osLo, 1967

B LYTTIANORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT

1967 NR- 4

UNIVER S ITETSFORLAGETosLo, 1967

BlyttiaRedaktSr: Amanuensig cand. real. Per Sunding, adresse: Botanisk Hage,Universitetet i Oslo, Trondheimsvn. zEB, Oslo 5. Manuskript sendes tilredakt/ren.

ReilahsjonskozlitC.' Rektor Gunnar A. Berg, disponent HalvorDurban-Hanien, professor Geolg Hygen, f/rstebibliotekar Peter Kleppa

ABONNEMENTMedle--er av Norsk Botanisk Forening flr tilsendt tidsskriftet.

Abonnementspris for ikke-medlemmer kr. 30,- pr. er. Enkelthefterog eldre komplette Lrganger kan bare skaffes i den utstrekning de erpt lager nlr ordre innkommer. Priser, som kan endres uten forut-

giende varsel, oppgis pi forlangende.Aboonement aru€s lgpcnde til oppsigclrc ckjcr, hvir iltc opPhtrrdato et uttryltelisfasBatt i b€stilling€n. - Ved adrcsseforandring vennlipt husk I oppgi gammel edranel

Alle henvendelser om abonnement og annoraer !€ndet

UNIVERSITETSFORLAGET, postboks E07, Blindern, Oslo E.

Annual subscription US $5,-. Single issues and complete aolumescan only be obtained accoriling to stoch in hand when the oriler isreceived. Prices, uhich are subject to change without notice, are avail-able upon request. Conespondence concerning subsniption and

ailuertising should be ad,dressed to: fUNIVERSITETSFORLAGET, P.O. Box E07, Blindern, Oslo 3, Norway

Norsk Botanisk p6lsningStyre.'Professor Rolf Y. Berg (formann); fprsteamanuensis Svein Manum

(viseformann); cand. real. Sverre Lpkken (sekretar); q1d. mag. Anders Lan-gangen (kasserer); arkitekt Elin Conradi; gpv/r Halfdan Rui.

Nye medlemmer tegner seg hos sekretaren, adresse Botanisk Mugeum,Trondheimsrm. 23 B, Oslo 5; forTrdndelags vedhommende kan en henvendeseg til Botanisk Avdeling, Vitenskapsselskapets Museum, Trondheim; forVestlandets ysd[qmmende til Universitetets Botaniske Museum, postbots26E7, Bergen; for Rogalands vedkommende til fru Hervor Bpe, Opheim,Sandnes; og for S/rlandets vedkommende til lerer Ingvald Haraldsta4Ole Bulls gt. 17, Kristiansand S. All korespirndanse om medlemskap sendessekretaren eller lokalforeningene. - Kontingenten er kr. 15,00 pr. lr; forhugstandsmedlemmer og studenter kr. 5,00, disse flr ikke tidsskriftet.

Medlemskonting€nt sendes til hovedforeningens kasserer eller til lolal-foreningen.

Houdforeningens hasserer.' cand. mag. Anders Langangen, . Botanistlaboratorium, Universitetet i Oslo, Blindern, Oslo t. Innbetdinger bessendt over foreningenr postgirokonto nr. I El 28. '

Flora over Norges kjukerFLORA OF NORWEGIAN NON-RESUPINATE PORE FUNGI

AvLEIF RYVARDENI

lnnledningI Norge har kjukene rent systematisk vart viet relatiw liten interesse.

Dette er pifallende, ettersom denne soppgruppe er ansvarlig for storeodeleggelser hvert ir. Det eksisterer ikke litteratur som kan gi oversiktover hvilke arter som er funnet i Norge, og noen egnet flora finnesikke.

Siden jeg for alvor begynte i interessere meg for kjuker, har jegsterkt savnet en flora. I hip om at et slikt hjelpemiddel vil kunnestimulere interessen for denne soppgruppe, presenterer jeg her et ut-kast til en flora over norske kjuker. Det er et onske at de som brukerfloraen, vil sende meg eventuelle forslag til forbedringer og tilfoyelser;opplysninger om utbredelser av serlig interesse. Med tiden hiper jegda at dette forarbeid kan gi grunnlag for en mer fyldestgjsrende flora.

Det hadde vert onskelig om de resupinate artene (Poria s, l.) ogsikunne ha vert inkludert, men tiden har dessverre ikke strukket til idenne omgang.

Amanuensis Finn-Egil Eckblad har lest gjennom deler av manuskrip-tet og gitt meg verdifulle rid, noe han takkes hjerelig for. Dr. philos.Ivar Jorstad bidro gjennom tallrike samtaler og diskusjoner til opp-klaring av vanskelige sporsmil og uklare punkter, og uten hans stimu-lerende interesse er det vel wilsomt om denne flora i det hele tatr varblitt pibegynt; jeg er ham stor takk skyldig.

Jeg vil benytte anledningen til i takke fru Dagny Tande Lid fordihun ville ta pi seg bryderiet med i tegne endel sopp til floraen. NorgesAlmenvitenskapelige Forskningsrid har gitt okonomisk ststte til enstudiereise til Stockholm og Uppsala, noe som var av vesentlig betyd-ning for utarbeidelsen av floraen, og Forskningsridet takkes herved.Mykologene Jahn og Kreisel i Tyskland samt Pouzar og Kotlaba iTsjekkoslovakia har alle hjulpet meg med endel vanskelige bestem-melser, og jeg takker dem hver iser for dette.rBotanisk Museum, (Jnivetsitetet i Oslo.

138

Slektsop|fatning- S"p'p.vtt"mitikkens grunnlegger, Elias Fries, oppfattet kjukene

(Potliorieon) som en rJlativt hotttoge.t $upqe og anvendte bare firt.t i.n"r.n innen familien. Senere forfattere har stilt seg kritisk tilFries, inndeling, og det har vert foreslitt en rekke slektsinndelinger,

-"r, oo"r, gen|ielfenighet synes ikke i vere oppnidd_(se Bondarzev

1953, Don[ 1960, Kars-ten 1882, Kotlaba & Pouzar t957, PilSt 1936-42 ogQu6l6t 1888). Overholts, som riktignok var telatiw konservativ,har flr-eksempel i'sin store oversikt over poresopqene i Nord-Amerika(overholts tgsl) ueholdt Fries' gamle _slektsinndeling, ettersom han

ikk" fu.rt senere iorslag bedre. Dog har det i irene etter annen verdens-

krig, og da serlig i Europa, festnet seg en slektsoppfalling so.m er inn-

".b".idJt i en defflor"n.ik og oversikter, som f.eks. Jahns arbeid over

de mellomeuropeiske poresopper (Jahn 1963) 99 Kreisels oversikt overTysklands plantepatogene stoisopper (Kreisel 1 96 1). Denn-e slektsinn-deti.rg som er brukt i de to sistnevnte arbeider, er fulgt i denne flora,dog ried en viss hensyntagen til senere revideringer (Donk 1967)'

UtbredelseKjukenes utbredelse i Norge er tildels dirlig kjent, og fra-store deler

av landet foreligger det ikkl herbariemateriale av noe slag. Det er

derfor hry.t ooJf.lig i fn innsamlet mer materiale. Jeg vil vere takk-nemlig om interesserie pA sin vei i skog og mark ville ta med seg kjukerog ."nid" dem til Botanisk Museum, tjniversitetet i oslo, oslo 5 (eller

til de andre museer med botaniske avdelinger).Den utbredelse som er angitt under hvet art, er basert pi materiale i

de botaniske museene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromso, samlin-g".r" til Statens pl""t"""t"

"g O& N"ttt e Skogforsoksvesen pe Ai,

iorsk materiale i samling"t. i Uppsala og Stockholm, foruten skrift-lige kilder der disse etter;itt skjonn har vert til istole pA. Med tideneid.t t"nken i foreta en noyaktig kartlegning over kjukenes utbredelsei Norge. De fsrste kartene er foi tiden under arbeid (slekten ?olyporussensu"stricto), og de vil bli publisett i Nytt Magasin for Botanik!'

I floraen.i'd.t t"tt med endel arter som hittil ikke er funnet i Norge,men som er kjent fra de andre skandinaviske land. En noyaktig under-sskelse vil sikkert for endel av disse artenes vedkommende resultere ifunn fra Norge, og det kan da pi forhind vere fordelaktig at artene er

innarbeidet i bestemmelsesnoklene.

TerminologiI alt vEsentlig er bestemmelsesnoklene bygget opp ved-ljeln av

makroskopiske Larakterer, og forklaring pi de viktigste uttrykk er vist

r39

^m,m

d€q@€

€

,ffi

"oQ_ Fig. 1: Viktige makroskopiske karakterer (etter Jahn 1963).

a-,g) Soppformer: a) konsollformet med cekanrer tverrsnir; b) flat konsollformet;c) flat og tynn

-med_ lappeg k3nt ; d) hovformet, -flerflrig, med tilvekstsoner; e) taklagt ;

f) utboyd_eller halwesupinat, og g) skorpeformet eller resupinat,h-l) Poreformer: h) runde; i) kantete; i) radiere; k) labyrintiske eiler daedaloide,

og l) lamellformete.m) Tyerrsnitt gjennom fruktlegeme av Fomes fomentarius: Sk. skorpe, Tr. trama,

Po. porelag, og Mk. mycelkjerne.n) Fruktlegeme av spongrpellis borealis med duplex srruktur, ovre del vattaktig, nedre

del med horisontal struktur.o) Stilkaktig avsmalnende fruktlegeme, og p) tungeformet frukrlegeme.

t40

@o/t

,(,(

flItffiFig, 2: Eksempler pl mikroskopiske karakterer (etter Jahn 1963).

Setae fra a) Phellinus abietis, og b) Inonotus dryadeus; c) gloeocystide fra Tyrornycesgloeocystidatus; d) cystide rned toppkrystaller fta Oxyporus populinus; e) cystide fraQloeoplqllum abietinum; f--l) sporer: f og g) smalsylindriske, ktumme (allantoide)sporer fra Tlromyces gloeocystidatus og T. semipileaws; h) vortet, amyloid spore fraBondanewia rnontano; i) spore fta Qanod.erma euroqaeum med epispor over spire'poten; j) kort, eggformet spore fra Phellinus igninarius; k) elliptisk spote fra Inonotushispidus, og l) elliptisk spote med tilspisset basis fra Fomes fometrtarius.

pi fig. 1. I enkelte tilfeller vil det vere nodvendig med en mikroskopiskundersskelse for 6 fi en eksakt bestemmelse, og fig. 2 forklarer deviktigste uttrykk og karakterer.

@ll'r.logiPoresoppene kan skilles i parasitter og saprofytter' men grensen

mellom de to gruppene kan ofte vere vanskelig i trekke. En del arterinfiserer treet i levende tilstand. men fruktifiserer ikke for verten erhelt eller nesten dod; dette gjelder f.eks. Piptoporus behllinus - kniv.kjuke. Nir det gjelder en rekke av de arter som vokser pe levende trer,si kan det vere vanskelig i pivise en klar parasitter opptreden, idetsoppen vanligvis angriper den <<dode>> kjerneveden og lar det levendevev v€te fri. Et ktaftig soppangrep vil imidlertid svekke treets mekan.iske konstruksjon slik at det lettere knekker og dermed {orcr tilhurtigere dsd enn hva ellers ville vere tilfelle.

L4I

De fleste parasitere poresopper er mer eller mindre spesialiserte,idet de bare angriper enkelte grupper av vertstr€r eller bare en enkeltart. Som eksempler pi det siste kan nevnes Trametes suaveolans sombare vokser pi Salix spp. og da sarlig pi Salix fragilis (skjorpil), mensen art som Inonotus vulpinus sjelden vokser pi andre trer enn Populusttemula. De parasitere poresoppene angriper vanligvis eldre trer medsvekket motstandskraft, og disse angripes ofte ved kvisthull, sir ibarken eller liknende. Etterhvert som skogbruket rasjonaliseres vil enrekke kjuker bli sjeldnere fordi egnede vertstrer blir borte. Alleredeidag er dette pitagelig, og de beste stedene 6 lete etter kluker er i eldre,litt bortgjemte skogspartier.

De saprofutiske kjukene er vanligvis mindre strenge med hensyn tilden type ved de lever av, men ogsi her finnes spesialister som Tr4metesquercirn (bare pi Quercus spp.) og Osmoporus odoratus (bare pi Piceaabies).De fleste skillet imidlertid mellom lowed og nileved og vil barefinnes pi en av sortene, som f.eks. Trametcs zona.ta (lowed), Pycnopontscinnabarirvts (lowed) og Lenzites sepia:rium (bare nileved). Et par artersom vanligvis bare gir pfl lowed, vil man rent unntagelsesvis finne p&nileved, her kan nevnes Qarcderma applanawm, Trametes versicolor ogBjerlandra adusta. Omvendt vil man ni og da finne typiske nileveds-saprofutter som Tyromyces caesius og T.gloeocystidaa$ pi lowed. Deneneste norske arten man finner nesten like hyppig p& lowed som nile-ved er Fomitopsis pinicola.

I en gruppe for seg stir de kjuker som vokser pi marken, tilsyne-latende uten kontakt med ved av noe slag. Endel av disse artene finnerman vanligvis rundt stubber eller eldre trer (Pfueolus rchweintizii vedniletrerstubber, Qrifola frond.osa vedQuercus spp.), og det ligger neri anta at de snylter pi, eller lever av rottene av de angjeldende trer.Anderledes er det med arter som Albatrellus ovinus ogcoltricia perennissom riktignok begge foretrekker voksesteder i eller ved nileskog, mensom ellers kan finnes langt fra levende trer, det gjelder serlig den sistearten. Disse artene lever antakelig av finfordelt organisk materiale ijorden.

Inn s amlin g o g b e stemmel se

Kjuker er lette 6 samle, og de trenger ingen serlig preparering.Torking ved romtemperatur vil vanligvis vare tilfredsstillende. Forbestemmelsen er det meget viktig, at man si vidt mulig noterer p5hvilken tresort soppen vokste. Konsistens, lukt, eventuell farging vedberoring av porelaget, foruten spesielle farger som forandrer seg vedtorkingen, kan i mange tilfeller vare nyttig i notere seg. Enkeltekjuker kan bli sterkt utsatt for insektangrep i herbarier, og det kan

L42

derfor lonne seg 6 ha liw insektmiddel i oppbevaringskapselen for deangjeldende arter (stir eventuelt angitt i artsbeskrivelsen).

Nir soppen skal undersokes mikroskopisk, er det nodvendig iblote opp litt av porelaget. Dette kan gjores i 2o/o kalilut eller 10o/o

ammoniakkopplosning eller konsentrert NH' hvis dette er tilgjengelig.For farging av hyfer kan man anvende Congorodt (I%) i konsentrertammoniakkopplosning eller Cotton Blue (1%) i 50-600/0 melkesyre.For 6 fi lost hyfene bedre fra hverandre og dermed lettere f& fremsporer, cystider etc., kan det vere fordelaktig raskt i varme preparatetover en spritflamme for dekkglasset legges p5, oB deretter banke lett pidette med en blyant eller lignende. Det kan ofte vere vanskelig i finnesporer hos kjukene, og man mA ikke gi opp bare etter ett forsok, menta snitt forskjellige steder pi poreflaten, serlig langs kanten.

Det kan ofte lsnne seg i prove i lage sporepulver av kjuker pisamme mite som av skivesopp. Inntsrkede kjuker kan ofte bringes tili kaste sporer ved i fuktes eller vannes pi oversiden. Undertiden kanman fi en god sporeprove ved i legge et objektglass under porelagetunder torkingen.

Ved en bestemmelse er det viktig at man har en god lupe og da helsten med mm-inndeling for miling av porestsrrelser. Hvis man ikkehar dette, kan man bruke en stripe av.1 p6.papir og legge denne overporene mens man kikker i lupen, det er da noksi lett 5 telle antallporer pr. mm. I denne forbindelse er det nodvendig i foreta et partellinger fordi soppen tilfeldigvis pi et sted kan vere litt unormalt ut-viklet. Etter litt trening vil man kunne ta den omtrentlige porestorrelsepi oyemil.

Bestemmelsesnoklen er bygget opp pe grururlag av karakterer hosfriske eksemplarer, men med litt trening og erfaring lar den seg ogsibruke pi totret materiale, og i wilstilfelle (lukt som evt. er forsvunnet,farger som har forandret seg) si mi man forsoke begge veier i noklen.Generelt gjelder det at soppenes ytre morfologi ikke er si stabil somhos andre plantegrupper. Lys, morke, fuktighet og torke kan lett pi'virke farge og form, og man mi derfor anvende skjonn og eventueltforsske flere steder i noklene hvis man ikke finner fram til en passendesopp i forste omgang. Generelt kan det sies at sopp med h&ret ellerfiltet hatt etterhvert blir glattere, forst sonevis og siden fullstendig.Lyse sopp blir vanligvis msrkere med alderen og overvintrede eksem-plarer av ettirige arter blir gjerne helt grisvarte. Ett unntak her erPolyporus uarius (sokkkjuke) som blir helt hvit med unntak av stilkensnedre del som forblir svart.

Av og til finner man eksemplarer av ettirige arter som har overlevetvinteren, og disse vil gjerne fi en ytre tilvekstsone som kan bli ganskeforskjellig fra de indre deler. Vanligvis vil den indre del vere mork

143

og glatt og noe skrukket, mens den ytre del er lysere og glattere ogeventuelt hiret. Man kan spare seg meget arbeid og bryded ved ikke isamle unge og lite typiske eksemplarer hvor sporer og normale karakteristika ikke er uwiklet. Slike unge eksemplarer vil gjerne ytre seg somsmi knoller med et lite og grunt porelag pi undersiden, og det vil van-ligvis vere jevn overgang fra porelag til hatt. Pi et angrepet tre vil detvanligvis uwikle seg fruktlegemer i flere ir pi rad, og man kan siledesvende tilbake til en lokalitet og samle mer materiale, hvis dette skullevare onskelig.

HOVEDN@KKEL

Pi bakken, vanligvis pi rotter, nedgravet trevirke, barnilerog lignendePi trer, dode eller levende (for funn pi dode stengler avChaemanerion angustifolium, se nr. 17 Datronia steroides var.epilobii, for funn pi lyngplanter, se nr. 22 Fomitopsis annosa)

Fruktlegeme stilket eller tydelig stilkaktig avsmalnende motbasis..Fruktlegeme ustilketFruktlegeme med hard eller klebrig skorpe (tydelig i snitt)og/eller tydelig lagdelt hymenium, oftest begge egenskapersamtidigFruktlegeme uten skorpe og lagdelt hymenium

Trama sterkt farget, rad, orange, rodbrun, kanelbrun tilmsrkebrun eller kombinasjoner av disse farger .

Trama lys, rent hvit, gulhvit til okerfarget . . . .

Fruktlegeme helt eller nesten resupinat og uten eller kunmed utydelig utformet hatt . .

Fruktlegeme med tydelig hatt . .

Porer labyrintiske, lamellaktige eller tydelig radiert avlangePorer runde til kantete, mer eller mindre isodiametriske . . .

Trama myk og saftig i frisk tilstandTrama seig, leraktig eller hard i frisk tilstand

11

C

27D

52E

79F

82G

9L108

A

A

B

B

C

C

D

DE

E

FF

GG

r44

pA geTKeN, VANLIGVIS PA R@TTER, NEDGRAVET TRE-VIRKE ELLER gRRNAI-SR OG LIGNENDE

1 Mindre sopp (enkelthatter sj. over 1-2 crn brede) meduregelmessig sammenflytende, bredt vifte- eller spatelformete,lyst gulbrune til okerrode hatter, brer seg ofte utover markenpi barniler, pinner, dode blader, etc. . . 19 Fibuloporia wynnei

1 Storre sopp eller med tydelig stilk og hatt . . . ... . . . Z

2 Stilk helt brunsvart, porelag hvitt til gulbrunt og skarpt avsattmot stilken, hatt traktformet, brun til rsdbrun, forst 6.ntfiltet,senereglatt . ..... TlPolyporusmelanopus

2 Annerledes . . .. .. . ... . 3

3 Hatt tynn, leraktig seig og terrr 43 Hatt tykk, saftig og rorsopplignende 6

Hatt mykt filtet uten soner . 15 Coltricia tomentosaHatt tiltrykt hiret eller filtet i tydelige soner . 5

Hatt opptil 10 cm bred, brun til lyst gulbrun i matte soner.Porelag brunt til gritt og nedlopende pA stilken. Vanlig overhele landet, serlig i eller ved barskog .. 14 Coltricia perennisHatt 1-3 cm bred, fint silkeglinsende, sonet i rodbrune sjatteringer. Porelag rsdbrunt og ikke nedlopende pi stilken.Vokser i lovskog, serlig under Fagus, ikke funnet i Norge,sj. i Syd-Sverige 13 Coltricia cinnamomea

6 Hatt gulbrun med msrke skjell, porer pifallende store og ned-lopende, stilk kort og svartfiltet nederst 72 Polyporus squamosus

6 Hatt anderledes farget eller glatt 7

7 Hatt hvit til hvitgti, stilk og porer hvite 4 Albatrellus ovinus7Annerledes.... ....... B

8 Hatt og stilknende i luft.

8 Annerledes

bligri, porelag hvitaktig, fruktkjott raskt rsd-12 Boletopsis subsquamosa

9 Hatt glatt, gulrod til brun, kjott ikke rsdnende i luft, ofteflere sopper sammenvokst . . . . . . . . . 2 Albatrellus confluens

9 Hatt olivengronn, fint filtet eller hiret, porer og stilk hvite,meget sjelden 3 Albatrellus cristatus

44

f

r45

PA TR,€R, DADE ELLER LEVENDE

11 Fruktlegeme med mange (5-50) hatter, enten runde ellertungeformete.... 12

11 Fruktlegeme med en eller fi hatter (som i enkelte tilfeller kanveere lappet) . .... t5

12 Inntil 5 cm hoy sopp med stilkaktig avsmalnende frukt-legemer i rosett, pi niletrer og vanligvis helt gulhvit

95 Tyromyces floriformisl7 Stsrre sopp, vanligvis fra 15 til 80 cm hoy, hatt gulbrun eller

gri, porelag hvitt til gulhvitt, pi eller ved lovtrar 13

13 Opptil meterstor sopp med gulbrune, brede (10-30 cm)spatelformete hatter, porelag hvitt, raskt grinende ved be-roring 49 Meripilus giganteus

13 Relativt mindre sopp med gribrun hatthud, porelag ikkegrinende ved beroring 14

14 Enkelthatter runde, stilk mer eller mindre midtstilt35 Grifola umbellata

14 Enkelthatter tunge- til spalteformete, stilk vanligvis sidestilt34 Grifola frondosa

15 Hatt og stilk lakkaktig glinsende, brun til svartrsd27 Ganoderma lucidum

15 Annerledes 16

16 Hatt orangerod til blodrod, fruktlegeme tungeaktig og kiatt-fullt med vinrsd saft, pi Quercus. . . . 20 Fistulina hepatica

16 Annerledes 17

17 Pi niletrer, - fruktlegeme tungeaktig, hvitt og saftig, filtetpi oversiden 75 Spongipellis borealis

17Pilovtrer.... 18

18 Stilk helt eller delvis svart 1918 Stilk ikkesvart, vekslende fra ujevnt bruntilhelt lys . . . . . . . 2l19 Hatt gulbrun med msrke skjell, porer pifallende store og

nedlopende pi stilken, fruktlegeme saftig i frisk tilstand,bredt konsollformet til tungeformet, . . . 72 Polyporus squamosus

19 Haa glatt eller bare meget fint hiret, fruktlegeme vanligvisseigt,porersmi ...,... Z0

t46

20 Stilk meget fint filtet, helt svart eller brunsvart og skarpt av-satt mot forst grihvitt, siden gulbrunt porelag

20 Stilk ofte sidestilt, baretungeformet eller stilket,

71 Polyporus melanopussvart helt nederst, fruktlegemehatt lyst gulbrun og helt glatt

73 Polyporus variusSmi eks. som vokser pi lose grener har gjerne sentral stilkog er ofte kalt. . . P. c)arius var. nummularius

21 Spatel. til tungeformet sopp med stilkaktig avsmalnendebasis, hatt helt glatt og med lett awrekkbar hvit, gri ellerbrun overhud

21 Annerledes 23

27a Pi Betula sp., hatt skittenhvit, lys brun, g3i til grisvart oglangs kanten med losthengende hatthud, meget vanlig overhele landet 66 Piptoporus betulinus

22b Pa Quercus spp., hatt brungul til brun og utpreget tunge-fotmet, meget sjelden sopp .... .. 68 Piptoporus quercinus

22c Ph Populus tremula, hatt fsrst hvit, senere gulnende og piovervintrede eksemplarer helt svart, ingen los hatthud langskanten. I Skandinavia bare kjent fra en lokalitet i Finnland . .

67 Piptoporus pseudobetulinus23 Tydelig utformet sentral stilk . . .. . ... 2423 Utydelig utformet stilk og hvis tilstede, vanligvis lateral, eller

bare stilkaktig avsmalnende fruktlegeme .. 25

24 Poter meget fine, knapt synlige med det blotte oye (4-6 pr.mm), rner eller mindre jevnt runde ... . 70 Polyporus ciliatus

24 Porcr store, ved stilken fra 0,3 til 1 mm lange og radiart ut.trukne 7l Polnrorus brumalis

25 Pi lsvtre, -

hatt filtet, i frisk tilstand hvit til svakt rodlig,ofte med rodlige saftdriper, eldre eks. brune til gr&. Tramamed tydelig duplexstruktur (nedre del med tydelig horisontalstruktur, ovre del vattaktig). Porer radiert labyrintiske . . . . .

1 Abortiporus biennis25 Pi niletre (meget sjelden pi lovtre) 26

26 Hatt dekket med relatiw grov gulbrun til rsdbrun f.lt, senerehelt brunsvart og tilslutt avfallende, slik at hatten sonevis kanbli glatt, trama rsdbrun, porelag msrknende ved beroring,forst gulaktig og seigt, senere helt svartbrunt og pifallendesprott, poreipninget fsrst runde, senere mer eller mindrelabyrintiske, tilvekstsone, hvis tilstede, lyst brungul og finthiret . 54 Phaeolus schweinitzii

2?.

147

26 Hatt dekket med fin lysebrun til gulbmn filt, fruktlegemetreaktig hard i torr tilstand, porelag uforanderlig ved tiykkog vedvarende gulbrunt, poreipninger uregelmessig kantete,men ikke labyrintiske . . . . 15 Coltricia tomentosivar. triquetra

FRUKTLEGEME MED HARD ELLER KLEBRIG SKORPE (TYDE,LIG I SNITT) OG/ELLER MED TYDELIG LAGDELTHYMENIUM,

OFTEST BEGGE EGENSKAPER SAMTIDIG

27 Fruktlegeme helt eller nesten resupinat og uten eller kun medutydeligutformethatt.. .....'........ Zg27 Fruktlegeme med tydelig hatt . . 3028 Pi n6letrer, fruktlegeme sirkulert til avlangt , 2-6 cm bredt

99 opptil3 mm tykt. Trama hvit, sj. over 1 mm tykk, porelagforst hvitt, senere gulnende, poreipninger runde til-kantete]1,_ 2 pr. mm, sjelden sopp som i Norge serlig er funnet piPinus . g Antrodia

""m.i t"...

28 Pilsvtrrl .... Zg

29 Frdktlegeme polster- til puteformet og opptil L,5 cm tykt pimidten, trama 1-2 mm tykk og trehvit-til svakt g"ig*.r,porelag forst gulhvitt, senere gulbrunt og tilslurt helt brun-svart fra kanten, poreipninger l-2 pr. mm eller storre, i

^^ N"tgg serlig funnet_pi Corylus avellana 16 Coriolellus campestris29 FruktleggTe me1 eller.mindre jevntykt, sj. over 5 mm ryk?,

trama helt hvit eller gulhvit, 2-3 mm tykk, porelag rent hvitttil lyst gulhvitt, poreipninger varierende fta I-4 pi. mm ellerstorre. resupinate former av 6 Antrodia albida

313l32

30 Trama brun ,

30 Trama hvit, gulhvit, korkfarget eller rosa

Pi niletrerPi lovtrar

32 Annerledes

Fruktlegeme ettirig med seig konsistens, hatt fsrst brunsvartog uje"rnt filtet, senere med tjaresvarte, glinsende soner,porelag lyst grihvitt, morknende ved beroring

3148

3238

47 Ischnoderma resinosumJJ

pi stubber 50 Osmoporus odoratus33 Arrnerledes

34 Porer runde og sm&, 3--4 pr. mm . . 35

34 Porer uregelmessig kantete og avlange, I-2 pr. mm . . . . ' . 37

35 Hatt opptil 20 cm bred, helt glatt og tett sonet, msrkebrun tilgri, porelag gulhvitt og morknende ved beroring

25 Ganoderma aPplanatum35 Annerledes

t48

33 Fruktlegeme vanligvis uregelmessig puteformet med smaltporelag langs kanten, tilvekstsone jevnt filtet, gulrod til gul'tr.rn, ildrc deler msrkere og ujevn filtet. Med tydelig luktav anis eller lakris i frisk tilstand. Bare pi Picea og da serlig

36 Small hylleformet sopp, sjelden over 1 cm bred, hatt brun,filtet i smale konsentriske soner, som eldre mer glatt. Trama1-2 mm, msrkebrun og uten svarte striper, porelag gri'brunt, kun svakt eller ikke nedlopende pe substratet

65 Phellinus viticola36 Semi-resupinat sopp, hatt uregelmessig, skarpkantet og med

vekslende brunfiltete og glatte, svarte soner, som eldre heltsvart og med skarpe soner. Trama opptil 1,5 cm, morkebrunog med tynne svarte soner eller striper 59 Phellinus nigrolimitatus

37 Pi Picea, hatter skarpkantete, taksittende, forst brunfiltete,senere glatte og svatte, porelag sterkt nedlspende. Vokservanligvis utover stammen p& dode trer, gjerne ner bakken . .

55 Phellinus abietis3? P& Pinus, Fruktlegeme vanligvis enkelwis og konsollformet

med tykk kant, hatt mer vedvarende brunfiltet, porelag ikkenedlopende, vokser nesten bestandig ved hoytsittende gamlekvisthullpilevendetrar.. ...' 60Phellinuspini

38 Fruktlegeme knollaktig uten tydelig hatt og porelag, sterktoppsprukket pi kryss og wers, vanligvis helt svart. Tramamsrk brun og med tydelig avgrenset, hvitmarmorert mycel'kjerne. Vokser p6. Betula spp. over hele landet (sj. pi Alnruspp.) . 44lnonotus obliquus

38 Fruktlegeme med tydelig hatt og porelag 39

39 Fruktlegeme hov- og konsollformet med mange ruglete soner,hatt lyst gri til henimot grisvart som eldre. Trama lys brunmed tydelig mycelkjerne, meget vanlig over hele landet . . . . .

3e Annerredes .:1.::i::1:::::'ffi

34

36

r49

40 Porelag gulhvitt og i frisk tilstand raskt morknende ved be-toring

40 Porelag brunt til gribrunt4I Hatt med harpiksaktig lakkskorpe, i frisk tilstand svakt glin-

sende og rodbrun og med mykt vokslag (fingeravtrykk kan lettavsettes), senere matt og fint skrukket med hardt vokslagsom stedvis sprekker opp og blottlegger den glinsende rsd-brune skorpen, i Skandinavia bare funnet i Danmark

28 Ganoderma pfeifferi41 Annerledes

42 Fruktlegeme flatt med tynn kant og tett sonet, serlig motkanten. Hatt gr5, gribrun til rodbrun, hattskorpe under0,5 mm tykk, trama lysere mot hatten og vanligvis ikke over2 cm tykk, rorlag vanligvis med tynne skikt av msrkebruntrama, sporer under B pr. lange 25 Ganoderma applanatum

42 Fruktlegeme tykt, uregelmessig bredt sonet og bolget. Hattmorkebrun, hattskorpe fra 0,5 til 1,5 mm tykk, trama jevntmork rsdbrun og vanlipis fra 2-6 cm tykk, rorlag utentramastriper, sporer over 9 pl lange, ikke funnet i Norge . . . . .

26 Ganoderma europaeum

43 Pi Ribes, Prunus,Quercus eller Hippophne . . 4443 Pi andre trer . 45

44a P6, Ribes spp., gjerne ner bakken 62 Phellinus ribis44b Pe Prunus spp., fruktlegeme ofte puteformet med dirlig ut-

formet hatt, trama skinnende gulbrun til rustbrun (stedvisnesten gul), porelag mot substratet ofte begrenses av gulbruntil kanelbrun filtsone 61 Phellinus pomaceus

44c PhQuercu.s spp., ellet Hippoplwe rhamnoides, hatt msrkebrunog fint filtet, som eldre mer glatt og da svart og fint opp-sprukket, trama trehard, rustbrun og skinnende i brudd . . . .

63 Phellinus robustus

45 Hatt smal (sj. mer enn l-2 cm bred) og tynn med skarpkant, forst filtet og morkt rustbrun, senere sonet, stedvisglatt og msrkere brun til henimot svart, trama mork gulbrunog sj. over 3 mm tykk, porelag sterkt nedlopende, {orst grivbrunt, senere morkere gulbrunt, poreipninger 3-5 pr. mm,oftest pi Salix spp. (i Norge serlig utbredt pi Salix caprea) . .

45 Annerledes .ti IIT:::::::"?;

4L43

42

150

46 PL PoDuIus tremula, hatt sj. over 3 cm bred, vanligvis sterktskrittstilt, gri til grisvart med markerte sprekker i radiarretning (finere sprekker i andre retninger)' porelag oftestskrittstilt mot substratet, sitter ofte ved kvisthull ellet underdsde kvister . . .. 64 Phellinus tremulae

46 Annerledes og/eller pi andre trer. . 47

47 Hatt bred og flat med fA (opptil 6--7) brede og ofte utydeligesoner, de innerste svarte, den ytterste gri til brun, forst jevn,senere mer eller mindre oppsprukket og helt svart (minner daom svartbrent ved), kant bred og rund, porelag mer ellermindre horisontaltstilt . . . 57 Phellinus igniarius

47 Hatt smal og ofte skristilt med mange (opptil 20) tynne ogmarkerte soner, alle glinsende sorte og helt glatte, bare someldre fint oppsprukket, kanten skarp og uten gri eller brunsone mellom hatt og porelag, det sistnevnte vanligvis skri'stilt . . 58 Phellinus nigricans

48 Hatt opptil20 cm bred, helt glatt med lakkaktig skorpe, van.ligvis flerfarget, fra svart innerst via rodbrun ogrod til gulhvitlangs kanten, som eldre jevnt grasvart og noe oppsprukket,men skorpen vil alltid smelte og bli viskss i en fyrstikkflamme (hos Fomesfomentarius forkuller den). Porelag gulhvitt,senere mer gritt, i frisk tilstand med syrlig lukt, bide phlov.og niletrer 23 Fomitopsis pinicola

48 Annerledes 49

49 Pilsvtrer, hatt gulhvit og fint filtet (ofte mosekledt pi eldreeksemplarer), trama lys gulhvit med opptil 20 6rslag, porermeget smi, 4-6 pr. mm 51 Oxyporus populinus

49 Pi niletrar 50

50 Hatt ujevnt ruglet til bolget, f6st fint filtet og gribrun til lysbrun, senere mer glatt og rent brun, trama trehvit og mothatten begrenset av tydelig tynn mork skorpe (lupe), porelaggulhvitt til korkfarger og ofte nedlopende 22 Fomitopsis annosa

50 Hatt helt glatt med fine soner (serlig mot kanten) gri ellersvart og som eldre fint radiert oppsprukket. Trama lys rosa-farget, porelag rcdgrhtttil brungritt, trehard sopp .

24 Fomitopsis rosea

i51

TRAMA STERKT FARGET, ROD, ORANGE, R@DBRUN,KANELBRUN TIL M@RK BRUN, ELLER KOMBINASJONER

AV DISSE FARGER

51 Porer labyrintiske til lamellformete51 Porer hele, kantete eller runde

52 PA niletrer 5452 Pitrswrn,r . . . . . . : . . . : . . . : : . . . . . . . . : . . : . : : : : . . : . . . . : . s3

53 Hatt meget smal, morkebrun og fint filtet. Porelag sterkt ned-lopende og trehvitt med opprevete poreipninger, trama kork-farget til morkbrun, sj. over 2 mm tykk 18 Datronia mollis

53 Hatt bred, lyst okerfarget til dyp rodbrun, fint hiret eller heltglatt. Porelag ikke nedlopende, poreipninger radiart ut-dradde tir rent lamellaktige. Trama lyst okerfarget til rustbrunog opptil 2 cm tykk 78 Trametes confragosa

54 Porelag fiolett til brunt, trama sj. over 1 mm tykk, hatt lystgrifiltet 39 Hirschioporus fusco-violaceus

54 Annerledes55 Porelag lamellaktig, fruktlegemer vanligvis mindre og mus-

lingaktig avlange eller rosettformete 5655 Porelag uregelmessig opprevet til rent labyrintisk, fruktlege-

mer vanligvis storre, konsollformet eller taksittende 5756 Hatt hiret eller filtet i tydelige soner, svartbrun innerst, lyst

brungul mot kanten. 15-30 lameller pr. cm langs kanten.Meget vanlig, iser pi dad Picea . . 30 Gloeophyllum sepiarium

56 Hatt jevn rustbrun til kanelbrun uten soner. 7-12 lamellerpr. cm langs kanten. Sjelden og i Norge bare funnet pi Pinus

29 Gloeophyllum abietinum57 Trehard sopp, hatt brun til svart, sonevis hiret, som eldre

mer glatt, porelag uforanderlig ved trykk 5857 Blst. og seig sopp, sprs som eldre. Hatt rsdbrun til brunsvart,

jevnt filtet som ung, som eldre stedvis glatt. Porelag forst lystbrungult og morknende ved beroring, senere helt svart ogsprott. Vokser oftest ved basis av eldre niletrer, serligLa,rix og Pinus . 53 Phaeolus schweinitzii

58 PhPicea, taksittende med skarpkantede hatter og nedlopendeporelag, brer seg oftest utover stammen pi dode trer, gjernener bakken 55 Phellinus abietis

58 Pi Pinrzs, enkeltvis og konsollformet med tykk kant, porelagikke nedlopende, vanligvis ved hoytsittende kvisthull pilevende trer 60 Phellinus pini

5259

l52

59 Trama rsd til orange.59 Trama kanelbrun til svartbrun

60 Pi niletrer, hatt gulrod til brunorange, fint filtet som ung,senere mer trevlet og delvis konsentrisk sonet. Porelag avsamme farge som hatten, poreipninger kantete og opprevet

53 Phaeolus fibrillosus60 Pi lovtrer 61

Hatt fint dunhiret eller helt glatt, porelag' trama og hatt sinn-oberrod, mindre muslingformet sopp

J{ Pycnoporus cinnabarinusHatt grovt filtet til hiret, porelag, trama og hatt safrangul tilbrunorange, storre konsollformet sopp, bare piQuercus spp.

36 Hapalopilus croceus

Pi n&letrerPi lortrer

61

6l

6262

OJ

63

64

6062

6369

Porelag fiolett til brunt, hatt lyst grifiltet, tynn muslingaktigsopp, oftest mange sammen ..... 38 Hirschiporus abietinusAnnerledes 64

Puteformet, uregelmessig konsollformet fruktlegeme (ofte pitoppen av stubber), som frisk med sterk lukt av anis ellerlakris, vekslende filtet i uregelmessige soner' morkebrun in-nerst, lysere mot kanten 50 Omosporus odoratus

64 Annerledes 65

65 Utpreset liten hvlleformet sopp med stedvis nedlopendeUtpreget liten hylleformet sopp med stedvis nedlopendeporelag. Hatt brunfi.ltet i uregelmessige soner' stedvis glattsom eldre, porer utpreget sm6, 3_4 pr. **

;;.uilitirr* oiii.ot.65 Annerledes 66

66 Hylleformet til muslingaktig sopp, hatt svart innerst,. greeremot kanten eller helt svart som eldre, glatt eller uregelmessigfint hiret, ruglet til oppsprukket som eldre, utydelig og/elleruregelmessig sonet. Porer fra I-2 pr. mm . .

29 Gloeophyllum abietinum66 Annerledes 67

67 Myk sopp, spro som gammel, porelag gulbrunt og seigt,msrknende ved beroring, hatt grov6.ltet, forst gulbrun tilrodbrun, senere svart og stedvis sonet 54 Phaeolus schweiniteii

6? Trehard sopp, porelag uforanderlig ved trykk. Hatt rodbrunog uregelmessig filtet i skarpkantete soner som blir glatte pieldre eksemplarer 68

r53

68 Ph Picea, taksittende med skarpkantete hatter og nedlopendeporelag.-Brer seg ofte utover itammen pi dode"trar;;i;;ner bakken .....

68 Pe P,nru, ."r.Lir"i. ;; i.;;';ir;;r' ;; rrr.?ffit5;t,llt"t'ikke nedlopende, ofrest ved hoytsittende kvisthutt pd ti,r""JE

60 Phellinus pini69 Hatt vedvarende jevnt eller sonevis strihiret eller grovfiltet69 Hatt glatt eller uregelmessig ilhe*;-..j9 V.a brun, hvitmarmorert mycelkjerne70 Uten mycelkjerne

7074

7L7Z

71 P&Quercus spp:, stor sopp (opptil 20 cm bred), konsollformet_ - 99 v_anligvis enkelrvis, mykt filtet til hiret 4Z Inonotus a"V"pf,if",7L Pi Populus tremula (sjelden pi andre lavtrer), mindre ;;t;

strihiret og oftest taksittende 46Inonotus iripir,.r,72 Tnma rent brun.uten skarp grense mot porelaget, porelag

brunt og noe nedlopende, poier kantete 69 .toi",'Z til Ot,Epr. mm g0 Trametes gallica

72 Trama gulbrun til rustbrun, skarp grense mellom trama ogporelag 7373 F_ruktlegemer enkelrvis, B-30 cm brede og 4-10 cm tykke.

Hatten tett hiret, g}lrod_til dyp brun, .o--.Id.. helt svart ogsonevis glatt. Porelag gulbrunt og morknende som eldre ellei

_^ l.d- beroring. ljten setae i hattefilten 43 Inonotus hispidus73 Fruktlegemer taksittende, opptil 15 cm brede, men ikke ovei

2 cm tykke. Hatt mykt hiret til filtet, forst gulbrun, senererodbrun og sonevis glatt. Porelag gulbruni til rustbrunt,uforanderlig ved bersring. Ankerfo}i.ete setae i hattfilten . .

40 Inonotus cuticularis74 PAQuercr/s spp._Enkeltvis og konsollformer, opptil 20 cm

!re$ o-g 10 cm tykk.)vtyk, saftholdig og drApeutskillende somfersk, lett og trehard som torr. Hatt uiegelm"s.ig bolg"t -.dmerker etter de uttorrede driper, .o- riog m.d?n fiit, ,nJglatt og da med tynn skorpe, ritter vanlig[ris ved basis'av deangrepne tfer . 41 Inonotus dryadeus

74 Pi andre trer eller annerledes .. .. .. . 7575 Hatt jevn dyp rsd til rsdbrun eller okerfarget til lys brun og

da med morkere radiere striper i mer elle"r mindie tva.tigEkonsentriske soner. Trama lys okerfarget til msrk brun (soLeldre). Poreipninger tydelig radiert ivlange (ofte 3 g""g.,

_- r:ngre enn brede) 78 Trametes confragosa75 Annerledes

154

?6 Fruktlegemer vanligvis enkelwis, hatt kanelbrun og raskt heltglatt, trima og por"lug kanelbrunt-og,oyeblikkelig fiolett vedkontakt med lut (tynt snitt), porer fra 2-4 pr' mm ' '

3? Hapalopilus nidulans76 Fruktlegemer ofte taksittende eller mange samlet, hatt msrke-

trrr., oit"diert stripet eller ruglet, raslt helt glatt med -unn'tak av t"ttt.tt som linge kan vare fint hiret. Trama gulbruntil rsdbrun og med fi.n radier stripet struktur,(se-es lett ibrudd), bllr mork i lut. Porer 4-5 pr. mm' Vanligvis piAlnus'spp., mer sjelden pi andre treslag 45 Inonotus radiatus

TRAMA REN HVIT TIL OKERFARGET I FRISK TILSTAND

?? Fruktlegeme helt eller nesten resupinat og uten' eller kun med

utydeliiutformethatt.' """' 78

77 Fruktleleme med tydelig hatt . . 80

?8 Pi niletrer, fruktlegeme sirkulert til avlangt, 2-6 cm br-edt

og opptil 3 mm tykt' Trama hvit, sjelden over 1 mm tykk,p6..iug hvitt, senere gulnende, poreipninger runde til kan'iete, I--2 pr. mm' sjelden sopp' som i Norge serlig er funnetpi Pinus

?8Filovtrar.... 79

?9 Fruktlegeme polster- til puteformet og opptil 1,5 cm tyktp6 midt-en, trama 1-2 mm tykk og ttehvit til svak grrlbrun,

iorelag forst gulhvitt, senere gulbrunt og tilslutt heit brun-ivart fia kantin, poreipninger l-2 pr. mm eller storre, iNorge serlig funnel pi Corylus auellann 16 Coriolellus campestris

79 Fruktleg.-i -.t ellir mindre jevntykt, sjelden over 5 mmtykt, trima helt hvit eller gulhvit og 2-3 mm tykk, porelagrent'hvitt til lyst gulhvitt, poreipninger I-4 pr. mm-ellerstorre, resupinate-former av 6 Antrofia albida

80BO

Porer labyrintiske, lamellaktige eller tydelig radiert avlange

Porer runde eller kantete, mer eller mindre isodiametriske ' '8189

8283

81 Pi niletrer81 Pi lovtrar82 Opptil 1 cm bred, hvitfiltet hatt, porelag-fiolett til lyst brunt,

trama slelden over L mm tykk 39 Hirschioporus_fusco-violaceusF82 Taksittinde storre sopp med hvitt til gulhvitt, nedlopende ogL

opprevet porelag...::. .,,.. 7 Antrodia heteromorpha

155

B383

B484

85

Hatt strihiret, hvit til skittengriHatt glatt eller fint hAret.

84B5

PorelagPorelag

rent lamellaktig . .

labyrintisk.77 Trametes betulina90 Trametes unicolor

Hatt smal (sjelden over L cm), porelag sterkt nedlopende, po-reapninger varierende fra runde, kantete, opprevete, labyrint-iske til lamellaktige (ofte varierende pi ett og samme eksem-plar), taksittende eller med en eller flere lange og smalehatter.

85 Hatt bred og flat, porelag horisontalt eller skristilt, men ikkenedlopende, porea.pninger ensartete hos ett og samme eksem-plar, vanligvis enkelwis eller fi sammen 8?

86 Hatt msrkebrun og fint filtet, trama lys korkfarget til renbrun og meget tynn (sjelden over 1 mm) og mot hattfilten be-gfenset av en tynn svart linje lsDatronia mollis

86 Hele soppen varierende fra rent hvit til lyst gulbrun, hattsmal og hylleaktig eller mange taksittende mindre hatter medawundet kant, formrik og sterkt variabel "t, . .

;.;;"oai. .ttia.87 PhQuercu.s spp. Hatt flat, ensartet brun, fint ruglet og ujevnt

h&ret eller glatt. Porelag skrittstilt og sterkt forrykket i bak-kant slik at soppen fir et utpreget trekantet tverrsnitt. Pore-ipninger labyrintiske til lamellaktige, 86 Trametes quercina

87 Pi andre trar eller annerledes ...... . 88

88 Hatt ensartet okergul til lyst gulbrun, mykt floyelsaktig be-hiret i brede og dels utydelige soner, ofte med utpreget buk-kel inn mot substratet . . . 81 TrimlteJ gibbosa

88 Yatt jevn dyp rcd til rsdbrun eller okerfarget til lys brun ogda med msrkere radiere striper i mer eller mindre tydeligekonsentriske soner, fint hiret eller glatt med jevn hvelvetoverflate. Poreipninger hele, radiert avlange, eller rent lamell-aktige. ?g Trametes confragosa

89 Trama myk og saftig i frisk tilstand 9089 Trama seig, leraktig eller hard i frisk tilstand .. . . .. . 10?

90 Kule. eller halvkuleformet fruktlegeme uten eller med dirliguwiklet porelag. Overflaten ujevnt hiret, gri til skittenbrunog ofte hullet. Trama konsentrisk sonet, skittengri og medet indre hulrom, blir utpreget lett og porost i torr tilstand,pi stubber av nlleved . . . . . l.O2 Tyromyces ptychogaster

90 Annerledes 9l

93

94

9l

9L

9Z92

93

96

94

95

95

96

96

97

9999

97

98

98

t56

Hatt helt eller delvis gribli til askebli, porelag langsomt blfr'nende ved bersring, vanligvis pi dod ved av Picea og Pinus,mer sjelden pi dod lowed 93 Tyromyces caesiusAnnerledes ..'..'.:..' 92

Poreflate i frisk tilstand svovelgul, orangerod eller rodhvit . . 93

Poreflate i frisk tilstand hvit eller svakt gulbrun, i torr tilstandvarierendefratrehvittilmorkbrun . ....... 95

Pi niletrer, liten sopp, hatt hvit, hiret eller filtet og megetsmal. Trama 1-2 mm tykk, gelatinos og hvit i frisk tilstand,mork og harpiksaktig i tsrr tilstand. Vokser serlig pi barken

-av Pinui spp. . . 32 Gloeoporus amorphusPi lsvtrei 94

Stor sopp med glatt, rodgul hatt, trama 1-2 cm tykk, svovel-gul til olierfarget i frisk tilstand, blekere og osteaktig fibrss itorr tilstand, porelag orange til svovelgult . .. . .

48 Laetiporus sulPhureusMindre sopp med hvit eller gulhvit filtet hatt, trama sjeldenover 5 mm tykk, gelatinos i frisk tilstand, harpiksaktig seig itsrr tilstand, porelag rsdttilrodbrunt og kan i frisk tilstandlett rives av soppen med neglen 33 Gloeoporus dichrous

PorelagroringPorelag

raskt brunt, rodbrunt eller henimot fi.olett ved be'

uforandret eller kun svakt farget ved bersrinc . . . . . 99

Pi lswrer, trama forst hvit, snart gulbrun, og i torc tilstandmork brun, utpreget sonet og sterkt skrumpet og fettaktigagglutinert, serlig ned mot porelaget. Finnes serlig piMalus spp. . . 94 Tyromyces fissilisPi niletrer 97

Porelag nedlopende, tydelig rsdnende ved bersring, hatt finthiret eller helt glatt, og vanligvis med trekantet werrsnitt . . .

100 Tyromyces mollisAnnerledes og mer rent brun ved beroring . ' . . 98

Hatt vedvarende tiltrykt hiret eller dekket med myke fibrer,sporer 4-6 W lange, ingen cystider i norela8etr.;;;;,

iogrli,Hatt opprett strihiret, sporer 7-1l p.lange, opptil 25 p. langeklubbeformete cystider i porelaget, ikke funnet i Norge . . . .

5 Amylocystis lapPonicus

Piniletrar ""' 1ooPilsvtrer ...... 103

r57

100 Hatt tynn, bredt vifteformet til semisirkuler med bolget tillapne1 kant, fint-tiltrykt hiret i 916 til brune soner, Spptil20 pr lange, sylindriske cystider i porelaget

looAnnerredes ....::lt:::::::.-.:::"f;l101 Hatt 3-10 cm bred, tungeaktig til konsollformer, grow filtet

eller hiret. Trama med tydelig duplex-strukrur (fig.-ln)75 Spongipellis borealis

101. Annerledes ..... IOzl0Z Hatt 3-7 cm bred, hvelvet og med skarp kant, rent hvit til

svakt gulnende, forst fint hiret, senere ujevnt glatt, fibros tilnuppet. Trama opptil 2 cm tykk, porelag ikke nedlopendeog uten cystider 105 Tyromycei stipticus

102 Hatt vanligvis l_2,5 cm bred og ofte taksittende i rekkei,forst rent hvit og jermt h6.ret, snart gulnende og flnt rsdbruni soner og stedvis glatt, serlig mot kanten, blir ofte svakt gulved beroring, trama 1-2 mm tykk, porelag ofte sterkt n;d-lopende og med gloeocystider . . 97 Tyromyces gloeocystidatus

103 Storre konsollformet sopp, hatt 3-15 cm bred, hattkantskarp, porelag horisontalt og ikke nedlopende, trama 0,5 til3 cmtykk ....... 104

103 Mindre sopp, hatt opptil 3 cm bred, men oftest smalere, pore.lag vanligvis sterkt nedlopende til henimot semiresupinat,tramal---4mmtykk .... 105

L04 Hatt hvit til jevnt gre, forst fint filtet til fibros, senere glatt ogi torr tilstand med glatt, papiraktig skrukket tynn Jkorpe,trama uten duplexstrukfur, sporer smale og sylindriske,3-5 X 0,7-I,5 p.... ggTyromyceslacteus

104 Hatt forst hvit, siden gulhvit til lyst brun, jermt hiret ellerfint filtet, i torr tilstand ofte tilklistret i smi nupper ellerbunter, trama med tydelig duplexstruktur (owe del vattaktig,nedre del tydelig fibrss), sporer elliptiske eller runde 6-9 x4,5-7 p ... . ?6 Spongipellis spumeus

105 Taksittende smale hatter, forst hvite og fint silkehirete, seneregulnende, glatte og ofte uregelmessig sonete, utpreget seig ifrisktilstand,sporerel1iptiske,2,5_4x2-3p....

ro5 Annerredes ..1:i.T::::l:::::*::'iffi

158

106 Hatt meget smal og lang, porelag sterkt nedlopende, hvitt,ofte med anstrsk av gront og rosa, uten cystider, porer megetsmi, 5-7 pr. mm, sporer stavformete 2,5-3,5 X 0,5 pr..

Finnes ofte pi undersiden av kvister 103 Tyromyces semipileatus106 Hatt opptil 1 cm bred med skarp og nedboyd kant, porelag

svakt nedlopende, hvitt til trehvitt, med opptil 15 pr langecystider, sporer stavformete 3-4 x 1-1,5 p, meget sjeldensopp . 101 Tyromyces onychoides

lOTPeniletrer ..... 108lO?Pel@wr€r ......ll4108 Porelag fiolett, orange, gulgront, gult eller gulbrunt ....... 109l08Porelaghvitttilgulhvitt ...... 111

109 Opptil L cm bred, hvitfiltet hatt, porelag fiolett til brunt.Vanligvis mange fruktlegemer sammen 38 Hirschiporus abietinus

109 Annerledes ..... 110

110 Opptil L cm bred, hvitfiltet hatt, trama 1-2 mm tykk, gela-tinos og hvit i frisk tilstand, mork og harpiksaktig i torr til-stand. Porelag rodgult til rsdhvit og vanligvis nedlopende . .

32 Gloeoporus amorphus110 Hele soppen mer eller mindre lyst brungul. Hatt opptil 3 cm

bred og jevnt filtet, trama 4-7 mm tykk, poreipninger 1-3pr. mm. Meget sjelden sopp . 73 Trametes flavescens

111 PorerI-2pr.mm.. ...|n111 Porer 3-5 pr. mm .. ... 113

lI2 3-5 mm tykk sopp, resupinat eller kun med 1-2 mm srnalhatt i overkant av porelaget, poreipninger hele, runde ellerkantete, i Norge vanligvis pi barken av Pinus spp. . .

8 Antrodia ramentacea

112 Opptil 5 cm tykk sopp (ved basis), vanligvis med flere mindretaksittende hatter og nedlopende porelag, poreipninger vari-erende fra runde, opprevete til delvis labyrintiske, forblirhvit i tsrr tilstand, f,nnes vanligvis pi dod Picea abies

1 1 3 Konsouformet sopp med trekantet,"J.*;:*rT:iJ:1","J*og gulhvit med en eller flere msrkere soner, kant skarp ognedboyd, trama 0,5-1 cm tykk, sjelden sopp, ikke funneti Norge 87 Trametes squalens

113 Fruktlegemer ofte taksittende eller med mange hatter pisterkt nedlopende porelag til nesten resupinat med smal hatt.Hatt filtet til hiret, forst hvit, snart gre til brun, trama 2-5mm tykk, vanlig sopp pi dod nileved . . 9 Antrodia serialis

r59

1i4 Hatt glatt og med til dels lett avtrekkbar overhud .. lI5114 Hatt hiret, filtet eller ujermt glatt og uten avtrekkbar overhud 116

115a Pi Betula spp., hatt skittenhvit, brungri til gr&svart, langskanten med losthengende hatthud, meget vanlig sopp overhele landet 66 Piptoporus betulinus

lLibPiQuercrrs spp., hatt brungul til brun og utpreget tungefor-met, meget sjelden sopp . 68 Piptoporus quercinus

115c Pi Populus tremula, hatt fsrst hvit, senere gulnende og piovervintrende eksemplarer helt svart, ingen los hatthud langskanten. I Skandinavia bare kjent fra en lokalitet i Finnland . .

67 Piptoporus pseudobetulinus

116 Med tydelig lukt av anis i frisk tilstand, pi Salix spp. . .... ll7116 Uten tydelig lukt av anis i frisk tilstand og/eller pi andre trer 118

11? Hatt filtet til fi.nt hiret, forst hvit, som eldre mer brr.n, porerstore og uregelmessig kantete, I-2 pr, mm, ett&rig sydlig art,i Norge bare funnet p& Salix fragilis .. 88 Trametes suaveolans

11? Hatt glatt, forst hvit, senere gulnende, porer runde, 3-4 pr,mm, fler&rig nordlig art, pi Salix caprea . . 84 Trametes odora

118 Hatt smal (sj. over 2 cm) morkebrun og fint filtet (som eldresonevis glatt og svart), trama l-2 mm og mot hatten begren-set av en tynn svart sone, porelag vanligvis nedlopende 119

11g Annerledes ..... r7.0

119 Hatt opptil 1,5 cm bred, enkelwis eller flere sammen, porelagtrehvitt til korkfarget, opptil 1 cm tykt og vanligvisnedlopende. Poreipninger store og uregelmessige, L-2 pr.mrn . 18 Datronia mollis

119 Hatt som mm-tynt bind i overkant av grihvitt til askefarget'sj. over 1 mm tykt og nedlopende porelag. Poreip-ninger smi og runde, 4-5 pr, mm . . . . l?Datronia stereoides

120 Hatt smal og hvitfiltet, porelag gelatinost, rsdt til rodbrunt,og lar seg lett rive av soppen i frisk tilstand

33 Gloeoporus dichrous120 Annerledes ..... IZI121 Med tydelig mork linje mellom porelag og trama (lupe!),

porelag gr&tt eller okerfarget, hatt ofte med msrk kant . . . . . . IZz121 Uten tydelig mork linje mellom porelag og trama . . 123

122 Porelag lyst gritt eller henimot svart pi gamle eksemplarer ogtydelig annededes farget enn trama, hatt forst hvitgr&, sidenmorkere gri og vanligvis med svart kant, ofte taksittende . . . .

10 Bjerkandra adusta

160

122 Porclag okertil larfarget, vanligvis av nesten samme fargesom trama, hatt lyst okerfarget, senere morkere brungul, niog da med svart kant, vanligvis enkelwis 11 Bjerkandr. iumoru,

L23 Hatt jevnt eller sonevis strihiret til mykt grovfiltet, uten glattesoner . ... I?4

LZ3 Hatt jevnt og fint filtet, eller tiltrykt filtet med glatte sonereller helt glaa .. LZ6

L24 Hatt jevnt grovfiltet uten eller med utydelige soner, lyst tre._ gul til gulbrun, trama av samme farge . . SiTrameies p.rbescens

124 Annerledes ... .. lZ5125 Hatt strihiret i tyd,elige soner, skittenhvit til rent gri, trama

ren hvit, porelag hvitt til skittengritt, poreipnin-ger rundeog smi, 3-4 pr. mm, meget vanlig sopp over hile landet . . . .

82 Trametes hirsutaI25 Hatt strihiret i utydelige soner, okergul til morkebrun, trama

korkfarget, porelag okerfarget til lys gulbrunt, porei.pningerrgregelmessig kantete, 0,5-1 pr. mm, meget ii.la.n .olp(Med mer brun trama, se nr.-80 T. gallica\ g9 Trametesirogii

126 Hatt. med tydelig vekslende glatte og hirete eller tiltryktefiltete soner .... . LZT

126 Hatt glatt eller uten slike soner . . . . . . l2gL27 Hatt oftest med flat kant, jermtykk, (sjelden mer erur Z-3. mm)

ofte tett taksittende i rosetter,' 'fint

floyelsaktig hiret itiltrykte soner, forst okergul til brun, senere msrlinende tilheltblisvart .... 91 Trametes versicolor

I27 Hatt oftest med nedboyd kant, tydelig tykkere mot basis ogher opptil 1- cm tykk, enkelwis elier fi etsemplareruu**".r]vekslende glatt og filtet eller hiret i tynne brune soner, serligmot kanten, blir glattere med alderen, variabel og'-.g.ivanlig sopp . 92 Tram"et", ""orr.r"

128 Poreipninger 1-2 mm eller stsrre, ofte uregelmessig opp-revet, hatt fint filtet eller glatt, hylleaktig smafeler..rL.li,istaksittende, hele soppen trehvit til henimot lyst gulbrun,formrik og sterkr variabel sopp . 6 Antrodia a'lbida

128 Poreipninger runde til kantete, 3-5 pr. mm eller mindre . . . ng129 Hatt vedvarende jevnt filtet, lyst gulbrun og smal, hattkant

avrundet med jevn overgang til porelaget, opptil 15 pr langecystider i porelaget 52- bxyporu, ioid,r,

T6L

129 Hatt fibrsst hiret i frisk tilstand, senere tydelig ru ved athirene agglutineres til fine vorter eller nupper, fotst trehvit,senere mer rsdbrun, uten cystidier i porelaget . . . .

83 Trametes hoehnellii

ARTSLISTE

1. Abortiporus biennis @ull. ex Fr.) Sing.Syn. Polyporusbiennis @ull. ex Fr.) Fr., Daedaleabiennis Bull. ex Fr.

-Rodnende labyrintkjuke.Sterkt variabel, rypisk utviklet med 3-8 cm bred hatt og kort stilk

(sentral eller lateral). Hatt filtet, hvitgri med rodlige saftdriper, senerelarbrun og rodbrun. Trama forst grihvit, siden vekslende brun medtydelig duplexstruktur, ovre del vattaktig, nedre del med tydelighorisontal struktur. Porelag hvitt og pi unge eksemplarer rsdnendeved beroring, senere brunlig. Poreipninger fstst uregelmessig kantete,siden mer opprevete og labyrintiske. Stilk ofte manglende eller dirliguwiklet. Sporer avlange, elliptiske, 5-? x 3-5 p. Cystider fitalligeog relativt smi (opptil 30 g, lange). Pi lswrestubber eller pi bakkenomkring lsvtrer. Oslo og Berum.

2. Albatrellus confluens (Alb. et Schw. ex Fr.) Kotl. et Pouzar.Syn. Polyporus confluens Alb. et Schw. ex Fr., Scatiger confluens (Alb. etSchw. ex Fr.) Bond. et Sing. - Franskbrodsopp.

Stor sopp,3-15 cm bred med kjsttfull, balget. og glatt hatt, fargevekslende fra lys brun til orange i frisk tilstand. Porelag tynt, 1-5 mm,hvitt til gulaktig pi friske eksemplarer. Poreipninger uregelmessigkantete, 2-4 pr. mm. Stilk vanligvis eksentrisk og uregelmessig ut-viklet, i frisk tilstand av hattens farge, blir rsd ved torking. Sporerelliptiske, 3-5 x ?,5-3 p.. Ofte er flere sopper sammenvokst i klyn-ger. Zstlandet vest til Tinn og Gol og nord til Dombis, Sogndal, Inn-vik, Tydal og Trondheim.

3. Albatrellus cristatus (Pers. ex Fr,) Kotl. et Pouzar.Syn. Pollporus cristahts Pers. ex Fr., Scutiger cristatus (Pers. ex Fr.)Bond. et Sing. - Gronn sauesopp.

Hatt 2-10 cm bred, olivengronn og fi.nt filtet, som eldre noe opp-sprukket i ruter. Porelag nedlopende pi stilken, forst hvitt, senere lysbrunt. Poreipninger uregelmessig kantete, 1-3 pr. mm. Stilk sentraleller eksentrisk, av samme farge som porelaget. Sporer 5-4 x 4_5 V.Pi bakken i lovskog. Gjerstad i Aust-Agder.

r67.

4. Albatrellus ovinus (Schaef. ex Fr.) Kotl. et Pouzar.Syn. Polyporus ovinus Schaeff. ex Fr. - Sauesopp.

Hatt 5-12 cm bred med bolget og uregelmessig kant, kjottfull, hvittil gri og ofte oppsprukket pi eldre eksemplarer. Trama helt hvit,porelag hvitt til gulhvitt, rynt og nedlopende pi stilken, som er hviteller brunflekket. Poripninger smi, 2-5 pr. mm, runde til kantete.Sporer 3,5-4 x 3-3,5 g.. Ofte finner man flere sopper klyngevissammenvokst. Vanlig i granskogene pi Ostlandet og i Trondelag, mersjelden nord til Rana.

5. Amylocystis lapponicus (Romell) Bond. et Sing.Syn. Polyporus lapponicus Romell. - Lappkjuke.

Ett6rig konsollfotmet sopp, opptil 10 cm bred og lang og 3 cm tykk. Hatt hvit,blir brun ved beroring eller ved torking, sterkt opprett stdh&ret (som hos Trdmeteshirsuta), som eldre stedvis noe glattere. Trama hvit, korkfarget til svakt brun vedtorking og skrumper da sterkt, tykkelse varierende fra 0,5 til 2 cm. Porelag fotsthvitt, morkner raskt ved beroring eller ved torking, tykkelse varierende fra 2-5 mm.Poteflpninger kantete og ujevne,2-3 pt. mm. Sporer hyaline og sylinderiske, 7-l 1 x2,5-3,5 pr,, Cystidet forekommer i vekslende mengde, 4-9 1t i diameter, opptil 25 pl

lange og ofte med krystaller pl toppen. Ikke funnet i Norge, i Finland og Sverigebare p& Picea abies.

Soppen lar seg bare forveksle med Tyromycesfrogilis (nr. 96), hvorfra den skillerseg ved e ha et tett og opprett hirlag pl hatten, mens T. fragilis har mer liggende hireller fibre. Mikroskopisk lar artene seg lett skille ved cystidene som mangler hosT. frasilis, som dessuten har langt mindre sporer (4-5 pr lange).

6. Anmodia albida (Fr.) Donk.Syn. Daedalea albida Fr., Polyporu.s serpens Fr., Trametes serpens Fr.,Trametes sepium Berk., Trametes salicina Bres. - Hvitkjuke.

Sterkt variabel sopp, dels hylleaktig konsollformet opptil 3 cmbred, B cm lang og 2 cm tykk, dels sterkt nedlopende med fleremindre hatter i overkant av porelaget og dels helt resupinat. Hattfsrst rent hvit og fint hiret, senere svakt gulnende og mer glatt. Tramatrehvit, 2-5 mm tykk. Porelag opptil 5 mm tykt og av samme fargesom hatten. Poreipninger sterkt variable, dels runde og kantete, 0,5til 1,5 mm i diameter, dels mer opprevete og lamellaktige. Sporersylindriske til elliptiske, 7-IZ (-17) x 3,5-5 (-i) fr. Pi lowed,svert ofte pi gjerdestolper og lignende. Spredt nord til Steinkjer.

Var. serpens (Fr.) Pilat. Opptil 10 cm stor og helt resupinat med smalsteril kant mot substratet. Poreipninger 0,8 til 1,5 mm i diameter,sporer 7-I2 (-I7) x 4-6 p.

Yar. salicina (Bres.) Pilat. Opptil 5 cm stor og helt resupinat.Poreipninger 0,3 til 0,6 mm i diameter (2-3 pr. mm), sporer somhovedformen. Finnes vanligvis pi Salix spp.

163

Som nevnt ovenfor, er dette en sterkt variabel sopp hvor to eksemplarer somvokset ved siden av hverandre, kan se ganske forskjellig ut. De store porene, entende er hele eller opprevete, skiller imidletid soppen klart ut fra de andre hvite kjukenepi lowed. Antroiliaheteromorpho som vanligvis vokser pl nfileved, kan unntagelsesvisvokse pl lowed og kan da vcre meget vanskelig I skille fra A . albida. Den forstnevntehar imidlertid sterkt nedlopende porelag med mange sm& og avnrndete taksittendehatter foruten at det ofte mot subtratet er en vekslende bred steril kant. Den holderseg ofte ogsA mer rent hvit enn A, albid.a, som kan gulne sterkt som eldre.

?. Anrodia heteromorpha (Fr.) Donk.Syn. Daedalea eller Lenzites heteromurpha Fr., Coriolellus heteromorphus(Fr.) Bond. et Sing. - Hvit grankjuke.

Vanligvis tett taksittende med opptil 3 cm brede hatter og mer ellermindre nedlopende porelag. Hatt fsrst rent hvit og fint hAret, senere

Fig. 3. Antrodia heteromorpha, naturlig storrelse.Antrodid heteromorpha, na.tu.ral size,

t64

grinende og ofte sonevis glaw eller sonevis med tilklistrede hir somgir hatten et rynket utseende. Trama ren hvit, 2-3 mm tykk. Porelagav farge som hatten og opptil 5 cm tykt i bakkant. ?oreipninger fw{trunde, men snart opprevete,, tannete og labyrintiske, 1-3 mm i dia-meter.-Sporer avlangt elliptiske, 8-11 x 3-4,5 pr.. Pi dod nileved,ser-lig Picea abies, rent unntagelsesvis pi lowed. Nord til Rana, sjeldenpi Vestlandet.. shill* seg tydelig- fra A. serialis ved de langt stoffe porene, For skilletegn overfor

A. albida, se under denne.

8. Antrodia ramentacea (8. et Br.) Donk.Syn. Polyporus ramentaceu.s B. et Br., Trametes subsinuosa Bres. - Furu-barkkjuke.

- Helt resupinat og 2-5 cmbred og lang, unntagelsesvis med 3-4 mmbred og fint filtet hatt. Trama hvit, 1-2-mm tykk. porelag hvitt til gul-hvitt og opptil3 mm rykt. Poreipninger runde til kantete 69 med tynneporev_egger, men ikke opprevete, I-2 pr. mm. Sporer ;lliptiske tilsylindriske, 7-10 x 2,5J,5 p.. I Norge for det meJte funnet-pa tyrrne!3! a1'.batk pi Pinus silc/esfris. Oslo, Fiberg, fungebu, Oddlrnes ogVikedal i Ryfylke.

soppen er ganske karakteristisk-ved sin tynne resupinate form og med here ogstore porer, noe som skiller den fra A. heteromorpha. Voksestedet ir ogsfl megerspesielt, tydligvis en sjelden sopp.

9. Antrodia serialis (Fr.) Donk.Syn. Polyporu.s serialis Fr., Polypvrus eller poria callosa Fr. - Rekke-kjuke.

. varierende sopp, dels rent konsollformet, mer vanlig med taksitten-de hatte-r og nedlopende porelag til rent resupinate f6rmer som kanbre seg 20---30 cm utover;ubstratet. Hatt oppiil 1 cm bred, 5 cm lang99 opptil 2 cm tykk ved basis, hvis man ikli tar hensyn iil d.t rred-lopende porelaget. lorst hvitgri og fint f.ltet, snart gia tl brun oguregelmessig filtet eller sonet. Fleririge eksemplarer fir neste ir hviltilvekstsone. Trama rent hvit, 1-2 mm tykk,

-forst seig, senere hard.

Porelag hvitt til korkfarget, Z-S mm tykt, men kari'hos fleririgefolme-r bli opptil 1 cm tykt og utydelig lagdelt. poreipninger runde Jgsmi, 3--{ pl. Tm. Sporer elliptiske til avlange, 6-iO i :--+ rr. panileved, serlig Picea abies. Vanlig over hele landet, serlig i den resupi-nate formen.

Rent habituelt kan A. serialis ofte forveksles med Fomitopsi s ctrnt osa, men skillerseg klart fra denne ved 6 ha nesten dobbelt sa lange rpo.".. A. serialis mangler dess-u.ten de1 tynne svarte sonen man alltid frnner mellom trama og hatt hos F. onnora,A. serialis blir ofte rod{lekket, noe som skyldes angrep av d*en parasittere EoppH elotium hymenophi lzm Karst.

t65

Fig. 4. Antrodia serialis, naturlig storelse.Artrodia serialis, natural size.

10. Bjerkandera adusta (\7il1d. ex Fr.) Karst.Syn. Polyporus adustus (\7illd.) Fr., Polyporu.s crispus (Pers.) Fr., Poly-porus candidus Fr. - Svartrandkjuke.

Skarpkantet, tynn, bredt semisirkuler til hylleformet sopp, 1-6 cmbred, 3-10 cm lang og 0,1-0,8 cm tykk, ofte tett taksittende, seig ifrisk tilstand, mer hard og spro som eldre. Hatt forst hvit eller lystgri og fint filtet eller hiret, senere grinende, oftest med mork kant ogujermt hiret uten tydelige soner. Den svarte kanten kan ofte veremangelfult utviklet, serlig pi yngre eksemplarer. Trama hvit elleroker, L-6 mm fykk. Porelag 2-5 mm tykt, forst hvitgritt og daraskt msrknende ved beroring, senere jevnt gritt eller helt svart ogtydelig adskilt fra trama med en mork og tynn sone. Poreipningeruregelmessig sirkulere til kantete, 5-7 pt. mm. Sporer avlange tilelliptiske, 3,5-5 x Z-3 pr.. Pi lowed, meget sj. pi nAleved. Spredtover hele landet, men sjelden i Nord-Norge.

r66

En form crispa er mer strihiret og radi€rt furet foruten at hatten ermer uje'rnt bolget til lappet.

Vel uwiklet lar denne soppen seg lett kjenne pl det tydelig grl porelaget som fratrama er skilt rned en tynn sort linje. Dlrlig uwiklede eksemplarer kan forvekslesmed B. fumosus, men her er porelag og trama omtrent av samme farge, noe mannesten aldri ser hos B. adusta hvot porelaget alltid er betydelig morkere enn trama.

11. Bjerkandera fumosus (Pers. ex Fr.) Karst.Syn. Pollporus fumows Pers. ex Fr., Polyparus pallescens Fr., Polyparusholmieruis Fr., Polyporus imberbis (Bull.) Fr. - Rsykkjuke.

Semisirkuler, konsollformet sopp med skarp kant, 2-B cm bred,3-I2 crn lang og 0,5 til 2 cm tykk, vanligvis enkelwis. Hatt forst lystoker og meget fint filtet, senere morknende (serlig langs kanten),noksi raskt glatt. Trama trehvit til oker, 2-10 mm tykk. Porelag4-5 mm tykt, forst hvitgult og brunt ved bersring, senere mer bruntog skilt fra trama ved en tydelig brun sone av samme farge som pore-laget. Poreipninger runde til kantete, 3-5 pr. mm. Sporer avlange tilelliptiske, 4,5-6 x 2,5-3 p.. Forskjellig lavtrer, serlig synes Salixspp. a vere foretrukket i Norge. Ostlandet nord til Fiberg og vest tilSkien, sjelden sopp.

For skilletegn overfor B. adusta, se under denne. B. fumosus kjennes best pA singjennomgAende lerfarge, den tynne og ofte morke hattkanten og sonen mellom tramaog porelag. Langt mer sjelden enn B, adusta.

12. Boletopsis subsquamosa (L. ex Fr.) Kotl. et Pouzar.'Syn. B. Ieucomelas (Pers.) Fayod, Polypvnu subsquamosa L. ex Fr. P.leu-comelas Pers.

- Grikjuke.

Storrelse fra 3 til 12 cm, vanligvis 3-6 cm. Hatt uregelmessig bolgetog lappet med innrullet kant og helt glatt, farge varierende fra brungritil nesten svart, saftig i frisk tilstand, spro i torr. Porelag grihvitt,morkner raskt ved beroring. Poreipninger uregelmessig kantete, 2-3pr. mm. Stilk sentral eller eksentrisk, av samme farge som hatten.Trama rodner i luften. Sporer meget karakteristiske, runde med sm6.vorter, 4-5 x 4-7 V. Soppen skrumper sterkt ved torking. P&bakken, oftest i n€erheten av neletrer, Akershus og Oslo, Modum,Ringerike, V. Toten, Brandbu, Hamar, Stange og Frosta.

13. Coltricia cinnamomea (Jacq. ex Pers.) Murr.Syn. Pollporus cinnamomeus (J""q.) Pers., Polyponr bulbipes Fr. -

Litensandkjuke.

Liten traktformet og stilket sopp, opptil 4 cm hoy. Hatt opptil 3 cm bred, 6ntsilkeglinsende hiret i konsentriske (ofte utydelige) soner med vekslende rsdbrunesjatteringer. Trama l-2 mm tykk og rustbrun, Porelag l-2 mm tykt, rodbrunt til

t67

rent brunt og ikke nedlopende pA stilken. PoreApninger kantete til uregelmessige,0,5 til 1,5 mm i diameter. Stilk l-4 cm lang, l-4 mm tykk, rodbrun og 6nt floyels.aktig behAret, ofte sterkt fortykket nederst. Sporer elliptiske, hyaline til svakt gul-brune, 6-10 x 5-7 p.. PA bakken under lovtrer, serlig Fagus silvatica. Ikke funnet iNorge, men i Sverige funnet nord til Marstrand i BlhuslAn, sl den bor ettersokeshos oss.

C. cintromomeo skiller seg fta C. perettnis ved I vare mindre, foruten at fargen errodbrun, mens den hos C. perennis er gulbrun, Porelpningene er dessuten storre ennhos C. perennis.

14. Coltricia perennis (L. ex Fr.) Murr.S;*n. Polysticus perennis Karst., Polyporus perennis L. ex Fr. - Sand-kjuke.

2-10 cm stor, oftest traktformet og med sentral stilk. Hatt seig,meget tynn (sjelden over 3-4 mm), filtet og konsentrisk sonet i brunesjatteringer. Porelag tynt og nedlopende pi stilken, fatst gtittt, seneremorkebrunt. Poreipninger sme, 2-4 pr. mm og kantete. Stilk brun,filtet og ofte fortykket nederst. Sporer elliptiske 6-9 x 3-5 p,setae mangler (se neste art). Ofte finner man flere sopper klyngevissammenvokst. Pi sandet jord over hele landet.

15. Coltricia tomentosa (Fr.) Murr.Slryr. Polysticus tomentosus Fr., Polyporus tomento$/s Fr. - Filtkjyke.

2_10 cm stor, oftest traktformet og med sentral stilk. Hatt floyels-aktig filtet uten soner, jevnt kanelfarget med lysere gulbrun kant' tynnytteist, opptil 1 cm tykk mot sentrum. Porelag 2-7 mm tykt, grihvitti frisk tilstand, brunt pi tsrkede eksemplarer, skarpt avsatt motstilken. Poreipninger noe uregelmessige og tannete, 2--4 pr. mm'Stilk kanelbrun og f.ltet som hatten. Sporer avlange, 4--6 x 7-5 V.Porelag med morke brune, rette setae ca, 35-45 X 10-15 p'. Pisandig jord. Oslo og Berum.

vat. fiiqueter Bres. Rent konsollformet eller avsmalrrende motbasis. Hatt opptil 1 cm tykk, kanelbrun og fint filtet. Eldre eks. blirgrovere hiret, morkere og stundvis sonet. Porelag, poteipninger ogsporer som hos hovedarten. Yngre eks. blir treaktig harde ved torking,mens eldre og overvintrede blir mer spro. Krumme, tykkveggete ogmsrkt brune setae i porelaget, opptil 80 x 10 p. Pi Picea alies, oftestpl eldre eks. eller pi stubber, aldri pi bakken. Oslo, Akershus, Opp-land, Hedemark, Sigsis, Selbu, Namskogan og Nord.Rana.

168

16. Coriolellus campestris (Quel.) Bond.Syn. Trametes campestris Quel. - Hasselkjuke.

Resupinat og puteformet sopp opptil 1 cm tykk pi midten og 3--4cm bred og lang. Sjelden f.nner man eksemplarer med 2-3 mm bredhatt, forst hvit, og fint filtet, senere msrknende til helt svart og glatt.Trama hvit til trefarget, 2-6 mm tykk. Porelag 3-7 mm tykt, forsthvitt, senere gulnende og til slutt helt svart, srrlig langs kanten. Pore.ipninger runde til kantete, 1-3 pr. mm, pi skrittstilte eksemplarerofte oppsplittet langsetter. Sporer elliptiske, 10-15 x 4,5-5,5 p.. INorge bare funnet pi CoryIus avellana, men i andre land ogsi pi andrelsvtrer. Oslo, Berum, Vile og Sogndal.

C. campestris er relatiw karakteristisk ved sin utpregete puteform og de ganskestote porene, som fort morkner fra kanten og innover. Ofte losner hele fruktlegemetmer eller mindre langs kanten.

lT.Datronia steroides (Fr. sensu Romell) Ryvarden, comb. nov.Syn. Polyporus steroides Fr. sensu Romell, Ark. Bot. lI(3)23 (L9IZ),Trametes steroides (Fr.) Bres., Annodia steroides (Fr.) Bond. et Sing.,Datronia epilobii (Karst.) Donk.

- Hinnekjuke.

Liten, nesten resupinat sopp, opptil 6 cm i diameter. Hatt opptil1 cm bred, fsrst brun og fint filtet i soner, senere morknende og merglatt. Trama 1 mm tykk, lys til mork brun og mot hattfi.lten begrensetav en meget tynn svart sone, som blir til en hatthinne nir soppen blirglatt. Porelag vanligvis nedlopende, 1-2 mm tykt, gribrunt tilrent brunt. Poreipninger runde, 4-5 pr, mm. Sporer elliptiske,B-10 X 3,5-4 p. Vokser pi dodt lowrevirke, serlig torre kvister.Sjelden sopp, Oslo, Etnedal, Ringebu, Beiarn og Alta.

Datronia steroides var. epilobii (Karst.) Ryvarden, comb. nov.Syn, Trametes epilobii Karst., Notis. Siillsk. Fauna Fl. Fenn. Forh.9:361 (1868).

Skiller seg fra hovedformen ved ikke A vare storre enn 5 mm i diameter og vedI vokse p& torre stengler av Chamaenerion angustifolium. Hittil bare kjent fra Mustialai Finnland hvor den av Karsten 3 ganger ble funnet i tidsrommet 1866-69.

Dotronia steroid.es skiller seg ut fra D. mollis ved sin mindre stsrrelse og ved heleog mindre porer (hos D. mollis l-7 pr. mm og vanligvis sterkt opprevet).

18. Datronia mollis (Sommerf.) Donk.Syn. Trametes mollis (Sommerf.) Fr,, Antrodia mollis (Sommerf.) Karst.

- Skorpekjuke.Konsollformet til nedlopende sopp, ofte noe taksittende. Hatt noe

balget, opptil 2 cm bred, forst msrk brun og floyelsaktig hiret, seneremer glatt og da svart. Trama 1 mm tykk, forst korkfarget, senere msrk-

t69

nende til rent brun og mot hattfilten begrenset av en tynn, svart sone,som blir til en hatthinne nir soppen blir helt glatt. Porelag trehvitt tilkorkfarget og opptil 1 cm tykt pi sterkt nedlopende eksemplarer.Poreipninger runde til uregelmessig opprevete og labyrintiske, l--4pr. mm. Sporer 7,5-10 x 2,5-4 p. Bide pi dode og levende lsvtrar.Spredt over hele landet, men er ikke vanlig.

D. mollis kan ha et noksA variabelt utseende idet man kan frnne eksemplarer medsmal hatt og et nesten resupinat porelag med jevnt runde porelpningef, mens nesteeksemplar kan vere tett taksittende eller rent konsollformet med hele porelpningerlangs kanten, mens de sentrale kan vere sterkt opprevet. Den floyelsbehAretC hattensom mot trama er begrenset av den tynne svafte sonen og det trehvite porelaget medde store flpningene, er imidlertid lett kjennelige karakterer.

Fig. 5. Dotronia mollis, ca. 1,5 x.Datronia mollis, about 7,5 x,

170

19. Fibuloporia wynnei (Berk. et Br.) Bond et Sing.Syn. Polyponrs urywlei Berg. et Bt' - Markkjuke.'Markbiboende, variabil sopp, dels med opptil 1 cm hoye spatel'tilvifteformete hatter, men vanligvis er flere hatter sammenvokst og

danner et uregelmessig og utflytende fruktlegeme, sjelden mer enn2 cmhoyt og t0 .m i diameter. Hatt eller soppoverflate helt-glatt, ogsvakt guitil 6k.r, ..tt.t. mer gulbrun til lyst rodbrun og noe skrukket'Trami 1 mm tykk og hvit. Porelag gulhvitt til henimot rent gult, 2-5mm tykt. Poreipninger dels regelmessige og da 3-4 pr. mm' dels meropprevete og da med mer variabel storrelse. Sporer nesten kulerunde,3-a V i diameter. Vokser pi bakken blant kvistet,lov, barniler etc-

Megei sjelden sopp, i Norge bare funnet i Hurum ved Oslofjorden, iSverige ved Uppsala (Lundell & Pilit 1936).

F. unmnei et en noksi variabel, men karakteristisk sopp ved at den brer seg-utoversubstrriet og alt etter dette kan innta de forskjelligste fotmer. Den gulbrune til oker.farget overflaten og det dels opprevete og gulhvite porelaget skulle imidlertid veregodt kjennelige makroskopiske llarakterer. Synes i vere sjelden over hele Europa.

20. Fistulina hepatica (Huds.) Fr. - Oksetungesopp'5-30 cm bred, konsoll- til tungeformet, med eller uten tydelig stilk'

Hatten ru, klebrig og brunrod. Porelag forst gulrodt, siden rsdbrunt.Poreipninger smi. Trama myk og rsd med vinrod saft. Sporer ellipt-iske, 4-5,5 x 3-4 p.. Pi Quercus spp. Med alderen kan rorene ihymeniet bli mer eller mindre frie, og soppen er av den grunn ofteikke regnet med til de ekte poresoppene. Oslo, Akershus, NedreBuskerud, Vestfold, Kristiansand og Oddernes.

21. Fomes fomentarius (L. ex Fr.) Kickx.Syn. Polyporus fomentarius L. ex Fr. - Knuskkjuke.

Konsoll- til hovformet, trehard sopp, opptil 15 cm hoy og bred.Hatt helt glatt, vanligvis ruglet i konsentriske, ujevne SoD€r som VoD-

ligvis blir smalere mot kanten, fsrst, jevnt lys gri eller brun, senetemorknende, og riktig gamle eksemplarer kan bli helt svarte. Tramaopptil 5 cm tykk, lermf brun med vattaktig konsistens, bortsett fra enopptil 5 cm stor, hvitmarmorert mycelkjerne' som ligget overst itrama mot hatten og substratet (fig. 1m)' og hvis konsistens er merfibrss. Porelag opptil 8 cm tykt, utydelig lagdelt, forst grihvitt, senerebrunt. Porer runde ,3-4 pr. mm. Sporer sylindriske, l2-?'0 x 4-8 p.Blir lett angrepet av insekter i tsrr tilstand. Pi lsvtrer, serlig Betulaspp. Vanlig over hele landet.-

Typisk ntio"rn"t et F. fomentariru lett kjennelig ved den grfi, glatte.hatten med deujevnl sonene, og ved ai den ofte er stetkt {orcykket i hoyden' Eldre og motketeeksemplater kan ofte vare vanskelig I skille fra Fomitopsis pinicola, men skorpen

L7l

hos F. fomenwrias forkuller i en6rrstikkflamme, mens den hos F. pinicolasmelter ogblir seig. Sistnevnte sopp mangler ogsl mycelkjerne. Med lut blir tkom"n-h"" p.lomentarius dyprod til bruntod,.mens det_hos F. pinicola ikke blir noei reaksjon.Trama hos F. fom,entarius ble tidligfre brukt som i<nusk for I fange

"pp g"i.Li o"

flintfyrtoy, fordi det i torr tilstand fenger len og bare gloder langso"mt,it!.ia ri.rrrr",

22. Fomitopsis annosa (Fr.) Karst.Syn. Polyporus a;nnosus Fr., Fomes annosus (Fr.) Cooke. - Rotkjuke.

Seig, sopp, dels rent konsollformet med skarp kant, dels tett taksittende og_dels henimot resupinat med nedlopinde porelag og smalhatt. Storrelsen er sterkt variabel etter formen,iemireiupinaie &.em-plarer kan bli opptil 20 cm i diameter. Hatt vanligvis opptil5 cm bred!g 10-cm_ lang, uregelmessig furet eller bolget og stedvis svakt soner,forst lys brun,og fi.nt fi.ltet, senere brun og mer glatt. Trama trehvit,opptil 1 cm tykk og mot hattfilten begrenset av tynn, mork sone somblir til en_tynn hattskorpe nir soppen bhr helt glatt. porelag opptil!,5 cm tykt, gulhvitt til korkfarget. Poreipninger runde til tantete,2-4 W. mm. Sporer ovale, 3,5-5 x 3-4 p. Pi dode niletrer,serlig stubber, hvor fruktlegemene kommer frem pi rottene eller nerbakken. Stor skadesopp. Nord til Rana.

F. armosa sammenblandes lett med Antrodia serialis (nr. 9), men kan skilles fradenne ved den tynne, morke hattskorpen som lettest sees i vertikalt snitt,

23. Fomitopsis pinicola (Schw. ex Fr.) Karst.Syn.- Polyporus marginarus Fr., Fomes marginatus (fu.) Gill., Fomesungulatus (Schaef.) Sacc., Pollporus pinicola Schw. ex Fr,, Fomes pinicola(Schw. ex Fr.) Cooke.

- Rodrandkjuke.Bredt konsollformet trehard sopp, opptil 30--40 cm bred og lang,

opptil 10 cm tykk ved basis, porelag vanligvis horisontalt. Hait helislatt, svakt ryglet i brede soner og dekket med hard harpiksaktigskotpe hvis farge pA unge eksemplarer kan variere fra dyprod innersttil lyst g"qt"i! ytterst, mens eldre eksemplarer er morkeri gri innerst!g har rsd til rsdbrun kant, riktig gamle eksemplarer blir helt gri tilbrune. Trama opptil 2 cm tykk, tre- til korkfarget, vanligvis noe msrke-re enn porelaget, blir rodbrun ved kontakt med lut og i ferske eksem-plarer grifiolett ved snitt. Porelag tydelig lagdelt i 3-5 mm bredesoner, fsrst blekt gulhvitt og da gult ved riping med negl eller kniv,senere ry9r g$tt til gulbrunt. Poreipninger runde, 3-5 pr. mm.Sporerelliptiske, 5-7 x 4-5 pr. Vanligvis p& dode lov- og nelet.*.,mer sjelden pi levende trer. Nord til Rana, Sorvaranger. Meget sjeldenpi Vestlandet, ellers noksi vanlig.- I en frrstikkflamme smelter harpiksskorpen og blit seig og viskos og den gir ingenfargereaksjon med lut. For bemerkninget forow{g, se nr. Zl, Fornesfoientaius.

L7Z

24. Fomitopsis rosea (Alb. et Schw. ex Fr.) Karst.Syn. Polyporru roseus. Alb. et Schw. ex Fr., Fomes roseus (Alb. et Schw.ex Fr.) Cooke. - Rosenkjuke.

Trehard, konsollformet sopp' opptil 6 cm bred, 10 cm lang og 3 cmtykk. Haw helt glatt, gri til svart og fint ruglet eller \olgel i typ. soner'serlig mot kanten, som eldre fint radiert oppsprukket' Ofte finner maneksemplarer hvor det nye porelaget ikke dekker de tidligere irs pore-lag, hvorved poreflatene kan bli slilt fra hverandre med tynne sorteband eller sooet. Trama opptil 1 cm tykk, lys gri til rosa. Porelag medtydelige, opptil 3 mm tykke irslag, {orst grirosa, senere mer bruntmed rosa skjer. Poreipninger runde og tykkveggete, 3-5 pr. mm.Sporer sylindriske til elliptiske, 5-7 x 7,5-3,5 pt. Pi dode niletrer,serlig Picea abies. Astlandet, Singsis og Namskogan, ikke vanlig.

F.roseo er noksi katakteristisk ved den rosa fargen pi trama og poreflate forutenpi de tynne, svarte sonene pi hatten.

25. Ganoderma applanatum (Pers. ex Wallr.) Pat.Syn. Fomes applanatus (Pers. ex Wallr.) Gill. - Flatkjuke.

Semisirkuler, flat trehard sopp, opptil 30 cm bred og lang og 8 cmtykk ved basis. Hatt helt glatt og dekket med opptil 0,5 mm tykkskorpe, konsentrisk furet eller balget, gjerne tettere mot kanten, forstren brun, senere mer gri. Trama msrk brun mot porelaget, lysere rust'brun mot hatten, opptil 1 cm tykk ved basis. Porelag tydelig lagdeltmed opptil 10 mm tykke brune irslag, som ofte er skilt ved tynnetramasoner. Poreflate forst gulhvit og morkner da raskt ved beroring,senere mer gulbrun. Sporer eggformete, lys brune, 6-8 x 4,5 pt. Blirlett angrepet av insekter i tart tilstand. Pi levende og dode lovtrer,meget sjelden pi n&letrer (Picea abies). Nord til Snisa.

Q. aP\lanawm er en noksi karakteristisk sopp med den flate, brune og lugleteovetflattn. Ikke sjelden 6.nner man deformerte eksemplarer i kvistgroper eller lig'nende steder, men disse lar seg identifisere ved det lyse porelaget, som morkner vedbetoring, og det mork brune trama. I Norge er arten bemerkelsesverdig mange gangerfunnet p& Malus spp. For avgrensning mot Qanodermd europaeum, se denne art.

26. Ganoderma europaerm Stey. - Grov flatkjuke.Semisirkuler, sterkt uregelmessig bolget eller ruglet sopp, opptil 30 cm bred og

lang og 10 cm tykk. Hatt uregelmessig ruglet uten sonering, helt glatt og dekket med0,5 til 1,5 mm tykk matt og mork brun skorpe. Trama jevn mork brun, 2-6 cm tykkog pi ettlrige eksemplarei dobbelt sA tykk som porelaget. Porelag tydelig lagdeltmed opptil I cm brede soner uten trama imellom. Poreflate forst gulhvit og mork-nende ved berodng, senere med gulbrun. Poreipninger runde, 3-4 pr. mrn. Spoterlyst brune og eggformete, 9-10 x 6-8 p. (Fig. 2i). Pfl dode og levende lovtrer'serlig i parker og langs all6er. Ikke funnet i Norge eller Sverige.

FtaQ. applanaturn skiller Q. europdeutn seg ved I ha tykkere skorpe (0,5-1,5 mm'mot under 0,5 mm hos Q. applatwtrm), jevn farget trama (Q. opplanatum har lysere

L73

trama mot hatten), tynnere trama (2-6 cm, mot l-2 cm), porelag uten tramasoner,foruten at sporene er lengre (9-11 pt, mot 6-8 p) og ved A vcre uregelmessig bolgeteller fortykket, mens Q. applanatum er flat og har regelmessige soner (unntak fore.kommer dog hyppig).

27. Ganoderma lucidum (Leyss. ex Fr.) Karst.Syn. Polyporus lucidus Leyss. ex Fr. - Lakk.kjuke.

Stor sopp (opptil 30 cm i diameter), sittende konsollformet, tunge-aktig til stilket. Meget karakteristisk er hattens og stilkens lakkaktigeskorpe, hvis farge veksler fra dyprod til nesten svart, ofte litt lyserelangs kanten og her ofte med smi furer. Hattens tykkelse varierer fra0,2 tiI 3 cm. Trama hvit eller lyst trefarget. Porelag vekslende fra nestenhvitt pi unge eksemplarer via gulbrunt til morkebrunt pi eldre. Porerrunde og sma, 4-5 pr. mm. Stilk vanligvis eksentrisk, opptil 10 cmlang og med samme lakkaktige overflate som hatten, ofte brun ogfiltet helt nederst. Sporer brune, 9-I2 x 6--A p. Pi levende trar ellerstubber. I Norge funnet piPicea,Quercus,Betula ogPimts, Langs kystentil Vik i Sogn, Trondheim.

28. Ganoderma pfeifferi Bres.Syn. Qanodermnldcca.utm(Kalchbr.) Bord. et Galz. - Vokskjuke.

Konsollformet nehard sopp, opptil 15 cm bred og lang og l0 cm tykk. Hatt heltglatt, utydelig konsentrisk sonet og dekket av rsdbrun, hard lakkaktig skorpe, somigjen er dekket av lyst og mykt vokslag hvor man pA ferske eksernplarer lett kan av-sette fingemvtrykk. Pl eldte og torrede eksemplarer blir vokslaget skrukket og grAtt,foruten at det delvis sprekker opp og blotter den underliggende glinsende skorpe.Ved en oppvarming pl dette stadium, smelter voksen og soppen blir da glinsenderodbrun. Trama mork brun og opptil 4 cm tykk. Porelag tydelig lagdelt med opptilI cm tykke soner, fotst gulhvitt og morkner da ved beroring, senere mer gulbrunt.Poreipninger runde, 4-5 pr. mm. Sporer lyst brune og elliptiske 9-12 x 7-8 p.Pl lovtrar. Ikke funnet i Norge eller Sverige, men pl Sjelland i Danmark, sl funn,scrlig i Syd.Sverige kan forventes.

29. Gloeophyllrrm abietinum (Bu11.) Karst.Syn.LenTites abietina (Bull.) Fr. - Granmusling.

Konsoll- til hylleformet seig sopp opptil 10 cm lang, 3 cm bred og1 cm tykk. Hatt jermt filtet uten soner, rustbrun til kanelbrun og utenlys tilvekstkant som hos Q. sepiarium. Trama 1-2 mm tykk og morkbrun. Porelag vekslende brun, opptil S mm tykk. Poreipninger lamell-aktige, B-11 stykker pr. cm langs hattkanten. Sporer svakt brune,krumme eller sylindriske, 9-12 x 3,5-5 p. Tallrike spindelformetecystider i porelaget, ofte med sterkt inkrustrert topp, 20-45 x5-7 V (Fig. 2e). Pi niletrer, Oslo og Sor-Varanger.

174

Q. abietium skillet seg fra den langt vanligere Q. sepianum ved at hatten er jevntfarget og frltet uten soner, mens Q. sepiarium har tydelige hsrsoner foruten at kantener lysere enn resten av hatten. Q, abietinum har dessuten 8-ll, mens Q. sepiariumhat 16-74 lameller pr. cm hattkant. Den sistnevnte har heller ikke cystider i pore.laget.

30. Gloeophyllum sepiarium (!Vulf. ex Fr.) Karst.Syn. Lenxites sepid.ria Wulf. ex Fr. - Vedmusling.

Seig, konsoll- til muslingformet sopp, enkelwis eller ofte sittendesammen i smi rosetter eller rekker, opptil 15 cm lang, 10 cm bred og1 cm tykk, men vanligvis noksi liten. Hatt hiret eller filtet i tydeligisoner, innerst morkebrun, henimot lyst brungul langs kanten. Tramamork brun, gpptil8 mm tykk. Porelag opptil S mm tykt, lamellaktigmed 16-24 lameller pr. cm langs hattkanten, rustbrunt til brunsvart.Sporer svakt krumme til sylindiiske, ?-12 x 4-4 p.. pi dode nile-tr€r, serlig Picea abies, mer sj. pi dod lovved. Nord til Rana, Nord-reisa og Sorvaranger, sjelden pi Vestlandet.

For skillekarakterer overfor Q, abietinum, se denne.

31. Gloeophyllum trabeum (Pers. ex Fr.) Karst.Syn. Lenzites trahed Pers. ex Fr., Trametes trabea (Pers. ex Fr.) Bres. -Langkjuke.

Myk konsoll- til muslingformet sopp, opptil l0 cm lang, 5 cm bred!B 1 cm tykk. Hatt litt ruglet, flat og med utydelige soner, fsrst finthiret, men raskt glatt, unge eksemplarer msrkt brune innerst og lyseremot kanten, som eldre svart eller svartgre innerst og gre mot tanten.f."T" morkebrun, oppril 0,5 cm tykk. Porelag opptil 1 cm rykt, forstlyst brunt, senere msrknende henimot svartbrunt. Poreipninger rundeog hele, 1-3 pr. mm, men tillop til lamelldannelse kan-finnes, serligmot hattkanten. Sporer svakt elliptiske, 7-11 x 3-4,5 p.. pi dodn&leled. Bygland, Uvdal, Engerdal, Ringebu, Tynset, Bardu, Karasjokog Sorvaranger.

32. Gloeoporus amorphus (Fr.) Killm.Syn. Polyporus a;mcrrplwsFr., Tyronryces amorphus (Fr.) Murr. - Gull.kjuke.

- Myk,_smal og tynn sopp, oftest semiresupinat med sterkt nedlopen-de porelag, hatt opptil 2 cm bred, 5 cm lang og 1-3 mm tykk, mensporelaget kan dekke flater pi opptil 10 cm idi"tr.t .. Hatt'fini filtet,hvit til gri, som eldre stedvis glatt og konsentrisk sonet. Trama 1 mmtyfk, som frisk hvit til rsdhvit og gelatinos, senere morkere og har-piksaktig og tydelig skilt fra porelag og hattfilt. porelag 1-2 mm tykt,

r75

forst helt hvitt og da rsdnende ved beroring, senere rodhvitt til orange'Poreipninger tynnveggete og kantete,T-4 pr, mm. Sporer sylindriske,4_5 x 1-1,5 p. Pi dode og levende nlletrer, serlig Pinus silvestris.

Nord til Steinkjer.

33. Gloeoporus dichrous (Fr.) Bres.Syn. Polyporus diclwous Fr. - Tofargekjuke--Myk

konsoll- til muslingformet' til dels taksittende sop-p medsterkt nedlspende porelag. Hatt opptil 4 cm bred, 1-8 cm -l*g og1-5 mm tykk ved basis, mens porelaget kan dekke storre flater piopptil 10 cm i diameter og da ofte med en steril kant mot substratet.Hatt hvit til grihvit og jevnt filtet. Trama hvit, 2-5 mm tykk. Por-elag

1-2 mm tyk1, morkt rod til rsdbrunt og sterkt gelatinos-t, slik at det ifrisk tilstand eller pi oppblotte eksemplarer lett lar seg skrape av meden negl eller kniv. Poriipninger runde, 4--4 pr. mm. Sporer sylind-riske,-3,5--4,5 x 1-1,5-p.. Pi levende og dode lovtrer, serligBetulaspp. Forekommer pifallende ofte sammen med Inonotus obliquus (\t'++). Spredt pi @stlandet fra Kristiansand til Ringbu, i Finnmark fraAlta til Sorvaranger.

Det gelatinose dylrode porelaget er meget karakteristisk og skiller Q, dicfuu.s fua

alle anJre skandinaviske jo.".opp... Forvekslinger kan oppstA ved gamle eksem'plarer som kan ligne Bjirkandii a&uta (nr. i0), men denne har ikke-gelatinostporelrg. porelagets iarg" ". *y" dypere rod enn hos Q. amorphus, hvor rodfargen 96rover mot lys orange.

34. Grifola frondosa (Dicks. ex Fr.) S'F. Grav.Syn. Polyporus frondosus Dicks. ex Fr. - Korallkjuke'Tuefolhet, .tot topp (opptil60 cm bred), kort basisstilk med tallrike (opptil 60) sidegienei, to* ender i 2-6 cm brede spatel' tiltnttg"iJ-"te hatter, hvis overside er gri til mo:k brun og fint trevlet.Porilag 2-4 rnrntynt, hvitt til gulaktig og nedlopende, morkner ikkeved blroring. Poreipninger store' 1-3 pr. mm og uregelmessigkantete. Spoier elliptiske-, 5-7 x 3,5-5 p. Ved fotgn av gamle

Quercus.pp., Oslo, Asker, Horten, Sem, Kristiansand og Fana'

35. Grifola umbellata (Pers. ex Fr.) Pilit.Syn. Polyporu s umbellatus Pers. ex Fr. -

Skjermkjuke.'Tuefolmet, opptil ?0 cm stor' men vanligvis mindre. Kort hoved'

stilk med *"ttg" iidegr"tt"r som ender i l-4 cm brede, runde og mereller mindre sentralsiilte hatter, vanligvis mindte enn 5 mm tykke.Hatten gri til brungri, helt glaa eller meget fint skjellet. Porelag gul'

176

hvitt og nedlopende, ca. 2-3 mm tykt. Poreipninger ca. 2-4 pr. mmog uregelmessig kantete og tannete, serlig nedover stilken. Sporersylindriske, 7-9,5 x 3-4 6. Ved foten av gamle lowrer, hvor soppenkommer opp fra et svart unde{ordisk sklerotium. Oslo, Berum, Askerog Frogn. (Av Sommerfelt [1826] ogsi oppgitt fra Saltdal i Nordland).

36. Hapalopilus croceus (Pers. ex Fr.) Donk.Syn. Polyparus croceus Pers. ex Fr., Phaeolu.s crocers (Pers. ex Fr.) Pat. -Safrankjuke.

Myk, konsollformet sopp, opptil 10 cm bred og lang og 5 cm tykk.Hatt ujevnt bolget, forst grovt filtet og safrangul til orange, senere noemorkere og stedvis glatt. Trama 3-4 cm tykk, orange til rodgul ogtydelig konsentrisk sonet med tynne morke striper, blir svartbrunmed lut. Poreflate opptil 1 cm tykk, orange til gulrod, msrkner someldre eller ved torring. Poreipninger runde til kantete, 2--4 pr. mm.Sporer elliptiske, 5-7 x 4-5 V. Bare piQuercus ogCastanea. I Norgebare kjent fra Jarlsberg ved Tonsberg.

H. croceus et en lett kjennelig sopp ved den gjennomglende rodgule fargen forutenat den i Notge bare vokser pAQllercrs spp. Den bor ettersokes langs Sorlandskysten.

37. Hapalopilus nidulans (Fr.) Karst.Syn. Polyporus nidulans Fr., Polyporus rutilans (Pers.) Fr., Hapalopilusrutilans (Pers.) Murr. - Kanelkjuke.

Konsollformet, saftig og myk sopp, opptil 8 cm bred og lang og 4 cmtykk ved basis. Hatt med buet kant, forst fint filtet, men raskt heltglatt og vekslende gulbrun til rent brun. Trama opptil 3 cm tykk,kanelbrun og tett fibros i tsrr tilstand, blir nydelig fiolett med lut(skjer tynne flak av trama, si kommer fargen bedre frem). Porelagbrunt, opptil 8 mm tykt. Poreipninger tlnnveggete, hele og kantete,2-4 pr. mm. Sporer 3-4 x 7-3 V.Pi lowrer. Spredt over helelandet, men noksi sjelden.

H. nidulans er den eneste blant norske kjuker som gir fiolett til kfuseberrod reak-sjon med lut, og dette sammen med den glatte, kanelbrune, buete hatten skulle veregode karakteristika. PA Ostlandet ser Corylus avellana A vere en foretmkken verr,mens soppen i Nord.Notge fotetrekker Betula spp. Den kan ofte vere pAfallendevasstrukken i fersk tilstand, men det er ingen Tyromlces spp. som har kanelbrun trama.

38. Hirschioporus abietinus (Dicks. ex Fr.) Donk.Syn. Polyporus abietina Dicks. ex Fr., Trametes abietina (Dicks. ex Fr.)Pil6t. - Violkjuke.

Liten, tynn, muslingaktig, nedboyd sopp, opptil 2 cm bred og langog 2 mm tykk, oftest mange sammen i tette kolonier. Hatt tett gri

177

til hvitfiltet og vanligvis si sterkt nedoyd at man ikke kan se porelager.Trama 1 mm tykk, forst lys gri, siden mer brun og i torr tilstandtydelig skilt fra det overliggende hvitgri filtlag. Porelag opptil 2 mmtykt, forst f.olett, siden mer brunt, men da ofte med fiolett rand langskanten. Poreipninger hele, runde eller kantete og ofte fint tannetytterst (lupe), 2-4 pr. mm. Sporer sylindriske, 6-9 x 3-3,5 p".

Tallrike cystider i porelaget, 15-40 x 4-6 p.. Pi niletrer, sarligPicea abies. Funnet over hele landet.

H. abietinus skiller seg fta H. fusco-violaceus ved I ha hele porer, mens sistnevnteart har lameller eller flate tenner i porelaget foruten at arten mest vokser pl Pinzs,mens H. abietinus mest vokser p& Picea,

39. Hirschioporus fusco.violaceus (Ehrenb. ex Fr.) Donk.Syn. IrPex fusco-violaceus Ehrenb ex Fr., Hirschioporus ahietinus var.fwco-violacea Ehrenb. - Tannet violkjuke.

Ligner i et og alt den foregiende art med unntak av porelaget somer opprevet lamellaktig eller bestir av flate enkeltstiende tenner.Mikroskopiske karakterer er som for H. abietinus. Vokser forst ogfremst pi Pinus, mer sj. pil Picea. Spredt over hele landet.

Mange forfattere oppfatter denne arten kun som en variant eller som en underartav den foregAende, men man har ikke kunnet pAvise kopulering pl agar av de to artene(Restad l94l), og dette sammen med de forskjellige typer porelag og H. fusco-

;f,ff"": O"* preferanse for Pinus sihrestris, skulle betinge at man oppfafter dem som

4O. Inonotus cuticularis (Bull.) Karst.Syn. Polyporus cuticula:ris (Bull.) Fr. - Ankerkjuke.

Svampaktig seig, enkeltsittende eller taksittende konsollformetsopp, opptil 8 cm bred, 10 cm lang og I-?, cm tykk. Hatt ujevntruglet, lyst gulbrun til rodbrun, lyser mot kanten, grow eller fint hiret.Trama opptil 8 mm tykk, gulbrun til brun. Porelag opptil 1 cm tykt,forst olivengult, siden gulbrunt. Poreipninger runde til kantete, 3-5pr. mm. Sporer gulbrune og elliptiske, 5,5--8 x 4-5 pr, blir rodbrunei KOH. Hattfilten inneholder tykkveggete, opptil 100 p. lange, anker-formete eller spisse setae. Pi lowrer. Oslo og Andebu.

De eksemplarer som er funnet i Norge er smA og dArlig uwiklet i forhold til detman kan 6nne lenger syd i Europa. Soppen er makroskopisk godt kjennetegnet avden sterkt gulbrune fargen pA hatt og trama, mens de ankerformete, store setae i hatt-6lten er enestlende i blant kjukene.

41. Inonotus dryadeus (Pers. ex Fr.) Murr.Syn. Polyporus drladeus Pers. ex Fr. - Tirekjuke.

Tung, myk og saftholdig sopp, dels uregelmessig knollaktig eller puteformet, delsbredt konsollformet, opptil 20 cm bred og lang og l0 cm tykk. Hatt uregelmessigbolget med sml 6ne flekker etter saftdrfiper, som skilles ut pA hatten sA lenge soppen

178

lever. Farge forst gdihvit, men snart brun etterhvert som de utskilte drlper totketinn. Forst frnt frltet, mens snart glatt med unntak av den yttetste kanten, hvor filtensom regel blir verende. Trama opptil 5 cm tykk, gulbrun til lys brun. Poreflate opptil5 cm tykk, forst grlhvit, senere brun. PoreApninger tynnveggete, runde til kantete,3-5 pr. mm. Sporer svakt brune, elliptiske, 6--9 X 6-8 tl. Setae mer eller mindterikt tilstede i porelaget, morkt brune og sterkt koniske (frg. lb), ofte med nedboydspiss, 15-25 x 6-12 9,. Ner bakken eller pl rottene av Quercus spp. Ikke funnet iNorge, men spredte firnn foreligger fra Syd-Sverige, sA den bor ettersokes hos oss,

I. dryadeus er en karakteristisk sopp med sin dr&peutskillelse, sin stonelse og sittvalg av vert. Riktig gamle eksemplarer kan bli helt glatte, og hatten fAr da en tynnskorpe.

42. Inonotus dryophilus (Berk.) Murr.Syn. Polyporus fulophilus Berk., Pobqarus corrusca.ns Fr., Inorwtusrfua.des f. conurcana (Fr.) Pilat.

- Kjernekjuke.Bred, konsollformet sopp, opptil 20 cm bred og lang og 10 cm tykk

ved basis, myk og saftig som ung, trehard som torr og gammel. Hatthiret til filtet, forst gulbrun til brun, som eldre nesten helt svart.Trama opptil 5 cm tykk, forst lys brun, senere morknende. Mycel-kjerne tilstede, opptil 8 cm i diameter og skarpt adskilt fra resten avtrama, mork brun og marmorert med gulhvite flekker eller fibrer ogofte med en noe losere konsistens enn det utenforliggende trama.Porelag opptil 2 cm tykt, kanelbrunt til brunt. Poreipninger kantete,3-5 pr. mm. Sporer brune og elliptiske, 7--$ x 5-7 p. Ingen setae iporelaget. Pi levende lowrer, spesieltQuercus spp., men ogsi pi andreslekter. Det eneste kjente norske funn er fta Juglans regia (valnatt).Leikanger i Sogn.

I. dryophilus er karakterisert ved sin mycelkjerne som hos slekten Inonotus ellersbare finnes hos I. rnrlpinus (nr. 46), men denne vokser stort sett pl Popalus tremula oger dessuten langt mindre. Karakteristisk nok mangler begge disse arter setae i pore.laget.

43. lnonotus hispidus (Bull. ex Fr.) Karst.Syn. Polyponrs hispidus Bull. ex Fr.,Trametes gallica Fr. - Pelskjuke.

Myk, saftig, flat og bredt konsollformet sopp, opptil 30 cm lang,15 cm bred og 10 cm tykk, som eldre hard og spro. Hatt strihiret oglys gulbrun, morkner raskt som eldre og kan da bli stedvis glatt.Trama gulbrun til msrk brun og opptil 7 cm tykk. Porelag opptil4 cmtykt, forst gulbrunt, senere morkt brun. Pore&pninger kantete, 2--4pr. mm. Spore brune og ovale, 7,5-10 x 6-9 p. (Fig. 2k). Setaesparsomt tilstede i porelaget, tynnveggete og spisse, 20-24 X 6-8 pPi levende lovtrer, i Norge bare funnet pi Fraxinus excelsior. Leikangeri Sogn.

179

I. hispid,us er en meget stor og myk sopp som skrumper sterkt ved torking, og deter ingen annen norsk kjuke som har si sterk hArvekst pA hatten. Som eldre blir helesoppen mer eller min&e svart og hatten sprekker da gierne opp, foruten at hatt-filten faller av. I utlandet kjenner man til at disse gamle fruktlegemene kan sitte pAtreet langt ut i neste sesong.

44.Inonotus obliquus (Pers.) Pil6t. - Kreftkjuke.Puteformet, uregelmessig oppsprukket sopp, vanligvis ikke differ-

ensiert i hatt og porelag. Overflaten helt svart og sterkt oppsprukketpi kryss og wers. Smi eksemplarer er som regel knollformet, mensstorre gjerne brer seg utover i opptil 30 cm brede, puteformete flater(fig. 6). Trama trehard og mork brun, ofte med hvite Ilekker. Dissefruktlegemene er sterile, men av og til kan man pi samme stamme(ofte under barken og vanligvis etter at verten er dod), finne resupi.nate, fertile fruktlegemer. I disse er porelaget msrkebrunt, trama eropptil 5 trykk og har samme farge, mens poreipningene er runde,3-5 pr. mm. Sporer elliptiske til bredt eggformete, forst hyaline,siden blekt brune, 5-10 x 4,5-7 p. Setae forekommer rikelig, tykk.

Fig.6. lnonotus obliquus pl levende Betula, ca. ll4.Inoltotus obliqnts onliaing Beula, about 114.

180

veggete, morkt brune og sterkt fortykket nederst. Denne fertile formenble tidligere gjerne benerrnt Poria obliqta (Pers. ex Fr.) Karst. Pilevende Beula spp., mer sjelden pi Alnru incana og andre lsvtrrr.Vanlig over hele landet, serlig i de subalpine bjorkeskoger og her pi-fallende ofte sammen med Qloeoporus diclwous (nr. 33).

De sterile fruktlegemene er meget lett kjennelige ved den svarte og sterkt opp.sprukkete (<brente>) overflaten. Den fertile formen forekommer tydeligvis ikke sAofte, men dette kan bero pl at man ikke leter godt nok og pA de rette steder, idetnevnte porelag ofte uMklet seg under barken, nAr denne losner fra veden pl dedode trcr.

45. Inonotus radiatus (Sow. ex Fr.) Karst.Syn. Polyporusradiatus Sow. ex Fr.,Polyporusnodul.osus Fr. - Orekjuke.

Seig, musling- til konsollformet og ofte tett taksittende sopp, opp-til6 cm bred og lang og 4 cm tykk ved basis. Hatt fsrst f.nt hiret, menraskt helt glatt og mer eller mindre tydelig konsentrisk sonet, radiertskrukket eller bolget, ofte med nedboyd og avrundet kant. Forstgulbrun til kanelfarget, senere morknende til rent brun, men oftelysere mot kanten. Trama opptil 3 cm tykk, skinnende gulbrun tilkanelfarget og med tydelig radier struktur, (sees best i brudd) blirrodbrun i KOH. Porelag opptil 1 cm rykt, forst gulbrunt, senere msrkebrunt. Poreipninger runde til kantete, 4_5 pr. mm. Sporer elliptiske,4-4 x 3-4 p.Setae tilstede i porelaget, tykkveggete, morkt bruneog spisse, 15-24 x 6-9 p. Pi dsd lowed, serlig Alnus spp. Langskysten nord til Jolster i Sogn, pi @stlandet inn til Sigdal og Grue.

L ra.diatus (orckommer vanligvis taksittende eller i lange tekket eller tette kolonier.Gamle, overvintrede eksemplarer f&r ofte en rynn hattskorpe og er da helt glatte.Den radiere, liksom stripete stmkturen kommer godt fiem hvis et torket eksemplarbrytes wers over med hAnden.

46. Inonotus vulpinus (Fr.) Karst.Syn. Polyporus vulpinus Fr,, Polyporus rheades Pers., Inonotus rhead.es(Pers.) Pildt. - Ospekjuke.

Seig, konsollformet sopp, enkelMs eller taksittende, opptil 5 cmbred og lang og 3 cm tykk ved basis. Hatt vanligvis noe buet med brattkant, forst lyst gulbrun og striheret i utydelige soner, senere msrk-nende til rent brun og sonevis glatt, men alltid hiret eller filtet langskanten. Trama opptil 1 cm tykk, kanelfarget til ren brun og med 2-3cm stor, kulerund og hvitmarmorert mycelkjerne. Porelag opptil8 mm tykt, forst gulhvitt, senere msrkere bmnt. Poreipninger rundetil kantete, 2-4 pr. mm. Sporer lyst brune, elliptiske, 5-7 x 3,5-5 p..

Setae ikke tilstede. Vokser nesten bare pi Populus tremula. @stlandetfra Bygland til Nord-Aurdal i Valdres.

181

I. vulpimts skiller seg fra de andre Inonotas,artene ved sin mycelkjerne (som ogsil. dryophilus har, men den vokser pl andre treslag og er langt storre og mer saftrik)og ved sitt valg av vert. Hdrflten pl hatten kan ellers minne om I. hispidus, men dennesoppen gir ikke pA Populus, har ikke mycelkjerne og er langt stome.

47. Ischnoderma resinosum (Fr.) Karst.Syn. Polyporus resinosus Fr., Polyporus benzoinus (Vahl) Fr., Polyporus

fuliginosus (Scop.) Fr. - Tjerekjuke.

Flat, bredt konsollformet, seig sopp, ofte flere sammen, opptil 15 cmlang, 12 cm bred og 2 cm tykk ved basis. Hatt uregelmessig bolget,forst jermt og fint h&ret og da mork brun, senete sonevis glatt og datjeresvart. Trama opptil 5 mm tykk, morke brun. Porelag 2-10 mmtykt, forst hvitgritt og da msrknende ved bersring, senere hen-imot svart. Poreipninger tykkveggete og runde, 4-4 pr, mm.Sporer sylindriske, 4-7 x I,5-Z pr. Pi dode neletrer, serlig Piceaabies, meget sjelden pi lowrer. Folger granskogen nord til Rana,Sogndal i Sogn og Nordreisa.

I. resinosum er meget karakteristisk ved de tjetesvarte og litt glinsende, glattesonene p& hatten. Som eldre kan hatten bli helt glatt. Ved torring skrumper soppenendel, og hatten blir da ganske sterkt sktukket.

48. Laetiporus sulphureus (Bull. ex Fr.) Bond. et Sing.Syn. Polyporus sulphureus Bull. ex Fr., Qrifola sulphweus (Bull. ex Fr.)Pildt.

- Svovelkjuke.

Myk, bredt konsoll- til vifteformet sopp, ofte tak- eller rosettsittende, opptil30 cm bred og lang og 4 cm tykk ved basis. Hatt glatt,fsrst svovelgul med anstrsk av rodt, siden mer brun. Trama opptil2 cm tykk, forst svovelgul og myk, siden kork- til trefarget og oste-aktig spro. Poreflate opptil 5 mm tykk, svovelgul til lys brun. Pore-ipninger runde til kantete, 2-4 pr. mm, Sporer 5-7 x 3,5-4,5 1t,Pi lovtrer, serligQuercrrs spp., sj. pi niletrer. Spredt langs kystennord til Volda, Saltdal. Pi Ostlandet inn til Kongsberg og OsIo.

Levende eksemplarer er lett kjennelige ved fargen og konsistensen. Overvintredeeksemplarer blir gjennomgiende brune, og hatten sprekker gjerne opp. Trama erimidlertid med sin osteaktige, litt fibrose struktur og sin bleke farge meget lett kjen.nelig. Funn fra nlletrer er ikke kjent i Notge.

49. Meripilus giganteus (Pers. ex Fr.) Karst.Syn. Pofuporus giganteus Pers. ex Fr. - Storkjuke.

Tueaktig, meget stor sopp (opptil 1 m bred), hvor det fra en kortog tykk basisstilk springer frem en rekke (10-{0) taklagte, tunge-aktige til vifteformete hatter, de ytterste opptil 20 cm brede, med gul-brun og fint trevlet overside. Potelag 1-3 mm tykt, lyst gtihvitt og

182

raskt morknende ved beroring. Kjott hvitt og seigt, rodnende i luften.Poreipninget 4-7 pr. mm og runde. Sporer nesten runde, 4,5---6 x44,5 p. Ved foten eller pi stubber av gamle lowrer, i Norge kjentfta Fagus ogQuercus. Oslo, Asker, Tjolling og Stavanger.

50. Osmoporus odoratus flVulf. ex Fr.) Sing.Syn. Polyporus odoratus '!7ulf. ex Fr., Trametes odoratus Wulf. ex Fr.,Anisomlces odoratus (!7ulf. ex Fr.) Pil6t.

- Duftkluke.

Variabel sopp, dels rent konsollformet og taksittende, dels uregel-messig polster- til puteformet og da kun med porelag langs kanten,opptil 20 cm bred og lang og 6 cm tykk ved basis eller i sentrum. Hattbredt bolget til sonet, forst orangegul til gulbrun og jevnt filtet ellerhiret, siden mer svart og stedvis glatt i de eldre deler, lysere brun ogfinfiltet langs kanten hvor tilveksten finner sted. Trama rustbrun, opp-til 3 cm tykk. Porelag tydelig lagdelt, opptil 4 mm pr. irslag, forsthvitgritt, siden brunt. Poreipninger runde, 3-5 pr. mm. Sporer ovale,6-7 x 3-4 V-. I levende tilstand dufter soppen tydelig av sot aniseller lakris, og duften kan holde seg ganske lenge i tsrrede eksemplarer.Pi dod Picea abies og serlig pi toppen av stubber. @stlandet fra Skientil Dombis og Tynset. Trondelag fra Sroren til Namskogan. Voss ogGranvin.

O. odoratus er vanligvis med sin duft av anis eller lakris, og sitt voksested pAstubbet av Picea obies, noksi lett I identifisere. Forvekslinger kan skje med Qloeopo.rustrobeum, men denne har ikke lagdelt porelag og hirfilten er 6nere, foruten at sopperaskt blir noks& glatt, mens O. od,oratus forblir 6ltet til ruh8ret i lengre tid. O. odoratushar dessuten kortere sporer, 6-7 pr, mot 7-l l p hos Q. trabeum. Av og til kan manfinne eksemplarer hvor duften er svak og nesten manglende.

51. Oxyporus populinus (Schum. ex Fr.) Donk.Syn. Polyporus populinus Schum. ex Fr., Fomes populinus (Schum. ex Fr.)Cooke., Polyparus connotus Fr.

- Lonnekiuke.

Taksittende sopp med smale hatter (ofte mosebevokst) og sterktnedlopende porelag, opptil 5 cm bred (men vanligvis smalere) og3--4 cm tykk ved basis, mens porelaget kan bre seg nedover stammen iopptil 10 cm store flak. Hatt jevnt finfiltet (sees serlig lett langskanten), forst gulhvit, senere gulnende til gulbrun, ofte bevokst medmose ved basis. Trama korkfarget, opptil 1 cm tykk. Porelag medopptil 20 irslag med tykkelse varierende fra 2-4 mm, forst gulhvit,noe senere mer lyst gulbrunt. Poreflaten skifter p&fallende farge n&rden dreies i innfallende lys. Poreipninger smi og runde, 4-,6 pr. mm.Sporer elliptiske, 4-5 x 3-5 p. Tallrike hyaline, tykkveggete cystideri porelaget, opptil 20 p. lange og 10 pr brede nederst, ofte med smi

183

krystaller i toppen (Fig. 2d). Pi levende lovtrer, serlig Acer spp. synesi vere foretrukket. @stlandet fra Kristiansand til Fiberg, Voss, Forde,Hosanger, Molde, Trondheim, Nordreisa og Alta.- O. Populiws er vanligvis noksA lett I kjenne ved de tallrike Arslag, den gulhvitehatten som ofte er mosebevokst, og de smA porene. Mikroskopisk er cystidene ersikkert kjennetegn. Den vokser oftest i sprekker pi stammen og fir form etter disse,med bred hatt sverst og nedlopende porelag med mindre hatterlenger nedover.

52. O44rorus ravidus (Fr.) Bond. et Sing.Syn. Polyporus rduida Fr., Trametes rat)idf, (Fr.) Pil6t.

- Liten lonne-

kjuke.Seig, taksittende eller svakt konsollformet med nedlopende porelag,

opptil 4 cm lang, 2 cm bred og 1 cm tykk ved basis, mens porelagetkan lope nedover stammen i opptil 10 cm store flak. Hatt fint filtet,forst gulhvit, senere gulbrun. Trama trehvit til gulhvit, opptil 6 mmtykk. Porelag gulhvitt til gulbrunt og ikke lagdelt, opptil 5 mm tykt.Poreipninger runde til uregelmessig kantete, serlig pi nedlapendeeksemplarer,2-3 pr. mm. Sporer elliptiske, 4,5-6 x 3,5-4,5 V..Sparsomt med spindelformete cystider i porelaget, 10-15 x 4-7 p..

Pi levende lowrer. Sjelden sopp, Iveland, Tveit og Oslo.O. ruqtidus kan skilles fta O. populinus (nr. 51) ved at den ikke har firslag, foruten

at porene er stoffe, hattene er dessuten tynnere og mer utpreget konsollformet ennhos O. populinus.

53. Phaeolus fibrillosus (Karst.) Bord. et Galz.Syn. Polyporus fibrillosus Karst. Trametes fibrillosus Karst. - Fiberkjuke.

Myk, semisirkuler, konsollformet sopp med tynn kant, opptil 6 cm bred og langog 2 cm tykk ved basis. Hatt fibrss til filtet, som eldre mer eller mindre konsentrisksonet, sterkt orange til rod. Trama saftanrod til rustrod, opptil 8 mm tykk. Porelagopptil I cm tykt, lyst gulrodt til gulbrunt. Porelpninger kantete og dels opprevetesom eldre, l-2 pt. mm. Sporer avlangt elliptiske, 5-9 x 2,5-5 pr. Cystider i pore.laget., sylindriske og hyaline, opptil 35 p, lange og 3-5 pr, brede. Pl dode nflletrer,Sjelden sopp, ikke funnet i Norge, men i Sverige og Finnland, s& funn kan muligensforventes hos oss.

Den eneste sopp P. fibnllosus kan forveksles med er Pycnoporus cinnabarinus, menden vokser pA lowed og er helt glatt i motsetning til P. fibrillosus, som er filtet tilfibros og vokser pi nlletrer.

54. Phaleolus schweinitzii (Fr.) Pat.Syn. Pollporus schweinitzii Fr. - Gulrandkjuke.

Konsollformet eller tungeaktig sopp med utydelig stilk. Hatt 5-20cm bred og lang og 0,5-4 cm tykk, rsdbrun til msrk brun med lysgulbrun kant, forst grovhiret, siden sonevis glatt. Porelag 1-10 mmrykt, forst gulbrunt, siden helt svart og pifallende sprott. Poreipninger

184

1-3 mm, fsrst kantete, siden uregelmessig opprevnet. Stilk, hvis til-stede, kort og sidestilt. Sporer elliptiske, 5,5--{ x 4-5 p. Ingensetae, men opptil 60 p lange, kolleformete og fargelose cystider i pore-laget. Pi bakken eller pi rotter av niletrer, sjelden hoyere opp pestammen. I Norge serlig funnet ved og pi Pinus og l-atix, sjeldnere p&

Picea. Spredt pi Ostlandet, vest til Grimstad og nord til Ringebu,Tingvoll.

Skiller seg blant annet ut fra Cokricia tomentosa vat. triqueter ved I vokse ved basisav niletrer som Pinus ogLarix, mens ovennevnte sopp bare er funnet pi Picea abiesog da hoyere opp pA stammen, Videre lrrat C. tomentosa vat. triqueter krumme, morktbrune setae og ikke cystider i porelaget.

55. Phellinus abietis (Karst.) Jahn.Syn. Fomes abietis Karst., Phellinus pini var. abietis (Karst.) Pi16t. -Grankiuke.

Fig. 7 . Phellims abietis, naturlig storrelse.Phellinus abietis, natural size.

185

flehard, konsollformet eller taksittende sopp med skarp kant ognedlopende-_porelag, opptil 6 cm bred, 12 cm-lang og Z-5 cm tykfved basis. Hatt vanligvis tynn- mot kanten, skarplantet og utpregetkonsentrisk sglet, fsrst msrk brun og jevnt filtetf s"o.r" ,oi-r"rrii gr"attog da svart. Eldre eksemplarer kan bli helt glatte og svarte med unitakav kanten som forblir filtet i gulbrune nyanser. sonene pi hatten kanenkelte ganger vere utpreget skarpkantete. Trama opptif l cm tykk oggo-rk b3un.- Porelag brult og tydelig lagdelt med opptil 4 mrn tykk!6rslag. Poreipninger runde til kantete, stedvis labyrintlske eller lamell-aktige, som runde, 3-5 pr. mm, som lamellaktig-labyrintiske I-Z pr.mm. Riktig gamle eksemplarer kan bli helt opprevet lamellaktige.Sporer_eggrunde og blekt brune, 5_.6 x 4-4,5 pr. Porelag med setae,Tolkt brun-e og spisse, 35-40 p lange og 7-15 p bredJnederst. pddsd Picea abies, sjelden pi Pinus spp. Nord til Rana, Nordreisa, ikkefunnet pi Vestlandet.

Phellinus abietis kan forveksles med P. pini (nr. 60), men skiller seg fra denne vedendel trekk, For det forste gror- P. abietis ph Picea mens p, pini gtot pl pinus spp.P. abietis har utpreget taksittende, skarpkantede hatter og nidlopinde porel"g, densitter ofte_st pl ,stammen av,dode trer langt nede mot marken, m"ttjp. piii hatenkelwis konsollformete fruktlegemer og sitter hoyt ps stammen av levenie trer,gjerne ved kvisthull.

56. Phellinus conchatus (Pers. ex Fr.) Quel.Syn. Polyporus conchatus Pers. ex Fr., Polyporus salicinus Fr., Phellinussalicinus (Fr.) Quel. - Seljekjuke.

Trehard, utpreget taksittende sopp med tynne skarpkantede hatterog ste_rkt nedlopende porelag. Hatt hylleformet, opptil 4 cm bred og8 cm lang og 1,5 cm tykk ved basis, konsentrisk sonet og ruglet, forsihiret og mork brun, siden svart og sonevis glatt, med unttt"k av hatt-kanten som forblir finfiltet. Eldre eksemplarer sprekker ofte opp pikrys,s 99 tvers og blir mosegrodd ved basis. Trama opptil Z mm tykk,msrk brun og pi unge eksemplarer skilt fra hirfilten ved smal svarrsone, som blir hattskorpen ndr hirene faller av. Porelag rustbrunt,gpptil 1,5 cm tyktved basis, irslag vanligvis tydelige, 1-2 mm pr. lag.Po_reipninger runde og tykkveggete, 5-7 pr. mm. Sporer hyaline ogavlange, 4 7 x 4,4 V. Porelag med morkebrune setae, opptil 40 Frlange og 6-10 p brede. Vokser vanligvis p& Salix spp. og da ierlig piSalix caprea, sjelden pi andre lsvffe:r. Spredt nord til Saltdal, sjeldenpi Vestlandet.

P. conchotus kjennes pA verten, den t,vnne trama, de taksittende hattene og de smaporene. Ikke sjelden fnner man nesten resupinate fruktlegemer som kan delike storeflater pi undersiden av stammer og storre kvister.

186

57. Phellinus igniarius (L' ex Fr.) Quel.Svn. Pobporus-igniarius L' ex Fr., Fomes iginiarius (L' ex Fr') Gili' -Ildkjuke.---ir.h".d,

fleririg, bredt konsollformet sopp-' opptil 30 cm lang,

15 cm br.d og 5 Jm tykk ved basis. Hatt heltglatt,-vanligvis flat,med*"a t ""t ogiredt bolget i 4-7, opptil 4 cm brede soner, de indresvarte, den fterste gierne lys gri til brun og-uten-markert gr.ense motporelaget langs kanten pi undersiden. Som-eldre blir hatten helt svart

fg ,t.rit opp"sprukket ii kryss og wers-og ligner da brent ved. Trama

"iptii t "* t-"t t og mork br.rn. Porelag t"d€lig !ag{el1 med opptil6^mm tykke iislag, 6runt til gribrunt,.som eicire ofte heit gratt. Pore.ipninger tunde, 4"-5 pr. mm. Sporer hyaline og henimot runde, 5-6x +-lS p.. Setae talhitt tilstede i porelaget, de er msrkebrune, spisse,

Fig, 8. Phellinru igniarius, naturlig storrelse.Phellinis ignionus, twtwal size'

187

opp-til-3Q p"-lan-ge og opptil 6-8 p brede nederst. pi levende lovffer,vanlig hele landet.

urrg-e eksemplarer av P. igniarius er ofte rent knollformet og uten porelag og er davanskelig.i bestemme uten erfaring, men de,n gri overflaten Jg a"t f."""'poi"l"g"ter noksa karakteristisk. Ellers kan ioneutviklingen pi hatten ""ii""" ""t .a Jr"itr,"ogde indre delet kan sprekke opp-mens den ytre it

" k"., vere her. Hatten er n"rrligoii

horisontaltstilt og ^porelag

vanligvis skdttstilt, men ikke ""abp""a".-S" o."*ig

Ph, nigricans (nr. 58).

58. Phellinus nigricans (Fr.) Pat.s.yn. Phellinus, igniarius subsp. triqrialis (Bres.) pil6t, phellinus tric)ialis(Bres.) Kreisel.

- Svartkjuke.Tlehqrd, fleririg, dels konsollformet og dels semiresupinat med

sterkt skrettstilt hatt og porelag, opptil 8 cm bred, 12 cm lang og 3-5cm t-ykk ved basis, mens det nedlopende porelaget kan dekke til delsganske store flater. Hatt vanligvis smal, helt svart og glatt og med7-2,5 smale soner, gjerne tettere mot kanten, eldie-eks.*lph...sprekker svakt opp mot basis. Skarp overgang fra den ytterste lor.r,somer svart' og over mot det brune porelaget. Trama rustfarget tilmork brun, gpptil 2 cm tykk. Porelag lagdelt, 3-5 mm pr. irsl"ag ogvanligvis sterkt skrittstilt, delvis nedlopende, forst friskt biunt, senerenoe grinende. Poreipninger runde, 4-6 pr, mm. Sporer svaki bruneog ovale 5-7,5 x 4,|-7 pr. I porelaget tallrike, morkebrune ogspisse setae-, opptilS0 p lange og 8 p brede nederst. pi levende lovtrer,setlig Betula og Salix spp. Vanlig over hele landet.

Fig, 9. Phellinis nigricans, ca. 0,5 x.Phellinus nigricans, about 0,5 x.

188

P. nigricans kan ofte vere vanskelig fr skille fta P. igniarius, men hatten pi fotst'nevnte ir vanligvis smal, tett sonet, glinsende.svart og uten s&rlig spr*l:r.' loruten

"tpor"l"g"ter"nedlopende, mens P-igaiarias har bred og flat hatt med fi.(opptil 7)

f""'a" ."i"", og v"nligvis en gri eller-brun sone ytterst mens de indre deler er ofte

rr".kt opprjrufk.r, p"o."l"g"ier skrlttstilt, men ikke nedlopende. Det 6nnes imidler'tid eks#piareso^- k"tt v:ere vanskelig E skille, og artens starus har v*rt noe om'diskutert.

59. Phellinus nigrolimitatus (Romell) Bourd. et Galz.Syn. Po lypo rus ii gr olimLr4rus ilommell, Fomes ni gr olimitatu.s (Romell)

Egeland. - Svartsonekjuke.-Variabel, trehard, fleririg sopp' dels konsollformet og enaelwis'eller taksittende, mer vanlig med smal hatt og sterkt nedlopende_pore'lag til semiresupinat' opptil 5 cm bred, 10 cm lang o-q 5 cm tykt vedba-sis, mens polehget kan dekke store flater pi nedlopende eksem'plarer. Hatt vanligvis skarpkantet, forst bru.n !9 filtet til hiret, senere

ionevis glatt og svart. Eldre eksemplarer blir helt svarte og_glatte og

med p&fallende skarpe soner' Trama 0,3-1,5 cm tykk, morkbrun oggiennbmsatt av en eller flere uregelmessige, tYlne, svarte bind' Porelag

*d.tig lagdelt, opptil 2-6 mm tykke irslag, forct msrk brunt' seneremer grinende. Poreipninger runde og tykkveggete, ]-;6 pr. mm'Spore"r sylindriske, 5-7 , I,5-2,5 pr,. Porelag med vekslende antall,morkebrune, spisse setae 20--40 pr lange, 6-9 p brede. Pi bartrer,serlig Picea abies. Spredt pi @stlandet fra Seljord til Trysil, Namsko-gan.

P. nigrolimitahrskal ha et svert variabelt utseende og blandes.hyppigst sammen

med. P."uiticola (nr, 65). P. nigrolimitatus skiller seg imidlertid fra den sistnevnte vedde karakteristi"t" .rr"rt" og tlyttn" (sj. over I mm tykke) sonene i trama, sorn ellets["" fti centimeterrykt, -J.r"den itbs P. aiticola sjelden blir over et patmmtykk.P. uiticolo er ogsl gjennomgiende mindre og en mer gtpreget kon-soll- til hylleformetsopp -ed "tori.

p"orer 13-I+ pr. mm), men-s P. nigrolimitotu.s vanligvis er sterkt ned.loilnde og h"" s-i po"er,.^tiligrris 5-6 pr. mm. P. nigrolimitatus har mindte sporer(5:-? p h;ge og litt iredere i dei ene enden) foruten at setae er kortere (sj. over 40 p)'mens p, uiiicolihat lengere sporer (6-9 p og mer regelmessig sylindriske) og setae

(40-70 pt). Ingen av de to er serlig vanlig.

60. Phellinus pini (Thore ex Fr.) Pi16t.Syn. Trameteslini Thore ex Fr., Fomes pini (Thore ex Fr.) Karst' -Stokkjuke.

Treirard, fleririg konsollformet sopp' 5-15 cm bred og-lang og

5-8 cm rykk veJbasis. Hatt vanligviJ konveks og henimot likesidettrekantet i snitt, sterkt ruglet i skarpe soner, fsrst msrkbrun og heret,senefe sonevis svaft og glatt. Eldre eksemplarer blir helt svarte og

glatte med unntak ".n

l"nt..t som forblir brunt til gulbrunt filtet.i"".rr" opptil 1 cm tykk og mork brun' Porelag brunt og lagdelt 2-6

i89

mm pr. lag. Poreipninger dels runde, 3-5 pr. mm, dels mer oppreveteog stedvis labyrintiske, l_7 pr. mm. I snitt vil poreipningens veggervanligyis vere lysere enn bide poreflate og trama, Sporer blekt bruneog eggrunde,5-4 x 4-4,5 p,. Setae tilstede, mork brune og spisse,opptil 40 pr. lange og 7-I5 p brede (Fig. 2a). Vanligvis enkelwis oghoyt pk stammen, gjerne ved kvisthull eller lignende. Pi levende Pinussiluestris, sjelden pi Picea abies. Spredt nord til Snisa, Milselv, sjeldenpi Vestlandet.

P. pini forveksles lettest med Ph. abietis (nr.55), for adskillelsestegn, se denne art,P. pini synes I vere sjeldnere enn Ph. abieis, men dette kan skyldes at den vokser langthoyere pfl stammen av de angrepne tr@r og folgelig ikke er sA lett A oppdage. Den barettersskes pi gamle furuer i vAre hoydig;ende skoger, hvor trerne fAr bli eldre enn ilavlandet.

Fig. 10. Phellinrs pini, naturlig storrelse.Phellirus pini, naanal si1e,

190

61. Phellinus pomaceus (Pers.) Maire.Syn. Polyporus pomaceus Pers., Polyporus fulvus Scop. ex Fr., Fomes

/ulo'ru (Scop. ex Fr.) Gill., Phellinus igniarius subsp. ponnceus (Pers.)Quel. -

Plommekjuke.Trehard, fleririg konsoll. til puteformet sopp, 3--{ cm lang, 0-5 cm

bred og 1--4 cm tykk. Hatt helt glatt med unntak av kanten som er6.nt filtet, ujevnt bolget i opptil 2 cm brede soner (som av og til kanmangle), forst jermt brun, senere brungri og morkere mot basis,sjelden helt svart og oppsprukket. Trama skinnende gulbrun (flekkvisnesten ren gul) til rustbrun, 3-10 mm tykk. Porelag tydelig lagdelt,4--6 mm pr. ir, gulbrunt til kanelfarget, som eldre gribrunt. Pore-ipninger runde og smi, 4-7 pt. mm. Sporer hyaline og henimot kule-formet, 4,5-6 x 4-5 pr,. Setae tilstede, spisse og morke brune,12-20 pr, lange og opptil 8 p. brede nederst. Ph Prunus og Pyrus spp.,serlig foredlete arter. Langs kysten nord til Ullensvang.

Ph. pomaceus forveksles lettest med Ph. iginiarus (nr. 57), men skiller seg fra denneved at fruktlegemet vanligvis er mer puteformet og med mer avrundet kant enn hosPh. igniorius. Trama hos Ph. pomaceus er ogsi mer gulbrun enn hos Ph. igniarius,hvor den er mer rent brun.

62. Phellinus ribis (Schum. ex Fr.) Quel.Syn. Polyporus ribis Schum. ex Fr., Fomes ribis (Schum. ex Fr.) Gill. -Ripskjuke.

Trehard til seig, fleririg, konsollformet, enkelwis eller taksittendesopp, 3-8 cm bred og lang og 0,5-1,5 cm tykk. Hatt ujevnt konsent-risk bolget eller sonet, lys til morkbrun og meget fint filtet, kun someldre stedvis glatt og msrkere brun. Trama opptil 10 mm tykk, kanel-til rustbrun, og pl yngre eksemplarer med tydelig duplexstruktur, idetdet svre filtlag er skilt fra den nedre og mer harde trama via en smalsort sone. Eldre eksemplarer som blir mer glatte, mister denne duplex-struktur, og sonen blir en da en tynn hattskorpe. Porelag brunt tilgritt, opptil 6 mm tykt og utydelig lagdelt. Poreipninger tykkveggeteog uhyre smi (nesten usynlige for det blotte oye), 6-8 pr. mm. Sporersvakt brune og elliptiske, 3-4,5 x 2-4 p.. Setae ikke til stede. INorge bare funnet pi Ribes spp. Langs kysten til Hardanger.

Ph. ribis kjennes lett pi det brune filtlaget som gjerne sitter lenge pi, foruten venen,og ved at fruktlegemene gjeme sitter ner bakken. Ofte kan de vere mosebevokst pide indte deler av hatten.

63. Phellinus robustus (Karst.) Bourd. et Galz.Syn. Fomes robustus Karst. - Eikildkjuke.

Trehard, fleririg konsoll- til puteformet eller rent resupinat sopp,3-15 cm lang, 1-10 cm bred og 1-8 cm tykk ved basis. Hatt medawundet kant, delvis jevn eller bolget i brede og ujevne soner, forst

191

lys brun til gribrun og floyelsaktig behiret som eldre morkere og sone-vis eller stedvis glatt og f.nt oppsprukket, uten tydelig skorpe. Tramaskinnende gulbrun, opptil4 cm tykk. Porelag tydelig lagdelt, 3-8 mmpr. irslag, forst gulbrun, senere gribrun. Poreipninger tykkveggete ogsmi, 5-7 pr. mm. Sporer hyaline og elliptiske,6-7 x 5-6 p.. Setaefitallige, msrkt brune og spisse, opptil 20 g, lange og 3-6 pr. bredenederst. Hist og her i porelaget vil man ogsi finne sikalte pseudosetae,hvor veggen er fortykket og delvis brunfarget, disse vil gjerne ha et meruregelmessig utseende, dels med fortykket basis og avrundet topp, delsmer svakt kone. P& Quercus spp. og Hibpohae rhamnoides. Pl.Quercusbare funnet ved Horten og Berum. I Trondelag mer vanlig p& Hippop-hae rlw.mnoides fra Skogn til Afjord.

Ph. robustus er utpreget trehard og kjenoes ogs& pi den fint floyelsbehirede hatten(evt. vedvarende frltet pi hattkanten) og det skinnende trama, Sjelden sopp som borettersokes pA de to vertstrer.

64. Phellinus tremulae (Bond.) Bond. et Boriss. -

Ospildkjuke.Trehard, flerfuig sopp, dels konsollformet med smal hatt, dels

tungeaktig pi undersiden av ritne grener og dels puteformet medsterkt skreftstilt hatt og nedlopende porelag, 1--4 cm bred, 2-8 cmlang og 2-4 crn tykk ved basis. Hatt vanligvis skrittstilt, mer ellermindre tydelig konsentrisk sonet og radiert furet, forst jevnt gri,senere grisvart, men ikke helt svart. Eldre eksempftrer sprekker gjerneopp, og da tydelig terkere i radier retning enn i andre retninger.Trama opptil 1 cm tykk, msrk brun. Porelag brunt til brungritt,tydelig lagdelt, 2-6 lrrrn pr. &rslag, vanligvis sterkt skrattstilt og ned-lopende med unntak av eksemplarer pi undersiden av dsde kvister,hvor hele fruktlegemet blir tungeformet med vannrett porelag. Sporer

Fig. 11. Phellirw.stremuloe, naturlig storrelse, eksemplar fra undersiden av dod kvist.Phellinus tremulae, natural size, sbecimen from dead branch,

t9z

hyaline og elliptiske 3,5-5,5 x 3-4,5 pr.. Setae morke brune og spisse,opptil 35 p. lange og 5--S pr, brede nederst. Ph PoPuIus uerru,ila, sj. pirandre lovtrer, vanligvis i gamle sir eller kvisthull, eller pi undersidenav g1'ensittende dsde kviststykker. Folger Populus tremuln over helelandet, men blir sjeldnere nordpi.

Ph. temtlae kan forveksles med Ph. igniarius (nr. 57), men verten, den smale,skrlttstilte hatten, som vanligvis er grAsvart og radiert oppsprukket, og det ned-lopende porelag, pleier vanligvis I gi gode skilletegn.

65. Phellinus viticola (Schw. ex. Fr.) Donk.Syn. Polyporus uiticola Schw. ex Fr., Po$pvrus isabelliru.s (Fr.) Romell,Trametes isabellinus Fr., Phellinus isabellinus (Fr.) Bourd. et Galz. -Hyllekjuke.

Seig, fleririg konsoll- til hylleformet liten sopp, sjelden mer enn1 cm bred og 1 cm tykk ved basis og opptil 5-8 cm lang, ofte er flerefruktlegemer delvis sammenvokst i lengderetningen. Hatt med kon-sentriske smale soner, f.atst hiret eller filtet og mork brun, som eldrestedvis glatt og svart. Trama t-2 mm tykk og mork brun. Porelagmsrk brunt og tydelig lagdelt, 1--4 mm pr. 6rs1ag, Poreipninger rundeog tykkveggete, 3-4 pr. mm. Sporer sylindriske, 6-9 x L,5-2 p..

I porelaget tallrike, msrkebrune, spisse setae, 40-70 p x 6-10 p.Pi dod n&leved, serlig pi nedfalne stammer av Picea abies. Sjeldensopp, spredt nord til Namskogan, ikke funnet pi Vestlandet.

Ph. uiticolatwikles ofte resupinat pl undersiden av liggende stammer, men kan dabestemmes ved de meget lange og spisse setae som vanligvis forekommer megetrikelig. Det smale trama skiller ellers soppen fra alle andre morke brune kjuker somvokser pi nlletrcr.

66. Piptoporus betulinus (Bull. ex Fr.) Karst.Syn. Polyporus betulinus Bull. ex Fr. - Knivkjuke.

5r-20 cm stor, vanligvis konsoll- til muslingformet, av og til stilk-aktig avsmalnende mot basis. Hatten opptil 5 cm tykk, grihvit, skinn-aktig glatt og innrullet langs kanten. Hatthuden er seig, henger oftelos langs kanten og kan lett flies av hatten. Trama ren hvit. Porelaghvitt, opptil 1 cm tykt. Poreipninger smi, 3-4 pr. mm og runde.Sporer sylindriske, 3,5-5 x I-2 pr,. Ingen cystider. Soppen er saftig ifrisk tilstand, korkaktig og seig i tsrket tilstand. Bare pi Betula spp.Navnet kommer av at store eksemplarer av soppen har vert brukt til isette fra seg kniver, huggjern etc. Vanlig i hele landet.

67. Piptoporus pseudobetulinus (Murr.) Pil6t.Syn. Polyporus pseudobetulinus Murr. - Falsk knivkjuke.

Vattaktig myk, konsoll. til tungeformet sopp, 6-7 cm i diameter og opptil 4 cmtykk ved basis. Hatt helt glatt, skarpkantet, men ikke med losthengende hatthudlangs kanten (slik man ofte flnner hos P, bettlinus), forst rent hvit senere svakt brun.

193

gul, mens overvinftede eksemplarer kan bli helt svarte. Trama vattaktig, hvit til lysglblut opptil3 cm tykk ved.basis. Po-relag opptil 5 mm tykt, forst hviti, ,"rrere gul-nende, Porelpninger runde_til kantete, 2-3 pr. mm. Sporer avlangt elliptiske, 5-l x2 3 tt. PA Populus tremula. I Skandinavia bare kjent fra en lokaliiet i Finnland(Laurila 1939).

68. Piptoporus quercinus (Schrad.) Pil6t.Syn. Polyporus qu.ercinus (Schrad.) Fr. - Eikekjuke., S9ig, ettirig, tunge- til konsollformet sopp, opptil L0 cm lang,5-7 cm bred og 2-3 cm tykk. Hatt forst meget fint filtet, men snarthelt glatt og litt oppsprukket, blekt gulbrun til brun som eldre. Tramaren hvit, opptil 1 cm tykk. Porelag 2-5 mm tykt, forst hvitt, seneremsrknende henimot gulbrunt (eller ved beroring). Poreipningerrunde til kantete, 2-3 pr. mm. Sporer sylindriske til avlangt elliptiske,7=1-0 x 3-4 V. Bare pi Quercus spp. Av Blytt (1904) oppgitt fraJarlsberg ved Tonsberg, men intet materiale er bevart. Bor itiersskespi gamle eiketrar. Sjelden sopp i hele Europa.

69. Polyporus brumalis (Pers. ex Fr.) Fr.Syn. P. arcularius f. scabellus Bourd. et Galz., P. arcularius f. griseusPi16t, P. subarcularius (Donk) Bond.

- Vinterstilk-kjuke.Hatt 1,5-8 cm bred, brun, rodbrun til henimot svart pi eldre eks.,

helt glatt eller fint filtet mot kanren. Porelag hvitt til grihvitt, gulnendepi eldre eks. Poreipninger store, fra 0,3-1 pr. mm, kantete og radiertuttrukne mot stilken, som er tynn (2-6 mm) og brun til gulbrun,svakt skjellet eller glatt. Sporer 4-,6 x 2-2,5 p. Pi stubber, grener ognedfalne stammer av lsvtre.

- De fleste norske funn er gjort i mars,

april og september-november. Spredte funn i alle fylker; synes &

v€re mer sjelden enn P. ciliatus.

70. Polyporus ciliatus Fr. - Finporet vinterstilkkjuke.Hatt 4-8 cm bred med innrullet kant, opptil 1 cm tykk i sentrum,

gulbrun til msrkebrun, fint filtet med lengre hir mot randen, eldreeks. blir ofte sonevis glatte, og hirene kleber seg stedvis sammen tilfine smi skjell. Porelag hvitt til lysegritt, gulnende pi eldre eksem-plarer. PoreiLpninger runde, meget smi, knapt synlige med det blotteoye, 4-6 pr. mm. Stilk opptil 1 cm tykk, lys og fint filtet pi ungeeksemplarer, brun til msrkebrun og fi.nt oppsprukket til skjellet pieldre. Sporer 5-7,5 x 1,6-2,5 g.. Pi stubber, grener og nedfalnestammer av lowrer. De fleste norske funn er gjort i mai, juni og juli.Spredte funn i alle fylker, sjelden i NordNorge.

194

?1. Polyporus melanoPus Fr.Syn. Polyporus picipes Fr. (?).

- Svartstilkkjuke.'Hatt i-IO im bred, oftest traktformet' oversiden vekslende lyse-

brun til rodbrun, i begynnelsen floyelsaktig hiret, senere loper gjerne

hirene sammen til meget fine skjell; eldre eks. blir ofte helt glatte'Trama forst hvit, senere gulbrun. Porelag 1-3 mm tykt, hvitt til gul-aktig, gulbrunt pi eldre eks., skarpt avsatt mot stilken. Pgreipningert*{ I--+ pr. hm, runde til uregelmessig kantete.. Stilk vanligvissentral, helt btunsvart og fi.nt floyelsaktig behiret, blir langsgiendefuret piL eldre, torkede eks. Pi bakken fra nedgravet lovtrevirke, ellerpi rotler og ritne stammer av lsvtrer. Spredt over hele landet, menikke vanlig.

72. Polyporus squamosus (Huds. ex Fr.) Fr' - Skjellkjuke.Stor sopp, hatt 10-30 cm bred, mer eller mindre nyreformet, stilk

kort og tykk, svartfiltet nederst og ofte sidestilt; jordboende eks. harvanligvis sentral stilk. Hatt gulbrun med brune skjell. Trama hvit,0,5-3,5 cm tykk. Porelag 2-8 mm, forst hvitt, senere gulnende'Poreipninger store, 0,5-1 pr. mm, kantete og tannete, nedlopende pistilken og der radiert avlange. Kjott mykt og seigt med svakt syrliglukt. Sporer elliptiske, 10-14 x 4-5 p.. Pi levendelavtrer, men ogsipi nedfalne stokker og lowed begravet i jorden. Lavlandet rundtOslofjorden, syd til Tjolling, nord til Fet og Ringerike, Ullensvang,Luster, Leikanger, Olden, Fjerland, Milselv, Lyngen, Storfjord ogAlta.

73. Polyporus varius Fr.Syn. P. elegans Bull. ex Fr., P. nummularius Fr. - Sokk-kjuke'

Hatt Z-15 cm bred, helt glatt (unge eks. kan vere meget fint filtet)og gulbrun til lyst gyllen (overvintrede eks. blir ofte helt hvite medunntak av stilkfoten som alltid forblir svart). Trama 2-12 mm tykk,hvit til lyst gulbrun og meget seig. Porelag 1-3 mm tykt, lyst grihvitteller gult p& unge eks., morkner henimot brunt pi eldre eks. Pore-ipninger sm6, 3-5 pr. mm, runde eller svakt kantete. Stilk vanligvissidestilt, glatt og av samme farge som hatten med unntak av nedre delsom er svart. Eksemplarer med rudimenter stilk er ofte bare svart ifestepunktet. Sporer sylindriske og glatte, 7-I7 x 3-4 V. Pi dodtlovtre, gjerne sidestilt pi stubber. Er funnet i alle fylker, men er mindrevanlig pi Vestlandet og i NordNorge.

Smfl eks. som vokser pA lose kvister, fAr ofte sentral stilk og har vert kalt P. r.'ariusvat. numnntlarirs Bull. s1 p1.

- Utbredt over hele landet, men mindre vanlig enn

hovedarten.

t95

74. Pycnoporus cinnabarinus (facq. ex Fr.) Karst.Syn. Trametes cinnebarimts Jacq. ex Fr.

- Sinnoberkjuke.. Seig, ettirig, konsoll- til hylleformet sopp, 2-6 cm bred, 3-10 cmlang og 0,5-1j cm tykk. Hatt forst fint filtet og frisk rod, noksiraskt helt glatt_og blekere. Trama opptil 1 cm tykk, rod og ofte medsoner (ikke irslag). Porelag opptil 5 mm tykt, og kraftig sinnoberrodt.Poreipninger runde, 2-4 pr. mm. Sporer hyaline og elliptiske ,4,5-6I 2 - 3 ,V. Pi lovved. Spredt gjennom hele landet, men sjeldnere piVestlandet (se forovrig kart over den europeiske utbredelse htsHansen & Lange [1966]).

75. Spongipellis borealis (Fr.) Pat.Syn.

-Pofuporus ,borealis Fr., Abortiporus borealis (Fr.) Sing., Leptoporusborealis (Fr.) Pil6t.

- Vasskjuke.Sittende,- stilkaktig avsmalnende, sirkuler til tungeaktig sopp. Hatt

3-15 cm bred og lang og 0,5-3 cm tykk, grovt filret til hirer ogmeget saftig, helt hvit i frisk tilstand, gulaktig og spro i tan. porelaghvitt og nedlopende, dekker gjerne hele undirsiden av den indre av-smalnende del. Poreipninger uregelmessig kantete, ofte radiert ut-dradde mot stilken, l-3 pr. mm. Trama meget karakteristisk medduplexstruktur; idet ovre del er vattaktig og skarpt adskilt fra nedredel,

_som har tydelig horisontal struktur (frg. 1n). Sporer bredt elliptiske,!^ 6,5 x_ 3-5 p. Spindel- til kolleformete cystider i poriiaget,?0J9 pr. lange og 7-10 pr, brede, ofte med fortykkete 'o.gg.. i svredel. Nord til Namskogen, ikke funnet pi Vestlandet. Synes l't'*r. .tt"tvanlig i _hoyereliggende strok, muligens fordi trerne her oppnirhoyere alder.

76. Spongipellis spumeus (Sow. ex Fr.) Pat.Syn. Polyporus spumeus Sow. ex Fr. - Skumkjuke.

^ Yvk og vannholdig, ettirig, konsollformet sopp, 5-15 cm bred, og2-6 cmtykk ved basis. Hatt hiret eller filtet og r.n hrrit i frisk tilstand,som eldre eulhvit til lyst brun og dels glatt (serlig mor sentrum) delsmed sammenklistrede hir i nupper eller bunter. overvintrede eksem-plarer- blir helt glatte og svartgre. Trama 0,5-3 cm tykk og hvit ogmed duplevstruktur, den svre del (2-4 mm tykk) tett vatiaktig oguten, spesiell struktur, den nedre del tydelig fibrss i radier ret;ing.Duplexstrukturen kommer bedre frem i torr tilstand. porelag l-Z cmtykk, forst rent hvitt, senere gulbrunt. Poreipninger runde til kantete,?-4 pt. mm. Sporer bredt elliptiske, 6,5-9 x 4,5-7 p. pi levendelovtrer,

-serlig i parker og al16er, sjelden sopp i hele Europa. Oslo,Berum, Larvik og Fana.

196

S. spurneus forveksles lettest med Tyromyces fissilis, men hos denne arten msrknetporelaget raskt ved beroring, noe som ikke skjer hos S. spumeus' Hos T' fssilis blitnedre del av trama tett harpiks- eller fettaktig ved tarking, mens det hos S. spurnezsblir lett og 6brost.

77. Trametes betulina (L. ex Fr.) Pil6t.Syn. Lenzitesbetulino L. ex Fr. - Skivemusling.

Seig, semisirkular, konsollformet sopp' 2-8 cm bred, 2-10 cmlang og opptil 1,5 cm rykk ved basis, ikke sjelden finner man lateraltsammenvokste eksemplarer som lange hyller bortover substratet.Hatt strihiret i soner, forst hvit, men raskt grinende, og som eldre helteller delvis brun og stedvis glatt. Trama hvit, 1-5 mm tykk. Porelagopptil 1 cm tykt, vanligvis i form av papirtynne lameller som gjernedeler seg mot kanten , I-Z pr. mm langs kanten, farst hvite, seneregri ellei brune. Sjelden fi.nner man eksemplarer med avlange, heleporer, l-2 pr. mm, stedvis ogse storre. Sporer sylindriske, 4-7 X1,5-2,5 p.. I porelaget vanligvis tallrike, hyaline, sylindriske cystider,20-40 pr lange og 4-7 p brede. Pi dode lavtrer, serlig Betula, menogsi pi andre lowrer som Fraxinus, Fagus,Quercus og Acer. Ganskevanlig over hele landet.

I sin normale tilstand et T. betulina lett kjennelig ved den hvite til grA hatten medtette soner og de papirrynne lamellene. I sin poroide form kan den lett forvekslesmed T. confrogosa (nr. 78)' men skiller seg mikroskopisk fra denne ved cystidene ogde kortere sporene (7. confrogosa har ikke cystider, og sporene er 7-9 p lange).

78. Trametes confragosa (Bolt. ex Fr.) Jorst.Syr;' Daedalea confragosa Bolt. ex Fr., Daedalea rubescens Fr., Trametesrubescens Fr., Lenzites tricolor (Bull.) Fr. - Teglkjuke.

Polymorf, seig, konsoll- til muslingaktig sopp, 2-10 cm bred oglang, 2-3 cm tykk ved basis. Hatt variabel, dels radiart furet, delsvekslende brun og med fint hirete konsentriske soner som senere blirmer utflytende og nuppet ved at hirene klistrer seg sammen i smebunter, dels helt glatt og dyp rodbrun. Det fi.nnes jevne overgangermellom de to ytterpunktene, men hvorvidt den rodbrune, glatte for'men er en eldre form, tor vere usikkert. Trama trehvit til korkfarget,opptil 1 cm tykk og uten skarp grense mot porelaget, slik at de enkelterorene i dette ser ut til i vere boret inn i trama. Porelag forst grihvittsenere brunt. Poreform varierende fra hele, radiert utdradde porerl-2 pt, mm (stedvis storre), til rene lameller og med jevne overgangermellom de to former. Sporer sylindriske, ?-10 x 7-3 V'Pi dsdlowed (sj. pi levende trer). Sjelden sopp, Oslo, Strand, Kvam,Trondheim, Stjordal, Porsanger og Tana.

197

Fie'12'rtamete',";T{ft::';',#:i;1"t.'"':""*'

T. confragosa er i sin typiske form noks& lett kjennelig og kan da bare forvekslesmed poroide former av T. betulina (se under denne), Den glatte, rodbrune formenmed rent lamellaktig porelag har vert oppfattet som egen att (Trametes rubescens),men undersokelser har vist at det er jevne overganger til den poroide formen medruglet og svakt sonet hatt.

79. Trametes flavescens. Bres.Syn. Trametes flavicans Jarct. -

Furumusling.Myk, konsoll. til muslingaktig sopp, 1-2 cm bred,2-5 cm lang og

opptil 1 cm tykk, ofte med skrittstilt porelag og 2-3 eksemplarersammen. Hatt lys brungul og jermt hiret. Trama opptil 5 mm tykk,korkfarget til brungul. Porelag 3-10 mm tykt og brungult. Pore-ipninger kantete og tynnveggete, 1-3 pr. mm. Sporer sylindriske,7-10 X 2,5-3,5 pr. Pi levende niletrar, sarlig Pinus spp. Sjeldensopp i hele Europa, og i Skandinavia bare funnet i Selbu i Trondelag.

T. flauescens er relativt karakteristisk ved verten og den gjennomgiende gulbrunefargen. Hfrrlaget pl hatten kan veksle noe og kan dels vere stritt og dels floyelsaktigblott.

80. Trametes gallica Fr.Syn. Trametes extenua.ta. Dur. et Mont., Trdmetes hispidt, Bagl. - Msrkhirkjuke.

Myk, konsoll. til hylleformet sopp, til dels med nedlopende porelag, 4-10 cmbred, 4-20 cm lang og 0,5-2 cm tykk ved basis. Hatt lys eller mork brun og vanlig-vis tett hAret i ucydelige soner. Trama gribrun til ren brun, opptil l0 mm tykk, blir

198

forst mork i lut, deretter lys. Porelag opptil l0 mm tykt, forst gulaktig, senere rust-til morkt brun. PoreApninger store og kantete, 2-0,5 pr, mm. Sporer sylindriske,7-12 x 3-4 V.PA dod lowed, serlig Salix og Populus,Ikke funnet i Norge, men erkjent fra Sverige, sA funn kan forventes ogsi hos oss.

T. gallica forveksles lettest med T. togii (nr. 89), men skiller seg fra denne forst ogfrernst ved i ha gribrun til tobakksbrun trama, mens den hos T. trogii er lys kork.farget. Jahn (1963) oppgir at trama hos T. trogii ikke reagerer med tynn lut, mens dentilsvarende reaksjon hosT. gallica er farveendring til mork brun som deretter rasktblir lysere igjen. Overholts (1953) oppgir videre at tramahyfene hos T, gallica (Tra-meteshispido hos Overholts) er brune, mens de hos T. trogii er hyaline. Sporelengdener imidlertid hos Overholts oppgitt betydelig lengere enn hos europeiske forfattere,sl det er mulig at de amerikanske eksemplarene horer til en egen varietet.

81. Trametes gibbosa (Pers.) Fr. - Bokekjuke.Seig, bredt konsollformet sopp med skarp kant, 3-15 cm bred,

5-20 cm lang og 7-5 cmtykk ved basis. Hatt noe bolget langs kantenog ofte med pukkel ved festet, ellers jevnt flat, forct lyst okergul, sidenmer gulbrun, jevnt floyelsaktig behiret i utydelige soner. Trama okertil gulbrun, opptil 2 cm tykk ved basis. Porelag opptil 2 cm tykk oglyst oker til gulbrunt. Poreipninger pifallende avlange i radier retning,l-/ pr. mm. Sporer sylindriske, 3,5-5 x Z-2,5 pL. Pi dod lowed,serlig F4gls siluatica. Oslo, Berum, Horten, Brunlanes, Larvik ogBorgund.

Med unntak av T. confragosa er det ingen norsk kjuke som har si utdradde porersom T. gibbosa, og sammen med den myke floyelsaktige behAringen p& den lyselyst gulbrune hatten, er dette vanligvis nok til i karakterisere soppen.

82. Trametes hirsuta (Vulf ex Fr.) Pi16t.Syn. Polyporus hirsutus

'\Vulf ex Fr. - Raggkjuke.

Leraktig seig, bredt konsoll- til semisirkuler sopp, 3--€ cm bredog lang, 0,3-1,5 cm tykk. Hatt sterkt strihiret i soner, hvit til skitten-gri. Trama 1-5 mm tykk og hvit. Porelag forst hvitt, senere noegulnende, opptil 6 mm tykt. Poreipninger tykkveggete og runde, 3--4pr. mm. Sporer sylindriske og ofte svakt krummete,4,5-7 x 2-3 p..

Pi dsd lowed, til dels meget vanlig over hele landet.T. hirsuta er kanskje en av vfrre vanligste kjuker, og den forveksles lettest med

Trametes pubescens (nr. 85), men skiller seg fra denne ved A vere tynnere, srrihAreti soner og hvit til skittengri, aldri gulnende p& hatten. T. pubescens er vanligvis 2-3cm tykk ved basis, vokser ofte taksittende, er jevnt og gjennomgiende mykt hiret pflhatten helt uten, eller kun med svake soner, og fargen kan variere fra trehvit til lysgulbrun i frisk tilstand, senere blir den mer brun. T. pubescens er dessuten en sjeldensopp.

199

83. Trametes hoehnelli (Bres.) Pildt.Syn. Pollporus hoehnelli Bres. - Vortekjuke.

Seig, semisirkuler til konsollformet sopp med tynn kant, ofte tetttaksittende, 2-5 cm bred og lang og 0,5-Z cm tykk. Hatt forst lystgulhvit til trehvit og fint hiret, senere gulnende med brune og rad-brune nyanser mens hirene agglutineres til smi nupper, pigger ellervorter, slik at hatten i torr tilstand blir tydelig ru og rynket med vorterog nupper (lupe!). Trama trehvit til lyst gulbrun, opptil B mm tykk.Porelag 2-5 mm tykt, forst gulhvitt, senere gulnende med brune ogrodbrune nyanser. Poreipninger runde til kantete, 3-5 pr. mm.Sporer sylindriske og ofte svakt krummede, 3-5 x I,5-2,5 V. Pttdsde lovtrer, serlig Beala spp. og CoryIus aq.tellana. Sjelden sopp, iNorge bare kjent fra Sogndal i Sogn og Fjordane.

Ifolge Jahn (1963) er hyfene i trama spesielt tykkveggete og tett sammenpakket.slik at soppen i forhold til mange andre kjuker blir ganske tung i torr tilstand.

84. Trametes odora (Sommerf. ex Fr.) Fr. - Nordlig aniskjuke.

Myk, konsoll- til hylleformet sopp, ofte med buet hatt og skarpkant,2-5 cm bred og lang, I-1,,5 cm tykk, lukter anis eller lakris ifrisk tilstand. Hatt helt glatt, forst hvit, senere svakt gulnende. Tramatrehvit til okerfarget, ofte utydelig sonet. Porelag blekt oker til gul-brunt, 3-B mm tykt og utydelig sonet, Poreipninger runde og tykk-veggete, 3-4 pr. mm. Sporer elliptiske og tykkveggete, 5,5-7 X3-4 p. Pi levende Salix caprea. Nordlig art som i Norge bare er kjentfra Saltdal. Bor ettersskes pi eldre eksemplarer av Salix caprea i Nord-Norge.

Som pivist av Erikson (1958, pp. 140-146) et T. odora tydelig adskilt fraT. sua-ueolans (nr.88) som ogsA lukter lakris eller anis, men som er en sydlig art, og i Norgebare kjent p& Salix frogilis, T. odora er {ler&rig, har glatt hatt, porelpningene er rundeog sml, (3-4 pr. mm) og sporene er korte (5,5-7 pr. lange), mens T. suoveolens etettArig, har 6ltet til hiret hatt, poreipningene er kantere og uregelmessige (1-2 pr.mm), og sporene er lengre (8-12 tt).

85. Trametes pubescens (Schum. ex Fr.) Pil6t.Syn. Polyporus pubescens Schum. ex Fr., Polyporus velutitu.rs Fr.

-Floyelskjuke.Myk, hylle- til konsollformet sopp med nesten likesidet, trekantet

tverrsnitt, 1-5 cm bred, 3-10 cm lang og 0,5-3 cm tykk ved basis,enkeltvis eller tett taksittende, ofte finner man flere fruktlegemerlateralt sammenvokst til lange hyller bortover substratet. Hatt forsthvit og fint hiret uten soner, som eldre gulnende til henimot gulbrunog da til dels utydelig sonet med litt varierende hirvekst, men aldristrihiret i soner. Trama 2-8 mm tykk, hvit til gulhvit. Porelag 2-8

200

mm tykt, forst hvitt, senere lyst gulbrunt. Poreipninger, tynnveggete'rundetil kantete, 3-4 pr. mm. Sporer sylindriske og ofte noe krum-:roe, 4,5-7,5 x 2-3 p, elir lett angrepet av insekter i tsrr tilstand.P& dode lovtrer, serlig Betula. Sjelden sopp, spredt nord til Milselv,men sjelden pi Vestlandet og i NordNorge.

Det er beskevet en form uelutina Bourd. et Galz., som er tynn' jevnt hvit og fintdunhlret og folgelig kan minne om en helt blek T. ctersicolor. Personlig kjenner ikkejegdennefJrmJt ft"No.g",menJahn(1963p.?1)nevnerfunnfra(Jppsalamedjevneti"tg".rg"r til hovedforrnen. Med hensyn til klettnetegn overfor T. hirsuta (nr. 82)'se denne arten.

86. Trametes quercina (L. ex Fr.) Pil6t.Syn. Daedalea. quercina L. ex Fr'

- Eikemusling.

Fleririg, bredl konsoll- til muslingaktig sopp med flat hatt og skr&tt-stilt porelag slik at soppen i werrsnitt blir likesidet trekantet, 3-12 cmbred, +-15 cm hng og opptil 6 cm tykk ved basis' enkelwis eller fieksemplarer sammen. Hatt ujemt bolget, flat og brun, forst fintfloyelsaktig beh&ret, snart helt glatt. Trama oker til blek brun, opptil1,5-cm tykk. Porelag opptil 6 cm tykt innerst, lyst brunt, tykkvegget,labyrintiik til lamellaktig, 0,5-1 pr. mm. Sporer elliptiske, 5,5-7,5 x2,5-4 pr. Pi dod Quercus. Langs kysten til Tysnes i Hordaland. PiZstlandet inn til Oslo.

T. quercina er lett kjennelig ved de tykkveggete til dels labyrintiske lamellene, dengjennomgiende brune fargen og den store tykkelsen i bakkant. Ser ut til A vereierlig vanlig p& Sorlandet og sydvesrre del av Vestlandet.

87. Trametes squalens Karst.Syn. Polyporus anceps Peck. -

Myk grankjuke.'Myk, ettirig, semiresupinat til konsollformet sopp med skarp kant, l-3 cm-bred,

3-ld cm laog og 1-2 cm tykk ved basis (gjelder konsollformete -eksemplarer).Hatt forst megit frnt haret og gulhvit, men raskt helt glatt og jevn (no,e skrukket i torrtilstand), og lys gulbrun, ofti med en eller flere morkere konsentriske soner. Tramatrehvit, opptii 1,5 cm tykk ved basis. Porelag trehvitt til lys gulbrunt, opptil I cmtykt. Pore&pninger runde til kantete, 4-6 pr. mm' Sporer sylindriske, 6.,1-8 xi-l V, Pi dsd-nileved, serlig Picea abies,lkke funnet i Norge, men er kjent fraSverige.

I Jen konsollformete formen synes T. squalens A vere lett kjennelig ved verts-valget, den glatte hatten med utydelige soner og den skarpe, ofte noe "]edove-rboydek"tit.n. Overholts (1953, under naviet Polyporu.s anceps) hevder at de dentrisk (gjen.tatt og ujevnt gaffelgrenet) forgrenede hyfene, er det eneste virkelige kjennetegn pldenne soppen.

88. Trametes suaveolens (L.) Fr.Syn, Trametes inodora Fr. -

Aniskjuke.Myk, ett&rig, bredt konsollformet til semisirkulet sopp' enkelwis

eller f& eksemplarer sammen, 1-10 cm bred, 4-12 cm lang ogL-4 cm tykk, i frisk tilstand med sterk lukt av anis eller lakris' Hatt

z0l

forst rent hvit og jev-nt filtet eller hiret, senere grinende og stedvisglatt' overvintrede eksemplarer blir grisvarte og helt glatte". Tramahvit, 0,5--J cm tykk. Porelag forst hvitt, senere *", grrlb.rrrrt, 0,5 til1,1 -jr tykt.- Poreipninger uregelmessig kantete, La pr. mm. Sporersylindriske, 8-lZ x ?,5-],1 p,. p6 levende Salix frZgilis, i Sverigeogs6. funnet pi Salix alba. Oslo, Askim, Drammen og-Miondalen.

Den ofte nesten kvalmende anislukten, den gjennomgaende hvite f"r!e' og.reren,vil vanligvis vere nok til 5 identifrsere T. suaue6iens. Let-test lar den seg iorrreisle medSpongipellis spumeus (nr. 76), som imidlertid er helt eller ne"tett ruktiri, har Juple*-stnrktur i trlms og tortere sporer (6,5-99.) foruten at poreipning"rr"

". ,nit d."(2-4 pt. mm). For adskillelse overfor T. odoro (nr. 84), ." i".rt "l

89. Trametes trogii Berk. ap. Trog. - Lys hirkjuke.Seig, ettirig, konsoll- til muslingformet sopp, ofte taksittende og

m9$ no9 nedlopende porelag, 3-B cm bred,3-IZ cm lang og}_4 cmfykk i bakkant. Hatt skarpkantet og ujevnt balget, teti Jrih&ret inoksi utflytende konsentriske soner, forst okeifarget, men rasktmorknende til forskjellige brune nyanser. Trama tre-- tii korkfarger,vanligvis noksi fibros og opptil 1 cm tykk. porelag hvitt til trefarget,lys gulbrunt som eldre, 2-10 mm tykt. Poreipninger tykkveggete,111$e til kantete, -L-2 pr. mm. Sporer sylindrisle, B-10' x Z:3 V'.Pi lovtrer, serlig Salix ogPopulus spp. I Norge bare kjent fra Gjerstad iAust-Agder._ T. trogii kan v-are vanskelig a skille fta T. gallica (nr, 80), som imidlertid har tydeligbrun trana' T,hirsuta blir aldri rent brun pa h"tten, den er vanrigvis rent konsoflformet utpn nedlopende porelag, foruten

"t tram" er ren hvit, mens"den hos T. trogii

er svakt farget.

90. Trametes unicolor (Bull. ex Fr.) Cooke.Syn. Daedalea unicolor Bull. ex Fr.

- Labyrintkjuke.- Seig,,etterig konsoll- til semisirkuler sopp,'taksittende eller fi

eksem_plarer sammen, 2-10 cm bred,3-lZ-"* l".rg og 0,4-1,5 cmtykk. Hatt strihiret i soner, forst hvit, men snart skittengra. Tramahvit til trehvit, 2-B mm tykk, og skilt fra hattfilten ved enlvnn msrksone,- Porelag hvitt til brungritt, 3--8 mm tykt. poreipninger laby-rintiske med vekslende bredde, vanligvis l_2 pr, mmf rlktig gamieeksemplarer kan bli henimot rent lamellaktig. ytterst ,j"ta.,i irrrr.,man delvis poroide former. Sporer elliptiske-, 5-7 x 2-,5-3,5 p.,pitdode lovtrer, serlig Betula spp., vanlig over hele landet.

Tr. unicolor er ved det labyrintiske porelagit og strihrringen pl hatten, noksa letti kjenne, vanligvis vil man ogsi finne titte t"d"" "i ftoktr"g.io.ir"--rn.'Den wnnesvarte sonen mellom trama og hattfilten gir et sikkert identGtsmerke ved bestemmelseav deformerte eller poroidJeksemplarlr.

202

91. Trametes versicolor (L. ex Fr.) Pil6t.Svn. PollDoru s versicolor L. ex Fr. - Silkekjuke.

'Seig, tynn, bredt semisirkuler til tungeaktig eller vifteformet sopp'

ofte t".tt iaksittende eller pi stubber som smi rosetter, 2-8 cm bredog2-4 mm tykk. Hatt utpreget tynn helt dl festet, vanligvis flat-og noeb}leet, langs kanten, fint ikinnende silkeaktig hiret- i -tynne, tiltry\te,kon"sentris"ke soner, hvis farge veksler fra brunt til blisvart. Stedvis

kan man p6 eldre eksemplarer flnne noen nesten glatte soner og noenmed mer bpprett hirfilt. Trama hvit,l-Z mm tykk- Porelag 1-2 mmforst hvittisenere gulnende. Poreipninger runde til kantete, 3-5 pr.mm. Sporer sylindiiske og ofte noe krummete,5-7 ,x I$-2,5 v'.Blir lett angrepet av insekter i torr tilstand. Pi dode laufier, meget

sjelden pi dode niletter. Langs kysten nord til Namdalen, pi Ast''landet inn til Etnedal og Lillehammer.

T. uersicolor et i sin typiske tynne form med svarte silkeglinsende soner-lett kjenne'lig, men ofte finner man eksernplaref som kan vere vanskelig i skille fta -7. Zuwtatii. SZl. Imidlertid er T. eersicolorjevntynn (2-4 mm) helt inn til festet, kanten eril"t, h.tt6lt"o er tiltrykt og bare fd soner er eventuelt glatte, mels T. Zonata oftestblir Wkkere mot basis (opptil I cm), kanten er ofte noe buet, hirene mer oppretteog dei er flere brune og glatie soner, serlig mot kanten. Hos T, versicolor synes det som

oi, f"rg"t pi hatten til en viss grad er avhengig av eksponeringen, idet fruktlegemer,o- .t5" uis"tt for sollys blir rier b|&svarte, mens de som st&r mer skyggefullt, blirmet brune.

92. Trametes zonata (Nees ex Fr.) Pi15t.Syn. Polyporus zona.tus Nees ex Fr. - Beltekjuke.-

'Seig, eitirig, semisirkuler til konsoll- eller vifteformet sopp' oftestmang; eksemplarer tett sammen, pi toppen av stubber ofte som smi.

roseit.r, 3-10 cm bred og lang, 0,3-1 cm tykk ved basis. Hatt van-ligvis med buet kant, vekslende hiret og glatt- i konsentriske soner,fo-tst lys brun, senete mer gribrun, men de glatte sonene, som blirhyppigere mot kanten, forblir oftest brune. Behiringen kan-veksle fratiitlykt silkehiret (serlig langs kanten) til mer opprett- strihiret motbasii. Som eldre kan soppen bli nesten helt glatt i vekslende brunefarger. Trama hvit og 3-5 mm tykk. Porelag I ,5 mm tykt, forsthvitt, senere gulnende til gulblrnt, ofte med steril kant mot hatten.Poreipninger runde til kantete, 7-4 pt. mm. Sporet sylindriske ogvanligvis svakt buete, 5-7 X 2-3 V. Blir lett angrepet av insektet itsrr s-tand. Pi dsde Lowret, sefligBetula spp. Vanlig i hele landet.

Av og til kan man 6nne eksemplarer som overlever vinteten og disse har 9fte en

indte dell som er jevnt brun, og en yue rand som er hlret og lysere, For skilletegnovetfor T. uersicolor (nt 91), se denne.

203

93. Tyromyces caesius (Schrad. ex. Fr.) Murr.Syn. Polyponc caesius Schrad. ex Fr. - Blikjuke.

Myk, ettirig konsollformet sopp, taksittende eller enkelwis, 1-3cm bred, 2-5 cm lang og 3-10 mm tykk. Hatt oftest med skarp kant,yregelmessig. hiret uten soner, i frisk tilstand hvitgri til askebHlserligla_ngs kanter,r), senere,mer jevnt gri eller brun i utydelige ron"r, i toritilstand med sammenklistrede hir og msrke flekker (unge eksemplarerforblir filtet i torr tilstand). Trama hvit, Z--8 mm tykk. porelag 2-gmm tykk, forst hvitt, senere gritt til askeblitt. Poreipninger ruide tilklntete, 2-4 W..mm. Sporer elliptiske til sylindriski,3_5 X 0,?-1,5 pr. Pi dsd nileved, serlig av Picea abies, sjelden pi dod lswed.Spredt nord til Trondheim, Nordreisa, vanlig i de sentrale deler avOstlandet, ellers sjelden.

V_ ed sin askebl5 farge (serlig langs kanten av haten) lar T. caesius i sin typiske formseg lett identifisere. sma forkroblede eksemplarer kan forveksles med r.-floriformis,som imidlertid hat nedlapende porelag foruten intenst bitter smak i tsrr tiistand.T. caesius er nesten uten smak.

94. Tyromyces fissilis (Berk. et Curt.) Donk.Syn. Pollponrs.fssilis Berk. et Curt., Po$porus albosordescens Romell.

-Eplekjuke.Sterkt vannholdig og myk, konsollformet, stor sopp, 4-10 cm

bred, 5-15 cm lang og 3-6 cm tykk ved basis, men ofte fi.nner manmer eller mindre deformerte eksemplarer i tresprekker og hulrominne i de angrepne trer. Hatt forst fint hiret eller filtet og hvit (stedvismed rosa nyanser), senere mer gulbrun og glatt, sedig mot basis.Trama fsrst hvit eller korkfarget og svampaktig, senere mer fibros oggulbrun og sterkt konsentrisk sonet. Nedre del av trama aggultineress,terkt under torking og blir harpiksaktig fettet og setter da merke p6det papir, i hvilket soppen er innpakket, den owe del av trama forblirfibros, Porelag opptil 1 cm tykt, forst hvitt, ved beroring eller torkingraskt brunt. Poreipninger tynnveggete og kantete, 1-3 pr. mm. Sporerelliptiske, 4-5 x 3-4 V. Pi levende lowrer, snrligMalu.s spp., *enogsi andre trer som Salix, Acer og Bewla. Soppen vil ofte fylleindre hulrom i de angrepne trer med et itarc tilstand osteaktis materi-ale. I Norge bare kjent fra Tjolling i VeStfold, i Sverige hist og hernord til Uppsala.

Den plfallende farveendringen pS porelaget ved beroring er sammen med soner.ineen i trama og- storr-elsen, gode karakteristika. I tor tilstand er den fettaktigekonsistens pA nedre del av trama ganske plfallende.

95. Tyromyces floriformis (Qu61.) Bond. et Sing.Syn. Polyporus floriformis Qudl., Leptoporus floriformis Q"61. - Blom-sterkjuke.

204

1--4 cm hoy, opptil 3 cm bred, spatel'eller vifteformet sopp' Van-

liwis flere ("ppilt^ts) sammen i rosett ut fra en felles basis, se fig. 13.

6lii[ ,ia"-'.ft.. ."rrdrtilt, ofte utydelig utformet. Hatt op_ptil i --,vi.f., n"ii .iG. t""t t guhttig, meg* fr"t filtet, av og til med svake' litt;;;i.t" og stundvis-glatte' konientriske soner' Myk og svampet iii"t irirr.i.t, hard og"spro'som tsrr. Tane eks. har en intens bitterr-ut tt l.""es serlig godt bakover mot svelget)' Porelag 0,5-3 mm

ivki, tl"itt eller gulakiig, nedlopende pi -stilken' Poreipninger- smi'i- p;. ;;, ."id. til"kantete. Sporei elliptiske, 3-1.* z-2,55t'Ingen cystider. PiL niletrar, i Norge serlig pi Picea abies' ()slo, As'Onsoy og Fredrikstad.

Fig. 13. Tyromlces floriformis, naturlig storrelse'Tyomlce s floriformis, natur al size'

96. Tyromyces fragilis (Fr.) Donk.Syn. Polypoius fragils Fr., Spongipellis /ragilis(Fr.) M.urr'-- Brunkjuke'

'Myk,-ettirig, fonsollioi-.t-topp, enkelwis eller fi eksemplarer."rrrrt..r, ZJ'crn bred og lang og 0,3-1 cm tykk ved basis' Hattujevnt .orr"t og noe hireielleifibiss, forst hvit, ved be_rsring ellertorking raskt riorkt bgun. Trama 2-10 mm tykk, forst hvit, senere

205

lyst gulbrun' -Porelag -2-8 mm tykt, forst hvitt, ved beroring eller

torking-mer eller mindre mork brunt. Poreipninger kantete, 2J4 pr.mm, eldre,eksemplarer qfte_nqe opprevet. Sporei elliptiske iil sylind-riske, 4-5 x 1-1,5 p.. Pi dod nileved, serligpicea aibies. Resupinateeksemplarer kan av og_til pitrefes. zstlandeifra oddernes til'irysil,Stavanger, Granvin, Ulvik og Borgund.

T, fragilis kan forveksles med Amylocystis lapponicus (nr. 5) (hittil ikke funnet iNorge) og Tyrornyces mollis,(nr, 100). I forhold tiliorstnevnte har T. /ragilis langt mertiltrykte hir eller fibre pi hatten, sporene er kortere og cystider m"ttgl"er, *".r, -..hos Amylocysti s lapponicus har stivt opprertet hfir,(som hos Trametes hir"a;'g,), 7-ll 1Llange sporer og opptil 25 pr, lang-e-cystider). T. mollis er vanrigvis glatt pi hatten og blirrosa til dyprod ved beroring, ikke brun som hos T. fragilii.

97. Tyromyces gloeocystidatus Kotl. et Pouz.Syn. Polyporus lowei (Pil6t) Lundell, Polypurus trabeus sensu Bresadola,Bourd. et Galz. - Cystidkjuke.

Myk, ettArig, konsoll- til hylleformet sopp, ofte med nedlopendeporelag, enkeltvis eller taksittende, 0,3-2 cm bred, Z-4 cm lang og0,5-1,5 cm tykk ved basis. Blir pifallende osteaktig spro i tsritil-stand._Hatt ofte skarp og nedboyet, farst. hvit til gulhvir og fint filtet,som eldre svakt gulbrun eller rodbrun og stedvis glatt ogivakt kon-sentrisk sonet. Trama 1-3 mm tykk og trehvit. Porelag 2-10 mmtykt,,trehvitt til okergult, blir svakt gulaktig ved beroring i frisk til-stand. Poreipninger tynnveggete, kantete og uje,,rne, 3--{ pr. mm.

'Spgr_er -sylindriske, 4,5-6 x l-2 pr,. I porelaget tallrike,

-avlange,

\lulbgforpete_ gloeocystider, L5-25 pr lange og 4-l pr. brede (fig. Zc).Pi dod nileved, serlig Pinus spp. I Norge bire kjent fra Fana.

T. gloeoclstidatu,s.kan morfologisk forveksles med T. fragilis (nr,96), men skillerseg fra denne ved ikke a bli brun ved beroring eller snitt, kun svakt gulbrun, ofte harT. gloeoclstidatru en svak rustgul sonering pa h"tt.rr, som forowi! er mer fnfiltetenn hos ?. fra,gilis, hvor hatten kan vere livil med brune flekker, m-en vanligvis utensoner. Trama hos sistnevnte sopp er ogsl becydelig tykkere enn hos T. gloeo$stid,aa$.Mikroskopisk lar de seg lett skille tid de e.testlende gloeocystidenJhos i. gloeo-ctstidatus.

98. Tyromyces kymatodes (Rostk.) Donk.Syn. Polyporuslcymatodes Rostk., Polyporusbalsameus Peck. - Rosett-kjuke.

Myl. "g_

saftig, bredt vifteformet til semisirkular sopp, tett tak-sittende eller i rosetter, 3-8 cm bred og lang og 3--{ rnm tykk. Hattskarpkantet ,,bolget og ofte litt lappet, forst gi6 til grahvit og'fint filteti konsentriske soner, senere mer lys brun og til-dels son--wis glatt,geerlig mot basis. Trama hvit, I-4 mm tykk. Porelag 2--+ mm

"tykt,

forst hvitt, senere mer gulbrunt. Poreipninger kanteti til runde, 2-j

206

pr. mm. Sporer avlangt elliptiske, 4-5 x 2,5-3,5 pr.. Porelag medvekslende rnengder av sylindriske cystider, 1'2-20 6r. lange og 4-7 p.

brede, ofte med smi krystaller pi toppen. Cystidene kan vere vanske-lig i finne. Smak ikke bitter i tsrr tilstand. Pi niletrer, sarlig Piceaabies. Oslo og Berum.

Smi eksemplarer av T. l<Jmatodes kan forveksles med T. floriformis (nr' 95)' mendenne soppen har bitter smak i torr tilstand, har ikke cystider, og hatten er mer gul.brun og uten tydelige soner, mens den hos T. klmatodes er grA til gribrun og oftestmed tydelige soner (ofte tydeligere i torr tilstand).

99. Tyromyces lacteus (Fr.) Murr.Syn. Polyporus Lacteus Fr., Polyporus tephroleucus Fr., Tlromyces teplvo-leucus (Fr.) Donk. - Melkekjuke.

Ettirig, myk og vannholdig, bredt konsollformet til semisirkulersopp, 2-6 cm bred, 2-I2 cm lang og 1-3 cm tykk, enkeltvis eller fieksemplarer sammen. Hatt hvit eller gri og i fersk tilstand myktfibros, som eldre i tsrr tilstand noe mer gulaktig eller gri og helt ellerdelvis glatt med papirrynn, skrukket hinne. Overvintrede eksem-plarer blir helt glatte og grisvarte. Trama 0,4-?, cm tykk, hvit ogforst mykt svampaktig, i tsrr tilstand spro og osteaktig. Porelag 0,3-1,7 cm tykt, forst hvitt, senere noe gulnende. Poreipninger runde tilkantete og tynnveggete, 3-5 pr. mm. Sporer sylindriske og ofte noebuete, 3-5,5 x L-I,1 p. Har ikke bitter smak i tsrr tilstand. Pidod lowed, sarlig Betula spp. sj. pi dod n6leved. Spredt over helelandet.

'' bksemplarer med jevnt gi hatt blir ofte oppfattet som egen att, T. teplwoleucus(Fqr) Donk, men det finnes jevne overganger mellom eksemplaret med hvit hatt og deme{ grt hatt. Den tynne, hele og noe skrukkete hinnen pi hatten i torr tilstand, frem-kommer ved at hyfene aggultineres, men pA unge eksemplarer kan man 6nne at dettebare skjer i begrenset mengde, og det kan da vare problemer med en adskillelseoverfor T. stipticus (nr. 105), som imidlertid har en noe mer oppfliset 6bros til nuppetog vortet overflate (altsA ikke direkte hfrret eller 6ltet), smaken er bitter i torr tilstandog den vokser bare pA nileved, noe som kun sjelden er tilfelle med T. lactets.

100. Tyromyces mollis (Pers. ex Fr.) Kotl. et Pouz.Syn. Polyporus mollis Pers. ex Ft., Polyporus erubercens Fr., Leptoporuserubescens (Fr.) Bourd. et Galz. - Kjottkjuke.

Myk, ettirig, konsollformet sopp, ofte med skrittstilt hatt og ned-lopende porelag, vanligvis enkelwis, 2-5 crn bred, 3-10 cm lang ogL-4 cm tykk ved basis. Hatt ofte sterkt buet eller skrittstilt, fsrst fintfiltet og hvit, men raskt helt glatt, og rsd til rosa ved beroring eller someldrel overvintrede eksemplarer blir dyprode til sorte og fir et glin.sende harpiksbelegg pi hatten. Trama 0,5-3 cm tykk, forst hvit, ved

207

beroring eller som eldre av samme farge som hatten. porelag 012-1 cmtykt, forst hvitt, rosa til fiolett ved beroring eller som eldre.-pore6pnin-ger tynnveggete, forst runde, siden kantete, 3-4 pr. mm. Sporerelliptiske 4-4 x Ir5- 2

-p.. Pi dod nileved, sjelden ^sopp.

Krilieroy,As, Oslo, Asker, Seljord, Modum, Ringebu, Singsis,-Overhalla ogNamskogan.

!.anli$/is vil_T. mollis lett kjennes ved den tydelige rodfargen som fiemkommerved-beroring eller ved 1or\ing. Hatten,blir fort heliglatt og rodb.on, ved torkinggBsi no-e glinsende. T,-fragilis (n1'- 96) blir rydelig brun ved bJroring eller torking, oghatten forblir opptrevlet fibros eller stedvis hfuei.

101. Tyromyces onychoides (Egeland) Ryvarden comb. nov.Sy* Polyporus onychoides Egeland, Nyt Mag. Naturvidsk. 5l'92 (L9I3).

- Smikjuke.Ettirig, myk, hylleformet, liten sopp, L-3 cm bred og lang ogZ-3

mm tylk. Hatt med skarp kant, fsrst hvit og fint filtet, ienere mer lysgri til brun og stedvis glatt uten tydelige soner. Trama 1 mm tykk oghvit. Porelag hvitt til trehvitt, 1-2 mm tykt. Poreipninger kantete,3-6 pr. mm. Sporer elliptiske, 3-4 x 1-1,5 pr.. Porelaget med tall-rike cystider, opptil 15 pr,lange og2-3 y. brede. Pi dsd lowed, barekjent fra Ullern ved Oslo hvor soppen ble funnet pi grener av Fraxirutsexcelsior.

- T. onychoides kan minne om T. semisapinas (nr. 104), og skiller seg strengt tatt barefra denne ved- at, sporene er mindre og ved tilstedeverelsJn av cystiJene. Flere belegger meget onskelig.

102. Tyromyces ptychogaster (Ludw.) Donk.Syn. Polyporus ptychogaster Ludw., Ptyclwgaster albus (Ludw.) Corda. -Kulekjuke.

_Ettirig, mykt kule- eller halvkuleformet sopp, 2---4 cm i diameter,oftest uten porelag. Hatt ujermt hiret eller filtet og ofte med uregel-messige groper og huller, forst hvitgr6, men snart skittenbrun til gri-svart. Trama skittenhvit, konsentrisk sonet og hul, i torr tilstand oste.aktig spro. Porelag hvis uwiklet, skittengritt til brunt og 1-2 mm!ykt, og med runde til kantete poreipningir, l-4 pr. mm. I det indrehulrom uwikles det chlamydosporer (direkte fra hyfene), 4,5-4 x3-4,5 p og i porelaget evt. basidosporer av samme stsrrelse. Pi dsd1il9ve{, sarlig pi stubber, rnen ogsi lose vedstykker. Hedrum, Larvik,Oslo, As, Lorenskog og Stjordal.- T. ptlchoga.ster ei kanskje Norges underligste poresopp. De skittenhvite, litthflrete, kuleformete fruktlegemene fsrer ikke tinken inn pi poresopper i forste om-gang. Et -evenruelt porelag vil man frnne som en ring pt undirsiden a' sopperr, sor.lgroyrig kan vere noe mer uregelmessig utformet enn antydet i begrepet kuleformet.Vanligvis vil man finne en 3-5 fruktlegemer sammen.

208

103. Tyromyces semipileatus (Peck.) Murr.Syn. Polyporus semipileaf.zs Peck., Polyporus chinoneus Bres' - Smi'porekjuke.

Ett&rig, myk, smal hylleformet til semiresupinat sopp, 0,5-1 cmbred, 2-5 cm lang og 3-5 mm tykk ved basis' mens porelaget oftekan dekke flater med opptil 10 cm diameter. Hatt smal og skarpkantet,fsrst fi.nt filtet og hvit, senere stedvis glatt og gri til brun' Trama hvit,1---4 mm tykk. Porelag Z-3 mm tykt, forst hvitt, senere gulnende.Poreipninger tynnveggete, kantete til runde og meget smi, 5-7 pr.mm. Sporer stavformete, 2,5-3,5 x 0,5 p (Fig. 2g)' Pi dod lowed'ofte pi undersiden av lsse kvister. Langs kysten nord til Trondheim.

T. semipileatus er i sintypiske form med smal hatt og nedlopende porelag og sividt synlige pore8pninget, relatiw karakteristisk, og mikroskopisk lett bestembarpl grunn av sine ekstremt smA og smale sporer. Resupinate fruktlegemer pAtreffesikke si sjelden, Hatten forblir fint filtet i lengre tid, og vil vanligvis vere uten soner.

104. Tyromyces semisupinus (Berk. et Curt.) Murill.Syn. Polyporus semisupinus Berk. et Curt., Polyporus pallescens Karst.,Bjerl<nndera pallercerc Karst.

- Blekkjuke.

Ett6rig, myk til seig, semisirkuler til bredt spatel- eller vifteformetsopp, vanligvis tett taksittende og med nedlopende porelag, men enklekonsollformete fruktlegemer forekommer. 0,5-1,5 cm bred, 1-5 cmlang og 1-3 mm tykk. Hatt fsrst fint filtet og hvit, senere stedvisglatt og med tydelige, noe morkere, gulhvite til gulbrune soner. Trama1-2 mm, hvit til trefarget. Porelag 1-3 mm tykt, hvitt til lyst gulbrunt.Poreipninger runde til kantete, 4-7 pr. mm. Sporer elliptiske,2,5-4 x Z-3 pr.. Smak ikke bitter i torr tilstand. Pi lovtrer, serligBetula og Populus, men er ogsi funnet pi eldre eksemplarer av andrekjuker som Qanoderma applana.tum og Fomes fomentarius. Oslo,Berum, Asker, Modum, Ringebu og Ullensvang.

T . semisupinus kan minne om T. floriformis (rc. 95), som imidlertid grot pA nflletrer,har bitter smak og vanligvis er mer opprett vifteformet med nedlopende porelag.SmA eksemplaret av T, caesim pi lovtrer kan elimineres ved at trama hos denne artenblir mer osteaktig spto i tott tilstand, mens den hos T. sernisupinrzs blir seig. Viderehar T. caesius stome pore8pninget (7-4 pr. mm), enn T. semisupinas.

105. Tyromyces stipticus (Pers. ex Fr.) Kotl. et Pouz.Syn. Polyporus stipticus Pers. ex Fr.,Tyornyces albidus (Schaeff. ex Sacc.)Donk., Polypvrus albidus Schaeff. ex Sacc., Polyporus chioneus Fr. (?)'Polyporus trabeus Fr., Polyporus destTuctor Schrad., Pol.yporus alutaceusFr. - Bitterkjuke.

Myk og til dels saftig, ettirig, konsollformet til semisirkuler sopp,7-4 crn bred, 2-12 cm lang og 0,5-1,5 cm tykk. Eksemplarer pi

209

bearbeidet ved viser ofte en tendens til deformasjon, sarlig innendors.Hatt med skarp kant, forst fint hiret og hvit, snart gulnende medmsrkere flekker og striper, fibrost opptrevlet og nuppet, tildelsujermt opprevet i smi groper eller fordypninger. Trama hvit, opptil1,5 cm tykk, forst myk, som tsrr osteaktig spro og fibros. Porelag2-B mm tykt, forst hvitt, senere gulnende til lyst gulbrunt. Poreip-ninger runde til kantete, 2-5 pr. mm. Sporer elliptiske 4-4,5 x2-2,5 p. Smak sterkt bitter i torr tilstand. Pi dsd nileved, serlig piPicea abies. Spredt nord til Saltdal, sjelden pi Vestlandet og nord forDowe.

T. stipticus kan forveksles med Spongipellisborealis (nr. 75) som imidlertid er mervedvarende h&ret eller fibros pi hatten, foruten at trama har duplexstruktur, Spongi-pellis borealis er forowig vanligvis en storre og tungeaktig sopp, mens T. stipticusvanligvis er mindre og konsollformet. Det beste kjennetegn er hatten, som flr enrelativt karakteristisk sauktur som eldre, ved at den blir ujevnt opptrevlet ellerfibros med tilklistrede fibrer, foruten at den blir ujevn med fordypninger og smigroper. T. lacteus (nr, 99), som av og til kan opptre pfl n&leved, har mild smak forutenat hatten i torr tilstand vanligvis blir helt glatt og skrukket. PA bearbeidet ved oginnendors kan man fA deformerte fruktlegemer til dels uten porelag, foruten at soppenkan bli brun til jevnt gri, men trama forblir osteaktig spro og bitter i tarr tilstand.

SUMMARY

This paper gives a key and a description of 105 species of non-resupi-nate pore fungi (Polyporareae).96 of these are found in Norway, whilethe remaining 9 species are known partly from Denmark, Sweden andFinland in such localities, that records are likely to be done in Norway.For the Norwegian species, the distribution in Norway is given.

The following new combinations are proposed, Datronia steroides(s1n. Polyporus steroides), Datronia steroidas vat. epilobii (syn. Trametesepilobii), and Tyomyc es orqchoides (syn. Pollporus onlchoides).

2r0

LITTERATUR

Bjomekjer, K, 1938, lJndersogelser over nogle danske poresvampes biologi medserligt hensyn til deres sporefalling. Friesia 1 : 24-

Blya, A. 1904. Norges hymenomyceter. Skr. Vid. Selsk' Chra. 1904.I. Mat.'Not. Kl.'Nr.6.

Bondarzev, A. S. 1953. Trutovxe griby @oresoppene i den europeiske del av Sovjet'unionen -

pl russisk). Moskva.Leningrad'Bondarzev, A. S. &Singer, R. 1941. Zur Systematik der Polyporaceen. Ann. Mycol.

39: 42-65.Buchwald, N. F. & Jorgensen, H' A. 1948. Er det noen sammenheng mellom klimaet

og forekomsten av fruktlegemer hos Polypotus dryadeus @ers.) Fr? Friesio 3:381-387.

Cooke, $7. B. 1940. A nomenclature survey of the genera of pore fingi. Lloydia 3:8l-104.

Danielsen, A. 1958. Pholiota squarros-a Mtill. og Trametes gibbosa @ers') Fr. pibokevalser i ullvarefabrikk ved Alesund i Notge. Friesia 6: 4-6.

Donk, M. A. 1958. The generic names proposed for hymenomycetes VIII. Taxon 7:164-178, 193-207 og 236

-250.1960. The generic names proposed for Polyporaceae. Persoonia I: 173-302'1964. A conspectus of the families of Aphyllophorales' Ibid 3:199-324.1967. Notes on European Polypores. l. Ibid, 4: 337-343.

Egeland, J. 1911. Meddelelser om norske hymenomyceter I. Nyt Mag Naturu.49:341-380.1913 a. Meddelelset om notske hymenomyceter II. Nyt Mag. Naturu. 51:53-93.l9l3 b. Meddelelser om Notske hymenomyceter III. Nyt Mag. Naat'rrt. 51:363-383.

Erikson, J. 1958. Ssudiesaphyllophorales ofUbsals, XVI: l.

Fries, E. 1821. Systema mycologicum. Lund,1857

-63. Monographia trymenonrycetum Sueciae. Upsaliae.187 4. Hymernmycetes Europaei. Upsaliae.

Hansen, L. 1958. On the anatomy of the Danish species of Ganoderma. Bot. Tidsskr.54: 333-352.

Hansen, L. & Lange, M. 1966. The distdbution of the macromycetes in Europe.Bot. Tidsslcr. 62: 46-49.

Henning, E. 1885, Bidrag til svampfloraen i Norges sydligare fjelltrakter. OfversigtKongl. Vet. Akad, Fohandl. 1.885, No. 5: 49-74.

Hennings, P. 1904. Beicag zur Pilzflora der Umgebung Christianias (HalbinselBygdoy). Nyt Mag. Naturu. 42:9-34.

Hoeg, O. A. & Jorstad, I. 1938 a. Ganodetma lucidum in Norway. Kongl. NorskeYid.ensk. Forhand.l. 10, nr. 54: 201-202,1938 b. Some noteworthy species of hymenomycetes recently collected inNorway. Kongl. Norske Vidensk. Forhandl. 70, nr. 53: 198-200'

Jahn, H. 1963. Mitteleuroplische Porlinge und ihr Vorkommen in 'Westfalen.'Vestfdlische Pilzbriefe Bd. IV.

Jorstad, I. 1928. Nord.Norges skogssykdommer. Tidsskr. Skogbr, 36: 365-456.1937, Aphyllophoraceous hymenornycetes from Trondelag. Kgl. NorsleVi.densk. Skr. 1936, Nr. 10.1948. Storsopper pA frukttrer og barbusker i Norge. Friesia 3:352-376.

Jorstad, I. & Juul, J. G. 1939. Rfltesopper pi levende n5letrer L Meddel. NorskeSkogforsokso. 22: 279-496.

in the heterobasidomycetes and homobasidomycetesMuddus National Park in North Sweden. Srmb. Bot.

ZTT

Kallio, P. 1963. Zut Verbreitung einiger in Finnland stidlichen Pilze, besonders inder stidwestlichen Eichenzone. Karstenia VI-VII: 35-76,

Kallio, P. & Kankainen, E. 1964. Nores on the macromycetes of Finish Lapland andadjacent-Finnmark. (In Reports from the Kevo Subarctic Research Station l.)TurunYliopiston Julkaisuja Serie A lI 32: 178-735.1966. Additions to the mycollora of northernmost Finish Lapland. (In Reporrsfrom the Kevo Subarctic Research Station 3.) Ibid. 36: l?7-210.

Karsten, P. A. 1868. Polyporei et Hydnacei in paroecia Tammela crescentes. Not.Sdllsk. Pro Fauna et Flora Fenn. Forhand,. 9: 357-363.1882. Rysslands, Finlands och den Skandinaviska halfons Hattsvampar II.Bid,rag til Krinnedom af Finlands Natur och Follc, Nr. 37.

Kiiiirik A. & Rennerfeldt, E, 1957. Investigations on the fungal flora of spruce andpine stumps. Meddel, Statens SLogforsk. inst. 47: 7.

Kotlaba, F, & Pouzar, Z. 1957. Notes on classification of European pore fungi(p&tsjekkisk med engelsk sammendrag). Ceska Mykol. 1.1: 157-l?0,1964. Staronovy choros Tyromyces gloecystidatus Kotl, et Pouz.

- belochros

nahorkly. Ibid. 18: 207-218.Kreisel, H. 1961 a. Die systematische Stellung der Gattung Polyporus. Zeitschr.

Pilzk. 26.1961 b..Die plrytopathogenen QrosspilTe Deutschlonds. Jena.1963. Uber Polyporus brurnalis und verwandre Arten. FedA,es Repert. 68:129-138.

Laurila, M. 1939. Basidomycetes novi rarioesque in Fennia collecti. Ann. Bot. Soc.'Vonamo' 70:4,

Lowe, J. L. 1963. The Polyporaceae of the lW'orld. Mycologica 55 7-12.Lundell, S. & Nannfeldt,J. A. 1934-60. Fungi exsiccati Suecici praesertiumUpsaliensis.

Teksthefter.Lundell, S. & Pilit, A. 1936. Uber Polyporus wynnei Berk & Br. eine fiir Schweden

neue art. Seensk Bot. Tidskr. 30:229-233.Nannfeldt, J. A. 1959. The mycofloristical exploration of Scandinavia, especially

Sweden. Friesia 6: 167-213.Overholts, L. O. 1953. The Polyporaceae of the United States, Alaska and Conada.

University of Michigan Press, Ann Arbor,Pil6t, A. 1932. Additamenta ad floram Sibirae Asiaeque orientalis mycologicam.

Brll. Soc. M1col. Fr. 48: l-52.1936. Additamenta ad {loram Sibirae, Asia centralis orientalisque mycologi.cum. Ibid. 52: 305-336.1936-42. Polyporaceae. Atlas des champignons de l'Europe.Prcha.

Pil5t, A. & Nannfeldt, I. A. 1954. Notulae ad cognitionem HymenomycetamumLapponiae Tornensis (Sueciae). Friesia 5: 6-38.

Quelet, L. 1888. Flore Mycologique de la France. Paris.Roll-Hansen, F. 1940. lJndersokelser over Polyporus annosus Fr., seerlig med hen-

blikk pa dens forekomst i det sonnafjeldske Norge. Med.d.. Norske Skogforsoks-uesen 24-1967 a. On diseases and pathogens on forest trees in Norway 1960-1965,Ibid. 80: 175-246.1967 b. Phellinus tremula (Bond.) Bond. & Boriss. and Phellinus igniarius (L.ex Fr.)Qu6l. on Populus tremula, Ibid. 85: 241-263.

Romell, L, 1912 a. Hymenomycetes of Lappland,. Arkiv f . Bot. I 1, Nr. 3.l9l2 b. Remarks on some species of the genus Polyporus. Soeruk Bot. Tidskr.6:635-644.1926. Remarks on some species of the genus Polyporus. Ibid. 20: l-24.

2r2

Restad, R. 1941. The relation between Polyporus abietinus (Dicks. ex Fr.) Fr. andlrpex fusco-violaceus (Ehrenb. ex Fr') Fr. Nyt Mog. Natlnr. 81:207--231,

sarkar, A. tsss, studies in wood.inhabiting hymenomycetcs rv. The genus coriolel-lus Murr. Conad,. l. Bot. 37: l25l-21?0.

Schtibeler, F. C. 1886. Norges Vantrige, Bd. l. Oslo.Singer, R. 1944. Notes on taxonomy and nomenclature of the polypores. Mycologica

36:65-69.1962. The Agaricales ht modznt ta*qwrny. '\Teinheim.

Sivertsen, S. 1961. Funn af Polyporus squemosus og P. melanopus i det notdligsteNorge, Friesia 6: 381-382.

Sommerfelt, S. C. 1826. Suppbtnenatm Flore Lapponico. Christiania (Oslo).Stordal, J. 1952. Latget fungi from Hallingdal, southern Norray. Bffia 10: ll4-120.

1953. Noteter om storsopp i V&le, Vestfold. Fiesia 4:p6?-295,Stormer, P. 1931. Polyporus umbcllanrs @ers.) Fl og Boletue appendiculatue Schaef.

funnet i Norge. N1t Mag. Naaru. 70: 409.1938. Vegetationsstudien auf der Insel Hloya im Oslofjord. Skr. No'rsfte Vid.Akad. Oslo. Mat.-Naturr,. Kl. I938: l-155.

REGISTER

NORSKE NAV}J

Aniskjuke ....... 200Ankerkjuke ..... 177Beltekjuke ....... ZOzBltterkjuke ......208Blekkjuke ....... ZO8Blomsterkjuke ...203Blikjuke ........ ZO3Brunkjuke ....... ZO4Bokekjuke .,..... 198Cystidkjuke ..... 205Duftkjuke .......l8ZEikekjuke ....... 193Eikemusling ..... ZOOEikildkjuke ...... 190Eplekjuke ....... 203Falsk knivkjuke...... .... 192Fiberkjuke ...... 183Filtkjuke. ........16?Finporetvinterstilkkjuke ..... ... 193Flatkjuke ........ l7ZFloyelskjuke ..... 199Franskbrodsopp ..... .... 161Furubarkkjuke ..,. 164Furumusling .....197Grankjuke ....... 184Granmusling .....l?3Grovllatkjuke ...l7ZGronn sauesopp ..... .... 16lGrflkjuke ........ 166Gullkjuke .......174Gulrandkjuke .... 183Hasselkjuke ..... 168Hinnekjuke ...... 168Hvitgrankjuke ..... ..... 163Hvitkjuke .......162Hyllekjuke ....... t9ZIldkjuke ......... 186Kanelkjuke. ...... 176Kjemekjuke ..... l?8Kjottkjuke ...... 206Knivkjuke ....... l1zKnuskkjuke ..... l?O

Korallkjuke ......175Kreftkjuke ......179Kulekjuke ....... 20?Labyrintkjuke .... 201Lakk.kjuke. ...... 173Langkjuke ....... 174Lappkjuke ....... 162Litenlonnekjuke..... .... 183Liten sandkjuke ..... .... 166Lys hirkjuke .... Z0lLonnekjuke ..... 182Markkjuke ...... 170Melkekjuke .....206Mykgrankjuke ..... .... 2OOMorkhtrkjuke ..... ....197Nordliganiskjuke ....... 199Oksetungesopp .... ..... 170Orekjuke .....'... 180Ospekjuke ...... lSOOspildkjuke ..... 191Pelskjuke ........ 178Plommekjuke .... 190Raggkjuke ....... 198Rekkekjuke ..... 164Ripskjuke. ....... 190Rosenkjuke ...... 172Rosettkjuke ...,. 205Rotkjuke ........ 1?lRodnende labyrintkjuke ......... 16lRodrandkjuke ... l7lRoykkjuke ...... 166Saftankjuke ..... 176Sandkjuke ....... 167Sauesopp ........ 162Seljekjuke ....... 185Silkekjuke ....... 202Sinnoberkjuke ,.. 195Skivemusling ....196Skjellkjuke ...... 194Skjermkjuke .....175Skorpekjuke ..... 168Skumkjuke ...... 195

7t4

SmlkjukeSmlporekjukeSokk.kjukeStokkjukeStorkjukeSvartkjukeSvartrandkjuke .....Svartsonekjuke .....Svartstilkkjuke .....SvovelkjukeTannet violkjuke.

abietinum, Gloeph. 140' 151, 152, L73abietinus, Hirsch. LsZ, 158, 176abietis, Phell. 140, 148. l5l, 153, 184, 189Abortiporus 16ladusta 141, 159, t65Albatrellus 161albida, Antr. 147, 154, 155, 160, L6zalbidus Tyr. : stipticus 208albosordescens : fissilis 203alutaceus : stipticus 208amorphus 156,158, L74Amylocystis 162anceps : squalens 200affrosa 143, 150, 164, l?LAntrodia 162applanatum l4l, 148, 149, L72,208arcularius : brumalis 193balsameus : kymatodes 205benzoinus : resinosum 181betulina, Tram. 155, 196betulinus, Pipt. 140, 146,159, I92biennis 146. 161Bjerkandera 165Boletopsis 166borealis 139, 145, 157, 195,209brumalis 146, 193

Teglkjuke ....... 196Tjerekjuke. ...... 181Tofargekjuke .... 175TArekjuke. ....... 177Vasskjuke .......195Vedmusling .....174Vinterstilkkjuke .... ..... 193Violkjuke .......176Vokskjuke ......173Vortekjuke ...... 199

207208t94188181187165188194181177

REGISTERLATINSKE NA\TN

I registeret er gjeldende artsnavn satt med fet skrift, mens synony1er er angittmed vanlig skrift. Tallet med fet skrift angir pA hvilken side artsbeskrivelsen st&r, deandre tallene hvor arten star nevnt. Fot slektenes vedkommende angir tallet pehvilken side den forste arten i slekten stflr. (Slektene st&r alfabetisk i floraen og i hverslekt st&r artene alfabetisk etter aftsnavn).

bulpipes : cinnamomea 166caesius l4l, 156, 2O3, 208campestris 147, 154' L68candidus : adusta 165callosus : serialis 164chioneus Fr. : stipticus ? 208chioneus Bres. : semisupinus 208ciliatus 146,193clnnabatinus l4l' L5Z,183, 195cinnamomea 144, L66circinatus : tomentosa var.triqueter 167

Coltricia 166conchatus 149, 185confluens 144, t6Lconfragosa l5l,153,155, 196' 198

connatus : populinus 182Coriolellus 168corruscans : dryophilus 178crispus: adusta 165cdetatus 144, 16Lcroceus 152, L76cuticularis 153,177Datronia 168destmctor : stipticus 208dichrous 156' 159' L75dryadeus 140, L53' 177

dryophilus 153, l?8elegans : varius 194epilobii : steroides 168erubescens : mollis, Tyt.206europaenm 140,149, l7zextenuata : gallica 197fibtilloeus l5Z, I83Fibuloporia 170fissilis 156, 196,203Fistulina 170flavescens 158, L97floriformis 145, 203, 206, 208fomentarius 139, 140,148, 120Fomes 170Fomitopsis l7lfragilis 156, 162, 2O4, 205, 207frondosa l4l, 145,175fulvus : pomaceus 190fumosus 160, L66fusco-violaceua l5l, 154, l?Zgallica 153, L97,201Ganoderma 172gibbosa 155, 198giganteus 145, L9lgloeocystidatus 140, 141, L57,205Gloeophyllum 173Gloeoporus 174Grifola 175Hapalopilus 176hepatica L45, t7Oheteromorpha 154, 158, t63Hirschioporus 176hirsuta, Tram. 160, 198, 201hispida, Tram. 197hispidus, Inon. 140, 153, l?8hoehnelli 161, 199holmensis : fumosus 166igniadus 140, 150,186, 188, 190imberis : fumosus 166inodora : suaveolans 200Inonotus 177isabellinus : viticola 192Ischnoderma 181kymatodes l57,zDslaccatum : pfeifferi 173lacteus 157,206, 209Laetiporus 181lapponicus 156, L62, 205leucomelas : subsquamosa 166lowei : gloeocystidacus 205lucidum 145,173marginatus : pinicola 171melanopus 144, 146, I94

2r5

Meripilus l8lmollis, Dat. l5l, 155, 159 168mollis, Tyr. 156, 205, 206nidulans 154, lZ6nigricans 150, 187nigrolimitalqs 148, 188nodulosus : rdiatus 180nummularius : varius 194obliquus 148, L79odora, Tram. 159, L99,201odoratus, Osmop, l4l,148,152. l8Zonychoides 158, 207, 209Osmoporus 182ovinus 141, 144,162Oxyporus 182pallescens : semisupinus 208perennis l4l, 144,167pfeiffed 149,173Phaeolus 183Phellinus 184picipes : melanopus 194pinl 148, l5l,153,185, 188pinicola l4l, 150, 170, LZtPiptopotus 192planus : steroides 168Polyporus s.str. 193pomaceus 149, L9Opopulinus 140,150, l8Zpseudobetulinus 146, 159, I92ptychogaster 155, 2O7pubescene 160, 198, 199Pycnoporus 195quercina, Tram. 141, 155,20Oquercinus, Pipt. 146, 159, L93radiatue 154, 180ramentacoa 147, 154, 158, 164ravidus 160, 183resiaosum 147, l9Lrheades : vulpinus 178, 180ribis 149, 190robustus 149,190toae z 150,172rubescens : confragosa 196rutilans : nidulans 176salicina : albida 162salicinus : conchatus 185schweinitzii l4l, 146, 15l, 152, 183semipileatus 140, 158, 208semisupinus 157, 207, 208sepiarium l4l, l5l, L74sepium : albida 162serpens : albida 162serialie 158, 164

Spgngip€[is 195spumeus l57,l95r2Olequdm 158, 2(X)squamo3us 144, 145,194stcroldee 113, 159, 168' 209edpdcuo 157,206,28enaveolenc l1L'159'2lJ{Jsubarcularis : brunalis 193eubairruosa : ramentacee 164aubequemoea l14r166'eUpfccus 156, l8ltepbroleucus : lactcus 206tomerrto3a 141, 167, 184trrbeum 174 l8zTrametes 196tremualae 150, 191

216

aicolot : confragoee 196triquetra : tomcntosr l?6tivalis : nigricans 187trogil 160, l9E,2OlTyromyces 203urnbcllata t45,175ungulatus : pinicola l?lunlcolot 155'2Olveriue 142, 146,194velutinus : pubescens 199verrlcol,or l4l, 160' N' 2nzvldcole 148, 152, 188' 192vulpiaur 141, 153' 178, 180wynnet 144, l7Ozonete 141, l@,202

Bokmeldinger

S. Blumer: Echte Ilehltaupilze (Erysiphaceae). EinBestimrnungsbuch filr die in Europa aorkommend,enArten. YEB Gustav I'ischer Verlag, Jena. 1966. 436 s,.

120 ill., 15 tab. Pris innb. 56 MDN.

Forfatteren, Dr. Blumer, er en kjent melduggforsker. Flans mono-grafi, uDie Erysiphaceen Mitteleuropas' (1933) har vart meget bruktav biLde mykologer og plantepatologer. Nan'erende bok slutter seg

i opplegg og utstyr til "Rost- und Brandpilze auf Kulturflanzen,av samme forfatter 1963, anm. i Blyttia 25: 39-40, 1967).

Ifllge forordet har forlagets pnske vart en bok for bestemmelse,ikke en monografi. Undertittelen sier at boken omfatter meldugg-artene i Europa, men i forordet er dette redusert til Europa unntattden europeiske delen av Sovjetunionen, en vesentlig begrensning av

omriLdet.Boken er delt i to hovedavsnitt, uAllgemeiner Teil, (ll9 s.) og

ospezieller Teil" (214 s.), dessuten uBestimmungstabell der Mehl-taupilze nach Niihrpflanzen, (70 s.), litteraturliste og register overvitenskapelige soppnavn og over sak og tyske plantenavn. Under deenkelte soppslekter er det tatt med npkler til seksjoner og arter.

F/rste dil omfatter bl. a. morfologi, biologi og parasittiske forholdmed epidemiologi. Et lite avsnitt gir ogsi grunnlaget for inndelingi underfamilier, slekter og arter med en omtale av taksonomisk vik-tige karakterer.

Ved inndelingen i slekter bygges det pi Ldveillds arbeid fra l85lhvor slektene deles etter vedhengenes utforming og om cleistotheciene(Blumer bruker betegnelsen perithecier) har en eller flere asci.

Antallet av slekter er senere utvidet av bl. a. russeren Golovin som

har delt opp den stprste slekten, Erysiphe' Forfatteren beklager imid-lertid at han av sproglige grunner ikke kan f/lge ham helt ut endaGolovins arbeid (Jkrevet pi russisk) synes i vare bide logisk og,beret-tiget! Blumers seksjoner tilsvarer imidlertid delvis Golovins slekter.Aitsbegrepet f/lger stort sett monografien fra 1933, men for nomen-klaturens-vedkommende er det delvis tatt hensyn til svensken Lena

Junells arbeid (1965).Forfatteren har i mange tilfelle ordnet narstaende arter i form-

kretser. Forskjellene synes ikke alltid i vrre si store, noe som oftekommer til uitrykk i npklene ved bruk av delative betegnelser som

218

(meist) og (oft>. Pi mange miter er jeg personlig mer tiltalt av

store morfologiske arter som man vet er eller kan vrre splittet i en

rekke fysiologiske former, altsi noe i likhet med det man har innenrustsoppene.

Dr. Blumer har tatt med litt generelt om bekjempelse av meldugg-soppene, bide biologisk og kjemisk. Den biologiske metojlln vedbruk av hyperparasitier anser han for i vare lite aktuell. Blant dekjemiske midlene nevner han, foruten svovel og alkalisk burgunder-vrske, ogs& et par av de nyere spesialr4idlene. For enkelte /konomiskviktige arter ef det tatt med litt om bekjempelse, for andre ikke, menridgjerdene er ikke alltid de nyeste.

Som nevnt er boken rikt illustrert med bide tegninger og r:oto-grafier. Dessverre er tegningene av samme organ ofte utf/rt i forskjel-lige mfllestokker. For cleistotheciene er det brukt 40, 60, 80, 100,

180 og 250 gangers forst/rrelse. I noen tilfeller er forst/rrelsen ikkeangitt. Trykkfeil forekommer nok, men de synes ikke i by pi van-skeligheter.

Bolen gir ellers et vell av opplysninger, noe den 19 sider langelitteraturlisten vitner om. I denne manglel forresten Golovins arbeidav 1962, et arbeid det er henvist til pfl side 120. Formatet er hendig,og sproget greitt. De uendelig lange setningene som ofte forekommeri lysk lilteritur, synes heldigvis f,. mangle. Da prisen ikke er avskrek-kende, kan boken kanskje friste en eller annen til i ta opp igje-n

studiet av de norske melduggsoppene. Det er allerede mer enn 40 lrsiden vi sist fikk en fullstendig oversikt over dem.

Halaor B. Gjarum.

Kirchner, Hans-Alfred: Grundtiss der Phytopathologieund des Pflanzenschurzes. Fischer Verlag, 272 pp. 178fig. 1967. Pris innb. MDN 27,40-

Boka er ei kortfatta innf/ring i plantepatologi og landbrukszoologifor studentar ved fagskular og pi h/gskulenivdL, rettleiarar og prak-tiske plantedyrkarar. Den har fire sider med litteraturreferansar, mengjer ikkje krav pi i vere til hjelp for i finne fram i originallittera-turen.

Ei kort innleiing gir ein forenkla framstilling av systematikken tilvirus, bakteriar, soppar og dei dyriske skadegjerarane pi kulturplan-tene. Ridgjerder mot desse blir og gjennomgitt.

Dei viktigaste sjukdomane og skadedyr p3. korn, Potg!, b-ete, kors-blomstra velster og anclre g1/nnsakarter, trukt og brr blir behandla

219

etter vertplantene i den spesielle delen. Skogstre og tre- og urteaktigeprydplantar er ikkje teke med. Merkelegare er der at botaniske ogzoologiske skadeorganismer piL enggrasarrer ikkje er funne sl viktigEat eit eige avsnitt er brukt pi dei.

Boka er ikje alltid tidsmessig korkje i nomenklatur eller rldgjerdermot parasittane. Til d/mes er naken sot pi bygg og kveite etter einmoderne artsoppfatning ei art (Lindeberg & Nannfeldt: SymbolaeBot XVI: 2, 1959) medan Kirchner nyttar dei forelda namna Ustilagonudc og U. tri,tici, Forfattaren skriv at det fins resistens mot raserav t/rri.tesoppen (Phytoptora infestans) men nemner ikkje at planre-foredlarane no legg hovedvekta pi i lage sorter med ein generellikkje rasespesifikk resistens. Nye ridgjerder mot t/rritesoppen som$ystematisk varslingpteneste og termoterapi blir ikkje nemnt.

Av 182 sider i den spesielle delen omfattar 42 sider planter utaninteresse for norske plantedyrkarar som til d/mes vaLmue, lin ogfersken. Kvaliteten pi resten gir liten grunn til i tilri norske plante-produsentar i kj/pa den'

Leif sund.heim

B LYT TIANORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT

BIND 25r967

U N IVE R S ITETS FO R LAG ET

@ Norges almenvitenskapelige forskningsrid 1967

Redaktdr :

F/rsteamanuensis dr. philos. Svein Manum (hefte l-3)Amanuensis cand. real. Per Sunding (hefte 4)

RedaksjonskomitC :

Rektor Gunnar A. Berg, disponent Halvor Durban-Hansen,

pro{essor Georg Hygen, f/rstebibliotekar Peter Kleppa

Harald Lyche & Co. A.s, Drammen

Innhold

Andersen, H.: Notater om floraen i Bod/ og BodinFredning av edellauvskog og myrtyper i NorgeGjarum, Halvor B.: Ivar J/rstad 1887-1967J/rgensen, Per Magnus: Bj/rnebarnavnets opprinnelse .

Krog, Hildur: On the identity of Parrnelia substygia Riis. ..Lye, Kire Arnstein: En ny inndeling av Norges plantegeografiske

element. (A neu classification of Norutegian plant-geographical

6929856l33

4512659

r3722

elements)Laane, Morten l\Iotzfeldt: Kromosomunders/kelser i

flora. II. (Chromosome numbers in the flora of

88@st-Finnmarkseastern Finn-

mark, II\Onr lokalitetsangivelser av plantefunn fra NorgeRyvarden, Leif: Bidrag til Finnmarks flora. III . ..

Flora over Norges kjuker. (Flora of Norwegian non-resupinatepore fungi)

St/rmer, Per: Nordisk bryologisk foreningWielgolaski, F. E.: Enkle fors/k med gibberellinsyre. Virkning pi strek-

ningsvekst og t/rrstoffinnhold. (Effect of gibberellic acid on stemelongation and. per cent dry matter)

@vstedal, Dag Olav & Vevle, Odd: Funn av Stenocybe bryophila W.Wats. in Norge. (Stenocybe bryophila W. Wats. neu to Norway)

Norsk Botanisk Forening, irsmelding 1966 ..Lov for Norsk Botanisk ForeningBotanisk Selskap for T/nsberg og omegnNorsk Soppforening i 1966Doktordisputas i 1966Universitetseksamener i botanikk 1966 . .

Personalia 1966 ..Bokmeldinger..... 34,74, 180,

63

r24I

l999

232E2325

2r7

SAMELIVSamisk Selskaps Arbok 19@1 - 1966

En historie om trollskap fra vlrt flrhundre/Et nytt under-

visningsopplegg for folkeskolen i de samisk-talende distrik-

ter/Norskundervisning i folkeskolen for samisk-talende barn

/Enare-samene i forrige flrhundre/Litt om det samiske pro-

blemet sett innenfra/En gammal viig att gh/Samenes skole-

gang: Realiseres skolens mtl i samedistriktene?/Samisk

matstell i Namdalen i eldre tid/Minner fra mitt liv/Reinno-

madisme i Helgelands /yrike/Gullgraving i lhrasjok/Status

og framtidsperspektiver i norsk reindrift.

147 sider, illustrert

Kr. 7r9O

I|UUUulel$fffiptmffimfiUNIVERSITETSSENTRET IE

BLINDERNosLo 3

Bind 25 Hdte 4

Innhold

L. Ryvarden: Flora over Norges kjuker. (Floru of Noruegian non'.resupinate porc fungi)

Bokmeldinge! .. ... . ,.. 217

Norsk - engelsk ordbokHovedred aldsr : Professor Einar Haugen

Den mest omfattende norsk-engelske ordbok som

hittil er utarbeidet.

Boka inneholder 60 000 oppslag;sord. Bide bok-

mils- og nynorskord oversettes til moderne engelsk/

amerikansk, illustrert med sprtklige eksempler.

5OO sider innbundet

Kr. 58

U N IVE R S ITETS FO R LAG ET

w-Fa

osLo, 1967

Documents