Nlf-magasinet 6 2013

SMS-varSling – vil hjelpe i ekstremsituasjoner som flom

eller stengte og glatte vinterveger.SiDE 34

N R . 6 . 2 0 1 3 - å R g a N g 6 6

Enstemmig vedtak om 80 døgnhvileplasser

EnDElig HvilE:

TEllEakSjonEn:– Utenlandske godstransportører

tar over NorgeSiDE 28

ny logo: – nlF fornyer seg

SiDE 20

BilTESTvW aMarok

SIDE 38

SOM DU ALLTID HAR GJORTMange ønsker å drive sin transportforretning som de alltid har gjort. Etter sitt eget hode, sin

egen erfaring og sine egne parametere for hva man selv mener er riktig for forretningsdriften

av sin egen transportforretning. Eiefølelsen av transportmateriellet er for mange viktig – all

respekt for det!

DU VIL OPPLEVE SOM LITT BEDRE

LEIE FRA HANDELSHUSET

KOSTNADSTRYGGHETFor deg som vil vite hva bilen og/eller hengeren skal koste hver måned inkludert verditap og

reparasjonsavtale, har du 3 alternativer:

FORDELER DU KUN OPPLEVER HOS • Flåte avtale fordeler.

• Bil og henger på samme sted.

• Forkjøpsrett på produktet du har leid.

• Kun én faktura per måned uansett antall enheter.

• Mulighet for endring av utleie enhet i kontraktsperioden.

• Vårt eget eierskap er frittstående, vi er ikke tjent med å påvirke deg.

• Vi er dobbelt så stor som vår nærmeste konkurrent på antall utleie enheter!

• Egen 24 timers vakt tjeneste i tillegg til de merke drevne assistanse sentralene.

• Uavhengig rådgiver/tilbyder av materiell da vi lar oss ikke påvirke av merkeleverandørene.

• Hyggelige events. Neste gang treffes vi på Rudskogen, i lukket selskap, opplevelse; drifting!

w w w . p l u s s l a s t e b i l u t l e i e . n o

®

Rune HoltanDaglig leder

Stig HoltanDriftsansvarlig

Teglverksveien 17 • N-3400 Lier • Tlf.: 32 20 86 10 • Fax: 32 20 86 11

Alternativ 1: Kjøp med garantert restverdi

Alternativ 2: Leasing med garantert restverdi

Alternativ 3: Leie hos

FORDELER DU KUN OPPLEVER HOS• Innbytte pris av din bruktbil innen 24 timer.

• Finansiering og synliggjøring av de respektive muligheter.

Vi samarbeider med flere aktører. som sikrer deg det beste alternativet.

• Høyt kunnskapsnivå på alle merker, viktig for deg som ikke vet eksakt hva du trenger.

• Besiktige materiellet med våre erfarne selgere i våre innendørs lokaliteter – kaffen er varm.

• Utkjøringstjeneste til deg evt. fri utlevering fra egne depot i Trondheim/Drammen/Stavanger.

HELT NY BILØnsker du kjøp av helt ny bil er det ofte mulig via +PLUSS , enten fra vårt eget lager eller

direkte via en av våre utenlandske handelspartnere. Garantert en telefon verdt – penger

spart, penger tjent!

SOM NYTT! NESTEN NYTT! FRAEt begrep – et begrep med utgangspunkt fra kunder av oss som har anskaffet seg våre

nesten nye/nyere egne utleiebiler og hengere – som blir solgt skadefrie, teknisk og kos-

metisk klargjorte, med full dokumentert service historikk og med Norges beste garanti – vi

kjenner produktene og står fullt ut inne for dem!

PRISGARANTI

- vi matcher konkurrenten

ved fremleggelse av tilbudet

du har fått.

SOM DU ALLTID HAR GJORTMange ønsker å drive sin transportforretning som de alltid har gjort. Etter sitt eget hode, sin

egen erfaring og sine egne parametere for hva man selv mener er riktig for forretningsdriften

av sin egen transportforretning. Eiefølelsen av transportmateriellet er for mange viktig – all

respekt for det!

DU VIL OPPLEVE SOM LITT BEDRE

LEIE FRA HANDELSHUSET

KOSTNADSTRYGGHETFor deg som vil vite hva bilen og/eller hengeren skal koste hver måned inkludert verditap og

reparasjonsavtale, har du 3 alternativer:

FORDELER DU KUN OPPLEVER HOS • Flåte avtale fordeler.

• Bil og henger på samme sted.

• Forkjøpsrett på produktet du har leid.

• Kun én faktura per måned uansett antall enheter.

• Mulighet for endring av utleie enhet i kontraktsperioden.

• Vårt eget eierskap er frittstående, vi er ikke tjent med å påvirke deg.

• Vi er dobbelt så stor som vår nærmeste konkurrent på antall utleie enheter!

• Egen 24 timers vakt tjeneste i tillegg til de merke drevne assistanse sentralene.

• Uavhengig rådgiver/tilbyder av materiell da vi lar oss ikke påvirke av merkeleverandørene.

• Hyggelige events. Neste gang treffes vi på Rudskogen, i lukket selskap, opplevelse; drifting!

w w w . p l u s s l a s t e b i l u t l e i e . n o

®

Rune HoltanDaglig leder

Stig HoltanDriftsansvarlig

Teglverksveien 17 • N-3400 Lier • Tlf.: 32 20 86 10 • Fax: 32 20 86 11

Alternativ 1: Kjøp med garantert restverdi

Alternativ 2: Leasing med garantert restverdi

Alternativ 3: Leie hos

FORDELER DU KUN OPPLEVER HOS• Innbytte pris av din bruktbil innen 24 timer.

• Finansiering og synliggjøring av de respektive muligheter.

Vi samarbeider med flere aktører. som sikrer deg det beste alternativet.

• Høyt kunnskapsnivå på alle merker, viktig for deg som ikke vet eksakt hva du trenger.

• Besiktige materiellet med våre erfarne selgere i våre innendørs lokaliteter – kaffen er varm.

• Utkjøringstjeneste til deg evt. fri utlevering fra egne depot i Trondheim/Drammen/Stavanger.

HELT NY BILØnsker du kjøp av helt ny bil er det ofte mulig via +PLUSS , enten fra vårt eget lager eller

direkte via en av våre utenlandske handelspartnere. Garantert en telefon verdt – penger

spart, penger tjent!

SOM NYTT! NESTEN NYTT! FRAEt begrep – et begrep med utgangspunkt fra kunder av oss som har anskaffet seg våre

nesten nye/nyere egne utleiebiler og hengere – som blir solgt skadefrie, teknisk og kos-

metisk klargjorte, med full dokumentert service historikk og med Norges beste garanti – vi

kjenner produktene og står fullt ut inne for dem!

PRISGARANTI

- vi matcher konkurrenten

ved fremleggelse av tilbudet

du har fått.

JubilantenSiDe 62

Vw amorac

Innhold

du kan også holde deg oppdatert på

www.lastebil.no

KabotaSJeappSiDe 32

nlF maGaSinetPostboks 7134, St. Olafs plassBesøksadresse St. Olafs gt. 25

Telefon: 22 03 32 00 / Faks: 22 20 56 15E-post: [email protected]

Web: www.lastebil.no

UtgIver: Norges Lastebileier-Forbund

AnsvArlIg redAktør: Geir A. Mo

E-post: [email protected]

redAktør: Tore Bendiksen

E-post: [email protected]

JoUrnAlIster/bIdrAgsytere:Terje Grytbakk

Hedda KlemetzenHenrik Hornnæss

Erik RynningGuttorm Tysnes

Olav Klasson VefaldReidar Retterholt

Birthe MinkenRoar Melum

Herman A. HanssonOdd Hugo Pedersen

Carl-Fredrich Wegner KorsnesMarit Vikhammer

Annonser:Jørn H. Andersen

Telefon: 22 03 32 00 / Mobil: 90 13 08 66E-post: [email protected]

AnnonseformAterUtfallende annonser

1/1 side: b210 x h297 mm + 3 mm utfallende1/2 side: b210 x h148 mm + 3 mm utfallende

Annonsestørrelser

Oppslag: b395 x h270mm1/1 side: b185 x h270 mm

1/2 side bredde: b185 x h130 mm1/2 side høyde: b82 x h270 mm

1/4 side: b185 x h65 mm

Abonnement:Karin Noreng

E-post: [email protected]: 22 03 32 00

grAfIsk prodUksJon:

Modul Reklamebyrå AS

trykk:Stibo Graphic, Danmark

Bladet utkommer 10 ganger årlig.

Opplag nr 5/2013: 14.700ISSN 1504-4017

Opptrykk eller gjengivelse, helt eller delvis fra dette magasinet er i strid med åndsverksloven og kan ikke gjøres uten tillatelse fra utgiver.

80 døgnhvileplasserSiDe 12

VeDtatt:

nlF i ny drakt

telleaKSJonenSiDe 28

SiDe 38

SiDe 20

Konstruert for å gi deg påliteligheten du trenger under de mest krevende

forhold. Robust, masse moment, knallgod fremkommelighet,

plenty med krefter og Scanias gjennomgående kvalitet.

Les mer om Off-road-bilene på

www.scania.no

Scanias Off-road-serie er klar for tøffe

forhold og hardt arbeid

Scania bringer deg til toppen!

LastebiL buss Motor DeLer service reperasjoner Finans Forsikring

Bruktbilsenter • Utleiesenter • Demosenter • Flåtestyring • Førertrening • Scania Finans AB

Norsk Scania AS Telefon 05464 www.scania.no

Tlf. 22 32 17 00

210x297+3 Scania_Offroad_AD_Sommer.indd 1 05.02.2013 10:43:38

6 nlf magasinet 2013 • nr 6

tall, som savner side stykke i andre næringer.

Å få til et helt selvsagt vedtak om at det bør være minst 80 sikre døgnhvileplasser har tatt tid. Uanstendig lang tid. Nå er jobben å få de politiske partiene til å handle raskere enn planen forutsetter. Det er ingen grunn til å vente til 2023 for å ha dette på plass. Det er fullt mulig – og veldig nødvendig – å få dem på plass før.

Vi oppfordrer alle leserne av NLF Maga sinet om å oppsøke sitt parti og sin politiker. Få de til å forplikte seg til å handle nå. Vi trenger sikre døgnhvileplasser for våre sjåfører over hele landet. Og vi trenger dem nå. Det handler rett og slett om anstendige arbeidsforhold.

Gratulerer!Det er viktig å feire sine seire. I så måte har NLF virkelig noe

å feire når Stortinget vedtok at det om 10 år skal være minst 80 godkjente døgnhvileplasser i Norge i stedet for 15 som vi har i dag. Stortinget har enstemmig overgått

regjeringens forslag og totalt 50 plasser og fulgt opp NLFs forslag på 80. Dette er en viktig seier for NLF og arbeidstagerorganisasjonene!

leDer

Vi har argumentert over lang tid for å overbevise politikerne at det må på plass flere døgnhvile

plasser. Det er uakseptabelt at det ikke for lengst er på plass sikre plasser slik at sjåførene på våre lastebiler kan hvile trygt et sted der grunnleggende krav til fasiliteter som et skikkelig toalett, en dusj, internettilgang og hvilerom er på plass.

Etter at NLF gjennom sin medlemsundersøkelse tidligere i år dokumenterte den omfattende kriminaliteten som er på våre veier, er kravet om sikre døgnhvileplasser ytterligere blitt satt på dagsorden. Vi dokumenterte at nesten halvparten av NLF bedriftene har opplevd kriminalitet i forbindelse med utførelsen av et oppdrag. Det er et ekstremt høyt

36 % var andelen utenlandske vogntog et helt vanlig døgn i juni. Det er et svært høyt tall når vi ser landet under ett. På Svine sund var tallet 91 % og ved Kongsvinger 71 %.

Hva forteller disse tallene oss og hvordan kan vi bruke dem? For det første forteller de ingen ting om hva som er lovlig og hva som er ulovlig. Men vi vet av erfaring at dess høyere andel utenlandske biler – jo høyere er sjansen for at det også kjøres ulovlig kabotasje.

For det andre forteller tallene oss at myn-dighetene må slutte å stikke hodet i sanden

og late som om problemet ikke eksisterer. Det er nemlig følelsen våre medlemsbedrifter sitter med. Det er alvorlig og bidrar å svekke tilliten til våre myndigheter fra en av landets viktigste næringer.

At internasjonal transport med norske biler er en saga blott visste vi. Vi vil ikke måtte si det samme om nasjonal transport med norske biler også. NLF skal derfor bruke dette øye-blikksbildet fra juni 2013 til å overbevise myn-dighetene om å iverksette mer effektive kon-trolltiltak enn det som er virkeligheten i dag.

geIr A. mo

Vi takker alle frivillige som har stilt opp

for fellesskapet i forbindelse med denne tellingen. Det er godt

å se at dugnadsånden lever i beste velgående også i NLF.

Takk for solid innsats!

NLF TRUCK DEAL SUNNERE MAT TIL NLF-PRISStatoil har sammen med NLF laget et rabattkonsept på mat for NLF-medlemmene.

Alt du trenger å gjøre er å feste ditt Truck Deal kort på nøkkelknippet, og ta det med når du handler hos Statoil. Har du ikke Truck Deal kort?

Ring oss på 22 03 32 00, eller send en e-post til: [email protected]

Les mer om “NLF Truck Deal” på www.lastebil.no

25%RABATT

NYHETMATPAKKE

DriKKE Til MENYPris

KYlliNGBUrGEr

BAGUETTE

TrEKANT sANDWiCH

NYHET sAlAT


- En så viktig økonomisk sektor som transportnæringen er, trenger en sterke-re næringspolitisk tenkning fra myndig-hetenes side, sier næringsminister Giske i et møte med NLF Magasinet.

- Vi ser at gjennom EØS-systemet blir næringen utsatt for tøff konkurranse, og vi har tradisjonelt sett hatt et Samferd-selsdepartement, som har lagt mange av rammebetingelsene for næringen, men sannheten er at hverken Samferdsels- departementet eller de andre departe-mentene har i sitt mandat det nærings- politiske perspektivet. Det er det vi som har.

TransportministerGiske er klinkende klar på at det kan være veldig nyttig at Næringsdeparte-mentet skaffer seg mer kunnskap og kompetanse om transportnæringen, fordi dette departementet er i «øyehøy-de» med transportnæringen. Giske vil spille på lag og være en ombudsmann inn mot de andre departementene, og dermed bidra til at rammebetingelsene for bransjen er best mulige.

- Målet er at vi kan være en samarbeidspartner for utvikling av produk-tivitet og lønnsomhet for bedriftenes egen del, men selvsagt også næringslivet totalt sett, sier Giske.

- Det er få bransjer som også påvirker andre næringers lønnsomhet så sterkt

som en effektiv transportbransje. Vi ser det som en vinn vinn-situasjon. Får vi en mer effektiv og lønnsom transport-næring, så øker man konkurransekraften til hele det norske næringslivet, hevder næringsministeren.

Gi meg tid Giske sier at departementet hans er inne i en startfase hvor de skal restrukturere og bygge opp sin kompetanse gjennom tett dialog med organisasjoner og for-bund som NLF.

- Bransjen må bli vant til at vi tenker offensivt og at vi vil samarbeide. Andre næringer er innom Nærings- og han-delsdepartementet ukentlig, der de jobber sammen for å finne løsninger opp mot andre departement, sier Giske.

- Døra er åpen og det er vi som nå inviterer NLF og bransjen til dialog, legger han til.

Fra næringsmeldingen:• Vegtransporten er i dag den viktigste

transportformen for innenlands godstransport.

• Effektive transportnæringer er av stor betydning.

• Det er viktig at transportnæringene har en god produktivitetsutvikling og kan tilby kostnadseffektive transporter for fremtiden.

Den nye «transportministeren»

Næringsminister Trond Giske inviterer NLF til samarbeid på det næringspolitiske området.

Foto: Dep

OVERRASKENDE:

næringsminister trond Giske vil være en ombudsmann for

transportnæringen i møte med andre departementer.

TORE BENDiKSEN [email protected]

9nlf magasinet 2013 • nr 6

Det går rette veien, men en del av nedgangen skyldes en mild og snøfattig vinter i 2012, i følge

Statistisk Sentralbyrå.NLFs landsmøte i 2008 vedtok å kre-

ve viltsonerydding langs veier med man-ge viltpåkjørsler. Forslaget innebar sko-grydding i minimum 10 meters bredde langs veiene og oppstamming av trær videre innover i skogen. Etter den tid har en del skjedd. Statens vegvesen, fyl-ker, kommuner og private grunneiere har sett nytten av å bedre sikten og fore-tatt hogst langs mange veier. I tillegg til å bedre trafikksikkerheten får de veifa-rende mer å se på, kulturlandskapet blir vedlikeholdt og det biologiske mangfol-det får utvikle seg.

Ble avvistNLF Hedmark/Oppland ønsket å gå litt lenger, og foreslo nylig å sette opp vilt-gjerder langs Rv 3 i Østerdalen for redu-sere antall elgpåkjørsler ytterligere. Sta-

tens vegvesen avviste forslaget av flere grunner. Viltgjerder settes ikke opp uten at antall kjøretøyer ligger rundt 10 000 pr. døgn (ÅDT). På Rv 3 i Østerdalen er ÅDT mellom 2000 og 4000, altså betydelig under normen til vegvesenet. I brevet fra vegvesenet påpekes det at viltgjerder stenger for vandringsmønste-ret til elgen og vil også påvirke jegernes jaktmuligheter. Dessuten er hele Øster-dalen et nærmest sammenhengende trekkområde for elg og omfanget av vilt-gjerder ville blitt formidabelt.

Forebyggende tiltak gjennomføresI kommunene Åmot, Stor-Elvdal og Rendalen gir vegvesenet tilskudd til grunneierforeninger som forer elgen om vinteren. Dette hindrer en del fra å krys-se riksveien. Videre blir gjenvekst i av-skogede områder fjernet, slik at det ikke dannes nye beiteområder for elgen. Også i forhold til hjort og rådyr vil disse tilta-kene virke positivt.

LØYVEKURSLILLESTRØM, BERGEN OG TROMSØ

Kun to weekender - Meget dyktige lærere - Gratis telefonserviceETTERUTDANNING YRKESSJÅFØR

Ta nærmere kontakt! Ring om: ADR-Truckfører-kranførerkurs

UndervisningsSenteretBirkebeinergt. 14, 2004 Lillestrøm

Tlf: 63 81 75 79 - hele døgnet

Færre døde elger i påkjørsler I «rekordsesongen» 2002-2003 døde ca. 1600 elger fordi de ble påkjørt av lette og tunge biler. Tilsvarende tall for 2011-2012 var 1000.

Viltpåkjørsler på Veier 2011-2012

• 3270 rådyr• 1009 elg

• 688 hjort• 4 villrein

«Mange steder har viltsonerydding vist seg å være et effektivt tiltak. Fjerning av

vegetasjon i et 5-10 meter bredt belte langs veien, og oppstam-ming av trær ytterligere noen meter inn i skogen, både øker

bilistenes mulighet til å oppdage viltet og reduserer veikantenes

attraktivitet som beite for viltet.»

Biolog Bjørn juell, StatenS vegveSen

FØre vAr: Statens vegvesen oppfordrer bilistene til å kjøre forsiktig i perioder med mye snø og i skumringen

morgen og kveld. Foto: Colorbox

terje grytBAKK [email protected]


Stor innSatS

Alle veger som var stengt på grunn av flommen, er åpnet igjen.

Statens vegvesen i Hedmark har avviklet sin egen krisestab i forhold til vegarbeid på grunn av store naturskader på vegene langs Østlandet. På under en måned med intenst arbeid har vegvesenet klart å fikse skad-ene til den grad at det er mulig med gjennom gående trafikk på vegene. Enkelte veger har noe redusert framkommelighet og nedsatt fart, men alle er åpne for trafikk, melder Statens vegvesen, avdeling Hedmark.

Skadene på vegene har vært store på Østlandet etter flommen. Blant annet har politiet i Gudbrandsdalen fått inn rundt 450 meldinger om naturskader som følge av de store vannmengdene. Det skal i hovedsak dreie seg om mange småveier, samt fjellveier og jorder. Den største enkeltskaden er taksert til to mil-lioner kroner og er på vegen mellom Kvarvet og Frydalen i Sør-Fron kommune.

Listen er lang på nyvinninger hos den nye tredjegenerasjons Mercedes-Benz Sprinter.Det spares ikke på oppdateringer og antall elek-troniske hjelpere i en av markedets mest popu- lære varebiler. Hele fem nye sikkerhetssystemer er på plass i den nye Sprinter. Sidevindsassistenten påstås å tillate maksimum 50 centimeter sideveis forflytning og kan komme godt med i møte med kraftig sidevind. Blindsoneassistenten dekker også et kjent behov; systemet varsler med lys dersom et kjøretøy befinner seg i blindsonen og med lyd om man likevel svinger der. Øvrige nyheter på sikker-hetsfronten er kollisjonsavverger, langlysassistent og filskiftvarsler.

Kun sidevindsassistenten kommer som standard-utstyr i nye Sprinter, mens resten av hjelperne er tilleggsutstyr. Varebilen kommer med 4-sylindrede og 6-sylindrede dieselmotorer med 95-190 heste-krefters ytelse, eller med en 1,8-liters turbo bensinmotor med 156 hestekrefter. Valget gis også mellom 6-trinns manuellkasse, eller en 7-trinns automatkasse. Mercedes kan skryte av at samtlige motorer tilfredsstiller Euro 6-kravene til utslipp, og det briljeres med et rekordlavt drivstof-forbruk – 0,63 liter per mil som laveste nivå. Vare-bilen har kanskje ikke forandret seg mye utvendig, men man skal ikke skue hunden på hårene – Mercedes viser lav profil, men også økt komfort og sikkerhet. Nye Sprinter kan bestilles fra juni, og første leveringer ventes fra september.

aktueltHar du tips

til redaksjonen?Send oss en e-post:

[email protected]

Som en forebyggelse av promillekjøring øker bruken av alkolås hos flere aktører innen blant annet laste-bil- og anleggsbransjen, melder Anlegg&Transport på at.no. Alkolåsen krever at sjåføren puster gjennom et munnstykke ved motorstart. Dersom det fanges opp alkohol, blir starteren blokkert. Alkoholkontroll for sjåfører redder liv i tillegg til å virke avskrekkende og være kostnadsbesparende. Stortinget tar også fremstøt mot promillekjøring. Rogalands avis skriver at før ferien inntreffer på Stortinget, blir det bestemt å innføre alkolås i alle landets skolebusser.

aktiV Bruk aV alkolÅSDet er ikke bare politiet som bruker alkotestere for å få bukt med promille på norske veier.

SPRINTER: Sikkerheten settes i høysete i nye Mercedes Sprinter.

Stor PÅ Det lille ekStra

TRAFIKKSIKKERHET: Håpet er at alkolåsen kan redusere kraftig tallet av norske sjåfører kjørende i ruspåvirket tilstand.

FLOMSKADE: Vegvesenet har stått på dag og natt for å utbedre veiene i Hedmark og Oppland.


nordeafi nans.no

Du fi nner din lokale kontaktperson på www.lastebil.noeller kontakt oss på telefon 22 48 66 00

Vil du lease eller kjøpe?NLF har Nordea Finans som hovedsamarbeids-partner på fi nansiering. Vi gir deg gunstige betingelser og personlig oppfølging.

Snakk med oss om fi nansieringen, vi gir deg en løsning for din virksomhet.

Volkswagen ser inn i fremtiden og har presentert sitt ferske nyttekjøretøy bygget for elektrisk drift fra bunnen av. Den lette og svært anvendelige varebilen er tiltenkt fremtidens bybruk, hvor det er godt til- rettelagt for ladbare biler gjennom kjøremønsteret og et velutbygd nett av ladestasjoner. Bilgiganten forklarer navnet ”e-Co-Motion” ved å vise til hvordan varebilen forener de motstridende behovene for kom-pakte ytre mål, manøvrerbarhet og stor lastekapasitet i sin elektrisk drevne varebil – en varebil med null utslipp. Bilen har god sikt, komfortable seter og lett adkomst for fører og last.

Varebilen har plass til 4,6 kubikkmeter last med en lasteevne på hele 800 kilogram, til tross for at den bare er 4,55 meter lang, 1,90 meter bred og 1,96 meter høy. Dette er mulig fordi karosseriet er delt i en øvre del forbeholdt last og mennesker, og en nedre del, slik at batteri, motor og girkasse er plassert godt under gulvet. Lastekapasiteten gjør bilen svært anvendelig. Batteriene har kapasitet fra 20 til 40 kWh, som gir rekkevidde på fra 100 til 200 kilometer og en toppfart på 120 km/t. Dessuten kan varebilen leveres i svært mange ulike versjoner tilpasset varierende behov, enten det er som minibuss eller kjølebil.

kØ eller ikke

kØModulvogntogenes

mulige inntog gjennom Aust-Agder skaper splid rundt konsekvensene for trafikken.

Som en prøveordning for å minske antal-let lastebiler på veien, åpner Samferd-selsdepartementet for å tillate mo-dulvogntog på over 25 meter på strekningen Larvik-Arendal, melder Aust-Agder Senterparti i en pressemelding. Slik vil modulvogntog kunne kjøre hele streknin-gen Kristiansand-Oslo, da Kristian- sand-Arendal og Oslo-Larvik allerede er med i liknende prøveordninger.Styreleder i NAF Aust-Agder, Jarle Ander-sen, mener derimot at veinettet i Aust-Agder ikke er bygd for slik transport og refererer til tung bakkekjøring og pro-blematiske rundkjøringer. – Jeg tror at disse vogntogene vil føre til at det blir lengre reisetid og mer kø-kjøring, sier Andersen til Agderposten.

FREMTIDEN: Volkswagen fremstiller e-Co-Motion som fremtidens varebil.

elektriSk FlaGGSkiP Fra VWNye e-Co-Motion utgjør et helt nytt konsept innen varebilmarkedet.


Fra 35 til 80 plasser

Full utbygning innen 10 år

Forskjellig behov


Nasjonal transportplan 2014–2023 (NTP) er ferdigbehandlet i Stortinget og det meste ble

som regjeringen hadde foreslått, men på side 175 i innstillingen kunne vi lese at Transport- og kommunikasjonskomi-téen enstemmig «peker på at total-behovet på 80 plasser med moderne bekvemmeligheter bør være på plass i løpet av 10-årsperioden».

Seier for NLFNLF – og mange andre organisasjoner – har jobbet jevnt og trutt i årevis for å få til en plan for utbygging av et nettverk av døgnhvileplasser i Norge. Nå kan det ha løsnet. I NTP foreslo regjeringen å

etablere døgnhvileplass på 35 steder i løpet av 10 år. Dette sammen med 15 som er eller er i ferd med å bli etablert, ville gitt 50 døgnhvileplasser i Norge innen 2024. Nå tar Stortinget grep og initierer full utbygging i løpet av 10 år.

Hovedfokus på høringen i Stortinget– Fordi behovet er så stort, og standar-den på eksisterende døgnhvileplasser er så ujevn og lite tilfredsstillende, hadde NLF dette som hovedfokus da vi kom-menterte Nasjonal transportplan for 2013–2023.

– Det viser seg at våre kommentarer har nådd frem.

ENSTEMMIG

VEDTATTStortingets transport- og kommunikasjonskomité

slår i bordet! Vil ha 80 døgnhvileplasser i Nasjonal transportplan.

TERJE GRYTBAKK [email protected]

AkTuElT


Lederen for Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Knut Arild Hareide, roser NLF for saklig, god og målrettet informasjon.

Hareide forteller at ambisjonen er veldig tydelig. Et samlet Storting har forbedret Nasjonal Transportplan på et veldig vik-tig område. De ser behovet for mange døgnhvileplasser.

– Nå har en samla komite sagt at vi vil ha 80 døgnhvileplasser i løpet av de nes-te ti åra, sier Hareide.

Det er svært gledelig at Transport- og kommunikasjonskomitéen skriver at det bør være 80 døgnhvileplasser på plass i løpet av 10-årsperioden til NTP, sier

administrerende direktør Geir A. Mo, og legger til:

– Når komiteen skriver «bør» forutset-ter vi at regjeringen leser det som «skal» og sørger for at dette kommer på plass!

Døgnhvileplasser – hvor da og hvor stor?Det har vært litt frem og tilbake om hvor mange døgnhvileplasser som trengs langs 10 000 km riksvei. Både Statens vegvesen og NLF har antydet at behovet er ca. 80 basert på beregninger gitt 2-2,5

timers kjøretid mellom plassene og en gjennomsnittshastighet på 60 km/t. Den nasjonale planen for utbygging av døgnhvileplasser skal foreligge innen

utgangen av 2013. Nå skal den inne-holde 80 og ikke 50 plasser.

– Det er også greit å oppklare en mu-lig misforståelse knyttet til det med «an-tall plasser». NLF snakker om steder hvor det skal være døgnhvileplasser. Hvor mange oppstillingsplasser for vogntog og semitrailere det skal være hvert sted, må avklares i forbindelse med planleggingen. Det er ikke slik at an- tallet skal være likt over alt for behovet varierer, sier adm. direktør Geir A. Mo.

«Først måtte vi få begrepet «døgnhvileplass» inn i hodene på folk. Lenge snakket man om rasteplasser, og dem er det jo mange av. Med fokus på overnatting, arbeidsmiljø, trivsel og trafikksikkerhet begynte en gryende oppvåkning om at døgnhvileplass er noe annet enn en parkeringsplass med en utedo og en benk ved et tjern i skogen.»(Spesialrådgiver Terje Grytbakk, 2013)

ENIGhET på STorTINGET

Når komiteen skriver «bør» betyr det

at regjeringen «skal» legge 80 døgnhvileplasser

inn i NTPAdm. dir. Geir A. Mo


– Uavhengig av regjering eller oppo-sisjon så vil dette bli vedtatt, og det er bra, for det er mange som glemmer at disse folkene har veien som sin arbeids-plass. Det er det mange av oss som bruker veiene, men vi skal ikke sove der!

Hareide presiserer at han fremstår som komiteleder ikke partileder, og at han snakker på vegne av alle partier på Stortinget.

Ingen konkurranse– Vi ser på trafikkutvikling, ja vi vil ha jernbane som tar gods, men vi kommer til å være usedvanlig avhengig av all den gods og frakt som skjer på våre veier.

Behovene er veldig store, og relativt sett er ikke dette den store budsjettøknin-gen. Det å bygge veier koster adskillig mer enn å legge til rette for hvileplasser. Og så tror jeg vi har sett at det er en fundamental svakhet, en svikt, at det ikke er lagt til rette for dette. Både regjeringen og opposisjon er enige uten at vi konkurrerer. Behovet bestemmer, sier Hareide.

Ros til NLF– Og så må jeg si at jeg tror forbundet, i denne saken her, har jobbet godt, og gitt informasjon til de forskjellige partiene på en god måte. Så det er også en stor

seier for forbundets ledelse og tillits-valgte innen forbundet, som nå har jobbet over lang tid. Forbundet har fått frem en viktig sak, og jeg vil si at de enkelt personene som har snakket med oss, det er ikke bare de siste to ukene, men heller de siste fire årene, de vi har reist med og de vi har møtt, har gjort at dette har dette sunket inn – og nå leverer vi!

ENIGhET på STorTINGET

ToRE BENdiKSEN [email protected]

FoRNØYd: Lederen for Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Knut Arild Hareide, forteller at det står en samlet regjering og Storting bak avgjørelsen om å bygge 80 døgnhvileplasser i løpet av 10 år. Foto: Tore Bendiksen


Det ble vedtatt av Landsmøtet 2012 i Trysil at NLF skal utre-de alle ulike effekter av et even-

tuelt medlemskap i en hovedorganisa-sjon. De to aktuelle kandidatene er NHO og Virke, og det er flere modeller som kan være aktuelle. Alt fra full inte-grasjon av forbundet, til kun å inngå samarbeid om arbeidsgiverforeningen er alternativer som utredes.

– Det er viktig å poengtere at ingen avgjørelser er tatt og at det heller ikke skal tas noen endelig avgjørelse før ved landsmøtet i 2014, understreker visead-ministrerende direktør i NLF, Jan-Terje Mentzoni.

Allianse eller ikkeEtter at Mentzoni hadde presentert sta-tus for utredningen sammen med direk-tør for næringspolitiske og juridiske spørsmål, Robert Aksnes, ble deltakerne på konferansen delt inn i grupper. Sammen skulle de blant annet diskutere hva NLF vil oppnå ved å melde seg inn i NHO eller Virke, og hva NLF kan oppnå ved å stå utenfor.

Under presentasjonen av gruppenes konklusjoner pekte de fleste på at de fryktet mange utmeldinger dersom NLF gikk inn i en hovedorganisasjon. En av

gruppene stilte følgende spørsmål: «NLF er en sterkere organisasjon enn vi noen gang har vært, forutsetningene for å klare oss på egenhånd er bedre enn noen gang før, hvorfor skal vi da inngå i allianse?» Et argument for medlemskap var at jo større og flere vi er, desto mer slagkraft har vi, og det bør dermed bli lettere å få gjennomslag for viktige saker.

Siste ord er ennå ikke sagt.

NLFs planleggingskonferanse gikk av stabelen på Gardermoen 14. juni. Et av hovedpunktene på agendaen var

spørsmålet om en tilknytning til NHO, eller Virke.

NLFs pLaNLEGGiNGskONFEraNsEHoldes annenhvert år, det året det ikke er landsmøte.Alle fylkesledere, forbundsstyret, samt regions- og distriktssjefer deltar. Program for konferansen er fremtidige planer i organisasjonen

ÅrEts prOGram:• Status for NLFs arbeid halvveis i landsmøteperioden• Tilknytning til en hovedorganisasjon• NLAs arbeid i Brussel• NLFs valgkampopplegg• NLFs nye grafiske profil• NLFs telleaksjon

Årets deltakere vedtok også en uttalelse der NLF krever at regjeringen på nytt vurderer midlertidig stans i all kabotasje, se motstående side.

Det er viktig å poengtere at ingen avgjørelser er tatt. Jan-Terje Mentzoni

NLF+NHO

=saNt?aktueLt


NLF aksepterer ikke

statlig legalisert piratvirksomhet!

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) aksepterer ikke at den norske stat tillater piratvirksomhet med sterkt ne-gative konsekvenser for trafikksikkerheten, transport-

markedet og norske arbeidsplasser. Når myndighetene unnlater å innføre tilfredsstillende tiltak for å hindre ulovlig kabotasje blir dette konsekvensen. Regjeringen må handle for å hindre ytter-ligere og permanent ødeleggelse av den norske transportnærin-gen, og den må handle nå!

NLF er sterkt kritisk til at samferdselsministeren ikke umiddelbart etter EUs utsettelse innkalte næringen for å drøfte tiltak for å avdekke og forhindre både den såkalt

lovlige og den ulovlige kabotasjen. NLF har bedt om et møte uten å få tilfredsstillende svar. Vi har også sendt brev til statsmi-nisteren for å få regjeringens syn, uten å få svar. Det er etter dette grunn til å sette spørsmålstegn ved hva som egentlig er gjeldende politikk, og om den varslede innsatsen mot sosial dumping i transportbransjen er alvorlig ment.

De øvrige nordiske land har erkjent de økende negative konsekvensene av den omseggripende og sterkt skade-lige kabotasjen. Derfor iverksetter de ulike tiltak og

kartlegging. I Norge synes det som om regjeringen stikker hodet i sanden og later som om problemet ikke eksisterer. Det er skremmende og det bidrar til piratvirksomhet på norske veier når myndighetene stilltiende aksepterer de ulovligheter som her finner sted både når det gjelder kabotasjekjøring og annen kri-minalitet som følger i kjølvannet av dette. Det bidrar også til å skape ubalanse i transportmarkedet, økt prispress på norske ak-tører og det setter norske arbeidsplasser i fare. I en tid med øk-ning i arbeidsledigheten og stor usikkerhet også i norsk økonomi, er dette det siste landet trenger. NLFs medlemsbedrifter har i dag rundt 20 000 arbeidsplasser og omsetter for 25 milliarder kroner. Våre medlemsbedrifter har kapasitet til mer, dersom konkurransevilkårene er like.

Norges Lastebileier-Forbunds fylkesledere og forbunds-styre, krever at regjeringen på nytt vurderer midlertidig stans i all kabotasje inntil tilfredsstillende kontrollruti-

ner, fravær av sosial dumping og effektiv kriminalitetsbekjem-pelse er på plass.

UtrEDEr: Jan-Terje Mentzoni (til venstre) og Robert Aksnes presenterte status så langt.

GrUppEarBEiD: Elling Haukebøe (til venstre) og Harry Nilsen

diskuterer for og i mot.

NOtErEr FLittiG: Knut Bakken (fra venstre), Reidar Retterholt,

Sverre-Jan Rønneberg, Tore Velten, Erik Graarud, Odd Hugo Pedersen og

Niklaus Haugrønning.

17NLF MAgASiNET 2013 • NR 6

Uttalelse fra planleggingkonferansen


I begynnelsen av juni var forbundsleder Per Madsen og administrerende direktør Geir A. Mo i en rekke møter med norske interessenter i EU og EFTA-systemet i Brussel. Sammen med direktøren for NLA, Søren Hyldstrup Larsen, møtte de ambassadør Atle Leikvol og transportråd Olav Grimsbo i Norges EU-delegasjon, stedfortredende direktør fra NHOs Brussel-kontor, Ingvill Sjøvold Nilsen, Marc Billiet fra IRUs kontor i Brussel og Helge Skaara, som er visegeneralsekretær i EFTA (Det europeiske frihandels-forbundet).

På grunn av oppmerksomheten rundt sosiale og økonomiske problemer i EU, er det ingen som har tro på at EU- kommisjonen vil fronte en kamp om ytterligere liberalisering av kabotasje-reglene i nærmeste fremtid.

Reglene kan misbrukes Selv om frislippet er satt på vent, er det en risiko for at en liberalisering nå vil bli innført i skjul. De nåværende kabotasje-reglene er upresise og kan misbrukes. – Dette understreker behovet for at norske myndigheter trår til og sikrer at reglene håndheves og kontrolleres strengt. Den norske regjeringen kan ikke gjemme seg bak EU, men må forstå

alvoret og bevilge nok penger til kontroll, sier Geir A. Mo.

Dette har NLF hevdet lenge, og det ble bekreftet under møtene i Brussel.

Passive myndigheterGenerelt ga møtene et inntrykk av en runddans mellom EUs beslutningstakere og EUs medlemsland: EU gir medlems-landene skylden og medlemslandene gir EU skylden for at regelverket er upresist. Det samme gjelder Norge, som medlem av EØS. Å stoppe denne kasteballen av

unnskyldninger krever at noen setter foten ned, og her har norsk regjering handlingsrom nok til å presse på og l egge frem forslag for å sikre like kon-kurransevilkår for norske transportører.– Ansvaret ligger hos regjeringen. De må bekjempe kriminaliteten som følger i kjølvannet av kabotasje, de må hindre sosial dumping og de må fremme tra-fikksikkerheten ved å stille strenge krav til vogntog som ferdes på norske veier, understreker Geir A. Mo.

Før NLF dro til Brussel, ble det sendt et brev til Samferdselsdepartementet. Der ba for-bundet om et snarlig møte mellom samferd-selsministeren og næringen, for å diskutere kabotasjeproblematikken og nødvendige til-tak. Ti dager senere kom svaret, der departe-mentet forsikrer om at de har merket seg NLFs synspunkter og at de er i gang med å vurdere nærmere enkelte av problemstillin-gene som tas opp. Samferdselsdepartemen-tet avsluttet brevet med at de ville komme tilbake til saken på et senere tidspunkt, med forslag til et eventuelt møte.

Etter ytterligere ti dager kom det imidlertid et nytt brev, der samferdselsminister Marit Arnstad inviterer NLF, Norsk Transportarbei-derforbund, NHO Logistikk og Transport, NHO Transport og Yrkestransportforbundet.– Vi er glade for at Samferdselsdepartemen-tet endelig vil gå i dialog med oss om denne problemstillingen, og vil benytte møtet til å kreve innstramming av reglene og bedre kon-troll, sier Geir A. Mo.

Møtet fant sted 25. juni, og du kan lese mer om dette på lastebil.no.

Mulighetenes markedNå når EU-kommisjonen har utsatt frislippet av kabotasje på ubestemt tid,

er det opp til norsk regjering å stramme inn her hjemme.

Kabotasjemøte i Samferdselsdepartementet

KNYTTET KONTAKTER: Per Madsen, Søren Hyldstrup Larsen og Geir A. Mo fikk knyttet gode kontakter i Brussel, samtidig som møtene ga nyttige bekreftelser på at allianser som NLA er svært nyttige når det kommer til påvirkningsarbeid mot EU.

MØTTE NLF: Møtet med blant annet ambassadør Atle Leikvoll i Norges EU-delegasjon bekreftet overfor NLF at det er opp til den norske regjeringen å ta grep. Foto: Juha Roininen/EUP-images

HEDDA KLEMETZEN [email protected]


NLF møtte norske delegater i

Brussel

Norske myndigheter har handlingsrom

Allianser er viktig for innflytelse

Ny logoNy grafisk profil

Nytt uttrykk

Som markedsdirektør har Kjell Olafsrud ledet arbeidet med å utforme ny logo og ny grafisk profil for NLF.

NLF-logoens historie:

Grafiskelementer«På veien”/bevegelse/dynamikk»Tilpasses etter behov.

1935 1945 1966 1981 1982 1996

nlf magasinet 2013 • nr 620


– Det handler først og fremst om å gi et signal om at «her skjer det endringer, vi utvikler oss», sier markedsdirektør Kjell Olafsrud om NLFs nye «kjole».

– Man kan jo spørre seg om hvorfor en voksen dame trenger en ny kjole når den hun har passer fint, smiler Kjell Olafsrud.

– Men som mange av oss vet, så handler det om selvfølelse. Noen ganger vil man vise at man fortsatt er med, at man følger med i tiden og ikke står stille selv om man drar på åra.

I tillegg kan det markere en ny start, og gi et signal både til omverdenen og en selv om at man utvikler seg. Og det er derfor NLF har skiftet logo og har fått en ny grafisk profil.

Bygger på det gamleDet er ikke første gang NLF har skiftet utseende. Det startet med en varseltrekant med bokstavene «NLF» i midten, i 1935. Den første logoen som fraktet bokstavene i en lastebil kom i 1981, men det var en kortlivet variant.– Allerede året etter, i 1982, kom en utgave som minner litt om den vi har i dag, forklarer Olafsrud.Den aller nyeste logoen, som blant annet pryder magasinet du nå har i hendene, er ikke radikalt annerledes fra den som ble brukt fra 1995 og til nå. En tydeliggjøring av at bokstavene «NLF» fraktes av en lastebil, samt litt mer luft på

planet, litt rundere kanter og «Norges Lastebileier-Forbund» på én linje er i korte trekk det som er nytt med selve kjenne-merket.

Moderne profilDet kan virke som en bagatell, men at alt NLF sender fra seg av brev, brosjyrer og presentasjoner er lett gjenkjennelig, er viktig. Derfor er det ikke bare logoen som er ny, men hele den grafiske profilen har blitt justert. – Vi er en aktiv og synlig organisasjon som jobber for medlemmenes beste, og har høy nytteverdi for dem. En enhetlig profil som enkelt kan brukes på alle plattformer gjør at det blir helt tydelig at det er NLF som er avsender, noe som skal oppleves som et kva-litetsstempel, poengterer Kjell Olafsrud.

Grunnleggende verdierLandsmøtet 2012 vedtok hvilke verdier som skal kjennetegne NLFs arbeid. I forbindelse med ny grafisk profil har styret oppsummert disse i fem verdiord, som kort og godt skal vise hva NLF er:

• Lovlydige• Bærekraftige• Ansvarlige• Kompetente• Samlende

«Det skal være helt tydelig at det er NLF som

er avsender og det skal oppleves som et kvalitets-

stempel.»

Nlf i Ny drakt



Aktuelt

Når bil/henger må settes på verksted tikker det ikke lenger penger inn på kjørekontoen.

Da oppstår det et økonomisk tap.

Avbrudd og AvsAvn

Avbrudd eller avsavn. Hva innebærer egentlig disse to forsikringsbegrepene? Hva er hva,

og hvilken dekning kan jeg trenge for min virksomhet? Hvordan skal jeg forsikre meg for ikke å lide økonomisk tap når bil/henger står på verksted etter skade?

Avhengig av skyldspørsmålet i skadesaken, er det mulig å få dekket dette tapet, men på ulike måter.

Avbrudd Dersom bileier selv har skyld i skaden, er han avhengig av at det er tegnet en avbruddsforsikring for å få erstatning. Avbruddsforsikring kan tegnes som et tillegg til kaskoforsikringen med et fast avtalt beløp pr. dag. Beløpet utbetales som et tillegg til reparasjonskostnadene. Beløpets størrelse bør samsvare med det daglige nettotapet du vil få når en bil/henger står.

En avbruddserstatning utløses i sammenheng med dekningen den er knyttet til, i dette tilfelle kaskoforsikringen. For arbeidsmaskiner kan det også være aktuelt å knytte avbruddsforsikringen til maskinskadedekningen.

AvsavnDersom du som bileier ikke har skyld i skaden, men ansvaret er hos en annen, har du krav på å få dekket ditt økonomiske tap som direkte følge av uhellet.

Dette er hjemlet i skadeerstatning sloven og kalles avsavnstap.

Erstatningsmessig vil de kundene som har kjøpt egen avbruddsforsikring oppleve et smidigere avsavnsoppgjør enn de som ikke har slik forsikring. Bileiers eget forsikringsselskap vil da utbetale erstatning, på samme måtte som ved avbrudd og egen skyld i skaden. Kunden får et raskt oppgjør, og selskapet tar jobben med å få erstatningen tilbake fra motpartens forsikringsselskap. Hvis det økonomiske tapet viser seg å overstige avtalt dagsbeløp, må det overskytende avsavnstapet dokumenteres. Bileier må selv rette krav om det overskytende beløpet til ansvarlig forsikringsselskap.

KostnadeneI tilfeller hvor bileier ikke har skyld i skaden, og ikke har tegnet avbruddsforsikring i eget selskap, kan han ikke gå til eget selskap for å få forskuttert et avsavnstap. Bileier må da rette sitt krav direkte til motpartens forsikringsselskap. Det er da opp til dette selskapet hvor omfattende dokumentasjon de ønsker. Ved kortere avsavnstid er det likevel en utbredt praksis at det gis aksept for et tap på 50 prosent av brutto innkjørt. Dersom ansvarsselskapet ikke aksepterer dette, må bileier framlegge regnskap som kan dokumentere hva inntektstapet for bilen vil utgjøre når bilen er inne til reparasjon.

For nlF medlemmer som har avbrudds forsikring i If gjelder egne fordeler:

If er NLF-samarbeidspartner. Denne artikkelen er skrevet av If for å forklare forskjellen på avbrudd og avsavn.


• Avbruddstiden gjelder fra 1. dag skaden er meldt og i inntil 63 dager.

• Beregning av avbruddstid vil være avhengig av skadens omfang.

• Utgangspunktet for beregningen vil være normal reparasjonstid i henhold til takstrapport og eventuell ventetid på deler, etc.

For nlF medlemmer som har avbrudds forsikring i If gjelder egne fordeler:

AVBRUDD: En stillstandserstatning som utbetales fra eget selskap dersom du har kjøpt denne tilleggsforsikringen. Avbrudd er altså ikke inkludert i kasko eller maskinskadeforsikringen.

I tilfeller hvor bileier ikke har skyld i skaden, og ikke har tegnet avbrudds

forsikring i eget selskap, kan han ikke gå til eget selskap for å få forskuttert

et avsavnstap.

If er NLF-samarbeidspartner. Denne artikkelen er skrevet av If for å forklare forskjellen på avbrudd og avsavn.


SUKSESS: 50.000 nøkkelringer er delt ut til lastebilsjåfører, både for at maten skal bli billigere og at det er fokus på sunn livsstil. Foto: Pål Koxvig

Sunt SamarbeidBilligere er Bedre • Statoil er NlF-SamarBeidSpartNer • truck deal er eN SukSeSS


Sunn og mettende mat gir mer opplagte sjåfører på veien og motvirker

dessuten livsstilssykdommerStatoil er NlF-samarbeidspartner. denne artikkelen er skrevet av Statoil for å belyse fordelene med truck deal.

Et viktig resultat av samarbeidet mellom Statoil Fuel & Retail Norge og Norges Lastebileier-Forbund (NLF) er Truck Deal. Dette er et fordelskort for NLF- medlemmer som blant annet gir 25 pro-sent rabatt på utvalgte, sunnere varer på Statoilstasjoner.

Chris Gregers, Key Account B2B & Card Sales i Statoil Fuel & Retail Norge, skryter av samarbeidspartneren NLF. Han forteller at arbeidet mellom de to aktørene er bygget på årevis med dialog og tillit.

Det tette samarbeidet gjør at vi konti-nuerlig utvikler og forbedrer oss som leverandør. Dette gagner igjen NLFs medlemmer, som får et stadig bedre til-bud langs veien. Det er Truck Deal et godt eksempel på, sier Gregers.

Arbeidet med konseptet startet alle-rede i 2009. NLF og Statoil Fuel & Retail Norge diskuterte hvilke miljøsat-singer selskapene kunne samarbeide om.

– Vi bestemte oss for å gjøre noe for miljøet til sjåførene. Det var flere aktu-elle områder, blant annet mat, hvile og trening. Vi ble enige om å jobbe videre med mattilbudet, sier han.

I løpet av én arbeidsdag vil de fleste sjåfører stoppe innom en stasjon for å fylle drivstoff. Mange vil også bruke anledningen til å hente en kopp kaffe og å kjøpe en matbit. – Stereotypen på en lastebilsjåfør er en person som lever på kaffe og pølser. Vi i bransjen har selv-følgelig et mer nyansert bilde. Det ikke til å komme bort fra at Statoil Fuel & Retail Norge har gode muligheter til å påvirke sjåførens kosthold, både ved å tilby sunnere mat til dem som allerede spiser sunt og ved å være en positiv påvirkning for de som trenger å spise sunnere, forklarer Gregers.

Fristende, velsmakende, mettende, fullverdigHan legger til at mange sjåfører starter dagen med bare en kopp kaffe. Da er det

ekstra viktig at de får et fullverdig mat-tilbud når de stopper på en Statoil- stasjon. Etter et godt måltid er de fleste bedre skikket som sjåfør i trafikken.

– I sjåføropplæringen er kosthold, mosjon og hvile vektlagt, men i praksis kan det være vanskelig å følge opp. Der-som stress og mye stillesitting bak rattet toppes med et usunt kosthold, kan du

fort pådra deg livsstilssykdommer. Der-for er det viktig at sjåføren har tilgang på fristende, velsmakende, mettende og fullverdig mat, påpeker Gregers.

En god «deal»Prosjektet er en betydelig investering for Statoil Fuel & Retail Norge. Det var helt avgjørende å finne et godt navn samt en løsning for hvordan kunden skulle identifisere seg. Navnevalget falt ganske raskt på Truck Deal.

– Navnet symboliserer en stor inter-nasjonal næring med mange aktører, og dessuten at disse får en god «deal» etter-som konseptet er unikt for NLF. Mange løsninger ble diskutert, men vi landet til slutt på nøkkelring med kode. Den er enkel å ha med seg, og du glemmer den garantert ikke, sier Gregers.

Prøveprosjektet løp fra april til juli 2012. Konseptet ble markedsført i en rekke kanaler. De første nøkkelringene ble distribuert med Bladet Norsk Trans-

port (BNT). Deretter ble det sendt ut direktemarkedsføring til alle NLFs medlemsbedrifter. Bedrifter som ikke var kunde hos Statoil Fuel & Retail Norge mottok én nøkkelring for hver bil som var meldt inn til NLF. Truck Deal ble også markedsført på lokale møter - og ble i tillegg lagt ut på skjermene på truckpumper ved flere Statoil-stasjoner.

– Den største utfordringen er å få fordels kortene delt ut til sjåførene. Det er synd når sjåfører kommer på stasjonen og spør om Truck Deal, og så viser det seg at de ikke har mottatt nøkkelringen. Her har bileierne fremdeles en vei å gå, sier Gregers.

La til matpakke og bagetterEtter avsluttet prøveprosjekt hadde Truck Deal fått så mange positive til-bakemeldinger at Statoil Fuel & Retail Norge ønsket å videreføre konseptet ut året. I 2013 ble det bestemt at konseptet skulle revitaliseres. I evalueringen insis-terte NLF på at sortimentet måtte ut-vides med matpakker.

– Matpakka er en kjent og kjær norsk tradisjon og er enkel for sjåføren å spise underveis. I tillegg la vi også til flaske-vann og nysmurte bagetter. Det ble også laget en ny nøkkelring i myk plast som det dessverre har vært noen utfordringer med. Problematiske nøkkelringer erstat-ter vi fortløpende og ved behov, under-streker Gregers.

50 000 nøkkelringerDM-kampanjen er nå i gang igjen, og totalt er det sendt ut nærmere 50 000 nøkkelringer. Gregers forteller at stadig flere kunder nå etterspør nøkkelringene.

– Responsen er overveldende positiv. Truck Deal har vært en suksess! Vi håper dette kan påvirke sjåførene til å spise litt sunnere både på jobb og hjemme. Fremover ønsker vi å bidra også til andre sider av sjåførens miljø. Dette skal vi utvikle videre, lover Chris Gregers.

det siste året har NlFs medlemmer

kjøpt tusenvis av truck deal-menyer

på landets Statoil-stasjoner.

aktuelt


Varebiler er ikke som før. For noen år tilbake var dette enkle konstruksjoner med begrensede kjøreegenskaper, dårlig komfort og lite utstyr – særlig på sikkerhets

fronten. Idag er dette biler som er fullt på høyde med personbiler. De aller fleste har fått svært kraftige turbodieselmotorer. Det er ikke helt uvanlig å se varebiler med rundt 200 HK og brutale dreiemoment! Bilene er også utstyrt med elektroniske hjelpemidler som ABS, ESP o.s.v. Dette stiller helt andre krav til dekkene enn tidligere.

Dekk og teknikk hånd i håndFor å få full virkning av blant annet ABS systemet i bilen er Continentals dekk tunet for å gi optimalt grep i hver eneste bremseimpuls. Ved en panikkbrems vil dette føre til vesentlig redusert bremselengde samtig som bilen blir via antisladdsystemet gjør bilen kontrollérbar. Sikkerheten for sjåførene og andre som ferdes på veiene har selvsagt stort fokus hos Continental.

Nesten like viktig er hensynet til miljøet. Men, når sant skal sies er det vel egentlig hensynet til lommeboken som veier tyngst. Continental lanserer nå en ny linje sommerdekk til varebil med ekstra lav rullemotstand og drivstoffklasse B. Det interessante er imidlertid at våtgrepet har fått klasse A. Her har man altså klart kunststykket å redusere rullemotstanden og samtidig forbedre våtgrepet! ContiVanContact 200, som dekket heter, vil bli tilgjengelige utover sommeren/høsten – avhengig av dimensjon.

Vinterdekk til nybil?Noe du som innkjøper bør sjekke nøye er hva et sett med komplette vinterhjul på felg koster når du tar ut en ny bil. Ofte tar bilforhandlerne seg meget godt betalt. Dekkmann importerer selv både stål og aluminiumsfelger til varebiler, og kan slik sett levere komplette sett til meget konkurransedyktige priser. Vi har sett kunder som har spart mange tusen kroner på dette.

Varebildekk? det er dekkmann det!

NLF har nylig forbedret avtalen med Dekkmann når det gjelder dekk til person- og varebildekk. Mange av NLFs medlemmer er storforbrukere av varebildekk og

kan nå glede seg over gode priser hos samarbeidspartneren Dekkmann.Denne artikkelen er skrevet av NLF-samarbeidspartner Dekkmann.


AdBlue® kjøper du fra Yara

• Dedikerte biler for transport av AdBlue®• Bilens leveringsutstyr er godkjent av

Justervesenet for kjøp og salg• Leveringsseddel sendes deg på mail i

det øyeblikket leveransen er foretatt• Faktura som pdf fil på mail

Vi leverer også Air1® (AdBlue®) i følgende emballasje:• 10 liter kanner, 200 liter fat og 1.000 liter IBC• Vi leier gjerne ut en tank til deg, 5.000 eller 9.000 liter.

Vær sikker på kvaliteten når du kjøper AdBlue®, dette er svært viktig! Produksjonen og transporten av Air1® i Norge er godkjent av VDA Qualification process.

Air1® er et registrert varemerke som tilhører Yara International ASA. AdBlue® er et registrert varemerke som tilhører VDA (Verband der Automobileindustrie e.V)

Vi leverer AdBlue® i bulk over hele landet – til dine egne tanker eller IBC’er

Ønsker du et godt tilbud, ta kontakt med Edgar Borge, tlf.: 404 65 722.E-post: [email protected], www.air1.info eller www.yara.com

Tunnelsikkerhet under Boknefjorden

ENDELIG SKJER DET

NOEVegvesenet i Lærdal har begynt å ta kabotasjeproblematikken

på alvor.

Ulovlig godstransport i Norge begynner å bli slått hardt ned på i Lærdal, hvor vegvesenet nylig har tatt to utenlandske, et nederlandsk og et estisk, vogntog i kontroll. Begge vogn-togene hadde brutt loven ved å ha kjørt flere turer på norsk jord enn hva lovverket tillater og har blitt meldt til politiet.

Med utskrevne bøter på opptil kr. 30.000 til lovbryterne, går politiet i samarbeid med vegvesenet i Lærdal frem som et godt eksempel på hvordan å hanskes med uten-landske transportører som ikke følger regle-ne for kabotasjepraksis i Norge.

Endelig slås ulovlig kabotasjevirksomhet hardt ned på.

Statens vegvesen har bestemt å redusere stigningsgraden i Rogfast fra syv til fem prosent. Regionveisjef Helge Eidsnes forteller til Aftenbladet at endringen skyldes strengere tolkning av EU-direktivet og nye kunnskaper om tunellsikkerhet, blant annet etter brannen i Oslofjord-tunellen.

Planendringene betyr at munningen ender opp noe lengre inn på Bokn, da den opprinnelig 25 kilometer lange tunellen forlenges med én kilometer. Prislappen på 10 milliarder øker dessuten med tre prosent, eller 400 millioner kroner. Det tas fortsatt sikte på åpning av tunellen i 2023, som planlagt.

Det som blir verdens lengste undersjøiske tunell forlenges med én kilometer.

Rogfast, den undersjøiske tunellen under Boknefjorden, blir flatere for å minske brannrisikoen med en femdel.


NLFs telleaksjon bekrefter:

– Norsk landtransportnæring er under sterkt press!


I ett døgn, tirsdag 18. til onsdag 19. juni, sto Norges Lastebileier- Forbund ved 20 telle-punkter over hele landet og samlet viktige tall.

NLFs telleaksjon bekrefter:

– Norsk landtransportnæring er under sterkt press!

AKERSHUS: Borgen IL stilte opp til dugnadstelling. Mats Raastad og Kenneth Warming hadde skift fra 19.30 til 24.00 og telte ved E6 Kløfta, i sørgående retning. Foto: Hedda Klemetzen


– Dette er veldig verdifullt for oss, fordi vi for første gang har et omfattende tall-materiale som sier noe om fordelingen mellom norske og utenlandske vogntog i Norge, sier forbundsleder Per Madsen.

Landsomfattende tellingTallmaterialet fra NLFs telleaksjon 18.–19. juni skal brukes i den offentlige debatt og opp mot myndighetene for å illustrere omfanget av utenlandske ak-tørers virksomhet i Norge.

I ett døgn sto 20 «tellekorps» fordelt på 20 poster over hele landet og talte alle norske og alle utenlandske vogntog som passerte. Plasseringene ble valgt ut av fylkesstyrene, og de tok hensyn til nor-maltrafikken på stedet. I tillegg måtte de finne steder der det faktisk er egnet å stå, både med tanke på trafikksikkerhet og lysforholdene gjennom natten.

Skremmende tallTil sammen ble det registrert 23 667 kjøretøy ved de 20 tellepunktene. Av disse var 8 441 utenlandske, en uten-landsandel på hele 36 %.

– Vi er klar over at dette ikke er en vitenskapelig studie, men det er et godt bilde på hvem som kjører på våre veier gjennom et vanlig døgn i juni, under-streker adm. dir. Geir A. Mo.

Tellepunktene nær svenskegrensen, på Svinesund og ved Kongsvinger, hadde høyest andel utenlandske kjøretøy, med henholdsvis 91 % og 71 %.

– Dette er urovekkende mye, selv til å ligge så nært grensen. Det bekrefter at norsk internasjonal transport i realiteten er en saga blott, sier Geir A. Mo.

Dersom man ser bort i fra tallene som er samlet inn ved grenseovergangen på Svinesund og ved Kongsvinger, er resul-tatet av tellingen likevel høyt: 27 % utenlandske kjøretøy – over én av fire.

DugnadsåndSelv om resultatet vitner om en næring under sterkt press, kom det likevel noe positivt ut av selve aksjonen. NLF-ere, både medlemmer, tillitsvalgte og ansatte, var samlet til dugnad.

Per Madsen deltok selv på tellepost ved Sundvollen, og hadde «hundevakt»

fra kl. 04.00-06.00. Han avla også et besøk ved telleposten på Gulli i Vestfold.

– Der hadde de virkelig gjort mye ut av anledningen og laget en skikkelig god ramme rundt det hele. John Erik Kjettorp, som er nestleder i fylkesstyret i Vestfold, fortjener all mulig ros for å ha stått ansvarlig for denne posten, sier Madsen.

Forskjellige løsningerTellepostene var forskjellig utformet på de forskjellige stedene. På Gulli for eksempel, var det pølsegrilling og vaffel-stekning, samt skytekonkurranse for de som stakk innom posten. I Bjerkvik var posten utformet som en NLF-stand, med telt og tydelig logo. Ved Kross moen benyttet de anledningen til å kreve fire-felts E39 på en stor plakat. Det var behov for ekstrahjelp på enkelte poster, noe som blant annet ble løst ved hjelp av lokale idrettslag, som ved E6 på Kløfta i Akershus.


TIDLIG MORGEN: Det har blitt lyst igjen kl. 04.20. Forbundsleder Per Madsen er på post ved E16 Sundvollen i Buskerud.

STOR STAND: Alv Ervik, Karianne Ervik og Hege Bye står ved E6 i Bjerkvik i Nordland. Foto: Herman A. Hansson

I SOLSKINN: Gran BU hjelper Hadeland Lastebileierforening og hadde god oversikt i rundkjøringen på Roa. Tonje Grini og Siri Pernille Ensrud satte nøyaktige streker i papirene. Foto: Guttorm Tysnes

DUGNAD: Jentene står ved Rv2 i Kongsvinger i Hedmark og sparer til russebuss 2014. Ida Bjørklund, Jenny Kleiv og Mari Grønvold. Foto: Guttorm Tysnes

MANNSSTERKE: Ved E16 på Fagernes i Oppland: Jarle Windingstad og Svein Erik Aure foran. Rune Hermundstad og Bjørn Ivar Gunhildgard bak. Foto: Guttorm Tysnes

For at du skal være best mulig forsikret, spør vi ekspertene om råd

Siden 1974 har If og NLF samarbeidet om å skreddersy forsikringer til NLFs medlemmer. Hvilke dekninger som må være med, hvor store utbetalingene skal være hvis uhellet er ute – ja til og med hvor mye forsikringene skal koste, blir vi enige om sammen.

Velger du If kan du altså være helt trygg på at forsikringen din er laget av noen som virkelig kjenner din hverdag.

Vi skal ha Norges beste forsikringer for transportbransjen. Derfor er det helt naturlig for oss å søke råd hos de som kan mest om transport - sjåførene og transportørene.

For å snakke med en av våre NLF-eksperter, ring 815 11 566.Du kan også lese mer på www.if.no/nlf

I samarbeid med:

7003

8_0

Inho

use

NO


Kabotasjeapp gir resultater

Når appen er lastet ned, er det bare å sende inn registreringsnumre. Tast inn bokstaver og tall og trykk deretter på sirkel-symbolet nederst til høyre på skjermen.

For første gang har vi tall med validitet og holdbarhet, som beviser svart på hvitt det

transportbransjen har hevdet lenge!

Slik ser appen ut når den ligger klar til nedlasting i app-store



Ved hjelp av 162 000 observasjoner meldt inn via en app for smarttelefoner kan svenske forskere konstatere fakta:

ulovlig Kabotasje er alvorlig utbredt i sverige

– Dette er veldig interessant og veldig spennende. For første gang har vi tall med validitet og holdbarhet, som beviser svart på hvitt det transportbransjen har hevdet lenge: Ulovlig kabotasje er mye mer utbredt enn det de offisielle tallene til nå har vist, sier administrerende direktør Geir A. Mo.

En app utviklet av Lunds Tekniska Högskola i Sverige, har gjort det mulig å rapportere inn registreringsskiltene på utenlandske lastebiler. Om kabotasjeturene overskrider lovlig tidsrom og antall, vises etterhvert som bilen observeres flere steder.

Klar bekreftelse Henrik Sternberg leder forskningen bak prosjektet, og er nå i full gang med å analysere alle data. På grunnlag av de 162 000 observasjonene som er meldt inn via appen, har Sternberg og hans team allerede fått et klart inntrykk av hvordan utenlandske lastebiler opererer i Sverige. De har funnet ut at et stort antall utenlandske biler oppholder seg i landet i flere uker av gangen, og at noen kjører så mange som 40 nasjonale transporter før de kjører ut igjen. Dette dokumenterer at ulovlig kabotasje er blitt et eget forretningsområde, stikk i strid med intensjonene. Det er ingen grunn

til å tro at det er noe annerledes i Norge.De endelige resultatene av analysen vil

bli lagt frem 3. juli på «Almedalsveckan», som er en årlig samling på Gotland i Sverige der representanter fra svenske politiske partier, interesseorganisasjoner og firmaer samles og diskuterer aktuelle samfunnsspørsmål og politikk.

Svensk kabotasjefokusSvenskene har hatt stort fokus på kabotasje den siste tiden. I mars ble den grundige og nedslående episoden av «Uppdrag granskning» vist på svensk tv.

Under tittelen «Svenske veier, utenlandske sjåfører» ble virkeligheten på svenske veier avdekket. Stikkord var pressede priser, svenske transportører som mister oppdrag, sosial dumping, uetisk handel og organisert kriminalitet – akkurat slik vi vet det er i Norge.

I mai offentliggjorde den svenske infrastrukturministeren, Catharina Elmsäter Svärd, at hennes departement, Näringsdepartementet, har bestilt en undersøkelse som skal se på problematikken rundt håndhevelse av kabotasjereglene i Sverige. ElmsäterSvärd har også informert om at hun selv har lastet ned kabotasjeappen.

Prosjektet som nå gjennomføres i Sverige er svært interessant, også sett fra et norsk perspektiv, sier Geir A. Mo. Det hadde vært svært spennende å få samla tall for hele Norden, ikke bare for Sverige eller Norge. Vi har derfor satt i gang et arbeid for å finansiere en tilsvarende rapport som også inkluderer Norge. Forskerne ønsker en samlet studie for hele Norden, og vi arbeider nå for å få på plass dette. Prosjektet vil, dersom vi lykkes med å finansiere en samlet studie for Norden, gå av stabelen tidlig høst 2013. Det tar tid å få på plass alle eventualiteter og det må gjennomføres på et adekvat tidspunkt for at analysen skal ha noen verdi. Parallelt med dette arbeider vi også i en gruppe nedsatt av Arbeids- og administrasjons-departementet for å se på kartlegging av kabotasje. Det vil også her være aktuelt å se nærmere på denne studien.


LANG ERFARING: Transportforsker Henrik Sternberg

er forsker på effektivitet i transportbransjen. Før dette jobbet han som konsulent i

transportbransjen. Foto: SVT

app• App er forkortelse for «applikasjon»

• Det er en programvareløsning laget for å kjøre på smarttelefoner og nettbrett

• Noen apps, kalt web apps, kjører på nettet

• Apps er tilgjengelige gjennom digitale distribusjons plattformer, hvorav de største er App Store (for iPhone/iPad), Google Play (for Android)

• Begrepet app ble i januar 2011 kåret til årets ord for 2010 av American Dialect Society

Kilde: Store Norske leksikon


VARSLING: Under flommen fikk sjåførene i Kirkestuen Transport beskjed om å fravike kjøre-hviletiden og komme seg til et trygt sted. Foto: Kirkestuen

Øyeblikkelig varsling og oppdatering

Bruk av dagens teknologi

Praktisk medlemsfordel


Flom er blitt en del av livet mange steder i Norge. I Oppland har det vært flere flommer de siste åra. Nå må vi lære av det som har skjedd, slik at belast-ningen blir minst mu-lig i fremtida, mener Geir Inge Kirkestuen.

Alt stoppet oppFlommen var kaotisk og vanskelig for man-ge parter. Statens veg-vesen prøvde så godt de kunne å kontrollere den vanskelige situasjonen, men mange yrkessjåfører opplevde det som vanskelig å få ut sin last. Geir Inge Kirkestuen i Kirkestuen Transport AS mener det er mye å lære fra den utfordrende situasjonen.

– Vi opplevde årets flom som kaotisk og uoversiktlig med hensyn til informa-sjon, skilting og dialog for god trafikk avvikling, sier Kirkestuen, og fortsetter:

– Når været ble som verst og E6 ble stengt i Kvam og flere andre steder har jeg forståelse for at det er veldig hektisk og kaotisk. Det våre sjåfører opplevde var at det var mangelfullt eller ingen informasjon om hva som skjer videre utover at vegen var stengt. Vi hadde

sjåfører som satt fast på to steder mellom Kvam og Vinstra, der de visste lite om sta-tus. I tillegg var det vans kelig å finne in-formasjon på internett som var riktig, eller komme i direkte kon-takt med vegvesenet, siden mange prøvde å få kontakt samtidig.

Tettere samarbeid med NLFKirkestuen bestemte

seg for å skrive en e-post til NLF for å se om noe kunne gjøres for å løse ting bedre ved neste anledning.

– I etterpåklokskapens navn, hva gjør vi ved lignende situasjoner i fremtiden? Hvis et apparat i NLF har kontakt med informasjonsansvarlig i Statens vegvesen hver halvtime kan vi hurtig oppdatere NLF sine medlemmer, samtidig som eierne og sjåførene kan få objektiv og riktig informasjon, forklarer Geir Inge.

– En person i vegvesenet kan ha an-svaret for spesielle typer hendelser, og holde løpende dialog med en vakthavende i NLF, slik at de kan kommunisere tett om når de antar at vegen åpnes igjen. Da kan NLF enkelt legge ut på SMS og

FORESLÅR SMS-VARSLING

Geir Inge Kirkestuen tror en tett kommunikasjon mellom NLF og Statens vegvesen vil hjelpe i ekstremsituasjoner som

flom eller stengte og glatte vinterveger.

heNRIK hoRNNæSS

BRUK TeKNoLoGIeN: Geir Inge Kirkestuen foreslår at NLF og Statens vegvesen skal ha tett kommunika-sjon når ekstreme situasjoner oppstår. Sosiale medi-er kan brukes til hyppig og presis informasjon. Foto: Henrik Hornnæss


medlemmenes nettsider om situasjonen og status. Da vet vi at informasjonen er kvalitetssikret, og lagt til rette for tung bil. I stedet for at 10 000 lastebilkollega-er ringer til vegvesenet, trenger de bare å forholde seg til én person. Hvis sjåfører får informasjon fra NLF så vet de at den er realistisk og de kan slå seg til ro, for-teller Kirkestuen.

Best for alle parterKirkestuen tror en slik løsning vil

være lønnsomt også for Statens veg vesen.– På denne måten ville man redusere

belastingen på vegvesenet og dens folk ute i feltet, samtidig vil bransjen selv informere sine, slik at alle visste hva som skjer og skal skje. Om man hadde en slik kanal tror jeg det ville være til det bedre for alle. Da man får informasjon om når veien antas åpnet er det lettere for oss som skal organisere logistikken under slike hendelser, samtidig vet sjåførene hva de skal forholde seg til.

– Samtidig må det gjøres en bedre jobb med skilting av omkjøringsveger. Det er klart at når en skilter omkjøring med å skrive piler på papplater med sprittusj, da skjønner jeg godt at det er

vanskelig for folk å forholde seg til det, sier Geir Inge.

Positiv responsE-posten som Kirkestuen sendte til NLF har gitt resultater. Etter et evalue-

ringsmøte bestemte NLF seg for å ta kontakt med Statens vegvesen for å diskutere en slik løsning.

– Det er positivt at NLF tok kontakt med vegvesenet og søker dialog. Jeg håper inderlig at de kan få det til slik at det blir bedre for alle parter. Hvis vi som bileiere hadde fått rett informasjon kunne vi varslet våre så ville alle vært automatisk oppdatert. Det ville vært et mer løsnings orientert opplegg, mot nesten kaotiske tilstander der panikken rår, forteller han.

Sikkerheten er viktigstKirkestuen Transport opplevde som mange andre, utfordringer med kjøre- og hviletidsbestemmelsene.

– Jeg synes at ved slike ekstremtilfeller bør det være fritak for kjøre- og hviletids bestemmelsene for å få sjåfører bort fra faren. Jeg fortalte mine sjåfører at de burde kjøre helt til de kom til et sted der de følte seg trygge. Dette er imidlertid ingen kritikk rettet mot Statens vegvesen. Jeg synes de gjør en kjempejobb. Dette er bare et innspill på hvordan saker kan løses bedre i frem-tiden, avslutter Kirkestuen.

I stedet for at 10 000 lastebilkollegaer ringer

til vegvesenet, trenger de bare å forholde seg

til én person.


I am a rokVolkswagen Amarok er en stor suksess i Norge og det er ikke uten grunn. De nærmeste konkurrentene i Europa og Norge er Nissan Navara, Toyota Hilux og Isuzu D-Max. Forskjellen målt mot disse er at tyskeren byr på tradisjonelle europeiske kvaliteter. Dette er enda mer synlig i den nye Amarok Canyon og navnet forteller ganske klart hvilket marked de satser på nå. Verdens mest solgte bil kommer tross alt fra USA og heter Ford 150.

Mont Blanc, Frankrike. Volkswagen Amarok har fordrevet selveste Toyota HiLux fra salgstoppen i Norge.

Nå lanseres «USA-versjonen Canyon»


BILTESTVoLkSwagEn

amarok

RÅTØFF: Amarok Canyon er litt tøffere enn standardmodellene,

men det er egentlig bare «uttapå».

Fornyet interesseVW Amarok ble introdusert i 2009, både som “2-dørs single-cab og 4-dørs dobbel-cab Pickup Truck». De uten-landske ordene til side: Siden intro-duksjonen har Volkswagen hatt en formidabel suksess.

Nå er det tid for å skape ny interesse, og det gjør Volkswagen med Amarok- versjonen Canyon. Fra begynnelsen var det et konsept. I dag er den en realitet.

Forskjellen målt mot den ordinære versjonen av Amarok er egentlig ikke så stor. Større hjul, utbygde skjermer, ekstralys på taket, som ikke blir standard i Norge (vi følger lysintruksen til EU slavisk, mens EU-landet Sverige ikke gjør det). På innsiden er det litt mer luksuriøst, men det dreier seg mest om skinn og stikninger i kombinasjon med farger. Bilen blir ikke så veldig forskjellig i forhold til standardutgaven, men imaget er tøffere.

Så er det viktig å legge seg på minnet at Canyon-utgaven naturligvis har et annet marked enn Norge. Likevel er det slik at bilen passer som hånd i hanske til norske forhold.

God å kjøreStiv bakaksel og bladfjærer er ikke akkurat en nyhet. Likevel er det viktig å merke seg at nettopp dette gir mulighet for lastekapasitet. Det Volkswagen har


Mer informasjon finner du på www.sotin.no eller e-post:[email protected]

Sats på en lærling!

Samarbeidsforum for Opplæringskontor i Transport og Logistikk

Opplæringskontorer med Transport og Logistikkfag utdanner dyktige fagarbeidere i samarbeid med bransjen. Det er 15 lokale opplæringskontorer fordelt over hele Norge. Ta kontakt dersom din virksomhet vil satse på en lærling!

klart med Amarok, er å lage en liten lastebil, som nærmer seg personbilens kjøre-komfort. Vi sier ikke personbilens kjøre- egenskaper, for det er den langt unna, men det er trivelig bak rattet. Særlig når bilens arbeidsoppgave defineres blir jeg imponert. Ett tonn på planet tåler bilen. Styringen er til dels presis. Fjæringen oppleves som personbilaktig. Bremsene er av samme kaliber. Dobbelkabineren er en bil undertegnede faktisk kunne ha tenkt seg som hverdagsbil.

SmåpentSedvanlige Volkswagen-kvaliteter følger interiøret. Sittestillingen er meget god, på linje med personbil. Sidestøtten er fin, og rattet kan justeres i alle himmel-retninger. Ergonomien er omtrent som

i Golf. Instrumentbordet er oversiktlig. Det er lite å gi trekk for, målt mot de obligatoriske konkurrentene. Navigasjon kan kjøpes og dermed får vi det vi for-venter oss av multimediaopplegg. I hvert fall innen denne sektoren.

Nyttekjøretøyet AmarokAmarok kan kjøpes med manuell gir-kasse, men jeg kjørte åttetrinnsauto- maten og det ga mersmak. To pedaler, to føtter, og Volkswagen har gjort en hel masse helt riktig. Amarok Canyon er ikke bare en lastebil, den er også en ekte off-roader. Undertegnede har satt slike biler på prøver før. Denne bilen impo-nerer. Automatkassen er produsert av ZF og er i prinsippet konvensjonell.

Det er enklere å kjøre i terrenget med

automat, men det krever hjelp av elektronikken, og ikke minst må utveks-lingen være tilpasset. Lavserie er det ikke, men Volkswagen har en utveksling på første giret som i det minste er offroad-aktig lavt. Legg til en fartshol-der som gjør at du kan glemme pedalene og konsentrere deg om styringen, slik skal det være i en ekte moderne off- roader. Tyskerne har i tillegg laget HDC´n (fartsholder i nedoverbakker og når du rygger) med en programmering som gjør at du kan gi gass og kjøre på normal måte. Slippes gassen er den tilbake i HDC-modus. På Facebook ville vi ha trykket på «liker».

Firehjulsdriften er såkalt permanent (de som vet hva permanent 4x4 betyr vet selvsagt at dette ikke stemmer). En

AUTOMAT: Åtte trinn hvor det både er «lavserie» og «overdrive» sørger for at bilen betjener alle behovene.

TØFT: Canyon leveres med 17-tommere, eller 18-tommere hvis du vil betale litt ekstra.

SÆRPREGET: Normalt ville ekstralysene vært festet i bøylen.

VoLkSwagEn

amarok• Amerikanisert bestselger

• Gode kjøreegenskaper• Prisgunstig utfordrer


Dometic Norway ASSkolmar 24 · Postboks 2073 · 3202 Sandefjord Tel: 33 42 84 50 · Faks: 33 42 84 59E-post: [email protected]

www.waeco.nowww.dometic.no

For ytterligere informasjon:

Rabatten gjelder ikke allerede nedsatte varer hos forhandlere som kjører kampanjepriser. Våre produkter fås bl.a kjøpt hos Scania, Volvo, M.A.N., Mercedes, IVECO, DAF m flere.

Ta kontakt med Dometic / Waeco for informasjon, bestilling og henvisning til nærmeste forhandler.

*Ny Truck katalog 2013

Vi markerer at vi, 31.12.2012, har vært 25 år i Norge og gir derfor hele 25% rabatt på alle veiledende priser i ON THE ROAD AGAIN i april og mai måned via våre lastebilforhandlere.

ON THE ROAD AGAIN

• Mobile klimaløsninger

• Mobile komfortløsninger

• Mobile sikkerhetsløsninger

• Mobil kjøling

• Mobil elektronikk

• Mobile kjøkkenløsninger

25 år = 25%

*Vedlagt i BNT

SUkSESS Benthe Saga hos

Harald A Møller trives med å fortelle at Amarok nå er nummer

én på salgs statistikken i segmentet.

OVERSIKTLIG: På innsiden i Canyon får du tilbud om litt mer personbilaktig komfort enn det du er vant med.

tradisjonell Torsendiff sørger for fordelingen mellom akslingene, men jeg kan også låse diffen bak. Dermed er det trehjulsdrift, og det er godt nok.

På landeveienAutomatkassen har sportmodus, som betyr at den gir litt mer turtall før den girer, og du kan styre den manuelt. Åtte gir er plenty, særlig når det åttende er et overgir. 1.750 o/min ved 100 km/t gir lavt forbruk. Det gir også noe annet: Lavt støynivå. Og dermed er vi tilbake ved utgangspunktet. Amarok Canyon byr på det vi forventer oss av en Volkswagen. Bilen kjører fint. Det er trivelig på innsiden. Designen er god. Byggekvaliteten utmerket. Alt dette gjelder Amarok generelt. Når det gjelder Canyon med 180 HK og 420 Nm dreiemoment, så har Volkswagen entret et salgsområde som også omfatter advokater, salgssjefer og aksjemeglere. Eller gjerne en prippen arkitekt for den sakens skyld. Toyota HiLux har et problem. NLF Magasinet anbefaler denne bilen!

Tekst og foto: TORE BENdIKSEN [email protected]


– Vi er til sammen ca. 230 medarbeidere i När-ko og Trailer Rigg, og de fleste har vært med lenge, forteller Fredrik Söderqvist, som er sel-ger og har Norge som sitt hovedområde.

– Det er spennende og utfordrende å forsøke og få fram nettopp det påbygget eller den til-hengeren kunden trenger, fortsetter Fredrik Söderqvist. Närko er vel den påbyggeren i dis-triktet som har det mest omfattende produkt-utvalget. Kundenes behov er veldig varierende. Vi bygger alt fra dollyer og kontainerchassi til termotraller og flishengere, og leverer chassi også til andre påbyggere. Serieproduksjon dri-ver vi ikke. I prinsippet skreddersys hver enhet etter bileierens ønsker, forteller Söderqvist.

Trailer Rigg Litt spesielt er det at Närko selv produserer de fleste komponentene de bruker i produksjonen. Dette skjer i regi av firmaet Trailer Rigg, som Egil Gullström stiftet på slutten av sekstitallet. Trailer Rigg spesialiserte seg på først på kapell og presenninger. I 2002 ble all deleproduksjon lagt inn under Trailer Rigg. I Trailer Rigg inn-går en egen lastsikringsavdeling, som lager og leverer utstyr til hele Europa. De leverer også mindre påbyggskomponenter til forskjellige kunder rundt om i Norden, Europa og Russ-land. Større deler, som skapelement, går først og fremst til hjemmemarkedet.

– En av fordelene med å lage komponenter selv, er at vi har bedre kontroll på de ferdige produktene, sier Fredrik Søderqvist.

Skap og kapellUtfordringene står i kø for påbyggerbransjen. Økonomiske nedgangstider slår direkte ut på transportsiden, og investeringene i utstyr på-virkes like kontant.

– Vi forsøker å tilpasse oss i den grad det

NÄRKO TENKER

NORDISKFamiliebedriften Oy Närko Ab har levert skreddersydde løsninger til

nordiske og mellomeuropeiske transportbedrifter i snart 55 år.

NØYAKTIGHET: Roy Linde`n utfører sluttkontroll på frysetralle, og har egen fjernkontroll for lyssjekk.

HÅNDVERK: Chassiene snus opp ned for å lette monteringen av grunnleggende komponenter. Nils Erik Rosenqvist er spesialist på bremser, mens Christian Öström tar seg av elektronikken. Foto: Marit Vikhammer

På Närko bygges alt fra grunnen. Stål, kunnskaper og nøyaktig håndlag må til. Her påbygg og hengere i mange variasjoner på rekke og rad.

MARIT VIKHAMMER

nlf magasinet 2013 • nr 6 43

er mulig å se inn i fremtiden, sier Söder-qvist.

– Nå produserer vi ca. 800 enheter i året. Sverige er største marked. Konkurransen med tyske masseprodusenter av eurotraller viste seg å bli for tøff. Nå konsentrerer vi oss mer om termo- og stykkgodsskap, og fortsetter som før med å utvikle løsninger for alle typer nordiske transporter. Vi har også en avtale med Scania om å levere konseptskap til distribusjonsbiler i klassen 18 tonn for det nordiske markedet.

Moderne lokalerNärko disponerer til sammen 25.000 kva-dratmeter under tak.

– Det er stort, konstaterer Fredrik, – men så bygger vi også store produkter. Inne i hallene bøyes og sveises rammevan-ger. Ferdige rammer henges opp og gjøres klare for lakkering. Lakkeringslinjen er visstnok er den eneste av sitt slag i Nord- Europa. Skapelement tilpasses, og hele tak løftes forsiktig på plass.

Allerede på tegnebordet får skapet eller tilhengeren sitt produksjonsnummer. Har du som kunde fått oppgitt dette numme-ret, kan du følge produktet gjennom hele byggeprosessen ved å logge inn på Trai-lerstatus på Närkos nettsider. Montørene registrerer alltid produksjonsnummer på det interne data- anlegget før de begynner å jobbe, og en del av opplysningene føres automatisk over til nettprogrammet.

Vi får følge monteringen av komplett skap på en Scania P360. Bilen skal til Jon Erik Hallan Transport på Skatval i Nord- Trøndelag. Som delvis relevant avsporing kommer vi inn på temaet dialekter. Over åtti prosent av innbyggerne i Närpes har svensk som morsmål, men den særegne dialekten deres skaper slett ingen assosia-sjoner til det vi forbinder med vanlig svensk tale. I Närpes skilles det klart mel-lom «rikssvensk» og «närpesisk».

– Vår dialekt har mye til felles med norsk, mener Fredrik Söderqvist.

– Spesielt i områdene rundt Trøndelag og nordover finner vi mange ord og ut-trykk som ligner våre.

Ute på plassen foran hallene er det yrende aktivitet. Ferdige chassis dras ut og flyttes over til monteringslinjen. Fra avdelingen i Teuva to mil unna kommer trailerlass med dørpakker klare til montering. Egen service og reparasjonsavdeling for godt innkjørte skap og hengere finnes også.

Megakort citytrailerEn av sommerens nyheter er en svingski-vebasert tilhengerkobling for modulvogn-

tog. Koblingen leveres til modulkombina-sjoner som består av semitrailer pluss boggikjerre - eller rettere sagt det som ser ut som boggikjerre. Tidligere ble boggi-kjerra koblet til bak på semitraileren med vanlig hengerfeste. Tilsvarende feste var montert bakerst på trekkvogna. På den nye løsningen er en svingskive montert nede og bak på semitraileren. Boggikjerra kobles til svingskiven ved hjelp av en king-pin fremme på draget. En kingpin num-mer to er montert under selve draget på kjerra. Denne kan kobles til trekkvognas ordinære svingskive. Slik forvandles bog-gikjerra med enkle håndgrep til en mega-kort citytrailer. Teknisk og registrerings-messig er denne tilhengeren ikke lenger boggikjerre, men altså en semitrailer – nummer to. Løft og senk av draget skjer ved hjelp av luftstyring.

Sandhaug LastNärko Norge legger ned virksomheten på Borgeskogen i Vestfold. Ny samarbeids-partner fra juni i år er Sandhaug Last i Hunndalen ved Gjøvik. Bak Sandhaug Last står blant annet brødrene Rune og Hans Ola Sandhaug. Med på laget har de Øyvind Lervik, Erik Fagerholm og en stab på fem mekanikere. Øyvind Lervik har mange års erfaring fra Nor Slep AS og Ekeri Norge AS, og Erik Fagerholm har tidligere solgt Ekeris produkter. Sandhaug Last har overtatt lokalene etter Mercedes i Hunndalen. I tillegg til salg og service av Närkos produkter, kan Sandhaug Last til-by periodisk kontroll og service og repara-sjon av lastebiler, tilhengere og påbygg generelt.

Etablert i 1959Interessen og viljen til å starte egen bedrift har lange tradisjoner i de svenskspråklige bygdene ved finskekysten. Egil Gullström fra Närpes var ikke noe unntak. Midt på femtitallet startet han handel med tomat og grønnsaker. Hjemgården var base. I takt med at mekanisk industri ble etablert i Finland, økte også behovet for transport. Flere fattet interesse for å levere påbygg til lastebiler. I 1959 etablerte en gruppe på rundt ti personer Närpiön Koritehdas (Närpes Karosserifabrikk). Noen bidro med kompetanse, andre med kapital, og Egil Gullström var med. Konstruksjon og pro-duksjon av lastebilpåbygg og tilhengere kom raskt i gang, og firmanavnet ble dratt sammen til Närko. I 1965 kjøpte Egil Gullström ut de andre eierne.

NYHET: Boggikjerra er blitt til megakort citytrailer. Hengerfestet består av svingskive bak på tralla, en kingpin fremme på draget til kjerra samt en kingpin under selve draget. Sistnevnte er beregnet på å kobles til trekkvognas svingskive. Boggikjerra løftes og gjøres klar for å kobles til trekkvogna ved hjelp av luftregulering. Foto: Marit Vikhammer

NORSK REPRESENTANT: Sandhaug Last i Hunndalen ved Gjøvik er ny norsk

representant for Närko.


LeserinnLegg

Etter en del skriverier i media, og tvil om når jeg måtte ta mitt yrkeskompetansebevis i vinter, ringte jeg dere for å sjekke når jeg måtte ta kurset. Fikk beskjed av en hyggelig dame hos dere at jeg kunne fortsette å kjøre til november neste år. Det skulle jeg ikke gjort, gitt. For nesten tre uker siden ble jeg stoppet av en forsåvidt hyggelig kontrollør fra deres etat. Full sjekk, lastsikring, teknisk tilstand av bil og henger, dekk osv. Alt var i skjønneste orden. Så var det vognkort, løyve og førerkort. Da ble ting verre. Jeg skulle visst tatt yrkesutdanningen min innen desember i fjor. Javel, sa jeg, det stemmer jo ikke med det den hyggelige damen hos dere sa i vinter? Det kunne ikke kontrolløren svare videre på, men han måtte nok ilegge meg kjøreforbud.

Jeg måtte bare godta dette, kunne jo prøve å klage, som han sa, men han var i tvil om det ville hjelpe.

Ordnet ny sjåfør på bilen, dro hjem og meldte meg på kurs. Et nokså bortkastet kurs, men det er en annen historie. Heldig vis har jeg en meget grei arbeidsgiver, som kunne tilby meg annet arbeid, i påvente av førerrett for tyngre kjøretøy igjen.

Har nå tatt kurset, og trodde at alt begynte å ordne seg, men så ringte mitt lokale lensmannskontor. Jeg er herved innkalt til avhør førstkommende tirsdag, da jeg er anmeldt av deres etat pga kjøring uten gyldig kompetansebevis.

Jeg gleder meg stort til dette avhøret, og ikke minst til resultatet av dette. En ting er at etaten bruker tid og resurser til en allerede overarbeidet politietat på slike ting. En helt annen ting er at dere prøver å straffe meg to ganger for samme ting, tap av førerrett burde jo være straff nok, siden det strengt tatt er deres feil at jeg har kjørt i fem mnd. uten gyldig kompetansebevis. (Den hyggelige damen visste tydeligvis ikke hva hun svarte på…)

Det som skremmer meg mest, er at den norske stat, med deres etat i spissen,

regel rett kjeppjager folk som meg, som liker det de driver med. For hvem orker vel å diskutere filleting, som at markeringslys er plassert 5 cm feil? For at man har kjørt noen minutter for lenge, slik man kommer seg hjem til helg? Eller at man blir feilinformert av dere slik som jeg ble, men likevel risikerer å bli bøtelagt, på grunn av en feil som dere har gjort?

Gled dere, kjære Statens vegvesen, fortsetter dere slik, blir det mange flere utlendinger å kontrollere, for mange med meg gidder ikke dette så mye mere.

Husk å melde dere på språkkurs, forresten, så dere greier å tyde «Pjotr» eller «Vladimir» sine papirer, så kanskje vi nordmenn har et håp om at de blir behandlet likt.

Med vennlig hilsenKarl Bakken

Kjære statens vegvesenJeg er en nokså sunn og

frisk yrkessjåfør født i 1978. Har kjørt storbil siden 1999, uten større uhell. Har vært

levende opptatt av yrket mitt, men nå kjenner jeg at det

begynner å butte imot.


– Planleggingskonferansen i NLF er blitt en viktig arena, sier Per Madsen, som samtidig signaliserer at han gjerne fortsetter som forbundsleder.

– Planleggingskonferansen har etter hvert blitt en fast hendelse i året det ikke er noe landsmøte, noe jeg mener er en viktig utvikling, sier Per Madsen.

Det er over halvveis i NLFs planleggingskonferanse for 2013, og forbundslederen benytter anledningen til å reflektere litt over planleggingskonferansens betydning.

– Den har riktignok ikke formell status, men det likevel en arena der store utfordringer og problemstillinger løftes frem og diskuteres. Samtidig er det nyttig at alle de fremste tillitsvalgte, forbundsstyret og de ansatte i distriktene og regionene er tilstede samtidig og får felles informasjon.

Sosial merverdiUnder årets planleggingskonferanse var et av hovedtemaene en eventuell tilknytning til en hovedorganisasjon. En tung, organisatorisk prosess, som ikke skal avgjøres før ved landsmøtet i 2014.

– Det er uhyre viktig å behandle dette på planleggingskonferansen, mener Madsen.

– For det første gir dette klare og viktige signaler til første runde av prosessen, og alle fylkene har fått kjennskap til hvor vi er så langt. Det sikrer et enga

sje ment og et eierskap til denne utredningen, og sikrer et godt utgangspunkt til å gi et endelig svar på landsmøtet i 2014.

En annen god effekt er at de tillitsvalgte fra fylkene settes sammen i grupper der de ikke kjenner alle fra før.

– Det går rett på en av de verdiene som ble vedtatt på landsmøtet i 2012: NLFs arbeid skal kjennetegnes av faglig og sosialt fellesskap. Det gir planleggingskonferansen er merverdi som er viktig å ta med seg videre, poengterer Madsen.

Motivert for to nye årForbundslederen åpnet konferansen med å oppsummere status for NLFs arbeid halvveis i landsmøteperioden vi nå er inne i. Da benyttet han også anledningen til å gi et signal om at han gjerne stiller som forbundsleder i fire nye år, dersom organisasjonen ønsker det.

– Da jeg ble valgt som leder i 2006 ga jeg et løfte til min region – region tre – om at jeg skulle gi meg etter åtte år. Jeg liker å holde det jeg lover, men forutsetningene har endret seg i og med at forbundslederen ikke lenger representerer den regionen han kommer fra, sier Madsen.

Han synes derfor det er fair å signalisere at han vil fortsette og at det er viktig å gjøre det allerede nå.

– Om det hadde vært motsatt, at jeg hadde ønsket å gi meg, hadde det vært vel så viktig å si i fra om det. Fylkene skal levere sin innstilling til styrerepresentanter og styreleder om et halvt år, og tiden går fort, understreker Per Madsen.

Vellykket nyorganiseringDet har vært flere endringer i organisasjonsformen. Forbundsleder representerer som sagt ikke en bestemt region lenger, og styret er dermed utvidet med ett medlem til. I tillegg har det siden januar vokst frem et tydeligere skille mellom funksjonene i NLF, kanskje spesielt i skillet mellom administrasjon og styre.

– Det er en villet endring, som tar utgangspunkt i at styret skal være et bedriftsstyre og ikke tråkke i administrasjonens bed. Og etter at vi fikk på plass vår nye administrerende direktør har ikke styret trengt det heller, sier Madsen anerkjennende.

Han tror dette er uvant for noen, men at det vil gå seg til. En annen endring han har merket seg etter landsmøtet er at NLF er i et godt driv, vi får det til.

– Medlemmene er stolte av å være en del av NLF nå, og det på en måte som ikke har vært tilstede før i forbundets moderne tid, avslutter Madsen.

– En viktig og uformell arena


MoTivErT: Per Madsen er motivert for to nye år. Foto: NLF forbuNDsTyrET: Fra venstre Jan-Yngvar Tømmerholt, Øyvind Lilleby, Tore Velten, Per Madsen, Alv Ervik, Heidi Dahl, Sverre-Jan Rønneberg og Kjell Haugland. Foto: NLF

Annonse

Presentasjon av TS-Forum Norge

TS-Forum er en uavhengig interesseorganisasjon som jobber med ramme -vilkårene for Transportsentraler i Norge. Ca. 50 medlemsbedrifter inngår i TS Forums gruppe i Norge. Det arrangeres hvert år to seminarer for med-lemsbedriftene. TS Forum arbeider også tett med NLF om viktige saker. Som TS-medlem kommer man inn i et nettverk som gir muligheter for kons-truktivt samarbeid mellom medlemsbedriftene. For ytterligere infor masjon, se www.tsforumnorge.no

TS Forum – en organisasjon for de smarte

27

Transportsentralen TønsbergÅ være en del av Transportsentralen Tønsberg AS er en klassisk vinn-vinn situasjon, sier daglig leder Reny Eliassen. Verdien ligger i at Transportsentralen styrer bilene og eierne utfører jobben.

Eliassen står i spissen for et selskap som består av 28 aksjonærer og 50 laste biler. På de tre årene han har vært i lederstolen har selskapet mer enn doblet om-setningen sin, fra 30 millioner i 2009 til 65 millioner i 2012. Det hele startet for ca. seksti år siden med en rekke lastebileiere som gikk sammen om å opp rette Transportformidlingssentralen. Målet var å samarbeide om transportopp drag. Den gangen fungerte de som en ren medlemsorganisasjon, og fokuset lå på asfalt- og anleggstransport. Det er også i dag de største bransjene for oss.

• 25 tippbiler for anleggskjøring• 20 tippbiler for asfaltkjøring• 7 kranbiler• 1 stykkgodsbil• 1 bandbil – rekkevidde ca. 25 meter

t Fra venstre: Elisabeth Lunder fakturing/regnskap, Reny Eliassen daglig leder og Hilde Bergseter Jonsrud fakturing deltid.

t Tom Svenning med kranbil i ferd med å montere ridehall i Slagen utenfor Tønsberg.

s John Th. Thollefsen i aksjon på tipp plassen til Ts Tønsberg.

s Bandbil som kan legg ut grus/jord inntil ca. 25 meter unna bilen.

s Asfaltbilen til Gunnar Askjem.


region 2hedmark/oppland

Vi må ta hensyn til hverandre!Fast innslag hver vår: Syklistene inntar gater og veger. mange bilister blir irriterte.

Provoserende syklister som ikke viker unna, og lastebiler som sneier syklistene. Slik fremstilles ofte «krigen om vegen». Ingen av partene er tjent med konflikten – som også går ut over trafikksikkerheten. En holdningsendring er nødvendig for å stoppe aggressiv kjøring og ulykker. Bedre samspill og forståelse for hverandre er nøkkelen til mer fredelige forhold mellom syklister og tungtransport.

Vis hensyn– Det krever at begge parter viser hensyn og følger trafikk

reglene, sier Stein Hesthagen som er regionnestleder i NLF Hedmark og Oppland. Stein stilte med lastebil under lørdagssamlingen på torget i Hamar. Dermed fikk syklistene og andre trafikanter muligheten til å sitte bak rattet og se hvilke utfordringer yrkessjåføren har med blindsoner. Mange fikk en ahaopplevelse. I Steins 2009modell er det bedre oversikt enn i en del eldre storbiler. Den er også godt utstyrt med blindsonespeil. Likevel er det mange farlige soner.

– For oss var det også viktig å få fram hvor lang tid en 50 tonn storbil bruker på å passere en gruppe syklister. Det er ikke enkelt når de sykler flere i bredden, sier Stein.

– Vi har snakket mye om kjøremønster i vår klubb. Sykkelforbundet har også en 10punktsliste med sykkelvettregler, sier leder Bjørn Ruud i Ottestad IL sykkel. Syklistens Lands forbund, Trygg Trafikk og Hedmark Trafikksikkerhetsutvalg, deltok også på samlingen.

Initiativtager Johannes Strømstad har selv opplevd flere farlige episoder mellom buss og mjuke trafikanter.

– Jeg er glad for at vi nå er i gang med en dialog. Hvis vi klarer å unngå minst en ulykke, så har dette vært en vellykket dag, sier Strømstad, som ønsker flere møter mellom yrkessjåfører og syklister.

Valgmøter i augustNLF ønsker at transport og veger skal være en viktig del av årets valgdiskusjoner. Vi inviterer derfor stortingskandidatene til valgmøter. I Hedmark blir det debatt med politikerne den 15. august. I Oppland blir det et tilsvarende møte 22. august. Det er viktig at vi får medlemmer og sjåfører til å stille på disse møtene! Lørdag 31. august skal NLF «på banen» over hele landet. Vi kommer tilbake med mer informasjon om arrangementene. Stortingsvalget 2013 foregår 8. og 9. september. Både Hedmark og Oppland har sju representanter denne gangen.

negativt svar fra SVVStatens vegvesen ønsker ikke å sette opp flere viltgjerder langs Rv3. Saken ble behandlet på NLF Hedmark og Opplands årsmøte. Kravet som ble sendt SVV var også undertegnet fra NAF Region Øst. Begge organisasjonene mener at viltgjerder vil føre til tryggere kjøreopplevelse og færre ulykker på Rv3 gjennom Østerdalen. Statens Vegvesen begrunner avslaget med at RV3 har for liten trafikk (kun 20-40 % av normen for å sette opp viltgjerder) – samt at vilt-gjerder kan virke negativt på elgens trekkmønster.

Tunnel-gjennomslagE6-arbeidet langs Mjøsa går framover. Neste høst er strekningen Minnesund – Skaberud klar til bruk. Midt i juni ble Espatunnelen sprengt ferdig. Fylkesråd Anne Karin Torp Adolfsen i Hedmark fylkeskommune fikk æren av å avfyre den aller siste sprengingen for de to løpene i vegtunnelen på Espa. NLF var invitert til markeringen – og fikk også sagt hvor viktig det er med bedre veger for tungtransporten.

TIdlIG krØkeS: NLF stilte med lastebil for å vise fram blindsonene. Her er åtte år gamle Mads Hammerstad bak rattet i Stein Hesthagens Scania. En kommende yrkessjåfør? Foto: Guttorm Tysnes

Ikke FIender: Regionnestleder i NLF Hedmark og Oppland Stein Hesthagen, Bjørn Ruud i Ottestad Sykkelklubb og Johannes Strømstad i YTF ønsker alle bedre samspill i trafikken. Foto: Guttorm Tysnes


region 7nordland, TromS

oG FInnmark

Sommer og saltJa, det skulle da pinadø bare mangle – slutt i hvert fall å salte når det nærmer seg 30 grader pluss i Nord-land! Her fra Fv. 834 ved Løpsmark, Bodø hvor man før øvrig er i gang med å ut-bedre og forlenge gang- og sykkelveinettet til glede for oss veifarende i området.

Bratt́ n aktivitetspark i BodøDet et lagt stor vekt på trafikksikkerhet og kontakt med skolene, hvor de bl.a. har tatt i bruk NLFs film «Velg livet – det er kjedelig å være død». Det siste som skjer er bygging av et trafikksikkerhetssenter etter inspirasjon fra «TRAFO» i Kristiansand. NLF Nordland var til stede ved nedleggelse av grunnsteinen for et års tid siden. Dette gir muligheter for nye aktiviteter som vi forventer oss mye av, og som vi i vår næring også sikkert kan gjøre oss nytte av.

FUll FarT: Det gis også muligheter for MC-opplæring, ATV-kjøring for barn med spesielle behov og en rekke andre fritidsaktiviteter.

engASJeMenT: Fra NLF deltok administrerende direktør Geir A. Mo, fylkesleder i NLF Finnmark, Yngve B. Harila, fylkesleder i NLF Troms, Elling Haukebøe, forbundsstyremedlem, Alv Ervik, og distriktssjef Odd Hugo Pedersen.

Problemstillingen er at åpningstidene ikke er tilpasset kjøremønstre til transportørene. Tollvesenet var lydhøre for våre behov, under diskusjonen kom det frem at problemet i stor grad dreier seg om trasittransporter som skal inn i Norge på bestemte ukedager.

I samarbeid med våre medlemmer i ØstFinnmark vil vi nå kartlegge hvilke ukedager det kan være aktuelt å be om utvidede åpningstider.

Avgiftsfri diesel Utgangspunktet for NLF er at vi ønsker

å begrense tilgangen til avgiftsfri diesel slik at det kun er legitimerte kunder som kan kjøpe produktet. Dette er noe som enkelt kan la seg gjøre ved hjelp av teknologi. Tollvesenet i nord gjennomførte nylig en kontroll hvor 120 tyngre kjøretøy ble kontrollert uten at noen ble tatt

nyTTig MøTe Med

TollVeSeneTNLF Finnmark tok initiativ til et møte med ledelsen for toll-

vesenet i Nord Norge for å diskutere åpningstider ved

fylkets tollstasjoner.


region 7nordland, TromS

oG FInnmark

Forvirring om ferjebilletterDet ryktes at det skal kreves egne betalings-kort på de nye gassferjene i Nordland. Vi har spurt ferjekontoret ved Statens vegvesen om dette medfører riktighet, noe de ikke har hørt om. I tillegg har vi prøvd å få tak i noen fra ferjerederiet som kan bekrefte hva som er riktig, men uten å lykkes. Det synes merkelig om man skal kunne forlange ulike kort-systemer på ulike ferjetyper uten at dette er godkjent av myndighetene. Dobbelt sett av kort koster i tilfelle ca. 20.000 kroner x 2.

Vi bør ta en omkamp I forbindelse med «Vegpakke Salten» besluttet Bodø bystyre å fravike planen om å føre rv. 80 over eller under jernbanen til havneterminalen. Dette får konse-kvenser for trafikkavviklingen. I stedet valgte man å følge den gamle traseen inn mot sentrum i en trang rundkjøring rundt jernbanesta sjonen. Denne veien deler terminalområdet i to og hindrer effektiv godshåndtering mellom bil, båt og jernbane. Distriktssjefen var til stede på møte i regi av Bodø Næringsforum og Bodø kom-mune/Bodø havn forleden, hvor flere tilstedeværende signaliserte omkamp om den valgte veiløsningen.

det nytter!NLF og våre søsterorganisasjoner i

Sverige og Danmark har maktet å mobilisere mot liberalisering av kabotasjereglene.

Våre skandinaviske kollegaer har vært med på å kjempe for en utsettelse slik at dagens regelverk vil bli videreført. Selv om det er EU som vedtar regelverket, er det opp til medlemslandene og EØSland å praktisere forskriftene.

Etter innlegget stilte en engasjert forsamling mange spørsmål og hadde mange innspill til NLFs administrerende direktør, Geir Mo, som kom inn på det som blir sett på som våre største utfordringer under fylkesmøtet i Troms den 10. juni. Utgangspunktet for NLFs prioriteringer er vår visjon om gjennomslag for godstransportens nytte for samfunnet. Dette betyr drøftelser om EUs ønske om liberalisering av kabotasjereglene, myndighetenes resignasjon og aksept, generelle rammevilkår, samt kompetanse, rekruttering og status heving.

Fylkesleder i NLF Troms, Elling Haukebøe, informerte om hva vi jobber med lokalt. Dette innlegget avstedkom også mange diskusjoner.

kaBoTaSJe: Administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo, reiser land og strand rundt for å informere og inspirere til fellesinnsats.

for ulovlig fylling. Tilbakemeldinger fra våre medlemmer tyder allikevel på at det foregår ulovlig fylling, og spesielt av uten landske transportører. Tollvesenet ønsker at vi tipser dem når vi kommer over ulovligheter eller har mistanke om det.


region 3BUSkerUd, veSTFold

oG Telemark

Sittende foran: Knut Bakken (Buskerud). Stående fra venstre: Morten Utengen, Ragnhild Berg (Telemark), Bjørn Sølversen og Olav Askjer (Vestfold). Foto: NLF

etterutdanningenNLF region III har inngått avtale med Tung-bilskolen AS om å tilby våre medlemmer de obligatoriske etterutdanningskursene for

yrkessjåførbeviset. Kurs har vært kjørt i Drammen, Ås og Heistad og oppslutningen de første 18 månedene har vært økende. Tilbudene markedsføres i fellesskap av skolen og NLF og det ligger også i avtalen at vi i fellesskap skal drøfte tilpasninger som bør eller kan gjøres. En slik drøfting hadde vi i begynnelsen av måneden da Tungbilskolens Morten Utengen og Bjørn Sølversen var til stede på regionens ledermøte i Drammen.

laugerud bru gjenåpnetI øsende regnvær 15. mai ble Laugerud bru ved Kongsberg gjenåpnet i forsterket utgave. Nå skal den tåle 10 tonn akseltrykk og 60 tonn totalvekt. Arbeidene med forsterk-ningen har pågått siden november i fjor og Vegvesenet bad NLF om standsmessig bistand ved åpningen: Lokallagslederen i Numedal, Terje Rustand, omdirigerte en av sine biler for å teste bæreevnen. Han kunne konstatere at den holdt. Men vi har lyst til å legge til: Kunne ikke vegbanen vært noen centimeter bredere på bekostning av den flotte G/S-traseen? Vi er redd det kommer til å ryke en del kostbare speil. Neste år har man planer for tilsvarende opprusting av Munke og Ulvik bruer i Rollag.

Vestfold er ikke bare fire-felts E18. Vegstandarden inn over i fylket er som å bli hensatt til første halvdel av forrige århundre.

NLF har påpekt dette og Vestfold fylkeskommune skjønner at veistandarden innover i fylket er dramatisk dårlig. NLF Vestfold fikk en skikkelig overraskelse, og en glad sådan, da det i begynnelsen av måneden kom et brev fra fylkes kommunen hvor det ble takket for vårt innspill til handlingsprogrammet for fylkesvegnettet for kommende fireårs periode. Administrasjonen sa seg enig i våre vurderinger om at fv. 306 mellom Undrumsdal og Høyjord er en av «verstingene» på fylkesvegnettet og at de

derfor vil prioritere utbedring av denne som en viktig tverrforbindelse for blant annet tømmertransport.

Ikke aleneMeldingen kunne vi nesten har skrevet selv, men vi vet også at det finnes mange andre vegstrekninger i dette fylket og ellers i regionen, som sårt trenger en oppgradering. Derfor er det kanskje vel så viktig at vi seriøst tar i mot invitten til en «fortsatt dialog med NLF i videreutviklingen av fylkesvegnettet i Vestfold».

Godt samarbeidParallelt med dette har NLF i Vestfold en god og åpen dialog med Vegvesenet om driftingen av vegnettet i fylket. Neste informasjonsmøte med distriktsvegsjefen og hans stab er foreløpig berammet til begynnelsen av september. Da drøfter vi nok både vintervedlikehold, asfalteringsarbeider og fartshumper.

ApplausI denne sammenhengen vil vi også berømme Tønsbergs tekniske driftsetat for de halvårlige brukermøtene NLF er med på. Her er ingen problemer for små eller for store enten det gjelder generelt (manglende) vedlikehold eller dårlig oppkvisting i villastrøk.

Sekretariat i Skien har ikke flyttet, men postadresse er endretNLF region III Dir. Smidths gate 3 3732 Skien

Vegidyll Til BeSVær


Temakveld hos Bertel o Steen i KristiansandFredag 7. juni inviterte NLF Vest-Agder til temakveld hos Mercedes i Kristiansand. Det var kabotasje som var tema for kvelden. Fylkesleder Kjell N Nilsen ønsker ca. 50 deltakere velkommen. Per Madsen overtok og fortalte om kabotasje som en stor utfordring for næringen. Deretter overtok Statens Vegvesen som fortalte om kontroll av kabotasje. Det var positive toner i forhold til kontroller og bra fokus.

Statoil fikk til slutt gjennomgå avtalen med NLF.

god sommerVi vil ønske alle våre medlemmer og samarbeidspartnere en riktig fin sommer. Vi kommer sterkt tilbake til høsten. Da er det nye temamøter planlagt i alle fylkene. Tema er ikke bestemt overalt så vi tar gjerne imot innspill.31. august vil NLF markere seg med våre saker over hele landet. Sett av dagen slik at vi kan stille sterke lag og overbevise politikere og stemmeberettiget her i landet om våre saker.

region 4aUST-aGder, veST-adGer

oG roGaland

STÅ pÅ: Geir Mo vil fronte NLF på en god måte og stille spørsmål til politikerne og andre, men også lokalt må vi bry oss.

STill KrAV Til dine PoliTiKereValg 2013 nærmer seg. Det som er sikkert er at det før valget blir mange debatter på TV.

Det kommer også til å møte opp politikere i ditt nærområde også. Da er det viktig og spør de om saker som berører næringen vår. Ikke gå forbi politikerne som står på torvene rundt i regionen, men still dem noen spørsmål for å sjekke ut hva de mener om våre viktige saker. Ta også en god diskusjon med politikeren.

Har de hørt om kabotasje? Hvordan vil de håndheve, kontrollere og følge opp de som bryter reglene?Hva vil de gjøre med hovedveiene våre? Når er det oppstart om ditt parti kommer i posisjon?Hva vil de gjøre med køproblematikken i og rundt byene våre? Hva vil de gjøre med etterslep på fylkesveiene?

Det som er viktig er at vi stiller spørsmål og bryr oss, samtidig som vi må sørge for at våre kommende stortingsrepresentanter bryr seg om vår næring også.


region 5hordaland, SoGn oG FJordane

oG mØre oG romSdal

Møte på HåbakkenNLF Hordaland/Sogn og Fjor dane planlegger et møte med veg-vesenet på Håbakken etter sommerferien. Har du saker du vil at vi skal ta opp, send en mail til [email protected]. NLF Hordaland/Sogn og Fjor dane ønsker alle en flott sommer. Birthe Minken vil være tilgjenge-lig i sommermånedene på mobil 99 50 18 75.

Ja takk NLF Hordaland tror det kan bli et kjær-komment tilbud om danskebåtene får ta med vogntog mellom

Bergen og Stavanger. Svaret vårt er ja takk, men det betinger forutsigbarhet, tilstrekkelig kapasitet begge veier, og at til-budet blir konkurransedyktig på pris. Særlig om vinteren kan dette bli populært. På 1990-tallet drev Rutelaget Askøy-Bergen egen ferge, MF «Kystveien», mellom de to vestlandsbyene. Det var en populær trailerrute så lenge tilbudet eksisterte.

rassikringstiltakVi har virkelig fått se hva naturkreftene på Vestlandet har å by på den siste tiden. Det er utvilsomt behov for mer langsiktige ras-sikringsløsninger i begge fylker. Onsdag 17. april raste det ut stein i vegbanen og på et tunnelloverbygg på E16 ved Stanghelle. Den svært trafikkerte vegen mellom Bergen og Voss ble stengt i nesten to uker. Fredag 26. april ble en bil med to personer i truffet av en større stein på fv55 i Sogndal, og jenten (15) i bilen dør av skadene. Bare fire dager senere, tirsdag 30. april, raser det på nytt i Sogn og Fjordane, et større jord og steinras på E39 stengte vegen mellom Lavik og Vadheim i en lengre periode. Vi må få til at myndighetene bevilger mye mer penger til rassikring fremover.

Vi ble hørtEtter ulykken

ved Ådland bru blir det innført strakstiltak. Dette

er ikke nok. Vi ønsker ny trasé.

Ulykkesrapporten viste at det ikke var noe galt med kjøretøyet, og at det heller ikke var brudd på kjøre og hviletidsreglene. Det var derimot svært glatt veibane. Vogntoget holdt rundt 30 kilometer da det kjørte utfor veien.

Strakstiltakene er: • Nedsattfartsgrensefra70til60km/tved

broen. Dette er ute på høring, og Vegvesenet venter på svar fra politiet.

• Detskalutføresskogryddingforåbedresikten i området.

• Tverrfalletskalrettesopp(kjørebanenshelning på tvers av veien).

• Merkeoppveienpånyttikryssetforåmarkere avkjørselen til Leirvik tydeligere og forbedre kryssområdet.

• Skifteutrekkverketpåbroentiletsomerbåde høyere og sterkere.

NLF Hordaland er glad for tiltakene ved rørende E39 Ådland bru. Det er veldig positivt. Riktignok kommer forbedringene sent, men godt. Vi håper at det nå blir lettere å få fjernet slike farlige trafikkpunkter andre steder også, slik at vi slipper disse ulykkene. Sjåfører i hele landet deltok i punktmarkeringen etter ulykken i slutten av februar i år.

deT nYTTer: Aksjonen etter ulykken ved Ådland bru var en av årsakene til at strakstiltak ble innført.


region 6TrØndelaG

FacebookVi oppfordrer alle til å bruke Facebook til å varsle sine venner om trafikkfarlige veger. Ta bilder og legg ut. Vi kan vise myndighetene at vi tar dette på alvor.

Skjermdropp: Facebook.

rekruttering av sjåførerMange sliter med å skaffe seg sjåfører. Vi har derfor innledet et samarbeid med NB Vikarer AS. Vi fikk dem til å gjennomføre et søk på sjåfører i Midt-Sverige, og de la frem en liste på 1000 svenske sjåfører. Her kan vi legge inn våre krav og de finner aktuelle kandidater. Om det er for leie eller ansettelse, så er det helt avgjørende at man får en skreddersøm på oppdraget. Kontakt gjerne Arne Kristian Fredriksen, 979 43 623 / [email protected]

Arne Kristian Fredriksen

Forfall og etterslepAndre land har ikke råd til å kopiere den norske modellen.

Vi må nok en gang tilbake til våre veier. Mange jublet over bevilgningene i NTP. Det blir riktig nok mange kroner til store samferdselsprosjekter, men når det gjelder penger til drift og vedlikehold av eksisterende veger, så ser det ikke fullt så lyst ut. Når man ikke har nok penger til å holde tritt med for fallet på våre fylkes veger, ja da er vi ute og kjører. Det later til at klattarbeid og brannslukning fortsatt er det eneste vi kan forvente som tiltak. Andre land har ikke råd til denne modellen. De må vite at de tiltak de iverksetter har et langsiktig perspektiv. Det gir bedre økonomi og ikke minst bedre trafikksikkerhet. Det er trist å ferdes rundt på veger som ble utbedret

for to år siden. Flere strekninger er i full oppløsning. Det må da være uansvarlig bruk av felles skapets penger. Er det ikke på tide at vi velger løsninger som sikrer investeringene over tid? De fleste gjør faktisk det på sin egen gårdsvei.

Null-visjonen – bare om penga rekk tilIngen har vel mer fokus på trafikksikkerheten enn oss. Vi snakker om vår arbeidsplass som vi deler med alle som ferdes langs våre veger. Vi vet også at ulykker koster enormt, men det verste er nok de menneskelige faktorer. Selvsagt har vi et klart ansvar for våre hand linger i trafikken. Gjennom vårt fokus på hold

ningsskapende arbeid bidrar vi til en bedre hverdag for våre sjå fører. Hva så med vegeier? Håndbøker og instrukser er lagd for å sikre at våre veger holder en akseptabel standard. Nullvisjonen står sentralt i norsk samferdselspolitikk, men man får et klart inntrykk av at det er bare så lenge pengene rekker til. Hvem har ansvar for at vegene fremstår slik de gjør? Hvem blir ilagt bøter når håndbøker og instrukser ikke blir fulgt? Vi vet i hvert fall hva som skjer om vi ikke følger instruk sene.

klaTTarBeId: De midlertidige løsningene er så dårlige at vi må sette foten ned. Foto: NLFnUll vISJon: Hvis ulykkesstatistikken skal ned må det satses mer på drift og vedlikehold av eksisterende veier. Foto: NLF

roar melUm [email protected]


region 1ØSTFold oG

oSlo/akerShUS

Vellykket telling i region 1 HVA driVer Alle diSSe uTlendingene Med?

vi finner grunn til å understreke at vi har resultatet fra tre tellepunkter i vårt område; Svinesund, kløfta og Bærum.

• E6 Svinesund 91 % utlendinger

• E6 Kløfta 26 % utlending

• E18 Høvik 21 % utlendinger

Media har vært svært interessert i tellingen med mange tv, radio og avisintervjuer. Vi har lagt inn et bilde av Hva er så hensikten med den tellingen som er under gjennomføring i skrivende stund?

Hensikten er å få et sannferdig uttrykk for trafikkstrømmen over en gitt periode på et døgn. Disse opplysningene vil være et korrektiv til offisiell statistikk som opererer med tall for utenlandskjøring, som etter vår mening er altfor lave. Vi var svært spent på resultatet av tellingen, men vet allerede i skrivende stund at det er en enorm overvekt av utenlandske biler som spesielt kjører over Svinesund og Ørje. Også de øvrige tallene synes å peke mot at andelen utenlandske lastebiler er svært stor.

Valgkampen 2013Vi minner om at vi skal arrangere to store valgmøter. Oslo/Akershus holder sitt valgmøte på Arena Hotell Lillestrøm 20. august 2013 kl. 18.00. Østfold holder sitt møte på Quality Hotel Sarpsborg 23. august kl. 18.00. I likhet med de siste valgkampene vil vi fokusere på veger, men det er også ikke til å unngå at kabotasje vil bli løftet opp som en viktig sak.

Når det gjelder veger vil stortingsrepresentantene kunne peke på at vegene nå stort sett er fylkeskommunenes ansvar. Kabotasjesaken kan imidlertid ikke stortingsrepresentantene frasi seg ansvar for.

STÅ PÅ I VALGKAMPEN!!!

medIaoppmerkSomheT: Geir A. Mo, Erik Graarud og Erik Rynning som møtte NRK på Svinesund før tellingen startet. Foto: NLF

vI Teller deG: Tellegruppen på Svinesund.


region 1ØSTFold oG

oSlo/akerShUS

NLF region 1; Østfold og Oslo/Akershus, og region 2; Hedmark/Oppland arrangerer et høstseminar

på Storefjell 8. – 10. november 2013.

Det blir en utstilling i forbindelse med høstarrangementet hvor sponsorer og samarbeidspartnere får mulighet til å vise seg frem, og i år blir

utstillingen dobbelt så stor som i fjor.Det er invitert diverse sponsorer og samarbeidspartnere.

Pris er som følger:Deltageravgift inkl. måltider og julebord, eks. drikke er kr. 2 245,

pr. pers. for dobbeltrom + kr. 600, for enkeltrom.

Påmelding:HeDMark/OpplaND:

GuttormTysnes:e-post:[email protected]/Telefon:62536330MaiSkjelsvold:e-post:[email protected]/Telefon:62536333

ØSTfOlD,OSlO/akerSHuS: Erik Rynning eller Monica Kalsnes Magee

e-post:[email protected]/Telefon:69256575

en vår med full aktivitetVi gratulerer avdeling Østfold med deres første lokale utgave av NLF-Magasinet Østfold, som blir sendt ut samtidig med dette nummeret av NLF-Magasinet.

Vi har forsøkt å legge oss tett innpå NLF-Magasinet sin layout i den oppfatning at alle er tjent med å holde en viss konformitet i det som presenteres fra og om NLF.

Vi er også spent på hvordan julenummeret vil bli når den tid kommer – det er nemlig ambisjonen å utgi to slike magasiner pr. år.

Til slutt…Vi ønsker alle en god sommer,

og peker på at det nå er igangsatt planlegging av ny Kiel-konferanse i januar 2014 i

tråd med tradisjonen.

Denne konferansen er nå løftet opp som en sentral NLF-konferanse, noe som da

medfører at samtlige faggrupper må komme med innspill.

VelKoMMen Til SToreFJell

1001 METER: I november samles vi igjen på Storefjell.


nordeafinans.no

Vi i Nordea Finans ønsker deg en riktig god sommer på veien, og en fin ferie når den tid kommer.

Gjør det mulig

BulkpåBygg

HIllEVåg MEk.VERkSTED ASTelefon: 51 70 94 60

E-post: [email protected]ÅGTANKENBNN

Suge-/blåseanlegg

SkADEREpERASjon

VBk ASVi utfører service og reperasjoner på alle

tyngre kjøretøyer, hengere og bobiler. Påbygg, bakløftere, kraner, sveis,

glassfiber og lakkering.Telefon: 33 02 07 00

www.vbk.no

kRAn

ASk InDuSTRIMonTASjE ASVi tilbyr hele produktspekteret.

Telefon: 63 93 80 90 http://askindustri.no

ConTAInERE

gMM ConTAInERE ASTotalleverandør av alle typer containere

i stål og aluminium.Telefon: 62 33 25 00

www.gmm.no

SkAp/ kARoSSERI

lIMETEC noRgE ASLIMETEC-finske kvalitetsskap med unik

sideåpning og egenproduserte hengerchassis.Telefon: 913 68 642 www.limetec.no

påBygg og uTSTyR

HolTAn BIl ASAlt av DK-påbygg fra Skandinavias ledende påbygger. Topp finish og

holdbarhet og riktig pris.Telefon: 958 90 958 www.holtan-bil.no

kRAn

ØMI ASRogalands største leverandør av

kraner, bakløftere og påbygg.Telefon: 51 22 21 36

http://ømi.no

RubRikk

Ønsker du å annonsere her?

Ta kontakt med Jørn på [email protected]


REgIon 1Regionsjef Erik RynningFleischersgate 5, 1531 MOSSTelefon: 69 25 65 75Mobil: 90 53 64 90Faks: 69 25 13 56E-post: [email protected]

ØSTFolDFylkesleder Erik GraarudFredrikstad Transportforum ASTitangaten 7B, 1630 GAMLE FREDRIKSTADTelefon: 69 35 72 72Mobil: 90 97 20 85Faks: 69 35 72 70E-post: [email protected]

oSlo/AkERSHuSFylkesleder Harry NilsenSørum Transport ASHaldenveien 338, 1923 SØRUMTelefon: 63 86 61 10Mobil: 90 82 80 29Faks: 63 86 61 19E-post: [email protected]

REgIon 2Regionsjef Guttorm TysnesMidtstranda, 2321 HAMARTelefon: 62 53 63 30Mobil: 95 77 47 61Faks: 62 53 63 31E-post: [email protected]

Sekretær Mai G. SkjelsvoldMidtstranda, 2321 HAMARTelefon: 62 53 63 33Mobil: 41 45 19 55Faks: 62 53 63 31E-post: [email protected]

HEDMARk/opplAnDRegionleder Odd HaakenstadOdd Haakenstad TransportBrovollvegen 73, 2730 ROAMobil: 90 61 88 15E-post: [email protected]

REgIon 3Regionsjef Olav klasson VefaldKlostergata 33, 3732 SKIENMobil: 95 70 19 54E-post: [email protected]

BuSkERuDFylkesleder knut bakkenØsthellinga 32, 3370 VIKERSUNDMobil: 90 18 65 29E-post: [email protected]

TElEMARkFylkesleder Anne Lise ØverlandØverland Transport ASKnut Dahles vei 100, 3660 RJUKANTelefon: 35 09 42 95Mobil: 99 21 62 01Faks: 35 09 42 95E-post: [email protected]

VESTFolDFylkesleder Olav AskjerOlav Askjer Kran og Transport ASGrøtåsveien 3, 3178 VÅLETelefon: 33 06 32 41Mobil: 91 68 90 51 Faks: 33 06 29 90E-post: [email protected]

REgIon 4Regionsjef Reidar RetterholtMjåvannsveien 3, 4628 KRISTIANSANDMobil: 90 77 32 07E-post: [email protected]

RogAlAnDFylkesleder Tor bjarne AsheimTor Bjarne Asheim ASHarriet Backers vei 32, 4023 STAVANGERMobil: 91 13 65 25E-post: [email protected]

AuST-AgDERFylkesleder benn Olaf TvedtBrødrene Tvedt ANSDjuptjennhaugen, 4985 VEGÅRSHEIMobil: 48 15 60 94E-post: [email protected]

VEST-AgDERFylkesleder kjell N. NilsenTransportfirma Kjell N. Nilsen ASFarvegen 6, 4480 KVINESDALMobil: 95 84 80 00E-post: [email protected]

REgIon 5Distriktssjef Hordaland og Sogn og Fjordane birthe MinkenPostboks 23, Søreidgrend, 5895 BERGENMobil: 99 50 18 75Faks: 55 28 27 46E-post: [email protected]

Distriktssjef Møre og Romsdal Dagrunn krakeliSentrumsgården, 6490 EIDEMobil: 90 53 93 87E-post: [email protected]

HoRDAlAnDFylkesleder Jan-Ove HalsøyTuftadalen 12, 5265 YTRE ARNATelefon: 55 24 86 59Mobil: 92 03 83 33Faks: 55 24 75 90E-post: [email protected]

Sogn og FjoRDAnE Fylkesleder Rolf Olav TendenTenden Thos Transport ASVisnesvegen 15, 6783 STRYNTelefon: 57 87 69 00Mobil: 90 14 44 71Faks: 57 87 69 01E-post: [email protected]

MØRE og RoMSDAlFylkessleder Nils Anders LarsenLarsen Transport ASHatlahaugen 17, 6016 ÅLESUNDTelefon: 70 15 49 60Mobil: 90 03 52 18Faks: 70 14 18 09E-post: [email protected]

REgIon 6Regionsjef Roar Melum Kvenildmyra 5, 7072 HEIMDALMobil: 93 00 65 91E-post: [email protected]

TRØnDElAgRegionleder Niklaus HaugrønningNik. Haugrønning ASPostboks 25, 7070 BOSBERGTelefon: 73 95 66 50Mobil: 91 76 09 01Faks: 77 83 56 03E-post: [email protected]

REgIon 7Distriktsjef Nordland Herman A. HanssonPostboks 343, 8001 BODØTelefon: 75 80 12 13Mobil: 90 97 50 29Faks: 75 40 25 01E-post: [email protected]

Distriktssjef Troms og Finnmark Odd Hugo PedersenSolbakkmelen 23, 9152 SØRKJOSENMobil: 91 57 02 43Faks: 94 76 23 79E-post: [email protected]

noRDlAnDFylkessleder Einar EndresenAksel Endresen TransportHavnegt. 14, 8430 MYRETelefon: 76 13 36 26Mobil: 41 62 62 19Faks: 76 13 45 32E-post: [email protected]

TRoMSFylkessleder Elling HaukebøeHaukebøe Transport ASHaukebø, 9430 SANDTORGTelefon: 77 04 01 50Mobil: 90 58 64 90Faks: 77 04 01 51E-post: [email protected]

FInnMARkFylkessleder Yngve b. HarilaYngve B. Harila ASPostboks 455, 9811 VADSØTelefon: 78 95 18 31Mobil: 91 74 78 98Faks: 78 95 42 89E-post: [email protected]

FYLkESAVDELiNGER FORbuNDSSTYRET

Svensrud Transport ASTelefon: 32 20 47 75 / Mobil: 91 32 67 00E-post: [email protected] / Faks: 32 20 47 85

per MadsenForbundsleder

Telefon: 62 41 30 11 / Mobil: 90 52 04 38E-post: [email protected]: 62 41 38 55

Tore VeltenNestleder, Region 2

Tømmerholt TransportTelefon: 40 70 95 45 / 69 14 10 17Mobil: 90 91 82 02 / E-post: [email protected]

jan-yngvar TømmerholtStyremedlem, Region 1

Telefon: 33 47 75 70 / Mobil: 92 03 00 30E-post: [email protected]: 33 47 84 01

Heidi DahlStyremedlem, Region 3

Ørland Transport AS Telefon: 51 70 91 00 / Mobil: 91 13 53 00 E-post: [email protected] / Faks: 51 70 91 01

kjell HauglandStyremedlem, Region 4

Stranda Anleggsservice ASTelefon: 70 26 14 09 / Mobil: 90 86 60 00E-post: [email protected] / Faks: 70 26 22 88

Sverre-jan RønnebergStyremedlem, Region 5

P.R. Lunkan Transport ASMobil: 90 54 33 10E-post: [email protected] / Faks: 74 16 02 41

Øyvind lillebyStyremedlem, Region 6

Alv Ervik Transport ASTelefon: 77 07 71 02 / Mobil: 90 94 14 30E-post: [email protected] / Faks: 77 07 21 76

Alv ErvikStyremedlem, Region 7


FAGGRuPPER

E-post Mobil

Ledes av Sverre-Jan Rønneberg

[email protected]

90 86 60 00

Fagansvarlig Terje Grytbakk

[email protected]

48 12 98 76

Ressurspersoner

Region 1: Egil Nicolaysen

Region 2: Henrik Ånerud

Region 3: Torfinn Brenna

Region 4: Tor Bjarne Asheim

Region 5: Bjørn Rivenes

Region 6: Helge Finseth

Region 7: Arnold Hauan

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

90 16 16 50

90 09 53 99

41 51 59 32

91 13 65 25

93 00 65 20

95 08 92 50

95 24 22 23

AnlEgg, VEI og BRØyTIng

E-post Mobil

Ledes av Kjell Haugland

[email protected]

91 13 53 00

Fagansvarlig Jan-Terje Mentzoni

[email protected]

41 50 67 80

Ressurspersoner

Region 1: Bård Solberg

Region 2: Ørjan Bråthen

Region 3: John Erik Kjettorp

Region 4: Børre Leirvik

Region 5: Nils Anders Larsen

Region 6: Oddbjørn Kristensen

Region 7: Rune Holmen

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

oddbjø[email protected]

[email protected]

90 78 22 12

98 21 56 08

98 24 10 21

90 58 18 26

90 03 52 18

90 77 43 67

91 79 86 92

DISTRIBuSjon, lAngTRAnSpoRT og ADR

E-post Mobil

Ledes av Alv Ervik

[email protected]

90 94 14 30

Fagansvarlig Roar Melum

[email protected]

93 00 65 91

Ressurspersoner

Region 1: Jan Slettevold

Region 2: Ove Thoresen

Region 3: Vegard Madsen

Region 4: Kai Werdal

Region 5: Jan O. Bernhoft

Region 6: Sverre Fordal

Region 7: Ragnar Martinsen

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

95 89 30 50

93 24 20 99

91 71 21 71

90 16 15 55

97 08 23 73

97 03 87 02

90 13 19 80

BIlBERgIng og SpESIAlTRAnSpoRT

E-post Mobil

Ledes av Øyvind Lilleby

[email protected]

90 54 33 10

Fagansvarlig Rune Damm

[email protected]

90 62 57 21

Ressurspersoner

Region 1: Egil Haugen

Region 2: Kjell Jon Nyløkken

Region 3: Ivar Mustvedt

Region 4: Dag Grødum

Region 5: Inge Råheim

Region 6: Nils Erik Røe

Region 7: Steve Strøm

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

90 95 78 52

90 06 61 99

99 45 21 61

90 82 97 93

91 66 57 57

97 42 75 34

95 86 97 19

TØMMER, lAnDBRuk og lEVEnDE DyR

E-post Mobil

Ledes av Jan Yngvar Tømmerholt

[email protected]

90 91 82 02

Fagansvarlig Rune Damm

[email protected]

90 62 57 21

Ressurspersoner

Region 2: Øystein Müller

Region 3: Jan-Petter Abrahamsen

Region 5: Per Bortheim

[email protected]

[email protected]

[email protected]

91 77 71 46

95 19 94 46

95 11 45 30

TEknISk gRuppE

Les mer om faggruppene på www.lastebil.no


Sliter du med tunge tanker etter en ulykke?

konTAkT kollEgAHjElpEn!Kollegahjelpen i NLF er et nettverk av vanlige NLF-medlemmer, som har fått opplæring i det å gi støtte ved kriser. Alle har skrevet under på et taushetsløfte,

for at det dere snakker om skal bli mellom dere to. Kollega hjelpen er gratis og frivillig. Er du i tvil om du skal kontakte Kollegahjelpen? Gjør det!

Finn kollegahjelpen i ditt område og ta kontakt.

PsykologvaktenGjennom medlemskapet i NLF og i samarbeid med forsikringsselskapet If, får du ved behov tilgang til psykologisk førstehjelp, uten henvisning fra allmennprakti serende lege. Du kan benytte tjenesten i forbindelse med alvorlige hendelser på arbeidsplassen eller i fritiden. Tilbudet gjelder også familien.

grønt nummer: 22 96 50 07

ulykker i utlandetVed ulykker i utlandet fungerer Sjømannskirken som NLFs kollegahjelp.

Ring (+47) 95 11 91 81

Fylke Navn Telefon Mobil

ØSTFOLD Erik RynningSteinar EnderødOle Jonny Sørensen

69 25 65 75/69 28 80 8664 95 00 54

90 53 64 9091 73 01 4290 82 01 00

OSLO/AKERSHUS Tor Vidar FrydenlundNicolai JakhellnBjørn Røine

63 97 86 00

67 13 86 88

91 38 03 8597 55 58 0095 10 13 20

HEDMARK Guttorm TysnesArne TrondsenTore Velten

62 53 63 3062 45 33 9062 41 30 11

95 77 47 6199 21 19 6390 52 04 38

OPPLAND Jon Magne Aspelund Anders Grønbrekk Odd HaakenstadMai Grete SkjelsvoldOddbjørn VestliÅge Widme 61 29 67 50

95 22 22 4090 56 41 84 90 61 88 1541 45 19 5591 79 28 3891 88 05 00

BUSKERUD Eva Karin Høgberg Tom PedersenPer Arne Yri

32 08 10 00 32 08 10 0032 84 59 33

90 10 13 28 91 88 10 0091 10 61 84

VESTFOLD Johan EspesethTove Espeseth

33 77 07 8533 77 07 85

90 06 06 5891 15 49 34

TELEMARK Anne Lise ØverlandMagne Årvik

35 09 42 9535 50 47 00 35 59 02 28

99 21 62 0190 03 43 44

AUST-AGDER Robert BirkelandBenn Olaf Tvedt

96 51 20 00 91 87 91 0048 15 60 94

VEST-AGDER Steinar Solberg Kjell N. NilsenKai Nilsen

38 04 41 11 95 84 80 0038 35 15 46

48 01 30 0090 54 08 1490 54 08 15

Fylke Navn Telefon Mobil

ROGALAND Tor Bjarne AsheimRolf Bratthammer

51 52 83 9652 77 39 02

91 13 65 2597 08 00 22

HORDALAND Kjell Sandvik JensenLars-Tore RogneArne Marås

55 18 05 75

56 37 13 02

90 64 74 2291 37 49 8091 81 72 43

SOGN OG FJORDANE Bernt Lars HelgåsJomar Standnes

90 84 56 50 91 17 83 28

MØRE OG ROMSDAL Gunnstein HoemNils Ivar HeggemTerje AlnesKjell BrandalErnst BigsetJon BrødremoenDagrunn Krakeli

94 17 10 6590 66 30 4091 16 67 4090 10 24 2991 63 26 2098 21 49 7090 53 93 87

SØR-TRØNDELAG Per Morten StorhaugArnt Egil AuneLeif Bromseth

73 81 98 6672 43 56 7373 90 15 29

99 52 69 9691 39 69 6941 50 95 75

NORD-TRØNDELAG Olav Skarsbakk Harald Ulven 74 27 60 11

48 04 12 02 99 21 71 15

NORDLAND Steinar ErnestussenKarstein LaremKjell Fredrik Solberg

76 14 76 81 48 18 22 4895 12 24 8590 72 63 35

TROMS Arnold HauanElling HaukebøeAnn Pauline Eliassen

77 69 11 5977 04 01 5077 76 93 47

95 24 22 2390 58 64 9098 87 50 75

FINNMARK Torbjørn MikalsenYngve B. Harila

78 48 61 4278 95 18 31

90 62 41 8891 74 78 98

kOLLEGAHJELPEN


70 år 4. Jarle Olsen, 9740 Lebesby

75 år11. Arnt Espeland, 4849 Arendal12. Oddvar Valsø, 7563 Malvik16. Yngvar Gjedeland, 4520 Lindesnes17. Per Espedal, 4018 Stavanger

70 år19. Jarle Brennbakk, 8690 Hattfjelldal28. Olav S. Bergehaug, 7590 Tydal31. Jan P. Holmgren, 9620 Kvalsund31. Stian Holmgren, 9620 Kvalsund

65 år 4. Nils Petter Nielsen, 3296 Nevlunghamn 6. Bjørn Øybakken, 8665 Mosjøen13. Odd Norekvål, 5713 Vossestrand18. Svein Sørlie, 1820 Spydeberg

31. Knut Nordvik, 5357 Fjell

60 år 2. Merete Steen, 7600 Levanger 2. Joachim T. Hetland, 4110 Forsand 5. Kjetil Grønvold, 0660 Oslo12. Briand Bull-Dahl, 3081 Holmestrand12. Jan Erik Ånerud, 2100 Skarnes14. Leif Erik Skjøstad, 7436 Trondheim14. Jomas Skånøy, 7100 Rissa28. Tor Bjørhei, 2019 Skedsmokorset29. Harry Fuglem, 7580 Selbu

55 år 3. Ingmund Bakk, 6690 Aure 3. Ragnar Thorstad, 2836 Biri 4. Finn Eriksen, 1440 Drøbak 6. Even Furuholt, 2061 Gardermoen 6. Åge Johnsen, 9415 Harstad 9. Knut Solstad, 7300 Orkanger23. Gunnar Grythe, 3070 Sande

23. Willy Grønvold, 9303 Silsand24. Svein Romøren, 3113 Tønsberg25. Trond Kanebog, 9409 Harstad29. Ludvik Gravråk, 7541 Klæbu29. Lars E. Raastad, 2166 Oppaker

50 år 2. Nils Petter Sem, 3300 Hokksund 5. Torstein Robert Sæternes, 7900 Rørvik 9. Even Lerdalen Vatne, 2134 Austvatn11. Tore Jakob Røed, 3070 Sande13. Per Kåre Olsen, 9303 Silsand15. Trygve Adamsrød, 3170 Sem19. Bernt Ole Åsen, 3534 Sokna22. Arngeir Fløttum, 7288 Soknedal23. Herulf Paulsen, 9100 Kvaløysletta30. Ernst Pedersen, 8613 Mo i Rana31. John Erling Bjørke, 5700 Voss

45 år 5. Gunnar Arild Nylund, 5412 Stord

5. Jens Kristian Ottosen, 2836 Biri17. Svein Nilsplass, 2665 Lesja20. Ole Stian Ellefsen, 1473 Lørenskog26. Erik Flasnes, 7820 Spillum27. Espen Martinsen, 3260 Larvik

40 år10. Geir Tore Brandås, 7332 Løkken Verk10. Frank Holene, 6869 Hafslo14. Kjell Einar Milde, 5353 Straume25. Cecilie Graarud, 1630 Gamle Fredrikstad

35 år 3. Kent Roar Grøtting, 2410 Hernes 9. Odd Arne Mørk, 3577 Hovet

30 år24. Arne Olav Velten, 2410 Hernes26. Tore Sigmundsen, 4330 Ålgård31. Petter Sand, 2879 Odnes

Fødselsdager i juli

19. JULI

Jarle Brennbakk 8690 HATTFJELLDAL

Den 19. 11. 1966 kjørte Jarle Brennbakk sin første tømmertur. Det var i en Scania-Vabis L56. Nå har han elleve biler; limbiler, flisbiler, tømmerbiler og brøytebil. Bedriften driver tømmertransport, snøbrøyting og langtransport. Jarle har vært aktiv i NLF både sentral og regionalt, og i tømmerutvalget. Han er også meget aktiv i bedriften, som er en skikkelig familiebedrift. Eldste sønn kjører, sønn nummer to arbeider i verkstedet og datteren er på kontoret. På fritiden driver Jarle med elgjakt og hytteliv. Vi gratulerer så mye med 70-årsdagen!

31. JULI

John Erling Bjørke 5700 VOSS

John Erling startet tidlig arbeidet i familiefirmaet Bjørke Sandtak. Etter endt utdanning i 1987 startet han opp Voss Bilberging sammen med familien. Det ble både sand, container og søppel, samt mye annet sammen med bilberging i en del år. I 2000 overtok John Erling Voss Bilberg-ing. Han driver nå dette og Bjørke Bilopphogging. Voss bilberging har fem bergingsbiler, MB tungberger og to MAN planbiler, samt henholdsvis én Ford og Volkswagen. Jobben blir ofte også hobbyen, men innimellom blir det tid til småbiler med motor også.Gratulerer så mye på dagen din, John Erling Bjørke!

22. JULI

Arngeir Fløttum 7288 SOKNEDAL

Arngeir Fløttum startet å kjøre i 1984 i sin fars transportfirma, Fløttum Transport. Han begynte med dyretransport for Bøndernes Salgslag som 24-åring. I dag driver han eget firma, Dyretransport Service AS, som primært driver med dyretransport. Arngeir har syv lastebiler, der fire av dem er Mercedes og tre er Volvo. For fem år siden gikk han til anskaffelse av en grusbil, og tar også derfor på seg oppdrag innen massetransport. På fritiden er han engasjert i det lokale skiskyttermiljøet som trener for barn og ungdom. Ellers går det i elgjakt og friluftsliv.Vi gratulerer Arngeir Fløttum hjerteligst med dagen!

70 år

50 år

50 år

JuBilAntEr


85 år 5. Olav Lauvdal, 4869 Dølemo

80 år 8. Kjell Asbjørnrød, 3215 Sandefjord15. Knut Næss, 1914 Ytre Enebakk

75 år 2. Arne Knai, 2040 Kløfta 4. Ivar Brække, 1793 Tistedal23. Jan H. Johansen, 1475 Finstadjordet

70 år 3. Bernt H. Næss, 3282 Kvelde 4. Jan Alf Reiersen, 4484 Øyestranda 7. Arvid H. Johansen, 3186 Horten11. Sverre Tandberg, 3360 Geithus13. Atle Steen, 7977 Høylandet19. Kristian Mælum, 2625 Fåberg

65 år 3. Oddvar Henriksen 1743 Klavestadhaugen15. Svein Arve Hoel, 6270 Brattvåg15. Ståle Walseth, 6166 Sæbø

60 år 9. Arnold Hauan, 9030 Sjursnes10. Ove Lure, 2160 Vormsund10. Asbjørn Taraldsen, 8412 Vestbygd11. Helge Pettersen, 8602 Mo i Rana15. Jarle Hodnekvam, 5902 Isdalstø18. Rolf Lie, 3512 Hønefoss22. Kåre Solbakken, 2436 Våler i Solør24. Arild Båtberget, 2647 Sør-Fron24. Nils Kristensen, 8050 Tverlandet

55 år 1. Steinar Bratlien, 2838 Snertingdal 1. Kjell Magne Nerland, 6364 Vistdal

16. Henning Bernhardsen, 1630 Gamle Fredrikstad16. Arvid Gustavsen, 3242 Sandefjord18. Magne Hafstad, 6800 Førde21. Øystein Kristensen, 8087 Bodø26. Tor-Ivar Martinsen, 3370 Vikersund27. Arnt Helge Larssen, 7760 Snåsa28. Magnar Jan Nesje, 6783 Stryn31. Jan Berger, 7540 Klæbu

50 år 6. Ole A. Haugum, 7540 Klæbu 6. Dagfinn Strøm, 2760 Brandbu15. Arild Damstuen, 2683 Tessanden20. Finn-Kåre Groth, 2051 Jessheim22. Rune Ringsrød, 1719 Greåker

45 år 4. Hilde A. R. Natedal, 3902 Porsgrunn10. Finn Egil Humlekjær, 1650 Sellebakk13. Harald Klokkehaug, 6230 Sykkylven

16. Karl Lohne, 3179 Åsgårdstrand16. Tor Stubberud, 1430 Ås22. Jan-Egil Husby, 7110 Fevåg30. Tore Lia, 1614 Fredrikstad30. Stein-Arne Thomassen, 9517 Alta31. Ronn Olsen, 8402 Sortland

40 år 3. Kjetil Håvardsen, 4045 Hafrsfjord 8. Ragnar Bendiksby, 3358 Nedre Eggedal 9. Rune Rambøl, 1816 Skiptvet16. Fredrik Brun, 2480 Koppang24. Stein Egil Helland, 5700 Voss

30 år 7. Vebjørn Kristiansen, 2016 Frogner

25 år 1. Thomas Lundgård, 2004 Lillestrøm

Fødselsdager i augusT

4. AuGust

Ivar Brække1793 TISTEDAL

Ivar Brække begynte som hjelpemann i 1954, sjåfør i ‘56, og i ‘69 fikk han sin egen bil. Han har kjørt Bedford, mest tippkjøring av grus og råstoff. Da Ivar begynte som hjelpemann var det bruk av skuffe til å laste grus på planet. Tidligere har hobbyen vært småviltjakt. Av yrke har det kun vært lastebil siden starten i 1954, frem til han sluttet i 2005.

Vi gratulerer ivar Brække hjerteligst med 75-årsdagen!

75 år

24. AuGust

Arild Magne Båtberget2647 SØR-FRON

Arild startet å kjøre tømmer på Frya sag i 1973, og fortsatte deretter på Fron Ysteri som melkekjører. Så startet han opp med tømmer igjen, og startet eget firma sammen med sin far i 1978. Hobbyen er veteranlastebiler. Gratulerer så mye med dagen, Arild Magne Båtberget!

60 år

24. AuGust

Nils Kristensen8050 TVERLANDET

Nils startet med tyngre kjøretøy i 1974. Han har kjørt både Volvo og MAN, og alt fra stykkgods til brøyting. Nå har han tre biler og kjører anlegg og asfalt. Ved siden av jobben, driver Nils en campingplass på hobbybasis. Gratulerer så mye med 60-årsdagen til nils Kristensen!

60 år

6. AuGust

Dagfinn Strøm2760 BRANDBU

Dagfinn Strøm kjører renovasjonsbil som tømmer søppel i Oslo. Han begynte for seg selv for ti år siden, og har nå to biler og fire ansatte. Han er aktiv i NLF som styremedlem i Hadeland lokallag. Hobbyer er hunder og reise. Gratulerer hjerteligst med 50-årsdagen, Dagfinn!

50 år18. AuGust

Rolf Lie 3512 HØNEFOSS

Rolf Lie startet som fylkessekretær i Buskerud i 1980-1986. Han kjøpte seg egen lastebil i 1988 og driver nå med tre lastebiler og ni busser. I snart ti år har han drevet flybuss mellom Hønefoss og Gardermoen. Lastebilene går med stykkgods for Helge R. Olsen. Turkjøring med buss utgjør en stor del av virksomheten, også turer med fly ut i Europa er viktig. Alt drives under paraplyen Askeladden reiser og transport. Gratulerer så mye med 60-årsdagen, rolf lie!

60 år

9. AuGust

Arnold Hauan9030 SJURSNES

Arnold startet i 1975 som timekjører hos sin far. Han jobbet da som mekaniker hos Troms Innland Rutebil (TIRB). I 1995 overtok Arnold firmaet R. Hauan & sønner AS 100 %. Firmaet har over 40 års medlemskap i NLF. De har holdt på sammenhen-gende med snøbrøyting siden 1952 til dags dato. I 1987 utvidet Arnold transporten som da var to biler til også å omfatte gravemaskin, så i dag fungerer R. Hauan & sønner AS som en liten maskinentreprenør. Arnold Hauan har vært nestleder i NLF Troms. Nå er han aktiv som kollegahjelper og han er representant for Troms og Finnmark i veg- og anleggutvalget. På fritiden liker Arnold elgjakt og laksefiske

Gratulerer så mye med 60-årsdagen til Arnold Hauan!

60 år

3. AuGust

Bernt Harald Næss3282 KVELDE

Bernt Harald startet å kjøre i 1963. Da kjørte han for det meste korn, poteter og gjødsel for bøndene i en Chevrolet 1953-modell. Det tidligere firmaet til Bernt Harald, Asbjørn Næss Transport AS, har i dag 16 biler og drives av sønnene Asbjørn og Gunnar. 11 biler går med trelast for Bergene Holm AS, 2 krokbiler går med avfall og diverse og 3 tankbiler går for Statoil. Bernt har vært medlem i NLF siden 1969, og har vært med i lokalstyre i Larvik. Hobbyene er hus, hjem, familie og barnebarn. I tillegg er han glad i å reise litt. Han kjører fortsatt noe som avløser, og synes det er trivelig med en tur i lastebilen.

Vi gratulerer Bernt Harald næss aller hjerteligst med 70-årsdagen!

70 år

JuBilAntEr


VI GRATULERER: Åge Widme fyller 60 år og NLF Magasinet stiller seg i rekken av gratulanter.


Åge Widme klemmer til for fullt når han nå runder 60. Han har invitert venner og familie til

bursdagsfest. Gjestene får oppleve over-rekkelsen av Åges bursdagsgave til seg selv: En Volvo trekkvogn FH til omlag 1,4 millioner kroner.

MelkerutaÅge Widme har vært medlem i NLF siden 1989, og vært i transportbransjen siden 1974. Han har i tillegg vært laste-bileier i 25 år. Men han begynte å kjøre lastebil lenge før det.

– Første gangen jeg satt bak rattet var jeg syv år, forteller Åge, og ler godt, før han utdyper:

– Jeg var med far mye på tur, og kjørte ofte mellom melkeramper og slikt. Jeg fikk det vel inn med farsmelka den gan-gen, og var med på masse turer. Da var ikke alt så farlig, og ingen brydde seg om vi unge fikk sitte bak rattet litt også, smiler Widme.

Herlig bursdagsgave– Det var en dyr bursdagsgave til meg sjøl. Jeg begynte å tenke på det i høst, og visste at det kom en ny modell. Jeg in-formerte gutta i Volvo om ideen, og de synes det var en artig og god plan. Bilen ble bestilt i høst, og meninga er at den skal overleveres på bursdagen. Jeg har bedt noen folk oppover på overrekkel-

AkTIV jUbILAnT

Åge Widme jubilerer med ny Volvo på 60-årsdagen.

jUbILAnT60

Jeg visste at jeg skulle fylle 60 år, og

det skulle vært artig å slå til skikkelig da en først

skulle skifte bil.

henrik hornnæss


sen, og holder i tillegg på å få tak i en 35 modell Volvo slik at en får se den store utviklingen. I den nye bilen er det 14 datamaskiner som skal arbeide sammen. Hvis jeg for eksempel laster på Vingrom og kjører til Trondheim med cruise kon-troll, jo da vet bilen lasset og hva slags gir den skal kjøre. For å sette ting i per-spektiv så var den første bilen jeg hadde på 330 hester, og den nye bilen har 750. Det er også store forskjeller på bo, kom-fort og sittestilling. Alt som er gjort for sjåføren er helt fantastisk, stråler Åge.

– Dette blir nok den siste bilen jeg kjøper. Jeg visste at jeg skulle fylle 60 år, og det skulle vært artig å slå til skikkelig da en først skulle skifte bil. En blir nok nødt til å betale de godt over 1,4 millio-nene over noen år, men det blir definitivt verdt det, forklarer han.

Jernbanemann i OsloDet mange ikke vet er at Åge Widme egentlig var jernbanemann.

– Jeg var jernbanemann i fem år, og gikk jernbaneskolen. Jeg var banerepa-ratør på Østbanestasjonen, som i dag heter Oslo Sentralbanestasjon. Jeg reiste til Oslo som 16-åring og flyttet på hybel. Det har nok alltid ligget i bakhodet med transport, og alt endret seg i militæret. Der tok jeg storbillappen og kjørte mye buss for Finnmark Fylkesrederi. Det har ligget i røttene hele tiden, sier Åge.

– Etter militæret ønsket jeg å flytte over til Hamar distrikt, for jeg likte meg ikke så godt i Oslo, og det ble jeg lovet da jeg kom hjem fra militæret. Første dagen på arbeid igjen gikk jeg rett inn på kontoret, og fortalte at nå skal jeg flytte over til Hamar distrikt, men sjefen sa at det ikke var aktuelt, for de måtte ha folk i Oslo. Det var greit sa jeg, og reiste over til brakka, skrev oppsigelsesbrev som ble sendt eneste vegen inn igjen til sjefens kontor samme dag. Deretter ble jeg kalt inn igjen på kontoret og fikk høre at det var greit at jeg fikk flytte, men da hadde jeg bestemt meg for å slutte. Jeg jobbet oppsigelsestiden på tre måneder og reiste til Lillehammer og tok sjåførjobb. Det har jeg aldri angret på, forteller han.

VeteranfrelstEn av Åges store interesser er veteranbiler, og han snakker ivrig om nettopp det.

– Veteranbiler er helt topp! Jeg synes det er viktig å ta vare på historien, og det har i tillegg gitt meg mye. Nå har jeg to veteraner i garasjen; en Volvo Titan og en Volvo Bamse. I fjor var vi fire med-lemmer av NLF som kjørte til Nord-Troms. Det ble snaue to uker med fin ferie. I august er samme gjengen på tur igjen til Haugesund der vi skal tilbringe en uke. Det er mye moro ved veteranbiler, og på utstillinger møter en kanskje

folk eldre enn seg selv som har kjørt yrkesbil med slike biler mellom Oslo og Tromsø. Det er masse gode historier som disse guttene sitter på, og helt utrolig at de kjørte den type biler den gangen, sier han.

Widme er også primus motor for veteranbilløpet Vognmannen som arran-geres på Vinstra 29. juni.

Det er et rebusløp Transporthistorisk Forening arrangerer hvert år. Vi hadde det på Vinstra i 2011 og nå i 2013. Annet hvert år blir det arrangert på Magnor, så flyttes det til forskjellige plasser, så i 2014 er det Magnor igjen, og i 2015 blir det arrangert i Trøndelag. Pr. i dag er det påmeldt 154 biler og det er bra. Jeg håper at noen av vegene som ble ødelagt av ras, blir åpnet så vi får kjøre over fjellet. I 2011 måtte vi kaste oss rundt på én uke for å legge om et nytt løp. Nå skjedde det samme opp igjen, men det blir sagt at vi kanskje greier å åpne det igjen før løpet. Nå krysser vi fingre, tær og alt som er…

KollegahjelperI 1995 dannet NLF Kollegahjelpen. Åge Widme har vært sterkt tilknyttet bered-skapsgruppen i mange år, med sikte på å hjelpe sjåfører som havner i alvorlige trafikkulykker.

– Jeg ble spurt i forbindelse med at jeg var involvert i en dødsulykke i 1982. Den gangen hadde vi ikke noe slikt. Da var det bare å reise igjen om natta. Kol-legahjelpen har gitt meg mye. Jeg kom-mer i kontakt med mange folk og synes det er en kjempefin ordning. Jeg håper Kollegahjelpen består i mange år. Det er mange som sliter etter en ulykke, og det er ofte lettere å snakke med lastebilfolk som forstår situasjonen. Kollegahjelpen er en av mange gode ting som kommer ut av en organisasjon som NLF.

– NLF har gitt meg mye. Det har vært mange fine møter og store opplevelser på mangt. Jeg har sagt det hele tiden at NLF er som en stor familie, og jeg skjønner ikke hvordan folk har råd til å stå utenfor. Det koster mer å fylle 600 liter med diesel enn å være medlem av NLF.

Åge Widme har vært medlem i nLF siden 1989, og vært i transport bransjen siden 1974

jUbILAnT

kJenT i BrAnsJen: Åge Widme fikk Oppland Fylkes trafikksikkerhetspris

for 2012. Og en trafikksikkerhetspris fra NLF og IF under landsmøte i Trysil.

Enkelte mener at det ikke blir gjort så mye, men det kan jeg forsikre hver og en av dem om at det blir gjort en stor innsats fra Norge Lastebileier-for-

bund, avslutter Åge Widme.


MeLk oG GULosT: Widme kjøpte 50 % av Fron Ysterieiendommen, som faren hans kjørte for i 45 år. Nå er det kontor, leiligheter og lager. Widme var mye i lokalene som guttunge. Nå har flommen tatt garasjen.


Tilfeldig? Neppe!

HelT bakersT

redaktørTore bendiksen

Jeg stusset litt der jeg satt mutters alene i noen minutter på forværelset til næringsminister Trond Giske. Det var departementet som hadde tatt kontakt med NLF Magasinet, ikke omvendt. Når NLF blir «kalt inn på teppet», i positiv forstand, skal vi glede oss over det, og Giske ga et klart inntrykk av at han vil være en ombudsmann for transportbransjen inn mot alle de andre departementene. Bra!

Strategien til Giske er selvsagt riktig sett fra vårt ståsted. Transportbransjen representerer det elementære i samfunnet.

Melk og brød Næringsministeren sier at departementet hans en gang i tiden het Handels og sjøfartsdepartementet, og at det alltid har vært viktig å ta vare på de norske sjøfartstradisjonene og kjempe internasjonalt og nasjonalt for sjøfartsnæringen og norske sjøfolk.

Fabelaktig. De må ha gjort en storartet jobb? Hvor er det blitt av sjøfartsnasjonen Norge? Kapteinen er kanskje norsk, på utenlandskregistrerte norske skip. Hvor er de norske sjøfolkene blitt av? Det handler vel om rammevilkår og det vi i dag kaller kabotasjeproblematikk?

Næringsministeren ser nok akkurat dette. Det var derfor interessant å se næringsministerens reaksjon på fremføring av stikkord som sosial dumping, avgiftsfri diesel og mangel på bompengebrikke. Små enkle ting. Disse som kan velte svære lass. Altså betydnings fullt når det kommer til konkurranse vilkårene for vår næring – og Norge. Kan Næringsdepartementet legge til rette for like vilkår?

Giske presenterer seg selv som det nye transport ombudet. Vi skal ikke se bort ifra at han mener det.Da NLF tok kontakt med Samferdselsdepartementet for noen uker siden angående problemer for næringen fikk vi negativt tilsvar. Noen dager etter at Giske møtte NLF Magasinet så hadde samferdselsministeren snudd. Samferdselsdepartementet vil nå gjerne se nærmere på våre problemer og ønsker et møte. Tilfeldig?

Man kan mene mye om politikeren Giske, men han får tross alt ting gjort, og gir vel et etterlatt inntrykk av at han bryr seg lite om hva andre måtte mene om sine kontroversielle avgjørelser. Giske gjør hva Giske vil når han har bestemt seg, og nå vil han gjerne være landets nye transportminister. Bra.

Valgflesk eller ikke – at Nærings- og

handelsdepartementet nå åpner dørene for

NLF kan være en beskjed om at vi er

synlige. Det blir ikke melk og brød

uten oss.

5. - 7. september

– Transportbransjens egen «messe/markedsplass» med utstillere innenfor vegbasert transportindustri – kun det!

– Transportbransjens eget arrangement med TransportMagasinet som arrangøransvarlig,unikt beliggende ved landets største trafikk-knutepunkt Gardermoen OSL/Hovedflyplassen.

Inngang: kr 200,- gjelder alle 3 dager.Billetter selges kun ved inngangen.Barn under 16 år gratis inngang. Personbilparkering:parkeringsavgift kr 50,- per bil ogmed parkering inntil messeområdet Trailerparkering: egen trailercampmed gratis shuttle til/fra messeområdet.Matservering utenom messas åpningstid. Beliggenhet: skiltet avkjøringGardermoen Næringspark på E6(ca. 1 km nord for avkjøringen tilOSL/Hovedflyplassen), videreskiltet med TRANSPORTMESSA.

Atkomst UTEN bil: non stopshuttle mellom plattform B31 påOSL/Hovedflyplassen – messeområdet,samt 7 hoteller (mer info om hvilke hoteller på www.transportmessa.no) Taxi: egen holdeplass på messeområdet. Servering: meget god hjemmelaget mattil fornuftige priser. Servering i et stortsirkustelt samt utendørs kioskservering. Overnatting: 13 hoteller i nærhet tilmesseområdet og OSL/Hovedflyplassen Arrangør: TransportMagasinetInformasjon: www.transportmessa.no

ÅRETS TRANSPORT HAPPENING

- på

Garde

rmoe

n TRANSPORTmessa: Torsdag/Fredag 09.00 - 18.00 ~ Lørdag 09.00 - 17.00Truckers Night (livemusikk/dans/servering/18 år): Fredag 19.00 - 24.00

Returadresse:NLF

Postboks 7134, St. Olavs plassNO - 0130 Oslo

Foto

: Lut

h

Les mail mens du står i ferjekø. La GPS-en finne neste veikro. Hold deg oppdatert med de siste trafikkmeldingene. Med Telenors 4G-nett er Mobilt Bredbånd nå ti ganger raskere enn før!

Mobilt Bredbånd fra Telenor gir deg tilgang til Internett og e-post uansett hvor du befinner deg. For å surfe med lynraske 4G må du ha en mobil som er klargjort for det. NLF har gode avtaler med Nordialog og Telenor. Kontakt din lokale forhandler, så forteller vi mer om 4G og hvilke telefoner som gjelder.

Mer fart. Mer effektiv.

Nlf-magasinet 6 2013

Documents