret for hele valgperioden, ogbestår av representanter fra alle partier i bystyret. Minst ettav bystyres medlemmer skal være medlem av kontroll -utvalget. Det er Kommunerevisjonen som forbereder kontrollutvalgets saker.

Ordfører, varaordfører, medlemmer og varamedlemmer ikommunale nemnder med beslutningsmyndighet, medlem-mer av byrådet og kommunalt ansatte kan ikke velges tilkontrollutvalget.

Klagenemnda

Oslo kommunes klagenemnd behandler klager over alle enkeltvedtak i kommunen der det ikke finnes andre klage-ordninger. Det kan for eksempel gjelde opptak til videre -gående skoler, tildeling av kommunale boliger ellerfordeling av tilskuddsmidler.

Klagenemnda består av tre medlemmer hvorav minst en jurist, med varamedlemmer. I tillegg settes nemnda med ytterligere to medlemmer i personaljuridiske saker og i vederlagsutvalgssaker.

Faglig sekretariat for Oslo kommunes klagenemnd er byrådsavdelingene og Helse- og velferdsetaten. Bystyrets sekretariat er faglig sekretariat når det gjelder klager overvedtak fattet av byrådsavdelingene.

Forretningsutvalget

Forretningsutvalget behandler saker om bystyrets indre forhold, valgsaker, de folkevalgtes arbeidsbetingelser, kommunens sentrale representasjon og andre saker bystyretbestemmer.

Forretningsvalget fordeler innkomne saker blant bystyretsorganer og har ansvar for tilsynet med Bystyrets sekretariat.Utvalget er dessuten kommunens valgkomite.

I medhold av kommuneloven og andre bestemmelser kan bystyret oppnevne komiteer eller faste utvalg for bestemtekommunale formål eller deler av den kommunale virksomheten.

Bystyret fastsetter arbeidsområdet til utvalgene, og delegererdeler av sin beslutningsmyndighet. Avgjørelsen om å overdrablant annet ansvaret for primærhelsetjenesten og sosialtjenesten til de 15 bydelene, er et eksempel på slik delegasjon av myndighet.

Bystyret har delegert sin myndighet til å oppnevne styrer forkommunale foretak til byrådet.

ByrådetLovbestemte politiske utvalg Styrer, råd og utvalg

• Byrådslederens avdeling

• Byrådsavdeling for finans og utvikling

• Byrådsavdeling for byutvikling

• Byrådsavdeling for kultur og utdanning

• Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester

• Byrådsavdeling for miljø og samferdsel

• Byrådsavdeling for næring og idrett

Byrådsavdelingene

1110

Utenom de 15 bydelene er de fleste forvaltningsenheter iOslo kommune organisert som etater, med en administrativleder til å ivareta den løpende virksomheten.

Virksomhetens omfang bestemmes hvert år gjennom budsjettet, som vedtas av bystyret. Noen virksomheter er organisert som kommunale foretak.

Oslo kommune er dessuten helt eller delvis eier av en rekkeaksjeselskap, som blant annet selskapene Oslo Vei AS, Oslo Nye teater A/S og Oslo Kinematografer AS.

Ved siden av å være kommune, er Oslo kommune tillagt fylkeskommunale oppgaver og deler fylkesmann med detomkringliggende fylket Akershus.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus representerer staten over-for kommunene, og skal som statens tilsynsmann se til atkommunen driver sin virksomhet i samsvar med norsk lov,forskrifter og andre statlige retningslinjer.

Bystyrets representanter kan bringe saker inn for fylkes -mannen for lovlighetskontroll. Dette gjelder alle avgjørelsersom er fattet av folkevalgte organ eller av administrasjonen.Minst tre av bystyrets medlemmer må stå bak et forslag omat en sak skal oversendes fylkesmannen.

Fylkesmannen vil vurdere om avgjørelsen er innholdsmessiglovlig, om den er truffet av noen som har myndighet til åtreffe en slik avgjørelse, og om avgjørelsen er fattet på lovligmåte. Dersom det blir påvist vesentlige feil, blir vedtaketsom hovedregel kjent ugyldig og opphevet.

Fylkesmannen kan også etter eget initiativ ta opp enhver avgjørelse til lovlighetskontroll.

Oslo er inndelt i 15 bydeler. I hver bydel er det et bydels -utvalg som er et folkevalg organ, og en bydelsadministra-sjon, ledet av en bydelsdirektør. Bydelsdirektøren er tilsattav byrådet.

Bydelsutvalgene

Bydelsutvalgene består av 15 medlemmer. Ved kommune-valget i 2007 var det for første gang også valg til bydels -utvalg i alle Oslos bydeler. Tidligere ble bydelsutvalgeneoppnevnt av bystyret.

Møter i bydelsutvalgene er åpne for publikum, med mindreannet er bestemt ved lov. Innkalling og sakskart til møteneoffentliggjøres. Bydelsutvalgene skal føre tilsyn med bydelenes virksomhet og fatte avgjørelser i saker som er delegert fra bystyret.

Bydelens ansvar og oppgaver

Ansvaret for behandling og forebygging innen helse- og sosialtjenesten er en av bydelenes viktigste oppgaver. Det erbydelene som administrerer helse- og sosialomsorg, barne-vern, barnehager, kommunale kultur- og ungdomstiltak samtfritidsaktiviteter for barneskoletrinnet. Bydelene kan kjøpeog selge tjenester, og utveksle tilbud seg imellom. Fra 1. januar 2004 fikk bydelene en rekke nye oppgaver som forvaltning av lokale parker, økonomisk bostøtte og TT-ordningen.

Byens økonomi

Oslo kommune får hovedsakelig sine inntekter fra kommu-nale skatter og avgifter, overføringer fra staten og utbytte frakommunale virksomheter. Den største inntektskilden er skatter og avgifter.

Kommunebudsjettet

Kommunebudsjettet skal omfatte alle kommunens utgifterog inntekter i vedkommende budsjettår, og er bindende forde kommunale myndigheter. I Oslo legger byrådet frem for-slag til budsjett som deretter behandles i bystyrets komiteer.Finanskomiteen fremmer saken for bystyret til behandlingog vedtak.

Byrådets forslag til tallbudsjett skal bygge på aktivitets -planer for det kommende år. Disse planene skal inneholdehvilke tiltak som skal gjennomføres og hvilket omfang deskal ha. Bystyret understreker i sin instruks at tallbudsjetteter det overordnede styringselement i budsjettet, og tall -budsjettet skal overholdes.

Gjennom budsjettet avgjør bystyret omfanget av kommunalservice og hvilken kvalitet tjenestetilbudet skal ha, hvorvidtman må betale for tjenesten og hvor mye den eventuelt skalkoste.

Administrativ budsjettbehandling

Kommunale etater og bedrifter utarbeider sine budsjett -forslag med utgangspunkt i direktiver fra byrådet. Byrådetsamler budsjettforslagene fra etatene og bedriftene og lageret samlet budsjettforslag, som vanligvis legges frem for bystyret i slutten av september.

Politisk budsjettbehandling

Den politiske behandlingen av kommunebudsjettet tar til ioktober med behandling i fagkomiteene og finanskomiteen.Fagkomiteene avgir sine budsjettinnstillinger til finans -komiteen, som foretar en samlet budsjettbehandling ogfremmer sin innstilling for bystyret. Dette skjer vanligvis islutten av november. Byrådet vil under budsjettbehandlingenofte fremme en eller to tilleggsinnstillinger med justerte forslag, som følge av regjeringens forslag til statsbudsjett og andre forhold. Tilleggsinnstillingene inngår i finans -komiteens avsluttende budsjettbehandling. Bystyrets budsjettvedtak blir trykket som Dokument nr. 3.

Regnskap og årsberetning

Innen 15. februar må byrådet ha lagt frem et avsluttet regn-skap for foregående regnskapsår. Dette sendes kommune -revisoren.

Kommunale etater, bedrifter og aksjeselskaper må fremleggeen årsrapport om aktivitetene i året som er gått, og sammen-ligne dem med vedtatte budsjetter og handlings planer. Byrådet vil så utarbeide en samlet årsberetning, som beskriver alle aktivitetene i kommunen siste år.

Bystyrekomiteene behandler regnskapet og årsberetningensammen med Kommunerevisjonens rapport og kontroll -utvalgets uttalelse. Finanskomiteen fremmer samlet innstilling til bystyret. Bystyret skal behandle årsoppgjøretinnen utgangen av juni. Oslo kommunes regnskap trykkesårlig som Dokument nr. 9.

Kommunale etater, foretak og aksjeselskap

Statlig tilsyn og kontrollBydelene

1312

1956 Frognerbadet åpnes.

1958 Regjeringsbygget innvies.

1959 Den Norske Opera åpnes.

1963 Munch-museet åpnes.

1966 Tunnelbanen åpnes.

1971 Sentrum får de første gågater.

1973 Bydelsutvalgene opprettes – først 34, senere utvidet til 35.

1977 Oslo Konserthus innvies.

1980 NSBs jernbanetunnel under byens sentrum åpnes, samtidig med stasjonene Oslo Sentralstasjon og Nationaltheatret.

1985 Fire prøvebydeler får forvaltningsansvar for egne helse- og sosialtjenester.

1986 Nytt parlamentarisk styringssystem med byråd i Oslo. Byrådet tiltrer 5. februar 1986.

1987 Østlige og vestlige forstadsbaner knyttes sammen på Stortinget stasjon.

1988 Antallet bydelsutvalg reduseres til 25. Bydelsutvalgene får ansvar for helse- og sosialforvaltningen.

1990 Oslo Spektrum åpnes.

1990 Bompengeringen rundt byen står ferdig.

1990 Veisystemet Fjellinjen er ferdig bygd.

1991 Kommunevalget 9. september gir sosialistisk flertall i bystyret etter 16 år med borgerlig styre.

1992 Oslo får sin første kvinnelige ordfører.

1992 Antall representanter i bystyret reduseres fra 85 til 59.

1992 Byrådene får instruksjonsmyndighet over sine avdelinger.

1993 Formannskapet legges ned.

1994 Byrådet stiller kabinettspørsmål og går av, men gjenvelges 14 dager senere.

1995 Forsøk med direkte valg på bydelsutvalg i 4 bydeler, de resterende utvalg velges av bystyret.

1995 Kommunevalget 11. september gir borgerlig flertall, men Arbeiderpartiet danner mindretallsbyråd.

1997 Byrådet går av etter å ha stilt kabinettspørsmål og et nytt byråd fra Høyre blir valgt.

1997 Osloborger nr. 500.000 blir født 16. november.

1999 Kommunestyrevalget 15. september gir borgerlig flertall.

2000 Oslo feirer 1000-års jubileum.

2003 Kommunevalget 15. september gir borgerlig flertall.

2004 Antall bydeler reduseres fra 25 til 15.

2007 Bydelsvalg i alle bydeler.

2007 Kommunevalget 10. september gir borgerlig flertall.

ca. 1000 Arkeologiske funn tilsier at byen vokser frem ca. år 1000.

ca. 1050 Ifølge Snorres kongesagaer lar kong Harald Hardråde «reise køpstad øst i Oslo».

ca. 1100 Oslo blir bispesete.

ca. 1300 Kong Håkon V bygger Akershus festning.

ca. 1345-50 Svartedauden.

1536 Norge blir dansk provins.

1537 Reformasjonen.

ca. 1570 Trelasthandelen begynner.

1624 Oslo brenner. Den dansk/norske kongen Christian IV flytter byen inn under Akershus festning.

1629 Borgerne av byen får bymarka i gave av kong Christian IV.

1654 Den store pesten.

1686 Storbrann. Kirken og 1/3 av byen legges i aske.

1697 Vår Frelsers kirke (Domkirken) innvies.

1730 Borgerrepresentasjon innføres.

1735 Oslo Havnevesen opprettes.

1740 Stilling som tolvmandsskriver (formannskapssekretær) innføres.

1741 De gyldne år i trelasteksporten.

1811 Universitetet grunnlegges.

1814 Christiania (Kristiania) blir hovedstad.

1837 Det kommunale selvstyre innføres i Norge.

ca. 1845 Industrialiseringen begynner.

1848 Slottet står ferdig. Påbegynt 1824.

1854 Den første jernbanen (Østbanestasjonen) åpnes.

1858 Den store sentrumsbrannen.

1875 Første hestesporvei åpnes.

1894 Elektrisk sporvei.

1898 Første forstadsbane (til Holmenkollen).

1905 Norge blir selvstendig. Kong Haakon VII ankommer Oslo.

1912 Første samlede kommunale byplan.

1917 Magistratembete oppheves med virkning fra 1922.

1923 Rådmannsordningen innføres.

1925 Byen skifter navn fra Kristiania til Oslo.

1931 Grunnstein legges til det nye rådhuset.

1939 Oslo Lufthavn Fornebu åpnes.

1948 Byutvidelse. Oslo og Aker kommune slås sammen.

1950 Det nye rådhuset innvies.

1950 Oslo feirer 900-årsjubileum.

1952 Byggingen på byens første drabantby, Lambertseter tar til.

1952 De VI. Olympiske vinterleker arrangeres i Oslo.

Sentrale årstall i Oslos historie

1514

Bydel

Oslo kommune er inndelt i 15 bydeler. I hver bydel er det et bydelsutvalg med 15 medlemmer og en bydels -administrasjon ledet av en bydelsdirektør.

Byråd

Politisk organ som leder kommunens administrasjon. Byrådets oppgaver og ansvar kan sammenlignes med regjeringens på riksplan. Også betegnelse på enkeltmedlem i byrådet.

Byrådsavdeling

Tilsvarer departement på riksplan og blir ledet av en byråd.Forbereder saker som skal til behandling i bystyret og iverksetter avgjørelser og vedtak fattet av bystyret eller byrådet. Byrådet avgjør hvilke avdelinger det ønsker oghvilke områder de skal arbeide innenfor. Har ansvar for atalle sider av en sak blir belyst. Skal påse at saksbehandlingskjer i samsvar med gjeldende lover og bestemmelser.

Byrådssekretær

Hver enkelt byråd har sin egen politiske sekretær.

Bystyre

Kommunens øverste styringsorgan med 59 medlemmer somblir valgt i kommunevalg hvert fjerde år. Har faste møternormalt en gang per måned, ledet av ordføreren.

Bystyrekomite

Saker som blir behandlet i bystyret har først vært i en av bystyrets komiteer eller i forretningsutvalget. Komiteenefremmer saker med innstilling til bystyret. I komiteene sitterbystyrets faste medlemmer.

Bystyrets sekretariat

Utfører faglig og praktisk hjelp til ordfører, bystyre og bystyrekomiteene.

Deputasjoner

Representanter for foreninger, lag og lignende kan orientereen bystyrekomite i en spesiell sak som skal til behandling ibystyret.

Kommunale etater, foretak eller aksjeselskap

Betegnelse på ulike kommunale virksomheter eller administrative enheter som utfører oppgaver i kommunen.Den løpende virksomhet ledes av en administrativ leder ellerstyre som rapporterer til byrådet.

Forretningsutvalg

Fordeler saker som kommer fra byrådet til bystyrets fagkomiteer. Er kommunens valgkomite, har ansvaret for kommunens representasjon og de folkevalgtes arbeids -forhold.

Fylkesmann

Statens representant i fylkene. Påser at kommunene ikkehandler i strid med lover og bestemmelser.

Heltidspolitikere

Betegnelse på de av kommunens politikere som arbeidermed politikk på heltid; ordfører, ledere og nestledere i bystyrets komiteer, byråder og byrådssekretærer.

Kommuneplan

Samlet plan for alle aktiviteter innen byen med formål åplanlegge for kommunens utvikling på lang sikt.

Kontrollutvalg

Et utvalg oppnevnt av bystyret som skal føre løpende kontroll med kommunens økonomi og forvaltning.

Ordfører

Byens fremste folkevalgte representant og leder av bystyretsmøter.

Økonomiplan

Økonomisk plan som strekker seg over fire år.

www.oslo.kommune.no

Ord og uttrykk

Oslo kommune

Bystyrets sekretariat

Telefon: 02180

www.oslo.kommune.no

TOTA

L/F’design • Foto: Jarle Nyttingnes