Nr. 5 – 2015 Side 533–694 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 5 – 2015 Utgitt 3. februar 2016
Nr. 5 – 2015 Side 533–694
NORSK LOVTIDEND
Avd. II
Regionale og lokale forskrifter mv.
Nr. 5 – 2015 Utgitt 3. februar 2016
Dette er siste hefte i 2015-årgangen
Innhold Side
Forskrifter
2015
Nov. 12. Forskrift om gebyrregulativ for sakshandsaming etter plan- og bygningslova og lov om
eigarseksjoner, Eid (Nr.1481) ...............................................................................................
533
Nov. 19. Forskrift for bruk av motorfartøy og luftfartøy, Lesja (Nr. 1482) ........................................ 535
Nov. 25. Forskrift om gebyr for dekning av utgifter forbundet med behandling av søknader om
tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn,
Gjerdrum (Nr. 1483)............................................................................................................
535
Nov. 25. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Bergen (Nr. 1484) .. 536
Nov. 25. Forskrift for tvungen tømming av private slamavskillere mv., Bergen (Nr. 1485) .............. 538
Des. 7. Forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass, Nordland
fylkeskommune (Nr. 1486) ..................................................................................................
540
Des. 8. Forskrift om adgang til jakt etter elg og fastsetting av minsteareal for tildeling av elg,
Harstad (Nr. 1487) ...............................................................................................................
543
Des. 10. Forskrift om regionale begrensninger i bruk av fyrverkeri, Ringerike (Nr. 1489) ............... 545
Des. 10. Forskrift om lokalt inntak og formidling for videregående opplæring, Telemark
fylkeskommune (Nr. 1490) ..................................................................................................
547
Des. 11. Forskrift om vern av Lavangselva naturreservat, Balsfjord (Nr. 1491) ................................ 550
Des. 11. Forskrift om vern av Guselva naturreservat, Lierne (Nr. 1492) ........................................... 551
Des. 11. Forskrift om vern av Migaren naturreservat, Grong (Nr. 1494) ........................................... 554
Des. 11. Forskrift om vern av Lødding naturreservat, Namsos (Nr. 1495) ......................................... 555
Des. 11. Forskrift om vern av Buvika naturreservat, Namdalseid (Nr. 1496) .................................... 557
Des. 11. Forskrift om vern av Gravhaugen naturreservat, Namdalseid (Nr. 1497) ............................ 559
Des. 11. Forskrift om vern av Aunskardet–Lakshølhaugen naturreservat, Namdalseid (Nr. 1498) ... 561
Des. 11. Forskrift om vern av Finnvolldalen–Esplingdalen naturreservat, Namdalseid (Nr. 1499) ... 563
Des. 11. Forskrift om vern av Kvamsfjellet naturreservat, Steinkjer (Nr. 1500) ............................... 565
Des. 11. Forskrift om vern av Storgaulstadhøgda–Trollfossklompen naturreservat, Steinkjer
(Nr. 1501) ..............................................................................................................................
567
Des. 11. Forskrift om vern av Ramsås naturreservat, Verdal (Nr. 1502) ........................................... 569
Des. 11. Forskrift om vern av Homla naturreservat, Malvik (Nr. 1503) ............................................. 571
Des. 11. Forskrift om vern av Tangvolla naturreservat, Klæbu og Selbu (Nr. 1504)......................... 572
Des. 11. Forskrift om vern av Misterlia naturreservat, Rendalen (Nr. 1505) ..................................... 574
Des. 11. Forskrift om vern av Eldåa naturreservat, Stor-Elvdal (Nr. 1506) ....................................... 575
Des. 11. Forskrift om vern av Rokkåa naturreservat, Stor-Elvdal (Nr. 1507) .................................... 577
Des. 11. Forskrift om vern av Veslhammarlia naturreservat, Stor-Elvdal (Nr. 1508) ........................ 578
Des. 11. Forskrift om vern av Jukulen naturreservat, Åmot (Nr. 1509) .............................................. 580
Des. 11. Forskrift om vern av Slåttbråtåmyra naturreservat, Åsnes (Nr. 1510) .................................. 581
Des. 11. Forskrift om vern av Juvberget naturreservat, Åsnes (Nr. 1511) .......................................... 582
Des. 11. Forskrift om vern av Bjellneset naturreservat, Eidskog (Nr. 1512) ...................................... 584
Des. 11. Forskrift om vern av Solbrålia naturreservat, Sør-Fron (Nr. 1513) ...................................... 585
Des. 11. Forskrift om vern av Langvassbrenna naturreservat, Jevnaker (Nr. 1514) .......................... 587
Des. 11. Forskrift om vern av Prestehesten naturreservat, Aurskog-Høland (Nr. 1515) ................... 588
Des. 11. Forskrift om vern av Gjerimåsan naturreservat, Gjerdrum og Nannestad (Nr. 1516) ........ 590
Des. 11. Forskrift om vern av Raknerud og Gimmingsrud naturreservat, Trøgstad (Nr. 1517) ......... 592
Des. 11. Forskrift om vern av Vestfjella naturreservat, Aremark og Halden (Nr. 1518) .................. 593
Des. 11. Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad (Nr. 1519) ...................... 595
Des. 11. Forskrift om vern av Juvsåsen naturreservat, Sigdal (Nr. 1520) ........................................... 597
Des. 11. Forskrift om vern av Fosseteråsen naturreservat, Øvre Eiker (Nr. 1521) ............................ 598
Des. 11. Forskrift om vern av Granslia naturreservat, Hof (Nr. 1522) ................................................ 600
Des. 11. Forskrift om vern av Askilsåsen naturreservat, Sande (Nr. 1523) ........................................ 601
Des. 11. Forskrift om vern av Ryggsåsen naturreservat, Re og Holmestrand (Nr. 1524) ................. 603
Des. 11. Forskrift om vern av Lunde naturreservat, Larvik (Nr. 1525) .............................................. 604
Des. 11. Forskrift om vern av Bratterudskogen naturreservat, Tinn (Nr. 1526) ................................. 606
Des. 11. Forskrift om vern av Minnesjø naturreservat, Nome (Nr. 1527) ........................................... 608
Des. 11. Forskrift om vern av Eikelifjellet naturreservat, Skien og Nome (Nr. 1528) ....................... 609
Des. 11. Forskrift om vern av Burmannsfjellet naturreservat, Skien (Nr. 1529) ................................ 611
Des. 11. Forskrift om vern av Trolldalsfjellet naturreservat, Skien (Nr. 1530) .................................. 612
Des. 11. Forskrift om vern av Omnflug naturreservat, Notodden (Nr. 1532) ..................................... 614
Des. 11. Forskrift om vern av Trillingtjennane naturreservat, Drangedal (Nr. 1533) ........................ 616
Des. 11. Forskrift om vern av Brårfjell naturreservat, Fyresdal (Nr. 1534) ....................................... 617
Des. 11. Forskrift om vern av Ljosådalen naturreservat, Valle (Nr. 1535) ......................................... 619
Des. 11. Forskrift om vern av Rislåknuten naturreservat, Birkenes (Nr. 1537).................................. 622
Des. 11. Forskrift om vern av Langebergsheia og Mannfallknuten naturreservat, Birkenes og
Froland (Nr. 1538) ...............................................................................................................
623
Des. 11. Forskrift om vern av Eikåsen naturreservat, Tvedestrand (Nr. 1539) .................................. 625
Des. 11. Forskrift om vern av Urdvatn og Kallingshei naturreservat, Åmli (Nr. 1540) ...................... 626
Des. 11. Forskrift om vern av Berlifjell naturreservat, Åmli (Nr. 1541) ............................................. 628
Des. 11. Forskrift om vern av Eikelidalen naturreservat, Åmli (Nr. 1542) ......................................... 629
Des. 11. Forskrift om vern av Stuvåna naturreservat, Åmli (Nr. 1543) .............................................. 630
Des. 11. Forskrift om vern av Hægbostad naturreservat, Lindesnes (Nr. 1544) ................................. 632
Des. 11. Forskrift om vern av Kile naturreservat, Vennesla (Nr. 1545) ............................................. 633
Des. 11. Forskrift om vern av Drægnismorki–naturreservat, Luster (Nr. 1547) ................................ 635
Des. 11. Forskrift om vern av Fimreiteåsen naturreservat, Sogndal (Nr. 1548) ................................. 637
Des. 11. Forskrift om vern av Badstudalen naturreservat, Lillesand (Nr. 1549) ................................ 639
Des. 11. Forskrift om vern av Møytla naturreservat, Steinkjer (Nr. 1550) ........................................ 640
Des. 11. Forskrift om vern av Møytlaskardet naturreservat, Steinkjer (Nr. 1551) ............................. 642
Des. 11. Forskrift om vern av Kjesbu–Høgmannen naturreservat, Steinkjer (Nr. 1552) ................... 644
Des. 11. Forskrift om vern av Holden naturreservat, Lierne (Nr. 1553) ............................................. 646
Des. 11. Forskrift om vern av Stuttgonglie naturreservat, Vågå (Nr. 1554) ....................................... 648
Des. 11. Forskrift om vern av Baklie naturreservat, Vågå (Nr. 1555) ................................................ 650
Des. 11. Forskrift om vern av Veogjelet naturreservat, Vågå (Nr. 1556) ........................................... 652
Des. 11. Forskrift om vern av Ridderspranget naturreservat, Vågå (Nr. 1557) .................................. 653
Des. 11. Forskrift om bruk av og orden i havner og farvann, Ålesundregionens Havn, Giske,
Haram, Sula og Ålesund (Nr. 1558) ...................................................................................
655
Des. 15. Forskrift om inntak til videregående opplæring, Buskerud fylkeskommune (Nr. 1560) .... 657
Aug. 27. Forskrift om lokal forbudssone for avfyring av fyrverkeri, Trondheim (Nr. 1644) ............. 660
Sept. 3. Forskrift om lokal forbudssone for avfyring av fyrverkeri, Rissa (Nr. 1645) ....................... 661
Nov. 11. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Evenes (Nr. 1646) ..................................................... 662
Nov. 11. Gebyrforskrift for plansaker, byggesaksbehandling, eierseksjonering og oppmåling,
Skedsmo (Nr. 1647) ..............................................................................................................
666
Nov. 25. Forskrift om gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, seksjoneringssaker og
matrikkelsaker, Drammen (Nr. 1648) ..................................................................................
666
Des. 3. Forskrift om hundehald, Balestrand (Nr. 1649) ................................................................... 666
Des. 8. Forskrift om gebyr for dekning av utgifter forbundet med behandling av søknader om
tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn,
Ullensaker (Nr. 1650) ...........................................................................................................
667
Des. 10. Forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass, Vestfold
fylkeskommune (Nr. 1651) ..................................................................................................
668
Des. 14. Forskrift om snøscooterløyper, Åsnes (Nr. 1652) ................................................................. 671
Des. 16. Forskrift om gebyrregulativ for plan- og bygningsetaten, Oslo (Nr. 1653) .......................... 672
Des. 16. Forskrift for eiendomsskatt, Oslo (Nr. 1654) ........................................................................ 673
Des. 17. Forskrift om bruk av og orden i havner og farvann, Hå (Nr. 1655) ...................................... 674
Des. 17. Forskrift om tøming av slamavskiljar og tette tanker mv., Skjåk (Nr. 1656) ....................... 675
Des. 17. Forskrift om delvis forbud mot bruk av fyrverkeri, Randaberg (Nr. 1657) ......................... 676
Des. 17. Forskrift om gebyr for dekning av utgifter med behandling av søknader om tillatelse til
handel med fyrverkeri i klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn med
fyrverkeriutsalg, Rygge (Nr. 1658) .......................................................................................
678
Des. 17. Forskrift om gebyr for teknisk forvaltningstjeneste (gebyrregulativ) Fedje (Nr. 1659) ....... 679
Des. 18. Forskrift om bruk av og orden i havner og farvann, Skien, Porsgrunn og Bamble
(Nr. 1796) ..............................................................................................................................
682
Des. 15. Forskrift om tilsyn med bygninger, områder m.m., Hurum (Nr. 1853) ............................... 683
Des. 15. Forskrift om gebyrregulativ for byggesak, delingssaker, regulering, oppmåling,
kommunaltekniske tjenester, feiing og tilsyn, konsesjonssaker, delingssaker etter
jordlova, fellingsavgift for vilt og behandling av tillatelse om salg av fyrverkeri for 2016,
Re (Nr. 1854) ........................................................................................................................
683
Des. 16. Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Sør-Trøndelag (Nr. 1855) . 684
Des. 16. Forskrift om gebyrregulativ for plan- og byggesaksbehandling, oppmålingstjenester,
eierseksjonering, behandling av avløpssaker og feiing og tilsyn, Oppdal (Nr. 1856) ..........
687
Des. 17. Forskrift om støyforebygging for Oslo lufthavn, Gardermoen, Akershus (Nr. 1857) .......... 687
Des. 17. Forskrift om vass- og avløpsgebyr, Kvinnherad (Nr. 1858) ................................................ 690
Des. 17. Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Lenvik
(Nr. 1859) ..............................................................................................................................
694
Endringsforskrifter
2012
Okt. 1. Endr. i forskrift om ordensreglar for grunnskulen, Vågå (Nr. 1481) .................................... 533
2015
Des. 8. Endr. i forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Sogn
og Fjordane (Nr. 1488) ........................................................................................................
544
Des. 11. Endr. i forskrift om vern av Blåfjella–Skjækerfjella/Låarte–Skæhkere nasjonalpark,
Verdal, Steinkjer, Grong, Snåsa og Lierne (Nr. 1493)......................................................
553
Des. 11. Endr. i forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 3. Skrim og Sauheradfjella naturreservat,
Kongsberg, Notodden, Sauherad og Skien (Nr. 1531) ......................................................
613
Des. 11. Endr. i forskrift om vern av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde,
Bykle, Valle, Bygland Åseral, Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal og Forsand (Nr. 1536) ..
621
Des. 11. Endr. i forskrift om vern av Geislafoss naturreservat, Audnedal (Nr. 1546) ....................... 635
Des. 14. Endr. i forskrift om politivedtekt, Arendal (Nr. 1559) ......................................................... 656
Des. 21. Endr. i forskrift om sikkerhetsavgift for bruk av sjøtrafikksentralene ved Kvitsøy,
Horten, Fedje og Brevik (Nr. 1660) ....................................................................................
679
Des. 21. Endr. i forskrift om Oltervågen og Osen naturreservat, Molde (Nr. 1662) ........................... 680
Des. 21. Endr. i forskrift om forsøk med resultatbasert finansiering av formidlingsbistand, Oslo,
Vest-Agder og Sogn og Fjordane (Nr. 1663) ......................................................................
681
Diverse
2015
Des. 21. Opph. av fredningsvedtak for ni trær i Hordaland (Nr. 1661) ............................................. 680
Des. 22. Vedtak om endring av kommunegrensen mellom Sandnes og Sola (Nr. 1664) ................... 681
Rettelser
Oversikt over rettelser ......................................................................................... 3. omslagsside
Bestillinger, adresseendringer mv. ...................................................................... 4. omslagsside
12. nov. Nr. 1481 2015 533 Norsk Lovtidend
NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 3. februar 2016 Nr. 5 - 2015
1. okt. Nr. 1481 2012
Forskrift endring i forskrift om ordensreglar for grunnskulen, Vågå kommune, Oppland Heimel: Fastsett av Vågå kommune, hovudutval for oppvekst, kultur og omsorg, 1. oktober 2012 med heimel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 2–9. Kunngjort 7. januar 2016 kl. 13.30.
I
I forskrift 13. september 2012 nr. 923 om ordensreglar for grunnskulen, Vågå kommune, Oppland blir det gjort
følgjande endring:
§ 4 nr. 3 strekpunktet
– «å bruke sykkel på skulevegen frå 5. klasse» blir oppheva.
II
Endringa blir sett i verk straks.
12. nov. Nr. 1481 2015
Forskrift om gebyrregulativ for sakshandsaming etter plan- og bygningslova og lov om
eigarseksjoner, Eid kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Eid kommunestyre 12. november 2015 med heimel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven § 33–1 og lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. Føremål
Dei som får utført offentlege tenester etter plan- og bygningslova og lov om eigarseksjonering skal betale gebyr til
kommunen i høve reglane i dette regulativ, jf. pbl. § 33–1. Forskrifta skal sikre ei lik handtering av det årlege vedtatte
gebyrregulativet.
Regulativet er basert på det faktiske sakshandsamingsarbeidet for dei ulike sakstypane, avhengig av tiltaksklasse.
Der det er vist til areal, er det meint bruksareal (BRA) på bygningane.
§ 2. Gebyret inneheld
Ordinære gebyr inneheld følgjande: Fyrste førehandskonferanse, rettleiing, sakshandsaming for søknadar (eit-
trinnssøknad, rammesøknad og igangsettings-søknadar) og søknad om ferdigattest.
For søknadar om endring, tilleggssøknadar eller anna ekstra arbeid vert det krevd tilleggsgebyr i henhald til
gebyrregulativet. I tillegg kjem gebyr for handsaming av eventuelle dispensasjonar.
§ 3. Betalingsplikt
Gebyret vert kravd av tiltakshavar med mindre anna følgjer av søknad.
§ 4. Avrekningstidspunkt
Gebyret vert utrekna i høve til det regulativ som gjeld når fullstendig søknad er komen til kommunen.
§ 5. Kombinerte bygg
Har bygningen fleire funksjonar, vert gebyret rekna etter høgste gebyrklasse.
§ 6. Midlertidige bygningar
Ved midlertidige bygningar plassert lengre tid enn 2 månader, skal det betalast fullt gebyr, jf. pbl. § 20–5 tredje
ledd.
12. nov. Nr. 1481 2015 534 Norsk Lovtidend
§ 7. Tiltak som kjem inn under fleire tiltaksklasser
Ved tiltak som kjem i fleire tiltaksklasser vert gebyret rekna etter høgste tiltaksklasse.
§ 8. Anna arbeid
For arbeid der det ikkje er faste gebyr, skal gebyr fakturerast etter medgått tid.
§ 9. Utvida kontroll
Kommunen kan engasjere særskilt organ til kontroll av: prosjektering, utføring eller kontroll av statiske
utrekningar, ventilasjonsanlegg, branndokumentasjon, tilfluktsrom, heis m.m. Slik kontroll må tiltakshavar betale
direkte til utførande etter medgåtte utgifter. Desse utgiftene kjem i tillegg til dei vedtekne satsane for kommunale gebyr
etter plan- og bygningslova.
§ 10. Meirverdiavgift
Det skal ikkje betalast meirverdiavgift på gebyr med unntak av gebyr etter medgått tid.
§ 11. Betalingstidspunkt:
Når vedtak i samband med søknad er gjeve, vert gebyr fakturert. Ved vedtak om rammeløyve, vert fullt gebyr
fakturert.
Gebyr forfell til betaling etter 30 dagar frå faktureringsdato, og vert purra på vanleg måte.
§ 12. Søknader som er ufullstendige, blir trekt eller blir returnert:
For byggesøknader som blir returnert ubehandla som følgje av manglande dokumentasjon blir det ikkje fastsett
gebyr.
Ved mangelfulle søknadar i frå ansvarleg søkjer kan mangelsbrev fakturerast frå kr 500 kr. Det kan elles fakturerast
etter medgått tid.
Der rammeløyve ikkje blir fulgt opp med søknad om igangsetjingsløyve eller løyve fell bort i samsvar med plan-
og bygningslova § 21–9, blir gebyret ikkje refundert.
§ 13. Fornying av byggjeløyve
Fornying av byggjeløyve vert rekna som ny søknad, jf. pbl. § 21–9.
§ 14. Avslag
Ved avslag på søknad etter plan- og bygningslova § 20–1 og § 20–2 skal det betalast 50 % av ordinært gebyr.
Gebyr for handsaming av dispensasjonssøknader blir fakturert uavhengig av avslag eller godkjenning, jf. pbl. kap.
19.
§ 15. Ulovlege tiltak, og saker med pålegg om sikring
For saksbehandling av ulovleg igangsette eller utførte tiltak, skal det i tillegg til ordinært saksbehandlingsgebyr
ved påfølgjande søknad om løyve, betalast gebyr for ekstra medgått tid som ulovlegheita har medført, etter gjeldande
timesats i gebyrregulativet.
Kommunen kan krevje dekning for eventuelle kostnader til sakkunnig bistand.
I tillegg vil det kunne bli fakturert overtredelsesgebyr etter reglane i pbl. § 32–8, jf. byggesaksforskrift 26. mars
2010 nr. 488 (SAK 10) kap. 16.
Der det blir gitt pålegg om sikring på grunn av manglande vedlikehald, blir det rekna eit gebyr for arbeid utført av
kommunen knytt til forholdet. Gebyr fastsett etter medgått tid etter gjeldande timesats i gebyrregulativet.
§ 16. Urimeleg gebyr
Dersom gebyret vert urimeleg i høve til det arbeid og dei kostnadane byggesaksavdelinga har hatt med saka eller
er openbart urimeleg av andre grunnar, kan kommunen fastsette eit passande gebyr. Personlege/sosiale forhold blir
ikkje å sjå på som særleg grunn.
Søknad om nedsetjing av gebyr utset ikkje betalingsfristen.
§ 17. Klageadgang
Det kan ikkje klagast på fastsetting av gebyr i den einskilde sak.
Det kan søkjast om nedsetting av gebyr. Kommunal avgjerd i søknad om reduksjon av gebyr, kan klagast på etter
reglane i forvaltningslova.
§ 18. Endringar i gebyret
Gebyrsatsane for handsaming av byggesaker m.m. skal regulerast ved kvart årsskifte etter vedtak av
kommunestyret.
§ 19. Ikraftsetting
Forskrifta trer i kraft 1. januar 2016 og erstattar forskrift 24. oktober 2013 nr. 1698 om gebyrregulativ for
sakshandsaming etter plan- og bygningslova og lov om eierseksjoner, Eid kommune, Sogn og Fjordane.
25. nov. Nr. 1483 2015 535 Norsk Lovtidend
19. nov. Nr. 1482 2015
Forskrift for bruk av motorfartøy og luftfartøy, Lesja kommune, Oppland Heimel: Fastsett av Lesja kommunestyre 19. november 2015 med heimel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag
(motorferdselloven) § 4 og § 5. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. Formål
Formålet med forskrifta er å regulere motorferdsel i vassdrag og start og landing med luftfartøy i kommunen, med
sikte på å verne om naturmiljøet og fremje trivsel.
§ 2. Virkeområde
a) Forskrifta gjeld i Lesja kommune og innafor verneområda, så langt denne forskrifta ikkje kjem i konflikt med
vernereglane.
b) Reglane i forskrifta er ikkje til hinder for den motorferdsel som er direkte heimla i lov om motorferdsel i utmark
og vassdrag, § 4.
c) Forskrifta innskrenkar ikkje adgangen grunneigar har etter gjeldande rettsreglar til å forby eller avgrense
motorferdsel på eigedomen, jf. lov om motorferdsel i utmark og vassdrag § 10.
§ 3. Elver og innsjøar mindre enn 2 kvadratkilometer
På alle elvestrekningar og på innsjøar som er mindre enn 2 kvadratkilometer, er all ferdsel med motorfartøy
forbode.
§ 4. Innsjøar større enn 2 kvadratkilometer (Aursjøbassenget, Lesjaskogsvatnet og Vangsvatnet)
a) Ferdsel med vasscooter, vassjet, aquabike og liknande farkostar er ikkje tillate.
b) Aursjøbassenget (Aursjøen, Grynningen, Gautsjøen): Ferdsel med motorbåt er ikkje lov med større motorkraft
enn 15 hk. Det kan nyttast elektrisk båtmotor med effekt tilsvarande inntil 15 hk motor.
c) Lesjaskogsvatnet: Ferdsel med motorbåt er ikkje lov med større motorkraft enn 10 hk. Det kan nyttast elektrisk
båtmotor med effekt tilsvarande inntil 10 hk motor.
d) Vangsvatnet: Ferdsel med motorbåt er ikkje lov med større motorkraft enn 8 hk. Det kan nyttast elektrisk
båtmotor med effekt tilsvarande inntil 8 hk motor. For Vangsvatnet visar ein til den verneforskrifta som til ein
kvar tid er gjeldande. Bruk av motor her må difor avklaras med vernemyndigheten, da verneforskrifta går
framom denne lokale forskrifta.
§ 5. Start og landing med luftfartøy i utmark og vassdrag
Det er ikkje lov å lande eller ta av med luftfartøy i utmark og vassdrag i kommunen.
§ 6. Dispensasjon
Etter skriftleg søknad kan rådmannen gje dispensasjon frå reglane i denne forskrifta. Vurdering av søknaden skal
følgje reglane i forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, § 6 og § 7.
§ 7. Straffeansvar
Brot på denne forskrifta vert straffa etter reglar i lov om motorferdsel i utmark.
§ 8. Ikraftsetjing og oppheving
Forskrifta trer i kraft så snart den er kunngjort i Norsk Lovtidend. Frå same tidspunkt vert forskrift 22. juni 1989
nr. 4952 for bruk av motorfartøy (båter) og luftfartøy, Lesja kommune, Oppland oppheva.
25. nov. Nr. 1483 2015
Forskrift om gebyr for dekning av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til
handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Gjerdrum kommune,
Akershus Hjemmel: Fastsatt av Gjerdrum kommunestyre 25. november 2015 med hjemmel i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff § 9–2, jf. lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann
og eksplosjonsvernloven). Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. Formål
Forskriften skal bidra til at kommunen får dekket sine utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse
til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn med slik handel.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder for Gjerdrum kommune.
Det skal betales gebyr for behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri, både
publikumstilgjengelige i klasse II og III samt profesjonelt i klasse IV. Videre skal det betales gebyr for gjennomført
tilsyn.
25. nov. Nr. 1484 2015 536 Norsk Lovtidend
§ 3. Gebyrenes størrelse
Gebyrsatsene vedtas ved ikrafttredelse av forskrift av kommunestyret. Gebyrsatsene fremgår av prisliste for Øvre
Romerike Brann og Redning IKS og indeksreguleres årlig i forbindelse med budsjettbehandling.
§ 4. Delegering av myndighet
Kommunens myndighet etter lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff
og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) med tilhørende forskrifter er delegert Øvre
Romerike Brann og Redning IKS.
§ 5. Klage
Gebyrfastsettingen i den enkelte sak er ikke enkeltvedtak og kan ikke påklages.
§ 6. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2016.
Samtidig oppheves forskrift 6. juni 2007 nr. 913 om gebyr for dekning av utgifter forbundet med behandling av
søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Gjerdrum kommune,
Akershus.
25. nov. Nr. 1484 2015
Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Bergen kommune, Hordaland Hjemmel: Fastsatt av bystyret i Bergen 25. november 2015 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall
(forurensningsloven) § 9, § 81 og § 86 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 12–6. Kunngjort
17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (Formål og virkeområde)
Forskrift gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, fritidsboliger, turistbedrifter og lignende virksomhet,
eller annen bebyggelse med utslipp mindre enn 50 pe. Forskrift regulerer bruk av tekniske løsninger ved utslipp av
sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune.
Formålet er å redusere forurensning til de lokale resipientene i Bergen kommune. Forskriften erstatter
forurensingsforskriften § 12–7 til § 12–13, jf. § 12–6. For øvrig gjelder bestemmelsene i forurensingsforskriften.
Bergen kommune er inndelt i ulike soner ut fra resipientenes følsomhet, slik det fremgår av kartet i denne forskrift.
Dersom det foreligger plikt til å knytte seg til offentlig avløpsnett etter plan- og bygningsloven § 27–2, skal slik
tilknytning foretas.
For virksomhet som kun slipper ut gråvann, gjelder denne forskrift bare dersom det er innlagt vann.
§ 2. (Definisjoner)
Med sanitært avløpsvann menes i denne forskrift avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte
og husholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom, dusj eller lignende.
Med innlagt vann menes vann fra vannverk, brønn, borehull, cisterneanlegg eller lignende, som via ledning er ført
innendørs.
Med mindre avløpsanlegg menes anlegg beregnet på å motta avløpsvann som ikke overstiger 50 pe.
Med «pe», personekvivalent forstås den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk
oksygenforbruk målt over fem døgn (BOF5) på 60 gram oksygen pr. døgn.
For utslipp fra hus og hytter med innlagt vann og vannklosett, utgjør utslippet fra en person 1 pe.
Gråvann er den del av avløpsvannet fra vanlig husholdning som kan tilbakeføres til avløp fra kjøkken, bad og
vaskerom. Klosettavløp er ikke inkludert.
§ 3. (Behandling av søknad)
Ingen kan sette i verk nye utslipp som omfattes av § 1 og § 2 uten at det er søkt til Bergen kommune og nødvendig
tillatelse gitt. Det samme gjelder når utslipp økes vesentlig. Med vesentlig økning regnes innlegging av vann, og
installering av vannklosett, bad, dusj, våtrom og lignende.
Ved etablering av nye utslipp, eller vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann, skal den
ansvarlige sørge for at det utarbeides en skriftlig, fullstendig søknad, jf. forurensningsforskriften § 12–4.
Etablering av separate utslipp er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Det samme gjelder for gråvann.
I utslippstillatelsen kan Bergen kommune sette vilkår for å motvirke at utslipp fører til skade eller ulempe, jf.
forurensningsloven § 16. Det kan også stilles ytterligere rensekrav i alle resipienter, basert på lokale forhold.
Søker må sørge for nødvendige tinglyste dokumenter, jf. plan- og bygningslovens § 27–2 1. ledd. Bergen kommune
krever tinglyste erklæringer for å sikre rettigheter til å etablere vann- og avløpsanlegg over annen manns eiendom, og
tilknytning til privat ledningsnett.
Bergen kommune stiller krav til sluttdokumentasjon. Saken avsluttes når arbeidet er utført og ferdigmelding fra
foretak er innsendt til og godkjent av Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune. Manglende sluttdokumentasjon kan
medføre at tiltaket/utslippstillatelsen tilbakekalles, jf. § 8.
25. nov. Nr. 1484 2015 537 Norsk Lovtidend
§ 4. (Krav til renseløsning og renseeffekt)
Ved etablering av nye utslipp eller vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann, stilles
minimumskrav til renseeffekt og utslipp som gitt i Tabell 1. Renseeffekten skal beregnes som årlig middelverdi av det
som blir tilført renseanlegget.
Tabell 1: Minimumskrav til renseeffekt og utslipp. Utslippssoner i Bergen kommune.
Soner (se kart) Beskrivelse av renseløsning (krav er avhengig av
resipientens følsomhet)
Krav til renseeffekt
Sone 1 (Blå sone) Mindre følsomt område. Utslipp til sjø
Slamavskiller og utslipp på minimum 15 meters dyp.
Slamavskiller skal dimensjoneres, etableres og tømmes i
henhold til VA-Miljøblad nr. 48. Ledning i sjø legges i
henhold til VA-Miljøblad 44.
Renset avløp skal minst
etterkomme
a) 20 % reduksjon av SS-
mengde, eller
b) Maksimum 180 mg SS/l
ved utslipp.
Sone 2 (Grønn sone) Normal område. Utslipp til terreng eller vassdrag
Godkjent biologisk/kjemisk minirenseanlegg dokumentert
i henhold til NS-EN; 12566-3. Renseanlegg skal være
sertifisert hos Sintef.
Renset avløpsvann kan ledes til:
* vassdrag minimum 5 meters dyp, eller
* jordbruksgrøft, eller
* konstruert spredningsgrøft
Renset avløpsvann må ledes bort på en hygienisk og
forurensningsmessig betryggende måte. Utslipp til
elv/vassdrag gjelder kun til vassdrag med helårs
vannføring.
Avløpsanlegget skal tilrettelegges for prøvetaking.
Slamavskiller og infiltrasjonsgrøft kan godkjennes dersom
forholdene er egnet for det.
Renset avløp skal minst
etterkomme 90 % reduksjon
av både fosformengde og
BOF5
Sone 3 (Gul sone) Kvotesone i normalområde. Utslipp til terreng eller
vassdrag
Utfra resipientens tilstand gis det ikke flere enn fem nye
utslippstillatelser pr. år i hver sone. Kvoten kan ikke
overføres til påfølgende år. Rensekrav og tekniske krav
som for sone 2. Sone 3 omfatter følgende vassdrag:
Haukåsvassdraget og deler av Hopsvassdraget
Osvassdraget, Norvikvassdraget og Sagstadvassdraget.
Renset avløp skal minst
etterkomme 90 % reduksjon
av både fosformengde og
BOF5
Sone 4 (Oransje
sone)
Følsomt område. Utslipp til sjø
Utslipp på 10–15 meters dyp.
Krav gjelder følgende områder: Nordvik i Fana,
Hjellestadvika, indre del av Fanafjorden, og
Grimstadfjorden. Rensekrav og tekniske krav som for sone
2.
Renset avløp skal minst
etterkomme 90 % reduksjon
av både fosformengde og
BOF5 .
Sone 5a (Rød sone) Forbudssone landområder
Av hensyn til resipientens tålegrense gis det ikke tillatelser
til nye separate utslipp.
Utslipp forbudt.
Sone 5b (Rosa sone) Forbudssone sjøområder
Av hensyn til resipientens tålegrense gis det ikke tillatelser
til nye separate utslipp i følgende sjøresipienter, slik det
også fremgår av kart til denne forskrift:
Grimstadfjorden, Nordåsvatnet, Bjørndalspollen,
Mathopen, Dolviken, Arnavågen, Åstveitvågen,
Eidsvågen, Byfjorden fra Kvarven til Eidsvågneset,
Alvøypollen og Kongshavn, Lønningshavn, Grunneosen,
Myntevika, Kviturspollen, Vågsbøpollen, vestrepollen og
Grimseidpollen (pollene i Fana).
Utslipp forbudt.
Sone 6 (Skravert
sone)
Nedbørfelt til drikkevann
Det gis ikke tillatelse til nye separate utslipp.
Utslipp forbudt.
§ 5. (Utforming og drift av renseanlegg)
Biologisk-kjemisk minirenseanlegg, avløpsnett og slamavskillere må dimensjoneres, bygges, drives og
vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger,
25. nov. Nr. 1485 2015 538 Norsk Lovtidend
og på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt. Ved utforming av anlegget må det tas hensyn til
variasjoner i mengde sanitært avløpsvann i løpet av året.
Et vilkår for tilstrekkelig funksjonalitet for biologisk-kjemisk minirenseanlegg er at det inngås skriftlig avtale om
drift og vedlikehold med leverandør eller annen fagkyndig virksomhet.
Følgende punkter må være regulert i avtalen:
– Antall servicebesøk per år og oppgaver som må utføres ved service, herunder kontroll av slam-mengde, tømming
av slam, kontroll av vannkvalitet, kontroll av alarm m.m.
– Beredskapsordning som sikrer anleggseier assistanse dersom det oppstår funksjonssvikt på anlegget.
– Årlig rapportering av service og slamtømming til kommunen.
– Leveranse av deler.
– Eventuelle andre forhold som også er av forurensnings betydning for det aktuelle anlegget.
Ved dokumentasjon av rensegrad skal prøvetaking utføres og analyseres av laboratorier som er akkreditert for de
aktuelle analysene. Utslippstillatelsen baserer seg på kontinuerlig drift og vedlikehold. Brudd på serviceavtalen kan
medføre sanksjoner.
Slamavskiller må plasseres slik at den kan tømmes med slamsugebil, og tømming skal foretas etter Bergen
kommunes slamforskrift.
§ 6. (Dispensasjoner)
I alle soner, med unntak av nedbørfelt for drikkevannsforsyning, kan det gis utslippstillatelse ved særlig grunn.
Som særlig grunn regnes:
– Stedbunden næring – (gårdsdrift), herunder næring som krever at eier må bo i nærheten av driftsenheten.
– Bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig. Fritidsboligen skal ha innlagt helårs vannforsyning basert på trykk.
Krav til rensing i disse områdene vil være som for sone 2 (utslipp til terreng eller vassdrag), eller sone 3 (utslipp
til sjø).
§ 7. (Tett tank og gråvann)
Tett tank (lukket tank uten utløp) for sanitært avløpsvann tillates ikke i Bergen kommune. Det kan gjøres unntak
fra forbudet dersom det foreligger særlige grunner.
Gråvann kan ledes direkte til sjø eller gjennomgå rensing i stedegne løsmasser eller tilsvarende.
§ 8. (Tilsyn og sanksjoner)
Bergen kommune er forurensningsmyndighet etter forurensningsforskriftens kapittel 12, og fører tilsyn (§ 12–2)
med at bestemmelsene og vedtak fattet i medhold av denne forskrift følges. Forurensningsloven § 18 om endring og
omgjøring av tillatelse gjelder. Vann- og avløpsetaten kan tilbakekalle tidligere godkjenning.
Tilsynsmyndigheten skal ha fri adgang til å inspisere avløpsanlegget. For utøvelse av tilsynet kan den ansvarlige
gis pålegg om opplysninger og undersøkelser, jf. forurensningsloven § 49, § 50 og § 51.
§ 9. (Klage)
Vedtak truffet i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunal klagenemnd.
§ 10. (Ikrafttreden)
Denne forskrift trer i kraft en måned etter kunngjøring.
Kartvedlegg Kart kan leses her:
25. nov. Nr. 1485 2015
Forskrift for tvungen tømming av private slamavskillere mv., Bergen kommune, Hordaland Hjemmel: Fastsatt av Bergen bystyre 25. november 2015 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall
(forurensningsloven) § 26, § 30 og § 34. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (Formål og Virkeområde)
Formålet med lokal forskrift er å hindre forurensning – til omkringliggende terreng.
Lokal forskrift fastsetter regler for tvungen tømming av mindre renseinnretninger som slamavskillere og andre
samlekummer for avslamming av sanitært avløpsvann og overvann, samt for oppsamlingstanker med ubehandlet
sanitært avløpsvann.
Denne forskrift gjelder for hele kommunen. Kommunen kan i særlig tilfelle, etter søknad, unnta enkelte
eiendommer i kommunen fra ordningen.
§ 2. (Definisjoner)
Som abonnent regnes eier av den eiendom som omfattes av ordningen. Ved bortfeste av eiendom for tretti år eller
mer, regnes fester som abonnent om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget,
slik at den samlede festetiden blir mer enn tretti år.
25. nov. Nr. 1485 2015 539 Norsk Lovtidend
§ 3. (Kommunens plikter)
Kommunen skal sørge for tømming av slamavskillere og andre samlekummer i medhold av denne forskrift. For
slamavskillere skal det sendes skriftlig melding om tidspunkt for tømming minst en uke før tømming vil bli foretatt.
For anlegg med vanskelig adkomst utføres tømming i den utstrekning operatørens utstyr tillater det. Tømmingen skal
utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket tilstand.
§ 4. (Abonnentens plikter)
Abonnenten er ansvarlig for at anlegget til enhver tid er i forskriftsmessig stand.
Abonnenten skal sørge for lett tilgjengelighet til anlegget som skal tømmes. På private veier plikter abonnenten å
sørge for nødvendig vedlikehold og snørydding, og eventuell overdekning av kumlokk med jord, stein, snø og lignende
fjernes før tømming. Kumlokket må kunne håndteres av en person.
Dersom tømming ikke kan utføres på grunn av manglende tilrettelegging fra abonnentens side, kan abonnenten
faktureres for medgått kostnad. Dersom forhold på abonnentens side medfører manglende tømming, kan kommunen,
etter varsling, foreta tømming. Kommunen kan ilegge gebyr som er sikret med lovfestet pant, jf. § 10.
Den som foretar tømming har rett til å plassere nødvendig utstyr for tømmingen på eiendommen. Etter tømming
sørger abonnenten for eventuell tildekking av kumlokk.
Før utskifting/utkopling av slamavskiller skal abonnenten melde tiltak til Bergen kommune.
For tømming av mindre renseinnretninger nevnt i denne forskrift og som ikke utføres i regi av kommunen, skal
abonnenten kunne framlegge dokumentasjon på at tømming er utført.
Slam skal leveres til godkjent mottaksanlegg. Abonnenten er ansvarlig for å varsle kommunen innen tre uker om
manglende tømming.
§ 5. (Ordinær tømming)
For slamavskillere gjelder:
Slamavskiller tilknyttet bolighus tømmes etter behov, minst en gang hvert andre år, og slamavskiller tilknyttet
hytte/fritidsbolig tømmes etter behov, minst en gang hvert fjerde år, i samsvar med bestemmelsene i
forurensingsforskriften. Ordinær tømmehyppighet bestemmes av kommunen.
For andre renseinnretninger gjelder:
a) Tette oppsamlingstanker tømmes ved behov, minst en gang i året.
b) Gråvannstanker tømmes minst hvert femte år.
c) Minirenseanlegg skal tømmes etter oppsatt plan i driftsavtale med leverandør.
Slike tømminger dekkes ikke av avløpsgebyrene.
§ 6. (Ekstra tømming)
Tømming av slamavskiller utover ordinær tømming, regnes som ekstra tømming.
Ekstra tømming utføres etter bestilling for abonnentens regning og inngår ikke i gebyret, jf. § 9.
§ 7. (Plassering av slamavskiller/tank)
Det skal være kjørbar adkomst for slamsugebil. Terreng mellom bil og tank må være slik utformet at utlegging av
slanger kan skje uten problemer.
Høydeforskjellen mellom bunn av tank og oppstillingsplass for slamsugebil bør ikke overstige åtte meter.
Ved vanskelige tømmeforhold (beliggenhet, utforming av slamavskiller, eller andre forhold) kan det kreves ekstra
betaling for medgått tid.
§ 8. (Fastsetting av gebyr)
Gebyr skal betales for tømming av slamavskillere som ikke er tilknyttet offentlig avløpsledning. Gebyrets størrelse
fastsettes hvert år av bystyret og fremkommer i kommunens regulativ.
For slamavskillere som er tilknyttet offentlig ledning, vil avløpsgebyret dekke ordinær tømming av slamavskiller.
Kostnader ved ekstra tømming kommer i tillegg til ordinært gebyr.
Ved utkobling av slamavskillere som er tilknyttet offentlig nett, eller utkobling av slamavskillere som tidligere har
gått til spredning og skal kobles til offentlig nett, betales det ikke for siste tømming. Dette gjelder om tømming er
bestilt gjennom Bergen kommune.
§ 9. (Innkreving, renter mv.)
Gebyr for tjenester i henhold til denne forskrift, med tillegg av renter og kostnader, er sikret med lovbestemt pant
etter panteloven § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling, tilbakebetaling og inndrivelse av gebyret gjelder reglene i
lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 og § 27 tilsvarende.
§ 10. (Klageadgang)
Vedtak truffet i medhold av denne forskrift kan påklages til klagenemd.
Ilagt gebyr må betales fullt ut, selv om beregningen er påklaget.
§ 11. (Straff)
Den som overtrer bestemmelser i forskriften her, kan straffes etter forurensningslovens kapittel 10.
7. des. Nr. 1486 2015 540 Norsk Lovtidend
§ 12. (Ikrafttreden)
Denne forskrift trer i kraft en måned etter kunngjøring.
7. des. Nr. 1486 2015
Forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass, Nordland
fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Nordland Fylkeskommune ved Fylkestinget 7. desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova § 6–2 og § 6A–2, jf. lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kunngjort 17. desember 2015 kl.
15.10.
Kapittel 1. Virkeområde og formål
§ 1. Virkeområde
Forskriften gjelder for inntak og formidling til videregående opplæring i Nordland.
§ 2. Formål
Forskriften skal sikre en forsvarlig gjennomføring av inntak og formidling til videregående opplæring i Nordland
fylkeskommune, og regulere rettighetene og pliktene til elever, lærlinger og lærekandidater. Forskriften må sees i
sammenheng med opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven.
Kapittel 2. Vilkår for inntak og bruk av rett til videregående opplæring
§ 3. Fulltidselev og deltidselev
Når en elev er tatt inn som fulltidselev, jf. forskrift til opplæringsloven § 6–5, skal det tungtveiende grunner til for
å få endret status til deltidselev. Med tungtveiende grunner menes beståtte fag, omsorgsansvar, fysisk og psykisk
sykdom eller lignende. Det er eleven som må dokumentere at vilkårene oppfylles.
Det delegeres til rektor å fatte vedtak om overgang fra fulltidselev til deltidselev etter at eleven er tatt inn som
fulltidselev. Begrunnet søknad med dokumentasjon sendes rektor på den skolen eleven er tatt inn.
Omvalgselever tas inn som fulltidselever. Har eleven fag med sluttvurdering i fra før, må eleven bestemme seg før
15. september om hun/han vil ta faget på nytt. Elever som ikke ønsker å ta faget på nytt må søke om å få endret sin
status til deltidselev, på bakgrunn av tidligere beståtte fag, jf. forskrift til opplæringsloven § 1–16.
Elever som tar samme utdanningsprogram/programområde på nytt, kan være elev bare i de fagene som ikke er
bestått. Eleven blir deltidselev. Dersom eleven ønsker å forbedre tidligere beståtte karakterer, må det gjøres som
privatist.
§ 4. Bruk av retten til videregående opplæring
Elever med lovfestet rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3–1 som slutter etter 1. november, har
brukt ett år av retten til videregående opplæring dersom opplæringen utgjør mer enn 1/3 av timetallet fra et
utdanningsprogram eller et programområde.
Retten anses ikke som brukt dersom eleven skriver under på sluttmelding ved skolen før 1. november.
Elever som går alternativ Vg3 i skole forbruker ikke av ungdomsretten hvis de slutter innen tre måneder etter
oppstart.
Kapittel 3. Søknad om inntak
§ 5. Skoleområder – hvor kan en søke
Nordland er delt opp i tre skoleområder: nordfylket, Salten og Helgeland.
En kan søke fritt i eget skoleområde. Dersom et tilbud ikke finnes i eget skoleområde, kan en søke til hvilken som
helst skole i Nordland som har det ønskede tilbudet.
Nordfylket
Videregående skoler
Vest-Lofoten videregående skole, Aust-Lofoten videregående skole, Hadsel videregående skole, Sortland
videregående skole, Andøy videregående skole og Narvik videregående skole.
Kommuner
Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy, Vågan, Hadsel, Sortland, Lødingen, Øksnes, Bø, Andøy, Ballangen,
Narvik, Tysfjord, Evenes og Tjeldsund.
Salten
Videregående skoler
Knut Hamsun videregående skole, Saltdal videregående skole, Fauske videregående skole, Bodø videregående
skole, Bodin videregående skole og Meløy videregående skole.
7. des. Nr. 1486 2015 541 Norsk Lovtidend
Kommuner
Hamarøy, Steigen, Sørfold, Fauske, Saltdal, Bodø, Gildeskål, Meløy og Beiarn.
Helgeland
Videregående skoler
Polarsirkelen videregående skole, Mosjøen videregående skole, Sandnessjøen videregående skole og Brønnøysund
videregående skole.
Kommuner
Rødøy, Rana, Hemnes, Nesna, Lurøy, Træna, Alstahaug, Herøy, Dønna, Leirfjord, Grane, Hattfjelldal, Vefsn,
Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega og Vevelstad.
§ 6. Unntak fra regelen om å søke til eget skoleområde
1. Søkere fra Tysfjord får søke til Salten i tillegg til nordfylket.
2. Søkere fra Røst får søke til Salten i tillegg til nordfylket.
3. Søkere fra Værøy får søke til Salten i tillegg til nordfylket.
4. Søkere fra Rødøy får søke til Salten i tillegg til Helgeland.
5. Søkere fra hele Nordland kan søke til det fylkesdekkende tilbudet ved Polarsirkelen videregående skole,
idrettsfag med nordiske grener.
6. Søkere fra hele Nordland kan søke til det fylkesdekkende tilbudet ved Knut Hamsun videregående skole,
idrettsfag med friluftsliv.
7. Søkere fra hele Nordland kan søke til det fylkesdekkende tilbudet ved Bodin videregående skole,
studiespesialisering med forskerlinje.
8. Ved søknad om inntak til vg1 naturbruk kan inntaksreglene om skoleområder fravikes slik at elevene allerede
på vg1 kan få undervisning rettet mot den sluttkompetansen de tar sikte på.
9. Søkere fra Nordland som har tegnet avtale med ballklubbene i Bodø, kan få søke til Bodø videregående skole,
studiespesialiserende utdanningsprogram. Søkere fra andre fylker kan også søke med bakgrunn i denne avtalen,
men må da ha gjesteelevsgaranti fra sitt hjemfylke.
10. Søkere med ungdomsrett fra nordfylket kan søke om skoleplass på tilbud i sør-Troms når tilbudet ikke finnes i
egen skoleregion. Brønnteknikk er unntatt fra denne ordningen på grunn av tilgang på læreplasser.
11. Søkere med ungdomsrett fra sør-Troms kan søke om skoleplass på tilbud i nordfylket når tilbudet ikke finnes i
egen skoleregion.
12. Søkere med ungdomsrett fra sør-Troms kan søke om skoleplass på tilbud i nordfylket når tilbudet ikke finnes i
egen skoleregion.
13. Søkere med ungdomsrett fra Kvæfjord kommune får søke Sortland videregående skole.
14. Søkere fra Nordland som ønsker nordsamisk som 2. språk vil bli behandlet på lik linje med søkere fra Troms
ved søknad om inntak til videregående skole i Troms dersom de ikke kan få tilsvarende tilbud i Nordland. Det
må komme tydelig fram i søknaden at nordsamisk er ønsket.
15. Søkere med ungdomsrett fra Bindal kommune får søke til følgende skoler i Nord-Trøndelag fylke: Olav Duun
videregående skole, Ytre Namdal videregående skole og Grong videregående skole.
§ 7. Søknadsfrist
Søknader om skoleplass og læreplass som kommer inn etter 1. mars, vil bli sendt i retur til søker. Søknader som
kommer via Oppfølgingstjenesten etter fristen, behandles fortløpende innen egen frist. Det vil bli informert om frist på
www.vilbli.no.
For søkere til læreplass og for lærekandidater gjelder også 1. mars, men har søker selv ordnet læreplass kan
Nordland fylkeskommune akseptere søknader etter fristen.
Søkere uten ungdomsrett vil ikke kunne søke til ordinær videregående opplæring etter 1. mars, men kan ta direkte
kontakt med aktuell skole for å stå på lokal venteliste.
Fra og med 1. august kan søkere ta direkte kontakt med aktuell skole for å bli registrert på lokal venteliste. Skolenes
lokale ventelister behandles etter de offisielle ventelistene fra det ordinære inntaket.
Søknader fra mindreårige som planlegger å flytte til Nordland sammen med familie, mindreårige som skal flytte til
mor eller far, og søkere med ungdomsrett som er fosterhjemsplassert eller er i barnevern, skal behandles også etter
søknadsfristen.
§ 8. Endring av søknad etter søknadsfrist
Etter skriftlig anbefaling fra skolen, kan søknad endres én gang innen 1. april. Søkere til fortrinnsrett og individuell
behandling har frist 1. mars for endring av søknad.
§ 9. Skoleplass i annet fylke
Søkere fra Nordland som søker skoleplass i andre fylker, og som ønsker kjøp av plass eller gjesteelevsgaranti, må
sende søknad (brev) til Nordland fylkeskommune med forespørsel om kjøp av plass eller gjesteelevsgaranti.
7. des. Nr. 1486 2015 542 Norsk Lovtidend
Dette kan det søkes om hvis ønsket tilbud ikke finnes i Nordland, hvis en har dokumenterte tungtveiende grunner,
hvis en skal flytte i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon og hvis en er på nasjonalt nivå innenfor idrett, musikk, dans
og drama.
Unntak fra dette er landslinjer og landsdekkende linjer som alle kan søke.
Det forutsettes at søker har søkt ønsket tilbud i ønsket fylke innen søknadsfrist 1. mars. Unntak er søkere som skal
flytte i fosterhjem/barnevernsinstitusjon i annet fylke.
Søkere til andre fylker hvor søknad kommer etter frist 1. mars, og som ikke kommer inn under nevnte kategorier,
må forholde seg til reglene til det fylket en ønsker å søke til. Nordland fylkeskommune stiller ikke gjesteelevsgarantier
for disse.
§ 10. Flytting til Nordland
Siste frist for innsending av dokumentasjon på flytting til Nordland, er 15. juni.
§ 11. Særlige regler om inntak til Vg1 idrettsfag og Vg1 musikk, dans og drama
– Inntil 50 prosent av plassene kan tildeles på grunnlag av dokumenterte ferdigheter og ekstrapoeng i tillegg til
karakterer.
– Søkere kan oppnå 8 ekstrapoeng på grunnlag av ferdigheter i tillegg til karakterer.
– Enkelte skoler avholder opptaksprøve i forbindelse med tildeling av tilleggspoeng.
– Søkere til toppidrett ved Fauske videregående skole kan tildeles 20 ekstrapoeng på grunnlag av ferdigheter i
tillegg til karakterer.
Se ellers www.vilbli.no for nærmere informasjon om fremgangsmåten ved søking til disse tilbudene.
§ 12. Søknad og inntak til landslinjer og landsdekkende tilbud
Ved inntak til landslinjer og landsdekkende tilbud stiller søkere fra alle fylker likt i konkurransen om plassene.
Søkerne skal søke til sitt hjemfylke.
§ 13. Søknad og inntak til statlige skoler
Inntak til statlige skoler ivaretas i samarbeid med skolefylket, jf. forskrift til opplæringsloven § 6–44.
Kapittel 4. Inntak til Vg1, Vg2 og Vg3
Bestemmelser for inntak til Vg1, Vg2 og Vg3 fremgår av opplæringsloven § 3–1 og forskrift til opplæringsloven
§ 6–13–§ 6–44.
§ 14. Inntak til Vg1, Vg2, Vg3 med fortrinnsrett
Fylkesutdanningssjefen avgjør om det foreligger grunner for at en søker skal bli tatt inn til videregående opplæring
med fortrinnsrett, jf. forskrift til opplæringsloven § 6–15, § 6–17–§ 6–19, § 6–31–§ 6–32.
§ 15. Inntak til individuell behandling til Vg1, Vg2 og Vg3
Fylkesutdanningssjefen avgjør om det foreligger grunner for at en søker skal bli tatt inn til videregående opplæring
med individuell behandling jf. forskrift til opplæringsloven § 6–22–§ 6–28 og § 6–35–§ 6–39.
§ 16. Inntak av deltidselever til Vg1, Vg2 og Vg3
Søkere til deltidsplasser blir tatt inn etter søkere til fulltidsplass, jf. § 6–27 og § 6–39. Det delegeres til rektor å
foreta inntak etter at skolene overtar inntaket.
§ 17. Inntak på individuelt grunnlag som fulltidselev for søkere som ikke har bestått i alle fag
Søkere som har to eller flere fag som ikke er bestått, kan tas inn på neste nivå dersom skolen etter en helhetlig
vurdering mener søkeren har nødvendig kompetanse til å følge opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 6–28
og § 6–37. Dette gjøres i samråd med rådgiver, og det skal fylles ut et rådgivningsskjema som viser videre plan for
eleven.
§ 18. Videresøking av elever i inntaket
Nordland fylkeskommune praktiserer videresøk for søker som ikke konkurrerer seg til ønskede skolesteder på
søknaden. Det betyr at søker får tilbud om skoleplass ved en annen skole som har det aktuelle utdanningsprogrammet
eller programområdet. Dette gjelder søkere til alle nivå i videregående opplæring. Dette er i tråd med søkerens
rettigheter jf. opplæringsloven § 3–1.
Kapittel 5. Formidling av lærlinger og lærekandidater
§ 19. Virkeområde og vilkår for formidling til læreplass som lærling eller lærekandidat
Lærlinger som skal formidles til læreplass må ha bestått alle programfag på Vg1 og Vg2 innenfor det aktuelle
fagområdet. For elever som søker om formidling til læreplass, og som har vurderingen ikke bestått i mer enn to fag,
kreves dokumentert begrunnelse fra skolen om at de har den faglige kompetansen som er nødvendig for å følge
opplæring på neste nivå.
§ 20. Formidling av lærlinger og lærekandidater
Nordland fylkeskommune formidler læreplassøkerne til godkjente lærebedrifter. Søkere med ungdomsrett
prioriteres i det videre formidlingsarbeidet.
8. des. Nr. 1487 2015 543 Norsk Lovtidend
§ 21. Avtale om annen organisering av opplæringen
Lærlinger og lærekandidater med rett til videregående opplæring som har inngått lærekontrakt etter
opplæringsloven § 3–3, fjerde ledd, er sikret inntak til aktuelt skoletilbud i henhold til inngått opplæringsplan, jf.
forskrift til opplæringsloven § 6A–7.
Søkere til læreplass i særløpsfag, må også søke et Vg2–tilbud i skole, for å være sikret opplæringstilbud etter
fullført Vg1.
Søkere til full opplæring i bedrift, eller full opplæring i bedrift etter Vg1, må ha en forhåndsavtale om læreplass
klar på søkertidspunktet. Dersom forhåndsavtale ikke foreligger, må de også søke skoleplass for å være sikret
opplæringstilbud.
§ 22. Bruk av rett til videregående opplæring for lærlinger og lærekandidater
Lærlinger og lærekandidater med ungdomsrett som slutter før det har gått seks måneder av læretiden, beholder
retten til videregående opplæring.
Elever i alternativt Vg3 i skole har elevstatus og omfattes av denne, jf. forskriftens § 4.
§ 23. Rett til alternativ Vg3 i skole
Søkere med ungdomsrett som ikke har fått læreplass innen 1. august, vil få tilbud om alternativ Vg3 i skole med
oppstart 1. september. Søkere må være kvalifisert etter forskrift til opplæringslovens § 6A–1 3. og 4. ledd, samt denne
forskriftens § 19. Søkere som har takket nei til læreplass, har ikke rett til tilbud om alternativ Vg3 i skole.
Tilbud i alternativ Vg3 i skole skal gis i et fag som bygger på programområdet eleven har gjennomført på Vg2.
§ 24. Opplæringsløp med kun verdiskapning
Søkere til læreplass i automatiseringsfaget, dataelektronikerfaget og anleggsmaskinmekanikerfaget som ikke har
fått et tilbud om læreplass innen 1. september, tilbys fagprøve arrangert av avgiverskole høsten etter avsluttet Vg3.
§ 25. Rett til påbygging til generell studiekompetanse etter yrkeskompetanse, fagbrev og svennebrev
Søkere som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring og fått yrkeskompetanse (med eller uten fag-
/svennebrev), har rett til inntak til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, jf. opplæringsloven § 3–1.
Forutsetningen for å kunne søke dette tilbudet (og bli inntatt), er at søker har avlagt og bestått fag- og yrkesopplæring
senest dagen før ordinær skolestart. Dokumentasjon på dette må fremlegges ved ordinær skolestart på inntatte
videregående skole.
Kapittel 6. Felles bestemmelser
§ 26. Mindre endringer i forskriften
Fylkesutdanningssjefen har anledning til å foreta mindre endringer i forskriften.
Dersom endringene er av en slik art at de endrer elevenes muligheter for inntak til bestemte tilbud, må dette
behandles og godkjennes av fylkesrådet. Detaljendringer som ikke har betydning for søkers inntak kan gjøres
administrativt.
§ 27. Klage på vedtak om inntak
Avgjørelse om inntak til videregående opplæring er enkeltvedtak. Klageretten reguleres i henhold til
forvaltningsloven. Søkere kan ikke klage på skoleplassering, jf. inntaksforskriften § 6–10.
§ 28. Informasjonsplikt
Nettstedet www.vilbli.no. er informasjonskanalen til Nordland fylkeskommune. Her vil de gjeldende regler for
inntak til videregående opplæring være oppdatert.
§ 29. Oppheving av tidligere vedtak
Denne forskriften opphever tidligere fylkestingsvedtak og fylkesrådsvedtak som omhandler inntak og formidling
til videregående opplæring i Nordland.
§ 30. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2016. Samtidig oppheves forskrift 13. oktober 2014 nr. 1327 om inntak til
videregående opplæring og formidling til læreplass, Nordland fylkeskommune.
8. des. Nr. 1487 2015
Forskrift om adgang til jakt etter elg og fastsetting av minsteareal for tildeling av elg, Harstad
kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Harstad kommune, viltnemnda, 8. desember 2015 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven)
§ 16 og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 7 og § 8. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. Det er adgang til jakt etter elg i hele Harstad kommune.
§ 2. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse er:
8. des. Nr. 1488 2015 544 Norsk Lovtidend
Harstad kommune Minsteareal i dekar
Sandsøy 400 dekar
Resten av kommunen 4000 dekar
§ 3. Denne forskriften trer i kraft fra 1. januar 2016 og samtidig oppheves forskrift 15. april 2013 nr. 378 om adgang
til jakt på elg og fastsetting av minsteareal, Harstad kommune, Troms.
8. des. Nr. 1488 2015
Forskrift om endring i forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i
Sogn og Fjordane fylkeskommune Heimel: Fastsett av Sogn og Fjordane fylkesting 8. desember 2015 med heimel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova § 6–2 og § 6A–
2, jf. lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
I
I forskrift 14. oktober 2014 nr. 1328 om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Sogn og
Fjordane fylkeskommune blir det gjort følgjande endringar:
§ 5 skal lyde:
§ 5. Inntak til vg1 musikk, dans og drama
Inntil 50 % av plassane til desse utdanningsprogramma kan tildelast på grunnlag av ferdigheitsprøve
(inntaksprøve), i tillegg til poengsum (konkurransepoeng) på grunnlag av karakter.
Søkjarar som tek ferdigheitsprøve (inntaksprøve) får ut frå presentasjon/talent 3 til 10 tilleggspoeng.
Tilleggspoenga kjem i tillegg til poengsum (konkurransepoeng).
Dette gjeld berre for søkjarar som har vg1 musikk, dans og drama som sitt første ønske. Prøven vert halden i
fordjupinga og på skulen som er første ønske.
Fylkesrådmannen avgjer kva fordjupingar det skal gjennomførast ferdigheitsprøve (inntaksprøve) i.
§ 6 skal lyde:
§ 6. Inntak til vg1 på grunnlag av prestasjonar i idrett
Sogn og Fjordane fylkeskommune har to ordningar for inntak på grunnlag av dokumenterte ferdigheiter i idrett.
Spissa idrettstilbod i vidaregåande skule for potensielle toppidrettsutøvarar og potensielle toppidrettsutøvarar.
Inntil 50 % av plassane på idrettsfag vg1 kan tildelast på grunnlag av ferdigheitsprøve (inntaksprøve), i tillegg til
poengsum (konkurransepoeng) på grunnlag av karakterar.
Søkjarar til desse ordningane må sende søknadsskjema med vedleggsskjema og dokumentasjon frå særkrins/klubb
som stadfestar dei idrettslege prestasjonane.
Sogn og Fjordane idrettskrins prioriterer mellom søkjarane.
Søkjarar som vert prioriterte får 3 tilleggspoeng. Desse kjem i tillegg til konkurransepoenga.
§ 7 skal lyde:
§ 7. Inntak til særskilde yrkesfaglege utdanningsløp som leiar fram til yrkes- og studiekompetanse
Inntaket vert gjort på bakgrunn av karakterar (konkurransepoeng) og intervju i bedrift. Søkjarar må ha avtale med
skulen om læreplass i bedrift.
§ 14 skal lyde:
§ 14. Søknadsfristar
Søknadsfristen er 1. februar for søkjarar som; har enkeltvedtak om spesialundervisning, har enkeltvedtak om
særskilt språkopplæring, nyleg komne til Noreg, rett til teiknespråksopplæring og søkjar om individuell behandling.
Søknader frå søkjarar utan rett vil ikkje verte handsama etter søknadsfristen.
Søknader frå søkjarar med ungdomsrett vil verte handsama individuelt, og søkjarane kan få tilbod der det vert
ledige plassar etter siste inntak.
Inntak i samarbeid med oppfølgingstenesta kan skje uavhengig av fristane som er nemnde ovanfor.
Søknader etter søknadsfristen (søkjarar med rett) må grunngjevast skriftlig. Alle søkjarar får svar.
II
Endringane trer i kraft 9. desember 2015.
10. des. Nr. 1489 2015 545 Norsk Lovtidend
10. des. Nr. 1489 2015
Forskrift om regionale begrensninger i bruk av fyrverkeri, Ringerike kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Ringerike kommunestyre 10. desember 2015 med hjemmel i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig
stoff § 2–10A, jf. lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. Formål
Den lokale forskriften skal gjennom bestemmelser om forbudssone bidra til å forebygge brann og ulykker med
fyrverkeri samt. redusere konsekvensene av brann i de mest urbane områdene av Ringerike kommune. Forskriften har
også som formål å redusere antall skader relatert til fyrverkeri i distriktet.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gir politiet hjemmel til å opprettholde en forbudssone for alle som ikke har særskilt tillatelse for
oppskyting av fyrverkeri, definert i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff. Brudd på
forskriften ansees som et brudd på brann og eksplosjonsvernloven og kan medføre et straffeansvar, jf. lovens § 42,2
ledd.
Virkeområdet (forbudssonen) er deler av Hønefoss sentrum (med henvisning til vedlagte kartutsnitt):
10. des. Nr. 1489 2015 546 Norsk Lovtidend
Området som er vedtatt som forbudssone er erfaringsmessig fra tidligere nyttårsfeiringer et område hvor vil oppstå
fare for liv, helse, miljø eller materielle verdier. Området består blant annet av eldre trehus.
§ 3. Unntak
Profesjonelle aktører med erfaring fra tidligere kan gis dispensasjon for å sende opp fyrverkeri i forbudssonen.
Dette skal søkes på ordinær måte i god tid til leder av brannvesenet som delegert vedtak fra kommunestyret.
10. des. Nr. 1490 2015 547 Norsk Lovtidend
§ 4. Klage
Vedtak truffet av kommunestyret kan påklages til sentral tilsynsmyndighet, jf. forskrift om håndtering av
eksplosjonsfarlig stoff § 17–4.
§ 5. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft fra kunngjøring i Norsk Lovtidend.
10. des. Nr. 1490 2015
Forskrift om lokalt inntak og formidling for videregående opplæring, Telemark fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Telemark fylkesting 10. desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven § 6–2 og § 6A–2, jf. lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
I. Generelle vilkår
§ 1. Virkeområde
Forskriften gjelder for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune.
§ 2. Formål
Formålet med forskriften er å:
a) Fastsette rettigheter og plikter for søkere til videregående opplæring i Telemark fylkeskommune.
b) Informere om hvordan Telemark fylkeskommune gjennomfører inntak av elever og formidling av lærlinger og
lærekandidater.
§ 3. Søknad om videregående opplæring i Telemark
Søknad om videregående opplæring skal registreres elektronisk på nettsidene til www.vigo.no. Søknadsfristen er
1. februar for elever med særskilte rettigheter etter forskrift til opplæringsloven § 6–8 og for lærekandidater. For andre
elever og for lærlinger er søknadsfristen 1. mars.
§ 4. Endring av utdanningsvalg
Søkere kan endre søknaden sin én gang innen 15. april. Etter 15. april kan søknaden endres bare ved særlig
tungtveiende grunner som må dokumenteres.
§ 5. Behandling av for sent innkomne søknader
Telemark fylkeskommune tar imot søknader om videregående opplæring frem til 1. juli, men etter 1. mars må
søkere kontakte inntakskontoret for gjenåpning av www.vigo.no. Elever som har søkt for seint blir prioritert etter de
som søkte innen fristen.
Søknader som kommer etter 1. juli vil generelt bli avslått, men søkere kan i særlige tilfeller, og etter individuell
behandling, tas inn til ledige plasser etter det siste inntaket i august.
Søknader som kommer via Oppfølgingstjenesten etter fristen, behandles fortløpende, uavhengig av frister.
§ 6. Flytting til Telemark
Søkere fra andre fylker kan søke om videregående opplæring i Telemark. Vilkår for inntak er dokumentasjon om
flytting til folkeregistrert adresse i Telemark innen 1. juli.
§ 7. Endring av status fra fulltidselev til deltidselev
Rektor ved den enkelte skole kan avgjøre om en elev, etter søknad, kan endre status fra å være heltidselev til å være
deltidselev.
§ 8. Retten til opplæring for elever som slutter
Elever bruker ikke av retten sin til tre års videregående opplæring dersom skolen mottar sluttmelding innen 1.
november. Retten er lengre enn tre år når læreplanen tilsier det.
Perioden på fem år for å gjennomføre opplæringen begynner å løpe ved skolestart i Vg1 også for elever som slutter
før 1. november.
§ 9. Omvalg
Retten til tre års opplæring blir utvida med ett år ved omvalg. Retten er lengre enn tre år når læreplanen tilsier det.
Perioden på fem år for å gjennomføre opplæringen blir ikke utvida ved omvalg.
§ 10. Utvidelse av retten til tre års opplæring og fristen på fem år til å fullføre
Fylkesopplæringssjefen kan etter søknad gi mer enn tre års opplæring og lengre tid enn fem år til å fullføre dersom
elever har avbrutt på grunn av sykdom, militærtjeneste, svangerskap eller andre tvingende grunner. Elevene søker om
utvidet tid først når de vil gjenoppta opplæringen etter avbrudd. Søknad om utvidet tid sendes sammen med søknad
om skoleplass. Søknadsfristen er 1. februar og søknaden blir behandlet individuelt. Årsaken til avbrudd må
dokumenteres.
§ 11. Reservasjon av skoleplass
Fylkesopplæringssjefen kan etter søknad reservere skoleplass til utvekslingselever som kommer tilbake etter å ha
tatt deler av opplæringa i utlandet. Reservert plass innvilges bare dersom eleven har forhåndsavtale med skolen hvor
10. des. Nr. 1490 2015 548 Norsk Lovtidend
de var elev før utenlandsoppholdet. Det er en forutsetning at opplæringen de har fått i utlandet er bestått og
dokumenteres som grunnlag for inntak på det programområdet eleven søker.
§ 12. Fremmøte første skoledag
Dersom elever ikke møter ved skolestart uten å ha gitt skolen beskjed, mister de plassen andre skoledag kl. 1500.
Plassen går til søkere på venteliste.
II. Inntak til videregående skoler
§ 13. Gjennomføring av inntaket
Fylkesopplæringssjefen gjennomfører prøveinntak i mai, hovedinntak i juli og et sisteinntak i august. I
prøveinntaket er kun søkere som har ungdomsrett med, og grunnlaget er karakterer fra første termin.
Til Vg2 og Vg3 får bare søkere som i alle fag har karakter 2 eller bedre tildelt plass i prøveinntaket. De som tildeles
plass får melding om dette, men med forbehold om mulige endringer i hovedinntaket. Hovedinntaket med endelig
tildeling av plass gjennomføres på grunnlag av standpunkt- og eksamenskarakterer. Sisteinntaket fordeler søkere til
ledige plasser.
Etter at fylkesopplæringssjefen har avslutta inntaksarbeidet kan rektor ved den enkelte skole ta inn elever til ledige
plasser i samsvar med ventelistene som er utarbeidet av fylkesopplæringssjefen. Rektor kan ta inn elever som ikke har
søkt på vanlig måte til ledige plasser, men først etter godkjenning av fylkesopplæringssjefen.
§ 14. Valg av skole og utdanningsprogram/programområde
I Telemark gjelder nærskoleprinsippet. Det innebærer at elevene søker den skolen som ligger nærmest bostedet, og
som har tilbudet søkeren ønsker.
§ 15. Særlige inntaksregler for søkere fra noen områder i Telemark
– Søkere fra Nordagutu kan velge mellom Bø vgs. og Notodden vgs.
– Søkere fra Ulefoss kan velge skole hvis de søker andre utdanningsprogrammer enn de som blir tilbudt ved Nome
vgs.
– Søkere fra Herre kan velge mellom Bamble vgs. og Porsgrunn vgs.
– Søkere fra Drangedal kan velge skole.
§ 16. Skoleplass i et annet fylke
Fylkesopplæringssjefen kan etter søknad innvilge skoleplass i et annet fylke dersom et utdanningsprogram eller
programområdet ikke finnes i Telemark eller hvis det foreligger andre særlige grunner.
Søkere med ungdomsrett fra Nissedal og utkanten av Fyresdal kan søke skoleplass i Aust-Agder uavhengig av om
utdanningsprogrammet finnes i Telemark.
§ 17. Inntak til Vg1
Søkere skal prioritere tre utdanningsprogram for inntak til Vg1. Dersom søkere ikke har prioritert tre forskjellige
utdanningsprogram og ikke konkurrerer seg inn der de har søkt, kan de bli plassert på et utdanningsprogram med ledig
kapasitet. De får stå på venteliste til tilbudene de har søkt.
§ 18. Inntak til Vg2
Søkere til Vg2 som ikke konkurrerer seg inn på prioriterte programområder, kan bli plassert på andre
programområder de er kvalifisert til. De får stå på venteliste til tilbudene de har søkt.
§ 19. Inntakskrav til Vg1 Musikk, dans og drama, Idrettsfag og TAF
Ved inntak til Vg1 musikk kan skolen tildele inntil 50 prosent av plassene på grunnlag av inntaksprøve, i tillegg til
poeng som er regnet ut på grunnlag av karakterer.
Ved inntak til Vg1 Dans og Vg1 Drama kan skolen tildele inntil 50 prosent av plassene på grunnlag av inntaksprøve,
utenom poeng som er regnet ut på grunnlag av karakterer.
Ved inntak til Vg1 idrettsfag kan skolen tildele inntil 5 av plassene på grunnlag av inntaksprøve, utenom poeng
som er regnet ut på grunnlag av karakterer.
Ved inntak til TAF-ordningen tildeler skolen alle skoleplasser på 4-årig Vg1 teknikk og industriell produksjon med
yrkes- og studiekompetanse på grunnlag av poeng og intervju. Inntaket skjer i nært samarbeid med næringslivet.
§ 20. Inntak av søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne
Søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne omfattes også av nærskoleprinsippet, de skal søke den skolen som ligger
nærmest bostedet og som har utdanningsprogrammet de ønsker. Søkere med rett til spesialundervisning har rett til
inntak på et bestemt utdanningsprogram på Vg1 når vilkårene i § 6–15 i forskrift til opplæringsloven er oppfylt.
Fylkesopplæringssjefen avgjør om det på individuelt grunnlag er tungtveiende grunner for at søkeren skal tas inn
til en bestemt skole.
§ 21. Søkere til Vg2 og Vg3 i skole, som ikke har bestått i alle fag
Søkere som ikke har bestått i alle fag, kan tas inn på neste nivå dersom skolen etter en helhetsvurdering mener
søkeren har nødvendig kompetanse til å følge opplæringen. Skolen skal utarbeide en plan som viser hvordan eleven
kan fullføre fag som ikke er bestått. Fylkesopplæringssjefen tar endelig avgjørelse om inntak.
10. des. Nr. 1490 2015 549 Norsk Lovtidend
§ 22. Inntak til landslinjer og landsdekkende tilbud
Søkere fra hele landet konkurrerer på lik linje ved inntak til landslinjer og landsdekkende tilbud. Inntak skjer på
grunnlag av karakterer.
§ 23. Inntak til de statlige videregående skolene
Søknad om skoleplass ved statlige videregående skoler, skal skje direkte gjennom www.vigo.no til den
fylkeskommunen hvor skolen ligger.
III. Formidling av lærlinger og lærekandidater
§ 24. Ansvar for formidling av lærlinger og lærekandidater
Fylkesopplæringssjefen formidler søkere til læreplass til godkjente lærebedrifter.
§ 25. Søknad om læreplass
Søknad om læreplass skal registreres elektronisk på nettsidene til www.vigo.no. Søknadsfristen er 1. februar for
lærekandidater og 1. mars for lærlinger.
§ 26. Prioritering
Søkere med ungdomsrett, jf. opplæringsloven § 3–1, skal prioriteres i arbeidet med formidling.
§ 27. Vilkår for formidling til læreplass som lærling og lærekandidat
a) Søkere som formidles til læreplass som lærling må ha bestått alle programfagene på Vg1 og Vg2 innenfor
fagområdet, jf. forskrift til opplæringsloven § 3–51.
b) Søkere kan formidles til læreplass som lærling med stryk i inntil to fellesfag, men de må bestå alle fellesfagene
innen to år etter bestått fagprøve.
c) Søkere med stryk i mer enn to fellesfag, må kvalifisere seg før de blir formidlet til læreplass som lærling.
d) Søkere som ikke er kvalifisert for formidling til læreplass som lærling, kan søke opplæring i bedrift som
lærekandidat.
e) Søkere som formidles til læreplass som lærekandidat må ha bestått sitt individuelle opplæringsløp mot planlagt
grunnkompetanse.
§ 28. Alternative opplæringsmodeller i Telemark
Fylkesopplæringssjefen kan legge til rette for andre opplæringsløp enn hovedmodellen med to år i skole og to år i
bedrift. Alternative modeller kan være:
– 0+4, det vil si fire år opplæring i bedrift kombinert med fellesfag i skole
– 1+3, det vil si Vg1 i skole og tre år i bedrift kombinert med fellesfag i skole
– TAF (tekniske allmennfag), det vil si fire år med kombinasjon skole og bedrift som fører fram til både spesiell
studiekompetanse og fagbrev.
Alternative modeller forutsetter, som hovedmodellen, at godkjente lærebedrifter gjennomfører opplæringen.
§ 29. Fag med opplæringsløp der læretiden kun inneholder verdiskaping
Søkere til læreplass som har fullført Vg3 i lærefagene dataelektroniker, automatiseringsfaget og
anleggsmaskinreparatørfaget, og som ikke har fått tilbud om læreplass innen 1. september, har rett til å gå opp til
fagprøve. Avgiverskole skal melde søkeren opp til fagprøve.
§ 30. Rett til et alternativt Vg3 i skole
Søkere som er kvalifiserte, men ikke får tilbud om læreplass, har rett til inntak på et programområde på Vg3 som
bygger på det programområdet som er gjennomført på Vg2, jf. forskrift til opplæringsloven § 6A–9.
For søkere til alternativ Vg3 i skole gjelder de samme vilkårene som ved formidling til læreplass. I tillegg forutsetter
rett til Vg3 i skole at søker
a) har ungdomsrett
b) har søkt om læreplass innen 1. mars
c) ikke har takket nei til tilbud om læreplass.
§ 31. Bruk av retten som lærling eller lærekandidat
Lærlinger og lærekandidater med ungdomsrett bruker ikke av retten til opplæring dersom de slutter innen tre
måneder etter at de har inngått lærekontrakt eller opplæringskontrakt.
Ungdom har, jf § 3–1 i opplæringsloven, rett til tre års videregående opplæring. Retten er fire år eller mer når
læreplanene tilsier det. Denne retten må tas ut løpet av en sammenhengende periode på seks år når deler av opplæringa
skjer i bedrift. Denne perioden for å gjennomføre opplæringa begynner å løpe ved skolestart i Vg1.
Fylkesopplæringssjefen kan, etter individuell vurdering, utvide perioden hvis det er tungtveiende grunn til det.
IV. Ikrafttredelse
§ 32. Ikrafttredelse
Forskriften gjelder fra 1. januar 2016.
Fra samme tid oppheves forskrift 18. juni 2014 nr. 905 om lokalt inntak og formidling for videregående opplæring,
Telemark fylkeskommune.
11. des. Nr. 1491 2015 550 Norsk Lovtidend
11. des. Nr. 1491 2015
Forskrift om vern av Lavangselva naturreservat, Balsfjord kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et løvskogsområde som med sin variasjon av ulike naturtyper,
økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har særlig betydning for biologisk mangfold. Verdiene er særlig
knyttet til flommarksskogen langs Lavangselva og til gradienten av løvskog fra elva opp mot fjellet. Det er en
målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Balsfjord kommune: 8/3.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 2202 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Balsfjord kommune, hos Fylkesmannen i Troms, i Miljødirektoratet og i
Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er
forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Fjerning av mindre mengder kvist i skuddsektorer i forbindelse med storviltjakt.
f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt.
g) Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet.
h) Utsetting av saltsteiner.
i) Skjæring av skohøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji, dvs. tradisjonell samisk husflid og
tradisjonelle samiske bruksgjenstander. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står
på den til enhver tid gjeldende norske rødliste, eller uttak av særegne vekstformer på trær (for eksempel rikuler).
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel og hest og kjerre forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg eller bjørn med hest eller lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i
terrenget.
11. des. Nr. 1492 2015 551 Norsk Lovtidend
c) Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller
reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med oppdragsgiver.
d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i § 6 første ledd.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og bjørn med annet kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt i § 6 annet ledd
b.
c) Istandsetting av rekonstruert (1975) gamme nord for Luppoelva.
d) Hogst av ved til gamme i naturreservatet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.
e) Nødvendig motorferdsel for transport av ved, utstyr og materiell til eksisterende gamme i området og til eventuell
istandsetting av gammen.
f) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
g) Etablering av nye stier og merking av stier i området.
h) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
i) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
j) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift.
k) Landing og start med helikopter i forbindelse med reindrift.
l) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift.
m) Reindriftens nødvendige uttak av bjørk til brensel og for vedlikehold av lovlig oppsatte reingjerder og annet
reindriftsutstyr, i samsvar med forvaltningsplan.
n) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.
o) Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite.
p) Gjenoppføring av bygninger, anlegg eller innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade.
q) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 h og 7 f, i, o, p og r.
r) Oppføring av nye gangbruer over Lavangselva.
For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplan i henhold til
reindriftsloven.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser
skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1492 2015
Forskrift om vern av Guselva naturreservat, Lierne kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog. Med sin variasjon i form av naturtyper,
økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser, har området særlig betydning for biologisk mangfold knyttet til
truet og sjelden natur som urskoglignende granskog, bekkekløft og høgstaudeskog, samt arter knyttet til disse
naturtyper. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Lierne kommune: 25/2.
11. des. Nr. 1492 2015 552 Norsk Lovtidend
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 726 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Lierne kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Miljødirektoratet
og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet.
Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
e) Bålbrenning er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt.
f) Utsetting av saltsteiner.
g) Skjæring av sennagress til fottøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji, dvs. tradisjonell samisk
husflid og tradisjonelle samiske bruksgjenstander. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter
som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste, eller uttak av særegne vekstformer på trær (for eksempel
rikuler).
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel og hest og kjerre forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen.
b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med hest og drag eller lett beltekjøretøy som ikke setter
varige spor i terrenget.
c) Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller
reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med oppdragsgiver.
d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
e) Skånsom riding.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i § 6 første ledd.
b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med andre kjøretøy enn det som er nevnt i § 6 annet ledd
b.
c) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
d) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
e) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
f) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift.
11. des. Nr. 1493 2015 553 Norsk Lovtidend
g) Landing og start med helikopter i forbindelse med reindrift.
h) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift.
i) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.
j) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med utsetting av saltsteiner.
k) Nødvendig motorferdsel knyttet til aktiviteter nevnt i § 7 d, e og h.
For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplan i henhold til
reindriftsloven.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser
skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1493 2015
Forskrift om endring i forskrift om vern av Blåfjella–Skjækerfjella/Låarte–Skæhkere nasjonalpark,
Verdal, Steinkjer, Grong, Snåsa og Lierne kommuner, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 35 og § 77. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
I
I forskrift 17. desember 2004 nr. 1691 om verneplan for Verdal–Snåsa–Lierne. Vern av Blåfjella–
Skjækerfjella/Låarte–Skæhkere nasjonalpark, Verdal, Steinkjer, Grong, Snåsa og Lierne kommuner, Nord-Trøndelag,
gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
§ 1. Avgrensning
Samlet areal for nasjonalparken er på ca. 1928 km2 og berører følgende gnr./bnr. og eiendommer:
Verdal kommune: 200/1.
Steinkjer kommune: 156/3, 157/2, 159/4.
Grong kommune: 26/1,15,17, 26/24,25.
Snåsa kommune: 71/1,3, 71/1, 73/2,3, 73/1, 73/2,3, 74/2, 80/1, 67/30, 79/1, 78/1, 77/1, 82/1, 72/1, 73/2.
Lierne kommune: 47/1, 44/1, 36/1, 23/1, 24/1,3, 23/3, 24/2.
Grensene for nasjonalparken fremgår av kart i målestokk 1:80 000, datert Miljøverndepartementet desember 2004,
med endringer vist på kart «Del av Blåfjella–Skjækerfjella/Låarte–Skæhkere nasjonalpark» datert Klima- og
miljødepartementet desember 2015.
De nøyaktige grensene for nasjonalparken skal avmerkes i marka. Knekkpunktene bør koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i berørte kommuner, hos fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Miljødirektoratet
og i Klima- og miljødepartementet.
II
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1494 2015 554 Norsk Lovtidend
11. des. Nr. 1494 2015
Forskrift om vern av Migaren naturreservat, Grong kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog. Med sin variasjon i form av naturtyper,
økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser, har området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig
knyttet til truet og sjelden natur som kalkskoger og arter typiske for denne naturtypen. Det er en målsetting å beholde
verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Grong kommune: 28/1, 29/3, 29/5, 36/1, 36/3.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 5129 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Grong kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Miljødirektoratet
og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er
forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt.
f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt.
g) Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet.
h) Rydding av eksisterende stier vist i forvaltningsplan, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien.
i) Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr gran og tørr furu (gadd) skal ikke felles.
j) Utsetting av saltsteiner.
k) Skjæring av sennagress til fottøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji, dvs. tradisjonell samisk
husflid og tradisjonelle samiske bruksgjenstander. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter
som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste, eller uttak av særegne vekstformer på trær (for eksempel
rikuler).
l) Reindriftas nødvendige uttak av bjørk og småvirke til brensel på stedet og for vedlikehold av lovlige oppsatte
reingjerder og annet reindriftsutstyr, i samsvar med forvaltningsplan. Uttak skal ikke foretas i kjerneområder
vist i forvaltningsplan.
m) Vedlikehold/rydding av eksisterende flytteleier og kjøretraseer i reindriften, vist i forvaltningsplan.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veger og stier angitt i forvaltningsplan, er bruk av sykkel og hest og kjerre forbudt.
11. des. Nr. 1495 2015 555 Norsk Lovtidend
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen.
b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med lett beltekjøretøy eller hest med drag, som ikke setter
varige spor i terrenget.
c) Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller
reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med oppdragsgiver.
d) Skånsom riding.
e) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i § 6 første ledd.
b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med andre kjøretøy enn nevnt i § 6 annet ledd b.
c) Nødvendig motorferdsel for vedlikehold som nevnt i § 4 g.
d) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
e) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
f) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
g) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift.
h) Landing og start med helikopter i forbindelse med reindrift.
i) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift.
j) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.
k) Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite.
l) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med utsetting av saltsteiner.
m) Nødvendig motorferdsel knyttet til aktiviteter nevnt i § 7 d, f og k.
n) Gjenoppføring av hytter, anlegg eller innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade.
o) Nødvendig motorferdsel for transport av materialer til gjenoppføring av hytter, anlegg eller innretninger som er
gått tapt ved brann eller naturskade.
For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplan i henhold til
reindriftsloven.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser
skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 12. desember 2014 nr. 1617 om vern av Migaren
naturreservat, Grong kommune, Nord-Trøndelag.
11. des. Nr. 1495 2015
Forskrift om vern av Lødding naturreservat, Namsos kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog. Med sin variasjon i form av naturtyper,
økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser, særlig knyttet til naturskog under naturlig dynamikk, bekkedaler
11. des. Nr. 1495 2015 556 Norsk Lovtidend
og bekkekløft og sitt store areal, har området særlig betydning for biologisk mangfold. Det er en målsetting å beholde
verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Namsos kommune: 5/1, 5/3, 6/1, 6/7.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 31 160 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Namsos kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i
Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er
forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt.
f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt.
g) Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet.
h) Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien.
i) Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr gran og tørr furu (gadd) skal ikke felles.
j) Utsetting av saltsteiner.
k) Skjæring av sennagress til fottøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji, dvs. tradisjonell samisk
husflid og tradisjonelle samiske bruksgjenstander. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter
som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste, eller uttak av særegne vekstformer på trær (for eksempel
rikuler).
l) Reindriftens nødvendige uttak av bjørk og småvirke til brensel for bruk på stedet og for vedlikehold av lovlig
oppsatt reingjerder og annet reindriftsutstyr, i samsvar med forvaltningsplan. Virke skal ikke tas fra
kjerneområder vist i forvaltningsplan.
m) Vedlikehold (rydding) av eksisterende flyttleier og kjøretraseer i reindriften, vist i forvaltningsplan.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel og hest og kjerre forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og
forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen.
b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med hest eller lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor
i terrenget.
11. des. Nr. 1496 2015 557 Norsk Lovtidend
c) Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller
reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med oppdragsgiver.
d) Skånsom riding.
e) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
f) Nødvendig motorferdsel på frossen, snødekt mark etter trasé avmerket på vernekart, i forbindelse med skogsdrift
på eiendommene gnr./bnr. 5/4 og 5/5.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i § 6 første ledd.
b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med andre kjøretøy enn nevnt i § 6 annet ledd b.
c) Nødvendig motorferdsel for vedlikehold som nevnt i § 4 g.
d) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
e) Hogst av etablerte plantefelt.
f) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
g) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
h) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift.
i) Landing og start med helikopter i forbindelse med reindrift.
j) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift.
k) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.
l) Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite.
m) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med utsetting av saltsteiner.
n) Nødvendig motorferdsel knyttet til aktiviteter nevnt i § 7 d, e, g og o.
o) Gjenoppføring av hytter, anlegg eller innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade.
p) Nødvendig motorferdsel for transport av materialer til gjenoppføring av hytter, anlegg eller innretninger som er
gått tapt ved brann eller naturskade.
q) Nødvendig motorferdsel for transport av ved, utstyr og materiell til hytte i området.
For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplan i henhold til
reindriftsloven.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser
skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1496 2015
Forskrift om vern av Buvika naturreservat, Namdalseid kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å sikre et område med naturskog, som har særlig betydning for biologisk mangfold,
og som inneholder truet, sjelden og sårbar natur i form av boreal regnskog med arter knyttet til denne naturtypen. Det
er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Namdalseid kommune: 180/2.
11. des. Nr. 1496 2015 558 Norsk Lovtidend
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 213 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Namdalseid kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i
Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
e) Bålbrenning er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt.
f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt.
g) Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet.
h) Utsetting av saltsteiner.
i) Skjæring av sennagress til fottøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji, dvs. tradisjonell samisk
husflid og tradisjonelle samiske bruksgjenstander. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter
som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste, eller uttak av særegne vekstformer på trær (for eksempel
rikuler).
j) Drift og vedlikehold, samt istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg.
k) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linetverrsnitt når dette
ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veger og stier vist i forvaltningsplan er bruk av sykkel og hest og kjerre forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen.
b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med hest eller lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor
i terrenget.
c) Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller
reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med oppdragsgiver.
d) Skånsom riding.
e) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
f) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av
motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i § 6 første ledd.
11. des. Nr. 1497 2015 559 Norsk Lovtidend
b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med andre kjøretøy enn nevnt i § 6 annet ledd b.
c) Nødvendig motorferdsel for vedlikehold som nevnt i § 4 g.
d) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
e) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
f) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
g) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift.
h) Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift.
i) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift.
j) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.
k) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med utsetting av saltsteiner.
l) Nødvendig motorferdsel knyttet til aktiviteter nevnt i § 7 d og f.
m) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4.
n) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og
oppgradering og fornyelse av kraftledninger.
For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplan i henhold til
reindriftsloven.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser
skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1497 2015
Forskrift om vern av Gravhaugen naturreservat, Namdalseid kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å sikre et område med naturskog, som har særlig betydning for biologisk mangfold,
og som inneholder truet, sjelden og sårbar natur i form av boreal regnskog med arter knyttet til denne naturtypen. Det
er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Namdalseid kommune: 154/7, 180/1, 188/1.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 305 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Namdalseid kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i
Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er
forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
11. des. Nr. 1497 2015 560 Norsk Lovtidend
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
e) Bålbrenning er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt.
f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt.
g) Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet.
h) Utsetting av saltsteiner.
i) Skjæring av sennagress til fottøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji, dvs. tradisjonell samisk
husflid og tradisjonelle samiske bruksgjenstander. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter
som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste, eller uttak av særegne vekstformer på trær (for eksempel
rikuler).
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veger og stier vist i forvaltningsplan, er bruk av sykkel og hest og kjerre forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen.
b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med hest eller lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor
i terrenget.
c) Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller
reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med oppdragsgiver.
d) Skånsom riding.
e) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i § 6 første ledd.
b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med andre kjøretøy enn nevnt i § 6 annet ledd b.
c) Nødvendig motorferdsel for vedlikehold som nevnt i § 4 g.
d) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
e) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
f) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
g) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift.
h) Landing og start med helikopter i forbindelse med reindrift.
i) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift.
j) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.
k) Motorferdsel i forbindelse med utsetting av saltsteiner.
l) Nødvendig motorferdsel knyttet til aktiviteter nevnt i § 7 d og f.
For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplan i henhold til
reindriftsloven.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
11. des. Nr. 1498 2015 561 Norsk Lovtidend
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser
skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1498 2015
Forskrift om vern av Aunskardet–Lakshølhaugen naturreservat, Namdalseid kommune, Nord-
Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog. Med sin variasjon i form av naturtyper,
økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig
knyttet til truet og sjelden natur som boreal regnskog og arter typiske for denne naturtypen. Det er en målsetting å
beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Namdalseid kommune: 154/40, 179/1, 180/10, 180/12.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 3890 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Namdalseid kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i
Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er
forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt.
f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt.
g) Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet.
h) Rydding av eksisterende stier, vist på kart, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien.
i) Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr gran og tørr furu (gadd) skal ikke felles.
j) Utsetting av saltsteiner.
11. des. Nr. 1498 2015 562 Norsk Lovtidend
k) Skjæring av sennagress til fottøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji, dvs. tradisjonell samisk
husflid og tradisjonelle samiske bruksgjenstander. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter
som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste, eller uttak av særegne vekstformer på trær (for eksempel
rikuler).
l) Reindriftas nødvendige uttak av bjørk og småvirke til brensel på stedet og for vedlikehold av lovlige oppsatte
reingjerder og annet reindriftsutstyr, i samsvar med forvaltningsplan. Uttak skal ikke foretas i kjerneområder
vist i forvaltningsplan.
m) Vedlikehold/rydding av eksisterende flyttelei/kjørelei i reindrift, vist i forvaltningsplan.
n) Drift og vedlikehold, samt istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg.
o) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linetverrsnitt når dette
ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veger og stier vist i forvaltningsplan er bruk av sykkel og hest og kjerre forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen.
b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med hest eller lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor
i terrenget.
c) Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller
reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med oppdragsgiver.
d) Skånsom riding.
e) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
f) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av
motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i § 6 første ledd.
b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med andre kjøretøy enn nevnt i § 6 annet ledd b.
c) Nødvendig motorferdsel for vedlikehold som nevnt i § 4 g.
d) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
e) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
f) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
g) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift.
h) Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift.
i) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift.
j) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.
k) Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite.
l) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med utsetting av saltsteiner.
m) Nødvendig motorferdsel knyttet til aktiviteter nevnt i § 7 d, f og k.
n) Nødvendig motorferdsel for transport av materialer til gjenoppføring av anlegg eller innretninger som er gått
tapt ved brann eller naturskade.
o) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4.
p) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og
oppgradering og fornyelse av kraftledninger.
For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplanen i henhold til
reindriftsloven.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
11. des. Nr. 1499 2015 563 Norsk Lovtidend
§ 10. (forvaltningsplan)
Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser
skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1499 2015
Forskrift om vern av Finnvolldalen–Esplingdalen naturreservat, Namdalseid kommune, Nord-
Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog med truet og nær truet natur. Med sin
variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for
naturmangfold.
Området har særskilt naturvitenskapelig verdi som et område med gammel skog under naturlig dynamikk, herunder
med stor variasjon av skogtyper, forekomst av rike skogtyper, sumpskog, svært fuktige skogtyper, og et rikt
artsmangfold med truede og nær truede arter. Området er viktig som storområde, det vil si mer enn 10 000 dekar
produktiv skog. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Namdalseid kommune: 143/2, 143/5, 143/10, 187/1.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 51 197 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Namdalseid kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i
Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er
forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt.
f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt.
g) Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet.
h) Rydding av eksisterende stier vist på vernekart og eller i forvaltningsplan, dvs. fjerning av greiner og nedfall
over stien.
i) Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr gran og tørr furu (gadd) skal ikke felles.
j) Utsetting av saltsteiner.
11. des. Nr. 1499 2015 564 Norsk Lovtidend
k) Skjæring av sennagress til fottøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji, dvs. tradisjonell samisk
husflid og tradisjonelle samiske bruksgjenstander. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter
som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste, eller uttak av særegne vekstformer på trær (for eksempel
rikuler).
l) Reindriftas nødvendige uttak av bjørk og småvirke til brensel på stedet og for vedlikehold av lovlige oppsatte
reingjerder og annet reindriftsutstyr, i samsvar med forvaltningsplan. Uttak skal ikke foretas i kjerneområder
vist i forvaltningsplan.
m) Vedlikehold/rydding av eksisterende flyttelei kartfestet på vernekart (trasé D), samt rydding av eksisterende
kjøreleier/flytteleier vist i forvaltningsplan.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veger og stier vist i forvaltningsplan, er bruk av sykkel og hest og kjerre forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen.
b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med lett beltekjøretøy eller hest og drag, som ikke setter
varige spor i terrenget.
c) Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller
reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med oppdragsgiver.
d) Skånsom riding.
e) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
f) Nødvendig transport av ved, materialer og utstyr gjennom området til de private eiendommer på Finnvollen med
beltekjøretøy på snødekket mark etter trasé (A) fastlagt på vernekartet.
g) Nødvendig bruk av lett terrenggående motorkjøretøy i forbindelse med beitebruk for eier av gnr./bnr. 143/5,12
etter trasé (B) til Finnvollen fastlagt på vernekartet.
h) Nødvendig bruk av lett terrenggående motorkjøretøy i forbindelse med utøvelse av reindrift etter trasé (B) og
videre langs trasé (C) til sommerboplass ved Stornesvatna, fastlagt på vernekartet. Leiekjørere for reineiere eller
reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med oppdragsgiver.
i) Motorisert ferdsel på Finnvollvatnet og Selja.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i § 6 første ledd.
b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort bjørn og ulv med andre kjøretøy enn nevnt i § 6 annet ledd b.
c) Nødvendig motorferdsel for vedlikehold som nevnt i § 4 g.
d) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
e) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
f) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
g) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift.
h) Landing og start med helikopter i forbindelse med reindrift.
i) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift.
j) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.
k) Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite.
l) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med utsetting av saltsteiner.
m) Nødvendig motorferdsel knyttet til aktiviteter nevnt i § 7 d, f, k og o.
n) Nødvendig motorferdsel for transport av materialer til gjenoppføring av anlegg eller innretninger som er gått
tapt ved brann eller naturskade.
o) Hogst av etablerte plantefelt.
p) Hogst av ved til hytter i området etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.
q) Nødvendig transport av ved, materialer og utstyr til hytter ved Finnvollvatnet etter fastlagt trasé, jf.
forvaltningsplan.
For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplan i henhold til
reindriftsloven.
11. des. Nr. 1500 2015 565 Norsk Lovtidend
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 16. desember 2011 nr. 1294 om vern av
Finnvolldalen–Esplingdalen naturreservat, Namdalseid kommune, Nord-Trøndelag.
11. des. Nr. 1500 2015
Forskrift om vern av Kvamsfjellet naturreservat, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog og slåttemarker.
Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig
betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til truet, sjelden og sårbar natur i form av rike skogtyper, kalkskog
og kalkkilder, eldre granskog, kulturbasert slåttemark, slåttemyrer og engskog i området. Det er en målsetting å beholde
verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Steinkjer kommune: 372/1, 360/1.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 28 126 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Steinkjer kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i
Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er
forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt.
11. des. Nr. 1500 2015 566 Norsk Lovtidend
f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt.
g) Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet.
h) Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien.
i) Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr gran og tørr furu (gadd) skal ikke felles.
j) Utsetting av saltsteiner.
k) Skjæring av sennagress til fottøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji, dvs. tradisjonell samisk
husflid og tradisjonelle samiske bruksgjenstander. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter
som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste, eller uttak av særegne vekstformer på trær (for eksempel
rikuler).
l) Reindriftens nødvendige uttak av bjørk og småvirke til brensel for bruk på stedet og for vedlikehold av lovlig
oppsatte reingjerder og annet reindriftsutstyr, i samsvar med forvaltningsplan. Virke skal ikke tas fra
kjerneområder og bjørk skal ikke tas fra slåttemyrkant, vist i forvaltningsplan.
m) Vedlikehold (rydding) av eksisterende flyttleier og kjøretraseer i reindriften, vist i forvaltningsplan.
n) Slått av slåttemarker i samsvar med forvaltningsplan.
o) Utsetting av enkle trimposter.
p) Enkel merking av gamle høybuer, setre og slåttemarker.
q) Rydding av vegetasjon i eksisterende gjerdetraseer.
r) Merking av seterveger vist i forvaltningsplan, i henhold til standard angitt i forvaltningsplan.
s) Drift og vedlikehold, samt istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg.
t) Rydding av eksisterende skiløyper, dvs. fjerning av oppvekst og kvister og nedfall over løypa.
u) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av line-tverrsnitt når dette
ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel og hest og kjerre forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen.
b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med hest eller lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor
i terrenget.
c) Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller
reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med oppdragsgiver.
d) Skånsom riding.
e) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
f) Oppkjøring av eksisterende skiløyper med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
g) Bruk av lett terrenggående slåtteutstyr som ikke setter varige spor i terrenget ved gjennomføring av slått, i
samsvar med forvaltningsplan.
h) Bruk av lett terrenggående kjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget, for transport av utstyr og avling i
forbindelse med gjennomføring av slått, i samsvar med forvaltningsplan.
i) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av
motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i § 6 første ledd.
b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med andre kjøretøy enn nevnt i § 6 annet ledd b.
c) Nødvendig motorferdsel for vedlikehold som nevnt i § 4 g.
d) Nødvendig motorferdsel for transport av ved, utstyr og materiell til hytter i og bakenfor området.
e) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
f) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
g) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
h) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift.
i) Landing og start med helikopter i forbindelse med reindrift.
j) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift.
k) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.
l) Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite.
11. des. Nr. 1501 2015 567 Norsk Lovtidend
m) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med utsetting av saltsteiner.
n) Nødvendig motorferdsel knyttet til aktiviteter nevnt i § 7 e, g, l, q og s.
o) Gjenoppføring av hytter, anlegg eller innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade.
p) Nødvendig motorferdsel for transport av materialer til gjenoppføring av hytter, anlegg eller innretninger som er
gått tapt ved brann eller naturskade.
q) Gjenoppbygging av høyløer i opprinnelig utforming og størrelse på opprinnelig sted, eventuelt av trevirke fra
stedet, i samsvar med forvaltningsplan.
r) Etablering av nye skiløyper.
s) Enkle tilretteleggingstiltak for friluftsliv langs seterveger, jf. forvaltningsplan.
t) Nødvendig motorferdsel for transport av ved, utstyr og materiell til hytter i og bakenfor området.
u) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4.
v) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og
oppgradering og fornyelse av kraftledninger.
w) Etablering av seter, i samsvar med øvrig lovverk, forutsatt at tiltaket ikke er i konflikt med verneverdiene.
For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplan i henhold til
reindriftsloven.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser
skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1501 2015
Forskrift om vern av Storgaulstadhøgda–Trollfossklompen naturreservat, Steinkjer kommune,
Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog. Med sin variasjon i form av naturtyper,
økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig
knyttet til truet og sjelden natur som kalkskog og arter typiske for denne naturtypen. Det er en målsetting å beholde
verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Steinkjer kommune: 156/3.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 7880 da. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og
miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene
skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Steinkjer kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i
Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er
forbudt.
11. des. Nr. 1501 2015 568 Norsk Lovtidend
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt.
f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt.
g) Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet.
h) Rydding av eksisterende stier, vist i forvaltningsplan, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien.
i) Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr gran og tørr furu (gadd) skal ikke felles.
j) Utsetting av saltsteiner.
k) Skjæring av sennagress til fottøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji, dvs. tradisjonell samisk
husflid og tradisjonelle samiske bruksgjenstander. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter
som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste, eller uttak av særegne vekstformer på trær (for eksempel
rikuler).
l) Reindriftas nødvendige uttak av bjørk og småvirke til brensel på stedet og for vedlikehold av lovlige oppsatte
reingjerder og annet reindriftsutstyr, i samsvar med forvaltningsplan. Uttak skal ikke foretas i kjerneområder
vist i forvaltningsplan.
m) Vedlikehold og rydding av eksisterende flyttelei og kjørelei i reindrift, vist i forvaltningsplan.
n) Rydding av eksisterende setervoller, vist på kart i forvaltningsplan.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veger og stier vist i forvaltningsplan er bruk av sykkel og hest og kjerre forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen.
b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med hest eller lett beltekjøretøy eller hest m/drag, som ikke
setter varige spor i terrenget.
c) Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller
reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med oppdragsgiver.
d) Skånsom riding.
e) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
f) Oppkjøring av skiløype mellom Daltjønna og Skjækerleia, vist på vernekart.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i § 6 første ledd.
b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med andre kjøretøy enn nevnt i § 6 annet ledd b.
c) Nødvendig motorferdsel for vedlikehold som nevnt i § 4 g.
d) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
e) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
f) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
g) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift.
h) Landing og start med helikopter i forbindelse med reindrift.
i) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift.
11. des. Nr. 1502 2015 569 Norsk Lovtidend
j) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.
k) Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite.
l) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med utsetting av saltsteiner.
m) Nødvendig motorferdsel knyttet til aktiviteter nevnt i § 7 d, f og k.
n) Nødvendig motorferdsel for transport av ved, utstyr og materiell til hytter i og bakenfor verneområdet.
o) Gjenoppføring av hytter, anlegg eller innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade.
p) Nødvendig motorferdsel for transport av materialer til gjenoppføring av hytter, anlegg eller innretninger som er
gått tapt ved brann eller naturskade.
For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplan i henhold til
reindriftsloven.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1502 2015
Forskrift om vern av Ramsås naturreservat, Verdal kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å sikre et skogområde på rik kalkholdig berggrunn med kalkskoger, som har særlig
betydning for biologisk mangfold, med kravfulle og sjeldne arter, samt forekomst av kalksjø, med kalksjøarter. Det er
en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Verdal kommune: 296/1.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 664 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Verdal kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Miljødirektoratet
og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er
forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
11. des. Nr. 1502 2015 570 Norsk Lovtidend
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
e) Bålbrenning er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt.
f) Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet.
g) Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien.
h) Skjæring av sennagress til fottøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji, dvs. tradisjonell samisk
husflid og tradisjonelle samiske bruksgjenstander. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter
som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste, eller uttak av særegne vekstformer på trær (for eksempel
rikuler).
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel og hest og kjerre forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen.
b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med hest eller lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor
i terrenget.
c) Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller
reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med oppdragsgiver.
d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
e) Skånsom riding.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i § 6 første ledd.
b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med andre kjøretøy enn nevnt i § 6 annet ledd b.
c) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
d) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
e) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt.
f) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift.
g) Landing og start med helikopter i forbindelse med reindrift.
h) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift.
i) Reindriftens nødvendige uttak av bjørk til brensel og for vedlikehold av lovlig oppsatte reingjerder og annet
reindriftsutstyr, i samsvar med forvaltningsplan.
j) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.
k) Nødvendig motorferdsel knyttet til aktiviteter nevnt i § 4 f og § 7 c og e.
l) Hogst av etablerte plantefelt.
For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplan i henhold til
reindriftsloven.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
11. des. Nr. 1503 2015 571 Norsk Lovtidend
§ 10. (forvaltningsplan)
Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser
skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1503 2015
Forskrift om vern av Homla naturreservat, Malvik kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å verne en elvedal med truet natur i form av naturtypen kystgranskog, og med
truet, sjelden og sårbar natur i form av en rik og verdifull lavflora. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best
mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
§ 2. (geografisk avgrensing)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Malvik kommune: 57/24, 60/1, 62/10, 63/1,64/1, 64/2, 64/3, 64/4, 65/1,
67/1 og 69/1.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 1271 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Malvik kommune, hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, i Miljødirektoratet
og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Vedlikehold av eksisterende bygninger, veier og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på
vernetidspunktet.
f) Oppgradering av gangstier og etablering av klopper langs Homla, samt merking, rydding og vedlikehold av disse
etter en plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.
g) Nødvendig fjerning av trær og annen vegetasjon som har falt i elva, av hensyn til fiske.
h) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt.
i) Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr gran og tørr furu (gadd) skal ikke felles.
j) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt.
k) Rydding og vedlikehold av eksisterende stier og gamle ferdselsveier i henhold til standard på vernetidspunktet.
l) Utsetting av saltsteiner.
m) Drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg.
n) Nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg.
11. des. Nr. 1504 2015 572 Norsk Lovtidend
o) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linetverrsnitt når dette
ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig motorferdsel med traktor eller lett terrengkjøretøy på eksisterende traktorveier knyttet til beitebruk.
c) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget, samt
med traktor eller lett terrengkjøretøy på eksisterende traktorveier.
d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
e) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av
motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
b) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
c) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, og nødvendig motorferdsel for å utføre slike tiltak.
d) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 e, f, g, k og l, og § 7 b, h og i.
e) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og
oppgradering og fornyelse av kraftledninger.
f) Nødvendig motorferdsel for transport av ved, materialer og utstyr til eksisterende hytter, med beltekjøretøy på
vinterføre eller på eksisterende traktorveger med traktor eller lett terrenggående kjøretøy.
g) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort utenom eksisterende traktorveier, med annet kjøretøy enn lett
beltekjøretøy som nevnt i § 6 annet ledd c.
h) Merking av stier, løyper og gamle ferdselsveier.
i) Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting.
j) Ridning utenfor eksisterende veger og stier.
k) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1504 2015
Forskrift om vern av Tangvolla naturreservat, Klæbu og Selbu kommuner, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
11. des. Nr. 1504 2015 573 Norsk Lovtidend
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å verne en bekkedal med truet natur i form av naturtypen kystgranskog, og med
truet, sjelden og sårbar natur i form av en rik og verdifull lavflora, samt å verne om områder med naturskog med truet,
sjelden og sårbar natur. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle
dem.
§ 2. (geografisk avgrensing)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Klæbu kommune: 34/1. Selbu kommune: 163/5, 163/9, 163/12.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 5480 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Klæbu og Selbu kommuner, hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, i
Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Vedlikehold av eksisterende bygninger, veier og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på
vernetidspunktet.
f) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt.
g) Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr gran og tørr furu (gadd) skal ikke felles.
h) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt.
i) Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien.
j) Utsetting av saltsteiner.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget, samt
med traktor eller lett terrengkjøretøy på eksisterende traktorveier.
c) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
d) Nødvendig motorferdsel på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller
reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med oppdragsgiver.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
11. des. Nr. 1505 2015 574 Norsk Lovtidend
a) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
b) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
c) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, og nødvendig motorferdsel for å utføre slike tiltak.
d) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 e og j og § 7 b, g og h.
e) Nødvendig motorferdsel for transport av ved, materialer og utstyr til eksisterende hytter, med beltekjøretøy på
vinterføre eller på eksisterende traktorveger med traktor eller lett terrenggående kjøretøy.
f) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort utenom eksisterende traktorveier, med annet kjøretøy enn lett
beltekjøretøy som nevnt i § 6 annet ledd b.
g) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier.
h) Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting.
i) Ridning utenfor eksisterende veger og stier.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1505 2015
Forskrift om vern av Misterlia naturreservat, Rendalen kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et område med ulike typer gammel barskog med innslag av gamle
lauvtrær, som har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder kravfulle og sjeldne plante- og
sopparter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Rendalen kommune: 9/5, 10/56, 10/57, 10/58, 12/1, 12/38.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 1835 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Rendalen kommune, hos Fylkesmannen i Hedmark, i Miljødirektoratet og
i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er
forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er
ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer og andre større arrangementer er forbudt.
11. des. Nr. 1506 2015 575 Norsk Lovtidend
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Bålbrenning med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning er forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og
forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet før kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Sykling på trasé avmerket på vernekartet.
d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
b) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
c) Nødvendig motorferdsel for transport av ved, materialer og utstyr til eksisterende hytte langs eksisterende trasé
som er avmerket på vernekartet.
d) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, og nødvendig motorferdsel for å utføre slike tiltak.
e) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1506 2015
Forskrift om vern av Eldåa naturreservat, Stor-Elvdal kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et område med ei bekkekløft og ulike typer gammel barskog som har
særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder kravfulle og sjeldne plante- og sopparter. Det er en
målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Stor-Elvdal kommune: 11/1, 11/2, 11/3.
11. des. Nr. 1506 2015 576 Norsk Lovtidend
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 1040 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Stor-Elvdal kommune, hos Fylkesmannen i Hedmark, i Miljødirektoratet
og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er
forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er
ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer og andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Bålbrenning med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende regelverk.
f) Rydding av Gamle Messeltsetervegen som er avmerket på vernekartet.
g) Drift og vedlikehold, samt istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg.
h) Oppgradering og fornyelse av eksisterende kraftledning for heving av spenningsnivå og økning av linetverrsnitt
når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning er forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og
forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet før kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av
motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten.
d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
e) Bruk av sykkel på Gamle Messeltsetervegen som er avmerket på vernekartet.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
b) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
c) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4.
d) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og
oppgradering og fornyelse av kraftledninger.
e) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk og nødvendig motorferdsel for å utføre slike tiltak.
f) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
11. des. Nr. 1507 2015 577 Norsk Lovtidend
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1507 2015
Forskrift om vern av Rokkåa naturreservat, Stor-Elvdal kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et område med ei bekkekløft og ulike typer gammel barskog som har
særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder kravfulle og sjeldne plante- og sopparter. Det er en
målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Stor-Elvdal kommune: 13/177, 14/46, 14/63, 14/181, 14/198, 14/343.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 3367 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Stor-Elvdal kommune, hos Fylkesmannen i Hedmark, i Miljødirektoratet
og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er
forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er
ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer og andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Bålbrenning med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende regelverk.
f) Vedlikehold av Trylivegen og rydding av sideterreng inntil 6 meter fra vegens midtlinje og 10 meter fra vegens
midtlinje over en strekning på 100 meter på hver side av brua over Rokkåa.
g) Rydding av Gamle Trylivegen og av sti, begge avmerket på vernekartet.
11. des. Nr. 1508 2015 578 Norsk Lovtidend
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning er forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og
forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet før kjøring.
b. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c. Motorisert ferdsel på Trylivegen.
d. Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
e. Bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning på Trylivegen.
f. Bruk av sykkel på Gamle Tryliveg og på sti avmerket på vernekartet.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
b) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
c) Nødvendig motorferdsel for transport av ved, materialer og utstyr til eksisterende hytte (gnr./bnr. 14/249) langs
eksisterende trasé som er avmerket på vernekartet. Transporten skal fortrinnsvis skje på frossen eller snødekt
mark.
d) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, og nødvendig motorferdsel for å utføre slike tiltak.
e) Nødvendig motorferdsel knyttet til aktiviteter nevnt i 7 b.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1508 2015
Forskrift om vern av Veslhammarlia naturreservat, Stor-Elvdal kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødirektoratet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et område med ei bekkekløft og med ulike typer gammel gran- og
furuskog som har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder kravfulle og sjeldne plante- og
sopparter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Stor-Elvdal kommune: 12/5.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 437 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Stor-Elvdal kommune, hos Fylkesmannen i Hedmark, i Miljødirektoratet
og i Klima- og miljødepartementet.
11. des. Nr. 1508 2015 579 Norsk Lovtidend
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er
forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er
ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer og andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Vedlikehold av traktorvegen gjennom området, angitt på vernekartet, i henhold til tilstand på vernetidspunktet.
f) Bålbrenning med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende regelverk.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning er forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og
forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet før kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Nødvendig motorisert ferdsel på traktorvegen gjennom området, angitt på vernekartet, i forbindelse med drift av
bakenforliggende skog samt i forbindelse med vedlikehold av traktorvegen.
d) Bruk av sykkel på traktorvegen gjennom området, angitt på vernekartet.
e) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
b) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
c) Utsetting av saltstein.
d) Oppsetting og vedlikehold av gjerder for beitedyr samt nødvendig motorisert ferdsel i den forbindelse.
e) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, og nødvendig motorferdsel for å utføre slike tiltak.
f) Nødvendig motorferdsel knyttet til aktiviteter nevnt i § 7 b og c.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
11. des. Nr. 1509 2015 580 Norsk Lovtidend
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1509 2015
Forskrift om vern av Jukulen naturreservat, Åmot kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde med ulike typer naturskog med innslag av lågurtgranskog,
høgstaudeskog og edellauvskog, som har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder kravfulle og
sjeldne plante- og sopparter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt
videreutvikle dem.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Åmot kommune: 35/30.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 1153 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Åmot kommune, hos Fylkesmannen i Hedmark, i Miljødirektoratet og i
Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er
forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er
ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer og andre større arrangementer er forbudt.
e) Bålbrenning er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Vedlikehold av Knøsdalsvegen og Jukulvegen og rydding inntil 6 meter fra vegenes midtlinje.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning er forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og
forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet før kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Motorisert ferdsel på Knøsdalsvegen.
11. des. Nr. 1510 2015 581 Norsk Lovtidend
d) Ridning på Knøsdalsvegen, Jukulvegen og på trasé inntegnet på vernekartet.
e) Bruk av sykkel på Knøsdalsvegen og Jukulvegen.
f) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
b) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
c) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, og nødvendig motorferdsel for å utføre slike tiltak.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 13. desember 2002 nr. 1550 om verneplan for
barskog i Øst-Norge, vedlegg 38, fredning av Jukulen naturreservat, Åmot kommune, Hedmark.
11. des. Nr. 1510 2015
Forskrift om vern av Slåttbråtåmyra naturreservat, Åsnes kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et område med ulike typer gammel barskog med innslag av gamle
lauvtrær, som har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder kravfulle og regionalt sjeldne
karplante-, sopp- og lavarter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt
videreutvikle dem.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Åsnes kommune: 14/6, 14/17.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 265 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015.De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Åsnes kommune, hos Fylkesmannen i Hedmark, i Miljødirektoratet og i
Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er
forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er
ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer og andre større arrangementer er forbudt.
e) Bålbrenning er forbudt.
11. des. Nr. 1511 2015 582 Norsk Lovtidend
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning er forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og
forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet før kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
b) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
c) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og nødvendig motorferdsel for å utføre slike tiltak.
d) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1511 2015
Forskrift om vern av Juvberget naturreservat, Åsnes kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et område med rik, gammel lågurtgranskog med lauvskoginnslag og med
gammel barblandingsskog som begge har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at de inneholder kravfulle og
sjeldne karplante-, sopp- og lavarter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand og eventuelt
videreutvikle dem.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Åsnes kommune: 8/1, 8/8.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 637 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
11. des. Nr. 1511 2015 583 Norsk Lovtidend
Verneforskriften med kart oppbevares i Åsnes kommune, hos Fylkesmannen i Hedmark, i Miljødirektoratet og i
Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er
forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er
ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer og andre større arrangementer er forbudt.
e) Bålbrenning er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Vedlikehold av Finnskogleden/Gamle Gravbergsveien.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning er forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og
forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet før kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort og bjørn med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Nødvendig motorisert ferdsel på Finnskogleden/Gamle Gravbergsveien i forbindelse med skogkulturarbeider i
tilgrensende områder.
d) Ridning og bruk av sykkel på Finnskogleden/Gamle Gravbergsveien.
e) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
b) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
c) Vedlikehold av to traktorveier på gnr./bnr. 8/1, og nødvendig motorisert ferdsel i den forbindelse.
d) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt, og nødvendig motorferdsel for å utføre slike tiltak.
e) Nødvendig motorferdel i forbindelse med istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
11. des. Nr. 1512 2015 584 Norsk Lovtidend
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1512 2015
Forskrift om vern av Bjellneset naturreservat, Eidskog kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et område med ulike typer gammel barskog som har innslag av myr og
sumpskog og som har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder kravfulle og regionalt sjeldne
karplante-, sopp- og lavarter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt
videreutvikle dem.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Eidskog kommune: 16/1.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 1290 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Eidskog kommune, hos Fylkesmannen i Hedmark, i Miljødirektoratet og i
Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er
forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer og andre større arrangementer er forbudt.
e) Bålbrenning er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Vedlikehold av sti avmerket på vernekartet, herunder klopp over Bjurabekken.
f) Rydding av vegetasjon i grensegata langs riksgrensa.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning er forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og
forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet før kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
11. des. Nr. 1513 2015 585 Norsk Lovtidend
c) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
d) Bruk av sykkel på sti merket på vernekartet.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
b) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
c) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt, og nødvendig motorferdsel for å utføre slike tiltak.
d) Nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med rydding av vegetasjon i grensegata langs riksgrensa, samt i
forbindelse med istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldlovens § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldlovens § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1513 2015
Forskrift om vern av Solbrålia naturreservat, Sør-Fron kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare en god representant for de varmeste solside-liskogene i Gudbrandsdalen
med velutviklet kalkgranskog og kalkrike sørberg-, bergvegg- og rasmarknaturtyper med tilhørende artsmangfold.
Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av
naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser.
Naturreservatet har mange ulike skogsamfunn og variert vegetasjon i mosaikk der rike skogtyper dominerer med
kalkgranskog, lågurtskog med både gran, bjørk og furu, høgstaudeskog, gråor-heggeskog og hengebjørkskog. Området
har et rikt artsmangfold av karplanter, kalkberglav, mykorrhizasopp, insekter og fugl, bl.a. spetter. Området har en god
lisidegradient. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
§ 2. (geografisk avgrensing)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Sør-Fron kommune: 55/1.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 476 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Sør-Fron kommune, hos Fylkesmannen i Oppland, i Miljødirektoratet og i
Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i formålet med vernet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båter,
framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veger, drenering eller annen form for
11. des. Nr. 1513 2015 586 Norsk Lovtidend
tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte
forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler.
Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
e) Bålbrenning er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Beiting.
b) Sanking av bær og matsopp.
c) Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt.
e) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
f) Vedlikehold av traktorveger og andre eksisterende anlegg og innretninger i henhold til tilstand på
vernetidspunktet. Traktorvegene som kan vedlikeholdes, er avmerket på vernekartet.
g) Brenning av bål med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk.
h) Drift og vedlikehold, samt istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg.
i) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linetverrsnitt når dette
ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Ridning og bruk av hest og kjerre er forbudt utenom eksisterende traktorveger avmerket på vernekartet.
c) Bruk av sykkel er forbudt utenom eksisterende traktorveger og stier avmerket på vernekartet.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og
forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med landbruksnæring og utfrakt av felt elg, hjort og bjørn, på
traktorvegene avmerket på vernekartet.
c) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort og bjørn med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
d) Bruk av hest for uttransport av felt elg, hjort og bjørn og for uttransport av og tilsyn med beitedyr.
e) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av
motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten.
f) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt.
b) Oppsetting av gjerder og sanketrøer i forbindelse med beiting.
c) Etablering av saltplasser for bufe.
d) Gjenoppføring av anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade.
e) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier avmerket på vernekartet og gamle ferdselsveger.
f) Etablering av nye stier og annen enkel tilrettelegging for friluftsliv så lenge naturmiljøet ikke blir skadelidende.
g) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
h) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
i) Nødvendig opprusting av eksisterende traktorveger avmerket på vernekartet.
j) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4.
k) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og
oppgradering og fornyelse av kraftlinjer.
l) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 f og § 7 a, b, c, d, e, g og i.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
11. des. Nr. 1514 2015 587 Norsk Lovtidend
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1514 2015
Forskrift om vern av Langvassbrenna naturreservat, Jevnaker kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et relativt stort, variert og sammenhengende gammelskogområde med
forekomst av sjeldne og sårbare sopp- og lavarter. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med
særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske
prosesser.
Området har stedvis gammel naturskog med gran i store dimensjoner og mye død ved av både gran og furu,
inklusive furugadd. Gammelskog dominerer, og i partier er det urskogsnær furuskog som er sjeldent i regionen. Flere
truede og sårbare arter knyttet til død ved og fuktige bergvegger forekommer i området. Området har flere spillplasser
for hønsefugl. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til idretts- og friluftslivsformål.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Jevnaker kommune: 181/1 og 148/2.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 3863 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Jevnaker kommune, hos Fylkesmannen i Oppland, i Miljødirektoratet og i
Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veger, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveger i henhold til tilstand på
vernetidspunktet.
f) Begrenset utvidelse av eksisterende stier og skiløyper som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
g) Vedlikehold av eksisterende traktorveg vist på vernekartet, i henhold til tilstand på vernetidspunktet.
h) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter
avsluttet jakt.
11. des. Nr. 1515 2015 588 Norsk Lovtidend
i) Utsetting av saltsteiner.
j) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk.
k) Orienteringsløp og turorientering, forutsatt at det er gjennomført årlig kontakt på fylkesnivå i henhold til pkt.
2.2. i «Avtale om retningslinjer for o-idrettens forhold til naturmiljø og rettighetshavere» av 3. desember 1989,
samt at øvrige relevante punkter i avtalen følges.
l) Terrengløp på eksisterende traktorveg, stier, eller utenfor sti dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i
verneformålet.
m) Skirenn.
n) Gjennomføring av andre arrangementer som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt.
Miljødirektoratet kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere ferdselen i hele eller deler av
naturreservatet.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort og bjørn med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget,
samt med traktor eller lett terrengkjøretøy på eksisterende traktorveg vist på vernekartet.
c) Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper frem til og med 15. april, eller til og med 2. påskedag
dersom den faller senere enn 15. april, i eksisterende løypetraseer eller løypetraseer som er tillatt etter andre
bestemmelser i forskriften.
d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
b) Oppsetting av nye gjerder i forbindelse med beiting.
c) Utbedring, omlegging og endring av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveger.
d) Merking, rydding og vedlikehold av nye stier og løyper.
e) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
f) Bruk av området til sykkelritt, dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
g) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 e og i og § 7 a, b, c, d og e.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten etter denne forskrift.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1515 2015
Forskrift om vern av Prestehesten naturreservat, Aurskog-Høland kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
11. des. Nr. 1515 2015 589 Norsk Lovtidend
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et større område med sjelden og sårbar gammelskog med dets biologiske
mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets naturlige økologiske prosesser. Videre er formålet
med naturreservatet å bevare et område med særskilt naturvitenskapelig verdi som et eksempel på denne type borealt
taigaelement på Østlandet.
Området har med sin størrelse og preg av urørthet i en region som ellers er betydelig påvirket gjennom lengre tid
med aktivt skogbruk, særlig betydning for biologisk mangfold. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best
mulig tilstand. Naturreservatet ansees som velegnet for å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Aurskog-Høland kommune: 192/1, 205/4.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 3381 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Aurskog-Høland kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i
Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Utsetting av saltsteiner.
f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter
avsluttet jakt.
g) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk.
h) Vedlikehold av eksisterende traktorveier vist på vernekartet.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og villsvin med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i
terrenget, samt med traktor eller lignende kjøretøy på traktorveier vist på vernekartet.
c) Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper i eksisterende traktorveier vist på vernekartet, i henhold til
standard på vernetidspunktet.
d) Motorisert ferdsel på eksisterende traktorvei fra Tunnsjøbotn i forbindelse med skogbruk som næring vest for
reservatet. Traktorveien er avmerket på vernekartet.
e) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
11. des. Nr. 1516 2015 590 Norsk Lovtidend
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
b) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
c) Oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting.
d) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, herunder kalking av fiskevann og inn- og utløpsbekker mot
forsuring.
e) Utbedring, omlegging og endring av eksisterende stier og løyper.
f) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveger.
g) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og villsvin utenfor traktorveier med annet kjøretøy enn lett
beltekjøretøy som nevnt i § 6 annet ledd b).
h) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 h og e og § 7 b, c, d og f.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten etter denne forskrift.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 17. desember 2010 nr. 1629 om vern av
Prestehesten naturreservat, Aurskog-Høland kommune, Akershus.
11. des. Nr. 1516 2015
Forskrift om vern av Gjerimåsan naturreservat, Gjerdrum og Nannestad kommuner, Akershus Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et sårbart myr- og barskogsområde. Videre er formålet med
naturreservatet å bevare et område med særskilt naturvitenskapelig verdi som eksempel på denne type eldre og relativt
urørte naturområder i lavlandet på Østlandet.
Området utgjør et viktig leve- og yngleområde for fugl. Med sin størrelse og preg av urørthet i en region som ellers
er betydelig påvirket gjennom lengre tid med aktivt skogbruk, har området særlig betydning for biologisk mangfold.
Det representerer en av regionens største og intakte høymyrer og skogen består overveiende av eldre gran- og furuskog.
Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand. Naturreservatet ansees som velegnet til å øke sin
verneverdi gjennom fri utvikling.
Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til idretts- og friluftslivsformål.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Gjerdrum kommune: 73/1. Nannestad kommune: 157/1.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 1480 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene
skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Gjerdrum kommune, i Nannestad kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og
Akershus, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
11. des. Nr. 1516 2015 591 Norsk Lovtidend
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveier i henhold til tilstand på
vernetidspunktet.
f) Begrenset utvidelse av eksisterende stier og skiløyper som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
g) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter
avsluttet jakt.
h) Utsetting av saltsteiner.
i) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk.
j) Orienteringsløp og turorientering i perioden 16. juli–31. mars, forutsatt at det er gjennomført årlig kontakt på
fylkesnivå i henhold til pkt. 2.2. i «Avtale om retningslinjer for o-idrettens forhold til naturmiljø og
rettighetshavere» 3. desember 1989, samt at øvrige relevante punkter i avtalen følges.
k) Terrengløp i perioden 16. juli–31. mars på eksisterende stier.
l) Skirenn.
m) Gjennomføring av andre arrangementer som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy, samt flyvning med
drone.
b) Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel samt ridning forbudt.
Miljødirektoratet kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere ferdselen i hele eller deler av
naturreservatet.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper i eksisterende løypetrasé eller løypetraseer som er tillatt
etter andre bestemmelser i forskriften.
d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
b) Oppsetting av nye gjerder i forbindelse med beiting.
c) Utbedring, omlegging og endring av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier.
d) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
e) Bruk av området til sykkelritt.
f) Terrengløp i perioden 16. juli–31. mars utenfor sti dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i
verneformålet.
g) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter som nevnt i § 4 e og h og § 7 a, b, c og d.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
11. des. Nr. 1517 2015 592 Norsk Lovtidend
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten etter denne forskrift.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 4. september 1981 nr. 4778 om fredning for
Gjerimåsan naturreservat, Gjerdrum og Nannestad kommuner, Akershus.
11. des. Nr. 1517 2015
Forskrift om vern av Raknerud og Gimmingsrud naturreservat, Trøgstad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et forholdsvis stort, lite påvirket, variert og helhetlig ravinekompleks med
stor topografisk variasjon. Det inneholder flere raviner og mellomliggende rygger med utløp i Øyeren. Raviner i
leirområder under marin grense er en sårbar og truet naturtype. Det er gammel, rik edelløvskog og blandingsskoger
med gran i området. Området har rik vegetasjon med varierende fuktighet og stedvis mye død ved av varierende
nedbrytingsgrad. Området har særlig betydning for biologisk mangfold med forekomst av sjeldne og truede arter
knyttet til død ved, marksjikt og åpen leire. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og
eventuelt videreutvikle dem.
§ 2. (geografisk avgrensing)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Trøgstad kommune: 174/1, 174/20, 51/1.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 322 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Trøgstad kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Miljødirektoratet og i
Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, lagring av tømmer, utføring av kloakk eller andre konsentrerte
forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler.
Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
e) Beiting er forbudt.
f) Etablering av båtplasser er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Vedlikehold av veg til Gimmingsrud inntegnet på vernekartet i henhold til vegstandard på vernetidspunktet.
e) Felling av enkelttrær som kan gjøre skade på veg til Gimmingsrud.
f) Vedlikehold av landbruksveg inntegnet på vernekartet i henhold til vegstandard på vernetidspunktet.
g) Rydding av vindfall som hindrer ferdsel på veger inntegnet på vernekartet.
h) Fjerning av vegetasjon langs jordekanter av hensyn til maskinbruk på dyrket mark.
11. des. Nr. 1518 2015 593 Norsk Lovtidend
i) Drift og vedlikehold, samt istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg.
j) Vedlikehold av stier angitt på vernekartet i henhold til standard på vernetidspunktet.
k) Bålbrenning med tørrkvist og medbrakt ved som ikke påfører fjelloverflater skade og som er i samsvar med
gjeldende lovverk.
l) Fjerning av overhengende trær ved grensen til hyttebebyggelse ved Øyeren etter at forvaltningsmyndigheten er
varslet.
m) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linetverrsnitt når dette
ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Bruk av sykkel, hest og kjerre samt riding er forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
b) Motorferdsel på veg til Gimmingsrud inntegnet på vernekartet
c) Motorferdsel på landbruksveg inntegnet på vernekartet i forbindelse med jordbruksvirksomhet.
d) Bruk av sykkel, hest og kjerre samt riding på veger inntegnet på vernekartet.
e) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
f) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av
motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
b) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
c) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
d) Hogst av trær som utgjør et alvorlig skyggeproblem for dyrket mark.
e) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4.
f) Nødvendig fjerning av vegetasjon langs veger inntegnet på vernekartet.
g) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt i § 6 annet ledd
a.
h) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 d, e, f, g, h, j og l samt § 7 b, c, d, e og f.
i) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og
oppgradering og fornyelse av kraftledninger.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1518 2015
Forskrift om vern av Vestfjella naturreservat, Aremark og Halden kommuner, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
11. des. Nr. 1518 2015 594 Norsk Lovtidend
§ 1. (formål)
Formålet med reservatet er å bevare et større område med gammel skog på mager mark i indre Østfold med de
naturlig forekommende naturtyper, arter og økologiske prosesser. Reservatet er referanseområde for denne naturtypen
og er av særskilt naturvitenskaplig verdi. På grunn av lite påvirket skogmiljø har området et særpreget dyreliv med
forekomster av sjeldne og sårbare arter. Området har særskilt betydning for biologisk mangfold. Det er en målsetting
å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
§ 2. (geografisk avgrensing)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Aremark kommune: 46/7, 49/1, 54/5, 55/1, 59/1, 61/1, 62/1, 62/2, 63/1.
Halden kommune: 84/1, 85/1, 85/3 og 90/9.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 9689 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Aremark og Halden kommuner, hos Fylkesmannen i Østfold, i
Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, opplag av båt, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring
av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, lagring av tømmer, utføring av kloakk eller andre konsentrerte
forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler.
Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Utsetting av saltsteiner.
d) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
e) Vedlikehold av eksisterende bygninger, veier og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på
vernetidspunktet.
f) Bålbrenning med tørrkvist og medbrakt ved som ikke påfører fjelloverflater skade og som er i samsvar med
gjeldende lovverk.
g) Vedlikehold av stier angitt på vernekartet i henhold til standard på vernetidspunktet.
h) Uttak av ved til bruk i koie/hytte på gnr/bnr 62/2, 54/5 og 46/7 i en avstand på inntil 50 meter fra bygningen.
i) Beiting.
j) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning er forbudt utenom på eksisterende veier.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
b) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
c) Motorferdsel på eksisterende veier vist på vernekartet.
d) Motorferdsel over 85/1 ved Krossnes i forbindelse med skogsdrift og utkjøring av felt elg og hjort på 85/3 etter
at forvaltningsmyndigheten er varslet.
e) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
11. des. Nr. 1519 2015 595 Norsk Lovtidend
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
b) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
c) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
d) Oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting.
e) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt i § 6 andre ledd
a.
f) Gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade.
g) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter som nevnt i § 4 c og e og § 7 b, c, d og f.
h) Uttak av vann fra Rødvann til gårdsdriften på eiendommen Virås.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av natur-reservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 22. desember 1978 nr. 10 om fredning av
Langmyra naturreservat, Halden kommune og forskrift 28. juni 1985 nr. 4228 og 4229 om fredningsbestemmelser for
Vestfjella naturreservat, Aremark og Halden kommuner, Østfold.
11. des. Nr. 1519 2015
Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et område med gammel skog med sitt biologiske mangfold i form av
naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets naturlige økologiske prosesser. Knipetjennåsen har gammel
barblandingsskog og forekomster av interessant lavflora. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig
tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Krødsherad kommune: 186/1, 186/2.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 6953 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Krødsherad kommune, hos Fylkesmannen i Buskerud, i Miljødirektoratet
og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
11. des. Nr. 1519 2015 596 Norsk Lovtidend
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Utsetting av saltsteiner.
f) Vedlikehold av eksisterende bygninger på Åsen.
g) Vedlikehold av gapahuk inntegnet på vernekartet.
h) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk.
i) Rydding og vedlikehold av eksisterende ferdselsårer inntegnet på vernekartet.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning er forbudt utenom på eksisterende veger og stier inntegnet på
vernekartet.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort på veger inntegnet på vernekartet.
d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
b) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
c) Gjenoppføring av bygninger som er blitt ødelagt ved brann eller naturskade.
d) Rydding av vegetasjon rundt hytte på Åsen og hogst av ved til bruk på hytta.
e) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
f) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.
g) Rydding og merking av nye stier.
h) Bruk av hest utenom eksisterende veier og traséer som nevnt i § 5 annet ledd b.
i) Oppføring av gjerder i forbindelse med beiting.
j) Nødvendig motorferdsel for uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt
i § 6 annet ledd b.
k) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 e og f, og § 7 b, c, e og i.
l) Nødvendig motorferdsel for transport av ved, materialer og utstyr til hytte i reservatet.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av natur-reservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
11. des. Nr. 1520 2015 597 Norsk Lovtidend
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 14. februar 2014 nr. 159 om vern av
Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud.
11. des. Nr. 1520 2015
Forskrift om vern av Juvsåsen naturreservat, Sigdal kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet er å bevare et skogområde med svært stor økologisk variasjon og med mange ulike skogsamfunn
representert. Området består av overveiende gammel naturskog rik på død ved og med tydelig preg av tidligere tiders
skogbranner. Området har særskilt betydning for biologisk mangfold på grunn av stor forekomst av høyproduktiv,
lavereliggende skog, mye gamle trær og død ved i ulike nedbrytingsstadier og mye løvtrær, særlig osp. Artsmangfoldet
er svært høyt, særlig av karplanter og vedboende sopp, og det er registrert en rekke krevende og sjeldne arter. Det er
en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Sigdal kommune: 36/1, 81/1, 81/2, 81/12.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 2 655 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Sigdal kommune, hos Fylkesmannen i Buskerud, i Miljødirektoratet og i
Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, opplag av
båter, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt.
Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Utsetting av saltstein.
f) Vedlikehold av eksisterende bygninger.
g) Vedlikehold av eksisterende traktorveier inntegnet på vernekartet i henhold til tilstand på vernetidspunktet.
h) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk.
i) Rydding og vedlikehold av eksisterende stier og gamle ferdselsårer inntegnet på vernekartet, dvs. fjerning av
greiner og nedfall over stien, samt vedlikehold av skilt og merking.
j) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt og forsiktig rydding av kvist og mindre kratt i
skuddfeltet.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt.
11. des. Nr. 1521 2015 598 Norsk Lovtidend
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort på traktorveier inntegnet på vernekartet.
d) Nødvendig motorferdsel på traktorveier avmerket på vernekartet i forbindelse med skogsdrift.
e) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
b) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
c) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
d) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.
e) Nymerking og oppsetting av skilt for stier og kulturminner.
f) Rydding og vedlikehold av andre stier enn de som er tegnet inn på vernekartet.
g) Gjenoppføring av bygninger som er blitt ødelagt ved brann eller naturskade.
h) Rydding av vegetasjon rundt eksisterende hytte og hogst av ved til bruk på hytta.
i) Nødvendig motorferdsel for uttransport av felt elg og hjort med lett terrengkjøretøy som ikke omfattes av § 6
annet ledd b).
j) Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting.
k) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter som nevnt i § 4 e, f og g, og § 7 b, c, g, h og j.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1521 2015
Forskrift om vern av Fosseteråsen naturreservat, Øvre Eiker kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et variert skogområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper,
økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området er spesielt ved at det har nesten utelukkende eldre og
gammel skog, noe som er svært uvanlig i åslandskapet mellom Lågen og Eikeren. Særlig viktig er forekomstene av
gammel natur-granskog rik på død ved. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt
videreutvikle dem.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Øvre Eiker kommune: 115/1, 115/2, 115/3.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 1877 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Øvre Eiker kommune, hos Fylkesmannen i Buskerud, i Miljødirektoratet
og i Klima- og miljødepartementet.
11. des. Nr. 1521 2015 599 Norsk Lovtidend
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, opplag av
båter, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt.
Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Utsetting av saltsteiner.
f) Vedlikehold av anlegg og innretninger i henhold til standard på vernetidspunktet.
g) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk.
h) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt og forsiktig rydding av kvist og småbusker i
skuddfeltet.
i) Vedlikehold av eksisterende traktorvei inntegnet på vernekartet i henhold til tilstand på vernetidspunktet.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort på traktorvei inntegnet på vernekartet.
d) Motorferdsel med båt i samsvar med gjeldende lovverk.
e) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
b) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
c) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
d) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.
e) Oppføring av gjerder i forbindelse med beiting.
f) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med formål nevnt i § 4 e, f og i § 7 b, c og e.
g) Nødvendig motorferdsel for uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt
i § 6 annet ledd b.
h) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i § 6 første ledd.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
11. des. Nr. 1522 2015 600 Norsk Lovtidend
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1522 2015
Forskrift om vern av Granslia naturreservat, Hof kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et område med gammelskog, dominert av rik edelløvskog og rik
blandingsskog i lavlandet med tilhørende biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter, samt
områdets naturlige økologiske prosesser. Området har også innslag av rik sumpskog og den truede naturtypen
varmekjær kildeløvskog. Det er flere sjeldne arter i området.
Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle disse.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Hof kommune: 76/4, 79/1, 79/2.
Naturreservatet dekker et areal på ca. 223 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og
miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene
skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Hof kommune, hos Fylkesmannen i Vestfold, i Miljødirektoratet og i
Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Beiting.
c) Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt.
e) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
f) Vedlikehold av eksisterende traktorveier og sti inntegnet på vernekartet, i henhold til tilstand på
vernetidspunktet.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
11. des. Nr. 1523 2015 601 Norsk Lovtidend
b) Utenom eksisterende traktorveier og sti inntegnet på vernekartet, er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning
forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med vedlikehold av eksisterende traktorveier etter § 4 f.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med traktor eller firehjuling på eksisterende traktorveier inntegnet på
vernekartet.
d) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
e) Uttransport av tømmer på traktorvei i nord, inntegnet på vernekartet.
f) Oppkjøring av skiløype på traktorveier inntegnet på vernekartet.
g) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
b) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt.
c) Oppsetting av gjerder for beiting.
d) Utsetting av saltsteiner.
e) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
f) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.
g) Nødvendig oppgradering av traktorvei i nord, inntegnet på vernekartet, for uttransport av tømmer.
h) Vegetasjonsrydding ved traktorvei for å opprettholde utsiktspunkt markert i vernekartet.
i) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med tiltak nevnt i § 4 f og § 7 b, c, d, e, g og h.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltnings av natur-reservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1523 2015
Forskrift om vern av Askilsåsen naturreservat, Sande kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et område med gammel barskog, med innslag av sumpskog og rik
blandingsskog, med tilhørende biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets naturlige
økologiske prosesser.
Det er funn av mange sjeldne og trua arter i området, hvorav de fleste er knyttet til liggende død ved. Det er en
målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle disse.
§ 2. (geografisk avgrensing)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Sande kommune: 48/7, 35/3.
Naturreservatet dekker et areal på ca. 874 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og
miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene
skal koordinatfestes.
11. des. Nr. 1523 2015 602 Norsk Lovtidend
Verneforskriften med kart oppbevares i Sande kommune, hos Fylkesmannen i Vestfold, i Miljødirektoratet og i
Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg,
gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Beiting.
c) Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt.
e) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
f) Nødvendig rydding av eksisterende stier inntegnet på vernekartet.
g) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom stier inntegnet på vernekartet, er bruk av sykkel, hest og ridning forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
b) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
c) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
b) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt.
c) Oppsetting av gjerder for beiting.
d) Utsetting av saltsteiner.
e) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
f) Merking av stier.
g) Vegetasjonsrydding for å opprettholde utsiktspunkt markert i vernekartet.
h) Midlertidig utsetting av mobil brakke til jaktbruk langs Åsdammen.
i) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.
j) Nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med tiltak nevnt i § 4 f og § 7 b, c, d, e og h.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- og kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
11. des. Nr. 1524 2015 603 Norsk Lovtidend
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1524 2015
Forskrift om vern av Ryggsåsen naturreservat, Re og Holmestrand kommuner, Vestfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et stort og sammenhengende område med variert og intakt edelløvskog
med de naturlig forekommende arter, naturtyper og økologiske prosesser. Området representerer en bestemt type natur
i form av rik bøkeskog, innslag av rik sumpskog og mange av de øvrige edelløvskogtypene som opptrer i Vestfold.
Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle disse.
§ 2. (geografisk avgrensing)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Holmestrand kommune: 27/1, 28/1. Re kommune: 103/1, 103/2, 103/6,
105/1, 117/1.
Naturreservatet dekker et areal på ca. 1422 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og
miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene
skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Holmestrand og Re kommuner, hos Fylkesmannen i Vestfold, i
Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Utsetting av saltsteiner til vilt.
d) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt.
e) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
f) Vedlikehold av eksisterende bygninger, anlegg og innretninger inntegnet på vernekartet, i henhold til tilstand på
vernetidspunktet.
g) Vedlikehold av eksisterende veier og stier inntegnet på vernekartet, i henhold til tilstand på vernetidspunktet.
h) Merking av eksisterende stier og veier, i samme omfang som på vernetidspunktet.
i) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veier og stier inntegnet på vernekartet, er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning
forbudt.
11. des. Nr. 1525 2015 604 Norsk Lovtidend
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med vedlikehold av eksisterende veier vist på vernekartet.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med traktor eller firehjuling på eksisterende veier inntegnet på
vernekartet.
d) Nødvendig motorferdsel på eksisterende skogsbilvei inntegnet på vernekartet, for drift av bakenforliggende
skogareal.
e) Oppkjøring av skiløyper på veier markert på vernekartet.
f) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Nødvendig rydding av vegetasjon til hinder for bruk av, eller til skade for, bygninger, anlegg og innretninger
inntegnet på vernekartet.
b) Nødvendig vegetasjonsrydding av stier inntegnet på vernekartet, som er under markert gjengroing.
c) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
d) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt.
e) Oppføring av gapahuk på område inntegnet på vernekartet.
f) Nyrydding av en kort strekning for etablering av skiløype, i forlengelse av traktorveien fra nord markert i
vernekartet.
g) Gjenoppføring av tidligere etablerte utsiktstårn og branntårn.
h) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
i) Nødvendig motorferdsel for transport av ved, materialer og utstyr til hytte på gnr./bnr. 27/1, inntegnet på
vernekartet.
j) Nødvendig oppgradering av skogsbilvei inntegnet på vernekartet.
k) Nødvendig vegetasjonsrydding for å opprettholde utsiktspunkt markert i vernekartet.
l) Nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med tiltak nevnt i § 4 c, f og g samt § 7 d, e, f, g, h og j.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1525 2015
Forskrift om vern av Lunde naturreservat, Larvik kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et særlig variert gammelskogsområde i lavlandet med tilhørende biologisk
mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets naturlige økologiske prosesser.
Området består bl.a. av et sjeldent stort og velutviklet sumpskogsområde, rik edelløvskog og rik blandingsskog.
Området har også sjelden stor tetthet av død ved, spesielt av gran. Det er flere sjeldne og trua naturtyper og arter i
området. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle disse. Dette
gjelder også sumpskogens hydrologiske forhold.
11. des. Nr. 1525 2015 605 Norsk Lovtidend
§ 2. (geografisk avgrensing)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Larvik kommune: 2025/1, 2025/3, 2025/7.
Naturreservatet dekker et areal på ca. 276 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og
miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene
skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Larvik kommune, hos Fylkesmannen i Vestfold, i Miljødirektoratet og i
Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Beiting utenfor sumpskog avgrenset på vernekartet.
c) Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt i området utenfor sumpskog avgrenset på vernekartet.
e) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
f) Vedlikehold av eksisterende traktorvei inntegnet på vernekartet, i henhold til tilstand på vernetidspunktet.
g) Drift og vedlikehold, samt istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg.
h) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av tverrsnittet når dette ikke
forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende traktorvei inntegnet på vernekartet, er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med vedlikehold av eksisterende traktorvei inntegnet på vernekartet.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med traktor eller firehjuling på eksisterende traktorvei inntegnet på
vernekartet.
d) Nødvendig motorferdsel på eksisterende traktorvei, inntegnet på vernekartet, for drift av bakenforliggende
landbruksareal.
e) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av
motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten.
f) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
g) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
b) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt.
c) Oppsetting av gjerder for beiting.
d) Utsetting av saltsteiner.
11. des. Nr. 1526 2015 606 Norsk Lovtidend
e) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
f) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.
g) Nødvendig oppgradering av eksisterende traktorvei for forsvarlig drift av bakenforliggende landbruksareal.
h) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4 h.
i) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold, samt oppgradering og fornyelse av eksisterende
kraftlinje.
j) Nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med tiltak nevnt i § 4 f og § 7 b, c, e og g.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1526 2015
Forskrift om vern av Bratterudskogen naturreservat, Tinn kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn
av forekomst av eldre lavlandsbarskog med mye boreal løvskog og dels edelløvtrær.
Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av rik lågurtbarskog som lågurt-furuskog og
lågurt-grankalkskog, samt forekomst av barlind på sin innergrense i Telemark. Det er en målsetting å beholde
verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Tinn kommune: 140/1 og 140/2.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 5729 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Tinn kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Miljødirektoratet og i
Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta seg noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er
forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er ikke tillatt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
eller andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker o.l., opplag av båter,
framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veger, drenering eller annen form for
tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utslipp av kloakk eller andre konsentrerte
forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler.
Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
11. des. Nr. 1526 2015 607 Norsk Lovtidend
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende regelverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende regelverk.
d) Beiting.
e) Vedlikehold av to bygninger på Søndre Bratterudseter og en bygning på Nordre Bratterudseter.
f) Vedlikehold av skogsbilveg, traktorveger og traktorsleper avmerka på vernekartet i henhold til tilstand på
vernetidspunktet.
g) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt.
h) Utsetting av saltsteiner.
i) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende regelverk.
j) Forsiktig rydding av småbusker og kvist i forbindelse med storviltjakt.
k) Oppsetting og vedlikehold av gjerder.
l) Drift og vedlikehold, samt istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg.
m) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av line-tverrsnittet når dette
ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneområdet.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veger er bruk av hest og kjerre samt ridning forbudt.
c) Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen.
b) Nødvendig uttransport av felt storvilt med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av
motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten.
d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveger.
b) Nødvendig uttransport av felt storvilt med andre kjøretøy enn nevnt i § 6 annet ledd b.
c) Hogst av etablerte plantefelt.
d) Avgrenset bruk av reservatet som angitt i § 3 d.
e) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4.
f) Gjenreising av bygninger, anlegg eller innretninger som er gått tapt ved naturskade eller brann.
g) Skjøtsel og vegetasjonsrydding av gamle setervoller.
h) Nødvendig motorferdsel for transport av ved, materialer og utstyr til eksisterende hytte i Sandvika.
i) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og
oppgradering og fornyelse av kraftlinjer.
j) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i § 6 første ledd.
k) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med tiltak nevnt i § 4 e, f, h og k og § 7 a, c, f, g, l og m.
l) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
m) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
11. des. Nr. 1527 2015 608 Norsk Lovtidend
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1527 2015
Forskrift om vern av Minnesjø naturreservat, Nome kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn
av forekomst av rike blandingsskoger, sumpskog med mye død ved og gammel fattig edelløvskog.
Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av sjeldne naturtyper som lågurt-eikeskog,
lågurt-furuskog og lågurt-grankalkskog og mange sjeldne og trua arter av sopp og lav knyttet til død ved av gran, osp
og eik. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Nome kommune: 104/1.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 2294 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Nome kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Miljødirektoratet og i
Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta seg noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er
forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder
eller andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båter,
framføring av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, bygging av veger, drenering eller annen form for
tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utslipp av kloakk eller andre konsentrerte
forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler.
Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt.
f) Utsetting av saltsteiner.
g) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk.
h) Forsiktig rydding av småbusker og kvist i forbindelse med storviltjakt.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veg er bruk av hest og kjerre samt ridning forbudt.
c) Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen.
11. des. Nr. 1528 2015 609 Norsk Lovtidend
b) Nødvendig uttransport av felt storvilt med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
d) Bruk av påhengsmotor på båt.
e) Preparering av skiløype med snøskuter fra dammen i Lille Minnesjø og nordover på isen til Store Minnesjø.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveger.
b) Nødvendig uttransport av felt storvilt med andre kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt i § 6 annet ledd b.
c) Hogst av etablerte plantefelt.
d) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
e) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
f) Oppsetting og vedlikehold av gjerder.
g) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med tiltak nevnt i § 4 f og § 7 a, c, e, f og h.
h) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1528 2015
Forskrift om vern av Eikelifjellet naturreservat, Skien og Nome kommuner, Telemark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn
av mye død ved og stor variasjon i treslags- og vegetasjonssammensetning, fra gammel barskog til boreal løvskog,
lågurteikeskog og edelløvskog.
Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av mange trua arter av vedboende sopp og
for øvrig en rekke sjeldne og trua arter av karplanter, moser og lav. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best
mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Skien kommune: 266/7, 268/10, 268/37, 272/2 og 272/3. Nome
kommune: 58/6.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 1567 daa. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og
miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene
skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Skien og Nome kommuner, hos Fylkesmannen i Telemark, i
Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta seg noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er
forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
11. des. Nr. 1528 2015 610 Norsk Lovtidend
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder
eller andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båter,
framføring av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for
tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utslipp av kloakk eller andre konsentrerte
forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler.
Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Vedlikehold av traktorvei inntegna på vernekartet i henhold til tilstand på vernetidspunktet.
f) Merking, rydding og vedlikehold av stier inntegna på vernekartet.
g) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt.
h) Utsetting av saltsteiner.
i) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved.
j) Forsiktig rydding av småbusker og kvist i forbindelse med storviltjakt.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
2. Utenom eksisterende vei er bruk av hest og kjerre samt ridning forbudt.
3. Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen.
b) Nødvendig uttransport av felt storvilt med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndighetenkan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier.
b) Nødvendig uttransport av felt storvilt med andre kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt i § 6 annet ledd b.
c) Hogst av etablerte plantefelt.
d) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
e) Oppsetting og vedlikehold av gjerder.
f) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med tiltak nevnt i § 4 e og h og § 7 a, c, e, g og h.
g) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
h) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldlovens § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldlovens § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1529 2015 611 Norsk Lovtidend
11. des. Nr. 1529 2015
Forskrift om vern av Burmannsfjellet naturreservat, Skien kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn
av forekomst av gammel lågurtskog med innslag av osp og edelløvtrær og med mye død ved.
Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av mange sjeldne og trua arter av sopp og lav
knyttet til død ved av osp og gran og til grov eik. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand,
og eventuelt videreutvikle dem.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Skien kommune: 272/2 og 272/4.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 1043 daa. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og
miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene
skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Skien kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Miljødirektoratet og i
Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta seg noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er
forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
eller andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båter,
framføring av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for
tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utslipp av kloakk eller andre konsentrerte
forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler.
Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Merking, rydding og vedlikehold av sti inntegna på vernekartet.
f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt.
g) Utsetting av saltsteiner.
h) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved.
i) Forsiktig rydding av småbusker og kvist i forbindelse med storviltjakt.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Bruk av hest og kjerre samt ridning er forbudt.
c) Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen.
b) Nødvendig uttransport av felt storvilt med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
11. des. Nr. 1530 2015 612 Norsk Lovtidend
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier.
b) Nødvendig uttransport av felt storvilt med andre kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt i § 6 annet ledd b.
c) Hogst av etablerte plantefelt.
d) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
e) Oppsetting og vedlikehold av gjerder.
f) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med tiltak nevnt i § 4 g og § 7 a, c, e, g og h.
g) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
h) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1530 2015
Forskrift om vern av Trolldalsfjellet naturreservat, Skien kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn
av forekomst av boreal løvblandingsskog (ospeskog) og edelløvskog. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi
på grunn av forekomst av en rekke sjeldne og trua arter av vedboende sopp knyttet til død ved av osp og gran, og
forekomst av barlind. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle
dem.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Skien kommune: 272/1 og 272/4.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 454 daa. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og
miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene
skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Skien kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Miljødirektoratet og i
Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta seg noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er
forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder
eller andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båter,
framføring av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for
tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utslipp av kloakk eller andre konsentrerte
forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler.
Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
11. des. Nr. 1531 2015 613 Norsk Lovtidend
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt.
f) Utsetting av saltsteiner.
g) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved.
h) Forsiktig rydding av småbusker og kvist i forbindelse med storviltjakt.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Bruk av hest og kjerre samt ridning er forbudt.
c) Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen.
b) Nødvendig uttransport av felt storvilt med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier.
b) Nødvendig uttransport av felt storvilt med andre kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt i § 6 annet ledd b.
c) Hogst av etablerte plantefelt.
d) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
e) Oppsetting og vedlikehold av gjerder.
f) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 f og § 7 a, c, e, g og h.
g) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
h) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldlovens § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldlovens § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1531 2015
Forskrift om endring i forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 3. Skrim og Sauheradfjella
naturreservat, Kongsberg, Notodden, Sauherad og Skien kommuner, Buskerud og Telemark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 77. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
11. des. Nr. 1532 2015 614 Norsk Lovtidend
I
I forskrift 19. desember 2008 nr. 1448 om verneplan for skog. Vedlegg 3. Skrim og Sauheradfjella naturreservat,
Kongsberg, Notodden, Sauherad og Skien kommuner, Buskerud og Telemark gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
§ 1. Avgrensning
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.:
Kongsberg kommune: 40/6, 42/4, 42/5, 42/6, 42/7, 42/8, 42/10, 43/1, 46/1, 46/3, 46/ 4, 46/5, 47/2, 47/3, 47/4, 48/1,
48/5, 48/6, 52/1, 52/2, 53/19, 54/1, 54/2, 57/3, 57/6, 58/12, 58/13, 58/14, 60/2, 64/1, 64/6, 65/1, 65/3, 66/3, 67/2,3,
88/1, 89/12, 90/1,2, 90/3, 90/4, 90/20, 93/1, 93/3, 94/4, 95/1, 97/1, 98/5, 98/6, 98/7, 98/11, 102/7, 103/2, 103/56, 116/1
og sameiet bestående av gnr./bnr. 48/3, 51/1, 52/1 og 52/2.
Notodden kommune: 45/3 og 45/6.
Sauherad kommune: 12/4, 13/1, 15/1, 15/2, 15/124, 18/1, 18/2, 24/1, 24/22, 24/27, 24/33, 27/1, 27/5, 27/11, 27/12,
27/24, 27/28, 32/1, 32/3, 33/1 og 33/2.
Skien kommune: 23/1.
Naturreservatet består av tre delområder, Skrim-Sauheradfjella, Sveinsbufjell og Våtkleiv vest, og dekker et
totalareal på ca. 123 769 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet
desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal
koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Kongsberg, Notodden, Sauherad og Skien kommuner, hos Fylkesmannen
i Buskerud og Fylkesmannen i Telemark, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. Det samme gjelder
jordskiftekartet som lages etter grensemerking.
II
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1532 2015
Forskrift om vern av Omnflug naturreservat, Notodden kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold i form
av et relativt urørt storområde som fanger opp en gradient fra sørboreale sørberg og opp til øvre fjellskogsbelte, med
mye gammel skog og død ved.
Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av grovvokst og stedvis gammel furu-, gran-
og ospeskog med innslag av rik edelløvskog (alm-hasselskog), mange sjeldne og trua arter av vedboende sopp knyttet
til læger av furu, gran og osp og en stedvis rik karplanteflora. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig
tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Notodden kommune: 124/1, 128/2, 129/1, 129/2 og 8, 129/4, 129/7,
132/1, 132/2, 132/4, 132/6, 132/12 og 132/13.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 13 207 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Notodden kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Miljødirektoratet og
i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta seg noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er
forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder
eller andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båter,
11. des. Nr. 1532 2015 615 Norsk Lovtidend
framføring av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for
tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utslipp av kloakk eller andre konsentrerte
forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler.
Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Vedlikehold av eksisterende bygninger, anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet,
herunder følgende:
– Hytte på Lauvodden, gnr./bnr. 132/1, 2, 4, 6 og 12
– Båthus på østsida av Nordstulvatnet, gnr./bnr. 132/1, 2, 4, 6 og 12
– Tre bygninger på Bergstul, nord for Store Harvedalsvatnet, gnr./bnr. 132/13.
– Hytte og uthus på Pusup, gnr./bnr. 129/4.
f) Vedlikehold av traktorveger inntegnet på vernekartet i henhold til tilstand på vernetidspunktet, på følgende
eiendommer:
– Gnr./bnr. 129/2 og 8
– Gnr./bnr. 132/1 og 132/12
– Gnr./bnr. 129/1
g) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt.
h) Utsetting av saltsteiner.
i) Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall, og kapping av vindfall som stenger.
j) Vedlikehold og merking av eksisterende DNT-løype fra parkeringsplassen på Storeble-vegen til Grotbua, og
gamal stulsveg fra Bergelia til Nordstul, begge avmerka på vernekartet.
k) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved.
l) Videreføring av båtplasser og båtopplag som er i bruk på vernetidspunktet på følgende gnr./bnr.: 129/4, 132/1,
132/2, 132/4, 132/6, 132/12.
m) Vegetasjonsrydding og skjøtsel for å holde opprinnelige setervoller åpne og hindre gjengroing på følgende
gnr./bnr: 129/4.
n) Rydding av en sone rundt følgende eksisterende bygninger etter nærmere vilkår fastsatt av
forvaltningsmyndigheten:
– Hytte på Lauvodden, gnr./bnr. 132/1, 2, 4, 6 og 12.
– Båthus på østsida av Nordstulvatnet, gnr./bnr. 132/1, 2, 4, 6 og 12.
– Tre bygninger på Bergstul, nord for Store Harvedalsvatnet, gnr./bnr. 132/13.
– Hytte og uthus på Pusup, gnr./bnr. 129/4.
o) Forsiktig rydding av småbusker og kvist i forbindelse med storviltjakt.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom oppmerkede veier og stier vist på vernekartet er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Merking og vedlikehold av eksisterende stier, løyper, klopper, bruer og gamle ferdselsveger.
b) Nødvendig uttransport av felt storvilt med andre kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt i § 6 annet ledd b.
c) Nødvendig transport av ved, materialer og utstyr med snøskuter etter fastlagt trase inntegna på vernekartet, til
eksisterende hytter i verneområdet og til hyttefelt utenfor verneområdet på eiendom gnr./bnr. 132/1.
d) Hogst av etablerte plantefelt.
11. des. Nr. 1533 2015 616 Norsk Lovtidend
e) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
f) Gjenoppbygging av bygninger som er ødelagt ved brann eller naturskade, innenfor opprinnelig størrelse.
g) Bygging av bruer og klopper og uttak av virke til dette formålet.
h) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
i) Oppsetting og vedlikehold av gjerder.
j) Uttak av ved der dette ikke kan kombineres med ryddesoner på hytter og setervoller jf. § 4 m og n, i samsvar
med godkjent forvaltningsplan.
k) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, herunder gjennomføring av kalking i samsvar med godkjent
plan.
l) Tiltak for å avverge skader på eksisterende bygninger og installasjoner.
m) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 e, f, h og m og § 7 d, f, h, i, j, k og l.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel .
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1533 2015
Forskrift om vern av Trillingtjennane naturreservat, Drangedal kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn
av forekomst av lite påvirka blandingsskog med gammel eik og mye død ved.
Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av lindeskog og mange sjeldne og trua arter
av sopp knyttet til død ved. Det er en målsetting å beholde vemeverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt
videreutvikle dem.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr: Drangedal kommune: 15/6, 15/19, 15/31.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 795 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Drangedal kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Miljødirektoratet
og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta seg noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er
forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder
eller andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker o.l., opplag av båter,
framføring av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for
tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utslipp av kloakk eller andre konsentrerte
forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler.
Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende.
11. des. Nr. 1534 2015 617 Norsk Lovtidend
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende regelverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende regelverk.
d) Beiting.
e) Vedlikehold av eksisterende traktorveg vist på vernekartet i henhold til tilstand på vernetidspunktet.
f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt.
g) Utsetting av saltsteiner.
h) Forsiktig rydding av småbusker og kvist i forbindelse med storviltjakt.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende stier og veger er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Nødvendig kjøring med traktor på eksisterende traktorveg vist på vernekartet, i forbindelse med skogbruk og
jakt.
d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier.
b. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med andre kjøretøy enn nevnt i § 6 annet ledd b.
c. Hogst av etablerte plantefelt.
d. Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
e. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
f. Oppsetting og vedlikehold av gjerder.
g. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 e og g, og § 7 a, c, e, f og h.
h. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtaket formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldlovens § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 2. september 2005 nr. 996 om Verneplan for skog,
vedlegg 25, Trillingtjennane naturreservat, Drangedal kommune, Telemark.
11. des. Nr. 1534 2015
Forskrift om vern av Brårfjell naturreservat, Fyresdal kommune, Telemark Heimel: Fastsett ved kgl.res. 11. desember 2015 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfaldlova) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremma av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
11. des. Nr. 1534 2015 618 Norsk Lovtidend
§ 1. (føremål)
Føremålet med naturreservatet er å taka vare på eit skogområde som har særleg verdi for biologisk mangfald grunna
førekomst av rik edellauvskog og ein rik flora.
Området har særskilt naturvitskapleg verdi grunna førekomst av sjeldsynte skogtypar som alm-lindeskog og
lågurtskog og mange sjeldsynte og truga arter av karplanter, mose, sopp og lav. Det er ei målsetjing å halde på
verneverdiane i best mogleg tilstand, og eventuelt vidareutvikle dei.
§ 2. (geografisk avgrensing)
Naturreservatet omfattar delar av følgjande gnr./bnr.: Fyresdal kommune: 62/4.
Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca. 584 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart dagsett Klima-
og miljødepartementet desember 2015. Dei nøyaktige grensene for naturreservatet skal merkast av i marka.
Knekkpunkta skal koordinatfestast.
Verneforskrifta med kart vert oppbevart i Fyresdal kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Miljødirektoratet
og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernereglar)
I naturreservatet må ingen gjere noko som forringar verneverdiane som er nemnde i føremålet med vernet.
I naturreservatet gjeld følgjande vernereglar:
a) Vegetasjonen, medrekna daude buskar og tre, er verna mot skade og øydelegging. Det er forbode å fjerne planter
og sopp (medrekna lav) eller delar av desse frå naturreservatet. Planting eller såing av tre og annan vegetasjon
er forbode.
b) Dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er verna mot skade, øydelegging og unødig uroing. Utsetting av
dyr er forbode.
c) Det må ikkje setjast i verk tiltak som kan endre naturmiljøet, som t.d. oppføring av bygningar, anlegg, gjerde,
andre varige eller mellombelse innretningar, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftleidningar, jordkablar, kloakkleidningar, bygging av vegar, drenering eller anna form for tørrlegging, uttak,
oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller anna konsentrert forureining, tøming av avfall, gjødsling,
kalking eller bruk av kjemiske plantevern- eller skadedyrmiddel. Forsøpling er forbode. Opplistinga av tiltak er
ikkje uttømande.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbode.
§ 4. (generelle unntak frå vernereglane)
Vernereglane i § 3 andre ledd er ikkje til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldande lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldande lovverk.
d) Beiting.
e) Vedlikehald av eksisterande traktorveg teikna inn på vernekartet, i samsvar med tilstand på vernetidspunktet.
f) Brenning av bål med tørrkvist eller ved ein har med seg, i samsvar med gjeldande lovverk.
g) Oppsetjing av mellombelse, mobile jakttårn til jakt etter storvilt.
h) Forsiktig rydding av småbuskar og kvist på postar i samband med jakt etter storvilt.
i) Utsetting av saltsteinar.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsamt og taka omsyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminne.
I naturreservatet gjeld fylgjande reglar om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og i vatn er forbode, medrekna landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende stier og veger er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt.
§ 6. (generelle unntak frå reglane om ferdsel)
Reglane om ferdsel i § 5 er ikkje til hinder for gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak i samband
med ambulanse-, politi-, brannvern –, rednings- og oppsynsverksemd, og gjennomføring av skjøtsels- og
forvaltingsoppgåver som er bestemt av forvaltningsstyresmakta. Unntaket gjeld ikkje øvingsverksemd.
Reglane om ferdsel i § 5 andre ledd er ikkje til hinder for:
a) Naudsynt motorferdsel i samband med uttransport av sjuke og skadde bufe. Kjøretøy som nyttast skal vera
skånsamt mot markoverflata. Det skal gjevast melding til ansvarleg oppsyn for verneområdet før kjøringa vert
gjort.
b) Naudsynt uttransport av felt elg og hjort med lett beltekøyretøy som ikkje set varige spor i terrenget.
c) Landing og start med Forsvaret sine luftfartøy.
d) Naudsynt transport med snøskuter for gnr./bnr. 60/1 og 60/3 i etablert snøskutertrasé etter traktorveg og gamal
ferdselsveg.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsreglar)
Forvaltingsstyresmakta kan etter søknad gje dispensasjon til:
a) Avgrensa bruk av naturreservatet for aktivitetar som nemnde i § 3 d.
11. des. Nr. 1535 2015 619 Norsk Lovtidend
b) Istandsetting, vedlikehald og skjøtsel av kulturminne.
c) Tiltak i samband med forvalting av vilt.
d) Merking, rydding og vedlikehald av etablerte stigar, løyper og gamle ferdselsvegar.
e) Hogst av etablerte plantefelt.
f) Uttransport av felt elg og hjort med anna skånsamt køyretøy enn lett beltekøyretøy som nemnt i § 6 andre ledd
b.
g) Gjerding og vedlikehald av gjerde.
h) Naudsynt motorferdsel i samband med øvingsverksemd for formål nemnde i § 6 første ledd.
i) Naudsynt motorferdsel i samband med aktivitetar nemnde i § 4 e og i, og § 7 b, c, d, e, g og j.
j) Naudsynt transport for gnr./bnr. 60/1 og 60/3 på barmark i etablert trase etter traktorveg og gamal ferdselsveg.
§ 8. (generelle dispensasjonsreglar)
Forvaltingsstyresmakta kan gjera unntak frå forskrifta dersom det ikkje strid mot føremålet med vernet og ikkje
kan påverke verneverdiane nemneverdig, eller dersom omsyn til tryggleik eller til vesentlege samfunnsinteresser gjer
det naudsynt, jf. naturmangfaldlova § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsstyresmakta, eller den forvaltningsstyresmakta bestemmer, kan setje i verk tiltak for å oppretthalde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er føremålet med vernet, jf. naturmangfaldlova § 47.
§ 10. (forvaltingsplan)
Det kan utarbeidast forvaltingsplan med nærmare retningsliner for forvalting av naturreservatet. Forvaltingsplanen
kan innehalde nærare retningsliner for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsstyresmakt)
Miljødirektoratet fastset kven som skal vera forvaltingsstyresmakt etter denne forskrifta.
§ 12. (iverksetjing)
Denne forskrifta tek til å gjelda straks.
11. des. Nr. 1535 2015
Forskrift om vern av Ljosådalen naturreservat, Valle kommune, Aust-Agder Heimel: Fastsett ved kgl.res 11. desember 2015 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
§ 34, jf. § 37 og § 62. Fremma av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (føremål)
Føremålet med naturreservatet er å ta vare på eit stort og vel avgrensa skog- og heiområde som lokalt inneheld høy
tetthet av gammal furu og å sikre eit særs viktig kalvingsområde for villrein i Setesdal Vesthei. Naturreservatet inneheld
nesten alle skogtypar som representerer indre delar av Aust-Agder og gammal ospeskog og gamle, grove furutrer som
er særs viktige for å ta vare på artsmangfaldet knytt til naturreservatet. Det er ei målsetting å behalde verneverdiane i
best mogleg tilstand, og eventuelt utvikle dei vidare.
§ 2. (geografisk avgrensing)
Naturreservatet omfattar følgjande gnr./bnr.: Valle kommune: 21/7, 21/8, 26/1, 26/2, 26/3, 26/4, 27/1, 27/2, 27/5,
27/11.
Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca. 37 903 dekar. Grensene for reservatet går fram av kart dagsett Klima-
og miljødepartementet desember 2015. Dei nøyaktige grensene for reservatet skal merkast av i marka. Knekkpunkta
skal koordinatfestast.
Verneforskrifta med kart vert oppbevart i Valle kommune, hos Fylkesmannen i Aust-Agder, i Miljødirektoratet og
i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernereglar)
I naturreservatet må ingen gjere noko som forringar verneverdiane som er nemnde i føremålet med vernet.
I naturreservatet gjeld følgjande vernereglar:
a) Vegetasjonen, medrekna daude buskar og tre, er verna mot skade og øydelegging. Det er forbode å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller delar av desse frå reservatet. Planting eller såing av tre og annan vegetasjon i utmark
er forbode.
b) Dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er verna mot skade, unødig uroing og øydelegging. Utsetjing av
dyr er forbode.
c) Det må ikkje settast i verk tiltak som kan endre naturmiljøet eller endre dei naturgjevne produksjonstilhøva for
villreinen, gjera villreinen sitt livsmiljø ringare eller hindre villreinen sin bruk av området. Dette gjeld til dømes:
Oppføring av bygningar, anlegg, gjerde eller andre varige eller mellombelse innretningar, parkering av
campingvogner, brakker eller liknande, opplag av båtar, framføring av luftleidningar, jordkablar eller kloakkrør,
bygging av vegar, drenering eller anna form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av
11. des. Nr. 1535 2015 620 Norsk Lovtidend
kloakk eller anna konsentrert forureining, tømming av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske plante-
eller skadedyrmiddel. Forsøpling er forbode. Opplistinga er ikkje uttømmande.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbode.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernereglane i § 3 andre ledd er ikkje til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldande lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldande lovverk.
d) Beiting.
e) Utsetting av saltstein.
f) Bålbrenning med tørrkvist, tørre greiner eller ved som er tatt med, i samsvar med gjeldande lovverk.
g) Hogging av ved av lauvtre til eige bruk på støyl merka av på vernekartet.
h) Rydding og vedlikehald av slåttemark rundt husmannsplassen Oddeskar.
i) Merking, rydding og vedlikehald av eksisterande vegar, stigar, løyper, bruer, skilt og liknande som er merka av
på vernekartet, i samsvar med tilstanden på vernetidspunktet.
j) Vedlikehald av bygningar og andre innretningar i samsvar med tilstanden på vernetidspunktet.
k) Naudsynt tynning av vegetasjon fem meter ut frå vegskulder langs vegen inn Ljosådalen.
l) Drift og vedlikehald, samt istandsetting ved akutt utfall av eksisterande energi- og kraftanlegg.
m) Oppgradering og fornying av kraftleidningar for heving av spenningsnivå og auke av linetverrsnitt når dette
ikkje føreset vesentlige fysiske endringar i forhold til verneføremålet.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsamt og ta omsyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminne.
I naturreservatet gjeld følgjande reglar om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel på land og i vatn er forbode, medrekna landing og start med luftfartøy.
b) Utanfor eksisterande vegar og stiar er bruk av sykkel, hest og kjerre samt riding forbode.
c) All ferdsle skal ta særlig omsyn til villreinen. I kalvingstida er ferdsle forbode i tidsrommet f.o.m. 25. april t.o.m.
31. mai.
d) Lågtflyging under 300 meter er forbode f.o.m. 25 april t.o.m. 31. mai av omsyn til villreinen og kalving.
§ 6. (generelle unntak frå ferdselsreglane)
Reglane om ferdsel i § 5 er ikkje til hinder for gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak i samband
med politi-, brannvern-, rednings-, ambulanse- og oppsynsverksemd, og gjennomføring av skjøtsels- eller
forvaltingsoppgåver som er fastsett av forvaltingsstyresmakta. Unntaket omfattar ikkje øvingsverksemd.
Reglane om ferdsel i § 5 andre ledd er ikkje til hinder for:
a) Motorferdsel som er naudsynt for å transportere ut sjukt og skadd bufe. Køyretøyet som nyttast må vere skånsamt
mot markoverflata. Det skal bli gjeve melding til ansvarleg oppsyn for verneområdet i forkant av køyringa.
b) Naudsynt transport ut av felt elg og hjort med kløvhest eller lett beltekøyretøy som ikkje set varige spor i
terrenget, samt slik transport med annan type lett køyretøy etter veg som er merka av på vernekartet.
c) Naudsynt motorferdsel i samband med akutt utfall på eksisterande energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert
transport skal det i etterkant sendast melding til forvaltningsstyresmakta.
d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
Ferdselsreglane i § 5 andre ledd c) er ikkje til hinder for:
a) Ferdsle som følgjer veg og merka løype.
b) Naudsynt ferdsle for grunneigar for tilsyn med eigedomen sin.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltingsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til:
a) Tiltak i samband med forvalting av vilt og fisk, medrekna kalking av fiskevatn.
b) Oppbygging på ny av bygningar som er gått tapt ved brann eller naturskade, med utsjånad som opphaveleg og
til opphaveleg bruk.
c) Avgrensa bruk av reservatet i samband med aktivitetar nemnde i § 3 d.
d) Oppsetting av gjerde i samband med beiting.
e) Restaurering av eksisterande støylar (merka av på vernekartet).
f) Utvidelse av eksisterande støylar (merka av på vernekartet) til eit totalareal på 50 m2 BRA og med tradisjonell
utforming.
g) Gjenoppbygging av gammal støyl (merka av på vernekartet) slik at denne vert mest mogeleg identisk med den
tidlegare når det gjeld utsjånad, med maksimal storleik 30 m2 BRA.
h) Naudsynt motorferdsle i samband med transport av ved, materialar og utstyr til eksisterande støylar, i løyper
merka av på vernekartet.
i) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4.
j) Naudsynt motorferdsle i samband med drift og vedlikehald av eksisterande energi- og kraftanlegg, og
oppgradering og fornying av kraftlinjer.
11. des. Nr. 1536 2015 621 Norsk Lovtidend
k) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
l) Naudsynt motorferdsle i samband med aktivitetar nemnde i § 4 e, h, i og j og § 7 a, b, d, e, f, g og k.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta dersom det ikkje strid mot føremålet med vernet og ikkje
kan påverke verneverdiane nemneverdig, eller dersom omsynet til tryggleik eller til vesentlege samfunnsinteresser gjer
det naudsynt, jf. naturmangfaldlova § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsstyresmakta, eller den forvaltningsstyresmakta bestemmer, kan setje i verk tiltak for å oppretthalde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er føremålet med vernet, jf. naturmangfaldlova § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeidast forvaltningsplan med nærmare retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan innehalde nærmare retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsstyresmakt)
Miljødirektoratet fastset kven som skal vere forvaltningsstyresmakt etter denne forskrifta.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskrifta trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1536 2015
Forskrift om endring i forskrift om vern av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde,
Bykle, Valle og Bygland kommunar, Aust-Agder, Åseral, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal
kommunar, Vest-Agder og Forsand kommune, Rogaland Heimel: Fastsett ved kgl.res. 11. desember 2015 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
§ 34, jf. § 36 og § 77. Fremja av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
I
I forskrift 28. april 2000 nr. 409 om vern av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde, Bykle, Valle
og Bygland kommunar, Aust-Agder, Åseral, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal kommunar, Vest-Agder og Forsand
kommune, Rogaland, skal følgjande endringar gjerast:
Punkt II skal lyde:
II. Avgrensing
Det verna området omfattar heile eller delar av følgjande gnr./bnr.:
Bykle: 1/1,2,3,4,6,7,8,10, 2/1,2,4,8, 4/2,3,5,8, 5/1, 6/1,4,5,7,8,10,14, 7/1,2, 8/1,2, 9/1,4,5, 10/1,2,3,4, 11/1,2,4, 12/1,2,
22/1.
Valle: 21/1,5,7,8,11, 26/1,2,3,7, 27/1,2,5,11, 47/3, 48/3,4,5,6,13,16, 50/1,3,5,6,7,8,9,10,17,18, 51/1,3,4,6, 55/2,
60/1,2,3,4,5,6,30,35,61/1,62/1,2,3,4,5,6,7,8,12,13,14,28,63/1,3,5,6,7,8,10,19,20,64/1,2,5,7,
68/1,2,5,6,7,8,12,18,33,35,36,37,38,39,40,43,54,61,65,66,67,90, 70/1,2,3,4,5,6,9,20,54, 71/1,2,3,9.
Bygland:2/1,2,3,4,5,7,12,14,16,17,20,21,24,26,27,28,29,30,31,32,33,36,3/1,2,3,4,5,9,10,11,12,13,
4/1,2,3,4,5,6,12,13,18,22,23,24,25,26,27, 5/1,2,9,12,18, 6/1, 9/15.
Åseral:1,2,3,4,6,7,10,11,12,13,26,2/1,3,4,5,6,7,8,9,10,14,15,16,18,19,22,23,24,52,59,5/1,2,5,
6/1,3,4,6,11,13,14,15,16,17, 7/1,3,4,5,6,7,8,11,13,15,16,65, 8/1,2,7.
Hægebostad: 101/4,7,9, 102/1,2,3,4,5,6,8, 106/1,3,4.
Kvinesdal: 191/1,2,4,5,6,7, 221/1,2.
Sirdal:1/1,2,3,4,6,7,8,10,17,18,19,20,21,23,25,2/2,3,4,5,6,7,8,
14,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24,25,26,27,28,29,30,31,32,33,34,35,36,37,38,39,40,41,42,43,44,45,46,47,
48,49,50,51,52,53,54,55,56,57,58,59,60,61,62, 63,64,65,66,67,68,69,70,71,72,73,74,75,76,85, 3/2,4,5,6,11, 4/1,2,4,5,
5/1,3,5, 9/1,2,3,4,5,6,7,9,10,11,12,14,22,91, 10/1,2,3,4,6,9,11,12,13,28,29.
Forsand: 23/1,2,3,4,5,6,7,8,9,11,12,13,14,15,44, 24/1,2,3,4,5,6,8,9.
Landskapsvernområdet dekker eit areal på ca. 2323,3 km2.
Grensene for landskapsvernområdet framgår av kart i målestokk 1:30 000, datert Miljøverndepartementet
desember 2008, med endringar vist på kart «Del av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde», datert
11. des. Nr. 1537 2015 622 Norsk Lovtidend
Klima- og miljødepartementet desember 2015. Kart og verneforskrift blir oppbevarte i dei berørte kommunane, hjå
fylkesmennene i Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
Dei nøyaktige grensene for landskapsvernområdet skal merkast opp i marka etter nærare tilvising frå
forvaltingsstyresmakta. Knekkpunkta skal koordinatfestast.
Innafor landskapsvernområdet er det særskilde kalvingssoner og trekksoner for villrein med ferdslereguleringar.
Grensene for desse sonene er tekna inn på kartet. Miljødirektoratet kan ved forskrift oppheve ferdslereguleringane eller
endre grensene for desse sonene.
II
Denne forskrifta tek til å gjelde straks.
11. des. Nr. 1537 2015
Forskrift om vern av Rislåknuten naturreservat, Birkenes kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare en sjeldent stor og velutformet konsentrasjon av rik edelløvskog med
kjerneverdier knyttet til vestvendte rasmarker med alm-lindeskog. Området har som et regionalt kjerneområde for
velutviklet lindeskog særskilt betydning for sjeldne og trua arter knyttet til skogtypen. Det er en målsetting å beholde
verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
§ 2. (geografisk avgrensing)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Birkenes kommune: 64/1, 64/4, 64/8, 64/21, 64/11.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 1388 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Birkenes kommune, hos Fylkesmannen i Aust-Agder, i Miljødirektoratet
og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg,
gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
e) Bålbrenning er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Utsetting av saltsteiner.
f) Bålbrenning med tørkvist fra bakken eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk.
g) Begrenset rydding av vegetasjon for opprettholdelse av sti til Knutetjønn markert på vernekartet.
h) Drift og vedlikehold, samt istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg.
i) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linetverrsnitt når dette
ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
11. des. Nr. 1538 2015 623 Norsk Lovtidend
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Bruk av hest og kjerre samt ridning er forbudt.
c) Utenom eksisterende stier og veger er bruk av sykkel forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
d) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av
motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
b) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
c) Oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting.
d) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4.
e) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og
oppgradering og fornyelse av kraftledninger.
f) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
g) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 e og § 7 b, c og f.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1538 2015
Forskrift om vern av Langebergsheia og Mannfallknuten naturreservat, Birkenes og Froland
kommuner, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et naturmessig variert område med flere regionalt viktige skogtyper.
Området inneholder gammel eikeblandingsskog med høyt innslag av gamle eiketrær, gammel furuskog og større
forekomster av barlind og osp. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt
videreutvikle dem.
§ 2. (geografisk avgrensing)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Birkenes kommune: 132/1, 132/2. Froland kommune: 82/22.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 3307 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Birkenes og Froland kommuner, hos Fylkesmannen i Aust-Agder, i
Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
11. des. Nr. 1538 2015 624 Norsk Lovtidend
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Utsetting av saltstein.
f) Brenning av bål med tørrkvist eller ved en bærer med seg inn i reservatet, i samsvar med gjeldende lovverk.
g) Drift og vedlikehold, samt istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg.
h) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linetverrsnitt når dette
ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veier og stier er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
d) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av
motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
b) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
c) Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting.
d) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4.
e) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og
oppgradering og fornyelse av kraftledninger.
f) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
g) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 e og § 7 b, c og f.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
11. des. Nr. 1539 2015 625 Norsk Lovtidend
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1539 2015
Forskrift om vern av Eikåsen naturreservat, Tvedestrand kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et område med rik og variert løv- og blandingsskog. Naturreservatet
inneholder både lågurteikeskog, gammel eikeblandingsskog og boreonemoral blandingsskog. Området har særskilt
betydning for biologisk mangfold, særskilt i form av flere krevende gammelskogsarter tilknyttet eik og osp. Det er en
målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
§ 2. (geografisk avgrensing)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Tvedestrand kommune: 91/19, 91/6 og 91/3.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 309 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Tvedestrand kommune, hos Fylkesmannen i Aust-Agder, i
Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
e) Bålbrenning er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veier og stier er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
11. des. Nr. 1540 2015 626 Norsk Lovtidend
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
b) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
c) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
d) Oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting.
e) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 7 b, c og d.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1540 2015
Forskrift om vern av Urdvatn og Kallingshei naturreservat, Åmli kommune, Aust-Agder Heimel: Fastsett ved kgl.res. 11. desember 2015 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
§ 34, jf. § 37 og § 62. Fremma av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (føremål)
Føremålet med naturreservatet er å take vare på eit godt avgrensa, stort, samanhengande og topografisk variert
barskogområde med naturskogspreg som er representativt for regionen. Området har eldre bestand av gran og furu
med innslag av særleg rik lauv- og blandingsskog og flekkar med edellauvskog som har særleg verdi for biologisk
mangfald. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
§ 2. (geografisk avgrensing)
Naturreservatet gjeld følgjande gnr./bnr.: Åmli kommune: 24/1, 24/2, 24/3, 24/5, 24/7, 24/8, 26/1, 36/1, 36/2, 36/3,
36/4, 42/15, 62/5 og 62/6.
Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca. 25 867 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert
Klima- og miljødepartementet desember 2015. Dei nøyaktige grensene for naturreservatet skal merkast av i marka.
Knekkpunkta skal koordinatfestast.
Verneforskrifta med kart vert oppbevart i Åmli kommune, hos Fylkesmannen i Aust-Agder, i Miljødirektoratet og
i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernereglar)
I naturreservatet må ingen gjere noko som skader verneverdiane som er nemnde i føremålet med vernet.
I naturreservatet gjeld følgjande verneføresegner:
a) Vegetasjonen, medrekna daude buskar og tre, er verna mot skade og øydelegging. Det er forbode å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller delar av desse frå naturreservatet. Planting eller såing av tre og annan vegetasjon er
forbode.
b) Dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er verna mot skade, øydelegging og unødig forstyrring. Utsetting
av dyr er forbode.
c) Det må ikkje setjast i verk tiltak som kan endre naturmiljøet, som t.d. oppføring av bygningar, anlegg, gjerder,
andre varige eller mellombelse innretningar, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftleidningar, jordkablar, kloakkleidningar, bygging av vegar, drenering eller anna form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller anna konsentrert forureining, dumping av avfall,
gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske plantevern- eller skadedyrmiddel. Forsøpling er forbode. Opplistinga
av tiltak er ikkje uttømmande.
11. des. Nr. 1540 2015 627 Norsk Lovtidend
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbode.
§ 4. (generelle unntak frå vernereglane)
Vernereglane i § 3 andre ledd er ikkje til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldande lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldande lovverk.
d) Beiting.
e) Utsetting av saltstein.
f) Vedlikehald av eksisterande vegar og andre anlegg, medrekna enkle traktorslep, i høve til tilstand på
vernetidspunktet.
g) Brenning av bål med tørrkvist eller ved ein ber med seg inn i reservatet, i samsvar med gjeldande lovverk.
h) Merking, rydding og vedlikehald av eksisterande stiar, løyper, bruer, skilt og liknande.
i) Vedlikehald og istandsetting av bygningar på Mjåvasstøyl innafor ramma av opphavlig størrelse og form.
j) Rydding og vedlikehald av setervollar kring bygningar på Mjåvasstøyl, etter nærare vilkår fastsett av
forvaltningsstyremakta.
k) Naudsynt vedhogst i samband med seterdrift på avgrensa område kring Mjåvasstøyl, etter nærare vilkår fastsett
av forvaltningsstyremakta.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsamt og ta omsyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjeld følgjande føresegner om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og i vatn er forbode, medrekna landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterande vegar og stiar er bruk av sykkel, hest og kjerre, samt riding forbode.
§ 6. (generelle unntak frå ferdselsreglane)
Ferdselsreglane i § 5 er ikkje til hinder for gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak i samband med
ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsverksemd, og gjennomføring av skjøtsels- og
forvaltingsoppgåver som er bestemt av forvaltingsmyndigheiten. Unntaket gjeld ikkje øvingsverksemd.
Ferdselsreglane i § 5 andre ledd er ikkje til hinder for:
a) Naudsynt motorferdsel i samband med uttransport av syke og skadde bufe. Køyretøy som nyttast skal vere
skånsomt mot markoverflata. Det skal gjevast melding til ansvarleg oppsyn for verneområdet i forkant av
køyring.
b) Naudsynt uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikkje set varige spor i terrenget.
c) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsføresegner)
Forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gje dispensasjon til:
a) Avgrensa bruk av naturreservatet for aktivitetar nemnde i § 3 d.
b) Istandsetting, vedlikehald og skjøtsel av kulturminne.
c) Tiltak i samband med forvalting av vilt og fisk.
d) Oppsetting av gjerde i samband med beiting.
e) Naudsynt motorferdsel til eksisterande fritidsbustad ved Kallingsheim med snøskuter på vinterføre langs trasé
vist på vernekart, eller på barmark langs samme trasé dersom det ikke medfører risiko for skade på verneverdier,
for transport av ved, materialer og utstyr.
f) Naudsynt motorferdsel til eksisterande bu ved Hovatn med snøskuter på vinterføre langs trasé vist på vernekartet
for transport av ved, materialar og utstyr.
g) Rydding av snøskutertrasé vist på vernekart.
h) Naudsynt motorferdsel i samband med oppsetting og vedlikehald av gjerde.
i) Naudsynt motorferdsel i samband med aktivitetar nemnde i § 4 e, f, i og j og § 7 b og c.
§ 8. (generelle dispensasjonsføresegner)
Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta dersom det ikkje strir imot føremålet med vernevedtaket
og ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig, eller dersom omsyn til tryggleik eller omsynet til vesentlege
samfunnsinteresser gjer det nødvendig, jf. naturmangfaldlova § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsstyresmakta, eller den forvaltningsstyresmakta bestemmer, kan iverksette tiltak for å oppretthalde eller
oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfaldlova § 47.
§ 10. (forvaltingsplan)
Det skal utarbeidast forvaltingsplan med nærmare retningslinjer for forvalting av naturreservatet. Forvaltingsplanen
kan innehalde nærmare retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsstyresmakt)
Miljødirektoratet fastset kven som skal vere forvaltningsstyresmakt etter denne forskrifta.
11. des. Nr. 1541 2015 628 Norsk Lovtidend
§ 12. (ikraftsetting)
Denne forskrifta trer i kraft straks. Samtidig vert forskrift 21. desember 2007 nr. 1633 om verneplan for skog.
Vedlegg 4. Urdvatn naturreservat, Åmli kommune, Aust-Agder, oppheva.
11. des. Nr. 1541 2015
Forskrift om vern av Berlifjell naturreservat, Åmli kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et stort og velarrondert, lavereliggende gammelskogsområde i
boreonemoral sone med stor variasjon i skogtyper.
Naturreservatet inneholder truet og sjelden edelløvskog med eik, rik boreal løvskog og rik barskog. Området har
særskilt betydning for biologisk mangfold i form av mange store, gamle eiketrær, mye død ved av ulik kvalitet og
forekomster av en rekke trua arter knyttet til både bar- og løvskog. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best
mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
§ 2. (geografisk avgrensing)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 29/10, 29/12, 29/24 og 29/42 i Åmli kommune.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 1186 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Åmli kommune, hos Fylkesmannen i Aust-Agder, i Miljødirektoratet og i
Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
e) Bålbrenning er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Beiting.
c) Utsetting av saltstein.
d) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
e) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt.
g) Vedlikehold av eksisterende traktorveier inntegnet på vernekartet i henhold til tilstand på vernetidspunktet.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veier og stier er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
11. des. Nr. 1542 2015 629 Norsk Lovtidend
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
b) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
c) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
d) Forsiktig rydding av vegetasjon i avmerka traseer for skuddfelt ved Tverdalen.
e) Oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting.
f) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med oppsetting og vedlikehold av gjerder.
g) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 c og g og § 7 b og c.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet i henhold til naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1542 2015
Forskrift om vern av Eikelidalen naturreservat, Åmli kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare en sjeldent velutformet konsentrasjon av gammel fattig eikeskog med
kjerneverdier knyttet til hule trær, død ved og godt med grove læger. Området har som et regionalt kjerneområde
særskilt betydning for sjeldne og trua arter knyttet til skogtypen. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best
mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Åmli kommune: 61/6 og 70/8.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 1950 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Åmli kommune, hos Fylkesmannen i Aust-Agder, i Miljødirektoratet og i
Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
11. des. Nr. 1543 2015 630 Norsk Lovtidend
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Utsetting av saltstein.
f) Brenning av bål med tørrkvist eller ved man bærer med seg inn i reservatet, i samsvar med gjeldende lovverk.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veier og stier er bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med oppsetting og vedlikehold av gjerder knyttet opp mot utmarksbeite.
d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
b) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
c) Oppføring av gjerder i forbindelse med beiting.
d) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
e) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 e og § 7 b og d.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1543 2015
Forskrift om vern av Stuvåna naturreservat, Åmli kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et område med lavereliggende, eldre, produktiv barskog med grove
dimensjoner av furu og gran på middels- og høy bonitet. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig
tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
11. des. Nr. 1543 2015 631 Norsk Lovtidend
§ 2. (geografisk avgrensing)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Åmli kommune: 61/6.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 490 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Åmli kommune, hos Fylkesmannen i Aust-Agder, i Miljødirektoratet og i
Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Utsetting av saltstein.
f) Brenning av bål med tørrkvist eller ved man bærer med seg inn i reservatet, i samsvar med gjeldende lovverk.
g) Vedlikehold av bygninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veier og stier er bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d).
b) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
c) Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting.
d) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
e) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 e og g og § 7 b, c og d.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
11. des. Nr. 1544 2015 632 Norsk Lovtidend
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1544 2015
Forskrift om vern av Hægbostad naturreservat, Lindesnes kommune, Vest-Agder Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et område med sammenhengende eldre, rik edelløvskog, med store trær
og godt utviklede naturskogselementer. Treslagsvariasjonen er høy, og området har rik bakkevegetasjon og stort
artsmangfold. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører gnr./bnr. 213/5 i Lindesnes kommune.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 266 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Lindesnes kommune, hos Fylkesmannen i Vest-Agder, i Miljødirektoratet
og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg,
gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Vedlikehold av bygninger, veier og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet.
e) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper, bruer og skilt i henhold til tilstand på
vernetidspunktet.
f) Utsetting av saltstein.
g) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veier eller traseer godkjent gjennom forvaltningsplan, er bruk av sykkel, hest og kjerre
samt ridning forbudt.
11. des. Nr. 1545 2015 633 Norsk Lovtidend
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og
forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i
terrenget.
c) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
b) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
c) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
d) Tilrettelegging og bruk av reservatet for friluftsliv og pedagogiske aktiviteter dersom det ikke er i strid med
vernevedtakets formål.
e) Beiting.
f) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 d, e og f og § 7 a og b.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1545 2015
Forskrift om vern av Kile naturreservat, Vennesla kommune, Vest-Agder Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et område med til dels svært rik blandingsskog i lavlandet med stor
treslagsvariasjon. Området har forekomst av død ved i mange dimensjoner, forekomst av rødlistearter og stort
potensiale som leveområde for flere rødlistearter på grunn av rike markforhold. Kile har i tillegg betydningsfulle
forekomster av barlind og osp, noe som gjør det viktig i nasjonal sammenheng. Det er en målsetting å beholde
verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Vennesla kommune: 93/18.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 262 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Vennesla kommune, hos Fylkesmannen i Vest-Agder, i Miljødirektoratet
og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
11. des. Nr. 1545 2015 634 Norsk Lovtidend
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Vedlikehold av bygninger, veier og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet.
e) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper, bruer og skilt.
f) Utsetting av saltstein.
g) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veier eller traseer godkjent i forvaltningsplan, er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning
forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
b) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
c) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
d) Tilrettelegging og bruk av reservatet for friluftsliv og pedagogiske aktiviteter dersom det ikke er i strid med
vernevedtakets formål.
e) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 d og e samt § 7 a og b.
f) Beiting.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1547 2015 635 Norsk Lovtidend
11. des. Nr. 1546 2015
Forskrift om endring i forskrift om vern av Geislafoss naturreservat, Audnedal kommune, Vest-
Agder Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
I
I forskrift 14. februar 2014 nr. 168 om vern av Geislafoss naturreservat, Audnedal kommune, Vest-Agder gjøres
følgende endringer:
§ 2 skal lyde:
§ 2. Avgrensing
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 25/1, 25/3, 25/4, 25/6, 25/7, 25/9, 26/14 og 46/5 i Audnedal kommune.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 1100 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Audnedal kommune, hos Fylkesmannen i Vest-Agder, i Miljødirektoratet
og i Klima- og miljødepartementet.
II
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1547 2015
Forskrift om vern av Drægnismorki–Yttrismorki naturreservat, Luster kommune, Sogn og
Fjordane Heimel: Fastsett ved kgl.res. 11. desember 2015 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
§ 34, jf. § 37 og § 62. Fremja av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (føremål)
Føremålet med naturreservatet er å ta vare på eit område som har særskilt verdi for det biologiske og geologiske
mangfaldet i form av spesielle naturtypar, artsførekomstar og landformer i mest mogleg naturleg tilstand.
Dette er eit stort og variert furuskogområde på fyllittgrunn med ein særmerkt hydrologi knytt til
etteristidsforkastningar og store steinurer, tett og storvaksen furuskog og edellauvskog, og høg biologisk produktivitet.
Området er rikt på grove, gamle tre, både av furu, alm og osp, og har eit spekter av kalkfuruskog frå tørre til rike typar.
Det er ei målsetting å behalde verneverdiane i best mogleg tilstand, og eventuelt utvikle dei vidare.
§ 2. (geografisk avgrensing)
Naturreservatet vedkjem følgjande gnr./bnr.: Luster kommune: 8/1, 8/2, 8/3, 8/4, 8/5, 14/1, 14/2, 14/5.
Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca. 6246 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. Dei nøyaktige grensene for naturreservatet skal merkjast av i marka.
Knekkpunkta skal koordinatfestast.
Verneforskrifta med kart vert oppbevart i Luster kommune, hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, i
Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernereglar)
I naturreservatet må ingen gjera noko som forringar verneverdiane som er nemnde i føremålet med vernet.
I naturreservatet gjeld følgjande vernereglar:
a) Vegetasjonen, medrekna daude buskar og tre, er verna mot skade og øydelegging. Det er forbode å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller delar av desse frå reservatet. Planting eller såing av tre og annan vegetasjon er
forbode.
b) Dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er verna mot skade, øydelegging og unødig forstyrring. Utsetjing
av dyr er forbode.
c) Det må ikkje setjast i verk tiltak som kan endre naturmiljøet, som til dømes oppføring av bygningar, anlegg,
gjerde, andre varige eller mellombelse innretningar, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båtar,
framføring av luftleidningar, jordkablar, kloakkleidningar, bygging av vegar, drenering eller anna form for
tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller anna konsentrert forureining,
etterlating av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske plantevern- eller skadedyrmiddel. Forsøpling er
forbode. Opplistinga er ikkje uttømande.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbode.
§ 4. (generelle unntak frå vernereglane)
Vernereglane i § 3 andre ledd er ikkje til hinder for:
11. des. Nr. 1547 2015 636 Norsk Lovtidend
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldande lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldande lovverk.
d) Oppsetjing av mellombelse mobile jakttårn for storviltjakt.
e) Fjerning av mindre mengder kvist i samband med utøving av storviltjakt.
f) Beiting.
g) Bålbrenning med tørrkvist eller ved ein bringer med seg, på stader nærare angitt i forvaltingsplan.
h) Merking, rydding og vedlikehald av eksisterande stiar, turpostar, klopper, bruer og gamle ferdselsvegar, i
samsvar med forvaltingsplan.
i) Drift og vedlikehald, samt istandsetting ved akutt utfall av eksisterande energi- og kraftanlegg.
j) Oppgradering og fornying av kraftleidningar for heving av spenningsnivå og auke av linetverrsnitt når dette
ikkje føreset vesentlege fysiske endringar i høve til verneføremålet.
k) Vedlikehald av anlegg og innretningar i samsvar med tilstand på vernetidspunktet.
l) Vedlikehald av kulturminne, medrekna setrer, steinmurar og vatningsveiter, i samsvar med forvaltingsplan.
m) Rydding av vegetasjon på setervollar, og slått av desse, i samsvar med forvaltingsplan.
n) Ringbarking og felling av gran i samsvar med forvaltingsplan.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsamt og ta omsyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminne.
I naturreservatet gjeld følgjande reglar om ferdsel:
a) Motorferdsel på land og i vatn er forbode, mellom anna landing og start med luftfartøy.
b) Bruk av sykkel, hest og kjerre, og riding er forbode. Forbodet gjeld ikkje bruk av sykkel og hest på eksisterande
vegar og stiar i samsvar med forvaltingsplan.
§ 6. (generelle unntak frå ferdselsreglane)
Ferdselsreglane i § 5 er ikkje til hinder for gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak i samband med
ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsverksemd, og gjennomføring av skjøtsels- og
forvaltingsoppgåver som er bestemt av forvaltingsstyresmakta. Unntaket omfattar ikkje øvingsverksemd.
Ferdselsreglane i § 5 andre ledd er ikkje til hinder for:
a) Naudsynt uttransport av felt elg og hjort med lett beltekøyretøy som ikkje set varige spor i terrenget.
b) Naudsynt motorferdsel i samband med uttransport av sjuke og skadde bufe. Kjøretøy som vert nytta skal være
skånsamt mot markoverflata. Det skal gjevast melding til ansvarleg oppsyn for verneområdet før køyringa finn
stad.
c) Naudsynt motorferdsel i samband med akutt utfall på eksisterande energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert
transport skal det i etterkant sendast melding til forvaltingsstyresmakta.
d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (unntak det kan gjevast løyve til)
Forvaltingsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til:
a) Avgrensa bruk av reservatet for aktivitetar omtalte i § 3 d.
b) Oppgradering og fornying av kraftleidningar som ikkje fell inn under § 4.
c) Bruk av reservatet i miljøbasert reiseliv etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.
d) Tiltak i samband med forvalting av vilt og fisk.
e) Istandsetjing av bygningar, steinmurar, vatningsveiter og andre kulturminne etter samråd med
kulturminnestyresmaktene.
f) Naudsynt uttransport av felt elg og hjort med anna transportmiddel enn lett beltekøyretøy som nemnt i § 6 andre
ledd a.
g) Uttak av ved til stølar innanfor området.
h) Styving av tre for å ta vare på og fremje biologiske eller kulturhistoriske verdiar.
i) Oppattbygging av 3 sel på kvar av stølane Liasete og Ruskesete slik at kvart gnr/bnr har eitt sel på kvar støl.
Plassering på eksisterande murar eller annan stad på stølen vert avgjort i samråd med kulturminnestyresmaktene.
Sela skal ha tradisjonell stil og utsjånad.
j) Oppattbygging av sel på stølen Lønningane slik at kvart gnr/bnr har eitt sel på stølen. Plassering på eksisterande
murar eller annan stad på stølen vert avgjort i samråd med kulturminnestyresmaktene. Sela skal ha tradisjonell
stil og utsjånad.
k) Naudsynt motorferdsel i samband med drift og vedlikehald av eksisterande energi- og kraftanlegg, og
oppgradering og fornying av kraftleidningar.
l) Naudsynt motorferdsel i samband med vedlikehald av anlegg og innretningar som nemnt i § 4 k.
m) Naudsynt transport av ved, material og utstyr til stølar innanfor verneområdet med beltekøyretøy på snødekt
mark og med luftfartøy, eller med motorisert transport på barmark dersom det ikkje medfører risiko for skade
på verneverdiar.
n) Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite i samsvar med forvaltningsplan.
o) Naudsynt motorferdsel for transport av saltslikkestein.
p) Gjenoppføring av bygningar, anlegg eller innretningar som er gått tapt ved brann eller naturskade.
11. des. Nr. 1548 2015 637 Norsk Lovtidend
q) Naudsynt motorferdsel knytte til aktivitetar som er nemnde i § 7 n.
r) Naudsynt bruk av beltekjøretøy på vinterføre eller luftfartøy, eller motorisert transport på barmark dersom det
ikkje medfører risiko for skade på verneverdiar, for transport av materialar til gjenoppføring av bygningar,
anlegg eller innretningar som er gått tapt ved brann eller naturskade.
s) Naudsynt motorferdsel for å fjerne gran felt i samsvar med § 4 n.
t) Bruk av traktor i samband med jord- og skogbruksnæring på traktorveg som går ca. 80 meter inn i naturreservatet
frå Marki på Yttri.
u) Merking av nye stiar og oppsetting av nye turpostar i samsvar med forvaltningsplan.
v) Naudsynt motorferdsel i samband med aktivitetar nemnt i § 4 h, l og m og § 7 d, e, i og j.
§ 8. (generelle dispensasjonsreglar)
Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta dersom det ikkje strir mot føremålet med vernevedtaket og
ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig, eller dersom omsynet til tryggleik eller omsynet til vesentlege
samfunnsinteresser gjer det naudsynt, jf. naturmangfaldlova § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsstyremakta eller den forvaltningsstyremakta bestemmer, kan iverksetje tiltak for å oppretthalde eller
oppnå den natur- eller kulturtilstand som er føremålet med vernet, jf. naturmangfaldlova § 47.
§ 10. (forvaltingsplan)
Det skal utarbeidast forvaltningsplan med nærare retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan innehalde nærare retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltingsstyresmakt)
Miljødirektoratet fastset kven som skal vere forvaltingsstyresmakt etter denne forskrifta.
§ 12. (ikraftsetjing)
Denne forskrifta tek til å gjelde straks. Samstundes vert forskrift 5. mars 2010 nr. 350 om vern av Drægnismorki
naturreservat, Luster kommune, Sogn og Fjordane, oppheva.
11. des. Nr. 1548 2015
Forskrift om vern av Fimreiteåsen naturreservat, Sogndal kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett ved kgl.res. 11. desember 2015 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
§ 34, jf. § 37 og § 62. Fremja av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (føremål)
Føremålet med naturreservatet er å ta vare på eit stort, samanhengande naturområde frå fjord til fjellskog som er
av særleg verdi for biologisk mangfald, og som inneheld sjeldsynte og truga artar. Målet er å ta vare på dette i mest
mogleg urørt tilstand, med heile spekteret av naturtypar som finst der, og som er av stor verdi for mange grupper av
plantar, sopp og dyr, og som referanseområde for naturskog i naturleg foryngingsdynamikk. Av særskilde kvalitetar er
både gammal furuskog og det store omfanget av boreal lauvskog, ikkje minst med grove ospetre, og stort artsmangfald
både av hakkespettar og regionalt uvanlege fugleartar knytte til gammalskog, i tillegg til førekomst av edellauvskog,
og mange sjeldsynte artar av sopp og lav knytte til ulike treslag og livsmiljø. Det er ei målsetting å behalde
verneverdiane i best mogleg tilstand, og eventuelt utvikle dei vidare.
§ 2. (geografisk avgrensing)
Naturreservatet vedkjem følgjande gnr./bnr.: Sogndal kommune: 85/2, 85/3, 85/5, 85/6, 85/7, 85/8, 85/9, 85/11.
Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca. 8083 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. Dei nøyaktige grensene for naturreservatet skal merkjast av i marka.
Knekkpunkta skal koordinatfestast.
Verneforskrifta med kart vert oppbevart i Sogndal kommune, hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, i
Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernereglar)
I naturreservatet må ingen gjere noko som forringar verneverdiane som er nemnde i føremålet med vernet.
I naturreservatet gjeld følgjande vernereglar:
a) Vegetasjonen, medrekna daude buskar og tre, er verna mot skade og øydelegging. Det er forbode å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller delar av desse frå reservatet. Planting eller såing av tre og annan vegetasjon er
forbode.
b) Dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er verna mot skade, øydelegging og unødig uroing. Utsetjing av
dyr er forbode.
c) Det må ikkje setjast i verk tiltak som kan endre naturmiljøet, som t.d. oppføring av bygningar, anlegg, gjerde,
andre varige eller mellombelse innretningar, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båtar,
framføring av luftleidningar, jordkablar, kloakkleidningar, bygging av vegar, drenering eller anna form for
tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller anna konsentrert forureining,
11. des. Nr. 1548 2015 638 Norsk Lovtidend
etterlating av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske plantevern- eller skadedyrmiddel. Forsøpling er
forbode. Opplistinga er ikkje uttømande.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbode.
§ 4. (generelle unntak frå vernereglane)
Vernereglane i § 3 andre ledd er ikkje til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldande lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldande lovverk.
d) Beiting.
e) Fjerning av mindre mengder kvist i samband med storviltjakt.
f) Bålbrenning, med småkvist frå bakken eller med medbrakt ved, i samsvar med gjeldande lovverk.
g) Oppsetjing av mellombelse mobile jakttårn for storviltjakt, når dette ikkje krev felling av tre eller graving i
grunn.
h) Vedlikehald av anlegg og innretningar i samsvar med tilstand på vernetidspunktet.
i) Rydding, merking og vedlikehald av eksisterande stiar, klopper, bruer og gamle ferdselsvegar, i samsvar med
forvaltingsplan.
j) Drift og vedlikehald, samt istandsetjing ved akutt utfall av eksisterande energi- og kraftanlegg.
k) Oppgradering og fornying av kraftleidningar for heving av spenningsnivå og auke av linetverrsnitt når dette
ikkje føreset vesentlege fysiske endringar i høve til verneføremålet.
l) Vedlikehald av kulturminne i samsvar med forvaltingsplan.
m) Rydding av vegetasjon på stølsvollar og gammal slåttemark, og slått av desse, i samsvar med forvaltingsplan.
n) Ferdigstilling av traktorveg klasse 7, Reset-Snaueggi-Spennet, og vedlikehald av denne.
o) Felling og ringbarking av gran i samsvar med forvaltingsplan.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsamt og ta omsyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminne.
I naturreservatet gjeld følgjande reglar om ferdsel:
a) Motorferdsel på land og i vatn er forbode, mellom anna landing og start med luftfartøy.
b) Bruk av sykkel, hest og kjerre, og riding, er forbode. Forbodet gjeld ikkje bruk av hest og sykkel på eksisterande
stiar i samsvar med forvaltingsplan, eller sykling på traktorvegar.
§ 6. (generelle unntak frå ferdselsreglane)
Ferdselsreglane i § 5 er ikkje til hinder for gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak i samband med
ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsverksemd, og gjennomføring av skjøtsels- og
forvaltingsoppgåver som er bestemt av forvaltingsstyresmakta. Unntaket omfattar ikkje øvingskøyring.
Ferdselsreglane i § 5 andre ledd er ikkje til hinder for:
a) Naudsynt motorferdsel i samband med uttransport av sjuke og skadde bufe. Kjøretøy som vert nytta skal være
skånsamt mot markoverflata. Det skal gjevast melding til ansvarleg oppsyn for verneområdet i førekant av
køyringa.
b) Naudsynt uttransport av felt elg og hjort med lett beltekøyretøy som ikkje set varige spor i terrenget.
c) Naudsynt motorferdsel i samband med akutt utfall på eksisterande energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert
transport skal det i etterkant sendast melding til forvaltingsstyresmakta.
d) Naudsynt motorferdsel til jord- og skogbruksføremål på eksisterande traktorvegar, og på traktorvegen Reset-
Snaueggi-Spennet.
e) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsreglar)
Forvaltingsstyresmakta kan etter søknad gje dispensasjon til:
a) Avgrensa bruk av reservatet for aktivitetar omtalte i § 3 d.
b) Oppgradering og fornying av kraftleidningar som ikkje fell inn under § 4.
c) Bruk av reservatet i miljøbasert reiseliv etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.
d) Tiltak i samband med forvalting av vilt og fisk.
e) Istandsetjing av bygningar og andre kulturminne etter samråd med kulturminnestyresmaktene.
f) Naudsynt uttransport av felt elg og hjort med anna transportmiddel enn lett beltekøyretøy som nemnt i § 6 andre
ledd a.
g) Styving av tre for å ta vare på og fremje biologiske eller kulturhistoriske verdiar.
h) Naudsynt motorferdsel i samband med drift og vedlikehald av eksisterande energi- og kraftanlegg, og
oppgradering og fornying av kraftleidningar.
i) Naudsynt motorferdsel i samband med vedlikehald av anlegg og innretningar som nemnt i § 4 h.
j) Naudsynt transport av ved, material og utstyr til hytter innanfor verneområdet med beltekøyretøy på snødekt
mark eller med luftfartøy, eller med motorisert transport på barmark dersom det ikkje medføre risiko for skade
på verneverdiar.
k) Naudsynt transport av ved, material og utstyr til hytter på traktorvegar.
11. des. Nr. 1549 2015 639 Norsk Lovtidend
l) Oppføring av gjerde og samleanlegg for beite.
m) Utsetting av saltslikkestein.
n) Naudsynt motorferdsel knytte til aktivitetar nemnde i § 7 l og § 7 m.
o) Gjenoppføring av bygningar, anlegg eller innretningar som er gått tapt ved brann eller naturskade.
p) Naudsynt bruk av beltekøyretøy på vinterføre eller luftfartøy, eller motorisert transport på barmark dersom det
ikkje medfører risiko for skade på verneverdiar, for transport av materialer til gjenoppføring av bygningar,
anlegg eller innretningar som er gått tapt ved brann eller naturskade.
q) Naudsynt motorferdsel i samband med aktivitetar nemd i § 4 h, i, l, m og o og § 7 d og e).
§ 8. (generelle dispensasjonsreglar)
Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta dersom det ikkje strir mot føremålet med vernevedtaket og
ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig, eller dersom omsynet til tryggleik eller omsynet til vesentlege
samfunnsinteresser gjer det naudsynt, jf. naturmangfaldlova § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsstyresmakta eller den forvaltningsstyresmakta gjev mynde, kan iverksetje tiltak for å oppretthalde eller
oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er føremålet med vernet, jf. naturmangfaldlova § 47.
§ 10. (forvaltingsplan)
Det skal utarbeidast forvaltningsplan med nærare retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan innehalde nærare retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel
§ 11. (forvaltingsstyresmakt)
Miljødirektoratet fastset kven som skal vere forvaltingsstyresmakt etter denne forskrifta.
§ 12. (ikraftsetjing)
Denne forskrifta tek til å gjelde straks.
11. des. Nr. 1549 2015
Forskrift om vern av Badstudalen naturreservat, Lillesand kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. Formål
Formålet med naturreservatet er å bevare en stor, intakt forekomst av truet, lavereliggende og til dels svært rik
edelløvskog i nemoral sone med tilhørende stedegent og sjeldent artsmangfold.
Naturreservatet inneholder flere lommer med rik til ekstremrik edelløvskog, og til dels sjeldne utforminger.
Mosaikken mellom fattig og rik vegetasjon er representativ for kommunen.
Arronderingen er meget god med en markert dal med tilhørende heiområder, og det forholdsvis store arealet bidrar
til høy verneverdi. Beliggenheten og høydespennet, helt fra havnivå og opp til skrinne kystheier, er sjeldne kvaliteter
ved verneområder i regionen. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt
videreutvikle dem.
§ 2. Geografisk avgrensing
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 55/89 i Lillesand kommune.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 1152 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Lillesand kommune, hos Fylkesmannen i Aust-Agder fylke, i
Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. Vernebestemmelser
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
b. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg,
gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt.
Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.
11. des. Nr. 1550 2015 640 Norsk Lovtidend
d. Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
e. Bålbrenning er forbudt.
§ 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a. Sanking av bær og matsopp.
b. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d. Beiting.
e. Vedlikehold av eksisterende bygninger, veier som angitt på vernekartet og andre anlegg og innretningar, i
henhold til tilstand på vernetidspunktet.
f. Nødvendig rydding av nedre del av bekkeløpet i dalen for å hindre oversvømmelse på innmarka ved sørøstre
reservatgrense.
§ 5. Regulering av ferdsel
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy.
b. Bruk av hest og kjerre samt ridning er forbudt.
c. Utenom eksisterende stier og veger er bruk av sykkel forbudt.
§ 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for:
Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-,
rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av
forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c. Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
b. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
c. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
d. Utsetting av saltsteiner.
e. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 e og f og § 7 b, c og d.
§ 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, i samsvar med naturmangfoldloven § 48.
§ 9. Skjøtsel
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, i samsvar med naturmangfoldloven § 47.
§ 10. Forvaltningsplan
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. Forvaltningsmyndighet
Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1550 2015
Forskrift om vern av Møytla naturreservat, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
11. des. Nr. 1550 2015 641 Norsk Lovtidend
§ 1. Formål
Formålet med naturreservatet er å bevare et tilnærmet urørt skogområde med naturskog. Med sin variasjon i form
av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk
mangfold.
Området har særskilt naturvitenskapelig verdi ved at det omfatter gammel skog, variasjon av ulike skogtyper,
herunder med bekkekløft, rike skogtyper, svært fuktige skogtyper og rikt biomangfold med sjeldne og sårbare arter.
Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget.
§ 2. Avgrensning
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 478/1 i Steinkjer kommune.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 596 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Steinkjer kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i
Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. Vernebestemmelser
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er
forbudt.
2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er
ikke uttømmende.
4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
1. Beiting.
2. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
3. Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
4. Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt.
5. Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt.
6. Sanking av bær og matsopp.
7. Vedlikehold av anlegg og innretninger som er i bruk på vernetidspunktet.
8. Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien.
9. Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved.
10. Skjæring av sennagress til fottøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji, dvs. tradisjonell samisk
husflid og tradisjonelle samiske bruksgjenstander. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter
som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste, eller uttak av særegne vekstformer på trær (for eksempel
rikuler).
§ 5. Regulering av ferdsel
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
1. Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy.
2. Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel og hest og kjerre forbudt.
§ 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen.
2. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
3. Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller
reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med oppdragsgiver.
11. des. Nr. 1551 2015 642 Norsk Lovtidend
4. Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i § 6 første ledd.
2. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med andre kjøretøy enn nevnt i § 6 nr. 2.
3. Nødvendig motorferdsel for vedlikehold av anlegg og innretninger som nevnt i § 4 nr. 7.
4. Istandsetting, skjøtsel og vedlikehold av kulturminner.
5. Hogst av etablerte plantefelt.
6. Avgrenset bruk av reservatet som angitt i § 3 nr. 4.
7. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
8. Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift, i samsvar med forvaltningsplan.
9. Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift.
10. Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift.
11. Reindriftens nødvendige uttak av trevirke til brensel og bjørk for vedlikehold av lovlig oppsatte reingjerder og
annet reindriftsutstyr, i samsvar med forvaltningsplan.
12. Rydding av eksisterende drivingslei og kjørelei i reindriften, i samsvar med forvaltningsplan.
13. Nødvendig motorferdsel for uttransport av tømmer fra bakenforliggende områder på frossen og snødekt mark.
14. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktivitet nevnt i § 7 nr. 4, nr. 5 og nr. 7.
For reindriften kan det gis flerårlige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplan i henhold til
reindriftsloven.
§ 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. Skjøtsel
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. Forvaltningsplan
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. Forvaltningsmyndighet
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser
skal ivaretas i den forvaltningsorden som etableres.
§ 12. Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1551 2015
Forskrift om vern av Møytlaskardet naturreservat, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. Formål
Formålet med naturreservatet er å bevare et tilnærmet urørt skogområde med naturskog. Med sin variasjon i form
av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk
mangfold.
Området har særskilt naturvitenskapelig verdi ved at det omfatter gammel skog, variasjon av ulike skogtyper,
herunder med bekkekløft, rike skogtyper, svært fuktige skogtyper og rikt biomangfold med sjeldne og sårbare arter.
Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget.
§ 2. Avgrensning
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 478/1 i Steinkjer kommune.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 2 221 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Steinkjer kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i
Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. Vernebestemmelser
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
11. des. Nr. 1551 2015 643 Norsk Lovtidend
For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er
forbudt.
2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er
ikke uttømmende.
4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
1. Beiting.
2. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
3. Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
4. Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt.
5. Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt.
6. Sanking av bær og matsopp.
7. Vedlikehold av anlegg og innretninger som er i bruk på vernetidspunktet.
8. Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien.
9. Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved.
10. Skjæring av sennagress til fottøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji, dvs. tradisjonell samisk
husflid og tradisjonelle samiske bruksgjenstander. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter
som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste, eller uttak av særegne vekstformer på trær (for eksempel
rikuler).
§ 5. Regulering av ferdsel
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
1. Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy.
2. Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel og hest og kjerre forbudt.
§ 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen.
2. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
3. Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller
reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med oppdragsgiver.
4. Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i § 6 første ledd.
2. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med andre kjøretøy enn som nevnt i § 6 annet ledd nr. 2.
3. Nødvendig motorferdsel for vedlikehold av anlegg og innretninger som nevnt i § 4 nr. 7.
4. Istandsetting, skjøtsel og vedlikehold av kulturminner.
5. Hogst av etablerte plantefelt.
6. Avgrenset bruk av reservatet som angitt i § 3 nr. 4.
7. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
8. Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift, i samsvar med forvaltningsplan.
9. Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift.
10. Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift.
11. Reindriftens nødvendige uttak av trevirke til brensel og bjørk for vedlikehold av lovlig oppsatte reingjerder og
annet reindriftsutstyr, i samsvar med forvaltningsplan.
12. Rydding av eksisterende drivingslei og kjørelei i reindriften, i samsvar med forvaltningsplan.
13. Nødvendig motorferdsel for uttransport av tømmer fra bakenforliggende områder på frossen og snødekt mark.
11. des. Nr. 1552 2015 644 Norsk Lovtidend
14. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktivitet nevnt i § 7 nr. 4, nr. 5 og nr. 7.
For reindriften kan det gis flerårlige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplan i henhold til
reindriftsloven.
§ 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. Skjøtsel
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. Forvaltningsplan
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. Forvaltningsmyndighet
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser
skal ivaretas i den forvaltningsorden som etableres.
§ 12. Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1552 2015
Forskrift om vern av Kjesbu–Høgmannen naturreservat, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. Formål
Formålet med naturreservatet er å bevare et tilnærmet urørt skogområde med naturskog. Med sin variasjon i form
av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk
mangfold.
Området har særskilt naturvitenskapelig verdi som en del av et spesielt stort område i regionen, med dominans av
eldre naturskog, og enkeltlokaliteter av stor verdi, herunder bekkekløft og særlig gammel furuskog. Det er en
målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget.
§ 2. Avgrensning
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 479/1 i Steinkjer kommune.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 5701 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Steinkjer kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i
Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. Vernebestemmelser
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er
forbudt.
2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er
ikke uttømmende.
4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
1. Beiting.
2. Jakt fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
11. des. Nr. 1552 2015 645 Norsk Lovtidend
3. Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
4. Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt.
5. Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt.
6. Sanking av bær og matsopp.
7. Vedlikehold av anlegg og innretninger som er i bruk på vernetidspunktet.
8. Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien.
9. Skånsomt uttak av trevirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr gran og tørr furu (gadd) skal ikke felles.
10. Skjæring av sennagress til fottøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji, dvs. tradisjonell samisk
husflid og tradisjonelle samiske bruksgjenstander. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter
som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste, eller uttak av særegne vekstformer på trær (for eksempel
rikuler).
§ 5. Regulering av ferdsel
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
1. Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy.
2. Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel og hest og kjerre forbudt.
§ 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen.
2. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
3. Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller
reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med oppdragsgiver.
4. Nødvendig transport av ved, materialer og utstyr gjennom området til bakenforliggende setrer og hytter med
beltekjøretøy på snødekt mark etter trasé (A) fastlagt på vernekartet.
5. Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i § 6 første ledd.
2. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med andre kjøretøy enn nevnt i § 6 nr. 2.
3. Nødvendig motorferdsel for vedlikehold av anlegg og innretninger som nevnt i § 4 nr. 7.
4. Istandsetting, skjøtsel og vedlikehold av kulturminner.
5. Hogst av etablerte plantefelt.
6. Avgrenset bruk av reservatet som angitt i § 3 nr. 4.
7. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
8. Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift, i samsvar med forvaltningsplan.
9. Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift.
10. Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift.
11. Reindriftens nødvendige uttak av trevirke til brensel og bjørk for vedlikehold av lovlig oppsatte reingjerder og
annet reindriftsutstyr, i samsvar med forvaltningsplan.
12. Rydding av eksisterende drivingslei og kjørelei i reindriften, i samsvar med forvaltningsplan.
13. Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite.
14. Utkjøring av saltslikkestein.
15. Rydding av eksisterende setervoller.
16. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 7 nr. 4, nr. 5, nr. 7, nr. 14 og nr. 15.
17. Nødvendig motorferdsel med snøskuter på vinterføre, eller på barmark dersom det ikke medfører risiko for skade
på verneverdier, for transport av ved, materialer og utstyr gjennom området til bakenforliggende setrer og hytter.
For reindriften kan det gis flerårlige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplan i henhold til
reindriftsloven.
§ 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. Skjøtsel
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 48.
11. des. Nr. 1553 2015 646 Norsk Lovtidend
§ 10. Forvaltningsplan
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. Forvaltningsmyndighet
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser
skal ivaretas i den forvaltningsorden som etableres.
§ 12. Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1553 2015
Forskrift om vern av Holden naturreservat, Lierne kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog som med sin variasjon i form av naturtyper,
økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til
rike skogtyper, gammel skog og rikt artsmangfold med sjeldne, sårbare og kravfulle arter. Det er en målsetting å
beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Lierne kommune: 23/3, 24/1.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 23 292 da. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Lierne kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Miljødirektoratet
og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er
forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt.
f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt.
g) Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet.
h) Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien.
i) Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr gran og tørr furu (gadd) skal ikke felles.
j) Utsetting av saltsteiner.
k) Skjæring av sennagress til fottøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji, dvs. tradisjonell samisk
husflid og tradisjonelle samiske bruksgjenstander. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter
som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste, eller uttak av særegne vekstformer på trær (for eksempel
rikuler).
11. des. Nr. 1553 2015 647 Norsk Lovtidend
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel og hest og kjerre forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med hest eller lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor
i terrenget.
c) Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller
reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med oppdragsgiver.
d) Skånsom riding.
e) Motorisert ferdsel på eksisterende vei og parkeringsplass i området.
f) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i § 6 første ledd.
b. Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med annet kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt i § 6
annet ledd b).
c. Nødvendig motorferdsel for transport av ved, utstyr og materiell til hytter i og bakenfor området.
d. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
e. Hogst av etablerte plantefelt.
f. Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
g. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
h. Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift.
i. Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift.
j. Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift.
k. Reindriftens nødvendige uttak av bjørk til brensel og for vedlikehold av lovlig oppsatte reingjerder og annet
reindriftsutstyr, i samsvar med forvaltningsplan.
l. Rydding av eksisterende flyttleier og kjøretraseer i reindriften, i samsvar med forvaltningsplan.
m. Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.
n. Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite.
o. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med utsetting av saltsteiner.
p. Nødvendig motorferdsel knyttet til aktiviteter etter § 4 g og § 7 d, e, g og n.
q. Gjenoppføring av hytter, anlegg eller innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade.
r. Nødvendig motorferdsel for transport av materialer til gjenoppføring av anlegg eller innretninger som er gått
tapt ved brann eller naturskade.
s. Nødvendig motorferdsel for uttransport av tømmer fra naboeiendommen gnr/bnr 24/7 gjennom østre del av
reservatet på frossen og snødekt mark.
t. Opplag av og transport av båter på snødekt mark.
For reindriften kan det gis flerårlige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplan i henhold til
reindriftsloven.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
11. des. Nr. 1554 2015 648 Norsk Lovtidend
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 5. mars 2010 nr. 346 om vern av Holdeslia
naturreservat, Lierne kommune, Nord-Trøndelag.
11. des. Nr. 1554 2015
Forskrift om vern av Stuttgonglie naturreservat, Vågå kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et stort, økologisk variert og godt arrondert skogområde med gammel,
sammenhengende og stedvis urskogpreget furu-naturskog som har en stor forekomst av gamle, meget store kraggfuruer
med rike, sjeldne og sårbare skorpelavsamfunn knyttet til grove tørrgreiner. Videre er formålet med naturreservatet å
bevare et område med særlig betydning for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter
og naturlige økologiske prosesser.
Naturreservatet har en rik og særpreget lav- og karplanteflora på bergvegger som delvis er påvirket av fosserøyk
fra Sjoa. I tillegg har området en del sjeldne og sårbare arter vedboende sopp, en rik mykorrhizasoppflora, en artsrik
karplanteflora samt forekomst av ulvelav. Det er god variasjon i furuskogtyper med rikmyr og innslag av rikere
vegetasjonstyper. Naturreservatet inneholder et helt, lokalt nedbørfelt, har en verdifull økologisk gradient fra innsjø og
elv til høgfjell og har stor verdi for landskapet. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og
eventuelt videreutvikle dem.
§ 2. (geografisk avgrensing)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Vågå kommune: 187/1.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 15 730 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Vågå kommune, hos Fylkesmannen i Oppland, i Miljødirektoratet og i
Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i formålet med vernet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg,
gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båter,
framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for
tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte
forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler.
Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
e) Bålbrenning er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Beiting.
b) Sanking av bær og matsopp.
c) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt.
e) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
f) Vedlikehold av eksisterende bilveger, traktorveger, bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til
tilstand på vernetidspunktet. Bilveger og traktorveger som kan vedlikeholdes, er avmerket på vernekartet.
g) Brenning av bål med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk.
h) Drift og vedlikehold, samt istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg.
11. des. Nr. 1554 2015 649 Norsk Lovtidend
i) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linetverrsnitt når dette
ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Utenom eksisterende bilveger avmerket på vernekartet er motorferdsel til lands og til vanns forbudt, herunder
landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende bilveger og traktorveger avmerket på vernekartet er bruk av sykkel og hest og kjerre samt
ridning forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og
forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort og bjørn med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Bruk av hest for uttransport av felt elg, hjort og bjørn og for uttransport og tilsyn av beitedyr.
d) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort og bjørn med traktor eller lignende kjøretøy på traktorveger avmerket
på vernekartet.
e) Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt mark i forbindelse med utøvelse av reindrift. Leiekjører for reineier
eller reindriftansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med oppdragsgiver.
f) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av
motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten.
g) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
b) Oppsetting av gjerder og sanketrøer i forbindelse med beiting.
c) Etablering av saltplasser for bufe og hjortevilt.
d) Gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade.
e) Mindre tilbygg til og ombygging av eksisterende bygninger.
f) Rydding av vegetasjon og hogst rundt eksisterende bygninger.
g) Opplag av båt.
h) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveger.
i) Etablering av nye stier og skiløyper og annen enkel tilrettelegging for friluftsliv så lenge naturmiljøet ikke blir
skadelidende.
j) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
k) Ridning og sykling langs bestemte traseer.
l) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
m) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4.
n) Legging av jordkabel for framføring av strøm i eksisterende bilveger.
o) Boring etter vann i umiddelbar nærhet til eksisterende hytter med bilvegadkomst.
p) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og
oppgradering og fornyelse av kraftledninger.
q) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort og bjørn med annet kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt i § 6 annet
ledd b.
r) Nødvendig motorferdsel med beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy, for transport av ved, materialer,
varer og utstyr til eksisterende hytter.
s) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 f og § 7 a, b, c, d, e, h, i og j.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- og kulturtilstanden som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
11. des. Nr. 1555 2015 650 Norsk Lovtidend
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 16. desember 1983 nr. 2010 om fredning for
Birisjølia landskapsvernområde, Vågå kommune, Oppland, forskrift 16. desember 1983 nr. 2009 om fredning for
Stuttgonglia naturreservat, Vågå kommune, Oppland og forskrift 18. januar 1985 nr. 55 om fredning for Styggemyra
naturreservat, Vågå kommune, Oppland.
11. des. Nr. 1555 2015
Forskrift om vern av Baklie naturreservat, Vågå kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare en godt arrondert, variert og relativt gammel naturskog av furu med
forekomst av en særpreget og sjelden skorpelavflora knyttet til gamle furutrær med grove, tørre greiner. Videre er
formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper,
økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser.
Naturreservatet har flere sjeldne arter av vedboende sopp knyttet til død ved, i tillegg til sjeldne lavarter på rike
bergvegger. Stedvis er det rike bakkemyrer, og området har innslag av annen rik vegetasjon. Partier av naturreservatet
har gammel, grov furukragg med noe læger av furu. Området har en god gradient fra dalbotn og opp til tregrensa. Det
er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
§ 2. (geografisk avgrensing)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Vågå kommune: 187/1.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 1570 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Vågå kommune, hos Fylkesmannen i Oppland, i Miljødirektoratet og i
Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i formålet med vernet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg,
gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båter,
framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for
tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte
forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler.
Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
e) Bålbrenning er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Beiting.
b) Sanking av bær og matsopp.
c) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt.
e) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
f) Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet.
g) Brenning av bål med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk.
h) Drift og vedlikehold, samt istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg.
11. des. Nr. 1555 2015 651 Norsk Lovtidend
i) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linetverrsnitt når dette
ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort og bjørn med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Bruk av hest for uttransport av felt elg, hjort og bjørn og for uttransport og tilsyn av beitedyr.
d) Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt mark i forbindelse med utøvelse av reindrift.
Leiekjører for reineier eller reindriftansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med
oppdragsgiver.
e) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av
motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten.
f) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
b) Oppsetting av gjerder og sanketrøer i forbindelse med beiting.
c) Etablering av saltplasser for bufe og hjortevilt.
d) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveger.
e) Etablering av nye stier og skiløyper og annen enkel tilrettelegging for friluftsliv så lenge naturmiljøet ikke blir
skadelidende.
f) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
g) Ridning og sykling langs bestemte traseer.
h) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
i) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4.
j) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og
oppgradering og fornyelse av kraftledninger.
k) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort og bjørn med annet kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt i § 6 annet
ledd b.
l) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 f og § 7 a, b, c, d, e og f.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- og kulturtilstanden som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1556 2015 652 Norsk Lovtidend
11. des. Nr. 1556 2015
Forskrift om vern av Veogjelet naturreservat, Vågå kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et relativt godt arrondert skogområde med stor variasjon i naturforhold
og skogtyper, og som har en meget sjelden kombinasjon av gammel, stedvis urskognær, furu-naturskog og
kalkfuruskog-sandfuruskog med et meget rikt og variert artsmangfold. Videre er formålet med naturreservatet å bevare
et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige
økologiske prosesser.
I naturreservatet finnes velutviklet, gammel naturskog med mye død ved i alle nedbrytningsstadier og høg
kontinuitet, kraggfuruskog, lauvskog med mye osp og selje, ulike tørre og fuktige, rike skogtyper, bl.a. kalkfuruskog
og olivinfuruskog, sandfuruskog, lågurtfuruskog, «kildeskog», høgstaudeskog, gråorheggeskog, og til en viss grad
også bekkekløft. Området har mange sjeldne og sårbare arter som er knyttet både til kraggfuruelementet, lav på rike
bergvegger, lav på gamle lauvtrær, vedboende sopp og kalk- og sandfuruskogmykorrhizasopp, i tillegg til forekomst
av mange basekrevende rikmyrs- og fjellplanter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og
eventuelt videreutvikle dem.
§ 2. (geografisk avgrensing)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Vågå kommune: 187/1.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 5030 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Vågå kommune, hos Fylkesmannen i Oppland, i Miljødirektoratet og i
Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i formålet med vernet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båter,
framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for
tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte
forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler.
Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
e) Bålbrenning er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Beiting.
b) Sanking av bær og matsopp.
c) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt.
e) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
f) Vedlikehold av traktorveg og andre eksisterende bygninger, anlegg og innretninger i henhold til tilstand på
vernetidspunktet. Traktorvegen som kan vedlikeholdes, er avmerket på vernekartet.
g) Brenning av bål med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende traktorveg (gamle Sjodalsveg) avmerket på vernekartet, er bruk av sykkel og hest og kjerre
samt ridning forbudt.
11. des. Nr. 1557 2015 653 Norsk Lovtidend
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort og bjørn med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Bruk av hest for uttransport av felt elg, hjort og bjørn og for uttransport og tilsyn av beitedyr.
d) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort og bjørn med traktor eller lignende kjøretøy på traktorveg avmerket på
vernekartet.
e) Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt mark i forbindelse med utøvelse av reindrift. Leiekjører for reineier
eller reindriftansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med oppdragsgiver.
f) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
b) Oppsetting av gjerder og sanketrøer i forbindelse med beiting.
c) Etablering av saltplasser for bufe og hjortevilt.
d) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveger.
e) Etablering av nye stier og skiløyper og annen enkel tilrettelegging for friluftsliv så lenge naturmiljøet ikke blir
skadelidende.
f) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
g) Ridning langs bestemte traseer.
h) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
i) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort og bjørn med annet kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt i § 6 annet
ledd b.
j) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 f og § 7 a, b, c, d, e og f.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- og kulturtilstanden som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1557 2015
Forskrift om vern av Ridderspranget naturreservat, Vågå kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et velavgrenset og topografisk og økologisk variert skogområde med et
godt utviklet elvekløftmiljø. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk
mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Forholdsvis
gammel furuskog dominerer i området bl.a. med forekomst av noe kraggfuru. Naturreservatet har en velutviklet og
kompakt sandfuruskog med en god del død ved i ulike nedbrytningsstadier.
Artsmangfoldet er relativt rikt med en god del sjeldne og sårbare arter, særlig gjelder dette lavfloraen på bergvegger
i elvekløfta og den rike mykorrhizasoppfloraen knyttet til baserik furuskog. I tillegg er det en rik karplanteflora med
rikmyrsarter og basekrevende fjellplanter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og
eventuelt videreutvikle dem.
11. des. Nr. 1557 2015 654 Norsk Lovtidend
§ 2. (geografisk avgrensing)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Vågå kommune: 187/1
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 250 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-
og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Vågå kommune, hos Fylkesmannen i Oppland, i Miljødirektoratet og i
Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i formålet med vernet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båter,
framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for
tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte
forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler.
Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
e) Bålbrenning er forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Beiting.
b) Sanking av bær og matsopp.
c) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt.
e) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
f) Vedlikehold av eksisterende veg, bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på
vernetidspunktet. Vegen som kan vedlikeholdes er avmerket på vernekartet.
g) Brenning av bål med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Utenom eksisterende veg avmerket på vernekartet er motorferdsel til lands og til vanns forbudt, herunder landing
og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veg avmerket på vernekartet er bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-
og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort og bjørn med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Bruk av hest for uttransport av felt elg, hjort og bjørn og for uttransport og tilsyn av beitedyr.
d) Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt mark i forbindelse med utøvelse av reindrift. Leiekjører for reineier
eller reindriftansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med oppdragsgiver.
e) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
b) Oppsetting av gjerder og sanketrøer i forbindelse med beiting.
c) Etablering av saltplasser for bufe og hjortevilt.
d) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier og gamle ferdselsveger.
e) Etablering av nye stier og annen enkel tilrettelegging for friluftsliv og reiseliv så lenge naturmiljøet ikke blir
skadelidende.
f) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
11. des. Nr. 1558 2015 655 Norsk Lovtidend
g) Ridning og sykling langs bestemte traseer.
h) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d).
i) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort og bjørn med annet kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt i § 6 annet
ledd b.
j) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 f og § 7 a, b, c, d, e og f.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- og kulturtilstanden som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1558 2015
Forskrift om bruk av og orden i havner og farvann, Ålesundregionens Havn, Giske, Haram, Sula og
Ålesund kommuner, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Ålesundregionens havneråd 11. desember 2015 med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og
farvannsloven) § 14 første ledd og § 42 første ledd, jf. forskrift 2. november 2012 nr. 1040 om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner § 3 første ledd. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. Formål
Forskriften gir regler om orden i og bruk av havner og farvann for å ivareta hensynet til effektiv og sikker
havnevirksomhet, god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder offentlige og private havner og sjøområdene i Ålesund, Sula, Giske og Haram kommuner. I
hoved- og biled gjelder forskriften kun innenfor havneavgrensningene i havner fastsatt i forskrift 30. november 2009
nr. 1477 om farleder § 2 tredje ledd vedlegg 1.
§ 3. Krav ved opphold i havnen og ved kai
Når fartøyet ligger ved kai, skal ingen av propellene brukes før/umiddelbart før fartøyet skal gå. Det samme gjelder
andre typer fremdrifts- og manøvreringsmidler. Under manøvrering til og fra kai skal skipet manøvreres forsiktig slik
at propellvannet ikke forårsaker skade.
Når fartøyet ligger ved kai skal fartøyets utløpsåpninger som vender mot kai og andre fartøyer, være forsvarlig
stengt så spillvann, damp e.l. ikke volder fare eller er til unødig sjenanse. Fartøyet skal heller ikke slippe ut sot eller
røyk som kan medføre skade eller være til unødig sjenanse for havnevirksomheten.
Havneadministrasjonen kan forby vedlikeholdsarbeid eller annen virksomhet i havnen dersom det er nødvendig for
effektiv eller sikker havnevirksomhet.
§ 4. Pålegg om taubåtassistanse, forsvarlig fortøyning, oppankring og flytting
Havneadministrasjonen kan pålegge bruk av taubåt eller fortøyningsassistanse dersom dette er nødvendig av
hensyn til trygg ferdsel eller sikker havnevirksomhet.
Havneadministrasjonen kan gi pålegg om fortøyning eller oppankring dersom dette er nødvendig av hensyn til
trygg ferdsel eller sikker havnevirksomhet.
Havneadministrasjonen kan pålegge et fartøy å flytte seg fra anvist plass dersom det er nødvendig av hensyn til
trygg ferdsel, sikker eller effektiv havnevirksomhet.
§ 5. Plikt til å varsle om skade
Den som har forårsaket skade på havner, havneanlegg eller innretninger skal snarest mulig melde fra til
havneadministrasjonen om skaden.
§ 6. Krav om tillatelse for å dykke
Dykking må ikke finne sted i følgende områder uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen:
a) Alt farvann innenfor et område avgrenset av rette linjer mellom følgende punkter:
1. nordenden av moloen vest for Gangstøvika (posisjon 62°28,84′ N, 6°13,12′ Ø),
14. des. Nr. 1559 2015 656 Norsk Lovtidend
2. sørvestpynten av Brattholmen (posisjon 62°28,96′ N 6°12,88′ Ø),
3. nordøstpynten av Flatholmen (posisjon 62°28,95′ N 6°11,18′ Ø),
4. Olsskjeret (posisjon 62°28,87′ N 6°8,40′ Ø) og
5. nordvestpynten av Tueneset (posisjon 62°28,20′N 6°5,44′ Ø),
og innenfor en rett linje mellom nordøstpynten av Slinningsodden (posisjon 62°27,82′N 6°10,22′ Ø) til
vestpynten av Vollsdalsneset (posisjon 62°28,15′ N 6°10,82′ Ø).
b) Innenfor en avstand på 100 meter fra følgende ferjekaier:
1. Magerholm
2. Solavågen
3. Sulesund
4. Brattvåg
5. Fjørtoft
6. Skjelten
7. Lepsøy
8. Haramsøy
c) Innenfor en avstand på 100 meter fra hurtigbåtkaier, kaier i fiskerihavner og andre kommunale og private kaier
som benyttes regelmessig av nyttetrafikk.
Havneadministrasjonen kan midlertidig forby dykking i andre områder, samt til enhver tid trekke gitt tillatelse
tilbake.
Bestemmelsen her gjelder ikke der dykking av sikkerhetsmessige årsaker eller for å berge verdier må skje før
tillatelse er gitt. I slike tilfeller skal det snarest mulig gis melding til havneadministrasjonen om dykkingen
Dykking for å berge liv eller verdier som ikke kan vente til tillatelse er gitt, kan likevel gjennomføres. I slike tilfeller
skal det snarest mulig meldes fra til havneadministrasjonen om dykkingen.
§ 7. Luftfartøy
§ 8. Krav ved passering
§ 9. Forbud mot snøtømming
§ 10. Andre reguleringer
§ 11. Unntak i særlig tilfeller
Havneadministrasjonen kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra § 3, § 6, og § 10.
§ 12. Reaksjonsmidler og straff
Ved overtredelse av denne forskriftens bestemmelser eller vedtak fattet i medhold av den gjelder bestemmelsene i
havne- og farvannsloven kapittel 10 så langt de passer.
Vesentlig overtredelse av § 4, § 6, og § 10 kan straffes med bøter etter lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og
farvann § 62.
§ 13. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft straks.
Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 15. desember 2005 nr. 1533 om bruk av og orden i havner,
Ålesundregionens havnedistrikt, Ålesund, Sula, Giske og Haram kommuner, Møre og Romsdal.
14. des. Nr. 1559 2015
Forskrift om endring i forskrift om politivedtekt, Arendal kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt av Arendal kommunestyre 27. august 2015. Stadfestet av Politidirektoratet 14. desember 2015 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 16. november 2000 nr. 1151. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
I
I forskrift 7. november 1997 nr. 1203 om politivedtekt, Arendal kommune, Aust-Agder gjøres følgende endring:
§ 4 skal lyde:
§ 4. Sang og musikk, reklame m.m.
Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller
gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet.
Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser,
reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame.
Den som på offentlig sted vil samle inn penger, må på forhånd ha gitt melding til politiet.
II
Endringen trer i kraft 1. januar 2016.
15. des. Nr. 1560 2015 657 Norsk Lovtidend
15. des. Nr. 1560 2015
Forskrift om inntak til videregående opplæring, Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Buskerud fylkeskommune 15. desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova § 6–2 og §
6A–2, jf. lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
Kapittel 1. Formål og virkeområde
§ 1. Formål
Formålet med forskriften er å regulere spesielle forhold rundt inntak til videregående opplæring og formidling til
læreplass i Buskerud. Bestemmelsene skal sikre likebehandling av søkere til videregående opplæring i Buskerud.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og formidling av søkere til læreplass i
Buskerud.
Kapittel 2. Felles bestemmelser
§ 3. Bruk av retten til videregående opplæring
For elever i skole hjemmehørende i Buskerud regnes normalt bruk av rett til videregående opplæring fra 1.
november. For lærlinger og lærekandidater regnes normalt bruk av rett til videregående opplæring når de har vært i
lære i 2 måneder.
§ 4. Fulltidselev og deltidselev
Den enkelte skole ved rektor gis myndighet til å behandle søknad om å endre status til deltidselev. Rektor fatter
vedtak om søknad fra en fulltidselev om å bli deltidselev skal innvilges. Søknad fra en elev som er tatt inn som
fulltidselev kan bare bli innvilget om det foreligger tungtveiende grunner.
§ 5. Utvekslingselever
Utvekslingselever er elever som reiser ut i regi av godkjent utvekslingsorganisasjon. Utvekslingselever
hjemmehørende i Buskerud blir så langt råd er, tatt inn på den skolen de gikk Vg1. Skolen informerer søker og vurderer
om utvekslingsåret kan godkjennes som Vg2.
Dersom skoleåret i utlandet ikke kan godkjennes, reserveres plass i Vg2.
§ 6. Søknadsfrist – skole
Søknadsfrist for Forberedende kurs for minoritetsspråklige er 1. februar. Det skal benyttes eget tilleggsskjema.
Søknadsfrist for ordinære søkere med behov for spesialundervisning etter opplæringslova § 5–1 er 1. mars. Behov
for tilrettelegging av opplæringen beskrives i eget skjema med tilhørende dokumentasjon.
Søkere med rett til videregående opplæring kan endre søknaden sin en gang før 1. mai i søknadsåret. Endring
begrunnes i eget skjema.
For seint innkomne søknader om skoleplass i Buskerud fra søkere med opplæringsrett i Buskerud, behandles så
langt råd er jf. Forskrift til opplæringsloven § 6–8, siste ledd. Søknad fra søkere uten opplæringsrett i Buskerud avvises
etter ordinær søknadsfrist.
§ 7. Søknadsfrist – opplæring i bedrift
Søknadsfrist for søknad om opplæringskontrakt er 1. februar. Det skal benyttes eget søknadsskjema. Søknad om
full opplæring i bedrift har søknadsfrist 1. februar. Det skal benyttes eget søknadsskjema. Når det søkes om full
opplæring i bedrift, skal det i tillegg sendes inn søknad om videregående opplæring i skole.
Lærebedrifter får tilgang til å vurdere aktuelle søkere fra medio mars. For seint innkomne søknader formidles
fortløpende til bedrifter som fortsatt har ledige plasser.
Fagopplæringsseksjonen vil samarbeide med oppfølgingstjenesten for å finne løsninger individuelt for aktuelle
ungdommer også utenom fristen.
§ 8. Krav til søknaden
Det er felles søknadsskjema for skoleplass og opplæring i bedrift. Det skal primært søkes elektronisk på
www.vigo.no.
For programområder der normalløpet er opplæring i bedrift, kan det ikke føres opp skoleønske.
Søkere uten gyldig fødselsnummer må bruke eget søknadsskjema. Dette søknadsskjemaet brukes også for søknader
etter søknadsfrist.
§ 9. Rett til videregående opplæring for ungdom hjemmehørende i Buskerud
Som hjemmehørende i Buskerud regnes søkere som er registrert i folkeregisteret i Buskerud innen søknadsfristen
1. mars. Tilhørigheten kontrolleres mot folkeregisteret.
Unntak fra dette er søkere som flyttet til en foresatt i Buskerud der begge foresatte dokumenterer dette. Søker som
bosetter seg i Buskerud i løpet av våren/sommeren som følge av at foresatte flytter til Buskerud, må dokumentere
flytting innen 20. juni.
Søkere som flytter alene til Buskerud etter 1. mars, vil normalt ikke ha rett til opplæring i Buskerud.
15. des. Nr. 1560 2015 658 Norsk Lovtidend
Kapittel 3. Søknad og inntak til videregående skole
§ 10. Søknad om inntak til videregående skole i Buskerud fylkeskommune
Søkere skal primært føre opp nærmeste skole med ønsket programområde.
Søkere fra Nedre Eiker kommune skal søke Eiker videregående skole, dersom tilbudet finnes der.
Søkere fra Flå kommune kan søke skolene i Hallingdal eller skolene i Ringerike, dersom tilbudet finnes der. Søkere
fra Krødsherad kommune kan søke skolene i Ringerike eller Rosthaug videregående skole dersom tilbudet finnes der.
Ved søknad til videregående trinn 2 eller 3 kan søker føre opp den skolen han/hun fullfører henholdsvis
videregående trinn 1 og 2 først, selv om det ikke er nærmeste skole.
Søkere i Drammensregionen kan søke Sande videregående skole i Vestfold.
Søkere fra Ringerike og Hole kan søke Hadeland videregående skole i Oppland.
Elever fra Kongsberg International School (KIS) gis i henhold til samarbeidsavtale mellom KIS og Buskerud
fylkeskommune fortrinn ved inntak til Vg2 International Baccalaureate ved Kongsberg videregående skole.
Dersom en søker ønsker å fravike prinsippet om å søke nærmeste skole, må dette grunngis og dokumenteres i eget
brev som følger søknaden.
Dersom det til et utdanningsprogram/programområde er flere søkere enn elevplasser, avgjøres inntaket etter
poengsum jf. § 6–20 og § 6–33 i forskrift til opplæringsloven.
§ 11. Fortrinn til skole
Ved inntak til Vg2 og Vg3 på studieforberedende utdanningsprogram; Utdanningsprogram for studiespesialisering,
idrettsfag. kunst, design og arkitektur, medier og kommunikasjon og musikk, dans og drama, gis elever og
utvekslingselever fra egen skole fortrinn. Fortrinnet omfatter elever som søker neste nivå det påfølgende skoleåret.
Dersom det er flere søkere med fortrinn til opprykk på egen skole enn det er elevplasser ved det aktuelle
programområdet, avgjøres inntaket etter poengsum jf. § 6–33 i forskrift til opplæringsloven.
§ 12. Videresøking
Søkere som ikke konkurrerer seg inn til prioriterte skoler på søknaden, vil få tilbud om plass ved en annen skole
på et av de tre prioriterte utdanningsprogrammene som er søkt på Vg1 eller på et programområde på Vg2 eller Vg3
innenfor det utdanningsprogrammet søkeren har startet i, jf. § 3–1, 5. ledd i opplæringsloven.
§ 13. Særlige regler for inntak til enkelte utdanningsprogram
For inntak til Videregående trinn 1 Musikk, dans, drama tildeles inntil 50 prosent av plassene i hovedinntaket på
grunnlag av ferdigheter og opptaksprøve i tillegg til poeng beregnet på grunnlag av karakterer. Dette gjelder søkere
som har Vg1 Musikk, dans, drama som sitt primære ønske. Det kan gis inntil 20 tilleggspoeng. Tilleggspoeng fastsettes
av skolen som gjennomfører opptaksprøven etter fastsatte kriterier felles for skolene.
For inntak til videregående trinn 1 Idrettsfag gjennomføres inntaket på bakgrunn av poeng beregnet på grunnlag av
karakterer. For inntak til videregående trinn 1 ved Drammen og Ringerike videregående skoler tildeles inntil 50 prosent
av plassene i hovedinntaket på grunnlag av dokumentasjon av ferdigheter og/eller opptaksprøve i tillegg til poeng
beregnet på grunnlag av karakterer. Dette gjelder søkere som har Vg1 Idrettsfag som sitt primære ønske. Det kan gis
inntil 20 tilleggspoeng. Tilleggspoeng fastsettes av skolen i samarbeid med Buskerud idrettskrets etter kriterier gjort
kjent før søknadstidspunkt.
Inntak til Yrkesfaglig 4-årig yrkes- og studiekompetanse skjer etter poeng beregnet på grunnlag av karakterer blant
søkere som er vurdert som egnet for denne opplæringsmodellen på bakgrunn av intervju og vurdering av faglige
forutsetninger. Søkerne må ha faglig grunnlag og forutsetninger for å kunne tilegne seg studiekompetanse parallelt
med yrkeskompetanse. Det forutsettes at Yrkesfaglig 4-årig yrkes- og studiekompetanse er søkers primære ønske.
Søkere som har fullført «Forberedende år for minoritetsspråklige» får 5 tilleggspoeng ved innsøking til ordinært
videregående trinn 1.
§ 14. Inntak til landslinjer og statlige skoler
Søkere fra hele landet konkurrerer likt ved inntak til landslinje, landsdekkende tilbud og tilbud ved statlige skoler.
Ønske om inntak til landslinjer, landsdekkende tilbud og statlige skoler føres på Buskeruds søknadsskjema.
Inntaket foretas av aktuelt skolefylke. Ved tilbud om inntak til landslinjer eller landsdekkende tilbud, vil lavere ønsker
på søknaden vurderes som uaktuelle.
§ 15. Søknad om skoleplass i andre fylker
Buskerud fylkeskommune kan gi gjesteelevsgaranti for søkere fra Buskerud som ønsker videregående opplæring i
et annet fylke i følgende tilfeller:
a) Dersom Buskerud fylkeskommune ikke tilbyr ønsket programområde
b) Dersom søkeren må oppholde seg i et annet fylke som følge av barnevernsvedtak
c) Dersom det er sterke sosiale grunner til at søkeren må oppholde seg i et annet fylke
d) Dersom det søkes et toppidrettstilbud i et annet fylke og søker er på nasjonalt nivå i sin årsklasse i denne idretten.
Ønske om tilbud føres på Buskeruds søknadsskjema. Søknad om gjesteelevsgaranti og dokumentasjon sendes
Buskerud fylkeskommune innen søknadsfrist 1. mars.
15. des. Nr. 1560 2015 659 Norsk Lovtidend
§ 16. Særskilt behov for å bo hjemme
Søkere med særskilt behov for å bo hjemme fordi de er inne i et medisinsk behandlingsopplegg eller under
oppfølging av barnevernet, kan søke om skoleplass i nærområdet etter § 6–25 eller § 6–38 i forskrift til
opplæringsloven. Søknaden skal dokumenteres av behandlende institusjon eller barnevern.
§ 17. Avbrudd fra videregående opplæring og reservasjon av skoleplass
Elever som av tungtveiende grunner ikke kan fullføre et utdanningsprogram/programområde, kan med
dokumentasjon søke om reservert skoleplass påfølgende skoleår. Eleven vil kunne få utvidet opplæringsretten med et
år og vil primært bli tilbudt plass ved samme skole.
§ 18. Søknad om fortrinnsrett
Det er eget tilleggsskjema for søknad om fortrinnsrett etter § 6–15, § 6–17, § 6–18, § 6–19, § 6–30, § 6–31 og § 6–
32 i forskrift til opplæringsloven.
§ 19. Fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram
Søkere som har rett til spesialundervisning etter opplæringsloven § 5–1, har rett til inntak til et særskilt
utdanningsprogram når vilkårene i forskrift til opplæringsloven § 6–15 er oppfylt. Kommunen skal benytte eget skjema
for tilmelding av søkere. Frist for tilmelding er 1. oktober året før inntak til Vg1.
§ 20. Fortrinnsrett for søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne
Søkere med rett til spesialundervisning og som har sterkt nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne kan søke om
fortrinn til Vg1 etter § 6–17 i forskrift til opplæringsloven. Kommunen skal benytte eget skjema for tilmelding av
søkere. Frist for tilmelding er 1. oktober året før inntak til Vg1.
Fylkeskommunen avgjør om det foreligger tungtveiende grunner for at en søker som oppfyller vilkårene i § 6–17,
bør tas inn til et bestemt tilbud. Søkeren har ikke rett til inntak på en bestemt skole.
§ 21. Fortrinnsrett for søkere med vedtak om utvidet tid
Vedtak om utvidet tid må normalt foreligge før 1. februar i søknadsåret.
§ 22. Inntak av deltidselever
Den enkelte skole gis myndighet til å gi deltidselever adgang til undervisningen.
§ 23. Oppmøte første skoledag
En elev som ikke møter første skoledag uten å ha dokumentert gyldig fravær til skolen, kan miste skoleplassen.
§ 24. Inntak av søkere uten rett til videregående opplæring
Søkere uten rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3–1 eller § 4A–3 kan bare gis hospitantstatus
til videregående trinn 1. Når søkere med rett til videregående opplæring er tatt inn, kan søkere uten rett tas inn til ledige
plasser i Vg2 og Vg3.
§ 25. Inntak på individuelt grunnlag som fulltidselev for søkere som ikke har bestått i alle fag
Den enkelte skole ved rektor gis myndighet til å foreta en helhetlig vurdering av om det er forsvarlig å ta inn en
elev som fulltidselev til neste nivå. Vurderingen baseres på felles retningslinjer.
§ 26. Inntaksrekkefølge til tilbud tilrettelagt for voksne
§ 6–49 i forskrift til opplæringsloven rangerer rekkefølgen voksne søkere tas inn til tilbud tilrettelagt for voksne.
Søkere med rett til opplæring etter opplæringsloven § 3–1 10. ledd, kan tas inn til videregående opplæring etter §
4A–3 i samme lov. Fylkeskommunen fatter vedtak etter søknad. Disse søkere sidestilles med voksne med rett etter §
4A–3.
Søkere med fullført videregående opplæring fra utlandet som mangler enkeltfag for å tilfredsstille NOKUTs krav
for å komme inn på høyere utdanning i Norge, prioriteres etter voksne med rett etter § 4A–3.
Kapittel 4. Formidling til læreplass
§ 27. Vilkår for formidling til læreplass som lærling eller lærekandidat
Søknad om formidling til læreplass krever i tillegg til søknad at søker følger opp søknaden underveis i formidlingen.
Dette innebærer blant annet å svare på henvendelser fra bedrifter og fagopplæringsseksjonen, og at søker selv er aktiv
mot aktuelle bedrifter for å skaffe seg læreplass.
Søknad om formidling til læreplass når ikke alle fag er bestått, krever dokumentert begrunnelse. Det skal benyttes
eget tilleggsskjema.
§ 28. Formidling til læreplass
Søkere formidles til godkjente lærebedrifter i Buskerud.
Søkere formidles primært til lærefag de har søkt. Avhengig av tilgang på læreplasser vil søkere også gjøres
tilgjengelige for lærebedrifter i andre lærefag som bygger på programområdet på Vg2, som søkeren har gjennomført.
Kvalifiserte søkere uten opplæringsrett formidles også til bedriftene.
Søkere fra andre fylker formidles bare dersom det er ledige plasser etter at søkere fra Buskerud har fått læreplass.
Søkere til full opplæring i bedrift og opplæringskontrakt behandles individuelt i samarbeid med avgiverskole og
aktuelle bedrifter.
27. aug. Nr. 1644 2015 660 Norsk Lovtidend
§ 29. Avtale om annen organisering av opplæringen
Søkere til full opplæring i bedrift vil få skoletilbud dersom de ikke får tilbud i bedrift.
Søknader der søkere og lærebedrifter i fellesskap ønsker å inngå lærekontrakter med avvikende organisering, vil
ikke være en del av formidlingen, men behandles fortløpende.
§ 30. Rett til Vg3 Fagopplæring i skole
For å få tilbud om Vg3 Fagopplæring i skole må det være søkt formidling til læreplass innen søknadsfristene. Det
er søkere med opplæringsrett som ikke har fått tilbud i bedrift innen 1. september, som får tilbud om Vg3 Fagopplæring
i skole. Inntak skjer etter poeng på Vg2 dersom ikke alle får plass på samme skole.
Skoletilbudet skal være i lærefaget som er søkt eller et annet lærefag eller programområde på Vg3 som bygger på
det programområdet på Vg2, som søkeren har gjennomført. Tilbudet kan være i eget eller annet fylke, jf. § 6A–6 i
forskrift til opplæringsloven.
For lærekandidatsøkere tilstrebes det at tilbud om Vg3 Fagopplæring i skole blir ved den enkelte avgiverskole.
§ 31. Avviksfag – fag med opplæringsløp der læretiden kun inneholder verdiskaping
Søkere til læreplass, med opplæringsrett, i lærefagene dataelektroniker, automatiseringsfaget og
anleggsmaskinreparatørfaget som ikke har fått tilbud om læreplass innen 1. september, har rett til å bli meldt opp til
fagprøve. Avgiverskole skal melde søkeren opp til fagprøve.
§ 32. Avslutning av formidling
Formidling til opplæring i bedrift avsluttes 1. november.
§ 33. Ikrafttreden
Forskriften trer i kraft 1. januar 2016. Fra samme tid oppheves forskrift 7. november 2014 nr. 1441 om inntak til
videregående opplæring, Buskerud fylkeskommune.
27. aug. Nr. 1644 2015
Forskrift om lokal forbudssone for avfyring av fyrverkeri, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Trondheim bystyre 27. august 2015 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 43 bokstav e, jf. forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering
av eksplosjonsfarlig stoff § 2–10A. Kunngjort 23. desember 2015 kl. 12.50.
§ 1. Formål
Forskriften skal gjennom bestemmelser om forbudssone for avfyring av fyrverkeri bidra til vern av liv, helse, miljø
og materielle verdier ved å redusere risikoen for brann i den bevaringsverdige tette trehusbebyggelsen og omegn.
§ 2. Virkeområde
Forskriften angir en nærmere bestemt forbudssone for avfyring av fyrverkeri klasse II og III i Trondheim kommune.
§ 3. Definisjoner
Forbudssonen omfatter Midtbyen og omegn, som vist på kart som er vedlagt forskriften.
Med forbrukere menes myndige personer over 18 år som kan avfyre fyrverkeri klasse II og III.
§ 4. Ivaretakelse av forbudssonen
I følge forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff § 2–10, kan forbrukere avfyre fyrverkeri klasse II og III
på nyttårsaften mellom kl. 18.00 og 02.00, uten tillatelse fra brann- og redningssjefen. I forbudssonen for avfyring av
fyrverkeri gjøres det unntak fra denne bestemmelsen, og det innføres forbud mot avfyring av fyrverkeri klasse II og III
hele året.
Avfyring av fyrverkeri i klasse IV kan i forbudssonen ikke skje uten tillatelse fra brann- og redningstjenesten.
§ 5. Reaksjonsmidler
Ved overtredelse av forskriften eller vedtak truffet i medhold av denne, gjelder bestemmelsen i brann- og
eksplosjonsvernloven § 42 på tilsvarende måte.
§ 6. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft straks.
3. sept. Nr. 1645 2015 661 Norsk Lovtidend
3. sept. Nr. 1645 2015
Forskrift om lokal forbudssone for avfyring av fyrverkeri, Rissa kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Rissa kommunestyre 3. september 2015 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker
med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 43 bokstav e, jf. forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om
håndtering av eksplosjonsfarlig stoff § 2–10A. Kunngjort 23. desember 2015 kl. 12.50.
§ 1. Formål
Forskriften skal gjennom bestemmelser om forbudssone for avfyring av fyrverkeri bidra til vern av liv, helse, miljø
og materielle verdier ved å redusere risikoen for brann i den bevaringsverdige tette trehusbebyggelsen og omegn.
§ 2. Virkeområde
Forskriften angir en nærmere bestemt forbudssone for avfyring av fyrverkeri klasse II og III i Råkvåg, Rissa
kommune.
§ 3. Definisjoner
Forbudssonen omfatter sildebryggene i Råkvåg og omegn, som vist på kart som er vedlagt forskriften.
Med forbrukere menes myndige personer over 18 år som kan avfyre fyrverkeri klasse II og III.
§ 4. Ivaretakelse av forbudssonen
I følge forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff § 2–10, kan forbrukere avfyre fyrverkeri klasse II og III
på nyttårsaften mellom kl. 18.00 og 02.00, uten tillatelse fra brann- og redningssjefen. I forbudssonen for avfyring av
fyrverkeri gjøres det unntak fra denne bestemmelsen, og det innføres forbud mot avfyring av fyrverkeri klasse II og III
hele året.
Avfyring av fyrverkeri i klasse IV kan i forbudssonen ikke skje uten tillatelse fra brann- og redningstjenesten.
§ 5. Reaksjonsmidler
Ved overtredelse av forskriften eller vedtak truffet i medhold av denne, gjelder bestemmelsen i brann- og
eksplosjonsvernloven § 42 på tilsvarende måte.
§ 6. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. desember 2015.
11. nov. Nr. 1646 2015 662 Norsk Lovtidend
11. nov. Nr. 1646 2015
Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Evenes kommune, Nordland Hjemmel: vedtatt av Evenes kommunestyre 11. november 2015 med hjemmel i lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg §
3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Kunngjort 23. desember 2015 kl. 12.50.
Generelle bestemmelser
Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten
og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og
deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor:
1. Lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg.
2. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensing (forurensingsforskriften) Del 4A, kommunale
vann- og avløpsgebyrer.
3. Forskrift 11. november 2015 nr. 1646 om vann- og avløpsgebyrer, Evenes kommune, Nordland (dette
dokumentet).
4. Øvrige dokumenter:
– Gebyrregulativ
– Leveringsvilkår – Drikkevann//Avløpstjenester
– Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser)
– Norm for installasjon av vannmålere.
§ 1. Forskriftens formål
Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og
avløpstjenester I Evenes kommune.
§ 2. Forskriftens virkeområde
Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 3.
§ 3. Definisjoner
Vann
Drikkevann som tilfredsstiller krav i henhold til Drikkevannforskriften.
11. nov. Nr. 1646 2015 663 Norsk Lovtidend
Avløpsvann
Spillvann og overvann.
Spillvann
Kloakkforurenset vann (klosettvann og forurenset vann fra bad, oppvask og tøyvask) samt overskuddvann fra
industrielle prosesser.
Overvann
Vann fra drenering, gatesluk og taknedløp.
Abonnent
– Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer
eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller
avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning.
Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren
eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler
med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være
abonnent.
– Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens § 65, § 66 og § 92 har krevd
tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning.
Tilknytningsgebyr
Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester.
Årsgebyr
Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret
består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr.
Abonnementsgebyr
Årsgebyrets faste del, som skal dekke kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester.
Forbruksgebyr
Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert).
Stipulert forbruk
Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal.
Målt forbruk
Faktisk forbruk som avleses på måler.
Særlig stort vannforbruk
Vannforbruk hvor totalt årsforbruk er større enn 2.0 m3 pr. m2 bruksareal for alle eiendomstyper
Bruksareal
Alt areal innenfor omsluttende vegger som er definert iht. NS 3940
Bruksendring
Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig,
fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet.
Bruksendring er søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven § 20–1 b).
Privat stikkledning
Privat stikkledning, for vann. Avløp eller overvann, eid av abonnent som er tilknyttet det kommunale
ledningsnettet. Privat ledning starter ved påkoblingspunktet til kommunal vannledning.
Kommunens ledning avsluttes 30 meter fra nærmeste hushjørne.
Felles stikkledning
Felles stikkledning eies av kommunen.
Bolig
Boenhet som består av ett eller flere som, er bygd eller ombygd som helårsbolig for en eller flere personer, og har
egen adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. Bolig er fellesbegrep for leilighet og
hybler.
Driftsbygning i landbruk
Fast eiendom med bebyggelse godkjent som driftsbygning i landbruk.
11. nov. Nr. 1646 2015 664 Norsk Lovtidend
Fritidsbolig/hytte
Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte. Likt med fritidsbolig/hytte regnes helårsbolig
som kun har innlagt vann via sommervanns ledning.
Uthus
Bygning som er frittstående eller med en vegg fastbygd med bolig, uisolert og inngang kun fra utsiden
Tjenestedeklarasjon
Et dokument som beskriver abonnentenes og kommunens rettigheter og plikter, samt hva som skjer når disse ikke
overholdes og hvilke klagemuligheter som finnes.
Vann- og avløpsgebyrer
§ 4. Tilknytningsgebyr
Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller
avløpstjenester.
Tilknytningsgebyr skal betales når nybygg eller bebygd eiendom blir tilknyttet kommunal vann- og/ eller
avløpsanlegg.
§ 5. Årsgebyr
– Årsgebyr for vann- og avløp består av to deler, abonnementsgebyr (fastdel) og forbruksgebyr (variabel del)
Samlet abonnementsgebyr for levering av vann- og avløpstjenester skal dekke de forventete faste kostnader.
Øvrige kostnader dekkes inn gjennom forbruksgebyr.
Abonnementsgebyr skal være basert på bebyggelsens størrelse iht § 8. I tilfelle hvor arealberegningen ikke er
hensiktsmessig fastsettes den faste delen av gebyret ved avtale. Dersom avtale ikke kommer i stand kommer reglene i
§ 11, 2. ledd til anvendelse.
Forbruksgebyr skal være basert på stipulert eller målt vannforbruk. Som hovedregel for alle eiendommer gjelder
avløpsmengde regnes lik inngående vannmengde.
Eiendom som ikke betaler forbruksgebyr etter måler forbruks, skal betale forbruksgebyr for vann og/eller avløp i
henhold til stipulert vannforbruk. Det foretas en omregning av bebyggelsens størrelse til stipulert forbruk basert på
følgende faktorer ved ulike eiendomstyper:
Eiendomstype: Antall m3 /m2 BRA
Helårsbolig 1,3
Driftsbygning i landbruket, 1 etasje plan 1,0
Fritidsbolig, lager, kirke, foreningshus 0,8
Andre bygninger 2,0
Når vannmåler er installert og godkjent skal eiendommen i ettertid belastes etter målt forbruk og gjeldende m3 pris.
Ved eierskifte og opphører dette kravet og ny eier kan da velge om eiendommen skal belastes etter stipulert eller målt
forbruk. Endringen må gis skriftlig og senest innen 1 år fra registrert eierskifte.
§ 6. Midlertidig tilknytning
Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som er tilknyttet vann-/eller avløpsanlegg hvor bygget/anlegget
kun skal brukes i en begrenset periode.
Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes
eier/fester av eiendommen.
Eiendommen skal betale årsgebyr i forhold til den tid den er tilknyttet. Ved slike tilknytninger skal vannmåler
installeres og den variable delen belastes etter målt forbruk.
Midlertidig tilknytning gjelder for opp til 1 år, med mulighet for å søke om forlengelse.
§ 7. Bruk av vann- og/eller avløpsmåler
For installasjon, bruk og leie av vann-/eller avløpsmåler gjelder Norm for installasjon av vannmålere og Standard
abonnentvilkår for vann og avløp.
§ 8. Arealberegningsmetode
I den utstrekning gebyrberegningen gjøres avhengig av bebyggelsens størrelse, skal bruksarealet (BRA) etter norsk
Standard 3940 legges til grunn for gebyrberegningen. Garasje og uthus til privat boligformål fritas fra gebyrpliktig
areal.
Bruksarealet benyttes både for nye og eksisterende bygg. Abonnenten kan be om kontroll av gebyrgrunnlaget.
Kommunen kan på eget initiativ foreta kontroll og korreksjon.
§ 9. Kommunens og abonnentens plikter
Fremkommer av Leveringsvilkår for drikkevann i Evenes kommune.
11. nov. Nr. 1646 2015 665 Norsk Lovtidend
§ 10. Pålegg om utbedring
Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist, jf. forurensingsloven §
7 iht. forurensningsloven § 73 kan det gis et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått.
Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget kan kommunen sørge for iverksetting av tiltakene, jf.
forurensningsloven § 74.
Kommunen kan henstille abonnenten å utbedre egne drikkevannsanlegg innen angitt frist som grunnlag for å kunne
fastsette vannforbruket. Dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått, stipuleres årsforbruket.
§ 11. Avvik i årsgebyret
Ved særlig stort vannforbruk kan kommunen kreve at forbruksgebyr skal fastsettes ut fra målt forbruk.
Eiendommer som har særlig stort vannforbruk og/eller avløpsmengde, eller som har avløpsvann som i
sammensetning avviker vesentlig fra husholdnings avløp, kan årsgebyr fastsettes etter avtale.
Kommunen kan kreve at avtale skal opprettes. Hvis avtale ikke kommer i stand, fastsettes gebyrene av kommunen.
Avtalen kan sies opp av begge parter med et års varsel.
For eiendommer hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker vesentlig
fordyrende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et tillegg i gebyret for avløp.
Likeledes kan det for eiendommer hvor avløpsvannet har en sammensetning som virker vesentlig kostnadsbesparende
på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg kan det beregnes en reduksjon i gebyret for avløp.
Eiendom med overvann tilknyttet avløpsanlegg kan beregnes et tillegg i gebyret for avløp.
Restriksjoner for vannforbruk, kortere avbrudd i vannleveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for
reduksjon i gebyr.
Eiendom med overvann tilknyttet avløpsanlegg kan beregnes et tillegg i gebyret for avløp.
restriksjoner for vannforbruk, kortere avbrudd i vannleveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for
reduksjon i gebyr.
Dersom bygning på eiendom rives eller brenner, gjennomgår hovedombygging eller på annen måte ikke er
beboelig, betales det kun abonnementsgebyr for vann og avløp inntil stikkledningene er plugget ved kommunens
ledning. Fritak for forbruksgebyr kan gis etter søknad og for en periode på inntil 2 år. Ved særskilte forhold kan denne
tidsfristen forlenges. For slike bygninger betales det abonnementsgebyr etter bygningens størrelse eller maksimalt 100
m2 pr. bygning.
Driftsbygning i landbruk som ikke har aktiv drift kan fritas for vann- og avløpsgebyr etter søknad.
Ved endringer i driftsforhold eller eierskifte oppheves fritaket.
§ 12. Innbetaling av gebyrer
Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene.
Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse
(byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Engangsgebyr for tilknytning forfaller
til betaling senest ved tilknytning.
Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over 2 terminer pr. år.
Gebyr for midlertidig tilknytning faktureres særskilt.
Avlesning av målt vannforbruk foretas én gang pr. år. Forbruksgebyret betales à konto fordelt over 2 terminer
basert på fjorårets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter.
Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, kan kommunen endre à konto
beløpet. Abonnenten skal varsles før slik endring finner sted.
Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunens
ledningsnett. Ved innvilget søknad om fritak opphører abonnementet når melding om at anboringspunktet er plombert
er mottatt. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning. Kostnader ved
frakobling og ny tilknytning dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens anvisning.
Avsluttende bestemmelser
§ 13. Innkreving av gebyrer
Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av
kommunen etter regler for innkreving av skatt.
§ 13–1. Manglende innbetaling og avstenging
Dersom årsgebyr ikke er betalt innen en måned etter at den gebyrpliktige har mottatt annen gangs varsel om
innbetaling, kan kommunekassereren, når kommunens medisinsk-faglig ansvarlig ikke motsetter seg det, stenge
vannforsyning til eiendommen. For oppmøte i forbindelse med stenging og åpning av vannforsyning skal den
gebyrpliktige betale en tilleggsgebyr.
§ 14. Vedtaksmyndighet
Vedtak etter denne forskrift fattes av kommunestyret.
§ 15. Klageadgang
Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak følger forvaltningslovens kap. IV-VI. og kan påklages. Klagen
sendes til den instans som har fattet vedtaket.
3. des. Nr. 1649 2015 666 Norsk Lovtidend
Vedtak om gebyrenes størrelse er forskrift og vedtas av kommunestyret, jf. forvaltningslovens kap. VII.
§ 16. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2016.
11. nov. Nr. 1647 2015
Gebyrforskrift for plansaker, byggesaksbehandling, eierseksjonering og oppmåling, Skedsmo
kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Skedsmo kommunestyre 11. november 2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling
(plan- og bygningsloven) § 33–1, lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7, lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering
(matrikkelloven) § 32 og forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eigedomsregistrering (matrikkelforskriften) § 16. Kunngjort 23. desember 2015 kl. 12.50.
Skedsmo kommunestyre har fastsatt gebyrforskrift for plansaker, byggesaksbehandling, eierseksjonering og
oppmåling. Forskriften finnes på kommunens hjemmesider www.skedsmo.kommune.no.
Forskriften trer i kraft 1. januar 2016. Fra samme tid oppheves forskrift 16. juni 1999 nr. 623 om gebyr for
behandling av delesaker og innsendte plansaker, i henhold til plan- og bygningslovens § 109, Skedsmo kommune,
Akershus og forskrift 9. juni 2010 nr. 1154 om gebyrregulativ for byggesaksbehandling, Skedsmo kommune,
Akershus.
25. nov. Nr. 1648 2015
Forskrift om gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, seksjoneringssaker og
matrikkelsaker, Drammen kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Drammen bystyre 27. november 2012 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan-
og bygningsloven) § 33–1, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 52a, lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 32 og lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7. Kunngjort 23. desember 2015
kl. 12.50.
Drammen kommune har fastsatt forskrift om gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, matrikkelsaker
og seksjoneringssaker, Drammen kommune, Buskerud. Regulativet i sin helhet finnes på Drammen kommunes
hjemmesider www.drammen.kommune.no.
Regulativet trer i kraft 1. januar 2016. Fra samme tid oppheves forskrift 27. november 2012 nr. 1303 om
gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, matrikkelsaker og seksjoneringssaker, Drammen kommune,
Buskerud.
3. des. Nr. 1649 2015
Forskrift om hundehald, Balestrand kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Balestrand kommunestyre 3. desember 2015 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven), § 6, § 9, § 11 og
§ 12. Kunngjort 23. desember 2015 kl. 12.50.
§ 1. Føremål
Føremålet med forskrifta er i bidra til å fremje eit ansvarleg hundehald som ivaretek omsynet til tryggleik,
alminneleg ro og orden. Forskrifta skal bidra til å førebyggje konfliktar mellom hundeeigar og ålmenta, hindre
skremmande åtferd frå hund og hindre at hund jagar vilt og bufe. I tillegg skal forskrifta gje kommunen betre
rettsgrunnlag for å motverke problematisk hundehald.
§ 2. Verkeområde
Forskrifta gjeld for heile Balestrand kommune, for alle som bur eller oppheld seg i kommunen. Forskrifta kjem i
tillegg til lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold, og må sjåast i samanheng med denne.
§ 3. Sikring av hund ved bandtvang
Bandtvang definerast som hundehaldar si plikt til å halde hund i band, eller forsvarleg inngjerda eller innestengd.
Det er bandtvang
a) I og i tilknyting til bustadområde og handleområde.
b) I parkar, på kyrkjegardar, på og ved skular, barnehagar og anlegg for leik, idrett, sport og rekreasjon, som
offentlege badeplassar og turvegar.
c) I alle merka skiløyper i kommunen i det tidsrom lysløypa brukast. Vert hund medteke, skal den ikkje vere til
hinder for andre.
d) I heile kommunen er det i tillegg til den ordinære bandtvangstida (f.o.m. 1. april t.o.m 20. august) utvida
bandtvang når bufe normalt går ut, nærare bestemt f.o.m 21. august t.o.m 31. oktober.
e) Under ekstraordinære tilhøve som gjer bandtvang naudsynt for å verne om viltet.
8. des. Nr. 1650 2015 667 Norsk Lovtidend
§ 4. Områder der hund har avgrensa adgang
a) Offentlege bygg.
b) Skuleplassar eller barnehagar i deira åpningstid utan etter avtale med den ansvarlege for eigedomen.
§ 5. Unntak
Reglane i § 3 og § 4 i denne forskrift gjeld ikkje hund omfatta av hundelova § 9. Lova gjer unntak for hund i teneste
og hund i samband med jakt i bestemt periode.
§ 6. Ro og orden mv.
Hundehaldar må syte for at alminneleg ro og orden vert ivareteke, som at hund skal passast slik at den ikkje uroar
nokon med vedvarande gøying eller liknande.
Hundehaldar pliktar straks å fjerne ekskrement som hund let etter seg på offentleg stad. Ekskrement skal deponerast
på dertil eigna stad.
Med offentleg stad forstår ein i denne forskrift gate, veg, herunder fortau, sti, park, torg eller liknande stad, bru,
bryggje, kai, strand, anlegg eller anna stad der det er allmenn ferdsel eller som er bestemt for allmenn ferdsel.
§ 7. Dispensasjon
Kommunen kan dispensere frå føresegner gitt i denne forskrifta og i lov om hundehold.
§ 8. Sanksjonar og straff
Brot på føresegner i denne forskrift er på visse vilkår straffbart med bøter eller fengsel inntil seks månader, jf.
hundelova § 28.
§ 9. Ikraftsetjing
Forskrifta trer i kraft frå vedtaksdato.
8. des. Nr. 1650 2015
Forskrift om gebyr for dekning av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til
handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Ullensaker kommune,
Akershus Hjemmel: Fastsatt av Ullensaker kommunestyre 8. desember 2015 med hjemmel i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig
stoff § 9–2, jf. lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann-
og eksplosjonsvernloven). Kunngjort 23. desember 2015 kl. 12.50.
§ 1. Formål
Forskriften skal bidra til at kommunen får dekket sine utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse
til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn med slik handel.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder for Ullensaker kommune.
Det skal betales gebyr for behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri, både
publikumstilgjengelige i klasse II og III samt profesjonelt i klasse IV. Videre skal det betales gebyr for gjennomført
tilsyn.
§ 3. Gebyrenes størrelse
Gebyrsatsene vedtas ved ikrafttredelse av forskrift av kommunestyret. Gebyrsatsene fremgår av prisliste for Øvre
Romerike Brann og Redning IKS og indeksreguleres årlig i forbindelse med budsjettbehandling.
§ 4. Delegering av myndighet
Kommunens myndighet etter lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff
og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) med tilhørende forskrifter er delegert Øvre
Romerike Brann og Redning IKS.
§ 5. Klage
Gebyrfastsettingen i den enkelte sak er ikke enkeltvedtak og kan ikke påklages.
§ 6. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft fra vedtaksdato.
Samtidig oppheves forskrift 26. mars 2007 nr. 485 om gebyr for dekning av utgifter forbundet med behandling av
søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Ullensaker kommune,
Akershus.
10. des. Nr. 1651 2015 668 Norsk Lovtidend
10. des. Nr. 1651 2015
Forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass, Vestfold fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Vestfold Fylkeskommune ved Fylkestinget 10. desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova
§ 6–2 og § 6A–2, jf. lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kunngjort 23. desember 2015 kl. 12.50.
Kapittel 1. Formål og virkeområde
§ 1. Formål
Den lokale forskriften er utarbeidet i henhold til § 6–2 og § 6A–2 i forskrift til opplæringslova.
Formålet med den lokale forskriften er å regulere forhold rundt inntak til videregående opplæring og formidling til
læreplass i Vestfold fylkeskommune. Reglene skal sikre likebehandling av søkere til videregående opplæring i
Vestfold. Den lokale forskriften utfyller kapitel 6 og kapitel 6A i forskrift til opplæringslova.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder inntak til videregående opplæring i offentlig videregående skoler og formidling av lærlinger og
lærekandidater i Vestfold. Inntak til private videregående skoler reguleres i egne avtaler mellom skolene og Vestfold
fylkeskommune.
Kapittel 2. Vilkår for inntak og bruk av rett til videregående opplæring i skole og bedrift
§ 3. Inntaksområde
Vestfold fylkeskommune praktiserer fritt skolevalg. Dette innebærer at søker står fritt til å søke inntak til
utdanningsprogram/programområde på alle skoler i Vestfold uavhengig av bosted. Søker gis mulighet til å prioritere
ønsket skole på alle sine valg av utdanningsprogram/programområde.
§ 4. Søknadsfrist
Vestfold fylkeskommune har løpende inntak.
Søknadsfristen er 1. februar for søkere som faller inn under forskrift til opplæringslova § 6–8 første ledd og 1. mars
for elever som søker seg inn i det ordinære inntaket, jf. forskrift til opplæringslova § 6–8 andre ledd.
Søknader som kommer via Oppfølgingstjenesten etter fristene 1. februar og 1. mars, behandles fortløpende og fram
til 1. juli.
Søknader som kommer etter 1. juli vil bli henvist til skoler med ledig plass eller til opplæringskontor/bedrift.
§ 5. Endring av søknad etter søknadsfristen
Søker til videregående opplæring kan endre sin søknad frem til og med 15. mai. Endringer etter denne fristen vil
kun bli tatt hensyn til når tungtveiende grunner foreligger. Søkere med fortrinnsrett eller rett til individuell behandling
ved inntak, jf. forskrift til opplæringslova kapittel 6, vil kunne endre sin søknad etter søknadsfrist dersom det foreligger
tungtveiende grunner til endringen.
§ 6. Skoleplass i andre fylker
Vestfold fylkeskommune kan gi gjesteelevsgaranti dersom søker har rett til videregående opplæring og Vestfold
fylkeskommune ikke tilbyr ønsket programområde. Gjesteelevsgaranti kan også gis dersom det er særlige grunner til
at en søker må gå på skole i et annet fylke. Dette kan være sosiale eller medisinske årsaker.
Vestfold fylkeskommune kan gi gjesteelevsgaranti dersom det søkes et toppidrettstilbud i et annet fylke og søker
er på nasjonalt nivå i sin årsklasse i denne idretten. Søknad om gjesteelevsgaranti og dokumentasjon sendes Vestfold
fylkeskommune innen søknadsfrist 1. mars.
Søkere til videregående opplæring fra Sande og Svelvik
Søkere til videregående opplæring fra Sande og Svelvik kan søke skoler i Drammensområdet i Buskerud dersom
utdanningsprogrammet ikke tilbys ved Sande videregående skole.
Ved inntak til Vg1 i Buskerud konkurrerer søker på poeng med andre søkere fra Sande og Svelvik. Ved inntak til
plass på Vg2 og Vg3 med gjesteelevsgaranti konkurrerer søker på poeng med alle som har søkt gjeldende
programområde ved aktuell skole i Buskerud.
Søkere med minoritetsspråklig bakgrunn
Vestfold fylkeskommune har, i den grad det er plass ved de enkelte tilbudene, løpende inntak til sine
innføringstilbud for elever fra språklige minoriteter.
§ 7. Flytting
Søker som ikke er folkeregistrert i Vestfold innen søknadsfristen 1. mars, blir vurdert på linje med søker fra
Vestfold når
– de skal flytte sammen med foresatte
– de skal flytte til foresatte allerede bosatt i Vestfold fylke.
Dokumentasjon og oppdatert bostedsadresse i folkeregisteret må dokumenteres innen 1. juli for at søknaden skal
bli tatt hensyn til.
10. des. Nr. 1651 2015 669 Norsk Lovtidend
Elever som flytter til Vestfold til eller med den eller de som har omsorgsansvar i løpet av skoleåret, vil få tilbud
om skoleplass i fylket.
Søkere under 18 år, som flytter til Vestfold alene, må være folkeregistrert i Vestfold innen 1. mars for å bli vurdert
til inntak til videregående opplæring i fylket.
Unntak fra vilkår i disse bestemmelsene kan gjøres av fylkeskommunen dersom det foreligger tungtveiende
grunner.
§ 8. Søknad og inntak til landslinjer og landsdekkende tilbud
Inntak til landslinjer og landsdekkende tilbud er regulert i forskrift til opplæringslova § 6–12, og søkere fra hele
landet konkurrerer likt. Inntak til landsdekkende tilbud må være søkers førsteønske for å bli behandlet.
Søkere kan ikke foreta endring i søknad etter 1. mars.
§ 9. Inntak og søknadsfrist for utvekslingselever
Vestfold fylkeskommune reserverer elevplasser for utvekslingselever fra andre land som har søkt om skoleplass
innen 15. juni.
Fylkeskommunen reserverer skoleplass til søker som blir formidlet via godkjente organisasjoner (jf. forskrift 8. juli
2013 nr. 897 om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom
norsk videregående skole og utenlandsk skole) som har utveksling av unge elever som sitt virkefelt. Utvekslingselevens
ønske om skole, utdanningsprogram eller programområde vektlegges, men tilbud gis ut fra kapasitet.
Skolegang i annet land
Norske elever som har tatt Vg1 som utvekslingselev, vil etter søknad bli vurdert etter bestemmelsene i forskrift til
opplæringslova § 6–36. Søknadsfrist er 1. mars. Norske elever som har forhåndsgodkjenning fra avgiverskole og har
tatt Vg2 som utvekslingselev, vil etter søknad, bli vurdert etter bestemmelsene i forskrift til opplæringslova § 6–36.
Det reserveres skoleplass på avgiverskole. Søknadsfrist er 1. mars. For norske elever hvor utvekslingsåret følger
kalenderår, delegeres det til skolen å reservere plass. Det forutsetter at det er tilstrekkelig grunnlag for vurdering etter
forskrift til opplæringslova § 3–3.
§ 10. Praktisering av videresøk i inntaket
Vestfold fylkeskommune praktiserer videresøk for søker som ikke konkurrerer seg inn til angitte ønskede
skolesteder på søknaden. Dette innebærer at søker får tilbud om skoleplass ved en annen skole som har det søkte
utdanningsprogram/programområdet. Søker til Vg2 og Vg3 kan også bli videresøkt til andre programområder innenfor
det utdanningsprogrammet de har startet på.
§ 11. Særlige regler for inntak til enkelte utdanningsprogram
Inntak til Vg1 idrettsfag og Vg1 musikk, dans og drama
Ved inntak til Vg1 idrettsfag og Vg1 musikk, dans og drama kan inntil 50 % av plassene bli tildelt på grunnlag av
dokumenterte ferdigheter eller inntaksprøve. Det er skolen som innkaller og gjennomfører prøven. Det er kun søker
som har dette som sitt førsteønske som vil bli vurdert og som kan bli kalt inn til ferdighetsprøve eller bli bedt om å
dokumentere sine ferdigheter. Søker som skolen på grunnlag av ferdighet ønsker å prioritere, gis konkurransefortrinn
ved inntak.
Inntak til Vg2 Ambulansefag
Inntak til Vg2 Ambulansefag skjer ved intensjonsavtale mellom Sykehuset i Vestfold og Vestfold fylkeskommune
etter gjeldende praksis.
Inntak til yrkesfaglige utdanningsløp som leder fram til yrkes- og studiekompetanse
Ved søknad til yrkesfaglige utdanningsløp som leder fram til yrkes- og studiekompetanse, vil søker som har dette
som sitt førsteønske, bli kalt inn til intervju. Det er skolen i samarbeid med lærebedrift som innkaller og gjennomfører
intervju. Søker til yrkesfaglige utdanningsløp som leder fram til yrkes- og studiekompetanse, som skolen og
lærebedrift, på grunnlag av ferdighet, ønsker å prioritere, gis konkurransefortrinn ved inntak.
§ 12. Bruk av rett til videregående opplæring for ungdom
Elever som slutter etter 1. november har som hovedregel brukt ett år av retten til videregående opplæring dersom
opplæringen utgjør mer enn 1/3 av timetallet fra et utdanningsprogram eller et programområde.
For lærlinger og lærekandidater som hever lærekontrakten, vil retten regnes som brukt etter tre måneder fra
læretidens start.
Ved tvil om hvorvidt rett til opplæring foreligger eller ikke, foretas en individuell vurdering.
Kapittel 3. Inntak til Vg1, Vg2 og Vg3
Bestemmelser for inntak til Vg1, Vg2 og Vg3 fremgår av opplæringslova § 3–1 og forskrift til opplæringslova §
6–13 til § 6–44. Inntak for voksne blir omtalt i eget kapittel.
§ 13. Søker som ikke har bestått Vg1 eller Vg2
Søker til Vg2 og Vg3 må som hovedregel ha bestått i alle fag på Vg1 eller Vg2 for å kunne tas inn som fulltidselev
til neste nivå.
10. des. Nr. 1651 2015 670 Norsk Lovtidend
Søker som ikke oppfyller disse vilkårene, kan i Vestfold likevel tas inn som fulltidselev til Vg2 og Vg3.
Vestfold fylkeskommune har interne rutiner som ivaretar dette.
Det må sikres at søker ikke får et etterslep med fag som ikke er bestått. Skriftlig, signert og forpliktende plan om
ny prøve/eksamen, der det fremgår hva eleven skal gjøre og hva skolen skal bistå med, skal foreligge innen 25. juni.
Bestemmelsen gjelder ikke søker med fortrinnsrett eller individuell behandling.
Kapittel 4. Inntak av voksne
Bestemmelse for inntak av voksne er regulert i opplæringslova § 4A–3 og forskrift til opplæringslova § 6–45 til §
6–49.
§ 14. Inntak av voksne
Fylkeskommunen vurderer retten til videregående opplæring før det fattes vedtak om realkompetansevurdering og
tilbud om opplæring gis.
Søkere som har fullført et planlagt grunnkompetanseløp har fullført videregående opplæring, og har ikke rett til
videregående opplæring for voksne etter opplæringslova § 4A–3.
Søkere til voksenopplæring søker på ønsket sluttkompetanse. Ved mangel på tilbud av ønsket sluttkompetanse i
Vestfold fylkeskommune kan det vurderes om tilbud i andre fylker kan benyttes.
Søkere til voksenopplæring må ha bostedsadresse i Vestfold fylke før søknaden blir behandlet.
Minoritetsspråklige søkere uten norsk statsborgerskap og utenlandske arbeidstakere må selv dokumentere lovlig
opphold (oppholds-/arbeidstillatelse) i landet.
§ 15. Inntak av ungdom etter opplæringslova § 3–1 tiende ledd
Dersom ungdom skal ha tilbud etter opplæringslova § 4A–3, skal fylkeskommunen gjøre slike vedtak.
§ 16. Søknadsfrist
Den veiledende søknadsfristen er 1. mars, men voksne kan søke hele året.
§ 17. Inntaksrekkefølge for tilbud etter opplæringslova § 4A–3
Dersom det er knapt om plasser på et tilbud, vil rangering av plasser gå etter registrering av søknaden hos
fylkeskommunen.
Kapittel 5 Formidling til læreplass
Bestemmelsen for formidling av læreplass er regulert i forskrift til opplæringslova kapittel 6A.
§ 18. Vilkår for formidling til læreplass som lærling eller opplæringsplass som lærekandidat.
Søker til læreplass som lærling skal som hovedregel ha bestått alle fag for å kunne tegne lærekontrakt. Det kan
allikevel tegnes lærekontrakt i de tilfeller der det foreligger en plan for søker om at manglende fag skal bestås i løpet
av læretiden.
For lærekandidater er søknadsfrist om opplæringskontrakt 1. februar.
§ 19. Formidling av lærlinger og lærekandidater
Vestfold fylkeskommune videreformidler alle søkere som oppfyller vilkårene i § 19 til læreplass som lærling eller
opplæringsplass som lærekandidat til godkjente opplæringskontor og aktuelle lærebedrifter. Søkere uten rett formidles
dersom det er ledige plasser, og etter at søkere med rett er formidlet. Søkere fra andre fylker kan formidles, men etter
at søkere fra Vestfold er formidlet.
Ved søknad om full opplæring i bedrift behandles søknaden individuelt og i samarbeid med avgiverskole og den
aktuelle bedriften.
Det inngås normalt ikke lærekontrakt med søkere som har mindre enn seks måneder igjen av læretiden. Disse må
gå opp til fagprøve som praksiskandidater.
§ 20. Bruk av rett til videregående opplæring for lærlinger og lærekandidater
Lærlinger og lærekandidater med rett til videregående opplæring som slutter før det har gått tre måneder av
læretiden, beholder retten til videregående opplæring.
Søkere som får tilbud om læreplass, men takker nei, har ikke rett til Vg3 fagopplæring i skole.
§ 21. Rett til Vg3 fagopplæring i skole
Vilkår for Vg3 fagopplæring er:
1. Søker har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3–1 eller § 4A–3, og har søkt om
læreplass/opplæringsplass innen fristene 1. februar og 1. mars.
2. Søkere er kvalifisert til inntak, jf. forskrift til opplæringslova § 6–28.
3. Søker har ikke takket nei til tilbud om læreplass.
4. Lærlingen/lærekandidaten har hevet kontrakten innen tre måneder etter oppstart av læretiden.
Søkere som får tilbud om og takker ja til Vg3 fagopplæring i skole, kan som hovedregel gå over til læreplass i løpet
av de seks månedene etter oppstart av Vg3 fagopplæring i skole.
14. des. Nr. 1652 2015 671 Norsk Lovtidend
Kapittel 6. Felles bestemmelser
§ 22. Mindre endringer i forskriften
Fylkesrådmannen har anledning til å foreta mindre endringer i forskriften. Dersom endringen er av en slik art at
den påvirker den enkelte søkers rett til inntak, skal endringen behandles politisk.
§ 23. Ikraftsetting
Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2016.
14. des. Nr. 1652 2015
Forskrift om snøscooterløyper, Åsnes kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Åsnes kommunestyre 14. desember 2015 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) § 4a og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 4a. Kunngjort 23. desember
2015 kl. 12.50.
§ 1. Formål
Formålet med denne forskrift er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere og legge til rette for kjøring med
snøscooter i fastsatte løyper.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gir bestemmelser om bruken av kommunale snøscooterløyper i Åsnes kommune, herunder kjørefart og
kjøretider. Bestemmelsen hjemler kun kjøring med typegodkjent og registrert snøscooter (beltemotorsykkel). Den
hjemler ikke fornøyelseskjøring med andre motorkjøretøy, som ATV med påsatte belter eller snørekjøring etter
tråkkemaskin (catskiing).
§ 3. Beskrivelse av trasé
Bruk av snøscooter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper.
1: Losmyra–Velta.
1a: Start-/rasteplass med parkering: Losmyra
1b: Rasteplass: Losåsen
1c: Start-/rasteplass med parkering: Sønsterud gård
1d: Start-/rasteplass med parkering: Dæsbekken Villmarkssenter
2: Velta–Riksgrense via Tysken/Gransjøberget, sørlig trasé
2a: Start-/rasteplass med parkering: Sandberg grendehus, Velta
2b: Start-/rasteplass med parkering: Tyskedammen
3: Velta–Riksgrense, via Vermundsjøen, nordlig trasé
3a: Start-/rasteplass med parkering: KNA Finnskogbanen
3b: Start-/rasteplass med parkering: Kafé Finnskog/Vermundsjøen grendehus
Løypene vises på kart tilhørende denne forskrift. Maksimal bredde på trasé er 4 meter.
§ 4. Mindre endring av løypetrasé
Kommunen kan i de tilfeller der det ikke er forhold av vesentlig betydning som skal hensyntas, endre løypetrasé i
terrenget med maksimalt 50 meter til hver side av fastsatt trasé, dersom terreng eller kjøreforhold tilsier at dette er
nødvendig for å få en funksjonell og sikker løypetrasé.
§ 5. Åpning og stenging av løypenettet
Det er ikke tillatt med kjøring i snøscooterløypene mellom kl. 22.00–07.00.
Snøscooterkjøring er bare tillatt på snødekt mark. Kjøring tillates ikke etter 15. april.
Kommunen kan stenge løypenettet med umiddelbar virkning dersom det oppstår forhold som gjør dette nødvendig.
Siden det er flere muligheter for start/parkering, kan man velge å holde kun deler av traséen åpen. Løypa kan også
stenges ved ulovlig kjøring eller mislighold av grunneieravtaler.
§ 6. Merking
Før løypene kan tas i bruk det enkelte år, skal parkeringsplasser og løypetraséer være merket. Fartsgrenser iht. § 8
skal også merkes.
Merkingen skal godkjennes av kommunen og skal utføres i henhold til merkingen av løypene på svensk side.
Snøscooterferdsel i disse løypene, etter denne forskrift, er bare tillatt når løypene er entydig merket i terrenget og over
vassdrag, og når Åsnes kommune har bekjentgjort at løypene er merket og åpnet for sesongen på kommunens
hjemmeside. Kjøring utenfor de merkede løypene er ikke tillatt.
Det er ikke tillatt å utføre tiltak eller inngrep i terrenget langs løypetraséen. Rydding av vegetasjon er tillatt, men
skal kun skje i samråd med grunneier.
Midlertidige skilt og skilting i forbindelse med kryssing av veier skal fjernes ved stenging av løyper.
16. des. Nr. 1653 2015 672 Norsk Lovtidend
§ 7. Universell utforming
Parkerings- og rasteplasser skal være tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. For å bidra til at
snøscooterbrukerne på en sikker måte skal kunne ta seg ut i snøscooterløypene skal det tilrettelegges for av- og
pålasting av tilhenger samt parkeringsareal for biler og tilhengere på alle start- og rasteplasser.
§ 8. Fartsgrense
Maksimal fartsgrense er 70 km/t. For snøscooter med slede skal det ikke kjøres fortere enn 60 km/t uten passasjer
og 40 km/t med passasjer. Farten skal tilpasses de lokale forhold.
I tettbygde strøk (med hus og/eller hytter), og der scooterløype går parallelt med skiløype, skal det skiltes tydelig
med redusert fartsgrense 40 km/t. Ved kryssing av skiløyper og veg skal det skiltes tydelig med vikeplikt, full stopp
(skilt nr. 204) og redusert fartsgrense 20 km/t.
Atkomstløypene i tilknytning til alle start- og rasteplasser skal ha fartsgrense 20 km/t. Der løypa går på privat veg
og denne er brøytet i forbindelse med skogsdrift eller liknende skal fartsgrense være 30 km/t.
§ 9. Rasting
Rasting kan skje inntil 30 m fra scooterløypa. Avkjøring fra løypa skal skje i rett linje. Kjøring langsetter løypa i
30-metersavstand er ulovlig.
Parkert snøscooter skal plasseres slik at den ikke er til hinder eller fare for all annen ferdsel.
§ 10. Sikkerhet
All kjøring skjer på eget ansvar og skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljøet
og mennesker.
Fører av snøskuter har alltid vikeplikt for skiløpere/myke trafikanter/annen ferdsel.
Det er påbudt med hjelm for både fører og passasjer.
§ 11. Løypekort
Scooterløypene er åpne for alle.
Alle som skal benytte løypene til fornøyelseskjøring med snøscooter skal løse løypekort. Prissatser skal godkjennes
av Åsnes kommune.
§ 12. Organisering og kontroll
Åsnes kommune er kontrollmyndighet.
Åsnes Finnskog IL (org.nr. 987 383 356), avdeling snøscooter er ansvarlig for all organisering: herunder merking
og tilrettelegging av løyper og parkeringsplasser, salg og kontroll av løypekort, kontroll av snø- og førestatus i løypene
og oppfølging av grunneieravtaler.
Tollkontroll skal foregå ved start- og rasteplassene ved Tyskedammen og Kafé Finnskog og det skal på disse
lokalitetene skiltes med informasjon fra tollmyndigheten.
Politiet og/eller statens naturoppsyn fører kontroll med at bestemmelser gitt i eller i medhold av motorferdselloven,
samt denne forskrift blir overholdt.
§ 13. Straffeansvar og reaksjoner
Brudd på forskrift straffes i henhold til § 12 i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag.
Åsnes kommune kan stenge løypa dersom det avdekkes brudd på bestemmelsene i denne forskrift.
§ 14. Ikrafttreden
Forskriften trer i kraft straks.
Kartvedlegg
16. des. Nr. 1653 2015
Forskrift om gebyrregulativ for plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, Oslo Hjemmel: Fastsatt av Oslo bystyre 16. desember 2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og
bygningsloven) § 33–1, lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 32 første ledd, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 34 og § 52a og lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7. Kunngjort 23.
desember 2015 kl. 12.50.
Oslo bystyre har fastsatt forskrift om gebyrregulativ for plan- og bygningsetaten.
Forskriften kan du laste ned på Oslo kommunes nettside www.oslo.kommune.no eller hente det i plan- og
bygningsetatens kundesenter i Vahlsgate 1.
Forskriften trer i kraft 1. januar 2016. Samtidig oppheves forskrift 16. juni 2010 nr. 998 om gebyrregulativ for plan-
og bygningsetaten, Oslo kommune, Oslo.
16. des. Nr. 1654 2015 673 Norsk Lovtidend
16. des. Nr. 1654 2015
Forskrift for eiendomsskatt, Oslo kommune, Oslo Hjemmel: Fastsatt av Oslo bystyre 16. desember 2015 med hjemmel i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 2. Kunngjort 23.
desember 2015 kl. 12.50.
For eiendomsskatteåret 2016 gjelder følgende:
§ 1. Eiendomsskatt skrives ut på alle faste eiendommer i Oslo kommune, unntatt verker og bruk og annen
næringseiendom, jf. esktl. § 3 bokstav g.
§ 2. Alminnelig skattesats settes til 2 promille, jf. esktl. § 10 og § 11 første ledd.
§ 3. Eiendomsskattegrunnlaget for boliger fastsettes på grunnlag av skattemessige formuesverdier der slike er
tilgjengelige, jf. esktl. § 8 C–1. For eiendomsskatteåret 2016 benyttes formuesverdier fra ligningen for inntektsåret
2014.
Eiendomsskattegrunnlag for øvrige eiendommer fastsettes i medhold av esktl. §§ 8A–2 flg.
§ 4. Bystyret fastsetter et bunnfradrag på kr 4 000 000 for alle selvstendige boenheter i faste eiendommer som ikke
benyttes i næringsvirksomhet, jf. esktl. § 11 annet ledd.
Som selvstendig boligenhet som har krav på bunnfradrag anses:
1. Bolig som er godkjent av plan- og bygningsmyndighetene som selvstendig boenhet etter gjeldende regelverk på
godkjenningstidspunktet.
2. Alle fritidsboliger.
3. Hver enkelt leilighet i eiendommer som er organisert som boligsameier eller boligselskap.
4. Eiendommer som er registrert med flere boenheter i matrikkelen, for eksempel tomannsboliger, rekkehus og
seksjonerte eiendommer.
5. Boliger som:
a) er fysisk adskilt fra øvrig boareal i eksisterende bolig,
b) er godkjent til varig opphold,
c) har egen separat inngang fra ytre rom, og
d) har alle hovedfunksjoner (stue, kjøkken, soverom (soveplass), bad og wc) for en bolig.
Der noe er registrert som boenhet i matrikkelen gis det automatisk ett bunnfradrag for enheten.
I andre tilfeller må eieren av eiendommen gi nødvendige opplysninger for å ha krav på bunnfradrag. Dette vil for
eksempel være tilfellet dersom eieren mener at en registrert bolig inneholder flere boenheter etter de fastsatte kriteriene.
Eiendomsskattekontoret vil utarbeide et skjema der slike opplysninger kan gis jf. eiendomsskatteloven § 31 og
forskrift om innhenting av opplysninger ved fastsettelse av bunnfradrag.
§ 5. For eiendomsskatteåret 2016 vedtar bystyret følgende fritak for eiendomsskatt, jf. esktl. § 7:
i. Nærmere angitte eiendommer eid av stiftelser og institusjoner med allmennyttig formål fritas for eiendomsskatt,
jf. esktl. § 7 bokstav a. Bystyret vil angi de eiendommer fritaket gjelder for i et eget vedtak.
ii. Bygning av historisk verdi fritas for eiendomsskatt, jf. esktl. § 7 bokstav b. Med bygning av historisk verdi
menes bygninger som er automatisk fredet eller vedtaksfredet etter kulturminneloven.
iii. Bygning som helt eller delvis benyttes som bolig fritas for eiendomsskatt det første året etter ferdigstillelsen, jf.
esktl. § 7 bokstav c. Dette innebærer at for eiendomsskatteåret 2016 vil boliger som ble ferdigstilt i løpet av 2015
fritas.
iv. Bystyret ber byrådet legge fram forslag om en ordning som kan sikre at en husstand ikke skal betale
eiendomsskatt dersom husstandens økonomi gjør at dette blir svært urimelig.
§ 6. Bystyret oppretter følgende nemnder for eiendomsskatt:
i. Sakkyndig nemnd for taksering av alle faste eiendommer unntatt verk og bruk og annen næringseiendom, jf.
esktl. § 3, bokstav g) og esktl. § 8 A–3 (4). Nemnda består av Gunnar Leganger (leder), Hanne Finstad
(nestleder), Per Vidar Nilsen (medlem), Kari Opheim (varamedlem), Morten Johnsrud (varamedlem) og Lars
Mauseth (varamedlem).
ii. Sakkyndig nemnd for taksering av verk og bruk og annen næringseiendom, jf. esktl. § 8A–3 (4) som følge av at
kommunen vil innføre etter eiendomsskattelovens § 3 bokstav a fra 2017. Nemnda skal bestå av tre medlemmer
og tre varamedlemmer.
iii. Sakkyndig klagenemnd for eiendomsskatt, jf. esktl. § 20.
§ 7. Bystyret vedtar egne regler for saksbehandlingen i nemndene (takstvedtekter), jf. vedlegg 9 til Tilleggsinnstilling
for budsjett 2016 byrådssak 262/2015.
§ 8. Fastsettelse av godtgjørelse til medlemmene av nemndene omtalt i punkt 7 delegeres til byrådet.
§ 9. Bystyrets kompetanse i alle saker hvor eiendomsskatteloven har lagt kompetansen til formannskapet, delegeres
til byrådet.
17. des. Nr. 1655 2015 674 Norsk Lovtidend
§ 10. Eiendomsskatten skal i 2016 betales i to terminer, jf. esktl. § 25.
Bystyret ber byrådet legge fram en evaluering av hvordan eiendomsskatten har slått ut innen utgangen av første
halvår 2017.
17. des. Nr. 1655 2015
Forskrift om bruk av og orden i havner og farvann, Hå kommune, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Hå kommunestyre 17. desember 2015 med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og
farvannsloven) § 14 første ledd og § 42 første ledd, jf. forskrift 2. november 2012 nr. 1040 om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter
om orden i og bruk av farvann og havner. Kunngjort 23. desember 2015 kl. 12.50.
§ 1. Formål
Forskriften gir regler om orden i og bruk av havner og farvann for å ivareta hensynet til effektiv og sikker
havnevirksomhet, god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder offentlige og private havner og sjøområdene i Hå kommune.
I hoved- og biled gjelder forskriften kun innenfor havneavgrensningene i havner fastsatt i forskrift 30. november
2009 nr. 1477 om farleder § 2 andre ledd vedlegg 1.
§ 3. Krav ved opphold i havnen og ved kai
Når fartøyet ligger ved kai, skal ingen av propellene brukes før umiddelbart før fartøyet skal gå. Det samme gjelder
andre typer fremdrifts- og manøvreringsmidler. Under manøvrering til og fra kai skal skipet manøvreres forsiktig slik
at propellvannet ikke forårsaker skade.
Når fartøyet ligger ved kai skal fartøyets utløpsåpninger som vender mot kai og andre fartøyer, være forsvarlig
stengt så spillvann, damp e.l. ikke volder fare eller er til unødig sjenanse. Fartøyet skal heller ikke slippe ut sot eller
røyk som kan medføre skade eller være til unødig sjenanse for havnevirksomheten.
Kommunen kan forby vedlikeholdsarbeid eller annen virksomhet i havnen dersom det er nødvendig for effektiv
eller sikker havnevirksomhet.
§ 4. Pålegg om taubåtassistanse, forsvarlig fortøyning, oppankring og flytting
Kommunen kan pålegge bruk av taubåt eller fortøyningsassistanse dersom dette er nødvendig av hensyn til trygg
ferdsel eller sikker havnevirksomhet.
Kommunen kan gi pålegg om fortøyning eller oppankring dersom dette er nødvendig av hensyn til trygg ferdsel
eller sikker havnevirksomhet.
Kommunen kan pålegge et fartøy å flytte seg fra anvist plass dersom det er nødvendig av hensyn til trygg ferdsel,
sikker eller effektiv havnevirksomhet.
§ 5. Plikt til å varsle om skade
Den som har forårsaket skade på havner, havneanlegg eller innretninger skal snarest mulig melde fra til kommunen
om skaden.
§ 6. Krav om tillatelse for å dykke
Dykking i følgende områder krever tillatelse fra kommunen:
a) hele Sirevåg havn, regnet fra en rett linje ved ytre Vågen mellom posisjonene N 58° 30′ 25.9″, E 5° 47′ 7.1″ og
N 58° 30′ 26.2″, E 5° 47′ 17″ og derfra inn til kaiområdet.
b) ...
Dykking for å berge liv eller verdier som ikke kan vente til tillatelse er gitt, kan likevel gjennomføres. I slike tilfeller
skal det snarest mulig meldes fra til kommunen om dykkingen.
§ 7. Luftfartøy
.....
§ 8. Krav ved passering
.....
§ 9. Forbud mot snøtømming
.....
§ 10. Andre reguleringer
.....
§ 11. Unntak i særlige tilfeller
Kommunen kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra § 3, § 6, § 7, § 8, § 9 og § 10.
§ 12. Reaksjonsmidler og straff
Ved overtredelse av denne forskriftens bestemmelser eller vedtak fattet i medhold av den gjelder bestemmelsene i
havne- og farvannsloven kapittel 10 så langt de passer.
17. des. Nr. 1656 2015 675 Norsk Lovtidend
Vesentlig overtredelse av § 4, § 6, § 7, § 8, § 9 og § 10 kan straffes med bøter etter lov 17. april 2009 nr. 19 om
havner og farvann (havne- og farvannsloven) § 62.
§ 13. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2016.
Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 14. desember 2010 nr. 1679 om bruk av og orden i havner og farvann, Hå
kommune, Rogaland.
17. des. Nr. 1656 2015
Forskrift om tøming av slamavskiljar og tette tanker mv., Skjåk kommune, Oppland Heimel: Fastsett av Skjåk kommunestyre 17. desember 2015 med heimel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall
(forurensningsloven) § 26, § 30 og § 34. Kunngjort 23. desember 2015 kl. 12.50.
Kapittel I. Generelle reglar
§ 1. Virkeområde
Forskrifta gjeld tøming og transport av slam frå slamavskiljar, privet, tette tankar og feittavskiljar i området som
inngår i pliktig tømeordning i Skjåk kommune. Forskrifta gjeld også gebyrplikt.
§ 2. Definisjonar
Som abonnent reknast eigar (den som har heimel) av eigedom som er omfatta av den kommunale tømeordninga.
Dersom eigedomen er festa bort for 10 år eller lengre, skal festaren reknast som abonnent om ikkje anna er avtalt.
Det same gjeld når festaren har rett til å få festet forlenga, slik at den samla festetida er lengre enn 10 år.
Som slam reknast alle typar avlaup frå hushaldning, fritidsbustader, bedrifter og liknande som er omfatta av
kommunale reglar for separate avlaupsanlegg, og som er lagt under kommunal godkjenningsordning.
§ 3. Pliktig tømeordning
Kommunen skal tøme slamavskiljare, tette oppsamlingstankar og andre samleinnretningar for slam som er omfatta
av forskriftene. Alle eigedommar i kommunen er omfatta av kommunal tømeordning, med unnatak av større
avlaupsanlegg der løyve er gjeve av anna myndigheit.
§ 4. Fritak
Kommunen kan etter søknad frita eigedomar frå ordninga om eigedomen er ubebudd.
Kapittel II. Tøming av slam frå slamavskiljar mv.
§ 5. Abonnentens plikter
Abonnenten skal sørgje for at anlegg som skal tømast, er lett tilgjengelege for tøming med bil. Snø, is, jord, osv.
som ligg over kumlokk skal fjernast, og andre hindringar for fri tilkomst for renovatøren skal ordnast av abonnenten
før tøming vert utført.
Den som tømer anlegget har rett til å plassere naudsynt utstyr på eigedomen for å utføre oppdraget.
Tilkomst frå tømebil til kum skal ikkje overstige 50 m frå der bilen kan plasserast. Sugehøgde frå botn i kum til
tank på bil skal tilpasses sugeslangens lengde og ikkje overstige 6 m ved 25 m slangeutlegg til kum.
Det må ikkje settast opp gjerde, murar, og liknande som gjer det vanskeleg å komme til med utstyr for tøming.
Abonnenten plikter å koste utbetringar av feil og manglar ved anlegget som kommunen gjev pålegg om, slik at
anlegget fungerer etter reglane i forureiningslova.
Dersom abonnenten ikkje har klargjort slamavskiljaren eller slamtanken for tøming etter førehandsvarsling, der
vegforhold eller andre hindringar medfører at tøming ikkje kan utførast, reknar ein anlegget som tømt når renovatøren
har møtt fram for tøming. Gebyr blir utrekna som om anlegget er tømt på ordinær rute.
§ 6. Tøming av slamavskiljar og tette tanker
Varsel om når tømming av avløpsanlegg vert utført skal skje i god tid før tømming skal utførast. Varsel vert gjeve
gjennom annonse i lokalavis og på heimesida, eller på annen måte som kommunen finn tenleg.
Tømming skjer etter følgjande mønster (gjelder pr. eining):
For eigedomar med fast busetnad skal slamavskiljaren tømast kvart 2. år.
For fritidsbustader skjer tøming av slamavskiljar kvart 4. år.
Alle tette tankar skal tømast kvart år (Både bustad og fritidsbustad).
Ekstra tøming utover den bestemte ordninga må tingast og betalast av abonnent. Det er berre entreprenør som er
godkjent av kommunen som har løyve til å tøme anlegg.
Kommunen kan i særskilde høve bestemme annen tømmerutine for anlegg med spesiell utføring eller belastning.
Tøming av anlegg skal utførast slik at brukaren ikkje unødig vert sjenert av støy og lukt. Anlegget skal vera forlatt
i lukka stand, og grinder, porter og dører skal lukkast, eventuelt låsast.
Renovatøren har rett til å kontrollere tanken, og påvise feil og manglar. Renovatøren skal sørgje for hygienisk
tilfredsstillande reinhald av utstyr som vert nytta til slamtøming.
17. des. Nr. 1657 2015 676 Norsk Lovtidend
§ 7. Tøming av feittavskiljare
Feittavskiljare skal tømast kvart år, eller oftare dersom tilstanden tilseier det. Kommunen kan gå inn å kontrollere
at funksjon og drift av anlegget er tilfredsstillande, samt bestemme anna tømefrekvens.
Eigar av feittavskiljar er sjølv ansvarleg for bestilling av tøming av sine anlegg. Berre entreprenør godkjent av
kommunen har løyve til å tøme anlegget. Kopi av tømerapport skal leverast til kommunen.
§ 8. Tøming av oljeutskiljar
Avfallet kjem inn under forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften).
Tøming av oljeutskiljar skal utførast med godkjent utstyr, og renovatør med nødvendig løyve frå myndigheitene.
Eigar av oljeutskiljar er sjølv ansvarleg for å oppfylle dei tekniske og driftsmessige forskrifter som er gjeve av
leverandør og Miljødirektoratet.
Eigar må dokumentere tilstanden til oljeutskiljaren, eller betale for registrering av tilstand som blir utført ved kvar
tøming. Kopi av rapporten skal den som tømer anlegget sende til kommunen.
§ 9. Krav til køyrbar veg
Som køyrbar veg reknast veg som har fri høgde på 4,0 meter, tilfredsstillande breidde, bæreevne, kurvatur,
stigningsforhold og snuplass til å tåle køyring med tyngre lastebil. Vinterstid må veg og snuplass vera brøyta og om
naudsynt strøydd for aktuelt tømeutstyr.
Abonnentar med privat veg er ansvarleg for at vegen er køyrbar med utstyr for slamtøming. I tider med teleløysing
skal renovatør ved ordinær tøming ta omsyn til vegstandard.
Kapittel III. Gebyr for tøming av avlaupsanlegg
§ 10. Kven skal betale gebyr
Abonnenten skal betale eit årleg gebyr til kommunen i medhald av gjeldande regulativ. Kommunen fastsett reglar
for avrekning av storleiken på gebyr.
Tøming av feittavskiljar og oljeutskiljar kjem ikkje under faste årlege gebyr til kommunen. I slike tilfeller skal
økonomisk oppgjer skje direkte mellom eigar av oljeutskiljaren og den som utførar tøming.
§ 11. Innkrevjing, renter mv.
Septikgebyr/slamgebyr med renter er sikra med lovbestemt pant etter pantelova § 6–1. Om renteplikt ved sein
betaling og inndriving av avfallsgebyr gjeld reglane i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunen § 26 og
§ 27 tilsvarande.
Kapittel IV. Sluttpunkt
§ 12. Skade på abonnenten sin veg eller eigedom
Eventuelle krav om vederlag for ulemper eller skader i samband med tøminga må abonnenten rette direkte til
transportøren.
§ 13. Klager
Vedtak som er fatta av hovudutvalet, eller andre delegerte myndigheiter i medhald av gjeldande forskrift, kan
abonnenten påklage til kommunen si klagenemnd.
§ 14. Brot på forskriftene
Brot på forskriftene kan straffast med bøter etter forureiningslova § 79 andre ledd.
Forskrifta trer i kraft når kommunestyret har vedteke denne.
Frå same tid blir forskrift 31. januar 20151 for innsamling mv. av forbruksavfall, tøming av slamavskiljar, privet,
tette tankar mv. Skjåk kommune, Oppland oppheva. 1 Ikkje kunngjort i Norsk Lovtidend.
17. des. Nr. 1657 2015
Forskrift om delvis forbud mot bruk av fyrverkeri, Randaberg kommune, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Randaberg kommunestyre 17. desember 2015 med hjemmel i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av
eksplosjonsfarlig stoff § 2–10A, jf. lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets
redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Kunngjort 23. desember 2015 kl. 12.50.
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1–1. Formål
Formålet med forskriften er å forebygge risikoen for fare for liv, helse, miljø eller materielle verdier ved forbud
mot bruk av fyrverkeri på erfaringsmessig utsatte områder i Randaberg kommune.
§ 1–2. Virkeområde
Forskriften retter seg mot brukere av fyrverkeri i Randaberg kommune.
Forskriften regulerer enhver bruk av fyrverkeri innenfor nærmere angitte områder på privat og offentlig sted i
Randaberg kommune.
17. des. Nr. 1657 2015 677 Norsk Lovtidend
Vedlegg med spesifikt angitte soner med forbud mot bruk av fyrverkeri er å anse som en integrert del av denne
forskriften.
§ 1–3. Definisjoner
I forskriften skal følgende uttrykk forstås slik:
a) fyrverkeri: pyroteknisk artikkel beregnet til underholdning.
b) pyroteknisk artikkel: artikkel som inneholder eksplosjonsfarlig stoff eller en eksplosiv blanding av stoffer
beregnet til å utvikle varme, lys, lyd, gass eller røyk eller en kombinasjon av disse ved hjelp av eksoterme
kjemiske reaksjoner, som holder seg selv i gang.
Kapittel 2. Alminnelige bestemmelser
§ 2–1. Plikter
Bruk av fyrverkeri innenfor forskriftens angitte områder i § 1–2 er til enhver tid forbudt.
Randaberg kommune kan ved særlige grunner gi dispensasjon fra forbudet i § 2–1 første ledd etter skriftlig søknad.
§ 2–2. Rettigheter
Bruk av fyrverkeri utenfor denne forskriftens angitte forbudssoner er tillatt på nyttårsaften mellom kl. 18.00 og kl.
02.00.
§ 2–3. Forvaltningsorgan
Myndighet til å håndheve forbudsbestemmelsen i § 2–1 er politiet.
§ 2–4. Sanksjoner og straff
Ved overtredelser av forskriften eller vedtak truffet i medhold av denne, gjelder bestemmelsene i brann- og
eksplosjonsvernlovens § 42 på tilsvarende måte.
§ 2–5. Ikraftsetting
Forskriften gjelder fra 31. desember 2015.
17. des. Nr. 1658 2015 678 Norsk Lovtidend
Vedlegg
17. des. Nr. 1658 2015
Forskrift om gebyr for dekning av utgifter med behandling av søknader om tillatelse til handel med
fyrverkeri i klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn med fyrverkeriutsalg, Rygge kommune,
Østfold Hjemmel: Fastsatt av Rygge kommunestyre 17. desember 2015 med hjemmel i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig
stoff § 9–2, jf. lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann-
og eksplosjonsvernloven). Kunngjort 23. desember 2015 kl. 12.50.
§ 1. Formål
Forskriften skal bidra til at kommunen får dekket sine utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse
til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn med fyrverkeriutsalg.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder for Rygge kommune.
Forskriften gjelder for all saksbehandling i forbindelse med søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse
II, III og IV og for tilsyn med fyrverkeriutsalg.
§ 3. Gebyrsatser
Gebyrsatser vedtas av kommunestyret i forbindelse med årlig budsjettbehandling etter forskriftens ikrafttredelse.
Det fastsettes gebyr for:
– Behandling av søknad om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV
– Gjennomført tilsyn/ kontroll med fyrverkeriutsalg.
§ 4. Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft straks.
21. des. Nr. 1660 2015 679 Norsk Lovtidend
§ 5. Klage
Gebyrfastsettingen i den enkelte sak er ikke enkeltvedtak og kan ikke påklages.
17. des. Nr. 1659 2015
Forskrift om gebyr for teknisk forvaltningstjeneste (gebyrregulativ) Fedje kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Fedje kommunestyre 17. desember 2014 med heimel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan-
og bygningsloven) § 33–1, lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 32, forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om
eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 16, lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 52a, delegeringsvedtak 5. desember 2003 nr. 1909, lov 10. februar 1967 om
behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 27a, forskrift 14. desember 2011 nr. 1336 om gebyr for behandling av konsesjons- og
delingssaker, lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) § 6 og § 25 og forskrift 20. desember 2010 nr. 1762 om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift. Kunngjort 23. desember 2015 kl. 12.50.
I
Fedje kommune har fastsett gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven, med fleire. Regulativet kan fås ved å
venda seg til Fedje kommune, teknisk etat, 5947 Fedje eller på kommunens heimeside www.fedje.kommune.no.
II
Gebyrregulativet tek til å gjelde 1. januar 2016. Frå same tid blir forskrift 12. desember 2013 nr. 1544 om gebyr
for teknisk forvaltningstjeneste (gebyrregulativ) Fedje kommune, Hordaland oppheva.
21. des. Nr. 1660 2015
Forskrift om endring i forskrift om sikkerhetsavgift for bruk av sjøtrafikksentralene ved Kvitsøy,
Horten, Fedje og Brevik, Rogaland, Vestfold, Hordaland og Telemark Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 21. desember 2015 med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og
farvannsloven) § 24. Kunngjort 23. desember 2015 kl. 12.50.
I
I forskrift 27. desember 2012 nr. 1404 om sikkerhetsavgift for bruk av sjøtrafikksentralene ved Kvitsøy, Horten,
Fedje og Brevik, Rogaland, Vestfold, Hordaland og Telemark gjøres følgende endringer:
§ 4 skal lyde:
Ved Kvitsøy og Horten sjøtrafikksentral skal fartøy med største lengde 70 meter eller mer, som seiler inn i
avgiftspliktig område, betale sikkerhetsavgift dersom det anløper kai, fortøyningsplass eller anker inne i avgiftspliktig
område. Sikkerhetsavgiften gjelder for ett anløp. Fartøy som har ytterligere anløp, eller fartøy som opererer innenfor
avgiftsområdet, betaler redusert sikkerhetsavgift hver gang fartøyet anløper kai, fortøyningsplass eller anker innenfor
avgiftsområdet.
Ved Brevik sjøtrafikksentral skal gasstankfartøy med største lengde 70 meter eller mer som laster eller losser i
avgiftspliktig område betale sikkerhetsavgift.
Ved Fedje sjøtrafikksentral skal fartøy med største lengde 70 meter eller mer som fører farlig eller forurensende
last betale sikkerhetsavgift. Ved tvil avgjør Kystverket om et fartøy er avgiftspliktig etter denne bestemmelsen.
§ 7 skal lyde:
For Kvitsøy sjøtrafikksentral betales:
For tankfartøy som anløper Havneterminalen Kårstø:
– Enkeltseilinger kr 1,12,– pr. BT.
– Redusert sikkerhetsavgift ved enkeltseilinger kr 0,28 pr. BT.
– Årsavgiftssatsen er kr 56,00 pr. BT.
For øvrige avgiftspliktige fartøy:
– Enkeltseilinger kr 0,25,– pr. BT.
– Redusert sikkerhetsavgift ved enkeltseilinger kr 0,06 pr. BT.
– Årsavgiftssatsen er kr 12,50 pr. BT.
For Horten sjøtrafikksentral betales:
– Enkeltseilinger kr 0,47,– pr. BT.
– Redusert sikkerhetsavgift ved enkeltseilinger kr 0,12 pr. BT.
– Årsavgiftssatsen er kr 23,50 pr. BT.
For Fedje sjøtrafikksentral betales:
– kr 1,06,– pr. BT.
For Brevik sjøtrafikksentral betales for fartøyets lastekapasitet:
– kr 5,50,– pr. kubikkmeter.
21. des. Nr. 1662 2015 680 Norsk Lovtidend
II
Endringene trer i kraft 1. januar 2016 kl. 00.00 og får anvendelse for fartøyer som seiler i avgiftspliktig farvann
etter dette tidspunkt.
21. des. Nr. 1661 2015
Forskrift om oppheving av fredningsvedtak for ni trær i Hordaland Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 21. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 77, delegeringsvedtak 9. oktober 2015 1178 og delegeringsvedtak 20. oktober 2015. Kunngjort 23. desember 2015 kl. 12.50.
I
I kgl.res. 7. februar 1930 om fredning av trær i Hordaland oppheves nr. 3, fredning av en stor einer på gården
Nesthus gnr./bnr. 26/2 (nå på gnr./bnr. 26/5) i Kvam herad.
II
I kgl.res. 27. februar 1931 om fredning av trær i Hordaland og Sogn og Fjordane oppheves nr. 2, fredning av to
store barlinder på gården Nedre Rød gnr./bnr. 80/1 i Os kommune.
III
I kgl.res. 27. mars 1931 om fredning av trær i Hordaland oppheves nr. 2, fredning av ei lind («Kjellarlindi» eller
«Utnelindi») på Utne gnr./bnr. 108/9 i Kinsarvik herad (nå gnr./bnr. 108/7 i Ullensvang herad, og nr. 4, fredning av en
villapal i utmarka «Kallhaugen» på Mølster gnr./bnr. 1/2 (nå gnr./bnr. 46/1) i Voss kommune.
IV
I kgl.res. 22. mai 1931 om fredning av trær i Hordaland oppheves nr. 1, fredning av en svartor
(«Tekslebekkolderen») på gnr./bnr. 46/2, Berge, i Jondal herad (nå gnr./bnr. 91/2 i Kvam herad).
V
I kgl.res. 7. juni 1935 om fredning av trær i Hordaland og Sogn og Fjordane oppheves nr. 3, fredning av en
kjempestor einer i Sumarstreet på Gjernes gnr./bnr. 96/18 (nå 196/18) i Voss kommune.
VI
I kgl.res. 12. juni 1936 om fredning av trær i Hordaland oppheves nr. 1, fredning av ei «epifytteik» i Bergehagen
på gnr./bnr. 46/1 i Jondal herad (nå gnr./bnr. 91/2 i Kvam herad).
VII
Kirke- og undervisningsdepartementets vedtak 15. mai 1964 om fredning av ei eik på eiendommen Heggland,
gnr./bnr. 106/4 i Tysnes kommune oppheves.
VIII
Denne forskriften trer i kraft straks.
21. des. Nr. 1662 2015
Forskrift om endring i forskrift om Oltervågen og Osen naturreservat, Molde kommune, Møre og
Romsdal Heimel: Fastsett av Miljødirektoratet 21. desember 2015 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 77, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324, jf. delegeringsvedtak 15. mars
2013 nr. 283. Kunngjort 23. desember 2015 kl. 12.50.
I
I forskrift 8. november 2002 nr. 1231 om verneplan for havstrand og elveos i Møre og Romsdal, vedlegg 1, freding
av Osen naturreservat, Molde kommune, Møre og Romsdal gjer vi følgjande endringar:
§ 1 skal lyde:
§ 1. Avgrensing
Det freda området vedkjem følgjande gnr./bnr.: 87/1, 87/5, 87/7, 88/1, 88/3, 88/5, 88/6, 88/7, 90/1, 90/3, 92/3 og
92/10.
Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca. 256 dekar, av dette er 211 dekar sjø.
Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:5000 datert Miljøverndepartementet oktober 2002. Dei
nøyaktige grensene for reservatet skal merkast av i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast.
22. des. Nr. 1664 2015 681 Norsk Lovtidend
Forskrifta med kart blir lagra i Molde kommune, hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, i Miljødirektoratet og i
Klima- og miljødepartementet.
I § 4 nr. 6, § 6 og § 9 skal «Direktoratet for naturforvaltning» endrast til «Miljødirektoratet».
II
I forskrift 8. november 2002 nr. 1232 om verneplan for havstrand og elveos i Møre og Romsdal, vedlegg 2, freding
av Oltervågen naturreservat, Molde kommune, Møre og Romsdal gjer vi følgjande endringar:
§ 1 skal lyde:
§ 1. Avgrensing
Det freda området vedkjem følgjande gnr./bnr.: 70/1, 70/2, 70/4, 70/5, 70/6, 70/7, 70/8, 70/16, 70/62, 89/1, 89/3,
89/6, 89/9, 89/10 og 89/14.
Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca. 223 dekar, av dette er 163 dekar sjø.
Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:5000 datert Miljøverndepartementet oktober 2002. Dei
nøyaktige grensene for reservatet skal merkast av i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast.
Forskrifta med kart blir lagra i Molde kommune, hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, i Miljødirektoratet og i
Klima- og miljødepartementet.
I § 4 nr. 6, § 6 og § 9 skal «Direktoratet for naturforvaltning» endrast til «Miljødirektoratet».
III
Denne forskrifta trer i kraft straks.
21. des. Nr. 1663 2015
Forskrift om endring i forskrift om forsøk med resultatbasert finansiering av formidlingsbistand,
Oslo, Vest-Agder og Sogn og Fjordane Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 21. desember 2015 med hjemmel i lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester
(arbeidsmarkedsloven) § 13. Kunngjort 23. desember 2015 kl. 12.50.
I
I forskrift 7. juni 2013 nr. 664 om forsøk med resultatbasert finansiering av formidlingsbistand, Oslo, Vest-Agder
og Sogn og Fjordane gjøres følgende endringer:
§ 1 andre ledd skal lyde:
Forskrift 11. desember 2015 nr. 1598 om arbeidsmarkedstiltak kapittel 1 gjelder for forsøket.
§ 4 skal lyde:
§ 4. Kombinasjon med andre arbeidsmarkedstiltak
Formidlingsbistand etter denne forskriften kan gis i kombinasjon med arbeidstrening og midlertidig lønnstilskudd,
jf. kapittel 3 og 9 i forskrift 11. desember 2015 nr. 1598 om arbeidsmarkedstiltak.
§ 8 skal lyde:
Deltakere i tiltaket kan få stønader i medhold av forskrift 4. november 2013 nr. 1286 om tiltakspenger mv., dersom
de ikke har rett til tilsvarende ytelser til dekning av samme forhold.
II
Forskriften trer i kraft 1. januar 2016.
22. des. Nr. 1664 2015
Vedtak om endring av kommunegrensen mellom Sandnes og Sola kommuner, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Rogaland 22. desember 2015 med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune-
og fylkesgrenser (inndelingslova) § 6, jf. delegeringsvedtak 19. april 2007 nr. 422. Kunngjort 23. desember 2015 kl. 12.50.
Med hjemmel i inndelingslova § 6, jf. delegasjonsfullmakt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet i
forskrift 19. april 2007 nr. 422, vedtar Fylkesmannen i Rogaland at kommunegrensen mellom Sandnes og Sola
kommuner blir endret slik at et areal på ca. 350 dekar blir overført til Sola kommune. Vedtaket omfatter et areal på
Bærheim på vestsiden av Fv 443 Forusbeen fra krysset Forusbeen/Skadbergveien i nord og frem til kommunegrensen
i sørvest på Forusbeen. Den nye grensen er vist på vedlagt kart.
Grenseendringen blir satt i verk fra 1. januar 2017.
18. des. Nr. 1796 2015 682 Norsk Lovtidend
Kartvedlegg
18. des. Nr. 1796 2015
Forskrift om bruk av og orden i havner og farvann, Skien, Porsgrunn og Bamble kommuner,
Telemark Hjemmel: Fastsatt av Skien, Porsgrunn og Bamble kommuner 18. desember 2015 med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann
(havne- og farvannsloven) § 14 første ledd og § 42 første ledd, jf. forskrift 2. november 2012 nr. 1040 om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner § 3 første ledd. Kunngjort 30. desember 2015 kl. 13.50.
§ 1. Formål
Forskriften gir regler om orden i og bruk av havner og farvann for å ivareta hensynet til effektiv og sikker
havnevirksomhet, god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder offentlige og private havner og sjøområdene i Skien, Porsgrunn og Bamble kommune.
I hoved- og biled gjelder forskriften kun innenfor havneavgrensningene i havner fastsatt i forskrift 30. november
2009 nr. 1477 om farleder § 2 andre ledd vedlegg 1.
§ 3. Krav ved opphold i havnen og ved kai
Når fartøyet ligger ved kai, skal ingen av propellene brukes før umiddelbart før fartøyet skal gå. Det samme gjelder
andre typer fremdrifts- og manøvreringsmidler. Under manøvrering til og fra kai skal skipet manøvreres forsiktig slik
at propellvannet ikke forårsaker skade.
Når fartøyet ligger ved kai skal fartøyets utløpsåpninger som vender mot kai og andre fartøyer, være forsvarlig
stengt så spillvann, damp e.l. ikke volder fare eller er til unødig sjenanse. Fartøyet skal heller ikke slippe ut sot eller
røyk som kan medføre skade eller være til unødig sjenanse for havnevirksomheten.
Havnemyndigheten kan forby vedlikeholdsarbeid eller annen virksomhet i havnen dersom det er nødvendig for
effektiv eller sikker havnevirksomhet.
§ 4. Pålegg om taubåtassistanse, forsvarlig fortøyning, oppankring og flytting
Havnemyndigheten kan pålegge bruk av taubåt eller fortøyningsassistanse dersom dette er nødvendig av hensyn til
trygg ferdsel eller sikker havnevirksomhet.
Havnemyndigheten kan gi pålegg om fortøyning eller oppankring dersom dette er nødvendig av hensyn til trygg
ferdsel eller sikker havnevirksomhet.
Havnemyndigheten kan pålegge et fartøy å flytte seg fra anvist plass dersom det er nødvendig av hensyn til trygg
ferdsel, sikker eller effektiv havnevirksomhet.
§ 5. Plikt til å varsle om skade
Den som har forårsaket skade på havner, havneanlegg eller innretninger skal snarest mulig melde fra til
havnemyndigheten om skaden.
§ 6. Krav om tillatelse for å dykke
§ 7. Luftfartøy
§ 8. Krav ved passering
Ved passering av Porsgrunns bruer skal det tas følgende forholdsregler:
– Bruene kan åpnes dag og natt for gjennomseiling av skip. Anmodning om åpning skal foregå i god tid til
kontrolltårnet Porsgrunn bruer på telefon +47 35 93 16 08. Oppfølgende kommunikasjon på VHF kanal 12.
– for skip som kommer nedenfra: i god tid før entring Torsbergrenna
– for skip som kommer ovenfra: før passering Borgestad Fabrikker.
§ 9. Forbud mot snøtømming
§ 10. Andre reguleringer
§ 11. Unntak i særlige tilfeller
Kommunene kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra § 3, § 6, § 7, § 8, § 9 og § 10.
§ 12. Reaksjonsmidler og straff
Ved overtredelse av denne forskriftens bestemmelser eller vedtak fattet i medhold av den gjelder bestemmelsene i
havne- og farvannsloven kapittel 10 så langt de passer.
Vesentlig overtredelse av § 4, § 6, § 7, § 8, § 9 og § 10 kan straffes med bøter etter lov 17. april 2009 nr. 19 om
havner og farvann (havne- og farvannsloven) § 62.
§ 13. Ikrafttredelse
15. des. Nr. 1854 2015 683 Norsk Lovtidend
Forskriften trer i kraft 1. januar 2016.
Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 25. juni 1993 nr. 639 om bruk av og orden i havner, Grenland havnedistrikt,
Telemark.
15. des. Nr. 1853 2015
Forskrift om tilsyn med bygninger, områder m.m., Hurum kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Hurum kommunestyre 15. desember 2015 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker
med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 13 fjerde ledd. Kunngjort 7. januar 2016 kl. 13.30.
§ 1. Formål
Den lokale forskriften skal gjennom bestemmelser om tilsyn bidra til å forebygge brann i nærmere bestemte
bygninger eller områder som ikke omfattes av brann- og eksplosjonsvernlovens bestemmelser om særskilte
brannobjekter.
§ 2. Virkeområde
Den lokale forskriften gjelder følgende bygninger og områder i kommunen:
– Bygninger innenfor områder med særlig fare for brannsmitte. Den økte risikoen skyldes en fortetting av
trehusbebyggelse i enkelte områder, hvor sikringstiltakene for å unngå spredning av brann til nærliggende
bebyggelse samtidig fremstår som mangelfull. Dette gir økt risiko for en områdebrann
– Boenheter tilrettelagt for personer med pleie-/omsorgsbehov
– Boliger primært brukt til utleie for fire eller flere personer.
§ 3. Gjennomføring av tilsyn
Tilsyn med bygninger og områder som følger av § 2, skal gjennomføres hvert 4. år eller etter en egen særskilt
risikovurdering for det enkelte objekt eller objektgruppe.
Krav til dokumentasjon for virksomhet er hjemlet i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og
ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven), § 8 første ledd.
§ 4. Myndighet
Den myndighet som er tillagt kommunestyret kan delegeres til leder av brannvesenet.
§ 5. Pålegg
Leder av brannvesenet kan gi pålegg om retting av avvik i henhold til gjeldende lovgivning eller gjennomføring av
nødvendige sikringstiltak i medhold av brann- og eksplosjonsvernloven § 14.
§ 6. Klage
Vedtak truffet av lokal tilsynsmyndighet kan påklages i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven § 41.
Klageinstans er kommunestyret, men sendes brannvesenet.
§ 7. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft fra kunngjøring i Norsk Lovtidend og lokal dagspresse i Hurum kommune.
15. des. Nr. 1854 2015
Forskrift om gebyrregulativ for byggesak, delingssaker, regulering, oppmåling, kommunaltekniske
tjenester, feiing og tilsyn, konsesjonssaker, delingssaker etter jordlova, fellingsavgift for vilt og
behandling av tillatelse om salg av fyrverkeri for 2016, Re kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Re kommunestyre 15. desember 2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 33–1, lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 32, forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om
eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 16, lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7, lov 16. mars 2012 nr. 12 om
kommunale vass- og avløpsanlegg, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 12 og § 16, forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 7–5 og forskrift 14. desember 2011 nr. 1336 om gebyr for behandling av konsesjons-
og delingssaker § 1 og § 2. Kunngjort 7. januar 2016 kl. 13.30.
Re kommune har fastsatt gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven, med flere. Regulativet kan fås i sin helhet
ved henvendelse til Re kommune, Regata 2, 3174 Revetal, telefon 33 06 10 00 eller på kommunens hjemmeside
www.re.kommune.no.
Gebyrregulativet trer i kraft 1. januar 2016.
Fra samme tid oppheves forskrift 18. desember 2014 nr. 1744 om gebyrregulativ for byggesak, delingssaker,
regulering, oppmåling, kommunaltekniske tjenester, feiing og tilsyn, konsesjonssaker, delingssaker etter jordlova,
fellingsavgift for vilt og behandling av tillatelse om salg av fyrverkeri for 2015, Re kommune, Vestfold.
16. des. Nr. 1855 2015 684 Norsk Lovtidend
16. des. Nr. 1855 2015
Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Sør-Trøndelag fylkesting 16. desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova § 6–2 og § 6A–
2, jf. lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kunngjort 7. januar 2016 kl. 13.30.
I. Inntak
§ 1–1. Generelt
Inntak til videregående opplæring reguleres av lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande
opplæringa (opplæringslova) § 3–1, forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova kap. 6 og bestemmelser gitt i
denne forskrift.
§ 1–2. Sør-Trøndelag fylkeskommune har et inntak basert på nærskoleprinsippet/geografisk styrt inntak
I Sør-Trøndelag er det et geografisk styrt inntak basert på nærskoleprinsippet. Søkere bør søke til den videregående
skolen de i følge folkeregisteret bor nærmest. Finnes ikke programområdet ved skolen i kommunen de bor, kan de
søke til en skole som har programområdet de ønsker. Søkere som ikke har en skole i den kommunen de bor i, tildeles
en skole/skoler i en eller flere av nabokommunene.
Søkere i Trondheim vil bli prioritert ved inntak på nærskolen, dvs. en skole som ligger innenfor 6 km av søkerens
folkeregistrerte adresse.
Utfyllende informasjon knyttet til det geografisk styrte inntaket, herunder unntaksbestemmelser og definisjoner av
geografisk tilhørighet, finnes i eget rundskriv som utarbeides av fylkesrådmannen i forkant av hvert inntak innen
utgangen av desember året før inntaket.
§ 1–3. Inntak til Vg1
Søkere må prioritere tre utdanningsprogram ved søking til Vg1, jf. § 6–9 i forskrift til opplæringslova. Innenfor
hvert utdanningsprogram kan det prioriteres inntil fire skoler.
Inntaket foretas på bakgrunn av standpunkt- og eksamenskarakterer fra grunnskolen (heretter kalt karakterpoeng)
og geografisk tilhørighet. Se rundskriv utarbeidet av fylkesrådmannen.
Dersom søkere ikke har tilstrekkelig antall karakterpoeng og geografisk tilhørighet til å komme inn på noen av sine
prioriterte skoler, vil de bli tatt inn til andre skoler som tilbyr de prioriterte utdanningsprogrammene.
Søkere som ikke fører opp tre forskjellige utdanningsprogram, kan bli tatt inn på et utdanningsprogram de ikke har
søkt.
Inntaket gjennomføres slik at søkeren får den utdanningen de har krav på ut fra karakterpoeng beregnet etter § 6–
21 i forskrift til opplæringslova. Geografisk tilhørighet benyttes for å tildele søkeren skole.
§ 1–4. Inntak til Vg2 yrkesfaglige programområder, unntatt medier og kommunikasjon og Vg2 innenfor musikk, dans
og drama, Vg3 yrkesfag og Vg3 påbygg
Ved søking til Vg2, Vg3 yrkesfag eller Vg3 påbygg, kan søkeren prioritere inntil tre programområder som han/hun
er kvalifisert til. Innenfor hvert programområde prioriteres inntil fire skoler.
Inntaket foretas på bakgrunn av karakterpoeng og geografisk tilhørighet. Karakterer fra Vg1 og geografisk
tilhørighet legges til grunn ved inntak til Vg2. Ved inntak til Vg3 legges kun karakterer fra Vg2 til grunn, jf. § 6–34 i
forskrift til opplæringslova.
Dersom søker ikke har tilstrekkelige karakterpoeng og/eller geografisk tilhørighet til å komme inn på prioriterte
programområder og skoler, vil søker bli tatt inn til andre programområder som han/hun er kvalifisert til, men som ikke
er prioritert i søknaden. Inntaket gjennomføres slik at søkeren får den utdanningen de har krav på ut fra karakterpoeng
beregnet etter § 6–34 i forskrift til opplæringslova. Geografisk tilhørighet benyttes for å tildele søkeren skole.
§ 1–5. Vurdering av om søker er kvalifisert for inntak til neste nivå
Etter tilråding fra rektor ved avgiverskolen er det Fylkesrådmannen som fatter vedtak om søker er kvalifisert for
neste nivå, jf. § 6–37 i forskrift til opplæringsloven.
Etter tilråding fra rektor ved avgiverskolen er det Fylkesrådmannen som fatter vedtak om søker som følger
alternativ fag- og timefordeling er kvalifisert for neste nivå, jf. § 6–37 i forskrift til opplæringsloven.
Fylkeskommunen kan fastsette alternativ fag – og timefordeling årlig i egen forskrift, jf. § 1–3 i forskrift til
opplæringsloven.
Det er fylkesrådmannen som fatter vedtak om søkere er kvalifisert for å delta i formidlingen.
De som ikke kan tas inn som heltidselev på neste nivå kan få tilbud om inntak som deltidselev på Vg2/Vg3 eller
tilbud om plass på samme på samme Vg1/Vg2 som de ikke har bestått. Det er avgiverskolen som står ansvarlig for at
søkeren får et tilbud.
§ 1–6. Inntak til Vg2 innenfor idrettsfag, medier og kommunikasjon og studiespesialisering
Dersom søker er kvalifisert som fulltidselev etter inntaksforskriften, har han/hun rett til å fortsette på samme skole
hvor Vg1 er fullført. Forutsetningen er at det søkes om inntak påfølgende år, og at den skolen Vg1 ble fullført på, er
søkers første prioritet.
16. des. Nr. 1855 2015 685 Norsk Lovtidend
§ 1–7. Inntak til Vg3 studieforberedende programområder og Vg3 studieforberedende medier og kommunikasjon
Dersom søker er kvalifisert som fulltidselev etter inntaksforskriften, har han/hun rett til å fortsette på samme skole
hvor Vg2 er fullført. Forutsetningen er at det søkes om inntak påfølgende år, og at den skolen Vg2 ble fullført på, er
søkers første prioritet.
§ 1–8. Inntak til Vg1 musikk, dans eller drama
Inntil 50 % av søkerne kan tas inn på grunnlag av opptaksprøve, i tillegg til karakterpoeng, jf. § 6–11 i forskrift til
opplæringslova.
Søkere som har Vg1 musikk, dans eller drama som sitt første ønske, kan ønske seg en opptaksprøve. Opptaksprøven
avholdes i den fordypning, og ved den skolen, som er satt opp som første ønske.
Det legges stor vekt på vurdering av søkerens ferdigheter ved opptaksprøven.
Hvilke ferdigheter som vektlegges ved opptaksprøvene reguleres i rundskriv fra fylkesrådmannen.
§ 1–9. Inntak til Vg1 idrettsfag
Inntil 50 % av søkerne kan tas inn på grunnlag av dokumenterte ferdigheter (idrettslige kriterier), i tillegg til
karakterpoeng, jf. § 6–11 i forskrift til opplæringslova. Det legges avgjørende vekt på vurdering av søkerens ferdigheter
ved inntak.
Søkere som ønsker vurdering av inntak basert på ferdigheter, må sende inn dokumentasjon fra idrettskrets, regionalt
nivå eller landslag. Søkeren må ha idrettsfag som sitt første utdanningsønske.
Hvilke ferdigheter som vektlegges reguleres i rundskriv fra fylkesrådmannen.
§ 1–10. Inntak til landslinjer og landsdekkende tilbud og søking til statlige skoler
Søkere fra hele landet konkurrerer likt ved inntaket til landslinjer og landsdekkende tilbud, jf. § 6–12 i forskrift til
opplæringslova. Det samme gjelder for søkere til statlige skoler, jf. § 6–44 i forskrift til opplæringslova. Søkere til Vg1
idrettsfag som ønsker vurdering av inntak basert på ferdigheter, må sende inn dokumentasjon fra idrettskrets, regionalt
nivå eller landslag. Søkeren må ha idrettsfag som sitt første utdanningsønske.
Inntaket skjer på grunnlag av karakterpoeng.
Det skal søkes på www.vigo.no til fylket der søker er folkeregistrert.
§ 1–11. Søkere med ungdomsrett som bor i Osen kommune
Søkere med ungdomsrett og med bostedsadresse i Osen kommune, kan søke skoletilbud i Nord-Trøndelag ved
Olav Duun videregående skole, Steinkjer videregående skole og Mære landbruksskole.
Det skal søkes på www.vigo.no til Nord-Trøndelag fylkeskommune.
Sør-Trøndelag fylkeskommune stiller gjesteelevsgaranti for plass til søkere med ungdomsrett fra Osen kommune
ved Olav Duun videregående skole, Steinkjer videregående skole og Mære landbruksskole.
§ 1–12. Søkere med ungdomsrett som bor i Roan kommune
Søkere med ungdomsrett og med bostedsadresse i Roan kommune, kan søke skoletilbud i Nord-Trøndelag ved
Olav Duun videregående skole, Steinkjer videregående skole og Mære landbruksskole på tilbud som ikke finnes ved
Åfjord videregående skole.
Det skal søkes på www.vigo.no til Nord-Trøndelag fylkeskommune.
Sør-Trøndelag fylkeskommune stiller gjesteelevsgaranti for plass til søkere med ungdomsrett fra Roan kommune
ved Olav Duun videregående skole, Steinkjer videregående skole og Mære landbruksskole på tilbud som ikke finnes
ved Åfjord videregående skole.
§ 1–13. Søkere med ungdomsrett som bor i Holtålen, Tydal og Røros kommune
Søkere med ungdomsrett og med bostedsadresse i Tydal, Holtålen og Røros kommune, kan søke skoletilbud i
Hedmark ved Nord- Østerdalen videregående skole og Storsteigen videregående skole.
Det skal søkes på www.vigo.no til Sør-Trøndelag fylkeskommune.
Sør- Trøndelag fylkeskommune stiller gjesteelevsgaranti for plass til søkere med ungdomsrett ved Nord-Østerdalen
videregående skole og Storsteigen videregående skole.
§ 1–14. Inntak av elever med rett til spesialundervisning og som har sterkt nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne
Fylkesrådmannen avgjør om det foreligger tungtveiende grunner for at en søker som oppfyller vilkårene i forskrift
til opplæringslovas § 6–17 bør tas inn til en bestemt skole, selv om søkeren ikke har tilstrekkelige karakterpoeng til å
komme inn på skolen.
Søkeren har ikke rett til inntak på en bestemt skole.
§ 1–15. Utvekslingselever som søker seg inn til Vg3
Søker med rett til videregående opplæring, og som er elev ved en skole i utlandet, prioriteres ved inntak før søkere
som har fullført og bestått Vg2 som fulltidselev ved avgiverskolen fra videregående trinn 1.
Søkes det til annen skolen enn avgiverskolen på videregående trinn 1 konkurrerer søkeren om ledig plass på den
nye skolen.
§ 1–16. Endre status fra å være fulltidselev til deltidselev
Skolen avgjør om (en) søknad fra (en) fulltidselev (om å bli) til deltidselev skal innvilges. Søknad kan bare
innvilges når det foreligger dokumenterte tungtveiende grunner, jf. § 6–5 i forskrift til opplæringslova.
16. des. Nr. 1855 2015 686 Norsk Lovtidend
§ 1–17. Inntak av deltidselever til Vg2/Vg3
Elever som ikke oppfyller vilkårene i § 6–28 eller § 6–37 i forskrift til opplæringslova, kan i særlige tilfeller likevel
tas inn som deltidselev.
Det er skolen som tar inn deltidselever i forbindelse med inntak av elever, jf. § 6–39 i forskrift til opplæringslova.
Inntak av deltidselever skjer etter at fulltidselever er tatt inn, jf. § 6–39 i forskrift til opplæringslova.
Deltidselever med ungdomsrett vil bli tatt inn før deltidselever uten ungdomsrett. Ved ledige plasser vil også elever
uten rett kunne bli tatt inn.
§ 1–18. 2. fremmedspråk nivå 1
Ikke alle videregående skoler tilbyr opplæring i 2. fremmedspråk på nivå 1.
Søkere til Vg1 studieforberedende utdanningsprogram som ikke har hatt 2. fremmedspråk nivå 1 i grunnskolen,
må orientere seg om hvilke videregående skoler det er som tilbyr hvilke 2. fremmedspråk nivå 1. Inntaket foretas på
bakgrunn av karakterer fra grunnskolen og geografisk tilhørighet. Se rundskriv utarbeidet av fylkesrådmannen.
§ 1–19. Søknadsfrist
Søknadsfrist 1. februar for søkere etter forskrift til opplæringslova § 6–8, 1. ledd og 1. mars for søkere etter forskrift
til opplæringslova § 6–8, 2. ledd.
Søknader fra søkere med rett til videregående opplæring, som mottas etter søknadsfrist, vil bare bli behandlet i den
utstrekning det er mulig, jf. forskrift til opplæringslova § 6–8, 4. ledd.
I den utstrekning det ikke er mulig å behandle søknaden/endringssøknaden, vil søknaden bli avvist og brev sendt
søker.
§ 1–20. Flytting
For å ha rett til videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune må søker være folkeregistrert i Sør-
Trøndelag pr. 1. mars i søknadsåret. Det året opplæringstilbudet igangsettes.
Søkere som flytter til Sør-Trøndelag etter 1. mars, kan få rett til videregående opplæring i Sør-Trøndelag
fylkeskommune dersom det foreligger særlige grunner.
Det kan benyttes eget skjema for flytting mellom foresatte når en av de foresatte er bosatt i Sør-Trøndelag.
§ 1–21. Bruk av retten til videregående opplæring
Søker med lovfestet rett til videregående opplæring bruker ikke av retten dersom opplæringen utgjør 1/3 eller
mindre av timetallet til et utdanningsprogram eller et programområde, jf. forskrift til opplæringslova § 6–4, 1. ledd.
Retten anses ikke brukt dersom sluttmelding mottas av skolen innen 1. november.
Det vurderes i hvert enkelt tilfelle om retten er brukt opp om sluttmelding mottas 1. november eller senere i
skoleåret.
§ 1–22. Fremmøte første skoledag
Elever må møte på skolen første skoledag av skoleåret.
Elever som uteblir fra skolen uten gyldig grunn første skoledag, mister skoleplassen på den skolen han/hun ble tatt
inn til.
Ved sykdom plikter eleven å gi beskjed til skolen snarest mulig om at vedkommende ikke kan møte, og senest
innen oppmøtetidspunkt første skoledag. Forholdet må dokumenteres.
§ 1–23. Vedtak om omgjøring fra heltidselev til deltidselev for elever som har gjort omvalg
Det er rektor som fatter vedtak om omgjøring fra heltidselev til deltidselev, jf. § 6–5 i forskrift til opplæringslova.
§ 1–24. Vedtak om inntak for elever som søker om overgang mellom studieforberedende utdanningsprogrammer
Læreplanverket for Kunnskapsløftet inneholder ikke muligheten for overganger mellom de studieforberedende
utdanningsprogrammene fra et nivå til det neste. Det kan åpnes for å ta søkere fra ett studieforberedende
utdanningsprogram til neste nivå i et annet studieforberedende utdanningsprogram. Disse søkerne tas inn dersom det
er ledige plasser på det søkte utdanningsprogrammet.
Bytte mellom studieforberedende utdanningsprogrammer må skje innenfor rammen av opplæringslovens § 3–4 om
innhold og vurdering i den videregående opplæringen.
§ 1–25. Inntak til særskilte yrkesfaglige utdanningsløp som leder fram til yrkes- og studiekompetanse
Særskilte yrkesfaglige utdanningsløp blir fordelt etter poeng og intervju, med avgjørende vekt på intervjuet.
II. Formidling
§ 2–1. Søknad om formidling av læreplass
Fristen for å søke formidling til læreplass er 1. februar for lærekandidater og 1. mars for lærlinger, jf. forskrift til
opplæringslova § 6A–4.
Søknader til formidling av læreplass som kommer etter søknadsfristen, behandles manuelt så langt råd er.
§ 2–2. Formidling
Alle søkere med opplæringsrett, formidles etter søknadsfristens utløp. Søkere som ikke har fått et tilbud om
opplæring, og som ikke har bestått i programfag og/eller mer enn to fellesfag, tas ut av formidlingen 1. juli. De skal få
tilbud om et pedagogisk opplegg av avgiverskolen.
17. des. Nr. 1857 2015 687 Norsk Lovtidend
Fylkesrådmannen fatter vedtak om søkere er kvalifisert til å delta i formidlingen, jf. § 1–5 i lokal forskrift.
Søkere som er hjemmehørende i andre fylker tas ut av formidlingen ved søknadsfristens utløp.
Søkere med opplæringsrett som ikke har fått læreplass, skal innen 1. september få avklart om de ønsker Vg3 i skole.
§ 2–3. Fagprøve i automatiseringsfaget, dataelektronikerfaget og anleggsmaskinmekanikerfaget
Søkere til læreplass i automatiseringsfaget, dataelektronikerfaget og anleggsmaskinmekanikerfaget som ikke har
fått et tilbud om læreplass tilbys fagprøve arrangert av avgiverskole etter 15. oktober det året de avslutter Vg3.
§ 2–4. Bruk av retten til videregående opplæring
§ 4–6 i opplæringsloven fastsetter reglene for heving av lærekontrakt og opplæringskontrakt. Når lærlingen eller
lærekandidaten frivillig hever kontrakten, mistes retten til videregående opplæring etter § 3–1. Når en lærekontrakt
heves etter krav fra lærebedriften, beholdes retten, med mindre vedtaket om heving fastsetter at retten mistes.
Lærlinger/lærekandidater som må avbryte læreforholdet på grunn av fysiske/psykiske årsaker, beholder
opplæringsretten. Når læreforhold blir hevet før seks måneder er gått av læretiden, beholdes retten.
III. Felles bestemmelser
§ 3–1. Avvik fra bestemmelsene i lokal forskrift om inntak og formidling
Fylkesrådmannen kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra bestemmelsene i lokal forskrift.
§ 3–2. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2016.
16. des. Nr. 1856 2015
Forskrift om gebyrregulativ for plan- og byggesaksbehandling, oppmålingstjenester,
eierseksjonering, behandling av avløpssaker og feiing og tilsyn, Oppdal kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Oppdal kommunestyre 16. desember 2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling
(plan- og bygningsloven) § 33–1, lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 32, lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7, forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 11–4, lov 14. juni 2002 nr. 20
om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 28, forskrift
26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 7–5. Kunngjort 7. januar 2016 kl. 13.30.
Oppdal kommunestyre har fastsatt forskrift om gebyrregulativ for plan- og byggesaksbehandling,
oppmålingstjenester, eierseksjonering, behandling av avløpssaker og feiing og tilsyn. Forskriften finnes på kommunes
hjemmeside: www.oppdal.kommune.no.
Forskriften trer i kraft 1. januar 2016. Samtidig oppheves forskrift 10. desember 2014 nr. 1685 om gebyrregulativ
for plan- og byggesaksbehandling, oppmålingstjenester, eierseksjonering, behandling av avløpssaker og feiing og
tilsyn, Oppdal kommune, Sør-Trøndelag.
17. des. Nr. 1857 2015
Forskrift om støyforebygging for Oslo lufthavn, Gardermoen, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 17. desember 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, § 9–2 og § 13a–5, jf. § 15–4 og § 17–7. Kunngjort 7. januar 2016 kl. 13.30.
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1. Formål
Formålet med denne forskriften er å unngå unødige støybelastninger i områdene rundt Oslo lufthavn, Gardermoen,
og samtidig ivareta hensynet til sikkerhet, operative forhold, øvrige miljøhensyn og kapasitet.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder på Oslo lufthavn, Gardermoen og i luftrommet innenfor Gardermoen kontrollsone samt innenfor
Oslo TMA regnet fra bakkenivå og opp til 10000 ft AMSL i tilknytning til inn- og utflyging til og fra Oslo lufthavn,
Gardermoen, med de unntak som følger av andre ledd.
Forskriften gjelder ikke for
a) propellfly med MTOW 5700 kg eller mindre
b) helikopter som flys i henhold til visuelle flygeregler (VFR)
c) kontrollflyging
d) ambulansetrafikk
e) Politiets helikoptertjeneste
f) nødtrafikk
g) trafikk i forbindelse med brannslukking, søk og redning
h) avbrutte innflyginger
i) militære flyginger.
17. des. Nr. 1857 2015 688 Norsk Lovtidend
§ 3. Definisjoner og forkortelser
I forskriften forstås med
a) IFR-flyging: en flyging utført i samsvar med instrumentflygeregler
b) ILS CAT II/III: et instrumentlandingssystem for presisjonsinnflyging
c) ILS glidebane: en linje definert av lufthavnens instrumentlandingssystem for presisjonsinnflyging og som danner
en vinkel med horisontalplanet
d) kontrollflyging: en flyging som utføres av en organisasjon godkjent av Luftfartstilsynet med dertil innrettet
luftfartøy for å kontrollere at navigasjons- og innflygingshjelpemidler fungerer innenfor fastsatte spesifikasjoner
e) kontrollsone: et kontrollert luftrom som strekker seg fra jordoverflaten opp til en nærmere angitt øvre grense
f) lufttrafikktjeneste (Air Traffic Service – ATS): en fellesbetegnelse for flygeinformasjonstjenester,
varslingstjenester, rådgivningstjenester for lufttrafikk og flygekontrolltjenester (områdekontrolltjenester,
innflygingskontrolltjenester og tårnkontrolltjenester)
g) nødtrafikk: trafikk hvor det etter fartøysjefens vurdering er nødvendig av hensyn til liv eller helse å fravike regler
som ellers gjelder i henhold til denne forskrift
h) terminalområde (TMA): et kontrollområde, vanligvis etablert der flere ATS-ruter løper sammen i nærheten av
en eller flere større flyplasser
i) visuell innflyging: en IFR-flyging hvor hele eller deler av innflygingen foretas med visuell referanse til bakken
eller vannet.
I denne forskrift forstås følgende forkortelser med
a) AMSL (Above Mean Sea Level): høyde over midlere havnivå
b) EPNdB (Effective Perceived Noise in Decibels): enhet for måling og beskrivelse av flystøy
c) ft: fot
d) MTOW (Maximum Take-off Weight): maksimal tillatt startvekt
Kapittel 2. Banebruk mv.
§ 4. Åpningstid
Oslo lufthavn, Gardermoen kan trafikkeres hele døgnet.
§ 5. Rullebanebruk
Bruk av rullebaner for landing og avgang avgjøres ut fra trafikale hensyn med de unntak og begrensninger som
følger av § 6 og kapitlene 3 og 4.
Avinor AS kan stenge rullebaner eller begrense bruken av disse der dette er påkrevd på grunn av brøyting,
vedlikehold, inntrufne ulykker eller hendelser og lignende. Stenging eller begrensninger utover 48 timer innenfor en
syv døgns periode kan bare finne sted etter forhåndsgodkjennelse fra Luftfartstilsynet.
§ 6. Nattrestriksjoner i perioden kl. 2230–0630 lokal tid
I perioden kl. 2230–2400 lokal tid gjelder følgende:
a) For jetfly og propellfly med MTOW over 5700 kg med fire propeller eller mer, skal rullebane 01 R og 19 R
benyttes til landing og rullebane 01 L og 19 L til avgang (segregert banebruk).
b) For annen trafikk skal rullebane 01 L og 19 R benyttes (enbanebruk). Dette gjelder likevel ikke ved stenging
eller begrenset bruk med grunnlag i § 5 andre ledd.
I perioden kl. 2400–0630 lokal tid skal rullebane 01 L og 19 R benyttes (enbanebruk). I særlige tilfeller kan
segregert banebruk benyttes dersom dette er nødvendig av hensyn til trafikkavviklingen.
Hvor det er fastsatt at rullebane 01 L og 19 R skal benyttes, kan dette fravikes når værforhold tilsier bruk av ILS
CAT II/III.
I nattperioden er reversering av jetmotorer ut over «idle reverse» etter landing ikke tillatt.
Ved opphold på oppstillingsplass med bakkestrøm og luftkondisjonering skal hjelpemotorer (APU) ikke brukes ut
over fem minutter etter ankomst, eller fem minutter før avgang til eller fra oppstillingsplass. Dette gjelder likevel ikke
når utvendig lufttemperatur på oppstillingsplassen er kaldere enn -15 grader celsius eller varmere enn +20 grader
celsius.
I nattperioden skal motortesting ut over tomgang gjøres i rusegropa.
Kapittel 3. Bestemmelser om utflyging
§ 7. Jetfly
Det er ikke tillatt med avgang fra fremskutt posisjon på rullebane 01 R. På rullebane 19 L er det ikke tillatt med
avgang fra de fremskutte posisjoner fra og med B 6 og sørover.
Utflyging skal følge korridorer som fastsatt i vedlegg 1.
Avgang og utflyging skal skje som angitt i ICAO DOC. 8168-OPS/611, Vol 1, 5. utgave 2006, Del I, Seksjon 7,
Vedlegg til kapittel 3 nr. 3 (NADP 2), med unntak av avgang på rullebane 01 R med utflyging i korridor mot øst, hvor
avgang skal skje som angitt i ICAO DOC. 8168-OPS/611, Vol 1, 5. utgave 2006, Del I, Seksjon 7, Vedlegg til kapittel
3 nr. 2 (NADP 1).
17. des. Nr. 1857 2015 689 Norsk Lovtidend
§ 8. Propellfly
For propellfly med MTOW over 5700 kg og fire propeller eller mer gjelder bestemmelsene i § 7.
For propellfly med MTOW over 5700 kg med færre enn fire propeller gjelder bestemmelsen i § 7 andre ledd, men
likevel slik at det kan dirigeres og flys utenfor korridorene når luftfartøyet har nådd en høyde på 1700 ft AMSL eller
mer.
§ 9. Helikopter
For helikopter som flys som IFR-flyging, gjelder bestemmelsen i § 7 andre ledd, men likevel slik at det kan dirigeres
og flys utenfor korridorene når luftfartøyet har nådd en høyde på 1700 ft AMSL eller mer.
§ 10. Støyrestriksjoner for luftfartøy
Avgang med luftfartøy som ikke tilfredsstiller støykrav etter ICAO Anneks 16, Vol 1, 6. utgave juli 2011 kapittel
3 er ikke tillatt i perioden kl. 1600–0800 lokal tid.
Avgang med luftfartøy som ved støysertifisering overskrider 88 EPNdB ved avgang er ikke tillatt i perioden kl.
2400–0630 lokal tid.
Avgang med luftfartøy som ikke tilfredsstiller kravene som angitt i første og andre ledd, er likevel tillatt i særlige
tilfeller hvor Luftfartstilsynet har gitt tillatelse til flygingen.
Kapittel 4. Bestemmelser om innflyging og landing
§ 11. Jetfly
Innflyging og landing skal skje på en måte som reduserer støyen mest mulig ved å bruke prosedyrer for jevn
nedstigning (continuous descent), liten motorytelse (low power) og liten luftmotstand (low drag).
Visuell innflyging er ikke tillatt. Visuell innflyging tillates likevel ved visuell overføring til parallell rullebane etter
etablering på sluttinnlegg, dersom lufttrafikktjenesten finner det nødvendig. Luftfartstilsynet kan etter søknad tillate
visuell kurvet innflyging med RNAV-veiledning.
Bruk av ventemønster er ikke tillatt i Oslo TMA. Ventemønster kan likevel benyttes i høyder over 5000 ft AMSL
dersom det oppstår en situasjon som krever stans i innflygingstrafikken.
Følgende minstehøyder skal overholdes:
a) Nord for N 60 30 00 skal det ikke flys lavere enn 5000 ft AMSL.
b) Sør for N 59 55 00 skal det ikke flys lavere enn 5000 ft AMSL.
§ 12. Propellfly
For propellfly med MTOW over 5700 kg og med fire propeller eller mer gjelder bestemmelsene i § 11.
For propellfly med MTOW over 5700 kg og med færre enn fire propeller gjelder følgende:
a) Innflyging og landing skal skje på en måte som reduserer støyen mest mulig.
b) IFR-flyginger skal være etablert på forlenget senterlinje i minimum 2500 ft AMSL før videre nedstigning til
landing påbegynnes med mindre flygingen gjennomføres som kurvet innflyging.
c) Ved visuell innflyging skal det fra minimum 2500 ft AMSL følges en innflygingsvinkel som sikrer at luftfartøyet
ikke på noe stadium i den videre innflyging ligger lavere enn ILS glidebane.
§ 13. Helikopter
For helikopter som flys som IFR-flyging gjelder bestemmelsene i § 12 andre ledd bokstav a og b.
§ 14. Forbud mot landingstrening
Skoleflyging i form av landingstrening og landingsrunder er ikke tillatt.
Kapittel 5. Registrering av flytrafikken mv.
§ 15. Registrering av flytrafikken
Avinor AS skal utarbeide og vedlikeholde et system for registrering av flytrafikken ved Oslo lufthavn, Gardermoen.
Relevant dokumentasjonen skal oppbevares i ti år.
Avinor AS skal hver måned publisere oversikt over antall flyginger, støydata og lufttrafikktraséer for Oslo lufthavn,
Gardermoen.
Avinor AS skal hvert kvartal rapportere skriftlig til Luftfartstilsynet om
a) flybevegelser
b) trafikkstatistikk
c) rullebanebruk, herunder rullebanefordeling
d) avvik fra § 6 om rullebanebruk
e) informasjon om stenging eller begrensninger i rullebanebruk som ikke krever godkjenning, jf. § 5 andre ledd
f) avvik fra fastsatte korridorer i § 7 og § 8 første ledd
g) avvik fra støyrestriksjonene i § 10
h) avvik fra minstehøydene i § 11 fjerde ledd og § 12 første ledd
i) bruk av rusegropa
j) flystøyrelaterte henvendelser.
Luftfartstilsynet kan sette nærmere krav til registrering og rapportering.
17. des. Nr. 1858 2015 690 Norsk Lovtidend
§ 16. Planlegging
Ved planlegging av driften, herunder flysikringstjenester, plikter Avinor AS å sørge for at unødige støybelastninger
i områdene rundt Oslo lufthavn, Gardermoen unngås så langt det er mulig. Avinor AS skal vurdere hvilke tiltak som
kan gjennomføres slik at avganger flyttes fra rullebane 01 R, særlig i begynnelsen og slutten av dagperioden.
Avinor AS skal utarbeide en rapport som redegjør for hvordan hensynet til å unngå unødige støybelastninger i
områdene rundt Oslo lufthavn, Gardermoen er ivaretatt i virksomhetens planlegging. Planen skal fremlegges for
Luftfartstilsynet innen 1. juli 2016. På bakgrunn av den første rapporten skal Luftfartstilsynet ta stilling til hvor ofte
planen skal oppdateres.
Kapittel 6. Avvik og brudd på forskriften
§ 17. Avvik fra bestemmelser i forskriften
Den enkelte utøver kan avvike fra bestemmelser i denne forskrift der dette er påkrevd av sikkerhetsmessige årsaker.
§ 18. Endring og tilbakekall
Brudd på forskriften kan medføre at utøvers rettigheter suspenderes, begrenses eller trekkes tilbake.
§ 19. Overtredelsesgebyr
Den som overtrer bestemmelsene i § 6 fjerde eller sjette ledd kan ilegges overtredelsesgebyr etter luftfartsloven §
13a–5. Den som flyr i strid med bestemmelsene i § 7, § 8, § 9, § 10, § 11, § 12, § 13 og § 14 kan ilegges
overtredelsesgebyr etter luftfartsloven § 13a–5.
§ 20. Dispensasjon
Luftfartstilsynet kan når det er av særlig samfunnsmessig betydning, dispensere fra bestemmelsene i denne
forskrift.
Kapittel 7. Ikrafttredelse
§ 21. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 26. mai 2016. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 15. februar 2011 nr. 144 om
støyforebygging for Oslo lufthavn Gardermoen, Akershus.
Kartvedlegg
17. des. Nr. 1858 2015
Forskrift om vass- og avløpsgebyr, Kvinnherad kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Kvinnherad kommunestyre 17. desember 2015 med heimel i lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg,
forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 16. Kunngjort 7. januar 2016 kl. 13.30.
§ 1. Forskrifta sitt føremål
Denne forskrifta gjeld alle abonnentar i kommunen, sjå definisjon av abonnent i § 2, og den fastset utrekningsmåte
og innbetaling av gebyr for dei kommunale vass- og avløpstenestene.
§ 2. Definisjonar
Abonnent:
– Eigar/festar av eigedom som er tinglyst med eige gards- og bruksnummer, eller eige festenummer eller
seksjonsnummer (under felles gards- og bruksnummer), som er tilknytt kommunal vass- og eller avløpsleidning
direkte eller gjennom felles stikkleidning.
– Festar av eigedom der festeavtalen ikkje er tinglyst, men der festaren eig dei bygningane som er plassert på
tomta, og bruker festerett slik det går fram av lov om tomtefeste, og er tilknytt kommunal vass- og eller
avløpsleidning direkte eller gjennom felles stikkleidning.
– Eigar/festar av eigedom, som kommunen i medhald av Kap. 27 i plan- og bygningslova har krevd tilknytt
kommunal vass- og avløpsleidning.
Eining:
Med eining i denne forskrifta er meint bueining, næringseining eller andre einingar.
– Bueining er husvære med separat inngang, eit eller fleire opphaldsrom og i tillegg eige bad/WC og kjøkkendel,
som vert nytta til bustad eller fritidsbustad. Offentlege omsorgsbustader vert rekna som bueiningar. Frittståande
garasjar, mindre uthus o.l. inngår som del av bueining, når dei naturleg tilhøyrer denne.
– Næringseining er sjølvstendig lokale nytta til næringsverksemd eller offentleg verksemd. Landbruk, herunder
utleige av hytter, kjem inn under næringsverksemd.
17. des. Nr. 1858 2015 691 Norsk Lovtidend
– Andre einingar er einingar som ikkje er bueining eller næringseining, t.d. båthamner, naust (eit naust kan ha
fleire einingar), campingvogn m/spikertelt m.m.
Bustad:
– Bygning som er matrikkelført som bustad eller som er i bruk meir enn 3 md. pr år.
Fritidshus:
– Bygning som er matrikkelført som fritidshus eller som er i bruk mindre enn 3 md. pr år.
Næringsbygg:
– Bygning med ein eller fleire næringseiningar.
Kombinasjonsbygg:
– Bygg med både bueining(ar) og næringseining(ar) eller andre einingar. Døme på kombinasjonsbygg kan vera
ein institusjon (næringseining) med omsorgsbustader/separate bueiningar.
Kommunal vass- og avløpsleidning:
– Leidningar som er kommunal eigedom ved at dei er kosta eller overtekne av kommunen.
Stikkleidning:
– Vass- eller avløpsleidning for ein eller fleire eigedomar som er abonnenten sin eigedom, og som blir halde ved
like av denne. Dersom ikkje anna er avtalt, er stikkleidningen rekna til og med tilkopling til kommunal vass og
avløpsleidning.
§ 3. Gebyrtypar
Følgjande gebyrtypar gjeld for både vatn og avløp:
– Tilknytingsgebyr
– Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr).
§ 4. Tilknytingsgebyr
Tilknytingsgebyret skal betalast når:
– eksisterande bygning(ar) på eigedomen får løyve om tilknyting til offentleg vass- og/eller avløpsnett.
– det er gitt løyve til fyrstegongs oppføring av bygning(ar) på eigedom som skal tilknytast offentleg vass- og/eller
avløpsnett. Dette gjeld sjølv om bygginga ikkje vert igongsett straks.
– det vert gitt løyve til bygging av nye einingar på ein eigedom, her under ny eining i einebustad.
Det skal betalast tilknytingsgebyr for:
– kvar einskild bueining, uavhengig av areal
– «Andre einingar» (ref. § 2 definisjon av eining)
– næringseining, eit tilknytingsgebyr pr. næringsbygg
– seksjonerte næringsbygg: tilknytingsgebyr pr. seksjon
– kombinasjonsbygg, eit tilknytingsgebyr pr. bueining og «andre einingar» i tillegg til næringsdelen
– ubebygde eigedomar som ynskjer å bli tilknytt offentleg vass- og/eller avløpsnett før ev. eigedomen vert bebygd.
Tilknytingsgebyret skal betalast før tilknyting.
For næringseiningar og «andre einingar» skal det betalast dobbel sats av tilknytingsgebyret, dersom bygget er større
enn 300 m2 (bruksareal etter NS 3940). Ved påbygg vert det tilsvarande fakturert ekstra dersom nytt samla bruksareal
overstig 300 m2 .
Storleiken på tilknytingsgebyret går fram av gebyrregulativet som kvart år blir fastsett av kommunestyret.
Tilknytingsgebyret vert for nybygg fakturert tiltakshavar, i andre tilfelle vert tinglyst eigar fakturert, jf. § 9.
I tillegg til å betala tilknytingsgebyr, må utbyggar (abonnenten) pårekna å ta kostnadane med stikkleidning(-ar)
fram til og med påkopling på kommunal leidning. Dersom stikkleidning(-ar) er tilstrekkeleg dimensjonert og har ei
slik plassering at det i framtida kan koplast på nye abonnentar, vil kommunen vurdera å overta drifta av leidningen.
Kommunen vurderer også om det er aktuelt med økonomisk deltaking dersom ein avtalar ei oppdimensjonering av
leidning(-ar). Dersom kommunen står for utbyggingstiltak som er nødvendig for at utbyggar (abonnenten) skal kunna
knyta seg til kommunal leidning(-ar), vil som regel kommunen setja krav om betaling av eit avtalt anleggsbidrag i
tillegg til tilknytingsgebyret.
§ 5. Årsgebyr
Årsgebyr for vatn og avløp skal betalast av alle abonnentar. Gebyret er sett saman av to delar:
– abonnementsgebyr
– forbruksgebyr.
Årsgebyret skal reknast frå ferdigattest er gitt eller eininga er tatt i bruk. Storleiken på abonnementsgebyret og
forbruksgebyret går fram av gebyrregulativet som kvart år blir fastsett av kommunestyret.
For å unngå vass- og avløps gebyr må eininga fråkoplast/plomberast. Det skal betalast gebyr fram til vassleidningen
er fysisk fråkopla, eller kommunen har motteke melding frå godkjent røyrleggjar om at dette er utført. Dersom
kommunen står for fråkoplinga/plomberinga, må abonnenten betala eit plomberingsgebyr etter regulativet.
Avløpsgebyr skal betalast fram til avløpsleidningen er fysisk fråkopla, eller vasslevering til eigedomen er avstengt.
17. des. Nr. 1858 2015 692 Norsk Lovtidend
Abonnementsgebyr
Det skal betalast eit abonnementsgebyr pr.:
– bueining
– «andre einingar»
– næringseigedom (uavhengig av talet på næringseiningar eller næringsbygg)
– seksjon i næringsbygg som er seksjonert.
Forbruksgebyr
Bueiningar betaler anten etter faktisk (målt) vassforbruk og pris pr. m3 , eller stipulert forbruk.
Følgjande vassforbruk skal leggjast til grunn for stipulert forbruk (arealet er bruksareal etter NS 3940)
Bustadhus 0–80 m2 150 m3 per år
Bustadhus 81–300 m2 200 m3 per år
Bustadhus 301 m2 eller større: 300 m3 per år
Fritidshus alle: 50 m3 per år
Næringseiningar og «andre einingar» betaler forbruksgebyr etter faktisk (målt) vassforbruk og pris pr. m3 (krav om
vassmålar). Det same gjeld ved etablering av nye bueiningar (krav om vassmålar).
For alle abonnentar vert avløpsmengda rekna lik vassmengda, sjå likevel § 6.
Både abonnenten og kommunen kan krevje at forbruksgebyret blir rekna ut frå målt forbruk (også for eksisterande
bueiningar). For abonnentar som etter pålegg unnlèt å installera vassmålar, vil kommunen stipulera forbruket.
Kommunestyret fastset årleg m3 -satsar både for vatn og avløp, dvs. pris per m3 levert drikkevatn, og pris per m3
motteke avløpsmengd.
§ 6. Frådrag eller tillegg i årsgebyret
Det vert gitt frådrag eller tillegg i årsgebyret dersom:
– avløpsmengda til ein abonnent er vesentleg større eller mindre enn det målte vassforbruket, kan forbruksgebyret
for avløp bli rekna ut på grunnlag av berekna avløpsmengde som vert tilført den kommunale avløpsleidningen.
Med vesentleg er her meint eit avvik på meir enn halvparten.
– kvaliteten på avløpsvatnet skil seg vesentleg frå vanleg hushaldsavløp, kan det reknast tillegg eller frådrag i
årsgebyret (forbruksgebyret).
– ein eigedom i lenger tid blir fråkopla det kommunale vass- og/eller avløpsnettet, kan abonnenten etter søknad
fritakast frå årsgebyr i denne perioden. Kommunen krev betaling til å dekkje kostnaden med
fråkopling/tilkopling. Storleiken på betalinga går fram av gebyrregulativet som kvart år blir fastsett av
kommunestyret.
Restriksjonar for vassforbruk eller kortare avbrot i leveranse av vatn, eller mottak av avløpsvatn, gjev ikkje
grunnlag for reduksjon i gebyra.
Varierande vasskvalitet gjev ikkje grunnlag for reduksjon i gebyra.
Kommunen kan stilla krav til påslepp av avløp, til dømes krav om feitt utskiljar eller olje utskiljar utan at dette gjev
grunnlag for reduksjon i avløpsgebyra.
§ 7. Bruk av vassmålar
Kommunen fastset type og storleik på målarar, kostar innkjøp av desse, og vert eigar av målarane. Abonnenten
betaler årleg leige for målaren. Denne leiga dekker nedskriving og vedlikehald av målaren. Kommunen står for
installasjonsarbeidet hos eksisterande abonnentar, medan utbyggar står for installasjonsarbeidet ved nye tilknytingar
(ved bruk av godkjent røyrleggjar). Kostnaden med installasjon av målar vert fakturert abonnenten direkte. Abonnenten
er ansvarleg for at vassmålaren er/vert montert frostfritt.
For abonnentar som frå før har målar, og som sjølv har kosta slik, skal det ikkje betalast målarleige før målaren må
vedlikehaldas eller skiftast ut. Kommunen kan når som helst påleggja utskifting av eldre privat installerte vassmålarar.
Etter montasje vert vassmålaren plombert av kommunen. Plomberte målarar kan berre opnast av kommunen sitt
personell eller under oppsyn av kommunens personell. Er ein plombe broten, blir vassforbruket for vedkommande
termin fastsett av kommunen etter skjønn.
Avlesing av vassmålaren skal gjerast ein gong kvart år. Abonnenten skal lese av målaren og melde inn data til
kommunen innan fastsett tid.
Dersom avlesing eller innsending av data ikkje blir gjort til fastsett tid, blir årsforbruket stipulert. Kommunen kan
ev. velje å lese av målaren for abonnenten si rekning. I så fall vert det fakturert eit avlesingsgebyr, som vert fastsett av
Kommunestyret. Dersom det er etablert betaling av forbruksgebyr etter målt forbruk, vil kommunen ikkje godta at
abonnent demonterer vassmålaren for såleis å betala etter stipulert forbruk.
Kommunen skal ha tilgang til vassmålaren for inspeksjon og kontrollavlesing til varsla tid. Dersom kontrollen viser
feilavlesing på meir enn 5 % skal årsgebyret justerast for det føregåande året.
I dei tilfelle ein eigedom har fleire tilknytingar, skal det installerast ein måler for kvar. Eventuelle interne målarar
er kommunen uvedkommande.
17. des. Nr. 1858 2015 693 Norsk Lovtidend
§ 8. Mellombels tilknyting/unntak tilknytingsgebyr
Mellombels installasjonar, brakkeriggar, anlegg o.l. som varer mindre enn 2 år, er unnateke plikt om å betala
tilknytingsgebyr, men skal betala årsgebyr og ha vassmålar.
§ 9. Innbetaling av gebyr
Abonnenten er ansvarleg for betaling av gebyra. Løpande gebyr vert alltid fakturert tinglyst eigar.
Tilknytingsgebyr vert fakturert tiltakshavar, eller tinglyst eigar. Ref § 4.
Årsgebyr blir krevd inn saman med andre kommunale gebyr, og blir for tida fordelt over 2 terminar pr. år. Ved
bruk av vassmålar skal forbruksgebyret betalast à konto basert på forbruket året før. Målaravlesing skjer 1 gong kvart
år, og avrekning vil skje i 1. termin året etter.
Tilknytings- og tilleggsgebyr blir fakturert særskilt.
Dersom vassforbruket til abonnenten har endra seg vesentleg frå siste målaravlesing, kan kommunen endre à konto
beløpet. Abonnenten skal varslast før slik endring finn stad.
Viser det seg at ein abonnement ikkje har meldt i frå om gebyrpliktige einingar eller endring i gebyrplikt som
medfører tillegg i gebyret, kan Kvinnherad kommune ileggje ekstragebyr frå den datoen som eininga(ne) vart
gebyrpliktig(e).
Kan dette tidspunktet ikkje dokumenterast, vert abonnenten automatisk ilagt gebyr for tre år før tilhøvet vart
oppdaga/registrert.
Ved tilknytingar som ikkje har vore melde til kommunen tidlegare, skal det betalast gebyr etter den satsen som
gjeld det året kommunen får melding om tilknytinga.
Dersom byggjeplanane vert annullerte skal tilknytingsgebyret betalast attende. Det vert ikkje utbetalt renter.
§ 10. Innkrevjing av gebyr og renter
Krav på årsgebyr med ev. tillegg av renter og kostnader er sikra med lovbestemt pant i eigedommen etter pantelova
sin § 6–1. Gebyra kan krevjast inn av kommunen etter reglar for innkrevjing av skatt.
Dersom årsgebyra ikkje er betalt innan 1 månad etter at den avgiftspliktige har motteke 2. gongs varsel om
innbetaling, vil Kommunen i samråd med helsemyndigheitene vurdera avstenging av drikkevassforsyninga.
Kvinnherad kommune fakturerer den einskilde abonnent for vass- og avløpsgebyret. Eigaren/heimelshavar til
eigedomen er ansvarleg ved for sein betaling eller anna misleghald, men då først etter at han har fått naudsynt varsling.
§ 11. Sakshandsaming/klage
Fastsetjing av vass- og eller avløpsgebyra vil i regelen vera i samsvar med bestemmelsane i denne forskrifta, og
kan derfor ikkje påklagast, jf. kap. VII i forvaltningslova.
Avgjerd etter denne forskrifta som er einskildvedtak følgjer bestemmelsane i kap. IV–VI i forvaltningslova. Slike
vedtak kan påklagast. Klagen skal sendast til den instansen som har fatta vedtaket, og fristen til å klage er 3 veker.
Ved usemje skal vass- og avløpsgebyr betalast fullt ut inntil leidningen er avstengd og plombert. Usemje mellom
den gebyrpliktige og kommuneadministrasjonen om tolking av forskrifta mm. gjev ikkje grunnlag for ikkje å betala
gebyra innan fristen.
§ 12. Gebyrregulativ
Det vert årleg utarbeidd nytt gebyrregulativ med prisregulering av gebyra, som vil gjelda frå 1. januar:
– Tilknytingsgebyr vatn, bueiningar, næringseiningar under 300 m2 bruksareal, og andre einingar
– Tilknytingsgebyr avløp, bueiningar, næringseiningar under 300 m2 bruksareal, og andre einingar
– Tilknytingsgebyr vatn, næringseiningar over 300 m2
– Tilknytingsgebyr avløp, næringseiningar over 300 m2
– Abonnementsgebyr
– M3 -sats drikkevatn
– M3 -sats avløp
– Plomberingsgebyr
– Avlesingsgebyr vassmålar
– Gebyr for årleg leige vassmålar (varierande etter leidningstverrsnitt).
§ 13. Iverksetjing
Forskrifta trer i kraft 1. januar 2016.
Frå same tid blir forskrift 26. oktober 2006 nr. 1237 om vass- og avløpsgebyr, Kvinnherad kommune, Hordaland
oppheva.
17. des. Nr. 1859 2015 694 Norsk Lovtidend
17. des. Nr. 1859 2015
Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Lenvik kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Lenvik kommunestyre 17. desember 2015 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall
(forurensningsloven) § 52a. Kunngjort 7. januar 2016 kl. 13.30.
§ 1. Virkeområdet
Forskriften gjelder innkreving av gebyr til dekning av kommunens kostnader knyttet til tilsyn med besitter av
næringsavfall, som ikke i art eller mengde skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall, i Lenvik kommune.
§ 2. Plikt til å betale gebyr
Besitter av næringsavfall, som ikke i art eller mengde skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall, skal betale gebyr
for kommunens tilsyn med håndtering av dette avfallet.
§ 3. Gebyr for tilsyn utført av kommunen
For tilsyn utført av kommunen skal det betales gebyr etter satser som fastsettes av kommunestyret årlig. Tilsynet
kan og gjennomføres som et dokumenttilsyn. Dersom ikke spesielle forhold tilsier noe annet, skal bedriftene ikke
betale gebyr oftere enn hvert annet år.
§ 4. Generelle prinsipper for beregning og fastsettelse av gebyr
Gebyrene skal samlet ikke overstige kommunens kostnader ved tilsynsordningen. Kommunen fastsetter og justerer
de til enhver tid gjeldende gebyrsatser.
§ 5. Innkreving av gebyr, renter mv.
I etterkant av tilsynet/dokumenttilsynet, som skal dokumenteres gjennom en tilsynsrapport, vil virksomheten motta
informasjon fra kommunen om gjeldende gebyrsats for tilsynet. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at
virksomheten har mottatt skriftlig varsel om betaling.
§ 6. Unntak
Kommunen kan i det enkelte tilfelle, når særlige grunner foreligger, nedsette eller frafalle gebyrer etter skriftlig
søknad.
§ 7. Klage
Enkeltvedtak fattet etter denne forskrift kan påklages til kommunens klageorgan i henhold til forvaltningslovens
bestemmelser. Gebyrstørrelsen regnes som forskrift og kan ikke påklages, jf. forvaltningslovens § 2 første ledd c.
§ 8. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2016.
____________________________________
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Oversikt over rettelser som er inntatt i 2015-årgangen
År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr.
2007 4 545 Forskrift nr. 1211 1
2008
2009
2012
2012
2014
2014
2
2
1
3
3
5
175
147
36
253
446
788
Forskrift nr. 453
Forskrift nr. 1667
Forskrift nr. 167
Forskrift nr. 871
Forskrift nr. 910
Forskrift nr. 1737
2
4
4
2
1
3
2015 1 76 Forskrift nr. 196 2
2015 2 126 Forskrift nr. 1853 4
Returadresse:
Lovdata
Postboks 2016 Vika
N-0125 Oslo
NORSK LOVTIDEND
Avd. I Lover og sentrale forskrifter
Avd. II Regionale og lokale forskrifter
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Redaksjon: Stiftelsen Lovdata
Manuskripter for kunngjøring
Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata via nettstedet
www.lovdata.no/lovtidend/kunngjoring.
Bestilling av abonnement
Med post: Samme adresse som over.
Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.
Norge Europa Verden
Abonnement for 2015 koster Avd. I kr 1622 kr 2423 kr 3350
Avd. I og II kr 2020 kr 3500 kr 4952
Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no
– også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig.
På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.
Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.
Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:
Lovdata
Postboks 2016, Vika
0125 Oslo
Tlf. 23 11 83 00
Faks 23 11 83 01
E-post: [email protected]
07 Xpress AS, Oslo. 02.2016. ISSN 0333-0761 (Trykt)
ISSN 1503-8742 (Elektronisk)
2015205