Naturviteren 2 2015

NATURVITERENET MAGASIN FRA NATURVITERNENr. 2/2015

Naturvitere og arbeidsmarkedet

Tema:PROFILEN Ny forbundsleder Vebjørn Knarrum

/ 18

/ 15AKTUELTMiljøeffekter i Førdefjorden

/ UTGAVE 2/2015

3 LEDER4 AKTUELT6 TEMA: ARBEIDSMARKEDET15 MILJØEFFEKTER I FØRDEFJORDEN18 PROFILEN: DEN TRYGGE DOVRINGEN Møt forbundsleder Vebjørn Knarrum

22 HAVET, AGURKEN OG TRYLLEKUNSTEN24 STUDENT Bedre studentøkonomi På skype med: Kristine Kikki Gonsolt

26 JURISTEN SVARER27 PÅ ARBEIDSPLASSEN Skifte jobb eller ikke?

28 MEDLEMSSIDER32 MITT BILDE

FO

RS

IDE

: IN

GE

BO

RG

LIN

DS

ET

H

INNHOLD

2624

Tidsskrift for Naturviterne Naturviteren, 70. årgang, 2015. ISSN 0801-9290

Keysersgt. 5, 0165 Oslotlf 22 03 34 00fax 22 03 34 [email protected]

Ansvarlig redaktør: Torbjørn [email protected]

Korrektur:Tone Aamodt

Stillings- og forretningsannonser:Flisa Trykkeri [email protected]

ProduksjonsplanSe www.naturviterne.no

18152524

6

REDAKSJONSRÅD:Merete Skaug | Naturviterne Ane Fossum | Naturviterne

Layout og trykk: Flisa Trykkeri ASTlf 62 95 50 [email protected]

2 | NATURVITEREN NR 2/15

LEDER /

Nødvendig endring i organisasjoner

ILLU

STR

AS

JON

: HÅ

VAR

D L

EG

REID

ALLE BERØRES AV ulike typer endringer og omstillinger i arbeidslivet. Noen til stadighet, andre en sjelden gang. Omstilling er nødvendig for å møte utfordringer i et stadig mer globalisert arbeidsliv og endringer i sam-funnet. Men blir alle disse omstillingene gjennomført på en god måte? Produserer vi unødvendig utrygghet og bekymring blant de ansatte?

EMPIRISK ORGANISASJONSFORSKNING viser at over halvparten av omstillinger som iverksettes i arbeidslivet mislykkes på et eller annet tidspunkt i prosessforløpet. Årsakene til dette er ikke systematisk gjennomgått, men det kan skyldes at målene var for ambisiøse, at de tok lengre tid å oppnå enn antatt, eller at det ble gjort feilvurderinger underveis i endringsprosessen.

FORSKNING HAR OGSÅ vist at ¾ av organisasjonene som fusjonerte mislyktes i å nå de målene de har satt seg for sammenslåingen. I tillegg til at mislykkede endringer får økonomiske konsekvenser (og kanskje nettopp som et resultat av et ensidig fokus på slike mål), kommer negative følger for bedriftens ansatte. Forskningen viser også at omstilling genererer økt usikkerhet blant de ansatte, særlig med tanke på egen framtid i jobben.

SOM FAGFORENING ER Naturviterne opptatt av at spillereglene i arbeidslivet, bl.a. med krav om medvirkning og informasjon, og at våre tillitsvalgte får en viktig rolle i dette arbeidet. Dette dreier seg ikke bare om hva som skjer i forkant av endringene, men ikke minst etter omleggingen eller fusjonen for at organisasjonen og alle ansatte skal ”gå seg til”. Vi mener at transparente prosesser med god involvering og dialog, og en tilgjengelig ledelse, er viktige forutsetninger for å kunne lykkes.

BLIR DET GITT beskjed på arbeidsplassen din om at det skal foregå omstillinger, kontakt Naturviterne for å få informasjon om dine rettigheter, plikter, hvilke virke-midler som kan brukes og få støtte i arbeidet.

VEBJØRN KNARRUMForbundsleder Naturviterne [email protected]

NATURVITEREN NR 2/15 | 3

/ AKTUELT

Naturviterne i NIBIO stiftetMedlemmer fra Naturviterne ved Norsk institutt for landbruks-økonomisk forskning (NILF), Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap holdt onsdag 15. april stiftelsesmøte for en tillitsvalgt-gruppe ved det nye forskningsinstituttet NIBIO.

Til sammen vil den nye gruppa på NIBIO ha 75 medlemmer fra Naturviterne.

Styret består av:Christian Pedersen, hovedtillitsvalgt (Skog og landskap, Ås)Unni Støbet Lande, varahovedtillitsvalgt (Bioforsk, Tingvoll)Heidi Knutsen, styremedlem (NILF, Bergen)Michael Angeloff, styremedlem (Skog og landskap, Ås)Finn Walland, vara (NILF, Oslo)Randi Berland Frøseth, vara (Bioforsk, Tingvoll)

Tillitsvalgte ved de tre forskningsinstituttene som skal fusjone-res har de siste månedene samarbeidet tett i forbindelse med omstillingen.

Foran fra venstre: Heidi Knutsen, Unni Støbet Lande, Christian Pedersen, Michael Angelhoff, Finn Walland. Bak: Øvrige medlemmer som deltok på stiftelsesmøtet onsdag 15. april på Hotell Plaza, Oslo.

DELTA PÅ KURS I LOKALE FORHANDLINGER I KS-OMRÅDETI juni, august og september arrangerer Akademikerne kurs i lokale forhandlinger i 16 byer. Kursinnhold er lokale forhandlinger etter hovedtariffavtalens kap. 3.4 og kap. 5 i det kommunale avtaleområdet og medlemmer i KS-Bedrift. Kurset er for tillitsvalgte og kontaktpersoner. Sjekk nettsiden for dato og påmelding! Byer som får besøk;Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Lillehammer, Hamar, Fredrikstad, Bodø, Kristiansand, Drammen, Stavanger, Tønsberg, Haugesund, Skien, Førde, Ålesund


BOK

Observatoriet – huset som fant NorgeFORFATTERE: GUNNHILD BERRE AASPRANG, TONE SKRAMSTAD FORLAG: GYLDENDAL

Dette er en spennende bok om Observatoriet i Oslo som for 200 år siden var en av landets viktigste bygninger. Før dette hadde ingen regnet og målt seg fram til hvor Norge var på jordkloden. Boken er full av fakta og spennende historier om hvordan ting ble oppdaget på Observatoriet. Her fikk Norge riktig tid. På Observatoriet var det professor Chris-topher Hansteen som heiste en oransje ball hver dag klokken 12 slik at oslofolk kunne stille klok-kene sine. Rundt om i landet var det ulike tider.

I familien Hansteen skjedde det mer enn forskning og observasjoner. Vi får være med på markedet på Stortorvet, skøyteløp på fjorden, barneball på Observatoriet og en ung gutts første forelskelse.

De prisbelønte Dongery-gutta står for fargerike illustrasjoner i tegneseriestil og med eget utbrett-bart ilegg som viser Hansteens eventyr av en oppdagelsesreise til Sibir.

Boken inneholder også morsomme oppgaver for barn, som å finne Nordstjerna, måle hvor høyt et tre er og lage sitt eget kompass.

Dette er kultur- og vitenskapshistorie fortalt på en underholdende måte for unge lesere fra 10 år.

AKTUELT /


STATENMed staten ble Akademikerne enige om en ramme på ca. 2,7 prosent i lønnsopp-gjøret, men høyt overheng* fra i fjor ga lite ”friske” penger.

Partene ble enige om følgende:• Det gis et tillegg på 0,19 prosent på

hovedlønnstabellen med virkning fra 1. mai.

• Der lokal arbeidsgiver setter av egne midler til lokale forhandlinger, skal disse være gjennomført innen 31. oktober.

Roger Matberg, spesialrådgiver i Natur-viterne, mener det er positivt de lokale parter selv kan avtale forhandlinger og et passende virkningstidspunkt for disse. – Det gir mer fleksibilitet til å ta ønskede grep lokalt, sier Matberg.

Anders Kvam, forhandlingsleder i Akademi-kerne stat, sier at oppgjøret i 2016 blir viktig. – Da må vi få til endringer i selve lønns- og forhandlingssystemet. Dagens system er sentralisert og tungrodd. Det fører til at velferdstjenestene til befolkningen ikke blir gode nok. Skal regjeringen lykkes i sin sat-

sing på områder som vei, bane og kunnskap, trenger vi en mye tydeligere arbeidsgiver- politikk og et mer fleksibelt system, sier Kvam.

KOMMUNEPartene møttes til sentrale forhandlinger i april, men etter at privat sektor var blitt enige om en økonomisk ramme på 2,7 prosent, og ansatte i kapittel 4 i KS-området allerede hadde avtalt lønnstillegg med en ramme på 3,21 prosent, ble det ikke noen ytterligere lønnstillegg.

Hva er inkludert i det sentrale lønnsoppgjø-ret i kapittel 4?

• Overhenget er beregnet til 1,9 prosent• Lønnsglidningen** er anslått til 0,2

prosent

Minstelønningene er hevet gjennomsnittlig 1,65 prosent, men for de med lang utdan-ning er det i de fleste tilfeller langt mer.

Oppgjøret berører kun de av Naturviternes medlemmer som er i kapittel 4 i hoved-tariffavtalen (lektorer). Lektorene får et lønnsopprykk på mellom 6.200 og 16.200 kroner avhengig av ansiennitet, med virk-ning fra 1. mai i år.

Storparten av Naturviternes medlemmer er i kapittel 5: De skal i tråd med fjorårets avtale også i år gjennomføre frie, lokale forhandlinger ute i den enkelte kommune, fylkeskommune og foretak på et senere tidspunkt, og er således ikke berørt av denne forhandlingsrunden.

OSLO KOMMUNEAkademikerne kom til enighet i Oslo kom-mune om et tillegg på 1,7 prosent, mini-mum 6.500 kroner, på hovedlønnstabellen med virkning fra 1. mai i år.

Oppgjøret gir en samlet lønnsvekst på ca. 2,7 prosent i 2015, og endte dermed på linje med oppgjørene i privat sektor og offentlig sektor for øvrig.

Også for Naturviterne i Oslo kommune blir hovedtariffoppgjøret i 2016 viktig. Da job-ber man for å få til endringer i selve lønns- og forhandlingssystemet i kommunen.

* Overheng er forskjellen mellom årslønnen i foregående år sammenlignet med årslønnen i inneværende år uten nye lønnstillegg.**Lønnsglidning er lønnsutvikling i en tariffperiode som skyldes andre tillegg enn de som blir avtalt/forhandlet frem som en del av et tariffoppgjør.

Akademikerne vokserAkademikerne økte medlemstallet med fem prosent i fjor og har 187.000 medlemmer ved inngangen til 2015. Det er særlig hos de unge oppslutningen øker.

– Jeg er svært godt fornøyd med medlemsveksten i 2014. Vi har en netto tilvekst på nærmere 9.000 medlemmer. Ikke minst gleder jeg meg over at tallet på studentmedlemmer økte med over åtte prosent, sier Knut Aarbakke, leder i Akademikerne. Mange har hevdet at oppslutningen om fagorganisasjonene er synkende hos ungdom, men Akademikernes medlemsut-vikling viser at dette ikke stemmer. Aarbakke sier til akade-mikerne.no at svært mange unge ser verdien av å organisere seg, ikke minst nå når de økonomiske konjunkturene er mer usikre.

Den kraftige medlemsveksten i 2014 føyer seg inn i rekken av en nærmest uavbrutt vekst siden Akademikerne ble etablert i 1997. Naturviterne har vært tilsluttet Akademikerne siden 1998.

Omtrent halvparten av Akademikernes medlemmer jobber i privat sektor. 43 prosent av medlemmene er kvinner og 57 prosent er menn.

LØNNSOPPGJØRENE I OFFENTLIG SEKTOR

Naturviterne er blant fagforeningene som har størst vekst i perioden 2001-2014 (faksimile DN).

/ TEMA Arbeidsmarkedet

Naturvitere viktige for fremtiden!


TEMA Arbeidsmarkedet /

Naturvitere viktige for fremtiden!

Fremtiden vil kreve stadig flere naturvitere. Men for nyutdannede kan veien inn i arbeidslivet være tøff. Naturviter Are Endal Rognes leverte nærmere 100 jobbsøknader!

TEKST: INGVILD TELLE FOTO: HÅVARD NESBØ OG INGEBORG LINDSETH

DYREBAR: Naturviterkompetansen vil være sentral for å sikre fremtidens løsninger. Her viser oppsynsmannen i Luster kommune, Are Endal Rognes, dagens studenter dyrespor i snøen.



Solen stråler over Luster i Sogn og Fjordane. Utenfor kom-munehuset har et busslast av studenter nettopp blitt sluppet av. Femten studenter fra Høg-

skolene i Sogndal og Sogn og Fjordane er på studietur for å få innblikk i offentlig miljøforvaltning. Are Endal Rognes (27) tar dem i mot.

Rognes har selv en master i naturforvalt-ning fra NMBU, og er i dag ansatt i en todelt stilling i Luster kommune: 50 % naturforvalter og 50 % oppsynsmann. For et halvt år siden leverte han jobbsøknad nummer 100! – Jeg lærte at du som nyut-dannet stiller bakerst i køen. Du stiller riktignok foran dem med bachelor, men samtidig glir du inn i rekken av dem med master. Hvis du ikke har noe som skiller deg ut i forhold til den spesifikke jobben, er det utrolig vanskelig, forklarer han.

– Det er en ganske seig prosess og du skal vite å holde motet oppe.

Naturviterne undersøker arbeidsmarkedet Are Endal Rognes er én av i gjennomsnitt 200 nyutdannede som har deltatt i Natur-viternes årlige spørreundersøkelse. Den har blitt gjennomført siden 2008. – Grunnen til at vi gjør dette er at vi vil ha god oversikt over arbeidsmarkedet for våre medlemmer. Spesielt blant de nyutdannede er det viktig å følge med, sier Torbjørn Hundere, kommunikasjonssjef i Naturviterne. – Dette gir oss fakta som vi kan rapportere tilbake til studenter, og som vi bruker når vi setter opp jobbsøker-kurs og har karriereveiledning. Når det skjer omstillinger i offentlig og privat sek-tor, kan informasjon om dagens arbeids-marked dessuten være nyttig for erfarne naturvitere med mange års kompetanse, forklarer Hundere.

Sammenlignet med tidligere år, viser undersøkelsen at: • Flere nyutdannede naturvitere er i lønnet arbeid. • Flere av dem er ansatt i midlertidige stillinger. • Nettverk ser ut til å spille en større rolle for at de fikk jobben. • Flere får jobb innen det har gått tre måneder etter uteksaminering. • Flere vil jobbe innen forskning.

Samtidig ser man at flere søker flere job-ber, og at det er en liten økning blant dem som starter jobbsøkingen 12 måneder før uteksaminering.

Ta en potetTall fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) stemmer i stor grad overens med Naturviternes undersøkelse. Hvert år

UTFLUKT: Oppsynsmannen tar studentene med opp til Stuaflaten på Hafslo i sognefjellene.



utfører de en lignende undersøkelse og har opparbeidet seg en god forståelse av arbeidsmarkedet for naturvitere. Et hygge-lig resultat er at naturvitere flest er fornøyd med jobben sin, og at de opplever jobben som relevant til utdannelsen. Men i årene som kommer må man også være forberedt på omstillinger.

– Vi ser at i de neste årene vil selve omstillingskompetansen blir viktigere; å kunne gå fra et sett av arbeidsoppgaver til et annet, innenfor samme yrke, forkla-rer Jannecke Wiers-Jenssen, forsker ved NIFU. Et eksempel på dette er de mange ingeniørene som nå må omstille seg fra oljenæring til annen næring eller til kom-munale jobber.

I den sammenheng kan det være en fordel å være en ”potet” med bred og generell

utdannelse – til tross for at arbeidsmarkedet til tider skriker etter spisskompetanse. – Selv om ”poteten” ikke nødvendigvis er den som får den best betalt jobben som førstejobb, kan det i lengden være en fordel, sier Wiers-Jenssen.

Et annet interessant fenomen er at nyutdannede naturvitere ikke har lettere for å få seg jobb enn samfunnsvitere og humanister, til tross for at det synes å være en nokså utbredt oppfatning om at det er stort behov for teknologer og realister. – Dette er et fenomen vi har observert også i tidligere kandidatundersøkelser. Årsakene kan være flere, forklarer forsker- en. – Det kan tenkes at kandidater som forventer et godt arbeidsmarked ikke hop-per på ”første og beste” jobb. Det kan også tenkes at arbeidsgivere i denne sektoren foretrekker personer med erfaring.

Takket neiTilbake i Luster har studentgruppa lagt ut på tur. Are Endal Rognes fører dem med seg opp mot Stuaflaten på Hafslo i sognefjellene. Her skal de se på stiene underveis, og Are forteller om ansvars-

ARBEIDSMARKEDET:

• I følge SSB er det i dag 2,7 millioner arbeidstakere i Norge.

• 1,35 millioner av dem er fagorganisert.

• Arbeidsledigheten i Norge er på 3 %, sammenlignet med 2,8 % ved utgangen av april i fjor.

VIS DEG FREM: - Vær frempå, send åpne søknader og begynn jobbsøkeprosessen tidlig, tipser Are Endal Rognes.



områdene hans, om motorferdsel og rovdyrproblematikk. Studentene får til og med se ferske grevlingspor.

Den nyansatte oppsynsmannen passer bra inn i NIFUs argumenter. Han takket nemlig nei til sitt første jobbtilbud – til tross for at han allerede da hadde søkt gan-ske mange stillinger. Målet var å få jobb nærmere kjæresten i Trondheim. – Det viste å straffe seg, ler han. Det kostet ham fire måneder ekstra jobbsøking.

I tiden som fulgte ble jobbmarkedet enda strammere og Rognes måtte søke enda bredere. Under studiene tok han tilleggs-fag innen naturoppsyn og rovdyr. Det var disse kvalifikasjonene som sikret ham jobben i Luster kommune. Selv om han nå bor seks timer unna kjæresten veier et godt naturfaglig miljø opp. – Nå hører jeg inn under landbruks- og naturfor-valtningsenheten, og i tillegg til meg er det tre nasjonalparkforvaltere og to represen-tanter for statens naturoppsyn her.

Hvorfor er det viktig å ha et bra fagmiljø rundt seg? – For å ha noen å spille på lag med. Mange av sakene vi jobber med vil være usikre og da er det bra å diskutere med noen som kanskje har et litt annet fokus innenfor samme sak.

Tverrfaglig fremtidFremtidens arbeidsplasser vil være preget at tverrfaglige team. Det mener Inger Solberg, direktør for Divisjon Bærekraft i Innovasjon Norge. Det er de tunge samfunnskreftene som krever endring og utvikling; miljø-, klima- og velferds-utfordringer spesielt. – I tillegg må vi ta innover oss at endringsprosessene skjer raskere og raskere, blant annet knyttet til den enorme drivkraften som ligger i digi-talisering. IKT er en viktig endringsaktør i tiden framover – bare tenk komplekse data som skal håndteres i ulike styringsformer, sier Solberg. – Teamsammensetningen vil gjenspeile samfunnsutfordringene på en annen måte enn det vi er vant til.

Der man til eksempel tidligere hadde team bestående av en rekke ingeniører, vil man fremover trenge flere naturvitere, stats- vitere og samfunnsvitere som samarbeider for å finne gode løsninger. – Norge er ikke et land som konkurrerer mest på å produ-sere selve varen. Vi er en kompetanse- nasjon, så vårt fortrinn er høy kompe-tanse fra ulike næringer, som olje og gass. Fortsatt satsing på utdannelse, FoU og

oppbygging er helt essensielt for Norges internasjonale posisjon. Fremover vil det bli enda viktigere å forstå samfunnsutfor-dringene når man skal utvikle løsninger for fremtiden.

Avfallshåndtering er et godt eksempel. Her ser man at arbeidet er mer tverrfaglig enn tidligere, i følge Innovasjon Norge.

– Innovasjon Norge vil ha kontinuerlig fokus på hvordan vi via våre ulike tjenester kan hjelpe bedrifter til å posisjonere seg i forhold til muligheter de store samfunnsendringene gir. Dette vil være en sentral del av vårt stra-tegiarbeide framover, sier Solberg.

– Skal Norge lykkes i å posisjonere seg i forhold til det grønne skiftet er det helt

essensielt at ulike løsninger gir økono-miske muligheter, samtidig som miljø-messige og sosiale forhold må ivaretas. Da er det viktig at politikken støtter opp under næringsutvikling, og her har nok Norge en del å gå på. Vi tenker kanskje for mye på separat energiforsyning og separat klima- politikk, og ikke tilstrekkelig på potensialet for verdiskapende næringsutvikling, sier Solberg.

Næringslivet etterlyser naturvitereI følge NHOs Kompetansebarometer, som ble publisert i midten av mars, har 6 av 10 NHO-bedrifter et udekket kompetansebehov de neste fem årene. I første rekke består dette av fagarbeidere, fagskoleutdannede og ingeniører. Over 5700 bedrifter deltok i undersøkelsen som gjøres for andre år på rad.



VISSTE DU AT:

• Norge er verdens sjette største vannkraftprodusent?

• Norge er Europas største aluminiumprodusent?

• Energirelaterte næringer i Norge til sammen utg jør nærmere 30 % av Norges verdiskapning?

• Og at dette direkte og indirekte utg jør ca 300 000 arbeidsplasser?

• Vi i Norge har en infrastruktur for vannbåren varme og elektrisitet som g jør at det meste vi bruker av energi er utslippsfri?

FIKK FØRSTE JOBB I LØPET AV TRE FØRSTE MÅNEDER ETTER EKSAMEN

20080

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

69,2

79,2

58,461,7

48,7 51,7

2009 2010 2011 2012 2015

NETTVERK: Naturviternes undersøkelse viser at stadig flere mener at nettverk og kontakter er avg jørende for at de får seg jobb. Heidi Anine Korsmo fikk jobb på Radiumhospitalet etter at hun skrev masteroppgave der.

START TIDLIG: Heidi Skreden startet jobbsøkerprosessen så tidlig som 12 måneder før hun var ferdigutdannet.


Naturviternes arbeidsmarkedsundersøkelse for nyutdannende 2015.


– Blant alle NHOs bedrifter sier cirka 10 % av bedriftene at de vil ha et konkret behov for matematikk og naturvitenskapelige fag de neste fem årene. Etter- spørselen er klart størst for de store bedriftene, sier Are Turmo, avdelings- direktør for Kompetanse. – For bedrifter med over 250 ansatte sier 40 % av bedriftene at de har et konkret behov for denne type kompetanse de neste fem årene. Nøyaktig hvilke type naturvitere som etterspørres har vi dessverre ikke noe tallmateriale på.

Hvor skal alle de nye, grønne arbeidsplassene komme? – Mange arbeidsplasser har potensial til å bli en grønn arbeidsplass. I energi- sektoren og byggebransjen er man allerede godt i gang. Norge er dessuten i en særstilling i internasjonal sammen-heng siden norsk kraftproduksjon er basert på vannkraft. Dette gjør at mange norske industriarbeidsplasser allerede er grønnere enn de ville vært i andre land, der kraften produseres av kull og gass, forklarer Turmo.

Tre andre næringer nevnes også spesielt: – Det er nå tildelt midler for å gjøre offentlige bygg over hele landet mer energieffektive. Avfallshåndtering er et annet område med sterkt fokus på grønne arbeidsplasser. Skog- og trenæringen er også et interessant vekstområde for grønne arbeidsplasser, sier Turmo.

Èn av 100 søkerePå Radiumhospitalet i Oslo holder Heidi Anine Korsmo (24) på med å isolere DNA i en spinnkolonne. I jobben som bioingeniør på prosjektet NoSarC er hun med på å kartlegge kreftgener fra kreftpasienter. Totalt 10 jobbsøknader ble sendt. Radiumhospitalet var de eneste Korsmo hørte noe fra.

– Jeg fikk jobben fordi jeg skrev master-oppgave om immunologi og lungekreft her på Radiumhospitalet, forklarer bio-ingeniøren. Hun jobbet da tett sammen med en lege som tok doktorgrad og var med på å utvikle et samarbeid mellom klinikk og forskning. Da stillingen ble utlyst fikk de inn over 100 søknader.

Korsmos erfaringer passer godt inn i resultatene fra Naturviternes under-søkelse. I følge den svarer stadig flere nyutdannede at nettverk og kontakter er avgjørende for at de får seg jobb. Så mange som 75 % mener at deres person-

lige egenskaper, ved siden utdannelsen, var vippepunktet i jobbsøkerfasen. Det kan tyde at mange av svardeltakerne kjente til deres nåværende arbeidsgiver da de søkte jobben.

Også Heidi Skreden (27) passer inn i statistikken. Med en master i husdyr- vitenskap opplevde hun at det var svært mange søkere per stillingsutlysning. 70-90 søkere per jobb var slett ikke uvanlig. – Det var ganske ofte at vi som var nyutdannede havnet ganske langt ned på listen. Til tross for at vi har master stilte vi ofte på lik linje med dem som hadde bachelor, forklarer Skreden. Seks måneder før hun var ferdigutdannet startet hun å søke jobber. I dag jobber hun som markedsansvarlig for Østlandet i Fransefoss Miljøkalk AS i Asker. – Fra politisk side har det vært uttrykt i mange, mange år at landbrukskompetansen er mangelvare. Det skal være et skrikende behov fra næringen, men slik er det bare ikke i praksis, sier Skreden.

Hva bør de som snart er ferdig utdannet vektlegge? – Velg en masteroppgave som kan gi muligheter rett etter utdannelsen. Det viktigste er å komme i gang slik at man får erfaring, sier Korsmo. – Vis deg frem! Delta på konferanser og seminarer. Og uansett hvor langt utenfor komfortsonen du er, still spørsmål og snakk med folk – det vil gi positive ringvirkninger. Og om ikke annet lærer du utrolig mye om deg selv, råder Skreden.

FremtidenStudentene i Luster har kommet ned fra fjellet. Flere av dem ble imponert over omfanget som ligger i jobben å være naturviter. Noen ganger må til og med Are Endal Rognes klype seg i armen over hvor meningsfull jobben hans oppleves som. Til sommeren blir det 50/50 kontor og utearbeid. Før studentene ble sendt tilbake til skolebenken, rakk han å gi dem noen råd. – Vær frempå, send åpne søknader og begynn jobbsøkeprosessen tidlig.

REKORDMANGE SØKER STUDIEPLASS

Serverne ble god og varm da det den 15. april var frist for å søke studieplass g jennom Samordna opptak. 2015 ble nemlig nytt rekordår, med hele 127 929 søkere. Hele 8 000 flere søkere enn i 2014 og en økning på 6,7 %. Naturviterne gleder seg over at det er en 11 % økning til realfagsstudier.



Hver måned publiserer NAV statistikk over utviklingen i arbeidslivet. Generelt er arbeidsledigheten i Norge svært lav, med ca 3 %. – Både i Norge og generelt i Europa gir høy utdanning lav ledighet.

Det siste året har tusenvis av ingeniører og IKT-utdannede mistet jobben, og ned-gangen er forventet å fortsette både i år og i 2016. Likevel ligger ledigheten innen ingeniør- og IKT-bransjen ikke på mer enn 2,2 %, som fremdeles er under normalen.

Man leser om ledighet i norske aviser og får gjerne et inntrykk av at vi er på vei inn i en farlig tendens for jobbmarkedet. Hva er man bekymret for?

– Hvis ledigheten øker mye fremover og folk går ledige lenge, er det uheldig. Da minker sjansen for å komme tilbake i arbeidslivet. Faren for at det skjer blir større jo lenger man går ledig, forklarer Johannes Sørbø, seniorrådgiver i NAV. Per i dag er det altså en større risiko for enkeltindividet å miste jobben, enn for samfunnet gene-relt, bekrefter han. – Heldigvis kommer de fleste seg fort tilbake i jobb, legger Sørbø til.

Risikogruppen blant utdannede i dag, er de helt nyutdannede. Øker ledigheten blant befolkningen generelt, øker den spesielt mye blant dem i 20-årene. – Unge er ofte dem som er mest utsatt fordi man er sår-

bar som nyutdannet. Er det få jobber der ute konkurrerer man ofte med dem som allerede har erfaring. Og ved en eventuell nedbemanning er det ofte de med minst erfaring som må ut på arbeidsmarkedet igjen, sier Sørbø.

Hvordan vil arbeidsmarkedet bli fremover? – Når vi ser på den langsiktige utviklingen frem mot 2030, vil utdanning bare bli viktigere. Ikke bare høyere utdanning som bachelor og master, men også fagbrev. Det vil trolig bli færre jobber og større kon-kurranse blant de ufaglærte, og derfor vil utdanning ha mer å si.

I 19 år har Naturviternes assisterende generalsekretær, Ole Jakob Knudsen, jobbet med fagforeningssaker. Aldri før har han sett så mange konfliktsaker som nå. – Det har firedoblet seg, konstaterer han. Mønsteret er todelt. Dårlig økonomi i bedriftene med påfølgende nedbemanning gjør mange arbeidstakere overflødige. Uenighet om kvalifikasjoner, ansienni-tet og dårlige sluttpakker medfører stor pågang på Naturviternes sekretariat. – I tillegg ser vi en økning i antall saker som går på konflikter på jobben og på arbeids-takers forhold. Alle som er knyttet oljebransjen har fått kjenne på ringvirkningene av nedgangen. Til nå har 15 000 personer mistet jobben innenfor oljebransjen, innen 2016 vil tallet være oppe i 30 000. Det påvirker også naturvitere i grønne jobber rundt oljebransjen. Men den virkelige bølgen av saker kommer når kommunereformen virkelig slår til, sier Knudsen. Til nå har kun tre

kommuner vedtatt å slå seg sammen: San-defjord, Stokke og Andebu. En kommune- sammenslåing vil medføre endringer i arbeidsoppgaver, ledelse og organisering for mange av Naturviternes medlem-mer – det må ansatte og tillitsvalgte være forberedt på. – Dette er en endringsprosess som i stor grad vil påvirke våre medlemmer, sier Knudsen. – Det er ikke grunn til å forvente oppsigelser som følge av kom-munesammenslåing, men det kan bli utfordringer i forbindelse med arbeids- og ansvarsoppgaver. Det er spesielt lederne og lovpålagte stillinger som vil merke kommunesammenslåingen. Selv om de store kommunesammenslåing- ene ikke vil skje før om to-tre år merker Naturviterne at prosessen har startet. De håper at det roer seg rundt oljebransjen før kommunesakene skyller inn. – Det kommer inn mange saker og spørsmål fra medlemmer og tillitsvalgte om dagen, innrømmer Knudsen.

HØYERE UTDANNING BLIR VIKTIGERE NAV forventer høyere arbeidsledighet blant grupper uten utdanning.

TEKST: INGVILD TELLE

Forbereder seg på kommunereformen– Arbeidsmarkedet blir tøffere, sier Ole Jakob Knudsen i Naturviterne. TEKST: INGVILD TELLE FOTO: TORBJØRN HUNDERE


/ TEMA det grønne skiftet


Du er garantert våre beste betingelser på forsikring

Magnus Wibe, Storebrand

Naturviterne har sammen med Akademikerne forhandlet frem en spesialavtale for sine medlemmer på forsik-ring. Det betyr at du kan forsikre deg selv, din familie og dine eiendeler til ekstra gunstige betingelser. Du har også tilgang til et eget forsikringskontor, telefon 67 51 93 06, som hjelper deg med råd og spørsmål om dine forsikringer. Du kan enkelt sjekke pris og bestille forsikringer på storebrand.no/naturviterne

Du er garantert våre

danskebank.no/naturviterne

Oppdag mulighetene dine med Danske Bank

Særdeles lav rente på boliglån.

Svært gunstige betingelser på

en rekke andre tjenester.

Samme gode tilbud til samboer/

ektefelle som til deg som

medlem. Profesjonell rådgivning

både til private og nærings-

drivende. Og eget VIP telefon-

nummer; 05550.

Se fordelene og oppdag

mulighetene på danskebank.no/

naturviterne

SANNHETEN OM SJØDEPONI

i Førdefjorden?Reg jeringen har bestemt at Nordic Mining skal få lov til å deponere gruveavfall i Førdefjorden. Lokal-befolkning, miljøvernere, politikere og fagfolk er svært splittet i synet på tiltakene som er anbefalt av Miljødirektoratet og godkjent av Klima- og miljødepartementet. Naturviteren har snakket med to fremtredende forskere om mulige miljøeffekter.

AV TORBJØRN HUNDERE

Knut Bjørlykke og Nils Christian Stenseth i samtale om miljø- effekter av sjødeponi.

Engebøfjellet midt i bildet. Foto: Øystein Ullaland


Du er garantert våre beste betingelser på forsikring

Magnus Wibe, Storebrand

Naturviterne har sammen med Akademikerne forhandlet frem en spesialavtale for sine medlemmer på forsik-ring. Det betyr at du kan forsikre deg selv, din familie og dine eiendeler til ekstra gunstige betingelser. Du har også tilgang til et eget forsikringskontor, telefon 67 51 93 06, som hjelper deg med råd og spørsmål om dine forsikringer. Du kan enkelt sjekke pris og bestille forsikringer på storebrand.no/naturviterne

Du er garantert våre

danskebank.no/naturviterne

Oppdag mulighetene dine med Danske Bank

Særdeles lav rente på boliglån.

Svært gunstige betingelser på

en rekke andre tjenester.

Samme gode tilbud til samboer/

ektefelle som til deg som

medlem. Profesjonell rådgivning

både til private og nærings-

drivende. Og eget VIP telefon-

nummer; 05550.

Se fordelene og oppdag

mulighetene på danskebank.no/

naturviterne

/ AKTUELT

VI SNAKKER MED:PROFESSOR OG GEOLOG KNUT BJØRLYKKE, ved Institutt for geofag på UiO, ekspert på sedimentologi og oljegeo-logi. Han har også engasjert seg gjennom flere medieoppslag der fakta om mineraler og utslipp har blitt debattert.

PROFESSOR OG BIOLOG NILS CHRISTIAN STENSETH, leder av Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) ved Institutt for biovitenskap på UiO. Han er kjent langt utover landets grenser med bidrag på flere områder av biologien.

Vi har lest om alt fra ”tidenes miljøskandale” til at dette er ”positivt for samfunnet”. Hvor på skalaen ligger sannheten om miljøeffektene av gruvedrift og sjødeponi i Førdefjorden? – Vi er ikke opptatt av om man skal sette i gang gruvedrift eller ikke, starter Knut Bjørlykke. Han mener diskusjonen omkring beslutninger som politikere skal fatte skal være basert på faktisk kunnskap og nøytral saklig fremstilling: – Jeg har sammen med geokjemiker Per Aagaard og toksikolog Jørgen Stenersen engasjert meg for å bedømme giftigheten av det materialet gruveselskapet skal deponere i fjorden. Vi har erfaring fra AS Titania der gruveslammet først ble lagret i Jøssing-fjorden. Nå kan vi studere effekten av deponeringen som skjedde for over 20 år siden. NIVA har gjort analyser som gjør at vi faktisk vet resultatet av dette, sier Bjørlykke.

– Nei, jeg vil ikke plassere det på en sann-hetsskala, svarer Nils Christian Stenseth på samme spørsmål. Han har imidlertid meget klare standpunkt på hvordan slike problemstillinger skal diskuteres. – Jeg er enig i at god kompetanse må komme på banen. Vitenskapelig rådgivning er viktig og den må komme fra de hold der kompe-tansen er best mulig. Så godt som alltid vil det være slik at det er usikkerhet knyttet til våre konklusjoner.

Føre var-prinsippetStenseth ønsker at vi alle, spesielt politi-kere og beslutningstakere stiller følgende spørsmål: – Hva vil konsekvensen være på lang sikt om en gitt konklusjon skulle være feil? Svaret er at da bør man velge den, og implementere den konklusjonen som minimerer de skadelige og irreversi-ble skadelige effektene.

– Det er på mange måter føre-var, men det er å ta høyde for og bringe inn usikkerhet i forvaltningen på en mer eksplisitt måte. Dette er ikke lett, sier han. Fagfolk er de beste til å gi råd. Vi arbeider med usikker-het hele dagen. Vi har konklusjoner som blir støttet av data, og andre fagfolk mener de har en annen konklusjon. I rådgivning er det viktig at vi minimerer de irreversi-ble skadelige effektene, om det ene eller det andre syn skulle være feil – det er føre var-prinsippet, forteller Stenseth.

Kan vi slå oss til ro med at vi vet nok om miljøeffektene i Førdefjorden over tid?– Nei, det er jeg helt klar på at vi ikke kan, svarer Stenseth. – Vi har en del generell kunnskap, og så har vi en del spesifikk kunnskap. Men den er beheftet med en usikkerhet. Vi vet ikke helt hva de langsiktige effektene er. Som Bjørlykke refere-rer til, er det gjort studier i andre fjord- områder der man har konklusjoner, men man har ikke sikker kunnskap. MEN, én ting vet man; de marine systemer er forholdsvis robuste overfor miljøforstyr-relser. Det betyr ikke at vi skal gjøre hva vi vil med de, vi skal i høyeste grad være forsiktige.

Forstår jeg deg rett Knut Bjørlykke, så er du mer rolig?– Ja, vi må forholde oss til det som faktisk foreslås. Vi vet at alle slike inngrep har ulemper. Men her er det snakk om å knuse ned en bergart som består av mineralene amfibol, pyroksen, granat og rutil. Dette er silikat-mineraler, bortsett fra rutil. De er veldig stabile og løser seg ikke lett. Det er bitte litte grann sulfider og det er lite tungmetaller. Sjøvannet binder tungmetaller, og i sjøvann blir sulfat redu-sert til H2S like under havbunnen, kun få centimeter under Red/Oks-grensen (gren-sen mellom sjøvann som er oksyderende og slam som er reduserende, og svart på grunn av organisk innhold). Transport av tungmetaller og uran går fra sjøvannet og ned i havbunnen, og ikke andre veien og opp i sjøvannet fra slammet. Dette ser man også fra AS Titania ved Jøssingfjor-den, forklarer geologen.

Fjordbunnen blir endret! – Det er jeg ikke sikker på at man har den fulle og hele oversikt på, med hensyn til den økologiske dynamikken, sier biologen. – Igjen kommer jeg tilbake til at det er viktig å bringe inn den beste kunnskapen

vi har, og de beste forskerne vi har. Gjerne forskere som har falt ned på forskjellige konklusjoner, og så sammen diskutere usikkerheten eller uenigheten om du vil. Som jeg sa tidligere, de skal gi råd til forvalterne som skal velge den konklusjo-nen som har minst konsekvenser om den skulle være feil, mener Stenseth.

Knut Bjørlykke fastholder at sjødeponiet ikke er giftig for miljøet: – Det som skal deponeres har omtrent den samme mine-ralsammensetning som det som er der fra før, fordi det har erodert fra berg- artene omkring. Det eneste som kunne være giftig er tilsettingskjemikaliene man bruker ved prosessering (flotasjon) og for flokkulering av slammet. Han viser til Jørgen Stenersen som har sett på dette og vurderer at disse enten ikke er giftige eller de er forholdsvis raskt nedbrytbare (KLIF-rapport 2010. TA-2715).

Urealistiske naturvernereKnut Bjørlykke, i en kronikk i DN, skrevet sammen med Per Aagaard og Jørgen Stener-sen, går du så langt som å si at miljøvern- organisasjonens drøm om den uberørte natur er urealistisk og at de drives av en ideologi?– Ja, jeg syns jo det. Vi er 7 milliarder mennesker på jorden, og det er ikke til å unngå at vi forurenser og påvirker klima. Med intelligent adferd og med teknolog- iske og naturvitenskapelige prinsipper kan vi redusere og minimere skade-virkningene så mye som mulig. Men vi kan ikke tro at vi skal greie oss uten å forurense noe. I Norge bruker hver og en av oss 28 kg metaller i året som skal komme et eller annet sted fra. Vi har elektriske biler med kjempebatterier som inneholder masse metaller. Vi er stor-forbrukere av metaller, men skal ikke ha gruver selv.

Hvordan vil du kommentere dette Nils Christian Stenseth?– Det er nok en del som har et altfor romantisk forhold til den urørte naturen og glemmer at vi er avhengig av naturens ressurser, og at vi blir stadig flere og flere på denne jorda, sier Stenseth og fortsetter: – Sånn er det, vi kan si at det er feil, og vi kan si at vi burde gjøre det annerledes, men vi gjør det altså ikke annerledes. Og da er det en tendens, blant noen, til å fokusere på vern, og glemme at vi faktisk er avhengig av å bruke naturen, mener han.


AKTUELT /

Samtidig mener Stenseth at miljøorga-nisasjoner og -aktivister gjør en veldig viktig jobb, men sin politiske agitering bør de basere på solid kunnskap: – Da vil de få en viktigere rolle i samfunnet. Det er ekstremt viktig. Det er feil at politikere skal la seg tvinge i en annen retning enn det fagekspertisen sier. Vel vitende om at fagekspertisen kan den kunnskapen de har, er beheftet med usikkerhet. I alle fall er jeg interessert i en god dialog med miljøorganisasjonene for å få kompe-tanse inn i den argumentasjonen de kjører, forteller Stenseth.

– Jeg er helt enig, sier Knut Bjørlykke.

Savner prinsippdebattStenseth savner en annen prinsipielldiskusjon som han mener er nesten fraværende totalt; – På denne jorda, som er det endelige areal med endelig mengde ressurser. Der blir det stadig flere og flere personer. Og hver av oss bruker mer og mer ressurser. Og her er det mange viktige problema-tiske aspekter. Vi må begynne å bruke mye mindre av det, men vil jeg la være å fly? – DU kan la være å fly, men JEG må fly. Slik sier vi alle sammen. – Og vi har en del av verden som brukerveldig mye ressurser og en annen del avverden som bruker mye mindre ressur-ser. Hvilken rett har vi til å si at dere fårikke lov til det? Den type debatt haddesatt tingene mye bedre i perspektiv ogkanskje fått til den reelle endringen somskal til. Nemlig bruken av ressursene ogmengdene av ressursene.

Uenige forskningsmiljøerDet er kjent at Norsk institutt for vann-forskning (NIVA) og Havforsknings- instituttet har hatt ulike vurderinger av risikoen for at finpartiklene spres i fjorden.

– Jeg vet at Havforskningsinstituttet har kritisert noen av NIVAs rapporter. De har gjort veldig lite målinger selv i disse områdene slik at de kan dokumentere forurensning. Det synes jeg er litt rart når de går så bastant ut på dette området, sier Bjørlykke.

Nils Christian Stenseth er også knyttet til Havforskningsinstituttet, og er helt enig med Bjørlykke: – Man kan ha prinsipielle standpunkt. Slik jeg har noen prinsipielle standpunkt. Så er det andre som har veldig mye kunnskap om gitte sammen- henger. Hvis man går ut og deltar i debatten, og deltar i den faglige debat-ten opp mot politiske beslutninger, bør man faktisk ha solid kunnskap selv, sier Stenseth.

Bærekraftige løsninger krever gjerne samhandling mellom teknologi, biologi og samfunnsfagene. – Tror du, Stenset, at bio-logien måttet vike for samfunnsøkonomien i Førdefjorden?– Ja, i stor grad så tror jeg det er tilfelle. Biologien har måttet vike. Det vi ikke vet er på hvilken tidsskala den har måttet vike, svarer Stenseth.

Fordel og ulempeHva er den største fordelen og hva er den største ulempen med gruvedriften i Enge-bøfjellet?For geologen: – Vi har ikke tatt stand-punkt til å lage en gruve der eller ikke.

Vi bare mener at de som skal foreta avveiningen må være politikerne og de lokale myndigheter, men de skal fatte sine vedtak på et faglig grunnlag og ikke på et ideologisk engasjement. Det kan føre ganske galt av sted. Det har vist seg før at det som man intuitivt tror er det beste er ikke alltid det beste. Hvis naturen er syk må den behandles av de beste spe-sialistene ut i fra et faglig synspunkt, sier Bjørlykke.

For biologen: – Nei, jeg ser ingen fordel, men jeg ser mulige negative effekter av et slikt deponi med at det påvirker det biologiske mangfold. Vi vet ikke helt kon-sekvensen av det. Det er riktig det som Knut Bjørlykke sier at det er grunn til å tro at den fysisk kjemiske påvirkning- en ikke kommer til å være så stor, men det er en påvirkning på det økologiske systemet og dynamikken som kommer til å bli endret. Og hva effekten av den er – det tør jeg påstå at vi ikke helt har oversikt over, sier Stenseth.

– Det er jeg enig i, nikker Bjørlykke.

PODCAST FRA NATURVITERNEHele samtalen med Knut Bjørlykke og Nils Christian Stenseth kan du lytte til på nettet eller laste ned som Podcast.Adressen for nedlasting er: https://soundcloud.com/naturviternepodcast/podcast-fordefjorden

ØNSKER DU Å GI TIPS OM SAKER ELLER DELTA I DEBATTEN?Kontakt Naturviteren ved Torbjørn Hundere: [email protected]


/ PROFILEN

Han har reist land og strand og satt miljøkompetanse på agendaen. Den nyvalgte forbundslederen i Naturviterne har

til og med hatt nærkontakt med 50 bjørner!

Den trygge dovringen

Profilen: Vebjørn Knarrum (47)

TEKST: INGVILD TELLE FOTO: KINE ØYNES

NY LEDER: Naturviternes nye forbundsleder Vebjørn Knarrum tar deler av jobbdagen på toget mellom Lillehammer og Oslo.


PROFILEN /I halvmørket begynner peileren å pipe hissig. De tre skjønner ingenting. Vebjørn kikker ned på utstyret og ser at bjørnen de trodde var på vei bort fra dem har nå snudd. Den kommer en rett mot dem. Farlig nærme.

– Idet jeg kikker opp kommer den spring-ende rett mot oss, den er kanskje 30 meter unna, forteller Vebjørn.

Med sine 200 kilo kommer den dun-drende over skogbunnen. Da skjønner han det: Bjørnen har ikke sett dem. Akkurat i det Vebjørn skal til å rope ut, stopper bjør-nen momentant på knappe 10 meters hold. Den ser rett på Vebjørn. Så bykser rovdyret til med et kraftig snøft, reiser seg og kaster seg rundt. Sekunder etter har bamsen forduftet inn i skogens dyp. Tilbake står tre skjelvende turgåere. Signalet fra peileren blir stadig svakere.

Ny forbundslederVi møtes i Oslo over lunsj. Det er tirsdag og den nyvalgte forbundslederen har hatt kontorplass hos Naturviterne i tre uker. Kaffe, bagle og vaffel med brunost står på menyen. Eller ”raudost”, som Vebjørn sier, opprinnelig fra Dovre i Gudbrandsdalen. En naturens mann, avslører allværsjakken.

På Naturviternes landsmøte i mars i år ble han enstemmig valgt inn som ny leder. Sammen med Anja Johansen Haugerud som nestleder, og styremedlemmene Jan Robert Brandsdal, Dagfinn Hatløy og Noralv Sandvik skal han stake veien videre for Naturviternes 6500 medlemmer. Den forrige lederen Finn Roar Bruun ønsker Vebjørn lykke til, og sniker inn et tips i samme sleng. – For å opprettholde den gode medlemsveksten er det viktig at styret fokuserer både på samfunnspolitikk og tariffpolitikk. – Dette er et veldig bra team så det kommer til å gå kjempefint, sier Finn.

Til samboeren Hilde Hoven ble tilbudet forsiktig lagt frem. Familien på fem er i dag bosatt på Søre Ål i Lillehammer. Å bytte arbeidsplass fra Fylkesmannen i Oppland til Naturviterne i Oslo sentrum vil bety en del pendlervirksomhet for Vebjørn. Togturen tar to timer og syv minutter, hver

vei. – Det ble kanskje litt mer reising enn jeg hadde forventet, men det går bra. Jeg har jo ”takket ja”, sier Hilde og ler godt i andre enden av telefonen. Selv om det blir litt mer utfordrende å få kabalen med forel-dremøter, bursdager og fritidsaktiviteter til å gå opp, er hun stolt av mannen sin. – Dette er jo en unik sjanse. Once in a lifetime!

Jeger, men ingen spellemann Ny i jobben, men ikke ny for Naturviterne. Tidligere har Vebjørn sittet i hovedstyret og i sektorstyret for kommune, han har vært leder i Naturviternes tidligere faglag Forum for natur og miljø. Og medlem? Det har han vært siden 1996.

Kanskje en tilfeldighet, men Vebjørn er faktisk den eneste i sekretariatet som av yrke kan kalle seg naturviter. Det startet med natur- og miljøvernlinjen på distrikts-høgskolen i Bø i Telemark og videre til biologistudier ved NTNU i Trondheim. I hovedoppgaven skrev han om problematik-ken mellom bjørn og sau på utmarksbeite.

Oppveksten på Dovre var trygg og god. Mor var husmor og far jobbet i det tidligere Televerket. To brødre i flokken, Vebjørn og lillebroren Frode. Bestemor og bestefar bodde på gården like ved, likeså gjorde

MEG & MITT

Det er midtsommerskveld i Lierne, året er 1995. Vebjørn Knarrum og to medstudenter er på skogstur på Holandsfjellet i

Nordli. Temperaturen er god, myggen lett plagsom. Lukten av varm skog ligger som et lunt teppe mellom trærne. For 150 år siden fantes det over 3000 av dem her i de Norge. Nå er det kun 136 igjen. Skogens lodne, tunge, brune beist. Vandreren. Rovdyret.

Vebjørns peileutstyr viser at en radiomer-ket bjørn er i nærheten. Den beveger seg bort fra den lille gruppen. Signalet blir stadig svakere, og de tre turgåerne går opp på en høyde og kikker utover landskapet. Ingenting er så vakkert som skogen en sommerkveld.

”Målet er å holde trykket oppe på

naturviterkompetanse – inkludert i nasjonale

medier – slik at det ikke blir nedprioritert.”

AKTUELL: Ny forbundsleder i Naturviterne

BRENNER FOR: Kunnskapen og frivillighet

BESTE BESLUTNING: Ta høyere utdanning

BESTE RÅD JEG HAR FÅTT: La kona få bestemme hjemme…

DRØMMER OM: Jobb ute i naturen

UVANE: Vet ikke om noen…

STYRKER: Pragmatisk

SVAKHETER: For demokratisk


/ PROFILEN

tante, onkel og søskenbarn. – Oppveksten og alle de gode minnene har nok for-met meg sterkere enn jeg har trodd, sier Vebjørn. Spesielt bestemor og bestefar har betydd mye. – De var en klippe i livet og jeg fulgte dem i tykt og tynt. Vi spiste middag hos dem nesten hver dag, og da brukte bestemor å banke med skjeen på vinduet når kjøttkakene var klare, sier Vebjørn.

Bestefar Ola var spellemann i Andgards- kvartetten, og reiste rundt i Gudbrands- dalen og spilte til fest og bryllup. Også bestemor Olga var glad i gammeldans, og NRKs radioprogram folkemusikktimen var fast innslag helt til siste stund. – Jeg kan se for meg de to tramper i takt, smiler Vebjørn. Selv prøvde han seg som fele- lærling –uten særlig suksess. Tålmodig- heten var derimot langt bedre med ei hagle mellom hendene og med onkel Harald som

mentor. Den første rypen skjøt han som 16-åring.

Ut på vandringEtter fullførte studier får Vebjørn sin første jobb: Et vikariat som miljøvernkonsulent i Snåsa kommune i Nord-Trøndelag. Året etter står Oslo og Naturvernforbundet for tur, og søt musikk oppstår mellom Hilde og Vebjørn.

Karrieren tar den unge naturviteren videre til Lillesand, men da det viste seg å være vanskelig for den veterinærutdannede kjæ-resten å få jobb langs den ”bløde kyststribe” pakket det unge paret både koffert og bil og dro nordover Surnadal i Nordmøre. Her får Vebjørn jobb som plan- og miljøleder i nabokommunen Rindal. Senere blir han også kommunalsjef.

Og så kommer barna. Synne, Brage, Hedda og Tuva. Eldstejenta Synne er født med en hjerneskade og blir dessverre bare seks år gammel. Den 14. januar 2008, to måneder før hennes syvende bursdag, går hun bort med familien tett rundt seg. – De to minste har ikke fått oppleve Synne, men Brage husker henne. Selv om jeg har tre igjen, vil jeg alltid ha fire unger. Sånn er det bare, sier Vebjørn.

Familien blir boende i Surnadal i nærmere 11 år. Livet er rikt på Nordmøre, og Vebjørn har fått innpass i et lokalt jaktlag, som han fremdeles jakter sammen med. Men verken Hilde eller Vebjørn har familie i nærheten, og ønsket om at barna skal få vokse opp med besteforeldre i nærheten – slik Vebjørn selv gjorde – blir sterkere. Igjen pakker familien koffertene, denne gangen venter jobben som avdelingsdirektør og

10 KJAPPEAPP: Wimp og NSB

LYTTER TIL: Radio

DANSER TIL: Lenge siden sist…

LESER: Fag og aviser

HOBBY: Være i bevegelse, jakt

TRENER: Et mål om to-tre ganger i uka

TUR: Kortreiste med ungene

FORBILDE: Tja…

MAT: Altetende, men svak for grillmat

KJØRER: Sykkel, tog og Volvo – i den rekkefølgen


PROFILEN /fylkesmiljøvernsjef hos Fylkesmannen i Oppland.

Lederrollen og miljøetFamilie og venner omtaler han som tålmo-dig, trygg og omgjengelig. Det er lite rabal-der rundt den nye forbundslederen, men han er slett ikke redd for å ta en diskusjon. – Det er viktig med litt tålmodighet når man jobber med miljø. Det er et langsiktig og holdningsskapende arbeid, og skal du få folk til å forstå at dette er viktig, krever det tid. Vi trenger handling, men man må spille på lag.

Som ny forbundsleder, har du noen mål for jobben du skal gjøre? – Det er viktig å vise hvor betydelig kompe-tansen naturviterne har er for samfunnet. Det skjer en del store omstillingsarbeider i samfunnet knyttet til blant annet ”det

grønne skiftet” og i arbeidslivet – og mange av de berører våre medlemmer, sier forbundslederen. – Det var den viktigste grunnen til at jeg tok på meg dette vervet – at jeg så at det er store ting på gang i samfunnet – og at jeg vil være med på å gjøre noe med det.

– Når vi nå snakker om kommunerefor-men er jeg er opptatt av at målet ikke bare skal være å spare penger der ute i kommun- ene. Større kommuner med færre ansatte kan fort bli kommuner som bare jobber for helse og oppvekst, og som nedprioriterer jord, skog, natur og miljø. Det må ikke skje, forklarer Vebjørn.

Skal vi være godt rustet i forhold til klima-endringer, god arealplanlegging, avløp og overvannsituasjonen, må vi klare å etablere gode fagmiljøer ute i distriktet, mener han. – Målet de neste to-tre årene er å holde trykket oppe på naturviterkompetanse, inkludert i nasjonale medier, slik at det ikke blir nedprioritert.

BjørnemannenVaffelen med ”raudost” er spist opp. Men før den nye forbundslederen setter seg på 15:34-toget tilbake til Lillehammer må vi få vite hva som skjedde med de resterende 49 bjørnene?

– Ja, det var en spesiell tid, mimrer han. Det hele foregikk under studietiden ved NTNU. Vebjørn er 28 år gammel og medstudent på et forskningsprosjekt i Tennessee, USA. I løpet av tre måneder har de som mål å fange flest mulig svartbjørn- er, bedøve dem og radiomerke dem. Den amerikanske svartbjørnen er nemlig den mest tallrike av verdens bjørnearter, med over en million individer spredt over hele Nord-Amerika. En stor kontrast til Norges 136 brunbjørner. Det gikk ikke alltid som planlagt. – Noen ganger fikk vi bjørnunger i snarene. Da kunne det bli farlig. Da gjaldt det å bråke mest mulig for å skremme bort bjørnemammaen. Så stormet vi inn og prøvde å få tak i den skrikende bjørneun-gen. Mor kunne være rett i nærheten, man visste aldri. Nakkehårene stod rett til værs, ler han.

Hadde du turt å gjøre dette i dag? – Det hadde nok vært artig med litt action og adrenalinrush, men arbeidet er for- bundet med en viss risiko, så jeg hadde nok ikke fått lov av familien, sier han og tar på seg allværsjakken. Den nye forbundslederen bærer navnet sitt bra: Vebjørn betyr nemlig ”han som vil verne sitt hjem slik bjørnen gjør det”.

ANDRE OM VEBJØRN:

OLA VASENGJaktkamerat

Jeg og Vebjørn har kjent hverandre i 10-15 år nå, han bodde ikke så langt fra meg da familien bodde i Surnadal. Da jeg ble klar over at Vebjørn var jakt- interessert (og til og med hadde vært moskusguide på Dovre), falt det meg naturlig å spørre om han ville være med på jaktlaget. Når Vebjørn lager mat til oss andre er det alltid noe godt som blir satt på bordet. Han er en frem- ragende kokk – det er verre med oss andre. Han er en person som går godt i lag med alle mennesker. Ikke minst er han full av kunnskap om naturen.

HILDE HOVEN”Kjæringa”

Vi har vært sammen helt siden 1997 og har fire barn i lag. Først og fremst er Vebjørn ekstremt tålmodig, og så er han litt pragmatisk. Han greier ofte å avrunde noe som ellers kunne blitt trasig, og er god på å avverge konflikter. Han har en beroligende effekt på folk. Baksiden av medaljen er at han heller ikke forhaster seg så veldig. Jeg tror det var en venninne fra ungdomsårene hans som sa at ”han Vebjørn, han rir ikke den dagen han saler”. Haha. Og så må jeg jo si at han er veldig flink og snill med ungene.

NATUREN: Fjell, jakt og familieliv er viktig for Naturviternes nye leder.


Hva fikk deg til å delta på skrivekon-kurransen til BT?Til daglig studerer jeg Miljø- og ressursfag ved UiB, og jeg er nasjonal talsperson for Grønne Studenter og stiller til valg for Miljøpartiet De Grønne i Bergen. Da jeg så en facebookpost om skrivekonkurransen, tenkte jeg at dette ville bli en perfekt mulighet til å kombinere interessen for dikt med interessen for miljø og klima (og dessuten var det en morsom måte å utsette eksamenslesingen på).

Hvorfor skrev du denne historien?I løpet av mine åtte år utenlands opplevde jeg mange øyeblikk som jeg føler har bidratt litt ekstra til å forme den perso-nen jeg er i dag. Når jeg skulle skrive om Nordsjøen, som jeg føler er en veldig vik-

tig del av oljealderens norske identitet, var det naturlig for meg å skildre opplevelser jeg har hatt hvor jeg har følt meg litt ekstra norsk der ute i verden.

Hovedbudskapet i teksten bygger på følelsen av å ha blitt lurt, eller å ha tatt feil. Jeg bodde i India, London, Australia og Amsterdam under hele den rødgrønne regjeringsperioden. Jeg var sjelden hjemme i Norge og fulgte lite med i de norske nyhetene, så det bildet jeg fikk av Norge var nokså overfladisk. Likevel stemmer det veldig godt med den typen retorikk som de etablerte partiene i Norge fremdeles bruker, og som den rødgrønne regjeringen spesielt var gode på: Jeg gikk rundt og trodde at Norge var et slags fore-gangsland innen miljø- og klima.

FAKTA:• Universitetet i Bergen arrangerer den årlige Christiekonferansen, og er en møteplass for

akademia, nærings-, kultur- og samfunnsliv. • Årets konferanse handlet om Nordsjøen sett med historisk, kulturelt og vitenskapelig blikk.• Bergens Tidende og Universitet i Bergen inviterte alle under 30 år til å skrive om Nordsjøen.

1. premie var 7000 kroner.

Til topps I SKRIVEKONKURRANSE OM NORDSJØEN

Ingrid Fjellberg, student ved UiB, skrev seg til seier i skrivekonkurransen som Christiekonferansen og Bergens Tidende arrangerte i vinter. Her kan du lese vinnerbidraget ”Havet, agurken og tryllekunsten”.

FORTALT TIL TORBJØRN HUNDERE


STUDENT /

Noen fortalte meg at det er mer vanni en agurk enn det er i havet.Agurken består avnittifem prosent vann. I haveter det salt og mineraler,krill og hval og sjøanemoner.Morild, torsk og mikroplast.

Jeg var hjemme fra London en tur for noen år siden. Hadde med meg en kompis fra Australia. Det var i juni og jeg tok ham med for å hoppe fra åttemeteren borte ved konge-hytta. Vi lå og duppa i vannet og jeg ropte «how does it feel to be swimming in the North Sea?» Det var jo ikke Nordsjøen, selvfølgelig, vi var i Oslofjorden, men jeg visste ikke bedre. Jeg var tjue år og hadde bodd i utlandet siden jeg var seksten. Hodet mitt var andre steder, hjertet mitt på reise. Men i alle årene jeg var borte, både før og etter den junidagen, tenkte jeg at kroppen min var Norge. Kjøttet mitt var svart, skrinn jord. Ryggraden min var en fjellkjede som gikk fra nord mot sør. Elvene var blod, grantrærne var pels. Mjøsa var et øye, Geirangerfjorden et arr, skogbunnen en livmor som venter på våren. Og Nordsjøen var sjelen min, dyp og kald og mystisk. Jeg visste ikke hvor den lå en gang. Bare at den var viktig.

På gata i India droen liten jente meg i skjørtet.Didi? Didi, please!

Didi betyr søster. Jeg gav henne en mynt og to vitaminbjørner som mamma hadde sendt meg i posten. Jeg haika til byen langs en støvete landevei. Fikk sitte på med en far og en sønn som skulle inn og lete etter arbeid. Jeg satt klemt mellom dem på en moped, og da vi kjørte i nedoverbakke slo de av motoren og rulla ned for å spare bensin. De insisterte på å

spandere lunsj på meg. Mango med vaniljeis til dessert, indere liker å spandere. Jeg var syt-ten år gammel og ufattelig rik. Rikere enn alle menneskene jeg kunne se. Det var Nordsjøen.

Sjelen min, dyp og mett av is.Det var derrikdommen kom fra.

Jeg svømte i grått og ugjennomsiktig saltvann utenfor Melbourne, Australia, hvor India-havet strekker seg sørover mot Sørishavet. Vannet var skikkelig kaldt. «This is nothing like the North Sea» ropte jeg. «The North Sea is crystal clear, and the water is warmer than you’d expect because of the Gulf Stream». Jeg visste fortsatt ikke hvor Nordsjøen var. «That’s ridiculous» sa typen min. Vi var ikke sammen så lenge etter det. I Australia har de gruver fulle av kull og skatter, men det er bare de rikeste som tjener på det. I Norge eier alle litt av Nordsjøen og ingen er fattige, sa jeg. Det året var det syklon, flom, tørke og skogbrann samtidig på forskjellige kanter av Australia. Jeg lærte meg å dusje på to minut-ter og pusse tenna nesten uten vann.

I Toronto, Canada, gikk jeg gatelangs og lette etter en gammel venn. Hang opp plakater på lyktestolper og spurte folk i parken om de hadde sett noe. Fikk sove på sofaen hos en gjeng unge aktivister som malte bannere med sinte bokstaver. TAR SANDS OIL KILLS stod det. Jeg ble med dem ut for å demonstrere, følte meg viktig og levende i folkemengden. «In Norway we only have clean energy» ropte jeg til sidemannen. «The gas from the North Sea is the purest in the world».

Jeg jobbet en gang med å selge økologisk te i brune papirposer på et marked i Camden

Town, London. Mannen i boden ved siden av min het Max Magic, hadde lang, svart skinn-frakk, og solgte tryllekunster og røde roser.

These magic tricksare so simple. Anyonecould make them work.You only need to make surethat the audiencewantstobefooled.Forklarte Max Magic oggav meg en rose helt uten torner.

*

Vannet i Nordsjøen er kaldt ogdypt, og vindene som blåser derhvisker og uler om fremtiden. Frabunnen sugde vi opp det som skulle bliså mye lys og mye varme.Sinnet mitt er grumsete av salt og mineraler,krill og torsk og mikroplast.Hjertet banker sakte og sløvt, og venterpå at de andre skal gjøre noe.

Jeg rasper opp en agurk, strør på salt og klem-mer ut vannet. Blander oppi yoghurt, hvitløk, olivenolje og pepper. Dypper brød i tzatziki og lukker øynene mot kveldssola. Vi sitter i en seilbåt i Lofoten og føler at vi er i Hellas. Tenk at det er så varmt her.

Det er sjelen vår. Nordsjøen.Fra den kommer varmen,vi kan takke den for alt vi har.Sjøen vår,dypet. Nå vet jeg hvor den er.

Havet, agurken og tryllekunstenEN REISESKILDRINGAV INGRID FJELLBERG


/ STUDENT

Bli kjent med din egen økonomi!

Du må planlegge økonomien din og da er det viktig med kunnskap. Rådet kommer fra Maria Setsaas,

forbrukerøkonom i Danske Bank. Vi har bedt henne om de beste tipsene hun kan gi studenter, og sikkert andre, til en bedre økonomisk hverdag.

Begynn med å lage en oversikt over dine inntekter og utgifter ved å sette opp et bud-sjett. Sett opp dine månedlige utgifter du har til mobilbruk, kjøp av klær og sko, spill, trening, mat og drikke og forsikring. Spar penger: Lag handleliste, handle mat en til to ganger i uka og se etter tilbudsvarer.

NYTTIG PÅ NETT: • www.mym.no: Danske Bank gir tips til deg som skal studere eller som har planer om å reise, få barn eller kjøpe bolig. • Nettmøte med banken. Book et møte med banken din på nett og få samme rådgivning hjemme i din egen stue som i banklokalet.

MEDLEMSFORDELER I NATURVITERNE:• Alle medlemmer kan dra nytte av de fremforhandlede fordelene i Akademikerne-avtalen med Danske Bank for lån og sparing, og Storebrand for forsikringer.

7 TIPS TIL BEDRE STUDENTØKONOMI:1. Start sparing tidlig og bygg opp en bufferkonto som skal brukes for å

dekke uforutsette utgifter.

2. Leie bolig til høsten? Start nå med å se etter en utleiebolig. Gå på flere visninger og ikke signer på den første og beste. Du får bedre tid til å vur-dere pris, beliggenhet og standard.

3. Søk tidlig og maksimalt på studielån fra Lånekassen. Selv om studielånet er g jeld som skal tilbakebetales etter endt studietid, vil studielånet være et av de gunstigste lånene du kan ha pga lånet er rentefritt så lenge du studerer. OBS: Viser det seg at du ikke trenger å bruke hele studielånet bør disse pengene spares på en høyrentekonto.

4. Vær klar over at høy inntekt kan begrense muligheter for stipend. Tjener du mer enn inntektsgrensen til Lånekassen vil stipendet bli redusert. For studieåret 2015 er inntektsgrensen på kr 162 769,- og for 2016 kr 168 059,-.

5. Unngå bruk av kredittkort og kjøp på avbetaling. Ikke la deg friste til kjøp av varer som pc/mac, ipad, sportsutstyr med kredittkort eller kjøp på avbetaling.

6. Forsikre deg som student mot sykdom og ulykke med en god uføredek-ning. Forsikringer du bør ha i tillegg er reiseforsikring og en innbofor-sikring. Innboforsikringen kan dekke verdier som for eksempel skiutstyr, møbler og klær. (Studentmedlemmer i Naturviterne er inkludert av en kollektiv uføreforsikring – se mer på nettsidene til www.naturviterne.no)

7. Har du penger til overs kan det være lurt å starte sparing til bolig på BSU-konto (Boligsparing for unge). Du kan spare inntil kr 25 000,- pr år, men vær klar over at du bør ha en inntekt over kr 69.650,- for å kunne nyttigg jøre deg av skattefradraget på kr 5 000,–.



STUDENT /

Hvor er du nå?– Har plassert meg i Teorifagsbygget på Campus i Tromsø. Er ved kaffebaren som nettopp har stengt. Holder meg til vann nå, siden jeg har drukket nok kaffe før i dag.

Er det et bra sted å lese?– Her møter jeg venner fra andre fakulteter. Stedet er et midtpunkt. Fint å være her når man skal møte andre. Har nettopp hatt et møte i fadderstyret. Kristine vokste opp i en familie knyttet til hotellbransjen og har vokst opp Norge rundt. Geilo, Jessheim, Tvedestrand, men aller mest Arendal. Det er hjembyen. Hun har også bodd i Bergen og er nå blitt Tromsøværing.

Hvorfor ble du interessert i naturvitenskap? – Jeg hadde mange dyr rundt meg i oppveksten. Først ville jeg bli dyrlege, men naturfagslærerne på både ungdoms- og videregående skole var veldig gode og interessante. Spesielt læreren min på videregående var veldig artig. Biologi og geologi ble svært spennende for meg.

Målet mitt er å redde verden, sier Kristine spontant. Ja, jeg vil drive med påvirkning og formidle kunnskap om naturvitenskap innen biologi og forvaltning.

Hvordan er hverdagen din fire uker før eksamen?– Slitsom, men nokså strukturert. Er på skolen for å lese i åtte-ni tida om morgen- en og drar hjem en gang mellom fem og sju på kvelden. Så er det hjem til kjæreste eller venner for å slappe av etterpå.

Midt opp i alt dette har du blitt ny leder for naturviterstudentene med fast plass i Naturviternes hovedstyre.– Ja, det er veldig gøy. Det er mye i forhold til studiene selvfølgelig, men jeg synes det er spennende. Jeg vil gjerne ta en lederskaps- og organisasjonsretning som påbygg i forhold til utdannelsen.

Hvor lett er det å engasjere studentene?– Det er vanskelig. I alle fall på bachelor- nivå som jeg er på nå. De fleste som studerer naturvitenskap skal ta master

og mange tenker doktorgrad. Det er få som har lyst til å tenke på noe annet enn studiet sitt eller sitt eget fakultet. Men jeg mener at man får mye ut av å snakke med folk fra andre fakulteter eller være med på noe annet enn bare forelesninger.

Er det noen saker du brenner for?– Litt miljø blir det. Mest vil jeg at folk skal få øynene opp for hvor lite vi egentlig vet, og at vi trenger mer kunnskap. Jeg tror det er nøkkelen til mange av problemene våre. I økologien ser vi mye på miljøpåvirkninger; forurensing, global oppvarming, lokale saker som veiutbygginger og kloakksys-tem. Ting kan påvirke små populasjoner og hele økosystemet.

Fortsetter du å være optimist selv når du får mer og mer kunnskap?– Ja, jeg ser bare muligheter. Vi må gripe dem nå. Mye tid og penger går med på å diskutere om man skal diskutere noe i politikk og næringsliv. Nå trenger vi å gå rett på diskusjonen og få handling!

Kristine Kikki Gonsholt vil at folk skal få mer kunnskap. Som nybakt studentleder i Naturviterne ser hun kun muligheter. Men først skal hun igjennom eksamenslesinga.

”Jeg ser bare muligheter”

HVEMKRISTINE KIKKI GONSHOLT

ALDER: 21

STUDERER: Biologi, klima og miljø på UiT Norges arktiske uni-versitet

AKTUELL: Nyvalgt leder av Naturviterstudentene

Kristine er nyvalgt studentleder i Naturviterne. Vi kontakter henne på Skype en travel ettermiddag før eksamen.

PÅ SKYPE MED



/ JURISTEN SVARER

RETT & PLIKTHar du spørsmål til juristen?

Send det via e-post: [email protected]

Rettigheter ved permittering

SPØRSMÅL: Jeg ønsker juridisk hjelp til å vite hvilke rettigheter jeg har ved permittering og hva som skal til for at en permittering er gyldig.

SVAR: Permittering innebærer at arbeids-taker midlertidig er løst fra sin arbeids-avtale etter påbud fra arbeidsgiver. Dette innebærer at arbeidstaker har både rett og plikt til å tre inn i arbeidet igjen når driften gjenopptas.

Vilkårene for permittering er ikke regulert i lov, men følger av avtale eller sedvane. De økonomiske konsekvensene av permittering er regulert i permitte-ringslønnsloven. For at permittering skal være gyldig, må arbeidsgiver ha saklig grunn som gjør det nødvendig for bedriften å permittere. Saklig grunn vil typisk foreligge der hvor det er snakk om ordremangel, fulle lagre og råstoffmangel eller uforutsette omstendigheter. Årsaken til permitteringen må dessuten være av midlertidig og forbigående karakter.

Grunnlaget for permitteringen bør drøf-tes med arbeidstakerne før beslutning om permittering tas. Etter slike drøftinger skal permittering varsles skriftlig 14 dager før iverksettelse.

Arbeidstaker har rett til lønn fra arbeids-giver i en periode på 20 dager fra iverksettelsen. Hvis du (eller din tillits-valgte) og arbeidsgiveren din er enige om permitteringsårsakene, vil du som hovedregel ha rett til dagpenger. Er dere ikke enige, vil NAV vurdere permitte-ringsgrunnlaget. Det lønner seg å søke om dagpenger i arbeidsgiverperioden ettersom det kan ta litt tid å få behandlet søknaden. En arbeidstaker kan permitte-res i inntil 26 uker innenfor en periode på 18 måneder, før arbeidsgivers lønns-plikt gjeninntrer.

INGVILD IRGENS-JENSEN er juridisk rådgiver i Naturviternes sekretariat, med spesialfag i kollektiv og individuell arbeidsrett. Hun arbeider med alle former for juridisk rådgivning til medlemmene innenfor arbeidsrett.

Som medlem av Naturviterne får du juridisk rådgivning og bistand i alle arbeidslivsspørsmål. Du får også inntil to timers gratis bistand av advokat-firmaet Legalis i saker som ikke angår arbeidsforholdet.

Har du spørsmål til juristen?Ta kontakt på e-post: [email protected]

Se mer om jurdisk bistand på nettsiden vår: www.naturviterne.no

Ekstra ferieuke etter fylte 60 år

SPØRSMÅL: Jeg har et spørsmål angå-ende uttak av sjette ferieuke og hvordan dette blir utregnet i forhold til lønn. Jeg er 60 år dette året. Må jeg ta ut den sjette ferieuka? Om jeg gjør det, hvordan regnes det ut i forhold til feriepenger eventuelt tap av lønn?

SVAR: Det går fram av ferieloven at arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis ekstraferie på seks virke-dager (en uke).

Arbeidsgiver har på lik linje med ordinær ferie, plikt til å sørge for at også denne ferien avvikles. Dette innebærer at du som arbeidstaker har en plikt til å avvikle ekstraferien. Det er imidlertid opp til deg å bestemme når ekstraferien skal tas ut, med mindre annet er avtalt. Du har rett til å dele opp ekstraferien og eventuelt ta en dag av gangen, men du har da bare krav på å få så mange enkeltdager som du normalt arbeider i løpet av en uke. Dette innebærer at om du arbeider fem dager i uken har du krav på å ta ut fem enkeltdager, men arbeider du tre dager i uken, har du bare krav på å få ta ut tre enkeltdager.

Som for annen ferie har du heller ikke krav på lønn for ekstraferien. Men etter ferieloven har man krav på feriepenger som skal kompensere for bortfallet av lønn. Arbeidstakere over 60 år har rett på minimum 12,5 prosent av det du hadde i lønn året før ferieåret (feriepengegrunn- laget). Dersom virksomheten er bundet av tariffavtale som gir fem ferieuker, er satsen 14,3 prosent.

Feriepenger skal normalt utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien.

FO

TO: K

IMM

SA

ATVED

T


PÅ ARBEIDSPLASSEN /

ELLE, MELLE, SKIFTE JOBB, ELLER KANSKJE IKKE?

DET ER I DAGENS ARBEIDSMARKED VANLIG AT MAN BYTTER JOBB NOEN GANGER I LØPET AV YRKESKARRI-EREN. Hvor ofte det gjøres avhenger av mange faktorer. Yngre arbeidstakere skifter jobb oftere enn de eldre gjør, og det er varierende praksis i ulike bransjer. Generelt kan det sies at man bør være ett sted i minst tre år for å kunne vise resul-tater, mange skifter med kortere varighet er ikke å anbefale. Det er heller ikke rik-tig å bytte jobb bare fordi man føler at det er på tide. Så lenge man føler personlig og faglig utvikling er det mindre grunn til å skifte jobb.

Dersom du ikke finner noe glede i det du gjør og kjenner at du er sliten uten at det er noe grunn til det er det i hvert fall viktig å tenke gjennom om det er på tide å gjøre noen forandringer.

Her er fire ”gode” grunner til å bytte jobb: • Du mistrives i din nåværende jobb.• Du føler at du ikke lærer noe nytt, og

går litt på tomgang.• Du har lyst til å lære en ny bransje.• Du ønsker mer ansvar, noe du kan få i

en ny stilling.(Kilde: Helene Tronstad Moe, Markedshøyskolen/KPMG til dn.no)

Det å skifte jobb er en viktig avgjørelse. Før beslutningen fattes om at du vil se deg om etter noe annet må du også

vurdere om det er mulig å få til endringer på den arbeidsplassen du har i dag, og om det er noe du selv kan bidra med for å endre arbeidshverdagen.

Balanse mellom ulike arbeidsoppgaver er vesentlig for at arbeidet ikke skal bli for repeterende, og det er også viktig med passe krevende oppgaver. Arbeidsforde-lingen mellom kolleger kan vurderes, og kanskje er det muligheter å gå inn på helt nye arbeidsfelt, eller en ny stilling, på din nåværende arbeidsplass? Det er viktig med en plan for utvikling. Hvis den ikke foreligger kan du kanskje ta initiativ

til å snakke med sjefen eller personal- avdelingen om det, sjekk om det er noen muligheter.

Ta også en titt på deg selv med kritiske øyne. Er du for flink til å legge merke til det negative, og ikke fokusere på det positive? Positiv tenkning løser ikke alle problemer, men hvis du får ryddet litt i tankene kan du kanskje få et klarere bilde av hva som eventuelt er problemet.

Vi er hele mennesker, så opplevelsen av jobbhverdagen kan også påvirkes av saker i privatlivet. Dette bør også tas hensyn til når man vurderer et skifte. Og er det lenge siden du har tatt ut ferie kan det også påvirke at du er lei av jobben.

Et jobbskifte kan være økonomisk fordel-aktig. Majoriteten av dem som skifter får høyere lønn. Det kan også være eneste mulighet for å få den karriereutviklingen og arbeidshverdagen du ønsker.

Dersom du bestemmer deg for å søke ny jobb er det vesentlig å tenke gjennom hvor mye endring du eventuelt ønsker. Skal du over i en liknende jobb, starte for deg selv, eller skifte karriereløp totalt?

Og dersom du bestemmer deg for å bli, ta ansvar for å forme arbeidshverdagen til det beste!

MERETE SKAUGGENERALSEKRETÆR I NATURVITERNE

E-POST: [email protected]


/ MEDLEMSSIDER

TEKST TORBJØRN HUNDERE

I hvert nummer har vi faste medlemssider. Her presenterer vi nye medlemmer, jubilanter og ansatte som bytter jobb. I spalten ”Tett på” kan du bli litt bedre kjent med noen av medlemmene våre.

TETT PÅ

Borghilds nye jobb innebærer å jobbe med utvikling av genetisk materiale for produksjon av atlantisk laks: – Vi produ-serer og selger øyerogn, befruktede egg fra laks, forteller hun.

– Jeg er med og styrer det genetiske arbeidet for fisken vi produserer, og er et bindeledd mellom kunder, produsenter, oppdragsgivere, forskere og andre sam-arbeidspartnere. En variert og spennende hverdag.

29. mai var datoen for Borghilds disputas. – Doktorgrad er gøy, litt kult, frustrerende, utviklende og en tålmodighetsprøve. Jeg føler jeg har skrevet samme artikkelen minst 10 ganger, og det har jeg da gjort med tre artikler over tre år. Jeg har presen-tert arbeidet mitt både på europakongress og verdenskongress, og i sommer skal jeg delta på en europeisk konkurranse for ”unge forskere”.

Hvorfor ble du medlem av Naturviterne?– Naturviterne var tilgjengelig og infor-mativ. Jeg sendte forespørsler til flere fagforeninger da jeg ble ansatt som sti-pendiat, og Naturviterne var foreningen som svarte. – Her ble jeg hørt og fikk lov til å engasjere meg. Alt i alt, foreningen viser interesse for medlemmene og deres interesser. Det betyr mye.

– Det er rart å fylle 70 år. Er jeg virkelig blitt så gammel? Men jeg tenker egentlig ikke på det i det daglige, livet går videre omtrent som før.

– På selve dagen er kona og jeg er bort-reist. Familien har nok villet ha en stor fest, men vi tar det stille og rolig. Det blir nok noen små markeringer i forbindelse med familiebesøk, forteller Jon.

– Jeg jobber fremdeles litt og har noen andre små prosjekt på gang. Ellers prø-ver jeg å gi en hjelpende hånd til barn og barnebarn når det trengs.

Hvordan ser en perfekt dag ut for deg?– Jeg er ivrig bærplukker, så noen liter molter i løpet av en dag er perfekt. Ellers er en skitur med sol og kaffe på bål hel-ler ikke å forakte.

Hvorfor du valgte å melde deg inn i Naturviterne?– Naturviterne føltes som et naturlig valg for meg. Jeg har selv vokst opp på gård, og har alltid vært glad i naturen. Jeg utdan-net meg først som agronom, selv om min bror er arvtager på hjemmegården. Jeg bestemte meg så for å studere videre. Dette resulterte med en bachelorgrad i husdyrfag ved HINT i Steinkjer pluss et år med praktisk pedagogisk utdanning ved NMBU på Ås. Etter utdanningen på Ås tok jeg en sommerjobb som sæter-taus, og var så heldig at jeg ramlet over et vikariat på en videregående skole med naturbruksutdanning etterpå.

Hun syntes det har vært et fantastisk år på Skjetlein videregående skole som plante- lærer, husdyrlærer og lærer i naturbasert aktivitet. – Jeg har lært utrolig mye, og fått mange fine opplevelser dette året.

– Nå er jeg snart ferdig med årsvikariatet, og må vel begynne en ny prosess med jobbsøking, forteller Åshild.

JON PETTERSEN (70) PENSJONIST

BOR PÅ LILLEHAMMER

70-ÅRS JUBILANT

ÅSHILD TILLER (24)ADJUNKT (VIKAR)

SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE

NYTT MEDLEM

BORGHILD HILLESTAD (34)GENETIKK-KONSULENT

SALMOBREED, BERGEN

NYTILSATT


MEDLEMSSIDER /

SUNNIVA MARGRETHE AAGAARD, Seniorrådgiver, Miljødirektoratet

PER HARALD AGERUP, Senior-

rådgiver, Norges Bondelag

RAKEL BLAALID, Rådgiver, Bergen

kommune

JEANETT CHRISTENSEN, Byggesaks-

behandler, Øvre Eiker kommune

LINE CHRISTIANSEN, Senior-

konsulent, Capgemini AS

STEINAR DAGESTAD, Senior-

inspektør, Mattilsynet

INGRID MOE DAHL, Avdelingsingeniør,

Statens vegvesen

MOONIKA DOKKA, Saksbehandler,

Kongsberg kommune

BJØRN EIKELAND, Planlegger, Lyngen

kommune

RAGNHILD EKLID, Saksbehandler,

Oppdal kommune

ADA KVERNVOLD ENGØDEGÅRD,

Jordbrukssjef, Østre Toten kommune

HANNE HEIERAAS EVJU, Rådgiver,

Bykle kommune

SISSEL FLAGESTAD, Rådgiver, Haram

kommune

DAGFINN FLOTTORP, Skogingeniør,

Skogkonsult AS

GEIR GOFFENG, Selvstendig nærings-

drivende

ERIK GRAN, Bedriftsrådgiver, Tine

Midt-Norge

JON GRØNSBERG, Salgssjef, Felles-

kjøpet Agri SA

KENAN HADZIAVDIC, Stipendiat,

Universitetet i Bergen

ANN KJERSTI HAGA, Landskaps-

ingeniør, Sandnes kommune

EMILY LEONTINE HALVORSEN,

Koordinator, Norsk Friluftsliv

TOR HAUGAN, Lektor, Skjetlein

videregående skole

SVEIN SIGMUNDSTAD HAUGE,

Pensjonist

KARIANNE SLÅTTA HAUGEN,

Rådgiver, Miljødirektoratet

OLE SYLTE HEGGSET, Rådgiver,

Alvdal kommune

JONAS HJELME, Geolog, Cautus

Geo AS

CECILIA HOEL, Førstekonsulent,

Universitetet i Oslo

ARVE HOLMBØ, Seniorkonsulent,

Entercard AS

TUVA IVERSEN HØYE, Rådgiver,

Helsehuset IØMK IKS

GERD AINA ISAKSEN, Rådgiver,

Hvaler kommune

KAREN OSEN ISDAL, Prosjektleder,

4H Norge

JON EGIL JAKOBSEN, Fagkonsulent,

Time kommune

ABDUL WAHAB EL KAFFAS, Senior-

forsker, Petromarker AS

ANE HANSDATTER KISMUL, Senior-

rådgiver, Norges Bondelag

PETRI KITTILÄ, Senior Systemutvikler,

Visavi Technology AS

KRISTIN MADSEN KLOKKEIDE,

Rådgiver, Miljødirektoratet

HEIDI ANINE KORSMO, Ingeniør, Oslo

Universitetssykehus Radiumhospi-

talet

KATHRINE HAHN KRISTENSEN,

Rådgiver, Universitetet i Stavanger

ANNE MARTHE LØKEN, Fagsjef,

Nortura SA

ANNE MOMRAK-HAUGAN, Konsulent,

Pelias

CHRISTOFFER ADRIAN MELUM,

Arbeidssøker

CAMILLA V. S. MOSEID, Koordinator,

Forum for natur og friluftsliv

HEGE GJENGSTØ OTTINSEN,

Rådgiver, Hedmarken landbrukskontor

KARINA GARNES REIGSTAD,

Selvstendig næringsdrivende

KARI RINGDAL, Programmerer,

Uni Research AS

STAFFAN SANDBERG, Fylkeskoordi-

nator, Naturvernforbundet

ØYSTEIN SANNA, Selger, ABB AS

KJELL GABRIEL SIMONSEN, Daglig

leder, Kolex AS

AHMED SIYAD, Rådgiver, Landbruks-

direktoratet

MARIT ANITA SKREDE, Overingeniør,

Statens vegvesen

THOMAS NESET SKY, Stipendiat,


ANNE-KJERSTI STAVØ STENEHJEM,

Rådgiver, Sogn og Fjordane fylkes-

kommune

SIRIL STENERUD, Parkforvalter, Oslo

kommune Bymiljøetaten

ENDRE STIGEN, Stipendiat,

Universitetet i Bergen

KRISTIAN STRØMMEN, Ingeniør,

Røyken kommune

INGER JOHANNE SÆTERBAKK,

Seniorrådgiver, Norges Bondelag

ØISTEIN SØNSTEGÅRD, Pensjonist

JAN GULLIK SØRBØ, Rådgiver,

Telemark fylkeskommune

JAN THORSEN, Organisasjonssjef,

Norges Bondelag

ÅSHILD TILLER, Adjunkt, Skjetlein

videregående skole

ELISABETH TORSTAD, Skogbrukssjef,

Lyngen kommune

TONE WABAKKEN, Arealplanlegger,

Hamar kommune

ARILD WARLAND, Senior Reservoir

Engineer, Wintershall Norge AS

MATTIS WIGESTRAND, Postdoktor,


TRYGVE ØVERLAND, Senior Prosjekt-

leder, Skogbrukets kursinstitutt

TROND ÅMO, Arealplanlegger, Bodø

kommune

nye medlemmer


Vi ønsker velkommen!

/ MEDLEMSSIDER

Karoline Helene Aares, UiTJon Kristian Anda, UiTMari Albrigtsen, NTNUVibeke Løvås Bakken, UiBFrida Berglund, NTNUAshish Bhanadari, NTNUMari Bjordal, UiBLars Halvor Bjørbæk, NMBUBernt Bjørnstad, NMBUMartin Bråthen, NMBUEven Klyve Dahl, NMBUCarl-Frederik Davidsen, UiARagnhild Engkvist, NMBUAndreas Furnes Fjærli, NMBUNaomi Ghebiregzabher, UiBMartin Gimse, UiOHedda Sofie Gjerdingen, UiBAndreas Granli, NMBUAsha Nur Gutale, UiOMarius Haaland, UiBAmauta Halvorsen, NMBU

Silje Hereid, HiHAsbjørg Kristine Holm, UiTChristian Hügli, UiOOle Einar B. Hårstad, NTNUSumayya Javed, UiOChristine S. Kaasa, NMBUHeidi Kilen, NTNUSolveig Klokkerud, NMBUJakob Koldingsnes, NTNUNina Therese Lilleeng, NMBUAtefeh Ranjbar, UiOKnut Rasmussen, HiHElisabeth Schmidt, NMBUChristine Skaraas, UiOEystein Storøy, HiOAIda Marie Strekerud, NMBUAngeles Tatiana P. Tomaselli, NMBUKristofer Tveiterå, NMBUHenrik Tvengsberg, NMBUEinar Wibe, UiT

nye studentmedlemmer

CAMILLA BAKKEN AAS (UiT, 2014) er ansatt som spesialarbeider ved Institutt for energiteknikk.VERONICA ANDERSEN (NMBU, 1999) er ansatt som seniorrådgiver i Finnmarkskommisjonen.ANITA KRISTINE ASKE (NMBU, 2010) er ansatt som produktutvikler i Findus Norge AS.STIAN ASPAAS (UiB, 2012) er ansatt som rådgiver i SINTEF Fiskeri og havbruk AS.TONE AUNE (HiNT, 2008) er ansatt som fagkonsulent i Felleskjøpet Agri SA.ASTRID EHRLINGER (NMBU, 2010) er ansatt som prosjektleder i Renovasjonsselskapet for Drammensregionen.SIV NILSEN GILDE (NMBU, 2003) er ansatt som fagansvarlig ved St. Olavs Hospital HF.

ESPEN RISE GREGERSEN (NMBU, 2014) er ansatt som avdelingsingeniør i Statens vegvesen Region Sør.LARS GAUTE GÅSVATN (NMBU, 1998) er ansatt som seniorkonsulent i Powel AS.BORGHILD HILLESTAD (NMBU, 2010) er ansatt som genetikkonsulent i Salmobreed AS.ANNE MARTE HØRSAND er ansatt som lektor ved Høgskolen i Hedmark.MORTEN MELAND (NMBU, 2014) er ansatt som landbruks- og miljøkonsulent i Bømlo kommune.ANNELENE PENGERUD (NMBU, 2006) er ansatt som miljørådgiver i Norconsult AS.CHRISTIAN RIEBER-MOHN (NMBU, 1992) er ansatt som avdelingsleder i Nord-Aurdal kommune.

LARS SLETTOM (NMBU, 2001) er ansatt som rådgiver i Malvik kommune.INGJERD SOLFJELD (NMBU, 1995) er ansatt som førsteamanuensis ved NMBU.INGA STAMNES (NMBU, 2014) er ansatt som naturveileder ved Namsskogan Rovdyrsenter.TORIL EVA STEIEN er ansatt som avdelingsingeniør i Tynset kommune.BERNT JØRGEN STRANDEN (NMBU, 1984) er ansatt som kadett hos Grøntvedt Management AS.JØRGEN HALS TODALSHAUG (NTNU, 1999) er ansatt som forsker i CorPower Ocean AB.ANNA-THEKLA TONJER (NMBU, 2011) er ansatt som prosjektleder i Elverum Tomteselskap AS.

tilsettinger

Verv en kollega!

Se premisestigen på nettsiden


MEDLEMSSIDER /

runde år5006. jun Rune Granås, Rendalen06. jun Roger Johansen, Kjerringøy06. jun Siv Marislett Sekse, Hovland10. jun Ola Gram Dæhlen, Biri13. jun Astrid Solberg, Kløfta23. jun Håvard Hornnæs, Skjeberg26. jun Rannei Bakken, Høydalsmo26. jun Synnøve Nordal Grenne, Ekne27. jun Ole Fredrik Dæhli, Stavsjø01. jul Knut Grønntun, Kolbotn02. jul Ragnhild Borchsenius, Meldal06. jul Jermund Vågen, Tornes i Romsdal10. jul Johannes Edvin Haug, Bekkestua10. jul Torgeir Sæther, Melandsjø11. jul Karen Merete Larsen, Mandal15. jul Ingrid Marie Nissen, Kolbotn18. jul Fredrik Haug, Bruvoll19. jul Gro Aalbu, Lønset21. jul Stine Dahlen-Kvalvaag, Hommelvik23. jul Else Marie S. Djupevåg, Nesttun23. jul Ellen Reiersen, Skjervøy28. jul Anders Mona, Snåsa06. aug Olav Erling Solberg, Oslo11. aug Anders Iversen, Oslo15. aug Olav Overvoll, Ulset26. aug Torgunn A. Antonsen, Borgenhaugen26. aug Dag Kjetil Gjerdrum, Våler i Solør28. aug Mona Falldalen, Jessheim28. aug Thore G. Stenrød, Halden29. aug Astrid Marie H. Fredheim, Moss31. aug Magnar Hesjadalen, Koppang

6012. jun Per Iver Fossen, Vikhammer14. jun Åse Flittie Anderssen, Vågå16. jun Liv Flå, Hovin i Telemark16. jun Finn Walland, Rygge18. jun Einar Stormo, Oslo21. jun Egil Holme, Rolvsøy22. jun Kristin L. Andersson, Grøa27. jun Roar Haug, Alta29. jun Per-Emil R. Sande, Arendal01. jul Erik Lunde, Hommelvik01. jul Liv Marit Rui, Sandvika02. jul Erlend Snøfugl, Surnadal05. jul Knut Berg, Moss08. jul Leif Appelgren, Stavanger08. jul Kjell Lode, Elnesvågen08. jul Anders Skalleberg, Tjodalyng09. jul Ole Rognstad, Kongsvinger12. jul Per-Erik Arnø, Namsos19. jul Karin Thauland, Rosendal21. jul Helene Dahl, Os23. jul Magne Totland, Bodø25. jul Nina Heiberg, Leikanger28. jul Ivar Stokkan, Hell08. aug Ivar T. Jørgensen, Ås

20. aug Eva Preede, Sandefjord21. aug Hanna S. Tidslevold, Misvær26. aug Bjarne Sand, Sagstua30. aug Alf Haukeland, Asker31. aug Trine Hellan, Paradis

7005. jun Jon Pettersen, Lillehammer10. jun Per Ståle Tjentland, Steinsholt12. jun Sigurd Vedø, Grålum16. jun Sigurd Birkeland, Marnardal29. jun Per Yngve Steinsholt, Skreia01. jul Erik Torskenæs, Krokkleiva04. jul Torbjørn Eggen, Os i Østerdalen06. jul Terje Birger Dahl, Bardufoss06. jul Steinar Eggum, Våle10. jul Kjell A. H. Dystebakken, Alvdal21. jul Jørn A. Haugen, Ottestad24. jul Narve Lid, Rollag24. jul Arne Ramdal, Levanger06. aug Arne M. Robstad, Vennesla08. aug Ivar Magne Sæveraas, Ås15. aug Arild Ramstad, Vormsund20. aug Olav Moen, Tyristrand22. aug Målfrid T. Folkvord, Sandnes

7503. jun Nils Fykse, Eikelandsosen28. jun Jon Moldestad, Sande i Sunnfjord30. jun Halvard Hofstad, Hamar11. jul Per Prestgard, Heidal26. jul Carl Ivar Storøy, Skage i Namdalen23. aug Otto Abrahamsen, Langangen

8011. jul Kristen Haug, Klavestadhaugen31. jul Karl H. Solberg, Ås04. aug Svein Robbestad, Nesttun

8503. jun Ragnar Emmerhoff, Rakkestad21. jun Ragnar Dybsjord, Ås21. jun Arnor Njøs, Ås08. jul Ole Roen, Jevnaker11. jul Bjarne Tanum, Heradsbygd13. jul Finn Kristian Brevig, Vestby12. aug Nils Kolstad, Ås

Kurs og konferanser

JUNIKARRIEREDAGENE, Asker

AUGUSTDEBATT ARENDALSUKA, Arendal

SEPTEMBERGRUNNKURS I LØNNS-FORHANDLINGER, Lillestrøm

ARBEIDSLIVSDAGEN, Oslo

OKTOBERKURS I KONFLIKTHÅNDTERING, Gardermoen

MEDLEMSMØTE: PENSJON, Tønsberg

VIDEREGÅENDE KURS I FORHANDLINGER, Oslo

NOVEMBERARBEIDSMILJØLOVEN I ET NØTTESKALL, Oslo

NATURVITERFORUM, Sundvolden

MEDLEMSMØTE: PENSJON, Tromsø

DESEMBERKURS I PRESENTASJONS-TEKNIKK, Oslo

SJEKK OPPDATERT OVERSIKT PÅ KURS- OG AKTIVITETER:


Vi gratulerer!

/ MITT BILDE

FOTOGRAFEN– Farger, detaljer, gode og gjerne glade situasjonsbeskrivelser er nok hva jeg ofte tar bilder av. En klar høstmorgen fikk jeg se dette edderkoppspinnet i kanten av et jorde der jeg bor. Edderkopper og edder-koppspinn kan være rett så fascinerende. Jeg kjenner ikke arten, og ikke dens videre skjebne. Kaffen ble kald, men – det ble en fin start på dagen, forteller Borghild.

Hun jobber som fagkoordinator i potet i Norsk Landbruksrådgiving (75 % stilling) og som prosjektleder i Fagforum Potet (25 %). – Fotografering er ikke noe jeg kan, men jeg liker å gjøre det når jeg har anledning. I Fagforum Potet er

mitt viktigste bidrag redaktørjobben av hjemmesida www.potet.no. Der trengs det til stadighet bilder som illustrasjon til nyhetsoppslag og fagartikler. Naturlig nok blir mange bilder med motiver fra mitt arbeid med potet.

– Fotoapparatet er ofte med når vi er ute på oppdrag på møter og markdager hvor potet er tema. Eller jeg bare stopper langs veien når det dukker opp noe spennende. Kameraet jeg bruker er et speilrefleks Canon EOS 450D. Bruker oftest auto-matisk innstilling eller innstilling på nærbilder. Skulle gjerne lært mer om fotografering og om de mulighetene som finnes med et slikt kamera.

Fot

o: P

riva

t

EDDERKOPP MED DRÅPER I SPINNET

Distribuert av: Norpost AS

RETURADRESSENaturviterneKeysersgate 50165 Oslo

BORGHILD GLORVIGEN (52) fra Åsnes kommune

MITT FOTOTIPS:- Tror jeg mer trenger tips enn hva jeg har å gi, sier fotografen beskjedent. Hun avslører likevel at kameraet ofte stilles inn på nærbilde for å komme nært motivene.

Har du et bilde som fortjener å komme på trykk? Send det på epost til [email protected] Bilder som blir brukt blir premiert med et gavekort på 500 kroner.

Naturviteren 2 2015

Documents